Dry period, special needs cows - Norwegian edition

Om forfatteren Jan Hulsen er vokst opp på en gård med gris og melkeproduksjon

Boka «Tørrperioden, kyr som trenger spesielt stell og behandling»

innen jordbruksutdanning først. “Etter å ha hatt glede av arbeidet

samler all praktisk informasjon om den viktigste perioden i kuas

innenfor produksjonsdyrmedisin i tre år, startet han sitt fokus på

laktasjonssyklus, den gruppen av kyr som trenger mest oppmerksomhet

kunnskapsoverføring og konsulentvirksomhet.” Dette ledet videre til

og den jobben som har størst betydning for helse, velferd, produksjon og

spranget over til journalistikk, markedsføring og kommunikasjon og

velvære i jobben både for kua og bonden.

økonomisk management. Med sitt selskap, Vet Vice, har Jan skapt konseptet KuSignal® og

Åtti prosent av den tida bonden bruker på sine kyr

skrevet det suksessfulle serien KuSignal. VetVice operer i 30 land, gir

går med til tjue prosent av hans besetning. Disse tjue

foredrag og treningskurs i tema innen KuSignal, Klauver, Fruktbarhet,

prosent av kyrne består av kyr som trenger spesielt

Kalver, Tørrperioden og Overgangsfaser, og Bygninger for kyr.

stell – tørre kyr, nye kviger, kyr som nylig har kalvet,

VetVice fokuserer på styring og stell (management) aspektet innen

halte kyr, svake kyr og sjuke kyr. Å målrette dette

melkeproduksjonen. Ved siden av godt husdyrhold, setter de spesiell

arbeidet sparer derfor mye tid, og gjør bondens

vekt på velvære hos folk som jobber med dyr og produktivitet. Vetvice

arbeid mye mere morsomt. «Tørrperioden, kyr med

veileder og trener husdyrbønder i fjøs, organisering av arbeide og

spesielle behov og behandling» diskuterer hvordan

sjukdomsforebyggende styring og stell av dyr.

en tilrettelegger og gjør dette arbeidet på en praktisk måte. Skrevet på en praktisk måte, «Tørrperioden, kyr som trenger spesielle behov og behandling» forklarer hvordan en skal hjelpe og støtte kua gjennom en frisk og problemfri tørrperiode, kalving, og start av laktasjonen.

Tørrperioden, kyr som trenger spesielt stell og behandling

i Nederland. Han studerte veterinærmedisin, med et kort opphold

Resultatet av dette er: Mer melk og langt færre problemer, fordi sytti –

Tørrperioden, kyr som trenger spesielle behov og behandling Vetvice sine rådgivere og trenere og deres kunnskap, innsikt og kreativitet har bidratt til en stor del av denne boken. Fra venstre til høyre: Bakerste rad: Joep Driessen, Bertjan Westerlaan, Bert van Niejenhuis, Marcel Drint, Dr. Tom Vanholder.

Jan Hulsen

prosent av helseproblemene forekommer i den første måned etter kalving.

Tørrperioden, kyr som trenger spesielt stell og behandling

co pr py ot rig ec h te t d

“Ei sjuk ku opptar like mye arbeid og ressurser som 40 friske kyr...”

Tørrperioden – den viktigste perioden for god og sunn produksjon Denne boka om tørrperioden, – den perioden hvor kua ikke melker og forbereder seg til neste laktasjon, er oversatt til norsk fra den nederlandske boka i CowSignal serien. Original tittel på boka er: «Dry period, special needs cows and treatments». Tørrperioden er en periode som trenger langt mere fokus en det som har vært så langt. Perioden er en viktig forberedelse til laktasjonen – som gir melkebonden inntekter. Det som gjør sinperioden ekstra viktig er at mange av de sjukdommene som oppstår rundt kalving (og over halvparten av sjukdommene oppstår da) kan forebygges med riktig fôring og stell gjennom hele tørrperiode. Den originale boka er supplert med tre sider angående fôring som er skrevet etter norske forhold (NORFOR) av Harald Volden. Og, en del av kapitlene om behandling er tonet noe ned, og erstattet med prøvetaking – noe vi mener er ekstremt viktig i en presis og god produksjon. Vi i Norge har stort utbytte av å benytte data i www. medlem.tine.no for å overvåke resultat av behandlinger og få riktig beslutning på behandlinger ved å kombinere mange forskjellige opplysninger, (f.eks. hele kuas livshistorie, med helsekortdata, kucelletall, fruktbarhetsdata, mastittbakteriologi, produksjon etc.) alt samlet på ett sted www.medlem.tine.no ). Vi ønsker en god lesning av en praktisk rettet bok, om kuas viktigste periode i livet – som så langt synes undervurdert i Norge. Bruk boka som et verktøy og ta den fram stadig vekk. Melkeproduksjon på store bruk med moderne melkeanlegg er i dag en presisjonsproduksjon som ikke kan overlates til tilfeldighetene. Vi håper boka er et godt verktøy for å øke presisjonsnivået i denne delen av produksjonen.

Olav Østerås TINE Rådgiving/Helsetjenesten for storfe

forklarer også hvordan en organiserer og setter i gang forskjellige tiltak og behandlinger, slik at dine kyr og kviger forblir friske eller kommer seg raskt; og slik at du som bonde kan arbeide sikkert og får rikelig tilfredstillelse i jobben din hver dag.

Forreste rad: Nico Vreeburg, Wiebe Veenstra, Arjan van Genugten, Jan Hulsen, MSM. F O RL AG

www.roodbont.com

www.vetvice.com

www.cowsignals.com

Jan Hulsen

Cover_DryPeriod_NOO.indd 1

08-01-13 20:22

Tørrperioden, kyr som trenger spesielt stell og behandling

For bøker og kundeutgaver:

Forfatter Jan Hulsen, Vetvice®

F O R L AG

Foto Jan Hulsen (om ikke annet er skrevet) Broer Hulsen: p. 40, 41, 46 Janneke Hulsen: p. 12, 25 Roel Koolen: p. 65 Jack Rodenburg: p. 51 Illustrasjoner Herman Roozen, Dick Rietveld

Roodbont Publishers B.V. Postbus 4103 7200 BC Zutphen, The Netherlands T + 31 (0)575 54 56 88 F + 31 (0)575 54 69 90 info@roodbont.com www.roodbont.com

For bønder og innredningskonstruktører og rådgivere: Design Erik de Bruin, Varwig Design Oversettelse Olav Østerås, Åse Margrethe Sogstad og Lars Erik Ruud, TINE Rådgiving/Helsetjenesten for storfe

co pr py ot rig ec h te t d

oeleveranondheid eem van dingsmid-

Ta k k t i l

Vetvice BV®

Moerstraatsebaan 115

4614 PC Bergen op Zoom, The Netherlands

I samarbeid med Joep Driessen, Dick de Lange, Nico Vreeburg og Bertjan Westerlaan.

T + 31 (0)165 30 43 05

Spesiell takk til De mange svært velkomne, åpne og kritiske mjølkeprodusenter (!)

Vetvice forsyner mjølkepro-

og alle som har bidratt på sin måte. Herman og Mark Bens, Dirk de Boer, Adri van Boxtel, the Brosens Brothers, Anton Delissen, Sietse Draaijer, Marcel Drint, Arjan van Genugten, Coen van Gestel, Frank Glorie, Anneke Hallebeek, Marloes ten Have, Caroline Huetink, Paul Hulsen, Kloosterma Dairy, Roel Koolen, Bert van Niejenhuis, Frank van Overveld, Pieter Stalenhoef, Jilles de Theije, Anton IJsseldijk, Tom Vanholder og Matt Walker.

info@vetvice.com

www.vetvice.com

dusenter og deres rådgivere

og forhandlere og leverandører med praktisk og relevant

informasjon omkring mjølke-

produksjonen som er kommet fram gjennom forskning og

praksis. Ved å gjøre dette har

det gitt oss muligheter til å ha

en høy standard på velferd og

helse for dyr og mennesker i

et økonomisk og bærekraftig

Ingen del av denne boken kan dupliseres, avfotograferes, eller reproduseres i noen form, uten på forhånd en nedskrevet tillatelse fra forlaget. Forfatter og forlag har gjort mange tiltak for å sikre et nøyaktig og komplett innholdet i denne boken. Men, tar ikke noe ansvar for skade av noen art som et resultat av aktivitet og/eller beslutninger basert på innholdet i denne boken.

produksjonssystem som leverer topp kvalitet på mat.

For trening og utdannelse:

Tørrperioden, kyr som trenger spesiell stell og behandling er en del av Cow Signals® serien.

CowSignals® Training Company

Cow Signals® er et registrert merke fra Vetvice.

6617 AX Bergharen, The Netherlands

ISBN: 978-90-8740-144-3

Hoekgraaf 17A T + 31 (0)6 54 26 73 53 info@cowsignals.com www.cowsignals.com

2

DryPeriod_Interior_NOO_Tine.indd 2

Tø r r p e r i o d e n , k y r s o m t r e n g e r s p e s i e l t s t e l l o g b e h a n d l i n g

08-01-13 20:06

Innhold

Fôring av sinkyr I Avsiningsperioden II Forberedelsesperioden III Overgangsperioden IV Introduksjon 4

4 Nykalvede kyr, grupper som trenger

Hva kyr med spesielle behov trenger

4

Hva mennesker gjør for kyr med spesielle behov

5

spesielt stell

34

Grupper med spesielt behov

35

Registreringer hos nykalvede kyr

36

6

Ta problemene i fødselen

37

Organisering av grupper

7

De mest alvorlige tilstandene hos nykalvede

38

Avsining

8

Omsorgsplan

39

9

Kua klarer ikke å reise seg

40

Prosedyrer og behandlingsplaner

42

5 Planlegging og organisering

44

1 Forberedelse, sining og behandling

co pr py ot rig ec h te t d

Avsining og helse

Avsining og mastitt

10

Hvordan sette opp antibiotikatuber

11

Forberedelse for å introdusere kviger

12

Kvigas ankomst

13

Dagsplan

45

14

Ukeplan

46

Arbeidstopper

47

16

Standardiserte arbeidsprosedyrer

48

Å skrive protokoller

2 Tørrperioden

17

Automatisk utskilling

50

Ernæring i tørrperioden

18

Sikker og effektiv håndtering

51

Fôring og fôropptak

19

Regel 1 for effektiv prøvetaking/behandling

52

Oppstalling av sinkyr

20

Grinder og binger

53

Frihet fra stress

21

Det store bilde

Kalvingsbingen

22

6 Håndtering og prøvetaking

54

Ku-driving uten stress

24

Se og gjør

55

Registrering og kontroll

25

Behandlingsplan

56

Smerte og betennelsessymptomer

57

26

Å gi injeksjoner

58

Når gripe inn

27

Godt jur

59

Kalvingssignaler

28

Uttak av speneprøver

60

Forbedring hele tiden

29

PCR Mastittanalyse

61

Kalvingshjelp

30

Håndtering av kyr

63

Problemer under kalving

31

Å organisere bruken av medisin

64

Ta vare på den nyfødte kalven

32

Gårdsapoteket

65

Kua har kalvet

33

Holdvurdering

66

Poeng for vomfylde

67

Omtenksom bruk av veterinære preparater

68

3 Kalving

Sider

Innhold

DryPeriod_Interior_NOO_Tine.indd 3

70

3

08-01-13 20:06

Forberedelse, sining og behandling

Kapittel 1

Forberedelse, sining og beha nd

co pr py ot rig ec h te t d

Ei frisk tørrperiode starter med å styre holdet til kua under laktasjonen. De aller viktigste grunnene til dette er: ingen sjukdomsproblemer, kua sin evne til å kalve lett, og fôring basert på hold og mjølkeproduksjon. Kua skal mjølke så lite som mulig på avsiningsdagen. Om nødvendig, sett henne i en avsiningsgruppe på mager rasjon eller redusere kraftfôret til 0 kg ca 5 til 7 dager på forhånd. Til slutt, sinkua skal bli så frisk og vital som mulig ved kalving. I tørrperioden sett fokus på helse og ernæring hver dag. Vær sikker på at kua har det godt og har mye plass til å bevege seg rundt uten stress. Styring for introduksjon av nye kviger

Tenk over alle tingene kvigene må bli vant til før kalving, og hjelp dem og organisere disse tingene. Gi dem 4 til 6 uker før kalving som en tilpasningsperiode. Dette gir dem tid til å bli eksponert for bakterier og virus i fjøset og bygge opp antistoffer til deres råmjølk. I denne perioden må kvigene ha det komfortabelt, hvile og nok plass. De vil sette jur de to siste ukene før kalving. De gjennomgår dette for første gang, de er nysgjerrige, men de er utsatt for mye stress. Stress gjør at de står i lengre perioder, eter raskt og ofte for lite, og de får nedsatt motstandskraft. I de to siste ukene før kalving trenger kalven og juret så mye energi at kvigene ikke kan takle mere stress.

En drektighetskontroll med ultralyd ved 40 til 55 dager kan oppdage tvillinger. Noter ned dette. Dersom kyrne har lavt holdpoeng ved slutten av laktasjonen, sin henne av en eller to uker tidligere. Drektighetstiden for tvillinger er 6 til 10 dager kortere.

6

DryPeriod_Interior_NOO_Tine.indd 6

Å ha kyr som avsines, tørre kyr og nykalvede kyr ved siden av hverandre sparer mye arbeid for bonden og reduserer mye av stresset for kyrne.

Fôr i forhold til holdpoeng

Fra tredje laktasjonsmåned, registreres holdpoeng for hver ku en gang i måneden og bruk fôringstiltak for å justere holdpoeng til mellom 3 og 3,5 når hun siner av. Kraftfôrfôring: Holdpoeng god: gi kraftfôr etter følgende råd: Holdpoeng for høyt: 0,5 kg mindre; holdpoeng for lavt: 0,5 kg mere. Fullfôr (TMR): Holdpoeng > 3,0 til 3,5 og produksjon under målet for blandingen: flytt kua til en gruppe med lavere basisrasjon.

Tø r r p e r i o d e n , k y r s o m t r e n g e r s p e s i e l t s t e l l o g b e h a n d l i n g

08-01-13 20:06

Organisering av grupper

Å arbeide med grupper

ha ndling

Du kan organisere tørrperioden og overgangsfasene ved å dele disse periodene inn i fire forskjellige stadier og styre kyrne i disse stadiene som separate grupper: 1 avsiningsgruppe 2 tørre kyr langt fra kalving 3 tørre kyr nær opp til kalving 4 nykalvede kyr

co pr py ot rig ec h te t d

I en liten besetning er det kanskje ikke praktisk å ha 4 reelle grupper, men det er fortsatt viktig å erkjenne at kyr i de forskjellige gruppene har forskjellige behov. Dersom kyr som skal sine er i gruppe med mjølkende kyr; kan du da redusere fôrinntaket, mjølk dem færre ganger og overvåk dem nøye innen gruppa? Dersom tørrkyr langt fra og nær opp til kalving er holdt i same gruppe; kan du da justere rasjonen til de kyrne som er nær kalving? Færre forandringer mellom grupper fører til mindre stress, men gruppetankegangen må fortsatt dekke behovene til kua.

Hva gjør avsiningen

Stress-fri kalving Fôringsgang

Separasjon

Behandlingsareal

drivegang

langt fra kalving

nær kalving

nykalvede og svake strå

Mjølkestall eller Mjølkerobot (AMS)

Avsiningen gir juret muligheter til å regenerere slik at neste laktasjon er så produktiv som mulig. Dette tar 5 til 6 uker. Tørrperioden er også ideell for behandling av kyr med høye celletall og bakteriefunn som indikerer behandling med langtidsvirkende penicillin for å kurere kroniske infeksjoner. En tørrperiode på minst 4 uker, men vanligvis 6 til 8 uker trengs for dette. Tørrperioden er ikke egnet tid for å øke holdet. Det er vanligvis første kalverne som har lavt hold ved slutten av laktasjonen fordi de fortsatt gir mye mjølk (godt persisterende mjølkekurve). Fôr disse kvigene bedre i andre halvdel av laktasjonen og sin dem av 8 uker før forventa kalving. Ideelt skal ikke holdpoengene øke i tørrperioden, eller, dersom de gjør det ikke med mer enn et halvt poeng. Et høyt energiinntak og vektøkning øker risikoen for helseproblemer rundt kalving og i de to første ukene etter kalving. Men, vekttap, eller en reduksjon i holdpoeng, forårsaker mange flere problemer rundt kalving og kort tid etter kalving. Så fôring og fôrinntak kreves en svært dedikert oppfølging i hele tørrperioden, inkludert fôring i perioden langt før kalvingen.

hardt golv Fôringsgang

Det stressfrie kalvingssystemet er basert på å flytte tørre kyr og nye kviger så lite som mulig og holde forandring i fôring og oppstalling på et minimum. De skal holdes i binger fylt med halm eller tilsvarende og flytte gjennom bingene ved siden av.

Kapittel 1: Forberedelse, sining og behandling

DryPeriod_Interior_NOO_Tine.indd 7

I praksis er det mange måter å organisere tørrperioden på slik at det fungerer bra, så lenge det overordnede systemet er riktig og noen få viktige prinsipper er ivaretatt. Fôrrasjonen må være rett, hver ku skal ha riktig fôr og vann hver dag, og hver ku skal være fri for stress og ha god helse.

7

08-01-13 20:06

Avsining

Sinkugruppe

På avsiningsdagen skal du ha som målsetting om at mjølkeproduksjonen er under 15 kg/dag. Dette vil være tilfelle med noen kyr og du kan sine dem av der og da. Andre kyr gir mere mjølk – noen kyr har mye mere mjølk. Du kan stimulere dem til å sine av ved å fôre de med fôr av dårlig kvalitet.

Fjern kyr du ønsker å sine av fra de mjølkende kyrne 4 til 7 dager på forhånd og sett de i en egen gruppe hvor de får samme fôret som tørre kyr som har lenge til de skal kalve. De trenger å drikke så mye de ønsker. Fortsett å mjølke de to ganger om dagen. Dersom kyr som skal sines av, har synlig jurbetennelse, få henne behandlet først og sin henne av når hun har blitt bra.

Holdvurdering

co pr py ot rig ec h te t d

Holdvurder hver ku 2 til 4 uker før avsining. Kjenn etter fett i halegropen på hver side av halen og se på overdekningen av sidetakkene på hver side av ryggen over lendepartiet og ribbeina. Dette er også beste tidspunktet for å sjekke om hun fortsatt er drektig. Kyr kan kaste kalv eller ha hatt fosteroppsugning.

Hold 2 eller mindre: sin av kua to uker tidligere enn planlagt, fordi hun kan ha tvillinger. Flytt henne tidligere fra gruppen langt før kalving til gruppen som er nær kalving.

Hold 2,5-3,5: bra. Gi kua en normal tørrperiode. Kua på bilde er i den øvre grensa med hold 3,5.

Hold 4 eller mer: - Ikke sin av kua - Sin henne av og få henne til å gå mye rundt omkring – ute, for eksempel. Forsikre deg om at hun får nok energi.

Se side 66 for mer informasjon om holdvurdering.

På gårder der mjølkeproduksjonen hos kyr som blir avsint er redusert tilstrekkelig fordi de ikke er gitt kraftfôr, vil avsiningsgruppa bare eksistere i datamaskinen.

8

DryPeriod_Interior_NOO_Tine.indd 8

Gitt at kyrne blir avsint på en rasjon for tørre kyr langt fra kalving, fordi denne rasjonen inneholder mineraler, gjør fôrovergangen lettere. For eksempel, en rasjon som bare inneholder halm forårsaker mye stress og dermed risiko for metabolske sjukdommer som mjølkefeber og ketose. Overvåk kyrne som blir sinet av minst tre ganger pr dag.

Tø r r p e r i o d e n , k y r s o m t r e n g e r s p e s i e l t s t e l l o g b e h a n d l i n g

08-01-13 20:06

Avsining og helse

Kyr som skal sines

Det er best å sine av kyr på en bestemt ukedag. Det vil også være den dagen du introduserer kviger, og kanskje flytter kyr mellom gruppene: for eksempel, fra tørrkyr lenge før kalving til kyr nær opp til kalving, og høyt produserende kyr som har stigende holdpoeng over til lavproduserende kyr. Dette er noe som pågår hele tiden, selv om det involverer bare ett dyr. På denne dagen kan du også flytte kyr som du vil sine av neste uke inn i gruppe for avsiningskyr. Men, du kan også beslutte å beholde kyr i avsiningsgruppa for 4 til 5 dager, så du ikke har kyr i den gruppe i helga, for eksempel, eller slik at du kan bruke bingen til andre ting i løpet av uka, slik som separere kyr for klauvpleie eller seksuell helsekontroll.

Helse og klauvhelse

Fordi tørrperioden er en så viktig tid, trenger kyrne dine å være friske og ta til seg riktig mengde av fôr og vann hver dag. De trenger å være i bra kondisjon med friske klauver når du starter med å avsine de, eller klauvene skal være fullt restituert i løpet av de første to ukene. Kyrne og klauvene trenger å være friske gjennom hele resten av tørrperioden.

Aktiviteter overfor kyr som skal avsines

Skriv en protokoll for alle aktiviteter du gjennomfører for hver ku som sines av. Vær sikker på at du alltid gjennomfører dem, selv om du håndterer bare ei ku.

1

co pr py ot rig ec h te t d

Kombiner aktivitetene til en avsiningsprosedyre

Dersom du ikke allerede har gjort det, så sjekk om kua er drektig. Dersom hun viser seg ikke å være drektig, så skal hun rett til slakt. Dersom du sjekker drektighet før avsining, kan du fortsette å mjølke ikke drektige kyr så lenge de produserer med god økonomi. Husk å notere behandling ved avsining med kode 310 i helsekort og rapportere det inn til Kukontrollen så er det lettere å evaluere resultatet senere.

2

Sjekk klauvene hos hver ku som sines av og behandle de om nødvendig. Dersom hornforråtnelse eller digital dermatitt er utbredt, bekjær de og behandle de to ganger. Du kan gjøre dette når de går over til tørrkugruppa og når du siner de av, eller når du siner de av og en uke senere.

3

Andre aktiviteter inkludert vaksiner, hale og jurklipping, gi mineralbolus, øre merke mot innsekter og så videre. Noen ganger er dette også riktig tidspunkt for å behandle de mot parasitter som leverikter og innvollsorm.

Kapittell 1: Forberedelse, sining og behandling

DryPeriod_Interior_NOO_Tine.indd 9

9

08-01-13 20:06

Avsining og mastitt

Forebygging av mastitt etter avsining

Opphopningen av mjølk etter avsining skaper en økt risiko for mastitt. Mjølkepresset avtar på fjerde dagen etter avsining. Etter ei uke er spenekanalen til halvparten av kyrne lukket. Spenekanalen til 20 % av kyrne (Holstein) lukker seg aldri helt. Suksess faktorer for å forebygge jurinfeksjoner etter avsining er: friske spener uten rifter, lav mjølkeproduksjon med maksimal motstandskraft, ingen mjølkelekkasje og god hygiene i omgivelsene, inkludert kontroll på fluer. Dette kan kombineres med en applikasjon av langtidsvirkende antibiotika og speneforsegling. Hos kyr som lukker seg selv ansees dette som unødvendig.

Mjølkelekkasje

Mjølketrykket i juret, lukkingen av speneåpningen og stimuli som kua forbinder med mjølking bestemmer om hun lekker mjølk etter avsining. Hennes mjølkeproduksjon på avsiningsdagen er en nøkkelfaktor som avgjør mjølketrykket. Lukkingen av speneåpningen avgjøres av den anatomiske strukturen og funksjonen til lukkemuskulatur og elastiske fibre i spenen. Avl har et stort utslag på dette, spesielt mjølkehastigheten. Det er derfor naturlig at det er raseforskjeller her. Dersom kyr har lekket mye mjølk, mjølk henne helt tørr etter tre dager og så behandle henne igjen.

Bruk av antibiotika?

co pr py ot rig ec h te t d

I Norge har det vært vanlig å ikke bruke antibiotika ved avsining. Nå anbefaler Helsetjenesten at det tas speneprøver av alle kyr som har celletall > 100.000 i snitt på de tre siste kontroller. Antibiotika settes i alle fire spener på kyr som har infeksjon med S.aureus eller Streptokokker ved avsining. Spør din veterinær eller rådgiver for en god plan og protokoll for dette. Denne planen beskriver seleksjon av kyr som skal prøvetas ut fra kucelletall og tidligere mastitt historie. Ikke bruk homeopatiske preparater.

Mål for tørrperioden:

Nylig avsinte kyr har en tendens til å gi ned mjølk om de hører lyder eller ser aktiviteter som de forbinder med mjølking. Ta dem derfor bort fra mjølkestall eller mjølkerobot.

< 1 av 20 (< 5%) utvikler høyt celletall (> 200,000 c/ml) > 8 av 10 (≥ 75%) går fra høye til lave celletall

Mål etter kalving:

< 1 av 12 (< 8%) får mastitt innen 30 dager

Forskjellig arbeid, forskjellige tiltak

1

2

Rens og desinfiser spenetuppen før behandling. Ikke putt spissen av tubene dypere inn i spenen enn nødvendig. Hold spenespissen fast når du setter inn antibiotikatubene (1). Trykk på spenes basis om du bruker speneforsegling (2).

10

DryPeriod_Interior_NOO_Tine.indd 10

Vær sikker på at du ikke rører tuppen av andre spener. For å redusere denne muligheten, når du dypper eller desinfiserer spener. Start alltid med den spenen som er lengst bort først og de nærmest deg til slutt, og vice versa når du setter inn tuber.

Tø r r p e r i o d e n , k y r s o m t r e n g e r s p e s i e l t s t e l l o g b e h a n d l i n g

08-01-13 20:06

Hvordan sette opp antibiotikatuber

Hvordan sette inn intramammarier (tuber) 1

Merk kua og marker henne i datamaskinen som “tørr – skal ikke mjølkes”

3

Desinfiser hver spenetupp

4

Putt spissen av tuben inn i speneåpningen og press stemplet inn til tuben er tom

5

Dypp spenen med dyppemiddel (jod)

6

Rensk opp og legg alt bort igjen

Legg alt utstyr i den rekkefølge det skal brukes

co pr py ot rig ec h te t d

2

Putt inn tuben når juret er tømt, i.e. rett etter mjølking.

Kapittel 1: Forberedelse, sining og behandling

DryPeriod_Interior_NOO_Tine.indd 11