Teatermagasin våren 2017

TEATERMAGASIN TEATRET VÅRT                                                          VÅREN 2017

TEATERMAGASIN

KJÆRE PUBLIKUM AV TEATERSJEF THOMAS BJØRNAGER FOTO MAGNUS ROALDSET FURSET

INNHOLD Kjære publikum

Kunsten å bygge et menneske Noen ser hvert skritt vi tar Om døden

Det norske landskap Min digitale scene Teaterfest

Observatøren  Nasra Ali Omar

Scener fra første økt Riksteatret Spilleplaner

2 3

6 10 12 14 17 20 22 25 26

TEATERMAGASIN Utgiver:

AS Regionteatret i Møre og Romsdal,

Postboks 70, 6401 Molde

Ansvarlig utgiver: Thomas Bjørnager

Redaksjon:  Utforming:  Forside:

Opplag:  Trykk:

Thomas Bjørnager, Marianne Myrbostad, Solveig Mordal

Vågen, Kjersti Solenes og Rolf-Inge Pedersen Hjelseth Rolf-Inge Pedersen Hjelseth

Fra «Edderkoppkvinnens kyss» Foto/design: Arild Moen,

Tingh Kommunikasjon AS 16000

EKH Grafisk

2     TEATERMAGASIN     VÅREN 2017

Med  vårens  utgave  av teatermagasinet presenterer vi stolt  en  bred  vifte  av  ulike tilbud.  Spredt  utover  disse sidene finner dere informasjon om  forestillingene,  de medvirkende,  spillesteder  og tider. Jeg håper dere vil bruke litt  tid  på  dette  magasinet  og plukke ut tilbudene som passer for dere.

produksjon med Teatret Vårt og tar for  seg  Gerhardsen-tidens  Norge med passende mangel på respekt. Det  moderne  overvåkingssamfunnet tar form. Og husk: Det at  man  er  paranoid  betyr  ikke  at man ikke er overvåket.

Det  er  også  med  glede  vi presenterer  et  samarbeid  med Romsdalsmuseet. I anledning av det flotte nye Schwitters-rommet blir det I denne sesongen prøver vi å ta MERZcabaret. Forestillingen oppThomas Bjørnager et steg tettere på hver enkelt av føres både på teatret og på museet. teatersjef dere.  I  forestillingene  vil  vi Fortsatt inspirerer det oss å underzoome  inn  på  de  øyeblikkene søke  dadaismens  avvæpnende hvor vi hver især skjønner hvem vi er eller må anarki  mot  et  bakteppe  av  fremvoksende  velge hvem vi vil være. Jeg tror vi alle opplever fascisme. å leve i en tid hvor verden er i sterk forandring. Samtidig med at verden blir mer mangfoldig og På  Barneteatret  Vårt  fortsetter  vi  med  å mulighetene for den enkelte blir fler og fler, blir produsere  teateropplevelser  skreddersydd  for det viktigere og viktigere å vite hvor ens egne forskjellige aldersgrupper. Hamlets pappa er grenser går. Når det offentlige rommet fylles av et spøkelse for seks år og opp handler om å hat  og  strategier  istedenfor  for  fakta  og miste den beste personen i verden. Er pappa et gjensidig respekt er det opp til oss selv å trekke spøkelse? Eller har han bare glemt at han er en strek i sannet og si: ”Sånn er ikke jeg”. Eller: død?  I Traitor er det 13-15 åringene som får ”Dette blir ikke jeg med på”.  en nervepirrende opplevelse. Her får de bli med på en ekspedisjon med situasjoner som gir dem På teatret har vi ingen svar. Og vi prøver å ikke muligheten til å stille spørsmål ved hvordan vi gi alt for mange for gode råd heller. Men vi har bør velge å handle i farligere tider.  masser av spørsmål. Jeg håper dere vil bli med på å reflektere over noen av disse spørsmålene I tillegg til disse nye produksjonene byr våren utover våren. som vanlig på Teaterfest. Det er åttende gang teatrets  venneforening  arrangerer  teaterfest Som  vanlig  prøver  vi  med  dette  magasinet  å sammen  med  Teatret  Vårt.  Så  se  godt  på  sette  gode  historier  og  viktige  tema  fra programmet  i  magasinet.  Mange  av  disse  virkeligheten rundt oss opp i mot forestillingene gjestespillene  spiller  bare  en  gang  og  kan  våre.  Det  er  fordi  teatermagasinet  ikke  skal derfor fort bli utsolgt. handle  om  teater.  Det  skal  handle  om samfunnet rundt oss. Akkurat på samme måte Kjempesuksessen  Midt i livet spiller  videre.  som teater ikke skal handle om teater. Men om Så finnes det fortsatt single kvinner der ute som virkeligheten. ikke  allerede  er  blitt  kjent  med  guttene  fra bandet Kommu9kazjon er det fortsatt mulighet I  sesongens  første  forestilling  Edderkoppfor det. Og også Pusterom; som fikk så fine kvinnens kyss møtes to mennesker som er så tilbakemeldinger  vender  tilbake  for  en  kort  ulike  som  det  går  an  å  bli.  Drømmeren  og reprise. soldaten representerer to diametralt motsatte måter å forholde seg til omverdenen på. Også Tilbudet er stort. Egne produksjoner, gjestespill, i Helvete er de andre er det de individuelle besøk fra Riksteatret, quiz i Kafé Kurt, Opplev valgene som settes i fokus. Her settes Sartres mer,  Teaterlørdag  på  Arbeideren  i  Ålesund.  eksistensialisme opp imot selfie-kulturen og vi Så følg godt med på hjemmesiden vår og velg stiller spørsmålet «Er vi bare den de andre ser?»  det som passer deg.

I sin heseblesende fortelling om Nordmennene og Norge er Statsteatret kommet frem til 1950. Forestillingen  Spionen 1950 er  en  sam-

God fornøyelse Thomas Bjørnager teatersjef

KUNSTEN Å BYGGE  ET MENNESKE

© TYD BTS Kygo Life Grieghallen

TEKST OG FOTO BERIT RØDSTØL

Fred Jonny Hammerø lever av å modellere mennesker til varemerker som Kygo Life, Magnus Carlsen eller Marcus og Martinus. Selve fotoet er bare en liten del av pakken. Aukramannen er en av de mest ettertraktede mote- og konseptfotografene i Norge. I studio har han med seg et kobbel av assistenter, hårstylister, makupartister og andre som bidrar til å skape en identitet rundt modellen.

Det er hektisk i sekundene før

fotoshooten starter. Assistentene flytter på lysene og stylistene jobber iherdig med å rette på hår og klær, mens Fred Jonny gir de siste instruksene til modellen. Så skrus musikken opp og alle følger med. Fred Jonny jobber systematisk og konsentrert. Han roper, vifter og ler, før han brått stopper opp, småjogger

bort til modellen og stryker henne forsiktig på armen. En nærmest usynlig berøring, men nøye gjennomtenkt for å skape nærhet og få modellen til å slappe av og åpne seg opp. – Jeg merker det med en gang jeg ikke er tilstede. Da er det som om den jeg tar bilde av mister energien, sier han henvendt til meg. Så vender han

TEATERMAGASIN     VÅREN 2017      3

Magnus Carlsen ©FredJonny

oppmerksomheten mot modellen igjen. Gir henne en liten historie- en film hun skal spille ut mens han knipser. Fred Jonny har jobbet med denne fotoshooten i ukesvis. Først i form av et moodboard med 30- 40 referansebilder for alt fra hår til klesstil, fargenyanser og poseringer, før maskineriet settes i gang i studio. – Jarle Bernhoft var først og fremst kjent for å lage musikk for et smalere publikum før designbyrået ANTI Bergen og jeg bygde opp merkevaren fra bunnen av, sier han henvendt mot meg. – I dag er han kjent for alle og enhver.

– Men hva med den opprinnelige Jarle Bernhoft. Beholdt du noe av han? – Jarle hadde ikke noen særegen stil annet enn Mohawk sveisen og brillene. Vi tok tak i disse to tingene og utviklet identiteten ned i minste detalj, som for eksempel materialog fargevalg på både klær og briller. Sammen utviklet vi et image for hvordan han skulle være når han gikk i butikken, så vel som på  konsert. Skjerfet som han er så kjent for å bruke kommer fra oss, sier Fred Jonny og retter på de karakteristiske svarte brillene. – Det er detaljene som er viktig, legger han til. – Man må være perfeksjonist når et  fotoshoot gjerne koster fra 150 000 til rundt en million. Da er det ikke rom for at kjemien ikke fungerer.  – Hva om modellen tar regien i stedet? – Det har hendt. Da jeg skulle ta

4     TEATERMAGASIN     VÅREN 2017

Elle Norge ©FredJonny

portrettfoto av Agnes Kittelsen for et motemagasin var hun svært bevisst på hvordan hun ville fremstå og i  begynnelsen lot jeg henne ta styringen, helt til hun følte seg trygg og kunne stole på meg. Da snudde rollene seg. Det er mye psykologi som ligger bak det å ta bilder. Jeg kan triksene med å rope og danse for å få folk til å slappe av, men det meste handler om å få folk til å føle seg trygge. Men det fineste bildet av Agnes ble faktisk et av de jeg tok som ikke var planlagt. – Hvordan får du folk til å føle seg trygge? – Jeg møter dem alltid med en klem. Det er både avvæpnende og nært. Hele teamet mitt er glade i å klemme og ingen slipper unna. Til og med Erna Solberg måtte trå til med en klem da jeg skulle portrettere henne, ler Fred Jonny. – For å komme tett på modellen må jeg bygge et slags bånd til vedkommende ved å ufarliggjøre meg selv og selve fotograferingen, men også ved å skape en trygghet slik at de føler at de kan stole på meg. Det er viktig å være godt forberedt, da fremstår man profesjonell. Så setter jeg meg ned med dem for å bli bedre kjent. Jeg spør og graver om alt de interesserer seg for. Det vises med en gang hvis du ikke er tilfreds. Da ser du gjerne keitete ut på bildet, sier han. – Funker det alltid? – Nei. Jeg husker spesielt én gang

Agnes Kittelsen ©FredJonny

jeg ikke fikk noen ting ut av modellen. Det var helt dødt. Da ba jeg stylistene om å forandre på håret og sminken hennes for at hun skulle få en ny start- slik fikk jeg henne til å tro at det var et kollektiv forandring og ikke hennes skyld.   Vil ikke ha perfeksjon

Blitsene i studio er slukket og bildene klare til å etterbehandles. Jobben er ikke gjort før bildene er sendt til  bearbeiding av retusjørene Fred Jonny samarbeider med i utlandet. Han tar i mot meg i den minimalistiske Osloleiligheten. Med rene linjer og store vinduer ut mot Pilestredet park og den grå vinteren utenfor.  På spørsmålet om han tar bilder av venner og familie, ler han. – Det er jobben min å skape karakterer og det gjør jeg såpass mange timer i døgnet at jeg helst vil slappe av på fritiden.

Han traver rundt i rommet. Koker vann og håndbrygger kaffe, samtidig som han leter frem bilder på macen sin. Blikket mitt glir over på det tre meter høye bildet som  reflekterer lyset over velursofaen. Håret skjuler ansiktet til den halvnakne modellen, stillingen er  forvridd, nærmest ubehagelig. Det får meg til å tenke på et sitat fra den amerikanske portrettfotografen Annie Leibovitz.  ”When you start directing you loose some of the personality of that person.” Jeg spør Fred Jonny om hva han tenker om dette?

Kygo ©FredJonny

Marcus og Martinus ©FredJonny

– Ved å instruere overfører jeg min energi over på personen, men det er ikke alltid bra. Til forskjell fra en klassisk portrettfotograf så er ofte min jobb å lage karakterer. Jeg jobber for å få frem poseringen som ligger midt i mellom det naturlige og det spontane. Men ingen ting bør bli for perfekt. Det er den lille feilen som gir bildene sjel.

– Tror du det er mulig å fange menneskets kompleksitet? – Vil vi det da? Kommer det kjapt fra Fred Jonny. Jeg ber han utdype.  Er ikke målet til fotografen å fange det komplekse ved personene?  Men Fred Jonny er ikke enig.

HUGO MIKAEL

SKÅR

SIGMUND NJØS

HOVIND

– Det er så mye dritt i hvert menneske at det er mye lettere å gripe dem med humor og glede. Men selvsagt kommer det an på hva jobben er og hva jeg skal formidle. Jeg jobber mye for å få frem latteren hos den jeg tar bilde av. Dette gjør at de slapper av og at jeg dermed får frem det vakre i dem.   Må gjøre kunstprosjekt for å ikke råtne

Artistene som kommer til Fred Jonny vil bygge et image, men selv om det ytre forandres, er det viktig å ikke fjerne seg for langt fra den indre personligheten. De aller fleste av oss

Jarle Bernhoft ©FredJonny

har et bilde av hvordan vi ønsker at andre skal se oss. Et image fungerer ikke uten at det også har en personlig stemme. Ingen ønsker å miste seg selv helt. Det samme gjelder for  fotografen selv.  – Jeg må gjøre kunstprosjekt for å ikke råtne innvendig. Jeg blir sliten av å ikke gjøre det jeg har mest lyst til. Jeg er vel kanskje på toppen i Oslo nå. Lenger enn dette går det ikke an å komme i Norge. Planen og drømmen min er å jobbe med mote i New York, sier Fred Jonny og kikker på telefonen. På kontoret venter nye mennesker som skal formes i hendene til Aukramannen.

EDDERKOPPKVINNENS KYSS

En vil kjempe til døden for prinsippene sine. Den andre vil holde seg i live med fantasiene sine. Kan idealisten og drømmeren virkelig lære noe av hverandre? Et nærbilde. Et møte mellom to mennesker som er så forskjellige det går an å bli. Når geriljasoldaten Valentin og transkvinnen Molina må dele fengselscelle er det ild og vann som møtes.

I fengslet utvikler de et usannsynlig vennskap. For å fordrive tiden gjenforteller Molina yndlingsfilmen sin. Scener fra en følelsesladet svart-hvitt film noir blir på en og samme tid en virkelighetsflukt og en påminnelse om følelser og lengsler i øyeblikket. Kan vi sette til side våre private følelser for en politisk kamp? Kan vi fortrenge den politiske virkeligheten og leve i en drøm? Edderkoppkvinnens kyss er et innblikk i et menneskelig dilemma. Det er et kammerspill for to skuespillere. En undersøkelse av motsetninger. Forestillingen spilles i mindre scenerom som gir mulighet til å komme tett på teatret.

AV MANUEL PUIG REGI OG SCENOGRAFI THOMAS BJØRNAGER LYS- OG VIDEODESIGN JONAS PA FUGLSETH MEDVIRKENDE HUGO MIKAL SKÅR OG SIGMUND NJØS HOVIND VARIGHET CIRKA 90 MINUTT SPILLEPERIODE MOLDE: 3.2.-2.3. | FESTIVITETEN, KRISTIANSUND: 3.3. | PARKEN KULTURHUS, ÅLESUND: 5.3. | HØGSKULEN I VOLDA: 6.3.

TEATERMAGASIN     VÅREN 2017      5

NOEN SER HVERT SKRITT VI TAR

Alt vi kjøper med kort setter digitale spor, sier direktør i Datatilsynet Bjørn Erik Thon.

TEKST OG FOTO BERIT RØDSTØL

Uten at vi vet det, blir hver bevegelse vi gjør overvåket. Reklamebransjen følger nøye med på hva vi liker, kjøper eller deler på internett. Men også i den fysiske verden voktes skrittene våre av små- nærmest usynlige kameraer. I dag vet datamaskinen alt om deg. Fra du står opp om morgenen og sjekker Facebook eller nyhetene, kommuniserer mobiltelefonene din med hundrevis av sensorer rundt deg og bevegelser dine spores over tid og sted. Ingen vet nøyaktig hvor mange det er som ser deg på en tur rundt i Oslo, eller hvem som samler informasjon om deg på nettet eller gjennom overvåkningskameraer.  – Vi legger igjen digitale spor nesten

6     TEATERMAGASIN     VÅREN 2017

hele tiden, sier direktør i Datatilsynet Bjørn Erik Thon. Han har tatt meg med gjennom Oslos-gater for å se på hvordan våre hverdagslige  handlinger blir registrerte. Første stopp er en kaffebar. Allerede på veien bort har ett eller flere overvåkningskameraer fanget oss opp. Bjørn Erik bestiller to kaffe og tar opp kortet, så har intervjuet vårt satt sitt første digitale spor.

– Er folk naive i forhold til overvåkning? – Det er ikke så lett å vite hva som foregår. Informasjonen vi får når vi laster ned en app er ofte kryptisk med lange erklæringer om hvordan personopplysninger behandles. At folk ikke orker å forholde seg til dette er helt naturlig. I Norge har vi i tillegg større tillit til myndighetene enn i andre land. Det er egentlig en god ting og en fordel for samfunnet slik vi

ser det. Det er klart at vi kanskje stiller litt færre kritiske spørsmål om overvåkning, men det er mange land i verden som misunner oss denne tilliten.

– Greier vi fullt ut å forstå hva dette innebærer? – Det er en økende bevissthet rundt sporene vi legger igjen, men få vet rekkevidden av dette. I Datatilsynet har vi jobbet mye med hvordan data samles inn og brukes til å bygge opp profiler av folk. Vi ser ofte at de som holder på å utvikle disse tjenestene heller ikke er klar over hvilken enorm innsamling av data dette er. Gjennom hackerangrep kan disse dataene fort komme i uønskede hender. Dette skjedde nylig med både Yahoo og Dropbox. Desto mer data vi genererer desto større er skaden ved en hacking fordi det er så detaljerte ting fra livet vårt.  Det gjør dette alvorlig.

Legger igjen tusenvis av spor

Sett at det er en helt vanlig dag i livet ditt. Vekkerklokka ringer presis klokka 07.00, du strekker deg etter mobilen, sjekker mail og kanskje Facebook. Under frokosten spiller du kanskje et spill på dataen eller du ser på TV. Allerede før du forlater huset er du oppe i minst tyve elektroniske spor. På vei til jobben blir du fanget opp av ett eller flere kamera i det  offentlige rom. Kanskje har du lastet ned en ny app, godtatt en cookie og dermed blitt fanget opp på en nettvarde i det du er på vei forbi. På jobben sender du e-post og lunsjen, som du kjøper i kantina eller på nærbutikken, blir registrert via kortet ditt. Sånn fortsetter det utover dagen. Parkering i parkeringshus eller  bompasseringer registreres. Det samme gjør busskortet, fergekortet eller alle andre steder du drar frem et kort. Kanskje logger du deg på et

trådløst nettverk på toget, eller du sender en SMS. Antall digitale spor  vi setter i hverdagen er enormt.

– Hvem samler all denne informasjonen vi legger igjen? – Det er en lang rekke selskaper som samler inn data om oss, som blant annet teleselskaper, medieselskaper, nettaviser, annonsører, ulike nettsteder. Innsamling, bearbeiding og salg av data er en milliardindustri. Det bygges profiler uten navn som brukes av kommersielle aktører, som reklameselskap og liknende. Disse dataene kan brukes til å finne ut hvor vi er, om vi for eksempel er i nærheten av en butikk slik at denne butikken kan sende oss målrettet  reklame. For et par år siden fant man for eksempel ut at menn ofte handler øl og bleier på fredager.  De fant også ut at menn er mindre prisbevisste. Når de kjøper bleier sjekker de ikke om dette er på tilbud. TEATERMAGASIN     VÅREN 2017      7

Ved å plassere øl og bleier nær hverandre fant de ut at de solgte mer øl og mer bleier og de kunne skru opp prisen på bleier på fredager.

– Mange kan kanskje tenke at det er praktisk med tilpasset reklame? – Hovedproblemet er at noen vet hvor vi er og det går på personvernet løs. Opplysningene som deles om oss inneholder ikke navn og kan i  utgangspunktet ikke identifiseres, men det skal ikke mange opplysninger til før anonymiteten kan knekkes. I min profil kan det for  eksempel ligge uskyldige opplysninger som at jeg har en Maine Coon rasekatt og at jeg holder med Skeid. Hvis du gjør et fritekstsøk på disse to tingene så får du kun treff på en person i verden. Da vet du hvem jeg er og i tillegg til dette finner du kanskje også en oversikt over hvilke sider jeg har søkt på.

– Hva kan dette føre til?

– Dette vil etter hvert bli brukt for å treffe beslutninger om oss utover det å sende reklame. Firmaene kjøper disse profilene av hverandre. Informasjonen er jo kodet, men allikevel er det opplysninger som kan, hvis man vil, knekkes opp til ord og dermed brukes til å avgjøre om vi kvalifiserer til å få forsikring eller lån. Etter hvert vil slike beslutninger gjøres ved at man gjør dype søk i profilene til folk på nettet.

8     TEATERMAGASIN     VÅREN 2017

Bekymret for den langsiktige effekten

Vi forlater kaffebaren og beveger oss nedover Karl Johans gate. Bjørn Erik stopper opp foran et lyskryss og peker på et skilt over oss. – Her ser du et typisk eksempel på politiets overvåking, sier han. Litt lenger ned i gata ser vi kameraet. En liten, nesten usynlig hvit boks. – Hvor mange overvåkningskameraer er det i Norge? spør jeg og får et overraskende svar. – Det finnes ingen oversikt over det, sier Bjørn Erik. – Hvem som helst kan sette opp et kamera dersom man synes det er en rimelig grunn til det.  Jeg går videre med et helt nytt blikk på Karl Johan. Flere steder blir jeg gjort oppmerksom på de små hvite boksene som registrerer bevegelsene våre. I følge reglene skal disse kun fange opp området rundt inngangen til butikkene, men her syndes det i følge Bjørn Erik. Vi er omtrent ved Oslo S, ett av de mest overvåkede stedene i landet, i det jeg blir gjort oppmerksom på en sort halvkule på veggen over oss. Det minner om et øye.  – Et dome-kamera, konstaterer Bjørn Erik. Satt opp for å overvåke minibanken. Kameraet har vidvinkel og kan i tillegg zoome. Godt, tenker jeg. – For lovlydige borgere, som meg og deg, så er vel dette bare bra? – Det er et vanlig argument, sier Bjørn Erik. – Men man kan ikke sette likhetstegn med overvåking og trygghet i et samfunn. USA er et godt eksempel på dette. Overvåking gjør

folk redde og hvis vi mister friheten så er samfunnet på ville veier. Jeg er tilhenger av at politiet skal ha gode verktøy, men man må sette en grense. I USA har masseovervåkingen gått for langt.

– Hva er konsekvensene? – Folk blir redde for å snakke og kommunisere og da ser man det man kaller for en nedkjølingseffekt. Den offentlige samtalen – private kommunikasjonen kjøles ned. Vi tør ikke å prate med hverandre mer for vi er redde for at folk skal se oss i kortene og dette vil ramme i like stor grad dem som sier at de ikke har noe å skjule. Jeg skulle ha likt å møtt det mennesket som sier at det i løpet av de siste to årene ikke har gjort noe som den ikke vil at andre skal vite om. I såfall så lever du et trist liv. Alle har ett eller annet uten at det er noe ulovlig, umoralsk eller galt, som de gjør, har lest eller surfet på som de ikke synes andre har noe med.  Post Snowden

Sommeren 2013 lekket IT-teknikeren Snowden graderte opplysninger fra innsiden av det amerikanske etteretningssystemet. Han avslørte blant annet at NSA overvåket telefontrafikken til flere millioner telefonabonnenter. Senere kom det også frem at etterretningen har tilgang til serverne til selskaper som Microsoft, Yahoo, Google og Facebook.  – Det er ikke slik i Norge nå, men

det går i den retningen, sier Bjørn Erik.– Politiet kan nå få tilgang til veldig detaljerte opplysninger om oss.

– Har Snowden endret folks oppfatning av overvåkning? – Avsløringene har hatt enorm  betydning for debatten og bevisstheten om personvern i Norge. Vi pleier å dele personvernet inn i tiden før og etter Snowden. Om ett og et halvt år trer det en ny lov i kraft fra EU- der ser man helt klare spor etter Snowden.

– Hvorfor er personvern så viktig? Jeg tror at folk har behov for å ha et rom rundt seg hvor de kan være seg selv uten at alle handlinger og  bevegelser vi gjør blir registrerte, kartlagte og brukt til noe. Jeg er urolig for den langsiktige effekten  av å være under en konstant over-

våkning. At vi blir en vare uansett hvor vi er. Vi forer annonseindustrien, banker og forsikringsselskaper, hvem det måtte være med opplysninger om oss selv.  – Hva kan forbrukerne gjøre for å bli mer bevisste? – Det å være en bevisst forbruker i dag og orientere seg i jungelen av ting som samles om oss er nesten umulig. Hvis du skal ha en oversikt over alt, får du et strevsomt liv.  Man skal ikke bli paranoid, men jeg ønsker større bevissthet rundt hva folk gjør.

ORDFORKLARINGER: Nettvarde: kalles også for beacons. Nettvarder er små radiosendere - de minste på størrelse med et kronestykke - som plasseres ut i omgivelsene for å varsle brukerens smarttelefon når brukeren er i nærheten av noe av interesse.

Cookie/ Informasjonskapsel: Et stykke data i form av tekst eller binær data som den som surfer på internett kan motta fra ulike nettsider som  besøkes. Disse lagres lokalt på brukerens harddisk skal kunne ivareta personlig informasjon fra  forskjellige vevtjenere på nettet, for eksempel identifisering og sporing  av brukernavigering.  Kilde: Telia og Wikipedia

TRAITOR

Traitor er en actionfylt thriller for ungdom og unge voksne som spilles i offentlige bygg etter åpningstid i Storbritannia og Norge. Det er en altoppslukende vandring i et hus du kanskje kjenner fra før. Dere vil bli utfordret i kamp med spørsmål som vedgår oss alle. Du må gjøre deg opp noen egne meninger – hvem vil du følge? Etter hvert som spenningen stiger og dere kommer nærmere - og kanskje finner varsleren - hva skjer så? Traitor er en nervepirrende opplevelse som gir deg en test på hvilken borger du selv vil være. En ekspedisjon med situasjoner som gir deg muligheten til å stille spørsmål ved hvordan vi bør velge å handle i farligere tider.

REGI ESTHER RICHARDSON IDÉ ESTHER RICHARDSON OG CECILIE LUNDSHOLT I SAMARBEID MED DRAMATIKER RICHARD HURFORD MÅLGRUPPE FRA 13 ÅR VARIGHET CA. 1 TIME SPILLEPERIODE MOLDE: 21.4.-25.4.

1950 SPIONEN

CIA, KGB, KALD KRIG, KOMMUNISME og ARBEIDERPARTIETS ANGST, alt servert på en seng av reklame for sigaretter, alkohol og det nyeste innen hvitevarer. En musikalsk og paranoid tid, og til tider festlig reise tilbake til fremtiden. Statsteatret er kjent for en ellevill spillestil som er befriende fri for konvensjoner – noe som gir hysterisk morsomme resultater. Nå undersøker de om Gerhardsen-perioden var like rosenrød som historiebøkene legger opp til. Og; er det virkelig en periode å ønske seg tilbake til? Velkommen til 50-tallet og kapittel syv i serien om norgeshistorien. Forestillingen er en samproduksjon med Teatret Vårt, Rogaland Teater og Oslo Nye Teater.

AV YNGVE SUNDVOR OG STATSTEATRET REGI YNGVE SUNDVOR MEDVIRKENDE PER KJERSTAD, KIM SØRENSEN, GARD B. EIDSVOLD, KAROLINE KRÜGER VARIGHET 1 TIME OG 15 MINUTTER (INGEN PAUSE) SPILLEPERIODE MOLDE: 27.4.-29.4. | SELLANRÅ, TINGVOLL: 3.5. FOSNAVÅG KONSERTHUS: 4.5. | SJØBORG KULTURHUS: 5.5. | ID-HUSET: 6.5. | ARBEIDEREN, ÅLESUND: 7.5. | RAUMA KULTURHUS: 8.5. | SUNNDAL KULTURHUS: 9.5. | SURNADAL KULTURHUS: 10.5. | FESTIVITETEN, KRISTIANSUND: 11.5.

TEATERMAGASIN     VÅREN 2017      9

10     TEATERMAGASIN     HØSTEN 2016

OM DØDEN TEKST RIGMOR SJAASTAD HAGEN ILLUSTRASJON MARI WATN

- Å. Jeg vil ikke bli 30, sier hun, liksom-engstelig i en anfall av alderskrise. - Men du må det, innvender datteren, da fire år. - Hvorfor det? - Fordi året vet ikke at du ikke vil. Barn er undrende, filosofiske, små mennesker. De lurer på hvordan babyen kom inn i magen til mamma. De lurer på hvorfor det er krig. På hvorfor de må spise grønnsaker. De lurer på hvorfor noen er mørke i huden og andre er lyse. Og når oldemor dør, lurer de på hvor det blir av henne. Ligger hun inni kista? Under jorda? Blir det ikke kaldt?

Noen av spørsmålene er vanskelige for voksne å svare på. For man vet kanskje ikke alltid svaret selv. Hva skjer når man dør? Man kan tro på en himmel, på reinkarnasjon, på at det blir helt svart og ferdig med det. Men ingen kan vite sikkert.  Så  hva  gjør  man?  Sier  man  at  man  ikke  vet? Presenterer man det man tror er sannheten? Pakker man det inn i vatt? Det er kanskje ikke så vanskelig hvis det er en gammel bestefar som dør etter å ha vært syk lenge. Men hva når en klassekamerat dør i en bilulykke? Hva sier man om det som det er umulig å finne en mening med?

Må vi skjerme barn for tema som vi tror de kan bli skremt av? Er det ikke mer skremmende ikke å forstå, enn å få høre at heller ikke mamma forstår? Om  man  undrer  seg  sammen  med barna  kan  man  kanskje  ufarliggjøre det som virker skummelt.

Eller  se  til  reklamen  om  gullfisken  Doffen,  som  ligger  i vannet  med  buken  i  været.  Mor  kommer  med  hundre forklaringer til sønnen om hvorfor. Den trenger hvile, må skjønne. Søsteren kommer inn og lurer på hva som skjer. Doffen har daua, svarer gutten.

- Hvorfor dør vi? -  Fordi hvis alle skulle fortsette å leve, så ville det ikke vært  plass nok på jorden. - For å komme til paradis. - Fordi kroppen vår blir utslitt når vi dør. - Fordi det er døden som bestemmer. - Fordi det ikke finnes noe mer vi kan lære. Betraktningene er hentet fra boka Tenkofil, og viser hvordan barn kan tenke om døden. De tør å snakke om den, tør å filosofere over den, tør å forklare den hvis de får muligheten.

Hva om vi må lære at vi er dødelige for å lære å leve... og kanskje også lære å dø en gang?

Barn kan dessuten forklare tilværelsens små mysterier på en enklere og bedre måte enn voksne. Bare se i Unni Lindells bøker med sitater fra barnemunn. Hjernen  er  en  klump  som  vi  bruker  å  lure  på  ting  med. (Kristoffer, 4 år) Skjelettet er et stativ som han kan henge fra seg kroppen på. (Sander, 7år)

OSCAR BRENIFIER

Tør vi? Er det vår egen angst for døden som gjør at den er vanskelig å snakke om?

Alle blir eldre. En dag dør man. Noen brått,  noen  av  sykdom,  noen  fordi kroppen er gammel og utslitt. Noen tar sitt eget liv.

Det kan være vanskelig, å snakke om døden. Kunstner Ine Harrang, som står bak utstillingen Memento Mori, «Husk at du skal dø», har kalt døden en av vår tids store tabuer. Vi snakker ikke så mye om den. Ikke at døden bør være tema i tide og utide. Men den er en realitet ingen kommer unna.

HAMLETS PAPPA ER ET SPØKELSE

Hamlets pappa er et spøkelse handler om hva vi gjør når vi har mistet den beste personen i hele verden. Men man kan jo ikke gå rundt og være like lei seg hele tiden. Nei, det går faktisk ikke. Så det er også tid for lek og galskap og tull og tøys og kanskje noen hemmeligheter også – hemmeligheter bare bestevenner kan dele med hverandre slik at man finner ut av det tilslutt.

Hamlet er hjemme. Hamlets pappa er død, men han har ikke forsvunnet for Hamlet har selv sett ham. Jo, det er helt sant. Æresord, kors på halsen og ti kniver i hjertet. Han forteller det til bestevennen sin Ofelia, og hun vet ikke hva hun skal tro. Enten har pappa glemt at han er død, eller så er han et spøkelse. Et spøkelse? sier Ofelia. Det høres jo helt sprøtt ut! Men sånn må det være. Hvor skulle han egentlig ellers blitt av? Hamlets pappa er et spøkelse er en viktig og leken forestilling for alle fra 6 år og oppover.

BASERT PÅ HAMLET AV WILLIAM SHAKESPEARE REGI MARTIN ROSENGARDTEN SCENOGRAFI OG KOSTYME MARIKA ÅKERBLOM LYSDESIGN JONAS PA FUGLSETH MEDVIRKENDE JONAS DELERUD OG ELISABET TOPP MÅLGRUPPE FAMILIER MED BARN FRA 6 ÅR SPILLEPERIODE ARBEIDEREN, ÅLESUND: 25.2. - 18.3. | GOMERHUSET, SKODJE: 22.3. | ID-HUSET: 23.3. | ØRSTA KULTURHUS: 26.3. | SURNADAL KULTURHUS: 28.3. | FOSNAVÅG KONSERTHUS: 30.3. | SJØBORG KULTURHUS: 31.3. FESTIVITETEN, KRISTIANSUND: 2.4. | SELLANRÅ, TINGVOLL: 4.4. | SUNNDAL KULTURHUS: 5.4. | RAUMA KULTURHUS: 6.4. | TEATRET VÅRT, MOLDE: 20.4. - 25.4.

TEATERMAGASIN     VÅREN 2017      11

Hvor fjellene er vakre nå Hvor fjellene er vakre nå, Hvor gjerne vil jeg atter gå, Opp til toppen for å få Den beste utsikt mot det blå. Hvor utsikten er vakker nå, Et herlig skue mot det blå, Jeg vil bare få og få, Så helt til tinden må jeg gå!1

DET NORSKE LANDSKAP

Kurt Schwitters, 1933

TEKST KARIN HELLANDSJØ

Naturen  hadde  alltid  vært  viktig  for Kurt  Schwitters,  helt  siden  han  som barn  fikk  anlegge  sin  egen  hage  i  familiens  sommersted  i  Isernhagen nordøst for Hannover. Hans kunnskap om og kjærlighet til blomster sporer vi ofte i hans bilder, brev og dikt. Det var også naturen som i 1930 trakk ham tilbake  til  landet  etter  hans  første besøk  i  1929,  og  det  norske  landskapet  med  årstidenes  dramatiske skiftninger  stoppet  aldri  å  fascinere ham.  Vitnesbyrd  om  dette  finner  vi ikke bare i hans mange malerier. Når han  så  noe  vakkert  satte  han  seg gjerne ned for å dikte. Mangt et dikt og  prosastykke  omhandler  Norge, særlig hans kjære Hjertøya, men også

12     TEATERMAGASIN     VÅREN 2017

høyfjell og fjord. Han kommer stadig inn på dette, også i sine brev:

Landet er ubeskrivelig vakkert … det er enestående vakkert her … Jeg var 3 dager i Wengen og Scheidegg. Det var vakkert, men slett ikke i forhold til Norges storhet og ro.2

Den  tyske  forfatteren  Ernst  Jünger (1895–1998)  var  en  av  de  mange andre som fant veien til Norge i disse årene. Han oppholdt seg noen uker i Eidsbygda i Romsdalsfjorden sommeren 1935, og utga senere sine reisebrev fra oppholdet. Også Jünger lot seg  fascinere  av  Vestlandsnaturens mektige  fjorder  og  fjell,  men  med

større distanse, der han i sine beskrivelser  trakk  frem  de  tyske  sjøfolks  variasjon over skapelseshistorien, med Norge  som  oppsto  fra  en  steinrøys som var blitt til overs:

Det stemmer også med den tilblivelseshistorie som tyske sjøfolk tilskriver landet. Om man vil tro dem, så satt Gud etter skapelsen av verden igjen med en stor haug med stein, som han kvittet seg med ved å kaste den fra seg på et ugjestmildt sted i havet. På den måten oppsto Norge som et nytt land som ikke var forutsett i skapelsesplanen.3

Kurt Schwitters på Djupvatn, 1935

Kurt Schwitters på Djupvatn, 1935

Slike  historier  ville  sikkert  ha  moret også Schwitters, men han laget sine egne:

Jeg har forsøkt å favne opplevelsen ”Norwegen” i følgende poetiske ord: ”Hvor små, hvor små er dvergene På de høye bergene” Sannelig virker fjellene ekstra høye når man sammenligner dem med dverger. Sannelig føler vi oss ikke som dverger overfor de voldsomme verdensbegivenhetene. Jeg dverger, du sverger...4

Om sommeren tok Kurt Schwitters seg frem til fots eller med sin følgesvenn «Hänschen»,  sykkelen.  Fiske  gjorde han også, fra sin robåt på Hjertøya og med stang på sine fjellvandringer, et kjærkomment tilskudd til kosten.  Om vinteren  tok  han  skiene  fatt,  og  ble etter sigende en habil skiløper, godt oppmuntret av sine venner rundt om på  turisthyttene.  «Jeg  er  nå  47  år gammel. Riktignok var jeg den 20.6 allerede 51, men etter det gikk jeg fire ganger på ski, og folk har sagt at for hver gang ble jeg et år yngre. Nå vil jeg fortsette til jeg blir en guttepjokk».6

MERZCABARET

Kurt Schwitters i Hustadvika, 1937

Schwitters 1937, gjengitt i Nündel, Wir spielen, 124. Brev til Dreier, 18.3.1937 og 24.7.1937, gjengitt i Nündel, Wir spielen, 136 og 137. Brev til S. Freudenthal, 30.12.1935, gjengitt i KSA, 9:116. 3 Ernst Jünger, Myrdun: Briefe aus Norwegen (1943; opptrykk, Stuttgart: Klett, 1975), 68. Ernst Jünger var sommeren 1935 på besøk i Eidsbygda; i en fjordarm innenfor Molde, hos Parow som da var lege i bygda.  Besøket resulterte i 10 reisebrev (datert 9.7.–26.8.) som i 1943 ble gjengitt i bokform, illustrert av Alfred Kubin. Brevene er stort sett reiseskildringer der natur og opplevelser blir skildret. 4 Brev til Bergmann-Michel, 21.10.1934, gjengitt i KSA, 7:49. 5 I KSA, 10:49–55, gjengis en artikkel av Fabian Wurm, «Kurt Schwitters und die Fische», etterfulgt av et etterord og et klipp fra Åndalsnes avis. I klippet er bildet manipulert ved at Schwitters’ hode er satt inn i et annet bilde, dato og tekst er feil som mye annet, noe som nok var tilsiktet, men ikke opplagt for alle lesere.  6 Brev til S. Freudenthal fra Djupvasshytta, 22.7.1938, gjengitt i KSA, 9:41. 1 2

TEATERFEST 2017

En MERZcabaret må være provoserende anarkistisk, høflig uforskammet og fritt fabulerende. Her blir det meningsløse betydningsfullt og alle taler flytende volapyk. Radadistmaskinen kjører for fullt trøkk. Kurt Schwitters tilknytning til Romsdalen og hans krigseksil på Hjertøya fortsetter å forundre og inspirere oss. Hans banebrytende og sjangersprengende arbeid vant allerede på 30-tallet internasjonal anerkjennelse. Kurt Schwitters frasa seg dadaistenes kommunistiske agenda og oppfant sin egen merzkunst. I kollasjer, malerier og skulpturer sprenger hans verker rammene for hva kunst kan være. Og i tekstene hans blir galskapen genial. I et samarbeid med Romsdalsmuseet skapes denne merzkvelden av Vivi Sunde som tidligere med forestillingen «Vi lever 25 minutter for sent» har fremført utvalgte Kurt Schwitters tekster. I tillegg til kjente tekster presenterer vi nytt materiale i helt nye oversettelser. Musiker og performer Bård Watn blir den andre delen av denne dynamiske dada-duo. Hans elektroniske lydunivers danner rammen for denne MERZcabaret.

AV KURT SCHWITTERS IDÉ OG TEKSTBEARBEIDELSE VIVI SUNDE SKUESPILLER/PERFORMER VIVI SUNDE MUSIKER/PERFORMER BÅRD WATN PREMIERE KRONA, ROMSDALSMUSEET: 10.3. | INFORMASJON OM ØVRIGE SPILLEDATOER ANNONSERES SENERE.

TEATERMAGASIN     VÅREN 2015      13 TEATERMAGASIN     VÅREN 2017

MIN DIGITALE SCENE

Einar Øverenget.

FOTO: RICARDOFOTO

TEKST BERIT RØDSTØL FOTO RICARDO FOTO

Tenk deg at du har satt opp et teaterstykke med deg selv som både regissør og hovedrolleinnhaver. Du lever og ånder stykket i hvert eneste våkne minutt. For teppet går aldri igjen. Applausen kommer kanskje spredt. Noen ganger som en belønning, andre ganger bittersøt. Det  er  ditt  livs  teater  på  den digitale  scene  med  hele  verden som publikum. Her kan du leve ut de ulike karakterene og spille opptil flere roller samtidig.

Gjennom enkle tastetrykk kan du tre  inn  i  et  nytt  felleskap  og  få venner  fra  hele  verden.  Internett har  gjort  det  lett  å  finne likesinnede og prøve ut identiteter. Uten å møtes ansikt til ansikt kan man dele sine innerste tanker og samtidig  gjemme  seg  bak skjermen.  Vi  kan  bli  hvem  vi  vil,

14     TEATERMAGASIN     VÅREN 2017

mene og dele akkurat det vi føler uten  å  måtte  forholde  oss  til  reaksjonene.  Psykolog  Finn Skårderud beskriver internett som en  ”verdensomspennende smittekilde”. – Sosiale medier gir frihet  til  å  ta  egne  valg,  mener filosof  og  forfatter  Einar Øverenget. – Men denne friheten kan også gi en mangel på form. Du kan være alle og alt du ønsker deg.  Øverenget  sammenligner dette  med  havguden  Protevs  fra Gresk mytologi, som kan forandre

seg  til  alle  mulige  skikkelser.  Utfordringen til Protevs er at han ikke  greier  å  fastholde  en  form over tid. Slik er det med oss i nettsamfunnene.  Det  frie  mennesket kan  utfolde  seg,  men  vi  er  i flytende form.  Rått parti

I Norge har vi aleine 3,7 millioner profiler  på  Facebook  og  2,7 millioner  på  Snapchat.  I  sosiale medier iscenesetter vi vårt eget liv. Spiller  på  de  egenskapene  vi

ønsker  å  fremheve  og  skjuler  de dårlige. Vi vil at alle skal se hvor gøy vi har det, hvor mye vi trener eller hvor flinke vi er. Kanskje tar vi et  dusin  selvportrett  før  vi  velger det  ene  bildet  som  viser  oss akkurat slik vi vil bli sett av andre. Men hvorfor i all verden gidder vi å bruke så mye energi på dette? Finn Skårderud mener at vi former oss  selv  gjennom  hvordan  vi  uttrykker oss og blir igjen formet av de svarene og tilbakemeldingene vi får. ”Selvet, individets opplevelse av å være seg selv og ha en identitet,  bygges  opp  gjennom  å  bli speilet  av  andre”  mener Skårderud. Vi ser på andre for å forstå  oss  selv,  men  finner  alltid noen  som  er  bedre  og  mer perfekte.  –  Når  vi  begynner  å sammenligne  oss  med  andre mennesker kommer vi dårlig ut av det, sier Einar Øverenget. – Det er et rått parti, for vi kjenner oss selv fra  innsiden,  men  andre  kun  på utsiden.  I  vår  selvforståelse  er  vi kontinuerlig underveis. Jakten på bekreftelse, antall venner og likes kan  være  en  fulltidsjobb.  I  en undersøkelse  konkluderte  amerikanske  forskere  med  at mennesker som bruker Facebook på en selvpromoterende måte er narsissistiske. De samme forskerne skriver  at  faktorer  som  antall  Facebook-venner, type profilbilder og  antallet  meldinger  på  Facebook-veggen,  henger sammen  med  graden  av  narsissisme hos brukerne. Kanskje har vi alle et snev av Narkissos i oss. Han som så sitt eget speilbilde i vannet og  ”  ble  så  forelsket  at  han  ble dømt  til  å  tæres  hen  og  dø”  Begrepet har uansett blitt svært aktuelt  med  vår  tids  dyrking  av  individet og selvnytelsen.

Skaper illusjoner

De digitale nettsamfunnene gir oss en  enorm  frihet  til  å  ta  maskene på.  Men  selv  om  vi  er  frie  til  å manipulere  oss  selv,  har  vi  ikke kontroll  over  publikums  mottagelse. Det har blitt livsfarlig å drite seg  ut.  For  den  digitale gapestokken  er  nådeløs  og  den glemmer aldri. I det ene øyeblikket kan  du  være  gjenstand  for  alles beundring, i det neste har du nådd bunnen. «På vei til Afrika. Håper jeg ikke får AIDS. Bare tuller. Jeg er hvit!» twitret den 30 år gamle Justine Sacco til sine 170 følgere før hun satte seg på flyet fra New York til Cape Town i 2013. Da hun landet  hadde  meldingen  eksplodert  på  Twitter.  Justine hadde  fått  tusenvis  av  hatmeldinger fra hele verden og sin egen emneknagg  #HasJustineLandedYet  på  Twitter.  Nettsamfunnet  var  nådeløst.  Denne ene,  lite  gjennomtenkte  vitsen resulterte i at Justine mistet jobben og fikk livet ødelagt. Den digitale gapestokken  kan  minne  om  et moderne  borgervern  der  hvem som  helst  kan  sette  seg  til  doms over andre. I en P3-dokumentar i fjor fortalte småbarnsfaren Stig om hvordan  han  lot  som  han  var  ei mindreårig  jente  på  nettet  for  å  avsløre  pedofile.  Deretter  hang han dem ut på Facebook til spott og spe uten en annen domstol enn sin egen rettferdighetssans.  Selv  om  vårt  maskespill  i de  digitale  samfunnene  er uskyldig, vet vi lite om hvem vi forholder oss til. Hvem som helst kan gå inn i de ulike rollene og ikke alle  har  gode  intensjoner.  Som ulven i Rødhette kan vi innta ulike karakterer for å skade andre. Det er lett å skape illusjoner og enda enklere  å  tro  på  andres  forestil-

linger. Vi manipulerer oss selv og glemmer  at  de  vi  sammenligner oss med har gjort det samme. Slik mister  vi  grepet  om  hva  som  er virkelig.  Einar  Øverenget  mener sosiale  medier  har  skapt  en  ny form  for  ensomhet  som  vi  har vanskelig for å forstå. For selv om vi har hundrevis av venner, står vi likevel aleine. – Det er så mange aspekter  av  det  å  være  sammen med  andre  mennesker  som  går tapt. Vi kan ikke lukte hverandre eller se reaksjonene til de vi prater med. Relasjonene og vennskapene vi  bygger  er  langt  fra  selve  livet, sier Øverenget. –  Kanskje føler vi at  vi  prater  med  levende mennesker og slik får det stimuli vi tror vi trenger, men vi glemmer det viktigste- at vi ikke forholder oss til virkelige personer. Hvem er vi uten flokken?

I fjor trykket vi på Like-knappen på Facebook  cirka  seks  milliarder ganger  i  døgnet,  og  vi  trykker  i flokk,  viser  en  ny  NHH-studie. Dersom noen andre vi kjenner har trykket  like,  er  det  stor  sannsynlighet for at vi vil gjøre det samme. Gjennom  å  dele  og  like  andres poster skapes en tilhørighet oss i mellom.  Sosialmedisiner  Per Fugelli  bruker  mener  at  alle  har tilhørighet  til  en  flokk  av  andre mennesker. ”Familiene kan bygge eller rive selvbilder, barnehage og skoleflokken  kan  være  gull  eller bly, flokken i Norge kan være raus eller nådeløs” sier Fugelli. ”Men vi blir  de  vi  er  gjennom  en  million formgivende  møter  med  andre skapninger”. Hva skjer med oss dersom vi  fjerner  oss  fra  disse  møtene? Om  vi  flykter  fra  den  virkelige flokken  og  graver  oss  ned  i  de TEATERMAGASIN     VÅREN 2017      15

dypeste  rommene  i  den  digitale verdenen?  Hvem  er  vi  som mennesker  dersom  vi  ikke  har noen  å  speile  oss  i?  Er  det  i  det hele tatt mulig å skape en identitet uten å forholde seg til andre enn oss  selv?  Er  det  ikke  nettopp  i møtet med andre at vi formes?  Går ut over kulturen

Det er bare én generasjon siden menneskeheten  begynte  å  måle popularitet i likes og tilbringe mer tid  på  Facebook,  You  Tube,  Instagram,  Snapchat  eller  blogger enn sammen med våre nærmeste. Samtalen som helt siden antikken har vært med på å utvikle oss som tenkende vesener har blitt erstattet av  den  mer  overfladiske  kontakten.  –  Noe  av  det  som kjennetegner  oss  som  menneske og art er at vi trenger mening, sier Einar Øverenget. – Dersom vi ikke ser mening i livet blir vi deprimerte. Denne opplevelsen av meningstap og  en  manglende  evne  til  å  se vitsen  med  det  hele,  er  økende. Andelen av deprimerte i samfunnet

har gått opp med digitale medier. Vi  mister  muligheten  til  å  kjede oss,  fortsetter  Øverenget.  – Kanskje vil det i ytterste forstand gå ut over kulturen. For kultur er et resultat  av  det  å  kjede  seg  for lenge. Nå har vi muligheten til å gjøre noe hele tiden og rekker ikke å få den kreative gevinsten. Man trenger en viss kjedsomhet eller ro for å skape.  Generasjonen som vokser opp nå har muligens elementært forskjellige  virkelighetsoppfatninger enn oss ”dinosaurene” fra den  analoge  tidsalderen. Øverenget  mener  at  ungdommene blir mer desentrerte. – De er vant til å være forskjellige personer i  ulike  sosiale  medier.  Man  kan kanskje si at det ikke er nytt at ungdommen utforsker identiteten sin, men vi trenger også noe fast under oss for at det ikke skal bli hvileløst og identitetsløst, sier han. Nå blir det  for  lett  å  utforske.  For  lett  å være  en  annen.  –  Spørsmålet  er om  det  i  utgangspunktet  er  noe grunnleggende i bunnen før. Ta for eksempel Picasso. Han uttalte at

han måtte lære seg klassisk maling, altså grunnmetodene før han begynte med kubismen. Slik bør vi som mennesker også ha en grunnleggende  kunnskap  om  oss  selv før vi begynner omskiftningen.  The show must go on!

Vi  kan  ta  på  oss  de  identitetene eller rollene vi vil og nettsamfunnet er vår scene. Slik skuespilleren trer ut  av  rollen  og  går  hjem,  har  vi ikke  den  samme  friheten.  For karakterene fortsetter å leve om vi er  pålogget  eller  ikke.  Som  moderne  mennesker  kan  vi  ikke melde oss ut av samfunnet. Vi er dømt til å spille stykket ferdig.

Kildeliste:

Øverenget, Einar (Telefonintervju, 2/1.2017) Skårderud, Finn (2008) Essayserien Sult – biografiske essays om kropp og tegn,  Tidsskrift for Norsk Psykologforening, Skårderud, Finn (2013) Selviakttakelsen: Om øyet, ansiktet  og  kroppen  i  speilet.  Om  selvportretter  som portretter av selvet gjennom tidene, Tidsskrift for Norsk psykologforening Fugelli, Per (2008): Nokpunktet. Essay om helse og verdighet, Universitetsforlaget.  Ronson, Jon (2015) How One Stupid Tweet Blew Up Justine Sacco’s Life, New York times.  Forskning.no  (2008)    http://forskning.no/internettpsykologi-informasjonsteknologi/2008/10/selvopptatt-pa-facebook

HELVETE ER DE ANDRE

I Paris strides Sartres arvinger om rettighetene til materialet hans. Ingen får spille stykkene hans før striden er avgjort. Fire skuespillere venter. Dekorasjonen står klar. Men er det overhodet verdt å vente på?

Vi vil utfordre Sartres påstand om at vi mister vår frihet når vi begynner å se oss selv gjennom andres øyne. Det er lett å fordømme vårt overfladiske samfunn som viser perfekte mennesker med perfekte liv på sosiale medier. Kanskje samfunnet vårt er et ekstremt helvete i Sartres øyne. Men ligger det ikke også en frihet i å kunne manipulere vår egen identitet? Med utgangspunkt i Sartres filosofiske tekster har regissøren Eline Arbo skrevet et stykke om individets frihet i eksponeringskulturens tidsalder. Her møter vi fire karakterer som på ulike måter forsøker å finne sin identitet i en verden hvor de stadig blir definert av andre. Vi lever i en ekstremt individualistisk tid, men hvor stor er egentlig individets frihet? Gjennom en leken og teatral form blir Sartres idé om helvete satt opp mot vår tids ønske om å bli sett av andre.

Sartre mente at alle kan handle fritt så lenge vi tar konsekvensene av våre handlinger. «Helvete er de andre» er en teatral og tragikomisk forestilling som leker med ulike realiteter. Hvor er vi nå? Et speilpalass, et selfie-moment, en nattklubb eller i en torturkjeller?

AV ELINE ARBO REGI ELINE ARBO SCENOGRAFI JULES DECKER KOSTYME SARAH NIXON LYSDESIGN FINN LANDSPERG MEDVIRKENDE SARA FELLMAN, JOHANNA MØRCK, LARS MELSÆTER RYDJORD, BJØRNAR LISETHER TEIGEN SPILLEPERIODE MOLDE: 9.3.-7.4. | ID-HUSET: 19.4. | SJØBORG KULTURHUS: 20.4. PARKEN KULTURHUS, ÅLESUND: 23.4. | STORFJORD KULTURHUS: 25.4. | SUNNDAL KULTURHUS: 26.4. | SURNADAL KULTURHUS: 27.4. | RAUMA KULTURHUS: 30.4.

16     TEATERMAGASIN     VÅREN 2017

TEATERFEST 2017

9.-12. mars 2017

PROGRAM

For åttende gang kan Teatrets Venner og Teatret Vårt invitere til Teaterfest. Alt skjer på Plassen, vi gleder oss! TORSDAG 9. MARS

kl. 17.30 Åpning av Teaterfest 2017 kl. 18.00 Helvete er de andre. Teatret Vårt. PREMIERE

FREDAG 10. MARS

kl. 18.00 MERZcabaret Premiere. kl. 20.00 Mitt liv som Elsa 2 Premiere/gjestespill.  kl. 21.30 Quiz

LØRDAG 11. MARS

kl. 16.00 Pusterom kl. 18.00 1349 - Pesten Gjestespill fra Statsteatret kl. 21.00 Dr. Bergland bryter taushetsplikten Gjestespill fra Stand Up Norge  kl. 22.30 NattMaskin Konsert

SØNDAG 12. MARS

kl. 18.00 Kjære Europa Gjestespill kl. 19.30 Rekyl Gjestespill fra Teater Innlandet, Nordland Teater og  Franzisca Aarflot produksjoner Vi tilbyr gode pakkepriser til forestillingene i Teaterfesten dersom du kjøper billetter på 4 eller flere forestillinger samlet.

Les mer på www.teatretvart.no

Norges humordronning er tilbake

Hele Norges Elsa Lystad er endelig klar  med  oppfølgeren  av  suksessforestillingen "Mitt liv som Elsa", og premieren på forestillingen har hun lagt hit til Molde.

Denne  gang  har  den  ustoppelige Elsa  også  med  seg  en  nyanskaffet, ung kavaler på scenen! Hans identitet  er  foreløpig  en  godt  bevart hemmelighet.  Som  sist  medvirker også Petter Anthon Næss som "musikalsk vaktmester" - og denne gang stiller han i spissen for et svingende band, som skal sørge for at Elsa også får danset. For dans er noe av det viktigste i hennes liv.

"Mitt liv som Elsa 2" er en videreføring, men også en fornyelse. Publikum vil merke at dette er en større produksjon, med et utvidet skråblikk på tilværelsens underfundigheter. Oppe i det hele er Elsa fremdeles frittgående og impulsiv, i et mylder av innsikt og morsomme livsanskuelser - og med en helt uforlignelig fortellerevne og humor!  Det er bare til å glede seg!

TEATRET VÅRT: FREDAG 10.3. KL. 20.00 Foto Arild Moen

TEATERFEST

MITT LIV SOM ELSA 2

PUSTEROM

Humoristisk og gripende beskrivelse av et ungt par.

Hun og han er i slutten av 20-årene. De er forelsket, har nettopp flyttet sammen og handler på IKEA. De leser aviser og ser på nyheter. De er oppegående og vil gjøre det som er rett. «Vi er jo gode mennesker», sier de til hverandre. Skal de satse på en framtid sammen? Få barn sammen?

Kloden  befolkes  av  mer  enn  7  milliarder mennesker, hvert eneste sekund øker tallet med 2,6 personer og snart er vi 10 milliarder. Behovet for mat og rent drikkevann øker stadig, og det gjør også energiforbruket. Plassen blir knappere. Global oppvarming, ekstremvær og naturkatastrofer er daglig på tv. Hvordan kan man sette barn til en slik verden? Klokken tikker mens de diskuterer. Og det store spørsmålet er: Hva går under først? Parforholdet eller planeten?

David Macmillan sin tekst har gått sin seiersgang over det meste av Europa. Den overrasker og trollbinder sitt publikum med både humor og alvor. I dette fine øyeblikksbildet av et moderne parforhold får skuespillerne alle muligheter til å utfolde seg. Vi presenterer Lars Melsæter Rydjord og Line Heie Hallem i regi av Terje Skonseng Naudeer. «Dette er et imponerende maraton i skuespillerkuns»

AV DUNCAN MACMILLAN OVERSETTELSE GRETE KLEPPEN REGI TERJE SKONSENG NAUDEER LYSDESIGN FINN LANDSPERG MEDVIRKENDE LARS MELSÆTER RYDJORD OG LINE HEIE HALLEM VARIGHET: 1 TIME OG 25 MINUTTER (INGEN PAUSE)

STORYVILLE: TORSDAG 11.3. KL. 16.00

Romsdals Budstikke

TEATERMAGASIN     VÅREN 2017      17

TEATERFEST 2017

1349 - PESTEN

ENDELIG EN MUSIKAL OM SVARTEDAUDEN

Etter slaget ved Stamford Brigde tok Statsteatret tak i svartedauen og du  har  nå  mulighet  for  å  gjense  musikalen  om  datidens  største pandemi - 1349 PESTEN.

En kort oppsummering er som følger: Krovert Svein og hans tre høyst forskjellige sønner strever med å få endene til å møtes. Mors flatbrød selger ikke som før, og det er langt mellom gjestene. Til dette trøstesløse sted kommer en dag en fremmed med spennende krydder i kofferten sin. Krovertens liv blir snudd fra nederlag til suksess. Men hva har den fremmede flyktet ifra? Og hvorfor dør alle rottene i byen? Hvem lurer i den fremmedes skygge? Og hvorfor i alle dager vasker han hendene? En udødelig kvinne synger i ly av natten. Hvem er hun, og hvorfor er jeg så kald?

Velkommen  til  et  eventyr  av  historiske  dimensjoner,  ledsaget  av smektende musikk som vil krype inn i øret ditt og bli der for alltid. KORT SAGT; EN PESTFORESTILLING!

AV: YNGVE SUNDVOR I SAMARBEID MED STATSTEATRET REGISSØR: YNGVE SUNDVOR MEDVIRKENDE: MARIT A. ANDREASSEN, KIM SØRENSEN, GARD B. EIDSVOLD, CATO S. STORENGEN ANBEFALT ALDERSGRENSE: 12 ÅR VARIGHET: 1 TIME OG 15 MIN. (INGEN PAUSE)

TEATRET VÅRT: LØRDAG 11.3. KL. 18.00

18     TEATERMAGASIN     VÅREN 2017

DR. BERGLAND BRYTER TAUSHETSPLIKTEN EN GOD LATTER FORLENGER LIVET!

Jonas Kinge Bergland er tilbake med en splitter ny forestilling etter suksessen med den kritikerroste «Dr. Bergland og den alternative medisin».

Dine symptomer: støl i magemusklene, sliten i kjevemusklene, inkontinens, sterk rytmisk aktivitet i pusteorganene, krampelignende reaksjoner (type latter), økt produksjon av endorfiner, økt pusteevne, hjertet slår fortere, harmoni, avspenning og generell velvære.

Diagnose: du er i ferd med å le deg i hjel av «Dr. Bergland bryter taushetsplikten».

AV OG MED: JONAS BERGLAND REGI : VEMUND VIK VARIGHET: 1 TIME OG 20 MINUTTER (INGEN PAUSE)

TEATRET VÅRT: LØRDAG 11.3. KL. 21.00

Foto Thor Brødreskift

TEATERFEST 2017

KJÆRE EUROPA Virkeligheten slår inn i teateret

60 millioner mennesker er på flukt i verden i dag. 1 million flyktninger har krysset Middelhavet de to siste årene. 30.000 har druknet siden år 2000. 4500 druknet i 2016.

Forestillingen starter hos tre skuespillere som forsøker å leve seg inn i flyktningenes historier. I deres forsøk møter de blant annet: Karon som selger billetter på billigsalg og fyller båten til randen på ferden over Styx; en professor som ønsker å forklare hva som er bakgrunnen for krigen i Syria; statsministeren som begynner å tvile på budskapet i sin egen nyttårstale; redningsskøyta Elias som er ute på oppdrag; flere av de mest synlige nettdebattantene og en minister som baserer vurderingene sine på vurderinger av vurderinger.

Tekstene er skrevet til denne forestillingen og er basert på research, intervjuer, fiksjon og virkelighet. Kjære Europa er ingen tradisjonell forestilling. Regissør Uwe Cramer lar skuespillerne bruke sitt eget liv i møte med krisen i Middelhavet. Dette er situasjonen i Europa akkurat nå og verden slår rett inn i teatret.

“Kjære Europa er en etterlengtet forestilling som konfronterer hvordan vi håndterer vår tids største humane krise!"  Scenekunst.no sin begeistret anmelder etter premieren på "Kjære Europa" under Festspillene i Bergen sommeren 2016. Forestillingen er produsert av Kristian&Uwe i samarbeid med Festspillene i Bergen, Dramatikkens hus og Teaterfestivalen i Fjaler.

Støttet av: Dramatikkens Hus, Fritt Ord, Fond for utøvende kunstnere, Fond for frilansere, Fond

for lyd og bilde og Norsk Kulturråd

TEKST: KRISTIAN LYKKESLET STRØMSKAG, UWE CRAMER REGI: UWE CRAMER SCENOGRAFI OG KOSTYME: MARI WATN LYDPRODUKSJON: MAGNUS DAHLE LARSSEN MEDVIRKENDE: ELLEN BIRGITTE WINTHER, MORTEN ESPELAND, SIREN JØRGENSEN VARIGHET: 65 MINUTTER (INGEN PAUSE)

STORYVILLE, PLASSEN: SØNDAG 12.3. KL. 18.00

REKYL Jagerpilot. Gravid. Boom.

Satt på bakken. Tildelt en jævla drone. Bakketjeneste med pilotdrakta på.

Reiser i krigen hver morgen. Zoomer inn militære mål på andre sida av jorda. Boom. Men kommer hjem til middag. Stopper aldri lander aldri.

Rekyl er et dagsaktuelt stykke om de menneskelige og moralske kostnadene ved dronekrigføring. Hva gjør det med et menneske å jobbe 12-timers skift i en bunker i ørkenen i Nevada for å jakte på mennesker på den andre siden av jorda, for så å dra hjem til mann og barn? George Brants prisbelønte stykke, med originaltittel Grounded, har blitt spilt mer enn 60 steder verden over siden urpremieren i 2013. I New York har stykket vært satt opp på The Public Theatre med Anne Hathaway i hovedrollen.

Rekyl er en co-produksjon mellom Teater Innlandet, Nordland Teater og Franzisca Aarflot Produksjoner AV: GEORGE BRANT OVERSATT AV: FRANZISCA AARFLOT REGI: FRANZISCA ÅRFLOT VIDEOMAPPING: OVE ALEXANDER DAHL MUSIKK: MORTEN HALLE SCENOGRAFI: CHRISTINE LOHRE LYSDESIGN: OLAV NORDHAGEN KOSTYMER: LISE SØRAUNE MED: LINE HEIE HALLEM VARIGHET: 1 TIME OG 20 MINUTTER

TEATRET VÅRT: SØNDAG 12.3. KL. 19.30 TEATERMAGASIN     VÅREN 2017      19

Nasra Ali Omar

(1979) er en perkusjonist med sans for improvisasjon og spontanitet, som trives med et mangfold av sjangre og uttrykk. Hun samarbeider ofte med andre utøvere på tvers av kunstarter og landegrenser. I tillegg til solokonserter har Nasra arbeidet som studiomusiker og medvirket i scenekunstprosjekter og musikkprosjekter. Hun er født i Somalia, bodde i Kenya som barn, og flyttet til Norge med sin mor og sine søstre i 1992.

Nasra Ali Omar.

OBSERVATØREN NASRA ALI OMAR TEKST FRA CARTE BLANCHE SITT MAGASIN #4 SOM ER EN KUNSTNERISK-TEMATISK FORLENGELSE AV FORESTILLINGEN. FOTO BERNT SIMEN LUND

«That’s me in the corner. That’s me in the spotlight. Losing my religion» synger  Michael Stipe, vokalisten og frontfiguren i bandet R.E.M. Frasene traff meg hardt der jeg lå på en madrass på gulvet og hørte på musikk fra en Sony Discman som jeg fikk i bursdagsgave. Min første bursdagsfeiring i Europa. For tre dager siden klarte jeg å finne veien til biblioteket, der hadde de en avdeling med CD-plater. Det var i denne avdelingen at jeg traff R.E.M., Sting, Susanne Lundeng, Mari Boine og Jan Garbarek. Musikken snakket til mitt hjerte og holdt meg oppe der jeg virret i byens gater på leting etter noe å holde fast ved. Jeg var som regel utmattet etter slike spaserturer. Luktene, smakene, menneskene, gatene og alle plaggene på kroppen min tok så mye plass. Jeg lå på

20     TEATERMAGASIN     VÅREN 2017

madrassen min på gulvet og lot alt synke inn. Her fant jeg fred mens jeg så på månen og stjernehimmelen gjennom et gardinløst vindu.

Vi ankom Harstad en kald desemberdag. Og med desember kom julefeiring. Nye lukter og smaker. På juletrefesten var det folk fra alle generasjoner og kommunikasjonen foregikk med kroppsspråk. Noen av de voksne kunne litt engelsk, mens barna sa ordene på norsk om og om igjen til vi forstod. Bakerst i lokalet stod det et juletre. Etter hvert holdt vi hender og sang mens vi gikk rundt juletreet. Og jeg som alltid bare har klatret opp i trær, dette var helt nytt, litt flaut og bisart. I min høyre hånd holdt jeg en gutt og i min venstre ei mye eldre dame med brune krøller og blå øyne. Hennes blikk

fikk meg til å føle meg avslørt. Noe i meg – eller hos meg – var avslørt. En del av meg var klar til å danse mer, en annen del ville ta et steg tilbake og observere. Der og da kjente jeg en rastløshet som fikk meg til å klemme litt ekstra i min venstre hånd. Hun klemte tilbake, og jeg skvatt.

Sangene ga ingen mening, det var tradisjoner jeg ikke kjente til, hvorfor skulle englene dale ned i skjul? Dansen stanset, vi smilte til hverandre. Nå oppdaget jeg resten av forsamlingen; jeg trakk hånden til meg. Uvante kriblinger boblet i meg og jeg kjente savnet etter å høre til. Tilhørighet kan kanskje sidestilles med å være likt. Hvis noen liker deg, tar de deg til seg. Og hvis du inkluderes er du garantert tilknyttet.

Hun likte meg.

I januar begynte jeg på byskolen. Jeg skulle terpe på norskspråket. Store deler av skolehverdagen ble jeg tatt ut av klassen sammen med tre andre elever. Vi hadde alle ulike skjebner som ufrivillig førte oss sammen. Behovet for å være en del av majoriteten ble forsterket for hver dag vi ble hentet ut. Jeg ville så gjerne være med klassen, og ikke med «de andre». Jeg gjorde alt jeg kunne for å unngå å være usynlig. Jeg ble en klovn. Dagene mine gikk med på å fortelle om hvordan det var å lande på Evenes Lufthavn. Mitt første møte med snø og kulden som fikk meg til å gå tilbake om bord i flyet. Jeg var helt sikker på at vi var deportert. Til slutt satte jeg meg i bilen som var på vei mot et umøblert hjem. Jeg fortalte videre om den første gangen jeg så nordlyset. Bevegelsene fra det dansende lyset på himmelen skremte vettet av meg. For øvrig så syns jeg det er helt hårreisende at ingen anså det som fornuftig å orientere om dette fenomenet på forhånd.

I voksen alder har jeg måttet lære meg å balansere mellom de ulike markørene som former min iden-

titet. Konturene de skaper kunne forvirre og skremme noen vekk, eller tiltrekke uønsket oppmerksomhet. Som flyktning, som jente, som mørkhudet, en med krøller, liten, trommeslager og homofil har jeg hele tiden måttet finne en balansegang i overgangene mellom kamuflasjefargene mine. Jeg har blitt god på å skifte farge etter hvilke omgivelser jeg befinner meg i. Ofte definerer omgivelsene mine personlige egenskaper; du er jo egentlig sånn? Hvorfor smiler du ikke når du spiller trommer? Hvorfor går du ikke med farger, du som er så mørkhudet og fin? Hvorfor finner du deg ikke en mørk kjæreste?

Ungdomstiden var full av forvirring, lengten etter å høre til.  Forhandlingene med meg selv tok ofte utgangspunkt i hva som var rett og hva som var best. Jeg samlet på flokken min og passet godt på at den bestod av både morgenfugler og nattdyr. Fordi jeg ikke ville gå glipp av noe som helst – alt var relevant og like viktig. Forvirringen kunne oppleves total av og til, og med forvirringen kom også en følelse av

skam. Skamfullhet over å ikke passe inn hundre prosent.

Å vandre innimellom flokkens  individer gjør meg rotløs. Uansett hvor jeg er, eller hva jeg gjør, så vil jeg alltid være annerledes. Men jeg kan ikke arresteres, jeg er en kameleon. Det popper stadig opp tusen spørsmål rundt identitet. Fremfor alt vil jeg bli forstått og sett i en verden uten misforståelser. Jeg vil så gjerne være synlig for den jeg er. Ikke for den jeg forsøker å være i et samfunn jeg ikke kjenner. Et samfunn som stadig gjør meg usikker. Redselen for å bli alene henger tungt over meg.

Jeg søker fortsatt etter balanse i mitt liv. Et ståsted som jeg kan handle ut i fra. Slippe å slåss så mye med de som ikke trenger å bevise mer enn at de er født her. Stående i et hjørne.  Observatøren som så inderlig ønsker å høre til.

Som av og til blir en klovn.

That’s me in the corner. That’s me in the spotlight. Losing my religion.

CARTE BLANCHE: JERADA

«I ørkenen… Det første steget inn i ørkenen – prosessen – tar livet av det overflødige. I ørkenen finnes intet overflødig, kun det nødvendige.» – Bouchra Ouizguen Inspirert av sin kulturelle og musikalske skolering tilgjengeliggjør Bouchra Ouizguen [bosjra wizgen] sin verden for oss med sin særegne bruk av dansens, sangen og scenens muligheter. Med genuin lidenskap, involvering og evne til fortolkning deler Bouchra sin historie. Hun inviterer til et ukjent territorium i rommet mellom ørkenen og scenen, til et sted hvor fremmede gater, dører og dufter blir gjenkjennelige. Danserne dro til Marrakech på søken etter dette stedet.

Bouchra Ouizguen kommer fra Ouarzazate, byen ved den store ørkenen i Marokko, men hun bor og arbeider i Marrakech, der hun siden 1998 har bidratt til å utvikle det lokale dansemiljøet, og skapt en rekke eksperimentelle forestillinger som inkluderer lyd, performance og video. KOREOGRAF BOUCHRA OUIZGUEN TEATRET VÅRT: LØRDAG 18.3. KL. 18.00

TEATERMAGASIN     VÅREN 2017      21

SCENER FRA FØRSTE ØKT TEKST FREDDY KONGSBERG FOTO ALEXANDER WORREN

Turné or not turné. Det er spørsmålet når teknikerne ved Teatret Vårt sjekker kalenderne sine. Det er lørdag ettermiddag  mellom fjord og vakre fjell i Stressless-land. Tre ekstremt single menn er på vei til Sykkylven. For å jakte damer i teaterforestillingen med mye humor og dansebandmusikk: «Midt i livet».

En liten lastebil fra Norges nest eldste regionteater ruller inn foran Sykkylven kulturhus. Ut kommer teknisk leder Svein Larsen og multitekniker Ingvar Kristensen fra Teatret Vårt. De er klar for første økt. Det er tre timer til forestilling og første akt.

22     TEATERMAGASIN     VÅREN 2017

Lettreist teater - Dette er hva vi kaller en lettreist forestilling, lett å turnere med, forteller Svein i det han senker lasterampa på bilen. Han har 16 års fartstid for Teatret Vårt og har rigget et utall forestillinger i hele fylket. Også store scenografier med mye teknikk.

I generasjoner har Teatret Vårt turnert Møre og Romsdal på kryss og tvers. Mye er forandret siden tidlig 70-tall. Men en ting er sikkert. Teatret Vårt kommer.  Med svært ambisiøse og proffe skuespillere. I dag leverer Teatret

Vårt både på de store kulturhusene og de mindre plassene.

Teaterteknikerne Larsen og  Kristensen pakker opp etter å ha pakket ned. Stadig nye sceneskift. Rigge opp til forestilling. Rigge ned etter teppefall. I dag Sykkylven. I morgen Martin Lingehuset i Valldal.  Tore Hoel er teaterets lokale  kontaktperson i Valldal. Han har for lengst vært rundt og hengt opp plakater og delt ut flygeblader om forestillingen. Han er glad i Teatret Vårt og gleder seg til forestilling.

- Det er flott at Teatret Vårt kommer til oss. Det er langt fra Valldal til Molde. 30-40 billetter er solgt. Det tegner bra, sier Hoel.

Over 100 forestillinger Tilbake til Sykkylven. En blid kultursjef Halstein Kurseth tar imot Larsen og  Kristensen. Kjell Stave og Odd-Arne Osetberg er lokale riggehjelpere. Teaterteknikerne er gang. Ut av bilen og inn i kulturhuset. Lyd og lys. Mikrofoner. Kabler. Kulisser,  rekvisita,  instrumenter,  kostymer. De jobber rutinert og effektivt. Opp og ned gardintrappa. Det er to og en halv time igjen til forestilling.

Sykkylven er et av 23 spillesteder i Møre og Romsdal. Teatret Vårt turnerer mye i et fylke hvor det fortsatt handler om venting, fjorder, ferger, asfaltkaffe og sveler. De siste årene har tunevirksomheten økt. Årlig spilles over 100 forestillinger utenfor Molde.

- Turnevirksomheten er en del av sjelen til Teatret Vårt og noe jeg ikke vil rokke ved. Det er fortsatt en forventning hos publikum at vi kommer og spiller der de bor,  sier teatersjef Thomas Bjørnanger. Larsen og Kristensen har fått på plass det meste. Tester lyd og lys.

mellom skuespiller og publikum er noe som oppstår der og da, helt uavhengig av billettsalget.

Break a leg - Den eneste forestillingen jeg i farta kan komme på som ble avlyst var da en av skuespillerne brakk beinet like før  forestilling, forteller Svein Larsen.

- Han vil fortsatt ønskes lykke til med «break a leg»? - Hehe, ler Larsen.

Hektiske dager venter. «Midt i livet» skal farte fylket rundt. Tingvoll, Vestnes, Aukra, Rauma, Vanylven, Haram og Skodje. Til og med i fengselet på Hustad i Fræna skal det rigges til for  forestilling. Avlysninger sitter langt inne. Er det flere personer i salen enn på scenen kjøres forestillingene. De magiske øyeblikkene

- Får jeg PCproblemer er vi ute å kjøre, sier Ingvar Kristiansen om det verste som kan skje. Det meste styres digitalt. De to teknikerne har fått på plass alt. Det er to timer igjen til  forestilling.

De tre skuespillerne i «Midt i livet» er underveis. De to teaterteknikerne er midt i sine matpakker. Tålmodig ventende. Lydsjekken gjenstår.

TEATERMAGASIN     VÅREN 2017      23

LABYRINT

En teaterforestilling du aldri har opplevd maken til!

Dette er historien om den magiske Labyrinten. Labyrinten, som har dukket opp på ulike plasser til ulike tider gjennom hele menneskehetens historie, skjuler store hemmeligheter. Professor Elisabet Brix har forsket på den i en årrekke og nå har hun forsvunnet. Da hun forsvant var hun nær ved å løse Labyrintens mysterium. Hun skulle bare én siste tur igjen inn i Labyrinten med sin nyeste oppfinnelse - et apparat som kan se det Labyrinten ønsker å skjule. Hennes assistenter sender nå modige mennesker inn i Labyrinten for å forsøke å finne ut hva som har skjedd med Professoren og kanskje selv løse gåten. Virtual Reality (VR) møter teater. I Labyrint tester den Heddaprisvinnende regissøren Hilde Brinchmann og  spilldesigner Johann Prell fra VR- selskapet Vobling, hvordan man kan benytte VR i teater for ungdom.  En opplevelse som ligner litt på å gå rundt i et dataspill.  Forestillingen fikk

Prosjektet er støttet av EU.  Les mer: platformshift.eu

i Dagbladet,

i Romsdals Budstikke og

Barneteatret Vårt setter opp Labyrint som et ledd i vårt internasjonale samarbeid med Platform Shift+: dette er  et samarbeid med ti teatre og kompanier i Europa som over fire år skal utforske teknologi og digitale medier i forestillinger for ungdom.

REGI, SCENOGRAFI OG KONSEPT HILDE BRINCHMANN MUSIKK JOHANN PRELL LYSDESIGNER JONAS PA FUGLSETH VARIGHET CA. 30 MINUTTER ALDERSGRENSE 13 ÅR PRAKTISK INFORMASJON PUBLIKUM KJØPER BILLETT PÅ ØNSKET TIDSPUNKT. DET BLIR INNSLIPP HVER HALVTIME MED FELLES OPPSTART FOR GRUPPER PÅ FEM PERSONER. DERETTER SENDES PUBLIKUM UT PÅ SIN FERD, EN OG EN INN I LABYRINTEN. TEATRET VÅRT: 10.5.-13.5.

24     TEATERMAGASIN     VÅREN 2017

i Sunnmørsposten.

Foto: Fredrik Arff

RIKSTEATRET

KOLLAPS I KULISSENE

Når alt som kan gå galt, går enda verre!

Hege Schøyen og Ingar Helge Gimle i spissen for et topplag av norske komedieskuespillere. Publikum ler så de hyler og kritikerne jubler for The Play That Goes Wrong. Teaterstykket går på tredje året i London og er blitt kåret til «Årets beste komedie 2015».

Med tittelen Kollaps i kulissene presenterer Riksteatret og Chat Noir nå suksessen i Norge, og løyene er i de beste hender hos publikumsyndlinger som Hege Schøyen, Ingar Helge Gimle, Bartek Kaminski og Jan Martin Johnsen. Knut Nærum oversetter og Kim Haugen har regi.

Hva skjer når et overentusiastisk amatørteaterlag skal sette opp sin første store forestilling, et mordmysterium i ekte Agatha Christie-stil? Mer enn noen kan fatte! Ja, hvis du trodde at du visste hvor mye som kan gå galt på teater, må du nå tro om igjen!

«Jeg har sjelden, om noensinne, hørt høyere eller mer sammenhengende latterkuler i et teater», skrev pressen etter premieren. Kollaps i kulissene er blitt omtalt som en krysning av Hotell i særklasse og Mr. Bean – en frydefull latterbombe som appellerer til publikum i alle aldre.

PS: Hjælp! Har noen sett en golden retriever?

AV HENRY LEWIS, HENRY SHIELDS OG JONATHAN SAYER, I EN NORSK VERSJON AV KNUT NÆRUM. REGISSØR KIM HAUGEN. SCENOGRAF OG KOSTYMEDESIGNER TORE SÆTHER. LYSDESIGNER KAI ROGER HAVN. DRAMATURG TINE THOMASSEN.

MEDVIRKENDE HEGE SCHØYEN, INGAR HELGE GIMLE, JAN MARTIN JOHNSEN, BARTEK KAMINSKI, CAMILLA FREY, ESPEN SANDVIK, JAN HUSE OG DANIEL KARLSSON.

★★★★★ Årets beste komedie 2015 Olivier Award  Veldig, veldig morsomt The Guardian  Et mesterverk av alt som kan gå galt The Times

En Riksteaterproduksjon i samarbeid med Thalia Teater.

Varighet: 2 timer 20 minutter (inkludert pause). BJØRNSONHUSET: TORSDAG 16.2. KL. 19.00

FIRE BEGRAVELSER OG ETT BRYLLUP

Morten Joachim vokste opp med narkomane foreldre og en narkoman bror. I dag er han en vellykket regissør og dramatiker. "Fire begravelser og ett bryllup" har altså ingenting med Hugh Grant å gjøre. Dette er fortellingen om livet til Morten Joachim, fremført av Morten Joachim selv. En rørende og overraskende morsom historie som får voksne menn og kvinner til å tørke tårer og hyle av latter.  Dette er en fortelling om menneskene Morten Joachim mistet – og om det mennesket han selv ble – om innsikten og håpet han fant på veien. Selv kaller han forestillingen en hyllest til forsoningen.

I teaterstykket sier han: "Jeg har alltid levd i håpet om at Mamma og Pappa skulle gjenoppstå - som to stk. fugl Føniks. Jeg håpet Anne Grethe kunne bli mammaen min igjen gjennom å finne kraft til å overvinne rusen, av ren kjærlighet til meg. Og jeg håpet at Øystein skulle bli pappa og sette seg ned med meg og prate. Ta et oppgjør og si: Du, detta blei helt feil - det var min skyld at jeg kom i fengsel, og det var min feil at du hadde en helt dustete barndom i begynnelsen. Jeg orka ikke kjempe lenger, og det er jeg lei meg for, for du var verdt å kjempe for, men jeg var ikke sterk nok. Men så blei det aldri slik. De var jo ikke sterke nok, simpelthen."

MEDVIRKENDEEN MORTEN JOACHIM AV MORTEN JOACHIM REGISSØR ASLAK MOE SCENOGRAF HANS GEORG ANDERSEN

Produsert av Morten Joachim og Teater Ibsen. Varighet: 90 minutter (ingen pause) STORYVILLE: LØRDAG 1.4. KL. 19.00

TEATERMAGASIN     VÅREN 2017      25

Spilleplan Edderkoppkvinnens kyss turné: Festiviteten, Kristiansund Parken kulturhus, Ålesund Høgskulen i Volda

Spilleplan Helvete er de andre turné:

3. mars 5. mars 6. mars

ID-huset, Brattvåg Sjøborg kulturhus, Ulstein Parken kulturhus, Ålesund Storfjord kulturhus, Stranda Sunndal kulturhus Surnadal kulturhus Rauma kulturhus, Åndalsnes

Spilleplan Hamlets pappa er et spøkelse turné: Gomerhuset, Skodje ID-huset, Brattvåg Storfjord kulturhus, Stranda Ørsta kulturhus Surnadal kulturhus Fosnavåg konserthus Sjøborg kulturhus, Ulsteinvik Festiviteten, Kristiansund Sellanrå, Tingvoll Sunndal kulturhus Rauma kulturhus, Åndalsnes

22. mars 23. mars 24. mars 26. mars 28. mars 30. mars 31. mars 2. april 4. april 5. april 6. april

Spilleplan 1950 Spionen turné: Sellanrå, Tingvoll Fosnavåg konserthus  Sjøborg kulturhus, Ulstein  ID-huset, Brattvåg  Arbeideren, Ålesund  Rauma kulturhus  Sunndal kulturhus  Surnadal kulturhus  Festiviteten, Kristiansund

Spilleplan Midt i livet turné: Teaterfabrikken, Ålesund

19. april 20. april 23. april 25. april 26. april 27. april 30. april

3. mai 4. mai 5. mai 6. mai 7. mai 8. mai 9. mai 10. mai 11. mai

1. april

Teatret Vårt er partner i europeisk teaternettverk I samarbeid med ni andre europeiske teatre og Agder Universitet er Teatret Vårt eneste norske teater som er med og utforske de nye  utfordringene det er i å produsere teater til ungdom i en digitalisert tidsalder. Det er fokus på den digitale virkeligheten til ungdom fra  og med 14 år i samarbeidsprosjektet «PLATFORM shift+».

Prosjektet er støttet av EU.  Les mer: platformshift.eu

VI SKAPER OPPLEVELSER, PRODUKTER OG INNHOLD SOM HJELPER VÅRE KUNDER TIL Å BYGGE MENINGSFULLE RELASJONER.

Stolt hovedsponsor av Teatret Vårt

tingh.no

26     TEATERMAGASIN     VÅREN 2017

KALENDER ÅLESUND

Med forbehold om endringer.

Lørdag 21.1

kl. 12.00

Jeg vil heller danse på bordet

Mandag 23.1

kl. 22.00-02.00

KULTURNATT: Familieunderholdning,

Lørdag 21.1

kl. 14.00

Lørdag 28.1

kl. 12.00

Lørdag 4.2

kl. 12.00

Lørdag 28.1

kl. 14.00

Jeg vil heller danse på bordet

gratis brennsnut og sosialt samvær. Kokkeklovnene og sjongleringskurs  Kokkeklovnene og sjongleringskurs

Jakten på den forsvunnede tannbørsten

Arbeideren Arbeideren Arbeideren

Teaterlørdag Teaterlørdag

Arbeideren

Teaterlørdag

Arbeideren

Teaterlørdag

Arbeideren

Teaterlørdag

Lørdag 4.2

kl. 14.00

Jakten på den forsvunnede tannbørsten

Arbeideren

Teaterlørdag

Lørdag 11.2

kl. 14.00

Otesanek -historien om Lillebror

Arbeideren

Teaterlørdag

Lørdag 11.2 Lørdag 18.2 Lørdag 25.2 Onsdag 1.3 Torsdag 2.3 Lørdag. 4.3

Søndag 5.3

kl. 12.00 kl. 12.00-14.30

Otesanek -historien om Lillebror I papir – lek for hele familien

Arbeideren Arbeideren

kl. 18.00

Hamlets pappa er et spøkelse

Arbeideren

kl. 18.00

Hamlets pappa er et spøkelse

Arbeideren

kl. 18.00 kl. 14.00

kl. 16.00

Hamlets pappa er et spøkelse Hamlets pappa er et spøkelse

Arbeideren

Arbeideren

Hamlets pappa er et spøkelse

Arbeideren

kl. 19.00

Edderkoppkvinnens kyss

Lørdag 11.3

kl. 14.00

Hamlets pappa er et spøkelse

Arbeideren

Onsdag 15.3

kl. 18.00

Hamlets pappa er et spøkelse

Arbeideren

Søndag 12.3

Torsdag 16.3 Lørdag 18.3 Lørdag 25.3

kl. 18.00

kl. 16.00

kl. 18.00 kl. 14.00 kl. 12.00

Hamlets pappa er et spøkelse

Hamlets pappa er et spøkelse Hamlets pappa er et spøkelse

Teaterlørdag

Lørdag 1.4

kl. 15.30

Prinsessen på erten

Lørdag 22.4 Lørdag 22.4

Søndag 23.4

kl. 11.00 kl. 13.00

kl. 19.00

Arbeideren

Arbeideren

Prinsessen på erten

kl. 21.00

Arbeideren Teaterlørdag

kl. 12.00

Lørdag 1.4

Arbeideren

Arbeideren

Lørdag 1.4

kl. 14.00

Parken kulturhus

Klovneskrekk

Lørdag 25.3             kl. 14.00                  Klovneskrekk                            Lørdag 1.4

Teaterlørdag (foregår i hele tidsrommet)

PREMIERE

Arbeideren

Hamlets pappa er et spøkelse

Søndag 5.3

Onsdag 8.3

Teaterlørdag

Prinsessen på erten

Arbeideren

Arbeideren Arbeideren

Midt i livet

Teaterfabrikken

Tøysete teselskap med TAUS

Arbeideren

Tøysete teselskap med TAUS Helvete er de andre

Arbeideren

Parken kulturhus

Mandag 24.4

kl. 09.30

Tøysete teselskap med TAUS

Tirsdag 25.4

kl. 09.30

Tøysete teselskap med TAUS

Arbeideren

Onsdag 26.4

kl. 09.30

Tøysete teselskap med TAUS

Arbeideren

Teaterlørdag

Teaterlørdag  Teaterlørdag  Babylørdag Babylørdag

Arbeideren

Mandag 24.4           kl. 11.00                  Tøysete teselskap med TAUS                     Arbeideren                                            Tirsdag 25.4

Onsdag 26.4

Søndag 7.5

kl. 11.00 kl. 11.00

kl. 19.00

Tøysete teselskap med TAUS Tøysete teselskap med TAUS

1950 Spionen

Arbeideren Arbeideren

Arbeideren

Teaterlørdag Barneteatret Vårt i Ålesund: Våren 2017 fortsetter Barneteatret Vårt suksessen med  gjestespill for barnefamilier på lørdager.

Med Teaterlørdag ønsker vi å skape en møteplass for  barnefamilier. Vi vil med dette gi et kontinuerlig kulturtilbud til  barnefamilier i Ålesund gjennom året, der du kan ta med barna  til en felles opplevelse.

•   Jeg vil heller danse på bordet  •   Kokkeklovnene og sjongleringskurs •   Jakten på den forsvunnede tannbørsten •   Otesanek – historien om Lillebror •   I papir – en lek for hele familien •   Klovneskrekk •   Prinsessen på erten •   Tøysete teselskap med TAUS (Babylørdag) TEATERMAGASIN     VÅREN 2015      27 TEATERMAGASIN     VÅREN 2017       23

KALENDER MOLDE Fredag 27.1

Quiz

Kafe Kurt

Arr: Teatrets Venner

Teatret Vårt

Riksteatret

Onsdag 1.2

kl. 19.00

En mann ved navn Ove

Teatret Vårt

Torsdag 2.2

kl. 21.00

En mann ved navn Ove

Teatret Vårt

Torsdag 2.2  Fredag 3.2

Lørdag 4.2

Tirsdag 7.2

Onsdag 8.2

kl. 19.00 kl. 19.30

kl. 18.00 kl. 19.30 kl. 19.30

En mann ved navn Ove Edderkoppkvinnens kyss

Edderkoppkvinnens kyss Edderkoppkvinnens kyss Edderkoppkvinnens kyss

Teatret Vårt

Teatret Vårt

Edderkoppkvinnens kyss

Teatret Vårt

Torsdag 16.2

kl. 19.00

Kollaps i kulissene

Bjørnsonhuset

Fredag 17.2

Lørdag 18.2

kl. 20.00

kl. 20.00

Edderkoppkvinnens kyss Midt i livet

Midt i livet

Teatret Vårt Storyville

kl. 20.00

Midt i livet

Storyville

Fredag 24.2

kl.19.30

Edderkoppkvinnes kyss

Storyville

Lørdag 25.2

Tirsdag 28.2

kl. 20.00 kl.18.00

kl.19.30

Midt i livet

Edderkoppkvinnes kyss

Edderkoppkvinnes kyss

Storyville

Storyville

kl.19.30

Edderkoppkvinnes kyss

Storyville

Torsdag 9.3

kl. 17.30

Åpning av TEATERFEST 2017

Kafe Kurt

Torsdag 9.3

kl.19.30

kl. 18.00

Edderkoppkvinnes kyss Helvete er de andre

Fredag 10.3

kl. 18.00

MERZcabaret

Fredag 10.3

kl. 21.30

Quiz

Fredag 10.3

kl. 20.00

Mitt liv som Elsa 2

Lørdag 11.3

kl. 16.00

Pusterom

Lørdag 11.3

kl. 21.00

Dr. Bergland bryter taushetsplikten

Lørdag 11.3 Lørdag 11.3

Søndag 12. 3 Søndag 12.3 Tirsdag 14.3

Onsdag 15.3 Lørdag 18.3

Torsdag 23.3 Fredag 24.3

kl. 18.00 kl. 22.30 kl. 18.00

kl.  19.30

1349 Pesten

Storyville

Teatret Vårt

PREMIERE

Teatret Vårt

PREMIERE/Gjestespill

Krona, Romsdalsmuseet

Kafe Kurt

Storyville

NattMaskin

Kafe Kurt

Konsert

Rekyl

Teatret Vårt

Kjære Europa

Teatret Vårt

Storyville

Teatret Vårt

kl. 18.00

Carte Blanche: Jerada

Teatret Vårt

kl. 19.30

Helvete er de andre Helvete er de andre

Helvete er de andre

Teatret Vårt Teatret Vårt

kl. 18.00

Helvete er de andre

Teatret Vårt

Torsdag 30.3

kl. 19.30

Helvete er de andre

Teatret Vårt

Lørdag 1.4

kl. 19.00

Fire begravelser og ett bryllup

Storyville

Fredag 31.3 Onsdag 5.4

kl. 19.30

kl. 20.00

kl. 19.30

Helvete er de andre

Midt i livet

Helvete er de andre

Storyville

Teatret Vårt

kl. 19.30

Helvete er de andre

Teatret Vårt

Onsdag 19.4

kl. 18.00

Hamlets pappa er et spøkelse

Teatret Vårt

Traitor

Plassen

Torsdag 20.4 Fredag 21.4

kl. 19.30 kl. 18.00

kL. 20.00

Helvete er de andre

Hamlets pappa er et spøkelse

Lørdag 22.4

kl. 16.00 kl. 20.00

Hamlets pappa er et spøkelse Trailtor

Gjestespill

Gjestespill

Riksteatret

Teatret Vårt

Teatret Vårt

Lørdag 22.4              kl. 14.00                 Hamlets pappa er et spøkelse                   Teatret Vårt              Lørdag 22.4

Gjestespill

Teatret Vårt

Torsdag 6.4 Fredag 7.4

Gjestespill

Teatret Vårt

Lørdag 25.3

Onsdag 29.3

Arr: Teatrets Venner Statsteatret

Helvete er de andre

kl. 19.30

PREMIERE

Teatret Vårt

kl. 19.30 kl. 19.30

Riksteatret

Storyville

Onsdag 1.3 Torsdag 2.3

PREMIERE

Storyville

Tirsdag 21.2

Onsdag 22.2

Riksteatret

Teatret Vårt

kl. 19.30 kl. 19.30

Riksteatret

Teatret Vårt

Tirsdag 14.2

Onsdag 15.2

TEATERFEST 2017

kl. 20.00

Med forbehold om endringer.

Teatret Vårt Plassen

Søndag 23.4             kl. 14.00                 Hamlets pappa er et spøkelse                   Teatret Vårt

NORGESPREMIERE

KALENDER MOLDE

Med forbehold om endringer.

Søndag 23.4

kl. 16.00

Hamlets pappa er et spøkelse

Teatret Vårt

Mandag 24.4

kl. 18.00

Hamlets pappa er et spøkelse

Teatret Vårt

Søndag 23.4

Mandag 24.4

kl. 20.00 kl. 20.00

Trailtor Trailtor

Plassen Plassen

Tirsdag 25.4

kl. 18.00

Hamlets pappa er et spøkelse

Teatret Vårt

Torsdag 27.4

kl. 11.00

Tøysete teselskap med TAUS

Storyville

Onsdag 25.4 Torsdag 27.4 Torsdag 27.4 Fredag 28.4  Fredag 28.4 Fredag 28.4 Fredag 28.4

kl. 20.00 kl. 13.00 kl. 19.30 kl. 11.00

kl. 13.00 kl 19.30

kl. 21.00

Traitor

Tøysete teselskap med TAUS 1950 Spionen

1950 Spionen

Teatret Vårt

Tøysete teselskap med TAUS

Gjestespill

Labyrint

Teatret Vårt

Varighet 30 min

* innslipp hver halvtime

Teatret Vårt

Varighet 30 min

* innslipp hver halvtime

Labyrint

15.30-20.00*

Gjestespill

Arr: Teatrets Venner

15.30-20.00* 12.00-17.00*

Gjestespill

Kafe Kurt

Torsdag 11.5 Lørdag 13.5

Storyville

Gjestespill

Quiz

1950 Spionen

Fredag 12.5

Teatret Vårt

Storyville

kl. 18.00

15.30-20.00*

Storyville

Tøysete teselskap med TAUS

Lørdag 29.4

Onsdag 10.5

Plassen

Labyrint

Labyrint

Teatret Vårt

Teatret Vårt Teatret Vårt

VENNEFORENINGER TILKNYTTET TEATRET VÅRT

Varighet 30 min Varighet 30 min

* innslipp hver halvtime * innslipp hver halvtime

Medlemmene har dette til felles: Vi er interesserte i teater og vi setter pris på at Teatret Vårt er en del av kulturlivet i byen og distriktet.  Vil du bli medlem?

Kontaktinfo: Ålesund Teaterforening: Lise Hellandsvik leder Ålesund Teaterforening lise.hellandsvik@mimer.no Mob. 99247966

Teatrets Venner (Molde): E-post: venn@teatretvart.no Telefon: 71 24 02 80

Mer info om foreningene på www.teatretvart.no

Bestill billetter på

www.teatretvart.no telefon 71 24 02 90

Billettkontoret på Plassen er åpent  tirsdag til fredag kl. 15.30-17.30  og en time før forestilling.

PÅ KAFÉ KURT - kjapt, gunstig og smakfullt lunsjtilbud Mellom kl. 11.30 og 14.00 tilbys en variert og velsmakende lunsjbuffet til kun kr. 139. I tillegg tilbyr vi ulike smørbrød og kaker, og en à la carte meny med et bredt utvalg av retter.

Selskap på Plassen? Legg gjerne feiringen av den store dagen til oss

Kurs og konferanse på Plassen? Vi har gode fasiliteter

Kontakt marked@teatretvart.no for tilbud

AS REGIONTEATRET I MØRE OG ROMSDAL

For mer informasjon om forestillinger og program se www.teatretvart.no Følg oss også på Facebook og Instagram Generalsponsor:

Hovedsponsorer:

PLASSEN

LUNSJBUFFÉT