TEATERMAGASIN TEATRET VÅRT HØSTEN 2016
TEATERMAGASIN INNHOLD Kjære publikum Med kunsten som veiviser En prins for evigheten Å skaffe seg mann eller dame kan være mega-lett Vår alvorlige, barnlige verden Blant virvelløse dyr og kontorrotter Juletradisjon på Plassen Ung kjærleik Gjestespill Riksteatret
Krydrer tilværelsen på Kafé Kurt Spilleplan
2 3 6 10 13 17 19 20 21 22 24
27
TEATERMAGASIN Utgiver:
AS Regionteatret i Møre og Romsdal,
Postboks 70, 6401 Molde
Ansvarlig utgiver: Thomas Bjørnager
Redaksjon: Utforming: Forside:
Opplag: Trykk:
Thomas Bjørnager, Cecilie Lundsholt, Marianne Myrbostad,
Solveig Mordal Vågen, Kjersti Solenes og Rolf-Inge Pedersen Hjelseth
Rolf-Inge Pedersen Hjelseth
Fra teknisk prøve ≈ [tilnærmet lik] Fotograf Thomas Bjørnager
16000
EKH Grafisk
2 TEATERMAGASIN HØSTEN 2016
KJÆRE PUBLIKUM AV TEATERSJEF THOMAS BJØRNAGER FOTO MAGNuS ROAldSET FuRSET
Jeg er stolt over å kunne presentere høstens program på Teatret Vårt. Det er både bredde og kant i den viften av opplevelser vi tilbyr til alle i Møre og Romsdal. Vi fortsetter å skape teater som vil ta samfunnet vårt og livene våre inn over seg. Et teater som stiller spørsmål og oppfordrer til refleksjon og debatt.
I forestillingene våre stilles de helt store spørsmålene. Hvordan blir man lykkelig? Hvordan kan man vite hvem man er innerst inne? Kan man forberede seg på livets viktige veivalg? Eller kommer de viktige valgene i livet alltid som en overraskelse? Vil alle alltid bare ha mer? Eller finnes det prinsipp og etikk som er sterkere enn pengenes makt?
Vi liker jo godt å tenke at vi i vår del av verdenen har lykkes med å skape like muligheter for alle uansett kjønn, rase, religion eller legning. Men stemmer det virkelig? Og når vi står midt i livene våre og lengter etter noe som ikke ble noe av, hvem har skylden for det da? Vi selv?
Høstens tre forestillinger for det voksne publikummet tar for seg disse spørsmålene på hver sin måte. I ≈ [tilnærmet lik] er det nettopp de små umålelige ulikhetene som utsettes for det skarpe blikket til den svenske dramatikeren Jonas Hassan Khemiri. Skjebner som flettes sammen i en moderne verden hvor penger har makt. Forestillingen Midt i livet forsøker med varme, humor og danseglede å fortelle en litt annerledes historie om tre gutter midt livet som lengter etter å finne lykken og derfor bestemmer seg for å starte danseband. I Brevduene utsettes vårt forhold til å gå på jobb for absurd humor. Denne komedien tar for seg drømmene og ambisjonene våre (les: karrierejaget -) og fillerister det hele med et fugleperspektiv på frustrasjonene, mobbingen, fobiene og lengselen ut fra det åpne kontorlandskapet.
Vi tar både barn og voksnes hverdag på alvor. På Barneteatret Vårt er det 4 – 11 åringers store eksistensielle spørsmål som preger programmet.
Både Den lille prinsen og Romkadettene - klar for landing tar oss med ut i verdensrommet slik at vi kan se på oss selv i et nytt perspektiv. Det handler om livet, døden, vennskap og kjærligheten og hvilke valg vi kan ta for å skape en bedre verden. Vi ser utover oss selv og reflekterer over hva det egentlig vil si å være menneske sammen med målgrupper som ikke ennå har bestemt seg for hvordan livet skal leves.
Til jul inviterer vi til førjuls bybesøk i Molde for hele familien med Snekker Andersen og Julenissen. Tradisjonen tro.
Jeg håper dere vil bruke tid på å velge de opplevelsene som passer til dere. Bruk magasinet som det er tenkt. Som et speil.
God fornøyelse!
Thomas Bjørnager teatersjef
MED KUNSTEN SOM VEIVISER TEkST OG FOTO BJØRN VATNE
det økonomiske systemet er bare en av mange grunner til at vi faller utenfor, sier Bitten linge, som bruker litteratur og teater for å forstå andres liv. - En dag da jeg var ni år gammel, kom min mor hjem fra jobb og fant meg gråtende på rommet mitt. Hun spurte hva det var. Jeg sa at jeg hadde lest en bok. Den handlet om en hamster som var så opptatt av å sanke mat til vinteren at han ikke hadde tid til vennene sine. Alt han gjorde, gjorde han for å legge seg opp et stort lager med proviant. Da vinteren kom, lente han seg fornøyd
tilbake – og døde. Jeg sverget på at jeg aldri skulle bli sånn som den hamsteren, sier Bitten Linge.
Det kan man på mange måter si at hun har lykkes med. Ikke det at hun synes å mangle noe i materiell forstand der hun titter ned på Molde fra sin enebolig øverst i Hatlelia, men hun har definitivt rettet mye av sin energi nettopp mot samhold, felles-
skap og solidaritet. Mange kjenner henne som mangeårig distriktsleder i Røde Kors, eller som Arbeiderpartipolitiker. Det er heller ikke få som har hatt henne som lærer ved Molde Videregående skole. Røde Kors har gitt henne fortjenstmedalje for å være en tydelig talsperson de svake i samfunnet. Og hun gir seg ikke. TEATERMAGASIN HØSTEN 2016 3
På kant med kollektivet De siste årene har hun riktignok trappet ned på de offisielle vervene, noe som gir henne ekstra tid til å dyrke sin livslange lidenskap for bøker, film og teater. Denne høsten har Teatret Vårt premiere på et stykke som favner om flere av hennes fanesaker: Den svenske forfatteren Jonas Hassen Khemiri har skrevet en scenetekst hvor et mylder av mennesker sliter med å tilpasse seg det økonomiske systemet – et system som skaper ulikhet, utenforskap og knuste drømmer. Selv beskrev han «Tilnærmet lik» slik foran den svenske premieren i 2014: «Det som vender tilbake i alt jeg skriver er hvordan enkeltmennesker kommer på kant med kollektivet. Hvordan de forsøker å forstå sin rolle i et fellesskap. Det kan jeg virkelig kjenne igjen hos meg selv.
4 TEATERMAGASIN HØSTEN 2016
Gjennom hele mitt liv har jeg vært skeptisk til grupper. Jeg har ikke vært så flink til å være med i grupper. Det er med i det nye stykket: mennesker som tiltrekkes av likheter, men som siden trekker seg tilbake», sa han til Dagens Nyheter.
Busstoppvenner Temaet utenforskap kan Bitten Linge på alle måter relatere seg til.
- Fra 2009 ledet jeg det såkalte mangfoldsutvalget i Norges Røde Kors, som arbeidet med å samle dem som faller utenfor. Der opplevde jeg hvordan utenforskap kan ha så mange årsaker – fra å føle seg isolert som hørselshemmet, til å være ny i landet og ikke klare å få kontakt. Eller bare å være sjenert, usikker og redd. Men det jeg også lærte, er at det av og til skal veldig lite til for å bedre situasjonen, bare man er opp-
merksom nok. Ta eksempelet med hørselshemmede: noe så enkelt som å snakke tydelig og sakte, eller bruke mikrofon og teleslynge på møter, kan faktisk utgjøre en enorm forskjell for den det gjelder. Vi må bli flinkere til å se disse mulighetene, sier Bitten Linge.
Selv har hun gjort det til en vane å hilse.
- Ja, jeg er en sånn som hilser mens jeg venter på bussen, for eksempel. Jeg har mange sånne busstoppvenner som jeg ikke kjenner navnet på. Eldre, innvandrere…jeg er så enkel at jeg tror det hjelper. - Er du naiv?
- Ja, kall meg for all del naiv. Jeg tror alle er snille! Jeg sier ja til alle invitasjoner, liker hunder og katter,
tar ingen værforbehold, og har ingen allergier. Jeg er lettbedd. Den grunnholdningen nekter jeg å gi slipp på.
- Har det vært enkelt for deg å skape en slik holdning, tror du? I motsetning til noen som har økonomiske eller sosiale vansker av ulik art?
- På noen måter, ja. Men alle opplever motstand og vanskeligheter. Mitt liv har heller ikke vært motstandsløst, hvis du tror det. Til en viss grad er det å føle seg utenfor eller innenfor en subjektiv opplevelse. Jeg har lært at om man føler seg tilsidesatt, må man gå inn og gjøre noe aktivt selv. Det nytter ikke å vente på at andre skal legge alt til rette for deg.
- I hvilken grad har litteratur og teater preget ditt syn på fellesskapet?
- Jeg var heldig som lærte meg å bruke litteraturen tidlig, og lever meg fremdeles veldig inn i den. Jeg tror at alle kunstuttrykk er med på å skape aksept for andre levemåter. Når Jonas Hassen Khemiri, en suksessrik
forfatter, snakker om at han selv føler seg utenfor…ja, da skjønner man at fremmedfølelsen kan omfatte alle. Det er det kunsten viser oss – den blir en måte for oss å leve ut andres liv. Frivillighet som nøkkel Ett av rådene Bitten Linge pleier å gi til mennesker som føler seg ensomme, er å gjøre noe for andre. Frivillighet er en viktig nøkkel til integrering, mener hun.
- Mange av mine holdninger har jeg nok arvet fra min mor, som selv var pasientvenn, som det het den gangen. Hun pleide å hente en gjeng gamlinger i sin lille bil og kjøre dem rundt på sin helt spesielle måte – alt foregikk i andre gir – helt til hun selv var for gammel. Da forlangte hun å få egne besøksvenner. De to hun slet ut, fru Berg og Bjørg, kom til å bety enormt mye for henne. Jeg tror det var lett for henne å strekke seg ut og be om kontakt, siden hun selv hadde gjort en innsats.
- Hva tror du er de største utfordringene vi står overfor når det gjelder integrering, uansett hvilke befolkningsgrupper det gjelder?
- Jeg tenker ofte på dette med tillit. I Norge har vi svært stor grad av tillit til systemet. Tillit til folkevalgte, til politi, rettsvesen og skole. Har man en bakgrunn der dette er uvanlig, kan det være vanskelig å tilpasse seg systemet og tro på at en faktisk blir ivaretatt. Og det kan samtidig være vanskelig å bli gitt innpass.
- Er et samfunn med fullstendig likhet mulig, og hva gjør det i så fall med oss?
- Er fullstendig likhet ønskelig? Eller er det en utopi vi holder fast ved? Alle mennesker vil føle seg unike. Så jeg tenker at det gir mer mening å snakke om like vilkår. Det er det vi skal jobbe for. Ikke for å skape en mal for mennesker.
≈ [tilnærmet lik]
- en rørende, tragikomisk og poetisk forestilling
Hvorfor er det så vanskelig å være tilfreds med det man har? Vil alle alltid ha mer? Og finnes det prinsipp og etikk som er sterkere enn pengenes makt? Jonas H. khemiri er veletablert som en av Sveriges viktigste dramatikere. Hans humoristiske stykker er som røntgenbilder av det moderne skandinaviske samfunn, hvor vi skal forestille å være like, men kanskje ikke er det likevel.
I ≈ [tilnærmet lik] er det særlig forholdet vårt til penger, karriere og ambisjoner som utsettes for khemiris skarpsindige samfunnskritikk og humor. Her møter vi en rekke skjebner som på hver sitt vis sliter med akkurat disse temaene. Fra uteliggeren peter til Martina som jobber i tippekiosken, Andrej som prøver å skape seg en businesskarriere, men har etnisiteten sin imot seg. Mani som studerer økonomi på universitetet, men som så roter bort livet sitt. Og så er det Freya som kanskje, bare kanskje, dyttet sin yngre og mye flinkere kollega under bussen. på en finurlig måte fletter alle disse skjebnene seg sammen. Akkurat som i livet.
AV JONAS H. KHEMiRi REGI TERJE SKONSENG NAudEER OVERSETTELSE ARNE lyGRE ScENOGRAFISk kONSuLENT THOMAS BJØRNAGER LySDESIGN JONAS PA FuGlSET MEDVIRkENDE BJØRNAR liSETHER TEiGEN, HuGO MiKAl SKåR, lARS MElSæTER RydJORd, ViVi SuNdE, JOHANNA MØRcK, SARA FEllMAN. VARIGHET cA. 2 TiMER OG 20 MiNuTTER (INkL. pAuSE) SPillEPERiOdE MOLDE: 27.8.-13.9. OG 12.10.-22.10. | pARkEN kuLTuRHuS, ÅLESuND: 29.9. | FESTIVITETEN, kRISTIANSuND: 7.10.
TEATERMAGASIN HØSTEN 2016 5
EN PRINS FOR EVIGHE TEkST OG FOTO BJØRN VATNE
«den lille prinsen» er gjenstand for en nesten kultisk lesning blant millioner av litteraturelskere. Hvorfor har den blitt så populær, og tåler den tidens tann? Den stikker seg ikke ut blant bokryggene i Ålesund bibliotek, Antoine de Saint-Exupèrys «Den lille prinsen». Hvit og tilsynelatende anonym sliter den med å stjele oppmerksomheten fra stadig mer fargestrålende og visuelt slående barnelitteratur. Innholdet, derimot, holder stand mot skiftende trender.
- Ingen barn velger denne frivillig. Dette er blant de bøkene foreldrene vil ha. Men jeg har aldri hørt noen barn si at de ikke likte den, sier avdelingsleder Katrine Solberg.
Mange lag Boken, skrevet i 1943, forteller historien om jagerflypiloten som strander i ørkenen i Sahara, og som etter hvert får selskap av en liten gutt som hevder at han kommer fra en annen planet. Prinsens reise mellom ulike verdener, og møtene med ulike menneskelige arketyper, gjør at boken kan leses som et handlingsdrevet eventyr. Den kan også tillegges så mange nivåer av symbolikk og livsvisdom som en selv ønsker.
I 2015 kom en oppdatert oversettelse av klassikeren i handelen, i Henning
6
SESONGPROGRAM VåREN 2014 TEATRET VÅRT TEATERMAGASIN HØSTEN 2016
Hagerups penn. Det skjedde 52 år etter at hans farmor Inger Hagerup presenterte den for norske lesere første gang i 1963. Bibliotekets eksemplar av nyoversettelsen har vært utlånt siden den kom i hyllene.
Selv ble Solberg relativt sent introdusert for «Den lille prinsen», men den gjorde likevel et uutslettelig inntrykk.
- Første gang jeg så den var det faktisk i form av dukketeater. Det var tidlig i ungdommen. Det var jo litt merkelig, for jeg var ikke spesielt glad i dukkespill, men opplevelsen var fantastisk. Nesten surrealistisk. Ulikt det meste jeg hadde sett før.
Neste gang hun forholdt seg til boken, var som mannskap på bokbåten «Epos». Da havnet en praktbok-utgave av Den lille prinsen på hyllene, og Solberg leste den i et nytt lys.
- Det som først og fremst fascinerer meg, bortsett fra at det er en vakker fortelling, er at det er så mange lag her. Den endrer seg for hver gang jeg leser. Til dette intervjuet bladde jeg i den igjen, og det dukket stadig opp ting jeg hadde gått glipp av. Jeg tror
ETEN
TEATERMAGASIN HØSTEN 2016 7
at mye av bokens appell ligger der, at den fungerer for så mange ulike mennesker i ulike aldre. Det gjør den til en veldig god høytlesingsbok for barn helt ned i fem-seksårsalderen.
Spent på teaterversjonen - Hvordan tror du den vil egne seg som teater?
- Jeg er veldig spent på hvordan de løser det. En ting er det visuelle universet her, som mange er kjent med og som skaper noen forventninger. Men hva med alle lagene av mening? Det har jo vært gjort forsøk med filmatiseringer, senest en animasjonsfilm, men den fikk vel dessverre ikke de beste kritikkene. Slik er det nok når man går løs på noe som så mange har et lidenskapelig forhold til.
- Det sies at man har gått relativt åpent og poetisk til verks.
- Det tror jeg er lurt. Det er en bok der man skaper sin egen opplevelse og sine egne spørsmål underveis. Det er veldig mye å undre seg over.
- Representerer den en litt gammelmodig moralisme, også?
- Ja, det finnes jo en tydelig moral her, eller et verdenssyn. Det er vi kanskje ikke så vant til i moderne barnelitteratur. Får barna velge selv, går de gjerne for bøker med mye humor, som «En pingles dagbok» eller «Dustedagboka». Ikke noe galt i det, men jeg har tro på at man som voksen kan være en veiviser inn i en annen slags litteratur også.
- Det er moderne å si at leseglede er viktigst, uansett hva man leser?
- Det stiller jeg meg ett hundre prosent bak! Men det utelukker ikke at
man kan være med på å åpne for mer enn det som er populært akkurat i øyeblikket. Det er en grunn til at denne boken er blant de mest utlånte den dag i dag.
- Og det til tross for at mange husstander eier den allerede?
- Ja, det er en typisk gavebok. En bok som leses igjen og igjen.
- Har barn en mer forfinet kvalitetssans enn vi tror?
- Absolutt. Jeg tror barn foretrekker kvalitetsbøker i samme grad som voksne. Ja, det er mye promp og tiss i barnelitteraturen, men også det kan man gjøre elegant. Ta Erlend Loes «Rumpemelk fra Afrika» som eksempel. Bare tull og tøys, men det er godt skrevet. Og da fenger det.
dEN lillE PRiNSEN
- en poetisk, morsom og varm forestilling om å være menneske.
Den lille prinsen er basert på den verdenskjente romanen med samme navn skrevet av Antoine de Saint-Exupéry. Boken blir regnet som en av verdens mest solgte bøker og er elsket av alle aldre for sine betraktninger om oss mennesker. Det var en gang en liten prins som bodde på en liten planet som ikke var stort større enn seg selv. Her feide han sine tre vulkaner, passet på blomsten sin og så på solnedgangene. Og fordi planeten hans var så liten, var det det svært mange av dem. En gang så han solen gå ned fireogførti ganger. ”For du vet…når en er svært trist, er det så godt å se på en solnedgang.”
Den lille prinsen føler seg litt ensom og en dag begir han seg ut på en reise ut i verdensrommet. Han ønsker å finne en venn, men i stedet møter han enkle og ødeleggende typer som ikke er interesserte i andre enn seg selv. Det viser seg at det er vanskelig å finne en virkelig venn. Hva er vennskap? på rundreisen sin forsømmer han sitt eneste ansvar: blomsten på sin egen asteroide. Denne fortellingen er ikke blitt til for at voksne skal finne den tilfredsstillende eller underholdende, men for at barn skal kunne utforske universet med sin fantasi. En vidunderlig utenomjordisk parabel for alle aldre.
BASERT pÅ lE PETiT PRiNcE AV ANTOiNE dE SAiNT-ExuPéRy REGI EliSABET TOPP ScENOGRAF OG kOSTyMEDESIGNER MARiKA åKERBlOM MuSIkk OG MuSIkALSk LEDER HEldER dEPlOiGE MEDVIRkENDE ANdREA WASRud, MATHiAS MælSETER RydJORd OG SARAH cHRiSTiNE SANdBERG VARiGHET cA. 1 TIME MålGRuPPE FRA 4 ÅR SPillEPERiOdE ARBEIDEREN, ÅLESuND: 16.9.-25.9. OG 12.10.-16.10. | FESTIVITETEN, kRISTIANSuND: 27.9. | TEATRET VÅRT: 28.9.-9.10. | ØRSTA kuLTuRHuS: 18.10. | FOSNAVÅG kONSERTHuS: 19.10. | SJØBORG kuLTuRHuS: 20.10. | STRANDA kuLTuRHuS: 21.10. | RAuMA kuLTuRHuS: 23.10. | SuRNADAL kuLTuRHuS: 26.10. | SuNNDAL kuLTuRHuS: 27.10. | ID-HuSET, BRATTVÅG: 29.10.
8 TEATERMAGASIN HØSTEN 2016
Det er mye kraft i et aktivt kulturliv, derfor støtter vi Teatret Vürt
Å SKAFFE SEG MANN ELLER DAME KAN VÆRE MEGA-LETT Maria Holo leikarnes forteller om noe fett:
TEkST OG FOTO ERiK HATTREM
Røde og grønne lys i natten gjør ferden på havet trygg. Ser du et grønt lysskjær i skumringa på fjelltur, kan det være lua til mennesket du i fremtiden skal sette deg i gjeld og lage barn sammen med.
Det var i 2014 at Den Norske Turistforening kjørte en aprilspøk hvor de lanserte nye fjellregler om bruk av lue. Grønn betød at man var alene og jaktet en partner, rød var et signal om man alt var opptatt. Nettsidene fikk 48 000 treff den dagen og det hele endte med at det ble noen nye fjellregler som lyder akkurat som aprilspøken.
10 TEATERMAGASIN HØSTEN 2016
De siste årene har DNT solgt tusenvis av luer.
Men å treffe sin livspartner ute i fjellheimen, det gjorde nordmenn lenge før en lue skrek opp i et grønnskjær.
Daglig leder for Molde og Romsdal Turistforening, Maria Holo Leikarnes, som var med å starte opp DNT Ung i Molde i 1998, har ordnet seg et liv
med lån, stasjonsvogn, unger og mann – helt uten lue.
– Vi hang opp plakater og hadde vaffelmøte og der ble det bestemt at vi skulle ut på en fellestur til Måsvassbu. På den turen traff jeg en brautende kar i fra Skåla, forteller hun om han som nå er hennes ektemann. Fortsetter side 12.
Topptur og damer er hitlåta fra forestillingen Midt i livet. Låta er ei gladlåt som swinger; den får det til å rykke i dansefoten! Topptur og damer handler nettopp om trenden med at folk møtes på fjellet, og kanskje også om å treffe «den rette» nettopp på fjelltur. Eller i alle fall handler den om håpet om at det nok skal «ordne seg» bare man kommer seg av gårde på fjelltur. Og så har gutta i bandet Kommu9kazjon trua da, og pågangsmot. - Det skal ikke stå på det!
Til videoinnspilling av Topptur og damer inviterte bandet for sikkerhets skyld med seg 20 av Moldes sprekeste damer på fjelltur. Se resultatet på www.teatretvart.no eller gå inn og lik Kommu9kazjon sin Facebookside og følg med på musikk, moro og sprell fra gutta i bandet.
Låta Topptur og damer har vært spilt på NRk sitt program «på dansefot», og er også å finne både på Spotify, iTunes og Tidal.
10
Fjell-sjekkeregler 1. Legg gjerne ut på sjekking på fjellet uten trening. Øvelse gjør mester!
2. Meld fra hvor du går, slik at man kan møtes igjen.
3. Vis respekt for andres luefarge. Grønn lue betyr ledig, rød lue betyr opptatt og oransje betyr kanskje åpen for kontakt.
4. Bli værfast – og få en ekstra dag til å finne din utvalgte.
5. Ta alltid med rikelig tursnacks som kan deles. Veien til hjertet går ofte gjennom magen.
6. Lytt til erfarne fjellsjekkere.
7. Husk kart og kompass, slik at du kan spørre om hjelp til å bruke det.
8. Gå ikke alene, spør om dere skal slå følge.
9. Vend i tide, det er ingen skam å løpe etter for å spørre om telefonnummeret.
10. Spar ikke på smilene og le av dårlige vitser om nødvendig.
TEATERMAGASIN HØSTEN 2016 11
Den felles interessen for natur, er etter Marias formening, en utløsende faktor for at det slår gnister i lyngen. Og trenden med å signalisere sin status med hodeplagg er utbredt og etablert.
Den gang het han Sigurd Holo og delte Marias sterke friluftsinteresse. I 2009 giftet de seg etter mange år som kjærester og samboere. Og bryllupet var så nær den spektakulære Romsdalsnaturen man kan komme.
– Vielsen var mellom Venjetind og Romsdalshorn, på vei opp stoppet bilen, så jeg trasket i full brudestas opp til dommerfullmektig og forsamling, forteller Maria Holo Leikarnes.
Hun har vært frivillig i DNT lokalt siden 1998 og ansatt i DNT-systemet siden 2010 og sitter med mange eksempler på nordmenn som har møttes ute i fjellheimen og endt opp som et par.
– Frem til mars i år jobbet jeg i Trondhjems Turistforening, der oppe
Daglig leder for Molde og Romsdal Turistforening, Maria Holo Leikarnes
følte jeg til tider at vi drev det rene datingbyrået. Og vi opplevde å få tilsendt bryllupsbilder av brudepar som en takk for at de hadde fått muligheten til å møtes ute i friluft gjennom DNT, sier hun.
– Folk strømmer til fjellet med grønne og røde luer og er opptatt av dette. Spesielt de yngre og de single i 40-50-årskrisa snakker mye om dette, forteller den daglige lederen for 3000 medlemmer i Molde og Romsdal.
På nasjonalt plan har DNT nå over 280 000 medlemmer. Hvor mange av dem har grønn lue?
– Det kan du pelle deg ut på tur å finne ut på egenhånd!
MidT i liVET
#toppturogdamer #liveterbestinne #jagtroddeänglarnafanns #tro #håp #crocs
Hva gjør du når du står midt i livet og ikke har noe på stell? Jo! Du starter band med dine beste kamerater. Midt i livet er en forestilling med raus humor om midtlivskrise med dansemusikk og mulighet for en svingom. Tre ekstremt single menn midt i livet leter fortsatt etter den eneste ene. Den ubekymrete ungdomstiden da de ble venner på folkehøyskolen er for lengst forbi. Den gangen de spilte i band sammen og hadde store drømmer.
Mange år er gått siden da. Det ble med drømmen, og kontakten dem imellom har vært sporadisk. plutselig oppdager de at alle andre rundt dem er gift, har stasjonsvogn, barn og hytte på fjellet. De bestemmer seg for å få ut finger’n og få seg dame så de kan starte neste etappe. De savner kontakten de hadde - og historien har jo vist at spiller du i band så er oddsen for å få seg dame rimelig stor. Så de starter opp bandet igjen; da kan de jo slå mange fluer i ett smekk! De kan spille musikk og feste sammen - og den fine tiden de hadde før vil selvfølgelig gjenoppstå. Og sist men ikke minst: de skal få draget på damene. Som de synger i sin store hit Topptur og damer: «Så lenge det er liv er det håp.» I Bjørnar Lisether Teigens forestilling får vi mer enn bare dansemusikk. Vi blir kjent med historiene til tre gode venner som gradvis legger ned guarden. Men ta med danseskoene likevel. For danseband er danseband er danseband.
AV BJØRNAR liSETHER TEiGEN REGI BJØRNAR liSETHER TEiGEN MuSIkALSk kONSuLENT JONAS HØGSETH LySDESIGN FiNN lANdSPERG MEDVIRkENDE BJØRNAR liSETHER TEiGEN, HuGO MiKAl SKåR OG lARS MElSæTER RydJORd VARiGHET cA. 1 TIME OG 15 MINuTTER (INGEN pAuSE) SPillEPERiOdE STORyVILLE: 24.9.-15.10. | ARBEIDEREN, ÅLESuND: 30.9.| GALLERIkJELLEREN, kLEIVE: 18.11. SykkyLVEN kuLTuRHuS: 19.11. | VALLDAL SAMFuNNSHuS: 20.11. | SELLANRÅ, TINGVOLL: 22.11. | MyRA kuLTuRHuS, VESTNES: 23.11. | SOLTuN, AukRA: 24.11. ISFJORDEN SAMFuNNSHuS, RAuMA: 25.11. | FISkÅ uNGDOMSHuS, VANyLVEN: 26.11. | FRAMTuN, ROGNE: 27.11. | GOMERHuSET, SkODJE: 28.11.
12 TEATERMAGASIN HØSTEN 2016
VÅR ALVORLIGE, BARNLIGE VERDEN TEkST uNN c. FylliNGSNES FOTO ylVA c. FylliNGSNES
Vera Micaelsen kan over tusen ting å gjøre sammen med ungene, hun kjenner både supermamma og monstermamma og hun ser på unger som medarbeidere under opplæring. Finnes det dessuten noe spørsmål hun ikke kan svare unger på? – Unger er ikke én gruppe, de er bare kortere mennesker enn voksne. Men det hersker liksom en idé om at barn kan sees på som én aldersgruppe. Når en voksen skal vurdere om en barnebok er god, baserer man seg gjerne på tilbakemeldingen fra ett barn og konkluderer med at ”denne boka er ikke noe for 9-åringer”. Man ville ikke brukt det samme, tynne grunnlaget om det var
en bok man vurderte for en 50åring. Det er morgen under trærne i Østbanehallen. Vera Micaelsen trenger ikke mange slurkene med kaffe for å få vekt engasjementet før hun starter arbeidsdagen som rådgiver i Den kulturelle skolesekken. – Kognitiv utvikling gjør oss ikke like. Vi har svært tidlig egen personlighet. Unger setter også pris på dialog.
Tenk: man ville aldri ha snakket til en medarbeider på jobben på den måten som man noen ganger snakker til ungene sine! Da ungene mine kom opp i åtte-ni-årsalderen kunne jeg bare glemme lokke- og fryktbaserte metoder. Det er veldig lite konflikter hjemme nå; de oppstår bare når vi voksne oppfører oss dårlig ...
TEATERMAGASIN HØSTEN 2016 TEATERMAGASIN VÅREN 2015 13
å virkelig lytte Vera har blitt vant til å lytte til unger. Helt siden hun kom til NRK som 19-åring, egentlig med en drøm om å bli barnebokillustratør, har det liksom ballet på seg med jobber innen kultur for barn. Hun har vært innom både Barne-tv, Kulturrådet og Norsk Filminstitutt, og undervegs har hun skrevet flere bøker. – Det er barn og fortelling jeg er interessert i. Jeg er opptatt av at barn skal ha den samme bredden i tilbudet som voksne. Vi vil ikke ha det samme gamle om igjen og om igjen, like lite som unger vil det. Hvorfor tar vi ikke større sjanser når det gjelder kultur for barn? Kanskje fordi det virker så lett å forføre dem; man får umiddelbar latter og direkte tilbakemelding. – Bør man ta unger mer på alvor? – Den tanken fører fort til at man tror at unger bare er opptatt av alvorlige ting. Jeg kjenner på det selv noen ganger når jeg er på jobb i spørrespalten til Aftenposten Junior: Spørsmålene som kommer inn er ofte alvorlige og kompliserte om relasjoner og så videre. Det er veldig lett å dramatisere og problematisere. Når jeg kjenner denne ”hjelperen” i meg reise seg opp må jeg bare si ”legg deg ned!” og i stedet se på hva de faktisk spør om. Jeg prøver å tenke på samme måten når jeg arbeider med kultur. Det er vanskelig for voksne å komme trekkende med ”ungdomsting” – vi vet jo faktisk ikke hvordan det er å være ung i dag. Jeg er opptatt av å bruke ungdom aktivt i prosessene. – Hvordan da? – Det første jeg gjorde da jeg startet i DKS, var å møte unger og spørre om hvordan de opplever forestillingene. I hver eneste samtale sier de noe som jeg aldri hadde kommet på. Det er dette helt spesielle barneperspektivet som handler om detaljer, og som vi har glemt. Akkurat nå tester jeg ut den nye boken min sammen med en hel sjetteklasse. Samtalene er ganske avanserte; om virkemiddel og om fortelleren bør være første- eller tredjeperson, og de gjør akkurat de samme analysene som jeg, bare med mindre kompliserte ord. – Er unger bedre på å ikke bry seg om hva som er ”det rette svaret”? – Nei, de kan fort bli dritredde og kjenne på forventninger og press om å svare ”rett”. Man må bruke gode metoder, akkurat som for voksne. Man kan ikke bare trykke på unger og forvente å få hundre prosent ærlige svar. Og man må ikke plage unger med spørsmål om man ikke oppriktig lurer på det man spør om. Man må være villig til å virkelig lytte.
Fakta om Vera Micaelsen: - jobber til daglig som rådgiver i Den kulturelle skolesekken - har skrevet flere bøker for barn og unge og har egen spalte i Aftenposten - har mann, katter og tre barn i alderen 14-18 år
14 TEATERMAGASIN HØSTEN 2016
uro og lek – Tror du unger i dag uroer seg mer for verden rundt seg? – Jeg har inntrykk av at unger har den samme opplevelsen av verden som oss: Jeg var urolig for sur nedbør, atomkraft og Ronald Reagan. Hver tid har sine bekymringer. Alle har vel litt dommedagsfølelse i seg – fordi vi
alle skal dø en gang, men det skjer jo ikke ting hele tida. Dessuten har norske unger med seg en svært sterk demokratiforståelse. Nordmenn vil bestemme selv; vi har en ekstrem forventning om påvirkningskraft. Det er ikke alltid heldig i møte med andre deler av verden. Men kanskje kan det også føre med seg en tro på at det er mulig å endre ting til det bedre og ikke bare godta ting som de er. Alt var ikke bedre før, heller. – Leker unger mindre nå enn før? – Jeg tror ikke unger leker mindre, men på andre arenaer. Ofte har vi gjort dem avhengige av oss voksne. Det er kjempefint med foreldre som bryr seg og deltar, men ikke alltid og overalt. Det er noe med å selv finne den sfæren å være trygg i. Jeg synes det er fint å av og til kunne si ”hysj, mamma leser” og slik vise ungene mine at jeg trenger dette rommet. Jeg tror at mange unger sliter med å få være i fred. Den ene romanen min handler om en jente som selger sjelen sin for å bli god i discojazz på
høyt nivå, og mens jeg skrev tenkte jeg ”guriland, er det ikke rart at ingen av de aktivitetene jeg holder på med ender i en utstilling, en konkurranse eller en oppvisning? Ikke yogaen, ikke keramikken ... Unger har ikke noe sted der de bare kan være i flyt. Vi elsker konkurranser, men det betyr ikke at jeg har lyst til å konkurrere hele tida.
Farger og fantasi Plutselig blir vi avbrutt av en støy som høres ut som den kommer utenfra – men ikke fra byen; mer fra en dyp skog. Hallen bades i blått og dype fiolette nyanser før det skifter til gyllent og tilbake til lysere blå. Langtrukne toner sniker seg innimellom skogslydene og stiger oppunder glasstaket i takt med det bølgende lyset. – Oi! sier Vera og tar det hele inn. Vi blir sittende og la det flyte inn over oss i alle de nærmere åtte minuttene installasjonen fyller. – Jeg er så misunnelig på musikk,
sier Vera. – Bare musikk kan forsyne seg av hormonene og trekke fram følelser slik helt uten videre. Så fantastisk verden kan være. – Hva slags verden ville du skape om du skulle starte helt på null? – Hm ... Det vet jeg ikke helt. Jeg tror det er David Hume som har sagt at ”fantasi er at du setter sammen to ting du har sett før; for eksempel ’prikker’ og ’sjiraff’: en prikkete sjiraff.” Vi evner ikke å skape noe usett, noe utenomjordisk, men vi kan sette sammen i det uendelige av det vi har opplevd og sett på jorda. Av og til lurer jeg på hva det er vi ikke har sett i vårt samfunn? Når vi ser oss tilbake, tenker vi da ”herregud, hva var det de drev med”? Kommer vi til å oppdage en ny farge i framtida? Det var først på 1300tallet at vi begynte å se på himmelen som blå. Kanskje det er en farge her et sted som vi ennå ikke har lagt merke til? Man blir forsteinet i hodet. Det trengs friske øyne for å se verden.
ROMKAdETTENE - KlAR FOR lANdiNG
de tre astronautene ombord i romskipet x27-40 skal om litt vekkes opp fra sin hypersøvn. Når de våkner må austronautene få vite hva de må gjøre for å få satt ting i gang. Astronautene ble sendt opp i et romskip i 1974 med mål om å finne en ny planet vi mennesker kan bo på. Og akkurat nå har sensorene på X27-40 meldt tilbake at den kan ha funnet en slik planet! problemet er altså bare at astronautene har sovet siden 1974. De tror at Jan Teigen og Inger Lise Rypdal lager den kuleste musikken, og at en datamus er den nyeste og mest spennende oppfinnelsen som finnes. Astronautene trenger å få vite hvordan verden fungerer i dag; hva er kult, hva er rettferdig og hva tenker de som bor her at er viktig? - Og ingen er vel bedre kvalifisert til å gi dem råd enn … du? Hvis du kunne starte alt helt på nytt, hvordan ville verden være? Hva skal planeten hete, hvilke lover og regler skal gjelde og hvilken mat skal vi spise? Hva er du glad i? Hva er viktig for deg og ikke minst – hvilken musikk er det alle danser til når planetens egen sang spilles? Gjennom en serie av ulike deler spør Fremtirion deltakerne om å bestemme en egen identitet for planeten, å bestemme egne lover og å bestemme hva som er viktig for kulturen på planeten. Gjennom en lekende prosess blir resultatet en sivilisasjon som er unik for hver gruppe som deltar. Ved hjelp av et svært prosjektorlerret og en levende, superintelligent datamaskin (altså; Fremtirion) blir deltakerne gitt kontroll over teknologien og må jobbe både i grupper og individuelt for å bestemme fremtiden for sin nye planet.
AV NON ZERO ONE REGI SARA BuTcHER OG JOHN HuNTER OVERSETTELSE ENSEMBlET ScENOGRAFI NON ZERO ONE MEDVIRkENDE HEddA SANdViG OG TOBiAS HEiBERG MålGRuPPE 7-11 ÅR. FORBuDT FOR VOkSNE! VARiGHET 1 TIME SPillEPERiOdE ARBEIDEREN, ÅLESuND: 19.10. - 6.11. | STORyVILLE, MOLDE: 9.11. - 20.11.
TEATERMAGASIN HØSTEN 2016 15
16
BLANT VIRVELLØSE DyR OG KONTORROTTER TEkST BERiT RØdSTØl ILLuSTRASJON MARi WATN
Har du tenkt på at arbeidsplassen din er som en biotop? Et biologisk mangold av organismer (Homo sapiens) som har funnet sammen og tilpasset seg hverandre.
Økosamfunn som har vokst fram på kontoret, ferga, fabrikken, skolen eller sykehuset. Der vi har funnet hver vår plass og utviklet oss. Noen har blitt til rovfisk, andre bløtdyr eller saktevoksende alger.
Allerede fra barnehagealder kan man se de første personlighetstrekkene. Mens enkelte er den fødte leder, er andre klovn eller arbeidskar. Vi liker å tenke på oss selv som unike, men strever etter å leve opp til både egne og andres forventninger. Har vi først blitt stemplet som noe, er det lite vi kan gjøre for å skifte spor. Like it or not! Kanskje har du blitt den negative som fører en evig kamp mot gode ideer og utvikling. Den som surmulende protesterer på alle forslag og som misliker sjefen. Men som allikevel blir værende i år etter år. Den flyktige er den strake motsetningen. Hun kan ikke få innført endringer kjapt nok. Hun lever og ånder for jobben sin. Men kun i en kort periode, for den flyktige kjeder seg raskt og må videre. Til neste arbeidsplass og utfordring. Den flyktige er gjerne ung og tjener irriterende mye mer enn alle andre. Den hjelpeløse derimot, sliter i time-
vis med å printe ut ett enkelt dokument. Han vet ikke bak og fram på en datamaskin og tror PDF er et atferdsproblem. Hvem har ikke måttet trå til når den hjelpeløse står i døra med bedende blikk og et nytt problem. Kanskje er det nettopp kontorkjekkasen som tilbyr seg. Han eller hun som vi alle er misunnelige på. Som sier alt med et glimt i øyet og som er ufordragelig fresh. Hver eneste dag. Kontorkjekkasen driver med klatring, løping eller yoga. Han er fryktelig tynn og demonstrerer dette med å forsyne seg med solide kakestykker på jobben. Kontorkjekkasen har svart belte i small talk, er supersosial og selvfølgelig sjefens yndling. Han eller hun virker tilsynelatende ufarlig, men i all hemmelighet høster kontorkjekkasen goder vi andre bare kan drømme om. For hvem er det som får reise til Barcelona på studietur, eller som får ha hjemmekontor når vi andre har fått avslag? Slike fordeler blir lagt merke til og straffes av kontorets klovn. Gjerne gjennom ironiske kommentarer. Kontorets klovn er nesten uten unntak en mann. Han har lagt sin elsk på ironiens og sarkasmens utrolige verden og lar sjelden anledningen gå
ifra seg. Men ikke alle kontorklovner behersker humoren like godt. Ofte er den både platt og tørr (dersom klovnen er gammel) eller den er så ironisk at man må bruke flere dager, ja til og med uker på å tolke den (gjelder for mange av de yngste klovnene). Innholdet i klovneriene er også styrt av hvilken avdeling klovnen jobber på. En tidligere kollega, som også er datanerd, byttet om på alle bokstavene på kollegaens tastatur og erstattet musen med en bolle.
Så er det de konservative. De som er opptatt av at alt skal være slik det alltid har vært. De konservative er trofaste mot arbeidsplassen og sjefens ord er lov! Word! På fredag forlater de konservative kontoret nøyaktig klokka 16.00. Da fyller de bilen med unger, ektefelle og svigerforeldre og reiser til hytta. Einstøingen, derimot. Blir hjemme med grandisen. Hun spiser lunsjen foran dataen og hater møter. Einstøingen melder avbud til alle sosiale sammenkomster og liker seg aller best sammen med de hun kjenner godt.
TEATERMAGASIN HØSTEN 2016 17
Skillet mellom de ulike typene på kontoret er hårfin. Ett eneste lite feiltrinn er nok til å skifte leir. Selv var jeg en gang farlig nær ved å bli kontorets morra di jobber ikke hertype. Du vet, de som setter opp plakater med store bokstaver RyDD VEKK SKITNE KOPPER! De har et personlig kall om å opprettholde ro og orden på arbeidsplassen. Morra di jobber ikke her elsker plakater og e-poster med krigstyper. Reviret er oppvask- og kaffemaskina. Der gjeter de bevegelsene dine like besatt som en rovfisk. Gjør du en ensete feil blir du tygget i stykker og spyttet ut igjen, med streng beskjed om å aldri gjøre den samme feilen igjen. Det var kaffedrikkinga mi som holdt på å få meg inn i uføret. For hver morgen pleide jeg å besøke ett visst sted før jeg startet arbeidsdagen. Siden jeg som regel var førstemann på jobb, var toalettbesøkene en fryd, med skinnende blank porselen og deilig grønnsåpelukt. Men en dag ble denne idyllen brutt. Noen hadde vært der før meg og denne noen hadde etterlatt seg bevis i form av to
kraftige bremsespor. Det samme skjedde dagen etter og dagen etter det igjen. Snart visste jeg knapt om annet enn toalett med bremsespor. Kontoret var tomt utenom meg, så synderen måtte ha trådt til mellom klokka 18.00 (da vaskehjelpa var ferdig) og klokka 08.00, da jeg låste meg inn. Siden dette var det eneste toalettet på denne arbeidsplassen ble bremsesporene ett altoverskyggende problem. Tilslutt så jeg ikke noen annen løsning enn å konfrontere den hemmelige forurenseren med et klart budskap: VASK DOEN ETTER DEG! I det jeg var i ferd med å skrive ut plakaten grep fornuften meg. Var jeg virkelig villig til å bli stemplet som en morra di jobber ikke her- type. Var bremsesporene verdt det? Nei! Så langt var jeg ikke villig til å gå for å få tilbake det skinnende blanke porselenet. (Det hører med til historien at bremsesporene ble produsert på en friluftslivsorientert arbeidsplass – ett sted for folk som er vant til å gjøre sitt fornødende bak ei krokete fjellbjørk).
Forskjellige økosamfunn tiltrekker seg ulike typer. Noen liker brakkvann, andre trives best blant bølger og sjø, og atter andre vil aller helst stikke seg vekk under en stein. Blander du individene fra de ulike samfunnene kan det i verste fall ende med en katastrofe. Det er et tøft liv i biotopen. Byttedyrene er mange og klima kan til tider være iskaldt. Kanskje får du ikke nok næring til å utvikle deg tilstrekkelig, eller du mistrives. Men når du har funnet stimen din, når du kjenner at du fyller rollen fullt og helt, da er det få andre steder det er bedre å være. Biotope (gr. av topos 'sted') sted der levende organismer holder til, særlig om et noenlunde ensartet område som er levested for et bestemt samfunn av dyr og planter.
Referanse norsk språkråd.
BREVduENE
Hysteriske forviklinger i det åpne kontorlandskapet. Store følelser på samtalekjøkkenet, både på arbeidsplassen og på hjemmefronten. Absurd og gjenkjennelig – på den morsomme måten
Robert driver en mindre bedrift, men ønsker å trekke seg tilbake og bruke tiden på en ny hobby; brevduene sine. Han drømmer om å forsvinne sporløst. Hverken hans kone Gerlinde eller kollegaen Holger synes det er en særlig god ide. Gerlinde drømmer om det enkle livet i Toscana og MÅ derfor kjøpe den nyeste italienske espressomaskinen, mens Holger ikke under noen omstendigheter har lyst å overta sjefsstolen til Robert. Han føler seg mobbet av kollegene sine. Med god grunn. Han prøver faktisk å si opp jobben sin, men føler ikke helt at sjefen lytter til ham. Det syns hans kone Natalie er noe FORBANNA TuLL. Hun har på sin side litt problemer med å håndtere sinnet sitt og hadde ærlig talt håpet på litt mer fremdrift i Holgers karriere. Alle de ulike karakterer i David Gieselmanns Brevduene sliter på hver sin måte med å føle seg lykkelige på ordentlig. kanskje det hjelper å gå på restaurant? Eller hva med en nederlandsk au pair bare for å sette litt krydder på tilværelsen? Eller kanskje psykiateren din har svaret? Hvis han altså bare først klarer å huske navnet ditt.
Det hele går - for å si det mildt - ikke helt som planlagt. Da Robert faktisk forsvinner uten å få med seg sine oppsparte midler, dukker det helt uventet opp en halvbror som ingen har hørt om før. - Eller er det Robert som har kommet tilbake? At frem og tilbake er like langt vet ingen bedre enn brevduene.
AV dAVid GiESElMANN OVERSETTELSE ARNE lyGRE REGI NicOlEi FABER ScENOGRAFI OG kOSTyMEDESIGN KARiN GillE LySDESIGNER FiNN lANdSPERG MEDVIRkENDE SARA FEllMAN, BJØRNAR liSETHER TEiGEN, THOMAS OTTERSEN, MARTE MØRlANd, lARS MElSæTER RydJORd, JOHANNA MØRcK, liNE BRå JOHANSEN OG MARTiN KAREliuS ØSTENSEN SPillEPERiOdE TEATRET VÅRT: 11.11. - 16.12. | SuRNADAL kuLTuRHuS: 5.1. | SuNNDAL kuLTuRHuS: 6.1. | RAuMA kuLTuRHuS: 7.1. | ID-HuSET, BRATTVÅG: 8.1. pARkEN kuLTuRHuS, ÅLESuND: 10.1. | SJØBORG kuLTuRHuS: 11.1 | FOSNAVÅG kONSERTHuS: 12.1. | ØRSTA kuLTuRHuS: 13.1. STRANDA, STORFJORD kuLTuRHuS: 14.1.
18 TEATERMAGASIN HØSTEN 2016
JULETRADISJON PÅ PLASSEN TEkST OG FOTO TEATRET VåRT
For fjerde gang presenterer vi Alf Prøysens varme og jordnære julefortellingen om snekkeren og julenissen som bytter roller på julaften. Magien i den levende tradisjonen gjør at det er med stadig fornyet glede vi overleverer denne vakre fortellingen.
AV AlF PRØySEN idé, BEARBEIDELSE, REGI OG ScENOGRAFI THOMAS BJØRNAGER MuSIkk/kOMpONIST STEiNAR RAKNES ANIMATØR ANdREAS PAlEOlOGOS MEDVIRkENDE SiGMuNd NJØS HOViNd, JOHANNA MØRcH, THOMAS OTTERSEN OG ElEVER VEd MOldE KulTuRSKOlE SPillEPERiOdE TEATRET VÅRT: 24.11. - 18.12. BILLETTER I SALG FRA 7. SEPTEMBER.
Sett deg godt tilbake i stolen. Trekk pusten dypt. Og nyt freden og det vidunderlige som skjer når Alf Prøysens Snekker Andersen og Julenissen kommer til live på scenen.
En fortelling om familie, felleskap og forventning. Men også om å stå alene ute om julenatten og se inn på de varme stuene. Om å ha en hemmelighet. Vi presenterer en familieforestilling med fascinerende animasjon, teatrets skuespillere i samspill med elever fra Molde kulturskole og musikk av Steinar Raknes.
Vi inviterer hele familien til en fredelig stund i julestria, med julestemning i Kafé Kurt og felles opplevelse i teatersalen. Før forestillingene med Snekker Andersen tilbyr Kafé Kurt risengrynsgrøt med saft til en hyggelig pris.
I SAMARBEID MED
TEATERMAGASIN HØSTEN 2016 19
UNG KJÆRLEIK TEkST MARiANNE MyRBOSTAd
Foto: Vårsøghelga
Ho. Han. usikker på seg sjølv. usikker på den andre. den bivrande kjensla som stig i glede, trekkjer seg saman i redsle, og så… så kanskje får den fotfeste denne vakre kjensla i felleskap?
FORFATTAR lARS MæHlE REGI Pål ØVERlANd MuSIkARAR ØySTEiN SANdBuKT (GITAR), PETER WERGENi (SAXOFON), JO iNGE NES (SLAGVERk) OG KRiSTiAN JAcOBSEN (BASS). SkODESpELARAR SARA FEllMAN OG lARS MElSæTER RydJORd. PÅ TURNE I MØRE OG ROMSDAL HAUSTEN 2016. KONTAKT SOLVEIG VÅGEN FOR SPØRSMÅL OG/ELLER Å TINGE FRAMSyNING. E-POST: SOLVEIG@TEATRETVART.NO SPELETID 1 TIME (UTAN PAUSE).
Frå urpemieren på «Eg er supermann» under Vårsøghelga den 28. mai 2016.
Kor mykje er du villig til å gje for ein annan? Kor langt kan du strekke deg for kjærleiken?
Eg er supermann er ei annleis teaterframsyning. Vi er stolte av å vise eit vaskeekte samarbeid med Møremusikarane Fjord og Fjell. Med sitt unike musikalske
20 TEATERMAGASIN HØSTEN 2016
uttrykk forandrar dei framsyninga i både fortid og notid. I tillegg til å sette sitt eige særegne musikalske preg på stykket skaper dei óg lydbilete som gjer at naturen kjem inn i rommet. Og nettopp naturen, energien og tempoet i musikken gjev ei nærast fysisk oppleving. Du kjenner det i hjarterota.
I SAMARBEID MED
kOREOGRAFER MiA HABiB OG MARcElO EVEliN LySDESIGN iNGEBORG S. OlERud kOSTyMEDESIGN iNdRANi BAlGOBiN OG MARcElO EVEliN LyDDESIGN/MuSIkk GuNNAR iNNVæR OG SHO TAKiGucHi DANSERE GuRO RiMESlåTTEN, cAROliNE EcKly, NúRiA NAVARRA VilASAlò, SARA ENRicH BERTRAN, iRENE VESTERHuS THEiSEN, MiRyAM GARciA MARiBlANcA, OlE MARTiN MElANd, MATHiAS STOlTENBERG, HuGO MARMElAdA, cHRiSTOPHER FliNdER PETERSEN, dAWid lORENc, JAcK lORENTZEN/HARAld BEHARiE.
carte Blanche - We Are Here Together Norges nasjonale kompani for samtidsdans
365 liter honning, 28 liter blod. Ritual, kannibalisme, legemliggjørelse, massens bevegelse, stimens bevegelse, stimen som venter, henger, og plutselig dreier i en annen retning. Glitter, villskap, ånd – massens ånd. VI ER HER SAMMEN.
Vi har invitert koreografene Mia Habib og Marcelo Evelin, to spennende personer med stor appetitt og vilje til både å konfrontere seg selv og andre, og til å utfordre andres meninger, til vår doble produksjon. Habib og Evelin har et rått og nakent koreografisk språk. Stykkene Gjallarhorn* og The Who of Things** kan tilsynelatende virke uraffinerte, men arbeidene deres er kløktig gjennomført og det jobbes aktivt, bevisst og konsekvent med å beholde retningen i bevegelsesspråket, til øyeblikket det fremføres med publikum tilstede. Deres relasjon til kropp er helhetlig. Denne kroppen innehar minner og tanker, den har en historie, den har levd i et ritual. Kroppen eksisterer i en masse, og den er vill! Vi har dekket bordet til et fantastisk kunstnerisk måltid. Vel bekomme! Forestillingen presenteres av Carte Blanche og Festspillene i Bergen.
«Det å gå tilbake til naturen, urkreftene, det uforståelige og grunnleggende er blitt gjort mye i scenekunsten de siste årene, ja det er nærmest en trend, men sjeldent har det vært så vellykket som akkurat her.» - Charlotte Myrbråten, BT Varighet: 1 time 45 minutter (inkludert pause). PlASSEN: TiRSdAG 15.11. Kl. 19.30
TEATERMAGASIN HØSTEN 2016 21
RIKSTEATRET ABSENcE: NORR - dA GudENE BREAKET
Prisbelønte Absence Crew er norgesmestre i breaking – kjent fra blant annet Norske Talenter og som vinnere av Mitt dansecrew på TV2. I ekte Absence-stil har de nå skapt en ny breakeforestilling om norrøn mytologi. Her får du oppleve akrobatikk på ekstremt høyt nivå, fortryllende scenografi, spesialeffekter og kostymer du tror du bare har sett på film. Abscence Crew er også kjent for suksessforestillingen Askeladden På Nye Eventyr, som er blitt spilt for flere tusen skolebarn over hele Norge og vant Gullsekken 2013 for beste produksjon.
«Danser som guder» BA «Absence gjør norrøne guder til breakemestere i en forrykende dansekamp som imponerer (…) De gjør vanvittige krumspring, levende hjul og bevegelser raskere enn øyet kan følge. Absence danser fletten av alle og nå gjør de det som norrøne guder.» BA Etter forestillingen får du hilse på danserne og prøve deg på noen av krumspringene i forestillingen. Du kommer til å kjenne vikingtrommenes rytme godt på kroppen.
IDé OG kOREOGRAFI ABSENcE kuNSTNERISkE kONSuLENTER TORMOd lØVOld OG SOlRuN TOFT iVERSEN ScENOGRAF HANS PETTER HARBOE DANSERE cHRiSTOFFER BOTTOlFSEN, dANiEl GRiNdElANd, HAlVARd HAldORSEN, PiERO iSSA, OlE PETTER KNARViK OG ANdREAS ROKSVåG. FORTELLERE/VOIcEOVER ANdRé ERiKSEN OG RAGNHild HJORTHØy.
Produsert av Absence Crew i samarbeid med Den Nationale Scene. Urpremieren var i Bergen 7. november 2015. Forestillingen er produsert med støtte fra Kulturrådet, Fond for lyd og bilde, Bergen Kommune og BKK.
Varighet: 55 minutter. TEATRET VåRT: SØNdAG 11.9. Kl. 17.00
FORTROliGE SAMTAlER
Hva gjør vi med våre dypeste hemmeligheter? Hva gjør de med oss?
Liv Ullmann er tilbake i Norge, nå som regissør for teaterversjon av Ingmar Bergmans Enskilda samtal – et stoff hun allerede har filmatisert med stor internasjonal suksess.
Det handler om Anna, som på mer enn én måte må betale sannhetens pris. Dette er en historie Bergman mente bare Liv Ullmann kunne fortelle – en historie om kjærlighet, troskap, frihet og livsmot. Om alt det som utløser så stor glede og så dyp fortvilelse i våre liv.
Dramaet er basert på livshistorien til Ingmar Bergmans mor, og med utgangspunkt i morens hemmelige dagbok og Bergmans egne dagbøker har Liv Ullmann skapt et nytt manus for scenen. –Det er en fortelling om en kvinnes hemmeligheter. Men mest av alt handler det om hvem våre hemmeligheter gjør oss til, sier Liv Ullmann.
Fortrolige samtaler er scenekunst på livet løs, og ingen vil gå uberørt fra dette møtet med regissøren og manusforfatteren Liv Ullmann og hennes håndplukkede skuespillerensemble. «En gedigen teateropplevelse» VG
AV iNGMAR BERGMAN I EN VERSJON FOR ScENEN AV liV ullMANN. REGISSØR liV ullMANN REGIASSISTENT EiNAR BJØRGE ScENOGRAF MilJA SAlOVAARA kOSTyMEDESIGNER iNGRid NylANdER LySDESIGNER NicK ScHliEPER LyDDESIGNER NilS WiNGEREi pÅ ScENEN MARTE ENGEBRiGTSEN, ANNEKE VON dER liPPE, MATTiS HERMAN NyquiST, liV BERNHOFT OSA, HERMANN SABAdO, KARi SiMONSEN OG BJØRN SKAGESTAd.
22 TEATERMAGASIN HØSTEN 2016
«Mektig og medrivende (…) Et klassisk stykke teater som bærer ordets og samtalens makt inn i en ny tid» DAGSAVISEN
En samproduksjon mellom Riksteatret og Nationaltheatret.
Varighet: ca 2 timer 20 minutter (inkludert pause). TEATRET VåRT: SØNdAG 2.10. Kl. 19.00
Foto: Cato Lein
MiN KAMP
RIKSTEATRET
Min kamp er tiårets litterære sensasjon. Med den tok Karl Ove Knausgård et stort, boklesende publikum med storm, også langt utenfor Norges grenser. Romanserien handler om hans eget liv, om den verden han vokste opp i, om familien, vennene, om alle valgene som gjorde ham til den han ble og er. Med sin ubønnhørlige trang til å forstå, og til å leve et anstendig og sant liv, setter Knausgård navn på en norsk nåtid som vi alle hører hjemme i. Han skriver så hudløst og åpenhjertig at vi alle føler oss truffet. Hans kamp blir vår kamp.
Nå er historien gjenskapt for scenen, i en svært vellykket bearbeidelse av den norske regissøren Ole Anders Tandberg. Min kamp ble uroppført på Stockholm Stadsteater i 2015 til jublende kritikker, ekstraforestillinger og overføring på svensk TV. Seksbinds-romanen på 3622 sider har blitt til to og en halv times kritikerrost teater.
Etter premieren i Sverige skrev pressen: «Virkelig slående» Dagens Nyheter pÅ ScENEN AGNES KiTTElSEN, cHRiSTiAN RuBEcK, iNGJERd EGEBERG OG ØySTEiN RØGER. dRAMATiSERiNG OG REGi OLE ANDERS TANDBERG KOSTyMEdESiGN OG ScENOGRAFi ERLEND BIRkELAND LySDESIGN EllEN RuGE MuSIkk JOEl SAHliN pRODuSERT AV RiKSTEATRET, OSlO NyE TEATER OG AGdER TEATER
«Riktig bra teater» Aftonbladet
«Eksellent teater som til tider overgår romanen» NRK
«Tvers gjennom en morsom og naken enkelhet i denne hjertevarme forestillingen» Expressen
«Ole Anders Tandberg har med autoritet og lekenhet klippet Karl Ove Knausgård i småbiter og skapt en ny og mangfoldig helhet» UNT Varighet: 2 timer og 20 minutter (inkl. pause) BJØRNSONHuSET: MANdAG 28.11. Kl. 19.00
VINTER 2017
HEiA FlåKlyPA!
Solan, Ludvig og den store melkespannkastekonkurransen.
Dra meg baklengs inn i fuglekassa! Endelig blir det teater av Solan, Ludvig og Reodor Felgens verden! Førsteklasses familieunderholdning - både for gamle Flåklypa-fans og nye tilhengere.
Den tradisjonelle melkespannkastekonkurransen nærmer seg, og alle i Flåklypa er sikre på at deres representant Emanuel Desperados går av med seieren. Men det går skumle rykter om at en sterk konkurrent fra Oslo nærmer seg bygda. Samtidig står det gode gamle meieriet i fare for å bli solgt til storkapitalen. Desperados får dessuten tilbud om å kaste for konkurrenten. Her er det noen som ikke har rent mel i posen. Hvem står bak? Hvordan har de tenkt å røve til seg seieren? Og hva i all verden skal Solan og Ludvig gjøre for å forhindre katastrofen?
Med en herlig historie og mye sang og musikk, skal Kjell Aukrusts kjente og kjære skikkelser få liv på scenen. Aukrust har fanget den norske folkesjelen, sies det, og nå skal Riksteatret fange det norske folk. Endelig skal det avgjøres hvem som er best, Flåklypa eller Oslo!
Etter forestillingen kan du hilse på karakterene i Flåklypa. Hvem vet, kanskje det også blir en melkespannkastekonkurransen på ditt kulturhus?
pÅ ScENEN SiMON ANdERSEN, NilS JOHNSON, iNGOlF KARiNEN, dANiEl KARlSSON, PETER BRANdT KiPPERSuNd, KiKKi STORMO OG FRANK OlE SæTRANG. BASERT pÅ KJEll AuKRuSTS BØkER MANuS GORM JENSEG REGISSØR lARS ERiK HOlTER ScENOGRAF dORdi STRØM kOSTyMEDESIGNER iNGRid NylANdER kOMpONIST MARiuS POdOlSKi LySDESIGNER ARNE liNdBERGET VIDEODESIGNER åSMuNd BØE DRAMATuRG TiNE THOMASSEN
En Riksteaterproduksjon i samarbeid med Nationaltheatret.
Varighet: 2 timer (inkludert pause). TEATRET VåRT: SØNdAG 22.1. Kl. 18.00
TEATERMAGASIN HØSTEN 2016 23
KRyDRER TILVÆRELSEN PÅ KAFé KURT TEkST BERiT RØdSTØl FOTO MAGNuS FuRSET ROAldSET/TiNGH
Hvis Mohamed Zbidi får bestemme bytter han aller helst ut den kokte gulroten med fargerike grønnsaker og sterke krydder.
– Jeg lager heller en smakfull puré med chili, hvitløk, karve og koriander, sier han. Nå vil den nytilsatte kokken fylle Kafé Kurt med sultne lunsjgjester og en fargerik buffé. – Vi ønsker å tilby sunn og smakfull mat til gjestene våre. Rent kjøtt, fersk fisk og ferske grønnsaker gir en fin variasjon. Ikke minst ser det lekkert ut på fatet, sier Zbidi. Flere av rettene som serveres er inspirert av tunisiske oppskrifter som Zbidi har tatt med seg fra hjemlandet. – Jeg ble tidlig inspirert av matlagingen til pappa hjemme på kjøkkenet. Der lagde vi blant annet ost, sier Zbidi. Faren var avdelingsleder for en stor hotellkjede og
24 TEATERMAGASIN HØSTEN 2016
mente at veien til hotellgjestenes hjerte var på kjøkkenet. – Dersom maten var god, fikk man aldri klager. Etter pappas råd utdannet jeg meg til kokk og kom aldri ut fra kjøkkenet igjen, ler Zbidi. Han mener folk flest må finne tilbake til gleden med å lage mat hjemme og ikke være redd for å prøve nye ting.
– Hva er hemmeligheten? – Ferske krydderplanter som estragon og rosmarin gir god smak til maten. Men det skader heller ikke med en god skvett fløte. Jeg bruker gjerne lokale råvarer slik som Kraftkar fra Tingvoll eller ørret fra Bud. For med gode råvarer blir alt godt.
ZBIDIS ASPARGESKyLLING
Til 4 personer
Ingredienser: 4 Kyllingfileter 8 asparges 9 baconstrimler
Del kyllingfileten på langs og legg i to asparges. La toppene stikke ut på den ene siden. Krydre med salt og pepper før du ruller kyllingen sammen og surrer bacon rundt fileten.
Stekes på 165 grader i ca. 25 minutter. Steketid varierer etter kyllingens størrelse. Pass på at fileten ikke blir tørr i ovnen.
Saus av grillet paprika
Til 4 personer
Ingredienser: 1 gul paprika 1 rød paprika 2,5 dl matfløte ca. 10 blader med fersk, hakket basilikum 2 cl kyllingfond eller kraft Salt og pepper
Vask og rens paprikaen og sett dem i ovnen på 180 grader. Etter ca. 18 minutter tas paprikaen ut av ovnen og dekkes til. La den stå litt før du trekker av skinnet. Det er viktig å fjerne dette. Hakk paprikaen i små biter og rør dem sammen i en kasserolle sammen med smakfulle retter kyllingfondet. Tilsett fløte og finhakket basilikum og miks alt sammen med en serveres ved lunsjbufeeten stavmikser. Kokes opp under omrøring i ca. på Kafé Kurt hver dag fem minutter. Salt og pepper tilsettes tilslutt. mellom klokken Kyllingfonden blir best om man lager det 11.30- 14.00. selv, men man kan også kjøpe fond på glass i butikken.
Zbidis
Det lønner seg å gjøre ferdig paprikaen før du begynner på resten av maten.
Ovnsstekte poteter
Ingredienser: Poteter Maldonsalt Olje Fersk rosmarin
Kutt potetene på langs i fire eller seks deler. Ha på maldonsalt, olje og rosmarin. Stekes i ovnen på 165 grader i 20-25 minutter. Potetene kan gjerne stekes sammen med kyllingfileten.
Grønnsaker
Ingredienser: 12 cherrytomater 20 sukkererter 1 fedd hvitløk (hakket) olje salt og pepper
Stek grønnsakene i en panne sammen med litt olje. For at grønnsakene skal beholde fargen bør dette gjøres like før servering.
Vel bekomme!
Glem ikke at mat skal lages med kjærlighet og glede!
TEATERMAGASIN HØSTEN 2016 25
Spilleplan Brevduene turné:
7$..
Surnadal kulturhus Sunndal kulturhus Rauma kulturhus ID-huset Parken kulturhus Sjøborg kulturhus Fosnavåg konserthus Ørsta kulturhus Storfjord kulturhus
5. januar 6. januar 7. januar 8. januar 10. januar 11. januar 12. januar 13. januar 14. januar
Spilleplan ≈ [tilnærmet lik] turné: ©eQ WHDWHUIR RUHVWLOOLQJ IRUDQGUHU LNNH YHUGHQ 0HQ WHDWHU NDQ Y UH PHG Sn n VNDSH HQGULQJ YHG n VH PDQJH IRUVNMHOOLJH IRUHVWLOOLQJHU NDQ YL XWYLGH YnU KRULVRQW ² VOLN HU WHDWHU YLNWLJª
29. september | HØSTSCENA 7. oktober
Ålesund Gallerikjelleren, Kleive Sykkylven kulturhus Valldal Samfunnshus Sellanrå (Tingvoll) Myra kulturhus (Vestnes) Soltun (Aukra) Isfjorden samfunnshus Fiskå ungdomshus (Vanylven) Framtun (Rogne) Gomerhuset (Skodje)
30. september | HØSTSCENA 18. november 19. november 20. november 22. november 23. november 24. november 25. november 26. november 27. november 28. november
Spilleplan Midt i livet turné:
3+,/,33 67(1*(/( UHJLVV¡U 2WKHOOR ² KYHP VWROHU GX Sn
9HG KMHOS DY PLGOHU JLWW WLO 7HDWUHW 9nUWV JDYHIRQG ILNN PHU HQQ XQJGRPVVNROHHOHYHU L 0¡UH RJ 5RPVGDO VHWW 2WKHOOR ² KYHP VWROHU GX Sn"
%$51(7($75(7 9c57 5(77(5 (1 6725 7$.. 7,/
pr tival erfes
Parken kulturhus Festiviteten, Kristiansund
er te
28. SEPTEMBE ER TIL 2. OKTO BE ER Race horse compa any Frikar Sta at tsteat t teret Pia Maria Rol o l Hedv vig Molle esta ad Trio Ola Kvernberg & Stian Carstensen Gjermund Lar a sen Trio Kat te Pendry y Tora Augesta ad Juni Dahr & Gard Eidsv vold
Race Horse Company
Frikar
Statsteateret
Hedvig Mollestad T Trio rio
Markens Grøde
Pia Maria Roll
Festivalkunstner, Karin Augu usta Nogva
BIlletter:
26 TEATERMAGASIN HØSTEN 2016
hostscen na.no
KALENDER ÅLESUND Fredag 16.9
kl. 18.00
Med forbehold om endringer.
Den lille prinsen
Arbeideren
Lørdag 17.9
kl. 16.00
Den lille prinsen
Arbeideren
Onsdag 21.9
kl. 17.30
Den lille prinsen
Arbeideren
Tirsdag 20.9
Torsdag 22.9 Lørdag 24.9 Lørdag 24.9
kl. 17.30 kl. 17.30 kl. 12.00 kl. 14.00
Den lille prinsen Den lille prinsen Den lille prinsen Den lille prinsen
Arbeideren Arbeideren Arbeideren Arbeideren
Søndag 25.9
kl. 14.00
Den lille prinsen
Arbeideren
Torsdag 29.9
kl. 18.00
≈ [tilnærmet lik]
Parken kulturhus
Høstscena
Arbeideren
Teaterlørdag
Søndag 25.9 Fredag 30.9
kl. 16.00 kl. 23.00
Den lille prinsen Midt i livet
Arbeideren
Arbeideren
Lørdag 8.10
kl. 12.00
På do med Gro der skjer det no
Onsdag 12.10
kl. 17.30
Den lille prinsen
Arbeideren
kl. 12.00
Den lille prinsen
Arbeideren
kl. 14.00
Den lille prinsen
Arbeideren
Lørdag 8.10
Torsdag 13.10 Lørdag 15.10
kl. 14.00 kl. 17.30
På do med Gro der skjer det no Den lille prinsen
Søndag 16.10
kl. 16.00
Den lille prinsen
Arbeideren
Tirsdag 25.10
kl. 18.00
Romkadettene – klar for landing
Arbeideren
Onsdag 26.10
Torsdag 27.10
kl. 18.00
kl. 18.00
kl. 18.00
Romkadettene – klar for landing
Romkadettene – klar for landing
Romkadettene – klar for landing
Arbeideren
Arbeideren
Arbeideren
Arbeideren
Lørdag 29.10
kl. 14.00
Romkadettene – klar for landing
Arbeideren
Søndag 30.10
kl. 14.00
Romkadettene – klar for landing
Arbeideren
Lørdag 29.10
Søndag 30.10 Onsdag 2.11 Torsdag 3.11
kl. 16.00 kl. 16.00
kl. 18.00 kl. 18.00
Romkadettene – klar for landing Romkadettene – klar for landing
Romkadettene – klar for landing Romkadettene – klar for landing
Arbeideren Arbeideren
Arbeideren Arbeideren
Lørdag 5.11
kl. 14.00
Romkadettene – klar for landing
Arbeideren
Søndag 6.11
kl. 14.00
Romkadettene – klar for landing
Arbeideren
Lørdag 5.11
Søndag 6.11
kl. 16.00
kl. 16.00
Romkadettene – klar for landing
Romkadettene – klar for landing
Lørdag 12.11
kl. 12.00
Hvor er Bolla Pinnsvin?
Lørdag 26.11
kl. 12.00
Fabiolas nøkkelreise
Lørdag 10.12
kl. 12.00
Lørdag 12.11
Lørdag 26.11 Lørdag 10.12
kl. 14.00
kl. 14.00 kl. 14.00
Hvor er Bolla Pinnsvin? Fabiolas nøkkelreise
Teaterlørdag
Arbeideren
kl. 14.00
Onsdag 19.10
Den lille prinsen
Arbeideren
Lørdag 15.10
Søndag 16.10
Høstscena
Arbeideren
Arbeideren Arbeideren
Teaterlørdag
Arbeideren
Teaterlørdag
Arbeideren
Teaterlørdag
Arbeideren
Teaterlørdag
Den vesle bygda som glemte at det var jul Arbeideren
Teaterlørdag
Den vesle bygda som glemte at det var jul Arbeideren
Teaterlørdag Barneteatret Vårt i Ålesund: Høsten 2016 fortsetter Barneteatret Vårt suksessen med gjestespill for barnefamilier på lørdager.
Med Teaterlørdag ønsker vi å skape en møteplass for barnefamilier. Vi vil med dette gi et kontinuerlig kulturtilbud til barnefamilier i Ålesund gjennom året, der du kan ta med barna til en felles opplevelse. • «På do med Gro der skjer det no» 8. oktober • «Hvor er Bolla Pinsvin?» 12. november • «Fabiolas nøkkelreise» 26. november • «Den vesle bygda som glemte at det var jul» 10. desember
Teaterlørdag
Spilleplan Den lille prinsen turné: Festiviteten, Kristiansund Ørsta kulturhus Fosnavåg konserthus Sjøborg kulturhus Storfjord kulturhus Rauma kulturhus Surnadal kulturhus Sunndal kulturhus ID-huset
27. september 18. oktober 19. oktober 20. oktober 21. oktober 23. oktober 26. oktober 27. oktober 29. oktober
TEATERMAGASIN HØSTEN 2016 TEATERMAGASIN VÅREN 2015 27 23
KALENDER MOLDE
Med forbehold om endringer.
Lørdag 27.8
kl. 18.00
≈ [tilnærmet lik]
Teatret Vårt, Plassen
Torsdag 1.9
kl. 19.30
≈ [tilnærmet lik]
Teatret Vårt, Plassen
Onsdag 31.8 Fredag 2.9
Onsdag 7.9 Onsdag 7.9
kl. 19.30
kl. 19.30 kl. 12.00 kl. 21.45
≈ [tilnærmet lik]
≈ [tilnærmet lik] ≈ [tilnærmet lik] Litteraturquiz
Teatret Vårt, Plassen
Teatret Vårt, Plassen Teatret Vårt, Plassen
Bjørnsonfestivalen Riksteatret
Kafé Kurt, Plassen
Søndag 11.9
kl. 17.00
NORR - da gudene breaket
Teatret Vårt, Plassen
Torsdag 15.9
kl. 19.30
≈ [tilnærmet lik]
Teatret Vårt, Plassen
Tirsdag 13.9 Lørdag 24.9
Tirsdag 27.9
Onsdag 28.9 Torsdag 29.9 Søndag 2.10 Tirsdag 4.10 Tirsdag 4.10
Onsdag 5.10 Onsdag 5.10
kl. 19.30 kl. 20.00 kl. 19.30 kl. 17.30 kl. 18.00 kl. 19.00 kl. 13.00 kl. 18.30 kl. 17.30 kl. 19.30
≈ [tilnærmet lik]
Teatret Vårt, Plassen
Midt i livet
Storyville, Plassen
Den lille prinsen
Teatret Vårt, Plassen
Midt i livet
Den lille prinsen
Fortrolige samtaler
Storyville, Plassen
Teatret Vårt, Plassen
Teatret Vårt, Plassen
Den lille prinsen
Teatret Vårt, Plassen
Den lille prinsen
Teatret Vårt, Plassen
Midt i livet Midt i livet
Den lille prinsen
Teatret Vårt, Plassen
Lørdag 8.10
kl. 12.00
Den lille prinsen
Teatret Vårt, Plassen
Lørdag 8.10
Søndag 9.10 Søndag 9.10
kl. 14.00
kl. 14.00 kl. 16.00
Quiz
Den lille prinsen
Den lille prinsen Den lille prinsen
Onsdag 12.10
kl. 19.30
≈ [tilnærmet lik]
Fredag 14.10
kl. 19.30
Midt i livet
Torsdag 13.10
kl. 19.30
≈ [tilnærmet lik]
Kafé Kurt, Plassen
Teatret Vårt, Plassen
Teatret Vårt, Plassen Teatret Vårt, Plassen
Storyville, Plassen
Midt i livet
Storyville, Plassen
Lørdag 22.10
kl. 18.00
≈ [tilnærmet lik]
Teatret Vårt, Plassen
Fredag 4.11
Onsdag 9.11
Torsdag 10.11 Fredag 11.11
Tirsdag 15.11
kl. 20.00 kl. 18.00
kl. 18.00
Romkadettene - klar for landing
Storyville, Plassen
kl. 18.00
Romkadettene - klar for landing
kl. 18.00
kl. 19.30
Fredag 18.11
Storyville, Plassen
Storyville, Plassen
Onsdag 16.11
Torsdag 17.11
Romkadettene - klar for landing
Kafé Kurt, Plassen
Romkadettene - klar for landing
kl. 19.30
Torsdag 17.11
Quiz
Teatret Vårt, Plassen
kl. 18.00
Tirsdag 15.11
Onsdag 16.11
≈ [tilnærmet lik]
kl. 18.00 kl. 19.30
kl. 18.00
Brevduene
We Are Here Together Brevduene
Romkadettene - klar for landing
Premiere
Plassen
Carte Blanche
Storyville, Plassen
Teatret Vårt, Plassen
Storyville, Plassen
Teatret Vårt, Plassen Storyville, Plassen
Lørdag 19.11
kl. 14.00
Romkadettene - klar for landing
Storyville, Plassen
Søndag 20.11
kl. 14.00
Romkadettene - klar for landing
Storyville, Plassen
Lørdag 19.11
Søndag 20.11
Torsdag 24.11 Fredag 25.11 Fredag 25.11
kl. 16.00 kl. 16.00 kl. 17.00
kl. 17.00 kl. 20.00
Romkadettene - klar for landing Romkadettene - klar for landing
Julebord
Kafé Kurt, Plassen
kl. 14.00
Snekker Andersen og Julenissen
Lørdag 26.11
kl. 20.00
Julebord
Søndag 27.11
kl. 16.00
kl. 16.00
Storyville, Plassen
Teatret Vårt
Lørdag 26.11 Lørdag 26.11
Storyville, Plassen
Snekker Andersen og Julenissen
Snekker Andersen og Julenissen
Snekker Andersen og Julenissen
Snekker Andersen og Julenissen
Arrangør Teatrets Venner
Teatret Vårt, Plassen
Brevduene
Romkadettene - klar for landing
Arrangør Teatrets Venner
Teatret Vårt, Plassen
kl. 19.30
kl. 19.30
Riksteatret
Teatret Vårt, Plassen
Lørdag 15.10 Fredag 21.10
Premiere
Storyville, Plassen
kl. 17.30
kl. 20.00
Bjørnsonfestivalen i samarbeid med Teatrets Venner
Storyville, Plassen
Torsdag 6.10 Fredag 7.10
Premiere
Teatret Vårt
Teatret Vårt Teatret Vårt
Kafé Kurt, Plassen Teatret Vårt
KALENDER MOLDE
Med forbehold om endringer.
Søndag 27.11
kl. 18.00
Snekker Andersen og Julenissen
Onsdag 30.11
kl. 18.00
Snekker Andersen og Julenissen
Mandag 28.11 Torsdag 1.12
kl. 19.00 kl. 19.30
Torsdag 1.12 kl. 20.00 Fredag 2.12
kl. 18.30
Teatret Vårt
Min kamp
Bjørnsonhuset
Brevduene
Teatret Vårt, Plassen
Quiz
Brevduene
Teatret Vårt
Kafé Kurt, Plassen
Teatret Vårt, Plassen
Arrangør Teatrets Venner Julebord
Lørdag 3.12
kl. 11.30
...og barnelige lyst
Lørdag 3.12
kl. 16.00
Snekker Andersen og Julenissen
Teatret Vårt
Tirsdag 6.12
kl. 18.00
Snekker Andersen og Julenissen
Teatret Vårt
Torsdag 8.12
kl. 18.30
Brevduene
Teatret Vårt, Plassen
Julebord Julebord
Søndag 4.12 Torsdag 8.12 Fredag 9.12
kl. 16.00 kl. 16.30 kl. 18.30
Teatret Vårt, Plassen
Riksteatret
(inkluderer Snekker Andersen og Julenissen kl. 13.00 og 15.00 Snekker Andersen og Julenissen Snekker Andersen og Julenissen Brevduene
Teatret Vårt Teatret Vårt
Teatret Vårt, Plassen
Lørdag 10.12
kl. 18.00
Brevduene
Teatret Vårt, Plassen
Torsdag 15.12
kl. 19.30
Brevduene
Teatret Vårt, Plassen
Onsdag 14.12 Fredag 16.12
kl. 19.30 kl. 18.30
Brevduene Brevduene
Teatret Vårt, Plassen Teatret Vårt, Plassen
Lørdag 17.12
kl. 14.00
Snekker Andersen og Julenissen
Teatret Vårt
Søndag 18.12
kl. 16.00
Snekker Andersen og Julenissen
Teatret Vårt
Lørdag 17.12
kl. 16.00
Snekker Andersen og Julenissen
Julebord
Julebord
Teatret Vårt
VENNEFORENINGER TILKNyTTET TEATRET VÅRT
Medlemmene har dette til felles: Vi er interesserte i teater og vi setter pris på at Teatret Vårt er en del av kulturlivet i byen og distriktet. Vil du bli medlem?
Kontaktinfo: Ålesund Teaterforening: Lise Hellandsvik leder Ålesund Teaterforening lise.hellandsvik@mimer.no Mob. 99247966
Teatrets Venner (Molde): E-post: venn@teatretvart.no Telefon: 71 24 02 80
Mer info om foreningene på www.teatretvart.no
Bestill billetter på
nett www.teatretvart.no telefon 71 24 02 90
Billettkontoret på Plassen er åpent tirsdag til fredag kl. 15.30-17.30 og en time før forestilling.
PLASSEN
Selskap på Plassen? Legg gjerne feiringen av den store dagen til oss
Kurs og konferanse på Plassen? Vi har gode fasiliteter
Kontakt marked@teatretvart.no for tilbud
AS REGIONTEATRET I MØRE OG ROMSDAL
For mer informasjon om forestillinger og program se www.teatretvart.no Følg oss også på Facebook og Instagram Generalsponsor:
Hovedsponsorer: