TEATERMAGASIN TEATRET VÅRT HØSTEN 2015
TEATERMAGASIN INNHOLD Kjære publikum Mennesker i vakker natur
Gylne danseføter Lunsjmøte Spontan familiemoro Når eksen lusker i kulissene Gleden ved å skape Riksteatret
2 4
10 13 14 18 20 24
TEATERMAGASIN Utgiver:
AS Regionteatret i Møre og Romsdal,
Postboks 70, 6401 Molde
Ansvarlig utgiver: Thomas Bjørnager
Redaksjon: Utforming: Takk til:
Opplag: Trykk:
Thomas Bjørnager, Marianne Myrbostad, Solveig Mordal
Vågen, Kjersti Solenes og Rolf-Inge Pedersen Hjelseth Rolf-Inge Pedersen Hjelseth
Gro Jannicke Sandvik Fegth
16000
EKH Grafisk
2 TEATERMAGASIN HØSTEN 2015
KJÆRE PUBLIKUM AV TEATERSJEF THOMAS BJØRNAGER FOTO STÅLE JOHAN AKLESTAD
Med høsten kommer mørkere kvelder og mange anledninger til å kose seg sammen. Og mon tro om det ikke blir jul i år også? Vi har i hvert fall satt en overskrift for aktivitetene våre denne sesongen som er «FEST I FORSAMLINGSHUSET». Vi mener det helt konkret - og selvfølgelig litt i overført betydning også. I denne utgaven av teatermagasinet presenterer vi stolt en bred vifte av ulike tilbud. Vi har funnet fram til en rekke historier om forskjellige folk fra fylket som har et blikk på verden, en særlig egenskap, et spesielt felleskap, eller en historie som vi synes passer godt til forestillingene våre. Sammen med artiklene finner du informasjon
om forestillingene, de medvirkende, spillesteder og tider. Jeg håper du vil bruke litt tid på dette magasinet og plukke ut de av tilbudene våre som passer for deg.
I den første av sesongens forestillinger har en festkomite i et samfunnshus bestemt seg for å sette opp «Århundrenes Legende» av Bjørnstjerne Bjørnson. De oppdager fort at det ikke er så lett å få til et felles prosjekt. Men festlig blir det uansett.
Barneteatret Vårt leverer sin helt egen fest for hele familien med «Konglesugeren». Vi reiser ut med forestillingen til fylkets største «forsamlingshus»: kulturhusene.
Også i de lokale forsamlingshusene skal det bli fest til høsten. Når folkedanser Anna Liv Gjendem og folkemusiker Britt Elise Skram turnerer fylket med danseforestillingen «Eg visste ikkje du kunne danse» blir det også mulighet for publikum å få rørt seg. For etter forestillingen spiller vi opp til dans.
Lengre ut på høsten nærmer vi oss julens tradisjoner for familiesamvær
og festlige lag med kolleger og venner. Vi smeller til med komedien «Vi bare spøker» og legger opp til mye moro med mulighet for julebord etterpå. I tillegg til et stort og lekent ensemble har vi vært så heldige å få med oss trioen Storywell. De spiller med i forestillingene og er også underholdning på noen av julebordsarrangementene.
Årets siste premiere er det kanskje mest forventning til. Igjen setter vi opp «Snekker Andersen og Julenissen» av Alf Prøysen i et storstilt samarbeid med Molde Kulturskole og lokalt næringsliv. Steinar Raknes er med oss live igjen, og vi lover å gjøre vårt aller beste for
at gjenkjennelsens glede kan bli en del av en hjertevarm og fin stund for hele familien.
Jeg ønsker deg god fornøyelse! Foto: Magnus Roaldset Furset
Vi håper selvfølgelig at Reven og Grisen fra Bjørn Rørvik sine populære fortellinger vil glede både gamle og unge på samme måte som da de gjestet med historien om «Prikkesyken» et par år tilbake.
Thomas Bjørnager teatersjef
TEATERMAGASIN HØSTEN 2015 3
4 TEATERMAGASIN HØSTEN 2015
MENNESKER
I VAKKER NATUR HAR BEDRE MORAL ENN DE MED STyGGE OMGIVELSER TEKST BÅRD LYSTER FOTO STÅLE JOHAN AKLESTAD
For noen måneder siden oppsøkte sjefen ved byens teater meg på mitt kontor. Hans kulturelle storhet fylte rommet. Jeg ble begeistret over å ha fått en så celeber klient i terapi, samtidig kjente jeg prestasjonsangsten stramme rundt innvollene. Jeg fikk meg ikke til å påpeke at han hadde satt seg ved min plass. På et vis frydet jeg meg over å nå skulle få grave meg lagvis ned i en så klok og elevert psyke. Samtidig ble jeg redd. Skal jeg stikke hull på denne ballong? Hvilke diabolske krefter vil blåse meg i trynet hvis jeg lykkes? Burde vi være to psykologer på denne jobben?
TEATERMAGASIN HØSTEN 2015 5
Det skulle snart vise seg at han hadde et annet oppdrag til meg. Etter år med Bjørnsonstudier hadde han funnet følgende opprivende grunnholdning i Bjørnsons diktning: – Mennesker som lever og virker her iblant vakre fjell og fjorder har bedre grunnlag for moralutvikling enn flatbygdsfolket.
Hans bestilling var at jeg som psykolog skulle gi min faglige vurdering av hypotesen. Vi inngikk en avtale om at jeg skulle samle de nødvendige kapasiteter for å vurdere påstandens sannhetsgehalt. Tanken skapte et lite rykk i hjernen ved første gjennomkjøring. Er det derfor jeg risikerer livet mitt gjennom skikjøring og klatring? Er min lek i disse fantastiske romsdalsfjella noe mer enn egoisme? Kanskje skjer det noe med meg i disse øyeblikkene, som når jeg gradvis åpner opp svingene mine ned fra Kirketaket. I de sekundene av fart hvor lykken og frykten utligner hverandre. Jeg får et fokus, et moralsk blikk hverdagen i byen hindrer meg. Og kanskje blir dette klarsynet tydeligere i så majestetisk natur som den vi har her oppe.
Rent poetisk er påstanden troverdig, men er den sann? Jeg kalte straks inn et panel av kvalifiserte forståsegpåere. Etter noe planlegging kom vi frem til at en ekspedisjon til fjells var påkrevd. Teamet burde være lite nok til å få plass i én bil, og ingen bedrevitere måtte få ødelegge gruppedynamikken. Vi ønsket dialog fremfor debatt. Jeg landet på følgende sammensetning: en psykolog, en filosof, en prest, en yogi og en syre-entusiast.
En duggfrisk junimorgen var vi fremme ved destinasjonen vi håpet skulle gi svar – Meisalfjellet i Nesset. Hvorfor akkurat dit, tenker du kanskje. Det er ikke så viktig, men det var ganske praktisk med bilvei helt opp. Avtalen var klar. Hver for oss skulle vi vandre ut i fjellet – tenke, kjenne og erkjenne. Og vi skulle ikke returnere til lavvoen før vi hadde fått svar. Jeg var ivrig etter å komme i gang og småløp innover heimen. Jeg fant meg det perfekte
6
SESONGPROGRAM VÅREN 2014 TEATRET VÅRT TEATERMAGASIN HØSTEN 2015
sted, en solvarm pytt i myra. Jeg kledde av meg alle symboler fra sivilisasjonen og la meg uti.
Kan det være at all denne storslåtte naturen jeg elsker å oppsøke gjør meg til et bedre menneske? Og er visse typer natur mer effektive for slik opphøyelse enn andre - Romsdalen mer effektiv enn Hadeland? Timene gikk og innsiktene kom.
Jeg er litt usikker på hvor mange dager jeg tilbrakte slik, men etter en stund fant jeg meg selv tilbake ved lavvoen. Der nede ventet filosofen. Han hadde tilbrakt dagene ved leiren. Han måtte en tur ned i Eidsvågen etter røyk og mista vandringsmotivasjonen etter dette. Dessuten var han mer opptatt av å være ute enn å være på toppen. Men han hadde tenkt mye på vårt spørsmål og begynte straks å berette.
«For å kunne diskutere hvorvidt ørretfiske eller nakenbading gjør oss til gode mennesker, må vi ha en mening om hvem som skal ha glede av dette gode. Skal vi vurdere moralen ut fra min egen, min families og venners, eller altets nytteverdi? Den mest åpenbare nytten av positive naturopplevelser tilfaller meg selv. Jeg liker å tenne bål i fjellet, jeg blir glad av det og jeg får min identitet delvis gjennom å gjøre slikt. Og kanskje smitter noe av min glede over på mine nærmeste. Men hvem skal ta ansvar for all verdens urett og klimakrisen imens jeg sitter i bilkø hjem fra Hardangervidda?
I vårt moderne samfunn har helse erstattet frelse. Jeg er redd dette fokuset på oss selv gir oss en svak integrering av mennesket i et større meningsfelleskap. Vi har utviklet en grenseløs tro på konsum og vitenskapelige løsninger. Er det riktig av oss å blindt forholde oss til et reduksjonistisk prosjekt hvor alle fenomen i kosmos settes på formel? Kanskje må selv de mest sekulære av oss igjen ta ordet hellig i vår munn? Vi behøver å forstå oss selv som del av en større orden som kan gjøre krav på oss.»
Samtidig kom presten til leiren. Etter å ha lyttet til filosofens refleksjoner ville også han berette om sine syner. Han hadde lenge håpet å treffe Gud der oppe, men hadde ikke sett snurten av ham. Han hadde tenkt og følt i flere dager da det plutselig hadde begynt å brenne i ei fjellbjørk han hvilte hodet imot. Han antok det var brilleglassene som hadde antent den tørre neveren og skyndte seg å slukke flammene med de siste restene av vannet han hadde med seg. I frykt for å tørste der oppe skyndte han seg ned til oss.
«I mitt verdenssyn er det gode sentrert i Gud. Og hans godhet åpenbarer seg i naturen, i hverdagen, i relasjoner. Et menneske kan være hellig i betydningen at det bærer med seg et gjenskinn av Guds godhet. En katedral kan være hellig. Aldri i seg selv, men i kraft av gjenskinnet. Kan et vakkert fjell også fungere som et oppkomme av Guds godhet, hvor vi mennesker kan komme og fylle på? I pilegrimstradisjonen snakker man om «thin places», spesielle steder hvor hinnen mellom det verdslige og det guddommelige oppleves tynnere enn andre steder. Disse plassene sammenfaller gjerne med en estetikk vi mennesker kjenner i oss, noe stort, noe mektig, noe fantastisk. Vårt øye trekkes mot dette vakre. På det viset kan vi kanskje si at Store Vengetind er et helligere sted en Freikollen. Og ved å oppsøke og ta inn denne kraften kan kanskje noe av Guds godhet farge over på oss.
Romsdalen har storslått natur og mange muligheter for hellig påfyll. Gjør dette innbyggerne av Eresfjord og Isfjorden mer hellige eller gode enn andre? Jeg tror påstanden er delvis sann, men vi må legge til to premiss: - For det første er det guddommelige å finne alle steder. Vakkerhet og estetikk er ingen forutsetning for godhet. Godhet kan oppstå i fravær av ytre skjønnhet. Som barmhjertigheten mellom to mennesker i en konsentrasjonsleir. I det øyeblikket barmhjertigheten får stråle ut, midt i dette stygge, blir alt litt vakrere. Skjønnhet og estetikk er nok mer en konsekvens av det helliges gjenskinn enn en forutsetning.
TEATERMAGASIN HØSTEN 2015 7
- For det andre er all verdens skjønnhet ikke nok til å skape godhet. Skal vi få tilgang til det gode i naturen, eller verden for øvrig, må vi åpne oss for øyeblikkets under. Tar vi dalens korrupte verdier med oss opp i fjellet kan hinnen inn til det hellige tykne. Disse øyeblikkene av storhet kommer ikke når vi bevisst oppsøker dem - i forsøk på å fange dem med kameraet på smart-telefonen. Eie dem. Vise dem frem. Det er ikke mer zen på fjelltoppen enn den du tar med deg dit.» Vi lot hans ord synke inn. Så delte jeg mine erfaringer.
«Den første dagen var ekstatisk. Spesielt kvelden, da aftenrøden omkranset meg i myrvannet og i skyene. Jeg var lykkelig. Men natten var ensom og skremmende. Mangt et rovdyr krysset fjellet den kvelden. Jeg var sårbar og alene. Jeg lengtet hjem til kona og barna mine. Jeg savnet tilknytningspersonene mine. Og nettopp dette savnet fremkalte kjærlighet og takknemlighet i meg. Alt jeg ønsket var å være god mot menneskene mine, være nær og kjærlig.
- Mennesket kan være fylt til randen av slik glede og kjærlighet, og samtidig ignorere verdens undergang og fremmedes lidelse. Vi vet nok om global oppvarming og sosial urettferdighet til å intellektuelt ville gjøre en forandring. Men vi mangler engasjement til å endre atferd. Vi mangler den nødvendige forbindelsen, tilknytningen og forpliktelsen til våre omgivelser. I økopsykologien søkes et nytt ideal hvor vår forpliktelse til verden er like sterk som den vi føler for vår familie og venner. Våre individuelle liv har blitt frakoblet våre globale omgivelser. Folkeopplysning om globale problemer omsettes ikke i reelt engasjement. Sjokk og skam ser heller ikke ut til å virke. Naturen, livet og altet må bli personlig for oss. I det oversiviliserte byliv mister vi denne koblingen. Vi ser ikke forbi sky-linen. Vi blir fremmedgjorte. For å bli en følt del av økologien må vi vasse ut i den. Vi må leve et naturnært liv.» Til kvelden kom den fjerde vennen ned fra fjellet. Syre-entusiasten hadde de
8 TEATERMAGASIN HØSTEN 2015
første dagene saumfart fjellet etter fleinsopp, uten hell – naturlig nok. Heldigvis kom han over noe gjenglemt LSD i innerlomma på sekken, trolig fra fjorårets interrail. Også han hadde spennende beretninger fra sin reise. Omtrent ved soloppgangstider dag tre hadde han vandret hvileløst opp og ned langs et sauetråkk, da han plutselig gikk seg på en mann. «Mannen var amerikaner og het Edgar Mitchell. Han fortalte meg at han i sin tid var tredjemann på månen. På den reisen gjorde han noen mind-altering oppdagelser. Der oppe var kontrastene nærmest ubegripelige. Det golde, kalde mørket, og den blå svevende klinkekulen han kjente som sitt hjem. Der oppe holdt han opp tommelen sin og med den skjulte han hele kloden for sitt blotte øye. Bak tommelen lå nå alt han kjente til, alle kriger og konflikter, alle kirker og moskeer, fjellkjeder, hav og kontinenter. I det han tok bort tommelen så han jorda flyte fritt i rommets uendelighet. Han ble grepet av en inderlig følelse av universell sammenheng. Etter dette ble hans misjon i livet å spre kunnskap om natur, bevissthetenes muligheter og altets sammenkobling. Med mål om økt menneskelig lykke og kvalitet for alt liv på jorden.
Jeg skjønte noe viktig der ute. Sterke møter med naturen kan oppheve de kunstige grensene mellom oss og naturen. Vi er naturen. Naturen er oss. Det har en del implikasjoner for hvordan vi vil forholde oss sammenhengen mellom den og oss. Vi er EN organisme av liv: planter, dyr og mennesker i et hav av mørke.»
Vi noterte ned all kunnskapen vi hadde akkumulert. Vi skrev, vi snakket, vi åt sammen. Tankene var så viktige, og vi nærmet oss noe stort. Så smått begynte vi å planlegge hvordan vi kunne gripe, erobre disse innsiktene. Kanskje kunne vi starte et økosenter her oppe? Karmacamp eller no’ sånt. Skipe livsfjerne urbanister opp hit, til et senter for retreat og mind evolution? Men først måtte vi fange essensen. Perspektivene var så store. Horisontene så uendelige. Fortvilt forsøkte vi å koke
all denne massen ned til en kjerne vi kunne begripe, kunne tøyle. Vi fikk det ikke helt til.
To dager gikk og vi var utmattede. Vi var tomme for mat og tomme for tanker. Og vi manglet én mann, yogien. Hvor ble han av? Vi var urolige og begynte å lete etter han i fjellet. Utpå kvelden fant vi ham. Vi trodde først det var et inntørket togrenet tre som vaiet svakt i vinden. Men det var vår venn yogien som sto der. På hodet. Han gav oss sine tanker.
«Mennesket er besatt av tanken på forbedring og vekst. Ingen organismer har tidligere hatt hypotetiske diskusjoner eller forestillinger om en alternativ verden. Neandertalerne, som levde på jorden lenge før vi kom, forbedret aldri steinredskapene de brukte. De krysset heller aldri et hav uten å se land på den andre siden. Hos det moderne mennesket var trolig higen etter vekst tilstede helt fra starten av. Alle generasjoner har kjent et behov for å utvikle og forandre, og har dermed opplevd seg selv som mer moderne enn den foregående generasjon. Og nå har vi utviklet oss fram til dommedag.
Urmennesket følte den bærekraftige levemåten på kroppen. De levde i symbiose med naturen. På et tidspunkt flyttet mennesket ut av denne koblingen og inn i komfortable hus, og lukket døren til naturen. Og der inne har vi utviklet et kulturelt økosystem frikoblet fra verden utenfor. I dag lever vi godt i disse husene og byene, med store vinduer ut til landskapet. Men vinduene er til forlystelse; vi føler ikke kulden, livet, kampen og utryddelsen på kroppen. Evolusjon og teknologisk utvikling ble virkelig farlig den dagen vi lukket øynene for livets kobling til naturen. I dag finnes det 15 millioner griser i Danmark. Men du kan kjøre gjennom hele landet uten å se en eneste en.»
Filosofen delte ut sigaretter. Tåka hadde lagt seg tjukk rundt oss der vi satt på en bergrabb i Nessetfjella. – Der har vi svaret! Vi må åpne oss opp for det gode ved å gå tilbake til naturtilstanden, der er vår redning. Vi må rive kulturens babel-tårn og industrienes fabrikkpiper. Ved å vende tilbake til det økologiske landbruket og røttene kan vi gjenskape en følt bærekraftighet, omgjøre menneskets fragmenterte og egosentrisk bevissthet til en opplevelse av en kollektiv kosmisk helhet? Naturen er god, det er vår kultur som skader! Plutselig steg en skikkelse ut av tåka, «fattig som gråsteinsmosen… flyktig som bekkeosen»:
«Av vejen små-folk!» «Dette æmne har forledet herrene* til at gjøre sig skyldig i en ret diger fejltagelse. … det har gået ut på at syne os naturfølelsen som et kulturprodukt … Men ægte norske maalstrævere kan ikke la sig nøje med det, maa vide. Den ægte norske bonde har naturligvis altsammen i sig selv, som et opkom i hans udstrakte vidunderlighed.… Har ikke…bonden… naturfølelse? Jovist har de!… mulig,
at nætop deres kultur har aapnet deres øjne og givet dem naturfølelse.»
«…på Nessets prestegård, hvor jeg kunne stå i kvelden og se på solspillet over fjell og fjord, til jeg gråt som om jeg hadde gjort noe ondt, og hvor jeg på mine ski nede i en eller anden dal plutselig kunde stanse trollbundet av en skjønnhet, av en lengsel som jeg ikke maktet å klare, men som var så stor at jeg ovenpå den høyeste glede følte den dypeste innestengelse og sorg…»
«Fra min barndom og ungdom paa bondebygden kan jeg ikke minnes en eneste kammerat, som hadde følelse for andet vakkert end Eidsvaagens besaadde flade. De følte ikke fjordens langfart om de udskydende næs som noget dragende, ikke at de nære og fjærne fjæld hadde vakkre linjer, rolig, mægtig bygning, de kjændte ikke Buggestrandens vilde tungsind lægge sig over dem som et mørkt digt.
Nu fandt jeg flere sind opladte for større skjønhed end Eidsvaagens sollyse flade. Nu visste de å fortelle
de rejsende, hvor jeg hadde siddet betaget, og hvor jeg hadde draget andre hen. De mange hundre rejsende og bøgerne hadde aapnet deres øjne.
…poetiske sind...føler velvære i en vakker natur, kanske især naar de er alene. Men for at faa, klart, bestemt, rede paa hvad det var, som gav dette velgjørende indtryk, maatte de…faat digte og sange kjære, som skabte syn, fortællinger, som utvidet livet og flyttet ind ukjændte stemninger. Eller – over alt andet – de maate ha set landskabsbilleder av dygtige kunstnere. Disse lærer os at se, lærer os at ta op igjæn, hvad vi har set før …. Med stigende oplysning, og navnlig naar denne oplysning faar mere sang og poesi lagt ind i vort liv, vil her gro stærkere naturfølelse.» Inspirert av samtaler, noen reelle og noen innbilte, med Ståle Johan Aklestad, Ivar Goksøyr, Aslak Aastorp, Martin Beverfjord, Thomas Horgen, Kalle Skogsberg, Ole Jacob Madsen og Bjørnstjerne Bjørnson (Tekster – utvalgte deler og omgjort rekkefølge fra Bjørnstjerne Bjørnson: «Romsdalen», «Blakken», «Naturfølelse» fra Samtiden 1904. *Redaksjonell endring. Detaljert teksthenvisning fås på forespørsel til Teatret Vårt).
ÅRHUNDRENES LEGENDE
En komisk forestilling om det gode og det onde. Et kjærlig skråblikk på dugnadsmennesket. En vill teaterlek.
Festkomiteen i samfunnshuset har bestemt seg for å sette opp Århundrenes legende. De er fem veldig forskjellige mennesker som underveis blir ganske så utfordret når de må jobbe sammen. Ambisjonene er høye, og de kaster seg ut i et storstilt fortellerteaterprosjekt hvor alle må jobbe som både skuespillere, lysmenn, DJ´s og sceneteknikere. Lykkes det å få til et felles prosjekt?
Bjørnstjerne Bjørnsons gjendiktning av Victor Hugos diktsyklus framstår som tolv små fortellinger om det gode og det onde. Som i resten av forfatterskapet til Bjørnson ligger det en søken etter en universell moral i bunn av disse tolv fortellinger. Et ønske om et verdifellesskap. Og som en tredjepart i dette evige tautrekkeriet mellom det gode og det onde spiller landskapet en særlig rolle. I Bjørnsons verden er naturen som omgir oss ikke bare et bakteppe. Den gjør oss til bedre mennesker. Den setter livene våre i relieff og minner oss om hvor små vi og problemene våre er. Århundrenes legende har premiere 22. august. Forestillingen er åpningsforestilling under Bjørnsonfestivalen 2. september og gjester HØSTScENA i Ålesund 24. september.
AV VIcTOR HUGO GJENDIKTET AV BJØRNSTJERNE BJØRNSON REGI OG IDÉ TORMOD cARLSEN SCENOGRAFI OG KOSTYMEDESIGN KARIN GILLE LYSDESIG FINN LANDSPERG MEDVIRKENDE LARS MELSÆTER RyDJORD, VIVI SUNDE, BJØRNAR LISETHER TEIGEN, HUGO MIKAL SKÅR, NASRIN KHUSRAwI VARIGHET cA. 2 TIMER (INKL. PAUSE) SPILLEPERIODE MOLDE: 22.8.-18.9. | ARBEIDEREN, ÅLESUND 24.9.
TEATERMAGASIN HØSTEN 2015 9
GyLNE DANSEFØTER TEKST UNN C. FYLLINGSNES FOTO TOMMY S. RUSTAD
Musikken lyder utover bygda, nye hælar gneg litt, velbrukte skor er klare for meir moro. Utanfor den lysande døropninga står dressar og svingande skjørt og varmer opp. – Er han her i kveld? – Kjem ho til å takka ja til å dansa? Usikre føter går over golvet, ei hand legg seg i ei anna, to andlet smiler sjenert mot kvarandre, dansen går. Tenk alle dei para som har møttest slik! Som har halde ilag sidan den gongen og sikkert kan feira gullbryllaup med den fyrste dansen på grendahuset like nær som om det var sist helg. Dansar dei enno, når høvet byd seg? På eldresenteret er det seniordans kvar tysdag. Ein etter ein svingar bilane opp framfor det låge bygget midt i Tingvoll sentrum og kring tjuefem grånande mankar stig ut. Flest damer – berre to menn, ingen skjørt. Dei fleste damene er enkjer. For slik er no ein gong livet: ikkje særleg føreseieleg.
Livslang danseglede Per og Henny Beverfjord har vore med så å seia kvar einaste tysdag sidan seniordansen starta opp for ti år sidan. Når me møter dei er det sommar, dansen har ferie. Paret ladar opp heime mellom fjellturar og familiehygge. Henny dekkjer salongbordet med nette kaffikoppar, heimelaga rabarbrakake og is.
10 TEATERMAGASIN HØSTEN 2015
– Me er det einaste paret som er med på dansen no. Men me deler oss alltid i blått og raudt lag, slik at alle kan delta, seier ho. – Tidlegare var det fleire menn som var med. Damene er kanskje meir uhøgtidelege av seg, dei er ikkje redde for å dumma seg ut, medan mennene tenkjer at dei må kunna det skikkeleg for å vera med, seier Per. – Men i seniordansen er det ikkje noko prestasjonspress. Me har det triveleg og sosialt, samstundes som det gjer godt for både konsentrasjonsevna og helsa. Både Henny og Per har likt å dansa sidan dei var unge. Per var i mange år med i gammaldansforeininga, og tok til med linedance då han var 60. Han minnest godt då han som nykonfirmert drog på hyttetur med nokre vener og ein platespelar, og dansegleda vart vekt. Platene har dei enno, men platespelaren er vekke. – Det er Henny som verkeleg kan dansa, ho vann prisar og greier!
seier Per. Henny viftar det vekk men svarar likevel: – Eg er opphavleg frå Namsskogan og gjekk på danseskule på Overhalla. Swing, det var alt! Rundskorne skjørt og ballerinaskor, og så var det om å gjera å svinga skjørtet bort i andletet på dei som sat rundt. Eg vann nokre konkurransar då eg gjekk på realskulen, men då eg fekk familie vart det mindre dans. Difor er det så kjekt med seniordansen.
Med prest på fest Det var viktig å gå på dans i helgene før i tida, og det var mange lokale å møtast i. Særleg i jula gjekk det i eitt – berre juledagen var det stilt. – Ein var med på fest frå ein var konfirmert. Det var om å gjera å finna nokon som kunne køyra, og så drog me rundt på bygdene, stundom så langt som til Ålvundeid, fortel Per. Seinare starta gjerne festen med jenka og alle dansa ilag. Men enno var det karane som baud opp. – Damene sat rundt langs veggane.
Svingom i stova: Henny og Per Beverfjord held ungdomsdansen i live.
TEATERMAGASIN HØSTEN 2015 11
Kaffi for to: Henny og Per Beverfjord er aktive på dansetreff og fjellturar. Innimellom nyt dei gode pausar ilag.
Det var ein manndomsprøve berre å gå over golvet. Stundom fekk ein nei, men så fann ein ut kven som var god å dansa med og då var det om å gjera å sikra seg henne. Per konstaterer at det er lenger mellom både forsamlingslokala og dansane i dag. – Det er framleis festar på lokalet, men det er meir konsertar. Eg trur me ville verta godt mottekne om me gjekk dit; generasjonskløfta er liksom utjamna i dag. Dei eldre har vorte yngre – me på seniordansen vil òg ha rock – men aktivitetar og arrangement er likevel meir oppdelte for ulike aldersgrupper.
Frå trekkspel til rock: Fyrst var det ikkje vanleg med vokal til dansen, så kom rocken. Dei gamle 78-platene ber med seg mange gode minne.
Henny nikkar: – Før var det ofte dans på slutten av sanitetsbasarane. Eg fekk vera med mor på fest, hugsar eg, og var livande redd for fulle folk. Men alkoholen var oftast utanfor lokalet. Presten var òg med på festen. Frå hest til sykkel Før forsamlingshusa si tid køyrde folk med hest og felespel frå gard til gard. Er kan henda denne trenden på veg inn att? – Nokre unge folk eg kjenner syklar frå hus til hus når dei skal på fest; ein får forrett éin stad, hovudrett hjå neste og så dessert, og alle stader er det skjenk. Men folk dansar
mindre, ein sit og pratar i staden, fortel Henny. Men korleis var det: møttest Henny og Per på dansegolvet? – Me møttest via – ein kan vel kalla det dåtidas internett? seier Per. – Eg hadde ei syster som tinga bladet ”Romantikk”. Eg la inn svar på ein annonse, og det var Henny! – Det tok litt tid før det vart noko, skyt Henny inn. – I fleire år var me berre brevvener, og eg gav han til og med dameråd! Men i 1967 vart dei gifte og jammen kan dei snart feira gullbryllaup.
EG VISSTE IKKJE DU KUNNE DANSE
Interaktiv danseforestilling basert på folkemusikk og dans frå Romsdal.
Folkemusikar Britt Elise Skram og folkedansar Anna Liv S. Gjendem har samla inn musikk og dans frå Romsdal og skapt ei framsyning om å overvinne angsten for å dumme seg ut. Om å komme seg ut på golvet og gleda over å være med i dansen. Dei har motteke Møre og Romsdal fylkeskommune sitt kunstnarstipend for å utvikle denne framsyninga som no blir til i samarbeid med Teatret Vårt.
Dersom veggane i eit samfunnshus kunne fortelje ville vi få historier om flausar og om mot. Om barduse sats og hjertebank og byrjinga på eit heilt liv saman. Vi gler oss til å by opp til dans i samfunnshuset i din kommune og ynskjer lokale arrangørar velkomne til å være med å lage fest med levande musikk etter framsyninga. Premiere 3. oktober Myra kulturhus, Vestnes.
REGIKONSULENT ELISABET TOPP FELE BRITT ELISE SKRAM DANS ANNA LIV S. GJENDEM DRAMATURG cEcILIE LUNDSHOLT LYS JONAS P. A. FUGLSETH SPILLES 23.10.-24.10. MOLDE | TURNÉ I MØRE OG ROMSDAL: 3.10.-28.10.
12 TEATERMAGASIN HØSTEN 2015
LUNSJMØTE TEKST OG FOTO RIGMOR SJAASTAD HAGEN
Kafé Kurt er mer enn et spisested. Her knyttes det kontakter og jobbes i lunsjen.
Mat. Smak på ordet. Det er kort og greit. Men ordet inneholder så mye mer enn tre enkle bokstaver. Mat er sanselig. Det er følelser. Det er minner. Som smaken av mormors ball, mors gryterett og fars fløyelsgrøt. Mat appellerer til øyet, til smaksløkene og øret. (Ja - en baconbit er jo ikke den samme uten den knasende lyden av den.) Mat skal mette. Men mat er også et samlingspunkt. Et møte mellom mennesker – der man deler opplevelsen av et godt måltid.
Mange velger å slå to fluer i en smekk - og legger forretningsmøtet til lunsjen. Som daglig leder i Moldejazz, Hans-Olav Solli, Moldejazz-frivillig Randi Brokstad og Leif Oskar Helseth i Moldejazz. Trioen har et planleggingsmøte når vi snubler over dem på Kafé Kurt. De tar ofte lunsjen på kafeen i første etasje på Plassen. –Det å komme vekk fra kontoret og inn hit hvor det er så koselig gjør at vi får en annen atmosfære rundt møtene. Vi bygger relasjoner, og stemningen blir mye mer avslappet. Det er positivt, spesielt hvis vi skal framforhandle noe. Sjøl om det for noen er et ork å gå ut av kontoret for å spise lunsj slår dette absolutt sur kaffe og ei gammel brødskive, sier Brokstad.
Hans-Olav Solli forteller at han ofte tar med samarbeidspartnere til Kafé Kurt. Mang en sponsor og forretningsforbindelse har fått en aha-opplevelse i lunsjmøtene. Blir man rett og slett litt løsere i snippen når maten står på bordet? –Vi hadde et møte med noen som vi sleit litt med å samarbeide med. Men etter lunsj her var de så begeistret. Samarbeidet ble tatt til et helt nytt nivå, smiler Solli. –Det er sjelden jeg tar med matpakke til jobb. Jeg er her nok rundt tre ganger i uka, enten i jobbsammenheng eller privat. Sjøl om Kafé Kurt drives av Teatret Vårt føler vi at det er litt «vår» kafé også, sier Solli.
Kafé Kurt fungerer også som et sted å treffe folk det kan være naturlig å samarbeide med. –Når vi legger møter hit knytter vi kontakter gjennom at vi får muligheten til å hilse på folk som jobber i ulike bransjer i byen. Det er ikke mulig i et møte på et kontor. Vi ser at flere og flere legger lunsjen utenfor spiserommet. Samtidig er lokalene så store at også barnehager, barselgrupper og andre får plass her, sier Helseth. –Alt dette er med å gir huset liv, tilføyer Solli.
At Kaféen har utvidet menyen og også inkluderer kortreist mat med lokal tilknytning er positivt, mener den jazzglade trioen. Solli har lagt sin elsk på Kraftkarsalat med ost fra Tingvoll. På menyen står også smørbrød med røkt ørret fra Drågen i Fræna. –Det er alltid godt å komme hit, sier Helseth.
Latteren og kroppsspråket sitter løst hos de blide kollegene og venninnene Agnes Mjåseth og Inger Dyrseth. Når vi treffer dem på Kafé Kurt er de alene, men de kunne like gjerne vært på kafeen sammen med en bråte av barnehagebarna de jobber med til daglig. Vi kunne også møtt dem på quiz-kveld eller i forbindelse med teaterforestilling. –Det er ikke ofte vi får tid til å ta lunsj ute, men det er utrolig godt de gangene vi gjør det, sier de to barnehagestyrerne. –Det er veldig god mat her. I dag har vi gått for kyllingsandwich, men også fiskesuppa er nydelig. Det at de har flere kortreiste retter er også flott, sier Inger Dyrseth.
TEATERMAGASIN HØSTEN 2015 TEATERMAGASIN VÅREN 2015 13
14 TEATERMAGASIN HØSTEN 2015
SPONTAN FAMILIEMORO TEKST OG FOTO RIGMOR SJAASTAD HAGEN
Ved et enkelt naust på Valderøya tusler Pernille (5), storebror Jonathan (7) og mamma Trine Klemetsen (38) rundt i fjæra på jakt etter steiner, skjell og skatter skylt på land av bølgeskvulpet som plasker mot de dels tørre – del sleipe – fjæresteinene. Blå og stille sjø speiler himmelen der noen få lodne skydotter langsomt skifter form mens de beveger seg nesten merkløst forbi. Det er varme i lufta. Løfter man blikket ser man Ålesund på den andre siden av fjorden.
TEATERMAGASIN HØSTEN 2015 15
Familien, som også består av pappa og sjømann Øystein Farstad Søvik (33), tilbringer mye tid i og ved naustet på den idylliske plassen. –En flaskepost! utbryter Pernille, og lokker storebror og mor bort til seg. Oppdagelsesferd i fjæra byr på spenning og mysterier. Trine forteller at det å skape felles opplevelser sveiser dem sammen som familie. Gjerne kortreist, enkelt og greit. –Vi har et fantastisk område rundt oss. Det er masse å utforske. Det å bruke tid i naturen som her ved naustet er veldig kjekt, og en motpol til all teknologi vi har tilgang på ellers. Inkludert mine barn, selvfølgelig. Alle snakker om tidsklemma. Men det er ikke rart livet blir oppjaget med alt man skal være med på. Det gjelder å finne en balanse. Jo mer jeg hører om hvor travelt alt er, jo mer får jeg lyst til å gå ned hit i fjæra og bare skru av, sier Trine.
16 TEATERMAGASIN HØSTEN 2015
Å oppleve noe i lag som familie innebærer ikke nødvendigvis å gjøre noe sammen til en hver tid. For firkløveret i familien Søvik/Klemetsen handler det om den dagen. At alle skal kose seg, både voksne og barn. Noe som like gjerne kan bety at mor og far fikser på naustet eller tar en kaffekopp mens barna leiker i fjæra. –Alt skal være så prangende og «svært» i dag. Jeg er opptatt av å finne glede i det lille. Hvis vi er oppfinnsomme kan vi sy rammene rundt opplevelsene så barna ikke merker om det koster mye eller lite, sier Trine, som også driver bloggen Bypatrioten, der hun forteller om smått og stort som skjer i nærområdet rundt Ålesund.
Glede i de små tingene finner familien på kino, teater og gåturer, som på den lille fjelltoppen Signal. Eller i spontan moro, som Jonathan forteller om:
–I forrige uke slo vi opp lavvo i hagen og overnatta der. Vi hadde så lyst, selv om det ikke var ferie enda! sier han. Trine smiler og legger til at hagen ikke er helt i vater, og at hun og Øystein våkna opp i en ball i enden av teltet. Men de gjorde det. Ungene hadde lyst. Hva har det da å si at man skal på jobb dagen etter?
Pernille oppdager en båt som hun vet snart kommer til å lage bølger ved land. Fryder seg over spenninga med å hoppe over de skumhvite toppene. Storebror og mor står også parat. Herlige hyl fra to generasjoner idet de samstemt tar sats og hopper over bølgene. –Jeg liker å gå i sjøen å vasse. Og finne skjell og steiner. Spesielt flate steiner. De hvite er finest, sier Pernille. Hun og Jonathan pleier også å hoppe trampoline og drive med gjemsel. Og de er medlem av
Eliasklubben, som holder til i naustet. –Kan voksne leike? –Ja. Voksne kan også leike og ha det moro. Det blir de glade av. Og spreke, sier Pernille.
Barnas glede ved å oppleve, oppdage, utforske og lære gir Trine inspirasjon. Sjøl husker hun tilbake til
barndommens nisteturer etter skolen. Gode minner om mors matpakke. Det føltes så langt vekk. Men det var bare i skogen rett ved huset. Likevel. Den gode følelsen henger i. –Det må ikke være langt vekk og koste mye. Den store verden er så «nær» at vi glemmer hva vi har rundt oss. Opplevelsene trenger ikke ha høy wow-faktor, men kan likefullt
være kjekke. Resultatet er at jeg har to kreative nysgjerrigpettere som liker å være ute, sier Trine. –For oss handler ikke gode opplevelser om å dra på store eventyr. Vi drar ikke på høye fjell og lange ekspedisjoner. Men vi ønsker å fylle tida med noe fint, sier Trine.
KONGLESUGEREN
Den lure, litt loslitte Reven og hans lojale og engstelige venn Grisen er ute på nye eventyr. Bjørn F. Rørvik har nok en gang klart å skape en frodig og absurd historie, full av uskikkelige påfunn og løssluppen humor. Konglesugeren er en historie om å lure og bli lurt, helt blottet for moral!
Denne gangen starter historien med at Reven skal gjøre rent i hiet sitt. Det er forferdelig skittent og fullt av kongler. For å få jobben gjort, bestemmer han seg for å få fatt i den flunkende nye konglesugeren som fjompenissen Papp akkurat har anskaffet seg. Han får overtalt sin beste venn Grisen til å hjelpe seg, og sammen klarer de til slutt å få tak i den fantastiske vidundermaskinen. Men helt lett er det ikke. Det må både list, mørke solbriller og et forfalsket sugekort til før de endelig kan få med seg konglesugeren hjem. Og kanskje kan den brukes til noe mye morsommere enn å suge kongler……. Reven og Grisen er kjent for mange fra Barneteatret Vårt sin forestilling Prikkesyken som var en stor suksess. Med Konglesugeren inviterer vi til et hyggelig gjensyn i en varm og humoristisk forestilling som vi håper vil være til glede for liten og stor. Premiere 12. september på Barneteatret Vårt, Arbeideren i Ålesund.
AV BJØRN F. RØRVIK DRAMATISERT AV EVA EKLöF MØRKESET REGI ASTRID OVERAA SCENOGRAF OG KOSTYMER MäRTA FALLENIUS KOMPONIST/MUSIKK BJØRNAR MyHR LYSDESIGN JONAS P. A. FUGLSETH MED MORTEN ANDA BERG, HANS NORMAN RØINE OG SVEINUNG OPPEGAARD VARIGHET 45 MINUTTER MÅLGRUPPE 4-100 ÅR SPILLES 12.9.- 11.10. SPILLEPERIODE ÅLESUND | 4.11.-12.11. SPILLEPERIODE MOLDE | 20.10. ID-HUSET, BRATTVÅG | 21.10. STORFJORD KULTURHUS, STRANDA | 22.10. SJØBORG KULTURHUS, ULSTEIN | 23.10. FOSNAVÅG KONSERTHUS | 26.10. SELLANRÅ, TINGVOLL | 27.10. FESTIVITETEN, KRISTIANSUND | 28.10. AURE ARENA | 29.10. SURNADAL KULTURHUS 30.10. SUNNDAL KULTURHUS | 31.10. RAUMA KULTURHUS | 1.11. ØRSTA KULTURHUS
TEATERMAGASIN HØSTEN 2015 17
NÅR EKSEN LUSKER I KULISSENE TEKST RIGMOR SJAASTAD HAGEN ILLUSTRASJON MARI WATN
Hva skal man gjøre hvis man blir forlatt og eksen finner seg ny kjæreste? Noen går videre i livet. Andre gjør livet til et helvete for eksen.
Omtrent halvparten av alle ekteskap og samboerskap ender med delt omsorg og nye hvitevarer. De fleste ter seg godt og høflig utad. De samarbeider godt om barna. Godtar at unge, vakre blondiner flytter inn og tar ned deres gardiner, tapetserer stua på nytt og bytter plass på sofagruppa. Får ungene dine til å spise grønnsaker med den største letthet. Og, det mest irriterende, får omgangskretsen til å si at eksen «stråler» og «ser 15 år yngre ut».
18 TEATERMAGASIN HØSTEN 2015
Joda, de fyrer kanskje av noen saftige salver over situasjonen i sitt eget hode, eller over tre eller fem flasker hvitvin sammen med gode venninner. Eller de tar en amerikansk variant og spiser liter på liter med is rett fra boksen. Men de fleste går med hevet hode og kommer seg videre. De har ungene annenhver uke, lever singellivets glade dager og registrerer seg på Sukker.no.
Om det er nettsjekking eller god, gammeldags kontaktannonse er det et par fraser som ser ut til å gå igjen som kriterium for den ønskede partneren: «Må være ferdig med tidligere forhold» eller «Må ikke ha skjeletter i skapet». Det er ikke vanskelig å lese mellom linjene at vedkommende har brent seg. For noen ekser kan være til stort besvær.
Vi har alle hørt historier om dem. De forsmådde. De forlatte. De som ikke godtar at slutt er slutt. Enkelte går langt i sitt ønske om hevn, mens andre bruker mer eller mindre gjennomtenkte hevnplaner som ledd i egen terapi. La oss ta noen søk på verdensveven. Vi kan selvsagt ikke gå god for sannhetsgehalten i dette, men det er uansett både moro – og skremmende! - lesing.
«Kjenner ei forsmådd dame som benyttet sjansen på 17.mai da eksen var hos den nye kjæresten sin på feiring. Da gravde hun opp absolutt alle staudene i hagen og tok dem med seg, for hun mente at det var hun som hadde stelt dem alle disse årene», skriver en anonym bruker. For en blomstrende hevn! Forfriskende og velduftende! Det er mer enn man kan si om følgende historie der en dame som ville nyte en siste kveld i huset før eksen flyttet inn til sin nye kjæreste.
«Hun pakket tingene sine ned i kartonger. Flyttebyrået kom og hentet alt. Så satte hun seg for siste gang ned ved det vakre spisebordet, med levende lys, bakgrunnsmusikk, reker, russisk kaviar og en flaske Chardonnay. Da hun hadde spist gikk hun rundt i hvert eneste rom og stappet rekeskall inn i gardinstengene. Så rengjorde hun kjøkkenet og forlot huset...» Snakker om finurlig innflyttingsgave! Man kan jo bare forestille seg hvordan duften av gammel reke etterhvert la en demper på det nye parets lykke. De prøvde «alt», men det endte med at de solgte huset
billig til mannens eksdame og gliste lettet da flyttefolka kom for å ta med seg flyttelasset. Inkludert gardinstengene.
Vi finner også historier om bildekk som blir kuttet opp, tannbørster som har blitt brukt som dobørste, tyveri av alle hansker og sko til venstre hånd og fot og oppklipte klær. For ikke å snakke om kvinnen som la mannens leilighet ut for salg på Finn. Samtidig skriver hun at hun «la også til noen ekstra ting, som dildoer og slikt». For en potent ide!
For det meste er historiene relativt harmløse. Men i det mørkere hjørnet av verdensveven finner man også folk som etterspør verre hevnmetoder. «Tiss på madrassen hans. Under lakenet så det ikke synes. Det vil lukte temmelig ille etter hvert, og skremme bort enhver kvinne. Eller tips noen kriminelle om at han er bortreist og hvordan de enkelt kan bryte seg inn. Putt gift i potteplantene slik at de dør. Hell noe etsende i vasken slik at rørene blir ødelagt.»
I KK får man til og med tips om det beste feriemålet dersom man skal hevne seg over eksen: Togo i Afrika. Der har de nemlig voodookompetanse på sylskarpt nivå. Ifølge voodoo-prestene i Togo valfarter hevngjerrige europeere til landet for å lære seg kunsten å «sende sykdommer og elendighet til personer de ikke liker, som forhenværende kjærester». Javel, da er det bare å sjekke at passet er i orden. Togo, here we come!
Det snodigste av alt er at folkene bak mange av disse historiene ytrer ønske om å få eksen tilbake. Hvem i all verden vil ta tilbake en som har brukt tid og krefter på å gjøre livet surt for deg? Seriøst: Noen som sniker avføringsmiddel ned i safta, eller strør kløpulver i trusene dine vil man ikke ha igjen! Nei, fersker man noen i utspekulerte hevnøvelser blir ikke lysten på å få dem tilbake særlig større. Med unntak av hun som stjal staudene syttende mai. Det er jo unektelig noe tiltalende ved en kvinne som er så opptatt av å ha det pent rundt seg.
VI BARE SPØKER
Stilfull komedie med stort ensemble og swingende musikk. Klart det blir snodige forviklinger med en ekskone som spøker i bakgrunnen. Bokstavelig talt. En komedie helt hinsides!
Forfatteren charles condomine vil skrive en bok om en bløffmaker som lurer folk til å tro på det okkulte. I utgangspunktet syns han det er en lur idé å holde en privat seanse for en mindre krets av gjester, og inviterer den klarsynte Madame Arcati hjem til seg. Både han selv og gjestene hans er småbrisne og ikke særlig innstilte på det overnaturlige. En smule motstand i rommet stopper imidlertid ikke den fargerike og energiske Madame Arcati; og selv om stort sett alt går galt under seansen lykkes de likevel å påkalle et vaskeekte spøkelse. Dessverre er det bare charles som kan se og høre det. Og hva verre er: det er hans ekskone, og hun nekter å forsvinne. Sjalusidramaet mellom hans døde og levende kone utløser selvfølgelig øyeblikkelig oppvaskmøte i begge ekteskapene til charles. Dødsmorsomt? Ja, men ikke for charles. I spissen for et stort ensemble står Vivi Sunde i den ikoniske rollen som Madame Arcati og Lars Melsæter Rydjord som den plagede forfatter charles condomine. Jazztrioen «Storywell» spiller tidsriktig swingjazz i forestillingene og kan også oppleves som underholdning på julebord etter forestilling. Premiere 4. november på Parken kulturhus i Ålesund.
AV NOEL cOwARD REGI OG SCENOGRAFI THOMAS BJØRNAGER PARYKK OG MASKE cÅREJÅNNI ENDERUD LYSDESIGNER FINN LANDSPERG MUSIKERE GUNNAR BEcH, TERJE VENAAS OG TORSTEIN FUGLSETH MEDVIRKENDE VIVI SUNDE, LARS MELSÆTER RyDJORD, MELINA TRANULIS, LINE HEIE HALLEM, HUGO MIKAL SKÅR, MARTE STOLP OG HANNE-MARTE SØRLIE. SPILLES 4.11. OG 5.11 PARKEN KULTURHUS, ÅLESUND | 6.11. RAUMA KULTURHUS | 10.11. ID-HUSET, BRATTVÅG | 11.11. STORFJORD KULTURHUS, STRANDA | 12.11. FOSNAVÅG KONSERTHUS | 13.11. ØRSTA KULTURHUS | 14.11. SJØBORG KULTURHUS, ULSTEIN | 17.11. FESTIVITETEN, KRISTIANSUND | 19.11. SUNNDAL KULTURHUS | 20.11. SURNADAL KULTURHUS | 25.11.-18.12. SPILLEPERIODE MOLDE
TEATERMAGASIN HØSTEN 2015 19
20 TEATERMAGASIN HØSTEN 2015
Kyrre Flovikholm (17) og bestefar Kåre Flovikholm (87) arbeider sammen i snekkerbua. Det har de gjort i mange år alt. – Bestefar har lært meg alt. Det gir trygghet når kunnskap formidles og det skaper julestemning å holde på i lag, sier Kyrre.
GLEDEN VED Å SKAPE TEKST OG FOTO SVEIN MAGNE HARNES
Når det lakker mot jul lyser det skaperglede og trivsel ut fra snekkerbua til Kåre Flovikholm. I den blå høsttimen tusler barnebarnet Kyrre over tunet til bestefar Kåres snekkerbu. Der deles kunnskap, der læres håndverk. I snekkerbua venter gleden ved å skape noe, der finnes roen som følger med jevnt arbeid, der oppstår det ekte samværet som ikke krever ord.
Juleverksted Kyrre Flovikholm (17) har gjennom årene brukt mange timer i snekkerbua sammen med bestefar Kåre Flovikholm (87), særlig i julegavesesongen: — Her er mitt juleverksted. Jeg synes det er artig å skape med hendene, artig å få gi bort gaver som jeg har laget selv -
jeg tror de blir satt pris på også, sier Kyrre. Gjennom årene er det blitt mange skjeer og kniver, bokstøtter, salt- og pepperbøsser osv. — alt i tre. De fleste gavene går til foreldre og søsken, men også venner kan få selvlagede gaver.
Kunnskap Den forunderlige snekkerbua til bestefar… Her finnes spennende verktøy og redskaper til alt mulig, her lagres stykker og emner som skal arbeides til ferdige gjenstander. Og fremfor alt; her bor kunnskap til å utføre det: — Bestefar har lært meg alt; saging, fresing, dreiing, pussing. Det gir trygghet når kunnskap formidles videre slik. Det skaper
julestemning å holde på i lag. Kyrre arbeider med en skål på dreiebenken. Årets julegave til en utvalgt. Det gjelder å være stø på hånden, velge rett belastning og rett vinkel på jernet, finne den symmetriske formen. Bestefar gir gode råd mens Kyrre dreier.
Ro — Det er noe med roen, med gleden, forventninger som vokser når gjenstander finner sin form mellom hendene dine, sier Kåre Flovikholm. Fra han var guttunge har han likt å lage ting. Håndlaget er farsarv, sier han. Han har bygget to båter, flere kanoer, senere ble det ulike feler og fioliner, en cello og andre instru-
TEATERMAGASIN HØSTEN 2015 21
22 TEATERMAGASIN HØSTEN 2015
menter - alt laget fra grunnen. I tillegg står han bak mye treskurd og malerier. Musiker er han også.
Viktig Alltid når Kåre kommer inn i snekkerbua er han i sitt rette element: – Dette rommet er faktisk veldig viktig for meg og det er gleden ved arbeidet som trekker meg hit. Det kan ta
krefter, men det gir desto mer overskudd, sier 87-åringen. Han vil holde på så lenge han kan. — Det er en fare for at vi i vår tid glemmer håndverk, glemmer nedarvete kunnskaper og ferdigheter. Dermed kan viktige tradisjonsmiljø gå tapt. Dette er en utfordring for samfunnet, sier Kåre.
Julegaver Idet høstmørket sakte slukker dagen sier de to finsnekkerne seg foreløpig ferdige med det som etter hvert skal bli årets julegaver. Mens de småprater ryddes utstyr på plass, maskinene slås av og høvelspon kostes sammen. De ser enda en gang over dagens arbeid og drøfter lavmælt hvordan det videre arbeidet må løses. Så slukkes lyset. Det er noe med den roen..
SNEKKER ANDERSEN OG JULENISSEN Juletradisjon på Plassen.
For tredje gang presenterer vi Alf Prøysens varme og jordnære julefortelling om snekkeren og julenissen som bytter roller på julaften.
En enkel fortelling om familie, felleskap og forventning. Men også om å stå alene ute om julenatten og se inn på de varme stuene. Om å ha en hemmelighet. Vi presenterer en familieforestilling med fascinerende animasjon, teatrets skuespillere i samspill med elever fra Molde kulturskole og musikk av Steinar Raknes. Vi inviterer hele familien til en fredelig stund i julestria, med julestemning i Kafé Kurt og felles opplevelse i teatersalen. Før forestillingene med Snekker Andersen tilbyr Kafé Kurt risengrynsgrøt med saft til en hyggelig pris. I samarbeid med Istad Aktiv og Molde kulturskole. Premiere 1. desember på Teatret Vårt.
AV ALF PRØySEN IDÉ, BEARBEIDELSE, REGI OG SCENOGRAFI THOMAS BJØRNAGER MUSIKK/KOMPONIST STEINAR RAKNES ANIMATØR ANDREAS PALEOLOGOS MED BJØRNAR LISETHER TEIGEN, GØRIL HAUKEBØ OG ELEVER VED MOLDE KULTURSKOLE VARIGHET cA 50 MINUTTER (INGEN PAUSE) SPILLES TEATRET VÅRT 1.12.-19.12.
TEATERMAGASIN HØSTEN 2015 23
Foto: Jörg wiesner
VIVA LA MAMMA
Hvor galt kan det egentlig gå når man skal sette opp en opera? Vanvittig galt!
Viva la mamma er en ellevill operakomedie fra Den Norske Opera & Ballett. I en liten operatrupp gjør den temperamentsfulle primadonnaen (Eli Kristin Hanssveen, kjent fra NRKs Stjernekamp) og hennes sangerektemann livet surt for alle. Primadonnaens rival, en kraftfull sangerinnemamma (Espen Langvik) gjør entré, og det utvikler seg til en saftig maktkamp og full forvirring på scenen. «Helt topp operafarse (…) Finn frem lommetørklærne, for her blir det sterkt behov for å tørke lattertårer, og til å putte i munnen hvis latterhylene blir for høye» Kulturkompasset
På scenen Eli Kristin Hanssveen, Espen Langvik, Sigve Bøe, caroline christensen, Aleksander Nohr, Hallvar Djupvik, Per Andreas Tønder, Jørgen Backer. Musikere: Marianne Hustad/Benedikt wiedmann (fiolin), Elin Torkildsen (fløyte), Anne Sofie Halvorsen (klarinett), Hanna Kilpinen (cello), Karol ciesluk/Patrick wilder (bass), Bjarne Sakshaug (piano).
Opplev mer
Foto: Helge Hansen
TEATRET VÅRT: LØRDAG 29.8. KL. 19.00
Fire koreografer og en teaterregissør i tre forestillinger. carte Blanche presenterer en trippelforestilling som dyrker det imperfekte, som får deg til å tenke, og gir innblikk i hvem vi er og hvem vi kan være! Sammen med danserne i carte Blanche har fem koreografer, alle kvinner, skapt tre forestillinger i ett program. De fem koreografene Kristin Ryg Helgebostad, Ingeleiv Berstad, Siri Jøntvedt, Snelle Hall og Lina Majdalanie er valgt fordi de gjennom sitt kunstneriske virke har skapt sterke kvinnebilder, kropper og karakterer. Dette og deres nyanserte og direkte tilnærming til det motsatte kjønn gjør deres arbeider svært viktige, og det er vår glede å få dele dette med vårt publikum.
Varighet: 20 + 20 + 40 minutter + pause
TEATER VÅRT: FERDAG 25.9. KL. 19.30 Forestillingen er en samproduksjon mellom carte Blanche og Festspillene i Bergen 2015
24 TEATERMAGASIN HØSTEN 2015
Opplev syv sangere og seks musikere fra Den Norske Opera & Ballett, samt skuespilleren Sigve Bøe fra Det Norske Teatret i en forestilling med teater og opera i skjønn forening! Varighet: 90 minutter (ingen pause).
I forkant av forestillingene på turné tilbyr vi gratis opera-introduksjon i foajeen.
CARTE BLANCHEBIRTHMARK
«Sjeldent at opera er morsomt på denne måten» NRK
Feelgood og Nationaltheatret presenterer
ELSE KÅSS FURUSETH - KONDOLERER Endelig kommer Else Kåss Furuseth til Molde med den gripende forestillingen ”Kondolerer”. Forestillingen balanserer humor og alvor i en åpenhjertig fortelling om livet. Dette er Elses egen historie om å miste både sin egen mor og bror i selvmord. Historien om hvorfor Else tror alle som ikke tar telefonen, er døde.
”Kondolerer” har gitt Else utmerkelser for sin åpenhet om et tabubelagt tema og ble nominert til Komiprisen som beste forestilling. Forestillingen har gjennom flere år gått for fulle hus på Nationaltheatret i Oslo, og er allerede sett av over 40 000. Vi ler så tårene renner” skrev Dagbladet i sin anmeldelse av forestillingen.
Varighet: 70 minutter (ingen pause)
TEATRET VÅRT: LØRDAG 26.9. KL. 20.00
Foto: Fredrik Arff
SAMFUNNETS STØTTER Høyt spill om makt og kjærlighet.
Samfunnets støtter er Ibsen på sitt mest underholdende. Det handler om kjærlighetssvik, løgn og hemmeligheter – og ikke minst om ære, karriere og slue forretninger. Spennende som en kriminalhistorie, heftig som en kjærlighetsroman, like dagsaktuell som kveldens tv-nyheter.
Alle beundrer den eksemplariske familiefaren Konsul Bernick, som skaper arbeidsplasser og tar ansvar for byens vekst. Lite vet de at den visjonære samfunnstoppen har bygget sin karriere og sitt ekteskap på en løgn. Når sannheten om fortiden tvinger seg frem, må han finne en måte å redde sitt omdømme på. Men er han en angrende synder, eller er det nok en gang spill for galleriet? ‘Samfunnsstøtte’ er blitt et begrep, særlig i diskusjoner om hvem som er samfunnets egentlige grunnpilarer.
På scenen Henrik Mestad, Iren Reppen, Anne Ryg, Per christian Ellefsen, John S. Kristensen, Ida c. Klem, Julie Støp Husby, Nils Golberg Mulvik, Victor Berg, Daniel Karlsson og Martin Lotherington.
Varighet: 2 timer og 20 minutter (inkludert pause). TEATRET VÅRT: TIRSDAG 6.10. KL. 19.00
En Riksteatret-produksjon i samarbeid med Nationaltheatret.
THE GUEST
Ina christel Johannessen / Zero Visibility corp.
I The Guest utforsker koreograf Ina christel Johannessen og Zero Visibility corp. motsetningene mellom gjestfrihet og vennskap, opposisjon og fiendtlighet. The Guest er inspirert av Albert camus’ novelle «L’Hôte», som på fransk kan bety både «gjest» og «vert». Hvordan tar vi imot de som kommer utenifra inn i vårt fellesskap? Hvem kan egentlig påberope seg å høre hjemme i et gitt geografisk område på bekostning av andre?
Til urpremiéren på Dansens Hus i Oslo i januar samlet en av Norges mest anerkjente koreografer, Ina christel Johannessen, et stjernelag av dansekunstnere, deriblant Jon Filip Fahlstrøm fra Levanger. Det ble en sterk, akrobatisk og suggererende opplevelse, ledsaget av Le Trio Jourban og Demdike Stares besettende lydbilde. Nå er det mulig å oppleve noe av den ypperste dansekunsten Norge har å by på i Molde – dette er en forestilling du garantert ikke går upåvirket ut ifra!
The Guest er første produksjon i utviklingen av et nasjonalt turnénettverk for dans i Norge igangsatt av DansiT – Senter for dansekunst i SørTrøndelag og Dansens Hus. Samarbeidspartnere er Teaterhuset Avant Garden, Olavshallen, Teatret Vårt, DKS Trondheim, DKS Sør-Trøndelag og DKS Møre og Romsdal. Varighet: 1 time og 17 minutter.
TEATRET VÅRT: MANDAG 12.10. KL. 19.30
Koreograf Ina christel Johannessen Dansere Line Tørmoen, Pia Elton Hammer, Merete Hersvik, Edhem Jesenkovic, Valtteri Raekallio, Antero Hein, Jon Filip Fahlstrøm, yaniv cohen Produsert av Zero Visibility corp.
TEATERMAGASIN HØSTEN 2015 25
Foto: Jörg wiesner
FØRSTEREIS
Kveld etter kveld har Helge Jordal spilt Førstereis for utsolgte hus på Den Nationale Scene. Nå reiser han kysten rundt med teaterhistorien om guttehjemsbarnet Martin som rømmer til sjøs.
Vi blir med ham på vakttørner oppe på broen, raggadis i Antwerpen, julefeiring om bord, helt alene på det vidåpne havet og møtet med den vakre christiana fra Rio de Janeiro som gjør at han aldri helt blir den samme igjen… Førstereis tar utgangspunkt i den store sjøfartstiden i Norge etter andre verdenskrig. En epoke da redningen for mange unge menn lå i muligheten til å dra til sjøs Sagt om Førstereis:
"Det flotteste komplimentet jeg har fått, er "Faen, vi glemte at det var bare deg"" Helge Jordal til Bergensavisa "Et stykke med mye følelser, tårer og latter" Tine Sundal "Eventyrlig seilas med Jordal" VG
"Får deg til å tro at du er et helt annet sted" Dagbladet "En scenisk kraftprøve som imponerer" Bergensavisen "En strålende teateropplevelse" Bergens Tidende
På scenen Helge Jordal
Opplev mer
Varighet: 2 timer (inkludert pause).
Se vandreutstillingen «Førstereis» i foajeen med historier og foto fra unge gutter fra hele landet som reiste til sjøs på 1950- og 60-tallet. I samarbeid med Hvalfangstmuseet.
TEATRET VÅRT: TIRSDAG 13.10. KL. 19.00.
Foto: Fredikk Arff
Produsert av Den Nationale Scene
PINOCCHIO
Gutten med verdens mest berømte nese!
Riksteatret gir deg carlo collodis klassiske barneeventyr, kjent fra walt Disneys filmversjon, gjenfortalt som en humoristisk, vakker, tankevekkende, spennende og litt skummel blanding av godt gammeldags barneteater med mye musikk og moro for hele familien. Det var en gang en gammel snekker som het Gepetto. Han var ganske fattig, og ganske ensom. Nå tenker kanskje dere: Stakkars Gepetto! Men han var ikke ulykkelig. Han skulle bare ønske at han hadde noen å snakke med. Så han lagde en dukke av tre og kalte den Pinocchio. Plutselig en natt våknet dukken til live!
Hvis du lurer på om det er nødvendig å gå på skolen, om det er greit å spise godteri hele dagen og være oppe så lenge man vil, om penger gror hvis man graver dem ned og nyttige ting i den duren, er dette forestillingen for deg. Eller hvis du bare tror på feer, liker å snakke med gresshopper og av og til føler deg som en treskalle. Kanskje foreldrene dine trenger å lære seg litt oppdragelse? Da er det bare å lure dem inn!
På scenen Hanne Gjerstad Henrichsen, Ingolf Karinen, Elisabeth Moberg, Håkon Moe, Ivar Nergaard, Gard Pedersen, Frank Ole Sætrang og Kristian winther
Passer for barn fra 5-6 år.
26 TEATERMAGASIN HØSTEN 2015
Ser du stjernen i det blå?
Varighet: 2 timer (inkludert pause).
TEATRET VÅRT: ONSDAG 18.11. KL. 18.00 OG TORSDAG 19.11. KL. 18.00
OPPLEVELSER, PRODUKTER
INNHOLD
Teatret Vårt er partner i europeisk teaternettverk I samarbeid med ni andre europeiske teatre og Agder Universitet er Teatret Vårt eneste norske teater som er med og utforske de nye utfordringene det er i å produsere teater til ungdom i en digitalisert tidsalder. Det er fokus på den digitale virkeligheten til ungdom fra og med 14 år i samarbeidsprosjektet «PLATFORM shift+».
Prosjektet er støttet av EU. Les mer: platformshift.eu TEATERMAGASIN HØSTEN 2015 TEATERMAGASIN VÅREN 2015 27 23
KALENDER
Med forbehold om endringer.
Lørdag 22.8.
kl. 18.00 Århundrenes legende
Teatret Vårt, Plassen
Onsdag 26.8.
kl. 19.30 Århundrenes legende
Teatret Vårt, Plassen
kl. 19.00 Viva la mamma
Teatret Vårt, Plassen
Riksteatret
kl. 16.30 Århundrenes legende
Teatret Vårt, Plassen
Bjørnsonfestivalen
Mandag 24.8. Torsdag 27.8. Lørdag 29.8. Onsdag 2.9. Onsdag 2.9. Fredag 4.9.
Fredag 4.9.
Onsdag 9.9.
kl. 20.00 Improkveld med teatersportlaget “Gratis øl” kl. 19.30 Århundrenes legende kl. 13.00 Århundrenes legende kl. 16.30 Pusterom
kl. 22.30 Kulturquiz
kl. 19.30 Århundrenes legende
Teatret Vårt, Plassen
Teatret Vårt, Plassen Teatret Vårt, Plassen Storyville, Plassen
Kafe Kurt, Plassen
Teatret Vårt, Plassen
Torsdag 10.9.
kl. 19.30 Århundrenes legende
Teatret Vårt, Plassen
Lørdag 12.9.
kl. 18.00 Århundrenes legende
Teatret Vårt, Plassen
Torsdag 17.9.
kl. 19.30 Århundrenes legende
Teatret Vårt, Plassen
Fredag 11.9.
Onsdag 16.9. Fredag 18.9. Fredag 25.9.
Lørdag 26.9.
Fredag 2.10.
kl. 19.30 Århundrenes legende
kl. 19.30 Århundrenes legende kl. 19.30 Århundrenes legende
kl. 19.30 carte Blanche - Birthmark
Teatret Vårt, Plassen
kl. 20.00 Quiz
Kafe Kurt Arrangør Teatrets Venner
kl. 20.00 Else Kåss Furuseth - Kondolerer
Teatret Vårt, Plassen
Lørdag 10.10.
kl. 19.30 Kunsten å smile
Storyville, Plassen
Tirsdag 13.10.
kl. 19.00 Førstereis
Teatret Vårt, Plassen
Lørdag 24.10.
Teatrets Venner i samarbeid med Bjørnsonfestivalen.
Teatret Vårt, Plassen
Teatret Vårt, Plassen
Fredag 23.10.
Bjørnsonfestivalen
Teatret Vårt, Plassen
kl. 19.00 Samfunnets støtter
Mandag 12.10.
Bjørnsonfestivalen
Teatret Vårt, Plassen
Tirsdag 6.10. Fredag 9.10.
Premiere
kl. 19.30 Kunsten å smile
kl. 19.30 The Guest
kl. 19.30 Eg visste ikkje du kunne danse
kl. 18.00 Eg visste ikkje du kunne danse
Storyville, Plassen
Teatret Vårt, Plassen Storyville, Plassen
Riksteatret
Riksteatret
Storyville, Plassen
Onsdag 4.11.
kl. 18.00 Konglesugeren
Teatret Vårt, Plassen
Fredag 6.11.
kl. 20.00 Quiz
Kafe Kurt Arrangør Teatrets Venner
Torsdag 5.11.
kl. 18.00 Konglesugeren
Teatret Vårt, Plassen
Lørdag 7.11.
kl. 14.00 Konglesugeren
Teatret Vårt, Plassen
Søndag 8.11.
kl. 16.00 Konglesugeren
Teatret Vårt, Plassen
Lørdag 7.11.
Søndag 8.11.
Tirsdag 10.11.
Onsdag 11.11. Torsdag 12.11.
Onsdag 18.11. Torsdag 19.11.
Onsdag 25.11. Torsdag 26.11. Fredag 27.11.
Lørdag 28.11.
kl. 16.00 Konglesugeren kl. 18.00 Konglesugeren
kl. 18.00 Konglesugeren kl. 18.00 Konglesugeren kl. 18.00 Konglesugeren kl. 18.00 Pinocchio kl. 18.00 Pinocchio
kl. 19.30 Vi bare spøker kl. 19.30 Vi bare spøker
kl. 18.30 Vi bare spøker
kl. 18.00 Vi bare spøker
Teatret Vårt, Plassen Teatret Vårt, Plassen
Teatret Vårt, Plassen Teatret Vårt, Plassen Teatret Vårt, Plassen
Teatret Vårt, Plassen Teatret Vårt, Plassen
Teatret Vårt, Plassen Teatret Vårt, Plassen
Teatret Vårt, Plassen
Teatret Vårt, Plassen
Tirsdag 1.12.
kl. 18.00 Snekker Andersen og Julenissen
Onsdag 2.12.
kl. 19.30 Vi bare spøker
Teatret Vårt, Plassen
kl. 18.30 Vi bare spøker
Teatret Vårt, Plassen
Onsdag 2.12. Torsdag 3.12. Torsdag 3.12. Fredag 4.12.
kl. 17.30 Snekker Andersen og Julenissen kl. 16.30 Snekker Andersen og Julenissen kl. 16.30 Snekker Andersen og Julenissen
Teatret Vårt, Plassen Teatret Vårt, Plassen Teatret Vårt, Plassen Teatret Vårt, Plassen
Riksteatret Riksteatret
KALENDER Fredag 4.12.
Med forbehold om endringer.
kl. 18.30 Vi bare spøker
Lørdag 5.12.
kl. 14.00 Snekker Andersen og Julenissen
Lørdag 5.12.
kl. 16.00 Snekker Andersen og Julenissen
Lørdag 5.12. Lørdag 5.12.
Søndag 6.12. Søndag 6.12. Tirsdag 8.12.
Onsdag 9.12. Onsdag 9.12.
Torsdag 10.12. Fredag 11.12. Fredag 11.12.
Teatret Vårt, Plassen
Teatret Vårt, Plassen
kl. 15.00 Julequiz for barn
Kafe Kurt
Arrangør Teatrets Venner
kl. 20.00 Julequiz
Kafe Kurt
Arrangør Teatrets Venner
kl. 18.00 Snekker Andersen og Julenissen
Teatret Vårt, Plassen
kl. 16.00 Snekker Andersen og Julenissen kl. 18.00 Snekker Andersen og Julenissen kl. 17.30 Snekker Andersen og Julenissen
Teatret Vårt, Plassen Teatret Vårt, Plassen Teatret Vårt, Plassen Teatret Vårt, Plassen
kl. 19.30 Vi bare spøker
Teatret Vårt, Plassen
kl. 16.30 Snekker Andersen og Julenissen
Teatret Vårt, Plassen
kl. 18.30 Vi bare spøker
kl. 18.30 Vi bare spøker
Teatret Vårt, Plassen
Teatret Vårt, Plassen
Lørdag 12.12.
kl. 11.30 …og barnlige lyst
Teatret Vårt, Plassen
Lørdag 12.12.
kl. 18.00 Vi bare spøker
Teatret Vårt, Plassen
kl. 16.00 Snekker Andersen og Julenissen
Teatret Vårt, Plassen
Tirsdag 15.12.
Søndag 13.12.
(inkluderer Snekker Andersen og Julenissen kl. 12.30 eller kl. 14.00) kl. 18.00 Snekker Andersen og Julenissen
Teatret Vårt, Plassen
Onsdag 16.12.
kl. 19.30 Vi bare spøker
Teatret Vårt, Plassen
Fredga 18.12.
kl. 17.30 Snekker Andersen og Julenissen
Teatret Vårt, Plassen
Torsdag 17.12. Fredag 18.12.
Lørdag 19.12.
kl. 19.30 Vi bare spøker
kl. 19.30 Vi bare spøker
kl. 14.00 Snekker Andersen og Julenissen
Teatret Vårt, Plassen
Teatret Vårt, Plassen
Teatret Vårt, Plassen
Velkommen som medlem i Teatrets Venner!
Venneforeninga ved Teatret Vårt gir deg mange fordeler samtidig som du gjennom medlemskapet støtter teatret og teatermiljøet. Du blir invitert på repertoarpresentasjoner og prøveforestillinger, opplev mer, quiz og andre møteplasser.
Medlemmene i Teatrets Venner har dette til felles: Vi er interesserte i teater og vi setter pris på at Teatret Vårt er en del av kulturlivet i byen og distriktet. Som medlem får du medlemsbladet Innkikk med aktuell og utfyllende informasjon om teatret og foreninga, og du får rabatt ved billettkjøp. Vil du bli medlem? Kontakt venn@teatretvart.no | Telefon: 71 24 02 80
Bestill billetter på
nett www.teatretvart.no telefon 71 24 02 90
Billettkontoret på Plassen er åpent tirsdag til fredag kl. 15.30-17.30 og en time før forestilling.
Dødsmorsomt julebord En komisk klassiker, velsmakende mat og swingende musikk danner rammen for årets julebord I Vi bare spøker blir det snodige forviklinger med en ekskone som spøker i bakgrunnen. Bokstavelig talt. Forfatteren Charles Condomine vil skrive en bok om det okkulte og inviterer den klarsynte Madame Arcati hjem til seg.
Dessverre dukker hans avdøde ekskone opp, og hun nekter å forsvinne. Sjalusidramaet mellom hans døde og levende kone utløser selvfølgelig øyeblikkelig oppvaskmøte i begge ekteskapene til Charles. Dødsmorsomt? Ikke for Charles.
Kafé Kurt inviterer til fest med en rikholdig julebuffet, et fristende dessertbord og musikalsk underholdning.
Bli med på spøken – legg julebordet til Plassen! Musikk ved Storywell Fredag 27.11 kl. 18.30 Lørdag 28.11 kl. 18.00 Musikk ved Storywell Torsdag 3.12 kl. 18.30 Musikk ved Amtmann Leths døtre Fredag 4.12 kl. 18.30 Musikk ved Amtmann Leths døtre Torsdag 10.12 kl. 18.30 Musikk ved Storywell Fredag 11.12 kl. 18.30 Musikk ved Storywell Lørdag 12.12 kl. 18.00 Musikk ved Storywell
Pris Kr. 945,Prisen inkluderer forestilling, julebuffet med kaffe og dessert, og musikalsk underholdning
Bestilling For ytterlig informasjon eller bestilling, kontakt markedsleder Kjersti Solenes, Tlf. 990 04 335 eller kjersti@teatretvart.no
AS REGIONTEATRET I MØRE OG ROMSDAL
For mer informasjon om forestillinger og program se www.teatretvart.no Følg oss også på Facebook og Instagram Generalsponsor:
Hovedsponsorer: