Program Sportskoret

Av Elfriede Jelinek

Kjære publikum Det er med stor glede vi kan ønske velkommen til Sportskoret av Elfriede Jelinek. Å få lov å spille teater i denne tiden er ikke selvsagt. Vi er derfor både ydmyke og takknemlige for at vi kan invitere dere inn til denne

forsøk på en samtale med publikum, mer enn tradisjonelt teater. Og som i livet sjøl, så går menneskene seg bort i samtalen, de motsier seg selv og de må le fordi floken til tider blir helt uforståelig. Og selv om det synes

forestillingen.

vanskelig; vi kan ikke gi opp, vi må forsøke.

Sportskoret er blitt til med koronasituasjonen som bakteppe.

De første prøvene i mai var på Teams.

På en merkelig måte fant vi en fruktbar metode for å angripe Jelineks massive tekst fra fire ulike steder og på fire ulike datamaskiner.

Det krevde en helt annen konsentrasjon og vi opplevde at teksten åpnet seg på en ny måte.

Vi håper at denne starten ga oss noen andre perspektiv som vi nå gir videre til dere i publikum.

Jelinek har ikke skrevet en teatertekst.

Sportskoret må heller leses som et langt essay i ordets rette forstand – et forsøk (essay) på å komme med noen nye refleksjoner og tanker. Dette er et

I løpet av desember har det kommet en rekke medieoppslag om ulikhetene i fotball-Norge. Skjevheter mellom kjønnene i idretten er ikke noe nytt, det har vært tema i en årrekke, men til tross for at det har vært løftet frem og påpekt over flere år, har overraskende lite skjedd i praksis. Idretten henger langt etter samfunnet ellers – langt, langt etter. Dette fikk sitt siste tydelige bevis da NFF forhandlet frem tv-avtalen for norsk toppfotball.

Toppserien fikk da 200 millioner kroner for sine rettigheter, mens Eliteserien (herrefotballen) stakk av med 4,5 milliarder.

Representanter for Toppserien fikk heller ikke delta i forhandlingene,

ved det bordet satt det bare menn.

I andre enden av skalaen starter prioriteringen av guttene allerede i knøttefotballen ved femårsalderen.

Jenter og gutter blir adskilt på forskjellige lag og med helt ulik ressursbruk. Slik er det også her i fylket.

Elfriede Jelinek har ikke skrevet et stykke utelukkende

Jelinek kommer ikke med fasit – heldigvis; for så enkelt er det sjelden. Men kanskje kan denne forestillingen åpne noen nye tanker, flytte perspektivene noen hakk og gi oss alle noen refleksjoner som kan føre oss til et nytt sted.

For vi må jobbe oss fremover, selv om det synes som vi står stille. Vi beveger oss, selv om vi står stille. Skal

Teatersjef Kristian Lykkeslet Strømskag om fotball, tvert det virkelig gå så imot; hun har langsomt å utjevne skrevet et stykke der hovedoverforskjellene? skriftene er feminisme, maktkamp og skjeve strukturer i samfunnet som Velkommen til Sportskoret! hele. Hun bruker fotballen og fotballspillet som metafor og som Kristian Lykkeslet Strømskag utgangspunkt for å peke på, dvele teatersjef Teatret Vårt ved og undre seg over ulikhetene.

Hun peker på keiseren, og hun underliggjør våre nedarvede sannheter.

OM

FOTBALL OG

FEMINISME - Av alt jeg har skrevet og debattert, så er det fotballen som brenner mest, sier Hege Karina Bøe. Som engasjert fotballmamma, tidligere trener og medlem av breddestyret i MFK har den engasjerte politikeren fått nok av at kvinnefotballen fremstilles som annenrangs sammenlignet med herrefotball, eller mannefotball, som hun liker å kalle det.

– Fotballen er blant verstingene med

– Hvorfor er det sånn?

tanke på skeivfordeling i ressursbruk, sier

hun

og

påpeker

at

dis-

krimineringen går mye dypere enn urettferdige lønninger og bonuser mellom kvinner og menn i proffotballen. – Helt fra jentene er små, blir de sakte, men sikkert indoktrinert til å føle seg underlegne guttene. Det er enklere for gutter i fotballverden.

Punktum. De skaper sin verden på sine premisser. I toppklubbene er det for eksempel nesten utelukkende menn som har hovedtreneransvaret, det er få kvinnelige ledere og det er stort sett menn som sitter på de viktigste posisjonene, både i Norges idrettsforbund og i særforbundene.

Fraværet av kvinner er påfallende, sier hun. Heller ikke på dommersiden er kvinnene

særlig

representerte.

– Det har alltid vært akseptert at mannfolk skal dømme damekamper, men med en gang det kommer ei dame for å dømme en herrekamp, så er det stor ståhei og det blir en mye større greie ut av det.

– Fotballen er veldig følelses- og identitetspreget. Det er på den arenaen menn har fått lov til å uttrykke følelsene sine. Ellers er jo følelser ansett som en damegreie, men når det gjelder fotball, så er det fritt fram for menn å omfavne hverandre og vise hele følelsesspekteret om det er på tribunen eller banen, sier Hege Karina. Hun er opptatt av det må en større systematisk endring til for å viske ut de store forskjellene mellom damefotball og mannefotball. – Vi er ikke vant til å se damer på tv i beste sendetid eller plakater med kvinnelige fotballspillere. Det første VM for kvinner ble arrangert først i 1991, mens menn har hatt VM siden 1930. Etter så mange år med så sterk mannsdominans trengs det mer enn et nytt draktsett. Det må satses så himla mye mer penger og ressurser for å ta igjen så mange år med skeivfordeling, sier hun og legger til at det først og fremst må skje noe på toppen – det må brukes midler på landslagsnivå, så på klubbnivå og i distriktene.

Språk er makt

Selv har Hege Karina engasjert seg sterkt mot blant annet rådmanns-

At språket brukes for å utøve makt gjennom kjønnede begreper er noe Hege Karina har irritert seg over lenge. – Vi skaper et inntrykk av at det ukjønnede begrepet er normalen og dermed blir det kjønnede begrepet unormalt. ekstremt

I

fotballen

behov

for

er

det

et

tittelen som nå er på vei ut gjennom kommuneloven og selv om det nå gjøres en jobb med å rydde opp i kjønnede titler er det mye igjen.

– Det er så mange eksempler på slike titler og det gir en forventning til hvilken type jobb dette er. I enkelte

å

definere med en gang

tilfeller tenker jeg at dette

dametrener, damelands-

Noen må bestemme at damefotball skal bli like populært som mannefotball.

lag og kvinnelig dommer.

HEGE KARINA BØE

damer er med. Da er det ikke

lenger

fotball,

fotballag og landskamp, men

damefotball,

kan skremme damer fra å søke disse stillingene. Det er kanskje ikke så mange kvinner som søker på stillingen

som

for

eksempel

takstmann,

styrmann eller formann.

Det er en måte å si at dette er noe annet enn det vi er vant

- Hvordan kan vi endre dette?

til, at det ikke er det ordentlige. Det er et biprodukt. Dette gjelder mange andre steder i samfunnet også, som i kulturen

der

man

snakker

om

kvinnelige musikere eller kvinnelige forfattere, sier Hege Karina. – Det må alltid defineres når det er en dame som gjør en innsats. Den første kvinnelige ditt, den første kvinnelige datt.

– Media har et kjempestort ansvar.

Store svarte overskrifter selger bra, men de kan formes mer kjønnsnøytrale og dette gjelder alt av skriftspråk- få det ut derfra. Vi trenger en bevisstgjøring på språket vårt. Det at pronomen med hen har kommet inn i skriftspråket vårt gjør noe med måten vi leser en historie på. Da kan du selv gjøre deg opp en mening og flere kan identifisere seg med det som blir skrevet.

Møter seg selv i døra

Skuespilleren, som har brukt de siste ukene på å sette seg inn i teksten,

På scenen i Storyville, bare et steinkast unna Aker stadion, står tre skuespillere som prøver å finne svar på hva det vil si å være kvinne og menneske. Gjennom metaforer fra fotballen er stykket Sportskoret av Elfriede Jelinek en inngang til å snakke

om

oppdager

av å komme hit for å få en time og ti minutter til å nullstille seg og reflektere. Selv ser jeg min egen rolle som kvinne, men også dobbeltheten i

om

kvinnekamp

selve livet. Man kan

og

være et så ideo-

likestilling. Stykket

logisk og feministisk

greier å fange et

bevisst

komplekst bilde av det

å

man

være svar.

Skuespiller

Julie

menneske

vil,

det

er

vanskelig å komme

menneske, uten å gi konkrete

nyanser.

det. Jeg tror mange vil ha stor glede

kom-

også

flere

trenger å forstå dette stykket for å se

pleksiteten i livet, men

stadig

– Det er viktig å få frem at man ikke

Skuespiller Julie Støp Husby

bort fra at vi alle er påvirket

av

det

samfunnet og de

Støp Husby synes det blir mer og mer åpenbart hvor effektiv sportsarenaen er for å snakke om større strukturer.

normene vi er født og oppdratt inn i.

Og da møter man ofte seg selv og sine egne idealer i døra.

– Det er en god metafor for å leve et liv

og

være

et

Dette er noe også Hege Karina

kapitalistisk

kjenner seg godt igjen i. – Vi har så

samfunn, sier hun. – Sportskoret løfter

lyst til å gjøre alt rett. Til å være et

problemstillinger opp i lyset og viser

perfekt forbilde. Men jeg og flere med

hvor komplekst der er å leve.

meg gjør våre feil, for eksempel gikk

individualistisk

et

menneske og

i

vi i den samme fella som de fleste når det gjelder bursdagsfeiring. På skolen

er det guttebursdag og jentebursdag.

– Fordi det å holde kjeft ikke er

Hvem som er venner med hvem ble

aktuelt. Det er ikke noe jeg bevisst går

tilsidesatt fordi vi skulle passe på at

inn for, men det handler jo både om

ingen falt utenfor, så da måtte vi dele

egne opplevelser, hva jeg ser rundt

opp klassen og det ble til at vi delte

meg, men også det man ser i verden

dem opp etter kjønn. Kanskje burde vi

for øvrig. Jeg mener genuint at

tenke litt mer kreativt, men det er en

mulighetene skal være de samme

enkelthet som gjør at vi faller tilbake

uavhengig av hvem du er. Hvilket

til mønsteret som vi er vant til, fordi

kjønn du er skal ikke avgjøre hvilke

det fungerte og ingen sa noe på det.

muligheter du får her i livet. Mann,

Jeg skal ikke skryte på meg at jeg er

dame, legning. Vi kan ikke la oss

en perfekt forelder med tanke på

begrense av slike merkelapper eller

kjønnsrollemønster. Det er så mange

båser. Hvis vi ikke er bevisste og

sterke strukturer rundt oss at vi gjør

snakker om det, går det tilbake. Det

alt på automatikk. Vi greier ikke å

reverseres centimeter for centimeter.

tenke over alt. Men da må vi, når vi

Og hvis vi løfter blikket ut over egne

oppdager ting, pirke bort i det og

landegrenser ser vi hva som foregår i

spørre hvorfor er det sånn og skal det

for eksempel i abortspørsmålet i land

være sånn? Det er viktig å pirke borti

som går i en mer autoritær retning.

stort og smått, så noen korn rundt

Det skjer rundt oss, det skjer tett på

omkring som jeg håper det kan bli til

og det skjer i den store verden. Vi er

diskusjoner, sier hun. Og diskusjoner

nødt til å snakke om det, hvis ikke

blir det. At noen kaller seg feminist

flyter det ut og så er vi tilbake på

kan noen ganger være som å vifte

1950-tallet.

med en rød klut i kommentarfeltene.

Hege Karina har valgt å holde seg unna når det stormer som verst i sosiale medier. Men hvorfor gidder hun å engasjere seg når hun vet at det blir bråk?

Av Berit Rødstøl

Av

Elfriede Jelinek Oversatt av

Elisabeth Beanca Halvorsen Regi OG Scenografi

Kristian Lykkeslet Strømskag Medvirkende

Sara Fellman Johanna Mørck Julie Støp Husby

Produsent Teknisk leder Rekvisitør Kostymeavd Lystekniker LYDtekniker Verksted Inspisient SUFFLØR

HALVARD FIKSDAL SVEIN LARSEN FREYA BUSBY ELIN BERG VILDE PETTERSEN KICK Mentzoni INGVAR KRISTENSEN ARNSTEIN HOEM ALEKSANDAR PANAYOTOV TORE HAGSETH GEORGINA ALEXANDER TIRIL HØGSET

PREMIERE 13. JANUAR 2021 PÅ TEATRET VÅRT, MOLDE VARLIGHET 70 MINUTT

FORLAG

NORDISKA APS - KØBENHAVN

Dekorasjon og rekvisiter er produsert ved teatrets verksteder Fotografering og lydopptak er ikke tillatt Program: KRISTIAN LYKKESLET STRØMSKAG (ansvarlig utgiver) BERIT RØDSETØ og Rolf-Inge Pedersen Hjelseth Foto: Erik Birkeland, Tingh Kommunikasjon AS

www.teatretvart.no Generalsponsor:

Hovedsponsorer: