Program Maratondansen (1. opplag)

Maraton dansen

Kjære publikum

Maratondansen er en musikal med både brodd og vett. Den er en tidsreise til trettitallet og den store amerikanske depresjonen. Til jazzens barndom.

Forestillingen tar oss med inn i en verden hvor menneskeverdet blir offer for underholdningsindustriens kyniske forsøk på å skape «god underholdning».

I denne verdenen er ikke alt så fortryllende og fantastisk som datidens Hollywood-filmer gjerne vil ha oss til å tro. Folk er sultne og desperate og klare for å gjøre nesten hva som helst for å holde liv i drømmene sine om et bedre liv; som rik og berømt - langt fra suppekøer og uteliggere.

Å kunne presentere en musikal med så sterke sangere og musikere er en stor glede. Noen av Møre og Romsdals beste jazzmusikere bidrar til å gi forestillingen en helt unik stemning. Historien om Gloria og Robert er mer enn bare sang og dans. Jeg er stolt over å se skuespillerne fylle disse komplekse og gripende karakterene med liv.

Som dyr drives deltakerne i Maratondansen rundt i manesjen.

Men vi er ikke dyr. Vi er mennesker.

God fornøyelse!

Thomas Bjørnager teatersjef

Depresjon, berømmelse og reality entertainment

For å forstå maratondansekonkurransene som ble avholdt over det meste av USA på 20- og 30-tallet må man se dem i sammenheng med den generelle samfunnsutviklingen. Bare med den store amerikanske depresjonen som bakteppe kan denne merkelige og ekstreme underholdningsformen gi mening.

Drømmen om berømmelse Bertolt Brecht sier «Erst kommt das Fressen, dann kommt die Moral» (fritt oversatt: «først mat, så moral») og det er også riktig at fattigdom og sult fikk mange til å melde seg på disse konkurransene bare for å få tak over hodet og litt å spise. Men helt fra starten av tyvetallet lenge før den store økonomiske krisen meldte unge mennesker seg på disse konkurransene.

De første konkurransene var organisert som sportskonkurranser med det ene formål å slå den eksisterende rekord. Det amerikanske samfunnet hadde lenge vært opptatt av rekorder. I de store byene konkurrerte investorer og byggherrer om å bygge høyere og høyere. På Manhattan i New York klarte Chryslerbygningen å holde tittelen som verdens høyeste bygning i bare ett år før Empire State Building ble åpnet i 1931.

Og det etter bare 14 måneders byggetid.

To år før dette satte Charles Lindbergh den første rekorden for non-stop soloflygning over Atlanterhavet. Han hadde ikke noen særlige navigasjonsferdigheter og var rett og slett heldig med at kursen han satte fra Long Island mot Paris ikke ble påvirket av været. 33 ½ time senere landet han i Paris og verdens første superstjerne var født. Takket være radio og aviser som ble trykket i millionopplag ble han hyllet samtidig i Paris, New York, San Fransisco og London. Da Charles Lindbergh landet flygemaskinen The Spirit of St. Louis i Paris ble han møtt av en menneskemengde anslått til 150 000 ennesker. De omringet flygemaskinen og bar han på skuldrene rundt hele flplassen i over en halv time. Kappløpet om å slå rekorden hans allerede i gang.

var

Kvinnene ut på gulvet Danserne i de første konkurransene deltok som solister. Dette var alle-motalle konkurranser og det var lov å skifte partner i løpet av konkurransen.

Den første maratondansen ble avholdt i 1923. Den ble vunnet av kvinnen Alma Cunnings som klarte å danse uavbrutt i 27 timer med 6 forskjellige partnere.

Dette skjer bare 3 år etter at kvinnene i USA har fått stemmerett. I Europa hadde første verdenskrig skapt et stort behov for kvinner som arbeidskraft.

I USA er det først nå kvinnene begynner å forlate hjemmet.

Pressen tok opp den gamle diskusjonen om det svake og det sterke kjønn. Med ett ble disse konkurransene arenaer hvor unge menn og ikke minst kvinner forfulgte en drøm om frihet til å gjøre hva de ville. Kvinnens rolle i samfunnet ble debattert med stort engasjement og overalt dukket det opp nye rollemodeller.

I talefilmens Hollywood blir de første kvinnelige superstjerner skapt. Joan Crawford, Mae West og ikke minst Greta Garbo spiller roller, hvor kvinnene så langt i fra er pene og lydige hustruer. Ofte er de filmenes egentlige hovedfigurer og deres historier er fulle av svik, vanskelige kompromisser og ikke minst drømmer om å klare seg i storbyen på egen hånd.

Da Greta Garbo spiller rollen som den forførende dobbeltagent «Mata Hari» i 1931 blir hun kalt «the greatest money-making machine that was ever put to big screen».

I 1932, bare 5 år etter Charles Lindberghs soloflygning, blir miss Amelia Earhart den første kvinnen som flyr alene over Altanterhavet. Hun klarer det på 14 timer og 56 minutter.

Moralens voktere Maratondansekonkurransene var en torn i øyet på konservative og moralske krefter og foreninger. Midt i forbudstidens USA ble det danset døgnet rundt til jazz-musikk. Flere steder måtte arrangørene omgå lokal lovgivning med stor oppfinnsomhet. Særlig skapte forbudet om dans og musikk på søndager problemer. Ved flere anledninger ble problemet løst ved å la alle deltakerne i konkurransen danse opp

på et lasteplan for så å bli kjørt dansende over statsgrensen og tilbake igjen mandag morgen. Både publikum og deltakerne i konkurransene var skjønt enige med arrangørene om at ungdommens ønsker og behov var fremtiden. Ofte dannet de en felles front mot moralske krefter fra utsiden som ville forby eller nedlegge konkurransene. Flere steder berettes om situasjoner hvor politiet måtte gå med uforrettet sak fordi store publikumsmengder ble opphissete og aggressive over trusler om å stenge konkurransene. Økonomisk sammenbrudd Det store økonomiske sammenbruddet ble en realitet på den berømte «Black Tuesday» da børsen på Wall Street brøt sammen 28. Oktober 1929. «De ville tyveårene» preget av oppsving og optimisme var tydelig over. En rekke selvforsterkende mekanismer skapte en langvarig global økonomisk krise hvor det globale bruttonasjonalprodukt falt med 15% fra 1929-1932. Arbeidsløsheten steg til 25% og kornprisen falt med 60%. Stort sett alt anleggsarbeid og byggearbeid stoppet opp i de kommende årene og etterspørselen på tre, kull og stål gikk kraftig ned. Særlig rurale områder hvor folk livnærte seg av landbruk, minedrift og skoghogst ble rammet hardt og det førte til en enorm migrasjon mot byene. Særlig trakk byene på vestkysten. Myten om de uutnyttede mulighetene i vesten; i California - landet av melk og honning, lokket mange. Det var dessverre bare kilometerlange suppekøer og livet som uteliggere som ventet.

Reality entertainment Det er som regel kynismen som seirer i økonomisk nedgangstid - og arrangørene av maratondansekonkurransene forsto å utnytte sulten og fattigdommen som herjet landet. Nå ble det for alvor muligheten til å vinne en stor pengepremie som lokket deltakerne. Man innførte et regelsett hvor man tillot en ti minutters pause annenhver time. På denne måten klarte man å lure kroppen til å tro at den fikk hvilt. Nå kunne konkurransene vare mer enn 40 dager før man fant en vinner.

Etter hvert som konkurransene ble lengre og lengre ble det mer og mer utfordrende for arrangørene å holde

publikums oppmerksomhet. Man hadde lenge tillatt at deltakere med særlige talent kunne opptre med en sang eller en dans for å «piffe opp» det hele litt. Men nå begynte man å utvikle såkalte «Novelty acts». Det kunne være et arrangert bryllup som ble gjennomført på scenen mens alle fortsatte å danse. Eller utholdenhetsprøver som innslaget «burried alive» hvor deltakere ble lagt i en kiste av is.

Til slutt oppstod eliminasjonskonkurransene.

Det mest kjente eksempelet er «Derby». Her skal alle løpe rundt i en bane i 15 minutter og det paret som klarer færrest runder er ute.

Radiostasjoner og aviser fulgte begivenhetene tett og det ga anledning til å utvikle intriger og mer eller mindre iscenesatte konflikter deltakerne imellom. Med andre ord: Det vi i dag kjenner som reality entertainment oppstod.

Det som kjennetegner reality entertainment er at grensen mellom fiksjon og virkelighet viskes ut.

Smerten og utmattelsen til deltakerne var ekte. Pengene man kunne vinne var ekte. Men i forsøket på å gjøre dette til god underholdning hentet arrangørene inn rutinerte og semi-profesjonelle dansere som kunne opptre med ulike numre eller innstudere små «cliff hangers», altså scener hvor konflikter mellom deltakerne trappes opp rett før avslutningen så publikum lokkes til å komme igjen dagen etter. I dagens underholdningsindustri ser vi reality-tv program som «Big Brother», «Robinson» og «American Gladiator» som direkte avkommere av maratondansekonkurransene. Også de store og populære liveshowene «American Wrestling» benytter seg av denne sammenblanding av fiksjon og virkelighet.

THOMAS BJØRNAGER teatersjef Teatret Vårt

MARATONDANSEN av HORACA

MCCOY Dramatisert av RAY HERMAN Oversettelse GRETE KLEPPEN

Instruktør, scenografiog kostymedesign Musikalsk ansvarlig Lysdesign

Koreograf Maskør

Scenografi/kostyme-assistent

SKUESPILLERE

Gloria Beatty

Robert Syverten Rocky Gravo Ruby Batone

Mario Batone

Mary Hawley, Fru Higby Frankie Lovell

Politibetjent Stedna Legen, J.J.Maxwell, Pastor Oscar Gilder

Fru Layden, Fru Witcher Radiostemme

MUSIKERE Piano

Kontrabass

Saksofon - klarinett Trommer Trompet

THOMAS BJøRNAGER OLE JøRN MYKLEBUST FINN LANDSPERG ERIK KAIEL CÅREJÅNNI ENDERUD LAURA LøWE SARA FELLMAN LARS MELSæTER RYDJORD PER EGIL ASKE JENNY LANGLO TYRONE DOUGLAS JOHANNA MøRCK BJøRNAR LISETHER TEIGEN HUGO MIKAL SKÅR JøRN MORSTAD INA BREIVIK OLA STENVAAGNES

BJøRNAR MYHR/ARNE TORVIK LARS MARTIN VIK HÅKON HAGEN KNUDSEN BøRRE DALHAUG VEGARD HOLUM

STATISTER ÅLESUND:

ANGELICA MARIA TALLEY JORUNN MONRAD ANDREAS FABIO HANSEN ANNIKEN SOFIE SKOG ESKIL FLEM LEA DALHAUG LARS JOON FLYDAL ELISABETH GUERRY RENATE HALONEN GISKE TRINE ONSØIEN ALINA FURMAN THALE HATLEN LUKAS GÖNCZ BENEDICTE BJØRGE RØRSTAD HEDVIG HATLEN ELIA TULINAYO

Produsent Inspisient Teknisk leder Revisitør Kostyme

Lydtekniker Multitekniker og følgespot Multitekniker Snekker Smed Maler Følgespot

MOLDE/KRISTIANSUND:

EVA SPIRDAL ARNE AKSELVOLL WENCHE SANDVIK UGELVIK SIVERT SANDVIK UGELVIK TONE-CAMILLA SOLHEIM ARNE VIKEN BRIAN SERULE SAMAH DEEB KAROL EWERT INE FLOBERGSETER MARIUS TVEIT ANITA GJØRVEN AALA ELDIN ABO MILICA PANAYOTOV ANNE PAUSTIAN BIRTE TONKIN AUD SISSEL NAUTNES JOHANSEN TOR VERÅS DAG THØNDER TENNØY KRISTIN TANGVIK EVA DYRHAUG KRISTIAN MYKLEBUST SAGA LÖVSTRÖM TRINE ONSØIEN ARNT FURSET LAILA KARLSEN LEIF TERJE BERGSETH

HALVARD FIKSDAL MIE MOE GOFJELD SVEIN LARSEN FREYA BUSBY GERD G. AUSTNES VILDE PETTERSEN EMIL RAMSTAD EIRA EKLE INGVAR KRISTENSEN ALEKSANDER PANAYOTOV ARNSTEIN HOEM HANS ERIK OLSEN REBEKKA KOLVIK

PREMIERE 26. SEPTEMBER 2018 I ARBEIDEREN KULTURHUS UNDER HøSTSCENA VARIGHET 2 TIMER OG 20 MIN INKL. PAUSE

FORLAG: NORDISKA APS

DEKORASJON OG REKVISITER ER PRODUSERT VED TEATRETS VERKSTEDER. FOTOGRAFERING OG LYDOPPTAK ER IKKE TILLATT. PROGRAM: THOMAS BJøRNAGER (ANSVARLIG UTGIVER), MARIANNE MYRBOSTAD OG ROLF-INGE PEDERSEN HJELSETH. FOTO: ARILD MOEN, TINGH KOMMUNIKASJON AS.

Jenny Langlo

Jenny Langlo er sanger, låtskriver og musikalskuespiller. Hun har studert ved Nordisk Institutt for Scene og Studio. Etter flere år som popartist tok Jenny steget over til teaterscenen og har jobbet for blant annet Brageteatret og Lørenskog hus. I 2017 og 2018 spilte hun hovedrolle i publikumssuksessen Les Misérables på Folketeateret i Oslo.

Høsten 2018 debuterer hun på Teatret Vårt som medvirkende i Maratondansen.

Per Egil Aske

Per Egil Aske har vært ansatt som skuespiller på Nationaltheatret i en årrekke. Han vokste opp i Molde, og etter Statens Teaterskole debuterte han på Teatret Vårt i 1977. Han har spilt langt over hundre roller i sin karriere. Han har gjestet Teatret Vårt først ved 20-års jubileet i 1992 i Stormen og Seinsomardansen og sist i Driving Miles av Henning Mankell.

Aske har medvirket i en rekke film og TV-produksjoner og mottatt flere stipendier, priser og legat som Trøndelag Teaters pris 1984 og den nordiske Gøsta Ekmans ærespris 1988.

Sara Fellman

Sara Fellman er utdannet ved Nordisk Institutt for Scene og Studio, og ble uteksaminert i 2006. Siden har hun arbeidet mye i det frie scenekunstfeltet, satt opp en rekke egne produksjoner, og jobbet med flere frie grupper og kompanier.

Hun har vært tilknyttet Grusomhetens Teater siden 2013, og jobber også i Sykehusklovnene og Klokkeklovnene. Våren 2015 studerte hun ved Subbody Butoh School i Himalaya, og jobber med et soloprosjekt der hun kombinerer fysisk teater og butoh.

Hun debuterte hos Teatret Vårt i Liv Strømquist tenker på deg, og har siden spilt i Brevduene, Helvete er de andre og Radio Don Quijote.

Johanna Mørck

Johanna Mørck har sin skuespiller utdannelse fra den russiske teaterhøgskolen GITIS (Scandinavia), hvor hun ble uteksaminert i 2007. Siden har Johanna arbeidet ved ulike teatre og kompanier, blant annet østfold Teater. Johanna Mørck har medvirket i flere spillefilmer, kortfilmer og radioteater. Hun har også produsert egne forestillinger og drevet sitt eget kompani i samarbeid med Tobias A. Heiberg.

Johanna Mørck har medvirket i flere forestillinger ved Teatret Vårt: Othello - hvem stoler du på?, Tilnærmet Lik, Brevduene, Helvete er de andre, Snekker Andersen, Radio Don Quijote, Neshornet og Høstsonaten.

Tyrone Douglas

Tyrone Douglas begynte sin skuespillerutdanning i Australia i 2008, ved The University Of Southern Queensland. I 2018 fullførte han en bachelor i skuespill ved Westerdahls i Oslo og høstet gode kritikker for sin egenproduserte forestilling Tales of Naa. Tyrone debuterer på Teatret vårt høsten 2018 hvor han medvirker i Maratondansen.

Jørn Morstad

Jørn Morstad har jobbet som skuespiller siden 1990, og som dukkespiller siden 2000. Han er en allsidig skuespiller med lang erfaring både fra det frie feltet og ulike institusjonsteatre. Jørn er ansatt i Skuespiller- og danseralliansen (SKUDA).

Høsten 2018 medvirker Jørn i Maratondansen.

Ina Breivik startet sin komiker/ skuespillerkarriere som S i SMXL. Hun har delt scene med mange av landets mest anerkjente komikere og har blitt nominert til komiprisen hele seks ganger. Sist i 2016 med forestillingen Margot, Alt i boks.

Breivik har tidligere medvirket i oppsetninger som Bennus og Bukkene Bruse på badeland i regi av Teatret Vårt.

Bjørnar Lisether Teigen

Hugo Mikal Skår

Bjørnar Lisether Teigen er dramatiker og skuespiller utdannet ved Statens teaterhøgskole. Han har medvirket i forestillinger ved en rekke teatre, i film og TV-produksjoner.

Lars Melsæter Rydjord

Lars Melsæter Rydjord er utdannet skuespiller fra Skuespillerutdanningen ved Nordisk Institutt for Scene og Studio i 2006. Han har tidligere hatt roller på Det Norske Teatret, Nordland Teater og Sogn og Fjordane Teater. Han har også hatt roller i flere historiske spel, medvirket i filmer og jobbet mye med improteater, særlig som del av gruppen ImproTent.

Lars Melsæter Rydjord er fast ansatt ved Teatret Vårt og har medvirket i produksjoner som Lilla, Panikk i kulissene, Meldinger ut i rommet, Jean de France, Pusterom, Helvete er de andre, Radio Don Quijote, Skadeskutt, m.fl.

Han tildelt Heddastipendet som årets debutant for sitt teaterstykke Det tredje tegnet på Teatret Vårt.

Våren 2018 ble han tildelt Teatrets venner sin hederspris Fiskerjenten for sitt arbeid ved Teatret Vårt som skuespiller, dramatiker og regissør.

Bjørnar Lisether Teigen er skuespiller på Teatret Vårt, og har medvirket i blant annet i Jeppe, Lille Eyolf, Til Kongo, Meldinger ut i rommet, Det merkelege som hende med hunden den natta, Århundrenes legende, Den hellige Johanna fra slakterhusene, Radio Don Quijote og Midt i livet 1 og 2.

Ina Breivik

Hugo Mikal Skår er utdannet ved NISS – Nordisk Institutt for Scene og Studio i Oslo hvor han ble uteksaminert i 2008. Samme år debuterte han på Teatret Vårt. Han har over en lengre periode også medvirket i en rekke forestillinger ved Rogaland Teater. Hugo Mikal Skår arbeider med method acting og har studert Lee Strasbergmetoden siden 2005.

Hugo Mikal Skår har medvirket i en rekke forestilling på Teater Vårt: Sigurd Slembe, Tusen og en natt, Det regner aske, Presidentinnene, Invasjon! Århundrenes legende, Edderkoppkvinnens kyss, Midt i livet 1 og 2, Othello - hvem stoler du på?, Skadeskutt og Radio Don Quijote.

Historisk tilbakeblikk 1.7.1912

Woolworth-bygget står ferdig og er frem til 1930 verdens høyeste bygg. Det er 241 m høyt.

17.1.1920

Alkoholforbudet trer i kraft.

18.8.1920

Senatet vedtar en grunnlovsendring som endelig etter ti år med protester gir kvinnene stemmerett.

16.8.1923

Verdens første maratondans avholdes. Til pressens og publikums store overraskelse er det en kvinne som vinner konkurransen. Alma Cunnings setter verdensrekord etter å ha danset uavbrutt i 27 timer med 6 forskjellige partnere. I den etterfølgende tiden avholdes det maratondansekonkurranser i de fleste store amerikanske byer.

1925

Det anslåes at det alene i New York området er etablert mellom 30-60 000 såkalte «Speakeasies«; altså illegale kroer. Handelen med alkohol kontrolleres i høy grad av mafiaen.

21.5.1927

Charles Lindbergh blir den første som flyr alene over Atlanterhavet uten stopp. Turen fra Long Island, New York til Paris tar 33 ½ time.

6.10.1927

Premiere på verdens første talefilm «The Jazz Singer». Helaftensfilmen inneholder både sang, musikk og synkronisert tale. Den varsler et helt nytt kommersielt potensiale for filmindustrien.

Talefilmene gir en rekke av helt nye Hollywoodstjerner deres store gjennombrudd.

4.5.1929

4.9.1929

1.4.1930

Dagen som kalles Black Tuesday.

Etter lengere tids overopphetning krasjer børsen på Wall Street. Den store amerikanske depresjonen er en realitet. Arbeidsløsheten for afroamerikanere stiger til 50% og for den hvite del av arbeidsstyrken til 25%. Landsbygda rammes hardt da prisen på korn faller med 60%. Folk drives fra hjemmene sine og en stor migrasjon mot vestkysten og særlig California starter.

Bank of Manhattan Trust Building blir med sine 283 meter verdens høyeste bygg.

26.5.1931

5.12.1929

Alvin «Shipwreck» Kelly setter ny verdensrekord i pålesitting på en pålesitting konkurranse som avholdes i Atlantic City, New Jersey. I 49 dager sitter han på en flaggpåle. Bare et år senere bryter Bill Penfield rekorden hans da Penfield klarer å sitte på en påle i Strawberry Point, Iowa. Han holder ut i 51 dager og 20 timer til tordenvær til slutt tvinger han til å gi opp.

Chrysler Building overtar tittelen som verdens høyeste bygg.

Bygget er 319 meter høyt.

1.5.1931 Det er premiere på Bertolt Brechts lærestykke «Der Ozeanflug» i Berlin. Musikken er av Kurt Weill og det er Otto Klemperer som dirigerer. Da Südwestrundfunk vil produsere verket mange år senere i 1950 har Charles Lindberghs nazisympatier fått Brecht til å endre syn på ham. Han endrer den berømte replikk fra stykket: «my name is, Charles Lindbergh» til «My name is of no account».

Bare 13 ½ måned etter byggearbeidene begynte åpner Empire State Building. Med sine imponerende 443 meter forblir Empire State Building verdens høyeste bygg i de neste 40 år.

Historisk tilbakeblikk Den økonomiske krise har satt stopp for byggeeventyret og senere skal opprustingen til en ny verdenskrig legge beslag på stålressurser og arbeidskraft i mange år fremover.

5.12.1933

26.12.1931

Premiere på filmen «Mata Hari» som stadfester Greta Garbo sin status som internasjonal filmstjerne.

20.5.1932

Med Paris som det egentlige målet flyr Miss Amelia Earhart fra New Foundland. Etter hardt vær og maskinproblemer klarer hun å lande på en åker i Nord-Irland og blir den første kvinnen som flyr alene over Atlanteren. Turen tar 14 timer og 56 minutter.

Roosevelt og Senatet legaliserer salg av øl og vin. Kritikere av alkoholforbudet har lenge påpekt den uønskete effekten av en styrket organisert kriminalitet.

Dessuten trenger den hardt pressete amerikanske økonomien de økte skatteinntektene.

1934

Etter stort press fra Catholic League of Decency og en rekke protestantiske bevegelser og mødreforeninger settes Motion Picture production code i kraft.

Det er ett regelsett som forbyr nakenhet og sexscener i film.

Dette regelsett forblir uendret frem til 1960.

TILT -Et danseprosjekt for alle Jeg husker fortsatt mitt første magiske møte med dansen.

Jeg var fire år, kjente kroppen bevege seg til rytmen av musikken og pappa som rista løs på stuegulvet til Jimmy Hendrix, Miles Davis eller Bob Marley. Det var ikke så farlig hvilken musikk vi danset til, det viktige var energien, gleden, at vi var sammen og følelsen av frihet.

– Jeg lærte noe den gangen som fortsatt sitter i meg etter mange år som profesjonell danser og koreograf. At dansen og musikken er allemannseie og kan løfte livet til nye høyder. Dansen er ikke bare for de få, de med mulighet til mange besøk i teatret eller med pengesterke foreldre.

Dansen kan ikke bare riste løs i pappa, men i en hel befolkning hvis vi bare slipper hemningene, lar musikken ta oss og kaster oss ut i et felleskap forbi hva ord kan uttrykke.

Dans til folket

Det kan lyde litt pretensiøst å snakke om dansen som noe felles som kan løfte et helt samfunn, men jeg tror at dansekunsten kan inkludere, berike, integrere, inspirere og glede. Jeg tror på den dansekunsten som tør å bevege seg forbi scenekanten og skape et eierforhold til dansen for flere. Så da Panta Rei fikk muligheten til å skape danseprosjektet TILT grep vi sjansen med begge hender.

Oppgaven fra Sparebankstiftelsen DNB var enkel; la så mange som mulig i en region danse selv eller på annen måte ha glede av dans i løpet av et år. Siden 2015 har Panta Rei danset med og for over 50 000 mennesker i østfold, Hedmark, Oppland, Buskerud og Oslo.

Sammen med DansiT -, Dansenett Norge, Høstscena og Teatret Vårt har vi invitert befolkningen i Ålesund og Molde til å være hovedrolleinnhavere -alle sammen i filmene Hele Ålesund danser og Hele Molde danser.

Det er blitt to forrykende filmer som viser dansegleden vi hele tiden er på jakt etter -den livsforlengende energien som bare dans kan gi (til og med forskerne snakker om det nå -hvordan dansen er den mest helsefrembringende aktiviteten vi kan holde på med...)

Maratondansen

I Molde og Ålesund er noen av danserne fra filmene blitt med videre inn i Teateret Vårt sin verden og er nå utøvere i forestillingen Maratondansen. Så herlig! Hva er vel bedre enn å ta med dansere fra de samme lokalmiljøene som skal se forestillingen inn i selveste Maratondansen? Denne forestillingen som skal glede, berike og vekke refleksjon i de samme byene som utøverne kommer fra? Eierskapet blir bare større, engasjementet like så. Maratondansen vil sette spor langt forbi de kveldene forestillingen gjester regionens byer.

Angie Talley fra Ålesund er en av danserne som har kastet seg inn i Maratondansen; «Jeg har danset siden jeg var tre år, det var en umiddelbar «connection», en følelse som ikke går an å beskrive, det sitter i hele kroppen, det sitter i sjelen. Nå er jeg voksen og har danset alt fra ballett, magedans og salsa. Jeg koser meg med Maratondansen, skulle gjerne hatt flere kveldsøvinger, men føler på meg at dette blir bra! Kunst og kultur bygger identitet. Jeg elsker å danse. Det å være i Maratondansen er en stor glede og ære for meg. Hvis jeg får sjansen til å bli med på en forestilling som dette igjen er jeg ikke i tvil. Jeg blir med!»

Bryt ned barrierene

En av de største oppgavene scenekunsten har i dag er å bryte ned de barrierene som er bygget opp mellom publikum og kunsten. For mange oppleves det som om man enten er innenfor eller utenfor kunstens kjerne.

Dette er hverken kunstnere eller publikum tjent med.

Vi må jobbe aktivt for å gi alle en mulighet til å velge kunsten, kjenne at de eier den, kan ta del i den og oppleve den. Vi må bryte ned myten om den gude-benådede kunstneren og aldri glemme at uten publikum ingen kunst.

Kunsten fungere best, etter min mening, i fellesskap med sitt publikum.

Fortsett å danse

Vi skal kanskje ikke hige etter utmattelsen som «dance till you drop»-konkurransene gjorde i USA for bare noen få år siden, men dans, dans, dans oppå kjøkkenbordet, i sofaen eller på stuegulvet med noen du er glad i. Se en danseforestilling eller teaterforestilling så ofte du kan de er til for deg, deg og .... deg!

Så Molde og Ålesund, ikke gi dere med dansen, fortsett langt inn i de sene nattetimer. La rytmen bære dere inn i en magisk og inkluderende verden -og la dansen forlenge livet.

TILT Møre og Romsdal forsetter i Kristiansund og Molde utover høsten. Ikke gå glipp av forestillingene Make Me Dance og Det vi ikke ser. Kanskje får du s e noen du kjenner danse sammen med Panta Rei Danseteater, kanskje du får besøk av oss hjem til deg og ikke minst, når sjansen byr seg, heng deg på og dans med oss du også!

ANNE HOLCK EKENES kunstnerisk leder Panta Rei Danseteater

Vi har tatt del i mange spennende historier gjennom tidene siden starten i 1843.

Vi har sett bygd og by vokse seg sterkere og stoltere.

Vi har fulgt bedrifter som startet rundt kjøkkenbordet, i kjelleren og i fjøresteinene bli til viktige hjørnesteinsbedrifter.

Vi har erfart at dugnadsånden er en viktig livsnerve i samfunnet vi er en del av.

Alt dette gleder vi oss til å være en del av også fremover.

Takk for tilliten

175 år med vekst og utvikling.

Generalsponsor:

Hovedsponsorer: