NORWAY ROCK MAGAZINE #113
"The best ever" P.O. Box 1070, NO-7446 Trondheim magazine@norwayrock.net norwayrock.net facebook.com/NorwayRockMagazine @norwayrockmagazine ISSN: 1890-5838 UTGIS AV Rockpartner Publishing AS Postboks 100 Heimdal, NO-7473 Trondheim nrm@rockpartner.no ANSVARLIG UTGIVER Morten Dahl ANSVARLIG REDAKTØR Anne-Marie Forker anne-marie@norwayrock.net REDAKSJONELT ANSVARLIG Geir Amundsen geir.amundsen@norwayrock.net
Since our last issue, there has been one event that has hit us harder than any other - the death of one of the most influential rock guitarists of all time, the legendary Jeff Beck. At his funeral, Led Zeppelin’s Jimmy Page described him in the eulogy he gave as “the quiet chief”. Pink Floyd's David Gilmour said Jeff was the person "who I have admired the longest and the most consistent .... in the guitar playing stakes. A lovely guy." Black Sabbath's Tony Iommi said Jeff was "such a nice person and an outstanding iconic, genius guitar player - there will never be another Jeff Beck." Iommi is correct, there will never be another because Beck was impossible to imitate, and a guitar giant with an unparalleled imagination. His legacy lives on in the work of many other guitarists, both old and young. In this issue, we have interviewed Jared James Nichols who, when he first heard Jeff's "Blow by Blow" album, thought “This is the best ever”. The best ever. RIP, Master. Anne-Marie Forker
BIDRAGSYTERE Tekst: Geir Amundsen, Bjørn David Dolmen, Wilfred Fruke, Glenn Knudsen, Geir Larzen, Linda Mills, Stig Rune Robertsen, Pål J. Silihagen, Sven Olav Skulbørstad, Ronny Østli og Jan Egil Øverkil. Foto: Anne-Marie Forker DESIGN Anne-Marie Forker FORSIDE Enslaved - Image: Anne-Marie Forker ANNONSERING Ønsker du å annonsere i NRM? Ta kontakt på: annonser@norwayrock.net ABONNEMENT 4 utgaver: Euro 10 https://issuu.com/store/publishers/rockpartnerpublishing/subscribe NESTE NUMMER I salg fra juni 2023
FÅ DET DIGITALE MAGASINET
4 nummer
Euro 10,https://issuu.com/store/publishers/rockpartnerpublishing/subscribe abonnement@norwayrock.net
SPAR EURO 2
INNHOLD
04 04 Avatar 08 Depeche Mode 12 Stargazer 16 Joe Satriani
08
18 Ledfoot 21 The Cruel Intentions 22 Jared James Nichols 26 Enslaved 31 Soup
16
34 Jethro Tull 36 Girish and the Chronicles 40 Holy Moses 42 Baby Metal 44 Pagan's Mind 46 Transatlantic
26
42
51 Dødheimsgard 54 A.C.T. 56 Pil & Bue 58 Haken 63 Skiver
46 58
81 Retro
A Bleak Celebration
Depeche Mode release “Memento Mori”, their fifteenth studio album, and their first after the death of keyboardist Andy Fletcher, in March 2023. In February, we took a trip to London to speak with Martin Gore in person about making the record. He told us how everywhere they go reminds them of Andy, and gave us a peak at the first song of the tour setlist. 8
NRM 1-2023
norwayrock.net
TEXT: ANNE-MARIE FORKER PHOTO: ANTON CORBIJN
norwayrock.net
NRM 1-2023
9
Når livet fo 12 NRM 1-2023
norwayrock.net
orandrer seg norwayrock.net
NRM 1-2023
13
Jared James Nichols
22 NRM 1-2023
norwayrock.net
Tornado Tales and Broken Bones Jared James Nichols is mostly known as a blues guitarist, but on his new, self-titled album he has proved that he is also a fine songwriter with a taste for grunge and hard rock. We spoke to Jared about making the record, breaking his arm, and how the best guitar he ever played, a 1952 Les Paul which he calls “Dorothy”, was found in a garden after a tornado. TEXT & PHOTOGRAPHY: ANNE-MARIE FORKER
norwayrock.net
NRM 1-2023
23
26 NRM 1-2023
Dynamisk hi norwayrock.net
storiegraving norwayrock.net
NRM 1-2023
27
36 NRM 1-2023
norwayrock.net
Indiske kronikker norwayrock.net
NRM 1-2023
37
46 NRM 1-2023
norwayrock.net
SISTE REIS norwayrock.net
NRM 1-2023
47
Animal Instinct
58 NRM 1-2023
norwayrock.net
British progressive metal band Haken release their seventh studio album “Fauna” in March 2023. In January, a couple of months before album release, we spoke with guitarist Richard Henshall about making the record, the band’s love of Gentle Giant, selling out gigs in Oslo, and a few secrets from the album’s intricate cover art. norwayrock.net
NRM 1-2023 59
AN M ELDE L SE R
SKIVER bokstøttende forekomster vokser på lytteren. Exploring Birdsong burde henføre et temmelig vidt spekter av lydhøre musikkelskere. Geir Larzen
THE EVIL Seven Acts To Apocalypse Osmose 4/6 31. mars 2023 Brasilianere er ekstreme musikalsk, også når det kommer til skitten stoner/doom. Jeg likte godt debuten fra 2017, og selv om den ble anmeldt til samme karakter liker jeg denne bedre. Mye skyldes skiftet av vokalist. Mistres Wornous har et rimelig variert register. «Greed» er mer opaeravokal, mens «Pride» er som å høre gammelt Confessor. Dette er en referanse jeg synes å høre flere steder på plata, selv om musikken er langt enklere og lydbildet mer skittent. Jeg fikk litt Electric Wizard vibber på debuten, men hører ikke så mye av det her. Denne gangen er det mer uptempo, selv om fort er å ta hardt i. Til tross for at stoner har sine begrensninger er det likevel mye originalt over dette. «Lust» har en start som musikalsk drar tankene i retning Autopsy. Jeg synes The Evil har dratt i riktig retning med sitt andre album. Ronny Østli
EXPLORING BIRDSONG Dancing In The Face Of Danger Long Branch Records 4/6 24. mars Herværende trio oppvarter en delikat og klaviaturorientert vevning av smart 80-talls-pop og atmosfærisk-progressiv rock, hvor firskårne basslinjer erstatter den tradisjonelle gitarrollen. En viss furore avstedkom i 2019 med debutEP-en (denne generasjonen er besatt av singler og ep-er), og oppfølgeren prolongerer englendernes sirlige etos. Nevnte utgivelser blir forresten utstedt som én LP i år… Hva gjelder det musikalske skal trioen roses et ypperlig håndverk. Stoffet er gjennomarbeidet, intelligent skrevet og klinger på sitt beste som et amalgam av Everything Everything, Kate Bush og eldre The Gathering, eksemplifisert ved de dramatiske høydepunktetene ”The Way Down” og pianodrevne ”Bear The Weight”. ”Ever The Optimist” brisker seg med heftige akkordprogresjoner, men kommer melodisk til kort, mens skivas
68 NRM 1-2023
FIRST SIGNAL Face Your Fears Frontiers 2,5/6 17. februar 2023 Drøyt ti måneder etter forrige utgivelse, «Closer To The Edge», er First Signal klare med nok et album under Frontiers-fanen. Trommis/ produsent Daniel Flores har forlatt skuta, og Harry Hess har teamet opp med bassist og produsent Michele Guiaitoli, som har produsert artister som ISSA, Visjons Of Atlantis og Kalidia. Påvirker det sounden på prosjektet? Næh, ikke nevneverdig. Strengt tatt kunne de drøyd utgivelsen, for jeg har ikke kommet meg etter den forrige enda. Frontiers-samlebåndet er i gang, og ikke én låt stikker seg ut. Nei, vent, det er faktisk ikke helt sant. Åpningssporet, «Unbreakable» har et tøft gitarriff, men deretter er det flat fjøl helt til slutten. Og når Hess, som er en strålende vokalist, oppleves som masete og enerverende, er det ikke mange gangene jeg kommer meg gjennom skiva. Dynamikk, Harry. Dynamikk! Det er ikke det at låtene er dårlige, for det er de ikke, men ingenting utfordrer det musiske jeg. Låta blir glemt underveis, ikke etterpå. Ingen instrumenter stikker seg ut med frekke krumspring eller kreative utspill. De første to skivene til First Signal var jo virkelig bra, og det er trist å oppleve at de mistet retningen et eller annet sted etter den tid. Det aner meg at det italienske laget han har fått med seg har fått rimelig direkte instrukser om hvordan de skal utøve låtene, for musikernes egenart oppleves som fullstendig fraværende og pregløs. Ikke én signatur er å oppdrive. Fans av First Signal vil nok nikke gjenkjennende til mange elementer i låtene, og jeg er rimelig overbevist om at jeg tråkker på en respektabel mengde tær her, men skuffelsen over at et band jeg har lånt mye øre til ikke klarer å komme opp med noe mer fengende enn dette, er til å ta og føle på. Og nå er det kanskje på tide å hente inn noen flere coverdesignere, Frontiers? Jan Egil Øverkil
GIRISH AND THE CHRONICLES Back On Earth Frontiers 5/6 27. januar 2023 India kan neppe kalles rockens vugge, men her har vi altså et vaskeekte indisk rockeband. Dette er bandets såkalte tredje skive, men i praksis er det debutskiva fra 2014 spilt inn på nytt. Ingen stor overraskelse at plateselskapet bak er Frontiers Records som spyr ut melodiøs (hard) rock over en lav sko, men dette er vel kanskje en av de bedre ideene de har kommet opp med i de senere årene. Jeg skal ikke bruke valg av plateselskap mot Girish And The Chronicles, sannsynligvis og forhåpentligvis var det et smart trekk kommersielt sett å bli signet av det italienske flaggskipet. Men som så mange andre Frontiers utgivelser låter produksjonen eksakt likt som tusenvis av de andre utgivelsene, noe som igjen fører til at låtene mister både litt av sjelen og dynamikken i mine ører. Syntetisk er det første ordet som faller ned i hodet på meg. Men heldigvis er Girish And The Chronicles et band med både gode låter, særpreg og integritet. Kvalitetsmessig er det fint lite å utsette på Girish & Co. Skiva holder jevnt over et veldig høyt nivå både med tanke på låtkvalitet og teknisk utførelse. Ganske så variert er den også både med en fin veksling mellom de tyngre låtene og selvfølgelig noen pompøse lighterlåter. Kvalitetsmessig milevis bedre enn en rekke andre meningsløse utgivelser fra Frontiers. Ikke minst er frontfigur og vokalist Girish Pradhan virkelig en åpenbaring av en vokalist. Er du fan av David Coverdale, vil du sannsynligvis falle pladask for Pradhan. Gitarist Suraz Sun leverer også noen strålende partier og spesielt på låta “Shot by the Cupid, Touched by the Devil”. Et av de sterkeste sporene på skiva med et gyngende komp og fengende gitarriff låta gjennom. En annen ting som trekker opp karakteren på skiva er at bandet definitivt innehar en råskap i både låtene og uttrykket som selv ikke en litt kjønnsløs produksjon klarer å ta livet av. Liker du klassisk melodiøs hardrock med sterke sen 80-talls vibber er det rimelig stor sannsynlighet for at du vil like dette. Tenk deg en god blanding av Whitesnake, Mötley Crüe, Lynch Mob og Skid Row i moderne innpakning så har du en viss formening om hva dette låter som. Gjør også oppmerksom på at vokalist Girish Pradhan virkelig bør høres og at to av øynene på terningen godskrives han. Rett og slett en av de råeste klassiske rockestemmene jeg har hørt på noen år, og for et toneregister han har! Pål J.Silihagen
GRAVE PLEASURES Plagueboys Century Media 4/6 21. april 2023 Jeg likte godt finnenes debut, «Climax», da under navnet Beastmilk. Dette var London i inngangen til 80-tallet hvor punkbanda ble litt snillere, men fortsatt hadde et upolert sound. Ved navnebyttet til Grave Pleasures fulgte man på mange måter årene videre i 80-tallet og man kunne høre det samme bandet, men snillere. Og sånn er det nå også. Dette er koselige postpunk som fans av Killing Joke og Joy Division kan like. Selv nynner jeg på «Dancing With Tears In My Eyes» de neste to dagene etter jeg har spilt denne, så om det er noen strofer som ligner eller om det generelt låter Ultravox er jeg litt usikker på, jeg kjenner ikke dem godt nok. Men ok, lar vi sammenligninger ligge og heller konsentrerer oss om «Plagueboys» starter det ganske så uptempo med «Disintegration Girl». Denne har litt kul råskap og stikker seg ut som en av skivas beste. Spor som «When The shooting’s Done» og «Tears On The Camera Lens” er hakket mer fengende, og av det mer roligere og behagelige slaget. «Imminent Collapse» er min favoritt, også det en roligere catchy poplåt, men har en kul melankoli jeg liker. Jeg får veldig Tears For Fears vibber av denne. Mat McNerneys vokal liker jeg veldig godt, spesielt i Hexvessel, og jeg synes det er en vel så viktig faktor som selve låtene i dette bandet. De passer som hånd i hanske, og jeg er litt usikker på om jeg hadde satt like stor pris på dette med en vokalist som ikke har samme særpreget. Koselig blir dommen på finnenes tredje plate. Ronny Østli
HAKEN Fauna InsideOut 4/6 03. mars 2023 Progressiv metal kan være så mangt, noe Haken har bevisst helt siden debuten “Aquarius” i 2010. For de som har fulgt bandet siden starten så har de definitivt utviklet seg siden den gang, og “Fauna” viser et modent og veldig
norwayrock.net
norwayrock.net
NRM 1-2023 69