NaturligAvis 1-24

INFORMASJON

NATURLIGAVIS Nr 1 | 24

Fjerning av fremmede arter Side 5

Disse artene er forbudt Side 7

Er det så farlig?

Side 8

Jakten på hagerømlingene Les mer på side 4

NATURLIGAVIS – ET INFORMASJONSMAGASIN UTGITT AV RIR

info

SIKKERHET FØRST – KAN DU HJELPE?

!

Utvidet åpningstid i Rauma Gjenvinningsstasjonen i Rauma har fått ny åpningstid. I tillegg til å være åpen tirsdag og torsdag som tidligere, er den fra april også åpen kl. 10-14 den første lørdagen i måneden hele året.

info

!

RIR jobber systematisk med sikkerhet for ansatte og besøkende ved våre anlegg. Trafikk med store kjøretøy og tunge maskiner utgjør et b ­ etydelig skadepotensial. For å redusere risiko har vi skriftlige rutiner på det meste, slik vet ansatte hvordan en skal opptre for å unngå å skade seg selv eller andre.

Ute i lokalsamfunnet, i sentrum av kommunene, i byggefelt og på stikk­ veiene opererer renovasjonsbilene.

Den samme risikoen og det samme skadepotensial utgjør disse der de opererer. Dette ansvaret må sjåfør­ ene håndtere alene. De kan ikke reg­ ne med at publikum opptrer som en ansatt med opplæring.

Mange steder er det ikke tilrettelagt for å kjøre store biler. Det mangler snuplass, slik at veier må rygges inn.

Det er smalt, møteplass finnes ikke.

Noen steder er det så bratt at veien ikke er forsvarlig å kjøres med våre ­biler om vinteren.

2

For å redusere risikoen for uhell, s­ kade og ulykker, så må vi gjøre tiltak. Ett til­ tak er vinterordning med midlertidige samleløsninger for avfallsbeholderne.

Vi er særlig sårbare for rygging med enmannsbetjente biler. Et annet sted i landet har det skjedd dødsulykke med renovasjonsbil i en slik situasjon.

Det er vårt største mareritt. Vi ønsker utgitt av Romsdalshalvøya Interkommunale Renovasjonsselskap IKS

­ lternative løsninger alle steder vi i a dag må rygge. Det kan gjøres med å fase ut avfallsbeholdere pr. husstand og erstatte disse med samleløsninger.

I en overgangsperiode så kan en samle­løsning med avfallsbeholdere virke tungvint, men slik går seg ofte til etter en stund. Noen kunder må kan­ skje ha hjelp eller spesialord­ninger.

Det bør kunden, pårørende, kommu­ nale tjenester eller RIR i fellesskap finne løsninger for.

Hvis ditt nabolag ønsker en samle­ løsning, så vil RIR gjerne høre fra deg.

Om vi hjelper hverandre med å finne gode og sikre løsninger, ja, da går det meste mye enklere.

Frode Erlandsen daglig leder

redaksjon Ansvarlig redaktør: Frode Erlandsen Redaksjonskomité: RIR Tekst og foto: Iver Gjelstenli, Tonje Sætre, Arne Buseth

Ettertrykk tillatt ved kildehenvisning

Layout og trykk: EKH Grafisk

Rydde en strand i år?

Vi har muligheten til å ta imot avfall fra ryddeaksjoner i strandsonen. Om du planlegger en slik aksjon kan du ta ­kontakt på forhånd for å avtale hvordan avfallet skal håndteres.

Registrerer gjerne aksjonen i Hold ­Norge rent sin ryddeportal i tillegg, på www.ryddnorge.no

kontakt Adresse: Årøsetervegen 56, 6422 Molde Tlf: 71 21 34 50 e-post: rir@rir.no facebook: fb.me/rir.no

NATURLIGAVIS – ET INFORMASJONSMAGASIN UTGITT AV RIR

RØMLINGER FRA NORSKE HAGER Har du overtatt en hage med ukjen­ te vekster, eller rett og slett har glemt hva du har plantet, kan du få hjelp av «Artsoraklet» – Artsorakelet er en app til telefonen som kan hjelpe deg å finne ut hvilken plante du har foran deg, forteller Eklo.

Appen er bildebasert, så du kan ta bil­ de av planten og få forslag til hvilken art det kan være. Deretter kan du gå inn i fremmedartlista og lese mer om arten og hvordan den sprer seg.

Spredning kan skje ved å gi bort plan­ ter til andre hageeiere, eller med at du ikke har god kontroll på hvor du kaster plantene. Plantene kan også spre seg ved hjelp av fugler eller vind som tar med seg frø. Noen planter har lange rotsystem som kan krype under gjer­ der, og nye skudd dannes fra rot.

Hvordan startet det?

Innføring av fremmede arter har fore­ gått helt siden 1700-tallet, drevet av et ønske om å vise fram det unike, det spesielle. Arter ble tatt ut av sitt natur­ lige miljø der det er en sunn konkur­ ranse, og plassert i et miljø uten de vanlige konkurrentene.

De fremmede artene konkurrerer med våre arter om lys og næringsstoffer, og kan presse ut den stedegne floraen.

Noen arter danner så tette bestander at de konkurrerer ut alt annet.

I dag har vi kunnskapen om de uhel­ dige konsekvensene av slik spredning, og muligheten til å gjøre noe med det.

OBS! Når det nærmer seg midtsommers og tid for å brenne bål, husk at også St. Hans-bålet kan bidra til å spre arter om du ikke er forsiktig.

Dumpes hageavfallet i vegkanten kan det bli dratt med når vegvesenet klip­ per kanter, og bli spredd på den må­ ten. Det viktigste du kan gjøre for å unngå spredning er derfor å levere plantene til et godkjent mottak, som RIR sine gjenvinningsstasjoner.

I norsk natur finnes en rekke planter som regnes som «fremmede», arter som er spredt av mennesker til områder der de ikke hører ­naturlig hjemme.

Fremmedartlista teller 1300 arter, av disse er det 150 det regnes som svært uheldig å miste kontrollen på.

– Det skjer mye spredning av slike ar­ ter via hager, forteller Michael Eklo hos Statens naturoppsyn.

En rekke plantearter som ikke lenger er lov å innføre eller plante eksisterer fortsatt i hager rundt omkring.

– Som hageeier er det viktig at du er bevisst på hvilke arter du har, og hva du kan gjøre for å hindre at de sprer seg.

Fremmede arter må håndteres sepa­ rat fra annet hageavfall, og transpor­ teres på en måte som minimerer risi­ koen for spredning langs vegen.

– Å fjerne plantene bør skje på et tids­ punkt der frøene ikke er modne, sier Eklo. Pass også på å ikke miste rot­ deler. Noen planter kan spire fra noe så lite som en kvist Plantene må pakkes i tette sekker, eller om det er større busker dekkes tett til på henger før de kjøres til gjen­ vinningsstasjonen. Pass på at du ikke mister noe langs veien under trans­ port. På gjenvinningsstasjonen skal de ikke leveres sammen med annet hage­avfall, men som restavfall som skal sendes til forbrenning.

Vanlig hageavfall skal komposteres og bli til jordforbedringsmiddel. Denne jordforbedringen brukes blant annet i hager og parker. Det er derfor veldig viktig at det ikke kommer fremmede arter inn i komposten.

Artsorakel Artsorakel er en app fra Artsdata­ banken som gir deg navnet på dy­ ret, planten eller soppen du har tatt bildet av. Appen forteller deg også hvor sikker eller usikker den er på svaret den har gitt deg.

Appen er basert på kunstig intel­ ligens, og en modell som er trent til å kjenne igjen bilder av arter. Hvor gode svar Artsorakel gir deg, er avhengig av bildene den har hatt å trene på, og kvaliteten på bildene du gir den. Den har ikke alltid rett, men blir stadig flinkere til å kjenne igjen arter.

Du kan ta bilder med appen, el­ ler laste opp bilder du allerede har liggende på telefonen, og be ap­ pen identifisere det den ser. Der­ etter kan du lese mer om arten på artsdatabankens nettsider. Du kan også velge å registrere artsobser­ vasjonen din. (kilde: artsdatabanken.no)

3

NATURLIGAVIS – ET INFORMASJONSMAGASIN UTGITT AV RIR

FREMMEDE ARTER Dette er arter som opptrer på andre steder enn de naturlig hører hjemme.

Ved spredning kan de utgjøre en trussel mot det stedegne biologiske mangfoldet.

Som hageeier er det viktig at du bidrar til at disse artene ikke sprer seg der de ikke hører hjemme. De skal ikke komposteres, dumpes i naturen eller ­leveres som vanlig hageavfall.

1 før du drar hjemmefra. sekkene uåpnet i containeren for brennbart restavfall 2 Kast å gjenvinningsstasjonen.

Pakk plantene godt inn i gjennomsiktige avfallssekker

I VÅRT OMRÅDE GJELDER DET SÆRLIG DISSE ARTENE:

4

HAGELUPIN

NATURLIGAVIS – ET INFORMASJONSMAGASIN UTGITT AV RIR

RYNKEROSE

SPANSK KJØRVEL

SLIREKNEARTER

KJEMPESPRINGFRØ

TROMSØPALME

LEGEPESTROT 5

KJEMPEBJØRNEKJEKS

JAPANPESTROT

NATURLIGAVIS – ET INFORMASJONSMAGASIN UTGITT AV RIR

DISSE ARTENE ER FORBUDT I NORGE Plantene nedenfor bør du være ekstra oppmerksom på: Det er forbudt å innføre, sette ut ­eller omsette disse 28 artene

6

Alaskakornell (Swida sericea)

Filtarve (Cerastium tomentosum)

Gullregn (Laburnum anagyroides)

Balsampoppel (Populus balsamifera)

Gravbergknapp* (Phedimus spurius)

Sprikemispel (Cotoneaster divaricatus)

Alpegullregn (Laburnum alpinum)

Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzium)

Sølvarve (Cerastium biebersteinii)

Blomstermispel (Cotoneaster monopyrenus)

Kjempegullris (Solidago gigantea)

Tromsøpalme (Heracleum persicum)

Dielsmispel (Cotoneaster dielsianus)

Kjempeslirekne (Reynoutria sachalinensis)

Vasspest (Elodea canadensis)

Grønnpil (Salix x fragilis)

Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera)

Smal vasspest (Elodea nuttallii)

Hagelupin (Lupinus polyphyllus)

Parkslirekne (Reynoutria japonica)

Hybridslirekne (Reynoutria xbohemica)

Prydstorklokke (Campanula latifolia macrantha)

Høstberberis (Berberis thunbergii)

Rynkerose (Rosa rugosa)

Jærlupin (Lupinus perennis)

Sandlupin (Lupinus nootkatensis)

Kanadagullris (Solidago canadensis)

Sibirbergknapp* (Phedimus hybridus)

*Forbudet gjelder ikke innførsel, utsetting og omsetning til eller på grønne tak. For utsetting på grønne tak i kommuner med forekomst av naturtypen åpen grunnlendt kalk­ mark, kreves det imidlertid tillatelse. (kilde: miljodirektoratet.no)

NATURLIGAVIS – ET INFORMASJONSMAGASIN UTGITT AV RIR

Ingbjørn Hanset med ferdig siktet RIR­ kompost, et jordforbedringsmiddel av høy ­kvalitet laget av hage- og parkavfall.

Selv på vinteren er det høy varme i kompostrankene. Når komposten snus tilføres oksygen som hjelper til å holde temperaturen oppe.

HVA SKJER MED HAGEAVFALLET? Som med annet avfall ønsker RIR også å «gjenvinne» hageavfallet best mulig.

Det er en av grunnene til at det er så viktig å holde fremmede arter utenfor det vanlige hageavfallet.

Hos RIR blir hageavfall som gress, løv kvister og greiner kompostert. Det blir kvernet og lagt i ranker til kompost­ ering. I denne prosessen stiger tem­ peraturen, ofte opp mot 70 grader i mange uker. Det er et krav at kompos­ ten må holde minst 55 grader i minst 4 uker for å sikre hygieni­sering knyt­ tet til frø, formeringsdyktige plante­ deler, plantesykdommer og parasit­ ter.

Vi måler jevnlig temperatur i rank­ene og de snus etter behov, omtrent hver 14. dag for å tilføre oksygen til pro­ sessen.

Den aktive komposteringsfasen v­ arer i 10-20 uker. Når temperaturen kom­ mer ned under 40 grader anses kom­ posten som ferdig modnet. Hvis vi for­ søker å plante i kompost som ikke er ferdig kompostert, vil planten mistri­ ves eller dø av oksygenmangel. Hen­ sikten med ettermodning er altså å være sikker på at komposten er helt ferdig og stabil.

Det ferdige produktet er et nærings­ rikt jordforbedringsmiddel som kan brukes som gjødsel, eller blandes ut med annen mer næringsfattig jord.

Dette jordforbedringsmidlet er helt fritt for tilsetningsstoffer, og er et klima­vennlig alternativ til t­ orvbaserte jordprodukter.

Det kan uskadeliggjøre planteskade­ lige nematoder, rotråtebakterier, sopp og ulike sykdommer i gress­ plener. Siden jordforbedringsmidlet

medvirker til å gi et godt vekstmedi­ um for planter og til et sunt mikro­ liv i jorda, herunder meitemark, vil det også indirekte medføre til friske sterke planter. Sunne planter er mer motstandsdyktige mot sykdommer, insektangrep og andre skadegjørere.

På gjenvinningsstasjonene våre er det mulig å kjøpe jordforbedringsmiddel i 20-liters sekker. Det også mulig å komme til anlegget vårt i Årødalen med egen henger og hente i løs vekt.

Avtal gjerne på forhånd, så hjelper vi til å med å laste.

Har du behov for større mengder, kan vi levere enten i storsekk eller større lass med lastebil. Les mer om dette på nettsiden vår, eller ta kontakt for bestilling.

7

NATURLIGAVIS – ET INFORMASJONSMAGASIN UTGITT AV RIR

Når det tar fyr, rykker industrivernet ut for å slukke og rydde opp. Selv når det går bra blir driften hindret i lengre tid.

Er det så farlig?

Hvor stor betydning har det egentlig om det havner litt asbest eller farlig avfall i containeren?

Alle containere med restavfall som kommer inn til RIR blir tømt i en hall.

Der jobber det mennesker som grov­ sorterer avfallet med gravemaskin før det sendes videre inn i et ettersorte­ ringsanlegg. Dette er mennesker vi gjerne vil at skal komme hjem fra jobb like friske som da de dro.

Av og til finner vi avfall som absolutt ikke hører hjemme i restavfallet. Der­

som vi finner asbest stopper arbeidet helt opp. Da dekker vi til avfallet med presenning, sperrer av området, og tilkaller ekstern ekspertise for sane­ ring. I verste fall kan arbeidet på sor­ teringsflaten stoppe helt opp i flere timer, eller dager, før vi kommer til­ bake i normal drift.

Som oftest finner vi ut hvor avfal­ let kommer fra, slik at vi kan sende regning til riktig mottaker for dette ekstra­arbeidet. I motsatt fall får sli­ ke hendelser konsekvenser for alle kunder, med at prisene går opp.

Brannfarlig avfall oppdager vi ikke alltid før vi starter å kverne. Plutse­ lig smeller det, og vi har et branntil­ løp. I 2023 hadde vi 33 slike småbran­ ner. Som oftest skyldes det batterier, spraybokser eller gassbeholdere. Hel­ digvis har det gått bra, og vi har unn­ gått store skader, men det er ingen selvfølge at det går så bra i framtiden.

Så for å svare på det innledende spørsmålet: ja, det er faktisk så far­ lig, og det angår oss alle. Benytt de ordningene som finnes for levering av farlig avfall. For husholdningskunder er det faktisk helt gratis.

?

spør arne

Spørsmål: Kan glass fra et gammelt glassrekkverk kastes i glassdunken?

Svar: Nei, herdet glass slik som du kan finne f.eks. i dører og rekkverk er av en annen type enn emballasjeglass. Det har vanligvis høyere smeltepunkt, og kan skape store problemer om det kommer inn i smelteovnen sammen med det gamle syltetøyglasset.

Kom heller til gjenvinningsstasjonen med det, så tar vi forsvarlig hånd om det.

Lurer du på noe? Lurer du på noe som gjelder kildesortering og som du tror andre kan ha interesse for? Spør Arne Buseth hos RIR. Send epost til: rir@rir.no