Skip to main content

Oss_menn_imellom-leseutdrag

Page 1

Sylo Taraku

OSS MENN IMELLOM Maskulinitet, brorskap og jakten på forbilder

RE S PUB LI CA

70612 Oss menn imellom – s. 3

09.11.2026 15:08


© Res Publica, Oslo 2026 1. utgave, 1. opplag 2026 ISBN p-bok 9788282263825 ISBN e-bok 9788282263832 Omslag: Trine og Kim Sats: Type-it AS Trykk og innbinding: Scandbook Forfatter har mottatt støtte fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og Bergesenstiftelsen Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Res Publica er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Enhver bruk av hele eller deler av utgivelsen som grunnlag eller som treningskorpus i generative modeller som kan skape tekst, bilder, film, lyd eller annet innhold og uttrykk er ikke tillatt uten særskilt avtale med rettighetshaverne. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. www.respublica.no

70612 Oss menn imellom – s. 4

09.11.2026 15:08


Innhold Forord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

7

DEL I: KONKURRANSE OG BRORSKAP . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1: Slåsskampen jeg aldri glemmer . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2: Født til å konkurrere? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3: Krigen og brorskapet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 4: Familiens forsørger og overhode . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

13 15 19 32 39

DEL II: OPPVEKST OG JAKTEN PÅ FORBILDER . . . . . . . . . . 5: Veien fra gutt til mann . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6: Se på meg, pappa . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7: Så du er en bleiearbeider? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8: Ikke engang kroppsøving er som før. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

47 49 57 66 73

DEL III: ARBEIDERMENN SEG IMELLOM . . . . . . . . . . . . . . . . . 9: Maskulinitetens siste skanse . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 10: Mennene på fabrikkgulvet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11: På leting etter olje og trygghet . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12: Menn og maskiner . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

87 89 96 101 108

70612 Oss menn imellom – s. 5

09.11.2026 15:08


DEL IV: BRORSKAP OG UTENFORSKAP . . . . . . . . . . . . . . . . . .

13: Skulder ved skulder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14: Gudfaren tar en cappuccino. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15: Møtet med likestillingen i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 16: Fra dansegulv til datingapp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17: Ingen venter hjemme. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18: Verden er bedre uten meg . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . DEL V: UNGDOMMEN NÅ TIL DAGS . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

117 119 128 136 146 153 163

19: Brødre på nett. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 20: Da mannosfæren kom til Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21: Jakten på venstresidens mannsideal . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22: Har vi en guttekrise? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Avslutning: Ingen blir mann alene . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

173 175 183 194 202 214

Noter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

219

70612 Oss menn imellom – s. 6

09.11.2026 15:08


Forord Jeg hadde nettopp parkert bilen ved Utøykaia og var på vei mot fergen. Jeg skulle holde et foredrag for AUF om hvorfor noen unge trekkes mot ekstreme miljøer. Telefonen ringte, det var et ukjent nummer. Jeg svarte, og en kvinne presenterte seg som ansatt i Kultur- og likestillingsdepartementet. «Vi skal sette ned et mannsutvalg», sa hun. «Kulturminister Anette Trettebergstuen ønsker at du skal være med.» Jeg ble stående et øyeblikk, med utsikt over Tyrifjorden. Mannsutvalg? Ordet hadde en underlig klang. Regjeringen ønsket å følge opp debatten som hadde gått de siste årene om menns likestillingsutfordringer. Men hvorfor meg? Jeg takket høflig for tilliten, men sa at jeg ikke var noen ekspert på «manneting». Jeg hadde skrevet om migrasjon, krig, nasjonalisme og til og med om kvinners rettigheter. Men jeg hadde aldri tenkt på meg selv som en mann som hadde noe særlig å si om menn. Hun var insisterende, og gjentok at ministeren ønsket meg med. Jeg så fergen komme glidende inn mot brygga, klar til å hente neste gruppe. Jeg ba byråkraten sende meg mandatet på e-post – hva utvalgets oppgave egentlig skulle være. Hun gjorde det 7

70612 Oss menn imellom – s. 7

09.11.2026 15:08


OSS MENN IMELLOM

med én gang, og på vei over vannet leste jeg teksten. Kort fortalt handlet det om å samle kunnskap og skrive en rapport som ga en helhetlig oversikt over hvilke likestillingsutfordringer gutter og menn møter gjennom livsløpet. Deretter skulle utvalget komme med forslag som tok inn menns erfaringer i likestillingspolitikken. Jeg trengte ikke lang betenkningstid. Straks jeg var over på øya, ringte jeg tilbake. Sa at mandatet så veldig bra ut, at dette var modig av regjeringen, og at jeg var beæret over å få være med. Kanskje traff det også noe i meg, for vi menn liker å bli fortalt at vi trengs. Allerede under foredraget og workshopen med de unge på Utøya begynte jeg å zoome inn på misnøyen og avmaktsfølelsen blant grupper som føler seg glemt og neglisjert. Ikke minst gjaldt det unge menn i utenforskap. Det såkalte mannsperspektivet hadde plutselig blitt en del av blikket mitt på verden – lenge før jeg visste at jeg skulle skrive en hel bok om temaet. Jeg har sittet i flere offentlige utvalg opp gjennom årene, men ingen har satt like dype spor hos meg som Mannsutvalget. Denne boken ville neppe blitt skrevet uten den telefonsamtalen ved Tyrifjorden og de nesten to årene med gode kolleger i Mannsutvalget (2022–2024). Så hvorfor denne boken, på toppen av en allerede omfattende rapport som heter Likestillingens neste steg, utarbeidet av et helt utvalg over flere år? Mye av det vi diskuterte i utvalget, har jeg tatt med meg inn i denne boken. Jeg kommer tilbake til samtalene og noen av konklusjonene vi kom frem til i flere kapitler. Et av formålene med denne boken er å gjøre noen av vurderingene vi gjorde i Mannsutvalget, lettere tilgjengelige. Rapporten vår er på flere hundre sider, og jeg vet at det er få utenfor departementene og forskningsmiljøene som har lest den. Men i denne boken har jeg vært mer opptatt av hvordan menn har det med hverandre og med seg selv enn av hvordan de kommer ut sammenlignet med kvinner. 8

70612 Oss menn imellom – s. 8

09.11.2026 15:08


FORORD

Likestilling er med andre ord ikke et direkte fokus i denne boken. Jeg skriver mer om konkurranse mellom menn, men også om brorskap. Om hva det betyr å være mann. Om når man går fra å være gutt til å bli mann, og hvem og hva som bestemmer det. Om fedre og mannlige forbilder. Om dem som finner en plass i arbeid, familie og fellesskap – og om dem som av ulike grunner blir stående utenfor. Og den handler om hvordan strømninger og ideer fra Nord-Amerika, spredt gjennom nettverk av mannlige influensere, har funnet veien inn i samtalen blant gutter i klasserommet. Jeg verken roper «krise» eller putter menn i en offerrolle. Men jeg ser et behov – hos menn selv – for å sette ord på erfaringer fra en mannsrolle som er i endring og oppe til diskusjon. Endringer er en rød tråd i det jeg skriver om. Ikke som fremskritt eller forfall, men som friksjon: det som oppstår når gamle ordninger mister grepet og før nye er blitt etablert. I tidligere bøker har jeg skrevet om mennesker og samfunn i slike overganger. Om migrasjon – om mennesker som skal etablere et liv i et nytt samfunn, og om samfunnet som må finne en ny måte å romme mangfoldet på. Om Jugoslavia og Sovjetunionen, om da land, grenser og identiteter som hadde virket faste, gikk i oppløsning og utløste konflikter og kriger. Og om islam i møte med en ny tid, der modernitet og sekularisering tvinger frem nye spørsmål om tolkningen av gamle tradisjoner og læresetninger. Slike overganger er konfliktfylte fordi noe går tapt samtidig som noe annet fornyes. Jeg tror vi befinner oss i en slik fase når det gjelder mannsidealene. Hvilke mannlige egenskaper vi regner som gode, endrer seg med tiden, kanskje mest i takt med hva samfunnet har trengt menn til: i krig, i jordbruket, på fabrikken, som forsørgere og nå i økende grad som omsorgspersoner. I dag er det mye forvirring rundt hva en mann skal være. Idealene er under forhandling, og det er denne forhandlingen jeg forsøker å forstå. I denne boken har jeg brukt mine egne erfaringer som utgangs9

70612 Oss menn imellom – s. 9

09.11.2026 15:08


OSS MENN IMELLOM

punkt, men mest av alt har jeg lyttet – til menn i svært ulike livssituasjoner. Jeg har lest meg opp på historie og forskning, og samtalene har fått styre hvilke spørsmål jeg stilte videre. Men to spørsmål stilte jeg til alle: Når følte du at du gikk fra å være gutt til å bli mann? Og hva betyr det å være mann? Det er ikke spørsmål menn vanligvis får. De fleste må tenke seg om før de svarer. Noen ler. Andre blir stille. Så begynner fortellingene å komme. Disse fortellingene er som regel personlige, men de bærer i seg spor av noe mye eldre – mannsidealer som har levd i generasjoner, lenge før noen av mennene jeg snakket med, ble født. For å forstå dem, må vi også forstå hvor de kommer fra. Boken beveger seg fra de gamle fortellingene om ære, krig, beskyttelse og forsørgelse til dagens skolegårder, barnehager, fabrikker, oljeplattformer, verksteder, datingsider og nettfora – på jakt etter hva maskulinitet betyr for menn som lever svært ulike liv. Underveis møter jeg en barnehageansatt, en lærer, en industriarbeider, en offshorearbeider, en motorsykkelentusiast, en tidligere gjengleder, en lege, en terapeut og unge menn som forsøker å finne ut hva de skal gjøre med livet sitt. Er dette historien om et kjønn i krise? Eller om et kjønn som er i ferd med å finne nye svar? Jeg heller mot det siste. Men nye svar krever at vi snakker sammen – i familien, på skolen, på jobben, blant venner og i offentligheten. Først og fremst krever de at menn setter ord på egne erfaringer. Denne boken er mitt bidrag til en slik samtale – og en invitasjon til at flere blir med i samtalen.

Takk Jeg vil takke alle mennene som har stilt opp til samtale. Noen har møtt meg på kafé, andre på arbeidsplassen, i et verksted, på en skole, på et sykehus eller ute i skogen. De har delt tid, erfaringer og historier som denne boken ikke kunne vært skrevet uten. En stor takk til professor Vegard Skirbekk ved Columbia Aging Center og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet, og til forsker 10

70612 Oss menn imellom – s. 10

09.11.2026 15:08


FORORD

Liza Reisel ved Institutt for samfunnsforskning. Takk også til Kristian Landsgård ved Institutt for samfunnsforskning, som ledet sekretariatet i Mannsutvalget. Alle tre har lest gjennom manuset og kommet med viktige innspill underveis. Takk også til venner, kolleger og fagfolk som har bidratt med innspill, tips, eller som har utfordret meg gjennom samtaler underveis. Takk til Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFFO) og Bergesenstiftelsen for støtte til arbeidet med boken. En særlig takk går til min tidligere sjef i Tankesmien Agenda, Trygve Svensson. Han var tidlig ute med å oppmuntre meg til å gjøre dette til en bok. Og til slutt en stor takk til min redaktør, Gerd Johnsen, for skarpe lesninger, godt blikk og trygg veiledning gjennom arbeidet. Menn trenger ofte en liten dytt. Denne boken er resultatet av flere. Å skrive om menn i en polarisert tid er ikke helt uten risiko. Men risikovilje er et gammelt mannlig ideal, så jeg tar sjansen.

70612 Oss menn imellom – s. 11

09.11.2026 15:08


70612 Oss menn imellom – s. 12

09.11.2026 15:08


DEL I Konkurranse og brorskap

70612 Oss menn imellom – s. 13

09.11.2026 15:08


70612 Oss menn imellom – s. 14

09.11.2026 15:08


1 Slåsskampen jeg aldri glemmer skoleklokken ringte inn. Friminuttet var over. Elevene strømmet mot inngangen og videre innover den lange korridoren. Det var trangt, folk dyttet, tempoet økte. Midt i trengselen begynte det å gnistre mellom meg og Jeton fra parallellklassen. Litt knuffing. Noen sinte, korte blikk. Han var kjent for å være hissig, og jeg hadde egentlig ikke lyst på bråk. Men jeg sa det første som falt meg inn, mer for å komme meg unna enn fordi jeg mente det: «Din drittsekk. Jeg skal vise deg i neste pause!» Jeg regnet med at det bare skulle bli med ordene. Men Jeton stoppet opp, så på meg og svarte med én gang: «Greit. Jeg skal vente på deg ute. Og jeg skal knuse trynet ditt!» Gutta rundt oss fikk med seg den utvekslingen og en av dem ropte: «Ey! Det blir slåsskamp i pausen! Sylo mot Jeton!» Hansken var kastet. Jeg hadde truet ham uten egentlig å mene det. Nå angret jeg, men visste ikke hvordan jeg skulle trekke meg. Den timen tok aldri slutt. Læreren snakket og snakket, men jeg hørte knapt hva hun sa. Jeg tenkte bare på at jeg skulle slåss etterpå. 15

70612 Oss menn imellom – s. 15

09.11.2026 15:08


OSS MENN IMELLOM

Jeg vurderte å gå bort til Jeton og si at jeg hadde tullet, at jeg ikke ville slåss. Men hva ville de andre si da? Jeg hadde selv utfordret ham. Trakk jeg meg nå, ville de se på meg som feig. Dette var Kosovo mot slutten av 1980-årene. Som gutt var det forventet at du aldri skulle vike unna, men stå i det. Du kunne ikke regne med særlig respekt hvis du prøvde å snakke deg unna en utfordring du selv hadde kommet med. For da ville ingen ta truslene dine på alvor igjen. Samtidig så jeg for meg hvordan det kunne gå: Jeg lå på bakken, og Jeton sto over meg og slo. Gutta så på. Og verst av alt: jentene. At de så meg som en stakkars taper. Etter hvert sluttet jeg å tenke på alt som kunne gå galt. Jeg begynte heller å tenke på hvordan jeg kunne slå ham. Da det ringte ut, reiste jeg meg og gikk ut av klasserommet med rak rygg. Jeg håpet fremdeles at de andre hadde glemt hele greia i løpet av timen, men nei. Gutta sto klare i korridoren. De fulgte meg ned trappene og ut i skolegården. Kameratene mine kom med råd hele veien. «Slå ham rett i ansiktet.» «Gå for leggen.» «Ikke la ham få overtaket.» Jeg hørte dem, men brydde meg lite om rådene. Faren min var tross alt bokser, og jeg husket godt hva han hadde sagt: «Unngå slåssing, men hvis du først må, så gå all in for å vinne. Og husk å holde garden. Folk glemmer å forsvare seg. Det viktigste er å unngå slag i ansiktet. Blir du truffet der, kan alt bli svart.» Det ble en skoleduell slik man ser på film. Tilskuerne samlet seg i en ring rundt oss. De fleste var gutter, men noen jenter hadde også kommet for å se på. Jeton virket mer aggressiv enn meg, men da vi sto der i ringen, var jeg ikke redd lenger. Jeg tenkte at jeg måtte gi alt nå. Det ville ikke holde å gå halvhjertet inn i dette. Vi utvekslet noen slag. Jeg passet på å holde armene oppe og beskytte ansiktet, slik jeg hadde lært. Jeton var ikke like nøye med garden. Han tøffet seg, men det var han som begynte å blø neseblod. Jeg satset på å få knockout på ham, men vi var begge spinkle, så slagene var ikke tunge nok til å velte noen av oss. Han klarte å 16

70612 Oss menn imellom – s. 16

09.11.2026 15:08


1

SLÅSSKAMPEN JEG ALDRI GLEMMER

holde seg på beina, helt til en voksen fra skolen kom til, kjeftet på oss og brått avsluttet slåsskampen. Etterpå begynte diskusjonene blant gutta. Hvem hadde vunnet? Noen mente det var uavgjort. Andre sa at jeg hadde vunnet, siden han blødde og ikke jeg. Selv var jeg ikke særlig opptatt av dommen fra denne uformelle juryen. Jeg var først og fremst lettet over at det hele var over og at jeg hadde reddet ansikt – i dobbelt forstand. Både fysisk og metaforisk. Jeg feiget ikke ut. Jeg tok utfordringen og forsvarte min ære som mann, eller gutt, da. Jeg var ellers en flink elev. Ingen bråkmaker, men alltid klar til å risikere alt hvis jeg ble satt på prøve, slik jeg ble denne dagen i skolegården. Det var bare slik det var. Din ære som mann var ikke noe du eide for alltid – den måtte forsvares hver gang den ble utfordret. Når jeg i dag, mange år senere, tenker tilbake på denne episoden, har jeg blandede følelser. Som voksen tenker jeg: Så dum jeg var. I dag hadde jeg gjort som læreren som stoppet oss. Som akademiker tenker jeg noe annet: Stakkars oss to, som var fanget i en kultur der vi måtte slåss og skade hverandre for å få plass på en statusstige noen andre hadde satt opp. Slåsskampen var ikke bare guttestreker. Den var også et uttrykk for hvordan maskulinitet ble levd og forstått i et samfunn der dette idealet sto sterkt. Men hva betyr egentlig det? For det første overvant jeg frykten min. Jeg valgte å konkurrere med en annen gutt om status. Det var en fysisk konkurranse, med vold i sentrum. Jeg tok en stor sjanse. Det jeg fryktet mest, var å bli ydmyket foran de andre. Alt handlet om å unngå det, og slik bevare respekten blant mine medelever. Så jeg gikk inn for å vinne. Å overvinne frykt, vise risikovilje, konkurrere med andre menn og gå for seier, dette er for mange selve kjernen i tradisjonell maskulinitet. Generasjoner av gutter har lært at dette er det å være mann. Hvorfor betydde dette så mye for meg den gangen? De samme 17

70612 Oss menn imellom – s. 17

09.11.2026 15:08


OSS MENN IMELLOM

egenskapene er fortsatt viktige for mange menn, på tvers av kulturer. Jeg ville forstå hvorfor de betyr så mye for om vi føler oss mann nok. Slåsskampen i skolegården handlet om ære. Om ikke å miste ansikt blant de andre ungdommene, først og fremst guttene. Det jeg kjente på som gutt, kjenner også mange voksne menn på, selv om konkurransen kan ta andre former senere i livet. I den første delen av boken prøver jeg å forstå denne konkurransen. Hvorfor er vi så opptatt av hvor vi står blant andre menn, og hvorfor er det så vanskelig å gi slipp på det?

70612 Oss menn imellom – s. 18

09.11.2026 15:08


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Oss_menn_imellom-leseutdrag by respublica1 - Issuu