Min greske olivenlund

Stian Bromark

MIN GRESKE OLIVENLUND En historie om kultur, kosthold og klima i Middelhavet

RE S P UBLICA

68865 Min greske olivenlund – s. 3

24.03.2026 15:57

68865 Min greske olivenlund – s. 4

24.03.2026 15:57

Bortsett fra vin er det ingen plante som har frukter som er like viktig som oliven.

Plinius, romersk naturviter og intellektuell altmuligmann

Olivenolje må lages med kjærlighet. Hvis du elsker din olje, vil den smake godt. Hvis du ikke gjør det, kan den aldri bli god.

Ettore Donati Guerrieri, italiensk olivenbonde

Olivenolje er den første bransjen som er blitt fullstendig forstyrret av klimaendringer.

Eurof Uppington, olivenolje-importør 1

68865 Min greske olivenlund – s. 5

24.03.2026 15:57

68865 Min greske olivenlund – s. 6

24.03.2026 15:57

Innhold

1. Hjelp, vi har kjøpt en olivenlund! . . . . . . . . . . . . . . . .

9

2. Det første oljeeventyret . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

50

3. I rikt jordsmonn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

85

4. Smått er best? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

114

5. Mer komplisert å lage enn vin . . . . . . . . . . . . . . . . . .

133

6. En slags mirakelkur . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

150

7. Oljeprisen per flaske . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

171

8. Demeter har alltid siste ord . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

189

9. Skuddene i Neo Chorio. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

223

Takk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

239

Litteraturliste . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

241

Noter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

245

68865 Min greske olivenlund – s. 7

24.03.2026 15:57

68865 Min greske olivenlund – s. 8

24.03.2026 15:57

1.

Hjelp, vi har kjøpt en olivenlund!

Hvor lurt er det å kjøpe en olivenlund i Hellas når du verken kan noe om oliven eller landbruk? Og du heller ikke vet svaret på basale spørsmål som: Er oliven en frukt eller et bær? Hvis det er en frukt, hvorfor blir den ikke søtere under modning, og hvorfor kommer det fett i stedet for sukker ut når du klemmer på den?

Hva er egentlig poenget med extra virgin? Enten er du jomfru, eller så er du det ikke?

Så mange spørsmål, så lite kunnskap …

Føy til at du riktignok har feriert på Kreta i årevis, men du bor i Norge, og du mangler alt utstyret som skal til for å høste oliven: maskiner til plukking, en generator, striesekker til å samle olivenene i, en tilhenger til å frakte sekkene i til fabrikken. For ikke å snakke om når oljen er ferdig presset og blir levert til deg i store plastdunker, som du så bør helle over i en tønne i rustfritt stål med en tappekran.

Det korte svaret er at det ikke er veldig lurt å kjøpe en olivenlund på Kreta. Men – det er trolig artigere enn å spille golf, resonnerte jeg. Og, tenk: Når alt dette er på plass, Stian, og du har lært alt som læres kan, så har du verdens beste olivenolje til familien livet ut. Den samme familien lurte derimot på hvorfor min kone 9

68865 Min greske olivenlund – s. 9

24.03.2026 15:57

mi n gr esk e o liv e nlund

Marit og jeg ville bruke alle feriene i årene framover på å luke ugress og kverke olivenfluer, når vi jo har passert middagshøyden og kunne surfet inn i den kretiske solnedgang. Galskap, fikk vi høre. Men da bare gliste jeg og siterte Søren Kierkegaard: «Å våge er å miste fotfeste midlertidig. Å ikke våge er å miste seg selv.»1 Å eie oliventrær er ikke så uvanlig som det høres ut som. Det er noe av det vanligste du kan eie. Hvert fjerde tre som er plantet i verden, er et oliventre.2 Å eie eple- eller plommetrær er til sammenligning mer sjeldent, for ikke å snakke om å eie en ripsbusk.

På Kreta finnes det rundt 30 millioner oliventrær og cirka 635 000 innbyggere. Det betyr at hver kreter, i gjennomsnitt, eier over 47 trær. Minus 50 trær, som nå tilhører en norsk familie.

Det hører med til historien at Marit lenge selv tilhørte den skeptiske fløyen i familien. Vi er jo ikke bønder, men middelaldrende Oslo-folk som lever av å skrive. Våre barn er blant de få som kan skryte av å være fjerde generasjons Oslo-unger, med far, tre besteforeldre og flere oldeforeldre fra Oslo. Jeg er oppvokst i en blokk i Groruddalen og har aldri vært spesielt nevenyttig. Ifølge min kone, som er mer handywoman og har bedre hukommelse, foregikk dialogen en høstdag i 2019 slik, omtrent dagen etter at den første av tre unger hadde flytta ut: «Vi trenger et prosjekt», sa jeg.

«Vi kan pusse opp badet», svarte Marit.

«Jeg blir glad av å se på oliventrær», sa jeg.

«Du trenger ikke eie dem for å se på dem», svarte hun.

«Olivenolje er skikkelig bra for helsa», sa jeg.

«Vi kan kjøpe den i butikken», svarte hun.

«Men jeg vil lage min egen», sa jeg.

«Vi er nordmenn», svarte Marit.

Men da farsdagen kom i midten av november, fikk jeg et lite, pjuskete oliventre i gave, kjøpt til halv pris på Plantasjen. Med gaven fulgte også et slags løfte: Hvis jeg klarte å få det til å overleve 10

68865 Min greske olivenlund – s. 10

24.03.2026 15:57

h je l p , v i h ar kjø p t e n ol iv enl un d!

helt til sommeren, kunne vi kjøpe oss en liten olivenlund i nærheten av hennes families feriehus på Kreta. Hun trodde selvfølgelig ikke at jeg skulle klare det. Ikke jeg heller.

Kunnskapens tre Så lenge jeg kan huske, har jeg vært fascinert av oliventrær. Kanskje skyldes det at jeg i lengre perioder i oppveksten bodde i Athen og var omgitt av eldgamle oliventrær. Senere stiftet jeg bekjentskap med de gamle grekerne, Aristoteles og de andre skjeggete filosofene, som for 2500 år siden vandret rundt og tenkte kloke tanker i skyggen av Parthenon på Akropolishøyden, tempelet som er viet visdommens gudinne Athene. De antikke tenkerne pønsket ut svar på alle livet store temaer: demokrati, filosofi, geometri og andre ting som slutter på i, som homofili. Og ord som slutter på a: problema, drama, pragmata, alfa og omega.

Men de gamle, kloke grekerne opererte oppe blant ideene, mytene og tragediene, og det er gjennom kunst og litteratur vi kommer i berøring med dem. Vi befinner oss langt inne i hula og ser bare skyggene av det livet som foregår ute i lyset. Du kan besøke Knossos på Kreta eller Akropolis i Athen for å tråkke i deres fotspor, men det er trangt, varmt og masete. Og opphøyd på en litt Disneyland-aktig måte.

Oliventrær, derimot, de er høyst levende, og mange av dem var på sitt mest fruktbare da Platon skrev Drikkegildet. Jeg føler ærefrykt når jeg står foran et oliventre. Treet den store mesteren Platon underviste ved, eksisterer angivelig fortsatt. Oliventrær kan bli flere tusen år gamle og kan overleve selv en skogbrann. Når jeg tar på barken til et eldgammelt, skrukkete oliventre, er det som jeg befinner meg i Det sixtinske kapell i Vatikanet og har rollen som Adam i Michelangelos gjengivelse av skapelsesberetningen. De to pekefingrene som nesten møtes, er blant kunsthistoriens mest 11

68865 Min greske olivenlund – s. 11

24.03.2026 15:57

mi n gr esk e o liv e nlund

ikoniske. Adam, det er meg, mens oliventreet er Gud. Vi møtes ikke i et kapell, men i naturen.

Det er ingen annen frukt som har så vid og dyp mening som oliven og alt som assosieres med treet. Tenk bare på hvor mange land, institusjoner og organisasjoner som i dag smykker sine flagg, logoer, eller emblemer med oliven, olivenblader eller oliventrær. Logoen til Verdens helseorganisasjon (WHO) er to olivenkvister som omkranser en slange (et medisinsk symbol) foran et verdenskart, altså en slags videreutvikling av FN-logoen. De fredsbevarende styrkenes logo er en olivenkvist med en militærhjelm. Flagget til Kypros er dekorert med en olivenkvist. Israels riksvåpen er en sjuarmet lysestake med olivengreiner på hver side. For å nevne noe. Å kjøpe en olivenlund er ingen snarvei til innsikt eller til å bli gammel og vis, men jeg søker trøst i vissheten om at store filosofer har gjort koblingen: Før Aristoteles møtte sine disipler og elever, smurte han inn hele kroppen med olivenolje fordi han mente det ville gi ham økt kunnskap og større selvtillit i debatter.3 Virket det for Aristoteles, virker det nok for meg også.

Tre og tro Oliventreet blir kalt for «evighetens tre».4 Treet, og oljen som kommer fra frukten, har en åndelig dimensjon som gjør at den skiller seg fra hvete og andre landbruksprodukter. Det finnes kloke hoder som påstår at det eksisterte oliventrær i Edens hage og at det vokste opp et oliventre av Adams grav. Det er plausibelt, utfra skapelsesberetningens logikk. Større mirakler har skjedd.

Ordet paradis betyr jo tross alt frukthage.5 I første Mosebok står det ingenting om hva slags frukt Adam spiste fra kunnskapens tre – eplet har kommet til senere.6 Trolig var det ikke oliven som var frukten på det forbudte treet. I så fall ville han nok fort spyttet ut 12

68865 Min greske olivenlund – s. 12

24.03.2026 15:57

h je l p , v i h ar kjø p t e n ol iv enl un d!

den svarte frukten, så bitter som den kan være. I hvert fall skal det ha vært fiken i Edens hage, siden fikenblader ble brukt som undertøy.

Uavhengig av Edens hage: Oliventreet og det kulturelle mennesket har fulgt hverandre. Alle de tre store religionene tillegger olivenolje og oliventreet hellige egenskaper. Tre og tro har samme språkhistoriske rot i germansk, men du trenger ikke være religiøs for å føle andektighet stilt overfor et gammelt tre.7 Den australske filosofen Roman Krznaric skriver om såkalt dyptid i boka Hvordan tenke langsiktig i en kortsiktig verden. Det betyr å ta innover seg hvor ubetydelig vår egen korte eksistens er sammenlignet med universets lange historie. Hvis du ser for deg en spasertur på 4,6 kilometer, så har menneskeheten kun eksistert de siste 20 centimeterne av turen. Omtrent som et fotavtrykk. Mennesker kommer og går, trærne består. Håndgripelige eksempler på dyptiden finnes overalt, som fossiler og stjernene på himmelen. Du må bare stoppe opp og ta evigheten inn over deg. Ett av de konkrete eksemplene Krznaric nevner, er den følelsen som oppstår når du står foran eldgamle trær. Han skriver om et tverrsnitt av et gigantisk sequoia-tre som besøkende i American Museum of Natural History kan studere. Det stammer fra California. Treet var 100 meter høyt da det ble felt i 1891 og hadde en omkrets på 30 meter. Årringene viste at treet stammer fra 500-tallet. Jeg forstår at folk kan føle seg små og ydmyke i møte med slike naturmirakler. Og enda mer når treet kanskje er mye eldre, som et par tusen år, som noen av verdens eldste oliventrær er. Å ta på et slikt tre er en leksjon i kunsten å tenke langsiktig, i det minste fra antikkens tidsalder til vår tids antropocen. Å ha et eldgammelt tre føles mindre som et eierskap og mer som et midlertidig foreldreskap.8 Trærne legemliggjør vårt symbiotiske forhold til naturen, mener Krznaric. Å plante et tre, som kanskje vil være der om flere hundre år etter at du selv er død, minner oss på at det finnes noe som er 13

68865 Min greske olivenlund – s. 13

24.03.2026 15:57

mi n gr esk e o liv e nlund

større enn vårt eget ego. Hvis du ønsker å trene opp evnen til å tenke langsiktig, anbefaler Krznaric at du en gang i måneden oppsøker et gammelt tre, legger vekk mobiltelefonen og bare sitter i ro under greinene og filosoferer over livets mening. Bare sitt der, ikke gjør noe. Pust inn det trærne puster ut.

Olivenlunden vår blir sånn sett ikke et middel til å oppnå noe annet, den er et mål i seg selv. Som poesi og kunst. Når det er sagt, er det naturligvis ingen ulempe at trær også har en rekke positive egenskaper, som at de bidrar til å fange opp karbonet vi forurenser kloden med. Jeg har også et håp om at den nobelprisvinnende poeten fra Hellas, Giorgos Seferis, har rett når han trekker paralleller mellom oliventreets stoiske og rynkete utseende og klokskap, arv, historie, forfedre. Å omgås oliventrær gjør deg gammel, livserfaren og vis, nettopp det jeg har drømt om å bli siden jeg tok ex.phil: en gammel og klok greker.

Filosof Einar Duenger Bøhn mener de viktigste verdiene i livet, som vi alle bør strebe mot, er: godhet (etikk), skjønnhet (estetikk) og sannhet (epistemologi). Det er fullt mulig å argumentere for at olivendyrking kan hake av for alle tre: Oliventrær er utrolig vakre, de bidrar positivt til både menneskets og klodens helse, og kultiveringen inviterer til en søken etter økt kunnskap – og ergo sannhet.9 Disse svevende, eviggyldige tankene på tvers av tid og rom, som vi har lett for å glemme med alle distraksjonene vi er omgitt av, handler om det mest basale i menneskelivet – at jorda er det som skaper alt liv.

Stolthet og fordomsfrihet Den andre årsaken til at vi kjøpte en olivenlund, var mer prosaisk, men like eksistensiell: Å eie en olivenlund er den beste måten å komme i kontakt med grekere på. Det tvinger deg til å lære 14

68865 Min greske olivenlund – s. 14

24.03.2026 15:57

h je l p , v i h ar kjø p t e n ol iv enl un d!

språket og kulturen. Neste gang du drar til Kreta eller Lesvos, så spør taxisjåføren om familiens oliventrær. Du vil få et foredrag som bare vil ta slutt fordi taxituren er over. «Yes, we have many. 2000 trees. Very hard work, but very good olive oil. The best», og så videre. Hvis du lurer på hva kreterne gjør når de siste charterflyene har forlatt Chania-flyplassen om høsten, er svaret enkelt: De plukker oliven. Fra oktober til februar. Så maler de stoler, lapper gardiner og snekrer tak på tavernaen noen uker før de første turistene kommer solhungrige tilbake i april. Da er det på’n igjen.

Ingen nasjon i verden konsumerer mer olivenolje per innbygger enn Hellas. Grekerne er milevis foran de neste på listen. Hvis du kutter over årene på armen min, vil du se at det kommer olivenolje ut, har den greske guruen for middelhavskosthold, Maria Loi, uttalt.10 Tallene varierer litt fra år til år, men konsumet ligger på mellom 20 og 25 liter per innbygger, og oftere nærmere det siste enn det første. Spanjolene kommer på andre plass med i underkant av 14 liter i året, mens Italia er på 11 liter, Portugal 8 liter og Tyrkia litt over 2 liter, for å ta et lite utvalg. USA er på bare litt over 1 liter per innbygger per år, Norge litt under.11 Hvor i Hellas konsumerer de mest olivenolje? Jo, på øya som ligger midt i Middelhavet og som også produserer det meste av oljen i landet, nemlig Kreta.

I årene etter den greske revolusjonen i 1821, altså startskuddet for frigjøringen fra osmanene/tyrkerne, reiste den britiske eventyreren Robert Pashley rundt på Kreta. Maten kunne være forskjellig fra øst til vest, men alle steder brukte de enorme mengder olivenolje. «Det er den eneste tingen de ikke er nøysomme med», noterte han seg.12 Han regnet ut at hver familie per år konsumerte hele 350 liter. Det er mye. Men det finnes et område på Kreta i dag som er nokså nærme det tallet. I Kritsa, som ligger helt øst på øya, konsumerer hver innbygger rundt 50 liter olivenolje i året.

15

68865 Min greske olivenlund – s. 15

24.03.2026 15:57

mi n gr esk e o liv e nlund

Nesten en liter i uka! Det er ikke rart at Kritsa er blitt utnevnt til «verdens hovedstad for olivenolje».13 Hvis du eier en olivenlund fem kilometer inn i landet, i en landsby der turistene holder seg unna fordi det der verken er hotell eller menyer på svensk, er det større sannsynlighet for at du må tilpasse deg lokalbefolkningen og ikke motsatt. Det høres kanskje ut som en selvfølge, men det er ikke det. Det går fint an å leve det gode liv på Kreta uten å måtte forholde seg til gresk språk eller gresk hverdagsliv. I turistlandsbyene langs kysten går det i engelsk og Mamma Mia-inspirert idyll. Livet leves på turismens flyktige og troløse betingelser. Det er som å sitte i en BMW og cruise i 150 på autobahnen – du registrerer knapt omgivelsene.

Prøv å bytte ut bil med tråsykkel, motorvei med sideveier, og du ser og opplever mer. Alt kommer nærmere og blir tydeligere. Du er en del av landskapet. En del av historien.

Man skulle tro at norske Hellas-reisende er interessert i landet de besøker og ikke i Norge eller norsk kultur og tradisjon. Overraskende mange utlendinger på Kreta – selv fastboende – forsøker derimot så godt de kan å tviholde på sine egne skikker og rakker ned på lokalbefolkningen om de ikke oppfører seg «sivilisert», det vil si møter opp punktlig, kildesorterer og spiser kjøttkaker i brun saus. Så mye som de syter og klager, skulle man jo anta at de ville pakke sammen og dra tilbake dit de kom fra. Et av de mest outrerte eksemplene jeg har lest om, dukket opp våren 2025. Da klagde en britisk pakketurist på at all inclusive-hotellet hun bodde på, bare serverte gresk mat, ikke britiske frokostinnslag som bacon og pølse. Korfu-ferien var «fryktelig» og «den verste ferien noensinne», uttalte hun til avisa. Charterselskapet beklaget dypt og tilbød henne et gavekort som kompensasjon, men 69-åringen avslo fordi hun var så eitrende forbanna.14 Turister som ikke vet forskjell på vertskap og tjenerskap, bør holde seg hjemme.

16

68865 Min greske olivenlund – s. 16

24.03.2026 15:57

h je l p , v i h ar kjø p t e n ol iv enl un d!

Hvis du møter de fastboende på Kreta med respekt og kanskje en porsjon nysgjerrighet, vil du bli rikelig belønnet. Du skal lete lenge for å finne like gjestmilde øyfolk. Filotimo er et uoversettelig ord til norsk, men det er kanskje den viktigste verdien for en greker.15 Og enda mer for en kreter. På gresk betyr det direkte oversatt «kjærlighet til æren», men hva menes med det? Det handler om stolthet og mangel på fordommer. Den tyske forfatteren Andreas Deffner har skrevet en bok om filotimo, fra antikken til i dag, og definerer verdiene slik: «To til tre positive tanker, en liter livsgnist, 500 gram gjestfrihet, 10 dråper med sympati, spe på med stolthet, verdighet og ditt indre kompass.»16 Ifølge den gamle filosofenThales fra Milet er filotimo like viktig for grekeren som å puste.

Et annet like sentralt gresk ord er philoxenia. Philo kjenner vi igjen fra filosofi og filologi – det betyr «kjærlighet til» eller «venn av». Xenia betyr fremmed og ligger til grunn for vårt ord xenofobi – fremmedfrykt. Philoxenia er altså det motsatte, men på gresk betyr ikke xenos bare fremmed, men også gjest. En fremmed er altså en gjest som skal behandles godt. I en undersøkelse som rangerer de mest vennlige og sjenerøse folkeslagene i verden, kommer grekerne på syvende plass.17 Det tyder på at idealene om å sette andre menneskers behov foran sine egne er dypt rotfestet i virkeligheten.

Denne imøtekommenheten vil du oppleve hvis du reiser på en kort tur som turist til Kreta. Du blir tatt imot som en konge.

På restauranter får du raki og en dessert på huset. Men du vil ikke oppleve hvor grunnleggende dette karaktertrekket er før du kommer igjen og igjen. Jeg spurte en gang et bilutleiefirma om de hadde en varevogn til leie som vi kunne bruke til å frakte olivensekkene våre til fabrikken. Eieren svarte nei, men tilbød seg å komme og hente sekkene i olivenlunden og frakte dem til fabrikken for meg. Gratis, selvfølgelig. Tilbyr du penger, blir de fornær17

68865 Min greske olivenlund – s. 17

24.03.2026 15:57

mi n gr esk e o liv e nlund

met. Dét er filotimo og philoxenia. Stolthet og gjestfrihet. Når du eier et lite stykke land med oliventrær på Kreta, blir du nærmest over natta betraktet som fullassimilert. En av oss, ikke en av de blekrosa. En av dem som har havnet i en posisjon til å kunne gi, ikke bare motta. En norsk filotimo-lærling. Hver gang du opplever dette, er det som om du har passert et nytt hinder og krysser en magisk grense inn til en kompleks kultur med forbindelser til den europeiske sivilisasjonens vugge. I gamle dager, det vil si i antikken, påkalte grekerne gudenes vrede om en gjest ikke ble behandlet som en konge.18 Ifølge den britiske historikeren Antony Beevor, som har skrevet en bok om øya, er kreternes særpreg at de er «krigerske, stolte, ubetinget sjenerøse mot en venn eller en fremmed i nød, voldsomt uforsonlige mot en fiende eller en forræder, nøysomme i dagliglivet, men ødsle når de feiret».19 Det er ikke veldig ulikt tyskernes inntrykk av kreterne foran invasjonen våren 1941. Da het det at kreterne «oppfattes som intelligente, varmblodige, tapre og hissige så vel som steile og vanskelige å styre».20 Et eller annet må det være i jordsmonnet, for noen av de største ikonene i gresk kultur og politikk kommer fra Kreta. Statsminister og landsfader Eleftherios Venizelos fra Chania innledet sin politiske karriere ved å lede opprøret mot osmanene på øya i 1897. Landets mest berømte romanforfatter, Nikos Kazantzakis, ble født i Heraklion i 1883. På grava hans står det: «Jeg håper ikke på noe. Frykter ikke noe. Jeg er fri.» Zorba the Greek-komponisten og politikeren Mikis Theodorakis, som var aktiv i motstandsbevegelsen under krigen, ble riktignok født på Chios, men ligger begravd på familiegården i Chania. Hellas’ andre nobelprisvinner i litteratur, poeten Odysseas Elytis, ble født i Heraklion i 1911. Sanger og politiker Nana Mouskouri, en av verdens mestselgende kvinnelige plateartister gjennom alle tider, ble født i Chania i 1934. Går vi lenger tilbake i tid, finner vi maleren El 18

68865 Min greske olivenlund – s. 18

24.03.2026 15:57

h je l p , v i h ar kjø p t e n ol iv enl un d!

Greco, som ble født på Kreta. Går vi lenger fram i tid, finner vi Konstantinos Mitsotakis, som var statsminister i 1990-årene.

Han er faren til dagens statsminister, Kyriakos Mitsotakis. Hvis du møter en greker som har et etternavn som slutter på -akis, er han mest sannsynlig fra Kreta. Akis betyr liten. De osmanske okkupantene innførte i sin tid dette suffikset for å kunne heve seg over lokalbefolkningen. En tidlig form for hersketeknikk, om du vil.

Språk er kontakt Jo eldre kreteren er og jo lenger vekk fra turiststripa du kommer, desto mindre får du bruk for «How you doing?» og ditto mer behov for «Ti kanis?». I landsbyen der olivenlunden ligger, er det vel så ofte at far er alene på jobb i mini-markedet som datteren, og førstnevnte snakker ikke et ord engelsk. Skal vi forklare hva vi vil ha, isbiter til fredagsdrinken, for eksempel, må vi åpne den greske ordboka. Vi må kommunisere på deres premisser. Jeg forsøker å si noe, de forsøker å forstå. Vi kommer på bølgelengde. Jeg plukket opp en gammel dame en gang som haiket fra vår lille landsby til den store ved havet. Hun skulle ta bussen derfra til Chania sentrum for å betale regninger i banken. I fanget hadde hun en stor hvit plastpose med brev, konvolutter og giroer. Vi holdt praten gående i ti minutter med enkelte ord på gresk og masse gestikulering. Hun rakk ikke bussen, men det var hyggelig og sosialt.

Etterpå fikk jeg vite at hun har betydelig redusert mental kapasitet, men det merket jeg ingenting til. Å bli kjent med Kreta, Hellas og Middelhavet gjennom olivenolje og oliventreet kan framstå som en tungvint omvei. Det er en vei som krever mye, men som gir mest tilbake. Før vi kjøpte olivenlunden, hadde vi feriert i området i mange år, for min kones familie har et hus på Kreta. Å eie et hus gir anerkjennende nikk fra 19

68865 Min greske olivenlund – s. 19

24.03.2026 15:57

mi n gr esk e o liv e nlund

de fastboende, men det kan ikke sammenlignes med reaksjonen du får når du sier at du eier oliventrær – og høster selv. Ansiktsuttrykket viser en blanding av overraskelse, nysgjerrighet og glede.

Og ikke minst, respekt og innforståtthet. Fordi du prøver. Fordi du har tatt et aktivt valg om å vedlikeholde og styrke den kretiske kulturen. Fordi du er blitt «en av oss». Derfor valgte vi også å kalle olivenhagen vår for meraki – et gresk ord som betyr å legge igjen noe av deg selv i det du lager. Et lite stykke av din sjel, som blir igjen selv når du har gitt det bort. Kanskje spesielt når du gir det bort. Det er blitt sagt at det å gi bort olivenolje i Hellas er en annen måte å vise omsorg og kjærlighet på.21 Kultur og natur er ikke motsetninger, som det kan framstilles som i filosofi- eller biologihistorien, men en forutsetning for hverandre. Gresk kultur uten natur er vanskelig å se for seg.

Det samme er tilfellet i deler av Italia. Den norsk-italienske forfatteren Aleksander Mellis familie er fra Sicilia helt sør i Italia, en øy som historisk ble sterkt påvirket av gresk kultur, og han har formulert seg enda mer bombastisk: «En familie uten trær er en familie uten røtter.»22 Han skriver om et tilsvarende vidtfavnende begrep som meraki på italiensk, som også fungerer som et kallenavn i hans nærmeste omgivelser: specciu miu.23 Rent bokstavelig betyr det «speilet mitt», men brukes i overført betydning som «min sjels speil». Slik føles det hver gang jeg kommer til Kreta og olivenlunden. Etter bare noen dager er virkelighetsforståelsen endret; mye som tidligere var viktig, blir uviktig. Og motsatt. Det oppstår en dragning mot det bestandige ved livet og vekk fra det forfengelige og forgjengelige. Selvforståelsen blir kalibrert i møte med oliventrærne. Marit vil nok føye til at jeg også går fra å være uspiselig og bitter til fløyelsmyk og lettfordøyelig i samme prosess, slik olivenfrukten transformeres når den blir til olivenolje, men hennes skarpe tunge drukner i bølgesus og måkeskrål.

Fordelen, eller ulempen, om du vil, med å fordype seg i oliven20

68865 Min greske olivenlund – s. 20

24.03.2026 15:57

h je l p , v i h ar kjø p t e n ol iv enl un d!

kultur på Kreta er at det ene fører til det andre. Hvis du først blir opptatt av jordsmonn og mikroklima, har det stor overføringsverdi til alt spiselig som vokser og gror. Snakker du med taxisjåføren din om vær, vind og årets avling, vil hen fort spore av og snakke om vin, avokado eller appelsiner. Som hen også dyrker, så klart. Alle har en klar formening om hvordan fetaosten skal smake og hvor du bør kjøpe den, og når. Det samme gjelder oregano, havsalt eller fjellte. Ingrediensene som er blitt fortært på øya til evig tid, som fiken, honning, vin og olivenolje, synes å ha høyest verdi. Naturlig nok, siden de er omringet av mest kultur.

Ta honning. For flere tusen år siden, da minoene styrte øya, bodde det en nymfe på Kreta som het Melissa. Hun var en av Zevs’ barnepiker. I stedet for å mate den vordende kongen med melk ga hun ham honning, som hun hadde lært å sanke fra biene. Veldig populært, viste det seg. I tusenvis av år har kretisk honning hatt ry for å være en av de beste, i både smak og helsefordeler, takket være mangfoldet av aromatiske planter og blomster i fjellene. Hver gang jeg lurer på hva honning heter på gresk, tenker jeg bare på denne nymfa. Honning er meli, bier er melissa. Slik har det vært i over 3500 år. Fra ånd til hånd til munn. Et stykke verdenshistorie i ei lita skje, og denne lille, store øya er sentrum av skapelsesberetningen.

Noe større enn deg selv Den siste begrunnelsen for å kjøpe en olivenlund på Kreta er at det gir mening. Og mening gir god helse, fysisk og psykisk, noe som igjen forlenger livet og – etter hvert – gir god økonomi, viser forskning. Mening er en vidunderlig oppfinnelse. Filosof Einar Duenger Bøhn har grublet lenge på hva meninga med livet er, og han har til og med skrevet en bok om det. Oppskriften han gir, er nokså enkel: Meninga med livet er å forbedre ting eller å forsøke 21

68865 Min greske olivenlund – s. 21

24.03.2026 15:57

mi n gr esk e o liv e nlund

å forbedre ting.24 Det spiller ingen rolle hva du setter i stand så lenge du gir deg hen til prosjektet og dedikerer deg 100 prosent, kanskje til og med ofrer deg litt. Noe som gjør deg gira. Et bidrag til noe som er større enn deg selv. Rett og slett «et prosjekt». Derfor mener Bøhn at paradiset høres ut som et kjedelig og meningsløst sted, for alt er strigla og perfekt.

Meninga med livet er noe helt annet enn lykke. De kan til og med stå i direkte motsetning til hverandre. I hvert fall sier jeg det til Marit når hun kommer hjem fra ferie med træler i hendene – i stedet for bikiniskille. Når vi feiler, som vi har gjort gang på gang, søker jeg trøst i filosofens ord om at det er mer meningsfullt å befinne seg i en dårlig tilværelse som du ønsker å gjøre bedre, enn å være i en bedre tilværelse som du ikke vil, kan eller ønsker å gjøre noe med.25 Selv om oliventrær i utgangspunktet er lettstelte, krever en olivenlund kontinuerlig foredling. Vi har satt opp et gjerde rundt eiendommen for å holde geitene unna, lagt grus på deler av tomta for å kunne ha solid dekke for kjøretøy – og kjøpt en gammel, sliten campingvogn til å ha utstyret i. Vi har ordna utedusj, vanningsopplegg, plantet vinranker og pistasjtrær. Og vi har en mengde halvferdige planer for framtida. Eller hadde det, inntil vi kjøpte et forfallent steinhus i samme landsby med altfor store og akutte oppussingsbehov. (Mer om det seinere.)

Olivenolje-produksjon er også en kontinuerlig forbedringsprosess. Ifølge folk som har greie på det, altså alle verdens produsenter, bønder og eksperter, har vi så langt bare skrapt på overflaten av hva som er mulig med oliven, i motsetning til med druer og vin. Olivenolje kan alltid bli bedre. I hvert fall er det tilfellet for oss, siden vi bare er i startgropa av denne voksenopplæringen.

Vi trenger heldigvis ikke velge mellom det lykkelige og det meningsfulle livet. Lykke kommer nemlig ikke fra økt inntekt, 22

68865 Min greske olivenlund – s. 22

24.03.2026 15:57

h je l p , v i h ar kjø p t e n ol iv enl un d!

stort forbruk eller lang utdannelse, det kommer når du knytter nye bånd med mennesker, fortsetter å lære og gir bort ting. Skal vi tro forskningen, får du også økt lykke av å plante noe og se det vokse.26 Her kan vi hake av fire av fire bokser.

Stadig flere forskningsrapporter støtter ideen om at vi lever lenger om vi har en mening i livet. Vi kan attpåtil forvente større inntekt og høyere levestandard enn retningsløse vesener uten en høyere himmel over seg.27 Der det er håp er det liv, for å omskrive et godt, gammelt uttrykk. Foreløpig er det nok bare banken som er fornøyd med våre finansielle transaksjoner. Slik vil det trolig forbli. Vi har ingen utsikter til økonomisk gevinst, siden vi ikke akter å selge noe. Vi gir bort alt vi lager. Fordi det er omsorg og kjærlighet. Desto mer åpenbart blir det at motivasjonen er – og må være – sirkulær: Det gir mening fordi det gir mening. Å forvalte, foredle og forbedre trær fra og for evigheten er en pokkers god grunn til å stå opp om morran, spør du meg.

En bieffekt er at vi ligger an til å leve lenger enn vi ellers ville gjort. Ikke bare på grunn av det meningsfylte, fysiske arbeidet, men også som følge av vårt nye kosthold: Olivenolje forlenger liv, slik middelhavsdietten generelt gjør det. En forankring på Kreta gir de aller beste forutsetninger for å spise sunt og godt og gå til sengs hver kveld med et smil om munnen. Da den 97 år gamle kreteren Giannis Maragoudakis for noen år siden skulle forklare hvordan han var blitt så gammel, kokte det ned til nokså overkommelige og enkle leveregler for en som ikke er spesielt motivert for å oppsøke et treningssenter og gå på knekkebrøddietten: «Mosjon 15–20 minutter hver morgen, olivenolje, rødvin, å ta dagen på sparket og føle seg bra med mine kjære: kona, barna, barnebarna.»28 Rødvin daglig og opp imot en kopp med olivenolje til hvert måltid. Det skal jeg få til.

Nå er ikke helse- og skjønnhetsgevinstene de eneste årsakene til at man skal inkludere mye olivenolje i de daglige måltidene, 23

68865 Min greske olivenlund – s. 23

24.03.2026 15:57

mi n gr esk e o liv e nlund

men når vi ser på den imponerende lista over fordeler for kropp og sinn, begynner det å minne om en slags mirakelkur: Olivenolje reduserer risikoen for kreft, spesielt brystkreft, prostatakreft og magekreft, den reduserer risikoen for å få alzheimer eller parkinson og den reduserer risikoen for å få hjerteinfarkt, diabetes og depresjon, bare for å nevne noen av mange sykdommer og lidelser et regelmessig inntak av olivenolje er et botemiddel mot.29 Det er fort gjort å bli bitt av basillen, som man forstår. Folk kan bli frelst av olivenolje som de blir frelst av veteranbiler eller vin, og de prediker evangeliet som om de nylig var blitt ikkerøykere eller har konvertert til veganismen. Kunstnere har brukt årevis på å skildre skjønnheten i en olivenhage, mens poeter har skrevet lange oder til oliventrærne. Er jeg blitt bitt av basillen?

Høyst sannsynlig. Det innså jeg da jeg seriøst vurdert å kjøpe en kostbar praktbok på italiensk om gamle olivenoljekanner fra 1860 til 1960, hentet fra Guatelli-samlingen i Imperia i Nord-Italia, som inneholder over 6000 gjenstander. Jeg kan jo ikke italiensk engang. Får jeg spørsmål om oliven, trær eller olivenolje på en festlig sammenkomst, kan skravla gå uavbrutt i timevis, gitt at spørsmålsstilleren holder seg noenlunde våken. Det siste er for øvrig ikke et ufravikelig krav. Herved er du advart.

Midt i olivenoljeøyet Kreta er en populær turistdestinasjon, ikke bare blant nordmenn og briter. De siste årene er det i økende grad blitt vanlig å høre fransk og polsk på taverna-nabobordet. En forklaring er at øya er så stor og mangfoldig, en av de største i Middelhavet. Det skal mye til for at man går lei. Hadde det ikke vært for at kreterne er uhyre bensindrevne, ville de kunne skrytt av at de er selvforsynte. De produserer nesten alt som trengs i livet, fra vugge til grav. Kreternes identitet er først og fremst kretisk, ikke gresk. Noe 24

68865 Min greske olivenlund – s. 24

24.03.2026 15:57

h je l p , v i h ar kjø p t e n ol iv enl un d!

av årsaken til stoltheten er at Kreta, sammen med Peloponnes på fastlandet, blir regnet for å være kjerneområdet for det tradisjonelle Hellas.30 Dermed får du en identitet i spagat – Kreta er noe unikt annet enn Hellas, samtidig som det så å si er Hellas’ urkultur. Paradokset er at du skal lete lenge etter å finne en øy i Middelhavet som i så stor grad som Kreta opp gjennom århundrene er blitt påvirket av andre kulturer. Øya er blitt okkupert av blant andre romerne, araberne, venetianerne og osmanene, fram til den formelt ble innlemmet i Hellas i 1913, og over alt på Kreta ser du spor av disse periodene med monumentale festningsverk, katolske kirker og moskeer.

Kreta er den femte største øya i Middelhavet (etter Sicilia, Sardinia, Kypros og Korsika), og den desidert største i Hellas. Nesten uansett hvor du befinner deg på stranda i en av de fire store regionene Kreta er delt inn i, Lasithi, Heraklion, Rethymno og Chania, kan du snu deg og se opp på et fjell eller topper som er over 2000 meter høye. Mount Ida / Psilorítis er 2456 meter høyt, Lefka Ori (De hvite fjellene), som er «vårt fjell» i Chania-regionen der vi holder til, er 2453 meter høyt. Flere av disse rundt 60 toppene over 2000 meter får snø om vinteren, og du kan gå på ski der med uovertruffen utsikt. Disse fjellkjedene har et rikt dyreliv, raviner, grotter, ruiner og pittoreske landsbyer. Kreta, og Hellas generelt, forbindes med strand, sjø og utrolig mye kystlinje, men realiteten er at 80 prosent av landet består av fjell.31 Hellas er det tredje mest fjellrike landet i Europa etter Norge og Sveits.32 For noen tiår siden kunne du se snø på de kretiske fjellene ved begynnelsen av sommeren i juni, men klimaendringene har krympet de hvite toppene betraktelig.

Du kan tilbringe et helt liv på øya uten å ha sett alt. Kreta er 8300 kvadratkilometer stor, og det er rundt 250 kilometer fra vest til øst. Så selv om kyststrøkene, spesielt på nordsiden, er dominert av turister og turisme i høysesongen, trenger du bare å dra 25

68865 Min greske olivenlund – s. 25

24.03.2026 15:57

mi n gr esk e o liv e nlund

noen kilometer inn i landet, så lever folk et normalt liv året rundt, skjønt noen av dem nok har barn som jobber på barer, restauranter eller hoteller i Agia Marina, Platanias eller Kalives. På Kreta, i motsetning til turistøyene Mykonos eller Santorini, er det uproblematisk å bli en del av hverdagslivet til lokalbefolkningen, selv som utlending. Hvis man i tillegg er opptatt av mytologi, kultur og historie, er Kreta det mest opplagte valget når man først skal kjøpe seg et hus. Eller en olivenlund.

Da den britiske forfatteren Carol Drinkwater kom til Kreta på sin jakt etter olivenkulturens opprinnelse rundt Middelhavet, kom hun i prat med en lokal greker som fortalte henne at de kan selge lukrative strandleiligheter til «de fordømte tyskerne», men at de aldri vil finne på å selge sine oliventrær. Hvorfor ikke, spør Drinkwater. «De er vår historie, vårt levebrød, vårt forhold til jorda.»33 Vel, dette «totalforbudet» mot salg av oliventrær på Kreta gjelder visst bare «fordømte tyskere», ikke sjarmerende og harmløse nordmenn.

Det er overraskende enkelt å kjøpe en olivenlund i Hellas. Hvis du får hjelp av en som har plukket oliven siden han var en neve stor og er et vaskekte renessansemenneske, slik min gode venn Manolis er.34 En dag gikk han til sin lokale kafenion og spurte de eldre kara som satt der og drakk kruttsvart kaffe om noen hadde en horafi å selge. En horafi er en flekk med jord du eier et stykke unna huset ditt, der du som regel har trær – appelsiner, avokado, oliven. Ikke sjelden er det satt opp et enkelt skur på eiendommen, der maskiner og annet landbruksutstyr oppbevares. En perivoli er en grønnsakhage i tilknytning til huset, men det kan godt være et sitrontre i den. En kipos er den fineste sorten, mer som en prydhage, med blomster og busker. Der nordmenn har stort hus med stor hage rundt, vil grekerne som regel bo tett i tett i byer eller små landsbyer, mens deres hager vil være separate og plassert rundt byene. Det gir jo mening. Tomter til å bygge hus på er mye verdt 26

68865 Min greske olivenlund – s. 26

24.03.2026 15:57

h je l p , v i h ar kjø p t e n ol iv enl un d!

fordi alle vil bo i nærheten av skoler, restauranter og apoteket, mens det som regel ikke har noe å si om landbrukseiendommen din er ti minutter eller en halvtime unna.

Da Manolis hadde forlatt de eldre herrene på kafenionen, begynte jungeltelegrafen å virke, og på mirakuløst vis spredte den seg helt til Sfakia på sørsiden av øya. En tidligere høytstående politiker fra nordsiden hadde flyttet dit, og i samme prosess solgte han unna alle sine små og store jordeiendommer på nordsiden, for heller å kjøpe nytt på sørsiden. Akkurat denne lunden vi endte opp med, var gitt til datteren som bodde i Thessaloniki, helt nord i Hellas.

Bare noen måneder etter at beslutningen var fattet, og etter å ha gått gjennom et kafkask byråkrati for å få gresk bankkonto og skattenummer, satt vi der med vår helt egen olivenlund på Kreta, uten noen som helst idé om hvordan man dyrker oliven. Det verste var at vi tok over i begynnelsen av november, og innhøstingen startet bare noen uker seinere. Det var ikke tid nok til å runde Youtube på jakt etter opplæringsvideoer. Heldigvis fikk vi hjelp av Manolis.

En grytidlig morgen i slutten av november møtte Marit og jeg opp i olivenlunden med godt mot og tre kopper nyinnkjøpt kaffe. Sola hadde akkurat stått opp, og lyset var berusende der det skapte reflekser i det duggvåte gresset og de sølvskimrende bladene på trærne. Trærne, og jorda rundt trærne, hadde ikke fått stell på mange år, så underlaget var viltert og trærne overgrodde og uregjerlige. Vi gikk med slagstøvler for ikke å bli gjennomvåte på beina.

Fem minutter senere kom Manolis i sin hvite varebil full av nødvendig utstyr. Han gliste fra øre til øre, åpenbart stolt og spent på sitt eksperiment – hvor raskt kan man lære nordboere å bli olivenbønder?

Kretere har et avslappet forhold til tid og et anstrengt forhold 27

68865 Min greske olivenlund – s. 27

24.03.2026 15:57

mi n gr esk e o liv e nlund

til klokker. Der spanjolene sier mañana, mañana, sier grekerne avrio, methavrio – i morgen, i overmorgen. Angivelig foretrekker selv nattergalen her på Kreta å synge midt på dagen.35 I tillegg er deres favorittuttrykk siga, siga, altså sakte, sakte. Protestanter som forventer effektivitet, vil rive av seg alt håret innen kort tid om de skulle holde på sin gamle forestilling om at tid er noe som skal fylles fullest mulig. En negativ tolkning er at den kretiske siga, siga-kulturen er et skalkeskjul for sendrektighet. Siga, siga blir det sagt når rørleggeren for femte gang på rad ikke dukker opp til en avtale. En mer positiv måte å se det på er at siga, siga handler om kvaliteten i tilstedeværelsen framfor et raskt utfall, mer «rest and digest» enn «fight or flight»-modus som vårt vestlige nervesystem er innstilt på.36 Når tolv meze-retter og en liter ouzo blir satt på bordet, lyder også de fortryllende ordene: Siga, siga. Spis sakte, nyt livet, del en god historie. Yamas!

Når mennesker legger planer, ler Gud. Munnhellet passer godt til kreternes innstilling til tilværelsen. Men ikke når det gjelder å plukke oliven. Naturens gang har kreteren respekt for. Kanskje fordi oliventrærne deler kreternes mangslungne karaktertrekk.

Hvis oliventreet (og kreteren) hadde vært et dyr, ville det garantert vært en katt – anarkistisk, utspekulert og grasiøs, men også uutgrunnelig, dypsindig og medgjørlig på sine egne premisser.

De gamle grekerne hadde to ord for tid – khronos og kairos, der den første var kvantitet og minner om vår kronologiske tidsforståelse, mens kairos handler mer om kvalitet og er nokså individuell. I kairos-universet finnes det et riktig tidspunkt å gjøre ting på. Og slik er det med olivenhøsten også – frukten er moden når den er moden.

Kaffepausen ble kort. Vi måtte sette i gang om vi skulle rekke å bli ferdig før det ble bekmørkt i femtiden. Først la vi ut fire store nett helt øverst på eiendommen, som skråner forsiktig. Slik kunne vi 28

68865 Min greske olivenlund – s. 28

24.03.2026 15:57

h je l p , v i h ar kjø p t e n ol iv enl un d!

fange opp olivenene som ble ristet av trærne, og deretter dra nettene nedover til neste rad, med olivenene oppå. Jeg mistenkte at det kom til å bli tungt utover dagen, for nettene var tunge allerede før en eneste oliven hadde falt på dem. Vår plan var å plukke rundt 400 kilo med oliven og så samle dem sammen og putte dem i striesekker.

Etter at nettene var på plass, løftet Manolis ut et aggregat, en bensinkanne, en transformator og to lange stenger med roterende pinner på toppen. Hadde ikke ordet vært så beheftet med pikante konnotasjoner, kunne man fint kalt dem «vibratorer». Vi får nøye oss med å kalle stengene for det mer livløse «olivenplukkeredskap». «Vibrerende dingser» kan også funke. Den ene maskinen var hans eget hjemmesnekrede vidunder, spesiallaget for å treffe flere greiner samtidig. Den andre maskinen var også slik som de profesjonelle bruker, men langt fra så tung – eller effektiv. Ved bruk spruter uansett olivenfrukten alle veier, og ikke sjelden føk de rett i panna med forrykende fart. Solbriller eller andre former for beskyttelsesbriller, og hatt med vid brem, er lurt å ha på.

I starten var vi engstelige for å gjøre noe feil og ødelegge greinene, så vi var nok i overkant forsiktige og ineffektive, men etter noen timer fant vi en fin flyt. Manolis og jeg brukte hver vår maskin (jeg den letteste), mens Marit flyttet på nett, samlet opp oliven eller raket bort greiner og blader.

Den romerske statsmannen Cato den eldre beskrev prosessen med oliveninnhøsting i sin bok om landbruket. Han mente at det beste, alltid, var å plukke for hånd, ikke ved å slå med en stokk, siden det ville skade frukten og muligens også greinene. Med en stokk risikerer man å ødelegge skuddene som skal bli til oliven neste år, minnet Cato om. Som med druer, kunne Cato den eldre fortelle, blir noen brukt til spising, mens andre blir konvertert til en most, som så blir vin eller olje. Olje, skrev Cato, beroli29

68865 Min greske olivenlund – s. 29

24.03.2026 15:57

mi n gr esk e o liv e nlund

ger kroppen både på innsiden og på utsiden, siden den også brukes til bading og til idrett. De olivenene som skal presses til olje, bør fraktes til presseriet raskest mulig, ellers kan de oksidere og harskne.37 Cato den eldre hadde, og har, rett. Men i dag er det vanligst å bruke en eller annen form for redskap hvis man skal høste oliven til olje (spiseoliven plukkes normalt for hånd). Ideelt sett, og det kan de aller fleste enes om, burde hver enkelt frukt bli plukket mellom tommel og pekefinger og forsiktig lagt ned i en kurv, slik Cato foreskrev. Men realisme må trumfe idealisme. De mest puritanske plukker likevel for hånd, men da med en metode som kalles «melking», altså at de drar den utstrakte hånda nedover greinene og underveis tar med seg klynger med frukt, som så faller ned i nettet på bakken. Det er skånsomt mot trærne, og det reduserer risikoen for at olivenene blir skadet og dermed setter i gang syrningsprosessen.

De meste primitive redskapene er en slags rake, som gjør det samme som «melking» for hånd. Eller bare en stokk, som du bruker til å slå greinene med til frukten faller ned. I det siste tilfellet forutsetter det at frukten er kommet såpass langt i modningsprosessen at den slipper greinene. I Tunisia har de en spesiell variant, der geitehorn er festet til en stokk, som de så bruker til å rake greinene reine for oliven.

Den mest utbredte metoden nå til dags er altså å bruke en mekanisk, lang stang som roterer korte, myke plastpinner og rister løs olivenene. De mest industrialiserte olivenfarmene, gjerne i USA eller Spania, har plantet oliventrær så tett at en traktor med vibrerende stenger kan kjøre mellom radene og renske trærne på rekordtid. Denne løsningen er utvilsomt mest brutal for trærne.

Men det betyr at produsentene kan plante trærne tett, og ergo får de plass til flere trær på mindre areal. I Nord-Afrika, derimot, må trærne plantes med god avstand, for røttene må strekke seg vidt 30

68865 Min greske olivenlund – s. 30

24.03.2026 15:57

h je l p , v i h ar kjø p t e n ol iv enl un d!

og dypt på jakt etter det lille som er av vann. Det finnes også store og små maskiner som rister på enten stammen eller greinene – den første er en slags traktor, den andre minner mer om en lang beskjæringssaks.

Prosessen med spiseoliven er som nevnt annerledes. De plukkes alltid for hånd, slik at de verken blir skadet av maskiner eller i fallet. De fleste olivensorter blir enten brukt til olje eller til å spises, sjelden begge deler. Koroneiki er den mest kjente sorten til olje i Hellas, mens kalamata er den mest kjente til spising. Det finnes rundt 100 forskjellige typer oliven i Hellas. Oliven som skal spises, må gjennomgå en eller annen form for behandling for å fjerne dens ubehagelige bitterhet. Grønne og dermed umodne oliven blir gjerne knust litt, slik at væsken de ligger i, penetrerer frukten bedre. Svarte og dermed modne oliven kan få et overfladisk knivkutt for å oppnå det samme, men de krever mindre behandling, siden de er mindre bitre. Deretter skal olivenene ligge i rent vann, som skiftes daglig, i noen dager eller uker, før man eventuelt tilsetter en blanding av eddik og salt, alternativt andre smakstilsetninger, som hvitløk. Hvis man er opptatt av slanking, kan det være kjekt å vite at svarte oliven har tre ganger så mange kalorier som de grønne, men at de begge er sunne og gir deg utallige vitaminer, spesielt dem i starten av alfabetet, som A, B, C, D og E.38 I vår olivenlund har vi bare koroneiki. Det vil si – vi hadde det, inntil jeg ved inngangen til den andre sesongen plantet et kalamata-tre, som vil bli perfekt på alle vis om rundt 50 år.39 Passende nok var det en gave fra mine foreldre til min 50-årsdag. En rik gave til rundt 35 euro på det lokale gartneriet, som 100-åringen i meg gleder seg til å nyte.

I både filmer, litteratur og reklame fremstilles olivenplukking romantisk. Hele familien bidrar, grillen fyres opp til lunsj, og 31

68865 Min greske olivenlund – s. 31

24.03.2026 15:57

mi n gr esk e o liv e nlund

alle samles rundt et langbord med bugnende matfat. Folk smiler og synger. Denne forestillingen er gammel og kan spores tilbake til den greske forfatteren Stratis Myrivilis. I romanen Madonna med fiskehale skildrer han livet på Lesvos etter folkeutvekslingen i 1923, da titusenvis av grekere fra den tyrkiske byen Ayvalık, som ligger bare et steinkast fra Lesvos, ble tvunget til å forlate fastlandet til fordel for øylivet. Og motsatt måtte alle muslimer på Lesvos flytte til Ayvalık eller andre tyrkiske byer.

På Lesvos skildrer Stratis Myrivilis to dominerende miljøer – fiskerne og olivenbøndene. Allerede da hadde sistnevnte yrke et romantisk skjær som det farlige og røffe livet på sjøen manglet. På Lesvos var oliveninnhøstingen ifølge Myrivilis en høytid som de 98 landsbyene ventet på hele året. «Deres lodd henger og dingler etter oliventrærnes sarte greiner.»40 Gjennom hele vinteren blir bøndene vekket av en dampfløyte fra olivenpresseriet. De spretter opp fra madrassen, uthvilte, smørblide og entusiastiske.

Plukkerne har på seg fargerike, vide bukser, strikkede tørklær og armbånd av blått og rødt glass. Når de går til arbeidet om morgenen, tripper de lett av gårde og svinger med flettverkskurvene.

Jentene gir seg pludrende og leende i vei. «Olivenrysterne synger elskovsviser der de vandrer med sine lange stenger på ryggen, og bare en gang iblant avbryter de sangen for å jage på muldyrene sine, – men også da har de et syngende tonefall. Det er selve den store, herlige oliventiden», som han skriver.41 De nyankomne flyktningene til øya kjente ikke til kunsten å dyrke oliventrær og presse olje, ifølge Stratis Myrivilis. Så i starten kuttet de ned ethvert tre de fant og brukte greinene og stammen til brensel. Men gradvis lærte de seg å sette pris på «det hellige oljetreet ved havets rand, det som de fastboende tilber og utnytter».42 Og jo mer assimilert de ble, desto mer beundret de oliventrærne. «Slektledd etter slektledd hadde gjort denne jorda fruktbar med sin svette og sine tårer. De knelte på den som i kirka, 32

68865 Min greske olivenlund – s. 32

24.03.2026 15:57

h je l p , v i h ar kjø p t e n ol iv enl un d!

for å tale med sin gud, eller som når mannen legger seg på kne foran kvinnen for å vinne hennes kropp for seg.»43 Romanen er skrevet i etterkrigstiden, og handlingen er lagt til 1920-tallet, men en reklamefilm anno 2025 ville idyllisert prosessen på omtrent samme vis. Den greske olivenoljeprodusenten GAEA, som blant annet selger oljen sin i butikker i Norge, har laget akkurat en slik film. Den starter med å vise til et par tusen års tradisjon, for så å klippe til en familie – alle kledd i gammeldagse ullklær – som høster oliven på klassisk vis, med kjepper, stokker og stråkurver. De unge, vakre kvinnene med skaut og forkle smiler lykkelig der de bøyer seg over nettene og plukker frukten oppi kurvene. Gamlefar sjøl, en rufsete kar med viltert grått hår og enda viltrere skjegg, overvåker hele prosessen. «Det er vår plikt å lære våre barn hvor verdifulle disse trærne er», sier han. Deretter ser vi kvinnene lage mat på kjøkkenet og gamlefar som forteller oss at forskere går god for middelhavsdietten. «Trærne har sjel, og hvis du behandler dem bra, vil de føle det», sier stemmen. Etter høstingen er tre generasjoner samlet rundt et bugnende langbord der det skåles i hjemmelaget vin som drikkes fra små kjøkkenglass.44 I den virkelige verden er dette helt utenkelig. Jobben, som på sitt mest hektiske pågår døgnet rundt i ukevis, er for slitsom. Å flytte slike store nett med oliven er ikke et arbeid for pyser.

Marit hadde dype kutt i hendene etter dagens dont, selv om hun brukte hansker. Jeg hadde så verkende skuldre og armer at jeg trodde de skulle falle av. Det var et blodslit. Hvorfor noen har bestemt seg for å romantisere gnagsår i hendene og vond rygg, må fugl Fønix vite.

Vi kom i mål, så vidt, kun avbrutt av en kort pause i gresset med en kald mythos (øl) og en varm spanakopita (spinatpai). 11 sekker med nesten 400 kilo frukt ble det til sammen. De var så tunge at vi byfolk ikke greide å bære dem. Da er det kjekt å ha en gresk venn som er stor og sterk. En øl til, takk.

33

68865 Min greske olivenlund – s. 33

24.03.2026 15:57