«ENHVER SKAL HAVE EFTER SIT ARBEIDE.» MARCUS THRANE (1817–1890)
JANUAR MANDAG
TIRSDAG
ONSDAG
TORSDAG
FREDAG
LØRDAG
SØNDAG
1
2
3
UKE 53 1. N Y T TÅ R S D A G
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
UKE 1
4
UKE 2 UKE 3 UKE 4
BERNHARD HANSEN (1818-1903)
«Vi skal være taalmodig og vente til de andre klasser hjælper os; men du himmelske gud, hvor længe skal vi da vente? Siden verdens skabelse kan historien ikke opvise, at de rige og mægtige godvilligen har indrømmet arbeideren sin ret i samfundet.»
FEBRUAR TIRSDAG
ONSDAG
TORSDAG
FREDAG
LØRDAG
SØNDAG
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
UKE 5
MANDAG
UKE 6 UKE 7 UKE 8
KATA DALSTRÖM (1858–1923) «Det burde anses å være en like stor skam for vår tids arbeidere å ikke være med i sine respektive fagforeninger som det i gamle dager ble ansett som en uutslettelig skam å ha slavemerket brent inn på pannen! Og den arbeider som ikke fullt og helt slutter seg til de organiserte arbeideres skare, er ikke verdig å kalles en fri, selvstendig arbeider.»
MARS TIRSDAG
ONSDAG
TORSDAG
FREDAG
LØRDAG
SØNDAG
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
16
17
18
19
20
21
UKE 9
MANDAG
UKE 10 DEN INTERNASJONALE K VINNEDAGEN
15 UKE 11
PAL MESØNDAG
22
23
24
25
26
27
28
UKE 12 SKJÆRTORSDAG
29
30
UKE 13 2. PÅSKEDAG
31
LANGFREDAG
1. PÅSKEDAG
HELLE DEVOLD (1860-1929)
«AT ARBEJDE FOR SOCIALISMEN GIVER LIVET ET MAAL SOM ER VÆRDT AT LEVE FOR.» APRIL MANDAG
TIRSDAG
ONSDAG
TORSDAG
FREDAG
LØRDAG
SØNDAG
1
2
3
4
UKE 13
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
UKE 14
5
UKE 15 UKE 16 UKE 17
«Ja vi skal slaas for alt det beste mot alt det som staar haardt imot og streve for og med vor nœste og kappes i at vare god. (…) Nu frem! for vi skal langt. Og om det tidt er trangt naar jeg blir stor, da skal jeg rette alt det som er vrangt!»
ELLISIF WESSEL (1866–1949)
MAI MANDAG
TIRSDAG
ONSDAG
TORSDAG
1
2
FREDAG
3
LØRDAG
SØNDAG
1
2
UKE 17 ARBEIDERNES DAG
3
4
5
6
8
9
14
15
16
UKE 18
7
K R I STI HI M M ELFA R T S DAG
10
11
12
13
UKE 19 1. PINSEDAG
17
19
20
21
22
23
25
26
27
28
29
30
UKE 20
18
2. PINSEDAG GRUNNLOVSDAG
24 UKE 21
31 UKE 22
OLE O. LIAN (1868-1925) «Somme tider kan riktignok de konservative krefter gå omkring som en tam bjørn med ring i nesen, og fremskrittets makt kan trekke den efter seg. Men så atter våkner det slumrende villdyr. Den blir mannevond, og truer med å ete opp både fremskrittet og dets frukter. Og en slik tid har vi nu. Den norske reaksjon har våknet, akkurat som trollet i eventyret.»
JUNI MANDAG
TIRSDAG
ONSDAG
TORSDAG
FREDAG
LØRDAG
SØNDAG
1
2
3
4
5
6
UKE 22 N Y T TÅ R S DAG
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
UKE 23
7
UKE 24 UKE 25 UKE 26
HANS BERNTSEN (1870–1939)
«Hver time de slitne arbeidere legger ned i organisasjonens tjeneste, er et frelsende arbeid for den ganske menneskehet.»
JULI MANDAG
TIRSDAG
ONSDAG
TORSDAG
FREDAG
LØRDAG
SØNDAG
1
2
3
4
UKE 26
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
UKE 27
5
UKE 28 UKE 29 UKE 30
RACHEL GREPP (1879–1961)
«ET LYST OG BEDRE SAMFUNN MED ROM FOR ALLE OG NØD FOR INGEN.» AUGUST MANDAG
TIRSDAG
ONSDAG
TORSDAG
1
2
FREDAG
LØRDAG
SØNDAG
3
3
1
UKE 30
3
4
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
UKE 31
2
UKE 32 UKE 33 UKE 34 UKE 35
MARTIN TRANMÆL (1879–1967)
«Det er alminnelig kjent at fagbevegelsen danner kjernen, livsnerven, i hele arbeiderbevegelsen, at denne må baseres på klassekamp og at målet må være å frigjøre arbeiderklassen fra all økonomisk undertrykkelse. Det vil si: bevegelsen må være sosialistisk eller revolusjonær.»
SEPTEMBER MANDAG
TIRSDAG
ONSDAG
TORSDAG
FREDAG
LØRDAG
SØNDAG
1
2
3
4
5
UKE 35 N Y T TÅ R S DAG
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
UKE 36
6
UKE 37 UKE 38 UKE 39
ELISE OTTESENJENSEN (1886–1973)
«Jeg drømmer om den dagen da alle barn som blir født, er velkomne, alle menn og kvinner er likeverdige og seksualiteten er et uttrykk for oppriktighet, ømhet og nytelse.»
OKTOBER MANDAG
TIRSDAG
ONSDAG
TORSDAG
FREDAG
LØRDAG
SØNDAG
1
2
3
UKE 39
5
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
31
UKE 40
4
UKE 41 UKE 42 UKE 43
EINAR GERHARDSEN (1897–1987)
«En kan vel si at det har vært en revolusjon, dersom en sammenlikner arbeidsfolks leveforhold i dag med forholdene slik de var for 50—60 år siden. Og det største er kanskje at arbeidsmannen ikke lenger trenger gå med lua i handa.»
NOVEMBER MANDAG
TIRSDAG
ONSDAG
TORSDAG
FREDAG
LØRDAG
SØNDAG
1
2
3
4
5
6
7
UKE 44 N Y T TÅ R S DAG
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
27
28
29
30
UKE 45
8
UKE 46 UKE 47 UKE 48
AASE LIONÆS (1907–1999)
«Der må reises et internasjonalt krav om 6 timers arbeidsdag. Lengere ferie, flere sosiale goder. Vi vil og skal ha del i den økede avkastning som rasjonaliseringen betyr!»
DESEMBER MANDAG
TIRSDAG
ONSDAG
TORSDAG
FREDAG
LØRDAG
SØNDAG
1
2
3
4
5
UKE 48 N Y T TÅ R S DAG
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
25
26
UKE 49
6
UKE 50 UKE 51 1. JULEDAG
27
28
29
30
31
2. JULEDAG
UKE 52
BIOGRAFIER JANUAR: MARCUS THRANE (1817–1890)
MARS: KATA DALSTRÖM (1858–1923)
MAI: ELLISIF WESSEL (1866–1949)
Marcus Thrane var lærer, avisredaktør og agitator, og sto i spissen for de første norske arbeiderforeningene mellom 1848 og 1851. For dette satt han fengslet i nesten åtte år, og da han slapp ut igjen, var bevegelsen blitt knust. Etter at kona Josephine døde av tuberkulose, flyttet han med barna til USA. Der ble han aktiv i arbeiderbevegelsen. Han var en del av det multikulturelle og radikale arbeidermiljøet i Chicago, og han kjente anarkistene som i 1887 ble dømt til døden og hengt for sin rolle i kampen om 8-timersdagen. Dette var den direkte foranledningen til at 1. mai ble utropt til Arbeidernes internasjonale kampdag. Den ble første gang feiret i 1890, samme år som Thrane døde.
Kata Dalström var en svensk fagforeningsagitator og forfatter som også spilte en viktig rolle i oppbyggingen av den norske arbeiderbevegelsen. Hun besøkte blant annet Sulitjelma mens gruvebyen fremdeles var en «company town» preget av total avmakt og elendige levekår. Hun agiterte for at arbeiderne måtte organisere og frigjøre seg. Hun møtte mye motstand innad i den mannsdominerte arbeiderbevegelsen, og var med på å etablere Kommittén för den kvinnliga agitationen i 1897. Hun representerte syerskene da LO i Sverige hadde sin første kongress, og ble valgt inn i partistyret til det svenske sosialdemokratiske partiet – senere også i utbryterpartiene som gikk lenger til venstre.
Ellisif Wessel var syndikalist, journalist, forfatter, redaktør og fotograf, og en sentral skikkelse i fagforeningen Nordens Klippe i Kirkenes. Hun var språkmektig og bisto blant annet mange russiske flyktninger som hadde deltatt i det mislykkede revolusjonsforsøket i 1905. Hun formidlet revolusjonær litteratur mellom de samiske, kvenske, russiske, finske og norske arbeiderne i nord, og ga en stund ut tidsskriftet Klasse mot klasse. Som fotograf dokumenterte hun folks hverdagsliv med en respekt og interesse som var svært sjelden i en tid preget av fornorskningspolitikk og rasisme. Sitatet er hentet fra den illustrerte barneboken Den lille socialist.
FOTO: STADSMUSEET I STOCKHOLM
FEBRUAR: BERNHARD HANSEN (1818–1903) Bernhard Hansen var utdannet murer, og han spilte en ledende rolle i en av de første vellykkede streikene her til lands, trolig i 1838. Ti år senere ble han aktiv i arbeiderforeningene, frem til han ble fengslet av norske myndigheter. Etter seks år i fengsel gjenopptok han arbeidet som murer i Stavanger og Haugesund. Hansen spilte trolig en rolle i kulissene da en ny arbeiderbevegelse tok form om lag tjue år seinere. Da han mot slutten av århundret ble funnet som fattiglem på en gård ved Haugesund, tok Murernes Union og Det norske Arbeiderparti initiativ til å «kaste en smule solskinn over vår gamle kamerats siste leveår». De hentet ham i den flotteste vogn med to hester, og fikk ham plassert på Risøya, der han fikk tre sorgfrie år.
APRIL: HELLE DEVOLD (1860–1929) Helle Devold var sosialist og feminist, journalist og streikeleder. Sammen med Marie Knudsen og Hulda Jeppesen skrev hun et opprop til de streikende fyrstikk arbeiderne i Social-Demokraten høsten 1889, der de oppfordret de kvinnelige arbeiderne til å stifte en fagforening. Da hun ble valgt inn i fyrstikkarbeiderenes streikeledelse i Kristiania, var hun nyskilt og eneforsørger til tre barn. Etter et kort samboerskap med anarkisten Arne Dybfest flyttet hun til USA, der hun ble aktiv i Minneapolis’ radikale og flerkulturelle arbeiderbevegelse. Hun var medredaktør i de norsk-amerikanske sosialistavisene Gaa Paa (1903–1918) og Folkets Røst (1918–1925).
JUNI: OLE O. LIAN (1868–1925) Ole Olsen Lian var utdannet typograf, og ble i 1906 valgt til leder av Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon. I hans lederperiode ble LO en masseorganisasjon med over 120 000 medlemmer, og han ble en av arbeiderbevegelsens og Norges viktigste strateger i en periode preget av krig, revolusjon og fremtidstro – og av en gryende fascisme. Mye av fundamentet for den norske arbeidslivsmodellen ble lagt under Lians mer enn 20 år lange ledertid, og mye takket være ham klarte den norske fagbevegelsen å holde seg samlet gjennom mange opprivende indre strider. Sitatet er hentet fra Lians 1. mai-tale i 1923.
JULI: HANS BERNTSEN (1870–1939)
SEPTEMBER: MARTIN TRANMÆL (1879–1967)
NOVEMBER: EINAR GERHARDSEN (1897–1987)
Hans Berntsen var fagforeningsmann og agitator, og etablerte om lag 400 fagforeninger i Norge. Den første var ved kisgruvene i Mo i 1897, og deretter gikk det slag i slag. I 1898 ble han reiseagitator for Arbeiderpartiet i det nordenfjeldske Norge, mellom Lofoten og Trondheim, og han reiste etter hvert rundt i hele Norge. Mye takket være ham ble Norsk Arbeidmandsforbund, «de ufaglærtes forbund», LOs største, med 25 000 medlemmer i 1907. «Vi er i legendenes tid ennu», sa han til kameraten Olav Kringen. «Du og jeg kommer ikke inn i det lovede land. Vi som har begynt, går alltid til grunne før Jeriko faller.»
Martin Tranmæl var utdannet malersvenn og aktiv som fagforeningsmann, politiker, avholdsmann, journalist og redaktør. Han var en sentral lederskikkelse i den revolusjonære fagopposisjonen av 1911 og i det som ble kalt «den nye retning» i Arbeiderpartiet, som begge fikk flertall i 1918–19. Han var medlem av samarbeidskomitéen mellom Arbeiderpartiet og LO fra opprettelsen i 1927 og frem til 1959, og han var en av de viktigste aktørene i «de store kampårene» mellom 1920 og 1935. Under krigen var han et nav i det internasjonale motstandsmiljøet i Stockholm. I tillegg til å sitte i Arbeiderpartiets sentralstyre fra 1918 til 1963, og som kongressvalgt i LOs sekretariat i årene 1927–1946, var han redaktør i Arbeiderbladet fra 1921 til 1949.
Einar Gerhardsens yrkeskarriere begynte som visergutt i 10-årsalderen. Han ble etter hvert veiarbeider, og fikk raskt faglige og politiske verv. Han var en nær venn og alliert av Martin Tranmæl, og satt i likhet med ham fengslet flere ganger for sine politiske og antimilitaristiske aktiviteter. I mellomkrigstiden var han en aktiv antifascist i Oslos gater, og han bidro til at Nasjonal Samling aldri fikk noe gjennombrudd ved valgurnene. Under krigen satt han på Grini og i Sachsenhausen. Han var Norges statsminister i periodene 1945–1951, 1955–1963 og 1963–1965. Han skrev flere selvbiografier, og i tillegg håndboka Tillitsmannen (1931).
AUGUST: RACHEL GREPP (1879–1961) Rachel Grepp var lærer, journalist og forfatter, og skrev blant annet i Vor Tid og Arbeiderkvinnen. Hun var gift med Kyrre Grepp, som ble leder i Arbeiderpartiet i 1918, men mistet både ham og tre av barna til tuberkulosen. I perioden 1922–49 skrev hun for Arbeiderbladet, bare avbrutt av årene under naziokkupasjon og et kortere fengselsopphold. Grepp representerte i mange år Arbeiderpartiet i Oslo Bystyre, og fikk hver eneste gang ved kumulasjon flest stemmer av alle som stilte til valg i hovedstaden. Grepp satte dype spor også i kulturen, og var blant annet i representantskapet til både Oslo Filharmoniske Orkester, Nationaltheatret og Folketeateret.
OKTOBER: ELISE OTTESEN-JENSEN (1886–1973) Elise Ottesen-Jensen var journalist, forfatter, seksual opplyser og syndikalist, og aktiv i både den norske og svenske arbeiderbevegelsen gjennom et langt liv. I 1930-årene bidro hun til å sette i gang den første skeive organiseringen i Skandinavia, og hun gjorde en enorm innsats for kvinners reproduktive og seksuelle rettigheter – først i Sverige, siden over store deler av verden. Under navnet «Ottar» skrev hun i aviser som Ny Tid (der hun ble nær venn av Tranmæl) og Arbetaren, og hun ga blant annet ut bøkene Välkomna barn (1926), Könslagarnas offer (1927), Säg barnet sanningen (1945), samt en selvbiografi i to bind. I 1933 grunnla hun Riksförbundet för sexuell upplysning (RFSU), der hun var leder frem til 1959.
DESEMBER: AASE LIONÆS (1907–1999) Aase Lionæs var utdannet sosialøkonom, og hun kombinerte tidlig sin fagkunnskap med sitt politiske engasjement i AUF og Arbeiderpartiet. I 1930-årene bidro hun til oppbyggingen av Arbeidernes Opplysningsforbund, og hun var en av de første som foreslo konkret krisepolitikk som et svar på fascismens vekst. Sammen med Arne Skaug skrev hun læreboken Tidens socialøkonomi. Etter å ha vært i eksil i Sverige under krigen ble hun valgt til stortingsrepresentant for Oslo i seks perioder mellom 1954 og 1977. Hun ble finanskomiteens første kvinnelige medlem og leder, og hun ledet i flere år Arbeiderpartiets kvinnesekretariat. Hun var medlem av Den Norske Nobelkomite fra 1948 til 1978, de siste ti årene som leder.