Menighetsblad for Numedal nr 3_2026

Menighetsblad Nr. 3-2026 58. årgang

for Numedal

UTGIS AV MENIGHETENE I NORE OG UVDAL, ROLLAG OG FLESBERG

Årets konfirmanter - s. 17, 21, 24

Olavsvesper på statsbudsjettet - s. 22

Pilgrimsvandring for små og store - Baksiden

KJÆRE LESAR «Rekruttering» har lenge vore moteord nummer 1 i Den norske kyrkja. Serleg har det vore mykje snakk om at me treng å rekruttere fleire til å arbeide i kyrkja. Dei verkeleg store prestekulla frå 70-talet nærmar seg pensjonsalderen. Det blir utdanna nye prestar, men ikkje mange nok til å fylle alle dei stillingane me har i dag. Det er òg for få kyrkjemusikarar, diakonar, kateketar og kyrkjelydspedagogar. Nesten alle som arbeider i kyrkja trekker fram éin ting dei sett spesielt pris på med jobben sin, og det er variasjonen. Dette gjeld ikkje berre prestane, men òg kyrkjetenarar, kyrkjeverjer og andre administrativt tilsette. (Sjå t.d. intervjuet med Jan Steinau, den nye kyrkjetenarvikaren i Rollag, på s. 21). Nesten like viktig er det at så å seie alle som arbeider i kyrkja opplever jobben sin som veldig meiningsfull. Me treng at fleire får augo opp for kyrkja som ein god, attraktiv og ikkje minst mogleg arbeidsplass. Difor er det veldig gledeleg at me ser slike initiativ som dei no har teke i Flesberg (sjå s. 26). Der har dei søkt om og fått støtte frå Kyrkjerådet til fire sommarjobbar for lokale ungdommar. Dei fire som vart tilsette vil, som

alle kyrkjetilsette, få bryne seg på ein bråte ulike oppgåver gjennom sommaren. Dels ut frå behova som oppstår, dels ut frå deira eigne interesser og talent. Her i Rollag hadde me nyleg vår første ungdomsskuleelev utplassert på arbeidsveke. Ho fekk òg vera med på litt tå kvart. Me spurte Oline om ho kunne skrive ned nokre inntrykk frå dagane som tilsett i Rollag kyrkjelege fellesråd, og de kan lesa hennar oppsummering nedst på denne sida. Til slutt så nyttar det sjølvsagt heller lite å rekruttere til kyrkjelege stillingar, viss me ikkje klarer å rekruttere nokon til å koma på det som skjer i kyrkja. Viss det framleis skal finnast ei kyrkje på små stader som Numedal, må dei som er glade i kyrkja bruke ho. Siste oppmoding blir difor å lesa nøye gjennom messelistene for sommaren. Bruk kyrkja til det ho skal brukast til! Og invitér gjerne med deg nokon som ikkje er der så ofte. Rekruttering er viktig, både for tilsette og medlemer. God sommar!

Arbeidsuke i kirken

Audun Opland

Jeg fikk lov til å jobbe en uke i Rollag kirke i forbindelse med arbeidsuka på min ungdomsskole. Presten (Audun) er onkelen min, så da jeg spurte om jeg kunne være der til uka så ville han gjerne det. Jeg kjenner også kirken godt fordi jeg har hjulpet til med gudstjenester i sommerferier tidligere. Jeg bor egentlig utenfor Trondheim og jeg måtte ta fly for å komme meg dit. For det meste fulgte jeg etter presten, men jeg ble også med andre som jobbet i kirken de forskjellige dagene. Det var mye variasjon i arbeidsdagene, den ene dagen klipte jeg gress rundt kirken og den andre hjalp jeg til med å støvsuge i kirken. En av de dagene jeg synes var morsomst var da vi lagde muffins til barnekoret og passet på dem både før og etter sommeravslutningen deres der de holdt en konsert. Det var en innholdsrik uke og jeg ville ha gjort det igjen, men jeg hadde ikke trodd at å være prest kunne være så slitsomt. Oline Opland Hallan

Forsidefoto: Det er ikkje skikkeleg sommar før du har dansa berrføtt i myre. Foto: Audun Opland.

2

Menighetsblad for Numedal nr. 3-2026

ANDAKT

Vi trenger hverandre av Silje Marie Halvorsen, vikarprest i Nore og Uvdal

Tiden min i Middelalderdalen er snart over. Det har vært et av de fineste årene i mitt liv og livet på bygda har gitt meg mersmak. Det sies at når du bor et sted blir du vant til omgivelsene dine og ser de ikke lenger. Det har enda ikke skjedd meg, jeg blir fortsatt tatt av ærefrykt når jeg kjører oppover dalen en sen vårkveld og ser solen kysse fjellene og fjellene speile seg i Lågen og innsjøer. Gud skapte verden for at vi skulle oppdage hans storhet i skaperverket. Og når vi bor et sted som dette er det veldig lett å se nettopp storheten i skaperverket. Å gå fjelltur er mitt beste tips for å oppleve det.

Vi trenger hverandre, og vi trenger skaperen som har skapt himmelen og jorden. Et håp om at en dag skal jorden bli ny igjen og vi skal bli del av noe større og mer virkelig enn vi noen gang kunne tenke oss. Jeg skal ta med meg følelsen av å se skaperverket utfolde seg foran meg videre. Følelsen av å ville prise Gud i bilen og vite at jeg er del noe større enn meg selv. Som kristne er vi alltid del av et fellesskap som strekker seg over tid og rom. Vi finner alltid et sted hvor vi hører til i verden, men jeg vil for alltid ha en ekstra plass i hjertet for Numedal. Mange føler seg ensomme i Norge i dag, og på små plasser, slik som vi lever i, er det både lettere og

vanskeligere å være ensomme. Du kan være innflytter å føle du ikke passer inn, eller være litt anderledes enn de du jobber eller går på skole med å ikke vite hvor plassen din er. Som kristne er det vårt ansvar å se de ensomme og ta de inn i fellesskapet. Det kristne fellesskapet er det fineste vi har som troende. Når vi går inn i sommeren og høsten la oss sammen huske på å se de som ikke blir sett, sette pris på skaperverket rundt oss og roe ned livet nok til å huske på at vi bare har ett. Ære være Faderen og Sønnen og Den Hellige Ånd som var er og blir en sann Gud fra evighet til evighet. Amen.

"Å gå fjelltur er mitt beste tips for å oppleve storheten i skaperverket". Her fra Hardangervidda. Foto: Audun Opland. Menighetsblad for Numedal nr. 3-2026

3

FREDAG 24. JULI 11.00-16.00 Barnas dag og Knivdag på Rollag bygdetun med familieaktiviteter og markering av knivlagets 20-års jubileum. 19.00 Konsert med Oleksandr og Viktoriia Lypchuk i Rollag stavkirke. LØRDAG 25. JULI 12.00-16.00 Middelaldermarked i Numedal Middelaldersenter, Rollag. SØNDAG 26. JULI Middelalderdag på Nore og Uvdal bygdetun og Uvdal stavkirke. 15.30 Gregoriansk konsert med Nore og Uvdal kirkekor i Uvdal stavkirke. 16.30 Spesialomvisning i Uvdal stavkirke v/Bjørn Ole Hovda

i Numedal 18. - 29. juli 2026 LØRDAG 18. JULI 10.00-18.00 Middelalderdag m/rideshow på Langedrag Langedrag naturpark, Tunhovd. Billetter: langedrag.no SØNDAG 19. JULI 10.00-14.00 Seterdag på Langedrag Langedrag naturpark, Tunhovd. Billetter: langedrag.no 17.00 Åpning av årets festivalutstilling v/fotograf Atle Helland på Rollag bygdetun. Utstillingen er åpen t.o.m. 26. juli. 20.-24. juli Middelalderverksted og foredragsserien «Det lille akademi» i Numedal Middelaldersenter, Rollag TIRSDAG 21. JULI 16.15 Konsert med Marthe Lea og Hans P. Kjorstad i Numedal Middelaldersenter, Rollag ONSDAG 22. JULI 17.00 Foredrag om dendrokronologiske prøver v/Jørn Berget på Rollag bygdetun. Kl. 19.30 Foredrag om dendrokronologiske prøver v/Jørn Berget ved Norges trolig eldste ikke kirkelige bygg, på Lunda i Uvdal. TORSDAG 23. JULI 20.00 Bokbad om boka «Harald Hardråde» v/Tore Skeie og Øystein Morten i Numedal Middelaldersenter, Rollag. 4

MANDAG 27. JULI 12.00 -16.00 Barnas dag på Frognerhagen gård, Nore Åpen gård med dyr og aktiviteter. Kl. 19.00 Foredrag om Numedal i vikingtid og middelalder v/Bjørn Bandelien i Uvdal stavkirke. TIRSDAG 28. JULI Kl. 18.30 Konsert og foredrag på gården Mellom Kravik, Nore. Mirsaeed Hosseiny Panah spiller på Santoor. Før konserten: Informasjon om gården Kravik og teoriene Gry Ljøterud Andersen jobbet med. 17.00 Olavsvesper «Alveskog» i Rollag stavkirke Vokalverk av Lise Knudsen. Sang: Sigrun Daljord, Audun Opland, Øyvor Sekkelsten. Piano: Lise Knudsen. ONSDAG 29. JULI 00.00-22.00 Hellig døgn i Rollag stavkirke. Gjennom olsokdøgnet holdes tidebønner etter middelaldersk forbilde. Olsokmesse med kirkekaffe kl. 12.00. 15.00 Pilegrimsvandring for barn på stien langs Norefjorden fra Straumen til gapahuken. Oppmøte Straumen gård, Nore. Nore Stavkirke: 18.00 Olsokmesse for små og store 19.00 Kirkekaffe på kirkebakken 19.30 Olsokkonsert «Solbøn». Per Anders Buen Garnås på hardingfele. Ingvill Marit Buen Garnås på vokal. Besøk middelalderuka.no for fullstendig program

Menighetsblad for Numedal nr. 3-2026

TEMA

Paulus blant jøder og hedninger José de Ribera: Paulus (1600-t.)

Tekst: Audun Opland. Bilder: Wikimedia Commons

Et levende individ fra antikken Det går an å argumentere for at det ikke er noen person vi kommer nærmere i Det nye testamentet enn Paulus. Jesus ser vi alltid formidlet via andres blikk. Vi hører hans egne ord, men det er alltid de ordene andre har husket, valgt ut og bestemt seg for å skrive ned. De eneste ordene Jesus skrev selv, skrev han – så vidt vi vet – i sanden (Joh 8,6). Paulus, derimot, har etterlatt oss sine egne ord og formuleringer. I brevene møter vi en mann som i aller mest konkrete forstand skriver med sin egen hånd (f.eks. Gal 6,11). Han fremstår for oss som et fullt formet individ, klarere enn kanskje noen annen fra antikken. Her er et dypt engasjert menneske, vekselvis hissig, frustrert, kjærlig, glad, oppgitt, trist. Alltid veldig menneskelig. Og igjennom alt: Fylt av en glødende tro på og kjærlighet til Jesus Kristus.

Apostlenes gjerninger (Apgj). Apostlenes gjerninger er skrevet av den samme Lukas som skrev Lukasevangeliet, og kan sees som et bind 2 eller en oppfølger til evangeliet. Etter å ha beskrevet Jesu liv og levned, ønsker Lukas å vise hvordan den kristne kirken spredte seg fra Jerusalem og helt til Roma, imperiets hovedstad. Slik Lukas beskriver det, er Paulus den aller mest sentrale enkeltpersonen i denne prosessen. Vårens bibelkurs i Kirkestua i Rollag hadde Apostlenes gjerninger som tema. Gjennom tre ulike kvelder dukket vi ned i denne boken som skiller seg fra alle de andre bøkene i Det nye testamentet. Vi hørte om den første menigheten, om misjonsreisene – og altså om Paulus. Hva slags bilde av Paulus stiger frem når vi leser Apostlenes gjerninger?

Det er to hovedkilder til Paulus’ liv og hvem han var som person: Brevene han skrev til forskjellige menigheter, og Menighetsblad for Numedal nr. 3-2026

forts. neste side

5

Det vi ser er ikke en konflikt mellom en gammel og en ny religion, men en indrejødisk konflikt. To grupper av jøder er uenige om hva som er den rette tolkningen av jødisk religion. De Kristustroende jødene mener at Jesus er Guds rettferdige som profetene har talt om. Saulus og de andre som ikke har begynt å tro, mener at Jesus er en bedrager.

Adam Elsheimer: Steiningen av Stefanus (1603).

En konflikt mellom jøder Vi møter Paulus første gang i Apgj kapittel 7, mens han ennå kalles Saulus. Hovedpersonen i dette kapitlet er den første kristne martyren, Stefanus. Han er en av diakonene som gjorde tjeneste ved bordene i den første menigheten i Jerusalem (Apgj 6,5). Stefanus blir steinet av en rasende folkemengde. De «drev ham foran seg og steinet ham utenfor byen. Vitnene la av seg kappene sine ved føttene til en ung mann som het Saulus. (…) Saulus var enig i drapet på Stefanus» (7,58; 8,1). Hva er det Stefanus har sagt som er så provoserende for Saulus og de andre? Anklagen mot Stefanus er den samme anklagen som ble rettet mot de tidlige kristne fellesskapene: «Vi har hørt ham si spottende ord mot Moses og mot Gud.» (6,11) «Denne mannen holder ikke opp med å tale mot dette hellige sted og mot loven. Vi har hørt ham si at denne Jesus fra Nasaret skal rive ned helligdommen og forandre de skikkene som vi har fått overlevert fra Moses.» (6,13-14). Lukas er imidlertid tydelig på at dette er falske anklager (6,13). De jødene som har begynt å tro på Kristus, har ikke av den grunn begynt å tale mot Moses, tempelet og loven. De er fortsatt jøder, og det faller dem ikke inn at de skulle ha startet en ny religion. Det tenker heller ikke Stefanus. Det er tvert imot påfallende hvor jødisk forsvarstalen til Stefanus er (7,2-53). Han tar for gitt at han selv er en jøde som snakker til andre jøder.

6

Domenico Morelli: Paulus’ omvendelse (1876)

«Hvorfor forfølger du meg?» Saulus er i høyeste grad en fanatiker på dette punktet i fortellingen. Målet helliger midlene for ham. Han «fór hardt fram mot menigheten, (…) trengte seg inn i hjemmene og slepte ut både menn og kvinner og fikk dem kastet i fengsel» (8,3). Senere står det at han «raste (…) mot Herrens disipler og truet dem på livet. Han gikk til øverstepresten og ba om brev til synagogene i Damaskus for å kunne finne dem som hørte til Veien, både menn og kvinner, og føre dem i lenker til Jerusalem» (9,1-2).

Menighetsblad for Numedal nr. 3-2026

De jødene som tror at Jesus er Messias er en så stor trussel for Saulus at han er villig til å gå veldig langt for å uskadeliggjøre dem. Så skjer det et under på veien til Damaskus. Et under som forandrer verdenshistoriens gang. Mens Saulus er på vei for å spore opp og arrestere alle de Kristus-troende i Damaskus, stråler plutselig et lys fra himmelen omkring ham. Han faller til jorden og hører en stemme som sier: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?» Saul spør: «Hvem er du, Herre?» og får til svar: «Jeg er Jesus, han som du forfølger» (9,3-5). Det er påfallende hvor sterkt Jesus identifiserer seg med den kristne menigheten. Han sier ikke: Hvorfor forfølger du de Kristustroende jødene? Eller: Hvorfor trenger du deg inn i hjemmene og sleper ut både menn og kvinner? Han sier: Hvorfor forfølger du MEG. Han sier ikke: «Jeg er Jesus, han hvis tilhengere du forfølger,» men enkelt og greit: «Han som du forfølger». Det er herfra Paulus tar det berømte bildet sitt om at kirken er Kristi legeme (1 Kor 12,27). Samme tanke finner vi i Matteus 25: «Det dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, det har dere gjort mot meg». Paulus og Moses Fortellingen om forfølgeren Saulus som blir forkynneren Paulus, er noe av det sterkeste vi finner i hele Det nye testamentet. Stefanus og Saulus starter som motsetninger: Martyren og forfølgeren. Men Gud er den som kan skape Abrahams barn av steiner på bakken (Luk 3,8). Han kan skape tro selv i det mest forherdede hjerte. Han kan løfte Saulus og Stefanus opp på samme nivå. Stefanus må lide martyrdøden for å se «himmelen åpen og Menneske-sønnen stå ved Guds høyre hånd» (7,56). Paulus får se det samme av ren og skjær og uforklarlig nåde. I Stefanus’ forsvarstale siterer han Guds ord til Moses fra den brennende busken: «Jeg har sett hvordan folket mitt blir plaget i Egypt og har hørt klagen deres. Jeg har steget ned for å fri dem ut» (Apgj 7,34; jf. 2 Mos 3,7-8). I det flammende lyset utenfor Damaskus snakker samme røst til Saulus som en gang snakket til Moses. «Moses, Moses» sa han den gangen. «Saul, Saul» sier han nå. Nå er det Saul som skal bli en leder for folket sitt, en som skal lede dem ut av fangenskapet, gjennom vannet – ikke vannet i Rødehavet, men i dåpen – og som skal sette dem fri. Gud skal igjen føre sitt folk til friheten. Lyset fra den himmelfarne Jesus er så sterkt at Paulus blir blind. Dette er først og fremst en symbolsk blindhet: Paulus har trodd at han har vært seende, at han har forstått alt. Men synet av Jesus får ham til å forstå at han egentlig har vært blind hele tiden. Det er først når han blir ledet inn i det Jesus-troende fellesskapet, og får Guds hellige ånd gjennom dåpen i Jesu navn at han egentlig blir en seende. «Straks var det som om skjell falt fra øynene hans, og han kunne se» (Apgj 9,18).

Sløret for øynene Paulus kjente jødenes hellige skrifter (Det gamle testamentet) på kryss og tvers. Han sier han har sittet ved den lærde Gamaliels føtter (22,3) og fått opplæring i loven. Han var en fariseer, noe som for Paulus ikke er et skjellsord, men en hedersbetegnelse. Det betyr en som kan loven og som brenner for å følge den og tar den på alvor, en som er lærd i skriftene. Etter å ha møtt den oppstandne Jesus, vender Paulus tilbake til de gamle skriftene, og plutselig ser han noe han ikke har sett før. Tekstene har forandret seg. Plutselig ser han bildet av den korsfestede Messias stige frem av fortellinger og tekster han har lest hundrevis av ganger. Tekster han kan på rams, men som nå fremstår som helt nye og merkelige og fremmede. Han ser at stemmen fra den brennende busken er Jesu stemme. Det er samme fortelling som fortsetter, nå med ham selv som hovedperson. Dette er den dypere betydningen av «skjellene» som faller fra hans øyne. Det å bli en seende – for Paulus, for Lukas – handler mer enn noe annet om å begynne å se Jesus i Det gamle testamentet. At det er Jesus som er nøkkelen som åpner Skriftene. Når Paulus nå beveger seg inn i Damaskus, fortsatt blind, er det påfallende hvor sterkt ryktet om ham har gått på forhånd. De Jesustroende jødene i Damaskus – mange dagsreiser fra Jerusalem – vet hvem han er. Ananias er redd for å ta Paulus inn i huset sitt, selv når det er Gud selv som ber ham om å gjøre det. Han må betrygges av Gud om at det er en mening med denne ville forespørselen: «Gå! For jeg har utvalgt ham som mitt redskap til å bære mitt navn fram for folkeslag og konger og for Israels stammer. Og jeg skal vise ham alt han må lide for mitt navns skyld» (9,15-16). Hedningenes og jødenes apostel Paulus blir ofte kalt hedningenes apostel. I ordene til Ananias ser vi tydelig at han iallfall ikke bare er det. Han er også apostel for «Israels stammer». Det skulle bare mangle. Fariseeren Paulus, den skriftlærde Paulus, Gamaliels elev – ingen er bedre rustet enn ham til nettopp å forkynne for jødene. I Apostlenes gjerninger er det alltid der han begynner. Når han har blitt overbevist om at Jesus er Guds sønn, den salvede – da går han først til synagogene i Damaskus (Apgj 9,20). Det som skjer når Paulus taler i synagogene, er at det ikke bare er jøder som hører det han sier. Det fantes to kategorier av «ikke-etniske» jøder eller «semi-jøder» som også ville ha hørt det de sa: De som kaltes proselytter, og den gruppen som ble kalt «gudfryktige». Proselytter var hedninger som hadde «konvertert» til jødedommen og tatt steget fullt over. «De gudfryktige» var hedninger i den gresk-romerske verden som hadde sympati med jødedommen.

Menighetsblad for Numedal nr. 3-2026

forts. neste side

7

En av de «gudfryktige» som hører Paulus’ forkynnelse er purpurhandlersken Lydia fra Tyatira. «Herren åpnet hennes hjerte så hun tok til seg det Paulus sa. Da hun og husstanden hennes ble døpt, ba hun oss til seg og sa: ‘Kom og bo i hjemmet mitt, så sant dere mener at jeg tror på Herren’» (Apgj 16,14-15). Maleri av Marie Ellenrieder fra 1861, nå i Alte Nationalgalerie i Berlin.

De gikk i synagogen, kunne støtte synagogene økonomisk, og fulgte deler av den jødiske loven, men ikke hele. Typisk var det at de beundret de jødiske moralske forskriftene, men ikke lot seg omskjære (det var ansett som en barbarisk skikk.) De fleste av disse ville ha kombinert sine tilnærmelser til jødedommen med fortsatt å være aktive «hedninger». Fra innskrifter på antikke synagoger kjenner vi f.eks. til en «gudfryktig» som samtidig var prest i Zevs-kulten. I en annen innskrift leser vi om en kvinne som får bygd en synagoge, samtidig som hun var prestinne i keiserkulten. For dem er det altså ikke enten-eller, men både-og. Plass til hedningene Kornelius, den romerske offiseren i Apgj 10, er antagelig et eksempel på en slik «gudfryktig». Det kan vi gå ut fra, fordi det å være soldat i seg selv innebar at du hadde religiøse forpliktelser til de romerske gudene. En militær fane er et bærbart alter. Det er tydelig nok hvorfor disse «gudfryktige» ikke var ansett for å være en del av israelsfolket. De var hedninger i bunn og grunn, men de var «ålreite hedninger».

kristne bevegelsen. Man skulle tro at Paulus, fariseeren, ville ha tilhørt de skeptiske. Han kjente jo loven så godt, og var selv så opptatt av å følge den. Men det viser seg å være tvert imot. Paulus er den som mer enn noen annen blir knyttet til forkynnelsen og misjonen blant hedningene. Kanskje fordi han har en så sterk opplevelse av at han selv ikke er verdig. Det å følge loven til punkt og prikke hjalp ham ikke fra å bli en forfølger av Guds rettferdige. Og likevel fant Gud rom for ham. I 1 Kor 15 skriver han: Vi tror at Kristus «ble reist opp den tredje dagen etter skriftene, og at han viste seg for Kefas og deretter for de tolv. (…) Aller sist viste han seg for meg, jeg som bare er et ufullbåret foster. For jeg er den minste av apostlene, jeg er ikke verdig til å kalles apostel, for jeg har forfulgt Guds kirke. Men ved Guds nåde er jeg det jeg er, og hans nåde mot meg har ikke vært bortkastet.» Det er ikke så vanskelig å tro at det er plass til hedningene, når det er plass til Paulus. Paulus’ misjonsreiser Når Paulus legger ut på sine store misjonsreiser i kap. 13, ser vi igjen at han ikke bare er «hedningenes apostel». Han er også sendt for å forkynne til Israels stammer.

Det som skjer når Peter besøker Kornelius i Apgj kap. 10, er at Den hellige ånds gave også blir gitt til disse «gudfryktige hedningene,» uten at de har blitt proselytter. De får del i de samme gavene som de døpte, Kristustroende jødene – uten at de har tatt på seg å følge hele den jødiske loven, uten at de har blitt omskåret.

Først kommer de til Kypros, til Salamis. «De forkynte Guds ord i de jødiske synagogene». I Antiokia ved Pisidia: «På sabbatsdagen gikk de inn i synagogen og satte seg». I Ikonium: «De gikk inn i den jødiske synagogen, og talte slik at en stor mengde kom til tro, både jøder og grekere.»

Det å ha med ikke-omskårne, ikke-lovfølgende hedninger i det religiøse fellesskapet var selvfølgelig særdeles kontroversielt. Det skaper stor diskusjon innad i den

De hedningene eller «grekerne» som kommer til tro her, er de «gudfryktige». Hedningene som kommer til tro, gjør det altså VIA synagogen.

8

Menighetsblad for Numedal nr. 3-2026

Paulus tilbakela store deler av Det romerske imperiet på sine misjonsreiser. Her er den første misjonsreisen (ca. år 46-48) markert med rosa, den andre (ca. år 49-52) markert med blått, den tredje (ca. år 53-57) med oransje. Reisen til Roma, hvor han lider martyrdøden, er markert med grønt. Kilde: Biblica Open Study Bible Resources. https://open.bible/resources/

I Filippi i kap 16 går de til et jødisk bønnested på sabbaten. I Tessaloniki går han til synagogen og samtaler med jødene der ut fra skriftene gjennom tre sabbatsdager (kap 17). I Berøa «gikk de bort i den jødiske synagogen». De «tok imot Ordet med all velvilje og gransket skriftene daglig for å se om alt stemte.» I kap. 18 kommer han til Korint, hvor han jobber som teltmaker. «Hver sabbat hadde han samtaler i synagogen og overbeviste både jøder og grekere». Det kan se ut som det skjer et brudd i Korint; det har i alle fall vært tolket som det. «Men de sa imot og hånte ham. Da ristet han støvet av klærne sine og sa til dem: «Blodet deres skal komme over deres eget hode. Jeg har ingen skyld. Fra nå av går jeg til folkeslagene» (18,6). Men han fortsetter arbeidet blant gudsfryktige og jøder i Korint, og alt senere i samme kapittel er han i synagogen igjen, denne gangen i Efesos. Han kommer til Efesos igjen i kap. 19: «Han gikk så til synagogen og talte fritt og åpent der i tre måneder. Han førte samtaler med folk og overbeviste dem om det som har med Guds rike å gjøre». Han tar inn hos Jakob og er med de andre jødiske kristne når han kommer til Jerusalem. Og når han kommer til Roma i kap. 28 tar han kontakt med jødene som bor der.

Grener på samme tre Gjennomgående i Apostlenes gjerninger er det ikke slik at tilbudet om frelse i Jesus blir forsøkt gitt til jødene, og så vil ikke de ha det, og så overføres det til hedningene i stedet. Paulus forlater aldri synagogen for å gå til hedningene i stedet, og igjen og igjen hører vi at store antall jøder kommer til tro på Jesus. Det ikke sånn at jødene blir forkastet og hedningene erstatter dem. Det er hedningene som «mot naturen» får del i Guds løfter til Israelsfolket. Hedningene får del i Guds løfter SOM hedninger, uten å bli jøder. Men det er ikke noe de har gjort seg fortjent til; det er ren og skjær nåde. Det kan kun skje fordi man er i Åndens tidsalder, hvor Gud har bestemt seg for å «øse ut sin Ånd over alle mennesker» (Joel 3,1). I Romerbrevet advarer Paulus de hedningkristne om å glemme hvem de er og hvor de kommer fra. De kan sammenlignes med villskudd som har blitt podet inn på et oliventre. «Men innbill deg ikke at du er bedre enn greinene! Gjør du det, så husk at det ikke er du som bærer roten, men roten som bærer deg» (Rom 11,18). I en tid med økende antisemittisme er det kanskje viktig å minne oss selv om at vi er grener på samme tre.

Menighetsblad for Numedal nr. 3-2026

9

Kirkeårshjulet

7. søndag i treenighetstiden – Søndag 12. juli 2026 1 Mos 16,1–13 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Hagar gir Gud et navn 1 Joh 4,7–10 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Gud er kjærlighet Luk 15,1–10 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Sauen og sølvmynten 8. søndag i treenighetstiden – Søndag 19. juli 2026 2 Mos 32,1–4.30–35 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Gullkalven og Moses' bønn 1 Joh 2,15–17 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Elsk din bror og ikke verden Matt 6,19–24 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Det udelte hjertet 9. søndag i treenighetstiden – Søndag 26. juli 2026 Hos 6,1–3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Han vekker oss til liv Rom 8,31–39 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Han som ga sin Sønn for oss alle Matt 11,28–30 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Jeg vil gi dere hvile

Olavsdagen/Olsok – Onsdag 29. juli 2026 Jer 1,17–19 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Jeg gjør deg til en fast borg Åp 12,10–11 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Anklageren er styrtet Joh 12,24–26 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Hvetekornet 10. søndag i treenighetstiden – Søndag 2. august 2026 Salme 32,1–11 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Jeg vil bekjenne mine synder 1 Pet 3,8–13 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Han må vende seg fra det onde Luk 5,27–32 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Å kalle syndere til omvendelse 11. søndag i treenighetstiden – Søndag 9. august 2026 Jes 64,6b–65,2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Kan du rolig se på dette, Herre? Rom 9,2–5;10,1–4 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Guds gaver til Israel Matt 23,37–39 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Som en høne samler kyllingene 12. søndag i treenighetstiden – Søndag 16. august 2026 Neh 9,19–21 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Du forlot dem ikke i ørkenen Hebr 13,5–6 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Jeg slipper deg ikke Matt 6,24–34 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Vær ikke bekymret for livet 13. søndag i treenighetstiden – Søndag 23. august 2026 Salme 92,2–6.13–16 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Med ditt verk har du gledet meg 1 Kor 12,4–11 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Nådegaver til hver enkelt Matt 25,14–30 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Talentene Vingårdssøndag– Søndag 30. august 2026 Jes 27,2–6 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Herren vokter sin vingård 1 Kor 1,1–3 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Dere er helliget ved Kristus Matt 20,1–16 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Arbeiderne i vingården 15. søndag i treenighetstiden – Søndag 6. september 2026 Mika 6,6–8 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Herren har sagt hva godhet er Fil 1,9–11 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Kjærlighet rik på dømmekraft Matt 5,38–48 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Elsk deres fiender 16. søndag i treenighetstiden – Søndag 13. september 2026 Salme 40,2–6 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Herren hørte mitt rop Rom 8,19–23 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Håpet om herlighet Mark 7,31–37 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .Jesus sa til den døve: Effat

10

Menighetsblad for Numedal nr. 3-2026

«Noen må tale naturens sak» Fra åpningen av utstillingen «I meg finnes du»

Gunvor Nervold Antonsen intervjuet av Audun Opland. Foto: T. Wacko / NIA

Rollagskunstneren Gunvor Nervold Antonsen (f. 1974) er i år aktuell med hele to utstillinger i nærområdet: På Telemark Kunstmuseum på Notodden kan man se utstillingen I meg finnes du, og på Blaafarveværket vises et utvalg verker fra tidligere utstillinger. Samtidig har hun kommet med sin andre diktutgivelse, langdiktet I meg finnes du på forlaget H//O//F. Dette er noe så sjeldent som en nasjonal bokutgivelse som i stor grad er skrevet på Rollagsdialekt. Engasjementet for naturen som forsvinner er tydelig både i kunstverkene og i diktutgivelsen. Kunstavisens kritiker Ingunn Gundersen skriver: «Intensjonen med I meg finnes du, er å gjere motlause og naturpolitisk frustrasjon om til ei kraftfull motrøyst gjennom kunsten. (...) Gunvor Nervold Antonsen står fram som beinhard, tolmodig, solid og sint, – og samstundes full av varm omsorg og kjærleik til naturen». Menighetsbladet tok en prat med Gunvor om natur, kunst og samfunnsengasjement. MB: Kan du si noe om hvor engasjementet ditt for naturen kommer fra? GNA: Jeg vokste opp med tillitt til naturforvaltninga i Norge, miljøvernminister Gro Harlem Brundtland (19741979), og flere etter henne tok grep for en fremtidsmiljøpolitikk, og jeg husker det som om det fantes et allment nyhetsbilde hvor klima og miljø stadig satte dagsorden og var en positiv og viktig ting å engasjere seg i. Og i alle helger og ferier, (vi reiste jo alltid bare til Rollag), vandret jeg rundt i skogene her, og fikk erfaringa av at skogeiere skjøtte sin skog i et rolig tempo, i noe som kanskje kan kalles å være i en «samdriftsrytme» med naturen, etter årtider og egen kapasitet, hvor det overordna målet var å forvalte med tanke på kommende generasjoner. Og kraftelvene, også Lågen, produserte, til fellesskapets behov, men sto ikke på maks utnyttelse hele tiden.

Men de siste tiårene har det foregått et skifte i måten vi høster av ressursene og økosystemtjenestene, og det har fått meg til å føle at det haster. Det er som om det ikke finnes et «uttaks-tak» i dag, men at alt skal leveres konstant til et umettelig verdensmarked, og rundt oss forsvinner artene, økosystemene og vår egen identitet i full fart. Vi ser en ødelagt Oslofjord med fiskeforbud, vi ser liknende nedtappa tørrlagte vannmagasiner som Tunhovd og Pålsbufjorden over hele Norge, vi ser elvene kjøres i så heftig kraftproduksjon at det nesten ikke er vits i å lære unga å fiske lenger, for elver og fiskestammer er utdødd flere steder i Norge. Og forskningen viser en nedgang i antall individer pr art på over 70% siden 1970.

Menighetsblad for Numedal nr. 3-2026

forts. neste side

11

Så de siste årene har jeg fått en sterkere opplevelse av det konkrete tapet, og hvor mye det betyr for meg at mine barn og kommende generasjoner, ikke vil få oppleve det naturmangfoldet jeg selv gjorde, og det har vært en ny-vekkelse kan du si. MB: I diktet beskrives en intens opplevelse av nærhet og avhengighet til naturen. Naturen fremstilles som en slags allvitende, evig kraft som betrakter mennesket utenfra. Vil du si at det er noe religiøst over forholdet ditt til naturen? GNA: Jeg tenker på menneske og natur som ett, vi er av den samme enhet. Den tilhørigheten jeg kan oppleve når jeg oppholder meg, gjerne over lengre tid, ute i naturen, og gjerne alene bare sammen med naturen, kan kanskje sies å være noe sublimt, åndelig eller religiøst. Naturkontakt er enormt viktig for oss mennesker, kanskje mer enn vi selv aner, der vi glemmer det i våre travle hverdagsliv, og bare er utenfor døra i maks 20 minutter i løpet av en hel dag. Da rekker vi ikke kjenne på denne grunnleggende sammenhengen mellom natur og menneske. Men den er der i oss, og i barn veldig tydelig, der de anerkjenner at alt liv er del av det samme livet som dem selv. Hvem har vel ikke som barn sagt; «Hei blomst!», eller snakket til en fugl? Og hos naturfolk og urfolk eksisterer dette båndet mellom tro og natur gjennom troen på en besjelet natur, og selv om vi i vår kultur har en annen størrelse for gud, så tror jeg også vi opplever at den grunnleggende tilhørigheten vi mennesker har med natur, lett gjenoppvekkes. Noe vi erfarer tydelig når nærnatur eller steder som betyr mye for oss trues eller forsvinner, og vi tar oss i å sørge over eller på vegne av, naturen.

hogst av internasjonal verneverdig skog, gruvedrift eller havbunnsmineraler. Det er mange steder å delta ute i felt! Kirka kan også snakke om den iboende verdien naturen har som gir oss mennesker livsverdi ut over de materielle verdier vi kan hente ut av den. Kan man påvirke noens indre natur til å elske den ytre natur, har man også gjort bra naturvern. MB: Du beskriver en karakter i boka som opplever at folk er uenige og sinte på vedkommende på grunn av dens engasjement. Folk kan sikkert lese boka di og tenke at jeg skal i hvert fall ikke engasjere meg for naturmangfold og vern, for det møter så hard motstand. På den andre siden er det alltid to sider i en konflikt, og som naturverner bruker også karakteren i boka harde skyts og retorikk ... Hva er det med kulturen for uenighet og diskusjon som tilsynelatende gjør dette så vanskelig? GNA: Politikken i dag er polarisert, og vi ser harde fronter på alle sider i diskusjoner. Jeg tror det er flere grunner til at det blir harde fronter. Som at det ikke settes av nok tid til diskusjon og refleksjon, at bestemmelser gjøres over hodet på mange, samt at fagfolk og forskere ofte ikke får delta aktivt i bestemmelser, og at stadig oftere sitter næringene tett på beslutningstakere, og får prege forvaltningen. Tillit er kjernen for å ha god dialog, og for å oppnå forsoning må begge parter sitte rundt bordet og oppleve at de har reelle forhandlingskort.

MB: I boka ser vi hvordan hovedpersonen prøver å engasjere seg, men stanger hodet mot byråkratiet. Det er vanskelig å få svar. «men heldigvis / heldigvis tar de telefonen på kirkekontoret / og presten sier / jeg forstår / men har ikke noe svar». Hvilken rolle synes du selv kirken burde ta i det man kunne kalle kampen for skaperverket? Hva kan kirken gjøre nasjonalt og lokalt? Utover å sukke mildt og si «Jeg forstår»? GNA: Kirken kan for eksempel tale naturens sak og være dens stemme. Bidra med å skape refleksjoner om fellesskapet natur og menneske, men også om naturvern og hvordan vi som samfunn forvalter skaperverket. Det er jo sammenheng mellom skaperverk, natur, guddommelighet og antimaterialisme i kristendommen, og det å beskytte at alt liv har lik verdighet og livsrett. Kirken kan også samtale om den natursorgen eller økosorgen stadig fler mennesker opplever i dag. Det har jo de siste årene reist seg en folkebevegelse av fortvilede innbyggere som reagerer og aksjonerer mot at deres nærnatur og stedstilhørighet trues, eller at deres eksistensgrunnlag forsvinner som resultat av for stort press på ressursene; som fiskere, fangstfolk, landbrukere, skogbrukere, urfolk. Om det er Fosen, Førdefjorden, Oslofjorden, Setesdalsheiene, Follsjø naturskoger eller Hardangervidda, om det er villrein, vann eller vindkraft, hav eller landvind, sjø-deponier, Fra utstillingen «I meg finnes du»

12

Menighetsblad for Numedal nr. 3-2026

I dag trenger vi kanskje mer enn noensinne en miljøVERN og naturVERN-minister, (ikke bare klima-og miljøminister som det heter nå). Og vi trenger å ansette egne kommunebiologer, som det også fantes tidligere. Store naturavgjørelser i dag baseres ofte på økonomiske hensyn og bryter med mange menneskers verdisyn, og også kunnskaps- og forskningsmiljøer, og da blir gapet stort. Å være i mot noe er kanskje det verste utgangspunktet man kan ha i en diskusjon. Hvem vil vel ikke heller være positiv, se muligheter og ha optimisme? Retorikk betyr noe sånt som «kunsten å uttrykke seg». Og det er jo en form for kapital kan man si, men i vår samtid ser vi at den kapitalen sjelden veier tyngre enn økonomisk kapital, så da er det i hvert fall godt om retorikk fortsatt kan utfordre. Arisoteles mente at retorikken skulle vekke følelser for at talen skal trenge gjennom. Vi kan alle være med å skape et større ytringsrom, det er ikke et stort ytringsrom som er farlig og truende, det er når rommet begrenses og presses, og det pålegges sanksjoner for fritale. MB: Du spør i boka: «og hva er Rollag nå esła te?» Du skriver om «mylderet av korpus som vil ekspandere, politikere som ikke vil regulere, hytteutbyggere som vil ekspropriere, næringsledere etablere og profittere», og om dem som «bare vil ha mer firma, firma og folk, og mere folk, mer besøk, mer turister og baristaer, kafeer, skilt, festivaler, gatelykter og portaler». Jeg tar meg av og til i å tenke når jeg leser: Men hva skal vi leve av da, om vi ikke kan tjene penger på hogst og hytteutbygging? Hva er Rollag «esla te», tenker du? Hva skal folket som bor her leve av? I boka mi er det altså naturen som snakker. «Hårr e de vørte tå dei gamle føłkje?», sier naturen, og uttrykker at hen savner den gamle bondekulturen som forvaltet i tråd med naturens ressurser, og ikke overforbrukte slik vi gjør i dag. Norge brukte opp sin andel av jordens fornybare ressurser for 2026 allerede i april, og om alle levde som oss ville vi visst trengt 3,6 jordkloder! (kildereferanse: www.wwf.no/slik-arbeider-wwf/norges-overforbruksdag) I diktet leker jeg en hel del med byråkratiske ordrim for å få frem situasjonskomikken i noe av vår forvaltnings utfordring. Vårt samfunns mantra kan ikke alltid være mere, flere, større, bedre, som løsningen på kriser. Vi må legge ned lista noe, rett og slett. Og vi må tåle restriksjoner og rasjoneringer fremover. Vi vet mye i dag om hvor konsekvensene rovdrift på naturressurser vil føre oss, men også at det fullt mulig både produsere, forbruke og fortsatt leve godt, med noe redusert uttak. Hverken hovedpersonen i boka (naturen), eller karakteren (mennesket), eller meg selv, forfatteren(!), er imot at vi høster av naturens ressurser, så lenge det er bærekraftig. Men det er f.eks veldig lite bærekraftig skogbruk om du høgger hogstklasse 4 og 3, eller saktevoksende fjellskog, bare for å kunne kjøpe deg stadig mer forbruksvarer og feriereiser.

Fra utstillingen «I meg finnes du»

MB: Hva vil du si til en som er opptatt av å bevare natur og naturmangfold der han eller hun bor? Hva bør man gjøre, hvordan bør man engasjere seg? GNA: Hvis jeg skal snakke på vegne av hovedpersonen i boka, naturen, vil jeg si at man kommer langt med kjærlighet. Være mye ute sammen med naturen, på naturens premisser. Når vi møter naturen og forstår den, vokser respekten for at alt liv vi lever sammen med, har tilsvarende verdi som oss selv. Og klart du kan drive skogbruk, men et bærekraftig skogbruk, og ferdsel, ja, men hva med mer sporløs ferdsel? Det er viktig å stille kritiske spørsmål til hvordan vi forvalter, og til vårt eget forbruk. Trenger vi å tilrettelegge for turisme og lage traseer gjennom naturområder av biotopisk nødvendighet for vilt? Trenger vi rent sengetøy og vinservering i villreinområdet på Hardangervidda? Og trenger vi å lagre 20.000 bilder på en datalagringssky, når vi kan ha 19.000 av dem hjemme på en harddisk? Å snakke for noe ut over oss selv, å snakke for naturen! er en handling som øker vår bevissthet om at vi alle er medansvarlige. Vi er alle med å utrydde liten kålsommerfugl, svalestjert, brunsandjeger, eller syvprikka marihøne om vi fortrenger deres biotoper med vår livsstil. I Sveits er skogmauren totalfreda. Jeg bare nevner det.

Menighetsblad for Numedal nr. 3-2026

13

PORTRETTET

Skal du først velge å bo et usentralt sted i Norge, kan du ikke bo mer sentralt enn i Nore og Uvdal.

14

Menighetsblad for Numedal nr. 3-2026

«Kirken er fantastisk i bygdeutviklingssammenheng» Lars Granhaug i samtale med Åse Bergan

I portrettet denne gangen har menighetsbladet møtt bygdeutvikler i Nore og Uvdal, Lars Granhaug. Han er 51 år og kommer fra Jessheim. Han har gode minner derfra, trivdes veldig godt og hadde en aktiv barneog ungdomstid med både håndball og fotball. Særlig fotballen har alltid stått hans hjerte nært. Lillestrøm er favorittklubben, han reiser fortsatt til Åråsen for å heie fram laget sitt. Liverpool-fan er han også. På videregående jobbet han i lokalradioen på fritida, og ambisjonen om å bli journalist vokste fram. Da tiden kom for å velge studieløp, sto det mellom radiojournalistikk og lærerstudiet. Lærerstudiet ble førstevalget, og han kom inn. Dermed ble det flytting til Oslo. Han startet på en fireårig lærerutdanning og var ferdig i 2000. Etter et år i militæret gikk ferden videre med en kompis på studietur til USA. Her møtte han en annen lærerstudent, ei jente fra Uvdal, som senere ble kjæreste og samboer. Etter et par år sammen i Oslo kjøpte de leilighet i Bærum, og etter hvert fikk de to sønner. I 2010 flyttet familien på fire til Uvdal, der Gun Helen var odelsjente. Lars fikk rektorstilling ved Uvdal skole. Han gledet seg, men var også spent på hvordan det ville bli å bo i Uvdal. Han kjente bare familien og noen av vennene til Gun Helen før han flyttet hit. Men skolen er en svært sosial arbeidsplass, så det sosiale nettverket vokste fort. Det hjelper også å ha barn når en er innflytter. Man blir kjent med andre foreldre gjennom skolen og barnas aktiviteter. Fotballinteressen smittet over på barna, og etter hvert ble det naturlig for Lars å stille seg til disposisjon som trener for guttelagene, sammen med andre foreldre. Han hadde mye erfaring, som aktiv fotballspiller, og kompetanse å bidra med. Nore og Uvdal har ord på seg for å være en rik kommune, men kommunen har også hatt sine innsparingsrunder. I 2016–17 var det diskusjoner om hvordan kommunen kunne spare penger. Det ble opprettet grupper som skulle diskutere seg fram til innspill. Fra gruppa til Lars kom det blant annet et forslag om å se på muligheten for økte inntekter, for eksempel ved å øke innbyggertallet. Det ville gi mer i statlige tilskudd. Innspillet nådde ikke fram i prosessen, men det sådde en spire i Lars. Tanken på å få flere til å flytte til bygda ville ikke slippe taket. Det tok noen år, men en dag i 2022 så han annonsen: Nore og Uvdal lyste ut en treårig prosjektstilling som bygdeutvikler. Da var han ikke i tvil. Denne jobben hadde han hatt i hodet i flere år. Og han fikk den.

Når vi begynner å snakke om rollen som bygdeutvikler, merkes det at dette virkelig er noe Lars brenner for. Målet er å få folk til å ønske å bosette seg her. Da er det viktig at det ikke bare er de negative sakene som omtales og publiseres. Fokuset må bli å framsnakke kommunen. Bygdeutvikleren lager podkaster og innbyggerportretter for å presentere bygda og bygdefolket. Han bruker egne innbyggere som ambassadører for å gi innblikk i bygdelivet. Han skaper møteplasser og har stor tro på verdien av samarbeid og fellesskap. Vi har sett resultater gjennom intervjuer med nyansatte i kommunen. Mange har googlet Nore og Uvdal og funnet positive omtaler av kommunen i media – ikke minst gladsaker. Det fristet dem til å ta skrittet og flytte hit. Hvert år deles det ut heimbygdapriser til personer og frivillige organisasjoner som har utmerket seg med innsats for et bedre og mer inkluderende fellesskap i bygda. Denne prisen blir lagt merke til og verdsatt, og utdelingen skjer i et høytidelig og flott arrangement. Prosjektet var i første omgang treårig, men er videreført, slik at Lars nå er inne i sitt fjerde år som bygdeutvikler. Tema for prosjektet er nå «Tett på folk!». Det betyr at alle de menneskelige ressursene i bygda skal inkluderes og løftes fram i lyset. Møteplasser er verktøyet. Folk møtes, ser og blir sett, snakker sammen, blir kjent, og bånd kan knyttes. Det er også viktig å oppmuntre de som kommer hit, til å oppsøke møteplassene og ta noen grep selv, som Lars sier. Lars samarbeider også godt med kirken. Han syns kirken er fantastisk i bygdeutviklingssammenheng, og de har en fortløpende dialog. «De gjør tiltak i barnehagen og starter et samarbeid allerede der, og de kommer tett på ungdommen gjennom konfirmantundervisningen. Selv etter konfirmasjonen blir ungdommene invitert ned på kirkekontoret på pizza og de prater med dem, det er helt fantastisk. Og så har de A-laget med de på Skogenberget, der de inviterer gjester. Utdelingen av heimbygda-prisen blir delt ut i kirken og selve arrangementet samarbeides det om. Kirken er flink til å åpne dørene og inkludere, invitere folk inn i et fellesskap og lage en møteplass. Kristen tro ligger selvsagt i bunn, den presses ikke på folk. De åpne dørene på mange områder og inviterer folk inn i fellesskapet. Jeg er mektig imponert, kirken gjør kloke og gode grep, som gjør Nore og Uvdal til et bra sted å være», sier bygdeutvikleren Lars.

Menighetsblad for Numedal nr. 3-2026

15

Nettside: nore.kirken.no Teleslyngeanlegg: Uvdal kirke | Skjønne kirke | Tunhovd kirke | Nore kirke

Gudstjenester i Nore og Uvdal

Søndag 5. juli Uvdal stavkirke kl. 11.00 Høymesse.

Søndag 9. august Uvdal stavkirke kl. 11.00 Høymesse med dåp.

Søndag 19. juli Uvdal stavkirke kl. 11.00 Høymesse Nore stavkirke kl. 13.00 Høymesse.

Søndag 16. august. Nore stavkirke kl. 11.00 Høymesse med dåp.

Onsdag 29. juli Straumen gård, Nore kl. 15.00 Pilgrimsvandring for barn. Se egne plakater Nore stavkirke kl. 18.00 Olsokmesse for store og små. Menighetsrådet har kirkekaffe på ute på kirkebakken mellom messe og konsert. Nore stavkirke kl. 19.30 Olsokkonsert: Solbøn ved Per Anders Buen og Ingvill Marit Buen

Søndag 23. august Fauskodammen i Smådøl kl. 12.00 Friluftsmesse. Se egne plakater. Søndag 30. august. Skjønne kirke kl. 11.00 Høymesse med dåp. Presentasjon av konfirmanter. Søndag 6. september Uvdal kirke kl. 11.00 Høymesse. Presentasjon av konfirmanter.

Søndag 13. september Nore kirke kl. 11.00 Høymesse. Presentasjon av konfirmanter. Søndag 20. september Tunhovd kirke kl. 11.00 Høymesse.

Hjertelig takk!

Menighetsrådene ønsker å rette en hjertelig takk til alle dere som deltok på dugnadene på Nore, Skjønne, Uvdal og Tunhovd kirkegårder. Det er en flott innsats som blir lagt ned for at kirkegårdene våre skal se bra ut.

Slekters gang DÅP

BORTGANG

Skjønne kirke 26.04. Eva Løver Bakkeplass

Uvdal kirke 13.04. Even Rennehvammen 25.04. Marie O Nørstebø

f. 1953 f. 1929

Skjønne kirke 21.04. Lars Olav Larsen 30.04. Ragnhild Karlsrud

f. 1932 f. 1940

Uvdal kirke 26.04. Eira Iverin Huseby 26.04. Amund Haugen Høimyr 07.06. Sigurd Yaremchuk

Olsokkonsert i Nore stavkirke Olsokkonserten «Solbøn» onsdag 29. juli kl. 19.30 Publikum få høyre solbøner, salmar, folkeviser og forteljingar om mystikk, tru og tvil – alt nydeleg formidla av søskna Per Anders Buen Garnås på hardingfele Ingvill Marit Buen Garnås på vokal. Billettpris kr. 300, betales i døren. Arr: Fortidsminneforeningen og Numedal spel og dansarlag.

16

Menighetsblad for Numedal nr. 3-2026

Konfirmanter 2026

Nore og Skjønne

1. rekke fra venstre: Mina Skriudalen-Jensen, Solveig Røine Kollandsrud, Ina Skriudalen, Amalie Bergerud-Rennehvammen. 2. rekke fra venstre: Menighetsprest Silje Marie Halvorsen, Gulbrand Kirkevollen Wiken, Kristian Hovda, Eirine Bergerud Eidval, Noah Jensen Wærp 3. rekke fra venstre: Jonas Engen Berg, Joel Sevlejordet, Marius Åsen, sokneprest Trond Morlandstø Fotograf: Marit Skredegård, Gol

Uvdal

1. rekke fra venstre: Celine Grøtterud, Saga LjøterudHôglund, Lone Nørstebø Jensen. 2. rekke fra venstre: Live Henriksen, Linus Jensen, Halvor Sveen Huseby, Jeanette Trulsen, Torjus Røisgaard Solberg, Lars Emre Thorsrud, Erle Næsset Nørstebø. Bak Sokneprest Trond Morlandstø, menighetsprest Silje Marie Halvorsen. Fotograf: Marit Skredegård, Gol

Menighetsblad for Numedal nr. 3-2026

17

Middelalderdag Nore og Uvdal bygdetun og Uvdal stavkirke søndag 26. juli kl. 15.30 15:30: Gregoriansk konsert m/Nore og Uvdal kirkekor i Uvdal stavkirke 16.30: Spesialomvisning i Uvdal stavkirke v/Bjørn Ole Hovda Arr: Nore og Uvdal museum, museumsstyret og Fortidsminneforeningen Inngang: inkludert i inngangsbillett for bygdetunet/stavkirken Bjørn Ole Hovda. Foto: Oda Bahr.

Foredrag om Numedal i vikingtid og middelalder Uvdal stavkirke mandag 27. juli kl. 19.00

Foredrag v/Bjørn bandlien, sakprosaforfatter og professor i historie ved Universitetet i Sørøst-Norge. Foredraget gir innblikk i Numedals historie basert på skriftlige kilder, og tar opp både utmarksbruk, kontakt med omverdenen og tolkning av middelalderske tekstfragmenter fra Uvdal stavkirke.

Friluftsgudstjeneste ved Fauskodammen kulturpark i Smådøl

Arrangør: Fortidsminneforeningen. Inngang kr. 100

Bjørn Bandlien

Vi inviterer til friluftsgudstjeneste søndag 23. august kl. 12.00. Trekkspillkubben står for det musikalske. Vi tenner opp grillen og spanderer pølser til kirkekaffen. Ta med det du ønsker av drikke selv. Vi går en tur fra Gamledammen til Nydammen i lett turterreng. Vi ønsker dere alle velkommen og håper mange har lyst til å ta turen til idylliske Fauskodammen. Ta med noe å sitte på. Værforbehold. Bomvei. 18

Menighetsblad for Numedal nr. 3-2026

Vi tar i mot alle typer arrangement: Bryllup, dåp, begravelser, selskaper.

Vi lover god mat i hyggelig atmosfære

3630 Rødberg - 32 74 16 40 www.rodberg.no

BUNADSENTERET I NUMEDAL

3629 Nore • Mob. 971 29 835 gunhild@stoffstugu.no• www.stoffstugu.no

Bunader og bunadsølv fra Numedal • Brudedrakt • Kallemankstoffer

SENTRUM 43, 3632 RØDBERG – 09-19 (16) YES VI LEKER – POST I BUTIKK

Tlf. 32 74 51 00

Man-tors 9-17 Fre 09-19 Lørdag 9-16

& BUTIKK

Numedalsbunad (dame og herre) Festdrakt, bunadtilbehør, klær, vesker

Nedre Rørgt. 1, Rødberg • 90 51 30 21

Sentrum 43, 3630 RØDBERG. Tlf.: 32 74 14 90 post@numedal-installasjon.no

RØDBERG

www.elon.no

Bråflåtvegen 19, 3630 Rødberg Tlf: 32 74 10 70 post@elonrodberg.no

FOTTERAPEUT TORILL KARLSRUD

Solvang Velværesenter, 3630 Rødberg

Tlf. 90 67 35 55

Kunsthåndverker

Gro Kollandsrud Sølvsmykker, smidde skjeer og bunadsølv. 3630 Rødberg Mobil 975 38 293

Bistand ved eierskifte innen landbruket. Alle tjenester innen regnskap, lønn, årsoppgjør og rådgivning.

Tlf: 32 74 39 10 • e-post: post@urs.no • www.urs.no

Storgaten 20, Kongsberg Synsundersøkelser foretas også på Rødberg. Telefonbestilling i tiden 9-17 på tlf 32 73 17 48.

Menighetsblad for Numedal nr. 3-2026

19

Teleslyngeanlegg: Rollag kirke | Veggli kirke | Rollag kirkestue Følg oss på vår nettside www.kirken.no/Rollag eller facebook @rollagprestegjeld

Gudstjenester i Rollag

Søndag 5. juli Rollag kirke 10.00 Høymesse. Prest: Audun Opland. Organist: Andreas Buhaug. Offer: Menighetens arbeid.

Onsdag 29. juli Rollag kirke 12.00 Olsokmesse. Prest: Audun Opland. Organist: Oleksandr Lypchuk. Offer: Menighetens misjonsprosjekt.

Søndag 12. juli Rollag kyrkje 17.00 Høgmesse. Prest: Audun Opland. Organist: Andreas Buhaug. Offer: Kyrkjelydens misjonsprosjekt.

Søndag 9. august Rollag kyrkje 10.00 Høgmesse med dåp. Prest: Ingunn Torsrud. Organist: Oleksandr Lypchuk. Offer: Kyrkjelydens arbeid.

Søndag 26. juli Veggli fjellkirke 11.00 Familiegudstjeneste Prest: Audun Opland. Organist: Oleksandr Lypchuk. Offer: Veggli fjellkirke.

Søndag 16. august Veggli kirke 10.00 Høymesse. Prest: Ingunn Torsrud. Organist: Oleksandr Lypchuk. Offer: Menighetenes misjonsprosj.

Tirsdag 28. juli Rollag kirke 18.00 Olavsvesper 2026: Alveskog. Olavsvesperen markerer starten på Hellig døgn i Rollag stavkirke. Gratis inngang. Offer: Menighetens arbeid.

Søndag 23. august Bjønnhølet 12.00 Friluftsgudstjeneste med dåp, felles med Flesberg. Prest: Ingunn Torsrud. Organist: Oleksandr Lypchuk. Offer: Menighetens arbeid.

Veibeskrivelse til Bjønnhølet: Kjør opp ved Bygdetunet, ta Øytjønnvegen oppover (60,- i bomavgift, kan betales med telefon/vipps). Hold til venstre. Det er ca. 6 km opp til setra. Ta med stol. Ved dårlig vær flyttes messen til Rollag kirke. Søndag 13. september Rollag kirke 11.00 Høymesse med konfirmantpresentasjon og dåp. Prest: Audun Opland. Organist: Oleksandr Lypchuk. Offer: Menighetens arbeid. Søndag 20. september Veggli kirke 14.00 Sprell levende høsttakkefest. Prest: Audun Opland. Organist: Oleksandr Lypchuk. Nume TweenSing er med og synger. Offer: Menighetens arbeid.

Slekters gang DÅP

BORTGANG

Veggli kirke 30.05 Mie Tollefsen Westerlund

Rollag 04.05. Randi Voldbakken 10.05. Birgit Nerdalen

f. 1938 f. 1930

Veggli 16.04. Ola T. Strysse 17.04. Sigrid Øyberg 25.05. Tore O. Bogstrand

f. 1930 f. 1943 f. 1931

VIELSE Veggli fjellkirke 11.04. Åshild Bekkeseth og Jonas Hamre Larsen Rollag 30.05. Vilde Kongsjorden og Morten Olafsen

«Det lille akademi» med sokneprest Audun Opland «Det lille akademi» arrangeres under Middelalderverkstedet, og er en gratis foredragsserie som er åpen for alle. Korte foredrag på rundt en halv times varighet gir faglig påfyll om historie, håndverk, tradisjoner og kulturarv. Onsdag 22.07. kl. 09.00 er det sokneprest Audun Opland som holder innlegg i Gildestua i Middelalderskogen. Temaet er Olav den hellige i middelalderens gregorianske hymner. Hvordan hørtes det ut når Olav den hellige ble minnet og hedret i kirkene i middelalderen? Hva slags bilde av helgenkongen er det som stiger frem fra denne kirkelige poesien? I tillegg til foredrag blir det fremføring av noen gregorianske hymner. 20

Menighetsblad for Numedal nr. 3-2026

Konfirmanter i Rollag og Veggli 2026 Fra venstre: Mari Frogner, Ingrid Walter, Elina Alfredsen, Storm Inge Dyrendal, Lars-Erik Gravermoen, Endre Bjørge, Lucas Henning Haug-Kleiv, sogneprest Audun Opland. Foto: Knut Erik Reisjå.

Nye handicap-toaletter og ny kirketjener-vikar

Endelig har vi fått gjennomført en ordentlig oppgradering av toalettene ved Veggli kirke! Det er fortsatt to toaletter, men det ene er nå bygget slik at det oppfyller kravene til handicap-toalett. Snart kommer det også rampe for rullestol.

Noen har kanskje vekslet noen ord med den dyktige og hyggelige snekkeren som har stått for arbeidet. Det vil de i så fall få flere muligheter til. Jan Steinau fra Flesberg og Tyskland skal nemlig være vikar for Knut Halvor Traaen nå når han går ut i pappapermisjon. Menighetsbladet spurte Jan om å ta en liten pause fra arbeidet med toalettene slik at vi og leserne kunne bli litt bedre kjent med ham. Det gjorde han gjerne. Han setter pris på å prate med folk, så ta gjerne kontakt om du ser ham på kirkegården i sommer! MB: Hvem er den nye kirketjenervikaren i Rollag og Veggli? Hvor kommer du fra og hvordan havnet du her? JS: Jeg heter Jan og er fra Tyskland. Jeg er vokst opp i det tidligere Øst-Tyskland mot grensen til Tsjekkia. Nå bor jeg i Flesberg med min samboer Hildegunn (hun er datteren til Jan og Anne Marie Fekjan). Jeg har bodd i Norge fra 2013 og jobbet som snekker på flere forskjellige steder. Jeg kom først til Valdres, hvor jeg bygde hytter. I to år var jeg på en stor Europareise i en selvlaget bobil, kjørte gjennom 25 land. Etter det havnet jeg i Sem utenfor Sandefjord. Der ble jeg kjent med Hildegunns søster Maria, og gjennom henne ble jeg kjent med Hildegunn. Og sånn havnet jeg her i Numedal. I fjor tok jeg valget om å slutte som snekker. Jeg hadde ikke lenger helse til det. Jeg fikk tips om det kanskje ble et ledig vikariat som kirketjener, og jeg synes denne jobben er en drøm så langt. Man må gjøre jobben sin ordentlig og bra, men det er ikke det stresset som var i min forrige jobb. Jeg liker også at det er så variert. Fra å grave i regnvær og bli ordentlig møkkete, til å ta på seg sin beste dress i kirken og hjelpe til i en begravelse eller gudstjeneste. MB: Hva driver du med når du ikke er kirketjener? JS: Det som gir mest glede akkurat nå er å plante skog. Vi har litt skog på gården, og vi har frem til å nå hatt to typer: Gran og furu. Nå er granen er hogd og furuen står igjen, og vi prøver å se på hvilke andre arter som kan vokse der. Det er litt prøving og feiling. Fra bøk og eik til kastanje, lønn, selje, villeple, villkirsebær, rogn, ask… Frem til nå har vi plantet kanskje 50 trær. Vi avler de selv, og noe går bra og noe går ikke. Jeg synes det er fint å kunne gjøre noe for naturen. Jeg liker gamle trær. Det er en glede å se en 500 år gammel bøk eller 1000 år gammel lind. Finnes kanskje ikke så mange i Norge, men i Tyskland finnes det. Vi har lyst til å prøve å røkte skogen sånn at flest mulig dyrearter kan leve der. Så vi prøver å gjøre en liten forskjell. Menighetsblad for Numedal nr. 3-2026

21

Konsert Oleksandr og Viktoriia Lypchuk Norsk og ukrainsk middelalder møter klanger og toner fra vår tid i Rollag kirke 24. juli kl. 19.00 Vel møtt til en stemningsfull konsert i Rollag stavkirke, hvor norsk og ukrainsk middelalder blandes med toner fra nyere tid. Dette er en flott anledning for bygdefolk til å bli kjent med vår utrolig dyktige organist, Oleksandr. Mange har hatt glede av hans flotte spill til gudstjenester, begravelser, bryllup og dåp. Han har imidlertid mange flere strenger å spille på! Fra utdannelsen ved National Music Academy of Ukraine er det trekkspill som er hans hovedinstrument. Selv om han har blitt dyktig til å spille orgel, er det på trekkspillet han virkelig briljerer. I denne konserten vil vi få møte han som musiker og kunstner på flere instrumenter og i flere sjangre. Viktoriia Lypchuk er gift med Oleksandr, og utdannet operasanger ved National Music Academy of Ukraine. har jobbet som solist i Kyiv Opera Studio og blant annet vært lærer ved en av de private musikkskolene i Kyiv. Hos oss har hun bl.a. bidratt med vakker sang

under konfirmasjonsgudstjenestene i juni. Oleksandr og Viktoriia har spilt mye sammen, og vil presentere ulike deler av sitt repertoar gjennom mange år. Inngang kr 300,Inkludert enkel servering.

Olavsvesper på statsbudsjettet

I 2030 er det 1000-årsjubileum for slaget på Stiklestad. Siden 2023 har det i Middelalderuka blitt fremført et årlig, originalskrevet vokalverk som markerer veien frem mot dette historiske jubileet. Lise Knudsen begynte på prosjektet mens hun var ansatt som organist i Rollag, og har siden fortsatt. Frem mot 2030 følger vi mannen og myten kong Olav på hans reise fra Gardarike til Stiklestad. Årets ferd går gjennom de svenske skogene. Tittelen på årets Olavsvesper er «Alveskog». Olavs menn er vant til å ro; nå må de gå og bære oppakning. Sveakongen sender noen menn, som skal slutte seg til Olavs følge. De kommer seint. Først må de gjennom skoger som andre konger og stormenn har kontroll over, stormenn som ikke er kristne, slik Sveakongen er. Olavs menn er også oppvokst med alver, jotner og gygrer, som fins i skogene. Noen lokkes og Olavs tro settes på prøve. Skoggangsmenn må også håndteres. Hvis de lar seg døpe, kan de bli med Olavs følge nordover. Siden fjorårets fremførelse har Prosjekt Olavsvesper 2030 mottatt en betydelig sum i støtte fra Kirkebevaringsfondet, regjeringens satsning for å ta vare på kulturhistorisk viktige kirker. Fellesrådet har fått midlene for sitt arbeid med «å styrke formidling og opplevelse av kirkelig kulturarv gjennom ny kirkemusikk med tydelig 22

forankring i kirkerommet og Olavstradisjonen, samt ved å legge til rette for engasjement og deltakelse gjennom lokal forankring og frivillig innsats.» Gjennom nyskrevet musikk for små besetninger er man med og bidrar til varsom bruk våre fredede kulturminner – og dermed til bevaring gjennom bruk. Det er ikke så ofte kultuprosjekter av denne typen havner på statsbudsjettet. Vi er stolte av at lille Rollag på denne måten anerkjennes som en viktig aktør i samtalen frem mot kristningsjubileet i 2030! Olavsvesper 2026: Alveskog er en del av Hellig døgn i Rollag stavkirke. Gratis inngang.

Menighetsblad for Numedal nr. 3-2026

Hellig døgn i Rollag stavkirke: olsok 28.-29. juli 2026

Bli med og opplev middelalderens olsokfeiring i Rollag stavkirke: Gjennom olsokdøgnet vil det bli holdt tidebønner etter middelaldersk forbilde. Døgnet innledes med vesper kvelden i forveien, 28. juli. (Akkurat som jul, påske og pinse ringes inn kvelden før). Her vil det bli urfremføring av Lise Knudsens musikkverk «Olavsvesper 2026: Alveskog» (se egen informasjon). Ved midnatt møtes vi for å «våke og be». Mellom laudes og ters på morgenen er alle velkomne til en enkel frokost i kirkestua. Etter olsokmessen kl. 12.00 dekker Misjonsforeningen på til festkirkekaffe i Kirkestua. På messen (12.00) og non (15.00) blir det musikk ved Oleksandr Lypchuk. Det hellige døgnet avsluttes i år med kompletorium (enkel kveldsbønn) kl. 22.00.

Tirsdag 28.07: 17.00 Vesper Urfremføring av musikkverket «Olavsvesper 2026: Alveskog». Gratis inngang. Onsdag 29.07: 00.00 Vigilie (våkegudstjeneste) 07.30 Laudes (bønn ved morgengry) 09.00 Ters (liten morgenbønn) 12.00 Olsokmesse 15.00 Non (enkel middagsbønn) 22.00 Kompletorium (kveldens siste bønn) Ønsker du å følge det hellige døgnet og ønsker overnatting? Det er mulig å sove på flatseng i Kirkestua. Ta kontakt med kirkekontoret, tlf. 909 57 268.

Hellig døgn: Verden ligger i mørke idet vigilien tar til ved midnatt, men innenfor de eldgamle kirkeveggene er lyset tent. Foto: Audun Opland. Menighetsblad for Numedal nr. 3-2026

23

Tilbake til fortiden Tekst og foto: Audun Opland

Nume TweenSing hadde sin årlige musikalforestilling i Veggli kirke 26. april. Fjorårets musikal tok oss med på en reise inn i fremtiden, nærmere bestemt 100 år frem til år 2125. I år var det bare rett og rimelig at reisen gikk bakover – til år 1926. Hvordan var det å være barn for 100 år siden? Gjennom flere idémyldringer var barna i koret selv med på å utarbeide manuset for musikalen. Forestillingen starter i vår tid, med et barnekor som klager over hvor fælt de har det. Ikke får de lov til å bruke mobiltelefon i timen, og ikke får de lov å være inne i friminuttene. En tidsmaskin fører dem tilbake til 1926, hvor de får se hvordan barna hadde det den gangen. Mobbing og utestenging fantes også for 100 år siden, viser det seg. Barna i 1926 har selvsagt ikke de samme materielle godene som i dag. De må stå opp tidlig, gå gjennom snøen til skolen og noen har i oppdrag å fyre i ovnen så klasserommet kan være varmt til læreren kommer.

Også i 1926 fantes det klasseskiller og utestenging. Martine og Othilie strålte i rollene som stykkets «slemme jenter». Heldigvis blir alle venner til slutt!

Mange har fått med seg at lærerne i gamle dager kunne straffe elevene fysisk hvis de ikke oppførte seg. De stakkars ungene i skuespillet fikk smake linjalen opptil flere ganger. Presten kommer også innom skolen. Han hører barna i salmevers, men bruker ikke linjalen, heldigvis. Barna fra 2026 lærer barna fra gamle dager noen av sangene de synger i koret. Til gjengjeld lærer barna fra 1926 bort noen av de sangene de kan: Salmer og sanger som fortsatt brukes i dag. Barna fra 1926 har hatt mer kristendom på skolen, og de lærer barna fra vår tid at når livet er vanskelig, kan man alltid be til

Gud og finne hjelp og styrke i troen på ham. Fortellingen om Jesus som rir inn i Jerusalem i påsken, dør på et kors for så å stå opp fra de døde tredje dag, gjenfortelles med stor innlevelse. Når barna fra 2026 reiser tilbake til sin egen tid, har de lært at de kanskje ikke har det så verst. De har lært slitesterke sanger som er like fine i dag som for hundre år siden, og et tidløst budskap som kan oppsummeres i en av salmene de har lært: «Påskemorgen slukker sorgen, slukker sorgen til evig tid!»

De romerske soldatene ligger strødd når disiplene kommer til graven påskemorgen. Graven er tom, og en engel forteller dem at Jesus er stått opp fra de døde.

Disiplene møter Jesus på vei tilbake til Jerusalem.

24

Menighetsblad for Numedal nr. 3-2026

FOSSAN SKOGSDRIFT A/S Vi gir fast forhåndspris på hogging, kjøring og eventuell graving.

Hellik Fossan Tlf. 41 44 14 43/ 32 74 70 20

3628 Veggli Tlf. 32 74 61 41

Liv’s Salong Veggli Tlf. 32 74 60 03

Aider er et autorisert regnskapsselskap – men også så mye, mye mer Avd Veggli/Kongsberg liv.ruud@aider.no | 41 44 14 23 (Tidligere Økonomi-fokus AS)

VEGGLI AUTO AS

Numedalsvegen 5933, 3628 Veggli Tlf: 91349820 E-post: veggli@st.yx.no Følg oss gjerne på FB

Kari s GLASS & KERAMIKK i Veggli sentrum. Tirsdag - fredag 10-17. Lør. 10-15. Søndag og mandag, ring for avtale tlf. 932 93 568 • God hjemmelaget mat • Catering • Selskaper • Minnestunder • Møtelokaler • Overnatting

Tlf. 32 74 79 00 • www.veggli-vertshus.no

VEGGLISENTERET

Man.-Fre. 07-22 • Lør. 08-21 • Søn. 10-19 Menighetsblad for Numedal nr. 3-2026

25

Disse stedene har teleslyngeanlegg og er tilrettelagt for rullestolbrukere: Søre-Svene Grendehus, Svene kirke, Flesberg kirke, Flesberg menighetshus, Lyngdal kirke

Gudstjenester i Flesberg

Søndag 12. juli Lyngdal kirke kl. 19.00 Kveldsgudstjeneste Sokneprest Audun Opland og organist Andreas Buhaug.

Søndag 9. august Svene kirke kl. 12.00 Gudstjeneste Sokneprest Ingunn Torsrud og organist Andreas Buhaug

Søndag 26. juli Veggli Fjellkirke kl. 11.00, felles med Rollag.

Søndag 16. august Lyngdal kirke kl. 12.00 Gudstjeneste Sokneprest Ingunn Torsrud og organist Oleksandr Lypchuk 70 års-konfirmanter deltar.

Olsok 29. juli Flesberg kirke kl. 18.00 Olsokgudstjeneste med prestene Ingunn Torsrud og Margrete Hjulstad. Gro Bratås Borge kveder. Asbjørn Bratås spiller fele. Flesberg Menighetshus kl. 19.00 Foredrag med Jørn Hjulstad: «Vikingtidens verdensbilde før kristendommen ble innført som eneste tillatte religion.» Byggmjølsgraut og kringle/ kaffe.

Mandag 7. september Flesberg kirke kl. 10,00 Morgenmesse, Lederdager i Bispedømmet. Biskop Jan Otto Myrseth og organist Oleksandr Lypchuk.

Søndag 23. august Bjønnhølet kl. 12.00, felles med Rollag.

Søndag 13. september Svene kirke kl. 11.00 Høsttakkegudstjeneste med konfirmantpresentasjon 6-åringer får bok. Sokneprest Ingunn Torsrud, organist Andreas Buhaug og menighetspedagog Siw Christine Bodahl Pilegård. Kirkekaffe i kirken.

Søndag 6. september Flesberg kirke kl. 11.00 Gudstjeneste Sokneprest Ingunn Torsrud og organist Andreas Buhaug.

Søndag 20. september Lyngdal kirke kl. 11.00. Gudstjeneste Sokneprest Audun Opland og organist Oleksandr Lypchuk.

Slekters gang DÅP

BORTGANG

Lyngdal 26. april Sigurd Letmolie – Hagemoen 14. juni Jenny Sofie Lauvlid

Flesberg 19. mai Svein Sandok 11. juni Solveig Bjørkesett

f. 1960 f. 1947

Svene 19. april Evelyn Halleland – Eknes

Lyngdal 6. mai

Ove Bjerkeset

f. 1958

Svene 4. juni

Kristian Haraldsen

f. 2002

Konfirmanter i Flesberg kommune høsten 1956 Jubileumssamling søndag 16. august for oss som ble konfirmert for 70 år siden. Gudstjeneste i Lyngdal kirke kl. 12.00 og deretter middag på Lampeland hotell. Nærmere opplysninger: Aagot Vatnebryn tlf 99293375. 26

Sommerjobb for ungdom i kirkene

Vi har fått støtte fra Kirkerådet til å ansette fire ungdommer i sommer. Det er fire gutter som skal være med i kirkelige oppgaver i sommer. Det blir gressklipping, Åpen kirke og omvisning i kirkene og forskjellig som de ønsker å delta på.

Menighetsblad for Numedal nr. 3-2026

Numedalsløpet lørdag 5. september

Løypa er 12 km, og start er fra Høgheim i Lyngdal. Innkomst er ved Flesberg Samfunnshus. Du kan velge om du vil gå eller løpe, det er både trim- og konkurranse-klasser. Vår spreke sokneprest Ingunn Torsrud deltar og kanskje noen flere «kirkekjendiser». Mer informasjon på nett hos Svene Il Numedalsløpet.

Tur med Seniordansen til Tinn Mandag 8. juni var Seniordansen i Flesberg på tur til Tinn, og Ingunn prest var heldig å bli invitert med. Vi fordelte oss i biler og hadde en fin kjøretur over Vegglifjell og ned til Austbygda. Vel framme ble vi tatt imot av Steinar Tjøntveit, en av de aktive deltakerne i Seniordansen, på gården der han vokste opp. Løkemoen er et koselig og velholdt sted der det er tatt vare på mye gammelt og innreda veldig trivelig. Været var ok denne dagen slik at vi kunne sitte ute og nyte grillmat og salat i hyggelig lag. En dans blei det også tid til. Dagen blei avslutta inne på låven hvor langbordet var dekt og vi fikk kose oss med kaffe og marsipankake fra det lokale bakeriet. Tusen takk for en trivelig tur!

Gudstjeneste på Haugen Etter fjorårets suksess med friluftsgudstjeneste på Haugen gård Kristi Himmelfartsdag, hadde vi lagt opp til det samme i år óg. Seniordansen skulle være med som sist gang. Men dessverre var værprognosene dårlige for dagen. Regn i store mengder var spådd. Derfor måtte vi tenke nytt, og se etter et innendørs alternativ. Vi landa på at det ville være fint å ha gudstjenesten i det store tømmerhuset som står på Haugen. Et hus fra 1918 som ble bygd som et landsted for sølvverksdirektør Munster. Vel 20 personer kom til gudstjenesten denne litt hustrige regnværsdagen. Inne var det pynta med blomster og lys. Det var tent opp i peisen og vi fikk benka oss sammen i stua. Her var det dessverre ikke store plassen til dans, men vi får håpe på bedre vær et annet år slik at Seniordansen får vært med oss igjen. Gudstjenesten var et samarbeid med Rollag, og blei leda av Audun og Ingunn. Oleksandr spilte trekkspill. Etterpå var det trivelig kirkekaffe med Solveigs hjemmebakst. Anne Karin Paaske fortalte oss litt om historien til bygget, og vi så nærmere på gamle gjenstander som var hengt opp i stua og prøvde å finne ut hva de har vært brukt til. Takk for en fin dag.

Menighetsblad for Numedal nr. 3-2026

27

Konfirmanter 2026 Lyngdal kirke

Bakerst fra venstre: Trosopplærer Siw Christine Bodahl-Pilegård, Gustav Håvardsrud Kofstadmoen, Knut Chanond Hjerpeton, Gullik Flaget Dalegaarden, Thor Olav Bekjorden og Sogneprest Ingunn Torsrud. Foran fra venstre: Kaia Borge Bakken og June Marie Brekke. FOTO: Silje Holter, Studio S - Kongsberg

Flesberg kirke Bakerst fra venstre: Trosopplærer Siw Christine Bodahl-Pilegård, Isak Kongsvik, Celina Bekkelund Sandbæk, Johan Martin Stormo, Lana Tormodsgard Dokken, Nils Engerud og Sogneprest Ingunn Torsrud. Foran fra venstre: Emilie Sørensen-Svendsen, Mina Bekken Høimyr, Ella Marie Traaen og Tuva Kristensen. FOTO: Silje Holter, Studio S - Kongsberg

Svene kirke Bakerst fra venstre: Trosopplærer Siw Christine Bodahl-Pilegård, Mia Lian Nyhuus, Sindre Hansen Muldbakken og Sogneprest Ingunn Torsrud. Foran fra venstre: Selma Nilsen Hostvedt, Andrea Gulliksen Bjørndal og Elina Othilie Såtvedt. FOTO: Silje Holter, Studio S - Kongsberg

28

Menighetsblad for Numedal nr. 3-2026

Menighetens sommerutflukt Fort og spontant kom sommerutflukten til Flesberg menighet i gang. Diskusjonen om hva de skulle gjøre som sommeravslutning, endte med at Bjørnar Dokka tok på seg oppgaven med å legge opp en menighetstur. Invitasjoner ble laget, med blide KI-versjoner av prest og kirkeverge i førersetet på en korsmerket kabriolet. På invitasjonen kunne man se hele menigheten komme løpende etter øvrighetens bil, men i virkeligheten fikk alle plass på bussen. De fikk imidlertid ikke noen info om hvor turen skulle gå. Dette var med andre ord en klassisk blåtur. Bjørnar hadde ordnet istand rebusløp, med oppgaver underveis. Rundt 20 stk. deltok på turen; Ansatte, menighetsrådsmedlemmer og frivillige. Fra arrangementssiden var det i tillegg med et par unger som hjalp til med rebusen, delte ut oppgaver osv. En av disse hadde ringt foreldrene og spurt om hun kunne få lov til å være med på menighetstur. Det fikk hun, og menigheten bør vel føle seg litt stolte over at det skulle være såpass gjevt å være med menigheten på. Det er antagelig ikke en helt dagligdags hendelse. Første stopp var Øvre Hvamb, hvor Pål Håkon tok imot de reisende. Derfra kjørte de til Bråta gård, hvor de ble møtt av Frida Madsen Bjøråsen og hesten Sleipner. De fikk opplæring om hester og gangarter. Etter undervisningen var det «eksamen», hvor de måtte vise at de hadde lært noe ved å fylle inn navnet på de ulike delene av hesten på en tegning. Det ble en lengre kjøretur gjennom Lurdalen til Darbu barneskole, hvor de parkerte og ruslet ned til Gamle Fiskum kirke. Det ble det de unge assistentenes jobb å låse opp døra med en stor, gammel nøkkel. Kirken er en vakker steinkirke fra 1200-tallet, nesten like gammel som Flesberg stavkirke. Siste stopp var ute på Sundhaugen, hvor man koste seg med mat og drikke. De tøffeste badet, til tross for at det var litt «hutint», forteller Ingunn Prest til Menighetsbladet. Hun sier at det var et veldig flott opplegg, og hun berømmer arrangør Bjørnar og hans gode hjelpere. «Dette var en gave til oss. Det må ha vært mye jobb, men samtidig tror jeg at Bjørnar gjør dette fordi han syns det er veldig artig. Jeg håper absolutt at dette er noe vi kommer til å arrangere igjen. Det er så viktig å ha det sosiale fellesskapet, finne på noe hyggelig sammen.»

Menighetsblad for Numedal nr. 3-2026

29

A. Bakke Transport AS

Lampeland Spiseri

– samles for et godt måltid La oss ta oss av matlagingen i sommer, så kan du og dine nyte fridagene - her kan dere nyte maten ute eller inne. Rikholdig meny med noe for enhver.

Lyngdal

91 32 66 66 / 91 62 66 66

Alt innen transport • Containerutleie

Dagens middag • Tradisjonell middag • Smørbrød • Iskrem Barnemeny • Gatekjøkkenmeny • Pizza • Dessertbuffet

FLESBERG HANDEL AS Tlf. 32 76 02 80 fotballtipping - lotto - odds

Totalleverandør til bygg og anleggsbransjen i Numedal. Tlf: 32 76 03 35

Søndag er kirkedag

Tlf. 952 61 710 • Epost: post@svene-pukkverk.no

Menighetsblad

Vi ønsker oss flere annonsører fra Flesberg! Støtt ditt lokale menighetsblad!

for Numedal

30

Menighetsblad for Numedal nr. 3-2026

FRA FOTOARKIVET

Bading på Kalvetangen, Gjømlevatnet

Foto: Fra Flesberg Historielags arkiv

Thorbjørn Bringe og Ole A. Gjømle. Bildet er fra 1955.

Menighetsblad for Numedal nr. 3-2026

31

Fi Finn Fin

5 feil fei fe f

La Labyrint Labyrin Labyri Labyr Laby Lab

Or Ordsok Ordso Ords Ord

S

V

D

E

Y

L

F

B

Z

E

V

Z

A

V

K

F

R

E

P

T

E

N

N

X

C

I

A

L

K

Y

I

D

M

L

N

N

N

G

I

S

T

Z

A

K

O

L

K

I

T

K

S

I

R

L

R

A

R

A

A

L

V

N

K

U

G

N

I

K

L

A

Q

L

D

T

E

D

K

C

I

N

S

V

E

R

I

G

E

P

A

D

Y

P

S

E

N

G

L

A

N

D

so sondagsskolen.no sondagsskolen.no sondagsskolen.n sondagsskolen. sondagsskolen sondagsskole sondagsskol sondagssko sondagssk sondagss sondags sondag sonda sond sson 22 2 08 0 71 7 00 0

Vits er: – Hunden min

har ingen nese. – Hvordan lukter den, da? – Forferdelig.

Søndagsskolen – mer enn du tror 32

Menighetsblad for Numedal nr. 3-2026

Hvilken hage skal ikke vannes? Barnehagen!

TAKKEANNONSER

Tusen hjerteleg takk for alle som hugsa på meg med helsingar og gåver - både personlege og til dei friviljuge, samt besøk i samband med 100 års-dagen min. Det var reint overveldande og veldig hyggeleg! Helga Hov

BORTGANG Hjertelig takk til alle som viste oss omsorg og støtte etter vår kjære mor, Ragnhild Karlsrud, sin bortgang. Takk til Silje Marie prest, Torill og Midtfylke Begravelsesbyrå for all støtte, hjelp og tilrettelegging. En stor takk til Avd. B-2 på Bergtun for god omsorg og pleie den siste tiden, og for minnegaven til Nasjonalforeningen for folkehelsen. Mai Britt og Gry Anita med familier Hjertelig takk for all vennlig deltagelse, blomster og kranser ved vår kjære Randi Voldbakken sin bortgang. Takk for gode ord og lys på minnesiden, og tusen takk for minnegave, kr 24 000,- til Rollag bygdetun! Takk til Audun prest for gode ord og til Torill for hjelp og støtte. Stor takk til Bygdeheimen for god og omsorgsfull pleie! Med vennlig hilsen Jorun, Turid, Arild, Hilde og Christoffer m/fam. En varm hilsen og takk for all vennlig deltakelse, besøk, blomster, telefoner og minnegaver ved vår kjære Marie O. Nørstebø sin bortgang. Takk til Silje Marie prest for gode ord og til Torill og Midtfylket Begravelsesbyrå for god hjelp og støtte. Takk til Sigrid Elise Fossan for vakker sang. Takk til Bergtun for god pleie og omsorg.

En varm takk til alle som har vist oss omsorg ved vår kjære mor Kristi Granheim sin bortgang. Hjertelig takk for alle blomster, kranser og deltagelse i kirken og på minnestund. Tusen takk for alle tente lys og gode ord på minnesiden. Stor takk til Audun prest, Midtfylket Begravelsesbyrå som var ned på å skape en flott bisettelse. Takk til Dan Elias Brevig for nydelig solosang i kirken. Og tusen takk til Bygdeheimen i Veggli for god omsorg og pleie Hilsen Vera, Lise-Mette og Cathrine m/familie Tusen takk for all vennlig deltakelse, blomster, besøk og telefoner vi har fått etter vår kjære Kari Bakkan sin bortgang. Tusen takk til Trond prest, Torill og Midtfylket Begravelsesbyrå for all hjelp. Takk også for minnegaven til LHL. Kjell, Jorun, Mai Britt, Isabell og Kristoffer m/familie Hjertelig takk for vennlig deltagelse ved Birgit Nerdalens bortgang, for vakre blomster og for støtten til Nasjonalforeningens arbeid med hjerteforskning. En spesiell takk til hjemmetjenesten for omsorg og støtte.

Janne, Gunn og Britt m / familier.

Rollag og Veggli misjonsforening

Med vennlig hilsen Aud Jorunn Sørå med familie Bård Nerdalen med familie

Årets siste møte i Rollag og Veggli misjonsforening ble holdt på Dalhøgd 18. juni. Foran f.v.: Anna Sjaavaag, Lilly Brevig, Olav Rostad, Gerd Bjørge. Bak f.v.: Ola Kaldestad, Ragnhild Kaldestad, Gunhild Aasen, Tove Rostad, Magnhild Torsrud, Inger Sjaavaag, Knut Halvor Traaen, Hellik Traaen, Kristine Bekken Aschim. Menighetsblad for Numedal nr. 3-2026

33

UTSTILLING

Bergerveien 2F, 3075 Berger (gml. posthuset)

Med lang erfaring er vi deres leverandør av: • Monumentservice, • Gravmonumenter • Navntilføyelser

Ring for avtale Stig Magnus tlf. 92 44 08 01 post@stein1.no www.stein1.no

Blomster - Gaver - Interiør

Våre faglærte blomsterdekoratører hjelper deg med forslag og idéer til alle anledninger.

Bestill blomster på www.numedalblomster.no Vi bringer blomster med bil eller buss i hele Numedal.

Tlf. 32 76 11 77

Vegglisenteret, 3628 Veggli 34

Menighetsblad for Numedal nr. 3-2026

INFORMASJON Innleveringsfrister 2026

Kirkekontoret i Flesberg

Nr. Frist 1 21. januar 2 15. april 3 17. juni 4 26. august 5 4. november

Flesberg kommunehus, 3623 Lampeland Nettside: flesberg.kirken.no Kontortid: Tirsdag-torsdag 10-14.

Kommer i postkassa Uke 7 Uke 19 Uke 28 Uke 38 Uke 48

Takkeannonser og møteplassen Takkeannonser koster 60 kr pr. påbegynte linje. Annonser på Møteplassen koster 200 kr for 1/6-side. Husk å angi hvem regningen skal sendes til. For tilbud på andre annonser, kontakt redaksjonen.

Har du husket giroen?

Sogneprest: Ingunn Torsrud Tlf. 413 23 683 E–post: ingunn.torsrud@flesberg.kommune.no Kirkeverge: Solveig Endeberg Tlf. 915 43 946 E-post: solveig.endeberg@flesberg.kommune.no Organist: Oleksandr Lypchuk E-post: ol366@kirken.no Trosopplærer: Siw-Christine Bodahl-Pilegård Tlf 941 69 161 Epost: scbodahl@hotmail.com Utleie av Menighetshuset i Flesberg/Kirkestua i Svene Kontakt Kirkekontoret Solveig Endeberg, tlf. 915 43 946

Kirkekontoret i Rollag

Abonnementspris 2026: kr 250,Abonnementspris utenfor Numedal er kr. 370,Bankkonto: 2351 23 02939

Rollag kommunehus, 3626 Rollag Nettside: kirken.no/rollag Kontortelefon: 909 57 268 Kontortid: Tirsdag-fredag 10.00-15.00

Vet du om noen som ikke mottar Menighetsbladet, gi oss beskjed! Kontakt redaksjonen for abonnement utenfor distriktet. Utenbygds abonnement vil bli stoppet om ikke betaling er mottatt. Husk derfor å angi navn!

Kirkeverge: Linda Gregersen Tveiten E-post: lt822@kirken.no Sogneprest: Audun Opland Tlf. 456 16 532 E-post: ao663@kirken.no Organist: Oleksandr Lypchuk E-post: ol366@kirken.no

Redaksjon: Kirkekontoret i Nore

Audun Opland, tlf. 456 16 532 Åse Bergan, tlf. 976 93 931 E-post: numedal.menighetsblad@gmail.com Abonnement:

250 kr

Bankgiro:

2351 23 02939

Vipps:

84902

Opplag:

3300 stk. – 5 nummer pr. år.

Utgivere:

Menighetsrådene i Flesberg, Svene, Lyngdal, Rollag, Veggli, Nore, Uvdal og Tunhovd.

Formgiving:

Reklamemakeriet, Rødberg post@reklamemakeriet.no

Distribusjon:

Posten Norge, tlf. 810 00 710

Sentrum 16, 3630 Rødberg, tlf. 32 74 25 90 E-post: kirkekontoret@nore.kirken.no Nettside: nore.kirken.no Kontortid: Mandag - fredag: 9.00-15.00 Kirkeverge: Anne Grethe Myrann Tlf: 958 93 121 E-post: anne.grethe.myrann@nore-og-uvdal.kommune.no Sokneprest: Trond Morlandstø Tlf. 450 97 997 E-post: soknepresten@nore.kirken.no Menighetsprest (vikar): Silje Marie Halvorsen Tlf. 466 27 075 E-post: silje.marie.halvorsen@nore-og-uvdal.kommune.no Sekretær: Gunn Karin Snarheim E-post: fullmektigen@nore.kirken.no Kantor: Joar Myrvang Tlf: 481 29 680 e-post: Joar.Myrvang@nore-og-uvdal.kommune.no

Menighetsblad for Numedal nr. 3-2026

35

Informasjon

36

Avsender Menighetsblad for Numedal Rollag kirkekontor Vrågåvegen 10 3626 ROLLAG

Menighetsblad for Numedal nr. 3-2026