Redd Barna Magasinet 5/2012

Redd Barna d e mee ? t u t sen egaven jul e siste s ! s i de

magasinet 5/2012 Hvis jeg ble president:

Barn fra hele verden forteller Sosiale kanaler:

trenger råd fra mor og far Rawan får bli:

– Jeg er kjempeglad!

Foto: luca kleve-ruud

Asmaa (4):

På flukt fra krigen i Syria Overgrepene mot syriske flyktningbarn savner sidestykke, nå er de på flukt.

B l i f a d d e r på t e l e f o n 2 2 9 9 0 9 0 0 e l l e r r e d d b a r n a . n o

Redd barna

mener

Å krige mot barn Lillian er 14 år og bor på Gaza. Hun får ikke sove og ønsker å gå på skolen igjen. Mahmoud er syv og gammel, og så kameraten bli skutt av snikskyttere i hjembyen Homs i Syria.

All krig er en krig mot barn, skrev Redd Barnas grunnlegger Eglantyne Jebb etter å ha besøkt mange land og sett krigens grusomheter i Europa under første verdenskrig. Barn bærer aldri skyld for krig, men rammes hardest og må bære med seg opplevelsene sine resten av livet. Det er grunnleggende urettferdig.

Når bilder av krig og overgrep mot barn flimrer over tv-skjermen i nyhetssendinger, blir de fleste av oss opprørte og ønsker handling.

Det er bra. Vi trenger en internasjonal opinion som støtter opp om og krever at barns rettigheter blir realisert. Rettigheter for alle barn alltid. Uavhengig av medieoppmerksomhet og politikk.

I krig og konflikt ser vi ofte at samfunnet bryter sammen. Vanlige rammer som gir barn daglig trygghet blir svake eller forsvinner.

Når det skjer blir det farligere å være barn.

Barna blir mer utsatt for seksuelle overgrep, bortføring og vold. Krig og konflikt medfører ikke bare at barn blir drept. Mange blir såret, mange mister foreldrene og søsknene sine og mange må flykte fra hjemmene sine. Barna sliter lenge etterpå med symptomer som mareritt, irritabilitet, sengevæting, redsel for mørket og søvnmangel.

Men det finnes måter å gi barn håp for fremtiden. For eksempel ved at de får gå på skole. Skolen normaliserer hverdagen for barn, gir rom for lek og forebygger traumer. Utdanning kan skape samhold og stabilisere samfunn, bidra til vekst, stabilitet og fred.

Barn og unges deltagelse i fredsbyggende prosesser kan også bidra til varig fred. De har andre erfaringer og et annet perspektiv enn voksne. Det er viktig at barn får uttrykt sine visjoner for fred, får opplæring i fredsbygging og mulighet til å ta initiativ for fred i sitt dagligliv. Barna kan påvirke voksne og lokale og nasjonale myndigheter.

Redd Barnas mål er at alle land skal involvere unge i fredsbyggende prosesser.

EU har bestemt seg for å gi pengene de mottar når de vinner fredsprisen til prosjekter for barn som er rammet av krig og konflikt. Prisen EU mottar skal «investeres» i de barna som er offer for voldelig konflikt, skriver de i pressemeldingen sin.

Det synes vi er en klok investering.

Fordi Eglantyne Jebb ble så opprørt over barns lidelser i krig, skrev hun ned noen regler hun mente burde gjelde for alle barn over alt. Hun skrev den første erklæringen om barns rettigheter i 1923 og regnes som Barnekonvensjonens mor. Rettighetene som er nedfelt i denne konvensjonen gjelder barn i Syria, på Gaza eller i Israel, i Somalia og i Kongo. Over alt.

Barn bærer aldri skyld for krig, men rammes hardest og må bære med seg opplevelsene sine resten av livet.

Tove Rom sa as wang gener al sek r e tær r edd bar na

Ledere i mange land tar dårlige og farlige valg på vegne av sin egen befolkning. Vi kan ikke akseptere at de kaster barns rettigheter på sitt politiske bål. Derfor sier vi høyt og tydelig at barns rettigheter ikke skal brytes. Det skal ikke kriges mot barn.

Slik bruker Redd Barna sine inntekter I 2011 hadde Redd Barna 625 millioner kroner i inntekter fra faddere, givere, bedrifter og NORAD. Her ser du hvordan Redd Barnas inntekter blir brukt. n n

2 redd barna magasinet

87,9 prosent går til Redd Barnas arbeid for barn 12,1 prosent brukes til administrasjon og å skaffe inntekter

Forsidebildet: Asmaa (4) er syrisk flyktning i Libanon. Les mer om familien hennes og situasjonen for flyktningene inne i magasinet.

FOTO: Ahmed Deeb/Demotix FOTO: Luca Kleve-Ruud

▲ FRYKT: En liten jente gråter av frykt etter bombeangrep i Gaza. ▼ traumer: De to guttene midt i bildet, Nassar og Mahmoud, har begge sett barn bli skutt i borgerkrigen i Syria. De får hjelp med å bearbeide traumer på Redd Barnas sikre lekeområde i nabolandet Libanon.

redd barna magasinet 3

paralysert: En liten jente sitter

paralysert i ruinene etter at familiens hus ble bombet i stykker. Mange barn er traumatisert etter voldshandlingene.

Gaza/Israel-konflikten:

Fanget i kryssilden Redd Barna er svært bekymret for at konflikten mellom Gaza og Israel, og krever full og varig stopp i voldsutøvelsen. Barn på begge sider betaler en høy pris for volden.

TEKST: RAGNHILD SOFIE RYGG foto : ahmed deeb/demotix

4 redd barna magasinet

Redd Barna vet av erfaring at kriger og konflikter alltid rammer barna hardest.

– Barn i Gaza lider fremdeles av traumer etter krigen for fire år siden. Barn sliter med symptomer som mareritt, irritabilitet, sengevæting, mørkeredsel og søvnmangel. Nå frykter vi hvordan barna vil reagere på den kritiske situasjonen, sier Nora Ingdal, seniorrådgiver i Redd Barna som selv har arbeidet i Gaza i flere år.

Innbyggerne i Gaza har ikke noen bomberom å gå til og må gjemme seg i kjellere med madrasser foran vinduene. 1,6 millioner palestinerne, blant dem 800 000 barn, kan ikke rømme noe sted på grunn av den israelske blokaden. De er trengt sammen på bare 365 kvadratkilometer, et område tilsvarende størrelsen på Mjøsa. Innbyggerne kan kun forlate Gaza gjennom to tungt bevæpnede kontrollposter. For å reise ut må de ha et spesielt løyve, som svært få får tak i.

Lillian (14) forteller

Til stede: Redd Barna deler ut forsyninger til den hardt rammede sivilbefolkningen i Gaza. Redd Barna har 35 lokalt ansatte i Gaza. Foto: Redd Barna

Mangler utstyr En Redd Barna-rapport fra i juni i år viser at sykehusene mangler essensielt utstyr som røntgenmaskiner, laboratorieutstyr, batterier og reservedeler fordi mye medisinsk utstyr ikke slipper gjennom blokaden.

Sykehusene har i hvert fall ikke ekstra kapasitet til å ta i mot skadede og sårede fra en ny krig, sier Ingdal.

Under militæroperasjonen i 2008-2009 ble blant annet 40 helseklinikker, 12 sykehus og 24 skoler ødelagt. Til sammen 325 000 mennesker mistet hjemmene sine. På grunn av blokaden i etterkant har infrastruktur og hjem vært svært vanskelige å bygge opp igjen.

54 prosent av palestinerne i Gaza – hvorav 428 500 barn – lider av matmangel. Mer enn en tredel (38 prosent) av barna lever i fattigdom og over 30 prosent av de voksne er arbeidsledige.

Står klar med nødhjelp Redd Barna er på plass inne i Gaza og er klar til å dele ut nødhjelp.

– Våre mellom 30 og 40 ansatte vil dele ut pakker med mat, vann og huslymateriale til familier så snart det er trygt. Vi står klare til å dele ut medisiner og utstyr til sykehusene.

Vi skal sette opp trygge lekeområder for barna med ansatte som er spesielt trenet til jobbe med traumatiserte barn, sier generalsekretær i Redd Barna, Tove R. Wang.

Hun sier at den eskalerende volden på toppen av en allerede sårbar situasjon er ekstremt farlig for barna. De er medtatt etter grusomhetene de har opplevd, og mange har behov å bearbeide traumene fra grusomhetene de har opplevd.

– Frykten blant voksne i er ufattelig stor.

Man kan lett forestille seg hvordan det er å være et lite barn midt i bomberegnet, sier Wang.

«Jeg heter Lillian Al-Zebda. Jeg er 14 år gammel og går i niende klasse på skolen.

Jeg bor i Al-Nasser som ligger nær Gaza by. En vanlig dag er som dette: jeg går på skolen, gjør hjemmelekser, ser på TV og spiller spill. Men når det er krig, har jeg ikke noe annet å gjøre enn å være redd og følge med på nyhetene.

14. november, mens jeg leste lekser og forberedte meg til neste skoledag, hørte jeg det første israelske angrepet som drepte Hamas-lederen Ahmed Al-Ja’bary.

Jeg skrek høyt og ble sint på grunn av det inhumane angrepet.

Vi bor i åttende etasje og jeg kan se de og høre fleste eksplosjonene. Når dette pågår, klarer jeg hverken å spise eller sove.

Jeg hopper ned fra sofaen hver gang jeg hører flyene – jeg orker det nesten ikke.

Familien min og jeg blir triste når vi ser på nyhetene, som alle andre mennesker.

Det er ikke normalt å se brente kropper av barn. Vi er triste og ulykkelige over hva som skjer på Gaza.

Situasjonen er farlig og alle kan bli utsatt for angrep. Alle er nervøse og redde.

Familien min sier at jeg er ute av meg og forvirret. Jeg klarer ikke å konsentrere meg. Jeg er aldri til sengs før midnatt. De prøver å få meg til å tenke på andre ting, men jeg klarer ikke fordi jeg er så redd.

Jeg vil så gjerne leve i fred og fortsette studiene mine og gjøre noe bra for samfunnet. Jeg savner veldig skolen, og vil tilbake så fort som mulig. Jeg skulle ønske at begge sider kunne stoppe bombingene.

Jeg ønsker å leve i et fritt Palestina.»

Redd Barna i Gaza n Under de åtte dagene med åpen konflikt i november, forberedte Redd Barnas ansatte i Gaza seg på å arbeide med nødhjelp så snart det var mulig å bevege seg utendørs. Det er vanskelig å skaffe forsyninger, selv på livsviktige varer, på grunn av blokaden fra israelsk side. n Etter at våpenhvilen trådte i kraft har Redd Barna delt ut pakker med mat til sårbare familier. n Førstehjelpspakker er satt sammen av tilgjengelig materiell og delt ut. n For tidlig fødte barn har spesielle behov, og Redd Barna arbeider for å samle sammen utstyr til 300 babyer. n Redd Barna arbeider for å finne leverandører til familier som har fått knust glassrutene i husene sine, og som kan levere duker av plast som kan brukes for å reparere skadede hjem. redd barna magasinet 5

eksempler PÅ BARN SOM ER UTSATT FOR MENNESKEHANDEL I NORGE: Jente på 15 år som opplyser å være trafikkert fra hjemlandet i Asia til Russland, hvor hun jobbet på en fabrikk i to år. Der ble hun utsatt for vold og sult. Etter at hun rømte og kom til Norge, ble hun trolig utnyttet til å jobbe i en butikk i Oslo. Hun ble oppdaget i en politiaksjon og plassert i et tiltak, men reiste eller ble hentet etter tre dager. Saken er anmeldt, men jenta er forsvunnet.

Gutt på 16 år fra Nord Afrika, har reist gjennom Europa i lang tid, og befinner seg nå i Oslo sentrum hvor han oppholder seg uten bolig og omsorgspersoner. Bedriver narkotikaog vinningskriminalitet, ønsker ikke å fortelle om miljøet og personene han er i kontakt med. Får gratis narkotika, men må selge hasj eller stjele for voksne. Rekruttert inn i et kriminelt nettverk lenge før han kom til Norge.

Jente på 15 år fra Latvia. Har blitt tatt med til Norge for å stjele for bakmenn. Kommer fra fattige kår, med alkoholiserte foreldre. Hun har blitt forespeilet jobbmuligheter i Norge. Blir tvunget av bakmenn til å bedrive butikktyverier i Norge. Har gjentatte ganger blitt tatt av politiet, men blir hver gang sluppet fri og overgitt til bakmenn som utgir seg for å være henne foresatte.

Jente 13 år av rom-opprinnelse fra Romania. Er i Norge sammen med andre som utgir seg for å ha omsorgsansvaret for jenta. Reiser fra by til by og tigger på gaten. Bor under svært kummerlige forhold. Blir tatt av politiet, men voksne personer oppsøker politistasjonen og fremlegger fullmakt på at de har omsorgen.

Det viser seg etter hvert at jentas familie er involvert i utnyttingen.

HANDEL MED BARN ØKER I NORGE Det er lett for bakmenn å utnytte barn i menneskehandel i Norge.

Dette viser Redd Barnas ferske rapport «Handel med barn – er det mitt ansvar?».

TEKST: ANNE KRISTINE IVAN

Bakmennene for menneskehandel spekulerer i å sende barn og unge til Norge. Dette skjer både fordi det er lønnsomt, og fordi det er små sjanser for å bli oppdaget. Dessuten er straffenivået lavt hvis man blir tatt.

Mange ofre for menneskehandel i Norge blir aldri funnet og får ikke den hjelpen de har behov for og krav på.

Redd Barna har gjennomført en elektronisk spørreundersøkelse blant barnevernansatte, i tillegg til å utføre et stort antall intervjuer med folk som jobber med eller har erfaring fra arbeidet med barn utsatt for menneskehandel. Til sammen har 130 personer deltatt i undersøkelsen.

– De har vært helt ærlige i sin frustrasjon over mangel på prioritering, kompetanse, tid og hvordan de skal gripe inn i slike saker. Spesielt fordi menneskehandel per definisjon handler om utenlandske barn, sier Janne Raanes, leder av Redd Barnas norgesprogram.

Kan ikke lukke øynene – Norge har et ansvar for disse barna. Vi kan ikke lukke øynene for denne grove kriminaliteten. Om vi løser Norges «problem» ved å sende barna ut av landet, så løser vi ikke barnas problem. Regjeringen legger til 6 redd barna magasinet

Kriminalitet: – Vi kan ikke lukke øynene

for den grove kriminaliteten som er knyttet til menneskehandel, sier Janne Raanes. grunn at vi skal bekjempe menneskehandel med alle midler, men det er dessverre langt igjen, sier Raanes.

Redd Barna foreslår at kunnskapen og kompetansen i barnevernet samles. Deltakerne i undersøkelsen har flere forslag til tiltak for å ivareta barna som er ofre for menneskehandel. Tiltakene kan oppsummeres slik: det er behov for økte ressurser, økt bevissthet og økt kompetanse. Samtidig bør menneskehandel inn som tema i grunnutdanningen for ansatte i barnevernet.

Usikre tall Det er umulig å gi et sikkert tall på hvor mange som er ofre for menneskehandel.

De som organiserer og profitterer på men-

neskehandelen – bakmennene – er naturlig nok interessert i å skjule virksomheten for å unngå straff.

– Hvorfor varsler ikke ofrene selv politi eller hjelpeapparat og forteller om hva de er utsatt for?

– Det kan skyldes frykt for hevn på grunn av trusler rettet mot seg selv eller familien hjemme, eller frykt for å bli sendt tilbake til hjemlandet. Det kan også skyldes at de skammer seg over sin egen livssituasjon eller ikke har tillitt til myndighetene. Det er heller ikke alle som forstår at de blir utnyttet, og mange er ikke klar over hvilke rettigheter de har, sier Raanes.

I en rapport fra 2012 beregner FN-organisasjonen Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) at 20,9 millioner mennesker verden over er ofre for tvangsarbeid. 5,5 millioner av dem er under 18 år.

Menneskehandel i Norge Også i Norge er det vanskelig å kartlegge omfanget av menneskehandel. Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM) har siden 2007 utarbeidet årlige rapporter om menneskehandel i Norge, basert på frivilling rapportering fra etater og organisasjoner. I 2011 ble det identifisert 274 mulige ofre for menneskehandel i Norge. 65 av disse var mindreårige.

Barn som utsettes for menneskehandel er en sammensatt gruppe og kan omfatte enslige mindreårige asylsøkere med og uten avslag, «papirløse barn», unge som sees på som lovbrytere uten lovlig opphold og barn som er involvert i tigging, gatesalg eller prostitusjon.

utnyttet: Barn som ønsker seg til Europa blir ofte utnyttet av kriminelle bakmenn.

ILLUSTRASJONSFOTO: LUCA KLEVE-RUUD/REDD BARNA

redd barna magasinet 7

hvis jeg ble president Hvem bestemmer hjemme? Lytter de voksne til barn? Og hva ville du gjort hvis du ble president og fikk makt? Redd Barna-magasinet har snakket med barn fra ulike verdenshjørner om hvilken innflytelse de har på eget liv, og har fått sterke meldinger tilbake.

8 redd barna magasinet

Jeg ville sørge for at alle som trengte arbeid fikk jobb.

Emily (12) fra USA Emily bor i en leilighet i Beaver Creek, Kentucky. Moren hennes er arbeidsledig, og faren i fengsel. Emily er enebarn.

Hvem bestemmer i din familie?

– Mamma.

Lytter de voksne i landet ditt til barna?

– Ja, det gjør de. Lærerne våre bryr seg. De spør ofte: «Er dette bra for deg?» Eller «Vil du forandre på noe?»

Hva får du lov til å bestemme selv?

– For eksempel at jeg vil gå på besøk til kusinen min som bor i nærheten av oss. Bare mamma vet hvor jeg går, er det greit.

Kan du si nei til mor og far?

– Nei. Vel, det er kanskje litt fleksibilitet. Men hvis jeg er frekk eller bråker vil jeg få husarrest.

Det har aldri skjedd med meg. Men alle barn vet dette.

Hvis du ble president, hva ville du bestemt først?

– Jeg vil sørge for at alle som trengte arbeid fikk jobb. Som president skal du ta vare på folk. I dag mange mister jobbene sine, for eksempel når de legger ned en kullgruve. tekst : sophie arnö

foto : linda sorsell

redd barna magasinet 9

De voksne i landet vårt lytter ikke til barna.

Ismael (13) fra Libanon

10 redd barna magasinet

Ismael bor i den palestinske flyktningleiren Shatila i Libanons hovedstad Beirut sammen med mor, far og to søsken. Familien leier en liten leilighet i et syv-etasjes hus. Han er en av klassens beste elever, og elsker å spille fotball etter skoletid.

Hvem bestemmer i din familie?

– Far bestemmer mest. Men mor bestemmer alt med skolen, og alt her hjemme som har med klær og mat og sånt.

Lytter de voksne i landet ditt til barna?

– Nei, det gjør de ikke, verken de palestinske eller de libanesiske. Kunne jeg forandre noe, var det palestinernes måte å behandle barn på.

De ser ikke på barn som viktige.

Hva får du lov til å bestemme selv?

– Både de uviktige tingene, og noen viktige. Jeg fikk tilbud om å besøke Paris i fjor sammen

med en ungdomsgruppe. Da fikk jeg selv bestemme om jeg skulle være med eller ikke.

Jeg valgte å være med, og det var flott! Jeg vil gjerne tilbake dit og studere.

Kan du si nei til mor og far?

– Jeg liker ikke å si direkte imot dem. Men jeg argumenterer så godt jeg kan hvis jeg er uenige med dem. De synes for eksempel aldri jeg har gjort nok lekser når jeg vil ut og spille fotball…

Hvis du ble president, hva ville du bestemt først?

– At Libanon skulle behandle oss som bor her og som har palestinsk bakgrunn på samme måte som alle andre innbyggere. At vi fikk vanlige borgerrettigheter, og frihet til å leve livene våre slik som vi selv vil. Og at ordet «flyktning» ble tatt bort fra identiteten vår. tekst : elin toft foto : luca kleve - ruud

Jeg kan ikke si nei, ut fra respekt for mine foreldre.

Jajamul (12) fra Afghanistan Jajamul går på skole på dagtid og Koran-kurs hver ettermiddag. Hun bor i et romslig hus sammen med mor, far, bestemor, tante og fire søsken i en av Afghanistans største byer: Mazar-i-Sharif. Far er lærer og mor er husmor.

Hvem bestemmer i din familie?

– Det gjør både far og mor. Mor bestemmer alt i huset som gjelder mat, klær og oss barna. Far bestemmer det som er utenfor, som hvilken skole vi skal gå på, hvor vi skal bo og hva vi skal gjøre på fritiden.

Lytter de voksne i landet ditt til barna?

– De lytter, men ingen ting skjer. For eksempel på skolen min. Hvis vi elever forteller rektor at viften i taket ikke virker eller at stoler er ødelagt, så nikker hun. Men hun gjør ikke noe med det.

Hva får du lov til å bestemme selv?

– Jeg kan bestemme hvilke klær jeg vil ha, skolemateriell og slike ting. Vil jeg se på TV, kan jeg gjøre det, hvis jeg ikke må hjelpe mor med å passe lillesøster eller vaske opp. Hvis jeg vil besøke en venninne etter skoletid, må jeg først spørre mor om lov. Jeg får som regel ikke lov, fordi jeg må være hjemme og gjøre lekser eller hjelpe til.

Kan du si nei til mor og far?

– Nei, det kan jeg ikke, ut fra respekt for mine foreldre.

Hvis du ble president, hva ville du bestemt først?

– At vi skulle bygge opp igjen landet vårt! Og så ville jeg stoppet all krigingen her i Afghanistan. tekst : elin toft foto : mats lignell

redd barna magasinet 11

Det første jeg ville gjort er å redusere fattigdommen og la alle barn gå på skolen.

Sumi (15) fra Bangladesh

12 redd barna magasinet

Sumi bor i et to-roms hus i Dhaka, og deler rom med sin mor. Faren og broren bor også sammen med dem. Faren er sjåfør og moren er hjemmeværende. Sumi går i niende klasse, og jobber i tillegg som syer i en «sikker sone for dem under 18 år» på en fabrikk.

Hvem bestemmer i din familie?

– Min mor.

Lytter de voksne i landet ditt til barna?

– Ja, det synes jeg. Min mor lytter til meg når jeg foreslår noe eller tar opp noe med henne.

Vi snakket om arbeidsplassen min, hvordan de behandler meg og om jeg var trygg, og moren min var enig med meg at dette er det beste stedet for meg å jobbe.

Hva får du lov å bestemme selv?

– Jeg sa til moren min at jeg ville fortsette å studere. Hun spurte hvor lenge, og jeg sa «så lenge som mulig», og moren min var enig.

Kan du si nei til mor og far?

– Jeg følger deres ønsker.

Hvis du ble president, hva ville du bestemt?

– Det første jeg ville gjort er å redusere fattigdommen og å a alle barn gå på skolen.

Barn jobber så hardt her, men de får allikevel ikke noen muligheter. tekst : anne brude foto : camilla erika lerberg

Jeg ville skaffet flere steder der mødre kan stelle babyer.

Lim (11) fra Sør-Korea Lim bor i gamlebyen i Seoul sammen med en åtte måneder gammel lillebror som han er veldig glad i, samt foreldre og besteforeldre.

Moren arbeider i et statlig foretak og faren i en bedrift.

Hvem bestemmer i din familie?

– De voksne bestemmer sammen. Farfar og farmor gjør det meste av husarbeidet. Mamma og pappa jobber.

Lytter de voksne i landet ditt til barna?

– Ja, særlig på skolen. Vi sier ikke imot læreren på skolen, men vi har en klasserepresentant som vi kan snakke med hvis vi er misfornøyd med noe og som kan ta saker opp med læreren.

Noen ganger hører de på oss, andre ganger ikke.

Hva får du lov til å bestemme selv?

– Nå skal jeg begynne å spille trommer. Da jeg var åtte år, ønsket jeg å spille piano, men nå har jeg ombestemt meg, og da sa mamma og pappa ja.

Kan du si nei til mor og far?

– Ja. Vi pleier å krangle om når jeg skal gå og legge meg. Når det gjelder andre saker sier de som oftest «du kan gjøre det hvis du vil.» Jeg kan si nei. Sånn er det vennene mine også.

Hvis du ble president, hva ville du bestemt først?

– Jeg ville skaffet flere steder der mødre kan være med babyer. Når jeg er ute med mamma og lillebror, finnes det ikke steder der hun kan mate ham eller skifte bleier. tekst : jenny damberg foto : sara mac key

redd barna magasinet 13

Hvis jeg ble president, ville jeg laget en stor fest for hele Italia.

Enrico (9) fra italia

14 redd barna magasinet

Enrico (9) og Lorenzo (14) bor sammen med mamma, pappa og tre søsken. I tillegg har familien to hunder. Familien har en leilighet med hage i Francavilla i Pescara. Pappa er professor i musikk og mamma er professor i italiensk og historie/litteratur.

Hvem bestemmer i familien deres?

Enrico: Mamma bestemmer mest og pappa litt.

Lorenzo: Jeg synes foreldrene mine bestemmer mye, men lillebror mest.

Lytter de voksne i landet ditt til barna?

Enrico: – Ofte så lytter foreldrene til barna.

Lorenzo: – Voksne hører for lite på barn, fordi de er vant til å bestemme alt.

Hva får du lov til å bestemme selv?

Enrico: – Om jeg vil ha noe eller vil noe sted

kan jeg bestemme litt av og til. Og om jeg skal spille data.

Lorenzo: – Jeg kan bestemme selv for eksempel hvilke klær jeg skal bruke.

Hvis du ble president, hva ville du bestemt først?

Enrico: – Jeg har ofte drømt om det å være president. Da ville alle fått alt de ville gratis med et kort. Fattige fikk penger. Hvis jeg ble president, ville jeg laget en stor fest for hele Italia.

Lorenzo: – Om jeg var president ville jeg ha hjulpet de fattige. Hva sa broren min forresten? (hører svaret om festen)…..Ja, typisk han. Han er litt stormannsgal. tekst og foto : luca kleve - ruud

Jeg ønsker å utdanne foreldre også, for det er nødvendig.

Fatmata (16) fra Sierra Leone Fatmata bor i Freetown, Sierra Leone, i Kroo Bay Community. Hun er 16 år gammel, eldst av fem søsken, og nettopp ferdig på skolen.

Hun vil gjerne fortsette på universitetet, men familien har ikke penger til det.

Hvem bestemmer i din familie?

– Vi bestemmer ting sammen ofte. Foreldrene mine spør meg ganske ofte hva jeg ønsker. Mor vil for eksempel spørre hva vi har lyst på til middag. Store avgjørelser også, som å flytte til et annet hus, tar de ikke uten å spørre oss.

Lytter de voksne i landet ditt til barna?

– Noen foreldre hører ikke på barna sine i det hele tatt, mens andre gjør det. Jeg hadde en venn som ble slått av sin far og så gikk jeg gikk til lederen i mitt område, og de tok affære mot faren. Noen ganger hører de voksne på barna.

Hva får du lov til å bestemme selv?

– Mine foreldre spør meg og mine brødre og søstre om mange ting, og så bestemmer vi sammen i familien.

Kan du si nei til mor og far?

– Nei, det kan jeg ikke. Jeg sier alltid ja ... fordi de ikke presser eller truer meg. De oppmuntrer meg alltid og spør respektfullt.

Hvis du ble president, hva ville du bestemt først?

– Det første er skole. Jeg ønsker å støtte barn i å få utdanning. Men jeg ønsker å utdanne foreldre også, fordi det er nødvendig. Mange foreldre slår barna sine og tvinger dem til å gå ut og selge ting på gaten. Jeg ville bestemt at folk flest skulle få økonomisk støtte: gratis skole og bedre utstyr, i det minste penner og bøker. tekst og foto : mats lignell

redd barna magasinet 15

Jeg må ikke alltid gjøre akkurat som mor og far vil.

Leon (12) fra norge Leon er 12 år gammel, og bor i Oslo. Foreldrene lever ikke sammen, og Leon bor mest sammen med mamma, men også med pappa. Han har en stemor og en stefar samt fire stesøsken. Pappa er idrettstrener, mens mamma jobber med kommunikasjon.

Hvem bestemmer i din familie?

– Det gjør mamma og pappa. Litt i samarbeid med meg, men mest de to.

Lytter de voksne i landet ditt til barna?

– Ja, det vil jeg si. Voksne lytter til barnas ideer, og barn kan også være med på å bestemme i samfunnet. Lærerne hører også på barna.

Hva får du lov til å bestemme selv?

– For eksempel når jeg skal rydde rommet, når jeg vil besøke venner og når jeg vil gjøre lekser.

Jeg trenger ikke, men hvis jeg har lyst til å tjene ukepenger kan jeg gjøre en innsats hjemme.

Kan du si nei til mor og far?

– Ja, det kan jeg uten alvorlige konsekvenser.

Jeg må ikke alltid gjøre akkurat som de vil. Det spørs hvor alvorlig saken er. Jeg har sagt nei, og det ble respektert.

Hvis du ble president, hva ville du bestemt først?

– Jeg ville prøve å utrydde ekstrem fattigdom, og hjelpe flere barn – i alle verdensdeler. tekst : elin toft foto : jon wang

16 redd barna magasinet

Tante bestemmer!

Hun er mors eldre søster og bor hos oss.

Hong (15) fra kambodsja

Hong er 15 år gammel. På dagtid går hun på skole og om ettermiddagen hjelper hun til hjemme. Hun bor i hus på landet sammen med foreldrene, to søstre, en bror og en tante.

Forelderne er bønder og dyrker ris. De har to kuer, to hunder og to katter.

Hvem bestemmer i din familie?

– Det er ikke mor eller far, men min tante bestemmer! Hun er mors eldre søster og bor hos oss.

Lytter de voksne i landet ditt til barna?

– Ja, de har respekt for barn og lytter av og til på hva vi har å si. Men ikke så ofte, kanskje...

Hva får du lov til å bestemme selv?

– Ingenting. Jeg kan ikke gjøre noe uten først å spørre om lov.

Kan du si nei til mor og far?

– Ja. Hvis mamma eller pappa sier til meg at jeg skal gå ut og arbeide på gården helt alene. Da vegrer jeg meg fordi jeg er redd for at det skal komme en skummel person. Da kan jeg si nei.

Hvis du ble president, hva ville du bestemt først?

– Har ingen aning. tekst charlotte simonson foto jonas gratzer

redd barna magasinet 17

redd barna

Siden sist God lesing!

Foto: Jon Wang/Redd Barna

Redd Barnas generalsekretær Tove R. Wang har skrevet forordet til boken «Eselører». Boken koster 299 kroner, og kan kjøpes i vanlige bokhandlere.

Deler av inntektene fra salget av «Eselører» går til Redd Barnas utdanningsarbeid. «Eselører» gir deg hundrevis av gode tips og råd om hvilke bøker du bør lese.

Fredsprisfest for barn – Det har vært kjempegøy og lærerikt å forberede en så viktig fest. Vi får lære hvordan barn har det i andre land, om EU som vant prisen denne gangen, og om Nobels fredspris. Dette sier Darvin (12), en av de 12 elevene ved Kampen og Vålerenga skoler som var arrangementskomite for Redd Barnas fredsprisfest 2012.

Prisen, som ble delt ut 10.desember, ble feiret med en fest for barn, planlagt av barn.

Harry Hole-pris til Redd Barna

I slutten av november var det mulig å gjøre et designerkupp med verdens beste samvittighet! Klær, vesker og accessories fra blant andre Cala & Jade, Nina Skarra og Mardou & ble lagt ut på Bazar. no’s designerauksjon.

Det kom inn over 25 000 kroner på auksjonen, som uavkortet gikk til Redd Barnas arbeid for barn.

18 redd barna magasinet

Foto: Håkon Eikesdal

Designerkupp

Harry Hole-prisen gikk i år til Redd Barnas skoleprosjekt i Zimbabwe. Forfatter Jo Nesbø har overført alle rettigheter og tilhørende inntekter fra romanen Hodejegerne til stiftelsen, hvis formål er å gi barn grunnleggende lese - og skriveferdigheter, spesielt i utviklingsland, gjennom en årlig pris. – Redd Barna er veldig glade og stolte over å få tildelt årets Harry Hole-pris. Dette er en fantastisk mulighet for oss til å få gjort mer for barn som trenger en bedre skole, noe Redd Barna jobber mye med. Harry Hole-prisen er en pris etter Redd Barnas hjerte. Utdanning til alle er en av verdens største utfordringer, sier Tove Wang, generalsekretær i Redd Barna.

SKOLE: Jo Nesbø har samarbeidet med Redd Barna tidligere. Han var den første forfatteren som skrev en bok til jul, hvor pengene gikk til skole for barn i land rammet av krig og konflikt.

Gullbarbie 2012 Det er igjen tid for å kåre hvem som er best til å få ungdom til å føle seg verst! Årets nominerte er Bjørn Borg,Victoria’s secret, Cosmopolitan og for tredje år på rad Hennes & Mauritz. For mer info og for å stemme; gå inn på www.gullbarbie.no.

Ekspertgruppa: Medlemmene i ekspertgruppa har alle bodd på asylmottak, men har nå fått opphold. Her møter de barneminister Inga Marte Thorkildsen.

BosniaHercegovina

Bokmerker for barn

Foto: Opplysningskontoret for brød og korn

Med ballonger, kake og en utendørs ballbinge feiret Redd Barna Barnekonvensjonen i slutten av november. Hovedgjester var barneminister Inga Marte Thorkildsen og Redd Barnas egen ekspertgruppe bestående av barn og ungdom med erfaring fra livet i asylmottak.

I tillegg til ballbinge og barneminister, var det utdeling av boller, ballonger og reflekser med budskapet «Alle barn har rett til å bli sett» til forbipasserende. Mange stoppet for å feire med Redd Barna og ta quizen om barnekonvensjonen og få mer informasjon om Redd Barnas kampanje «Først og fremst barn», en kampanje for å øke forståelsen for barn som søker asyl i Norge..

– Vi er veldig fornøyd med denne markeringen. Ved å feire barnekonvensjonens bursdag får vi også synliggjort barn som har deler av barndommen sin på asylmottak, sier kampanjeleder Tirill Sjøvoll.

foto: Rebecca Jafari/Redd Barna

Feiret Barnekonvensjonens bursdag

IVRIGE: Mange ville kjøpe brød og boller på Verdens brøddag i Oslo.

PROTEST: 60 705 har protestert til FN. Her blir underskriftene overrakt FN’s representant.

Suksess for brøddagen

Syriaunderskrifter til FN

Markeringen av Verdens brøddag i oktober ble en stor suksess. Mange ivrige brødkjøpere møtte opp på ulike arrangement, og til sammen har det kommet inn over 175 000 kroner til Redd Barna.

– Vi er svært takknemlige for å ha med oss bakerne på denne kampanjen. Brødkampanjen «Gi ditt brødbidrag i dag!» kommer til å gi mange barn bedre helse og ernæring, sier Anne Brude i Redd Barna.

Generalsekretæren i Internasjonale Redd Barna, Jasmine Withbread (t.v.) overrakte nylig over 60 000 underskrifter til FNs spesialrepresentant for barn i krig og konflikt, Leila Zerrougui (t.h.).

Blant dem som har signert Redd Barnas internasjonale underskriftskampanje om Syria, er 6487 nordmenn. Redd Barna ber FN sikre at forbrytelsene mot syriske barn blir dokumentert, og de ansvarlige blir stilt til ansvar.

Redd Barna har fått laget fine bokmerker som barn kan fargelegge. Disse kan barna selge til inntekt for Redd Barna, eller gi bort i julegave. Skoler kan bestille klassesett på www. reddbarna.no/skole. Da får de ett bokmerke de kan beholde selv eller gi bort, og ett som kan fargelegges og selges for 10 kroner til inntekt for Redd Barnas arbeid.

Privatpersoner kan kjøpe sett med 10 bokmerker for 100 kroner i Redd Barnas nettbutikk: www. reddbarna.no/nettbutikk.

Inntekten fra bokmerkene skal gå til Redd Barnas arbeid i BosniaHercegovina. redd barna magasinet 19

Redd barna ungdom

Press Så nær, men likevel så fjern Forhandlingene i New York var som en berg og dal-bane. De første dagene var preget av høye forhåpninger. Følelsen av at det nå endelig kom en avtale verden kunne forplikte seg til. Senere opplevde forhandlingene at flere land truet med å bryte forhandlingene. Den siste dagen så bra ut. På bordet lå utkastet til en avtale som til og med hadde referanse til barns lidelse som konsekvens av en uforsvarlig våpenhandel. Så skjedde det, og det hele startet med USA. USA mente det utkastet som lå på bordet kun var en begynnelse på en avtale, noe som måtte jobbes videre med. Flere og flere stater meldte seg på «vi trenger mer tid»-bølgen. Og så var det gjort: det ble ingen våpenhandelsavtale i New York i juli 2012.

I all frustrasjon og skuffelse over at avtalen kollapset finnes det likevel håp. Vi i PRESS vil bruke ordene som Mexico avsluttet med på vegne av 90 stater, blant annet Norge: «Vi er skuffet, men vi er ikke motløse». Arbeidet for å kontrollere uansvarlig våpenhandel er ikke over! Vi kommer til å fortsette kampen, til alle verdens stater er klare for å ta et steg mot en fredeligere verden.

Andrea Sjøvoll Leder av PRESS-Redd Barna Ungdom

foto: Control Arms/Andrew Kelly

I juli 2012 hadde vi, verdens stater, verdens beste mulighet til å ta et skritt i riktig retning mot en fredeligere verden. Vi var så nære. Kun handling og signatur manglet. Vi valgte likevel å ikke ta denne muligheten. Vi valgte å ta et skritt i feil retning. Et skritt i retning av flere systematiske brudd på barns rettigheter gjennom krig, konflikt og vold.

I sommer skulle det hele altså skje, dette som alle har ventet på siden ideen om en internasjonal våpenhandelsavtale ble tatt opp i FN i 2006. Dette var en avtale som skulle etablere standarder og regler for import, eksport og overføringer av konvensjonelle våpen. ATT – Arms Trade Treaty - het avtalen; et navn mange fredsaktivister forbandt med håp og store forventninger.

Norge, PRESS og andre organisasjoner sto fremst i kampen for en bindende og sterk ATT-avtale. En avtale som skulle bidra til felles internasjonale spilleregler for våpenhandel, som skulle hindre fri flyt av våpen og brudd på menneskerettighetene. Vi var enige om at det var bedre med ingen avtale enn en svak og kompromissløs avtale. En svak avtale, slik man har sett med klimaavtalene, kommer ikke med konkrete krav til stater om hvordan våpenhandelen kan og bør reguleres.

20 redd barna magasinet

OPPHOLD: – All støtten og de gode tilbakemeldingene har hjulpet meg masse, sier Rawan, som nå har fått opphold i Norge sammen med familien sin.

Rawan får bli i Norge:

– Endelig kan jeg glede meg til framtiden!

Etter lang ventetid fikk Rawan (17) endelig svaret hun har drømt om: Familien får opphold i Norge.

TEKST og foto : REBECCA JAFARI

har stått utenfor fordi hun har vært asylsøker.

– Jeg kunne ikke være med på skoleturer til utlandet for eksempel. Ikke kunne jeg kjøpe PC, for da trenger man personnummer. Heller ikke få stipend av Lånekassa eller andre støtteordninger var mulig, sier hun.

– Tenk at jeg kan få mitt eget pass! utbryter Rawan (17). Redd Barna-magasinet møter Rawan i Ytre Arna utenfor Bergen – på mottaket hun har bodd de siste to årene sammen med de to brødrene og moren.

– Da jeg fikk vite om vedtaket ble jeg ble fylt av et stort håp for framtiden. Det var en ubeskrivelig følelse. Jeg føler at verden står og venter på meg, sier hun.

Familien kom til Norge fra Palestina for over to år siden. Hun forteller at årene har vært preget av alt fra håp til skuffelse, uvisshet og nervøs venting. Det verste har vært alt hun

Tenker på de andre barna Selv om hun selv er glad, er det et skår i gleden å tenke på de barna som fortsatt venter.

Hun er engasjert i asylpolitikk og mener praksisen må endres: – Jeg vet hvordan det føles. Her i Norge sitter asylbarna på vent, mens de drømte om et land som kunne gi dem trygghet. I stedet venter de i årevis. Dette må norske myndigheter løse, sier en engasjert Rawan.

Mange kjenner Rawan fra Redd Barnas kampanje «Først og fremst barn» – en kampanje for å øke forståelsen for barn som

bor i norske asylmottak. På Facebook delte Rawan tanker og følelser rundt det å være asylsøker.

– Jeg hadde aldri trodd jeg skulle få så mye støtte og gode tilbakemeldinger. Det har hjulpet meg masse. I tillegg var det godt å åpne seg og skrive om hvordan jeg opplevde tilværelsen, sier hun.

Vil bli journalist Rawan går andre året på medier og kommunikasjon på Garnes videregående skole utenfor Bergen.

Drømmen er å studere i utlandet og bli journalist. Samtidig vil hun jobbe for asylbarns rettigheter og fortsatt engasjere seg i Redd Barna.

– Det er fantastisk at jeg nå endelig kan begynne å planlegge framtiden min. Endelig har jeg de samme mulighetene som norske ungdommer, sier hun. redd barna magasinet 21

barna vi ikke ser Med filmen De andre sender Margreth Olin ut en alvorlig bekymringsmelding til det norske samfunnet. Barna hun er bekymret for, er enslige, mindreårige asylsøkere.

TEKST og foto : REBECCA JAFARI

– Barn skal ikke bære livene sine alene, sier Margreth Olin med en bestemt tone i stemmen.

Filmen «De andre» har nettopp hatt premiere på norske kinoer. Redd Barna møter filmskaperen etter den første pressevisningen. Olin sitter rett i ryggen med blikket på et punkt litt fremfor seg. Fokusert, rolig og bestemt fortsetter hun: – Når barn, som er alene uten omsorgspersoner, sviktes av samfunnet, må noe gjøres. Med denne filmen leverer jeg fra meg en bekymringsmelding for alle de ungdommene som har fått midlertidige oppholdstillatelser. Noen må si ifra. Ønsker å bli lyttet til Og det er nettopp det Margreth Olin denne høsten har gjort. Hun har sagt i fra. Eller på mange måter har hun gjort mer enn å si i fra.

Hun har tatt sats og hoppet ut i en betent debatt om norsk asylpolitikk. Hun ønsker å påkalle myndighetenes vilje til å lytte, og forventer å bli tatt seriøst.

– Barn og ungdom trenger å bli sett og hørt som dem de er. Det er så viktig. De trenger å få bekreftelse på sin eksistens og plass i denne verden. Men mine gutter er det ingen som ser.

Ingen som hører. «Who should we shout to?

No one can hear us» sier en av guttene i filmen.

«Margreths gutter» er tjue gutter hun har fulgt tett siden de fikk midlertidig oppholdstillatelse. Ungdom som i 2009 fikk beskjed om at de måtte forlate Norge på 18-årsdagen sin og returnere til det de flyktet fra: En virkelighet preget av krig, redsel og usikkerhet.

– Da regjeringen satte i gang en rekke innstramningstiltak i 2008, tenkte jeg at noen måtte vise de menneskelige omkostningene av denne inhumane politikken, sier Olin.

Hun startet den lange veien mot målet: Å løfte ungdommenes historier opp og fram.

Resultatet har blitt en sterk dokumentar22 redd barna magasinet

film om hvilke konsekvenser midlertidig oppholdstillatelse har for ungdommene det gjelder. I disse dager ruller filmen over kinolerreter i hele landet. Men Margreth gir seg ikke der, ikke før hun har fått til en endring.

– Jeg har to krav: Midlertidige oppholdstillatelser må vekk. Og barnevernet må overta ansvaret for enslig asylsøkende barn mellom 15 og 18 år. Nå behandler vi barn på flukt som om de var mindre verdt. Sånn kan vi ikke ha det. Det må gjøres noe med og det er vårt felles ansvar som samfunn.

Med Redd Barna i ryggen Margreth Olin har en sjelden integritet, og en unik evne til å gjøre filmene sine gjeldende og få det hun sier til å høres så enkelt ut.

– Du virker så sikker. Så sikker på endring og på framgang. At alt kommer til å ordne seg. Tviler du aldri?

– Nei. Igjen denne integriteten. Igjen den rette ryggen og blikket som ikke viker.

– Nei, det gjør jeg ikke. Ja, det er et vanskelig politisk felt. Og Roma ble ikke bygd på en dag og alt det der… Men dette handler om menneskers liv. Hvis ikke Stortinget vedtar å flytte ansvaret for asylbarn mellom 15 og 18 år over til barnevernet, må det i mellomtiden settes inn mer personale og flere personer med barnefaglig kompetanse på mottakene. Rettighetene til barna må bli oppfylt og det er udiskutabelt.

Og jeg gir meg ikke før målet er nådd.

Redd Barna har støttet «De andre» både økonomisk og faglig. Margreth Olin sier at Redd Barna har spilt en viktig rolle for gjennomføringen av filmen.

– Redd Barna representerer en faglig tyngde på dette feltet. Organisasjonen har oversikten og detaljkunnskapene på asylfeltet og barns rettigheter. Men ikke minst har dere vært en viktig støtte for meg. Det å ha med seg andre i ryggen som vet nødvendigheten og betydningen av en slik film, er uvurderlig.

Sorg som deles «De andre» er en film som slår hardt i magen.

Enkelte scener er nesten ikke til å holde ut.

– Når filmen er så vondt å se, hvordan har det da vært å lage den for så å leve med den?

– Til tider ufattelig tøft. Men jeg har hele tiden vært sikker på at det riktig å gjøre det. At disse historiene må fram og ut.

GIR SEG IKKE: –Rettighetene til asylbarna

må bli oppfylt. Jeg gir meg ikke før målet er nådd, sier filmskaper Margareth Olin.

801

enslige mindreårige har søkt asyl i Norge i år

redd barna magasinet 23

BØMLO: Det var fullt hus på dugnaden i Bømlo. Her maler barna sitt splitter nye lekehus.

Foto: Tirill Sjøvoll

dugnadsånden Redd Barna har denne høsten arrangert dugnader på asylmottak rundt om i landet. Resultatet er gode møter mellom mennesker, fine opplevelser – og ikke minst nyoppussede barnerom og lekeplasser.

TEKST og foto : REBECCA JAFARI

– Vi vil at folk skal vite at vi er flinke gutter som gjør noe bra for lokalmiljøet. Ikke noen som ødelegger, slik mange tenker om asylsøkere, sier Haris (15).

Han har bodd i Norge i nesten tre år, og bor på asylmottak i Ytre Arna utenfor Bergen sammen med moren og tre søsken. Ytre Arna satte startskuddet for dugnadene, og Haris har engasjert seg sterkt for at det skal bli vellykket.

– Det er veldig bra at lokalbefolkningen kommer. Og så håper jeg alle vil bruke lekeplassen som vi nå pusser opp. Den er jo mye finere nå, sier Haris og peker bort på de nymalte lekestativene.

Brobygger Hensikten med dugnadene er å skape møteplasser mellom de som bor på asylmottaket og deres lokalsamfunn, og sammen gjøre omgivelsene litt hyggeligere for barna som bor der. Ibrahim (14) mener at dugnadene også har en annen hensikt: 24 redd barna magasinet

– Jo mer vi gjør og jo bedre vi gjør det, dess mer skjønner nordmenn hvem vi er og at vi er gode mennesker, sier han.

Ibrahim er også en av ildsjelene fra Ytre Arna, og han har valgt ut fargene lekeplassen skal males i: lysegrå, rød, blå og gul. Og han har store planer for lekeplassen.

– Vi trenger en gressklipper så vi kan klippe gresset oftere og en sandkasse, og gjerne en trampoline. Alle barn fortjener å leke, ikke sitte inne å kjede seg. Det skjer ofte når man er asylsøker, sier han.

Ulike dugnader «En annerledes dugnad» er et samarbeid med asylmottak, lokalt næringsliv og frivillige i Redd Barna. Dugnadene ble arrangert på ulike måter rundt om i landet. I Trondheim ble det arrangert en aktivitetsdugnad med eventyrstund i lavo og aktiviteter for barna. I Kristiansand var det fire rom på et desentralisert mottak som ble pusset opp fra topp til tå. Mens det i Fredrikstad var kvinnerommet som stod for tur i tillegg til at Fredrikstad Fotball kom for å ha fotballskole med barna.

Leder for Redd Barnas Norgesprogram, Janne Raanes, er strålende fornøyd med dugnadene.

– Ansatte, frivillige, barn og voksne på mottakene og lokalbefolkning har gjort en stor innsats. I tillegg har lokalt næringsliv stilt opp, noe vi er takknemlige for. Men mest av alt er vi glade for at vi har skapt møteplasser mellom lokalmiljøet og barna som bor på mottaket, sier Raanes.

FREDRIKSTAD: En

liten rådslagning før dugnaden tar til.

3741

barn bor i dag på norske asylmottak

Ytre Arna: Frivillige fra Redd Barna i Bergen og barna raket løv til den store gullmedalje.

her har det vært dugnader: Finnsnes, Harstad, Trondheim, Bergen (to steder: Ytre Arna og Bømlo), Kristiansand, Fredrikstad, Tønsberg.

n n

n

n n

n

n

n En annerledes dugnad er en del av Redd Barnas kampanje «Først og fremst barn» n Dette er Redd Barnas kampanje for å øke forståelsen for situasjonen til barn som søker asyl i Norge. Gjennom ulike aktiviteter vil Redd Barna formidle at dette er først og fremst barn med de samme rettighetene og behovene som andre barn, og at så lenge de er i Norge skal de ha det bra. n Les mer om Først og fremst barnkampanjen: www.reddbarna.no/forstogfremstbarn og www.facebook. com/ForstOgFremstBarn

tall og fakta

n 3741 barn bor i norske asylmottak n 676 av disse har fått oppholdstillatelse og venter på å bli bosatt n 556 barn har bodd mer enn tre år i mottak, 392 har bodd mer enn fire år i mottak. n 801 enslige mindreårige har hittil i 2012 søkt asyl i Norge. De kommer hovedsakelig fra Afghanistan og Somalia. n 8039 personer har hittil i 2012 søkt asyl i Norge. De kommer hovedsakelig fra Somalia, Afghanistan, Eritrea og Iran. n I 2011 søkte 9053 personer asyl i Norge. 1600 barn under 18 år kom sammen med familien sin.

redd barna magasinet 25

Bursdag uten gaver: I dag har Mustafa bursdag. Han fyller tre år, men det er ingen feiring i den nedlagte skolen der flyktningene fra Syria har søkt tilflukt. – Vi sang bursdagssangen for ham i morges og klemte ham. Så gråt jeg litt fordi vi ikke har noe å gi ham. Hadde vi vært hjemme og livet var normalt, ville vi samlet familien til masse god mat. Mustafa hadde fått kake med lys og fine gaver.

Nå har vi ingen ting, sier moren hans med tårer i øynene.

26 redd barna magasinet

Borgerkrigen i Syria:

Det er de voksnes krig.

Men barna rammes hardest.

I LIBANON : TEKST: ELIN TOFT foto : LUCA KLEVE-RUUD

redd barna magasinet 27

syria-krisen

VITNE TIL DRAP: Brødrene Nasser (9) og Mahmoud (7) har begge sett venner bli skutt

i borgerkrigen i Syria.

Flere av vennene mine er døde. En av dem er Mustafa.

Han gikk ute i gaten og så skjøt en snikskytter ham.

Nasser (9) OM K AMERATEN SIN HAN SÅ BLE SKUTT.

En rapport om borgerkrigen i Syria som Redd Barna ga ut tidligere i høst, forteller om fryktelige overgrep mot barn. Barn har sett venner bli myrdet med kaldt blod. Selv små barn er blitt torturert og drept.

– Flere av vennene mine er døde. En av dem er Mustafa. Han gikk ute i gaten og så skjøt en snikskytter ham, forteller Nasser (9).

Som flyktninger lever de fra hånd til munn. Flyktningbarna fra Syria er såret på både kropp og sjel. Over halvparten av flyktningene er barn under 18 år.

– Vi har ikke noe sted å bo. Hvordan skal det gå nå når det nærmer seg vinter og temperaturen går ned under null om natten? spør en ung mor med et nyfødt spedbarn.

Så kameraten bli skutt Nasser og familien hans, deriblant ni barn, kom fra Syria til nabolandet Libanon for noen måneder siden. Familien har slått seg ned i et ulendt ørken-terreng utenfor byen Bar-Elias i Bekaa-dalen øst i Libanon. Her har mellom 20-30 familier søkt tilflukt i en liten brakkeleir. De har satt opp telt, sydd sammen av sekker og med vrakmaterialer som reisverk.

Vi blir invitert inn familiens telt og lytter til historier fra hjembyen Homs. Nasser forteller videre: 28 redd barna magasinet

– Jeg stod oppe på verandaen på huset vårt og så alt sammen. Mustafa døde med en gang.

Vi pleide å gå på skolen sammen – han var bare ti år gammel.

– Hvordan var det å bo i Homs etter at borgerkrigen begynte?

– Det ble oftere og oftere demonstrasjoner i nabolaget rundt skolen, og så kom politiet og så ble det skyting. Da løp vi barna hjem.

Skolen min ble snart stengt.

– Det var mye skyting og eksplosjoner om natten også. Jeg var ofte redd. Jeg sover ikke så godt her heller, for jeg tenker på alt det fæle som har skjedd. Likevel savner jeg Syria; huset vårt og vennene mine og skolen. Dette er andre året jeg ikke går på skolen. Vi fikk ikke med oss noe – ikke klær eller leker eller bøker.

Her i leiren er det ingen ting, slår Nasser fast.

Vanskelig tilværelse Mahmoud (7) har en lignende historie å fortelle: – Vi lekte og syklet rundt i gaten, jeg og kameraten min. Plutselig smalt det, og så falt han av sykkelen.

– Noen hadde skutt på oss og truffet sykkelen til vennen min. Det var en snikskytter som gjemte seg på taket på huset rett over gaten fra der vi bodde. Etter at kameraten min falt av sykkelen, skjøt han en gang til.

Støtt Redd Barnas Katastrofefond!

Bruk kontonummer: 7050 06 35280.

Eller bli fast giver på www.reddbarna.no/katastrofe

TELT MOT VINTERKULDEN:

20-30 syriske familier, de fleste fra den hardt rammede byen Homs, har slått seg ned på en jordlapp i nabolandet Libanon.

Nå skal de møte den strenge vinterkulden i skrøpelige telt laget av jutesekker og vrakmaterialer.

redd barna magasinet 29

syria-krisen

BUSSEN KOMMER! Ungene i teltleiren har ventet hele dagen, og styrter mot bussen som hver ettermiddag tar dem med til Redd Barnas

barnevennlige, trygge område. Her får barna et etterlengtet pusterom fra det vanskelige livet som flyktning.

Mahmoud blir blank i øynene og grøtet i stemmen når han forteller om den fryktelige dagen da vennen hans ble skutt ned så brutalt.

Mahmouds far Radi Mohammad Ali tar varsomt ordet når stemmen til sønnen svikter.

Han forteller hva som skjedde videre: – Det andre skuddet traff gutten i ryggen.

Vi var flere voksne som styrtet til og fikk brakt ham til sykehus. Dessverre var skuddet i ryggen fatalt – han er i dag lam fra livet og ned.

– Hvem er det som skyter et lite barn, spør Radi Mohammad Ali trist og rister på hodet.

Når vi ser oss rundt i den sammenraskede leiren, er det lett å se at livet må være van30 redd barna magasinet

skelig både for voksne og barn. Det finnes ikke strøm, ikke rent vann og ikke jord som flyktningene kan dyrke. Likevel må de lutfattige flyktningene betale en saftig leie til jordeieren. Her er ingen tilbud til barna – ingen trygge steder der de kan leke og ingen skole.

Etterlengtet avbrekk Men det finnes noe her ute i ørkenen, noe som barna gleder seg til hele dagen. Hver ettermiddag presis klokken tre kommer en buss og henter en forventningsfull ungeflokk. Redd Barna får lov å bruke en skole i nabolaget etter at skoledagen er over, og hit kommer de syris-

ke flyktningbarna for et etterlengtet avbrekk fra det triste livet i leiren. Barna er delt inn i grupper etter alder, og er med på høytlesing, tegning, uteleker, drama og samtaler.

Redd Barna deler ut klær og sko, tepper medisiner, mat og vann til de syriske flyktningene.

Men kanskje like viktig er å gi barna trygge steder der de kan leke, lære og slappe av sammen med kompetente, gode voksne. Erfaring fra tidligere kriger og katastrofer forteller at barn trenger at hverdagen går videre med skole og lek – også når barna er på flukt. Redd Barna har fått et spesialoppdrag fra FN: å opprette trygge områder der barn kan leke og være barn.

700 000

har flyktet fra Syria

Bucharest

ULGARIA

So ch i

Sortehavet

Varna

Burgas

X a nthi

RUSSIA

Constanta

Ordzhonikidze Po ti

Istanbul

Zongul dak

GEORGIA\011 Tiflis ARMENIA Yerevan

Bursa

Ankara Izmir

FORANDRING: Zakariah (rosa T-skjorte) har sett hvordan barna fra telt-leiren har forandret

seg etter at Redd Barna åpnet det trygge området.

185.000

Ant al ya

ASE

Tabriz

TYRKIA Aleppo

I r aklio n

KYPROS

Homs

SYRIA

200.000

Beirut

LIBANON

Middelhavet

Tel Aviv

Alexandria

ISRAEL

Kairo Beni Suef

– Nå tegner barna blå himmel El-Minya – Da dette trygge lekeområdet åpnet for et halvt år siden tegnet barna våpen, blod, krig, EGYPT branner. Nå er det annerledes. Nå tegner barna huset de hadde bodd i hjemme i Syria, blå himmel, hjerter, dyr, blomster, forteller Amer, en av de lokalt ansatte medarbeiderne.

Mens det er mye aggresjon og lite plass for barns behov i teltleiren, er det smil og lek på lekeområdet.

Amer leder en ringlek der en gruppe med barn skal lære navnet på de nye barna som er kommet denne dagen. Det er smil og latter og mye løping.

Damaskus

Bagdad

80.000 IRAK

190.000

Amman

Al

JORDAN

Suez

flyktningstrøm: Ved årsskriftet vil, ifølge FNs beregninger, 700 000 syrere har flyktet til

Tyrkia, Irak, Jordan og Libanon. Samtidig vil 2 millioner være internt fordrevne inne i Syria.

Zakariah Delly jobber med gruppearbeid og drama for de litt større barna: – Noen av barna som før var innesluttede og tause, nå har begynt å fortelle om opplevelsene sine under borgerkrigen og flukten ut av Syria.

Det har tatt noen måneder, men nå føler de seg trygge til å snakke om følelser og hva som skjedde under krigen. Barna kan ikke fortelle hjemme, for de voksne er ofte helt stengt av overfor barna – de klarer knapt nok å takle sine egne følelser og reaksjoner.

– Det er godt for barna å få fortelle, og at noen lytter til det de har å fortelle, sier Zakariah. Sammen med de andre medarbeidere

fanger han opp barn som er traumatiserte eller som har spesielle behov, og følger dem opp med tiltak.

SAUDI-ARABIA

Frykter vinteren og kulden Tilbake til teltet i ørkenen. Her strever nibarnsmoren Sahar med å holde humøret oppe.

– Jeg frykter vinteren og kulden, regnet og vinden. Vi har bare et dårlig telt å bo i, og fikk ikke med oss noe da vi flyktet. Hvordan skal vi overleve? Sahar er en ferm, sterk kvinne på 38 år. Hun har levd midt i en borgerkrig i over et år. Hun har flyktet hals over hode med hele den store familien sin fra bomberegnet i hjembyen redd barna magasinet 31

syria-krisen

FRYKTER VINTEREN: Radi Mohammad Ali er bekymret for hvordan minstejenta Nour og søsknene hennes skal overleve vinteren som

flyktninger i Libanon.

borgerkrigen n B ashar al-Assad overtok makten i Syria etter sin far i 2000. n I mars 2011 startet de første demonstrasjonene, utløst av torturen av og drapet på en 13 år gammel gutt som var fengslet etter å ha tagget regimekritikk på en vegg. n Syrerne var i utgangspunktet forholdsvis lunkne til den arabiske våren. n L andet er splittet i mange ulike politiske og religiøse fraksjoner. n Rundt 40 000 har mistet livet så langt, av dem er 28 000 sivile. n 30 000 er så langt bortført av regjeringssoldater og regimevennlig milits.

flyktningene Over 50 prosent av flyktningene er barn. n n 600.000 syrere har flyktet til nabolandene fra borgerkrigen i hjemlandet. n Ved årsskiftet har dette tallet trolig vokst til rundt 750 000. n De fleste har flyktet til Tyrkia, Jordan og Libanon, noen også til Irak.I tillegg er om lag 1,2 millioner syrere på flukt i hjemlandet. n En del flyktninger har familie i landene som de har rømt til. Andre står helt på bar bakke når de kommer over grensen fra Syria. kilde : redd barna , unhcr , unicef, ntb 32 redd barna magasinet

i Syria. Hun har klart mye. Men nå er hun i ferd med å miste motet. – Mannen min og de eldste barna får av og til dagarbeid på gårdene i området, men dagslønnen er svært lav. Og leien vi betaler for å få lov å sette opp teltet vårt, er høy.

Sahar forteller om et godt liv hjemme i Syria.

Mannen var bygningsarbeider, og de hadde et romslig hus. Alle barna gikk på skole så lenge det var mulig.

– Drømte ikke om noe slikt – Vi hadde ikke engang ugreie med naboene, men levde i fred med alle. Jeg drømte ikke om at noe slikt som dette kunne skje, sukker hun.

Stadig mer bombardement og beskytning fra snikskyttere, gjorde livet uutholdelig for familien. Sahar var livredd, og flyttet barna rundt fra rom til rom om natten ettersom hvor hun hørte at skytingen kom fra.

– Vi var en av de siste familiene i vår bydel som flyktet. Jeg tenkte hele tiden at uroen og volden måtte stoppe, men kampene kom stadig nærmere. Til slutt gikk frontlinjen gjennom gaten vår. Da tanks stilte seg opp i andre enden av gaten hadde vi ikke lenge noe valg, forteller Radi Mohammad Ali. Familien fikk ikke noe

med seg da de kom seg avgårde, så akutt var krisen. I ettertid har de fått vite at huset deres først ble tømt for verdisaker og så bombet i stykker.

Uten utdanning – ingen framtid Men livet på flukt er en utfordring. Sahar erkjenner at hun av og til har vanskelig for å holde ut bråket av ni barn i teltet, og at hun i perioder har vært både trist, sint og deprimert.

– Det er fryktelig vanskelig å leve her. Barna gråter og lengter hjem. De er alltid trette. Jeg vil så gjerne gi dem et godt liv med et hjem og en skole….– Nå er vi her og vi er alle i live, understreker Radi. Han er familiens optimist og klager ikke på de vanskelige forholdene som familien lever under: 12 mennesker stuet sammen i et enkelt telt. – Vi er trygge og vi er takknemlige for hjelpen vi har fått. Helst vil vi tilbake til et fredelig Syria og bygge opp igjen livet vårt, men dette er et stykke fram. Det viktigste for oss nå er å få barna inn i skolen her i Libanon. De har allerede mistet et skoleår, og det neste har begynt uten at de har fått skoleplass her i Libanon. De var svært skoleflinke og hadde drømmer for framtiden. Men uten utdanning har barna mine ingen framtid.

51 %

av flyktningene fra Syria er barn

midtøsten-ekspert cecilie hellestveit:

– Uvanlig brutalitet Drap, tortur og mishandling av barn går som en rød tråd gjennom den syriske borgerkrigen, sier Midtøstenekspert Cecilie Hellestveit.

– Hvordan kan den skremmende brutaliteten mot barn i Syria forklares?

– Regimets maktbruk overfor mindreårige var den utløsende faktoren for opprøret som startet i Syria for 18 måneder siden. En tretten år gammel gutt som ble tatt av regimet for å ha tagget regime-kritikk på en vegg, ble angivelig torturert til døde. Etter dette har drap og tortur av barn gått som en rød tråd gjennom hele den syriske borgerkrigen. Misbruk av barn har kommet tidlig inn i konflikten og på en veldig uheldig måte, sier Midtøsten-forsker Cecilie Hellestveit.

Farlig dynamikk – Hva vil regimet oppnå?

– Alle er enige om at tortur og drap av barn er helt forkastelig. Samtidig er dette det ultimate skrekk-virkemiddelet for å få folk til å la være å demonstrere og opponere. Folk kan kanskje ta sjansen på å bli drept eller torturert for saken sin, men det er noe helt annet å risikere mishandling og drap på egne barn. Å drepe barn sender et klart signal: « Det ikke er grenser for hva vi vil gjøre med familien din hvis du slutter deg til opprørerne».

– Men hvordan kan hemningene vi normalt har mot å drepe uskyldige barn bare forsvinne?

– Det er en veldig farlig dynamikk som starter når noen først har drept barn: «våre fiender er villig til å gjøre alt, til og med drap på barn. Dette er fienden villig til å gjøre mot våre barn – nå skal vi vise dem hvordan det kjennes.» Da blir det så viktig å stoppe motstanderne at alle virkemidler kan tas i bruk, inkludert å drepe fiendens barn. Og så blir hemningene borte hos noen.

Massakre på barn – Er det bare regimet til Bashar Al-Assad som kan klandres?

– Begge sider har ansvar for den situasjonen som barn i Syria har kommet i. Begge parter mener at motparten dreper og torturerer barn, noe som bygger opp under forestillingen om at motparten må bekjempes for enhver pris og med ethvert virkemiddel. Det har etter sigende forekommet massakrer hvor titalls barn under 12 år har blitt regelrett slaktet ned, til dels med kniv. Hvem som står bak disse

En gutt som heter Amjad stod ved siden av meg.

Han ble skutt i hodet.

Jeg forstod ikke med det samme at han var død.

Han falt fram på knærne som om han bad. Han var 15 år. Så kjente jeg en fryktelig smerte. Jeg var blitt skutt også – i nakken.

Munter (10)

FELLES ANSVAR: – Begge sider i borger-

krigen i Syria har ansvar for den situasjonen som barna i Syria har kommet opp i, sier Midtøsten-ekspert Cecilie Hellestveit. hendelsene er uklart, men begge parter anklager fienden. Uansett kommer barna verst ut.

– Er situasjonen for barn i Syra spesielt ille?

– Slik som borgerkrigen har utviklet seg, kan en trygt si at syriske barn blir utsatt for grusomheter som vi heldigvis sjelden ser. Overlagte drap på barn er den ultimate krigsforbrytelse. De forekommer oftest i den type borgerkrig Syria nå befinner seg i.

Fanget i et skrekk-kabinett – Ser du noen løsning på dette?

– Den syriske borgerkrigen, med sine fryktelige overgrep, vil komme til en ende. Spørsmålet er hvordan, når og hva det vil koste. Det er svært mange andre utenforstående aktører fra hele regionen som nå kriger i Syria. Den syriske sivilbefolkningen – særlig barna - betaler en uhyggelig høy pris: De er fanget i et skrekk-kabinett som de selv ikke har regien på, med Iran på den ene siden og Saudi-Arabia på den andre, i tillegg til deres støttespillere, både andre land i regionen og stormakter.

Til syvende og sist har mye av dynamikken i konflikten ikke noe med Syria å gjøre.

– Når vil borgerkrigen ta slutt?

– Det kan skje ting som kan endre interessene til de utenforstående partene som nå er i strupen på hverandre i Midtøsten, slik at partene blir presset til forhandlingsbordet.

Men skjebnen til de syriske flyktningene kommer nok langt nede på den agendaen.

Jeg kjente en gutt som het Ala’a. Han var bare seks år gammel. Han skjønte ikke hva som foregikk.

Jeg vil si at den seksåringen ble torturert mer enn noen andre i fangerommet. Han fikk ikke mat eller vann i tre dager, og han var så svak at han besvimte hele tiden.

Han ble slått hele tiden.

Jeg så at han døde. Han overlevde bare tre dager, så døde han. Han var vettskremt hele tiden.

Wael (16) Sitatene er hentet fra Redd Barnarapporten Untold atrocities, the stories of Syria’s children. Her forteller syriske flyktningbarn sine historier om volden og overgrepene i hjemlandet. Du k an lese hele rapporten på w w w.reddbarna .no /

redd barna magasinet 33

syria-krisen Vi er i sikkerhet her i Libanon, men det er også det eneste.

Vi hadde store problemer med å komme oss over grensen fra Syria til Libanon. Og da vi endelig var i sikkerhet i Libanon, hadde vi ingen steder å gjøre av oss. De første nettene sov vi på gata og i parker. Det var vanskelig med tre så små barn.

Fatima (19)

Har søkt tilflukt i hønsehus – Det eneste vi bryr oss om er barna, sier Fatima (19) og ser på de to sønnene på to og fire år. Den yngste sitter rolig i armkroken til mor, mens fireåringen er ute sammen med andre barn.

Et sted i Bekaa-dalen har en gruppe flyktninger slått seg ned i et hønsehus. Forholdene i det lange, smale huset er svært kummerlige; blant annet mangler de rent vann. For dette betaler hver familie 1000 kroner måneden – noen tjener penger på flyktningkatastrofen. I et av rommene i hønsehuset møter vi Fatima. Hun har flyktet sammen med hele storfamilien: foreldre, åtte yngre søstre i tillegg til sin egen ektemann og tre små barn.

Da de forlot Aleppo for en måned siden var minstebarnet Sarah bare fire uker gammel.

– Huset vårt ble bombet og raste sammen da vi var på besøk hos naboene. Vi overlevde heldigvis, men flyktet i klærne vi stod i og fikk ikke med oss noe. Ja, vi er i sikkerhet her i Libanon, men det er også det eneste.

Vi hadde store problemer med å komme oss over grensen fra Syria til Libanon. Og da vi endelig var i sikkerhet i Libanon, hadde vi ingen steder å gjøre av oss. De første nettene sov vi på gata og i parker. Det var vanskelig med tre så små barn, forteller Fatima.

ver å få dagarbeid, holder kvinnene det så rent rundt seg som de kan. Om ettermiddagen sitter de voksne i skyggen og funderer på hvordan de skal klare å skaffe neste måltid.

Kastet ut Familien på 14 fant til slutt rommet i det nedlagte hønseriet. Men Fatimas far ble skadet under flukten og klarer ikke å skaffe nok penger til leien. Så den dagen vi besøker familien, har de fått beskjed om å pakke de få sakene sine og forlate hønsehuset.

– Vi har ikke noe sted å bo. Vi må ut om totre dager. Det blir tilbake til gata og parker.

Hvordan skal det gå nå når det nærmer seg vinter og temperaturen går ned under null om natten? spør Fatima med tårer i øynene.

Det er et øde landskap de holder til i: tørt og fullt av sand og støv. Mens mennene prø-

Registrerer seg ikke Den eldste gutten til Fatima er sint og aggressiv og raser rundt utenfor huset med en stokk som han slår andre barn med. Moren prøver å være tålmodig med barnet.

– Før var han en snill og stille gutt. Så hadde vi det vanskelige året i Syria med krig og skyting rundt oss, deretter flukten og nå livet her i hønseriet. Det er ikke hans skyld at han har problemer med sinne. Vi voksne må forstå, sier hun og snakker rolig til barnet. Hun forteller at han stadig våkner opp om natten og har mareritt. – Da legger jeg tepper rundt ham og trøster ham.

34 redd barna magasinet

Støtte fra Redd Barna Flyktningene klarer knapt å finne mat fra dag til dag selv med stor innsats, og er helt avhengig av støtte fra humanitære organisasjoner. I hønseriet har de mest sårbare familiene fått hjelp fra Redd Barna, som har forsynt dem med blant annet tepper, sko og klær.

Det gjør ikke situasjonen enklere at Fatima ikke klarer å amme babyen sin. Om det er på grunn av fysiske begrensninger eller stress vet hun ikke, men babyen er avhengig av pulvermelk for å overleve. Og den er ikke lett å få tak i. Når vi treffer Fatima er moren hennes ute for å få tak i penger slik at hun kan kjøpe pulvermelk. Og babyen, som er blitt to måneder gammel, ser tynn og underernært ut.

– Å skaffe mat og melk til barna er en kamp fra dag til dag. Og så blir vi slitne, både barn og voksne, av å bo så trangt. 14 mennesker sover i samme rom. Men det er selvsagt bedre enn å bo på gata.

Støtt Redd Barnas Katastrofefond!

Bruk kontonummer: 7050 06 35280.

Eller bli fast giver på www.reddbarna.no/katastrofe

KASTET UT: Fatima og resten av familien vet ikke hvor de skal sove neste natt. De må forlate hønsehuset der de har leid et rom fordi de ikke har penger til å betale husleien.

redd barna magasinet 35

syria-krisen

UNDERERNÆRT: Rana har bare stekte poteter å gi Mustafa (3)

Abed (4). De to barna viser tydelige tegn på feilernæring etter å ha levd på poteter og lefse i fire måneder.

SÅRBAR: Inaz (2 måneder) har vært på flukt halve livet. Familien har overnattet i parker og på gata.

Mange av flyktningene som vi møter både i hønsehuset og ellers i Libanon vil ikke registrere seg hos UNHCR fordi de frykter at opplysninger om hvor de befinner seg skal komme på avveie. Det er kanskje ikke rart, for vi er nær den syriske grensen, og flyktningene er livredd for at konflikten i Syria skal spre seg over grensen til Libanon og at syriske myndigheter skal finne dem. De har sett og hørt forferdelige ting.

Tilbake på skolen – Jeg er kjempeglad for å få begynne på skolen igjen, sier Khalid (8) med et bredt smil.

For få dager siden var han på plass i klasserommet, godt hjulpet av Redd Barna.

Khalid og familien hans flyktet fra Syria for fire måneder siden, og bor i samme nedlagte hønsehus som Fatima og familien hennes.

Khalid gikk i 1. klasse hjemme i Homs, men skolen ble bombet og brant ned.

36 redd barna magasinet

HOLDEPUNKT: Barna som har flyktet fra Syria har mistet de fleste

av de faste holdepunktene i livet.

– Jeg ble utrolig lei meg da mor fortalte hva som hadde skjedd med skolen min. Og rett etterpå måtte vi flykte. Etter det har jeg ikke gått på skole, og det er kjedelig, forteller Khalid. Nå bor han sammen med storfamilien i hønsehuset.

Viktigst med skole Redd Barna har i samarbeid med lokale partnerorganisasjoner jobbet iherdig den siste måneden for å få registrert de syriske flyktningbarna i skolen i Libanon. Noen av barna har allerede vært utenfor skolen et helt skoleår. Så langt har over 3500 barn blitt registrert bare i Bekaa-dalen mot grensen til Syria.

Fra Redd Barna får hvert barn splitter ny skolesekk, skrivesaker, skolebøker, skoleuniform og stipend for å betale skolepenger.

Dette må til for at barnet skal få plass i skolen i Libanon.

– Vi flyktet fra Syria blant annet fordi skolesystemet har brutt sammen. Får ikke barna gå på skole, har de ingen framtid, sier Alaa Jalloaj, Khalids onkel. Den eldste datteren hans, Zeinab på 7 år, har også begynt på skolen sammen med fetter Khalid. Etter sin første skoledag er hun slett ikke sikker på om skolen er noe for henne, for den er ganske skummelt, betror hun oss.

– Små barn forstår ikke helt konsekvensene av ikke å få skolegang, humrer faren hennes.

– Men vi voksne vet utmerket godt hvor stor betydning utdanning har. Det viktigste for meg nå er at barna mine får gå på skole etter hvert som de vokser til, sier Alaa.

Khalid er i gang, riktig nok to uker etter skolestart, og bobler over av begeistring: – Jeg håpet aller mest å få en lærer som liker meg. Og vet du, hun liker meg – og jeg liker henne også!

PÅ SKOLEN IGJEN: Zeinab

(7) og Khalid (8) er blant de flere tusen syriske barna som har fått støtte fra Redd Barna til å begynne på den lokale skolen i Libanon. De har blant annet fått skolesekk og skolebøker fra organisasjonen.

redd barna magasinet 37

syria-krisen

LEKER OG LÆRER: De syriske flyktningbarna som har flyttet inn i den palestinske leiren Shatila i Beirut får ikke tilbud om skole. Da er trygge

områder der de kan leke og lære, støttet av Redd Barna, gode å ha.

Åpner dørene i gamle palestinske flyktningleire Noen av dem som nå åpner dørene sine for flyktningene som strømmer ut fra Syria, er innbyggerne i de gamle palestinske flyktningleirene i Libanon. Noen med glede, andre av plikt.

Mahmoud M. Abbas er direktør ved Children and Youth Centre i flyktningleiren Shatila midt i Beirut. Han anslår at 1000-1200 syriske familier det siste halve året har flyttet inn i Shatila.

– Dette skaper store problemer for en leirbefolkning som allerede er fattig og frustrert over dårlige levekår, sier Abba. I den 56 000 kvadratmeter store leiren – betydelig mindre enn for eksempel Storo-senteret i Oslo – var det fram til i sommer stuet sammen 18 000 mennesker. De nye familiene har gitt Shatila mange tusen nye innbyggere.

– Barna trenger hjelp nå – Noen tar inn hos slektninger, mens andre leier rom. Det er billigere å bo her enn ellers i Beirut. Men hvor lenge kan de leie når de ikke har penger og ikke får jobb? De som kommer hit får liten hjelp fra verdenssamfunnet, sier Abbas og legger til: – Barna trenger hjelp nå, ikke om et år.

De trenger skole og noe å gjøre på i fritiden. De trenger en seng å sove i, mat og klær. Ikke minst så trenger de psykososial hjelp. Mange av barna er traumatiserte og i sjokk etter å ha opplevd 38 redd barna magasinet

krig og overgrep på nært hold. Skolen startet 10. september, men de syriske barna fikk ikke begynne på skolene inne i leiren som drives av FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA). Barna blir ikke registrert, og får dermed ikke begynne på skolen, forteller Abbas.

Bråk og krangel «Children and Youth Centre» i Shatila ble opprinnelig startet av Redd Barna og blir fremdeles støttet økonomisk av organisasjonen. Senteret har prosjekter for unge som har droppet ut av skolen, sportsaktiviteter, bibliotek, kulturtilbud, datakurs og sommerleirer, for å nevne noe.

Akkurat nå er det behovene til de nyankomne syriske barna som står i fokus. På senteret dumper vi inn i en engelskklasse for syriske barn. En flokk syriske barn følger nøye med i undervisningen til en australsk frivillig medarbeider.

En av mødrene, «Asmaa», følger også undervisningen – hun vil gjerne lære seg engelsk, forteller hun. – Vi er blitt vel tatt imot av de fleste.

Men noen er negative til oss. Leiren er allerede veldig full, og livet her er svært vanskelig fordi vi ikke får støtte og ikke har penger, bekrefter trebarnsmoren «Asmaa». Hun ønsker å være anonym på grunn av sikkerheten til familiemedlemmer som er igjen i Syria.

Marwa (13) og Mona (10) har heller ikke så mye godt å si om sitt nye bosted: – Leiren er fæl, med mye bråk og krangel mellom de voksne. Vi bor altfor trangt, og det er ingen steder der vi kan leke. Og så hører vi av og til skyting her inne. Da tenker vi på Syria og alt det skumle vi opplevde der. Vi håper at vi snart kan flytte hjem til Syria igjen!

– Savner skolen mest Marwa savner aller mest skolen.

– Her i Shatila får vi ikke gå på skole sammen med de andre barna. Men hver dag går vi til senteret og her er det frivillige lærere som underviser oss. Det er mye bedre enn å være hjemme eller ute i gaten. Kanskje jeg ikke mister så mye skole. Jeg vil bli advokat, sier Marwa.

«Asmaa» er glad for at barna har barne- og ungdomssenteret å gå til.

– Ellers ville de ha kjedet seg voldsomt, og blitt veldig hengende etter med skolearbeidet siden de ikke får gå på skolen i Shatila. På senteret blir de behandlet verdig bra, og de er lykkelige over å få være der noen timer hver dag.

– Hva tenker du om framtiden?

– Vi er redd for å reise hjem etter det vi har vært gjennom. Vi er redd for at denne krigen aldri vil ta slutt.

OVERFYLT: De palestinske leirene i Libanon er allerede overfylt, men har likevel åpnet dørene for syriske flyktninger. Marwa (med lillebror på armen) og Mona (med dukke) lengter begge hjem til Syria slik det var før borgerkrigen.

redd barna magasinet 39

syria-krisen Dette gjør Redd Barna for syria

BESØK: Redd Barnas generalsekretær Tove R. Wang besøkte tidligere i år syriske flyktninger i Jordan. Her lytter hun til mødres historier.

Generalsekretær Tove R. Wang:

– Redd Barna er på plass

– Den syriske sivilbefolkningen som flykter har lite med seg og nå går de rett inn i vinteren. Den blir veldig tøff, og det er viktig at vi er der for å hjelpe dem, sier Redd Barnas generalsekretær. Tallet på barn som kommer alene over grensen fra Syria til nabolandene øker dag for dag.

– Dette tyder på at den humanitære situasjonen er i ferd med å forverre seg. Barna som har flyktet har måttet gjemme seg, kan ha blitt skudd på og er redde og slitne.

Når de i tillegg har kommet bort fra sine nærmeste, er de i en vanskelig situasjon, sier Tove Wang og legger til: – Det internasjonale samfunnet får ikke tatt grep for å stoppe volden, og borgerkrigen kan pågå i måneder og år framover. I mellomtiden vil flyktningstrømmen over grensen til nabolandene øke.

Gir trygghet – Hvorfor arbeider Redd Barna med trygge lekeområder i en flyktningekatastrofe som det vi ser nå? Og hvorfor er skolegang så langt framme i Redd Barnas arbeid?

– Det er viktig å opprette trygge lekeområder og gi barna et skoletilbud for å normalisere barnas hverdag. Barna trenger et sted hvor de bare kan være barn, leke og bearbeide grusomhetene de har opplevd. I tillegg vet vi at jo lenger tid det tar før barn kommer tilbake på skolen, desto større er sjansen for at de faller ut for alltid og dermed mister sin mulighet til utdanning. Titusenvis av syriske barn går nå inn i sitt andre år uten skolegang. Utdannelse gir barn stabilitet og et fast holdepunkt midt inni katastrofen, sier Wang.

Vanskelig å fatte Historiene om hvordan barn i Syria blir behandlet av de 40 redd barna magasinet

stridende partene er sjokkerende. Småbarn har blitt drept i massakrer. Barn har blitt torturert og er blitt brukt som skjold foran soldater. Snikskyttere har myrdet barn på åpen gate.

– Systematiske overgrep er brukt for å presse foreldre for opplysninger. En syrisk flyktning jeg møtte i en flyktningleir i Jordan tidligere i år, fortalte at hun hadde sett strupen bli skåret over på et spedbarn. Vanskelig å fatte, sier Wang og legger til: Det er mange konflikter der barn rammes hardt. Men vi må lete lenge for å finne en væpnet konflikt der barn blir misbrukt slik som i Syria, sier Redd Barnas generalsekretær, Tove R. Wang.

Må stilles til ansvar Tidligere i høst startet Redd Barna en internasjonal underskriftskampanje for Syrias barn. Målet med kampanjen var å be FN om at forbrytelsene mot barn dokumenteres og at partene stilles til ansvar for handlingene sine etter krigens slutt. Situasjonen for syriske barn har opprørt befolkningen og toppledere i hele verden. Kampanjen har samlet mange tusen underskrifter i Norge alene.

– Det finnes regler for krig. Vi må vise at vi følger med og at de som begår overgrepene mot barn i Syria stillest til ansvar. Vi skylder barna som har blitt drept eller torturert å stille partene til ansvar.

– Både USAs president Barak Obama, Storbritannias statsminister David Cameron og Norges utenriksminister Espen Barth Eide har lyttet til kampanjen. Da verdens ledere møttes i høst for å diskutere den humanitære situasjonen i Syria, løftet de fram kampanjen og barns situasjon spesielt. Det er bra, sier Tove R. Wang.

Foto: Inge Lie/Redd Barna

n Redd Barna jobber med syriske flyktninger som kommer over grensen til Libanon, Jordan og Irak. Vi deler blant annet ut mat, medisiner, rent vann, tepper, sko, klær, presenninger og babypakker med utstyr til nyfødte barn. n Når de syriske barna kommer til flyktningleirene gir vi dem psykososial støtte.

Vi trygger barna mot vold og overgrep, og oppretter sikre lekeområder. n Redd Barna har et spesielt mandat fra FN til å sikre skolegang for barn i kriser og katastrofer. Vi gir syriske flyktningbarn skolepakker med skolesekk, bøker, utstyr og stipend for å betale obligatoriske skolepenger. n Redd Barna støtter flyktningfamilier ut fra behov, og tar ikke hensyn til om de er registrert av UNHCR. n I Shatila støtter vi «Children and Youth Centre» som fungerer som et trygt leke- og læreområde for syriske flyktningbarn. Vi ønsker å støtte flyktninger fra Syria som har flyttet inn i andre palestinske leire hvis vi finner midler til det. n Redd Barna har arbeidet i regionen i 60 år. Norske Redd Barna har så langt bidradd med rundt 4 millioner kroner fordelt på Jordan og Libanon. n De mest sårbare barna er dem som er igjen inne i det borgerkrigsherjede landet Vi står klare til å rykke inn i Syria når vi får tilgang. n Redd Barna arbeider med å påvirke norske og internasjonale myndigheter og FN for å sikre humanitær tilgang og for å kunne gi barn den beskyttelsen og humanitære hjelpen de har krav på. Redd Barna krever at volden og overgrepene mot barn blir dokumentert, slik at krigsforbrytelsene kan straffes når borgerkrigen en gang er over.

klar melding: En Redd Barna-delegasjon med representanter fra barne- og ungdomsklubber i Albania, Uganda, Guatemala og Nepal, samt norske deltakere, hadde klare meldinger til FN. Foto: Redd Barna

Ungdom på FN-konferanse:

– Vi vil arbeide sammen for fred!

Unge vil ikke lenger være en del av de voksnes konflikter – de vil arbeide sammen for fred.

TEKST: ELANOR BRENDMO foto : Redd Barna

– You people need to concentrate your mind for the children’s wants and desires!

Det var stille i en fullsatt sal da syv unge fredsbyggere snakket om behovet for en ny FN- resolusjon om barn, ungdom og fredsbygging i New York tidligere i høst.

Ungdommer fra fire verdensdeler fikk mulighet til å diskutere barns rolle i fredsarbeid i forbindelse med den årlige rapporten fra FNs sikkerhetsråd om barn og væpnet konflikt. Møtet ble arrangert av Redd Barna, sammen med det internasjonale fredsinstituttet og den norske delegasjonen til FN. Annette Giertsen, Redd Barnas rådgiver på barns medvirkning, mener barn og unge kan gi vesentlige bidrag til fred: Den yngre generasjonen har et sterkt ønske om og kapasitet til å bygge fred. Gjennom

dette utfordrer de oss voksne: Hvordan kan vi støtte barn i å møte den volden som vi voksne overlater til dem? spør Anette Giertsen.

Barn og unge som fredsbyggere Gjennom prosjektet Looking forward – Building Peace har Redd Barna vist at organisasjonen tar barns og unges deltagelse i fredsbygging på alvor. I 2006 begynte Redd Barna arbeidet med å kartlegge hva som må til for å skape fred og hvordan barn og unge selv kan bidra. En viktig del av prosjektet er å støtte barn og unge i fredsprosesser og fredsbyggende initiativer. Gjennom blant annet maling, drama og sang, diskusjoner og radioprogrammer har barn og unge fremmet åpenhet og dialog om fred i familien, på skolen og i lokalsamfunnet.

Tusenvis av ungdommer fra 24 land har fra 2010 deltatt i lokale, nasjonale, regionale og globale seminarer. Her har de diskutert og delt erfaringer og ideer om fredsbygging, og sin rolle og deltagelse i å skape fredeligere samfunn. Det var under et slikt seminar i Oslo våren 2012 at barn fra ulike land skrev

et brev til FNs generalsekretær hvor de foreslo en ny FN- resolusjon om barns og unges deltagelse i fredsbygging. Dette brevet lå i bagasjen da de syv ungdommene reiste til New York i september.

Viktigheten av en FN resolusjon Ungdommene som dro til New York utfordret ideen om at væpnet konflikt, fredsbygging og forsoning er for vanskelige og viktige spørsmål for barn og unge.

De voksne mener vi er for unge til å delta i fredsbygging. Men er vi gamle nok til å være soldater, gamle nok til å kjenne på redselen for å bli drept, gamle nok til å bli manipulert av politikerne i opplysningskampanjer? spurte de retorisk, før de kom med et unisont svar; – Vi sier til dere, vi er ikke for unge til å velge noe bedre, vi er ikke for unge til å velge fred!

Selv om ungdommene kunne fortelle om vanskeligheter og traumer i kjølevannet av krig og konflikt i hjemlandene sine, kom de ikke til New York som ofre. De kom som aktive fredsbyggere i sine lokalsamfunn og ba om å få bli med i fredsprosesser og fredsbygging. redd barna magasinet 41

Derfor døde Malika – Vi er ulykkelige over å ha mistet Malika. Babyen kunne vært reddet, sier lederen av Redd Barnas ernæringsprogram i Nord-Afghanistan.

Dr. Nasrullah Sultani.

underernæring n Ett av fire barn i verden - det vil si minst 170 millioner barn - rammes av veksthemming som følge av feil- eller underernæring. I utviklingsland er tallet ett av tre. n F eil- og underernæring er underliggende årsak til mer enn en tredel av alle barnedødsfall - det vil si 2,6 millioner hvert år. n Selv barn som overlever, kan lide resten av livet av at de er blitt feil- og underernært som barn. n I 2015 skal tusenårsmålene mot fattigdom være nådd. Men kampen mot sult har nærmest stått stille det siste tiåret, selv om god ernæring delvis er en forutsetning for å nå seks av de åtte målene. n Dette er noe av hva som må til for å bekjempe underernæring: synliggjøre ved å registrere underernæring som dødsårsak, større satsning på ernæringstiltak, flere helsearbeidere, bedre sosialt sikkerhetsnett, økt støtte til småbønder. kilde : redd barnas rapport

« a life free from hunger »

Et liv med sult En tredjedel av alle barn som dør før de fyller fem år mister livet fordi de ikke får den maten de trenger. Dette er en skjult krise, der rundt 2,6 millioner barn dør årlig.

I tillegg går mer enn 200 millioner barn sultne til sengs simpelthen fordi familien deres ikke kan dyrke eller ikke har råd til næringsrik mat. I 2012 er ernæringssituasjonen for barn i tillegg utsatt for økt risiko som følge av den økonomiske krisen, kronisk fattigdom og svingende matpriser. Underernæring og sult har store konsekvenser for både barn og voksne.

Mangel på tilgang til næringsrik mat fører til at barn lever med en kronisk mangel på energi, livsviktige mineraler og vitaminer som hindrer hjernen og kroppen i å utvikle seg ordentlig. I en fersk rapport, som Fafo har laget på oppdrag av Redd Barna, tas dette problemet opp. Rapporten viser at bare en liten del av norske bistandsmidler går til å styrke ernæring for barn. Samtidig peker rapporten på muligheter Norge har til å påvirke internasjonal politikk og investere mer i ernæring i tråd med Stortingsmelding 11.Rapporten finner du på www. reddbarna.no.

42 redd barna magasinet

TEKST: elin toft foto : mats lignell

I forrige nummer av Redd Barna-magasinet fortalte vi om den vesle afghanske jenta Malika, som Redd Barnas ernæringsekspert dr.

Nasrullah Sultani satte alt inn på å redde livet til. Malika var ekstremt underernært da foreldrene kom med henne til klinikken: nåla stoppet på bare 2,8 kilo da den sju måneder gamle jenta ble veid!

Men den erfarne legen har reddet svært underernærte barn tidligere, og mente at mulighetene var gode for at Malika skulle kunne vokse opp.

Faren sa nei Slik gikk det altså ikke. I et mail-intervju forteller dr. Nasrullah Sultani hva som skjedde: – Vi ga Malika terapeutisk ernæring, noe som normalt skal få vekten til å skyte til værs i løpet av få uker. Dessuten fikk familien hjemmebesøk en gang i uka av en av våre helsearbeidere. Men vi hadde mistanke om at Malika hadde en infeksjon i tillegg til å være underernært. Og siden hun ikke la noe særlig på seg, selv med terapeutisk ernæring, ble denne mistanken styrket.

Sterkt underernærte barn har nedsatt immunforsvar og får lett infeksjoner. Men for at en infeksjon skal behandles riktig, må helsearbeiderne vite hvilken infeksjon det dreier seg om.

– Vi ba Malikas far Mohamed om tillatelse til å legge barnet inn på sykehus for å få henne bedre undersøkt og testet. Han sa nei, forteller dr. Sultani.

Fattigdom I Norge ville det vakt stor oppsikt dersom en far nektet et barn som var døden nær å bli innlagt på sykehus. Dr. Sultani forklarer hvorfor dette kan skje i Afghanistan: – Malikas far lever av dagsarbeid, og tjener kanskje bare ti kroner dagen. Dette skal brødfø familien. En eneste dag uten arbeid kan føre til at familien sulter. Hvis Malika skulle innlegges på sykehus, måtte både mor og far være med – mor for å passe på barnet, og far fordi en kvinne ikke kan bevege seg utenfor hjemmet uten at ektemannen er

med. Dette ble for risikabelt og vanskelig for familien.

– Dessuten forstod ikke foreldrene helt at Malika stod i fare for å dø. I Afghanistan er det få helsetjenester, og ingen kan tvinges til å bruke dem, heller ikke for barna sine. Jeg tror at mangel på kunnskap og forståelse for Malikas situasjon var den viktigste grunnen til at hun døde. Samtidig er det ingen tvil om at Mohamed tok gale beslutninger for barnet sitt. Dessverre har mødre mindre å si over barna sine enn fedre ute i distriktene. Hvis Malikas mor hadde fått ta beslutningene om hun skulle innlegges eller ikke, hadde dette kanskje endt annerledes.

Sørger over Malika Dr. Sultani forteller at Malikas foreldre Mohamed og Shakera sørger over tapet av datteren sin.

– Da jeg kontaktet Mohamed etter dødsfallet var han veldig trist, men sa også at ”kanskje var det skjebnen at vi skulle miste babyen vår». De har nå mistet tre spedbarn på samme måte, men har ett barn på 12 år som lever.

Malikas død har gjort et dypt inntrykk på personalet ved den Redd Barna-støttede helseklinikken.

– Da lederen for helseklinikken ringte for å fortelle om hva som hadde skjedd, skalv stemmen hans. Alle våre ansatte er opprørt og lei seg. Vi håpet så veldig at den vesle jenta skulle få leve, og klarer ikke å glemme henne, forteller dr. Sultani.

Prosjektet utvides – Hva gjør Redd Barna for å hindre at flere afghanske barn lider samme skjebne som Malika?

– Siden vi startet ernæringsprosjektet her i nord-Afghanistan for et knapt år siden har vi hatt 1177 barn fra 0-4 år til behandling. Vi har mistet under 1 % prosent av barna – Malika er ett av disse.

Nylig ble ernæringsprosjektet utvidet til flere distrikter. Redd Barna arbeider samtidig for å hindre at barn blir så alvorlig underernært som vesle Malika.

– Vi ønsker ikke bare å behandle barn som er blitt under- og feilernærte, men også å hindre at de blir det. Vi jobber intenst med å gi befolkningen enkle råd om barns ernæring og helse, og få dem bort fra farlige og skadelige tradisjoner. Men for å bekjempe undernæring finnes det ingen «quick fix».

Det tar lang tid å forandre folks holdninger og adferd, sier dr. Nasrullah Sultani.

sørger: Malikas foreldre

kom til den Redd Barna-støttede klinikken nord i Afghanistan tidligere i år med den sterkt underernærte babyen sin. Nå sørger de over å ha minstet barn nummer tre.

Støtt oss i kampen for barns rett til liv og helse For 250 kroner i måneden – eller 8 kroner om dagen er du med på å skape varige endringer i barns liv.

Bli Redd Barna fadder i dag!

Send kodeord REDD BARNA til 2434 eller gå inn på reddbarna.no/fadder

redd barna magasinet 43

fikk hjelp: Prince Nelson, 32 år gammel, sitter med datteren Princess, 17 måneder gammel, på fanget. Datteren fikk gratis hjelp på en

helseklinikk i Susan’s Bay i Freetown, Sierra Leone. Faren hadde hørt om gratis helsetjenester på sin lokale radiostasjon.

Gratis helsetjenester redder liv SIERRA LEONE: I 2010 fjernet Sierra Leone brukerbetaling for gravide, mødre og små barn for å senke barnedødeligheten i landet. – Vi ser en enorm forbedring, sier Saida Alieu, en helsearbeider med 18-års erfaring fra slumområdene i Freetown, Sierra Leones hovedstad.

TEKST: RAGNHILD SOFIE RYGG foto : MATS LIGNELL/REDD BARNA

Sierra Leones helsereform tilbyr gratis helsetjenester for 1,5 millioner kvinner og barn.

Tradisjonelt har Sierra Leone vært det landet i verden med høyest barnedødelighet. Ett av fem barn dør før de fyller fem år.

– Det er en enorm forbedring etter at gratis helsetjenester ble introdusert. Tidligere opplevde vi ofte at barn og kvinner døde i barsel. Mange kvinner fødte hjemme fordi de ikke hadde penger til å føde på sykehuset. Etter at helsetjenester ble gratis, hører vi nesten ikke at barn og kvinner dør under og 44 redd barna magasinet

i forbindelse med fødselen, sier Saida Alieu, som har 18-års erfaring som helsearbeider i Kroo Bay, et av slumområdene i Freetown.

Redd Barna har bygget et nytt helsesenter i Susan’s Bay, som åpnet i mars 2012. Senteret behandler 25 pasienter hver dag, har syv sykepleiere og to helsearbeidere. Organisasjonen støtter også helse- og sanitærarbeid i Kroo Bay and Susan’s Bay i Freetown, med mer.

Ber utenriksministeren ta et krafttak Regjeringen har bevilget 650 millioner ekstra til tiltak mot barne- og mødredødelighet. I dag diskuteres bistandsbudsjettet for 2013 i Stortinget. Redd Barna ber regjeringen prioritere flere helsearbeidere, og at folk skal ikke betale for grunnleggende helsetjenester.

– Redd Barna ber utenriksminister Espen Barth Eide om å ta et krafttak for universell helsedekning. Alle mennesker skal ha et helsetilbud, uansett hvor de bor og om de er fattig eller rik. Når verdens ledere i 2013 skal diskutere hvilke globale utviklingsmål vi skal ha etter 2015, må universell helsedekning stå helt sentralt, sier Loraas.

Han sier at for å kunne redusere dødeligheten blant barn og mødre effektivt og lang-

siktig, må Norges globale helsepolitikk og bistandspenger bidra til at også de fattigste og mest marginaliserte barn og kvinner sikres gode helsetjenester, uten at det betyr økonomisk ruin.

4,3 millioner helsearbeidere mangler Verdens helseorganisasjon har regnet ut at verden mangler minst 4,3 millioner helsearbeidere.

– Uten flere helsearbeidere er det ikke mulig å oppnå universell helsedekning. Hvem skal ta imot barn, gi råd om ernæring og helse og sette vaksiner? Den opplagte konsekvensen av den akutte mangelen på helsearbeidere, i mange land og regioner, er at det ikke finnes noe tilbud om grunnleggende helsetjenester til de som trenger det mest, sier Loraas.

Han sier at investeringer i reformer som sikrer universell helsedekning vil ha store positive, sosiale og økonomiske ringvirkninger for samfunnet – og for global utvikling.

Redusert dødelighet og bedre helse gir bedre produktivitet i befolkningen. Derfor kaster investeringer i universell helsedekning og helsearbeidere meget godt av seg i et samfunnsøkonomisk perspektiv.

Bouvet Reklamebyrå BBF 11 Foto: Ole Musken / Palookaville

penger er alt

Alle barn har rett til utdanning, men alle har ikke tilgang til det. Derfor utdanner vi lærere, jobber for at jenter skal ha lik mulighet til utdanning som gutter og bygger skoler – over hele verden.

Penger er ikke det eneste som bidrar til at barn får en trygg og god oppvekst, men penger er det som

setter oss i stand til å arbeide for barns rettigheter.

Så snakk med oss om hvordan selv en liten testamentarisk gave fra deg kan bli noe virkelig stort. For mer informasjon og gratis juridisk hjelp, kontakt oss på 22 99 09 00, eller les mer på www.reddbarna.no/testamentarisk

Testamentariske gaver

redd barna magasinet 45

Ikke overlat barna alene foran skjermen.

De trenger din hjelp!

Når norske tiåringer har egne smarttelefoner og småbarn leker med iPaden før de kan gå, er det viktig at voksne lærer dem å bruke mediene trygt.

TEKST: KRISTIN SOMMERSETH foto : LISBETH MICHELSEN

– Tilgang til internett og annen ny teknologi sikrer barn rett til informasjon, og til å delta og å uttrykke sine meninger. Samtidig har barn krav på beskyttelse. Vi kan ikke overse at barn blir utsatt for krenkelser som mobbing og overgrep på nett, sier rådgiver Kaja Hegg.

Nettvett Norge rundt Foreldre har et stort ansvar for å støtte og kontrollere hva barna gjør på nettet. Hvordan og hvor mye må være avhengig av barnets alder og modenhet.

– Mange foreldre er først og fremst opptatt av tiden barna bruker på nettet. Det er vel så viktig å finne ut hvem barna omgås, hvordan de oppfører seg og hvilke miljøer de oppsøker. Mange foreldre er for eksempel ikke klar over at barn deltar i sosiale spill der de både har kontakt med venner og personer de ikke kjenner fra før, påpeker Hegg.

For å øke foreldreengasjementet, holder frivillige fra Redd Barna nettvettforedrag for foreldre over hele landet. I foredragene legger de vekt på at voksne må bevisstgjøre barna på hvordan de kan vise ansvar og respekt for andre på nettet. Digitale arenaer kan bli brukt til å plage, true og mobbe medelever, og derfor kan ikke foreldre la barna utforske alle de digitale verktøyene uten grenser.

Nettvettsider for foreldre – Selv om foreldre kan bruke barns digitale kompetanse som et påskudd for å ikke bry seg, er det fortsatt voksnes ansvar å lære barna å tilegne seg sosial kompetanse på internett, sier Hegg.

Redd Barna har også egne nettvettsider.

Sidene er laget for å øke voksnes interesse for hva barna bruker nettet til, og få voksne til å engasjere seg og sette grenser for barns nettbruk. Her er det fakta om barn og unges 46 redd barna magasinet

mediehverdag, råd til voksne og ressurser til lærere. www.reddbarna.no/nettvett.

I tillegg har vi nylig utgitt et hefte rettet til foreldre, Ditt barns sosiale liv på nett og mobil. Hva er din rolle som forelder?

Nye former for overgrep Siden 1996 har Redd Barna arbeidet for å dokumentere at barn kan utsettes for nye former for overgrep gjennom internett. Barn kan oppleve seg som anonyme på nettet, og i tillegg er det en grenseløs tilgang til kontaktarenaer der unge kan få oppmerksomhet og eksponere seg uten tilsyn fra voksne. Dette gjør barn sårbare for å bli kontaktet av overgripere via nettet.

– Det er ikke nytt at kontaktsøkende ungdom blir utnyttet. Det som er nytt er at møteplassene er flyttet over på nett og at norske barn har tilgang til håndholdt teknologi slik at voksne ikke greier å følge med på hva de gjør, forteller Hegg.

Det kan ha alvorlige konsekvenser for barn når filmer og bilder spres på nettet. Filmene og bildene kan også brukes som et middel for å true barnet med at de skal spres.

– Når bildene har blitt spredd, er det umulig å få gjort noe med det. Slik kan overgrepene vare evig, sier Hegg.

Beskytt barna Redselen for at barn kan bli utsatt for manipulering fra en overgriper bør ikke sette standarden for alt man foretar seg på Internett. Forskning fra EU Kids Online II viser tvert i mot at økt nettbruk bidrar til at barn lærer seg å håndtere risiko bedre.

– Den beste måten å beskytte barn på er å forsikre dem om at de kan fortelle foreldre og andre voksne om henvendelser eller andre ubehagelige hendelser på nett, også hvis de har gjort noe dumt selv. Overgripere som manipulerer barn truer ofte barnet med at de skal fortelle foreldrene hva barnet har gjort, sier Hegg.

Redd Barna arbeider også for at skole, skolehelsetjenesten og barnevernstjenesten blir mer oppmerksomme på unges sosiale liv på nett, på godt og på vondt. Redd Barna har laget aktivitetsheftet Ses offline? Et metodehefte om unge, sex og Internett som inneholder aktiviteter og eksempelhistorier som kan brukes i klasserommet, fritidsklubber og/eller andre steder barn og unge er sammen.

VÆR NYSGJERRIG: – Spør barna dine om hvordan de har det når de er på Internett, er utfordringen fra Redd Barnas rådgiver Kaja Hegg.

Dette er digitale medier Barns bruk av medier

n H alvparten av barn mellom 9 til 16 år har nettbrett, som iPad, hjemme. Barn bruker internett og mobiltelefon mest alene. Nesten 8 av 10 er oftest alene når de bruker mobil, mens 7 av 10 er oftest alene når de bruker internett. n Nesten alle 9- 16-åringer har egen mobil. n Foreldrene til 1- 12-åringer sier at barna får mobiltelefon når de er mellom 7 og 10 år gamle.

Nettmobbing

n 1 av 20 barn mellom 9 til 16 år har opplevd at noen har mobbet dem via nett eller mobil oftere enn en gang i måneden. n 1 av 10 foreldre til 9- 12-åringer sier at deres barn har blitt mobbet eller plaget på internett eller mobilen. n F lere gutter enn jenter har mobbet eller truet noen på nett eller mobil. Det er flere av de eldre barna enn de yngre barna som mobber hverandre og som legger ut bilder som sårer andre.

kilde : medietilsynet

Kontakt oss

n For å få Redd Barna til å komme og snakke om nettvett, kan du kontakte ditt nærmeste regionkontor. n For bestilling av materiell, ta kontakt med Redd Barna på telefon 22990900 eller kundesenteret @reddbarna.no n Vil du bli frivillig foredragsholder om nettvett? Vi holder kurs for nye frivillige helgen 9.-10.februar.

Er dette av interesse, ta kontakt med ditt nærmeste regionskontor. redd barna magasinet 47

næringsliv

imponert: Dan Kvistbo i Norstat er impo-

ALLE MÅ MED: Det var bare plass til halvparten av barna i O Takok på den midlertidige skolen.

nert over Redd Barnas arbeid i Kambodsja.

Nå gleder barna seg til å ta i bruk den nye skolen.

Samarbeid ga ny skole Landsbyen O Takok gledet seg lenge til å få en skikkelig skole med plass til alle elevene i landsbyen. Ved hjelp av Redd Barnas samarbeidspartner Norstat og innbyggernes egen innsats, står skolen nå ferdig.

Norstat

TEKST og foto : ANNE BRUDE

– Foreldrene har blant annet vært ansvarlige for 680 meter med gjerde rundt skolen, forteller Keo Sarath, Redd Barnas utdanningsekspert.

– Landsbyen har selv skaffet materialene til gjerdet og satt dette opp. Det er viktig for å holde dyrene ute.

bare en eller to. Når det regner blir jordgulvet en stor gjørmedam, og det er umulig å gjennomføre undervisning når det stormer.

Et annet stort problem er mangelen på skolemateriell, og ikke minst kvalifiserte lærere.

– De som kan litt lærer bort til de som ikke kan noe, sier en av landsbyens eldste. Han gleder seg til at den nye skolen skal få lærere som har fått utdanning gjennom Redd Barna.

Mangler kvalifiserte lærere Landsbyen O Takok ligger i distriktet Siem Reap i nordre Kambodsja. Her har Redd Barna arbeidet i mange år. Flerfoldige landsbyer i Kambodsja bygger sin egen, lille midlertidige skole fordi de ikke vil vente på støtte fra myndighetene eller humanitære organisasjoner.

Men utfordringene ved slike midlertidige skoler er mange. De er ofte uten vegger, eller har

Få har utdannelse Kambodsja er et land som har stort behov for forbedringer i utdanningssystemet, som ble totalt ødelagt under Røde Khmer-regimet.

Fortsatt er det mange hindre for barns tilgang til skole; etnisitet, kjønnsulikheter, fattigdom og mangelfullt tilbud i fjerntliggende områder.

At halvparten av innbyggerne i O Takok er analfabeter og derfor har problemer med å

48 redd barna magasinet

Norstat er et datainnsamlingsbyrå som leverer tjenester til analyse-, forsknings- og markedsføringsmiljøer. Norstat har i mange år støttet Redd Barnas arbeid ved å la deltakere i spørreundersøkelser donere sine poeng videre til organisasjonen. I år vil disse poengene, omsatt i penger, finansiere bygging av en helt ny barneskole i Siem Reap-distriktet nord i Kambodsja.

lese de tekniske tegningene og informasjonsmateriellet for skolebyggingen, ga noen utfordringer i begynnelsen av prosjektet. Det ble derfor brukt mer bildemateriell for å inkludere landsbyens innbyggere i arbeidet, noe som viste seg å være vellykket. Barna har også fått si sitt om planene for skolen.

Nå er landsbyen i gang med å plante rundt skolen, og landsbyen har selv bidratt med planter og frø. Dette skal brukes i undervisningen.

Besøk fra Norstat Representanter for Norstat, som finansierer skolen i O Takok, var på besøk i Kambodsja i juni. Da var skolen bare påbegynt.Norstat gleder seg nå veldig over at skolen er ferdigbygget og over at alle de 420 elevene i landsbyen får gå på skolen.

– Under vårt besøk så jeg tydelig at Redd Barna forholder seg til den lokale konteksten og er sterkt forankret i lokale sivile strukturer, sier Dan Kvistbo i Norstat.

– De arbeider tett sammen med relevante myndigheter, og jeg er veldig imponert over organisasjonens innsats i Siem Reap. Personlig sitter jeg igjen med en enorm ydmykhet ovenfor det kambodsjanske folk og også en fornyet respekt for Redd Barnas arbeid, avslutter Kvistbo.

LIGGER AVSIDES: Den nye skolen vil gi plass til over 400 barn i lokalsamfunnet.

Gi en julegave som varer livet ut For 10.000 kr får 40 barn i Etiopia skolegang et helt år.

Årets julegave fra din bedrift kan gi barn sjansen til en bedre framtid. Kanskje vil kunder og ansatte like at du verdsetter dem – ved å gi gaven deres til noen som vil ha nytte av den resten av livet?

Utdanning forandrer barns liv!

Kontakt oss på bedrift@reddbarna.no, ring 22 99 09 00 eller se www.reddbarna.no/julen2012

redd barna magasinet 49

næringsliv kosedyr: Frem til jul kan du kjøpe kosedyr hos IKEA og samtidig hjelpe Redd Barna med å sende verdens mest sårbare og utsatte barn på skole.

Søte pins I desember selger Clas Ohlson pins for kr 20 pr stk, til inntekt for Redd Barna.

Clas Ohlson er en av Redd Barnas hovedsamarbeidspartnere, og gjennom pinssalget samler de inn penger til vårt arbeid med førskoler i Nepal.

Kosedyr gir skole Utrolige 47,5 millioner euro er samlet inn av IKEA gjennom kosedyrsalg i førjulstiden siden 2003. Også i år gir IKEA 1 euro pr solgte kosedyr til Redd Barna og UNICEF så flere barn kan få utdanning. Gi bort et kosedyr i julegave – en gave som gleder dobbelt!

Gavmilde flypassasjerer

Facebook-kampanje

Gjennom 2012 har bereiste flypassasjerer puttet norsk og utenlandsk valuta på bøssen som SAS har stående i loungen på Gardermoen. Ivrige og flinke Vilde og Nina brukte OD-dagen på å hjelpe Redd Barna med å sortere valutaen før innlevering til banken.

Til sammen ble det nesten kr 50 000 på SASbøssa! En del ukurant valuta vil bli solgt til samlere på QXL i desember.

Facebook-siden «Vi som vil at sjefen skal gi julegave til Redd Barna» ble startet i fjor av en engasjert medarbeider i BDO, Redd Barnas hovedsamarbeidspartner. Stafettpinnen er nå gitt videre fra Hege i BDO til Kristine og hennes kollegaer i Columbus. Columbus gir også i år en julegave til Redd Barna, og de oppfordrer andre bedrifter til å gjøre det samme! Lik siden du også på facebook.com/aretsjulegave.

Redd Barnas arbeid: Redd Barna kjemper for barns rettigheter og for at alle barn skal leve et verdig liv – uansett hvem de er og hvor de bor. Vi er medlem av internasjonale Redd Barna, verdens største uavhengige bevegelse for barn, og arbeider for og med barn i mer enn 120 land. Redd Barna er en medlems- og rettighetsbasert organisasjon med rundt 100 000 faddere, faste givere og medlemmer i Norge. Vi har hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø.

Kontakt Redd Barna Besøksadresse Oslo: Storgt. 38, inngang Hausmannsgate. Postadresse: Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 09 00

50 redd barna magasinet

Epost: kundesenteret@reddbarna.no Internett: www.reddbarna.no Gavekonto: 8200.01.03000 Felles telefon for alle regionkontorer: 22990900.

Regionkontor i Midt-Norge: Kjøpmannsgata 5, 7013 Trondheim Postboks 261 Sentrum, 7402 Trondheim Regionkontor i Vest-Norge: Teatergaten 15, 5010 Bergen Regionkontor i Sør-Norge: Stiftelsen Arkivet, Vesterveien 4, 4613 Kristiansand Regionkontor i Nord-Norge: Storgata 88, 9008 Tromsø, Postboks 145, 9252 Tromsø Regionkontor i Øst-Norge: Storgt. 38, inngang Hausmannsgate. Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Redd Barna Magasinet Utgiver: Redd Barna Redaktør: Elin Toft

Ansvarlig redaktør: Anne Kollenborg Redaksjonen er avsluttet 3. desember 2012.

Redd Barna Magasinet kommer ut fem ganger i året i et gjennomsnittlig opplag på cirka 110 000 eksemplarer og distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Signerte artikler står for forfatterens egen regning. Ettertrykk tillatt.

Vennligst oppgi kilde.

Design og presentasjon: TEFT DESIGN E-post: magasinet@reddbarna.no Trykk: Aller Trykk ISSN 1893-5133 Redd Barna-magasinet er merket med det offisielle miljømerket Svanen. Aller Trykk, som trykker dette bladet, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at hele produksjonen følger strenge miljøkrav fra råvarer til

ferdig trykksak, inkludert valg av papirvare, kjemikalier, løsningsmidler og fargestoffer, og kan dokumentere redusert avfallsproduksjon og utslipp. Aller Trykk AS er i tillegg medlem av Grønt Punkt som sikrer og administrerer finansiering av returordningene.

Innsamlingskontrollen i Norge ble etablert i 1991 som en stiftelse med offentlig godkjenning, og Redd Barna har vært medlem siden 1995. Stiftelsens formål er å ivareta allmennhetens interesser i at innsamlinger til humanitære, kulturelle og religiøse formål organiseres og gjennomføres på en betryggende måte og at midlene forvaltes forsvarlig.

Synspunkter på Redd Barna-magasinet?

Tips eller ideer? Skriv til oss på magasinet@reddbarna.no

Takk til våre hovedsamarbeidspartnere 2012

Takk til våre Bedriftsfaddere 2012 1881 Opplysningen as ABC Startsiden Akershus Fylkeskommune

Byggmakker støtter vårt arbeid med utdanning.

BDO støtter katastrofefondet og vårt arbeid med utdanning, i tillegg til å bidra med probono-arbeid.

Anders Wilhelmsen Bibliotekenes IT-Senter as Café Laundromat DNO International ASA Exide Technologies as Fred Olsen & Co as

Gjennom støtte til Redd Barnas arbeid bidrar Hydro til at barn får vokse opp i bærekraftige lokalsamfunn.

Accenture støtter vårt arbeid med yrkesrettet opplæring og katastrofefondet, i tillegg til å bidra med pro bono-arbeid.

G4S Secure Solutions as Globe International as Hamek as Hasås as Iron Mountain Janssen-Cilag as

Clas Ohlson støtter Redd Barnas arbeid med utdanning i Nepal, i tillegg til vårt CSRsenter i Kina.

Jessheim Videregående skole Knut Schage Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Lundin Norway as

Takk til våre bedriftspartnere 2012

Maskinentreprenørenes Forbund Meinich Arkitekter AS MIMIR as MSD Norge as Nordaker Bunader as Norsk Energi Norsk medisinaldepot as Norsk Post og Kommunikasjonsforbund Norway designs as Optimum ASA Orkla ASA PERI Norge as Quipbrokers as Tannum as Tell Forlag og Forlagsservise as Tesa Toyota Material Handling Norway as Tylø as Vita as Älvsbyhus redd barna magasinet 51

Postabonnement Returadresse Redd Barna Magasinet Postboks 6902 St. Olavs Plass 0130 Oslo

GAVEN PÅ

200 KR

GIR MYGGNETTING GAVEN PÅ TIL FEM FAMILIER I MALARIARAMMEDE GIR MYGGNETTING LAND. GAVEN PÅ TIL FEM FAMILIER I MALARIARAMMEDE GIR MYGGNETTING LAND.

200 KR

GAVEN PÅ

120 KR

GIR VANNRENSENDE GAVEN PÅ TABLETTER FOR ÉN FAMILIE I EN HEL GAVEN PÅ GIR VANNRENSENDE MÅNED. TABLETTER FOR ÉN FAMILIE IGIR ENVANNRENSENDE HEL TABLETTER FOR ÉN MÅNED.

120 KR

120 KR FAMILIE I EN HEL MÅNED.

GAVEN PÅ

1000 KR

200 KR

GIR 300PÅ STERKT GAVEN UNDERERNÆRTE BARN MÅLTIDER GAVEN PÅ GIR 300 STERKT MED LIVSVIKTIG UNDERERNÆRTE NÆRINGSINNHOLD. GIR 300BARN STERKTMÅLTIDER MED LIVSVIKTIG UNDERERNÆRTE BARNNÆRINGSINNHOLD. MÅLTIDER

1000 KR

TIL FEM FAMILIER I MALARIARAMMEDE LAND.

1000 KR

GAVEKORT FRA REDD BARNA – FOR DEG SOM ER UTE I SISTE LITEN!

GAVEKORT FRA REDD BARNA – FOR DEG SOM ER UTE I SISTE LITEN! GAVEKORT FRA REDD BARNA

MED LIVSVIKTIG NÆRINGSINNHOLD.

– FOR DEG SOM ER UTE I SISTE LITEN!

G A V E K O R T

T IL

G A

V E G A K O V E R T K O T IL R T T IL

GI EN JULEGAVE SOM FORANDRER GIEN EN JULEGAVE JULEGAVE SOM GI SOMBARNS LIV FORANDRER BARNS LIV LIV FORANDRER BARNS På vegne av noen du er glad i kan du gi et bidrag som

Kjære

GAVEN PÅ

Hvert år dør 6,9 millioner barn i verden før de fyller fem år.

En stor andel av dødsfallene kan enkelt forhindres om Kjære foreldre får tilgang til grunnleggende kunnskap og medisiner.

300 KR KAN GI TO BARN I ETIOPIA GAVEN PÅ

ANTIBIOTIKABEHANDLING

300 KR

Hvert år dør 6,9 millioner barn i verden før de fyller fem år.

MOT LIVSTRUENDE Derfor er denne gaven til deg et bidrag til Redd Barnas En stor andel av dødsfallene kan enkelt forhindres om KAN GI TO BARN I ETIOPIA arbeid. Hver eneste krone i arbeidet med å sikreog medisiner.

INFEKSJONER. foreldre får teller tilgang til grunnleggende kunnskap ANTIBIOTIKABEHANDLING Kjæremulig barn utdanning, bedre helse og beskyttelse. flest GAVEN PÅ MOT LIVSTRUENDE er denne På vegne av barna Derfor – tusen takk! gaven til deg et bidrag til Redd Barnas arbeid.

Hver eneste krone teller i arbeidet med å sikre INFEKSJONER. Hvert år dør 6,9 millioner barn i verden før de fyller fem år. flest mulig barn utdanning, bedre helse og beskyttelse.

En stor andel av dødsfallene kan enkelt om På vegne av barna – tusen forhindres takk!

KAN GI TO BARN I ETIOPIA foreldre får tilgang til grunnleggende kunnskap og medisiner.

300 KR

ANTIBIOTIKABEHANDLING

Foto: Mats Lignell

Derfor er denne gaven til deg et bidrag til Redd Barnas arbeid. Hver eneste krone teller i arbeidet med å sikre flest mulig barn utdanning, bedre helse og beskyttelse.

På vegne av barna – tusen takk!

PÅ REDDBARNA.NO KAN DU LESE MER OM HVA DU BIDRAR TIL.

PÅ REDDBARNA.NO KAN DU LESE MER OM HVA DU BIDRAR TIL.

PÅ REDDBARNA.NO KAN DU LESE MER OM HVA DU BIDRAR TIL.

MOT LIVSTRUENDE INFEKSJONER.

støtter t arbeid. hjelpe til et bedre På vegne vår av noen du erÅglad i kanet dubarn gi et bidrag som liv er en god ogvårriktig handling Ved å kjøpe Redd støtter t av arbeid. Å hjelpe etglad barni tilkan et bedre en Barnas På vegne noen du ierjuletiden. du gi liveterbidrag som god og riktig handling i juletiden.

Ved å kjøpe Redd Barnas gavekor t, kan du dele dette med noen du er glad i. støtter vår t arbeid. Å hjelpe et barn til et bedre liv Du er en gavekor t, kan det du dele dette med noen du er glad i. Du kan ordne her og nå. god og riktig handling i juletiden. Ved å kjøpe Redd Barnas kan ordne det her og nå.

gavekor t, kan du dele dette med noen du er glad i. Du Gå inn www.reddbarna.no/butikk velgfimellom fire kaninn ordne det her og nå.

Gå påpå www.reddbarna.no/butikk og velg og mellom re forskjellige gavekor Dufåkan få tilsendt gavekor tene, forskjellige gavekor t. Dut. kan tilsendt gavekor tene, eller printe dem ut selv. eller printe dem ut selv.

Gå inn på www.reddbarna.no/butikk og velg mellom fire forskjellige gavekor t. Du kan få tilsendt gavekor tene, eller printe dem ut selv.

God God jul! jul!

God jul!