Redd Barna
magasinet 4/2012
Barnas voktere:
Minister og barneombud snakker ut Få bryr seg:
Mange unge blir borte fra asylmottak ekstra:
Eget bilag om barns rettigheter!
Foto: mATS LIGNELL/REDD BARNA
jordmorstudent Nilofar i afghanistan:
«Oppgaven min blir å redde livet til barn» B l i f a d d e r på t e l e f o n 2 2 9 9 0 9 0 0 e l l e r r e d d b a r n a . n o
illustrasjonsFOTO: Nevruz Ebru Aksu
Redd barna
mener
Barn som blir borte Tall fra Utlendingsdirektoratet avdekker at 46 enslige mindreårige barn har forsvunnet fra norske asylmottak så langt i år. Ingen kan si hva som har skjedd med dem. Ansatte i mottak og utekontakten sier at de er redde for at noen av de forsvunne barna er utsatt for menneskehandel - en av de mest kyniske måter man kan utnytte et barn på. Vold, trusler og frykt preger barndommen deres, og fratar dem muligheten for å være barn. Ikke alle som forsvinner fra mottak er utsatt for noe illegalt. Men det er alvorlig at ingen med sikkerhet kan si om barna er utsatt for noe kriminelt, eller om de er blitt syke, har reist videre, eller er trygge. Om et norsk barn forsvinner mobiliseres alle gode krefter i samfunnet, og alt settes inn på å finne det ene barnet. Det skulle bare mangle. Barn som kommer alene til Norge for å søke trygghet og beskyttelse er også våre barn. Det er skremmende at vi ikke hører mer om at disse barna har blitt borte. Ingen trykker på samfunnets alarmklokker og tar ansvar. Det er minst to urovekkende sider ved barnas forsvinninger: Det første er at blålysene ikke kobles på når en enslig mindreårig forsvinner fra et asylmottak. Forsvinningene blir raskt gjort om til tall i en statistikk. Det brukes svært lite politiressurser på å lete, det er ingen oppslag i avisene om det enkelte barnet og folk flest vet ikke at barnet er borte. Det andre er at det er altfor enkelt for barn
å forsvinne foran øynene på de som jobber i asylmottakene. Tallenes tale bør få myndighetene og Utlendingsdirektoratet til virkelig å gå i seg selv og spørre: hva kan vi gjøre for å forhindre at dette skjer? Hva gjør at vi har en økning i antall barn som forsvinner fra mottak? Enslige mindreårige er barn som har flyktet fra landet sitt og som er alene uten voksen omsorg. Flere hundre kommer hvert år til Norge som enslige mindreårige asylsøkere. Disse har opplevd å miste tryggheten og stabiliteten som et hjemland og en familie gir, og håper å finne trygghet i Norge. Når de kommer til Norge har de rett på det beste vernet vi kan gi dem. De har rett på trygghet og omsorg så lenge de bor i mottak. Asylmottak skal være hjemmet deres, og utlendingsdirektoratet har omsorgsansvaret for dem. Om barn blir borte, har direktoratet ikke tatt ansvaret på alvor. Redd Barna har i mange år kjempet for at enslige mindreårige skal tas hånd om av barnevernet mens de venter på svar på asylsøknaden sin. Begrunnelsen er at barnevernet jobber med barn i krise, og at de ansatte forstår hva det vil si for et barn å leve med tap og sorg. De vet hvordan de skal arbeide for å vinne en ungdoms tillit. De vet hvilke signaler de skal se etter om et barn sliter. Det stilles også klare krav til hvor mange voksne som må være på jobb til enhver tid. Barnevernet er rette instans for disse barna.
Barn som kommer alene til Norge for å søke trygghet og beskyttelse er også våre barn. Tove Rom sa as wang gener al sek r e tær r edd bar na
46 barn som er borte bør være et signal til regjeringen om å gjøre noe radikalt for å gi barna et tryggere hjem. Her til lands har vi et vern for barn som ikke har foreldre som kan passe på dem. Det heter barnevernet. Der hører også disse barna hjemme.
Slik bruker Redd Barna sine inntekter I 2011 hadde Redd Barna 625 millioner kroner i inntekter fra faddere, givere, bedrifter og NORAD. Her ser du hvordan Redd Barnas inntekter blir brukt. n n
2 redd barna magasinet
87,9 prosent går til Redd Barnas arbeid for barn 12,1 prosent brukes til administrasjon og å skaffe inntekter
forsvunnet: Hva har skjedd med de 46 enslige mindreårige barna som har forsvunnet fra norske asylmottak så langt i år? Redd Barna utfordrer norske myndigheter til å ta større ansvar for barna som blir borte.
redd barna magasinet 3
NY I JOBBEN: Inga Marte Thorkildsen (t.v.) og Anne Lindboe (t.h.) er begge nye i jobbene som barnas voktere her til lands. De deler både engasjement og humør.
norge
«Tuppen og Lillemor» for barns rettigheter
– men ikke «hånd i hånd» De kjemper for samme sak, men på ulike arenaer. Både barneminister Inga Marte Thorkildsen og barneombud Anne Lindboe brenner for å gjøre Norge til et bedre sted for barn. TEKST: elin toft foto : mai simonsen/redd barna
Thorkildsen og Lindboe er begge blide og smilende, lyse og fagre, hyggelige og imøtekommende. Men her skal man ikke la seg lure! Så snart de to åpner munnen, er det dypt alvor. Og selv om de ler godt av «Tuppen og Lillemor» – bildet fra den gamle barnesangen, er Lindboe kjapt ute med å understreke at de slett ikke «går hånd i hånd». Når de to møtes på barneministerens kontor er det med vennlige smil, men med formelle håndtrykk. – Noe av jobben min er å passe på politikerne, inkludert Barneministeren, og det skal jeg gjøre, lover den nyutnevnte barneombudet. Inge Marte Thorkildsen ble utnevnt til Barne- likestillings og integreringsminister i april. Anne Lindboe begynte i stillingen som Barneombud i slutten av juni. Men selv om de er nye i stillingene sine, har begge lang erfaring som forkjempere for barns rettigheter. Anne Lindboe har blant annet jobbet som lege på Barnehuset i Oslo. Her har engasjementet hennes for voldsutsatte barn vokst seg stort. Og Inga Marte Thorkildsen har helt siden hun ble stortingspolitiker hatt et spesielt fokus på barns oppvekstvilkår og beskyttelse. 4 redd barna magasinet
Om å vokse opp i Norge – Hva er bra med det å vokse opp som barn i Norge? Anne Lindboe: – Norge er et av de beste landene å vokse opp i. Vi er kommet kjempelangt på de aller fleste områder. Skolegang, rettigheter, beskyttelse: disse basalbehovene fungerer bedre i Norge enn i de aller fleste andre land. Samtidig kan noen ting bli bedre. Vi i Barneombudet er blant annet opptatt av barns rett til deltakelse, å bli hørt og få være med på å forme sin egen hverdag. På disse områdene er vi dårlige. Inga Marte Thorkildsen: – Barns rett til å bli hørt er en av mine hjertesaker. Det handler om å anerkjenne barn som selvstendige individer. Det er spennende å gå til historien og se hvordan det var å være barn tidligere her til lands. Barn var familiens eiendom, med et hierarki der barnet var nederst, mor i midten og far øverst. I takt med at kvinner og menn har blitt mer likestilte, har vi endret oppfatning om hva barn er. Den utviklinga må vi forsterke. Om innvandrere – Hvordan kan vi møte de familiene som kommer til Norge og som tenker «gammeldags» om familien, slik vi ser det? Inga Marte Thorkildsen: – Et vanskelig spørsmål, som har vært debattert gjennom mange år. Den «reisen» nordmenn har gjort når det gjelder synet på barn har tatt mange generasjoner. Det er mye forlangt at du skal forandre måten familien er strukturert på og måten du tenker om barn på bare fordi du har tatt en flyreise på noen timer. Dette krever mye av oss alle sammen, men jeg mener vi skal være utålmodige på barnas vegne. Vi kan legge til rette for innsikt og forståelse, og ikke minst deltakelse i arbeidslivet. Det som har forandret mye av oppfattelsen av kvinner
og barn i Norge, er at kvinner har deltatt i yrkeslivet og politikk, og har fått en frihet på utsiden av familien også. Anne Lindboe: – Samtidig må vi holde oss til fakta. Vi vet at fysisk vold mot barn er mer utbredt i enkelte innvandrerkulturer, noe jeg også har sett som barnelege. Vi må erkjenne at det er slik, og ikke gå rundt grøten. Og så må vi gi informasjon. Mange foreldre med ikke-norsk bakgrunn vet ikke at det finnes andre måter å oppdra barn på enn gjennom vold. Dessuten vet de ikke at det er ulovlig i Norge å slå barn. Vi må ha strategier for å endre denne adferden. Inga Marte Thorkildsen: – Og der er jeg helt enig. Vi må ikke underkjenne problemet og skyve det under teppet. På midten av 90-tallet var jeg blant dem som tok til orde for at det i opplæringa til nyankomne flyktninger og asylsøkere også skulle snakkes om vold, overgrep, likestilling. En del andre politikere, også med innvandrerbakgrunn, var svært kritiske til dette fordi de mente det ville stigmatisere spesielle grupper og nærmest var halvrasistisk. Nå er de fleste for det. Økt kunnskap er som Anne sier en måte å møte problemet på, og har ofte mye større effekt enn ytre trusler om straff. Om kontantstøtten Anne Lindboe: – Ikke bare kvinnene, men barna må også ut i samfunnet. De må sees av så mange som mulig, slik at de sårbare barna kan fanges opp. Dessverre er det for få barn med minoritetsbakgrunn som går i barnehage og SFO. Dette dreier seg ikke minst om økonomi. Så lenge det er gunstig økonomisk å holde barn hjemme fra barnehage og sfo, vil de barna som i utgangspunktet er svakest bli holdt borte. Slik jeg ser det, er det en katastrofe for disse barna.
norge
Anne Lindboe n Barneombud fra juni 2012. n Tidligere overlege ved Statens Barnehus
i Oslo og forsker. n 41 år gammel, gift, har tre barn.
3 kjappe spørsmål Hvilke grupper barn i Norge vil du ha særlig fokus på i tiden framover? Barneombudet: De mest utsatte barna, de som blir utsatt for vold og overgrep, omsorgssvikt, mobbing og barn med spesielle behov. Jeg vil ha et spesielt fokus på barnehelse og temaer som omhandler medvirkning og deltagelse for barn og unge. Hvordan vil du klare overgangen fra å være fagperson til å bli vaktbikkje? Barneombudet: Min tunge barnefaglige bakgrunn som barnelege gir en stor fordel i jobben som barneombud. Jeg har jobbet med mange forskjellige typer barn og ungdom og vet hva barn trenger. Dette gjør at jeg evner å sette barns behov i fokus i rollen som barneombud. Du er spesielt opptatt av vold mot barn, og nå skal du bli ombud for alle barn – også rombarn, papirløse, asylbarn… Hva tenker du om det? Barneombudet: Både rombarn, asylsøkende barn og de papirløse barna har rett på beskyttelse på lik linje som alle andre barn i Norge. Det er viktig for meg som barneombud å jobbe for at også deres rettigheter skal bli anerkjent på lik linje med alle andre barns rettigheter i Norge.
6 redd barna magasinet
Vi trenger faktabasert kunnskap om hva det gjør med barn å leve lenge i asylmottak. Vi trenger et godt forskningsprosjekt på både de mentale og de fysiske reaksjonene på det å leve i årevis i usikkerhet på et asylmottak.
Vi har hatt et veldig godt samarbeid med Redd Barna rundt asylbarna og stortingsmeldingen «Barn på flukt». Vi holder på å finne penger til et forskningsprosjekt. Og vi skal gjøre det jevnlig, slik det er sagt i stortingsmeldingen.
anne lindboe , barneombud
inga marte thorkildsen , Barne-, likestillings- og inkluderingsminister
Inga Marte Thorkildsen: – Et av de tristeste vedtakene som har skjedd det siste tiåret, er innføringen av kontantstøtten. Å betale folk for IKKE å bruke et så stort velferdsgode, er både uklokt og feil bruk av penger. Det er særlig ille for barna som ikke har det bra hjemme eller som ikke snakker norsk. Kontantstøtten er tatt bort for toåringene fra i høst, men er foreløpig videreført for ettåringene. Jeg tror og håper at kontantstøttens dager er talte, men dette kan selvsagt endre seg hvis det blir regjeringsskifte neste høst. Anne Lindboe: – Barnehage og sfo bør være gratis for dem med minst inntekt, slik at det ikke koster for mye og pengene blir et argument for de svakeste familiene. Inga Marte Thorkildsen: – Vi vet at fattigdom i stor grad følger etniske skillelinjer. Det handler blant annet om at mange flyktninger kommer fra land der kvinner vanligvis ikke jobber, og der de ofte mangler utdannelse. Innvandrere trenger ofte ekstra støtte for å komme seg i arbeid, særlig kvinnene. Derfor har vi satset på gratis kjernetid i barnehager i områder med høy innvandrertetthet, et tilbud som omfatter alle barn i området. Og vi har gitt rett og plikt til norskopplæring. I tillegg satser vi på oppsøkende virksomhet for å hjelpe innvandrerkvinner inn i arbeidslivet. Om barnevernet Anne Lindboe: – Når det gjelder barnevernet, er det viktig å få fram at barnevernet kan være en støtte og en ressurs for familien, ikke en trussel. Det som er så tragisk, er at barnevernet kommer på banen først når volden blir grov og alvorlig, og skaden kanskje er uopprettelig. Barnevernet må komme inn tidligere, hjelpe familiene med informasjon og tiltak og med å få familien på skinner igjen. Barn skal trygges, uansett bakgrunn, det er det viktigste.
Inga Marte Thorkildsen: – Vi må jobbe mer forebyggende framover, slik det blant annet gjøres i Søndre Nordstrand i Oslo. Her lærer innvandrerforeldre hvordan de kan oppdra barn uten å ty til vold. Vi må huske at det ikke er lenge siden dette var lov i Norge, og at forbudet mot å daske barn er ganske nytt. Det er også bra at yngre barn nå kommer inn i barnevernet. Det betyr at vi griper inn før ungene har lidd for lenge. Anne Lindboe: – Både i folkesjela og i barnevernet har det vært en akseptert sannhet at barn har det best hos sine biologiske foreldre. Men barn er så utrolig sårbare, særlig de første tre leveårene! Det har så katastrofale konsekvenser hvis barn ikke har det bra i disse årene. Og når barnet er blitt fem år, er løpet nesten kjørt for eksempel for utviklingen av hjernen. Mye kan rettes opp, men det er en ekstremt tung jobb. Så å komme inn tidlig, og sette barnets behov foran foreldrenes behov, er godt barnevern. Barna sier det selv: det tok for lang tid før hjelpen kom. Dette må alle ta på alvor. En gutt ble tilbakeført til moren hver gang hun var rusfri – nesten som en premie. Tenk deg det! Inga Marte Thorkildsen: – Dette var helt vanlig før. Synet på barn har gjennomgått en revolusjon i Norge som gjør at vi handler helt annerledes overfor barn i dag enn før. Dette gjør meg til optimist. Om gjennomslag – Får du som barneminister gjennomslag for tanken om barns rettigheter også i andre departementer, som finans, justis etc? Inga Marte Thorkildsen: – Det har skjedd en holdningsendring. Tanken om at barn er selvstendige individer med egne rettigheter har fått fotfeste, også i departementene. Finansdepartementet har forstått verdien av
gode barnehager, etter at Kristin Halvorsen var minister der, hehe. Den beste investeringen du kan gjøre i et samfunn, er jo å gi barn en god barndom! Helsevesenet har endret lovverket når det gjelder barns rett til å bli hørt. Barnas Spørretime, som jeg i sin tid var med på å etablere i samarbeid med Redd Barna, har betydd en del. Der tok for eksempel barn som var vokst opp med psykisk syke foreldre opp med daværende helseminister Sylvia Brustad, problemet med at de ikke fikk informasjon om foreldrenes sykdom, selv om dette var avgjørende for dem. Anne Lindboe: – Vi i barneombudet jobber med nesten alle departementer. Vi har altfor lite ressurser, og må derfor prøve å fokusere på noen fagområder. Vi har bare 19 ansatte ved kontoret som i utgangspunktet skal ha ansvar for hele det barnefaglige området. Vi må derfor prioritere områder som vi skal fokusere på. Inga Marte Thorkildsen: – Det er viktig å få på plass gode rutiner for alle som kommer i kontakt med barn gjennom arbeidet sitt. Når mennesker blir innlagt på psykiatriske klinikker, når sosialhjelp blir utbetalt, når politiet kommer til en privatbolig med fyll og uro – da bør alltid dette spørsmålet bli stilt: Er det barn involvert? Da jeg begynte i justiskomiteen i 2001, tok politiet med seg kvinner og barn til krisesentre ved såkalt husbråk. I dag blir mannen fjernet, slik at ofrene – som oftest kvinner og barn - får bli igjen i hjemmet. Om barnerettighetene – Er Barnekonvensjonen et viktig og godt arbeidsredskap for dere? Inga Marte Thorkildsen: – Det er det. Men barns rettigheter må forklares, sånn at folk forstår hvorfor det er slik. Derfor er forskning så viktig. Mange har våknet opp på grunn av god forskning på barn, innen hel-
sevesen, rettsvesen og politi, for å nevne noe. Anne Lindboe: – Barns rettigheter er på papiret ganske bra i Norge. Ikke perfekt, men bra. Problemet er at det ikke får konsekvenser når de brytes. Ta for eksempel dommeravhør av barn. Det skal gjøres senest to uker etter at en sak er anmeldt. Så går det kanskje tre måneder i snitt. Ingen ting skjer! Det samme gjelder i mobbesaker. Barn har rett til en oppvekst uten vold og mobbing. Når dette brytes, er det utrolig vanskelig å klage, og klagen får kanskje ingen konsekvenser. Så det er mange tilfeller der gode vedtak og godt lovverk ikke følges opp, men det får ingen konsekvenser. Jeg ser det som en viktig oppgave for barneombudet å påpeke dette på mange områder. Om asylbarn – Hva med asylsaker? Anne Lindboe: – Jeg vil komme med en utfordring til ministeren når det gjelder asylsøkerbarna. Ikke glem dem, løft dem fram, gjør dem synlige! Faktabasert kunnskap om hva det gjør med barn å leve lenge i asylmottak. Vi trenger et godt forskningsprosjekt på både de mentale og de fysiske reaksjonene på det å leve i årevis i usikkerhet på et asylmottak. Inga Marte Thorkildsen: – Vi har hatt et veldig godt samarbeid med Redd Barna rundt asylbarna og stortingsmeldingen «Barn på flukt». Vi holder på å finne penger til en slik undersøkelse som Anne snakker om. Og vi skal gjøre det jevnlig, slik det er sagt i stortingsmeldingen. Anne Lindboe: – Så bra, da er vi enige! Vi kan ikke bare argumentere ut fra hjertet, vi må ha faktabasert kunnskap om de alvorlige helsemessige konsekvensene langvarige opphold på asylmottak får for barna. Får vi hardcore fakta på bordet, har vi kommet et langt stykke på vei.
Inga Marte Thorkildsen (SV) n Minister i Barne-, likestillings- og
inkluderingsdepartementet.
n Tok i 2007 initiativ til å danne en tverr-
politisk barnerettsgruppe på Stortinget.
n 36 år gammel, gift, har ett barn.
3 kjappe spørsmål Hvilke grupper barn i Norge vil du ha fokus på i tiden framover? Barneministeren: Barnevernsbarn, barn utsatt for vold og overgrep og asylbarn vil stå høyt på min agenda. Stortingsmeldingen om barn på flukt skal diskuteres i høst – hvilke temaer forventer du vil skape mest debatt? Barneministeren: Jeg forventer at det vil bli diskusjoner om situasjonen til barna som har kommet til Norge som asylsøkere og som har bodd lenge i asylmottak, og om barns levekår i mottak generelt. Du har samarbeidet med Redd Barna i en årrekke – hva vil du si Redd Barnas betydning for kampen for barns rettigheter i Norge? Barneministeren: Redd Barna er en uredd stemme for barns rettigheter. Redd Barna nyter stor respekt, og har vært viktig for at barn i Norge har såpass stor politisk oppmerksomhet. Redd Barna bidrar med kunnskap, ideer og engasjement, og jeg har stor nytte av Redd Barnas innspill i mitt konkrete arbeid, både i stortinget og i departementet.
redd barna magasinet 7
verden
Her brenner det mest Naturkatastrofer, borgerkriger og konflikter setter sitt preg på Redd Barnas nødhjelpsarbeid i høst. Som vanlig er over halvparten av dem som er rammet under 18 år. – Akkurat nå pågår det mange langvarige og ofte glemte katastrofer. Vi arbeider med disse for fullt, samtidig som vi er forberedt og klar til å rykke ut hvis det skulle komme en akutt og omfattende nødssituasjon, sier leder av Redd Barnas katastrofearbeid, Søren Pedersen.
8 redd barna magasinet
Haiti n Nær 400 000 mennesker bor i telt etter det katastrofale jordskjelvet for to og et halvt år siden. Jordskjelvet tok livet av 250 000 mennesker og har gjort situasjonen vanskeligere for det allerede lutfattige landet. n Haiti er nå midt inne i orkansesongen. Den tropiske stormen Isaac tok livet av 24 mennesker, skadet 42 og 3 er savnet. Nær 300 tilfeller av kolera er registrert. n Nær 100 skoler er helt eller delvis ødelagt av stormen. Redd Barna og Unicef arbeider med å samle inn penger til å reparere skadene. Redd Barna samarbeider med lokale partnerskoler for å reparere skolene før de åpner i oktober.
syria
Filippinene
n Rundt 2 millioner mennesker er hjemløse i Syria som følge av konflikten. 70 prosent av flyktningene fra Syria er barn. Over 290 000 syrere har flyktet til utlandet, ifølge FNs flyktningorgan UNHCR. n Pengemangel og den kraftige økningen i antall flyktninger har ført til store vanskeligheter i nødhjelpsarbeidet. Mange har øyeblikkelig behov for mat, vann og helsetjenester, samtidig som tilgangen til humanitær hjelp er svært begrenset. n Redd Barna arbeider med syriske flyktninger i flyktningleire i Jordan, Libanon og Irak. Vi deler ut livsnødvendige artikler, gir barna skole og arbeider med beskyttelse av barn som er tvunget på flukt. Igjen og igjen ser vi at familier som tvinges til å flykte fra hjemmene sine ofte blir splittet opp under flukten.
n 3,7 millioner mennesker, hvorav mer enn to millioner barn, er rammet av flommen på Filippinene. Vannmassene har tvunget flere hundre tusen mennesker på flukt fra hjemmene sine. n Redd Barna er alvorlig bekymret for forholdene på de midlertidige, improviserte evakueringssentrene der hundretusener av familier nå bor tett-i-tett uten tilgang til rennende vann eller elektrisitet, mangel på toaletter og med liten tilgang til helsetjenester. n Så langt har Redd Barna nådd mer enn 5000 barn og deres familier med vann og vannkanner, myggnett, pakker med hygieniske artikler og kokeutstyr. Men det er klare hull i nødhjelpen som når de rammede.
Niger
mali
n Niger er et av verdens fattigste i henhold til indeksen for menneskelig utvikling. Nær 6,4 millioner mennesker er rammet av matkrisen i landet. De siste årene har landet vært herjet av stadig hyppigere tørkeperioder. Nå er landet rammet av flom, flere elver har gått over sine bredder, og vannmasser har skylt inn over mange byer og landsbyer. Ifølge FNs nødhjelpskontor (OCHA), er mer enn 400 000 mennesker rammet av flommen i Niger. n Så langt har Redd Barna nådd nær 600 000 mennesker siden begynnelsen av 2012. Pengeoverføringer har nådd mer enn 200 000 mennesker fra fattige eller svært fattige områder i Maradi, Zinder og Diffa. Arbeidet fortsetter i september.
n Barna i Mali er ikke bare rammet av flom og matkrise, men utsettes også for tvangsrekruttering til væpnede styrker, seksuell vold og landminer. n 174 000 mennesker er på flukt i sitt eget land og mer enn 250 000 har flyktet over landegrensene til nabolandene Burkina Faso, Mauritania og Niger, viser tall fra FN. n S å langt har Redd Barna utdannet 150 lærere for å ta hånd om barn på flukt. Vi har fått i gang mange prosjekter som beskytter barn mot overgrep og utnytting. n Vi driver helseprosjekter for syke og underernærte barn. 59 prosent av flyktningene er barn. redd barna magasinet 9
afghanistan
I GODE HENDER: Personalet på klinikken som Redd Barna støtter styrter til for å ta hånd om vesle Malika.
PÅ RANDEN: Nålen på vekta stopper på 2,8 kilo når Malika veies, som er under normal fødselsvekt. Men barnet som henger i stroppen er sju måneder gammelt.
AFGHANISTAN:
Matmangel og sykdommer truer barna Malika på sju måneder er tynn som en liten fugleunge. Men håpet er ikke ute for den vesle afghanske jenta. TEKST: ELIN TOFT foto : MATS LIGNELL
Vi er på en lokal klinikk nord i det krigsherjede landet, i en provins der mange barn lider under kronisk matmangel. Her fanger Redd Barnas ernæringsprosjekt opp barn som har for lav kroppsvekt. Noen er så underernærte at det kan stå om livet. Venterommet på klinikken, som ellers syder av liv, stilner når foreldrene til Malika kommer inn med henne. Dr. Nasrullah Sultani, som leder Redd Barnas ernæringsprosjekt i provinsen, styrter til og får henne inn undersøkelsesrommet. Vektnåla viser bare 10 redd barna magasinet
2,8 kilo, noe som er under normal fødselsvekt. Men Malika er ikke nyfødt – hun er over et halvt år gammel. – Det er vondt å se et så underernært og utsultet barn som vesle Malika, selv for en erfaren lege som dr. Sultani. Mistet to barn Foreldrene er i slutten av 30-årene, og stuller og steller rundt det lille skjelettmagre barnet sitt. De har fått fire barn, og moren har hver gang mistet brystmelken etter rundt 40 dager.
Etter dette har barna i hovedsak levd videre på tynn te med litt sukker i. Spedbarn kan ikke overleve og utvikle seg normalt på så lite ernæring, og to av barna deres har allerede mistet livet før de ble et halvt år gamle. Familien sitter igjen med en sønn på 12 år, og vesle Malika som de håper inderlig skal overleve. – Vi har gjort alt vi kan for henne. Solgt kua, kjøpt pulvermelk, prøvd å gi henne annen mat. Men det hjelper ikke – hun blir bare tynnere og tynnere, forklarer faren mens Malika blir undersøkt. redd barna magasinet 11
afghanistan
Dette skjer ved underernæring n 60 prosent av barn under 5 år i Afghanistan er kronisk under- og feilernært. Dessuten er fem prosent så alvorlig underernært at de står i fare for å dø av det. n De første årene er en viktig periode i et barns liv. Får barnet god ernæring, vil det kunne klare seg godt resten av livet. Etter to år med dårlig ernæring kan ikke redusert utvikling unngås, særlig kognitivt og mentalt. Dette kan ikke repareres eller endres senere i livet. n B arna blir redusert i forhold til sitt potensial. Fysisk sett får de lav høyde og vekt i forhold til alderen. Mentalt blir de også satt tilbake, og mange barn gjør det derfor dårlig på skolen. Som voksne vil de ikke kunne yte maksimalt i utdanning og arbeidsliv. n Underernærte barn tåler dårlig vanlige små infeksjoner fordi underernæringen svekker immunsystemet deres. Et vanlig barn kan kjempe mot infeksjon, men det klarer ikke et underernært barn. Sykdom og underernæring henger sammen.
redd Barnas ernæringsprosjekt n Redd Barna er den eneste større organisasjonen i Afghanistan som tar underernæring blant barn på alvor og gjør noe med det. n Redd Barna arbeider både med behandling av barn som er underernært og med forebygging. Foreløpig jobber Redd Barna i knapt halvparten av provinsene, og ønsker å utvide til flere fordi behovet er så stort. n I Redd Barnas prosjekt blir de alvorlig underernærte barna tatt hånd om og behandlet. Barna blir brakt til helsesentrene, eller staben vår oppsøker landsbyer og screener alle barn under fem. n Er barnet underernært, vil det komme til klinikken hver uke. Her blir det undersøkt, og får spesialernæring for en ukes forbruk. Dette fortsetter helt til barnet er i god form og utenfor fare. Er barnet akutt underernært eller sykt, blir det innlagt på klinikk til det er friskt og har oppnådd riktig vekt. n S å langt er 6000 barn ble behandlet gjennom Redd Barnas prosjekt – et stort flertall med godt resultat. kilde : dr . muhammad akbar sabawoon , leder for redd barnas ernæringsprogr am
I neste nummer av Redd Barnamagasinet får du vite hvordan det går videre med vesle Malika. 12 redd barna magasinet
ENKEL LØSNING: Sykepleieren forteller Malikas foreldre hvordan de skal gi henne medisinsk ernæring. Hver pakke inneholder en blanding av proteinrik mat, vitaminer og mineraler som kan gi underernærte spedbarn rask vektøkning.
Malika har en god sjanse til å overleve. Jeg tror vi har reddet henne. dr . Nasrull ah Sultani R edd Bar nas er n ær ingsprosjek t
Det blir raskt klart at mor Shakera og far Mohamad ikke kan lese og ikke har blandet pulvermelken riktig. De har heller ikke brukt kokt vann, derfor har Malika har fått diaré. Nå har de lånt penger for å reise til klinikken med henne, og blir glade over å høre at både konsultasjon, behandling og riktig ernæring til barnet er gratis. Men Dr. Sultani rister oppgitt på hodet over at de ikke har kommet for lenge siden. Nytt håp for Malika – Selv om vi kan behandle Malika og det er håp om at hun kan overleve, kan de første levemånedene hennes uten skikkelig ernæring ha gitt alvorlige skader. Dessverre ser vi at foreldre her i Afghanistan venter altfor lenge med å oppsøke helsevesenet. Mange familier lever på bare noen få kroner dagen, og er redd for at det vil ruinere dem å gå til lege. Når Shakera og Mohamed forlater klinikken, har de med seg pakker med næringsrik spesialmat for undervektige spedbarn. Dr. Sultani har også oppdaget at Malika sliter med en såkalt «stille infeksjon», kanskje en lungebetennelse, som vil bli behandlet med antibiotika. Avtalen er at far skal bringe Malika til klinikken en gang i uka til kontroll, og samtidig hente ny forsyning av medikamenter og spesialmat. En av Redd Barnas helsemedarbeidere skal komme innom dem ukentlig for å se hvordan det går med veslejenta, og for å gi råd og støtte. Shakera tar Malika på armen, og så blir begge borte under den hvite burkaen. – Takk, sier Muhamed med fast blikk, - nå har vi nytt håp. – Malika har en god sjanse til å overleve. Jeg tror vi har reddet henne, sier dr. Sultani fornøyd. Seks av ti er underernært Undersøkelser Redd Barna har gjort, viser at bare to av ti afghanske barn er normalvektig.
Seks av ti barn er kronisk underernærte og står i fare for å få redusert fysisk og mental kapasitet for resten av livet. I tillegg er ett av ti barn alvorlig underernært, slik som vesle Malika. Dette får store konsekvenser for generasjonen av barn som vokser opp, sier dr. Sultani. – Underernæring gjør barna svakere og mindre motstandsdyktige for sykdommer som forkjølelser, meslinger og diaré, forklarer legen. – Selv en liten infeksjon kan bli livsfarlig for et underernært barn. Redd Barna er den første humanitære organisasjonen i Afghanistan som fokuserer på ernæring for barn. Et forsøksprosjekt som ble startet i seks tørkerammede distrikt nord i Afghanistan for et halvt år siden, har gitt gode resultater. Prosjektet skal nå utvides til to nye distrikt i sør, som begge er kontrollert av Taliban. – Vi har hatt gode samtaler med Taliban, som har lovet oss at de ikke skal skade helsearbeiderne våre, forteller dr. Sultani. I de seks distriktene som foreløpig er omfattet av ernæringsprogrammet, er det funnet 379 underernærte barn under fem år. To tredjedeler av dem er behandlet og er ute av prosjektet. Og kanskje viktigst: Ingen av barna er døde, og ingen har så langt hatt tilbakefall. Besøker landsbyer Tre kvinnelige helsearbeidere i Redd Barnas ernæringsprosjekt reiser fra landsby til landsby for å spre informasjon om barn, sykdom og mat. Vi møter de staute damene i helseteamet i en landsby, der de har samlet en gruppe kvinner til opplæring. Først etter at landsbykvinnene har forsikret seg om at vi ikke har med oss noen menn, kommer undervisningen i gang. I denne landsbyen, som i mange andre i Afghanistan, er det uhørt at en mann ser ansiktet til en ukjent kvinne. Helseteamet er to uker på besøk i hver landsby. Det første teamet gjør, er å alliere seg med ti kvinner som er interessert i å lære
EKSTREMT: Malika er ekstremt avmagret, men kan fremdeles reddes.
HJELP: – Vi har gjort alt for å holde liv i Malika, sier Shakera og Mohamed.
REDDER LIV: Spesialernæring for barn bæres inn på Redd Barnas lager. redd barna magasinet 13
afghanistan
VANDRENDE SKOLE: Mastura, Shakila og Malalay reiser fra landsby til landsby og underviser kvinnene i grunnleggende kunnskap om ernæring, hygiene og barnestell.
om ernæring, hygiene og helse. Disse kvinnene forplikter seg til å gi videre informasjonen som de får til ti andre kvinner. På den måten blir kunnskapen spredt bredt utover. – Først er folk litt skeptiske. Men når vi forteller om hva som er målet for undervisningen – å redde barn og gi dem så gode liv som mulig - blir de svært glade, forteller Mastura, som har jobbet for Redd Barna siden 1996. Lever på et minimum Mastura beskriver et lutfattig jordbrukssamfunn der kunnskapsnivået om ernæring, hygiene og helse er minimalt, mens fattigdommen er tilsvarende stor. Vannet i området er både forurenset og litt salt, forklarer hun og slår hånden ut mot det tørre landskapet. – I denne semiørkenen er det vanskelig å dyrke noe som helst. Dette, kombinert med stor arbeidsløshet, gjør at familiene overlever på et minimum. – Fattige familier i denne delen av Afghanistan spiser kanskje ikke annet enn tørt brød eller kanskje litt ris i lange perioder. Noen mødre har ikke annet å gi enn brystmelk til barnet er to år gammelt, noe som fører til underernæring både for mor og barn. Afghanere på landsbygda har svært lavt kunnskapsnivå, ikke minst om hva et barn trenger. De støtter seg i stedet til ulike kulturelle ideer, for eksempel at barn ikke skal ha egg eller grønnsaker. Det er også tradisjon for å gi den beste maten til voksne eller å selge den. 14 redd barna magasinet
VIKTIG KUNNSKAP: Kvinnene i landsbyen får undervisning i hvordan de kan ta vare på barna sine. Småjentene i bakgrunnen følger godt med.
Kunnskapsnivået er også svært lavt når det gjelder amming. Mange mødre gir for eksempel ikke den første melken til barna, og begynner kanskje ikke å gi bryst før et døgn etter fødselen. De gir kanskje også te og eller smør til barnet, noe som ikke er bra for barnet. – Kvinnene vet ikke hvilken mat spedbarn og småbarn trenger, eller hvor mye. Barna blir slitne av mangel på næringsrik mat, og de blir lett syke. Dette prøver vi å gjøre noe med, sier Mastura. Et knep for å overbevise landsbykvinnene, er å veie barna i landsbyen den første og den siste dagen av kurset. Som regel har barna lagt litt på seg, noe som skaper stor jubel i et samfunn der et flertall av barna er underernært. Trygge og sterke barn Kvinnene fra landsbyen sitter i en sirkel på gulvet og følger nøye med. Etter bare noen få uker synes de at de har lært mye: – Mange barn herfra er døde av sykdommer og av mangel på mat. Nå får vi vite hvordan vi kan finne røtter, frukt, nøtter og andre vekster som kan bearbeides til å bli bra mat for barn. Helseteamet viser oss hvordan vi koker god barnemat, hvordan vi skal vaske de små for å unngå at de får sykdommer, og hvordan vi skal gi dem medisiner. Vi har egentlig ikke råd til å reise på sykehus når barna blir syke, men nå kjenner vi igjen symptomer som forteller at vi MÅ ta dem med til lege eller klinikk.
– Vi vil så gjerne at barna våre skal være trygge og sterke, forklarer en av kvinnene. De andre kvinnene som sitter på gulvet smiler og nikker. Tilbyr familieplanlegging Et tema som helseteamet alltid prøver å ta opp ute i landsbyene, er familieplanlegging. – Kvinnene blir utslitte og syke av å få så mange barn. De har aldri tid til å tenke på seg selv, er Masturas erfaring. Mennene på landsbygda i Afghanistan er stort sett svært negative til prevensjon, mens kvinnene er jublende glade for muligheten til å begrense tallet på barnefødsler. – Vi tilbyr gratis prevensjon til kvinnene, og mennene trenger jo ikke å vite at kvinnene bruker dette, sier Mastura. – Hva har skjedd i området siden Redd Barna startet opp arbeid i dette distriktet? – Mye! Før visste kvinnene lite og ingen ting om graviditet, fødsler, stell av barn, vaksiner og hygiene. De fødte hjemme, med de tragediene som dette førte med seg. – I dag føder ni av ti kvinner på den lokale klinikken, så langt færre, både mødre og barn, dør under fødsel. Mange bruker prevensjon, så familiene blir mindre. Og økt kunnskap om ernæring har ført til at færre sped- og småbarn dør. Både for familiene som helhet og for det enkelte barn, har alt dette ført til at flere overlever og at flere barn får bedre liv, oppsummerer den erfarne Redd Barna-medarbeideren.
foto: elin toft/redd barna
n 24.4 millioner innbyggere, av dem er 57 % under 18 år. n 1 av 10 barn dør før det fyller fem år. n 1 av 11 kvinner dør under fødsel. n Det er 3800 jordmødre i landet i dag, mens behovet er 11 000. n 6 av 10 barn er underutviklet på grunn av sult. n 1 av 10 barn er sterkt underernært. n Mindre en halvparten av befolkningen har rent drikkevann. n 8 ,1 millioner barn går nå på skole, opp fra noen hundre tusen under Taliban. n 38 prosent av jentene går i dag på skole, opp fra 0 prosent under Taliban. n To av tre afghanske barn lever under eller like over grensen for absolutt fattigdom. n Afghanistan er rangert på plass 155 av 169 land i 2010 Human Development Report. n Det er i dag mellom 450-500 000 internflyktninger i landet. n Bistanden til det krigsherjede landet var i 20022009 under halvparten av behovet. Støtten til utviklingshjelp i Afghanistan kan gå betydelig ned når de utenlandske militære styrkene forlater landet i 2014.
foto: elin toft/redd barna
Afghanistan i tall
redd barna magasinet 15
afghanistan
Støtt Redd Barnas arbeid i Afghanistan! Bruk giroen som er vedlagt magasinet.
Dette er jentene som skal redde barna! Shiberghan: 24 jenter forbereder seg til å arbeide som jordmødre på landsbygda i Afghanistan. For mange kvinner og barn kommer de til å bety forskjell på liv og død. Kanskje det er derfor de er så konsentrerte, så alvorlige og stille; de seks jentene som er inne i sitt siste semester på Redd Barnas jordmorskole. Når vi møter dem om formiddagen, har de praktisk trening med dukker, og da går alt korrekt og etter boka. Men om ettermiddagen flytter de over til klinikken i Shiberghan, provinshovedstad i Jawzjan. Her møter de virkeligheten: kvinne på kvinne kommer inn for å føde, med redsel og smerte skrevet i ansiktene. Den lille fødestua holder på langt nær vestlig standard, men er likevel et godt steg framover. Det er ofte lang vei fra landsbyene og inn til klinikkene i byene, og mange kvinner får rett og slett ikke lov av mennene til å reise ut av landsbyen for å føde. Mange kvinner føder derfor hjemme med hjelp av lokale kvinner. Dette fører til mange tragiske dødsfall for barn og fødende. Da jordmorskolen i Jawzjan-provinsen (som har over 300 000 innbyggere) startet i 2004, var det bare seks jordmødre i hele provinsen. Skolen har til nå utdannet fire kull med til sammen 112 jordmødre. Det skal senere i år startes en ny skole i Uzugan, en av de sørlige provinsene. Shaista Paygham er en av de opprinnelige seks jordmødrene. Nå øser hun av sin unike erfaring som lærer ved jordmorskolen, og studentene lytter konsentrert til hvert ord fra henne. – Jordmorskolen har allerede ført til dramatiske endringer for kvinnene i provinsen, forteller Shaista Paygham. – Mange flere kvinner får i dag hjelp, og på et mye høyere faglig nivå. Det finnes noen få utdannede leger som jobber på lokale klinikker, og de arbeider nå tett sammen med jordmødrene. Etter at utdannelsen ble formalisert, får jordmødrene mye større aksept fra legene. 3000 fødsler på seks år Studentene ved jordmorskolen blir valgt ut av sine landsbyråd, og må skrive under på at de kommer tilbake til hjemstedet sitt etter endt utdanning. 90 prosent av de uteksaminerte jordmødrene er nå tilbake i sine landsbyer. Og 16 redd barna magasinet
utfordringene er enorme: En av jordmødrene som ble uteksaminert i 2006 har allerede hatt over 3000 fødsler! En av jentene som er i ferd med å bli ferdig utdannet, er Nilofar (22). Om et halvt år skal hun begynne å arbeide ute på landsbygda. Nilofar kommer fra en stor landsby med rundt 1000 familier, det vil si nær 10 000 innbyggere. Planene er klare: Hun vil jobbe som jordmor på klinikken som ligger i nærheten av landsbyen hennes, og som ni andre landsbyer også sogner til. – Og om kvelden vil jeg hjelpe de kvinnene hjemme i landsbyen som ikke får lov til å reise til klinikken for å føde, forteller Nilofar alvorlig. Fødte dødt barn Helt siden hun var barn, har Nilofar sett problemene som kvinnene i landsbyen har fordi de må føde hjemme. Hun forteller en historie som illustrerer hvor vanskelig gravide og fødende kvinner har det: – Da jeg hadde vært jordmorstudent i et halvt år og var hjemme på ferie, var jeg innom og hilste på den unge nabokona. Hun var gravid, og jeg kunne se at noe var galt fordi hendene og fingrene hennes var opphovnet. Men svigerfaren hennes nektet å la henne reise til klinikken for å undersøkes: «Ingen kvinne i mitt hus skal over dørstokken», sa han. Da hun til slutt fødte, var det hjemme og med en kvinne fra landsbyen som fødselshjelper. Barnet var dødt. Etter at undervisningen er ferdig for dagen, inviterer Nilofar oss med til klinikken. Studenten har til nå forløst 35 barn, og det er fascinerende å se hvordan hun jobber. Den unge jenta har allerede en kombinasjon av vennlighet, myndighet og trygghet som en vanligvis finner hos langt eldre og mer erfarne jordmødre. Nå gjør hun seg klar til å ta imot kveldens første barn på klinikken. Kvinnen som skal føde venter sitt tredje barn. Det forrige barnet døde under hjemmefødsel, men denne gangen har hun kommet til klinikken. – Dette gikk fint, jeg er veldig fornøyd, sier den nybakte moren etter at et friskt og fint guttebarn er lagt ved brystet hennes. Mindre
STORE OPPGAVER: Fire elever i praksis har akkurat tatt imot en liten gutt under Sakina Bahandori (grønn hette) sin kyndige veiledning. Om et halvt år venter store oppgaver: da skal de fire studentene tilbake til sine egne landsbyer og distrikter for å arbeide som jordmødre og helsearbeidere. Redd Barna starter i høst enda en jordmorskole i Afghanistan.
redd barna magasinet 17
afghanistan
Les mer om Afghanistan på www.reddbarna.no
Paul Barker (63) Landdirektør Redd Barna i Afghanistan 1. Hvilke positive endringer har skjedd de siste ti årene i Afghanistan? – Grunnleggende helsetjenester er sterkt forbedret og dekker nå det meste av landet. 8,2 millioner barn går på skolen, opp fra et par hundre tusen i Talibans dager. Den økonomiske veksten har vært god på makronivå. Motorveier er bygd ut, og kobler sammen alle landets store byer. Det er bygget nye flyplasser, og elektrisitet er kommet i alle byer. 2. Og på den negative siden ...? – Enhver krigsøkonomi er ustabil og kunstig, og på mange måter destruktiv. Når de vestlige styrkene trekker seg ut i 2014, vil det uunngåelig føre til en nedgang av vestlig støtte til Afghanistan, kanskje på flere titalls milliarder av dollar. Dette vil føre til store problemer og negative virninger for blant annet landets helsetjeneste og skoletilbud.
ERFARING: Jordmorlærer Shaista Paygham har en unik erfaring fra arbeid ute i felt, som hun deler med studentene på skolen.
GLEDE: Jordmorstudent Nilofar (22) har akkurat tatt imot barn nummer 36.
Redd Barna i Afghanistan:
– Kvinnene er glade og takknemlige for å få tilgang til prevensjon. Men mennene! Nilofar skjelver litt i stemmen: – Jeg tok mot til meg i fjor og holdt en liten tale da mange i landsbyen var samlet for å ta imot mat og forsyninger etter en periode med flom. Det var veldig vanskelig å snakke til så mange, de aller fleste menn, om et så privat tema som familieplanlegging. Og meldingen tilbake fra mennene var klar: «Dette er ikke din sak, og du skal holde deg unna familiene våre. Muslimer skal bli flere og vi skal ha store familier. Hvis Allah vil, blir kvinnene våre gravide.» Men Nilofar ga seg ikke så lett. Den modige jenta gikk til landsbyens mulla. – Vi snakket sammen lenge, og han forstod. Neste fredag støttet han meg i moskeen. Etter at jeg fikk mullaen på min side har også mennene akseptert meg på en helt annen måte. I dag ser ikke bare kvinnene, men også mennene, at det jeg kommer med fra jordmorskolen er bra for alle. En ekstra bonus av at Nilofar nå utdanner seg, er at holdningen til jenter og skole har gradvis endret seg i landsbyen. – Nå ser de at skole og utdanning har gjort
n H ar arbeidet i Afghanistan siden 1976. n H ar over 700 ansatte i 9 provinser. n N ådde i 2011 hele 700 000 barn direkte, i tillegg til 6 millioner av befolkningen indirekte. n Utdanner og trener tusenvis av helsearbeidere, leger og sykepleiere slik a de kan arbeide med grunnleggende helse for barn og mødrene deres ute i distriktene. n H ar ernæringsprogrammer for underernærte spedbarn og mødre. n Utdanner og trener lærere i nye, gode undervisningsmetoder. n Arbeider med å skape skoler fri for vold. n S amarbeider med myndigheter og religiøse grupper for å fremme barns rettigheter. n H ar laget spesialtilbud for jenter som vil bli lærere. n H ar det første programmet noen sinne i Afghanistan som fokuserer på barns tidlige utvikling. n Gir nødhjelp ved flom, tørke, kulde og andre naturkatastrofer.
18 redd barna magasinet
enn en time etter at hun fødte er hun på bena og på vei hjem igjen. Det skal være bryllup i huset hennes! Deler kunnskapen I et ledig øyeblikk forteller Nilofar om hvordan hun fikk sjansen til å gå på Redd Barnas jordmorskole. – Familien min flyktet til Pakistan under Taliban. Vi er fire brødre og fire søstre, og i Pakistan fikk alle gå på skole. For ti år siden døde far, omtrent samtidig som vi flyttet hjem igjen til Afghanistan. Etter at far døde ville onkelen min ta oss jenter ut av skolen og gifte oss bort, men jeg ville ikke – jeg ville studere. – Da Redd Barna kom til landsbyen vår med tilbud om å velge en jente til jordmorskolen, ble jeg valgt fordi jeg var den eneste jenta som hadde gått på skole. Men jeg fikk ikke lov av onkel. Jeg gråt og gråt, men det hjalp ikke. Men like etterpå fikk onkels kone store problemer under en fødsel. Det fikk ham til å forstå at kvinner trenger gode fødselshjelpere, og jeg fikk lov å begynne likevel. Endelig slipper et stort smil ut av den unge, sjenerte studenten:
– Jeg lærer enormt nye her på skolen. Og situasjonen for kvinnene i landsbyen vår er allerede mye bedre etter at jeg begynte å studere. Nå kommer alle kvinnene i landsbyen til meg med problemene sine når jeg er hjemme. De spør meg til råds om svangerskap, fødsel, hvordan de skal stelle spedbarn, hvilken mat de litt større barna trenger og om prevensjon. Flere får lov til å reise til klinikken, eller til og med til sykehuset i provinshovedstaden hvis de er syke, forteller Nilofar ivrig. Hun reiser hjem så ofte som hun kan, og deler villig av kunnskapen som hun dykker stadig lengre ned i. – Tidligere måtte de fleste føde med hjelp av en tradisjonell fødselshjelper. Disse hjelperne gjør så godt de kan, men de kan så lite! Nå bruker jeg dem som assistenter under hjemmefødsler, lærer dem opp og har ofte med meg litt utstyr til dem, for eksempel gummihansker. De ser ikke på meg som en konkurrent – tvert imot er de glade for alt jeg kan lære dem. Familieplanlegging Nilofar brenner ikke bare for god fødselshjelp, men kjemper også for at ikke kvinnene skal få så mange barn.
meg sterk og har gitt meg nyttig kunnskap. I fjor fikk 20 prosent av jentene lov til å begynne på skolen. Det er en god start, sier Nilofar fornøyd. En stor gave å bli valgt Om et halvt år er hun ferdig utdannet. Hvordan ser Nilofar på framtiden sin? – Jeg ble valgt ut blant jentene i landsbyen til å bli jordmorstudent, og det var en stor gave. Jeg har lovet landsbyen min at jeg skal komme tilbake fra skolen og jobbe for dem – og det vil jeg gjøre! Jeg gleder meg til å begynne som jordmor på den lokale klinikken, og samtidig få være jordmor og helsearbeider hjemme hos mine egne. – Før eller senere kommer jeg til å bli gift. I vår kultur er det slik at jenter som regel verken får gå på skole eller jobbe etter at de har giftet seg. Men jeg kommer til å gifte meg med en mann fra min egen landsby, og der kjenner de meg. De vet at jeg ikke kan akseptere en mann som ikke lar meg få arbeide, ler hun. – Slik jeg ser det, blir min viktigste oppgave i mange år framover å redde liv og helse til kvinner og barn i landsbyen min.
3. Hvilken rolle har Redd Barna spilt i Afghanistan så langt? – Redd Barna har vært viktig for barn i Afghanistan de siste 30 årene. Vi har hjulpet fram en generasjon med utdannede afghanere som er engasjert i å bedre framtiden for landet sitt, og vi har spilt en sentral rolle i oppbyggingen av skole og helsevesen i landet. 4. Hvordan ser du på framtiden for Redd Barna sine programmer i Afghanistan? – Akkurat nå er det mye frykt i Afghanistan for hva som vil skje etter 2014. Vi står foran en overgangsfase, og vet ikke hva som vil skje med sikkerheten i landet. Dette er helt avgjørende for hvordan organisasjoner som Redd Barna, som driver med utvikling og humanitær bistand, kan fortsette sitt arbeid i Afghanistan. 5. Hvordan er livet til afghanske barn? – Barn flest har det svært vanskelig. De lever i et land med en gjennomgripende fattigdom og underutvikling, som blant annet slår ut i ekstrem barnedødelighet og underernæring. Mens det har vært betydelige forbedringer i tilgang til utdanning og helsetjenester, er kvalitet generelt ganske lav. Men til tross for disse store vanskeligheter, er barna i Afghanistan også forbløffende robuste, kreative og seige. 6. Hvordan skal vi møte afghanske barns behov for støtte i årene fremover? – Vi har svært engasjerte medarbeidere og er i stand til å gjøre store arbeidet under vanskelige forhold. redd barna magasinet 19
SKOLEGÅRD: I Det magiske klasserommet møter vi elever fra Walidaba skole i Chilga, nær Gonder. Redd Barna har støttet bygging og utvikling av alternative skoler i området i en årrekke, noe som har sikret tusenvis av barn tilgang til skole.
Redd barna ungdom
Press ANDREA SJØVOLL (20) Leder av PRESS – Redd Barna Ungdom Utdanning: Videregående, og enkeltemner i politikk og spesial-pedagogikk ved UIO Annen erfaring: Hovedkomiteen i Operasjon Dagsverk 2011 Foto: press
Hjemsted: Bodø Framtidsplan: Bli lærer
NY Sjøvoll leder PRESS TEKST: runar jensen
Få Etiopia inn i stua – Salaame! This is the captain speaking! Vi nærmer oss innflygingen til Etiopia. Disse ordene er det første som møter deg i Redd Barnas digitale undervisningsmateriell, mens utsikten fra flyvinduet beveger seg over PC-skjermen din. TEKST: guro bakke håndlykken
Redd Barna lanserer i slutten av september Etiopia som et nytt land i Det magiske klasserommet. Det magiske klasserommet er et unikt, digitalt undervisningsmateriell der elever på grunnskolen kan jobbe med globale spørsmål. Undervisningsmateriellet er interaktivt og gratis, og tar i bruk film, digitale tekster og videointervjuer for å gi elevene kunnskap knyttet til kompetansemål i samfunnsfag og religion, livssyn og etikk (RLE). Men det et er ikke bare elever som vil ha glede av Det magiske klasserommet. Voksne, barn og unge som er nysgjerrig på verden og interesserte i menneskerettigheter, vil like 20 redd barna magasinet
Barnekontor: I barnas kontor lærer elevene om hva barn og unge i Addis Abeba gjør for å bekjempe barnearbeid.
gode hjelpere Det magiske klasserommet er laget av Inge Lie i samarbeid med Xvision, som blant annet lager 3D illustrasjoner. Inge Lie er filmfotograf og har arbeidet i Redd Barna i en årrekke.
slik bestiller du For å bruke eller laste ned Det magiske klasserommet eller bestille læreveiledning, gå inn på www. reddbarna.no/klasserom. Alt du finner der av materiell er gratis.
«reisen» til Etiopia. Det digitale materiellet brukes også av Redd Barnas medlemmer og frivillige når de informerer om barns rettigheter rundt om i Norge.
En digital reise Undervisningsmateriellet starter med en digital flyreise. Etter landing må du svare på noen spørsmål på flyplassen for å få visum. Deretter kommer du til et kart over Etiopia der du kan velge hvilke steder du ønsker å besøke. Valgene er mange: severdigheter i hovedstaden Addis Abeba, safari i vakker natur, besøk på kafé i kaffens hjemland, eller en tur til Hamerfolket sør i landet. Men de viktigste møtene er med elevene på Walidaba skole utenfor Gonder, og ungdommene på barneklubben i hovedstaden. Her får norske elever et direkte møte med barn i Etiopia, og et innblikk i deres hverdag og skolesituasjon. Enestående møtepunkt – Målet med materiellet er at norske elever skal få kunnskap om hvor viktig utdanning er som vei ut av fattigdommen for etiopiske barn og deres familier. Vi ønsker at de skal lære om barns rettigheter og årsakene til at barn må arbeide, sier prosjektleder Christine Hope i Redd Barna. Ved å ta del i hverdagen til Woshene (16 år) og andre barn, skaper Det magiske klasserommet et enestående møtepunkt mellom barn i Norge og Etiopia. Det er også et utmerket utgangspunkt for dialog i
klassen. Noen av barna og deres familier har Redd Barna fulgt i mange år. Slik får man vist at målrettet arbeid nytter. Utdanning kan forandre livet til barn og deres familier, og er en rettighet som må innfris uansett hvilken livssituasjon barnet har. Lett å like, lett å bruke Det magiske klasserommet er laget med digitale effekter som animasjon og 3D. Det gir deg en følelse av virkelig å være tilstede i et klasserom på landsbygda, eller på kontoret til Utviklingshuset MCDP som jobber mot barnearbeid. I tillegg viser materiellet bilder som barn selv har tatt av sitt eget nærmiljø. – Vi har laget et nettsted som er spennende, morsomt og lærerikt for barn, sier Christine Hope. Refleksjonsoppgaver, quiz og andre oppgavespill utfordrer og engasjerer elevene innimellom informative tekster og filmer. Undervisningsmateriellet er utviklet slik at det er enkelt å bruke for både elever og lærere. – Navigasjonen inne på nettstedet er lett å forstå. I tillegg har vi laget fiks ferdige undervisningsopplegg knyttet til kompetansemål som lærerne raskt kan ta i bruk, legger prosjektleder Hope til. Det magiske klasserommet er gratis, og ligger åpent for alle på Redd Barnas nettsted: www.reddbarna.no/klasserom
Andrea Sjøvoll er ny leder av PRESS – Redd Barna Ungdom. Storesøster, Tirill Sjøvoll, gikk av som leder i vår. Hun ledet ungdosmsorganisasjonen i nesten to år. Tirill jobber nå i Redd Barna. – Da jeg var ti år satt jeg bak i bilen til mamma og gråt fordi jeg ikke ville bli like engasjert som storesøstrene mine. Jeg ville bare spille fotball. Da jeg ble tolv fant jeg ut at det ikke var så ille å være engasjert likevel, sier Andrea. Andrea fikk PRESS-medlemsskap i bursdagsgave da hun fylte tretten. De to eldre søstrene har inspirert henne. Oda er eldst av Sjøvoll-søstrene. Hun var i sin tid organisasjonssekretær i PRESS. – Vi holder det innen familien. Nå blir jeg den siste av oss søstrene, men vi håper at niesen min vil være med når hun blir gammel nok, sier Andrea. Bruker barnekonvensjonen I dag er Andrea 20 år. Det siste året har Andrea studert politikk og spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Planen er å bli lærer. Nå har hun tatt seg fri fra studiene for å jobbe 100 prosent som leder for Norges eneste ungdomsorganisasjon for barns rettigheter. – PRESS tar alltid utgangspunkt i barnas rettigheter når vi jobber med ulike tema. Barnekonvensjonen er på en måte grunnloven. Hun mener at en utfordring med barnekonvensjonen er at den kan tolkes forskjellig. Hva er egentlig til et barns beste? Samtidig er barnerettighetene veldig generelle, noe som gjør de aktuelle på mange områder. – Det står for eksempel ikke i barnekon-
vensjonen hvordan barn skal intervjues når de kommer til Norge og søker asyl, men det står at alle barn skal få si sin mening og bli hørt i alle saker som angår dem. Og barnets beste skal alltid vektlegges. Barn som kommer med sine foreldre får ofte ikke fortalt sin egen historie. Dette er et brudd på barnas rettigheter. Jobber mer langsiktig På landsmøtet bestemte PRESS seg for å gå bort ifra de politiske hovedprioriteringene som har blitt vedtatt hvert år. Nå skal det i stedet satses langsiktig på fire hovedtema; Barn på flukt, psykisk helse, demokrati og deltakelse, samt handel og finans. – PRESS skal bli en kunnskapsorganisasjon på disse fire temaene. I stedet for at vi skifter ut temaene vi jobber med fra år til år, skal vi nå opparbeide oss kunnskap og jobbe mer kontinuerlig med politisk påvirkning på disse områdene. Vi skal gjøre oss relevante, og vi skal være der avgjørelsene tas.
Da jeg var ti år satt jeg bak i bilen til mamma og gråt fordi jeg ikke ville bli like engasjert som storesøstrene mine. Jeg ville bare spille fotball. Da jeg ble tolv fant jeg ut at det ikke var så ille å være engasjert likevel. ANDREA SJØVOLL (20) redd barna magasinet 21
VARMT MØTE: Redd Barnas generalsekretær Tove Romsaas Wang hadde et varmt møte med både barn og voksne etter jordskjelvet i Haiti.
Redd Barnamagasinet på nett! Vil du vite mer om Redd Barnamagasinet, lese tidligere numre eller laste dem ned som pdf? Du finner det du trenger på www.reddbarna.no/ magasinet.
Gratulerer med dagen! Tove Romsaas Wang, Redd Barnas generalsekretær, fylte 60 år 29. august. Tove R. Wang har viet hele yrkeslivet sitt til Redd Barna og barns rettigheter over hele verden. De siste årene har hun ledet internasjonale Redd Barnas arbeid for å styrke skolegangen til millioner av barn i konfliktrammede land. Wang er anerkjent både i Norge og i utlandet som ekspert på utdanning for barn som lever i fattigdom og konflikt. Allerede i 1975 reiste hun ut som sykepleier i fredskorpset til Sanaa, Nord-Jemen. Hun reiste til Sri Lanka for Redd Barna i 1978 og ble fast ansatt i 1982. Hun var senere stedlig representant i Zimbabwe, og deretter utlandssjef i Redd Barna. Tove R. Wang er Oslo-jente, vokst opp på Østensjø og bosatt på Blindern de siste 25 årene.
Du er viktigere enn du tror! Det å være frivillig er et pussig fenomen, og det er langt fra en selvfølge at andre forstår seg på konseptet. Frivillighet er for meg en måte å gi av meg selv på en tilsynelatende uselvisk måte, og at det igjen bidrar til å gi andre glede og mening er betalingen. Det er også en fantastisk samlende sosial arena for oss frivillige innad. Det er ikke feil å si at mange av mine beste minner fra Trondheims studentlivstilværelse er i kontekst med Redd Barna. Frivilligheten innen denne fantastiske barnerettighetsorganisasjonen har også gitt meg kompetanse. Kompetanse jeg kan ta med meg videre i mitt arbeid som førskolelærer og i andre fremtidige jobber. En kompetanse som rommer forståelsen av barn i sårbare og vanskelige situasjoner, som i asylmottak, transittmottak og krisesenter. Det er også en fantastisk måte å lære om organisasjonsarbeid, lederskap og samarbeid.
Bouvet Reklamebyrå BBF I I Foto: Ole Musken / Palookaville
Grunnen til at jeg oppsøkte Redd Barna og ønsket å bli del av det frivillige arbeidet deres var først og fremst at jeg ønsket å gjøre noe for andre. Gjennom mine år i organisasjonen har jeg erfart hvor lite som skal til for å lyse opp et lite barneansikt. På transittmottaket fikk jeg mange varme klemmer, smil og takk fra foreldre som ikke kunne få sagt nok hvor snille vi var som kom og ga av vår fritid. Jeg kjenner fortsatt på den følelsen av å gi andre glede om Alle barn har rett til utdanning, Alle menbarn alle harhar ikkerett til utdanning, men har ikke alltids. jeg selv er tristalle en dag, det hjelper
Penger Penger er alt er alt
Vårt tilsynelatende enkle aktivitetstilbud har nok betydd mer enn hva vi selv kan begripe. For det er ikke alltid lett for oss å forstå at aktiviteter som en tur til Tyholttårnet eller fotball på et gjørmet jorde kan ha så stor betydning for barna og deres respektive voksne. Jeg håper alle frivillige tar til seg og tenker over hvor mye de betyr og har betydd for barn de har møtt. Jeg våger å vise til at selv om vi kan sitte igjen med en følelse av at vi egentlig ikke følte vi gjorde så mye, ble mange barn «sett» og det kan ha vært avgjørende. For alle trenger vi anerkjennelse, også barn! Som frivillig har vi sjansen til å være den som ser det enkelte barnet, og vi kan gi barna det lille pusterommet de trenger i hverdagen. Vårt engasjement gir barna muligheten til kun å være barn, barn som har rett på lek, fritid og omsorg. Jeg husker spesielt et sammentreff i høst, hvor jeg møtte på to jenter som husket meg fra en aktivitet noen måneder tidligere. En aktivitet, ja en aktivitet var alt som skulle til for at de husket både meg og hva vi hadde gjort. Dette møtet fremmet bare min tro på at vi som frivillige kan bidra med noe viktig, uansett hvor enkelt det kan virke. Du som frivillig, husk at ditt engasjement vil bety noe, og blir husket av mange barn!
Foto: privat
Foto: Robert King
kort sagt
ayla Fjeld Skorpen frivillig i Redd Barna
tilgang til det. Derfor utdanner tilgang vi lærere, til jobber det. Derfor utdanner vi lærere, jobber Har du noe du vil ha sagt? send mail til magasinet@reddbarna.no for at jenter skal ha lik mulighet for til utdanning at jentersom skal ha lik mulighet til utdanning som gutter og bygger skoler – overgutter hele verden. og bygger skoler – over hele verden.
annonse
Penger er ikke det eneste som Penger bidrar tilerat ikke barn det eneste som bidrar til at barn får en trygg og god oppvekst, fårmen en penger trygg erog god oppvekst, men penger er arbeid: Redd Barna kjemper det som setter oss i stand til det å arbeide somforsetter barns oss i stand tilRedd å Barnas arbeide for barns for barns rettigheter og for at alle barn skal leve et verdig liv – uansett hvem de er og hvor rettigheter. rettigheter. de bor. Vi er medlem av internasjonale Redd Barna, verdens største uavhengige bevegelse for barn, og arbeider for ogen med barn i mer Så snakk med oss om hvordan Så snakk selv en med liten oss om hvordan selv liten enn 120 land. Redd Barna er en medlems- og testamentarisk gave fra deg testamentarisk kan bli noe virkelig gave fra degrettighetsbasert kan bliorganisasjon noe med virkelig rundt 100 000 faddere, faste givere og medlemstort. For mer informasjonstor og gratis t. For juridisk mer informasjon og gratis juridisk mer i Norge. Vi har hovedkontor i Oslo og hjelp, kontakt oss på 22 99 09hjelp, 00, ellerkontakt les mer påoss på 22 99 09 00, eller mer på regionkontorer i Oslo, les Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø. www.reddbarna.no/testamentarisk www.reddbarna.no/testamentarisk Kontakt Redd Barna Besøksadresse Oslo: Storgt. 38, inngang Hausmannsgate. Postadresse: Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 09 00
Testamentariske gaver
Testamentariske gaver
Epost: kundesenteret@reddbarna.no Internett: www.reddbarna.no Gavekonto: 8200.01.03000 Felles telefon for alle regionkontorer: 22990900. Regionkontor i Midt-Norge: Kjøpmannsgata 5, 7013 Trondheim Postboks 261 Sentrum, 7402 Trondheim Regionkontor i Vest-Norge: Teatergaten 15, 5010 Bergen Regionkontor i Sør-Norge: Stiftelsen Arkivet, Vesterveien 4, 4613 Kristiansand Regionkontor i Nord-Norge: Storgata 88, 9008 Tromsø, Postboks 145, 9252 Tromsø Regionkontor i Øst-Norge: Storgt. 38, inngang Hausmannsgate. Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Redd Barna Magasinet Utgiver: Redd Barna Redaktør: Elin Toft
Ansvarlig redaktør: Anne Kollenborg Redaksjonen er avsluttet 4. september 2012. Redd Barna Magasinet kommer ut fem ganger i året i et gjennomsnittlig opplag på cirka 110 000 eksemplarer og distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Signerte artikler står for forfatterens egen regning. Ettertrykk tillatt. Vennligst oppgi kilde. Design og presentasjon: TEFT DESIGN E-post: magasinet@reddbarna.no Trykk: Aller Trykk ISSN 1893-5133 Redd Barna-magasinet er merket med det offisielle miljømerket Svanen. Aller Trykk, som trykker dette bladet, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at hele produksjonen følger strenge miljøkrav fra råvarer til
ferdig trykksak, inkludert valg av papirvare, kjemikalier, løsningsmidler og fargestoffer, og kan dokumentere redusert avfallsproduksjon og utslipp. Aller Trykk AS er i tillegg medlem av Grønt Punkt som sikrer og administrerer finansiering av returordningene. Innsamlingskontrollen i Norge ble etablert i 1991 som en stiftelse med offentlig godkjenning, og Redd Barna har vært medlem siden 1995. Stiftelsens formål er å ivareta allmennhetens interesser i at innsamlinger til humanitære, kulturelle og religiøse formål organiseres og gjennomføres på en betryggende måte og at midlene forvaltes forsvarlig. Synspunkter på Redd Barna-magasinet? Tips eller ideer? Skriv til oss på magasinet@reddbarna.no
redd barna magasinet 23
FOTO: Mats Lignell/Redd Barna
Postabonnement Returadresse Redd Barna Magasinet Postboks 6902 St. Olavs Plass 0130 Oslo
PLIKTER OG MORO: Dyrebare vanndråper presses opp fra en tørr grunn. Store deler av Afghanistan er nesten ørken, og mangelen på vann gjør det vanskelig å dyrke mat og holde husdyr. Barna har tradisjonelt en lang rekke plikter hjemme, og for mange er henting av vann dagens viktigste oppgave. Her har en liten gutt funnet ut at han kan ha moro samtidig som han utfører sine plikter.
Støtt oss i kampen for barns rett til liv og helse For 250 kroner i måneden – eller 8 kroner om dagen er du med på å skape varige endringer i barns liv.
Bli Redd Barna fadder i dag! Send kodeord REDD BARNA til 2434 eller gå inn på reddbarna.no/fadder