Et voldsomt jordskjelv ble starten på Redd Barnas arbeid i Guatemala
DEN STORE SKREDFAREN
For Emma og Idar er klimaendringene for lengst blitt en del av hverdagen
FLUKTEN FRA KRIGEN I SUDAN
Da væpnede grupper angrep landsbyen, satte Rania de to minste barna i vannselen. Så løp hun for livet.
SKAPER JOBBER I LEIREN
Bettys bedrift gir store, positive ringvirkninger i flyktningleiren
FORSIDEN
I september dro Magasinet til Sudan for å møte menneskene som er rammet av krigen og den humanitære katastrofen. Der traff vi Rania, som bor i en leir for fordrevne sør i landet. Hun hadde kommet dit etter en svært dramatisk flukt. Under flukten brukte hun vannselen til å bære de to minste barna.
FOTO: ESPEN AARSVOLD
2 REDD BARNA I VERDEN |
MAGASINET
KRIGEN OG KATASTROFEN
Krigen i Sudan har ført til enorme lidelser for sivilbefolkningen, som nå lever i verdens største humanitære katastrofe.
BARNA SOM RAMMES AV KULDA
For barn som bor i flyktningleirer og krigssoner er vinteren ekstra hard. Mange mangler varme klær og et hjem som beskytter dem mot kulda.
50 ÅR SIDEN JORDSKJELVET
Et voldsomt jordskjelv ble starten på Redd Barnas arbeid i Guatemala, som gjennom flere tiår har kommet millioner av barn til gode.
BYGGER DIGITALE BRUER
Redd Barna finansierte et digitalt senter i Rwandas største flyktningleir. Nå drives det av Betty, som gjør stor suksess og skaper mange nye jobber.
For første gang i historien vokser ett av fem barn opp i krig og konflikt. Når land etter land samtidig kutter i livsviktig bistand, betyr ditt engasjement enda mer. Sammen viser vi at det finnes en annen vei.
ELLAS PERLER
Ella (12) lager smykker av perler og har startet sin egen nettbutikk. 25 prosent av overskuddet gir hun til Redd Barna.
KLIMAENDRINGENE I NORGE
Isbreen på fjellet smelter raskt. Skred og flom skjer hyppigere. For barna i Ullensvang er klimaendringene for lengst blitt en del av hverdagen.
BARNAS VALG
Mer enn 70 000 skoleelever deltok i Barnas valg. Arbeiderpartiet fikk klart flest stemmer, mens Frp ble nest største parti.
STO OPP FOR BARNA I GAZA
I høst har folk fra hele Norge deltatt i kampanjen Let Children Live, som ble startet av Redd Barna og Amnesty for å gi palestinske barn en stemme og minnes de døde.
TRENGER LYS I MØRKE TIDER
Manal var halvannet år gammel da hun plukket opp noe hun trodde var en leke utenfor familiens hjem i Jemen. Det viste seg å være udetonert ammunisjon, som eksploderte umiddelbart. Familien fikk sjokk. – Vi trodde hun var død, sier faren, Mousa. Datteren måtte opereres, men
familien hadde ikke råd til å betale. Redd Barna overførte Manal til et sykehus som kunne behandle henne og dekket alle kostnader. Etter to operasjoner klarte legene å redde hånden hennes fra amputasjon.
FOTO: AL-BARAA MANSOOR
GENERALSEKRETÆREN HAR ORDET
LYS I MØRKE TIDER
I en tid preget av krig, urettferdighet og usikkerhet, betyr ditt engasjement enda mer.
Julen nærmer seg. For mange av oss er det en tid der vi er sammen med dem vi er glade i. Vi tenner lys, drikker gløgg og spiser julekaker – og tenker på hvordan vi kan gjøre noe godt for andre. Ikke minst for barna. For det er mulig å skape lys for barn, også for dem som lever i frykt og mørke.
Mens vi feirer, lever millioner av barn i krig og konflikt. For første gang i historien vokser ett av fem barn opp i krig. Det gir både umiddelbare og varige konsekvenser: fra tapt utdanning til fordrivelse og fysiske og psykiske traumer. Sila (17) fra Syria sier i Redd Barnas nye rapport Stop the War on Children. Security for whom?: – Jeg tilhører en generasjon som overlevde fysisk, men hjertene våre lever fortsatt i frykt.
Rapporten viser at over 520 millioner barn lever i konfliktområder, som er det høyeste antallet noensinne. I fjor ble det dokumentert over 41 000 grove forbrytelser mot barn, som omfatter drap, bortføringer, rekruttering til væpnede grupper, seksuelle overgrep, angrep på skoler og sykehus og nekt av humanitær hjelp. Bak tallene finnes barn som Alaa
(5) fra Palestina, Diue Merci (13) fra DR Kongo og Manal (2) fra Jemen – barn som skulle vært trygge, på skole, i lek med venner.
Når verden er så dyster som nå, er det et stort paradoks at vi ser land etter land kutte livsviktig bistand – enten for å finansiere innenrikspolitiske prioriteringer eller for å øke forsvarsbudsjettene. I 2024 nådde verdens militærutgifter et rekordnivå, samtidig som barns sikkerhet aldri har vært lavere. Under to prosent av de globale sikkerhetsmidlene brukes på fredsbevaring og fredsbygging.
Derfor er det så viktig at vi kjemper enda hardere for barna og deres rettigheter. Og det er nettopp det vi gjør –sammen. Når stater svikter, betyr ditt engasjement enda mer.
Enten du er frivillig, medlem, næringslivspartner, giver eller har signert et opprop for at barn skal få leve, så er du en del av et fellesskap som ikke gir opp. Når du støtter Redd Barna, bidrar du til at barn får helsehjelp og mat, at familier på flukt får kontantstøtte til å kjøpe det de trenger, og at barn kan gå på skole selv midt i en krig. Og du bidrar til at vi
kan fortsette å si i fra og bruke stemmen for og med barn når urett rammer dem. Derfor vil jeg takke deg som står sammen med oss. Uten deg kunne vi ikke gjort dette arbeidet.
Når vi står sammen, viser vi at det finnes en annen vei. En vei som handler om rettferdighet, ansvar og troen på at alle barn har rett til å leve. Ikke bare overleve, men leve i trygghet, gå på skole, være med familien og leke med vennene sine.
Takk for at du står sammen med oss for barna.
Jeg ønsker deg en fredelig jul.
HENRIETTE KILLI WESTHRIN generalsekretær i Redd Barna
REDD BARNA I VERDEN
Vi er til stede i over 100 land. Her er et lite innblikk i arbeidet vi gjør for barn over hele verden.
JORDSKJELV I AFGHANISTAN
Malalai (10) og broren hennes Shafiq (7) bor i Kunar-provinsen i Afghanistan. I september ble dette området rammet av et kraftig jordskjelv. Hjemmet til Malalai og Shafiq ble totalt ødelagt. Etter skjelvet måtte de bo i telt sammen med foreldrene og andre familier som også hadde mistet sine hjem. Redd Barna var raskt på plass med mobile helseteam og opprettet barnevennlige områder, der barna kunne være med på ulike aktiviteter og få hjelp til å bearbeide den sjokkartede opplevelsen. Redd Barna distribuerte også drikkevann i de hardest rammede områdene.
FOTO: ATABEK KHADIM
VAKSINERING I ETIOPIA
Habiba var glad for at hun fikk vaksinert barna sine ved den mobile helseklinikken til Redd Barna i Oromia-regionen i Etiopia. Denne regionen preges av utbredt fattigdom og mange konflikter – og menneskene som bor her har lenge hatt dårlig tilgang på helsetjenester. Sammen med lokale myndigheter og andre aktører, jobber Redd Barna nå med å gjennomføre et større vaksinasjonsprogram. Dette er et livsviktig arbeid fordi uvaksinerte barn er svært sårbare for sykdommer som polio, meslinger og kolera.
FOTO: MAHEDER HAILESELASSIE
UTDANNING FOR JENTER I DR KONGO
Bea (16) fra DR Kongo måtte slutte på skolen som tolvåring da moren hennes døde. De neste tre årene tilbrakte hun hjemme. Alt endret seg da Bea fikk tilbud om å være med på et opplæringsprogram for jenter, gjennom Redd Barnas utdanningspartner, AIDES. Hun startet med lese- og skrivekurs og fullførte deretter en seks måneders mekanikeropplæring. I dag jobber Bea på et verksted. Hun elsker å reparere motorsykler og drømmer om en framtid der hun er helt selvstendig.
FOTO: HUGH KINSELLA CUNNINGHAM
HJELP TIL BARNA I GAZA
Amir (12) fra Gaza mistet faren sin da huset de bodde i ble truffet i et luftangrep. Hendelsen fikk store konsekvenser for familien, som ble hjemløs og helt avhengig av nødhjelp for å overleve. I år ble Amir selv skadet da en rakett eksploderte nær ham. Han ble blåst opp i lufta og brakk begge beina. Amir fikk behandling på en helseklinikk som Redd Barna driver i Gaza. Familien hans har også mottatt økonomisk støtte. I dag går det bedre med Amir. Han får psykososial oppfølging og er med på aktiviteter sammen med andre barn på et av Redd Barnas barnevennlige områder i Gaza.
FOTO: REDD BARNA
Rania og familien måtte forlate alt de eide da væpnede grupper kom til landsbyen der de bodde. I dag bor de i en leir for fordrevne, og har ikke annet enn klærne de går med.
– I HVER HYTTE VIL DU HØRE DET SAMME: ALLE HAR MISTET ET BARN ELLER ET FAMILIEMEDLEM
Krigen har ført til enorme lidelser for Rania og sivilbefolkningen i Sudan, som nå lever i verdens største humanitære katastrofe.
– Jeg var på vei for å hente vann da angrepet startet. Da jeg kom tilbake, hadde opprørerne tatt seg inn i landsbyen vår og folk begynte å løpe. Det var skyting og eksplosjoner overalt.
Rania (24) sitter i en leir for internt fordrevne sør i Sudan og forteller om den dramatiske flukten hun og familien nylig har vært igjennom. På fanget har hun minstemann som er sju måneder gammel. De to eldste barna på fire og seks år drar utålmodige i skjørtet hennes.
– Barna har ikke spist noe i dag, sier Rania lavt og kikker ned i bakken.
Leiren de bor i, strekker seg ut over en stor slette med gress og lave busker. Sola står høyt på himmelen, og det er få steder å finne skygge i den intense varmen.
ET LIV PÅ FLUKT
Rania er én av svært mange sudanesere som gang på gang har mistet alt de eier på grunn av konflikt og uro.
Rania var bare 10 år gammel da hun måtte flykte for første gang. Det skjedde etter at opprørsgrupper angrep landsbyen der hun bodde. Rania forteller at det tok 27 dager å komme seg gjennom krattskog og ødemark til et trygt sted. Hun husker at det var mye regn, at de ble spist opp av mygg – og at mange barn og eldre døde på veien av sult og sykdom. – Vi hadde ingenting. Folk spiste bladene fra trærne, forteller Rania.
I flere år bodde de i grenseområdene mellom Sudan og Sør-Sudan, men de kunne aldri slå seg til ro. En av leirene ble oversvømt av regnvann, og det var umulig å bo der. Andre ganger måtte de flytte videre fordi det ikke var noe hjelp å få lenger.
Livet på flukt fortsatte også etter at Rania ble voksen og fikk barn. Da krigen i Sudan brøt ut i april 2023, tok det ikke lang tid før kampene nådde området der hun bodde.
Temperaturen i Sudan kan stige godt over 40 grader. Når sola steker på plasttaket til hytta, blir det nesten umulig å være innendørs.
I leiren distribuerer Redd Barna og andre hjelpeorganisasjoner rent vann, noe som reduserer risikoen for kolera og andre vannbårne sykdommer.
Rania forteller om dagen da opprørsstyrkene nærmet seg landsbyen. Hun skulle bare hente litt vann, men da hun kom tilbake med vannbøtta, hadde opprørerne allerede ankommet, og de måtte flykte umiddelbart. Hun rev med seg de to minste barna og satte dem i vann selen som hun brukte for å bære vann. De måtte løpe fra eselet sitt, og rakk heller ikke å ta med seg noe som helst annet av verdi.
– Vi kom oss ut i siste sekund. Mange la på sprang inn i buskene i ren panikk. I kaoset som oppstod under flukten, var det umulig å holde seg samlet. Da de etter en stund fikk oversikt, oppdaget Rania plutselig at den eldste datteren var borte. Hun ble livredd, og de løp tilbake for å lete etter henne, til tross for eksplosjoner og skyting.
– Etter intens leting fant vi henne liggende i gresset. Hun var tørst og nesten bevisstløs, men heldigvis i live.
FRYKTET DE KOM TIL Å DØ
Rania og datteren kom seg til slutt tilbake til gruppen sammen med resten
av slektningene. Men flukten videre var brutal. Flere andre hadde også kommet bort fra barna sine i kaoset, og ikke alle kom til rette. Hun forteller at mange barn mistet bevisstheten eller døde på veien av dehydrering. Det var ekstremt varmt, og de hadde verken vann eller mat. – Det er det vanskeligste jeg har opplevd i hele mitt liv, sier Rania stille.
I leiren de kom til da de krysset grensen over til Sør-Sudan, var forholdene ulevelige. De var overlatt til seg selv, og det var ingen hjelp å få. Rania forteller at folk solgte alt de eide for å overleve eller for å skaffe penger til å komme seg videre.
– Situasjonen i leiren var ekstrem. For å overleve her selger man klærne sine, tingene sine. Noen solgte barna sine, noen solgte seg selv.
Etter hvert forverret sikkerhetssituasjonen seg kraftig, og hun fryktet at de kom til å dø der.
– Vi tenkte at hvis vi uansett skulle dø, vil vi heller dø i vårt eget land. Derfor skrapte vi sammen det lille vi hadde av verdi for å få råd til transport over
Rania har tre barn. Det minste er bare sju måneder gammelt.
grensen tilbake til Sudan.
De kom seg til et knutepunkt hvor de fikk hjelp til å komme seg videre til tryggere områder, og endte til slutt opp i flyktningleiren hvor de bor nå.
Her fikk Rania og familien tildelt en hytte av strå og plast. Barna har fortsatt på seg de samme klærne som de hadde da de la ut på flukt. De har ingenting av verdi, og er i dag helt avhengig av støtten de får fra hjelpeorganisasjoner.
LIVET I LEIREN
– Hver eneste dag kommer det nye familier og ber om plass, sier Yusuf, som er ansvarlig for den delen av leiren der Rania bor. Totalt befinner det seg 35 000 mennesker her. Yusuf og resten av leirledelsen registrerer og tildeler plasser til alle som ankommer. De bistår også med å koordinere hjelpetjenestene i leiren.
Menneskene som ender opp i denne leiren har alle én ting til felles: De har flyktet fra kamper og brutal vold.
– Jeg husker spesielt godt en familie som kom, hvor moren var høygravid.
Hun startet fødselen på bakken rett foran oss. Det ble komplisert – og både mor og baby døde. Hun etterlot seg tre barn, sier Yusuf.
Heldigvis var bestemoren med, men foruten henne, har barna ingen familie igjen.
Nesten alle i dette området har en grusom historie å fortelle. Det er historier om vold og drap, om barn som har sett foreldrene bli skutt – om barn som ikke vet om foreldrene lever.
Yusuf forteller at det kommer flere barn til leiren som ikke har noen omsorgspersoner. Mange har store mentale utfordringer etter å ha vært vitne til vold og krigshandlinger.
– Vi samarbeider med hjelpeorganisasjonene og forsøker å hjelpe barna med psykososial støtte, sier han.
Redd Barna er en av flere organisasjoner som er til stede i leiren. Organisasjonene samarbeider med ulike partnere og kartlegger behovene. Noe av det viktigste har vært å sørge for at menneskene i leiren får rent vann og noe å spise. Det er også etablert en helseklinikk og en
KRISEN I SUDAN
• Krigen og de voldsomme kampene i Sudan brøt ut i april 2023.
• Mer enn 30 millioner mennesker trenger nå humanitær hjelp, hvorav 15,6 millioner er barn.
• 21,2 millioner mennesker er rammet av kritisk matmangel, og det er erklært hungersnød i deler av landet.
• 3,2 millioner barn under fem år forventes å lide av akutt underernæring i 2025.
• Store deler av helsevesenet i landet har kollapset, og mer enn 13 millioner barn står uten skolegang.
• 10,1 millioner mennesker er internt fordrevet, og rundt fire millioner har flyktet ut av landet.
Aamira og søsknene hennes bor i samme leir som Rania. Når det regner, blir hyttene oversvømt, og de må flytte tingene sine ut.
skole. Å gi psykisk helsehjelp er også høyt prioritert. Redd Barna er involvert i dette arbeidet og har opprettet et lekeområde, der barn kan være med på aktiviteter og få hjelp til å bearbeide det grusomme de har vært igjennom.
KRIGEN OG SULTKATASTROFEN
Krigen i Sudan kom på toppen av en allerede dyp humanitær krise. I flere tiår har sivilbefolkningen levd med vold og politisk uro. Landet var også hardt rammet av klimaendringene. Lange tørkeperioder hadde ført til dårlige avlinger og matmangel. Etter at krigen brøt ut, har situasjonen blitt katastrofal.
Ifølge FN har mer enn 30 millioner mennesker nå behov for humanitær bistand, og det finnes ingen land i verden hvor flere barn er fordrevet. I deler av Sudan er det erklært hungersnød, og det er anslått at over tre millioner barn under fem år lider av akutt underernæring. På grunn av krisens enorme omfang, omtales situasjonen i Sudan som verdens største humanitære katastrofe.
– Krigen har ført til at utrolig mange mennesker lider, sier Rania, som i dag kjemper en daglig kamp for å holde familien i live.
Det finnes ingen eksakte tall på hvor mange som er drept siden krigen brøt ut i 2023, men det skal være snakk om flere hundre tusen. Mange av de drepte er også barn, og tusenvis har dødd av sykdom. – I hver hytte her vil du høre det samme: Alle har mistet et barn eller et familiemedlem, og mange barn har mistet sine foreldre, sier Rania.
MISTET FORELDRENE
I samme leir som Rania, bor Aamira (17). Hun har vært gjennom en hard natt med pøsregn, som førte til at hytta hun bor i ble fylt med vann. Nå har vannet gått litt tilbake, men gjørme og skittent vann, blandet med kloakk, flyter i området. I likhet med Rania bærer også Aamira på en vond flukthistorie. Hun forteller at hun var 15 år da familien måtte flykte på grunn av kamphandlinger i området der de bodde.
– Klokka fire om morgenen hørte vi plutselig skyting fra nabolandsbyen. Etter hvert kom folk løpende til vår landsby. De hadde skuddskader og falt om foran oss. Jeg så aldri soldatene. Jeg hørte bare lyden av kulene som fløy forbi – og kuler som landet på bakken. Vi ble livredde og begynte å løpe.
Aamira forteller at moren var gravid da de flyktet. Da hun skulle føde oppsto det komplikasjoner, og både moren og barnet døde. Aamira har heller ingen far. Han ble drept i krigen.
Som den eldste i søskenflokken har Aamira nå tatt rollen som både mor og far for sine fem yngre søsken.
– Jeg lager mat til dem, vasker klær og passer på at de går på skolen.
Aamira og søsknene har slektninger i leiren. En tante bor like ved, og så har leirleder Yusuf fått formynderansvaret for dem.
– Jeg møtte Aamira for to uker siden og ble gjort oppmerksom på at begge foreldrene er døde. Vi forsøker alltid å hjelpe barn i sånne situasjoner, sier han.
Aamira og søsknene har fått utdelt klær fra hjelpeorganisasjoner. Lillebroren til Aamira elsker julenissegenseren, men aner ikke at den betyr noe helt spesielt for andre barn rundt om i verden.
Etter at foreldrene døde, er det Aamira som lager mat til søsknene sine.
HÅP OM EN BEDRE FRAMTID
Både Rania og Aamira håper at den forferdelige krigen snart tar slutt.
– Krigen rammer kvinner og barn hardest. Min historie er bare én av mange, sier Rania.
Til tross for alt det grusomme de har opplevd, har de ikke mistet troen på at livet kan bli bedre.
– Jeg håper barna mine vokser opp og får en god utdanning. Kanskje de kan få jobb som lærer, sier Rania.
Aamira forteller at lillesøsteren nettopp er blitt innlagt på helseklinikken i leiren, og at hun er glad for at de får hjelp. Selv drømmer hun om å fullføre en utdannelse, få seg en jobb og sørge for at søsknene kan gå på skole.
– Jeg skal ta vare på dem. Jeg er den eldste. Jeg må være sterk.
Navnene til hovedpersonene i saken er endret for å beskytte deres identitet.
• Redd Barna har vært til stede i Sudan siden 1983, og driver i dag hjelpearbeid i 13 av landets 18 delstater.
• Redd Barna kombinerer akutt nødhjelp med langsiktig utviklingsarbeid, og støtter barn og familier som er rammet av fordrivelse, fattigdom og sult.
• Så langt i år har Redd Barna nådd over 2,3 millioner mennesker, inkludert 1,5 millioner barn.
• Programmene våre omfatter helse, ernæring, vann, hygiene, beskyttelse av barn, matsikkerhet og utdanning.
REDD BARNA I SUDAN
Maysa (24) og Khalid (3) bor i en flyktningleir i Syria. – Vi fryser om natta, og jeg har ingenting som kan holde barna varme, sier Maysa.
REDD BARNA I VERDEN | BARNA SOM RAMMES AV KULDA
BARNA SOM MANGLER BESKYTTELSE MOT KULDA
Millioner av barn har ikke et hjem som holder dem varme når kulda setter inn. Redd Barna er nå i full gang med å gi vinterhjelp til barn og familier som lever i kalde og krigsrammede land.
TEKST: AMALIE ELISE SKAAR FOTO: REDD BARNA
Rundt ti prosent av Ukrainas totale boligmasse er skadet eller ødelagt siden krigsutbruddet. Millioner av familier sliter i dag med å holde hjemmene sine varme gjennom vinteren.
Én av fem ukrainske familier rapporterer om helseproblemer knyttet til kalde innemiljøer.
Mange barn blir syke når de bor i kalde, trange telt om vinteren. Dårlig ventilasjon og improviserte varmekilder øker også risikoen for brann.
FOTO: ANAS ALKHARBOUTLI / DPA / NTB
Hvert femte barn i verden lever i dag i områder med krig og konflikt. Mange av dem bor i overfylte flyktningleirer eller i dårlig isolerte hjem. For barna som bor i de kaldeste og våteste områdene, kan kulda bli livstruende.
Barn regulerer kroppstemperaturen dårligere enn voksne, og når kroppen blir kald, øker risikoen for frostskader og luftveisinfeksjoner. For spedbarn som blir alvorlig nedkjølt, kan situasjonen raskt bli livstruende. Lungebetennelse er fortsatt en av de vanligste dødsårsakene blant barn under fem år. Familier som bor i flyktningleirer og krigsområder har ofte dårlig tilgang til helsehjelp, og barn som blir syke risikerer å måtte vente i flere dager før de får behandling.
For å holde varmen, bruker mange improviserte varmekilder som parafinbrennere eller tenner på søppel, noe som kan føre til brann og helseskadelige røykforhold. Dette øker risikoen for brannulykker og kan føre til luftveisproblemer.
Underernæring er også et økende problem i flere av landene som går en kald vinter i møte. Når barn allerede er svek-
ket, tåler de kulda dårligere og blir raskere syke. Derfor blir underernæring ekstra farlig når vinteren kommer.
Her er noen av landene hvor behovet for vinterhjelp er størst, og hvor Redd Barna er til stede med omfattende hjelpeprogrammer for å beskytte barn og familier mot kulda:
SYRIA
Assad-regimets fall ga den syriske befolkningen håp om en bedre framtid etter nesten femten år med krig og konflikt. Men landet står fortsatt i en dyp humanitær krise. Rundt syv millioner mennesker er internt fordrevet. Mange bor i overfylte leire eller midlertidige bosettinger i områder der det blir kaldt om vinteren, med begrenset tilgang til strøm og brensel.
Regn, flom og vind truer også barns liv og helse. Dette gjelder særlig dem som bor under elendige forhold i flyktningleirer. Når barn ikke har klær som beskytter mot vær og vind, kan de bli alvorlig nedkjølt selv når det er plussgrader.
FOTO: TYLER HICKS / NYT / NTB
FOTO: FRANCISCO SECO / AP / NTB
De siste årene har underernæring også blitt et økende problem i Syria, noe som gjør barna ekstra sårbare i de kalde vintermånedene.
AFGHANISTAN
Afghanistan er et av verdens fattigste land. Mer enn 24 millioner mennesker er avhengig av humanitær bistand for å dekke grunnleggende behov som mat, vann og helsehjelp.
Det siste året har landet i tillegg blitt rammet av flere kraftige jordskjelv som har ført til enorme ødeleggelser. I de vinterkalde fjellområdene i Kunar-provinsen mistet tusenvis av familier sine hjem, og denne vinteren må mange bo i telt som gir dårlig eller ingen beskyttelse mot kulda.
Den humanitære situasjonen er også svært alvorlig i andre deler av landet. I likhet med Syria, er sult og underernæring et økende problem. I enkelte provinser oppgir over to tredjedeler av husholdningene at de ikke får i seg nok næring. Situasjonen i år har blitt ytterligere forverret av økte priser på mat
og brensel. Millioner av mennesker i Afghanistan står derfor foran en svært hard vinter.
UKRAINA
Barn i Ukraina står overfor det som kan bli den verste vinteren i deres liv. Siden krigsutbruddet i 2022, har 2,5 millioner husholdninger fått hjemmene sine skadet eller ødelagt. Vinteren i Ukraina er kjent for å være ekstremt kald, med temperaturer som ofte faller til under –20 °C i nord og øst. Kuldeperiodene blir farlige når folk mangler stabil oppvarming til hjemmene sine.
De siste månedene har målrettede angrep på landets energiinfrastruktur blitt intensivert i de kaldeste regionene. Angrepene rammer forsyning av strøm, varme og vann. Situasjonen forverres derfor stadig og gjør sivilbefolkningen sårbar når kulda setter inn. Å holde hjemmene varme med langvarige strømbrudd, er nærmest umulig for svært mange mennesker om vinteren – og en av fem familier rapporterer nå om helseproblemer knyttet til kaldt innemiljø.
LIVSVIKTIG VINTERHJELP
• I store deler av verden jobber Redd Barna for å beskytte barn mot kulda.
• Vi deler ut vinterklær, tepper, ovner og drivstoff, og hjelper familier med å reparere hjem.
• Innsatsen tilpasses lokale behov og skjer i samarbeid med partnere.
• I Syria får familier mat, pledd, varme klær og hygieneartikler.
• I Afghanistan setter vi opp mobile helseklinikker, deler ut telt, pledd og varme klær.
• I Ukraina gir vi kontantstøtte, vinterklær, ved til oppvarming og støtte til å reparere hjem og skoler.
Redd barna når verden blir kaldere
Gjør en forskjell for dem som trenger det mest. Med din støtte kan vi gi flere barn varme klær, mat og husly.
Gi et bidrag på reddbarna.no
JORDSKJELVET SOM
FORANDRET GUATEMALA
For 50 år siden ble Guatemala rammet av et voldsomt jordskjelv. Ødeleggelsene var enorme, og over én million mennesker ble hjemløse.
Skjelvet ble starten på Redd Barnas arbeid i landet, som siden har kommet millioner av barn til gode.
TEKST OG FOTO: EIVIND LIE NITTER
– Jeg sov da det begynte. Huset raste ned på oss. Det var planker, takstein og alt mulig. Broren min på seks år besvimte. Jeg måtte bruke munn-til-munn-metoden for å få ut all støvmassen fra munnen hans. Det var sånn han overlevde.
Oscar Estrada (67) var 17 år da jordskjelvet rammet Guatemala i 1976. Han bodde sammen med familien sin utenfor en liten by nordvest i landet, i et av områdene som ble hardest rammet av skjelvet.
– To av søstrene mine sov i en annen seng. Takk Gud for at de ikke ble truffet av noe da huset falt sammen. Men moren min ble hardt skadet. Vi måtte få henne ut.
Familien forsøkte å ta med moren til Joyabaj, som er den nærmeste byen, for å se om noen kunne hjelpe henne. – Det var ingen biler, ingen ambulanser, ingenting. Da vi kom til Joyabaj, var byen jevnet med jorden. Det sto bare tre hus igjen: bensinstasjonen, rådhuset og huset ved siden av.
KATASTROFEN
Jordskjelvet i Guatemala startet natt til 4. februar. Det hadde en styrke på 7,5 på Richters skala, og episenteret lå rundt 160
kilometer fra hovedstaden Guatemala by. Ødeleggelsene var enorme, og over natta ble over én million mennesker hjemløse. 22 000 mennesker mistet livet og nærmere 80 000 ble skadet.
I 1976 hadde ikke Redd Barna et landkontor i Guatemala, men gjennom et samarbeid i organisasjonen mellom blant andre Storbritannia, USA og Norge klarte man å få på plass et hjelpeapparat raskt. Oscar Estrada husker at Redd Barna var en av de første organisasjonene som kom til Joyabaj.
Naboen til Estrada, Virgilio Urizar (77), var en av mange lokale som ble ansatt av Redd Barna for å bistå i hjelpearbeidet, og noe av det viktigste de gjorde i starten, var å skaffe tak over hodet til dem som hadde mistet alt.
– Vi dro ut og fortalte at vi skulle gi dem byggematerialer og opplæring så de kunne bygge opp husene sine igjen på en jordskjelvsikker måte, forteller Urizar.
Redd Barna startet også flere andre prosjekter etter jordskjelvet. Det ble bygget skoler, satt opp helsesentre og gitt både utstyr og veiledning til kvinnene som fungerte som jordmødre i samfunnet.
Redd Barna lærte også bort nye jordbruksteknikker som kunne gi sikrere avlinger.
1. Noe av det viktigste etter jordskjelvet var å skaffe folk et hjem. Redd Barna bidro med materialer og opplæring, mens lokalbefolkningen sto for byggingen.
2. Her får et barn helsehjelp i tiden etter skjelvet.
3. Redd Barna arrangerte mange informasjonsmøter der folk fikk svar på helserelaterte spørsmål og veiledning i ernæring.
4. Ødeleggelsene etter jordskjelvet var enorme. Dette er fra byen Chimaltenango.
FOTO: DAVID COLLINS
Oscar Estrada foran huset som familien bygde opp med materialer fra Redd Barna etter jordskjelvet.
Oscar, lærer
Urizars og familien hans ble selv hardt rammet av jordskjelvet. 77-åringen forteller at også de fikk støtte – og at hjelpen fra Redd Barna fikk stor betydning for lokalsamfunnene lenge etter at gjenoppbyggingen var ferdig.
– Det viktigste av alt var kunnskapen vi fikk. Selv etter at Redd Barna ikke lenger var i dette området, kunne vi fortsatt bruke det vi hadde lært. Det hjalp oss masse i tida etterpå, sier Urizar.
MISTET MOREN
For Oscar Estrada og familien ble det en tøff tid etter jordskjelvet.
– Moren min døde ikke med en gang, men senere samme dag. Jeg var fortsatt et barn og veldig nær moren min. Det var helt forferdelig.
Etter den fryktelige hendelsen, ble lærerne på skolen viktige støttespillere for ham.
– De sa til meg: «Du må fortsette å leve, fortsette å kjempe». Med hjelp fra flere psykologer, klarte jeg å komme meg på beina igjen. Men alt forandret seg etter jordskjelvet. Jeg følte meg som et annet
menneske, men det eneste jeg kunne gjøre var å leve videre.
Estrada ble etter hvert selv lærer.
– Jeg studerte for å bli lærer, slik moren min ønsket – men hun fikk aldri se meg som lærer.
67-åringen bor i dag på samme sted som han befant seg da jordskjelvet rystet landet for snart 50 år siden. På eiendommen står fortsatt huset som ble bygget med materialer fra Redd Barna etter at familiens hjem kollapset. At noen kom og støttet dem etter at de hadde mistet alt, betydde mye.
– For oss var det viktig. Og det gjaldt ikke bare oss, det var veldig mange andre som også fikk hjelp. Redd Barna kom ikke og gjorde alt for oss, men de hjalp oss å komme i gang – de ga oss en dytt i riktig retning.
KRIGEN OG FATTIGDOMMEN
Guatemala var et land i krise før skjelvet inntraff. I 17 år hadde det rast en forferdelig borgerkrig – og den skulle vare helt fram til 1990. I løpet av den 36 år lange krigen ble 200 000 menne-
sker drept, og regjeringsstyrkene i landet begikk folkemord mot urbefolkningen, mayafolket.
Krigen hadde blant annet sin bakgrunn i dype sosiale og økonomiske ulikheter i landet. En liten andel av befolkningen eide det meste av den dyrkbare jorda, og 80 prosent levde i fattigdom. Situasjonen var spesielt ille for urbefolkningen.
For Redd Barna ble det raskt klart at befolkningen i landet trengte mye mer enn bare nødhjelp.
– Det var viktig å gjøre tiltak som kunne styrke lokalsamfunnene, slik at de selv kunne håndtere utfordringene og få bedre levekår, sier Rubelci Alvarado.
Han var 10 år gammel da jordskjelvet rammet landet. I dag er han prosjektleder for Redd Barna i Guatemala og kjenner historien til organisasjonen ut og inn. Han forteller at det aldri var noe alternativ for Redd Barna å forlate landet etter at den første nødhjelpsresponsen var avsluttet. Det var så mange barn som levde i dyp fattigdom og som trengte at noen jobbet for deres rettigheter og levekår. Redd Barna startet derfor et
langsiktig og omfattende arbeid for å gi barna i Guatemala et bedre liv.
ETT MÅLTID TIL ALLE BARN
Gjennom flere tiår har Redd Barna jobbet for å få myndighetene i landet til å forplikte seg til å bruke mer penger på barn og ta hensyn til deres behov. En viktig del av dette arbeidet har vært å presse på for lovendringer som ivaretar barns rettigheter. Dette har vært et langsiktig arbeid som har gitt store resultater. Alvarado bruker loven som forbyr barneekteskap for både jenter og gutter som eksempel. Denne loven trådte i kraft i 2015.
– Det var svært viktig at Redd Barna deltok i påvirkningsarbeidet for å få endret dette, og det er en fundamental endring i samfunnet. Vi er også stolte over at Guatemala nylig innførte en lov som sikrer alle skolebarn minst ett måltid om dagen. Barn lærer mer når de har mat i magen, sier Alvarado, og legger til: – Vi har jobbet hardt, og det er ingen tvil om at Redd Barnas arbeid har vært avgjørende for at disse lovendringene
Virgilio Urizar jobbet for Redd Barna etter jordskjelvet og ga opplæring til folk som måtte bygge opp igjen husene sine.
Etter at han hadde bidratt med gjenoppbyggingen, fortsatte Urizar å jobbe for Redd Barna i 25 år.
Tereza og familien bor i en landsby i Quiché-regionen, som ligger nordvest i Guatemala.
Tereza elsker å tegne –spesielt blomster, dyr og mennesker.
Tereza liker seg godt på skolen og er aktiv i timene. 12-åringen drømmer om å bli sykepleier eller lege.
ble gjennomført.
Med den nye loven er alle offentlige skoler i Guatemala nå forpliktet til å gi barna minst ett måltid om dagen. Loven kan få stor betydning for helsen til barna i landet.
– Det er veldig, veldig mange barn som er kronisk feilernært i Guatemala. Det gjelder rundt 50 prosent av alle barn, forteller Alvarado.
Feilernæring og underernæring fører til at barn får en veksthemming, som betyr at de blir lavere enn de ville blitt om de hadde fått riktig og nok ernæring. At så mange barn er feilernært, skyldes i stor grad fattigdom, som fortsatt er en enorm utfordring i Guatemala. Situasjonen er særlig alvorlig for barna som tilhører urbefolkningen, der hele 70 prosent fortsatt vokser opp i fattigdom.
SKOLEN I FJELLANDSBYEN
Redd Barna har også jobbet mye med å sikre barn skolegang. Fortsatt er det svært mange barn i Guatemala som ikke har en skole å gå på, og jenter er mest utsatt.
Tereza (12) bor i en fjelllandsby i Quiché-regionen, som ligger nordvest i landet. Hun tilhører urfolket Ixil, som er del av mayakulturen i landet. På skolen får Tereza og de andre elevene opplæring både på språket Ixil og spansk, som er det offisielle språket i Guatemala.
– Jeg liker å gå på skolen. Matematikk er favorittfaget mitt, forteller Tereza.
Skolen støttes av Redd Barna som driver et utdannningsprogram sammen med partnerorganisasjonen APPEDIBIMI. Gjennom programmet får lærerne opplæring i hvordan de kan få barna mer aktive i timene og bidra til at de trives og lærer. Redd Barna og partnerorganisasjonen sørger også for at skolen har læringsmateriell på Ixil, som er morsmålet til mange av elevene på skolen. Lærerne forteller at de har merket stor forskjell på elevene etter at utdanningsprogrammet startet, og at barna nå er mye mer aktive og åpne i timene.
Gjennom programmet legges det også opp til et tett samarbeid med foreldrene til elevene. Faren til Tereza, Tómas, er glad for at datteren trives på skolen, og
han tror hun vil klare seg godt i livet.
– Jeg tror Tereza kommer til å få en bra jobb når hun blir voksen. Jeg vet ikke hva, men hun er en person som vil opp og fram i livet, sier Tómas.
Tereza har allerede planene klare.
– Jeg vil bli sykepleier eller lege for å hjelpe syke mennesker.
Hun bor sammen med familien i et lite hus like ved skolen. De dyrker mais, bønner og poteter til eget bruk. Faren tar småjobber i byggefirmaer. Moren driver en liten kiosk. Tereza liker å være der og hjelpe til med ulike oppgaver. Hun forteller at hun har vondt av foreldrene som må slite så hardt for å få det til å gå rundt. Tereza håper at hun kan hjelpe dem når hun blir stor og at hun kan leve et litt annet liv.
– Jeg drømmer om å reise til mange steder i verden, sier Tereza.
ARBEIDET FOR BARN FORTSETTER
50 år etter jordskjelvet står utfordringene i Guatemala fortsatt i kø. Landet er hardt rammet av klimaendringene, med lange tørkeperioder. De som lever av maten
de dyrker selv, har derfor fått det verre. – Det regner også mer når regnet først kommer. Det fører til jordras og flom. Alt dette samlet gjør at mange familier har dårligere avlinger og derfor mindre mat, sier Alvarado.
På toppen av en allerede vanskelig situasjon, kom det massive bistandskuttet som Trump-regjeringen innførte tidligere i år, som førte til at en rekke utviklingsprosjekter i landet ble stanset umiddelbart.
Redd Barna og de andre organisasjonene som jobber for å bedre livsvilkårene til dem som trenger det mest, står derfor i en krevende situasjon.
Men Alvarado velger å fokusere på hva Redd Barna får til og at arbeidet uansett må fortsette.
– Flere og flere kjenner til og støtter arbeidet for barns rettigheter. Men vi må fortsette – helt til alle barn og jenter får det de har krav på. Det er det vi jobber for i Guatemala.
REDD BARNA I GUATEMALA
• I snart 50 år har Redd Barna jobbet med ulike programmer i Guatemala for å bedre barns liv.
• Det startet med nødhjelp etter jordskjelvet i 1976, og arbeidet for å redde liv har stått sentralt helt fram til i dag.
• Redd Barna har også drevet mange prosjekter for å beskytte barn mot vold, overgrep og utnyttelse.
• Å satse på skole er fortsatt viktig. Gjennom utdanning av lærere og samarbeid med myndighetene bidrar Redd Barna til at flere barn får en god skolegang.
– JEG STARTET MED INGENTING. NÅ SKAPER JEG NOE, IKKE BARE FOR MEG SELV, MEN FOR HELE SAMFUNNET
På kort tid har Betty (28) klart å bygge opp en lønnsom bedrift som gir store positive ringvirkninger for flyktningene i Mahama.
TEKST OG FOTO: SOFI LUNDIN
Lyden av tastaturklikk fyller det lyse rommet og blandes med summingen fra printere i full aktivitet. Rundt om i rommet sitter ungdommer dypt konsentrert foran skjermer.
Noen jobber med skoleoppgaver, andre er i ferd med å laste opp søknader om stipend eller skrive e-poster til familien i utlandet.
Vi er på det nye digitale senteret i Mahama-leiren i Rwanda, som drives av Betty. Hun smiler til en jente som spør om hjelp ved en av datamaskinene, og forklarer tålmodig hvordan filen skal lagres.
– Mange har aldri brukt en datamaskin før. Her får de hjelp, kunnskap og en mulighet til å føle seg koblet til verden, sier Betty.
Mahama er den største flyktningleiren
i Rwanda. Betty kom hit som barn etter at hun hadde flyktet fra vold og etnisk forfølgelse i DR Kongo. Sammen med søsknene skjulte hun seg i skogen i to uker, før en nabo hjalp dem over grensen til Rwanda. Foreldrene måtte bli igjen i hjemlandet.
– Det var en vanskelig tid, men jeg hadde ikke noe valg. Jeg måtte finne en vei videre, sier hun stille.
Da Betty ble voksen, var hun lenge avhengig av bistand fra hjelpeorganisasjoner for å greie å forsørge seg selv og barna. Hun klarte likevel å starte opp en liten bedrift i Mahama hvor hun tilbød fotoutskrifter, mobilbanktjenester og dokumentkopiering. Med virksomheten ble tilværelsen litt bedre, men Betty hadde større drømmer.
Betty driver i dag et digitalt senter i flyktningleiren Mahama. 28-åringen har skapt mange arbeidsplasser, og hun har store planer for framtiden.
Marcel Hirwa jobber for Redd Barna i Mahama. Han følger opp Betty og alle de andre som har startet egne virksomheter flyktningleiren.
VANT KONKURRANSE
For to år siden var Betty med på et kurs i nettverksdrift. Kurset ble holdt av Redd Barnas innovasjonssenter Kumwe Hub, som har et prosjekt i Mahama som heter Bridging the Digital Divide. I prosjektet har flyktningene i leiren selv hatt regien. De har identifisert digitale barrierer de møter på i hverdagen og diskutert løsninger på problemene sammen lokalt næringsliv og teknologiselskaper.
Da Betty var ferdig med kurset, fikk hun og de andre deltakerne en unik mulighet: å delta i en konkurranse om å få lede et nytt digitalt senter i flyktningleiren.
Målet var å finne en person med teknisk kompetanse, pågangsmot og evne til å bygge opp noe fra grunnen. Juryen besto av representanter fra Redd Barna, FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), Rwandas flyktningmyndigheter og flyktninger fra leiren.
Konkurransen var hard, men Betty utmerket seg med en klar og inspirerende visjon for senteret. Hun ville tilby flyktningene et bredt spekter av digitale tje-
nester og bruke overskuddet til å utvikle nye tilbud.
– Jeg så det som en mulighet til å oppnå drømmen min om å bli en framgangsrik forretningskvinne, og samtidig gjøre noe viktig for andre flyktninger her, sier Betty.
EN SUKSESSHISTORIE
Redd Barna finansierte bygningen som nå huser det digitale senteret og 70 prosent av utstyret som måtte på plass. Resten av kostnadene dekket Betty selv.
Med 3 500 besøkende hver måned, er senteret allerede blitt en stor suksess, og Betty klarer seg nå helt fint uten noen form for økonomisk støtte. Hun driver senteret som en vanlig bedrift, der målet er å skape profitt. Overskuddet bruker hun til å utvikle nye tjenester og tilbud som flyktningene i leiren har behov for. Rundt 50 prosent av de besøkende er kvinner. Det holdes også kurs for barn som trenger opplæring i data og nettbruk, som foreldrene i leiren betaler for. Senteret har et eget fotostudio og uts-
tyr til musikk- og videoproduksjon samt en rekke andre tilbud, som ulike banktjenester. Siden åpningen er det skapt ni jobber ved senteret.
Mange unge voksne som ikke hadde digitale ferdigheter fra før, har fått opplæring av Betty. En av dem er Patrick (21), som kom til Mahama etter at han flyktet fra DR Kongo. I dag har han funnet en måte å overleve på ved å tilby ulike digitale tjenester til flyktningene i leiren, som å opprette profiler på sosiale medier og laste ned filmer og serier.
– Jeg blir ikke rik av å gjøre dette, men kunnskapen jeg har fått, gjør at jeg i dag overlever hverdagen – og nå prøver jeg å utvikle flere tjenester, sier han.
DIGITALE BARRIERER
For Redd Barna har målet med prosjektet Bridging the Digital Divide vært å fremme sosialt entreprenørskap og gjøre det mulig for flyktningene å starte egne, bærekraftige bedrifter som møter reelle behov og styrker lokalsamfunnet. – Når flyktningene får være med på å
identifisere utfordringene og utvikle løsninger, skaper det eierskap og bærekraft, sier Marcel Hirwa, som jobber i Mahama for Redd Barna.
Flyktningene i leiren har lenge møtt på en rekke digitale barrierer i hverdagen. Å bruke mobildata har vært dyrt og mange har heller ikke hatt råd til å kjøpe smarttelefoner. Ustabilt internett har også vært et stort problem.
– Vi ønsker å fjerne barrierene som gjør at flyktninger står utenfor den digitale utviklingen, og gi dem tilgang til opplæring, jobber og mulighet til å kommunisere på lik linje med andre, sier Hirwa.
I dag kan flyktningene bruke høyhastighetsinternett via Starlink flere steder i Mahama, som er både billigere og mer stabilt enn nettet de har hatt tidligere. Siden prosjektet startet, har det også dukket opp mange butikker og små virksomheter som blant annet tilbyr billige telefoner, ladestasjoner og raskt 5G-nett.
Betty tilbyr en rekke tjenester på senteret hun driver. Her står hun ved maskinen som trykker t-skjorter.
Senteret har 3 500 besøkende i måneden, og rundt 50 prosent er kvinner.
JEG BLIR IKKE RIK AV Å GJØRE DETTE, MEN KUNNSKAPEN JEG HAR FÅTT, GJØR AT JEG I DAG OVERLEVER HVERDAGEN. Patrick, digital gründer
I Mahama finnes det i dag mange små butikker og virksomheter som selger billige telefoner, tilbyr ladestasjoner og gir tilgang til 5G-nett.
REDD BARNA I VERDEN | BYGGER DIGITALE BRUER
Som mor og digital gründer har Betty blitt et forbilde for kvinner som vil forene entreprenørskap, familieliv og samfunnsengasjement.
HÅP OM EN BEDRE FRAMTID
Det er tydelig at tilgang til ny teknologi og digitale tjenester har gjort en reell forskjell for folk i Mahama. Ifølge John, som er utnevnt til president for leirens flyktningkomité, handler den teknologiske utviklingen om å gi menneskene i Mahama håp om en bedre framtid.
– Teknologi har blitt et nøkkelverktøy for overlevelse her. Det hjelper folk å drive forretninger, holde kontakt med familiene sine og skape seg en framtid i en ellers krevende hverdag, sier han.
Han understreker at entreprenørskap er den viktigste måten flyktninger overlever på i Mahama. Mange småbedrifter har vokst fram, både ved markeder, på gatehjørner – og nå også via digitale plattformer.
– Hvis vi ikke investerer i opplæring, teknologi og entreprenørskap, har ikke unge her noe håp om en bedre framtid. Med stadig kutt i internasjonal bistand, må vi finne løsninger som gjør at flyktningene selv er i stand til å klare seg, sier han.
STARTET MED INGENTING
Tilbake hos Betty er det blitt ettermiddag. Nesten alle datamaskinene er opptatt, og fortsatt strømmer det ungdommer til senteret med mobiltelefoner i hånda.
Betty tar imot betaling fra enda en kunde og snakker om ideene hun har for å utvikle senteret videre. Siden hun startet som leder for senteret, har 28-åringen firedoblet inntekten sin, og Betty er både stolt og glad for at hun også har skapt mange arbeidsplasser for unge.
– Jeg startet med ingenting, men jeg hadde en idé og vilje. Nå skaper jeg noe, ikke bare for meg selv, men for hele samfunnet rundt meg.
Navnene på hovedpersonene i saken er endret for å beskytte deres identitet.
OM PROSJEKTET
• Bridging the Digital Divide ble startet opp i flyktningleiren Mahama i 2022. Det er finansiert av Innovasjon Norge og ledes av Kumwe Hub, Redd Barnas innovasjonssenter i Rwanda.
• Flyktningene har selv identifisert digitale barrierer og utviklet løsninger i samarbeid med lokalt næringsliv.
• Det digitale senteret er i dag motoren i den digitale utviklingen i leiren og drives uten noen form for bistand.
• Så langt har satsingen i Mahama ført til over 40 nye jobber, og Redd Barna ønsker nå å starte opp tilsvarende prosjekter i andre flyktningleirer.
REDD BARNA I NORGE
Vi er til stede i hele landet. Her er et lite innblikk i arbeidet vårt og støtten vi får fra folk som vil gjøre en forskjell.
I august lanserte Redd Barna og Amnesty kampanjen Let Children Live for å gi palestinske barn en stemme og minnes de døde. Siden krigen i Gaza brøt ut i oktober 2023, er mer enn 20 000 barn drept, og over to millioner barn lever i dag under forferdelige forhold. I forkant av kampanjen samlet Redd Barna og Amnesty inn navn på barn som fortsatt bor i de okkuperte palestinske områdene. Alle som har meldt seg på kampanjen har fått utdelt et navn på et barn som de representerer. Kampanjen ble startet i Norge, men utviklet seg raskt til å bli
en global bevegelse, som har nådd millioner av mennesker på sosiale medier. Nærmere 80 organisasjoner har sluttet opp om kampanjen, og det er blitt holdt markeringer i en rekke land der folk har holdt opp plakater med navnet til et palestinsk barn, krevd at blokaden av Gaza opphører, at okkupasjonen tar slutt og at barna får leve. Bildet er fra markeringen som ble holdt foran Nobels Fredssenter i Oslo i september. Dessverre er situasjonen for barn i Gaza og på Vestbredden fortsatt uholdbar. Våpenhvilen er skjør, og barn blir fortsatt drept i bombean-
grep. Det slippes heller ikke inn nok nødhjelp, og de humanitære forholdene er uholdbare. – Vi krever at barna får leve, at blokaden opphører og at okkupasjonen tar slutt, sier Gunvor Knag Fylkesnes, kommunikasjonsdirektør i Redd Barna. Hun har vært med å lede kampanjen Let Children Live, og Fylkesnes oppfordrer både enkeltpersoner og organisasjoner til å fortsette å legge press på verdens ledere så barna i Gaza ikke blir glemt.
FOTO: AIDA MAHMODY / AMNESTY NORGE
STO OPP FOR BARNA I GAZA
LIV OG GIVERGLEDEN
Da Liv Holmen (81) ble pensjonist, fikk hun det for seg at hun ville begynne å sy. Hun kastet seg ut i det og begynte å lage barneklær. Ettersom årene gikk, hopet det seg opp med klær, og en dag bestemte Holmen seg for at hun ville prøve å selge dem. Inntekten skulle gå til Redd Barna, og valget var ikke tilfeldig. – Som pensjonert barnehagelærer og spesialpedagog har hjertet mitt alltid vært hos barn, forteller Holmen. Etter hvert satte hun seg et mål om å selge klær for 100 000 kroner, og det har hun nå klart! Holmen har en oppfordring til andre som liker å lage ting: Hvis du har god økonomi, tenk mindre på hva du får igjen i kroner og øre og mer på gleden av å gi.
FOTO: LUCA KLEVE-RUUD
DYREPARKDAGEN
Før sommeren inviterte Redd Barna barnefamilier til en gratis dag i Dyreparken i Kristiansand for tredje året på rad. Tilbudet er særlig ment for familier som har dårlig råd, nyankomne flyktninger og foreldre og barn som står i krevende livssituasjoner. Et besøk i Dyreparken kan koste flere tusen kroner for en familie, og mange har ikke mulighet til det. Selv om Redd Barna hadde sørget for at rekordmange kunne være med i år – 650 barn og voksne – var det ikke plass til alle som meldte seg på, noe som viser hvor stort behovet er for slike gratisaktiviteter. For barna som fikk være med, ble det en drømmedag i Dyreparken med mye moro. 50 frivillige sørget for at alt gikk på skinner og serverte store og små pizza, boller og brus.
FOTO: REIDUN HAGIR BILSTAD
BARNDOM I FATTIGDOM
I oktober arrangerte Redd Barna seminaret «Barndom i fattigdom» på Rockefeller i Oslo. Under heldagsseminaret fikk en fullsatt sal høre en rekke innlegg og diskusjoner om hva det betyr for barn å vokse opp i fattigdom, hvordan det er å kjenne på skam og utenforskap – og hva slags konsekvenser sosial og økonomisk ulikhet får for barna og foreldrene. Redd Barna satte også et kritisk søkelys på hvordan Nav ivaretar barns rettigheter i praksis. Under seminaret fikk Nav-direktøren overrakt notatet «Når barna ikke regnes med», der Redd Barna har listet opp en rekke krav til Nav. Redd Barna mener blant annet at barnets beste og barns rettigheter må inn i lovverket og at ytelsene til barnefamilier må opp på et nivå som sikrer et forsvarlig livsopphold.
FOTO: JENS MARIUS SÆTHER
NASJONALT SEMINAR FOR FRIVILLIGE I REDD BARNA
Over 70 frivillige fra hele landet møttes i Oslo i slutten av oktober for å lære mer om Redd Barnas rettighetsarbeid. Seminaret startet med en velkomsttale fra generalsekretær Henriette Killi Westhrin, før deltagerne fikk bryne seg på ti poster om rettighetsarbeid. Gjennom helgen fikk de frivillige blant annet opplæring i hvordan man kan drive med politisk påvirkning og kampanjearbeid lokalt. Deltakerne fikk også mange nyttige tips om hvordan man lager gode arrangementer og jobber med innsamlingsaksjoner. I tillegg til det rent faglige var seminaret en fin anledning for de frivillige til å utveksle erfaringer og bygge nettverk med andre i organisasjonen.
FOTO: REDD BARNA
SAMLET INN PENGER TIL GAZA
13-åringene Alia Radwan og Anne Bakken gikk i sommer 80 kilometer fra hjemstedet sitt, Levanger, til Trondheim for å samle inn penger til Redd Barnas arbeid for barn i Gaza. Jentene brukte fem dager på turen. De hadde satt seg som mål å samle inn 10 000 kroner – og det klarte de til gagns. Da spleisen ble avsluttet, hadde de fått inn over 180 000 kroner.
FOTO: PRIVAT
RAPPORT OM SKOLEFRAVÆR
I oktober lanserte Redd Barna rapporten «Jeg skulle ønske jeg var litt mer savnet». Målet med rapporten er å løfte barn og unges erfaringer med langvarig skolefravær. Det å være borte fra skolen i lang tid får alvorlige konsekvenser for elevene – og flere snakker om en tapt barndom. Rapporten avdekker at langvarig fravær har sammensatte årsaker. For mange var mobbing og uttrygt skolemiljø hovedårsaken til skolefraværet. Andre årsaker kan være lærevansker, manglende tilrettelegging og høye prestasjonskrav. Rapporten viser også at fravær fanges opp for sent, og at mange skoler setter inn tiltak som ikke hjelper. Redd Barna skal nå følge opp innspillene, både med ansvarlige myndigheter, skoler og kommuner.
FOTO: ILLUSTRASJONSBILDE
MINI-MELA PÅ HAUGENSTUA
I august ble det arrangert en stor musikkfest på Haugenstua i Oslo, der Redd Barna har startet opp et prosjekt for å bedre oppvekstmiljøet for barn og unge. Prosjektet heter På Like Vilkår og ledes av fire unge voksne som selv har vokst opp i drabantbyen i Oslo øst. I år ville ungdomslederne gjenopplive Mini-Mela som tidligere var et høydepunkt for barn og unge på Haugenstua. Til arrangementet hadde de fått med seg en rekke kjente artister med lokal tilhørighet, blant andre rapperne Britz og Rohat. På musikkfesten var det også aktiviteter og underholdning for de minste, og mange i nabolaget stilte opp og solgte nydelig mat for en rimelig penge. Arrangementet var et samarbeid med Haugenstua borettslag, fritidsklubben Stua 79, Stovner Sportsklubb, Byantropologene og lokalt næringsliv.
FOTO: JENS MARIUS SÆTHER
STJØRDALSGRUPPA FYLTE 50
ÅR
Redd Barna i Stjørdal markerte i høst sitt 50-årsjubileum i Kimen kulturhus. Gruppa er i dag det eneste aktive Redd Barna-laget nord for Trondheim. Flere av medlemmene har vært med helt siden starten. Generalsekretær Henriette Killi Westhrin deltok sammen med barn fra kulturskolen og Skatval skole. Under arrangementet var det flere kunstneriske innslag, som satte søkelyset på barns rettigheter.
FOTO: REDD BARNA
Ella fra Oslo har alltid vært glad i å perle, men prosjektet handler om mer enn å skape vakre smykker – det handler også om å gjøre en forskjell.
– PAPPA INSPIRERTE MEG TIL Å FØLGE DRØMMEN OG
STARTE MIN EGEN BEDRIFT
Det startet med en liten bod på en trillebår. I dag driver Ella (12) nettbutikken Perler med Vilje, der hun selger vakre smykker. 25 prosent av overskuddet går til Redd Barna.
TEKST: AMALIE ELISE SKAAR FOTO: ERIK ENGBLAD
Hvorfor begynte du med perling?
– Jeg har alltid syntes det har vært gøy å perle. Jeg føler at jeg blir litt roligere av det. Det er deilig etter en slitsom dag å sette seg ned foran perlebrettet. Og så er det veldig kreativt. Jeg må liksom slippe tankene fri for å lage noe som er nytt og bra.
Hvor lenge har du holdt på med det?
– Jeg har holdt på med Perler med Vilje i to år nå, tror jeg. Det starta med en liten bod som jeg snekra sammen med faren min. På en trillebår trilla søstera mi og jeg den ned til togstasjonen der jeg bor, for å selge hjemmelagde smykker i helgene. På vårparten i år begynte jeg å jobbe med nettbutikken – sammen med faren min og kameraten hans, som jobber med programmering. Nå som den endelig er ferdig, er jeg veldig stolt!
Var det noen i livet ditt som inspirerte deg til å starte din egen bedrift?
– Det var pappa. Han inspirerte meg til å gjøre dette til et ordentlig prosjekt og ikke bare en drøm eller en tanke.
Ella liker å sette seg foran perlebrettet, finne roen og la kreativiteten flyte.
– Noen ganger blir jeg litt overraska over hvor fint et smykke jeg har laget ble til slutt, sier Ella.
Hva er det morsomste med å ha sin egen bedrift?
– Jeg synes det er gøy at Perler med Vilje finnes i virkeligheten. Når noen bestiller et smykke og betaler for det, må jeg konsentrere meg om å lage bra knuter og levere og pakke inn bra – sånn at smykket ikke blir ødelagt i posten eller at perlene faller fra hverandre første gang de tar smykket på. Det er flere som har sagt at de er blitt glade av å motta smykkene i posten, og at de synes det jeg lager er fint.
Hvorfor velger du å gi 25 prosent av overskuddet til Redd Barna?
– Jeg har alltid syntes det er viktig med Redd Barna, og jeg har samla inn penger til dem før. Vi var i Paris for noen år siden, og da så jeg noen fattige barn på gata. Etterpå bestemte jeg og noen venner oss for å samle inn penger til Redd Barna. Vi solgte leker, hang opp plakater og lagde auksjon. Da klarte vi å samle inn 20 101 kroner. Nå som jeg tjener penger på smykkene jeg lager, synes jeg det bør gå til noe mer enn bare lommepenger. Det er mange barn i verden som ikke har
nok penger, og det føles ikke riktig at jeg skal sitte igjen med flere tusen kroner i lommepenger når de ikke har noen ting.
Hva betyr det for deg å kunne hjelpe andre barn gjennom bedriften din? – Jeg blir litt stolt over meg selv når jeg velger å gi 25 prosent av overskuddet til Redd Barna. Selv om det ikke kommer inn kjempemye penger fra bedriften ennå, så vil jeg hjelpe de barna som ikke har så mye med litt, om jeg kan.
Har du noen tips til andre barn og unge som kanskje kunne tenke seg å gjøre noe lignende?
– Jeg synes de bare bør begynne med det, og ikke la hverdagen suse videre. Få med foreldrene dine eller noen andre voksne og bare go for it! Det er enklere enn man tror å få til noe bra.
Besøk perlermedvilje.no
BARNA SOM LEVER DER KLIMAET ENDRER
SEG MEST
Isbreen oppe på fjellet smelter raskt. Skred, flom og ekstremvær skjer hyppigere. For Idar (13) er klimaendringene for lengst blitt en del av hverdagen.
TEKST OG FOTO: JENS MARIUS SÆTHER
Idar ror den grønne plastjolla stødig over Raunsdalsvatnet. Den lille innsjøen som ligger 650 meter over havet, er omkranset av stupbratte fjellsider og fossefall. Ved enden av sjøen ser vi rett opp på Folgefonna, den tredje største isbreen i Norge. Familien til Idar har en støl her som tilhører gården de driver nede ved Sørfjorden i Ullensvang kommune. Det er siste dag i høstferien når vi møter Idar, som er sammen med moren og lillebroren. De kom opp i regn og ruskevær, men i dag skinner sola – og det er vanskelig å tenke seg et mer idyllisk sted på jord. Men dette er også et sted der det skjer dramatiske klimaendringer. Idar har ikke merket så mye selv, men moren har fortalt
at isbreen var mye større da hun vokste opp. Da gikk breen langt nedover fjellsiden. I dag er det så vidt den bikker over kanten på toppen av fjellet.
Det som skjer med Folgefonna er et tydelig tegn på at klimaet er i endring, men Idar og de andre som bor her, merker det også på andre måter. Om våren har det alltid vært snø her oppe ved stølen, men i april i år var det helt bart. Det har de aldri opplevd før – og aldri har det blitt målt en høyere gjennomsnittstemperatur for denne måneden i Ullensvang.
Etter rekordvarmen i april, ble det kaldt. På gården til Idar fikk plommetrærne panikk og slapp kartene.
Tidligere i år var Idar og flere skoleelever fra Ullensvang med på et klimaprosjekt i regi av Redd Barna, der de fortalte om hvordan de merker klimaendringene i hverdagen.
Emma tar bussen til skolen hver morgen. Turen tar rundt 20 minutter og går gjennom et rasutsatt område.
DET STORE SKREDET
Emma (13) bor like ved gården til Idar nede ved Sørfjorden. De går i samme klasse, og hver morgen tar de bussen på en rasutsatt vei for å komme seg til skolen. Det har gått bra, men begge har opplevd de voldsomme kreftene som settes i sving når noe løsner oppe i fjellsidene over veien.
Sammen med faren tar Emma oss med over hovedveien og opp i skogen der stupbratte fjell troner over oss. Vi klatrer over et gjerde. Litt etter står vi foran et enormt krater som strekker seg langt opp i lia. Det var her det holdt på å gå helt galt for to år siden.
JEG ER JO LITT BEKYMRET FOR AT DET KOMMER TIL Å VÆRE HELT ANNERLEDES HER I FRAMTIDEN.
I desember 2023 hadde det bøttet ned i flere dager. Vigleik Åkre var i gang med å grave ut en renne for å lede vannet vekk fra hovedveien da han hørte et enormt brak. Han så bare en svart vegg av masse komme mot seg. Like etter ble gravemaskinen slukt av raset. Rutene ble knust. Snø, jord, vann og is presset seg inn. Til VG uttalte han at gravemaskinen på 23 tonn ble kastet nedover som en
tom vott. Åkre var sikker på at hans siste time var kommet. Utrolig nok kom han nærmest uskadet fra skredet.
Alt dette skjedde rett ved hjemmet til Emma. Senere viser hun oss en video som en nabo tok da det enorme skredet raste over veien og rett forbi husene. I bakgrunnen hører vi et lite barn som gråter.
DEN USIKRE SKOLEVEIEN
Neste morgen kommer Emma ut av huset halv åtte. Det er fortsatt mørkt, og fjorden ligger stille. Om litt kommer skolebussen. Emma begynte på ungdomsskolen i år. Det betyr enda lengre reisevei enn hun hadde før. Idar er også på bussen denne morgenen, og vi blir med på turen til skolen som tar litt over 20 minutter.
Da det enorme skredet gikk for to år siden, måtte både Emma og Idar være hjemme fra skolen i noen dager. Det samme skjedde i fjor da ekstremværet «Jacob» herjet i Ullensvang. Skoleveien ble stengt, en bro knakk, og det var flom mange steder i kommunen.
Sjansen er stor for at det også dette
skoleåret kommer dager da de må være hjemme. Det trenger ikke nødvendigvis ha gått et ras for at det skal skje. Av og til er det nok at rasfaren vurderes som stor. Da får elevene beskjed fra skolen om å holde seg hjemme.
Emma og Idar går ikke rundt og er redde for at det skal gå et nytt ras, men de synes det er bekymringsfullt at klimaet på hjemstedet endrer seg så raskt.
VAR MED PÅ KLIMAPROSJEKT
I mai var Emma og Idar med på et klimaprosjekt i regi av Redd Barna. Prosjektet var et samarbeid med blant andre CICERO senter for klimaforskning og miljøagentene i Barnas klimapanel. I forbindelse med prosjektet besøkte Redd Barna en rekke skoler rundt om i landet og snakket med skoleelever om hvordan de opplever klimaendringene i hverdagen. Samtalene med elevene og forskningen som sier noe om hvordan barn og unge rammes av klimaendringene i Norge, er nå samlet i rapporten «Klimakrisen sett med barns øyne».
Både Idar og Emma syntes det var gøy og lærerikt å være med på prosjektet. Sammen med andre elever fra Ullensvang var de med på en workshop der de tegnet og fortalte om hvordan de merker klimaendringene gjennom ulike årstider. De snakket også om hvordan de ser for seg framtiden i et endret klima.
I en film som ble laget i forbindelse med prosjektet, uttalte Emma:
– Jeg er jo litt bekymret for at det kommer til å være helt annerledes her i framtiden. Det kommer til å gå mange flere ras. Isbreene kommer til å smelte vekk.
Mye tyder på at Emma får rett. Prognosene viser at store deler av Folgefonna vil være borte i løpet av dette århundret. Det er også ventet at skredfaren vil øke og at det blir mer nedbør og ekstremvær.
Emma liker dårlig at vintrene blir våtere og mildere.
– Jeg synes det er dumt at det blir mindre og mindre snø og is, sier 13-åringen, som elsker å stå på slalåm om vinteren.
Emma var mer redd for ras da hun var mindre. I dag er hun ikke veldig bekymret, men hun liker ikke at klimaet på hjemstedet endrer seg raskt.
Idar forteller at moren hadde tenkt å ta med ham og broren til Folgefonna sommerskisenter en dag. Nå er det antagelig for sent. På grunn av issmelting og stadig kortere sommerskisesonger, gikk selskapet som drev anlegget konkurs i fjor. Håpet var at noen andre skulle ta over, men siden anlegget ble stengt, har situasjonen forverret seg kraftig. Nå har flere av heismastene gått over ende og kollapset i smeltevannet. Og det som før var en liten dam nederst i bakken, er blitt til en innsjø.
FOTO: RUNE SÆVIG / BERGENS TIDENDE
I årene framover vil Ullensvang få et enda varmere og våtere klima, noe som øker faren for flom og skred.
Krateret etter det store skredet som gikk rett ved hjemmet til Emma for to år siden.
Emma bor i idylliske omgivelser ved Sørfjorden i Ullensvang kommune. Her er hun sammen med venninnen sin, Hanna.
SKREDSIKKER UNDERVISNING
I klimarapporten som Redd Barna lanserte etter sommerferien, etterlyser barn og unge mer kunnskap om hvilke konsekvenser klimaendringene har for dem. Emma og Idar mener selv at de har fått god undervisning om temaet på skolen. De forteller også at de har fått en lærer som er brennende engasjert i klimaspørsmål etter at de begynte på ungdomsskolen.
– Han er veldig, veldig opptatt av klima. Altså, han har ikke TV og pleide å ro til skolen, sier Emma og smiler, før hun legger til:
– Men vi lærer mye i naturfag nå, og han tar oss med på turer i naturen. Læreren de snakker om, heter Tore Bergum. Vi treffer ham på skolen til Emma og Idar, der han har jobbet i 28 år. I tillegg til å være lærer, er Bergum småbruker og aktiv i Miljøpartiet De Grønne. På skolen bruker han nærmiljøet aktivt når han underviser om klimaendringene.
– Ingen kan unngå å se at Folgefonna krymper. Vinteren er kortere. Det er mer regn, mer ekstremvær, flom og steinras.
Nå går bekkene ut over sine bredder året rundt, sier Bergum.
Han forteller at alle de fire hovedveiene inn til kommunesenteret Odda har vært stengt samtidig flere ganger de siste årene. På grunn av økende rasfare og mer ekstremvær, har skolen tatt grep for å sikre at elevene har noe å gjøre når de ikke kan dra til skolen.
– Vi har utviklet et hjemmeskoleregime fordi det skjer såpass ofte. Alle elever har et eget undervisningsopplegg som de kan bruke hjemme. Dette startet vi med i fjor, sier Bergum.
Når det gjelder spørsmålet om barn og unge lærer nok om klima, mener han i hvert fall at læreplanen – som beskriver hva elevene i skolen skal lære – legger til rette for det. Bergum peker på at bærekraftig utvikling er ett av skolens tre tverrfaglige hovedtemaer. Det innebærer at lærere i ulike fag skal gi elevene innsikt i klimaendringene og vise hvordan miljø, økonomi og sosiale forhold henger sammen. Bergum mener derfor at det er stort rom i skolen for å løfte spørsmål knyttet til klima og miljø.
I Redd Barna-rapporten går det også fram at barn og unge ønsker å bli involvert og hørt i klimaspørsmål. Samtidig viser Klimabarometeret at unge engasjerer seg mindre for klimasaken sammenlignet med tidligere år. Bergum tror det er mange årsaker til det. – Nå ser vi en litt konservativ dreining blant unge. De som hadde klima som den viktigste saken sist, har den kanskje som nummer tre nå. Det handler om hva media fokuserer på og hva ledende politikere snakker om. Influensere har også mye å si, men jeg tror dette kan snu fort. Plutselig er det miljø og solidaritet som slår an igjen.
SMÅ STEDER, STORE SPØRSMÅL
Emma og Idar tror unge blir mer engasjert når de får mer kunnskap om klimaendringene og lærer mer om konsekvensene av global oppvarming og hvordan ting henger sammen. Men hvordan krisen skal løses er et stort og komplekst tema, og på spørsmål om hva de mener politikerne bør gjøre, svarer Idar: – Husk at vi bare er 13 år!
Emma synes heller ikke det er lett å peke på løsninger. De snakker litt om miljøtiltak de mener blir for små og ubetydelige – som at det er kommet pappskjeer til yogurtbegrene – mens selve begerene fortsatt er i plast.
– Det kan gjøres noe som er litt større enn det, sier Emma, og legger til: – Å fly er for eksempel veldig forurensende. Jeg vet ikke hva man skulle gjort, men man kan jo prøve å gjøre noe med det.
Det er blitt ettermiddag. Idar skal på fotballkamp, og Emma har fått besøk av en venninne. Før vi drar, snakker de litt om hva de liker best ved hjemstedet sitt. Voldsomme skred og dystre klimautsikter har ikke ført til at de vil flytte. Både Emma og Idar elsker nærheten til fjord og fjell og at de bor på et sted der alle kjenner alle. De trekker også fram én ting til: – Her hjelper alle hverandre, sier Emma.
Det har hun og Idar erfart mange ganger – ikke minst når ras og uvær har rammet stedet der de bor.
KLIMAKRISEN SETT MED BARNS ØYNE
• I rapporten «Klimakrisen sett med barns øyne» har Redd Barna samlet forskningen som sier noe om hva slags klima vi kan forvente i Norge fram mot 2100, og hvordan barn og unge rammes.
• På Vestlandet og i Nordland er det ventet mer nedbør, flom og flere ras. Lengst nord i landet –og på Østlandet og Sørlandet – vil hyppigere hetebølger og tørke merkes mest.
• I rapporten deler norske skoleelever erfaringer og bekymringer knyttet til klimaendringene. De kommer også med råd til politikere og lærere, og etterlyser mer kunnskap og at de i større grad blir hørt når beslutninger tas.
Sjetteklassingene fra Greverud skole hadde ulike meninger om hvilke politiske saker de mener er viktigst.
REDD BARNA I VERDEN | BARNAS VALG
BARNAS BESKJED TIL STATSMINISTEREN
Tuva, Klara, John og Andreas stemte alle i Barnas valg. Sjetteklassingene har klare forventninger til regjeringen som skal styre landet i fire nye år.
– Jeg ble egentlig veldig overrasket over at Arbeiderpartiet vant. Jeg trodde folk ønsket endring.
Tuva (11) går i sjette klasse på Greverud skole i Nordre Follo. Sammen med hundrevis av forventingsfulle elever var hun på plass foran Stortinget da Redd Barna annonserte vinneren av Barnas valg fredagen før stortingsvalget.
I år stemte over 70 000 elever fra 5.-10. trinn, som er ny rekord. Ap ble det største partiet, med 22,4 prosent av stemmene. Frp fikk 14,6 prosent og sikret dermed andreplassen. Dette er partiets beste plassering i Barnas valg noensinne.
I forkant av valget hadde Tuva og elever over hele landet fulgt Redd Barnas undervisningsopplegg om stortingsvalget. Målet er at elevene skal få en realistisk opplevelse av hvordan et valg fungerer – fra å sette seg inn i partienes programmer, ta valgomat og se en partilederdebatt, til å avgi stemme. Tuva syn-
tes det hadde vært spennende å lære om politikk.
– Vi har lært mye om de forskjellige partiene og hva deres største saker er. Det som er viktigst for meg, er at alle mennesker har det bra og at vi passer mer på jorda og klimaet.
I klassen til Tuva var det flere engasjerte elever som ville snakke politikk. Andreas (10) forteller at han ikke stemte på årets vinner, men at han respekterer resultatet.
– Noen stemte nok på Arbeiderpartiet fordi de allerede er i regjering.
John (11) var fornøyd med resultatet.
– Jeg synes Jonas Gahr Støre har gjort en god jobb, og jeg hadde ikke hatt noe imot at han fortsetter å være statsminister.
BLÅ TREND BLANT ELDRE ELEVER
Resultatene fra Barnas valg ga et tydelig rødgrønt flertall. Hvis barna fikk
TEKST: AMALIE ELISE SKAAR FOTO: EIVIND LIE NITTER
Flere partiledere var til stede utenfor Stortinget på den store dagen. Her blir MDG-leder Arild Hermstad møtt med jubel og high five-hilsener fra elevene.
Henriette Killi Westhrin, generalsekretær i Redd Barna, holdt appell foran elevene før vinneren ble annonsert.
bestemme, ville Ap, Sp, SV, Rødt og MDG fått til sammen 105 mandater, mens borgerlig side ville endt på 64.
I skolevalget som holdes for elever i den videregående skolen, var det derimot en klar borgerlig trend. Frp ble størst, med 26 prosent av stemmene, tett fulgt av Høyre med 19 prosent. Hadde dette vært et reelt valg, ville Høyre, Frp, Venstre og KrF fått 101 mandater, som ville sikret et klart borgerlig flertall på Stortinget.
BARNAS KLIMAENGASJEMENT
Klimabarometeret for 2024 viser at unge engasjerer seg mindre i klimasaken sammenlignet med tidligere år. Dette reflekteres i skolevalget, der Miljøpartiet De Grønne (MDG) havnet under sperregrensen.
Men mye tyder på at klima fortsatt er en viktig sak for de yngre barna. I Barnas valg fikk MDG 6,7 prosent av stemmene, som var et enda bedre resultat enn hva partiet fikk i selve stortingsvalget.
For Andreas er klima og det å ta vare på naturen den aller viktigste saken. – Hvis naturen forsvinner, får det en dominoeffekt som ødelegger masse annet, sier 10-åringen, og legger til: – Jeg vil ikke måtte rydde opp i alt den forrige generasjonen har rotet til.
BRAKVALG FOR RØDT
Temaer som formueskatt og økonomisk ulikhet preget høstens valgkamp. Rødt, som vil skattelegge de rikeste mer og utjevne forskjeller, gjorde det svakt i skolevalget, med bare 2,8 prosent. I Barnas valg fikk Rødt hele 13,5 prosent av stemmene, noe som kan tyde på at partiets kampsaker har slått an hos barna.
Klara (11) som også er elev ved Greverud skole, er blant dem som er opptatt av rettferdig fordeling og et godt helsetilbud.
– Det må være nok sykehus, og skatten må være rettferdig. De som tjener minst, skal ikke betale så mye, sier hun.
Dansegruppen Jump Crew fikk æren av å avsløre vinneren i Barnas valg.
RETT TIL Å BRUKE STEMMEN
Redd Barna startet å arrangere Barnas valg i 2017.
– For at barn skal ta aktivt eierskap i demokratiet, trenger de kunnskap og tro på at deres stemme betyr noe, sier Emilie Forbes Holmen.
Hun er utdanningsrådgiver i Redd Barna og har fulgt prosjektet tett dette året.
– Elevene vi har snakket med og møtt gjennom arbeidet med Barnas valg, viser et stort engasjement for ulike politiske saker og virker genuint interessert i politikk.
Holmen mener resultatet i Barnas valg og hva elevene mener om ulike saker, er noe politikerne burde følge med på.
– Det gir et signal om hvilke verdier og prioriteringer framtidens velgere er opptatt av.
VALGRESULTAT
Se detaljerte resultater fra hele landet på barnasvalg.reddbarna.no
BDO støtter vårt arbeid med utdanning i Uganda, samt vårt arbeid i Norge.
Grieg Foundation støtter vårt banebrytende arbeid med klima tilpasning og barns rettigheter i Mosambik.
Flytoget støtter vårt arbeid gjennom å kommunisere om barns rettigheter til sine kundegrupper.
NorDan støtter vårt internasjonale arbeid med å gi flest mulig barn skolegang.
Wiersholm støtter vårt arbeid for barn og deres klimakamp, og bidrar med juridisk kompetanse, pro-bono arbeid og prosjektstøtte.
Å gi en minnegave til Redd Barna er en måte å hedre minnet til en venn eller slektning som er gått bort. Gaven du gir vil hjelpe flere barn med å overleve, lære og være trygge.
Det er flere måter å gi en minnegave på: reddbarna.no/du-kan-bidra/minnegave
GAVER MED MENING MINNEGAVE SOM GIR BARN HJELP
En gave med mening hjelper de mest sårbare barna. I vår nettbutikk finner du et bredt utvalg med alternative gaver til venner og familie til ulike anledninger.
Se alle våre gavekort på reddbarna.no/butikk
REDD BARNAS ARBEID
Redd Barna er en medlems- og rettighetsbasert organisasjon med faste givere og medlemmer i Norge, med kontorer i Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø.
Vi kjemper for barns rettigheter og for at alle barn skal overleve, lære og være trygge, uansett hvem de er og hvor de bor. Vi er medlem av internasjonale Redd Barna, verdens største uavhengige bevegelse for barn som arbeider i over 100 land.
Utgiver og design: Redd Barna Redaktør: Jens Marius Sæther
Redd Barna-magasinet kommer ut to ganger i året i et opplag på rundt 100 000 eksemplarer og distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Signerte artikler står for forfatterens egen regning. Ettertrykk tillatt. Vennligst oppgi kilde.
Post: Postboks 6902, St.Olavsplass, 0130 Oslo
Besøksadresse: Bøkkerveien 2, 0579 Oslo
Telefon: 22 99 09 00
Nettsted: www.reddbarna.no
Gavekonto: 8200.01.03000
E-post: giverservice@reddbarna.no
TIPS ELLER IDEER?
Har du synspunkter på Redd Barna-magasinet? Skriv til oss på giverservice@reddbarna.no
