Redd Barna-Magasinet 4/2015

Redd Barna

magasinet 4/2015

NEPAL:

STORE BEHOV ETTER JORDSKJELVET

FOTO: RAY WELLS/SUNDAY TIMES/REDD BARNA

BLI FRIVILLIG:

GJØR EN INNSATS FOR FLYKTNINGENE

VIL STANSE OVERGREP I RELIGIØSE MILJØER

FLYKTNINGKRISEN B L I F A D D E R PÅ T E L E F O N 2 2 9 9 0 9 0 0 E L L E R R E D D B A R N A . N O

REDD BARNA

MENER

Åpent brev til Erna Solberg

«Det er ikke slik at utgifter til å ta godt i mot dem som har søkt trygghet i Norge må tas fra bistanden. Det er et valg. Og et uklokt valg.»

Kuttforslagene står i skarp kontrast til hva du sa i FNs generalforsamling for noen uker siden «Vi kan være generasjonen som avskaffer ekstrem fattigdom. Vi kan være generasjonen som forhindrer at politiske kriser blir til humanitære kriser»

mag magasinet asin et 4/20 4/201 magasinet 4/2015 5 15

NEPAL:

STORE BEH OV STORE ETT BEHOV ER NEPAL: ETTER JORDSKJE STOREKJELVE BEHOV LVET JORDS T ETTER NEPAL:

BLI

FRIVILLIG: JORDSKJELVET BLI FRIVILLIG: GJØR EN GJØRINN ENSATS FOR BLI FRIVILLIG: INNSA FLYK TS TNIN FOR GEN E GJØR NINGE EN FLYKT NE INNSATS FOR FLYKTNINGENE BARNA

Norge har til nå blitt sett på som et forbilde internasjonalt. Budsjettforslaget er et veivalg som svekker Norges rolle som internasjonalt forbilde og veiviser for verdens fattigdomsbekjempelse.

RR dBBaranrana ededBarna Redd

AY TIMES/REDD

I spørretimen på Stortinget er du blitt spurt om hva som er den faglige begrunnelsen for kutt i bistanden. Svaret ditt er «fordi det kommer 30 000 asylsøkere». Dette er ikke et faglig begrunnet svar, og det er langt fra betryggende. Det er ikke slik at utgifter til å ta godt i mot dem som

Langsiktig bistand gjør behovet for nødhjelp mindre. Ved å kutte ned på av langsiktig arbeid, kommer vi inn i en ond sirkel hvor de humanitære krisene vil bli flere og de menneskelige og økonomiske kostnadene mangedobles.

TOVE ROMSA AS WANG GENER AL SEK R E TÆR R EDD BAR NA

FL YK TN FL YK IN TN GK IN GK ISN RIRSE EN FLYKTNINGKRISEN

B L I FA D D E R PÅ T E B L I F A D D E R PÅ L T E L E F O NE F2O2N9 2 2 9 9 0 9 0 0 9 09 00 ELL ELLER R DAN BRANR. N ABR B L I F A D D E R PÅ T E L E F O N 2 2 9 9 0 9 0 0 E LE LR E RR E RDEDDEBDD AN.O N.O A NO

SLIK BRUKER REDD BARNA SINE INNTEKTER I 2014 hadde Redd Barna 610 millioner kroner i inntekter fra faddere, givere, bedrifter og Norad. Her ser du hvordan Redd Barnas inntekter blir brukt. n n

2  REDD BARNA MAGASINET

87,8 prosent går til Redd Barnas arbeid for barn 12,8 prosent brukes til administrasjon og å skaffe inntekter

VIL STAN VIL VIL STANS STANSE E SE OVE OVERG RGR REP OVERGREP II EP I RELI RELIGI GIØSE RELIGIØSE ØSE MILJ MILJØE MILJØER R ØER

WELLS/SUND

Konsekvensene er vanskelig å forstå for folk flest. Som fagperson med flere tiårs arbeidsinnsats for barn og bistand, og med nød og fattigdom på kloss hold, kan jeg forsikre deg om at så store kutt i bistand har dramatiske konsekvenser. Det er tydelig at det ikke er gjort faglige vurderinger av hva kuttene betyr for de fattigste i verden.

Nå skal det sies at samtidig som støtten til sivilt samfunn raseres i ditt budsjettforslag, økes den humanitære bistanden noe, og det er bra. Humanitær bistand er akutt hjelp i kriser som krig, hungersnød eller naturkatastrofer. Men på lang sikt trengs langsiktig bistand, som blant annet er arbeid for å bygge samfunnsstrukturer som forhindrer konflikter. Langsiktig bistand kan også handle om å forebygge katastrofale skader når flom og jordskjelv rammer, eller det kan handle om å sikre trygg og tilgjengelig mat. Og om å gi barn skolegang.

FOTO: RAY

Budsjettforslaget til din regjering blottlegger et stort gap mellom ord og handling. Budsjettforslaget sier «Beklager, vi trenger disse pengene selv» til verdens fattige. I skrivende stund, 10. november, er forslaget at femtedel av bistandspengene brukes her hjemme. Dette har aldri skjedd før.

har søkt trygghet i Norge må tas fra bistanden. Det er et valg. Og et uklokt valg. Vi og andre humanitære organisasjoner har foreslått flere alternativer.

FOTO: RAY WELLS/SUNDAY TIMES/REDD BARNA FOTO: RAY WELLS/SUNDAY TIMES/REDD BARNA

For noen uker siden sto du på talerstolen i FN som en av få utvalgte forkjempere for nye utviklingsmål. Sammen med Paven, Obama og Malala snakket du inspirerende om det nye løftet om å utrydde fattigdom. Så kom fredag 30.oktober: da foreslo du med et pennestrøk den mest omfattende omleggingen av norsk bistand noensinne. En omlegging som ikke er basert på faglige vurderinger og som svekker Norges internasjonale lederrolle.

PÅ FORSIDEN: Livet er hardt for syriske flyktningbarn i nærområdene, som i Zaatarileiren i Jordan.

FOTO: INGE LIE/REDD BARNA

LEGGES NED: Sunil har Down syndrom. Redd Barna står nå i fare for å måtte legge ned prosjekter for Sunil og andre barn med funksjonshemminger.

FOTO: HEDINN HALLDORSSON/REDD BARNA

KAN MISTE SKOLEN: Amina er ett av mange barn i Somalia som kan miste skolen sin hvis budsjettkuttene til regjeringen blir tatt til følge.

REDD BARNA MAGASINET 3

Den lange veien til Norge Flommen av flyktninger og migranter fortsetter nordover i Europa med full styrke. En enkelt dag tidligere i høst passerte over 9000 mennesker grenseovergangen mellom Serbia og Kroatia. Blant dem: et ungt ektepar med et lite barn på armen – på vei mot Norge. Les historien til Sulafa og Fathi på side 8-9.

4  REDD BARNA MAGASINET

REDD BARNA MAGASINET 5

SLIK HJELPER REDD BARNA FLYKTNINGENE FRA SYRIA Redd Barna er i alarmberedskap og trapper ytterligere opp innsatsen for å møte flyktningkrisen. Så langt har vi hjulpen flere millioner flyktninger i Midtøsten, i Europa og i Norge.

SØRØST-EUROPA

Italia, Spania, Hellas, Serbia, Kroatia, Makedonia Situasjonen: Italia, Hellas og Spania er landingssteder for flyktninger og migranter, og er overveldet av antallet som har kommet i år. Så langt i 2015 har det kommet rundt 600 000 mennesker den farefulle veien over Middelhavet, noe under halvparten av dem er syrere. Minst 3000 har omkommet på båtreisen. Fra de tre Middelhavslandene reiser flyktninger og migranter videre nordover i Europa gjennom landene Makedonia, Serbia og Kroatia. Her møter de hindringer i form av blant annet stengte grenser og vanskelig vær. Dette gjør vi: Det er umulig å vite fra dag til dag hvor mange flyktninger og migranter som kommer, og hvilken vei de tar videre etter at de har «landet» på strendene i Middelhavslandene. I Hellas og Italia har Redd Barna mange prosjekter, særlig rettet inn mot familier og unge som reiser uten foreldre. Vi er til stede der flyktningene og migrantene setter beina på europeisk jord for første gang, og hjelper både med praktisk støtte og med juridisk rådgivning. Vi ser til at barn og unge får både fysisk og psykisk helsehjelp. Vi har opprettet beskyttede områder for barn, der de kan leke, lære og føle seg trygge. Vi hjelper flyktninger med mat, vann, klær og i enkelte tilfeller transport til mottakssentre.

SYRIA

Situasjonen: Storparten av befolkningen på 12 millioner er enten flyktet ut av landet eller er interne flyktninger. I alt er 5.6 millioner syriske barn er berørt av krisen. Inne i Syria har vi så langt nådd over 1.6 millioner personer, hvorav mer enn 900 000 er barn. Dette gjør vi: Redd Barna bidrar i dag til at mer enn 25000 barn får gå på skole inne i det krigsherjede Syria. Til tross for gjentatte luftangrep og militært bruk av skoler, bidrar Redd Barna fortsatt til at mer enn 50 skoler er i stand til å ta imot og gi sårt tiltrengt læring og psykososial støtte til barna inne i Syria. Før krigen hadde Syria nærmere 100 prosent skoledekning, mens det etter flere år med konflikt er nærmere 3 millioner barn utenfor skolen. Selv om behovene er enorme, er det norske bidraget betydelig i de områdene der vi har tilgang. Internasjonale Redd Barna yter i tillegg nødhjelp i form av mat og vann, beskyttelse og helsetilbud, utdannelse og husly.

Barn på flukt, særlig de som reiser uten foreldrene sine, har høy risiko for å bli utsatt for overgrep, utnyttelse, vold og menneskehandel. Barn på flukt får posttraumatisk stress-syndrom, underernæring, dehydrering og mangler tilgang til barnevennlige asylprosedyrer og informasjon. Barn på flukt har desperat behov for psykososial støtte, beskyttelse, trygghet, beskyttelse, steder å overnatte, mat, klær og vann. 6  REDD BARNA MAGASINET

NORD-EUROPA

Sverige, Finland, Danmark, Norge, Tyskland og England Situasjonen: Det har kommet cirka en million flyktninger og migranter til Nord-Europa dette siste året. Den største gruppen er syrere, men det kommer også mange fra Afghanistan, Eritrea, Nigeria og en rekke andre land i Afrika, Asia og Balkan. Tyskland og Sverige har tatt imot flest, mens England og de andre skandinaviske landene har vært mer restriktive. Rundt halvparten av de som tar seg nordover i Europa er illegale migranter som kommer til å bli sendt tilbake til hjemlandene. Redd Barna støtter og hjelper barn og unge uansett. Dette gjør vi: Redd Barna har program i alle landene i NordEuropa som mottar storparten av flyktningene og migrantene. Prosjektene fokuserer på beskyttelse av barn, både de som kommer i familier og de som reiser uten foreldrene sine. Vi sikrer at barns rettigheter blir innfridd og respektert. Vi har mange tusen frivillige som hjelper barn, blant annet ved å gi dem en varm velkomst og aktivisere dem på våre trygge, barnevennlige områder i asylmottak og transittsentre. Vi ser til at barna får innfridd sine grunnleggende behov og rettigheter.

MIDTØSTEN

Libanon, Jordan, Irak og Egypt Situasjonen: Disse fire landene har tatt imot nær 4 millioner syriske flyktninger siden krigen i Syria startet i april 2011. Noen bor i FN-leirer, men de fleste må klare seg på egen hånd i uformelle bosettinger eller hos slektninger. Vi har så langt nådd over 2,1 millioner mennesker i disse landene med prosjektene våre, de fleste er barn. Dette gjør vi: Redd Barna driver store prosjekter for å få barna inn på skole og for å beskytte dem mot vold og overgrep. Vi deler ut mat og vann, ulltepper og varme klær for vinteren. Vi har gode helsetilbud, og hjelper sårbare familier med husly. Vi har i tillegg akkurat startet opp prosjekter i Tyrkia, der vi blant annet bidrar med støtte til skoler.

Les mer om Redd Barnas arbeid i Norge for asylsøkere på side 18-23.

FORKLARING Røde felt viser i hvilke land Redd Barna hjelper flyktninger Transportruter

NORD-EUROPA PRAKTISK HJELP: I Tyskland blir det åpnet nye asylmottak hver eneste dag. Sentrene er avhengig av hjelp fra humanitære organisasjoner som Redd Barna, blant annet til utdeling av klær. Foto: Chris de Bode/Redd Barna

FINLAND NORGE

STORBRITANNIA

SVERIGE

DANMARK TYSKLAND SØRØST-EUROPA TAR IMOT: Redd Barnas ansatte og frivillige står på kaien i Reggio Calabria, sør i Italia, for å ta imot asylsøkere som har kommet over Middelhavet. Foto: Jonathan Hyams/Redd Barna

KROATIA ITALIA SPANIA

SERBIA MAKEDONIA HELLAS

MALTA

TYRKIA

LIBANON JORDAN

LIBYA

SYRIA IRAK

SYRIA HELSEHJELP: Redd Barna driver helseklinikker inne i Syria og støtter skolegang til barn. Foto: Ahmad Baroudi/Redd Barna

EGYPT

MIDT-ØSTEN: NÆRING: Isra'a Daaja arbeider med Redd Barna Jordans matprogram for spebarn. Her gir hun næringsrik mat til en altfor mager toåring. Foto: Robert van Sluis/Redd Barna

REDD REDD BARNA BARNA MAGASINET MAGASINET  7 7

FLYKTNINGKRISEN MOT MÅLET: Den vesle syriske familien arbeider seg langsom nordover gjennom Europa. Målet er Norge. De vil at sønnen skal få leve i fred.

FLYKTNINGER FORTELLER

De har reist fra krig, konflikt og fattigdom. For barna er det farlige og strabasiøse reiser, enten de kommer som flyktninger eller migranter. I SERBIA: ELIN TOFT (TEKST) OG HEDDIN HALLDORSSON (FOTO)

Tidligere i høst gikk strømmen av flyktninger og migranter på vei til Nord-Europa plutselig gjennom Serbia. Redd Barna-magasinet reiste til den tidligere jugoslaviske republikken for å høre deres historier. Noen møtte vi på grensen mellom Serbia og Kroatia, på vei gjennom en kornåker for å komme seg videre. Andre traff vi i Bristol Park i Beograd, der de ventet på transport videre. Alle vi snakket med ville nordover i Europa, helst til Tyskland eller de skandinaviske landene. En familie ville til Norge. Her er noen av barna og familiene vi møtte, og historiene deres fortalt med deres egne ord. – Vi vil til Norge Sulafa (26), Fathi (30) og sønnen Fouad (1,5 år) kommer fra Daraa i Syria. De har vært på flukt i 18 dager når vi møter dem i Serbia, på grensen mot Kroatia. Fathi har en stor sekk på ryggen og bærer sønnen på armen. Sulafa bærer flere bager, hun er sliten og orker ikke snakke med oss. De reiser sammen med Sulafas gravide søster og svogeren. Den unge syriske familien kom inn i Serbia samme morgen fra Makedonia i sør, og har reist med buss tvers over Serbia til den kroatiske grensen i nord. Nå er de på vei over grensen på et sted der myndighetene har åpnet en korridor for flyktninger. Fathis historie «Vi vil at barnet vårt skal leve i fred. Det var ikke noe liv igjen for oss i Syria. Væpnede opprørsgrupper var utenfor byen vår, og angrep med jevne mellomrom. De ødela alt vi hadde, inkludert huset vårt. Det var til slutt helt utbombet, og hadde ikke engang vinduer. Det var ikke elektrisitet, vann eller mat i byen. Vi hadde ingen ting å leve av. Skolen er for lengst stengt, så det er ingen 8  REDD BARNA MAGASINET

DETTE GJØR REDD BARNA I SERBIA

• Vi setter opp trygge lekeområder der barna får hjelp til å bearbeide den traumatiske reisen de har vært igjennom, og får leke og lære. • Vi har etablert mor/barn-rom, der mødre kan stelle barna og amme uforstyrret. • Vi deler ut pakker med mat, vannflasker, såpe, utstyr til stell av babyer og bleier. • Vi planlegger særlige tiltak for å beskytte barn som reiser uten foreldrene sine.

«Vi er redde og slitne, men lykkelige for å være på vei mot noe bedre.» FATHI FLYK TNING FR A SYR IA

framtid lenger for barna i Daraa. Og så er det fryktelig utrygt. Særlig om natten. Babyen vår våknet stadig av krigslydene og gråt. Vi kunne se at han var redd og hadde mareritt. Det samme hadde vi voksne. Opprørerne kom nærmere og nærmere, og til slutt så vi ingen annen utvei enn å reise. Vi ventet vel egentlig for lenge, men vi er glad i familien vår og ville ikke forlate dem. Jeg har sju brødre og søstre, og gamle foreldre igjen i Daraa. Foreldrene mine er glad for at vi reiste – de var veldig bekymret for Fouad. Nå er vi bekymret for dem. Alle vil reise ut, det er naturlig, slik situasjonen er. I sommer ble det veldig vanskelig å gjøre noe så enkelt som å gå ut på gaten i Daraa. Is-

lamister tok mer og mer kontroll over byen. Det var bare maskerte menn der ute, og alle bar våpen. Første gangen vi prøvde å reise ut av Daraa, ble vi tatt av væpnede menn. De slapp fri kona og barnet, men holdt meg i fangenskap i 14 dager. Det var helt forferdelig. Da jeg endelig fikk gå, kom vi oss ut så fort som vi kunne. Etter det har vi vært på reise i 2,5 uke. Det er en tøff reise, men mye bedre enn å være igjen i Syria! Vi er redde og slitne, men lykkelige for å være på vei mot noe bedre. Hver dag når vi våkner på et nytt sted, vet vi at vi er et steg nærmere målet. Vi har gått mye til fots, reist med buss, tatt båt fra Tyrkia til Hellas, tatt oss gjennom republikken Makedonia. Båtreisen var kanskje den mest skremmende delen av reisen – da trodde vi en stund at vi skulle dø. Men vi overlevde, og kom oss videre. Ja, det er tungt å bære sekken og babyen, men han er ikke tung! Han er min vesle darling… Han har hatt det bra på reisen, det har vi sørget for hele veien. Vi vil gjerne til Norge. Da jeg var liten, så jeg et TV-program med bilder av vakre Norge og har alltid hatt lyst til å besøke landet. Nå er vi på vei mot Norge, og vi håper vi får bli. I så fall vil både jeg og min kone studere – det har vi alltid drømt om. Vi har videregående skole fra Syria. Førsteinntrykket av Europa er at det er fred her. Det er det eneste som betyr noe for oss. Vi vil at barnet vårt skal få oppleve fred og vokse opp med fred. Men jeg vet ikke helt hvordan vi skal reise videre. Vi reiser med en smugler og guide, og gjør som han sier. Alt er kaos nå, men vi håper på det beste. Jeg skulle ønske at jeg kunne vist deg Syria slik det engang var. Jeg savner det slik! Jeg tror ikke det vil bli fred i Syria i min levetid. Kan du lære meg noen norske ord? Gjerne hei og takk! Jeg tror det vil være en god start for å bli kjent med nordmenn!»

REDD BARNA MAGASINET 9

VIL TIL TYSKLAND: Den afghanske familien har lagt Kabul bak seg og håper å få asyl i Tyskland. Der har de familie som venter på dem.

– Vi tok beslutningen om å reise i fellesskap Den afghanske familien består av mor, far og de tre barna Rafi (17), Basima (20) og Parviz (14). I tillegg reiser en ung fetter sammen med dem, kona hans og en sønn på to år. Alle er fra Kabul. De reiser i en gruppe på 60, og reisen er arrangert og forhåndsbetalt fra Afghanistan. Rafi: – Vi hadde et fint liv i Kabul. Vi barna gikk på skole og studerte, og far hadde en interessant jobb som lærer på en journalisthøyskole. Jeg begynte på universitetet i år, og studerte økonomi. Fordi far er journalist og lærer, fikk han stadig oftere trusler fra væpnede grupper. Alle som jobber med medier i Afghanistan er i fare. Beslutningen om å reise tok vi i fellesskap. Vi diskuterte situasjonen, og alle fikk si sin mening, også barna. Hvis bare en av oss tre søsken eller en av foreldrene våre ikke ville ha reist, hadde vi blitt. Men alle ville reise, for vi følte at det var blitt veldig utrygt. Vi reiste først med fly til Teheran i Iran. Derfra gikk vi over fjellet til Tyrkia. Dette 10  REDD BARNA MAGASINET

var den verste delen av reisen vår. Vi måtte leie en hest til mor, for hun klarte ikke gå så langt. Vi betalte tre hele månedslønner for å leie den hesten en dag. Da vi kom til Istanbul, tok vi buss til kysten. Her fikk vi plass i en båt, som bare var 9 meter lang. Likevel hadde den over 50 passasjerer! Jeg hadde al-

«Det er første gangen at familien vår feirer Id utenfor vårt eget hjem. Det er trist og vemodig.» BASIMA FLYK TNING FR A AFGANISTAN

dri sett hav eller vært i en båt, så for meg var turen veldig skremmende selv om den varte bare litt over en time. I Hellas ble vi veldig dårlig behandlet; blant annet ble broren min på bare 14 år sprayet med gass av politiet!

Derfra har vi reist med en stor båt, og så buss. Nå er vi i Beograd og snart reiser vi videre. Her i Beograd har vi møtt fine mennesker som har hjulpet oss med mat og ting vi trenger til babyen. Målet vårt er å komme til Tyskland, der vi har slektninger. De har bodd der i sju år og forteller at de har et godt liv der. Jeg ønsker å fortsette studiene. Det er ikke bra å forlate Afghanistan, det er jo vårt eget land. Men vi hadde ikke noe valg. Basima: – Jeg har studert medisin i Kabul i tre år, og har tre år igjen før jeg er ferdig utdannet lege. Jeg håper å få lov til å fullføre studiene i Tyskland, for da vil jeg reise tilbake til Afghanistan og jobbe for mitt eget folk. Men først må det bli trygt å leve der… Jeg er lei meg for alt som har skjedd og for at vi måtte flykte. Samtidig er jeg glad for at vi har overlevd så langt! Foreldrene våre har et sterkt ønske om at jeg og søsknene mine skal slippe å vokse opp i et samfunn preget av vold. De har lagt ut på denne krevende reisen for vår skyld, men vi var alle enige om å flykte.

FLYKTNINGKRISEN

VENTETID: – Til slutt hadde vi ikke lenger et sted å bo, hele nabolaget var lagt i grus av kamphandlinger. Så da reise vi, forteller syriske Manab

til Redd Barnas medarbeider Batul Hassan. Hun sitter utenfor et telt med babyen sin på fanget og venter på en mulighet til å reise videre mot en ny europeisk grense.

– Til slutt lå hele nabolaget i grus Det er Id i dag; en stor muslimsk høytid. Det er første gangen at familien vår feirer Id utenfor vårt eget hjem. Det er trist og vemodig. Hadde vi vært hjemme i Kabul, hadde vi samlet alle slektningene våre og hatt en stor fest. Nå spiser vi litt enkel mat fra papptallerkener, som vi har fått fra gode mennesker her i parken. Vi er glade for maten vi har fått, men savner slektningene våre og Id-festen som vi pleier å ha. Heldigvis for barna har Redd Barna arrangert et sted der barna kan leke og kose seg her i parken. I dag har de til og med små gaver til barna siden det er Id. Parviz: – I dag er vesle Adeeb glad! Han har fått leke og være som andre barn på det barnevennlige området til Redd Barna. Og så fikk han en gave – det var veldig stas! Jeg savner vennene mine og familien vår. Men hva kunne vi gjøre annet enn å flykte? Alle som har penger reiser. Nå er det to måneder siden vi forlot Kabul. Det er tungt å være på reise så lenge. Jeg er sliten. Og vi er ennå ikke framme.

Manab reiste fra Syria sammen med ektemannen Rafiq og sønnen Tamir (9 måneder) for over en måned siden. Den vesle kurdisksyriske familien kommer fra Al-Qamishli, som er en by nær grensen mellom Tyrkia og Syria. De reiser sammen med en gruppe på 17 fra samme by. Manab sitter på bakken i parken med sønnen på 9 måneder i fanget. Gutten sover tungt og ser syk ut. – Byen vår, Kamishli, er det siste året blitt mer og mer ødelagt av kamphandlinger. Hver dag ble det verre – hele nabolaget ble lagt i grus. Til slutt hadde vi ikke lenger et sted å bo. Så da reiste vi. Resten av familien er igjen i Syria. De har ikke penger til å reise ut. Og du kan ikke reise uten penger. Vi har betalt veldig mye for å få råd til reisen. Mannen min hadde en liten butikk – den er solgt for å skaffe penger. Vi har solgt alt vi eide… Vi har vært på reise i 40 dager nå. Å gå i Hellas var det vanskeligste. Det regnet og var glatt, og jeg falt og slo armen og hodet. Babyen falt ut av hendene mine og ned på bakken, men det gikk heldigvis bra med ham. Bulga-

ria var også vanskelig. Her måtte vi betale politiet på grensen. De tok fra oss passene våre, så nå har vi ikke reisedokumenter. Det har gitt oss problemer. Vi har blitt godt mottatt her i Serbia og har fått hjelp med mat og vann. Vi får bo i parken uten at noen jager oss. De siste dagene har Tamir hatt feber og vært syk. Vi fikk hjelp av en lege her i parken, og det viste seg at han hadde ørebetennelse. Han har fått medisiner, og er heldigvis bedre. Om ettermiddagen treffer vi den vesle familien igjen. Tamir har sovet og er i fin form igjen. Den lille gutten smiler og pludrer og er begeistret over noen småting som Redd Barna har med til ham fra det barnevennlige området i parken. I artiklene om mennesker på flukt i Europa har vi valgt å bruke fiktive navn og ikke vise ansikt på flyktninger og migranter som er intervjuet. Dette for å ivareta deres sikkerhet.

REDD BARNA MAGASINET 11

FLYKTNINGKRISEN – Vi forstår flyktningens lidelser – Mange av oss som jobber for Redd Barna på Balkan har selv vært på flukt. Vi forstår lidelsene og skjønner hva dagens flyktninger går igjennom. Andrea Zeravcic leder Redd Barnas arbeid i Nordvest Balkan, det vil si Bosnia-Herzego vina, Montenegro og Serbia. For 20 år siden stod hun selv med en sekk på ryggen og måtte forlate hjemlandet, det som Andrea Zeravcic i dag er Bosnia-Herzegovina. – Jeg var 22 år gammel, og kom ikke hjem før krigen var over fire år senere. Min reise var kortere og tryggere enn det flyktninger fra Syria, Afghanistan, Somalia eller Irak går igjennom. Men opplevelsen er den samme, sier Zeravcic. Overveldende situasjon Det begynte å komme flyktninger og migranter gjennom Serbia og andre baltiske land allerede i 2011. – Men det som har skjedd i høst, overgår alt vi hadde forventet, sier Andrea Zeravcic. – Fram til slutten av september hadde 135 000 kommet over grensen, av dem er 25 000 barn. Tusenvis hver dag, og dette bare fortsetter! Mange utslitte og traumatiserte barn er syke på grunn av de desperate forholdene under reisen. Møter utfordringene – Nå kommer vinteren med snø og kulde. Og det vil bli veldig vanskelig her i Beograd. Mange flyktninger samles i parker like ved tog- og busstasjonen. Her sover de utendørs, kanskje i et enkelt telt, og de har hverken ordentlige sko eller varme nok klær for å møte vinterkulden. Det er gjerne barnefamilier som tar denne ruten fordi de ikke vil risikere barnas liv over Middelhavet. – Hvordan vil Redd Barna møte disse utfordringene? – Vi vil fortsette med det vi allerede gjør: å gi flyktningene grunnleggende humanitær hjelp; det vil si mat, vann, hygieniske artikler 12  REDD BARNA MAGASINET

REISEN VIDERE: En somalisk familie har fått mat, vann og andre varer som de trenger til reisen videre fra Redd Barna.

og beskyttelse. Når vinteren kommer vil vi gi beskyttelse mot vinterkulden med varme vinterklær, vintersko og ulltepper. Vi har åpnet flere barnevennlig lekeområder der barna får et pusterom fra flyktningtilværelsen, der de får leke og være barn. Vi ønsker også å etablere sentre for mindreårige flyktninger som reiser uten foreldrene sine. De trenger ekstra beskyttelse. Fort ute igjen – Den største utfordringen er at vi ikke kan forutse fra dag til dag hverken hvor mange flyktninger som kommer eller hvor i landet de reiser. Nasjonal og internasjonal politikk forandrer strømmen av flyktninger nesten fra time til time. Det gjør flyktningene og migrantene usikre og redde på hva som skal skje videre. Og det gjør det vanskelig for oss å yte det flyktningene trenger der de er. Vi prøver å støtte barna og de mest sårbare, og vi gjør det på en så verdig måte som mulig. Så langt har både serbiske myndigheter og befolkningen møtt flyktningene på en vennlig og positiv måte. Noe av årsaken er at migrantene ikke søker asyl i Serbia, men reiser videre til mer velstående land i Nord-

Europa. De aller fleste er ute av landet igjen mindre enn tre døgn etter at de kom inn. Forpliktet til å hjelpe Men hva hvis landene i nord stenger grensene og tusenvis av flyktninger og migranter strander i Serbia? – Da vil situasjonen forandre seg funnstendig. Og jeg er redd det samme vil skje med folks holdninger. Vi må ikke glemme at det er en vanskelig økonomisk situasjon i mange land i Balkan. Her er opp til 40 % av unge uten jobb. Og mange som ble internt fordrevet under krigen for 20 år siden, lever fremdeles som interne fordrevne flyktninger. I tillegg vil Tyskland sende hjem over hundre tusen migranter fra Balkan for å rydde plass til nye fra Syria. Når dette begynner å tre i kraft, vil det ikke skape positive holdninger her til lands til flyktningene, tror Zeravcic. Hun legger til: – Folk har flyktet fra lidelser vi knapt kan forstå og risikert livene sine for å komme hit. Europeiske ledere har en forpliktelse til å hjelpe dem, men ikke bare de som har kommet seg til Europa. Vi har også plikt til å hjelpe dem som er igjen i krigsherjede områder.

60 millioner

mennesker i verden er nå på flukt

PÅKJENNINGER:  – Barn på flukt blir utsatt for store påkjenninger. Det er godt for dem å få lov til å være barn igjen for noen timer, sier Redd Barnas generalsekretær Tove Wang. Nylig besøkte hun Redd Barnas prosjekter for flyktninger i Serbia.

ASYLSØKERE TIL NORGE Europa opplever i 2015 en migrasjons- og flyktningstrøm uten sidestykke etter den andre verdenskrig. Endel av flyktningene og migrantene ønsker seg til Norge. Derfor er tallet på mennesker som søker asyl i år steget kraftig i forhold til tidligere år. Grafen viser utviklingen siden år 2000 og frem til i dag.

År:

Antall:

2000:

10 842

2005:

5 400

2010:

10 100

2014:

11 480

2015:

21 946

35-40 000

Pr 1. november

Forventet

Kilder: UDI, Statistisk sentralbyrå (SSB), prognoser fra regjeringen og UDI.

REDD BARNA MAGASINET 13

FLYKTNINGKRISEN

REDD BARNA INNE I SYRIA:

KRITISK FOR MILLIONER AV SÅRBARE BARN – De store heltene i Syria er alle familiene som kjemper for å holde livene sine sammen og ha en hverdag. Redd Barna bidrar med skole til 25 000 tapre barn. TEKST: ELIN TOFT

Espen Gran er ansvarlig for å følge opp Redd Barnas arbeid i landet, som har vært herjet av krig i over fire år. For kort tid siden var han selv inne i Syria for å besøke Redd Barnas prosjekter. Espen Gran Redd Barna Norge støtter skole til rundt 25 000 barn. Internasjonale Redd Barna har ytterligere prosjekter innen helse, beskyttelse og ernæring, og når i alt 1,4 millioner mennesker. Vil gi landet en framtid Espen Gran møtte både ansatte, foreldre og barn da han besøkte Syria. -De som jobber i krigssoner er modige! Vi har veldig mange dedikerte lokale kollegaer, men også noen få internasjonale. De ser ikke på arbeidet sitt bare som en jobb, men også som en måte å gi landet en framtid på. Men de største heltene er som allerede nevnt foreldre og barn som holder ut og som prøver å skape seg et normalt liv, midt i alt det unormale. Situasjonen for skole og utdanning i Syria har endret seg totalt fra før krigen, fra nær 100 prosent skoledekning til 50 prosent eller lavere i dag. Det betyr at tre millioner barn står utenfor skolen. 14  REDD BARNA MAGASINET

Skole under jorda Redd Barna Norge støtter og driver mange midlertidige skoler. I de områdene det er mulig å drive hjelpearbeid, har disse prosjektene stor betydning for lokalbefolkningen. – Mange av de opprinnelige skolene er blitt bombet i stykker, og da har vi funnet andre lokaler. Noen skoler har vi bokstavelig talt lagt under jorda for at de skal være trygge nok for barna, forteller Gran. Det å gå på skole kan være direkte farlig. Barna beveger seg ut av hjemmene og er da i fare for krigshandlinger; både skyting, kidnapping og bombing. Skoler er blitt angrepet og barn drept. Foreldre vil, tross den store risikoen, veldig gjerne sende barna på skolen. – Hvorfor er foreldre så ivrige på å få barna på skolen, selv om det kan være farlig? – Det dreier seg om framtiden. Hvis barna ikke får tilgang til skole nå, vil de aldri kunne ta igjen det de har mistet av skolegang. Dagens syriske barn blir en tapt generasjon i forhold til å få arbeid og kunne skape seg et liv der de kan forsørge seg selv. Det er et alvorlig tap! Og det får konsekvenser for hele livsløpet. Men at skoler blir angrepet og barn drept, er et fryktelig dilemma. Er i dialog med partene i konflikten Redd Barna arbeider i flere deler av Syria, men med et tyngdepunkt i nord. Vi har dialog med parter i konflikten for å gi dem forståelse for at skoler ikke skal angripes eller brukes til

militære formål. – Det er en kompleks politisk og militær situasjon, som snur seg veldig raskt. Der det kan se rolig ut og være gode forhold for å drive hjelpearbeid, kan det dagen etter være en krigssone. Russisk bombing er den siste i rekken av slike endringer som bare har gjort sikkerheten enda verre. Vi har flere ganger vært nødt til å suspendere aktiviteter i all hast på grunn av krigsaktiviteter, sier Gran. – Hva tenker syrere i dag om framtiden? – Selv om mange har forlatt landet og lever som flyktninger i nabolandene, og en liten andel også har funnet veien helt til Europa, så befinner fortsatt de fleste syrere seg i Syria. Dette sier nok noe om at de ønsker en fremtid for seg og barna der.

DETTE GJØR REDD BARNA I SYRIA

Rundt 25 000 barn får utdanning gjennom Redd Barna Norge. I tillegg har Internasjonale Redd Barna store programmer for å gi barn i Syria helsetilbud, mat og vann. Vi driver helseklinikker, deler ut ernæringsrik mat til barn, og sørger for at de har tilgang til rent vann. Alt i alt har Redd Barna nådd 1,4 millioner mennesker inne i Syria med programmene våre, av dem er 900 000 barn.

SYRIA I TALL

• Befolkningen var før krigen på 22 millioner • 12,2 millioner har i dag behov for humanitær hjelp • 7,6 millioner er internt fordrevne i Syria • 4 millioner syrere har flyktet ut av landet • Av dem er 350 000 i Europa

1,4 millioner

mennesker inne i Syria har fått hjelp av Redd Barna

UNDERERNÆRT: Ibrahims mamma har tatt den underernærte lille gutten med til et helsesenter som Redd Barna driver nord i Syria. Her får Ibrahim gratis medisinsk undersøkelse og gratis medisiner. Mor Tahani får også rådgivning om ernæring for spebarn. Ibrahims bror ble tidligere i høst drept i et bombeangrep, og faren lammet. Nå arbeider Tahani hardt for å forsørge den vesle familien, og har ikke tid til å amme Ibrahim så mye som spebarnet trenger. – Endelig har noe godt skjedd: jeg fikk komme til Redd Barnas helsesenter. Alle de fire barna mine er underernært, men her får vi hjelp, sier Tahani.

REDD BARNA MAGASINET 15

FLYKTNINGKRISEN LANDENE RUNDT SYRIA:

UTARMEDE FLYKTNINGER OG SLITNE VERTSLAND – Vinteren er på vei, både i Europa og i landene rundt Syria. Vi ser med gru fram mot vinterstormer og nattekulde, sier Linda Bukåsen. Hun leder Redd Barnas arbeid i Europa og Midtøsten. TEKST: ELIN TOFT FOTO: RAY WELLS/SUNDAY TIMES/REDD BARNA

Redd Barna bruker mest av sine midler på flyktningene i landene rundt Syria. Prosjektene går ut på å beskytte barna, gi dem skolegang, utdeling av mat og klær, og støtte til å sette opp bedre og mer Linda Bukåsen permanente hus. Den voldsomme tilstrømningen av flyktninger til Europa i høst har noen klare årsaker, mener Bukåsen: – Vertslandene rundt Syria sliter med å håndtere det store antallet syrere, spesielt fordi krigen i Syria nå er inne i sitt femte år. Et land som Libanon er i ferd med å knekke ryggen. Deres egen befolkning er på rundt 4,3 millioner, men landet har de siste fire årene fått økt innbyggertallet med 1,2 millioner registrerte flyktninger fra Syria og trolig mange uregistrerte. Det sier seg selv at et lite land som Libanon knapt klarer denne byrden. Lite hjelp fra FN De syriske flyktningene i Libanon bor ikke i tradisjonelle flyktningleirer, men har slått seg ned i uformelle bosetninger der de prøver å overleve som best de kan. Dette livet tærer på dem som har bodd i 3-4 år i usle skur som er laget av bølgeblikk, papp og tøysekker. Flyktningene får veldig lite hjelp fra 16  REDD BARNA MAGASINET

ROTTER: I denne teltleiren i Bekaa-dalen i Libanon har 50 familier fra Syria slått seg ned. Mange av flyktningene har ikke sko, det finnes ikke vann og om natten løper rotter omkring i leiren.

FN, som er sterkt underfinansiert. De som har litt penger, leier leiligheter så langt midlene rekker. Men for mange er midlene i ferd med å bli brukt opp. – Det er vanskelig å være flyktning når du har mindre og mindre å klare deg med. Mange av dem som nå reiser ut fra Syria har brukt opp sine siste ressurser for å klamre seg fast inne i landet. De som flykter videre fra for eksempel Jordan eller Libanon, har gjerne prøvd lenge å få livet til å normalisere seg. Når de til slutt gir opp og flykter, har de ofte lite og ingen ting med seg, sier Linda Bukåsen.

REDD BARNA I SYRIAS NABOLAND

I Libanon, Jordan og Irak driver Redd Barna store prosjekter for å få barna inn på skole og for å beskytte dem mot vold og overgrep. Vi deler ut mat og vann, ulltepper og varme klær for vinteren. Vi har gode helsetilbud, og hjelper sårbare familier med husly. Redd Barna har akkurat startet opp prosjekter for syriske barn i Tyrkia, og har skoleprogrammer for flyktninger i Egypt. Les mer side 6-7.

GJØRME: Barn har ikke andre steder å leken enn i gjørmen som omgir teltene i denne leiren i Bekaa-dalen. Familiene har flyktet fra krigen i Syria. Redd Barna deler nå ut vinterklær, tepper og sko.

8000

HER ER FLYKTNINGENE FRA SYRIA

syrere har søkt asyl i Norge

STORBRITANNIA

FINLAND

NORGE SVERIGE

DANMARK

millioner i Tyrkia

TYSKLAND

350 000 i Nord-Europa

KROATIA ITALIA

SPANIA

2

1,1

SERBIA MAKEDONIA HELLAS

MALTA

millioner i Libanon

TYRKIA

LIBANON

SYRIA

IRAK

JORDAN LIBYA

Røde felt viser i hvilke land Redd Barna hjelper flyktninger

EGYPT

130 000 i Egypt

650 000 i Jordan

250 000 i Irak

REDD BARNA MAGASINET 17

FLYKTNINGKRISEN

Friminuttet 40-50 unge gutter utenfor et asylmottak. Uendelige mengder energi blir sluppet løs mens de løper, sparker ball, snubler, skårer, knuffer, roper og ler. – Det er fint å kunne gi dem et avbrekk i en vanskelig hverdag – et friminutt der de bare er barn, sier Anders Sørlien. TEKST: ELIN TOFT FOTO: REBECCA JAFARI

18  REDD BARNA MAGASINET

REDD BARNA MAGASINET 19

FLYKTNINGKRISEN

FRIVILLIG INNSATS: – Det er godt å bli møtt av positive og fine ungdommer, sier Marius Meyn, Serina Nilsson, Marthe Marie Carlsen, Anders Sørlien og Doriane Happel. To ettermiddager i uken kommer Redd Barnas frivillige til Torshov Transittmottak for å aktivisere ungdommene.

Fem frivillige fra Redd Barnas aktivitetsgruppe i Oslo er på et av sine ukentlige ettermiddagsbesøk på Torshov Transittmottak. For kort tid siden var dette mottaket reservert barnefamilier. Så økte strømmen av unge enslige asylsøkere til Norge dramatisk. I dag er det bare tenåringsgutter på mottaket – de fleste av de 200 guttene er fra Afghanistan. Her skal de være noen dager, kanskje et par uker, til de blir fordelt utover på andre og mer egnede mottak. Sover og spiser – Vi bare sover og spiser. Det er det eneste vi gjør. Derfor er det så fint når folka fra Redd Barna kommer og vi kan sparke fotball eller drive på med andre ting, sier en av guttene. Han er fra Somalia og forteller at han er 15 år gammel. To ettermiddager i uken kommer frivillige fra Redd Barna til mottaket for å aktivisere ungdommene. Noen ganger er de ute 20  REDD BARNA MAGASINET

FAKTA

Enslig mindreårig asylsøker (EMA) er en asylsøker som oppgir å være under 18 år, og som er uten foreldre eller andre med foreldreansvar i Norge.

med ballspill. Andre ganger er aktivitetene innendørs. – Det vanskeligste er å avslutte utendørsaktivitetene. De storkoser seg ute og vil ikke slutte selv om det er middag, smiler Serina Nilsson. Hun har vært med i Redd Barnas frivilliggruppe siden august i år. – Det skjedde så mye med flyktningsituasjonen at jeg endelig fikk meldt meg. Jeg har kapasitet til å gjøre noe for barn en gang i uka eller annenhver uke – det er ikke noe problem, sier Serina. Hun synes det både er viktig og samtidig utfordrende å gjøre noe for unge enslige asylsøkere.

Blir glad av ungdommene Det siste er Anders Sørlien enig i. Engasjementet hans går tilbake til 2007, da han begynte som frivillig for Redd Barna på Hvalstad asylmottak i Asker. Han har leder frivilligarbeidet ved Torshov Asylmottak siden 2010. – Jeg blir så glad selv av å møte disse ungdommene! smiler Anders i en pause etter en litt røff takling på fotballbanen. – Vi frivillige blir møtt av blide og positive ungdommer, fylt av masse energi. Samtidig er det viktig å huske på at dette er barn som har forlatt sitt hjem, sine venner og sin familie, og at mange av dem sliter med savn, ensomhet og usikkerhet. Vår oppgave som frivillige er å være medmennesker som ser dem, som bryr seg og som tilbyr dem et avbrekk i hverdagen. Dette er en gruppe sårbare barn som er i en svært krevende situasjon og som jeg brenner for. De trenger omsorg, understreker Anders.

5000

enslige mindreårige asylsøkere vil komme til Norge i 2015 (prognose)

AKTIVITETER: De frivillige fra Redd Barna setter ungdommene på Torshov Transittmottak i sving med fotball, bordtennis, volleyball og andre aktiviteter. Vi kan ikke vise ansiktet til enslige mindreårige asylsøkere – derfor er de frivillige i fokus i denne bildeserien.

Mange av ungdommene som løper rundt på fotballbanen har trolig fått klær da de kom til Norge. Noen hutrer i T-skjorter og hettegensere – de har ikke helt taket på hva norsk høst og kulde betyr. Andre holder seg mer beskjedent i bakgrunnen. En syrisk gutt går i slippers. Han kommer fra Aleppo, forteller han. 17-åringen er trist og utslått etter flukten fra hjemlandet og 45 dager på reise gjennom Europa. Men etter noen runder med bordtennis kommer smilet fram.

– Det er godt å kunne bidra og bli møtt av positive og fine ungdommer. Samtidig er det trist å se hvordan de har det her. Dette er ikke noe hotell, for å si det slik. Jeg går herfra med en klump i magen. Plutselig er barna borte og vi vet ikke hva som skjer med dem. Har de fått asyl og har reist til et annet sted? Eller er de sendt hjem? Men de som vi møter på mottaket har tross alt overlevd den lange og farlige reisen. Så langt har de trukket det lengste strået, og det er godt å tenke på.

Klump i magen Marthe Marie Carlsen har med seg frukt og drikke til ungdommene. Hun prøver seg litt på ballspillet, men finner fort ut at gutta er så mye flinkere enn henne at hun heller skal heie på sidelinjen. Med smil og kroppsspråk får hun kontakt med noen av de unge. – Det er veldig fint å være her. Samtidig er det litt trist, sier Marthe og utdyper:

Gir innhold til dagene – Vi er kjempepositiv til at frivillige organisasjoner kommer hit og aktiverer ungdommene. De er med på å gi innhold til dagene, som stort sett består av venting. Vi har et svært godt samarbeid med Redd Barna, som er med på å skape en mer meningsfull hverdag for de unge asylsøkerne, sier fungerende mottaksleder Jorid Bertelsen.

SLITER PSYKISK

Studier viser at de fleste enslige mindreårige asylsøkere sliter med alvorlige psykiske problemer, og at de ikke har blitt noe bedre etter to år i Norge. Mange lider i stillhet med angst, depresjon, søvnmangel, savn og ensomhet. Ansvaret for enslige mindreårige asylsøkere er delt mellom UDI og det statlige barnevernet. Ungdommer mellom 15-18 år vil bli sendt videre til asylmottak under UDI for enslige mindreårige asylsøkere 15-18 år, mens enslige mindreårige asylsøkere under 15 år bor på omsorgssenter som drives av barnevernet. En evaluering fra BUFDIR 2014 viser at de barna som blir plassert på omsorgssenter i hovedsak blir godt tatt vare på og føler seg trygge. Kvaliteten og bemanningssituasjonen på mottakene for enslige mindreårige asylsøkere 15-18 år er en helt annen, og tilbudet til de over og under 15 år ikke kan sammenlignes.

REDD BARNA MAGASINET 21

FLYKTNINGKRISEN

GJØR EN INNSATS! Barna trenger deg, så bli med! Vi har behov for flere frivillige, er utfordringen fra Redd Barna. TEKST: ELIN TOFT FOTO: REBECCA JAFARI

Mange hundre har tatt kontakt med Redd Barna i høst og ønsker å gjøre noe for barn på flukt. – Det er kjempepositivt at folk over hele landet er engasjert og «melder seg til tjeneste». Vi har behov for flere frivillige på asylmottak og til andre aktiviteter for sårbare barn i Norge, så det er bare å bli med, sier Annicken Lundgård i Redd Barna. Mye som skjer Redd Barna har i dag aktiviteter på 18 asylmottak over hele landet. I tillegg arrangerer frivillige leksehjelp for bosatte flyktningbarn, gir fritidstilbud til flyktningfamilier, og har aktiviteter for barn på en del krisesentre. Hvordan foregår aktiviteter på mottakene, der flyktninger er den første tiden før de får avklart asylstatusen sin? Det kommer an på hvem som befinner seg på mottaket. Et mottak med overveiende barnefamilier får andre tilbud enn et for ungdom. Typiske aktiviteter kan for eksempel være sportsaktiviteter, lek, utflukter, kunst- og kulturarrangementer, leksehjelp og kvinnekafé. En tidligere rundspørring blant ansatte på mottak, viser at mange mener at besøkstilbudet til Redd Barna fører til økt integrering i lokalsamfunnet. Tålmodighet – Det kreves ingen spesiell faglig kompetanse eller erfaring for å bli frivillig i Redd Barna. De barna vi jobber med trenger om-

ENGASJERTE: Redd Barna ønsker seg flere omsorgsfulle og engasjerte frivillige som kan hjelpe barn gjennom lange dager på asylmottak.

sorgsfulle og engasjerte voksne og ungdommer som bryr seg, og som har lyst til å bidra til å gjøre hverdagen deres litt bedre. Vi har stadig behov for nye frivillige som vil gjøre en innsats for barn og unge. Gjerne menn, for de er mangelvare. Eller godt voksne folk som har erfaring med barn. Og så bør du være med over litt tid, helst over et halvt år, sier Annicken Lundgård. Hun legger til at nye frivillige får opplæring, og at de alltid vil

jobbe i team sammen med mer erfarne folk. – Vil du gjøre noe for flyktningbarn må du imidlertid smøre deg med litt tålmodighet. Redd Barna er, som alle andre som arbeider med barn, forpliktet til å innhente politiattest for alle nye frivillige. Det tar gjerne 5-6 uker før dette er ordnet hos politiet. I mellomtiden kan du for eksempel starte en pengeinnsamling på www.innsamling.reddbarna.no/

SLIK BLIR DU FRIVILLIG: • Du kan komme til et av møtene som Redd Barna arrangerer for nye frivillige for å få mer informasjon. • Du må være fylt 18 år. Er du under 18 år kan du ta kontakt med vår ungdomsorganisasjon Press, som også har aktiviteter for barn på mottak. • Du må levere politiattest før du kan

22  REDD BARNA MAGASINET

starte som frivillig. Dette kan Redd Barna hjelpe deg med. • Du må signere Redd Barnas retningslinjer for frivillige. • Du må være medlem av Redd Barna eller Press (Redd Barnas ungdomsorganisasjon). • Som frivillig i Redd Barna kan du delta

på spennende seminarer, samlinger og kurs. Har du lyst å bidra eller lurer du på noe? Ta gjerne kontakt med Redd Barnas koordinator på: frivillig.flyktningbarn@ reddbarna.no

Hva kan du gjøre for flyktningene?

1 BLI FRIVILLIG PÅ MOTTAK Redd Barna organiserer aktiviteter for barn og ungdom på 16 mottak over hele landet. Nå utvides antallet mottak, og Redd Barna vil gjerne ha med flere frivillige både til nye og eldre mottak.

2 OPPROP: Du kan påvirke norsk politikk – skriv under på Redd Barnas opprop.

Skriv til dine politikere Redd Barna har laget et opprop som vi vil at du skal sende til de som representerer deg. Skriv under på oppropet og la din stemme påvirke norske politikere!

nærmeste. De har flyktet over havet i små båter og måttet gå lange turer til fots. Mange av dem er på flukt uten Kjære politiker følge av foreldre. Men ingen har et jeg flykter alene-skilt rundt halsen, pe for Jeg ber deg innstendig om å kjem som barn i Norge som skal ut på flyt fluk på at Norge behandler bar n som er tur alene får. tråd i te, må an alene på en verdig og hum Noen få av disse barna kommer med bar ns menneskerettigheter. til Norge. En av fire flyktninger som kommer hit i høst er barn på flukt uten følge av foreldre. Nå fører den Vi ber deg kjempe for: og trygge kraftige økningen i antall barn som • at ditt par ti jobber for lovlige bar n blir kommer til ekstra press på et alleruter for flyk tninger, slik at ikke fare rede mangelfullt asylsystem. Vi må tvunget til å sette liv og helse i ge opp et gjøre det vi kan for at barna får den • at ditt par ti jobber for å byg efbeskyttelsen de har krav på under system som gir bar na en rask og e gode selve flukten og når de kommer til fek tiv behandling og samtidig sikr Norge. d ilbu bot omsorgs- og e fler t imo Skriv under på oppropet og la t god tar ne mu kom • at din din stemme påvirke norske polibar n som er på fluk t alene tikere! Brevet kan du sende rett til norske politikere. Enda bedre er det om du går inn på linken under og sender brevet derfra. Da samler vi sammen alle stemmene, og det blir trøkk Dette er bakgrunnen: bak kravene våre. Jo flere som skriver under, Barn på flukt fra krig og nød er blant de mest jo sterkere blir stemmen vår. sårbare barna i hele verden. De har opplevd www.reddbarna.no/underskriftskamforferdelige ting, mange har mistet sine panje

GI PENGER SMS: send FLUKT til 2434 (200 kroner) Konto: 7050 06 35280 Gavetelefon: 820 44 144 (200 kroner) Start din egen innsamling: www. innsamling.reddbarna.no

3 BIDRA MED HJERTEROM Snakk med dem som kommer, vær en venn. De som har ekstra hybel eller plass i boligen, kan ta kontakt med kommunen for å opplyse om dette, slik at flere flyktninger kommer ut av mottak. Vil du gi klær, leker eller mat? Ta direkte kontakt med et mottak nær der du bor.

4 BLI VERGE ELLER REPRESENTANT Vergen skal være en juridisk erstatter for foreldrene og tale barnets sak i møte med offentlige instanser som skole og helsevesen. Når det er snakk om ungdommer over 16 år, kalles det en representant. Ta kontakt med fylkesmannen der du bor og finn ut om det er behov for verger eller representanter for unge på flukt i ditt fylke.

5 BLI FOSTERFORELDRE Mange unge som kommer til Norge uten følge av foreldrene sine, har behov for fosterforeldre. Du kan lese mer om dette på www.bufdir.no/fosterhjem

REDD BARNA MAGASINET 23

FLYKTNINGKRISEN ENSLIGE MINDREÅRIGE ASYLSØKERE I NORGE I 2015 Enslig mindreårig asylsøker (EMA) er en asylsøker som oppgir å være under 18 år, og som er uten foreldre eller andre med foreldreansvar i Norge. Alle tall viser fram til 1. november 2015.

9 av 10

Så mange enslige mindreårige asylsøkere har kommet til Norge siden år 2000: År:

enslige mindreårige asylsøkere er gutter:

Antall:

2000:

556

2005:

320

2009:

2500

2010:

890

2014:

1204

2015:

3801 Pr 1. november

5000 Forventet

Disse landene kommer enslige mindreårige asylsøkere fra:

3%

Somalia

4%

Dette er alderen på de enslige midreårige asylsøkerne:

0-14 år

Etiopia

20%

11% Syria

63%

Afghanistan

19% Eritrea

16-18 år 15 år

Kilder: UDI, Statistisk sentralbyrå (SSB), prognoser fra regjeringen og UDI.

24  REDD BARNA MAGASINET

50%

30%

STYRKER RETTSSIKKERHETEN: Arild Humlens arbeid styrker ikke bare rettsikkerheten til lengeværende barn som har søkt asyl, men til alle barn i Norge, mener Redd Barna. Her får Humlen prisen av styreleder i Redd Barna, Nils Øveraas.

RETTIGHETSPRIS TIL ASYL-ADVOKAT Advokat Arild Humlen får Redd Barnas rettighetspris for 2015 for sin store innsats for barn som søker asyl. – Arbeidet hans styrker rettssikkerheten til de mest sårbare barna i samfunnet, står det i begrunnelsen. TEKST OG FOTO: KRISTIN SOMMERSETH

For syvende året på rad deler Redd Barna ut en nasjonal barnerettighetspris. Prisen går under navnet Redd Barnas rettighetspris, og det er organisasjonens hovedstyre som vedtar hvem som vinner prisen. Rettighetsprisen går til en eller flere som har gjort en særskilt innsats for å styrke barns rettigheter eller bekjempe brudd på barns rettigheter, i eller utenfor Norge. Setter barn på dagsorden Arild Humlen har arbeidet for at barn som søker asyl i Norge skal få oppfylt sine rettigheter etter barnekonvensjonen. Å bruke barnekonvensjonen som rettsgrunnlag for domstolene er helt essensielt for at konvensjonen

skal ha en praktisk betydning og innhold for alle barn. Uten en slik prøving kan konvensjonen fort fremstå som ord uten innhold, hevder han. Humlens arbeid styrker ikke bare rettsikkerheten til lengeværende barn som har søkt asyl, men til alle barn i Norge, mener Redd Barna. Prisen ble delt ut tidligere i høst av styreleder i Redd Barna, Nils Øveraas. Den består av hederlig omtale, diplom og et kunstverk av Per Fronth. «Humlen mener de svakeste samfunnsgruppene ikke er i posisjon til å kjempe egne kamper. Å oppleve forskjellsbehandling på nært hold har motivert ham til å bidra til sterkere rettsvern for svakerestilte grup-

per», står det i begrunnelsen fra Redd Barnas hovedstyre. Kort vei fra jus til politikk Humlen setter stor pris på å få den nasjonale barnerettighetsprisen fra Redd Barna. – Det er noe ekstra godt ved å motta en pris fra noen utenfor jusmiljøet, sier Humlen i et intervju med Ukeavisen Ledelse, gitt i forbindelse med utdelingen av Redd Barnas rettighetspris. De siste årene har han påtatt seg flere internasjonale verv, og akkurat nå arbeider han med flyktningkatastrofen som utspiller seg sør i Europa. Arild Humlen mener det er viktig å påpeke at asylbegrepet handler om rettigheter, ikke politikk. – Asylpolitikk er jo et fullstendig misvisende begrep. Vi har plikt til å behandle søknadene til alle som kommer og ber om asyl, enten det er 5000 eller 50 000 av dem. Men at det kreves politiske tiltak for å håndtere situasjonen, er en helt annen sak. Det er åpenbart, det ser vi jo hver dag, påpeker han. REDD BARNA MAGASINET 25

INNSAMLING

MED HJERTE FOR BARN PÅ FLUKT Flyktningkrisen som verden opplever akkurat nå, har rørt noe dypt inne i den norske folkesjela. På Redd Barnas innsamlingssider koker det av flotte bidrag, gode initiativ og positive kommentarer. Nordmenn – både store og små – vil hjelpe. Her møter du et knippe av dem. TEKST: ELIN TOFT FOTO: PRIVAT

Mammaer og pappaer som vil redde andres barn. Familier som har bestemt seg for å gi julegavene sine til barna som er på flukt. Grafikere som har donert streken sin. Her går hjertelag og kreativitet hånd i hånd. Noen lager vafler, har kafe, loppemarked eller basar, mens andre panter flasker eller selger selvlaget kunstverk. Noen velger å lage bursdagsaksjon, enten de fyller 14, 40 eller 70 år. Og noen ønsker at gaven til dåpsbarnet skal gis til Redd Barnas arbeid for syriske flyktninger.

Skoler mobiliserer, løper og holder arrangementer. Studenter på universitet og høyskoler kommer også med bidrag. Kranarbeidere og sjøkadetter lager egne innsamlinger. Også utenfor de internett-baserte innsamlingene er kreative og gavmilde sjeler i full sving. Fotballag samler inn store beløp. Både et elitelag som Rosenborg Fotballklubb og de langt mindre meriterte lilleguttene fra Bossmo & Ytteren 2004 har brettet opp ermene og startet innsamlinger. I tillegg holdes det dugnadskonserter og solidaritetsmiddager. Så hvorfor det store engasjementet? I kommentarfeltene på innsamlingssidene bobler det over av engasjement og giverglede. Janne har «rund dag» «Kjære venner og familie. Så blir jeg faktisk 40 i år - og det skal selvsagt markeres sammen med dere! I år har jeg imidlertid et litt annerledes ønske for dagen når det gjelder gave. Jeg har kun ett (!!) ønske - at barn med større behov enn meg skal få nyte av deres raushet. Redd Barna gjør en stor forskjell for barn over hele verden og jeg håper dere vil gi et valgfritt beløp til en av de største humanitære katastrofene i nyere tid, de syriske flyktningbarna. Ingenting hadde gjort jubilanten mer glad.»

5000 GJESTER: Da Geitmyra matkultursenter for barn inviterte til syrisk familiemiddag en søndag i september, dukket hele 5000 gjester opp. 1,5 tonn mat ble servert, og over 400 000 kroner ble samlet inn til Redd Barnas arbeid for syriske flyktninger. Foto: Massoud Akko 26  REDD BARNA MAGASINET

Tina: Alle monner drar «Det gjør noe med deg å bo i et godt, trygt land, og samtidig se fortvilte mennesker flykte fra krig og utrygghet. Jeg valgte derfor å starte en liten innsamling, først og fremst

BASAR OG LOPPEMARKED: Denne flotte flokken hadde solgte, og foreldre hadde bakt kaker. De solgte leker, kaker, kaffe og Riberg,Viola Aline Karlstad, Sofia Ellen Sporstøl Stobbs, Hannah Em

for de syriske barna, som er de mest sårbare i denne krisen. Bli med og gi din støtte - alle monner drar :-)» På lag med barn på flukt «Vi - lilleguttene fra Bossmo & Ytteren 2004 – tar Fairplay til nye høyder og har startet en egen innsamling og bøsseaksjon for de syriske barn som er på flukt. Fotball blir uviktig i en slik sammenheng som flyktningekatastrofen - vi ønsker likevel å vise at vi som fotball-lag bryr oss og at vi kan spille på lag med andre barn som trenger hjelp. Vi blir veldig glade hvis dere har lyst å støtte innsamlingen og gi et bidrag til Redd barna og barn som flykter. Tusen takk og del gjerne innsamlingen på sosiale medier.» Kan vi hjelpe noe? spør en pappa «Jeg håper å kunne samle inn litt penger på vegne av Redd Barna. Hvorfor? Klipp og bilder fra flyktningkrisen treffer rett i pappa-

basar og loppemarked for Redd Barna en lørdag i oktober utenfor en lokal matbutikk på Oppegård. Barna går på Greverud skole i Oppegård. De hadde funnet fram leker som de g saft og samlet inn kr 3.628,-. Fra venstre: Nikolai Skotsvær, Svenn Martin Skrattalsrud, Othilie Mathea Miljan Tjernæs, Nathalie Berg Svendby, Elliot Henry Deakin Berggrav, Iselin milie Blix Sørensen, Jørgen Brækken Lien og Thomas Grevsnes Glømmen.

hjertet og gjør vondt å se. Det er helt ufattelig her jeg sitter og surfer på smarttelefonen min i et av verdens tryggeste land, mens dattera mi ligger trygt og sover i sengen sin å se de forskjellige innleggene. Hva kan jeg gjøre? Hva bør jeg gjøre? Hva hadde jeg gjort dersom krisen var her? ALT, jeg ville gjort absolutt alt for å forsøke å trygge familien min. La oss tenke på det i flyktningedebatten. La oss oftere forsøke å sette oss inn i andres situasjon og skape mer empati og forståelse og ikke frykt og selvgodhet. Har du mulighet til å bidra med noe blir det verdsatt.» Familien Stuefoss sin oppfording «Det er vondt å følgja nyhetsbilete, det er vondt å ta innover seg tragedien som skjer akkurat no. Det gjer vondt å sjå døde små uskyldige barnekroppar. Ein har lyst å gjera noko, men ofta er det vanskeleg å vita kva. Redd Barna gjer eit fantastisk arbeid for ungar på flukt heile vegen, der dei kjem frå,

PÅ LAG: Lilleguttene fra Bossmo & Ytteren 2004 vil spille på lag med andre barn som trenger hjelp, og har startet sin egen innsamling til Redd Barna. REDD BARNA MAGASINET 27

EGEN INNSAMLING: Familien Stuefoss oppfordrer venner og familie til å gi et bidrag til Redd Barnas arbeid for flyktninger, og er blant de mange som i høst har startet innsamling på reddbarna.no/min-innsamling.

langs strendene ved Middelhavet og ruta gjennom Europa. Redd Barna veit kva spesielle behov ungar i kriser har, og korleis desse best kan møtast. Bli med på innsamlingsaksjonen vår for Redd Barna! Me oppfordre den store, flotte familien vår, våre gode og ressurssterke vener både i Norge og her i Belgia, og alle våre kjekke bekjente til å gje eit bidrag! Og svaret frå vener og familie er så langt nesten 40 000 innsamla kroner!» Gi julegavene dine til syriske barn! «Det er ikke for tidlig å gi bort årets julegaver! Syriske barn og deres familier på flukt trenger

KONSERT: En artistdugnad på Hadeland fikk inn 130 000 kroner til arbeid for barn på flukt fra Syria.

28  REDD BARNA MAGASINET

VARME HJERTER: Eirin og Hans er opptatt av barn i andre land som ikke har det like godt som oss i Norge.

hjelp nå - og du trenger mest sannsynlig ikke enda et sett med superundertøy i desember. Våre familier på begge sider har blitt enige om å donere årets julegavepenger til syriske flyktninger - bli med dere også! er meldingen fra familien Dysvik til familie og venner. Hva hvis ditt barn stod i fare? Slik spør en Bodø-dame. Hun fortsetter: «Redd Barna har fokus på å ta vare på barn og mødre med små barn som nå strømmer til mottakene over grensen. De trenger mat, vann, husly, bleier og grunnleggende hjelp for å ta vare på sine barn. Jeg fikk penger igjen på skatten i år. I stedet for å kjøpe meg enda flere ting som jeg sannsynligvis ikke har bruk for, ønsker jeg å bruke pengene på noe mer fornuftig. Jeg vil derfor matche hver krone inntil 15.000,- som kommer inn her fra venner og kjente. Tar dere utfordringen?» Eirins innsamlingsaksjon «Eldste jenta vår Eirin, 6 år, er veldig opptatt av barn i andre land som ikke har det like godt som oss i Norge, som lever i krig og fattigdom. Det siste året har hun solgt sine egne leker og ting for å samle inn penger til Redd Barna, sammen med bestevenn og nabogutt Hans. Akkurat nå er det barn i Syria som trenger oss mest, og det koster så lite å gi ett lite bidrag for oss her vi sitter i trygge

gode Norge hvor vi har absolutt alt vi trenger og mer til… Selv sitter jeg her med en klump i halsen og håper at alle kjente og ukjente, venner og kollegaer er med og hjelper med ett lite bidrag» skriver Marianne. Skipp en kino eller caffe latte «Kan du avse ein kaffi for syriske barn på flukt?» spør Siv. Hun foreslår at alle avstår fra ukas caffe latte og heller donerer 40 kr til Redd Barnas arbeid for syriske barn på flukt. Og Kranarbeiderne er inne på noe av det samme: «Skipp en kino, et par nye sko eller noe annet du strengt tatt ikke trenger - og

GIR BORT JULEGAVENE: Familien Dysvik har bestemt seg for at de ikke vil ha julegaver i år, men at pengene skal gå til syriske flyktninger.

Start din egen innsamling. Oppskriften finner du her: reddbarna.no/min-innsamling

STARTET «MAMMABØLGE»:

Dette er Karens beste tips

SPRANG INN PENGAR: Elevane ved Omvikdalen skule sprang tidlegare i haust inn over 55 000 kroner ved hjelp av sponsorar. Dei ønskjer at pengane skal komma flyktningane frå Syria til gode.

hjelp uskyldige barn som er i en veldig trist situasjon.» Vis Syrias barn at de ikke er glemt! «Syria er ikke bare bomber, svart røyk, ruiner og flyktningleirer. Syria er et av verdens vakreste land! Og et land som er mettet med kultur og historie. Skjønnheten er nå dekket av krigens svarte røykskyer, og sivilisasjonen ligger under aske. Virkeligheten er brutal. Men jeg, som er en av Syrias døtre, vet at folket har vilje til å gjenreise seg og finne sin vei mot en god fremtid. For at dagens barn skal være i stand til å bygge opp landet, trenger de tro og håp. Det kan vi sammen gi dem ved å vise at de ikke er glemt av verden», skriver samfunnsdebattant og forfatter Sara Azmed Rasmussen blant annet på sin innsamlingsside hos Redd Barna.

GAVMILD REKORD

I høst har det norske folk samlet inn rekordmye penger til Redd Barnas arbeid for flyktninger. Barn, barnehager og skoler har samlet inn 1 350 000 millioner kroner. Samlet tall fra barn og voksne er over 20 millioner kroner.

Karen Lauvålien dro tidligere i høst i gang en innsamling på Redd Barnas innsamlingsside som på kort tid har samlet inn masse penger til barn på flukt. Her deler hun tips og råd til andre som vil gjøre det samme.

ENGASJERT: Karen Lauvålien brenner for syriske flyktningbarn.

– Jeg startet en innsamlingsaksjon for syriske flyktningbarn en mandags kveld i høst. Etter noen timer var det kommet inn 3000 kroner! Jeg valgte å starte innsamlingen gjennom Redd Barna, fordi dere har fokus på nettopp BARNA. I Norge bor det i overkant av 1,1 million barn. Dersom vi i Norge klarer å samle inn i gjennomsnitt 10 kr pr barn, så er regnestykket meget enkelt.

mabølgen har jeg hatt suveren dialog med Redd Barna både for å få oppdatert informasjon om arbeidet dere gjør, både langsiktig og akutt for syriske flyktningbarn, og ikke minst for å bekrefte at jeg formidler 100 prosent riktig informasjon. Det er også viktig at de som er med og bidrar får vite hva pengene går til, og at pengene kommer frem.

-Hvorfor gjør du dette? – Det er vårt ansvar som mødre å hjelpe disse uskyldige barna. Målsettingen er å starte en skikkelig MAMMABØLGE som flommer over av omsorg og kjærlighet.

-Hvordan klarte du å spre info om innsamlingen? Det er jo ofte dette som avgjør om en nett-innsamling skal lykkes eller ikke… – Det er viktig å benytte eget nettverk samt å snakke med de menneskene du tror ditt engasjement kan smitte over på. Vi er jo så heldige i dag å ha sosiale medier som gjør at det er lett å spre informasjon og skape engasjement uten at det koster masse penger. Jeg la inn meldinger på kjøp/salg-sider med barnetøy og andre sider hvor mødre er tilstede.

-Hvordan har reaksjonene vært fra venner og familie? – Utelukkende positive! Utrolig mange bidrar, og utrolig mange hjerter blør. Det er godt å kunne gjøre noe for barna. Det er bare å lese kommentarene på innsamlingssiden! -Var det enkelt å få til en innsamling? – Innsamlingssiden til Redd Barna er utrolig enkel, og det er lett å sette i gang. Det er viktig å tenke at « tenk om det hadde vært våre barn»! -Har du noe tips til andre som vil starte innsamling for barn på flukt? – Velg din hjertesak og vær sikker på at informasjonen du formidler er korrekt. Det er viktig å ha tett dialog med organisasjonen du samler inn for. I forbindelse med Mam-

-Gikk det greit? – Det er viktig å være ydmyk overfor hva disse sidene tillater av informasjon. Jeg påpekte derfor tydelig at jeg kun ville legge ut en enkelt melding om aksjonen på den aktuelle siden. Ellers var det å få alle mødre i eget nettverk til å dele og bidra. Aksjonen samlet inn 130.000,- på kun få dager. -Og målet for Mammabølgen? – Å nå 250 000 kroner før jul, og det skal vi klare! REDD BARNA MAGASINET 29

INNSAMLING

REDD BARNA UTFORDRER NÆRINGSLIVET:

- Vi trenger donasjoner NÅ Norske bedrifter har gitt store gaver til Redd Barna i høst, og nå før jul følger flere opp. Det er særlig flyktningkrisen i Europa som har «trigget» givergleden, men donasjonene er samtidig et uttrykk for tillit til Redd Barna. TEKST: ELIN TOFT FOTO: MAGNUS WENNMAN / AFTONBLADET

En av bedriftene som har gitt en milliongave, er Varner-Gruppen. De eier blant annet Dressmann, som er hovedsamarbeidspartner med Redd Barna fra før. – Flyktningekatastrofen berører oss alle, både som bedrift og medmennesker. Vi i Varner-Gruppen ønsker å ta et ansvar i denne situasjonen. Dette er helt i tråd med våre verdier om blant annet å bry oss om mennesker, og et sterkt ønske om å gi noe tilbake der vi kan, sier direktør Petter Varner i VarnerGruppen. Han legger til: – Vi valgte å kanalisere midlene gjennom

«Det er kjempeviktig at vi får donasjoner NÅ som kan brukes umiddelbart siden behovet er så stort. Det blir snart vinter, noe som vil forverre situasjonen for hundretusener av mennesker på flukt. » GRY BALLESTAD, REDD BARNA

30  REDD BARNA MAGASINET

Redd Barna, fordi det gir oss en trygghet for at hjelpen kommer fram til de som trenger det mest. Sårbare barn Gry Ballestad, leder for Redd Barnas nødhjelpsavdeling, er klar på at donasjoner fra næringslivet betyr veldig mye denne vinteren. – Midlene fra Varner-gruppen blir for eksempel brukt akkurat nå i Serbia, på grensen mot Makedonia. Her jobber vi sammen med lokale partnere for å identifisere og følge opp barn som er på flukt uten følge av nære slektninger. Barn på flukt er i en ekstremt sårbar situasjon, og Redd Barna har som hovedmål å beskytte barn og barnefamilier, og respondere på deres spesielle behov. Vi deler også ut tørre klær, regnjakker og tepper. Flyktningstrømmen endrer seg nesten fra time til time, og våre mobile team flytter seg rundt med dem for å kunne hjelpe barn og familier, sier Gry Ballestad. – Det er kjempeviktig at vi får donasjoner NÅ som kan brukes umiddelbart siden behovet er så stort. Det blir snart vinter, noe som vil forverre situasjonen for hundretusener av mennesker på flukt. Skaper trygghet og håp Den samme tilliten forteller BDO om. Revisjons- og rådgivningselskapet har i flere år hatt et godt samarbeid med Redd Barna spe-

sielt innen utdanningsprosjekter, men også med det generelle katastrofearbeidet. TrondMorten Lindberg, administrerende direktør i BDO, sier dette om hvorfor bedriften har gitt en ekstra donasjon til Redd Barnas katastrofearbeid denne høst: – Nyhetsbildet de siste månedene har vært preget av bilder og historier om mennesker på flukt. Bildene og historiene er ikke gode eller dårlige skildringer, men kort og godt brutale

Følg med på innsamlingene som pågår akkurat nå på www.innsamling.reddbarna.no

SOVER UTE: Det er ikke lett å være sju år gammel og måtte overnatte utendørs. Denne syriske jenta er på vei gjennom Europa sammen med familien. De har verken nok mat eller trygge steder å sove, og har til dels levd på epler de har plukket langs veien. Hadde familien visst hvor farlig og hard reisen ville bli, hadde de blitt værende hjemme og heller risikert livet i Syria, forteller de.

beskrivelser av virkeligheten for hundretusener av mennesker på flukt. Så fjernt fra vår hverdag, men likevel så nært. I det daglige er vårt samfunnsbidrag å skape tillit og utvikling i næringslivet. På toppen av det, er jeg på vegne av BDO stolt av å kunne bidra både økonomisk og med kompetanse til Redd Barna, som hver eneste dag skaper trygghet og håp for mennesker som trenger nettopp det. Tusen takk for innsatsen til alle som bidrar.

INNSAMLINGER

På www.innsamling.reddbarna.no kan du følge med på mange innsamlinger som pågår akkurat nå. Her finner du oversikt både over bedrifter og private som i høst har innsamlinger til Redd Barna. Og du finner en enkel oppskrift på hvordan du eller bedriften din kan starte sin egen innsamling.

REDD BARNA MAGASINET 31

NEPAL NØDHJELP: Behovet for nødhjelp er fremdeles stort i Nepal, men den mer langsiktige hjelpen står etter hvert i fokus.

SEKS MÅNEDER SIDEN JORDSKJELVET I NEPAL:

Fortsatt enorme behov - Arbeidet er langt fra over. Behovet er fortsatt enormt, sier Delailah Borja, landdirektør for Redd Barna i Nepal. TEKST: PHILIP CRABTREE

NEPAL: De første seks månedene, mens regnet har høljet ned i monsunsesongen, har tusenvis av nepalere ligget under presenninger for å beskytte mot vær og vind. Nå nærmer vinteren seg i landet med verdens høyeste fjell. Det var nettopp nord i landet at de to jordskjelvene rammet millioner av mennesker. Presenninger hjelper ikke mot kulden. – Vi forbereder oss til den kalde sesongen, der barn og familiene deres vil trenge mer støtte for å kunne fortsette med sine daglige liv på arbeid og skole, sier Borja. Hun peker på at mange bor i landsbyer som er vanskelige å nå langs ufremkommelige veier, at fattigdommen er stor og at mange lever under svært vanskelige kår. – Det gjelder særlig dem vi ennå ikke har nådd; de mest marginaliserte og sårbare barna. Derfor oppfordrer jeg våre støttespillere og Redd Barna-medlemmer til å fortsette å hjelpe oss med nødvendige midler for å møte behovene til alle landsbyene, særlig barna og deres familier, sier hun.

32  REDD BARNA MAGASINET

512.000

FOTO: PRIVAT

FOTO: REDD BARNA

nepalere har fått nødhjelp fra Redd Barna etter jordskjelvene

NYFØDT: Redd Barnas medarbeider Kalyan Lama har en dramatisk historie å fortelle datteren når hun vokser opp.

En ansatt forteller

FAKTA

• To jordskjelv 25. april og 12. mai i år, i tillegg til en lang rekke etterskjelv, tok livet av nesten 9000 nepalere og rammet 8 millioner mennesker. Dette var de største jordskjelvene i Nepal på nesten 80 år. • I distriktene Gorkha, Sindhupalchowk og Dolokha ble 90 % av bygningene helt eller delvis ødelagt. • Redd Barnas nødhjelp har nådd 512.000 mennesker så langt, og planen er å nå like mange jordskjelvrammede mennesker i de neste tre årene. • De viktigste prioritetene er gjenoppbygging av boliger, skoler og helsesentre, utdanning og beskyttelse av barn. • Redd Barna har arbeidet i Nepal siden 1970-tallet. At vi allerede var godt etablert i landet gjorde teamet med lokalt ansatte i stand til å rykke inn i med nødhjelp bare timer etter skjelvet.

Redd Barnas lokale stab i Nepal slapp alt de hadde i hendene for å reise ut i landet med nødhjelpen etter jordskjelvet i april. Nå har flere skrevet om hendelsen. Les den dramatiske fortellingen til Kalyan Lama, databaseog analysekoordinator her: «Etter at jordskjelvet rammet Nepal, reiste jeg til Dhading på nødhjelpsoppdrag. Den høygravide kona mi støttet meg i denne beslutningen. Jeg ble i Dhading i 15 dager. Jeg la spesielt merke til andre gravide kvinner, og bekymret meg mer for dem. Når det var mulig, prioriterte jeg disse kvinnene i nødhjelpskøen. I Dhading var vi et lag på syv fra Redd Barna. Vi arbeidet sammenhengende uten å tenke på hvordan eller hvor vi selv skulle spise eller drikke. Men hver gang vi så ansiktene på dem vi hjalp, visste vi at det var verdt det. Jeg anser meg selv som beæret over at jeg kunne være en støtte til å så mange gjennom Redd Barnas arbeid. De vi hjalp takket oss ustanselig. Midt i oppdraget fikk jeg reise tilbake til Katmandu, og fikk være med på fødselen av datteren vår. Dette er det viktigste øyeblikket i mitt liv. Det var vanskelig å skulle forlate den vakre, nyfødte datteren min for å dra tilbake til det jordskjelvrammede området, men kona mi ga meg ny styrke. Selv om dette var min første nødhjelpserfaring, er jeg klar til å hoppe inn igjen om det skulle være behov igjen. Jeg vil helt sikkert snakke med min datter om dette en dag. Uansett hvilken vei hun velger å følge videre i livet, håper jeg hun lar seg inspirere til å tjene den humanitære sak.»

NEPAL TILBAKE PÅ SKOLEN: Sunil ble sterkt preget av jordskjelvet. Lenge var han helt stille. Men etter at han fikk komme tilbake til skolen, er han igjen en glad gutt. Han og moren har fått satt seg opp et lite skur på skolens område etter at huset deres ble ødelagt av jordskjelvet.

NEPAL SUNIL HAR FÅTT GLEDEN TILBAKE 7.8M

EARTHQUAKE En 13 år gammel gutt hopper glad og fornøyd gjennom gamlebyen Bhaktapur i Nepal. For seks måneder siden var 11:56 local time - 25 April 2015 Epicenter: Lamjung District (north-west) of Kathmandu Sunil sjokkskadet og taus etter jordskjelvene som ødela hjemmet hans. I dag er gutten med Down syndrom frisk igjen, takket være oppfølging fra naboer, skole og Redd Barna.

2,200

TEKST: PHILIP CRABTREE INGE LIE 2,200 Government reportsFOTO: more than deaths and over 5,800 injured.

M 7.8

Magnitude of the earthquake.

Source: NEOC - http://neoc.gov.np/en

NEPAL: – Se hvor godt Sunil har det i dag! CHINA Han deltar i terapiklasser, lærer å fargelegge og har begynt å synge sanger, smiler Surya NEPAL Bhakta Prajapati fornøyd. Prajapati kommer Pokhara fra det samme kvartalet som Sunil, kalt Pottery Square, der det har blitt laget leirkrukKathmandu Total affected population not Prajapati yet ker i århundre. Men viktigere: er INDIA determined. 35 of 75 Center districts direktør for Resource forreported Rehabilitation and Development (RCRD), en partaffected. nerorganisasjon til Redd Barna som i mange JORDSKJELV: Her rammet de to store år har gitt skolegang og støtte til barn med jordskjelvene i april og mai 2015. Nepal sliter funksjonsnedsettelser i den berømte gamle- fremdeles med ettervirkningene av katastrofen. byen. Map Sources: UNCS, ESRI. The boundaries and names shown and the designations used on this map do not imply official – Sunil bor i nabolaget og er elev ved vår endorsement or acceptance by the United Nations. Map created in Sep 2013. There is need for medical supplies and capacity including, orthopedicogsurgeons, skole. Etter jordskjelvet ble han veldig stille. ble ødelagt av jordskjelvene etterskjelHan villesurgeons, ikke snakke. Moren fortalte at han field venehospital i april ogtents mai. and blankets. paramedics, logistics, ikke ville gå fra henne. Han ville ikke leke. Han var stille og svært traumatisert, forteller Vil flytte tilbake Prajapati om den 13 år gamle gutten. 13-åringen er kjent i gatene og naboene hilser smilende når vi kommer gående sammen Bor under blikktak med ham tilbake til bydelen der krukkemaMoren til Sunil, Sri Maya,16 forteller: kerne er i full gang igjen med arbeidet. Government identified open spaces Local Water management companySunil, – EtterKathmandu jordskjelvene ville gå fra (KUKL) som har is enworking enorm energi og utforskertrang i around for usehan as ikke camps. to restore water meg. Men nå, seks månederfor etter, seg, blir supplemented sjenert når vi stiller Shelter support requested all er 16 han supply, withspørsmål. water Men langt bedre. Han snakker med selvtillit og er når direktøren snakker med ham, svarer han: identified sites. tanks. i stand til å uttrykke seg. Han husker hva som – Vil du bo her igjen? spør Prajapati. skjedde de dagene jordskjelvet rammet oss, – Ja, jeg liker meg her. og han forteller meg hva han lærer på sko– Hva liker du best å gjøre? len. Når jeg ber om hjelp, forsøker han alltid – Jeg liker å lage krukker (gjør bevegelser å gjøre sitt beste. med hendene). Mor og sønn bor nå under et blikktak på – Vil du bygge hus igjen? Vil du flytte til14 Indian search and rescue (SAR) helicopters mobilized to support efforts. SAR skolens område, et lite rom som er omgjort bake? teams from China, and Israel have operations. til midlertidig hjem, medPakistan seng, kjøkken, tv – Ja, landed jeg skal and byggebegun et stort hus! og annet man trenger. Det var skolen og direktøren som tilbød familien plassen etter at Mistet tre elever de først bodde i en større leir. Huset, i likhet – Det er ikke bare Sunil som har fått hjelp med store deler av bygningene i Bhaktapur, fra vår organisasjon, forklarer Prajapati. Et-

35 of 75

16

14

National Emergency Operation Centre is operational. Kathmandu and Pokhara airport remain open. Some commercial

34  REDD BARNA MAGASINET

The UN Disaster Assessment Coordination Team (UNDAC) arrived in Kathmandu and established a Reception

ter jordskjelvene gjorde de vurderinger av til sammen 225 barn med funksjonsnedsettelser i Bhaktapur. De fleste var traumatisert og hadde psykiske problemer. – Vi mistet tre elever med funksjonsnedsettelser som følge av jordskjelvet. De kunne ikke fortelle hvor de var, eller rope på hjelp. De ble begravd under husene, sier Prajapati, og blir rørt av de vonde minnene. – Svært få i Nepal var forberedt på skadene som jordskjelvene forårsaket. Barn med funksjonsnedsettelser er ekstra sårbare både fordi de ikke forstår hva som skjer når bakken beveger seg, og fordi deres funksjonshemninger gjør det vanskeligere å bevege seg og kommunisere. – Mange skoler var ikke forberedt på naturkatastrofer og hadde ikke planlagt godt nok. Ingen hadde kunnskap om hva som kunne skje, sier han. Utviklet database Resource Center for Rehabilitation and Development (RCRD) har utviklet en database for å undersøke hvordan barn med spesielle behov har det nå etter jordskjelvene, blant annet boforholdene. Over hele Nepal får nå skoler informasjon om hva de kan gjøre neste gang et jordskjelv eller lignende katastrofe skulle skje, for eksempel flom, jordskred eller lignende. Prajapati fant Sunil og moren i en leir like ved, kort tid etter jordskjelvet. – Moren fortalte at det var problematisk fordi Sunil er litt hyperaktiv. De spurte om vi kunne finne en egen bolig til dem. Vi sa vi kunne hjelpe, satt opp blikkboligen, ga dem 3000 nepalske rupees (kr 230), myggnetting, kjøkkenutstyr og annet, forteller Prajapati. Fra før var moren og Sunil svært fattige, etter at faren døde for et år siden. Om og når hun klarer å bygge opp igjen huset på Pottery Square er helt uvisst, en skjebne de deler med tusener av nepalere i de verst rammede distriktene. I mellomtiden bor mange under blikkplater og i midlertidige boliger. Og mange frykter vinteren som står for døren i Nepal.

REDD BARNA MAGASINET 35

SLIK REDD BARNA SER

FOTO: REDD BARNA

VERDEN

MATUTDELING: Jemenittiske barn køer opp form å få melk og kjeks på et Redd Barna-senter.

Varsellampene lyser for 2016 Den store internasjonale krisen i 2015 har vært knyttet til krigen i Syria. Men ved inngangen til 2016 er mange andre katastrofer under oppseiling. I skyggen av Syria har det vokst fram flere alvorlige humanitære kriser. TEKST: ELIN TOFT

Gry Ballestad leder nødhjelpsseksjonen i Redd Barna. Hun er bekymret over andre kriser som har utviklet seg i løpet av året, men som verdenssamfunnet delvis har oversett på grunn av all oppmerksomheten rundt krigen i Syria og den påfølgende tilstrømningen av flyktninger til Europa. Kritisk i Jemen – Det vi ser, er at flere land rett og slett ram36  REDD BARNA MAGASINET

ler sammen. Dette er særlig land i Midtøsten, på den arabiske halvøy og på Afrikas horn. Disse statene er i ferd med å gå opp i limingen, og kan ikke tilby innbyggerne hverken normale tjenester som Gry Ballestad utdanning og helsestell eller noenlunde trygghet, forteller Gry Ballestad. Hun trekker fram Jemen som et særlig grelt eksempel: -Jemen var allerede i utgangspunktet ekstremt sårbart og hardt prøvet; ofte rammet av tørke og krig, og det meste av matvarer importeres fra utlandet. I februar tok Houthi-bevegelsen kontroll over hovedstaden Sana, og en koalisjon ledet av SaudiArabia forsøker å bombe dem tilbake. Over

5500 mennesker har blitt drept i krigshandlingene, og 2,3 millioner er drevet på flukt i eget land. 80 prosent av en befolkning på 25 millioner trenger nå beskyttelse og humanitær hjelp. De mangler mat, brensel og fungerende helsestell. Vi ser at en del sykdommer er i rask frammarsj i befolkningen, og at det har vært en tredobling av underernæring blant barn. – Hvordan møter Redd Barna denne kritiske situasjonen? – Vi har vært til stede i Jemen i mange år, og har god kjennskap til landet. Nå jobber staben vår særlig med barns beskyttelse, helse og matsikkerhet. Så langt i 2015 har vi hjulpet 333 000 mennesker, av dem er 187 000 barn. Komplekse kriser Krisene vi ser i verden i dag er ofte uhyre komplekse, med en overlapping mellom krig og naturkatastrofer. Dette gjør det ofte

15 millioner

FOTO: CHRISTENA DOWSETT/REDD BARNA

FOTO: KYLE DEGRAW/REDD BARNA

etiopere vil ha behov for matbistand ved årsskiftet

vanskelig å forutse hvordan situasjonen i et område eller land vil utvikle seg, forklarer Gry Ballestad. – Samtidig kan det være veldig vanskelig å arbeide i slike områder på grunn av manglende sikkerhet for stab og samarbeidspartnere. Fluktmønstrene har også forandret seg, og i flyktningkrisen i Europa ser vi rutene som flyktningene tar kan endre seg fra dag til dag. Vi ser også at mange flyktninger nå flytter inn hos lokalbefolkningen i mottakslandene, noe som utfordrer den tradisjonelle organiseringen av hjelp til mennesker på flukt i store flyktningleirer. Vi må tenke nytt om mye framover, sier Ballestad. Regnet svikter i Øst-Afrika Redd Barnas nødhjelpsseksjon er også svært bekymret for utviklingen i Øst-Afrika, det vil si Etiopia, Sør-Sudan og Somalia. – Regnet har uteblitt i mange områder i

PÅ FLUKT: : Fem år gamle Michael (foran i blå T-skjorte) har flyktet sammen med familien sin fra kamphandlinger i Sør-Sudan. Redd Barna har satt opp en midlertidig skole for barna i leiren.

flere år. Da blir situasjonen kritisk. FN har slått alarm og anslår at 15 millioner mennesker bare i Etiopia vil ha behov for matbistand ved inngangen til 2016. Også i Sahel i Vest/Sentral-Afrika er det matmangel. Sør-Sudan og Den Sentralafrikanske Republikk (CAR) opplever også borgerkrig, matmangel og store humanitære problemer. Det er vanskelig å få midler til å arbeide i flere av disse landene, samtidig som sikkerheten for ansatte kan være en stor utfordring, forteller Ballestad. «Gamle» kriser ulmer Noen «gamle» kriser ligger også og ulmer. Libya er ekstremt ustabilt og i en svært dårlig forfatning etter at Muammar Gaddafi ble fjernet for fire år siden og landet bombet av internasjonale styrker. Irak har også store problemer etter tiår med krig. Afghanistan sliter med ustabile styresett og borgerkrig. Og i Palestina er framtidsutsiktene mørke.

– Hvordan vil Redd Barna møte alle disse humanitære utfordringene? – Det blir avhengig av hvilken oppmerksomhet det blir om de ulike krisene og hvilken støtte vi får til å hjelpe. Vi må prioritere hardt og prøve å nå dem som trenger hjelp mest. Fokuset vil alltid være på de mest sårbare barna, sier Ballestad. FOTO: KYLE DEGRAW/REDD BARNA

TØRKE: Toiba Mohammed (38) bruker hele dagen på å finne vann etter at vannkildene i landsbyen har tørket opp. Etiopia opplever nå sin verste tørke på 20 år.

KRITISK: Uten regn i flere år er situasjonen kritisk for både mennesker og dyr i Etiopia. REDD BARNA MAGASINET 37

FOTO: THOR LØNNING AARRESTAD

ACTION 2015

LYSSATT: Stortingspresident Olemic Thomessen taler foran et lyssatt Storting.

ACTION/2015:

Ny kurs mot en tryggere og mer rettferdig verden 2015 skal bli året for et taktskifte i kampen mot fattigdom, ulikhet og klimaendringer. Dette er målet for den globale kampanjen Action/2015, som Redd Barna er vertskap for i Norge. TEKST: GRY STORDAHL FOTO: MAY ELIN AUNLI

Ny avtale om bærekraftmål og ny klimaavtale. Mye står på spill i år. 2000 organisasjoner i 150 land har gått sammen om kampanjen Action/2015 for å mobilisere for at disse avtalene skal bli så ambisiøse som mulig. Redd Barna har koordineringsansvaret for den norske koalisjonen, som har nærmere 40 tilsluttede organisasjoner. I Norge ble kampanjen lansert den 15. januar i år på Erna Solberg sitt kontor. 15-åringer fra ulike organisasjoner som også er Action/2015-ambassadører, snakket med statsministeren om noen av jordas største utfordringer, og om hvordan Norge vil bidra til å løse disse. Globalt har arran38  REDD BARNA MAGASINET

gementer, aktiviteter og budskap blitt koordinert for å sikre at verdens ledere får vite dette: vi er mange som krever handling og forpliktelser nå når verden skal enes om nye mål for en bærekraftig utvikling og en mer rettferdig og grønnere fremtid. Lyssatt Storting FNs nye bærekraftsmål, også kalt historiens «the most important to-do list», ble 24. september markert i over 100 land og 200 byer. I Norge ble Stortinget lyssatt med alle de 17 nye målene og «Light The Way»; logoen for den globale aksjonsdagen. Stortingspresident Olemic Thomessen holdt tale, og Regi-

ne Log Røren og Sebastian Barth Sahl, to av Action/2015-ambassadørene, holdt appell. Sammen med 17 barn fra Operaens barnekor og Trefoldighets jentekor, Kjersti Kveli og Moddi som sang, bidro de til en høytidelig og verdig markering av de nye bærekraftmålene. Ny global klimaavtale skal vedtas i Paris i desember og det er klima som er i fokus når den globale kampanjen går inn i sin siste fase. Action/2015 er med på å arrangere «Folkets klimamarsj» med håp om at det skal bli tidenes klimamarkering i Oslo den 28. november. Og «Klimatoget» går fra Oslo til Paris den 3. desember.

15 000

FOTO: REDD BARNA

barn har løpt for å vekke verdens ledere til handling

Hva sier du nå, Nadya? Nadya Tahir er en norsk ungdomsambassadør og representerte Action/2015 under FNs 70. generalforsamling i september. 1. Hva gjorde du i New York? -Jeg var med på en rekke arrangementer som skulle sette søkelyset på de 17 bærekraftutviklingsmålene som skulle vedtas under FNs generalforsamling, alt fra Global Citizen Festival til å være co-host under et arrangement som var i regi av statsministeren i Storbritannia, David Cameron. 2. Fikk du møte noen politikere? -Jeg og mange andre av ungdomsdelegatene var så heldige som vi fikk møte våre statsoverhoder og politikere for å fortelle dem hvilket mål vi synes er viktigst, både i landet vårt og globalt. Jeg møtte både Erna Solberg, presidenten i Tanzania og fasiliteten et møte med David Cameron. Det var også stort å få være i følge med Malala når hun skulle holde tale under åpningsseremonien i FN.

Mange profilerte personer har støttet opp om Action/2015. I sommer lanserte boybandet One Direction sin egen «Action/1D»kampanje, hvor de ba sine fans lage videoer om hvordan de synes verden skal se ut. Nesten 80 000 bilder og videoer kom inn fra 172 land, og hashtagen # action1D ble sett svimlende 2,5 milliarder ganger. Malala, Bono, Bill Gates, Desmond Tutu og vår egen Gro Harlem Brundtland har også støttet opp om Action/2015. I et brev til verdens ledere ber de om handlekraft, om at politikerne holder det de lover og om at ingen blir holdt utenfor framskrittene. Det er når avtalene er vedtatt at det virkelige arbeidet tar til.

LØP FOR LIVET: Løp for livet er et barneløp som arrangeres av Internasjonale Redd Barna for sette fokus på barns rett til å vokse opp og ha god helse. Stafetten startet i Washington i april, og siden da har stafetten vandret på kryss og tvers gjennom alle verdensdeler. Over 15 000 barn har løpt for å fortelle verdens ledere at de må få slutt på at barn dør av årsaker som kan forhindres. Det norske folk har i sommer «donert» til sammen 21 000 kilometer til barnestafetten via sosiale medier. Barn i Arendal løp Norges etappe i august.

3. Var det noen som imponerte deg spesielt? Alle ungdomsdelegatene gjorde inntrykk på meg, men hvis jeg måtte velge én må det nok være delegaten fra India som bare er 17 år, men som har stoppet over 100 barnebruder i å gifte seg. Helt utrolig! 4. Har det å være med på FNs høynivåuke inspirert deg til videre engasjement? -Det har inspirert meg i massevis! Nå vet jeg at mange unge kjenner til målene og er villig til å gjøre sitt for at vi kan oppnå dem. Da vil jeg gjøre alt jeg kan for å sørge for at Norge arbeider for å nå målene som ble vedtatt. Jeg er veldig optimistisk etter møtet med disse ungdommene. De er framtidens ledere. REDD BARNA MAGASINET 39

REDD BARNA

SIDEN SIST IKEAS KOSEDYRKAMPANJE GÅR VIDERE:

Til glede for mange barn I år vil kosedyret som Maja Hjelde Ekli (10) og John Hjelde Ekli (8) har tegnet være til salgs i IKEA-hyller over hele verden. Sammen med andre IKEA-kosedyr vil dette gi skole til hundretusener av barn. TEKST: KRISTIN SOMMERSETH FOTO: IKEA

Før jul i fjor arrangerte IKEA en global tegnekonkurranse, hvor barn skulle tegne sitt drømmekosedyr. Tegnekonkurransen var en del av IKEAs årlige kosedyrkampanje, hvor IKEA Foundation gir én euro til Redd Barna og UNICEF for hvert kosedyr og hver barnebok som selges.

GOD LYTTER: Gigantiske ører gjør Sagoskatt Mus til en veldig god lytter som barn kan betro seg til.

Til topps globalt Kosedyret som er tegnet av Maja (10) og John (8), har fått navnet Sagoskatt Mus. Søsknene gikk helt til topps i IKEAs globale tegnekonkurranse – der de først danket ut 585 norske konkurrenter, deretter 780 finalister i den globale finalen. Sagoskatt Mus skal selges i alle IKEAs 315 varehus fordelt på 27 land. Det har bare vært en norsk designer for IKEA før. Til sammen var det 10 vinnere i tegnekonkurransen som har fått laget sine drømme-kosedyr. Kosedyrkampanjen er et samarbeid mel-

lom IKEA Foundation, UNICEF og Redd Barna. Ideen er enkel: for hvert kosedyr, hver myke leke og barnebok som blir solgt i en periode fra november til begynnelsen av januar, gir IKEA Foundation én euro til utdanningsprosjekter for barn. Formålet med kosedyrkampanjen er å sørge for at fattige barn i utviklingsland får god skolegang. Siden starten har den årlige kosedyrkampanjen bidratt med hele 77 millioner euro og hjulpet mer enn 11 millioner barn i 46 land til å få den gode skolegangen de har rett til.

Kosedyr til asylmottak I tillegg har Redd Barna et samarbeid med flere IKEA-varehus hvor folk også får muligheten til å kjøpe et ekstra kosedyr som skal gå til barn og unge på asylmottak. Med flyktningkrisen blir denne innsamlingen av kosedyr enda viktigere, for mange barn og unge kan trenge en myk venn mens de bor på mottak. Så tar du turen til IKEA før jul, så oppfordrer Redd Barna deg til både å kjøpe myke gaver til barn du kjenner, og til å gi ekstra kosedyr til sårbare barn i Norge.

FOTO: REBECCA JAFARI

Viser barndom på asylmottak

40  REDD BARNA MAGASINET

Fotoutstillingen «Først og fremst barn» åpnet lørdag 26. september på Galleri Nord Norge i Harstad. Fotograf Rebecca Jafari i Redd Barna har brukt et halvt år på å dokumentere oppvekst og barndom på flere asylmottak i Norge. Utstillingen har vært godt besøkt og har

bidratt til et stort engasjement for Redd Barnas lokallag i Harstad, som i lang stund har vært uten medlemmer. Nå får barna på asylmottakene i Harstad endelig besøk av Redd Barna-frivillige! Utstillingen skal nå videre til Stavanger i 2016.

FESTKOMITEEN: Fra venstre: Sugal Jaffar,Yadi Sosseh, August Ebne Pedersen, Ragna Eggen Iversen, Mats Pedersen Rekkedal,Victoria Onsrud, Walid Sharif, Stella Holter Lowery, Markus Osdal, Zibiah Gro, Brian Andrew D. Tamayo og Emma Krogsvold.

SNART FREDSPRISFEST:

Vi vil gratulere alle barn i Tunisia! – Vi vil gratulere vinnerne, men også alle barn i Tunisia med fredsprisen, sier barna i festkomiteen som skal lage Redd Barnas fredsprisfest. TEKST: ULRIKKE LINGE OG KRISTIN SOMMERSETH FOTO: REDD BARNA

De tolv sjuendeklassingene fra Sagene og Tiurleiken skole gleder seg til å møte og intervjue fredsprisvinnerne 10. desember. – Vi håper at demokratiet i Tunisia gjør at barna som vokser opp kan få bli til hva de vil, og få gjøre det de vil i livene sine, sier Zibian Gro fra Tiurleiken skole i Oslo. – Jeg har lyst til å spørre dem om hvordan de jobber for å lage fred, sier Walid Sharif, som også kommer fra Tiurleiken skole.

Festen skal i år holdes inne på Nobels fredssenter, hvor det dukes for et intimt møte mellom barna og den tunisiske kvartetten. Flere hundre barn vil få være med på festen som publikum, og showet blir streamet live slik at skoleklasser og andre interesserte også kan få oppleve det. Alle andre som vil se fredsprisfesten direkte, kan gå inn på www.reddbarna.no 10.desember, showet starter kl.11.00.

Møte med vinnerne Redd Barnas fredsprisfest arrangeres 10. desember, samme dag som fredsprisen deles ut. Festen har vært en del av det offisielle programmet for Nobels fredspris siden 1997. Og det er bare å begynne å glede seg: Fredsprisfesten er én times show hvor barn intervjuer fredsprisvinnerne, og kjente artister opptrer. Hele programmet lages av festkommiteen, og de 12 syvendeklassingene er selv ordstyrere, presseansvarlige og produsenter.

Barn kommer fra sør og vest For 20 året på rad skal det holdes fredsprisfest i Dyreparken i Kristiansand 1.desember, og barn fra Sørlandet skal få dra til fredsprisfesten i Oslo 10.desember. Nytt av året er at sjuendeklassinger på Sørlandet er invitert av Redd Barna til å sende inn sin hilsen til fredsprisvinnerne, som videohilsen, sang, dikt, fremføring eller en tegning. En barnejury skal bestemme hvilke to sjuendeklassinger som skal få dra til Oslo 10.desember.

Også i Region Vest holdes det en konkurranse, hvor vinnerne av spørsmålskonkurransen vil få dra til Oslo og få møte fredsprisvinnerne. Dette er første gang to elever fra Bergen får dra til Oslo for å stille sine spørsmål direkte til fredsprisvinnerne.

ÅRETS FREDSPRIS

Kvartetten for nasjonal dialog i Tunisia får Nobels fredspris for sitt fredsarbeid i landet i forbindelse med den arabiske våren. Kvartetten består av fagbevegelsen UGTT, arbeidsgiverorganisasjonen UTICA, menneskerettsorganisasjonen LTDH og den nasjonale advokatforeningen Ordre National des Avocats de Tunisie. En viktig forutsetning for at revolusjonen i Tunisia munnet ut i fredelige og demokratiske valg i fjor høst, var den innsatsen kvartetten gjorde med å legge til rette for en fredelig dialog.

REDD BARNA MAGASINET 41

REDD BARNA

FOTO: CAMILLA HAUG/REDD BARNA

SIDEN SIST

NYTT HOVEDSTYRE: Her er hele det nye hovedstyret i Redd Barna samlet under landsmøtet i Tromsø. Fra venstre Hege N. Kristoffersen, Bjørn-Richard Monsen, Tove Irene Dahl, Anders N. Sørlien, Kristine Brunmark, Kristin Veierød, Nils Øveraas (leder), Karoline S. Nylander, Liv Jørgensen og Torbjørn Aas. Sigrun Møgedal (nestleder) og Kari Astrid Opdal (nyvalgt varamedlem) var ikke til stede.

Landsmøte preget av flyktningkrisen - Det går en skilta sti fra Sicilia til Nordkapp, en sti ingen skulle måtte gå, sa styreleder Nils Øveraas i sin åpningstale til Redd Barnas landsmøte tidligere i høst. TEKST: LINE HEGNA

Landsmøtet var denne gangen lagt til Tromsø. Medlemmer, frivillige og ansatte fra hele landet møttes på den øverste demokratiske arenaen i organisasjonen. Årets landsmøte ble holdt med den dramatiske flyktningkatastrofen som bakteppe. Også fagseminaret var preget av at rekordmange barn er på flukt. Rådgiver i Redd Barna, Kristin Inge42  REDD BARNA MAGASINET

brigtsen, arbeider med barns beskyttelse og holdt en sterk innledning om situasjonen for barn i Syria og på flukt i nabolandene og i Europa. Frivillige som arbeider på mottak og med familier som nylig er bosatt i norske kommuner, ga innsikt i hverdagsutfordringer for barn som kommer til Norge. Medlemsorganisasjon Diskusjonen om landsmøtesyklus ble sentral. Delegatene diskuterte hvor ofte Redd Barnas øverste organ skal møtes og hvordan demokratisk deltakelse best fremmes i Redd Barna. Ny landsmøtesyklus på hvert tredje år ble vedtatt, i tråd med internasjonale Redd Barnas strategiperioder. Det var enighet om behovet for å etablere nye møteplasser for å styrke og videreutvikle Redd Barna som en sterk medlemsorganisasjon. Nils Øveraas og Sigrun Møgedal ble gjenvalg som styreleder og nestleder, og tre nye medlemmer kom også inn i hovedstyret. Landsmøtet vedtok tre eksterne uttalelser. De ba regjeringen om et internasjonalt læ-

rerløfte og om nye tiltak for å gi beskyttelse og omsorg til barn på flukt. Landets ordførere ble bedt om sikre beredskapsplaner i skoler og barnehager for å sikre at seksuelle overgrep mot barn avdekkes og forebygges.

MORO: Landsmøte i Redd Barna er ikke bare alvor – litt moro er det også rom for.

GRATIS UNDERVISNINGSMATERIELL FRA REDD BARNA

Det magiske klasserommet Det magiske klasserommet er et gratis, digitalt undervisningsmateriell om klimaendringer og barns rettigheter. Gjennom bilder, tekst, film og oppgavespill formidler barn fra forskjellige land hvordan klimaendringene påvirker dem, og hvordan de engasjerer seg for å stoppe og tilpasse seg de negative konsekvensene. Du finner nettressurser til elevene og kan bestille gratis lærerveiledning, spå og plakat på www.reddbarna.no/skole Målgruppe: 4.-9. trinn

• Lær om klimaendringer • Møt barn i katastrofer • Hva kan barn selv gjøre? • Si din mening • Se film • Ta klimaeksamen

ma

rommet – kli Det magiske klasse Lærerveiledning

erom www.reddbarna.no/klass

Rettighetsslottet Rettighetsslottet er et livlig, digitalt undervisningsmateriell for å lære om barns rettigheter.

Rettighetsslo

Bruk Rettigh etsslottet gra tis på: www.reddbar na.no/rettigh etsslottet

ttet

Undervisningsm ateriell om barns rettigheter

Redd Barna kjem per for barns rettig heter og for at alle uansett hvem de er og hvor de bor. barn skal leve et verdig liv, Vi er medlem av arbeider for og internasjonale Redd med barn i mer enn 120 land. Det Barna, som bevegelse for barn gjør oss til verde . ns største

Du finner nettressurser til elevene og kan bestille gratis plakat, CD, sanghefte og undervisningsopplegg på www.reddbarna.no/skole Målgruppe: 1.-3. trinn

• Syng gøyale sanger • Lær om rettigheter • Se film • Lær om barn i andre land • Les spennende tegneserie • Se fine bilder • Hør stemmer og rare lyder ww w.redd bar

na.n o/rett ighe

Illustrasjon: Tomas Drefvelin

Utgitt av Redd Barn a 2015 Støttet av NOR AD

Design: Erik Karlsen.

Redd Barna Pb. 6209 St. Olavsplass 0130 Oslo Telefon: 22 99 09 00 Bankgiro: 8200 01 03000

tssl ott et ww w.redd bar

na.n o/rett ighe

tssl ott et

REDD BARNA MAGASINET 43 www.reddbarna.no/skole

APPELL: Mia Charlotte Nøringseth holdt

appell foran flere tusen tilskuere i kampen mellom AaFK og Sandefjord. – Seksuelle overgrep skal ikke skje, og det er helt forferdelig at det gjør det likevel. Jeg syns det var viktig å få frem at dette også skjer i Ålesund og at man må ta tak i problemet, sier 15-åringen. Foto: Berge Myrene/NRK

Les mer om kampanjen på www.reddbarna.no/jegerher

FOTO: MARIANNE SKOGEN

BUDSKAP: Glad gjeng samlet om et viktig budskap: Snakk høyt om seksuelle overgrep mot barn!

SKAL TAPETSERE NORGE MED BARNESTEMMER! «Jeg er her»-kampanjen er altfor viktig til å overlates til voksne. Derfor løfter vi fram barn og unges egne stemmer gjennom to store kampanjeuker i november. TEKST: MARIANNE SKOGEN

Tidligere i høst inviterte vi ungdommer fra alle de ti kampanjebyene til å bli med på «Jeg er her»- workshop i Oslo. Målet var å komme fram til 10 konkrete ønsker fra barn og unge til hvordan voksne kan si «jeg er her» og vise at de bryr seg på ordentlig. Nå skal ønskene spres over hele landet fra 16. – 29. november. Ungdommene fra Alta, Mosjøen, Levanger, Ålesund, Førde, Mandal, Skien, Drammen, Fredrikstad og Kongsvinger skal tapetsere sine byer med de 10 ønskene. De lager utstillinger og debatter, stands og foredrag. Noen tar over som redaktør for lokalavisen sin, andre utfordrer ordføreren til å starte arbeidet med handlingsplan. Felles for alle ungdommene er at de har et sterkt

engasjement og at de vil bruke sin stemme til å bryte tausheten rundt seksuelle overgrep mot barn. Med oss på laget har vi også Redd Barna-grupper og frivillige. Vil snakke høyt om overgrep Barn og unge fra hele Norge har det siste året fortalt oss hva som skal til for at barn skal være trygge, og for at seksuelle overgrep mot barn kan bekjempes. Dette har kommet fram gjennom ulike aktiviteter i «Jeg er her»-kampanjen. Vi har fått ønsker fra barn og unge som har engasjert seg i de 10 kampanjebyene, og fra barn og unge som selv er blitt utsatt for seksuelle overgrep. Barn har rett til å si sin mening og bli hørt i alle saker som angår dem. Seksuelle over-

grep mot barn angår barn. Og kampanjen «Jeg er her» er altfor viktig til å overlates bare til voksne. Barn ønsker at vi skal snakke høyt om seksuelle overgrep mot barn. De vil være med og bryte tausheten, og de vil bidra i kampen mot seksuelle overgrep. Og barn vet hva som skal til for at de skal oppleve seg sett, hørt og trodd. Sterk stemme Da Sandefjord og Aalesund spilte kamp i oktober, tok Mia Charlotte Nøringseth, som er leder for Press Ålesund, ordet i pausen. Foran flere tusen tilskuere oppfordret hun voksne til å tørre å bry seg dersom man mistenker at et barn er utsatt for seksuelle overgrep. – Seksuelle overgrep skal ikke skje, og det er helt forferdelig at det gjør det likevel. Jeg syns det var viktig å få frem at dette også skjer i Ålesund og man må ta tak i problemet, sier 15-åringen til NRK. – Respons var veldig kul. Selv om jeg holdt appellen i pausen, så følte jeg at mange hørte på meg, sier hun. REDD BARNA MAGASINET 45

RAPPORT OM OVERGREP I INNVANDRERMILJØER:

Fanger ikke opp barna

Det finnes svært lite kunnskap om seksuelle overgrep mot barn i minoritetsfamilier. Temaet er tabubelagt både i innvandrermiljøer og i hjelpeapparatet, viser en ny rapport fra Redd Barna. TEKST: KRISTIN SOMMERSETH ILLUSTRASJONSFOTO: LISBETH MICHELSEN

Helsesøstre, barnevern, støttesentre og andre hjelpetilbud strever med å fange opp minoritetsbarn som blir utsatt for overgrep. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at bare tre promille av barnevernssakene som omfattet minoritetsbarn i 2012 dreide seg om seksuelle overgrep, noe som tyder på en kraftig underrapportering. Kan bli utstøtt Redd Barnas nye rapport «Hvis du ikke spør, klarer jeg ikke fortelle» er laget på bakgrunn av intervjuer med et bredt utvalg fagfolk som jobber med seksuelle overgrep og minoritetsspørsmål, samt ansatte i barnevern og skolehelsetjenesten som møter barn direkte. Rapporten er laget av Silje Berggrav, og er en del av Redd Barnas nasjonale kampanje mot seksuelle overgrep mot barn, «Jeg er her»-kampanjen. Årsaker til at overgrep mot minoritetsbarn kan være vanskeligere å avdekke er flere: Det kan være ekstra tabubelagt å snakke om seksuelle overgrep i minoritetsfamilier. Minoritetsbarn og unge som forteller om seksuelle overgrep, blir ofte ikke trodd. De risikerer å få skylden for overgrepet, bli utsatt for vold eller bli presset inn i ekteskap fordi de anses som «uren». Barn og unge som forteller om overgrep kan bli utstøtt fra familien. - Mange med minoritetsbakgrunn er uvant med å snakke om seksualitet generelt. De har ikke ord på deler av kroppen, de kan ikke beskrive kjønnsorganene sine. En del 46  REDD BARNA MAGASINET

definerer ikke det de er utsatt for som vold eller seksuelle overgrep – de ser på det som noe vanlig, noe alle opplever, sier psykolog Anna Kaszuba ved Senter mot incest og seksuelle overgrep (SMISO) i Sør-Trøndelag. Få saker avdekkes Det er liten grunn til å anta at barn med annen kulturbakgrunn enn norsk er mindre utsatt for seksuelle overgrep enn etnisk norske barn. - Rapporten er ingen omfangsstudie, men belyser noen av årsakene til at sakene er så underrapporterte, sier Lars Due-Tønnessen, spesialrådgiver på vold og overgrep i Redd Barna. - Vi vet at en del unge med minoritetsbakgrunn har hatt dårlige erfaringer med barnevernet etter å ha fortalt om overgrep. Foreldrene er blitt varslet for tidlig i prosessen, og saken har fått store og dramatiske konsekvenser for barnet. Frykt for hvordan saken blir håndtert hvis man forteller, kan bidra til en enda høyere terskel for å be om hjelp. Hjelpeapparatet må tenke nytt om hvordan vi kan nå disse utsatte barna, sier Due-Tønnessen. Praktikere forteller: – En jente fra et land i Midtøsten ble utsatt for seksuelle overgrep både fra onkel og bror. Broren tok på henne så snart han kom til, og var sjalu på andre som omgikk henne. Når hun fortalte om overgrepene fra broren til moren, lo moren det bort og sa at «broren din

elsker deg, det er sånn han er» og «det er deg det er noe galt med. Om noe skjer, er det din skyld.» – Disse jentene vet hvilken æreskultur de tilhører, de vet hva som kan skje, og enkelte er redd for æresdrap. Vi hadde ei ung jente, under 18, som var voldtatt. Løsningen for familien var å få tvangsgiftet henne fortest mulig før omgivelsene fikk kjennskap til det som hadde skjedd.

ETTERLYSER TILTAK

Redd Barna foreslår flere tiltak for å forebygge og avdekke overgrep mot barn fra minoritetsfamilier, og for bedre å kunne hjelpe dem som er utsatt for overgrep. Noen av tiltakene er: • mer kunnskap om minoritetsbarn som utsettes for seksuelle overgrep. • styrke skolehelsetjenesten slik at helsesøster er mer synlig og tilstede for barna. • innføre som rutine i barnevernet å snakke med alle barn de møter om erfaringer med fysiske krenkelser, også om seksuelle overgrep. • seksualformidling og kompetanse på seksuelle overgrep bør bli en del av utdanningen til alle faggrupper som jobber med barn. Kunnskap om spesielle særtrekk og utfordringer ved seksuelle overgrep i minoritetsfamilier bør inngå her. • styrke seksualundervisningen, og la den bli et eget fag i grunnskolen. Temaet bør introduseres allerede i barnehagen.

Les mer om kampanjen på www.reddbarna.no/jegerher

TABU I INNVANDRERMILJØER: Barn med annen kulturbakgrunn er trolig like utsatt for seksuelle overgrep som etnisk norske barn. Men temaet er tabubelagt både i minoritetsfamilier og i hjelpeapparatet, viser Redd Barnas rapport.

REDD BARNA MAGASINET 47

- Bli modige på barns vegne!

ILLUSTRASJONSFOTO: LISBETH MICHELSEN

PREST UTFORDRER KIRKA:

Seksuelle overgrep mot barn skjer også i kristne menigheter og lukkede trossamfunn. Birte Nordahl har startet en prestestafett, hvor hun oppfordrer alle prester og kirkesamfunn til å dele Redd Barnas nye film om seksuelle overgrep i en menighet. TEKST: KRISTIN SOMMERSETH FOTO: LISBETH MICHELSEN OG DEN NORSKE KIRKE

Flere hundre tusen har sett filmene som Redd Barna har laget i forbindelse med #jegerher-kampanjen, den nasjonale kampanjen mot seksuelle overgrep mot barn. Nå lanseres den syvende filmen hvor Henriette Birte Nordahl Steenstrup gir sin stemme til en kvinne på 36 år som ble utsatt for gjentatte seksuelle overgrep som barn. Overgriperne var faren hennes og hans venner fra menigheten. Flere historier – Det knyter seg i magen når jeg ser filmen. Både fordi fortellingen gjør sterkt inntrykk på meg, men også fordi jeg vet det finnes så mange flere historier. Men i tillegg blir jeg håpefull. Mitt håp er at denne kvinnens mot til å fortelle vil kunne inspirere oss til å gjøre en innsats for å bedre barns beskyttelse i menighetene våre. Alle barn har krav på det, sier Birte Nordahl, som selv er prest i Den norske kirke. Seksuelle overgrep mot barn skjer oftere og nærmere enn vi tror. Det skjer i alle slags miljøer og på alle slags arenaer. Menigheter er intet unntak. Men vi ser det ikke før vi tror 48  REDD BARNA MAGASINET

det. Og det å se, det krever mot. Statistisk sett opplever cirka tre av ti personer seksuelle overgrep som barn. Det gjør dessverre overgrep til noe helt vanlig, og ikke uvanlig som mange fremdeles tror. Engasjerer prester – Spørsmålet vi bør stille oss, er altså ikke om det finnes barn i menigheten som opplever seksuelle overgrep, for det kan vi ta for gitt. I stedet bør vi spørre oss selv hva vi kan gjøre for å forebygge overgrep. Barna trenger modige voksne. Modige trosopplærere, kordirigenter, diakoner, aktivitører, barneledere, konfirmantledere, prester, musikere, kakebakere, frivillige og andre, sier Nordahl. Birte Nordahl vil nå engasjere prester i Den norske kirke i kampen mot seksuelle overgrep mot barn. Hun ber prestene dele Redd Barnas film på sosiale medier, og kommer også med konkrete forslag til hva prester og menigheter kan gjøre for å forebygge og avdekke seksuelle overgrep. – Modige menigheter bryter ned tabuene og tausheten rundt seksuelle overgrep mot barn, og arbeider aktivt for å skape trygge arenaer for dem. Alle barn har rett til å være trygge i menigheten sin. Vær modige voksne og modige menigheter i kampen mot seksuelle overgrep, er utfordringen fra Birte Nordahl.

SKJER I MENIGHETER:

Seksuelle overgrep mot barn skjer i alle slags miljøer og på alle slags arenaer. Menigheter er intet unntak.

SE FILMER: Du kan se filmen der

Henriette Steenstrup forteller en historie fra virkeligheten, samt lese mer om jegerherkampanjen og hvordan du kan engasjere deg på: http://www.reddbarna.no/jegerher

Les mer om kampanjen på www.reddbarna.no/jegerher

FOTO: REDD BARNA

MELDINGER: Unges meldinger om

seksuelle overgrep er viktige å lytte til.

Lytt og se!

«Voksne må lytte med øynene og se med ørene.» Slik uttrykker hun det, en jente som er blitt utsatt for seksuelle overgrep.

BIRTE NORDAHLS KONKRETE FORSLAG

• Alle med ansvar for barn i menigheten: Årlige faste lynkurs for ansatte og frivillige om seksuelle overgrep er en fin måte å få formidlet basiskunnskap på. • Ledere og menighetsråd: Lage menighetens egne tilpassede a) handlingsplan for forebygging, og b) beredskapsplan for god håndtering dersom overgrep avdekkes. • Prester: Har et særskilt ansvar for holdning og handling. Og tabuer skal tales i hjel, så husk å inkludere tematikken i prekener! • Politiattest: Rutiner for at alle frivillige og ansatte i menigheten må fremvise gyldig politiattest ved arbeidets oppstart bidrar både til beskyttelse og gir et viktig og holdningsskapende signal. • Øve på vanskelige samtaler: Å snakke med både barn og ungdom om vanskelige temaer, kan gjøre det enklere for dem som opplever overgrep å fortelle det til en de stoler på.

Hva skal til for at en skal dele den vonde hemmeligheten med noen? Mange overgrepsutsatte, både unge og voksne, ønsker å bruke sine egne erfaringer i arbeidet for å forebygge og bekjempe seksuelle overgrep. Noen av disse både trenger og ønsker å være anonyme. Andre vil gjerne stå fram med navn og ansikt. Felles for dem alle er at de har erfaringer og kunnskap som vi trenger i kampen mot overgrep. I «Jeg Er Her» -kampanjen samarbeider vi med ungdommer tilknyttet støttesentrene mot incest og seksuelle overgrep rundt om i landet. Ungdommene bidrar med sine erfaringer, sine meninger og sitt engasjement. Her er viktige meldinger fra noen av dem: – Det å måtte vente i nesten to år på rettssaken har vært helt forferdelig, samtidig så har jeg blitt tryggere og så vet jeg nå at det ikke er min skyld og at det er hans ansvar. Jeg vet at hadde jeg ikke fått all den hjelpa og støtten i de åra så hadde jeg vært dø. Jeg hadde tatt livet av meg, sier en jente på 15 år. – Det er viktig å tørre si ordene «seksuelle overgrep», tørre spørre om det du tenker og lurer på. Det er ikke sikkert den du spør vil svare eller tørr svare ja – men tenk om det er akkurat deg noen klarer å si det til……, er utfordringen fra en annen 15-åring. – Jeg tenker at det er utrolig viktig å fortelle alle barn om hva som er lov og ikke lov i Norge, at barn har rett til å si nei og at barn ikke må gi klem til alle. Det er din kropp. Det er også viktig å si at om du ikke klarer å si nei så er det allikevel ikke din feil om noe skjer, sier en jente på 16 år. REDD BARNA MAGASINET 49

10 ønsker fra barn og unge til voksne

for å bekjempe seksuelle overgrep mot barn

nr.

1

alle barn Vær snill mot ansett r undt deg, u e egne om det er din eller ikke.

nr.

4

2

nr.

nr.

, og Vær ekte

i d a l g r æ v barn for r. e e d n e d

Ta barn på alvo r og vis dem like mye re spekt so m du viser voksne .

5

nr.

Slutt aldri å spørre.

7

nr.

nr.

9

Si til barn at du tror på dem og vil hjelpe. De trenger å høre det.

8

selv om de br uker litt andre ord enn deg .

kan føles ubehagelig overfor andre voksne.

10

nr.

Gi aldri opp et barn!

JEG ER HER, Redd Barna sin nasjonale kampanje mot seksuelle overgrep mot barn. Barn og unge fra hele Norge har kommet frem til 10 konkrete ønsker til hvordan voksne kan si JEG ER HER og vise at de bryr seg på ekte. Lytt til barnas ønsker. Bli med, si #JegErHer!

50  REDD BARNA MAGASINET

Snakk med barn om retten til å sette grenser og om seksuelle overgrep.

Vær tøff nok til å gjøre noe når et barn har det vanskelig, selv om det

Tro på det barn tskiaen rvæ, re vondt selv om de å tro på. eller ekkelt

6

3

Lytt til barn,

Spør barn om hvordan de egentlig har det.

nr.

nr.

www.reddbarna.no/jegerher #JegErHer

Ønsker du å få tilsendt denne plakaten, send epost til: jegerher@ reddbarna.no

PRESS

Når det er tomt under juletreet Dette året har vært preget av valgkamp, det har vært preget av kronerulling hos politikere, det har vært preget av en hel masse valgkampbrosjyrer og gratis kaffekopper. Vi har stått i verdens største flyktningkrise, vi har opplevd en stadig økende andel unge som har problemer med dårlig psykisk helse, vi har sett og hørt om overgrep og omsorgssvikt. Det har også akkurat kommet et statsbudsjett. Et budsjett hvor det dessverre er altfor mange barnerettskamper å kjempe. Men midt oppe i disse store budsjettallene, mellom diskusjonene om millioner og milliarder, sitter en stor gruppe norske barn og teller kronene med en stor klump i magen. I år vil det kanskje ikke finnes julegaver under treet. I dag finnes det over 84 000 barn som lever i fattigdom i Norge. Å være fattig i Norge handler ikke bare om ikke å ha fotballsko eller ha mulighet til å dra på Sydenturer. Konsekvensene av barnefattigdom er så mye mer enn bare disse materielle tingene. Å være fattig byr på utfordringer som skjuler seg bak smil og latter. Vi vet at barn som opplever økonomiske bekymringer hver dag, lett lar dette bli en bør som tynger deres egne

Redd Barnas arbeid: Redd Barna kjemper for barns rettigheter og for at alle barn skal leve et verdig liv – uansett hvem de er og hvor de bor.Vi er medlem av internasjonale Redd Barna, verdens største uavhengige bevegelse for barn, og arbeider for og med barn i mer enn 120 land. Redd Barna er en medlems- og rettighetsbasert organisasjon med rundt 100 000 faddere, faste givere og medlemmer i Norge.Vi har hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø. Kontakt Redd Barna Besøksadresse Oslo: Storgt. 38, inngang Hausmannsgate. Postadresse: Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 09 00

skuldre. I Norge ender fattige barn ofte opp med dårligere helse enn andre barn og er sjeldnere fornøyd med egen helse. De har oftere symptomer på depressive plager og sliter med dårligere psykisk helse enn andre barn. Det er også sammenheng mellom familiers inntekt og barnets psykososiale helse. Barn som vokser opp i fattige familier stenges ute fra mange samfunnsområder. De har lavere samfunnsdeltagelse, trener mindre enn andre barn, spiser sjeldnere faste måltid og deltar mindre i sosiale aktiviteter. Å være så på siden av samfunnet er en tøff oppgave som barn.

utsatte områder blitt av? Foreløpig har vi sett en fin rapport, men lite handling. At barn lever i fattigdom i dag er et brudd med mange av artiklene i FNs barnekonvensjon. Og når barns rettigheter brytes, så må vi ta det personlig; spesielt når rettighetsbruddene skjer rett foran vår egen nese. Kampen må kjempes, tusen millioner ganger, helt til barn lenger ikke vokser opp i fattigdom. Karoline Steen Nylander Leder av Press

Heldigvis er de fleste enig om at barn ikke bør oppleve å være fattig, hverken i Norge eller noe annet sted i verden. Heldigvis er også Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet enig. I år ble det levert en strategi mot barnefattigdom. Den konkluderer med at det finnes mange tiltak som vil virke mot økende barnefattigdom i Norge. Disse tiltakene er gode, men hvor er gratis leksehjelp, leksefri skole og gratis skolefrukt, gratis barnehage og SFO i geografisk

Epost: giverservice@reddbarna.no Internett: www.reddbarna.no Gavekonto: 8200.01.03000 Felles telefon for alle regionkontorer: 22990900. Regionkontor i Midt-Norge: Kjøpmannsgata 5, 7013 Trondheim Postboks 261 Sentrum, 7402 Trondheim Regionkontor i Vest-Norge: Teatergaten 15, 5010 Bergen Regionkontor i Sør-Norge: Stiftelsen Arkivet,Vesterveien 4, 4613 Kristiansand Regionkontor i Nord-Norge: Storgata 88, 9008 Tromsø, Postboks 145, 9252 Tromsø Regionkontor i Øst-Norge: Storgt. 38, inngang Hausmannsgate. Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Redd Barna-magasinet Utgiver: Redd Barna Redaktør: Elin Toft

Ansvarlig redaktør: Ingrid Svendsen Redaksjonen er avsluttet 12. november 2015. Redd Barna-magasinet kommer ut fire ganger i året i et gjennomsnittlig opplag på cirka 100 000 eksemplarer og distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Signerte artikler står for forfatterens egen regning. Ettertrykk tillatt.Vennligst oppgi kilde. Design og presentasjon: Spoon E-post: magasinet@reddbarna.no Trykk: Aller Trykk ISSN 1893-5133 Redd Barna-magasinet er merket med det offisielle miljømerket Svanen. Aller Trykk, som trykker dette bladet, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at hele produksjonen følger strenge miljøkrav fra råvarer til ferdig trykksak, inkludert valg av papirvare,

kjemikalier, løsningsmidler og fargestoffer, og kan dokumentere redusert avfallsproduksjon og utslipp. Aller Trykk AS er i tillegg medlem av Grønt Punkt som sikrer og administrerer finansiering av returordningene. Innsamlingskontrollen i Norge ble etablert i 1991 som en stiftelse med offentlig godkjenning, og Redd Barna har vært medlem siden 1995. Stiftelsens formål er å ivareta allmennhetens interesser i at innsamlinger til humanitære, kulturelle og religiøse formål organiseres og gjennomføres på en betryggende måte og at midlene forvaltes forsvarlig. Synspunkter på Redd Barna-magasinet? Tips eller ideer? Skriv til oss på magasinet@reddbarna.no

REDD BARNA MAGASINET 51

TWITTER

INSTAGRAM

Annett B. Eck @AnnettBEck Mitt hverdagsutrykk uten å si et ord! #kollektivt #taansvar #tryggebarn God fredag :) @ReddBarna @AneAamodt

redd barna –Dette er det første fine som har skjedd siden vi flyktet hjemmefra, forteller faren til denne gutten. Redd Barna delte i dag ut gaver til barn som feirer ID under vanskelige forhold i en park i Beograd.

Redd Barna @ReddBarna Her er det tydelig hva som er viktigst. #statsbudsjettet

clevebroch Bilde fra @reddbarna sin #JegErHer kampanjefilm «...nå har jeg nemlig min egen verden.» Filmen kan sees på www.facebook.com/reddbarna og på www.reddbarna.no/jegerher. Takk til @reddbarna for alt de står for, og for at jeg fikk lov til å bidra denne gangen. #JegErHer #reddbarna

Hilde Myhre @lille_Hilde Vil gjerne takke @ReddBarna for jobben dere gjør, og for måten dere har tatt imot meg som ny fadder :) #reddbarna

redd barna Vi gratulerer! For barna i Tunisia er dette en viktig #fredspris. Prisvinnerne har bidratt til fred i landet etter den arabiske våren. #fredsprisfest

Redd Barna @ReddBarna «La barna være valgets vinner!», sier Phyo i redd Barna. De arrangere folkemøte før valget i #Mayanmar om to uker.

NorwayUN @NorwayUN The prime minister @erna_solberg meets with Norwegian youth delegate Nadya Tahir @ReddBarna

trenehjemme I dag prøver vi å gjøre en liten forskjell! kake-og kaffesalg til inntekt for @reddbarna <3 #reddbarna#kaffe#kake#salg#somigamledager #nostalgi#kids#savethechildren

redd barna Henriette fra #Action2015 og Magnus fra Moltemyr skole i front med stafettpinnen mot målgang for #LøpForLivet2015

@reddbarna 52  REDD BARNA MAGASINET

FØLG OSS PÅ SOSIALE MEDIER!

Hold deg oppdate

www.facebook.com/reddbarna

www.reddbarna.no www.reddbarna.no

www.twitter.com/reddbarna

www

Bli venn m

FOTO: MAGNUS WENNMAN / AFTONBLADET

NÆRINGSLIV

I SJOKK: Fem år gamle Mohamad er fra Syria. Mohamad har en blodsykdom, og er trøtt og sliten av å være på flukt. Han så søsteren bli drept hjemme i Daraa i syria, og er fremdeles i sjokk, forteller moren. Nå er familien kommet fram til Europa, men har ennå noen grenser å passere.

Gi årets julegave til dem som trenger det mest Mange bedrifter velger å støtte et humanitært formål i stedet for å gi julegaver til kunder og ansatte. Hvordan står det til med DIN bedrift i år? Det hører med i desember å få julegave på arbeidsplassen sin. Medarbeidere er vant til å få en ting til seg selv. De har et langt arbeidsår bak seg, og fortjener at innsatsen blir satt pris på. Hva blir det i år, tro? Hva har ledelsen pønsket ut? Men trenger de fleste medarbeidere egentlig flere ting? Knivsett, rødvinsglass og gavebøker? Mange bedrifter ønsker å gi noe mer: en gave som symboliserer takknemlighet, honnør og medmenneskelighet. Som viser at arbeidsgiver bryr seg og tar ansvar.

Engasjerer medarbeidere I år har alle medarbeiderne i bygg-bedriften Holte donert sin julegave fra selskapet til Redd Barnas arbeid med flyktning-katastrofen. I tillegg har Holte valgt å donere en betydelig sum. – Initiativet om å gjøre noe kom fra våre ansatte. Vi bestemte oss derfor for å spørre våre 130 kollegaer om de ønsket å donere sin julegave fra Holte til flyktningene. Responsen har vært overveldende. Å erfare at våre medarbeidere så entusiastisk ønsker å bidra, synes vi er fantastisk, sier markedsdirektør Christina Jonstang. Men Holte stopper ikke der. De har gått bredt ut og utfordret hele bygge-bransjen til å bidra til deres innsamling. Byggenæringen har så langt samlet inn over 375.000 kroner til Redd Barnas arbeid for barn på flukt. Gjennom aktiv markedsføring håper Holte at bransjen sammen når deres nye mål på

450.000 kr. før jul! Kanskje vil den fineste meldingen fra flere bedrifter være denne: «I år har vi valgt å støtte Redd Barna.» Mange ansatte finner dette motiverende og er stolte over arbeidsgiver som tar ansvar utover bedriften.

SLIK KAN BEDRIFTEN DIN GI EN JULEGAVE Gå inn på: www.reddbarna.no/julen2015 Start innsamling på: www.innsamling.reddbarna.no/ vinter

REDD BARNA MAGASINET 53

TAKK TIL VÅRE PROSJEKTPARTNERE 2015

TAKK TIL VÅRE HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE 2015

Dressmann støtter vårt arbeid med Work2Learn som gir unge i tekstilindustrien yrkesutdanning.

BDO støtter katastrofefondet og vårt arbeid med utdanning, i tillegg til å bidra med probono-arbeid.

Gjennom støtte til Redd Barnas arbeid bidrar Hydro til at barn får vokse opp i bærekraftige lokalsamfunn.

Accenture støtter vårt arbeid med yrkesrettet opplæring og katastrofefondet, i tillegg til å bidra med pro bono-arbeid.

TAKK TIL VÅRE KAMPANJEPARTNERE 2015

SA

BI Student Aksjonen

TAKK TIL VÅRE BEDRIFTSFADDERE 2015 +2 Interiør AS

HTH Prosjektavdeling AS

Novanet AS

ABC Startsiden

Josi Tech AS

Optimum ASA

Abud Mat Senter

Kantega AS

Peri Norge AS

A-Dep AS

KF Entreprenør AS

Pizza Pizza Norway AS

Adv. Knut Schage

Kjuus Takst og Eiendom

Salsa & Cebola Restaurant AS

Agilis AS

Linderud Transport

SJ Arkitekter AS

Arcasa Arkitekter AS

Lundin Norway AS

Skattum Handel AS

Awilhelmsen Management AS

Meinich Arkitekter as

SPABOGRUPPEN AS

Bonheur og Ganger Rolf ANS

Mimir as

Sparmax AS

Café Laundromat U2 Cafe Drift AS

Napperød Naturbarnehage

Tannum as

Condept Multi-Ageny AS

Nettsystem 4 AS

Toyota Material Handling Norway AS

DNO International ASA

NK Bygg AS

Value Marketing

Faglig Forum AS

Nordaker Bunader AS

Varia Construction AS

Fugro Satellite Positioning AS

Norsk Post- og Kommunikasjons-

Vedal Entreprenør AS

Gabler as

forbund

Åssiden Bilvask & Bilpleie

Hire Norway AS

Norway Designs AS

54  REDD BARNA MAGASINET

ARE KALVØ

TIME OUT

Bli barnslig! Det er ikkje ofte politikarar seier noko som verkelig overraskar. Noko som skuffar og forundrar? Ja. Noko som gir deg lyst til å skrike høgt? Ja. Noko som gir deg lyst til å flytte langt? Ikkje så ofte, men av og til. Men noko som verkelig overraskar? Svært sjeldan. For eksempel: I debattane om det alle politikarar diskuterer for tida, blir det sagt lite som verkelig overraskar. Men då Angela Merkel for ei tid tilbake sa om alle flyktningane som kjem til Europa at «dette skal vi klare», då tenkte eg: Det er det faktisk ikkje ofte du høyrer politikarar seie. No sa ho det kanskje ikkje akkurat sånn. Og ho sa det sikkert på tysk. Der har du tyskarar i eit nøtteskal. Men det var noko sånt ho sa. Og sånt seier ikkje politikarar ofte. Og kvifor ikkje? Eg trur det er fordi det er litt barnslig sagt. Eg tenker ofte at det er feil folk som er barnslige. Politikarar kunne godt vore meir barnslige. Eller ungdommelige. Eller ungevaksne-aktige, trur eg er det eg meiner. For «dette får vi til»-innstillinga høyrer ungdommen til, og dabbar av med åra. I tenåra kan den innstillinga vere det einaste som gjeld. Og den er heilt sjølvsagt. La meg til ei forandring bruke meg sjølv som eksempel. Ikkje for å skryte, som ein seier før ein skal skryte, men då eg var atten-nitten laga nokre venner og eg ein revy

og ein musikal i heimbygda mi. Vi skreiv det, vi øvde det inn, og vi viste det for folk. Ikkje så mange folk, men folk. Eg meiner bestemt at på dette tidspunktet hadde dei fleste av oss som gjorde dette, ikkje sett ein einaste revy eller ein einaste musikal i levande live. Vi hadde nok sett klipp av begge deler på tv, men det var det. Og vi tenkte: Musikal? Kvifor skulle ikkje vi lage musikal?

Det er feil folk som er barnslige. Eg forstår godt frykten for å drite seg ut om ein skal gjere noko ein aldri har prøvd før, og ikkje veit om ein får til. Men det er kanskje ikkje politikarane som burde la denne frykten ta overhand.

Det finst naturligvis ei heil rekke gode svar på det spørsmålet. Kvifor skulle ikkje vi lage musikal? Tja, kanskje fordi vi ikkje veit kva vi driv med, fordi vi ikkje veit om vi kan synge, fordi ingen av oss speler eit einaste instrument, fordi vi ikkje kan noko som helst om lys, lyd, sminke, kostymar. Og fordi det kanskje ikkje kjem nokon. Og fordi vi sannsynligvis kjem til å drite oss ut.

Så kan heller alle vi andre ta oss saman og oppføre oss som vaksne.

Akkurat politikarane kunne godt vore litt barnsligare.

Jo jo, men det får vi til. Seinare i livet veg innvendingane tungt tyngre og tyngre. «Det får vi til»innstillinga blir sjeldnare og sjeldnare. Dei få som held på innstillinga i vaksen alder, eller i alle fall seier dei gjer det, det er dessverre folk som tenker: Kvifor skal eg ikkje bli styrtrik på hotell/butikkar/fly? Og kvifor skal eg ikkje etterpå halde foredrag der eg blir endå meir styrtrik på å fortelje andre folk korleis dei kan bli like styrtrike som meg?

Eg tenker ofte at det er feil folk som er barnslige. Politikarar kunne godt vore meir barnslige. Eller ungdommelige. REDD BARNA MAGASINET 55

POSTABONNEMENT RETURADRESSE REDD BARNA MAGASINET POSTBOKS 6902 ST. OLAVS PLASS 0130 OSLO

Gi en julegave som gleder flere! Barn som lever i fattigdom, krig eller på flukt trenger vår hjelp i vinter. Kjøper du gavekort eller gavelapper fra Redd Barna, bidrar du til at flere barn får livsviktig hjelp.

God jul!

Kjære

Du har akku rat gitt varm e og nytt håp! Din hjelp betyr mye. Takket være deg kan vi hjelpe enda flere barn som lever i krig, fattigdo m eller på flukt. Redd Barna er tilstede der hvor barna er, og gir dem trygghe t, varme og nytt håp. Tusen takk for din støtte

!

300,KO RT

Foto: Redd Barna

G AV E

GIR ETT BARN ET KOMP LETT SETT MED VARME KLÆR , STØVL ER OG JAKKE Les mer om hva du bidrar

til på reddba rna.no

Til: Fra:

Foto: Redd

Barn a

Gavekortene finnes i flere ulike beløp, og kan skrives ut direkte fra nettsiden vår eller fås tilsendt i posten. Gavekort på 150, 300, 500, eller 1500 kroner kan kjøpes på reddbarna.no/butikk

Gavelappene kan du bruke på årets julegaver, som et synlig bevis på at både du og den som får gaven bidrar til å skape varme og nytt håp. En pakke med 10 gavelapper koster 100 kroner og kan kjøpes på reddbarna.no/butikk

Til: Fra:

.......................... ............................ ............................

.......................... ............................ ............................

t til din gave har gåt En liten del av n som lever arbeid for bar Redd Barnas t. fluk på r g elle i fattigdom, kri Tusen tak k!

& et barn på

flukt