Redd barna magasinet 3 2015

Redd Barna

UNGE OM VALG 2015:

DETTE ER DE VIKTIGE SAKENE

magasinet 3/2015

OMSKJÆRING:

MILLIONER AV JENTER SKADES FOR LIVET

FOTO: HEDINN HALLDORSSON/REDD BARNA

FREDSBYGGER:

-VI MÅ LYTTE MER TIL BARNA

LÆR MER OM INTERNETT

59 MILLIONER BARN STÅR I HØST UTEN SKOLEPLASS:

REDD BARNA GA AMINA EN SKOLE Å GÅ TIL B L I F A D D E R PÅ T E L E F O N 2 2 9 9 0 9 0 0 E L L E R R E D D B A R N A . N O

REDD BARNA

MENER Hvem skal finansiere vår felles framtid?

Uenighetene har vært mange. Én av de aller største kampene har stått om internasjonalt skattesamarbeid. For selv

RR dBBaranrana ededBarna Redd magasmag asin inet et 3/20 3/201 magasinet 3/2015 5 15

UNGE OM

VALG 2015:

UNGE OM DET VALGTE 2015:ER DE DETTE VIKT ERIGE DE SAKENE SAKEN DETTE ER DE E UNGE OM VALG VIKTIG E 2015:

VIKTIGE SAKENE

D BARNA

FREDSBYGGER :

FREDSBYG -VIGER: MÅ LYTTE -VI MÅ MER LYTTE TIL BARN A FREDSBYGGER: MER TIL BARNA -VI MÅ LYTTE

LÆR MER LÆRLÆR MERMER OM OM OM INTE INTERN RNETT MER TIL BARNA INTERNETT ETT 59 MILLIONE R BARN 59 MILLIONER BARN I HØST REDD BARSTÅRSTÅR HØST UTENUTEN SKOLEPLA SKOLEP NA IGA LASS: SS: REDD BARN AM 59 MILLIONER BARN STÅR AMIN I HØST UTEN SKOLEPLASS: INA A GA EN

SKO A EN SKOL LEGÅ Å GÅ EÅ TIL REDD BARNA TIL TIL B L I F A D DGA AMINA EN SKOLE Å GÅ

E R PÅ T E B L I F A D D E R PÅ L T E L E F O NE F2O2N9 2 2 9 9 0 9 0 0 9 09 00 ELL ELLER R DAN BRANR. N ABR B L I F A D D E R PÅ T E L E F O N 2 2 9 9 0 9 0 0 E LE LRE RR ERDEDDBEDD AN.O N .O A NO

SLIK BRUKER REDD BARNA SINE INNTEKTER I 2014 hadde Redd Barna 610 millioner kroner i inntekter fra faddere, givere, bedrifter og Norad. Her ser du hvordan Redd Barnas inntekter blir brukt. n n

2 REDD BARNA MAGASINET

87,8 prosent går til Redd Barnas arbeid for barn 12,8 prosent brukes til administrasjon og å skaffe inntekter

OMSKJÆRI OMSKJÆ OMSKJÆRING: NG:

RING: MILL MILLIO IONE NER MILLIONER AV R AV JENT JENTER ER SKAD SKADE JENTER SKADES S ES FOR LIVET FOR LIVET

N/REDD BARNA

Forhandlingen i Addis Abeba ble fullført på overtid, og i tolvte time ble de ikke enige om et nytt system for internasjonalt skattesamarbeid hvor også utviklingsland fikk plass ved bordet, som vi og andre organisasjoner hadde arbeidet for. Likevel var møtet et viktig skritt i riktig retning. Alle land er nå enige om at skatt er noe av det viktigste for å sikre at alle land har nok penger til å finansiere de nye målene. Det ble også enighet om å finansiere grunnleggende tjenester som helse og utdanning for de fattigste.

TOVE ROM SA AS WANG GENER AL SEK R E TÆR R EDD BAR NA

HALLDORSSO

FN-forhandlingene om hvem som skal ta regninga foregikk i nesten ett år før de ble avsluttet på et stort toppmøte i Addis Abeba i Etiopia i juli. Forhandlingene har handlet om flere ting. Skal rike land betale mer gjennom bistand?

Hvordan skal fattige land få inn mer penger i statskassa til å betale for at barn lærer, overlever og er trygge? Er det mer og bedre skattelegging som er løsningen, eller sterkere internasjonalt samarbeid som må på plass?

FOTO: HEDINN

Ambisjonene er skyhøye.

Men det må de også være!

I dag sitter ikke utviklingslandene rundt bordet når forhandlinger om internasjonale løsninger på skatt og kapitalflukt foregår. Selv om det er de som i størst grad merker konsekvensene av ulovlig kapitalflukt, får de ikke være med og finne løsninger for å bekjempe det.

Som lederen av Tax Justice Network Africa, Alvin Mosioma, sa da han deltok på et Redd Barna-seminar: «If you are not at the table, you are probably on the menu».

Jeg er glad for at vi har fått enighet om 17 nye mål og en avtale som sier hvem som skal betale. Det gir retning på arbeidet både til oss i Redd Barna og alle vi samarbeider med. Nå må vi alle brette opp ermene og sørge for at framtiden for barna våre blir den beste vi kan gi dem. Vi gir oss ikke før alle barn, alle steder overlever, lærer og er trygge!

FOTO: HEDINN HALLDORSSON/RED

Ambisjonene er skyhøye. Men det må de også være! Når 6,6 millioner barn fortsatt dør årlig av sykdommer som lett kunne vært forhindret, og hele 59 millioner barn fortsatt ikke har en skole å gå til, da kreves ambisjoner, men også penger for å sikre at ambisjonene ikke bare blir ord på et papir.

om utviklingslandene kan bli bedre til å finansiere sin egen utvikling gjennom å etablere bedre nasjonale skattesystemer og øke skatteinntektene, går landene i dag glipp av store skatteinntekter fordi selskaper og privatpersoner flytter kapital ulovlig ut av landene.

Dette er penger som, om de hadde blitt skattlagt i utviklingslandene, ville utgjøre et enormt bidrag til lands finansiering av sektorer som helse, utdanning og beskyttelse av barn.

FOTO: HEDINN HALLDORSSON/REDD BARNA

I september signerer verdens ledere 17 nye utviklingsmål og med det et av tidenes mest ambisiøse prosjekter – å avskaffe fattigdom og sikre bærekraftig utvikling innen 2030. Det store spørsmålet er hvem som skal betale?

PÅ FORSIDEN: Amina stråler av glede over å få gå på skole. Les mer på side 13.

FOTO: LUCA KLEVE-RUUD/REDD BARNA

FATTIGDOMMENS ANSIKT: Tracy (6) og Terence (7) lever på bunnen av samfunnet i et av verdens fattigste land, Zimbabwe. De to barna har ikke foreldre som kan ta seg av dem, og prøver så godt de kan å overleve på egen hånd. Dagene går med til å lete etter noe som kan spises, og klær som kan holde små kropper varme.

Redd Barna jobber for å gi disse to barna et tryggere og bedre liv.

Men det finnes mange barn verden over som lever i like dyp fattigdom som Terence og Tracy.

Skal vi nå målet om å avskaffe fattigdom og sikre bærekraftig utvikling innen 2030, må vi også jobbe for å påvirke dem som tar beslutninger.

REDD BARNA MAGASINET 3

VALG 2015 KLAR MELDING FRA UNGE:

Dette er de viktigste sakene Kommune- og fylkestingsvalget 2015.

KRISTELIG FOLKEPARTIS UNGDOM Betyr dette valget noe for barn og ungVED LEDER EMIL ANDRÉ ERSTAD dom? Ja, er den klare meldingen fra en 1. Hva bør dette valget handle om?

2. Hva er den viktigeste saken som Det skal handle om hvordan vi kan samangår barn og unge i dette valget? rekke barne- og ungdomsorganisasjoner, men skape kommuner hvor innbyggerne Det er viktig at barn og unge engasjerer kan føle seg trygge.Vi synes også det seg i lokalsamfunnet. Den viktigste saken inkludert de politiske, som Redd Barna er viktig at alle barn og unge blir sett må være å få flere helsesøstre på barneog inkludert på skolen.Vi synes også at ungdomskolen – og lett tilgjengelig har snakket med. Vi har stilt dem to spørs- det er viktig at det finnes arenaer hvor og hjelp til alle unge som sliter med sin ungdommen kan trives og få selvtillit psykiske helse.Vi synes også det er viktig mål – her er svarene.

– for eksempel i idrettshallen eller på med mobbeombud i alle fylker slik at FOTO FRA ARENDALSUKA: MARIANNE SKOGEN/REDD BARNA

TEKST: KRISTIN SOMMERSETH

kulturskolen.

ingen barn og unge trenger å oppleve å bli mobbet.

SOSIALISTISK UNGDOM VED LEDER NICHOLAS WILKINSON 1. Hva bør dette valget handle om?

Framtida vår. Ungdom har aldri vært sykere psykisk, vi ødelegger kloden og skolen er ikke god nok. I stedet for skattekutt til de rikeste bør vi investere i ungdom og framtiden. Jeg håper alle vil bli med å ta kampen for et varmere Norge der billig tog og buss, et raust fellesskap og verdens beste skole er viktigere enn skattekutt.

STØTTE: Sosialistisk Ungdom stiller seg bak Redd Barnas krav til kommunevalget 2015.

4 REDD BARNA MAGASINET

2. Hva er den viktigeste saken som angår barn og unge i dette valget?

Psykisk helse. Hver femte ungdom sliter med psykiske plager, anoreksi er blitt den tredje vanligste dødsårsaken blant unge jenter og flere unge gutter dør av selvmord enn i trafikken. SU vil at alle skal kunne være glade i seg selv og sin egen kropp. Derfor vil vi merke all retusjert reklame, vi vil ha helsesøstre på skolen hver dag og vi vil fjerne køen til psykisk helsehjelp for ungdom.

AUF VED LEDER MANI HUSSAINI 1. Hva bør dette valget handle om?

Dette valget bør handle om hvordan vi skal få et rausere og mer rettferdig Norge hvor alle har like muligheter. Om hvordan vi skal løfte opp folk ut av fattigdom, få verdens beste skole og gi våre eldre en verdig omsorg. Og ikke minst et løft for miljø og klima gjennom gjennom flere og billigere buss- og togavganger.

2. Hva er den viktigeste saken som angår barn og unge i dette valget?

Kunnskap og trygghet. At man har flere lærere som har tid til elevene, at man har nyoppussa skoler med god luftkvalitet og at helsesøster er tilstede når man trenger noen å snakke med. I dag opplever man en stengt dør hos helsesøster og slik skal det ikke være.Vi går til valg på at den døra skal alltid være åpen.

UNGE VENSTRE

VED LEDER LINN-ELISE ØHN MEHLEN

VED LEDER TORD HUSTVEIT

1. Hva bør dette valget handle om?

Valget bør handle om å skape et vendepunkt mot forskjells-Norge. ForskjellsNorge er vår største utfordring som samfunn, for vi får ikke gjort noe med klimakrisa uten å tøyle Statoil-toppene og storkapitalen.Vi har ikke en skole for alle hvis den gir forrang til barn av eliten og karakterer går i arv. Skjønnhetstyranni og perfeksjonspress skaper et samfunn som stiller høyere krav og skviser stadig mer ut av oss, samtidig som vi får dårligere samvittighet.

2. Hva er den viktigeste saken som angår barn og unge i dette valget?

Leksefri skole! Lekser er urettferdig fordi karakterer går i arv når foreldre må fungere som hjelpelærere. Det er unødvendig fordi forskning viser at lekser har liten eller ingen effekt for de fleste, og for de som sliter mest er leksetvangen til og med ødeleggende.

En leksefri skole uten lengre skoledag er viktig for å skape en skole for alle.

FOTO FRA ARENDALSUKA: MARIANNE SKOGEN/REDD BARNA

RØD UNGDOM

1. Hva bør dette valget handle om?

Dette valget bør handle om hvordan vi kan skape lokalsamfunn som minimerer energibruken og gjør minst mulig skade på miljøet.Vi skal gjennomføre en stor omstilling til et fornybarsamfunn og mye av det må gjøres lokalt. I tillegg bør valget handle om de unge som faller fra som følge av nedprioritert skolehelsetjeneste.

2. Hva er den viktigeste saken som angår barn og unge i dette valget?

Det er mange lokale tilbud som betyr noe for unge, som skole og kultur. Men i dette valget tror jeg det blir særlig viktig å få inn representanter som er villige til å bosette flyktninger. Norge tar imot rekordmange kvoteflyktninger og det ville være uverdig om barn må leve lenge på asylmottak fordi norske kommuner ikke tar ansvar.

STØTTE: Fremskrittspartiets Ungdom stiller seg bak Redd Barnas krav til kommunevalget 2015.

FREMSKRITTSPARTIETS UNGDOM VED FORMANN ATLE SIMONSEN 1. Hva bør dette valget handle om?

Valget bør handle om hvordan norsk skole skal bli bedre. Hvorfor faller så mange fra og lærer seg ikke grunnleggende lesing, skriving og regning?

Videre så må vi ta et skikkelig løft i eldreomsorgen, de eldre fortjener bedre enn i dag.

2. Hva er den viktigeste saken som angår barn og unge i dette valget?

Valgfrihet i skolen og om besteforeldrene våre skal få velge hvilket sykehjem de skal ha sitt siste hjem på. Det handler om å få velge sin egen skole eller sykehjem, privat eller offentlig, uavhengig av lommeboken. Det handler om vi skal tvinge umotiverte elever til å ha sidemål, eller om de skal få velge fag som interesser dem, det handler om å få bo der man selv ønsker. Er du enige i dette, må du stemme FrP.

UNGE HØYRE VED LEDER KRISTIAN TONNING RIISE

GRØNN UNGDOM VED TALSPERSONENE ANNA SERAFIMA SVENDSEN KVAM OG LAGE NØST 1. Hva bør dette valget handle om?

Dette valget må handle om hvordan vi kan skape et menneske- og dyrevennlig samfunn som fungerer i balanse med natur og miljø, både lokalt og nasjonalt.

Det må handle om hvordan vi kan skape tusenvis av klimajobber for å erstatte oljenæringa så fort som mulig.Alle politikere sier at klima er “vår tids største utfordring”. Likevel øker utslippene, med både røde og blå ved roret. Det er på tide å farge Norge grønt!

2. Hva er den viktigeste saken som angår barn og unge i dette valget?

Klimasaken. Barn og unge i dag risikerer å vokse opp i en mye farligere og fattigere verden på grunn av global oppvarming. Heldigvis kan vi fremdeles skape den grønne framtida, med trygge jobber, ren luft, ren energi og sunn mat.

Kommunene kan gå foran, ved å satse på ungdomsvennlige og klimasmarte transportformer; bedre og billigere kollektivtrafikk, gode sykkelveier og færre biler i sentrum.

1. Hva bør dette valget handle om?

Jeg mener skolepolitikken er det viktigste ved dette lokalvalget. Både fordi det i stor grad bestemmes av kommunene og fylkene, men også fordi skolen er det viktigste instrumentet vi har for å skape det samfunnet vi vil ha med muligheter for alle. Unge Høyre ønsker en skole med mer tilpasset opplæring, mer valgfrihet og strengere krav til b5de lærere og elever.

2. Hva er den viktigeste saken som angår barn og unge i dette valget?

Fritt skolevalg. 12 av 19 fylker har fritt skolevalg i dag. Det er i stor grad fordi Unge Høyre har kjempet igjennom det

i fylke etter fylke.Vi ønsker å innføre fritt skolevalg i fylkene som ikke har det.

Samtidig ser vi at Arbeiderpartiet går til valg på å fjerne fritt skolevalg. Hvis elevene vil bestemme selv hvilken skole de skal søke seg til etter ungdomsskolen, så må de stemme Høyre.

REDD BARNA MAGASINET 5

FOTO FRA ARENDALSUKA: MARIANNE SKOGEN/REDD BARNA

SENTERUNGDOMMEN VED LEDER ERLING LAUGSAND 1. Hva bør dette valget handle om?

I Senterungdommen har vi tre hovedsaker vi mener dette valget bør handle om, nemlig skole, klima og nærhet.

Vi vil ha en mer praktisk skole der alle får brukt sine evner og der færre faller fra i videregående.Vi vil kutte klimagassutslippene lokalt gjennom blant annet bedre kollektivtransport og mer fornybar energi.Vi vil la folk ha nærhet til gode tjenester som lokalsjukehus, skoler og politi, samt at det kun skal være frivillige kommunesammenslåinger.

STØTTE: Senterungdommen stiller seg bak Redd Barnas krav til kommunevalget 2015

2. Hva er den viktigeste saken som angår barn og unge i dette valget?

Barn og unge tilbringer en stor del av hverdagen sin på skolen, så derfor mener vi en bedre skolepolitikk er veldig viktig. Alt for mange faller i dag ut av skolen, og det gir både dårlig læring og store problemer for den enkelte ungdom. Mange unge sliter med sin psykiske helse.Vi mener det er viktig med en bedre skolehelsetjeneste og vil blant annet innføre en ordning med skolepsykologer slik at alle får noen å snakke med, at vi kan forebygge bedre og fange opp tidligere de som sliter.

PRESS, REDD BARNAS UNGDOMSORGANISASJON VED LEDER KAROLINE STEEN NYLANDER 1. Hva bør dette valget handle om?

Barn og unges rettigheter. Barn har ingen reell makt i valget gjennom stemmerett.

Derfor er det viktig å ikke glemme at Norge har forpliktet seg til å overholde barnekonvensjonen. Noen må tale barnas sak, og da er det både politikere og velgernes jobb å stemme på vegne av barn og unge.

2. Hva er den viktigeste saken som angår barn og unge i dette valget?

Alle saker angår barn og unge, så i bunn og grunn alle saker som er aktuelle i valgkampen. Likevel er det noen saker som angår barn enda litt mer enn andre saker og som fortjener oppmerksomhet i valget: Bosetting av kvoteflyktninger, ungdomsråd med tale- og forslagsrett i bystyret og en bedre skolehelsetjeneste.

6 REDD BARNA MAGASINET

NORGES SPEIDERFORBUND VED SPEIDERSJEF MAY-BRITT ROALD 1. Hva bør dette valget handle om?

Valget bør handle om inkludering og mangfold, og om retten til å være seg selv.Alle bør få oppleve å bli sett, at de utgjør en forskjell, og at deres mening betyr noe for andre barn og unge.

Dette er avgjørende for opplevelsen av medbestemmelse!

2. Hva er den viktigeste saken som angår barn og unge i dette valget?

Trygge oppvekstsvilkår – som handler om å være en del av fellesskapet, hver dag. Det å sikre at alle barn får utdanning, fri lek og fritid, slik de har rett til.

Barne- og ungdomsorganisasjoner er viktige arenaer for å oppnå trygge og gode oppvekstsvilkår.

SKEIV UNGDOM VED LEDER EIRIK RISE

SENTER FOR FLERKULTURELL UNGDOM VED LEDER SELIM UNSAL 1. Hva bør dette valget handle om?

Om minoritetsungdommers muligheter i samfunnet som utdanning, arbeid og deltagelse ved fritidsaktiviteter.

Politikerne bør se nærmere på hvordan de kan tilrettelegge for inkludering og integrering gjennom de lokale og regionale utdanninginstitusjonene. Politikerne bør også se på hvordan de kan bidra til at minoritetsungdom kommer tidlig ut i arbeid og klarer å tilpasse seg de forutsetningene arbeidsmarkedet stiller.

Vi bør øke tilskuddene eller subsidiere fritidsaktiviteter slik at minoritetsungdom får de samme mulighetene som andre i samfunnet.

2. Hva er den viktigeste saken som angår barn og unge i dette valget?

Det er spesielt viktig å ha fokus på mindreårige innvandrere som nylig har kommet til Norge og skal danne seg et nettverk og tilpasse seg nye forhold.

Politikerne bør under valgkampen utfordre hverandre i diskusjonen om hvordan de kan tilrettelegge for arbeid på tvers av offentlige institusjoner som asylmottak, skole og introduksjonsentre. Også frivillige organisasjoner som idrettslag og ungdomsklubber kan bidra til at mindreårige innvandrere blir bedre inkludert i samfunnet.

1. Hva bør dette valget handle om?

Inkluderende og mangfoldige lokalsamfunn. Handlingsplaner for inkludering som inkluderer kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og seksuell orientering og som følges opp med midler slik at vi får lokalsamfunn hvor alle kan være seg selv. Bare et fåtall kommuner har slike handlingsplaner. Unge skeive flytter fra lokalsamfunnet på grunn av negative erfaringer i ungdomsskolen.

2. Hva er den viktigeste saken som angår barn og unge i dette valget?

Inkluderende offentlige tjenester som jobber for god helse og gode psykososiale miljøer i skolen. Ansatte i de offentlige tilbudene med god kompetanse på kjønnsidentitet og seksuell orientering og som aktivt synliggjør at mangfold og inkludering er viktig.

VALG 2015

KFUK/KFUM VED PROGRAMSJEF KRISTIAN BYFUGLIEN KNAPSTAD 1. Hva bør dette valget handle om?

Barn og unge vokser opp i et samfunn med stort fokus på prestasjoner og vellykkethet.Vi vil utfordre politikerne til å løfte fram alles verdighet og sørge for like muligheter til deltagelse uavhengig av evner, prestasjoner og økonomi.

2. Hva er den viktigeste saken som angår barn og unge i dette valget?

Blant de viktigste sakene for barn og unge er også behandlingen av mindreårige asylsøkere. Det er stort behov for kommuner som tar imot de som har fått asyl.Vi vil utfordre lokalpolitikere til å tenke visjonært om hva lokal innsats kan bety på den globale arenaen .

ELEVORGANISASJONEN VED LEDER KRISTOFFER HANSEN 1. Hva bør dette valget handle om?

Hvordan vi skaper en skole på elevenes premisser.Vi trenger en skole som gir oss forutsetninger til å få gode liv i framtiden, så vel som i nåtiden. En elevsentrert skole bør være målet til enhver politiker.

2. Hva er den viktigeste saken som angår barn og unge i dette valget?

Hvordan man sikrer et godt skolemiljø.

Målet vårt er at alle elever skal glede seg til å gå på skolen om morgenen – da trenger vi dedikerte politikere som vil elevenes beste.

MENTAL HELSE UNGDOM VED LANDSLEDER ADRIAN LORENTSSON 1. Hva bør dette valget handle om?

Valget bør handle om de manglende tilbudene til barn og unge i norske kommuner. Er man under 18 år er man henvist til barne- og ungdomspsykiatrien som er en spesialistenhet. Barn og unge som trenger hjelp og støtte i hverdagen FØR de blir så syke at innleggelse blir aktuelt, blir ofte overlatt til seg selv.

Det forebyggende arbeidet i norske kommuner holder ikke mål.Valget burde derfor handle om fremtiden, altså ungdommene våre.

2. Hva er den viktigeste saken som angår barn og unge i dette valget?

Den viktigste saken for barn og unge er å hevde sin rett til å leve et godt liv og få muligheten til å få hjelp når man trenger det, og at hjelpen skal gis når man selv mener man trenger den og ikke basert på diagnoser og antatt alvorlighet.

Barn og unge burde også sørge for at kommune- og fylkespolitikerne virkelig sørger for at skolene blir et godt sted å være. Det handler om å forebygge mobbing og å sette psykisk helse på timeplanen.

NATUR OG UNGDOM VED LEDER ARNSTEIN VESTRE 1. Hva bør dette valget handle om?

Dette valget bør handle om å velge inn de politikerne som vil ta kommuneNorge ut av oljetåka og inn i fornybarframtida. Norges klimagassutslipp kommer ikke fra en stor pipe i Oslo, de kommer fra hele landet.Vi trenger politikere som er villig til å gå foran og få ned utslippene i sin kommune, og å ta vare på miljøet og naturen over hele landet.

2. Hva er den viktigeste saken som angår barn og unge i dette valget?

Uten tvil klima- og miljøproblemene.

Enten det er å få ned norske klimagassutslipp, eller det er å stoppe miljøfiendtlige prosjekter, som planene om å dumpe gruveavfall i nasjonale laksefjorder, som Førdefjorden i Sogn og Fjordane og Repparfjorden i Finnmark. Det er vi som er unge i dag som må rydde opp i de problemene dagens politikere skaper. Derfor er det viktig å stemme, og viktig å stemme på politikere som tar det ansvaret.

VALG 2015: REDD BARNAS KRAV Hva gjør politikerne i din kommune for å beskytte barn mot overgrep? De færreste kommuner i Norge har en egen handlingsplan mot seksuelle overgrep. I kommunevalget 2015 krever Redd Barna at politikerne tar affære.

For å forebygge seksuelle overgrep mot barn og gi barn beskyttelse og hjelp krever Redd Barna at: 1. Alle kommuner må ha en egen handlingsplan 2. Alle skoler og barnehager må ha en beredskapsplan

Du kan sette barns rett til beskyttelse på dagsorden ved å utfordre lokale politikere, gjerne via sosiale medier.

Les mer om hvordan du gjør dette på www.reddbarna.no

REDD BARNA MAGASINET 7

VALG 2015 Artikkel i barnekonvensjonen

KRAV

Kort

Dette er ikke en gjennomgang av all politikk som angår barn, for det er veldig mye, men vi har løftet fram de viktigste og mest kritiske områdene for barn. At regjeringen får rødt kort på halvparten håper vi er en vekker og en motivasjon for å forbedre seg.

LINE HEGNA KOMMU NIK ASJONSSJEF I R EDD BAR NA

TI OMRÅDER REGJERINGEN BLIR MÅLT PÅ: Redd Barna deler ut grønne, gule og røde kort på 10 punkt.

Grønt kort = bra, fortsett med dette arbeidet.

Gult kort = her må regjeringen skjerpe seg.

Rødt kort = regjeringen svikter barna.

Nærmere begrunnelser finner du på www.reddbarna.no

ÅRETS «BAR(N)OMETER»:

Fem røde kort til regjeringen Redd Barnas årlige Bar(n) ometer er en vurdering av regjeringens innsats for barn i Norge og internasjonalt.

Regjeringen får røde, gule og grønne kort på ti ulike områder som er viktige for barn. I år får de fem røde kort.

TEKST: KRISTIN SOMMERSETH

I samarbeid med DAMWAD Norge måler Redd Barna regjeringens politikk det siste året, og legger fram resultatene i Bar(n) ometeret. Hva har Høyre-Frp-regjeringen gjort for barns rettigheter? Har regjeringen tatt det ansvaret den har for barna i Norge og resten av verden?

En vekker Redd Barna har satt opp ti punkter for viktige områder for barn. Til hvert punkt har Redd Barna stilt krav som må være oppfylt 8 REDD BARNA MAGASINET

hvis regjeringen skal få godkjent på punktet. Fem punkt dreier seg om barn i Norge, fem om barn i resten av verden.

– Dette er ikke en gjennomgang av all politikk som angår barn, for det er veldig mye, men vi har løftet fram de viktigste og mest kritiske områdene for barn. At regjeringen får rødt kort på halvparten håper vi er en vekker og en motivasjon for å forbedre seg, sier Line Hegna, kommunikasjonssjef i Redd Barna.

Redd Barna gir i tillegg to grønne kort og tre gule kort til Høyre og Fremskrittspartiets innsats. De to grønne kortene får regjeringen for sin innsats for å styrke utdanning i bistands- og utviklingspolitikken, og for sitt globale arbeid for barns og mødres helse.

Stiller seg bak Redd Barnas krav Redd Barna bruker Bar(n)ometeret i valgkampen før kommunevalget 14.september, spesielt på området som handler om økt kunnskap om seksuelle overgrep mot barn.

Redd Barna har stilt to krav for å forebygge seksuelle overgrep mot barn og gi barn beskyttelse og hjelp:

1. Alle kommuner må ha en egen handlingsplan 2. Alle skoler og barnehager må ha en beredskapsplan De færreste kommuner i Norge har en egen handlingsplan mot seksuelle overgrep. Det finnes ingen nasjonale krav til forebyggende arbeid eller kommunenes håndtering av seksuelle overgrep mot barn.

Ivaretakelse av barns rett til ikke å bli utsatt for seksuelle overgrep er derfor overlatt til den enkelte kommune. Redd Barna har bedt folk om å spørre hva politikerne i deres kommune gjør for å beskytte barn mot overgrep. Mange lokalpolitikere, ministre og politikere på Stortinget har stilt seg bak Redd Barnas krav i valgkampen.

– Politikere har et spesielt ansvar for å legge rammene for trygge oppvekstarenaer for barn og unge. Derfor er det viktig at alle kommuner i Norge utarbeider en særskilt handlingsplan om seksuelle overgrep mot barn. Vi må sikre at alle voksne som jobber med barn har kunnskap og verktøy til å forebygge og avdekke seksuelle overgrep, sier Lars Due-Tønnessen, spesialrådgiver for vold og overgrep i Redd Barna.

FOTO: JONATHAN HYAMS/REDD BARNA

RØDT KORT

RØDE KORT: Regjeringen får fem røde kort, blant annet for sin manglende vilje til å ta imot 10 000 syriske flyktninger. De må også skjerpe seg for blant annet sin klimapolitikk, og for at Norge ikke gir barn klagerett til FNs komité for barnets rettigheter.

GRØNNE KORT: Redd Barna gir to grønne og tre gule kort til Høyre og Fremskrittspartiets innsats for barn. De to grønne kortene får regjeringen for sin innsats for å styrke utdanning, og for sitt globale arbeid for barns og mødres helse.

FOTO: JONAS GRATZER/REDD BARNA

GRØN T KORT

REDD BARNA MAGASINET 9

SKOLE BARNAS TALSPERSON: Malala Yousafzai hadde klar melding til politikere og toppledere.

«Som et barn drømmer jeg stort.

Budskapet mitt til verdens ledere i dag: vær barn for en dag, drøm større og oppnå mer!»

TOPPMØTE OM UTDANNING I OSLO:

Redd Barna utfordret verdens ledere – Jeg ber statsledere om å lytte til barna, gi mer penger til utdanning og sørge for trygge skoler. Vi kan ikke fortsette «business as usual».

Vi må gjøre mer!

TEKST: REDD BARNA FOTO : PHILIP CRABTREE/REDD BARNA

Dette var den innstendige oppfordringen fra Redd Barnas generalsekretær Tove R. Wang på toppmøtet om utdanning i juli.

Dystert bakteppe Totalt 59 millioner av verdens barn står i dag utenfor skoleporten. Rundt halvparten holdes utenfor av krig, konflikt og katastrofer. Den andre halvparten holdes borte fra skolen på grunn av fattigdom. I gjennomsnitt utsettes fem læresteder for voldelige angrep hver dag.

Disse dystre faktaene var bakteppe da statsledere fra hele verden kom sammen til toppmøtet «Education for Developement» i Oslo i juli. Blant deltakerne var fredspsisvinner Malala Yousafzai, FNs generalsekretær Ban Ki-moon, FNs høykommisær for flyktninger Antonio Guterres, FNs spesial10 REDD BARNA MAGASINET

utsending for globale utdanningssaker Gordon Brown, Graca Marchel (enke etter Nelson Mandela og medlem av pådrivergruppen for tusenårsmålene), statsministrene Paul Kagame fra Rwanda og Nawaz Sharif fra Pakistan, og statsminister Erna Solberg og utenriksminister Børge Brende fra Norge. I tillegg deltok generalsekretærer fra flere humanitære organisasjoner, deriblant Tove R. Wang.

– Lytt til barna. Øk finansieringen. Sørg for at skolene er trygge, var hovedbudskapet fra Tove R. Wang til topplederne.

Svimlende høyt tall Så hvordan står det til med utdanning for verdens barn? Når vi målet om god utdanning for alle innen årsskiftet 2015, slik verdenssamfunnet har forpliktet seg på gjennom Tusenårsmålene?

Nei, det ser ikke slik ut med 59 millioner utenfor skolen.

– Det som også er meget bekymringsfullt, er at enda flere sitter på skolebenken hver dag uten å lære noe, understreker Wang.

Hun fortsetter: – Det er et stort behov for kvalifiserte lærere i mange land. En lærer som ikke har lærerutdanning og står foran 100 elever, har få muligheter for å gi hver enkelt elev det hun eller han trenger for å kunne lære.

Det verdenssamfunnet må gjøre, er å bruke mer penger på å heve kompetansen til lærere. Det er gledelig at statslederne som deltok på konferansen viste engasjement, og at konferansen ble et startskudd for videre samarbeid. Blant annet annonserte EU at de øker midlene de gir til utdanning i kriser og katastrofer.

250 millioner

tiåringer kan ikke lese og skrive

ENGASJEMENT: Tove R. Wang fra Redd Barna fikk snakke direkte til verdens ledere om verdien av utdanning.

Fra venstre EU-kommissær Christos Stylianides, utdanningsminister Elias Bou Saab (Libanon),statsminister Muhammed Sharif (Pakistan), Tove R. Wang, FNs høykommissær for flyktninger António Guterres, direktør Anthony Lake (UNICEF) og vise-utviklingsminister Malcolm Brown (Canada).

REDD BARNAS SKOLE­K AMPANJE 2015

FAKTA

Redd Barna har som mål å samle inn 3 millioner kroner gjennom Skolekampanjen 2015, noe som vil gi 20 000 barn skoleplass i ett år.

• 250 millioner barn i ti-årsalderen kan ikke lese og skrive.

Dette er nesten 40 prosent av alle barn i fjerdeklassealder, og de mest sårbare er overrepresentert.

• 59 millioner barn går ikke på skole. Over halvparten av disse barna lever i områder med konflikter eller kriser.

Utdanning står høyt på ønskelista til barn som lever i konflikt og krise.

• Daglig utsettes fem skoler for angrep. De siste seks årene har det vært angrep på skoler i minst 70 ulike land.

Utviklingen går feil vei, antallet angrep på skoler øker.

• Samtidig har finansiering til utdanning i katastrofer gått ned.

Slik støtter du «Skolekampanjen 2015»: • Send SMS SKOLESTART til 2434 og gi 150 kroner.

• Lag basar. Gå inn på www.reddbarna.no/basar og bestill basarpakke.

• Har dere allerede hatt basar eller innsamling? Sett pengene fra innsamlingen inn på Redd Barnas bankkonto: 8200.01.03000. Husk å merke innbetalingen med hvem som har samlet inn pengene.

Du kan lese mer her: www.reddbarna.no/skoleaksjonen.

REDD BARNA MAGASINET 11

12 REDD BARNA MAGASINET

TEMA:

Skolen som forandrer Å få lov til å sette seg på skolebenken kan forandre et barns liv. Skole betyr så uendelig mye for både barna og samfunnet som de lever i, ikke minst når det gjelder bekjempelse av fattigdom.

I SOMALIA: ELIN TOFT (TEKST) OG HEDINN HALLDORSSON (FOTO)

REDD BARNA MAGASINET 13

DELER DET HUN LÆRER: Amina er svært motivert for skolen.

Det hun lærer, deler hun med familien sin.

14 REDD BARNA MAGASINET

SKOLE

STOLT MOR: Ladan er umåtelig stolt av skolejenta si. – Jeg er optimist, og tror at vi alle har en bedre framtid nå som Amina får gå på skole. Nå får hun den sjansen jeg aldri fikk.

Utdanning skaper ny optimisme – Amina skal ikke bli som meg. Datteren min skal få en framtid, sier Ladan Gaax. I flyktningleiren i Somalia har Redd Barna bygget skole.

Midt i en leir for interne flyktninger i utkanten av byen Garowe, ble det for tre år siden bygget en skole. For mange barn som bor i den støvete og fattigslige leiren er skolen det eneste tilbudet de har. Skolen er bygd av og drives delvis av Redd Barna.

Skolen har fått navnet Shabele, som betyr tiger på Somalsk, og gir skoleplass til 375 barn. Her går Amina* (12) i 3. klasse.

– Amina er den første i vår familie som får gå på skole. Jeg takker Allah for at skolen kom!

Aminas mamma Ladan Gaax smiler bredt når hun takker Allah. Rektor Mohamed Abdir Aagano takker i tillegg Redd Barna. Han leter litt før han finner et ord som han synes kan passe på Redd Barnas innsats for barna i leiren, og faller til slutt ned på «wonderful»

Færre jenter Tidligere holdt skolen til i svært skrøpelige lokaler et stykke utenfor leiren. At den nå er flyttet inn i selve leiren og har fått to-tre ordentlige nybygde skolebygg, med både tavler og pulter og stoler til barna, har gjort en stor forskjell. Det er også en ordentlig skolegård der barna kan leke og slippe ballspill, forteller en av lærerne.

– Vi har fått mange flere elever. Barna er mer interessert i å komme til skolen. De køer opp utenfor skoleporten om morgenen og kan ikke komme seg fort nok inn, forteller han.

Av de 375 barna på skolen er 120 jenter.

Rektor prøver på å trekke flere jenter til skolen: blant annet har de en kvinnelig lærer og en kvinnelig sportsaktivitør.

– Mange jenter må dessverre være hjem-

me og passe småsøsken mens foreldrene går inn til byen og prøver å finne arbeid.

Noen jenter må også jobbe, og får derfor ikke gå på skole.

Redd Barna og lokale skolekomiteer prøver å øke tallet på jenter som får gå på skole. Det er blant annet planlagt kveldsundervisning for jenter som må jobbe på dagtid.

Ute i skolegården syder det av liv i storefriminuttet. Jentene holder på med tradisjonelle leker, mens guttene spiller fotball. Men både gutter og jenter blander seg forsiktig i hverandres lek, og flere jenter er med på ballspill.

Sultne elever – Jeg liker veldig godt å lære. Men jeg er også veldig glad i å spille fotball og volleyball, forREDD BARNA MAGASINET 15

SKOLE

WONDERFUL: Rektor Mohamed Abdir Aagano (nede til høyre) bruker ordet «Wonderful» når han skal beskrive Redd Barnas innsats for barna i leiren.

At skolen har fått to-tre nye skolebygg, med både tavler og pulter og stoler, har gjort en stor forskjell.

teller Amina, som er i tradisjonelle somalske jenteklær: hijab og lang kjole.

Amina er allerede blitt flink i engelsk og matte, selv om hun bare har gått tre år på skolen. Det hun også er opptatt av, er rollespillene som forteller om hva som kan være farlig for barn i en leir. Det kan være menn som snakker til dem, giftige insekter eller bakterier som kan spre sykdommer, for å nevne noe.

– Det har skjedd overgrep mot barn i leiren, men jeg føler meg ganske trygg likevel.

Særlig på skolen, siden det er et høyt gjerde rundt hele skolegården som hindrer fremmede i å komme inn, sier Amina.

Noen barn sitter i skyggen, og tar ikke del i aktivitetene. En del av dem har ikke spist frokost, og sparer på kreftene. Det er konstant matmangel i denne delen av Puntland, og hvert fjerde barn er underernært. Mange på arbeid og ressurser generelt gjør at de 16 REDD BARNA MAGASINET

fleste i leiren lever langt under FNs grense for fattigdom: 10 kroner dagen.

I Jawle-leiren er det verken strøm eller innlagt vann, og de som bor her må klare seg best de kan på egen maskin.

Er optimist Varm ørkenvind blåser gjennom leiren og trenger inn i både hus og gårdsrom. Amina har kort skolevei; hun bor bare 200 meter fra skolen. Huset hennes er som de andre boligene her: satt sammen av kassert byggemateriale, brukte springmadrasser, oppskårne jutesekker, kvist og kvast. Det er filler over alt, og kokende varmt innendørs.

Leiren viser menneskers ufattelige evne til å overleve på nesten ingen ting. Og vilje til å skape et liv og nye muligheter for neste generasjon.

Hjemme finner vi en mamma som er stolt av skolejenta si: den første i famili-

en som har lært å lese og skrive. Selv om mamma er enke og forsørger en flokk med halvvoksne barn, avser hun gjerne Amina til skolebenken.

– At hun ikke hjelper oss med å jobbe men går på skole, er verd innsatsen. Jeg ønsker ikke at hun skal bli som jeg, men forhåpentligvis gå videre på skolen. Jeg er optimist nå, og tror at vi alle har en bedre framtid nå som Amina får gå på skole. Jeg skulle gjerne ha gjort noe med livet mitt – nå får hun den sjansen jeg aldri fikk.

Det beste er skolen Familien kom for 10 år siden fra en annen del av Puntland, der det har blitt stadig vanskeligere å drive det tradisjonelle jordbruket.

– Det var for mye tørke og matmangel.

Vi sultet, forteller Ladan. - Livet er hardt og vanskelig her i leiren også, men tross alt

59 millioner

barn får ikke gå på skole

JENTER: En av tre elever på skolen er jenter, og rektor, Redd Barna og lokale skolekomiteer prøver å rekruttere flere. Rektor har ansatt både kvinnelig lærer og sportsaktivitør. Og det er planlagt kveldsundervisning for jenter som må jobbe på dagtid.

bedre enn det vi levde før. Jeg og de halvvoksne døtrene mine går til byen hver dag for å finne jobber, men det er lite arbeid å få.

Vi vasker toaletter, plukker søppel, gjør hva som helst. Det er dager da vi ikke har mat i det hele tatt. Det er også vanskelig å ha en psykisk syk sønn. Han skulle vært mannen i familien etter at ektemannen min døde, men er bare en byrde.

Amina sitter stille og lytter til moren.

Hun er sjenert, og vil ikke si så mye. Samtidig har hun forandret seg etter at hun begynte på skolen og er blitt mer utadvendt og åpen, forteller mor.

– Hun er svært motivert for skolen og hjelper meg allerede med brev. Og så er hun aktiv i sport som basketball og fotball. Det er flott! Det verste her er fattigdommen. Det beste at barna får gå på skole, sier Ladan. *Navnet er endret for å beskytte personen.

REDD BARNA I SOMALIA • Redd Barna har arbeidet i Somalia siden 1951. Organisasjonen har lange røtter i landet og nyter stor respekt.

• 14 kontorer er spredt ut over hele landet. Redd Barna er en av svært få humanitære organisasjoner som arbeider i hele Somalia, inkludert Somaliland og Puntland.

• 500 000 barn ble hjulpet direkte av vårt arbeid i 2014. 1,2 millioner barn ble indirekte nådd.

• Redd Barna arbeider med å gi barn i Somalia helse- og ernæring, skoletilbud og beskyttelse.

REDD BARNA MAGASINET 17

SKOLE

SKOLEN REDDET JAMA:

Gutten som skulle bli pirat – Når du blir trent opp som pirat, blir du forberedt på å drepe eller dø. Jeg er glad for at jeg fikk en vei ut av dette.

18 år gamle Jama bor i Garowe, en by midt i den somalske delstaten Puntland. Her, ytterst på Afrikas Horn, har pirater herjet de siste 8-10 årene i havet utenfor den lange kysten. Skip er blitt kapret i internasjonalt farvann av brutale, bevæpnede bander, og fartøy og mannskap holdt som gisler i uker og måneder.

Drepe eller bli drept Selv om piratene utsetter seg for stor fare, velger noen unge gutter dette som levevei.

I et land det 80 prosent av de unge ikke har jobb og fattigdommen kan virke uoverstigelig, kan piratvirksomhet for enkelte se ut som en mulig løsning.

– Jeg har sett hvordan livet har forandret seg for venner som har gått over til å bli pirater. De gifter seg, kjøper fine hus og kjører stilige biler. For somJamask ungdom er det i tillegg naturlig og selvsagt å bidra til hele familiens økonomi. Blir du desperat, kan du gjøre dumme ting, sier Jama.

For to år siden var han klar til å begynne opplæringen til å bli pirat, 16 år gammel. Så tok livet hans en helt annen vending. Han hørte om yrkesskolen i Garowe gjennom en 18 REDD BARNA MAGASINET

venn, og bestemte seg for å søke. Til sin store glede kom han inn på mekanikerlinjen.

– Utren denne muligheten hadde jeg vært pirat i dag. Jeg tror det hadde gått skikkelig dårlig med meg, sier den høye, slanke gutten. Han har tenkt mye på hvordan det ville være å være pirat.

Ser opp til piratene – Unge ser opp til piratene for alt det flotte de skaffer seg, for pengene og det gode livet. De ser ikke baksiden av dette livet: ikke lidelsene og problemene de påfører andre. Eller hvor farlig det er for piratene selv. De risikerer å måtte drepe andre mennesker, bli drept selv eller sitte i fengsel i mange år. Jeg var ikke klar for dette, og skolen reddet meg ut av det.

Jama er i dag i full gang med å utdanne seg til bilmekaniker på byens eneste yrkesskole. Den er sparsomt utstyrt etter norske forhold, men har til gjengjeld entusiastiske og høyt motiverte elever og lærere. Jama er også blitt interessert i elektrofag, særlig i fornybare energikilder som sol- og vindenergi.

– Jeg vil ha mange bein å stå på yrkesmessig, sier den energiske ungdommen fornøyd.

«Alle» reiser Jamas familie er interne flyktninger fra Somalias hovedstad Mogadishu.

– Det ble mer og mer urolig i Mogadishu.

Enkelte dager var det så mye skyting i gatene at vi ikke kunne gå på skolen. Vi hadde valget mellom å bli en del av konflikten eller å reise. Vi valgte det siste i 2008, forteller Jama. At de forlot hus og hjem og jobb i Mogadishu, har gjort vanskelig for sjubarnsfamilien. Selv har Jama jobbet som sjåfør fra han var 13 år gammel. I dag har han deltidsjobb på en buss ved siden av skolen.

Nå gleder han seg til å bli ferdig på skolen slik at han kan få en ordentlig jobb. Sjansene er mye større nå som han har fått utdanning.

Han er også glødende interessert i fornybar energi, og tar oss gjerne med får å vise oss et solpanel som han mekker på.

– Jeg har gjort et riktig valg. Alt jeg lærer her på skolen vil gi meg en god framtid.

Men jeg har vondt av alle vennene mine som ikke får denne muligheten. Det er bare to av hundre som får gå på yrkesskole eller ta videre utdanning. Men alle ønsker det! De 98 prosentene som ikke får lære et yrke eller ta høyere utdanning ender opp

FARLIG LIV: – Unge ser ikke baksiden av piratlivet; at de risikerer å måtte drepe andre mennesker, bli drept selv eller sitte i fengsel i mange år. Skolen reddet meg ut av dette, sier Jama.

YRKESSKOLE: For to år siden var Jama klar til å begynne opplæringen til å bli pirat, 16 år gammel. Så kom han inn på yrkesskolen som Redd Barna har bygget.

REDD BARNA MAGASINET 19

SKOLE

FÅR JOBB: På yrkesskolen er det både gutter og jenter. De får opplæring i et bredt spekter av utdannelser, som gir dem gode muligheter for jobb når de er ferdig.

i dårlig betalt og hardt manuelt arbeid, de blir pirater eller kriminelle, eller de prøver å komme seg til Europa. Minst 20 prosent av vennene mine prøver å reise til et annet land, helst i Europa. «Alle reiser».

Fattigdom og terror Rektor Eng.Mohamed Dirie har hatt flere elever som har lagt til side planene om å bli pirater når de har fått skoleplass. Han deler den unge elevens fortvilelse over at flere unge ikke får utdanning.

– Vi sliter med en voldsom arbeidsledighet blant ungdom her i Puntland, ja i hele Somalia. Med arbeidsledighet følger fattigdom. Dette fører til at noen ungdommer blir pirater, noen slutter seg til terrorgrupper som Al-Shabab, mens andre reiser ut. Verden vil bli et farlig sted hvis ikke dette stoppes, sier Dirie. Han viser til at 75 prosent av befolkningen er under 30 år.

– De må ha noe å gjøre på. De må kunne forsørge seg selv. De må ha et håp for framtiden.

20 REDD BARNA MAGASINET

Studentene som får skoleplass på yrkesskolen tilhører gjerne minoriteter, er internflyktninger eller er analfabeter som først må lære å lese og skrive. De lærer regnskap, IT, økonomi, bygg- og anlegg-fag, søm, frisørfag, eller går på hotell- eller kokkelinje.

Rikt på naturressurser – Det er en fornøyelse å se hvordan elevene vokser og modnes. De blir gode borgere i tillegg til flinke fagfolk, sier rektor fornøyd. Han legger til at samarbeidet med Redd Barna er svært godt. Organisasjonen har så langt finansiert utdanningen til 440 elever, og bygd flere av bygningene som skolen holder til i.

– Somalia er rikt på naturressurser, men myndighetene har ikke kapasitet til å ta dem i bruk. Det beste det internasjonale samfunnet kan gjøre for landet, er å sette oss i stand til å hente ut disse ressursene. Gi oss mer skole, så vi kan utdanne vår egen befolkning! Det vil skape jobber og velstand, sier rektor Eng.Mohamed Dirie.

Skolen han leder er et godt eksempel på hvordan ungdom med utdanning klarer seg.

I årene 2006 til 2014 har over 2000 gutter og jenter fått yrkesutdanning her, og av dem har tre av fire fått jobb når de var ferdig utdannet. Noen har dessuten startet sine egne virksomheter. En av dem er Shukri*.

Ung entrepenør Klokka halv tre om ettermiddagen er det lite folk i skredder-gaten i Garowe. Langs den ene siden av den støvete sidegaten ligger sybodene tett i tett. I denne gaten lages og selges klær bare for kvinner og barn. Mannsklær produseres av menn i en annen gate.

Et par geiter beiter på gress, papp og plast som de finner på bakken. Fluer surrer intenst på matrester som ligger i gata. Noen av syerskene, kledt i svart fra topp til tå, dupper av innerst i boden sin i ettermiddagsheten. Det gjør ikke Shukri (18). Hun avsluttet utdanningen ved yrkesskolen sommeren 2014, og har nå startet sin egen virksomhet.

11,7 millioner

barn var med i skoleprosjektene våre i 2014

UNG ENTREPENØR: Shukri har fått skredderutdannelse på yrkesskolen.– Jeg har fått en vidunderlig mulighet, sier den unge entreprenøren, som planlegger å utvide virksomheten.

– Det fine med å lære å sy, er at du kan tjene penger med en gang. Og så er det opp til meg selv og hvor flittig jeg er. Jeg kommer fra en fattig familie som flyktet inn til Garowe for tre år siden etter at vi mistet alle dyrene våre i tørke, så jeg må bidra hjemme, forteller hun.

en tredjedel til foreldrene.

Selv om temperaturen ligger på godt over 32 grader, er den unge jenta kledt i en svart, fotsid abaya som skjuler hele kroppen, med bare ansiktet synlig. På beina har hun sokker i sandalene.

Støtter foreldrene Bak Shukri henger rader med tøy og sjal i strålende farger som er til salgs. Samtidig syr hun små barneplagg i rasende fart. Noen kunder bestiller plagg hos henne, mens andre kjøper ferdig produkter.

Når en kunde like etter kommer innom for å hente noen ferdigsydde klær, kommer mobiler fram fra dype lommer. De to ordner det økonomiske uten at det byttes pengesedler, kun via mobilbank.

– Først leide jeg en symaskin. Etter noen måneder hadde jeg tjent nok penger til å kjøpe min egen, forteller Shukri sjenert. På en vanlig måned tjener hun mellom tilsvarende 900 og 1200 kroner – av dem gir hun

Vil være uavhengig Symaskinen er en gammel, brukt Jukimaskin som hun tråkker iherdig på.

Bønneropene fra en moske nede i gata forstyrrer henne ikke i arbeidet. Hun er en av Somalias unge entreprenører, fast bestemt på å skape seg sin egen bedrift.

– Jeg vil investere i flere maskiner og ansette noen damer som kan sy for meg.

Jeg vil være uavhengig og klare å forsørge meg selv, forklarer hun.

– Hvordan hadde livet ditt vært hvis du ikke hadde fått lære å sy?

– Vanskelig. Da måtte jeg prøve å selge småting på gata. Å få gå på yrkesskolen og lære å bli skredder har gitt meg en vidun-

derlig mulighet. Nå har jeg mulighet for å styre min egen framtid, sier hun mens ansiktet sprekker i et stort smil. *Navnene er endret for å beskytte personene.

SKOLE REDDER LIV Redd Barna jobber for alle barns rett til skole.

Her er tre gode grunner: 1. Hvis alle elevene i fattige land gikk ut av skolen med grunnleggende leseferdigheter, ville 171 millioner mennesker løfte seg ut av fattigdom.

2. Et barn som har en lesekyndig mor, har 50 % større sjanse for å leve mer enn 5 år.

3. I Afrika sør for Sahara kunne 1,8 millioner barns liv vært reddet om mødrene hadde fullført ungdomsskolen.

REDD BARNA MAGASINET 21

PRESS 20 ÅR

RESSURS: – Redd Barna og Press er en ressurs, sier Martin Krossnes.

LÆRE MER: 70 ungdommer var i sommer samlet for å lære mer om barns rettigheter.

KUNNSKAP: – Barn må få vite om rettighetene sine, sier Rebecca Haglund.

Sol, smil og sommerleir På sommerleiren i juli var 70 ungdommer fra Norge og Sverige samlet for en uke med foredrag, debatter og workshops – og selvfølgelig sommer, sol og bading.

TEKST: KRISTIN SOMMERSETH FOTO : NEVRUZ EBRU AKSU/REDD BARNA

Sola skinner på Strandheim leirsted ytterst på Nærsnestangen i Røyken kommune. De 70 ungdommene fra Press (ungdomsorga22 REDD BARNA MAGASINET

nisasjonen til Redd Barna i Norge) og Rädda Barnens Ungdomsförbund (som det heter i Sverige) har vært heldige med været denne sommeruka.

En av guttene fra Norge som er med på leiren har lang fartstid i Press. Martin Krossnes (24) har vært medlem i åtte år.

– Jeg meldte meg inn i Press fordi jeg var engasjert i nettvett og Redd Barna på grunn av noe jeg selv hadde opplevd, sier Martin.

I 2006, da Martin var 15 år, prøvde en voksen mann å lure ham til et hotellrom via en chatteside på internett. Ved å holde hodet klart, klarte den unge gutten å varsle politiet før mannen forgrep seg på ham.

Martin har stått fram med sin historie i mediene, og han har også fortalt om dette på samlinger i regi av Redd Barna og til Redd Barna-magasinet.

– Redd Barna og Press er en ressurs, både for meg og andre. Som medlem i Press har jeg vært opptatt av asylbarn, vold og overgrep mot barn og menneskerettigheter. Jeg var på sommerleir første gang i 2008. Her får vi mange bra foredrag, nye venner og sammen finner vi løsningen på verdensproblemene, sier Martin med et smil.

Rebecca Haglund (21) er den av jentene som har vært med lengst i svenske Rädda Barnens Ungdomsförbund.

- Jeg ble med for tre år siden fordi jeg selv er et skilsmissebarn, som opplevde en vond og vanskelig skilsmisse. Det var ingen som hørte på meg. Hadde jeg visst om Rädda Barnens Ungdomsförbund når jeg var 10-11 år, så hadde jeg blitt overlykkelig. Jeg vil at barn skal få vite om rettighetene sine, også de som står i loven, sier Rebecca.

Les Karolines synspunkter på barns medvirkning på side 35

PRESS 20 ÅR:

Ny leder med visjoner Press fyller 20 år i år.

Karoline Steen Nylander (19) er ny leder for ungdoms­organisasjonen, og skal være med og videreføre Press sine verdier og engasjement.

TEKST: KRISTIN SOMMERSETH FOTO : NEVRUZ EBRU AKSU/REDD BARNA

Karoline ble med i Press fordi hun er engasjert i menneskerettigheter. Hun har sittet i både landsstyret og sentralstyret til organisasjonen. I landsstyret hadde hun ansvar for Region Midt, og i sentralstyret har hun vært ansvarlig for internasjonalt arbeid.

Det er en leder med sterke meninger og masse energi som nå skal bringe Press framover.

– Mine visjoner som leder er at Press skal få gjennom flere politiske krav, og at organisasjonen skal bli mer profilert. Jeg er opptatt av enslige mindreårige asylsøkere, og vil at vi skal få slutt på ordningen med midlertidig opphold. Det har lenge vært stille rundt temaet enslige mindreårige asylsøkere. Men det skal vi få en slutt på, sier Karoline, og fortsetter: – Og så vil vi fokusere på kroppspress, eller det vi kaller krysspress, at ungdom bombarderes med krav til utseende og kropp. Vi vil også snakke om psykisk helse, barnevern og barn og unges deltakelse. Jeg gleder meg til å ta fatt på alle sakene våre, sier den nye lederen.

PROFILERT: Karoline Steen Nylander skal lede Press i året som kommer. Hun ønsker blant annet at organisasjonen skal bli tydeligere og mer profilert.

10 KJAPPE SPØRSMÅL Karoline Steen Nylander (19 år),Trondheim, singel Hvor lenge har du vært engasjert i Press? Siden 2012.

jobber på en butikk som selger olivenolje, og en restaurant.

Hvorfor Press? Fordi jeg tar brudd på barns rettigheter personlig, og mener det er politikk som må endres for at disse rettighetene skal innfris.

Er det noe folk bør vite om deg? Jeg er skole-dropout.

Hva brenner du for? Jeg ble med i Press fordi jeg synes de internasjonale problemstillingene Press jobber med var svært spennende. Etter årene i organisasjonen har jeg også blitt spesielt opptatt av psykisk helse og asylbarns rettigheter. Barns deltakelse er også en rettighet som ligger hjertet mitt nær.

Hva gjør du når du ikke er på Presskontoret? Akkurat nå løper jeg stort sett mellom kontoret og mine to andre

Hva er det beste du vet?

Hverdagslykke, blomster og fossefall.

Hva er det verste du vet? Smalltalk.

Hvem er din helt? Frida Kahlo.

Hva drømmer du om å bli? Trenger jeg å bli noe mer? Er jeg ikke bra nok som jeg er nå?

Hva har du gjort i sommer? Reist rundt på sommerleirer til Press og andre organisasjoner, vært turist i eget land og nytt Oslo-sommeren.

REDD BARNA MAGASINET 23

PRESS 20 ÅR

Flyktningen som vil bli en ressurs Madona var på flukt i mange år. Nå vil 17-åringen bruke livet sitt til å hjelpe andre.

Vi møtte henne på Press sin sommerleir.

TEKST: ELIN TOFT FOTO : NEVRUZ AKSU EBRU

Redd Barna-magasinet møtte Madona første gang i Jordans hovedstad Amman i 2008.

Den vesle jenta var en av flere millioner som hadde rømt fra krig, overgrep og diskriminering i Irak. Familien tilhørte en liten religiøs gruppe som var blitt fritt vilt for islamister.

God støtte I nabolandet Jordan hadde tiåringen og foreldrene skaffet seg et knøttlite krypinn, og levde i dyp fattigdom og fortvilelse. Madona var underernært, trist og ensom. Hun så ut som en liten madonna med det tykke, svarte håret og de store, mørke øynene. På skolen ble hun plaget, og den eneste vennen hun hadde var en toåring i nabohuset. Verken Madona eller foreldrene hadde noe håp for framtiden.

Det var i denne vanskelige situasjonen at Redd Barna fikk kontakt med familien.

– Redd Barna hjalp oss mye, og var en kjempegod støtte gjennom noen veldig vanskelige år. Blant annet fikk vi hjelp til å registrere oss som kvoteflyktninger slik at vi fikk opphold i Sverige, forteller Madona.

Vil redde barn Når vi på nytt møter Madona, er det på Press sin sommerleir på Strandheim utenfor Oslo tidligere i sommer. Press feirer 20-ås jubileum, og har invitert sin svenske søsterorganisasjon på besøk.

Madona er blitt 17 år, og er full av smil og livsglede og takknemlighet. Arabisk språk er byttet ut med flytende svensk.

– Jeg er så utrolig glad for den hjelpen som familien min fikk fra Redd Barna i de årene da vi var på flukt. Det reddet meg, sier 24 REDD BARNA MAGASINET

hun smilende. Hun har klare tanker om hva hun vil bruke livet sitt til: – Jeg vil jobbe med barn – jeg vi redde barn! Det er mulig å hjelpe selv de mest sårbare og utsatte barna– det er jeg selv et eksempel på.

Madona er engasjert i forholdene for barn på flukt og har vært frivillig på asylmottak for mindreårige i Sverige gjennom en annen organisasjon. Hun får god kontakt med barna og ungdommene siden hun selv har vært flyktning og snakker arabisk.

– Jeg tenker mye på dem som er på flukt fra Syria i dag. Jeg vet hvordan de har det – vanskelig! Særlig barna som kommer alene har det ille.

Jeg er så utrolig glad for den hjelpen som familien min fikk fra Redd Barna i de årene da vi var på flukt. Det reddet meg, sier hun smilende, omkranset av to kusiner som hun har tatt med seg på leiren.

MADONA

Skolen viktig Madona vil gjerne utdanne seg til psykolog, for gjennom det få muligheten til å hjelpe andre barn.

– Jeg vet hvordan det er å være på flukt.

Jeg tror erfaringene mine kan være nyttige.

Men jeg ønsker å hjelpe alle barn, ikke bare flyktninger, understreker hun. Hun er glad for at hun hele tiden, også i årene på flukt, har fått muligheten til å lære og å få utdannelse. Det var også foreldrene hennes svært opptatt av.

– I Jordan fikk jeg hjelp av Redd Barna til å bytte skole. Det ble bra, for på den nye skolen ble jeg ikke plaget. Å få gå på skole er kjempeviktig for alle barn, men kanskje enda mer for barn som opplever krig og er på flukt. De trenger skolen for å ha noe positivt i livet sitt. Uten skolen vet vi ingen ting. I Jordan må mange barn jobbe fra de er små, kanskje bare seks år gamle. De skulle fått leke og lære og være barn, og slippe ansvaret med å skaffe penger til familien. Alle barn har rett til å gå på skole!

Glad i mennesker Madona er fremdeles redd for høye smell og fyrverkeri, som minner henne om krigen i Irak. Hun husker både det gode og det vonde fra hjemlandet, og har klart å holde kontakt med en venninne. Hun har også vært tilbake til hjembyen, men kunne ikke besøke huset som hun vokste opp i. Det var tatt av noen andre.

Madona klemmer kusinene sine. Hun er i dag aktiv i Rädda Barnen i Sverige, og sitter i Rädda Barnens Ungdomsstyrelse.

– Jeg er glad i mennesker og kan ikke leve uten dem. Jeg får energi av å ha mange mennesker rundt meg. Uansett hva jeg skal jobbe med i framtiden, skal det handle om mennesker. Jeg vil være en ressurs for andre, både gjennom Redd Barna og på andre måter, smiler hun.

FORSIDEPIKE: For åtte år siden prydet irakiske Madona forsiden av Redd Barna-magasinet. Da var hun et underernært, trist og ensomt barn på flukt i nabolandet Jordan. I dag er hun en sprudlende tenåring med klare tanker om hva hun vil bruke livet sitt til: redde barn.

REDD BARNA MAGASINET 25

KJØNNSLEMLESTELSE:

Jenter skades for livet 3 millioner jenter blir kjønnslemlestet hvert år. Flere tusen dør trolig av det brutale inngrepet, og enda flere får helseskader som de må slite med resten av livet.

I Somalia blir 98 prosent av jentene omskåret. Her arbeider Redd Barna i samarbeid med lokale organisasjoner for å få en slutt på den skadelige tradisjonen.

I SOMALIA: ELIN TOFT (TEKST) OG HEDINN HALLDORSSON (FOTO)

KJØNNSLEMLESTELSE FATIMA BLE OMSKÅRET:

«De stoppet ikke, selv om jeg skrek» – Jeg skrek og skrek, men de stoppet ikke. Jeg er sint på mor for at hun lot det skje.

Fatima* (12) ble omskåret for få måneder siden. Hun er skadet fysisk for livet, og risikerer å slite lenge også psykisk etter det brutale inngrepet.

Når vi møter Fatima i en leir for interne flyktninger i Puntland i Somalia, er det fire måneder siden hun ble kjønnslemlestet.

Hun visste ingen ting på forhånd.

– En av venninnene mine fortalte at noe sånt kom til å skje siden jeg var i rett alder for det. Men jeg ante ikke at det var så fælt.

Fatima er innhyllet i tradisjonelle somaliske klær. Hun er en tynn liten 12-åring som så vidt makter å presse fram et blekt smil. Hun har fremdeles smerter, kan ikke sitte ordentlig på en stol, og har plassert seg ytterst på kanten.

Jentene kan dø Det Fatima har opplevd, rammer 98 prosent av jenter i Somalia. Gamle tradisjoner sier at en jente som ikke er omskåret ikke er garantert jomfru, og at ingen derfor vil gifte seg med henne.

– Det var fryktelig vondt. Mor og en annen kvinne la meg i gulvet og holdt meg fast.

Så skar denne kvinnen i meg. Alt ble fjernet.

Jeg fikk ikke noe mot smertene. Jeg blødde og blødde.

Det er en brutal virkelighet Fatima forteller om. Ved en omskjæring der «alt blir fjernet», skjæres klitoris og deler av de ytre kjønnsleppene bort. Så blir resten av kjønnsleppene sydd igjen, slik at det bare blir igjen en liten åpning.

– Kniver, barberblad og nåler er gammelt utstyr og ikke hygienisk renset, og mange jenter får infeksjoner i sårene. De kan rett og slett dø av dette, forteller Maryam Albadir i den lokale organisasjonen TASS. I samarbeid med blant annet Redd Barna kjemper de for barns og kvinners rettigheter og for beskyttelse av sårbare barn. De er særlig 28 REDD BARNA MAGASINET

opptatt av omskjæring av jenter, som altså halvparten av barna i Somalia blir utsatt for.

Alt er vondt Fatima ble syk etter omskjæringen. Hun fikk feber og ble så dårlig at moren tok henne med til TASS. Organisasjonen fikk lagt henne inn på sykehus, og der fikk hun behandling. Nå er hun frisk igjen. Men underlivet hennes er skadet for livet: – Det er vondt å tisse. Det er vondt å sitte.

Når jeg en gang får menstruasjon, vil det være problematisk å få ut blodet. Og hvis jeg en gang skal føde barn, kan det oppstå komplikasjoner, forteller jenta. Hun er fremdeles i sjokk, og har mareritt hver natt.

– Dette er en tradisjon og det kan bli vanskelig å stoppe den. Men det må vi gjøre!

Foreldrene våre må forstå at dette ødelegger framtiden vår, sier Fatima.

Har omskåret mange jenter Det er flere sterke krefter som nå kjemper mot den skadelige tradisjonen. For et halvt år siden la Hido* fra seg kniver, barberblad og nåler – hun kastet rett og slett alt utstyret som hun har brukt til omskjæring.

– I dag tenker jeg at det jeg har gjort er forferdelig galt. Jeg ber Allah om tilgivelse hver kveld!

Hido er den lokale omskjæreren, kvinnen som i alle år er blitt tilkalt når en jente er kommet i passende alder. Hun har ikke tall på hvor mange jenter hun har omskåret.

– Før så jeg på det som en viktig del av vår tradisjon, og som et levebrød. Så møtte jeg kvinnene i TASS og Redd Barna, og fikk informasjon om hvordan jenter og kvinner blir skadet av omskjæringen. Da bestemte jeg meg for å slutte.

Hido har ikke bare lagt til side det tidligere yrket sitt – hun er blitt en sterk agitator mot omskjæring. Hun jobber frivillig for

TASS, og går fra dør til dør i nabolaget og snakker med kvinner som har døtre.

– De kjenner meg fra før, vet jeg har stor erfaring og lytter til hva jeg har å si. Allerede nå ser vi resultater – folk har begynt å lytte til hva vi har å si.

«Tradisjonen må bort» I gårdsrommet der vi snakker med Fatima, Hido og flere andre jenter og kvinner, er ingen menn til stede. Temaet er tabu, selv om det rammer nesten alle kvinner. Dette har sammenheng med en kulturell sjenanse og motvilje mot å snakke åpent om seksualitet og kjønn. Det er et vanskelig nok tema kvinner imellom.

Overraskelsen er derfor stor når det plutselig står en mann midt på gårdsplassen.

Ved første øyekast virker han både stor og litt faretruende.

Så feil kan en ta.

Mannen blir presentert som Mohamed Abdikani, den valgte lederen for hele flyktningleiren. Det er en mann med stor autoritet vi møter, en mann som alle lytter til.

– Jeg kommer aldri til å omskjære barna mine. Ingen skal få røre døtrene mine. Det har jeg fortalt til hele nabolaget, er det overraskende og åpenhjertige budskapet fra Abdikani.

– Hva sier folk her i leiren når du snakker om dette?

– De synes først det er vanskelig å skjønne, for omskjæring av jenter har jo pågått i uminnelige tider. Andre er enige om at tradisjonen må bort.

Snakker om sex Abdikani bringer samtalen om omskjæring inn på det sensitive temaet seksualitet. Han snakker mest med menn, forteller han, og prøver å bruke innflytelsen sin til å presse dem til å si nei til at døtrene skal omskjæres.

– Det er egentlig mennene som står bak

FOTO: ELIN TOFT/REDD BARNA

BESKYTTELSE: Hamdi Abdirahman jobber med barns beskyttelse i Redd Barna i Puntland. Her snakker hun med Fatima, som er blitt kjønnslemlestet, og venninnen hennes som har unngått inngrepet.

BER OM TILGIVELSE: – Det jeg har gjort er forferdelig galt. Jeg ber Allah om tilgivelse hver kveld! Informasjonen fra Redd Barna fikk meg til å legge bort knivene, sier den tidligere omskjæreren Hido.

REDD BARNA MAGASINET 29

KJØNNSLEMLESTELSE

STERK MOTSTANDER: – Jeg kommer aldri til å omskjære barna mine. Ingen skal få røre døtrene mine, sier Mohamed Abdikani, den valgte lederen for hele flyktningleiren.

dette. De krever å få gifte seg med en garantert jomfru; det betyr en jente som er omskåret. Men en jente som er omskåret har liten eller ingen glede av sex. Også mennene har problemer med dette. Sex blir vanskelig også for dem. Tenk bare på bryllupsnatten, når det nesten er umulig for brudeparet å ha samleie. En fryktelig opplevelse for begge.

Kvinnene lider, mennene lider. Vi må få en slutt på dette – men jeg tror det vil ta lang tid.

Mohamed Abdikani har et godt samarbeid med Redd Barnas lokale medarbeidere og med kvinnene i TASS. Han har fått opplæring i Redd Barnas workshops om barns rettigheter, særlig om beskyttelse av barn, og har etter dette vært høyt og lavt i flyktningleiren for å forbedre forholdene for leirens yngste. «En veldig god støttespiller og frivillig medarbeider», smiler Hamdi Abdirahman som jobber med barns beskyttelse i Redd Barna i Puntland.

– Det er viktig å få lokale ledere og lærere med på laget. Vi forteller dem at omskjæring 30 REDD BARNA MAGASINET

av jenter ikke har noe med islam å gjøre.

Tvert imot sier Koranen at er det ikke lov å skade et barn eller et annet menneske. Dette argumentet lytter mange til, forteller Hamdi.

Forbud vedtatt Amina* er 10 år gammel og har lyttet til samtalen. Nå forteller hun om hva som skjedde da turen kom til henne i fjor høst.

– Jeg gråt da mor fortalte at jeg snart skulle omskjæres. Men noen varslet TASS. Hido kom hjem til oss og fortalte mor om hvordan dette kom til å skade meg. Og mor skjønte.

Hun forstod at det ville virke inn på helsen min hele livet, og at det ikke er lov ifølge islam. Det er tradisjon, men ikke islam.

– Og hva sier faren din?

– Han har aldri villet at jeg skulle omskjæres, så han er veldig fornøyd. Nå er jeg trygg på at det ikke kommer til å skje, verken med meg eller de to lillesøstrene mine. Jeg er så glad! Jeg har mange venner som er omskåret og de har fortalt hvor smertefullt det er. En

har til og med dødd!

I 2014 kom parlamentet i Puntland på banen og vedtok en lov mot kvinnelig omskjæring. Politikerne tok et klart standpunkt mot tradisjonen, og har kjørt kampanjer for å få en slutt på det. Men har alt dette fått folk til å slutte å omskjære barna sine?

– Ja, det er flott at vi har fått myndighetene over på vår side! Og ja, vi ser en bevegelse mot omskjæring, en endring. Først blant folk med utdanning, så i byene generelt. Men ute på landsbygda sitter tradisjonen veldig fast.

Og selv om initiativet fra myndighetene og politikernes side er prisverdig og viktig, har de få muligheter til å følge opp med kontroller og sanksjoner, sier Hamdi Abdisahman i Redd Barna.

– Vi møter like mange barn som før som er skadet og som må behandles på sykehus.

Denne kampen må føres i lang tid framover, legger Maryam Albadir i TASS til. *Navnene er endret for å beskytte personene i artikkelen.

3 millioner

jenter blir omskåret hvert år

FOTO : UD/ ASTRID SEHL

KJØNNSLEMLESTELSE AV JENTER

MÅ STOPPES: – Tradisjonen med kjønnslemlestelse av jenter må stoppes, sier utenriksminister Børge Brende. Her er han på skolebesøk i Malawi, der kjønnslemlestelse av jenter blir praktisert.

– Framgangen går for sakte

Utbredelse:

Fakta:

Kartet viser hvor mange prosent av den kvinnelige delen av befolkningen som er omskåret. Hvert år blir tre millioner jenter og kvinner verden over utsatt for kjønnslemlestelse. De aller fleste bor i land som ligger i et belte nord for Sahara og inn i Midtøsten.

Somalia topper statistikken; her blir 98 prosent av jenter og kvinner kjønnslemlestet. Guinea, Djibouti og Egypt følger kloss på; her er over 90 prosent av den kvinnelige delen av befolkningen omskåret. Kartet er utarbeidet av UNICEF, og viser tall fra 2013.

• Kjønnslemlestelse (KLL) av jenter og kvinner går i hovedtrekk ut på å endre eller skade kjønnsorganer uten medisinsk grunn.

• Inngrepene har ingen helsemessige fordeler.

• Inngrepet kan gi alvorlige blødninger, infeksjoner og problemer med vannlating.

• Senere i livet kan jenta/kvinnen blant annet få problemer med seksualitet, graviditet, og fødsler. Risikoen for dødfødsler øker.

• Rundt 140 millioner jenter og kvinner er kjønnslemlestet.

• Kjønnslemlestelse er brudd på jenters og kvinners rettigheter.

(Kilde:Verdens helseorganisasjon WHO)

– Det har vært et gjennombrudd i arbeidet mot kjønnslemlestelse de siste 10 årene. Mange av de mest utsatte landene ønsker å avskaffe praksisen og mange steder slipper den unge generasjonen unna dette inngrepet som mødrene er blitt utsatt for. Men framgangen går alt for sakte og mye mer innsats må mobiliseres på flere nivåer i samfunnet. Norge har et betydelig internasjonalt engasjement. Vårt ambisiøse mål er at kjønnslemlestelse bør avskaffes i løpet av én generasjon, sier utenriksminister Børge Brende (H).

– Hele 140 millioner jenter er rammet av kjønnslemlestelse i verden i dag.

Hvordan har vi tillatt at problemet er blitt så stort?

– Det finnes ikke noe som kan rettferdiggjøre det faktum at 140 millioner jenter og kvinner i verden i dag lever med smerter og helseproblemer etter å ha blitt kjønnslemlestet. Dette skjer på tvers av verdensdeler og religioner, og det er svært tabubelagt til og med her i Norge. Arbeidet med å endre sosiale holdninger og forestillinger tar tid. Norge satser spesielt på samarbeid med sårbare stater som viser vilje til å bekjempe kjønnslemlestelse, men som mangler finansielle ressurser til å trappe opp dette arbeidet.

REDD BARNA MAGASINET 31

KJØNNSLEMLESTELSE

- Jenter blir omskåret også i Norge – Kampen mot kjønnslemlestelse av jenter må føres også i Norge. Jeg vet om jenter som er blitt kjønnslemlestet på et norsk kjøkkenbord, sier Safia Abdi Haase.

TEKST: ELIN TOFT FOTO : PAUL PAIEWONSKY

Safia Abdi Haase kom som flyktning til Norge i 1992. Hun og de tre små døtrene hennes ble bosatt i Harstad året etterpå. Snart jobbet hun som tolk for andre somaliere med enda kortere fartstid i Norge enn henne selv.

Barn ble hjerneskadet Et av de første tolkeoppdragene hennes var å tolke under en fødsel. Da fødselen var i gang, oppdaget jordmoren at den somaliske kvinnen hadde en fødselsåpning som ikke var større enn en tommelfingernegl. Kvinnen var omskåret og sydd igjen, noe jordmoren ikke skjønte. Men Safia forstod, for hun er selv omskåret.

– Det ble en fryktelig fødsel, der barnet ble stående fast og fikk alvorlige hjerneskader.

Der og da bestemte jeg meg for å fortelle om omskjæring av jenter og konsekvensene av denne praksisen, forteller Safia på klingende Harstad-dialekt. Hun understreker at hun ikke «bekjemper» verken kultur eller religion, men at hun jobber mot omskjæring av jenter ved å fortelle om konsekvensene. Hun bruker sin ytringsfrihet og stemmen hun har fått etter at hun kom til Norge.

Vet at omskjæring er feil Da Safia landet i Norge i 1992, kunne hun ikke lese og skrive. Hun har brukt tid på å få en utdannelse, og er i dag sykepleier og en av landets ledende eksperter på kjønnslemlestelse.

Hun var med på å utforme den forrige regjeringens «Handlingsplan mot kjønnslemlestelse», og fikk i fjor St. Olavs Orden, Kongens høyeste fortjenestemedalje, for arbeidet sitt mot vold mot kvinner og barn.

Hun er anerkjent og dypt respektert av nordmenn – men lytter hennes egne landsmenn til det hun har å si?

– Somaliere flest i Norge mener at kjønnslemlestelse er feil og ikke burde skje. Og de vet at det er ulovlig. Samtidig er de redd for hva de sier nei til hvis de avviser å omskjære døtrene sine. De er redd for at jentene skal bli 32 REDD BARNA MAGASINET

for norske. Derfor snakker jeg med dem. Både mødre og fedre kontakter meg for å diskutere. Og jeg lytter og forteller. Om igjen og om igjen. Jeg har ingen ni-til-fire-jobb, nei.

Loven må følges opp Safia er i dag ansatt i stiftelsen Amathea, som har et særlig fokus på innvandrerkvinner.

Med base i stiftelsen reiser hun landet rundt som foredragsholder. Hun møter mange innvandrere som er kritiske til praksisen med omskjæring, men som føler press fra familien i hjemlandet. Noen ser et besøk som en mulighet for å få omskåret jenta. Men det er også mange som er redde når døtrene reiser til opprinnelseslandet på ferie. De er urolige for at slektninger skal ta saken i egne hender, og at de skal få tilbake et omskåret barn.

Det har vært en stor diskusjon i Norge om helsepersonell skal undersøke jenters underliv når de kommer til Norge, også etter ferier.

Dette ble gjort fram til for noen år siden, men ble så avviklet på oppfordring fra norsk helsepersonell som synes det var en «ubehagelig» praksis.

– «Ubehagelig», fnyser Safia. – Fordi vi ikke lenger får lov å se på jenters underliv, vet vi ikke hvor mange som er omskåret. Vi vet heller ikke om noen blir omskåret når de er i hjemlandet. Samtidig er dette strengt forbudt i Norge. Men det hjelper jo ikke hvis vi ikke kan følge opp loven her i landet, sier hun.

Blir vist fram Safia forteller om sin egen omskjæring, som var forferdelig og brutal. Mot denne skadelige og ødeleggende praksisen kan vi ikke bruke snillisme, understreker hun.

– Barn kan ikke sladre på sine foreldre og slektninger. Derfor må vi bruke øynene og se.

Når barnet er omskåret, er det uansett ikke lenger hennes kropp. Omskjæring er et bevis på jomfrudom, så jentas underliv blir uansett vist fram, for eksempel til en svigerinne før hun gifter seg.

– Så du ønsker at helsepersonell i Norge igjen skal undersøke jenters underliv?

– Ja, helsemyndighetene bør gjeninnføre obligatorisk sjekk av jenters underliv, for eksempel i forbindelse med rutinekontroller på helsestasjonen. Vi gjør det jo med gutters testikler, så hvorfor ikke undersøke jentene, spør Safia, og legger til: – Vi må også hjelpe de kvinnene og jentene som er omskåret til å finne tilbake til den kroppen de en gang hadde. Mange er skadet for livet, både fysisk og psykisk.

Kan ikke vike unna Omskjæring av jenter skjer i hovedsak i muslimske land, men også innenfor en del kristne kulturer.

– Omskjæring er en arv fra de egyptiske faraoenes tid. Faraoene sydde igjen slavekvinnene sine. Men vi lever i en helt annen tid.

Og koranen sier at vi ikke skal endre kroppen slik Gud har skapt den. Ingen i Profeten Muhammeds familie var omskåret, heller ikke Profeten selv. Dette er argumenter som er godt brukbare i vår tid, og som imamer forstår. Det er viktig å få slike autoriteter over på vår side.

– Tar somaliere i Norge med seg denne kunnskapen tilbake til Somalia?

– Ja, men der møter de en helt annen holdning. Det vil ta lang tid å forandre synet på omskjæring i Somalia. Derfor er prosjektene til blant annet Redd Barna i Somalia så viktige.

Kampen står ikke bare om omskjæring, men også om å bekjempe tvangsgiftemål, vold mot kvinner og barn, og gi jenter skole og mulighet for jobb, sier Safia. Hun utdyper: – Det tar tid å endre en inngrodd praksis, og prosessen kan være smertefull. Men vi kan ikke vike unna. Det skylder vi alle de millionene av kvinner og barn som allerede er lemlestet, og alle dem vi i framtiden kan redde fra å bli påført smerter og livsvarige skader.

Du finner mer informasjon om kjønnslemlestelse av jenter på www.ung.no

KRITISK: Safia Abdi Haase er sterkt kritisk til at helsepersonell i Norge ikke lenger får undersøke jenters underliv når de kommer til Norge, også etter ferier.

REDD BARNA MAGASINET 33

KJØNNSLEMLESTELSE

REDD BARNA:

-Det haster!

-Vi må være både tålmodige og utålmodige. Å få slutt på kjønnslemlestelse vil ta tid, samtidig som det haster!

TEKST: ELIN TOFT FOTO : HEDINN HALLDORSSON

FORBUDT: Selv om det både i Somalia og Etiopia er forbudt å omskjære jenter, er tradisjonen vanskelig å endre. Disse hendene har omskåret mange jenter.

Kristin Ingebrigtsen er seniorrådgiver i Redd Barna, og arbeider blant annet med kjønnslemlestelse av kvinner og jenter i Etiopia og Somalia. Programmene er finansiert av norske myndigheter, og er samar- Kristin Ingebrigtsen beidsprosjekter med Kirkens Nødhjelp og mange lokale samarbeidspartnere. Også barn spiller en viktig rolle i forsøkene på å endre denne ekstremt skadelige tradisjonen.

kjønnslemlestelse av jenter og kvinner trolig må pågå over mange år.

– Både i Somalia og i Etiopia er det forbudt å omskjære jenter. Det kan imidlertid være vanskelig å håndheve loven, og en del lemlestelse foregår antakelig nå i skjul. Tradisjoner er vanskelig å endre, sier Kristin Ingebrigtsen.

Prosjektet i Somalia er nyere, men også her forteller lokalt ansatte at positive resultater begynner å vise seg.

Gode resultater i Etiopia Prosjektet i Etiopia ble etablert i 2007 og dekker nå store deler av dette landet. Stadig flere etiopiske kvinner og menn slutter seg til kravet om at kjønnslemlestelse må ta slutt, og stadig flere distrikter blir erklært fri for kjønnslemlestelse.

– De gode resultatene ser vi blant annet fordi religiøse ledere og myndigheter er kommet med på laget, forteller Kristin Ingebrigtsen. Hennes erfaring er at det tar tid å endre holdninger, og at arbeidet mot 34 REDD BARNA MAGASINET

Blir omskåret på sykehus Å se omskjæring av jenter som en trussel mot deres helse, er ikke vanskelig, heller ikke innenfor de kulturene der det farlige og brutale inngrepet blir utført. Å se det som et brudd på jenters og kvinners rettigheter, kan derimot sitte lengre inne.

– En ny utfordring er den økende aksepten for å få jenter omskåret på sykehus og klinikker. Vi ser dette både i Somalia, Etiopia. Men også når det skjer på sykehus, er lemlesting av jenter og kvinner et overgrep, understreker Ingebrigtsen.

– Uansett hvordan dette inngrepet foregår, påvirker omskjæring jenters seksualitet, helse og rettigheter på en negativ måte. Dette er en gammel tradisjon, og under ligger ofte et behov for å kontrollere jenters og kvinners

seksualitet og adferd. Dette blir ikke gjort av vond vilje, men som et ønske om å beskytte jentene.

– Det kan virke absurd å lemleste et barn for å beskytte et barn?

– Ja, og de mest omfattende inngrepene er i tillegg både farlige, helseskadelige og ekstremt smertefulle. Dette er noen av de mest alvorlige overgrepene vi ser mot jenter i dag.

Redd Barna aksepterer ikke noen form for omskjæring av jenter siden alle former, også de «milde», er et brudd på barns rettigheter.

Må mobilisere barna – Du sier at det haster å få slutt på omskjæring av jenter?

– Dette er et alvorlig brudd på jenters rettigheter, ikke minst retten til liv og helse.

Rundt tre millioner jenter blir omskåret hvert år. Det er tre millioner gode grunner til å få en slutt på denne skadelige tradisjonen, sier Kristin Ingebrigtsen. Hun legger til: - Skal vi gjøre oss forhåpninger om å vinne denne kampen, må vi mobilisere både gutter og jenter, og høre deres stemmer! Å få flere jenter inn på skolene er et verdifullt bidrag inn i kampen mot kjønnslemlestelse. Kunnskap alene kan ikke endre holdninger, men er en helt sentral forutsetning.

PRESS

Ikke bare fremtiden Jeg er 19 år. Og med den alderen vet jeg at det følger fordommer. Jeg vet at du som sitter der gjør deg opp tanker om hvem jeg er og min livserfaring. De tankene kan du gjerne legge fra deg. For jeg er så mye mer, og vil bli hørt for det jeg tror på, og ikke fordi jeg er ung. Jeg vil ikke at du skal høre på meg «på liksom». Jeg vil ikke at du skal bry deg om medvirkning uten at du virkelig mener det. Vil ikke at du skal gi meg tid, rom og forståelse slik du bare gir til barn og unge.

Det at du inviterer meg inn som en «rådgiver» i en sak, setter deg i den samme båsen som alle andre voksne: voksne som diskriminerer barn.

Nei, tenker du kanskje, du som bryr deg om barns rettigheter. Du diskriminerer ikke hverken barn eller unge. Jo, tenker jeg. For jeg har opplevd måten du snakker til meg på og måten du ser på meg. Og jeg er drittlei.

Lei av å bli invitert inn som gjest, lei av at det aldri, aldri er jeg som blir sett på som ekspert på mitt eget liv. At du alltid bruker meg som ungdomspoeng for medvirkning.

Du kan skylde så mye du vil på at du også opplevde diskrimineringen da du var ung.

Kanskje var alt mye verre da. Men denne dobbeltmoralen forvirrer meg så til de grader. Kan du virkelig mene at barns rettigheter er det viktigste i denne verden, samtidig som du ikke virkelig, virkelig ønsker å gi makta over til barn og unge? Har du glemt at vi er i nåtiden, og at slengbukser og møn-

strete tapet har blitt populært igjen fordi det er så gammelt?

Du mener sikkert at du forstår det politiske systemet bedre enn meg. Og ja, det gjør du! Og du mener sikkert at du har mer livserfaring enn meg, og ja, det har du! Men har du noen gang prøvd å gi meg muligheten til å få innsikt? Har du tenkt på at selv om jeg ikke har like mye livserfaring, så har jeg en annen livserfaring som du aldri vil forstå?

«Gi meg et antall på år du har levd, så skal jeg gi deg et antall på år du har glemt», synger vi i kampanjesangen vår «Når du blir ung».

Det bør du ikke glemme. Noen ganger kan du mer enn jeg, andre ganger kan jeg mer enn du.

Barndommen og ungdomstiden blir sett på som en ventetid, en forberedelse til voksenlivet, som om denne tiden ikke er verdifull i seg selv. Barn og unge er human beings, ikke human becomings. Så begynn å behandle barn og unge som det de er; helt ekte mennesker – akkurat som deg.

Barn og unge er human beings, ikke human becomings. Så begynn å behandle barn og unge som det de er; helt ekte mennesker akkurat som deg.

Så neste gang du snakker med meg kan du tenke litt på dette. Jeg gidder ikke mer av din ungdomsdiskriminerende retorikk, og at du alltid vil være toppen av kransekaka. Det jeg sier er ikke viktig fordi jeg er fremtiden.

Det jeg sier er viktig fordi jeg er nå.

Karoline Steen Nylander Leder av Press

TAKK TIL VÅRE HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE

Gjennom støtte til Redd Barnas arbeid bidrar Hydro til at barn får vokse opp i bærekraftige lokalsamfunn.

BDO støtter katastrofearbeidet og utdanning, særlig i Kambodsja. I tillegg bidrar de med pro-bono-arbeid.

Clas Ohlson støtter Redd Barnas CSR-senter i Kina.

Dressmann støtter Redd Barnas arbeid med Work2Learn, som gir unge i tekstilindustrien yrkesutdanning.

Accenture støtter Redd Barnas arbeid med yrkesrettet opplæring. I tillegg bidrar Accenture til katastrofearbeidet og med pro-bono-arbeid.

REDD BARNA MAGASINET 35

REDD BARNA

SIDEN SIST Matgilde mot hungersnød For fjerde år på rad ble Matgilde mot Hungersnød arrangert i Bergen i sommer. I år valgte arrangøren å samle inn penger til Redd Barna.

– Vi gjør mat som er kastet om til god mat, som igjen blir til penger. Dette går til arbeid som er knyttet til hungersnød - i år til Redd Barnas arbeid i Sør-Sudan, sier en av arrangørene, Julia Jin Nordeide. Hun forteller at rundt 30 frivillige hjalp til under selve arrangementet og som frivillige kokker.

– Dagen før arrangementet samlet vi inn mat som skulle vært kastet, og det var denne maten de frivillige så kokkelerte med, og som ble servert til folk i parken. I år var vi så heldige å få med oss to profesjonelle kokker også.

Parken var full av gjester som kunne kose seg med deilig mat, musikk fra scenen, gjenbruksutstillinger og egne barneaktiviteter til de minste.

– Det er gratis å komme på matgildet, det skal være for alle, uavhengig av økonomi, understreker Julia. Donasjonene strømmet imidlertid inn til Redd Barna.

– 42 418 kroner fra gjestene våre er vi svært fornøyd med, understreker Julia.

Matgilde mot Hungersnød handler om mer enn matkasting i seg selv, det handler om å se det store bildet også - å kjempe for at alle mennesker skal kunne ha mat på bordet. Matgildet er ment å være en protest mot kasting av mat, men samtidig et positivt tiltak. Matgilde mot Hungersnød ble også arrangert i Oslo i mai, og det kom inn over 23 000 kroner til Redd Barna.

36 REDD BARNA MAGASINET

BASAR: Mange barn har samlet inn penger til Redd Barna i sommer, blant annet Thea og Therese. De to jentene fikk mange kunder da de laget basar på en fin sommerdag i Nord-Norge. Varene som de solgte i kiosken sin var juice, boller, lakris og litt annet snacks. Barna fikk inn 312 kroner til Redd Barna.

Vi fikk inn 4228 kroner til Redd Barna på søndagsmarked i Trondheim tidligere i sommer. Vi solgte brukt babytøy og utstyr som vi hadde samlet inn fra naboer og kjente. Mange av klærne og lekene tilhørte Ellinor Brantzæg Goring (15 mnd.) som var med på sin første basar, men garantert ikke sin siste! Vi vil oppfordre alle småbarnsforeldre og barselgrupper til å selge babyklær og utstyr til inntekt for Redd Barna. Vi som har så mye må gi mer til de som har så lite!

OPPFORDRING FR A SIV GØRIL BR ANTZ ÆG OG PAUL GORING

Bestill basarpakke med plakat m.m. på www.reddbarna.no

FOR NEPAL: Med bare en liten sykkeltralle på slep har Atle rullet over 400 mil for Redd Barnas arbeid i Nepal. Atle vurderte å gi opp etter en måned, men valgte å fortsette helt til mål.

Atle syklet for Nepal Helt alene, og nesten uten trening, syklet Atle Gabrielsen Førsvoll (23) fra Helsinki til Nordkapp, og hele Norge på langs. 4431 kilometer på sykkelsetet.

TEKST OG FOTO: DAVID BRÆNDELAND

– Jeg skal innrømme at jeg ikke helt ante hva jeg bega meg ut på, sier Atle Gabrielsen Førsvoll (23).

Med kun en liten sykkeltralle på slep har han rullet hele 4431 kilometer for egen motor. På tre måneder syklet Sandnes-mannen en distanse som tilsvarer Oslo – Roma – Oslo. I regn, kulde og tåke satt han i snitt 3 til 4 timer på sykkelsetet hver dag og overnattet for det meste i telt.

Målet med turen var å samle inn penger til Redd Barnas arbeid i Nepal. For hver kilometer han syklet, betalte sponsorer ut penger til Redd Barnas Nepal-arbeid. Og så var det mange som har donert via Atles innsamlingsside på facebook. Så langt har det kommet inn 30 000 kroner.

å møte barn som bodde under elendige forhold, og som måtte gå i timevis til og fra skolen. Jeg husker særlig en av guttene som fulgte oss da vi kom syklene. Først etter en lang stund skjønte vi at mens vi var på en ekstremtur, var han bare på vei til skolen, forteller Atle.

Da Nepals befolkning ble rammet av jordskjelv tidligere i vår fikk han lyst til å gjøre noe for å hjelpe.

– Jeg innså samtidig at å reise dit bare ville føre til at enda flere «hodeløse høns» virret rundt i katastrofen. Derfor bestemte jeg meg for å dedikere denne turen til barna i Nepal. Det er det minste jeg kan gjøre for Nepal, som har gitt meg så mye, sier 23-åringen.

Vår ekstremtur – deres skolevei – Det hele begynte da jeg var ferdig med videregående, og dro til Nepal i 1,5 måned.

Her fikk jeg inntrykk som satte sine spor, kan du si. Du kan godt kalle det «den store dannelsesreisen», og vi dro også en tur på sykkel. Jeg husker fortsatt hvordan det var

Vurderte å gi opp En sykkeltur av denne typen er langt fra noe chartertur. Utfordringene har stått i kø.

– Å sykle gjennom Finland var mer krevende enn jeg hadde trodd. Særlig i starten, for meg som var helt utrent for dette. Finland er helt flatt, med mye skog og myr, og

ofte vanskelig å finne en teltplass. 17. mai «feiret» jeg med å overnatte oppå en mur midt mellom toglinja og motorveien i sørøst Finland. Etter én måned vurderte jeg å gi opp, men tanken på alle som fulgte med på Facebook gjorde at jeg fortsatte. Dessuten tenkte jeg litt på de som jeg faktisk samlet inn penger til. Jeg sov utendørs frivillig – det gjorde ikke mange av dem, sier Atle.

Noen kroner per kilometer Han forteller også om støtte fra folk han har møtt underveis, som har gjort turen lettere.

– Jeg har møtt mye godhet og åpenhet, særlig når jeg har fortalt om prosjektet. Folk på fergekaia på Helgelandskysten som har gitt meg mat, også andre som har syklet litt sammen med meg. I tillegg visste jeg at jeg fikk 2,77 kroner fra sponsorer per kilometer jeg syklet. Det hjalp godt, særlig de gangene jeg syklet noen mils omvei fordi jeg leste feil på kartet, sier han.

Les mer om forholdene for barn i Nepal etter jordskjelvet her: http://www.reddbarna. no/4278 REDD BARNA MAGASINET 37

FAGFOLK I FREDRIKSTAD:

Foreldre må lære mer om nettet Ville du som forelder la 13-åringen din overnatte alene i en lavvo i skogen?

Neppe. Men lar du barnet ditt gå inn i den virtuelle verden alene?

Hva vet du om hvilke farer barnet ditt kan møte der?

TEKST: ELLEN HOFPLASS

Det er Ragnar Foss, leder for ungdomsavsnittet ved Fredrikstad-politiet, som bruker dette bildet for å illustrere foreldres manglende kunnskap om nettet.

– Foreldre er for lite kjent med hva barn og unge kan utsettes for på Internett, sier Ragnar Foss.

– De må kutte ut tv-serien og heller lære seg nettet. De må kunne følge barna sine inn i denne verdenen for å beskytte dem mot misbruk og overgrep.

Det spennende nettet Foss og hans team kjenner ungdomsmiljøet i Fredrikstad godt. De har tre utegående politipatruljer i ulike deler av byen. Disse holder øye med unge under 18 år for å forebygge ulovlig rusbruk, vold og uheldig atferd.

Samtidig driver de forebyggende arbeid rettet mot barn og unges bruk av Internett.

– Nettet er en åpen arena med mange spennende tilbud. Unge som har falt litt utenfor, kan oppleve nettet som inkluderende og gå inn der for å føle seg mer populære, sier Foss.

– De unge lever i dag mye av livet sitt på nettet, men de er ofte ukritiske og har ikke bygd opp forsvar mot det som fins der ute.

De må få mer kunnskap om farene.

Alene med frykten Snapchat, Instagram og Facebook er de vanligste sosiale mediene barn og unge bruker.

Men det dukker stadig opp nye nettsteder der unge lett kan opprette sin profil og gi fra seg personopplysninger. Eller de oppretter falske profiler og oppgir at de er eldre enn de er.

Dette kan utnyttes av pedofile og andre voksne som ønsker å komme i kontakt med barn. De kan utgi seg for å være jevngamle og manipulere barna så de ikke forstår at de er utsatt for en overgriper, og utsette de unge for seksuelt press og i neste omgang overgrep.

38 REDD BARNA MAGASINET

REDD BARNAS KAMPANJE MOT OVERGREP MOT BARN Fredrikstad er en av ti byer i Norge som nå fronter Redd Barnas pågående nasjonale kampanje om overgrep mot barn. Målet med kampanjen er å skape bevissthet om hva seksuelle overgrep er og hva det innebærer for de barna som utsettes. Overgrep skjer nærmere, oftere og er mer skadelig enn vi tror.

– Dette kan være skremmende opplevelser. Men de unge snakker ikke med foreldrene om dette, og er alene med frykten. Da kan det være lettere å snakke med politiet, som er mer tilgjengelig, sier Foss.

– Som foreldre følger vi de unge på trening og ser tv-programmer sammen. Vi må gjøre det samme med Internett og gjøre de unge trygge på å takle neste skritt om det skjer ubehagelige ting.

Bilder kan misbrukes Therese Eddie, som er avdelingsleder for barneverntjenestens ungdomsavdeling i Fredrikstad, arbeider også med unge og nettbruk. Hun driver forebyggende arbeid for å hindre at unge blir utsatt for overgrep.

– Nettet blir brukt på en annen måte i dag enn tidligere, sier hun.

– Det er så lett å sende ut meldinger og legge ut bilder. Unge er sårbare og kan bli tatt bilder av i uønskede situasjoner, som så legges ut på nettet. Og de kan selv komme til å legge ut bilder som de angrer på, men aldri kan får slettet.

Voksne skal få den kunnskapen de trenger for at flere barn skal bli sett, hørt og trodd. Gjennom å gi voksne kunnskap om hvordan vi kan forebygge og skape tryggere arenaer for barn og unge, kan vi alle bidra.

Redd Barna vil ha med seg alle som bryr seg om å skape en tryggere hverdag for barn!

Hun forteller om en sak der to mindreårige ble filmet mens de hadde samleie og at filmen så ble lagt ut på nettet. Andre eksempler er unge som legger ut nakenbilder og seksualiserte bilder av seg selv.

– Ungdom tøyer grenser. Når dette kombineres med alkohol, kan de lett gjøre noe de angrer på. Derfor er det viktig at foreldrene følger med. Vi varsler foreldrene og ber dem ta ansvar. Og vi anbefaler dem å danne nettverk. Også skolen er en fin arena for godt forebyggende arbeid, sier Eddie.

Foreldre er for lite kjent med hva barn kan utsettes for på Internett.

De må kunne følge barna sine inn i denne verdenen for å beskytte dem mot misbruk og overgrep.

R AGNAR FOSS LEDER FOR U NGDOMSAVDELINGEN I FR EDR IK STAD - POLITIE T

Les mer på www.reddbarna.no/jegerher

FOTO: ERIK HAGEN/FREDRIKSTAD BLAD

SE SAMMEN: – Som foreldre følger vi de unge på trening og ser tv-programmer sammen. Vi må gjøre det samme med Internett, er utfordringen fra Ragnar Foss, leder for ungdomsavsnittet ved Fredrikstad-politiet.

REDD BARNA MAGASINET 39

FOTO: REDD BARNA

FOTO: TROND THORVALDSEN/FREDRIKSTAD BLAD

Redd Barna utfordrer politikerne

KAN ANGRE: – Ungdom tøyer grenser. Når dette kombineres med alkohol, kan de lett gjøre noe de angrer på, sier Therese Eddie, avdelingsleder for barneverntjenestens ungdomsavdeling i Fredrikstad.

Foreldrene må på banen Det er viktig at foreldrene er gode rollemodeller for barna sine.

– De må tenke over hva de selv legger ut på nettet, påpeker Eddie. Hun forteller at enkelte foreldre som er «venn» med barna sine på Facebook, legger ut bilder av seg selv i forbindelse med fest og alkohol. Slik er de dårlige forbilder for barn.

At en må være bevisst når en deler bilder på nettet, ble aktualisert gjennom NRKs avdekking av et pedofilt, skjult nettsted tidligere i år. Det kom fram at uskyldige bilder av barn som legges ut av foreldre på steder som Facebook faktisk kan «stjeles» av pedofile og manipuleres og seksualiseres på pedofile nettsteder. Disse bildene kan deles og deles i all framtid.

Eddie er også opptatt av at voksne må være flinke til å passe på barnas nettbruk.

– Foreldre må i det hele tatt involvere seg mer i barna sine og særlig i ungdomstiden.

De bør bli kjent med vennene til barna sine, treffe andre foreldre, snakke sammen, bytte på å kjøre og hente og gjerne lage mammaog pappagrupper. Dette er et viktig tema der også skolen må være aktiv slik at flere foreldre har overblikk over ungdommen og samarbeider. Foreldre må bli flinke til å ta vare på hverandres barn, sier hun.

40 REDD BARNA MAGASINET

Forebyggende samarbeid I Fredrikstad møtes representanter fra politi, barnevern, skolene, fritidsklubber og andre som arbeider med barn og unge én gang i måneden. Her oppdaterer de hverandre og holder hverandre orientert om problemer og bekymringer. Ragnar Foss fra politiet leder dette møtet og forteller at de samarbeider på tvers av profesjoner.

– Får vi bekymringsmeldinger, tar vi kontakt med foreldrene, spør om å få komme og kaller inn til bekymringssamtale, forteller Foss.

– Ofte melder de unge fra om venner, men det handler gjerne om dem selv. Vi kjenner ungenes oppførsel. De har vilje til å ta sjanser. De kan få uønsket kontakt med voksne og oppleve dårlige ting, som de så fornekter. Men de unge er forskjellige, så vi må tett innpå den enkelte, sier Foss. Den erfarne politimannen er svært fornøyd med at politiet nå patruljerer i alle regioner i byen og får lettere kontakt med de unge.

– Internett og den analoge virkeligheten går om hverandre i unge menneskers liv, sier Foss.

– Derfor må foreldrene også bli med dem inn i den virtuelle verden, følge dem opp, snakke med dem ansikt til ansikt og være til stede – og la iPhonen sin ligge... De må samarbeide med de unge, avslutter den engasjerte politimannen.

Redd Barna mener at barns rettigheter på nett nå må settes høyere på den politiske dagsorden.

Det er viktig å få på plass tiltak for å jobbe tverrfaglig og helhetlig for å trygge barn og for å hjelpe dem som har opplevd overgrep.

– Vi er først og fremst opptatt av innsatsen må rettes mot de arenaen hvor barn og unge oppholder seg og i hjelpeapparatet. I dag er det tilfeldigheter som avgjør om unge møter voksne som har kompetanse til å snakke om skadelige og ulovlige forhold på nett og det er ikke bra nok, sier rådgiver Kaja Hegg i Redd Barna. Det er også viktig å skjerpe det kriminalitetsforebyggende arbeidet.

Unge må få opplæring i hva som er lov og ikke lov på nettet, og vi trenger et politi som i Fredrikstad som tar arbeidet med unges nettvett på alvor.

Regjeringens tiltaksplan, «Barndommen varer hele livet», har gode, konkrete tiltak for å styrke politiets innsats for å beskytte barn, sier rådgiver Kaja Hegg.

– Men for at tiltakene skal være effektive og gjøre at flere saker skal etterforskes, må det følges opp med ekstra midler til akkurat dette arbeidet, mener Hegg.

For at innsatsen ikke skal bli stykkevis og delt, er Redd Barna pådriver for å lage en ny utgave av rapporten «Forebygging av internettrelaterte overgrep», som Justis- og beredskapsdepartementet la frem i 2007. En slik rapport gi en status for unges risiko på nett, og ikke minst synliggjøre ulike aktørs ansvar og muligheter for å ivareta ett viktig rettighetsområde for barn på nett.

Les mer på www.reddbarna.no/jegerher

Bli kjent med verktøykassa!

FOTO: LISBETH MICHELSEN

Du kan bidra til å forebygge seksuelle overgrep. Vær med og krev at alle arenaer der barn er skaffer seg gode rutiner som gir barn trygghet. I Redd Barnas verktøykasse på www.reddbarna.no/jegerher/bli-med finner du redskapene du trenger, blant annet dette: • Fakta om overgrep. Hvor mange barn utsettes for seksuelle overgrep, og hvem er en overgriper?

• Hvordan kan man vite at et barn er utsatt for overgrep, og hvorfor er det så viktig at voksne reagerer?

• Hva gjør jeg hvis jeg får mistanke om overgrep?

• Hvordan kan en skole, barnehage, et idrettslag og andre arenaer for barn lage beredskapsplaner i tilfelle barn blir utsatt for overgrep?

• Hvordan kan seksuelle overgrep mot barn forebygges?

• Hvordan snakker jeg med barn om vanskelige ting som seksuelle overgrep?

• Hvordan ser et leserbrev eller lobbybrev ut, og hvor kan jeg sende det?

BLI MED – DU KAN GJØRE EN FORSKJELL! Fem nye filmer Ti historier fra anonyme overgrepsutsatte blir i kampanjen til ti filmer der kjente personer gir sin stemme til historiene. Fem filmer er allerede lansert, og utover høsten lanseres fem nye.

Du ser alle filmene her: www.reddbarna.no/jegerher JegErHer-ukene 16.-29. november kommer JegErHerukene. Da skal alle Redd Barnas frivillige og medlemmer mobiliseres til å løfte fram barnestemmene gjennom kampanjen.

Sett av datoene, og følg med her: www.reddbarna.no/jegerher/bli-med

REDD BARNA MAGASINET 41

BARNS DELTAGELSE

Fredsbyggeren Kan barn virkelig bidra til å bygge fred og skape bedre samfunn?

Annette Giertsen, seniorrådgiver i Redd Barna, er ikke i tvil om det.

I 2006 startet hun systematisk arbeid for å inkludere barn i fredsarbeid.

Nå er barn og unge i mer enn 20 land med på å bygge fred.

TEKST: ELLEN HOFPLASS FOTO : ARKIV/REDD BARNA

Barn ønsker å leve i fred. Samtidig lever millioner av barn over hele verden i væpnede konflikter, og rammes hardt av volden som følger.

Men får barn og unge mulighet til å bidra for å forebygge konflikter? Får de delta i forsoningsarbeid, i fredsprosesser og reelt være med å bygge fred og skape bedre samfunn?

Dette ønsket seniorrådgiver Annette Giertsen å undersøke nærmere da hun i 2006 hadde ansvaret for en evaluering av Redd Barnas arbeidsområder. Så tok hun initiativ til å følge opp hva barn er opptatt av i væpnete konflikter.

– Da barna ble spurt, var noe av det viktigste for dem fred og det at de kunne delta og bidra.

Jeg foreslo da at vi tok utgangspunkt i dette, sier Giertsen.

Med i fredsarbeid Med støtte fra Utenriksdepartementet (UD) startet et omfattende arbeid i 2006 for å involvere barn i fredsbygging, med Annette Giertsen i førersetet. Fire land ble valgt ut: Nepal, Uganda, Bosnia-Hercegovina og Guatemala.

Det første seminaret med barn og unge ble holdt i Uganda, et land der barn og unge var sterkt berørt av den væpnete konflikten med Lord's Restistance Army (LRA), som bortførte barn og begikk uhyrlige overgrep mot dem.

I 2009 ble den globale evalueringsrapporten fra disse fire første landene lansert i Oslo.

UD bevilget da penger til å utvide arbeidet, og fra 2010 til 2014 ble fire land til 23 land. Mer enn 23 000 barn og unge fra 600 barne-klub42 REDD BARNA MAGASINET

ber og -grupper i disse landene har etter hvert tatt del i fredsbyggende aktiviteter.

I dag er et globalt nettverk med flere internasjonale organisasjoner for voksne og ungdom, i tillegg til noen enkeltpersoner, sammen om arbeidet for å sikre barn og unges rett til å delta i fredsarbeid. Dette globale nettverket, som ble opprettet i 2012, kalles «Globalt partnerskap for barn og unge i fredsbygging». Nettverket har samarbeidet om en ny global evaluering i tre land, Nepal, Den demokratiske republikken Kongo og Colombia, og arbeidet ble avsluttet i juni 2015.

Lærer barn å bygge fred Giertsen har siden 2006 holdt seminarer og kurs i fredsbygging for kollegaer, barn og unge verden rundt. Hun har vært med å utvikle metoder og verktøy som barna kan forstå og bruke. Ved hjelp av for eksempel tegninger, kan barn kartlegge og analysere sin situasjon, og planlegge hva de kan gjøre for å få det bedre. De lærer å analysere og håndtere konflikter og bruke ikke-voldelig kommunikasjon.

– Alle landprogrammene som er med i prosjektet har barneklubber, barneorganisasjoner og barnegrupper som arbeider med barns rettigheter. Det er de som blir invitert til seminarene, og de er grunnlaget for alt arbeidet, forklarer Giertsen.

– Det er barna selv som velger sine representanter. Et av kriteriene for å bli valgt, er at barna må kunne ta med seg det de lærer tilbake, og spre det videre til andre barn og unge

slik at de styrker det lokale arbeidet og er med og påvirker videre.

– Hvordan følger så barna opp det de lærer?

– Først og fremst bruker de verktøyene de har tilegnet seg til å forstå bedre seg selv og det som skjer i dagliglivet. Denne innsikten kan de så bruke til å få det bedre i familien, på skolen, blant venner og i lokalsamfunnet.

Barn stopper vold Den globale evalueringen fra Nepal, DR Kongo og Colombia viser at barna virkelig blir fredsagenter i lokalsamfunnene sine.

– De forebygger konflikter og påvirker folks holdninger. Konflikter blir redusert og noen ganger borte, sier Giertsen.

– Det barn synes er viktigst, er å slippe vold i familien, på skolen og i nærmiljøet. Barneklubbene bidrar for eksempel til at barn som har vært bortført av væpnete grupper, får komme tilbake til familiene sine og bli godtatt av dem. De hjelper barna tilbake på skolen, og inkluderer dem i kulturelle aktiviteter som sang, dans og drama, som er en viktig måte å bli integrert på.

Hun nevner at barn også driver påvirkningsarbeid, som å skape bevissthet om fredelige måter å leve sammen på, snakke bedre sammen, vise hverandre respekt og være mer inkluderende. Hun har sett at dette har stor effekt mange steder, som i Colombia, der barn har organisert kampanjer om å leve i fred og fordragelighet. De har også grepet inn og hindret vold ved å snakke med perso-

23 000

barn har vært med i fredsbyggende aktiviteter

VEIER TIL FRED: Annette Giertsen har lært opp barn i konfliktrammede land over hele verden i metoder og verktøy som hjelper dem å kartlegge sin situasjon, hva de kan gjøre for å få det bedre og bidra til å bygge fred.

ANNETTE GIERTSEN I REDD BARNA

Jeg har blitt overrasket over hvor viktig det er for barn å delta med konkrete handlinger, lage planer og sette dem ut i livet - og være med å skape en bedre verden. Her ligger det store muligheter for en organisasjon som Redd Barna.

1997 – 2015: Rådgiver/seniorrådgiver, barns deltakelse.

1997 – 2005: Leder for temaseksjonen i Redd Barnas uten­landsavdeling.

1989 – 1997: Stedlig representant for Redd Barna i Guatemala og Honduras til 1993 og fra 1994 i Nicaragua.

ANNET TE GIERTSEN SENIOR R ÅDGIVER I R EDD BAR NA

ENGASJERT: Etter 28 år i Redd Barna med et sterkt engasjement for barns rettigheter, blir Annette Giertsen pensjonist. De siste årene har barn og fredsbygging vært en hjertesak.

REDD BARNA MAGASINET 43

BARNS DELTAGELSE

PÅ FARTEN FOR FRED: Fra 2010 til 2014 organiserte og ledet Annette Giertsen 12 regionale fredsbyggingsseminarer for barn og unge.

Her er hun midt i flokken i Uganda i 2010.

ner som er i konflikt.

– Barna blir med dettemeklere, og gjennom det voldsstoppere, sier Giertsen.

Bredt fredsbegrep Hun trekker også fram DR Kongo. Her har barn hjulpet barn som lever under umenneskelige forhold i fengsel, blant annet ved å sørge for at de får mat. I Nepal har barn bidratt til å endre skadelige kulturelle skikker. De har klart å forebygge og hindre at altfor unge jenter blir giftet bort. Og de har bidratt til at lavkaster ikke blir diskriminert, men får delta i samvær og møtevirksomhet på linje med andre.

– Det er lett å tro at barns bidrag til fred handler om fred i en eller annen avgrenset forstand, sier Giertsen.

– Men det denne evalueringen viser, er at barn har et bredt fredsbegrep: det handler om alle deler av dagliglivet.

Resultatene og erfaringene fra evalueringen vil bli brukt til å forbedre arbeidet i landprogram slik at barn og unge kan fortsette arbeidet med å styrke selvtillit og handlekraft og bidra til fred.

44 REDD BARNA MAGASINET

Ønsker egen FN-resolusjon I 2012 reiste Giertsen og flere voksne med sju ungdommer fra fire verdensdeler til New York og FN for å drive globalt påvirkningsarbeid.

– Barna ønsker en ny FN-resolusjon for å styrke barns rolle i pågående fredsprosesser. Dette er viktig for at barn og unge kan inkluderes i fredsprosesser og fredsbygging på alle nivåer. De skal ikke sitte og delta i finformuleringer i fredsavtaler, men få komme med sine innspill som skal vurderes på lik linje med andre forslag, sier Giertsen.

Hun viser til et eksempel fra Uganda der barn og unge ble konsultert på lik linje med sivilbefolkningen i Nord-Uganda da et utkast til fredsavtale skulle lages. Barna kom med fire konkrete punkter, som nå er med i utkastet. Avtalen er ennå ikke er undertegnet.

Gjennomslag for barn som fredsbyggere Lavmælt, men med stor autoritet og et tydelig engasjement, har Annette Giertsen blitt lyttet til og har fått med seg kollegaer

og støttespillere fra hele verden i arbeidet.

Og resultatene har ikke uteblitt. Selv er hun påpasselig med å påpeke at det som er oppnådd, ikke hadde vært mulig uten støtte og hjelp fra utallige andre.

– Årsaken til at arbeidet har lykkes er at vi lyttet til barna, sier hun.

– Vi tok utgangspunkt i barnas prioriteringer, og fortsatte å spørre hva som var viktig for dem og hva de ville lære mer om.

Barnas forslag og anbefalinger har vært avgjørende i å gi innhold og retning til videre arbeid med fredsbygging. Det har også betydd mye at arbeidet har hatt stabilitet og kontinuitet, mener Giertsen.

– Det å ha en organisasjon som Redd Barna å arbeide ut fra, har gitt mulighet til å arbeide med barneklubber og barnegrupper i landprogrammene. På den måten ble fredsbygging og barns deltakelse en del av Redd Barnas løpende arbeid.

Ikke minst berømmer Giertsen det gode samarbeidet med UD, som har støttet arbeidet økonomisk over tid, noe som også har gitt stabilitet.

Les mer på www.reddbarna.no/global-report

LYDHØR: Annette Giertsen har vært lydhør og latt barns unges prioriteringer styre arbeidet med fredsbygging, enten det har vært i Uganda (t.v.) eller Nepal (t.h.).

Endringer i det små gir optimisme – Hva har vært drivkraften din i arbeidet med barns deltakelse i alle disse årene?

– Jeg ble tidlig opptatt av hvilke ressurser og muligheter hver enkelt av oss har, uansett hvem vi er. Jeg har også vært opptatt av hvilke verdier og syn på barn og utdanning ulike samfunn har, og hva det gjør med hvem vi blir som voksne. Hvilke verdier og holdninger blir vi bærere av? Hva slags samfunn er vi med å utvikle? Og hvordan skjer samfunnsendringer?

Giertsen fant noen svar og et grunnlag for arbeidet sitt i brasilianske Paolo Freires pedagogiske tenkning. Opplæring tar utgangspunkt i kunnskap og erfaring hos dem som skal lære, og bygger på det. Ut av slik opplæring springer handling.

– Det handler om respekt for andre og en politisk forståelse av hva vi gjør. Dette har vært en rettesnor i arbeidet mitt, sier Giertsen.

Begynte i Guatemala Giertsens første oppdrag i Redd Barna var å lede arbeidet i Guatemala, der det var borgerkrig. Dette var i 1989, samme år som FNs konvensjon om barnets rettigheter ble vedtatt.

– I Guatemala snakket vi om at endringene måtte komme nedenfra, fra lokalsamfunnene og de som bodde der. Jeg erfarte betydningen av endringer i det små, og at endringer i seg selv gir optimisme og inspirasjon. Da jeg senere fikk muligheten til å arbeide systematisk med barns og unges deltakelse, så jeg at det måtte utvikles sammen med kollegaer i ulike land og med barn og unge.

Giertsen har også blitt motivert av å se hvordan barn kan jobbe med rettighetene sine og med konfliktløsning og fred der de bor.

– Og ikke minst har jeg hentet inspirasjon fra å samarbeide med utrolig dyktige folk fra ulike land, få jobbe med en global allianse og kunne arbeide på ulike nivå på en integrert måte. Å ha deltatt i og hatt ansvaret for et så helhetlig arbeid, har vært veldig fint, sier Giertsen.

Det er lett å undervurdere barn og unge.

ANNET TE GIERTSEN SENIOR R ÅDGIVER I R EDD BAR NA

Barn og unge må ikke undervurderes – Hva har det nære samarbeidet med barn gjort med ditt syn på barn og unge?

– Det er lett å undervurdere dem. Barn og unge er i stor grad en ubrukt gruppe som ikke inkluderes når det er behov og muligheter for det. Det er blitt enda tydeligere for meg at unge har oversikt over og forståelse av sin egen situasjon. De vet hva som er viktig for dem, hva det er viktig for dem å gjøre noe med og hvordan det kan gjøres. Dette kommer best fram når de kan være sammen i grupper og bruke deltakende verktøy og metoder som passer til tema og situasjon, sier Giertsen og fortsetter: – Det jeg er blitt overrasket over, er hvor beredt barn er til å bidra og handle. De ønsker å være med å endre og bedre situasjoner, lage

planer og sette dem ut i livet. Jeg har sett hvor viktig det er for dem å være med å gjøre noe konkret.

– Har du noen råd for det videre arbeidet med barn og unge i fredsbygging?

– Barn og unge er opptatt av så mer enn å «bli hørt». Mitt råd er at vi snakker om barn og unges prioriteringer. Da viser vi til barn og unges informerte, bevisste vurderinger og prioriteringer, og det er det vi må ha med videre i arbeidet vårt.

Fortsetter å bygge fred Giertsen ser at nye problemstillinger kommer opp når det gjelder barn og unge i væpnete konflikter i dag. Som en dypt engasjert fredsbygger ser hun nye områder å videreføre arbeidet sitt på.

– Det vi ser akkurat nå, er at i land som Syria eller andre krigsherjede land, er bare det å sette opp et klasserom og gi undervisning en stor risiko, men folk gjør det likevel. Her er det vanskeligere å gå inn med vår type arbeid.

Men for barna som kommer ut av de landene og inn i flyktningleire, er det muligheter.

Hun trekker fram Redd Barna og andre organisasjoner som oppretter barnevennlige, beskyttede områder i leirene, der barna kan komme og leke sammen, tegne, lese og oppleve mer vanlig aktivitet.

– Det jeg ser ville være en stor mulighet, er å introdusere deltakende verktøy på slike steder. Vi har god erfaring med bruk av dem for denne gruppen barn. Barna får en målrettet aktivitet som vil kunne hjelpe dem til å få det bedre i en vanskelig situasjon, avslutter Giertsen.

REDD BARNA MAGASINET 45

TESTAMENT

TIL BESTE FOR BARN: Da Leif Nygaard døde for to år siden, 90 år gammel, ønsket han at det han hadde samlet gjennom et langt liv skulle brukes til beste for barn. Les hele historien i Redd Barna-magasinet 3/2013 på www.reddbarna.no/magasinet. (FOTO: PRIVAT)

Gi arv til en hjertesak Testamentariske gaver er en viktig inntektskilde for Redd Barna. – Vi ønsker å gi god informasjon om arv, uten å virke pågående. Dette er en vanskelig balanse­gang som jeg håper vi får til, sier Katarina Bull.

TEKST: ELLEN HOFPLASS

46 REDD BARNA MAGASINET

gjennom annonser i enkelte magasiner og på hjemmesiden vår på nettet.

Dypt takknemlig Bull opplever at det er et dilemma å ønske å gi god og positiv informasjon om denne givermuligheten siden noen kan oppfatte det som taktløst og påtrengende. Men så langt har hun selv bare erfart positiv interesse for saken.

– Vi ser at de fleste av de testamentariske gavene vi mottar, kommer fra faddere, givere og medlemmer som har støttet arbeidet vårt i mange år. Men det er også mange som ikke har hatt en relasjon til oss tidligere, og vi er dypt takknemlig for at mennesker ønsker å gi barn en framtid også etter at de selv går bort, sier Bull.

Da kan du kontakte Katarina Bull.

Ring Redd Barna på 22 99 09 00 eller sender mail til testament@reddbarna. no. Du kan også skrive direkte til Katarina på: Redd Barna v/ Katarina Bull Postboks 6902 St.Olavsplass 0130 Oslo

Katarina Bull i Redd Barna svarer på spørsmål om arv og testamente.

FOTO: INGE LIE/REDD BARNA

I vår ble grensen mellom etisk og uetisk henvendelse fra organisasjoner debattert i mediene. Utgangspunktet for debatten av at en organisasjon sendte et brev og en informasjonsbrosjyre om testamentariske gaver til sine faste givere. Enkelte pårørende til eldre mennesker som fikk denne sendingen i posten, opplevde dette som et overtramp.

Kritikken uteble ikke.

– Å henvende seg direkte til egne givere på denne måten, er vi ikke vant til i Norge, og det kan bli oppfattet som uetisk, sier Katarina Bull, ansvarlig for testamentariske gaver i Redd Barna. Hun legger til: – I Redd Barna er vi svært forsiktig med hvordan vi informerer om denne muligheten for å støtte arbeidet vårt. Det skjer stort sett

HAR DU SPØRSMÅL OM TESTAMENTE?

Les mer på www.reddbarna.no/testamentarisk

7 SPØRSMÅL OG SVAR OM TESTAMENTARISKE GAVER 1. Hva sier loven – hvem arver meg når jeg er gått bort?

Arveloven har regler for hvem som arver deg. Hvis du har ektefelle og livsarvinger (barn og barnebarn), er det regler for hvor mye de skal arve (pliktarv). Resten, den delen som overstiger pliktdelen, kan du selv bestemme over. Vil du gi noe av dette til en god sak eller til venner du er glad i, må du skrive det i et testament.

Om du er ugift og ikke har livsarvinger, kan du testamentere alt du eier til hvem du vil. Hvis du ikke skriver testament, bestemmer arveloven hvordan arven etter deg skal fordeles mellom dine slektninger. Hvis du ikke har slektsarvinger, går det du etterlater deg etter loven til staten, med mindre du har skrevet testament.

2. Hvorfor skal jeg skrive testament?

Det er uansett klokt å tenke over hva du ønsker, og skrive testament som forteller dine etterlatte hva din siste vilje er. Da er du sikker på at det du etterlater deg, blir fordelt slik du ønsker. Om du ønsker at deler av arven etter deg skal gå til Redd Barna og andre enn dine nære slektninger, må det stå i ditt testament.

3. Hvorfor skal Redd Barna arve noe etter meg?

De fleste ønsker å fordele det de eier mellom familie, slekt og venner. Men mange finner også glede i å føre sine verdier og sitt engasjement videre inn i framtiden ved å

gi noe til en sak de brenner for. Om du er opptatt av å bidra til at vanskeligstilte barn skal få muligheter til en bedre framtid, også etter at du er gått bort, er Redd Barna en organisasjon du kan stole på og et trygt valg.

Testamentariske gaver er framtidsrettet og betyr mye for det langsiktige arbeidet vårt. Å bidra til at barn får en tryggere oppvekst, bedre helse og får skolegang av god kvalitet, gjør barn uavhengige og selvstendige slik at de kan forandre og utvikle samfunnet de lever i.

4. Hva kan jeg testamentere bort til Redd Barna?

Du kan testamentere bort både pengebeløp, verdipapirer, løsøre eller fast eiendom.

I testamentet bestemmer du hvordan det du eier, skal fordeles etter din død og hva du eventuelt ønsker å tilgodese Redd Barna.

5. Hvordan setter jeg opp et testament?

I utgangspunktet er det enkelt å skrive et testament, og det kreves ikke at du får hjelp fra advokat. Men det er noen lovbestemte krav til formen som må følges for at et testament skal være gyldig (arvelovens § 49 og § 50) Det må blant annet underskrives sammen med to vitner som ikke er begunstiget i testamentet.

Det kan likevel være vanskelig å skrive et testament som passer til din livssituasjon og økonomi, og som er så klart og tydelig at det ikke oppstår tolkningsproblemer

etterpå. Derfor kan det være fornuftig å få hjelp fra en advokat som kan se på alle hensyn som må tas.

Redd Barna kan bistå og formidle kontakt med advokat om du ønsker å gi en testamentarisk gave til vårt arbeid.

6. Hva er viktig å vite etter at jeg har skrevet testamentet?

Du må oppbevare det på et trygt sted, og helst hos tingretten der du bor. Da blir arvingene kontaktet når du dør. Det er også viktig å vite at du kan endre testamentet så ofte du vil.

7. Hvordan bruker Redd Barna midlene fra testamentariske gaver?

Som ideell humanitær organisasjon er Redd Barna fritatt fra å betale skatt. Gaven går derfor i sin helhet til vårt arbeid for å redde barns liv, gi barn helsehjelp, beskyttelse og utdanning og hjelper de barna som trenger det mest. Redd Barna er verdens ledende uavhengige organisasjon for barn, og vi arbeider for varige endringer i barns liv i over 120 land. Vi sørger for at pengene blir brukt riktig og der de har størst effekt. Redd Barna er medlem av Innsamlingskontrollen, som kontrollerer at vi følger regelverket for innsamlede midler. Du kan stole på at Redd Barna forvalter arven på en god måte.

Les mer om arv og testament på: www.lovdata.no www.domstol.no

FØLG OSS PÅ SOSIALE MEDIER! Hold deg oppdate @reddbarna

www.facebook.com/ reddbarna

www.twitter.com/reddbarna

www.reddbarna.no www.reddbarna.no

www

Bli venn m REDD BARNA MAGASINET 47

NYTT ALBUM KJENTE ARTISTER PÅ NY CD:

Synger om barns rettigheter Redd Barna gir ut CDen Fem sanger fra Rettighetsslottet for at barn skal lære hva de har rett til. Artistene Linn Skåber, Knut Reiersrud, Tuva Syvertsen og Jon Niklas Rønning er med på laget.

TEKST: KRISTIN SOMMERSETH FOTO : ØYVIND TOFT/REDD BARNA

Musiker og tegner Tomas Drefvelin har skrevet og produsert fem sanger for Redd Barna.

Sangene handler blant annet om barns rett til beskyttelse, til å bli hørt, til å være seg selv og til liv og utvikling. De er skrevet slik at barn forstår dem, og de er lette å synge med på.

Drefvelin ville ha med kjente artister både fordi de kan formidle, er profesjonelle og kan være med å gi sangene ekstra oppmerksomhet. – Ved en tilfeldighet kom jeg over en sommerkonsert i en park, der Linn Skåber sang sammen med et orkester.

Jeg hørte med en gang at dette var den ene stemmen jeg ville ha.

Linn Skåber synger sangen Sko på hodet på CDen.

GRATIS CD: Flere tusen barnehager får den nye CDen gratis vedlagt dette nummeret av Redd Barna-magasinet.

48 REDD BARNA MAGASINET

– Denne sangen formidler et ønske om å få være seg selv og den man er: om å sette sammen sjelen, tankene og hjertet. Jeg tror denne sangen kan hjelpe mot mobbing, fordi den viser verdien av å være litt annerledes, og å være stolt av det. Både på skolen og i hverdagen må vi støtte barna i å være litt annerledes enn «røkla», sier Skåber.

Gode formidlere – Linn var den første vi bestemte oss for. Så fikk vi med Jon Niklas Rønning, Tuva Syvertsen og Knut Reiersrud, sier Tomas.

Knut Reiersrud bidrar både med sang og munnspill på låten Trekkoppkrokodille, som handler om å beskytte barn.

– Det er en krokodille som bor under en bro, og som passer på at det ikke kommer noen slemme mennesker inn, sier Reiersrud.

Tuva Syvertsen setter sitt særpreg på sangen Ropert med nærmest å rope ut budskapet.

– Dette er en låt fra barnas perspektiv. Hva gjør man når man opplever å ikke bli hørt?

Jo, man roper så høyt man kan. Sangen minner også barn og voksne på at det er ingen som eier barn; at barn er egne personer som kan og bør ta egne valg, sier Syvertsen.

Sist på CDen synger Jon Niklas Rønning om Å snurre på en globus.

– Denne sangen formidler undring over livets små og store spørsmål. Når man er barn,

FENGENDE: Sangen Trekkoppkrokodillen forteller om Bryhni Utheim, Sofie Lillejordet Sandvik og Julie så kan man lure på hvordan barn har det i andre land. Jeg tror det er viktig at barn får høre dette med rettigheter og barnekonvensjonen pakket inn på en morsom måte, og hvis jeg kan bidra til det, så er jeg veldig glad, sier Rønning.

Spilte for 6000 barn Sangene produserte Drefvelin sammen med lydmann Marius Gengenbach i «verdens minste studio», også kalt Hytta på Løkka i Oslo. Musikerne ble håndplukket, blant annet keyboardisten fra Dum Dum Boys og flere fra Rex Rudi, bandet til Drefvelin. Drefvelin spiller også mange av instrumentene selv.

Det var viktig for både Drefvelin og Redd Barna å få med barn til å kore på alle sangene. Fire dyktige jenter stilte fra Det norske jentekor: Tora og Una Bryhni Utheim, Sofie

Redd Barnas arbeid: Redd Barna kjemper for barns rettigheter og for at alle barn skal leve et verdig liv – uansett hvem de er og hvor de bor.Vi er medlem av internasjonale Redd Barna, verdens største uavhengige bevegelse for barn, og arbeider for og med barn i mer enn 120 land. Redd Barna er en medlems- og rettighetsbasert organisasjon med rundt 100 000 faddere, faste givere og medlemmer i Norge.

Vi har hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø.

Kontakt Redd Barna Besøksadresse Oslo: Storgt. 38, inngang Hausmannsgate. Postadresse: Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 09 00 Epost: giverservice@reddbarna.no Internett: www.reddbarna.no Gavekonto: 8200.01.03000 Felles telefon for alle regionkontorer: 22990900 Regionkontor i Midt-Norge: Kjøpmannsgata 5, 7013 Trondheim Postboks 261 Sentrum, 7402 Trondheim Regionkontor i Vest-Norge: Teatergaten 15, 5010 Bergen Regionkontor i Sør-Norge: Stiftelsen Arkivet,Vesterveien 4, 4613 Kristiansand Regionkontor i Nord-Norge: Storgata 88, 9008 Tromsø, Postboks 145, 9252 Tromsø Regionkontor i Øst-Norge: Storgt. 38, inngang Hausmannsgate. Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo

barns rett til beskyttelse på en morsom og fengende måte. På scenen de fire korjentene Tora og Una Møllhausen pluss artistene Tomas Drefvelin, Jon Niklas Rønning som krokodille og Knut Reiersrud.

Lillejordet Sandvik og Julie Møllhausen.

– Det var mange og lange dager i studio, og jentene gjorde en strålende innsats. Resultatet har blitt fantastisk, sier Drefvelin.

Sendes gratis til skoler og barnehager Skoler og barnehager kan bestille Fem sanger fra Rettighetsslottet og tilhørende undervisningsmateriell fra Redd Barnas nettside, og få det tilsendt gratis. Sangene er laget slik at de også fungerer som frittstående barnesanger. Hver sang er i sin egen stil, og faller innenfor sjangrene pop, rock, reggae, bossa nova og visesang. NRK Super sin radiokanal for barn ble så begeistret for sangene at de har lagt dem i rotasjon på kanalen, det vil si at de kommer til å bli spilt på radio i mange år fremover.

– Vi likte spesielt godt at musikken var så

variert sjangermessig, sier musikksjef i NRK Super, Klaas Snoek.

Det er første gang Redd Barna gir ut en slik CD, og der første gang noen i Norge har laget et så stort prosjekt med flere sanger om barns rettigheter for barn.

Viktige for alle – Vi er stolte over å ha med oss så mange flinke artister, musikere og barn på Fem sanger fra Rettighetsslottet. Vi håper flest mulig barn vil høre på sangene, og på den måten få vite mer om hva de har rett til. Også voksne bør få med seg disse sangene, de er viktige for alle, sier Tove R. Wang, generalsekretær i Redd Barna.

CDen er en del av Rettighetsslottet, et digitalt og gratis undervisningsmateriell for de eldste barnehagebarna og elever i småskolen, se www.reddbarna.no/rettighetsslottet.

Redd Barna Magasinet Utgiver: Redd Barna Redaktør: Elin Toft Ansvarlig redaktør: Ingrid Svendsen Redaksjonen er avsluttet 20. august 2015.

Redd Barna Magasinet kommer ut fire ganger i året i et gjennomsnittlig opplag på cirka 110 000 eksemplarer og distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen.

Signerte artikler står for forfatterens egen regning.

Ettertrykk tillatt.Vennligst oppgi kilde.

Design og presentasjon: TEFT E-post: magasinet@reddbarna.no Trykk: Aller Trykk ISSN 1893-5133 Redd Barna-magasinet er merket med det offisielle miljømerket Svanen. Aller Trykk, som trykker dette bladet, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at hele produksjonen følger strenge miljøkrav fra råvarer til ferdig trykksak, inkludert valg av papirvare, kjemikalier, løsningsmidler og fargestoffer, og kan dokumentere redusert avfallsproduksjon og utslipp. Aller Trykk AS er i tillegg medlem av Grønt Punkt som sikrer og administrerer finansiering av returordningene.

Innsamlingskontrollen i Norge ble etablert i 1991 som en stiftelse med offentlig godkjenning, og Redd Barna har vært medlem siden 1995. Stiftelsens formål er å ivareta allmennhetens interesser i at innsamlinger til humanitære, kulturelle og religiøse formål organiseres og gjennomføres på en betryggende måte og at midlene forvaltes forsvarlig.

Synspunkter på Redd Barna-magasinet?

Tips eller ideer? Skriv til oss på magasinet@reddbarna.no REDD BARNA MAGASINET 49

NYTT ALBUM

Lager et eget univers for barn Tomas Drefvelin er en allsidig mann – både tegner, musiker, tekstforfatter og ideutvikler. Nå bruker han alle sine kreative evner, erfaringer og kunnskaper til å lære barn om rettighetene sine på nye og uvante måter.

Det er fem år siden Drefvelin fikk sitt første oppdrag for Redd Barna. Han ble spurt om han kunne tegne en plakat som kunne visualisere barns rettigheter.

Drefvelin er for mange kjent som mannen bak tegneserien Rex Rudi, som har vært både i bladet Nemi, VG og Dagbladet. Men å tegne for barn, var nytt for han.

– Jeg fikk raskt en ide om mange barn i et slott, en borg som skulle beskytte barna. Vi tok utgangspunkt i at vi skulle formidle fem rettigheter gjennom tegninger. Da jeg hadde tegnet fem barn på slottet, så det veldig tomt ut. Jeg syntes plakaten burde vrimle av barn, og at den skulle være glad og levende. Plakaten inneholder nå 11 rettigheter, skrevet på et språk som barn forstår.

Den første sangen – Rettighetsslottet representerer ikke bare beskyttelse for barna – det er også et veldig skjørt bygg, som må passes på hele tiden. Det er innmari lett å ødelegge, et pennestrøk eller en bombe kan rive det ned. Akkurat som rettigheter kan fjernes. Vi må hele tiden beskytte og overvåke barns rettigheter, sier Drefvelin.

Rettighetsslottet skulle ikke bare være en plakat, men skulle også ligge på nett, og brukes i skoler og barnehager. Drefvelin begynte å lage elementer fra Rettighetsslottet om til

og som er den første sangen på CDen. Både Redd Barna og Drefvelin ønsket å lage flere sanger om barns rettigheter, og fikk midler til det fra Extrastiftelsen. Og i høst blir CDen Fem sanger fra Rettighetsslottet gitt ut.

ALLSIDIG: Tomas Drefvelin er altmuligmann innen kunst og musikk. Nå bruker han talentene sine for å lære barn om hvilke rettigheter de har. animasjoner, som poppet opp når man så på Rettighetsslottet på nettet. For moro skyld lagde han også en barnesang til en av figurene på plakaten.

– Vi kalte sangen en rettighetsboogie. Den ble etter hvert til sangen Barnas rettigheter,

ANNONSER

50 REDD BARNA MAGASINET

Veien videre I disse dager er Drefvelin i ferd med å utvikle tegneseriehefter med fyldige historier fra Rettighetsslottet, hvor barn blir bedre kjent med figurene. I tillegg til morsomme figurer og historier, inneholder tegneserien også spørsmål og aktiviteter.

Drefvelin har selv jobbet som assistent i barnehage, og er glad for nå å kunne skrive, tegne og komponere for barn.

– Rettighetsslottet skal fortsette å utvikle seg, det er et supert sted å lære barn om rettighetene. Barna får sitt eget univers å gå til.

Rettighetsslottet er plattformen, og elementene fra det skal brukes både på nett, papir og i form av musikk. Vi må snakke til barna, for de blir de nye voksne. Hvis barna får med seg positive budskap i ryggsekken, som at alle har rett til å være seg selv uten å bli mobbet eller ertet, så betyr det masse. Hvis barn tar med seg det de har lært fra Rettighetsslottet videre i livet, så har vi gjort en forskjell. Vi sår et frø som kan vokse til å bli en vakker plante, avslutter Drefvelin.

ARE KALVØ

TIME OUT

Eg liker ikkje lyd.

Eller folk.

For ikkje så lenge sidan leste eg ein avisartikkel om noko ganske uvanlig. Det er forsåvidt ikkje så uvanlig. Men her snakkar eg ikkje om slikt som «Mann spiser middag med gnu i sin egen stue». Som så vidt eg veit er ganske uvanlig, men samtidig såpass uvanlig at det nesten blir uinteressant. Det eg leste i avisa var uvanlig fordi det var så vanlig. Artikkelen handla rett og slett om ganske vanlige folk som ikkje liker musikk.

Eg må innrømme at eg slit veldig med å sette meg inn i det. At det går an å ikkje like musikk. Punktum. Musikk er trass alt både Mozart og Ida Maria og Richard Clayderman og Metallica og Donkeyboy og støyrock og pønk og visesong og Avicii og - viss ein verkelig vil strekke omgrepet - Bjørn Eidsvåg.

Liker ikkje musikk? For meg er det litt som å seie at du ikkje liker lyd, uavhengig av om det er lyden av bomber, bølgjer, barnegråt eller fuglesong.

Eller vêr. Eg liker ikkje vêr. Det er ei like meiningsfull setning.

Og så synest eg sjølvsagt synd på folk som ikkje liker musikk. Nei. La meg seie det som det er. Eg er skeptisk til dei. Djupt skeptisk.

Og eg håper eg aldri hamnar på fest saman med dei.

Liker ikkje musikk? Har du aldri hoppa opp og ned til ein gammal hit? Aldri sunge deg hås til ein teit slager. Aldri dansa heile natta? Stakkar.

Eg veit ikkje heilt om eg trur på dei. Eg har dei mistenkt for å seie at dei ikkje liker musikk for å gjere seg interessante.

Fordi alle liker musikk på ein eller annan måte. Det er alltid nokon som skal insistere på at dei ikkje liker det alle liker. Og det er utan unntak folk du helst ikkje vil ha til bords.

Men poenget er ( jadå, eg har eit poeng, slapp av) at denne artikkelen fekk meg til å tenke på gateverving. Eg har ein gong vore med på å verve fadrar til Redd Barna på gata. Dette skryt eg av så ofte som mulig, fordi eg – i motsetning til desse som ikkje liker musikk – ønsker å framstille meg sjølv som raus og god og ikkje som sær og interessant. Og eg blir minna om dette ofte, rett og slett fordi ein ganske ofte ser eller møter folk som prøver å verve eller overtyde om noko på gata. Mange går forbi dei. Nokon lar seg verve. Og ganske mange er hyggelige nok til å trekke på skuldrane og komme med ei forklaring på kvifor dei ikkje stoppar. Og – akkurat som du sjeldan høyrer folk seie «eg liker ikkje musikk» – så er det også mange ting du sjeldan høyrer folk seie i ein slik situasjon. Sjølv om det finst ting som ville stoppa ein kvar diskusjon enkelt og effektiv. Akkurat som «eg liker musikk» stoppar ein kvar diskusjon om kva ein skal sette på, om det er for høgt, om kva du synest om årets Grand Prix-vinnar. Men folk seier det likevel ikkje. Folk som går forbi gatevervarane seier som regel at dei har det travelt, at dei

skal rekke noko, at dei allereie er medlemmer, at dei er medlemmer i noko anna. Dei seier aldri for eksempel: «Eg drit i andre.»

«Eg liker ikkje barn.»

«Eg liker ikkje rettferdigheit.»

«Eg synest krig og elendigheit er greitt.»

Sjølv om det ville ha stoppa ein kvar diskusjon.

Men det er tydeligvis grenser for kor interessant ein har lyst til å gjere seg. Heldigvis.

Liker ikkje musikk? For meg er det litt som å seie at du ikkje liker lyd, uavhengig av om det er lyden av bomber, bølgjer, barnegråt eller fuglesong.

REDD BARNA MAGASINET 51

FOTO: CAMILLA BERNTZEN/REDD BARNA

VELKOMMEN TIL LANDSMØTE: Frivillige fra Redd Barna Tromsø og Tromsø Press gleder seg til å få besøk! 18-20.september samles delegater fra hele landet til Redd Barnas landsmøte i Tromsø. På bildet ser vi (fra venstre) Ibrahim Raka, Rajesh Shigdel, Andrea Giæver Wiik, Aleksander Knygh (bak), Solrunn Nyborg, Anita Bhandari, Anne Marit Bachmann (bak) og Reyhaneh Golizadehfard.

Støtt oss i kampen for barns rett til liv og helse For 250 kroner i måneden – eller 8 kroner om dagen er du med på å skape varige endringer i barns liv.

Bli Redd Barna fadder i dag!

Send kodeord REDD BARNA til 2434 eller gå inn på reddbarna.no/fadder