Redd Barna Magasinet 4 2016

Redd Barna magasinet 4/2016

LILLY (86) HOLDER BINGO FOR REDD BARNA

FOTO: SOFI LUNDIN/REDD BARNA

MØT VÅRE UNGE AMBASSADØRER

NOK EN GANG ER HAITI I RUINER

GØRIL PÅ JOBB I KONGO FOR BEREDSKAPSGRUPPEN:

BLI MED OSS UT I FELT B L I F A D D E R PÅ T E L E F O N 2 2 9 9 0 9 0 0 E L L E R R E D D B A R N A . N O

REDD BARNA

MENER

FLERE BARN OVERLEVER: Bistand har ført til at flere barn overlever selv om de er født for tidlig. Judith Gwilizah er med i et Redd Barna-prosjekt og har stor tro på at vesle Jenny kommer til å leve opp.

Bistand virker!

mag magasinet asin et 4/20 4/201 magasinet 4/2016 6 16

GØRIL TOM GØRIL TOMRENREN I KONGO I KONGO FORFOR BEREDS BEREDSKAPS KAP SGR GRUP UPPEN: PEN: GØRIL TOMREN I KONGO FOR BEREDSKAPSGRUPPEN:

BL I MD ED OSSS UT BL I ME IFELT FE LTLT BLI MEDOS OSSUT UTIIFE

B L I FA D D E R PÅ T E B L I F A D D E R PÅ L T E L E F O NE F2O2N9 2 2 9 9 0 9 0 0 9 09 00 ELL ELLER R DAN BRANR. N ABR B L I F A D D E R PÅ T E L E F O N 2 2 9 9 0 9 0 0 E LE LR E RR E RDEDDEBDD AN.O N.O A NO

SLIK BRUKER REDD BARNA SINE INNTEKTER I 2015 hadde Redd Barna 820 millioner kroner i inntekter fra faddere, givere, bedrifter og Norad. Her ser du hvordan Redd Barnas inntekter blir brukt. n n

2 REDD BARNA MAGASINET

86,4 prosent går til Redd Barnas arbeid for barn 13,6 prosent brukes til administrasjon og å skaffe inntekter

LILLYLILLY (86) (86) HOL HOLDE DER BING R BINGO HOLDER O FOR RED FOR REDD D BARNA BARNA FOR REDD

NOKNOK EN GAN NOKEN ENGANG GANG ERG ER ER HAITI I RUIN HAITI HAITIIIRUINE RUINER R ER

PÅ FORSIDEN: Bli med Gøril Tomren fra beredskapsgruppen på krevende og spennende jobb i Kongo.

FOTO: JONAS GRATZER/REDD BARNA

MØT VÅR E UNGE MØTAMB VÅRE ASSA UNGE DØRER AMBASSADØRER MØT VÅRE UNGE AMBASSADØRER D BARNA

Bistand har bidratt til å få flere barn i skolen, og til framgangen vi har sett på vaksiner og barnedødelighet.

BARNA

Bistand er derimot verken den største pengestrømmen eller det viktigste virkemiddelet for å skape en rettferdig og bærekraftig verden. Men bistanden er fortsatt et unikt verktøy med en viktig

RR dBBaranrana ededBarna Redd

LUNDIN/RED

La meg slå fast: bistand virker! Og over tid lykkes bistandsprogrammer stadig bedre. Ifølge forskeren Roger Riddell er omtrent 75 prosent av den globale bistanden vellykket. Bistand har bidratt til å få flere barn i skolen, og til framgangen vi har sett på vaksiner og barnedødelighet, for å nevne noe.

TOVE ROMSA AS WANG GENER AL SEK R E TÆR R EDD BAR NA

FOTO: SOFI

Tiden da spørsmålet var «om bistand virker» er forbi. Hvis vi ønsker å skape best mulige resultater, er det ikke konstruktivt å fortsette dagens spor med fokus på om bistand virker. Det viktige spørsmålet er: når virker bistanden?

Redd Barna kjemper for barns rettigheter over hele verden og vi ser hver dag hvordan bistand gjør en forskjell for barn. Vi har også sett mange eksempler på når bistanden mislykkes. Verdens ledere har gitt verdens største løfte: Innen 2030 skal ekstrem fattigdom avskaffes, alle barn skal overleve, gå på skole og være trygge, og vi skal redusere de enorme forskjellene i og mellom land. Alt dette, samtidig som vi skal holde oss innenfor jordas tåleevne. Dersom bistanden brukes på en bedre måte, vil flere barn få det bedre og flere vil få innfridd sine rettigheter. Da kommer vi i mål raskere.

FOTO: SOFI LUNDIN/REDD

Når det avdekkes svakheter i norsk helsevesen, er ikke konklusjonen at helsesatsingen i Norge ikke virker. I stedet blir det debatt om hva slags helsetiltak som virker best og hvordan pengene kan brukes mest effektivt. Slik bør også bistandsdebatten være.

rolle å spille i arbeidet for å nå FNs bærekraftmål innen 2030. Flere av verdens aller fattigste land er fortsatt helt avhengige av bistand for å sikre befolkningen livsgrunnlag og tilgang til grunnleggende tjenester som helse og utdanning.

FOTO: SOFI LUNDIN/REDD BARNA

Bistandsdebatten i Norge er ofte svart-hvit. For eller mot. Finner noen en feil, er konklusjonen ofte at bistand ikke virker. Andre forsvarer bistand blindt.

REDD BARNA MAGASINET 3

AMBASSADØRER

REDD BARNAS NYE AMBASSADØRER:

EMMA THANH TRAN (13) FRA KRISTIANSAND:

DE VIL GJØRE VERDEN TIL ET BEDRE STED

– Alle barn må få gå på skole

Redd Barna har fått denne flotte gjengen med på laget: 15 glødende engasjerte barn og unge. Våre nye barneog ungdomsambassadører brenner for å skape en bedre verden for barn.

TEKST: MAI SIMONSEN FOTO: EIVIND LIE NITTER/REDD BARNA

ENGASJERTE UNGE: Øverste rad fra venstre: Kaja Noor, Emilija, Nora, Therese, Tuva og Vilde. Raden i midten: Yaman, Eilif (innom på besøk), Hilma, Amalie og Emily. Fremste rad: August, Daniel, Linn-Maggi og Emma. (ikke tilstede: Emile)

Redd Barnas arbeid er for viktig til å overlates bare til de voksne. Nå har organisasjonen tatt seg selv på ordet, og lar barns rett til å bli hørt bli en viktig del av sitt arbeid.

– Av og til må man høre på noen kloke ord fra barn, sier Vilde fra Kristiansand.

De nye ambassadørene kommer fra hele landet og er i alderen 10 - 16 år.

Spre budskapet Det første oppdraget barne- og ungdomsambassadørene har fått, er å påvirke innholdet i kampanjen «Barna verden svikter». De skal også hjelpe Redd Barna med å spre kampanjens budskap til andre barn, ungdommer og til voksne, både nasjonalt og lokalt der de bor.

4 REDD BARNA MAGASINET

De unge har mange saker som de brenner for: – Det er viktig at jenter har samme rettigheter som gutter fordi alle mennesker er verdt like mye, sier Amalie fra Revetal.

Mens Emilie fra Molde er opptatt av utdanning: - Å sikre utdanning for alle barn i ver-

den vil være avgjørende i å skape en bedre verden.

Møtte politikere En annet oppdrag som barne- og ungdomsambassadørene raskt fikk, var å overrekke Redd Barnas «Barnometer» til

partiledere og representanter for de ulike partiene. Her vurderer Redd Barna hva regjeringen har gjort for barn, både i Norge og internasjonalt.

Førstemann ut var Daniel Rishaug Kjos (11) fra Ski, som møtte Venstres Trine Skei Grande for å overrekke «Barnometeret».

Daniel var opptatt av barns rett til å klage til FN når rettighetene deres blir brutt.

– Både i Tyskland, Finland og Danmark kan barn klage på brudd på sine rettigheter, men hvorfor har vi ikke det i Norge? spurte Daniel. Og fikk forståelse fra Venstres partileder på flere av punktene i rapporten.

Siden faren min har vært flyktning, er jeg opptatt av skolegang for alle barn.

De gangene jeg har vært i Vietnam har jeg sett hvordan fattige folk har det der.

Og en gang besøkte vi et gamlehjem eller fattighjem, der folk som ikke hadde noe familie bodde. Vi var der med min tante og hjalp til med å gi dem mat og frukt.

Jeg har også sett hvordan barn som tigger på gata har det. Så jeg vet litt om hva fattigdom kan gjøre med folk. Disse barna har kanskje aldri gått på skole, det gjør at nesten ingen av dem kan lese eller skrive.

Det som er så trist er at det internasjonale samfunnet ikke gjør nok med dette.

Når barn ikke får gå på skole kan de heller ikke få en utdanning. Det er 250 millioner barn som går på skole og det er 59 millioner som ikke gjør det. Hvis barn ikke får gå på skole, og ikke får en utdanning, kan de heller ikke tjene penger, og da kan de heller ikke betale for å gå til legen når de blir syke. Når folk ikke har penger går det ikke bare utover helsa, men de får heller ikke råd til mat, klær og et sted å bo.

Det å ikke kunne gå på skole for siden å skaffe seg jobb, påvirker hele framtiden.

Sånn skal det ikke være! Alle barn har rett til å gå på skole, og da ville det også blitt mindre fattigdom i verden. Dette gjelder ikke bare i Vietnam men også mange andre land i verden. Vi må gjøre noe for at disse barna skal få det bedre.

REDD BARNA MAGASINET 5

AMBASSADØRER Alle barn må få tilgang på mat og rent vann. I tillegg er jeg opptatt av at alle skal ha rett til utdanning. Når et barn får gå på skole, er det ikke bra bare for selve barnet.

Barnet vil bli en ressurs for sitt lokalsamfunn og hjelpe andre til et bedre liv.

Alle barn har rett til å gå på skole. Da ville det også blitt mindre fattigdom i verden.

EMILIE KALAND LINDSETH, 16 FRA MOLDE. FRITIDEN BESTÅR FOR DET MESTE AV POLITIKK, OG HUN ER VELDIG INTERESSERT I KUNST.

EMMA THANH TRAN, 13 imime og diskr is s a r v a tt ta et på barn Jeg er opp iv t k e p s r e P barn. nering mot r på dem og e s n e d r e v t lik a inger. må endres s viktige men m o s r e g in deres men

D, 15ER MED I PESTDA IP R T A R N A O N RGEN. GÅR PÅ JAZZ S ROGOG SER FILMER. FRA BE PILL. LESE PPA FARGES TEATERGRU

FRA KRISTIANSAND. SKRIVER HISTORIER OG DIKT, OG ER INTERESSERT I KUNST OG MUSIKK.

Alle barn må få lov til å gå på skole slik at de kan få utdanning og et bedre liv.

Jeg mener at ingen barn skal leve i krig eller fattigdom.

Barn må få være barn.

HILMA DUNFJELD MØLNVIK, 12 FRA SNÅSA. SPILLER FOTBALL OG VOLLEYBALL. OG LIKER Å BADE.

DANIEL RISHAUG KJOS, 11 FRA SKI. TURNER OG SPILLER HÅNDBALL..

Jeg syntes det er viktig at alle barn har muligheten til å gå på skole, være trygge og at jenter over hele verden skal ha like rettigheter som gutter.

AMALIE BU SKJEGGESTAD, 12 FRA REVETAL. SPILLER HÅNDBALL, LIKER Å VÆRE MED VENNER, LESE OG LAGE FILM. 6 REDD BARNA MAGASINET

Det er viktig at voksne lærer seg å ikke undertrykke barn bare fordi vi er barn. De må lære seg å respektere barn og være snille mot barn.

EMILY GLAISTER, 14 FRA OSLO. LIKER Å SYNGE, SPILLE PIANO OG VÆRE MED VENNER. REDD BARNA MAGASINET 7

AMBASSADØRER Alle barn burde ha rett til å gå på skole. Vi i Norge går gratis på skole mens noen ikke engang går på skole.

THERESE VÅRØY PERSGÅRD, 13 Alle barn skal ha en ordentlig barndom. De skal ha mat på bordet, skolegang, familie og fred.

TUVA LARSEN FØRELAND, 13 FRA KRISTIANSAND. FRITIDEN GÅR FOR DET MESTE TIL HÅNDBALL OG VENNER.

FRA KRISTIANSAND. HAR DANSET HIPP HOPP I SEKS ÅR, DANSER OG SPILLER I KORPS.

reldreløse og Krig gjør mange barn fo . Man kan slåss mot hjemløse, redde og triste men man vinner krig og håpe på å vinne, kanoner, av og til ikke alltid med gevær og oke ord fra barn. må man høre på noen kl

De voksne må vise mer kjærlighet og omsorg. Med det lærer vi barn det som er godt i livet. Dette fører til at de kan være med på å forandre verden til et godt sted å bo.

SLAND, 13 EN. VILDE USAN I SKOGEN MED HUND D. GÅR OFTE PÅ TUR FRA KRISTIAN LER. VELDIG OPPTATT AV FUG

Jeg er opptatt av at alle barn skal ha det bra. Barn må få mat og barn må få gå på skole.

EMILIJA PETROVSKA, 16 SPILLER FIOLIN.

AUGUST KNUTSEN, 10 FRA STAVANGER. LIKER Å SPILLE FOTBALL.

Det jeg tror er viktigst er kanskje å skape en mer tolerant og inkluderende verden. Hvis de voksne lærer å akseptere hverandres forskjeller og ulikheter, tror jeg det automatisk vil gjøre verden til et bedre sted å vokse opp for alle barn.

KAJA NOOR SCHALZIANTABRIZI BAKLUND, 14 FRA EIKSMARKA. TRIVES MED Å VÆRE MED VENNENE SINE. 8 REDD BARNA MAGASINET

a de samme Alle barn skal h g barn skal rettighetene, o urettferdig. ikke behandles

RNAWI, 14 YAMAN KAFA RIA, BOR NÅ PÅ FRA SY OPPRINNELIG Å SPILLE SER MYE, LIKER LE Y. Ø ER NØTT .

LK HJELPE FO FOTBALL OG Å

Alle barn skal ha et hjem der de kan føle seg trygge.

LINN-MAGGI JOMA, 12 FRA SNÅSA. SPILLER FOTBALL OG VOLLEYBALL. REDD BARNA MAGASINET 9

FOTO: MAI SIMONSEN/REDD BARNA

AMBASSADØRER

Barna får politikerne til å lytte

Kontakt Redd Barna Besøksadresse Oslo: Storgt. 38, inngang Hausmannsgate. Postadresse: Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 09 00 Epost: giverservice@reddbarna.no Internett: www.reddbarna.no Gavekonto: 8200.01.03000 Felles telefon for alle regionkontorer: 22990900 Regionkontor i Midt-Norge: Verftsgata 4, 7042 Trondheim.

Postboks 8881, 7481 Trondheim Regionkontor i Vest-Norge: Teatergaten 15, 5010 Bergen Regionkontor i Sør-Norge: Tordenskjoldsgate 11, 4612 Kristiansand Regionkontor i Nord-Norge: Storgata 88, 9008 Tromsø. Postboks 145, 9252 Tromsø Regionkontor i Øst-Norge: Storgata 38, inngang Hausmannsgate.

Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo

Våre barne- og ungdomsambassadører har i hele høst vært i sving med å overrekke Barnometeret til ulike partiledere, statsråder og politikere. Barnometeret er Redd Barnas årlige gjennomgang av regjeringens innsats for ti viktige områder for barn. Barne- og ungdomsambassadørene våre møtte politikere, både på Stortinget og andre steder, og fikk fortalt dem hva de mener om regjeringens politikk på felt som i særlig stor grad angår barn. De ble lyttet til, og fikk politikerne i tale.

10 REDD BARNA MAGASINET

Det var stor stas for Amalie Bu Skjeggestad (12) å få overlevere Barnometeret til finansminister Siv Jensen. Under samtalen tok Amalie opp skolegang for barn i krig, forholdene for fattige barn i Norge og hvordan asylbarn og barn på flukt til Norge får det når de kommer hit. Spørsmålet om barnefattigdom ble et viktig tema i møtet med finansministeren: – Du som jobber med penger, hva har du tenkt til å gjøre for de fattige barna i Norge? spurte Amalie.

FOTO: MAI SIMONSEN/REDD BARNA

FOTO: ULRIK LYNG/ REDD BARNA

FOTO: MAI SIMONSEN/REDD BARNA

Sjetteklassingen August Knutsen (10) møtte partileder Audun Lysbakken fra SV på Midjord stadion i Stavanger. August var spesielt opptatt av hvordan alle barn i Norge skal få være med å delta i idretten, selv om de ikke har råd til det. Han håper Lysbakken tar med seg det gule kortet for regjeringens innsats på barnefattigdom og overleverer det til Erna Solberg.

FOTO: MAI SIMONSEN/REDD BARNA

Nora Trippestad (15) fra Bergen overrakte Barnometeret til nestleder Hadia Tajik fra Arbeiderpartiet. Nora var spesielt opptatt av den delte omsorgen barnevernet og UDI har for enslige mindreårige asylsøkere i Norge, og hvilken forskjell dette gjør i barnas liv.

– Hvordan kom dere fram til at alder skulle ha så mye å si for hvilken behandling barn får?

Redd Barnas arbeid: Redd Barna kjemper for barns rettigheter og for at alle barn skal overleve, lære og være trygge – uansett hvem de er og hvor de bor.

Vi er medlem av internasjonale Redd Barna, verdens største uavhengige bevegelse for barn, og arbeider for og med barn i mer enn 120 land. Redd Barna er en medlems- og rettighetsbasert organisasjon med rundt 100 000 faddere, faste givere og medlemmer i Norge.

Vi har hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø.

Emilie Lindseth (16) fra Molde overrakte røde, gule og grønne kort til barne- og likestillingsminister Solveig Horne. Emilie var spesielt opptatt av manglende omsorg og ivaretakelse av enslige mindreårige asylsøkere.

– Jeg spurte blant annet Horne om hvorfor barnevernet ikke har omsorg for enslige mindreårige asylsøkere, inkludert de over 15 år, sier hun.

Daniel Rishaug Kjos (11) fra Ski overleverte Barnometeret til Venstres Trine Skei Grande.

Daniel var opptatt av barns rett til å klage til FN når rettighetene deres blir brutt.

– I både Tyskland, Finland og Danmark kan barn klage på brudd på sine rettigheter, men hvorfor har vi ikke det i Norge? undret Daniel.

Redd Barna-magasinet Utgiver: Redd Barna Redaktør: Elin Toft Ansvarlig redaktør: Ingrid Svendsen Redaksjonen er avsluttet 15. november 2016.

Redd Barna-magasinet kommer ut fire ganger i året i et gjennomsnittlig opplag på cirka 100 000 eksemplarer og distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen.

Signerte artikler står for forfatterens egen regning.

Ettertrykk tillatt.Vennligst oppgi kilde.

Design og presentasjon: Spoon E-post: magasinet@reddbarna.no Trykk: Ålgård Offset AS. ISSN 1893-5133 Redd Barna-magasinet er merket med det offisielle miljømerket Svanen. Ålgård Offset AS, som trykker dette bladet, er godkjent som svanemerket bedrift.

Det innebærer at hele produksjonen følger strenge miljøkrav fra råvarer til ferdig trykksak, inkludert valg av papirvare, kjemikalier, løsningsmidler og fargestoffer, og kan dokumentere redusert avfallsproduksjon og utslipp. Ålgård Offset AS er i tillegg medlem av Grønt Punkt som sikrer og administrerer finansiering av returordningene.

Innsamlingskontrollen i Norge ble etablert i 1991 som en stiftelse med offentlig godkjenning, og Redd Barna har vært medlem siden 1995. Stiftelsens formål er å ivareta allmennhetens interesser i at innsamlinger til humanitære, kulturelle og religiøse formål organiseres og gjennomføres på en betryggende måte og at midlene forvaltes forsvarlig.

Synspunkter på Redd Barna-magasinet?

Tips eller ideer? Skriv til oss på magasinet@reddbarna.no REDD BARNA MAGASINET 11

VERDEN

3,4 millioner

FOTO: INGE LIE/REDD BARNA

FOTO: REDD BARNA

FOTO: INGE LIE/REDD BARNA

irakere er nå på flukt i eget land

MODIG JENTE: – Som alle andre har jeg rett til å gå på skole og fullføre studiene, sier modige Khansour (13).

LIVET UNDER IS: Karim forteller om et fryktelig liv under IS, der barn ned i 12-årsalderen ble tvunget ut i kamp.

REDD BARNA OPPRETTER SKOLER I FLYKTNINGLEIRER:

På flukt fra IS i Irak

Mer enn én million barn har de siste årene levd under IS´styret i Irak. Barna har enten vært ute av skolen eller har vært påtvunget IS’ lære på skolen. Redd Barna oppretter skoler der flyktningbarn kan ta igjen det forsømte.

TEKST: ELIN TOFT OG PHILIP CRABTREE

IRAK Irakiske styrker fortsetter å kjempe for kontroll av forstedene til Mosul by, og tallet på mennesker på flukt øker dag for dag. I en flyktningleir utenfor Mosul møter vi foreldre og barn som har levd under IS og som nå har kommet seg unna. De forteller at barna ble forsøkt hjernevasket med ekstremisme.

Ekstremistisk propaganda Fembarnsfaren Hamid forteller: – På skolen fortalte de barna hvordan man lager bomber. Når barna kom ut fra skolen, så de rett på en stor TV-skjerm der det rullet propaganda: hvordan drepe, hvordan lage selvmordsbomber og hvordan hoder kan kuttes av.

Bare gutter fikk lov til å gå på skolen, og IS prøvde å presse dem til å komme. Men de fleste foreldre gjorde sitt beste for å beskytte barna ved å holde dem hjemme.

– Vi fortalte barna at de ikke skulle tro på det de hørte. Vi fortalte at dette ikke er rett islam, sier Hamid.

Karim har fire barn. Han forteller at mange barn helt ned i 12-årsalderen ble rekruttert av IS på skolen for å krige. Etter 40 dagers trening i en IS-base ble de fortalt at det 12 REDD BARNA MAGASINET

er tillatt å drepe militære. Mange av disse guttene ble senere drept i kamper.

– Barna mine levde i konstant frykt. Det var særlig vanskelig for jentene, som var redde og gråt hele tiden. Det var frustrerende å måtte holde dem borte fra skolen for å beskytte dem, sier Karim.

Tilbake på skolen Det er nå mer enn 1 000 familier som bor i leiren, hvor Redd Barna har bygget midlertidige klasserom for å få barna tilbake til å lære så raskt som mulig.

Redd Barnas landdirektør i Irak, Maurizio Crivellaro, sier dette om IS-skolene: – Uskyldige barn skal aldri bli utsatt for så forferdelig påvirkning. Å få dem tilbake til et trygt og positivt skolemiljø er avgjørende for å gi dem håp for framtiden.

– Så snart Redd Barna satte opp klasserommene i leiren, samlet barna seg utenfor.

Etter de store smilene å dømme, skjønte de at dette skulle bli en ordentlig skole. De var glade for å komme tilbake på skolen og til det normale, forteller Maurizio Crivellaro.

– Kan ikke klare meg uten skolen I en annen flyktningleir utenfor byen Do-

huk i den kurdiske delen av Irak møter vi 13 år gamle Khansour.

– Vi lot alt ligge igjen. Vi visste ikke hvor vi skulle eller om vi kom til å leve eller dø, forteller jenta. Teltleiren, der hun bor sammen med foreldrene og seks søsken, rommer 30 000 irakiske internflyktninger.

Jenta mistet ett års skolegang etter at familien måtte flykte fra krigen i 2014.

I dag er Khansour tilbake i klasserommet.

Med støtte fra ECHO – EUs humanitære hjelpefond – har Redd Barna startet lærerundervisning og spesialklasser for barna slik at elevene kan ta igjen tapte fag.

– Vi er yezidier, og krigen har rammet oss hardt. Men som mor mener jeg at alle mine barn skal gå på skole, både guttene og jentene. De skal lære fremmede språk og bli leger. De skal ikke bli sittende fast i dette teltet, sier Baser, Khansours mor.

– Som alle andre har jeg rett til å gå på skole og fullføre studiene, sier den uredde jenta. Khansour og søsknene er fast bestemt på at alle skal fullføre skolen.

– Hadde det ikke vært for skolen, hadde jeg følt meg fanget. Livet uten skole er som å være i fengsel. Jeg kan bare ikke klare meg uten skolen, sier hun.

TAR IGJEN DET TAPTE: Khansour (i midten) og de fem søsknene hennes er strålende fornøyd med å være i gang med utdannelsen igjen. Redd Barna har startet spesialklasser i flyktningleiren slik at barna skal få ta igjen det de har tapt av skolegang da IS kom.

REDD BARNA MAGASINET 13

PRESS

1 av 50

FOTO: REDD BARNA

FOTO: GABRIELE FRANÇOIS CASINI/REDD BARNA

flyktninger dør nå på vei over Middelhavet

DRØMMER OG HÅP: – Når jeg står i denne flyktningleiren, ser jeg resultatene av gode prosjekter som virkelig fungerer. Glade barn med håp, drømmer og trygghet i øynene, skriver Karoline Steen Nylander fra Press.

I oktober besøkte hun en flyktningeleir i Irak sammen med deler av Redd Barnas hovedstyre.

Irak sett fra innsiden BILEN HUMPER BORTOVER EN GRUSVEI,

med åpne vinduer kunne jeg ha strukket ut hendene og rørt ved teltene som står tett i tett. Barn står utenfor sine midlertidige hjem og ser på oss med store øyne. I denne flyktningleiren bor det flere tusentalls mennesker, de fleste av dem er barnefamilier.

Jeg befinner meg i et land hvor det har vært konstant konflikt i mange år; så mange år at ingen av barna her kan huske fredstider særlig godt. De kurdiske områdene av Irak er komplekse; det er politisk spenning, etniske forskjeller og en hel haug med historiske begivenheter som har ført til et land styrt av ulike grupper med ulike intensjoner. Landet som tidligere har vært kunsten og kulturens vugge, og startgropa for alt moderne liv, har nå blitt til noe som ligner en krigssone. Og midt i dette kaoset av en usikker framtid står jeg- en norsk, uvitende ungdom.

BARNEKONVENSJONEN SIER at barn har

rett til god utdanning, optimal helse og utvikling, samt rett til å være trygg. Det er derfor Redd Barna jobber i Irak, og mange andre land hvor overlevelse, trygghet og læring ikke er en selvfølge for alle barn. Å være trygg er noe vi ofte selv forbinder med spesielle opplevelser vi har knyttet til trygghet.

For mange av barna jeg møter her, finnes

14 REDD BARNA MAGASINET

det få opplevelser knyttet til nettopp dette.

Mange av dem har levd et liv på flukt fra svært ung alder. De vet ikke hva trygghet er.

Livet i en flyktningleir er lang mer trygt enn livet på flukt. Men i en leir med tusentalls mennesker, så finnes det farer og utrygghet.

Det finnes frustrerte mennesker uten framtidshåp i disse leirene, det finnes sinne, redsel og irritasjon.

MEN NÅR JEG STÅR HER i denne flyktning-

leiren, så ser jeg ikke denne utrygge situasjonen. Jeg ser resultatene av gode prosjekter som virkelig fungerer. Glade barn med håp, drømmer og trygghet i øynene. Disse barna har fått muligheten til å ta trygghet og læring som en selvfølge. Innenfor rammene av Redd Barnas prosjekter finnes det en trygg sone hvor barn kan leke og lære uten å bekymre seg for det som venter utenfor. Her glemmes plassmangelen i det lille teltet som huser åtte mennesker, her glemmes det hvilke opplevelser man har flyktet fra. Her kan barn få lov til å være barn uten bekymringer for framtid, fortid eller nåtid.

IRAK ER LANGT BORTE. Jeg er privilegert

og takknemlig for at jeg kan jobbe med problemstillinger som er langt unna min egen hverdag. Det er ikke lett å tenke seg hvordan

det er å leve i et konfliktområde, hvordan det er å være barn på flukt i sitt eget land, eller hvordan det er å være redd for terroristgrupper eller nasjonale konflikter mellom ulike parter. Ikke engang når jeg står her nede i Irak, midt i en flyktningleir, vet jeg med sikkerhet hvilken frykt disse barna kjenner på. Men en ting vet jeg sikkert etter denne turen: om vi kan fjerne denne frykten fra barna, om så bare for en time hver dag, så er all jobben og innsatsen verdt hvert eneste sekund og hver eneste krone.

Karoline Steen Nylander Leder av Press

REDDET: På en eneste dag i slutten av oktober reddet Redd Barnas skip over 290 flyktninger og migranter, blant annet flere små barn.

REDD BARNA-SKIPET I MIDDELHAVET:

Har reddet 200 barn

To små barn mistet moren sin i Middelhavet i november. Barna ble reddet av Redd Barnas søk- og redningsskip Vos Hestia.

MIDDELHAVET Mor og barn var om bord i en båt som fraktet flyktninger og migranter fra Nord-Afrika til Europa. Mer enn 100 mennesker ble reddet av Vos Hestia, men moren til de to småbarna var allerede død.

Døde på vei mot en bedre framtid De to barna som mistet sin mor hadde ikke andre slektninger med seg på reisen. Redd Barnas barnevernteam, som er om bord i Vos Hestiaog som samarbeider tett med italienske myndigheter, tok i første omgang hånd om barna.

Redd Barnas søk- og redningsskip er på plass for å bistå redningsoperasjoner i Middelhavet. Roger Alonso, Redd Barnas

teamleder på Vos Hestia, sier at det knapt finnes ord for å beskrive det forferdelige døgnet: i løpet av 24 timer omkom mer enn 240 flyktninger og migranter.

– Vi så en mor i fullstendig sjokk, ute av stand til å snakke etter å ha mistet barnet sitt. To små barn var vitne til at moren døde under horrible omstendigheter. Disse mødrene forlot Afrika med sine barn i håp om en bedre fremtid – det kostet dem eller barna deres livet. Vårt team er nå gjør alt de kan for å gi støtte til disse barna, inkludert psykologisk behandling.

Mer enn 4100 omkommet – Disse unødvendige tapene av liv viser effekten av dagens EU-politikk, som er foku-

sert på å beskytte grensene i stedet for å gi flyktninger og innvandrere, særlig de mest sårbare, lovlige og trygge måter å nå landene våre på, sier Alonso.

Redd Barna har gjentatte ganger bedt EU om å gi flyktninger og migranter trygge og lovlige ruter inn i Europa.

Så langt har 2016 har vært det dødeligste året for dem som krysser Middelhavet. Mer enn 4100 mennesker har omkommet i Middelhavet på vei fra Nord-Afrika til Europa.

Redd Barna har reddet mer enn 1300 mennesker med sitt søk- og redningsskip, inkludert mer enn 200 barn. Vi fortsetter å drive livreddende operasjoner for å hindre at flere mennesker mistet livet i Middelhavet.

REDD BARNA MAGASINET 15

PÅ FLUKT

BARN FORTELLER

I Redd Barnas nye rapport «Hear it from the children» forteller barn og unge som kom til Norge for et år siden om flukten, hvordan det var å komme hit og hva de mener norske myndigheter bør gjøre.

TEKST: KRISTIN SOMMERSETH FOTO: INGE LIE/REDD BARNA

– Med denne rapporten ønsker Redd Barna å gi et innblikk i tankene til barn vi sjelden hører fra. Vi har snakket med 78 barn og unge i alderen 5 til 17 år som bor på asylmottak.

Halvparten av barna kom til Norge som enslige mindreårige asylsøkere, forteller Thale Skybak, som er seksjonsleder i Norgesprogrammet i Redd Barna.

Den store økningen av asylsøkere i 2015 var en enorm utfordring for norske myndigheter. Standarden på botilbud, levekår, skoletilbud og leksehjelp ble redusert.

Kamp for å overleve Barna forteller i rapporten om ekstremt vanskelige opplevelser under flukten, både fysiske og følelsesmessige, og om hvordan de kjempet for å overleve. De fleste Redd Barna har snakket med er fra Syria og Afghanistan, noen er også fra Eritrea og Etiopia. Barna forteller: – Vi måtte flykte til grensen til Tyrkia, og vi passerte mange steder, vi var i skogen i flere timer. Det var masse skyting, mange mennesker ble drept mens de flyktet, og alle var redde.

– Jeg husker ikke alt, det er så mye som gjør vondt å tenke på.

– Noen ganger gjorde det så vondt i krop-

pen at vi ønsket at vi var døde, vi hadde ikke noe mat og vi trodde vi aldri ville komme fram til Norge.

– På reisen ønsket jeg meg beskyttelse, og jeg ønsket muligheten til å gå på skolen.

Glade for å komme til Norge Da barna kom til Norge, var de lettet over å ha kommet til et trygt sted. Det barna snakker mest om i rapporten, er å være trygge og leve i frihet og fred. Å være sammen med familien sin, få opphold i Norge og få en utdannelse, er også svært viktig for barna.

– Folk her er fredelige, og det er fred i landet.

– Jeg er glad for Norge. Jeg er varm, jeg får mat, jeg har et sted å bo og får beskyttelse.

– Jeg har mulighet til å få en god framtid og utdannelse, sånn at vi kan bidra til samfunnet.

Ifølge norsk lov har barn som søker asyl i Norge rett til skolegang fra første dag de er her, hvis de trolig skal være i Norge mer enn tre måneder. Barna som Redd Barna snakket med hadde vært i Norge i flere uker, mange av dem flere måneder, men de gikk ikke på skole. Noen hadde et utdanningstilbud på asylmottaket. De var glade for dette, men syntes ikke de lærte noe særlig. De forstod ikke hva lærerne sa, og de hadde for få skoletimer.

Bekymret for framtiden Barna er engstelig for framtiden. De frykter å bli returnert til et annet land eller hjemlandet.

– Vi bor i Norge nå, men vi er bekymret hele tiden. Vi tenker hele tiden på om vi får avslag eller ikke.

– Jeg skulle ønske myndighetene ville gi opphold til alle som søker asyl, og at de vil høre på oss og våre meninger. I Afghanistan, hvis noen gjør noe ulovlig, vil de bli banket opp. Her bruker myndighetene bare penn, men pennen deres kan ødelegge hele framtiden vår.

Mange enslige mindreårige asylsøkere føler seg veldig ensomme og savner familien.

– Jeg ønsker å høre nytt fra familien min, og at Norge sender noen til dem slik at de kan komme hit. Det ville være de beste nyhetene i hele verden.

– Når jeg kom til Norge, tenkte jeg på foreldrene mine, jeg gråt, jeg tenkte bare på at jeg ville se dem. Jeg var forvirret og glemte alt når jeg kom hit. Jeg lærer å lese og sånt nå, men jeg klarer ikke å huske det jeg lærer, fordi jeg savner familien min.

I gjennomsnitt bor barn som søker asyl i Norge rundt 30 måneder på mottak. Dette er et botilbud som er ment for korte opphold, og som har en svært nøktern standard.

Noen ganger gjorde det så vondt i kroppen at vi ønsket at vi var døde, vi hadde ikke noe mat og vi trodde vi aldri ville komme fram til Norge.

65 MILLIONER MENNESKER ER I DAG PÅ FLUKT n 41 millioner har forlatt hjemmene sine, men er fremdeles i hjemlandet. n 21 millioner har flyktet til et annet land. n 3 millioner har søkt asyl i andre land.

16 REDD BARNA MAGASINET

REDD BARNA MAGASINET 17

263

millioner vil være på flukt i 2030

FOTO: REBECCA JAFARI/REDD BARNA

PÅ FLUKT

Dette ønsker barna I rapporten kommer barna og ungdommene med klare anbefalinger til norske myndigheter.

MOBILISERING: Redd Barna mener det nye lovforslaget vil føre til et svekket tilbud til enslige asylsøkere under 15 år, og har mobilisert mot forslaget.

Beskyttelse på fluktruten – Få hjelp når en trenger det, som beskyttelse når barn blir atskilt fra foreldrene sine, når de blir mishandlet og truet, og når de blir utsatt for forferdelige inntrykk som å se at andre, også andre barn, lider, dør eller blir drept.

Massive protester mot nytt lovforslag

Leve et trygt sted – få permanent oppholdstillatelse – Få raskt svar på søknaden om permanent oppholdstillatelse. Unngå å måtte bli i Norge i mange år, for så å bli bedt om å forlate landet.

Utdanning og læringsmiljø – Starte på skolen med en gang de kommer på asylmottaket.

– Gå på skolen flere ganger i uka eller hver dag.

– Gå på vanlig skole sammen med norske barn.

– Sikre at elevene forstår hva lærerne sier.

– Sette av et stille rom (på mottaket) der barna kan gjøre lekser i fred.

FIREDOBLING AV BARN PÅ FLUKT

Mens det i dag er 65 millioner mennesker på flukt, vil det om bare 14 år ha økt til hele 263 millioner. Antallet barn på flukt i 2030 vil være firedoblet i forhold til i dag, viser Redd Barna-rapporten «Forced to flee».

18 REDD BARNA MAGASINET

Regjeringen har foreslått en ny lov som svekker omsorgstilbudet for enslige mindreårige asylsøkere. Protestene hagler inn.

Få raskt svar på søknaden om permanent oppholdstillatelse. Unngå å måtte bli i Norge i mange år, for så å bli bedt om å forlate landet.

Enslige mindreårige asylsøkere under 15 år er i dag under barnevernets omsorg, men det nye lovforslaget går bort fra dette. Redd Barna reagerer kraftig på forslaget, som legger opp til at omsorgen og forholdene for de yngste barna som kommer alene til Norge blir langt dårligere.

Redd Barna var med i høringsrunden på lovforslaget. I tillegg til å sende inn et eget høringssvar, har organisasjonen laget et ferdig høringssvar. De som var enig med Redd Barna i at regjeringen må forkaste dette lov-

forslaget ble bedt om å sende inn høringssvaret.

- Det er første gang vi tilbyr et slikt ferdig høringssvar, og vi var spent på hvor mange som ville engasjere seg, og ta seg bryet med å sende det inn, sier Thale Skybak, seksjonsleder i Redd Barna.

Høringsfristen gikk ut i begynnelsen av november. Resultatet var overveldende. 981 personer sendte inn Redd Barnas ferdige høringssvar til Barne- og likestillingsdepartementet. Til sammen fikk Barne- og likestillingsdepartementet inn 1132 høringssvar på omsorgsloven.

– Responsen er fantastisk. Redd Barna er veldig glad for engasjementet folk har vist.

Slik vi tolker dette, er regjeringen i utakt med folket når den foreslår omsorgsløsninger som legger opp til en forskjellsbehandling av barn i Norge, sier Skybak.

REDD BARNA MAGASINET 19

VERDEN

750 000

FOTO: KYLE DEGRAW/REDD BARNA

haitiere har behov før nødhjelp etter orkanen

Haiti i ruiner igjen

– Vi må ikke glemme Haiti! Heldigvis omkom ikke så mange i orkanen som vi først fryktet, men mange er savnet eller skadet. Og nå kommer utfordringene med kolera og matmangel.

TEKST: TEKST: PHILIP CRABTREE OG ELIN TOFT

FOTO: KYLE DEGRAW/REDD BARNA

Trygghet og husly Orkanen Matthew, som feide inn over Haiti

I RUINER: Skolen er ødelagt, men rundt 200 mennesker bor nå i de få rommene som fremdeles står. Her får de hjelp av Redd Barnas mobile helseteam.

20 REDD BARNA MAGASINET

i oktober, forårsaket store skader og ødela tusenvis av bygninger i Haiti. Nesten alle hus i områder der Redd Barna jobber i sør og sørvest er ødelagte. Så mange som 2,1 millioner mennesker ble rammet av orkanen, og det anslås at 750.000 mennesker nå har behov for humanitær nødhjelp, av dem over 300 000 barn. Dette er den verste naturkatastrofen i Haiti siden det store jordskjelvet la landet i ruiner i 2010.

Før orkanen jobbet Redd Barna på 27 skoler i de mest berørte områdene. Nesten alle skolene ble skadet i orkanen. Flere er også blitt okkupert av mennesker som har mistet husene sine. Det betyr at skolebarna ikke får ta opp igjen skolegangen etter katastrofen.

– Det er forståelig at skolene blir brukt som evakueringssentre og midlertidig ly for mange, men det gjør at heller ikke skolene fungerer som de skal. Vi arbeider for å finne husly til dem som nå har søkt tilflukt på skolene, slik at barna får komme tilbake på skolen. Det gir dem trygghet, sier Monsen. Han legger til at situasjonen på Haiti er svært kompleks: det er lite midler å drive hjelpearbeid for, sikkerhetssituasjonen er vanskelig og det regner fortsatt.

Kolera truer – Akkurat nå er vår aller største bekymring faren for en dødelig og svært smittsom kolera-epidemi. Antall nye utbrudd øker for hver rapport vi får, sier Unni Krishnan, lege og leder av Redd Barnas helsearbeid i Haiti.

Det er stor bekymring for at kolera og vannbårne sykdommer skal bryte ut blant de som nå er uten tak over hodet, og der vind og flom har ødelagt vann- og avløpssystemer.

– Flom og skittent vann utgjør en enorm trussel for de som overlevde orkanen, inkludert tusenvis av barn. Rent vann og me-

disiner til de verst rammede områdene er vår viktigste prioritet, sier Krishnan.

– Livreddende tiltak som medisiner, rent vann og tilstrekkelig informasjon er helt avgjørende. Det som trengs er raske beslutninger og sterk ledelse, sier hun. Sammen med den lokale organisasjonen Prodev er Redd Barna i gang med matutdeling.

Orkanen ødela trær og infrastruktur, inkludert strømforsyningen. Naturkreftene ødela også avlinger og tok livet av husdyrene.

FOTO: OLIVIA WATSON/REDD BARNA

HAITI Bjørn-Richard Monsen, regionansvarlig for Mellom-Amerika og Karibia, ber oss bry oss om befolkningen på Haiti.

Akkurat nå trenger de orkanrammede medisiner, mat og vann. De trenger Bjørn-Richard Monsen også materialer til å kunne sette i stand husene og skolebygningene igjen.

DETTE GJØR REDD BARNA

• Deler ut mat og vann • Gir helsehjelp til barn og familier gjennom mobile helseteam • Leverer utstyr til ødelagte skoler, slik at de kan repareres • Forsyner skoler med skolebøker og materiell • Hjelper familier som har mistet husene sine

REDD BARNA I HAITI

Redd Barna har vært til stede på øya i over 40 år og har støttet befolkningen gjennom mange naturkatastrofer tidligere.

Vi støtter 131 skoler i landet, hvorav 27 i de sørlige regionene der orkanen Matthew traff hardest, og 39 i hovedstaden PortAu-Prince. Vi samarbeider med lokale partnere og myndighetene for å sikre rent vann, gode sanitære forhold og helsetiltak for mødre og nyfødte. 50 000 mennesker lever fortsatt i midlertidige boliger etter jordskjelvet i 2010.

MOBILE KLINIKKER: Redd Barnas internasjonale helseteam har satt opp mobile klinikker i hardt rammede og fjerntliggende områder av Haiti. Her får barn og familiene deres behandling for skader og sykdommer i forbindelse med orkanen.

REDD BARNA MAGASINET 21

APP

Send SMS: APP til 2434 SNART HJEMME HOS MOR: Rebecca (6 og Abi (5) på vei hjem til mor. En Redd Barna-medarbeider sørger for at de er trygge på reisen.

UT I VERDEN MED MOBIL OG NETTBRETT Da volden brøt ut i Sør-Sudan, ble Grace skilt fra døtre Rebecca (6) og Abi (5). Det skulle gå over to lange år før Grace fant igjen barna sine gjennom Redd Barnas oppsporingsprogram.

I vår nye app får du se hvordan familien ble gjenforent.

TEKST: JONATHAN HYAMS OG ELIN TOFT FOTO:

Det skjedde så fort. Da kampene brøt ut måtte familien rømme hals over hode. Naboene ble drept rett foran øynene deres, og det lå døde kropper over alt.

– Det var ikke tid til å tenke. Vi løp alt vi kunne til båten som lå ved elven. Vi fikk ikke med oss en eneste eiendel. Og i kaoset kom barna bort fra meg, forteller Grace.

«Fluer på veggen» Dette er dessverre ingen unik historie fra verdens yngste nasjon; Sør-Sudan. Hundretusenvis av voksne og barn er drevet på flukt av den voldelige borgerkrigen, og mange tusen barn er blitt skilt fra foreldre og familie.

Redd Barnas oppsporingsprogram har til nå gjenforent nær 4000 barn med familie og foreldre.

Da Grace til slutt fikk en telefon fra Redd Barna, var det gått to år. Redd Barna var med da Grace endelig holdt barna sine i armene igjen, etter to års adskillelse. Hun var så glad at hun nær besvimte. På appen er vi «fluer på veggen» når mor og barn møtes.

Kommer tett på Historien om Grace og barna er ett av flere gylne øyeblikk som vi vil dele med deg. Vi vil gjerne ta deg og alle de andre støttespillerne mye tettere inn på barna som vi jobber med. Gjennom mobilen eller iPad’en din tar vi deg med på interessante og spennende reiser ut i felt.

Redd Barna har utviklet en helt ny app for iPhone, Android og iPad som på en unik måte tar deg med ut i verden. Gjennom foto, video, grafikk og lyd får du ta del i hverda22 REDD BARNA MAGASINET

gen til barna som Redd Barna jobber for.

Vi kommer tettere på både fadderbarna og andre sårbare barn. Samtidig lærer du hvordan situasjonen er ute i verden, og hvordan arbeidet foregår ute i felt.

Fakta og historier Kan et smykke redde livet til et barn som har pusteproblemer? Hvordan har Sharda, jenta fra Nepal som fikk polio, klart seg i livet? Hvorfor samles store ungeflokker i Etiopia seg om en radio hver søndags morgen? Dette er en håndfull av de spennende historiene som vi deler på appen.

I appen får du også oppdateringer om de sju barna fra Nepal, Nicaragua og Etiopia som representerer alle barn som Redd Barna jobber for. Vi blir invitert inn i livene deres: til skolen, ved matbordet, sammen med søsken, i arbeid, lek og fritid. I gode tider og i vanskelige tider for det enkelte barnet og familien. Vi får også interessant informasjon om hvert enkelt land som Redd Barna har prosjekter i.

Forskjell i barns liv Det er takket være din støtte at vi får oppleve store øyeblikk og fine historier som dette. Dette er herlige historier som viser at det nytter, og som vi ønsker å dele.

Med vår nye app ønsker vi å bringe deg nærmere disse historiene. Vi ønsker også at du skal få se hvordan din støtte er med på å redde barns liv og gjøre verden til et bedre sted – for det gjør den!

Prøv vår nye app og bli med oss på reisen.

Og del den med eventuelle barn og barnebarn, nieser og nevøer, venner og andre som vil være med på å gjøre en forskjell!

DETTE ER REDD BARNAS NYE APP

• Er gratis og tilgjengelig for iPhone, Android og iPad • Oppdateres jevnlig med nye og spennende historier og quizer • Kommer tett inn på Redd Barnas fadderbarn og deres utvikling • Forteller om Redd Barnas arbeid rundt om i verden • Presenterer nye og interessante fakta om verden

GLEDE: Gjensynsgleden var enorm da Grace møtte barna sine for første gang på to år.

VI ER MED: På appen er vi med og får dele gjenforeningen av Grace og de to døtrene.

LAST NED APPEN I DAG!

Send SMS: APP til 2434 REDD BARNA MAGASINET 23

FARLIG OPPDRAG

Krig, konflikt og katastrofer: Gøril Tomren er med i Redd Barnas beredskapsgruppe og arbeider i noen av verdens farligste områder. Vi ble med henne på jobb i Kongo.

TEKST: ELIN TOFT FOTO: SOFI LUNDIN/REDD BARNA

24 REDD BARNA MAGASINET

Afrika

Goma

DR KONGO

Kinshasa

DR KONGO

• Var belgisk koloni fra 1877, løsrev seg i 1960 • Verdens 11. største land – like stort som hele EU • Har ingen veier som bilder øst og vest i landet sammen • Er hardt rammet av korrupsjon og politisk uro • Har de siste 20 årene vært i konflikt, særlig i øst • Over 1,6 millioner er internt fordrevne eller på flukt • Er et av verdens farligste land å arbeide i for hjelpearbeidere

REDD BARNA I DR KONGO

• Redd Barna har arbeidet i Kongo i over 20 år • Jobber i hovedsak med helse, ernæring, beskyttelse av barn, utdanning, livsopphold for familier og nødhjelp • Nådde i 2015 over 2 millioner barn og voksne med prosjektene våre

REDD BARNA MAGASINET 25

FARLIG OPPDRAG

BEKYMRET: En landsbyleder forteller Gøril om stadige konflikter mellom væpnede grupper i nærheten av skole, og vil ha råd om hvordan skolebarna kan sikres.

RAUS MED ROS: Gøril diskuterer strategien for de neste dagene med en kollega. Hun kan ikke få rost det lokale teamet nok, og er raus med å dele ut gode ord.

– Ja, der er det en kontrollpost til!

Gøril Tomren kaster knapt nok et blikk på de uniformerte mennene som med stramme blikk gransker sjåførens kjøretillatelse. Dette er hun vant til. Den store Redd Barna-logoen på den slitne bilen signaliserer at vi er ute i fredelig ærend. Det samme gjør merket på bilvinduet som viser et gevær med en strek over: dette er en bil uten våpen om bord.

Snart blir sperringen fjernet og vi kjører videre på de mest humpete veiene en kan tenke seg. Gøril og et par lokale Redd Barna-ansatte sitter på smale benker bak i bilen, og må holde seg fast for ikke å bli slengt rundt.

– Her må du lære deg å sette sjøbein når du sitter, ler Gøril

på å danse. De hyler av fryd; de er ikke bortskjemt med at voksne leker med barn.

Skoler som fredssoner Vi er på vei til en skole i utkanten av Goma, én av Kongos største byer. Sammen med oss er Gøril Tomren; frilans bistandsarbeider som tar kortere og lengre oppdrag over hele verden. Hun har jobbet mye for Redd Barna de siste årene, og er med i gruppen av fagfolk som rykker ut på noen få dagers varsel for organisasjonen.

Goma ligger vakkert til ved innsjøen Kivu.

Over byen kneiser en majestetisk vulkan, 26 REDD BARNA MAGASINET

som med jevne mellomrom rører på seg. Sist det skjedde, i 2003, ble store deler av byen ødelagt. Den er bygd opp på ny; mange steder er husene reist oppå størknet lava. Veiene følger mange steder lavastrømmen, så det virker som om vi kjører på svaberg.

Provinsen Nord-Kivu og provinshovedstaden Goma er kjerneområdet for den humanitære krisen som har satt sitt preg på Kongo gjennom flere tiår. Barna her lever i utrygghet. Mange er preget av skremmende, farlige og voldelige opplevelser.

– I realiteten har sikkerheten blitt verre den siste tiden, sier Gøril og ser ut vinduet.

– Det er mange der hjemme som ikke skjønner hvorfor vi jobber med skole i en konfliktsituasjon. Men nettopp i en slik situasjon med lite sikkerhet over flere tiår blir utdanning og det å ha et trygt skolemiljø enda viktigere for barna. Riktig tilpasset undervisning kan redde liv. Det gir også håp for framtiden. Ikke bare for barna, men for hele samfunn! sier hun.

– Det er fint at Redd Barna er her Så klatrer vi ut av bilen, støle etter den humpete kjøreturen. Vi er kommet til Kimoka barneskole, og skolebarna strømmer til.

Først er de helt stille og ser på de besøken-

de med store øyne. Så begynner de å rope «mzuungo, mzungo», som betyr «hviting» på det lokale språket.

Gøril smiler til ungene som flokker seg rundt oss. Hendene stryker over små hoder. Så tar hun oss med til rektors kontor: et knøttlite, mørkt rom uten elektrisk lys. Det hilses og snakkes. Dokumenter og tillatelse til å ta bilder vises fram. Planer diskuteres. Rektor forteller om væpnede grupper som holder til like ved skolen, og hvordan de jaktes av andre grupperinger. Skolen er blitt ødelagt i kamphandlinger flere ganger, og unger har kommet i skuddlinjen. Noen har blitt skadet, andre har bare blitt borte i kaoset.

Gøril lytter lenge og kommer med ulike innspill. Er det noe hun kan, så er det akkurat dette: hvordan en kan utdanne barn – til og med gi dem god utdanning – i områder med krise og konflikt.

– Det er så fint at Redd Barna er her, sier rektor Tulinabo Wa Kalimbi plutselig. - Barna trenger dere, understreker han før han viser oss rundt på den beskjedne skolen.

Ute på skoleplassen strømmer barna sammen rundt damen med det lyse håret og brede smilet. Gøril setter raskt i gang med en afrikansk sanglek og får ungene med seg

Fikk verden inn i stua At Gøril Tomren skulle bli globetrotter og gjøre verden til arbeidsplass, var ikke annet enn å forvente.

– I vaks opp med heile verden inn i stua, sier Gøril på tjukk Moldedialekt. Hun kommer fra en misjonsfamilie, og forteller om mange spennende besøk under oppveksten.

– Kom det et kor eller en musikkgruppe fra utlandet til bygda, ja så bodde noen av dem hos oss. Dessuten hadde vi spennende litteratur fra hele verden i bokhyllene våre. Jeg ble inspirert til å søke kunnskap om andre kulturer hjemme, men jeg har valgt yrket selv.

Drømmen om å se verden med egne øyne vokste seg sterk i tenårene. Etter videregående skole kom det flere år med utveksling og frivillig arbeid i flere land. Under lærerutdanningen gjorde hun feltarbeid i Pakistan og Afghanistan, og spesialiserte seg på utdanning i krisesituasjoner.

Ettertraktet i katastrofer Som frilanser på dette feltet har hun gjort drømmen om å se verden til virkelighet. Hun har vært på oppdrag i Mali, Tsjad, Sør-Sudan,

Namibia, Irak, Den sentralafrikanske republikk, Etiopia – og nå Kongo.

– Jeg er ettertraktet der det er en humanitær katastrofe, sier Gøril med glimt i øyet, og får dessverre flere tilbud om oppdrag enn jeg ønsker å ta.

– Du ser jo selv hvor viktig det er for disse barna å få gå på skole, sier hun og slår ut med armene mot barna som leker i skolegården.

Og legger til: – Og det må være en skole der barna både føler seg trygge og lærer noe! Det er dette som motiverer meg. Det er utrolig givende å være med å bygge kapasitet slik at barna selv kan være med å gjøre sine egne skoler og lokalsamfunn til soner for fred.

På vei tilbake til Goma er det en ny kontrollpost. Denne gangen kommer det tiggere bort til bilen; både fillete barn og skrøpelige gamle.

– Det er vondt å se, og jeg venner meg aldri til det, sukker Gøril.

Gorilla Det er blitt ettermiddag, og på Redd Barnakontoret i Goma har de fleste av Gørils medarbeidere samlet seg. Teamet hennes teller sju lokalt ansatte: medarbeidere som hun ikke kan få rost nok. Én av dem har akkurat kommet tilbake etter å vært ute på skolebesøk.

GØRIL TOMREN • • • • •

44 år Født i Molde, bor i Oslo Er med i Redd Barnas beredskapsgruppe Er nå på oppdrag i Kongo Reiser ut på få dagers varsel på krevende og til dels farlige oppdrag • Har vært på oppdrag i Irak, Den sentralafrikanske republikk, Etiopia og DR Kongo for Redd Barna. Og for andre organisasjoner i Tsjad, Mali, Sør-Sudan, Pakistan, Namibia og Afghanistan • Har hovedfag i flerkulturell og utviklingsrettet utdanning • Snakker og skriver flytende fransk i tillegg til engelsk.

REDD BARNA MAGASINET 27

FARLIG OPPDRAG – Det var ikke vanskelig å steppe rett inn i dette teamet – de er kjempefine, dyktige og dedikerte! Jeg får dem nesten ikke til å gå hjem om ettermiddagen og må nærmest kaste dem ut av kontoret. Jobben min er å støtte utviklingen av gode lokale fagfolk: å bidra med hjelp til selvhjelp. Det skjer i nært samarbeid med myndighetene, vi lager ikke parallelle strukturer, understreker hun.

Gøril oversetter til teamet det hun sier, og får straks rosen i retur. Det er hvite, brede smil under de røde Redd Barna-capsene.

– Gorilla er akkurat den sjefen vi ønsket oss! Hun bygger team! forklarer Deo og smiler hjertelig.

Gorilla? Vi ser overrasket på Gøril, som spruter ut i latter.

– Folk utenfor Norge kan ikke si Gøril.

Det blir Goril. Og her, i gorilla-land, ligger det snublende nær å kalle meg Gorilla. Det er fint det, da lærer de i alle fall navnet mitt fort. Jeg har også et navn jeg fikk i Mali: Binto. Det er også et lokalt navn her i DR Kongo.

Da blir jeg liksom én av dem.

Må lære tålmodighet – Du ler mye?

– Vi tuller og tøyser mye… Det er en overlevelsesmekanisme. Det viktig å kunne ta snerten av problemene med et smil. Men jeg kan være streng når jeg må. Det jeg dessverre mangler, er tålmodighet. Her er det «african time». Ting går aldri som planlagt. Alle kommer for seint. Innimellom kan jeg rive meg i håret av mangel på effektivitet.

Gøril tar en tenkepause.

– Men det er ikke rart at folk kommer for seint når veier kan være stengt og det kan være kjempevanskelig å ta seg fram. Tålmodighet er bare noe man må lære seg, da blir livet mye lettere både for meg og alle andre.

Og noen ganger går ting enda bedre enn planlagt!

PÅ NETT: Om kvelden ligger Gøril ofte i senger under myggnettingen og kommuniserer via Skype med sin globale familie: kollegaer og venner over hele verden.

28 REDD BARNA MAGASINET

Tar sikkerhet på alvor Det blir fort mørkt i Afrika, og halv sju er natten beksvart og stjerneklar. Den varme kveldsluften fylles etter hvert av lukter fra matlaging over åpen ild. Folk skynder seg på vei hjem til fots eller på knatrende scootere, og det summer av stemmer i nattemørket.

Når vi kjører inn til leilighetskomplekset der Gøril bor, åpner en metallport seg på gløtt.

En vakt titter ut, før han åpner og slipper oss inn. Området har høye murer og vakttårn med profesjonelle vakter 24 timer i døgnet.

– Dette er helt nødvendig, og ikke til å unngå. Kongo er et farlig land å jobbe i. De som ikke tar sikkerhet på alvor har ingen ting her å gjøre, slår Gøril fast. Mens hun låser opp ytterdøren, summerer hun raskt opp situasjonen: – Mange ulike geriljagrupper, både kongolesiske og fra nabolandene, er til stede her i

10 KJAPPE SPØRSMÅL: 1 Hva tar du med deg i kofferten når du pakker?

Nødproviant og komfortable klær, og et par pene kjoler. Og litt varme klær til hjemreisen.

2 Hva kan du ikke klare deg uten?

Jeg har opparbeidet meg en samling med mange veldig nyttige små sammenleggbare duppeditter. Kanskje ørepropper?

3 Hva er best: å reise ut eller å komme hjem?

Spennende å reise ut, og deilig å komme hjem.

4 Hva er det farligste du har opplevd?

Jeg har kommet i skuddlinjen noen ganger.

5 Hva er det fineste minnet?

Jeg var i Namibia i to år og oppnådde mye. Det var i alle fall det mest tilfredsstillende oppdraget til nå.

6 Hvor lenge er du ute om gangen?

Fra 6 uker til to år.

7 Hvor mange timer i uken jobber du?

Rundt regnet 70. Av og til mindre, men det kan også være mer.

8 Hva gjør du når du har fri?

Koser meg.

9 Hva er det verste med jobben?

At ting kan gå galt på grunn av byråkrati eller menneskelig svikt.

10 Hva er det beste?

Tilfredsstillelsen når et prosjekt går bra. Folks glede over det lille de har.

DANSELØVE: Gøril elsker å møte barn. Og svinger seg gjerne i dansen med dem.

Nord-Kivu. I tillegg er kriminaliteten økende.

– Blir du ikke redd?

– Ikke til daglig, for jeg følger alle instruksjoner og stoler på Redd Barnas sikkerhetsfolk. Men familie og venner er alltid bekymret når jeg er ute i felt.

Kan bli motløs «At hun tør», vil de fleste tenke. Gøril synes ikke hun er spesielt modig. Det er de som lever her og som ikke kan reise hjem til trygge Norge når det blir for ille som er de virkelig modige, understreker hun. Hun mener det finnes mange modige mennesker, også i Norge, som kjemper for barns beste.

– Men det ER en risiko – det kan jeg vel ikke komme fra, sier hun til slutt. Hun har akkurat hatt malaria, og en tung bronkitt får henne til å hoste som om hun var en storrøyker.

– Det begynner kanskje å bli farlig for helsa mi, dette livet, sier hun mens hun titter inn i kjøleskapet.

– Mister du noen ganger trua på at det nytter?

– Jeg har en enormt sterk tro på at utdanning kan gjøre en forskjell for barn som lever i kriser og konflikt. Dette brenner jeg for! Men det går an å bli motløs når en stanger hodet i et byråkrati, når midlene stopper opp eller folk ikke gjør jobben sin slik at gode prosjekter må legges ned.

– Hva gjør du da?

– Da tar jeg en pause. Jeg har hatt flere slike – den lengste varte i tre år.

Global familie Om kvelden krøller hun seg sammen i sengen i den sparsomt møblerte leiligheten som hun deler med en kollega fra Niger.

– Tenk at jeg fikk malaria, selv om jeg brukte malaria-profylakse. Det skal liksom ikke skje.

Gøril rister på hodet og organiserer myggnettet tett rundt sengen slik at ny mygg ikke skal slippe inn. Hun har med seg PCen i senga, og snakker på skype med venner og kollegaer over hele verden.

– Jeg føler meg ikke ensom når jeg er ute på oppdrag. Jeg har lett for å komme i kontakt med folk, og nettverket mitt er blitt veldig stort. Jeg har en global familie som jeg kan snakke med via nett og sosiale kanaler.

– Jeg føler meg mer ensom når jeg kommer hjem, plutselig har fritid og skal fylle hverdagen med rutiner som ikke er der. Folk som ikke selv har vært ute mister fort interessen for det jeg har opplevd. Jeg forventer ikke lenger at folk skal høre på meg, og har sluttet å fortelle.

Skal snart videre – Hva savner du hjemmefra?

– Det å kunne drikke vann fra springen. Å ha muligheten til å handle hva jeg enn skulle ønske i en nærbutikk. Å kunne gå hvor jeg

vil, når jeg vil. Å ta en varm dusj. Slike enkle, kjempedeilige ting som en lærer å sette pris på når de ikke finnes.

Gøril vet at hun snart må forlate Kongo og dra videre.

– Jeg skulle gjerne blitt lenger. Jeg har så mye mer jeg ville ha gjort!

Hva som skjer videre i livet hennes vet hun ikke. Hun tenker aldri på neste oppdrag når hun er ute i felt – da fokuserer hun fullt og helt på oppdraget som hun allerede er i gang med.

– Jeg kunne godt tenke meg å jobbe med integrering i Norge. Jeg vet en god del om hva folk som kommer til Norge som flyktninger har vært utsatt for. Ja, kanskje det er på tide å gå inn for landing …

INGEN VÅPEN: Alle Redd Barnas biler i DR Kongo er markert med et skilt som forteller at det ikke er våpen i bilen.

REDD BARNA MAGASINET 29

FARLIG OPPDRAG

«REISENDE» I KRISER: Gøril Tomren med i Redd Barnas beredskaps-gruppe og en av cirka 20 fagfolk som reiser ut i kriser og katastrofer på kort varsel.

Beredt i 20 år Når det «smeller» ute i verden, står noen klar til innsats. Redd Barnas beredskapsgruppe har i 20 år reist ut på kort varsel for å hjelpe barna som rammes av kriger og katastrofer.

Vi må ha lov til å kalle dem «tøffinger». Det er ikke hvem som helst som pakker sammen en koffert eller ryggsekk og sier farvel til familie og venner, jobb og forpliktelser, korøvelser og bursdagsfeiringer på 72 Elise R. Christensen timers varsel. Som legger ut på farefulle reiser til krigssoner og katastrofeområder, der de snart skal stå ansikt til ansikt med nød og lidelse.

Hvem er de? Og hva er Redd Barnas beredskapsgruppe?

Kompetanse i kriser – Dette er fagfolk med stor kompetanse på sårbare barn. Noen av dem er eksperter på beskyttelse av barn, andre på det å gi utdanning til barn som lever i krig og katastrofer.

De fleste kommer fra sosialsektoren og utdanningssektoren, forteller gruppens koordinator, Elise Ramoutolai Christensen. Hun har 20 folk på listen sin som har forpliktet seg til å hive seg rundt og reise på kort varsel.

Medlemmene av beredskapsgruppen er både folk i full jobb og frilansere som jevnlig tar oppdrag. De som er i jobb må nødvendigvis ha tillatelse fra arbeidsgiver for å kunne 30 REDD BARNA MAGASINET

bli borte fra arbeidsplassen på få dagers varsel – og kanskje bli borte i flere måneder.

Oppdragene varer vanligvis mellom to og fire måneder.

Beredskapsgruppen ble dannet i 1996 for å styrke Redd Barnas nødhjelpsarbeid. Ønsket var å sette sammen en ressurssterk og fleksibel gruppe, som kunne bidra med sin kompetanse i kriser.

Brenner for å hjelpe barn – Det er i dag en sammensatt og variert gruppe, der noen har vært med siden starten, mens andre har kommet til underveis. Felles for dem er at de brenner for å hjelpe barn i særlig sårbare situasjoner. De tåler å komme til vanskelige steder med mye og hektisk jobbing. De er tøffe og klarer å stå i påkjenninger, sier Elise Christensen.

Blant de 20 som i dag utgjør gruppen, finner vi både de som har lang erfaring med å jobbe ute på oppdrag, de med mange års erfaring på sitt fagfelt, men også yngre folk som får trening og opplæring gjennom Redd Barna. Dette skjer blant annet ved at uerfarne får være med erfarne på oppdrag (såkalte skyggeoppdrag). Slik får de kunnskaper som ikke kan læres gjennom et fagstudium.

Bredt spekter av oppdrag Når det gjelder utdanning og faglig bakgrunn, er det også mange ulike varianter.

Blant dem som er med i beredskapsgruppen akkurat nå, finner vi sosialantropologer, barnevernspedagoger, lærere, sosialarbeidere og rektorer.

– Hvilke typer oppdrag kan det dreie seg om?

– De er veldig forskjellige. Når det dreier seg om nødhjelpsoppdrag for Redd Barna, må en kunne reise ut raskt og være med å starte opp et hjelpearbeid. Men det kan også dreie seg om oppdrag i mer langvarige katastrofer der Redd Barna allerede er godt i gang med arbeidet. Enkelte ganger låner vi også ut våre folk til FN-organisasjoner som UNHCR (FNs flyktningeorganisasjon).

Kjempehard jobbing Men hvordan ser hverdagen ut når en er ute i felt? Beredskapsgruppens koordinator legger ikke skjul på at noen oppdrag virkelig krever sin kvinne eller mann: – I en krise må en legge seg i selen, jobbe kjempehardt og fokusere på barns behov.

Mange jobber direkte med barn eller saksbehandling knyttet til barn, og en må være forberedt på å se og oppleve vonde ting.

Samtidig er det jo ikke slik at folk blir sendt ut alene. Alle jobber i team med nasjonale og internasjonale kollegaer, og blir ivaretatt der ute. Samtidig følger vi her i Norge med og støtter dem når det trengs, understreker Elise Christensen.

REDD BARNA MAGASINET 31

REDD BARNA

SIDEN SIST Gulla på eventyr KAFFI SOM VARMET: På Fredsdagen 21. september gikk alle inntektene fra varm drikke på 7-Eleven til Redd Barna. 200 000 kroner kom inn på aksjonen.

GAVE: Annum Saher Islam og Balqees Akhtar med gave til Redd Barna.

Støtte fra muslimske kvinner

FOTO: REDD BARNA MOSS

Redd Barna Moss inviterte med seg en gjeng ungdommer til danseworkshop på Lørenskog Hus i anledning Bollywood-festivalen i september. Etter intens opplæring i koreografi, inkludert raske bevegelser, høyt tempo og mye nytt å lære på kort tid, var det tid for bowling.

Under den muslimske høytiden Eid i september, holdt kvinneorganisasjonen Lajna Imaillah Norge Eid-basar til inntekt for blant annet Redd Barna.

Kvinneorganisasjonen Lajna Imaillah tilhører den islamske retningen og menigheten Ahmadiyya - den første muslimske menigheten som etablerte seg i Norge rundt 1956. Nå har Ahmadiyya-menigheten omtrent 2000 medlemmer i Norge, og 570 kvinner er med i Lajna Imaillah. Deres motto er «Kjærlighet til alle, ikke hat mot noen». Ahmadiyya-moskeen på Furuset er Skandinavias største moské, og den er bygget kun med donasjoner fra medlemmer.

Eid-basaren tidligere i høst samlet 200 kvinner pluss mange barn. Her solgte kvinnene mat, smykker, klær og gjenstander, og de hadde stands med henna-maling og andre aktiviteter.

I år ville kvinneorganisasjonene gi 20 prosent av inntektene, det vil si 7000 kroner, til Redd Barna. Resten gikk til egne byggeprosjekter og den veldedige organisasjonen Humanity First, som menigheten selv har stiftet.

– Vi ville gjerne bidra til noe utenfor menig-

heten; derfor valgte vi Redd Barna. Det blir flere og flere katastrofer i verden. Vi vil gjerne bidra der vi kan, sier Annum Saher Islam, informasjonsansvarlig i kvinneorganisasjonen.

– Vi håper bidraget vårt vil våre med på å gi flere barn muligheten for en trygg oppvekst i dag. Dette blir ikke siste gangen dere hører fra oss, sier visepresident Balqees Akhtar.

BESØK PÅ FOLKEMUSEET: Guro Bakke Håndlykken fra Redd Barna viste filmer fra det digitale undervisningsmateriellet Det magiske klasserommet – fred på temadagen «Angår dette meg? Om krig og uro før og nå» på Norsk Folkemuseum tidligere i høst.

FOTO: PRIVAT

SKUMLE SAKER: Det skjer mykje skummelt med Gulla og den fortrolla hesten i boka.

Dansefeber i Indisk stil

32 REDD BARNA MAGASINET

FOTO: HAAKON HARRISS/FOLKEMUSEET

FOTO: KRISTIN SOMEMRSETH/REDD BARNA

Ei vond heks sperrar Gulla inne i kjellaren på ei svær slottsliknande borg, der rotter og ormar regjerer. Ein hest går ute i garden, bak høge murar. Det skal syna seg at også han er forheksa av ei som mislikar born generelt – og dei som kjem langvegsfrå, spesielt. Gulla må leggja ein plan for å redda både seg sjølv, og den fortrolla hesten …

Boka om Gulla og den fortrolla hesten kom i haust, og kan lesast som eit eventyr. Men om ein går forteljinga nærare i saumane, så oppdagar ein kanskje at ho er inspirert av alvorlege hendingar som skjer i det verkelege livet. Moralen i boka er at barn skal ha like rettar over heile verda – uansett hudfarge eller etnisitet - og at alle har rett til mat, klede, omtanke og kjærleik.

Forfattar Per Jan Ingebrigtsen har fått med seg barnebarnet Adina Kristensen (9 år) som medforfattar på «Gulla og den fortrolla hesten».

Adina har òg illustrert boka og omslaget. Boka kan lesast på nynorsk frå den eine sida, og på bokmål frå den andre.

Forfattarane gjev heile inntekta frå salet av Gulla-boka til Redd Barna.

BASARBORD: Fine gevinster på basarbodet.

SALGSBOD: Henny Brosø Marcussen (7) brukte to lørdager på å selge gamle leker hun ikke lenger hadde bruk for.

Mange av tingene fant nye og fornøyde eiere og til sammen ble det 1078,- til Redd Barna. Henny synes det er kjempegøy med salgsbod og synes det er veldig fint at pengene kan komme andre barn til nytte. Barn samler hvert år inn flere millioner kroner til Redd Barnas arbeid.

REDD BARNA MAGASINET 33

INSTAGRAM

TWITTER Redd Barna @ReddBarna – Norge selger våpen til land som bomber skoler og sykehus. Det kan vi ikke akseptere, sier Redd Barna. @GunvorFylkesnes i #urix

reddbarna Midt på fotballbanen i Stavanger i dag møtte Redd Barnas Bambassadør August Knutsen (10) SV-leder Audun Lysbakken …

bodopress I helga er vi på regionalat seminar med Redd Barna region nord i Tromsø.

Sammen med Lofoten og Tromsø presenterte vi Press og hva vi gjør og jobber med.Vi har hatt ei fin og lærerik helg, og har fått masse inspirasjon til videre arbeid og kampanjer :) #press #reddbarna #pressrbu

Hegge Thorning S @HelleThorning_S Half a million children are trapped in #Mosul #Iraq. Need immediate action to secure safe passage for civilians in grave danger.

Redd Barna @ReddBarna Dødelig år i middelhavet for båtflyktninger; 4100 mennesker druknet hittil. 240 døde da to båter gikk ned denne uken, ifølge overlevende.

Redd Barna @ReddBarna Ønske nr.1 fra barn og unge i #JegErHer @ReddBarna sin kampanje mot seksuelle overgrep mot barn

knit_nurse #reddbarnagenseren begynner å ta form. God helg! #madebyfk

kjersti78 Å herme etter storesøster som går på skolen er ikke alltid så dumt, eller hva @reddbarna? #reddbarna Inga Marte @IngaMarte Rødt kort til Norge for behandlingen av barn. Flaut og alvorlig @SolveigHorne dagsavisen.no/innenriks/1.78 … @ReddBarna Redd Barna @ReddBarna Barna i Aleppo tenner lys i kveld.Vi tenner lys sammen med dem & håper du vil gjøre det samme. Ingen barn skal være mål i krig. #notatarget

FORDI VERDEN GÅR VIDERE NÅR VI REDDER BARNA

/ FOTO: Lars Petter Pettersen / Tinagent

#MINGRUNN NR. 9

spjlyse Gutta boys samler inn penger til Redd Barna! Kom på Rema Stringheim å kjøp! #reddbarna

TORBJØRN fadder siden 2007

34 REDD BARNA MAGASINET

Det finnes tusen gode grunner til å sende «fadder» til 2434 og støtte Redd Barnas arbeid med 290,– pr mnd.

reddbarnaost Våre medlemmer i Redd Barna region øst tar barn på alvor #reddbarna #jegerher #vennligstforstyrr #engasjerdeg

FØLG OSS PÅ SOSIALE MEDIER!

Hold deg oppdater

Snapchat @reddbarna @reddbarna

www.facebook.com/ reddbarna

www.twitter.com/ reddbarna

redd_barna

www.reddbarna.no www.reddbarna.no

www.f

Bli venn me

REDD BARNA MAGASINET 35

BASAR KLARE TIL DYST: Knut og Lilly er klare med bingobrettene.

PÅ BINGO MED LILLY OG DE GODE HJELPERNE «74! 7, 4. 5! Enkel 5.» Det ropes bingotall over høyttaleranlegget.

Lilly (86) og hjelperne hennes på Storslett arrangerer nok en gang bingo til inntekt for Redd Barna.

TEKST OG FOTO: CAMILLA BERNTZEN OG TOME RASMUSSEN/REDD BARNA

Dypt konsentrert sitter godt over 30 mennesker med ark foran seg og trykker ut de oppropte tallene. Det dufter av vafler og kaffe, og latteren sitter løst.

Bingogjengen på Storslett møtes her i kafeen i idrettshallen opptil flere ganger i uken, og de er på det meste opp mot 50 deltakere. Ulike organisasjoner og lag står for arrangementene, og denne kvelden er det 86 år gamle Lilly og mannskapet hennes som arrangerer bingo til inntekt for Redd Barna og Sonjatun.

Stålkontroll Før deltakerne dukker opp er det mye som skal ordnes. Kjøkkendamene er i full sving når vi kommer til lokalet med Lilly. Vafler stekes og kaffen skal traktes. Og så skal pølsene varmes. Det er tid til å slappe litt av før

KJØKKENDAMER: Det er god stemning på kjøkkenet før bingoen braker løs.

36 REDD BARNA MAGASINET

bingoen begynner, men først når alt er på plass. Stoler og bord stables og tørkes av, og det er ikke lenge før alle er satt i arbeid.

Alle de fem i komiteen; Sylvi, Knut, Anne, Eli og Lilly, har sine faste arbeidsoppgaver.

Det telles penger til veksel, bingoarkene legges fram og sorteres, og bingomaskinen gjøres klar. Det er tydelig at dette går på autopilot.

– Hvor mange ark skal du ha i dag da?

Lilly har stålkontroll på pengene og hvem som spiller hva. Den tidligere bussjåføren har ansvar for salget denne gangen.

– Vi bytter jo på hvem som leser og hvem som selger, og i dag er det Knut som leser og jeg som sitter her, sier hun. Hun spøker og ler, forteller vitser og flirer.

Bussjåfør og bingovert De fleste deltakerne er her jevnlig, og det er mye latter i lokalet. Mange kommer halvannen time før oppstart for å sikre seg sin faste plass, for å få seg en kopp kaffe og for det sosiale. Damene på kjøkkenet ler og serverer, og det selges ekspressbingo som man kan spille mellom slagene eller før hovedrunden starter.

– Det er jo fint å ha noe å gjøre, sier tøffe Lilly, som tidligere blant annet har vært bussjåfør.

– Samtidig ser man folk, og kan bidra til at noen andre får det litt bedre.

Dette gjør Lilly og resten av komiteen opptil 22 ganger årlig til inntekt for Redd Barna og Sonjatun sykehjem. Pengene går til ulike aktiviteter for beboerne på Sonjatun sykehjem i Nordreisa, og til det gode arbeidet Redd Barna gjør for barn både i

Norge og rundt om i verden, forteller hun.

Hun må jo se til at «gamlingene får lufta seg litt, de også». De samler inn rundt 50 000 kroner til Redd Barna årlig, noe de har gjort siden 2005.

Kommer med kontanter Både Lilly og mannen hennes var medlemmer i Redd Barna da hun for 11 år siden startet opp med bingo. Derfor var Redd Barna et naturlig valg å donere pengene til.

Hun forhørte seg også med de andre i komiteen, som var enig i at organisasjonen var et godt valg. Og slik ble det.

– Det er jo en fin måte å få inn penger til organisasjoner på også, sier én av de andre.

– Det er jo sånn nå at folk ikke går rundt med kontanter lengre, og da er det vanskelig å få solgt lodd på dørene eller på tombola. Og noen skygger kanskje unna gateververne som står rundt om. Her kommer folk forberedt. Man kommer ikke med kredittkort på bingo men med kontanter, og de vet at pengene går til veldedige formål.

Så lenge helsa holder Gjengen håper å kunne holde på så lenge det er interesse i bygda. Lilly forteller at hun nylig fornyet førerkortet sitt for ett år til, og at hun ønsker å holde på med bingo så lenge helsa holder.

– Så får vi se hvem som vil ta over når den tid kommer. Jeg får jo mye god hjelp av resten av komiteen – men også av andre som bidrar som revisorer og som sender inn regnskap og slikt til lotteritilsynet for meg.

Så dette vil vi gjøre så lenge vi kan – det går jo til en flott sak.

SPENNENDE: Hvem stikker av med storgevinsten i dag?

ILDSJELER: Sylvi, Anne, Eli, Lilly og Knut skaper god bingostemning og penger i kassa for Redd Barna.

REDD BARNA MAGASINET 37

STRIKKEDILLA

SUKSESS: Redd Barna-genseren har engasjert landets strikkere, og strikkes nå over hele landet.

Redd Barna får en stor del av overskuddet for hver garn- og oppskriftpakke som blir solgt.

HUN STRIKKER REDD BARNAGENSEREN – Lett å strikke. Kjempefine farger. Og topp at penger går til en god sak!

Hundrevis av ivrige hender strikker nå Redd Barnagenseren. Marthe Burgess er én av dem.

TEKST: ELIN TOFT FOTO: ANNE BLEIKLIE

Hjemme i stua i Sørkedalen er det alltid et strikketøy framme. Marthe har strikket siden hun var 9-10 år gammel, men det «tok av» først da hun kom opp i tenårene.

– Strikke er noe jeg gjør hele tiden! På bussen, i lunsjen, mens jeg leker med eller leser for barna, mens jeg lager mat – en maske her og en maske der. Det er en vane, så hvis jeg glemmer strikketøy aner jeg ikke hva jeg skal gjøre med henda, ler Marthe. Hun strikker til voksne og til barn, men aller mest til seg selv.

– Og det ber jeg ikke om unnskyldning for!

Det er jo min hobby! Det skulle bare mangle at jeg selv fikk nyte fruktene av den! Dessuten har jeg hatt kleskjøpestopp siden 2012, og strikkingen er en fin måte å tilføre nye ting i garderoben.

HER MØTER DU STRIKKEREN MARTHE

Marthe Burgess snakker om strikking og annet på podcasten Marthe&Marthe, på nettsiden www.martheogmarthe.com, på instagram (#martheogmarthe) og på Facebook.

38 REDD BARNA MAGASINET

Blogger om strikking De siste årene er Marthe Burgess blitt kjent for strikke-Norge gjennom både blogg, nettside og Instragram. Nå er hun godt i gang med Redd Barna-genseren, som hun er veldig begeistret for: – Genseren er kjempefin! Den er veldig klassisk og minner om de rundfelte islandsgenserne, og det er kult at den er såpass enkel i designet. Jeg tenker at det gjør den brukbar – den passer til alt og til alle. Kudos til KlompeLOMPE-damene som har designet en fin genser.

Marthe synes genseren er lett å strikke, og mener den fint kan være det første prosjektet med flere farger en uerfaren strikker kan gi seg i kast med.

– Det er store partier med bare en farge på genseren. Men det skjer samtidig passe mye til at det ikke blir kjedelig. Og så er det en fordel at den strikkes ovenfra, synes jeg, for da kan man prøve underveis, og det er lett å sørge for at den blir passe lang både i bolen og i ermene.

Kan få hjelp på Facebook – Er det lett å følge mønsteret?

– Mønsteret er av den typen jeg liker: Det gir passe mye informasjon. Du får beskjed om hva du skal gjøre, men ikke hver eneste lille detalj må trykkes inn med teskje. Jeg kan bli lei av mønstre som er altfor omstendelige.

Samtidig måtte jeg tenke litt på hvordan jeg skulle strikke flerfargemønsteret i raglanøkningene – men da er det jo veldig fint at det finnes en Knit-Along! En Knit-Along – eller en KAL – er en internettgruppe av mennesker som strikker det samme, og som snakker sammen og besvarer hverandres spørsmål om mønsteret, modifikasjoner og problemer underveis. Jeg er med i KALen til Redd Barna på facebook, og anbefaler alle som stusser på noe å slenge seg med der.

Når det gjelder fargene, synes Marthe de rett og slett er kjempefine.

– Kanskje litt lys bunnfarge? Jeg har en lei tendens til å søle tomatsaus, pesto eller rødbeter på alt som er lysere enn koksgrått, men det er jo ikke alle som har det sånn. Og så har jeg hørt rykter om at To Damer (garnleverandørene) gir penger til Redd Barna også

når du kjøper Rauma Petter i andre farger – så da kan man jo få det akkurat som man vil!

Blir kanskje flere etter hvert – Hva synes du om at det går penger til Redd Barna for hver genser du strikker i dette mønsteret?

– Det er jo topp! Og det er grunnen til at jeg prioriterte å strikke denne genseren med det samme! Jeg har vært Redd Barna-fadder i mange år, så det er helt supert å kunne gi litt ekstra og få en genser i tillegg.

– Hvor mange kommer du til å strikke?

– Haha! Det blir én nå i første omgang. Jeg er ikke en sånn som kan strikke det samme om og om igjen. Jeg må i hvert fall strikke noe annet først. Men det er et fint mønster, så kanskje det blir noen flere etter hvert, sier Marthe Burgess.

HER KAN DU KJØPE PAKKE MED GARN OG MØNSTER I garnbutikker som fører Rauma-garn Kan bestilles rett fra Rauma Nettbutikken todamer.no selger garn til genseren i alle farger og gir likevel 12% av inntektene fra salget til Redd Barna • Designerne KlompeLOMPE har laget lure og votter i samme mønster som lanseres i Hjemmet uke 49 • Vi har en såkalt knit-along på facebook-siden vår. Den kan du se her: https://www.facebook.com/ events/349256315422360/ • Se etter #reddbarnagenseren på instagram eller facebook for flere som har strikket genseren.

REDD BARNA MAGASINET 39

KRISESENTRE

1500-1800

barn bor på krisesentre hvert år

FRIVILLIGE GIR BARNA NOE Å GLEDE SEG TIL «Det var sånn at det var bråk i huset og politiet kom. Politiet foreslo at vi heller skulle overnatte på krisesenteret. Vi ble kjørt dit midt på natta, men jeg hadde egentlig ikke noe lyst til å dra dit. Først var vi bare glade vi fikk komme dit, også den natten.

Etter hvert følte jeg meg mye tryggere, og jeg følte at vi ble tatt vare på. Selv om vi bare hadde et rom, så var det mer enn nok.»

TEKST: ELIN TOFT ILLUSTRSJONER: FRA FILMENE FUGLEK ASSA OG DET TRYGGE HUSET

Det er en sterk historie vi får høre i en ny film om krisesentre. Men fortellingen er langt fra unik. Ingvild Eidshaug er rådgiver for Redd Barnas arbeid på krisesentre, og kjenner mange liknende tilfeller: – Noen av historiene vi får høre er tøffere og mer brutale enn andre. Enkelte barn har levd i terrorregimer der vold og frykt har vært en del av hverdagen i mange år. Andre har levd veldig isolert; de har ikke hatt ven-

HVEM KAN BLI FRIVILLIG?

• Du er i alderen 20 år og opp.

• Du har et engasjement for barn i krise og ønsker å bidra til at barn skal få det bedre.

• Du klarer å møte barna der de er og aksepterer dem som de er.

• Du vil være med på å organisere aktiviteter som bidrar til en aktiv og normalisert hverdag.

• Du aksepterer høyt fokus på sikkerhet.

• Du tar imot opplæring og veiledning fra regionansatte, psykolog (knyttet til hver region) og krisesentrene.

• Du kan levere politiattest (som er påbudt for alle som arbeider med barn).

40 REDD BARNA MAGASINET

ner på besøk, eller en forelder har kontrollert kommunikasjonen med verden rundt.

Noen barn har selv blitt utsatt for overgrep, mens andre har stått mellom mor og far for å hindre vold. Jeg har møtt barn på tre år som har hevet hånda for å beskytte mor, eller har gått imellom og sagt nei, forteller Eidshaug.

Barna blir passive Så hvordan er det å være barn på krisesenter? Ingvild Eidshaug tegner et bilde av barn som ofte blir passive og isolerte.

– På grunn av sikkerheten får enkelte familier ikke bevege seg ut fra senteret i det hele tatt, og Ingvild Eidshaug mange barn blir tatt ut av barnehage og skole i perioder. Noen er veldig redde og slitne og går ikke ut.

Tilbudene til barna på krisesentrene varierer, og med få ressurser er ofte tilbudet til barn det som prioriteres ned. Det er gjerne få ansatte på jobb på ettermiddager og i helger, mye fokus på mor (eller far) og mye tid går med til møter.

BARN FORTELLER: Filmen Det trygge huset forteller om hvordan det er å være barn på et krisesenter. Krisesenteret i Salten og Redd Barna har laget to filmer der barn forteller om sine opplevelser. Filmene skal gi nyankomne barn på krisesentre informasjon om hvor de er og hvor veien går videre.

REDD BARNA MAGASINET 41

KRISESENTRE

6 av 10

på krisesentre har innvandrerbakgrunn

TRIVELIG: Filmen Det trygge huset avdramatiserer det å bo på krisesenter.

Hverdagen kan være både trygg og trivelig.

SKAL NÅ UT: Det skal lages arabiske og samiske versjoner av filmene, og en versjon skal tekstes på engelsk.

Filmer for barn på krisesenter IKKE VÆRE REDD: «Noen ganger trenger man å komme seg litt bort, til et trygt sted hvor man kan sove godt og ikke være redd», sier fortellerstemmen i animasjonsfilmen Fuglekassa.

Lekens betydning Det er denne virkeligheten Redd Barnas frivillige gjør noe med.

– Vi gir barna positive opplevelser, noe å glede seg til og en pause fra livet på krisesenteret. Fokus er på uteaktiviteter utenfor senteret, men også på nære aktiviteter der barna finner ro. Barna merker at de frivillige gleder seg til å være sammen med dem.

Noen av barna på krisesentrene mangler erfaring med vanlig lek, fordi det ikke har vært lov eller mulig å leke i et hjem der alle har gått på tå hev.

– Våre frivillige støtter barn som trenger det inn i leken. I aktivitetene får barn bygge relasjoner med andre barn og trygge voksne.

Vi ser at de strekker seg! forteller Eidshaug.

Hun legger til at å gi barna mestringsfølelse og økt selvtillit er viktig; dette skjer for eksempel i møte med dyr. Eidshaug tenker på gutten som ikke våget å nærme seg dyr, og som til slutt smilte fra øre til øre fra hesteryggen. Og på jenta som klatra SÅÅÅ høyt i klatreveggen.

Trenger flere frivillige Redd Barnas frivillige avlaster også den av 42 REDD BARNA MAGASINET

foreldrene som har kommet til krisesenteret, som oftest mor.

Det er krevende å være mor på krisesenter. Når vi har aktivitetene for barna, kan den voksne ta seg en dusj, møte ei venninne, slappe av. Hun kan delta på aktiviten om hun vil, og ha positive opplevelser sammen med barna. Vi introduserer også barna og mødrene for nye arenaer som de kan benytte på egen hånd og hvor de kan bli kjent med nye nettverk. Mange har levd isolert, og barn og mor kan trenge hjelp til å bli kjent med muligheter. Noen barn har vært på biblioteket for første gang sammen med våre frivillige, og har tatt med seg mor tilbake for å låne bøker senere.

Redd Barna ønsker å ha aktiviteter for barn på krisesentre over hele landet. For å få dette til, er organisasjonen avhengig av trygge og stabile voksne frivillige.

– Vi trenger flere frivillige. Det er en positiv og fin oppgave som sårbare barn har stor nytte av. I dag har vi frivillige fra 20 år og oppover, og i mange ulike yrkesgrupper.

Også studenter og pensjonister. Vi vil gjerne ha flere med på laget, avslutter Ingvild Eidshaug.

Dagene på krisesenteret er så lange og da hjelper det veldig å ha en Redd Barna-aktivitet å glede seg til.

JENTE, 12

Dere får oss til å føle oss spesielle. Dere får oss til å le masse. Dere er ganske spesielle som bruker tiden deres på å leke sammen med oss.

BREV TIL FRIVILLIG FRA BARN PÅ KRISESENTER

Hvor er jeg nå? Hvorfor er vi på et krisesenter? Hva skal skje med meg? To nye filmer gir svar på spørsmål som barn på krisesentre stiller.

For å hjelpe barn i krise, har krisesenteret i Salten og Redd Barna laget to filmer som skal gi nyankomne barn informasjon og forståelse for hva et krisesenter er, hvordan det er å være barn på krisesenter og hvor veien framover går. På krisesenteret i Salten bor det årlig mellom 20 og 30 barn som har måttet flykte fra hjemmet sitt på grunn av vold, trusler og utrygge forhold.

Viktig verktøy – Filmene er viktige verktøy for å gi barn som lever i en usikker situasjon god informasjon og kunnskap om sin egen hverdag.

De gir barn både forståelse av og opplysninger om den situasjonen de lever i, sier Thale Skybak, seksjonsleder for Norgesprogrammet i Redd Barna.

Det er laget to animasjonsfilmer: Det trygge huset, der barn som har bodd på krisesenteret forteller om sine opplevelser, og Fuglekassa, som er en kort informasjonsfilm om krisesentre.

Filmene er laget av Mikrofilm, med støtte fra Redd Barna gjennom ExtraStiftelsen, Justis-og beredskapsdepartementet og Buf-

dir. Det skal lages arabiske og samiske versjoner, og en versjon skal tekstes på engelsk.

Fra Det trygge huset: – Det var sånn at det var bråk i huset og politiet kom. Politiet foreslo at vi heller skulle overnatte på krisesenteret. Vi ble kjørt dit midt på natta, men jeg hadde egentlig ikke noe lyst til å dra dit. Først var vi bare glade vi fikk komme dit, også den natten. Etter hvert følte jeg meg mye tryggere, og jeg følte at vi ble tatt vare på. Selv om vi bare hadde et rom, så var det mer enn nok.

Mikael (16)

HVEM ER BARNA?

• Hvert år bor det mellom 1500-1800 barn på norske krisesentre.

• Gjennomsnittsalderen til barna er seks år.

• Det er en klar overvekt av barn med innvandrerbakgrunn (6 av 10 barn).

• Barnas opphold på krisesenter skyldes i all hovedsak vold fra far (81 prosent) eller stefar (12 prosent). For to prosent av barna var mor voldsutøver. For 7 prosent var andre familiemedlemmer utøvere av volden.

• En stor andel av beboerne har minoritetsbakgrunn.

• Ofre for menneskehandel kommer også til krisesentre.

(Kilde: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet)

– Jeg visste at det var noe galt med min far.

Men min mor var helt hysterisk. Jeg visste ikke at det skulle skje så plutselig.

Carolina (18) – Det var trist å reise bort fra der jeg egentlig bor, hos pappa. Jeg savner pappa.

Erik (7) Fra Fuglekassa: Noen ganger trenger man å komme seg litt bort, til et trygt sted hvor man kan sove godt og ikke være redd. Krisesenteret er et sånt sted.

HVA ER KRISESENTRE?

• Tilbud til personer som er utsatt for vold eller trusler om vold i nære relasjoner, både psykisk og fysisk.

• Et trygt sted å bo for kvinner, menn og deres barn.

• I gjennomsnitt blir barn boende på krisesenteret i en måned, men noen barn blir der opptil ett år.

• Det er 46 krisesentre i Norge.

Alle kommuner er pålagt å ha et krisesentertilbud.

• Et gratis, døgnåpent lavterskeltilbud.

• Flest kvinner kommer til krisesentrene, men også menn. Barn må komme i følge med forelder.

(Kilde: Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet)

REDD BARNA MAGASINET 43

KRISESENTRE

46

krisesentre finnes over hele landet

Det var leder av Redd Barnas hovedstyre, Nils Øveraas, som sammen med nestleder Sigrun Møgedal og styremedlemmene Kristine Brunmark og Kristin Veierød dro på tur til Trondheim og Region Midt. I fem dager ble de tatt med på regionkontorets arbeid, der de blant annet møtte lokallag og Redd Barnas frivillige. De fikk også besøke et krisesenter og et asylmottak, for å se disse sentrene på innsiden og snakke med dem som jobber der.

Aktiviteter og besteforeldregruppe På krisesenteret i Trondheim, som ligger på en hemmelig adresse, møtte hovedstyret barneansvarlig Lisa Maria Flatmo Fenne og miljøterapeut Gjertrud Hammeren. På dette krisesenteret har Redd Barna aktiviteter for barna. Redd Barna har også en egen besteforeldregruppe, som består av eldre frivillige.

– Barna spør etter «besteforeldregruppa» til Redd Barna. Barna lyser opp når de eldre kommer. Besteforeldrene hjelper til med lekser og spiller spill med barna, forteller Gjertrud Hammeren. Barna synes det er

Foto: Ole Musken / Palookaville

INNSIKT: Kristin Veierød og Nils Øveraas prøver husken på lekeplassen utenfor krisesentret. Sigrun Møgedal og Kristine Brunmark har fått jobben med å dytte. Alle fire sitter i Redd Barnas hovedstyre, og besøkte Region Midt i Trondheim i november for å få innsikt i det nasjonale og frivillige arbeidet.

REDD BARNAS HOVEDSTYRE PÅ LÆRERIKT BESØK Hovedstyret reiser hvert annet år på besøk til internasjonale programmer for å bli bedre kjent med Redd Barnas arbeid for barn. I 2016 valgte hovedstyret å dele seg i to grupper, hvor én gruppe dro til Redd Barnas regionkontor i Trondheim for å bli bedre kjent med det nasjonale og frivillige arbeidet. En stor del av besøket handlet om Redd Barnas arbeid på krisesentre.

spennende at det kommer noen på besøk som bare har fokus på dem.

Hvor lenge barn bor på krisesenteret varierer, men de fleste er der i gjennomsnitt halvannen måned. Redd Barna tilbyr barna å være med på aktivitetene også etter at de har flyttet ut fra krisesenteret.

– Det viktigste for dem som kommer hit er at de klarer å stable et liv på beina der det ikke er vold med i bildet, sier Gjertrud.

– Det må være en tøff jobb dere har, sier styreleder Nils Øveraas.

– Det er det, men det er en meningsfylt jobb også, svarer Gjertrud.

Kommer med trygghet Etter besøket på krisesenteret dro hovedstyret videre til asylmottaket på Sandmoen med mellom 45 og 50 barn. Hovedstyret fikk se barnebasen på mottaket; et forstadium til barnehage. Mottaket har - som andre mottak - en nøktern standard. Men på barnebasen har staben gjort det så hyggelig og barnevennlig som de kan. Det er også en lekeplass utenfor.

– Redd Barna kommer hver søndag med

en slutt kan bli en begynnelse

aktiviteter, og med trygghet. De får barna til å føle seg inkludert og tatt vare på, sier sosialkonsulent May Kristin Lyngstad.

Det var en annerledes – og lærerik – programreise til Trøndelag for halvparten av hovedstyret. Hovedstyret fikk se bredden av Redd Barnas arbeid i Region Midt, og fikk godt innblikk i de frivilliges engasjement.

LEKEKROK: Både på asylmottak og krisesentre prøver stab og frivillige å lage koselige lekeområder for barna.

Når ditt liv en gang er over; hvilken arv er vel bedre enn å kunne gi barn en god start på sitt?

En testamentarisk gave til Redd Barna, er å gi barn over hele verden en reell mulighet til et bedre liv.

Pengene du gir brukes til utdanning, helsearbeid og hjelp til krigs- og katastroferammede barn.

Størrelsen velger du naturligvis selv, men stort eller lite: Din gave kan bli en begynnelse på et bedre liv for svært mange barn.

For mer informasjon og gratis juridisk hjelp, kontakt oss på 22 99 09 00, eller les mer på www.reddbarna.no/testamentarisk

Testamentariske gaver

TEKST OG FOTO: KRISTIN SOMMERSETH 44 REDD BARNA MAGASINET

REDD BARNA MAGASINET 45

Dressmann støtter prosjektet Work2Learn i Bangladesh, som gir unge i tekstilindustrien yrkesutdanning.

Gjennom støtte til Redd Barnas arbeid bidrar Hydro til at barn får vokse opp i bærekraftige lokalsamfunn.

ARE KALVØ

TAKK TIL VÅRE PROSJEKTPARTNERE 2016

TAKK TIL VÅRE HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE 2016

TIME OUT

BDO støtter Redd Barnas arbeid med utdanning, samt vårt katastrofe-arbeid. I tillegg bidrar BDO med pro bono-arbeid.

Ro og fred og stillheit er oppskrytt.

Nesten alt som gjer livet verd å leve, har lyd.

Accenture bidrar med pro bono-rådgivning i forbindelse med videreutvikling av Redd Barnas arbeid med mindreårige asylsøkere.

TAKK TIL VÅRE KAMPANJEPARTNERE 2016

SA

BI Student Aksjonen

R

SUIT • DENIM • FASHION

TAKK TIL VÅRE BEDRIFTSFADDERE 2016 +2 Interiør AS

Norway Designs AS

Clampon AS

ABC Startsiden

Novanet AS

Fresenius Kabi Norge AS

Adv.Knut Schage

Peri Norge AS

Dr Funk's Hudklinikk AS

Arcasa Arkitekter AS

SJ Arkitekter AS

Infotec AS

Awilhelmsen Management AS

Skattum Handel AS

Mellom Linjene AS

Bonheur

SPABOGRUPPEN AS

Salita tolke- og translatørtjeneste AS

Cafe Laundromat U2 Cafe Drift AS

Tannum as

Hobart Norge

DNO International ASA

Toyota Material Handling Norway AS

Konik AS

HTH Prosjektavdeling AS

Varia Construction AS

Doclab as

Kantega AS

Vedal Entreprenør AS

Inventum RTD

KF Entreprenør AS

Simon Valands Eftf AS

Peri Norge AS

Kjuus Takst og Eiendom

Høyskel Holding as

Advokatfirmaet Riisa & Co ANS

Linderud Transport

De Lage Landen Finans Norge as

Aberia

Lundin Norway AS

Niels Torp as Arkitekter MNAL

Pon Power AS

Meinich Arkitekter as

Pegasus Helicopter as

Norsk Protein as

Mimir as

Syberg & Syberg AS

Nordaker Bunad AS

Nordic Comfort Products AS

46 REDD BARNA MAGASINET

Endelig litt bråk Det er det same maset kvart år før jul. Kommersialisering, klagar folk. Fyll, klagar folk. Idiotar i for små dressar og for glatte sko som seilar nedover fortaua frå slutten av oktober. Jula varer for lenge, klagar folk. Det handlar for mykje om pengar. Det er for lite ro og fred og stillheit.

Vel. Ro og fred og stillheit er oppskrytt.

Nesten alt som gjer livet verd å leve, har lyd.

La oss heller, endå ein gong, fordi det er alltid er lurt, leite etter det positive. Problemet er ikkje at førjulstida varer for lenge. Ho varer ikkje lenge nok.

For sjå på det på ein annan måte. Når du ser fulle julebordsklynger i ufikse og for små dressar og for glatte sko som seilar bortover fortaua, kva ser du då? Jo, då ser du folk som er så sjeldan ute og hyggar seg saman med andre at dei har gløymt kor mykje du kan drikke før det går gale, folk som er så sjeldan ute og hyggar seg saman med andre at dei ikkje har brydd seg med å fornye dressen dei kjøpte for tretti kilo sidan, folk som er så sjeldan ute og hyggar seg saman med andre at dei ikkje eingong har skotøy som passar til festbruk om vinteren. Dei har berre finsko som kan brukast på 17. mai.

Problemet er jo ikkje at desse folka ein gong i året går ut og hyggar seg saman

med andre folk. Problemet er at dei gjer det berre ein gong i året. Det er som når vi latterliggjer nordmenn i utlandet, eller nordmenn på campingferie, som plutselig blir sittande oppe heile natta og drikke og ete og prate med folk dei ikkje kjenner, berre fordi det er ferie.

Problemet er jo ikkje at dei gjer dette på ferie.

Problemet er at dei ikkje gjer det heile tida.

Og når du ser folk med stappfulle handleposar og ville blikk på kjøpesenteret 22. desember, kva ser du då? Jo, du ser folk som skaffar gåver og mat og pynt til folk dei liker. Det er då i alle fall ikkje utelukkande eit problem.

Og stillheit? Stille kan vi vere resten av året. Og det er vi. Det er faktisk ikkje slik at ettertanke berre kjem når ein sitt mutters åleine på ein fjelltopp eller ein stubbe i skogen. Eg har prøvd begge deler, og forbausande ofte er det dette er ein tenker når ein sitt åleine på ein stubbe i skogen: No sitt eg åleine på ein stubbe i skogen. Det er dette vi ofte forvekslar med ettertanke.

Ettertanke kan minst like gjerne dukke opp når ein faktisk snakkar med andre menneske, som har tenkt noko anna enn deg.

Det er derfor eg er for at ein skal ta på seg dei glatte skoa og bråke.

Oftare.

REDD BARNA MAGASINET 47

POSTABONNEMENT RETURADRESSE REDD BARNA 4896 GRIMSTAD

75,ÅRETS VIKTIGSTE JULEGAVE

I Redd Barnas nye nettbutikk finner du julegavene som virkelig varmer. Bestill i dag og gi de mest utsatte barna i verden hjelpen de trenger for å overleve, leve og leke.

Fotball

Vannrensefilter

Overlevelsespakke

Kr. 75

Kr. 300

Kr. 450

Se hele sortimentet på reddbarna.no/butikk