Redd barna magasinet 3/2016

Redd Barna

magasinet 3/2016

FRIVILLIGE:

ALLE TRENG EIN GOD NABO HELSE:

SHEPARD VIL LEVE

AKSJON:

SKAL REDDE BARN I MIDDELHAVET

FOTO: SVEIN BRIMI/HJEMMET

ENGASJERT HELENE BØKSLE:

STRIKKER GENSER FOR REDD BARNA B L I F A D D E R PÅ T E L E F O N 2 2 9 9 0 9 0 0 E L L E R R E D D B A R N A . N O

KAMP OM PLASSEN: Kvinner i New Delhi i India kjemper om en plass i køen foran Redd Barnas helsebuss. 3 millioner spebarn dør hvert år – livene kunne vært reddet hvis de fikk enkel behandling og flere helsearbeider ble utdannet.

REDD BARNA

MENER

Verdens største ran FOTO: LUCA KLEVE-RUUD/REDD BARNA

TOVE ROMSA AS WANG GENER AL SEK R E TÆR R EDD BAR NA

RR dBBaranrana ededBarna Redd mag magasinet asin et 3/20 3/201 magasinet 3/2016 6 16

FRIVILLIGE FRIVILL FRIVILLIGE: : IGE:

ALLE ALLETRENG TRENG TRENG ALLE EINNABO EINGOD GOD NAB GOD NABO EIN O HELSE: HELSE: HELSE:

SHEP SHEPA SHEPARD RD ARD VIL LEVE VIL LEVE

ENGASJE RT HELENE ENGASJERT HELEN BØKSLE: E BØKS LE: ENGASJERT HELENE BØKSLE: ET

ST IKK ST ERGE RIRKK GNS ER ENER SER FO STRIKKER GENSER RDD FO EDDBA RRRE BA RN RN AA FOR REDD BARNA

2 REDD BARNA MAGASINET

FOTO: HEDINN HALLDORSSON/REDD BARNA

I 2015 hadde Redd Barna 820 millioner kroner i inntekter fra faddere, givere, bedrifter og Norad. Her ser du hvordan Redd Barnas inntekter blir brukt.

86,4 prosent går til Redd Barnas arbeid for barn 13,6 prosent brukes til administrasjon og å skaffe inntekter

PÅ FORSIDEN: Gjør som Helene Bøksle og strikk Redd Barna-genseren. Les mer på side 8-9.

B L I FA D D E R PÅ T E B L I F A D D E R PÅ L T E L E F O NE F2O2N9 2 2 9 9 0 9 0 0 9 09 00 ELL ELLER R DAN BRANR. N ABR B L I F A D D E R PÅ T E L E F O N 2 2 9 9 0 9 0 0 E LE LR E RR E RDEDDEBDD AN.O N.O A NO

SLIK BRUKER REDD BARNA SINE INNTEKTER n n

AKSJON:AKSJON: SKALSKA L RED DE BARN BARN SKAL REDDE REDDE BARN I MIDD II MIDDE ELHA LHAVE MIDDELHAVET T VET

BRIMI/HJEMM

«For mens minuttene går, forsvinner verdier som kunne blitt brukt på å redde liv og sende flere barn på skolen.»

DRØMMER: Abdie (13) og Abushe (12) bor, arbeider og lever på busstasjonen i Etiopias hovedstad Addis Ababa. Skole er bare en fjern drøm. Det er slike barn som lider under skatteflukten fra Afrika.

FOTO: SVEIN

Samtidig som at 400 milliarder kroner tappes fra Afrika hvert år på grunn av skattetriksing og annen ulovlig kapitalflukt, dør millioner av barn i Afrika av årsaker som kunne ha vært forhindret. Faktisk forsvinner minst like mye ut i kapitalflukt som Afrika mottar i bistand. Flere titalls millioner barn står uten skoletilbud. Bare på én dag tappes kontinentet for over én milliard kroner.

Med disse pengene kunne afrikanske land ansatt 14 000 nye helsearbeidere hver dag i et helt år. Bare på én time taper Afrika 47 millioner kroner, som kunne sendt 41 000 nye barn på skolen.

Det haster med å få bukt med kapitalflukten. Det hviler et stort ansvar på Norge. Sammen med Kirkens Nødhjelp og Tax Justice Network Norge har vi derfor oppfordret Norge til å trappe opp sitt arbeid for å bekjempe kapitalflukten. Vi håper Brende tar vår oppfordring! For mens minuttene går, forsvinner verdier som kunne blitt brukt på å redde liv og sende flere barn på skolen.

FOTO: SVEIN BRIMI/HJEMMET

Vi betaler alle vår skatt, men de rikeste og mektigste selskapene kommer unna med å betale minimalt. PanamaPapers-avsløringene denne våren ga oss et sjeldent innblikk i hvordan enorme verdier gjemmes gjennom komplekse selskapsstrukturer i skatteparadis.

Skjulte penger gjør det vanskelig for skattemyndigheter å skattlegge selskaper og privatpersoner riktig. Dette har konsekvenser for alle land, men det er utviklingslandene som rammes hardest.

Løsningen på problemet er ifølge utenriksminister Børge Brende «internasjonalt samarbeid». Dette er helt riktig. Men hva når dagens samarbeid bygger på de samme maktstrukturene som har tillatt oppbygningen av hemmeligholds-industrien? Og når tiltakene som fremmes kun lapper sammen svake standarder som ikke vil gi oss den helhetlige globale oversikten vi behøver for at hemmeligholdet skal stoppes?

FOTO: SVEIN BRIMI/HJEMMET

I løpet av de to minuttene du bruker på å lese dette forsvinner halvannen million kroner fra Afrika. Disse pengene kunne blitt brukt til å gi skoleplass til rundt 1400 barn i Afrika i et helt år.

REDD BARNA MAGASINET 3

FOTO: ARIS MESSINIS/AFP/GETTY IMAGES)

MIDDELHAVET

REDD BARNA-SKIP SKAL REDDE BARN FRA DRUKNINGSDØDEN Barn flykter fra krig, forfølgelse og fattigdom. Da skal de ikke drukne på veien mot trygghet, mener Redd Barna. Fra september skal Redd Barnas skip redde flyktninger og migranter i Middelhavet.

TEKST: ELIN TOFT

Må handle nå Så langt i år har 240 000 mennesker forsøkt å nå Europa sjøveien, med det tragiske resultatet at nesten 3000 mennesker har omkommet på overfarten. Mer enn 2600 av dem som druknet prøvde å krysse Middelhavet fra Libya til Italia – en havstrekning som er fire ganger lengre enn havstrekningen fra Tyrkia til Hellas.

– Med rapporter om at 224 000 mennes4 REDD BARNA MAGASINET

Søk- og redningsfartøy Skipet som skal operere i Middelhavet for Redd Barna vil være utstyrt for å redde mennesker opp fra skrøpelige båter eller fra selve havet. Redd Barnas medarbeidere om bord vil gi flyktningene og migrantene nødvendig hjelp og støtte til de kan fraktes inn til land og en sikker havn. Fartøyet vil bli utstyrt med småbåter som drives av erfarne, spesialtrente redningsmannskaper. Disse vil kunne ta folk opp fra de båtene som de sitter i – båter som ofte ikke er sjødyktige - eller plukke opp folk som har falt i vannet. De vil deretter bli ført over til Redd Barnas redningsfartøy. Siden det kan være flere hundre mennesker i enkelte av de svært dårlig utstyrte og overfylte båtene

som skal fraktes trygt over til det store skipet, er dette krevende operasjoner.

REDDET: En liten jente er i sikkerhet, men gråter av redsel etter at familien er reddet i land etter den farlige reisen i gummibåt.

Medisinsk ekspertise Redd Barna har satt sammen to team av medarbeidere som er spesialister på førstehjelp og medisinsk nødhjelp. Alle har trening i å gi hjerte- og lungeredning til barn som har forulykket på sjøen. Denne kunnskapen er helt avgjørende siden selv en liten forsinkelse kan koste liv.

Om bord på skipet vil det være tilbud til voksne og barn, som mat og vann, trygge områder for barn, og tilbud om medisinsk behandling. Staben vil kunne møte behovene til sårbare barn som reiser uten foreldre, og tilby psykisk støtte til dem som er sjokkskadet eller traumatisert. Dette er spesielt viktig, siden det til nå i 2016 er dobbelt så mange enslige mindreårige som har krysset Middelhavet i retning Italia i forhold til samme periode i fjor. Mer enn 90 prosent av barna som har nådd den italienske kysten i 2016, har kommet uten foreldrene sine.

FOTO: LOUIS LEESON/REDD BARNA

ker venter i Libya på å få mulighet til å krysse Middelhavet, må vi handle nå for å unngå enda større tap av liv. Vi kan ikke sitte stille og være vitne til at barn og familier drukner foran øynene våre. Derfor sender internasjonale Redd Barna nå et fullt utstyrt og bemannet skip for søk- og redningsaktiviteter, som skal operere i nært samarbeid med den italienske kystvakta. Målet er å spare hundrevis av menneskeliv hver uke, forteller Redd Barnas nødhjelpsleder Gry Ballestad. Hun fortsetter: – Skipet vil patruljere det farligste havområdet i Middelhavet: ruten mellom Libya og Italia. Vi vil ha kapasitet til å kunne redde opptil 20 000 mennesker på sjøen i løpet av de neste 15 månedene. Om bord vil våre egne ansatte møte flyktninger og migranter med mat og vann, gi medisinsk hjelp, beskytte utsatte barn, og støtte flyktningenes videre reise mot en trygg tilværelse.

FOTO: DSB OFFSHORE LTD

Siden starten av 2015 har én million mennesker søkt tilflukt i Europa. Dette er en av de største flyktningkrisene siden den andre verdenskrig. Brutale kriger herjer i flere land i Midtøsten. Samtidig ser ikke forfølgelsen Gry Ballestad og volden som rammer store folkegrupper i nordlige og sentrale Afrika ut til å avta. Samtidig øker fattigdommen i mange land i regionen, og mange unge mangler framtidshåp. Resultatet er at tusenvis av mennesker legger ut på en livsfarlig reise sjøveien til Europa.

– Redd Barna har lenge etterspurt økt innsats fra Norge og EU for å redde uskyldige mennesker fra drukningsdøden i Middelhavet. All den tid EU ikke greier å sørge for trygge måter for mennesker å søke om asyl på, kommer folk til å fortsette å legge ut på denne livsfarlige reisen. Vi må gjøre det vi kan for å redde uskyldige barn og voksne fra å dø, sier Tove Wang, Redd Barnas generalsekretær.

SKIP: Her er lete- og redningsskipet som Redd Barna sender til Middelhavet.

KLARGJØRES: Medarbeidere får opplæring i å måle nivået av oksygen i dykkertankene sine. Redningsskipet skal ha to team fra Redd Barna om bord i tillegg til vanlig sjømannskap.

REDD BARNA MAGASINET 5

MIDDELHAVET

3000

har druknet i Middelhavet til nå i 2016

«Det er utrolig synd at vi ikke hører mer om det som skjer i Middelhavet siden situasjonen der er verre enn noen gang før.»

FAM IRVOLL DESIGNER

REDD BARNAS LIVBØYEKAMPANJE:

INGEN BARN SKAL DØ I MIDDELHAVET! 20 kunstnere kastet i sommer ut kreative livbøyer for å støtte Redd Barnas krav om at ingen barn skal dø i Middelhavet.

TEKST: MAI SIMONSEN

– Selv om vi ikke merker det like godt her i Norge, er flyktningkrisen langt fra over. Hittil i år har dobbelt så mange mistet livet på flukt over havet, sammenlignet med samme periode i fjor. Vi kan ikke akseptere at barn fortsatt dør på flukt til trygghet, sier Ane Aamodt som leder Redd Barnas livbøyekam6 REDD BARNA MAGASINET

panje. Hun sier videre: – Hensikten med bildene er å minne folk på at dette dramaet pågår i Middelhavet hver eneste dag og natt, og at Redd Barnas kamp for disse barna aldri opphører.

Viktig å bry seg I sommer inviterte Redd Barna norske kunstnere, designere, illustratører, tegnere og fotografer til å lage et bilde som kunne deles i sosiale medier. Sentralt står livbøyen, et symbol på redning på sjøen.

Designeren Fam Irvoll sier dette om hvorfor hun har bidradd til kampanjen: – Jeg hadde lyst til å bli med av flere grunner; ikke minst fordi Redd Barna gjør så ekstremt mye viktig arbeid. Jeg har samarbeidet med Redd Barna i mange år, og jeg synes

det er viktig å bry seg. Det er utrolig synd at vi ikke hører mer om det som skjer i Middelhavet siden situasjonen der er verre enn noen gang før.

– Mammahjertet ditt blør for barn på flukt?

– Ja, du kan si det slik. Men vi bør alle ha et medmenneskelig hjerte for barn som lider så mye!

Stort engasjement Hanne Sigbjørnsen, kjent under kunstnernavnet Tegnehanne, har laget en liten tegneserie om temaet.

– Jeg visste ikke at situasjonen var så kritisk. Dette er en så viktig sak, og så har den bare forsvunnet fra mediene. Hvis jeg kan bli med og skape oppmerksomhet om barna som

dør i Middelhavet, så absolutt! Det er absurd at barn flykter fra krig og dør på veien, og så sitter vi her, er rike og har masse penger og gjør ikke nok. Jeg ønsker fokus på situasjonen slik at vi kan gjøre noe.

Over 3500 delinger og nesten 8000 likes bare på Facebook viser at situasjonen for barn i Middelhavet engasjerer det norske folk.

– Vi er overveldet over det enorme enga-

sjementet nordmenn har vist oss i sommer.

Takket være de mange gode bidragene har kampanjen fått fram alvoret i situasjonen i Middelhavet, sier Aamodt.

Utfordrer statsministeren Sommerens satsing er en del av Redd Barnas omfattende arbeid for barn på flukt.

Bildene som blir brukt i kampanjen, skal

settes sammen til en collage som overrekkes statsminister Erna Solberg denne høsten sammen med Redd Barnas politiske krav.

– Dette ligger i politikernes hender. Vi kan ikke stå og se på at noe er uprøvd når vi gang på gang ser barn sette livet på spill i Middelhavet. Jeg håper at bildet hver dag skal minne statsministeren om at barn ikke skal dø i Middelhavet, avslutter Aamodt.

REDD BARNA MAGASINET 7

HELENE STRIKKER FOR REDD BARNA:

Kjærlighet i hver maske

«Jeg klarer nesten ikke skru på TVen, det er ti kniver i hjertet å se de forsvarsløse barna som lider i den fryktelige krigen i Syria.»

GJØR SOM HELENE: STRIKK REDD BARNAGENSEREN! Redd Barna fikk i fjor ideen til en «strikk-genser»-aksjon. Tanken er å få strikkere til å lage noe som både varmer her i Norge og i flyktningleirer.

Ved å kjøpe garnpakken i ull fra Rauma Garn støtter du Redd Barnas arbeid for barn ved at en andel av summen går rett til Redd Barna.

HELENE BØKSLE ARTIST

Helene Bøksle (35) fryder seg over den nye Redd Barnagenseren, som også sønnen Emil Anker (3) er så heldig å ha fått. – Det er varme og kjærlighet i hver maske, sier den engasjerte artistmammaen.

TEKST: SIRI WALEN SIMENSEN OG ELIN TOFT FOTO: SVEIN BRIMI/HJEMMET

Da Helene fikk spørsmål om å være frontfigur for en «strikk-genser»-aksjon for Redd Barna, tvilte hun ikke et øyeblikk. Hun er en mamma og ønsker å beskytte barn. Og hun er en ordentlig strikkedame. Det føltes riktig og naturlig.

– Redd Barna har vært til stede i livet mitt helt siden jeg var liten. Foreldrene mine var sterkt engasjert i Redd Barna, og selv har jeg blant annet sunget på mange Redd Barna-arrangementer. Et av de første sangoppdragene jeg hadde, var da Redd Barnas Fredsflamme ble tent i Dyreparken i Kristiansand. Det husker jeg som en veldig fin opplevelse, forteller Helene.

Ti kniver i hjertet Artisten og sangeren er opprørt over hvordan situasjonen i verden utvikler seg, der stadig flere barn rammes av brutale kriger.

DESIGNERE: Strikkedesignerne KlompeLOMPE, som består duoen Torunn Steinsland (t.v.) og Hanne Andreassen Hjelmås (t.h.) har skapt den flotte Redd Barna-genseren.

8 REDD BARNA MAGASINET

Hun er tilsvarende glad og takknemlig for å få gjøre noe for å hjelpe: – Redd Barna ser og jobber for de minste og mest uskyldige av alle: de som ikke har startet noen krig, men som blir de første ofrene i krig. Særlig nå som jeg er blitt mamma er det ekstra vondt å se hva som skjer i verden. Jeg klarer nesten ikke skru på TV-en, det er ti kniver i hjertet å se de forsvarsløse barna som lider i den fryktelige krigen i Syria. Mange av disse barna står helt alene, og trenger at voksne ser dem og prøver å gjøre noe for dem. Det vet jeg at Redd Barna gjør!

Hun synes det er vanskelig å sitte stille i Norge, uten mulighet for å hjelpe barna direkte.

– En føler seg så hjelpeløs! Vi kan jo ikke reise ned alle mann – men akkurat derfor er det så bra at det finnes organisasjoner som Redd Barna som har medarbeidere i felt som er villige til å risikere livet for å gi disse barna så mye trygghet og hjelp som mulig, sier 35-åringen.

som har en organisasjon som Redd Barna som ser de minste og gjør noe for dem.

Vår bror og vår søster Helene er dypt takknemlig for å bo i Norge i fred og frihet – det er en gave som vi alle må bruke til å gi videre og dele med dem som ikke er like heldige, sier hun. Bildene som i det siste har nådd oss fra Aleppo i Syria har rystet henne dypt.

– Vi må ikke glemme det som skjer, men tenke «hva om dette var mitt barn!» Tenk om det var ditt barn som satt skadet og alene i den utbomba byen Aleppo! Det er vår bror og vår søster, som vi ikke må glemme! Og jeg vil oppfordre alle til å støtte Redd Barna på den måten som de kan. Alle kan gjøre noe! Vi er heldige

Harmonisk genser Helene er ikke bare en engasjert mamma og artist. Hun er også en ivrig strikker, med lang erfaring i ventestrikking. I sommer har hun strikket på en genser til ektemannen Espen. Den forrige hun ga ham, med et anker som mønster, som et symbol på det fineste de har sammen, nemlig sønnen Emil Anker, har hun mer eller mindre bodd i selv.

– Jeg har strikketøyet med meg overalt.

Min mor er flink til å sy og lagde en nydelig silkepose til meg, som jeg putter garn og strikkepinner i. Alltid finner jeg plass til den i bagasjen eller vesken, sier hun og ler.

Hun ble glad da hun så Redd Barna-genseren. Den var akkurat så harmonisk og avstemt som hun håpet.

– Den er rolig å se på og ser ut som en god genser å krype inn i. Et ullplagg som den gir både varme og trygghet, og den som er så heldig å få en slik, kan glede seg over tanken om at et barn et eller annet sted har fått hjelp ved at den ble strikket. Det må være en av de fineste gavene man kan gi, understreker hun.

Strikkeglede Strikkedesignerne KlompeLOMPE, som består av duoen Torunn Steinsland og Hanne Andreassen Hjelmås, har gjort stor suksess med sin design. De har skapt den flotte

Redd Barna-genseren.

– For oss var dette en fin måte å få være med å bidra. Det var veldig stas å bli spurt om å bli med på dette prosjektet, sier de.

– Vi har fulgt med på flyktningkrisen og situasjonen i nyhetsbildet. Det første vi tenkte på, var alle båtflyktningene og spesielt barna.

Vi har brukt noen symboler i designet på genseren; bølger og båt for båtflyktningene, sier designerne.

Genseren fremstår som tradisjonell og harmonisk — en god og varm ullgenser.

– Det var vår tanke at dette skal være en hverdagsgenser. Vi håper nå at den appellerer til mange, til glede og nytte for den gode saken, sier Torunn Steinsland og Hanne Andreassen Hjelmås.

KJØP GARNET HER

Garnet kjøper du i garnbutikker som fører Rauma-garn, eller du bestiller det på:

www.raumaull.no/reddbarna En del av kjøpesummen går til Redd Barnas arbeid for barn som trenger det.

Genseren er et samarbeid med ukebladet Hjemmet, KlompeLOMPE, Rauma Garn og Helene Bøksle. Du kan lese mer om «strikk-genser»-aksjonen og finne oppskriften i Hjemmet i uke 38.

Oppskriften følger også med i garnpakken når du kjøper den.

REDD BARNA MAGASINET 9

NYHET FRA REDD BARNA

BLI MED OSS PÅ REISEN UT I VERDEN Nå kan du bli bedre kjent med barna som Redd Barna jobber for og med! Gjennom iPhone eller iPad tar vi deg med på interessante og spennende reiser ut i felten.

TEKST: KRISTIN SOMMERSETH FOTO: LISBETH MICHELSEN/REDD BARNA

Redd Barna har utviklet en helt ny app (et verktøy som brukes på smarttelefoner og ipad) som på en unik måte tar deg med ut i verden. Gjennom foto, videoer og lyd får du ta del i hverdagen til barna som Redd Barna jobber for. Vi kommer tettere inn på både fadderbarn og andre sårbare barn. Samtidig lærer du mer om hvordan verden er satt sammen, og hvordan arbeidet vårt foregår ute i felt.

De gylne øyeblikkene Hva skjer når et esel lastet med bøker kommer til en isolert landsby? Hvordan kan «plumpy nut» redde et utsultet barn? Og hvordan kan lyd forandre hverdagen til et barn, ja faktisk til et helt lokalsamfunn?

Vi har utviklet denne app’en først og fremst fordi vi vil dele de gylne øyeblikkene med deg; de situasjonene der vi som jobber i Redd Barna får se på nært hold hvordan barns liv reddes og forandres til det bedre.

Som når vi får være «flue på veggen» når mamma Grace treffer igjen barna sine etter to lange års adskillelse på grunn av krigen i Sør-Sudan. Eller når vi får følge historien om poliorammede Sharda fra hun var tre år og fram til i dag, når hun står trygt på egne bein i livet sitt. Dette er herlige historier som viser at det nytter, og som vi ønsker å dele!

Forskjell i barns liv Det er takket være din støtte at vi får oppleve store øyeblikk og fine historier som dette.

Med vår nye app ønsker vi å bringe deg nærmere disse historiene. Vi ønsker også at du skal få se hvordan din støtte er med på å gjøre verden til et bedre sted – for det gjør den!

Vi håper du vil prøve vår nye app og bli med oss på reisen. Og at du deler den med 10 REDD BARNA MAGASINET

eventuelle barn og barnebarn, nieser og nevøer, kolleger, venner og andre som vil være med på å gjøre en forskjell!

Se filmer, les spennende historier og se hvordan du bidrar til å gjøre en stor forskjell i barns liv hver dag!

VELKOMMEN INN:

Hvis du tar i bruk den nye appen, kommer du inn i Meskerem (9) sitt liv på en helt ny måte. Hun bor i den nordlige delen av Etiopia sammen med familien, i et enkelt hus som er laget av leire og med bølgeblikk-tak. Du møter også mor, far og tre rampete brødre. Du får bli med Meskerem på skolen og når familien lager i stand til tradisjonell kaffeseremoni. Og mye, mye mer.

DETTE ER REDD BARNAS NYE APP

• Er gratis og tilgjengelig både for iPhone og iPad • Oppdateres jevnlig med nye og spennende historier og quiz’er • Kommer tett inn på Redd Barnas fadderbarn og deres utvikling • Forteller om Redd Barnas arbeid rundt om i verden • Presenterer nye og spennende fakta om verden

LAST NED APP’EN I DAG!

Send SMS: APP til 2434 REDD BARNA MAGASINET 11

PREMATURE BARN

KENGURU-METODEN REDDER DE MINSTE BARNA:

Shephard vil leve!

KENGURU-METODEN • Metode som brukes for at premature babyer skal overleve og ha god helse.

Barnet bæres nakent hud mot hud i oppreist stilling mellom morens bryster under klærne.

• Far eller andre kan også bære barnet.

• Ammingen blir enklere.

• Enkel og effektiv metode som ikke stresser barnet.

• Babyen kan ofte skrives ut tidligere fra sykehus.

• Effektivt for temperaturkontroll, amming og tilknytning for alle spedbarn, også de som ikke er premature. Flere studier viser at kenguru-metoden er minst like effektiv og sikker som kuvøse.

• Metoden ble opprinnelig utviklet for å redde premature barn i fattige land som ikke har tilgang på kuvøser, men er etter hvert blitt tatt delvis i bruk ved sykehus i velstående land som Norge og Sverige.

Kilde:WHO

Ester Henny trodde ikke babyen hennes ville overleve den dagen han ble født. Gutten kom så altfor tidlig, og veide under halvannet kilo da han ble født. – Nå ammer han og legger på seg. Jeg tror det skal gå bra, stråler den nybakte mammaen.

I MALAWI: ELIN TOFT (TEKST) OG JONAS GRATZER (FOTO)

12 REDD BARNA MAGASINET

REDD BARNA MAGASINET 13

HELSE

1 million

babyer dør den dagen de blir født

Overlever uten kuvøser Årsakene til at så mange barn blir født med lav fødselsvekt i Malawi er flere. Noen mødre er svært unge. Noen har aids eller andre alvorlige sykdommer. Mange er rett og slett underernærte.

– Jeg ble redd da fødselen startet, for jeg skjønte at det var altfor tidlig, forteller Ester sjenert. Det er hennes tredje svangerskap, og de forrige fødslene kom til normal tid. – Så bare skjedde det, utenfor min kontroll. Jeg samlet alt jeg hadde av styrke og kom meg gjennom fødselen.

Ester ble forløst av en jordmor ved et lokalt helsesenter. To små gutter kom til verden, men bare den ene overlevde. Ester synes det er trist at den ene av tvillingene ikke fikk leve. Men nå fokuserer hun fullt og helt på at den andre skal få vokse opp.

HÅPEFULL: Agnes kommer til Kenguru-avdelingen med et håp om at den premature babyen hennes skal få leve. Hun blir godt tatt imot av sykepleier Effie Mgogo.

Hvert femte barn i Malawi blir født for tidlig. Mange dør, men stadig flere overlever den tøffe starten på livet ved hjelp av en enkel, naturlig og billig metode. Redd Barna arbeider for at flere skal ta i bruk det som kalles kenguru-metoden.

Hudkontakt og varme Ester Henny (28) sitter på en seng med vesle Shephard ved brystet, begge godt tullet inn i fargerikt tøy. Rundt dem i det store sykehusrommet sitter og ligger andre mødre med dukkeaktige, små babyer festet til brystet.

Små luer, som likevel er altfor store, holder hodene til babyene varme. Mødrene bærer ikke bare en baby – de bærer også på et håp om at den lille skal få vokse opp.

Vi er på nyfødtavdelingen ved Queen Eli14 REDD BARNA MAGASINET

zabeth Central Hospital i Blantyre, landets nest største by. Her er det opprettet en egen Kenguru-avdeling, der mødre til premature barn får hjelp til å håndtere de bittesmå babyene. Hudkontakten og varmen fra morens kropp gjør at for tidlig fødte babyer kan overleve uten tilgang på kuvøser, maskiner som overvåker pusting eller annet avansert utstyr.

Slikt er det altfor lite av på sykehusene i Malawi. De få kuvøsene vi ser på nyfødtavdelingen er gamle og utdaterte, og det ligger gjerne 3-4 babyer i hver. Men det disse barna trenger er ikke først og fremst kuvøser; det er tettere kontakt med mor som redder livene deres.

«Hvert eneste barn er en gave» – Enkelt, billig og effektivt. Fint for både mor og barn.

Prosjektleder Lydia Chimtembo i Redd Barna kan ikke få rost kenguru-metoden nok.

Ideen er at sårbare premature babyer har det best hud mot hud, og at barna skal svøpes på mammas bryst slik at det etterligner kengurulommen. Når babyen ligger inn til mamma døgnet rundt, er den sikret både varme og brystmelk.

Kenguru-metoden ble første gang prøvd ut ved et av Malawis sykehus i 1999. I dag har alle sykehus i landet tatt i bruk metoden, men i begrenset grad.

– Noen praktiserer den mer enn andre, forteller Chimtembo. – Dessverre synes ikke enkelte at det er bryet verdt å prøve å redde de minste barna. Men hvert eneste barn er en gave, og vi skylder å gi det en sjanse til å overleve og vokse opp, sier hun.

VARSOMT: Babyen blir tatt varsomt hånd om. Med litt hjelp kan han overleve.

Forebygger infeksjoner – Jeg er optimistisk. Kenguru-metoden fungerer veldig fint. Jeg merker at han liker varmen og roen når jeg legger ham inn på brystet. Han suger og legger på seg. Jeg tror dette skal gå bra, og at han har en framtid.

Søsknene på 12 og 14 år gleder seg veldig til å få en lillebror, smiler hun.

Kenguru-metoden kan praktiseres over alt, også etter at mødrene er kommet hjem fra sykehuset. Dette er viktig for at de premature barna ikke skal få infeksjoner. Lange avstander til sykehus og mangel på medisiner, gjør at en infeksjon som lungebetennelse kan bli fatal for et prematurt barn. Dette forebygges ved kenguru-metoden.

Laerdal Global Health med på laget I mange afrikanske land bærer kvinnene tradisjonelt barna på ryggen. Dette gjør at enkelte mødre til premature barn ikke mestrer teknikken med å bære barna på brystet etter kenguru-metoden, eller vegrer seg for å bruke den. De store tradisjonelle skjerfene som knyttes over babyen og rundt moren gjør at moren ikke kan bevege seg nok. Hun har også en stor knute på ryggen som gjør det vanskelig for henne å sove.

Redd Barna og Stavanger-bedriften Laerdal Global Health samarbeider om et pilotprosjekt i flere distrikter i Malawi, der den enkle bæreselen «Care plus» blir testet ut.

Like før sommeren fikk prosjektet godkjennelse fra en etisk komite for medisinsk forskning i Malawi.

– Vi regner med å starte prosjektet om kort tid, sier Marte Bøe Wensaas, som leder helseprosjektene hos Redd Barna. Selv om den tradisjonelle kenguru- metoden gir god overlevelse blant premature barn, får flere av disse barna senvirkninger som nedsatt funksjonsevne, dårlig hørsel eller syn, el-

OPPMUNTRER: Mødrene på Kenguru-avdelingen støtter og oppmuntrer hverandre.

REDD BARNA MAGASINET 15

HELSE

9 av 10

premature babyer overlever med kenguru-metoden

LAERDAL GLOBAL HEALTH:

Vil redde nyfødte – Helping Save Lives – det er vårt mål. Og vi ønsker å være til hjelp for de svakeste, ikke bare dem som har god økonomi, sier daglig leder Tore Lærdal i Laerdal Medical i Stavanger.

TEKST: ELIN TOFT FOTO: FINN E. VÅGÅ/AFTENBLADET

Den 75 år gamle familiebedriften Laerdal Medical er verdensledende innen utvikling og produksjon av livreddende utstyr, som gjenopplivingsdukker, pasientsimulatorer og hjertestartere. Søsterselskapet Laerdal Global Health er et non-profit selskap, med fokus på å redde liv ved fødsel i fattige land.

BRYTER TRADISJON: Agnes lærer seg å legge babyen mot brystet, ikke på ryggen, slik tradisjonen er i mange land i Afrika.

ler underernæring. En av grunnene til dette er at barna ikke har hud-mot-hud-kontakt lenge nok.

– Med den spesialdesignede bæreselen fra Laerdal Global Health har vi allerede sett at mødre klarer å ha babyene sine fastspent på brystet lenger, også når de kommer hjem fra sykehuset og de daglige rutinene med å hente vann og lage mat begynner.

Bæreselen kan produseres billig lokalt. Klarer vi å finne enkle, gode metoder av god kvalitet som gjør at flere babyer overlever og ikke får senvirkninger av å være født for tidig, er det fantastisk for barna og familiene deres. Det vil også ha stor samfunnsnytte for et land som Malawi, sier Marte Bøe Wensaas.

16 REDD BARNA MAGASINET

BARE EN SJANSE: De premature babyene får bare denne ene sjansen til å overleve. Den må vi gi dem, sier sykepleier Edison Sabola.

Ingen ny sjanse Tilbake på nyfødt-avdelingen ved Queen Elizabeth Central Hospital viser Edison Sabola rundt. Den erfarne sykepleieren med jordmor-kompetanse brenner for å redde livet til de premature barna på avdelingen.

Han løfter og steller de bittesmå babyene forsiktig med de svære hendene sine. Småprater med mødrene, gir dem oppmuntring og hjelper dem med å plassere småtassene riktig på brystet.

– Ni av ti av babyene her overlever. Det er flott at vi har denne muligheten til å hjelpe de minste og mest sårbare barna. De premature babyene får bare denne ene sjansen til å overleve. Den må vi gi dem, sier sykepleier Edison Sabola.

NOEN FAKTA

Babyer som er født før uke 37 av et svangerskap er regnet som premature.

Cirka 15 millioner babyer blir født prematurt hvert år.

For tidlig fødsel er den største dødsårsaken for barn under 5 år.

Tre av fire premature babyer kan reddes ved rett behandling. Kenguru-metoden er ett av virkemidlene.

Her fødes flest premature barn pr 100 fødte: • Malawi: 18.1 prosent • Komorene: 16.7 prosent • DR Kongo: 16.7 prosent • Zimbabwe: 16.6 prosent

Bruker av overskuddet 85 prosent av dem som trenger gjenoppliving bor ikke i den vestlige verden, men i land i den fattige delen av verden.

– Fire av fem av disse er barn eller ferske mødre, gjerne barn som trenger hjelp til å puste like etter fødsel eller til å overleve en for tidlig fødsel. Vi bruker den kunnskapen vi har, og utvikler stadig nye, billige og enkle hjelpemidler som alle kan bruke, også mennesker i de fattigste landene, sier Tore Lærdal.

Laerdal Medical tjener i dag penger i høyinntektsland, men bruker mest ressurser til å redde liv i lavinntektsland. Bedriften har hatt god økonomi gjennom mange år, og bruker nå av overskuddet for å redde liv der det ikke finnes penger til livreddende utstyr. Fokuset er på barn, særlig de aller minste.

grammer hvor våre produkter kommer til god nytte, forteller Lærdal. Han fortsetter: – Og så har vi et sterkt fokus på enkle og billige virkemidler for å hjelpe nyfødte og deres mødre gjennom det vanskelige første levedøgnet. Blant disse er den nye bæreselen «Care plus», som er særlig rettet mot å hjelpe for tidlig fødte barn.

Enkle og billige virkemidler Målet til Laerdal Global Health er å hjelpe til med å redde ytterligere 400 000 liv innen 2020.

– Det skal vi oppnå gjennom å bidra til å lære opp én million fødselshjelpere til å bli mer effektive livreddere, utvikle ti eller flere virkelig innovative produkter tilpasset behovene og kulturen i ressursfattige land, og samarbeide med partnerorganisasjoner som Redd Barna i implementering av pro-

«Care plus»-prosjektet i Malawi Lærdal Global Health har utviklet et alternativ til de store tradisjonelle tøystykkene (wrap) som brukes i Malawi og som ikke fungerer godt for noen mødre. Redd Barna skal teste «Care plus» på tre sykehus, ved å la 150 mødre med premature babyer bruke «Care plus» istedenfor tradisjonell wrap. Mødrene vil følges nøye opp både på sykehuset og etter at de er reist hjem. Vi skal gjøre tilsvarende

SKAL REDDE LIV: Jeg har kanontro på at det nye samarbeidsprosjektet med Redd Barna kan redde ytterligere tusenvis av barneliv, sier Tore Lærdal i Laerdal Global Health.

oppfølging på 150 mødre som bruker tradisjonell wrap. Gjennom dette forskningsprosjektet håper vi å kunne se hvor lenge mødrene holder babyene hud mot hud. Dersom «Care plus» gjør at mødrene har babyene lengre inntil seg, ønsker vi å skalere dette prosjektet opp til større deler av Malawi.

Redd Barna og Laerdal Global Health har i år søkt om midler til et stort samarbeidsprosjekt om nyfødthelse fra Visjon 2030.

Visjon 2030 er en finansieringskilde for utdannings- og helseinnovasjoner, og har som overordnet mål å fremme fattigdomsreduksjon i land som mottar norsk bistand, gjennom videreutvikling og oppskalering av innovative løsninger.

– Vi håper å få støtte til det nye prosjektet.

Jeg har kanontro på at dette nye prosjektet kan redde ytterligere tusener av barn, sier Tore Lærdal.

REDD BARNA MAGASINET 17

HELSE

3 millioner

barn dør i løpet av første levemåned

DREVET AV KVINNER: Denne helsestasjonen, som er drevet av en lokal kvinnegruppe, har en dyktig helsearbeider som er utdannet av Redd Barna.

Slike helsestasjoner står sentralt i Nepal i kampen for å få ned dødeligheten blant barn.

– VI KAN IKKE LA SMÅ BARN DØ

NYFØDTHELSE

2

TEKST: ELIN TOFT FOTO: LUCA KLEVE-RUUD/REDD BARNA

FAKTA

• 1 million babyer dør den dagen de blir født.

• Ytterligere 2 millioner babyer dør i løpet av den første levemåneden.

• 40 millioner kvinner føder hvert år uten helsepersonell til stede.

• 800 000 kvinner dør i forbindelse med svangerskap og fødsel hvert år.

18 REDD BARNA MAGASINET

1 Redd Barna samarbeider med myndigheter og andre partnere for å bedre oppfølgingen av gravide, fødende og etter fødsel. Vi har et særlig fokus på åtte livreddende tiltak, som veiledning for amming og unngå infeksjoner etter at navlestrengen er klippet. De aller fleste dødsfall blant nyfødte skyldes kun tre hovedårsaker: for tidlig fødsel, komplikasjoner i forbindelse med fødsel og infeksjoner. Globale anslag tyder på 41prosent av dødsfallene blant nyfødte kunne vært unngått om mødrene og babyene hadde hatt tilgang på kyndig helsepersonell.

Land: Malawi og Nepal.

– Det er ingen grunn til at et barn som Shephard ikke skal få leve. Tre millioner nyfødte babyer dør i løpet av første levemåned – mange av dem kunne lett vært reddet. Dette kan vi ikke akseptere!

Marte Bøe Wensaas arbeider med helse i Redd Barna, og har selv bodd seks år i Malawi. Hun er opprørt over at verden svikter de aller minste og mest sårbare barna ved rett og slett å la dem dø.

– Shephard og an- Marte Bøe Wensaas dre for tidlig fødte barn (se side 4-7) har akkurat like stor rett til å få leve og vokse opp som våre norske barn. I følge barnekonvensjonen er det ingen forskjell, sier Bøe Wensaas. De aller fleste barn er født friske og kan ha fullverdige og fullgode liv - de premature barna også, understreker hun. Storparten av de tre millioner nyfødte som dør hvert år er født for tidlig, mens andre ikke får behandling for enkle sykdommer. Få er født med

Tre hovedpilarer i Redd Barnas arbeid med helse

HELSETJENESTER FOR SMÅBARN Det er fremdeles flest barn under fem år som dør. Tre sykdommer er årsak til nesten halvparten av dødsfallene: diare, malaria og lungebetennelse. Med enkel behandling kan disse barna reddes.

De lokale helsearbeiderne som Redd Barna trener opp, etablerer helsestasjoner der de bor. De behandler barn, informerer om helse og sykdom og lærer foreldre til å kjenne igjen symptomer når barna er syke og trenger behandling. Redd Barna samarbeider med lokale og nasjonale myndigheter i dette arbeidet. Land: Malawi, Mosambik, Nicaragua, Somalia og Nepal.

så store skader eller alvorlige sykdommer at det ikke er forenlig med liv.

Ingen framgang for de minste Verdenssamfunnet har gjort mye for å bedre barns helse siden år 2000. Den gode nyheten er at langt færre barn dør. Den dårlige nyheten er at det er ingen framgang for de aller minste.

– Grunnen til at Redd Barna øker engasjementet for barns helse, er at behovene fremdeles er så enorme. Mange barn kan reddes fra å dø. Enda flere kan få bedre helse, og med det bedre liv. Vi er også opptatt av å redde mødrene til barna. Dessverre dør flere hundre tusen kvinner under fødsel hvert år, og de etterlater seg ofte barn i en svært sårbar situasjon.

Trener jordmødre Redd Barna går ikke i beina på etablerte organisasjoner som Leger uten grenser og Røde Kors ute i felt, understeker Marte Bøe Wensaas. Mange andre organisasjoner arbeider med helse i akutte kriser, eller med helsearbeid som dekker andre deler av folks helsebehov.

– Vi arbeider for at alle barn skal ha tilgang til helsetjeneste, ikke bare i katastrofer og kriser. Dette er systematisk og grundig arbeid – virkelig et tålmodighetsarbeid. For eksempel trener og utdanner vi gode jordmødre og helsearbeidere fra lokalsamfunn.

Dette tar tid, men er effektivt og redder mange liv. Gjennom internasjonale Redd Barna har vi også tilgang til et stort nettverk

av kyndige fagfolk som leger og sykepleiere, jordmødre og ernæringseksperter.

Tar vare på sårbare barn – Hva er fordelen med å trene opp lokale helsearbeidere?

– Helsearbeidere som jobber på landsbygda og i små lokalsamfunn kan følge opp barn og mødre på en tett og god måte. De bygger arbeidet sitt på lokal kunnskap, og når fram til de mest sårbare. Blant annet kan de følge opp gravide som bor isolert og sikre at de får tilsynet de trenger. Dette har vi svært gode erfaringer med, spesielt i Malawi og Nepal, sier Bøe Wensaas. Hun legger til: – Vi ønsker å ta vare på alle sårbare og marginaliserte grupper. Det gjelder sær-

lig ekstremt fattige og funksjonshemmede.

Mange av helseprosjektene våre bygger på barns beskyttelse, deltakelse og tilgang til skole, for alt henger sammen med alt når det gjelder barns helse. Vi tror også det er viktig at barna selv får et aktivt forhold til helse, og bruker skoler og helsesentre for å trekke dem inn. Dette skjer for eksempel ved at barn på barneskolen lærer om hygiene og håndvask, og slik unngår diare og mageproblemer, som kan være livsfarlig for små barn.

De litt større barna lærer også å kjenne igjen sykdommer som diare og feber hos yngre søsken, slik at de kan slå alarm hvis små barn blir syke. I mange land passer barn sine småsøsken, så det er viktig at de har kunnskaper som sykdommer.

3 FORHINDRE AT BARN FÅR BARN I mange fattige land er det et stort problem at tenåringer blir gravide. Dette gir mye større risiko for komplikasjoner under svangerskap og fødsel, og fare for både mor og barn. Redd Barna lærer både helsepersonell, lærere og ungdommer opp til å snakke åpent om sex og gi råd om prevensjon og familieplanlegging. Vi utvikler ungdomsvennlige tjenester der de unge som ønsker prevensjon kan få det de trenger uten at familie og venner trenger å få vite det. Land: Malawi og Mosambik.

REDD BARNA MAGASINET 19

62,2 millioner

barn ble nådd av internasjonale Redd Barna i 2015

NY SJEF FOR INTERNASJONALE REDD BARNA:

– JEG VIL SE VERDEN FRA 1,20 M HØYDE Redd Barnas rolle er alltid å se verden fra barnas vinkel.

– Nå har jeg ett perspektiv, og det er barnas. Jeg skal se verden fra 1,20 meters høyde uansett hva.

Helle Thorning-Schmidt samler sammen de tomme kaffekoppene og bærer dem bort til kjøkkenbenken.

– Var vi ferdige, da? spør hun og skyller hendene.

Det er ingen livvakt som følger to skritt bak. Ikke snakker hun så ofte med journalister lenger, heller.

Om litt skal Helle Thorning-Schmidt, nylig tiltrådt som internasjonal toppsjef for Redd Barna, forlate organisasjonens norske kontor og spasere bort til Oslo S for å ta flytoget. Én kveld får hun hjemme i København, så reiser hun tilbake til London. Den engelske hovedstaden der internasjonale Redd Barna har sitt hovedkontor er i ferd med å bli hennes nye hjemby.

Hun tar yttertøyet fra hengeren og plukker opp vesken. Det er ingen bil som venter utenfor. Ingen som hjelper henne med å holde timeplanen.

– Det er så deilig! sier hun.

– Det må være vanskelig å omstille seg etter så mange år som toppolitiker?

– Overhodet ikke. Å venne seg av med politikk er overraskende lett.

Det er litt sånn med utenlandske politikere, du hører navnet og tenker: Helle Thorning-Schmidt, hvem var det igjen? Hun danske, ja. Hun er gått av, stemmer det. Var hun rød, eller var hun blå?

Derfor: Helle Thorning-Schmidt var Danmarks første kvinnelige statsminister 20 REDD BARNA MAGASINET

FOTO: PHILIP CRABTREE/REDD BARNA

TEKST: MARGRETHE ZACHO HAARDE FOTO: ZACHARIAS ABUBEKER/SAVE THE CHILDREN

SKOLEBESØK: Helle ThorningSchmidt besøkte tidligere i år en barneskole i Etiopia. Her viser noen av elevene fram skolebøkene sine.

HELLE THORNINGSCHMIDT

• 49 år • Danmarks første kvinnelige statsminister fra 2011 til 2015 • Tiltrådte som øverste internasjonale sjef for Redd Barna i april i år • Gift med den engelske politikeren Stephen Kinnock. De har to døtre på 20 og 17 år • Leder for Socialdemokraterne (tilsvarende det norske Arbeiderpartiet) og medlem av Folketinget fra 2005 til 2015 • Vinket farvel til dansk politikk og gikk av som partileder i januar i år

REDD BARNA MAGASINET 21

INSTAGRAM

TWITTER Aftenposten @Aftenposten @Reddbarna mener Oljefondet må trekke seg ut av skatteverstingene i Afrika. aftenposten.no/norge/politikk... #PanamaPapers #arendalsuka

Bergit @bergit Mangler 20 millioner vaksiner mot gulfeber nrk.no/urix/1.13092417 @Reddbarna frykter en epidemi.

fram til i fjor, da rød blokk tapte for en ny konservativ regjering. En gang, når hun får tid, har hun tenkt å skrive en bok om hvordan kvinnelige politikere hele tiden blir dømt på ytre staffasje i tillegg til sak.

Gutten uten navn Nå er hun i Oslo for å lede et av Redd Barnas tre årlige internasjonale generalsekretærmøter. Hun har vært i Etiopia og India. Hun har opplevd ting som sitter helt ytterst på tungespissen fortsatt. Hun vil gjerne snakke om en gutt hun traff på India-turen.

– Han var bare 15 år.

Hun retter seg opp, lener seg framover.

Jakken hennes er like blå som sofatrekket er knallrødt.

– Vet du hva han ønsket seg mest av alt? fortsetter hun.

– Nei? – Han ønsket seg et navn. Han bodde på gaten, slik en halv million andre barn i India gjør, og hadde ikke tilgang på noen samfunnsgoder. Legehjelp, skolegang … ingenting! Uten et navn i offentlige registre kan du ikke kreve noe som helst.

– Det er ikke komplisert Redd Barna, eller Save the Children som er det internasjonale navnet, har nettopp lansertXXX: sin nye xxxtreårskampanje: Barna verden svikter. Det er et stort og trist kapittel. Likevel innleder Thorning-Schmidt med det Redd Barna faktisk har fått til.

– Faktum er at det aldri har vært bedre å være barn i verden enn det er i dag, sier hun.

– Det er likevel noen grupper barn som ikke har fått det bedre, fortsetter hun og ramser opp: Funksjonshemmede, syke, fattige og forfulgte. Barn i krigssoner.

– Dette er barn som verden har valgt å glemme. Den gode nyheten er likevel at vi kan hjelpe dem. Og vi gjør det allerede.

– Hva gjør dere?

– Vi registrerer dem, for skal vi kreve at staten de bor i tar ansvar for at de overlever og lærer noe, må de være registrert. Mer komplisert enn det er det ikke! Men det skal altså gjøres.

– Vi vet hvordan det skal gjøres. Det viktige for meg som leder er å se til at den kunnskapen vi opparbeider oss ett sted, overføres til et annet der det også er behov.

22 REDD BARNA MAGASINET

Viktig jobb som toalettbestyrer Hun forteller hvordan Redd Barna oppsøker barna der de er, for eksempel på togstasjoner eller i slumområder, tar tak i dem, registrerer dem.

– Så sørger vi for at de kommer tilbake til foreldrene eller finner andre omsorgsløsninger hvis de ikke har noen.

Hun forteller om noen kvinner hun møtte, som hadde fått jobb som toalettbestyrere i slummen.

– På mange av de stedene vi jobber, har ikke jenter mulighet for å gå trygt på toalettet, for de finnes ikke. Så vi setter opp toaletter og gir noen av kvinnene ansvaret for å drive dem.

De kan hverken skrive eller lese, men de kan drive et toalett. Da jeg forklarte dem at den kunnskapen de hadde opparbeidet seg, var gull verdt for Redd Barna når vi skal gå i gang andre steder, ble de overrasket og veldig stolte over å vite at de er en viktig ressurs.

Ikke ferdig etter fylte 50 For nøyaktig ett år siden gikk Helle ThorningSchmidt på talerstolen. Det var nettopp blitt klart at hun og partiet hadde mistet statsministerposten og regjeringsmakten med ett mandat. Dermed visste hun også at dette var hennes aller siste valgvake noensinne.

«Nei! Nei! Nei», ropte folkehavet da hun sa det som det var. Men et eller annet sted i internasjonale headhunteres nettverk ble det antagelig visket «Ja! Ja! Ja!», for på nyåret ble det kjent at Thorning-Schmidt hadde fått ny toppjobb. Da hadde hun allerede vært aktuell for stillingen som FNs høykommissær for flyktninger, men tapte jobben til fordel for italienske Filippo Grandi.

Så hva nå, er hun helt ferdig med politikk?

– Ja, det er jeg. Før ble man oftere politiker for et helt liv, men i dag kan man være ferdig med en statsministerpost allerede før man er fylt 50 år. Da er det naturlig å tenke på karriere nummer to, sier Thorning-Schmidt og viser til sin gode venn Jens Stoltenberg, generalsekretær i NATO, og sin danske forgjenger Anders Fogh Rasmussen, som også har vært generalsekretær i NATO. Om flyktningpolitikk Omtrent samtidig som Thorning-Schmidt holdt sin avskjedstale et halvt år etter valgnederlaget, bestemte den danske regjeringen

seg for å stramme inn på flyktningpolitikken.

Hennes gamle parti støttet innstrammingene som gjør danske regler for familiegjenforening til noen av de strengeste i Europa. På den måten er det blitt enda vanskeligere for flyktningbarn å bli gjenforent med foreldrene sine enn det var da Thorning-Schmidt satt som statsminister, noe danske Redd Barna kritiserte henne for den gangen.

– Du har fått spørsmål om denne motsetningen flere ganger etter at du ble leder for Redd Barna?

– Ja, og det forstår jeg. Men jeg synes ikke det er noen stor motsetning. Redd Barnas rolle er alltid å se verden fra barnas vinkel og å vurdere hva som er aller best for dem. Om det innebærer å kritisere den danske eller andre regjeringer, skal man selvfølgelig gjøre det. Som politiker har du en helt annen kabal å legge. Jeg står 100 prosent inne for den jobben jeg gjorde som statsminister.

– Men hva med flyktningbarna?

– Redd Barna jobber for syriske og andre flyktningbarn langs hele ruten. Det er vår oppgave. Når det gjelder politikk, er det mange beslutninger både danske og norske politikere kan kritiseres for. Men vi kommer uansett ikke utenom det faktum at om alle førte den politikken vi fører i Skandinavia, så ville verden vært et langt bedre sted generelt. Også for flyktningene.

ayoub.hero4 #reddbarna #strømsgodset #ektekjærlighet Flyktninghjelpen @flyktninghjelpen Viktig budskap fra Redd Barna!

ivanaklavis Inspirert av @reddbarna og kampanjen "Ingen barn skal dø i middelhavet" poster jeg mitt første #Canon bilde fra ferien. <3 #reddbarna #barnpåflukt #ingenbarnskaldøimiddelhavet

Gunvor K. Fylkesnes @GunvorFylkesnes Tydelig fra Tove R. Wang: - Midlertidig opphold er en skamplett i norsk asylpolitikk. @ReddBarna #Arendalsuka

Kaja Hegg @KajaHegg Mye må gjøres for å forebygge voldtekt.

Lytt til ungdms råd i rapporten, "Den som er med på leken..." @reddbarna

peshahmadi Hjelper denne gutten + 2 andre med skole framover<3 #reddbarna

Maren Kværnø Sutton @MarenKvrnSutton "Hjelp barn over hele verden med en SMS" @reddbarna reddbarna.no/utestemme

Press @Pressrbu "Nei, ingen utviklingsminister" sier @Utenriksdept. Press er enig med @ReddBarna,Vi trenger fornying av utvikling! #Arendalsuka

Intervjuet er en forkortet versjon av en artikkel som tidligere har vært publisert i A-magasinet.

DETTE ER INTERNASJONALE REDD BARNA

aasmundfj Good deed of the day: became a Save The Children sponsor :) Maybe you could be one too? :) #savethechildren #reddbarna #sponsor #fadder

Internasjonale Redd Barna (Save the Children International) samler 29 nasjonale Redd Barna-organisasjoner i et forpliktende samarbeid. Redd Barna Norge er én av disse organisasjonene. De 29 medlemslandene samarbeider om langsiktig programarbeid og nødhjelpsaksjoner, og har til sammen cirka 15 000 ansatte verden over. I 2015 nådde internasjonale Redd Barna 62,2 millioner barn i 120 land med direkte hjelp og støtte. Helle Thorning-Schmidt er ny generalsekretær i internasjonale Redd Barna.

Sindre Mathisen @Armonsm I dag ble mine #entierprdag for juli fordelt på @ReddBarna og sosbarnebyer. Å spare en tier per... instagram. com/p/BlpKzoWgySX/ linnskill #basar #reddbarna <3<3<3<3<3 #barnhjelperbarn #amtaland

FØLG OSS PÅ SOSIALE MEDIER!

Hold deg oppdater

Snapchat @reddbarna @reddbarna

www.facebook.com/ reddbarna

www.twitter.com/ reddbarna

redd_barna

www.reddbarna.no www.reddbarna.no

www.f

Bli venn me

REDD BARNA MAGASINET 23

BARN FORTEL

60 millionar

menneske er i dag på flukt

Historiar om flukt FOTO: LOUIS LEESON/SAVE THE CHILDREN

Kva skjer når barn fortel historiane sine til ein dyktig fotograf - forteljingar om brutal krig, dramatisk flukt og tøff kvardag i ein flyktningleir? Av dette dramatiske utgangspunktet kan det bli vakker kunst!

VED: Esperanse (15 år) viser korleis det er for unge kvinner og jenter å leite etter ved til matlaging i skogen utanfor leiren. Dette er ei farleg oppgåve, ikkje minst fordi kvinnene ofte blir utsette for overgrep.

Nyleg klarte Esperanse å koma unna tre menn som prøvde å ta henne.

– Det er mange farer forbunde med ved-sankinga.Vi vert bitt av slangar eller møter menn som vil ta oss. Då må vi sleppa veden og løpa, og dermed mister vi alt vi hadde spart opp, seier hun.

(Stad: Nyarugusuleiren i Tanzania)

FOTO: LOUIS LEESON/SAVE THE CHILDREN

Franske Patrick Willocq er ein fotograf som tenkjer nytt. Han har budd i land som DR Kongo og Kina, og dokumentert tradisjonar og skikkar saman med lokalsamfunn. Teknikken hans er å gjenskapa verkelege hendingar ved å laga tablåar. I desse tablåane poserer verkelege personar som seg sjølv.

Då Redd Barna ba han om å ta bilde som syner liva til barn på flukt, inviterte Patrick likegodt barna til workshops saman med familiane sine. I to veker fekk dei fortelje om liva sine. Saman med lokale handtverkarar laga dei tablå der dei brukte materiale og tekstilar som er vanleg der barna bur i dag.

Barna sine historier er fortalt som fotokunst, der barna har hovudrollene i bilda. Ut av det spesielle fotoprosjektet er det kome åtte spennande bilde: fire frå Tanzania og fire frå Libanon.

FOTOKUNST: Barn i flyktningleire i Tanzania og Libanon har delt historiane sine med den franske fotografen Patrick Willocq. I samarbeid med barna og familiane deira har han gjenskapt i tablåar hendingar som barna har fortalt om, som han så har fotografert.

24 REDD BARNA MAGASINET

FOTO: LOUIS LEESON/SAVE THE CHILDREN

FOTO: PATRICK WILLOCQ/REDD BARNA

BARNEARBEID: Bassam (12 år), Tamer (11 år), Lubna (16 år) og Farah (11 år) viser i bildet korleis dei har det når dei må arbeida. Mange syriske barn er tvungne til å hjelpa familiane sine med å tena pengar. Faren til Bassam og Tamer kan ikkje lenger jobba etter at ein vegg fall over beina hans heime i Syria, så barna forsørgjer no familien med å selga tørkepapir på ein marknad.

Dei jobbar minst 12 timer dagleg, og tener i beste fall 25 kroner dagen. Dei to jentene til høgre arbeider på ein industriell gard. Dei har også lange, tunge arbeidsdagar og svært lav lønn. (Stad: Anjar i Bekaadalen, Libanon) REDD BARNA MAGASINET 25

PÅ FLUKT

xxx xxx

REISA: Barna i Nyarugusu-leiren viser korleis dei gjekk over Burundifjellene til fots for å finna tryggleik i nabolandet Tanzania. Til venstre ser vi Iveye (6 år) med søstera Rebecca (18 månader) på ryggen. I fem dagar gjekk Iveye over fjella, saman med faren og to søstre. Faren måtte passera grensa på ein hemmeleg stad, mens søstrene løp rett forbi grensevaktene. Mange barn går denne farlege vegen aleine, nokre ganger i fleire dagar utan mat og vatn. (Sted: Nyarugusu-leiren i Tanzania) 26 REDD BARNA MAGASINET

REDD BARNA MAGASINET 27

BARN FORTEL

25 000 barn

får skole av Redd Barna inne i Syria

BARNEVENNLEG OMRÅDE: Her viser barna nokre av dei ulike leikene dei har i Redd Barnas barnevennlege leikeområder i leiren.

Jacob (i midten) likar å danse. Han dansa på den lokale marknadsplassen i Burundi for å tena opp nok pengar til å betala for flukten til seg sjølv og besteforeldra. – Dansen kjem til å hjelpa meg til å oppnå måla mine i livet, seier han. For mange av barna i leiren er Redd Barnas barnevennlege område ein oase og den einaste trygge staden der barn kan leika trygt. (Stad: Nyarugusu-leiren i Tanzania)

SKOLE: Hatem (15 år) har budd i leiren i fire år.

Han gjekk på skole dei første to åra og drømte om ei universitetsutdanning. Men familien hadde ikkje lenger råd til å la ha gå på skolen.

Draumen om å bli lærar er knust. Hatem blir trist og redd når han tenkjer på framtida si, for utan utdanning trur han livet vil bli veldig vanskeleg.

– Då vi budde i Syria, så eg korleis skolen min vart truffe under eit flyangrep. Då vart vi redde for at huset vårt og skulle bli truffe, og la på flukt. (Stad: Anjar i Bekaadalen, Libanon) 28 REDD BARNA MAGASINET

FORTIDA: Walaa (11 år) forlot Syria saman med mora, som var gravid. Dei hadde ikkje tilgang til vatn, mat eller helsehjelp på grunn av krigen. Sjukehus, skoler og supermarknader vart bomba i stykker. Alt var øydelagt og borte.

Ein dag då ho gjekk heim frå skolen, stoppa ho i onkelens butikk. Då ho så seg tilbake, gjekk skolen i lufta. Ho kunne lukte brannen då skolen eksploderte og høyrde flya som forsvann. Etterpå tegna Walaa det som skjedde det øyeblikket då skolen vart bomba i stykker.

MALARIADOKTOR: Dette bildet viser draumen til Anicet: han har lyst til å bli malariadoktor når han blir stor. Malaria er den viktigaste årsaken til at folk døyr i Nyarugusu-leiren, der han bur. Anciet har rømt frå nabolandet Burundi saman med besteforeldra sine. Han er ofte på Redd Barna sitt barnevennlege område i leiren. Anicet seier: - Eg vil bli lege sånn at eg kan hjelpa folk, gjera ein forskjell og redda andres liv. Det ville gjera meg til ein viktig person, og Gud ville velsigna meg for det viktige arbeidet jeg gjer.

(Stad: Nyarugusu-leiren i Tanzania) REDD BARNA MAGASINET 29

UTDANNING

3,2 millioner

FOTO: NCR/BEATE SIMARUD

barn på flukt er uten skole

HVORFOR ER SKOLE SÅ VIKTIG FOR BARN I KRIG, TOVE? Her svarer Redd Barnas generalsekretær Tove Wang på 10 spørsmål om hvorfor Redd Barna kjemper for at barn som lever i krig og konflikt skal få gå på skole.

Tove Wang: Skole er uhyre viktig! Den gir barn ferdigheter, evner og kunnskaper som de trenger for å lykkes i livet, og tenner håp om en bedre framtid. Dessuten er skolen et trygt avbrekk i hverdagen for ungene som har opplevd krigens redsler og traumer, og beskytter dem mot overgrep. Det er viktig å lytte til barn, og de er tydelige på at utdanning står høyt på prioriteringslisten.

2. Får flyktningbarn begynne på skolen i landene de kommer til?

Tove Wang: I mange av landene som mottar flyktninger, har skolesystemene svært begrenset kapasitet. Noen land har likevel tatt grep for å inkludere flyktningbarn i sin egen skole, for eksempel Libanon. Likevel står mange flyktningbarn utenfor skolen i de landene som de har flyktet til. Innen de starter på ungdomsskolen, blir situasjonen ytterligere forverret.

3. Hva forteller nakne tall om barn på flukt og skole?

Tove Wang: Tallene er sørgelige. 3,2 millioner flyktningbarn får ikke oppfylt ønsket retten sin til å lære. Sagt på en annen måte: Hvert annet barn på flukt går ikke på barneskolen, og tre av fire barn er helt ute av utdanningssystemet når de når ungdomsskolealder.

30 REDD BARNA MAGASINET

4. Hva gjør verdenssamfunnet med dette?

Tove Wang: Mindre enn to prosent av det humanitære budsjettet i verden går i dag til å betale for utdanning i kriser og konflikt. Dermed mister millioner av barn muligheten til å lære, utvikle seg og utnytte sitt potensiale.

5. Blir denne politikken støttet av «folk flest»?

8. Nylig ble det opprettet et globalt fond, «Utdanning kan ikke vente», som skal sikre skolegang til barn i kriseområder. Det forutsetter at myndigheter, donorer og organisasjoner kommer sammen for å prioritere, støtte, koordinere og finansiere skole til barn som er berørt av krig og konflikt på en skikkelig måte. Kan vi stole på at dette fondet blir mer enn fagre ord?

Tove Wang: Langt ifra! I en spørreundersøkelse Redd Barna nylig gjennomførte i 18 land, svarte 77 prosent at barn på flukt skal ha like stor rett til utdanning som ethvert annet barn. Slik er det dessverre ikke i dag.

Samtidig ser vi en økende forståelse for og anerkjennelse av at utdanning er et livreddende tiltak i krisesituasjoner. Norske myndigheter fortjener ros for å gå foran og vise vei!

Tove Wang: Til nå har stater og andre lovet 90 millioner dollar. Men dersom vi skal nå målet om å få 75 millioner barn rammet av kriser tilbake på skolen innen 2030, trengs flere milliarder dollar de neste årene.

Dette er den eneste måten vi kan nå FNs bærekraftsmål om å sikre at ingen barn står igjen og blir glemt.

6. Og hva gjør Redd Barna?

Tove Wang: I september kommer verdens ledere og donorer sammen på to store, viktige møter om flyktninger og migranter.

Vi oppfordrer deltakerne på FNs høynivåmøte og flyktningmøtet til USAs president Barak Obama om å prioritere skolegang til barn i kriser og til barn som er drevet på flukt.

Tove Wang: Redd Barna ber om at myndigheter verden over sikrer at ingen flyktningbarn er borte fra skolebenken i mer enn 30 dager. På verdens humanitære toppmøte i vår gikk Redd Barna sammen med organisasjoner, regjeringer og donorer inn for å løfte utdanning i kriser opp på agendaen.

FOTO: JONATHAN HYAMS/REDD BARNA

1. Krig og forfølgelse har drevet mer enn 12 millioner barn på flukt. Mange av dem får ikke mat eller tak over hodet, og de får ikke livsnødvendig medisinsk hjelp. Likevel prioriterer Redd Barna å gi skole til barn som er berørt av krig – hvorfor?

SAMMEN OM SKOLE: Sammen skal de gi barn som lever i krig og på flukt muligheten til å få livsviktig utdanning. Redd Barnas generalsekretær Tove Wang er invitert med i arbeidet av FNs spesialutsending på global utdanning, Gordon Brown.

9. Hva skjer videre?

7. Hvordan skal dette skje?

10. Hva håper du skal komme ut av dette?

Tove Wang: Politisk vilje er nøkkelen til å løse problemet. Vi vet at land som mottar mange flyktninger trenger støtte fra det internasjonale samfunnet. De kan ikke løse kravet om skolegang alene.

Tove Wang: At vi skal få millioner av barn på flukt tilbake på skolebenken der de hører hjemme. At alle barn, også de på flukt, skal få innfridd sin soleklare rett til skole og utdannelse.

TAR IGJEN DET FORSØMTE: Somaliske flyktningbarn deltar på Redd Barnas alternative skole i en flyktningleir i Dollo Ado. Her skal barn som har fått avbrutt skolegangen eller aldri fikk begynne på skole få ta igjen det forsømte.

REDD BARNA MAGASINET 31

REDD BARNA

SIDEN SIST FOTO: REDD BARNA

Her bestiller du gratis tegneserie: www.reddbarna.no/rettighetsslottet

En sommer med fotball, musikk og selvlagede buttons

MINIKONSERTER:

Artistene Tomas Drefvelin og Catherine Langeland holdt minikonserter for barna i Redd Barnas afrikanske klasserom.

Redd Barna har i sommer satt sitt preg på mange ulike arrangementer. Barna har strømmet til musikkfestivaler, tegnekurs og fotballkamper.

Redd Barna var i år humanitær partner for Miniøya, som er Norges største festival for barn. Inne på festivalområdet bygget vi opp et afrikansk klasserom med fokus på barns rettigheter – særlig for barn på flukt – gjennom ulike aktiviteter og mini-konserter.

Tegnekurs på ungdomsfestival Nytt i år var Kulturfest Tøyen: en todagers festival for skoleelever i forkant av Miniøya. Kulturfest Tøyen arrangeres av Miniøya og Den kulturelle skolesekken Oslo, med fokus på både kultur, musikk og workshops. Det var plass til 16 000 elever og lærere, fordelt på to dager. Redd Barnas aktiviteter på Kulturfest Tøyen var tilpasset ungdom, der tegner og musiker Tomas Drefvelin holdt tegnekurs i klasserommet begge dagene. Dette ble en populær aktivitet for ungdommene på festivalen.

Barnival For første gang var Redd Barna tilstede på Barnivalen, barnefestivalen under Kongsberg jazzfestival. Barn laget sine egne buttons, og mange gikk rundt teltet og løste oppgaver.

Redd Barna har ikke et eget lokallag i Kongsberg, men håper flere vil engasjere seg etter at Redd Barna markerte seg på jazzfestivalen.

Familiedag på foballbanen I sommer gikk Redd Barna og Strømsgodset fotballklubb sammen om å gi barn og familier som er uten nettverk en hyggelig opplevelse.

Redd Barna fikk dele ut 1500 billetter til hjemmekampen mot Tromsø.

I tillegg til denne fine måten å inkludere ressurssvake barn og familier på, var Redd Barna tydelig tilstede på Marienlyst stadion; blant annet gikk alle maskotene i Redd Barnas t-skjorter.

Redd Barna har fått Strømsgodset Toppfotball med på laget i en treårig samarbeidsavtale. Rina Kamilla Yamamoto (styremedlem Redd Barna Drammen) sier det slik: – Forballspråket er universelt, og fotball kan være et viktig inkluderingsverktøy om du vet å bruke det riktig. Alle er med, og alle heier på laget sitt!

32 REDD BARNA MAGASINET

Buttons og konserter I Redd Barnas afrikanske klasserom kunne barna lage sine egne buttons, lese vår nye tegneserie, løse rettighetsstien rundt klasserommet med oppgaver fra tegneserien, og sette seg ned for å høre minikonserter med rettighetssanger. Tomas Drefvelin har skrevet og produsert sangene for Redd Barna, og har laget tegneserien om barns rettigheter. Voksne frivillige fra Redd Barna hadde med seg barn og unge fra asylmottak på Miniøya på søndagen, så de kunne få være publikum og deltakere sammen med tusenvis av andre barn.

GLADE GIVERE: Fra venstre bak: Tobias Stangenes Ljøkjel, Maria Francis Dos Santos Da Silva Pereira, Nikolai Bjørnsen og Jarle Sveinall. Fra venstre foran: Therese Vårøy Persgård, Maja Mendosa fra Redd Barna, Emma Thanh Tran, Vilde Olsen Usland, Anna Margrethe Haukvik Skancke og Karoline Ravnevand Finne.

Barn hjelper Elever ved Sjøstrand skole i Kristiansand har startet sin egen barneorganisasjon «Barna Hjelper», og har samlet inn hele 3108 kroner til Redd Barna som Maja Mendosa fra Redd Barna i Region Sør nylig fikk ta imot. Barna har laget t-skjorter og kopper med logo, og har store planer for organisasjonen sin, som de håper kan inspirere andre barn.

REDD BARNA MAGASINET 33

FRIVILLIGE

reddbarna.no/en-god-nabo

FAMILIEPROSJEKT: Å være gode naboar har blitt eit familieprosjekt for Mohammad og Maisam, her saman med borna Mostafa (7) og Molham (1).

Dottera Mayas (3) sov då bildet blei tatt.

GODE NABOAR ER GULL VERD! Då den syriske familien kom til Bergen som flyktningar for to år sidan, fekk dei besøk av frivillige frå Redd Barna. No hjelper dei sjølv nykomne flyktningfamiliar med å finne fritidsaktivitetar til barna.

TEKST: BERGIT SØNSTEBØ SVENDSEID FOTO: REDD BARNA/ØYVIND TOFT

Mostafa (7) spring rundt på ein fotballbane utanfor Brann stadion med ein is i handa.

Det er siste fotballtrening før sommarferien, og gutane på laget har fått ei velfortent påskjøning av trenaren. På sidelina står pappa Mohammad Alkourdi med veslebror Molham (1) i vogna, og snakkar med dei andre foreldra.

Det er berre to år sidan han og kona Maisam kom til Bergen med barna, etter å ha flykta frå krigen i Syria. Men takket vere nettopp fotballen og Redd Barna sine frivillige i «Ein god nabo», blei dei raskt kjent i nærmiljøet.

EIN GOD NABO

• Nyleg busette barnefamiliar som har kome til Noreg som asylsøkarar eller flyktningar får tilbod om besøk av frivillige frå Redd Barna, som hjelper dei å bli kjent med fritidstilbodet i nærmiljøet.

• Frivillige jobbar i team på 2-4 frivillige, og følgjer familiane i opp til 12 månadar.

• Målet er å leggje til rette for at barna skal delta i organiserte fritidsaktivitetar i nærmiljøet, også etter at deltakinga i prosjektet er over.

• «Ein god nabo» finnast i Trondheim, Oslo, Kristiansand og Bergen.

Les meir på reddbarna.no/en-god-nabo

34 REDD BARNA MAGASINET

«Ein god nabo» I 2008 starta Redd Barna opp eit prøveprosjekt i Bergen med støtte frå Integrerings- og Mangfaldsdirektoratet (IMDi). Dei frivillige i «Ein god nabo» fungerer som ein støttespelar for nyleg busette flyktningfamiliar, slik at overgangen til eit nytt lokalsamfunn blir enklare. Å delta i organiserte fritidsaktivitetar i lokalmiljøet, er i Noreg nøkkelen for å møte vener og skaffe seg gode nettverk. Dei frivillige hjelper difor familiane med å bli kjent med fritidstilboda i nærmiljøet, og finn passande aktivitetar til barna.

– Frivillige besøker familien, blir kjent med dei og tek dei med på fritidsaktivitetar.

Vi følgjer familiane i opp til eit år. Etter det er målet at borna skal halde fram med fritidsaktivitetane utan vår hjelp, fortel Phuong Nguyen, rådgjevar integrering i Redd Barna.

Det var Redd Barna sine frivillige i Bergen som tok Mostafa med på fotball, og no har treningane i Nymark fotballag blitt eit fast innslag i veka til den syriske familien.

– Eg har blitt kjent med mange gjennom fotballen, fortel pappa Mohammad.

Blei frivillige Etter å ha fått hjelp av frivillige til å bli kjend med fritidsaktivitetar for barna i nærområdet, spurde Mohammad om han sjølv kunne bli frivillig i Redd Barna. – Ja, så kjekt! var svaret frå Behrouz Amin som er koordinator for «Ein god nabo» i Bergen.

REDD BARNA MAGASINET 35

FRIVILLIGE

Les mer på reddbarna.no/blimed

Phuong Nguyen, koordinator i Redd Barna

Fleire treng ein god nabo

FOTBALL: – Kan eg spele litt lenger? Mostafa er glad i å spele fotball og held gjerne fram saman med kameratar – og pappa – etter at treninga er over.

GLAD I BRANN: Brann, så klart! Planen om kva lag Mostafa skal spele på når han blir stor er klar. Enn så lenge får han nøye seg med at treningane er rett utanfor Brann stadion.

Mohammad blei frivillig i «Ein god nabo» og fekk ansvar for å følgje opp familiar som var nye i Bergen. – Eg har så langt vore frivillig for familiar frå både Bangladesh, Eritrea og Syria, fortel han. Også kona Maisam er frivillig for Redd Barna. Ho er blant anna med og driv ei aktivitetsgruppe for barn som bur på asylmottaket på Landås.

– Denne familien er rett og slett ein stor ressurs for oss, seier koordinator Behrouz Amin.

har mest lyst til å delta på, ikkje berre dei dei har råd til, legg Rylandsholm til.

Får praktisert språket Som kvoteflyktningar kom familien direkte

LYST TIL Å BLI FRIVILLIG? www.reddbarna.no/blimed 36 REDD BARNA MAGASINET

til Noreg og Bergen frå flyktningleiren i Libanon. Dei hadde gått ei veke på kurs om Noreg medan dei enno var i leiren, men overgangen var uansett stor. – Det er vanskeleg å flytte til eit anna land med heilt andre tradisjonar, men det hjelper mykje å vere frivillig saman med andre nordmenn for å bli integrert, seier Mohammad.

I Syria jobba han som sjeføkonom i eit stort offentleg firma, medan kona var rektor i ein barnehage. Då dei kom til Noreg måtte dei starte på nytt, men dei synast integreringa gjekk raskare då dei byrja på norskkurs og etter kvart fekk norske vener dei kunne snakke med på fritida.

– Eg er heime i permisjon med det minste barnet vårt, og det er difor bra for meg å få praktisert å snakke norsk som frivillig.

Dessutan trur eg at aktivitetane er bra for barna på asylmottaket, seier Maisam.

Resultatet av frivillige sin innsats ser dei også godt i barna. Å få hjelp til å finne fram

til aktivitetar i nærområdet gjorde det enklare å bli kjent med andre born og vaksne raskt.

Gode tilbakemeldingar Redd Barna har samarbeida med Bergen kommune heilt sidan «Ein god nabo» starta opp. Fagsjef på Introduksjonssenteret for flyktningar i Bergen, Gunda Rylandsholm, seier det har blitt ein viktig del av tilbodet til flyktningar som blir busett i Bergen.

Ho seier dei er veldig godt nøgd med innsatsen til dei frivillige, og at dei får gode tilbakemeldingar frå flyktningane sjølve.

– Mange av dei som har vore med i programmet seier at det er så godt å få besøk heime, fortel Rylandsholm. – Ein får ein heilt anna relasjon til dei frivillige.

I Bergen får i tillegg barn som treng det pengar frå kommunen for å betale for utstyr og andre utgifter knytt til fritidsaktivitetar.

– Det gjer at dei kan velje aktivitetane dei

Inga tidsklemme Som alle andre småbarnsforeldre er kvardagen hektisk for Mohammad og Maisam, med tre barn på no 7, 3 og 1 år, levering og henting i barnehage og skule, jobb og frivillig arbeid. I tillegg til at begge er frivillige for Redd Barna, hjelper dei også til på arabiskskole for barn to gonger i veka. Korleis får dei tid til alt?

Mohammad og Maisam ler. – Vi samarbeider godt! Og planlegger!

Drivkrafta deira er at dei gjerne vil hjelpe barn og ungdom, og dei likar begge godt å jobbe frivillig. Nokon av barna på mottaket snakkar også arabisk, slik som dei gjer. – Og eg veit korleis dei har det, legg Maisam til.

Men sjølv om dei får kvardagskabelen til å gå opp, skulle dei gjerne hatt besteforeldre og anna familie i nærleiken. Dei kjem begge

frå Homs, ein by som har blitt hardt råka av den pågåande borgarkrigen i Syria. Familien til Mohammad har også flykta til Libanon, medan familien til Maisam er der framleis.

– Det er vanskeleg å vere utan familiane våre, vi saknar dei.

– Integrer deg sjølv!

På veggen i stua i leilegheita deira i Bergen, heng eit teppe med motiv frå heimtraktene.

Det er ein av dei få minna dei fekk med seg frå Syria. No handlar alt om å skape ein god kvardag i Noreg både for seg sjølv og for andre flyktningfamiliar som kjem hit.

– Har de råd til andre flyktningar som kjem til Noreg?

– Prøv å integrere deg, ikkje berre sit heime.

– Ver tolmodig, og lær deg norsk!

– Tenk positivt, og sett deg eit mål og lag ein plan for korleis du vil nå det, ramsar dei opp.

Og som nye bergensarar legg dei til med eit smil: – Ikkje bli deprimert av vêret.

Etter at det kom mange flyktningar til Noreg i fjor haust, håper Redd Barna å få frivillige, gode naboar fleire stader i landet.

– Vi ser no på korleis vi kan utvide «Ein god nabo», fortel Phuong Nguyen, som koordinerer det frivillige arbeidet med nyleg busette flyktningbarn i Redd Barna.

Sidan starten i Bergen i 2008 har «Ein god nabo» spreidd seg til tre andre byar; Oslo, Trondheim og Kristiansand. Rundt 75 frivillige er no gode naboar for nykomne flyktningfamiliar.

Mange kommunar buset no fleire familiar enn vanleg, og Redd Barna treng fleire frivillige.

– Vi treng fleire i byane vi allereie er i, og håper også på sikt å kunne utvide til andre kommunar, seier Nguyen.

Fritidsaktivitetar = integrering «Ein god nabo» freistar å gjere overgangen til det norske samfunnet enklare for barnefamiliar. Nytt er det også at ein prøver å kople flyktningfamiliar med norske familiar. Dei frivillige fungerer som støttespelarar for familien, og finn fram til aktivitetar som barna likar, som fotball, turn, eller symjekurs.

– Vi legg vekt på at våre frivillige skal vise familiane kva tilbod som finst, og legge til rette for at barna skal kunne delta på organiserte fritidstilbod i nærmiljøet.

Målet er at dei skal klare seg sjølv og halde fram med aktivitetane etter eit år, seier Phuong Nguyen.

Ho seier det tidlegare har vore lite fokus på barna når familiar skal integrerast.

Mange flyktningborn ikkje har hatt noko tilbod etter skoletid.

– Fritidsaktivitetar er ein viktig integreringsarena som vi ynskjer at alle barn som er nye i Noreg får delta på, seier Nguyen.

REDD BARNA MAGASINET 37

FRIVILLIGE

900

frivillige er med i lokale Redd Barna-aktiviteter

Bli med på laget!

Som frivillig er det mange aktiviteter du kan være med på, spennende mennesker å møte og mye gøy å lære! Her forteller frivillige om hvorfor de bruker tid og krefter på å gjøre livet bedre for sårbare barn.

ANDREA GIÆVER WIIK, 22 Bor i: Tromsø Studerer: Statsvitenskap ved UIT Oppgaver: Er leder for aktivitetsgruppa på asyl- og flyktningfeltet.

Sitter også i representantskapet i Redd Barna.

«Jeg trodde det ville oppleves noe belastende og utfordrende å jobbe med unge mennesker som har vært gjennom så mye. Det har overrasket meg hvor mye overskudd det gir å være frivillig på asylmottak.»

INGVILD AAGRE, 29

«Å være frivillig i Redd Barna er veldig givende, og kontakten med både barn og andre frivillige er uerstattelig. Det er utrolig kjekt å kunne ta del i barnas hverdag og det er tydelig at barna setter pris på det vi gjør.»

JOHANNA JOHANSSON, 22

«Jeg ønsker å legge til rette for lek, trygghet og gode opplevelser for barn som befinner seg i en sårbar situasjon. Jeg ser hvor mye et lite bidrag fra oss som er frivillige kan bety for barn og unge på asylmottak. Samtidig gir det meg veldig mye, og jeg får gleden av å bli kjent med mange utrolig flotte mennesker – både frivillige og asylsøkere.

Jeg gleder meg til hver gang jeg skal på mottaket!»

«Jeg ønsker å gi barn som har møtt på mange utfordringer en trygg og stabil hverdag. Latter, lek og samhold betyr mye for barna. Det er veldig givende å kunne se gleden i øynene hos de store og de små.»

«Man lærer utrolig mye, og får en større forståelse for andres kulturer, for samfunnet, verden og ikke minst seg selv. I tillegg til nyttige erfaringer, er frivillig arbeid også sosialt og gøy!»

ANDERS SØRLIEN, 30

ROFAIDA BASEFER, 20

MARTHE T. HAMMER, 25

«Det er fantastisk fint når en oppnår kontakt med barna, og smil og latter er kjempegod belønning og en stor glede å oppleve. Å være frivillig er mitt lille bidrag i en urettferdig verden.»

«Det å være frivillig er givende!

Den gleden jeg får av å være til stede for barna får meg til å fortsette å være frivillig. Jeg ser fram til å gjøre det lille jeg kan for å skape litt glede i hverdagen deres.»

«Jeg er frivillige på asyl- og flyktningfeltet i Redd Barna fordi jeg har et brennende engasjement for barns rettigheter. Jeg ønsker at alle barn i Norge skal ha det bra, har overskudd til å gi av meg selv og lyst til å gjøre noe meningsfullt.»

ÅSE REIDUN, 59

SMAIRA IQBAL, 33

ELISABETH, 20

– Hvorfor Redd Barna?

– Jeg har lenge ønsket å engasjere meg i arbeid med flyktninger. Det jeg liker spesielt godt med Redd Barna, er at du er i direkte kontakt med barn på mottak.

– Hvordan er det å være frivillig i Redd Barna?

– Det er utrolig gøy! Vi har et veldig godt samhold i gruppa vår, som gjør det ekstra hyggelig å jobbe sammen.

Dessuten drives jeg av gleden som aktivitetene gir barna på mottaket. Det betyr mye.

– Hva er ditt beste minne fra Redd Barna?

– Da vi var på skøytetur! For mange av barna var det aller første gang de hadde skøyter på beina. Men etter et par timer på isen trengte ikke barna lenger hjelp til å holde seg oppe. Det var fantastisk å se hvor stor glede det gav dem å mestre det å stå på skøyter.

Samtidig tviholdt foreldrene deres seg til hverandre, mens de falt som dominobrikker!

BLI FRIVILLIG?

Har du lyst å bidra, eller lurer du på noe? Ring oss på 22 99 09 00, send e-post til: kundesenteret@reddbarna.no eller gå inn på reddbarna.no/frivillig.

38 REDD BARNA MAGASINET

REDD BARNA MAGASINET 39

HEDER

375 757

har ringt støttetelefonen ved Incestsenteret siden 1988

GLAD FOR STØTTE FRA BARN: – At barn har valgt å gi prisen til meg, overrasker meg stort! Samtidig viser det at barn er opptatt av problemet og at de både kan og tør gi uttrykk for det, sier Mary-Ann Oshaug.

«Å gå i bresjen for åpenhet rundt incest og seksuelle overgrep mot barn, har kostet.»

Mary-Ann Oshaug har i mange år arbeidet for å forhindre overgrep mot barn, og med å 40 REDD BARNA MAGASINET

hjelpe dem som har vært utsatt for overgrep.

Oshaug opplevde selv grove overgrep gjennom hele barne- og ungdomstiden. I boken «Mary-Ann - et incestoffer står frem», som kom ut i 1987, forteller hun om hvordan faren misbrukte henne som barn, og blant annet brukte henne som pokergevinst i lag med kameratene sine. Den opprørende historien fikk hele Norge til å åpne opp øynene for et tabubelagt tema.

Glad for anerkjennelsen – Å gå i bresjen for åpenhet rundt incest og seksuelle overgrep mot barn, har kostet.

Det har vært en hard kamp å vinne forståelse for at vi må snakke om et så skambelagt tema. Derfor er det fantastisk fint å få anerkjennelsen som Redd Barnas rettighetspris

representerer, sier Oshaug.

Boka hun skrev for 30 år siden fortalte om vold og grenseløs fornedrelse. Men historien om Ann-Mary Oshaug, er også historien om hvordan en ung kvinne kan klare å kjempe seg fri, komme seg ut av offerrollen

REDD BARNAS RETTIGHETSPRIS Redd Barnas rettighetspris er en nasjonal barnerettighetspris, og går til én eller flere som har gjort en særskilt innsats for å styrke barns rettigheter eller bekjempe brudd på barns rettigheter, i eller utenfor Norge.

Foto: Ole Musken / Palookaville

FÅR REDD BARNA-PRIS FOR 2016 FOR Å HA REVET NED TABUER

TEKST: ELIN TOFT FOTO: ANNE CHARLOTTE SCHJØLL/TØNSBERG BLAD

Roser Redd Barna-kampanje – Det har vært en lang vei å gå. Samtidig er det stor forskjell på i dag og 30 år siden.

Det er for eksempel åpnet mange sentre for incest-utsatte, sier Mary-Ann Oshaug. Hun har fulgt Redd Barnas kampanje «Jeg er her» med stor interesse.

– Det er særlig fint at kampanjen omfatter hele landet, og at den har hatt knutepunkter på mindre steder. Det kan være vanskeligere å snakke om seksuelle overgrep på små steder enn i store byer. Det gode samarbeidet mellom kampanjen og lokale incest-sentre har gjort disse sentrene mer synlige, noe som er viktig i kampen mot seksuelle overgrep mot barn.

Barnas favoritt Barn og unge har vært involvert i arbeidet med å finne årets prisvinner. Redd Barna har hatt workshops med 7. klassinger ved Tiurleiken skole i Oslo, og med barn mellom 14 og 18 år i Trondheim. Barna og ungdommene har vurdert ulike kandidater, og Oshaug stod raskt fram som barnas favoritt blant mange gode kandidater.

BLE UTSATT FOR GROVE OVERGREP GJENNOM HELE BARNDOMMEN:

Mary-Ann Oshaug får Redd Barnas rettighetspris for 2016 for å bryte tausheten rundt seksuelle overgrep.

– Jeg er kjempeglad for denne anerkjennelsen– det er helt fantastisk! sier en glad prisvinner.

og bruke sin viljestyrke til å hjelpe andre i samme situasjon.

Dette sier barna om Oshaug: «Vi mener Mary-Ann Oshaug bør vinne for mange trenger å bli hørt, selv om mange voksne ikke alltid hører på barn med de problemene som Mary-Ann har hatt og jobber med.»

«Mary-Ann burde vinne fordi hun har følt overgrep og det er skikkelig fælt. Og hun vil ikke at noen skal gjøre overgrep på andre personer. Hun lærer barn og unge om hva som er dårlig og hva som er bra, så hun er et skikkelig godt forbilde.»

«Jeg synes hun burde vinne fordi hun har jobbet lenge med det her, og satset karrieren og skapt noe. Klarte å opprette et senter!

Gjorde noe ingen andre turde.»

«Det er fint å ha noen å snakke med når du blir utsatt for overgrep. Fordi Mary-Ann vet hvordan det er, fordi hun selv har vært utsatt.»

Prisvinneren er særlig glad over støtten fra barn: – At barn og unge har ønsket at jeg skulle få prisen overrasker meg stort! Samtidig viser det at barna er opptatt av problemet og at de både kan og tør gi uttrykk for det. For mange voksne er det dessverre fremdeles veldig vanskelig.

en slutt kan bli en begynnelse

MARY-ANN OSHAUG

• Ga i 1987 ut den åpenhjertige og rystende boka Mary-Ann – et incestoffer står frem.

• Startet i 1988 opp en støttetelefon for ofre for seksuelle overgrep, som hun de første tre årene drev hjemmefra. Oshaug var pådriveren for at støttetelefonen i 1991 ble omdannet til Incestsenteret i Vestfold. Fortsatt drives den nasjonale støttetelefonen fra Vestfold. Støttetelefonen ved Incestsenteret har mottatt 375 757 henvendelser siden 1988.

• Leder i dag Incestsenteret i Vestfold, som har tilbud til incestutsatte og seksuelt misbrukte gutter og jenter, kvinner og menn, pårørende og overgripere.

• Driver forebyggende arbeid rettet mot barnehager og skoler. Vestfold er det eneste fylket i Norge der alle barna får undervisning om seksuelle overgrep i regi av Incestsenteret.

Når ditt liv en gang er over; hvilken arv er vel bedre enn å kunne gi barn en god start på sitt?

En testamentarisk gave til Redd Barna, er å gi barn over hele verden en reell mulighet til et bedre liv.

Pengene du gir brukes til utdanning, helsearbeid og hjelp til krigs- og katastroferammede barn.

Størrelsen velger du naturligvis selv, men stort eller lite: Din gave kan bli en begynnelse på et bedre liv for svært mange barn.

For mer informasjon og gratis juridisk hjelp, kontakt oss på 22 99 09 00, eller les mer på www.reddbarna.no/testamentarisk

Testamentariske gaver

REDD BARNA MAGASINET 41

NORGE

NYTT SKOLEMATERIELL:

Magisk om fred «Jeg liker aller mest å gå på skolen og lære. Jeg frykter aller mest at noen vil skade oss.» Ruba (12) fra Syria er ett av flere barn som deler sine erfaringer med krig og sine tanker om fred i Det magiske klasserommet.

TEKST: ELIN TOFT FOTO: SKJERMBILDER FRA DET MAGISKE KLASSEROMMET

DET MAGISKE KLASSEROMMET:

• Er laget for 4. – 9. klasse og er nettbasert. Her finner vi «klasserom» som tar for seg fred, klima og barnearbeid i Etiopia.

• Det kan oppleves på PC, og det nye fredsrommet kan også brukes på nettbrett og mobil.

• Barna lærer gjennom film, bilder, oppgaver og spill.

• Materiellet har en tilhørende trykt lærerveiledning med ulike undervisningsopplegg som kan lastes ned fra nettsiden eller bestilles gratis fra Redd Barna.

Her finner du Det magiske klasserommet: www.reddbarna.no/klasserom/fred

42 REDD BARNA MAGASINET

Det magiske klasserommet er en del av Redd Barnas nettbaserte skoleprosjekt. Men det kan like gjerne brukes av voksne som ønsker å introdusere barna sine til viktige, men vanskelige, spørsmål.

Der er nå lansert et nytt og spennende klasserom inne i Det magiske klasserommet.

Fredsrommet handler om hvordan er det å være barn i et land med krig og konflikt.

Hva gjør barn for fred, og hvordan kan utdanning bidra til å skape fred?

Hvordan overleve – Inne i klasserommet møter vi barn som forteller om hva som skjedde da skolen ble bombet, om redselen for å gå ut og leke, om hvordan det er å flykte fra hjemmet sitt, om hvordan det er å miste en de er glad i, og om hvorfor de savner å gå på skole, forteller prosjektleder Guro Bakke Håndlykken.

Barna, som er fra urolige land som Syria, Irak og Den sentralafrikanske republikk, deler med oss hva de selv gjør for å overleve den vanskelige situasjonen de er havnet i, og hvorfor utdanning er viktig for å skape en fredeligere verden.

– Barna formidler veldig ærlig hvordan hverdagen er. Og den er tøff for mange barn. Samtidig vil vi på ingen måte ta motet fra barn som besøker klasserommet. Vi viser hva som blir gjort for å forhindre krig og skape fred – både det som voksne gjør og hva barn kan bidra med selv, sier Guro Bakke Håndlykken.

Barn bidrar til fred Det er viktig å fortelle at barn også kan gjøre noe for å skape fred, og at det er mange handlingsalternativer for barn i Norge som blir engasjert.

– Vi forteller at barn kan bidra til en bedre verden. De kan oppføre seg ordentlig overfor kamerater og medelever på skolen, snakke fint til alle, inkludere andre barn og godta at andre er annerledes enn seg selv.

Barn kan ta tak i både store ting som skjer ute i verden, og i små lokale saker. De kan bruke elevrådet på skolen, skoleavisen eller andre medier for å si meningen sin, sier prosjektlederen.

Peker på løsninger – Blir barna motløse av å få kunnskap og innsikt i hvordan andre barn lever med krig og konflikt?

– Fredsrommet tar for seg alvorlige saker. Men det etterlater ikke barna motløse.

Tvert imot gir det håp og peker på mulige løsninger, understreker Håndlykken. Hun forteller at tilbakemeldingene fra barna er gode.

Barn som gjester Det magiske klasserommet kan si sin mening om det de har opplevd under besøket. Redd Barna får flere hundre tilbakemeldinger fra barn og unge hvert år, og de blir brukt når nye klasserom skal lages.

– Det er viktig å lage et opplegg som barna virkelig kan forstå, understreker Guro

ENGASJEMENT: Det er viktig for barn å ikke miste motet, men få vite at de kan være med på å skape fred, sier Guro Bakke Håndlykke.

REDD BARNA MAGASINET 43

Foto: Rune Kongsro

BASARBARN

KLAR - FERDIG - BASAR!

BASARBARN: Aurora, Einar, Fredrik, Margrethe, Mia og Astrid laget kafe for Redd Barna.

Barn hjelper barn Norske barn samler inn flere millioner kroner til Redd Barnas arbeid hvert år. Dette er penger som går uavkortet til fattige og sårbare barn; de barna som trenger det mest. Pengene blir brukt til å gi barna skolegang, helsetilbud og trygghet.

TEKST: ELIN TOFT FOTO: PRIVAT

Her er et knippe barn som på ulike måter har samlet inn til Redd Barna de siste månedene. Du finner flere på reddbarna.no/ basar. Tusen takk til alle!

tegninger, strikket luer, laget armbånd og mye mer. I tillegg solgte de kaffe, vafler og is. Kafeen fikk inn 1725 kroner, som barna er veldig fornøyd med å ha overført til Redd Barna.

Godværs-kafe Elever ved Skarpsno skole har brukt et helt år for å lage i stand butikk og kafe til inntekt for Redd Barna. Så arrangerte de «godværskafe» og utsalg av hjemmelagde produkter i lekestua til to av jentene.

Barna hadde gledet seg til dagen i lang tid.

Alle på 2., 3. og 4. trinn med søsken og foreldre på Skarpsno var invitert. Da klokken nærmet seg 17 var det mye spenning i de små kroppene. De så med forventning fram til hvor mange som ville dukke opp. De hadde laget

9-åring ga sparebøssen Iver Eggebø Mork (9 år) har spart 1445 kroner i løpet av det siste året. Iver har et engasjement og en omsorg for mennesker som ikke har det så godt, forteller pappaen.

Det siste året har han spart penger på en egen sparebøsse som han vil gi til flyktningbarn som ikke har det bra. Han har hatt kakesalg i eget bursdagsselskap, spart pengegaver fra bursdager og lagt av penger gjennom året. Iver ønsker at pengene skal gå til flyktningbarn fra Syria.

44 REDD BARNA MAGASINET

START EN EGEN INNSAMLING – DET ER BÅDE ENKELT, MORSOMT OG VIKTIG! BLOMSTERPIKER: Søstrene Jenny og Petra i Tromsø plukket blomster og lagde fine buketter som de solgte til hyggelige naboer. De samlet inn 844 kroner som er sendt til Redd Barna.

Å samle inn penger til barn som trenger det er både lærerikt og viktig.

Med Redd Barnas basarpakke blir det også ganske enkelt. Den er gratis, og inneholder en flott plakat og et hefte med nyttige tips og ideer til hva dere kan gjøre. Bestill den på reddbarna.no/basar REDD BARNA MAGASINET 45

NÆRINGSLIV

29 millioner

bidro næringslivet med i 2015 FRAMTIDSHÅP: Det koster bare 300 kroner å gi skolebøker, skoleuniform og sko til et barn i Malawi, slik at hun eller han får gå på skole. Slik skapes håp for en bedre framtid.

GI DIN JULEGAVE TIL EN SOM VIRKELIG TRENGER DEN Mange bedrifter lurer på hva de skal gi sine ansatte til jul. De fleste av oss her til lands har allerede alt vi trenger. Så hva er vel bedre enn å gi en gave som sikrer at barn får gå på skole og er trygge?

JULEGAVE: Slik så det ut da Redd Barna mottok julegaven fra bedriften Teekay i 2015.

TEKST: ELIN TOFT FOTO: JONAS GRATZER

– Norske bedrifter gir allerede uvurderlig støtte til Redd Barna, men vi vil gjerne ha flere med på laget, sier Bodil Sveen Berggren og Tina Enevoldsen i Redd Barna.

Næringslivet kan bidra på mange måter til å støtte Redd Barnas arbeid for å sikre at barn overlever, lærer og er trygge; • Gi direkte økonomisk støtte, enten som julegave, enkeltbidrag eller i form av en flerårig avtale.

• Bidra med en andel av fortjenesten fra salget av produkter.

• Kjøre «rund opp»-aksjoner: spørre kundene om å runde opp beløpet de skal betale.

• Være med på Redd Barnas kampanjer – bidra enten økonomisk eller med påvirkning.

• Legge til rette for at ansatte kan velge å bidra med et månedlig trekk fra egen lønn.

• Legge til rette for at ansatte kan bidra med sin tid til frivillige aktiviteter, for eksempel leksehjelp eller aktiviteter på asylmottak.

• Bidra med varer og tjenester som Redd Barna ellers måtte betalt for.

Utfordring fra regjeringen Den norske regjeringen har utfordret næringslivet til å ta del i implementeringen av de nye bærekraftmålene - 17 mål verdens ledere er blitt enige om for å skape en global utvikling som er bedre og mer bærekraftig.

Budskapet fra regjeringen er: «Skal vi klare å komme i mål, må næringslivet også gjøre en innsats».

46 REDD BARNA MAGASINET

– Redd Barna jobber hver dag ute i felt for å sikre at barn overlever, lærer og er trygge.

Vi er avhengig av støtte fra næringslivet for å innfri bærekraftmålene, og kan ikke gjennomføre arbeidet vårt uten.

– Den enkleste og mest effektive måten en bedrift kan bidra på er å støtte Redd Barna økonomisk, sier Tina Enevoldsen.

Skreddersyr forslag Finn ut om bedriften din støtter Redd Barna.

Hvis ikke, kan du selv ta kontakt og foreslå en samarbeidsform, sier Bodil Sveen Berggren. – Det er mange argumenter for at en bedrift bør engasjere seg: Samfunnsansvar engasjerer og motiverer ansatte og det skaper samhold på tvers av bedriften. Medarbeiderne føler en større tilhørighet til jobben om arbeidsgiveren tar samfunnsansvar. Arbeidsplassen blir mer attraktiv: dette er bra for nyrekruttering og reduserer turnover.

– Det første steget kan være å kontakte oss i Redd Barna, så skreddersyr vi et forslag til samarbeid, sier Tina og Bodil.

– Eller hva med å starte med å gi årets julegave til noen som virkelig trenger den?

KONTAKT OSS

Vil du vite mer kan du ringe Redd Barna på 22 99 09 00 og spørre etter Bodil Sveen Berggren eller Tina Enevoldsen. Alternativt kan du sende en epost til: bedrift@reddbarna.no Vi gleder oss til å høre fra deg!

SKOLELUNSJ: For mange barn i Malawi er skolelunsjen dagens viktigste måltid.

DERFOR BØR DIN BEDRIFT STØTTE REDD BARNA

• Fordi dere sikrer mange barn et bedre liv gjennom å samarbeide med Redd Barna.

• Bedriftens omdømme som en samfunnsansvarlig aktør styrkes.

• Fordi det skaper engasjerte, lojale ansatte og øker samholdet i bedriften.

• Forbrukerne støtter bedrifter som tenker og handler etisk, noe som kan øke lønnsomheten.

• Redd Barna er én av de mest kostnadseffektive organisasjonene.

• Alle kan identifisere seg med Redd Barnas visjon, og vi er religiøst og politisk uavhengig.

• Redd Barna har lang erfaring fra samarbeid med næringslivet og vet hvordan bedrifter kan omsette samfunnsansvar til praktisk handling.

REDD BARNA MAGASINET 47

NÆRINGSLIV

NÅR GODE RÅD ER GRATIS Redd Barnas hovedsamarbeidspartnere bidrar ofte med faglig assistanse og kompetanse som en del av samarbeidsavtalen med Redd Barna. I forbindelse med videreutvikling av Redd Barnas arbeid med enslige mindreårige asylsøkere, har rådgivingsselskapet Accenture bidratt med kompetanse og fagfolk. Helt gratis.

TAKK TIL VÅRE HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE

Dressmann støtter vårt arbeid med Work2Learn som gir unge i tekstilindustrien yrkesutdanning.

BDO støtter katastrofefondet og vårt arbeid med utdanning, i tillegg til å bidra med probono-arbeid.

Gjennom støtte til Redd Barnas arbeid bidrar Hydro til at barn får vokse opp i bærekraftige lokalsamfunn.

Accenture støtter Katastrofefondet og vårt arbeid med yrkesrettet opplæring, i tillegg til å bidra med pro bono-arbeid.

TAKK TIL VÅRE PROSJEKTPARTNERE

TEKST OG FOTO: ELIN TOFT

– Arbeidet Redd Barna gjør på dette feltet, passer veldig godt med Accentures strategiske tenkning, sier Øyvind Ofstad, leder av Accenture Norges avdeling for samfunnsansvar. Han fortsetter: – Prosjektet er midt i blinken for oss. Accenture er interessert i det samme som Redd Barna: å støtte spesielt utsatte unge flyktninger og asylsøkere, tilrettelegge med utdanning og trening, og gi et bedre utgangspunkt for jobb eller entreprenørskap. Redd Barna jobber både helhetlig og nytenkende omkring integrering, noe vi også tror er en viktig faktor for å lykkes. Vi mener alvor med vårt samfunnsansvar og partnerskap med Redd Barna, og bidrar med erfarne konsulenter og vårt globale kompetansemiljø i denne saken.

Bygge relasjoner og nettverk Redd Barnas Ungdomsprosjekt tar utgangspunkt i ideene fra «En god nabo» (s. 34-37).

Erfaringene fra dette prosjektet viser at den beste måten å integrere flyktninger og asylsøkere på, er å bygge relasjoner og lokalt nettverk.

– Det viktigste er å finne arenaer der det er naturlig å møtes. Ungdommer ønsker å treffe jevnaldrende ungdommer på like premisser, sier Runar Gunnerud, som sammen med kollega Lene Krog har jobbet direkte med prosjektet. Han understreker at Accenture kun har vært støtte i prosjektet, og at Redd Barna har styrt prosjektet slik de ville selv.

– Forskning viser at likeverd mellom ungdom er viktig. Vi har sett på hvordan frivillige i Redd Barna kan brukes på en ny måte 48 REDD BARNA MAGASINET

TAKK TIL VÅRE KAMPANJEPARTNERE

SUIT • DENIM • FASHION

SA

BI Student Aksjonen

INSPIRERENDE: - Det er inspirerende å jobbe med Redd Barna, sier Øyvind Ofstad, Lene Krog og Runar Gunnerud i Accenture.

slik at vi oppnår dette. Det vil fremme god integrering for enslige mindreårige asylsøkere, sier Lene Krog.

Stolte medarbeidere Øyvind Ofstad legger ikke skjul på at prosjektet gir mye tilbake til Accenture.

– Vi gjør jobben gratis, men det er nyttig for Accenture også. Vi får kunnskap og bygger kompetanse som er verdifull, også overfor andre og betalende kunder. Innad i bedriften skaper prosjektet stor oppmerksomhet og mye engasjement. Og den enkelte medarbeider blir stolt.

– Det er veldig givende å jobbe med så idealistiske og dedikerte folk, virkelig en positiv opplevelse. Det smitter, smiler Runar Gunnerud.

– Dessuten er det spennende å arbeide med dette temaet i en tid der det skjer så mye på akkurat dette feltet. Vi ser konkret effekt av arbeidet vårt, og er med å gjøre en forskjell for sårbare unge. Det er motiverende

og inspirerende å arbeide med en så viktig sak, legger Lene Krog til.

ACCENTURE

Med 370 000 medarbeidere i 120 land er Accenture et ledende, globalt rådgivingsselskap. Accenture tilbyr profesjonelle tjenester innen et bredt spekter av tjenester og løsninger innen strategi, rådgivning, digitale, teknologi og drift.

Accenture og Redd Barna har i 10 år samarbeidet for å skape positive, varige endringer for barn og unge. I tillegg til å gi økonomisk støtte, bidrar Accentures ansatte med rådgivning og kompetanse i interne Redd Barna-prosjekter. Mange ansatte engasjerer seg i tillegg gjennom Redd Barna Lønnsgiv, mens noen bidrar med frivillig arbeid.

Redd Barnas arbeid: Redd Barna kjemper for barns rettigheter og for at alle barn skal overleve, lære og være trygge – uansett hvem de er og hvor de bor. Vi er medlem av internasjonale Redd Barna, verdens største uavhengige bevegelse for barn, og arbeider for og med barn i mer enn 120 land. Redd Barna er en medlems- og rettighetsbasert organisasjon med rundt 100 000 faddere, faste givere og medlemmer i Norge.Vi har hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø.

Kontakt Redd Barna Besøksadresse Oslo: Storgt. 38, inngang Hausmannsgate. Postadresse: Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 09 00

Epost: giverservice@reddbarna.no Internett: www.reddbarna.no Gavekonto: 8200.01.03000 Felles telefon for alle regionkontorer: 22990900.

Regionkontor i Midt-Norge: Verftsgata 4, 7042 Trondheim. Postboks 261 Sentrum, 7402 Trondheim Regionkontor i Vest-Norge: Teatergaten 15, 5010 Bergen Regionkontor i Sør-Norge: Tordenskjoldsgate 9, 4612 Kristiansand Regionkontor i Nord-Norge: Storgata 88, 9008 Tromsø, Postboks 145, 9252 Tromsø Regionkontor i Øst-Norge: Storgata 38, inngang Hausmannsgate.

Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Redd Barna-magasinet Utgiver: Redd Barna Redaktør: Elin Toft

Ansvarlig redaktør: Ingrid Svendsen Redaksjonen er avsluttet 25. august 2016.

Redd Barna-magasinet kommer ut fire ganger i året i et gjennomsnittlig opplag på cirka 100 000 eksemplarer og distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Signerte artikler står for forfatterens egen regning.

Ettertrykk tillatt.Vennligst oppgi kilde.

Design og presentasjon: Spoon E-post: magasinet@reddbarna.no Trykk: Ålgård Offset AS ISSN 1893-5133 Redd Barna-magasinet er merket med det offisielle miljømerket Svanen. Ålgård Offset AS, som trykker dette bladet, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at hele produksjonen følger strenge miljøkrav fra råvarer til ferdig trykksak, inkludert valg av papirvare,

kjemikalier, løsningsmidler og fargestoffer, og kan dokumentere redusert avfallsproduksjon og utslipp. Ålgård Offset AS er i tillegg medlem av Grønt Punkt som sikrer og administrerer finansiering av returordningene.

Innsamlingskontrollen i Norge ble etablert i 1991 som en stiftelse med offentlig godkjenning, og Redd Barna har vært medlem siden 1995. Stiftelsens formål er å ivareta allmennhetens interesser i at innsamlinger til humanitære, kulturelle og religiøse formål organiseres og gjennomføres på en betryggende måte og at midlene forvaltes forsvarlig.

Synspunkter på Redd Barnamagasinet?

Tips eller ideer? Skriv til oss på magasinet@reddbarna.no

REDD BARNA MAGASINET 49

PRESS

ARE KALVØ

TIME OUT

Sommerleir med Press

«Når du først har prøvd eit eller anna du ikkje har prøvd før, så har det garantert dukka opp noko anna nytt, som du heller ikkje har prøvd. Du vil sannsynligvis aldri klare å ete alt. Du sluttar jo ikkje å ete av den grunn.»

Rundt 100 engasjerte ungdommer var i sommer samlet til en uke med foredrag, debatter og workshops, samt masse moro og aktiviteter – og selvfølgelig sommer, sol og bading.

Vi snakket med fire av dem pluss en leder.

TEKST OG FOTO: KRISTIN SOMMERSETH

BENJAMIN B. FALBACH, 17

MÁIRE G. MYRBOSTAD,13

KAJA PAULSEN FLÆTE, 16

HELGE F. HAAVE, 15

Benjamin er fra Bergen, men bor i Trondheim, og er ny i Press. Han ble vervet inn i Press av en god venn.

– Jeg hadde lyst til å bli politisk aktiv, og lette etter noe å gjøre. Jeg synes det er utrolig gøy å være med i Press, og jeg kunne ikke tenke meg å slutte nå, sier Benjamin.

Benjamin er opptatt av rettferdighet.

– Hvis noen - hvem som helst - blir forskjellsbehandlet, da reagerer jeg sterkt, sier han.

Máire fra Molde har vært med i Press siden i fjor høst.

Hun ble vervet av lederen for Molde Press, og ble medlem av lokallaget. Máire er spesielt opptatt av psykisk helse.

– Vi har en helsesøster på skolen ganske ofte, men jeg har hørt om steder hvor skolehelsetjenesten er så elendig at det er flaut. Det burde øremerkes midler til helsesøstre, sier hun.

Kaja fra Drammen er ny i Press.

Hun var engasjert i Operasjon Dagsverk før hun meldte seg inn i Press.

– Press kan snakke om alt som angår barn og unge. De viktigste sakene for meg er psykisk helse og diskriminering mot ungdom. Ungdom har mye å komme med, men slipper ikke til mange steder, sier Kaja.

Helge fra Trondheim har vært med i Press siden februar.

Han ble invitert med i Press på et arrangement hvor noen av vennene hans spilte konsert. Helge er opptatt av diskriminering mot ungdom.

– Hvis du er med i Press, så er det større sjanse for at du blir hørt, sier Helge.

En av worskshopene Helge var med på under sommerleiren, handlet om å snakke i media. Helge er interessert i medier og er medieansvarlig i lokallaget i Trondheim så det passet perfekt!

KAROLINE STEEN NYLANDER, 20 Det var nær 100 deltakere på årets Press-sommerleir, flere enn året før, og flere gutter. Og for første gang var det med ungdommer fra Island i tillegg til Sverige. I dag har Press 1200 medlemmer, noe som er en vekst på 11 prosent.

– Årets leir handlet mye om å styrke organisasjonen, alt fra mediearbeid til lederskap. Men vi hadde også flere politiske debatter, og vi grillet statssekretær Vidar Brein-Karlsen fra Justisdepartementet om barn på flukt, sier Karoline, som er leder for Press.

I tillegg til barn på flukt, har Press tre andre hovedtemaer de jobber med denne høsten: helse og utvikling, demokrati og deltakelse, samt handel og fred. Karoline har nå ett år som leder bak seg, og gleder seg til å ta fatt på et nytt år hvor Press skal tale barn og unges sak.

50 REDD BARNA MAGASINET

EI NESTEN PERFEKT SAMANLIKNING Ein må alltid prøve å finne samanlikningar som er klargjerande. Det er ikkje dermed sagt ein alltid får det til. Det er ikkje sikkert ein får det til spesielt ofte eingong. Men ein må prøve. For å forstå kvifor ein bør halde fram med å oppføre seg som folk sjølv om ein eigentlig av og til har lyst til å berre gi opp og la alt skli.

Så her er eit forsøk til: Ein kan ikkje engasjere seg i alt. Det er mykje å ta inn over seg. Og all informasjon i verden finst der, lett tilgjengelig for alle som berre orkar å leite litt. Du har ingen unnskyldningar for å ikkje lese deg opp, forstå, sette deg inn i og engasjere deg i all verdens gløymde kriser og gode formål.

Men det er mykje. Veldig mykje. Og det er alltid nokon som kritiserer engasjerte folk for å engasjere seg i feil ting. For det finst alltid noko som er meir alvorlig enn det du er opptatt av.

Og då kan det vere lett å berre la det vere.

Berre slutte å engasjere seg i noko som helst.

For å sleppe maset. Og fordi du uansett aldri vil klare å engasjere deg i alt.

Mykje meir enn før. Før var dette med mat sterkt begrensa: Dersom du budde i ein by med restaurantar, hadde du valet mellom kjøt og fisk. Viss du var heldig. Viss du ikkje budde i ein by, hadde du valet mellom å lage deg noko enkelt heime, eller svelte.

No har du pizza og sushi og burrito og sushiburrito og bakst og plankesteik og ceviche og posesuppe og krabbe og pesto og cæsarsalat og kebab og gnocchi og guacamole og steinovnsbrød og raw food og tofu. For å nemne noko. Alt dette finst. Og mykje meir. Og viss det ikkje finst akkurat der du er, så må du ikkje dra langt for å finne det. Du har ingen unnskyldningar for ikkje å prøve alt som finst der ute.

Men det er mykje. Veldig mykje. Og det blir meir. Når du først har prøvd eit eller anna du ikkje har prøvd før, så har det garantert dukka opp noko anna nytt, som du heller ikkje har prøvd. Du vil sannsynligvis aldri klare å ete alt.

Du sluttar jo ikkje å ete av den grunn.

Men sjå på det på denne måten:

Eg sa ikkje at det var ei perfekt samanlikning.

Det er veldig mykje mat å få overalt i Norge.

Men det var eit forsøk.

REDD BARNA MAGASINET 51

FOTO: ISTOCK

POSTABONNEMENT RETURADRESSE REDD BARNA 4896 GRIMSTAD

Bli med Redd Barna på reisen Har du iPhone eller iPad? Nå kan du nå bli med Redd Barna ut i felt mens du sitter hjemme i sofaen.

Vi har utviklet en helt ny app for iPhone og iPad som lar deg ta del i barns hverdag og Redd Barnas arbeid på en ny måte.

Se filmer, les spennende historier og se hvordan du bidrar til å gjøre en stor forskjell i barns liv hver dag. Last ned app’en i dag!

Søk etter «Redd Barna» på Eller send SMS med APP til 2434