Redd barna magasin 2 2016

Redd Barna

ÅSNE SEIERSTAD:

«SKOLE GIR NYTT HÅP» FUNKSJONSHEMMET:

FOTO: JONAS GRATZER/REDD BARNA

MOBBES FORDI HAN ER BLIND

magasinet 2/2016

FLYKTNINGER:

SE HVA BARNA TOK MED SEG INNSATS:

MØT ILDSJELEN DANIEL (10)

REDD BARNAS NYE KAMPANJE:

DE GLEMTE BARNA B L I F A D D E R PÅ T E L E F O N 2 2 9 9 0 9 0 0 E L L E R R E D D B A R N A . N O

BISTANDSMIDLER BRUKES HJEMME: Den store strømmen av flyktninger og migranter til Europa har ført til at stadig mer bistandsmidler blir brukt til å dekke utgifter i eget land.

REDD BARNA

MENER

Verdenssamfunnet må fortsette å mobilisere for at alle barn overlever, lærer og er trygge, uavhengig av hvem de er eller hvor de bor. Og god og målrettet bistand fortsetter å være en viktig del av suksessoppskriften.

«Bistand virker. Verden har sett enorm framgang de siste tiårene.»

ReddBarna Bar na Redd magasinet 2/2016 magasinet 2/2016

ÅSNE SEIERSTAD

:

«SKOLE GIR

ÅSNE SEIERSTAD: NYTT HÅP»

FLYKTNINGER: FLYKTNINGER:

SE HVA HVA BARNA BARNA SE TOK MED MED SEG TOK SEG

«SKOLE GIR NYTT HÅP» FUNKSJON

SHEMMET:

MOBBES FORDI FUNKSJONSHEMMET: HAN ER BLIND MOBBES FORDI HAN ER BLIND REDD

INNSATS:

DE GLEMTE DERN GLEMTE BA A BARNA BARNAS NYE

KAMPANJE:

MØT MØT ILDSJE ILDSJELEN LEN DANIE L (10) DANIEL (10)

REDD BARNAS NYE KAMPANJE:

B L I F A D D E R PÅ TELEFON 22 9 9 09 00 ELL B L I F A D D E R PÅ T E L E F O N 2 2 9 9 0 9 0 0 E LE LR E RR E RDEDDBDABRANRAN. N A .ON O

PÅ FORSIDEN: I Malawi, verdens 15. fattigste land, vokser mange barn opp uten skole, helse og beskyttelse mot vold.

SLIK BRUKER REDD BARNA SINE INNTEKTER I 2014 hadde Redd Barna 610 millioner kroner i inntekter fra faddere, givere, bedrifter og Norad. Her ser du hvordan Redd Barnas inntekter blir brukt. n n

2  REDD BARNA MAGASINET

87,8 prosent går til Redd Barnas arbeid for barn 12,2 prosent brukes til administrasjon og å skaffe inntekter

SATSING PÅ SKOLE: Bistand er en begrenset ressurs, og midlene bør være forbeholdt tiltak for utvikling og fattigdomsbekjempelse, for eksempel satsing på skole, mener Redd Barna.

FOTO: HANNE BJUGSTAD/REDD BARNA

Bak gjennomsnittstallene for global bistand er det noen trender som bekymrer. For eksempel gikk bistand til de landene som har størst behov for utviklingshjelp litt ned i 2015, også fra Norge. Denne negative utviklingen har pågått de siste 5-6 årene. Globale ledere har forpliktet seg til å snu denne nedgangen, men dette har så langt ikke hatt konsekvenser for hvor pengene går.

God bistand virker. Verden har sett enorm framgang de siste tiårene. Det skyldes ikke bistand alene, men det skyldes også bistand. Bistand til utdanning ble for eksempel kraftig trappet opp etter årtusenskiftet. Samtidig investerte også nasjonale myndigheter mer i utdanning. I løpet av en tiårsperiode er antall barn uten skolegang nesten halvert. Barnedødeligheten går også raskt nedover. Bare i 2011 døde 700 000 færre barn enn i 2010. Bistanden har bidratt til dette, og det er helt nødvendig at giverlandene utfordres til å gjøre mer.

BARNA

Det er dessverre lite som tyder på at giverlandene vil nå målet om å gi 0,7 prosent av sin bruttonasjonalinntekt til bistand. Foruten Norge, er det kun fem andre giverland som har nådd dette målet så langt. Denne utviklingen vil ikke ta oss dit vi trenger å være for å avskaffe ekstrem fattigdom innen 2030.

TOVE ROMSA AS WANG GENER AL SEK R E TÆR R EDD BAR NA

FOTO: JONAS GRATZER/REDD

Det er flott at den globale bistanden økte i 2015 og at Norge er blant landene som gir mest. Norge har lenge ledet an internasjonalt med sitt høye ambisjonsnivå og ved jobbe for framgang for de barna som er mest utsatt. Men med rekordmange mennesker på flukt og store humanitære kriser, står vi ovenfor de største utfordringene på mange år. Dette er derfor ikke tiden for å bruke mindre penger på bistand, eller for å bruke bistandsmidler hjemme hos oss selv.

I tillegg ble bistanden til flyktningutgifter i eget land doblet fra 2014 til 2015. Dette kommer ikke som et sjokk. Mange europeiske land, deriblant Norge, har tydelig signalisert at de økte flyktningutgiftene som følge av den globale flyktningkrisen skulle dekkes inn av bistandsbudsjettene. Giverland bruker nå over 12 milliarder dollar, nesten hver tiende bistandskrone, på flyktningutgifter i egne land. Redd Barna mener at regelverket for hva som kan føres som bistand må strammes inn. I dag kan bistand brukes til å dekke flyktningutgifter hjemme, uavhengig av størrelsen på denne utgiften. Bistand er en begrenset ressurs, og midlene bør være forbeholdt tiltak for utvikling og fattigdomsbekjempelse.

FOTO: JONAS GRATZER/REDD BARNA

Rike land har aldri før gitt så mye i bistand som i 2015. Samtidig er rike land store mottakere av sin egen bistand – hver tiende bistandskrone går til giverlandene selv.

FOTO: ANNA PANTELIA/REDD BARNA

Bistand med bismak

REDD BARNA MAGASINET 3

Barna verden glemmer Redd Barna kjemper for at alle barn skal overleve, lære og være trygge. Det er en krevende og vanskelig oppgave. Vi dro til et av verdens fattigste land for å møte barna som verdenssamfunnet har glemt. I MALAWI: ELIN TOFT (TEKST) OG JONAS GRATZER (FOTO)

4  REDD BARNA MAGASINET

REDD BARNA MAGASINET 5

DE GLEMTE BARNA MÅ JOBBE: Mange barn jobber fra de er små for å skaffe mat og inntekter til familien. Redd Barna arbeider for å gi alle barn mulighet for å gå på skole, og for at skolen skal være god.

MOTBAKKE-LANDET Velkommen til Malawi, verdens 15. fattigste land. Blir du født her, er det bratt motbakke fra dag én. Her finner vi noen av verdens fattigste og mest sårbare barn. TEKST: ELIN TOFT FOTO: JONAS GRATZER

Det er et vakkert landskap. Innbyggerne er vennlige, og en fremmed føler seg stort sett både velkommen og trygg. Landet har rikelig av jord, sol og ferskvann, og har i mange år hatt fred. Så hvorfor sak- Matthew Pichard ker Malawi akterut mens andre land i det sørlige Afrika for tiden opplever økonomisk vekst? • Landet er sårbart, men ikke i væpnet konflikt. Derfor har Malawi ikke nyhetens interesse, hverken i mediene eller blant internasjonale givere. • Malawi har ingen naturressurser som olje, gass, gull, mineraler, og heller ingen tilgang til hav og havner. Landets viktigste eksportvare er tobakk. • Dagens politiske styre er svakt, og korrupsjonssakene har vært mange. • 15 prosent av den voksne befolkningen har hiv/aids. • Klimaendringene har gjort at tørke ødelegger avlinger hvert eneste år, med stadig nye sultkriser som resultat. Taper i livets lotteri – Å være født her er å tape i livets lotteri. Det er bratt motbakke fra dag én. De fleste

VAKKERT: Malawi er et vakkert land. 6  REDD BARNA MAGASINET

barn mangler tilgang til grunnleggende goder som vi i den vestlige verden tar for gitt, som godt helsestell og skolegang av god kvalitet, sier Matthew Pickard, direktør for Redd Barna i Malawi. Mødrene er underernærte når de er gravide, og et resultat er at hele 43 prosent av barna er «stunted», det vil si mangelfullt utviklet, både fysisk og mentalt. Stadige tørkeperioder, som de siste årene er blitt lengre og hardere på grunn av klimaendringene, gjør at mange familier lever på sultegrensen i lange perioder hvert år. Lærer lite på skolen Det er ikke bare mangel på helsestell og ernæring i Malawi - skolen sliter også med mangel på ressurser. Det kan være 100-150 elever i hver klasse, barna sitter på gulvet, og de har få eller ingen skolebøker. Under slike forhold lærer barna svært lite. Det tredje punktet Pickard trekker fram, er tradisjonen for vold mot barn: – To av tre barn i Malawi blir utsatt for vold, fysisk eller psykisk. Samfunnet er ikke sterkt nok til å beskytte barn mot vold, hverken i skolen eller innad i familiene. Så det er et til dels farlig miljø for barn å vokse opp i, sier den erfarne Redd Barna-direktøren. Fyller de store hullene Det er med andre ord nok å ta fatt på for Redd Barna. – Vår jobb er å fylle de store hullene i barns liv, slik at de kan leve gode liv. Redd Barna hjelper skolene med å forbedre undervisningen, bygger ut helsetilbudet, og øker bevisstheten i hele samfunnet om barns rett til å leve uten vold og overgrep. Vi støtter og ansvarliggjør myndighetene i Malawi, som er de som i siste instans skal levere gode tjenester til befolkningen. Vi samarbeider også godt med andre organisasjoner. Prosjektene våre rulles ut i stor skala for at mange barn i Malawi skal få det bedre, ikke bare noen få utvalgte, understreker Matthew Pickard. é

MALAWI Tanzania Zambia Mosambique

Lilongwe Neno district Mosambique

Zomba district Blantyre

• • • • •

Hovedstad: Lilongwe Befolkning: 16,36 millioner Religion: Kristendom og islam Forventet levealder: 55 år Barnedødelighet: 71 av 1000 dør før 5-årsdagen • Fattigdom: 7 av 10 lever under fattigdomsgrensen • Analfabetisme: 4 av 10 kan ikke lese og skrive

REDD BARNA I MALAWI

• Redd Barna er én av de største humanitære organisasjonene i Malawi, med 450 ansatte. • Prosjektene har fokus på spedbarns- og mødrehelse, å få alle barn inn i skolen og at de skal ha godt læringsutbytte. Vi arbeider med beskyttelse av barn mot vold og overgrep, og med nødhjelp, matsikkerhet og overlevelse i krisesituasjoner. Redd Barnas prosjekter har barns medvirkning og barns rettigheter som overordnede prinsipper. • Redd Barnas program i Malawi støttes av våre faddere og givere. I tillegg gir Norad, den norske ambassaden i Malawi, Visma Unique, Legemiddelverket og ingeniørselskapet Høyer Finseth viktige bidrag til flere prosjekter.

REDD BARNA MAGASINET 7

DE GLEMTE BARNA

7 av 10

innbyggere lever på under 16 kroner dagen

XXX:xxx

TILBAKE PÅ SKOLEBENKEN:

MARIAM BLE MOR DA HUN VAR 13 Foreldreløs som 10-åring, gravid som 12-åring, alenemamma som 13-åring. Livet har fart hardt med Mariam. Men nå er hun tilbake på skolebenken. TEKST: ELIN TOFT FOTO: JONAS GRATZER

– Her i Malawi er det ikke uvanlig at svært unge jenter gifter seg eller blir gravide, kanskje helt ned i 10-12-årsalderen. De ser dette som den eneste muligheten til å bli forsørget. Men dette er et fryktelig hardt liv som ødelegger jentenes helse, sier Mary Chitsulo fra Redd Barna i Malawi. Hun arbeider med et kombinert helse- og skoleprosjekt som skal forhindre at unge jenter blir kastet ut i graviditet og barnefødsler altfor tidlig. Og hvis så galt skjer, så er målet at jentene fortsetter på skolen. Ungdom og seksualitet Redd Barna startet i 2014 prosjektet som skal forhindre at jenter blir utsatt for seksuelle overgrep, blir gravide eller giftes bort. Gjennom prosjektet får lærere, helsearbeidere og ungdommer opplæring i hvordan de kan undervise ungdom om seksualitet, slik at tenåringsgraviditeter kan unngås. Og hvis jenter blir gravide, skal de få fortsette på skolen. I fjor innførte Malawi forbud mot ekteskap for unge under 18 år, og opphevet samtidig en rekke «barneekteskap». Men loven har store hull, og sier blant annet at foreldre kan godkjenne ekteskap for ungdom som er yngre enn 18 år. Det er fattigdom som tvinger familier eller foreldreløse jenter til å velge en så drastisk løsning. En jente som er giftet bort, er en munn mindre å mette. Over 70 prosent av befolkningen i Malawi lever under FNs 8  REDD BARNA MAGASINET

minstemål for absolutt fattigdom. Dette er en fattigdom så ekstrem at den er vanskelig å forstå for oss nordmenn. For mange finnes det knapt nok klær å ha på kroppen, og noen dager er det ingen mat å sette på bordet. Forsterker problemene Statistikk viser at hver femte jente som dropper ut av skolen er gravid. Det er ofte voksne menn som setter barn på de unge jentene; både såkalte «sugardaddys» og lærere. – Jenter gifter seg i tenårene for å bli forsørget. Men det blir de som oftest ikke. Problemene deres blir tvert imot forsterket, og jentenes situasjon blir enda dårligere. Mange blir raskt gravide, og det er en stor belastning for en tenåring å bli mor. Kroppen er ofte ikke nok utviklet til å overleve graviditet og fødsel. Noen føder for tidlig og får premature barn. Mange blir underernærte, påføres sykdommer og er prisgitt ektemannen. Mange dropper ut av skolen, særlig hvis de blir gravide, forteller Mary Chitsulo. Hun legger til: – De aller fleste skolejenter som blir gravide faller ut av skolen og er ikke ønsket tilbake. De ses på som dårlige eksempler for andre elever. Men vi ønsker å gi disse jentene selvtillit til å gå tilbake til skolen. Samtidig må vi erkjenne at det koster å gå på skole i Malawi. Vi ønsker å gjøre det økonomisk mulig. De trenger skoleuniform, sko og skolemateriell. Alt dette koster ikke mer enn 1000 kroner per semester, men for fattige familier kan det være

FORSØRGER: Mariam ble oppvartet av en mann som er blitt fire år gammel. De to lever i dyp fattigdom, og går

uoverkommelig. Kanskje de må velge mellom mat og skolegang for barna sine. Storesøster tok ansvar Mariam Kajawo og søsknene hennes mistet tidlig foreldrene sine. Eldstesøsteren gjorde sin plikt og tok alle barna til seg, selv om hun hadde ektemann og et par egne barn. Hun tok ansvar – slik er Afrikas store hjerte. Å klare å forsørge tre - fire yngre søsken i tillegg til egen familie viste seg å være nesten umulig. Familien levde på et minimum da en 20 år gammel mann begynte å kurtisere

lovet henne gull og grønne skoger. Da hun ble gravid, forsvant han. Nå er hun aleneforsørger for vesle Ibra, som ofte sultne til sengs.

12-åringen Mariam. Han hadde med seg mange fagre løfter om et bedre liv. – Han lovet meg alt. Jeg trodde virkelig at han ville hjelpe meg. Men da jeg ble gravid, stakk han av, sukker den unge jenta. Nå er hun blitt 17 år, og har sønnen Ibra på fire år. – Jeg er så lei meg for det som skjedde. Det er hardt å bli mor når du er 13 år. Jeg hadde ikke nok næringsrik mat å spise da jeg var gravid, så jeg var dårlig hele tiden. Og nå vokser Ibra opp på maisgrøt; det gir ikke nok næring til en kropp som vokser og utvikler seg. Det er sårt at jeg ikke klarer å skaffe Ibra det han trenger.

Går sultne til sengs Mariam og Ibra bor fortsatt sammen med storfamilien. Åtte personer er stuet sammen i et hus som har to små rom og en krok som brukes til kjøkken. Her er ikke strøm eller innlagt vann. Om kvelden ryddes det vesle oppholdsrommet, og en matte rulles ut. Her sover Mariam og Ibra. Det er hull i myggnettet over dem, og den vesle gutten har myggstikk over hele kroppen. De voksne i familien prøver på alle måter å finne arbeid for å tjene noen kroner. Av og til får de fisk i en innsjø like ved. Noen dager

HENTES: Rollene er snudd om – Ibra (4) henter mamma Mariam (17) på skolen.

har familien mat, andre dager går de sultne til sengs. – Jeg kunne jo ikke kaste ut Mariam da hun ble gravid, sier søsteren. Men hun innrømmer at hun ble rasende da lillesøsteren kom hjem og fortalte om svangerskapet, bare 12 år gammel. På skolebenken igjen Mariam sluttet på skolen da magen begynte å vokse – det ble for flaut. Og da barnet var født, måtte hun ta seg av den lille. Å fortsette på skolen var ikke mulig. REDD BARNA MAGASINET 9

DE GLEMTE BARNA

TILBAKE PÅ SKOLEN: Mariams store drøm er å bli advokat. – Jeg vil hjelpe de fattige til å få sin rett, slår hun fast.

Men etter flere år uten skole, er tenåringen blitt skolejente på nytt. Gjennom Redd Barnas prosjekt har hun fått en ny mulighet. Nå tar hun igjen det forsømte i en klasse med mye yngre elever, men det bryr hun seg ikke noe om. – Jeg er lykkelig her. Det har bare vært positivt å komme tilbake til skolen, sier hun og smiler bredt. – Jeg er blitt godt mottatt av alle, både lærere og elever. Det er så moro å lære engelsk igjen, sier hun begeistret. – Jeg håper at skolegangen og det jeg lærer vil hjelpe meg til en jobb, og at Ibra og jeg kan få det bedre, sier Mariam. Å velge en «enkel løsning» - en ny mann – er helt utenkelig. Hun kommer aldri til å få kjæreste igjen eller gifte seg – hun er ferdig med menn for godt, sier tenåringen. Mariams store drøm er å bli advokat. – Jeg vil hjelpe fattige til å få sin rett, slår hun fast. Og en ting er hun sikker på: sønnen hennes skal få utdanning – det skal hun sørge for! Rektor: viktig prosjekt Mariam har fått god støtte på veien tilbake 10  REDD BARNA MAGASINET

til skolebenken. Redd Barna har kjørt en stor kampanje på skolen hennes for å bevisstgjøre barn og ungdom både på seksualitet, forebygging av graviditet og hvilke rettigheter unge mødre har. Redd Barnas mødregruppe og rektor ved skolen har også oppmuntret henne. – Dette er et viktig prosjekt. Vi ser allerede resultater: at jenter som har droppet ut kommer tilbake til skolen, sier rektor Ronald Mkwichi ved Koche primary school. Han mener det er viktig å skape et miljø der tenåringer vet at de kan si nei til sex, og at de samtidig vet konsekvensene av å si ja. – Ved hjelp av prosjektet trener vi både lærere og de unge i å overkomme utfordringene som følger med tidlige ekteskap, seksualitet og graviditet. Vi har fokus på jentene, men guttene lærer også. Jeg håper at jentene blir værende på skolen og fullfører utdannelsen sin, sier rektor og legger til: – Redd Barna er gode partnere og har hjulpet oss mye. Uten Redd Barnas støtte og kompetanse hadde vi aldri kommet så langt som vi er i dag.

OM PROSJEKTET

• Målet er at færre tenåringsjenter blir gravide, og at de som blir gravide får fortsette på skolen, eventuelt komme tilbake når barnet er født. • Prosjektet gir både opplysning om sex og kunnskap om prevensjon. • Ungdom blir skolert til å snakke med andre ungdommer om seksualitet og prevensjon. De får en koffert med utstyr som de bruker i lokalmiljøet. • Redd Barna har laget en manual for lærere, slik at de lettere kan ta opp seksualitet i undervisningen. Vi kurser også helsepersonell. • Vi påvirker myndighetene, slik at seksualundervisning og kunnskap om prevensjon blir lagt inn i pensum. • Prosjektet ble startet i 2014 og resultatene så langt er positive. 41 000 ungdommer har fått seksualundervisning. 6-700 jenter har fått hjelp til å komme tilbake til skolen etter at de har fått barn. Ungdommer, lærere og helsepersonell er skolert. Mødregrupper er opprettet. • Redd Barna ønsker å utvide prosjektet til flere land.

ELEVENE I SENTRUM: Lærer Elias Dzumani har fått hjelp fra Redd Barna til å undervise på en ny og elev-sentrert måte. Både lærere, elever, rektor og foreldre setter stor pris på prosjektet som ble innført ved skolen høsten 2015.

NÅ LÆRER BARNA MER – Det er blitt mye morsommere å gå på skolen. Og så lærer vi mer! TEKST: ELIN TOFT FOTO: JONAS GRATZER

Elever ved to skoler vi har besøkt i Malawi er ikke i tvil: Etter bare et halvt år med Redd Barnas skoleprosjekt har skolehverdagen deres endret seg til det bedre. Arbeid eller skole? Klasserommet er stappfullt av barn. 108 gutter og jenter sitter på gulvet. Det er mattetime, og mangelen på undervisningsmateriell er påfallende. Grupper av barn klemmer

seg sammen for å få en titt i noen få gamle og godt brukte bøker i matematikk. Dette er situasjonen i skolen i store deler av Malawi: Det er altfor store klasser, altfor få lærere og altfor lite midler til skolemateriell. Det foregår en stille kamp mot fattigdom på Malawis mange skoler. Foreldre må ta noen beinharde valg: skal barnet mitt gå på skole eller arbeide? Velges skolen, betyr det ofte mindre mat på bordet for hele familien.

Men på lengre sikt kan familien få det bedre, siden det er lettere å få jobb for en som kan lese, skrive og regne. Men da må barnet virkelig lære noe på skolen, ellers hjelper det ikke å sitte år etter år på skolebenken. Engasjerer barna Lærer Elias Dzumani har vært på kurs med Redd Barna og lært å undervise på en elevsentrert måte. Nå står han ikke lenger foran REDD BARNA MAGASINET 11

SKOLE UNDER ET TRE: Det ser idyllisk ut å ha skole under et tre, men dette byr på utfordringer både for elevene og lærerne.Ved Koche barneskole i Mangochi distrikt er det nok klasserom til under halvparten av elevene. Resten har undervisning utendørs. Elevene som klumper seg sammen i skyggen av treet har hverken pulter eller stoler eller ei tavle å se på. Når det regner, må læreren avbryte undervisningen og elevene må gå hjem.

12  REDD BARNA MAGASINET

REDD BARNA MAGASINET 13

DE GLEMTE BARNA

57 millioner

barn over hele verden får ikke gå på skole

OM PROSJEKTET

• Målet er å støtte sårbare og marginaliserte barn slik at de kan få gå på skole. • Prosjektet har to fokus: at barn skal lære det de trenger på skolen, og at elever skal ha rett til innflytelse på sin skolehverdag. • Over 80 000 elever, 1275 lærere og 35 000 medlemmer av lokale foreldregrupper, landsbyråd etc er omfattet av prosjektet.

ENKELT: Selv med svært enkle midler kan undervisningen bli interessant og elevene få godt utbytte av skoledagen. Det hjelper også å få skolemat og få leke i friminuttet.

MAT PÅ SKOLEN: For mange barn er skolelunsjen det viktigste – kanskje også det eneste – måltidet i løpet av dagen.

DRØMMER: Maness og Amadu i barneklubben på Chididi skole drømmer om å få gode utdannelser.

tavlen og snakker til uinteresserte og umotiverte barn. Han engasjerer barna i det de skal lære, lar dem lage sine egne hjelpemidler av papp og steiner, og lar dem danse og klappe til gangetabellen sitter som spikret. – La oss regne, synger barna, og snart er regnestykket 244 x 9 løst i fellesskap og under mye latter. Læreren trer til side og lar én av elevene være lærer. Jenta tar oppgaven på stort alvor, og med god hjelp av medelever (og læreren som støttende sufflør), klarer hun å løse og etterpå forklare noen ganske kompliserte regnestykker på tavla. Barna som utfordres til å stå foran klassen virker trygge og sikre i situasjonen. I klassen er det fullt fokus på dagens oppgaver, og læreren har forbløffende god kontroll på den tallrike barneflokken. – Jeg tar med elever både i undervisningen og på avgjørelser – det er nytt. Kurset har også lært meg å gjøre undervisningen

en fargerik kopp, og får en øse med tykk maisgrøt. For mange elever er dette dagens viktigste måltid; for noen er det den eneste maten de får. Barnas skoleuniformer forteller om en fattigdom som går inn til beinet. Noen uniformer faller nesten fra hverandre, og er så hullete at det knapt kan kalles klesplagg. Mange barn mangler sko, og ingen har skolesekker.

presentanter for barneklubbene om lærerne kommer for seint eller er ruset. Og rektor og lærerne tar dette veldig på alvor, forteller unggutten. Hva kunne vært annerledes? Ungdommene tenker seg godt om og diskuterer lavt. Når de får samlet seg om noen ønsker for en bedre skole, er forslagene svært beskjedne etter norsk målestokk: De ønsker seg egne skolebøker, kladdebøker og penner, og flere lærere slik at klassene kan bli mindre. Så ønsker de at de fattigste elevene må få hjelp til å kjøpe skoleuniform, slik at de ikke blir holdt borte fra skolen. Og det siste punktet: de ønsker seg en vannkran, slik at elevene kan drikke reint vann når de er på skolen. Både Maness og Adamu synes skolen er svært viktig. – Får jeg utdanning, trenger jeg ikke lenger være fattig, drømmer Maness. – Ja, utdanning løser problemet. Og problemet er fattigdom, leger Adamu til.

14  REDD BARNA MAGASINET

så stimulerende og interessant som mulig, selv med de beskjedne hjelpemidlene vi har. Og at elevene trives med det og lærer, er det ingen tvil om. Flere elever som har falt ut av skolen, har nå kommet tilbake, forteller Elias Dzumani. Foreldre er vaktbikkjer En foreldregruppe holder oppsikt med det som foregår i klasserommet. Hver eneste dag følger disse vaktbikkjene undervisningen, noe de har begynt med som en del av Redd Barnas prosjekt. – Redd Barna kom til skolen vår i fjor høst. Vi ser allerede en stor forandring. Elevene har fått større interesse for skolen, noe de blant annet viser ved å komme presis ved skolestart – noen kommer til og med for tidlig og står og venter utenfor klasserommene! Vi ser også at barna lærer mer. Undervisningen er blitt mye mer interaktiv, og elevene er blitt mer engasjerte. Det var de ikke tidligere.

De jobber mer sammen i grupper, noe som gjør at hvert enkelt barn blir trukket inn i undervisningen. Nå ser vi at alle lærer noe, sier foreldregruppen. De legger til at de ved sitt blotte nærvær får lærerne til å yte mer. – Og så har ledelsen ved skolen laget en aksjonsplan for neste halvår. De er veldig motiverte for å gjøre skolen bedre, sier foreldrene. Får skolelunsj Rektor Maxwell Kandiona nikker til foreldrenes beskrivelser. – Flere barn kommer nå til skolen etter at lokalsamfunnet og foreldrene har engasjert seg. Lærerne gjør en større innsats. Vi setter stor pris på at Redd Barna har valgt å støtte vår skole! Det er stor-friminutt, og elevene strømmer ut av de fem-seks murbygningene med tomme vinduskarmer som til sammen rommer over tusen barn. Barna stiller opp på en lang rekke for å hente mat. Alle holder fram

Elevene organiserer seg I skyggen under et tre sitter Maness Kapalaniula (13) og Adamu White (15) og puster ut etter en lang dag i klasserommet. De to tenåringene, som går sammen på det høyeste klassetrinnet, kjenner godt til Redd Barnas prosjekt. Når de skal fortelle om hva som er blitt bedre med skolen, trekker begge fram de nye elevstyrte barneklubbene. – Klubbene er kjernen i alle aktivitetene på skolen. Mange av elevene som har drop-

pet ut eller blitt tvangsgiftet, er hentet tilbake til skolen av medlemmer i barneklubbene. Noen ganger setter foreldrene seg imot, men da gir vi oss ikke, forteller de to. Klubbene møtes tre ganger i uka rett etter skoletid. Hver gruppe har 10-15 medlemmer, og er veiledet av en voksen. Men klubbene er reelt elevstyrt, understreker Adamu og Maness. – Det er inspirerende å få lov til å lede en gruppe og se at vi kan spille en rolle. Det inspirerer meg til å jobbe enda hardere på skolen, smiler Maness. Drømmen til den 13 år gamle jenta er å jobbe i en humanitær organisasjon. Ønsker skolemateriell – Lærerne er blitt mye mer inspirerende. Jeg forstår mer enn før, særlig i engelsk, sier Amadu. Han forteller at før kunne læreren komme beruset til klassen, eller ikke komme i det hele tatt. Nå rapporterer re-

REDD BARNA MAGASINET 15

DE GLEMTE BARNA

BARN MED FUNKSJONSNEDSETTELSE:

UT AV DE MØRKE KROKENE

– Jeg vil lære så lenge jeg kan, sier Fred (13). Han er ett av få funksjonshemmede barn i Malawi som får gå på skole. Fred er blind. TEKST: ELIN TOFT FOTO: JONAS GRATZER

Ved Nkope Hill grunnskole blir nå barn med funksjonshemminger integrert i den vanlige undervisningen. Det er 35 elever med funksjonshemminger på skolen – 31 av dem er svaksynte eller helt blinde. Barna med synshemminger går først i spesialklasser, og når de kan lese og skrive blir de flyttet over i vanlige klasser. Nkope Hill grunnskole ligger i sørlige Malawi og er stor etter norsk målestokk. Ute i skolegården er det varmt og bråkete den dagen vi er på besøk. 1290 elever har friminutt, mens de 20 lærerne ved skolen forbereder neste time. Offisielt er det altså én lærer på 64 elever ved Nkope skole, men det sitter vanligvis rundt 100 elever i hvert klasserom. Inne i klasserommene er det hverken stoler eller pulter til elevene: barna sitter rett nede på det harde gulvet. Krokodilleskinn og lego Ressursrommet for de blinde og svaksynte barna ser ganske annerledes ut: det har pulter og stoler til elevene, utstyr for å lese og skrive blindeskrift og litt enkelt undervisningsmateriell. På en benk ligger et krokodilleskinn og et bukkehorn, mens det mest dyrebare - en boks med legoklosser – er framme bare til best. I ressursrommet er det ro og orden. De 31 elevene slipper å bekymre seg for at seende elever skal stikke av med det dyrebare blindeskriftpapiret eller ødelegge utstyret deres. Skolens to spesiallærere har fått opplæring fra Redd Barna, og kan gi dem den hjelpen de trenger. For elevene er dette en oase. 16  REDD BARNA MAGASINET

Venter lenge på hjelp Fred Chidothe (13) liker seg på skolen. Her lærer han å skrive og lese med blindeskrift. Han er også veldig glad i matte og naturfag. – Jeg får god hjelp av spesiallærerne. Selv om jeg lærer i begge klasserommene, er det best å være i spesialklassen siden det er færre elever der og det er litt lettere å få hjelp av lærerne. Men de har mange de skal hjelpe, de også. Jeg må ofte vente lenge. Når Fred er i normalklassen, er han avhengig av å få hjelp av klassekamerater. – Når jeg har undervisning i en vanlig klasse, er det alltid en annen elev som er oversetter og er assistent for meg, ofte er det Clinton. Jeg prøver veldig hardt å få nye venner. Jeg vet at jeg ikke kan stole bare på lærerne; det meste av hjelpen jeg trenger må jeg få fra medelever, og jeg er avhengige av dem for eksempel når vi skal gå til et annet klasserom eller jeg må på toalettet. Jeg er også avhengig av at medelevene mine forklarer ting for meg, men det er alltid den ulempen av at de kan si noe feil eller mistolke. Men jeg vet at jeg må spørre andre elever, lærere eller spesiallærer om hjelp – ellers vil jeg ikke gjøre det bra på skolen. Blir plaget Å være blind i Malawi er vanskelig, noe også barn får erfare. – Det er mange som plager meg fordi jeg er blind. Men jeg kan vel ikke hjelpe for at jeg er det – jeg har ikke valgt å bli blind! Jeg har seks søsken, og den yngste er blind som meg. Det er også bestefar og én av onklene mine.

Både voksne utenfor skolen og mange elever i andre klasser erter meg. Men de i min egen klasse er greie, understreker Fred. De synshemmede barna kommer fra hele sør-Malawi og bor på internat på skolen. Noen får ikke reise hjem på ferie. De bor for langt unna, eller så vil ikke familien at de skal komme hjem. – Jeg er veldig glad for at jeg får komme hjem til mamma og søsknene mine. Jeg savner mamma og familien min! sier Fred. Han er et svært fattig barn, med en bukse som mangler belte slik at han må holde den oppe med den ene hånda. – Hva er det morsomste med skolen? – At det er så mye musikk her. Jeg spiller trommer, og det er jeg flink til. Om ettermiddagen sitter vi sammen på trappa i skyggen ved internatet, både blinde og seende elever. Vi prater sammen, men mest av alt synger vi. Og så liker jeg å lære. Jeg vil lære så lenge jeg kan. Domino-effekt I Malawi blir barn med funksjonshemminger ofte gjemt bort. De aller fleste kommer aldri så langt som til en skole. – Vi går ut i landsbyene og leter etter barn med funksjonshemminger i samarbeid med lokale myndigheter, forteller Mary Chitsulo fra Redd Barna. Og barn finner de, i mørke kroker i små hytter. – Å ha et annerledes barn er forbundet med skam her i Malawi. Noen foreldre har ikke tro på at barnet kan lære. Andre er redd for å sende dem til en kostskole, forklarer

BLIR PLAGET: Å være blind i Malawi er vanskelig, også for barn. Fred (t.h.) blir plaget av både voksne og barn. - Men jeg kan ikke hjelpe for at jeg ikke ser – jeg har har ikke valgt å bli blind, sier Fred. Han har god hjelp av vennen Clinton (t.v.) når han har undervisning sammen med seende barn. REDD BARNA MAGASINET 17

DE GLEMTE BARNA

15 000

barn har fått hjelp gjennom prosjektet til å komme tilbake til skolen

RADIOREPORTER IN SPE: Mariam ble blind etter at hun fikk meslinger som 6-åring. Nå prøver bestemoren å gifte bort den unge jenta. Men hun vil ikke – den store drømmen hennes er å bli radioreporter.

RESSURSROM: De blinde og svaksynte elevene ved Nkope skole har et eget ressursrom, men blir flyttet over i vanlige klasser så fort de kan lese og skrive. Der får de hjelp av medelever.

hun. – Men for barna er det viktig å komme ut i verden, få kamerater og få lære det mest grunnleggende. Dessuten er de beskyttet mot vold og overgrep på skolen. Så hvordan hjelpe mange barn med funksjonshemminger, samtidig som det finnes få spesiallærere og knapt med ressurser? Tanken er å starte en domino-effekt: Lærerne som blir kurset av Redd Barna, gir videre kunnskapen til andre lærere. – Samtidig må mange elever med funksjonshemminger være i vanlige klasserom, rett og slett fordi det ikke er nok spesiallærere. Det er også viktig å integrere elevene med funksjonsfriske elever – det er ofte veldig positivt sosialt, understreker Mary Chitsulo.

er blinde og seende. Når vi sitter sammen på trappa utenfor internatet etter skoletid og synger sammen og hører på musikk, er jeg lykkelig.

Bestemoren vil gifte henne bort For Mariam Mwamadi (15) er skolen en slik trygg havn. Blant annet beskytter den henne mot tvangsgifte. – Jeg elsker skolen. Jeg har det godt her 18  REDD BARNA MAGASINET

og føler meg trygg, sier den unge synshemmede jenta. Hun er ikke født blind, og husker godt hvordan det var å miste synet. – Jeg fikk meslinger da jeg var seks år gammel. Det begynte med at jeg fikk feber og fryktelig vondt i hodet. Jeg var syk lenge. En morgen da jeg våknet, kunne jeg ikke lenger se. Da tok mamma meg med til sykehus, men det var for seint, forteller femtenåringen. Begge foreldrene hennes er døde nå, og Mariam bor hos bestemor. Det er en stor familie: hos bestemoren bor også mange tanter og 14 søskenbarn. – Ja, vi er veldig mange, sukker Mariam. At bestemoren ser på det blinde barnebarnet som en byrde, legger hun ikke skjul på. – Hun prøver hele tiden å gifte meg bort. Hun presser meg når jeg er hjemme på besøk. Men jeg vil ikke, sier Mariam. Og legger til: - Vet du hva noen av de voksne i landsbyen hjemme sier til meg? At jeg er verdi-

løs. At jeg aldri vil få noen utdannelse, og at jeg like godt kan gifte meg. Derfor reiser jeg sjelden hjem. Sånt er vondt å høre. Vil bli radioreporter Siden Mariam stadig blir utsatt for mobbing og mangel på forståelse fra familien hjemme, reiser hun helst til en tante som bor i byen i feriene. – Hun har utdannelse, og hun prøver ikke å gifte meg bort. Tvert imot oppmuntrer hun meg til å gå videre på skole, slik at jeg kan få en god jobb. Og hvorfor ikke? Selv om jeg har en stor ulempe i forhold til seende medelever, er jeg alltid én av «topp 3» i klassen. Aller helst vil jeg bli radioreporter. Jeg vil gjerne tjene penger og hjelpe familien min, for de er svært fattige. Jeg drømmer om å bygge hus til bestemor og resten av familien! Selv om det er de hjemme som skaper de største problemene for meg. – Her på skolen har jeg venner som både

Rett til utdanning – Alle barn har rett til å lære og til å gå på skole i nærmiljøet sitt, sier Ronit Cohen. Cohen er rådgiver på utdanning i Redd Barna, og følger prosjektet i Malawi tett. Prosjektet i Malawi startet i august i fjor, og har som mål at hvert eneste barn, uansett blant annet kjønn, språk, etnisitet, inntekt eller funksjon skal få mulighet til å få utdanning. I Malawi retter det seg særlig mot jenter, barn med funksjonshemminger og barn fra fattige familier. – Barn med funksjonshemminger har like selvsagt rett til skole som andre barn. Og de har det som regel best når de kan bo hjemme sammen med familiene sine. Derfor jobber Redd Barna for at barn med ulike

funksjonshemninger kan gå på skole i sitt nærmiljø. Men da må lærerne få opplæring som gjør at de kan undervise disse elevene eller ha kunnskap om hvor de kan henvise barnet slik at barnet får nødvendig hjelp hos relevant instans. Denne kunnskapen vil kunne styrkes blant lærere i prosjektet, forteller Cohen. Kurser lærere I samarbeid med myndigheter i landet kurses nå lærere i Malawi, slik at de kan ta imot elever med funksjonshemminger i sine klasser. Dette lar seg gjøre ved å få støtte fra spesiallærere, men også ved at elever hjelper hverandre. En del av opplæringen går ut på å videreføre kunnskapen til andre lærere, slik at den sprer seg. – Vi jobber også med holdninger i lokalsamfunnet til barn med funksjonshemminger. Dette er viktig, noe Miriam og Fred forteller om i intervjuet. Hvis det dreier seg

om negative holdninger mot funksjonshemmede, er dette noe vi ønsker å endre, sier Ronit Cohen. Derfor er det viktig å også jobbe tett opp mot familier, lokalsamfunnet osv. for å sikre at skolegang for alle barn prioriteres. Prinsippet om inkludering sier at alle barn skal kunne gå i samme klasse. – Inkluderende utdanning er en prosess som tar tid, sier Ronit Cohen.

OM PROSJEKTET

• Barns rett til utdanning uavhengig av kjønn, språk, funksjonsevne eller nasjonalitet står sentralt i prosjektet. • I 2015 fikk nær 15 000 barn som hadde droppet ut av skolen støtte gjennom prosjektet. • 3137 lærere og 915 lokale grupper ble kurset i inkluderende undervisning og praksis.

REDD BARNA MAGASINET 19

DE GLEMTE BARNA

Les mer på reddbarna.no/barna-verden-glemmer

OVERLEVE: Barna i Malawi møter livets motbakke fra dag én. Redd Barna arbeider for at de skal overleve, lære og være trygge. Her har elever fra Chididi skole køet opp for å hente lunsj.

– Vil nå de barna som trenger oss mest Redd Barna starter i vår en stor, internasjonal kampanje. Målet er å nå de mest sårbare barna – de som er vanskeligst å hjelpe. TEKST: ELIN TOFT FOTO: JONAS GRATZER

– Jeg er stolt over den nye kampanjen. Jeg mener det er helt riktig at Redd Barna tar på seg den krevende oppgaven som det er å nå de barna som trenger oss mest, sier generalsekretær Tove R. Wang. Hun legger til at ingen er Tove R.Wang bedre skodd til å ta utfordringen enn Redd Barna: – Vi har kunnskapen og erfaringene som trenges. Internasjonalt har vi en stor stab, som allerede arbeider i de områdene der mange av disse barna bor. Verden mer urettferdig På flere områder har barn det bedre i dag enn da vi rundet tusenårsskiftet for 15 år siden. Verden over går flere barn på skole, og færre barn dør før de fyller fem år. Men ser vi bak statistikkene, finner vi at gapet mellom de som har og de som ikke har i mange land er blitt større. Så selv om statistikken kan se pen ut på papiret, kan den skjule store forskjeller innad i et land. – Verden er rett og slett blitt mer urettferdig. Dette rammer de svakeste og mest marginaliserte barna hardt. Barnedødeligheten i verden demonstrerer dette godt: her har vi sett en kraftig nedgang. Samtidig ser vi at de som ikke har tilgang til gratis helsetjeneste fortsatt har høy 20  REDD BARNA MAGASINET

barnedødelighet. Derfor er det viktig å kjempe for fri helsetjeneste i fattige land, slik at gravide ikke setter seg i gjeld hvis de trenger medisinsk hjelp. I siste instans er det myndigheter som har ansvar for å gi befolkningen gode helsetjenester. Men mange stater er for svake til dette, og da kan vi bistå. Kan ikke vike unna Når Redd Barna sparker i gang sin treårige kampanje, er det for å sikre at alle barn får like muligheter, også de barna verden velger å glemme. Redd Barnas kampanje retter seg særlig mot de fattigste barna, barn som bor i krigsområder og de som er på flukt. Fokuset er videre spisset mot funksjonshemmede barn, jenter og minoriteter. – Dette er akkurat de barna som Redd Barna er til for! understreker Tove R. Wang. Hun erkjenner at det både kan være kostbart og vanskelig å nå mange av de mest sårbare barna. – Men vi har ikke lov å vike unna selv om det koster penger og krefter å hjelpe dem. Vi må tenke på hva slags verden vi vil ha. Og jobbe for at alle barn har tilbud om basisgoder som skole og helsestell. Det er ikke tilfeldig hvilke barn som står igjen: Det er de glemte, forsømte og diskriminerte barna. Krevende utfordring Redd Barnas nye kampanje bygger på organisasjonens nye strategi. Redd Barna skal arbeide for alle barns rett til å overleve, lære og være trygge.

– Dette er bærebjelken i barns liv – helt rett på sak. Men også veldig krevende å innfri. Vi sier for eksempel at alle barn har rett til å gå på skole og lære. Alle betyr alle. Det gjelder også barna inne i Syria – og vi kan alle forestille oss hvor vanskelig dette er. Samtidig ga Redd Barna Norge alene skole til 20 000 barn inne i Syria i 2015. Så dette kan vi få til, selv om det er svært krevende, understreker Tove R. Wang. Hun leder internasjonale Redd Barnas arbeid med å gi skole og utdanning til alle barn. – 57 millioner barn står utenfor skoleportene i dag. Dette er ikke bare barn som lever i krig og

konflikt. Også fattige barn, minoriteter, jenter og barn med funksjonshemminger blir holdt utenfor. – Det kan for eksempel være vanskelig for et fattig lokalsamfunn å prioritere barn med fysiske eller psykiske funksjonshemminger. Disse barna risikerer å bli både gjemt bort og glemt. Det er vår oppgave å finne dem og sørge for at de også får et godt skoletilbud. Fokus på flyktninger I Norge vil fokuset for den nye kampanjen i første omgang bli «barn på flukt». Redd

Barna krever at alle barn på flukt skal ha rett til skole etter 30 dager. Dette må også gjelde i Norge, understreker Redd Barnas generalsekretær. – Det gir ingen menig at vi her til lands ikke skal gi skoletilbud til barn som har rømt fra krig og konflikt. Mange av de syriske flyktningbarna har mistet mange års utdanning allerede og brenner etter å få sitte ved en skolepult. Vi må gjøre alt vi kan for å få dem inn i skoleløpet igjen, sier Tove R. Wang. Hun legger til at Redd Barnas arbeid for barn på flukt spenner vidt, og omfatter blant annet mange

gode tiltak for å integrere flyktninger som har fått opphold i Norge: – Her gjør frivillige en stor innsats. De er en viktig del av Redd Barnas nye satsing for barna som trenger oss mest.

LES MER

Du finner mer på www.reddbarna.no/ barna-verden-glemmer. Her kan også rapporten «Every Last Child» lastes ned.

REDD BARNA MAGASINET 21

FOTO: JONAS GRATZER

DE GLEMTE BARNA

ÅPENT INFORMASJONSMØTE OM ARV OG TESTAMENT Har du spørsmål rundt opprettelse av testament? Lurer du på hvem som kan arve deg, og hva du kan bestemme selv?

Tre krav til verdens ledere

Advokat Annette Janicke Musæus fra Advokatfirmaet Hjort informerer om arvereglene, det å opprette et testament, og forslaget til ny arvelov.

I de kommende årene vil Redd Barna utfordre verdens ledere, myndigheter og organisasjoner som oss selv til å gi alle barn like muligheter, og ikke minst å stå til ansvar for barns rett til bedre skole og helse. Redd Barna krever at verdens ledere innfrir tre garantier for å sørge for at alle barn overlever, lærer og er trygge. Dette er garantier som må være universelle, for hvert eneste barn.

UTESTENGT: Malita Sylvester møter uoverstigelige hindringer på skolen når hun til høsten skal begynne i 7 klasse. Hun er ett av millioner av barn som systematisk blir diskriminert og utestengt.

Redd Barna har for første gang gjort en kartlegging av barna verden systematisk glemmer. Tallenes tale er klar: Fattigdom og diskriminering hindrer millioner av barn fra å overleve, lære og være trygge. TEKST: IRENE DOTTERUD OG MAI SIMONSEN

Omtrent 16 000 barn under fem år kommer til å dø i dag, de fleste av årsaker som enkelt kan forhindres. Omtrent 250 millioner barn i skolealder går på skolen, men lærer ikke. Det er ikke tilfeldig hvem disse barna er. Millioner av barn med nedsatt funksjonsevne, urfolk, barn på flukt, jenter, etniske minoriteter og barn født i feil region i landet får ikke overleve, gå på skole eller være trygge kun på grunn av hvem de er eller hvor de er født. En dødelig kombinasjon av fattigdom, diskriminering og geografi hindrer millioner av barn fra å nyte godt av den sosiale og økonomiske framgangen verden har sett. Dette er resultatet av flere år med forsømmelse, forglemmelse og diskriminering fra verdens ledere. 22  REDD BARNA MAGASINET

Framskritt, men ikke for alle barn Siden 1990 er barnedødeligheten halvert og det er 42 prosent færre barn utenfor grunnskolen nå enn i 2000. Denne utviklingen har reddet og forbedret livene til mange millioner barn. Men framgangen har ikke vært jevnt eller rettferdig fordelt mellom alle barn. For eksempel kan over halvparten av alle land vise til økende ulikhet siden 2000, både i levekår mellom etniske grupper og mellom ulike regioner innad i landet. Redd Barnas kampanjerapport Every Last Child, som ble lansert i over 80 land 26. april, viser blant annet at: • 400 millioner barn forskjellsbehandles på grunn av sin etnisitet eller religion • urbefolkninger utgjør 5 prosent av verdens befolkning, men 15 prosent av de fattigste i verden. • det er tre til fire ganger større sannsynlighet at barn med nedsatt funksjonsevne utsettes for fysisk vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt. Dersom vi skal ha mulighet til å oppfylle FNs bærekraftsmål innen 2030 må vi se og fange opp de som systematisk faller utenfor. Hindringene disse barna møter, er menneskeskapte, og dermed kan de også brytes ned. Vi må jobbe på flere fronter, både ved å endre politikk, men også sosiale normer og kultur.

Arrangementet er gratis, men krever påmelding. Enkel servering.

For mer informasjon eller påmelding, send en e-post til giverservice@reddbarna.no eller ring 22 99 09 00 (kl. 8.00-15.00)

RETTFERDIG FINANSIERING Vi må etablere globale regler og nasjonale systemer som innbringer og bruker penger på måter som gir alle barn de grunnleggende tjenestene de trenger for å overleve og lære. Foto: Ole Musken / Palookaville

Barn diskrimineres

Tirsdag 13. september: Kl. 13.00-14.30 eller kl. 18.00-19.30 Sted: Oslo Kongressenter i Youngs gate 11

RETTFERDIG BEHANDLING Vi må utfordre og endre lovverk, politikk og holdninger som gjør at barn diskrimineres på bakgrunn av kjønn, etnisitet, nasjonalitet eller funksjonsevne.

RETTFERDIG DELTAKELSE

en slutt kan bli en begynnelse

Når ditt liv en gang er over; hvilken arv er vel bedre enn å kunne gi barn en god start på sitt? En testamentarisk gave til Redd Barna, er å gi barn over hele verden en reell mulighet til et bedre liv. Pengene du gir brukes til utdanning, helsearbeid og hjelp til krigs- og katastroferammede barn. Størrelsen velger du naturligvis selv, men stort eller lite: Din gave kan bli en begynnelse på et bedre liv for svært mange barn. For mer informasjon og gratis juridisk hjelp, kontakt oss på 22 99 09 00, eller les mer på www.reddbarna.no/testamentarisk

Vi må gi barn fra ekskluderte grupper og deres lokalsamfunn en stemme når beslutninger som påvirker dem tas, og alle barn må få en fødselsattest. Du kan lese mer om kampanjen og laste ned en ny rapport på www.reddbarna.no

Testamentariske gaver

REDD BARNA MAGASINET 23

GIVERGLEDE DANIEL (10) SAMLER INN TIL BARN I NØD:

TØFFING MED VARMT HJERTE – Jeg ble så lei meg når jeg så barn som hadde det vondt. Men da jeg begynte å gjøre noe for å hjelpe dem, ble jeg mindre lei meg, forteller Daniel (10). TEKST OG FOTO: ELLEN HOFPLASS

Nå bruker Daniel Rishaug Kjos nesten enhver anledning til å samle inn penger til Redd Barna. – Det måtte bli Redd Barna som får pengene, for det er jo de som redder barn, det står i navnet, sier han kvikt med glimt i øyet. Fikk det bedre selv Det begynte med at Daniel ofte ble lei seg etter å ha sett «Supernytt», et nyhetsprogram på NRK tilrettelagt for barn, og som de ofte får se på skolen. Han så barn som ble rammet av flom, jordskjelv og krig, og han klarte ikke å glemme dem. Det gikk så langt at han ofte ikke fikk sove, forteller moren, Linda Rishaug Jenssen. En dag fikk Daniel et tips om at han kunne jo gjøre noe selv for å hjelpe barn som har det vanskelig. Det ble et vendepunkt. Da han begynte å samle inn penger for å hjelpe, fikk han det bedre selv også. – Det er viktig for meg å hjelpe fordi jeg synes det er helt feil at vi har altfor mye mens andre ikke har noe og trenger nesten alt, forklarer Daniel. Oppfinnsom pengeinnsamler Nå ser Daniel stadig nye muligheter for å samle inn penger. Av og til går han gjennom lekene sine og plukker ut dem han ikke bruker lenger. Så holder han sitt eget loppemarked foran en butikk i Ski, der han bor, og selger brukte leker. Da får han gjerne litt hjelp fra søsteren Victoria (12) og venner. Og salget går bra, forteller han. Når han har bursdag, ønsker han seg penger til Redd Barna i presang. Da har gjestene gjerne med både en presang til ham og penger til den gode saken. Og i sommer slapp heller ikke oldeforeldre og besteforeldre unna. På ferie hos familie i Lyngen fikk alle tilbud om spa med massasje og «hot stones» med steiner plukket i fjæra. Selvsagt mot betaling. Til jul fikk besteforeldrene et bilde med beskjed om at julegaven var penger gitt til Redd 24  REDD BARNA MAGASINET

GIVERGLEDE

Norske barn, barnehager og skoler viste i året som gikk stor giverglede og samlet inn over 6 250 000 kroner til Redd Barnas arbeid.

BASARPAKKE

Redd Barna har laget en basarpakke for barn. Pakken inneholder blant annet en fin plakat som kan brukes på basaren, og ABC i innsamling som gir mange forslag til hva som kan gjøres for å samle inn penger. Les mer på: www.reddbarna.no/basar-for-barn

NETT-INNSAMLING

Du kan enkelt starte din egen innsamling på internett. Å sette i gang en innsamling er lett, og vi gir deg oppskriften her: www.reddbarna.no/min-innsamling

Barna. Og hjemme er Daniels plikter satt opp i et skjema med pris på de ulike gjøremålene. Så Daniel vasker og rydder – og gir noe av de opptjente ukepengene til Redd Barna. – Jeg vet at en kan få mye mer for en hundrelapp i andre land enn her, så pengene betyr mye, sier Daniel, som vil at det han samler inn, skal brukes til litt av hvert. – De siste bursdagspengene jeg fikk, ville jeg skulle gå til flyktninger fra Syria, forklarer han. ¬ – Jeg ser hva som skjer i verden på «Supernytt» og om det skjer noe ille sånn at barn ikke har det greit. Kanskje er det flom, jordskjelv eller plutselig krig et sted. Da vil jeg at pengene skal gå dit det er krise. Mange interesser Daniel er også opptatt av at alle barn skal få gå på skolen. Selv går han i 5. klasse og trives på skolen, selv om han av og til kjeder seg, innrømmer han. Favorittfagene er gym og

kunst- og håndverk. – Dette skoleåret har vi begynt med ordentlig kunst- og håndverk, så nå lager vi små hus av tre, forteller han fornøyd. I fritida driver Daniel med turning som favorittaktivitet, håndball eller han leker med venner. Når han blir voksen, vil han kanskje bli politi. Men ikke overraskende har han også begynt å tenke i en litt annen retning. Hva med å jobbe i Redd Barna? I alle fall har han et ønske: å få være med på Operasjon Dagsverk, selv om det er for ungdomsskoleelever. Omtanke for andre Daniel har ikke bare omtanke for barn i andre land. Han har også øye for barn som ikke har det bra i nærmiljøet og på skolen. Selv er han utadvendt og uredd og tar ansvar om han ser at andre ikke har det godt. – Hvis jeg ser noen som står alene i friminuttet, går jeg bort og spør om de vil være med å leke, sier han. Slik får andre barn tillit til ham. Det har for eksempel hendt at barn tar kontakt med ham og ber ham å bli med hvis de skal snakke med en voksen om noe vanskelig. – Hvordan ville verden sett ut om du var sjef og kunne bestemme? – Da ville det ikke vært krig, og alle ville ha fått et bra liv! svarer Daniel uten å nøle.

LEKEN OG GLAD: – Snille venner gjør meg glad, sier Daniel, som liker å turne i fritida – og å være sammen med venner. Selv er han en utadvendt og uredd gutt som bryr seg.

«Vi i Redd Barna blir veldig inspirert av innsatsen til Daniel og andre varmhjertede barn! Penger som barn samler inn til oss er «gullpenger» for Redd Barna: de går rett ut til barna som trenger hjelp og støtte.» TOVE R . WANG , GENER ALSEKRETÆR REDD BARNA MAGASINET 25

FLYKTNINGER

Dette tok de med seg Fatima Hassan, Lamees, Sham, Heba, Muhammed og Lubna gikk alle nylig i land på den greske øya Lesbos. Her kom de sammen med familiene sine for å søke beskyttelse i Europa. Vi spurte: Hva tok du med deg på reisen mot ditt nye liv?

«Tanten min ga meg denne vesle esken med Koranen. Den er for liten til å lese i, men jeg bærer det alltid med meg fordi jeg er veldig glad i tanten min som fortsatt er i Irak. Jeg tror også at den gir meg beskyttelse.»

FATIMA, 10 IRAK

TEKST: SOPHIE ARNÖ PHOTO: JÖRGEN HILDEBRANDT

Fotnote: Alle navnene på barna er forandret.

26  REDD BARNA MAGASINET

REDD BARNA MAGASINET 27

FLYKTNINGER

1 million

flyktninger og migranter kom til Europa i 2015

«Jeg liker denne vesken som jeg fikk av mamma da jeg skulle begynne på skolen i fjor høst. I løpet av turen er den blitt det eneste stedet der jeg kan ha mine egne ting. Jeg ville ta med meg skolebøker og skrivebøker også, men det fikk jeg ikke lov til fordi de var for tunge.»

«Jeg tok med meg telefonen som jeg fikk før vi dro. Jeg spiller mobilspill på den, og så tar jeg bilder underveis. Da vi forlot Syria for en måned siden, tok vi med oss flere vesker med ting og klær, men nesten alt ble kastet over bord fra båten.»

LAMEES, 11 SYRIA

HASSAN, 14 SYRIA

«Jeg er ikke som alle de andre, som har tatt med seg klokker og armbånd. Jeg tok med penicillin. Det kan være godt å ha. Vi har reist lenge før vi kom hit til Europa.»

HEBA, 19 IRAK

«Vennene mine ga meg denne parfymen i avskjedsgave. Det er fem dager siden vi forlot Irak. Det var min far som ville at vi skulle reise. Nå skal vi videre til Østerrike.»

LUBNA, 15 IRAK 28  REDD BARNA MAGASINET

«Vi skal til Tyskland. Jeg fikk dette tradisjonelle smykket fra Damaskus som avskjedsgave av en venn. Jeg savner henne! Men vi snakker i telefonen noen ganger på What’s up.»

SHAM, 14 SYRIA

«Jeg tok med meg pengene som jeg hadde spart for å kjøpe godteri hjemme i Irak. Nå har jeg dem som et minne.»

MOHAMMED, 12 IRAK REDD BARNA MAGASINET 29

FLYKTNINGER – FLYKTNINGENE VIL FORTSETTE Å KOMME – Flyktningstrømmen til Europa vil kanskje bli litt mindre denne sommeren enn i fjor. Men den stopper ikke opp så lenge det pågår kriger i landene som flyktningene kommer fra. TEKST: ELIN TOFT

Gry Ballestad, leder for Redd Barnas nødhjelpsarbeid, har ingen tro på at det er mulig å stoppe mennesker fra å søke tilflukt i Europa. En avtale som ble inngått mellom Tyrkia og EU tidligere i år, skulle Gry Ballestad stanse strømmen av flyktninger inn i Europa via Lesbos, som det siste året har vært selve brohodet for flyktningstrømmen. Men flyktningene fortsetter å ta den farlige turen over fra Tyrkia til Lesbos, om ikke i tusentalls hver dag, så kommer flere hundre ukentlig. Samtidig kommer ingen seg videre. Flyktningene står fast, og øya fylles opp av desperate og frustrerte mennesker. Vanskelige forhold i leirene Gy Ballestad besøkte nylig Lesbos, og forteller om ekstremt vanskelige forhold både for migranter og flyktninger, og for hjelpeorganisasjoner og frivillige. – De aller fleste trykkes inn i Moira, den store flyktningleiren på øya. Den er nå blitt stengt av, slik at folk i realiteten er sperret inne og ikke får bevege seg fritt på øya. Alle bor tett sammen, og det er ikke engang plass for alle å sove under tak. Det rapporteres om sykdommer og fysiske og psykiske plager, og press på sanitæranleggene. Flyktningene får litt helsehjelp, men ikke nok, forteller Ballestad. 30  REDD BARNA MAGASINET

– Det som kanskje plager dem aller mest, er at de får så lite info. De vet ikke hva som skal skje videre. Mange vil søke asyl i Hellas, men får ikke lov. Noen er sendt tilbake til Tyrkia. Det er slåsskamper i leiren hver dag, og politiet har flere ganger brukt tåregass for å stagge sinte og frustrerte flyktninger.

ikke når de først er på vei. Kanskje vil ruten fra Tyrkia til Lesbos tørke opp, men da velger flyktningene andre smuglerruter: Libya, Italia, Albania… Hvis flere begynner å reise via Libya og Nord-Afrika, vil det også komme migranter fra flere afrikanske land som ikke er opplagte asylland.

Driver småbarnssenter i leir Den andre leiren på Lesbos, Karatepe-leiren, er betydelig mindre og er reservert for de aller mest sårbare blant flyktningene: kvinner som reiser aleine med små barn, gamle og syke, og enslige mindreårige, det vil si ungdom under 18 år som reiser uten foreldre. De aller fleste i den siste kategorien er unge gutter. – Forholdene her er litt bedre enn i hovedleiren, men likevel skikkelig kjipe. De har ingen ting, bortsett fra en seng å sove i, sier Ballestad. Alle de store organisasjonene har trukket seg ut av leirene på Lesbos i protest mot forholdene. Redd Barna fortsetter imidlertid arbeid for barn og barnefamilier i samarbeid med lokale, greske organisasjoner, og driver blant annet to sentre for enslige mindreårige. Vi har også etablert et småbarnssenter i Moira-leiren der mødre med små barn kan komme og få hjelp og støtte. I tillegg har vi etablert flere trygge lekeområder for barn i alle aldre.

Må være fleksible Redd Barna følger utviklingen nøye. Gry Ballestad erkjenner at det er umulig å vite nesten fra dag til dag hvor flyktningene tar veien. – Ting endrer seg veldig fort. Vi må være ekstremt fleksible og kunne snu oss raskt. Vår hovedprioritet er å beskytte og redde barns liv, men vi må også vurdere å gi tilbud om skole til barn som blir værende lenge i enkelte land der de i realiteten er strandet. Redd Barna er i dag inne i Libya og hjelper barn der. Vi er langs hele ruten fra Syria via Tyrkia og gjennom Europa. – Hvilken situasjon ser du for deg at vi får i sommer? – Det vil fortsette å komme flyktninger og migranter til Europa så lenge krigen i Syria varer, og det er uroligheter i Afghanistan og Irak. Kanskje blir det litt færre flyktninger, men strømmen vil på ingen måte stoppe opp. Derfor er Redd Barna i beredskap i mange land, sier Gry Ballestad.

Tåregass mot barn – Uansett hva som er grunnen til at folk er på flukt, må barn behandles på en skikkelig måte, understreker Gry Ballestad. – Vi aksepterer ikke at de sperres inne et sted der de ikke har noe å ta seg til, og vi aksepterer ikke at det brukes tåregass mot barn. 60 prosent av dem som kommer til Lesbos nå er kvinner og barn, og halvparten er syrere. De har flyktet fra krig, og har ikke lagt ut på denne farlige reisen for moro skyld. Selv om det blir stadig vanskeligere for flyktninger å komme til Europa og ta seg videre til de landene de ønsker å dra til, fortsetter det å komme flyktninger og migranter. – Folk tror fremdeles at de skal komme seg videre, lovlig eller illegalt. De stopper

UNDER RADAREN

Flere av verdens flyktningkriser «går under radaren» fordi all oppmerksomhet akkurat nå dreier seg om flyktningkrisen i Europa. • Jemen: Krigshandlinger og angrep fra Saudi-Arabia har sendt hundretusener på flukt i eget land og i nabolandene. • Burundi: Her har politisk uro sendt store folkegrupper på flukt til DR Kongo og Tanzania. • Sahel: Her pågår det flere parallelle og komplekse kriser – en blanding av krig, konflikt og naturkatastrofer. Resultatet er barn på flukt, og at svært mange mister skolegang.

MAT OG VANN: Redd Barna fortsetter arbeidet på den greske øya Lesbos, blant annet med utdeling av mat og rent vann. Forholdene på øya er fryktelige, forteller Redd Barnas nødhjelpsleder Gry Ballestad, som nylig besøkte de to leirene på Lesbos.

REDD BARNA MAGASINET 31

FLYKTNINGER

5,5 millioner

barn er i dag på flukt verden over

FRIVILLIG: En av de norske frivillige, Ida Sjølander, leker med barn på Redd Barnas barnevennlige område i en av flyktningleirene like utenfor Aten.

PÅ OPPDRAG I HELLAS

DETTE ER USMAN

Usman Bashir er utdannet barnevernspedagog og jobber med enslige, mindreårige flyktninger på et omsorgssenter. Han har i tillegg jobbet som frivillig på den greske øya Lesbos høsten 2015, og for Redd Barna i Athen våren 2016.

I vår har åtte erfarne frivillige fra av Redd Barna Norge vært på oppdrag i Hellas. Her tok de imot flyktninger på øyene og jobbet med beskyttelse av barn i leirer. Flere av Redd Barnas frivillige var utplassert i Aten, der mange flyktninger har samlet seg. Her er utdrag fra to blogger, der Usman Bashir og Runa Aarre Sommarset forteller om erfaringene sine. Begge arbeidet med flyktninger i Aten.

Usman forteller

TEKST: ELIN TOFT FOTO: REDD BARNA

FOTO: REDD BARNA/ANNE BLEIKLIE

Runa forteller

DETTE ER RUNA

Runa Aarre Sommarset har vært frivillig for Redd Barna i 4 år og jobbet med barn på mottak. Nå studerer hun barnevern i Oslo og var i vår en måned som frivillig for Redd Barna i Aten.

«Jeg dro ned til Aten for å jobbe med barn. Likevel ble jeg sjokkert over hvor mange barn som faktisk var der. Alt for mange barn. Det gjorde inntrykk. Til tross for at jeg lenge har engasjert meg for flyktningbarna, har jeg visst aldri helt tatt innover meg virkeligheten bak tallene og bildene som når meg gjennom mediene. Jeg tror man aldri klarer å forestille seg hvilken elendig situasjon disse barna befinner seg i, rett og slett fordi det er for vondt. Men når jeg stod der selv, innpakket i ull fordi det var kaldt, og ingen av barna hadde sokker eller gode sko, da fikk jeg en anelse av hva

disse barna må holde ut. Men bare en anelse. Tanker om krig, flukt og fremtid opptar disse barna. Tegningene av bomber, blødende mennesker og overfylte båter sier sitt. Små barn bygger gevær av duploklossene. Mange av barna er urolige. Enda flere er slitne, de smiler mindre og mindre for hver dag som går. Selv om få av de kan engelsk, er det likevel én setning som de har lært seg: ”Do you know about the border?” Selv om jeg kun jobbet i Aten i en måned, har jeg blitt kjent med så mange barn. Og til tross for at jeg fortviler over forholdene de

Les mer på www.reddbarna.no/redd-barna-blogg/ingenting-skjer-for-flyktningene-i-aten

32  REDD BARNA MAGASINET

lever under, har det ikke bare vært trist. Jeg har smilt, ledd, sunget og danset hver eneste dag. For selv om de bærer på mye tungt, er de faktisk bare barn, akkurat som alle andre. Barn som elsker å tegne, som heier på Real Madrid og som jubler av glede når jeg setter på Justin Bieber. De er ingen trussel. De er ikke et problem. De er kun uheldige barn som ble født inn i krig, og som nå ønsker seg et trygt sted å bo. Flyktningleirene i Aten er ikke trygge. Forholdene er umenneskelige. Jeg aksepterer ikke at Europa lukker øynene for dette. Noe må skje.

«Jeg møter på en 14 år gammel gutt. Han er på flukt alene. Han forteller at han tilbringer dagene med å vandre omkring i Athen for å finne seg noe å spise. Han har en storebror i Tyskland, men han får ikke møtt broren på grunn av de stengte grensene. Jeg spør ham om han kjenner noen i flyktningleiren. Nei, svarer gutten. Han sover i samme korridor som alle andre. Denne gutten får ikke noe hjelp. Han er overlatt til seg selv. Han er blant tusenvis av enkeltskjebner med et liv som er satt på vent. I løpet av oppholdet mitt i Hellas har jeg møtt mange barn. Flere er blitt syke, de går i samme tøy og må klare seg med et enkelt måltid om dagen. Når vi forsøkte å arrangere aktiviteter og lek, ville mange i stedet ha undervisning. De savner å gå på skole. Ungene spør om hvorfor de ikke får komme seg videre i Europa, hvorfor de blir avvist. Jeg har ingen gode svar å komme med. Det gjør vondt langt inn i hjerterota å forlate disse barna. Etter fire uker har de begynt å kalle meg onkel Usman. Hvorfor behandler vi mennesker på flukt som fanger? Jeg skammer meg over at vi behandler medmennesker på denne måten, at vi stenger ute uskyldige barn som har hele livet foran seg. Jeg kjenner at det koker i meg når jeg tenker på hvor umenneskelig verden er blitt. Hvor ble det av menneskerettighetene? Gjelder de ikke i slike kriser? Hvorfor har ikke mennesker lenger rett til å søke asyl? Er det slik at lover og regler plutselig kan endres, slik at man kan slippe å forholde seg til dem? Europa må åpne sine grenser for mennesker i nød. Det er en menneskerett å søke om beskyttelse. Vi kan ikke la ett av Europas fattigste land alene ta seg av den største flyktningkatastrofen etter andre verdenskrig.»

Les mer på Usmans blog på www.agendamagasin.no/debatt/hellas

REDD BARNA MAGASINET 33

SLIK REDD BARNA SER

3000

VERDEN

FOTO: JONAS GRATZER/REDD BARNA

er drept i Jemen det siste året av kamphandlinger

Stoppet salg av våpen etter Redd Barna-aksjon

TEKST: DAVID BRÆNDELAND FOTO: MARK KAYE/REDD BARNA

JEMEN – Jeg ble veldig overrasket. Reaksjonene har overgått mye av det vi har gjort på Facebook, forteller ansvarlig for sosiale medier i Redd Barna, Anne Bleiklie. Bleiklie forteller om hvordan Redd Barnas Facebook-tilhengere noen uker i april engasjerte seg i kampen for å stoppe salg av norske våpen og militærutstyr til bruk i krigen i Jemen.

Mange ble sjokkert Krigen i landet har rammet de allerede hardt utsatte barna og voksne i landet i over ett år. Minst tre tusen mennesker har blitt drept og

NEI TAKK TIL VÅPENSALG: Redd Bar-

nas Facebook-tilhengere lot seg ikke be to ganger, svarte et rungende «nei» på spørsmålet. I tillegg bidro mange med penger til Redd Barna via sms eller lot seg verve som katastrofehjelpere.

34  REDD BARNA MAGASINET

nesten seks tusen såret i krigen. Barn og voksne bombes mens de sover, sitter på skolebenken eller feirer bryllup. De fleste er drept av Saudi-allierte styrker, viser Redd Barnas rapport «Nowhere safe for Yemen’s children». Krigen i Jemen er ifølge FN én av de største humanitære katastrofene i verden – en katastrofe Norge tjener penger på. Bare i januar i år kjøpte De Forenede Arabiske Emirater patroner og andre våpen til en verdi av 22 millioner kroner fra Norge, ifølge tall fra SSB. Sammen med Saudi-Arabia og andre allierte deltok de i bombing av skoler, sykehus og boligstrøk i Jemen. – Nordmenn flest tenker vel godt om landet sitt. At vi handler etisk og gjør det som er riktig. Derfor ble mange litt sjokkerte, tror jeg. Sjokkerte, opprørte og forbannet. Og de fikk en følelse av at «Dette kan vi gjøre noe med!», sier Anne Bleiklie. Tapetserte Brendes Facebook-vegg Og det gjorde de. Redd Barnas Facebook-tilhengere tok oppfordringen. De protesterte, delte og sendte meldinger videre. Meldingen «Stopp våpensalget» ble tapetsert på Facebook-siden til Norges utenriksminister Børge Brende. I løpet av en kort uke hadde over 30 000 på Facebook fått med seg budskapet. Støtten bredte seg også utenfor sosiale medier. På en TNS-gallup spørreundersøkelse i april, svarte 92 prosent av de spurte at Norge ikke burde selge militært utstyr og våpensystemer til land som begår krigsforbrytelser. Våpensalg er ikke et av temaene som Redd Barna vanligvis jobber mest med. Men i Jemen var konsekvensene av internasjonalt våpensalg blitt umulig å lukke øynene for. – Bombeangrep og blokkering av nødhjelp, mat og medisiner har gjort Redd Barnas arbeid veldig vanskelig, på grensen til det umulige. I fjor høst stod blant annet sykehus som behandlet krigsskadde barn i stor fare for å måtte stenge, fordi bombing av havner som kunne motta nødhjelp måtte stenge. Sivile

Trenger fortsatt hjelp NEPAL Jordskjelvene og de mange etterskjelvene i Nepal våren 2015 rammet til sammen 8 millioner mennesker. Jordskjelvofrene har fortsatt enorme behov. – Arbeidet er langt fra over. Behovene er enorme, spesielt for de sårbare og marginaliserte barna. Derfor oppfordrer jeg våre støttespillere og Redd Barna-medlemmer til å fortsette å hjelpe oss med nødvendige midler for å møte behovene til alle landsbyene, særlig barna og deres familier, sier Delailah Borja som leder Redd Barnas arbeid i Nepal.

FOTO: USMAN GHANI/REDD BARNA

Facebook-siden til utenriksministeren ble fylt opp med protestmeldinger fra Redd Barnas tilhengere. Dagen etter kom beskjeden om at Norge avslutter alt salg av ammunisjon til De Forente Arabiske Emirater.

UNDERERNÆRT: Ei fire år gammel jente

er underernært og får behandling på sykehuset Sabeen Hospital i Jemens hovedstad Sana. Sykehuset er støttet av Redd Barna.

ble direkte angrepet, og FN rapporterte om omfattende menneskerettighetsbrudd og mistenkte krigsforbrytelser. Stadig flere land stoppet våpenhandelen med Saudi-Arabia og deres allierte, sier nødhjelpssjef i Redd Barna, Gry Ballestad. Men ikke Norge. Der økte eksporten de siste årene. – Da vi skjønte at det var en reell fare for at norsk militært materiell ble brukt i Jemen, kunne vi ikke sitte stille å se på. Kravet vårt var enkelt: Stans av alt salg av våpen og militært materiell som kan brukes i Jemen, sier kommunikasjonssjef i Redd Barna, Line Hegna. Sammen med andre organisasjoner, blant annet Røde Kors og Forum for Utvikling og Miljø, økte presset på regjeringen. Norske

medier ble stadig mer engasjerte i saken, blant annet Dagbladet, NRK, VG og TV2. Etter hvert fikk også norske stortingspolitikere øynene opp for Norges rolle i konflikten. SV og Venstre kom først med krav om stans – deretter kom også Krf og Arbeiderpartiet på banen. Regjeringens tilsvar om at dette ikke var våpen men «militært materiell», begynte å høres ut som en bortforklaring. – Trenger støtte fra dere! Dagen etter protestaksjonen på Børge Brendes Facebook-vegg kom meldingen fra Utenriksdepartementet: Norge holder tilbake ytterligere utførsler av ammunisjon til De Forenende Arabiske Emirater fordi «det kan brukes med fare for brudd på humanitærretten i Jemen».

At engasjementet fra Redd Barnas støttespillere hadde noe å si for å få politikere til å endre mening, er Line Hegna i Redd Barna ikke i tvil om: – Alle våre støttespillere gjør det lettere for oss å påvirke politikere til å jobbe for barns beste. I et demokrati som vårt er det velgerne som sitter med makten. Når den brukes riktig, er det fantastisk hva man kan utrette, sier Hegna. Selv om noe av våpensalget nå er stoppet, selges imidlertid fortsatt militært utstyr, som Redd Barna frykter blir brukt til krigsforbrytelser, til Saudi-Arabia. – Vi er så langt fra ferdige, og trenger fortsatt full støtte fra tilhengerne våre. Vi gir oss ikke før Norges deltakelse i denne krigen er avsluttet. Og det tror vi at vi skal klare, avslutter Bleiklie.

VIKTIG ARBEID: En toåring får poliovaksine av Redd Barnas feltarbeider Rahim Dad.

Polio snart historie PAKISTAN Den fryktede sykdommen poliomyelitt kan snart være utryddet. Etter flere tiår med intenst vaksineringsarbeid, blant annet i regi av Redd Barna, er antallet registrerte tilfeller så langt i år nede i kun 14. Alle er funnet i de isolerte og ugjestmilde grenseområdene mellom Pakistan og Afghanistan. Her angriper ofte Taliban helsearbeidere og vaksinatører, og bare i vår er over 20 drept mens de utfører dette viktige arbeidet. Likevel går verdenssamfunnet langsomt mot en suksess: polio kan bli den første sykdommen som blir utryddet globalt etter at sykdommen kopper ble utryddet i 1980. REDD BARNA MAGASINET 35

INSTAGRAM

TWITTER Redd Barna @ReddBarna Ny internasjonal sjef i Redd Barna:Vi tror på det mulige; helsetilbud og skolegang til alle barn @HelleThorning_S.

STØTTE ÅSNE SEIERSTAD:

– SKOLE ER FRAMTIDEN

ciljebille Her samles det inn penger til #reddbarna #saftsalg Redd Barna @ReddBarna Mer bruk av #midlertidigopphold vil skape økt usikkerhet og belastning for en gruppe barn som er svært sårbare -Sigrid Broch @Advokatforeningen

helenemk83 Tidenes FAMILIEDAG i regi av Redd Barna Region Sør på Sølvberget Kulturhus i Stavanger i dag! Tusen hjertlig takk til alle bidragsytere og store og små som med sin tilstedeværelse skapte en strålende god stemning! I dag har vi hvisket ut foeskjeller og understreket likheter og vi har vist at samhold ikke bare er mulig, men uvurdelig! <3 @reddbarna @reddbarnaregionsor @reddbarnauka @annefurubotn #sølvberget #reddbarna #reddbarnaregionsor #reddbarnauka # annefurubotn

ChristianP Fjellstad @BlueCinclus Donerte 2000 @EuroBonus poeng til @ReddBarna i dag. Poengene ville forfalt ved månedsslutt, men nå har jeg jo alltids en løsning #oppfordring

juulbell Det å dra på asylmottaket på Bremnes kvar torsdag gjennom Redd Barna i eit heilt år har vore heilt fantastsik. Å sjå gleden til barna kvar gong, å leka med dei og dela dei erfaringene med desse jentene har vore så fint! Bli frivillig du og! #reddbarna

bistudentaksjonen Kom og gå med bøsse i morgen<3<3<3 Det er meldt strålende sol og vårtemp :) ... #bisa16 #reddbarna #charityforCambodia #utdanningforfremtiden tirilrinde Herlig kveld med ungdommene fra Hvalstad:) Maling ute i vårsola + hoppetau og stolleken = god stemning og mye latter! :)

Marianne M @MarianneM10 "Noen barn lærer å løpe før de lærer å gå".. Reklamen til @ReddBarna traff meg rett i hjertet <3

Strømsgodset Fotball @strmsgodset I dag holder @ReddBarna kurs om nettvett på Marienlyst skole. 100 barn møtte opp på første seanse.

Utenriksdepartementet @Utenriksdept Norge følger opp løftene fra #SupportSyria konferansen: gir 63 mill kr til @ReddBarna innsats for #utdanning i #Syria og #Irak. @borgebrende

FØLG OSS PÅ SOSIALE MEDIER!

36  REDD BARNA MAGASINET

www.facebook.com/ reddbarna

www.twitter.com/ reddbarna

redd_barna

TEKST: ELLEN HOFPLASS FOTO: PRIVAT

Gjennom bøkene sine har Åsne Seierstad gitt oss sterke innblikk i hva krig gjør med menneskers liv. Ikke minst har hun skildret barn og unges brutale livssituasjon, lengsler og behov. Hun har erfart hva det vil si å leve i krigsherjede land som Afghanistan, Tsjetsjenia, Kosovo, Irak, Syria... Og hun har fått priser og internasjonal anerkjennelse for sine bøker. Mindre kjent er det kanskje at Seierstad har gitt millionbeløp fra salget av noen av bøkene sine til barns utdanning og utvikling. – Jeg tror det er svært viktig at barn får gå på skolen. Utdanning gir håp. Det sies at om du utdanner ett menneske, vil det utdanne flere. Så det er noe med å gi støtte til at land og samfunn selv kan utvikle seg, mener hun. Støtter skolegang til syriske barn I 2013 ga Seierstad ut 22. juli-boka «En av oss – En fortelling om Norge». Samme år opprettet hun stiftelsen En av oss og bestemte at alle inntektene fra salget av boka i Norge skulle gå til utdanning og utvikling, som også kunne romme kultur, miljø og idrett. I år fikk Redd Barna inntektene fra boksalget i 2015. Pengene går til skolegang for barn i Syria, og skal blant annet brukes til å opprettholde skoler som stadig bombes, og beskytte barn som leker i skolegårdene. – Hvorfor ønsker du å støtte skolegang i et land som er i krig, der skoler blir angrepet og hvor folk har et skrikende behov for det meste? – Det kunne også gått til mye annet bra, for det er jo enorme behov, erkjenner Seierstad. – Men skole og utdanning er framtiden, og ikke bare det, det er også et her og nå. Dette er barn som har mistet alt, og mange har forlatt alt. Forhåpentlig har de familien rundt seg, men ikke alle har det heller. Derfor er det viktig at barna får gå på skolen, også for å sikre en barndom. www.facebook.com/reddbarna www.twitter.com/reddbarna

Hold deg oppdatert – følg Redd Barna på nettet

Snapchat @reddbarna @reddbarna

I flere år har Åsne Seierstad gitt økonomisk støtte til utdanning i land i krig og konflikt, blant annet til Redd Barnas arbeid inne i Syria. – Jeg ønsker å gi noe tilbake, sier den kjente forfatteren.

www.reddbarna.no www.reddbarna.no

Bli venn med oss på sosiale medier!

EGNE ERFARINGER: Gjennom arbeidet som journalist har Åsne Seierstad med egne øyne sett hvor viktig det er for barn i land i krig og konflikt å få gå på skole. Derfor har hun valgt å støtte blant annet Redd Barnas arbeid for å gi syriske flyktningbarn utdanning.

Seierstad besøkte Syria siste gang i 2011, før krigen startet for fem år siden. Hun forteller at de fleste unge mennesker både i Irak, Libanon og Syria den gangen kunne lese og skrive. I dag har 2,8 millioner syriske barn måttet slutte på skolen på grunn av krigen. En fjerdedel av skolene i landet er ødelagt, okkupert eller skadet, og landet er i ferd med å få en generasjon barn som går glipp av hele skolegangen sin. Å lære gir selvrespekt Da stiftelsen delte ut penger for boksalget i 2014, fikk hele elleve prosjekter støtte, både nasjonale og internasjonale. Også da gikk et stort beløp til skolegang for syriske barn, den gangen til flyktningleirer i Syrias naboland Irak og Libanon. – Døgnet har 24 timer også i en flyktningleir, og det er mye tid til bare å slenge rundt

og sparke på en stein. Tenk på alle de ørkesløse timene, hva gjør det med barn? Når barn får gå på skolen, selv om det bare er to timer om dagen, så er det en struktur, de skal noe, de kommer på skolen og de lærer forhåpentligvis også noe. Den selvrespekten det gir å lære noe, er uhyre viktig uansett situasjon, mener en engasjert Seierstad. Bygde jenteskole i Afghanistan Det var med suksessen «Bokhandleren i Kabul» (2002) at Seierstad først fikk mulighet til å gjøre en forskjell - og gjorde det. – Jeg jobbet jo mye med den boken. Den solgte mye og folk leste, så jeg ønsket å gi noe tilbake til det landet som boken sprang ut fra. Det var så mange gatebarn og så enorme behov at jeg bare måtte spørre meg selv: Er det noe jeg kan gjøre? Jo, det er én ting, jeg kan hjelpe til med utdanning. REDD BARNA MAGASINET 37

STØTTE

28 millioner

barn i konfliktområder får ikke gå på skole

FARLIG JOBB: Åsne Seierstad har arbeidet i mange krigsherjede områder. Her følger afghanere med kalashnikover interessert med når Åsne får liv i pc’en sin for å sende avgårde en reportasje.

Seierstad donerte én million kroner til Afghanistankomiteen slik at de kunne bygge en skole. – En jenteskole, var det ikke? Jenter fikk jo ikke skolegang... – Nei! avbryter Seierstad raskt. Jeg ville ikke ha en jenteskole i utgangspunktet, ville bare ha en skole. Men de sa jeg måtte velge, for det fantes ikke blandede skoler. Men det måtte jeg tenke litt gjennom, for jeg mener at guttene også trenger utdanning. Det er jo de som ofte undertrykker i disse landene, ikke sant? Men når jeg først måtte velge, så ble det en jenteskole, da. En skole for rundt 600 jenter ble så bygd litt nord for Kabul i Afganistankomiteens regi, en skole som nå drives av afghanske myndigheter. Men Afghanistankomiteen følger opp og sørger for utbedringer når det trengs, og Seierstad følger med gjennom årsrapporter hun får. Ønsker læring som åpner barnas tanker Det går kjempefint med skolen, forteller 38  REDD BARNA MAGASINET

Seierstad, og i de 10-12 årene den har eksistert, har den aldri blitt angrepet. Innholdet i skolen er hun mer usikker på: Jeg ønsker jo at barna får en utdanning som åpner tankene litt. For det er mye læring som er dogmatisk tenkning hvor elevene bare skal lære å adlyde og gjøre som læreren sier. Etter Talibans fall i 2001 har jenteandelen i skolen økt med 40 prosent i Afghanistan, ifølge Unicef. Men fortsatt er det langt færre jenter enn gutter som går på skolen. – Det er i alle fall et lyspunkt at flere jenter begynner, men det er dessverre mange som faller fra allerede fra andre klasse, og i hvert fall fra femte klasse. Men da har de i alle fall kanskje lært å lese, håper Seierstad. Hun forteller at det er etablert et skolebibliotek der bøker blir kjøpt inn og plassert på forskjellig skoler slik at barna får mulighet til å låne bøker. En enkel utdannelse for jordmødre ble også satt i gang, som ga viktige basiskunnskaper slik at fødende kvinner kunne få kyndig hjelp.

Viktig å få være barn Seierstad er opptatt av at alle barn må få lære, jenter som gutter. – Det å gå på skolen handler ikke bare om å lære. Det handler jo også om å respektere barns identitet. Når du går på skolen er du barn, har friminutt og leker, og så lærer du. Det er så mange barn som blir satt i voksenroller som ikke er bra. Hun forteller om barn hun har møtt som tigger, som bærer vann, som hjelper moren sin med ulike gjøremål, men som aldri får oppfylt sin rett til skolegang slik det står i FNs barnekonvensjon. – Når du reiser rundt i krigsområder, så er det barn overalt. De er på gata på en helt annen måte enn i Norge. Der skal de oppholde seg i år etter år, kanskje til de blir voksne, og i mellomtiden har de ikke fått noen utdanning. Det er så utrolig viktig i et livsløp at du både får gå på skolen og at du har en barndom. Jeg tenker at om du ikke har skolegang, så har du kastet bort hele barndommen din også. Barnehjernen krever

BURKA: Åsne Seierstad har hatt nytte av å skjule sin identitet i en burka når hun har arbeidet eller vært på privat besøk i Afghanistan. Her er hun på skolen for 600 jenter som hun har fått bygget like nord for Kabul.

kunnskap for å utvikle seg. Ellers stopper utviklingen opp. Skole viktig for et lands utvikling – Hva har det gjort med deg å komme så tett innpå barn som vokser opp i krig og får barndommen sin ødelagt? – Det er nok slik at det engasjementet jeg har nå, har sprunget ut av alt jeg har sett selv, kommer det ettertenksomt. – Egentlig handler jo alle bøkene mine om dette på et eller annet vis... Det er jo åpenbart at alle disse barna trenger struktur, skole, kjærlighet... Det er en ny generasjon som skal bygge landet sitt. – Jeg mener at et land alltid vil få noe igjen for å gi barn utdanning, fortsetter Seierstad. En må ha som mål at en eller annen gang skal et land, som Syria nå, bli et land hvor folk kan leve fredelige liv. Det sies at utdanner du en kvinne, så utdanner du også alle barna hennes... at vi utdanner flere ved å utdanne kvinner. Men jeg er opptatt av ikke å differensiere fordi jeg opp gjennom

har møtt så utrolig mange ukloke menn som jeg tenker også må utdannes, for det er jo ofte de som sitter med makten i disse landene... Engasjert snakker Seierstad om hvor enkelt det egentlig burde være å sørge for at alle barn får utdanning. – Det blir feil å si at det ikke fins ressurser i verden, for det gjør det. Tenk på alle ressursene vi har brukt militært i Afghanistan og Irak! En ting er hva vi som enkeltpersoner kan gjøre, men det er hva verdenslederne kunne bidra med... Lært solidaritet hjemme Seierstad har tro på at «En av oss»-boka vil fortsette å generere penger til utdanning og utvikling gjennom stiftelsen. Boka selges fortsatt i ulike utgaver, blant annet i klassesett til skoler. Selv har hun reist rundt på videregående skoler og fortalt om boka. – Elevene er så unge at de nesten ikke har minner om det som hendte på Utøya. Jeg tror dette er en tilgjengelig beretning for

ungdom og at den kan leses i mange generasjoner framover. Så jeg håper stiftelsen kan holde på lenge. – Hva er det som ligger bak engasjementet ditt og ønsket om å dele med andre? – Jeg tror faktisk det har mye med min oppvekst å gjøre. Moren og faren min er verdenssolidariske og har jobbet hele livet for det de mener er en bedre verden, så for meg hadde det vært mer umulig ikke å gjøre noe. Jeg tjener jo penger på bøkene, og da er det en selvfølge at når jeg kan bidra, så gjør jeg det. Jeg synes at vi rett og slett må dele ressursene. I den store sammenhengen er det jo ikke mye, men det handler bare om min livsinnstilling og min oppvekst. Da utdelingen fra fondet skulle skje i år, ble det viktig for Seierstad at det måtte gå til barn i Syria og til utdanning. – Det som skjer i Syria, er kanskje det verste som skjer i vår tid nå, og som er nær vår verden. Utdanning til barn er noe alle kan enes om. Og det har jeg lyst til å fortsette med å støtte. REDD BARNA MAGASINET 39

UGANDA

Her ser du litt av husene de bor i. Det er bestemoren som passer på disse barna, siden moren deres har dratt sin vei og faren er død.

Vi besøker skolen St. KalooriKeera og har med oss ballonger.

Ina fra Redd Barna blåser såpebobler fo r barna.

Hege Fredheim Cheung (mamma): t åde likt og ulik e opplevde b e godt! eg H og n ve akt Erlend, E mes frites sm i Uganda. Pom

DEN STORE LIKHETEN

og de store forskjellene Sammen med Redd Barna reiste Erlend (14), Even (11) og mamma Hege til Uganda for å møte skolebarn fra et annet land. De fant store forskjeller i forhold til Norge, men også mange likheter. TEKST OG FOTO: EVEN FREDHEIM, ERLEND FREDHEIM OG HELLE FREDHEIM CHEUNG

Veien er smal, hullete og sleip av rød gjørme. For første gang siden vi kom til Uganda har vi hatt et skikkelig regnskyll - vi er heldige som har sluppet unna tidligere - og veiene har gått fra dårlige til nesten uframkommelige. Men våre erfarne sjåfører, Medi og Safi, manøvrerer bilene stødig og sikkert bortover de glatte gjørmeveiene. De tuller og ler, sølestier er visst en vanlig dag på jobben, og peker ut dyrene langs veikanten mens vi tråkler oss gjennom Murchison Falls. Vi kom til Kampala (hovedstaden i Uganda) en søndag kveld, og allerede mandag morgen var vi på vei ut på prosjektbesøk sammen med Ina Bøe fra Redd Barna: tre skoler, to husbesøk, og en liten rundtur i Gulu der vi skulle få hilse på lokalt ansatte i Redd Barna og de lokale skolemyndighetene. Erlend og Even var litt sjenerte i starten, men det ga seg raskt. Unger er unger, i Uganda som i Oslo, og så fort vi fant fram en fotball eller et hoppetau var isen brutt. De fikk være med på noen skoletimer, og gjorde store øyne over "skolekjøkken" med frittgående høner og undervisning i friluft. Men det aller artigste var å være sammen. Etter ugandisk skikk ble vi hilst velkommen med sang og dans, og det var lett å la seg rive med av trommerytmer og allsang under stekende sol. Barna vi møtte var svært åpne om sine problemer i hverdagen, og fremførte sanger og dikt om viktigheten av hygiene, konsekvensene av tidlige giftermål, og hvorfor det er galt å slå barn. Slike temaer gjorde stort inntrykk på gutter som er vokst opp i et samfunn der dette i høy grad er tatt for gitt. En annen ting som gjorde inntrykk var skoleveien. Vi syntes det var slitsomt å kjøre bil på humpete og gjørmete skogsveier. Men her går barna mange kilometer daglig, ofte uten sko, for å komme seg på skolen. Der norske elever kan drikke fra en hvilken som helst spring på skolen, må vannet på skolene her hentes i en brønn og bæres hele veien tilbake. Spesielt rent er det heller ikke. Den enorme forskjellen i levestandard var et tema gjennom hele turen, ikke minst på hjemmebesøkene. Even fikk tilbud om å sove på jordhyttegulv i mørket, men det ble visst i meste laget. Erlend, som hjemme i Oslo nyter varme dusjer etter hver fotballtrening, ble stående og filosofere over to vaskevannsfat fylt med skittent vann, som var det vannet familien hadde til rådighet den dagen. Kontrasten var stor, og noen ganger vond. Vi kom tilbake til Norge mange erfaringer og følelser rikere. Ikke minst håper vi at flest mulig av de vi møtte klarer å gjennomføre skolegangen sin, og at flere får muligheten. Som skolesjefen i Gulu-provinsen sa det, der han satt bak stabler med papirer på et kontor som sikkert holdt 30 grader: «We are so glad that you are here. We, the grown ups in this room, will soon grow old. Then it is up to you, the children, to work for our future.»

HEGE OM SKOLENE SOM FAMILIEN BESØKTE Skolene vi besøkte, var ganske forskjellige i størrelse og organisering. To av dem var godkjente skoler som drives av staten. Den siste var en uformell skole som er driftet av lokale krefter med støtte fra organisasjoner som Redd Barna. Målet på sikt er at ansvaret for alle skoler skal overføres til myndighetene. Men i et land som Uganda er det nødvendig med litt starthjelp i etableringsfasen. Dette er særlig viktig i områder som er vanskelig tilgjengelige, noe som gjelder nedslagsfeltet til svært mange uformelle skoler. Redd Barnas skolesatsing favner bredere enn hva vi tradisjonelt forbinder med «skole». Høyere skrive- og leseferdigheter og generell kunnskapsheving er et selvsagt mål. Like viktig er fokuset på kunnskap som hjelper barn til å overleve og få bedre liv, det som kalles «life skills». Barns læringsmiljø, rettigheter og sikkerhet står også i sentrum. Gjennom forskjellige tiltak får barna i samarbeid med lærere mulighet til å sette fokus på problemer og jobbe for å endre sin egen hverdag. Et annet mål er at barna tar med seg kunnskapen hjem, slik at deres utdannelse får positive ringvirkninger i det samfunnet de lever i. Spesielt viktig er dette i områder der fattigdom og sosiale problemer er utbredt. Vi besøkte blant annet Gulu-provinsen, der Herrens Frigjøringshær har terrorisert befolkningen gjennom flere tiår, med de konsekvenser det får for både familier og lokalsamfunn.

Barnehagen på Natigi chance School. Det var gøy å leke med småbarna. 40  REDD BARNA MAGASINET Familien var invitert av magasinet Foreldre & Barn for å være journalister, og artikkelen er tidligere i år presentert i magasinet.

REDD BARNA MAGASINET 41

UGANDA Erlend Fredheim (14): Jeg husker den gleden i øynene til barna, da vi løp på gresset og alle prøvde å skyte ballen. Over 100 stykker. Vi løp, hylte og lo av full hals, og da var det bare jeg og de andre barna. Utseende, helt forskjellige, men inni helt like. Vi har vært på to skoler med rundt 300 elever på hver. Nå er vi på vei til en skole med over 1000 elever. Vi kommer til skolen og alt jeg ser er en massiv mengde barn, som har friminutt. Alle titter med store øyne når vi kommer kjørende. De stiller seg foran bilen når vi kommer ut og er veldig nysgjerrige. Jeg smiler til dem, men de ser bare spørrende på meg. Vi har snakket med rektoren og møtt noen klubber. Så er det friminutt på nytt. Vi tar ut en ball og skyter den opp. Flere og flere strømmer til. Vi er over 100 stykker som løper etter den samme ballen. Det er utrolig gøy, men jeg får en klump i magen av å tenke på at jeg snart skal dra hjem. Jeg føler at alle barn egentlig er like og synes det er kjempeurettferdig at jeg skal dra. Det kunne like godt ha vært jeg som var en av de barna som gikk på skolen. Jeg hadde så utrolig flaks å bli født i Norge. Jeg tenker på hva som skal skje etterpå. Jeg skal fly tilbake til Norge og de fortsetter med å gå barbeint fram og tilbake til skolen hver dag. Jeg føler at jeg har et ansvar for dem. At jeg må se til at de har det bra. At de har sko på beina og mat i magen. Jeg har ikke lyst til å dra. Det er pinlig og så grådig urettferdig når jeg setter meg inn i bilen. Jeg har lyst til å bli hos dem. Jeg er skuffet over meg selv når vi triller ut gjennom skolegården, men hva kan jeg gjøre der og da. Vi besøkte en familie. Moren til tre barn hadde dratt fra barna og latt bestemor og onkel ta vare på dem. Faren var død. De bodde i en jordhytte uten lys. De måtte gå i en halv time for vann. Vannet var ikke rent i det hele tatt. Det var litt brunt og hadde små partikler i seg. Familien pleide å koke vannet før de drakk det, men andre drakk det skitne vannet uten å gjøre noe med det først. Doen deres var et lite hull i bakken og de vasket seg i en liten balje med kaldt vann. Hvis de skulle klage på alle de bitte små bagatellene vi sutrer om ville de aldri ha stoppet. Vi må slutte å se verden gjennom våre materialistiske behov. Det er vanskelig fordele resursene mer likt i verden, men vi må prøve å være fornøyd med det vi har. For det du har, er det 100 andre som ikke har. Den siste delen av ansvaret er å gi litte grann av lønnen din eller lommepengene dine til for eksempel Redd Barna, de har mye mer bruk for det enn deg.

«Jeg har lyst til å bli hos dem. Jeg er skuffet over meg selv når vi triller ut gjennom skolegården, men hva kan jeg gjøre?» På flere av skolene hadde de undervisning ute. 42  REDD BARNA MAGASINET

ERLEND FREDHEIM (14)

En hoppestrikk av tau, men det gikk an å hoppe for det!

Afrikanske leker var kjempemorsomme, og vanskelige!

Vi var på safari. Det hadde regnet masse, så fiskene hadde havnet på land.

tetime! meg i en mat Jeg må prøve

Even Fredheim (11):

«De jentene jeg møtte, hadde aldri sett Frost. Jeg skulle ønske de hadde rene klær og slapp å sove på gulvet i jordhytter.» EVEN FREDHEIM (11)

Vi besøkte noen familier ute i jungelen. Dette var det vannet de hadde den dagen. Jeg tenker på at jeg liker å dusje lenge etter trening.

ier bb der barna skrev histor Skolen hadde en skriveklu g en bunke historier i gave. og lagde bøker. De gav me godt vare på! De skal jeg ta

Vi besøkte noen elever ved skolen. De bodde i hytter med stråtak og uten vann og lys. Disse to jentene minnet meg om søstrene mine.

Nå har jeg kommet hjem fra Uganda i Afrika. Det var veldig spennende og rart å være i Afrika, og jeg hadde aldri vært der før. I Uganda besøkte vi tre skoler og en barnehage. Den første skolen lå langt ute på landet. Veien var smal og veldig hullete, med masse gjørme. Mamma sa at hun aldri ville klart å kjøre der. I Uganda går det alltid folk langs veien og noen kjører boda boda med bananer eller kyllinger bakpå brettet. Noen ganger sitter det tre eller fire stykker på sykkelen. På skolen hilste vi på rektor og lærere. Vi så på skolehagen deres. De hadde mais, appelsiner og mango! Vi fikk også være med inn i klasserommene. Jeg måtte være med i en mattetime! Alle så på meg og det var litt flaut. De sang sanger for oss og etterpå fikk vi gå ut. De lærte oss afrikanske leker som var veldig vanskelige og morsomme. Vi hadde med oss en fotball så vi kunne spille. De ugandiske barna spilte uten sko, men jeg og broren min fikk ha på skoene våre heldigvis. Jeg scorte et mål så laget mitt vant. Da jublet alle sammen. Den andre skolen lå enda lenger ute på landet. Det var en barnehage også. Det lignet litt på Norge, siden de hadde bokstaver på veggene og bilder av ord barna skulle lære seg. Men bygningene og pultene lignet ikke. Og det gikk høner og geiter rundt skolen og inn i klasserommene! Barna hadde med melk til skolemat, den sto ute hele dagen for de hadde ikke kjøleskap. Noen av barna satt under et tre mens læreren skrev på tavle. Jeg lurer på hva de gjør når det regner. På den tredje skolen var det over tusen barn, men bare to vasker til å vaske hendene! Vi møtte barn som var med i klubber. Først skriveklubben, så var det helseklubb og katastrofeklubb. De sang sanger de hadde laget selv. Rektoren hadde et stort kontor med flaggermus under taket! Det er ingen som har smartboard i Uganda. De bruker plakater og tavler. Vi hadde med oss penner og kritt til barna, og de ble veldig glade. De fikk smake på seigmenn også. Nesten alle likte det, men noen syntes de smakte rart. Vi spilte fotball der også, da var vi over hundre på hvert lag! Det var akkurat som om vi var bøfler som løp rundt hele skolen! Det jeg tenker om Uganda er at det er et veldig fint og varmt sted, men at ikke alle har det bra. Vi besøkte familier som bodde i jordhytter og gikk på do i et hull i bakken. De hadde ikke lys heller og vannet var skittent. Barna hadde skoleuniformer, men mange hadde ikke sko. Småbarna var kledd i skitne klær eller var nakne. Jeg møtte to jenter som var like gamle som lillesøstrene mine, det føltes veldig rart. Lillesøsteren min Eva danser ballett og spiller fløyte og liker Frost, men de jentene jeg møtte hadde aldri sett Frost. Jeg skulle ønske de hadde rene klær og slapp å sove på gulvet i jordhytter. Og at det ikke var så langt til skolen. Mange barn i Uganda slutter på skolen fordi det er langt å gå eller fordi familien ikke har penger. Det syns jeg er dumt. Selv om det ikke er gøy på skolen hver dag, er jeg glad for at jeg går på norsk skole.

REDD BARNA MAGASINET 43

REDD BARNA

160

SIDEN SIST

TEKST OG FOTO: REDD BARNA MOSS 44  REDD BARNA MAGASINET

FOTO: STUDENTAKSJONEN BI

På lag med Strømsgodset Strømsgodset Fotballklubb og Redd Barna har inngått en tre års samarbeidskontrakt. Målet for samarbeidet er å styrke gode holdninger hos alle klubbens medlemmer, samt å forebygge mobbing og trakassering. – Det er ingen økonomisk utveksling fra noen av partene, men et samarbeid om innhold, sier Strømsgodset-sjef Erik Espeseth. Dette er første gang Redd Barna inngår et samarbeid med en Tippeliga-klubb. Og da serien ble sparket i gang 13. mars, entret Strømsgodset Marienlyst med Redd Barna-logen på draktene. Den skal de beholde på drakten de tre neste sesongene, som er så lenge avtalen varer. – Jeg har signert mange avtaler i Strømsgodset, og dette er nok den aller viktigste, sier Strømsgodset-sjefen. Redd Barna jobber daglig for at barn skal være trygge på alle arenaer.

– Nå spiller vi på lag med Strømsgodset. Og det er spennende for oss å bidra til at idretten blir et trygt sted for barn. Det er første gang Redd Barna signerer en slik avtale med et tippeligalag og et viktig signal til resten av idretts-Norge, sier generalsekretær Tove R. Wang i Redd Barna.

STORSLÅTT NATUR: 20 unge gutter fra et asylmottak fikk oppleve flotte Prekestolen i strålende solskinn.

Tur til Prekestolen Tidligere i vår var frivillige fra Redd Barna Stavanger Aktiv på Prekestolen i Lysefjorden i Rogaland. Sammen med dem: 20 unge gutter fra et asylmottak. En halvtime før avreise i Stavanger stod guttegjengen og trippet spent. En gutt fra Syria hadde

GODT SAMARBEID: Strømsgodset skal spille med Redd Barna-logo på draktene de neste tre sesongene.

Tyver stjal barnehagens basarpenger Tidligere i vår hadde barna i Nordre Skøyen barnehage i Oslo sin årlige basar til inntekt for Redd Barna. De solgte ting de hadde laget for en billig penge. Men så kom det tyver og tok alt sammen. I nattens mulm og mørke tok uvedkommende seg inn i barnehagen gjennom et vindu og stjal både en PC og basarpengene, som var på rundt 1200-1500 kroner. Politiet rykket ut, og fant spor etter tyven eller tyvene. Men ingen tyver. Aldri så galt at det ikke er godt for noe; barna i barnehagen fikk nemlig lov til å se grundig på politibilen!

FRIVILLIGE: Denne flotte gjengen er frivillige i Redd Barna Stavanger Aktiv; Eline Dahl, Eli Aas Anda, Kirsti Vasstveit, Johanna Rajala og Renate Usken.

tatt på seg pen-skjorten for å kunne sende bilde til moren fra det verdenskjente fjellplatået. Selve vandreturen opp til platået startet ved Prekestolen Fjellstue. – Jeg gikk sammen med en av de andre frivillige i front. Vi skulle holde tempoet oppe. En gutt fra Afghanistan mente at sekken min var altfor tung for meg, og ansvaret ble delegert videre. Etter å ha halvløpt oppover med frontgjengen uten sekk, fikk jeg likevel ”creds” for å være i god ”work-out” form, forteller Johanna, leder av Redd Barna Stavanger Aktiv. En av guttene sang, og en annen satte på musikkspilleren med afghansk musikk mens han småjogget oppover. Gruppen kom opp til platået i strålende solskinn. Guttene hadde i forkant fått beskjed om å oppføre seg forsiktig på platået. Til tross for noen småepisoder oppførte ungdommene seg over all forventning. Gjengen var ved platået i minst en time. Her spiste de matpakkene, tok mange morsomme bilder og nøt følelsen av å være levende. Det var god stemning og fin musikk fra guttene i bussen på vei hjem.

Flott resultat for BI-studentene Det ble et kjempeflott resultat for studentorganisasjonen på Handelshøyskolen BI sin innsamling for Redd Barna i vår. 310 000 kroner kom inn på de mange aktivitetene. Studentene solgte påskeegg og godteri, resirkulerte flasker, hadde bøsseinnsamling og stekte vafler. De hadde stand med blant annet quiz og sumo-bryting. Og på student-ballet slo de til med «tattoo challenge», der én av studentene lot seg tatovere hvis det ble samlet inn 40 000 kroner via Vipps. Og det ble det. Takk til de aktive og engasjerte BI-studentene, som gjennom innsamlingen har gitt skolegang til mange barn i Kambodsja!

FOTO: KARIN BEATE NØSTERUD

FOTO: REDD BARNA

AMBASSADØRER: Strømsgodsets trener Bjørn Petter Ingebretsen og kapteinen Lars Vilsvik, har begge opplevd mobbing og trakassering både under kamper og videre i sosiale medier i etterkant av kamper. Nå er de blitt ambassadører for Redd Barna.

FOTO: REDD BARNA

Magisk dag – Svaret fra Karpe Diem kom raskt, for dette ville de veldig gjerne, forteller Aneela Khan, leder av Redd Barna Moss. Til treffet skulle barna forberede noen spørsmål, alt fra hvilken låt som var deres favoritt, til spørsmål om de kunne tenke seg å lage en film om seg selv, var blant spørsmålene. Under backstage-seansen etter konserten fikk ungdommene både tid til å stille sine spørsmål og ta en hel del bilder. Karpe Diem skulle allerede samme kveld ha en ny konsert, men brukte god tid på ungdommene. Redd Barna Moss satte stor pris på dette, og kvelden kunne oppsummeres med det en av ungdommene sa: - Dette var en perfekt dag … magisk!

ENGASJERTE: BI-studenter brukte i vår alle anledninger til å samle inn penger til skole for barn i Kambodsja.

FOTO: BØRRE EIRIK HELGERUD/STRØMSGODSETW

Forventningene til dagen var store da Redd Barna Moss tok en gjeng flyktningbarn med på en konsert med Norges mest kjente hip-hop artister - nemlig Karpe Diem. Karpe Diem består av Chirag Rashmikant Patel og Magdi Omar Ytreeide Abdelmaguid. Litt håpefulle kontaktet Redd Barna Moss hip-hop artistene for å høre om det kunne være en liten, men veldig unik mulighet for at ungdommene kunne få et lite backstage treff med Karpe Diem.

FOTO: MAI SIMONSEN/REDD BARNA

Backstage med Karpe Diem

nye frivillige i Redd Barna siste halvår

SKOLE: BI-studentene gir skole til mange kambodsjanske barn. REDD BARNA MAGASINET 45

REDD BARNA-UKA

NYE FRIVILLIGE KLARE TIL INNSATS

deltok på arrangementer under Redd Barna-uka

FOTO: MAI SIMONSEN/REDD BARNA

FILM: I filmen som forteller om hvordan det er å være frivillig, møter Esben Selvig (37), med artistnavnet «Dansken», den enslige mindreårige asylsøkeren Adib.

1800

I løpet av en uke i april holdt Redd Barna rundt 30 arrangementer rundt omkring i hele landet. Målet var å engasjere nye frivillige for barn og unge som har kommet hit som flyktninger. En av dem som meldte seg, er «Dansken». TEKST: KRISTIN SOMMERSETH

Det ble en uke som engasjerte mange: • Rundt 1800 deltok på 30 forskjellige arrangementer rundt om i Norge • I løpet av uka kom det inn nesten 160 henvendelser fra folk som ønsker å bli frivillige • Over 100 frivillige i Redd Barna bidro til at Redd Barna-uka ble en stor suksess

I KOR: «Jeg er et barn! Med noe å si! Kan noen høre meg?» sang barn på arrangementet Barn på flukt i Trondheim. 46  REDD BARNA MAGASINET

Trenger flere gode naboer For barn i mottak kan fritidsaktiviteter være med på å normalisere en vanskelig livssituasjon. Barna har ofte hodet fullt av vonde tanker og minner. Redd Barnas frivillige arrangerer ukentlige aktiviteter for barn og unge i mange mottak i Norge. I tillegg er det mange familier som ønsker å bli integrert i kommunene de har blitt bosatt i. «En god nabo» er en frivillig aktivitet hvor man følger opp en flyktningfamilie. Som «en god nabo» bidrar du til å gjøre overgangen til det norske samfunnet litt lettere for barn og familier som er helt nye i landet. Hensikten med arbeidet er å gjøre nylig bosatte familier bedre kjent med nærområdet og vise barn og unge hvilke aktivitetsmuligheter som finnes. Redd Barna driver frivillig integreringsarbeid i sju kommuner i landet. Vårt mål er å utvide «en god nabo»- prosjektet i de fire byene Oslo, Bergen, Trondheim og Kristiansand.

ENGASJEMENT: Nye frivillige ved Hvalstad mottak.

sjere meg mer, så da ville jeg se om dette er noe for meg, sier Esben. Flere måter å være frivillig på Aldri før har flere barn bodd i norske asylmottak enn nå; rundt 9000. Omtrent 700 av barna har bodd på mottakene i over tre år. Barn som søker asyl i Norge kommer oftest fra Afghanistan, Syria, Irak og Eritrea. Som frivillig i Redd Barna får du muligheten til hjelpe barna til å føle seg trygge, og gi dem gode opplevelser. Redd Barna jobber for å skape en bedre hverdag for barn og ungdom i norske asylmottak og kommuner. Dette gjør vi ved å gi barn gode opplevelser gjennom aktiviteter, og ved å hjelpe barn med å stifte bekjentskap med sitt nærmiljø. Du velger selv hvor mye tid du vil bruke. Du kan bli med og lage aktiviteter for barn på asylmottak, du kan være en god nabo for en flyktningfamilie i din kommune, eller du kan bli med og arrangere møtesteder, som inter-

FOTO: INGEBORG BÆKKEN

«Dansken» med på laget I tillegg til alle seminarene, folkemøtene, familiedagene, konsertene, fotoutstillingene og filmvisningene som fant sted under Redd Barna-uka, så ble det laget en egen ny film om det å være frivillig i Redd Barna. I filmen møter Esben Selvig (37), med artistnavnet «Dansken», den enslige mindreårige asylsøkeren Adib. Esben er kjent som hiphop-artist og Idol-dommer. - Jeg har tenkt at det å være frivillig er veldig forpliktende. Men jeg har samtidig vært nysgjerrig på de som er frivillige, og som handler på den omtanken som jeg tror vi alle føler. Jeg har lenge hatt et ønske om å enga-

nasjonal kafe eller klubbkvelder for større grupper.

BLI FRIVILLIG

Per i dag har Redd Barna 500 frivillige som jobber med barn på flukt, fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør. Nesten 400 lager aktiviteter på asylmottak, og mer enn 100 jobber med barn etter at de er bosatt i en kommune. Vi ønsker vi at mange flere skal bli med, og gjennom Redd Barna-uka fikk vi vist frem både hvordan barn på flukt har det, og hvordan det er å være frivillig i Redd Barna. Vil du også gi litt av din tid til barn som har flyktet til Norge?

INSPIRERT: Elevene fra Bømlo folkehøgskole ble både inspirerte og glade på Redd Barna-samling.

Gå inn på: www.reddbarna.no/blimed

SAMHOLD: I Stavanger arrangerte ansatte og frivillige en familiedag på Kulturhuset. 200 kom innom for å gi sitt håndtrykk til et samholds-tre, male fredsduer eller bli malt i ansiktet, og høre på Anne Furubotn synge - alt sammen for å gi sin støtte til barn på flukt. REDD BARNA MAGASINET 47

NORGE

1 av 10 ILLUSTRASJONFOTO: SCREENSHOT FRA FILMEN

barn har vært vitne til vold mellom foreldrene

SAMARBEIDSPROSJEKT OM VOLD:

UNGE LÆRER Å SNAKKE OM VANSKELIGE TEMAER «Jeg trodde det var normalt» sier ungdom som forteller om en oppvekst med vold. – Jeg trodde ingen hadde det sånn i Norge, sier psykolog Jannicke Stav i Alternativ til vold. Hun besøker ungdomsskoler for å snakke med elever om vold og overgrep. TEKST: LARS DUE-TØNNESSEN

«Jeg gidder ikke se deg di drittkjerring! Stikk!» skriker Lasse til kjæresten sin, Daniela. Han er livredd for at hun skal finne ut hvordan de egentlig har det hjemme. Lasse aner ikke hva han skal gjøre for å få Daniela til å slutte å spørre. Han skriker og sparker hardt i senga der hun sitter.

FOTO: THOMAS GERHARDT

Film om familievold Lasse og Daniela er et kjærestepar i filmen «Den Perfekte Middag» som viser hvordan det er å leve med vold. Etter filmen diskuterer elevene scenen der Lasse mister kontrollen. Var det de så vold? «Han gjør det jo ikke med vilje». «Men hun blir redd». «Og stygge ord er psykisk vold». «Men han gjør jo ikke noe direkte mot kroppen hennes, hun blir ikke skadet». «Mennesker kan bli skada inni seg, når han sparker blir hun sikkert skremt». «Hun spør så mye, hun skulle ikke stilt så mange spørsmål».«Men hun bryr seg jo, skal

SAMTALER: Psykolog Jannicke Stav snakker med ungdom om vold og overgrep. 48  REDD BARNA MAGASINET

FAKTA

• «Si det som det er!» er et samarbeid mellom Alternativ til Vold, Redd Barna og produksjonsselskapet Mica Aps. Hovedmålet er å få mer undervisning om vold og overgrep. • Finansiering fra Justis- og beredskapsdepartementet og Egmont Fonden gjør at alle ungdomsskoler i Norge kan få materiell gratis • Filmen «Den Perfekte Middag» og tilhørende aktivitetshefte ligger på www.stoppvold.no

hun la være å bry seg da?» På skolene møter Jannicke Stav noen ansatte som allerede har snakket med elevene om familievold. – Det er kjempefint, men det er snakk om bare noen få ansatte. Læreplanen er ikke tydelig nok, og da blir det tilfeldig om barn lærer om vold. Sånn kan vi ikke ha det, sier Stav. I tillegg til å besøke skoler, sender Alternativ til Vold gratis undervisningsopplegg, «Si det som det er!», til ungdomsskoler over hele landet. Tilbakemeldingene er veldig positive, både fra elever og ansatte i skolen, og elever som har opplevd vold tidligere i livet kommer ofte bort til Jannicke Stav og takker en ekstra gang for at vold blir snakket om. Vold er ikke tabu for barn «Opplevde du vold i din familie?» «Hva er det verste du har jobba med?» «Har du tilgitt han eks-kjæresten som brukte vold mot deg?»

Alle spørsmål er gode spørsmål når Jannicke Stav reiser rundt. Hun forteller også om hvordan barn som opplever vold reagerer. Slik forstår elevene at aggresjon, rus, selvskading, spiseforstyrrelser, depresjon eller selvmordstanker kan handle om at noen bærer på vonde opplevelser. – Hvis en venn hadde fortalt deg at foreldrene var voldelige hjemme, hvem hadde du gått til da? spør Jannicke. Det hender ofte at elevene har mer på hjertet når klokka ringer. Å skape følelser og nye tanker er hele hensikten med opplegget: – Barn i dag tør å snakke om vanskelige tema og har masse handlekraft. Det er voksnes ansvar å lære barn om vold, og samtidig hindre at det blir et tabutema. Vi voksne har med vår egen oppvekst i ryggmargen; flere barn ble utsatt for vold i oppdragelsen før i tida og vold var et større tabu. Det faller ikke naturlig for oss å snakke direkte med barna om vold, forteller Jannicke. Voksne må våge Ute på skolene møter hun mange engasjerte skoleansatte som ønsker å snakke med barn om vold og overgrep. – Jeg sier til dem at det ikke krever mye kunnskap å snakke om vold. Først og fremst må voksne våge, og i tillegg har alle skoler enkelte ressurspersoner som kan hjelpe til hvis barn forteller at de selv opplever vold. Ungdom trenger å høre at det ikke er greit å holde fast noen med makt, eller å slå i veggen like ved siden av kjæresten sin. Vi kan stoppe vold allerede før den skjer ved å snakke om hvor grensene går, og modige voksne kan gjøre en stor forskjell.

VOLDELIG: I filmen «Den perfekte middag» møter vi en svært dysfunksjonell familie, der en voldelig far gjør alt for å holde å fasaden – helt til han sprekker. REDD BARNA MAGASINET 49

NORGE

5 av 100

utsettes for alvorlig fysisk vold fra foreldrene

SKAL JOBBE MED SMÅBARN:

KAN FOR LITE OM VOLD OG OVERGREP Flere saker der seksuelle overgrep er begått mot barn i barnehager har rystet landet det siste året. Men de som i framtiden skal jobbe med barnehagebarn, synes ikke de lærer nok om dette vanskelige temaet, viser en ny rapport.

TEKST: KRISTIN SOMMERSETH FOTO: LISBETH MICHELSEN/REDD BARNA

MANGLER KUNNSKAP: Et stort flertall av norske studenter som skal bli barnevernspedagoger, grunnskolelærere og barnehagelærere har ikke tilstrekkelig kunnskap om vold og overgrep mot barn, viser Redd Barnas og NKVTS rapport. Det er urovekkende, særlig i lys av overgrepssakene som nylig er avslørt i barnehager.

50  REDD BARNA MAGASINET

Redd Barna og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har gitt ut rapporten «Takk for at du spør!»; en oppfølgingsstudie om kunnskap om vold og seksuelle overgrep blant blivende barnevernspedagoger, grunnskolelærere og barnehagelærere. I 2007 undersøkte NKVTS og Redd Barna hva studenter innenfor barnevern, lærerutdanningene og barnehagelærerutdanningene lærte om vold og seksuelle overgrep, og publiserte rapporten «Kunnskap gir mot til å se og trygghet til å handle». Resultatet den gangen var nedslående: studentene sa at de lærte lite eller ingenting om temaet. Nå, nesten ti år etterpå, har NKVTS undersøkt det samme på de samme utdanningene på oppdrag for Redd Barna. Det er forsker Carolina Øverlien og forskningsmedarbeider Linda Holen Moen som har utført undersøkelsen og skrevet rapporten. Lite kunnskap og mangelfull undervisning NKVTS har gjennomført spørreundersøkelsen blant studenter ved ni utdanningsinstitusjoner, høgskoler og universiteter, og sammenlignet svarene med undersøkelsen fra 2007. Undersøkelsen viser at: • En stor majoritet av blivende barnevernspedagoger, grunnskolelærere og barnehagelærere svarer at de ikke har fått tilstrekkelig kunnskap om vold og overgrep med tanke på arbeidet med barn de skal ha i framtiden. • Studentene oppgir at undervisningen om vold og overgrep har mangler, både i kvantitet og kontinuitet. • Samtidig får dagens studenter betydelig mer undervisning om vold og overgrep i forhold til tidligere studenter.

• Kunnskap om vold og overgrep skal inn i rammeplanene for førskolelærerutdanningen og lærerutdanningen. Trenger nasjonale retningslinjer Det er varslet at kunnskap om vold og seksuelle overgrep mot barn skal inn i rammeplanene for lærerutdanningene og barnehagelærerutdanningene. – Mer fokus er veldig bra, men dessverre er det på langt nær nok til å fange opp de barna som utsettes for vold og overgrep. Selv om mange studenter sier at de har fått undervisning i disse temaene, kjenner de seg langt fra kompetente til å jobbe med problemstillingen når de skal ut i barnehager og skoler. Det må innføres nasjonale retningslinjer for hva undervisningen om vold og seksuelle overgrep må inneholde, sier Lars Due-Tønnessen, spesialrådgiver på vold og overgrep i Redd Barna. Tilfeldig om barn fanges opp Rapporten «Takk for at du spør!» viser at undervisningen er sporadisk og usystematisk, og generelt undervises det lite i disse temaene. Med den virkeligheten studentene beskriver, vil det være tilfeldig om de barna som trenger hjelp blir fanget opp. – Slik kan vi ikke ha det. Vi er også redd for at høgskoler og universiteter i praksis ikke innfører tilstrekkelig og praktisk rettet undervisning om vold og seksuelle overgrep, med mindre det kommer et styringsverktøy for hvordan dette skal gjøres. Det er både kunnskapsministerens og barneministerens ansvar å sørge for at rammeplanenes krav til kunnskap og handlingskompetanse blir fylt med innhold, sier Due-Tønnessen.

REDD BARNA MAGASINET 51

PRESS

KULTUR

Tegneserie om barns rettigheter

Ikke tilstede Flere titalls barn i Norge får ikke gå på skole i dag. Der vi ellers ville latt varselklokkene ringe, møtes barn uten rett til videregående utdanning med holdningen «synd for deg». Vi kan ikke lenger stå med hendene i lomma og se på at barn blir nektet rett til et helt utdanningsløp. Basert på en egen kartlegging har Press kommet fram til at 70 barn har blitt nektet

Redd Barna gir nå ut sin aller første tegneserie om barns rettigheter. Gjennom artige fortellinger og figurer, flotte tegninger og enkle oppgaver lærer barn hva de har rett til.

videregående opplæring i Norge de siste fem årene. Dette tallet er høyst sannsynlig bare toppen av isfjellet. Kartleggingen ble gjort hos norske asylmottak, hvor få ønsket å oppgi informasjon, samtidig som de fleste ikke hadde oversikt over barnas rett til skolegang. Barna som har blitt fratatt sin rett til utdanning, har enten fått endelig avslag på asylsøknaden sin, eller de er barn med «Dublinstatus».

ven§3-1 om asylbarns rett til skole må endres, slik at alle barn som bor i Norge i mer enn tre måneder, får retten til videregående utdanning. Barn i Norge opplever et klart brudd på sine rettigheter når de blir fratatt denne retten, og det er på tide å ta dette personlig!

Barnekonvensjonens artikkel 28 sier at alle barn har rett på skole. Artikkelen understreker at alle land skal sørge for at et barn får fullført sin skolegang. Norge satser stort på bistand til utdanning i andre deler av verden. Våre signaler utad er at utdanning er en grunnleggende rettighet. Utenriksminister Børge Brende har sagt: «If you think education is expensive, try ignorance». Likevel sier opplæringsloven at barn med endelig avslag eller «Dublinstatus» mister sin rett til utdanning. Har vi da en barnekonvensjon for alle?

Karoline Steen Nylander Leder av Press

Du kan lese mer om Press sin kampanje «Ikke til stede» på www.press.no

FOTO: PRESS

I Norge er utdanning tilgjengelig, og skal gjelde for alle barn. Da må vi også ha et lovverk som sier det samme. Opplæringslo-

TEKST OG FOTO: KRISTIN SOMMERSETH ILLUSTRASJONER: TOMAS DREFVELIN

Det er tegner og musiker Tomas Drefvelin som har skapt både tegningene og historiene. Drefvelin har tidligere laget en CD med fengende sanger og et eget univers rundt barns rettigheter, kalt Rettighetsslottet. Tegneserien bygger videre på dette universet, men kan leses som en frittstående tegneserie. Et morsomt verktøy Tegneserien passer best for barn fra 4 til 10 år, men både yngre og eldre barn kan ha glede av den. Tegneserien er gratis, som alt annet Redd Barnas undervisningsmateriellet for barn. – Rettighetsslottet er et lærerverktøy slik at det blir enklere og morsommere å undervise i temaene rundt barns rettigheter. Det er veldig viktig at barn kan sine rettigheter, slik de kan si ifra når noe er galt, sier Thale Skybak, seksjonsleder for Norgesprogrammet i Redd Barna. Det er seks år siden Tomas Drefvelin laget plakaten til Rettighetsslottet. Han har brukt halvannet år på tegneserien. – Det jeg måtte tenke ekstra mye på, var hvordan forklare begrepet rettigheter til barn. Jeg håper det har lyktes, og at tegneserien sprer seg, sier Drefvelin.

Bli med på leir Årets Press-leir går av stabelen 4.-9. juli. Som i fjor skal vi vere på Strandheim leirsted, på Nærsnestangen utanfor Oslo – ein sommaridyll utan sidestykke. Vi planlegg ei veke full av lærerike foredrag og workshops, turneringar, sosialt program og sjølvsagt bading. Meir informasjon her: www.press.no/ meld-deg-pa-arets-sommerleir

52  REDD BARNA MAGASINET

MORSOMT: Barn lærer om rett og galt på en morsom måte i den nye tegneserien.

SI I FRA: Barn må kunne sine rettigheter, slik de kan si i fra når noe er galt, sier Thale Skybak i Redd Barna.

Ivrige elever Redd Barna lanserte nylig tegneserien på Jeriko skole i Oslo, hvor elevene fra 1. til 3. klasse fikk gleden av å høre både sangene som er med i tegneserien og historier. Så kom høydepunktet: de fikk hvert sitt tegneseriehefte å lese i. Nesten 90 elever bladde ivrig og snakket med hverandre om de figurene og fortellingene som er med i tegneserien. – Det er en skikkelig fin og morsom tegneserie. Og så liker jeg at den er helt ny. Jeg har ikke sette en sånn tegneserie før, sier Dan som går i 3. klasse. – Jeg har ikke fått lest hele enda, men fram til der jeg har kommet har vært veldig spennende. Jeg synes alle barn burde få lese denne tegneserien, sier Jannat, også hun i 3. klasse. På lanseringen ble barna engasjert med en gang. De kom med mange spørsmål, og sang med på sangene. – Jeg håper dette engasjementet kan få alle barn i Norge til å kjenne sine rettigheter

– gjerne så fort som mulig. Det har ikke vært fokus på dette siden Tøflus var på TV. Det er på tide, avslutter Tomas Drefvelin. Serien er finansiert av Extrastiftelsen. Redd Barna har allerede planer om enda en tegneserie om Rettighetsslottet.

GRATIS: Heftet passer for barn fra 4-10 år og er gratis. REDD BARNA MAGASINET 53

ARE KALVØ

TIME OUT TAKK TIL VÅRE HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE

Dressmann støtter vårt arbeid med Work2Learn som gir unge i tekstilindustrien yrkesutdanning.

BDO støtter katastrofefondet og vårt arbeid med utdanning, i tillegg til å bidra med probono-arbeid.

Gjennom støtte til Redd Barnas arbeid bidrar Hydro til at barn får vokse opp i bærekraftige lokalsamfunn.

Accenture støtter vårt arbeid med yrkesrettet opplæring og katastrofefondet, i tillegg til å bidra med pro bono-arbeid.

TAKK TIL VÅRE PROSJEKTPARTNERE

Men likevel: Det er alltid noko som lyser opp. Det er alltid nokon som gjer noko for at det som er grått og ille skal bli litt mindre grått og ille. I kollektivet. I verden. Ofte på dei mest uventa plassar.

Stilig mopp!

TAKK TIL VÅRE KAMPANJEPARTNERE

SUIT • DENIM • FASHION

Det er lett å tenke at verden er ein fæl plass. Og at å bu på jordkloden, er omtrent som å bu i eit gedigent kollektiv der berre nokre få gjer pliktene sine og betalar for seg, resten berre øydelegg.

SA

BI Student Aksjonen

Frå slike tankar, er vegen kort til motløyse. Og eg snakkar framleis både om kollektivet og om jordkloden. Det kan vere lett å tenke at det greiaste eigentlig berre er å flytte for seg sjølv. Og halde seg der. Og så får kollektivet heller gå til grunne. Det er ikkje håp likevel. Og eg snakkar framleis både om kollektivet og om jordkloden, altså.

Redd Barnas arbeid: Redd Barna kjemper for barns rettigheter og for at alle barn skal overleve, lære og være trygge – uansett hvem de er og hvor de bor.Vi er medlem av internasjonale Redd Barna, verdens største uavhengige bevegelse for barn, og arbeider for og med barn i mer enn 120 land. Redd Barna er en medlems- og rettighetsbasert organisasjon med rundt 100 000 faddere, faste givere og medlemmer i Norge.Vi har hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø. Kontakt Redd Barna Besøksadresse Oslo: Storgt. 38, inngang Hausmannsgate. Postadresse: Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 09 00 54  REDD BARNA MAGASINET

Epost: giverservice@reddbarna.no Internett: www.reddbarna.no Gavekonto: 8200.01.03000 Felles telefon for alle regionkontorer: 22990900. Regionkontor i Midt-Norge: Verftsgata 4, 7042 Trondheim. Postboks 261 Sentrum, 7402 Trondheim Regionkontor i Vest-Norge: Teatergaten 15, 5010 Bergen Regionkontor i Sør-Norge: Tordenskjoldsgate 9, 4612 Kristiansand Regionkontor i Nord-Norge: Storgata 88, 9008 Tromsø, Postboks 145, 9252 Tromsø Regionkontor i Øst-Norge: Storgata 38, inngang Hausmannsgate. Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Redd Barna-magasinet Utgiver: Redd Barna Redaktør: Elin Toft

Ansvarlig redaktør: Ingrid Svendsen Redaksjonen er avsluttet 24. mai 2016. Redd Barna-magasinet kommer ut fire ganger i året i et gjennomsnittlig opplag på cirka 100 000 eksemplarer og distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Signerte artikler står for forfatterens egen regning. Ettertrykk tillatt.Vennligst oppgi kilde. Design og presentasjon: Spoon E-post: magasinet@reddbarna.no Trykk: Ålgård Offset AS ISSN 1893-5133 Redd Barna-magasinet er merket med det offisielle miljømerket Svanen. Ålgård Offset AS, som trykker dette bladet, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at hele produksjonen følger strenge miljøkrav fra råvarer til ferdig trykksak, inkludert valg av papirvare,

kjemikalier, løsningsmidler og fargestoffer, og kan dokumentere redusert avfallsproduksjon og utslipp. Ålgård Offset AS er i tillegg medlem av Grønt Punkt som sikrer og administrerer finansiering av returordningene. Innsamlingskontrollen i Norge ble etablert i 1991 som en stiftelse med offentlig godkjenning, og Redd Barna har vært medlem siden 1995. Stiftelsens formål er å ivareta allmennhetens interesser i at innsamlinger til humanitære, kulturelle og religiøse formål organiseres og gjennomføres på en betryggende måte og at midlene forvaltes forsvarlig. Synspunkter på Redd Barna-magasinet? Tips eller ideer? Skriv til oss på magasinet@reddbarna.no

Men det er ikkje vegen å gå. For det er ikkje sant at det ikkje er håp. Eller at verden er ein fæl plass. Det er sant at det er irriterande å bu i kollektiv, sjølvsagt. Folk flest er grisar. Men likevel: Det er alltid noko som lyser opp. Det er alltid nokon som gjer noko for at det som er grått og ille skal bli litt mindre grått og ille. I kollektivet. I verden. Ofte på dei mest uventa plassar. Min store helt for tida, for eksempel, er ho, han eller dei som kom på BankID på mobil. I tilfelle det er nokon av dykk der ute som framleis betalar rekningar inne i bankbygningen eller noko: Viss du skal betale rekningar, eller utføre enkelte andre tenester, på nettet, så kan du logge deg på med det som blir kalla bankID på mobil. Då oppgir

du nummeret ditt, og så får du tilsendt ein referanse. Og det er denne referansen som gir meg trua på mennesket. For nokon, eg veit ikkje kven men eg skulle gjerne visst det, har komme på at denne referansen skal vere ein tilfeldig kombinasjon av eit adjektiv og eit substantiv. Dette betyr at du kan sitte ein grå dag og betale rekningar, og så plutselig står det på telefonen din: FLOTT FYR Men det er svært sjeldan at den tilfeldige adjektiv-substantiv-kombinasjonen gir såpass meining. Minst like ofte, og minst like morsomt, er det med alle dei uvanlige og rare kombinasjonane du kan få, og som du skal vere bra svartsynt for å ikkje bli i godt humør av. BEGAVET BY SVETT POKAL STILIG MOPP STOLT TRAPP STRØKENT KOLLEKTIV Okei. Den siste der var kanskje litt vel søkt. REDD BARNA MAGASINET 55

FOTO: GUNDERSEN OG MEG

Musikk og moro på Miniøya: Miniøya er Norges største barnefestival, og samler tusenvis av barn i Tøyenparken i Oslo 11. og 12. juni. I år er Redd Barna Miniøyas humanitære partner, og i vårt klasserom av bambus skal vi sette fokus på barns rettigheter og barn på flukt gjennom ulike aktiviteter og mini-konserter. Inne i klasserommet kan barna lage sine egne buttons, lese vår nye tegneserie (les mer om den på side 53 i magasinet), og få med seg flere mini-konserter. Og så kan både barn og voksne ta bilde av seg selv inne i logoen til Redd Barna, spesiallaget i tre. Bli med på moroa, da vel!

Støtt oss i kampen for barns rett til liv og helse For 275 kroner i måneden – eller 9 kroner om dagen er du med på å skape varige endringer i barns liv.

Bli Redd Barna fadder i dag! Send kodeord REDD BARNA til 2434 eller gå inn på reddbarna.no/fadder