magasinet 3/2018
Gode naboer redder bursdagen Livsfarlige lekeplasser i Ukraina Martin J. Sundby: – Urettferdig dyrt med idrett
Klimaendringer rammer barna
CARLINA (13) BLE GIFTET BORT REDD BARNA MAGASINET 1
REDAKTØREN HAR ORDET
– SKAM DEG! – Må du? Det går an å bruke noe annet enn engangsbestikk! Jenta bak meg i frokostkøen så oppgitt på meg. Hun var vel rundt ti år gammel - gammel nok til å legge merke til mitt tankeløse valg, og til å bry seg om klodens framtid. Jeg kjente at jeg ble flau, men skjønte at jeg fortjente det.
minst lese om hvordan Redd Barnas nye generalsekretær takler rollen som mamma – og som leder. La deg også inspirere av Redd Barnas frivillige, som ga Zeinab (9) fra Afghanistan en bursdag hun nok ikke kommer til å glemme. Når du er ferdig håper jeg at du, som jeg, sitte igjen med en følelse av at vi alle kan bidra, og at våre store og små valg betyr noe.
Dette nummeret av Redd Barna-magasinet handler om klimaendringene vi voksne har påført verden – og om barna som må lide for dem. Vi har møtt syv jenter i Malawi og Mosambik som måtte gifte seg som barn, etter at familien mistet livsgrunnlaget på grunn av katastrofal tørke i område de bor i. Å gifte bort døtrene sine, for å få en munn mindre å mette, kan være siste utvei for mange foreldre. Blar du videre kan du også lese om hvordan mange skoler og lekeplasser i Ukraina er forurenset av miner og dermed har blitt livsfarlig for barn, og om hvordan Redd Barna jobber for å gjøre dem tryggere. Du får også møte Martin Johnsrud Sundby, som forteller om livet som pappa, og ikke
Redd Barnas arbeid: Redd Barna kjemper for barns rettigheter og for at alle barn skal overleve, lære og være trygge – uansett hvem de er og hvor de bor. Vi er medlem av internasjonale Redd Barna, verdens største uavhengige bevegelse for barn, og arbeider for og med barn i mer enn 120 land. Redd Barna er en medlems- og rettighetsbasert organisasjon med rundt 100 000 faddere, faste givere og medlemmer i Norge.Vi har hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Kristiansand, Bergen,Trondheim og Tromsø. Kontakt Redd Barna Besøksadresse Oslo: Storgt. 38, inngang Hausmannsgate. Postadresse: Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 09 00 2 REDD BARNA MAGASINET
Epost: giverservice@reddbarna.no Internett: www.reddbarna.no Gavekonto: 8200.01.03000 Felles telefon for alle regionkontorer: 22 99 09 00 Regionkontor i Midt-Norge: Verftsgata 4, 7042 Trondheim Postboks 8881, 7481 Trondheim Regionkontor i Vest-Norge: Kong Oscars gate 62, 5017 Bergen Regionkontor i Sør-Norge: Tordenskjoldsgate 11, 4612 Kristiansand Regionkontor i Nord-Norge: Storgata 88, 9008 Tromsø. Postboks 145, 9252 Tromsø Regionkontor i Øst-Norge: Storgata 38, inngang Hausmannsgate. Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Redd Barna-magasinet Utgiver: Redd Barna Redaktør: David Brændeland
God fornøyelse! PS. Fra og med i dette nummeret er Redd barna-magasinet pakket inn i 100 % nedbrytbar bio-plast – som du kan kaste rett i matavfallet.
David Brændeland Redaktør magasinet@reddbarna.no
Ansvarlig redaktør: Ingrid Svendsen Redaksjonen er avsluttet 19. september 2018. Redd Barna-magasinet kommer ut fire ganger i året i et gjennomsnittlig opplag på cirka 100 000 eksemplarer og distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Signerte artikler står for forfatterens egen regning. Ettertrykk tillatt.Vennligst oppgi kilde. Design og presentasjon: Spoon Forsidefoto: Chloe White E-post: magasinet@reddbarna.no Trykk: Aller Trykk ISSN 1503-7711 Redd Barna-magasinet er merket med det offisielle miljømerket Svanen. Ålgård Offset AS, som trykker dette bladet, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at hele produksjonen
følger strenge miljøkrav fra råvarer til ferdig trykksak, inkludert valg av papirvare, kjemikalier, løsningsmidler og fargestoffer, og kan dokumentere redusert avfallsproduksjon og utslipp. Ålgård Offset AS er i tillegg medlem av Grønt Punkt som sikrer og administrerer finansiering av returordningene. Innsamlingskontrollen i Norge ble etablert i 1991 som en stiftelse med offentlig godkjenning, og Redd Barna har vært medlem siden 1995. Stiftelsens formål er å ivareta allmennhetens interesser i at innsamlinger til humanitære, kulturelle og religiøse formål organiseres og gjennomføres på en betryggende måte og at midlene forvaltes forsvarlig. Synspunkter på Redd Barna-magasinet? Tips eller ideer? Skriv til oss på magasinet@reddbarna.no
FOTO GETHIN CHAMBERLAIN
Ntonya protesterte, men hadde ikke noe valg. Hun er en av «solens barnebruder».
INNHOLD SIDE 4 Tørken tok barndommen Foreldrene står overfor et umulig valg – la barna sulte, eller gifte bort en av dem. Syv av jentene deler opplevelsen sin her.
SIDE 18 – Birgitte-hvem, sa du? Birgitte Lange, ny generalsekretær i Redd Barna forteller om å være sjef, mamma og supporter for fotballaget Brann.
SIDE 22 Den store dagen Zahra er ny i landet, kan ikke norsk og skal arrangere bursdag for sin ni år gamle datter. Heldigvis stiller gode naboer opp.
SIDE 28 Noe å skrive hjem om En reiseskildring fra en skolegård i krigsherjede Jemen.
SIDE 30 – En tilfeldighet at jeg begynte med langrenn Martin Johnsrud Sundby ble bedre på langrenn etter at han ble pappa – og er overraskende barnekjær.
SIDE 34 Redd Barnas ildsjel Over 1000 barn i byen har samme navn. Alle er oppkalt etter jordmoren som tok imot dem.
SIDE 36 Livsfarlige lekeplasser Helga (6) trodde hun fant en leke på lekeplassen. I stedet eksploderte den i hendene hennes. Ukraina er blant verdens mest minebelagte områder.
SIDE 42 Foreldretips Dette kan du som forelder gjøre for at klasserommet skal bli et trygt sted for barna dine.
FOTO OLHA SYDOROVA
FOTO JACOB BUCHARD
Klima side 4
En god nabo side 22
Minebelagte lekeområder side 36 REDD BARNA MAGASINET 3
KLIMAENDRINGER RAMMER BARNA
I MALAWI OG MOSAMBIK
TEKST OG FOTO GETHIN CHAMBERLAIN OVERSETTELSE ELIN TOFT
SOLENS BARNEBRUDER 1,5 millioner jenter i Malawi og Mosambik står i fare for å bli barnebruder på grunn av klimaendringene. Her forteller syv av dem sin historie.
4 REDD BARNA MAGASINET
Maliya giftet seg som 15-åring for å overleve, etter at klimaendringene ødela familiens avlinger.
REDD BARNA MAGASINET 5
KLIMAENDRINGER RAMMER BARNA
Rundt 1,5 millioner jenter i faresonen på grunn av klimarelaterte hendelser. – BAIN MKANDAWIRE, DIREKTØR FOR YOUTH NET AND COUNSELING
HVORDAN FORESTILLER DU DEG KLIMAENDRINGENE? Er det en isbjørn på en smeltende isblokk i Arktis. Et hav tilgriset av plast? Eller en by som forsvinner under bølgene når havet stiger? For hundretusenvis av jenter er klimaendringene ikke noe de trenger å forestille seg. De er svært konkrete. I landsbyer i Malawi og Mosambiks rammer de stadig flere familier. Familiene fortviler over temperaturer som stiger, regn som ikke kommer og om styrtregn som skaper oversvømmelser der det før ikke hadde vært flom. Ikke minst forteller foreldre om jenter som må giftes bort, fordi de ikke har råd til å gi dem mat, etter at klimaendringene har fratatt dem levebrødet. – Det har alltid vært sykluser med tørke i både Mosambik og Malawi. Nå kommer tørkeperiodene oftere og varer lengre enn tidligere. Fattige bønder klarer ikke lenger å spare på såkornet til perioder med lite mat. Dersom de får plantet noe kan en ny tørkeperiode likevel medføre at spirene tørker ut og dør. Da har de ikke lenger «noe på lager» som de kan bruke i vanskelige tider, sier Anne Pedersen, som leder Redd Barnas prosjekter i vest-, sentral- og sørlige Afrika. 6 REDD BARNA MAGASINET
I Malawi og Mosambik lever befolkningen allerede i dyp fattigdom, og det skal lite til før situasjonen blir kritisk for dem. Mange går fra å være fattige, til ikke lenger å kunne brødfø familien sin. I slike krisesituasjoner ser mange foreldre ingen annen råd enn å gifte bort jentene i ung alder. – Jeg vil si at 30 til 40 prosent av barneekteskap i Malawi skyldes flom og tørke forårsaket av klimaendringer. Gitt at om lag fire til fem millioner unge jenter i Malawi står i fare for å bli giftet bort i altfor tidlige ekteskap, er rundt 1,5 millioner jenter i faresonen på grunn av klimarelaterte hendelser. Det er veldig mange, sier Mac Bain Mkandawire, direktør for Youth Net and Counseling, som kjører kampanjer for rettigheter til kvinner og barn i Malawi. På de neste sidene kan du lese reportasjen om «Solens barnebruder, som er en oversettelse av det journalistiske prosjektet «The Brides of The Sun»*. Reportasjeprosjektet tar for seg det ekspertene omtaler som en reell og voksende krise: framveksten av en generasjon barnebruder - som et direkte resultat av et skiftende klima. Her er historien til syv av dem. *Finansiert av European Journalism Center.
På en lekeplass i Lahore, Pakistan, trosser barna den helseskadelige smogen og leker utendørs.
FOTO BAHARE KHODABANDE FOTO K.M. CHAUDARY/AP PHOTO/SCANPIX
Barn på Haiti leker på et tre veltet av orkanen Mathew, som tok livet av over 500 mennesker på øya i 2016.
Carlina fra Malawi måtte slutte på skole og gifte seg, da elva tørket inn.
REDD BARNA MAGASINET 7
KLIMAENDRINGER RAMMER BARNA
8  REDD BARNA MAGASINET
NTONYA (15)
– EI JENTE MÅTTE OFRES
NTONYA ER 15 ÅR GAMMEL. DA HUN VAR 13 BLE HUN GIFTET BORT, ETTER AT FORELDRENES AVLINGER BLE ØDELAGT AV OVERSVØMMELSENE. Huset til Ntonya Sande ligger ved siden av en grusvei, som går gjennom landsbyen Kachaso i Nsanje-distriktet sør i Malawi. Nå sitter hun med rak rygg på en trestol i et blåmalt rom. Hun biter seg i leppen og stirrer ut av vinduet. Utenfor prøver ektemannen Sande Chimkangu (21) å distrahere den ett år gamle datteren Silika. – Flommene tok hele avlingen vår. Etterpå prøvde vi å overleve på andre måter: Vi hentet noe brensel i skogen som vi solgte. Avhengig av hva vi klarte å selge, kunne vi kjøpe litt mais, som vi laget grøt av, forteller hun. Fram til den dagen da flomvannet visket bort foreldrenes jordstykke, hadde de klart å skrape sammen nok til å leve av, ved å arbeide som bønder. Nå måtte de lete etter trevirke i skogen, som de prøvde å selge som brensel for å overleve. Så da en ung mann kom på døren og ba om å få gifte seg med familiens trettenåring, trengte foreldrene ikke lang betenkningstid. De tok ikke sjansen på at frieren ville se seg om etter en kone et annet sted.
– Mannen min kom hjem til oss og ba om hånden min - og foreldrene mine aksepterte. Jeg hadde ingen tanker om å bli gift i den alderen, sier Ntonya. Sande tilbød dem 320 kroner og 50 kg sukker for den unge jenta. Det var første gang Ntonya møtte ham. – Da jeg så at han ba om hånden min, var jeg slett ikke glad. Jeg hadde jo aldri sett ham før. Ntonya tryglet foreldrene om å ombestemme seg. Hun var for ung, og hun ville ikke reise hjemmefra ennå. – Jeg prøvde å argumentere, fortelle foreldrene mine at jeg ikke var klar, at jeg ikke ønsket å bli gift. Men de fortalte meg at jeg måtte, fordi det ville bety en munn mindre å mette. Jeg måtte gifte meg fordi de ikke hadde nok til å brødfø hele familien. Jeg ble rett og slett sendt av sted for å bli gift på grunn av matmangel. Ellers ville de ha ventet. Det er det jeg tror, sier hun. Den kvelden gikk hun til sengs med denne mannen som hun aldri hadde sett før, og fulgte instruksjonene til tanten sin, som hadde gitt henne råd om sex. Ti måneder senere fødte hun sin første datter. Ekteskapet forandret ikke på livssituasjonen hennes. Hun samler fortsatt brensel og beskriver livet som en daglig kamp. REDD BARNA MAGASINET 9
KLIMAENDRINGER RAMMER BARNA
FATIMA (16)
– SYKLONEN ENDRET ALT FATIMA MUSSA ER 16 ÅR GAMMEL OG HØYGRAVID. Hun ønsket egentlig ikke å gifte seg, men faren hadde ikke lenger råd til å ha henne boende hjemme. Fatima giftet seg med 18 år gamle Priorina Antonio i fjor, da hun var 15 år gammel. Han hadde tilbudt faren 300 kroner for henne. Det var aldri noen seremoni. – Far sa at han tidligere aldri engang ville vurdert å gifte bort en 15 år gammel datter. Jeg ville heller ikke gifte meg, siden jeg var så ung, men jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Jeg kunne jo ikke gå på skole. Jeg så en
THERESA (22)
– MÅTTE SLUTTE PÅ SKOLEN THERESAS FAR, JANUARIA VAR FØRST MOTVILLIG DA EN MANN BESØKTE HAM FOR Å SPØRRE OM Å FÅ GIFTE SEG MED HANS 15 ÅR GAMLE DATTER. Mannen lovet å støtte jentas studier. Deretter sa han at han skulle gå på utkikk etter arbeid. Mannen kom aldri tilbake. Ni måneder senere fødte Theresa barn. Nå er hun 22 år og bor sammen med sine foreldre og de to barna sine - datter Atija (3) og sønnen David (1). – Mine gifte venninner hadde nok å spise og hadde nok klær – mens jeg led. En dag hadde jeg mat, neste dag var 10 REDD BARNA MAGASINET
det tomt. Så jeg foretrakk å finne en mann slik at jeg kunne leve et enklere liv, sier hun. – I lang tid kom regnet da vi forventet det. Nå endres været. Regnet kommer ikke så ofte som det pleide, sier hun. Theresa hadde fullført skolen hvis pengene hadde vært der. Hun ønsket å bli helsearbeider, men det kommer ikke til å skje nå. – Jeg vil fortelle datteren min at jeg angrer på beslutningen jeg tok. Jeg trodde at ekteskapet ville være en løsning, men livet ble bare verre. Jeg vil få henne på skole nå. Det er en måte å prøve å forbedre situasjonen på, sier Januaria.
mulighet til å gifte meg med en som kunne forbedre livet mitt litt, sier Fatima. Fatimas far, Januari (49) mener syklonen i 2008 var vendepunktet for dem. Tidligere fisket han opp en kurv med fisk om dagen, i tillegg til å produsere 15 til 20 poser med kassava på jordstykket sitt. I dag er det knapt fisk å få. Familien høster bare to-tre poser med kassava. – Det er en sammenheng. Disse ekstreme hendelsene påvirker ikke bare Moma. Jeg ser værskiftet. Selv om jeg er en ansvarlig fyr og gjør så godt jeg kan, så sliter jeg, forteller han.
LUCY (14)
FLOMMEN TOK HELE AVLINGEN – TØRKEN I 2016 PRESSET MEG VIRKELIG TIL Å BLI GIFT, SIER LUCY ANUSA. Hun var 14 år gammel, den yngste av tre søstre, og bodde hos sine foreldre i Namalaka, nær den sørlige delen av Malawi-sjøen, da tørken ødela avlingene deres. – Jeg møtte denne mannen, som foreslo å gifte seg med meg. Jeg måtte godta det, til tross for at foreldrene mine hadde fortalt meg mye positivt om å ta en utdanning. Med tanke på hvordan situasjonen var hjemme valgte jeg likevel å gifte meg. Foreldrene mine var slett ikke glade for det. Men siden jeg allerede hadde tatt beslutningen, kunne ingen stoppe meg. Jeg tenkte at man ville få et godt liv hvis man giftet seg. Av mine gifte venninner så ut til å ha det bra. Jeg tenkte at jeg også ville få det
slik, sier Lucy. Det var ingen seremoni. Hun reiste bare av gårde for å leve sammen med gutten, som da var 16 år. En stund var alt bra. Helt til hun fant ut at hun var gravid. – Jeg hadde ikke noen problem med ham. Vi elsket hverandre. Men ting endret seg da jeg ble gravid. Han begynte å innlede forhold til andre. Fra det tidspunktet var jeg ikke lykkelig lenger. For et knapt år siden fødte hun datteren sin, 15 år gammel. Mannen hennes truet henne til å reise. Nå bor hun hjemme igjen hos foreldrene sine. – Mor ønsket meg velkommen tilbake. Men hun fortsetter å fortelle: «Datteren min, jeg fortalte deg om dette. Du er for ung til ekteskap. Du har mange utfordringer når du går inn i ekteskapet så ung», minnes Lucy.
MALIYA (15)
GJORT GRAVID AV LÆREREN MALIYA MAPIRA SLUTTET PÅ SKOLEN FORDI EN LÆRER GJORDE HENNE GRAVID. DA VAR HUN 15 ÅR GAMMEL. Maliyas foreldre var tobakksbønder. De dårlige avlingene medførte at familien måtte leve fra hånd til munn. Da de oppdaget hvem faren til barnet var, ønsket de at Maliya giftet seg med ham. – Det viste seg imidlertid at læreren ikke var i stand til å forsørge hverken meg eller babyen. Hvis foreldrene mine kunne ha forsørget meg, hadde jeg foretrukket å fortsette med utdanning i stedet for å bli gift. Jeg ville ikke legge press på dem.
Så jeg bestemte meg for å gifte meg med en annen mann for å overleve, sier Maliya. Lite har imidlertid forandret seg etter ekteskapet. Hun og tobakksbonden, Maliki Hestone, som forsøker å forsørge sin seks måneder gamle sønn, Bashiru Akim, står overfor de samme problemene hennes foreldre ikke klarte å løse. – På grunn av flommene blir avlingene noen ganger vasket bort. På slutten av dagen får vi svært lite igjen fra jorda. Jeg vil ikke ha flere barn, fordi vi sliter med å ta vare på det vi allerede har. Det vil bare gjøre ting vanskeligere, sier hun. REDD BARNA MAGASINET 11
KLIMAENDRINGER RAMMER BARNA
FORVIRRENDE KLIMAENDRINGER Forandringene i været forvirrer bøndene, sier Amos Mtonya fra Malawi’s Department of Climate Change and Meteorological Services. – Når det begynner å regne, begynner de umiddelbart å plante. Men så tre uker senere innser de at alt de plantet er tørt, sier han. – For noen kan det være en lettelse å gi bort en datter. Det kan også hjelpe mannens familie, siden de får en til i huset som kan hjelpe med husarbeidet. Selvfølgelig spiller tradisjoner en rolle. Men klimaendringene utfordrer unge til å gifte seg tidlig, slik at de kan bli 12 REDD BARNA MAGASINET forsørget, sier Amos Mtonya.
REDD BARNA MAGASINET 13
KLIMAENDRINGER RAMMER BARNA
CARLINA (15)
– VANNET BARE FORSVANT CARLINA NORTINO SITTER MED MANNEN SIN HORACIO I DEN TØRRE SANDEN. Dette som er alt som er igjen av elva som en gang rant forbi landsbyen Nataka i Larde-distriktet i Malawi. Fra bakken er det ikke mulig å se spor av at det for kort tid siden rant en elv her. Men et drone-kamera som sendes opp over bakken avslører hvor elva tidligere lå: et mørkegrønt felt som svinger seg bortover sletten. Carlina (15) og Horacio (16) giftet seg da hun var 13 år gammel – to år etter at elven forsvant. – Jeg husker at folk brukte å fiske her, og at jeg pleide å selge fisken. Jeg hentet den fra fiskerne og gikk for å selge den i landsbyen. Jeg husker at jeg så Horacio 14 REDD BARNA MAGASINET
sammen med de andre fiskerne. Det var vann overalt, forteller Carlina. Horacio ser bort mot der elven tidligere rant. – Jeg kan ikke fiske der lenger fordi nå som vannet er borte. Så jeg har begynt å dyrke jorda. Tidligere startet regnet i september, og det kom nedbør jevnt fram til mars. Nå kommer regnet bare i januar og februar, sier han. Carlinas drøm var å bli jordmor. Skolen var det viktigste i livet hennes. – Jeg ville ikke gifte meg så ung – jeg ville gå på skole. Men pappa tvang meg til å slutte på skolen. Familien min hadde ikke nok mat til å overleve. Så faren min aksepterte frieriet, sier Carlina.
I fjor fødte hun sitt første barn, en sønn. Men barnet døde etter fødselen, fordi det var komplikasjoner, og familien hadde ikke råd til å ta mor og barn med til sykehus. – Jeg er sikker på at hvis faren min og mannen min ikke var så fattige, ville sønnen min være i live, sier hun. Carlinas pappa, Carlitos Camilo (49), sier at han ikke tok lett på beslutningen om å gifte bort datteren sin så tidlig. – Jeg giftet ikke bort datteren min fordi jeg ønsket det. Hvis jeg hadde vært i stand til å brødfø barna mine, ville jeg ikke ha presset henne til å gifte seg så ung. Se på de andre døtrene mine, de som ble voksne før tørken kom: de vokste opp og gikk på skole, og de ble gift i en normal alder, sier Carlitos.
FILOMENA (15)
SKULLE GJERNE BLITT SYKEPLEIER DA MOMANDE CHURUTE (21) KOM FOR Å SPØRRE OM FILOMENAS (15) HÅND, MENTE FAREN HENNES AT HUN VAR FOR UNG. Antonio Momade Jamal (50) hadde håpet å holde Filomena (15) på skolen. Men fangsten hadde begynte å falle, og han kunne ikke lenger forsørge henne. – Jeg sa «OK, du kan gifte deg med datteren min, men du må støtte henne slik at hun fortsetter å gå i skole.» Og han lovet at han ville, sier Mo. – Vi møtte hverandre her i nabolaget, og han ba meg om å være sammen med ham. Jeg likte ham. Jeg synes han var en vakker mann. Men jeg sa at han måtte spørre om farens tillatelse, sier Filomena. Hun har akseptert situasjonen, så lenge det betyr at hun kan gå videre på skole og studere i byen. Hun ønsker å utdanne seg til sykepleier. – Faren min aksepterte, fordi familien er en vanskelig livssituasjon. Han trodde at Momande kunne støtte meg til å fortsette på skolen. Jeg aksepterte frieriet fordi faren min tillot det. Siden min far er fattig, ville jeg gifte meg, slik at mannen min kunne hjelpe meg. Hvis far hadde hatt en god inntekt fra fisket, ville han ikke ha akseptert forslaget. Da kunne han hjulpet meg med utdanning, skolegebyrer og bøker, sier Filomena. Hun studerer om kvelden og hjelper mannen sin med fisket om dagen, men det er et strevsomt liv. – Vi må gå en time til stedet der vi fisker. Og så, når vi endelig er kommet fram og hiver ut garnene, er det ofte ingen fisk å få. REDD BARNA MAGASINET 15
KLIMAENDRINGER RAMMER BARNA
1,5 millioner jenter i Malawi og Mosambik må gifte seg allerede tidlig i tenårene på grunn av klimaendringer.
DR KONGO
TANZANIA
Det indiske hav
MALAWI ZAMBIA
ZIMBABWE
MOSAMBIK
MADAGASKAR
MALAWI Fakta Nesten halvparten av landets jenter er gift før de fyller 18 år og nesten hver tiende ved fylte 15. Malawi er rangert av FN som det 11. verste landet i verden for barneekteskap. 70% av befolkningen lever under fattigdomsgrensen, og 25% av dem igjen lever i ekstrem fattigdom, ifølge IMF (International Money Fund). Ekteskapsalderen ble økt til 18 i 2015, men det har ikke vært rapporter om noen rettsforfølgelser. Med 85 prosent av befolkningen på landsbygda, der ekteskap gjerne er en uformell affære, er det det lave forventningene til den nye loven. Dette gjør Redd Barna Redd Barn startet opp arbeid i Malawi i 2014. Fra 2019 jobber Redd Barna med å øke befolkningens evne og mulighet til å motstå kriser, blant annet knyttet til klima. Lenge har Redd Barna også jobbet med inkludering av de fattigste barna og barn med funksjonsnedsettelser i skolen. Det arbeides også aktivt for å få tenåringsjenter tilbake til utdanning etter at de har fått barn, og hjelper familier økonomisk under tørkeperioder slik at barna fortsette på skolen. 16 kan REDD BARNA MAGASINET
JENTER SOM GIFTES BORT I 2015 anslo FNs befolkningsfond at 13,5 millioner barn under 18 år ble giftet bort hvert år – 4,4 millioner av dem under 15 år. Hver dag ble det med andre ord inngått 37 000 barneekteskap, som i mange tilfeller innebærer at jentene må slutte på skolen og mange av dem blir gravide. FN har advart om at tallet på barneekteskap i Afrika kan doble seg til over 310 millioner innen 2050 dersom denne utviklingen fortsetter.Det er mange grunner til at barn gifter seg så unge. I noen samfunn er det praktiske hensyn som styrer; når jentene kommer i puberteten, øker risiko for graviditet, særlig dersom tilgangen på prevensjon er begrenset. Andre steder er fattigdom en avgjørende faktor. Når foreldrene ikke har råd til å fø på flere barn, er det ofte jentene som ofres. Regjeringen i Malawi lagde selv en egen rapport om flommene i 2015. Her nevnes barneekteskap som en av bivirkningene av klimaendringene, en vurdering som ble delt av kampanjen Girls Not Brides. – Hvis vi ikke handler nå, risikerer vi at en generasjon barn mister sin barndom, sier daglig leder i kampanjen, Lakshmi Sundaram.
Januario Antonio (49) speider opp mot himmelen. Motvillig aksepterte han frieriet til hans 15 år gamle datter. – Jeg ønsket at hun skulle gå på universitetet og få en utdanning. Men tørken har ødelagt avlingene våre, så det gikk ikke slik, sier han.
Klimaendringene er, sammen med krig og konflikt, en av hovedårsakene til at flere mennesker i verden sulter, ifølge en FN-rapport fra 2017.
MALAWI
Det indiske hav
ZAMBIA
MOSAMBIK ZIMBABWE
MADAGASKAR
BOTSWANA SØRAFRIKA
MOSAMBIK Fakta Mosambik er et av de fattigste landene i verden, rangert som nummer 181 av 189 i 2016 Human Development Report. Nesten 70% av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. I 2016 World Risk Index ble landet rangert som det tredje mest utsatte for katastrofer i verden, mens Netherlands Commission for Environmental Assessment advarte om at «klimarelaterte farer som tørke, flom og sykloner forekommer med økende frekvens». Landet har den niende høyeste forekomsten av barneekteskap i verden: nesten annenhver jente blir gift før de fyller 18 år (48,2%) og 14,3% er gift før de fyller 15. Den juridiske ekteskapsalderen er satt til 18 år, men jenter kan gifte seg med foreldres samtykke fra de fyller 16. Dette gjør Redd Barna Redd Barnas jobber blant annet i områder som er utsatt for vekselvis flom og tørke.Vi har hjulpet med å sikre at befolkning som er utsatt for flom fortsatt får tilgang til utdanning og beskyttelse i kritiske situasjoner. Redd Barna har også store skoleprosjekt i tett samarbeid med utdanningsmyndighetene på distrikts- og nasjonalt nivå. REDD BARNA MAGASINET 17
NY GENERALSEKRETÆR
– VIL BRUKE HODET OG HJERTET I disse dager tar Birgitte Lange over som generalsekretær for Redd Barna. Men hvem er hun egentlig? TEKST DAVID BRÆNDELAND FOTO PRIVAT
– HVEM JEG ER? DET ER JEG VELDIG OPPTATT AV! Vi er jo alle så mye forskjellig – ikke bare det vi ser på utsiden. Selv er jeg jo både venninne, leder, samfunnsengasjert menneske og mor til tre døtre. Det siste er kanskje det viktigste, svarer Birgitte Lange. I oktober overtar 52-åringen jobben som generalsekretær i Redd Barna. Å bli kjent med den nye lederen for en av landets store bistands- og barnerettighetsorganisasjoner skal ikke være vanskelig, ifølge henne selv: – Jeg er ganske åpen og ikke redd for å «by på meg selv», både i privatlivet og på jobb. For å være en god leder må jeg kunne vise sårbarhet, ta med egne erfaringer og være litt hele meg, sier Birgitte. VIL BLI SETT Å være sårbar er langt ifra det samme som å være beskjeden, unnvikende eller anonym. 18 REDD BARNA MAGASINET
De som kjenner Birgitte godt beskriver henne som en person med både stort hjerte og klart hode, en som er åpen, og som samtidig våger å si sin mening. Hvordan kommer folk til å merke at Birgitte Lange har blitt generalsekretær i Redd Barna? – Nå har jeg jo akkurat begynt i jobben. Jeg kan likevel si at jeg, sammen med andre flinke folk, ønsker å gjøre Redd Barna og arbeidet som blir gjort enda mer synlig enn i dag. Redd Barna er jo et veldig sterkt navn, så vi må aldri være feige eller glemme oppdraget vårt. Jeg blir veldig glad når Redd Barna er tydelige, for eksempel som da Trump ville skille foreldre og barn på grensen til USA, eller etter det grusomme angrepet på skolebussen i Jemen tidligere i høst. Er det noen spesielle temaer som du er spesielt opptatt av? – Barn er en gruppe som ofte blir nedprioritert av beslutningstakere. Derfor er jeg veldig opptatt av å fremme barns
rettigheter, særlig når det gjelder enslige mindreårige asylsøkere, som er feltet jeg kjenner best fra før. Ellers er jeg opptatt av å lære mest mulig om Redd Barnas arbeid, både i Norge og i resten av verden, sier hun. KOMMER FRA ANDRE SIDEN Birgitte Lange er utdannet statsviter og kommer fra jobben som leder i Utlendingsdirektoratet (UDI), som gjennomfører Regjeringens politikk på flyktningfeltet. Da antall flyktninger til Norge eksploderte for et par år siden fikk UDI mye kritikk for håndteringen – også fra Redd Barna. Har Norge vært gode nok til å ta hensyn til barnas beste i behandling av enslige mindreårige asylsøkere? – Nei, det har de ikke. Det skyldes kanskje først og fremst at dette ikke har vært godt nok lovregulert. Jeg mener omsorgstilbudet for enslige mindreårige asylsøkere burde
TRE OM BIRGITTE:
MARIT SLAGSVOLD
INGRID LANGE
CHRISTINE WILBERG
VENNINNE/ MEDFORFATTER
DATTER
KOLLEGA
– Det er alltid noe som skjer med henne – om det er hjemme med familie, på jobb eller ellers. Hun er jo litt sånn Duracell. Samtidig så er hun alltid veldig omsorgsfull, og veldig nær og tilstede når hun er sammen med noen. Jeg vil også si at hun er nysgjerrig på livet, uansett om det er på reise, i møte med mine venner eller når hun er i nye situasjoner.
– Birgitte er veldig engasjert, går helhjertet inn i alt hun gjør og brenner for barn og unges helse. Som kollega har jeg opplevd henne som veldig god å ha med seg i stressende situasjoner, fordi hun er løsningsorientert, bidrar til ro og struktur og får ting til å gå på skinner. Som leder er hun veldig empatisk og inkluderende, samtidig som hun vill noe. Hun er dessuten svært åpen og tilgjengelig, full av liv og energi, og en person som får folk til å føle seg sett og hørt.
– Birgitte har et veldig godt hjerte og et klart hode. Dessuten er hun mangfoldig, samtidig som hun tar forholdet mellom liv og lære på stort alvor og er bevisst på valgene hun gjør. Hun er også omtenksom, uredd og åpen, og møter verden fordomsfritt. Som venninne har jeg alltid følt meg møtt og sett av henne. Hun har også mye humor og evnen til å se skrått på livet.
være lovfestet, og at barnevernet burde overta omsorgen også for de mellom 15 og 18 år. Er du klar til å kritisere norske myndigheter, på barns vegne, dersom det skulle være nødvendig? Selv om det rammer tidligere kolleger? – Som generalsekretær i Redd Barna er jeg hundre prosent beredt på å tale barnas sak. Det vil kunne være både riktig og nødvendig å gjøre. Særlig er det viktig å ha et årvåkent blikk på politikken som føres på området til en hver tid, forsikrer hun. OM Å KOMME HJEM Birgitte har gitt ut flere bøker, den siste denne høsten. Temaene som vennskap, familieliv og det å ta valg går igjen i bøkene. Boka «Hjemmestedet» handler blant annet om å føle seg hjemme. Hva betyr det for barn? Det er veldig viktig for barn å ha et sted
de kan føle at de hører til. «Hjemmet» kan være et fysisk sted, eller noe mentalt eller følelsesmessig, dersom man av en eller annen grunn føler seg utrygg der man bor. Man kan finne følelsen av å være hjemme i et vennskap, i møtet med en voksen, i en idrettsklubb, i naturen, eller i møtet med noe åndelig. Kan vi som voksne bidra med noe i den forbindelse? – Vi må være mentalt og følelsesmessig tilstede for barna når de henvender seg til oss. Det kan handle om å trøste dem, gi dem en kopp kakao eller gjøre noe sammen med dem. Dessuten må vi vise at vi er voksne, ved å være tydelige, forutsigbare og en person barna kan stole på, sier hun. Selv om hennes to eldste døtre har flyttet ut, har hun fortsatt yngstemann på ni år boende hjemme. Ifølge henne selv er forholdet til barna hennes det som betyr aller mest for henne.
Hva er det vanskeligste ved å være mamma? – Det vanskeligste er det å ikke kunne ta bort smerten når barna mine har det vondt. Å være menneske innebærer jo også å ha det vondt, så jeg ville ikke tatt bort smerten hvis jeg kunne. Likevel er det vondt å se på, uten å kunne gjøre annet enn å være støttende og tilstede.
BIRGITTE OM BIRGITTE Dette gjør meg sint: – Når folk behandles urettferdig eller uten respekt. Dette gjør meg glad: – Folk som kommer med løsninger på problemer, eller gjør noe fint og uventet for andre. Dette gjør meg rørt: – Å stå i Brannsvingen på kamp og høre «Gullet ska’ hem». REDD BARNA MAGASINET 19
DET SKJER I
VERDEN FOTO JUNAEDI UKO
FÅR RENT VANN ETTER JORDSKJELV – Turister kan reise hjem, men det kan ikke de som bor her. Mange av dem har mistet hjemmet sitt, og alt de eide, sier Silverius Tasman i Redd Barnas i Indonesia, etter at et kraftig jordskjelv rammet øya Lombok tidligere i høst. Redd Barna dro ut til de mest isolerte og hardest rammede områdene og delte ut beskyttelsesutstyr, myggnetting, vannrensetabletter og andre hygieneartikler til noen av de 350 000 mennesker som mistet hjemmene sine. Rent drikkevann er viktig for å beskytte både barn og voksne fra diaré og andre smittbare sykdommer.
FOTO ANTONIA ROUPELL
FOTO SCANDPIX
INDONESIA
FORELDRELØSE ETTER MYANMAR-VOLD Den brutale volden mot Rohingya-folket har gjort annenhvert barn på flukt til Bangladesh foreldreløs. En ny Redd Barna-rapport gjennomført i flyktningleiren Cox Bazar avdekker konsekvensene av Myanmar-militærets systematiske drap og forfølgelse på rohingyaer. Faren til ti år gamle Rania, her på Redd Barnas trygge lekeområde, ble skutt da de ble tvunget på flukt for ett år siden. Redd Barna krever at de ansvarlige for systematiske og hensynsløse angrepene i Rakhine-staten for ett år siden stilles for retten. MYANMAR
20 REDD BARNA MAGASINET
DREPT PÅ VEI TIL SOMMERLEIR 40 skolebarn ble drept og 56 ble skadet da den saudiledede koalisjonen angrep skolebussen deres tidligere i høst. Barna var på vei til sommerleir da angrepet skjedde. Redd Barna kritiserer Saudi-koalisjonen for overtredelsene av internasjonale humanitære regler. – Vi har sett mye, alt fra skruppelløse angrep på sivilbefolkningen, til utsulting og blokkering av humanitær hjelp til sivilbefolkningen, sier Sylvia Ghaly i Redd Barna. Saudi Arabia avviser kritikken og kaller det «et legitimt militært angrep» rettet mot militante. Norge solgte i fjor deler og tilbehør til våpen, som kanoner, artilleri, utskytningsramper for raketter og granater til Saudi-Arabia for 41,5 millioner kroner – en fordobling sammenliknet med året før. JEMEN
FOTO SAM TARLING
DALIA (2) MISTET MAMMA En ny Redd Barna-rapport, foretatt ett år etter at byen Mosul ble gjenerobret, avdekker alvorlige senskadene hos barn som bodde i dette området. Dalia (2) og hennes to eldre søstre mistet moren sin da huset deres ble truffet under et luftangrep. Familien får nå støtte fra Redd Barna, i form av mat, klær og psykososial støtte til å komme seg igjennom traumene de har opplevd. Over halvparten av alle barn som bodde i den IS-okkuperte byen Mosul i Irak lever i sorg, ifølge rapporten. IRAK
REDD BARNA MAGASINET 21
EN GOD NABO
TEKST KRISTIN SOMMERSETH FOTO JACOB JOHANNES BUCHARD
ZEINABS STORE DAG 22 REDD BARNA MAGASINET
Hva gjør du når du er ny i Norge, alenemor og skal arrangere bursdag for datteren din – rett før sommerferien? Du får hjelp av en god nabo.
ZAHRA SITTER I STUA, HJEMME PÅ HÅNES, UTENFOR KRISTIANSAND. Det er den store dagen - dagen for datteren Zeinabs bursdagsfeiring. Zeinab har bursdag i sommerferien, 8. juli. Derfor har de invitert jentene i klassen til bursdagsfeiring rett før sommerferien. Zeinab har gått i klassen i under to måneder, siden familien nettopp flyttet til Hånes. Både hun og moren hennes er spente. Kommer gjestene? Blir det hyggelig? Zeinab kom til Norge sammen moren sin, tre storesøstre, en storebror og en lillesøster. Mamma Zahra er aleneforsørger til de seks barna, døtrene Marzieh (8), Zeinab (9), Fatemeh (14), Narges (16), Fereshteh (18) og sønnen Khodadad (13). De kom som kvoteflyktninger fra Iran, men er opprinnelig fra Afghanistan. Det er ikke så lett å arrangere barnebursdag når man er ny i Norge, ikke kan språket og verken har sertifikat eller bil. – Jeg må kjøpe litt mat om gangen, siden jeg må ta med varene på bussen. Hvis jeg kunne dratt med bil og kjøpt mye mat på en gang, så ville det blitt både enklere og billigere. Istedenfor må jeg handle nesten hver dag. Jeg sier til barna at de må ta sertifikat. Det er viktig å ha det i Norge, sier Zahra. Heldigvis er hjelpen like rundt hjørnet. EN GOD NABO De frivillige som er med i «En god nabo» gjennom Redd Barna skal få barn i familier med flyktningbakgrunn med på organiserte fritidsaktiviteter, og gjøre dem kjent i nærmiljøet. Nina Tanggaard Lomeland, som jobber med prosjektet i region sør,
har blitt godt kjent med både Zahra og barna, og de frivillige som er gode naboer for dem. I dag skal de hjelpe mamma Zahra med å arrangere bursdagsfesten for Zeinab. Helga Kristine Bates, som er primus motor for de frivillige gode naboene, kommer sammen med sønnen Johan (9) og datteren Liv (11). Helga har ordnet det slik at Zahra har fått låne lokalene til SFO gratis til bursdagen, og Helga og Nina har vært med og fått maten på plass. – Det var ekstra gøy at jeg kunne ta med hele familien i En god nabo, slik at det er noe vi kan gjøre sammen. Istedenfor at jeg drar ut av huset en eller to ganger i uka for å være frivillig for Redd Barna, så er dette et felles prosjekt, sier Helga. Mange familier beholder kontakten som venner etter at perioden hvor de er med som gode naboer er over. Helga forteller hvordan gjestfriheten fra Zahra og barna har gjort inntrykk på henne. – De sier alltid ja, bare kom, selv om de er slitne. Det kan vi alle lære noe av. Vi nordmenn er så opptatt av avtaler. Vi har sjelden tid til å møtes spontant og uformelt, sier Helga. Etter at gjestene har gått, bordene er ryddet, ballongene er smelt, resten av maten er pakket sammen, og gavene er puttet i poser, gir Zahra Helga og Nina en god klem. Alle er så fornøyde med bursdagen, barna hadde det morsomt, og overraskelsen Helga hadde ordnet ble prikken over i-en. Bla om for å se bilder fra Zeinabs store dag! REDD BARNA MAGASINET 23
EN GOD NABO
14:50
Mye nytt: Storebror Khodadad (13) har mye nytt å venne seg til. Nina i «En god nabo» forklarer om alt som skal skje på den store dagen.
15:00
Gjensynsglede: Det er alltid stor gjensynsglede når Liv, Johan og storesøster Fereshteh møtes. – Du blir kjent med nye folk, og lærer om andre kulturer, sier Liv.
15:20 Oppvarting: – Zahra dekker alltid opp med te, sjokolade og noe godt, sier Helga. – Det er gøy å få smake på nytt godteri, slik som vi ikke har hjemme, legger sønnen Johan til. 24 REDD BARNA MAGASINET
16:20 Bursdagsbarnet dukker opp: På vei ned til SFOlokalene på Hånes skole for å forberede bursdagen, dukker bursdagsbarnet Zeinab endelig opp.
15:45 Nære venner: Mange av de som er med på En God Nabo utvikler nære vennskap som varer lenge etter at prosjektet er ferdig.
16:30
På vei! Det er mye som skal være med til en barnebursdag. Helga og Nina skal hjelpe Zahra å forberede mat, oppdekking og kaker til gjestene kommer kl.17.
16:55
16:40
Alle for én: Barna hjelper også til. De eldste er flinke til å passe på de mindre barna.
Forberedelser: Liv pynter med glasur på muffinsene. Zeinab har skiftet til penkjolen. Zahra har gredd håret hennes i gangen.
REDD BARNA MAGASINET 25
EN GOD NABO
16:59
17:35 «Stille» før stormen: Både voksne og barn blåser opp ballonger, og nå er det på tide å teste dem. Fereshteh og Zahra pakker ut resten av pynten til bordene. Fereshteh har også nylig prøvd å bleke håret sitt selv. – Men jeg må nok gjøre det en gang til, for nå ble det litt oransje, ler hun.
Gavedryss: Alle barna leker flasketuten peker på for å se hvilken gave Zeinab skal åpne. På et av kortene står det: «Kjære Zeinab! Så gøy at du har begynt i min klasse.»
17:00 Gjestene kommer!: Zeinab tar imot jentene fra klassen, nypyntede og klare til fest.
17:40
Pur magi: Helga har ordnet en overraskelse til Zeinab og gjestene. Plutselig kommer en tryllekunstner, som også er broren til Helga. – Åh, så gøy! Han kom i bursdagen min også! sier Liv.
17:15
17:45 Lettet: Zahra synes det går bra i Norge nå, mye takket være at hun ble med i En god nabo. – Jeg hadde det tøft i begynnelsen. Jeg er alene med seks barn, og jeg kunne ikke lese og skrive. Men etter hvert fikk jeg den hjelpen vi trengte. Nå har jeg lært litt av begge deler. Jeg sier til barna at de må fortsette på skolen, og spesielt lære språk. Det betyr så mye, sier Zahra.
26 REDD BARNA MAGASINET
Til bords: Vinneroppskriften er enkel og grei; hamburger og hamburgerbrød, sjokoladekake og muffins.
17:55 Hemmelig ønske: Ni lys på en kake. Zeinab klarer å blåse ut alle på et pust.
SLIK BLIR DU EN GOD NABO
18:20
Opprydning: De voksne rydder, mens barna leker – med pynten.
18:40
Takk for nå! Zeinab store dag er over. Men den gode følelsen vil vare en stund til.
GIR STØTTE TIL EN GOD NABO Scandic Hotels er stolte av å være prosjektpartner til Redd Barna og å bidra til «En god nabo,» sier HR-direktør i Scandic Elin Ekrol. – Å være en god nabo for oss handler om å møte medmennesker på en inkluderende og vennlig måte, enten det er hotellgjester som sjekker inn og trenger hjelp til å finne frem i en ny by eller nyankomne barnefamilier i et nytt land som trenger hjelp til å bli kjent med det norske samfunnet.Alle trenger vi litt hjelp fra tid til annen – spesielt når alt rundt oss er nytt og ukjent. Hotellbransjen er dessuten en svært internasjonal bransje, og i Scandic har vi medarbeidere med bakgrunn fra mer enn 100 ulike nasjonaliteter representert. Det betyr også at vi har mange med-arbeidere som kjenner seg igjen i situasjonen som nyankommet til et fremmed land, og som gjerne skulle hatt en god nabo som stilte opp for akkurat dem da de var i samme situasjon, sier Ekrol.
Har du lyst til å være støttespiller for en flyktningfamilie? Som frivillig i En god nabo kan du bidra til å gjøre overgangen til det norske samfunnet litt lettere for barn og familier som er helt nye i landet. Som En god nabo blir du kjent med en familie hvor barna er i fokus. En fin måte å bli kjent med barnefamilien på er å vise dem rundt i nærmiljøet og å finne ut av hvilke fritidsaktiviteter som finnes. Å delta i organiserte fritidsaktiviteter i nærmiljøet er for mange nøkkelen for å møte venner og skaffe seg gode nettverk. – Våre frivillige består av både familier, single, studenter og alenemødre, fra 18 år og oppover. Flere av dem har selv opplevd å komme til et nytt sted, og vet hvor viktig det er å bli kjent med naboene og lokalmiljøet, sier Nina Tanggaard Lomeland, ansvarlig for En god nabo i region sør. Ta kontakt med ditt regionkontor for å bli «En god nabo»: Sør: Nina Tanggaard Lomeland, tlf. 97645063, nina.lomeland@reddbarna.no Vest: Behrouz Amin, tlf. 46934817, behrouz.amin@reddbarna.no Øst: Ida Sjølander, tlf. 93872503, ida.sjolander@reddbarna.no REDD BARNA MAGASINET 27
NOE Å SKRIVE HJEM OM I «Noe å skrive hjem om» forteller en av Redd Barnas ansatte om noe som har gjort inntrykk på dem på besøk i et av landene vi jobber i. I dette nummeret skriver seniorrådgiver Maria Hallberg om arbeidet for å gi barn på skoler i Jemen en trygg skolehverdag.
barna sine sender fortsatt Familier i Jemen ntene har skoleuniformer je på skole. Disse t av Redd Barna. støtte
Bildetekst
Maria Hallberg
bet klasserom Et istykker-bom skolene som er 00 på en av de 16 igen i Jemen. rammet av kr
– PLUTSELIG LANDET EN GRANAT I SKOLEGÅRDEN Hvordan er skolehverdagen for gutter og jenter i Jemen – et av verdens mest krigsherjede land? Maria Hallberg i Redd Barna forteller fra skolebesøk i landet.
FOTO REDD BARNA/ECHO
Jeg er tilbake i Aden, Jemen – et fascinerende sted – full av historie og kultur. Men krigen har rasert landet de siste tre årene. Det er umulig å kjøre i Jemens gater uten hele tiden å bli minnet på krigen. Langs stranden ligger utbombede hotell, og bilvrak står igjen i gatene med synlige kulehull og knuste vinduer. FULLERE, TRANGERE OG FARLIGERE Krigen påvirker også skolehverdagen til skolebarna. Rektoren på en av skolene jeg besøker forteller at de tar imot stadig flere internt fordrevne flyktningbarn her. Barna tas imot med åpne armer, men det medfører utfordringer. Samtidig som familier på 28 REDD BARNA MAGASINET
flukt strømmer til, synker antall lærere, fordi myndighetene ikke kan dekke lønnen deres. Dermed blir klassene fullere og klasserommene trangere. Nå er det ofte over 100 barn per klasse. Rektor forteller at noen frivillige lærere stiller opp uten betaling. Som takk samler foreldrene i lokalsamfunnet inn penger til lærerne. Når jeg reiser rund på skolene forteller mange av barna at mange jenter har sluttet på skolen, enten fordi de ikke får lov å fortsette på skolen eller fordi de blir giftet bort. Krigen har gjort at 66 prosent av jentene i landet blir gift innen de fyller 18 år. I 2016 ble «kun» 52 prosent av jemenittiske jenter gift før de ble myndige. Også guttenes skolegang blir rammet av krigen. Mange av dem slutter på skolen fordi de blir rekrutterte til militæret eller til væpnede
Guttene er tilbake på skolebenken i Ad en etter at den første skolen hans ble ødelagt.
grupper. For mange av barna og deres familier er dette den eneste måten å tjene til livets opphold. SKOLEN SKAL VÆRE TRYGG Rektor på en annen skole jeg besøker er bekymret for sikkerheten på skolen. I Jemen har 1500 skoler og universiteter blitt angrepet de siste fem årene, viser Redd Barnas rapport. For noen uker siden, ble plutselig en granat kastet inn i skolegården, og både barn og lærere fikk panikk. Nå er de redde for at det skal skje igjen. Redd Barna jobber for at skoler skal være trygge og at de kun skal bli brukt til dette – å kun være en skole. Redd Barna støtter skolene ved å trene opp lærere, dele ut skolemateriell og bygge
opp igjen skolene. Vi organiserer også klasser for barn som har vært lenge borte fra skolen og jobber for at barn med funksjonsnedsettelser får den oppfølgningen de trenger. I tillegg jobber vi for at myndigheter, væpnede grupper og andre skal respektere at skoler skal være trygge områder som kun skal brukes til læring. Her i Jemen har jeg møtt så mange barn med store drømmer. Deres fremtidstro gir håp. Vennlig hilsen
REDD BARNA MAGASINET 29
BARNS RETT TIL LEK OG FRITID
– EKSTREMT URETTFERDIG OM BARNA MINE IKKE FIKK DELTA Skistjerne Martin Johnsrud Sundby om papparollen, idrettslivet og om ambassadørrollen for Redd Barna. TEKST TUVA WÆRDAHL FOTO EIVIND LIE NITTER
30 REDD BARNA MAGASINET
JEG HADDE HØRT AT HAN ALLTID VAR PRESIS TIL AVTALER. I det jeg runder hjørnet av Kaffebrenneriet på Aker Brygge – et par minutter før avtalt tidspunkt – ser jeg at han allerede sitter der. Han har kjøpt seg et glass appelsinjuice, og prater med folk som stopper opp. Det tar ikke lang tid før han oppdager den ruvende magen min, og reiser seg kjapt fra barkrakken for å beklage at han har valgt en så ukomfortabel sitteplass. – Du er gravid. Vi må flytte oss til mer komfortable stoler, sier han. Så da gjør vi det. Vi setter oss på et par lave stoler ved et rundt bord utendørs, og jeg tenker «så omsorgsfull han er». Det tar ikke lang tid før jeg forstår at skistjernen og verdensmesteren Martin Johnsrud Sundby er genuint opptatt av barn. – Jeg ble jo faktisk ikke ordentlig god i langrenn før jeg fikk barn. De tok på en måte seriøsiteten ut av idretten, og over på noe helt annet. På noe viktigere. Plutselig ble langrenn bare en jobb. Noe jeg ønsket å bli bedre på, uten at livet nødvendigvis stod og falt på det, sier han. Martin kaller livet før og etter han fikk barn for det gamle og det nye idrettslivet. – Det å ha dårlig tid når du ikke har barn er egentlig en helt sjuk prestasjon. Så fort du får barn må du planlegge den lille tiden
du har til rådighet ekstremt mye bedre. Jeg ble mer strukturert, og det har hatt god effekt på meg, sier han. Jeg treffer Martin før han skal på God morgen Norge på TV2. Her skal han snakke om sitt engasjement for at barn skal få delta på fritidsaktiviteter, og hvorfor han støtter Redd Barnas kampanje. «HAPPY CAMPER» Men det er ikke bare de to sønnene Max (1) og Markus (5) som har endret mentaliteten til Martin Johnsrud Sundby. Han forteller om en kveld dypt inne i de finske skoger, i Kuusaamo i november 2008. Han følte at han kom til å bli syk, og ble nødt til å trekke seg fra konkurransen neste dag. – Så jeg ga litt «f», stakk ned og kjøpte fire finske øl og en pose potetgull, og la meg på hotellsenga med et par filmer. Jeg tok riktignok bøttevis med C-vitaminer, bare for å være på den sikre siden. Mentalt var jeg allerede på vei hjem til Norge, minnes han. Da han våknet neste dag, følte han seg helt fin og stilte til start likevel. Det ble dagen Martin Johnsrud Sundby tok sin første verdenscupseier, på 15 kilometer klassisk. Han har sammen med sin mentale trener flere ganger forsøkt å gjenskape denne stemningen. En stemning de beskriver som «happy camper», og å ikke gjøre konkurranser til noe større enn det de er. – Jeg lærte veldig mye om meg selv etter den episoden. Det var en tydelig erkjennelse av at lave skuldre er viktig for at jeg skal prestere. REN TILFELDIGHET Med et gjennomsnitt på 24 treningstimer i uka og stort sett ingen fridager, er det krevende å ha et familieliv. Ofte har Martin treningsøkter om morgenen, fri midt på dagen og må jobbe når de andre kommer hjem fra arbeid og barnehage. Hva han bruker tiden mellom treningen til? Ikke husarbeid i hvert fall. – Nei, det gjør jeg svært lite av. Før i tiden slappet jeg av og brukte tiden på restitusjon, men som 24-timers utøver har det ikke vært mulig. Det er mange folk som skal følges opp, sier han og bruker ambassadørrollen i Redd Barnas kampanje som eksempel. – Jeg, som mange andre, har nok tatt retten til lek og fritid for gitt. Vi lever i et land hvor det er tilrettelagt for aktiviteter helt fra man er bitteliten. Jeg hadde ikke tenkt over at noen barn av ulike grunner faller utenfor før jeg ble med i denne kampanjen, sier Sundby.
OM: Navn: Martin Johnsrud Sundby Sivilstatus: Gift, to sønner på ett og fem år Alder: 34 år Aktuell som: Ambassadør for Redd Barnas kampanje om rett til lek og fritid, i samarbeid med BDO.
REDD BARNA MAGASINET 31
BARNS RETT TIL LEK OG FRITID
Tolv år gammel, med både seilbåt og skipperlue på plass.
Martin Johnsrud Sundby, ni år gammel, på et av sine aller første skirenn.
HADDE IKKE FUNGERT I DAG Martin hadde foreldre som alltid la til rette, sørget for at han hadde de mulighetene han ønsket, og kjørte de timene det tok for at han skulle få delta på skirenn. – Foreldrene mine hadde ikke all verdens å rutte med da jeg var liten. Likevel valgte de å bruke de pengene det kostet. Jeg måtte selvfølgelig alltid ønske meg skiutstyr til de store anledningene, som jul og bursdager. De gangene jeg fikk nye ski eller staver, var jeg i ekstase. Han forteller at han lenge måtte nøye seg med ett par ski til både klassisk og skøyting, noe han mener ikke hadde vært mulig i dag. – Jeg var definitivt tidlig ute med å ta idretten på alvor. Men hvis du sammenligner meg med dagens niåringer, var jeg ikke på det nivået i det hele tatt. For det første visste jeg knapt hvordan jeg skulle trene, eller hva jeg skulle gjøre. Spør du en niåring i dag, har han full kontroll på både trening, intensitet og kosthold. Martin mener idretten i dag blir seriøs mye tidligere enn nødvendig. Foreldre som bruker natten før et renn på å smøre ski til barna sine, og barn som har flere par ski for å kunne delta i konkurranser. – Det er slikt som skaper barrierer og gjør at noen barn faller utenfor, sier Martin. Det er tydelig at budskapet i Redd Barnas kampanje betyr mye for ham. – Uten alle aktivitetene i oppveksten, tror jeg at jeg hadde vært et helt annet menneske. Det slår meg at dersom barn og unge ikke får muligheten til å delta på aktiviteter, vil det gå utover utviklingen 32 REDD BARNA MAGASINET
FOTO PRIVAT
Han mener at de ulike idrettsmiljøene han selv har vært en del av, har definert hvem han er som person, enten det var fotball, håndball, friidrett, volleyball eller basket. Han holder fortsatt kontakten med kompisgjengen som dannet fotballag under Røa IL da de var sju år gamle: Lenge var dette det mest attraktive for ham å være med på. At han en dag skulle bli verdensmester i langrenn er ren tilfeldighet. – Jeg ble dratt med på langrenn av en kompis da jeg var ni år. Da hadde jeg ikke noe forhold til denne sporten i det hele tatt. Likevel følte jeg vel at jeg hadde litt for mange aktiviteter på våren, og for lite å gjøre om vinteren. Han ble fort bitt av basillen, og begynte å konkurrere. De tre første årene vant han omtrent alle skirenn han deltok på. Martin begynte å fantasere om at han en dag kunne bli best i verden. – Bjørn Dæhlie var det store idolet. Jeg hadde en drøm om å bli som ham, minnes han.
Lenge var fotball det viktigste i livet til Martin. Det var før han ble bitt av skibasillen.
av dem som individer. Hadde mine barn blitt hindret i å delta, ville jeg følt det som ekstremt urettferdig. IDRETTSGLEDE DET ALLER VIKTIGSTE Martin blir entusiastisk når han snakker om papparollen og de to sønnene Markus og Max. Hvorvidt de kommer til å gå i hans skispor, er han imidlertid ikke sikker på. – Jeg er veldig opptatt av at de skal ta vare på idrettsgleden så lenge som mulig. De er foreløpig veldig små. Det er bare femåringen som har begynt med fritidsaktiviteter. For han handler det om hva kompisene gjør. Martin tror følelsen av å dra på trening for å spille fotball, samtidig som man møter venner, er det som får barn til å begynne med aktiviteter, i tillegg til det å få reise på treningssamlinger, overnatte borte og
være en del av en gjeng. – Sønnen min kommer hjem fra fotball og har scoret mål, og synes det er dødsgøy. Samtidig syntes han det er enda morsommere når han og en kompis finner en snegle på fotballbanen. Slik entusiasme og glede er deilig for en far å høre, sier han.
I Norge deltar de aller fleste barn og unge på fritidsaktiviteter. Men det finnes også barn som møter på barrierer og holdes utenfor, og det er ikke tilfeldig hvem de er. Det handler blant annet om økonomi, fordommer, tilrettelegging og språk. I Redd Barnas kampanje kan du bli med og kreve at landets ordførere river ned disse barrierene. Gå inn på www.reddbarna.no/fritid, og skriv under på at alle barn har rett til å lek og fritid!
TESTAMENTARISK GAVE
PÅ NETT MED REDD BARNA Har du ris, ros, spørsmål eller kommentarer til Redd Barnas arbeid? Vi vil gjerne høre fra deg! Følg og lik oss på sosiale medier, si din mening og del saker du mener er viktige med andre. Her er noe av det som har skjedd på våre på Facebook,Twitter og Instagram-sider siden sist:
TWITTER Redd Barna @ReddBarna Redd Barna er skuffet over vedtatket: – Det er tydelig at regjeringen ikke har lyttet godt nok til kritikken og bekymringene barnehageansatte og foreldre over hele landet har kommet med i løpet av våren, sier seksjonsleder @thaleskybak i Redd Barna @smpno
groendahljansen 30 sekunder er i blant mer enn nok, men jeg håper vi har litt bedre margin i dag og i morgen :o Vi er halvveis i Touren og innsamlingen for @reddbarna er også halvveis! Husk å like og dele innlegget på facebook og å donere! Blant de som liker innlegget trekkes det ut trøye fra touren! #vifit #tdf2018 #samenwinnen
reddbarna Tusenfryd er sommerens høydepunkt for mange barn. Søndag tok våre fine frivillige med seg 29 barn fra Refstad transittmottak til Tusenfryd. Barna fikk en fantastisk dag med både tømmerstup, loop, speedmonster, radiobiler og husker. Takk til de frivillige som gir barna så gode opplevelser, og et minne for livet <3
Monica Sydgard @MonicaSydgard Traff disse tøysete og glade barna på en førskole som @reddbarna støtter i Myanmar. Lek og læring i skjønn forening. #detnytter
Redd Barna @ReddBarna Hvert år utsettes 3 av 4 barn i verden for vold. Over halvparten av alle barn under 14 år i Norge har opplevd vold:
trianaiglesias Reklame for frivillig arbeid og en veldig god sak: «Det er ikkje sant at kjærleik gjer blind. Kjærleik gjer klok.» Haldis Moren Vesaas Årets viktigste T-shirts er designet av Fam, Anette og Jenny, til inntekt for Redd Barna. – Barn på flukt behandles dårlig i hele verden. De må beskyttes og har rett til å være sammen med foreldrene sine. Kjøp en Limited T-shirt og støtt det viktige arbeidet på @reddbarna - <3 Eller Vipps 2230. #reklame #reklameforfriviIligarbeid #barnpåflukt
hananilsen Vi er et fargerikt samfunn, og sånn skal det være <3 Flott å se så mange stille opp i dag :D Frivillige i Redd barna stilte opp for å vise at vi er på lag med alle barn :) #skeivesørlandsdager #reddbarna #loveislove
Rita Lie @Lykkelie4 Svar til @ReddBarna Grusomme tall:( Vi har en viktig jobb med å snu dette. <3Vi må tro, se og agere!!!!<3 #dutrordetikkeførduserdet
HER ER VI:
@reddbarna
www.facebook.com/ reddbarna
www.twitter.com/ reddbarna
redd_barna
www.reddbarna.no REDD BARNA MAGASINET 33
REDD BARNAS ILDSJEL
REDD BARNAS ILDSJEL Hvem: Alice (48), jordmor på Redd Barnas fødesenter i Liberia
TEKST IRENE TOLLEFSEN FOTO INGVILD FESTERVOLL MELIEN
Hvorfor: Har vært jordmor og tatt imot barn for fattige i Liberia i 30 år. Rundt 1000 barn i området bærer i dag navnet Alice – eller Alex.
– LYDEN AV NYFØDTE BARN ER DET VAKRESTE! 1 Hvorfor ville du bli jordmor? – Jeg vokste opp i en landsby som lå ni timer unna nærmeste sykehus. Mange gravide døde fordi de ikke rakk fram i tide, og det gjorde vondt å være vitne til. Jeg begynte på studier fordi jeg ønsket å redde fattige mennesker som ikke har råd til å dra på sykehus. Det å ta imot barn er en mektig oppgave – barna som blir født skal jo bli leger, lærere, prester eller presidenter en dag.
34 REDD BARNA MAGASINET
2 Hvordan var din egen oppvekst? – Jeg vokste opp med syv søsken, fire av dem døde. Da jeg ble født, ønsket min mor seg egentlig en gutt, så hun gråt av skuffelse. Etter hvert begynte hun heldigvis å like meg litt, og i dag er hun stolt av meg. Hun er en sterk kvinne, og sa alltid at vi alltid måtte gå på skolen. Derfor begynte jeg på skole igjen, også etter at jeg fikk mitt første barn, med hjelp fra henne.
3 Husker du første gang du tok imot et barn? – Ja, det var under borgerkrigen, før jeg var ferdig utdannet som jordmor. Det skjedde langs veikanten, med soldater på alle kanter. Den gravide kvinnen skrek i fortvilelse og soldatene truet med at «dersom du ikke gjør det riktig, så skyter vi dere». Jeg var redd, men jeg tok imot barnet. Jeg hadde ingen hansker og måtte bruke en knust flaske til å kutte navlestrengen med.
4 Hva er den viktigste egenskapen hos en jordmor? – Du må være vennlig og høflig. Det viktigste er å få et godt og nært forhold til kvinnene som skal føde. Massere dem, snakke med dem og vise at noen bryr seg om dem. Slik at de kan få mot og styrke til å presse babyen ut. Du må også brenne for jobben din. Lyden av et nyfødt barn er det vakreste som finnes!
5 Hva synes du om at så mange barn er oppkalt etter deg? Det er en gave! Jeg elsker navnet mitt. Alice er et «action»-navn, som passer på aktive, omsorgsfulle og kjærlige mennesker. Dessuten er A den første bokstaven i alfabetet. Og nå skal navnet mitt leve videre på jorden – tenk det!
Og her er noen av barna som er oppkalt etter Alice.
Disse barna er oppkalt etter
Alice.
REDD BARNA MAGASINET 35
UKRAINA
36  REDD BARNA MAGASINET
UKRAINA
TEKST DAVID BRÆNDELAND FOTO OLHA SYDOROVA
LIVSFARLIGE LEKEPLASSER Ukraina er et av landene med flest landminer i verden. Det har gjort det livsfarlig for mange av barna der å leke eller gå på skole. Helga (6) fikk hånden sprengt av da hun plukket opp noe hun trodde var en leke.
REDD BARNA MAGASINET 37
«Det er helt uakseptabelt at barn må risikere livet for å leve, leke og å gå på skole her!» – MARGEAUX WETTERWALD, REDD BARNA I UKRAINA
HVITRUSSLAND RUSSLAND POLEN
UKRAINA
ROMANIA
Svartehavet
TYRKIA
38 REDD BARNA MAGASINET Middelhavet
HELGA OG VENNEN HENNES FANT DET DE TRODDE DET VAR EN LEKE PÅ LEKEPLASSEN I NÆRHETEN AV HJEMMET SITT I KRASNOGOROVKA ØST I UKRAINA. Men det som så ut som en fløyte eksploderte i hendene på dem da de forsøkte å spille på den. – Barna ringte meg og skrek at noe hadde eksplodert. Vi løp til dem så fort vi kunne. Da vi kom dit så vi at noen av fingrene deres hadde blitt sprengt av. Jeg skjønte først ikke hva som hadde skjedd. Jeg var i sjokk, det var så mye blod, og jeg var redd. Jeg husker at jeg plukket henne opp og løp ut, så hun kunne få litt frisk luft. Like etter kom ambulansen, forteller Valentyna, mamma til fire år gamle Helga. Familien bor i Øst-Ukarina, i det som tidligere var en av Europas trygge og fredelige nasjoner. De siste fire årene har konfliktsonen som består av 500 kilometer
langt belte på grensen mellom områdene kontrollert av Ukraina og Russland blitt et av verdens tettest minebelagte områder. Et område der det er livsfarlig for mange barn å leke, leve eller gå på skole. STADIG VERRE FOR BARNA Helga ble kjørt i all hast til det nærmeste sykehuset, som lå fire timer unna. Legene greide å sy på tommelen hennes, men hun må gå med splinter i kroppen og stomipose for resten av livet. Bestevennen hennes, ni år game Boris, måtte amputere fire fingre. For mange barn og voksne har det gått verre. Over 10 000 mennesker har blitt drept de fire årene krigen har vart. Barna blir spesielt hardt rammet fordi de beveger seg mye utendørs. Lekeplasser, skoger og skoleveier – steder der barn gjerne leker og beveger seg – har blitt livsfarlige på
FOTO SIMON EDMUNDS
Helga (4) fikk tommelen sydd på etter å ha blitt skadd av en mine, som hun trodde var en leke.
Tre av fem skoler i konfliktsonen mellom Ukraina og Russland er lagt i ruiner på grunn av krigen. Dette er en av dem.
grunn av landminer og gjenstander laget for å eksplodere dersom de plukkes opp. En rapport nylig utgitt av Geneves Internasjonale senter for humanitær avmining viser at antall skader på kjøretøy på grunn av landminer var høyere i Ukraina enn i land som Syria og Afghanistan. Hver uke blir ett barn drept eller skadd krigen. FARLIG PÅ SKOLEN Krigen i Ukraina er også eksempel på at områder som tidligere ble sett på som fredet i krigstid, nå har blitt strategiske mål. Et eksempel på dette er angrep på skoler – et sted der barn alltid skal kunne føle seg trygge. Nå opplever mange elever at skolene deres blir bombet, mens de sitter på skolebenken. 14 år gamle Alina (t.v.) og Irina opplever med gjevne mellomrom angrep på skolen og sykehuset i nabolaget i Krasnogorovka der de bor. Kun to av fem skoler er fortsatt
Mamma Valentyna er vitne til at både skole, lekeplass og bakgård har blitt gradvis farligere for barna å oppholde seg på.
Alina (t.v.) og Irina deltar på Redd Barnas opplæringsprogram i hvordan beskytte seg mot miner.
i drift – resten er lagt i ruiner. En av skolene opplevde tre angrep på to år, nå er det kun fasaden som står tilbake. Det eneste sykehuset er også i ruiner. Mangel på skoler og sykehus gjør at halvparten – de som har råd til det – har flyttet. Det har ikke Alinas familie råd til. Alle er preget av situasjonen i byen. – Barn er så nervøse. De er redde for å gå ut, og de skvetter av den minste lyd. Lyden av bomber har blitt vanlig, men man vet aldri hvor de kommer til å lande, sier Alina. Hun deltar på Redd Barnas program for beskyttelse mot miner. Her lærer barna om farene ved ikke-eksploderte gjenstander, områder de må ungå og hvordan de skal rapportere dersom de ser noe mistenkelig. Redd Barna jobber med støtte fra norske myndigheter med å gjøre skoler og skoleveien tryggere.
GREIER IKKE SOVE Mye tyder på at det blir verre i Øst-Ukarina. 2018 kan bli det farligste året for barn i landet siden krigen startet. Situasjonen er helt uholdbar, sier Margeaux Wetterwald i Redd Barna i Ukarina. – Det er helt uakseptabelt at barn må risikere livet for å leve, leke og gå på skole her. Dette dreier seg om mange hundre tusen barn. Mange av barna vi jobber med har sett venner eller familie bli alvorlig skadd av landminer, og mange er så traumatiserte at de ikke greier å sove. Dette pågår i Europa, like utenfor dørstokken vår, men ser ut til å være helt glemt av omverdenen, sier Wetterwald. Redd Barna krever at alle parter gjør mer for å skape fred i regionen, og til å tillate opprydning av landminer i området. – Alle barn har rett til trygge områder å leke og til å gå på skole. Bruken av disse grusomme våpnene må stoppe umiddelbart, sier Wetterwald. REDD BARNA MAGASINET 39
DET SKJER I
NORGE FOTO LISBETH MICHELSEN
TA PRATEN!
FOTO ERIK OLSSON / RØA DYNAMITE GIRLS
Har du barn på mellomtrinnet eller ungdomsskolen? Synes du det er vanskelig å snakke med dem om seksualitet, grenser, deling av nakenbilder og porno? Redd Barna har laget en håndbok, som kan hjelpe dere foreldre med å ta praten om det barn og unge opplever på nett. Håndboka heter «Snakk med oss!» og omtaler de ulike risikoene barn møter på nett. Her finner du forslag til spørsmål som man kan stille barna for å snakke om dette. Barn forblir ofte tause om ekle og ubehagelige opplevelser, og voksne må derfor ta ansvar for å stille spørsmål og vise interesse for hva barna opplever på nett, på godt og på vondt.
Se på nett
FOTO LISBETH MICHELSEN
Les håndboka på reddbarna.no/ nyheter/ta-praten
VÅLERENGA MOT RØA I REDD BARNA-KAMPEN Fotballkampen mellom Oslo vest og Oslo øst med Røa Dymanite girls og Vålerenga damer gikk av stabelen tidligere i høst. Fordi begge lagene samarbeider med Redd Barna heter den Redd Barnakampen. Klubbene sørget for å gjøre dette til en familiedag, med gratis inngang og aktiviteter for barna. I tillegg til miniturneringer for barn før kampen arrangerte Røa CP, det eneste laget i Norge for barn og unge med celebral parese, en oppvisningskamp i pausen. 40 REDD BARNA MAGASINET
REDD BARNAS RETTIGHETSPRIS Redd Barnas barnerettighetspris blir 20. november delt ut for tiende gang på rad. Prisen går til enkeltpersoner, grupper, organisasjoner, bedrifter eller andre som har gjort en særskilt innsats for å styrke barns rettigheter eller bekjempe brudd på barns rettigheter, i eller utenfor Norge. Barne- og ungdomsambassadørene våre er med på å bestemme hvem som skal få årets rettighetspris. Tidligere vinnere av Redd Barnas rettighetspris er blant annet Helsesista (2017), barnerettsforkjemperen og jusprofessoren Lucy Smith (2013) og Supernytt på NRK (2011).
1. KLASSINGER FÅR NETTBRETT UTEN FILTER
ILLUSTRASJON DAVID KARLSTRÖM
Flere førsteklassinger i Oslo og andre steder i landet har i høst fått utdelt nettbrett på skolene uten å ha skrudd på filteret som begrenser skremmende og skadelig innhold for barn. Ifølge Utdanningsetaten i Oslo er rundt 30 skoler i Oslo fortsatt uten slikt filter, til tross for at Stortinget har vedtatt at Regjeringen skal lager regler som hindrer tilgang til denne typen innhold. En undersøkelse gjort av Redd Barnamagasinet viste at 92 prosent av foreldre med barn i grunnskolen ønsker at dette filteret er skrudd på skole-nettbrettene.
Se på nett
Gå inn på reddbarna.no/brettvett for å se hvordan du kan skru på filteret på nettbrettet. REDD BARNA MAGASINET 41
FORELDRETIPS
– FORELDRE
ENGASJER DERE! Elever ber foreldre engasjere seg mer i hva som skjer på skolen. – Et godt foreldresamarbeid er viktig for at elever skal trives på skolen, sier mobbeombudet i Buskerud, Bodil J. Houg. TEKST ANNE ELIN KLEVA FOTO LENE MOEN VIK
Barn tilbringer store deler av oppveksten på skolen og det er viktig at det er et sted barn trives og får oppfylt sin rett til et trygt og inkluderende skolemiljø. Her har foreldre en viktig rolle. Et godt foreldresamarbeid er viktig for at elever skal trives på skolen. – Foreldrene er barnas viktigste rollemodeller og derfor er deres engasjement direkte overførbart til barna, sier Bodil J. Houg, som er mobbeombud i Buskerud fylkeskommune. 1. august ble det innført mobbeombud i alle landets fylker. De skal støtte og veilede barn, elever og foreldre i saker som gjelder beskyttelse mot mobbing og å skape et bedre barnehage- og skolemiljø. KAN FOREBYGGE MOBBING Elever Redd Barna har møtt ønsker at foreldre engasjerer seg mer i hva som skjer på skolen og på nett, og sier at foreldre må bli flinkere til å lytte dem. Elevene er eksperter på sin egen skolehverdag. Derfor må både foreldre og lærere bli flinkere til å spørre
Gunn Iren Müller, leder av FUG. 42 REDD BARNA MAGASINET
Bodil J. Houg er mobbeombud i Buskerud.
om hvordan elevene har det, og elever må involveres i det forebyggende arbeidet mot mobbing, mener Houg. – Det er viktig at foreldre setter seg ned og snakker sammen om hvordan barna deres har det på skolen. Dette er noe elevene selv etterspør, og et godt samarbeid er viktig for å forebygge krenkelser, mobbing og trakassering, sier mobbeombudet. Redd Barna har nå i høst lansert diskusjonskortene På nett med barna? som lærere kan bruke på foreldremøter, slik at foreldre kan snakke om vennskap, trivsel og forebygging av mobbing mellom elevene i klassen, både i det virkelige liv og på nett. UNDERSTREKER FORELDREANSVARET Foreldrestemmen i skolen kan bidra til å støtte eller endre kulturen i den enkelte klasse, for eksempel ved å tillate mobbing eller risikofylt adferd på nett. Skolen og FAU har en viktig oppgave med å sørge for at foreldremøtene har en slik form at den inkluderer alle foreldre ved skolen. Når
foreldre bestemmer seg for at dette vil vi gjøre noe med sammen, så klarer de det virkelig, understreker Houg. Foreldreutvalget i grunnopplæringen (FUG), et nasjonalt utvalg for og med foreldre som har barn i grunnopplæringen, skal ivareta skole-hjem-samarbeidet og foreldrenes interesser i skolesammenheng. FUG understreker hvor viktig det er at foreldre involveres i arbeidet med å skape et trygt og godt skolemiljø. – Vi foreldre har i prinsippet to ønsker for barnas skolegang; at de skal trives og lære og utvikle seg. Et godt læringsmiljø er en forutsetning for disse to tingene, og der har foreldrene en viktig rolle. Det at foreldrene kjenner hverandre og hverandres barn, har betydning for det som skjer i klasserommet. Verktøy som hjelper til med dette imøteser vi gjerne, sier Gunn Iren Müller, leder av FUG. På neste side finner du Redd Barnas 5 tips til hva du kan gjøre for å bidra til gode foreldremøter.
FOTO LENE MOEN VIK
SLIK BIDRAR 5 TIPS DU TIL GODE FORELDREMØTER 1 Spør elevene om hva de synes er viktig Elevene vet selv best hvordan klassemiljøet er. Derfor er det viktig at vi som foreldre snakker med egne barn i forkant av foreldremøtet. Hva er viktig for dem? Hva burde de voksne snakke om? Kanskje kan dere invitere barna eller noen fra elevrådet med på deler av foreldremøtet?
2 Engasjer deg Meld gjerne inn til FAU-kontakten eller kontaktlærer i forkant om det er saker du synes er viktige å ta opp på foreldremøtet. Still opp, vær aktiv, lyttende og engasjert!
3 Snakk positivt om foreldremøtet Ved å delta på foreldremøter blir du kjent med de andre foreldrene. En foreldregruppe som kjenner hverandre og kan samarbeide er et veldig godt utgangspunkt for å kunne skape et godt klassemiljø. Snakk positivt om foreldremøtet så flere kommer!
«Foreldrene kan bry seg litt mer om leksene og hjelpe til med å skape et bedre miljø på skolen.» – ELEV 7. KLASSE, SINSEN SKOLE
4
5
Meld deg som foreldrekontakt Foreldrekontakten har en ekstra god mulighet til å bidra for å skape godt klassemiljø. Meld deg gjerne som foreldrekontakt. Inspirer andre foreldre til å engasjere seg.Vær en god støttespiller for dem som stiller opp.
Skap sosiale arenaer for barna Gode og inkluderende aktiviteter for barna på fritiden styrker klassemiljøet. Bruk foreldremøtet til å planlegge sosiale aktiviteter. Bruk skolens lokaler eller finn steder i nærmiljøet som er tilgjengelig for alle. Velg aktiviteter som ikke koster penger og som alle elevene kan være med på, selv om foreldrene ikke kan delta.
Se på nett
Redd Barna har laget diskusjonskort til foreldremøter. Last dem ned eller bestill dem gratis på www.reddbarna.no/skole REDD BARNA MAGASINET 43
NÆRINGSLIV
Ines Vujicic, regionrådgiver i Redd Barna Midt sammen med langrennsløper Hans Christer Holund og barna på startstreken av Micromila i Molde.
ET LØP FOR ALLE Hvert år arrangerer revisjonsog rådgivningsfirmaet BDO et lavterskelløp for barn og voksne. I år var Redd Barna blant samarbeidspartnerne. TEKST MAI SIMONSEN FOTO BDO/TINA ENEVOLDSEN
I juni hadde syv norske byer gleden av å få besøk av BDO-mila. I Hamar, Lillestrøm og Molde var Redd Barna til stede for å fronte kampanjen om at alle barn har rett til lek og fritid.
BDO-SAMARBEIDET Hvem: BDO har støttet Redd Barna siden 2009. I 2012 ble de Redd Barnas hovedsamarbeidspartner. Hva går samarbeidet ut på: Til nå har samarbeidet dreid seg om barns rett til utdanning på de mest sårbare stedene i verden blant annet i Kambodsja. I år har BDO også støttet arbeidet i Norge ved å sette fokus på retten til lek og fritid for alle på BDOMila. Det har engasjert BDO ansatte lokalt i et viktig tema og BDO har brukt deres nettverk for å spre budskapet. 44 REDD BARNA MAGASINET
NOE FOR ENHVER Når man melder seg på BDO-mila kan man velge mellom fire forskjellige distanser. Micromila, på 500 meter er for barn mellom 2 og 8 år. Minimila, på 5 km er for alle aldre, hvor man enten kan gå eller løpe i eget tempo. Mens mosjonsmila på 10 km er for de som vil ha en utfordring uten tidtaking. De aller sprekeste kan melde seg på Utfordreren, der utøvere fra blant annet langrennslandslaget utfordrer og løper på tid sammen med deg.
– Det ble en sosial og sporty ettermiddag – selv for de som ikke trener til vanlig. Det er ulike distanser og lite fokus på konkurranse. Vi er glade for å ha en så uformell arena der idrettsglede er i fokus. Heldigvis hadde vi også værgudene på vår side denne dagen, sier Tonje Røvik fra BDO Molde. Fra herrelandslaget i langrenn deltok Hans Christer Holund, bronsevinner fra OL, i tillegg til tre fotballspillere fra Molde fotballklubb. – Dette er en flott mulighet til å komme seg ut i naturen, møtes sosialt rundt fysisk aktivitet og skape lokalt samhold, sier Holund, som sammen med de tre fotballspillerne fra Molde FK var opptatt med å skrive autografer etter løpet.
KNALLSUKSESS I MOLDE I Molde hadde over 550 deltakere møtt opp, klare for en litt annerledes ettermiddag.
SAMARBEIDET BLOMSTRER Nytt av året var samarbeidet med Redd Barna og promoteringen av kampanjen
– Hovedhensikten med løpene er å skape en arena hvor alle kan delta og komme seg ut i fysisk aktivitet, sier Martin Aasen, leder i BDO Norge, Redd Barnas hovedsamarbeidspartner.
DETTE ER BDO-MILA MM
MM
MM
MM
MM
Årlig lavterskel terrengløp i regi av BDO i samarbeid med langrennslandslaget Aktuell: Samarbeid med Redd Barna og «Alle barn og unge har rett til lek og fritid» Arrangørsteder i 2018: Bergen, Hamar, Skien, Fredrikstad, Lillestrøm,Tønsberg, Molde Klasser: Utfordreren (10 km med tidtaking), Mosjonsmila og Minimila (10 og 5 km uten tidtaking) og Micromila (500 m for barna uten tidtaking) Antall deltakere i 2018: 8.000
TAKK TIL VÅRE HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE
Dressmann støtter prosjektet Work2Learn i Bangladesh, som gir unge i tekstilindustrien yrkesutdanning.
Gjennom støtte til Redd Barnas arbeid bidrar Hydro til at barn får vokse opp i bærekraftige lokalsamfunn.
BDO støtter Redd Barnas arbeid med utdanning, samt vårt katastrofe-arbeid. I tillegg bidrar BDO med pro bono-arbeid.
Accenture bidrar med pro bono-rådgivning i forbindelse med videreutvikling av Redd Barnas arbeid med mindreårige asylsøkere.
TAKK TIL VÅRE PROSJEKTPARTNERE
om at alle barn har rett til lek og fritid. Det var stadig lange køer av forventningsfulle barn utenfor teltet til Redd Barna. Her fikk de ansiktsmaling, lage egne buttons og signere et opprop til kommunens ordfører. – Vi har vært hovedsamarbeidspartner med Redd Barna i flere år. Samarbeidet betyr mye for oss, fordi vi ser at vi får til masse sammen. Blant annet jobber vi sammen for å sikre rett til utdanning i Kambodsja, og for å bekjempe utenforskap gjennom kampanjen her hjemme i Norge, sier Martin Aasen, lederen i BDO. Tonje Røvik fra BDO Molde syntes samarbeidet med Redd Barna bidro til at arrangementet ble enda bedre. – Budskapet om at alle barn har rett til lek og fritid er helt i tråd med budskapet til BDO-Mila, som er at alle kan delta – uansett fysisk form. I tillegg så er det helt gratis. Ingen barrierer her, sier Røvik.
Langrennsløper og bronsevinner fra OL, Hans Christer Holund, var på plass i Molde og bidro med oppmerksomhet og sitt engasjement mot utenforskap.
Er du interessert i å bli bedriftsparter? Send en mail til bedrift@reddbarna.no eller ring oss på 22 99 09 00.
TAKK TIL VÅRE KAMPANJEPARTNERE
SA
BI Student Aksjonen
REDD BARNA MAGASINET 45
TOVE TAKKER FOR SEG
– HAR VÆRT 40 SPENNENDE OG LÆRERIKE ÅR! Det var lysten på nye utfordringer ispedd et ønske om å bidra til en mer rettferdig verden som var drivkraften da jeg reiste til Jemen for FN i 1976. Ung og ganske så uerfaren, men med troen på at det meste er mulig om man bare prøver. Det var en bratt læringskurve de to årene jeg var der. Jeg jobbet med mor/barn-helse i et land med svært høy barnedødelighet, analfabetisme og et dårlig utbygd helsesystem. Død, nød og fortvilede mødre som mistet sine barn ble del av hverdagen. Etter to år i Jemen var det å gå tilbake til norsk helsevesen ikke et alternativ.
REDD BARNA BLE LØSNINGEN! Da jeg dro ut for Redd Barna første gang i 1978 visste jeg knapt hva barnerettigheter var, jeg hadde begrenset forståelse av hvilken rolle sivilsamfunnsorganisasjoner burde og kunne spille, hva man skulle forvente av myndighetene i et land og hvordan det internasjonale bistandsarbeidet fungerte. JEG ER KLOKERE NÅ. En viktig milepæl var da barnekonvensjonen kom i 1989. Det ble slått fast at barn har universelle rettigheter. Dette forsto internasjonale Redd Barnas grunnlegger Eglantyne Jebb allerede i 1924 da hun skrev Erklæringen om barnets rettigheter, men først i 1989 ble barns rettigheter globalt anerkjent. Alle verdens stater (med unntak av USA) har underskrevet på at de plikter å innfri rettighetene nedfelt i barnekonvensjonen. Vi vet alle at dette ikke skjer i praksis. På grunn av krig, konflikt, fattigdom og mangel på politisk vilje lever fortsatt millioner av barn uten tilgang til grunnleggende helse, utdanning og beskyttelse. Dette betyr ikke at barnekonvensjonen ikke er viktig. Den setter en global standard, og er et viktig verktøy i vårt arbeid for å skape en bedre
verden for barn. Med barnekonvensjonen i ryggen bidrar Redd Barna til en bedre hverdag for millioner av barn hvert år. Vi holder myndigheter til ansvar, vi bistår utdanningsmyndighetene i å bygge systemer som sørger for at alle barn lærer, også de fattigste. Vi dokumenterer og påpeker brudd på barns rettigheter i Norge og internasjonalt. Vi er tilstede der barn er. Vi jobber systematisk og bygger lokal kapasitet for å sikre langvarige løsninger som når mange barn. Hver dag sørger vi for direkte livreddende hjelp i form av mat, medisiner, utdanning og beskyttelse til hundretusener av barn som lever i akutt krise. Men det er ikke hva vi gjør som definerer oss som en barnerettighetsorganisasjon, det er snarere hvorfor vi gjør det vi gjør, og hvordan vi utfører vårt arbeid som definerer oss. Vi anerkjenner at når noen har en rettighet, har andre en plikt. Vi anerkjenner at alle barn har like rettigheter. Vi har lært at for å nå mange barn må vi bidra til å bygge kapasitet, politisk vilje og ansvarlighet der barn bor. Vi må gi barn en stemme. Jeg er i den heldige situasjonen at jeg ikke trenger å tvile på om det nytter. Jeg har gjennom mange år truffet hundrevis av barn og foreldre, lokale aktivister, myndighetspersoner og statsledere. Jeg har utallige ganger sett at Redd Barnas tiltak redder liv og skaper en bedre hverdag for barn. Jeg vet at det nytter! Vi har mange med på laget, du er én av dem. Når jeg nå går av som generalsekretær i Redd Barna, ønsker jeg å takke for tilliten du viser oss. Jeg er privilegert som i 40 år har kunnet bidra til en bedre verden for barn, det privilegiet deler jeg med alle Redd Barnas støttespillere. Takk for meg!
Hilsen Tove R. Wang
46 REDD BARNA MAGASINET
FOTO JENNY BLOXHAM/REDD BARNA
Avtroppende generalsekretær Tove R.Wang sammen med syriske barn i flyktningleir i Jordan.
«Med barnekonvensjonen i ryggen har vi bidratt til en bedre hverdag for millioner av barn.»
HJELPEN KOMMER FREM
89,2% går til Redd Barnas arbeid for barn
Med din støtte arbeider vi for at flere barn overlever, lærer og er trygge. Her ser du hvordan Redd Barnas inntekter blir brukt. 10,8% brukes til administrasjon og å skaffe inntekter REDD BARNA MAGASINET 47
FOTO HANNAH ADCOCK
RETURADRESSE: REDD BARNA, 4896 GRIMSTAD
To måneder gamle Alice har nettopp blitt undersøkt på Redd Barnas fødselsklinikk i Liberia. Den nyfødte jenta er en av over tusen barn i området som har blitt oppkalt etter jordmoren som tok imot henne. Redd Barna har bygget fem fødselsklinikker i Liberia, for å gi et trygg helsehjelp til mødre som ikke har råd til å betale for fødselshjelp.