Redd Barna Magasinet 1/2017

Redd Barna magasinet 1/2017

REDD BARNA-UKA:

SE HVORDAN DU KAN BIDRA ÅRSMELDING:

FOTO: LOUIS LEESON/REDD BARNA

2016 VAR ET TRAVELT ÅR

INTERNETT:

HVA HOLDER BARNA DINE PÅ MED? FLYKTNINGER:

FRYSER I EUROPA

SKOLER SOM FREDSSONER VIL STOPPE VOLDEN MOT ELEVER OG LÆRERE

B L I F A D D E R PÅ T E L E F O N 2 2 9 9 0 9 0 0 E L L E R R E D D B A R N A . N O

REDD BARNA

MENER

På parti med alle barn FOTO: TATJANA RISTIC/REDD BARNA

FORFRYSNINGER: Malak har fått forfrysninger etter å ha vært på flukt i 10 kuldegrader i dagevis. Redd Barnas stab i Beograd i Serbia hjalp henne med å forbinde de skadde hendene.

Skal vi skape en bedre framtid, må vi ta utgangspunkt i hva som er best for barna våre. Og vi må være på parti med alle barn. Ikke mitt og ditt. Men alle barn. Jeg velger å være på parti med alle barn. Gjør du?

RR dBBaranrana ededBarna Redd mag magasinet asin et 1/20 1/201 magasinet 1/2017 7 17

N SE HVORD DU KAN AN BIDR A BIDRA SE HVORDAN DU KAN ÅRSMEBIDRA LDING: ÅRSMELDI 2016 NG: VAR ET 2016 TRA VARVELT ET ÅR ÅRSMELDING: TRAVE LT ÅR 2016 VAR ET TRAVELT ÅR REDD DUBARNA-UKA: KAN

PÅ MED? PÅ MED? MED? PÅ

FLYKTN FLYKTNIN FLYKTNINGER: GER: INGER:

FRYS FRYSE FRYSER R I ER I EUR EUROP EUROPA A OPA

BARNA

SKOLER SO SKO MM FRLER EDSSSO SKOLER SOM ONRER FRE DS SO NE VIL STOPPE VOLDEN VIL STOPP FREDSSONER MOT ELEV VOLD ERE OG ENERE MOT LÆR ELEVE

INTERNET INTERN INTERNETT: T: ETT:

HVA HOL HVAHOLDER HOLDE HVA R DER BAR BARNA NA DINE DINE BARNA DINE

R OG LÆRERE VIL STOPPE VOLDEN MOT ELEVER OG LÆRERE

B L I FA D D E R PÅ T E B L I F A D D E R PÅ L T E L E F O NE F2O2N9 2 2 9 9 0 9 0 0 9 09 00 ELL ELLER R DAN BRANR. N ABR B L I F A D D E R PÅ T E L E F O N 2 2 9 9 0 9 0 0 E LE LR E RR E RDEDDEBDD AN.O N.O A NO

PÅ FORSIDEN: Syriske Amena (5) er et av mange barn som er blitt plukket opp av Redd Barnas redningsskip i Middelhavet. FOTO: TATJANA RISTIC/REDD BARNA

REDD BARNA -UKA: REDD BARNA-U SE HVO KA: RDA

BARNA

Vi går inn i en valgkamp nå, og jeg håper norske politikere viser ryggrad ved å stå opp for våre verdier i verden.

LEESON/REDD

Hvis. Hvis mange med oss står stødige som fjell, vil vi vinne fram. Hvis Norge står sammen med likesinnede land og

TOVE ROMSA AS WANG GENER AL SEK R E TÆR R EDD BAR NA

FOTO: LOUIS

Denne verden viser ryggen til millioner av barn. Og vi går i feil retning. Nettopp derfor må vi stå stødige som fjell på de verdiene vi tror på, og som barnekonvensjonen så tydelig uttrykker: alle barn er født frie, alle er like mye verdt og alle har like rettigheter. Alle barn har rett på beskyttelse, og ingen får lov til å gjøre forskjell på barn basert på hvor de kommer fra, hudfargen eller hva de tror på.

Vi går inn i en valgkamp nå, og jeg håper norske politikere viser ryggrad ved å stå opp for våre verdier i verden. Jeg håper norske politikere uansett partitilhørighet ikke fremmer A- og B-lag av barn, men står opp for at alle barn tilhører A-laget. Kanskje mer enn noen gang før trenger vi modige politikere som er på parti med alle barn. Politikere som avvikler politikk som forskjellsbehandler, og sier klart ifra til andre land om å gjøre det samme.

FOTO: LOUIS LEESON/REDD

Verden er i endring. Demokratisk valgte presidenter verden over stenger dørene for mennesker i nød. Og den mektigste i verden går i bresjen. Mennesker som flykter fra terror, blir selv gjort til terrormistenkte. Vi kan riste på hodet av Trumps mur mot Mexico, men vi bygger vår egen mur gjennom å betale Tyrkia og afrikanske land for å holde mennesker på flukt unna oss. Vår egen minister er stolt av å være Europas strengeste, og Norge tar imot et rekordlavt antall flyktninger. Samtidig har det aldri før vært så mange mennesker på flukt, og barn i Norge lever i uvisshet om de på sin 18-årsdag blir sendt hjem til det landet de flyktet fra.

kjemper for verdiene, konvensjonene og kjørereglene verden har blitt enige om, blir framtiden mer forutsigbar. Den blir tryggere. Og den blir bedre. For alle.

FOTO: LOUIS LEESON/REDD BARNA

Vi lever i en brytningstid, og våre valg er avgjørende for framtiden. Ikke bare for din egen framtid, men vår felles framtid.

SLIK BRUKER REDD BARNA SINE INNTEKTER I 2015 hadde Redd Barna 820 millioner kroner i inntekter fra faddere, givere, bedrifter og Norad. Her ser du hvordan Redd Barnas inntekter blir brukt. n n

2  REDD BARNA MAGASINET

86,4 prosent går til Redd Barnas arbeid for barn 13,6 prosent brukes til administrasjon og å skaffe inntekter

STRANDET: Tusenvis av flyktninger og migranter, blant dem flere hundre barn, har strandet i Serbia på vei til Nord-Europa. Samtidig tar Norge imot et rekordlavt antall flyktninger. REDD BARNA MAGASINET 3

SKOLER UNDER ANGREP Når verden er full av uro, kriser og konflikter skal klasserommet være et trygt sted. Redd Barna-magasinet har besøkt skoler i DR Kongo, der prosjektet «Skoler som fredssoner» gir barn, lærere og foreldre en tryggere hverdag. I DR KONGO: ELIN TOFT (TEKST) OG SOFI LUNDIN (FOTO)

Afrika

DR KONGO

• Var belgisk koloni fra 1877, løsrev seg i 1960 • Verdens 11. største land – like stort som hele EU • Har ingen veier som binder øst og vest i landet sammen • Er hardt rammet av korrupsjon og politisk uro • Har de siste 20 årene vært i konflikt, særlig i øst • Over 1,6 millioner er internt fordrevne eller på flukt

REDD BARNA I DR KONGO

• Redd Barna har arbeidet i Kongo i over 20 år • Jobber i hovedsak med helse, ernæring, beskyttelse av barn, utdanning, livsopphold for familier og nødhjelp • Nådde i 2015 over 2 millioner barn og voksne med prosjektene våre

Goma

DR KONGO

Kinshasa

ØNSKER FRED: – Barn ønsker fred, og voksne må høre på oss når vi krever at skolene skal være fri for deres konflikter, sier Marandanya.

SKOLER UNDER ANGREP

30

skoler øst i DR Kongo er med på fredsprosjektet

SKREMT: – Vi hadde vanlig undervisning i klasserommene da kamper brøt ut like ved. Taket vårt på skolen ble truffet. Det var veldig skremmende, forteller Bonare.

I KRYSSILD PÅ SKOLEN

GOMA: Bonane måtte løpe for livet da skolen hans kom i kryssild mellom to væpnede grupper. – Etter denne opplevelsen er jeg alltid redd, sier 14-åringen. TEKST: ELIN TOFT FOTO: SOFI LUNDIN

Vi er på Kimoka grunnskole like utenfor Goma, en by i et urolig hjørne av DR Kongo. Her har konflikter mellom ulike væpnede grupper og det kongolesiske militæret pågått i flere tiår, med store humanitære problemer som resultat. Som vanlig er det barna det har gått verst ut over. Skyting og bombenedslag Rektor Tulinabo Wa Kalimbi Hussein viser rundt på en skole som fremdeles har dype sår etter flere angrep. De mest alvorlige kom i 2007 og 2014. Skolen har blitt bombet, den har vært brukt til kaserne for militære styrker, og har vært okkupert av sivile på flukt fra kamphandlinger. Den har også vært stengt i kortere og lengre perioder. For elevene har angrepene på skolen fått store konsekvenser. Én av dem, Bonane, sitter på en smal benk i et nakent klasserom. Han er en alvorlig gutt. Så har han da også en dramatisk historie å fortelle om angrepet han opplevde for knapt tre år siden. – Jeg husker det veldig godt. Vi hadde vanlig undervisning i klasserommene da kamper brøt ut like ved. Vi hørte skyting og lyden av bomber som slo ned. Så ble det mye bråk og skriking. Taket på skolen vår ble truffet. Det var veldig skremmende. Jeg måtte løpe for livet sammen med de andre barna. Kom tilbake til ødelagt skole Bonane ser sjenert ned i pulten mens han forteller om medelever som ble drept eller 6  REDD BARNA MAGASINET

såret. Noen ble utsatt for overgrep, andre tvunget til å bli med opprørsgruppen inn i bushen da de trakk seg tilbake. Flere av disse barna har aldri kommet til rette igjen. Skolen var stengt i fire måneder etter angrepet. Da elevene endelig fikk komme tilbake, var det tøft for dem å se skadene på klasserommene. – Alt var ødelagt. Til og med pultene våre var knust. Det er trist å tenke på, siden skolen ikke har klart å skaffe nok nye pulter. Mye av ødeleggelsene er der fremdeles, selv om det har gått over to år. Og nå tenker jeg hele tiden på at dette kan skje igjen, sier gutten. Det Bonane forteller er langt fra unikt. I dagene som kommer skal vi høre lignende historier fra rektorer, lærere, elever, foreldre og representanter for lokalsamfunn og lokale myndigheter. Vil gjøre skoler til fredssoner Redd Barnas prosjekt «skoler som fredssoner» omfatter tretti skoler i de østre delene av DR Kongo, og er finansiert av EUs humanitære bistand. Redd Barna arbeider for å forhindre at skolene skal trekkes inn i konfliktene mellom de mange væpnede gruppene, i tillegg til kriminelle. Tvert imot skal skolene være fri-soner der barna skal føle seg trygge og kan søke tilflukt hvis en farlig situasjon oppstår. Dessuten er det viktig at barna får fortsette utdanningen sin, selv om de bor i en konfliktsone. Rektor Hussein setter stor pris på Redd

Barnas arbeid med å sikre skolene og elevene. – Vi lærer mye om hvordan vi kan beskytte barna og skolen, både under og etter angrep. Barneklubbene som Redd Barna har hjulpet oss med å organisere, gjør at alle typer trusler mot elevene liv og helse blir rapportert, også farer og overgrep som ikke er direkte knyttet til væpnede konflikter. Vi håper at hele lokalsamfunnet etter hvert skal støtte prosjektet - ikke minst de væpnede gruppene og de militære styrkene. Sammen med Redd Barna vil vi kjempe for at både geriljagruppene og hæren respekterer skolen. Nytt håp med Redd Barna Bonanes mamma er leder for foreldrekomiteen ved skolen. Hun har klare meldinger til landets ledere: – Dere må stoppe alle militære aktiviteter som kan skade barna våre - nå! Vi vil at Redd Barna skal ta kravet vårt om fred til topps i det internasjonale samfunnet, sier den sterke og modige kvinnen. At Redd Barna er kommet til skolen gir nytt håp, understreker hun. – Vi er så glade for at dere er her nå - det har gjort en stor forskjell på kort tid! Lærerne har vært på kurs og lært hva de skal gjøre hvis skolen blir angrepet. De voksne i lokalsamfunnet er blitt mye mer opptatt av å beskytte barna. Mange – både voksne og barn – har vært med på øvelser. Det gjør oss alle tryggere, forteller Mwamba Ansrew. Hun legger til at det er godt for barna å ha fått en

FORSKJELL: Bonares mor er glad for at Redd Barna og «Skoler som fredssoner»prosjektet har kommet til skolen. – Det har gjort en stor forskjell på kort tid, sier Mwamba Ansrew.

REDD BARNA MAGASINET 7

SKOLER UNDER ANGREP

ØDELAGT: Rektor Hussein viser fram ødeleggelsene etter at skolen ble angrepet av væpnede styrker. Bomber slo inn i dette klasserommet, og taket ble ødelagt.

mer stabil hverdag. – Vi oppmuntrer barna til å gå så lenge på skolen som mulig. Vi ønsker ikke annet enn det alle foreldre ønsker for barna sine: at de skal få utdanning og en framtid. Det er slik de kan få mulighet til å leve gode liv. Kidnappet og drept Like ved skolen ligger en klynge med enkle småhus. Veggene er laget av leire og stein, og takene av strå. Her er hverken strøm eller innlagt vann. Utenfor hyttene leker småbarn, mens mødrene vasker klær eller lager mat. Kyllinger og høner løper fram og tilbake mellom hyttene på jakt etter noe å spise. Bonane bor i én av disse hyttene sammen med moren og sju søsken. Husværet består av to små rom, samt en kjøkkenkrok der det 8  REDD BARNA MAGASINET

tennes opp ild om kvelden. Når vi er godt plassert på husets eneste stoler, forteller de om nok en dramatisk hendelse som har fått store konsekvenser for familien. I 2013, ett år før skolen ble ødelagt, ble Bonanes far kidnappet av en opprørsgruppe og tvunget til å bære utstyr, våpen og mat. Da han ikke klarte mer, ble han drept. Vil ha skolen i fred For Mwamba og barna er tapet av ektemann og far tungt å bære. Dessuten er det blitt et fryktelig slit for enken å forsørge den store familien. Hver morgen går Mwamba ut for å finne trevirke og ved som hun kan selge. For en enslig kvinne er det farlig å gå inn i bushen. Enkelte ganger er hun heldig og får

arbeid, og da jobber hun for under 10 kroner for en dags innsats. Og så har hun begynt med oppdrett av kaniner. Bonane tar et godt tak i en av familiens lodne, hvite kaniner: – Etter at far ble tatt, fikk jeg problemer med å konsentrere meg om skolearbeidet. Så kom angrepet på skolen året etter, og jeg mistet masse undervisning. Nå ligger jeg flere skoleår bak. Jeg er alltid urolig og redd. Det betyr ikke at Bonane har mistet håpet. Tvert om har han tro på framtiden – både hjemlandet Kongos og sin egen. – Jeg tror det kan bli mulig å leve gode liv her i Kongo. Og jeg tror det vil være mulig for meg å ta igjen det forsømte på skolen. Drømmen min er å bli lege. Men da må vi få ha skolen vår i fred.

STOLTE: Barneklubben ved Kimoka grunnskole stiller stolte opp i sine nye «uniformer»: t-skjorter fra Redd Barna. I klubben lærer barna om sine rettigheter, særlig til skolegang og helse. Og de lærer om hvordan de kan beskytte seg i tilfelle en farlig situasjon oppstår. Det kan være voldelige angrep på skolen, men også naturkatastrofer som vulkanutbrudd eller jordskred. Barna blir i tillegg drillet i hvordan de skal forholde seg i trafikkulykker, husbranner og i overgrepssaker.

LEK: Barna ved Kimoka grunnskole har fått besøk av Redd Barna. Skolen ligger i et område som er svært urolig, og for barna er det viktig å få leke og more seg som en motvekt til det psykiske presset de er utsatt for ved å leve i et område med langvarige konflikter mellom væpnede grupper. Redd Barnas medarbeider bruker friminuttet til å lære barna en ny sanglek. REDD BARNA MAGASINET 9

SKOLER UNDER ANGREP

35

millioner barn i land med konflikt får ikke gå på skole

FORSØKT REKRUTTERT: – Da krigen kom til landsbyen vår, prøvde geriljaen å rekruttere meg. Jeg nektet, for jeg visste at jeg aldri kunne komme tilbake til skolen. Fremdeles dukker de opp og skremmer oss med våpnene sine. Jeg går nå i 6.klasse fordi jeg har mistet så mye undervisning, men skulle vært på videregående skole. Jeg har veldig lyst til å bli lærer i historie, matematikk og fransk. Jeg synes skolen skulle vært respektert av alle væpnede grupper, sier Mussa Mushunju (17).

LÆRER MER: –  Jeg merker stor forskjell på barna etter at Redd Barna kom til skolen, og lærerne begynte å snakke om sikkerhet. Nå er de rolige og mye mer fokuserte, slik at de lærer mer. Barna har fått informasjon som gjør at de takler en utrygg hverdag i et utrygt nabolag mye bedre. Jeg har også fått mye informasjon som jeg deler med barna mine, andre foreldre og med naboer, forteller Feza Mufaume. Hun er mor til ni barn, her sammen med Berta (7), Harija (9) og Noella (4). ANGREPET: Skoledagen begynner og lærerne ser til at barna går pent inn i klasserommene. Elevene ved Nyaboshongo grunnskole har flere ganger blitt angrepet inne på skolens område. Dette er en av 30 skoler i området rundt byen Goma der Redd Barnas prosjekt «Skoler som fredssoner» er i full virksomhet. 10  REDD BARNA MAGASINET

RADIO PÅ MOBILEN: Clarisse Manzekele viser fram mobilen der hun får inn informasjon fra Redd Barna. - Vi som har barn på skolen har stor nytte av «Skoler som fredssoner»prosjektet. Mange foreldre har vært på kurs for å lære om sikkerhet for barna våre, og så lærer vi stadig mer gjennom ukentlige radioprogrammer. Når hele befolkningen har blitt kjent med ideene og tenkningen, vil det bli mye lettere å kreve at væpnede grupper lar skolene være i fred. Jeg tror prosjektet vil gjøre en forskjell for barna våre! REDD BARNA MAGASINET 11

SKOLER UNDER ANGREP HER ER LANDENE MED FLEST

70

land rapporterer om angrep på skoler og elever

ANGREP PÅ ELEVER, SKOLER OG LÆRESTEDER

Svært mange angrep

Viser land der det har vært mer enn 1000 angrep på skoler, læresteder, stab eller skoleelever. Eller mer enn 1000 elever og lærere er blitt angrepet eller bygninger er blitt tatt i bruk til militære formål.

Skolebarna må beskyttes Skolen skal være en trygg havn, særlig i krig og konflikt. For millioner av barn er det ikke slik. Samtidig sprer Redd Barnas prosjekt for å beskytte skoler, skolebarn og lærere seg over hele verden.

Mange angrep

Viser land der det har vært mellom 500 og 1000 angrep på skoler, læresteder, stab eller skoleelever. Eller mellom 500 og 1000 elever og lærere er blitt angrepet eller bygninger er blitt tatt i bruk til militære formål.

Andre angrep

Viser land der det har vært angrep på skoler, læresteder, stab eller skoleelever, men færre enn 500. Eller færre enn 500 elever og lærere er blitt angrepet eller bygninger er blitt tatt i bruk til militære formål.

12  REDD BARNA MAGASINET

SYRIA LIBYA

MALI

MEXICO

COLOMBIA

ELFENBENSKYSTEN

NIGERIA

DEN SENTRALAFRIKANSKE REPUBLIKK

Startet i Sri Lanka Så hva gjør verdenssamfunnet for å beskytte barna, lærerne og skolene? Ideen om at skoler skal være trygge soner hadde sin spede start i Sri Lanka i 2001, og spredte seg raskt til Nepal. I Nepal herjet en brutal borgerkrig fram til 2006. Både maoistene og regjeringssoldater brukte skoler til å holde møter, lagre våpen, indoktrinere barn og verve barnesoldater. I tillegg ble barn utsatt for angrep og overgrep ikke bare på skolen, men også på skoleveien. Det var barna selv som sto bak initiativet om å gjøre skolene om til fredssoner i Nepal. At skoler skal være i fred for militære aktiviteter, ble etter hvert både godt kjent og høyt respektert, også internasjonalt. Ofte stod barn

IRAN EGYPT

BURMA THAILAND

IRAK BAHRAIN

INDIA

FILIPPINENE

JEMEN ETIOPIA SOMALIA KENYA SØR-SUDAN INDONESIA

ZIMBABWE

De siste tilgjengelige tallene er fra årene 2009-2012. Kilde: FN

Ingunn Eidhammer. Hun leder Redd Barnas arbeid med å sikre skoler og elever gjennom prosjektet «Skoler som fredssoner» («Schools as Zones of Peace»).

PAKISTAN

TYRKIA

SUDAN

DR KONGO

MANGE ULIKE TYPER ANGREP

Blir en skole utsatt for direkte angrep, blir barna hindret i å få utdanning. Men andre typer angrep gir også negative konsekvenser for barna: • Militæret eller andre væpnede grupper kan slå leir på skolen og okkupere den. Er væpnede grupper først inne på en skole, kan de bli værende i uker og måneder. Dette hindrer barna i å få undervisning, og de kan miste store deler av et skoleår. • De væpnede gruppene herjer ofte på skolene. De kan for eksempel bruke stoler og bord til å brenne bål, eller ødelegge det som er av skolemateriell og bøker. • Når de væpnede gruppene reiser, kan det ligge igjen våpen eller andre farlige gjenstander etter dem. • Væpnede grupper prøver ofte å rekruttere de største skolebarna som barnesoldater, eller de utsetter jenter for seksualisert vold. • Både skoleveien og selve skolen kan være farlig for barn. • Skolebarn som utsettes for vold eller trusler om vold kan få psykiske problemer som angst og bekymring.

AFGANISTAN

ISRAEL/PALESTINA

TESKT: ELIN TOFT

Lærere og elever drepes, kidnappes, skades, tortureres og frarøves sin utdanning. Skoler ødelegges. De siste 10 årene er det rapportert om større og mindre angrep på skoler og elever i hele 70 land. I noen land blir Ingunn Eidhammer skoler bombet eller utsatt for tunge angrep som en del av krigføring, som for eksempel i Syria. I andre land, som Pakistan, Yemen og Nigeria, blir elever og lærere angrepet av islamistiske grupper som Boko Haram, som ikke ønsker at barn skal få utdanning. I de okkuperte palestinske områdene (Vestbredden og Gaza) blir skolebarna trakassert av både militæret og nybyggere. I Colombia er lærere særlig utsatt – dette er det farligste i verden å være lærer i. I et land som DR Kongo blir skoler okkupert og brukt til militære formål. – I DR Kongo er det faktisk et direktiv om at soldater risikerer straff dersom de bruker skoler til militært formål eller legger beslag på skolen, og i tillegg har landet nå signert «Trygg skole-erklæringen». Men landet er så enormt stort at mange militære enheter ikke kjenner til eller ikke respekterer ordren om at skoler og elever skal beskyttes, forteller

RUSSLAND

og ungdom selv bak initiativene, og krevde av sine rektorer, lærere og lokalsamfunn at skolen ble erklært som fredssoner. 57 land har signert Fra 2014 har ideen om at skoler skal være fredet for væpnede grupper blitt videreutviklet gjennom blant annet «Trygg skole-erklæringen», der flere land - med Norge og Argentina i spissen – har gått sammen for å beskytte skolene. En konferanse ble holdt i Norge i 2015, og en ny skal holdes i mars i år i Argentina. Så langt har 57 land signert. «Trygg skoleerklæringen» er ikke bindende juridisk, men viser et lands vilje til å beskytte sine skoler mot angrep. Det er også laget retningslinjer som landet forplikter seg til å følge. Men nytter det å signere en erklæring? Får det noen positive konsekvenser? Ja, men det må følges opp av myndighetene, understreker Ingunn Eidhammer. Hun

besøkte Sør-Sudan like før jul, et land som signerte erklæringen i 2015, og hvor det har vært nasjonale møter blant utdanningslederne om behovet for å sikre at skoler er fredssoner. Både nasjonalt og lokalt engasjement – Men vi må ha med oss de øverste militære myndighetene i et land for at dette skal bli virksomt og effektivt. Det samme gjelder for opprørsgrupper og andre væpnede grupper som vi er i dialog med. De ser ofte ikke konsekvensene for barn av at de bruker skolene som overnattingssted, eller slår leir på vei til skolen. Når vi snakker med dem om barns rettigheter og konsekvensene av det de gjør, får mange øynene opp for problemet, forteller Eidhammer. Hun understreker at det viktigste arbeidet skjer i lokalmiljøene og i skolene. – Vi jobber for å skape et lokalt engasjement, og få til dialog med foreldre, lærere, lokale ledere og ikke minst barna. Vi snakker

med dem om hva som kan gjøres for å trygge barna, og tar barnas bekymringer på alvor. Det er uhyre viktig at barna selv deltar i dette, og at de får fortalt om hva de opplever som farlig, forteller Eidhammer. «This article covers humanitarian aid activities implemented with the financial assistance of the European Union. The views expressed herein should not be taken, in any way, to reflect the official opinion of the European Union, and the European Commission is not responsible for any use that may be made of the information it contains.» Redd Barna Norge har prosjekter for å beskytte skoler og skolebarn i DR Kongo, Sør-Sudan, Niger, De okkuperte palestinske områdene (Vestbredden) og Syria. Prosjektene er støttet av EUs humanitære bistand (ECHO) og det norske Utenriksdepartementet.

REDD BARNA MAGASINET 13

9 av 10

av verdens farligste byer ligger i Latin-Amerika

FOTO: LUCA KLEVE-RUUD/REDD BARNA

SKOLER UNDER ANGREP

LATIN-AMERIKA HARDT RAMMET AV KRIMINALITET:

Får alternativer til gjengvold Situasjonen for barna i Latin-Amerika er svært vanskelig. Gjennom «Voldsfrie skoler» får unge alternativer til gjengvold, fattigdom og kriminalitet. TEKST: ELIN TOFT

Høsten 2013 samlet norske elever inn hele 28 millioner kroner til Redd Barnas prosjekt «Voldfrie skoler» gjennom Operasjon Dagsverk. Målet med prosjektet er å skape nye og positive muligheter for barn og unge i Honduras, Guatemala og Mexico. – Disse tre landene er preget av vold og korrupsjon, gjengkriminalitet, høyt skolefrafall og høy arbeidsledighet blant de unge. Guatemala, Honduras og Mexico er noen av verdens farligste land. Drap og vold er en del av hverdagen. Sammen med sine naboland topper disse landene lister over byer med mest vold, drap og kriminalitet. Barn og unge er også dårlig organisert. Alt dette fører blant annet til at mange unge migrerer nordover mot USA, forteller Synnøve Berg Meisingset og Julia Bjerck Wedø fra Press, Redd Barnas ungdomsorganisasjon. Samarbeider for å bli hørt I to uker like før jul reiste de to rundt og besøkte lokallag av Redd Barnas ungdomsorganisasjon i Honduras, som kalles Presión. Press var med å starte Presiòn for noen år siden. Disse lokallagene jobber aktivt for ungdomsdemokrati og for at myndighetene skal 14  REDD BARNA MAGASINET

høre på unge. De har blant annet arbeidet med en kampanje som omhandler ungdomsdiskriminering. Synnøve og Julia fikk også delta på en workshop for ungdommer fra Honduras, Guatemala og Mexico. De tre landene har dannet

«VOLDSFRIE SKOLER» HJELPER BARN OG UNGE TIL Å:

• Kreve voldsfrie skoler • Få elever, lærere og foreldre til å spille på lag for å skape et tryggere nærmiljø • Takle farlige situasjoner og holde seg unna gjengene • Være trygge på egne rettigheter • Være sterke nok til å fortelle politikere hvordan de har det • Organisere seg for å bli hørt av voksne • Få yrkesopplæring, slik at de kan få arbeid • Velge bort å legge ut på farlige reiser til andre land

BESKYTTER BARN: Natalie Soriar er en av mange Redd Barna-medarbeidere som beskytter barn mot gjenger i de mest voldsutsatte distriktene i Mexico. Hun ser store og positive endringer hos barna som hun jobber med på skolene.

REDD BARNA MAGASINET 15

FOTO: PRESS

SKOLER UNDER ANGREP

UTVEKSLER ERFARINGER: Synnøve Berg Meisingset og Julia Bjerck Wedø fra Redd Barnas ungdomsorganisasjon Press besøkte for noen måneder siden søsterorganisasjonen i Honduras som en del av «Voldsfrie skoler»-prosjektet. Her var de blant annet med på workshoper i lokallag.

TRYGG LEK: For barn som vokser opp med vold, er tygg lek i skolegården viktig. 16  REDD BARNA MAGASINET

Klima for konfliktløsning Prosjektet retter seg ikke bare mot barn og unge, men også mot lærere, foreldre og lokalmiljø. De voksne skal også få kompetanse og forståelse for barns situasjon i en voldelig kultur. – Det er en stor utfordring å være lærer i mange latinamerikanske land. Mange er utsatt for vold – til og med drap. Vi kurser lærerne slik at kvaliteten på undervisningen blir bedre, og i å holde disiplin i klasserommet uten å ty til det vi i Norge vil kalle altfor tøffe metoder. Det er også viktig å få til et klima i en klasse der konflikter kan løses uten vold, sier Monsen.

TALL FRA REDD BARNAS UNDERSØKELSE

I Guatemala har 49 % av elevene sett fysisk vold 1–3 ganger de siste tre månedene. I Mexico rapporterer 43 % at de føler seg utrygge på vei til og fra skolen. I Honduras sier 60 % at de ikke sier ifra til en lærer om de ser eller opplever vold; 48 % fordi de er redd for å bli angrepet selv og 36 % fordi de ikke tror det hjelper.

OM PROSJEKTET «VOLDSFRIE SKOLER»

• Startet i 2014 og skal avsluttes i 2018 • Finner sted i de latinamerikanske landene Honduras, Mexico og Guatemala • Norsk ungdom samlet inn 28 millioner kroner til prosjektet gjennom Operasjon Dagsverk (OD) • Målet er å skape trygge skolemiljøer uten vold

#MINGRUNN NR. 381

FORDI PENGENE NÅR FREM TIL DE SVAKESTE

MAJA fadder siden 2013

Det finnes tusen gode grunner til å sende «fadder» til 2434 og støtte Redd Barnas arbeidREDD medBARNA 290,– pr mnd. MAGASINET 17

/ FOTO: Lars Petter Pettersen / Tinagent

FOTO: LUCA KLEVE-RUUD

Skal skape nye muligheter Da prosjektet startet i 2014 var volden blitt en del av den normale hverdagen til mange barn og unge, og de registrerte den nesten ikke. Men etter hvert som de er blitt bevisstgjort på hva som ikke er akseptabelt, blant annet gjennom kurs og workshops, sier de unge at de opplever mye vold.

Bjørn-Richard Monsen, leder av Redd Barnas arbeid i Latin-Amerika, understreker at det er viktig at barn og unge skjønner at vold ikke hører hjemme i hverdagen deres, enten det er på skolen, skoleveien eller hjemme. – Det er også viktig at de ser og forstår faresignalene rundt seg. Dette kan gi dem en ballast som hindrer dem i å bli med i kriminelle gjenger. Et av hovedmålene med prosjekt «Voldsfrie skoler» er å skape andre muligheter for ungdommer, utenfor den vanskelige situasjonen de vokser opp i.

FOTO: REDD BARNA

et samarbeidsnettverk. I framtiden skal ungdom fra de tre landene samarbeide om kampanjer og politiske saker, for å få sikre at barns stemme blir hørt i Mellom-Amerika.

REDD BARNA-UKA

Bli med i Redd Barna-uka!

DERFOR ER VI PÅ LAG MED ALLE BARN

11.-19.mars TEKST: MARIANNE SKOGEN

Den 11. mars braker det løs! Over hele landet inviterer frivillige til temamøter, filmvisninger, internasjonal lunsj og utstillinger. Det blir skirenn i gågata og fotballcup med barn på mottak. Dette er tredje året på rad at Redd Barna arrangerer en uke der medlemmer og frivillige gjør en ekstra innsats for barn. I år har Redd Barna-uka et spesielt fokus på rettighetene til barn på flukt. Vi vil løfte fram hvem barn på flukt er og hvordan både folk flest og politikere kan gjøre en forskjell for dem. Barn som har flyktet til Norge er først og fremst barn, med rett til omsorg og beskyttelse på lik linje med alle andre barn i Norge.

Alle barn er like mye verdt. Likevel skjer det en systematisk diskriminering av enkelte, ut ifra hvem de er og hvor de er fra. Det nekter vi å godta, og derfor jobber vi i Redd Barna Oslo hele tiden med å vise at vi er på lag med alle barn. JOBBEN MIN AS / ILLUSTRASJON: STÅLE GERHARDSEN

På lag med alle barn!

Det er enkelt å være på lag med barn. Det er bare å se dem. Høre på dem. Være med dem. Hilse på ungene i nabolaget. Tulle med ungene barna dine har på besøk. Bli kjent med barnene og lage trygghet. Forutsigbarhet og trygghet. Da vokser de små godt. STÅLE GERHARDSEN, ILLUSTR ATØR

TEKST OG FOTO: AGNES ØSTENGEN, KOMMUNIKASJONSANSVARLIG I REDD BARNA OSLO

Når krig, frykt og manglende skolegang preger millioner av barns hverdag, er det å bruke noen timer av vår fritid på å løfte fram disse barnas historier en selvfølge. For hver debatt vi arrangerer eller innsamlingsaksjon vi gjennomfører, erfarer vi at det lille vi bidrar med, betyr noe for mange. Alle barn fortjener noen som stiller opp for dem, og sammen skal vi kreve at hvert eneste barn blir hørt. Hvordan hjelpe alle? Redd Barna skal bidra til at 15 millioner av de mest sårbare barna overlever og lærer innen utgangen av 2018. Det er lett å bli overveldet av et så høyt tall. Hvordan skal vi kunne hjelpe alle? Den tyske poeten Bertolt Brecht illustrerer dilemmaet godt i dette utdraget fra diktet ”Herberget”: Jeg hører at i New York på hjørnet mellom 26. gate og Broadway står det om vinteren hver kveld en mann og skaffer de husløse som samler seg der penger han samler inn, så de får plass på herberget. [...] Menneske, legg ikke vekk boken hvor du leser dette! Noen mennesker har nå plass på herberget. Vinden blir holdt borte fra dem en hel natt. Snøen som skulle falt på dem, faller på gaten. Men dette forandrer ikke verden.

TEAMSELFIE: Sammen skal vi se hvert eneste barn, lover denne flotte gjengen.

Sammen skaper vi et samfunn som er på lag med alle barn! Dette forbedrer ikke forholdet mellom menneskene. Dette forkorter ikke utbyttingens tidsalder. Lagånd Ingen barn er bare et tall. Å bidra til at ett barn får det bedre, har enorm betydning.

Men selv om vinden blir holdt borte fra noen barn, kan vi ikke slå oss til ro før alle har fått sine rettigheter oppfylt. Derfor trenger vi flere modige mennesker som jobber for barns rettigheter over tid. Vi er overbeviste om at god lagånd bidrar til å gi alle barn den sjansen de fortjener i livet.

Illustratør Ståle Gerhardsen har engasjert seg i Redd Barnas arbeid for barn på flukt. Nå har han bidratt med sin strek for å vise fram hva barn og unge mener det vil si å være på lag. Dette løfter vi fram i Redd Barna uka og oppfordrer alle til å være på lag med alle barn. 18  REDD BARNA MAGASINET

REDD BARNA MAGASINET 19

REDD BARNA-UKA REDD BARNA MANDAL

Vi vil ha deg med på laget! Engasjer deg i Redd Barna-uka. Ta kontakt med ditt regionkontor og bli med.

REDD BARNA-DAG I STAVANGER

LAG ET MENT ARRANGE sning

urkveld, opple lt u k , g ra d re o F tsfrokost. eller rettighe der filmen kveld Inviter til film arn på flukt. handler om b ller barneda. fest e Inviter til gate

ET H OMbarn»: S RK ed alleater på otek, E M lag m plak , bibli ner. P P t «På g opp ager tasjo O P skape g hen barnehhelses A SK pre butdflyers ,oskoler,g og på S

ER G N A R R A ND A T S

u n la del plasse dretts ids , hos i e b ar feer ka

SK A A vo rran P k

FOTO: CAMILLA BERNTZEN/REDD BARNA

sn ger EN e å v sam en t G ær ar eg A e p be net S å l ide im JE ag r o e h M m m vo ed hv r EN all a d bar e b et n o T ar be g n. ty r

ER T E VIT p eller g I T K tballcu med la A G LA iter til fo marbeid bor.

REDD BARNA TROMSØ 20  REDD BARNA MAGASINET

R Æ V LIG N SY

Inv sløp. Sa der du ghet nger retti g foreni o

FÅ MED FLE PÅ L AGE RE Verv en v T m enn ed p og få fl å lag et. ere

reddbarna.no/frivillig

REDD BARNA SYKKYLVEN REDD BARNA MAGASINET 21

INSTAGRAM

TWITTER

2016: Et travelt år for Redd Barna

Redd Barna @ReddBarna Overgrep mot barn skjer i idrett. @ReddBarna kurser trenere, ledere, barn og foreldre. @strmsgodset anbefaler dette:

helenemk83 I kveld er det duket for en fabelaktig flott kveld i Søgne Hovedkirke! Ildsjeler har stelt i stand en nydelig musikalsk aften til inntekt for @reddbarnas skoleprosjekt i Malawi: «Skolegang som nytter». @reddbarnasor er tilstede og vil holde en kort presentasjon om prosjektet. Tusen hjertelig takk for alle bidrag og tusen takk til arrangørene! #reddbarna #reddbarnaregionsør #søgnehovedkirke #julegalla #ildsjeler #tilstedetilfredsogtakknemlig

regjeringen God stemning da barneminister Solveig Horne møtte barne- og ungdomsambassadørene til @reddbarna i ettermiddag. På workshopen snakket de om barn og unges rettigheter, og hvordan barn og unge kan medvirke i saker som berører dem #barnekonvensjonen #statsrådpåjobb #barnedep #reddbarna #ambassadører

FOTO: PEDRO INGE LIE/REDD BARNA

– ÅRSMELDING –

Ungdom og Fritid @UngdomogFritid Vi er enige med @reddbarna. Feigt av @Stortinget å ikke gi barna klagerett.

Thale Skybak @thaleskybak @ReddBarna har sammen med 26 andre organisasjoner sendt krav til @erna_solberg om behandlingen av enslig mindreårige

madebyrebekka Redd Barna genseren er bare så fin altså… Ekstra kjekt å kunne strikke en så fin genser samtidig som man støtter Redd Barna. #tantestrikk #reddbarnagenser #reddbarna #januar2017 Marianne Lid Iversen @mariannelid #Tusenlys i Bergen for mennesker på flukt! Takk for fin markering og viktige apeller! @ReddBarna @ReddBarnaVest

reddbarna Frivillige i Trondheim har i helgen lagt planer for alle aktivitetene de skal gjøre i året som kommer. Første som skjer er Redd Barna uka som holdes 11-19 mars og er en uke med aktiviteter og arrangementer landet rundt i regi av Redd Barnas frivillige og lokale grupper.

reddbarnasor Aleksander og Eirik fra Kristiansand holdt en viktig og flott åpningsappell og tente fredsflammen på Redd Barnas Fredsprisfest i dag #fredsprisfest #reddbarna #reddbarnasfredsprisfest @nobelsfredssenter @reddbarna

Redd Barna @reddbarna 10 000 ungdommer har talt! @Nettavisen sin #side2 og #side3 er best på å få unge til å føle seg verst. De fikk årets #gullbarbie av @Pressrbu

FØLG OSS PÅ SOSIALE MEDIER!

Hold deg oppdatert – følg Redd

Snapchat @reddbarna @reddbarna 22  REDD BARNA MAGASINET

www.facebook.com/ reddbarna

www.twitter.com/ reddbarna

redd_barna

www.reddbarna.no www.reddbarna.no

www.facebook.com/reddbarna

Vi har lagt et uvanlig travelt år bak oss. Krigene i Midtøsten, stadig flere mennesker på flukt, økende konsekvenser av klimaendringene og de økende Barna på nettet forskjeller mellom fattig og rik, truet barns rett til å overleve, lære og være trygge. Redd Barna arbeidet for å hjelpe de barna som trengte det mest. www.twitter.com/reddbarna

Bli venn med oss på sosiale medier!

ÅRSMELDING

leder

innland

ÅRSMELDING

FOTO: COLIN CROWLEY/REDD BARNA

Det skjedde i Norge GULLBARBIE: Press, Redd Barnas ungdomsorganisasjon, ga årets Gullbarbie til Dagbladet. Dette var sjette gang Press delte ut Gullbarbien, som går til en person, bedrift eller organisasjon som har gjort mye for å pushe kropp og sex på ungdom og slik får dem til å føle seg verre. Dagbladet var ikke særlig glad for «hederen», men tok det pent.

FLYKTET FRA KRIG: Jemenittiske barn står i kø for å få melk og kjeks på Redd Barnas mottakssenter i Puntland i Somalia. Barna og familiene deres har flyktet fra krigen i Jemen.

Barna som stiller bakerst i køen I 2016 gikk startskuddet for en storstilt satsing i vår verdensomspennende Redd Barna-familie. Vi satte oss ambisiøse mål for barna som stiller bakerst i køen, barna som blir utsatt for fattigdom og diskriminering. Og som blir hindret i å overleve, lære og være trygge. Redd Barna Norge har kalt kampanjen «Barna verden svikter», og har valgt å ha fokus på barn på flukt - i hjemlandet, underveis og når de kommer til landet vårt. I fjor sommer fikk vi med oss en rekke kunstnere, fotografer og illustratører på å kaste ut kunstneriske tolkninger av livbøyer og si klart ifra til våre politikere at «Ingen barn skal dø i Middelhavet!» Bildene skapte stort engasjement i sosiale medier, ble presentert på NRK Sommeråpent, og er nå på turne rundt i Norge. Selv om det kom færre flyktninger ig migranter til Norge utover høsten og vinteren, er flyktningkrisen langt fra over. Landene i Europa kappes om å være strengest, og vår egen 24  REDD BARNA MAGASINET

regjering er i tet. Nesten hundre år etter at vår grunnlegger Eglantyne Jebb ropte seg hes og ble arrestert på Trafalgar Square, må vi fortsatt bruke kraftig utestemme for å rope ut om uretten som rammer barna. Barn som kommer alene til Norge som asylsøkere, er en svært sårbare gruppe barn som Redd Barna vier ekstra mye oppmerksomhet. Vi har i mange år kjempet for at ordningen med midlertidig opphold for enslige mindreårige asylsøkere må opphøre. I fjor måtte vi i stedet kjempe mot en utvidelse av den.Vi protesterte også mot et lovforslag som ville tillate dårligere standard på ivaretakelse og omsorg for enslige mindreårige asylsøkere enn for andre barn i Norge. Vårt arbeid med «Barna verden svikter» driver vi i politiske korridorer, i våre programland, i media, så vel som i bygder og byer i landet vårt.Våre medlemmer og frivillige gjorde i fjor en enorm innsats for å gjøre hverdagen bedre for barn i sitt lokalmiljø. Gjennom den kommende Redd Barna-uka i mars mobiliserer vi flere gode hjelpere som kan tenke seg å

UNGE PÅ FLUKT: Redd Barna jobbet for å sikre rettighetene til enslige mindreårige flyktninger som kom til Norge.Våre frivillige var til stede på mottak, der de blant annet organiserte fritidsaktiviteter.Vi protesterte mot regjeringens forslag til innstramminger som ville gi flere enslige mindreårige asylsøkere midlertidig opphold. Og vi tok kraftig til motmæle mot et lovforslag som ville svekket omsorgstilbudet for dem under 15 år. Redd Barna laget et ferdig høringssvar som mange benyttet seg av, og protestene mot lovforslaget ble massive. NETTVETT PÅ AGENDAEN: Hvordan kan vi beskytte barna våre mot uønsket oppmerksomhet, overgrep og mobbing på nettet? Blant annet bruker stadig yngre barn nettbrett. Derfor lanserte Redd Barna og åtte andre organisasjoner heftet «Småbarn og skjermbruk – en god start». Her fikk foreldre sjekklister og tips som kunne gi barna en trygg og god begynnelse på sitt digitale liv. En annen Redd Barna-rapport inneholdt råd om hvordan unge, foreldre og lærere kan forebygge aggressive sjargonger og trusler i sosiale medier.

AMBASSADØRER: Redd Barna fikk i 2016 hele 16 unge ambassadører med seg på laget. Barna og ungdommene fikk i fjoråret flere spennende utfordringer. De var med på å utforme innholdet i kampanjen «Barna verden svikter», og de overrakte Redd Barnas «Barnometer» til politikere. Felles for ambassadørene, som er i alderen 10-16 år og kommer fra hele landet, er et glødende engasjement for å gjøre verden til et bedre sted. De blir med oss videre i arbeidet for barns rettigheter.

INTEGRERING: Redd Barnas Norgesprogram hadde i 2016 flere gode integreringsprosjekter for flyktninger og innvandrere. «En god nabo» var et tilbud til nylig bosatte barnefamilier om å få besøk av Redd Barnas frivillige. De frivillige hjalp barna til å bli kjent med fritidstilbud i nærmiljøet. I «Et naturlig møte» arrangerte Redd Barna fire turer ut i naturen – én for hver årstid – for familier med minoritetsbakgrunn. Begge disse prosjektene fortsetter i 2017.

LIVBØYEKAMPANJE: Ingen barn skal dø i Middelhavet, var mottoet for Redd Barnas livbøyekampanje sommeren 2016. Redd Barna inviterte kunstnere, designere, illustratører, tegnere og fotografer til å lage bilder som kunne deles på sosiale medier. Tjue norske kunstnere kastet ut kreative livbøyer for å støtte kravet om at barn på flukt ikke skal drukne. – Vi bør alle ha et medmenneskelig hjerte for barn som lider så mye, sa en av kunstnerne, Fam Irvoll.

gjøre en innsats for barn. Ingen barn er bare et tall. Hvert barn har et ansikt, en stemme og en historie å fortelle. De trenger modige mennesker som ser dem og anerkjenner dem for det de er: først og fremst barn. Redd Barna har gått inn i 2017 på lag med alle barn!

TOVE R. WANG

generalsekretær Redd Barna

REDD BARNA MAGASINET 25

ÅRSMELDING

innland

innland

ÅRSMELDING

TRIVSEL PÅ TIMEPLANEN: «Ingen utenfor», Redd Barnas verktøy for å forhindre mobbing og fremme god skolehverdag, stod på timeplanen i mange norske skoler i 2016. Faktisk tok en tredjedel av skolene i Norge i bruk Redd Barnas verktøy. Målet er at alle elever i en klasse skal bli sett og hørt, og at de sammen med læreren kan jobbe fram et trygt og inkluderende skolemiljø. Les mer på www.reddbarna.no/skole.

FRIVILLIGE: Redd Barna kunne glede seg over at mange frivillige stilte opp på tilstelninger, både de mange sommerarrangementene og tiltak som går året rundt. Her er to av mange frivillige som blant annet laget buttons og delte ut Redd Barna-materiell på Mini-Øya. Redd Barna hadde i 2016 over 900 frivillige.

TEGNESERIE: Redd Barna ga i 2016 ut sitt aller første tegneseriehefte om barns rettigheter. Tegner og musiker Tomas Drefvelin har skapt de morsomme tegningene og historiene, som bygger på skolemateriellet «Rettighetsslottet». Tegneserien passer for barn mellom 4-10 år, og i 2017 kommer trolig en oppfølger.

UNGDOM OG OVERGREP: En ny rapport fra Redd Barna viste at mange overgrep og voldtekter begås mellom unge. Rapporten «Den som er med på leken…» fikk fram et stort behov for unge for å snakke om sex, samtykke og krenkelser, og på flere arenaer. Rapporten viste at mange barn og unge mangler forståelse for hva seksuelle overgrep og voldtekt er, og at jenter tar på seg mye av skylden hvis noe skjer.

HEDER OG PRIS: Mary-Ann Oshaug fikk Redd Barnas rettighetspris for arbeidet hun har gjort gjennom mange år med å bryte tausheten rundt seksuelle overgrep. Mary-Ann Oshaug arbeider for å hjelpe barn og unge som har vært utsatt for overgrep, og for å forhindre at det skjer.

NORGE I TALL:

AVTALE MED STRØMSGODSET: Redd Barna inngikk for første gang et samarbeid med en Tippeligaklubb. Avtalen med Strømsgodset Fotballklubb er en treårig samarbeidskontrakt, fra 2016-2019. Målet for samarbeidet er å styrke gode holdninger hos alle klubbens medlemmer, spillere og ansatte, og å forebygge mobbing og trakassering. 26  REDD BARNA MAGASINET

• 12 000 nye faddere sluttet seg i 2016 til Redd Barna • 2000 (minst) strikket den nye Redd Barna-genseren • 3,1 millioner kroner ble samlet inn av barn • 900 frivillige var med på ulike lokale Redd Barna-aktiviteter • 1800 deltok på 30 arrangementer under Redd Barna-uka i april 2016

REDD BARNA MAGASINET 27

ÅRSMELDING

utland

verden

Det skjedde i verden SYRIA: Krigen i Syria raste videre med uforminsket styrke.Vi trodde ikke det kunne bli verre enn året før, men det ble det. Redd Barna var tilstede inne i Syria, både med egen stab og gjennom lokale partnere.Vi jobbet særlig med å gi skole og helsehjelp til syriske barn.

BARNA VERDEN SVIKTER: Utpå våren i 2016 startet internasjonale Redd Barna en stor global kampanje. Denne kampanjen skal gå over flere år, og målet er å nå fram til de mest sårbare barna med vår støtte og hjelp. – Jeg er stolt over den nye kampanjen, og mener det er helt riktig at Redd Barna tar på seg den krevende oppgaven, sa generalsekretær Tove R. Wang.

FLYKTNINGKRISEN: 2016 ble ikke året der krigene i landene som flyktningene kommer fra tok slutt. Tvert imot økte krisen, og flyktningene fortsatte å komme til Europa. Samtidig ble strømmen av mennesker på vei nordover i Europa hindret av både gjerder og strengere sikkerhetstiltak på grensene. Flyktningene fra Syria som bodde i nærområdene fikk det stadig vanskeligere på grunn av manglende støtte fra verdenssamfunnet. Redd Barna arbeidet for å gi barn på flukt hjelp i mange av de berørte landene. Blant annet sendte vi ned til Middelhavsområdet både egne ansatte og frivillige.

ÅRSMELDING

ZIKA TRUET: Tidlig på året slo Verdens helseorganisasjon (WHO) alarm om det myggbårne zika-viruset, som spredde seg som ild i tørt gress i Sør- og MellomAmerika. Rundt fire millioner mennesker var antatt å være rammet av zika, og flere tusen barn i Sør- og Mellom-Amerika ble født med hjerneskaden mikrokefali. Redd Barna kjempet mot viruset i Nicaragua.Vi arbeidet tett med gravide kvinner, og delte ut myggnett til fødeklinikker samt informasjonsmateriell. Målet var å nå ut til 500 000 mennesker i de rammede områdene.

REDD BARNA-SKIP: Høsten 2016 sjartret Redd Barna et lete- og redningsskip for å redde flyktninger og migranter fra å drukne i Middelhavet. Skipet patruljerte de farlige havområdene mellom Libya og Italia, og var utstyrt med blant annet medisinsk personell. Fram til nyttår 2016 hadde skipet reddet 1500 voksne og mer enn 200 barn.

BEREDSKAPSGRUPPEN: Redd Barnas beredskapsgruppe fylte 20 år i 2016. Gruppen, som består av fagfolk med bred barnefaglig innsikt, ble dannet i 1996 for å styrke Redd Barnas nødhjelpsarbeid. Medlemmene reiser ut på kort varsel til områder som rammes av krig, konflikt eller naturkatastrofer. Gruppen har i dag 20 deltakere.

ETIOPIA: Ved inngangen til 2016 var Etiopia og flere land på Afrikas Horn truet av tørke. Generalsekretær Tove R. Wang besøkte den hardt rammede Afar-provinsen i januar, og kunne selv se at jorden var tørrere enn den hadde vært på 50 år. Innsatsen fra etiopiske myndigheter og støtten fra humanitære organisasjoner gjorde at den store katastrofen uteble.

JEMEN: Barn ble brutalt rammet av krigshandlinger i Jemen – de fleste i forbindelse med bombing av styrker ledet av Saudi Arabia. Redd Barna krevde en umiddelbar stopp i salg av norsk krigsmateriell til koalisjonen ledet av Saudi Arabia. En Facebook-kampanje rettet mot utenriksminister Børge Brende ga gode resultater, og Norge innstilte midlertidig alt salg av ammunisjon til De forenede Arabiske Emirater. Redd Barna har nådd over 450 000, de fleste av dem barn, med bistand og nødhjelp etter at krigen brøt ut for to år siden.

VERDEN I TALL: NY APP: Redd Barna lanserte i 2016 en ny app (verktøy som brukes på smarttelefoner og ipad) som tok oss med ut i verden på en ny og spennende måte. Gjennom appen kom vi tettere inn på fadderbarn og Redd Barnas arbeid rundt om i verden.

28  REDD BARNA MAGASINET

NY SJEF: Internasjonale Redd Barna fikk ny øverste leder. Helle ThorningSchmidt, tidligere dansk statsminister, tok over roret i internasjonale Redd Barna, som har over 15 000 ansatte i 120 land. Internasjonale Redd Barna nådde over 62 millioner barn i året som gikk.

HAITI RAMMET HARDT: Nok en gang ble Haiti lagt i ruiner. Denne gangen var det orkanen Matthew som feide over ende hus og trær, rev taket av skoler og ødela strømforsyningen. Heldigvis omkom ikke så mange som først fryktet, men landet er nok en gang rasert av naturkrefter. Redd Barna delte ut vann og mat, ga helsehjelp, bidro til reparasjon av skoler, fornyet skoler med bøker og utstyr og støttet familier som hadde mistet husene sine.

• I 2016 arbeidet Redd Barna i 120 land. • Vi kom barn og voksne til unnsetning i 74 kriser og katastrofer av ulike slag.

• Tallene for 2016 er ikke klare ennå, men i 2015 nådde vi 62 millioner barn direkte gjennom vårt eget arbeid og våre samarbeidspartnere.

REDD BARNA MAGASINET 29

PRIS

HER FINNER DU REDD BARNAS ARBEID Internasjonale Redd Barna (SCI) har et senter i London som er ansvarlig for en enhetlig gjennomføring av vårt felles internasjonale program. SCI har også ansvaret for regionalkontorer i Asia, Afrika, Europa/Midtøsten og Latin-Amerika og landkontorene.

Redd Barna Norges hovedkontor Internasjonale Redd Barnas hovedkontor

Redd Barnas arbeid: Redd Barna kjemper for barns rettigheter og for at alle barn skal overleve, lære og være trygge – uansett hvem de er og hvor de bor. Vi er medlem av internasjonale Redd Barna, verdens største uavhengige bevegelse for barn, og arbeider for og med barn i mer enn 120 land. Redd Barna er en medlems- og rettighetsbasert organisasjon med rundt 100 000 faddere, faste givere og medlemmer i Norge. Vi har hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø.

Norske Redd Barna har ansvaret for å lede internasjonale Redd Barnas utdanningsarbeid.

Nasjonale medlemsland

Land med landkontor

Redd Barna ikke tilstede

Redd Barna-aktiviteter og -program, men uten eget landkontor

Regionalkontor MILLION TIL SKOLE: Fra venstre: Maria Gilani (som tok imot prisen på vegne av moren, som var syk), Jo Nesbø, Sadif Vibeke Gilani, Tove R. Wang og Isabel Gilani Teigen (foran).

TAKK TIL VÅRE HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE

Dressmann støtter prosjektet Work2Learn i Bangladesh, som gir unge i tekstilindustrien yrkesutdanning.

MILLIONGAVE FRA RUFSETE DETEKTIV

TAKK TIL VÅRE PROSJEKTPARTNERE

BDO støtter Redd Barnas arbeid med utdanning, samt vårt katastrofe-arbeid. I tillegg bidrar BDO med pro bono-arbeid.

Redd Barna fikk like før jul én million kroner fra Harry Hole-stiftelsen til arbeidet for skolebarn i Syria. – Pengene vil gjøre en enorm forskjell for mange tusen skolebarn, sier Tove R. Wang. TEKST OG FOTO: MAI SIMONSEN KRØGENES

Gjennom støtte til Redd Barnas arbeid bidrar Hydro til at barn får vokse opp i bærekraftige lokalsamfunn.

Accenture bidrar med pro bono-rådgivning i forbindelse med videreutvikling av Redd Barnas arbeid med mindreårige asylsøkere.

TAKK TIL VÅRE KAMPANJEPARTNERE

SA

BI Student Aksjonen

SUIT • DENIM • FASHION

R

Mer informasjon: Du finner mer informasjon om Redd Barnas arbeid på www.reddbarna.no. Her vil vi også legge ut regnskapstall når alle tall er kommet inn fra landkontorene, og det endelige regnskapet er godkjent av Redd Barnas representantskap i månedsskiftet mai/juni. Har du kommentarer til eller spørsmål om regnskap og tall, er du velkommen til å kontakte assisterende generalsekretær Yngve Seierstad Stokke i Redd Barna på 22 99 09 00. 30  REDD BARNA MAGASINET

Harry Hole-stiftelsen er oppkalt etter den rufsete detektiven Harry Hole som vi møter i krim-bøkene til forfatter Jo Nesbø. Midlene i stiftelsen kommer fra tre av Nesbøs mest kjente bøker, blant annet Hodejegerne, som er solgt i store opplag. Stiftelsen kårer hvert år en «ålreit person» som får i oppgave å gi et pengebeløp fra stiftelsen til arbeid for å gi barn lese- og skriveferdigheter – særlig barn i utviklingsland. Azra Gilani ble like før jul valgt til årets «ålreite dame» for hennes modige synspunkter på pakistanske foreldres oppdragelse av sine barn i Norge, og redselen deres for at barna skal bli «for norske». Stolte over «ålreit» selskap – Vi er stolte over å være i så «ålreit» selskap som med Azra Gilani, og er utrolig takknemlige for at hun og Harry Hole-stiftelsen har valgt Redd Barna til å motta én million kroner, sier Redd Barnas generalsekretær Tove R. Wang.

De siste fem årene har det vært mer enn 4.000 angrep på skoler inne i Syria. Likevel er det ingenting de syriske barna heller vil enn å gå på skole. De trenger tryggheten, beskyttelsen og håpet en skole kan gi, og en følelse av normalitet i hverdagen. Skolen beskytter dem også mot barnearbeid, barneekteskap, overgrep og kriminalitet, samt rekruttering til militære grupper. – Å støtte programmer til skolegang i krig og konflikt er en av de beste måtene å gi barna verktøyene de trenger for å få en bedre hverdag i den forferdelige krigen vi ser i Syria. Med denne prisen vil vi støtte de syriske barna som trenger oss mest for å sikre dem en framtid når Syria en dag skal bygges opp igjen, avslutter Wang. Redd Barna arbeider på over 60 skoler i Syria med bygge opp ødelagte skoler, sørge for trygge klasserom, utstyr, lærebøker og annet læremateriell. Redd Barna driver også skoler for flyktninger i Irak, Tyrkia og Libanon.

Kontakt Redd Barna Besøksadresse Oslo: Storgt. 38, inngang Hausmannsgate. Postadresse: Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 09 00 Epost: giverservice@reddbarna.no Internett: www.reddbarna.no Gavekonto: 8200.01.03000 Felles telefon for alle regionkontorer: 22990900. Regionkontor i Midt-Norge: Verftsgata 4, 7042 Trondheim. Postboks 261 Sentrum, 7402 Trondheim Regionkontor i Vest-Norge: Teatergaten 15, 5010 Bergen Regionkontor i Sør-Norge: Tordenskjoldsgate 11, 4612 Kristiansand Regionkontor i Nord-Norge: Storgata 88, 9008 Tromsø. Postboks 145, 9252 Tromsø Regionkontor i Øst-Norge: Storgata 38, inngang Hausmannsgate. Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Redd Barna-magasinet Utgiver: Redd Barna Redaktør: Elin Toft Ansvarlig redaktør: Ingrid Svendsen Redaksjonen er avsluttet 15. februar 2017. Redd Barna-magasinet kommer ut fire ganger i året i et gjennomsnittlig opplag på cirka 100 000 eksemplarer og distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Signerte artikler står for forfatterens egen regning. Ettertrykk tillatt.Vennligst oppgi kilde. Design og presentasjon: Spoon E-post: magasinet@reddbarna.no Trykk: Ålgård Offset AS. ISSN 1893-5133 Redd Barna-magasinet er merket med det offisielle miljømerket Svanen. Ålgård Offset AS, som trykker dette bladet, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at hele produksjonen følger strenge miljøkrav fra råvarer til ferdig trykksak, inkludert valg av papirvare, kjemikalier, løsningsmidler og fargestoffer, og kan dokumentere redusert avfallsproduksjon og utslipp. Ålgård Offset AS er i tillegg medlem av Grønt Punkt som sikrer og administrerer finansiering av returordningene. Innsamlingskontrollen i Norge ble etablert i 1991 som en stiftelse med offentlig godkjenning, og Redd Barna har vært medlem siden 1995. Stiftelsens formål er å ivareta allmennhetens interesser i at innsamlinger til humanitære, kulturelle og religiøse formål organiseres og gjennomføres på en betryggende måte og at midlene forvaltes forsvarlig. Synspunkter på Redd Barna-magasinet? Tips eller ideer? Skriv til oss på magasinet@reddbarna.no REDD BARNA MAGASINET 31

INTERNETT

«Hei! Det er en gutt jeg ikke kjenner, spør meg hele tiden om "nudes"/nakenbilder på Snapchat. Men jeg har fått nok av ham og jeg får alltid dirty meldinger og sånt. Jeg har alltid vært varsom og er fortsatt forsiktig. Gutten er 13-14 år, mens jeg er 14 år gammel. Skal jeg blokkere ham eller ikke? Hva skal jeg gjøre?» JENTE 14 ÅR TIL UNG .NO

DEN DIGITALE BARNDOMMEN:

VET DU HVA UNGEN DIN HOLDER PÅ MED PÅ NETT?

Digitale medier gir fantastiske muligheter. Men samtidig har nettet skapt nye arenaer der sårbare barn og ungdommer utsettes for kroppspress, sexpress og i verste fall seksuelle overgrep. Er du en passiv forelder som ikke aner hva barnet ditt holder på med på internett? TEKST: BJØRNHILD FJELD FOTO: TORE FJELD

For foreldre til tenåringsbarn fremstår den digitale ungdomskulturen på mange måter som en lukket verden som de har lite innblikk i. Barn og ungdom deler bilder på Snapchat og Instagram, chatter med stadig Kaja Hegg nye folk og klarer ikke å forestille seg hvordan man kunne finne svar på lekser før Google. Det meste er positivt, men nettet har også gitt barn og unge nye utfordringer med det å være ungdom. Sosialt liv på nettet – Ungdom lever store deler av livet på sosiale medier. Dette er noe som er vanskelig for voksne å forstå. Jeg kan klare meg uten mobilen min. Men hvis jeg tar vekk den, vil jeg også miste nesten all kommunikasjon med vennene mine, sier Tiril Flatebø (16), som er aktiv i Redd Barnas ungdomsorganisasjon Press. Tiril sier at de fleste ungdommer kommuniserer med venner først og fremst via nettet, og at ingen ringer hverandre lenger. Det sosiale livet foregår stort sett online. Herman Gabriel Angell Paaske (18) forteller at han har møtt noen av sine aller beste venner via nettet. 32  REDD BARNA MAGASINET

– Vi har møttes fordi vi har hatt en felles interesse. Noen har jeg vært venner med på nettet i flere år før vi møttes i virkeligheten, forteller Gabriel. – Hva med voksne som er på nett med uærlige hensikter? – Voksne er generelt veldig dårlige til å late som de er ungdom. Det blir fort gjennomskuet, mener Gabriel, som legger til at man selvfølgelig skal være obs på faren for seksuelle overgrep via nettet. Filter begrenset effekt Men med nettet har også barn og ungdom fått tilgang til mye som ikke er beregnet på dem. Som porno. – Tilgjengeligheten til pornografiske filmer og bilder er helt klart blitt større etter at nettet kom. Selv om det finnes filter, vil de som vil, klare å finne ganske mye som absolutt ikke er beregnet på mindreårige, sier Kaja Hegg. Hun er rådgiver i Redd Barna og har jobbet med å gjøre nettet tryggere for barn og unge siden 2006. Hun legger til at et filter på PCen kanskje fungerer dersom du har en åtteåring. Men eldre tenåringer klarer fort å finne snarveier utenom filtrene, hvis de virkelig ønsker. Hva er problematisk med at barn og unge ser på porno? – Ungdom trenger fortsatt trygg og god informasjon om kropp, helse, forventningspress og sex. Men det er ingen god løsning

REDD BARNAS SKOLEMATERIELL

Vi tilbyr gratis nettvett-materiell til skolen. Materiellet kan brukes til å involvere elever i samtaler om deres nett- og mobilbruk. Målet er å bevisstgjøre elevgruppen på ansvarlig, positiv og trygg nettbruk og på den måten bidra til å bedre læringsmiljøet i klassen. Undervisningsmateriellet kan brukes til å forebygge mobbing og seksuell trakassering, i tillegg til å kunne oppfylle kunnskapsmål i norsk, samfunnsfag og for å skjerpe elevenes digitale dømmekraft. For mer informasjon, se www.reddbarna.no/skole

INN PÅ BARNEROMMET: Tilgjengeligheten til pornografiske filmer og bilder er blitt betydelig større etter at internett kom. REDD BARNA MAGASINET 33

INTERNETT

96

prosent av norske barn har internett hjemme

å utøve seksualisert vold i nære relasjoner. Dette gjelder særlig gutter. Øverlien konkluderer i sin forskning med at norske tenåringer opplever partnervold, både fysisk, psykisk, seksuelt og digitalt. Tenåringer Carolina Øverlien som tidligere har opplevd vold eller misbruk på andre arenaer, har større risiko for å bli ofre i nære relasjoner og kjæresteforhold. I tillegg har ny teknologi skapt nye arenaer der ungdommene må lære seg hva som er god og dårlig adferd. – I Norge har hjelpeapparatet lite fokus på partnervold blant tenåringer. Dette resulterer i at mange ungdommer som opplever partnervold føler seg overlatt til seg selv i sårbare situasjoner de ikke er i stand til å håndtere, skriver Øverlien i rapporten «Teenage intimate partner violence: Factors associated with victimization among Norwegian youths».

«Når jeg googler navnet mitt så kommer det opp link til nakne damer og sånn. Eks: "*navnet mitt* naknedamer" Det kommer heldigvis ikke opp på side nr 1, men er veldig ubehagelig at det kommer opp. Hvordan kan jeg få dette bort?» JENTE 15 ÅR TIL UNG .NO

at de oppsøker pornografi på nett for å finne ut av dette. Porno er heller ikke beregnet på dem, men på voksne, sier Kaja Hegg. Seksualundervisning Redd Barnas rådgiver slår et slag for den gamle, gode seksualundervisningen på skolen, som er tilpasset den tiden og virkeligheten barn lever i, og gode informative nettsteder som Ung.no. Da kan barna få svar på de vanskelige og flaue spørsmålene de lurer på, og med det få et mer realistisk syn på hvordan kroppen fungerer, hva slags forventningspress det er til gutter og jenter, og hvordan de skal sette grenser og ha respekt for andre. Dette får de ikke i pornofilmer. For selv om barn og ungdom har vokst opp i den digitale verdenen, og mange har "sett alt", er de akkurat like usikre på egen kropp og seksualitet som de som vokste opp før internett. De har behov for samme type informasjon som barn alltid har hatt. Bilder som spres For mange i foreldregenerasjonen virker det rart at ungdommer ikke tør å dusje nakne sammen etter gymmen, eller at kroppsidealet sier at alt kjønnshår barberes bort. Det virker kanskje mer logisk når vi hører at ungdommer lever med en kontinuerlig frykt for å bli fotografert, og at bildene senere spres på nettet. Ved Giske ungdomsskole i Sandnes har ledelsen innført forbud mot mobiltelefoner i skoletiden, der en av grunnene nettopp er faren for snikfotografering i dusjen. – Vi har enkelte elever som er skeptiske til å kle av seg i garderoben og dusje på grunn av at de frykter at det kanskje kan bli lagt ut 34  REDD BARNA MAGASINET

LOKKER TIL SEG BARN: Unge finner ikke bare lettkledte jenter og kvinner på nettet. De kan også bli funnet av personer med seksuell interesse for barn.

et bilde eller en snutt, sier rektor Trond Hoel ved Giske ungdomsskole til TV2.no. Kaja Hegg i Redd Barna mener de unge må få mer kunnskap om konsekvenser av nettpornografien, både hvordan det øker presset på ungdommer og hvordan det kan skade andre. Dette er viktig siden stadig flere rapporterer om deling av bilder, ofte med en dårlig følelse. – Vi vet at ungdom som ser på porno presser grensene for hva som er greit og ikke. Kanskje lar de seg presse til å sende et bilde

av seg selv til en venn, og så blir dette delt med «hele klassen», forklarer Kaja Hegg. Den som ber om å få bildet, tenker kanskje ikke over konsekvensene av å be en venninne om å få et slikt bilde, eller å vise det fram til andre. Seksualisert vold Ifølge en ny forskningsrapport der blant andre den norske voldsforskeren Carolina Øverlien har medvirket, er det en sterk sammenheng mellom det å se på porno, og det

Nettet som overgrepsarena Dessverre er nettet også et sted for personer med adskillig verre hensikter enn å få se et lettkledd bilde av en klassevenninne. For på nettet opererer også voksne overgripere som jakter på sårbare barn og ung- Ida Dahl Nilssen dommer. Kripos jobber kontinuerlig med å avdekke og etterforske overgrep mot barn, og har særlig kompetanse på saker der de fysiske overgrepene er filmet eller fotografert, eller der utnyttelsen skjer direkte over nettet, for eksempel via webkamera. – Personer med seksuell interesse for barn går til de stedene på nettet der de treffer barn som tilfredsstiller deres seksuelle preferanser. Disse personene, som oftest menn, forstår nettarenaene: de kan teknologien som brukes for å kommunisere der, og de kjenner tonen og omgangsformen til barna. «Groomere», som de ofte kalles, kan på kort tid gjøre henvendelser til svært mange barn. De fleste av disse barna vil avvise henvendelsene eller overse dem, men noen vil snakke med groomerne og kanskje tro at de er i ferd med å få en ny venn, forklarer pressesjef Ida Dahl Nilssen i Kripos. Overgriperen kan presse barnet til å sende bilder av seg selv mens hun eller hun gjør

seksuelle handlinger, og så presse barnet til å sende flere bilder, ved hjelp av trusler om at bildene blir spredt. I noen tilfeller kan også overgriperen få en avtale om å møte barnet, som kanskje tror at han eller hun skal møte en jevnaldrende. – Ofte er det de mest sårbare barna som blir ofre for seksuelle overgrep. Groomerne er gode på å finne hvilke barn som ikke har trygge rammer, eller som har foreldre som ikke følger med på barnas nettbruk. Ofte er ofrene barn som er isolert fra fellesskapet og søker oppmerksomhet og bekreftelse fra andre på nett, sier Dahl Nilssen. Det er vanlig at groomere gjør første kontakt med barn i offentlige chatterom, og at de så forsøker å få barna over på nettjenester der de kan kommunisere med barnet en-tilen, uten at andre ser hva som blir sagt. Populære tjenester som Snapchat, Skype og Instagrams chat går igjen i mange overgrepssaker på nett. Der kan man også overføre bilder og videoer. En tryggere netthverdag? Er det noe som helst vi voksne kan gjøre for å gjøre den digitale verdenen litt tryggere for barn og unge? Press-ungdommene Tiril og Gabriel har liten tro på forbud og restriksjoner for barn og unge på internett. – Vi må forholde oss til virkeligheten, og i virkeligheten er barn og unge på internett. Det er bare sånn det er. Det er ikke noe alternativ å be oss slutte å bruke sosiale medier, mener Gabriel. – Det er viktig at foreldrene er åpne for å snakke med ungdommene om det de opplever, uten å være fordømmende. Jeg har også tro på råd fra ungdom til ungdom – for eksempel at en 18-åring snakker med en 15-åring, sier Karoline Steen Nylander. Kaja Hegg i Redd Barna mener ikke at foreldre skal overvåke barna sine på internett, det er verken ønskelig eller mulig, men det er viktig å følge med. – Det er viktig at foreldrene har en åpen dialog med barna, og hjelper dem med å navigere i den digitale virkeligheten de lever i. Og ikke minst snakker med barna om aktiviteter på nettet: Hva er lov og ikke lov på nettet, har du spurt om samtykke før du delte det bildet, og forklare at folk ikke alltid er den de utgir seg for å være på nettet. Hegg oppfordrer også til å reflektere over om barnet har riktig alder og modenhet til å være i sosiale medier. – Barnet vil ofte si at «alle andre» får lov til å være på Instagram eller Snapchat selv om de er yngre enn 13 år. Dette er ting dere foreldre kan ta opp på foreldremøte, og bli enige om en felles holdning. Da blir det lettere å stå i mot, mener Redd Barnas rådgiver.

RÅD TIL FORELDRE • Nettet er ikke et fristed: Det er viktig å lære barn hva som er lov og ikke lov på nett. Skal du for eksempel legge ut bilde av noen, må du ha samtykke. • Følg med på barnas nettbruk: Du må vite hvilke nettjenester barna dine bruker til å kommunisere med andre barn. Sett klare grenser for hvilke nettjenester dine barn får bruke. • Lær barna å si ifra: Barna må vite at de kan og må snakke med deg eller andre voksne hvis de føler seg utrygge eller er bekymret på grunn av noe som har skjedd på nett. • Begrens nettbruken: Det er greit å ha regler for nettbruk, for eksempel at man ikke bruker mobilen ved middagsbordet, eller at visse tidspunkt og steder er nettfri sone. Dette gjelder for både voksne og barn! • Følg aldersgrenser: Det er 13 års aldersgrense for de fleste sosiale medier – ikke la barnet ditt lyve på alderen for å få Snapchat eller Instagram-profil. • Informer om trygge nettsteder: Barn og ungdom ønsker informasjon om kropp og seksualitet. På for eksempel Ung.no og Korspahalsen.no finnes kvalitetssikret informasjon. • Hold personlig informasjon privat: Barn må vite at de ikke skal gi ut navn, alder, fødselsdato, adresse, telefonnummer, navnet på skolen og andre opplysninger til andre enn personer de kjenner. • Lær barna at de ikke skal dele bilder eller video med fremmede. • Fortell barna at de aldri skal avtale møter med fremmede: Barn må skjønne at de aldri skal avtale å møte noen de har truffet på nettet fysisk uten at foreldrene vet det og er med på møtene. • Tips politiet: Ofte får seksuallovbrytere på nett holde på lenge, selv om mange har opplevd deres framstøt. Tips på tips.kripos.no, selv om det ikke virker så alvorlig. En groomer prøver seg ikke bare på ett barn. Kilde: Redd Barna og Kripos For mer informasjon om barns nettbruk og nettvett, se våre hjemmesider www.reddbarna.no/nettvett

REDD BARNA MAGASINET 35

INTERNETT

5000

reklamebudskap møter ungdom daglig

Gullbarbie setter fokus på kropps- og sex-press Det er ikke lett å være en usikker 14-åring, når digitale medier flommer over av perfekte kropper, slanketips og overskrifter med sex. Hver dag utsettes ungdom for 5000 reklamebudskap der alle kropper ser nesten like vakre og slanke ut. TEKST: BJØRNHILD FJELD FOTO: TORE FJELD

– De kommersielle og redaksjonelle aktørene har et ansvar for at ungdom ikke skal få et dårlig selvbilde, mener Karoline Steen Nylander (20), som er leder i Redd Barnas ungdomsorganisasjon Press. Karoline Steen Nylander Press deler hvert år ut «prisen» Gullbarbie, til den kommersielle eller redaksjonelle aktøren som i størst grad bidrar til å få ungdom til å føle seg verst. Årets vinner er Nettavisen med sin nettside Side 2 og Side 3. De andre nominerte var kleskjeden Bik Bok og solariumskjeden Brun og Blid. Etisk ansvar Flere av de nominerte til Gullbarbie-prisene har møtt kritikken fra Press med at de retter seg mot en eldre målgruppe. Presslederen synes det er et dårlig argument. – Selv om de sier at de retter seg mot voksne og ikke mot barn og unge, vet vi at ungdommene er på disse nettstedene eller ser denne reklamen. Det er jo ingen aldersgrense på å besøke nettaviser, og mediene har et etisk ansvar for hvilket budskap de sender ut til unge mennesker, sier Karoline Steen Nylander. Hun er bekymret for den seksualiserte verdenen ungdom møter på nett, der stereotype kjønnsroller og avkledde, retusjerte kropper dominerer. 36  REDD BARNA MAGASINET

– Det skal alltid være en sjokk-effekt. Hvis man skriver om mat eller trening, illustreres det med et bilde av en halvnaken modell, i en seksualisert positur. Artikkelen i seg selv kan være informativ og god, men jeg har ingen sans for virkemidlene som brukes for å få folk til å klikke. Konsekvensen av det massive kroppsfokuset i medier og reklame, mener Presslederen, er at mange unge får et dårlig selvbilde. Stadig flere sliter psykisk, og noen utvikler spiseforstyrrelser. Det er lite rom for annet enn den slanke, «perfekte» kroppen i de digitale mediene som er en stor del av barn og unges hverdag. – Jeg skulle ønske meg mer mangfold, at ungdom kunne få se at det finnes kropper i ulike størrelser og fasonger, sier hun. Gammeldagse kjønnsroller Press-medlemmene Herman Gabriel Angell Paaske (18) og Tiril Flatebø (16) mener de som er nominert til Gullbarbie-prisen representerer stereotype kjønnsroller som ikke hører hjemme i 2017. – Nettavisen har Side2 for kvinner, der handler det om mote, sminke og skjønnhetstips. Mens på "mannesiden" Side3 er det stoff om våpen, biler og hvordan trene for å få store muskler, illustrerer Tiril. Ungdommene tror den massive eksponeringen av seksualiserte budskap på nett og i reklame, gjør at de påvirkes i underbevisstheten. – Barn i dag vokser litt for fort opp. En 13-åring burde slippe å tenke på hva slags sex-stilling som er best for å tilfredsstille en partner, sier Tiril.

PROTESTERER MOT KROPPSPRESS: Herman Gabriel Angell Paaske, Tiril Flatebø og Karoline Steen Nylander fra Redd Barnas ungdomsorganisasjon Press har tatt med seg Gullbarbie ut på luftetur. I år ble Nettavisen kåret til vinner av denne tvilsomme prisen.

REDD BARNA MAGASINET 37

FREDSPRISFESTEN

TRONDHEIM: «Barn trenger modige voksne som tør å sette ord på det som kan være vanskelig. Derfor er jeg her», sier barnehagelærer Øyvind Rognstad.

HYLLET PRISVINNEREN: Colombias president Juan Manuel Santos, tok seg tid til å snakke med norske og colombianske barn på Redd Barnas Fredsprisfest.

BARN HYLLET FREDEN I COLOMBIA 11 sjuendeklassinger fra Lindeberg og Ruseløkka skole holdt i desember fredsprisfest for vinneren av fjorårets fredspris, Colombias president Juan Manuel Santos. TEKST: KRISTIN SOLBERG FOTO: KJETIL SKÅRDAL ANDERSEN

Barna feiret at det nå er fred i landet etter over 50 år med krig. Til Redd Barnas fredsprisfest kom også to barn fra Colombia for å møte og stille spørsmål til fredsprisvinneren. Det er 20 året på rad at Redd Barna holder fredsprisfest for vinneren av Nobels fredspris. Barna i festkomiteen jobbet i over to måneder med å bli kjent med Colombias historie, og med å forstå hvorfor det var krig og hvordan fredsprosessen har vært. Barna ønsket at barn fra Colombia skulle 38  REDD BARNA MAGASINET

få komme til Oslo og feire fredsprisfesten sammen med dem. I samarbeid med Redd Barnas kontor i Colombia ble dette mulig. 14-åringene Juan David Cano Lopera og Bienvenida Preciado kom for å bli med på fredsprisfesten, og for å intervjue presidenten sin på scenen. Glade for fredsavtalen Tenåringene fra Colombia har begge mistet noen av sine kjære i borgerkrigen, og livet deres til nå har vært preget av volden og konfliktene som har herjet i hjemlandet. Nå er de glade for at de stridende parter har kommet frem til en ny fredsavtale, og for at president Santos og Colombia har fått fredsprisen. – Jeg håper fredsavtalen vil føre til at det blir bedre å bo i Colombia snart. Jeg er veldig glad for at de har blitt enige om å ikke krige mer. For nå har jeg og alle de som bor her, mer tro på at det faktisk vil bli fred her,

sier Juan David. – Jeg merker en forskjell på før og nå. Vi hører ikke så mye om voldsbruk, kidnappinger og overgrep nå, det har blitt bedre, sier Bienvenida. Barn er viktigst – Barna er de aller viktigste i fredsprosessen. Jeg vil at de skal få et land med flere muligheter, med dører som åpner seg for dem, sa fredsprisvinner Juan Manuel Santos på Redd Barnas fredsprisfest. I tillegg til president Santos, kom både kronprinsesse Mette-Marit og kronprins Haakon Magnus på festen. Det er første gang kronprinsen er med på fredsprisfesten. Ordføreren i Oslo, Marianne Borgen, var også med på festen. 200 skolebarn møtte opp på lørdag 10. desember for å få med seg arrangementet, og på forhånd hadde flere hundre barn sendt inn spørsmål til fredsprisvinneren

Forstyrringsukene 2017 I november ble forebygging av seksuelle overgrep mot barn satt på dagsorden av Redd Barna-grupper landet rundt. Medlemmer, frivillige og ansatte i Redd Barna løftet fram barn og unges ønsker, og fikk med seg lærere, barnehageansatte, fritidsledere og kjente personer på laget. Ordførere ble utfordret til å sikre rutiner og planer for å forebygge seksuelle overgrep i sin kommune.

REDD BARNA MAGASINET 39

FORSTYRRINGSVEKER FOTO: BERIT HANNASVIK

Les mer på: reddbarn.no/jegerher

«Jeg velger plakaten med respekt på, fordi å vise hverandre respekt er helt grunnleggende for å kunne utvikle tillit til seg selv og til andre. At barn skal møtes med like stor respekt som voksne skulle være en selvfølge, men er dessverre ikke det. Redd Barna gjør et supreviktig arbeid som jeg er glad for å støtte,» sier Kari Bremnes.

TAR UTFORDRINGEN: «Alle barn skal være trygge i Kristiansand, ingen skal utsettes for seksuelle overgrep. Kristiansand skal jobbe hardt og systematisk for å forebygge og avdekke overgrep og hjelpe utsatte barn,» sier Ordfører i Kristiansand Harald Furre og tar imot utfordringen om å sikre handlings- og beredskapsplaner i Kristiansand kommune.

TROPPA OPP: Berit Botten og Anne Lise Lysø i Redd Barna Averøy troppa opp på kontoret til ordførar Ingrid Ovidie Rangønes (i midten) og kravde at Averøy må sikre at barn vernast mot overgrep.

DET HJELPER Å FORSTYRRE!

Politiet på Romerike sier #JegErHer!

«I kirken tror vi på sannheten og livet. Særskilt barna må vi tro på. De er de mest sårbare blant oss. De trenger at vi verner om deres fortelling og verdighet. Derfor tror vi på barna,» sier Valborg Orset Stene, prest i Oslo domkirke.

Under årets Forstyrringsveker skapte Redd Barna-grupper merksemd rundt overgrep mot barn over heile landet. No skal fleire kommunar bli tryggare for barn. TEKST: BERGIT S. SVENDSEID OG INES VUJICIC

Sykkylven tok grep I Sykkylven sendte Redd Barna Sykkylven ei utfordring til ordføraren om å få på plass handlings- og beredskapsplanar i alle skular og barnehagar. Kommunen hadde då så vidt starta arbeidet med slike planar. Rådgjevar i kommunen, Monica Hjelmevoll, seier dei sette pris på at Redd Barna Sykkylven utfordra dei: 40  REDD BARNA MAGASINET

– Vi er opptekne av tidleg innsats, og såg at dette mangla, seier ho. Ho understreker at ein føresetnad for å kunne førebyggje og avdekke overgrep, er kunnskap om seksuelle overgrep og kva rutinar og prosedyrar ein skal følgje ved mistanke. Difor blir beredskapsplanane no gjennomgått kvart år av personalet både i barnehagane og på skulane. Det synast leiar i Redd Barna Sykkylven Berit Bjørlo er viktig: – Lærarar og andre som jobbar med barn må få påminningar om at desse planane finns, seier ho. I november inviterte Redd Barna-gruppa også alle frivillige organisasjonar i kommunen til møte om førebygging av seksuelle overgrep mot born. Troppa opp på ordførarens kontor Frivillige i Redd Barna Averøy, Berit Botten og Anne Lise Lysø, troppa opp på kontoret til

ordføraren og kravde at Averøy må sikre at barn vernast mot overgrep. – Vi blei godt tatt imot av ordførar Ingrid Ovidie Rangønes. Ho fortalde at ho skulle ta saka vidare i det politiske systemet, fortel Berit Botten. Som et resultat av møtet med ordføraren, har Averøy kommune arrangert ein fagdag om seksuelle overgrep mot barn, som markerte starten for kommunen sitt arbeid. Ikkje for seint å bli med! Mange medlemmer og frivillige delte også #JegErHer-bilder i sosiale medier under forstyrringsvekene. Fleire kommunestyrer og bystyre, som Kristiansand og Bergen, stilte seg også bak kampanjen. Har du lyst til å utfordre din ordførar til å gjere meir for å verne barn i kommunen mot overgrep? Tips til kva du kan gjere, finn du på www.reddbarna.no/jegerher.

#JegErHer-kampanjen ble tatt med til IKEA Sørlandet på arrangementet «Lek for forandring». Alle som var på handletur ble invitert til å komme innom standen og skrive et ønske, fargelegge en fredsdue eller lage en tegning som ble hengt opp på sikkerhetsnettet! FOTO: FOTOGRAF MARTE KITTANG

I 2015 sendte Redd Barna ut eit brev til alle ordførarane i landet med oppmoding om å få på plass handlingsplanar og beredskapsplanar mot seksuelle overgrep mot barn i alle skular og barnehagar, og at vaksne som jobbar med barn får kunnskap om korleis dei kan førebyggje og avdekke overgrep. Dei færraste kommunar i Noreg har slike planar. I Forstyrringsvekene i november tok difor fleire Redd Barna-grupper kontakt med sin ordførar for be om at det kjem på plass. Det har gitt resultat.

«I speideren ønsker vi å skape trygge arenaer, hvor barna lærer å sette egne grenser og akseptere andres,» sier Priska Hiller, speiderleder i Norges speiderforbund

Frode Johnsen fra Odd Fotball spiller på lag med barna og sier #JegErHer!

Sykehusklovnene Frode Eggen, Elizabeth Piro Volan og Ina Kiberg ved St. Olavs Hospital sier #JegErHer! REDD BARNA MAGASINET 41

REDD BARNA

SIDEN SIST

www.reddbarna.no/engasjerdeg

Eimund Tangen har et stort engasjement for andre barn. Bare ti år gammel har han arrangert julebutikk til inntekt for Redd Barna hele fem ganger!

STEMNING: Julemesse i Telemark.

Julemarkeder Norge rundt

TEKST: ELIN TOFT FOTO: SIGRID MARIE BÆRHOLT/STORHAUG BYDELSAVIS

Alle kommer på Eimunds marked – Julemarkedet er blitt vår «julegreie»; det 42  REDD BARNA MAGASINET

Det har vært mange flotte julemarkeder til inntekt for Redd Barna i vinter. Redd Barna Stavanger holdt sin årlige julemesse i Madla Bydelshus i slutten av november. Medlemmene hadde gjennom året produsert mange fine produkter for salg, som flotte strikketing, julekaker, syltetøy og marmelader, julekranser, lekre engler, nisser og «juletrær» + kafeteria med hjemmelagede godsaker. Glade og positive barn var med som hjelpere til salg av produkter og lodd. Det var også tombola og loppemarked, og Redd Barna-stand.

Hvem vil du hedre? Kjenner du noen som gjør en ekstra innsats for barn? Vet du om en person eller organisasjon som aldri gir seg når det handler om å kjempe for barns rettigheter? Du kan nominere til Rettighetsprisen!

KLAR TIL SALG: En fornøyd Eimund viser fram noen av varene. Englene på bildet er laget av bananblader, og en familie i Tanzania livnærer seg av å lage dem.

vår familie gjør fram mot jul. Det er flott at Eimund har dette engasjementet, og fantastisk at hele familien på denne måten får hjelpe andre barn. Dessuten er julemarkedet hyggelig å holde på med. Ikke minst er det en fin måte å treffe venner, naboer og kjente på. Alle kommer på Eimunds julemarked, forteller Irene Tangen. Men er det ikke slitsomt for en 10-åring å lage i stand et stort salgsmarked år etter år? Langt ifra, sier Eimund. – Det er kjempekjekt! Særlig å telle pengene som kommer inn og vite at de hjelper barn som ikke har det bra, sier entusiastiske Eimund. 250 kroner er nok til mat for en syrisk familie i to uker. 400 kroner er nok til fullt vinterutstyr med sko og varme klær for et flyktningbarn. Det synes Eimund er fint å tenke på!

Hvert år deles Redd Barnas rettighetspris ut. Prisen kan gis til enkeltpersoner, grupper, organisasjoner, bedrifter eller andre som har gjort en særskilt innsats for å styrke barns rettigheter eller bekjempe brudd på barns rettigheter. Redd Barnas rettighetspris går til nasjonale kandidater.

Vet du om noen som har gjort en innsats for barn i eller utenfor Norge? Kanskje det er noen i ditt lokalmiljø som fortjener prisen? Eller har du et forbilde som står på for barns rettigheter? Send oss ditt forslag ved å besøke vår nettside www.reddbarna.no for mer informasjon og nomineringsskjema. Fristen for å sende inn forslag er 1. april 2017. Redd Barnas hovedstyre beslutter hvem som skal tildeles prisen. Prisen består av hederlig omtale, diplom og et kunstverk. Redd Barnas rettighetspris 2017 deles ut på Redd Barnas rettighetsseminar i august.

Sykkeldag Ingrid, Simen, Sunniva, Erlend, Vemund, Jørgen og Vebjørn arrangerte i fjor en sykkeldag til inntekt for Redd Barna. Vennegjengen fra Folldal, som er i alderen 9-12 år, brukte mange arbeidstimer på å få til hopp, svinger med mer i løypa. Arbeidet resulterte i en åpen dag der de som deltok måtte betale en liten inngangssum, samt at de kunne handle i kiosken. I løpet av denne dagen samlet barna inn kr. 1261, som de ønsket å gi til Redd Barna. God ide for andre nå når det går mot vår og sommer?

STRIKK: På julemarkedet kan du blant annet kjøpe fine strikkevotter.

RETTELSE: I forrige nummer av Redd Barna-magasinet fortalte vi om Redd Barnas hovedstyre som var på besøk i Region Midt med kontor i Trondheim. Bildet av hovedstyret var ikke tatt utenfor et krisesenter, men på lekeplassen utenfor asylmottaket på Sandmoen.

FOTO: PRIVAT

Eimund nøler ikke når vi spør hvorfor han tar jobben med å lage julebutikk år etter år: – Det er mye urettferdighet i verden. Jeg vil at alle barn skal ha det bra! sier Stavangergutten. Og det bidrar han virkelig til. Inntektene på julemarkedet har blitt større år for år. Det startet med 2800 kroner i 2011, og økte på jevnt og trutt opp til 27 300 kroner i 2016-julen som vi akkurat har lagt bak oss. I år er pengene øremerket Redd Barnas arbeid for barn i Syria. Får låne bydelshus Hvordan lager Eimund markedet? Gutten er en kløpper på langtidsplanlegging, og han og noen bestevenner begynner å lage salgsting allerede like etter sommerferien. Eimund selv pusler fram fine lykter og perleskåler, for å nevne noe. Og så er noen gode voksne med på laget, som både strikker, syr, baker og hjelper til på andre måter. –Det er stadig flere som har lyst til å bidra, forteller Eimund. – I år har for eksempel en av bestemors venninner i Danmark strikket flere ting. Og noen av de som kommer kjøper masse! forteller han begeistret. De første tre årene holdt julemarkedet til hjemme hos familien Tangen. Men butikken ble etter hvert så stor og omfattende at den ble flyttet til Midjord bydelshus på Storhaug i Stavanger. Mamma Irene forteller at de får låne bydelshuset gratis siden inntektene går til et godt formål.

FOTO: PRIVAT

FOTO: LISBETH MICHELSEN/REDD BARNA

Eimunds julemarked

Ros til frivillig arbeid Lørdag 26. november hadde Sauherad Redd Barna julemesse i Idunshall på Akkerhaugen. MidtTelemark Soul Children åpnet julemessa med flott sang, Sauherad Musikkorps med forsterkninger fra Ulefoss Musikkorps underholdt med frisk korpsmusikk og varaordfører Alf Rose Sørgaarden gav ros til Redd Barna og snakket om den store betydningen som frivillig arbeid har for bygda. Julemessa hadde mange aktiviteter for både små og store, loddsalg, lynlotteri, lykkehjul, loppemarked, salgsbord og kafé. Det var julemesser flere andre steder også; blant annet arrangerte både Fredrikstad Redd Barna, Osterøy Redd Barna og Ås Redd Barna slike messer. REDD BARNA MAGASINET 43

NÆRINGSLIV

MED YRKESUTDANNING KAN HUN STÅ PÅ EGNE BEIN:

NY FRAMTID FOR RUNA

GLAD: Jeg gleder meg til å komme hit hver dag, sier en smilende Runa i klasserommet til Work2Learn.

LÆRER: Læreren passer på at Runa lærer de riktige teknikkene ved symaskinen.

Bare 15 år gammel ble Runa giftet bort til en voldelig mann. Etter ett år med vold og misbruk klarte hun heldigvis å komme seg vekk med livet i behold. Som skilt ung kvinne uten inntekt, så framtiden mørk ut. Men så fikk Runa høre om Redd Barna og Work2Learn-prosjektet. TEKST: BERNT HEDER DILLUM/REDD BARNA FOTO: SAIKAT MOJUMDER/REDD BARNA

– Jeg kommer fra en fattig familie med seks søsken. Ofte var det ikke nok penger til mat. Siden jeg var den eldste datteren, ble det bestemt at jeg skulle giftes bort til en eldre mann. Jeg var bare 15 år og gikk fortsatt på skolen. Etter at jeg ble gift, tvang han meg til å slutte på skolen for å være hjemme i huset. Etter en stund ble han voldelig. Han slo meg ofte, og til slutt ble jeg alvorlig syk. Da fant han seg en ny kvinne, og jeg rømte tilbake til foreldrene mine. Heldigvis gikk han etterhvert med på at vi skulle skilles. Får viktig kunnskap Skilte kvinner blir ofte stigmatisert og utstøtt i Bangladesh. Uten utdannelse og fast inntekt, sto Runa på bar bakke. Så fikk hun høre om Redd Barna-prosjektet.

«Uten Work2Learn hadde det blitt vanskelig å få et godt liv.» RUNA (19)

– Noen fortalte meg at det var et prosjekt som passet for jenter som meg. Derfor tok jeg kontakt med noen fra Redd Barna. Jeg har aldri vært så glad som når de fortalte meg at jeg kunne få en plass på grunnkurset. Det forandret alt! På grunnkurset fikk Runa og de andre elevene opplæring i hvordan livet på en arbeids44  REDD BARNA MAGASINET

plass er, og hvordan de blir dyktige arbeidstakere. De fikk også grunnleggende lese-, skrive- og matematikkopplæring. Kan få et godt liv – Etter at jeg hadde fullført grunnkurset, fikk jeg tilbud om å begynne på yrkesrettet utdanning. Nå er jeg godt i gang med å lære mange forskjellige teknikker innenfor søm. Da mannen min tvang meg til å slutte på skolen, mistet jeg mange av de gamle vennene mine. Men her har jeg fått mange nye. Vi lærer nye ting hele tiden, og lærerne er veldig flinke til å gi oss hjelp når vi trenger det. Etter at jeg har fullført yrkesrettet utdanning, har jeg store muligheter for å få en god jobb. Work2Learn har gitt meg ny tro på at jeg kan skaffe meg et godt liv. Nå skal jeg fortsette å jobbe hardt slik at jeg kan bli produksjonssjef en gang i framtiden, sier Runa med et stort smil. Bredt samarbeid 7,4 millioner barn og unge i Bangladesh må arbeide for å overleve. De får ikke gå på skole, og mange jobber under svært dårlige og helseskadelige forhold med minimal eller ingen lønn. I samarbeid med Redd Barna har Dressmann utviklet prosjektet Work2Learn. Sammen med lokale partnere, fabrikker og skoler tilbys ungdom mellom 16-24 år en teknisk basisutdanning og lærlingplass. Første del av prosjektet ble avsluttet i 2016 og sikret 250 barn og unge utdanning og en sikker jobb i tekstilbransjen i Bangladesh. Dressmann og Redd Barna er blitt enige om å videreføre prosjektet i tre nye år fram til 2019. Målet er at over 1000 unge vil få yrkes-

skole og lærlingplasser på lokale tekstilfabrikker som brukes av Dressmann. Dressmann og Varnergruppen skal også bidra med tid og kompetanse for at de unge skal få mest mulig ut av utdanningen og lærlingtiden.

«Vi er veldig fornøyd med samarbeidet med Redd Barna, og at vi i fellesskap sikrer utdanning og trygge jobber til ungdom i Bangladesh. Vi er glade for at prosjektet nå er forlenget, slik at mange flere unge får bedre framtidsutsikter».

NYE VENNER: Gjennom Work2Learn har Runa fått mange nye venner.

TAKK FOR GAVENE!

En stor takk til våre næringslivspartnere og stiftelser, samt til bedrifter og ansatte som har donert julegaver til Redd Barna. Vi ønsker spesielt å trekke fram betydelige bidrag fra Clas Ohlson, Hydro, Moelven, National Oilwell Varco, Posten/Bring, Skistar Norge, Sparebank 1 SR-Bank, Statoil og Visma.

PETTER VARNER, ADM.DIR I DRESSMANN

TA KONTAKT

Hvis du har lyst til å se på tilsvarende mulighet for samarbeid med Redd Barna, er du velkommen til å kontakte oss på bedrift@reddbarna.no

STOLTE: Foreldrene er stolte over at datteren jobber så hardt for å skape seg en framtid.

Dere er alle med og sikrer Redd Barnas globale innsats for at barn overlever, lærer og er trygge. Barna er framtiden, og barndom betyr alt!

REDD BARNA MAGASINET 45

VERDEN

75 000

barn står i fare for å dø i Nigeria

VANN: En jente henter vann fra et vannpunkt som Redd Barna har satt opp i en flyktningleir i Musari utenfor Maiduguri. De fleste som bor i leiren er familier som har flyktet fra Boko Haram.

MANGLER SKOLE- OG HELSETILBUD:

Krise for barn i Nigeria

I skyggen av nyhetsstrømmen fra Syria har det vokst frem en humanitær katastrofe i Afrikas mest folkerike land. 3 millioner barn nord i Nigeria får ikke gå på skole på grunn av den voldelige konflikten i området. TEKST: BJØRNHILD FJELD  FOTO: TOMMY TRENCHARD/REDD BARNA

NIGERIA – Det er en akutt krisesituasjon der FN frykter at 400 000 barn står i fare for å bli underernært. Det vil si at 75 000 barn kan dø om ikke den humanitære hjelpen trappes betydelig opp. Allerede nå dør 200 Catharina Bu barn hver dag, forteller Catharina Bu, politisk rådgiver i Redd Barna som nylig har vært i Nigeria.

Store kontraster Nigeria er et omfangsrikt land med store naturressurser, og har en befolkning på over 180 millioner. Det er også et land med enorme forskjeller mellom fattig og rik. Kontrastene er store fra millionbyen Lagos' velstående nigerianere som flasher sin rikdom på Instagram, til de mange som lever på et eksistensminimum nord i landet. Den væpnede konflikten mellom myndighetene og den islamistiske opprørsgruppen Boko Haram har drevet over 2 millioner mennesker på flukt. – Store jordbruksområder kan ikke dyrkes, fordi det er for farlig for befolkningen å bo der. I tillegg til at det er et tørt område som er sårbar for klimaendringer, er det som først var en voldelig konflikt blitt til en matkrise nord i landet, forteller Bu. Giverkonferanse Behovet for nødhjelp er stort, og det haster å få hjelpen fram. 23. og 24. februar arran46  REDD BARNA MAGASINET

gerte Norge, Tyskland og Nigeria en giverkonferanse for Nigeria og området rundt Tsjad-sjøen. Konferansen ble arrangert i nært samarbeid med FN og det sivile samfunn. Utenriksministre fra regionen, representanter fra Den afrikanske union og EU, giverland og ledere for FN-organisasjoner var invitert. – Vi må stoppe denne krisen, og snu den negative utviklingen i området. Vi har tre mål; å øke oppmerksomheten om den kritiske situasjonen, få mer støtte til humanitær innsats, og et sterkere politisk engasjement for å bedre situasjonen, sier utenriksminister Børge Brende. Ødelegger skoler I tillegg til den akutte krisen med matmangel, har utdanningssystemet nord i Nigeria i praksis kollapset. – Nigeria er det landet i verden der flest barn ikke går på skole. Minst 600 lærere er drept, 19 000 er drevet på flukt etter at Boko Haram har ødelagt 1200 skoler, forteller Catharina Bu. Den viktigste satsingen til Redd Barna i landet er derfor å få flere barn inn i skolen. I første omgang har Redd Barna opprettet fem utdanningssentre der vi gir tilbud til cirka 1000 barn i 3-5 årsalderen. – Siden skoletilbudet ikke samsvarer med etterspørselen, kommer det også mange eldre barn, helt opp i 12-13 årsalderen, sier Bu i Redd Barna. Hun opplever at myndighetene har et reelt ønske om å satse på utdanning og helse, også for befolkningen nord i landet. Men de mangler penger, og så langt har koordine-

ringen mellom de involverte aktørene vært for dårlig. Nigeria er som nevnt et land med store rikdommer, problemet er at ressursene er fordelt på få hender. Det er mye korrupsjon, i tillegg til at landet gir skattefritak til store internasjonale selskaper som trekker ressurser ut av landet. – På lang sikt må Nigeria ta et større ansvar for denne krisen og landets utvikling på egen hånd. Nigerianere er stolte folk som ønsker å klare seg selv. Men nå er det viktig at Redd Barna og andre humanitære organisasjoner får komme inn og hjelpe til med den akutte krisen, sier Catharina Bu.

FAKTA OM NIGERIA • Innbyggertall: 181 millioner • Religion: 50 % muslimer, 40 % kristne, 10 % tradisjonelle religioner • Barnedødelighet: 124 pr 1000 levendefødte • Forventet levealder: 53 år for kvinner, 52 år for menn

REDD BARNA I NIGERIA

Redd Barna har vært til stede i Nigeria siden begynnelsen av 2000-tallet. Siden 2014 har Redd Barna Norge hatt eget kontor i Maidiguri. Redd Barnas hovedfokus i Nigeria er utdanning: å få flere barn inn i skolegang.

UNDERERNÆRT: Doktor Bot Isaac tar imot Maimuna (28) og den to år gamle sønnen hennes Mohamed på et Redd Barna-helsesenter utenfor Maiduguri i Nigeria. Den vesle gutten er kraftig underernært.

REDD BARNA MAGASINET 47

VERDEN

78 000

rammet av tørke har fått pengestøtte i Zimbabwe

NIGERIA:

15 år og gravid Hun gleder seg til barnet blir født – selv om hun skulle ønske at hun var eldre før hun fikk barn. Samira (15) ble gravid etter å ha blitt tvangsgiftet med en Boko Haramsoldat. HENTER STØTTE: Alister får beskjed på mobilen om at familien har mottatt månedens støtte. Så kan han hente pengene hos en lokal penge-formidler.

TEKST OG FOTO: DAN STEWART/REDD BARNA NIGERIA Som 13-åring ble Samira kidnappet fra sitt hjem i Kamerun av voldelige opprørssoldater. Hun ble tvunget til å gifte seg med én av dem, og var hos Boko Haram i nesten tre år. En dag, da det oppsto kamper mellom regjeringsstyrkene og opprørerne, klarte hun å rømme. – Jeg løp mot soldatene fra hæren for at de skulle hjelpe meg. De tok meg med til Maidiguri, der jeg visste at broren min var. Jeg ønsket å være hos ham, men kona hans ville ikke akseptere meg. Hun kalte meg «Boko Haram-kone» og var slem mot meg. Jeg begynte å jobbe for en kvinne som produserte mat i nærheten, og hun lot meg flytte inn hos henne. Men da graviditeten begynte å bli synlig, sa hun at jeg måtte flytte ut. Jeg dro tilbake til broren min, men han ble syk og døde kort tid etter, forteller Samira. Hun var imidlertid heldig og kom i kontakt med lokale ledere som ordnet slik at hun fikk komme til en flyktningleir. Her blir hun tatt vare på av Binta, som er en 50 år gammel fostermor som jobber for Redd Barna. – Jeg har bodd sammen med Binta i to måneder. Hun er som en mor for meg, sier Samira, som endelig føler at hun opplever et glimt av lykke igjen. Det er like før fødselen skal skje. Hun har vært gravid en gang tidligere også, men det endte med dødfødsel. – Jeg skulle ønske jeg var over 20 før jeg fikk barn. Men et barn er alltid en velsignel-

48  REDD BARNA MAGASINET

ZIMBABWE:

Får kontanter via mobil

Alister må ikke lenger tigge på gata. Etter at Redd Barnas kontant-prosjekt kom i gang, er gutten tilbake på skolen. – Jeg er kjempeglad for å kunne gå på skolen som andre barn på min alder, sier Alister. TEKST: ELIN TOFT FOTO: COLIN CROWLEY/REDD BARNA

FOSTERMOR: Den høygravide 15-åringen har fått en fostermor gjennom Redd Barna, og opplever igjen glimt av lykke.

se, og jeg skal ta godt vare på det, sier Samira. Hun sier at hun blir godt tatt vare på i familien. – Bintas svigerdatter er som en søster for meg, Hun lærer meg hvordan jeg kan sy hatter som jeg kan selge, forteller hun. De andre i lokalsamfunnet kjenner ikke til Samiras bakgrunn. De blir fortalt at Samira er Bintas datter. Hvis de visste hennes egentlige historie, ville folk slutte å ha noe med henne å gjøre. (Navnene i denne artikkelen er endret for å beskytte de som er omtalt.)

BOKO HARAM

Nigeriansk islamistisk militant gruppe som har som mål å innføre sharia-lover i hele Nigeria. Har de siste årene blitt mer og mer voldelige, og har blant annet kidnappet skolejenter og holdt dem som sex-slaver, tvunget små gutter til å bli barnesoldater og stått bak en rekke selvmordsangrep der de har utstyrt barn med bombebelte og sendt dem inn i folkemengder. Boko Haram betyr fritt oversatt "vestlig utdannelse er synd".

ZIMBABWE Redd Barna har de siste to årene testet ut et program der mennesker i akutt behov for nødhjelp får kontanter istedenfor mat eller annen form for nødhjelp. Resultatene er veldig gode, forteller Aster Rolomon Granum i Redd Barna. Så langt har 78 000 barn og voksne i tørkerammede områder i Zimbabwe fått støtte gjennom kontanter.

Rimelig og treffsikkert Alister får tilsagn om penger inn på mobilen sin, og bruker morens ID-kort for å få ut kontanter hos en lokal bank-ansatt. Støtten fra Redd Barna utgjør cirka 50 kroner måneden per person i familien. Den beskjedne pengesummen hjelper til med å holde liv i store og små i nibarns-familien. – Når en nødhjelpssituasjon oppstår, finnes det ofte rikelig med mat og varer på det lokale markedet. Samtidig mangler mange

penger å kjøpe for. Hvis en familie får utdelt en pengesum, kan de gå på det lokale markedet og kjøpe det de trenger mest. Noen ganger legger de også litt penger til side slik at de kan betale for medisiner eller skolegang til barna, forteller Granum. Hun legger til at overføring av kontanter er svært rimelig nødhjelp, som kommer rett ut til de som trenger hjelpen. – Vi følger godt opp hva folk bruker pengene til. Undersøkelsene våre viser at det aller meste går til mat, særlig hvis kvinner er mottakere, sier Granum. Hun synes det er en fin bieffekt at kvinners stilling i samfunnet på denne måten blir styrket. Prioriterer de svakeste Redd Barna har laget kriterier for hvem som skal få kontant-hjelp, og har prioritert grupper som er særlig fattige og som man-

gler mat. Det kan være store barnefamilier, familier uten voksne, funksjonshemmede eller gamle. Det er lokale grupper som velger ut hvem som skal få hjelp, og det er klagemuligheter for dem som eventuelt føler seg forbigått. Alisters mor Mboo er funksjonshemmet, og har lenge kjempet hardt for å forsørge en stor ungeflokk i tillegg til sin egen blinde mor. Men da klimaendringene slo inn for fullt for noen år siden og tørken stadig ble verre, ble beina slått vekk under Mboo. – Heldigvis er vi valgt ut til å motta støtte. Pengene vi får gjennom Cash-programmet til Redd Barna gjør at vi kan spise tre måltider hver dag, i alle fall de første ukene. Jeg legger også til side penger til barnas skolegang. Jeg vil så gjerne at de skal få utdanning! Nå slipper i alle fall Alister å tigge og kan gå på skolen istedenfor, sier Mboo. REDD BARNA MAGASINET 49

PÅ FLUKT

364 000

flyktninger og migranter reiste over Middelhavet i 2016

KNALLHARD VINTER I EUROPA:

FLYKTNINGER FRYSER IHJEL

Tusenvis av flyktninger og migranter bor på gata eller i elendige flyktningeleirer i Europa denne vinteren, inkludert hundrevis av barn. Over 60 har mistet livet på grunn av den harde vinteren. Redd Barna slår alarm om at enda flere står i fare for å fryse i hjel i land som Serbia og Hellas, hvis ikke forholdene for migrantene og flyktningene raskt blir bedre. TEKST: BARNA FOTO FOTO: ANNA PANTELIA/REDD BARNA

Kulden har i vinter truffet Balkan og Hellas med full kraft. Det har vært lange perioder med minusgrader og snøfall. Mange flyktninger og innvandrere er tvunget til å leve i gamle lagerbygninger og telt, uten tilgang til god nok oppvarming. Et knapt år etter at grensene ble stengt på Balkan, lever fortsatt rundt 60 000 mennesker i en slags limbo i Hellas. De ønsker seg videre nordover i Europa, og kan eller vil ikke reise tilbake til hjemlandet. Syke barn i gammelt lager Elaha bor sammen med mannen sin og to barn - to år gamle Rana og ett år gamle Tariq - i en flyktningleir utenfor Athen i Hellas. Den gamle lagerbygningen som de bor i, er overhode ikke er beregnet til boligformål. – Varmesystemet fungerer ikke som det skal. Det er fortsatt veldig kaldt, særlig om natten. Vi bruker alt vi har av klær for å holde oss varme. Barna mine er syke. De har problemer med luftveiene og hoster hele tiden, forteller Elaha. – For en måned siden bodde vi i et telt utenfor lageret, og det var veldig kaldt. Vi kjøpte en varmeovn, men da vi så hvordan et nabotelt brant ned, ba vi om å få flytte inn på lageret. Fram til for noen dager siden, var det folk som sov i disse teltene i snøen. Jeg kan ikke forestille meg hvordan de som levde der har hatt det. Sliter med å holde varmen Elaha og mannen vurderer å dra tilbake til 50  REDD BARNA MAGASINET

Afghanistan, selv om hjemlandet er utrygt. – Vi har sittet fast her så lenge, og vi kan ikke gjøre noe for å komme oss videre. Vi kan ikke fortsette å bo her uten håp om at situasjonen vil endre seg til det bedre, sier Elaha. I leiren, som ligger 55 kilometer utenfor Athen, har det vært så kaldt at vannrør har frosset og folk har vært uten varmt vann. Inne på lageret der Elaha og familien bor, er det installert et varmesystem, men det er kun slått på noen timer om natten. Det er høyt under taket i lageret og vegger og tak er ikke isoelrt. Derfor er det iskaldt inne, og barn og familier sliter med å holde varmen. Under minus 10 grader Også i Serbia er forholdene for migranter og flyktninger ekstremt vanskelige. Temperaturen i hovedstaden Beograd faller med jevne mellomrom til under minus 10 grader. Her har mange som ikke kommer seg videre nordover i Europa samlet seg. Mellom 1.200 og 2000 flyktninger og migranter, blant dem flere hundre barn, har ingen andre muligheter enn å sove i forlatte bygninger og varehus i nærheten av Beograd sentralbanestasjon. Disse bygningene har ingen vinduer, senger, varme, vann eller ordentlige toaletter. Folk sover på gulvet og lager bål innendørs for å holde varmen og lage varm mat. Improviserte toaletter og søppelplasser er plassert like ved der flyktningene og migrantene sover, spiser og oppholder seg på dagtid, og derfor er de hygieniske forholdene er svært dårlig.

Likevel fortsetter innvandrere og flyktninger å komme. Daglig ankommer rundt 100 nye migranter og flyktninger til Serbia, samtidig som det i januar var 7200 asylsøkere som ikke kom seg videre på grunn at den stengte grensen mot Ungarn i nord.

FAKTA OM SERBIA

Redd Barna driver et drop-in senter i Beograd i samarbeid med offentlige og lokale partnere. Senteret gir nyankomne øyeblikkelig - ofte livreddende - hjelp mens de venter på å bli registrert og få innkvartering under ordnede forhold. Senteret har også et eget rom for tenåringer, og et barnevennlig hjørne der barn blir tatt særlig vare på. Redd Barna har også mobile oppsøkende team som hjelper og gir råd.

SYKE BARN: Den afghanske familien har søkt tilflukt i en gammel lagerbygning uten ordentlig oppvarming. To år gamle Rana og lillebroren hoster hele tiden, forteller mamma Elaha.

FAKTA OM HELLAS Redd Barna jobber i en rekke flyktningleirer over hele Hellas. Vi tar vare på og beskytter sårbare barn ved de barnevennlige områdene som vi har opprettet i mange leirer. Her driver vi også skole-aktiviteter for barn, slik at de ikke skal falle helt ut av skolen. Vi deler ut vann, mat, varme klær og sørger for helsehjelp til barn. Redd Barnas programmer i Attika-regionen er finansiert av UNHCR og ECHO.

PLASTSANDALER: Mange av flyktningbarna som har kommet til Hellas i vinter mangler helt nødvendige klær og sko. Plastsandaler og tynne jakker holder ikke snøen og vinterkulden ute.

REDD BARNA MAGASINET 51

FOTO: ISTOCK

RETURADRESSE: REDD BARNA, 4896 GRIMSTAD

Bli med Redd Barna på reisen Har du smarttelefon eller iPad? Nå kan du bli med Redd Barna ut i felt mens du sitter hjemme i sofaen. Vi har utviklet en helt ny app for smarttelefon og iPad som lar deg ta del i barns hverdag og Redd Barnas arbeid på en helt ny måte. Se filmer, les spennende historier og se hvordan du bidrar til å gjøre en stor forskjell i barns liv hver dag. Last ned appen i dag!

Søk etter «Redd Barna» på Eller send SMS med APP til 2434