Redd Barna-magasinet 1/2016

Redd Barna

magasinet 1/2016

FLYKTNINGER:

DRØMMEN OM EUROPA

UNGDOM:

VOLDTATT AV VENNER SKOLE:

TRIVSEL PÅ TIMEPLANEN ETIOPIA:

FOTO: JONAS GRATZER/REDD BARNA

TRUES AV TØRKE

ROHAN (7) TRENGER DEG! BLI FADDER I REDD BARNA OG STØTT TUSENVIS AV BARN

B L I F A D D E R PÅ T E L E F O N 2 2 9 9 0 9 0 0 E L L E R R E D D B A R N A . N O

REDD BARNA

MENER

Et godt møte med Norge

TOVE ROMSA AS WANG GENER AL SEK R E TÆR R EDD BAR NA

RR dBBaranrana ededBarna Redd mag magasinet asin et 1/20 1/201 magasinet 1/2016 6 16

FLYKTNIN FLYKTN FLYKTNINGER: GER: INGER:

DRØMDRØ DRØMMER MERMMER OM EUR OM EUROP OM EUROPA A OPA UNGDOM: UNGDOM: UNGDOM:

VOL VOLDT DTATT VOLDTATT ATT AV VEN AVVENNER VENNE AV R NER SKOLE: SKOLE: SKOLE:

TRIV TRIVSE SEL PÅ TRIVSEL L PÅ PÅ TIME TIMEP PLANEN LANEN TIMEPLANEN ETIOPIA:ETIOPIA:

DD BARNA

BARNA

TRU TRUES ES AV AV TØRKE TØRKE TØRKE

ROHAN (7 RO HAN (7) TR ) TR EN EN GEGE RR DE DE G!G! ROHAN (7) TRENGER DEG! GRATZER/RE

Overveldende mange vil bli frivillige, lære og være til nytte.

Hver dag får vi som enkeltpersoner mulighet til å velge å være noe for barn på flukt. Barn på flukt er nå i barnehagen, på skolen og på lekeplassen sammen med våre barn. Nå har vi både et ansvar for, og en gylden sjanse til, å sørge for at ingen faller utenfor og at alle får bli med. Små valg i hverdagen kan få store konsekvenser. Å hilse på nye foreldre i garderoben, invitere hjem et nytt barn, spørre om barna på mottaket i nabolaget vil være med på fotball eller korøvelse, er enkle handlinger som betyr mye. – Vi skylder barna det beste menneskeheten kan tilby, sa min heltinne Eglantyne Jebb, Redd Barnas grunnlegger og barnekonvensjonens mor, for over hundre år

Barn på flukt trenger at vi er engasjerte og modige voksne og gir av det beste i oss. Sammen med dere lover vi i Redd Barna å gjøre vårt ytterste for å gi alle barna som kommer et godt møte med Norge.

FOTO: JONAS

Ord som har bli brukt for å beskrive situasjonen er akutt, krise, krevende, unntakstilstand og utfordrende. Nyord som godhetstyranni og velferdsprofitør har kommet inn i språket vårt. Hos oss i Redd Barna har ord som overveldende, rekordartet, arbeidsomt, inspirerende, muligheter og motiverende vært vel så mye brukt. I motsetning til politiske skremmebilder, har vi nemlig opplevd inspirerende frivillig positivitet. Medlemmene og støttespillerne våre har trått til. Rekordmange nye engasjerte mennesker har tatt

Selvfølgelig har norske myndigheter et særlig ansvar for å ivareta barna. Uavhengig av barns tilknytning til Norge - om de er norske, flyktninger som har fått opphold, eller barn som akkurat har kommet over grensen og registrert seg som asylsøker - skal Norge ifølge barnekonvensjonen sørge for at de får trygghet, et helsetilbud og skolegang. Men også vi som frivillige organisasjoner og enkeltmennesker trår til nå når alle gode krefter trengs. I Redd Barna kommer vi til å doble frivillighetsarbeidet vårt i 2016.

siden. Jeg kjenner sterkt på at dette er et tidspunkt i historien hvor disse ordene er mer aktuelle enn noensinne. Vi kan velge frykt og vende oss bort, eller vi kan velge å møte utfordringene med åpenhet og oppbrettede ermer, klare for dugnad.

FOTO: JONAS GRATZER/REDD

De 30 000 flyktningene som kom hit i fjor og 50-60 000 som anslagene sier kan komme hit i år, er riktignok en forsvinnende liten del av de over 60 millioner menneskene som har måttet forlate hjemmene sine. 9 av 10 flykter i eget land eller til fattige naboland, og bare 1 av 10 kommer til et rikt land. Men selvfølgelig setter det oss på prøve når vi skal ta godt vare på de over 10 000 barna som kom hit i fjor, halvparten uten foreldre eller andre nære omsorgspersoner.

kontakt for å spørre hvordan de kan bidra. Overveldende mange vil bli frivillige, lære og være til nytte, og bidra til at barn som har flyktet hit får et godt møte med Norge. Verden kommer på mange måter litt nærmere, og det gir oss alle nye muligheter til å bidra. Barnet som trenger hjelp, er ikke lenger langt borte i et krigsherjet land, men i nabolaget vårt.

FOTO: JONAS GRATZER/REDD BARNA

I høst kom flyktningkrisen til oss. På et historisk tidspunkt hvor rekordmange mennesker er på flukt, kommer også noen av dem til Norge. Det krever noe nytt av oss som enkeltmennesker og organisasjoner, og vi står overfor viktige veivalg.

BLI FADDER I REDD BAR BLI FADDER I NA OG STØ REDD BARN A OG STØTT TT TUSENV TUSEN ISBARN VIS AV AV BARN BLI FADDER I REDD BARNA OG STØTT TUSENVIS AV BARN

B L I FA D D E R PÅ T E B L I F A D D E R PÅ L T E L E F O NE F2O2N9 2 2 9 9 0 9 0 0 9 09 00 ELL ELLER R DAN BRANR. N ABR B L I F A D D E R PÅ T E L E F O N 2 2 9 9 0 9 0 0 E LE LR E RR E RDEDDEBDD AN.O N.O A NO

SLIK BRUKER REDD BARNA SINE INNTEKTER I 2014 hadde Redd Barna 610 millioner kroner i inntekter fra faddere, givere, bedrifter og Norad. Her ser du hvordan Redd Barnas inntekter blir brukt. n n

2  REDD BARNA MAGASINET

87,8 prosent går til Redd Barnas arbeid for barn 12,8 prosent brukes til administrasjon og å skaffe inntekter

PÅ FORSIDEN: Som fadder i Redd Barna, kan du fra nå av følge Rohan (7) fra Nepal. Les historien hans på side 11.

NORSK NATUR: James og Riang (7) er opprinnelig fra Sudan. Gjennom Redd Barna prosjektet «Et naturlig møte» har de blitt glade i norsk natur.

SKITT FISKE: På sommerturen i prosjektet «Et naturlig møte» kom fiskestengene fram. Selv med instruksjon fra Norges Jeger- og Fiskerforbund ble det ikke napp.

ALLE FOTO: IDA BERG SLANG/REDD BARNA

MORO MED MAT: Det er en helnorsk øvelse å lage mat under åpen himmel. Mange innvandrere synes det er moro, særlig pinnebrød.

REDD BARNA MAGASINET 3

1946-2016 70 ÅRS KAMP FOR BARNS RETTIGHETER 1956:

1946:

Redd Barna engasjerer seg sterkt for ofrene etter oppstanden i Ungarn. 17 jernbanevogner med 120 tonn innsamlede klær sendes til flyktningleirer i Østerrike. Fadder-ordningen opprettes, med 800 faddere det første året.

Redd Barna etableres i Norge, med utgangspunkt i Save the Children. Europa er full av barn som trenger hjelp etter den 2. verdenskrig. Sigrid Helliesen Lund blir den første formannen, som det hette den gangen.

1949:

Redd Barna sin første norske logo.

I mange år var Redd Barna sentral i bekjempelsen av øyesykdommen trakom.

Babypakker deles ut til «trengende mødre i Øst- og Vest-Finnmark. Resten fordeles mellom lokalkomiteene til fordeling eller utlodning.»

1954:

Redd Barna holder sitt første landsmøte med utsendinger fra ni lokallag. Års-medlemskap koster 10 kroner. Det første Redd Barna Nytt kommer ut.

1963:

Redd Barna har Operasjon Dagsverk for første gang. Midlene som samles inn blir brukt til skoler i Algerie, og til bekjempelse av øyesykdommen trankom i samme land.

1958:

Den første Barn hjelper barn-aksjonen gjennomføres, med kong Olav som sin høye beskytter.

1977:

1984:

Den Internasjonale Redd Barnaalliansen blir etablert, med et større internasjonalt samarbeid som mål.

Sultkatastrofen i Etiopia sjokkerer en hel verden, og Redd Barna er tungt inne i hjelpearbeidet. Historien om Bergode som blir reddet fra sultedøden gjør dypt inntrykk.

1969:

Etiopia blir Redd Barnas største programland. I Norge starter Redd Barna arbeid mot stoffmisbruk blant ungdom.

1978:

Redd Barna har NRKs TVaksjon for første gang. 44 millioner kroner blir samlet inn. Organisasjonen har 7000 faddere.

1948:

Barn fra Østerrike, Tsjekkoslovakia og Tyskland kommer på Norgesopphold. Til sammen 2000 fattige krigsbarn får sommerferier i Norge de neste årene. Redd Barna organiserer dette. Kong Olav var en trofast og god støttespiller for Redd Barna gjennom mange år.

Den 16.april 1946 ble Redd Barna Norge stiftet, som søsterorganisasjon til den engelske organisasjonen Save the Children. Europa var i krise etter den 2. verdenskrig, og mange barn led. Fra den spede begynnelsen, har Redd Barna og søsterorganisasjonene vokst til 4  REDD BARNA MAGASINET

Barn har gjort en innsats for andre barn gjennom hele Redd Barnas historie.

2006:

Redd Barna vil ha alle barn på skolebenken! Den internasjonale kampanjen ABC redder barna lanseres. Midler fra Operasjon Dagsverk går denne gangen til utsanning for barn og unge i Nepal som er rammet av krig.

Eglantyne Jebb, grunnlegger av Save the Children.

1996: 1991:

Redd Barna åpner sitt Senter mot seksuelt misbruk av barn.

1986:

Organisasjonen runder 40 år, og markerer seg som et talerør for barn utsatt for overgrep, med kampanjer og seminarer om sexindustrien, flyktningbarn og barnearbeid.

Steinmonumentet Barnas Fredsflamme blir tent i Kardemomme by i Kristiansand Dyrepark. Fadder nummer 50.000 registreres på slutten av året.

1995:

Press – Redd Barna Ungdom – starter sin første gruppe.

2003:

Redd Barna arrangerer sin tredje TV-aksjon. Resultatet er 158 millioner kroner. Ada på søppelhaugen i Nicaragua er frontfigur for innsamlingsaksjonen.

2002:

300 skoler og barnehager i Norge får besøk fra Redd Barna. Russland blir nytt programland, og det inngås langsiktige forpliktelser i Afghanistan.

Titusenvis av afghanske barn har fått skolegang gjennom Redd Barna – særlig jenter!

2005:

Redd Barna er tungt inne i hjelpearbeidet etter flere store katastrofer; i særstilling står tsunamien som rammet Sør-Asia året før. Flom i Mellom-Amerika og jordskjelv i India og Pakistan utløser også store ressurser.

2012:

Alle de nasjonale Redd Barnaorganisasjonene slår seg sammen. Internasjonale Redd Barna går til en gjennomgripende sammenslåing av medlemmenes internasjonale programmer. Dette får stor betydning for hvor slagkraftig organisasjonen er, både i langsiktige programmer og i nødhjelp.

2009:

Vennligst forstyrr!kampanjen får barn til å fortelle, og voksne til å tro på det barn forteller, og fører til en betydelig økning i henvendelser til politi, barnevern og barnehusene om vold og overgrep i nære relasjoner.

2015:

Flyktningkrisen og jordskjelv i Nepal preger Redd Barnas arbeid i 2015. Her til lands står omsorg for enslige mindreårige asylsøkere i fokus. Vi gjennomfører også kampanjen «Jeg er her» som fokuserer på misbruk av barn.

å bli verdens største uavhengige humanitære organisasjon for barn. Redd Barna har reddet barn rammet av krig og katastrofer, av fattigdom og matmangel. Og ikke minst har vi gitt skole til millioner av barn. Her får du et lite overblikk over 70 års historie. REDD BARNA MAGASINET 5

FADDER FADDERSKAP I REDD BARNA:

Som fadder er du med på noe stort! Redd Barna-fadderne hjelper de mest sårbare barna, de som trenger vår støtte aller mest, sier Ingrid Svendsen i Redd Barna. TEKST: TEKST: ELLEN HOFPLASS FOTO: JONAS GRATZER/REDD BARNA

I en krisepreget og urolig verden rammes barn spesielt hardt. – Å bli fadder er det viktigste en kan gjøre nå, sier markedssjef Ingrid Svendsen og viser til at Redd Barnas faddere er med på Ingrid Svendsen å hjelpe barn både gjennom langsiktig arbeid og når krig og katastrofer krever øyeblikkelig innsats. Gir varige forbedringer i barns liv Svendsen er opptatt av at fadderne skal vite hvor viktige de er for Redd Barnas arbeid. Og de skal vite at faddermidlene blir forvaltet på en god måte. – Arbeidet vårt er respektert og anerkjent rundt om i verden. Våre arbeidsmetoder gir varige forbedringer i barns liv, og det kan vi dokumentere, slår hun fast. – Redd Barna-fadderne kan stole på at Redd Barna har kunnskap og kompetanse på å bruke faddermidlene best mulig for flest mulig barn. 6  REDD BARNA MAGASINET

Hun opplyser at pengene fra fadderne brukes der behovet er størst, og det sikrer at de mest sårbare og utsatte barna i verden får oppfylt sin rett til skole, mat, helse, lek og en tryggere oppvekst. Faddermidler gir forutsigbarhet -Fadderpengene er fundamentet til Redd Barna, sier Svendsen. Hun forklarer at fadderinntektene gir organisasjonen en forutsigbarhet som gjør det mulig å planlegge på lengre sikt. – De pengene fadderne bidrar med, gir stabilitet, trygghet og sikkerhet. Statsstøtten kan forandre seg, men takket være faddermidlene kan vi love penger til våre prosjekter som er i gang. Og nye prosjekter kan settes i gang i visshet om at de kan finansieres over flere år. Ikke minst kan vi også bruke faddermidler til å forskuttere rask hjelp under katastrofer, sier Svendsen. Hva får fadderne tilbake? Redd Barna-fadderne får ikke personlige fadderbarn som de kan kommunisere med, sende gaver eller besøke. Men de får følge med i livet til ett av de mange barna de støtter, og de får regelmessige oppdateringer om barnet og prosjektet barnet er del av. – Disse barna representerer alle de andre barna. Det er 6-8 barn fra tre verdensdeler, forteller Ingrid Svendsen. – Det å kunne følge et barns utvikling, det som skjer i prosjektet og i lokalsamfunnet, gir fadderne nærhet til det de støtter. På den måten kan de se hvordan fadderstøtten er med på å sikre barnas rettigheter og gi dem et bedre liv. Hun påpeker at denne fadderordningen

gir lave administrasjonskostnader fordi det kun er en håndfull med barn som skal følges opp med historier og bilder. Dermed blir det mer penger til å hjelpe barn for. Ingen forskjellsbehandling Svendsen forteller også at det er barna selv som velger ut de barna som skal representere dem. Det kan være en skoleklasse eller en barneklubb som velger sin representant. – Slik unngår vi forskjellsbehandling av barn, sier Svendsen, - dette er noe barna har sammen. De utvalgte barna får heller ingen spesielle goder eller spesiell oppmerksomhet.

Bli fadder: Send SMS til 2434 med kodeord Redd Barna

Redd Barna er verdens største uavhengige organisasjon for barn. Sammen med 30 medlemsorganisasjoner i Save the Children International arbeider vi i 120 land verden over, inkludert barn i Norge.

FADDERSKAP I REDD BARNA

• Redd Barna har i dag 7 representantbarn i Etiopia, Nepal og Nicaragua • Om lag 80 000 aktive faddere • Du kan være fadder uten å følge et fadderbarn • Faddere betaler et fast beløp til Redd Barna hver måned • Faddere får skattefradrag • Fadderen med lengst fadderskap ble fadder i 1969 • Faddere bidrar med over 170 millioner kroner i året til Redd Barnas arbeid Bli Redd Barna-fadder • Du betaler fra 275 kroner per måned, noe som gir deg skattefritak. • Du gir håp og en bedre fremtid for mange barn. • Du har trygghet for at pengene kommer fram og at Redd Barna forvalter pengene på en best mulig måte. • Midlene fra faddere gjør at Redd Barna kan bygge skoler, utdanne lærere, sørge for læringsmateriell i skolene, gi helsehjelp til gravide og nyfødte, drive opplysningsarbeid og mye, mye mer. ALLE FÅR STØTTE: Ikke bare Rohan (t.v), men alle barna i klassen hans, nyter godt av støtten fra Redd Barnas faddere. Les mer om Rohan på side 11.

De behandles på lik linje med klassekameratene. Men det skaper stolthet hos barnet å være representantbarn, legger hun til. Vellykket fadderverving Redd Barna er den tredje største fadderorganisasjonen i Norge med rundt 80 000 faddere. I 2015 fikk Redd Barna om lag 15 000 nye faddere, og det er meget bra, ifølge Ingrid Svendsen. Den direkte vervingen, der ververen møter potensielle faddere ansikt til ansikt, er i øyeblikket den mest effektive metoden å rekruttere nye faddere på, opplyser hun.

– Nye faddere kommer dessverre ikke av seg selv, så vi må rekruttere aktivt. Hun forteller at alle fadderververe må gjennom «Redd Barna-skolen» og ta eksamen i kunnskap om Redd Barna, og at de læres opp til å bli gode Redd Barna-ambassadører. – Fadderververne skal ikke presse folk til å bli faddere, men gi dem kunnskap og innsikt. De gjør en viktig jobb for Redd Barna som vårt ansikt utad, sier Svendsen. – Ververne våre brenner for saken, og mange er meget flinke. De er oppriktig engasjerte og stolte av jobben sin, sier Ingrid Svendsen fornøyd.

Dette får du • Fadderbrev og oppdateringer på www.reddbarn.no/faddersiden, der du kan følge med i oppveksten til et barn, og samtidig følge utviklingen i prosjektet som barnet er del av. • Redd Barna-magasinet fire ganger i året med variert stoff om Redd Barnas arbeid ute og hjemme. • Du kan avslutte når det passer deg eller sette fadderskapet på vent. Som fadder forandrer du barns liv – hver dag Meld deg som fadder: www.reddbarna.no/fadder Tlf: (+47) 22 99 09 00

REDD BARNA MAGASINET 7

FADDER SKOLEJENTE: Asmita fra hun var 8 år gammel til hun i dag er 15 år og en flink skolejente. Drømmen er å bli sykepleier.

ASMITA (15) REPRESENTERER MANGE FADDERBARN:

-JEG ER STOLT AV Å VÆRE REDD BARNAS ANSIKT UTAD – På grunn av meg får barn over hele Nepal nå gå på skole. Det inspirerer meg til å lese og jobbe hardt på skolen. Jeg er stolt over å være Redd Barnas ansikt utad, sier Asmita. TEKST: ELIN TOFT FOTO: INGE LIE/REDD BARNA

Når du blir fadder i Redd Barna, får du ikke ditt eget fadderbarn. Årsakene til at Redd Barna ikke vil ha en fadderordning der faddere får «sine egne fadderbarn», kan du lese om i intervjuet på forrige side. Likevel gir vi deg muligheten til å følge et konkret barn tett gjennom hele oppveksten, slik at du får et inntrykk av hvordan pengene dine brukes. Vi kaller dem «representantbarn» siden de representerer alle barn som Redd Barna støtter og hjelper. – Skolen har formet meg Et av de sju barna som vi følger akkurat nå er Asmita fra Nepal. De siste åtte årene har vi vært tett på livet hennes; fra hun var ei lita skolejente til hun i dag er en ansvarlig og målbevisst tenåring. Som «representantbarn» får ikke Asmita selv penger eller andre goder fra Redd Barna. Det er heller ikke mulig for faddere å kontakte henne eller besøke henne. Derimot får alle barna i landsbyen nyte godt av Redd Barnas prosjekter, for eksempel gjennom skoleprosjekt. Ja, faktisk mange barn i Nepal. – Etter at Redd Barna startet prosjekt i landsbyen min og jeg fikk begynne på skole, forandret mye seg. Skolen har formet meg til den jeg er i dag: jeg har orden på livet mitt, våger å si min mening, og er ansvarlig, lydig og disiplinert, sier Asmita med et smil. Hun er snart ferdig med det som tilsvarer norsk ungdomsskole, og har mange håp og store 8  REDD BARNA MAGASINET

HJELPE TIL: Asmita har hjulpet foreldrene hjemme på gården fra hun var en liten jente.

forventninger til framtiden. Selv om jordskjelvene for snart et år siden rammet landsbyen hennes hardt, lever drømmene hennes om å få gå videre på skole like sterkt. Mai 2007 Den første gangen vi møtte Asmita, var i 2007. Da var den søte, lille jenta åtte år gammel og gikk i andre klasse. Asmita bodde sammen med familien sin i en liten landsby i den nordøstlige delen av Nepal. I over ti år var dette distriktet hardt rammet av den væpnede konflikten mellom regjeringshæren og maoist-opprørere. Mange skoler kom midt i kryssilden under kampene, elever og lærere kunne bli kidnappet og mange ble drept. I november 2006 ble endelig en fredsavtale

undertegnet av partene, og folk kunne nå se framover igjen. Redd Barna åpnet et skoleprosjekt i Asmitas landsby så snart det var mulig, i 2007. Asmita bor fremdeles i landsbyen. Familien lever som før av å selge bøffelmelk, geitekjøtt og jordbruksprodukter. Foreldrene jobber hardt for å forsørge barna, men har måttet sende tre døtre til Katmandu for å jobbe som hushjelper, den yngste var bare 12 år gammel. Det er tre færre munner å mette. Med tiden kan de kanskje også sende penger hjem. Da vi først ble kjent med Asmita, viste det seg at hun var en skarp liten jente som likte å skrive og hadde hode for tall. Hun er fremdeles svært flink på skolen. Undervisningen på skolen til Asmita har forandret seg mye etter at Redd Barnas prosjekt startet. Lærerne har fått opplæring i bedre undervisningsmetoder slik at elevene lærer mer. Før satt barna stille og bare gjentok det læreren sa. Nå deltar de aktivt og lærer også gjennom å leke. Klasserommene er gjort triveligere og mer barnevennlige: de er malt med fargerike bokstaver og tall på veggene, har sitteputer på gulvet og leker. Skolen er blitt en mønsterskole som får besøk fra hele landet. Før kom få barn til skolen, og de lærte lite. I dag møter alle barn i landsbyen til skolestart i første klasse, og de fleste gjennomfører grunnskolen. Slik får mange barn nytte av støtten fra Redd Barnas faddere.

REDD BARNA MAGASINET 9

FADDER

ØDELAGT HJEM: Asmitas foreldre utenfor resten av huset som ble ødelagt for et år siden i jordskjelvet. Heldigvis tok det ikke så lang tid før Redd Barna var på plass med forsyninger og materiell til landsbyen.

Mai 2015 Den 25. april 2015 forandret livet til Asmita seg for alltid. Da jordskjelvet kom, rammet en ufattelig tragedie befolkningen i Nepal. Jordskjelvet målte 7,8 på Richters skala og var nådeløst. Da etterskjelvene hadde lagt seg, var nesten 9000 mennesker døde og over 60 000 hus totalskadet. For ikke så lenge siden besøkte vi Asmitas landsby. 90 prosent av bebyggelsen har store skader eller ligger helt i ruiner. Det gjelder også Asmitas hus. – Jeg visste jo hva jordskjelv var fra før, men jeg hadde aldri drømt om at vi skulle miste huset vårt. Natten etter jordskjelvet måtte vi sove ute. Vi hadde ikke mat og jeg måtte legge meg sulten, forteller Asmita. Heldigvis tok det ikke så lang tid før Redd Barna var på plass med forsyninger og materiell. 10  REDD BARNA MAGASINET

– Vi fikk mat og materialer slik at vi kunne bygge et enkelt telt. Jeg husker at jeg syntes så synd på meg selv. Etter at jeg fikk se hva som hadde skjedd med andre i landsbyen, skjønte jeg at vi hadde vært heldige. Mange andre mistet mye mer enn oss. Vi overlevde, sier Asmita med lav stemme. Vil bli sykepleier Asmita og familien bor nå i et midlertidig hus som de har bygget av planker, presenning og bølgeblikk. – Så snart været blir bedre skal jeg hjelpe foreldrene mine med å bygge et nytt hus. Ikke slik som det gamle, men et som er trygt og solid, sier Asmita. Moren forteller at Asmita har blitt mer ansvarsbevisst etter jordskjelvet. – Asmita stiller opp og hjelper meg og faren sin hele tiden. Jeg tror den lille jenta vår

er i ferd med å bli voksen, sier hun tankefullt. Asmita går det siste året på ungdomskolen, og skal snart opp til en viktig avsluttende eksamen. Etter jordskjelvet har hun vært bekymret for hvordan det skulle gå. – Jeg studerer hardere enn noen gang. Jeg får gode karakterer, og vet at jeg kan få det til, sier Asmita bestemt. – Jeg gir ikke opp drømmen om å bli sykepleier. Det tror jeg er et fint yrke, og så er det nyttig. Søsteren min ville også bli sykepleier, men hun hadde ikke råd til å gå på sykepleieskolen. Men jeg vil prøve! Klarer jeg det, vil jeg åpne en helseklinikk i landsbyen vår. Snart går hun ut av Redd Barnas fadderprogram, og andre barn tar over rollen som representantbarn. – Jeg er stolt over den rollen jeg har fått spille. Jeg håper at flere barn får gå på skole, sier Asmita.

NÅ ER DET ROHANS TUR Vesle Rohan er ett av mange fattige og sårbare barn i Nepal. De neste årene skal vi følge Rohan tett som representantbarn for Redd Barnas fadderordning. Gjennom Rohan blir du kjent med familien, skoleklassen, landsbyen og landet Nepal. Her starter historien om Rohan. TEKST: ELIN TOFT FOTO: JONAS GRATZER/REDD BARNA

REDD BARNA MAGASINET 11

FADDER

Når vi møter Rohan (6) for første gang, er han det fattigste barnet i klassen sin. Den hullete buksen holdes bare oppe av en trevlete taustump, og en skitten genser slenger rundt den magre, vesle kroppen. Noen skolemat har han ikke med seg. Ei heller en skolebok eller blyant. Han er den eneste uten skoleuniform. Men han har fått en sjanse han aner er helt spesiell for en gutt som han. Han går på skole. Han er heldig som har kloke foreldre. Som til tross for ekstrem fattigdom ser den uvurderlige effekten av utdanning. De vil gjøre alt for å holde han på skolebenken. Det er Rohan sin tur nå. Mistet to søsken Rohan er en sjenert og engstelig liten fyr. Han tok lett til tårene i den første tiden på skolen, og lærer Pushpa måtte ofte trøste ham. Historien hans fram til nå er heller ikke så mye å smile av. Han har allerede opplevd å miste to søsken. En eldre bror døde i et skred av leire. En eldre søster ble giftet bort som 15-åring, og døde hos svigerfamilien. Vi kan bare tenke oss hvilken skjebne hun har lidt. Foreldrene kjemper daglig for å få noe som helst å spise på bordet, og sykdommer ligger på lur. Familien vet at kommer sykdom er det ikke penger til medisiner eller til legehjelp. Han vokser opp i Neplagunj i vest-Nepal, et av landets fattigste områder. Imponert lærer Men akkurat nå er Rohan den heldige. Det tok ikke lang tid før han ble bedre kjent med både medelever og lærere, og blomstret opp. Han elsker å være på skolen og er en veldig nysgjerrig og vitebegjærlig gutt. – Der noen av de andre elevene skriver av og hermer, rekker Rohan hånda i været og vil forstå mer om hvorfor og hvordan. Jeg er imponert over hvor godt han følger med og hvor raskt han lærer, sier Pushpa Sharma. Hun har vært lærer i 21 år, og er takknemlig for elever som Rohan. Hun ser hva det utgjør av forskjell. – Utfordringen nå er å holde ham i klassen. At han slipper å arbeide for å hjelpe familien økonomisk. Fattigdommen presser mange barn ut av skolen og gjør dem til barnearbeidere, sukker Pushpa. 12  REDD BARNA MAGASINET

Forsørge seg selv Skolen ligger i et svært fattig nabolag. Mange foreldre lar ikke barna få begynne på skolen av to viktige grunner. De har rett og slett ikke råd til verken bøker eller skoleuniform. I tillegg er de aller fleste analfabeter selv, og har vanskelig for å se verdien av utdanning. Slik tenker heldigvis ikke Rohans foreldre. – Vi vil at han skal få gå på skole, at han skal få utdanning og at han skal klare å forsørge seg selv. Rohan skal få den sjansen vi ikke fikk, sier far Panch og mor Ramawati. Fami-

lien lever langt under FNs fattigdomsgrense på 10 kroner dagen. Ramawati tjener knapt 100 kroner i måneden på å vaske opp på et vertshus like ved, mens Panch går ut hver morgen for å finne dagarbeid og kanskje kan tjene 20-40 kroner på åtte timers jobb. Tilbake til skolen Familien måtte ta storesøsteren Suggi ut av tredje klasse da Rohan ble født. Da var hun åtte år gammel, og måtte være hjemme for å passe lillebroren mens foreldrene jobbet.

Bli fadder: Send SMS til 2434 med kodeord Redd Barna

ELSKER SKOLEN: Det er god kontakt mellom Rohan og lærer Pushpa. Han elsker å være på skolen, og læreren beskriver ham som en uvanlig nysgjerrig og vitebegjærlig gutt.

Alle barn får hjelp I samarbeid med vår lokale partnerorganisasjon, jobber Redd Barna for å sikre at Rohan og alle hans medelever får bedre undervisning og et godt læremiljø. FATTIGDOM: Rohans familie er svært fattige, men foreldrene vil at barna om mulig skal gå på skole. Hjemmet har jordgulv, og veggene er lagd av leire og bambus. Det finnes kun ett rom i huset som hele familien deler. En del av rommet brukes som kjøkken der maten lages over åpen ild. De har hverken innlagt vann eller elektrisitet.

Slik møtte Suggi den tøffe hverdagen for noen av verdens fattigste; skole kan ikke prioriteres når det knapt er mat på bordet. Med lillebroren på skolen håper Suggi, som nå har blitt 15 år gammel, å få en ny sjanse. Det er lite jåleri å spore; hun vil så gjerne fortsette der hun slapp, og om det blir i tredje klasse med de små barna så har det ingenting å si. Hun skjønner hvor viktig det er: skolen åpner en ny verden for henne og familien. Når Pushpa underviser, sitter elevene rett

på gulvet. Her er verken pulter eller stoler, men det bryr ikke barna seg om. Rohan følger læreren intenst med blikket, eller så skriver han i skriveboken. Istedenfor å kopiere andre, vil han forstå. Han reiser seg høflig og stiller spørsmål. – Rohan er ikke slik som mange av de andre i klassen. Han er et annerledes barn; smart og med stor vilje til å lære. Jeg håper virkelig vi får beholde ham, sier Pushpa. Det er Rohans tur nå, og som fadder er du med på å gjøre framtiden hans lysere.

Vi bidrar med systematisk opplæring og støtte til lærerne på Rohans skole, slik at de kan gi barna en god skolehverdag med trivsel og riktig læring. Redd Barna bidrar også med materiell til elevene og skolen slik at fattigdom ikke skal holde noen av barna borte. I løpet av to år har vi bygget 24 skoler i distriktet i samarbeid med våre gode, lokale partnere. Rohan skal ikke bare bli det ene eksemplet på at vi lykkes; vi vil skape mange slike historier. Og familiene rundt Rohan skal se hvilken forandring skolegang bringer. Da er det ikke bare Rohan som er den heldige som, tross bunnløs fattigdom, får gå på skole. Da vil vi se ringvirkningene av et solid og systematisk stykke arbeid i et land der alle barn fortjener de samme mulighetene. Det er slik fadderskap i Redd Barna virker. REDD BARNA MAGASINET 13

FADDER FADDERVERVER MIKAL:

-DET BESTE ER Å MØTE GODHJERTEDE MENNESKER!

ROSEMARIE (73) OG EGIL HAUG (76) FADDERE SIDEN 1978

1. Hvorfor er dere faddere? – Engasjementet startet med at vi fikk egne barn.Vi synes at det var viktig at vi som familie kunne støtte barn ute i verden. Når en ser elendigheten ut i verden, er det naturlig at man får lyst til å bruke litt penger på andres barn. 2. Hvorfor valgte dere å støtte Redd Barna? – For oss er det viktig å støtte barn, og da er Redd Barna et naturlig valg.Vi begynte med to konkrete fadderbarn som vi fulgte gjennom en del år. Nå er fadderordningen annerledes og vi støtter ikke lenger enkeltbarn. Men at Redd Barna lar mange få glede av pengene, er fint. Det viktige er at barn får støtte.

ROAR NETLANDEBBESEN (52) FADDER SIDEN 1997

1. Hvorfor er du fadder? – Jeg var FN-soldat i Libanon på 80-tallet. Det jeg opplevde der gjorde inntrykk, og etterpå fikk jeg lyst til å gjøre noe for barns rettigheter. 2. Hvorfor har du valgt å støtte Redd Barna? – Det var egentlig tilfeldig at valget falt på Redd Barna. Men at jeg har forblitt fadder i mange år, er ikke tilfeldig. Redd Barna er en veldig skikkelig og troverdig organisasjon, og alt står og faller på troverdighet når det gjelder humanitære organisasjoner. Å være fadder i Redd Barna er en av få ting jeg er littegrann stolt over: å gi mitt bidrag til en organisasjon som står utrettelig på for barna!

14  REDD BARNA MAGASINET

– Å verve Redd Barna-faddere er en morsom, annerledes og utfordrende jobb, forteller Mikal Alfredsen. I 2010 begynte han som verver for Redd Barna. I dag er han leder for et team med 25 fadderververe. TEKST OG FOTO: ELIN TOFT

Året rundt kan du møte Redd Barnas fadderververe på et kjøpesenter eller varehus nær deg. Ved en hyggelig stand med plakater og ballonger snakker de med folk som viser interesse for Redd Barna, og oppfordrer dem til å bli fadder. Mikal Alfredsen har vært en av disse ververne i flere år. Flink fadderverver Da Mikal i 2010 fikk lyst til å prøve noe helt nytt, tok han sjansen på å bli fadderverver for Redd Barna. – Det viste seg å være en morsom og spennende jobb, der ingen dag er lik. Jeg har aldri angret på at jeg begynte med dette! sier Mikal. Det beste en verver opplever er å møte godhjertede mennesker, mens det verste er de utrivelige, fortsetter han. Og legger til: – Folk bør respektere ververne og den jobben de gjør. – Hva er det folk vil vite om Redd Barnas fadderskap? – Folk er veldig opptatt av om pengene kommer fram. Og hvis nyhetsbildet viser at det er krise et sted, spør de om de er med på å støtte akkurat der, og synes det er bra at de som faddere også er med å hjelpe barn i akutt nød. Gode tilbakemeldinger Redd Barna tilbyr ikke faddere et eget fadderbarn som de kan kommunisere med eller besøke, og fadderpengene kommer alle barna til gode. De fleste synes det er bra, forteller Mikal. – Vi får gode tilbakemeldinger på at fadderne er med på å støtte alle barna. De er også positive til at de får følge med i livet og utviklingen til et barn som representerer alle barna og er ambassadør for dem. De liker den typen oppfølging på fadderskapet. I dag har Mikal ansvar for å rekruttere nye fadderververe, og han organiserer og planlegger hvor de skal sette opp stand og verve.

– Vi har fadderververe både lokalt i de største byene og har team som reiser rundt i landet, foreller han. Jobb med mening Men før ververne kommer så langt, må de på skolebenken og kurses for å få grunnleggende kunnskaper om Redd Barna. Mikal har også ansvar for denne opplæringen. – Det er viktig at ververne vet mye om Redd Barna, sier han. - De fleste vi møter, kjenner godt til Redd Barna fra før, men er interessert i å lære mer. Som regel er folk positive til det vi gjør. Mikal er fornøyd med at det ikke kommer inn klager på fadderververne. – Folk kan være stresset og ha dårlig tid, men vi presser oss ikke på. Er de travle, får de bare med seg et hyggelig «ha en fin dag» på veien. Det jobbvalget Mikal tok for å prøve noe nytt og annerledes, er blitt en jobb som har utviklet seg til noe mer enn han ventet, og som han trives med. –  Dette er ingen vanlig jobb, sier Mikal,det er en jobb som gir mening!

SLIK BLIR DU FADDER: Som fadder er du med på å forandre barns liv. Du gir flere barn mulighet til å få gå på skole, en tryggere oppvekst og bedre helse. Som Redd Barna-fadder støtter du vårt arbeid over hele verden. • Send sms med kodeordet REDD BARNA til 2434 • Ring oss på telefon 22 99 09 00 • Gå inn på www.reddbarna.no/ fadder • Ring oss på tlf. 22 99 09 00

Bli fadder: Send SMS til 2434 med kodeord Redd Barna

HANS-PETTER BREDAL (64) FADDER SIDEN 1998

1. Hvorfor er du fadder? – Datteren min Sigri er 9 år gammel, og jeg ønsker at hun skal få kjennskap til hvordan verden ser ut, lære seg å følge med og å hjelpe andre. Når vi får brev om representantbarnet vårt, leser vi sammen og snakker om informasjonen. 2. Hvorfor har du valgt å støtte Redd Barna? – Redd Barna er en seriøs organisasjon, og jeg regner med at pengene kommer fram. Jeg underviser i norsk, historie og filosofi i videregående skole, og bruker indirekte materialet jeg får fra Redd Barna. Det gir et viktig perspektiv på hvordan verden ser ut utenfor Norge.

ØYVIND MURBERG (40) FADDER SIDEN 2006

1. Hvorfor er du fadder? – Da jeg ble fadder i 2006, hadde jeg tenkt på det lenge. Jeg synes det er en fin måte å bidra til noe som er konkret og mer langsiktig enn et bidrag nå og da. 2. Hvorfor har du valgt å støtte Redd Barna? – Redd Barna er en veldig seriøs organisasjon. Jeg synes også at det er rett ikke å ha et spesifikt barn å være fadder for, men å kunne hjelpe flere barn over lengre tid.

POSITIVE: – De fleste vi møter kjenner godt til Redd Barna fra før, men vil gjerne lære mer.Vi møter mange positive mennesker, sier Mikal Alfredsen på jobb for Redd Barna. REDD BARNA MAGASINET 15

FLYKTNINGER FLYKTNINGKRISEN FORTSETTER:

Drømmen om Europa Anne Kristine Ivan har de siste månedene sett flyktningkrisen utspille seg på nært hold. – Felles for alle flyktninger og migranter som kommer, er et håp om et nytt liv i Europa, sier Redd Barnas spesialrådgiver. TEKST: ELIN TOFT

Trenger beskyttelse -Mange på flukt kommer med en liten sekk på ryggen samt tre barn å ta hånd om. De har reist fra alt fordi de må, og de trenger beskyttelse, sier Ivan. Noen flyktninger har bitt seg særlig fast i minnet hennes. – Som den syriske kvinnen som hadde mistet mannen og flere barn underveis. Eller den traumatiserte fembarnsfaren som hadde mistet kona si og som hadde solgt alt for å få barna sine i trygghet i Europa. Flyktningene kommer med bittesmå barn og med bestemor i rullestol. Jeg skjønner ikke hvordan de klarer det. Da hun kom til Lesbos i oktober var få organisasjoner til stede, og forholdene i de to leirene som myndighetene hadde oppdrettet var veldig dårlige. -Redd Barna har gjort og gjør fremdeles mye for å hjelpe flyktningene på Lesbos, forteller Ivan. – Vi har blant annet delt ut mat til flere tusen hver dag, har distribuert vinterklær til barn, renovert toaletter og dusjer i leirene, og satt opp trygge lekeområder for barn, og opprettet egne områder for mødre og barn. Vi har fått i gang transport og sørget for at flyktninger og migranter slipper å gå 70 kilometer fra strendene i nord til mottaksleirene i sør. Dette har vært vanskelige oppgaver, for som organisasjon må vi samarbeide med landets myndigheter. Alt vi gjør må være innenfor det greske lovverket. Dette har forsinket en del prosesser. 16  REDD BARNA MAGASINET

–  Mange frivillige har vært innom bare et kort tidsrom, og det har i perioder nærmest vært kamp om plassen på strendene. Andre frivillige, særlig de som har en faglig bakgrunn og som har vært der over lengre tid, har gjort en strålende innsats. Med dem har vi samarbeidet godt.

FOTO: ANNA PANTELIA/REDD BARNA

Fra oktober og fram til jul var Anne Kristine Ivan utstasjonert på flere greske øyer, først Lesbos og seinere Kos, for å lede Redd Barnas arbeid med barns beskyttelse. Den erfarne nødhjelpsarbeideren og spesialrådgiveren på menneskehandel har med seg hjem sterke historier og inntrykk i bagasjen.

JOBBER FOR BARN: Anne Kristine Ivan har lang erfaring med beskyttelse av barn i krig og katastrofer. Her er hun på jobb i det barnevennlige området i leiren Moria på Lesbos.

Bred erfaring fra katastrofer Det har kommet mye kritikk mot Redd Barna og andre organisasjoner for ikke å ha vært til stede på strendene der båtene med flyktninger og migranter kommer i land. Anne Kristine Ivan svarer slik på denne kritikken: – Veldig mange frivillige fra mange ulike nasjoner har vært på strendene, og mange har gjort en flott og viktig innsats. Redd Barna har tatt på seg andre oppgaver som frivillige ikke kan håndtere og som er mer usynlige, men som vi mener gjør best nytte ut fra våre faglige vurderinger og kunnskaper. Anne Kristine Ivan har bred erfaring fra katastrofearbeid, blant annet fra tsunamien for ti år siden, fra Kosovokrigen på 90-tallet og fra andre akutte kriser. Hun beskriver situasjonen på strendene på de greske øyene som til tider svært uorganisert og rotete.

Glade over å overleve Ivan har selv stått på stranden på Lesbos og Kos og sett flyktninger komme inn med båter. Hun forteller at de først er overlykkelige og glade over å ha overlevd den farlige reisen. Så slår realitetene inn. – De kommer raskt til leirene, der forholdene er fæle. Her må folk vente til de er registrert og kan reise inn til fastlandet med ferjer. Men de første dagene på europeisk jord forteller dem nok at hverdagen i Europa langt fra er enkel. – Hvilke folkegrupper har du møtt? – Syrere, afghanere, irakere, eritreere og iranere. I tillegg migranter fra land som ikke er «opplagte asylland», som pakistanere, bengalere og folk fra Nord-Afrika. Tilbud til jenter Redd Barna er opptatt av å beskytte de mest sårbare barna. Dette er ofte enslige mindreårige flyktninger; ungdom under 18 år som er på reise uten foreldre. På enkelte av de greske øyene blir disse flyktningene samlet i lukkede sentre, som mange ungdommer prøver å unngå fordi forholdene der er så stusselige. – I disse sentrene finnes det er ingen ting bortsett fra kontainere med køyesenger. Våre medarbeidere, som får lov å gå inn der, hjelper ungdommene med informasjon om hvilke rettigheter de har, støtter dem, har aktiviteter sammen med dem og gir dem omsorg. Vi har også prøvd å få til spesielle

FOTO: JONATHAN HYAMS/REDD BARNA

PÅ VEI NORDOVER: Rabia og Mohamed går ombord i et tog i Serbia som skal ta dem til grensen til Kroatia. Det unge ekteparet forlot det kurdiske området i Syria i august. Nå er de snart framme ved målet: et land i Nord-Europa.

REDD BARNA MAGASINET 17

FOTO: JONATHAN HYAMS/REDD BARNA

FLYKTNINGER

LY MOT KULDEN: Rabia og datteren Yasmin på fire måneder har søkt ly mot snø og iskalde vinder i et telt utenfor et registreringssenter i Presevo i Serbia. Her venter de på transport gjennom landet, fram til grensen mot Kroatia. Foto: Jonathan Hyams/Redd Barna

tilbud til jenter. Det er få jenter som reiser aleine, men vi vet at de er særlig utsatt for overgrep og utnyttelse underveis. Barn og ungdom har fortalt mange triste historier om det som skjer på reisene sine. Mange av ungdommene er avhengig av menneskesmuglere underveis. De er i en svært sårbar og farlig situasjon, og de savner familiene sine. – Redd Barna jobber med å beskytte og ta vare på unge under hele reisen, helt til de er framme dit de ønsker seg og i trygghet. Det er en enorm utfordring, men vi ser foreløpig ingen ende på denne oppgaven. Dette er viktigste grunnen til at vi inviterer norske frivillige i Redd Barna til å gjøre en innsats i Hellas. (Se utlysing neste side) Vil komme flere Anne Kristine Ivan er klar på at det er en tøff oppgave å jobbe med flyktninger. At 18  REDD BARNA MAGASINET

dette ofte er mennesker som har flyktet fra krig, som tar sjansen og risikerer alt de har av penger og til og med risikerer livet for å trygge barna sine, blir altfor ofte borte i vår hjemlige diskusjon, mener Redd Barna-veteranen. For mange er det ikke noe alternativ, poengterer hun. Og legger til at selv om jobben er ekstremt slitsom med arbeid døgnet rundt, er det flott å arbeide for en god sak sammen med dyktige lokale partnerorganisasjoner og gode kollegaer fra hele verden – særlig de greske. – Hvordan ser du for deg 2016? – Akkurat nå kommer det færre flyktninger og migranter over Middelhavet. Men jeg tror det vil ta seg opp igjen til våren, med mindre flere bakmenn og menneskesmuglere blir tatt. Situasjonen i hele Midtøsten er svært komplisert, og så lenge krigen i Syria fortsetter, vil flyktningstrømmen fortsette, er Anne Kristine Ivans vurdering.

Redd Barna på Lesbos På Lesbos er Redd Barna til stede i begge de store flyktningleirene Moria og Kara Tepe. I begge leirene er det kaos, med dårlige hygieniske forhold og veldig mange mennesker stuet sammen på et lite område. Det er greske myndigheter som har ansvaret for disse leirene. Redd Barna har det siste halve året gitt et daglig varmt måltid mat til mer enn 100.000 flyktninger på Lesbos – ofte mellom seks og åtte tusen middager hver dag. Vi har også busset mer enn 35.000 flyktninger de sju milene som er distansen fra strendene i nord til flyktningleirene i sør, og vi har laget barnevennlige områder der barn kan få være trygge og leke, samt gitt helsehjelp til mødre med små barn. Vi har også sammen med organisasjonen PRAKSIS jobbet med oppsøkende arbeid for å beskytte og ivareta rettighetene til de mest sårbare gruppene av barn.

15 000

barn har fått hjelp på Redd Barnas barnevennlige områder i Hellas

REDD BARNA SØKER:

BLI FRIVILLIG I HELLAS

På grunn av økonomiske utfordringer og en betydelig økning i antall flyktninger, står Hellas oppe i en humanitær krise som går langt utover det myndighetene klarer å håndtere og som krever støtte fra eksterne partnere. Redd Barna er på plass i Hellas først og fremst med aktiviteter knyttet til barns beskyttelse. Vi tilbyr aktiviteter for barn, transport for nylig ankomne flyktninger, og utdeling av mat og andre nødvendige varer. Vi ser nå etter frivillige som kan reise til Hellas for et opphold på en måned i løpet av våren 2016. Redd Barna dekker reise, bolig, transport og matutgifter, men oppdraget er ellers ulønnet. Alle som allerede har vært frivillige i asylmottak gjennom Redd Barna i minimum ett år vil bli prioritert. Arbeidsoppgavene til de frivillige som reiser vil fokusere på to arbeidsområder: Det ene handler om å aktivisere barn, og vil inkludere organisering av barns lek og sikre en god atmosfære i de barnevennlige områdene som er satt opp av Redd Barna. Det andre går ut på å hjelpe til med å distribuere mat og/eller vinterklær i leirene. De frivillige vil arbeide i team med Redd Barna-ansatte og frivillige fra flere land.

FOTO: PEDRO ARMESTRE

Redd Barna Norge rekrutterer nå frivillige til å jobbe med flyktninger i Hellas. Utover våren ønsker vi å sende ut flere grupper frivillige på seks personer.

MATUTDELING: Frivillige fra Redd Barna deler ut mat i flyktningleiren Moria på Lesbos.

SLIK BLIR DU FRIVILLIG: FOTO: REDD BARNA

For mer informasjon og søknadsskjema, kontakt Elise Christensen på elise.christensen@reddbarna.no, mobil 41354716 GIR OMSORG: En frivillig leker med et syrisk barn på Redd Barnas barnevennlige område.

REDD BARNA MAGASINET 19

SLIK REDD BARNA SER

VERDEN Etiopia trues av tørke Etiopia opplever nå sin verste tørke på 50 år. – Det er responsen fra etiopiske myndigheter og internasjonale organisasjoner som avgjør om tørken utvikler seg til en menneskelig tragedie, sier Tove Wang. TEKST: ELIN TOFT FOTO: INGE LIE ETIOPIA Redd Barnas generalsekretær Tove Wang besøkte Etiopia i januar. Hun reiste til den nordøstlige delen av landet, Afar-provinsen, som er hardt rammet. – Tre påfølgende regnsesonger har sviktet. Jorden er tørrere enn den har vært på 50 år, forteller Wang. Hun bruker ordet «ekstraordinær» når hun beskriver situasjonen: – Det er ofte tørke i Etiopia, så dette er ikke i seg selv noe nytt, og foreløpig klarer størsteparten av befolkningen seg noenlunde bra. Men i deler av landet – særlig i nord og øst – ser vi tydelige tegn på at situasjonen forverres på en urovekkende måte. Myndighetene i Etiopia anslår selv at over 10,2 millioner mennesker, av dem halvparten barn, vil stå overfor kritisk matmangel i 2016. Totalt er 400 000 barn i risikosonen for alvorlig underernæring. I Afar-provinsen med 1,7 millioner innbyggere, har allerede over en million mennesker behov for nødhjelp.

Dyr dør De som merker konsekvensene av tørken særlig hardt, er bønder og andre som lever av husdyr og landbruk. De utgjør over 80 prosent av befolkningen i Etiopia. Og jo lenger bort fra hovedstaden Addis Ababa og ut på landsbygda en kommer, desto vanskeligere er leveforholdene. – For eksempel har mange geitebønder nå mistet dyrene sine. I Afar alene er 200 000 husdyr døde. Det er ikke vann til dyra, og siden alt grønt er svidd bort, finner dyra heller ikke noe å spise. Samtidig med dette stiger matprisene kraftig. Det gjør at familier bruker 20  REDD BARNA MAGASINET

absolutt alt de har av ressurser på å skaffe mat og vann til familiemedlemmene. Stadig færre har nok å spise, og de har heller ikke rent drikkevann. Dette fører til en fortvilet situasjon for mange familier, forteller Wang. Høy kompetanse Redd Barna er den største humanitære organisasjonen i Etiopia, med 2250 ansatte fordelt på hele 50 feltkontorer pluss hovedkontoret i Addis Abeba. Mange av de lokalt ansatte jobber midt i områdene som nå er hardest rammet av tørke. – Redd Barna er tett på og følger utviklingen nøye, sier Wang. I Afar, der Redd Barna til nå har behandlet 6000 barn for underernæring, besøkte hun flere helseklinikker. – Det var sterkt å møte mødre og bestemødre som hadde reist med barn i opptil 18 mil for å komme til klinikker og sykehus der barna kunne få det de trengte av ernæring og medisinsk behandling, sier Wang. Som utdannet helsesøster merket hun seg høy kompetanse hos helsepersonell. – Både myndighetenes ansatte og vår egen stab er dedikerte og engasjerte og gjør en stor innsats. Redd Barna er svært tydelig til stede, sier Wang. Best å forebygge For et underernært barn er det viktig å få hjelp så tidlig som mulig. Jo mer underærnert et barn er, desto mer mottakelig er det for andre sykdommer. Barn dør derfor skjelden av underernæring, men av meslinger, lungebetennelse eller diaré. Det er også enklere og rimeligere å hjelpe barnet raskt, før underernæringen har fått utvikle seg. Det samme gjelder for hjelp til familier: jo raskere vi får på fote igjen en familie som har mistet dyra sine, jo større er sjansen for at de klarer seg på egen hånd. Derfor transporterer vi vann og dyrefor til familier som står i fare for å miste dyra sine, eller vi hjelper dem som står på bar bakke med å kjøpe nye geiter. Å forebygge er alltid både rimeligere og bedre enn å reparere, understreker Wang.

Krisen kan unngås For 30 år siden opplevde Etiopia tidenes hungersnød. Hele verdenssamfunnet stilte opp for å hjelpe millioner av mennesker som sultet. I dag er befolkningen dobbelt så stor (beregninger tyder på mellom 90 og 100 millioner), og tørken er enda hardere enn i 1984. Så står vi overfor en lignende tragedie? – Vi trenger ikke oppleve samme fryktelige tragedie som i 1984, understreker Wang, – vi har kunnskap og ressurser til å stoppe den negative utviklingen, og trenger på ingen måte la det gå utfor stupet. En av de største forskjellene fra 1984, er myndighetenes håndtering. – Etiopia har siden 1984 hatt en positiv utvikling på mange felt, særlig de siste 10 årene. Færre barn dør, færre er ekstremt fattige samtidig som flere barn går på skole. Vi frykter selvsagt at tørken skal reversere denne utviklingen, sier Wang. Hun legger til at etiopiske myndigheter i dag er bedre i stand til å håndtere situasjonen enn for 30 år siden, og viser en helt annen evne til å hjelpe egen befolkning. Et storstilt offentlig finansiert prosjekt kalt «Productive Safety Net Program» har pågått i flere år for å bistå de mest sårbare, og 300 millioner dollar er i tillegg lagt på bordet av myndighetene selv for å kjøpe mat til dem som trenger det mest. – Det er responsen som avgjør hva som skjer de neste ukene og månedene. Er den god og tilstrekkelig, vil ikke tørken få de omfattende negative konsekvensene vi så i 1984, sier Tove Wang.

EL NIÑO HAR SKYLDEN

Værfenomenet El Niño, som oppstår på grunn av oppvarmingen av deler av Stillehavet, har mye av skylden for tørken i Etiopia. Denne tørken rammer ikke bare Etiopia, men også Eritrea, Sør-Sudan og Somalia i midt/øst-Afrika. I det sørlige Afrika er 7,5 millioner mennesker rammet. Særlig hardt har tørken gått ut over Malawi.

5,75

millioner barn er truet av hungersnød i Etiopia

REDD BARNA I ETIOPIA

• Redd Barna har arbeidet i Etiopia siden 1960-tallet. • Redd Barna har høy beredskap på nødhjelp i landet. • I tillegg arbeider vi med omfattende program innen helse, ernæring, vann og sanitær, utdanning, beskyttelse av barn og barns rett til medvirkning. • Etiopia er Internasjonale Redd Barnas største programland. I 2014 nådde vi rundt 5 millioner barn og 1,6 millioner voksne med arbeidet vårt.

SLIK MØTER REDD BARNA KRISEN

• Deler ut mat og vann. • Støtter klinikker der underernærte barn får hjelp. • Styrker skoler og sørger for at elevene får vann og mat, slik at de ikke slutter på skolen og mister viktig skolegang.

KATASTROFEN KAN UNNGÅS: - Vi har i dag kunnskaper og ressurser til å stoppe den negative utviklingen i Etiopia. Katastrofen kan unngås, sier Tove Wang. I januar besøkte hun det tørkerammede landet, og møtte blant annet med mødre og barn på klinikker i Afar-provinsen.

REDD BARNA MAGASINET 21

INSTAGRAM

FACEBOOK

TWITTER Redd Barna @ReddBarna FN-topp @PiaPrytzPhiri kritiske til at #barnpåflukt fengsles. I helgen sendte vi bekymringsmelding @ bit-ly/1ZNfFi8

Når man går og ruger, kommer tanken på barn som har det vanskelig, enda nærmere enn før.Våre barn, er ikke bare de vi selv har født, men barna i nabolaget vårt, i i familie og nærmiljø. Ingen av dem skal måtte bære på vonde hemmeligheter alene!

smalerstuen På COOP-Dal står disse tre jentene, på eget initiativ, og selger boller, muffins og saft til intekt for Redd Barna #reddbarna

reddbarna Dima på 8 år bærer broren sin Mahmoud 4 år i flyktningeleiren i Bekaa-dalen i Libanon. Redd Barna fryktet nå at vinterkulden kan ta livet av noen av de barna som er på flukt fra Syria. Foto: Redd Barna/Ahmad Baroudi

Jeg fikk låne min stemme til en modig dame som ble utsatt for seksuelle overgrep som barn.Vær med på å bryte tausheten og vis at du er der for de barna som trenger noe å snakke med. #jegerher Redd Barna

Kald uke for #barnpåflukt i Europa. Syriske barn internert i Finnmark og 21 barn døde i kaldt Middelhav. Nå må vi holde hodet klart og hjertet varmt! Barn på flukt har rettigheter, og de skal møtes med omsorg. Redd Barna kjemper hver dag for at alle barn skal overleve og være trygge! God helg. (Foto: NTB Svanpix)

Line Hegna @LineHegna Kald morgen i Oslo. Men jeg har det varmt og trygt sammenliknet med #barnpåflukt gjennom Europa. @reddbarna

Redd Barna @ReddBarna Redd Barna-sjef Tove Wang i #Etiopia. 400.000 barn står i fare for alvorlig underernæring, det haster å få inn mat.

Redd Barna @ReddBarna Regjeringen viser en total ansvarsfraskrivelse for mennesker på flukt. Sylvi Listhaug er streng, men ikke rettferdig! #barnpåflukt

Redd Barna @ReddBarna Bra og hely nødvendlig at barna løslates! Barn på flukt er ikke kriminelle. #nrkdebatt t.co/RVcKayYfrw

TrondMorten Lindberg @TMLindberg Bra gjennomført @NMski2016 Skøyting eller ikke – takk for påminnelse om viktigere ting @ReddBarna og @BDO_Norge

mikkep4 Bladde i noen bilder og fant dette fra en tur med @reddbarna til Zimbabwe. Dette er stua til familien, her sover også barna. Det ble ikke kjøtt til middag den dagen, men barna fikk gå på skole takket være #reddbarna :)

FØLG OSS PÅ SOSIALE MEDIER! @reddbarna 22  REDD BARNA MAGASINET

www.facebook.com/reddbarna

www.twitter.com/reddbarna

Hold deg oppdate www.reddbarna.no www.reddbarna.no

www

Bli venn m

KRISEÅRET 2015 FOTO: PEDRO ARMESTRE/REDD BARNA

– ÅRSMELDING –

Den ene store krisen avløste den neste i 2015. Utfordringene stod i kø, men det var også mange lyspunkt. Dette året økte Redd Barnas innsats betydelig, både i langsiktig arbeid og i nødhjelp til barn i krig og katastrofer.

leder

FOTO: DAVID BRÆNDELAND/REDD BARNA

ÅRSMELDING

STERKE KVINNER: Tove Wang besøkte Irak i fjor, og ble dypt imponert av Yezidi-kvinnenes styrke og evne til å skape normalitet for barna sine. Her snakker hun med en ung jente fra den hardt rammede folkegruppen.

2015: Lyspunkt i mange tragedier Hvordan skal vi huske 2015? Det kommer an på hva vi velger å fokusere på. Vi opplevde mange utfordringer og tragedier i fjoråret, særlig knyttet til flyktningkrisen. Men verden over så vi også mange lyspunkt. Siden det er lett å glemme alt som går framover, vil jeg gjerne fokusere på det positive når 2015 skal oppsummeres. Flere barn gikk på skole Stadig flere barn i verden fikk gå på skole i 2015. 34 millioner flere barn gikk på skole i fjor enn i 1990. I tillegg var det flere barn som lærte grunnleggende ferdigheter og som fullførte skolen. Og flere jenter fikk gå på skole i 2015 enn noen gang tidligere. Jeg var selv vitne da verdens ledere signerte på avtalen om at skoler skal være trygge for barn, også i områder preget av krig og konflikt. Færre barn døde Antall barn i verden som dør før de fyller fem år er halvert de siste 25 årene. I 1990 døde 90 av 1000 levendefødte barn før de fylte fem år, totalt 12,7 millioner barn. I 2015 hadde tallet sunket til 43 av 1000 barn, totalt 6 millioner barn. Dette skjedde på tross av befolkningsvekst i utviklingsregionene.

TOVE R. WANG

generalsekretær Redd Barna 24  REDD BARNA MAGASINET

Demokratiutvikling i Tunisia Møte med fredsprisvinnerne i desember gjorde sterkt inntrykk på meg. De har skapt demokrati og fred under vanskelig forhold og i en tid med mye uro. Dette gjorde de uten innblanding utenfra. Konsekvensene for barn er enorme, og gir håp og muligheter for barn i Tunisia. Møte med verdens mødre I fjor møtte jeg mange mødre over hele verden, og jeg ble dypt imponert over deres evne å bevare verdighet, vise styrke og til å skape normalitet for sine barn. Jeg vil særlig trekke fram et møte med en mor i en flyktningleir i Dohuk i Irak. Hun tilhørte yezidi-befolkningen, som hadde blitt utsatt for ISIL’s grusomheter og hadde måttet flykte med sine sju barn. Under forhold som mange vil beskrive som håpløse, holdt hun familien sammen, og sørget for å skape trygge rammer og forutsigbarhet for barna sine i en ellers vanskelig hverdag. Hun gjorde stort inntrykk! Store framtidsambisjoner Verdens politikere er blitt enige om å satse mer på de barna som har det verst. Aldri før har verdens ledere blitt enige om så ambisiøse mål for barn som det historiske vedtaket i FN i fjor sommer om nye bærekraftmål. Dette gir håp for framtiden!

FOTO: MARIANNE SKOGEN/REDD BARNA

innland

ÅRSMELDING

FOTO: REBECCA JAFARI/REDD BARNA

Det skjedde i Norge • Redd Barna-uka: En uke i mars gikk vi ut og inviterte folk fra hele landet til å bli med i Redd Barna. Organisasjonen fikk mye flott støtte og over 1000 glade, nye medlemmer!

hele verden var samlet til «Education for Developement» i Oslo i juli. Her utfordret Redd Barna verdens statsledere til å lytte mer til barna, gi mer penger til utdanning og sørge for trygge skoler.

• «Jeg er her»-kampanjen: I 2015 reiste Redd Barna landet rundt for å snakke i hjel tabuer om overgrep mot barn. Kampanjen Jegerher ble rullet ut i 10 kampanjebyer, presenterte 12 flotte filmer der kjente skuespillere ga sitt bidrag og engasjerte store og små over hele landet. (Bildet oppe til venstre)

• Klimakrisen: 2015 var et skjebneår for én milliard mennesker. «Verden er ikke fattig, den er urettferdig», sa Natalie (15) til Erna Solberg. Femtenåringer fra hele landet møtte statsministeren før forhandlingene om klima og utvikling.

• En regning blir født: Ved hjelp av skjult kamera satte Redd Barna og Den norske jordmorforening fokus på det som for millioner av kvinner er virkelighet - at de må betale for hjelp og medisinsk utstyr under fødselen. (Bildet nede til venstre)

FOTO: FOTO: JAN FREDRIK FRANTZEN/UNN

• Mamma-land: Norge ble nok en gang kåret av Redd Barna til verdens beste land å være mamma i. Somalia tok bunnplassen. • Skole for alle: Politiske toppledere fra

• Flyktning-krisen: Strømmen av flyktninger og migranter til Europa nådde også Norge. Barn som søkte asyl fikk et langt dårligere bo- og omsorgstilbud enn andre barn i Norge, viste ny rapport. Redd Barna var dypt bekymret og mange frivillige stilte opp på mottak for å hjelpe nyankomne asylsøkere. (Bildet i midten) • Sa ifra til politikerne: På bare en uke skrev 12 500 mennesker under på et brev med krav om handling i Middelhavet, der tusenvis av mennesker druknet i 2015. Alle stortingspartiene møtte opp under overrekkelsen.

NORGE I TALL: • • • • • • • • •

Ca. 1/3 av grunnskolene i Norge brukte Det magiske klasserommet. 150 deltakere var med på årets flyktningseminar. 1000 meldte seg som nye medlemmer i Redd Barna. 50 steder i Norge hadde arrangementer under Kampanjeukene i november. 6,2 millioner kroner ble samlet inn til Redd Barna av basarbarn, skoler og barnehager. Det er ny rekord! 346 skoler og barnehager hadde innsamlinger til Redd Barna. 450 barn i mottak deltok jevnlig på våre aktiviteter. 312 frivillige bidro til dette. 240 barn har deltatt på aktiviteter på integreringsfeltet (Leksehjelp, En god nabo etc). 134 frivillige har bidratt til dette. 100 arrangementer gikk av stabelen under Redd Barna-uka i mars. 300 frivillige stilte opp.

REDD BARNA MAGASINET 25

HERJET AV KRIG: Et barn går gjennom ruinene etter et bombeangrep i Aleppo i Syria. De fleste syrere befinner seg fremdeles inne i landet, og den krigsherjede befolkningen har et enormt behov for nødhjelp og annen støtte. Redd Barna nådde i 2015 1,4 millioner mennesker inne i Syria med helsehjelp, mat, rent vann og skole - av dem var 900 000 barn.

26  REDD BARNA MAGASINET

REDD BARNA MAGASINET 27 FOTO: KARAM ALMASRI/NURPHOTO/SIPAUSA/NTB SCANPIX

utland

FOTO: REDD BARNA

FOTO: HEDINN HALLDORSSON/REDD BARNA

ÅRSMELDING

FLYKTNINGER: Batul Hassan fra Redd Barna snakker med en syrisk flyktning i Serbia.

NØDHJELP: Redd Barna har vært tungt inne i nødhjelpen etter jordskjelvene i Nepal i april og mai.

Det skjedde i verden • Nepal: I april og mai ble Nepal rammet av to sterke jordskjelv. 9000 mennesker døde, og mange flere ble skadet. 1,5 millioner barn mistet hjemmene sine, og nær en million barn stod uten skole etter katastrofen. Redd Barnas 465 ansatte kastet seg ut i nødhjelpsarbeidet, og delte blant annet ut varme klær, ulltepper, telt, mat, drikkeflasker og kokekar, samt plastduker til midlertidige husly. Barn fikk trygghet og ly på sikre lekeområder, og mange midlertidige skoler ble satt opp. (Bildet oppe til høyre) • Flyktningkrisen: Verden stod i 2015 overfor den største flyktningkrisen siden den 2. verdenskrig. 60 millioner mennesker var fordrevet, enten innad i hjemlandet eller over landegrensene på leting etter trygghet i andre land. Redd Barna bistod flyktninger av mange nasjonaliteter og i mange land. • Syria: Redd Barna arbeidet i 2015 inne i Syria med å gi skole- og helsetilbud, mat og rent vann til syriske barn og familier. Over 25 000 barn fikk skole gjennom Redd Barna Norge, og vår internasjonale søsterorganisasjon nådde til sammen 1,4 millioner mennesker inne i Syria. • Syrere på flukt: Redd Barna arbeidet med flyktninger i landene i Syrias nærområder, der vi nådde over to millioner mennesker, 28  REDD BARNA MAGASINET

de fleste barn, med prosjektene våre. Vi ga også nødhjelp til flyktninger langs hele ruten fra Syria via land i Midtøsten til Europa. • Sør-Sudan og Somalia: Endelig en gladnyhet fra de krigsherjede landene SørSudan og Somalia! Landene ratifiserte i 2015 FNs barnekonvensjon. (Bilde nede til høyre fra Sør-Sudan) • God skole: Redd Barna fortsatte arbeidet med å gi god utdanning til alle barn. Tallene går i riktig retning: Tallet på barn som ikke får gå på skole er halvert siden begynnelsen av 2000-tallet. Likevel var det 59 millioner barn som fikk ikke gå på skole i 2015, og mange flere gikk på skoler der de lærte altfor lite. • Epidemi: Ebola-krisen som herjet i VestAfrika, var en påminnelse om hvor hardt epidemier kan ramme land med svakt helsevesen. En rapport fra Redd Barna viste at 28 land er minst like utsatt som Guinea, Sierra Leone og Liberia. • Alarmen gikk: Den verste tørken på 50 år ga ved utgangen av 2015 massedød av buskap og svært mange alvorlig underernærte barn i Etiopia. «Dette er ikke noe vanlig år i Etiopia – det er ‘Kode Rød’ og vi må handle deretter», sa Redd Barnas

erfarne landdirektør John Graham allerede i fjor høst. • Verden: Redd Barna jobbet med nødhjelp over store deler av verden i 2015. I Ukraina støttet vi barnefamilier på begge sider av konflikten. Vi slo alarm om forholdene for barn i Jemen, der vi blant annet klarte å holde det eneste barnesykehuset i landet i drift. En rapport fra Redd Barna viste at forskjellene mellom de som har og de som ikke har, øker i de fleste utviklingsland.

VERDEN I TALL: • Redd Barna arbeidet i 120 land i 2015. • Inne i Syria fikk hele 1,4 millioner mennesker hjelp av Redd Barna – av dem var 900 000 barn. • I Syrias naboland nådde vi 3,4 millioner mennesker med ulike former for hjelp, av dem 1,4 millioner barn. • Redd Barna bidro med nødhjelp i 68 kriser og katastrofer. • Tallene for 2015 er ikke klare ennå, men i 2014 nådde vi 55 millioner barn med vårt arbeid verden over.

REDD BARNA MAGASINET 29 FOTO: NINA B. JØRGENSEN/REDD BARNA

Foto: C J Klarke/Redd Barna FOTO: JONAS GRATZER/REDD BARNA

HER FINNER DU REDD BARNAS ARBEID Internasjonale Redd Barna (SCI) har et senter i London som er ansvarlig for en enhetlig gjennomføring av vårt felles internasjonale program. SCI har også ansvaret for regionalkontorer i Asia, Afrika, Europa/Midtøsten og Latin-Amerika og landkontorene.

Redd Barna Norges hovedkontor Internasjonale Redd Barnas hovedkontor

Norske Redd Barna har ansvaret for å lede internasjonale Redd Barnas utdanningsarbeid.

Nasjonale medlemsland

Land med landkontor

Redd Barna ikke tilstede

Redd Barna-aktiviteter og -program, men uten eget landkontor

TAKK TIL VÅRE HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE

Dressmann støtter vårt arbeid med Work2Learn som gir unge i tekstilindustrien yrkesutdanning.

BDO støtter katastrofefondet og vårt arbeid med utdanning, i tillegg til å bidra med probono-arbeid.

Gjennom støtte til Redd Barnas arbeid bidrar Hydro til at barn får vokse opp i bærekraftige lokalsamfunn.

Accenture støtter vårt arbeid med yrkesrettet opplæring og katastrofefondet, i tillegg til å bidra med pro bono-arbeid.

Regionalkontor

TAKK TIL VÅRE PROSJEKTPARTNERE

TAKK TIL VÅRE KAMPANJEPARTNERE

SA

BI Student Aksjonen

Mer informasjon: Du finner mer informasjon om Redd Barnas arbeid på www.reddbarna.no. Her vil vi også legge ut regnskapstall når alle tall er kommet inn fra landkontorene, og det endelige regnskapet er godkjent av Redd Barnas representantskap i månedsskiftet mai/juni. Har du kommentarer til eller spørsmål om regnskap og tall, er du velkommen til å kontakte assisterende generalsekretær Yngve Seierstad Stokke i Redd Barna på 22 99 09 00. 30  REDD BARNA MAGASINET

PRESS ÅRETS GULLBARBIE TIL DAGBLADET (som ikke er særlig glad for prisen, men tar det pent) Over 10 000 ungdommer fra hele landet har talt: Dagbladet fortjener årets Gullbarbie! TEKST OG FOTO: ELIN TOFT

Det er sjette året at Redd Barnas ungdomsorganisasjon Press deler ut Gullbarbien. Den som får den heller tvilsomme hederen, er en person, bedrift eller organisasjon som har gjort mye for å pushe kropp og sex på ungdom, og dermed får unge til å føle seg verre. I år stod kampen mellom Dagbladet, Proteinfabrikken og Brun & Blid. Selger på kropp og sex – Dagbladet svarte på nominasjonen med å hevde at de IKKE bidrar til kroppspress og at nominasjonen var feil. Men i 2015 fant vi minst 100 forsider som er seksualisert eller som fokuserer på flott kropp: enten en slank, veltrent kvinne, eller en muskelbunt av en mann, forteller Lise Andrea Arge (18) og Leif-Erik Sørensen (19), som begge sitter i sentralstyret i Press. De legger til at Dagbladet ser ut til å bruke kropp og sex som salgstriks, og at avisen er plassert rett i øyehøyde på barn i butikker og kiosker. – Men ingen av de nominerte har noen gang vært glad for å bli nominert, eller enig i det. Så Dagbladet er ikke aleine om å protestere. Første gang Press delte ut Gullbarbien, var det tenkt som en enkel kampanje. Men Gullbarbien slo an med en gang, og ungdommer over hele landet backet opp. Også press på gutter Lokallagene til Press har det moro når de reiser rundt på skoler og forteller om kroppspress og ber ungdom om å stemmer på verstinger. Dermed er et av målene med kampanjen er oppnådd: å få fokus på det enorme kroppspresset som ungdom utsettes for. Gullbarbien er blitt berømt langt ut over landegrensene. – Hun hadde forresten vært død om hun hadde en sånn kropp i virkeligheten. Og det er noe av poengene med det vi gjør: Reklamen og mediene viser bare en type mennesker og en type kropp som det nesten ikke er mulig å oppnå. Det er ikke greit, understreker Lise. – Vi synes ikke det er bra at ungdom får et sånt press på seg, og vil få de som styrer reklame og medier til å skjerpe seg, legger Leif-Erik til.

PÅ LUFTETUR: Leif-Erik Sørensen og Lise Andrea Arge i Press tar med seg Gullbarbie, dukken med de usannsynlig lange beina, på en liten luftetur før prisutdelingen.

– Folk blir stressa og pressa av å skulle være perfekt, også fysisk. Mange unge føler at de ikke er gode nok, og det kan føre til psykiske problemer og depresjon. Ikke bare jenter, men også guttene er under press. Gutter og menn skal være muskuløse og maskuline. Motkreftene kommer Lise har vært mye ute på skoler og snakket med ungdom i forbindelse med Gullbarbien.

Hun synes det skjer noe blant ungdom nå. – Det virker som om de blir mer og mer bevisste. Noen motkrefter begynner også å komme til syne blant unge forbrukere. Å være med på denne utviklingen er morsomt, sier hun. Nylig lanserte faktisk produsenten Mattel nye versjoner av den berømte barbiedukken: tre versjoner som har mer naturlige kroppsformer. Kanskje de har hørt på Press? REDD BARNA MAGASINET 31

SLIK REDD BARNA SER

VERDEN KRIGEN I JEMEN RAMMER BARNA:

Krever stopp i salg av norsk krigsmateriell Over 630 barn er drept og nesten 1000 barn skadd i krigshandlingene i Jemen det siste året. Nå krever Redd Barna at Norge stopper alt salg av norsk militært materiell som kan bli brukt i Jemen. TEKST: DAVID BRÆNDELAND FOTO: MOHAMMED AWADH/REDD BARNA JEMEN Redd Barnas rapport «Nowhere safe for Yemen’s children» beskriver hvordan barn i Jemen brutalt har blitt rammet av krigen det siste året. Rapporten ser særlig på hvordan bruken av eksplosive våpen med stor arealeffekt, rammer barn.

Krigsforbrytelser De fleste som er skadet eller drept, er rammet av bombeangrep utført av styrker ledet av Saudi Arabia, ifølge FN. Også andre organisasjoner, blant annet Human Rights Watch, rapporterer om det de mener at med all sannsynlighet er krigsforbrytelser i Jemen. Norske myndigheter har i en årrekke autorisert salg av militært materiell til flere av landene i den Saudi Arabisk-ledede koalisjonen, blant annet til Saudi Arabia og Emiratene. Nå krever Redd Barna at norske myndigheter umiddelbart stopper alt salg av militært materiell til Saudi Arabia og koalisjonen, som kan bli brukt i Jemen. – Vi spør også hva norske myndigheter gjør for å finne ut hva norsk militært utstyr brukes til. Har de gjort nye vurderinger av dette etter at krigføringen i Jemen startet i mars i fjor, spør Tove Wang, generalsekretær i Redd Barna. 32  REDD BARNA MAGASINET

Befolkningen lider Redd Barna ber også de krigførende partene om umiddelbart å respektere internasjonal humanitær rett, i tillegg til å sørge for å få på plass en inkluderende og varig politisk løsning på konflikten. Redd Barna ber også om at en av de viktigste mottakssentrene for nødhjelp, havnen i Hodeidah, bygges opp, samt at nødhjelpsorganisasjonene skal garanteres full tilgang til å gi nødhjelp til alle som behøver det. – Situasjonen i Jemen er svært vanskelig. Fredssamtalene går tregt, og i mellomtiden lider lokalbefolkningen, sier Redd Barnas medarbeider Grant Pritchard. – Folk er utmattet av situasjonen med stadige bakkekamper og luftangrep. Bare Redd Barna tilbake Pritchard forteller at noe nødhjelp kommer inn, men langt fra nok til å dekke behovet. Lovløse tilstander har jaget internasjonale organisasjoner ut av landet, og Redd Barna er i dag den eneste igjen av de ni som opprinnelig opererte i landet. Dette gjør at få utlendinger er igjen i landet for å drive humanitært arbeid. Det har også blitt mye vanskeligere for internasjonal stab å få visum inn til Jemen. Redd Barna arbeider likevel med å få inn ti nye eksperter i løpet av våren. – Heldigvis har Redd Barna 370 lokalt ansatte. De gjør alt de kan under de vanskelige sikkerhetsmessige forholdene. Våre folk deler ut mat, gir helsehjelp og tilbyr psykososial støtte til barn som er rammet av krigshandlingene, forteller Pritchard. Redd Barna har nådd 450 000 mennesker med bistand og nødhjelp etter at krigen brøt ut for et år siden. De fleste av disse er barn.

450 000

mennesker i Jemen har fått bistand fra Redd Barna det siste året

SÅ FAMILIEN BLI DREPT: Sju

år gamle Raja'a står foran huset der hun bodde for bare noen måneder siden, og der flere av hennes nærmeste ble drept. Hun sliter psykisk etter den fryktelige opplevelsen, og får hjelp på et trygt, barnevennlig område som drives av Redd Barna. «Jeg lekte i hagen da et missil traff huset vårt. Mamma, broren min og søsteren min var inne. Jeg så at mamma prøvde å bære ut søsknene mine – hun stod i full fyr. Så besvimte jeg, og da jeg våknet på sykehuset var jeg skadet. Jeg var alene, for mamma satt ikke ved sengen min. Seinere fikk jeg vite at alle tre var døde. Den dagen mistet jeg alt: ikke bare familien min, men også hjemmet mitt, lekene mine og skolebøkene. Nå bor jeg hos besteforeldrene mine. Det er trist å gå tilbake til det som en gang var et så fint hjem, for alt er borte. Jeg liker ikke krig, og jeg hater fly. Jeg vet ikke hvorfor de angrep oss og drepte familien min.»

REDD BARNA MAGASINET 33

NORGE

INNVANDRERE LÆRER OM NORSK NATUR:

FIRE TURER – FIRE ÅRSTIDER

– Kom igjen nå, hal og dra! Fem familier med innvandrerbakgrunn, en håndfull frivillige fra Redd Barna og en instruktør fra Den Norske Turistforening (DNT) er på tur med barnevogn på slep; en av fire turer som viser mulighetene som ligger der for alle i vår herlige norske natur. TEKST: ELIN TOFT FOTO: IDA BERG SLANG

Det er utfordrende å delvis dra, delvis bære en barnevogn gjennom Marka. Men gjengen som kjemper seg innover Lillomarka gir seg ikke. De er på vei mot en av Turistforeningens hytter, som ligger like ved Sinober i Lillomarka utenfor Oslo. De er på den fjerde turen med Redd Barna, høstturen.

KORT OM PROSJEKTET

• I prosjektet «Et naturlig møte» arrangerer Redd Barna fire turer – en for hver årstid – for familier med minoritetsbakgrunn. • Det er gratis for familiene å delta. • Frivillige fra Redd Barna er med på hver tur. • Prosjektet gjennomføres i samarbeid med flere andre organisasjoner. • «Et naturlig møte» er støttet av BUFDIR.

Familieprosjekt Gjennom én tur for hver årstid, skal mennesker fra mange ulike land få oppleve høyst forskjellige utgaver av norsk natur. Vinter i Holmenkollen og på ski. Vår sammen med speiderne. Sommertur til fiskevann. Og nå høsttur til DNT-hytte med innlagt overnatting. Det siste er barna særdeles fornøyd med: – Vi gutta skal sove på samme rom. Jeg er spent på hvordan det vil bli, forteller en ivrig 10-åring. Familiene er på tur nummer fire i Redd Barna-regi dette året. «Et naturlig møte»

heter prosjektet, som skal bidra til at barn og unge med minoritetsbakgrunn får et forhold til norsk natur og fritidsaktiviteter. Ikke minst er dette et familieprosjekt, der foreldre og barn sammen kan ha gode opplevelser.

STOR INNSATS: Det ble en tøff tur gjennom marka med barnevogn på høstturen, men ingen ga opp.

Steker pølser Ved hjelp av samarbeid på høyt nivå, sjokolade-pauser i de verste motbakkene og oppmuntrende tilrop, kommer delegasjonen seg videre over stokk og stein, meter for meter. – Vi ser hytta! roper et par små «speidere» som har løpt i forveien. Og til slutt kommer gjengen fram til riktig hytte. Barna har hatt en litt slitsom tur, men bobler likevel over av energi når vi endelig er framme. Nå løper de rundt og titter på hytta der de skal overnatte, på geiter og høner i innhegninger utendørs, og snoker forsiktig i sekkene med matvarer. Ikke minst gleder de seg til å steke pølser over åpen ild!

34  REDD BARNA MAGASINET

Glad i å stå på ski En mamma, som har med seg tre barn på turen, kan ikke annet enn å le. – Hadde jeg visst at vi skulle gå gjennom marka hadde jeg tatt med bæremeis til babyen, ikke vogn. Men nå har vi virkelig fått prøvd kreftene, smiler hun. Og legger til: – Dette er et flott tilbud til dem som ikke har mulighet til å ta slike turer selv. Det er fint for å forstå og bli kjent med norsk kultur og natur, og ikke minst norske vaner. Dette er turer en kan ta som familie uten at det koster masse penger. Og så er det en fin måte å bli kjent med andre foreldre på, sier mammaen, som jobber til daglig på et av sykehusene i Oslo. Mens ungene samler seg rundt den gedigne peisen i hytta og lærer å grille pølser over bål, synker de voksne sammen rundt et bord med tekopper i hendene. James fra Sudan har vært med på nesten alle turene. Han hutrer litt før han får varmen i kroppen, men har vært såpass lenge i Norge at han er blitt vant til norsk høst- og vinterkulde. Han synes det er strålende at sønnene lærer å stå på ski og i å bli glad i naturen. Riang (7 år) nikker – ja, han er virkelig glad i å stå på ski, og har det moro med de andre barna på turene. Mens Mohamad fra Somalia minnes fjorårets Holmenkollrenn som fantastisk flott, men veldig kaldt! Vil bli integrert En familie fra Syria studerer nøye oversikten over DNT-hytter som henger på veggen inne i peisestua. Yahya og Rouba har med seg tre barn på markaturen. Familien kom til Norge

1

2

3

4

1 Teta Abigail fra Rwanda fikk prøve seg på å klatre i trær på vårturen. 2 Blir det napp, mon tro? Det er sommer, og Arsalan fra Afghanistan får sving på fiskestangen. 3 Den syriske familien koser seg på høstturen, selv om været ikke er topp. Yahya og Rouba med barna Zaid, Muaz og Lilas. 4 Teta Abigail fra Rwanda opplever Holmenkoll-rennet for første gang.

REDD BARNA MAGASINET 35

MATPAUSE: Det ble ingen fisk på gjengen som prøvde seg med fiskestenger på sommerturen. Men mye god mat ble tryllet fram på stormkjøkkenet.

INNEKOS: Søsknene Lilas og Muaz fra Syria og Sadir fra Somalia koser seg med brettspill inne på en av turistforeningens hytter.

36  REDD BARNA MAGASINET

NORGE 1

2

3

4

1 Ut på vårtur, aldri sur! 2 Riang og James fra Sudan storkoser seg under Holmenkoll-dagen. I bakgrunnen Redd Barna-frivillig Karin Kjølstad Næss og Teta Abigail fra Rwanda. 3 Med ferdig pannekakerøre, stormkjøkken og nyplukket blåbærsyltetøy, er det gjort i en fei å lage herlig mat til sultne turdeltakere. 4 Norske flagg på barnehender under Holmenkollrennet.

for halvannet år siden, og snakker allerede godt norsk. – Vi ønsker selvfølgelig å bli integrert og bli en del av det norske samfunnet. Barna våre skal jo vokse opp her, og da må vi bli kjent med alt som Norge Ida Berg Slang har å by på. DNT sine hytter er et supert tilbud, og det er så billig at en kan bruke dem uten å ha god økonomi. Neste gang skal vi ta markaturen som familie og leie en hytte som passer for oss fem, sier Rouba. «Naturlige møter» Sosialantropolog Ida Berg Slang er leder for pilotprosjektet «Et naturlig møte», som trolig er det første i sitt slag i Norge. Prosjektet er knyttet til Ruseløkka skole i Oslo, og fami-

liene er rekruttert derfra. -Det er et flott og givende prosjekt, sier hun med et stort smil. Hun har vært frivillig i Redd Barna i seks år, og dette er hennes første prosjektleder-oppgave. – Oslo er omgitt av fantastisk natur. Vi har ønsket å skape «naturlige møter» for familiene i naturen. Vi har også villet tilrettelegge for at barnefamilier med minoritetsbakgrunn kan få kontakt med organisasjoner og nærhet til fritidstilbudene som finnes i nærmiljøet. – Når familier blir litt kjent med marka, blir de også kjent med en viktig del av Oslo. Det gir dem opplevelsen av «å kunne» byen. Fra Ruseløkka skole brukes både buss og Tbane. Ett av poengene med turene er at de skal være gjennomførbare også for familier uten spesielt god økonomi. Tilgang til natur og til vanlige fritidsaktiviteter blir enklere, sier Ida. Rebus og foto Prosjektlederen vektlegger også betydnin-

gen av språkbruk og lek i et naturlig miljø. På den avsluttende høstturen gjennomfører gruppa et rebusløp med poster fra de tidligere turene de hadde vært på sammen; vinterturen, vårturen, sommerturen og høstturen. Spørsmålene handletr om skigåing, skihopp, skog- og speiderkunnskap, fiskekunnskap og kunnskap om hytteliv. Fotografering er også en fin en aktivitet. På høstturen i Lillomarka tar barna egne bilder av alt som spirer og gror i naturen. Slik dokumenterer de eget blikk på norsk natur. Språk er aktivt brukt i aktivitetene –både norsk og andre morsmål – for å fokusere på språkutveksling. Barna samler blant annet høstløv som de presser og beskriver på sitt eget morsmål. I leken «Mitt skip er lastet med», laster de båten med ting på alle språk! Prosjektet har knyttet til seg flere organisasjoner: Skiforeningen, Speiderforbundet, Norges Jeger- og Fiskerforbund og DNT. Slik blir foreldre og barn klar over hvilke tilbud som finnes, og som de kan bli med på. REDD BARNA MAGASINET 37

REDD BARNA

Velkommen til oss, Helle!

Tidligere dansk statsminister Helle Thorning-Schmidt blir ny toppsjef i internasjonale Redd Barna. – Jeg ser fram til å gjøre alt jeg kan for å hjelpe organisasjonen levere på enkle, men ambisiøse mål: at ingen barn under fem år dør av sykdommer som kan forebygges, at alle barn går på skole og at ingen barn skal dø av vold og misbruk. – Redd Barna er helt i frontlinjen når det gjelder å kjempe for barns rettigheter, helt siden organisasjonen ble grunnlagt. Jeg kan ikke forestille meg en bedre sak og ser fram til å arbeide tett med dedikert stab over hele verden, sier Thorning-Schmidt. Internasjonale Redd Barna har 25 000 ansatte i 120 land. Thorning-Schmidt var leder av det danske sosialdemokratiske partiet i ti år og statsminister fra 2011-2015. I 2012 ble hun utnevnt av FNs generalsekretær til Global Education Champion og hun sitter i Gordon Brown’s finanskommisjon for global utdanning.

38  REDD BARNA MAGASINET

FOTO: HANS KRISTIAN THORBJØRNSEN/REDD BARNA

NY TOPPSJEF:: - Jeg kan ikke tenke meg en bedre sak, sier nyutnevnt leder for Internasjonale Redd Barna, Helle Thorning-Schmidt.

HEDERSPRIS: Prosjektleder Inge Nordhaug (t.h.) og seksjonsleder for Barn i Norge i Redd Barna, Thale Skybak, kunne hente med seg hedersprisen Gullegget under Extra-tildelingen tirsdag.

Gullegget til Redd Barna Redd Barna fikk like før jul ExtraStiftelsens hederspris for prosjektet Avdekking av vold og seksuelle overgrep. Prisen er på 100.000 kroner i tillegg til et diplom og en statue. Prosjektet ble startet i 2011, og er et samarbeid mellom Redd Barna og Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region vest (RVTS). Prosjektet, som i to år ble støttet økonomisk av Extrastiftelsen, retter seg mot kommunene i

første instans, men indirekte mot barn og unge som blir utsatt for vold og overgrep. Slike overgrep skjer som regel i det skjulte, og kan være vanskelig å oppdage. Derfor ønsket Redd Barna og RVTS å styrke kunnskapen og kompetansen i kommunene. «Dette er imponerende, et mønsterprosjekt… Prosjektet har allerede fått internasjonal oppmerksomhet og er svært godt utført», skriver juryen.

Sprek 40-åring FOTO: PETTER MYHREN/REDD BARNA

FOTO: REDD BARNA/METTE NOPPENAU

SIDEN SIST

AKTIVT LOKALLAG: Redd Barnas lokallag i Stjørdal er aktive på mange områder. Her feirer de 40-årsjubileum.

Redd Barna Stjørdal fylte nylig 40 år. Lokallaget har 110 medlemmer og er aktive på mange områder, blant annet med innsamling og aktiviteter for og med barn i nærmiljøet. Lokallaget bidrar for eksempel under Nyttårskonserten til Halsen Musikkforening hvor de tar imot billetter, deler ut program og har innsamling i pausen. Lokallaget markerer også årlig Forstyrringsukene, hvor de deler ut brosjyrer og oppfordrer folk til å bry seg når de får mistanke om at barn har det vanskelig. De sprer også kunnskap om barnekonvensjonen, vold og overgrep i nære relasjoner.

Redd Barna er 70 år les mer på side 4-5

FOTO: STURLASON

Frivillige på Byremo ville tidligere i vinter bidra med midler til båtflyktningene og hjelpearbeidet der. De satte komper med tilbehør på bordet, serverte kaffe og mange deilige hjemmebakte kakegaver, og inviterte inn bygdefolket. Og så solgte de lodd. I løpet av denne lange dagen bidro mange frivillige til salg, servering, rydding, oppvask og så videre. Mottoet var: ”Slå to fluer i en smekk, gi penger vekk og bli god og mett”. Netto fikk de inn 23 248 kroner. – Vi håper og ønsker at vårt beskjedne bidrag gjør nytte for seg i den vanskelige situasjonen mange dessverre er i! Lykke til! sier initiativtakerne.

FOTO: REDD BARNA

«Slå to fluer i en smekk…»

TIDLIG START: Her er gjengen som startet opp klokka 08 00 om morgenen.

UTDANNING: Åsne Seierstad støtter Redd Barnas arbeid med skoler i Syria med inntekter fra salget av 22.juliboken sin.

FOTO: EIRIK HAGESÆTER/BA

Forfatterstøtte til skoler i Syria

SMAKFULLT: Redd Barna er blant organisasjonene som nyter godt av inntektene fra Pepperkakebyen i Bergen. Flere tusen pepperkakehus kom opp da den smakfulle byen ble bygd opp for 25. gang like før jul.

Pepperkakebyen Nok en gang er verdens største pepperkakeby over i historien. For 25. gang huset Bergen en gedigen pepperkakeby med flere tusen bygninger og figurer før jul. Byen med hus og kreasjoner bygget i pepper-

kakedeig og pyntet med melisglasur har holdt koken siden 1991, og er i dag en internasjonal attraksjon. Pepperkakebyens inntekter går til ulike formål for barn og unge, blant annet Redd Barna.

Forfatter og journalist Åsne Seierstad gir 100.000 kroner fra salget av 22. juli-boken «En av oss. En fortelling om Norge» til Redd Barnas arbeid for at syriske barn skal få skolegang. Pengene skal blant annet brukes til Redd Barnas arbeid med skoler i Syria. Både skolebyggninger og barn trenger beskyttelse mot bomber og andre krigshandlinger. Går glipp av hele skolegangen Før krigen startet i 2011 var Syria et av landene i verden hvor flest barn fikk gå på skolen. Nå får flertallet av barna ikke skolegang, en firedel av skolene i landet er ødelagt, okkupert eller skadet og landet er i ferd med å få barn som går glipp av hele skolegangen sin. I fjor ble 160 barn drept i angrep på skoler i Syria, og de to siste årene har mer enn 50 skoler Redd Barna samarbeider med, blitt utsatt for luftangrep, angrepet av væpnede grupper, forsøkt påtent eller opplevd skyting og trusler mot elever og lærere. REDD BARNA MAGASINET 39

REDD BARNA

SIDEN SIST

TE-SELSKAP: Over 200 barn hyllet prisvinnerne, mens de fire vinnerne satte seg ned i et tunisisk te-selskap blant barna. På utsiden av Nobels Fredssenter brant Redd Barnas Fredsflamme.

REDD BARNS FREDSPRISFEST:

- Heia Tunisia! Redd Barnas fredsprisfest gikk av stabelen for 19. gang på Nobels Fredssenter like før jul. Fredsprismottakeren, den tunisiske Dialogkvartetten, var rørt over barnas engasjement. TEKST: MAI SIMONSEN FOTO: KJETIL ANDERSEN OG ELIN TOFT/REDD BARNA

Tolv barn fra Sagene skole og Tiurleiken skole stod for alt innholdet i festen. – Velkommen til Redd Barnas fredsprisfest og gratulerer med årets Nobels fredspris. Heia Tunisia! ljomet det i lokalet da fredsprisvinnerne kom sammen med HKH Kronprinsesse Mette-Marit og prins SverreMagnus, med Redd Barnas generalsekretær Tove Wang og Oslos nye ordfører Marianne Borgen. Godt over 200 barn jublet for fredsprisvinnerne, mens de satte seg til rette i et tunisisk te-selskap blant barna. Det var mange gode spørsmål fra barna til fredsprisvinnerne. Theodoros Xenakis (12) fra Bergen lurte på hva Houcine Abassis drøm for fremtiden i Tunisia var, og hvor lang tid han trodde han det kom til å ta for å oppnå drømmen. 40  REDD BARNA MAGASINET

– Min drøm er en stor drøm. Denne nasjonale dialogen var første steg på en lang reise, som vil fortsette med titusenvis av flere steg. Jeg drømmer også om å få bukt med terrorisme både i Tunisia og i resten av verden, svarer Abassi, som er generalsekretær i fagbevegelsen UGTT. Erlend Tobias Lunde (12) fra Bergen lurte på hvordan det er å jobbe i en verden med så mange problemer og utfordringer. – Dere unge gir oss håp til å fortsette kampen for fred. Det er barna i Tunisia og dere som er morgendagens verden. Vi vil fortsette å kjempe for at alle barna i Tunisia får ordentlig og gratis utdanning, slik at de er klare for å møte fremtiden, svarte Abdessattar Ben Moussa, presidenten i menneskerettsorganisasjonen La Ligue Tunisienne pour La Défense des Droits de l’Homme (LTDH).

FREDSFLAMME: Mathea Norberg Poulsen og Sofie Grendstad Takvam fra Tordenskjoldsgate skole i Kristiansand tente Fredsflammen.

FOTO: MARIANNE SKOGEN

Synlig på barns arenaer Gjennom 2015 har Redd Barnas kampanje «Jeg er her» bidratt til å bryte tausheten og øke kunnskapen om seksuelle overgrep mot barn. Vi har møtt politikere, lærere, barnehageansatte, sykepleiere, prester, idrettsledere, foreldre, barn og unge, og folk flest. Overalt har vi blitt møtt med et stort engasjement og et ønske om å bidra. Her er noen snapshots fra et år med kampanjen. TEKST: MARIANNE SKOGEN

REDD BARNA MAGASINET 41

FOTO: MARIANNE SKOGEN

FOTO: HANNE BJUGSTAD/REDD BARNA

POLITIKERE: Stortingspolitikere, ordførere og lokale politikere har i løpet av året gitt sine løfter til barn om hva de vil gjøre for å forebygge seksuelle overgrep mot barn. Her stiller Oslos ordfører, Marianne Borgen, seg bak ønske nummer 5 fra barn og unge. 42  REDD BARNA MAGASINET

FOTO: GURO BEITOHAUGEN

FOTO: GURO BEITOHAUGEN

FOTO: STINE HANSEN BAKKEBØ/NRK TELEMARK

ANSVARSPERSONER: Viktige ansvarspersoner sier «Jeg er her». Morten Langdalen og Ida Edhold ved politiet i Kongsvinger.

IDRETTEN: Idretten er en viktig arena for forebygging av overgrep mot barn. Derfor er Redd Barna stolt over idrettslagene som går i front og sier «Jeg er her». Representanten fra fotballklubben Odd, Tor Arne Svartangen, henger opp sine løfter til barn. Både Odd og Strømsgodset fotballklubber har i samarbeid med Redd Barna kurset sine trenere i forebygging av seksuell trakassering og overgrep.

10 ØNSKER: I kampanjeukene i november tapetserte frivillige i Redd Barna sine byer med 10 ønsker fra barn og unge til voksne for å bekjempe seksuelle overgrep mot barn. Her forteller Marius Bråtelund,Victoria Mörch Jonassen, Christine Karlsen og Anne Vad om folkemøtet i Skien på NRK Telemark radio til programleder Christina Førli Aas. Marius Bråtelund har bidratt på mange Redd Barna-arrangementer og fortalt om sin egen oppvekst med vold og overgrep.

BARNEHAGE: 20.november ble Barnekonvensjonens bursdag feiret i Torshovtoppen barnehage i Oslo. Barneminister Solveig Horne og Oslos ordfører Marianne Borgen fikk overrekt ønsker og krav fra barna før de selv ga sine løfter. Torshovtoppen er en barnehage som sier «Jeg er her» og tar forebygging av seksuelle overgrep på alvor. Barnehagen har en beredskapsplan, ansatte kurses og får kunnskap, og de samtaler med barna om temaet.

Les mer om kampanjen på www.reddbarna.no/jegerher

DETTE KAN DU GJØRE! På www.reddbarna.no/jegerher finner du info om hvordan DU kan etterspørre handlings- og beredskapsplaner, kunnskap hos voksne og kunnskap om barn i din kommune, på skolen, i barnehagen og på fritidsarenaer der du bor. Du finner fakta og informasjon tilpasset voksne og barn, samt nettkurs, artikler, info om forebygging på nett og alle de 12 kampanjefilmene der kjente personer gir sin stemme til mennesker som selv har vært utsatt for overgrep. Redd Barna ønsker å gi voksne mer kunnskap, mot og handlingskompetanse til å forebygge og avdekke seksuelle overgrep mot barn. Bli med, si «jeg er her» for barn der du bor!

FOTO: MARIANNE SKOGEN/REDD BARNA

Gi ordførere og lokalpolitikere beskjed!

BER OM STØTTE: Redd Barnas generalsekretær Tove Wang poster brev til alle de 428 ordførerne i landet.

Redd Barnas øverste organ, landsmøtet, ber ordførere sikre beredskapsplaner mot seksuelle overgrep i alle skoler og barnehager.

Landsmøtet, som sist ble avholdt for noen måneder siden, ønsket at alle ordførere etter fjorårets kommunevalg skal jobbe for at barnehager og skoler har beredskapsplaner for å forebygge og avdekke seksuelle overgrep mot barn og unge. Landsmøtets uttalelse har nå blitt sendt som brev

til alle landets 428 ordførere. Generalsekretær Tove R. Wang postet selv alle brevene. Nå trenger Redd Barna din hjelp til å følge opp. Be din ordfører om å sikre beredskapsplaner og sette seg et mål for året: at alle barn i kommunen skal beskyttes mot seksuelle overgrep. REDD BARNA MAGASINET 43

NORGE BLE REDDET AV BARNEVERNET:

CAMILLA VAR «PØBELUNGE» Hun var en umulig unge - en skikkelig «pøbelunge». Nå er hun blitt 26 år, og takker barnevernet som reddet livet hennes til slutt. TEKST: WENCHE FUGLEHAUG/AFTENPOSTEN FOTO: CARL MARTIN NORDBY/AFTENPOSTEN

Camilla Josefin Hansen ønsker velkommen til leiligheten sin like utenfor Larvik. Her bor hun sammen med kattene Lurven og Maja og fiskene i akvariet. Leiligheten er lys og ren. Alt er på stell. Det var det stort sett Camilla Josefin Hansen ikke i hennes første leveår. I desember 2004, etter en lang stund der ting gradvis hadde forverret seg hjemme, hendte det noe som gjorde at foreldrene frivillig ga fra seg omsorgen for henne. Hun vil ikke gå i detaljer på hva som skjedde den dagen – og alle andre dager. – Jeg manglet trygge rammer og stabilitet. Jeg utviklet mye sinne, men hverken på skolen eller da jeg spilte håndball spurte noen hvorfor jeg var så sint. Jeg var den vanskelige ungen. Den jenta som bråkte, var urolig, kom for sent, ikke gjorde lekser, kastet stoler og svarte frekt. En «pøbelunge». Camilla var ikke venneløs, men selv en lærer på ungdomsskolen sa rett ut til henne «Jeg liker deg ikke!» Sånn var det hos vanlige folk 6. januar 2005 snur alt. Camilla får beskjed om at en fosterfamilie venter på henne. Faren kjører henne dit. Det står en dame og en mann i døren, de hilser og ønsker henne velkommen. – Det var så rart. Huset var stort, TV-en var stor, jeg fikk eget rom, klær og andre ting jeg hadde manglet. For første gang opplevde 44  REDD BARNA MAGASINET

jeg hvordan en vanlig familie kan være. Fra nå av blir Camilla sett og beskyttet. Føler seg verdifull og kan slappe av. Være en ungdom som ikke trenger å ta på seg voksenansvar. – Raskt fikk jeg skikk på livet mitt. Karakterene ble bedre fordi fosterforeldrene mine passet på at jeg fikk gjort lekser og kom tidsnok på skolen. Jeg var ikke dum, hadde bare aldri klart å konsentrere meg. – Mange får hjelp Camilla måte vente 16 år på å få hjelp. Men til slutt kom den. Hun er ikke den eneste. I Redd Barnas rapport «Barnevernet hjalp meg» forteller 66 unge og voksne om sitt møte med barnevernet. – Felles for dem som har deltatt i prosjektet, er at de alle har opplevd utfordringer i barnevernet. Likevel forteller de at de opplevde å få hjelp. De ble sett, lyttet til og tatt på alvor. Noen viste dem omsorg, også utenfor arbeidstiden, sier prosjektleder Hege Sundt. – Mange sier også at barnevernet ofte hjalp foreldrene deres. Også Camillas biologiske mor fikk hjelp. Hun var velkommen i fosterhjemmet, noe Camilla er svært takknemlig for i dag. Også forholdet til faren og stemoren ble mye bedre etter at hun flyttet i fosterhjem. – Barnevernet burde nok grepet inn før, men de reddet livet mitt til slutt! Jeg var veldig langt nede, allerede på barneskolen forsøkte jeg å begå selvmord. Heldigvis var det ikke bare å google oppskrifter på «hvordan ta sitt eget liv» den gang, sier hun. Hun så meg ... Det er fortsatt utfordringer i hverdagen. Camilla har opplevd mye barn ikke har godt av å oppleve. Det har gjort noe med henne, både fysisk og psykisk. – Jeg er ikke bitter, men jeg har fortsatt en stor sorg inni meg for alle årene, månedene og dagene som på mange måter ble ødelagt. Forholdet til moren min er heldigvis bra nå, vi har begge jobbet hardt for det – helt siden dagen hun valgte å gi slipp på meg. Fostermamma Tina er mamma nummer 2. At hun så meg, forsto meg så godt og var glad i meg, er mye av

grunnen til at jeg har kommet dit jeg er i dag. – Jeg er tøff, men også ganske myk. Jeg lærer meg i stadig større grad å stole på voksne, ha tillit til andre. Det tar tid. I dag har 26-åringen studiekompetanse og jobber som støttekontakt. Hun arbeider også med prosjekter i Larvik barnevernstjeneste og som «barnevernsproff» i Forandringsfabrikken, der hun holder foredrag og gir råd til barnevern og politikere. Hjernevasket og manipulert Camilla forteller sin historie for å hjelpe andre, men også fordi hun er lei av at barnevernet som oftest omtales i negative ordlag. Hun

53 100

barn og unge fikk tiltak fra barnevernet i 2015

PÅ RETT KJØL: Camilla fikk skikk på livet sitt etter at Barnevernet grep inn. I dag har hun et godt forhold til både sine fosterforeldre og sin biologiske mor.

BARNEVERN I NORGE • 53 100 barn og unge fikk tiltak fra barnevernet i fjor, omtrent samme antall som året før. • 14.800 av dem, det vil si 40 prosent, var plassert utenfor hjemmet. • 7 av 10 av disse bodde i fosterhjem. • Barnevernets arbeid er en blanding av støtte og kontroll. • Nesten 16 prosent av meldingene til barnevernet kom fra politiet. Skolen står for 12 prosent, foreldre/foresatte for 9 prosent og barnehager for 6 prosent. • 5100 personer er ansatt i norsk barnevern. Kilde: SSBs barnevernsstatistikk 2014

«BARNEVERNET HJALP MEG» • Prosjekt i regi av Redd Barna. • 66 unge og voksne forteller om sitt møte med barnevernet. Den yngste er 14, den eldste 45.

mener det ikke er sånn at «Barnevernet kommer og tar barn og unge fra foreldrene». – Barnevernet prøver å reparere alt som er ødelagt i hjemmet før de vurderer omsorgsovertagelse. Det er min og mange andres erfaring. – Er det vanskelig å skryte av jobben barnevernet gjør? – Ja, på mange måter. Mange kommenterer og sier vi er manipulert eller hjernevasket. Jeg tror de fleste som er sterkt kritiske til barnevernet, er foreldre som er blitt fratatt omsorgen for sine barn fordi de ikke har mestret foreldrerollen. Det er selvfølgelig sårt og veldig vondt. Men barna er viktigst.

Det er avgjørende å gi barnet sitt en god oppvekst – selv om det betyr å gi slipp på det. Fokus på det dramatiske I Redd Barnas rapport fremheves det nettopp at mange barn gjennom tiltak i barnevernet fikk oppleve følelsen av å være normale, være som andre barn og unge på samme alder. – Barnevernet ga meg mulighet til å være barn. Jeg kunne slappe av og ta fri fra voksenrollen, sier en av dem. Ifølge Redd Barnas prosjektansvarlige, Hege Sundt, hadde barna i rapporten det felles at de møtte et barnevern som hjalp dem

til å være selvstendige der de trengte det og fratok dem ansvar når det var nødvendig. – Hvorfor tror du barnevernet ofte forbindes med noe negativt når de bidrar med så mye positivt? – Jeg tror de barna som har fått hjelp og endelig lever et godt liv i fosterhjem, ikke har behov for å stikke seg ut eller gjøre seg bemerket på noen spesiell måte. Så er det ofte sånn at mediene fokuserer på det dramatiske, sier Sundt. Men det er også negative erfaringer i Redd Barna-rapporten. Sundt forteller at noen ber Redd Barna ta tak i de negative sidene ved barnevernet. REDD BARNA MAGASINET 45

NORGE

NETTVETT FOR DE MINSTE Stadig yngre barn bruker nettbrett. Derfor lanserer Redd Barna og åtte andre organisasjoner veiledningsheftet Småbarn og skjermbruk - en god start. TEKST: KRISTIN SOMMERSETH FOTO: MAI SIMONSEN

Digitale dingser i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og muligheter til å lære og utfolde seg kreativt. Men det er foreldrenes oppgave å legge til rette for at barna får en god start. Kaja Hegg Stadig flere småbarn tar i bruk nettbrett til spill, lek og utforsking. Det krever mer av foreldrene, og derfor har Redd Barna sammen med åtte organisasjoner gått sammen om å gi informasjon og tips til foresatte for de aller yngste barna – de mellom null og seks år. Tips og sjekklister – Heftet setter søkelys på ting som er lurt å tenke på når det gjelder tekniske innstillinger, og rammer for bruken i familien. Foreldre bør ikke minst se på sin egen nettbruk. Kanskje går det utover kontakten med barna at foreldrene stadig sitter bak en skjerm, sier rådgiver Kaja Hegg i Redd Barna. Heftet Småbarn og skjermbruk – en god start gir tips og sjekklister for foreldre som vil gi de minste barna en trygg og positiv begynnelse på sitt digitale liv. Her er noen av rådene: • Vær sammen med barnet om medieopplevelsene. • Tenk gjennom hvilke rammer for medieog teknologibruk dere vil ha hjemme. • Sett deg inn i tjenester, innhold, teknologi og aldersgrenser. • Lær barna gode nettvaner tidlig – du er den viktigste rollemodellen! Frivillige i Redd Barna har vært pådrivere for arbeidet med nettvett må starte tidligere. 46  REDD BARNA MAGASINET

UNG BRUKER: Conrad S. Krøgenes (1 år) bruker foreløpig nettbrettet kun til å se på barne-TV.

– Derfor ble jeg glad da jeg så at våre danske kollegaer hadde utviklet materiell for småbarnsforeldre, som vi kunne oversette og tilpasse norske forhold, sier Hegg. Materiel-

let sendes i vinter ut til helsestasjoner i hele landet. ExtraExpress og Nettrafikk har finansiert prosjektet.

7 prosent

av norske barn har fått trusler i sosiale medier

Trusler på nett Om en trussel som er fremsatt i sosiale medier er ment på alvor, kan være vanskelig i vite, viser en ny Redd Barna-rapport. TEKST: KRISTIN SOMMERSETH FOTO: LISBETH MICHELSEN

VEILEDNINGSHEFTE

Last ned veiledningsheftet og plakater her: www.medietilsynet.no/engodstart

Rapporten Tull eller trussel? Forebygging av kriminalitet på nettet er resultat av et treårig prosjekt mellom Redd Barna, Feltteam Alna og SaLTO (samarbeidsmodellen til Oslo kommune og Oslo politidistrikt for å forebygge kriminalitet og rusmisbruk blant barn og unge). – Det er ofte en tøff sjargong i sosiale medier. Ungdom flest er innforstått med at det ikke er ment alvorlig når man tøyer grenser og bruker trusler i sin nettkommunikasjon. Samtidig ser vi at det som er ment som tull kan oppfattes som en trussel, særlig hvis det er framsatt anonymt, forteller Kaja Hegg, rådgiver i Redd Barna. Rapporten inneholder råd om hvordan både voksne og unge kan forebygge bruk av aggressive sjargonger og trusler på nettet. Foreldre, skole og fritidsklubber har en viktig rolle i å skape en mer ansvarlig og positiv nettkultur, og ungdom må få god informasjon om hva som er lov og ikke lov i sosiale medier. – Prosjektet viser at flere må spille på lag om vi skal lykkes med å skape en trygg og ansvarlig nettkultur. Den aller viktigste samarbeidsparten er ungdom selv, sier Hegg. REDD BARNA MAGASINET 47

NORGE NY RAPPORT OM UNGDOM OG VOLDTEKT:

«DEN SOM ER MED PÅ LEKEN...»

Mange voldtekter begås mellom ungdom. Men ungdom mangler forståelse for hva seksuelle overgrep og voldtekt er. Jentene tar ofte mye av skylden, viser en ny rapport fra Redd Barna. TEKST: KRISTIN SOMMERSETH FOTO: LISBETH MICHELSEN

Redd Barna har snakket med ungdom om voldtekt, kjønnsroller og samtykke. Rapporten «Den som er med på leken...» viser at det er stort behov for å snakke om sex, samtykke og krenkelser på nye måter og på flere arenaer. For selv om ungdom er samstemte om at voldtekt er en forferdelig handling som de tar sterk avstand fra, kommer det frem helt andre holdninger når det blir snakk om konkrete historier. Da mener flere at jenta har ansvar hvis hun har flørtet med og kysset gutten, lagt seg i sengen med ham; «bydd på seg selv», som de sier. Flere av jentene har opplevd at de har sagt nei, men at dette ikke har blitt respektert. Jenter opplever at gutter maser seg til sex, men jentene selv strekker seg ofte langt i å ta på seg ansvaret for ikke å ha vært tydeligere. Jenter tar ansvar – Vi lever fortsatt med et slags bilde av at det er jenters ansvar å sørge for at det ikke blir voldtekt. Det er en utbredt oppfatning gutter skal ta initiativ, mens jenter skal vite og 48  REDD BARNA MAGASINET

TAR AVSTAND: Ungdom sier at de tar sterk avstand fra voldtekt, og at «nei betyr nei». Men det er en utbredt oppfatning av at det er jenters ansvar å nærmest rope «nei», istedenfor at gutter faktisk spør om dette er noe jenta har lyst til.

uttrykke akkurat hvor langt hun vil gå, sier Silje Berggrav, som har laget rapporten på oppdrag fra Redd Barna. Nettstedet www.ung.no har vært en viktig kilde for kunnskap. Her kommer det jevnlig inn historier og spørsmål, blant annet om seksuelle overgrep. Berggrav har brukt utvalgte historier som utgangspunkt for diskusjoner i fokusgrupper. Her kommer det fram at selv om guttene mener at et nei skal respekteres, kan de oppføre seg annerledes i

praksis. Noen tenker at selv om jenta sier nei, så mener hun likevel ja. Guttene er usikre på hvor grensene går, og på hva jenter liker og ønsker seksuelt. I stedet for å spørre, setter de sin lit til at hun sier høyt og tydelig ifra hvis hun ikke vil, eller at hun kanskje vil like det etter hvert. Det er fritt fram så lenge hun ikke reiser seg opp og skriker nei. Gir etter for mas En rekke av henvendelsene til www.ung.no

15-24 år

gamle jenter er mest utsatt for voldtekt

RÅD MOT VOLDTEKT Dette sier ungdommene selv om hvordan voldtekt kan forebygges: • De trenger et større vokabular for å kommunisere om sex og lyst. • De må lære at det å mase seg til sex kan gå over grensen til å bli en voldtekt. • De må lære at det er mange måter å signalisere at man ikke ønsker å ha sex. • De må utfordre og bekjempe kjønnsrollene som forteller gutter at de får «kred» og status hvis de har sex med flest mulig, mens jenter får høre at de er horer om de gjør det samme. • De må lære at selv om alkohol gir mer lyst, gir det enda større vanskeligheter med å tolke hva den andre vil. • De må lære hvordan de kan være en god støttespiller hvis noen har vonde historier å fortelle. Ungdommene ønsker seg: • Bedre og mer seksualundervisning på skolene. • Helsestasjoner og fritidsarenaer som tilbyr jente- og guttegrupper hvor ungdom kan snakke om disse temaene. • Informasjonsvideoer på YouTube hvor unge selv snakker. • Enkle, hardtslående budskap med jevnlige påminnelser.

forteller at gutter går lengre enn jenter ønsker med berøringer og masing om sex, at jenters «nei» ofte ikke blir respektert, og at noen jenter til slutt «gir etter» og har sex som de egentlig ikke ønsker. «Jeg sa nei, når jeg følte han ble for nærgående, og tok bort hånden. Så prøvde han å ta meg i skrittet, og jeg flyttet hånden hans 3-4 ganger og knep lårene sammen, med makt. Så ga jeg opp, og lot så bare som om jeg syntes det var greit og spilte også med, bare for å få det

overstått. Så startet han å presse meg til samleie. Jeg sier nei flere ganger, frem til jeg overgir meg. Jeg kysset han hele veien og syntes det var greit, men ville egentlig ikke gå videre. Jeg føler veldig skyld for at jeg bare spilte med, og at jeg ikke gjorde mer motstand.» Ungdoms råd og ønsker I rapporten gir jenter veldig klart uttrykk for at de setter pris på at gutter spør underveis. «En gutt spurte meg «Vil du faktisk dette?»

Jeg syntes det var så søtt. Da føler man seg ikke brukt.» «Det er greit å spørre om man vil gå lenger. Når man kommer til det punktet, til den stemninga. Man kan bare si: «Er det her greit for deg?» Og så kan man si ja eller nei.» Rapporten belyser flere andre aktuelle temaer, som at jenter og gutter får ulike «stempel» hvis de er seksuelt aktive, og hvorfor det er så vanskelig for ungdom å si fra hva de egentlig vil og har lyst til. REDD BARNA MAGASINET 49

TRIVSEL PÅ TIMEPLANEN Mobbing blant barn er et alvorlig problem – for ofrene, for mobberne selv, for skolene og for samfunnet. Redd Barna gjør noe med det! TEKST: ELLEN HOFPLASS FOTO: INGVIL SKEIE LJONES

Ti-åringene i klasse 5.4 på Vålerenga skole i Oslo gleder seg til dagens dobbelttime med lærer Thomas André Aker. I dag skal de være «skuespillere» og lage scener som viser hva de synes er bra og dårlig på skolen. Og ta bilder av det. På den måten blir elevene bevisste på hva medelever opplever som et godt og dårlig skolemiljø, og læreren får en oversikt over hvordan elevene opplever miljøet på skolen. Klassen arbeider ut fra et opplegg i Redd Barnas undervisningsmateriell «Ingen utenfor». Idealet er at barn har rett til et trygt og godt skolemiljø, og til å ha innflytelse på sin egen hverdag. Virkeligheten er dessverre at mange opplever mobbing og krenkelser på skolen. Rett til å trives Denne vinter-morgenen skal vi få være med og se hvordan elevene jobber sammen for et godt og trygt skolemiljø uten mobbing. Anne Elin Kleva, som er skolerådgiver i Redd Barna, er spent på om elevene liker opplegget, og hvordan de arbeider med det. – Barn skal involveres i skolehverdagen og bli hørt. Og Redd Barnas «Ingen utenfor»materiell gir verktøy til læreren for å arbeide med trivsel og godt skolemiljø, og for å forebygge mobbing og utestenging på skolen, forklarer Kleva. I klasserommet tenner lærer Thomas André Aker levende lys og skaper koselig stemning. – Vi velger ut de aktivitetene i materiellet som passer inn. I min klasse er opplegget en integrert del av samfunnsfaget, og trekker inn hvordan barns skolehverdag arter seg også i andre verdensdeler. Men aktivitetene kan lett tilpasses også andre fag, mener Aker. 50  REDD BARNA MAGASINET

«INGEN UTENFOR»

Redd Barna arbeider for at barn skal få en trygg og god skolegang over hele verden – også i Norge. Vi jobber systematisk med skoler og lærerutdanninger for å fremme trygge og inkluderende skolemiljøer uten mobbing. Høy grad av elevmedvirkning står sentralt i dette arbeidet. Elevmedvirkning bidrar til økt motivasjon, trivsel og læringsutbytte. Redd Barna tilbyr skoler «Ingen utenfor»aktivitetshefter til lærere, som de kan bruke som verktøy i skolehverdagen for at alle elevene i klassen skal oppleve å bli sett og hørt, og sammen jobbe for å fremme et trygt og inkluderende skolemiljø. Vi tilbyr også nettvettaktiviteter, som skal øke barns digitale dømmekraft for å forebygge digital mobbing. «Ingen utenfor»-opplegget bygger på deltakende metodikk der elevene selv gjennomfører aktiviteter og læreren er tilrettelegger. Metodikken bidrar til at alle elevenes innspill blir hørt og tillagt vekt. Elevene utvikler også sosiale ferdigheter som det å ta vare på hverandre. Gjennom arbeidet skal elevene erfare at de har reell innflytelse på egen skolehverdag og at de kan gjøre en forskjell på skolen. For å se hvilke undervisningsmateriell og ressurser Redd Barna tilbyr skoler, sjekk www.reddbarna.no/skole

En annerledes dobbelttime På klarsignal fra læreren tumler nitten ivrige 10-åringer inn i uryddig orden. - Nei, ikke bra nok! roper læreren, og sender dem ut på gangen igjen. Så kommer de rolig inn på rekke og rad, hilser høflig på læreren, legger mobiltelefonene sine i en liten kasse og finner plas-

sene sine. Først når skoledagen er over, får de telefonene tilbake. Så forteller Aker hva de skal gjøre denne dobbelttimen. Stearinlysene slukkes, lyset kommer på igjen, og elevene går sammen i grupper. – Gruppene er selvgående og velger eller trekker hvem som skal være gruppeledere, forklarer Aker. Dagen før har elevene skrevet ned hva de synes er bra og dårlig på skolen, og hva de nå skal jobbe videre med. Alle har bidratt og fått med noe de synes er viktig, og som de er enige om. Dagen før har de også utforsket Walidaba skole i Etiopia i «Det magiske klasserommet», som er et av Redd Barnas digitale undervisningsopplegg. I Etiopia har elevene arbeidet med den samme aktiviteten som elevene på Vålerenga skole. Elevene i Etiopia fikk låne kameraer og har laget ei bok med bilder som illustrerer gode og dårlige sider ved skolen. Nå skal den norske klassen ta egne bilder og lage plakater og veggavis. Bra og dårlig på skolen Det er åpenbart ikke vanskelig å finne noe som er bra på Vålerenga skole: – Vi har en stor skolegård, og så det er bra at vi har trivselsledere, mener en gruppe. - Trivselsledernes oppgave er å finne på leker og aktiviteter i friminuttene. De skal også passe på at ingen står alene, men blir med i leken. Noen nevner at de har gode klassekamerater og at de krangler litt, men som regel klarer å løse det og blir venner igjen. Andre er glade for at skolen har smartboard og at de kan se film som gjør undervisningen lettere. – Og mobilkassa er bra! Vi må levere mobilen når vi kommer inn i klasserommet og får den tilbake på slutten av dagen. Og vi passer på at søppel blir lagt i søppelkassa. Og så har

AGENDA: Oda, Alma Oline, Miriam Ariya og Gerda Sofie jobber i samme gruppe med fotokamera og PC som arbeidsverktøy. Sammen setter de utestegning og mobbing på agendaen.

REDD BARNA MAGASINET 51

52  REDD BARNA MAGASINET

Les mer om hva Redd Barna tilbyr www.reddbarna.no/skole

MOT MOBBING: Lærer Thomas André Aker og 10-åringene i klasse 5.4 ved Vålerenga skole i Oslo bruker Redd Barnas undervisningsmateriell «Ingen utenfor», og er begeistret for opplegget.

vi en hyggelig lærer og lærer mye! Og det er fint at vi får belønning og kan velge en ting når vi har oppført oss bra, og for eksempel få ha en PC-time... Alt er ikke bra… – Hva er ikke så bra? spør vi, og elevene har mange eksempler på det også: En gruppe er opptatt av at det er for få voksne i skolegården i friminuttene, og mener de voksne må hjelpe til og passe på. Andre nevner stygge ord, og at noen ler av andre når de for eksempel har klipt håret. Og noen mener det lukter vondt på toalettene. Slåssing i skolegården er heller ikke bra, og ikke at noen stjeler viskelær og blyanter fra andre. Og noen gjør hærverk, tegner på veggene og fjerner murstein fra veggen og sånt... – Det skjer også at noen blir utestengt og står alene i friminuttene, har en gruppe notert. Og av og til blir noen mobbet også, legger de til. Tar bilder Gruppene får utdelt et kamera hver. På forhånd har de laget en plan for hva bildene skal handle om, inspirert av det elevene i Etiopia. Det blir hektisk aktivitet i klasserommet. Elevgruppene stikker hodene sammen og diskuterer. Hvordan skal de vise at noen slåss? At en som står alene i friminuttet, blir tatt med i leken? At noen gjør hærverk? At de har en mobbefri skole? – Elevene er glade i å prate, så det er lett å lede dem, sier Aker. Han forklarer, spør og set-

ter elevene på sporet. Ellers blander han seg ikke inn; er bare en tilrettelegger. Det er elevene selv som skal gjennomføre aktiviteten. – Vi må gå ut i skolegården og ta bilder! roper noen. Boblejakker og luer kommer på i en fart, mens andre finner motiver inne og holder seg innendørs. Tomlene opp! Oda, Alma Oline, Miriam Ariya og Gerda Sofie (som for øvrig er trivselsleder i klassen nå), er enige om hva de skal ta bilder av og har klar en plan. – Det er bra at skolen vår jobber mot mobbing! Vi har laget en plakat mot mobbing som alle på skolen har skrevet under på, og den vil vi ta bilde av først, forteller de og løper av gårde. Foran den store plakaten i vestibylen på skolen stiller de seg opp. Miriam Ariya skal fotografere. De finner ut hvordan de skal markere at dette er bra: tomlene opp! Og knips. Skolegården neste. Her lager de en scene som viser to som leker sammen og en som

«Vi krangler litt, men som regel klarer vi å løse det og blir venner igjen. Og så glemmer vi det.» GUTT, 10 ÅR

står utenfor. Neste scene lager de foran en vegg på murbygningen der en murstein er borte. Hærverk, dårlig: tomlene ned! Samarbeid utvikler toleranse Elevene er oppglødd etter fotograferingen. De er spent på å se bildene på papir, få laget plakater og få presentert dem for klassen sin. Ervin og Hassan har hentet en fargekartong til plakaten de skal lage til veggavisen. De synes det er morsomt å arbeide på denne måten. – Det er fint å jobbe sammen, for da blir vi mer kjent med hverandre, synes de. – Det er første gang vi bruker denne aktiviteten fra «Ingen utenfor»-heftet i denne klassen, og det gir gode diskusjoner, sier lærer Thomas André Aker. Tilfeldige grupper blir satt sammen, og annen hver uke bytter de plasser og får nye læringspartnere. – På den måten lærer elevene toleranse for hverandre, og det fungerer fint. Det gjør det lettere å sitte sammen og arbeide sammen, har Aker erfart. – Gruppene er selvdrevne og har gode diskusjoner. De kommer først opp med mange ideer, og så stemmer de over hvilke ideer de skal jobbe videre med. Sammenlikner med Etiopia Elevene sammenlikner det de har funnet om sin skole med det elevene i Etiopia fant om sin. Dagen før har de snakket om hvordan det er å gå på skolen i Etiopia i forhold til i Norge. – Det var fint å få innblikk i hvordan barn REDD BARNA MAGASINET 53

ENGASJERT KLASSE: Anne Elin Kleva fra Redd Barna (oppe til venstre) er spent på hvordan undervisningsopplegget blir tatt i mot av klassen og hvordan det blir brukt. Klassen er svært engasjert og stiller senere ut plakatene som de lager på en skoleavslutning slik at foreldrene får se det.

i Etiopia har det og hvordan skolene er der. Det satte mye av arbeidet vårt i perspektiv. Vi kunne trekke inn ulike temaer som forskjellige verdensdeler, som økonomi, som forskjellen mellom fattig og rik, og lære om skolehverdagen i Etiopia. Elevene fikk forståelse for hvor viktig utdanning er for dem, og at det ikke er en selvfølge for barn i mange andre land. Det de har sett fra Etiopia utvider horisonten slik at de ser at de er heldige som tross alt har en grei skolehverdag. Det var en tankevekker for dem, sier Aker. Aker mener at elevene gjennom «Ingen utenfor»-opplegget blir bevisst på hvor bra de faktisk har det på skolen. – De skal spørre seg hvor dårlig noe av det de har pekt på egentlig er, når de sammenlikner med det elevene i Etiopia synes er dårlig. Veggavis med melding til skolen Elevene avslutter prosjektet, akkurat i tide til å stille ut plakatene som veggavis på en avslutning slik at foreldrene kan få se det. - Elevene syntes det er kjempestas å vise 54  REDD BARNA MAGASINET

arbeidene til foreldrene og fortelle om det, forteller Aker. – Tilbakemeldingene fra elevene om det de synes var dårlig, vil ledelsen se om de kan gjøre noe med. Negative forhold blir også noe elevrådsrepresentanten kan ta med til elevrådet. Noen saker går an å ta tak i, mener Aker. - Selv tok jeg til meg at noen følte at voksne ikke forklarer ting godt nok og ikke hjelper elevene nok i klassen. Som lærer må jeg ta det

«Mobilkassa er bra! Vi må levere mobilen når vi kommer inn i klasserommet og får den tilbake på slutten av dagen.» GUTT, 10 ÅR

på alvor og gjøre noe med det, sier Aker. Han forteller at elevene var veldig fornøyd med aktiviteten og å arbeide på denne måten. Jobber med hele klassen – Elevmedvirkning og et godt skolemiljø henger tett sammen. Hvis elevene opplever at de blir mer involvert i hva som foregår på skolen, føler de mer eierskap til skolen og større trivsel. I tillegg må vi ikke glemme at det er oss voksne sitt ansvar å tilrettelegge og bygge trygge og gode barnefellesskap i skolen, så elevene lærer empati og å si ifra når en klassekamerat ikke blir behandlet bra av noen medelever. Det er viktig å jobbe med hele klassen, ikke bare de som mobber og de som blir utsatt for mobbing, understreker Anne Elin Kleva i Redd Barna. - Flere av våre ressurser ligger på våre nettsider, og vi sender ut aktivitetshefter for lærere til de skolene eller lærerne som bestiller materiell fra oss. «Ingen utenfor»-aktivitetene er nyttige verktøy for lærerne, og vi får gode tilbakemeldinger fra elever på at de opplever at aktivitetene bedrer skolemiljøet, sier hun.

ARE KALVØ

TIME OUT

Går det framover? På tide med ei lita oppsummering no. Eg hadde naturligvis dei same nyttårsforsetta denne gongen som eg har kvart år. Spørsmålet er: Går det framover? Her er ei liste over mine faste forsett, og ei vurdering av korleis det går. Eg skal bli snillare. (Dette blir faktisk vanskeligare og vanskeligare for kvart år. Ikkje fordi ein blir meir og meir vrang med åra, som ein kanskje skulle tru, men fordi eg som sagt har hatt det same forsettet kvart år, og dermed har eg som regel alltid blitt litt snillare i løpet av det siste året, noko som sjølvsagt gjer det vanskeligare å bli endå snillare det neste året. Det er grenser for kor mykje snillheit ein har i seg. Ein dag kjem eg til å eksplodere.) Eg skal slutte å irritere meg over uvesentlige ting som at folk går veldig sakte, eller at folk ikkje opnar veskene sine og begynner å leite etter pengane før etter at han i kassa har sagt kor mykje dei skal betale. I staden skal eg tenke over at det faktisk fins verkelige problem i verden. Eg skal rett og slett blir flinkare til å sette ting i perspektiv og komme meg vidare. (Dette er faktisk bortimot umulig. For det første fordi folk som ikkje har pengar eller kort klare når det er deira tur, faktisk er skikkelig irriterande. Nesten like

Redd Barnas arbeid: Redd Barna kjemper for barns rettigheter og for at alle barn skal leve et verdig liv – uansett hvem de er og hvor de bor.Vi er medlem av internasjonale Redd Barna, verdens største uavhengige bevegelse for barn, og arbeider for og med barn i mer enn 120 land. Redd Barna er en medlems- og rettighetsbasert organisasjon med rundt 100 000 faddere, faste givere og medlemmer i Norge.Vi har hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø. Kontakt Redd Barna Besøksadresse Oslo: Storgt. 38, inngang Hausmannsgate. Postadresse: Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 09 00

irriterande som folk som går sakte. Og menn med grått hår i hestehale. Dessutan tek det ikkje så lang tid å sette ting i perspektiv som ein trur. I løpet av eit minutt har du rokke å tenke gjennom svolt, krig, flyktningar og naturkatastrofar, og er klar for å komme deg vidare. Men det er jo umulig å komme seg vidare når folk går så sakte at dei praktisk talt står stille!!) Eg skal ta meg tid til å sette meg inn i ting som skjer i verden, og verkelig prøve å forstå, ikkje berre sukke, himle med auga og vere einig med dei eg vanligvis er einig med. (Også veldig vanskelig. Mest fordi det stadig vekk skjer nye ting i verden, og mange av desse tinga er veldig vanskelige å forstå. Dessutan er mange av dei eg vanligvis er einig med, veldig flinke til å sette seg inn i ting som skjer i verden, så då blir det litt unødvendig at eg også skal bruke tid til å gjere det. Spesielt sidan eg ikkje har så mykje tid. Mellom anna fordi folk går utrulig sakte.) Eg skal prøve å forstå kvifor folk liker «Beat for beat». (Denne trur eg nok eg kjem til å gi opp snart. Det får vere grenser for langt ein skal strekke seg,) Snakkast neste år.

Epost: giverservice@reddbarna.no Internett: www.reddbarna.no Gavekonto: 8200.01.03000 Felles telefon for alle regionkontorer: 22990900. Regionkontor i Midt-Norge: Kjøpmannsgata 5, 7013 Trondheim Postboks 261 Sentrum, 7402 Trondheim Regionkontor i Vest-Norge: Teatergaten 15, 5010 Bergen Regionkontor i Sør-Norge: Stiftelsen Arkivet,Vesterveien 4, 4613 Kristiansand Regionkontor i Nord-Norge: Storgata 88, 9008 Tromsø, Postboks 145, 9252 Tromsø Regionkontor i Øst-Norge: Storgt. 38, inngang Hausmannsgate. Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Redd Barna-magasinet Utgiver: Redd Barna Redaktør: Elin Toft

Ansvarlig redaktør: Ingrid Svendsen Redaksjonen er avsluttet 4. februar 2016. Redd Barna-magasinet kommer ut fire ganger i året i et gjennomsnittlig opplag på cirka 100 000 eksemplarer og distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Signerte artikler står for forfatterens egen regning. Ettertrykk tillatt.Vennligst oppgi kilde. Design og presentasjon: Spoon E-post: magasinet@reddbarna.no Trykk: Ålgård Offset AS ISSN 1893-5133 Redd Barna-magasinet er merket med det offisielle miljømerket Svanen. Ålgård Offset AS, som trykker dette bladet, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at hele produksjonen følger strenge miljøkrav fra råvarer til ferdig trykksak, inkludert valg av papirvare,

kjemikalier, løsningsmidler og fargestoffer, og kan dokumentere redusert avfallsproduksjon og utslipp. Ålgård Offset AS er i tillegg medlem av Grønt Punkt som sikrer og administrerer finansiering av returordningene. Innsamlingskontrollen i Norge ble etablert i 1991 som en stiftelse med offentlig godkjenning, og Redd Barna har vært medlem siden 1995. Stiftelsens formål er å ivareta allmennhetens interesser i at innsamlinger til humanitære, kulturelle og religiøse formål organiseres og gjennomføres på en betryggende måte og at midlene forvaltes forsvarlig. Synspunkter på Redd Barna-magasinet? Tips eller ideer? Skriv til oss på magasinet@reddbarna.no

REDD BARNA MAGASINET 55

GRAPHICBURGER

POSTABONNEMENT RETURADRESSE REDD BARNA 4896 GRIMSTAD

FÅ REDD BARNA-MAGASINET PÅ IPAD OG IPHONE: Nå kan du lese Redd Barnamagasinet på iPad og iPhone. Hold deg oppdatert om Redd Barnas arbeid og om kampen for barns rettigheter, både her til lands og ute i verden. Magasinet kommer fire ganger årlig og er gratis.

Støtt oss i kampen for barns rett til liv og helse For 275 kroner i måneden – eller 9 kroner om dagen er du med på å skape varige endringer i barns liv.

Bli Redd Barna fadder i dag! Send kodeord REDD BARNA til 2434 eller gå inn på reddbarna.no/fadder