Redd Barna-magasinet 1/2014

Redd Barna

magasinet 1/2014

NÆRINGSLIV:

ENKELT Å STARTE INNSAMLING INTERNETT:

FILIPPINENE:

BARNA TRENGER SKOLER

DU BØR VITE HVA BARNA HOLDER PÅ MED

FOTO: DAVID BEBBER/THE TIMES

PER FUGELLI:

– VI MÅ BRY OSS OM BARNA I SYRIA B L I F A D D E R PÅ T E L E F O N 2 2 9 9 0 9 0 0 E L L E R R E D D B A R N A . N O

REDD BARNA

MENER

Når livet slutter før det har begynt

TOVE ROM SA AS WANG GENER AL SEK R E TÆR R EDD BAR NA

RR dBBaranrana ededBarna Redd magasmag asin inet et 1/20 1/201 magasinet 1/2014 4 14

RUSSLAND :

HVERDAG PÅ EN KNIVSEGG FILIPPINENE: FILIPPINEN BARN E: A BARNA TRENGER

FILIPPINENE: TRENG SKO ERLER

BARNA SKOLER TRENGER SKOLER

PER FUGELL I: PER FUGELLI:

– VI MÅ BR – VI MÅ BRY Y OSSS OBRY – VI MÅ M BA OS OM RN RN AA I SY RIABA OM BARNA IOSS SY RIA I SYRIA

BARNA

TIMES

B L I FA D D E R PÅ T E B L I F A D D E R PÅ L T E L E F O NE F2O2N9 2 2 9 9 0 9 0 0 9 09 00 ELL ELLER R DAN BRANR. N ABR B L I F A D D E R PÅ T E L E F O N 2 2 9 9 0 9 0 0 E LE LRE RR ERDEDDBEDD AN.O N .O A NO

I 2012 hadde Redd Barna 579 millioner kroner i inntekter fra faddere, givere, bedrifter og NORAD. Her ser du hvordan Redd Barnas inntekter blir brukt.

2 REDD BARNA MAGASINET

91,3 prosent går til Redd Barnas arbeid for barn 8,7 prosent brukes til administrasjon og å skaffe inntekter

INTERNET INTERN INTERNETT: T: ETT:

PER FUGELLI:

SLIK BRUKER REDD BARNA SINE INNTEKTER n n

NÆRINGSL NÆRIN NÆRINGSLIV: IV: GSLIV:

ENK ENKEL ENKELT TÅÅELT Å STAR START TE INNEINNINNSTARTE SAM SAMLIN SAMLING G LING DUVITE DU BØR BØR VITE BØR VITE DU HVA BARN HVA BARNA HVA A HOL HOLDE HOLDER R DER PÅ MED PÅ MED

BEBBER/THE

I fjor kjørte Redd Barna en stor kampanje, «9 måneder igjen», med krav om at norske myndigheter må satse mer på helsearbeidere. Over 10 000 nordmenn sto bak oss i dette kravet, som ble meddelt utenriksminister Børge Brende før jul.

I 2014 samarbeider Redd Barna med et bredt nettverk av aktører for å sikre en sterkere satsning på nyfødthelse. Vi jobber nå for at Verdens helseorganisasjon slutter seg til «Every Newborn Action Plan» på generalforsamlingen sin i mai, og at Norge bidrar inn i dette. Slik kan Norge fortsette å være en pådriver i det internasjonale arbeidet med barn- og mødrehelse, og gjøre en forskjell på liv og død for millioner av mennesker.

Her hjemme er det en selvfølge å få ha jordmor til stede under fødsel, enten man velger å føde på sykehus, fødestue eller hjemme.

FOTO: DAVID

Her hjemme er det en selvfølge å få ha jordmor til stede under fødsel, enten man velger å føde på sykehus, fødestue eller hjemme. For 40 millioner kvinner finnes det ikke noe valg. De føder uten hjelp fra kvalifisert helsepersonell, kanskje til og med mutters alene.

Nå stopper den positive utviklingen opp, fordi vi ikke klarer å få bukt med dødeligheten blant de aller minste. Her er ikke vaksiner løsningen, men kyndige hender og kloke hoder som vet hva de skal gjøre når hjertelyden er svak, luftveiene er tette eller blodtrykket høyt.

FOTO: DAVID BEBBER/REDD

Om lag halvparten av disse kunne vært reddet om det hadde vært kvalifisert helsepersonell til stede ved fødselen, viser en ny Redd Barna-rapport. Verden mangler over 7 millioner helsearbeidere.

Dette er et samfunnsøkonomisk og moralsk problem, men først og fremst er det en tragedie for de millioner av mennesker som opplever å miste sine barn før de i det hele tatt rekker å bli kjent med dem.

I år 2000 ble verdens ledere enige om åtte ambisiøse mål for en bedre verden.

Om 650 dager går fristen for FNs tusenårsmål ut. Framgangen på mange av målene viser at politisk vilje og handling fører fram. Vaksinesatsningen, hvor Norge har vært en viktig drivkraft, har bidratt til at barnedødeligheten er kraftig redusert de tre siste tiårene.

FOTO: DAVID BEBBER/THE TIMES

For millioner av barn slutter livet før det har begynt. Hvert år dør 2,2 millioner barn under fødsel eller i løpet av sin første levedag.

FORSIDEBILDET: Denne gutten har flyktet fra kamper mellom ulike bevæpnede grupper i hjemlandet. Les mer om Redd Barnas katastrofearbeid på side 8-15.

FOTO: PEP BONET / NOOR

METODE SOM REDDER LIV: Nigerianske Uleima fødte premature tvillinger, og få dager etter fødselen døde den ene av de to små. Uleima har begynt å holde den gjenlevende babyen tett inntil brystet slik at hun hele tiden har kontakt med ham og kan amme ham når han er sulten.

Dette kalles Kenguru-metoden, og er blitt introdusert på sykehuset som Uleima sogner til, av helsepersonell som har fått opplæring gjennom Redd Barna.

REDD BARNA MAGASINET 3

FOTO: ROGER MINKOW

4 REDD BARNA MAGASINET

SYRIA

GJØR NOE FOR ANDRE: For å ha brukbar livskvalitet må du gjøre noe godt for andre. Du kan ikke nærme deg lykke, god helse eller et godt selvbilde hvis du ikke gjør noe for noen andre enn deg selv, sier Per Fugelli.

– En gang var det våre barn – For bare hundre år siden var det våre barn som døde av sult, kulde og fattigdom, sier professor i sosialmedisin og forfatter Per Fugelli. Nå ber han om at vi bryr oss om barn i Syria.

FOTO: AHMAD BAROUDI/REDD BARNA

TEKST: DAVID BRÆNDELAND

REDD BARNA MAGASINET 5

SYRIA

Summen av tanker gjennom århundrer om at «jo, vi bryr oss om hverandre når vi er syke, alene eller uføre» har ført til at så mange har en rettferdig mulighet til å lykkes og ikke faller ned i elendighet.

PER FUGELLI (71) – Å bry seg om andre er bra for oss. I tillegg er det vår fordømte plikt.

Professor i sosialmedisin og forfatter Per Fugelli (71) er ikke redd for å bruke sterke ord når vi ber ham om å forklare hvorfor vi skal bry oss om andre. Rett som det er vekker han til live vår kollektive samvittighet, og han pirker borti vår egoistiske natur når han får anledning. Men vår natur er ikke bare egoistisk.

Denne vinteren har lesere av Redd Barnamagasinet gitt over 3 millioner kroner til arbeidet for barn i Syria. På litt over én uke tok nesten 13 000 nordmenn seg tid til å skrive under på Redd Barnas kampanje mot angrep på barn i landet. Det tilsynelatende enkle, men egentlig vanskelige spørsmålet vi ønsker svar på er: Hvorfor skal vi bry oss om noen som er så langt borte?

Bra for andre – Noen sier at det å signere underskriftskampanjer, tenne lys eller gi noen kroner til et godt formål er ganske verdiløst, fordi det får så lite resultat?

– Da jeg gikk på barneskolen fikk vi en stor, rød «R», hvis oppgaven var gjort riktig. Dette du sa nå fortjener en klar «G». Utviklingen er jo formet nettopp av summen av det du og jeg bestemmer oss for å si ifra om. Du er et 1-tall, jeg er et 1-tall, hvis vi legger sammen alle 1-tallene i Norges land, blir tallet 5,4 millioner. Det er summen av enkeltmenneskers vilje, verdier og holdninger, som bestemmer hvordan landet og verden skal utvikle seg, sier Fugelli.

Det er en evig diskusjon om mennesket i bunn og grunn er godt. Fugelli har tatt plass på den ene skulderen som talsperson for fellesskap, kollektivisme og sosialdemokra6 REDD BARNA MAGASINET

tiet. På den andre skulderen sitter en liten kynisk djevel, som vi her lar slippe til: – Men det er jo politikere som til syvende og sist bestemmer?

– Når mange nok sier at «Dette kan vi ikke tåle», må politikerne gjøre noe med det. De opererer ikke i et tomt rom – og det vet de, sier Fugelli.

Han mener utviklingen av den norske velferdsstaten er bevis på enkeltmenneskers, ikke minst våre forfedres, vilje til å bry seg om hverandre: – Vi må huske på det, at for kun hundre år siden hadde vi et rått og brutalt forskjellssamfunn i Norge. Den gang var det våre barn som døde av sult, kulde eller at de ikke hadde råd til legehjelp. I løpet av hundre år har et flertall av våre forfedre i dette landet bygget opp velferdssamfunnet, der det styrende prinsippet er at vi skal dele. Nettopp summen av tanker gjennom århundrer om at «jo, vi bryr oss om hverandre når vi er syke, alene eller uføre» har ført til at så mange har en rettferdig mulighet til å lykkes og ikke faller ned i elendighet, mener han.

Bra for oss Et av Fugellis mest kjente sitater er «Ikke vær et 1-tall på jorden. Bry deg om flokken din». Med «flokken» mener han ikke bare den lille, men også den store flokken, den som omfatter hele verden.

– Men finnes det egentlig gode, altruistiske, handlinger? Når vi bruker tid eller penger på andre, gjør vi det ikke egentlig for oss selv?

– Nå er du en tullebukk, David. Ja, du er en egoistisk person – det er vi alle. Men vi er også skapt slik at en del av egoismen

handler om å ha god samvittighet. For å ha brukbar livskvalitet må du gjøre noe godt for andre enn deg selv. Du kan ikke nærme deg lykke, god helse eller et godt selvbilde hvis du ikke gjør noe for noen andre enn deg selv, sier Fugelli.

Han sammenlikner engasjement for barn i Syria med å plassere penger i banken.

– På sikt, gjennom et menneskeliv, handler det om å gjøre innskudd i det jeg kaller «verdensbanken for nestekjærlighet».

Dette er en bank vi selv, eller våre barn, kan komme til å trenge, en eller annen gang i livet, sier Fugelli.

– Og hvis vi ikke gjør det?

– Det vil gi oss et helvete på jord. Vi har flere eksempler på at i et samfunn hvor jeg bare bryr meg om meg selv og mitt og sosialdarwinismen rår, får vi kalde samfunn med frykt, vold og ikke noe av det vi trenger for å få et godt liv, svarer han.

Noe vi skylder dem Å bry seg om andre er ikke egentlig et overskuddsfenomen, noe vi kan gjøre hvis vi slumper til å ha tid til det. Fugelli bruker mye «må», «skal» og «bør».

– Jeg får et bestemt inntrykk av at det å bry seg om andre er noe vi skylder dem?

– Dette er et imperativ, gitt av en Gud eller en Allah eller en annen, at du SKAL bry deg om andre mennesker på denne kloden.

Vi i Norge lever dessuten i en velferdsstat som er enestående i global sammenheng.

Det bør følge en global forpliktelse til å engasjere oss utenfor våre grenser; til å ta med dette fantastiske systemet ut i verden. Vi har en mulighet til å vise at samhold, solidaritet og omtanke skal være uten grenser, avslutter han.

FOTO: AHMAD BAROUDI/REDD BARNA FOTO: KRISTIN MARIE SKAAR/REDD BARNA

FRYSER: Tira (4) og storesøster Yalda (6) flyktet nylig fra Syria sammen med familien sin. Her er de utenfor familieteltet sitt i Bekaa-dalen i Libanon.

– Vi er vant til snø i nesten tre måneder i året der vi bor i Syria, og vi er vant til kaldt vær. Men ingen kan overleve en snøstorm med bare en tynn genser på seg, sier faren til jentene. Les mer om Tira og Yalda på www.reddbarna.no.

ENGASJERTE: Fredag 17. januar overleverte Njord Kårasson Fossnes (12) over 12 000 underskrifter til utenriksminister Børge Brende. Engasjerte nordmenn har skrevet under på Redd Barnas Syriaopprop, med krav om at alle parter i Syria-krigen gjør sitt for å stoppe angrep på nabolag, skoler og sykehus – steder der barn oppholder seg mest.

REDD BARNA MAGASINET 7

NØDHJELP

HER BRENNER DET AKKURAT NÅ Redd Barna følger nøye med på hvordan forholdene utvikler seg i land som er rammet av krig og katastrofer, og har et særlig fokus på barn. Akkurat nå står seks land sentralt. Gry Ballestad, leder av Redd Barnas nødhjelpsarbeid, forklarer her hva som skjer i de ulike landene, og hva Redd Barna gjør.

FOTO: MARK KAYE/REDD BARNA

FOTO: JOATHAN HYAMS/REDD BARNA

TEKST: ELIN TOFT

SYRIA-KRISEN

FILIPPINENE

Situasjonen: Krigen i Syria har fått store konsekvenser, både for landets egen befolkning og for nabolandene. Inne i Syria er for øyeblikket 4,2 millioner mennesker på flukt, mens over 9 millioner mennesker har behov for hjelp. I nabolandene er det 2,2 millioner flyktninger. Halvparten av de som er rammet er barn.

Situasjonen: I følge FNs ferskeste overslag er 14,4 millioner mennesker rammet av tyfonens herjinger. Over en halv million hjem er ødelagt, og rundt 4 millioner mennesker er hjemløse.

(omfatter Syria, Jordan, Libanon, Irak, Tyrkia og Egypt). Det er nå tre år siden borgerkrigen brøt ut i Syria. Foreløpig står frontene steilt mot hverandre.

Dette gjør Redd Barna: Redd Barna har store nødhjelpsoperasjoner både inne i Syria og i landene som har tatt imot flest flyktninger.

Vi deler ut mat og rent vann, støtter sykehus og helsesentre, får barna tilbake på skolebenken og sikrer at de har trygge steder å leke.

8 REDD BARNA MAGASINET

8. november 2013 ble Filippinene rammet av Haiyan, en av tidenes sterkeste tyfoner. I tillegg opplevde landet sju andre ødeleggende naturkatastrofer.

Dette gjør Redd Barna: Takket være en stor stab med både lokalt og internasjonalt ansatte, var Redd Barna umiddelbart i gang med nødhjelpen. Hjelpen har kommet i form av støtte til vann, mat, husly, beskyttelse, helse, sanitær og utdanning. I løpet av de neste tre årene skal Redd Barna yte hjelp til 1,6 millioner filippinere, av dem over 800 000 barn.

FOTO: JOATHAN HYAMS/REDD BARNA

FOTO: REBECCA VASSIE/REDD BARNA

SØR-SUDAN

MALI

Situasjonen: Over 600 000 mennesker, 60 prosent av dem barn, lever på flukt i sitt eget land og over 120 000 har flyktet til nabolandene. Tusenvis av barn opplever å komme bort fra foreldrene sine mens de flykter. Barn er ekstra utsatt for overgrep, misbruk og rekruttering.

Situasjonen: På grunn av lange perioder med tørke de siste årene, har mange bønder ikke mulighet til å dyrke jorda slik de må for å kunne skaffe familiene sine nok å spise. Over 10 millioner mennesker lever i en konstant usikker matsituasjon. I 2013 var 1,4 millioner barn under fem år akutt underernært.

Dette gjør Redd Barna: Familiegjenforeningsprogrammet til Redd Barna består av blant annet å registrere barn som er savnet, iverksette midlertidige omsorgsordninger og bidra til familiegjenforening. Redd Barna jobber også med å opprette trygge lekeområder for barn, hjelpe barn med å takle traumer, gi utdanningstilbud, og å levere mat, medisiner og andre nødhjelpsartikler som tepper og myggnetting.

Dette gjør Redd Barna: Redd Barna er bekymret for hvordan situasjonen i 2014 vil utvikle seg. Selv om det den siste tiden har regnet noe, varsler organisasjonen en mulig ny tørkekatastrofe.

Vi hjelper rammede familier med helse, ernæring og tilgangen til rent vann. Samtidig jobber vi med å sikre barna utdanning og beskyttelse.

Både Mali og hele Sahel-området i Nord-Afrika er rammet av årelang tørke og matmangel. Kamper mellom tuareg-krigere og regjeringsstyrkene har ytterligere forverret situasjonen.

FOTO: DAVID BEBBER/THE TIMES

FOTO: GREG FUNNELL/REDD BARNA

Etter at landet fikk sin selvstendighet for to år siden, har verdens yngste nasjon vært rammet av sterke interne konflikter. Situasjonen ble alvorlig forverret i midten av desember da tilhengere av president Salva Kiir og hans tidligere visepresident Riek Machar gikk til kamp om makten.

JEMEN

I Jemen pågår det en kronisk krise, der over halvparten av befolkningen er rammet av interne stridigheter, vold og matmangel.

Situasjonen: Fattigdom, arbeidsledighet, interne konflikter og mangel på politisk stabilitet har ført til matmangel for 10 millioner mennesker. Jemen har en av verdens høyeste forekomster av kronisk underernæring, der seks av ti barn er underutviklet på grunn av matmangel og 250 000 barn er livstruende underernært.

Dette gjør Redd Barna: Vi arbeider i åtte distrikt over hele Jemen, særlig med internflyktninger. Vi støtter familier med nødhjelp, vann og mat. Vi har helseprogrammer og arbeider med ernæring for de mest utsatte barna. Å beskytte barna og få dem inn på skolen er også høyt prioritert.

DEN SENTRALAFRIKANSKE REPUBLIKK

Etter å ha blitt uavhengig i 1960, har befolkningen lidd under det ene militærkuppet etter det andre. I 2013 brøt borgerkrig ut mellom ulike folkegrupper, med sekterisk vold som resultat.

Situasjonen: 2,3 millioner barn er direkte rammet av krisen. 600 000 barn harbehov for akutt nødhjelp. Mange forlatte barn har blitt vervet som barnesoldater.

Dette gjør Redd Barna: Redd Barna jobber i Den sentralafrikanske republikk, blant annet med mobile helseklinikker som skal sørge for at barn og familier får tilgang på de mest nødvendige helsetjenester. Til sammen 40 000 barn har så langt fått hjelp, både til ernæring og helsehjelp. I tillegg jobber Redd Barna for at barn skal få gå på skole.

REDD BARNA MAGASINET 9

NØDHJELP MER EFFEKTIV NØDHJELP

Viktig ramme Redd Barna møter ulike typer katastrofer med det samme fokuset på barns behov og rettigheter. Det dreier seg særlig om utdanning, beskyttelse og forebyggingsarbeid.

– Barna skal ikke bare overleve, men også ha noe å leve for. Skolen lærer barna å lese og skrive, men gir også barn i en katastrofe en viktig ramme rundt livet sitt.

– Hva har Redd Barna å bidra med sammenlignet med organisasjoner som Røde Kors og Flyktninghjelpen?

– Forskjellige organisasjoner har ulikt forskjellig fokus. Redd Barna vektlegger barns rettigheter og spesielle behov, og det er derfor viktig at vi er til stede i katastrofer for å sikre at dette blir integrert i nødhjelpsresponsen, sier Gry Ballestad. Hun legger til at Redd Barna etter hvert har blitt en stor internasjonal nødhjelpsaktør, som kan respondere raskt og omfattende fordi vi ofte allerede har et kontor i det aktuelle landet.

– Det er også en fordel at Redd Barna bygger opp et katastrofefond som vil gi oss

FOTO: JOATHAN HYAMS/REDD BARNA

Rundt juletider tok Gry Ballestad over som leder for Redd Barnas nødhjelpsarbeid etter Søren Pedersen. Hun begynte i jobben på et tidspunkt der det internasjonalt «koker» mer enn på lenge.

– Syriakrisen er Gry Ballestad den største nødhjelpssituasjonen vi har stått overfor på flere tiår. Den har nå vart i tre år og blir bare verre og verre. I november kom tyfonen som knuste deler av Filippinene. I tillegg har det blusset opp kamper både i Sør-Sudan og Den sentralafrikanske republikk. Så sett med «nødhjelpsbriller» har vi hatt en hektisk vinter og start på det nye året, sier Ballestad.

FOTO: JON WANG/REDD BARNA

– Barn skal ikke bare overleve.

De skal også ha noe å leve for, sier Gry Ballestad.

RASKT PÅ PLASS: Redd Barna har etter hvert blitt en stor nødhjelpsaktør som kan respondere raskt og omfattende. Organisasjonen er ofte til stede i de utsatte landene.

GRY BALLESTAD Stilling: Ny leder for Redd Barnas nødhjelpsarbeid Kommer fra: Flyktninghjelpen og FN Utdanning: Mastergrad i Midtøstenstudier, hovedfag i samfunnsgeografi Sivilstand: Gift, to barn Sist leste bok: «Forelskelsene» av Javier Marias

mulighet til å handle raskt. Det vil gi Redd Barna en større uavhengighet, og gjør at vi kan hjelpe der vi mener behovet er størst uten å være avhengig av midler fra donorer.

Katastrofefondet vil også gjøre det mulig

for Redd Barna å rykke ut fort og effektivt.

Redd Barna fokuserer på å bygge opp og utvikle kvaliteten i nødhjelpen. Dette arbeidet bærer gode frukter: Nødhjelpen er bedre koordinert, den kommer fortere ut, treffer bedre ofrenes behov og som en konsekvens dør det færre.

– Vi ser særlig i Asia at forebyggende arbeid blir bedre og bedre, slik at færre mister livet enn i tilsvarende naturkatastrofer. Signalene vi får fra Filippinene er positive og forteller at de ulike organisasjonene klarer å gi stadig bedre nødhjelp uten å gå i beina på hverandre, og at hjelpen blir mer effektiv, forteller Gry Ballestad.

Bli katastrofehjelper. Send HJELPER til 2434 og støtt oss med 50 kr mnd via mobilen.

10 REDD BARNA MAGASINET

119

FOTO: MARK KAYE/REDD BARNA

humanitære kriser som Redd Barna arbeidet med i 2013

ØDELAGT KLASSEROM: Tove Wang er her sammen med læreren Joy, som viser fram den ødelagte skolen sin i Estancia.

TOVE R. WANG PÅ FILIPPINENE:

– Rett å prioritere skole i katastrofer FOTO: MARK KAYE/REDD BARNA

– Tragedien på Filippinene før jul viser hvor viktig og riktig det er å gi barn skole rett etter en katastrofe, sier Tove R. Wang. Redd Barnas generalsekretær besøkte nylig et av de områdene som ble hardest rammet av tyfonen Haiyan.

TEKST: ELIN TOFT

– Vi tenker på skolen som et sted der barn lærer. Men det skjer også mye mer på skolen: For barna er det god terapi å få være sammen med andre barn og med en god lærer. Barna finner tilbake til tryggheten når de er på skolen.

FRYD: Nytt skolemateriell fra Redd Barna får barna til å fryde seg.

Foreldre vet at barna er i sikkerhet og kan gå i gang med opprydding. Jeg møtte noen barn som hadde fått nytt skolemateriell av

Redd Barna, og det var sterkt å se hvordan barna nærmest klamret seg til bøkene. Tenk selv hvordan det er å få en ny, fin lesebok når du har mistet alt du eide og alt rundt deg er kaos, sier Wang.

Joys historie Tove R. Wang besøkte byen Estancia på øya Payan, der hun blant annet møtte læreren Joy Adorado.

Joy mistet klasserommet der hun underviste, og hjemmet sitt som lå like ved.

I et videopptak forteller Joy om hva som skjedde: – Vi kunne ikke forestille oss at det kunne komme en så ekstremt sterk tyfon. Og at det ville komme flere tsunamibølger. Den første REDD BARNA MAGASINET 11

NØDHJELP REDD BARNA PÅ FILIPPINENE: • Tyfonen Haiyan slo inn over deler av Filippinene i november 2013.

• 6000 mennesker mistet livet, mange av dem barn.

• 14 millioner mennesker er berørt av tyfonens herjinger.

• 500 000 hus er helt ødelagt.

• Redd Barna var i gang fra dag én med en stor nødhjelpsoperasjon ut fra fire baser i de mest ødelagte områdene.

• Redd Barna har så langt samlet inn 20 millioner kroner, i tillegg til at norske myndigheter har bevilget like mye til Redd Barnas arbeid.

• Foreløpig har Redd Barna nådd 300 000 mennesker med nødhjelp.

• I løpet av de neste tre årene skal 1 million mennesker omfattes av Redd Barnas tre-årsplan for nødhjelp og gjenoppbygging av Filippinene.

BÅT FULL AV HÅP: Redd Barna-båten trafikkerer kysten av de hardest rammede og mest isolerte områdene av Filippinene.

Mannskapet er spesialister på beskyttelse av barn, ernæring, helse og hygiene.

store bølgen tok det meste. Så ble alt borte: hjemmet vårt, klærne våre, tingene… Men de tre barna mine er i live, og alle elevene i klassen min. Heldigvis fikk vi varsel i forkant, så det var ingen barn på skolen da tyfonen slo inn.

Skolen ble fullstendig ødelagt, sier Joy Adorador. På videoopptaket tar hun Tove Wang med på en tur inn i de ødelagte klasserommene.

– Her er mitt klasserom, sier Joy og viser inn i det vi kan ane har vært et rom. De fleste vegger er borte. Pulter og stoler er knust til pinneved. Skolebøker som ble tatt av vannet, er samlet sammen i en krok. De er ødelagt av fuktigheten og kan aldri brukes igjen.

– Hva vil du gjøre nå?

– Vi må se framover. Jeg kjøpte seks tallerkener og seks skjeer dagen etter tragedien, sånn begynte jeg på nytt. Livet går videre. Skolen må opp igjen, sier Joy. – Hva har Redd Barna betydd i denne situasjonen?

– Redd Barna har satt opp en provisorisk skole og kommet med ting som vi trenger, både til skolen og ellers. Barna er så glade for alt de har mottatt fra Redd Barna.

Går videre – Jeg er så imponert over at folk plukker opp livene sine og går videre. Da Joy viste meg klasserommet sitt, fortalte hun at hun noen måneder tidligere hadde brukt av egne penger for å male og dekorere veggene. Nå er alt ødelagt. Men hun gir ikke opp, men går løs på utfordringene. For hun vet hvor viktig det er for barna å komme tilbake på skolen, sier Wang.

Tove R. Wang har tre læringspunkt med seg hjem fra Filippinene: 12 REDD BARNA MAGASINET

– Det første er at befolkningen på denne øygruppen blir rammet av stadig nye katastrofer. Det var sju større hendelser i 2013, og 80 prosent av barna ble rammet av andre katastrofer enn Haiyan.

– Det andre er at når en befolkning er så utsatt for katastrofer som den filippinske, må de rustes bedre til å møte neste katastrofe. Ikke minst er det viktig å få på plass et barnevennlig varslingssystem. Barna må også lære hvordan de kan komme seg i sikkerhet hvis alar-

men går, hvordan de kan ta vare på søsken, hvor rømningsveiene er og så videre. Både barn og lærere er opptatt av dette, sier Wang.

– Det tredje er påminnelsen om at det er de mest marginaliserte familiene som rammes hardest. Mange av barna var underernærte før katastrofen rammet, noe som gjør dem ekstra sårbare. Flere barn dør årlig av sykdommer som er fattigdomsrelatert og som enkelt kan forebygges, enn barn som dør av naturkatastrofer.

11,2 millioner

FOTO: REDD BARNA/HEDINN HALLDORSSON

voksne og barn fikk nødhjelp av Redd Barna i 2013

VIL BIDRA: Sofia er 15 år, og har bidratt til den nye Redd Barna-rapporten. Hennes ønske er å stå på egne bein.

BARNA VIL VÆRE FORBEREDT Redd Barnas nye rapport «See me, ask me, hear me» viser at barna ikke var forberedt på de høye bølgene Haiyan dro med seg over øygruppen. De ble også forvirret av advarsel-skilt i kaoset som oppsto, noe som kan ha forverret situasjonen.

FOTO: MARK KAYE/REDD BARNA

TEKST: HANNE BJUGSTAD

Har levert Redd Barna kom tidlig i gang med redningsarbeidet fordi organisasjonen allerede hadde 200 ansatte på Filippinene.

Disse var raskt i gang med å dele ut mat og medisiner, med å skaffe folk husly og barn skole, og med å få i gang både mobile helseklinikker og en egen Redd Barna-båt som trafikkerte de hardest rammede øyene. Tallet på ansatte er nå skalert opp til 500.

– Det langsiktige arbeidet framover blir viktig. Så langt har hele den internasjonale Redd Barna-organisasjonen levert, og det monner virkelig! Vi har de første 3 månedene hjulpet 300.000 mennesker. Redd Barnas tre-årsplan for nødhjelp og gjenoppbygging etter tyfonen vil framover ha hovedfokus på gjenoppbygging av skoler og sørge for at både bygninger og elever er bedre rustet når neste katastrofe rammer, sier Redd Barnas generalsekretær.

Rapporten er et resultat av Redd Barnas samtaler med 174 barn og unge, som har opplevd tyfonen på kroppen. Gjennom barnas erfaringer og bekymringer vil Redd Barna vise myndigheter, nødhjelpsorganisasjoner og lokalmiljø på Filippinene hvor viktig det er å høre på barn i gjenoppbyggingsarbeidet og videre forebyggende arbeid med lignende katastrofer.

– Barna fortalte oss at de gjerne vil spille en rolle i videre arbeid med katastrofer. De har behov for å være bedre forberedt om noe lignende skulle skje igjen, sier Redd Barnas generalsekretær Tove R. Wang som nylig besøkte Filippinene.

Vil stå på egne bein 15 år gamle Sofia fra Estancia har vært med på å gi Redd Barna råd. Hun sier blant annet – Nå trenger vi hjelp til å bygge oss opp igjen, og heve oss over denne tragedien. Vi trenger utdanning, så vi er klare for katastrofer som kan ramme landet vårt. Vi vil ikke bare ha penger og gaver, men vi trenger hjelp til å stå på egne bein igjen.

Arbeidet med gjenoppbygging innebærer blant annet at alle rammede lokalmiljøer er bedre forberedt om noe lignende skulle skje igjen. Det kan for eksempel handle om å investere i varslingssystemer som skolealarmer, et SMS-system eller dør-til-dør varsling som blir drevet av de som bor der.

REDD BARNA MAGASINET 13

REDD BARNA

SIDEN SIST Rekord på julemessa i Sauherad Redd Barna Sauherad si årlige julemesse like før jul sette ein formidabel rekord: heile 109 095 kroner kom inn. Det er mange eldsjeler og gode hjelparar som gjer dette muleg. 10-15 aktive medlemmer i lokallaget møtest annakvar tysdag gjennom året for å planleggja julemessa laurdag før 1. søndag i advent. Gjennom heile året blir det samla gevinstar til den store utlodninga, lynlotteriet og lykkehjulet. På julemessa er det og loppemarknad med mange fine lopper, salsbord med både handarbeid og heimebakst og ikkje minst ein kafé der ein kan prate med kjente over en kaffikopp. Sauherad Musikkorps underheld, samt elevar frå Kulturskolen.

Takka vere positiv velvilje frå næringslivet både i Notodden, Bø og Sauherad og privatpersonar som strikkar, syr, broderer, heklar og bakar er det muleg å laga julemesse år etter år. Ikkje minst er arrangørane avhengige av alle gode medhjelparar på sjølve dagen og sjølvsagt alle dei som møter opp og støtter tiltaket ved å bruke mange pengar.

Fokuset var på Filippinene og Syria, og folk vart minna om at alle kan gjera noko, men ingen kan gjera alt.

«Hvordan vi behandler barn viser hva slags samfunn vi har» Nelson Mandela (1918 – 2013) 14 REDD BARNA MAGASINET

Høydepunkter fra Redd Barnas Fredsprisfest – Vi vil gi dere en framtid uten kjemiske våpen, sa fredsprisvinneren under Redd Barnas Fredsprisfest 2013. Tirsdag 10. desember 2013 gikk Redd Barnas Fredsprisfest av stabelen for 17. gang.

Fredsprisvinner OPCW ble hyllet av over 250 barn. Festen som var laget av barn for barn, hadde som hensikt å vise at barn bryr seg om fred, og sørge for at barn blir hørt.

Se flere bilder på www.reddbarna.no

Giverglede på MS Lofoten

Det hører med til sjeldenhetene at Redd Barna får gaver fra et skip. Men i julen brukte passasjerer og ansatte på MS Lofoten noe av juleferien sin på å støtte Redd Barnas arbeid på Filippinene. Passasjerene som reiser med hurtigruteskipet MS Lofoten kommer gjerne tilbake år etter år. De som reiser i juletiden er etterhvert blitt som en stor familie, sier Roy Gjerde (bildet), hotellsjef på MS Lofoten.

Hvert år arrangeres loddsalg etter julemiddagen, og i år bestemte de sjøfarende seg for at pengene skulle gå til Filippinene.

Engasjementet var ekstra stort denne julen, faktisk så kjøpte passasjerer og ansatte lodd lenge etter alle premiene var delt ut!

2.435.420,-

samlet inn av barn på basarer og skoler i 2013

Hvem fortjener heder?

Registrer deg

Redd Barna ønsker forslag på noen som har gjort en særlig flott innsats for barn i Norge. Hvem synes du fortjener prisen i 2014? Eglantyne Jebb-prisen kan gis til enkeltpersoner, grupper, organisasjoner, bedrifter eller andre som har gjort en særskilt innsats for å styrke barns rettigheter eller bekjempe brudd på barns rettigheter.

For mer informasjon om prisen og innsending av nominasjoner, se: www.reddbarna.no/pris

Blant norske lag og foreninger ble det via Norsk Tipping i fjor generert til sammen 339 millioner kroner til lag og organisasjoner fra Grasrotandelen. Hvis du tipper eller spiller Lotto, kan du be kommisæren om å registrere deg på et Redd Barna-lag. Fra nå av får laget som du har valgt en liten sum hver gang du tipper. Dette koster deg ingen ting, og blir heller ikke tatt fra en eventuell gevinst. Men at det kan gi gode penger til Redd Barna, er Levanger et godt eksempel. Her har 38 personer registrert at de vil støtte Redd Barna hos sin tippe-kommisær, og i løpet av 2013 har det gitt 12 486 kroner til lokallaget.

Tid for å holde basar!

Våren nærmer seg, så nå er det like før de flotte basarbarna slår ut i full blomst.

– Det er gøy når folk er så hyggelige og kjøper hos oss, er den klare tilbakemeldingen fra Ida, Torunn, Nora, Sunniva, Nadia, Erika og Natahsa (bildet). I fjor høst hadde de basar-stand på «Bondens marked» i Stavern, og fikk inn hele 4500 kroner til Redd Barna. Jentene hadde bakt boller og brownis, kokt karameller og syltetøy og fått bestemor til å strikke grytekluter, som ble lagt frem til salg. Har du lyst å lage basar eller samle inn penger til Redd Barna på andre måter?

Du kan bestille basarpakke her: www.reddbarna.no/hold-basar Hurra for... ... Strindheim skole, som hvert år arrangerer solidaritetsaksjon der pengene går til Redd Barnas arbeid. Like før jul kom 144 812 kroner fra 2013-aksjonen inn på organisasjonens konto. Strindheim skole er en Redd Barna-skole, og legger stor vekt på å jobbe med Barnekonvensjonen.

Skolen har «Barn hjelper barn» som motto.

Prispenger til Redd Barna Magnus Carlsen har mottatt flere gjeve priser etter at han ble kåret til verdensmester i sjakk før jul.

Blant annet er han kåret til Årets Navn i både Dagbladet og VG. 23-åringen har valgt å gi deler av prispengene til Redd Barnas arbeid for barn på flukt i Syria.

– Det er den største krisen vi har på verdensbasis og en region som virkelig trenger hjelp, sier Carlsen til VG. REDD BARNA MAGASINET 15

INSTAGRAM

TWITTER Ingunn Tysse Nakkim @Ingunntn 10.12.13 1000 lærere har blitt bedre til å undervise gjennom @ReddBarna i flere land. Nå lærer barna mer #BistandsResultater http://bit. ly/1gVLnW4 Redd Barna @ReddBarna 11.12.13 Ja - #Utdanning for alle er mulig, ifølge Norads resultatrapport 2013 http://www.reddbarna. no/nyheter/utdanning-for-alle-er-mulig... Følg #noradkonf idag fra kl.09 @noradno

Godt nyttår! Se Chris de Bodes fine bildesak om hva barn rundt om i verden drømmer om på reddbarna.no. Blaise (bildet) fra Haiti drømmer om å synge som Michael Jackson eller bli bilmekaniker.

Han har ikke helt bestemt seg ennå...

Når bomben sprenger i nabolaget rammer dette først og fremst barna. Vi ber deg bli med og sende et klart budskap til verdens ledere når de møter partene i Syria-krigen: Stopp angrep på syriske barn! Skriv under på reddbarna.no (link i profil) #reddbarna #syria #barnsrettigheter

katie seaborne @katieseaborne 12.12.13 So proud of #savethechildren - in just 4 weeks since #TyphoonHaiyan hit our teams have reached 123,000+ children and adults with assistance!

Redd Barna @ReddBarna 16.12.13 Mange ungdommer har lettere for å dele ekstreme syn på internett enn ellers, viser rapport fra Redd Barna: http://www.dagsavisen.no/samfunn/ungdom... #nettvett Utenriksdepartement @Utenriksdept 20.12.13: Takk til @ReddBarna 10 000 underskrifter for kampen mot barnedødelighet. Norge prioriterer #globalhelse @ borgebrende http://ow.ly/i/45j6m

sen, der I dag oppfordrer vi alle til å lese #Dagsavi han har fire år gamle Julian forteller om hvorfor er til Redd brukt sin adventstid til å samle inn peng Barnas arbeid i #Syria. #reddbarna

Vår pris går til barna! Ti av dem har idag stått for en vellykket fest for fredsprisvinneren på Nobels fredssenter, her blir de intervjuet av NRK super om hvorfor OPCW's arbeid er viktig.

Les mer på reddbarna.no #nobel2013 #nobelsfre dspris #reddbarnasfredsprisfest

Torstein Bae @torbae 20.12.13 Godt valg av @MagnusCarlsen å gi pengene til @ReddBarna i Syria. Og gratulerer med å være årets navn - igjen! http://www.vg.no/ sport/sjakk/artikkel.php?artid=10134026...

Norad @noradno 24.12.13 I #Etiopia samarbeider lokale kirker & org m @KirkensNodhjelp @ReddBarna mot kjønnslemlestelse http://bit.ly/1kx29dP #Bistandsresultater Aina Heldal Bøe @ainahboe 08.01.14 Stopp angrep på syriske barn - oppropet for de syriske barna kan ikke få nok signaturer - signer! @ReddBarna http://www.reddbarna.no/syria-opprop Amnesty Norge @Amnesty_Norge 13.01.14: Krev beskyttelse av sivile i Syria og signér @ReddBarna sitt opprop før fredskonferansen i Geneve. http://www.reddbarna. no/syria-opprop #NOlostgeneration

Hei fra #Kambodsja! Trygge lekeplasser og kort skolevei er viktig på Redd Barnas I'm Learningskoler. Kambodsja er ett av eksemplene på hvor viktig dette er - mange av barna går på skolen til kl 5, rett før sola går ned. #reddbarna #utdanning

- Vi var veldig spente på hvor mange som ville komme, sier vår ekspert på utdanning i humanitære kriser, Bente Sandal-Aasen fra #Filippinene.

Igår var hun med og åpnet skolen igjen i #Tacloban, les mer på reddbarna.no

Redd Barna @ReddBarna 19.01.14 Vi må øke innsatsen her hjemme for å unngå at barn i fattige land utsettes for overgrep på nettet, sier Raanes @NRKP2 http:// radio.nrk.no/serie/nyhetslunsj...

FØLG OSS PÅ SOSIALE MEDIER! @reddbarna

www.facebook.com/reddbarna

www.twitter.com/reddbarna

Hold deg oppdate www.reddbarna.no www.reddbarna.no

www

Bli venn m

VELSTELT: Leif Nygaard hadde ingen arvinger, og på slutten av livet også få venner og bekjente. Han bodde i samme hus i nesten hele sitt voksne liv. Sporene etter ham tyder blant annet på at han var en ordensmann, og at han var glad i å lese.

TESTAMENTE:

SLIK BLE ARVEN ETTER LEIF 4,9 millioner kroner til Redd Barna, og like mye til SOS Barnebyer. Nå er boet etter Leif Nygaard gjort opp. Dette er en av de største gavene Redd Barna noen gang har fått.

TEKST: ELIN TOFT FOTO: JON WANG/REDD BARNA

I fjor høst fortalte Redd Barna-magasinet om Leif Nygaard og arven hans. Nygaard døde sommeren 2013, 90 år gammel. Lommedølen ønsket at midlene han hadde samlet gjennom et langt liv skulle brukes til det beste for barn, og deles mellom Redd Barna og SOS Barnebyer.

Til sammen har de to organisasjonene fått nær 10 millioner kroner.

Lever videre Det er en ydmyk generalsekretær som tar imot gaven på vegne av Redd Barna: – Det er med følelse av både ydmykhet og

DETTE BØR STÅ I ET TESTAMENTE n At dette er et testamente. n Hva du ønsker skal skje med det du etterlater deg når du er død. n Din underskrift og dato. n Vitnepåtegning som viser at testamentet er gyldig opprettet med underskrift av to vitner.

Dette settes under din egen underskrift. Alle må underskrive testamentet samtidig. n Vitners adresse og fødselsdato.

REDD BARNA OG TESTAMENTE Har du spørsmål om testamente? Da ringer du Redd Barna på 22 99 09 00 eller sender en mail på testament@reddbarna.no. Eller du kan skrive til oss på Redd Barna, postboks 6902 St. Olavsplass, 0130 Oslo.

stort ansvar at vi tar imot en livsarv. Nesten fem millioner kroner – det kan hjelpe mange barn! På den måten vil Leif Nygaard og hans generøsitet leve videre i mange år framover gjennom prosjektene våre. Vi skal

sørge for at pengene blir brukt på best mulig måte, sier Tove R. Wang.

Leif Nygaard levde stille og rolig som pensjonist de siste 25 årene av livet sitt. Sett utenfra satt han tilsynelatende på beskjedne verdier. – Desto større ble overraskelsen da hus og hytte ble solgt og bankkontoene åpnet.

Det viste seg at han hadde verdier for rundt 10 millioner kroner, forteller Jon Wang, som har ansvar for å følge opp testamentariske gaver for Redd Barna.

Glad for alle gaver Redd Barna fikk over 16 millioner kroner i testamentariske gaver i 2013, fordelt på små og større gaver.

– Det viser seg ofte at folk har større verdier enn de selv tror. En liten eiendom som kanskje virker ubetydelig, kan gi en langt større gevinst enn først vurdert. Dessuten vil jeg gjerne understreke at Redd Barna setter stor pris på alle gaver! Også små gaver er med på å forandre barns liv, sier Jon Wang.

Du kan lese hele historien om Leif Nygaard i Redd Barna-magasinet 3/2013, som du finner på www.reddbarna.no/magasinet.

REDD BARNA MAGASINET 17

PRESS

Ikke la det handle om Kungen I år er det 200 år siden Norge fikk sin egen grunnlov, og da er det duket for fest og stor stas. Demokratiet, rettighetene og selvstendigheten skal feires, og det med brask og bram. Årets 17. mai kommer til å bli den største festen vi har sett siden OL på Lillehammer. Vettene, norske flagg og kongefamilien skal frem igjen og mange prominente gjester kommer på besøk. Tidligere i år ble det stor ståhei da svenskekongen takket nei til sin invitasjon, før han senere ombestemte seg. Men er det viktigste hvem som kommer på besøk? Glemmer vi noe sentralt når fokuset ligger på feiringen?

Da Stortinget åpnet feiringen av Grunnlovsjubileet ble det slått fast at hovedmålgruppen skal være barn og unge. «Dagens barn er bærere av fremtidens demokrati», ble det sagt så fint. Vi håper politikerne tar dette budskapet til seg, og ikke kun lar det bli tomme ord som brukes i festtaler. Og vi har selvfølgelig noen forslag til hvordan dette kan gjøres.

Gi 16-åringer reelle demokratiske rettigheter For det første kan regjeringen vedta å videreføre forsøket med stemmerett for 16-åringer ved kommunevalg. Evalueringen av prøveprosjektet fra 2011 slår fast at forsøksvelgerne deltok i større grad enn andre unge velgere. Samtidig sa evalueringen at ungdom ikke har blitt mer interessert i politikk ved å få stemmerett. Men er det derfor man gir folk stemmerett, for at de skal bli mer interessert i politikk? Eller er det fordi det er en grunnleggende rettighet i vårt demokratiske samfunn? PRESS mener at ungdom må få en reell mulighet til å påvirke politikken i nærmiljøet sitt, og da er stem18 REDD BARNA MAGASINET

merett ved kommunevalg den rette veien å gå. Ved et nytt forsøk i 2015 må alle kommuner som ønsker å delta få lov til å bli med på prosjektet. Ved forrige prosjekt var det 143 kommuner som søkte om å delta, kun 20 ble valgt ut. Det er stort engasjement for stemmerett for 16- og 17-åringer som må brukes til å skaffe et representativt utvalg og resultat.

Lovfest retten til ungdomsråd Mange argumenterer med at 16-åringer ikke trenger stemmerett fordi de kan jo bare engasjere seg i lokalsamfunnet sitt, i for eksempel ungdomsråd. Det bringer meg videre til forslag nummer to. I 2013 kom Kommunal- og regionaldepartementet med et høringsnotat om lovfesting av medvirkningsorgan for ungdom. I dag er kommuner og fylkeskommuner pliktet til å opprette eldreråd for hvert valgår. Eldreråd er altså lovfestet, mens ungdommers rett til å bli hørt i sin kommune, i sin hverdag, er fremdeles valgfritt for hver kommune om de ønsker å opprette. Høringen fra forrige regjering fikk kun positive tilbakemeldinger.

Det viser at dette er ønsket av kommuner, organisasjoner og ikke minst ungdom. Nå er det opp til den nye regjeringen å gi barn og unge det de har rett på, en arena der de kan si det de mener i saker som angår dem.

Gi barn rett til å klage Til slutt, klagemekanismen. Barn i Norge må få muligheten til å klage til FN om brudd på deres rettigheter. Vi liker å tro at Norge er et foregangsland når det kommer til menneskerettigheter, men i denne saken har våre politikere

oppført seg som om norsk barnepolitikk ikke tåler dagens lys. Menneskerettsloven inkorporerer barnekonvensjonen i norsk lovverk, og gir den forrang foran andre lover. At Norge ratifiserer tilleggsprotokollen og lar barn klage til FN, burde dermed egentlig være en selvfølge.

Det er kun gjennom å ta barn og unge på alvor og gjøre dem til en del av dagens demokrati, at man kan gjøre dem til bærere av fremtidens demokrati. Så la årets jubileum handle om barna, og ikke om kongen av Sverige.

Andrea Sjøvoll Leder av PRESS-Redd Barna Ungdom

REDD BARNAS OD-PROSJEKT I HONDURAS:

Viser vei ut av volden I verdens voldeligste land, Honduras, er livet til barn og ungdommer preget av frykt, isolasjon og elendige framtidsutsikter. Nå skal prosjektet «Voldsfrie skoler» gi dem mulighet til å ta valg, både for seg selv og for landet sitt.

I HONDURAS: DAVID BRÆNDELAND (TEKST OG FOTO)

REDD BARNA MAGASINET 19

HONDURAS

LEVER MED VOLD: Clarissa (over) er 12 år og går på skole i et av de mest belastede nabolagene i verdens voldeligste hovedstad, Tegucigalpa. På skolen i en annen by Yamaranguila, brukes mer ressurser på å gi barna god undervisning, blant annet om sitt eget land (øverst til venstre). Ungdomsborgermester Silvestre på 13 år og vennen Silvio på 12 (til høyre) har en viktig rolle i å være med på å bestemme hvordan budsjettet bør utformes for å komme barn til gode.

– Jeg er ofte veldig redd. Når de store kommer inn i skolegården, vet jeg aldri hva som kommer til å skje. Jeg har flere ganger hørt skudd ute på gata mens vi har time der inne.

Clarissa (12) peker på klasserommet sitt, på en barneskole som ligger i et av de mer belastede nabolagene i Tegucigalpa, hovedstaden i Honduras. På veggen har noen sprayet symbolet til en av gjengene som kjemper om makten i nabolaget. Barneskolen ligger i et av de fattigste områdene i verdens voldeligste land, og Clarissas skolehverdag er preget av frykt og usikkerhet. I et land der det i gjennomsnitt blir drept tre mindreårige hver dag, merker de fleste barn situasjonen på kroppen; inne i klasserommet, ute i skolegården og på fritiden.

– Jeg blir fulgt rett hjem etter skolen, og det er for farlig å gå ut på ettermiddagen. Jeg får bare lov til å være inne og gjøre leksene mine, og kan ikke besøke vennene mine alene. Derfor er jeg mye alene hjemme, sier Clarissa.

20 REDD BARNA MAGASINET

HONDURAS • Innbyggertall: 8,5 millioner • Hovedstad: Tegucigalpa • Honduras er et av de fattigste landene i LatinAmerika. 59 % lever i fattigdom.

• Landet har også høyest voldelig rate i verden, og 3 mindreårige blir hver dag drept.

• 15 % av unge mennesker i Honduras er involvert i kriminelle gjenger.

• 15 % av befolkningen er analfabeter, omtrent likt fordelt mellom kvinner og menn.

• Et statskupp i 2009 sendte Honduras inn i en alvorlig politisk og sosial krise, som i stor grad berører de mest sårbare delene av befolkningen.

Mini-banditter med mobil Honduras, landet med store skoger, høye fjell og noen av verdens vakreste strender, er i ferd med å bli fullstendig ødelagt av narkotika, vold, fattigdom og korrupsjon.

Mange barn forteller hvordan de ikke lenger får leke utendørs eller besøke venner i frykt for volden. Verst er det på skolen. Gjengmed-

lemmer kommer inn i klasserom midt i timen og avbryter undervisningen, uten at lærerne våger å gjøre noe. Mange barn blir presset til å kjøpe sigaretter og narkotika av eldre barn i skolegården. Andre blir vervet som gjengmedlemmer i tidlig alder. Det gjøres helt bevisst; er barna under kriminell lavalder, kan de ikke straffes.

Redd Barna-ansatte Maria Elena ber oss åpne bilvinduene i det vi kjører inn i nabolaget, slik at alle kan se hvem som kommer kjørende.

– De rekrutterer barn helt ned i 6–7-årsalderen. Barna får mobiltelefon, og blir bedt om å stå vakt og gi lederne melding dersom de ser noen fremmede. De kalles bandideros («mini-banditter»), forteller hun.

Mange av ungdommene som har gått inn i en gjeng, har opplevd vold i hjemmet fra de var ganske små. De har kanskje gått på en skole der de har blitt straffet fysisk, og der lederne for gjengene hadde mer makt enn lærerne. De har vokst opp i et samfunn med stor fattigdom,

15 000

unge skal få en god og trygg utdanning gjennom Redd Barna og OD

PRESS I HONDURAS: Noen av deltakerne i Redd Barnas ungdomsorganisasjon, Presión (tilsvarende «Press» i Norge), utenfor lokalene sine i Yamaranguila. De gir ungdom et alternativ til å delta i voldelige ungdomsgjenger.

skyhøy arbeidsledighet, som er gjennomsyret av korrupsjon. For mange er valgene få: Bli med i en gjeng eller emigrere til USA. Der barn bestemmer – Der ser du skolen min. Jeg går dit selv hver dag, forteller Silvestre (14).

Silvestre peker på skolen sin, som ligger i byen Yamaranguila, et par timer nord for Tegucigalpa. Til tross for beliggenheten, midt i knutepunktet for det meste av all narkotikatrafikk i Mellom-Amerika, er stemningen her en helt annen. Folk holder blikket ditt og smiler til fremmede. Eldre sitter sammen utendørs, også på kveldstid. Hvorfor er det slik her?

Det kan skyldes hvordan Yamaranguila styres. Her medvirker barn og unge i styre og stell av byen mer enn noe annet sted i landet.

Silvestre er selv ungdomsborgemester i byen, og representerer barna i Yamaranguila. Det handler også om økonomiske prioriteringer: 5 prosent av budsjettet settes hvert år til side

til arbeidet for barn og unge. Å prioritere barn og gi dem en stemme er den eneste måten å gi dem muligheten til å velge en annen retning for seg selv og byen sin, mener de.

– Skal vi kunne forhindre at barn og unge blir sugd inn i gjenger, vold og dop, må de ha et ordentlig alternativ. De trenger god utdanning, en følelse av å bli hørt og muligheten til en jobb i framtiden. De som tar beslutninger må snakke med oss for å finne ut hvor skoen trykker. Det er vi som vet det best, sier Selvin (13), som også sitter i ungdomsstyret Silvestre forteller at barna på skolen har etablert kjøkkenhager. De dyrker grønnsaker og selger dem til inntekt for skolestipender for andre barn i nabolaget. I fjor fikk fem barn råd til å begynne på skole takket være disse inntektene. Silvestre er ikke i tvil om hva han aller helst vil jobbe med senere i livet.

– Jeg vil veldig gjerne bli agronom – hvis det er mulig, forteller han.

Voldsfrie skoler Det er ingen enkel oppgave å gi næring til drømmene til Silvestre og andre ungdommer i Honduras. Den relativt fredelige byen er under konstant press, både innenfra og utenfra.

– Vi jobber først og fremst for et trygt samfunn. Vi ønsker at ungdommene skal kunne komme til parken for å leke uten å være redde, sier Victor Silvio, som er viseborgermester i Yamaranguila.

I januar i år begynner Redd Barnas prosjekt «Voldsfrie skoler» på rundt 70 skoler i Honduras, Guatemala og Mexico. Prosjektet, som skal vare i 5 år, er finansiert av midler fra Operasjon Dagsverk.

I et klasserom på skolen Forestal Lenca, som er en av skolene som skal delta i prosjektet, sier flere elevrådsrepresentanter fra skolene i distriktet at gjenger fra nabobyene kjører gjennom skolegården i friminuttet. For å hindre rekruttering, er det viktig at elevene faktisk har noe annet å gjøre REDD BARNA MAGASINET 21

HONDURAS CUBA

Campeche

Mexicogolfen

JAMAICA

Chetumal

MEXICO

Kingston

BELIZE Belmopan

Tuxtla Gutierrez

GUATEMALA Quezaltenango

Guatemala

San Salvador

P u e r to L e mp ir a

HONDURAS Tegucigalpa

D e t

Sa n M i g u e l

EL SALVADOR

UTSATT POSISJON: Honduras ligger midt i Mellom-Amerika, mellom Guatemala i nord og Nicaragua i sør. Det er en utsatt posisjon. All narkotikatrafikk fra Sør-Amerika til USA må passere gjennom landet.

k a r i b i s k e

h a v

NICARAGUA Managua

R iv a s

Lago de Nicaragua

B lu e fie ld s

Barranquilla L ib e r ia P u n ta r e n a s

San Jose Colon

COSTA RICA

Panama

PANAMA

S t i l l e h a v e t

enn å stå og se på, mener de.

– Vi ønsker oss bedre fritidsområder, fotballbaner og baseballbaner, der vi kan leke, konkurrere og kjempe uten å bruke vold. På ønskelista står også bedre kjemiutstyr, nyere og bedre skolebøker og nye toaletter, sier Deysi, som er en av elevrådsrepresentantene.

– Foreldrene er nøkkelen Mange elever opplever allerede som små hvordan volden preger livene deres.

Arbeidsledighet, alkoholisme og økonomiske problemer har bidratt til at vold og overgrep i familien preger hverdagen til mange barn.

Arbeidet med foreldre er helt avgjørende i arbeidet for en bedre og tryggere skolehverdag, forteller Brenda Peréz (innfelt) i barnedepartementet i byen.

– Det handler mye om å få foreldre til å prioritere utdanning for barna sine. I tillegg har vi fått opplæring av Redd Barna i forebyggende arbeid mot alkoholisme, i stedet for å forsøke å reparere i etterkant, sier Peréz.

Esperanza Reyes er mamma til ungdomsborgermester Silvestre. Hun bor like utenfor Yamaranguila, sammen med ektemannen og de tre barna deres. Hun har selv fått økonomisk støtte av Redd Barna i form av et lån, noe 22 REDD BARNA MAGASINET

Mo n te r ia

COLOMBIA Medellin

som gjorde at hun kunne åpne et bakeri og forsørge familien.

Reyes tror også at vold er et stort problem i mange familier. – Mange barn har fedre som er fraværende og som ikke greier å være gode forbilder for sønnene sine. I et fattig land som Honduras må vi også passe på å videreformidle gode åndelige verdier til barna våre, ikke bare materialisme og grådighet. I dag har mange barn gjenglederne med mye penger som sin eneste reelle autoritet, sier hun.

Da sønnen hennes ble valgt til ungdomsborgemester fikk han selv oppleve demokrati i praksis. Dette er viktig i et land med mye korrupsjon, der den forrige regjeringen ble avsatt under et militærkupp i 2009.

– Jeg er stolt av gutten min og av alt han har fått til. Da han ble ungdomsborgermester merket jeg at han ble veldig opptatt av demokrati og at han hadde blitt lyttet til. Ved å være med på en demokratisk prosess, lærer de om hvordan det skal gjøres, sier hun.

PRESS i Honduras Til tross for at Honduras, som et av svært få land i Latin-Amerika, har lovforbud mot fysisk avstraffelse av barn, har det lite å si, mener leder for Redd Barnas ungdomsorganisasjon i Honduras, Presión. Dette er søsterorganisasjon til den norske ungdomsorganisasjonen PRESS – Redd Barna Ungdom.

– Men det er kun en «sovende lov», som veldig få mennesker kjenner til eller bryr seg om, forteller leder for Presión, Weckyon Josué.

Ungdomsorganisasjonen har i mange år jobber aktivt med ungdommer som er utsatt for vold og overgrep i Honduras.

Det aller viktigste for at barn virkelig skal kunne velge, er likevel at skolen er god, mener mor til ungdomsborgemester, Esperanza Reyes.

– Det er kvaliteten på utdanningen som avgjør om barna slutter på skolen etter sjette klasse, rekrutteres til kriminelle gjenger eller emigrerer til USA. Eller om de får brukt potensialet sitt, sier Reyes.

Fra Redd Barna til borgemester Barns medvirkning har lenge vært målet til Redd Barnas arbeid i dette området av Honduras. Mannen som i dag er ordfører i byen, Lorenzo Bejarano, deltok på et av Redd Barnas utdanningsprogram som ung, og sørger for at Yamaranguila er stedet der barn har mest de skulle sagt.

Lorenzos far forteller om hvordan sønnen hans, som er en av syv søsken, fikk muligheter som han selv aldri fikk.

– Jeg har selv aldri lært å lese eller skrive, men har alltid ønsket at Lorenzo skulle få et annet liv enn meg. Han var blyg, men sosial og alltid pliktoppfyllende. Gjennom et utdanningsprogram støttet av Redd Barna, har han fått støtte til både pensum, skoleuniform og transport til og fra skolen. Etter grunnskolen begynte han å studere agronomi, han leide et landstykke og dyrket det. Han har også alltid brydd seg om barn. Da han bestemte seg for å begynne i politikken, vant han overlegent, forteller faren.

STOLTE FORELDRE: Selv fikk ikke faren til borgemesteren i Yamaranguila muligheten til å gå på skole da han var ung. – Med Redd Barnas støtte har sønnen min fått helt andre muligheter enn meg, forteller faren og viser fram bilder av sønnen Lorenzo Bejarano, sammen med Lorenzos mor.

REDD BARNA MAGASINET 23

NORGE

FRAMGANG: Aniza får hjelp av frivillig Pia Hanssen med dagens mattelekser. De frivillige på leksehjelpen blir godt kjent med barna, og merker framgang fra måned til måned.

LEKSEHJELP:

MYE MER ENN BARE LEKSER Når barna ved Ruseløkka skole i Oslo møtes til leksehjelp hver tirsdag, er breakdance og lek minst like viktig.

TEKST OG FOTO: KRISTIN MARIE SKAAR

24 REDD BARNA MAGASINET

I skumringen ved Ruseløkka skole i Oslo kommer fem sprudlende jenter med skolesekkene sine og møter de fire frivillige fra Redd Barna. De kjenner hverandre godt nå, og vandrer hånd i hånd gjennom Frogner og bort til Oscars medisinske senter i Homansbyen.

– Jeg skal bli berømt. Jeg skal bli supermodell. Tror du jeg kan bli det? spør en av jentene og ler. - Det skal jeg og, roper en av de andre.

De fem jentene går i 2. og 3. klasse og blir møtt av de frivillige Eli Hanssen, Pia Hanssen, Agnes Østengen og Tonje Kiran. Vel framme er det klart for et godt norsk måltid med brød, melk, frukt og grønt, som danselærer Mahad Ibrahim har stelt i stand.

Ekstra støtte og oppfølging Hver tirsdag ettermiddag arrangeres leksehjelp og aktiviteter for barn med minoritetsbakgrunn på Ruseløkka skole i Oslo.

Leksehjelp for 4. til 7. trinn har holdt på

siden 2011, og Redd Barna har i flere år tilbudt Capoeira-dans for samme aldersgruppe. Våren 2013 ble det startet opp en ekstra aktivitet for barn fra 1. til 3. trinn.

Tiltaket er et samarbeid mellom Redd Barna, Oscars medisinske senter, og skolehelsetjenesten ved Ruseløkka skole, og får nå midler fra Christiania Oppfostringshus for å drive aktiviteten.

– Noen av barna har bodd i Norge så lenge de kan huske, mens andre har kommet til landet senere. Felles for mange av dem er at de trenger litt ekstra oppfølging med lekser, særlig norsk og matematikk. Ikke minst handler det hele om å gi barna et sted de får lov til å være barn og være i fysisk aktivitet, forteller Elin Langli, regionkonsulent i Redd Barna Region Øst.

Gøy å gjøre lekser Etter et godt brødmåltid sitter jentene fordypet i dagens lekser. Laila (8) sitter

10

barnehus i Norge for barn som har vært utsatt for vold og overgrep

TRIVSEL: Leksehjelpen tilbyr ikke bare oppfølging i norsk og matematikk, men også lek og fysisk aktivitet. Og barna trives!

sammen med frivillig Eli Hanssen med ukens lekser i matte og lesetrening.

– Det er gøy å gjøre lekser med andre, særlig når vi får danse etterpå, smiler hun.

– Og så er det snille voksne her, bryter Aniza (7) inn, som får hjelp til matteleksene av frivillig Pia Hanssen. – Av og til synes jeg leksene er vanskelige, men å være her gjør det litt gøy likevel, sier hun.

Søstrene Pia og Eli Hanssen har vært med på denne frivillige aktiviteten siden den startet, og Eli er leder for dagens frivilliggruppe. Hun har blitt godt kjent med jentene og mener det er viktig at hver og en får oppfølging fra hver sin frivillige.

Ekstra oppfølging Skolens ordning med 30 minutter leksehjelp to ganger i uka sammen med 25 andre elever, er ikke tilstrekkelig.

– Mange har behov for ekstra oppfølging og er i store klasser med mange barn. De

får kanskje ikke dekket det ekstra behovet hjemme, også fordi familien snakker et annet språk. Prosjektet med å tilby dansing etterpå har også slått godt an hos elevene her, sier hun.

Etter dagens regnestykker og lesing skal den neste timen fylles med breakdance sammen med danselærer Mahad Ibrahim.

Nå kommer også flere jenter og gutter fra nabolaget for å være med – til sammen rundt 20 barn.

Samhold gjennom dans Jentegruppa og guttegruppa øver på hver sitt felles breakdance-nummer til sesongens forestilling hvor familiene skal få komme og se. Det er tid for siste finpuss på bevegelser, trinn og rekkefølge.

– Jeg ser stor framgang. Det har blitt mer struktur i gruppa. Jeg jobber med å få frem vennskapsbånd og samhold. Det er også mye av poenget med dansen. Alle er med som et

lag, forteller danselærer Mahad Ibrahim.

Aniza er konsentrert i dansen og følger nøye danselærerens instruksjoner.

– Jeg synes vi skulle gjort dette mye oftere og flere ganger i uka, sier hun oppspilt.

En bedre hverdag Over hele Norge jobber Redd Barnas frivillige aktivt for en bedre hverdag for asyl- og flyktningbarn. De er organisert i større og mindre grupper som driver ulike former for fritidsaktiviteter.

Ordningen med leksehjelp for barn på asylmottak og bosatte flyktninger tilbys i flere andre av Redd Barnas regionskontorer. Redd Barnas Region Øst har lenge hatt et godt samarbeid med Ruseløkka skole, og barnas utvikling følges tett mellom de frivillige, lærere og foreldre.

– Det er veldig fint å være her. Vi ser også at det betyr mye for jentene, og vi ser framgang i leksene, sier frivillig Eli Hanssen.

REDD BARNA MAGASINET 25

NORGE NY VEILEDER TIL FORELDRE MED BARN PÅ SOSIALE MEDIER:

Vit hva barna holder på med Redd Barna har samarbeidet med Medietilsynet om en ny veileder til foreldre om barn og sosiale medier. Hvor går grensene, og hva bør vi som foreldre passe på?

TEKST: KRISTIN MARIE SKAAR FOTO: MAGNUS ROSS

Sosiale medier er i dag en like naturlig del av hverdagen som det daglige sosiale rom: Skolen, hjemmet, idrettsplassen og andre aktiviteter. Barn og unge lærer, leker og utforsker verden gjennom internett, Ida Aspeslåen Erikstad mobiltelefon og nettbrett. Foreldre klarer så vidt å henge med. Nettopp derfor er det viktig å kjenne til sosiale medier, og prate med barna om hvordan de skal brukes.

– Noen foreldre har liten kunnskap om sosiale medier. De velger derfor å lage strenge regler for barnas bruk. Andre lar barna styre selv og satser på at de vet best – i alle fall bedre enn foreldrene. Begge disse holdningene kan slå ut feil. Det gjelder å finne en gylden middelvei mellom total kontroll og total frihet, sier Ida Aspeslåen Erikstad i Medietilsynets prosjekt Trygg Bruk, et prosjekt som jobber med digitale medier og barn.

Trenger tydelige råd I forbindelse med markeringen av den internasjonale dagen for trygg bruk av internett, Safer Internet Day, 11. februar, lanserte Medietilsynet – sammen med Redd Barna og flere andre organisasjoner og institusjoner - en veileder for foreldre med barn som bruker sosiale medier.

– Med pålitelig informasjon og tydelige råd til hvordan de kan håndtere og snakke om barnas bruk av sosiale medier, med 26 REDD BARNA MAGASINET

GODE RÅD: • Sjekk aldersgrenser på det sosiale mediet (brukervilkår).

• Vurder tjenesten, og spør barnet om hvorfor det ønsker å bruke den.

• Gå gjennom sikkerhets- og personverninnstillinger sammen med barnet.

• Forklar barnet at et passord er like viktig som en husnøkkel.

• Spill, apper og reklame bør ikke lastes ned uten din tillatelse.

• Respekter barnet hvis det ikke vil være venn med deg på nett.

• Spør selv før du legger ut bilder/filmer, tagger eller kommenterer om barnet på sosiale medier. Vær et godt forbilde!

• Avtal med barnet hvilke bilder og statusoppdateringer det er greit å dele.

• Gjør prat om internett og mobiltelefon til en dagligdags ting.

• Prat med barnet om hvem det er venner med.

• Samarbeid gjerne med andre foresatte om grenser og oppførsel på sosiale medier.

• Spør skolen om hvordan de jobber med digital dømmekraft og digital mobbing Rådene ble lansert av Medietilsynet på Safer Internet Day den 11. februar, sammen med Redd Barna, Datatilsynet, SINTEF, Røde Kors, Telenor, Ungdomstelefonen, Dubestemmer.no, Skeiv Ungdom, Barnevakten, Nettvett.no, Lotteri- og stiftelsestilsynet, Safe Kids og Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG). Les/last ned hele heftet på Medietilsynet.no/tryggbruk.

barna selv, vil foreldre kunne ta bedre valg.

De vil også føle seg tryggere med hensyn til egne barns digitale hverdag, forteller Aspeslåen Erikstad.

Redd Barna jobber aktivt med å øke foreldres engasjement for barns hverdag på nett.

Den nye veilederen inneholder informasjon om sosiale medier som aldersgrenser, brukertrygghet og personvern, og tips til foreldre om hvordan de kan ha samtaler om disse temaene med sine barn.

– Foresatte og voksne som søker etter informasjon om nettvett finner det mange steder. Det kan være forvirrende å vite hvem man skal kontakte og hvilken informasjon som er mest pålitelig. Vi er derfor glade for initiativet, der mange sentrale aktører stiller seg bak, sier Redd Barnas rådgiver Kaja Hegg.

Grensen mellom privatliv og beskyttelse Sosiale medier kan være både nyttig og gøy, og fungerer ofte som et sosialt lim mellom barn. Det er imidlertid viktig å vite hva man gir barnet lov til å være med på. Yngre barn trenger også mer veiledning fra voksne enn eldre barn om hvordan sosiale medier fungerer og hva som er lurt og ikke lurt å gjøre og si.

– Hva synes foreldre er særlig vanskelig å håndtere i forhold til barnas bruk av sosiale medier?

– Grensen mellom barnas rett til privatliv og foreldrenes behov for å beskytte egne barn kan oppleves som vanskelig for mange. Her er det viktig å ta barnas egne ønsker og alder i betraktning. Noen barn kan oppleve det som trygt å være venn med mamma eller pappa på nett, eller at foresatte går gjennom meldinger og annen aktivitet. Større barn – som tenåringer – vil ofte ha et sterkere behov for mer privatliv, sier Aspeslåen Erikstad i Medietilsynet.

Tidsbruk på sosiale medier er også noe som kan oppleves som problematisk for foreldre.

Dette kan oppfattes veldig forskjellig av voksne og barn.

– Noen foreldre tenker at barna er asosiale når de er på nettet i mange timer hver dag og ønsker derfor å begrense barnas nettbruk. I slike situasjoner opplever enkelte barn at de blir begrenset i deres mulighet til å være sosiale på nett, forklarer hun.

Gå foran som godt eksempel Medietilsynet anbefaler å gjøre sosiale medier til en daglig og dagligdags samtale, på samme måte som man spør om hvordan skoledagen har vært. – For at dette skal bli lettere, er det en stor fordel om foreldre setter seg inn i og lærer litt mer om de forskjellige sosiale nettjenestene, gjerne fra egne barn. Lytt til barna. Samtidig er det du som forelder som bestemmer, sier Ida Aspeslåen Erikstad.

Hun mener også det er viktig at foreldre som selv er aktive brukere av sosiale medier går foran som gode eksempler. Til dette anbefales følgende råd: – Lær deg selv god takt og tone på nett. Spør før du legger ut bilder eller filmer, tagger eller kommenterer barnet ditt og andre på nettet.

Dette vil barna legge merke til og lære av.

KREVER KJENNSKAP: Foreldre klarer så vidt å henge med på barnas bruk av sosiale medier. Nettopp derfor er det viktig å kjenne til de ulike mediene, og prate med barna om hvordan de skal brukes.

REDD BARNA MAGASINET 27

NORGE Unge tøyer grenser på nett For å bekjempe nettkriminalitet blant unge, må barn og unge selv bidra til å løse problemene. På nettet er de tilgjengelige og tøffe.

Men er de trygge?

TEKST: KRISTIN MARIE SKAAR

Tøyer grensene – Mange voksne som jobber med ungdom er usikre på hvordan norm- og lovbrudd på nettet skal følges opp, og hvordan det kan jobbes forebyggende, sier Hegg. På bakgrunn av dette startet Redd Barna et prosjekt våren 2013.

Samtalene med ungdom viser at de stort sett håndterer risikoer godt. Men det gjenstår en stor jobb med å skape en mer positiv og ansvarlig nettkultur. Blant annet blir identitetstyveri – «facerape» – trukket fram som svært vanlig.

FOTO: MAGNUS ROSS

– Ungdom forteller oss at sosiale medier er en positiv del av hverdagen. Men de legger ikke skjul på at det er en tøff sjargong der ute.

Mange opplever mobbing, forteller Redd Barnas rådgiver Kaja Hegg.

I samarbeid med bydel Stovner i Oslo har Redd Barna lansert rapporten «Tilgjengelige, tøffe og trygge? Forebygging av kriminalitet på Internett». Her er samlet erfaringer fra møter med ungdom, samt råd til voksne. I tillegg er det laget filmsnutter for å spre budskapet på sosiale medier.

– Ungdom forteller oss at dette er både hyggelig og morsomt. Samtidig kommer mange med flere eksempler på at det ikke er morsomt hvis andre gjennom identitetstyveri gjør narr av deres religion eller familie, sier Hegg.

Voksne må følge opp Rapporten påpeker at det er svært viktig med kontinuerlig dialog med ungdom, økt innsikt i unges nettsjargong og at ulike ak-

tører jobber sammen for å skape en mer positiv og ansvarlig nettkultur.

– Dette er viktig for å forstå hvordan de selv oppfatter og håndterer risikoer på nettet. Det er også viktig at foreldre og fagfolk som står rundt barna følger opp norm- og lovbrudd, slik at det får konsekvenser, understreker Hegg.

Redd Barnas arbeid med kunnskapsinnhenting og styrking av det forebyggende arbeidet fortsetter i 2014.

Mastergrad om rettigheter FOTO: REBECCA JAFARI/REDD BARNA

Har du skrevet en mastergradsoppgave som handler om barns helse, velferd og rettigheter? Redd Barna gir støtte på kr 3000,- til personer som publiserer en kronikk som fokuserer på barns rettigheter, bygd på en masteravhandling. Støtten forutsetter at kronikken er publisert, fortrinnsvis i etablerte debattfora eller i fagtidsskrift, eller i andre digitale diskusjonsfora og sentrale blogger i samfunnsdebatten. Kronikken vil uansett publiseres på våre hjemmesider.

For mer informasjon, se her www.reddbarna.no/masterkronikken.

28 REDD BARNA MAGASINET

900

barn i asylmottak venter på bosetting i en kommune

FORNØYDE FORSKERE: Lilyan Nebay, Victoria Sadis G. Echegaray, Ayan Abukar, Aisha Abdalla, Karoline Arntzen og Roda Tecle, alle fra Bodø.

FORSKER PÅ SIN EGEN HVERDAG Er det bare voksne som kan forske? Tvert i mot. På Barn og Unges Samfunnslaboratorium er det de unge selv som forsker på temaer innen alt fra skolehverdag, fritid og helse.

TEKST OG FOTO: KRISTIN MARIE SKAAR

– 375 barn og unge fra åtte kommuner har vært eller er med i laboratoriet innen februar 2014, forteller Karin Gustavsen, daglig leder for Barn og Unges Samfunnslaboratorium (BUS).

Mål for Redd Barna Medvirkning fra barn og unge er både et arbeidsprinsipp og et politisk mål for Redd Barna.

Derfor samarbeider Redd Barna med BUS, en ny arena der barn og unge er samfunnsforskere – kalt «utforskere». De får veiledning av erfarne samfunnsforskere.

Laboratoriet ble åpnet oktober 2012, og satte i gang pilotprosjektet høsten 2012. I tillegg til Redd Barna er også Ungdom i Svevet og Universitetet i Nordland aktive utviklingspartnere.

Drammen, Bodø og Sagene bydel i Oslo var de første som ble med i piloten. Elev-

er herfra har forsket på alt fra mobbing, kjønnslemlestelse og skolehverdag.

Første i Skandinavia Første gruppe ut – og dermed de første i Skandinavia som har gjennomført et slikt prosjekt – var en gruppe på syv jenter fra jentekafeen ved Bankgata skole i Bodø. De har gjennomført en undersøkelse om skolemiljø.

– Vi har det stort sett fint på skolen. Derfor ville vi heller finne ut hva som fungerer bra, slik at vi kan få mer av det. Det har vært spennende å jobbe med prosjektet, og vi blir gjerne med på noe slikt igjen, forteller jentene. Undersøkelsen viste at rundt 70 prosent av elevene trives godt på skolen.

Etter en vellykket pilotfase er BUS i videreutvikling, og i løpet av starten av 2014 skal også elever fra blant annet Risør, Hemsedal og Trondheim få delta som unge utforskere.

REDD BARNA MAGASINET 29

Ansatte på regionkontorene REDD BARNA SENTRALT

TORUNN HANSEN Leder Medlemsseksjonen

DETTE KAN DU GJØRE FOR REDD BARNA

O

RANNVEIG ÅSHEIM Rådgiver

PHUONG NGUYEN Prosjektkoordinator

GURO USTERUD Rådgiver

REGION ØST

1 MINUTT Les en sak på Redd Barnas facebookside. Trykk på liker og del med nettverket ditt. Barns rett til skole, helse, mat og liv brytes hver dag. Denne urettferdigheten vil Redd Barna rope ut om, og vi vil ha flere med oss i protesten.

INGVILD EIDSHAUG Prosjektleder krisesenter

ANNE-G. FRYDENBERG Regionleder

SARAH LAUGLO Regionkonsulent

ELIN LANGLI Regionkonsulent

REGION NORD

REGION MIDT-NORGE

KINE OLSEN Regionleder

INGRID ØYDEGARD Regionleder

10 MINUTTER Spre budskapet – fortell om Redd Barna til venner og kjente. For hver ny støttespiller vi får, blir barns liv reddet.

Det er enkelt å støtte Redd Barna; det gjør du for eksempel med mobilen ved å sende HJELPER til 2434. På www.reddbarna.no finner du flere alternativer.

1 TIME Lag noe fint til en utlodning. Rundt om i landet arrangerer både barn og voksne basarer, julemesser og lokale innsamlinger. Skoler har flotte aksjoner der de fokuserer på og samler inn midler til Redd Barnas arbeid.

CAMILLA BERNTZEN Regionkonsulent

INGER E. EINAN Regionkonsulent

REGION VEST

REGION SØR

SILJE OLSEN Regionleder

RUNE STORMARK Regionleder

1 DAG Bli frivillig i Redd Barna! Da kan du besøke et asylmottak og gi barna en hyggeligere hverdag. Du kan bli med på Redd Barnas årlige flyktningeseminar og bli inspirert. Du kan holde foredrag, bli leksehjelper eller starte et lokalt Redd Barna-lag.

30 REDD BARNA MAGASINET

SIRI WANGEN Regionkonsulent

SYLVIA JACOBSEN Regionkonsulent

TA GJERNE KONTAKT MED EN AV VÅRE REGIONANSATTE PÅ TELEFON 22 99 09 00.

NÆRINGSLIV

I november og desember gjennomførte Dressmann-butikker i hele landet en slipskampanje til inntekt for Redd Barnas arbeid med syriske flyktninger. Kampanjen ble en stor suksess og resulterte i hele 647 000 kroner til Redd Barna! Vi er glade for at både ansatte og kunder støttet opp om kampanjen. Mange syriske barn vil nyte godt av pengene som ble samlet inn!

Redd Barna setter stor pris på slike initiativ og generelt den store givergleden norsk næringsliv viste før jul. Både små og store bedrifter bidro generøst til vårt arbeid, blant annet til nødhjelpsarbeidet for tyfonrammede innbyggere på Filippinene og syriske flyktningbarn. De flotte bidragene gjør det mulig for oss å nå ut til enda flere barn i sårbare situasjoner! Tusen takk for støtten!

TAKK TIL VÅRE HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE 2014

Clas Ohlson støtter Redd Barnas arbeid med utdanning i Nepal, i tillegg til vårt CSRsenter i Kina.

BDO støtter katastrofefondet og vårt arbeid med utdanning, i tillegg til å bidra med probono-arbeid.

Gjennom støtte til Redd Barnas arbeid bidrar Hydro til at barn får vokse opp i bærekraftige lokalsamfunn.

Accenture støtter vårt arbeid med yrkesrettet opplæring og katastrofefondet, i tillegg til å bidra med pro bono-arbeid.

GIKK UNNA: Jan-Thore Ystheim og Daniel Nilssen solgte slips og samlet inn penger til Redd Barna på Dressmann på Sundt i Bergen før jul.

TAKK TIL VÅRE BEDRIFTSPARTNERE 2014

Dressmann støtter vårt arbeid med Work2Learn som gir unge i tekstilindustrien yrkesutdanning.

REDD BARNA MAGASINET 31

FOTO: ØYVIND TOFT

SLIPSSUKSESS TIL TUSEN

NÆRINGSLIV NOV PÅ PROSJEKTBESØK:

– REDD BARNA GJØR EN STOR FORSKJELL – Jeg har fått øynene opp for hvor komplisert bistand er.

Redd Barna gjør en kjempeinnsats for å gi kambodsjanske barn utdanning, sier AnneMarit Heggdal Brevik i National Oilwell Varco.

TEKST: ELIN TOFT

De to siste årene har National Oilwell Varco (NOV) støttet Redd Barnas prosjekt «Skolegang som nytter» i Kambodsja med et betydelig beløp. Selskapet fikk derfor i fjor høst anledning til å sende ut fire av sine ansatte, for med egne øyne å se hvordan pengene blir brukt. En av de som ble trukket ut til å reise til Kambodsja, var Anne-Marit Heggdal Brevik fra Molde.

– Jeg sitter igjen med mange sterke inntrykk fra et land med en helt spesiell historie. Landet var nesten knust av Khmer Rouge, men reiser seg nå langsomt opp fra avgrunnen. Kambodsjanerne er fremdeles svært fattige, og det er sterkt å se hvordan folk gjør sitt beste med enkle midler. Å få barna tilbake på skolebenken, er i mange områder ikke enkelt. Her gjør Redd Barna en stor innsats, sier Anne-Marit.

I småbåt og på scooter Teamet fra National Oilwell Varco og Redd Barna besøkte tre ulike skoler; først en flytende skole i Kampong Chhnang-provinsen, deretter to skoler inne i jungelen, i Preah Vihearprovinsen, som er i nærheten av Siem Reap og Angkor Wat. Transporten gikk med småbåter og mopeder, samt til fots på til dels meget dårlige veier. Til gjengjeld fikk de besøkende se skoler som virkelig ligger langt utenfor allfarvei. Her er behovet for hjelp størst, og flest barn som står utenfor skolen.

– Vi fikk sett prosjektene fra innsiden, og møtte både landsbyboere, lærere, foreldre, elever og lokale myndigheter. For ikke å glemme Keo Sarath, Redd Barnas engasjerte og kunnskapsrike leder for utdanningsprosjektene, som var med oss på hele reisen.

32 REDD BARNA MAGASINET

Godt inntrykk av prosjektene – Var det noe som overrasket deg?

– Jeg fikk et veldig godt inntrykk av prosjektene, og har ingen negative opplevelser med meg tilbake. Samtidig har jeg fått øynene opp for hvor komplisert bistand er. Det er ikke bare å bygge en skole og så være ferdig med det. I Kambodsja er det en utfordring å få alle barn til å gå på skole. Her gjør Redd Barna en kjempeinnsats, de er ute i felt og de samarbeider med myndighetene. Det var interessant å få innblikk i hvordan lokalbefolkningen må bearbeides for å få dem til å sende barna på skolen.

Og hvordan få tak i gode, utdannede lærere som er villige til å bo tre og tre sammen i små hytter langt ute i skogen? Dette jobber Redd Barna aktivt med, slik at barna virkelig får utbytte av å gå på skole.

En veldig god investering Når vi spør Anne-Marit om hva som har gjort mest inntrykk på henne på denne reisen, må hun tenke seg litt om. Hun forteller om barn hun har møtt, som har dårlige forutsetninger i livet sammenlignet med norske barn. Om ungdommers drømmer og håp for en bedre framtid. Om voksnes slit for å få mat på bordet.

– Hva synes du om at National Oilwell Varco også i år ga en julegave til Redd Barna framfor gaver til dere ansatte?

– Det er veldig bra! En gave til Redd Barna kan gjøre en stor forskjell i fattige barns liv, til forskjell fra oss. Nå har jeg til og med fått besøkt prosjektene. Det jeg har sett, har overbevist meg om at å bruke penger på Redd Barna er en veldig god investering.

– Vi valgte Redd Barnas prosjekt «Skolegang som nytter» fordi det fokuserer på utdanning, som er første byggestein i all utvikling, og vi er spent på å følge prosjektet fremover. NOV er en bedrift som bygger utvikling og suksess på ansattes kunnskap, så vi vet godt hvor viktig det er med kompetanse for å få til noe. Vi håper og tror at prosjektet «Skolegang som nytter» i Kambodsja vil få meget positive effekter for lokalbefolkningen på kort sikt og for hele nasjonen på lengre sikt, sier Kjell Anders K. Olsen, Communication Manager i National Oilwell Varco.

FRA INNSIDEN: Anne-Marit Heggdal Brevik i National Oilwell Varco besøkte tre ulike skoler under sitt besøk i Kambodsja.

Her fikk hun innblikk i hvor utfordrende det er å få alle barn til å gå på skole.

3500

barn skal sikres utdanning gjennom Skolegang som nytter

BLIR NY: Slik ser den gamle skolen ut! Elevene gleder seg til å flytte inn i den nye, som bygges like i nærheten.

SKOLEGANG SOM NYTTER

FOTO: NATIONAL OILWELL VARCO

Gjennom prosjektet Skolegang som nytter arbeider Redd Barna for å gi skole til barn i Kambodsja. Utdanningssystemet i landet har store utfordringer, og færre enn halvparten av barna fullfører grunnskolen. Skolegang som nytter skal sikre barn i avsidesliggende områder i Kambodsja en plass på skolebenken. Det treårige prosjektet har som hovedmål å sikre tilgang til barne- og ungdomsskoler og gode lærere i fjerntliggende områder for 3500 barn.

Gjennom prosjektet sikrer Redd Barna spesifikke forbedringer innenfor blant annet disse områdene:

n Bygge/ruste opp 11 barne- og ungdomsskoler n Bygge toalett- og håndvaskfasiliteter ved skolene n Bygge brønner og regnvannstanker på skolene for å gi elevene tilgang til rent vann n Videreutdanne lærere og utvikle pedagogisk undervisningsmateriell for å sikre god kvalitet på undervisningen n Arbeide med skoleledelsen for å bidra til at alle barn i områdene blir innskrevet i skolen og for å sikre bærekraftig og langsiktig utvikling etter at Redd Barnas prosjekt er ferdig Prosjektet Skolegang som nytter støttes allerede av flere bedrifter, men vi vil gjerne ha flere med på laget. Dersom din bedrift ønsker å bidra til prosjektet, ta gjerne kontakt med oss på bedrift@reddbarna.no.

REDD BARNA MAGASINET 33

NÆRINGSLIV STARTET INNSAMLING BLANT DE ANSATTE:

– Dette bør flere gjøre!

Før jul satte COWI i gang en innsamling til Filippinene blant sine ansatte. – Vi fikk kjempegod hjelp av Redd Barna underveis, sier en fornøyd kommunikasjonsdirektør May Kristin Haugen i COWI. Hun nøler ikke med å anbefale andre selskaper og bedrifter til å gjøre det samme.

TEKST: ELIN TOFT

Innsamlingen i COWI startet kort tid etter at Filippinene ble rammet av tyfonen i november i fjor. Etter to uker hadde de ansatte i ingeniørselskapet COWI fått inn hele 110 450 kroner. Ønske om å bidra – Jeg ble veldig overrasket over engasjementet.

Det virket som om et genuint ønske om å bidra ble forløst, forteller May Kristin Haugen.

– Vi satte først som mål å samle inn 50 000.

Det måtte vi justere flere ganger, fram til vi bikket 110 000 kroner og vel så det. Jeg var overrasket over hvor raskt det gikk og hvor mye de ansatte ga. COWI har i tre år hatt en avtale med Redd Barna som de nå har forlenget i ytterligere tre år. Selskapet har tidligere støttet flere humanitære organisasjoner, men har nå valgt å konsentrere oppmerksomheten om én; Redd Barna.

– Vi vil gjøre noe stort for én organisasjon for å ha mulighet for å gjøre en virkelig forskjell. Og samarbeidet vårt med Redd Barna er så godt – vi har stor tillit til at organisasjonen forvalter pengene fra oss på best mulig måte.

Ble «snakkis» Da det smalt på Filippinene var det få motforestillinger internt i det landsomfattende selskapet mot å starte en innsamling til Redd Barnas katastrofearbeid på Filippinene. Det store omfanget av tragedien og de mange hjerteskjæ34 REDD BARNA MAGASINET

COWI AS er et av Norges ledende flerfaglige rådgivende ingeniørselskap. Bedriften har de siste tre årene støttet Redd Barnas arbeid med bygging av skole, vann og sanitæranlegg ved seks landsbyskoler i Zambia. Bedriften har nå forlenget samarbeidet med Redd Barna, og vurderer i øyeblikket hva støtten skal gå til. I tillegg bidrar ansatte til Redd Barnas nødhjelpsarbeid gjennom «Lønnsgiv».

rende historiene som raskt kom ut gjennom mediene, fortalte om en befolkning i akutt nød.

– Det var lett å mobilisere for Filippinene.

Mitt viktigste råd til andre selskaper og bedrifter som vil starte interne innsamlinger, er at de velger sin sak med omhu, sier Haugen.

Hun anbefaler i tillegg at de som tumler med lignende planer, tar kontakt med Redd Barna.

– Vi fikk kjempegod tilrettelegging i Redd Barna, fra enkle web-baserte hjelpemidler til bilder og ferdige tekster som vi kunne legge ut på våre egne hjemmesider. Resultatet av dette er at ledelsen og administrasjonen brukte lite tid og ressurser på kampanjen. Tvert imot ble den raskt bortimot selvdrevet.

At alle ansatte i COWI kunne gå inn på websiden og følge utviklingen fra time til time, var både morsomt og mobiliserende, mener Haugen. – Aksjonen ble fort en «snakkis» blant de ansatte, både fordi formålet var så godt og fordi alle kunne følge med på hvordan den utviklet seg. Det dukket opp nye summer hele tiden, alt fra 100 kroner opp til hele 10 000 kroner.

Gjerne flere aksjoner Pengene som er samlet inn i COWI, vil bli til god hjelp på Filippinene. Men den har også fått ringvirkninger internt, forteller kommunikasjonsdirektøren. – Det at vi fikk til dette, har påvirket samhørigheten i selskapet. Både de ansatte og ledelsen er stolte over at vi fikk til en kampanje som dette og at vi fikk til så mye.

– Er dette noe du vil anbefale andre bedrifter og selskaper?

– Ja, det vil jeg åpenbart! Det er så enkelt!

Og det trenger ikke stjele for mye tid fra an-

dre oppgaver. Vi er veldig fornøyd, både med resultatet og med støtten fra Redd Barna. Flere ansatte som har skrevet i kommentarfeltet på selve innsamlingsportalen vil gjerne ha flere aksjoner, og det vil vi så absolutt vurdere. De kommer også med mange gode ideer, og de skal vi la blomstre mer. Neste gang skal de ansatte enda mer inn som rådgivere, sier kommunikasjonsdirektør May Kristin Haugen i Cowi.

– Skapte engasjement En av dem som støttet COWIs innsamlingsaksjon blant sine ansatte før jul, er Anne Kristine Amble.

– Da COWIs aksjon startet, ble det veldig enkelt å gjøre noe jeg allerede hadde tenkt på, sier energirådgiveren.

– Det var moro å følge med på intranettet fra dag til dag og se at det ble samlet inn betydelig mer penger enn forventet. Og at bedriften ga tilsvarende beløp som sine ansatte, var også flott.

– Det var mange som bidro, deriblant du.

Hvorfor ble du med?

– Omfanget av katastrofen var så stort. Jeg har vært på Filippinene selv, og ble berørt av det jeg så på nyhetene om hvordan landet var rammet. Og så synes jeg det var fint at vi samlet inn til nødhjelpsarbeidet til en stor og solid organisasjon som Redd Barna, sier Anne Kristine Amble.

Rune Johannesen i COWI er for tiden byggeleder på et prosjekt på Gardermoen. Selv om han arbeider langt unna hovedkontoret til COWI og er mest ute i felt, fikk han med seg at bedriften startet innsamlingsaksjon til Filippinene like før jul. Og det synes han var greit.

– De fleste nordmenn har mer enn nok penger. Slike aksjoner er med på å få oss til å tenke – de sparker oss på en måte i gang. Jeg kan tenke meg at det var derfor så mange ble med aksjonen, sier Johannesen. Han synes det er selvsagt å bidra i en slik situasjon som oppstod på Filippinene.

– Har du vært litt ute og reist, vet du at de aller fleste nordmenn har det fabelaktig godt sammenlignet med resten av verdens befolkning. Vi som har overflod får bidra til dem som har lite, sier Rune Johannesen.

FOTO: JON WANG/REDD BARNA

VELLYKKET: Anne Kristine Amble, Rune Johannesen og May Kristin Haugen synes det var moro å følge COWIs innsamling blant sine ansatte på intranettet. Den ble mer vellykket enn noen hadde forventet.

Slik starter du en innsamling Å sette i gang en innsamling på en arbeidsplass er slett ikke vanskelig. Redd Barnas innsamlingsverktøy er lett å bruke. Her kan en sette i gang innsamling til det formålet en ønsker, en kan følge med på hvordan det går, og en kan legge inn kommentarer, og svare på spørsmål. Du velger selv hvilken form innsamlingen skal ha og kan velge mellom flere formål.

1

2

3

REGISTRER INNSAMLINGEN

SPRE ORDET

FØLG OPP BIDRAGENE

Vi har gjort det enkelt og raskt å komme i gang, samtidig som du kan forme innholdet etter dine egne ønsker. Først velger du formål. Så registrerer du deg. Deretter setter du et mål for innsamlingen din. Til slutt laster du opp et av bildene vi har lagt ut (eller ett du har selv).

Når du har fått formål og budskap slik du vil ha det, så er neste steg å spre ordet. Ring eller send e-post til venner og familie og oppfordre dem til å donere. Vi har også gjort det enkelt å dele innsamlingen i dine sosiale nettverk, som Facebook.

Underveis har du mulighet til å følge opp og takke alle som bidrar. Litt ekstra oppmerksomhet og oppmuntring kan bety en stor forskjell.

Du kan hele tiden følge med på hvor nær du er målet du har satt deg.

Gå inn på www.reddbarna.no/min-innsamling

REDD BARNA MAGASINET 35

EXTRASTIFTELSEN:

Har du en god idé?

ILLUSTRASJONSFOTO: ULRIK JANTZEN/REDD BARNA

Redd Barna er medlem av «Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering», som hvert år lyser ut prosjektmidler innen forskning, rehabilitering og forebygging. Nå inviterer Redd Barna forsknings- og fagmiljøer, organisasjoner og andre aktuelle samarbeidspartnere til å søke midler til nye prosjekter gjennom oss.

En viktig del av kunnskapen og dokumentasjonen som Redd Barnas Norgesprogram bruker i vårt arbeid blir hentet fra prosjekter som gjennomføres i samarbeid med partnere. Vi har både forsknings- og utredningsprosjekter og operative prosjekter (for eksempel utprøving av metoder, kartlegginger og prosesser med barn) knyttet til temaer som angår barns rettigheter og situasjon i Norge.

Har du en god idé? Da vil vi gjerne ha en skisse på 1-2 sider som kort beskriver prosjektidé og målsetning, så fort som mulig.

Vi er særlig interessert i prosjektideer knyttet til disse temaene: • Asyl- og flyktningbarn • Vold og overgrep mot barn, herunder nettrelaterte overgrep • Handel med barn • Barnevern • Barnefattigdom • Inkludering og solidaritet i skolen • Barns medvirkning • Barns rettigheter generelt • Andre temaer relatert til barns situasjon og rettigheter For mer informasjon om Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering, se www.extrastiftelsen.no. Prosjektskisse og spørsmål kan sendes til stina.eiet.hamberg@reddbarna.no, eller ta kontakt på mobil 99550054.

SAMARBEID: Redd Barnas Norgesprogram henter viktig dokumentasjon fra prosjekter som gjennomføres i samarbeid med eksterne partnere, for eksempel om vold og overgrep mot barn.

VENTILASJON OG KLIMA SIDEN 1935

Logo

BLÅ: Pantone 288C C: 100 M: 80 Y: 6 K: 30

GUL/ORANSJE: Pantone 137C C: 0 M: 46 Y: 100 K: 0

TOLINJERS MED OVAL

36 REDD BARNA MAGASINET ENLINJERS MED OVAL

GRÅ: Pantone Cool Gray 6C C: 16 M: 11 Y: 10 K: 26

ARE KALVØ

TIME OUT

Gjørme for fred!

Eg har tenkt det. Meir enn ein gong. Eg reknar med at fleire har tenkt det. At ein skulle ha engasjert seg litt meir. Tatt litt tak. Gjort noko bra for samfunnet.

Men det er vanskelig. For det første må ein finne ut om ein eigentlig meiner noko.

For mange stoppar det allereie der.

Og så er det jo alltid så mykje anna.

Det mange har blitt gode til (spesielt folk som ikkje er i tjueåra lenger og som har fått orden på økonomien), det er å halde fram med å gjere noko dei alltid har likt å gjere, dei berre kallar det noko anna. Dei kallar det noko som gjer at det verkar litt meir som ein teneste for samfunnet enn det eigentlig er.

Det er i denne fasen av livet du begynner å seie at du er interessert i øl, for eksempel, i staden for å seie at du drikk. Dette betyr at du framleis går ut og drikk med kompisane dine, men no betaler du gjerne åttehundreognitti kroner halvliteren for eit øl som er brygga i ein kjellar i distriktsNorge og som ser ut som og smakar som gjørme. Dette medan du kjenner inni deg at no gjer du faktisk ein innsats som støttar gründerånd, lokalkultur og levande bygdesamfunn i utkantane. Viss du berre drikk øl frå norske mikrobryggeri, så kan faktisk det å drikke seg drita full midt i Oslo sentrum vere ei distrikts-politisk markering.

Eller du går ut og et kortreist mat og

Og så går du heim og kjenner at du har redda både afrikanske bønder, verdens miljø og bygde-Norge, alt på ein kveld.

Samtidig har du blitt mett og litt full. Vinn-vinn-vinn-vinnvinn.

kjenner på deg sjølv at miljøet blir litt betre for kvar rett du får servert som ikkje har reist med fly. Og ingenting av det som blir servert har reist med fly, det forsikrar kelnaren om, i det vesle foredraget han held når du får maten din: «Du har fått ein individuelt oppdratt sau frå garden Huldrefaret i Telemark, sjølvdaud, seingrilla i eit halvt år under open himmel i sludd, servert på ei uvaska steinhelle, med ein fottrakka potetmos med spor av granbar og sveitte.»

Og du sitt der og tygg. Og for kvart tygg så kjenner du at klodens temperatur stabiliserer seg og at all jord og alle vekstar blir nytta til alles beste.

Og skal du ha ein kaffi, så vel du den kafeen som forsikrar deg om at kaffien er rettferdig handla frå bønder som elskar jobben sin og har fornamn og dansar litt i lunsjpausen, og at bønnene av miljøomsyn er individuelt sykla hit frå Rwanda.

Og så går du heim og kjenner at du har redda både afrikanske bønder, verdas miljø og bygde-Norge, alt på ein kveld. Samtidig har du blitt mett og litt full. Vinn-vinnvinn-vinn-vinn.

Men ein kan jo ikkje halde på sånn i lengden. Det er nok ikkje sunt. Og det er veldig dyrt.

Men det verste er at når du først har begynt, så må du stå for det du har sagt.

Folk som er verkelig engasjerte, folk med veldig mange verv, dei kan meine det same heile livet. Med stor overtyding. Eg har ein tendens til å ombestemme meg. Eller i alle fall justerer meiningane mine. Eller miste interessen for ting. Og det tek seg jo ikkje ut. Dei verkelig engasjerte, dei som styrer landet, mange av dei har vore med i dei same politiske rørslene sidan dei var tenåringar.

Då eg var tenåring, meinte eg at den viktigaste politiske saka i vår tid var å få ein videobutikk med betre utval til heimbygda mi.

Det er ikkje lett, dette.

Eg går heller ut og tek meg eit glas gjørme.

Men noko burde ein gjere. For å engasjere seg. Og eg burde ha det i meg. Eg kjem frå ei slekt av samfunnsbyggarar. Både oldefaren min og tipp-oldefaren min var ordførarar. Du reddar kanskje ikkje verden som ordførar, men du gjer då noko.

Så eg burde ha det i meg. Det burde ligge for meg. Men det å engasjere seg har konsekvensar. Viss du først begynner å engasjere deg i ei sak, så er det lett for at du begynner å engasjere deg i fleire saker, og i endå fleire saker, og i endå fleire saker, og før du veit ordet av det, så har du fått eit verv. Sannsynligvis fleire. Det finst mange verv. Det finst langt fleire verv i Norge enn det finst engasjerte folk.

REDD BARNA MAGASINET 37

FOTO: JONATHAN HYAMS/REDD BARNA

KLIMAENDRINGER: To år gamle Gillian sitter i ruinene av det som en gang var landsbyen hennes. I november 2013 ble millioner av mennesker husløse etter at tyfonen Haiyan rammet Filippinene. En ny rapport fra Redd Barna viser at klimaendringene stadig oftere utsetter barn for økt flom, tørke, stormer og annet ekstremvær. Les mer om rapporten «Children and Climate Change» på www.reddbarna.no.

Støtt oss i kampen for barns rett til liv og helse For 250 kroner i måneden – eller 8 kroner om dagen er du med på å skape varige endringer i barns liv.

Bli Redd Barna fadder i dag!

Send kodeord REDD BARNA til 2434 eller gå inn på reddbarna.no/fadder