Barns Rettigheter

Foto: elin toft/redd barna

TEMANUMMER: barns rettigheter

Fra rettferdighet til virkelighet

Fra rettferdighet til virkelighet

Les og bli klokere

Runar Jenssen (bildet) har siden 2005 engasjert seg for barns rettigheter som frivillig i Redd Barna, de første årene som medlem av PRESS - Redd Barna Ungdom. I dag sitter han i Redd Barnas representantskap for Region Midt, hvor han jobber med å tilrettelegge for frivillig aktivitet. Til daglig studerer Runar sosiologi ved NTNU i Trondheim.

– Gjennom mitt frivillige engasjement har jeg sett hvordan rettighetsarbeid nytter! Barnekonvensjonen kan bidra til å gjøre barn og unges hverdag litt lettere, sier Runar.

Artikkel 2 Ikke-diskriminering

Artikkel 3 Barnets beste

For det første skal ingen barn diskrimineres. Alle barn har de samme rettighetene, uavhengig av barnas eller deres foreldres bakgrunn. Barn skal heller ikke straffes for sine foreldres meninger eller handlinger.

For det andre skal barnets beste være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn. Artikkel 41 legger til at selv barnekonvensjonen skal vike dersom andre lover sikrer barnets rettigheter på en bedre måte.

Artikkel 6 Retten til livet

Artikkel 12 Rett til å si sin mening

Det tredje prinsippet sier at alle barn har rett til å leve og vokse opp. Ethvert barn har en iboende rett til livet. Staten skal så langt det er mulig sikre at barnet overlever, vokser opp og utvikler seg.

Og det fjerde prinsippet sier at alle barn skal få si sine meninger og bli hørt i alle saker som angår barnet.

Meningene skal tillegges vekt i samsvar med barnets alder og modenhet.

Rettighetsslottet

er en flott, gratis plakat med barns rettigheter, som kan henges opp på veggen. Rettighetsslottet finnes også som et livlig, digitalt og gratis undervisningsmateriell om barns rettigheter.

Det er laget åtte forskjellige undervisningsopplegg til det digitale materiellet, som kan bestilles gratis i form av et hefte. I tillegg kan man kjøpe et mer omfattende aktivitetshefte om barns rettigheter. Metodeheftet kan kjøpes, og det digitale Rettighetsslottet sammen med undervisningsoppleggene kan bestilles og brukes gratis fra www.reddbarna.no/rettighetsslottet.

Artikkel 6: Alle barn har rett til å leve og til å ha det bra!

Artikkel 3: bestemmer skalDe som alltid tenke på er best for hva som barn

kel å si hvaArtik du mener12:ogDu har rett til bli hørt

Artikkel 2: Alle bar de samme n har uanset rettighetene og hvort hvem de er de bor Artikkel 28: Alle barn til å gå påhar rett til å lære nyeskole og ting

Artik har du rett kel 24: Hvis du er til å få hjelp syk,

Artikkel Alle barn har42: rett til å få vite om rettighete ne sine

Artikkel 31: Alle barn har rett til å leke og å hvile seg

2 redd barna magasinet

Artikkel 7, 19, 20: Alle barn har rett til å bli tatt vare på

Artikkel 14: Alle barn har rett til å tenke og tro det de ønsker

Artikkel Alle barn har7: rett til et navn ...Terry

Medarbeider i dette bilaget:

De fire prinsippene:

Grafisk design:

E lin Toft R edak tør

Barnekonvensjonen består av en jungel av rettigheter. Det er lett å gå seg vill. For å gjøre det lettere å finne fram er det lurt å skaffe seg oversikt. Først skal vi se på fire grunn-prinsipper som virker inn på alle de andre artiklene i konvensjonen.

Deretter skal vi dele konvensjonen inn i tre ulike typer rettigheter, slik at det blir lettere å finne fram.

Tomas Drefvelin

«FNs konvensjon for barnets rettigheter» er det egentlige navnet, som ofte blir forkortet til Barnekonvensjonen eller «Barnerettighetene». Vi i Redd Barna er svært stolte over at vår grunnlegger Eglantyne Jebb også er «formor» til Barnekonvensjonen.

I dette bilaget kan du lese mer om hvordan Barnekonvensjonen ble til, og om hvordan den fungerer i praksis. Vi forteller om noen artikler som har særlig stor betydning for barns liv over hele verden. Vi ser nærmere på om barns rettigheter blir tatt på alvor i Norge. Vi har snakket med barn, med frivillige og med våre egne eksperter, og lar til slutt Are Kalvø kaste sitt skjeve blikk på «små folk, små rettar».

I løpet av de siste 20 årene har mange land for første gang begynt å undersøke hvordan det egentlig står til med barna. Det viser seg at verden fortsatt har en lang vei å gå før alle barns rettiger blir innfridd.

Kampen for barns rettigheter er langt fra over, men må føres hver dag. Men da må vi kjenne dem. Vil du fordype deg mer etter å ha lest dette bilaget, kan du gå inn på www.reddbarna.no/barnekonvensjonen, der du finner hele konvensjonen i full tekst, samt i en barnevennlig versjon.

Lykke til!

dette er barnerettighetene

Illustrasjon:

Barnekonvensjonen er Redd Barnas viktigste arbeidsverktøy.

Den sikrer rettigheter til hvert enkelt barn. Men kjenner vi dem?

Les dette bilaget og lær mer om de viktige rettighetene!

Fra rettferdighet til virkelighet

De tre P’ene: Konvensjonen deles ofte inn i tre ulike typer rettigheter; Retten til beskyttelse, retten til deltakelse og retten å få dekket grunnleggende behov. På engelsk snakker man om de tre P’ene; Protection rights, Participation rights og Provison rights.

Denne inndelingen gir oss bedre oversikt. Enkelte artikler vil passe inn under flere av overskriftene.

Deltakelse (Participation rights)

Grunnleggende behov (Provision rights)

Art. 2 Diskriminering Art. 11 Bortføring av barn Art. 19 Mishandling av barn Art. 20 Foreldreløse barn Art. 21 Adopsjon Art. 22 Barn på flukt Art. 23 Funksjonshemmede Art. 30 Minoriteter og urfolk Art. 32 Barnearbeid Art. 33 Rusmisbruk Art. 34 Seksuelt misbruk Art. 35 Menneskehandel Art. 36 Utnytting av barn Art. 37 Fengsel og tortur Art. 38 Barn i krig Art. 41 Når andre lover sikrer barn bedre enn barnekonvensjonen

Art. 1 Myndighetsalder Art. 7 Navn og nasjonalitet Art. 8 Beholde sin identitet Art. 12 Å si sin mening Art. 13 Ytringsfrihet Art. 14 Religionsfrihet Art. 15 Organisasjonsfrihet Art. 16 Privatlivets fred Art. 17 Informasjonsfrihet Art. 30 Kulturell frihet Art. 40 Rettsfrihet Art. 42 Barn og voksne skal gjøres kjent med barnekonvensjonen

Art. 3 Barnets beste Art. 4 Statens ansvar Art. 5 Foreldrenes ansvar Art. 6 Leve og vokse opp Art. 9 Familietilhørighet Art. 10 Familiegjenforening Art. 18 Oppdragelse Art. 20 Omsorg Art. 24 Helse Art. 25 Vurdering av tiltak Art. 26 Sosiale tjenester Art. 27 God levestandard Art. 28 Utdanning Art. 29 Læring og utvikling Art. 31 Lek og fritid Art. 39 Rehabilitering

Retten til beskyttelse gjelder alle barn, men er spesielt viktig for barn i sårbare situasjoner. Redd Barna jobber blant annet for å beskytte barn mot vold og overgrep, både i Norge og andre steder.

I Norge skjer mange av overgrepene mot barn i hjemmet, ofte av voksne som står barnet nært. Redd Barna jobber for at flere skal varsle barnevernet når de opplever eller mistenker at barn blir utsatt for overgrep.

Kommunene må ha beredskapsplaner for hvordan de forhindrer at overgrep skjer, og hvordan de skal følge opp barn som opplever å bli mishandlet.

Skoler og barnehager må ha beredskapsplaner for hvordan de kan avdekke at et barn blir utsatt for vold eller overgrep, og sende en bekymringsmelding til barnevernet.

Alle barn har rett til å si sine meninger og bli hørt. Det betyr at barn ikke bare skal få lov til å uttrykke sine meninger, de skal også bli lyttet til og bli tatt på alvor.

Barn skal ha en reell mulighet til å øve innflytelse på sine omgivelser og sin hverdag. Dette gjelder på alle arenaer hvor barn er, og hvor beslutninger tas. Barns deltakelse er et grunnleggende prinsipp som Redd Barna jobber etter på alle områder.

Barn skal få dekket sine grunnleggende behov. Alle barn har rett til å leve, vokse opp og utvikle seg, med god omsorg og oppdragelse, utdanning, lek og fritid. Barn skal få gode helse-, omsorgs- og sosiale tjenester. Redd Barna har størst fokus på å gi barn tilgang til god utdanning. I mange land er det i dag de mest utsatte barna som mangler tilgang til utdanning. Barn i krig og konfliktområder, og barn som bor i vanskelig tilgjengelige områder. Jenter, barn med funksjonshemninger og minoritetsbarn blir noen steder holdt utenfor skoleporten. Redd Barna jobber for å nå også disse barna.

Tilgang på skole er ikke nok. Kvaliteten på utdanningen er svært viktig. Derfor fokuserer Redd Barna på å utdanne lærere og utvikle godt skolemateriell. Å lære barn å lese og skrive gir positive ringvirkninger for hele samfunn, og gir lysere utsikter for framtiden.

Beskyttelse (Protection rights)

redd barna magasinet 3

Fra rettferdighet til virkelighet

eglantyne jebb:

Slik ble barnerettighetene til Eglantyne Jebb er en av historiens store foregangskvinner, og regnes for å være barnerettighetenes mor.

Jebb er den første som formulerte kravet om egne rettigheter for barn. Hennes ideer er senere blitt videreutviklet i internasjonale erklæringer fram til FNs konvensjon om barnets rettigheter, eller Barnekonvensjonen som den ofte kalles. I tillegg til å være barnerettighetenes mor, grunnla Eglantyne også Redd Barna-bevegelsen, da hun startet Save the Children i England i 1919.

Utfordret sin samtid Allerede i 1923 skrev Eglantyne erklæringen om barnets rettigheter. Her står det blant annet at barn som er sultne må få hjelp, og at barn som er foreldreløse og hjemløse må få omsorg og et sted å bo. Erklæringen ble vedtatt av Folkeforbundet i 1924, og ble det første menneskerettighetsdokumentet vedtatt av en internasjonal organisasjon. Menneskerettighetene ble vedtatt av FN i 1948.

I utgangspunktet skulle disse også omfatte barn, men barna ble i praksis satt i andre rekke. Redd Barna tok derfor til ordet for å utforme egne rettigheter for barn, og i 1959 ble en ny erklæring vedtatt av FN. De nye rettighetene innebar blant annet at barn skulle beskyttes mot omsorgssvikt, skadelige former for barnearbeid skulle forbys, og barn med funksjonsnedsettelser fikk rett til behandling og utdanning. Et problem med erklæringene var at landene ikke var forpliktet til å innfri barnas rettigheter. Erklæringen burde omgjøres til en bindende avtale – en traktat. Polen tok i 1978 initiativet til utarbeidelsen av FNs konvensjon om barnets rettigheter. Denne skulle lanseres i slutten av det internasjonale barneåret i 1979. Utarbeidelsen ble mer omfattende enn først planlagt, og det tok 10 år før konvensjonen ble godkjent.

Barnekonvensjonen blir til I 1989 fikk vi endelig barnekonvensjonen.

Forskjellen på en konvensjon og en erklæring er at konvensjonen er rettslig bindende for de landene som ratifiserer den. Når et land ratifiserer en konvensjon, betyr det at landet godkjenner konvensjonen og er forpliktet til å etterleve den. Norge ratifiserte barnekonvensjonen i 1991. Barnekonvensjonen står spesielt sterkt blant menneskerettighetene. Konvensjonen er ratifisert av nesten alle FNs medlemsland. Kun USA og Somalia har ikke ratifisert den.

FØR SIN TID: Allerede i 1923 skrev Eglantyne Jebb erklæringen om barns rettigheter.

I 1989 fikk vi endelig barnekonvensjonen.

størst og uavhengig Redd Barna, som for snart 100 år siden ble stiftet av Eglantyne Jebb, er i dag verdens største uavhengige barnerettighetsorganisasjon. Barnekonvensjonen er Redd Barnas viktigste verktøy i arbeidet for og med barn over hele verden. Redd Barna jobber for å øke kunnskapen om og respekten for barns rettigheter, og for en verden hvor barnas rettigheter er innfridd.

Fra rettferdighet til virkelighet

et utrolig engasjement: – Det har vært et utrolig engasjement fra tannhelsesekretærer, tannpleiere og andre tannleger. Uten en samlet

innsats hadde vi ikke vært der vi er i dag, sier prisvinner Anne Rønneberg (med blomster). Her sammen med sine kollegaer.

En hyllest til de modige Vinneren av Redd Barnas Eglantyne Jebb-pris går i år til tannlege Anne Rønneberg.

For at hun tør å bry seg.

TEKST og foto : REBECCA JAFARI

Hva har tannlegeyrket med barnevern å gjøre?

Svært mye, skal vi tro tannlege Anne Rønneberg. Hun har brukt store deler av sin yrkeskarriere på å overbevise tannlegepersonell om at de må våge å bekymre seg når de møter et barn som reagerer unormalt i tannlegestolen.

– Tannhelsepersonell har en unik mulighet til å oppdage tegn på overgrep og omsorgssvikt. Vi kommer tett på barna i tannlegestolen og møter alle barn i alderen 3 til 18 år med jevne mellomrom. Vi må derfor tørre å si ifra hvis vi mistenker overgrep eller omsorgssvikt, sier hun.

Mange typer overgrep Anne Rønneberg er opptatt av å se barna. Av å stille åpne spørsmål og være oppmerksom.

Men hvordan kan man vite?

– Noen av barna brekker seg når de får noe i munnen. Eller de er livredde og får angst av å komme inn på tannlegekontoret. Det er vanskelig å oppdage overgrep, men ulike signaler og adferd som avviker fra «det norma-

Eglantyne Jebb-prisen n I 2008 opprettet Redd Barna Eglantyne Jebb-prisen, en årlig barnerettighetspris. n Målet med prisen er økt fokus rundt barns rettigheter. Prisen gis til aktører som har gjort en særskilt innsats for å styrke barns rettigheter eller bekjempe brudd på dem. n Prisen deles i år ut for fjerde gang. n Tidligere vinnere er Supernytt, Kongen og Landsforeningen for barnevernsbarn. n Årets prisvinner, Anne Rønneberg (47), er tannlege og spesialist i pedodonti (barnetannlege).

le» kan gi grunn til bekymring. Og da er det så ufattelig viktig at vi har mot til å si ifra! Så er det opp til barnevernet å finne ut om det er grunn til bekymring eller ei, sier hun.

Det er ikke bare seksuelle overgrep tannleger kan avdekke. Også alvorlig omsorgssvikt og voldsrelaterte overgrep er noe Rønneberg har bekymret seg for.

– Det er mange forskjellige typer overgrep.

Ved å slå et barn i ansiktet kan det blant annet bli skade på tennene. Minst 60 % av påførte fysiske skader skjer i hode- og hals området.

Råtne tenner og utelatelse fra time gang på

gang. Det er mange grunner til at varselslampene bør begynne å blinke.

Barneombudet på banen Siden hun på begynnelsen av 2000-tallet begynte sitt arbeid for å bevisstgjøre tannhelsepersonell om omsorgssvikt og overgrep mot barn, har mye blitt gjort. Antall bekymringsmeldinger fra tannleger har økt. Rønneberg har fartet landet rundt og holdt foredrag for tannlegepersonell og barnevern om hvor viktig det er med et tverrfaglig samarbeid. Hun har fått barneombudet med på banen, noe som igjen har ført til at de nordiske landene også har fått opp øynene for hvor viktig det er at tannleger sier ifra.

Inspirerende Da Anne Rønneberg fikk vite at hun hadde vunnet Eglantyne Jebb-prisen, trodde hun det var en feil. – Det kan ikke stemme, tenkte jeg. Jeg har bare gjort jobben min. Det finnes da så mange andre som fortjener den mer enn meg, sier hun ydmykt.

Rønneberg legger ikke skjul på at veien har vært vanskelig å gå. Hun har opplevd hets på nettsider og ubehagelige telefoner hvor det ikke er noen i andre enden. Men engasjementet for barn er viktigere. – Det gjør noe med en å se et barn som har det vondt, sier hun.

les om noen viktige barnerettigheter på de neste sidene

Fra rettferdighet til virkelighet

OVERBEFOLKET: I denne sko-

len i Laos er det altfor mange elever, noe som gir lav kvalitet på undervisningen. Redd Barna arbeider for at barn ikke bare skal få gå på skole, men også lære noe på skolen.

Art. 28 og 29: Utdanning

Skolen er mer enn et oppholdssted – Retten til utdanning dreier seg om mer enn retten til å gå på skole. Det handler om retten til å lære, sier Sine Christensen, Redd Barnas seniorrådgiver på utdanning.

Artikkel 28 i barnekonvensjonen skal sikre barn tilgang til utdanning, mens artikkel 29 gir barn rett til en utdanning av god kvalitet.

Skolen skal ikke kun være et oppholdssted for barn. Redd Barna øker nå fokuset på utdanningens kvalitet.

– Utdanning handler ikke bare om opplæring, men også om utvikling og danning.

Redd Barna har en sterk tro på at utdanning utvikler barn til aktive og deltakende samfunnsborgere. For å oppnå dette må skolen oppfordre til deltakelse, kritisk tenkning og solidaritet. Barn skal lære seg å lese, skrive og regne, men de skal også utvikles som mennesker, sier Sine.

Manglende kvalitet et problem Et eksempel fra Zimbabwe kan illustrere problemet med utdanningskvaliteten mange steder. I Binga-distriktet har strykprosenten blant 6 redd barna magasinet

avgangselevene ved grunnskolen vært svært stor. Til tross for at barna har gått på skole i flere år, har mange av barna fortsatt ikke lært seg de mest grunnleggende ferdighetene.

– Utfordringene vi ser er knyttet til ufaglærte lærere, mangel på skolemateriell og bøker, høyt fravær både blant elever og lærere, samt manglende morsmålsundervisning.

Mangel på ressurser fører også til at det er for mange elever per lærer, sier Sine.

Skal sikre barns grunnleggende behov Nå starter Redd Barna opp utdanningsprogrammer i Binga-distriktet. Utdanning og videreutdanning av lærere er en viktig del av dette arbeidet. Hovedfokuset vil være på lærernes leseopplæring og utvikling av godt læringsmiljø. Skolebygg med gode sanitære forhold og tilgang til rent drikkevann er viktig for å sikre barns grunnleggende be-

Sine Christensen, Redd Barnas senior-

rådgiver på utdanning. hov. Skoleveien skal være trygg, og lærerne blir blant annet opplært til å forbygge vold og overgrep.

– Et godt utdanningssystem kan altså sikre at flere av barnas rettigheter ivaretas. Ikke

Fra rettferdighet til virkelighet

Art. 12: Å si sin mening

Lytt til barn og ta barn på alvor For at barn skal få makt, må voksne gi fra seg makt.

Foto: luca kleve-ruud/redd barna

Artikkel 12 i barnekonvensjonen slår fast at alle barn har rett til fritt å kunne uttrykke sine meninger, og barnas meninger skal tas på alvor i alle saker som angår dem. Dette handler om at barn skal ha innflytelse og kunne påvirke sin egen hverdag og den verden de lever i.

– Det er ikke tilstrekkelig å bare snakke med barna. Medbestemmelse handler om at barns meninger skal tas på alvor. Dette betyr ikke at barna alltid skal bestemme, men de skal ha et ord med i laget når beslutninger tas, sier Grete Vandvik, Redd Barnas seniorrådgiver på barns rett til å bli hørt.

minst gjelder dette beskyttelse mot vold og overgrep, sier Sine.

Mange barn opplever en skolehverdag preget av vold og mishandling fra både lærere og medelever. Farlige skoleveier og manglende trygghet på skolen hindrer barns rett til utdanning. Også i Norge opplever en del barn skolehverdagen som så tøff at det går ut over barnas læring. Godt skolerte lærere er en forutsetning for å sikre barn et trygt og godt læringsmiljø.

Vil skape varige løsninger For å skape varige endringer for flest mulig barn, fokuserer Redd Barna på å forbedre utdanningssystemer, og styrke de strukturene som allerede eksisterer. Sammen med lokale og nasjonale myndigheter vil Redd Barna skape varige løsninger for barn.

– Barns rettigheter gjennomsyrer alt Redd Barna gjør på alle nivåer, sier Sine.

Gjelder for alle Barns rettigheter gjelder for alle barn uavhengig av hvem de er. Også de minste barna og barn med funksjonshemminger eller med en utviklingshemming har rett til å bli hørt. De må få uttrykke sine meninger på en måte som passer for dem.

Det trenger ikke nødvendigvis være gjennom ord. Barn kan uttrykke sine tanker og meninger gjennom gråt og latter, gjennom ansiktsuttrykk og kroppsspråk, og gjennom lek, tegninger og lignende.

– Retten til å bli hørt gjelder både for hvert enkelt barn og for barn som gruppe. Det betyr at hver elev på en skole skal ha innflytelse på sin skolehverdag, samtidig skal elevene på skolen sammen kunne påvirke hvordan det er på skolen, gjennom for eksempel elevrådet, sier Grete.

Informasjon på barnas premisser For at barn skal kunne si hva de mener på en måte de selv opplever som meningsfull, er det viktig at barn får informasjon om sine rettigheter og får vite nok om hva saken gjelder.

Informasjonen må gis i et språk som passer for barn.

– Jo eldre eller mer modent barnet er, jo viktigere vil det være å ta hensyn

GRETE VANDVIK, Redd Barnas

seniorrådgiver på barns rett til å bli hørt. til hva barnet selv mener. Men voksne skal aldri la være å lytte til barn eller vise barn respekt, sier Grete.

Mulighet, ikke tvang Retten til å bli hørt er en rettighet, ikke en plikt. Man skal ikke tvinge barn til å si sine meninger, men barn skal ha muligheten til å påvirke alt som har med dem og deres liv å gjøre, for eksempel hjemme eller på institusjon, i barnehagen eller på skolen, på fritidsaktiviteter, i kommunen der de bor, hos legen eller på sykehuset, i barnevernet eller på familiekontoret, hos utlendingsdirektoratet, eller i fengselet hvor mamma eller pappa soner en dom. Også når regjeringen eller Stortinget bestemmer noe som får konsekvenser for barns liv, skal barns egne synspunkter lyttes til og tas med i vurderingen.

– Vi lever som vi lærer For å styrke barns rett til å bli hørt er det viktig å få på plass ordninger og rutiner som forplikter voksne og som gir barn reelle muligheter til å påvirke. Redd Barna kjemper for et samfunn der det ikke er tilfeldig om barns rettigheter innfris.

– For Redd Barna er det viktig at vi selv lever som vi lærer. Barns medvirkning er et viktig arbeidsprinsipp for oss. Vi skal lytte til barn og ta barn på alvor. Da kan vi kreve at andre også gjør det samme, sier Grete. redd barna magasinet 7

Fra rettferdighet til virkelighet

Alva Pauline Gjerde (12) Vil bli: Pateolog (ekspert på sykdommer red. anm.), eller jobbe med rusmisbrukere Leser: Jo Nesbø Liker: Å synge. Jeg synger i kor, spiller piano og fagott.

Også liker jeg fotball, jeg spilte fotball før. Jeg liker å være ute med venner. Også liker jeg å skrive historier.

Joachim Zickfeldt (13) Vil bli: Fotballspiller Leser: The Hunger Games og Jo Nesbø Liker: Å spille fotball. Det er det jeg gjør når jeg ikke er på skolen. Også liker jeg skole, men lekser er ikke så morsomt.

– Det er viktig å skjønne hvorfor barn har rettigheter Redd Barna møter fire skoleelever ved Sagene skole for å høre hvilke tanker og refleksjoner de har for barns rettigheter.

8 redd barna magasinet

Hvordan fikk dere høre om barns rettigheter?

Alva: – Jeg husker ikke akkurat når, men jeg fikk høre om barnerettighetene etter å ha sett på nyhetene sammen med mamma og pappa.

Det handlet om krig og sånt.

Joachim: – Vi lærte om de på skolen i tredjeeller fjerdeklasse. Læreren spurte om vi visste hva barnerettighetene var, også fortalte læreren oss litt om de. Også lagde vi plakater. Det var spennende å lære om barnerettighetene.

Hva bør barn vite om barns rettigheter?

Vetle: – De fleste vet nok om barnerettighetene, men det er sikkert mange som ikke skjønner de helt. Det er ganske vanskelig å sette seg inn i barnerettighetene, og forstå at alle barn skal ha rettigheter. Det er ofte de voksne som tar avgjørelsene. Barn har ofte ikke noe de skulle ha sagt, ettersom det er de voksne som bestemmer. Anne: – Det er viktig

å skjønne hvorfor barn har rettigheter. Alva: – Og så er det viktig å forstå hvordan barnerettighetene virker, og passe på at alle land følger barnekonvensjonen.

Hvorfor er det viktig at barn har rettigheter?

Vetle: – De voksne tenker ofte veldig rett frem, de tenker ikke utenfor «boksen». Jeg føler at barn er mer kreative enn voksne, og har et mer åpent sinn. Derfor er det viktig å høre på barns meninger, fordi barn har andre synsvinkler på ting. Joachim: – Hvis barn får for mange rettigheter, kan det også bli feil.

Utetider, leggetider, spiserutiner og så videre, burde ikke barn få bestemme selv.

Hvem har ansvaret for barns rettigheter, og hva vil du sagt til den eller de?

– Kongen, presidenten, eller de som bestemmer i et land. Jeg vet ikke om kongen ville

Fra rettferdighet til virkelighet

Vetle R. Nyhus (12) Vil bli: Barnelege Leser: Den onde greven Liker: Å synge, skrive sanger, spille tennis, være sosial, være med familie og bruke tid sammen med andre. Det er morsommere å bruke tid med andre enn å bare være med seg selv.

Foto: elin toft/redd barna

Anne B. Pedersen (12) Vil bli: Har ikke bestemt meg enda Leser: The Hunger Games Liker: Å være på Facebook, shopping og interiør. Og så er jeg veldig glad i å henge med venner. Skal kanskje begynne med dansing.

tatt meg på alvor om jeg hadde spurt han, men jeg hadde i alle fall snakket med noen av de som bestemmer. Jeg ville sagt at barn bør få flere, men ikke for mange rettigheter, sier Joachim. – Jeg ville snakket med utenriksministeren, fordi han har mye kontakt med viktige personer i andre land. Han kan få ut budskapet bedre enn Jens Stoltenberg. Statsministeren hadde nok klart å spre budskapet i Norge eller i Skandinavia, men utenriksministeren hadde nok fått sagt det til flere, sier Vetle. – Jeg hadde spurt om hvordan vi kan påvirke andre land til å bli bedre på barns rettigheter, sier Alva. – Man kunne også brukt forskjellige kjendiser til å spre budskapet om barns rettigheter. Kony 2012-kampanjen samlet jo kjendiser som fortalte folk om deres sak, sier Anne.

– Det handler jo ikke bare om ledere og slikt. Det handler også om foreldre. Det er større sannsynlighet for at du får snakket

med faren eller moren din, enn med presidenten. Det er viktig å snakke med foreldre om barns rettigheter, og at de kjenner til rettighetene, sier Vetle.

– Vi burde også fått litt mer informasjon om politikk og sånt, og få vite mer om partier, slik at vi kan danne oss egne meninger om de.

Barn må få mer informasjon om hvordan ting bestemmes. Det er jo ikke alle som vet hvem som styrer landet en gang, sier Alva.

Er det noe barn kan gjøre for å innfri barnerettighetene, og blir barn tatt på alvor?

– De voksne bruker jo å intervjue barn, de spør for eksempel barn om hva de mener på TV. Men når de spør barn om store verdensproblemer, blir det mest som reklame for dem selv, at de «hører» på barn. Når avgjørelsene skal tas tror jeg ikke de hører så mye på det barna har sagt, sier Anne. – Barn hører jo på barn. Barn tenker likt og er like kreative. Barn har opp-

levd like mye og vet like mye. Jeg tror barn kan få fram budskapet om barns rettigheter til andre barn, men det er vanskeligere å overbevise voksne om at barn har rettigheter. De vet jo at vi har rettigheter, men de voksne tror at de vet mer enn oss bare fordi de har levd lengre.

Voksne og barn er smarte på forskjellige måter.

Barn tenker annerledes og har som sagt andre synsvinkler på ting, sier Vetle.

Er det barn eller voksne som bør få vite mer om barnerettighetene?

– Voksne, sier Alva og Joachim i kor.

– Barn må også vite hva vi har rett til. Vi kan ikke stole blindt på at de voksne forteller oss om barnerettighetene. Det er viktig at alle barn får vite om rettighetene sine, for eksempel ved å lære om de på skolen, sier Anne.

– Hvis ikke de voksne vet om barnerettighetene, får ikke barna rettighetene sine oppfylt, avslutter Joachim. redd barna magasinet 9

Fra rettferdighet til virkelighet

Art. 22: Barn på flukt

Barna Norge svikter Et flertall av rettighetsbruddene som skjer mot barn i Norge, gjelder barn som søker asyl. Det fremkommer av merknader Norge har fått fra FNs barnekomité.

illustrasjonsFoto: nevruz Ebru aksu/redd barna

Av Barnekonvensjonen går det fram at alle handlinger som angår barn først og fremst skal ta hensyn til barnets beste og ingen barn skal forskjellsbehandles. Barnekonvensjonens artikkel 22 gir barn som søker asyl rett til beskyttelse og humanitær hjelp. Staten har et ansvar for å sikre at barnas rettigheter blir ivaretatt, også mens de søker om asyl. Enkelte barn kommer til Norge alene, uten omsorgspersoner. Myndighetene skal gjøre alt de kan for å spore opp familie, og legge til rette for familiegjenforening. Dersom familien ikke lar seg oppspore, skal barnet gis samme beskyttelse og omsorg som alle andre barn uten omsorgspersoner får. Det får de ikke i dag.

– Det er viktig å påpeke at barn som søker asyl først og fremst er barn. Dette er barn med de samme rettighetene til omsorg, ivaretakelse, beskyttelse, helsehjelp, skole og fritidsaktiviteter som alle andre barn, sier Thale Skybak, Redd Barnas rådgiver på flyktningfeltet.

Kritiserer Norge på flere hold FNs barnekomité kritiserer Norges ivaretakelse av asylbarn på flere forhold. Blant annet får Norge kritikk for at barn mellom 15 og 18 år, som kommer til Norge uten omsorgspersoner, blir diskriminert når de ikke blir tatt hånd om av barnevernet slik norske barn blir. Redd Barna har i flere år jobbet for at barnevernet skal overta omsorgsansvaret for alle enslige mindreårige asylsøkere og dermed sikre dem økt rettssikkerhet og omsorgstiltak regulert etter Lov om barneverntjenester. Dagens ordning innebærer en systematisk forskjellsbehandling som strider med barnekonvensjonens artikkel 2 om ikkediskriminering.

10 redd barna magasinet

Uforsvarlig lang saksbehandlingstid FNs Barnekomité har også gitt Norge merknader for ikke å vektlegge hensynet til barnets beste i vurderingen av enkeltsaker, og barn må gis muligheten til å bli hørt og uttale seg i asylsaker også når de kommer i følge med foreldre. Saksbehandlingstiden i mange asylsaker er uforsvarlig lang, og metodene som benyttes for å vurdere barnets alder er ikke gode nok. I enkelte saker hvor én av foreldrene sendes ut av Norge, trues også barnas rett til kontakt med sine foreldre. Mange barn forsvinner dessuten fra norske asylmottak, uten at politiet gjør nok for å spore de opp. Redd Barna er svært bekymret for at mange av disse barna blir utnyttet i menneskehandel.

– Merknadene fra FNs Barnekomité er tilbakemeldinger norske myndigheter er nødt til å forholde seg til og ta på alvor, sier Skybak.

Redd Barna jobber for at barn som søker asyl i Norge skal ha de samme rettighetene som alle andre barn her i landet og for å bedre situasjonen for barna mens de er i Norge.

Dette er en viktig og prioritert oppgave. Redd Barna rapporterer sammen med andre organisasjoner til FNs barnekomité og bruker anbefalingene og kritikken fra barnekomiteen for å skape endring for barn i Norge.

Sprer kunnskap Frivillige i Redd Barna legger ned en solid innsats for barn og familier på asylmottak over hele landet. Vi gir barn og unge noen lyspunkt i en ellers tøff og utfordrende hverdag.

– Det at Redd Barna møter barn på deres egen arena, lytter til barn og inkluderer de i vårt arbeid, gir oss integritet og troverdighet når vi argumenterer for barns rettigheter i møte med politikere og myndigheter, sier Skybak.

Det er viktig å påpeke at barn som søker asyl først og fremst er barn. Dette er barn med de samme rettighetene til omsorg, ivaretakelse, beskyttelse, helsehjelp, skole og fritidsaktiviteter som alle andre barn.

THALE SKYBAK

foto: tirill sjøvoll/redd barna

Fra rettferdighet til virkelighet

KAMPANJE: Mens Norge kritiseres av FN for ikke å ta asylbarns rettigheter på alvor, har Redd Barna startet en stor kampanje for å rette oppmerksomheten mot disse barna. Blant mange tiltak er aktiviteter for asylbarn, som da frivillige nylig tok med seg barn på Tusenfryd.

Høstens viktigste dugnad Nå i september gjennomfører Redd Barna Den store dugnaden, der folk fra lokalmiljøet rundt asylmottak blir invitert til å komme på besøk og ha dugnad sammen med beboerne.

Den store dugnaden er en del av kampanjen Først og fremst barn som startet i allerede i mai, og som har som mål å gi folk innsikt i situasjonen for barn som søker asyl i Norge.

Redd Barna ønsker økt forståelse for hvem barna er og om hverdagen deres. Kampanjen handler ikke om politikk og om hvor mange som burde få bli eller må dra. Den handler om at så lenge barna oppholder seg og bor i Norge, skal vi ta vare på dem. Det skulle bare mangle, de er først og fremst barn.

– Sommeren oppleves ofte litt ekstra kjedelig for barn som bor i mottak. Skoler, SFO og barnehager er stengt, og venner reiser på ferie. Familier som søker asyl kan ikke forlate landet, og har ofte ikke råd til sommeraktiviteter for barna, sier Tirill Sjøvoll, kampanjeleder i Redd Barna.

Frivillige i Redd Barna har derfor opprettholdt sine aktiviteter ved flere asylmottak. Redd Barna har også oppfordret kommunene til å gi barn og unge ved mottakene gode sommeropplevelser, ved for eksempel å tilrettelegge ferieaktiviteter i kommunal regi slik at også barn i asylmottak kunne delta.

Dette er i tråd med artikkel 31 i barnekonvensjonen, om barnas rett til lek og fritid.

– Med En annerledes sommerferie ville vi gi barn og unge muligheten til å rekke opp handa på første skoledag og fortelle hva de har gjort i ferien, sier Tirill.

Sommerminner Som en del av kampanjen har frivillige i Redd Barna arrangert En annerledes sommerferie, hvor barn i asylmottak over hele landet har fått oppleve det som mange ser på som en helt vanlig ferie.

Bedre hverdagen Nå i september er vi over på Den store dugnaden. Folk som bor i nærheten av asylmottak blir invitert til å komme på mottaket og gjennomføre en dugnad sammen med beboerne.

Dugnaden kan for eksempel omfatte oppus-

sing av et lekerom, stelle utearealene, lage en lekeplass eller male veggene på mottaket.

Sammen med barna som bor der skal vi finne ut av hva som trengs å gjøres.

– Målet vårt er å skape en møteplass mellom mottaket og lokalsamfunnet. Folk som normalt aldri ville ha oppsøkt et asylmottak får nå muligheten til å komme og bidra med det de er gode på. De får innsikt i hvordan hverdagen er på mottaket, og de blir kjent med menneskene som bor der. Kjennskap til asylbarnas situasjon kan gi folk et nytt bilde av hvem barna er, sier Tirill.

Redd Barnas aktiviteter for og med barn i mottak bidrar til å bedre barnas hverdag, og gir barn og unge noen positive opplevelser og lyspunkt i en ellers tøff og vanskelig situasjon. Sammen med lokalsamfunn, støttespillere og beboerne ved mottakene bidrar Redd Barna til bedre integrering, i tillegg til økt gjensidig respekt og forståelse på tvers av kulturer.

Følg med på facebook!

Følg med på facebook.com/ForstOgFremstBarn/ for å se hva som skjer i kampanjen. Her kan du også finne ut hvor du kan bli med på dugnad! redd barna magasinet 11

Foto: jon wang/redd barna

Fra rettferdighet til virkelighet

barnas spørretime: I regi av Redd Barna har barn flere ganger møtt politikerne på Stortinget.

Hva gjør Norge for barna?

Hvert femte år må myndighetene avgi rapport til FNs barnekomité.

Barns rettigheter brytes, også i Norge. Selv om de fleste barn i Norge får innfridd sine rettigheter, er det fortsatt noen som ikke får det. Barnekonvensjonen beskriver hvordan alle land må fortelle FN om barns situasjon og hvordan barnas rettigheter etterfølges.

FN har opprettet en barnekomité som passer på at landene følger barnekonvensjonen. Komiteen består av 18 eksperter på barns rettigheter fra ulike land. Professor i jus ved Universitetet i Oslo, Kirsten Sandberg, er Norges representant.

Løfter og praksis Hvert femte år må Norge rapportere til FNs barnekomité. Rapporten skal presentere alt Norge har gjort som berører barns rettigheter. Komiteen mangler dessverre nok ressurser til å ha oversikt over forholdene for barns rettigheter på alle områder. Barneombudet og organisasjoner som Redd Barna sender inn egne rapporter. Disse rapportene er gjerne mer kritiske enn myndighetenes. Det er ikke alltid en sammenheng mellom det myndighetene sier de skal gjøre og det som skjer i praksis.

Forventet, men ikke forpliktet Komiteen går først igjennom alle rapportene. Deretter inviteres 12 redd barna magasinet

kirsten sandberg, professor i jus

ved Universitetet i Oslo, er Norges representant i FN’s barnekomité. myndighetene og organisasjonene til en høring, for å få svar på spørsmål de måtte ha. Til slutt gir komiteen myndighetene en tilbakemelding på hva de synes har gått bra, og på hvilke områder Norge må forbedre seg. Myndighetene er ikke forpliktet til å følge barnekomiteens anbefalinger, men det forventes likevel at de gjør det. Komiteen har ingen myndighet til å straffe brudd på barnekonvensjonen.

Barnevennlig politikk Redd Barna bruker FNs barnekomités tilbakemeldinger for å påvirke myndighetene til å føre en mer barnevennlig politikk. Barnets beste skal veie tungt i alle saker som berører barn.

Ekspertene på barns rettigheter følger nøye med på hvordan Norge utfører sine forpliktelser i barnekonvensjonen.

Barn gis rett til å klage, men ikke i Norge Ordningen kan innsnevre det demokratiske handlingsrommet, er utenriksminister Jonas Gahr Støres begrunnelse for å ikke støtte vedtaket.

Fra rettferdighet til virkelighet

TØFF JOBB: Sindre Farestad og Tor Håkon

foto: jarle martinsen/fædrelandsvennen

Askildsen i Mandal barne- og ungdomsråd har jobbet for å gjøre FNs merknader om barns rettigheter i Norge forståelig. Bak står koordinator for rådet Guro Wendelbo.

FN bestemte i desember 2011 at alle barn skal gis rett til å klage inn brudd på barnekonvensjonen til FNs barnekomité. Men Norge støtter ikke vedtaket.

Redd Barna mener den nye klageordningen er et stort fremskritt for barns rettigheter, og vil være svært viktig for barn over hele verden.

Voksne har lenge hatt mulighet til å klage inn brudd på sine rettigheter til FN, mens barn har måttet tie. Barnekonvensjonen har vært den eneste av menneskerettighetskonvensjonene hvor rettighetsbrudd ikke har kunnet påklages. Nå skal også barn få rett til å si ifra til FN når deres rettigheter brytes.

Myndighetene skal lytte Ordningen forutsetter at sakene som klages inn til FNs barnekomité har vært igjennom alle rettsinstanser. Komiteen skal vektlegge barnets beste og la barn få uttrykke sitt syn, før de avgir sin uttalelse til landenes myndigheter. Uttalelsene vil ikke være rettslig bindende, men det forventes at myndighetene lytter til komiteen og følger FNs anbefalinger.

Kan innsnevre det demokratiske handlingsrommet Nå er det opp til det enkelte lands myndigheter å slutte seg til ordningen som gir barn

individuell klagerett. Til nå har 22 land godkjent klageordningen. Norge er ikke blant disse.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre begrunner dette med at ordningen kan innsnevre det demokratiske handlingsrommet i Norge, og at regjeringen derfor vil bruke tid på å vurdere konsekvensene før de tar endelig stilling til spørsmålet om klagerett.

Norge har lang tradisjon for å være et foregangsland for barns rettigheter internasjonalt, men i dette spørsmålet er vi en sinke.

Redd Barna er bekymret for den negative signaleffekten dette har for andre land, hvor behovet for en slik ordning er stort. redd barna magasinet 13

Fra rettferdighet til virkelighet

gruppen er samlet. Fra venstre Jose Uwimana, Catherine Mukamana, Astrid Braathen, Inger Sofie Skifthun og leder Eldbjørg Eie.

Foto: Ines Vujicic/Redd Barna Trondheim

Foto: Ines Vujicic/Redd Barna Trondheim

KRISTIANSAND: Barnerettighets-

trondheim: Barn arbeider med maling under Barnas Verdensdager.

Entusiaster starter nye barne I løpet av våren har Redd Barna-frivillige i både Kristiansand og Trondheim på eget initiativ startet opp barnerettighetsgrupper.

Gruppene sprer informasjon om barns rettigheter og bevisstgjør blant annet politikere til å følge barnekonvensjonen.

– Vi var tre eldre damer som ville sette fokus på barns rettigheter. Sammen med regionkontoret bestemte vi oss for å starte en barnerettighetsgruppe. Interessen for gruppen har vært stor, og vi har nå fått fire nye med14 redd barna magasinet

lemmer med ulik alder og bakgrunn, sier Eldbjørg Eie. Eldbjørg er 68 år og har lenge engasjert seg som frivillig i Redd Barna. Hun har tidligere jobbet som sosiallærer, og leder i dag barnerettighetsgruppa i Kristiansand.

– Det første vi gjorde var å bli enige om hva vi skulle jobbe med. Vi bestemte oss for å sette oss inn i barnekonvensjonen og FNs rapporter om barns rettigheter i Norge, sier Eldbjørg. Økt synlighet i medier og lokalsamfunn Gruppa har i sommer jobbet med Forstyrringsukene til Redd Barna. Forstyrringsukene setter fokus på vold og overgrep mot barn.

Gruppen har hengt opp barnetegninger og

informasjonsplakater om temaet på lokale butikker og andre steder hvor folk ferdes. Saken ble dekket av både lokalavisen og radio i Kristiansand.

Det ble også arrangert et temamøte i forbindelse med FNs internasjonale dag mot vold mot barn.

– Vi har hatt et flott samarbeid med rapduoen Tonna Brix, som selv har opplevd vold i nære relasjoner. Også har dramalinjen ved Vågsbygd Videregående stilt opp med en sterk dramatisering av filmen Sinna Mann, sier Eldbjørg.

Jobber med politisk påvirkning Også i Trondheim har de startet en barnerettighetsgruppe. Mats Liland er 27 år og har

Fra rettferdighet til virkelighet

Ansatte på regionkontorene Redd Barna sentralt Torunn Hansen Tittel: Leder Telefon: 909 53 366 Phoung Nguyen Tittel: Konsulent Telefon: 472 92 717 Rannveig Åsheim Tittel: Koordinator Telefon: 924 01 356

Region Midt-Norge Ingrid Øydegard Tittel: Regionleder Telefon: 976 76 116 Kari Johanne Skjølberg Tittel: Regionkonsulent Telefon: 920 39 860

Region Nord Rachel Peterson Tittel: Regionleder Telefon: 922 59 602 Kine Olsen Tittel: Regionkonsulent Telefon: 959 21 685

Foto: Rune stormark/redd barna

Region Sør

rettighetsgrupper vært frivillig i Redd Barna siden høsten 2011.

Han leder barnerettighetsgruppen nå i oppstartsfasen.

– Barnerettighetsgruppen i Trondheim vil jobbe med politisk påvirkning, opplyse om barns rettigheter og brudd på dem, sier Mats.

Gruppen har til nå arrangert et debattmøte om asylbarns rettigheter, og bidratt til arrangementet Barnas verdensdager i Trondheim.

– På Barnas verdensdager snakket vi med både barn og voksne om barnerettighetene.

Ved hjelp av rettighetskort, som hang i strikk fra taket, kunne barna lese om sine rettigheter. På noen av kortene sto det også spørsmål som «Hva er en rettighet?». Man kunne se at

barna fikk noe å tenke på. De ble veldig tankefulle, sier Mats.

Oppfordrer til større engasjement Begge barnerettighetsgruppene planlegger å arrangere flere møter i løpet av høsten. De vil også skrive innlegg om barns rettigheter til avisene. I Trondheim har de planer om å arrangere barnerettighetslunsjer ved universitetet.

På møtene blir det enkel servering og foredrag med barns rettigheter som tema.

Lederne for de to gruppene mener behovet for barnerettighetsgrupper er stort. De oppfordrer frivillige og lokallag til å opprette lignende grupper også andre steder. Ønsker du å sette barns rettigheter på dagsorden der du bor? Ta kontakt med Redd Barnas regionkontor.

Inger Turid Tonstad Tittel: Regionleder Telefon: 915 57 026 Rune Stormark Tittel: Regionkonsulent Telefon: 909 56 608

Region Vest Espen Anderson Tittel: Regionleder Telefon: 480 80 713 Silje Olsen Tittel: Regionkonsulent Telefon: 482 97 243

Region Øst Amber Khan Tittel: Regionleder Telefon: 984 00 744 Catharina Borchgrevink Tittel: Regionkonsulent Telefon: 911 61 064 Anne-Grethe Frydenberg Tittel: Regionkonsulent Telefon: 952 14 130

bli med – i dag!

Meld deg inn i Redd Barna på www.reddbarna.no/m. Årskontingenten er i dag 200 kroner. Etter at du har meldt deg inn, blir du kontaktet av et lokallag eller regionkontor.

redd barna magasinet 15

Postabonnement Returadresse Redd Barna Magasinet Postboks 6902 St. Olavs Plass 0130 Oslo

Små folk, små rettar

Med andre ord: Dei som er tretti har meir rett enn dei som er tjue (omtrent som no, altså, så den er kanskje grei). Dei som er femti har mykje meir rett enn dei som er tjue

Og, nødvendigvis: Dei aller eldste har aller mest rett.

Desto eldre dei blir, desto rettare har dei.

Are Kalvø

(omtrent som no, altså, så den er nok også grei). Og, nødvendigvis: Dei aller eldste har aller mest rett. Desto eldre dei blir, desto rettare har dei. Folk som blir over hundre bestemmer det meste, og i alle fall nesten dobbelt så mykje som statsministeren, sidan dei er nesten dobbelt så gamle. Og dersom ein tjueåring prøver å motseie ein hundreåring, så må tjueåringen argumentere fem gonger så bra som hundreåringen, som slepp å tenke på slikt. Han kan gi blaffen, halde på med sitt, gå sakte, snakke om gamle dagar, høyre på trekkspelmusikk og irritere seg over nye ting.

Er det slik vi vil ha det? Det bør du tenke over før du slenger ut lettvinte påstandar.

Barnekonvensjonen er kanskje ikkje perfekt, men det er i alle fall betre enn at samfunnet blir styrt av folk som gir blaffen, går sakte og høyrer på trekkspelmusikk.

Og når det gjeld dette med at ingen meiner at barn skal ha stemmerett: Folk har alltid meint mykje rart om stemmerett, og som regel trudd at dei har hatt rett. Det er ikkje så lenge sidan ein meinte det var ein dårlig idé med stemmerett for attenåringar.

Det er heller ikkje så lenge sidan ein meinte det var ein dårleg idé med stemmerett for tjueåringar. Eller for damer. Nokre av dei som gir blaffen, går sakte og høyrer på trekkspelmusikk husker den tida. Det er ikkje lenger sidan.

Og det er ikkje meir enn eit par hundre år sidan ein meinte at stemmeretten berre skulle gjelde for menn som er over tjuefem år gamle og eig jord. Det er det jo ingen som

meiner no. Bortsett frå Senterpartiet, muligens, men dei er det som kjent liten grunn til å ta alvorlig.

Med mindre du meiner at Senterpartifolk fortener heilt eigne rettar, naturligvis.

Are Kalvø medlem og frivillig i Redd Barna

Foto: famefotografene

Ein kan sjølvsagt spørje seg om det er nødvendig at barn har eigne rettar. Det finst trass alt menneskerettar. Kan ein ikkje berre seie at desse rettane også gjeld for barn, berre i litt mindre grad, sidan barn trass alt er litt mindre enn andre menneske? Og sidan det trass alt ikkje er nokon som meiner at barn skal ha akkurat dei same rettane som vaksne. Det er ingen som synest det er ein god idé at tiåringar skal ha stemmerett, for eksempel.

Dette kan ein sjølvsagt spørje seg.

Problema (det er alltid problem) med å spørje seg dette, dei dukkar opp dersom du skal vere konsekvent (det er alltid nokon som masar om konsekvens).

For dersom du meiner at rettar skal gjelde i litt mindre grad for dei som er minst, då må du nødvendigvis også meine at rettar bør gjelde i litt større grad for dei som er størst.

Hold deg oppdatert – følg Redd Barna på nettet www.reddbarna.no

www.facebook.com/reddbarna

www.twitter.com/reddbarna

Bli venn med oss på sosiale medier!