Redd Barna-magasinet nr. 4 2017

magasinet 4/2017

IRAK: MANAR (10) MÅTTE FLYKTE FRA IS Syv barn forteller om livet under okkupasjon REDD BARNA MAGASINET 1

REDAKTØREN HAR ORDET

MER ENN MAT OG VARME Hun hadde flyktet, midt på natten, sammen med familien sin. Nå bodde hun sammen med mamma, pappa og tre storebrødre i en forlatt, falleferdig bygning i en del av Irak som fortsatt er herjet av voldelige sammenstøt. Likevel smilte den ti år gamle jenta, også med øynene, da vi snakket med henne. I fanget hadde hun en liten kylling hun hadde fått med seg hjemmefra, som pappaen hennes hadde bygget et lite hus til i bakgården. Inne i oppholdsrommet hang klærne familien hadde fått med seg da de flyktet pent opphengt. Og foreldrene passet på at alle fire barna kom seg på skole hver dag. For barn som har opplevd grusomme hendelser er noe av det viktigste at de har voksne rundt seg som er i stand til å gi barna det de trenger. Noen som kan forklare det som skjer, skape trygghet og bidra til å gjenopprette tilliten til verden. I dette nummeret kan du lese historiene til barn som har flyktet fra IS sammen med familiene sine, og hvordan Redd Barna hjelper dem og foreldrene deres.

Redd Barnas arbeid: Redd Barna kjemper for barns rettigheter og for at alle barn skal overleve, lære og være trygge – uansett hvem de er og hvor de bor. Vi er medlem av internasjonale Redd Barna, verdens største uavhengige bevegelse for barn, og arbeider for og med barn i mer enn 120 land. Redd Barna er en medlems- og rettighetsbasert organisasjon med rundt 100 000 faddere, faste givere og medlemmer i Norge.Vi har hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Kristiansand, Bergen,Trondheim og Tromsø. Kontakt Redd Barna Besøksadresse Oslo: Storgt. 38, inngang Hausmannsgate. Postadresse: Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 09 00 2  REDD BARNA MAGASINET

Epost: giverservice@reddbarna.no Internett: www.reddbarna.no Gavekonto: 8200.01.03000 Felles telefon for alle regionkontorer: 22 99 09 00 Regionkontor i Midt-Norge: Verftsgata 4, 7042 Trondheim. Postboks 8881, 7481 Trondheim Regionkontor i Vest-Norge: Teatergaten 15, 5010 Bergen Regionkontor i Sør-Norge: Tordenskjoldsgate 11, 4612 Kristiansand Regionkontor i Nord-Norge: Storgata 88, 9008 Tromsø. Postboks 145, 9252 Tromsø Regionkontor i Øst-Norge: Storgata 38, inngang Hausmannsgate. Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Redd Barna-magasinet Utgiver: Redd Barna Redaktør: David Brændeland

Du kan også lese om hvordan barn og voksne i krigsherjede Ukraina skal få hjelp til å greie seg gjennom vinteren som står for døren. Og du kan være med til Somalia for å se hvordan det som kunne blitt en hungersnød aldri ble det – litt takket være din hjelp. I tillegg får du tips fra «helsesista» om hvordan du som voksen kan bidra til å stoppe kroppspresset mot barn og unge. Og du får oppskriften på hvordan du kan strikke årets julegave – og samtidig hjelpe barn som trenger det. God lesning! David Brændeland Redaktør magasinet@reddbarna.no

PS. Bilde av jenta ser du på siste side i magasinet.

Ansvarlig redaktør: Ingrid Svendsen Redaksjonen er avsluttet 15. november 2017. Redd Barna-magasinet kommer ut fire ganger i året i et gjennomsnittlig opplag på cirka 100 000 eksemplarer og distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Signerte artikler står for forfatterens egen regning. Ettertrykk tillatt.Vennligst oppgi kilde. Design og presentasjon: Spoon Forsidefoto: Dario Bosio / ECHO E-post: magasinet@reddbarna.no Trykk: Ålgård Offset AS ISSN 1503-7711 Redd Barna-magasinet er merket med det offisielle miljømerket Svanen. Ålgård Offset AS, som trykker dette bladet, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at hele produksjonen

følger strenge miljøkrav fra råvarer til ferdig trykksak, inkludert valg av papirvare, kjemikalier, løsningsmidler og fargestoffer, og kan dokumentere redusert avfallsproduksjon og utslipp. Ålgård Offset AS er i tillegg medlem av Grønt Punkt som sikrer og administrerer finansiering av returordningene. Innsamlingskontrollen i Norge ble etablert i 1991 som en stiftelse med offentlig godkjenning, og Redd Barna har vært medlem siden 1995. Stiftelsens formål er å ivareta allmennhetens interesser i at innsamlinger til humanitære, kulturelle og religiøse formål organiseres og gjennomføres på en betryggende måte og at midlene forvaltes forsvarlig. Synspunkter på Redd Barna-magasinet? Tips eller ideer? Skriv til oss på magasinet@reddbarna.no

INNHOLD SIDE 4 Ukraina Mange barn og voksne gruer seg til vinter og kuldegrader. Redd Barna hjelper dem gjennom den kalde årstiden.

SIDE 12 Somalia Hungersnøden kunne blitt like ille som i 2011 – men ble avverget. Men fremdeles er behovet for hjelp enormt.

SIDE 18 Foreldretips Hvordan kan du stoppe kroppspresset mot barn og unge? Få tips fra én som kjenner barnas hverdag.

SIDE 21 Kambodsja Foreldre lærer en helt ny måte å oppdra barna sine på – uten vold.

SIDE 24 Årets julegave Få oppskriften på hvordan du kan strikke Redd Barna-genseren – og varme noen som trenger det.

SIDE 30 Irak Barna som har flyktet fra IS forteller sin egen historie.

SIDE 48 Norge Møt barna som skal lage fest for vinneren av årets Nobels fredspris.

SIDE 49 Næringsliv De ansatte auksjonerer bort seilturer, luksusmiddager og guidede skiturer i marka – til inntekt for Redd Barna.

Ukraina, side 4

Kambodsja, side 21

Irak, side 30 REDD BARNA MAGASINET 3

TEMA  / VINTER

4  REDD BARNA MAGASINET

I UKRAINA

TEKST ELIN TOFT FOTO LUCA KLEVE-RUUD

– VI GRUER OSS TIL VINTEREN Appellen fra mødre i ØstUkraina er klar : Skal barna overleve vinteren som står for døren, må de ha hjelp.

REDD BARNA MAGASINET 5

TEMA  / VINTER

Lidia (68) bor sammen med datteren Ella og barnebarnet Artem (8 måneder) i et trekkfullt hus nesten helt uten varmeovner i Toretsk i Ukraina. Å holde motet oppe og barna varme er ikke lett om vinteren.

RUSSLAND

POLEN UKRAINA Toretsk

Svartehavet ITALIA HELLAS

TYRKIA

NØKKELTALL UKRAINA BEFOLKNING: 44 millioner BNP PER INNBYGGER: 2906 dollar VOKSNE SOM KAN LESE OG SKRIVE: 99 prosent FORVENTET LEVEALDER: 64 år (menn) og 75 år (kvinner) SPEDBARNSDØDELIGHET: 8 per 1000 levende fødte barn

6  REDD BARNA MAGASINET

Vinteren i fjor var beinhard i Ukraina, med under 20 minusgrader på det kaldeste. Fattigdommen er stor, og den slår spesielt hardt ut om vinteren. I flere områder lever tre av fire familier under fattigdomsgrensen. Mange familier har nå brukt opp de aller siste sparepengene sine, etter tre år med væpnet konflikt. Særlig de som trenger litt ekstra hjelp rammes hardt av vinterkulda. Som 24 år gamle Ella, som vi møter i et hybelhus i den vesle byen Toretsk. Her bor hun i et 12 kvadratmeter stort rom sammen med babyen Artem (8 måneder) og bestemor Lidia (68). Vesle Artem setter knallblå øyne i oss når vi kommer på besøk. Han er en søt og kontaktsøkende liten pjokk, men han kan ikke bevege beina. – Han har vært på et lite sykehus her i distriktet, men legene der finner ikke ut hva som feiler ham. Noe er galt, og han er blitt operert både i hodet og i ryggen, men det hjalp ikke. Han trenger ny operasjon på et større og bedre sykehus, sier Ella. BABY I VINTERKULDE Den unge moren er full av pågangsmot, og kjemper tappert for barnet sitt. Alt hun har av penger, sammen med bestemors beskjedne pensjon på 360 kroner måneden, blir lagt til side for behandling av den vesle gutten. Ella masserer forsiktig babyen sine bein. Han er alltid kald på beina og har dårlig blod-

sirkulasjon, forklarer den unge moren, som er redd for at babyen skal fryse og bli syk. Hun gruer seg veldig til at vinteren setter inn for fullt, og beskriver vinduene i rommet som «store hull som vinden trenger gjennom». Hun har prøvd å tape igjen hull i veggene og vinduskarmene, og tepper og pledd er hengt opp for å holde kulden ute. Men det hjelper så lite. Når det er ekstremt kaldt ute, er det nesten umulig å holde varmen inne. Det er bare kaldt vann i huset, noe som er særlig vanskelig når en baby skal stelles. Vann må varmes på en kokeplate i et felles kjøkken. – BARN KAN FRYSE I HJEL – Familier i Øst-Ukraina har det svært vanskelig. De som har midler flykter, men mange har ikke mulighet til det og må bli værende. Samtidig blir det stadig vanskeligere å skaffe midler til arbeidet vårt for de mest sårbare barna, sier Margaux Dessus, leder for programutvikling i Redd Barna i Ukraina. Rundt 2 millioner mennesker på begge sider av konfliktlinjen risikerer å fryse seg gjennom vinteren, viser en undersøkelse som er gjort av FN-organisasjonen OCHA. Ledningsnett for vann og elektrisitet er mange steder ødelagt, samtidig som det er vanskelig å skaffe ved og kull. – Barn kan i verste fall fryse i hjel. Å støtte Ukraina nå kan redde barns liv, understreker Margaux Dessus.

Ella (24) sitter sammen med sønnen sin, som sover. Ovnen på veggen over trappa (under) er den eneste som varmer opp hele blokka. Heldigvis får Ella økonomisk støtte av Redd Barna til å kjøpe det mest nødvendige for å holde varmen til seg og babyen sin.

DETTE GJØR REDD BARNA MM

MM

MM

MM

MM

MM

«Det viktigste er at jeg får støtte til ikke å gi opp». – ELLA (24), MOR TIL ARTEM (8 MND)

MM

89 000 barn og voksne i Ukraina har fått hjelp gjennom Redd Barna. 56 000 barn og voksne har så langt fått hjelp til å bygge opp igjen boligene sine, og til å skaffe seg livsnødvendige varer. Redd Barna deler ut nødvendige varer som tepper, varme klær og pakker med hygieniske varer. Vi deler også ut mat. Redd Barna gir kontanter slik at familier kan reparere husene sine eller kjøpe viktige varer som varme klær, mat eller medisiner. 6000 familier har fått slik hjelp til nå. Gjennom «Penger for arbeid» har 670 personer jobbet med å reparere skoler og barnehager som har blitt ødelagte i krigen. Over 9000 barn og voksne er med i Redd Barnas beskyttelsesprogram. Redd Barnas barnevennlige områder gir barn på flukt trygge og gode omgivelser. I foreldregrupper lærer foreldre om hvordan de kan hjelpe barna sine i den vanskelige situasjonen de befinner seg i, beskytte dem mot farer og gjøre dem motstandsdyktige. Over 30 000 barn og lærere er nådd gjennom Redd Barnas skoleprogram. 160 lærere og skolepsykologer har fått kurs i hvordan de kan best hjelpe barn som er særlig hardt rammet av krigen. 7000 barn har fått skolemateriell.

REDD BARNA MAGASINET 7

TEMA  / VINTER

GIR PENGESTØTTE Redd Barna i Ukraina arbeider i småbyer og jordbruksdistrikt langs den 500 kilometer lange «kontaktlinjen» som har oppstått etter at fiendtlighetene mellom væpnede grupper og ukrainske myndigheter brøt ut for over tre år siden. Mobile Redd Barna-team reiser inn i utrygge områder for å finne de mest sårbare familiene og barna. Familiene får utdelt utstyr de trenger til vinteren, som vinterklær til barna og varmeovner. I tillegg får de vanskeligst stilte familiene pengestøtte i to omganger, til sammen 2100 kroner. Dette brukes også til helt nødvendige varer, som varme klær, vintersko, medisiner, mat og brennstoff til fyring av ødelagte og dårlig isolerte hus. Familier som har fått ødelagt husene sine, får støtte til å reparasjoner og gjenoppbygging. Sergey Marchenko i Redd Barna i Ukraina arbeider med de mest marginaliserte familiene i Øst-Ukraina. Han er ikke i tvil om at pengestøtten til de dårligst stilte familiene er den beste måten å hjelpe dem på. BRUKER PENGENE GODT – Familiene vet selv hva de trenger mest, og de finner ofte de rimeligste varene på de lokale markedene, noe som igjen støtter den lokale handelen. En fattig familie kan få utrolig mye ut av pengene; vintersko og vintertøy til barna, samt basisvarer som poteter, matolje og brensel som kan holde dem i live gjennom den kalde vinteren, forteller Sergey Marchenko. For Ella og den lille familien hennes er denne hjelpen uunnværlig. De 360 kronene som bestemor Lidia får månedlig i pensjon går rett til oppvarming av rommet de leier, og til sparing for mer behandling for barnebarnet. Hun har hengt opp en rekke ikoner på veggene i rommet, som for å påkalle alle gode krefter i kampen for det lille barnet. – Redd Barna er den eneste organisasjonen som støtter oss. Jeg er svært takknemlig. Ikke bare for pengene, som hjelper oss gjennom vinteren. Men det viktigeste er at jeg får støtte til ikke å gi opp, sier Ella.

FAKTA UKRAINA MM

Ukraina er én av Europas nyeste stater, og størst av alle europeiske land hvis vi ser bort fra Russland.

8  REDD BARNA MAGASINET

MM

– KANSKJE ER DET SLUTT I MORGEN Jo nærmere frontlinjen i Øst-Ukraina vi kommer, desto hardere rammet av konflikten er befolkningen. Og desto dårligere står det til med barna. – Vi lever en dag om gangen. Kanskje er det slutt i morgen. Konflikten har gjort livet så mye vanskeligere, sier Maria (50). Hun bor også i Toretsk, og er matriark i en stor rom-familie. Av alle som har det vanskelig i Ukraina, er rom kanskje mest utsatt. Urolighetene har pågått i snart fire år, noe som har gjort livet enda verre for dem som fra før var i en sårbar situasjon. For få måneder siden ble huset til Marias voksne datter truffet av et missil og fullstendig ødelagt. Til alt hell var ingen hjemme. Familien med tre barn flyttet inn hos Maria. Nå er de 12 personer som bor i huset, av dem er seks barn. Men fremdeles er de ikke i trygghet, der de lever i en buffersone mellom den ukrainske hæren og de væpnede gruppene. Det er bare en vedovn til oppvarming i huset de leier. Gulvet er iskaldt. Vannet henter de i en brønn og varmer på vedovnen. Både voksne og barn har vinterklær på seg innendørs. – Velkommen til livet i et kjøleskap, sier Maria spøkefullt. Men bak spøken lurer alvoret. Barna er mye syke, og om vinteren har de konstant luftveisinfeksjoner. – I går spiste vi suppe til middag. I dag vet jeg ikke hva jeg skal sette på bordet. Te og brød er det vanlige, sier Maria. MÅ KNEKKE NØTTER Maria sukker og finner fram en pose med valnøtter som hun har kjøpt på markedet til en billig penge Når nøttene er renset, skal de selges tilbake. Nå setter hun familien i sving, også barna, med å rense nøttene. Selv bruker hun en liten hammer og knuser forsiktig hver nøtt. Så plukker de andre ut innmaten. Klarer de å få ut nøtten delt i to jevne deler - såkalte «sommerfugler» – er prisen bedre enn for småbiter. Det vil si: god betaling kan en knapt kalle det. De tjener rundt to kroner tilsammen i timen på dette arbeidet. Sju år gamle Samira må også være med og

Landet fikk sin uavhengighet da Sovjet gikk i oppløsing i 1991, men gikk samtidig inn i en periode med dyp politisk uro. Landet er en av de fattigste statene i Europa. I dag tjener mange i full jobb bare 2-3000 kroner måneden, mens en

«Når gradestokken kryper ned mot 20 minusgrader, blir sandalene hun har på beina i kaldeste laget.»

pensjonist får utbetalt mellom 350 og 450 kroner måneden. MM

Konflikten i Øst-Ukraina har nå vart i snart fire år. Nær fire millioner mennesker på begge sider av «kontaktlinjen» er berørt. Over 10 000 har mistet livet.

MM

1,5 millioner har forlatt hjemmene sine, og lever som internflyktninger i og utenfor konfliktsonen.Arbeidsledigheten er høy, og fattigdom og matmangel er utbredt. 700 skoler er helt ødelagte.

xxx

Samira (7) stålsetter seg for en kald ukrainsk vinter. REDD BARNA MAGASINET 9

TEMA  / VINTER

Barna kan i verste fall fryse i hjel. Å støtte Ukraina nå kan redde barns liv. – LEDER PROGRAMUTVIKLING REDD BARNA I UKRAINA

rense nøttene. Hun synes ikke det er særlig moro, men dette er en viktig inntektskilde for familien. – MÅ HOLDE LIV I OSS Da Redd Barna i sommer inviterte de mest ressurssvake familiene i Toretsk til et penger-for-arbeid-prosjekt, meldte mange rom seg. Oppdraget gikk ut på å reparere, male og sette i stand skoler og lekeplasser i Toretsk. Av i alt 92 deltakere, var 35-40 kvinner og menn rom. Én av dem var Maria. Dette var første gang at rom er blitt invitert inn i et slikt prosjekt, og erfaringene er veldig gode, forteller Stukalo Anton fra Redd Barna i Ukraina. – Deltakerne med rom-bakgrunn var dyktige, pålitelige og gjorde en god jobb. De var veldig glade for å få sjansen til å delta, selv om lønnen var beskjeden: rundt 600 kroner for 10 dagers arbeid, sier Anton. Rundt 250 romfamilier har slått seg ned i Toretsk, mange av dem er interne flyktninger som har reist fra områder der den væpnede konflikten har kommet farlig nær. Maria understreker at alle rom-foreldre ønsker at barna skal gå på skole, men at det er vanskelig siden bøker, skolemat og utstyr koster penger, som mange rom ikke har. – Hvis du må velge mellom skole eller mat og varme, må du velge det som er mest nødvendig, det som holder liv i deg. Da blir dessverre ofte skole valgt bort. Vi er inne i en fryktelig vond sirkel på grunn av fattig10  REDD BARNA MAGASINET

dom. Og konflikten har gjort situasjonen enda verre, sukker Maria. Hun lyser opp når hun forteller om de skoleflinke barnebarna sine, særlig en av jentene. Håpet er at neste generasjon skal få ordentlig utdanning og bryte den onde sirkelen. 20 MINUSGRADER Selv om konflikten i østlige Ukraina har blitt borte fra den internasjonale agendaen, fortsetter krisen for de som bor der. Det skjer stadige nye angrep og brudd på den nye våpenhvilen, som trådte i kraft i februar i år, og som ble fornyet 1.september. Bare i 2016 mistet 1000 familier hjemmene sine. Mange må fortsette å bo i husene, og har dekket vinduer og tak med plast. Dette gir lite beskyttelse mot den ekstremt kalde vinteren i denne delen av Ukraina. Vinteren kommer som regel i slutten av oktober, og temperaturene kan komme ned i minus 20 midtvinters. I tillegg trykkes mange familier ned av den knugende fattigdommen og problemene med å skaffe nok mat. Når vi spør Maria om hva hun drømmer om for barn og barnebarn, er det først og fremst kulde hun fokuserer på: – Vintersko og vinterklær! Ved og kull slik at vi kan varme opp huset! Et annet sted for barna å sove enn nede på det kalde gulvet! Medisiner for å stoppe sykdommer hos barna før de blir alvorlig syke! Vi må berge barna gjennom vinteren, sier Maria.

Samira og familien knekker valnøtter for å skaffe penger. De får 3 kroner kiloen, og får beholde nøtteskallet, som de fyrer med for å holde varmen.

REDD BARNA MAGASINET 11

SOMALIA / KLINIKK SOM REDDER LIV

KLINIKKEN SOM REDDER LIV Mariam har reist fra syv barn hjemme for å redde sitt yngste barn Mosab. Gutten er akutt underernært. TEKST OG FOTO KRISTIN NORDBY

Den lille kroppen hiver etter pusten, men han gråter ikke. Mosab er to måneder gammel, men er ikke større enn en nyfødt baby. Kun 3,1 kilo. Han må få hjelp nå, om han skal klare seg. Moren Mariam holder ham varsomt inntil seg og stryker den lille kroppen. – Han har diarée og kaster opp. Derfor tok jeg ham med hit. Det er første gang jeg er her på klinikken, forteller Mariam. Sykepleierne på stabiliseringssenteret for

FAKTA SOMALIA MM

MM

Somalia er en republikk i ØstAfrika, som ligger på Afrikas horn mellom Adenbukta og Det indiske hav. Somalia grenser til Djibouti, Etiopia og Kenya. Somalia er et av verdens aller

12  REDD BARNA MAGASINET

underernærte barn på sykehuset i Garowe tar raskt affære for å hjelpe lille Mosab. Når gutten er veid, undersøker de ham og starter behandlingen umiddelbart. Han trenger næring og oksygen. Hjemme i Hejikheir, 120 kilometer unna stabiliseringssenteret, er de andre syv barna. De har lite mat, og nå er ikke Mariam der til å passe på dem. Hun aner ikke hva fremtiden vil bringe. MISTET 320 HUSDYR Hennes historie er ikke unik i Somalia, der 60 prosent av befolkningen er nomader som lever av husdyrene sine. – Det er vanlig at vi opplever tørke i Somalia, men før har tørken kommet hvert fjerde år, så folk har hatt mulighet til å bygge opp reserver før den rammer igjen. Nå har den kommet tre år på rad, forteller Mohemed Abdulkedir som jobber på Redd Barnas kontor i Puntland i Somalia. Det har ført til at 80 prosent av alle husdyrene i landet er døde, og med det ble livsgrunnlaget til svært mange revet bort.

MM

Somalia ble selvstendig i 1960, da de tidligere protektoratene britisk Somaliland (i nord) og italiensk Somaliland (i sør) slo seg sammen. Etter 22 års borgerkrig ble Somalia i 2012 omdannet til en føderal stat, ledet av

STOPPET MASSEDØD Mange beskriver tørken i år som verre enn i 2011 da 250 000 somaliere døde. Likevel har man unngått massedød denne gangen takket være nødhjelp fra det internasjonale samfunnet. Det er samlet inn tilsvarende 447 millioner kroner. Det utgjør 45 prosent av det FN har bedt om. Av Somalias befolkning på 11 millioner, så er det ifølge FN 6,2 millioner som trenger humanitær hjelp. Av disse vil tre millioner ha akutt behov for hjelp innen desember 2017. 1,6 millioner somaliere er flyktninger i eget land som følge av tørken. Kombinasjonen av langvarig væpnet konflikt flere steder i landet, politisk ustabilitet og klimatiske utfordringer gjør at Somalias befolkning er spesielt utsatt for hungersnød.

en internasjonalt anerkjent overgangsregjering.

fattigste land, og har i flere tiår vært herjet av krig og konflikt. MM

Mange har mistet alt de eier. I vår kom det litt regn, men langt unna det regntiden vanligvis bringer. – Før tørken hadde vi 400 geiter, nå har vi bare 80 igjen. De er veldig svake og klarer ikke produsere melk, forteller Mariam.

MM

MM

Somalia er delt inn i tre regioner: Somaliland i nord (som har erklært seg selvstendig), Puntland i midten og South Central i sør. Den radikale islamistiske bevegelsen Harakat alShabaab, som i 2012 erklærte

seg som en del av al-Qaida, dominerer fortsatt store deler av landsbygda i SørSomalia. I oktober i år ble flere enn 300 personer drept av en bilbombe i hjertet av Mogadishu.Al-Shabaab står bak terrorangrepet. Kilde: snl.no

xxx Kadra (17) sliter med å gi mat til sine tre barn, etter at alle dyrene hennes er døde. Nå bor hun i flyktningleiren Badweyn i Puntland med sin yngste datter på ett år, Sueda. De to andre barna bor med bestemor utenfor leiren.

REDD BARNA MAGASINET 13

SOMALIA / KLINIKK SOM REDDER LIV

Redd Barnas generalsekretær Tove R.Wang hilser på to måneder gamle Mosab og moren hans Mariam. Den lille gutten er akutt underernært. Den lille gutten trenger næring og oksygen.

YEMEN

Garowe ETHIOPIA

SOMALIA KENYA

Det indiske hav

NØKKELTALL SOMALIA BEFOLKNING: 11 millioner TRENGER HUMANITÆR HJELP: 6,2 millioner TRENGE AKTUTT HJELP INNEN ÅRET ER OMME: 3 millioner INTERNFLYKTNINGER: 1,6 millioner SKOLEGANG: Kun 1/3 av barna i landet går på skole

14  REDD BARNA MAGASINET

– Selv om det verste ser ut til å være over nå, så er det fortsatt store behov og det vil det være i lang tid framover, sier generalsekretær i Redd Barna Tove R. Wang. Dette er hennes første tur til Somalia. – Disse menneskemøtene gjør dypt inntrykk på meg. Jeg er imponert over styrken somalierne viser til tross for det harde livet de lever og alt de har måttet gjennomgå. Folk som har nesten ingenting, forteller at de deler det lille de har igjen med naboen, sier hun. IKKE ALLE KLARER SEG Millioner av mennesker er internt fordrevne og overlever kun på grunn av hjelpen de får i flyktningleirene. Det finnes ikke tall på hvor mange liv tørken har tatt i Somalia i år, men det betyr ikke at ingen dør. På stabiliseringssenteret på sykehuset i Garowe for underernærte barn under 5 år, har 610 barn blitt innlagt i 2017. De aller fleste kunne vende hjem friske, men 16 små liv sto ikke til å redde. – Det er ikke lett for mødrene som kommer hit med barna sine. De har alle barn hjemme som de må reise fra. Mange ønsker å dra med en gang barna viser tegn til

bedring, men vi må forklare at det er helt nødvendig at de blir noen dager til om barnet skal klare seg, sier legen Said Ahmed Yassin. Yassin forteller at 90 prosent av alle barna som kommer til klinikken er fra fattige nomadefamilier. Kun alvorlig underernærte barn med tilleggskomplikasjoner blir henvist hit. Generalsekretær Tove R. Wang har selv helsebakgrunn. Hun er imponert over arbeidet og profesjonaliteten hun ser på klinikken, som blir drevet med støtte fra Redd Barna. – Said viser stor omsorg og forståelse for mødrene og barna som behandles her. Han ser utfordringene deres og er opptatt av å gi en helhetlig behandling. Og han fremhever betydningen av amming. Det redder liv, sier hun. Mosab og Mariam har fått tildelt en seng. Den lille gutten får tilført oksygen. Fortsatt vil det ta noen dager før moren kan senke skuldrene og vite at han vil klare seg. Og enda noen dager før hun kan vende tilbake til landsbyen 120 kilometer unna, der de syv andre barna venter.

ANNONSE

Barna delte huset og hytta på fjellet. Og Zara fikk skolegang og rent vann til hele landsbyen. Foto: Kiselev Andrey Valerevich / Shutterstock / NTB scanpix

At vi en dag blir borte, betyr ikke at vi ikke kan være der for de som kommer etter oss. Oppretter du et testament, kan du være sikker på at dine nærmeste blir tatt godt vare på etter at du er borte. Ønsker du i tillegg å gi litt til en av dine hjertesaker? Da må du sørge for at det står i ditt testamente. Det skaper trygghet for dine nærmeste og sikrer at din arv forvaltes slik du ønsker det. I Redd Barna er vi spesielt ydmyke overfor de gavene vi får gjennom arv. Siden 1946 har vi skapt store og langvarige endringer for barna som trenger det mest.

Vi arbeider langsiktig og sørger for at pengene blir brukt riktig – og der de har mest effekt. Mange har spørsmål rundt arv og gaver i forbindelse med opprettelse av testament. Ta gjerne kontakt med Katarina Bull, ansvarlig for testamentariske gaver i Redd Barna, for en uforpliktende samtale. Telefon: 22 99 09 00 eller send en e-post til giverservice@reddbarna.no

LITT av det du etterlater deg kan bety ALT for noen som trenger det – skriv testamente REDD BARNA MAGASINET 15

DET SKJER I

NORGE FOTO FRIDA MARIE GRANDE

NYE RETTIGHETER FOR BARNEVERNSBARN

FOTO SVEN GJERULDSEN / DET KONGELIGE HOFF

– I dag kan foreldrene si nei til hjelpetiltak fra barnevernet. Nå skal barn få rett til hjelp hvis de ønsker det, sier Glorija (18). Hun er tidligere barnevernsbarn og er nå en av barnevernsproffene i Forandringsfabrikken. Sammen med Redd Barna har de jobbet for endringene som nån foreslås av Regjeringen. Blant annet skal ikke foreldre lenger kunne motsette seg at barnevernet kobles inn, dersom barna selv ønsker hjelp fra dem. Man må også i større grad lytte til barn i prosesser som angår dem.

BYGG GODT KLASSEMILJØ I ADVENTSTIDA Redd Barnas Julehjul er en julekalender som handler om vennskap, godt klassemiljø og barns rettigheter i Norge og i verden. Snurr Julehjulet og få en ny aktivitet, film, historie eller sang for hver skoledag i adventstiden. Filmene i kalenderen handler om barn i ulike deler av verden med spesielt fokus på barns rett til utdanning. Desember er også en tid hvor mange ønsker å gjøre noe for andre.Vil dere arrangere en innsamling til Redd Barnas arbeid i desember er Julehjulet også et Se på nett godt verktøy for det. Julekalenderen Meld på klassen på reddbarna.no/julehjul. passer for elever fra 1. til 7. trinn. 16  REDD BARNA MAGASINET

EPLESLANG SKAPER MØTEPLASSER Hvert år råtner flere tusen epler på hundrevis av epletrær i Groruddalen i Oslo. I epleprosjektet «Lif laga» inviterer ungdom fra Groruddalen med seg ungdom på asylmottak og nylig bosatte ungdom på lovlig epleslang. Sammen tilbyr de huseiere å komme og høste eplene som ikke blir plukket ellers. «Lif laga» fikk i høst også med seg kronprinsesse Mette-Marit, til å høste inn epler. Overskuddet går uavkortet til Redd Barna og arbeidet for mindreårige flyktninger i Norge.

Se på nett

Gå inn på liflaga.no og kjøp eplesaft – eller bare støtt prosjektet.

SAMLER INN PENGER PÅ MAGISK VIS

FOTO FRIDA MARIE GRANDE

Har du hørt om barn som tryller for å hjelpe andre barn? Det går faktisk an! Mathias (9), som opptrer under artistnavnet Zarkudo, har samlet inn over 1500 kroner ved å trylle i bursdagsselskaper. I høst hadde han til og med et eksklusivt show for ansatte i Redd Barna - og imponerte stort. - Det føles veldig viktig, sier Matias.

Innsamling

Nå kan du også starte din egen innsamling på Facebook – og få dine venner til å bidra. Gå inn på facebook.com/ reddbarna/fundraisers. REDD BARNA MAGASINET 17

FORELDRETIPS

HJELPER UNGDOM Å MOTSTÅ KROPPSPRESSET «Helsesista» hjelper barn og ungdom med problemer de ikke tør fortelle foreldre sine. Nå gir hun tips til hva foreldre kan gjøre for at kroppspresset på dem skal bli mindre. TEKST LENE MOEN VIK FOTO INGE LIE

– Ungdom skal være flinke i sport, gjøre det bra på skolen, spise sunt, se bra ut og ha mange venner. Er det rart mange blir stressa og slitne? spør Tale Maria Krohn Engvik (38). 38-åringen er for mange best kjent som «Helsesista» på Snapschat. Med nesten 30 000 følgere, som daglig ser hennes oppdateringer om kropp, mobbing, psykisk helse og utenforskap, er hun én av dem som vet best hvordan barn og unge utsettes for kroppspress. I august ble hun tildelt Redd Barnas rettighetspris 2017 for sitt engasjement for barn og unge, og for å ta i bruk nye metoder for å nå ut med viktige temaer. VAKKER PÅ EN SKALA FRA 1-10 Som ekspert nettopp på sosiale medier vet Engvik hvordan barn og unge selv opplever kroppspress der. – De legger ut bilder på Facebook og ber venner om å «rate» dem eller gi dem karakter for hvor bra de ser ut. Livet på Facebook og Instagram ser perfekt ut. Perfekte smil, perfekte kropper og perfekte hjem. Det får mange til å føle at de er mislykket, at de lever kjedelige liv og ikke lever opp til forventningene om lykke, sier Engvik. Hun sier mange unge er redde for å snakke med foreldrene om kroppspresset. – Det kan være lettere å sende en snap til meg om det, enn å dele noe som er vanskelig med de nærmeste, sier hun. Den erfarne helsesøsteren har fått ungdom til å åpne seg og til å kontakte helsesøster om ting som er vanskelig for dem å snakke om. Særlig glad er hun for at flere 18  REDD BARNA MAGASINET

gutter tør å ta kontakt, og våger å åpne seg og snakker om vanskelige følelser, blant annet kroppspress. – Det er veldig fokus på at det er jentene som opplever kroppspress, men guttene synes også dette er vanskelig. De snakker bare ikke så mye om det, sier Engvik. IKKE LETT Å VÆRE FORELDRE Hun skjønner godt at det kan være vanskelig for foreldre å gjøre noe med kroppspresset. Barn skal i dag lykkes på så mange områder. Engvik mener det iblant kan være godt for barna å få negativt fokus bort fra seg selv. – I stedet for å legge vekt på at barnet er «flink» og på resultatet, kan foreldre fokusere mer på selve opplevelsen barnet selv hadde, og hva de tenker om det - enten det er skolearbeid eller idrettsprestasjoner. Det går også an å øve seg på å se det som er bra nok, det man mestret, det man kan jobbe videre med og det som er godt, sier Engvik. – Øv dere sammen på å legge merke til gode ting i hverdagen og glede dere over det sammen. Det kan være små ting, men det gjør at vi flytter fokuset fra oss selv og det som er litt vanskelig til noe som bygger oss opp. For de små gode øyeblikkene finnes overalt, vi må bare øve oss på å oppdage dem. Husk at selv om du i en periode av livet til barnet ditt ikke er like kul som før, vil de alltid kopiere din atferd og hvordan du er mot andre. Velg hvem du vil at barna skal huske deg for og hva slags forbilde du vil være for ditt barn, avslutter Tale Maria Krohn Engvik. Bla om for å lese tips mot kroppspress!

Bildetekst

«Barna vil alltid kopiere din atferd og hvordan du er mot andre» – TALE MARIA KROHN ENGVIK, «HELSESISTA»

Snapchat

Følg Helsesista på #helsesista REDD BARNA MAGASINET 19

FORELDRETIPS

5 TIPS TIL FORELDRE MOT KROPPSPRESS SLIK MOTVIRKER DU KROPPSPRESS HOS BARNA DINE: Her er fem råd til hva du som voksen og foreldre kan gjøre for å motvirke kroppspresset hos barna.

1 Vær bevisst på hvordan du snakker om deg selv, din egen og andres kropp og utseende. Barn lærer av hvordan vi voksne ser på oss selv. Går mor i familien på en evig slankekur er det et sterkt signal til barna.Vær bevisst på å ikke snakke om slanking og at man som voksen er misfornøyd med kroppen sin. Ikke kommenter kropp og utseende på mennesker dere ser på TV eller kjenner. Når vi kommentere andre på den måten, forstår barn at de blir vurdert på kropp og utseende.

20  REDD BARNA MAGASINET

2 Tenk over ditt eget forhold til trening. Alle er enige om at det er sunt å trene og godt for oss å holde oss i form. Men la det være en naturlig del av hverdagen. Legg vekt på treningsglede og fokus på helseperspektivet mer enn på kroppsfokus. Hvis du alltid må trene og presse deg hardt, og er opptatt av at det gjør deg mer attraktiv, gir det et signal til barna om at dette er viktige verdier i livet. Det er viktig å kose seg med fysisk aktivitet uten å måtte følge et strengt treningsregime.

3 Ta deg tid til å snakke sammen når barna dine kommentere sin egen kropp. Hva svarer jeg hvis sønnen min ikke er fornøyd med musklene sine, eller hvis datteren min synes hun har stor mage? – Hvis barna dine kommenterer sin egen kropp på en negativ måte, så ikke avfei dem med at dette bare er tull. Prøv å forstå hva som ligger bak, og hvordan de føler seg.Ved å gå inn i en samtale om disse tingene, har vi som foreldre mulighet til å korrigere og finne fram til de bakenforliggende årsakene.

4 Hjelp barna med å være bevisste på at de er mer enn kroppen sin. Snakk om gode sider de har, og legg vekt på egenskaper som ikke har med kropp å gjøre. Hvis alt fokuset er på det negative, er det det som styrer oss. Hjelp barna å være bevisste på at de er noe mer enn kroppen sin. Få dem til å tenke på positive egenskaper de har som: jeg er en god venn, jeg er snill, jeg er vennlig. Ha fokus på det som er bra.

5 Skap skille mellom sosiale medier og virkeligheten. Det er viktig å fortelle at det er helt normalt å være lei seg iblant, at det er vanlig å av og til kjenne seg utenfor. Vi ønsker å skjerme barna våre mot alt som er vondt, men når vi opplever vonde ting, kan det gjøre oss sterkere og utvikle oss. Fortell dem at virkeligheten ikke finnes på sosiale medier – der alle gir inntrykk av at livet er en fest. De tunge dagene skyldes ikke sikkert at det er meg det er noe galt med meg. Det er en del av livet.

KAMBODSJA  /  VOLD MOT BARN

LÆRER Å OPPDRA BARN BARN UTEN VOLD Tobarnsfaren er ikke som kambodsjanske pappaer flest. – Det viktigste jeg har lært av Redd Barna, er å oppdra mine barn uten vold, sier Them Sarot. TEKST ELIN TOFT FOTO LUCA KLEVE-RUUD

Kambodsja er ett av landene i verden der barn utsettes for mest vold, ifølge en ny rapport. Det skjer hjemme, på skolen og ute i samfunnet. Måten å oppdra barn på går i arv fra generasjon til generasjon. For mange foreldre betyr det å lære barna å vise respekt for de eldre, og at de ellers skal være «usynlige». Ulydige barn møtes ofte med ulike former for fysisk straff. I tillegg sitter historien om Røde Khmer fra 1970-tallet fremdeles i veggene. Det ekstremt brutale regimet terroriserte i fire år sine egne innbyggere, og en fjerdedel av befolkningen omkom. Så godt som alle som i dag er voksne mistet nære familiemedlemmer eller venner under dette regimet.

Them Sarot (34) fra Kambodsja har deltatt på foreldrekurs. Her er han sammen med sønnen sin, Rathana (14 mnd.)

STELLER BARNA Them Sarot (34) har det siste året deltatt på et foreldrekurs støttet av Redd Barna. Det har forandret ham, og det har forandret familien. Nå deler han det daglige arbeidet med de to sønnene på 7 år og 14 måneder med ektefellen. Han steller og vasker barna, skifter bleie på minsten, lager mat og snakker med dem. – Jeg var glad i barna mine før jeg gikk på foreldrekurset også, men jeg visste ikke hvordan jeg kunne oppdra dem uten fysisk straff. Nå har jeg lært å gi dem kjærlighet og varme, lytte til dem og følge med på behovene deres. Jeg blir ikke lenger sint hvis den eldste gutten ber meg om å kjøpe noe til ham som naboen har, men som vi ikke REDD BARNA MAGASINET 21

KAMBODSJA  /  VOLD MOT BARN

har råd til. Jeg forklarer ham hvorfor, og så aksepterer han det, sier Sarot. Ektefellen Yin Leap (34) koster bort noe rusk fra gulvet i det beskjedne huset, og inviterer oss inn. Hun har også gått på kurset, og forteller om en tydelig holdningsendring i lokalsamfunnet. – Vi som har fått ny kunnskap, deler det vi har lært med andre foreldre. Det sprer seg raskt at det er mulig å oppdra barn uten harde ord og vold. Å snakke om vold og overgrep er ikke lenger tabu. Dermed kan vi finne gode løsninger sammen, sier hun. EN VENNLIGERE FAMILIE Solen står stadig høyere på himmelen, og varmen og støvet jager landsbybeboerne i Prey Veng inn i skyggen. Høner tripper rundt og leter etter noe å spise, og noen hunder lusker rundt i utkanten. Her finner vi Yim, som er med i en lokal foreldregruppe i tilknytning til kursene. Det hun har lært, har snudd opp ned på hvordan hun oppdrar barna sine. – Vi er blitt en vennligere familie, og barna er gladere. Nå snakker vi sammen, sier Yim.

Den 35 år gamle trebarnsmoren har rett og slett lært å bli en bedre mamma. – Før la jeg knapt merke til barna mine. Jeg var ikke særlig god til å snakke med dem, men kommanderte dem rundt. Hvordan jeg skulle kontrollere sinnet mitt, visste jeg heller ikke, forteller hun. Nå er mye annerledes. Yim forstår bedre barnas behov og følelser. Hun tar seg tid til å forklare hvordan og hvorfor når hun ber barna om noe. Hun er blitt mer tålmodig, og hun snakker mer og bedre med alle i familien, inkludert ektemannen. Når vi spør Yim om det viktigste hun har lært, nøler hun ikke: – At alle barn trenger en oppvekst fri fra vold, også de «vanskelige» barna. Vi foreldre må gi barna våre varme og kjærlighet og lære oss å forstå barns følelser. Da kan de bli trygge på oss, slik at de vil snakke med oss. Vi må løse problemer sammen med barna, ikke over hodet på dem. Samtidig må vi ha struktur på hverdagen. Men jeg ser ikke lenger på barna som min «eiendom» som jeg kan gjøre med som jeg vil, understreker Yim.

HARD DISIPLIN De eldre kvinnene i familien har slått seg ned og lytter til samtalen. Oldemor Sum Youm er 86 år gammel og har gjennomlevd både sultkatastrofer, Røde Khmer-terror og kriger. Da hun var ung mor, oppdro hun sine barn slik det var vanlig før: – Det viktigste for meg var å lære barna mine til å respektere de eldre. Vi hadde hard disiplin. Barna fikk ikke gjøre noe som var unyttig. De måtte arbeide, og hadde slett ikke tid til skole. De pliktet «å bli til noe», det vil si å ha arbeid slik at de kunne forsørge oss når vi ble gamle, forteller Sum Youm. Selv kan hun knapt skrive navnet sitt. Den gamle kvinnen har for lengst registrert at barnebarnet Yim nå oppdrar barna sine på en totalt annerledes måte. Først undret hun seg, og var bekymret for hvordan dette skulle gå. Nå er hun glad for at barnebarna går på skole og har muligheter til å få arbeid når de vokser opp. – Heller det enn våre harde liv. Og jentene skal få samme sjanse som guttene, understreker 86-åringen.

Them Sarot og kona Yin Leap i huset sitt i byen Prey Veng i Kambodsja. Mange av deres slekt, venner og naboer har gjennomlevd både sultkatastrofer, Røde Khmer-terror og kriger. 22  REDD BARNA MAGASINET

«Hva gjør vi hvis barna roter seg borti dårlig selskap?» Diskusjonene går livlig på foreldrekurset om de samme temaer som er aktuelle for foreldre i hele verden.

POLEN

KINA BURMA

LAOS

THAILAND

OPPVEKST UTEN FRYKT Brynjar Nilsen jobber i Redd Barna med barns beskyttelse og rettigheter og har bodd flere år i Kambodsja. Han forteller hvordan Redd Barna arbeider i et strengt hierarkisk samfunn, der vold mot barn er vanlig, og der det forventes stor respekt for eldre. – Gjennom kurs og foreldregrupper gjør vi vold mot barn til et tema som det kan snakkes om. Vi er ikke ute etter å gi foreldre skamfølelse, men å gi dem alternative måter å oppdra barna sine på, forteller Nilsen. For å nå fram til foreldre og i lokalsamfunnene, er det viktig at kurslederne er kambodsjanere. Treningsopplegget må være tilpasset lokale forhold, ellers blir det ikke relevant. Redd Barna støtter derfor små organisasjoner og lokale barne- og kvinnegrupper, slik at de kan ta del i både kursing og enkelt sosialarbeid. UNIVERSELLE TEMAER Kurset som Yim har gått på er ett av mange som er arrangert i deler av Kambodsja. Nå steller hun selv i stand til nytt kurs, og ruller ut matter å sitte på i den vesle landsbyen. Etter hvert kommer 30 foreldre, mange med småbarn hengende i beina sine. Alle er opptatt av at barna skal få en god oppvekst.

Når foreldrene har slått seg ned, går praten om temaer som mange norske foreldre vil kjenne seg igjen i: Hva skal vi gjøre når tenåringen i familien ikke vil snakke med oss? Skal vi betale dem for å gjøre oss en tjeneste, eller gir det helt gale signaler? Og hva når barna er ute for lenge om kvelden med venner? SELV SLÅTT I OPPVEKSTEN Flere mødre på foreldrekurset forteller at forholdet mellom voksne og barn allerede har forandret seg hjemme hos dem, selv om de bare er i starten av kurset. Men noen «mirakelkur» er dette ikke. Synet på barneoppdragelse tar tid å endre, kanskje flere generasjoner. Dette er likevel tydeligvis en god start, for mødrene rapporterer om barn som lytter mer og forstår mer, som er åpnere og høfligere. Flere er ærlige om at de tidligere har vært mye sinte, og at de tidligere har slått barna sine. De legger ikke skjul på at problemene blir forsterket av den knugende fattigdommen som mange lever under. En liten rundspørring forteller at samtlige deltakere har blitt slått selv under oppveksten. – Jeg skal ikke gjøre som foreldrene mine, sier en kvinne høyt mens gruppen nikker. Fra nå av vil de være gode rollemodeller for de yngre generasjonene som vokser opp.

KAMBODSJA VIETNAM Prey Veng Sørkinahavet

SLIK RAMMES BARN I VERDEN AV VOLD* M1,7 M milliarder barn har blitt utsatt for vold M1,3 M milliarder jenter og gutter er blitt fysisk straffet hjemme M123 M millioner barn er blitt fysisk plaget eller slått av jevnaldrende M138 M millioner er blitt mobbet M18 M millioner tenåringsjenter er blitt utsatt for seksuelle overgrep M6M av 10 småbarn helt ned i 2-årsalderen er blitt utsatt for vold, ofte det som kalles «oppdragervold» M100 M 000 barn blir drept årlig M10 M prosent av verdens barn er beskyttet mot vold av lovene i landet der de bor *Kilde: Ending Violence in Childhood. Global Report 2017 REDD BARNA MAGASINET 23

REDD BARNA-GENSEREN

STRIKK ÅRETS JULEGAVE En god og varm strikkegenser er en flott julegave til én du har kjær. Strikker du Redd Barnas genser eller strikkejakke kan du også varme barn som fryser andre steder i verden. TEKST BJØRNHILD FJELD FOTO TORE FJELD

Selv om du ikke er en veldig erfaren strikker, er årets Redd Barna-genser et helt overkommelig strikke-prosjekt. Redd Barna-magasinets journalist strikket barnegenseren i størrelse 4 år i løpet av tre uker – og det

gikk fort framover. Selv om du er litt «rusten» med strikkepinnene, trenger du ikke å være redd for å ta fatt på dette mønsteret. Du starter nemlig med en vrangbord eller rullekant, og et langt stykke med ensfarget glattstrikk før du tar fatt på selve mønsteret. BARNEGENSERE OG DAMEJAKKER Årets Redd Barna-strikk består av to søte barnegensere og to lekre damejakker i Sølje pelsullgarn fra Hillesvåg Ullvarefabrikk. –  Jeg synes det var veldig hyggelig og ærefullt å bli spurt om å designe årets Redd Barna-strikk, forteller Berit Løkken, som har designet de fire flotte strikkeplaggene. Alle modellene er enkle og raske å strikke – noe som var viktig for designeren da hun begynte å jobbe med prosjektet. –  Jeg hadde lyst til å lage en genser med rundt bærestykke, for det kler de fleste. Det gjør også at det blir litt enklere montering, sier Løkken. Siden genseren har rundt bærestykke, strikker du først ferdig bolen opp til armhulene, deretter begge ermene, før du setter alt sammen på samme rundpinne og strikker genseren ferdig. Monteringen er som nevnt veldig enkel – det er bare å sy litt igjen under ermene, feste tråder og brette inn halskanten og sy fast. Før du tar plagget i bruk kan du med fordel legge det i fasong mellom fuktige håndklær og la det tørke. GARN FRA NORSK PELSSAU Garnet som brukes til plaggene er Sølje pelsullgarn, som er spunnet av ull fra norsk pelssau. Det er veldig behagelig å strikke med – det glir godt på pinnene og det er lett

24  REDD BARNA MAGASINET

å få et jevnt og fint resultat. Strikker du til barn er det også greit å vite at dette er en genser som tåler å bli brukt og vasket mange ganger. Pelssau-ullen består nemlig av bunnull og dekkhår, noe som gjør garnet både mykt og slitesterkt på samme tid. –  Ullen fra norsk pelssau gir et veldig glansfullt og luftig garn. Det gjør at du får plagg som blir lette og behagelige å ha på seg. Det blir også bare mykere og bedre i bruk, og garnet nupper ikke, sier designer Berit Løkken. Bunnfargen i alle genserne er gråmelert farge 2115. Dette er rett og slett ufarget garn fra

Les oppskriften på Redd Barnas barnegenser på neste side.

sauerasen norsk pelssau. Ullen inneholder både lyse og mørke fibre, som gir den spesielle, gråmelerte dybden i garnet. De andre fargene er farget inn i det grå garnet, forteller Løkken. BLOMST OG HJERTE I alle mønstrene er det ett element som går igjen – en stilisert blomst. I tillegg har designeren lagt inn et lite hjerte på hjertesiden, som et symbol på den godhet og varme du gir ved å strikke denne genseren. 12 prosent av salget av garnpakkene til Redd Barna-genseren går nemlig til Redd Barnas arbeid.

–  Etter at vi lanserte mønsteret i august i år, har vi fått mange henvendelser og solgt veldig bra med garnpakker, sier Berit Løkken, som tror folk synes det er hyggelig å kunne støtte et godt formål, samtidig som man får en flott genser eller jakke. Garnpakken til Redd Barna-strikk kan bestilles i nettbutikken Ull.no eller kjøpes hos forhandlere av garn fra Hillesvåg Ullvarefabrikk. Bestiller du nå, kan du rekke å strikke ferdig før jul. Eller du kan gi garnpakken i julegave til en strikkeglad person du er glad i.

Si din mening

Kjøp garn på ull.no og støtt dermed Redd Barnas arbeid. Del gjerne strikke-erfaringer på #reddbarnagenseren.

REDD BARNA MAGASINET 25

REDD BARNA-GENSEREN

Strikk 1 omg. med bf. uten fellinger. Deretter strikkes 1 raglanfelling slik: Strikk 2 vridd r. sammen etter merke 1*strikk glattstrikk til 2 m. før neste merke, 2 r. sammen (= før merket), 2 vridd r. sammen (= etter merket)*, gjenta fra *-* ut omg., fortsett med glattstrikk til 2 m. før merke 1, 2 r. sammen (= 252 – 270 – 288 – 306 – 324 m). Strikk 1 omg. med bf., i str. 4 og 8 år økes 2 m. jevnt fordelt. Deretter strikkes diag. 3 for din str. Når diag. 3 er strikket ferdig, felles det 2 m. jevnt fordelt i str. 4 og 8 år. Alt. 1: Fortsett i glattstrikk med mønster etter diag. 4 for din str., beg. som anv., gjenta. fra A til B, til 1 gang etter merke 3, strikk fra B til C 1 gang («hjerteblomsten» skal komme på venstre side av forstykket), deretter gjentas det fra A til B ut omg. Fell som vist i diag.

OPPSKRIFT PÅ BARNEGENSER Garnforbruk: Sølje 100g = 350 m, 100 % norsk ull Pinneforslag: Strømpepinner 2,5 eller 3 mm, rundpinne 40 cm 2, 5 og 3 mm, rundpinner 60 cm (80 cm) 2,5 og 3 mm. Strikkefasthet: 25 m. x 32 omg. glattstrikk = 10 x 10 cm. Kontroller strikkefastheten. Skift til tynnere eller tykkere pinner ved behov. Tips: Les gjennom oppskriften før du begynner! Størrelse: 2-4-6-8-10 år Overvidde: 64-69-75-80-85 cm Hel lengde (målt midt bak): 38-42-46-50-55 cm Ermelengde (undersiden): 25-29-32-35-38 cm Alt 1–tofarget vrangbord: BF. Naturgrå 642115: 150-150150-200-250 g MF. 1 Støvet rosa 642137: 50-50-100-100-100 g MF. 2 Gul 642119: 50- 50-50-50-50 g Alt 2–vanlig vrangbord: BF. Naturgrå 642115: 150-150150-200-250 g MF. 1 Petrol 642105: 50-50-100-100-100 g MF. 2 Cognac 642103: 50 g i alle størrelser

26  REDD BARNA MAGASINET

Bolen: Alt. 1 – tofarget vrangbord: Legg opp med bf., 160 – 172 – 188 – 200 – 212 m. på p. nr. 3 og fortsett rundt med 4 omg. glattstrikk (= en liten rullekant). Strikk videre mønster etter diag. 1, beg. som anv. og gjenta. Strikk til kanten måler ca. 3 – 3 – 4 – 4 – 4 cm (inkl. rullekanten), strikk 1 omg. med bf. Alt. 2 – vanlig vrangbord: Legg opp med mf. 1, 160 – 172 – 188 – 200 – 212 m. på p. nr. 2,5 og fortsett rundt med 2 r., 2 vr. til vrangborden måler ca. 3 – 3 – 4 – 4 – 4 cm. Gå over til p. nr. 3 og fortsett med 1 omg. med bf. Begge: Strikk videre rundt med mønster etter diag. 2. Når diagrammet er ferdig fortsett i glattstrikk med bf. til arb. måler 22 – 25 – 28 – 32 – 35 cm. Sett et merke i hver side med 80 – 86 – 94 – 100 – 106 m. på rygg og forstykke. Fell 3 m. på hver side av sidemerkene = 6 m. midt under ermet. Legg bolen til side og strikk ermene. Ermer: Alt. 1 – tofarget vrangbord: Legg opp med bf., 36 – 36 – 40 – 40 – 44 m. på p.nr. 3, og fortsett rundt med 4 omg. glattstrikk (= en liten rullekant). Strikk videre mønster etter diag. 1, beg. som anv. og gjenta. Strikk til kant-

en måler ca. 3 – 3 – 4 – 4 – 4 cm (inkl. rullekanten).Videre 1 omg. glattstrikk med bf., samtidig som det økes 4 m. (alle str.) jevnt fordelt (= 40 – 40 – 44 – 44 – 48 m). Alt. 2 – vanlig vrangbord: Legg opp med mf. 1, 36 – 36 – 40 – 40 – 44 m. på p.nr. 2,5 og fortsett rundt med 2 r., 2 vr. til vrangborden måler ca. 3 – 3 – 4 – 4 – 4 cm. Gå over til p. nr. 3. Strikk 1 omg. glattstrikk med bf., samtidig som det økes 4 m. (alle str.) jevnt fordelt (= 40 – 40 – 44 – 44 – 48 m). Begge: Fortsett med mønster etter diagr. 2. På siste omg. reguleres maskeantallet til 40 – 41 – 44 – 45 – 48 m.Videre økes 2 m. på undersiden av ermet hver 6. omg. til 62 – 65 – 66 – 69 – 72 m. Når diag. 2 er ferdig, fortsett i glattstrikk med bf. til arb. måler 25 – 29 – 32 – 35 – 38 cm. Fell 6 m. midt under ermet. Strikk det andre ermet tilsvarende. Bærestykket: Sett alle delene inn på samme rundpinne slik: (omg. begynnelse, sett merke 1 før ryggen) Ryggen, (sett merke 2), ene ermet (merke 3), forstykket (merke 4) og andre ermet (merke 1) = 260 – 278 – 296 – 314 – 332 m.

Alt. 2: Fortsett i glattstrikk med mønster etter diag. 4 for din str., beg. som anv., gjenta fra A til B ut omg. (her er det ikke strikket hjerte, men selvsagt strikker du et hjerte hvis du ønsker det). Fell som vist i diag. Begge: Når diagrammet er ferdig fortsett slik: Strikk 1 omg. med bf. Fortsett i glattstrikk med bf. og strikk genseren høyere bak slik: Sett et merke midt bak. Strikk 8 r. forbi merket, snu, ta første m. løs av, strikk 16 vr., snu, ta første m. løs av, strikk 24 r., snu, ta første m. løs av, strikk 32 vr. Str. 2 – 4 år: Strikk 1 omg. i bf. over alle m. Deretter strikkes halskant Str. 6 – 8 – 10 år: Fortsett å strikke 8 m. mer for hver snuing til du har strikket over 48 – 48 – 64 m. Strikk 1 omg. glattstrikk med bf. over alle m. Deretter strikkes halskant. Halskant: Gå over til p. nr. 2,5 og fortsett rundt 1 omg. glattstrikk med mf. 1, samtidig som det felles jevnt fordelt til 96 – 100 – 104 – 108 – 112 m. videre 2 r., 2 vr. til kanten måler 6 – 6 – 7 – 7 – 8 cm. Fell av løst av. Montering: Brett halskanten dobbel mot vrangen og sy pent til. Sy sammen under ermene. Legg plagget i fasong mellom fuktige håndklær og la tørke (eller skyll/vask plagget og sentrifuger før du legger det i fasong og la tørke).

Diagram 4: 2 og 4 år

Diagram 1

\

/

/

/

/

/

/

\

\

\

\

\

/

/

/

\

\

/

\

\

/

\

/

/

\

\

/

= 98 - 105 m

\

\

/

= 112 - 120 m

\

\

/

x x x x x x x x x x

= 140 - 150 m.

\

\

= 168 - 180 m

\

x x x x x x x x x x

gjenta beg. her

Diagram 2

gjenta

= 196 - 210 m x

/

/

\

C

\

/

/

\

B B til C strikkes kun 1 gang i Alt 1

\

= 224 - 240 m Str. 4 år: 2 omg. i bf.

beg. her

=

bf., r., på retten, vr. på vrangen

=

mf. 1, vr. på retten, r. på vrangen

=

mf. 1, r. på retten, vr. på vrangen

=

mf. 2, r. på retten, vr. på vrangen

\

\

=

2 vridd r. sammen

/

/

=

2 r. sammen

Diagram 3: Str. 2 og 4 år

A gjenta

beg. her

gjenta beg.her

Diagram 3: Str. 6 – 8 – 10 år Str. 8 og 10 år: Strikk 2 omg. med bf.

gjenta beg. her

Kjøper du garn på ull.no støtter du et godt formål, samtidig som du får en flott genser. – BERIT LØKKEN, DESIGNER AV REDD BARNA-GENSEREN

REDD BARNA MAGASINET 27

BISTAND

Sånn – ferdig! Etter et par ukers strikking er Redd Barna-genseren klar til bruk.

28  REDD BARNA MAGASINET

PÅ NETT MED REDD BARNA? Har du ris, ros, spørsmål eller kommentarer til Redd Barnas arbeid? Vi vil gjerne høre fra deg! Følg og lik oss på sosiale medier, si din mening og del saker du mener er viktige med andre. Her er noe av det som har skjedd på våre på Facebook,Twitter og Instagram-sider siden sist:

INSTAGRAM

TWITTER Monica Sydgard @MonicaSydgard Traff disse tøysete og glade barna på en førskole som @reddbarna støtter i Myanmar. lek og læring i skjønn forening. #detnytter

marwold Oslo strikkefestival...for en dag! Vi har hatt festivalens sannsyligvis kosligste kurs, jeg har fått kjøpt KIT fra heltene mine og Marthe og jeg kunne begge sprade rundt i de rykende ferske Redd Barna-jakkene våre. Jakkene er som oss #sistafromanothamista EDIT: Mønster: Herborg-jakken fra Redd Barna/ Hjemmet. Garn: Sølje persull fra Hillesvåg Ullvarefabrikker. @ukebladethjemmet @reddbarna @hillesvågullvarefabrikker <3 Oslo knitting festival...what a day!! We´ve had the most cozy workshop, I finally got to buy a knit from my heroes and we´re flaunting our brand new cardis.... life is good! #oslostrikkefestival2017 #reddbarnagenseren #hjemmet #hillesvågullvarefabrikk #kitcouture #strikking #knitting #martheogmarthe

stromsgodsetfotball Lars Vilsvik er og blir en meget god representant for Strømsgodset. Som Redd Barna-ambassadør er han opptatt av at barn og unge skal få en best mulig oppvekst i Drammen. I dag avslutta han en flott Blåtime-periode på Galterud skole med å prate med elevene om å være en god lagkamerat. #pålagmedallebarn #reddbarna #godset #ektekjærlighet #blåtimen #drammen #galterud #rollemodellenskraft

Redd Barna @ReddBarna Hvert år utsettes 3 av 4 barn i verden for vold. Over halvparten av alle barn under 14 år i Norge har opplevd vold.

Rita Lie @LykkeLie4 Svar til @Redd Barna Grusomme tall:( Vi har en viktig jobb med å snu dette. <3 Vi må tro, se og agere!!!!<3 #dutrordetikkeførduserdet

Redd Barna @ReddBarna Vi må heve stemmen og beskytte #Rohingya-barna! Ine Marie Eriksen Søreide, som skal til #Myanmar neste uke, har et spesielt ansvar @Utenriksdept #SaveRohingyaChildren

reddbarnaost For en helg! For en gjeng! #regionmøteøst #reddbarnafrivillig @reddbarna

ingeborgu Brødrene Svele klar for å redde barn #sykkelvm2017 #reddbarna #hyggesiden

Hold deg oppdate

HER ER VI: Snapchat @reddbarna

www.facebook.com/ reddbarna

www.twitter.com/ reddbarna

redd_barna

www.reddbarna.no www.reddbarna.no

www.

REDD BARNA MAGASINET 29

Bli venn m

IRAK / FLUKTEN FRA IS

I IRAK

TEKST DAVID BRÆNDELAND FOTO DARIO BOSIO / ECHO

«GATENE VAR FULLE AV DØDE MENNESKER. MAMMA OG PAPPA SA JEG IKKE SKULLE SE PÅ DEM, MEN BARE SE RETT FRAM.» Barn i Irak forteller om livet under IS-okkupasjon.

30  REDD BARNA MAGASINET

FOTO OLIVER WEIKEN / DPA / NTB SCANPIX

En gutt går sammen med moren sin gjennom ruinene av Mosul, høsten 2017. REDD BARNA MAGASINET 31

IRAK / FLUKTEN FRA IS

Lærer Ahmed Ibrahim Adi (27) i bakgrunnen følger med mens fire gutter endelig har fått begynne på skole igjen.

TYRKIA

Mosul Kirkuk

SYRIA

IRAN IRAK

SAUDI-ARABIA

NØKKELTALL IRAK BEFOLKNING: 37,2 millioner BNP PER INNBYGGER: 16.5 VOKSNE SOM KAN LESE OG SKRIVE: 78,5 prosent FORVENTET LEVEALDER: 69 år SPEDBARNSDØDELIGHET (UNDER 5 ÅR): 34 av 1000

32  REDD BARNA MAGASINET

Da ekstremistgruppa IS okkuperte Iraks nest største by, Mosul, juni 2014 ble livet snudd på hodet for innbyggerne der. I nesten tre år levde over én million voksne og barn under de militante islamistenes kontrollerende og undertrykkende regime. Kvinner ble nektet å jobbe, menn ble tvunget til å sloss for IS og flere folkegrupper ble forfulgt og drept. For mange av barna i Mosul betydde okkupasjonen at barndommen deres ble fylt av frykt og isolasjon. De ble vitne til at deres nærmeste slektninger ble mishandlet, skadd eller drept. Det som hadde vært en trygg skolehverdag, ble nå et sted der barna ble tvunget til å lære seg å krige. Fra før å kunne bevege seg fritt kunne de ikke lenger leke utendørs, måtte etter hvert slutte på skolen og fikk aldri treffe venner. For rundt ett år siden begynte irakiske styrker og deres allierte gjenerobringen av

Mosul og andre IS-okkuperte områder. For mange barn og voksne betydde dette nye kamphandlinger, mer hevnaksjoner og vold, og enda mer lidelse. Selv om kampen om Mosul er over, er krisen for mange familier langt fra slutt. Fortsatt er 300 000 barn på flukt. Tusenvis av barn har selv blitt skadet eller bevitnet at deres nærmeste har blitt skadd eller drept. Mange barn lever fortsatt i frykt, og mange skal snart vende tilbake til et hjem i ruiner. Vi sendte fotojournalist Dario Bosio til Irak for å snakke med barn* og foreldre som har bodd i IS-okkuperte områder, men som greide å rømme. Nå bor de med foreldrene sine i leirer i Dohuk, Kirkuk, Al Hammam al Alil eller Qayyarah Air Strip. På de neste sidene kan du lese barnas historier med deres egne ord. *Navnene er endret av hensyn til barnas sikkerhet.

«Lærerne slo oss med stokker» IMAN (6)

Flyktet fra: Tel Apta (Mosul), bodde 2 år under IS-okkupasjon Flyktet til: Al Waser Center, Kirkuk Vil bli: Lærer – Jeg elsket livet i Tel Apta. Men så kom IS. Jeg hater dem, veldig. Jeg måtte gå på skolen deres, og lærerne vi hadde slo oss med stokker. En gang ble jeg slått så mye at jeg måtte på sykehus. Så stengte de skolen. I to år fikk jeg ikke gå på skolen. Hver gang jeg besøkte tanten min kunne jeg se over på skolen min, som IS stengte. Jeg ble grepet av sorg og begynte å gråte, for jeg hadde glemt alt jeg lærte før IS kom! Etter hvert fikk jeg ikke gå ut, jeg fikk ikke gjøre noe som helst. Jeg er veldig glad i å gå på skolen her i leiren, og jeg elsker lærerne mine, fordi de er snille og kjærlige. Jeg vil veldig gjerne lære å lese og skrive igjen. Jeg skulle bare ønske det var en ordentlig skole, slik som hjemme i Tel Apta, med ordentlige bøker, prøver, hjemmelekser og karakterer.

REDD BARNA MAGASINET 33

REPORTASJE  /  FLUKTEN FRA IS

«Måtte telle kuler» KHALID (12)

Flyktet fra: Haweja (2 år under IS-okkupasjon) Flyktet til: Dohuk-leiren, Kirkuk Vil bli: Pilot – Én måned etter at IS kom, stengte de skolen. Da de åpnet den igjen var den blitt helt forandret.Vi måtte lære å krige og hvordan vi skulle kjempe for Jihad. De lærte oss fortsatt matte, fysikk og arabisk, men nå handlet alt om krig. De lærte oss for eksempel å telle kuler i mattetimene, og lærerne slo oss med stokker som straff. Jeg var veldig redd for IS og for det de fortalte oss. Men jeg fortsatte på skolen, fordi jeg var redd de skulle drepe faren min dersom jeg sluttet. Det beste med å være på Redd Barna-skolen i leiren er at jeg får spille bordtennis og fotball. Da jeg kom hit kjente jeg ingen, men nå har jeg fått mange nye venner! 34  REDD BARNA MAGASINET

IRAK / FLUKTEN FRA IS

«Har fått nye venner» HIBA (6)

Flyktet fra: Hawija (ukjent tid under IS-okkupasjon) Flyktet til: Al Waser Center, Kirkuk Vil bli: Lege – Da IS kom til Hawija fikk jeg ikke gå på skolen mer. Skolen min ble en IS-skole, og jeg ble veldig lei meg for det. Jeg vet ikke hvor lenge det varte. Foreldrene mine sier jeg fortsatt ikke får gå på vanlig skole, fordi de er redde for kidnapping og slåssing. Men jeg får lov til å komme hit (til Redd Barnas mottak), fordi det er nærme der vi bor, og mamma kan følge meg og hente meg. Jeg lærer meg å lese og skrive her. Jeg har også fått nye venner – to stykker! Vi liker best å leke gjemsel.

REDD BARNA MAGASINET 35

IRAK / FLUKTEN FRA IS

«Gatene fulle av døde mennesker» WAEL (9) Flyktet fra: Tikrit Flyktet til: Al Waser Center, Kirkuk Vil bli: Lærer – Da IS kom til skolen min i Tikrit var det fullt av barn der.Vi måtte stille oss på rekke. De slo barna som ikke greide å lære seg koranen, og sa at de hadde tunneller under skolen og kunne følge med på oss, dersom vi ikke var forberedte til timen. Jeg greide å få stoppet dem fra å slå noen andre barn. Men favorittlæreren min døde i en eksplosjon da bombene kom. Etter det sluttet jeg på skolen. Senere flyktet vi. Jeg husker at gatene var fulle av døde mennesker. Pappa og mamma ba meg om ikke å se på dem, men bare se rett fram. Jeg var veldig sulten, men vi hadde ikke penger til mat. Jeg var så sulten, og drømte om å spise kake! Etter hvert flyktet vi hit (til leiren). Jeg liker skolen og lærerne her, men ikke å bo i leiren. Når jeg bli stor skal jeg bli engelsklærer, så jeg kan snakke med mennesker over hele verden.

36  REDD BARNA MAGASINET

REDD BARNA MAGASINETâ&#x20AC;&#x201A;37

«Jeg savner min beste venn» MANAR (10)

Flyktet fra: Vest-Mosul (3 år under IS-okkupasjon) Flyktet til: Hammam al Alil Vil bli: Lærer – Etter at jeg hadde gått ett år på skolen, kom IS. De ville bare lære oss å slåss, så da sluttet jeg på skolen. Livet ble fryktelig, Det var skyting over alt, og de gikk rundt i byen og drepte mennesker og hang dem opp i lyktestolpene. En død mann hang der i fire dager. Jeg måtte være innendørs, og fikk ikke se vennene mine lenger. Jeg savner dem så mye! Særlig min beste venn, jeg vet ikke hvor hun er nå. Da jeg gikk i førsteklasse elsket jeg skolen. Vi pleide å synge, og jeg lærte å lese. Når jeg blir stor vil jeg bli arabisklærer. Jeg ble så glad da jeg hørte at det er skole her i leiren. Kanskje jeg kan få begynne der – møte nye venner og få begynne å synge igjen? 38  REDD BARNA MAGASINET

IRAK / FLUKTEN FRA IS

«Flyktet da de kastet granater» AHMAD (10)

Flyktet fra: Tal Hasir (3 år under IS okkupasjon) Flyktet til: Dohuk-leiren, Kirkuk Vil bli: Vet ikke – Jeg brukte å gå på skole der hjemme. Jeg var virkelig flink, særlig likte jeg mattetimene. Men så plasserte IS miner på skolen, og alle lærerne flyktet. I tre år fikk jeg ikke gå på skole. Da de begynte å kaste granater på huset vårt, bestemte vi oss for å flykte.Vi måtte flykte, først til ett sted, og så videre til et annet. Nå har jeg glemt alt jeg har lært og må begynne på nytt. Her på senteret har jeg fått en ny god venn, men han bor i en annen leir.

REDD BARNA MAGASINET 39

IRAK / FLUKTEN FRA IS

«Jeg er livredd fly» NOOR (12)

Flyktet fra: Haweja (1 år under IS-okkupasjon) Flyktet til: Dohuk-leiren, Kirkuk Vil bli: Lege – Jeg husker da IS kom til Haweja. Livet ble fryktelig. Jeg gråt hele dagen, særlig etter at søsteren min døde, da bombeflyene bombet oss. Jeg er livredd for fly! IS stengte skolene, så dit kunne vi ikke gå. Nå er jeg veldig glad for at vi får lov til å gå på skole igjen, selv om det bare er for en stund, og selv om klasserommet er i et telt. Jeg studerer arabisk, matte og geografi. Jeg skulle bare ønske at jeg var bedre til å skrive engelsk. Jeg håper at jeg kan fortsette å studere slik at jeg kan gå på universitetet og bli lege når jeg blir stor.

40  REDD BARNA MAGASINET

Iman Husin (25) hjelper en 10 år gammel gutt å framføre et dikt foran klassen i leiren i Qayyara i Irak.

VEIEN TILBAKE TIL BARNDOMMEN Barn som har opplevd grusomme hendelser risikerer permanente skader, både fysisk og psykisk. Heldigvis er det mulig å hjelpe dem. – Barna reagerer forskjellig på grusomme hendelser. Noen vil gråte hele tiden. Andre føler seg apatiske eller blir lett sinte. Det viktige er at de skjønner at dette er vanlige følelser, sier barnepsykolog Marcia Brophy. Hun har ledet undersøkelsene i rapporten «An unbearable reality», som inneholder intervjuer med noen av de rundt 300 000 barna som er på flukt i Irak. Selv om de verste kamphandlingene er over, er tilstanden kritisk for mange av barna, ifølge rapporten. Fortsatt bor de i flyktningleirer, opplever mareritt og andre ettervirkninger og lever hver dag i frykt for nye angrep. Samtidig viser rapporten at mange av skadene barna har fått fremdeles kan leges. GJENOPPRETTER HÅP OG TILLIT Noe av det viktigste for disse barna er at de får uttrykke følelsene sine på en trygg måte, uten å bli presset på noe måte, forteller Brophy. Barn som har levd lenge i

frykt har ofte ikke våget å åpne seg for noen. Mange av de som kommer til Redd Barnas leke- og skoletilbud i leirene utenfor Mosul opplever for første gang at de kan uttrykke hva de føler. Dette får de gjøre blant annet gjennom å være med i kunstprosjekter, rollespill, sang eller i lek med andre barn. Dermed får de selv kontroll over det som skjer og kan delta på egne premisser. – Mange barn tenker «jeg brukte jo ikke være så sint – dette er da ikke meg?» eller spør seg «hvorfor gråter jeg så mye?». Vi forklarer dem at disse reaksjonene er vanlige, at alle føler forskjellig og at det ikke er noe galt med dem. Følelsene skyldes det de har vært igjennom, ikke noe de selv har gjort. Dessuten forteller vi dem at det kan bli bedre etter hvert. Det kan være en begynnelse på bearbeiding av det vonde de har opplevd og gi dem et håp om at det kan gå bedre, sier Brophy. Iman Husin (25) jobber med disse barna, hver dag. Hun er lærer på Redd Barnas skoletilbud i flyktningleiREDD BARNA MAGASINET 41

IRAK / FLUKTEN FRA IS

ren Al Waser i Kirkuk. Ved å tegne, bruke skulpturer og delta i rollespill, får barna dele både gode og vonde følelser på en måte som oppleves som trygg, forteller hun. – Mange av barna som kommer hit fra Fallujah eller Tikrit er preget av erfaringene sine. I begynnelsen er mange av dem ofte veldig stille og redde. Men ganske raskt, når de har vært med de andre barna i lek ser vi at de gradvis blir mer utadvendte og kontaktsøkende, sier Husin. En opplevelse av en normal hverdag er svært viktig, mener Iman Husin. – Det er svært viktig for disse barna å få en følelse av normalitet. Dette er kanskje det eneste stedet de får være barn, og møte andre barn i samme situasjon. Tilbudet er veldig populært. Ofte når jeg kommer hit klokka åtte om morgenen er det kø. Jeg skulle bare ønske at vi hadde mer plass og flere bøker, sier den 25 år gamle læreren. FAMILIEN VIKTIGST Å miste noen i nær familie er noe av det som har rammet barn på flukt i Irak aller hardest. 9 av 10 barn som ble intervjuet i Redd Barna-rapporten sier at de føler seg triste eller urolige fordi de har mistet et familiemedlem. –  Familien er på mange måter barnas mentale immunforsvar. Problemet oppstår når foreldrene og andre som skulle ivaretatt barnas behov selv sliter med traumer. Å hjelpe de voksne kan være én av de viktigste måtene å hjelpe barna på, sier barnepsykolog Marcia Brophy. Framtiden for barn og voksne som bor i flyktningleirer i Irak er fortsatt svært usikker. Mange skal snart vende tilbake til det som en gang var et hjem. Redd Barnas landsjef i Irak, Ana Locsin, beskriver det slik: «Store deler av Mosul er i ruiner; skoler, hjem, sykehus, veier, lekeplasser og parker. Så selv om kampene er over, er det det som skjer nå som avgjør hvordan det skal gå med dem framover.»

«Barna blir bedt om å forestille seg en «magic bag» der de skal kaste gjenstander eller opplevelser de helst skulle vært foruten. Og plukke ut erfaringer de ønsker å ta med seg videre i livet.» – MARCIA BROPHY, BARNEPSYKOLOG 42  REDD BARNA MAGASINET

Noen jenter i leiren Qayyara Air Strip vasker hender og ansikt før de skal tilbake til timen.

REDD BARNA I IRAK MM

MM

i samarbeid med European Civil Protection and Humanitarian Air Operations*). Gjennom aktiviteter der barna tegner, bruker skulpturer og deltar i rollespill får barna uttrykke gode og vonde følelser på en trygg måte de selv kan bestemme over. De får også dele bekymringer og forventninger knyttet til det å reise tilbake til hjemstedene sine.

Siden 2014 har Redd Barna gitt hjelp til over 350 000 barn på flykt i Irak. I leirene de kommer til får de mat, vann og medisinsk hjelp. De får et trygt sted å være og voksne de kan snakke med, slik at de kan begynne å bearbeide hendelsene de har vært vitne til. Mye av dette arbeidet skjer i forbindelse med skoletilbudet, som Redd Barna gir, blant annet

MM

I tillegg til hjelp til å uttrykke seg lærer også barna nyttige måter å håndtere problemene de

opplever i hverdagen sin. Blant annet øver de på hvordan de kan bruke enkle fysiske øvelser, som å tøye ut eller hoppe på stedet når de merker at de er stresset eller engstelige. De lærer seg også enkle pusteteknikker som de kan gjøre for å kunne sovne igjen dersom de våkner etter å ha hatt mareritt. MM

Barna blir også bedt om å forestille seg en «magic bag», der de skal kaste gjenstander eller opplevelser de helst skulle

vært foruten. De kan også velge å plukke ut av sekken erfaringer, mennesker, ting eller opplevelser de ønsker å ta med seg videre i livet. * The European Union and its Member States are a leading global donor of humanitarian aid.Through the European Commission’s Civil Protection and Humanitarian Aid department (ECHO), the EU helps over 120 million victims of conflict and disasters every year.With headquarters in Brussels and a global network of field offices, ECHO provides assistance to the most vulnerable people solely on the basis of humanitarian needs, without discrimination of race, ethnic group, religion, gender, age, nationality or political affiliation. REDD BARNA MAGASINET 43

IRAK / FLUKTEN FRA IS

FOTOGRAFENS OPPLEVELSE:

BARNA GJORDE STERKT INNTRYKK – I det samme øyeblikket foreldrene forlot teltet, brøt jenta sammen og begynte å gråte. Hun hulket og klemte oss. Jeg tror det var første gang hun fikk slippe løs gråten på veldig, veldig lenge, forteller Dario Bosio. Bosio, som har lang erfaring med å intervjue barn og voksne på flukt i Irak, forteller hvordan han opplevde møtet med barna. Særlig den 6 år gamle jenta han møtte i et telt i leiren «Quarraya Air strip», én av de største leirene for folk som har flyktet fra Mosul, gjorde sterkt inntrykk. – Da foreldrene og søsknene hennes var med i teltet, så hun på dem hele tiden, som om hun lurte på om hun sa noe feil. Da hun fikk være alene i teltet virket det som om hun kunne åpne opp, snakke ærlig og vise hva hun følte. Hun hulket og gråt mens hun fortalte. Vi måtte leke litt med henne for å trøste henne, og så kunne vi snakke litt mer. Etter at hun hadde fått gråte ferdig virket det som om hun hadde det bedre, sier Bosio. Mange av barna bar tydelig preg av å ha blitt tidlig voksne, på grunn av opplevelsene de hadde vært igjennom, forteller Bosio. – Mange av dem snakket rett ut om grusomme hendelser, som om det var noe hverdagslig. De visste om ting man skulle ønske at barn ikke trengte å vite. Samtidig beskrev de hendelsene på en skremmende presis måte. For eksempel kunne de fortelle i detalj hva slags type bombe som gikk av eller hvilken undergruppe av militæret som angrep dem. Men så, plutselig, skjer noe som gjør at man blir minnet på at de fortsatt er barn. Når vi gir dem en ball eller en dukke, begynner de å leke med den, som en hvilken som helst gutt eller 44  REDD BARNA MAGASINET

jente i verden ville gjort, sier Bosio. Selv om barna nå bor i beskyttede flyktningleirer bærer mange av dem på mye redsel for at noe skal hende dem. – Vi møtte ei 11 år gammel jente fra Mosul på Redd Barnas lekeområde i leiren. Når hun var sammen med vennene var hun trygg, men så snart de gikk ut ble hun redd, og gråt og skalv. Vi snakket rolig med henne og etterpå med foreldrene hennes, slik at de kunne forklare henne at vi kom fra Redd Barna og at vi var der for å beskytte henne, forteller Bosio.

DARIO BOSIO

11 år gamle Jihan måtte flykte fra Mosul, men er nå tilbake på skolebenken. Når hun blir stor drømmer hun om å bli lege.

Se på nett

Les rapporten «An unbearable reality» på reddbarna.no/ unbearable. REDD BARNA MAGASINET 45

DET SKJER I

LOVER TRYGG SKOLE I KONFLIKT

FOTO ECHO / SAMI SAMSHAN

VERDEN

20 000 JENTER GIFTES BORT – HVER DAG Abida (17) er blant de 7,5 millioner jentene som hvert år giftes bort ulovlig. Hun har vært gift siden hun var 12 år gammel og har nå to barn. Jenter som blir giftet bort før de fyller 18 har større sannsynlighet for å slutte på skolen, bli utsatt for overgrep, bli gravid i ung alder, dø under fødsel eller ende opp med et liv i fattigdom, viser rapporten «Ending Child Marriage». Selv om stadig flere land nå øker ekteskapsalderen til 18 år fortsetter praksisen med barneekteskap mange steder. Fattigdom, svak håndheving av loven og dyptgående tradisjoner og holdninger er en noen av grunnene til problemene. 46  REDD BARNA MAGASINET

FOTO REDD BARNA / JOAN MARIE DEL MUNDO

FOTO REDD BARNA / DIANA ZEYNEB ALHINDAWI

Burkina Faso ble nylig det 69. landet i verden til å forplikte seg til å beskytte skoler, universiteter, elever og lærere mot angrep. Redd Barna er blant organisasjonene som jobber for at alle barn og unge har krav på trygge skoler.Ved å signere «Safe Schools declaration» garanterer myndighetene for at skolene ikke skal angripes eller brukes til militære formål. Utfordringene står i kø for myndighetene i Burkina Faso, blant annet nord i Sahelområdet, der skoler og skolebarn nylig har blitt angrepet og flere lærere har blitt drept.

MILLIONER PÅ FLUKT I KONGO Kongo er det landet i Afrika med flest mennesker på flukt. Etter ett år og tre måneder med konflikt i Kasai-regionen er 3,8 millioner mennesker på flukt i sitt eget hjemland. Som så ofte ellers er det barna som bærer den største byrden. Over 850 000 barn i Kasai-regionen har hverken tilgang til utdanning eller helsetjenester, og omtrent halvparten av militssoldatene i landet er barn. For å forhindre at barn blir rekruttert som barnesoldater, er det viktig at barn får gå på skole. Denne 8 år gamle gutten, som er blant dem som måtte flykte på grunn av volden, er nå tilbake på skolebenken.

FOTO REDD BARNA / EVAN SCHUURMAN

FANT 1200 BARN UTEN FORELDRE – Midt på natten kom militæret og satt fyr på huset vårt, og begynte å skyte etter oss. Mange ble drept eller skadd.Vi måtte flykte, uten å ta med oss noe som helst, forteller Majuma, med sønnen sin på fanget. Majuma er én av mer enn 600 000 Rohingyaer som siden august har blitt tvunget på flukt fra staten Rakhine i Myanmar. Situasjonen kan fort bli enda verre for barna i flyktningleiren Cox’s Bazar over grensen til Bangladesh, advarer Helle Thorning-Schmidt, generalsekretær for internasjonale Redd Barna. – Vi jobber med over 1200 barn som har kommet bort fra foreldrene sine.Vi har satt opp barnevennlige områder, der disse barna kan få det de trenger, døgnet rundt, mens vi jobber med å gjenforene dem med foreldrene sine, sier Thorning-Schmidt, som er i Bangladesh. Majuma får mat, medisiner og annet nødvendige utstyr til seg og familien sin fra Redd Barna. Men hun er bekymret for situasjonen framover. – Sønnen min er syk, han har feber og diaré og flekker over hele kroppen. Jeg savner huset vårt, og alt vi hadde der hjemme.Vi hadde jobbet så hardt for det, og plutselig en dag måtte vi forlate alt, sier Majuma. REDD BARNA MAGASINET 47

FREDSPRISFEST

VIL HA EN VERDEN UTEN ATOMVÅPEN 10. desember er en stor dag for syvendeklassingene fra Oslo. Da arranger de fredsprisfest for mottakeren av Nobels fredspris, ICAN. TEKST OG FOTO KRISTIN SOMMERSETH

Redd Barnas fredsprisfest holdes samme dag som ICAN (Den internasjonale kampanjen for forbud mot atomvåpen) mottar Nobels fredspris. – Så fint at det er de som kjemper mot atomvåpen som har fått prisen! Atomvåpen

«Atomvåpen er skummelt. Man vet ikke når det katastrofale skjer.» – SUNNIVA, KAMPEN SKOLE 48  REDD BARNA MAGASINET

er et veldig farlig våpen, som kan utslette hele byer, sier Caren fra Vålerenga skole. –  Også er det så viktig med denne prisen, nå som både Donald Trump og Nord-Korea driver og truer med atomvåpen, legger Ayaan (12) fra Vålerenga skole til. De og de andre barna som skal arrangere Redd Barnas fredsprisfest synes det er viktig å vise hvordan verden vil se ut uten atomvåpen. Og de håper at denne fredsprisen kan føre til at færre land skaffer seg atomvåpen, og at de som har slike våpen ikke får lov til å bruke dem. –  Vi må si nei til atomvåpen. Du ødelegger for andre ved å ha atomvåpen. Andre land kan bli redde, og så tenke at de også må skaffe seg atomvåpen. Den som bruker atomvåpen skader mange andre enn bare de som de vil ramme, sier Cajsa fra Sagene skole. BARNA ER SJEFENE Redd Barnas fredsprisfest er en del av det offisielle programmet for Nobels fredspris. Fredsprisfesten er en forestilling hvor barn intervjuer fredsprisvinneren, og kjente artister opptrer. Hele opplegget lages av de 12 syvendeklassingene, og barna er selv programledere, presseansvarlige og produsenter.

Elevene fra Sagene,Vålerenga og Kampen skole arrangerer Redd Barnas fredsprisfest under utdeling av årets Nobel Fredspris i Oslo.

«Dette blir en en-gang-i-livetopplevelse, å få møte de som har fått fredsprisen.» – CAREN, VÅLERENGA SKOLE Arrangementet holdes inne på Nobels fredssenter, hvor det blir duket for et intimt møte mellom barna og ICAN på scenen. I tillegg kommer kronprinsesse Mette-Marit og ordføreren i Oslo, Marianne Borgen. Flere hundre barn vil få være med på festen som publikum, og forestillingen vil også bli streamet live så skoleklasser og andre interesserte kan få oppleve det. – Jeg gleder meg til 10. desember. Da er det vi som er sjefene, og det er veldig kult å bestemme. Hjemme er det ikke jeg som bestemmer, for å si det sånn. Det blir kult å møte kronprinsessen, ICAN og artistene, sier Sunniva.

NÆRINGSLIV

TAKK TIL VÅRE HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE

Dressmann støtter prosjektet Work2Learn i Bangladesh, som gir unge i tekstilindustrien yrkesutdanning.

AKTIVITETSAUKSJON TIL BARNAS BESTE Elinor A. Lindseth (f.v.), Kjetil Sonerud, Anders Porsborg-Smith og Sverre Lindseth auksjonerte bort et 17.-mai løp, som noen «kjøpte» og betalte for i BCGs årlige auksjon. Mens Mats Kallum, Martin Kvarberg, Andreas Sandbu og Thomas Borthen kjøpte seiltur av Gustav Gotteberg (3. f.v.) til inntekt for Redd Barna.

En seiltur. Hundekjøring i marka. En middag for åtte personer. Dette var noe av det de ansatte kunne by på under den årlige auksjonen i BCG. Pengene gikk blant annet til Redd Barna.

Gjennom støtte til Redd Barnas arbeid bidrar Hydro til at barn får vokse opp i bærekraftige lokalsamfunn.

BDO støtter Redd Barnas arbeid med utdanning, samt vårt katastrofe-arbeid. I tillegg bidrar BDO med pro bono-arbeid.

Accenture bidrar med pro bono-rådgivning i forbindelse med videreutvikling av Redd Barnas arbeid med mindreårige asylsøkere.

TAKK TIL VÅRE PROSJEKTPARTNERE

TEKST DAVID BRÆNDELAND FOTO PRIVAT

– Vi tok det først med ro, slik at alle kunne bli kjent med båten. På vei tilbake ble det litt mer intensiv seiling. Det var jo så mange som ville by på dette, at vi endte opp med å ta turen to ganger, forteller Gustav Gotteberg. Som aktiv seiler var det lett å finne noe å auksjonere bort da konsulentbyrået han er partner i skulle arrangere sin årlige auksjon. – Det er jo hyggelig å gjøre noe med kollegaer. Samtidig får man gjort noe for en god sak, sier Gotteberg. ELGJAKT ELLER TENNISTIMER Boston Consulting Group (BCG) arrangerer hvert år en auksjon, både i Norge og i flere andre land der de har kontorer. Rundt 80 ansatte deltok på auksjonen i år, der pengene går til et godt formål. For hver krone som kommer inn gir konsulentbyrået selv tilsvarende beløp. Til sammen 800 000 kroner kom inn under årets auksjon. I Norge går pengene til Redd Barna, Flyktninghjelpen og Leger uten Grenser. Børge Kristoffersen, sjef for BCG i Norge, sier de gjør dette blant annet for at de ansatte skal være stolte av arbeidsplassen sin. – Vi legger til rette for denne auksjonen, og setter av tilsvarende 4000 arbeidstimer til pro-bono prosjekter i året. Dette skaper utro-

lig mye stolthet og samhold på Oslo-kontoret vårt, og er noe av det vi er mest stolte av, sier Kristoffersen – som selv auksjonerte bort billetter til en Viking-kamp. Det hele begynner et par måneder før auksjonen. Da begynner ansatte å planlegge hva de ønsker å auksjonere bort. Det kan være en kake, tennistimer, en tur på elgjakt eller en middag for fire. – I tillegg til å bidra til noe godt for andre, skaper auksjonen også bedre miljø på arbeidsplassen, understreker Kristoffersen. ANSATTE VELGER SELV Redd Barna har et internasjonalt samarbeid med BCG, og er derfor blant de som er tilgodesett når pengene fra auksjonen deles ut. Konsulentbyrået har også flere ganger gitt julegave til Redd Barna i Norge. På den årlige auksjonen får de ansatte selv velge hvilke organisasjon de ønsker å støtte. – Vi er opptatt av forholdene for barn, så for min kone og meg var Redd Barna et enkelt valg, sier Gustav Gotteberg. Ønsker du noe liknende på din arbeidsplass? Ta kontakt med oss på bedrift@reddbarna.no, eller start innsamling selv på reddbarna.no/mininnsamling!

TAKK TIL VÅRE KAMPANJEPARTNERE

SUIT • DENIM • FASHION

REDD BARNA MAGASINET 49

REDD BARNA MENER

INGEN JULEGAVE TIL BARN I FATTIGDOM I dag lever nesten 100 000 barn i Norge i fattigdom. Det tilsvarer to til tre elever i hvert klasserom. Å vokse opp i en familie med lite penger kan bety at man ikke får være med på det samme som andre barn i klassen. De kan ikke være med på ting som koster penger, som å spille fotball, danse ballett eller lære å spille et instrument. Kanskje har familien ikke råd til å kjøpe nye sko når de gamle blir for små, kjøpe en ny skolesekk, eller pølser når de skal på skoletur. Dårlige levekår gir også dårligere forutsetninger for å lykkes på skolen, ha et sunt kosthold, et godt bomiljø og få tilstrekkelig familiestøtte. Det får ikke bare konsekvenser for hvordan barn har det her og nå, men også hvilke muligheter de får som voksne. Antallet barn som vokser opp i en lavinntektsfamilie har blitt tredoblet siden 2001. Det kunne regjeringen gjort noe med på neste års statsbudsjett. En prisjustering av barnetrygden til 2018-nivå ville løftet minst 18 000 barn i Norge over fattigdomsgrensen. Men neste års statsbudsjett ga ikke lav-

inntektsfamilier den julegaven de trenger. Heller ikke denne gang har regjeringen prioritert å øke barnetrygden – som har stått på stedet hvil siden 1996, på 970 kroner. Politikerne må handle nå. Dagens politiske fokus handler i alt for stor grad om avhjelpende tiltak og for lite om de forebyggende og langsiktige løsningene – som barnetrygden er et eksempel på. Det er en universell ordning som sikrer legitimitet og oppslutning, minsker byråkratiet og samtidig ikke forstyrrer insentiver for arbeid. Barnetrygden har en viktig omfordelende virkning og er en sentral del av mange barnefamiliers økonomi. Redd Barna mener det er på tide å ta den økende ulikheten på alvor ved å øke satsene på barnetrygden til alle barnefamilier. Norske myndigheter, lokalt og nasjonalt, må utvikle systemer og strukturer som sikrer barnets framtidige levekår og livssituasjon, altså som bidrar til at fattigdom blant barnefamilier ikke går i arv. Det vil koste, men det må vi ta oss råd til!

Hilsen Tove R. Wang generalsekretær i Redd Barna

«En prisjustering av barnetrygden til 2018nivå ville løftet minst 18 000 barn i Norge over fattigdomsgrensen. Slik gikk det ikke.» 50  REDD BARNA MAGASINET

FOTO ALI ARKADY

Ei jente som bor i Kirkuk i Irak passer godt på familiens kjæledyr.

TALLENES TALE

89,4 % går til Redd Barnas arbeid for barn

Slik bruker Redd Barna sine inntekter: I 2016 hadde Redd Barna 869 millioner kroner i inntekter fra faddere, givere, bedrifter og Norad. Her ser du hvordan Redd Barnas inntekter blir brukt.

10,6 % brukes til administrasjon og å skaffe inntekter REDD BARNA MAGASINET 51

RETURADRESSE: REDD BARNA, 4896 GRIMSTAD

Disse klærne tilhører en fem år gammel gutt i Afghanistan. Etter at han og familien måtte flykte er dette alt han har å gå i – også når gradestokken kryper ned mot 10 minusgrader. I Redd Barnas nyåpnede butikk i Grønnegata 1B, like ved Bogstadveien i Oslo kan du se klær som brukes av barn som bor i land der vinteren er som kaldest. Og du kan kjøpe et plagg som kan gi varme til dem som trenger det aller mest.

52  REDD BARNA MAGASINET

Har du ikke mulighet til å komme til butikken, kan du sende en

SMS med «RB» til 2230,

og gi 150 kroner for varme og trygghet. Takk skal du ha!