Redd Barna-magasinet nr. 3 2019

FOTO LENE MOEN VIK/REDD BARNA

magasinet 3/2019

Valg 2019: Barna sa sin mening

Niroj fikk en ny sjanse:

RULLESTOLEN FORANDRET ALT

Revolusjonær på barnas vegne Bli kjent med fire nye barn

REDD BARNA MAGASINET 1

REDAKTØREN HAR ORDET

REDD BARNA TAR KLIMAANSVAR

Redd Barnas arbeid: Redd Barna kjemper for barns rettigheter og for at alle barn skal overleve, lære og være trygge – uansett hvem de er og hvor de bor. Vi er medlem av internasjonale Redd Barna, verdens største uavhengige bevegelse for barn, og arbeider for og med barn i mer enn 120 land. Redd Barna er en medlems- og rettighetsbasert organisasjon med rundt 100 000 faddere, faste givere og medlemmer i Norge.Vi har hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Kristiansand, Bergen,Trondheim og Tromsø. Kontakt Redd Barna Besøksadresse Oslo: Storgt. 38, inngang Hausmannsgate. Postadresse: Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 09 00 2  REDD BARNA MAGASINET

E-post: giverservice@reddbarna.no Internett: www.reddbarna.no Gavekonto: 8200.01.03000 Felles telefon for alle regionkontorer: 22 99 09 00 Regionkontor i Midt-Norge: Verftsgata 4, 7042 Trondheim Postboks 8881, 7481 Trondheim Regionkontor i Vest-Norge: Kong Oscars gate 62, 5017 Bergen Regionkontor i Sør-Norge: Tordenskjoldsgate 11, 4612 Kristiansand Regionkontor i Nord-Norge: Storgata 88, 9008 Tromsø. Postboks 145, 9252 Tromsø Regionkontor i Øst-Norge: Storgata 38, inngang Hausmannsgate. Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Redd Barna-magasinet Utgiver: Redd Barna Redaktør: Elin Toft

er barna særleg sårbare. Dei som har minst ansvar for at kloden kokar må leva med konsekvensane, mellom anna auka fattigdom, svolt og mangel på reint vatn. Eit av resultata vi truleg vil sjå, er tiltakande sosial uro i landa som er hardast råka, og auka migrasjon til vår del av verda. Når barn over heile verda samlar seg til eit opprør mot dei vaksne si manglande vilje til å stoppa klimaendringane og krev handling, no! er det på tide for alle vaksne å lytte. Derfor støttar Redd Barna barn og unge som streikar for klimaet, og vi har stilt oss bak skolestreikar. Vi arbeider og konkret med tiltak ute i programlanda våre, både for å redusera konsekvensane av klimaendingane, og å minska skaden. Eit uttrykk som vi kan læra oss først som sist, er rettferd mellom generasjonane. Vår generasjon har ei etisk plikt til å forvalta jorda sine miljø- og naturressursar på ein måte som gjer at kommande generasjonar òg kan leva i fred og velferd. Dette er ei rett som barn og unge har, og som vi som er vaksne må ta høgde for. Redd Barna vil ta klimaansvar. Slik vil vi vera ei modig og konsekvent stemme for barn og barns framtid. FOTO ØYVIND TOFT

Det høyrest så lite ut. Ein temperaturauke på to grader kan då ikkje skade? Kanskje vi til og med kan få finare somrar her til lands! Jo, det kan skade. Og auken i temperatur har allereie gjort betydeleg skade på kloden vår, sjølv om vi førebels ikkje er komne lenger enn til ein grads auke. Konsekvensane er tydelege, særleg i landa rundt ekvator. Eg gløymer ikkje så lett samtalen eg hadde med 26 år gamle Agness for eit par år sidan. Den unge kvinna tok meg med til maisåkeren sin i Malawi og viste fram avlinga si. Toppane, der det skulle vera ferdig utvikla maiskolbar, var tørre og øydelagde. Regnet var kome for seint, maisen var øydelagt, og familien hadde ikkje noko å leva av i året som låg framfor dei. Agness fortalde noko som Redd Barna sine medarbeidarar i mange land rapporterer om: Det har alltid vore tørke i einskilde land, men no kjem tørken oftare. Tidlegare kunne kvart tiande år vera eit tørkeår, som bøndene tok høgde for. Dei førebudde seg på dei dårlege tidene ved å leggja til sides eit lite lager av mat og såkorn. Så byrja tørken å koma kvart femte år. Så kanskje annakvart år. Og når regnet til sist kjem i dag, er det gjerne som voldsomme regnskyll som øydelegg avlingane. – Vi har ikkje ein sjanse til å brødfø familiane lenger, sa Agness fortvila. Endringane i klimaet råkar folk i fattige land hardast. Og av dei

Les meir på side 34-35. Elin Toft redaktør magasinet@reddbarna.no

Ansvarlig redaktør: Ingrid Svendsen Redaksjonen avsluttet 11. september 2019. Redd Barna-magasinet kommer ut fire ganger i året i et gjennomsnittlig opplag på cirka 100 000 eksemplarer og distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Signerte artikler står for forfatterens egen regning. Ettertrykk tillatt.Vennligst oppgi kilde. Design og presentasjon: Spoon Forsidefoto: Lene Moen Vik E-post: magasinet@reddbarna.no Trykk: Aller Trykk. ISSN 1503-7711

Redd Barna-magasinet er merket med det offisielle miljømerket Svanen, som er en garanti for at det merkede produktet holder en høy miljømessig standard. Aller Trykk, som trykker dette bladet, er godkjent som svanemerket bedrift.

Det vi si at hele produksjonen følger strenge miljøkrav fra råvare til ferdig produkt. Aller Trykk har i tillegg lisenser for EU-blomsten, FSC og Rainforest Alliance. Magasinet er dessuten pakket i flerlags biofilm, som er 100 prosent nedbrytbar og skal kastes med matavfall, eller i hjemmekompostering. Innsamlingskontrollen i Norge ble etablert i 1991 som en stiftelse med offentlig godkjenning, og Redd Barna har vært medlem siden 1995. Stiftelsens formål er å ivareta allmennhetens interesser i at innsamlinger til humanitære, kulturelle og religiøse formål organiseres og gjennomføres på en betryggende måte, og at midlene forvaltes forsvarlig. Synspunkter på Redd Barna-magasinet? Tips eller ideer? Skriv til oss på magasinet@reddbarna.no

INNHOLD SIDE 4 Valg I år har norske barn gått til valgurnene. Gjennom Barnas Valg har de gitt beskjed om hvilke saker de synes er viktige.

SIDE 8 Fadderskap Denne høsten blir vi kjent med fire barn fra Nepal og Malawi. Møt sjuåringene Chawa, Emmanuel, Susmita og Tapendra.

SIDE 12 Nye muligheter Redd Barna arbeider for å rive ned barrierene som barn med funksjons­ nedsettelser møter over hele verden.

SIDE 22 Historie En brennende engasjert, sta og modig kvinne stiftet Redd Barna for 100 år siden. Eglantyne Jebb inspirerer fremdeles nye generasjoner.

SIDE 30

Agness opplever klima­ endringene på kroppen, og klarer ikke lenger å brødfø familien.

FOTO JONAS GRATSER/REDD BARNA

Barnearbeid Da Srey Peck var seks år, var hun barne­ arbeider på søppelfyllinga i Phnom Penh. I dag er hun 21 år og har god jobb.

SIDE 34 Klima For første gang i historien ser vi et barneog ungdomsopprør over hele kloden. De unge protesterer mot voksnes manglende vilje til å ta ansvar.

SIDE 36 Engasjement Liv Holmen syr barneklær til inntekt for Redd Barna. Bli med på besøk i syatelieret til den driftige pensjonisten.

Jemen – Fem år med krig har satt sine tydelige spor i befolkningen. Fattigdommen blir stadig mer påfallende, skriver Birgitte Lange om Jemen i sin leder.

ILLUSTRASJON TOMAS DREFVELIN

FOTO REDD BARNA ARKIV

SIDE 46

Eglantynes utrolige liv side 22

Rettighetsslottet side 38

Forsidebildet Vi har besøkt Nepal og møtt Niroj. Da han fikk en rullestol, fikk 15-åringen endelig sjansen til å gå på skole. Side 10 REDD BARNA MAGASINET 3

VALG 2019

HVIS BARNA FIKK BESTEMME

Hvordan ville Norge sett ut om barna fikk bestemme? Barn og unge over hele landet sa ifra like før høstens kommune- og fylkes­ tingsvalg. TEKST: ELIN TOFT FOTO: KRISTOFFER MOENE RØD

For andre gang har Redd Barna i samarbeid med Nordic Screens arrangert Barnas Valg. Her fikk unge over hele landet si sin mening om ulike saker og politiske partier knyttet til årets kommunevalg. Det digitale valglokalet åpnet 26. august og stengte 5. september. Åpningsseremonien foregikk i selveste Rikssalen på Eidsvoll, og for første gang i historien ble Eidsvollsbygningen brukt som stemmelokale. Det var barn fra 6. klasse ved Eidsvoll Verk skole som fikk æren av å være de første til å avgi sine stemmer. Alle elever i 5. til 10. klasse over hele landet kunne avgi stemmer. VIKTIGE MENINGER Stemmegivingen foregikk på nettbrett, og elevene hadde forberedt seg godt med blant annet diskusjoner om ulike temaer i klassen. Både ordfører John-Erik Vika og ordførerkandidater fra flere lokale partier var til stede og oppmuntret barna til å engasjere seg. Det samme gjorde Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna: – Vi har jo lært at barn ikke har stemmerett. Men det betyr ikke at dere ikke kan være med å påvirke. Derfor har Redd Barfortsetter side 30 4  REDD BARNA MAGASINET

DETTE SIER BARNA Hva er den viktigste saken som politikerne og andre voksne bør jobbe med? Vi spurte elevene i 6. klasse ved Eidsvoll Verk skole.

Eydis, 11 år: Miljø og skole. Jeg vil at det skal være mindre mobbing og mer læring i skolen. Og så må vi ikke miste kloden vår!

Samuel, 11 år: Miljøet. Jeg synes vi må gjøre noe med det at vi kaster så mye plast i havene. Vi kan ikke fortsette sånn.

Tirill, 11 år: Jeg synes at poli­ tik­erne burde være tydeligere på hvor­dan de skal få ting til. Ikke bare hva de har lyst til å gjøre, men også hvor pengene skal hentes fra.

Emil Aleksander, 11 år: Miljø og lekeplasser. Det er altfor få steder der vi kan leke. Barn trenger lekeplasser der de kan leke etter skoletid og i helgene.

Leah, 10 år: Gode skoler.Vi må ha gode lærere, og så må vi ha det bra på skolen. Får vi ikke god opplæring vil vi få det vanskelig i framtiden.

Elijah, 11 år: Arbeidsplasser. Flere må få jobb, og så må de få bruke pengene sine selv og ikke betale så mye i skatt.

Elise, 11 år: Klima. Jeg synes det viktigste av alt er at vi tar vare på kloden vår. Det er jo her vi lever.

Louis, 11 år: Skole. Jeg ønsker at vi får inn flere lærere i skolen, for jeg ønsker å lære mer.

REDD BARNA MAGASINET 5

VALG 2019

DETTE ER BARNAS VALG ●●

Barnas Valg 2019 ble arrangert av Redd Barna i samarbeid med Nordic Screens.

●●

På nettsiden Barnas valg 2019 har barn og unge fått mulighet til å lære om det politiske systemet i Norge og de ulike politiske partiene.

●●

Alle som går i 5.-10. klasse kunne stemme på det partiet de mente burde vinne valget i sin kommune.

●●

Selve Barnas Valgdag var 5. september.

DETTE ER VALGOMATEN

Stian Barsnes Simonsen og Birgitte Lange sammen med noen av barna som stemte under Barnas Valg. For første gang i historien ble Eidsvollsbygningen brukt til stemmelokale.

na laget Barnas Valg hvor det kun er dere som har stemmerett! Visste dere forresten at 1 av 4 mennesker i Norge er barn? Da sier det seg selv at barns meninger er viktig! Nå håper vi at dere bruker stemmeretten deres, slik at vi voksne må tenke på det som dere mener er viktig når vi skal ta vårt valg 9. september, sa Lange til en lydhør gruppe 6. klassinger. VIL ENGASJERE UNGE Valgdeltakelsen blant unge i Norge går ned for hvert valg. Mange unge rapporterer at de synes sakene som det fokuseres på er kjedelige og ikke angår dem. Dessuten at politikerne er veldig gamle og ikke har kontakt med unges virkelighet. Redd Barna håper at Barnas Valg skal engasjere nye kull av unge velgere. – Det er viktig at barn og unge lærer om demokrati og politikk så tidlig som mulig. Senere blir de voksne, får stemmerett og får bestemme også på andre måter. Da er det avgjørende at de forstår hva demokrati er. Skal vi kunne forsvare demokratiet, må det tas vare på og utvikles, sier Lange. Hun legger til at barn har rett både til å si sin mening og til å bli hørt, selv om de ikke har stemmerett. – Vi håper at barn over hele landet skal forstå mer hva en valgkamp er, hva de ulike partiene står for, hva som er de vik6  REDD BARNA MAGASINET

tigste sakene, og forstå bedre hvordan de kan engasjere seg og være med å påvirke samfunnsutviklingen. – Barn er eksperter på å være barn, så hvorfor ikke høre på hva de sier? Gjennom Barnas Valg får de si hva som er viktig for dem, sier Birgitte Lange.

●●

Redd Barna og nyhetsbyrået NTB har utviklet en egen valgomat for barn. Her er det valgt ut temaer som angår barn, og saker som de voksne diskuterer i årets valgkamp.

●●

Barna kunne i Valgomaten teste ut hva partiene mener om forskjellige saker.

●●

Partiene hadde dessuten laget egne partiprogram for barn. Disse var spesiallaget for Barnas Valg.

●●

esultatet av Barnas Valg ble R annonsert 6. september med en LIVE-sending fra Rikssalen i Eidsvollsbygningen.

SLIK BLE RESULTATET LANDSOVERSIKT 2019 Prosent. Antall stemmer: 76702

Se oversikt over fylker og kommuner på barnasvalg.reddbarna.no

18,9

14,5 12,4

12,1

8,3

12,2

8,9 6,4 3,7 2,5 0,1 Andre

Blankt

PÅ NETT MED REDD BARNA Har du ris, ros, spørsmål eller kommentarer til Redd Barnas arbeid? Vi vil gjerne høre fra deg! Følg og lik oss på sosiale medier, si din mening og del saker du mener er viktige med andre. Her er noe av det som har skjedd på våre på Facebook,Twitter og Instagram-sider siden sist:

INSTAGRAM

TWITTER Redd Barna @ReddBarna I dag kunne Alan Kurdi vært 7 år. Han druknet som tusenvis av andre som risikerte livet ved å krysse Middelhavet på flukt. Ingen setter sine barn i en båt med mindre havet er tryggere enn land. Det er vår plikt å hjelpe flyktningbarn fra drukningsdøden. #stopkrigmotbarn

Redd Barna og Press arrangerte Barnas Valgshow under Arendalsuka! Takk til alle politikere og tilhørere som trosset regn og vind for å være med!

Tusen takk til alle som tok turen innom bokmarkedet! Med deres hjelp har vi greid å samle inn nesten 30 000 kroner til formålet «Rullende rettssaler for barn», vårt samarbeidsprosjekt med Redd Barna. Vi gleder oss til å gjenta det senere, for dette synes vi var gøy. Tusen takk til vår hovedsamarbeidspartner, @advokatfirmaet_wiersholm som bisto i dag med kaffe og boller, det gjorde godt. Og tusen takk til @jusstudent som bidro med fem fantastiske bøker som ble revet bort med én gang!

Fra og med i dag kan alle 5. til 10.-klassinger stemme på Barnas Valg! I dag var valgekspert Mons og Johanne fra @oslo.pressrbu på Nyhetskanalen for å snakke om medvirkning og demokrati. Les mer og stem på barnasvalg.no!

I nyeste episode av På jobben kan du høre generalsekretær @birgittelange for @reddbarna snakke om ledelse. En veldig interessant episode både for ledere og ansatte der ute! Følg lenken i profilen vår for å lytte.

Redd Barna @ReddBarna Vanskelig å forklare hvordan det er fordi forholdene er så ekstremt dårlige, sier vår kollega Randi Sauer som har kommet hjem etter tre mnd i Al Hol. – Barna har blitt skutt på, sett foreldre blitt drept. #stopkrigmotbarn #hentbarnahjem

Redd Barna @ReddBarna – Barn er eksperter på egne liv og har store forutsetninger for å kunne mene mye om viktige samfunnstemaer, sier @ReddBarna generalsekretær @BirgitteLange #BarnasValg

FACEBOOK Redd Barna // «Jeg kjenner det i magen. Det er som en stein. En tung og skarp en. Og for hver gang så vokser den. Det er så vanskelig å tyde. Fordi det er så vanlig. Så jævlig vanlig. Av og til så ser jeg det ikke selv engang. Men jeg føler det. Jeg kjenner det. Et slag i magen. Steinen er tilbake og jeg føler meg igjen tom.Verdiløs, alene og liten. Jeg blir så jævla liten når jeg blir diskriminert. Fordi da er jeg ikke meg.» MARIANNE KNUDSEN, NESTLEDER I NHFU

HER ER VI:

@reddbarna @reddbarna_foto

www.facebook.com/ reddbarna

www.twitter.com/ reddbarna

redd_barna

www.reddbarna.no REDD BARNA MAGASINET REDD BARNA MAGASINET  7 7

BLI KJENT MED

FIRE NYE BARN

Redd Barna har fått fire nye representantbarn. Som fadder får du fra i høst følge livene til de fire sjuåringene – to fra Malawi og to fra Nepal.

Emmanuel fra Malawi Kanskje vi har en framtidig fotballproff her? Det er i alle fall det Emmanuel drømmer om, som så mange andre gutter og jenter verden over. Foreldrene livnærer seg hovedsakelig av landbruk, men de klarer ikke å dyrke nok til å dekke familiens behov for mat. Barna må derfor ta strøjobber for å hjelpe på inntektene. Redd Barna arbeider for å sikre Emmanuel og de andre barna i landsbyen bedre undervisning og et godt læremiljø. Les mer: www.reddbarna.no/emmanuel

8  REDD BARNA MAGASINET

Chawa fra Malawi Chawa er født med nedsatt funksjonsevne, og mangler en del av høyre arm. Derfor tok det litt tid før foreldrene ville sende henne på skolen, for de var redd for at hun skulle bli mobbet. I dag er hun en glad skolejente på lik linje med de andre i klassen, selv om hun har noen utfordringer. Hun hjelper også til hjemme, og elsker å spille spill og hoppe strikk med vennene sine. Redd Barna bidrar til at Chawa blir integrert på skolen, blant annet ved å kurse lærerne. Les mer: www. reddbarna.no/chawa

Tapendra fra Nepal Sjuåringen går i tredje klasse på den lokale skolen i en liten landsby i noen av de imponerende fjellområdene i Nepal. Tapendra er veldig glad i skolen, men må i likhet med mange barn i fattige familier i Nepal også bruke mye tid på å jobbe hjemme. Aller helst leker han med vennene sine. Redd Barna gir lærerne på Tapendas skole systematisk opplæring og støtte, mens elevene får bøker og annet skolemateriell. Les mer: www. reddbarna.no/tapendra

Susmita fra Nepal Susmita bor i vest-Nepal i en liten landsby med bare 12 familier. Hun elsker å gå på skolen og å lære nye ting. Andreklassingen liker særlig timene i nepali, som er det offisielle språket i Nepal. Susmita bor sammen med foreldrene og fire søsken, og familien er ekstremt fattige, som mange andre familier i Nepal. Redd Barna støtter Susmitas skole, slik at barna får en god skolehverdag preget av trivsel og læring. Les mer: www.reddbarna.no/susmita REDD BARNA MAGASINET 9

10  REDD BARNA MAGASINET

- HVORFOR KOMMER DET NYE REPRESENTANTBARN, ODA? Oda Høydal er ans­ varlig for Redd Barnas fadderprogram. Her svarer hun på spørsmål om de nye representant­ barna. Hvorfor skal vi ikke lenger følge noen representantbarn, mens nye kommer inn? – Dette er i tråd med Redd Barnas filosofi: når vi er ferdige med å bygge skoler eller helsetilbud som fungerer godt i en landsby, går vi videre til andre steder som trenger oss mer. Så Oda Høydal overtar lokale krefter.

hvem som skal representere dem. Barna bruker mange ulike måter å velge sin representant: det kan være gjennom leker, tegnekonkurranser eller plenumsdiskusjoner. Barnet som blir valgt får ikke ekstra fordeler fra oss, men får besøk noen ganger i året fra våre lokale medarbeidere slik at vi får høre hvordan det går. Hvorfor har Redd Barna denne type fadderskap, der flere faddere følger det samme representantbarnet og ikke får et «en-til-en»-barn? – Bidraget du gir som fadder går til mange barn, ikke bare ett barn. Grunnen er at vi ønsker å hjelpe så mange barn som mulig. Skulle pengene dine gå til ett barn, ville det ført til forskjellsbehandling. Nå hjelper vi gjerne en hel landsby eller et helt distrikt med skole, helsetjenester eller nødhjelp i kritiske situasjoner. Da er støtten din mest effektiv og vi unngår de ekstra administrasjonskostnadene som en individuell oppfølging til faddere ville gi.

Hva skjer med de «gamle» representantbarna – hvordan blir de ivaretatt? – De blir ivaretatt på samme måte som før. Det betyr at de fortsetter i de prosjektene som vi har fått opp og stå, og som nå blir videreført av våre lokale partnere.

Så jeg kan ikke ha kontakt med det barnet jeg følger? – Nei, du får ikke et «eget» fadderbarn gjennom Redd Barna, derfor er det heller ikke mulig å utveksle brev eller besøke det. Men du får følge barnet på avstand gjennom fine oppdateringer flere ganger i året.

Hvordan er de nye valgt ut? – Først bestemmer Redd Barna i samarbeid med landets myndigheter hvor vi skal gå inn med arbeidet vårt. Når vi har funnet områdene som trenger hjelpen vår mest, setter vi barna i sving. De velger selv

Får byttet av fadderbarn i høst konsekvenser for meg som fadder? – Du får automatisk tildelt et av de fire nye representantbarna. Du trenger ikke gjøre noe med betalingen, den går som før. Rapportene om barnet vil fra nå av bli

«Da jeg var representantbarn for Redd Barna forstod og aksepterte jeg at jeg ikke fikk fordeler selv, men at hjelpen gikk til skolen min.Vi fikk ny skole og mye annen støtte til elevene, noe som gjorde en stor forskjell for mange barn som meg.»

sendt på mail, dersom vi har epost-adressen din. Send den gjerne til oss på giverservice@reddbarna.no hvis du tror vi ikke har den. Du kan også velge å fortsatt få rapport på papir i posten, hvis du ønsker det. Kan jeg selv bytte til et av de nye fadderbarna hvis jeg ønsker det? – Ja, hvis du ønsker det er det bare å ta kontakt med oss. Hvis du i dag ikke følger et representantbarn, er det også bare å gi beskjed hvis du ønsker det. Kan jeg endre fadder-beløp? – Ta kontakt med Redd Barna, siden vi må endre det i vårt system hvis du betaler via avtalegiro. Jeg ønsker å bli fadder – hvordan gjør jeg det? – Gå inn på nettsiden reddbarna.no/fadder der du kan ordne det selv, eller ta kontakt med oss på giverservice@reddbarna. no.

DERFOR HETER DET REPRESENTANTBARN Redd Barna har ikke fadderbarn, men representantbarn. Det er fordi de fire barna vi fokuserer på representerer alle barn som hjelp og støtte fra Redd Barna.

SLIK BLIR DU FADDER

Kontakt oss på Mail: giverservice@ reddbarna.no Telefon: 22 99 09 00 Internett: reddbarna.no/ fadder

ASMITA (19) TIDLIGERE REPRESENTANTBARN

REDD BARNA MAGASINET 11

FUNKSJONSNEDSETTELSER

12  REDD BARNA MAGASINET

NIROJ FIKK EN NY SJANSE – Mange i Nepal kan få seg en jobb selv om de ikke har gått på skole, og de kan få arbeid der de bruker kroppen sin. Men for meg er det ekstra viktig å få en god utdannelse, ellers får jeg ikke noen jobb. I NEPAL

TEKST OG FOTO: LENE MOEN VIK

REDD BARNA MAGASINET 13

Niroj er født med en svulst i ryggmargen og vil aldri kunne gå. Før han fikk rullestolen fra Redd Barna måtte moren bære ham til og fra skolen. Det ble til slutt så tungt og vanskelig at hun ga opp. Niroj ble sittende hjemme og mistet flere år på skolen. 14  REDD BARNA MAGASINET

FUNKSJONSNEDSETTELSER

«Han er ikke verdig til å leve. Hvorfor dreper du ham ikke?» NABO TIL NIROJS MOR

Foreldrene er glade og takknemlige for at Niroj nå kommer seg videre i livet.

Niroj er nå en del av samfunnet rundt seg. Han kommer seg rundt i nabolaget og til og fra skolen på egen hånd.

Niroj ser alvorlig på oss. Han er født med en svulst i ryggmargen og har en skade som gjør at han aldri vil kunne gå. Denne morgenen er han dypt konsentrert om skolebøkene. Han skal ha en terminprøve og har våknet tidlig for å øve en siste gang.

Niroj. Men familien var fattig, sykehusbesøkene ble kostbare og legene kunne heller ikke love at en operasjon ville være en suksess. Til slutt ga de opp og forsonet seg med at Niroj aldri ville kunne gå. Pappa Amar jobbet i Kina i lengre perioder, og mor var mye alene med Niroj og de tre søstrene Kopila, Nirjala og Bimali som nå er 7, 10 og 13 år gamle.

KRØP OG AKTE SEG FRAM Niroj er 15 år gammel, men går i 6. klasse, sammen med elever som er tre år yngre. Han og familien har vært gjennom mye. Da Niroj ble født i den lille landsbyen de da bodde i ble foreldrene hetset og mobbet for at de lot Niroj vokse opp. – Hvorfor dreper du ham ikke? – Dette er en straff fra gudene. – Han er ikke verdig til å leve. Moren, Nir Maya, forteller oss at dette var vanlige kommentarer fra naboene. De kunne ikke forstå at hun som mor kunne elske et barn som Niroj. Han krøp og akte seg fram på gulvet i huset for å komme seg rundt. – Se på den slangen; han er mer et dyr enn et menneske, sa de. Foreldrene var fortvilet over hva både de og sønnen måtte gjennomgå. De konsulterte flere sykehus for å få operasjon for

BAR HAM TIL SKOLEN Da han ble gammel nok til å begynne på skolen, måtte moren bære ham på ryggen hele veien. Det var både tungt og ble umulig etter hvert. Hun måtte arbeide på åkeren for å tjene penger til familien og kunne ikke bære Niroj til skolen hver dag. Han fikk derfor svært mangelfull skolegang. – Det var vanskelig for meg å komme meg til skolen fordi jeg ikke hadde en rullestol. Veiene er også veldig dårlige. Foreldrene mine pleide å bære meg til skolen men vi falt ofte på de smale stiene langs de bratte skråningene. Det var farlig. For å gi sønnen bedre muligheter flyttet de inn til en større landsby, Mankha. Der

bodde de i kort tid før det store jordskjelvet i april 2015 ødela huset deres og den lille åkerlappen de hadde til å dyrke mat på. De måtte igjen returnere til hjemplassen og til det vanskelige livet der. Far fikk jobb i hovedstaden Kathmandu hvor han fikk lære skredderfaget. Skolegangen til Niroj ble minimal. I 2017 flyttet de tilbake igjen til Mankha, de fikk et nytt sted å bo og faren åpnet skredderverksted i den ene enden av leiligheten. STØTTE OG HJELP Redd Barnas samarbeidsorganisasjon i Nepal, TUKI, kartlegger behov og støtter barn med nedsatt funksjonsevne. De ble oppmerksomme på familien og skaffet Niroj både rullestol og en do-stol som hjalp ham mye, både på skolen og hjemme. Rullestolen gjorde at han mye lettere kunne komme seg til skolen på egen hånd. Likevel opplevde han skolehverdagen som vanskelig. Niroj måtte begynne i en klasse med elever som var tre år yngre enn ham fordi han har gått glipp av så mye skolegang. Skolen var ikke flink til å legge REDD BARNA MAGASINET 15

KINA

Hver morgen kommer klassekamerater for å trille Niroj til skolen.

NEPAL

INDIA

BANGLADESH

NØKKELTALL NEPAL BEFOLKNING: 29,3 millioner Språk: nepali HOVEDSTAD: Kathmandu LEVEALDER: 69 år BARNEARBEID: 21,7 prosent ANALFABETER: 40,4 prosent BARNEDØDELIGHET: 34 pr 1000 Hvert 3. barn er veksthemmet FATTIGDOM: 25 prosent EKSTREM FATTIGDOM: 15 prosent 16  REDD BARNA MAGASINET Redd Barna i Nepal siden 1976

til rette for barn med nedsatt funksjonsevne, og lærerne hadde liten forståelse for hans situasjon. Han opplevde også mobbing fra de andre elevene. TUKI tilbød lærerne kurs i inkluderende læringsmiljø og i hvordan skolen kunne legge til rette for barn med funksjonsnedsettelser. Dette gjorde underverker for skolehverdagen til Niroj. Lærerne fikk større forståelse for hvordan de kunne gjøre skolehverdagen lettere for ham, det ble bygget rullestolramper og et handicaptoalett, og elevenes holdninger endret seg også. Da medelevene så at lærerne verdsatte Niroj på en ny måte, ble elevene også mer inkluderende. Han fikk nye venner og kjente seg mer som en av de andre. NÅ TAR NIROJ IGJEN DET TAPTE – Jeg er så takknemlig for at sønnen min

nå har fått både rullestol, do-stol og også bedre fysisk miljø på skolen. Det gjør at han kan bevege seg friere og gir meg motivasjon til å støtte ham til å ta videre utdanning, sier far Amar. Jeg ser at han er lykkelig. En lærer forteller at Niroj er en ivrig elev. Han er opptatt av å ta igjen det tapte i de årene han ikke fikk skolegang. – Selv om han har en funksjonsnedsettelse har vi forstått at er det ikke noe i veien med hans evne til å lære. Han jobber hardt med lekser og vil gjerne gjøre det bra på prøver. Han er en populær elev, både blant lærerne og medelevene. Det at vi har fått opplæring i inkludering av barn med spesielle behov gjør at skolen blir bedre, og vi er mer oppmerksomme på hvordan vi kan legge til rette for disse elevene.

FUNKSJONSNEDSETTELSER

Niroj er en flittig elev. Han tar nå igjen den skolegangen han mistet de årene han ikke kom seg på skolen.

«Det at vi har fått opplæring i ­inkludering av barn med ­spesielle behov gjør at ­skolen blir bedre.» Søsknene jobber alle hardt med lekser, og Niroj vil gjerne gjøre det bra på prøver.

NIROJS LÆRER REDD BARNA MAGASINET 17

FUNKSJONSNEDSETTELSER

Far Amar er skredder, og har fått igjen troen på en god framtid for sønnen sin.

Fremdeles er det noen utfordringer for Niroj. Veien til skolen er kort, men litt bratt. Hver morgen kommer tre klassekamerater for å trille ham til skolen. Mor er også med, for hun synes veien er litt skummel. Men de tre guttene klarer det helt supert. LIVET SER UT TIL Å SMILE – Vennene mine er veldig viktige for meg. De gjør også at jeg har det bra – og vi har det morsomt sammen. Vi spiller couronne og vi tuller med hverandre og har det bare moro. Det jeg ønsker meg mest av alt er å få gå videre på skole og få meg en jobb som jeg liker. Hos skredderen Amar er stemningen god. Her stikker stadig naboer innom for en prat, kunder kommer med klær som skal repareres og stemningen er lett. Livet ser endelig ut til å smile. Familien har fått troen på framtida. Det at Niroj har fått mulighet til å gå på skole gir ham et helt annet utgangspunkt for livet sitt. Både for gutten selv og foreldrene er det en stor lettelse.

NORAD-AVTALE

I Redd Barnas nye femårige avtale med NORAD er barn med funksjonsnedsettelser løftet fram. Redd Barna skal i årene framover ha et særlig fokus på denne gruppen i Nepal, Libanon, Etiopia, Uganda, Somalia, Nicaragua, Guatemala, Palestina, Malawi og Mosambik. Her jobber Redd Barna også med myndighetene for å bedre forholdene for funksjonshemmede barn, og for å øke kunnskap om barn med funksjonsnedsettelser i lokalsamfunnene. Gjennom vårt Norgesprogram arbeider Redd Barna også for barn med funksjonsnedsettelser i Norge. 18  REDD BARNA MAGASINET

«Foreldrene mine pleide å bære meg til skolen men vi falt ofte på de smale stiene langs de bratte skråningene. Det var farlig.» NIROJ

VIL RIVE NED BARRIERENE – Barn som har nedsatt funksjonsevne møter alltid barrierer. Redd Barnas oppdrag er å rive ned så mange av disse barrierene som mulig! TEKST: ELIN TOFT

Christine Rackwitz i Redd Barna jobber spesielt med barn med funksjonsnedsettelser, som i mange samfunn møter motstand, stigmatisering og Christine Rackwitz negative holdninger. VERDENS STØRSTE MINORITET – Vårt mandat er å jobbe for ikke-diskriminering og å sørge for at alle barn har like muligheter. Barn med nedsatt funksjonsevne er ofte mest utsatt. De stiller aller bakerst i køen i mange samfunn, og sakker fort etter. Redd Barna har et ansvar for å gjøre en ekstra innsats for disse barna. Mennesker med funksjonsnedsettelser er kanskje den største minoriteten i verden. Det dreier seg globalt om rundt 15 prosent av jordens totale befolkning. – I noen lokalsamfunn blir barn med funksjonsnedsettelser gjemt bort, utsatt for diskriminering og vold og fratatt muligheten til å gå på skolen og bidra til felleskapet. Dette bunner ofte i mangel på kunnskap og erfaring og kan få store konsekvenser for barna det gjelder, forteller Rackwitz. LEGGER TIL RETTE FOR SKOLE Redd Barna støtter barn med funksjonsnedsettelser blant annet ved å hjelpe dem inn i skolen ved å legge forholdene fysisk til rette for dem. Det kan for eksempel dreie seg om at en skole får ramper og annen tilrettelegging for en elev som er avhengig av rullestol. Eller at skolen får støtte til innkjøp av stoler, pulter eller skolemateriell som er spesielt tilrettelagt for barn med ulike funksjonsnedsettelser.

Med tilrettelegging på skoler kan mange funksjonshemmede barn ha stor nytte av å få utdanning. De får lære, og kanskje enda viktigere: de får ta del i et sosialt miljø. Skolen er som et lite samfunn – en arena der de lærer sosiale ferdigheter og får venner. Inkludering i et fellesskap er ofte like viktig som selve læringen. – Å støtte lærere er svært viktig. Det er ikke enkelt å være lærer i en klasse med 150 elever og så ha et tilrettelagt tilbud til et barn med funksjonsnedsettelser. Min erfaring er at mange lærer strekker seg langt. Jeg ser mange flotte lærer der ute som gjør mye for å støtte en elev med nedsatt funksjonsevne, sier Rackwitz. SAMARBEIDER MED LOKALE Lokale sosialarbeidere er også en viktig gruppe, som kan hjelpe og støtte familier med sårbare barn. – Det er utrolig krevende å ha et barn med funksjonsnedsettelser når du lever i et land uten offentlige tilbud og må klare alt selv. Slike familier er ofte de aller fattigste og mest sårbare familiene som vi møter, og som vi derfor prioriterer, forteller Rackwitz. Hun legger til at Redd Barna samarbeider med lokale organisasjoner som arbeider for og representerer mennesker med funksjonsnedsettelser, både voksne og barn. – Vi skal selvsagt gjøre det vi kan for enkeltbarn med nedsatt funksjonsevne. Samtidig vil det ha større effekt hvis myndighetene forplikter seg til å støtte barn med spesielle behov. Det er viktig å få på plass systemer og tjenester som også ivaretar behovene og rettighetene til barn med nedsatt funksjonsevne, understreker Christine Rackwitz.

REDD BARNA MAGASINET 19

DET SKJER I

VERDEN FOTO: REDD BARNA

BARN TRENGER HJELP

TIL Å LEVE MED TRAUMER

Millioner av barn i konfliktsoner eller på flukt trenger hjelp til å behandle traumer og mentale skader. Redd Barnas siste rapport viser at 24 millioner barn trenger psykiatrisk behandling på grunn av krigstraumer. Barn som lever med konstant stress og frykt kan vise mange ulike symptomer på dårlig mental helse; for eksempel tilbaketrekking eller aggresjon. Dette kan blant annet ha langtidseffekt på hvordan barnet utvikler seg. Under 1 prosent av humanitær hjelp er øremerket barns psykiske helse. Redd Barna møter mange av disse barna på våre barnevennlige områder, og oppfordrer nå det internasjonale samfunnet til å prioritere psykiatrisk støtte til traumatiserte og krigsskadde barn.

FOTO: MUSTAFA SAEED

PSYKISK HELSE

OPPROP FOR BARN AV IS-FORELDRE Tjue tidligere regjeringsmedlemmer, inkludert tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik, har stilt seg bak et opprop der de ber statsminister Erna Solberg om å hente norske barn av IS-foreldre hjem til Norge. – Vi er svært bekymret for den kritiske situasjonen barna befinner seg i. Vi oppfordrer regjeringen på det sterkeste til å snarlig hente hjem de norske barna og deres mødre som ber om hjelp, står det i oppropet som er sendt til statsministerens kontor. Det er tidligere utenriksminister Knut Vollebæk som sammen med Redd Barna har tatt initiativet til oppropet. SYRIA

PÅ RANDEN AV SULTKATASTROFE Over en million barn under fem år trues i høst av SOMALIA akutt underernæring. Redd Barna advarer mot konsekvensene hvis ikke verdenssamfunnet strakt trapper opp bevilgningene til livreddende arbeid. Matkrisen i Somalia i høst har utviklet seg fra akutt underernæring til livstruende sult i de fleste delene av landet. Rundt 180 000 barn er alvorlig underernært og står i fare for å dø av sult. Redd Barna opplever at mangel på midler, i kombinasjon med konflikter og ustabile forhold, hindrer nødhjelp i å nå de mest sårbare barna og deres familier. 20  REDD BARNA MAGASINET

NY GENERAL­SEKRETÆR Save the Children International (Internasjonale Redd Barna) har fått ny generalsekretær. Inger Ashing har lang fartstid i Redd Barna, både internasjonalt og i hjemlandet Sverige. Nå skal hun lede paraplyorganisasjonen SCI med 30 medlemsland – verdens største uavhengige humanitære organisasjon for barn. I fjor nådde SCI nær 50 millioner barn i 120 land med hjelp og støtte. Ashing tiltrer stillingen senere i høst. NY JOBB

STORE FRAMSKRITT FOR BARN I nesten alle land har barn det bedre i dag enn for 20 år siden. Minst 280 millioner barn har fått bedre sjanser til en trygg og sunn barndom, viser en ny global barndomsrapport fra Redd Barna. Rapporten ser på barns tilgang til helsehjelp, skole og ernæring, samt hvor utsatt barn er for barnearbeid og barneekteskap. I 173 av 176 land totalt har barn fått det bedre. Singapore topper listen, etterfulgt av Sverige. Norge deler tredjeplassen med Finland og Slovenia. Nederst på listen ligger Den Sentralafrikanske Republikk, sammen med Niger og Tsjad. Rapporten viser at landene som har hatt størst framgang de siste tjue årene, er land som Sierra Leone, Rwanda, Etiopia og Niger. Disse fattige landene har oppnådd fremgangen mer på grunn av politiske prioriteringer enn nasjonal rikdom. Av de åtte faktorene som ødelegger barndom, peker kun et tall i feil retning. Antall barn på flukt på grunn av krig og konflikt har økt med hele 80 prosent de siste tjue årene.

FOTO: JUNAEDI UKO/REDD BARNA

RAPPORT

REDD BARNA MAGASINET 21

HUN GRUNNLA REDD BARNA

bildetekst.

Eglantyne Jebb ved skrivebordet sitt i Save the Childrens kontor. Hun flyttet etter hvert inn i et rom i etasjen over kontoret, slik at hun alltid kunne jobbe. I lange perioder var hun ute på reiser i krigs- og katastrofeområder, for å hente informasjon eller for å tale barnas sak. 22  REDD BARNA MAGASINET

KVINNEN SOM FORANDRET VERDEN Da hun startet Save the Children (Redd Barna) ble hun stemplet som landsfor­ ræder. Men Eglantyne Jebb forandret for alltid hvordan verden ser på barn. Ja, hun forandret faktisk verden. TEKST ELIN TOFT ARKIVFOTO SAVE THE CHILDREN

1919: På Trafalger Square står en høy, elegant kvinne med rødgyllent hår under en bredbremmet hatt og deler ut pamfletter sammen med en venninne. Arket som blir delt ut til forbipasserende er sjokkerende: det viser bilde av en naken toåring, så utmagret at barnet ikke klarer å stå på bena. «En sultende baby» er overskriften. I teksten legges skylden direkte på England og de andre landene som året før gikk seirende ut av 1. verdenskrig, og som fortsetter boikotten av taperlandene, noe som særlig rammer Tyskland og Øster­ rike hardt. Eglantyne Jebb vet selvsagt at det er kontroversielt å hevde noe slikt. Sensuren i England under og etter 1. verdenskrig forbyr informasjon om at befolkningen i fiendelandene lider under boikotten. Hun blir arrestert og idømt en bot.

Etterspillet av arrestasjonen og boten er forbløffende. Når Eglantyne blir ført fram for retten, forsvarer hun seg selv og holder et flammende innlegg. Dommeren blir så berørt av talen hennes at han motvillig idømmer henne en minstestraff på 5 pund. Etter at dommen er falt, trekker han opp sin egen lommebok og betaler boten. Dette blir det første bidraget til organisasjonen som noen dager senere blir stiftet: Save the Children Fund. AKTIVIST «UTENFOR BOKSEN» Opptakten til Save the Children, som i Norge har fått navnet Redd Barna, er på alle måter knyttet til Eglantyne Jebb. Så hvem var aktivisten med det røde håret og rare navnet? Den engelske forfatteren og journalisREDD BARNA MAGASINET 23

HUN GRUNNLA REDD BARNA

7. september 1921 kastet et skip loss fra havn i England, chartret av Save the Children. Skipet var fylt til randen med nødhjelp, i første rekke mat, men også medisinsk utstyr og klær til barn. Dette var starten på en storstilt aksjon for å redde livet til millioner av sultende barn i Russland.

ten Clare Mulley har skrevet biografien «The Woman Who Saved the Children». Hun har lest tusenvis av brev og dagboksider, som forteller om en uvanlig kvinne. Eglantyne Jebb var både modig og ­glødende engasjert, men også en dyktig organisator og leder. Og på enkelte måter var hun helt «utenfor boksen». Eglantyne ble født i 1876 i England, i en tid der overklassekvinner helst skulle tie og brodere. Familien var konservativ, men liberale idealer og sosial samvittighet var like selvfølgelig som å kle seg pent til middag. Her fikk Eglantyne også sin ­sterke kristne tro, som fulgte henne gjennom hele livet. Allerede som åtteåring ble Eglantynes sosiale engasjement tent. Gjennom et prosjekt for fattige barn som moren drev, fikk Eglantyne innsikt i de enorme sosiale forskjellene i datidens England, og hvor viktig utdanning var for å kunne skape seg en framtid. LIKTE IKKE BARN Med økonomisk og moralsk støtte fra en ugift tante fikk Eglantyne muligheten til 24  REDD BARNA MAGASINET

å studere i Oxford, selv om hennes konservative far mente at utdanning bare var et alternativ for stygge kvinner uten muligheter til å bli gift. Og Eglantyne var jo vakker, med gyllenrødt hår og plettfri hud! Hun var smart og vittig og hadde en skarp tunge, noe som gjorde henne til en favoritt både blant medstudenter og lærere. Hun hadde også stor glede av å teste grenser og bryte barrierer og sosiale konvensjoner i Oxford, som alle andre steder der hun satte sine bein. Eglantyne forlot Oxford som en av tidenes første kvinner med en universitetsgrad i historie. Eglantyne tok jobb som lærer i et fattig område i sør-England. Hun ville gjøre noe for sårbare og underpriviligerte barn, men støtte på et uventet problem: hun likte ikke barn. Det kan virke ganske utrolig at en kvinne som senere skulle bruke hele livet sitt på å redde barn, ikke klarte å knytte seg til enkeltbarn. Men slik var det. «Den fryktelige ideen om nærmere bekjentskap falt meg aldri inn», sa hun senere med sin vanlige selvironi. Elevene på sin side elsket henne. Men lærergjerningen tømte henne helt for krefter og

gjorde henne deprimert. Etter bare et år måtte hun gi opp. MØTTE OFRE PÅ BALKAN I 1913 startet svogeren Charles Roden Buxon en innsamling for nødlidende etter krigene på Balkan. Eglantyne trengte et nytt fokus, og sa ja til å reise til Balkan for å distribuere penger som var samlet inn til krigsofrene. Hun reiste alene, noe som var uhørt på den tiden. På Balkan opplevde hun både dyp frykt, brennende hat og hjerteskjærende nød. Hun møtte ofre for krigen ansikt til ansikt og fikk høre de grusomste historier. Dette forandret livet hennes for alltid. «Menn starter krig, men det er kvinner og barn som lider», skrev hun etterpå til en venn. Hun så krig som menneskehetens farligste fiende; ikke rase, religion eller nasjonalitet. Året etter startet 1. verdenskrig, som ble en tung tid for den unge kvinnen. Eglantyne slet med helsen. Hun hadde lavt stoffskifte og struma, som var vanskelig å behandle på den tiden. I perioder kunne hun føle seg utslitt og være dypt depri-

- MOTET INSPIRERER MEG Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna – Eglantyne Jebb er fortsatt en levende inspirasjonskilde for hele Redd Barnabevegelsen 100 år etter at hun grunnla Save the Children. Hennes tanker og ideer er minst like relevante i dag. Barns selvstendige status og barns rettigheter er like viktige å kjempe for, forsvare og gå i bresjen for i Norge og i resten av verden i dag. For meg personlig er det særlig motet til Eglantyne Jebb som inspirerer meg. Hvordan hun hele tiden tok barnets standpunkt og utfordret myndighetene og hele det engelske folk med sine synspunkter i en tid da ingen ville kjempe for fiendens barn. Det samme motet ønsker jeg at Redd Barna skal ha i vårt arbeid i dag.

- HUN VAR EN UREDD PIONER

Diskusjonene gikk høyt mellom folk flest og i pressen om Save the Children det første året. De frivillige som delte ut løpesedler som disse, fikk trusler om å bli kastet i Themsen.

«For at bilder skal kunne anklage, og ­kanskje få mennesker til å for­ andre adferd, må de sjokkere.»

Clare Mulley, biograf - Det er 10 år siden jeg skrev biografien om Eglantyne, men fremdeles gir jeg ofte intervjuer og holder foredrag om henne, i håp om at andre skal bli like inspirert av henne som jeg. «Det er ikke umulig å redde verdens barn. Men det blir umulig hvis vi nekter å prøve», sa Eglantyne. Et av mine egne barn har Eglantyne som mellomnavn – det forteller litt om hva hun har betydd for meg! Eglantyne Jebb lanserte den revolusjonerende ideen om at hvert enkelt barn har del i universelle menneskerettigheter. I dag er FNs barnekonvensjon, som hun skrev det første utkastet til, den mest universelt anerkjente menneskerettighetskonvensjonen vi kjenner i historien. Hun var en uredd pioner, og tanken om at hvert enkelt barn har selvstendige rettigheter er kjernen i alt Save the Children’s arbeid.

EGLANTYNE JEBB REDD BARNA MAGASINET 25

HUN GRUNNLA REDD BARNA

«Vi har bare en regel: Vi skal hjelpe barn uansett hvilket land de kommer fra, og hvilken religion de har.» EGLANTYNE JEBB

mert, etterfulgt av voldsom energi. Hun opplevde krigen som raste i Europa som meningsløs, og sørget over tapet av millioner av unge mennesker. I likhet med mange andre som hadde mistet kjente og kjære på den tiden ble hun opptatt av spiritisme, men dette ga henne lite trøst. Derimot fant hun etter hvert ro hos Kvekerne, en kristen gruppe som er kjent for blant annet sin kompromissløse pasifisme og anti-autoritære lære. OPPSLUKT AV ARBEID Eglantyne kom til krefter igjen etter en operasjon i skjoldbruskkjertelen. Under resten av krigen arbeidet hun sammen med søsteren Dorothy for et engelsk tidsskrift som trykket artikler fra utenlandske aviser. På den måten unngikk de sensuren og fikk spredt informasjon om den fryktelige situasjonen for sivilbefolkningen hos fienden. I løpet av krigen døde mellom 15 og 18 millioner mennesker i Europa, og lidelsene fortsatte etter den endelige fredsavtalen Versailles i 1918. Eglantynes og Dorothys engasjement for sivilbefolkningen i taperlandene fortsatte etter fredsslutningen. De holdt taler rundt omkring i store og små forsamlinger, skrev opprop og pamfletter som de delte ut på gaten, og forfattet brev til politikere i parlamentet. Budskapet var det samme: krigsårene og boikotten av de tapende landene etter 1. verdenskrig hadde skapt økonomisk kollaps, ekstrem fattigdom og hungersnød som tok livet av millioner av barn. Dette ville skape internasjonal ustabilitet og slå tilbake på England. Men først og fremst var det dypt umoralsk å la uskyldige lide. Barna måtte reddes! Eglantynes engasjement var snart altoppslukende. Vi vet lite om kjærlighetslivet hennes, men hun giftet seg aldri og var ifølge biograf Clare Mulley trolig bifil eller homofil. Hun hadde flere nære venninner gjennom livet, som hun skrev de nydeligste brev til. Men det humanitære arbeidet tok etter hvert all hennes tid. «FIENDENS BARN» I april 1919, etter den mye omtalte arrestasjonen på Trafalger Square, tok Eglan26  REDD BARNA MAGASINET

tyne og Dorothy sjansen på å leie selveste Royal Albert Hall i London. De ønsket å utvide arbeidet sitt – gjøre mer. I forkant rykket de inn helsides annonser i de største avisene om hvordan hungerskatastrofen fortsatte å ta barns liv i Tyskland og Østerrike. Salen ble fullsatt, men ikke av sympatisører. Publikum kom utstyrt med råtne epler som ammunisjon mot «forræderne» som ville hjelpe «fiendens barn». Men det glødende engasjementet til søstrene snudde publikums skepsis til medlidenhet. En av tilhørerne i salen startet helt spontant en innsamling. Med pengene som kom inn der og da samt de fem pundene fra dommeren i rettssaken etter Trafalger Square ble Save the Children Fund etablert. STERKE VIRKEMIDLER I tiden som fulgte kom alle Eglantynes talenter til syne. Med kløkt og teft klarte hun å vekke den apatiske, krigstrette og desillusjonerte engelske befolkningen og skape en bølge av medfølelse med barna som led i taperlandene. Hun var en fantastisk nettverksbygger og fikk flere av datidens mest kjente kulturpersonligheter over på sin side. Hun «bearbeidet» organisasjoner, næringsliv og kirkesamfunn. Hun vek ikke tilbake for å ta i bruk sterke virkemidler for å åpne øyne, hjerter og lommebøker. Hun sendte pressefotografer til katastrofeområdene. Med sjokkerende bilder og tydelige budskap revolusjonerte hun innsamlingsstrategien til humanitære organisasjoner. «Før ondskap kan nedkjempes, må vi se virkeligheten i øynene», sa hun. Som pengeinnsamler var hun genial. Det første året samlet fondet inn rundt 150 millioner kroner i dagens pengeverdi. Selv foreldre til falne engelske soldater ga penger til «fiendens barn», en støtte som rørte Eglantyne dypt. SAMARBEID MED NANSEN Det første store gjennomslaget fikk hun i den katolske kirke. Etter en to timers audiens hos Pave Benedikt XV høsten 1919, besluttet paven at Vatikanet ­skulle

Save the Childrens hovedkvarter lå de første årene i Soho i London. Kontoret var møblert med kasserte møbler fra andre kontorer, og ansatte og frivillige brukte skoesker for å holde orden på adresselis­ ter og dokumenter. Eglantyne Jebb kastet aldri bort en krone som ellers kunne bli brukt på barn.

Fritjof Nansen har ankom­ met Victoria Station i London, og tas imot av blant annet Eglantyne (til høyre). De to hadde et nært og godt samarbeid fram til Eglantyne døde i 1928.

– HUN STOD OPP MOT URETT Yngve Seierstad Stokke, fungerende generalsekretær i Save the Children International – Eglantyne Jebb er inspirerende! Hun stod opp mot urett, også når det var vanskelig og ubehagelig. Hun var faktaorientert og spurte alltid etter tall. Hun lærte fra andre sektorer. Hun var for eksempel ikke redd for å introdusere kommersielle innsamlingsmetoder, og tok i bruk helt nye virkemidler, som helsider annonser i avisene. Hun tenkte lengre enn til bistand. «Vi kan ikke fortsette med veldedighet overfor nødlidende barn i all evighet. Midlene våre vil tørke opp, og det vil være hjerteskjærende hvis vi kommer i en situasjon der vi har reddet barn fra sult et år og så må la dem sulte igjen det neste», skrev hun til en venn. For Eglantyne var nødhjelp et kortsiktig redskap før politiske endringer kunne finne mer langsiktige løsninger. REDD BARNA MAGASINET 27

HUN GRUNNLA REDD BARNA

Da nyheten om en russisk sultkatastrofe nådde England sommeren 1921, var Save the Children en av de første organisasjonene som reagerte. 6 millioner barn stod i fare for å sulte i hjel. Samme høst sendte Save the Children av gårde tonnevis med mat, og hadde daglige mat­ utdelinger til 300 000 barn.

STOLT AV HISTORIEN Nils Øverås, styreleder i Redd Barna - Det er vanskelig å finne en mer rakrygget rettighetsforkjemper enn Eglantyne Jebb. Ikke bare kjempet hun for rettighetene til fiendens barn, men hun måtte samtidig få gjennomslag for sine synspunkter som kvinne i et totalt mannsdominert samfunn. At Redd Barna står trygt som en feministisk fundert organisasjon er jeg svært stolt over. Vi er heldige som har en så sterk kvinne som grunnlegger av vår organisasjon. Eglantynes unike fokus på rettigheter for barn og hennes internasjonale gjennomslag for dette har lagt grunnlaget for alt vårt arbeid. Det å stå opp for barns rettigheter i verden blir stadig viktigere, og da er det godt å ha en så sterk historie å bygge organisasjonens videre arbeid på. 28  REDD BARNA MAGASINET

gi en betydelig pengesum til Save the Children’s arbeid. Pavens eneste betingelse var at pengene skulle gå til alle barn, uansett religion eller nasjonalitet, noe som var helt i tråd med Eglantyne’s tenkning og Save the Children’s ideologi. Paven oppfordret deretter kirker over hele verden til å gi kollekten den 28.desember 1919 til Save the Children. Mange andre kirkesamfunn fulgte etter. Dette ga Save the Childen ikke bare store inntekter, men også et uventet og svært velkomment internasjonalt gjennomslag. Eglantyne viste selv stort personlig mot og reiste i årene som fulgte til mange katastrofeområder. Hun la aldri bånd på seg når hun brakte videre fortellinger om barnas lidelser, og rapportene hennes var rystende. Hjemme i England flyttet hun inn på et rom i etasjen over Save the Children’s kontor, og når medarbeiderne på kom jobb om morgenen kunne de finne henne sittende ved skrivebordet sitt med en morgenkåpe over nattkjolen og med en kopp te ved siden av skrivemaskinen. Save the Children ble på kort tid en ef-

fektiv og respektert hjelpeorganisasjon som blant annet banet vei for Fridtjof Nansens store flyktningaksjon i Ukraina i 1921. Eglantyne Jebb og Fridtjof Nansen samarbeidet om flere hjelpeaksjoner og hadde dyp respekt for hverandre. Eglantyne kalte Nansen for «min solide viking» – han var en mann hun kunne stole på og som hadde det samme moralske kompass som henne selv. BARNEKONVENSJONEN For Eglantyne representerte den oppvoksende generasjonen det eneste håpet for en verden rasert av krig. Hun mente at alle nasjoner har et felles ansvar for verdens barn, et ansvar som overskrider landegrensene. International Save the Children Union ble stiftet i Genéve 6. januar 1920. Med dette var ikke Save the Children lenger en engelsk organisasjon, men internasjonal og verdensomspennende. Samtidig tok organisasjonen også et steg bort fra å være en ren nødhjelpsorganisasjon til å fokusere mer på langsiktig og bærekraftig hjelp.

STORT FORBILDE FOR ALLE I PRESS Mina Vinje, leder i PRESS – Redd Barna Ungdom Eglantyne Jebb er et stort forbilde for alle i Press, og hennes brennende engasjement for barns rettigheter er en inspirasjon for oss alle. Å sørge for en verden hvor barns rettigheter innfris vil alltid være vår viktigste kamp, og vi kan takke Jebb for å ha startet den kampen.

REDD BARNA I DAG

Eglantyne Jebb fotografert like før hun døde i 1928, sliten og syk. Dette er det eneste bildet som finnes av henne som viser strumaen hun hadde på halsen.

Eglantyne var glad i fjellet, og gikk ofte lange turer. På en av disse turene – på en fjelltopp med utsikt til Genéve – fikk hun inspirasjonen til å forfatte et dokument om barnets rettigheter og skrev ned den første kladden på et papirark. Hun fikk raskt tilslutning fra styret i Save the Children Union. Med sterke allierte i den britiske delegasjonen ble utkastet til barnerettighetene lagt fram for Folkeforbundet (forløperen til FN) og vedtatt i 1924 (Genéve-erklæringen). Så startet arbeidet for å få verdens nasjoner til å ratifisere barnerettighetene, et arbeid Eglantyne deltok i med stort engasjement. Hun tok på seg lange, slitsomme foredragsturneer for å påvirke tilhengerne og skaffe penger. Men det endelige gjennomslaget kom mange år etter hennes død. Først i 1989 så FNs konvensjon for barnets rettigheter (også kalt barnekonvensjonen) slik vi kjenner den i dag, dagens lys. DREV SEG SELV HARDT Eglantynes røde hår ble hvitt før hun fylte

50 år, og hun fikk kallenavnet «den hvite flamme» av sine kollegaer. På tross av økende hjerteproblemer i tillegg til hypotyreosen, nektet hun å ta det mer med ro. Hun fortsatte å drive seg hardt, selv om kollegaer, familie og venner ba henne trappe ned og ta mer vare på seg selv. Hun ble svakere og svakere, og det siste bildet av henne viser en utslitt og syk kvinne. Hun døde i desember 1928 av et massivt hjerneslag, bare 52 år gammel. Hun ble gravlagt i Geneve, med utsikt mot fjellene som hun elsket å gå i. Ideen om at barn har egne rettigheter lever igjen etter henne. Arven hun etterlot seg har forandret verden for millioner av barn. Eglantyne Jebb fikk det som hun ville: Hun satte barns rettigheter på dagsorden. Ansvaret for å oppfylle dem hviler nå på oss. Kilder: The Women Who Saved the Children av Claire Mulley Historien om Redd Barna av Leif Larsen

MM

Save the Children Internasjonal (Inter­ nasjonale Redd Barna) har på 100 år vokst til å bli verdens største uavhengige organisasjon for barns rettigheter. Den er partipolitisk og religiøst nøytral.

MM

Save the Children International består av 29 medlemsorganisasjoner, og har hovedkontor i London.

MM

S ave the Children International har prosjekter i 120 land, og ca 14 000 ansatte.

MM

I 2018 nådde organisasjonen rundt 50 millioner barn med direkte hjelp.

MM

ovedfokus for organisasjonen har helt H siden starten i 1919 vært å fremme barns rettigheter, og støtte hvert enkelt barns muligheter til å nå sitt fulle potensiale.

MM

I dag fokuserer Save the Children International særlig på helse og ernæring, utdannelse og beskyttelse, nødhjelp og bekjempelse av barnefattigdom.

MM

E n av medlemsorganisasjonene i Save the Children International er Redd Barna Norge, som ble stiftet i 1946.

FNs BARNEKONVENSJON MM

Barnekonvensjonen er den av FNs menneskerettighetskonvensjoner som har fått størst tilslutning. Den er i dag ratifisert av samtlige av verdens nasjoner, bortsett fra USA. Konvensjonen fyller 30 år i oktober i år. Her kan du lese om barnekonvensjonen: www.reddbarna.no/vaart-arbeid/barnsrettigheter/barnekonvensjonen/ REDD BARNA MAGASINET 29

UTDANNING

Vi møtte Srey Peck første gangen da hun var seks år gammel og barnearbeider. I dag er hun 21 år, har barn og jobb, og står støtt på egne bein. 30  REDD BARNA MAGASINET

SKOLEN LØFTET HENNE UT AV SLUMMEN

– Årene med utdanning har gitt meg et mye bedre liv enn det foreldrene mine hadde! Jeg kom riktig nok ikke så langt på skolen som jeg håpet, men jeg har fortsatt drømmer og ambisjoner. I KAMBODSJA

TEKST ELIN TOFT

FOTO LUCA KLEVE-RUUD

LESERNE AV REDD BARNA-MAGASINET HAR MØTT KAMBODSJANSKE SREY PECK FLERE GANGER TIDLIGERE. Jenta har vokst opp i slummen i Phnom Penh, like ved det stinkende og farlige søppelberget som tidligere lå i utkanten av byen. Første gangen vi møtte henne var hun bare 6 år gammel – et sultent og slitent barn som jobbet på søppelfyllinga. Neste gang var hun blitt 12 år, og var blitt en flott skolejente med høye ambisjoner. DEN LYKKELIGSTE DAGEN Nå har det gått åtte nye år, og Srey Peck er blitt en voksen kvinne på 21 år, gift og med en liten sønn. Tanken på mer utdanning har hun slått fra seg. – Det har ikke gått helt som jeg drømte om, sier hun sjenert mens hun viser oss inn i huset sitt i Phnom Penh. Her bor hun sammen med ektemann, en sønn på tre år og svigerforeldre. Familien har to rom til disposisjon. Når Srey Peck tenker tilbake på skolen, lyser ansiktet hennes opp. – Jeg var utrolig glad og stolt den dagen jeg begynte på skolen. Det var den lykkeligste dagen i mitt liv! Jeg er så glad for at mor ga meg lov, sier hun i dag. ELSKET SKOLEN Moren var først skeptisk til å la jenta gå på skole fordi det kunne gå ut over arbeids-

innsatsen hennes. Ikke hadde de penger til skolebøker og uniform heller. Men etter intens påvirkning og bearbeiding fra Redd Barnas partnerorganisasjon CCASVA, fikk Srey Peck til slutt klarsignal. – Det ble like bra som jeg drømte om. Jeg elsket å gå på skolen, jeg var lykkelig der, forteller Srey Peck i dag. Hun fikk et lite stipend gjennom Redd Barna, og en gang i året fikk hun penger til skoleuniform og skolemateriell. Srey Peck hadde et realistisk forhold til framtiden. Da vi snakket med henne som 12-åring, sa hun det slik: – Jeg satser på å bli ferdig med 9.klasse. Etter det må jeg antagelig hjelpe mer til med å skaffe inntekter til familien min. Jeg håper på en god jobb, men aller mest at jeg kan få utdanne meg videre. Det er lov å drømme, ikke sant? FIKK VIKTIG KUNNSKAP Og det gikk slik Srey Peck forutså. Selv om hun elsket skolen, ble dagene for travle for henne når hun måtte jobbe hver dag ved siden av skolen for å hjelpe familien sin. Hun fikk ikke tid nok til skolearbeidet, og etter hvert sakket hun akterut faglig. Da hun var ferdig med det som tilsvarer ungdomsskolen i Norge og karakterene ikke var spesielt gode, bestemte hun seg for å gi seg med utdanning. På denne tiden traff hun ham som skulle bli ektemannen hennes, og ble gravid. REDD BARNA MAGASINET 31

32  REDD BARNA MAGASINET

FOTO KARIN BEATE NØSTERUD

12 ÅR

UTDANNING

«Jeg bor ikke lenger midt i slummen. Jeg har mat på bordet hver dag. Og jeg kan forsørge barnet mitt.»

6 ÅR Sulten og sliten – slik møtte vi Srey Peck for første gang på søppelfyllinga i Phnom Penh.

Mange barn som begynner på skolen i fattige land når ikke alle målene og drømmene sine. Srey Peck er et eksempel på de vanskelighetene som kan dukke opp, selv for en veldig motivert elev. Fattigdom, matmangel, barnearbeid eller dårlig helse kan gjøre skolegangen uoverstigelig tung. Men Srey Peck er på ingen måte misfornøyd med utbyttet av årene på skolen. – Jeg har lært å lese, skrive og regne. Det er kjempeviktig i den jobben jeg har nå. Uten disse basis-kunnskapene hadde jeg ikke hatt en jobb i det hele tatt, sier hun, og forteller med et bredt smil at hun det siste året har vært vertinne i en videospill-hall. Det er et arbeid hun liker godt og som hun får bra betalt for. Hver kveld må hun føre regnskap og skrive rapport, noe hun ikke kunne gjort uten kunnskapene hun har fått gjennom skolen. Når hun setter ned på papiret hva hun kan tjene på en måned, er det en sum som tilsvarer en lærer-lønn i Kambodsja: mel-

12 ÅR Det tok lang tid og mange overtalelser før Srey Pecks mor lot datteren få begynne på skolen. Familien hadde nesten ingen inntekter, og var avhengig av at barna også jobbet. Srey Peck elsket skolen.

lom 2500 og 3000 norske kroner. – Jeg er slett ikke skuffet, for livet mitt er bra selv om jeg ikke fikk utdanne meg videre. Jeg bor ikke lenger midt i slummen. Jeg har mat på bordet hver dag. Og jeg kan forsørge barnet mitt, sier hun med entusiasme. Og legger til at hun fremdeles har forventninger og mål som hun jobber mot: – Sønnen min skal komme mye lenger enn jeg! Han skal få gå på skole, og han skal få studere. Det kan jeg hjelpe ham med, nå når jeg har jobb og tjener penger. – Og så har jeg en liten drøm for meg selv: Jeg er flink med tall og god med kunder. Jeg håper at jeg en gang kan åpne en liten matbutikk her i nabolaget. Det er lov å drømme, ikke sant? – Uten skolen hadde livet mitt sett veldig annerledes ut, sier Srey Peck i dag. Drømmen hennes er at sønnen skal få enda mer utdanning enn henne selv.

21 ÅR

FOTO LUCA KLEVE-RUUD

FOTO KARIN BEATE NØSTERUD

FOTO SIV-ELIN NÆRØ

SREY PECK

REDD BARNA MAGASINET 33

KLIMA

KLIMAET ER ENDELIG SATT PÅ KARTET

Det siste året har barn og unge gått ut på gatene og demonstrert for klimaet. Har dette noe med Redd Barnas arbeid å gjøre? – Ja, sier Marit Flood Aakvaag. TEKST: ELIN TOFT

At klimaet er i endring er ikke nytt for Redd Barna. – Klimaet forandrer seg nå raskt i en del av programlandene våre. Dette har vi sett lenge, og vi er veldig fornøyd med at problemet nå settes tydelig på kartet, sier Marit Aakvaag, som arbeider med klima-spørsmål i Redd Barna. Redd Barna har jobbet for å få større Marit Aakvaag fokus på barn og klima, både nasjonalt og internasjonalt, de siste ti årene. Det var lenge å tale for døve ører. Men noe har endret seg det siste året. Barn og unge gått ut på gatene og krevd at voksne hører og tar ansvar. Det har skapt viktig og nødvendig oppmerksomhet mot en av de største truslene vi ser i dag mot barns liv og helse, mener Aakvaag. For første gang i historien ser vi et barne- og ungdomsopprør over hele kloden. DYPT URETTFERDIG Det er særlig barn og unge som rammes av de dramatiske konsekvensene av en varmere klode. Oppvarmingen gir mer mat- og vannmangel, og mer spredning av sykdommer gjennom insekter og vann. Vi får mer ekstremt vær og flere naturkatastrofer, både i Norge og ute i verden. Det endrede klimaet gjør også at fattigdommen øker og flere drives på flukt fra de landene som er hardest rammet. I slike situasjoner er barn særlig sårbare. – Barna er de som har bidratt minst til klimaendringene, men som vil måtte leve med konsekvensene av dem. Men på tross av alle de negative konsekvensene for 34  REDD BARNA MAGASINET

barn, blir barnas stemmer ofte ikke hørt av politikere og beslutningstagere i klimaforhandlinger. Tvert imot: Når internasjonale avtaler skal inngås og beslutninger tas, glimrer fokuset på barns rettigheter og behov ofte med sitt fravær. Dette er dypt urettferdig, og det er lett å forstå at barn og unge ikke finner seg i det, sier Aakvaag. STØTTER KLIMASTREIKER Redd Barna har støttet barn og unges klimastreiker i år. Marit Aakvaag forklarer hvorfor: – Vi må lytte mer til og handle ut ifra hva barn og unge forteller oss, både om sin egen situasjon og om bekymringer som de føler på. Barn og unge roper etter konkrete handlinger for å bremse klimaendringene. Over hele verden streiker hundretusener av skoleelever i protest mot mangel på handling fra politikerne. Som forsvarer av barns rettigheter har Redd Barna et ansvar for å ta en tydelig rolle i klima- og miljødebatten, sier hun, og fortsetter: – Barnas framtid og jordas framtid er sammenfallende. Som barnerettighetsorganisasjon, har Redd Barna et særlig ansvar for å sikre oppfyllelsen av barns rettigheter i en verden som akkurat nå er i stor endring, og å peke på dem som reelt sett er ansvarlige. DRAMATISKE KONSEKVENSER – Hva står klimakampen om? – Den står om å begrense økingen i jordas temperatur fram mot år 2030. For å få det til, må vi halvere utslipp av klimagasser de neste 10 årene. Klarer vi å holde økningen på 1,5 grader, målt fra førindustriell tid, vil skadevirkningene bli begrenset. Øker temperaturen med til sammen

2 grader, blir konsekvensene mye mer dramatiske. Det vil ramme fattige land og barn hardest. – Og hva gjør Redd Barna selv? – Både i Norge og programlandene våre vil vi sette fokus på hvordan barns rettigheter trues av miljø- og klimaendringer. Vi har jobbet målrettet i mange år for å forebygge konsekvensene av naturkatastrofer i programlandene våre, og har fått til veldig mye (se sidespalte). I tiden framover vil vi styrke katastrofeforebygging i sårbare land enda mer, og ta høyde for klimaendringer når vi utvikler nye programmer. Her i Norge vil vi ta større miljøansvar. Vi har allerede tatt en del grep, som å redusere postutsendelser og bruken av plast, redusere strømforbruket på kontorene våre og jobber med å få ned reising med fly. – Både ansatte, frivillige og landsmøtet vårt ønsker større fokus på klima. Vi mener vi bør være en modig stemme for barn og barns framtid. Dette er med andre ord noe Redd Barna kommer til å sette fullt trykk på i tiden framover, sier Marit Flood Aakvaag. Ps: Dette magasinet er pakket i en flerlags biofilm, som er 100 prosent nedbrytbar og skal kastes med matavfall eller i hjemmekompostering.

DETTE GJØR REDD BARNA Fra 2015 og til i dag, har 350 000 skoleelever fått kunnskap om katastrofeforebygging. 1300 skoler har laget planer for sikring av skoler, og over 110 0000 gutter og jenter har deltatt på kurs og i ulike aktiviteter. Dette arbeidet støttes av Norad, UD og ECHO. I Norge har vi samarbeidet med Miljøagentene, blant annet ved klima-kapittelet i Det magiske Klasserommet. Vi har også drevet påvirkningsarbeid mot norske politikere og hatt tilstedeværelse på klimaforhandlingene. Klima er del av vår politiske plattform

Johanne Frost Klepp var en av tusenvis av unge som gikk ut på gatene i klimaprotest i september. FOTO: EWA SAPIEZYNSKA REDD BARNA MAGASINET 35

GJENBRUK BLIR VAKRE BARNEKLÆR Liv Holmen tryller fram vakre barneklær på syloftet sitt. Hun har stor glede av å sette sammen fine tekstiler - mange er gjenbruk fra loppe­ markeder og gjenbruksbutikker.

Da Liv Holmen ble pensjonist, ville hun ikke sitte med hendene i fanget.Tvert imot startet hun opp sitt eget lille sy-verksted der hun gjenbruker tekstiler – alt til inntekt for Redd Barna. TEKST: ELIN TOFT FOTO: LUCA KLEVE-RUUD

36  REDD BARNA MAGASINET

– Det er best å se klærne. De er finere i virkeligheten enn på bilder, sier Liv mens hun viser vei opp til sy-loftet sitt. Her henger vakre kjoler til småbarn på rekke og rad. Langs veggene står kasser med tekstiler, glass med knapper og tilbehør av alle slag. På arbeidsbordet troner fire symaskiner, alle tredd med tråd i ulike farger. HAR SYING SOM HOBBY – Det er veldig moro å holde på med dette, så ikke framstill meg som snill, smiler Liv. – Noen har golf eller tennis eller hage eller reising som hobby. Jeg syr, og har stor glede av det, sier 75-åringen. Liv Holmen er pedagog og har jobbet med sterkt funksjonshemmede barn gjennom et langt yrkesliv. Da hun gikk av med pensjon for 10 år siden, hadde hun fremdeles massevis av energi og engasjement. – Ideen om å begynne å sy slo ned i meg

den aller siste arbeidsdagen min, så jeg kastet meg rett ut i nye utfordringer. Og jeg har sydd mye på de årene som har gått! Først til barn i familien, men så ble de for store. Det var da jeg begynte å sy til inntekt for Redd Barna. GJENBRUKER TEKSTILER Liv tar ut en liten selekjole fra stativet. Toppen er beige, og skjørtet har et blomstrete motiv som tar opp i seg den samme fargen. To blondekanter pynter det lille plagget. – Egentlig er jeg mest opptatt av tekstilene, forklarer Liv. – Jeg synes det er kjempemoro å finne tekstiler som passer sammen. Det kan være et dynetrekk med et fint mønster, en vakker duk eller en pen gardin. Gjerne nostalgiske eller retro stoff. Kanskje et spennende motiv, som dette, sier hun og holder opp en kjole med en hest på skjørtet.

– De fleste finner jeg på loppemarkeder og bruktmarkeder. Jeg vasker tøyet og stryker det før det settes sammen til nye og spennende uttrykk. Uansett er klærne mine håndlagede, så ingen andre har noe lignende, sier Liv. «Laget av Liv – barneklær som ingen andre har» står det på Livs hjemmeside på nettet. GLAD NÅR NOEN KJØPER Materialene som Liv liker best å arbeide med er bomull, jersey og fin cordfløyel. Hun syr mest små kjoler som kan brukes året rundt, kanskje supplert med genser og strømpebukse på kalde dager. Men tunikaer og bukser tar også form på arbeidsbordet hennes. Syersken hevder at hun slett ikke er flink å sy, og at mange andre fingernemme kunne gjort dette bedre enn henne selv. Men ikke alle ville gitt pengene til

En liten barnekjole i gilde, gule farger.

Morsomme knapper og fint tilbehør.

Det første plagget som Livs egen mor sydde til henne henger i vinduskarmen.

Skal det være en blå, rosa eller beige kjole?

Redd Barna. Så hvorfor gjør hun det? – Ja, hvorfor ikke? Jeg har alt jeg trenger og har ikke behov for pengene selv. Derimot blir jeg veldig glad når noen kjøper klærne. Det inspirerer meg til å gå løs på nye sy-prosjekter. Så dette er en vinn-vinn-vinn-situasjon: barn får noen fine plagg, foreldrene får gitt penger til Redd Barna og jeg har gleden av å lage klærne. – Det er bare å ringe for de som har lyst å se klærne - kom gjerne på besøk og prøv plaggene! Jeg synes det er hyggelig å få besøk på sy-loftet mitt av foreldre og barn, sier Liv Holmen. Og legger til: - Mange nevenyttige pensjonister kan gjøre det samme som meg. Gjør noe ut av hobbyen din som støtter et godt formål. Det er virkelige vinn-vinn-vinn!

HER FINNER DU LIVs BARNEKLÆR Liv Holmen legger ut bilder av klærne på Facebook og websiden sin etter hvert som de blir ferdige. Her kan de bestilles. Det kan du også gjøre på mail eller mobil. Betalingen foregår på Vipps, rett til Redd Barna. www.lagetavliv.com/ Facebook: Laget av Liv

REDD BARNA MAGASINET 37

BLI MED INN I

RETTIGHETSSLOTTET! Redd Barna har skapt en helt ny nettside for Rettighetsslottet og har fylt den med nye, spen­ nende elementer.

38  REDD BARNA MAGASINET

Rettighetsslottet skal lære barn om sine rettigheter, og det gjøres blant annet gjennom musikkvideoer, tegneserier, spill, quiz og filmer. Den spennende, interaktive nettsiden er laget for de eldste i barnehagen og elever på 1.- 4. trinn. Men Rettighetsslottet er gratis og hvem som helst kan komme på besøk, gjerne sammen med barn mellom 5 og 10 år. Tegneskaper og musiker Tomas Drefvelin har laget gøyale illustrasjoner og sanger. Flere kjente musikere og skuespillere

bidrar med sine stemmer, deriblant Linn Skåber, Jon Niklas Rønning, Tuva Syvertsen, Knut Reiersrud og Kristin Grue. Barn fra Norge, Nepal, Irak og Niger ­forteller om retten til å bli hørt, rettferdighet, trygghet, liv og skole. Ta med deg en ung venn på digitalt besøk i Rettighetsslottet! Sammen kan dere lære noe nytt om barns rettigheter og om hvordan barn lever både i Norge og i andre land. Illustrasjoner: https://reddbarna-rettighetsslottet.herokuapp.com/door

SKOLESTART

– OPPLEGG SOM GIR BARNA MYE «Lærerhverdagen er så travel, men det å være lærerambassadør er en «vinn-vinn-situasjon». Det gir meg tilgang til godt materiell og en ressursbank. Skolemateriellet er så godt og lærerikt at jeg både kan stå inne for det og gå god for det. Det er opplegg som gir barna mye. Jeg selger ikke et produkt. Jeg jobber for barns rettigheter og barns velferd. Poenget er at dette kan gjøre en forskjell. Det vil jeg gjerne være med på.»

OLE PETTER RETTEDAL, LÆRERAMBASSADØR OG KONTAKTLÆRER PÅ VE SKOLE I KRISTIANSAND

– NYSKAPENDE OG SPENNENDE «Som lærere flest ser jeg etter alt som kan inspirere meg. Redd Barnas undervisningsmateriell er både nyskapende og spennende, og tar opp vanskelige og kontroversielle temaer som bære-kraftmål, flyktninger, klima og nettvett. Redd Barna er flinke til å fortelle hvordan opplegget kan forsvares ut fra Kunnskapsløftet, som er læreplanene våre. Det kommer gode tilbud om nye opplegg som jeg kan si ja takk eller nei takk til. Jeg velger selv hva jeg vil bruke, og hva jeg vil fortelle kollegaene mine om.»

RENATE EDVARDSEN, LÆRERAMBASSADØR OG LÆRER VED KOLLTVEIT SKULE I FJELL I HORDALAND

BLI LÆRER­AMBASSADØR! Redd Barna er på jakt etter engasjerte lærere som kan være bindeledd mellom Redd Barna og skoler over hele landet.

Ved din hjelp vil vi nå ut med det flotte undervisningsmateriellet vårt.

Som lærerambassadør blir du en del av Redd Barnas lærernettverk. Du er med på å spre kunn-skap om barns rettigheter på din skole, og taler barnas sak. Materialet er gratis og web-basert. Her kan du melde deg: www.reddbarna.no/bli-larerambassadør Les mer på: www.reddbarna. no/skole

DETTE FÅR DU SOM LÆRERAMBASSADØR ●●

Tilsendt alt nytt under­ visningsmateriell automatisk

●●

Nyhetsbrev på e-post til deg med aktuell informasjon fra Redd Barnas skoleavdelingen

●●

Mulighet til å være med i fokusgrupper ved utvikling av nytt materiell

●●

Bærenett med trykk: «Jeg bærer litt av ansvaret for barna»

●●

Få mulighet til å delta på seminarer og foredrag der Redd Barna arrangerer dette

●●

Være skolens Redd Barna kontakt

REDD BARNA MAGASINET 39

FORSTYRRINGSUKENE

NRK SUPER-SAMARBEID OM VOLD MOT BARN – Barn som vokser opp i et voldelig hjem vet ikke alltid hva som er lov og ikke lov, sier Halvard Jakobsen, prosjektleder i NRK Super. TEKST: KRISTIN SOMMERSETH OG SILJE VOLD ILLUSTRASJONSFOTO: LISBETH MICHELSEN

Vold mot barn er et stort problem i Norge. Et av fem barn har opplevd å ha blitt utsatt for fysisk vold av sine foreldre. Et av tjue barn vokser ifølge folkehelseinstituttet opp i et hjem preget av alvorlig vold. Derfor har NRK Super valgt å sette fokus på dette temaet i sine årlige temadager i november, og å samarbeide med Redd Barna. RETT TIL TRYGGHET – Alle barn har rett til å være trygge, og dette må de få vite! Mange barn som opplever vold vet ikke at det er ulovlig, at de har rett til å få hjelp, eller hvordan de kan få hjelp. Vi er glade for å samarbeide med NRK Super for å nå ut til alle barn om dette, sier Silje Vold, spesialrådgiver i Redd Barna. I 2017 samarbeidet Redd Barna og NRK Super om temadager om seksuelle overgrep. Temadagene og animasjonsserien «Kroppen min eier jeg» har vunnet nasjonale og internasjonale priser som Emmy Kids og Gullruten, og skoler over hele 40  REDD BARNA MAGASINET

landet har vist filmene og tatt i bruk Redd Barnas undervisningsopplegg om temaet. NY DRAMASERIE NRK Super sine temadager i år er fra 18 – 20 november. Under temadagene vil NRK Super lansere en ny dramaserie for barn fra 9 år og oppover, en animasjonsfilm for barn 6-8 år, og en musikkvideo. Redd Barna utvikler undervisningsopplegg som kan lastes ned gratis og brukes i skolen sammen med filmene. – Vi håper at innholdet kan gi voksne en inngang til å snakke med barn om dette. Samtidig lager vi også innhold til voksne. Vold mot barn skal være et tema alle i Norge får med seg den uka, sier Halvard Jacobsen i NRK Super. KAN SNAKKE MED BARN OM ALT NRK Super har tidligere hatt temadager om rus, skilsmisse, seksuelle overgrep og psykisk helse. – Vårt motto er at vi kan snakke med barn om alt, bare vi gjør det på riktig måte. Det er sentralt i temadagene, sier Jacobsen. - Det er ekstremt viktig for oss å behandle tematikken med respekt for de barna dette handler om. Der er vi helt avhengige av råd fra fagpersoner. Det er et krevende arbeid, og vi jobber mye med hver enkelt setning, fortsetter Jacobsen. Redd Barnas rolle i samarbeidet med NRK Super er å innhente gode råd fra eksperter og organisasjoner som jobber med temaet, i tillegg til Redd Barnas egne rådgivere. Redd Barna lager også undervisningsopplegg til filmene som NRK Super produserer.

– Vold mot barn skal være et tema alle i Norge får med seg en uke i november, sier Halvard Jacobsen i NRK Super. (Foto: Kristin Sommerseth)

BLI MED PÅ REDD BARNAS KAMPANJEUKE 11.-20. NOVEMBER! Som i 2017 sammenfaller NRK Super sine temadager med Redd Barna sine årlig kampanjeuker for å bekjempe vold og overgrep mot barn. Her ønsker vi å få med oss medlemmer, frivillige og engasjerte mennesker over hele landet til å si #JegErHer og bidra til at alle barn skal være trygge. Alle kan bli med! Enten du har lyst til å arrangere en temakveld, tapetsere byen med plakater, dele budskap i sosiale medier, tipse skolen om Redd Barnas undervisningsopplegg eller utfordre din lokalpolitiker – Redd Barna vil ha alle med på laget. Les mer om hva du kan gjøre på: reddbarna.no/ jegerher

Mange barn som opplever vold vet ikke at det er ulovlig, at de har rett til å få hjelp, eller hvordan de kan få hjelp. Redd Barna samarbeider med NRK Super for å nå ut til alle barn med informasjon om dette. REDD BARNA MAGASINET 41

5 TIPS FOR Å INKLUDERE ALLE BARN

TEKST: STINA EIET HAMBORG FOTO: TONE KRÅKENES

1 Lytt til barn. Barn vet best hva som foregår på sin egen fritid og de har ofte god kjennskap til hvem som ikke deltar og hvorfor. De har gode forslag til hva som bør gjøres for at flere skal få være med. Du kan begynne med å spørre og lytte til ditt eget barn, men foreslå også for læreren at dette kan tas opp i klasserommet.

2 Snakk om inkludering. Snakk med både barn og andre foreldre om hvor viktig det er at alle barn får delta. Foreslå inkludering som tema på foreldremøter, både på skolen og på aktiviteter. Sammen kan dere utvikle rutiner og retningslinjer på for eksempel hvor mange turer eller cuper laget skal reise på eller hvilket utstyr skal barn bruke. Sjekk ut www.allemed.no hvis du trenger hjelp til å tilrettelegge for en slik samtale.

3 Sørg for at alle er invitert! Det kan være vondt å aldri bli spurt om å være med hjem eller ikke bli invitert i bursdag. Snakk med andre voksne om hvordan alle barn kan inkluderes og vær tydelig overfor barna om hva dere blir enige om. Foreslå fellesbursdag, vennegrupper, klassefest i gymsalen eller å være med på gratis aktiviteter på biblioteket. Sørg for at aktivitetene er tilpasset barns behov og funksjonsevne.

4 Hold kostnader og utstyrspress nede. Foreslå aktiviteter som ikke koster så mye. Alle foreldre bør få informasjon om støtteordninger og låneordninger som dekker kontingent, reiser og utstyr. Ta med flere i bilen eller arranger fellestransport til aktiviteter. Kan laget eller foreningen ha en byttekrok eller arrangere byttedag? Hva med innsamling av tomflasker, varetelling i butikk, loppemarked eller loddsalg? Tenk kreativt!

5 Vær en rollemodell. Gå foran som et godt eksempel.Vi voksne har et stort ansvar for å skape et bra oppvekstmiljø. Barn ser og hører hva voksne gjør og sier, og holdninger hos barn gjenspeiler ofte voksnes holdninger. Hvordan er vi mot andre? Snakker vi med de som står alene? Inviterer vi de vi ikke kjenner så godt? Og hvordan snakker vi om andre rundt middagsbordet? Vær inkluderende og raus – det smitter over på barna! Les mer på www. reddbarna.no/fritid

42  REDD BARNA MAGASINET

DET SKJER I

NORGE HØSTJAKT PÅ STUDENTER

FOTO: MAJA MENDOZA

FOTO: ROGER OLAUSEN

FOTO: TONE RASMUSSEN

Tidligere i høst hadde en gjeng fra Redd Barna Tromsø stand og informerte om de ulike tilbudene som studenter kan delta i som frivillige. Her er de på StudEXPO ved Universitetet i Tromsø: Linn Kristine Hansen, Elin Boine, frivillig i Redd Barna Tromsø Kampanjegruppe Bilal Ahmed Kahn, Redd Barna Tromsø Leksehjelps Kristin Holmgren Aagaard, Redd Barna Tromsø Kampanjes Kashfia Nailah, Redd Barna Tromsø Leksehjelps Emma Ovesen og ansatt på regionkontoret Jenina Rantala Eriksen.

ADINA SKRIV BØKER FOR REDD BARNA

DIPLOM TIL FLINKE JENTER

11-åringe Adina Kristensen har no skrive si andre sin andre bok om Gulla. Den første boka, Gulla og den fortrolla hesten, kom ut i 2016. I Gulla på rømmen forsvinn gutungen Galip frå eit asylmottak, og mykje tyder på at han har hamna i klørne på ein kriminell bande. Den einaste vennen han har, norsketniske Gulla, bestemmer seg for å ta opp jakta. Det skal visa seg å vera ei langt frå ufarleg avgjerd, skriv forlaget i ei pressemelding om boka. 11-åringen har, ved sida av å vera forfattar saman med bestefar Per Jan Ingebrigtsen, også illustrert begge bøkene. Forfattarhonorara frå begge bøker går til Redd Barna.

Milly (9 år), Jomine (8 år) og Naomi (9 år) fra Kristiansand hadde kafé til inntekt for Redd Barna på et loppemarked i august. Der solgte de kaker, kaffe, vafler og saft og fikk inn hele 7.300 kr! – Hvorfor valgte dere å gi pengene til Redd Barna? – Fordi vi tenkte det er viktig sånn at noen barn kan få det bedre. Alle barn har rett til å få hjelp når de trenger det. Og alle barn har rett til å gå på skole. – Hva håper dere pengene blir brukt til? – Vi håper det blir brukt til noe fornuftig. Kanskje noen barn kan få varme vinterklær, eller kanskje blyanter og sånn, sier de tre jentene. REDD BARNA MAGASINET 43

Utvidede åpningstider på fritids­ aktiviteter gir større fleksibilitet slik at flere barn kan bruke dem. 44  REDD BARNA MAGASINET

RETT TIL LEK OG FRITID

INGEN BARN SKAL STÅ UTENFOR Mange kommuner gjør ikke nok for å gi alle barn mulighet til å delta på fritidsaktiviteter. Ved å ta i bruk enkle grep kan flere barn delta. TEKST: KRISTIN SOMMERSETH FOTO: TONE KRÅKENES

Tidligere i år sendte Redd Barna ut en spørreundersøkelse til alle kommuner som har en ansatt som skal koordinere det frivillige og offentlige arbeidet i kommunen som er rettet mot barn og unge. Av 276 kommuner som mottok undersøkel-

VIKTIGE FUNN Ordninger når ikke fram Flertallet av kommunene tilbyr økonomiske støtteordninger til familier med dårlig råd. Ordningene kan dekke kontingent, utstyr og støtter til reiser/cuper. Mange kommuner er usikre på om disse ordningene virkelig når dem som trenger støtte. Informasjon om støtteordninger finnes dessuten nesten alltid bare på norsk.

sen, har 116 kommuner svart. Undersøkelsen viser at det er store forskjeller fra kommune til kommune, og at barrierer som språk, lite penger og mangel på transport hindrer barn i å få delta på fritidsaktiviteter. Rapporten er ment som drahjelp for at de som bor eller jobber i en kommune skal kunne bidra til at alle barn i ditt nærmiljø får oppfylt sin rett til lek og fritid. – Både barnekonvensjonen og norsk lov er helt tydelig på at alle barn og unge har rett til å delta på fritidsarenaen. Og da har vi – alle voksne – et ansvar, og en plikt til å handle, sier Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna. RÅD FRA BARN OG UNGE Det er flere viktige funn som kommer fram i rapporten. I tillegg har rapporten med råd og anbefalinger fra barn og

Utlånsordninger lite tilpasset Mange kommuner har utlånsordninger for fritidsutstyr, men åpningstidene er lite tilpasset behovet til barn og familier. Utlånssentralene er stort sett åpne på dagtid, når folk er på jobb eller skole. Dårlige transporttilbud Transporttilbud er sjelden tilpasset barn og unges behov, og det er få kommuner som tilbyr økonomisk støtte til transport. Det er også få kommuner som har transporttilbud for barn med behov for tilrettelegging.

unge som tidligere var med i prosjektet «Oppdrag 31: Rett på fritid». I Oppdrag 31 samarbeidet Redd Barna med barne- og ungdomsråd i fire kommuner, som selv gjennomførte kartlegginger på skoler og ungdomsklubber i sine kommuner. På bakgrunn av innspillene fra hundrevis av barn og unge over hele landet, kom ungdomsrådene og Redd Barna fram til at barn møter på følgende barrierer for å kunne delta: penger, transport, møteplasser, tilgjengelighet, samt psykisk helse og prestasjonspress. I Redd Barnas kampanje om rett til lek og fritid har vi bedt om innspill fra folk flest om hva som er barrierene der de bor. Flere av innspillene som har kommet inn til Redd Barnas kampanje er med i ­rapporten.

Mange stengte møteplasser Mange kommuner sier at de har en møteplass for barn og unge, men åpningstidene er svært varierende. Noen kommuner har åpent alle hverdager, mens andre har bare åpent en dag i måneden. 2/3 av kommunene har møteplasser som er universelt utformet slik at alle barn kan delta, uavhengig av funksjonsevne. Informasjon kun på norsk En stor del av kommunene svarer at de har en oversikt over aktivitetstilbud, men kun

to kommuner sier at oversikten finnes på andre språk enn norsk. Vil du være med å si fra at alle barn har rett til lek og fritid? Skriv under på Redd Barnas opprop! Les mer Du finner rapporten «Får alle barn og unge delta? En undersøkelse blant norske kommuner om hva de gjør for å sikre en inkluderende fritidsarena» på www.reddbarna.no

REDD BARNA MAGASINET 45

46  REDD BARNA MAGASINET

FOTO REDD BARNA

«Jeg har stor beundring og respekt for våre ansatte i Jemen som daglig lever med stresset, spenningen og usikkerheten i landet og som samtidig gjør en fantastisk innsats for barna i landet.»

TAKK TIL VÅRE HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE

Accenture støtter Redd Barna globalt med å etablere opplæringsprogrammer og bruke ny teknologi teknologifor foratatyngre ungdom kankan få de få kunnskapene kunnskapen de de trenger trenger for for å kunne å komme komme segseg i jobb. i jobb.

BDO støtter Redd Barnas arbeid med utdanning, samt vårt arbeid i Norge. I tillegg bidrar BDO med pro bono-arbeid.

REDD BARNA MENER

BARNA I JEMEN TRENGER VÅR STØTTE

Dressmann Dressmann støtter støtter prosjektet prosjektet Work­Work2Learn 2Learn i Bangladesh, i Bangladesh, som som gir gir unge unge i i tekstilindustrien yrkesutdanning.

Gjennom støtte til Redd Barnas arbeid bidrar Hydro til at barn får vokse opp i bærekraftige lokalsamfunn.

Jemen er i borgerkrig på femte året. I sommer reiste jeg sammen med kollega Linda Perez Bukåsen, som leder vårt arbeid i Midtøsten, med FN-fly til den opprinnelige hovedstaden Sanaa. Formålet med turen var å se situasjonen i landet med egne øyne og få en bedre forståelse av det arbeidet Redd Barna driver i Jemen. Det ble fem intense, krevende, hyggelige, meningsfulle og deprimerende dager. Intense fordi summen av inntrykkene er så mange; det er fattigdom, mennesker overalt, søppel, lukter, ødelagte og bombede bygninger, kloakk. Krevende fordi landet er i krig og det er store begrensninger i bevegelsesfriheten på grunn av sikkerheten. Hyggelige fordi jemenittene er svært generøse og gjestfrie. Meningsfulle fordi oppholdet ga oss et svært godt inntrykk av hva Redd Barna arbeider med for barn i Jemen, og deprimerende fordi krigen har satt så tydelige sport på ­sivilbefolkningen og da først og fremst barna. Fattigdommen i Jemen blir stadig mer påfallende. Jeg hadde for eksempel en lang prat med en åttebarns-far. Familien hadde flyktet over hals og hode uten å kunne ta med seg noen ting. Nå bodde de i et lite telt utenfor Aden. Kona hans hadde fått psykiske problemer og hadde sluttet å snakke. Aller mest bekymret var han likevel for utdanningen til barna sine. Alt de drømte om var å kunne reise hjem til Hodeida der de hadde sitt hus og hjem. I Jemen arbeider Redd Barna på et bredt spekter. Vi driver midlertidige læringssteder

slik at barn som har falt litt etter i undervisningen skal få mulighet til å komme på nivå med de andre, og vi driver utdanningstilbud i flyktningeleirene. Vi driver helseklinikker hvor vi screener barn for å finne ut om de er feil- og eller underernært. Vi underviser mødre i amming og kosthold og ernæring til sine små barn. Vi arbeider med familieplanlegging og vi vaksinerer barn. Vi deler også ut mat og penger til ekstra sårbare familier. En av de største utfordringene i Jemen akkurat nå er å få det internasjonale samfunnet til å bidra økonomisk til å løse Jemens humanitære utfordringer. Jemen er verdens verste humanitære katastrofe og det er et stort gap i finansieringen.

Wiersholm støtter Redd Barnas arbeid for barns rettigheter. Advokatfirmaet bidrar med juridisk kompetanse, probono arbeid og prosjektstøtte.

TAKK TIL VÅRE PROSJEKTPARTNERE

Redd Barna vil fortsette å rette oppmerksomheten mot Jemen. Vi vil fortsette å legge trykk på norske myndigheter for å sikre finansiell støtte til Jemens sivilbefolkning. Vi ønsker også at myndighetene legger press på partene i Jemen for å få slutt på krigen. I tillegg vil vi fortsette vår oppfordring til norske ­myndigheter om ikke å selge militært ­materiell til partene som kriger i landet. Jeg har stor beundring og respekt for våre ansatte i Jemen som daglig lever med stresset, spenningen og usikkerheten i landet og som samtidig gjør en fantastisk innsats for barna i landet. De fortjener vår støtte og takknemmelighet.

TAKK TIL VÅRE KAMPANJEPARTNERE

Hilsen Birgitte Lange generalsekretær i Redd Barna REDD BARNA MAGASINET 47

RETURADRESSE: REDD BARNA, 4896 GRIMSTAD

HOLD BASAR! Bestill en gratis basarpakke og la barna dine hjelpe andre barn over hele verden.

Visste du at 100 prosent av pengene barna samler inn går til å hjelpe andre barn? Pengene brukes blant annet til å gi barn i land som Nepal, Mosambik og Malawi wmulighet til å gå på skole. Etter basaren kan dere bestille diplom på nettsiden. Les mer her: reddbarna.no/basar

48  REDD BARNA MAGASINET

ELLER SKANN KODEN