Redd Barna-magasinet 3/2017

magasinet 3/2017

INDIA: LANDET DER JENTENE FORSVINNER Nå reiser de seg og gjør opprør. REDD BARNA MAGASINET 1

REDAKTØREN HAR ORDET

VELKOMMEN TIL NYTT MAGASIN! Ser Redd Barna-magasinet som du nå holder i hendene litt ukjent ut? Bak det nye og friske designet vil du kjenne deg igjen. Du vil fremdeles finne de gode reportasjene fra felt, de nyttige artiklene om barn og sakene om spennende aktiviteter og kampanjer. Og selvsagt de gode bildene – de som forteller mer enn tusen ord. Hvorfor skal Redd Barna ha et magasin? Fordi vi ønsker å la barns stemmer bli hørt, og samtidig å kunne fortelle om det viktige arbeidet vårt. I dette nummeret kan du lese om barn i Kambodsja som har funnet løsningen på et uvanlig skolevei-problem. For hvordan kommer du deg til skolen hvis den ligger ute i sjøen? Hvis det ikke går vei eller

Redd Barnas arbeid: Redd Barna kjemper for barns rettigheter og for at alle barn skal overleve, lære og være trygge – uansett hvem de er og hvor de bor. Vi er medlem av internasjonale Redd Barna, verdens største uavhengige bevegelse for barn, og arbeider for og med barn i mer enn 120 land. Redd Barna er en medlems- og rettighetsbasert organisasjon med rundt 100 000 faddere, faste givere og medlemmer i Norge.Vi har hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Kristiansand, Bergen,Trondheim og Tromsø. Kontakt Redd Barna Besøksadresse Oslo: Storgt. 38, inngang Hausmannsgate. Postadresse: Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 09 00 2  REDD BARNA MAGASINET

Epost: giverservice@reddbarna.no Internett: www.reddbarna.no Gavekonto: 8200.01.03000 Felles telefon for alle regionkontorer: 22990900 Regionkontor i Midt-Norge: Verftsgata 4, 7042 Trondheim. Postboks 8881, 7481 Trondheim Regionkontor i Vest-Norge: Teatergaten 15, 5010 Bergen Regionkontor i Sør-Norge: Tordenskjoldsgate 11, 4612 Kristiansand Regionkontor i Nord-Norge: Storgata 88, 9008 Tromsø. Postboks 145, 9252 Tromsø Regionkontor i Øst-Norge: Storgata 38, inngang Hausmannsgate. Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Redd Barna-magasinet Utgiver: Redd Barna Redaktør: Elin Toft

bro ut dit, og du heller ikke har båt? Jeg slutter aldri å undre meg over den fantastiske evnen barn har til å løse problemer. Barna langs den store innsjøen midt i Kambodsja bruker vaskebaljer som transportmiddel! Å se barna komme seilende i vaskevannsfatene sine – små bevis på evne til problemløsing når det ikke finnes noen løsning – er noe av det sterkeste jeg har opplevd. Barna i vaskebaljene er også et symbol på den sterke viljen barn har til å lære. Skole er for mange den eneste veien ut av fattigdom. Derfor gjør barna hva som helst for å komme seg innenfor dørene – eller i dette tilfellet opp på dekket – til et klasserom. Jeg håper du vil la deg inspirere av det nye Redd Barna-magasinet! Verdens barn trenger oss mer enn noen gang. Elin Toft Redaktør magasinet@reddbarna.no

Ansvarlig redaktør: Ingrid Svendsen Redaksjonen er avsluttet 30. august 2017. Redd Barna-magasinet kommer ut fire ganger i året i et gjennomsnittlig opplag på cirka 100 000 eksemplarer og distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Signerte artikler står for forfatterens egen regning. Ettertrykk tillatt.Vennligst oppgi kilde. Design og presentasjon: Spoon Forsidefoto: Jonas Gratzer E-post: magasinet@reddbarna.no Trykk: Ålgård Offset AS. ISSN 1893-5133 Redd Barna-magasinet er merket med det offisielle miljømerket Svanen. Ålgård Offset AS, som trykker dette bladet, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at hele produksjonen følger strenge miljøkrav fra

råvarer til ferdig trykksak, inkludert valg av papirvare, kjemikalier, løsningsmidler og fargestoffer, og kan dokumentere redusert avfallsproduksjon og utslipp. Ålgård Offset AS er i tillegg medlem av Grønt Punkt som sikrer og administrerer finansiering av returordningene. Innsamlingskontrollen i Norge ble etablert i 1991 som en stiftelse med offentlig godkjenning, og Redd Barna har vært medlem siden 1995. Stiftelsens formål er å ivareta allmennhetens interesser i at innsamlinger til humanitære, kulturelle og religiøse formål organiseres og gjennomføres på en betryggende måte og at midlene forvaltes forsvarlig. Synspunkter på Redd Barna-magasinet? Tips eller ideer? Skriv til oss på magasinet@reddbarna.no

Når flommen kommer, flyter skolen av gårde sammen med resten av landsbyen. De fleste av elevene har ikke båter, men kommer seg til skolen ved hjelp av vaskebaljer. Side 4

Tro på barna! Side 16 Dark Room-etterforsker gir råd om hva du kan gjøre for at barna dine skal ha et trygt liv på nett.

Barndom betyr alt Side 20 Martin Ødegård forteller hva han husker best fra barndommen.

Jenteliv verden over Side 32 Har du guttevenner? Hvem bestemmer mest hjemme? Vi har snakket med jenter i mange land om deres liv og hverdag.

REDD BARNA MAGASINET 3

REPORTASJE / FLYTANDE SKOLER

I KAMBODSJA

TEKST ELIN TOFT FOTO LUCA KLEVE-RUUD

FOSSAR FRAM PÅ SKOLEVEG Kva gjer du når skolen ligg langt ute i sjøen, og det ikkje finnst bru eller transport? Barna ved Ses Slab grunnskole i Kambodsja har funne løysinga du ikkje kunne drøyme om: Dei brukar store vaskebaljer som framkomstmiddel.

4  REDD BARNA MAGASINET

REDD BARNA MAGASINET 5

REPORTASJE / FLYTANDE SKOLER

Skolen flyt på store vanntankar, og flyttar med resten av landsbyen når kystlinja endrar seg i regntida.

KINA INDIA

MYANMAR

THAILAND

FAKTA KAMBODSJA BEFOLKNING: 16 millioner BNP PER INNBYGGER: 3700 dollar ANDEL BARN I GRUNNSKOLEN: 89 prosent VOKSNE SOM KAN LESE OG SKRIVE: 77 prosent FORVENTET LEVEALDER: 64,5 år SPEDBARNSDØDELIGHET: 49 per 1000 levende fødte barn

6  REDD BARNA MAGASINET

DEI ER LITT AV EIT SYN NÅR DEI KJEM FOSSANDE. Barn heilt ned i seksårsalderen sit oppi store vaskebaljer og padlar i veg med hendene. Ungane har utvikla ein teknikk der dei svinger kroppen frå side til side for å koma seg fortare fram. Og det utradisjonelle transportmiddelet fungerer! Barna i baljene fossar fram. Vel framme ved den flytande skolen «parkerer» barna baljene sine på dekk. Så rettar dei på skoleuniformen, stryk ei hand over skjørt eller bukse og justerer kanskje ein hårstrikk. Så er dei klare for skoledagen. UTFORDRANDE SKOLEVEG Skolen vi besøker ligg ved ein av dei 139 flytande fiskarlandsbyane som held til i sumpområda rundt den store innsjøen Tonle Sep midt i Kambodsja. Her bur fiskarnomadar, som flytter bustadane sine når sjølinja endrar seg i takt med årstider og sesongar, regntider og tørkeperiodar. Dette er dei fattigaste av dei fattige i Kambodsja. Mange av landsbyane har ikkje skoletilbod til barna sine. Men takka vere eit godt samarbeid mellom foreldre, lokale styresmakter, Redd Barna og Norad er skolen i Ses Slab på plass – hvis ein kan seie det slik om ein skole som heile tida flytter på seg. Ikkje berre det; dette er ein god skole som trekkjer til seg alle barna i landsbyen. Og ungane lar seg ikkje stoppa av ein uvanleg utfordrande skoleveg!

Vaskebaljene er parkert, elevane er på plass i klasserommet og skoledagen tar til.

70% AV SKOLEN ER FINANSIERT AV REDD BARNA I SAMARBEID MED NORAD

FAKTA DEN FYTANDE SKOLEN I SES SLAB 1979: Ein enkel skole vert etablert i Ses Slab, etter at Røde Khmer har falt. 1999: Redd Barna støttar

landsbyen med å byggja ein ny flytande skole ute i vatnet som kan flyttast saman med landsbyen.

for undervisninga, tryggleiken og skolemiljøet introdusert og målt.

2001: Redd Barna støtter bygginga av ein ny flytande bygning. Skolen har no tilsaman fem rom.

2017: I dag er det 100 prosent oppslutning om skolen. Skoledagen er delt opp i to skift, slik at alle elevar får fire timar undervising før eller etter lunsj.

2012: Redd Barnas program QLE kjem til skolen. Her vert nye mål

2018: Planane er klare for å oppretta ein førskole i landsbyen.

Redd Barna bidrar i dag med: MM

Skolebøker, materiell og bøker til biblioteket

MM

Reparasjonar og vedlikehold av bygningane

MM

Kursing og vidareutdanning av lærarar i heile distriktet

REDD BARNA MAGASINET 7

REPORTASJE / FLYTANDE SKOLER

Det kanskje viktigaste vi har lært av Redd Barna er at vi kan halda disiplin i ein klasse utan vald. Dette betyr mykje, sidan fire av fem elevar blir slått eller utsett for annan vald på skolen i Kambodsja. Barn som blir slått lærer lite. – SOENG SAMBONA (34), REKTOR

LÆRER PÅ SKIFT 12 år gamle Eng viser oss rundt på skolen. Den har tre klasserom, eit lite bibliotek og eit lærarværelse med kjøkken. Ein liten kjøkkenhage er det og blitt plass til, og Eng viser ivrig korleis det gror i krukkene med jord som står på dekk. Rundt oss svermar små flokkar med elevar som vekselvis kikkar nysgjerring på gjestene, og så bukkar nesten i golvet med hendene samla til høfleg helsing. Eng går i 5.klasse og er ein engasjert elev. Ho og tre veninner følgjer likså godt undervisninga i to 5.klassar og er på skolen heile dagen - dei vil sikra at dei lærer alt som lærast kan. Seinare på dagen blir vi inviterte heim til Eng. Bestemor tar vennleg imot oss. – Vi er stolte av skolejenta vår. Utdanning er viktig, for har du det kan ingen lura deg! Håpet er at ho kan gå vidare til ungdomsskolen og seinare studere. Vi vil støtta henne så lenge det er muleg, men vi har lite pengar. OPP KLOKKA TRE OM NATTA At Eng er viktig for familien, kan det knapt vera tvil om. 12-åringen har ein travel kvardag. Klokka tre om natta er ho oppe og reiser ut med onkelen for å fiska og trekkja garn. Dei kan begge symja, men ingen har redningsvestar – det har dei ikkje råd til. – Eg likar å fiska fordi eg kjem så nær naturen. Nokre morgonar er eg trøytt, men 8  REDD BARNA MAGASINET

eg er aldri redd. Eng og onkelen får fisk for rundt 120 kroner dagen. Dette skal heile familien leva av, og dei har ofte lite, om noko, mat å setja på bordet. Litt pengar må leggjast til side i tilfelle ein i familien treng helsehjelp og dei må kjøpa dyre medisinar. Dei dagane det skortar på mat heime, kjem det ekstra vel med at Eng og nokre andre elevar får spisa formiddagsmat på skolen saman med lærarane. BEKYMRINGAR Om ettermiddagen gjer Eng lekser, hjelper bestemor med husarbeid, og i skumringa reiser ho ut med onkelen for å setja garn. Eng har aldri tid til å leike, men tar seg gjerne tid til å skvaldre med ei venninne som bur like ved. Bestemor slit med andre bekymringar enn dei som foreldre og besteforeldre i Norge har. – Eg er uroleg for skolegangen hennar etter 6. klasse. Då må elevane til ein ungdomsskole som ligg 8 kilometer unna. Skal vi kjøra henne i båt, går alt vi tener på fisket til bensin på båten. Det går ikkje. Så vi får sjå korleis dette kan løysa seg, seier bestemor. Eng ønskjer seg ein sykkel. Hadde ho det, kunne ho padla i vaskebalje inn til land og så sykla til skolen. Men igjen står det på penger. – Ho burde bli lærar, ho som er så flink, sukkar bestemor. Og Eng smiler beskjedent: det er draumen hennar og. Ho elskar skolen.

Nokre elevar bur så langt unna at dei ikkje kan koma seg til skolen sjølv i vaskebaljer. Redd Barna har derfor kjøpt ein båt som hentar desse elevane. Eng er skipper på skuta to dagar i veka – ei utfordring ho tar på strak arm.

Tolv år gamle Eng bur saman med bestemor, to yngre søsken og ein katt i eit av dei flytande husa i landsbyen Ses Slab. Foreldra er borte, og bestemora slit for å skaffa mat på bordet til barna. Likevel prioritere ho utdanning til barna høgt. Eng er den første i familien som har fem års skolegang.

FOREBYGGJER KATASTROFER MM

I Asia- og Stillehavsregionen får rundt 200 millionar barn livet snudd på hovudet kvart år på grunn av naturkatastrofer. For mange dreier det seg om stormar, tyfonar og store mengder regn, slik barna ved Ses Slab-skolen opplever kvart år.

MM

Etter katastrofer mister ofte barn tilgang til utdanning. Skolar blir vaska bort, øydelagde eller blir brukte som evakueringssenter. Dessutan kan barn bli skada – til og med mista livet - og kan bli utnytta på ulike måtar.

MM

For å motverka negative utslag av naturkatastrofer arbeider Redd Barna med å laga tryggingsplanar for skolar og lokalsamfunn. Målet er at lærarar og elevar veit kva dei skal gjera ved ulike farlege hendingar, og at alle skal kunne møta dei med god og livreddande kunnskap. På same måte som norske skolar har brannøvingar, trener barna og lærarane på ulike situasjonar. REDD BARNA MAGASINET 9

REPORTASJE / FLYTANDE SKOLER

STOR FORSKJELL Når ein kjem til skolen, anten det er med vaskebalje eller båt, vert ein møtt av eit stort velkomstskilt med Redd Barna sin logo på. Det er med god grunn. Slik skolen framstår i dag, er det med Redd Barnas hjelp. – Vi er svært glade for det gode samarbeidet med Redd Barna, seier Khum Sarun. 70-åringen har vore foreldrerepresentant ved skolen sidan den vart etablert, og er klar på at utan Redd Barnas støtte hadde det ikkje vore eit skoletilbod her i dag. Både barna og barnebarna hans har vore elevar her. – Redd Barna har gjort og gjer framleis ein stor forskjell. Dei 150 barna i landsbyen vår har no skole, og med det ei framtid, seier Sarun nøgd, medan han på vaktmeistervis sjekkar at vanntankane på dekk er fulle av reint drikkevatn, at skoddane for vindauga er i orden og at søppelbøttane er tømde. STOLTE OVER SKOLEN Skolebygningane kviler på store vanntankar som er fylde med luft. 8-10 ganger i året flytter heile landsbyen på seg. Då kastar skolen loss og følgjer etter. Foreldra stiller på dugnad og hjelper til med flyttinga. Dei hjelper også med reparasjonar og vedlikehold. Nokre kjører skolebåten som hentar dei elevane som kjem lengst borte frå. Foreldra, ja heile landsbyen, er mektig stolte over skolen sin! Rektor Soeng Sambona (34) er oppteken av meir enn sjølve bygningane. Han har vore lærar og rektor ved skolen i ni år, og fortel at noko endra seg då Redd Barna for fire år sidan introduserte eit nytt program som fokuserer på kvalitet i undervisinga, kalla QLE. DISIPLIN UTAN VALD Gjennom programmet har rektor Soeng og dei tre lærarane fått auka kompetanse, opplæring i barnesentrert undervisning og kurs i korleis dei kan driva med aktivitetar og gruppearbeid i klasserommet. Dei trener også på korleis dei skal ta vare på barn og skolebygg i tilfelle det skjer ein katastrofe – noko som landsbyen

er svært utsett for. Innsjøen er både ei kjelde til liv og ei stor utfordring. Her er det både tørkeperiodar og periodar med kraftig flaum. – Det kanskje viktigaste vi har lært av Redd Barna, er at vi kan halda disiplin i ein klasse utan vald. Dette betyr mykje, sidan fire av fem elevar blir slått på skolen eller blir utsett for annan vald i Kambodsja. Barn som blir slått lærer lite, seier Soeng Sambona. Han er uroleg over at så mange ikkje kan gå vidare på ungdomsskole, og arbeider for å få etablert ein ungdomsskole nær landsbyen. Lærar Soeng Pheara (25) stadfester at elevane har gjort store framsteg dei siste åra, særleg i lesing og skriving. – Vi lærarar er blitt flinkare til å oppmuntra elevane. Vi har introdusert «vennehjelp» der dei flinke elevane hjelper dei svakare. Vi har og fokus på barns rettar, på miljø og på korleis ein kan bruka lokale ressursar på ein god måte. VERT FATTIGARE På samme måte som Eng, må mange av elevane vera med foreldre eller slektningar på fiske. Rektor Soeng fortel at dette tar meir og meir tid for mange elevar. – Det er mindre fisk å få enn før, og dei små båtane må lengre ut. Den fisken dei klarer å fanga blir stadig mindre. Alt for mange fiskar, samtidig som vi opplever klimaendringar med mindre regn og meir vind. Derfor er det viktig at barna får god utdanning – då har dei sjansen til å finna anna arbeid seinare. Khum Sarun strekar under samanhengen mellom fattigdom og mangel på utdanning: – Det er ikkje nok fisk igjen i innsjøen til å forsørgja familiane. Derfor er vi glade om barna våre kan gjera noko anna enn dette tunge arbeidet som kastar lite av seg, og som gjer oss fattigare og fattigare. Vi vil at dei skal bli viktige ressursar for samfunnet, og at dei skal klara å forsørgja seg sjølve. For å få til dette til må dei ha skolegang, seier Sarun.

« Eg likar å fiska fordi eg kjem så nær naturen. Nokre morgonar er eg trøytt, men eg er aldri redd.» – ENG (12)

NAYS METODE Kimly Sok Nay (12) likar å lesa. I klasserommet sit han rett under eit vindu og får nok lys. Men han har problem inne i det mørke biblioteket. Der ser han ikkje bokstavar. Derfor har han funne sin eigen metode: Han står utanfor biblioteket og held bøkene gjennom gitteret foran vinduet. Ein av kameratane som sit innafor, finn bøker til han. Slik står han kvar dag og les, for han elskar bøker med teikneseriar og fargerike bilde og fine historiar. – Dei første åra på skolen såg eg ingen 10  REDD BARNA MAGASINET

ting. Så fekk eg hjelp av lærarane til å få briller. Då endra alt seg, fortel Nay. Fordi har brukar briller, vert han sett på som funksjonshemma. Men det bryr han seg ikkje om. Han synest livet er blitt så mykje betre etter at han fekk på plass brillene. Å stå ute og lesa går heilt fint, fortel 12-åringen. – Det er berre når det regnar at det blir litt vanskeleg. Då doggar det så mykje på brilleglasa at eg nesten ikkje ser, seier den kreative 12-åringen.

Klimaendringar og overfiske gjer livet i landsbyane rundt den store innsjøen i Kambodsja stadig vanskelegare. Desto viktigare er det at barna får utdanning og kan livnæra seg av noko anna enndet tradisjonelle fisket.

FAKTA REDD BARNA I KAMBODSJA

I regntida blir dei svære vannkrukkene snudd opp ned og fylde med luft. Dei fungerer som flottørar under alle husa, også under skolen.

MM

Redd Barna har arbeidd i Kambodsja sidan 1970.

MM

Dei første åra støtta Redd Barna dei hardast råka familiane under Røde Khmerregimet.

MM

Redd Barna Norge har dei siste 30 åra fokusert på å byggja opp skole for nye generasjonar.

MM

I dag arbeider vi framleis mest med skole, men har også store prosjekt innan trygging av barn mot vald og overgrep, barns rettar, forebygging av katastrofar, og helse og ernæring.

MM

Vi arbeider tett med styresmaktene og andre lokale organisasjonar for å forbetra barns liv.

MM

Programma våre rettar seg særleg mot sårbare barn, som barn med funksjonshemmingar, foreldrelause barn, barn utsett for vald og overgrep og fattige barn. REDD BARNA MAGASINET 11

FOTO ELIN TOFT

REPORTASJE / FLYTANDE SKOLER

– SKOLE ER VAKSINE MOT VALD Mellom 1975 og 1979 gjennomlevde folket i Kambodsja eit av dei verste diktatura i historia. Rundt ein fjerdedel av folket vart likvidert. Då folkemordet til Røde Khmer og leiaren Pol Pot var over i 1979, var Khum Sarun 22 år gammal. I dag er han ein eldre mann, som har følgd landsbyens skole gjennom dei siste 40 åra. SÅG TORTUR OG DRAP Når han snakkar om Røde Khmer-tida, får han eit trist drag over ansiktet. – Dei som hadde utdanning, sjølv berre litt, var drepne. Det var nok at du brukte briller. Alle mista familiemedlemmer – eg begge foreldra mine. Så då Røde Khmer endeleg vart overvunne, var det ikkje lenger nokon i dette området som kunne lese eller skrive. Khum Sarun vart tvangsflytta frå landsbyen i 1975 til eit anna distrikt der det vart dyrka ris. Han og andre vart utsette for overgrep, tvangsarbeid og tortur. – Eg var berre 18 år gamal, og i fleire år framover arbeidde eg kvar dag frå klokka seks om morgonen til midnatt. Vi hadde berre to pausar, og då fekk vi litt ris å ete. Eg såg at andre som prøvde å protestera eller rømma vart straffa og drepne. Mange døydde også av sult og sjukdomar. – Noko av det fryktelegaste desse åra var å sjå korleis unge vart påverka av valden, fortel pensjonisten. – Røde Khmer lærte unge som ikkje hadde utdanning til å drepa utan å tenkja. Dette er ein av grunnane til at eg har kjempa for å få skole i landsbyen vår. Skolen en12  REDD BARNA MAGASINET

Khum Sarun mista begge foreldra sine under folkemordet til Røde Khmer. Nå støtter han Redd Barnas skole.

drar den valdelege måten å tenkja på, og lærer barn å skilje mellom rett og gale. Utdanning er vaksine mot vald, seier han. I landsbyen starta dei allereie i 1979 å diskutera om dei kunne etablera ein uformell skole. Dei heldige som hadde overlevd dette fryktelege folkemordet kunne knapt nok lesa og skriva. – Sjølv hadde eg berre gått tre år på skole. Men vi klarte å finna nokre som kunne litt som dei kunne læra frå seg, og starta ein liten skole i ein heim, fortel Khum Sarun. DRAUMEN KAN BLI VERKELEG Khum Sarun er no pensjonist. Han har vore foreldrerepresentant på skolen heilt frå den byrja heime hos ein nabo for over 40 år sidan og fram til i dag. Barna og barnebarna hans har for lengst gått vidare i livet, men Khum Sarun sitt engasjement er langt frå over. – Eg elskar barn og brenn for utdanning. Så lenge eg kan gjera ein innstats, vil eg støtta skolen, smiler pensjonisten. Han er klar på kor viktig Redd Barna har vore for skolen gjennom mange år, og at det igjen har gitt resultat for heile samfunnet. – Det er Redd Barna som gjer at vi og barna våre har skole i dag. Til og med ein god skole – den beste i alle landsbyane rundt innsjøen. Dette er vi svært takksame for! Ingen andre har støtta oss, og det attpåtil gjennom eit likeverdig partnarskap. Vi føler oss respekterte og lytta til, seier han. Hans eigen familie er eit døme på at draumen kan bli verkeleg: Den eldste sonen hans gjekk på denne enkle landsbyskolen som barn. I dag er han utdanna lege.

FORDI DET ER MIN PLIKT Å DELE MED DEM SOM IKKE HAR DET LIKE GODT ASBJØRN fadder siden 2016

Det finnes tusen gode grunner til å sende «fadder» til 2434 og støtte Redd Barnas arbeidREDD med 290,– pr mnd. BARNA MAGASINET 13

/ FOTO: Lars Petter Pettersen / Tinagent

#MINGRUNN NR. 944

DET SKJER I

NORGE

GRATIS SKOLEMATERIELL – HELE ÅRET

FOTO PRIVAT

FOTO AUGUST F. SANENGEN

Ved skolestart fikk alle skoler i landet «Redd Barnas årshjul for skoler». På denne plakaten får du en oversikt over Redd Barnas undervisningsmateriell – fra barns rettigheter, nettvett, trygt læringsmiljø, demokrati og valg, forebygging av overgrep og mulighet for innsamling til Redd Barnas arbeid. På reddbarna.no/ skole kan du bestille alt materiell gratis. Dersom skolen din ikke har fått årshjulet, eller hvis du ønsker flere plakater, kan du sende en e-post til skole@reddbarna.no.

HAIKETUR FOR REDD BARNA Hilde Ulven (27) og Tanja Husmo (27) samlet inn penger til Redd Barna på en litt annerledes måte. På en haiketur fra Oslo til bestemor i Trondheim ba de folk som fulgte dem på Facebook om å vippse penger til Redd Barna – mot å få gi jentene utfordringer underveis. I tillegg bestemte de seg for at de ikke hadde lov til å kjøpe mat for mer penger enn de fikk samlet inn til Redd Barna. – Vi var redde for at vi måtte leve på 3 kroner, men slik gikk det ikke. Det tok litt av, sier Hilde. – Dette ble jo mye større enn vi hadde forestilt oss, legger Tanja til. Etter å ha organisert OL-floke på Lillehammer, bilkaraoke og besøk hos NRK i Lillehammer endte jentene opp med hele 6100 kroner. Ønsker du å samle inn penger til Redd Barna? På reddbarna.no/ mininnsamling kan du se hvordan du kan gjøre det på en enkel og morsom måte! 14  REDD BARNA MAGASINET

GIR STEMME TIL FLYKTNINGBARNS HISTORIER – Da jeg spilte Selma i Snøfall, kjente jeg på hvordan det var å være midt i mellom alt, å ikke ha noe hjem og lure på hvor man hører til, sier Siri Skjeggedal, kjent som Selma i NRK-serien «Snøfall». Hun er blant flere kjente skuespillere og artister som forteller historien til barn som har vært på flukt, men som nå bor i Norge. – Dette er en jente som er like gammel som meg. Du har kanskje sette henne på butikken, på skolen eller i nabolaget. Hvis jeg møter denne jenta skal jeg si hei og invitere henne med hjem. For barn på flukt er jo tross alt bare barn, sier hun. Filmene er regissert av Johan Kaos og du kan se dem på facebook. no/reddbarna.

– GLAD REDD BARNA ER VAKTBIKKJE

FOTO SIV MJAALAND

Hvert år lanserer Redd Barna sitt Bar(n)ometer, som vurderer regjeringens innsats for barn. I år er det partiene som får gjennomgå. Partiet til barne- og likestillingsminister Solveig Horne (FrP) får flest røde kort av alle. Likevel stiller hun opp når Bar(n)ometeret deles ut. Hvorfor gjør hun det? – Min jobb som barneminister er hele tiden å forsøke å forbedre barn- og unges oppvekst og levekår. Jeg ønsker å møte opp og ta viktige diskusjoner som berører alle områder av barneog ungdomsfeltet. Det er spesielt viktig for meg i spørsmål som handler om at vi ikke ivaretar barn og unges interesser godt nok, svarer Horne. Selv sier hun sågar at hun er glad for den årlige vurderingen – alle røde kort til tross: – Demokratiet vårt er avhengig av innspill fra ideelle og frivillige organisasjoner. De er viktige pådrivere, kritikere og støttespillere i arbeidet med å sikre at vi får gjennomført forpliktelsene våre av FNs barnekonvensjon. Jeg er glad for at Redd Barna er en vaktbikkje og passer på at partiene prioriterer barn, sier Horne.

4. – 12. NOVEMBER

kan du være med i kampen mot seksuelle overgrep mot barn, under Redd Barnas «Forstyrringsuka». Gå inn på reddbarna.no/jegerher og følge med på #jegerher når det nærmer seg for å se hva du kan gjøre. REDD BARNA MAGASINET 15

NETTVETT / DARK ROOM

DARK ROOM-ETTERFORSKER:

– TRO PÅ DET BARNA FORTEL – Hvis barn forteller om noe seksuelt må du ta dem på alvor, sier Hilde Reikrås. Hun rullet opp norgeshistoriens største overgrepssak. TEKST OG FOTO BERGIT SØNSTEBØ SVENDSEID

Hilde Reikrås i Vest politidistrikt leder Dark Room-etterforskningen av omfattende overgrep mot barn på internett. Så langt er over 50 norske personer knyttet til nettverket. «Hvordan skal vi beskytte barna våre» er tittelen på et seminar om seksuelle overgrep mot barn, som arrangeres 5. oktober på Litteraturhuset i Bergen. Seminaret arrangeres av flere organisasjoner, blant andre Redd Barna og Bergen domkirke. Hilde Reikrås er én av hovedinnlederne. – Vi må jobbe sammen mot seksuelle overgrep mot barn, sier hun. NETTET – ARENA FOR OVERGREP Internett har blitt en arena der overgripere kan møtes, og inntil nå har det vært liten risiko for å bli oppdaget. Det har Reikrås og hennes team gjort noe med. – Ingen skal tro at det er trygt å sitte i sin egen stue og gjøre det de gjør mot barn uten fare for å bli oppdaget, sier Reikrås. Etterforskningslederen er like opptatt av at vi må forebygge gjennom å lære barna hvordan de kan være trygge på nett. – Vær ærlige med barna om hva som finnes der ute. Snakk med dem om seksuelle overgrep og hvor grensene går. Du må lage et klima der barn føler at de kan komme og fortelle hvis de har opplevd noe, råder Hilde Reikrås. Hun mener foreldre må være gode forbilder, spesielt på nett. Både gjennom hva de deler – og hva de ikke deler. – Lær barna nettvett! Fortell med egne handlinger at du ikke skal dele alt og at du skal passe på deg selv på internett. Fortell barna at i det du deler et bilde på nett, har du mistet kontroll over det. Og at ikke alle på nett er den de utgir seg for å være. MELD IFRA! Reikrås understreker at overgrep mot barn skjer i alle samfunnslag, og at det er viktig at voksne tør å melde ifra til politiet eller barnevernet dersom de er 16  REDD BARNA MAGASINET

bekymret for et barn. Mange er redde for å ta feil hvis de melder ifra om mistanke om overgrep. Hva slags råd har du til dem? – Hvis du får en dårlig magefølelse og lurer på om du skal melde fra, da er det ikke noe mer å lure på. Du får den magefølelsen av en grunn, sier Reikrås. – Det er verre å gå rundt og tenke på at du ikke ga beskjed om noe, enn å ta feil. Vi som er voksne må være tøffe nok til å melde ifra, oppfordrer hun. Etterforskningslederen sier det er viktig å høre etter hva barn sier når de kommer til deg og forteller. – Barn sier ikke nødvendigvis rett ut at «naboen min tok meg på tissen». Ofte tester barn først om du er i stand til å ta imot det de vil fortelle. Forteller barn om seksuelle ting, har de det et sted fra. Da må du ta dem på alvor, sier Reikrås. ENORM OPPMERKSOMHET Dark Room-saken har fått mye oppmerksomhet i media. Også internasjonalt har interessen vært stor for det etterforskningsteamet i Bergen har klart å avdekke. Selv sier Reikrås at hun bare gjorde jobben sin da hun kom over overgrepsnettverket. – Det var umulig for meg å lukke øynene for det jeg så. Hvis jeg ikke hadde gjort noe med det, hadde det gått på tvers av alt jeg tror på, både som menneske og politi, sier Reikrås. Hennes daglige jobb handler i stor grad om barn som blir utsatt for grove seksuelle overgrep av voksne, og å finne og identifisere barna og overgriperne. Både Hilde Reikrås og flere andre i etterforskningsteamet er selv småbarnsforeldre. Hun legger ikke skjul på at det gjør noe med etterforskerne å se barn som ikke har den tryggheten i livet som de trenger. GJØR VONDT I MAMMAHJERTET – Det at flere av oss også er foreldre, gjør oss svært motiverte for det arbeidet vi gjør. Man skulle kanskje tro at det ville

bli for vanskelig å jobbe med, men slik er det ikke for oss. Vi ønsker å beskytte disse barna, og én av våre viktigste oppgaver under etterforskningen er å få barn ut av et liv med overgrep. I flere saker har vi klart det. Det er nettopp dette som gjør at vi blir motiverte til å fortsette arbeidet. Arbeidet vårt gir resultater, og vi utgjør en forskjell i et barns liv, sier Hilde Reikrås. – Det gjør vondt i mammahjertet at mange barn blir utsatte for seksuelle overgrep og lever under vanskelige forhold, men det gir meg enda større tro på at den jobben vi gjør er viktig. For meg finnes det ikke noe mer meningsfylt å jobbe med, legger hun til.

«Ingen skal tro at det er trygt å sitte i sin egen stue og gjøre det de gjør mot barn uten fare for å bli oppdaget.» HILDE REIKRÅS, DARK ROOM-ETTERFORSKER

ILLUSTRASJONSFOTO ISTOCKPHOTO

LLER

Internett er blitt overgripernes arena. Fram til for kort tid siden fikk de stort sett operere uforstyrret. Det har Dark Room-etterforskingen satt en stopper for.

REDD BARNA MAGASINET 17

KAMPANJE / BARNAS VALG

Barnas Valg 2017: Teodor BarsnesSimonsen (9) intervjuer Erna Solberg (H) under «Barnas valgshow».

NÅR BARNA FÅR STEMMERETT Hvordan ville Norge sett ut om barn fikk bestemme? For første gang har barn i Norge fått stemme ved valg – selv om det har skjedd på en litt annerledes måte. TEKST OG FOTO DAVID BRÆNDELAND

«Det er vi barna som skal overta kloden. Så det er viktig at vi får si hvem vi ville stemt på» – DANIEL RISHAUG KJOS (11), BARNEAMBASSADØR I REDD BARNA

18  REDD BARNA MAGASINET

– Vårt viktigste løfte er at 90 prosent av alle elever skal greie å gjennomføre videregående skole! Erna Solberg gir løftet til Redd Barna-magasinet under «Barnas valgshow», midt under den hektiske valgkampen. Sammen med partiledere for samtlige partier på Stortinget stiller hun opp for å fortelle hva de skal gjøre for barn, dersom de sitter med makten etter valget. Under «Barnas Valg» har barn og unge fått lære om demokrati, de politiske partiene og Norges politiske system på en morsom og mer forståelig måte. Alle partiene har laget en egen barnevennlig versjon av sitt partiprogram. Enklere å forstå, for både barn og voksne. På «Barnas valgshow» er det også barna selv som har fått intervjue partilederne.

– Det handler om å gjøre politikk gøy for barn og la dem få være en del av politikken. Det er en menneskerettighet at barn blir lyttet til, sier Stian Barsnes-Simonsen som står bak Redd Barna-satsingen. «STEMMERETT» MELLOM 5. OG 10. KLASSE For første gang har også barn selv fått stemme ved valget – i hvert fall på sin måte. Alle barn mellom 5. - 10. klasse har fått muligheten til å stemme digitalt på det partiet de mener bør bestemme, under barnas egen valguke. Flere av barna som har deltatt vet godt hvem de skal stemme på ved valget. De mener også det er på tide at politikerne hører mer på barn. – Det er vi barna som skal overta kloden. Så det er viktig at vi får si hvem vi ville stemt på, sier Daniel Rishaug Kjos (11), som er barneambassadør i Redd Barna, og har vært aktivt med på organiseringen av «Barnas Valg». Om noen år er han en av dem som skal bestemme hvem som styrer landet. Hvem som til slutt vant valget? Svaret finner du på reddbarna.no/barnasvalg

FORELDRETIPS

BARNAS TRIVSEL ER DET VIKTIGSTE FOR OSS SOM ER FORELDRE. Det beste du kan gjøre for barnas trivsel i barnehagen og på skolen, er å engasjere deg! Her får du fem tips til hva du kan bidra med for å skape et godt miljø for lek og læring for dine og andres barn.

1 Snakk hyggelig hjemme! Du som forelder er barnas viktigste rollemodell. Hvordan vi snakker sammen hjemme, er med på å forme barnas oppfatning av hva som er greit og ikke greit. Når noe er vanskelig eller vondt, trøst og gi barnet ditt støtte. Forsøk å spørre og gå dypere for å forstå hva som egentlig har skjedd. Ikke snakk negativt om andre barn, om foreldrene deres, om læreren eller om skolen. Bekymringer bør heller tas opp direkte med barnets foreldrene, eventuelt med foreldrekontakter eller foreldrekontakter i barnehage og skole.

2 Lek på kryss og tvers! Når et barn leker med andre barn i ulike grupperinger, får de lekeopplevelser som er med på å gi trygghet, mestring og læring. De får prøve nye måter å tenke på, være på og leke på, samtidig som flere barn får være med i leken.Vi voksne kan legge til rette for flere slike lekeopplevelser.

3

4

Sørg for at alle blir invitert! Det kan være vondt å ikke bli invitert i bursdag eller på fest.Vi voksne må sørge for at ingen faller utenfor. Inviter alle barna på avdelingen eller i klassen, alle jentene, alle guttene eller en annen inkluderende inndeling. Snakk om bursdagsregler på foreldremøtet. Hva skal til for at alle opplever å være inkludert? Hvordan kan dere samarbeide med barnehagen og skolen for å lykkes med dette? Det beste du kan gjøre for eget barn, er også å gjøre noe for andres barn.

Hjelp barna å være modige! Det krever mot, trygghet og øvelse å stå imot utestenging, å invitere andre med i leken og å si ifra hvis noen blir dårlig behandlet. Lær barnet ditt at det er viktig å ikke plage og ekskludere andre, og at det er like viktig å prøve å hjelpe eller si ifra til en voksen hvis man ser at noe vondt skjer. Jo flere som gjør det, desto vanskeligere blir det å stenge noen ute eller plage andre.

5 Vær åpen, positiv og lyttende! Det kan være vanskelig å fortelle til andre at ens eget barn er alene og trenger venner. Det kan også være vanskelig å være åpen om at ditt barn plager eller stenger andre ute. Unngå å bruke ord som «mobber» og «mobbeoffer». Ofte er situasjonen mer uklar og komplisert enn vi først tror.Vís at du er åpen og forstår – da blir det lettere for andre å fortelle og for deg å hjelpe. Mobbing er handlingsmønstre som kan endres med støtte og hjelp fra voksne.

REDD BARNA MAGASINET 19 Brosjyren «5 foreldretips om vennskap» kan bestilles på reddbarna.no/skole

TEKST LENE MOEN VIK FOTO REBECCA JAFARI

5 TIPS TIL FORELDRE OM VENNSKAP

KAMPANJE / BARNDOM BETYR ALT

MARTIN ØDEGAARD FOTBALLPROFF

BARNDOM BETYR ALT – FOR ALLE Kjendiser, forfattere, artister, bloggere, samfunnsdebattanter og folk over hele landet har delt sine barndomsminner – for å støtte barn på flukt. TEKST KRISTIN SOMMERSETH

der hashtaggen #barndombetyralt. Blant dem var fotballspiller Martin Ødegaard. «Min oppvekst var trygg og god. Den handlet stort sett om å spille fotball på løkka med gode kamerater og å drømme om alt jeg ønsket å oppnå på fotballbanen. Slik er det dessverre ikke for altfor mange barn. For mange barn begrenser drømmene seg til å få et måltid så de kan spise seg mette, en skolegang så de kan lære seg å lese og skrive eller ikke måtte leve konstant på flukt fra krig og elendighet. La oss sammen gjøre en innsats for å hjelpe alle barn til å få en tryggere og bedre barndom!» skrev Ødegaard, som fikk over 28.000 likes da han delte innlegget på Instagram.

FOTO SCANPIX/SIGNE DONS

På Facebook og Instagram har folk delt barndomsbilder og barndomsminner un20  REDD BARNA MAGASINET

NÅ OGSÅ SOM BOK Ane Aamodt, kampanjeleder i Redd Barna, forklarer hvorfor de har satset

Fotballproff Martin Ødegaard er blant de som har deltatt på Redd Barnas kampanje for å støtte barn på flukt. «La oss hjelpe alle barn til å få en tryggere og bedre barndom», skriver han.

på barndomsminner i årets sommerkampanje. – Redd Barna har invitert nordmenn til å dele et barndomsbilde og betydningen av sin barndom for å holde oppmerksomheten oppe rundt flyktningbarn, og hvor viktig deres barndom er. Vi vet at barn på flukt får barndommen sin satt på vent, eller blir frarøvet en god barndom. Mange kommer bort fra foreldrene sine og står i fare for å dø eller miste skolegang. Mange bor i overfylte flyktningleirer og bærer på vonde minner, sier Aamodt. Alle bidragene som har kommet inn har nå blitt samlet i en bok, og denne får politikerne nå etter stortingsvalget. – Vi er overveldet over responsen Redd Barna har fått. Engasjementet viser at folk bryr seg om barn på flukt, og er opptatt av at de skal få den barndommen de har krav på, sier Aamodt.

GUNNAR STAALESEN FORFATTER

SUSANNE KALUZA SAMFUNNSDEBATTANT «Jeg både gledet og gruet meg til min første skoledag. Gruet meg til å slutte i barnehagen, hvor jeg var så glad i Liv og Ingeborg og de andre voksne, som på slutten av 80-tallet fortsatt het «barnehagetanter». Gledet meg til å bli kjent med klassen og lære nye ting. Gruet meg til lekser, som storesøster hadde advart at var «helt grusomt». Jeg var også redd for å bli stengt inne på guttedoen. Ikke at jeg ante hvorfor, men jeg skjønte at det var den verste skjebne som kunne ramme et barn.Venninnene jeg fikk den dagen, møter jeg fortsatt til middager, lunsjer og latter.

«Jeg er født i 1947 og hadde de sentrale årene av min barndom i bydelen Nordnes i Bergen. Jeg bodde i én av de første boligblokkene som ble reist på branntomtene etter annen verdenskrig. Utover 1950-tallet lekte vi bokstavelig talt i krigsruiner.(…) For oss var krigstomtene en lekeplass. Rundt rester av hus og sammenraste kjellerhalser lekte vi cowboyer og indianere, laget indianerleirer, bygget villvestbyer av forskalningsmateriale vi fant på tomtene der gjenoppbyggingen etter hvert begynte, og hadde på mange vis en sorgfri barndom, timevis ute hver eneste dag. (…)

Når jeg nå har sett min egen førsteklassing synge «Hav og Himmel kinn mot kinn» på sin sommeravslutning, er det med visshet om at ikke alle barn er like heldige.»

Med vår egen historiske bakgrunn som krigsrammet land, burde vi ta imot disse barna som har fått hele sin barndom amputert av meningsløse kriger mellom voksne mennesker, på best mulig vis.»

TORE PETTERSON «SOFA», «FARMEN KJENDIS» «Barndom, den søte smaken av bringebær og fløte. Omringet av smil og at alt handler om at du skal ha det bra. Det er bestemor sitt fang, det er sommerferie som varer sin helt egne evighet. Hver dag oppdager du noe nytt, hver dag ser du noe du aldri har sett før. Når du gråter trøster mor, når du er glad smiler hele verden. Urettferdigheten du kjenner på når storesøster deler broderlig den siste slanten av saft på mugga, men klarer å gi seg selv litt mer. Familien er det stedet du alltid kan krype til når noen ler av deg og vil få deg til å føle deg liten. Familie er trygghet. Slik bør det være, men en slik barndom opplever ikke barn på flukt.»

MARTINE HALVORSEN BLOGGER RAVI ARTIST

«I barneåra ga foreldrene mine meg alt jeg hadde behov for. Men det er én ting jeg vil trekke fram, og det er ro. Ro til å tenke. Ro til å fordype meg. Ro til å sitte med Legohaugen min i én time.To timer.Tre timer. Det føltes som en evighet. Og den evigheten var vanvittig viktig.Tid til å prosessere alt som skjedde hver dag.Tid til å kalibrere. Forfølge litt lengre tanker, som etterhvert pressa seg på inne i skolten. Barn trenger barnetid.Tid for seg og bare seg. Haugevis av tid. I ro. Og flukt? Det er det motsatte av ro. Det motsatte av trygghet og stabilitet.»

«Jeg elsket å se på blomstene, trærne og å høre på alle lydene fra de forskjellige dyrene. Jeg elsket også sjokoladen bestefar alltid hadde i sekken og alle samtalene vi hadde. Men det beste var pølsene bestefar hadde på termosen, som smakte en blanding av kaffe og pølse. Ikke alle barn er like heldige som meg. Barn som flykter fra konflikter og krig får barndommen sin satt på vent. De løper gjennom skoger, uten å kunne tenke på hva som befinner seg rundt dem. Det er ingen sjokolade i sekken, eller noen bestefar til å leie dem.»

FAKTA FLERE BARN PÅ FLUKT

Over 30 millioner barn var på flukt fra krig og konflikt ved inngangen til 2017. Aldri før har det vært så

mange enslige barn på flukt. Bare det siste året har 300.000 enslige barn lagt på flukt fra sine hjem.

REDD BARNA MAGASINET 21

NORGE / TVANGSRETUR

TVANGSRE – Du våkner, så er det fem menn som sitter der og stirrer på deg! forteller ei 13 år gamle jente. Hun er blant barna som har fortalt om opplevelsen av å bli hentet på natten og sendt ut av landet med tvang. TEKST KRISTIN SOMMERSETH FOTO REBECCA JAFARI

«Hvorfor kommer de midt på natten, når vi sover? De åpner døren selv og kommer inn!» – GUTT (12)

22  REDD BARNA MAGASINET

ETUR GIR VARIGE SKADER I rapporten «Jeg har ikke gjort noe galt barn og foreldres opplevelse av tvangsretur» forteller 12 barn som har blitt tvangsreturnert eller forsøkt tvangsreturnert i 2014 og 2015 om sine opplevelser. De fleste av familiene deres ble hentet om natten, hovedsakelig før klokken fem om morgenen, ifølge familiene selv. Jente (13) beskriver at hun våknet av at fem politifolk stirret på henne: – Du våkner og fem menn sitter der og stirrer på deg. Jeg ble sånn sykt skremt. Så jeg løp, forteller 13-åringen. Nå viser det seg at opplevelsen av å bli pågrepet, internert og tvangsreturnert har langvarige konsekvenser for barna. HENTET OM NATTEN Siden 2013 har 794 barn blitt internert på Trandum. Mange av dem sliter i etterkant med søvnproblemer, konsentrasjonsvansker, frykt for politiet og endret atferd og klarer ikke å glemme det som har skjedd, ifølge rapporten, utgitt av Redd Barna og Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS). Politiet hadde som regel nøkkel og gikk derfor rett inn i familienes bolig, uten å banke på. Svært mange politifolk deltok under pågripelsen, og dette gjorde det ekstra skremmende, forteller de som er spurt. Pågripelsen fikk barna til å føle maktesløshet, redsel, sjokk, apati og skuffelse. Gutt (12) sier om pågripelsen: «Hvorfor kommer de midt på natten, når vi sover? De åpner døren selv og kommer inn!» Andre beskriver at de ikke fikk nok tid til å gjøre seg klare, til å kle på seg, stelle seg eller pakke før de måtte reise. Et annet forhold behandlet i rapporten var bruken av kroppsvisitasjon av foreldre – mens barn var vitne til visitasjonen. Alle de voksne ble kroppsvisiterte, det vil si at de måtte kle seg helt nakne og sette seg på huk, ved ankomst til Trandum utlendingsinternat. – Jeg fikk så vondt, altfor vondt. Det verste det var at jeg skulle bøye meg naken med to små jenter, to barn. Mine barn, sier en mor. UNØDVENDIG SKREMMENDE Redd Barna og NOAS mener at barnefamilier ikke skal pågripes før klokken seks om morgenen, og at politiet ikke kan ta seg inn i boligen uten at familien først selv får

anledning til å åpne døren. – Slik pågripelse og tvangsretur praktiseres i dag, så er metodene unødvendig skremmende for barna og familiene deres, sier Thale Skybak, seksjonsleder i Redd Barna. Syv av åtte familier som er intervjuet i rapporten var internert i opptil 24 timer på Trandum, mens én familie var internert mer enn én uke. Selv korte opphold kan oppleves traumatiserende for barna. Flere av barna sliter fremdeles med frykt for politiet, søvnproblemer, manglende konsentrasjon på skolen og endret atferd. NOAS og Redd Barna mener internering aldri er til barnets beste, og at barn aldri skal interneres i forbindelse med tvangsretur. Det bekrefter flere av barna i rapporten, som beskriver Trandum som skremmende. De sammenlikner det med et fengsel. – Hva har jeg gjort? Jeg er i fengsel! Jeg har jo gjort ingenting! Jeg var bare i Norge! Er det derfor jeg er i fengsel?! spør et av barna. – Intervjuene med barna viser at Trandum opplevdes som et fengsel, og

barna var veldig bevisste på at de var frarøvet sin frihet. Barna viste til låste dører, gjerder med piggtråder, vinduer som ikke kunne åpnes, kameraovervåkning og at det driftes av politiet, sier Skybak. BARN SKAL IKKE SPERRES INNE Regjeringen har sendt Stortinget et lovforslag, som innebærer fortsatt internering av barn som et ledd i gjennomføring av tvangsretur. – Barn skal ikke interneres. Dersom det politiske flertallet likevel mener at barn skal kunne interneres i Norge, må det gjøres endringer i lovverk, retningslinjer og politiets praksis for å ivareta hensynet til barnets beste, sier Siril Berglund, rådgiver i NOAS. Redd Barna mener at barn ikke skal kunne pågripes om natten og holdes innesperret. – Pågripelse og uttransport må gjennomføres på en mer skånsom måte, og norske myndigheter må satse på mer assistert retur for å forebygge tvangsretur og internering av barn. Slik det fungerer i dag, med pågripelser på natten og internering, så er dette ikke til barns beste, sier Thale Skybak. REDD BARNA MAGASINET 23

TEMA / JENTER

I INDIA

TEKST JOHAN AUGUSTIN FOTO JONAS GRATZER

JENTER GJØR OPPRØR India er ett av verdens verste land å være jente i. Hver tiende jente er rett og slett forsvunnet, og millioner av jenter og kvinner mangler i det folkerike landet. Nå gjør mange jenter opprør og krever samme muligheter som gutter. 24  REDD BARNA MAGASINET

REDD BARNA MAGASINET 25

TEMA / JENTER

Inntil nylig var det utenkelig at gutter og jenter skulle sitte sammen i en gruppe. Men når «Girl Rising» viser teaterforestillinger, samles alle – både unge og gamle, gutter og jenter – på torget i landsbyen. Også gutter slutter seg til budskapene fra scenen.

KINA PAKISTAN

STOPPER BARNEEKTESKAP OG VOLD MOT JENTER

INDIA

MYANMAR

FAKTA INDIA MM

Det er en stor mangel på jenter og kvinner i India på grunn av systematisk diskriminering av jenter helt fra spebarnsalderen, samt selektiv kjønnsbasert abort der jentefostre systematisk blir fjernet.Tall fra FN (2013) viser en kjønnsubalanse på 915 jenter mot 1000 gutter.

MM

4 av 10 indiske jenter går ikke videre på skole etter ungdomsskolen.

MM

India har det høyeste antall barneekteskap av alle land, delvis på grunn av den store befolkningen. 47 prosent av jentene under 18 år blir gift. Det tilsvarer 24,6 millioner jenter.

MM

Indias befolkning er i dag på 1,3 milliarder, og kommer snart til å passere Kinas som verdens største.

26  REDD BARNA MAGASINET

I den indiske delstaten Bihar arbeider Redd Barna med prosjektet «Girl Rising». Unge jenter blir hjulpet til å unngå ekteskap og arbeid, slik at de kan fortsette skolegangen sin. – Nei, jeg er ikke gift! Jentas klare melding til gutten får publikum til å le, og småprat bryter ut blant tilskuerne. Teaterforestillingen, som for det meste består av sang og dans, belyser temaene barneekteskap og vold i hjemmet. På den tettpakkede bakken foran en opphevet scene sitter gutter og jenter i ulike aldre sammen. MANGE BARN MÅ ARBEIDE Vi er i den lille landsbyen Nauranga. En gang i måneden vises forestillinger som tar opp kjønnsrelaterte temaer. Tidligere var det utenkelig at guttene og jentene satt sammen i én gruppe, men holdningene har endret seg. «Ekteskap og jobb ødelegger. Barn bør gå på skole og ikke ar-

beide», er utfordringen fra scenen. Nauranga ligger nordøst i Indias delstat Bihar. Landsbyen tilhører Gaya-distriktet, et av Bihars fattigste områder. – Gaya har mest barnearbeid i hele delstaten.Halvparten av alle barn dropper ut av skolen, med analfabetisme som resultat, sier Piyush Kumar, som arbeider med Redd Barnas «Girl Rising»-prosjekt i Bihar. Fremdeles er størstedelen av Bihars befolkning avhengig av jordbruk. Dermed er de også svært sårbare for forstyrrelser i det årlige monsunregnet og klimaendringene som stadig oftere gir tørke og større flommer. BEFOLKNINGEN ØKER RASKT Tidligere utviklingsprosjekter og programmer for befolkningen er blitt dårlig håndterte. Blant annet er korrupsjon og unødvendig byråkrati utbredt. – Statlige midler kommer ikke ut til delstaten når de skal. 70 millioner mennesker i Bihar trenger en eller annen form for hjelp, og 30 millioner lever under fattigdomsgrensen, fortsetter Piyush Kumar. Bihar, kjent som «Buddhas land», har en rik buddhistisk historie og ligger på de fruktbare slettene ved Ganges. Delstat-

Ungdomsgruppen til «Girl Rising» møtes for å snakke om diskriminering, barnearbeid, ekteskap, vold og andre problemer. Priti Kumari (i midten) forteller om store endringer til det bedre for jenter i distriktet etter at «Girl Rising» kom.

Sarita Kumari er 16 år og har ansvar for svigerfamiliens hus og hjem. Nå har hun håp om å kunne bli selvstendig: Hun kan få mikrolån og starte sin egen virksomhet.

en er allerede én av Indias mest folkerike stater, med sine 100 millioner innbyggere. Befolkningstallet øker raskt. Bønder har tradisjonelt flere barn enn de som bor i byene i India: – Det betyr flere hender som kan tjene mer penger til familien. I byene er folk mer bevisste og har ett til to barn. På landsbygda har de tre til fire barn, sier Piyush. JENTENE BLIR HJEMME Familieplanlegging pågår allerede i

mange deler av India. Men fremfor alt er det kjønnsbarrierer som må brytes for å komme barnearbeid til livs, sier han. For eksempel mangler toaletter for jenter på skolene. Derfor blir jentene ofte hjemme. I det patriarkalske India velger foreldre ofte å sende gutter på skolen, heller enn jenter. Derfor er «Girl Rising» fokusert på å bryte kjønnsnormer. I løpet av 2016 ble seks dokumentarfilmer vist på skoler i Gaya. Filmene viser viktigheten av jenters utdanning, og åpner

Piyush Kuma, arbeider med Redd Barnas «Girl Rising»-prosjekt i Bihar. REDD BARNA MAGASINET 27

TEMA / JENTER

India er det landet i verden som har flest barnearbeidere. Helt fra de er små, jobber mange barn på familienes gårder.

for å ta opp diskusjon om temaet. – Vi involverer foreldre og besteforeldre, og etter at vi viste filmene ser vi at jenters skolegang øker. Vi ønsker å endre holdninger i byene, og målet er at foreldre skal se nytten i å utdanne sine jenter, sier Piyush. – Det er fortsatt mye som må gjøres i fattige Bihar. Unge jenter tvinges fremdeles inn i ekteskap, til tross for at det er ulovlig å gifte seg hvis en er under 18 år. TVUNGET TIL BARNEEKTESKAP Sarita Kumari ønsket å bli ferdig med grunnskolen før hun giftet seg. Slik gikk det ikke; hun var bare 12 år da hun ble giftet bort. I dag bor 16-åringen med mannen sin og svigerfamilien, og har ansvar for hus og hjem. Hennes egne foreldre er fattige og giftet bort Sarita fordi hun var en økonomisk belastning for familien. I dag er det ikke mulig for Sarita å sette seg på skolebenken igjen, fordi hun har mistet for mange år. Men det finnes en selvhjelpsgruppe i tilknytning til «Girl Rising», som kan være til hjelp for henne. Gruppen gir mikrolån til jenter som Sarita, slik at de har mulighet til å starte sin egen virksomhet og tjene sine egne penger. INGEN NYE TILFELLER Sarita tilhører Bhuiya-stammen, som blir 28  REDD BARNA MAGASINET

regnet for å være under den laveste av alle dalit-kaster. Det er i disse gruppene at barneekteskap og tenåringsgraviditeter fortsatt er mest vanlig. Siden prosjektet tok av, er det imidlertid ikke rapportert om nye tilfeller. Læreren ved skolen i Bara, Sanoj Kumar Rajak, bekrefter at det ikke har vært noen nye tilfeller av barneekteskap siden «Girl Rising» startet. – Hvis jeg ser det, rapporterer jeg det direkte til politiet, sier han. Det hjelper ikke Sarita, som til tross for sin skjebne fortsatt ser framover. –  Jeg kan kanskje få hjelp til å lage røkelsespinner som jeg kan selge, sier hun. STOR FORSKJELL FOR JENTENE På en matte under et tak sitter en ungdomsgruppe, bare jenter, i ring. I midten står en «forslagskasse» – en boks som er en del av arbeidet mot kjønnsdiskriminering. I boksen legger landsbyens jenter og tenåringer lapper hvor de skriver om diskriminering, barnearbeid, ekteskap, vold og andre problemer som de står overfor. Jentegruppen tar deretter opp spesielle temaer i landsbyen, og med bestemte familier. Hittil har 13 barnearbeidere blitt hjulpet tilbake til skolen, og voldelige foreldre er blitt konfrontert. – Vi snakker med foreldrene om jenters

Bare 15 år gammel og allerede mamma. Halvparten av jentene i India blir gift før de fyller 18 år, noe som fører til at mange blir mødre som tenåringer.

rettigheter, sier 18-åringen Priti Kumari, som snakker høyt og ser ut til å ta på seg lederrollen i gruppen. Hun forteller at jentene tidligere holdt seg innendørs. «Mange fikk ikke lov til å forlate huset,» men det siste halvannet året leker gutter og jenter sammen, og de blandes i klasserommene. – Vi ser en stor forskjell for jentene. Det betyr mindre jobb og mer frihet, sier hun. FLEST ARBEIDENDE BARN I VERDEN Vi kjører gjennom et vakkert landskap med rismarker og åkre. Ute på markene ser vi bøfler og traktorer. Folk jobber på jordene, og barn – noen av dem kledd i

skoleuniformer – bærer tunge bører av halm eller rensker bort ugress i grønnsaksåkre. Det er barn som hjelper til på familiens gård, eller som forsørger sine egne familier ved å jobbe for andre. Ingen vet hvor mange barnearbeidere det er i India, men landet har den høyeste andelen av arbeidende barn i verden. Fordi mange indiske barn ikke blir registrert ved fødselen, er det vanskelig for indiske myndigheter å vite eksakt tall, men det riktige tallet er trolig et sted mellom 26 og 60 millioner. NYE LOVER SKAL BESKYTTE BARN Det er imidlertid gjort store framskritt på

dette området. Statsminister Narendra Modi har sagt at regjeringen vil hindre barnearbeid, og i fjor ble det innført en ny lov som gjør det ulovlig for barn under 14 år å arbeide i alle deler av samfunnet, også som ansatte i restaurant- og hotellbransjen, i private hjem og i butikker. Tidligere var det bare ulovlig for barn å arbeide på farlige arbeidsplasser som gruver og sementfabrikker. Den nye loven gjør unntak for barn mellom 15-18 år, som jobber på ufarlige arbeidsplasser for en slektning og så lenge arbeidet ikke påvirker negativt barnas skolegang. Mange arbeidsgivere ser imidlertid dette som et smutthull for å utnytte unge arbeidstakere fordi det REDD BARNA MAGASINET 29

TEMA / JENTER

Barna i Kumari-familien hjelper fremdeles til hjemme. Men nå er skolen det viktigste.

Søstrene Arti (11) og Bharti (12) danser barbeint hjem fra skolen. Tidligere måtte de jobbe på en mursteinfabrikk for å hjelpe til med å forsørge familien. Etter at «Girl Rising» kom til landsbyen, har faren forandret holdning. Nå får både sønnene og døtrene gå på skole.

30  REDD BARNA MAGASINET

FAKTA «GIRL RISING»

Artis liv er totalt forandret etter at hun fikk begynne på skolen. 11-åringen suger til seg kunnskap i klasserommet.

er vanskelig å bevise hvem som egentlig er i slekt med barna. Indisk politi og myndigheter legger sjelden ned mye tid til å etterforske sakene grundig, og korrupsjon er utbredt. FIKK FAMILIEN PÅ ANDRE TANKER Azad Bigha er én av de 20 landsbyene i Gaya der Redd Barna arbeider. Landsbyen ligger utilgjengelig til langt ute på landsbygda, med dårlige veier. Det er dyrket mark så langt øyet kan se, og noen kyr på den støvete grusveien er de eneste levende vesener i sikte. – Redd Barna arbeider i fjerntliggende områder, så fra dette perspektivet kan vi si at vi måtte starte fra null da vi kom hit, sier Piyush Kumar når vi parkerer bilen og går til landsbyskolen. Noen griser roter rundt i søla. Husene, som stort sett er laget av leire, glir inn i kulturlandskapet og skogen som dekker for utsikten til åsene bak. I klasserommet sitter gutter og jenter sammen. Søstrene Arti (11) og Bharti Kumari (12) jobbet tidligere på en mursteinfabrikk i nærheten. Men «Girl Rising»-prosjektet fikk familien på andre tanker. – INGEN FRAMTID I BARNEARBEID Nå bærer de bøker i stedet for murstein, forteller læreren Vikash Kumar. – Tidligere var det ikke noe fokus på utdanning av jenter i bygda. Men da foreldrene

ble inkluderte i prosjektet, ble situasjonen endret, sier Kumar. Søstrenes far, Akhilesh Mandal, mener at skolen er viktig. Han har to sønner og fire døtre som alle går, eller skal begynne på, skole. Akhilesh forsørger familien ved å jobbe i landbruket og på byggeplasser. Tidligere arbeidet noen av hans barn med å produsere murstein, men ikke nå lenger. – Det er ingen framtid i det. Skolen gir dem ferdigheter som fører til bedre jobber. Mine barn skal studere, forklarer han. Ekteskap før fylte 20 år er ikke aktuelt for døtrene hans. Vil de flytte fra bygda på jakt etter en bedre framtid, er han også positiv til det. Han har ikke tenkt å stå i veien for deres valg. MOTIVERT AV UNGDOMSGRUPPE Arti og Bharti ble motiverte til å gå på skolen av jentene i ungdomsgruppa som besøkte landsbyen. – De ga meg lyst til å lære nye ting og ikke arbeide med murstein, sier Arti. –  Jeg elsker skolen, spesielt kunsttimene på lørdager. Søsteren hennes nikker. Etter at sport ble introdusert på timeplanen har gutter og jenter blandet seg mer fordi barna spiller ballspill sammen. – Landhockey er min favorittsport, men også badminton og cricket er moro, sier Bharti.

MM

Global kampanje for jenters rett til utdanning, støttet av Redd Barna.

MM

Startet sommeren 2015.

MM

Prosjektet er nå utvidet til nye områder og med flere ansatte.

MM

USAID er hovedsponsor.

FAKTA JENTER VERDEN OVER MM

62 millioner jenter går ikke på skole.

MM

2 av 3 analfabeter i verden er kvinner.

MM

1 av 4 jenter i verden fullfører ikke grunnskolen.

MM

Over 15 millioner jenter blir årlig giftet bort før sin 18-årsdag.

MM

Hvert sjuende sekund blir en jente under 15 år gift.

MM

30 millioner jenter står i fare for å bli utsatt for kjønnslemlestelse.

MM

2,5 millioner under 16 år får barn hvert år.

MM

70.000 tenåringsjenter dør hvert år under svangerskap og fødsel.

DETTE MENER REDD BARNA

Redd Barna krever at tre viktige hindringer blir fjernet fra jenters liv: Barneekteskap, manglende tilgang til helsetjenester og utdanning, og at de ikke blir hørt hjemme og i den offentlig debatten. Når dette er oppfylt vil jenter oppleve en positiv sirkel i sine liv, ikke det motsatte. For å få til dette krever vi at det gis lik finansiering (nasjonale budsjetter), lik behandling (ikke-diskriminering) og at nasjonale myndigheter gir garantier for dette.

BEST OG VERST

Redd Barna-rapporten «Every Last Girl», har rangert landene hvor det er best og verst å være jente, basert på forekomst av barneekteskap, hvilke muligheter de har til å gå på skole, omfanget av tenåringsgraviditeter og mødredødelighet, samt antall kvinnelige parlamentarikere. Landene som ligger nederst på listen er Niger, Tsjad, Den sentralafrikanske republikk, Mali og Somalia. Landene som ligger øverst på listen er Sverige, Finland, Norge, Nederland og Belgia. REDD BARNA MAGASINET 31

TEMA / JENTER

SLIK ER JENTERS LIV VERDEN OVER Guttevenner og kroppspress. Frihet og framtidshåp. Og hvem har siste ord hjemme? Vi har snakket med jenter verden over om livet og hverdagen de står midt oppe i.

TEKST OG FOTO MARINA SKAANES

dans og spiller volleyball. Hun har gått engelskkurs og perlekurs, men ble etter hvert lei av begge deler. Nå vil hun lære å synge.

SOFIA (11) UKRAINA

Sofia bor sammen med mor, far og en eldre bror i en leilighet nær Odessa. Moren underviser i utenlandsk litteratur. Faren jobber mye i utlandet. Sofia er aktiv som klassekontakt og støttekontakt i klassen sin. Hun danser klassisk 32  REDD BARNA MAGASINET

1. Hva er best med å være jente? – Jenter har flere klær å velge mellom og mange flere farger enn gutter. Gutter bruker ofte bare grå og svarte klær. Jenter kan ha langt hår og finne på mange forskjellige frisyrer, og kan pynte seg og sminke seg. Jenter får enklere oppgaver i gymtimene enn gutter. 2. Hva er verst? – Jeg vet ikke… Det er ingenting som er dumt ved å være jente. 3. Har du guttevenner? – Ikke så mange, for jeg leker mest med jenter og har flest

jentevenner. Noen ganger leker vi med gutter, men da er det gjerne mange av oss og vi spiller forskjellige aktivitetsleker.

holder på med oppussing hjemme og han må tjene penger til det. Denne gangen skal han komme hjem til mammas bursdag.

4. Synes du at gutter og jenter behandles likt i Ukraina? – Jeg synes at vi har like rettigheter. Jentene i min klasse er stille, mens guttene ofte lager bråk og de får oftere beskjed om å roe seg eller blir straffet. Men det skjer at jenter gjør også ulovlige ting, og da blir de straffet akkurat slik som gutter blir.

6. Blir du behandlet på samme måte hjemme som din bror? – Igor er allerede selvstendig, og mamma er kanskje litt strengere med ham enn med meg. Men vanligvis føler jeg ingen forskjell. Det er tross alt ni års aldersforskjell på Igor og meg.

5. Hvem tar flest avgjørelser hjemme? – Mamma! Mamma er mest hjemme, mens pappa er mye ute og reiser. For eksempel dro han en gang til Polen i et halvt år, og et par ganger har han vært borte noen måneder av gangen.Vi

7. Hva drømmer du om for framtiden? – Jeg vil bli en koreograf. Fordi koreografen kan reise over alt med gruppen sin og danse i mange forskjellige land. Samtidig tror jeg at koreografer tjener godt, og at de kan få mange medaljer og utnevnelser.

KAMBODSJA

Chanda bor sammen med mor, far og to søsken i en landsby i Kambodsja. Mor er husmor, og far driver et lite byggefirma. Chanda spiller på et jentelag i fotball og er med i en barneklubb som støttes av Redd Barna. På fritiden gjør hun husarbeid og hjemmelekser, og «henger» med venner fra barneklubben. 1. Hva er det beste med å være jente? – Jeg er stolt av å være jente! Jeg kan gjøre det samme som gutter og føler at ikke noe hindrer meg i det. 2. Og det verste? –Foreldre stoler mer på gutter enn på jenter. Det er vanskelig å få være så mye sammen med venner som jeg gjerne vil. 3. Har du noen guttevenner? –Ja, jeg har like mange guttevenner som jentevenner. 4. Synes du at jenter og gutter behandles likt i landet ditt? – I byene blir de behandlet likt. Men ikke her på landsbygda. Her får mange barn ikke si sin mening, og de blir ikke lyttet til av voksne. Noen jenter får ikke lov til å gå på skole av foreldrene, og noen gifter seg helt ned i 15-årsalderen. Men dette blir sjeldnere. 5. Hvem tar flest avgjørelser hjemme? –Mamma og meg. 6. Blir du behandlet på samme måte hjemme som brødrene dine? –Vi er to søstre med en lillebror. Jeg synes vi blir behandlet ganske likt, men mamma er nok veldig opptatt av oss to jenter.

«Jeg er stolt av å være jente!» – CHANDA (15)

7. Hva drømmer du om for framtiden? –Min største drøm er at alle barn i landsbyen min skal få gå på skole. Selv vil jeg studere og jobbe i en humanitær organisasjon. Jeg vil hjelpe både landsbyen min og familien min.

REDD BARNA MAGASINET 33

TEKST ELIN TOFT FOTO LUCA KLEVE-RUUD

CHANDA (15)

TEKST ELIN TOFT FOTO SOFI LUNDIN

ENQUETE  / OM Å VÆRE JENTE

NOELLA (15) DR KONGO

Noella har foreldre og fire søsken og bor i et hus som består av to rom. Fars jobb er å kjøre motorsykkel-taxi, og mor er bonde og dyrker jorda. Noella hjelper moren med gårdsarbeidet og baker småkaker. Hun prøver å selge kaker og grønnsaker som de produserer på gården. 1. Hva er det beste med å være jente? – At jeg kan bli mor. Det synes jeg er fint å tenke på. 2. Og det verste? – Å vite at jeg må gifte meg. Det har jeg ikke så veldig lyst til. 3. Har du noen guttevenner? – Ja, jeg har like mange guttevenner som jentevenner. 4. Synes du at jenter og gutter behandles likt i landet ditt? – Nei, gutter blir behandlet bedre enn jenter. Folk tror at gutter er smartere, både hjemme og på skolen. 5. Hvem tar flest avgjørelser hjemme? – Pappa. Men han lytter til oss barna i saker som angår oss. For eksempel ville vi søsken gjerne få lov til å gå på skole.Vi fortalte pappa hvor viktig skolen er, og så hørte han på oss. I dag går alle på skolen. 6. Blir du behandlet på samme måte hjemme som brødrene dine? – Vi har ulike oppgaver og plikter. Jentene vasker og steller innendørs, og det gjør ikke guttene. Til gjengjeld har de flere oppgaver med gårdsdriften. 7. Hva drømmer du om for framtiden? – Jeg vil fryktelig gjerne bli sykepleier. Men jeg vet ikke om jeg får muligheten, for utdanning koster masse penger, og vi er en fattig familie.

34  REDD BARNA MAGASINET

TEMA / JENTER

«Jeg vil fryktelig gjerne bli sykepleier. Men jeg vet ikke om jeg får muligheten, for utdanning koster masse penger, og vi er en fattig familie.»

3. Har du noen guttevenner? – Nei.

– Jeg har mange venner på skolen, både gutte- og jentevenner. Når det gjelder guttevenner, kommer det veldig an på hvilke gutter det er. Jeg er venn med snille gutter. De som lager bråk, er jeg ikke god venn med.

MASHA (12) UKRAINA

Masha er 12 år gammel og går på privatskole. Hun bor sammen med mor og far i et toetasjes hus i byen Bilgorod-Dnistrovskiy. Mashas eldre bror studerer til lege. Moren er lærer ved en ungdomsskole, mens faren er tannlege. Hjemme hjelper Masha moren med husarbeid. Hun tegner, går på musikkskole og spiller fiolin, og tar privattimer i engelsk. 1. Hva mener du er best med å være jente? – Jeg liker at jenter kan ha mange forskjellige fine klær, og at de kan ha fletter og andre fine frisyrer. 2. Hva er verst? – Kan ikke komme på noe. Jeg liker å være jente. 3. Har du guttevenner?

4. Synes du at gutter og jenter behandles likt i dette landet? – Det kommer an på hvem de er og hvordan de oppfører seg. De som er hyggelige mot andre, vil se at folk er hyggelige mot dem. Men hvis de oppfører seg dårlig, vil andre også oppføre seg dårlig mot dem. Det spiller ingen rolle om de er gutt eller jente. 5. Hvem tar flest avgjørelser hjemme? – Pappa, fordi han er familiens overhode. Noen ganger bestemmer også mamma.

FATIMA (15)

4. Synes du at jenter og gutter behandles likt i landet ditt? – Nei, det er mange forskjeller. Samfunnet foretrekker gutter, sender dem til skole og til og med til universitetet. Selv om også jenter går på skole, er de ofte flau for å snakke foran gutter. Jenter blir ikke prioritert.

PUNTLAND I SOMALIA Fatima er født og oppvokst i Puntland i Somalia. Hun bor sammen med bestemoren. Faren er død, og moren har giftet seg på nytt og bor i en annen by. Fatima har ikke sett henne på fire år. Fatima gjør mye husarbeid og har lite fritid, men bruker ofte Redd Barnas «jentevennlige område» på skolen.

6. Blir du behandlet på samme måte hjemme som din bror? – Ja, vi behandles likt. Når jeg gjør noe dumt blir jeg straffet, og når broren min gjør noe dumt blir han straffet. Hvis vi gjør noe dumt sammen, så får vi begge lik straff.

1. Hva er best med å være jente? – Om du er jente eller gutt er ikke noe som du kan bestemme selv. Men det er fint å være jente, og jeg er stolt over det, blant annet fordi jeg kan bli mor.

7. Hva drømmer du om for framtiden? – Jeg vet ikke enda. Jeg vil bare fullføre skolen og komme inn på et godt universitet.

2. Og det verste? – Jenter er mer sårbare enn gutter og mer eksponert for vold. Vi kan for eksempel ikke leke fritt ute.

5. Hvem tar flest avgjørelser hjemme? – Bestemor og onkel, som bor sammen med oss. 6. Hva drømmer du om for framtiden? – Jeg drømmer om å bli lege. Men for å bli det, må jeg gjøre ferdig videregående skole med gode karakterer og så må jeg få et stipend slik at jeg kan studere.

REDD BARNA MAGASINET 35

TEKST OG FOTO INA BØE

TEKST OG FOTO MARINA SKAANES

– NOELLA (15)

TEMA / JENTER

«Folk synes visst at gutter er flinkere enn jenter. Og at menn kan gjøre flere og bedre ting enn kvinner. Det er ikke riktig!»

3.Har du noen guttevenner? – Ja, jeg har guttevenner både på skolen og fra dansegruppen.

TEKS T OG FOTO ELIN TOFT

hvordan de ser ut, klær og sånt. Det er dumt at det er slik! 3.Har du guttevenner? – Ja, noen, men det var flere da jeg gikk i barnehagen.

JULIA MARIE (13)

4. Blir jenter og gutter behandlet på samme måte i Norge? – Hverken gutter eller jenter har spesielle fordeler. Så for meg ser det ut til at vi blir likt behandlet.

COLOMBIA

NORGE

Julia Marie er eldst av tre søsken, og bor sammen med mamma, pappa og søsknene i en enebolig i Bærum. Både mamma og pappa jobber med salg og markedsføring. Julia er glad i å spille fotball og å «henge» med venner. Hun hjelper til hjemme og passer av og til småsøsknene. 1. Hva er best med å være jente i Norge? – Vi har frihet til å velge selv hva vi vil bli når vi blir voksne. Og som barn får vi stort sett drive på med det vi vil, for eksempel sport og andre aktiviteter. 2. Hva er verst? – Det er mye press på jenter på

36  REDD BARNA MAGASINET

BIENVENIDA (14)

4. Synes du at jenter og gutter behandles likt i landet ditt? – Nei. Folk synes visst at gutter er flinkere enn jenter. Og at menn kan gjøre flere og bedre ting enn kvinner. Det er ikke riktig! Vi kan gjøre nesten alt som gutter kan!

5. Hvem tar flest avgjørelser hjemme? – Mor og far bestemmer like mye, men de tar avgjørelser om ulike ting. 6 Blir du behandlet på samme måte hjemme som broren din? – Vi blir behandlet ulikt, men det er på grunn av aldersforskjellen. Hvis han får andre oppgaver hjemme enn meg, er det fordi han er yngre, ikke fordi han er gutt. 7. Hvilken drøm har du for framtiden? – Jeg har lyst på utdannelse og jobb og familie. Men det er lenge til.

Bienvenida har åtte søsken, og bor sammen med de fire yngste av dem og mamma. Faren ble drept i borgerkrigen for noen år siden. Familien har et lite hus, og moren lager og selger pølser. Bienvenida elsker å danse, og er aktiv i et Redd Barna-prosjekt for barn og unge. 1. Hva er det beste med å være jente? – Jeg ser ingen spesielle fordeler med å være jente. 2. Og det verste? – I Colombia blir jenter og kvinner utsatt for vold og overgrep. Jeg har ikke opplevd det selv, men jeg kjenner mange som har blitt voldtatt – også jenter på min alder.

5. Hvem tar flest avgjørelser hjemme? – Mamma. Men hun lytter til oss, og vi kan diskutere med henne. 6. Blir du behandlet på samme måte hjemme som brødrene dine? – Mamma er streng, både med jentene og guttene, og alle må gjøre like mye husarbeid. Det er ikke sånn i mange andre familier. Da pappa levde, ville han ikke at guttene skulle jobbe i huset. Men mamma er sterk, og hun stod på sitt. 7. Hva drømmer du om for framtiden? – Jeg vil bli ingeniør, slik at jeg kan bygge opp igjen den vakre byen som jeg bor i.

TEKS T ELIN TOFT FOTO PRIVAT

– BIENVENIDA (14)

NORD-IRLAND Alice bor i Nord-Irland. Hun er eldst i en søskenflokk på tre og har to yngre brødre. Mor er sosialarbeider, og far er snekker. Familien bor i enebolig utenfor Belfast og har fire høner, to katter og en hundevalp. På fritiden er hun sammen med venner, spiller piano, gjør husarbeid, leser bøker og ser på TV. 1. Hva er best med å være jente i Nord-Irland? –Gutter og jenter blir behandlet veldig likt i Nord-Irland. Jeg liker sminke og mote og slike jenteting. Men gutter kan også være opptatt av mote og av hvordan de tar seg ut – de kan til og med bruke sminke! 2. Hva er verst? –Det er mye stress med skolearbeid. Noen ganger synes jeg det hadde vært fint å være gutt – da hadde jeg nok ikke brydd meg så mye om skolen. Jeg er nok en stressa person. 3 Har du guttevenner? –Ja, jeg har flere guttevenner. Jeg liker vennskapene med gutter, for det kan være vanskelig å holde på gode venninner. Det skal så lite til for å ødelegge jentevennskap: noe en sier, eller krangel om en gutt. Du kan stole mer på gutter, og disse vennskapene varer lengre. 4. Blir jenter og gutter behandlet på samme måte i landet ditt? – Ja, vi har samme rettigheter og blir behandlet likt, for eksempel på skolen.Vi kan velge fritt når det gjelder utdannelse og arbeid, uansett kjønn. Noen ganger nevner bestefar at jeg bør bli sykepleier, men jeg kan bli hva jeg vil, også ingeniør hvis jeg ønsker det. Og brødrene mine kan bli sykepleiere. Jeg har to tanter som er ingeniører. 5. Hvem tar flest avgjørelser hjemme? – Mor og far bestemmer like mye. Men hvis det gjelder ting som angår oss barna, tar de oss med på råd. 6. Blir du behandlet på samme måte hjemme som brødrene sine? – Absolutt! Far var hjemmeværende i fem år da vi var mindre, så vi er en likestilt familie.Vi barna likte veldig godt å ha far hjemme, for han og mor har ulike måter å være på. Jeg er veldig knyttet til både far og mor. Jeg kan snakke like bra med dem begge. 7. Hvilken drøm har du for framtiden? –Jeg vil gjerne bli lærer. Jeg liker være sammen med barn, særlig små barn, og lære dem hva som er viktig i livet. Det er stort å få hjelpe barn til å få en god utdannelse og til å bli noe i livet!

REDD BARNA MAGASINET 37

TEKST OG FOTO ELIN TOFT

ALICE (15)

TEMA / JENTER

FARLIG Å VÆRE JENTE I noen land får jenter en langt dårligere start på livet enn gutter. Det kan være direkte farlig å være født som jente. TEKST ELIN TOFT FOTO REDD BARNA/YUSRA FAREID

Barneekteskap, kjønnslemlestelse, seksualisert vold og abort, basert på kjønn. Vi hører ofte om jenter som rammes av grov diskriminering. Hanne Lotte Moen, seniorrådgiver i Redd Barna, er imidlertid opptatt av å nyansere bildet. Bildet er ikke helsvart, det går nemlig framover på flere områder. – Ja, verden er inne i en generell positiv utvikling, som også jenter nyter godt av. Dette ser vi blant annet ved at flere jenter går på skole i dag enn for 10 år siden, og at færre unge kvinner dør under svangerskap og fødsel. HANDLER OM MAKT Men – og det er et stort MEN, understreker Moen – det er fremdeles alt for mange barrierer som må brytes før alle jenter får oppfylt retten til å overleve, lære og være trygge. – Et av de største problemene er tradisjonelle normer og kjønnsroller som finnes i mange kulturer. Dette handler ofte om maktrelasjoner, og viser seg ved at noen jenter får liten eller ingen frihet til å ta beslutninger om sin egen framtid, om ekteskap, utdanning og kropp. Det er et langsiktig arbeid å endre slike normer, og vi må være tålmodige, sier Moen. I enkelte land og kulturer blir gutter konsekvent prioritert framfor jenter. Jenter blir sett på som en byrde som det er bortkastet å investere i. Dette gjelder særlig for land der foreldre må betale medgift for å få giftet bort døtrene sine. I noen delstater i India har så mange som hver femte jente sporløst forsvunnet. Sønner foretrekkes fordi de forventes å trygge alderdommen til foreldrene, i land der det ikke finnes andre offentlige sosiale nettverk som kan ivareta de gamle. Det samme gjelder for Kina, der den tidligere ettbarns-politikken har ført til et stort underskudd på jenter og et høyt antall aborterte jentefostre. På verdensbasis mangler over 100 millioner jenter og kvinner. GIFTES BORT I bunnen av problemet ligger ofte fattigdom, er Moens erfaring. – Har familien få ressurser, blir guttene 38  REDD BARNA MAGASINET

ofte prioritert foran jentene. Gutter får mer mat helt fra spedbarnsalderen av, de får bedre helsehjelp når de blir syke, og de får gjerne gå på skole framfor sine søstre, sier Moen. Hun skisserer opp mange konsekvenser, både for jentene selv, for familiene og for samfunnet: – Ta for eksempel utdanning. Hvis en jente ikke får gå på skole, vil hun stille bakerst i køen på jobbmarkedet senere. Jenter blir ofte giftet bort altfor tidlig for at familien skal bli kvitt en byrde. Jenter som er gift får som regel heller ikke fortsette på skolen. Et resultat er ofte tenåringsgraviditeter, der barn får barn. Det er farlig for de purunge mødrene, og det er farlig for barna deres. Både mødre og barn har langt høyere risiko for å få dårlig helse og for å dø under svangerskap og fødsel. Det er også større sjanse for en ung gift jente å oppleve vold hjemme enn for jenter som gifter seg senere. Jentene får heller ikke bidra til samfunnet. De blir ofte stående utenfor der beslutninger tas, sier Moen. KAN OGSÅ RAMME GUTTER – Hva med guttene? – Diskriminering kan også ramme gutter, og det er viktig at vi også er oppmerksomme på det. Noen steder faller guttene oftere ut av skolen enn jenter, gjør det generelt dårligere på skolen, er mer utsatt for visse typer vold og lar seg lettere rekruttere til gjenger og voldsmiljøer. Oftest er det likevel jenter som blir diskriminert og ekskludert. Redd Barnas oppgave og målsetting er å nå de barna som trenger oss aller mest. Da må vi sørge for at vi har god kunnskap om hvem de mest sårbare barna er, akkurat der vi jobber. Så må vi passe på at alle, både jenter og gutter, får nyte godt av våre prosjekter, sier Hanne Lotte Hanne Lotte Moen, seniorrådgiver Moen.

Sahar (9) fra Jemen måtte slutte skolen for å ta vare på familien, etter at moren hennes døde under fødselen. Med Redd Barnas hjelp er hun nå tilbake på skolen.

DETTE GJØR REDD BARNA Redd Barna arbeider stadig mer systematisk mot diskriminering, og for å sikre at jenter nås gjennom prosjektene våre.Vi gjør en ekstra innsats for å nå de marginaliserte jentene – de som trenger hjelpen vår mest. Her er noen prosjekter:

11.OKTOBER ER VERDENS JENTEDAG

MM

Øst-Afrika: I Somalia og Uganda lager vi jentevennlige områder på skoler. Her kan jentene ta opp sensitive temaer som ikke kan snakkes om ellers i samfunnet. Mange jenter holder seg for eksempel borte fra skolen når de har menstruasjon, fordi de ikke har bind. På de jentevennlige områdene lærer jenter å sy sine egne bind som kan vaskes.

MM

Malawi: Her jobber Redd Barna aktivt for å få ned tallet på tenåringsgraviditeter. Vi gir informasjon på skolene om jenters helse og prevensjon, gir ungdom tilgang til prevensjon, og støtter jenter som vil tilbake til skolen etter at de har fått barn.

MM

Nicaragua: Her jobber vi mot machokulturen og for økt respekt for jenter. Ungdommer som vi samarbeider med ønsker en mer positiv maskulinitet, som ikke er basert på vold og frykt, og med gjensidig respekt mellom gutter og jenter. Vi lærer unge å tenke annerledes, med respekt for andre. Dette tar de med ut i sine lokalsamfunn.

MM

Nepal: I mange områder i Nepal blir jenter og kvinner som har menstruasjon, eller som nettopp har født, sett på som urene. Derfor skal de holdes utenfor samfunnet, og mange må bo for seg selv i egne hytter. Dette gjør at jenter mister verdifull undervisning.Vi sprer kunnskap for å endre disse holdningene.

MM

Latin-Amerika: I Guatemala, Mexico og Honduras, land som er sterkt preget av gjeng- og voldskultur, jobber vi gjennom Press og Operasjon dagsverk (OD) for voldsfrie skoler, noe som i stor grad påvirker jenters liv. Jenter er utsatte for vold, ofte seksualisert, som rammer dem hardt.Vi jobber for å styrke ungdommenes deltakelse og medvirkning i å skape en fredskultur på skolen.

MM

Migrasjon: Mange mennesker migrerer i dag til andre land, enten på flukt eller som arbeidsmigranter. Redd Barna har prosjekter i flere land.Vi ser på hvilke risikoer jenter på reise til et annet land møter, og hjelper ofre for menneskehandel. REDD BARNA MAGASINET 39

DET SKJER I

VERDEN FOTO REDD BARNA/IVY LAHON

LEKE-SÅPA SOM REDDER LIV

FOTO DARIO BOSIO

FOTO REDD BARNA/MOHAMMED AWADH

Når en naturkatastrofe inntreffer er god hygiene noe av det viktigste for å forhindre sykdom og død. Redd Barna har nå laget denne overraskelses-såpa, etter en idé fra barn selv, for å få flere barn til å vaske hendene under kaotiske forhold. Inne i såpa er det en liten leke, og jo mer du vasker hendene, desto fortere får barna leken. Htoo Myat Aung (8) bor i Myanmar – et land som regelmessig rammes av storm og flom. – Vi hadde hverken rent vann eller såpe, men nå vil jeg vaske hendene ofte, sier Htoo.

JEMEN KRAFTIG KOLERAEPIDEMI Denne lille gutten har blitt smittet av kolera og får behandling på et sykehus i Hodeida i Jemen. Over én million barn i landet risikerer å bli smittet på grunn av en kraftig koleraepidemi. Dette er svært alvorlig fordi barna allerede er underernærte, har dårlig immunforsvar og derfor tre ganger så stor risiko for å dø av sykdommen. Redd Barna trapper nå opp arbeidet for å redde barn med kolera.Vi har i dag 14 sentre for behandling av barn med kolera og 90 mottakssentre for dehydrerte barn, blant annet i Hodeida, som er et av de hardest rammede områdene i landet. 40  REDD BARNA MAGASINET

IRAK ENDELIG TILBAKE PÅ SKOLEN I flere år har mange barn i Irak ikke fått gå på skole, fordi de har bodd i et område okkupert av IS. Denne åtte år gamle jenta fra Haweja har endelig fått begynne på skolen igjen, sammen med hundrevis av andre barn, på Redd Barnas skolesenter i Kirkuk, i Irak. Lærer Ahmed Ibrahim Adi (27) følger nøye med.

40%

FOTO REDD BARNA/JORDI MATAS

andelen dødsfall i en naturkatastrofe som skyldes sykdommen diaré.

JORDAN BLE KOMPISER I FLYKTNINGLEIR Da de åpnet flyktningleiren for syriske flyktninger for cirka fem år siden, var det få som trodde den skulle stå der i dag. Fem år senere er den likevel fortsatt der, Zaatari, like over grensen til Jordan. To av dem som bor der, 15 år gamle Ali og Tarir, har funnet vennskap inne på Redd Barnas provisoriske utdanningssenter inne i leiren. Å få tid til å gå på skole er imidlertid ikke lett for en 15-åring, som må forsørge mor og fire søsken. – Jeg går på jobb klokka fire om morgenen, for å plukke frukt. Jeg må jobbe, siden jeg er den eneste mannen i familien, sier Ali. Rundt halvparten av syriske barn i skolealder som bor i Jordan går ikke på skole.

Ali og Tarir går må jobbe på dagen, men får gå på Redd Barnas ekstraundervisning på ettermiddagen. Her har de et ledig øyeblikk til å spille fotball i flyktningleiren Zaatari.

REDD BARNA MAGASINET 41

BARN HJELPER BARN

DROPPET KAMERA – GA SKOLEGANG TIL 40 BARN

SLIK HJELPER DU Penger samlet inn av barn til Redd Barna går uavkortet til formålet. På Redd Barnas nettside, www.reddbarna.no/basar-for-barn, kan du blant annet bestille vår basarpakke, helt gratis. Basarpakken inneholder en fin plakat, ballonger og ABC i innsamling, som gir mange forslag til hva du kan gjøre for å samle inn penger.

I vinter spaserte en 14 år gammel jente inn i resepsjonen til Redd Barna. Hun bar på en konvolutt hun ville overlevere. Da vi åpnet den fant vi 10.000 kroner og et brev signert Helen Nordvarhaug. TEKST OG FOTO FRIDA MARIE GRANDE

«I et halvt år har jeg spart penger til kamera. Jeg har sittet barnevakt, luftet hunden og hjulpet til med å male hytta», skrev hun. Men planen om å kjøpe nytt kamera hadde brått forandret seg da hun så et program på TV om barn som ikke har det like bra som henne. – Situasjonen til disse barna gjorde inntrykk på meg. Og jeg begynte å lure på om det var rettferdig at jeg ønsket meg nytt kamera når de ikke en gang har tilgang på rent vann. Jeg tenkte at det må jo være noe jeg som barn i Norge 42  REDD BARNA MAGASINET

kan hjelpe til med, sier Helen. Løsningen ble å legge kameradrømmen til side, og å sette et enda høyere mål for hvor mye penger hun skulle spare. Nemlig 10.000 kroner. – Å spare disse pengene var enklere enn man skulle tro. Hvis jeg hadde kjøpt noe til meg selv, så hadde det kanskje ikke vært noe jeg trengte, i motsetning til barn som trenger vann og utdanning. Det var absolutt verdt det, sier Helen. Resultatet av innsatsen hennes er at hele 40 barn som ellers ikke ville gått på skole, får gjøre det nå. FIKK KAMERA FRA CANON Hvordan gikk det så med kameradrømmen? Da kameraleverandøren Canon fikk høre om hva Helen hadde gjort for andre barn, bestemte de seg for å gi henne et kamera – helt gratis. – At Helen valgte å gi bort pengene hun hadde spart opp til et nytt kamera, for å gi det til barn som trenger det mer enn henne, viser at hun er ei omsorgsfull og moden 14-åring. Det er en glede å kunne bidra med et kamera, sier Trond Gjertsen, kommunikasjonsansvarlig i Canon Norge.

BISTAND

FOTO PHILIP CRABTREE/REDD BARNA

Redd Barnas Tove R. Wang deltar i mange paneldebatter for å påvirke FNtopper og beslutningstakere. Her fra Oslo Education Conference i 2015.

KUNSTEN Å FLYTTE MAKT Hva gjør Redd Barna-sjefen i et panel med FN-topper, beslutningstakere og politiske ledere? Hun påvirker hvordan verden behandler barn.Vi har spurt ti rådgivere hva Redd Barna gjør for å skape varige endringer innenfor sine fagområder. Lokal forankring, bærekraftige løsninger og ansvarliggjøring av myndigheter er noe av det som gjør at bistand virker i det lange løp.

1

POLITISK PÅVIRKNING

Redd Barna støtter ikke ett bestemt politisk parti, men det betyr ikke at vi ikke driver et aktivt politisk påvirkningsarbeid for å skape varige endringer for barn. Mange tror vi tar stilling til partipolitikk når vi uttaler oss, men det stemmer ikke. Når vi mener noe om politikk og gir anbefalinger til politiske myndigheter, er det fordi politikk skaper endringer i samfunnet som kan være bra for barn. Det er derfor Redd Barna, med vår erfaring og kompetanse på barns rettigheter, har dette som en viktig del av vårt arbeid i alle land.

Massive framskritt

Det finnes hindringer i mange samfunn som diskriminerer grupper av barn. Det kan være offentlige tjenester som koster penger som mange fattige ikke har råd til, lover og

normer som tillater diskriminering eller mangel på ansvarlighet hos myndighetene. I mange land er det organisasjoner som Redd Barna som bidrar til å bryte ned disse hindringene. Det er gjort massive framskritt for å bekjempe fattigdom de siste tiårene. Tallet på barn som dør før de fyller fem av årsaker vi kan forhindre, er halvert, og flere barn går på skolen.

Ekskluderer barn

Likevel dør fortsatt 16.000 barn hver dag av sykdom, og 263 millioner barn går ikke på skole. Hvilke barn som dør, og hvem som overlever, er ingen tilfeldighet. Det er et resultat av bevisste politiske valg som med eller uten hensikt ekskluderer barn. Dessverre lever ikke alle stater opp til sine forpliktelser i henhold til barnekonvensjonen. Det er derfor vi påvirker og snakker til

myndigheter, enten i koalisjon med andre sivilsamfunnsorganisasjoner, sammen med lokale partnere eller i eget navn. Vi jobber for at beslutningsprosesser blir mer åpne og inkluderende, og for at barns stemmer blir hørt. Ved å kombinere arbeid for barn på bakken med påvirkningsarbeid mot myndigheter og andre som tar beslutninger, er målet å skape mer bærekraftige, solide løsninger som lever videre også etter at Redd Barna har trukket seg ut. Vi når på den måten langt flere barn. Formålet er at landene skal klare å oppfylle barns rettigheter på egen Catharina Bu, utviklingspolitisk rådgiver hånd. REDD BARNA MAGASINET 43

FOTO NOUR WAHID/REDD BARNA

BISTAND / XXX

2

BARN I NORGE

Ikke alle barn i Norge får innfridde sine rettigheter til omsorg, beskyttelse, helse og skolegang. Det gjelder særlig barn som søker asyl, barn som er utsatte for vold og seksuelle overgrep og barn som vokser opp i fattigdom. Barnerettighetsbruddene skyldes ikke nødvendigvis mangel på lovverk eller ressurser, men ofte mangel på politisk vilje og prioritering. Derfor er en viktig del av Redd Barnas arbeid å oppfordre myndighetene til å sette i verk tiltak og å gjøre de budsjettmessige prioriteringene som må til for å sikre at alle barn i Norge får sine rettigheter innfridd. Over hele landet har Redd Barna frivillige som legger til rette for aktiviteter for barn som bor på asylmottak Thale Skybak, og krisesenter, og seksjonsleder Norgesfor barn som nylig programmet 44  REDD BARNA MAGASINET

er bosatt i en kommune. På den måten bidrar Redd Barna til å normalisere hverdagen for barn som lever i en vanskelig og annerledes livssituasjon. Redd Barna vil alltid holde øye med de som bestemmer, for å sikre enda bedre politikk for barn og unge. I tråd med barnekonvensjonen og til barns beste!

3

UTDANNING

Utdanning er Redd Barnas viktigste og største sak! Ikke bare å sørge for at det finnes nok skoler og flinke lærere, men også at skolene er trygge, inkluderende, behandler barna likt og ikke minst at det virkelig foregår læring. Det som gir størst og mest varig effekt er når myndighetene selv prioriterer skole; både det å få barna til å begynne Nora Ingdal, på skolen, og å gi leder, utdanning

skolen og undervisningen god kvalitet. Derfor er det en viktig oppgave for Redd Barna å påvirke nasjonale myndigheter og internasjonale donorer til å prioritere utdanning, som den fundamentale retten dette er for alle barn. Velfungerende, deltakende, stabile og fredelige lokalsamfunn er avhengige av at barn og unge får muligheten til å lære. Utdanning inkluderer, skaper vekst og reduserer ulikhet.

4

HELSE OG ERNÆRING

Redd Barna arbeider på mange områder for å løse de komplekse årsakene til sykdom, underernæring og død hos mødre, nyfødte og barn. Målsettingen er at ingen barn skal dø av sykdommer som kan forebygges. Redd Barna identifiserer, behandler og følger opp barn som er akutt underernærte i flere land. På denne måten bidrar vi til at barn har tilgang til livreddende helsehjelp, dersom det oppstår en situasjon med akutt matmangel. Et eksempel er Zimbabwe, der tørke har gitt den høyeste underernæringen

BISTAND

5

BESKYTTELSE

6

GODT STYRESETT

Barn over hele verden er sårbare for vold, overgrep og utnyttelse. Overgrep og vold fører til at barn får en utrygg oppvekst, som i verste fall fører til alvorlig problemer videre i livet. I Norge har vi et godt system for å fange opp og hjelpe barn, bestående av skole, barnehager og barnevernstjenesten. I mange andre land finnes ikke slike sikkerhetsnett. Å bygge gode systemer og å skape godt samarbeid mellom offentlige tjenester er et viktig mål, fordi det skaper varige endringer. I Kambodsja har Redd Barna hjulpet myndighetene med å utvikle alternativer til fysisk avstraffelse av barn, noe som er svært utbredt blant foreldre. Mange sier de vet ikke hvordan de skal oppdra barna uten å slå. Nå bidrar Redd Barna i Kambodsja til å spre diskusjonen blant foreldre Brynjar Sagatun om hvordan fysisk Nilsen, avstraffelse kan rådgiver, barns beskyttavskaffes for godt. else i Asia Varig endring for barn starter med et godt styresett for barn. Dette betyr at myndigheter oppfyller sine plikter og rettigheter, slik de står beskrevet i FNs barnekonvensjon. Der står det at myndighetene skal være lydhøre overfor barn og sikre at barn får medvirke i beslutninger som angår dem selv. Barn og voksne skal kjenne til barns rettigheter og kunne Stephan Smirou, stille myndigheseniorrådgiver, godt tene til ansvar når styresett for barn det foregår brudd (CRG)

på barns rettigheter. Myndigheter må gjøre informasjon om hvordan de arbeider for å oppfylle barns rettigheter tilgjengelig. Ikke minst skal alle handlinger og beslutninger som berører barn være til barnets beste.

7

BARNS DELTAKELSE

En fjerdedel av verdens befolkning er under 15 år, og hver dag tas en rekke avgjørelser som får store konsekvenser for deres framtid. Når barn medvirker blir løsningene bedre fordi de bygger på den virkeligheten barn faktisk lever i. I 2015 laget Redd Barna, i samarbeid med barn og unge, 10 ønsker til voksne for å bekjempe seksuelle overgrep mot barn. Ønskene ble laget av unge som selv hadde vært utsatt for seksuelle overgrep. Neste gang en helsesøster tar imot et barn med klump i magen, vil de ti rådene på veggen kunne påvirke måten hun møter barnet på. Slik kan de unge som laget ønskene bidra

til at flere barn i framtiden vil bli sett, hørt og få hjelp. De voksne må lytte til de unges erfaringer, kunnskap og refleksjoner for å kunne ta riktige beslutninger og få i gang gode tiltak i samfunnet. Å legge Grete Vandvik. rådgiver, barns til rette for at barn medvirkning og unge får medvirke og påvirke er derfor ikke bare rettferdig, det er også klokt.

8

NØDHJELP

Redd Barnas nødhjelp fokuserer på akutte behov og livreddende bistand. Nødhjelpen bidrar ikke i seg selv til å endre systemer eller underliggende årsaker til at kriser oppstår. Derfor kobler vi nødhjelp med langsiktige programmer, slik at de negFOTO MINZAYA OO/REDD BARNA

på 15 år. Barn som sulter bor ofte langt unna helsesentrene. Vi jobber derfor med å finne fram til barn som er akutt underernærte. De blir så sendt videre til behandlingssentre, der de får tett oppfølging og ernæringsbehandling. En befolkning med generelt god ernæring har bedre helse og er bedre rustet til å takle Line Vogt, sykdom og ned- rådgiver, helse og ernæring gangstider.

Tove er en stor tenker, og hun snakker så alle forstår. Hun skjærer gjennom, og det legger folk merke til. Hun har en enorm forståelse for politikk og praktisk utdanning. My gosh, hun er imponerende. – ALICE ALBRIGHT, LEDER AV GLOBAL PARTNERSHIP FOR EDUCATION, OM REDD BARNAS LEDER TOVE R. WANG

REDD BARNA MAGASINET 45

FOTO PHILIP CRABTREE/REDD BARNA

BISTAND

9

Redd Barnas Janne Raanes (t.v.) og Tove Wang intervjues foran Stortinget.

Redd Barna er en organisasjon man skal lytte til. Det er de som har skoene på som vet hvor den trykker. – KNUT STORBERGET, TIDLIGERE NORSK JUSTISMINISTER

FAKTA REDD BARNA MM

Redd Barna er verdens største organisasjon som jobber for barns rettigheter. Internasjonale Redd Barna har 25.000 ansatte fordelt på over 120 land, og vårt arbeid når millioner av barn hver eneste dag.

MM

I Norge er vi 170 ansatte og 8000 medlemmer i lokallag over hele landet.

46  REDD BARNA MAGASINET

ative virkningene av en krise kan reduseres. En krise kan være akutt, som i en naturkatastrofe, og den kan være kronisk, som i væpnet konflikt. Vi kommer ofte raskt i gang fordi vi allerede er tilstede. Vi søker lokale løsninger, i tillegg til den ekspertisen og erfaringen vi kan dele som en global organisasjon. Det betyr at vår stab som regel er lokal, og at vi kjøper nødhjelpsvarer lokalt der det er mulig. Noe av det viktigste vi gjør for å styrke barnas hverdag er å integrere nødhjelpen inn i langsiktig utviklingsprogrammer og å normalisere situasjonen for barn. Derfor er skolegang en viktig prioritet for Redd Barna, også i humanitære kriser. Å komme raskt tilbake på skolen igjen gjør det lettere å takle vanskelige situasjoner og minsker risikoen for Gry Ballestad, nødhjelpssjef varig mén.

FORSKNING

En stor diskusjon i internasjonale fagmiljøer er hva som skal til for å bedre læring hos barn. Dessverre dropper millioner av barn ut av skolen uten å kunne lese, skrive eller regne. I Annette Nyquist, seniorrådgiver, 2013 startet derfor utdanning Redd Barna et forsknings- prosjekt i Kambodsja, Uganda og Zimbabwe for å teste et nytt rammeverk for godt læringsmiljø. Vi spør hvordan læringsmiljøet kan bidra til bedre læring. Hva betyr de fysiske omgivelsene, det psykososiale miljøet, relasjonen mellom lærer og elever og ikke minst mellom skole og lokalsamfunn? Vi ønsker å forstå sammenhengene mellom læringsmiljø og læring av språk, regning og generelle ferdigheter. I slutten av 2017 vil vi få forskingsrapporter fra de tre landene. En samlet rapport fra Universitetet i Oslo vi fortelle oss mer om hvordan læringsmiljøet har utviklet seg og sammenhengen miljøet har til læring.

10

STRATEGISK PARTNERSKAP

Redd Barna er vaktbikkja som passer på situasjonen for barnerettighetene i ulike land. Vi gjør dette ved å støtte barn, lokale organisasjoner og nettverk, og samtidig spille en rolle som Monica Sydgård, leder, programkvalitet tilrettelegger i møte med myndighetene. Vi rapporterer internasjonalt, for eksempel til FNs barnekomite, hvis barns rettigheter i et land ikke innfris. Et lokalsamfunn skal for eksempel kunne holde myndighetene ansvarlige for at læreren er på skolen, har en pedagogisk plan og at barna får de nødvendige skolebøkene. Ved å bygge på lokale interesser og behov, sikres et eierskap til utdanning som på lengre sikt gir gode resultater på skolen. Dette er en bærekraftig modell som i det lange løp kan gjøre Redd Barna overflødig. Vår lokale partner i Nicaragua lærer opp barn i deres rettigheter og i å forstå kommunale budsjetter. De skaper en arena der barna får møte lokale myndigheter og forklare hva deres viktigste behov er (for eksempel lærebøker, lærer som stiller opp i tide, skoler). Dette har ført til konkrete økninger på lokale budsjetter til helse og utdanning.

INSTAGRAM

TWITTER Tarjei Helland @tarjeihelland Jeg tror gårsdagens @NRKurix på lørdag sitt intervju med Tove Wang i @ReddBarna var tideneståpeligste samling liksomkritiske spørsmål. Jan Nergård @menneskepajorda Bli med og krev at Norge stanser eksporten av våpen i Jemen! @ReddBarna #jemen

karisvs Da ble det redd barna genser til alle 3 gullungene mine <3 #strikking #knitting #babystrikk #barnebarn #prinsesse #prinsen #reddbarnagenser #reddbarna #homemade #hobby #diy

drom_sott_i_natt Redd barna-genser nr.2 på pinne <3 #reddbarnagenseren #reddbarna #klompelompe #guttestrikk #knittinglove #strikkekos #strikkedilla #hektapåstrikking #knittersofinstagram #instastrikk #strikkeinspo #knittinginspo #kveldskos

Randi Bergum @randibergum Tusenvis av nordmenn kan bryte loven uten å vite det #reddbarna #personvern

Amar Bokhari @amarbokhari Snakker om #stillsulten Som alltid er det barna som er mest utsatt. Lyden av sult - er stillhet. Bli med å bryte stillheten. @reddbarna

reddbarnaost Buttonsmaskinen går varm, og vi koser oss maks på #barnivalen2017 på #kongsbergjazzfestival2017

johannessoofie #reddbarna #barnasvalg

kikkipaalandet Vaffelsalg på Vinge til inntekt for Redd Barna #vinge #skatval #vafler #saft #kaffe #reddbarna

knutarildhareide I går var jeg med på Barnas Valgshow med programleder Stian BarsnesSimonsen. Redd Barna har en kampanje som hetter Barnas Valg, hvor barn (5.-10.trinn) lærer om demokrati, valget og partiene. Det lanseres snart, og det var utrolig gøy! :) #barnasvalg #reddbarna #krfnorge

Guri Borch @guriborch #Barndombetyralt @reddbarna En telttur skal være en utflukt, et telt skal ikke være et hjem @erna_solberg m-facebook.com/ story.php?stor ...

Kristian W-H @kristianwh Fått #skattepenger? Kanskje råd til en slant til noen som ikke har mat, da? reddbarna.no #ReddBarna Karl Eldar Evang @KarlEldar Dette er en av de sterkeste rapportene jeg har lest! Barna snakker selv! #barnog foreldretvangsretur #Barnpåflukt #NOAS #ReddBarna

FØLG OSS PÅ SOSIALE MEDIER!

Hold deg oppdater

Snapchat @reddbarna

www.facebook.com/ reddbarna

www.twitter.com/ reddbarna

redd_barna

www.reddbarna.no www.reddbarna.no

www.f

REDD BARNA MAGASINET 47

Bli venn m

NÆRINGSLIV / IKEA FOUNDATION

KOSEDYR GIR BARN BEDRE SK Møbelgiganten IKEA spiller på lag med Redd Barna over hele verden. For en tid tilbake fikk et team av ansatte fra IKEA Norge besøke flere skoleprosjekter iVietnam. Her kan vi lese om hva to av de ansatte så, hørte og opplevde. FOTO DAN ANDRE SANDMOEN/IKEA

NU NGUYEN FORTELLER:

SJUR AUDUN NYGÅRD FORTELLER:

«I Ho Chi minh-byen besøkte vi flere skoler, og fikk være med i undervisningen i noen klasser. Her var fokus for lærerne på barns rettigheter og hvordan barna kan være trygge. En av skoletimene som virkelig rørte både meg og resten av teamet var med en kjempeengasjert lærer. Her lærte barna om rettighetene sine. Timen startet med at læreren snakket om hvor andre mennesker, også foreldre, kan ta på barnas kropper, og hva som ikke er ok. I tillegg tok læreren opp hva som skjer hvis noen går over grensen. Det ble klart for oss at dette temaet har masse fokus hver dag i klasserommene, noe som er godt å se siden dette er et av det største fokusområdene for Redd Barna. Etterpå hadde barna praktiske øvelser. Klassen ble delt inn i to grupper, og læreren hengte opp to store tegninger av barn. Oppgaven for barna, var å lime på tegningen små Post-it-lapper. Lappene var grønne, gule og røde, og viste hvor det var greit og ikke greit at noen rørte kroppen. Gjennom øvelsen ble det veldig klart at barna vet hva som er rett og galt. På skolen fikk vi også se et skuespill om barns rett til å gå på skole. I stykket diskuterte barna ulike emner som barnearbeid, alkoholmisbruk og fattigdom. Vi besøkte også Danu Vina, en fabrikk i Ho Chi Minh-byen som lager mange av IKEAs kosedyr. Vi så gode arbeidsforhold og fordeler for de ansatte. Ved å kjøpe kosedyr fra IKEA bidrar du samtidig til Redd Barnas flotte prosjekt for skole for barn i Vietnam.»

«Hver dag kjemper Redd Barna for å sikre at barn får gå på skole, i trygge omgivelser og uten å bli diskriminert. Vårt IKEA-team fikk besøke Ho Chi Minh-byen i Vietnam for selv å se det gode arbeidet som blir gjort av Redd Barna, som er støttet av IKEA Foundation. Vi møtte rundt 8000 elever i skolene som er med i prosjektet, talløse lærere og en håndfull politikere. Vi møtte mange barn som drømte om å bli doktor, sykepleier, lærer, skuespiller, artist eller sjef. Jobben vår er å gjøre det mulig for disse barna å arbeide mot disse målene. Vi må gi dem like rettigheter, trygge skoler, en god barndom og de riktige verktøyene for at de kan nå målene sine. Redd Barna arbeider hardt for dette, med støtte fra IKEA Foundation. Nå avsluttes fase én som inkluderer 16 skoler, mens fase to med 50 skoler starter opp. Målet er å sikre at marginaliserte barn får tilgang til god, inkluderende undervisning. Et annet mål er å få slutt på fysisk straff i skolene, og å sikre at lokalsamfunn og nasjonale myndigheter tar ansvar for og engasjerer seg i barns rett til en voldsfri skole og deltakende undervisning. Redd Barna står ikke alene! Vi møtte dedikerte elever, foreldre, lærere, rektorer og politikere. Vi jobber alle for samme sak: barns rettigheter! Kjærligheten og engasjementet vi møtte over alt forteller oss at dette ikke er noe problem. Det er bare nok en utfordring på veien. Det er vår jobb – min jobb og din jobb – å gjøre verden til et tryggere og bedre sted for barn!»

«Det er vår jobb – min jobb og din jobb – å gjøre verden til et tryggere og bedre sted for barn!» – NU NGUYEN, IKEA 48  REDD BARNA MAGASINET

Et kosedyr kan bety mye for mange små. IKEAs kosedyrkampanje har gitt bedre utdanning til millioner av barn.

Gutten viser ved hjelp av grønne, gule og røde lapper hvor det er greit og ikke greit å berøre kroppen hans.

KOLE

TAKK TIL VÅRE HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE

Dressmann støtter prosjektet Work2Learn i Bangladesh, som gir unge i tekstilindustrien yrkesutdanning.

Gjennom støtte til Redd Barnas arbeid bidrar Hydro til at barn får vokse opp i bærekraftige lokalsamfunn.

BDO støtter Redd Barnas arbeid med utdanning, samt vårt katastrofe-arbeid. I tillegg bidrar BDO med pro bono-ar-

Accenture bidrar med pro bono-rådgivning i forbindelse med videreutvikling av Redd Barnas arbeid med mindreårige asylsøkere.

TAKK TIL VÅRE PROSJEKTPARTNERE

«LEK FOR FORANDRING» MM

IKEA Foundation støtter Redd Barnas langsiktige utviklingsarbeid for lek og utdanning, mot barnearbeid, samt vårt katastrofearbeid.

MM

I 2013 startet Redd Barna i samarbeid med IKEA Foundation et prosjekt i Vietnams hovedstad Ho Chi Minh. Målet med prosjektet har vært å gi god og trygg skole til marginaliserte barn, særlig barn av migranter. Prosjektet har foregått i tett samarbeid med lokale myndigheter, og styrker barns rettigheter til god og trygg skole.

MM

Prosjektet er finansiert av midler samlet inn gjennom IKEAs kosedyrskampanje. Når kunder kjøper et kosedyr eller ei barnebok i november og desember, gir IKEA Foundation 1 euro til Redd Barna.Totalt har kampanjen samlet inn 88 millioner euro siden 2003, og har bedret skolegangen til mer enn 11,1 millioner barn i 46 land.

MM

IKEAs nye veldedighetskampanje «Lek for forandring» har særlig fokus på barns rett til lek og utvikling.

MM

IKEA er Redd Barnas største globale partner:

TAKK TIL VÅRE KAMPANJEPARTNERE

SA

BI Student Aksjonen

SUIT • DENIM • FASHION

REDD BARNA MAGASINET 49

REDD BARNA MENER

LIKE MULIGHETER, INGEN SELVFØLGE Jeg er mor til David og Thea. For meg er det en selvfølge at datteren min er like mye verdt, og skal ha like muligheter, som sønnen min. Jeg er gift med Cliff. Vi diskuterte aldri om jeg skulle sette mitt jobbliv til side til fordel for hans. Jeg er datter og søster til to brødre. Foreldrene våre ga oss like muligheter i livet. Når jeg tenker tilbake på det i dag, skjønner jeg hvor heldig jeg har vært. Jeg vokste opp i et land og i en tid hvor kvinners rettigheter gjorde et kvantesprang og fortsatt står sterkt. Dessverre er like muligheter ikke en selvfølge for alle jenter og gutter i verden. Fortsatt er det slik at millioner av jenter i verden systematisk diskrimineres og ikke får innfridd sin rett til skole, helse og beskyttelse. 62 millioner jenter får ikke gå på skole. Flere enn 700 millioner kvinner i verden i dag ble giftet bort før de fylte 18 – en tredjedel av dem før de fylte 15. Millioner av unge jenter blir gravide altfor tidlig, og de dør fordi de ikke får den helsehjelpen

de trenger. Gutter risikerer å bli rekrutterte til væpnede styrker eller gjenger. Jenter er ekstra utsatt for menneskehandel og slaveri. 2,6 milliarder jenter og kvinner lever i land der voldtekt i ekteskapet ikke regnes som et lovbrudd. Sånn kan vi ikke ha det! Redd Barna har lovet å kjempe for at alle barn skal få sine rettigheter innfridd, uavhengig av om de er jenter eller gutter, rike eller fattige, hva de tror på eller hvilket folkeslag de tilhører. Derfor arbeider vi blant annet for å endre lover til det bedre for jenter, vi driver holdnings- og handlingskampanjer for å endre diskriminerende praksis, og vi jobber for at helsetjenester og skole skal være gratis for alle, både jenter og gutter. Vi arbeider også for at skolene skal være trygge. I Redd Barna skal vi bli enda bedre til å se og å bekjempe ulikhet som følge av kjønn. Vi skal jobbe enda hardere for at alle barn skal få like muligheter og rettigheter. Derfor styrker vi innsatsen, både i programarbeidet og i det politiske påvirkningsarbeidet. Slik skal vi nå målet vårt om å være på lag med alle barn.

Hilsen Tove R. Wang generalsekretær i Redd Barna

«Vi har lovet å kjempe for at alle barn skal få sine rettigheter innfridd, uavhengig av om de er jenter eller gutter, rike eller fattige, hva de tror på eller hvilket folkeslag de tilhører.» 50  REDD BARNA MAGASINET

FOTO: JONAS GRATZER

Tre jenter leker utenfor skolen i byen Azad Bigha. India er landet der flest jenter blir giftet bort før de fyller 18 år.

TALLENES TALE

84,7% går til Redd Barnas arbeid for barn

Slik bruker Redd Barna sine inntekter: I 2016 hadde Redd Barna 869 millioner kroner i inntekter fra faddere, givere, bedrifter og Norad. Her ser du hvordan Redd Barnas inntekter blir brukt.

15,3% brukes til administrasjon og å skaffe inntekter REDD BARNA MAGASINET 51

FOTO DARIO BOSIO/ECHO/REDD BARNA

RETURADRESSE: REDD BARNA, 4896 GRIMSTAD

10 år gamle Hiba er blant flere tusen barn som har måttet flykte fra IS-kontrollerte områder. Nå får hun trygg skolegang i flyktningleiren Hammam al Alil i Irak.

Les mer om barna som flyktet fra IS i neste nummer av Redd Barna-magasinet, som kommer 29. november. 52  REDD BARNA MAGASINET