magasinet 2/2019
På flukt fra Venezuela Gjenforent med mamma etter fem år
FOTO LUCA KLEVE-RUUD
Foreldretips: Slik blir barna engasjert
Lisa Aisato:
– VÆR SNILL MED ANDRES BARN! REDD BARNA MAGASINET 1
VI MÅ SNAKKA OM UTESTENGING
2 REDD BARNA MAGASINET
Redd Barna-magasinet Utgiver: Redd Barna Redaktør: Elin Toft
Venezuela Flere millioner har flyktet fra Venezuela, blant annet til nabolandet Colombia.Vi har møtt tre familier som forteller sine historier.
SIDE 22 Basar Det er tid for basar, og på basarsidene våre finner du tips og ideer til hvordan barna enkelt kan starte sin egen lille innsamling. Her bestiller du også materiell.
Nikita har blitt møtt med mange fordommar på grunn av rullestolen, særleg då ho gjekk på ungdomsskolen. Ho opplevde mellom anna at skolen let vere å fortelje om klasseturar i håp om at ho ikkje skulle bli med. Slik utestenging er mobbing. På same måte er det ein form for strukturell mobbing at 80 prosent av grunnskolane i Norge ikkje er tilrettelagt for barn med funksjonshemmingar, noko som gjer at fleire må gå på spesialskolar sjølv om dei ikkje har behov for det. Heldigvis har ikkje Nikita og Mikkel gitt opp. Tvert om er dei flotte representantar for unge som brukar tid og krefter for å kjempa for menneskerettar. Mikkel seier at vaksne undervurderer unge og ikkje ser potensialet dei har. Sjølv kjempar han for klima, og var med og arrangerte klimastreik på sin eigen skole. Seinare vart saka tatt opp i Stortinget. – Dette er reell politisk påverknad. Det viser at det nyttar å sei ifrå, seier Mikkel. Det siste vi treng, er at er slike engasjerte ungdommar vert mobba og utestengd!
SIDE 30 Sør-Sudan For to måneder siden møtte en søskenflokk moren sin for første gang på fem år. I 2014 ble de fem søsknene skilt fra moren sin da landsbyen deres ble angrepet.Vi var med da de ble gjenforent.
SIDE 36 Foreldretips Barn har rett til å bli hørt. Her får du fem gode tips om hvordan du kan fremme demokrati og engasjement hos barn og unge.
SIDE 40 Ungdomsengasjement Det er ikke lett å være ung og si ifra. Møt Nikita, Mikkel og Kristin som på ulike måter kjemper for menneskerettigheter.
Elin Toft Redaktør
SIDE 44
magasinet@reddbarna.no
Ansvarlig redaktør: Ingrid Svendsen Redaksjonen er avsluttet 20. mai 2019. Redd Barna-magasinet kommer ut fire ganger i året i et gjennomsnittlig opplag på cirka 100 000 eksemplarer og distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Signerte artikler står for forfatterens egen regning. Ettertrykk tillatt.Vennligst oppgi kilde. Design og presentasjon: Spoon Forsidefoto: Luca Kleve-Ruud/Redd Barna E-post: magasinet@reddbarna.no Trykk: Aller Trykk ISSN 1503-7711 Redd Barna-magasinet er merket med det offisielle miljømerket Svanen, som er en garanti for at det merkede produktet holder en høy miljømessig standard. Aller Trykk, som trykker dette bladet, er godkjent som svanemerket bedrift.
Det vi si at hele produksjonen følger strenge miljøkrav fra råvare til ferdig produkt. Aller Trykk har i tillegg lisenser for EU-blomsten, FSC og Rainforest Alliance. Magasinet er dessuten pakket i flerlags biofilm, som er 100 % nedbrytbar og skal kastes med matavfall, eller i hjemmekompostering. Innsamlingskontrollen i Norge ble etablert i 1991 som en stiftelse med offentlig godkjenning, og Redd Barna har vært medlem siden 1995. Stiftelsens formål er å ivareta allmennhetens interesser i at innsamlinger til humanitære, kulturelle og religiøse formål organiseres og gjennomføres på en betryggende måte, og at midlene forvaltes forsvarlig. Synspunkter på Redd Barna-magasinet? Tips eller ideer? Skriv til oss på magasinet@reddbarna.no
Gi barn kunnskap om demokrati side 36
Ivar (7 år) har selv laget plakaten som han løfter opp på mammas skuldre under klimastreiken i mars.
FOTO LUCA KLEVE-RUUD/REDD BARNA
Kontakt Redd Barna Besøksadresse Oslo: Storgt. 38, inngang Hausmannsgate. Postadresse: Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 09 00
SIDE 6
FOTO LUCA KLEVE-RUUD/REDD BARNA
Redd Barnas arbeid: Redd Barna kjemper for barns rettigheter og for at alle barn skal overleve, lære og være trygge – uansett hvem de er og hvor de bor. Vi er medlem av internasjonale Redd Barna, verdens største uavhengige bevegelse for barn, og arbeider for og med barn i mer enn 120 land. Redd Barna er en medlems- og rettighetsbasert organisasjon med rundt 100 000 faddere, faste givere og medlemmer i Norge.Vi har hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Kristiansand, Bergen,Trondheim og Tromsø.
Epost: giverservice@reddbarna.no Internett: www.reddbarna.no Gavekonto: 8200.01.03000 Felles telefon for alle regionkontorer: 22 99 09 00 Regionkontor i Midt-Norge: Verftsgata 4, 7042 Trondheim Postboks 8881, 7481 Trondheim Regionkontor i Vest-Norge: Kong Oscars gate 62, 5017 Bergen Regionkontor i Sør-Norge: Tordenskjoldsgate 11, 4612 Kristiansand Regionkontor i Nord-Norge: Storgata 88, 9008 Tromsø. Postboks 145, 9252 Tromsø Regionkontor i Øst-Norge: Storgata 38, inngang Hausmannsgate. Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo
INNHOLD
FOTO ØYVIND TOFT
– Utestenging er mobbing, seier Lisa Aisato i eit intervju i dette nummeret av Redd Barna-magasinet. Den kjende forfattaren og teiknaren fortel om korleis ho lærte om mobbing då ho var skolejente; at mobbing var det same som fysisk vald eller stygge ord. Ingen vaksne fortalde at det å aldri få vera med klassekameratar heim, eller alltid vera den som vart vald sist til gruppearbeid, og er ein form for mobbing. Lisa Aisato kjem med ei tøff utfordring til oss vaksne: Snakk med dei tilsette i barnehagen eller med læraren på skolen, og spør om eitt eller fleire av barna er litt utanfor eller ikkje finn seg til rette i flokken. Spør om du kan gjera noko med dette. Inviter for eksempel heim klassekameratar til barna dine som ikkje får så mange invitasjonar. Kanskje er barna dine ikkje like positive til det, men dette er vår plikt som forelder, meiner Aisato. Det er viktig å sjå dei ulike barna i eit anna og nytt lys, og kanskje vil dei oppføra seg annleis. Og for barna våre er det fint å oppleva dette, seier Lisa Aisato. Lisa Aisatos bøker handlar gjerne om det å vera annleis og utanfor. I dette Redd Barna-magasinet fortel tre engasjerte ungdommar om korleis det er å stå på barrikadane for ei god sak. Det er ikkje lett å bli høyrd, for unge blir undervurdert av dei vaksne, er deira erfaring. Særleg vanskeleg er det dersom du er fysisk annleis, som to av dei: Mikkel er kortvaksen og Nikita sit i rullestol.
FOTO ÅSMUND GRAVEM/REDD BARNA
REDAKTØREN HAR ORDET
På flukt fra Venezuela side 6
Tid for basar side 22
Ildsjel – Kom deg ut av døra, er utfordringen fra Tore Hansen. Ildsjelen arrangerer den årlige Feda-kvarten, som kombinerer lek og løp med innsamling til Redd Barna.
SIDE 46 Leder Birgitte Lange formidler sterke inntrykk fra besøk på landsbygda i Nepal og i verdens største flyktningleir i Bangladesh.
Forsidebildet Forfatter og illustratør Lisa Aisato snakker om utenforskap, sårbare barn og voksnes ansvar i intervjuet på side 24. REDD BARNA MAGASINET 3
DET SKJER I
VERDEN FOTO JONAS GRATZER
HURRA FOR STUDENTENE! Både medisinstudentene og jusstudentene har valgt å samarbeide med Redd Barna om neste års studentinnsamlinger. Medisinerstudentenes humanitæraksjon, MedHum skal fokusere på å redusere tenåringsgraviditeter i Malawi, der ønsket er å nå ungdommer med Redd Barnas arbeid med seksuell og reproduktiv helse. Jusstudentenes aksjon er også lagt til Malawi. Studentene ønsker å etablere mobile juridiske hjelpeenheter for barn i Malawi. En slags Jus-buss for Malawi, men enda mer omfattende fordi enhetene også kan fungere som mobile rettslokaler.Ved å opplyse om barns rettigheter og vise barna at de har loven på sin side, kan HumAks´ aksjon bidra til å redusere antall barneekteskap og voldshendelser som involverer barn.
FOTO HAITH MOHSEN/REDD BARNA
MALAWI
BARN SKADES MER ENN VOKSNE Flyangrep, landminer, selvmordsbomber og andre typer eksplosiver står bak nesten tre av fire tilfeller der barn skades eller drepes i krig. Det viser en fersk studie utviklet i samarbeid med Redd Barna, basert på tall fra verdens fem farligste kriger. – Barn får mer alvorlige eksplosjonsskader enn voksne. Studien viser også at barn ikke har tilgang til like god behandling som voksne mennesker. Det som finnes av både akutt og mer langsiktig hjelp i disse landene er ofte tilpasset voksne militære og ikke barn, sier Birgitte Lange, generalsekretær i Redd Barna. Studien er basert på FNs tall fra de fem landene der flest barn skades og drepes av krigshandlinger, nemlig Nigeria, Afghanistan, Irak, Syria og Jemen. I tillegg til omfang, har man sett på hva slags skader det er snakk om. Studien er gjennomført i samarbeid med Paediatric Blast Injury Partnership. JEMEN
4 REDD BARNA MAGASINET
FOTO KRISTOFFER MOENE RØD/REDD BARNA
Ahmed fikk hudskader etter et flyangrep i Jemen.
HISTORISK AVTALE MED NORAD Barna som står aller bakerst i køen blir prioritert i årene som kommer når Redd Barna nå har fornyet samarbeidsavtalen med Norad. – Vårt fokus er på barn med funksjonsnedsettelser, jenter, etniske minoriteter og andre barn som ikke får innfridd sine rettigheter, sier generalsekretær Birgitte Lange. Avtalen ble undertegnet av utviklingsminister Dag-Inge Ulstein (KrF) og Lange i Redd Barnas lokaler i slutten av mai. – Dere når inn dit ingen andre når og hjelper de mest marginaliserte, sa Ulstein. Samarbeidsavtalen som inngås er historisk stor. Avtalen på 1,15 milliarder kroner over fem år er den største avtalen Norad har inngått med en sivilsamfunnsorganisasjon.
VIL HENTE BARNA HJEM FRA SYRIA Redd Barna mener at det haster for norske myndigheter å hente hjem barn av foreldre med tilknytning til IS. – Vi forventer at norske myndigheter tydelig uttaler at de også vil hente hjem barn med foreldre i live, sier Monica Sydgård, leder av Redd Barnas Norgesprogram. Redd Barnas hjelpearbeidere sier situasjonen i flyktningleirene nordøst i Syria er uholdbare. – Forholdene i Al-Hol-leiren, der Redd Barna tar seg av 21 foreldreløse barn i dag, er forferdelige. Leiren har sprengt kapasitet og sjudoblet tallet på flyktninger siden nyttår. Flere barn har dødd av underernæring og sykdom. Det haster å hente barna hjem, sier Sydgård. Det bor nå over 7 000 barn med utenlandsk opprinnelse i tre flyktningeleirer nordøst i Syria. Barna kommer fra over 40 ulike land og 3 300 av barna er under fem år gamle. – Vi møter barn som er alene og som er så små at de ikke engang kan snakke og fortelle oss hvilket land de er fra. Det er mange nyfødte og småbarn, og alle risikerer å bli statsløse, sier landdirektør Sonia Kush i Redd Barna i Syria. Redd Barna hjelper både syriske, irakiske og utenlandske barn i leirene og deler ut mat, varme pledd, ovner, driver trygge lekeområder for barn, og gir dem omsorg og forsøker å gjenforene barn med REDD BARNA MAGASINET 5 sine omsorgspersoner. SYRIA
FLUKTEN FRA VENEZUELA
Krisen i Venezuela har drevet flere millioner mennesker på flukt, i hovedsak til nabolandene. Mange migranter og flyktninger krysser elva som skiller Venezuela og Colombia.
I COLOMBIA
TEKST ELIN TOFT FOTO LUCA KLEVE-RUUD
RØMMER FOR Å OVERLEVE Én av verdens største flyktningkriser utspiller seg akkurat nå i Mellom-Amerika. 3,4 millioner mennesker har forlatt Venezuela, som er i dyp økonomisk og politisk krise. Flyktningene har lite eller ingenting med seg når de reiser fra hjemlandet, og må stort sett klare seg selv. Her er historien til tre venezuelanske familier som har søkt tilflukt og hjelp i nabolandet Colombia etter å ha krysset elva som skiller de to landene. Og om hvordan støtten fra Redd Barna holder dem i live og gir dem håp om en bedre framtid.
6 REDD BARNA MAGASINET
REDD BARNA MAGASINET 7
FLUKTEN FRA VENEZUELA
Diana (i blå genser) tar med seg barna Daniela og Julian pluss en nabojente over elva hver dag for at barna skal få komme på skole i nabolandet Colombia.
SKOLEBARNA SOM ER «BÅTFLYKTNINGER» ARAUCA: Grytidlig om morgenen letter en hel
«Vi er låst fast på grunn av den vanvittige krisen i Venezuela. Da får vi gjøre det beste ut av det. Og skolen er det aller beste!»
flåte av båter fra venezuelansk side av Araucaelven. De skal til Colombia, og de fleste har flyktninger om bord. Men mange av båtene har også en helt annen last: skolebarn! – Det er en kamp hver dag. Barna må tidlig opp for å komme seg til skolen i Colombia. Men skal barna mine ha en framtid, må vi holde ut og fortsette.
Diana setter seg ned i båten som skal frakte henne fra Venezuela til Colombia, sammen med de to barna Daniela (7) og Julian (9). De er ikke alene om å gjøre denne reisen klokka halv seks om morgenen. Elven er full av båter som frakter skolebarn til colombiansk side. Om ettermiddagen kommer de tilbake. De dagpendler mellom kriserammede Venezuela og nabolandet Colombia. Hva er det som skjer? På venezuelansk side er skolene i dårlig forfatning etter snart fem år med økonomisk nedgang. Mange skoler har stengt fordi lærere ikke lenger får en lønn som de kan leve av, og har sluttet. Andre skoler holder åpent, men er overfylte og mangler nær sagt alle ressurser. UNDERERNÆRING Ved Simon Bolivar-skolen i Arauca, en colombiansk grenseby som er adskilt fra 8 REDD BARNA MAGASINET
Venezuela med en frodig elv, er hver fjerde elev nå fra Venezuela. – Du kan selv tenke deg hvordan det er å få 500 nye elever i fanget i løpet av et år, sier Sandra Teresa Herrera, koordinator ved skolen. – Vi har alltid hatt en håndfull elever fra Venezuela, men nå er vi overveldet av mengden. Likevel har vi bestemt oss for ikke å stille spørsmål om hvor de nye elevene kommer fra, men ta imot alle som spør om å få skoleplass hos oss. Dørene våre er åpne, sier hun energisk. Mange skoler på grensen mellom Colombia og Venezuela sier nei når nye elever, uten skolepapirer eller karakterkort eller andre bevis på hvem de er, melder seg. Men på Simon Bolivar-skolen tar de imot. – Jeg er glad vi har mulighet til å gi skoleplass til barna fra Venezuela. Mange har
– DIANA FRA VENEZUELA
opplevd vonde ting. Noen er i sjokk etter å ha sett vold og grusomheter. Andre er skadet emosjonelt, og er triste og sårbare. Andre igjen er tydelig underernærte. I år får 65 av de nye elevene varm skolelunsj, og for mange er dette det viktigste måltidet gjennom dagen. ILLEGAL BÅTTRAFIKK For Daniela og Julian betyr skolegangen i nabolandet at de må stå grytidlig opp. Dagen begynner før klokken fem om morgenen. Så fraktes de sammen med Diana over elven i båt. Én av de store båteierne, som vanligvis tar to dollar (18 kroner) for hver tur, har bestemt at foreldre og barn som er på skolevei skal få reise gratis. Ellers hadde de ikke hatt råd til reisen. Å reise i båt fram og tilbake mellom Venezuela og Colombia er risikabelt, for kryssingen er illegal. Militære grensevakter
farter rundt i hurtigbåter på jakt etter smuglere, og barn og foreldre på skolevei risikerer å komme midt i skuddveksling. Det kan også være dårlig vær på elven under overfarten, særlig under regntiden om vinteren. Dette er en sjanse Diana er villig til å ta. Hun ser ingen framtid for barna uten skole, og skolen i Venezuela har sluttet å fungere. Derfor tar hun barna med seg på den uvanlige skoleveien hver dag – fram og tilbake. Det er en daglig kamp, for barna er ofte trøtte og vil ikke. – Men de må. Jeg motiverer dem med at det finnes et bedre liv enn dette. Og barna er flinke på skolen. Hjemme i Venezuela kan de ikke være ute og leke med andre barn etter skoletid likevel – der er det for mye skyting. LÅST FAST I ØKONOMISK KRISE Diana leverer barna på skolen og begynner
på hjemveien. I løpet av fem år, etter at oljeprisen sank til bunns og Venezuelas økonomiske krise forverret seg, har livet forandret seg totalt for vanlige folk, forteller hun mens vi går mot en matbutikk i Arauca. – Før kunne vi kjøpe det vi trengte av mat og medisiner i Venezuela. Nå er det få varer igjen. Derfor handler jeg det vi trenger av for eksempel basisvarer som ris, kaffe, olje og toalettsaker og tar med meg tilbake over elven, forteller hun mens hun legger varer i handlekurven. – Hvorfor flytter dere ikke permanent til Colombia, slik at barna slipper den krevende skoleveien? – Her i Colombia har vi ikke noe sted å bo. Så det kan vi ikke. Og så tenker jeg at denne situasjonen må gå over en gang. Først blir det enda verre, og så vil det eksplodere. Kanskje blir det borgerkrig eller
Båtpendler Julian (7) krysser grensen mellom Venezuela og Colombia daglig for å komme seg til skolen. REDD BARNA MAGASINET 9
FOTO ELIN TOFT/REDD BARNA
FLUKTEN FRA VENEZUELA
Simon Bolivar-skolen på colombiansk side av grensen har fått 500 nye elever fra Venezuela det siste året, og tar imot dem med åpne armer. Julian og de andre barna fra Venezuela blir ikke behandlet forskjellig fra de andre elevene eller diskriminert.
DETTE GJØR REDD BARNA Vi jobber med flyktninger fra Venezuela ved grensen mellom Colombia og Venezuela i de to regionene La Guajira og Arauca. MM
MM
MM
MM
MM
Beskyttelse av barn: Vi har både stasjonære og mobile barnevennlige områder der barn er trygge og der de får leke, lære og være barn igjen. Utdanning: Vi gir skolemateriell til barn fra fattige familier, kurser lærere og tilbyr psykososial støtte til både elever og ansatte på skolene. Vann, sanitærforhold og hygiene: Vi deler ut vannfiltre og hygieniske artikler som såpe, vaskepulver, tannbørster og andre produkter som holder barn rene og friske. Helse: Vi har en mobil helseklinikk som tilbyr viktig medisinsk hjelp til voksne og barn, særlig til ofre for seksuelle overgrep, gravide samt unge og voksne som trenger prevensjon. Mat: De mest sårbare familiene får kontanter som de kan skaffe seg mat og andre livsnødvendige varer for.
10 REDD BARNA MAGASINET
invasjon i Venezuela. Da bor vi altfor nær grensen. Men hva skal vi gjøre? Vi er låst fast på grunn av den vanvittige krisen i Venezuela. Da får vi gjøre det beste ut av det. Og skolen er det aller beste! VIKTIG STØTTE FRA REDD BARNA Tilbake på Simon Bolivar-skolen møter vi flere pendlerforeldre som gjerne vil dele sine historier. En mor som har gått hele utdanningsløpet i Venezuela og har mastergrad ved universitetet i hovedstaden Caracas, forteller at hun har gitt opp å få jobb i hjemlandet. – Der får bare president Maduras støttespillere stillinger. For oss andre er arbeidsledigheten skyhøy. Situasjonen er uholdbar – du ser mennesker som mangler mat, sko, klær… Jeg er heldig som fremdeles har et sted å bo, og har mat i munnen. Men moren min jobber i full stilling og får utbetalt 10 dollar i måneden (90 kroner). For det kan hun kjøpe en flaske matolje og fire pakker ris. Du kan ikke leve av det! Men slik er situasjonen for flertallet i Venezuela nå. Koordinator Sandra Herrera lytter til samtalen. Hun hører mange slike historier fra pendlerforeldre, og er glad for at hun kan tilby barna fra Venezuela skoleplass. De har kanskje ikke pulter til alle og klasserommene er blitt for små, men hjerterom har de rikelig av.
– Midt i dette kaoset har Redd Barna vært til uvurderlig hjelp! Lærerne våre har fått ekstra trening og kursing, elevene har fått styrket skrive- og leseundervisningen og det har til og med kommet penger for å utvide skolen med noen rom. Redd Barnas støtte er veldig viktig for oss. Med den kan vi gi barna fra Venezuela en ny mulighet, sier Sandra Herrera.
Julian er tatt imot med åpne armer både av lærerne og de andre elevene.
Laura brukte sine aller siste økonomiske midler på å komme seg over grensen fra Venezuela til Colombia. I de fire månedene som har gått, har hun kjempet for å beskytte og holde i live sønnen Daniel.
LAURA (16) STRANDET PÅ EN SANDBANKE Laura sitter på stranden i Colombia og ser over elven. På den andre siden er hjemlandet Venezuela. – V i holdt på å sulte i hjel i Venezuela. Men livet i Colombia er også veldig vanskelig, sier 16-åringen.
For fire måneder siden tok Laura (16) seg over elven som skiller Colombia og Venezuela med båt. I likhet med de aller fleste venezuelanere, kom hun illegalt til Colombia. I armene hadde hun en to måneder gammel baby. Bak seg hadde de en krevende 18 timers lang busstur. Pengene hun hadde med seg hadde ingen verdi i Colombia, så hun kom ikke lenger enn hit til stranden. PENGENE FORSVANT I INFLASJON – Vi bestemte oss for å reise fordi forholdene i Venezuela ble helt umulige. Hjemme hadde vi et bra sted å bo, men det hjelper lite å ha tak over hodet hvis du ikke har mat. Den siste tiden klarte vi å skaffe bare ett måltid for dagen. Vi sultet.
Økonomien i Venezuela har blitt ekstremt forverret etter 2014, da oljeprisen falt dramatisk. Befolkningen er i krise, og politisk er forholdene kaotiske. De enorme problemene med inflasjon, fattigdom og mangel på medisiner og basisvarer har drevet 3,4 millioner venezuelanere på flukt i løpet av få år. Dette er én av de største flyktningstrømmene i verden i dag. En stor del av flyktningene, 1,1 millioner mennesker, har dratt til nabolandet Colombia. Laura forteller i detalj om hvordan det ble stadig vanskeligere å skaffe medisiner, og at mange nødvendige varer heller ikke lenger fantes i butikkene, eller ble for dyre å kjøpe. – Pengene vi tjente forsvant i inflasjon. Det vi tjente den ene uken var verd ingenting REDD BARNA MAGASINET 11
FLUKTEN FRA VENEZUELA
«Så fint! I forhold til stranden er dette fantastisk!» – LAURA
FØR: På denne sandbanken på colombiansk side av grensen bor flyktninger som ikke har midler til å reise videre. Forholdene her er svært vanskelige, uten
tilgang på rent vann, toalett, nok mat eller et trygt sted å bo.
neste uke. Det verste var at vi ikke kunne skaffe babyen det han trengte, sier Laura. Baby Daniel var forholdsvis liten da han kom til verden for seks måneder siden i Venezuela. Laura er glad for at han ble født på et sykehus, selv om det kostet penger, for babyen hadde pusteproblemer de første minuttene av livet sitt. Hun måtte selv ha med seg alt utstyr til fødselen, som håndklær og laken. Likevel måtte hun betale for å få føde på sykehuset. Det forteller noe om hvor vanskelig forholdene er blitt i det en gang så velstående oljerike landet Venezuela. STRANDET PÅ STRANDA Laura reiste ikke alene for å finne et bedre liv i Colombia. Hun var en del av en gruppe på ti personer som la ut på den krevende ferden sammen: Laura og ektemann Juan (18), kusinen Camila (16) og hennes ektemann Carlos (21) samt Camilas svigerfamilie. En grytidlig morgen klarte de å ta seg over elva til den colombianske småbyen Arauca. Men de kom ikke lenger enn til elvebredden på den andre siden. Her har de bokstavelig talt strandet, i likhet med mange andre flyktninger fra Venezuela. Siden de brukte 12 REDD BARNA MAGASINET
sine aller siste penger på å komme seg til Colombia, har de ikke midler til hverken å komme seg videre eller å leie et sted å bo. Colombianske myndigheter har lite og ingenting å tilby flyktningene. Landet har fått 1,1 millioner flyktninger fra Venezuela i løpet av kort tid, og har fra før 7,5 millioner internt fordrevne flyktninger etter mange år med uro og borgerkrig. Byrden er blitt uoverkommelig stor, og de aller fleste av flyktningene fra Venezuela må klare seg selv. Laura har bodd i fire måneder under særdeles vanskelige forhold på stranden. Heten om dagen er nesten uutholdelig, og temperaturen stiger til godt over 35 grader på det varmeste. De voksne i Lauras reisefølge prøver på alle måter å skaffe inntekter ved å vaske biler, plukke søppel eller selge småting som de har med seg hjemmefra. Men det holder ikke engang til det de trenger av mat. Når vi kommer på besøk en sein ettermiddag, har de voksne ikke spist noe hele dagen. LOVLØST OG FARLIG – Det var ikke akkurat dette vi drømte om, sier Laura rolig mens hun ser utover den store stranden. Ungjenta har fått tak i en
ETTER: Laura og kusine Camilla er strålende fornøyde med rommet som Redd Barna har funnet til dem. I et avlukke er det både dusj og toalett. – Daniel vil få det fint her, sier den unge mammaen begeistret.
sliten babyseng der vesle Daniel ligger om natten. Selv sover hun i en hengekøye rett ved siden av babysengen på stranden. Den store skrekken er at noen skal ta babyen hennes mens hun sover, eller at hunder eller ville dyr skal hoppe opp i sengen og drepe barnet. Det er livsfarlig å bo på stranden. Dette er et lovløst sted, der kriminelle rår og narkotika blir både brukt og omsatt. Prostitusjon florerer. Distriktet ligger midt i kjerneområdet for ELN-geriljaen, som holder til på begge sider av grensen. Både kriminelle og geriljagrupper slåss om territorier. I tillegg er det ikke lov å slå seg ned langs elvebredden, så colombiansk politi kommer med jevne mellomrom og jager flyktningene. – Vi må passe på teltet vårt og de få eiendelene våre hele tiden, forteller Laura. Hun blir daglig vitne til vold, slåsskamper og skyting. Midt i den vanskelige situasjonen har hun ikke bare seg selv å ta vare på – hun er først og fremst mamma for et lite barn.
for noen uker siden. Den erfarne sosialarbeideren skaffet dem straks vannfilter slik at de nå har rent drikkevann, myggnett til babysenga og matkuponger. – Å være flyktning er vanskelig. For jenter er det enda vanskeligere. De er ekstra sårbare for overgrep og seksualisert vold, sier Erika mens hun viser vei til stedet der Laura holder til. Hun er ute på den farlige stranden flere ganger i uka og leter etter de mest sårbare barna. – Mørket her på stranden er det verste. Når solen går ned blir mørket som en ulvekjeft: det sluker alt det kommer over. Erika kan være ute på stranden bare en kort tid om gangen. Så snart hun viser seg, samler folk seg rundt henne. Hun risikerer å bli slått ned, ranet eller kidnappet av kriminelle som kontrollerer stranden. Derfor er hun kort og konsis når hun framfører budskapet for Laura og kusinen Camila denne ettermiddagen: Hun har skaffet de to unge parene og babyen et sted å bo. Kom nå med en gang.
FUNNET AV REDD BARNA Redd Barnas medarbeider Erika Moreno oppdaget Laura og den vesle familien hennes
COLOMBIANERE VIL HJELPE Det tar Laura og Camilla bare noen minutter å pakke. Lauras ektemann er ute for å fin-
ne arbeid, mens Carlos er hjemme. Snart forlater de stranden med de få eiendelene sine i noen plastposer og en sekk. I én av smågatene i Arauca har Erika lykkes med å få leid et rom til dem for en billig penge. Mange colombianere ønsker å hjelpe flyktninger fra Venezuela, og en eldre dame ønsker Laura, Camila, Carlos og baby Daniel velkommen med et bredt smil. Hun gir dem nøklene til det 10 kvadratmeter store rommet. Det er helt tomt. Her skal fire voksne og en baby bo. – Så fint! I forhold til stranden er dette fantastisk, utbryter Laura. Hun setter fra seg tingene sine i en krok, og titter bak en skillevegg. Her er det toalett, vask og til og med en dusj! Riktig nok bare med kaldt vann, men for første gang på fire måneder kan hun dusje. Snart hører vi et sint vræl fra baby Daniel, som også får en ordentlig omgang med vann og såpe. LENGTER HJEM De første nettene skal de to parene sove i hengekøyer. Så vil de få en utbetaling fra Redd Barna, som de skal bruke i samråd med Erika. Hun skal hjelpe dem med å kjøpe sen-
ger, madrasser, et bord og fire stoler. Kanskje blir det penger igjen til å kjøpe noe til babyen. – Vi erfarer at kontanter er en god og effektiv måte å støtte flyktninger på. Når vi setter opp en plan sammen med dem for hvordan pengene skal brukes, blir de brukt veldig godt. Erika understreker at støtten blir vurdert etter hvert. Så snart flyktninger har tak over hodet og noe å spise, vil de fleste prøve å klare seg selv. Da har de krefter til å gå ut og lete etter arbeid. Laura står i døråpningen til det nye hjemmet sitt og smiler. Hun er overlykkelig for å være ute av strandområdet. – Det var så farlig der. Og snart er det regntid. Nå har vi tak over hodet og trenger ikke bekymre oss over regnet som kommer. Daniel vil få det fint her, sier den unge mammaen. Hun legger til at hun er glad for at de ikke flytter lenger bort fra grensen. – Vi vil være her, slik at det blir lett for oss en dag å reise hjem igjen. Vi lengter hjem til landet vårt og familiene våre, og vil tilbake til Venezuela så snart det blir mulig. Men først må noe skje, slik at vi kan leve der. Det kan vi ikke nå, sier Laura. REDD BARNA MAGASINET 13
FLUKTEN FRA VENEZUELA COLOMBIA
Redd Barnas medarbeider Erika Moreno har funnet et sted der vesle Daniel (6 måneder) og familien hans kan bo. Nå har hun vært på den farlige stranden og hentet babyen og mamma Laura (16 år).To andre ungdommer er også med og skal dele det beskjedne rommet.Alle er strålende fornøyde med å være under tak og for å få tilgang til rent vann.
14 REDD BARNA MAGASINET
REDD BARNA MAGASINET 15
FLUKTEN FRA VENEZUELA
MAMMAENS VANSKELIGE VALG Da Angela fikk et kontantkort med litt penger fra Redd Barna, ble hun jublende glad. Men hva skulle pengene brukes til? Mat til de fire barna, eller sikring mot regntiden som snart setter inn?
Å måtte velge mellom mat og tak over hodet er et fryktelig dilemma for en mamma. For Angela, som har flyktet fra Venezuela til nabolandet Colombia, falt valget på husly. – Det var en vanskelig vurdering. Jeg måtte tenke langsiktig. Snart begynner regntiden, og da pøser det ned i månedsvis. Hvordan skulle vi overleve hvis vi ikke hadde et sted der vi var beskyttet mot alt regnet? TRYGGHET I REGNTIDEN Angela viser oss rundt på området der hun og ektemannen har satt opp det midlertidige hjemmet sitt. De har brukt penger fra Redd Barna til å kjøpe trestokker, blå plastduker og bølgeblikk. Ved hjelp av dette har de laget et enkelt husvære med to rom. Her vil de være trygge for vannmassene når regntiden snart starter. Å få plass til to voksne og fire barn på to små rom, er ikke enkelt. Men familien har vært både kreative og fleksible. De to minste barna har fått senger i pappkasser som de har funnet på en søppeldynge. FLYKTNINGKRISE Da Angela og familien kom til Colombia for ett år siden, var forholdene i Venezuela blitt svært vanskelige. Matmangel holdt på å ta livet av dem. Selv om de i dag har det vanskelig også i Colombia, anger ikke Angela på flukten. Her i Colombia får de tross alt hjelp, sier hun. Til nå har 3,4 millioner flyktet fra Venezuela til nabolandene. Av dem har 1,1 millioner venezuelanere reist over til na16 REDD BARNA MAGASINET
bolandet Colombia. Dette utgjør nå en av verdens største flyktningkriser. Redd Barna har valgt å gi kontanter til en del av flyktningene som kommer over grensen fra Venezuela. Penger gis maksimalt tre måneder i strekk, og hvordan de skal brukes avtales i forkant med Redd Barnas sosialarbeidere. Erfaringene er at pengene blir strukket svært langt og at flyktningene får etterlengtet hjelp.
«Redd Barna hjelper oss bokstavelig talt med å overleve, og denne gangen skal vi kjøpe mat!» – ANGELA, MAMMA TIL FIRE
Valentina hjelper alt hun kan med å samle søppel som kan selges, og med å mate familiens kyllinger. REDD BARNA MAGASINET 17
FLUKTEN FRA VENEZUELA
– Redd Barna hjalp oss slik at vi fikk et sted å bo. Blir vi kastet ut herfra, står vi på bar bakke igjen. Jeg ber til Gud at det ikke må skje! sier Angela.
BODDE PÅ GATEN Angela og familien har satt opp boligen sin i utkanten av grensebyen Arauca. Den dagen vi er på besøk, er det stor uro i det lille samfunnet av flyktninger som har vokst fram her. Jordstykket som de trodde var kommunalt, viser seg å tilhøre et firma. Nå har det kommet opp plakater om at alle vil bli kastet ut og de skrøpelige boligene revet. – Hvis dette skjer er vi ille ute, sukker Angela. – De første ukene i Colombia bodde vi på gaten. Vi hadde ikke noe sted å gjøre av oss. Så flyttet vi en stund rundt i utkanten av Arauca, i et tøft miljø. Til slutt fikk vi vite om dette ubebodde området, og tok sjansen på å flytte hit. Redd Barna hjalp oss slik at vi fikk et sted å bo. Blir vi kastet ut herfra, står vi på bar bakke igjen. Jeg ber til Gud om at det ikke må skje! Huset av plastduker vil gi familien beskyttelse i regntiden.Valentina sover i en seng som er laget av en pappkartong. 18 REDD BARNA MAGASINET
SKAL KOKE EN HØNE Firebarnsmoren er hjemme med minstejenta Valentina (5) denne formiddagen, mens
ektemannen har tatt med seg de andre barna ut på jakt etter noe som kan spises. De leter også etter søppel som kan resirkuleres eller andre ting som kan komme til nytte eller selges, noe området rundt hjemmet deres bærer preg av. Her er gamle dekk, brukt kjøkkenutstyr, stoler som mangler et bein... I et hjørne troner en sliten utstillingsdukke. Mellom alt skrotet løper små kyllinger, og en kanin blir trukket fram fra under en benk av Valentina. Familien prøver også å dyrke grønnsaker, men mangel på vann gjør at alle bedene er tørre og plantene døde. Familien har ikke spist noe hele dagen, erkjenner Angela. – Men i dag får vi innbetaling nummer to på kontantkortet vårt. Redd Barna hjelper oss bokstavelig talt med å overleve, og denne gangen skal vi kjøpe mat! Jeg gleder meg til å koke en høne, slik at vi for en gangs skyld har middag å sette på bordet. Så skal jeg kjøpe mat som varer lenge; pasta, ris og bønner. Og pengene som blir igjen skal gå til skoleutstyr til barna.
KRISEN I VENEZUELA Siden 2015 har ca. 3,4 millioner mennesker forlatt Venezuela på grunn av en raskt forverret økonomisk og politisk situasjon. Landet strever med hyperinflasjon, arbeidsledighet, mangel på mat og medisiner og vold. TEKST EWA SAPIEZYNSKA
En tredjedel av migranter og flyktninger fra Venezuela, om lag 1,1 millioner mennesker, befinner seg nå i nabolandet Colombia. I 2018 kom over 125 000 barn fra Venezuela til Colombia – det er flere enn 3000 barn som kommer hver uke i gjennomsnittet i løpet av året. Mange av disse barna kommer alene, og risikerer å bli rekruttert til væpnede grupper eller å bli utnyttet av menneskehandlere. Skoler og sykehus i Colombia er overbelastet på grunn av de mange flyktningene og migrantene. Redd Barna jobber med flyktninger fra Venezuela ved grensen mellom Colombia og Venezuela i La Guajira og Arauca. Vi jobber med beskyttelse av barn, utdanning, tilgang til vann, sanitærforhold og hygiene, helse, ernæring og matsikkerhet. Svært mange barn fra Venezuela har ikke tilgang på skole i Colombia, fordi skolene krever offisiell dokumentasjon på at barna har gått på skole fra før, dokumenter som det er vanskelig for foreldrene å få tak i. I noen
tilfeller kan barna få gå på skole i Colombia uformelt, men da vil de ikke få skolebevis på at de har gått der. Overfylte klasserom og lange avstander til skolene gjør det også vanskelig for barn fra Venezuela å få tilgang på skole. Flyktninger og migranter fra Venezuela får heller ikke tilgang på vanlige helsetjenester i Colombia, siden det bare er innbyggere og migranter som er offisielt registrert som får det. De kan kun søke om akutt medisinsk hjelp. I 2018 var det rundt 132 000 venezuelanere som fikk akutt medisinsk hjelp i Colombia, dette er en økning på 434 prosent fra året før, da det var 25 000 som søkte om akutt hjelp. Dette har lagt et enormt press på sykehus og helsevesenet i Colombia. Det er også et problem at barn som nå blir født i Colombia av foreldre fra Venezuela ikke blir anerkjent som statsborgere i verken Colombia eller Venezuela, så de blir i praksis statsløse. Disse barna lever i stor risiko, og har ingen rettigheter til verken skole eller helsevesen. REDD BARNA MAGASINET 19
FLUKTEN FRA VENEZUELA
Spania
SPANIA
USA
USA
208 333
290 224
STRØMMEN AV FLYKTNINGER FRA VENEZUELA
PANAMA
94 000 Panama
VENEZUELA Bjørn-Richard på colombiansk side av Arauca-elven, på grensen til Venezuela.
COLOMBIA
1 000 000 ECUADOR
Colombia Ecuador
BRASIL
221 000
85 000
Peru
PERU
Brasil
506 000 CHILE
108 000 20 REDD BARNA MAGASINET
3 400 000
3,4 millioner venezuelanere har dratt siden 2014 (>0% av total befolkning estimerer FN)
460 000
460 000 venezuelanske barn i Brasil, Colombia, Guyana, Panama, Peru, og Trinidad og Tobago trenger hjelp (UNICEF rapport desember 2018)
Chile
ARGENTINA Argentina
130 000
5 000 000
Flyktningestrømmen av venezuelanere kan nå 5 millioner mennesker inne slutten av 2019
I disse landene er Redd Barna til stede med prosjekter for flyktninger fra Venezuela.
«Akkurat nå står vi overfor en stor flyktning- og migrasjonsflom i tilknytning til krisen i Venezuela. Det er på høy tid at verden får øynene opp for hva som foregår. Ved årsskiftet kan så mange som fem millioner mennesker ha forlatt Venezuela på grunn av utrygghet og umulige levekår. Flyktningene som kommer til nabolandene, som Colombia, har minimalt med ressurser. Barn opplever sult, vold og splittede familier, og mangler trygghet og tak over hodet. Så lenge det ikke blir funnet en løsning på krisen i Venezuela, må vi prøve å hjelpe barna som er tvunget bort fra hjemlandet sitt.» – BJØRN-RICHARD MONSEN, REGIONANSVARLIG FOR REDD BARNAS ARBEID I LATIN- AMERIKA OG KARIBIA REDD BARNA MAGASINET 21
FOTO LUCA KLEVE-RUUD/REDD BARNA
BASAR
TID FOR BASAR! Sommerhalvåret er basartid! Mange barn holder basar hvert år og vi i Redd Barna er utrolig stolte av samarbeidet med barn over hele Norge. Pengene de samler inn gjør stor forskjell og hjelper oss å hjelpe barn over hele verden. Før basaren Redd Barnas basarpakke For å gjøre det litt enklere å ha basar har vi laget en basarpakke. Basarpakken inneholder en fin plakat, ballonger og et informasjonsskriv. Bestill basarpakken på www.redd.ba/basar. Her kan du også laste ned en flott basarplakat. Etter basaren Få diplom Vi sender gjerne et diplom til basarbarna. Send en e-post til: giverservice@reddbarna.no med navn på barna som deltok og hvor mye som ble samlet inn. Bidraget fra basaren kan settes inn på vår gavekonto: 8200.01.03000. eller overføres via vårt Vipps-nummer: 2230. Innbetalingene merkes med «Basarbarn» og navnene på barna som deltok. Fortell om basaren Har dere tatt bilder fra basaren som dere ønsker at vi publiserer på basarsiden, kan de sendes til giverservice@reddbarna.no med en kort tekst om hva som ble solgt og hvor basaren ble holdt (Husk å spørre om godkjenning fra både foreldre og barn dersom det ikke bare er bilde av dine egne barn.) Flere innsamlingstips Det er mange måter å samle inn penger til Redd Barna på. Dere kan pante flasker, ha loppemarked, arrangere løp eller lage kafe. Få tips og ideer på www.redd.ba/basar. 22 REDD BARNA MAGASINET
REDD BARNA MAGASINET 23
INKLUDERING
OM Navn: Lisa Aisato Alder: 37 Sivilstand: Gift og har to barn Yrke: Illustratør
TEKST MAI SIMONSEN FOTO LUCA KLEVE-RUUD ILLUSTRASJON LISA AISATO
– BRY DEG OM BARNA SOM FALLER UTENFOR! 24 REDD BARNA MAGASINET
– Som mamma eller pappa kommer du i kontakt med mange barn. Bry deg om disse barna også, selv om de ikke er dine - særlig om dem som er annerledes og faller utenfor!
UTFORDRINGEN KOMMER FRA LISA AISATO, illustratør som har gjort stor suksess med bøkene sine Snart sover du, Odd er et egg, Fugl og mange andre bøker de siste årene. Ikke minst etter fjorårets barnebok Snøsøsteren, laget i samarbeid med forfatter Maja Lunde, er mange nordmenn blitt kjent med tegneuniverset hennes. Lisa Aisatos strek er lett å kjenne igjen, og hennes ulike karakterer treffer de fleste rett i hjertet. De sarte sjelene vi møter i bøkene hennes beskriver mye av det Redd Barna prøver å belyse gjennom vår kampanje om at alle barn, også de mest sårbare, har rett til lek og fritid. Derfor ble det naturlig å spørre om Lisa ville være med ved å gi sin signatur og stemme til kampanjen. Det sa hun ja til. UTESTENGING ER MOBBING Helt siden hun selv var barn, har Lisa vært opptatt av barna som faller utenfor. Fra skolen husker hun godt et par barn som ikke fant seg til rette i vennegjengen. – Det var akkurat som de ikke forstod det sosiale spillet. De knakk ikke kodene og var litt klønete sosialt. Dessverre fikk dette de andre barna til å trekke seg unna. Jeg også, sier Aisato. Hun tenker tilbake, og kjenner på at de som ble utestengt trolig ikke hadde det så bra. – Noen av dem stod alltid alene i friminuttene, og det har jeg tenkt masse på siden. Jeg kunne vært mye flinkere til å stille opp, være lydhør og høre på det de hadde å si. Med årene har Lisas syn på hva som er mobbing forandret seg. På skolen hadde de mobbekampanjer, men det var aldri noe REDD BARNA MAGASINET 25
INKLUDERING
Noen barn bærer større byrder enn andre.
Lisa håper at bøkene hennes vil hjelpe og sørge for mer inkludering av barn som er annerledes.
fokus på dem som ble holdt utenfor. – Jeg tenkte ikke på at utestenging var en form for mobbing. Mobbing var at barn stod rundt i en ring og sparka en som lå nede, eller ropte stygge ting. Det å aldri bli invitert hjem eller å alltid bli valgt sist, eller at folk himla med øynene når de kom på gruppearbeid sammen med deg, sånne typer ting er jo en form for mobbing som det ble snakket lite om da jeg var liten. Men dette må vi snakke mer om nå, mener Lisa. GJØR BARN TRYGGERE Nå er Lisa selv mamma til to barn. Bevisstheten om mobbing og utestenging har hun tatt med seg videre inn i livet som forelder. Blant annet prøver hun å invitere barnas klassekamerater med hjem, særlig de som kanskje ikke får så mange invitasjoner. Vi er ikke alltid like flinke til det i en hektisk hverdag, men vi prøver. – Barna mine er heller ikke alltid like positive til det, men jeg tenker at det er vår plikt som foreldre. Det er viktig å se de ulike barna i et annet og nytt lys. Når barn som ikke har så mange venner på skolen kommer hjem til en klassekamerat og får være på tomannshånd, så oppfører de seg kanskje litt annerledes. De blir tryggere eller kommuniserer med oss på en annen måte. Det er fint for barna våre også å oppleve dette, sier Lisa, og kommer med en oppfordring til andre foreldre: – Snakk med de ansatte i barnehagen eller læreren på skolen. Er det noen av barna som er litt utenfor eller ikke finner seg helt 26 REDD BARNA MAGASINET
til rette i gruppa? Kanskje du kan gjøre noe for en av barnas klassekamerater? SE VERDEN MED ANDRES BLIKK Lisas bøker handler ofte om utenforskap og annerledeshet. Hun mener selv at det ofte er et hjulspor som hun litt tilfeldigvis faller ned i. – Jeg tenker aldri at «nå skal jeg skrive en bok om et ensomt barn». Det begynner aldri der. Det begynner med en tegning, og så blir jeg nysgjerrig på den tegningen. Så skriver jeg en historie om den tegningen. Og veldig ofte kommer jeg inn på spor om annerledeshet, eller et barn som på ett eller annet vis ikke passer helt inn. Jeg synes ulikhet er mer interessant enn likhet. Boka Odd er et egg handler om at hodet til Odd er et egg, og at han derfor er så skjør at han kan knuses når som helst. – Disse barna har jeg sett litt rundt omkring på skoler. De sitter inne i friminuttene i garderoben, slik at de andre ikke kan se at de er alene. Jeg håper at noen av de barna som leser boken vil tenke at om de ser noen som er som Odd, så strekker de ut en hånd og er grei mot ham. Lisa håper at bøkene hennes vil hjelpe og sørge for en bredere og mer inkluderende forståelse for omverdenen. – Når man leser bøker, så ser man verden med andre menneskers blikk. Og ved å se ting gjennom øynene til Odd, så kan man kanskje oppleve sin egen skolegård litt annerledes, legger Lisa til.
ALLTID FØLT SEG INKLUDERT Lisa har selv aldri opplevd utenforskap, forteller hun. Selv om familien hadde svært dårlig råd i en periode etter at foreldrene gikk fra hverandre, opplevde hun seg heller som beriket enn som fattig. – Skilsmisse, dårlig råd og en annen hudfarge - dette kunne sikkert preget barndommen min negativt. Og ja, vi hadde det ganske stusselig økonomisk en stund. Men ingen av disse faktorene ble et problem med tanke på utenforskap. Jeg har alltid følt meg veldig inkludert. Lisa forteller om en annen form for rikdom; om en barndom full av eventyr, fantasi, litteratur og musikk. Moren hennes leste enormt med bøker og var veldig opptatt av det. – På 11-årsdagen til søsteren min hadde mamma så lite penger at hun ikke hadde råd til å kjøpe en fin bursdagsgave, så da leste hun inn det første bindet av Ringenes Herre på kassetter. Det er jo en helt fantastisk bursdagsgave, mye bedre enn all slags skiutstyr. Så det finnes jo andre måter å gjøre ting på når en familie har dårlig råd. FANT FORT SIN AKTIVITET Lisa prøvde ut ulike fritidsaktiviteter i barndommen, blant annet leikarring og taekwondo. I en periode spilte hun også trekkspill. 37- åringen ler godt når hun forteller om hvordan hun dro rundt på det store instrumentet bakpå sykkelen. Det førte til mange velt i svingene. Og så bodde de i blokk, og hun kan bare tenke seg hva naboene synes om øvinga. – Jeg er forresten veldig glad for at jeg ikke var en slalåmentusiast, smiler Lisa. – Vi bodde i Slalåmveien, like ved slalåmbakken på Kolbotn, så det hadde vært logisk om jeg hadde synes det hadde vært gøy. Jeg hadde nok ikke fått vært med på slalåm heller, for vi hadde ikke hatt råd til det utstyret som kreves. Penger har jo veldig mye å si med tanke på hva barn kan holde på med av fritidsaktiviteter. Flaks for familiens lommebok, så var ikke Lisa spesielt interessert i fart og spenning. Det var blyantene som ble hennes følgesvenn. – Jeg fant min aktivitet. Jeg elsket å sitte og tegne som barn, og det gjør jeg fremdeles. Når jeg tegner føler jeg meg aldri ensom. Jeg føler mer at jeg kommer hjem. Jeg tenker bare på hvor denne streken skal gå, og er kjempenysgjerrig på hvor den ender. Det er dette jeg vil drive med, sier Lisa Aisato.
REDD BARNAS KAMPANJE OM RETT TIL LEK OG FRITID Vi har alle lært at det viktigste er å delta. Og i Norge gjør nesten alle barn det. De deltar på fotball, korps, turn eller ishockey. De er aktive på fritidsklubben, får seg nye venner og skaper
minner som varer livet ut. Men alle barn i Norge har ikke de samme mulighetene. For barn som vokser opp i familier med dårlig råd, er det dyrt å delta på fritidsaktiviteter. For barn og familier som er nye i landet, er det vanskelig å finne riktig informasjon. For barn med nedsatt funksjonsevne kan dårlig tilrettelegging være årsaken til at de ikke får delta.
Disse barna holdes utenfor, til tross for at barnekonvensjonen sier at alle barn har rett til lek og fritid, uansett hvem de er og hvor de kommer fra. Det å være en del av et lag gir tilhørighet og en opplevelse av samhold. Alle skal få delta i aktiviteter på fritiden, uansett hvem de er og hvor de kommer fra. Les mer på www.reddbarna.no/fritid REDD BARNA MAGASINET 27
STOPP KRIG MOT BARN
«Når reglene i krig brytes, må det internasjonale samfunnet gjøre det klart at det ikke aksepteres, og vi må holde forbrytere ansvarlige.» – BIRGITTE LANGE, GENERALSEKRETÆR I REDD BARNA
– At barn er uskyldige ofre i krig og daglig blir utsatt for grove forbrytelser, må ikke møtes med avmakt og resignasjon. Løsninger finnes, og det er gode grunner til håp. TEKST PHILIP CRABTREE FOTO JONATHAN HYAMS/REDD BARNA
Det sier Gunvor Knag Fylkesnes, leder av politikk og samfunn i Redd Barna og delforfatter av den internasjonale rapporten Stopp krig mot barn, som ble lansert tidligere i år. Redd Barna feirer sitt 100 årsjubileum i år med en stor internasjonal kampanje mot krig mot barn. Det er god grunn til at dette temaet er valgt. Stadig oftere ser vi at krigsbyrden bæres av barna. De lideaAr
«All krig, være det seg begrunnet eller ubegrunnet, om du taper eller vinner, er krig mot barn.» – REDD BARNAS GRUNNLEGGER, EGLANTYNE JEBB
28 REDD BARNA MAGASINET
annerledes enn voksne. Skadene på barna er større og mer alvorlige enn på voksne; de varer også lengre, både for barna selv og samfunnet de skal vokse opp i. Samtidig er det håp, understreker Gunvor Knag Fylkesnes: – Når det finnes politisk vilje og aktiv handling, så er det mulig å beskytte barn. Og når partene i krig følger internasjonal humanitær rett er barn og sivile beskyttet i større grad, påpeker hun. TREDOBLET ANTALL OVERGREP MOT BARN Grove forbrytelser mot barn i krig er nesten tredoblet på syv år, ifølge Redd Barnas analyser av FNs årlige rapporter om barn og krig. Barn rammes av krigens brutalitet fordi deres grunnleggende rett til beskyttelse blir angrepet. De rammes av død og lemlestelse, fysiske skader og psykiske traumer. De går sultne, de blir syke, de mister skolegang, de voldtas, de rekrutteres til væpnede
grupper og de er fanget i krigens frontlinjer uten tilgang til humanitær nødhjelp, beskyttelse eller trygghet. I dag utkjempes krigene i urbane strøk, og de varer lengre enn før. De som lider er sivile i byene, ungene på skolen, mødrene på markedet og i helseklinikken. Konfliktsonene er der folk bor. Og barn er blitt et legitimt mål, kynisk brukt som lokkemat, skjold og informanter. LØSNINGER FINNES Heldigvis finnes det løsninger. Redd Barnas rapport peker på håp, handling og mulighet for å beskytte barn i krig. Det er hovedsakelig tre måter å beskytte barn bedre: • Sørge for at partene og deres støttespillere følger regler, normer og standarder for krigføring. • Stille krigsforbrytere til ansvar. • Gjennomføre flere og bedre praktiske tiltak for å beskytte barn i krig. Rapporten nevner flere eksempler på
SI NEI, DU OGSÅ! Visste du at du gjennom Oljefondet (Statens pensjonsfond utland) eier minst 10 000 kroner i aksjer i våpenindustrien? Heldigvis er dette mulig å endre! Redd Barna krever at finansminister Siv Jensen utelukker våpenprodusenter fra Oljefondet. Gå til www.reddbarna.no/oljefondet og si nei, du også!
hvordan internasjonale avtaler – dersom de følges – vil gi barn større beskyttelse. Her er ett eksempel: 115 000 barn som tidligere var rekruttert til væpnede grupper er sluppet fri siden år 2000 som følge av en tilleggsprotokoll til barnekonvensjonen og intensiv innsats mellom sivilsamfunn, stater og væpnede grupper. Og dette er et annet eksempel: Konvensjonen for å redusere landminer og klasevåpen. Den har trolig reddet titusener av liv. STILLES TIL ANSVAR Når krig pågår settes ofte lov og rett til side. I følge rapporten er spriket mellom formelle forpliktelser og virkeligheten på bakken ofte stort. Likevel viser rapporten at det er mulig å reagere. Det kan skje på ulikt vis, fra å navngi overgripere til å søke rettslig forfølgelse eller innføre politiske eller finansielle sanksjoner. Det kan skje både ved at lokale eller
nasjonale myndigheter reagerer på lovbrudd, eller ved å koble på internasjonale mekanismer. Dette har det internasjonale samfunnet gjort med hell flere ganger siden andre verdenskrig.
FOTO LENE MOEN VIK/REDD BARNA
BARN TRENGER BESKYTTELSE I KRIG
10 måneder gamle Qadir bor sammen med familien i en flyktningleir i Jemen. Her får gutten behandling for alvorlig og akutt underernæring av Redd Barna.
– Den eneste prisen i verden som kan gjenopprette tapt verdighet, er rettferdighet og forfølgelse av kriminelle, sier Nadia Murad (i midten), Nobelprisvinner og overlevende etter IS. REDD BARNA MAGASINET 29
STOPP KRIG MOT BARN
1
2
Det er en lang reise søsknene har foran seg. Først skal de kjøre til en liten, lokal flyplass.
4
For første gang i sitt liv skal barna fly.
En spent søskenflokk har fått vite at Redd Barna har funnet moren deres og at de snart skal få møte henne.
3
GJENFORENT ETTER FEM ÅR SØR-SUDAN: – Vi barna fant
hverandre igjen. Men mamma ble borte for oss i kaoset. Slik beskriver 17-år gamle Nyandor det som skjedde da landsbyen ble angrepet i 2014, og familien flyktet i panikk i alle retninger. Vi fikk være med da de fem barna ble gjenforent med moren sin etter fem lange år. TEKST OG FOTO JOHN MWANGI OG TITO JUSTIN
30 REDD BARNA MAGASINET
Bentiu, en landsby nord i Sør-Sudan like før påsken i år: Enorme gledesscener utspiller seg. Fem barn, oppspilte etter sin første flytur noensinne og spent på hva som kommer, får øye på moren som de ikke har sett på fem år. De løper mot hverandre, klemmer og gråter. HAR IKKE ORD! – Jeg er så glad at jeg ikke har ord for å uttrykke følelsene mine, sier moren Emmanuela. Hun hadde ikke sett barna siden angrepet i landsbyen, og har vært livredd for hva som har skjedd med dem. Den gangen var eldstejenta Nyandor 12 år gammel, tvillingene John og Sarah var åtte, Asha var fem og minstejenta Hope bare ett år. Emmanuela takker Redd Barnas lokale ansatte og partnere for at de har bragt familien sammen igjen.
– Takk for alt det gode arbeidet dere har gjort. Jeg ber til allmektige Gud om at dere kan fortsette arbeidet med å gjenforene andre familier. Sukran! Sukran, takker moren igjen og igjen. HADDE IKKE NOE VALG Redd Barna har, i samarbeid med UNICEF og lokale partnere, gjenforent 6000 barn med familiene sine siden den blodige borgerkrigen brøt ut i desember 2013. Fortsatt anslås det at 8000 barn er skilt fra familiene sine og trenger hjelp til å spore dem opp. Krigen har så langt drevet 2,5 millioner mennesker på flukt, mange av dem til naboland. Barn som er alene er sårbare for overgrep, misbruk og utnytting. – Kort tid etter at vi mistet kontakt med mor tok jeg rollen med å passe på søsknene, forteller Nyandor. – Jeg hadde ikke noe
John og tvillingsøsteren Sarah våger å slippe smilet løs. De kan nesten ikke tro at de ikke lenger er foreldreløse.
5
6
Nyandor (17) har fungert som alenemor for de yngre søsknene sine helt fra hun var 12 år gammel. Nå kan hun ikke vente med å møte moren sin igjen!
Ashas nerver er i høyspenn, og hun får støtte og blir beroliget av Redd Barnas medarbeider Zacharia Manyang.
REDD BARNA MAGASINET 31
TESTAMENTARISK GAVE
STOPP KRIG MOT BARN
PÅ NETT MED REDD BARNA Har du ris, ros, spørsmål eller kommentarer til Redd Barnas arbeid? Vi vil gjerne høre fra deg! Følg og lik oss på sosiale medier, si din mening og del saker du mener er viktige med andre. Her er noe av det som har skjedd på våre på Facebook,Twitter og Instagram-sider siden sist:
TWITTER Birgitte Lange @Birgittelange @ReddBarna med to superlag i #holmenkollstafetten.Vi løper for barna!
8
7
@drammenlive24 Strømsgodset fornyet avtalen med Redd Barna <3<3<3 Les hele saken på DRM24.NO!
Gleden er ubeskrivelig når Emmanuela møter barna sine igjen etter fem lange år. Hun har ikke engang visst om barna overlevde angrepet på landsbyen deres i 2014.
valg, selv om jeg bare var 12 år gammel. Vi savnet henne forferdelig. Jeg er så glad for at vi er sammen igjen! I fem år har mor og barn levd i uvisse. Takket være iherdig innsats fra Redd Barnas ansatte og våre lokale partnere, lyktes det å bringe familien sammen.
FAKTA MM
MM
MM
MM
MM
MM
Tommelen opp fra Emmanuela. Sukran, takker hun igjen og igjen.
Hvert femte barn i verden, 420 millioner, lever innenfor 50 kilometer av en pågående væpnet konflikt. Det er en økning på 30 millioner barn på ett år. Av disse barna lever 142 millioner i høyintensitets krigssoner, definert som konflikt med mer enn 1000 døde i året. Siden 2010 har det vært en 37% økning i antall barn som lever i konfliktsoner, men en 174% økning i antall grove, verifiserte overgrep. 100 000 spebarn dør hvert år i de ti mest konfliktrammede landene som indirekte følge av konflikt. De ti landene der barn er hardest rammet av krig og konflikt er Afghanistan, Jemen, Sør-Sudan, Den sentralafrikanske republikk, den Demokratiske Republikken Kongo, Syria, Irak, Mali, Nigeria og Somalia. Det er én av verdens viktigste utfordringer i det 20. århundret å beskytte barn i konflikt i henhold til alle lover og konvensjoner verden har forpliktet seg til.
32 REDD BARNA MAGASINET
EMOSJONELT ØYEBLIKK – Fra det øyeblikket jeg gikk om bord i flyet til Bentiu visste jeg at det kom til å bli noen emosjonelle øyeblikk. Jeg visste at det ville bli en spesiell anledning, men ante ikke hvor mye det ville røre meg, sier Justin Tito, kommunikasjonsrådgiveren hos Redd Barna i Sør-Sudan. Barna hadde lenge oppholdt seg i FN-leiren Bor mens undersøkelser ble gjort for å finne moren. – Jeg ble sjokkert over forholdene i Bor, der vi hentet barna. Det var trangt i teltene og mange barn hadde dårlige klær. Men de fem søsknene hadde pakket bagene og var spent. Man kunne se på barna at vi bragte med oss et visst håp. Den unge gutten, John, var tydelig oppspilt og sa høylytt adjø til de andre. Så kjørte bilen bort, til applaus og vinking, forteller han. Da de kom til flyplassen var de fem barna spente på å gå om bord, siden det var deres første reise. Likevel var det smil og «tommel-opp» om bord. Så, etter en to-timers flyreise og deretter ny biltur, var de framme.
@trineweydahl <3 alle barn og unge har rett til lek og fritid @reddbarna #lekogfritid
LYKKELIG SLUTT Nyandor, som bare 12 år gammel tok på seg ansvaret for de fire yngre søsknene, kan etter fem år endelig slå armene omkring moren. Hun forteller om hvor vanskelig tiden etter angrepet har vært. – Jeg var ensom og kunne ikke glede meg over livet. Det var vanskelig å forholde seg til andre jenter på samme alder eller leke med dem, fordi jeg hadde et så stort ansvar for småsøsknene mine. Det var tøft. Hver gang jeg tenkte på mor ble jeg enda mer bekymret. Og Justin legger til: – Selv jeg var spent, jeg har aldri sett et slikt gjensyn før. Barna hoppet ut av bilen og løp mot moren, det var som en film med lykkelig slutt. Henrik Stabell er Redd Barnas regionansvarlige for Sør-Sudan og var tilstede under gjenforeningen. – Det var en viktig og flott milepæl å ha gjenforent 6000 barn med sine familier. Samtidig er det registrert ytterligere 7576 barn som har kommet bort fra sine foreldre, i tillegg til over 5362 barn som er meldt savnet av sine foreldre. Behovene for psykososial støtte, beskyttelse og videre arbeid med familiegjenforening, er fortsatt store i Sør-Sudan, avslutter Henrik Stabell. Barna og morens navn er endret for å ivareta deres sikkerhet.
@reddbarna Vi heier på alle våre samarbeidspartnere som deltar på #holmenkollstaffetten, og spesielt de 270 @bdonorge - ansatte som i dag løper med vår logo på ryggen. Heia, heia, heiaaa .... ! <3 #utdanningforfremtiden og #lekogfritid <3
@reddbarna Bra at regjeringen vil hente hjem foreldreløse barn fra Syria. Men også barn som har antatte IS-foreldre i live, er norske med de samme rettighetene som andre barn i Norge. Av hensyn til barna, mener Redd Barna det er best at barn blir hentet sammen med mødrene sine. Barna er uskyldige ofre i en grusom krig.
Redd Barna @ReddBarna Sterk sak i @db_nyheter. Noomi har bidratt i rapport fra @ReddBarna om barn i strenge religiøse miljøer. – Å snakke om dommedag hele tiden gjør noe med barns psykiske helse som kan være skadelig og ikke i tråd med barnekonvensjonen, sier vår @thaleskybak.
Roger Mathisen @MathisenRoger Gjennom #Oljefondet eier du og jeg 790 kroner hver i Raytheon - et selskap som lager våpen som dreper barn og sivile i Jemen. Krev at Oljefondet trekker seg ut av våpenindustrien. Signer dette oppropet @reddbarna @fivh @ChangemakerNor @KirkensNodhjelp
FACEBOOK Redd Barna // Kolera og malaria rammer nå barn og familier som har mistet alt etter syklonen i Mosambik. På grunn av våre støttespillere deler Redd Barna ut myggnetting, hygieneartikler, midlertidige toaletter og andre tiltak som forhindrer spredning. Behovet er enormt og barna i Mosambik trenger all den hjelpen de kan få. Du kan sørge for at flere barn overlever:Vipps til 2230 eller send sms med NØDHJELP til 2230 (200,-)
HER ER VI:
@reddbarna @reddbarna_foto
www.facebook.com/ reddbarna
www.twitter.com/ reddbarna
redd_barna
www.reddbarna.no REDD BARNA MAGASINET 33
DET SKJER I
Undervisningshefte
Redd Barna har laget et undervisningsopplegg til «Kroppen min eier jeg», som mange barneskoler har tatt i bruk. Nytt og forbedret undervisningshefte kan bestilles gratis eller lastes ned her: reddbarna.no/ jegerher/verktoy/undervisning-til-barn-og-unge FOTO REDD BARNA
FOTO LISBETH MICHELSENEN/REDD BARNA
TV-serien «Kroppen min eier jeg» vant i april Emmy Kids Awards sammen med NRK Supers temauke om overgrep. Den prestisjetunge prisen ble delt ut i Cannes. Serien er produsert av Bivrost Film i samarbeid med NRK Super og Redd Barna. Animasjonsserien gir barn kunnskap om kropp, grenser og seksuelle overgrep. – Dette er stort.Vi er stolte over å være en del av dette banebrytende arbeidet sammen med Bivrost Film og NRK Super, sier Silje Vold, spesialrådgiver i Redd Barna. TV-serien skal vises på YLE i Finland til høsten. Serien er også oversatt til samisk og engelsk. Flere utenlandske kanaler har allerede meldt sin interesse.
FOTO BIVROST FILM
EMMY-PRIS TIL «KROPPEN MIN EIER JEG»
FOTO EIVIND NITTER/REDD BARNA
NORGE
KONGENS HEDER TIL TOVE R. WANG NÅR LIVET BLIR FOR STRENGT
INGEN APRILSPØK!
Barn som vokser opp i strenge religiøse miljøer, kan bli fratatt muligheten til å lære storsamfunnet å kjenne. Kontroll og strenge rammer kan bidra til at de også mangler trening i å ta selvstendige valg i eget liv. Redd Barna, Hjelpekilden og Født Fri lanserer nå to nye veiledere og informasjonshefter, ett til lærere, fagfolk og andre støttespillere og ett til barn og unge selv. Her gir barn og unge med bakgrunn fra strenge religiøse miljøer råd og forklaringer som skal gjøre det lettere å forstå og kunne hjelpe.
I Redd Barnas kampanjeuke i april kom et leserinnlegg fra Redd Barna på trykk i over 50 aviser landet rundt. I innlegget kunne en lese historier som hørtes ut som en aprilspøk, men som dessverre ikke var det: En gutt på 9 år med cerebral parese blir trakassert i skisporet når han faller i løypa. Klassen til en 15 år gammel gutt skal på badetur som skoleavslutning. Fordi han bruker rullestol mener skolen det er bedre at han drar og mater ender, alene med assistenten sin. Dette er virkeligheten til barn og unge i Norge som blir ekskludert fra fellesskapet på fritidsarenaen.
Les mer om informasjonsheftene: reddbarna.no/nyheter/ raad-fra-barn-og-unge-i-strenge-religioese-miljoeer 34 REDD BARNA MAGASINET
Les hele leserinnlegget: reddbarna.no/nyheter/dette-er-ingen-aprilspoek
Tidligere generalsekretær Tove R. Wang i Redd Barna fikk tidligere i vår Kongens Fortjenstmedalje for 40 års innsats for barns rettigheter, internasjonalt og nasjonalt. Wang gikk sist september av som generalsekretær i Redd Barna, der hun har hatt et sterkt engasjement for verdige liv for alle barn, uansett hvem de er og hvor de bor. – Modig og frittalende, og med stor evne til å overbevise, har Tove Wang påvirket mennesker til å ta gode beslutninger for barn. Hun har i sitt arbeid beveget alt fra lokale samfunnsledere til FN-sjefer og statsledere, sa styreleder Nils Øveraas i Redd Barna under tildelingen. Øveraas sier det særlig er den grusomme behandlingen av barn i krig og konflikt som har motivert Wang til å arbeide for endring i hvordan verden behandler barn. Tildelingen av medaljen fant sted på Rådhuset REDD BARNA MAGASINET 35 i Oslo.
FOTO ÅSMUND GRAVEM/REDD BARNA
UNGDOMSENGASJEMENT
BARN HAR RETT TIL Å BLI HØRT – Skal demokratiet funke er det viktig at alle stemmer blir hørt, ikke bare stemmene til de som er mest privilegerte i samfunnet. Da blir demokratiet irrelevant for mange. Det bereder grunnen for apati, likegyldighet og populisme. TEKST LENE MOEN VIK
Dette sier Guro Ødegård som er forskningsleder ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet. Det er i dette forskningsmiljøet ungdomsundersøkelsen Ungdata gjennomføres. – Selv om barn ikke har stemmerett, så har de ifølge barnekonvensjonen og norsk lov rett til å bli hørt. Det er i dag heldigvis et fokus på barn og unges stemmer. Klimastreikene viser en type engasjement – den mer uformelle deltakelsen. Men vi har også de mer formelle deltakelsesformene som kjennetegnes ved rettigheter og plikter som medlem i organisasjoner, som for eksempel kommunale ungdomsråd, frivillige organisasjoner som for eksempel Press – Redd Barna Ungdom, Miljøagentene og andre, og elevdemokratiet i skolen. Det er nok varierende hvor godt både ungdomsrådene og elevdemokratiet i skolen virker, men barn og unge har kanaler for å engasjere seg, selv om de ikke har stemmerett. Det er vår plikt som voksne å legge til rette for at barns stemmer blir hørt. FLERE UNGE STEMMER Det er vanskelig å si om barn er mer eller mindre engasjert nå enn tidligere, mener Ødegård. – Ser vi 10-20 år tilbake i tid, preges bildet
36 REDD BARNA MAGASINET
Barn og unge over hele Norge demonstrerte for klimaet i mars – her foran Stortinget i Oslo. – Klimastreikene er helt eksepsjonelle både i omfang, utbredelse og deltakelse, sier forskningsleder Guro Ødegård.
mer av stabilitet enn endring. Men vi har sett at unge velgere det siste tiåret i større grad bruker stemmeretten sin enn tidligere. Her er det faktisk store forskjeller. Det skjedde en kraftig mobilisering etter 22. juli-terroren - en mobilisering som synes å ha vedvart. – Hva med klimaengasjementet? – Det er klart at den pågående klimastreiken er helt eksepsjonell både i omfang, utbredelse og deltakelse, og jeg tror det vil kunne bidra til å definere engasjementet
«Unge er i en politisk formbar fase, og holdninger og handlinger som dannes i ungdomsårene er mønster de i større eller mindre grad tar med seg inn i voksenlivet.» – GURO ØDEGÅRD, FORSKNINGSLEDER REDD BARNA MAGASINET 37
FOTO LEME MOEN VIK/REDD BARNA
UNGDOMSENGASJEMENT
5 TIPS 5 TIPS FOR Å FREMME DEMOKRATI HOS BARN OG UNGE
16-ÅRINGER FÅR IKKE STEMMERETT – Du har også evaluert forsøk med stemmerett for 16-åringer – som ble gjennomført ved lokalvalget i 2011 og 2015. Hva fant dere der? – 20 kommuner har hatt en prøveordning med stemmerett for 16-åringer. Forskningen viste at 16-, 17- og 18-åringer stemte i større grad enn 19 til 29-åringer. Årsaker til dette tror vi kan være at de bor hjemme, går på skole, vet hvor stemmelokalet er og blir kanskje mobilisert av foreldre. Den livsfasen de er i bidrar til at de stemmer mer enn unge voksne. De stemmer altså i like stor grad som 30-åringer. Flere land har senket stemmerettsalderen, men regjeringen har besluttet å ikke gå videre med forsøk på dette, og det er heller ikke flertall på Stortinget til å endre valgloven slik at 16- og 17-åringer får stemme. BARNAS VALG GIR BARN KUNNSKAP OM DEMOKRATIET – I september skal Redd Barna for andre gang arrangere Barnas Valg for barn fra 10 til 17 år. I 2017 deltok 60 000 barn, mens målet i år er å øke dette til 80 000 barn. Hvordan tror du Barnas Valg kan bidra til demokratiopplæringen i skolen? – Demokratiopplæringen i skolen er svært variabel og lite systematisk. Barnas Valg gir barn mulighet til å sette seg inn i hva de ulike partiene står for. Barnas Valg er også en viktig bidragsyter for å gi kunnskap om valgdemokratiet, og det er bra. Men demokratiundervisning i skolen må inneholde mye mer. Den må gi ungdom ikke bare teoretisk kunnskap, men også 38 REDD BARNA MAGASINET
Guro Ødegård er kritisk til demokratiopplæringen i skolen, som hun kaller svært variabel og lite systematisk.
handlingskompetanse til å delta i de kanalene de faktisk har tilgang på. For at unge ser på seg selv som aktive medborgere og deltakere i demokratiet som voksen er det tre faktorer som er viktige: 1. Teoretisk kunnskap 2. Erfaring med deltakelse i organisasjoner eller partier 3. Mestringstro Forskning jeg selv har vært med på viser at den viktigste faktoren er mestringstro. Det er viktig å få formulere egne meninger, se at det er relevant og at når du deler meninger utgjør det en forskjell i saker som er viktige for deg. Det er også viktig at politikk gjøres relevant for dagens unge. I de nye fagplanene for skolen skal temaene «demokrati og medborgerskap» være tverrfaglige og inngå i alle øvrige fag i skolen. Det er viktig at dette ikke bare blir teoretisk kunnskap, men at elevene får prøve ut demokrati i praksis.
«Det er viktig å få formulere egne meninger, se at det er relevant og at når du deler meninger utgjør det en forskjell i saker som er viktige for deg. Det er også viktig at politikk gjøres relevant for dagens unge.» – GURO ØDEGÅRD, FORSKNINGSLEDER
TEKST LENE MOEN VIK FOTO ÅSMUND GRAVEM/REDD BARNA
til dagens ungdomsgenerasjons framover. Unge er i en politisk formbar fase, og holdninger og handlinger som dannes i ungdomsårene er mønster de i større eller mindre grad tar med seg inn i voksenlivet.
1 Fortell at barn og unges stemmer er viktig i samfunnet Barn har rett til å si sin mening og bli hørt. I mange sammenhenger kreves selvtillit til å hevde sin mening. Bidra til å bygge ditt barns politiske mestringstro – at deres stemme er viktig og at de faktisk kan bidra til endring. Å styrke denne selvtilliten er for eksempel å gjøre dem til kompetente debattanter, noe som kan læres i hverdagssituasjoner i hjemmet, som for eksempel forhandling om ukepenger, om spilletid, om innetider, om russebuss, om alkoholbruk og andre ting som er relevante for barn hverdagsliv.
2 Samfunnssnakk rundt middagsbordet Barn i dag får med seg nyheter og hendelser som er viktige i formingen av deres politiske verdi og handlingsmønster. De unge som har samtaler rundt middagsbordet om politikk og samfunnsliv, har ikke bare mer kunnskap om saker som unge kjenner godt til: klimatrussel, oljeproduksjon, ulvekonflikten, skille mellom by og bygd, innvandring osv – de er også mer aktive. Prøv å være åpen for at andre meninger enn dine egne kan være bra! Vær «voksen».
3 Funker elevdemokratiet? Mange får fortellinger fra barn om det som er kjipt med skolen. Men vet foreldrene at elevene har innflytelse gjennom elevdemokratiet? Elevråd er en lovfestet rettighet og skal finnes på alle skoler. i. Hvordan fungerer dette på skolen? Husk også at det finnes mange samfunnspolitiske frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner og ungdomspolitiske partier. Kanskje dette er noe ditt barn kunne tenke seg å være medlem i?
4 Framsnakk politikere Selv om du har dine politikerfavoritter, ikke snakk stygt om dem du er uenige med. Fortell gjerne hvilket parti du stemmer på og hvorfor, men vær respektfull overfor politikere for den innsatsen og fritiden de legger ned for å bevare et levende demokrati. Ikke sitt foran TVen og sleng dritt – ta saken, ikke personen. Partiene og politikerne er en bærebjelke i vårt representative demokrati.
5 Snakk ned nettrollene Det er mange gode og saklige diskusjoner og meningsutvekslinger på nett, men debatter kveles av hatytringer og usaklige kommentarer. Når ytringskulturen på sosiale medier skaper frykt for å mene, så er dette en trussel mot demokratiet. Snakk ned nettroll som bare er ute etter å kose seg med egen misnøye og spre hat – men snakk samtidig opp verdien av å bli møtt med motargumenter. Hyll meningsutveksling – og det er lov å ombestemme seg – også for voksne.
REDD BARNA MAGASINET 39
UNGDOMSENGASJEMENT Nikita (18) er opptatt av at alle skal få like muligheter. Hun er spesielt opptatt av retten til utdanning, for 80 prosent av grunnskolene er ikke tilrettelagt for barn og unge med funksjonsnedsettelse. – Utdanning og kunnskap er så viktig for at du skal få en sjanse i samfunnet, sier Nikita.
NIKITA (18)
– ALLE SKAL HA LIKE SJANSER TEKST OG FOTO KRISTIN SOMMERSETH
UNGDOM PÅ BARRIKADENE Hvordan er det å være ung og kjempe for menneskerettigheter? Ikke lett, sier tre engasjerte ungdommer om hvordan det er for ungdom å stå på barrikadene for en god sak. 40 REDD BARNA MAGASINET
– Folk sa til meg at jeg ikke trengte å utdanne meg, jeg kunne jo bare bli ufør. De sa det samme på NAV. Men det å komme ut i arbeid og gjøre noe, det er veldig viktig. Det betyr mye å få sosialisere med andre. Når du har en jobb, så får du mulighet til å tjene penger, for eksempel til å kunne kjøpe din egen leilighet. Blir du blir ufør, vil du aldri få muligheten til det. Nikita Amber Abbas er aktiv i Press – Redd Barna Ungdom og en rekke andre ungdomsorganisasjoner. – Alle skal ha rett til utdanning, for utdanning og kunnskap er så viktig for å klare seg. Alle skal bli inkludert, og få like sjanser og muligheter. Funksjonsevne, økonomi og bakgrunn skal ikke stå i veien for noen, sier Nikita. SJELDEN GENFEIL Nikita har OI, Osteogenesis lmperfecta, som også kalles medfødt benskjørhet, og hun bruker rullestol. Nikita har også fått påvist en sjelden genfeil, som det bare er fire mennesker i verden som har. En av dem er Nikitas lillesøster. Nikita har mange saker hun brenner for, og spesielt er hun opptatt av å kjempe mot fordommer. – Jeg er en menneskerettighetsforkjemper. Det er mange rettigheter som ikke blir fulgt. Som at alle har rett på utdanning. Men 80 prosent av grunnskolene er ikke tilrettelagt for oss med funksjonshemming. Da blir det mange som må gå på spesialskoler, selv om de ikke har behov for det. Flere mister kontakten med barndomsvenner fordi de må reise langt for å gå på skole, sier hun. MØTT MED FORDOMMER Nikita møtte selv mange fordommer da hun gikk på ungdomsskolen. – Skolen lot være å si fra til meg om turer, for de håpet at jeg ikke ble med. Jeg har alltid vært sta. Jeg sa fra at hvis de skulle
på klassetur, så skulle jeg bli med. Skolen hadde ingen erfaring med elever som satt i rullestol. De var så usikre, og hadde så sterke fordommer, sier hun. Hun husker spesielt en skoletur til sjøskolen, hvor ingen av aktivitetene var tilrettelagt for henne. – Jeg satt i timevis og hørte at de andre elevene lo og hadde det gøy. Jeg ble opprørt og sa ifra, men opplevde at skolen da antok at jeg var en vanskelig elev. Til et møte på skolen hadde Nikita printet ut opplæringsloven. – Jeg slo den i bordet. Jeg bladde opp i loven, der det står at skoler skal tilrettelegge undervisningen. Jeg sa til dem at de stjeler utdanningen min fra meg, sier hun. STØTTENDE FORELDRE OG GODE VENNER Den engasjerte unge kvinnen er opptatt av at voksne tar ungdom på alvor og at de blir hørt. – Når politikerne skal iverksette tiltak, så bør de spørre ungdommene det gjelder. Politikerne må ta innspill fra oss, og la dem ha samme verdi som innspill fra fagpersoner. Jeg opplever istedenfor å bli behandlet som et barn, og får kommentarer på hvor flink jeg har vært når jeg har holdt innlegg. Jeg burde heller bli behandlet som en politiker, når det faktisk er det jeg prøver å være. Nikita sier det er flaks at hun har vært så sta, og har hatt støttende foreldre og gode venner rundt seg som har trodd på egenskapene hennes. – All motivasjon forsvinner hvis du ikke har folk som tror på deg. Jeg bruker også det jeg har lært til lillesøsteren min, slik at hun kan få gjøre det jeg ikke fikk. Jeg sier til henne at selv om hun har et fysisk hinder, så skal det ikke stoppe henne. Det er veldig viktig for alle mennesker å få høre at noen trenger deg, sier Nikita. REDD BARNA MAGASINET 41
UNGDOMSENGASJEMENT FOTO CARL-FREDERIC SALICATH
MIKKEL (15)
– DET NYTTER Å SI IFRA – De voksne må inkludere oss som er unge i saker som angår oss. Men folk undervurderer ungdom, og ser ikke potensialet vi har, sier Mikkel Levin. Mikkel er aktiv i både Press – Redd Barna Ungdom, Natur og Ungdom og Røde Kors. Mikkel er opptatt av hvordan unge blir diskriminert, og han brenner for klimakampen. EGET STORTING FOR UNGE Mikkel mener det burde være egne lett tilgjengelige politiske plattformer for ungdom. – I Mosambik har de et eget storting for ungdom. Barn og unge har en mer direkte måte å argumentere på enn voksne. Språket trenger ikke være så vanskelig som det på Stortinget. Mikkel går på ungdomsskolen på Bekkestua i Bærum. Der førte han sin egen kamp for at elevene skulle få delta på den store klimastreiken, som titusenvis av ungdom var med på i slutten av mars. – Jeg skulle holde en presentasjon om klimaendringer for skolen, og spurte lærerne på forhånd om jeg kunne få oppfordre til klimastreik. Jeg fikk nei to ganger. Men da jeg sto i aulaen foran hele skolen og alle lærerne, så gjorde jeg det likevel. Jeg ville angret hvis jeg ikke kom med oppfordringen - dette er så viktig, sier Mikkel og smiler.
Kristin (i midten) vil være en stemme for barn og unge som har flyktet til Norge, som hun mener blir urettferdig behandlet. – Vi skiller så lett mellom asylbarn og norske barn. Hvis dette hadde vært norske barn, så hadde de aldri blitt behandlet på denne måten, sier hun.
KRISTIN (17)
– VOKSNE HYSJER OSS NED – Det viktigste for meg er å snakke for dem som ikke kan eller tør si noe. Alle de sakene jeg tar opp, tar jeg opp for dem som ikke gjør det selv. Jeg tenker spesielt på barn og unge som har flyktet til Norge. Det er viktig at de blir hørt, sier Kristin Myren. Kristin er leder i Bergen Press, et lokallag i Redd Barnas ungdomsorganisasjon. Hun begynte i Press høsten 2015. Kristin deltok som den eneste fra Norge på en temadag for unge menneskerettighetsforkjempere i Genève som FNs barnekomité holdt i høst. INGEN VIRKELIG PÅVIRKNING Kristin syntes det var stort å være i FN i Genève, men synes ikke ressursene til alle ungdommene som var samlet ble utnyttet på en god nok måte. – FNs barnekomité hadde laget et opplegg som passer bedre for ansvarlige politikere. Det ble veldig formelt. Vi burde hatt mer 42 REDD BARNA MAGASINET
tid til diskusjon. Det var så mange flinke ungdommer fra hele verden der, og alle hadde sterke meninger. Men vi kom ikke til det punktet hvor ungdom fikk en reell påvirkningskraft, sier hun. Dette er noe Kristin også opplever i andre sammenhenger. Det legges ikke til rette for reell medvirkning for barn og unge. – Det samme skjer i lokalpolitikken. Vi får bli med på møter og vi kan gjerne snakke, men det blir ikke gjort noe med det vi sier. Det blir en sjekkliste for politikerne, som kan krysse av for at de har vært flinke og samarbeidet med ungdommer. BLIR HYSJET NED Kristin mener ungdom ikke blir tatt på alvor. – Vi blir hysjet ned. Mange steder er det ikke lagt til rette for at barn og unge skal få si sin mening, eller oppmuntret til det. Men alle ungdommer skal få mulighet til å bli
hørt, si sin mening og påvirke, sier hun. Hennes store kampsak er barn og unge som har flyktet til Norge. – Vi skiller så lett mellom asylbarn og norske barn. Asylbarn er liksom ikke vårt ansvar, det er noen andres ansvar. Hvis dette hadde vært norske barn, så hadde de aldri blitt behandlet på denne måten. UDI har ansvar for barn over 15 år som søker asyl. Hvordan hadde vi tenkt hvis ikke barnevernet hadde hatt ansvar for norske barn over 15 år som trenger hjelp? – Disse ungdommene har flyktet gjennom en hel verdensdel, og nå er de her uten familie. Selvfølgelig trenger de god oppfølging. Det er sykt at folk ikke ser det. Dette tenner urettferdighetsgnisten hos meg. Vi må ikke gi oss. Når vi ser at det ikke er en arena for unge flyktninger til å si hva som er sant for dem, så burde vi lage en for dem, sier hun.
Mikkel (15) brenner for klimakampen. Selv om han fikk nei til å oppfordre til klimastreik på skolen sin, gjorde han det likevel.
POLITISK GJENNOMSLAG Et stort problem på skolen hans var at det skulle være mattetentamen den fredagen klimastreiken ble holdt. Men takket være Mikkels innsats, ble tentamenen flyttet. – Jeg tar æren for det, og det var mitt første politiske gjennomslag. Det store flertallet ville ikke streiket hvis det var tentamen. Nå ble vi rundt 200 elever som dro felles fra Bekkestua til klimademonstrasjonen. Mikkel opplevde at det var mye motstand rundt klimastreiken. – Folk tror ikke at det at ungdom streiker kan ha en reell innflytelse. Det er ungdomsdiskriminering. Det er som de sier til oss: bli her, så tar vi voksne oss av dette. Før demonstrasjonen var det mange som sa at ungdom blir hjernevasket av klimaaktivister. Men det er de voksne som benekter klimaendringene, sier han. Etter at barn og unge streiket for klimaet, har et politisk parti fremmet forslag til Stortinget om de viktigste punktene i klimademonstrasjonen. – Nå ser vi at sakene våre blir tatt opp på Stortinget. Det er reell politisk påvirkning, sier Mikkel. REDD BARNA MAGASINET 43
REDD BARNAS ILDSJEL
TAKK TIL VÅRE HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE
BDO støtter Redd Barnas arbeid med utdanning, samt vårt arbeid i Norge. I tillegg bidrar BDO med pro bono-arbeid.
REDD BARNAS ILDSJEL Hvem: Tore Hansen, 40 år. Bor i Feda,Vest-Agder. Kone, to barn. Jobber som fotballdommer og ungdomsskolelærer.
500 000
– Hva er din rolle i Fedakvarten? – Jeg er initiativtaker og fikk samlet ni gode og hjelpsomme mennesker til en komité, som har stått stødig sammen i de seks årene vi har holdt på. Og det er alfa og omega for at det har blitt så bra som det har blitt.
44 REDD BARNA MAGASINET
2 – Hvordan fikk du ideen til Fedakvarten? – Jeg er selv far. Å se på nyhetene at sivile, og da særlig barn, lider i Syria, det har gjort veldig inntrykk på meg. Derfor valgte jeg å ta initiativ til Fedakvarten. I tillegg er jeg over middels interessert i helse og fysisk aktivitet. Derfor tenkte jeg at hvis jeg klarer å kombinere disse to, og også lage en morsom dag for store og små, da har vi fått til noe. Og det viste seg å bli populært fra første stund. Aksjonen har blitt bedre for hvert år, og folk har det gøy fra start til slutt. Samtidig som de opplever at de er med på å gjøre en forskjell for barn som lever i krig.
3 – Hva er det beste med Fedakvarten? – Det er flere ting. For det første samler vi inn penger til barn som bor i krigsområder, det er det viktigste vi gjør. I tillegg tar Fedakvarten sikte på å få folk ut av huset, få de i aktivitet og bevegelse. Uten at de trenger å løpe, de kan gå, være sosiale, og ikke minst ha det gøy. Det er en dag som oppfordrer til å gi og til fysisk aktivitet, men samtidig til å ha det gøy sammen. Det skal være en fin dag.
4 – Hvorfor valgte dere Redd Barna som mottaker av innsamlingen? – Vi så på litt forskjellige organisasjoner, men landet fort på Redd Barna.Vi har blitt forsikret om at det aller meste vi samler inn går direkte til dette formålet. Og vi opplever Redd Barna som en god partner, som sørger for at pengene kommer fram til barn i Syria.Vi har det godt i Norge og lever nærmest i en drømmeverden sammenlignet med mange andre. Derfor bør vi ta i et tak.
5 – Hva gjør Fedakvarten for Feda? – Fedakvarten viser fram Fedas vakre natur og Fedabuenes positive lynne. Aksjonen skaper også et positivt fokus på helse og omsorg for andre. Hvis jeg skal gi et tips til andre som kan tenke seg å gjøre det samme, er det å ta ansvar og komme seg ut døra. Gjør noe som bedrer situasjonen for andre!
Wiersholm støtter Redd Barnas arbeid for barns rettigheter. Advokatfirmaet bidrar med juridisk kompetanse, pro-bono arbeid og prosjektstøtte.
TEKST SIRI FUNNEMARK FOTO TOR MAGNE GAUSDAL
1
Gjennom støtte til Redd Barnas arbeid, arbeid bidrar Hydro til at barn får vokse opp i bærekraftige lokalsamfunn.
Aksjonen har i løpet av fem år samlet inn mer enn en halv million kroner til Redd Barna, øremerket barn i Syria.
Hva: Arrangerer «Fedakvarten» - en årlig innsamlingsaksjon i Feda i Vest-Agder. Fedakvarten kombinerer folkehelse, moro og gode naturopplevelser med innsamling til Redd Barna.
– KOM DEG UT DØRA
Dressmann støtter prosjektet Work2Learn i Bangladesh, som gir unge i tekstilindustrien yrkesutdanning.
TAKK TIL VÅRE PROSJEKTPARTNERE
SLIK GJØR DU DET MM
MM MM
MM
MM
MM
MM
MM
Lag en komité som består av positive og innsatsvillige mennesker Sammen lager dere et konsept Begynn i det små, og bygg på etter hvert Finn et sted der det hele kan arrangeres, og lag en løype som folk i alle aldre kan gå eller jogge La deltakere donere et minimumsbeløp eller mer, slik at alle kan delta og gi så mye de selv ønsker Få med lokale bedrifter til å sponse premier til deltakere I tillegg til aktivitetsløype, er det gøy med barneløp, konkurranseløp, ordførerdueller, eller andre morsomme aktiviteter der små og store deltakere kan vinne premier Og sist, men ikke minst: Bare gjør det! Det er litt sånn som med trening: Du må først komme deg over dørstokken. Klarer du det, har du kommet langt.
FAKTA OM FEDAKVARTEN Fedakvarten byr på gåtur i aktivitetsløype, barneløp, konkurranseløp, ordførerduell i en uhøytidelig triatlon, og flaskepostjakt for barn og voksne. Lokale bedrifter støtter med premier. Frivillige bidrar med rigging, rydding, kakebaking, eller som løypevakter rundt om på Feda. For å delta donerer du et minimumsbeløp eller mer, slik at alle kan delta og donere så mye de selv ønsker.
TAKK TIL VÅRE KAMPANJEPARTNERE
REDD BARNA MAGASINET 45
EN ANNERLEDES PÅSKE I år ble påsken min annerledes enn den pleier å være. Ingen rolige dager i påsketomt Oslo, eller dager med skigåing på fjellet. I stedet valgte jeg å reise til Nepal og Bangladesh for å lære mer om Redd Barnas arbeid i disse to landene. Det ble en uforglemmelig tur, med masse sterke inntrykk og fine møter med mange mennesker som gjør en viktig jobb for utsatte barn. I Nepal besøkte vi både Redd Barnas landkontor og distriktskontor. Vi ble kjent med det arbeidet Redd Barna gjør innenfor helse og utdanning, og jeg må si jeg er utrolig imponert. Vi når familier og landsbyer som ligger langt utenfor allfarvei og hvor det er svært vanskelig å ta seg fram. Mange ganger må våre ansatte gå i flere dager før de kommer fram, for bilveier finnes ikke. Men dette er noe av det flotte med Redd Barna: at vi virkelig ønsker å nå de aller mest utsatte barna, de som ellers ikke ville få mulighet til skolegang eller basis helsetjenester. ALLE barn skal ha rett til utdanning, og helsetilbud og beskyttelse fra vold og overgrep, også når det koster mer penger fordi de bor avsides til. I Nepal møtte vi også barnegrupper som arbeider med hva barns rettigheter betyr for dem der de selv bor. De barna vi snakket med, var opptatt av å forebygge barne-ekteskap i sine egne landsbyer og gikk fra dør til dør for å snakke om dette temaet. Det er inspirerende å snakke med barn og ungdom som engasjerer seg på denne måten. Fra Nepal gikk turen til Bangladesh hvor vi besøkte Cox Bazar, verdens største flyktningleir. Her bor det nå cirka 1 million mennesker som har flyktet fra Myanmar. Redd Barna (sammen med andre store internasjonale organisasjoner), FN og myndighetene i Bangladesh gjør en formidabel jobb med å drive denne leiren, som er på størrelse med Stor-Oslo når det gjelder antall innbyggere. Redd Barna driver blant annet utdanningstilbudet i leiren, vi står for halvparten av mat-
utdelingen og vi driver helsetilbud. Jeg er kjempeimponert over det arbeidet våre 800 ansatte og 1200 frivillige gjør hver eneste dag i Cox Bazar. Hovedutfordringen med leiren er, etter min mening, at det ikke ser så lyst ut med å finne varige løsninger for alle menneskene som bor i Cox Bazar. Flyktningene kan ikke reise tilbake til Myanmar, de kan heller ikke reise til et annet land og de har ingen rettigheter i Bangladesh. Dette spørsmålet krever løsninger på politisk nivå.
«Å se med egne øyne hvilken jobb våre lokalt ansatte og våre samarbeidspartnere gjør hver eneste dag for å gjøre livene litt bedre for barn som trenger det mest, er inspirerende.» På kort sikt er det viktig, sett fra mitt ståsted, at barns rettigheter i leiren ivaretas på en bedre måte enn i dag. Utdanningstilbudet er bare for barn fram til de er 11-12 år gamle. Risiko for økning i antall barne-ekteskap og barn som driver med barnearbeid øker når barn ikke går på skole. Det er også for liten tilstedeværelse av politi og internasjonale organisasjoner i leiren om natten, slik at risikoen for vold og overgrep blir større. Dette må vi i Redd Barna og andre fortsette å arbeide med slik at forholdene i leiren blir tryggest mulig for barn. Jeg er veldig glad for å at jeg valgte å bruke påsken til å reise til disse to landene. Å se med egne øyne hvilken jobb våre lokalt ansatte og våre samarbeidspartnere gjør hver eneste dag for å gjøre livene litt bedre for barn som trenger det mest, er inspirerende. At vårt arbeid nytter, ble virkelig denne reisen en bekreftelse på! Hilsen Birgitte Lange generalsekretær i Redd Barna
46 REDD BARNA MAGASINET
FOTO ÅSMUND GRAVEM/REDD BARNA
REDD BARNA MENER
Generalsekretær Birgitte Lange besøkte blant annet et skole- og helsesenter i Seri, en landsby som ligger i Nepals fattigste distrikt Dailek. Her snakker hun med den lokale jordmoren.
HJELPEN KOMMER FRAM
88,6 % går til Redd Barnas arbeid for barn
Med din støtte arbeider vi for at flere barn overlever, lærer og er trygge. Her ser du hvordan Redd Barnas inntekter blir brukt. 11,4 % brukes til administrasjon og å skaffe inntekter REDD BARNA MAGASINET 47
RETURADRESSE: REDD BARNA, 4896 GRIMSTAD
NY INSTAGRAM Få spennende glimt og øyeblikk fra Redd Barnas arbeid i felt. Følg vår nye IG-konto, og tips gjerne venner og bekjente. Finn oss på Instagram: @reddbarna_foto
48 REDD BARNA MAGASINET
ELLER SKANN KODEN