Redd Barna-magasinet nr. 2 2018

magasinet 2/2018

Barn brukt som våpen i krig Foreldretips: Praten du ikke bør utsette

Aiza (26) får ammehjelp

PUPPEN KAN REDDE 800 000 REDD BARNA MAGASINET 1

REDAKTØREN HAR ORDET

FØRER FATTIGE FAMILIER BAK LYSET «Kjøp tre bokser – få trehjulsykkel på kjøpet!» Reklamen for morsmelkerstatning i fattige områder i hovedstaden Manilla på Filippinene er umulig å overse. Produsentene frister med et kupp og lover smarte, sunne barn på kjøpet.

vi gjør for å beskytte dem. Stella er blant dem som har fått hjelp til å komme tilbake til samfunnet etter å ha vært bortført av væpnede grupper i Uganda.

Du kan også lese om hvordan barn, i Norge og i Etiopia, ikke får gå på skole eller være med på fritidsaktiviteter fordi de har en funksjonsnedsettelse. Er du selv forelder anbefaler vi dessuten at du får med deg foreldretipset, som denne gangen veileder deg gjennom en viktig samtale du ikke bør utsette.

Virkeligheten står imidlertid i grell kontrast til disse løftene. Barn i utviklingsland som får melkepulveret i stedet for brystmelk har ni ganger så stor risiko for å dø av lungebetennelse. Likevel fortsetter produsentene sin villedende, og ofte ulovlige, markedsføring av morsmelkerstatning.

I dette nummeret av Redd Barna-magasinet kan du få innblikk i hvordan mektige produsenter fører fattige familier i utviklingsland bak lyset. Få også med deg Redd Barnas viktige rapport, som avdekker hvordan barn blir utnyttet i krigføring - og hva

Redd Barnas arbeid: Redd Barna kjemper for barns rettigheter og for at alle barn skal overleve, lære og være trygge – uansett hvem de er og hvor de bor. Vi er medlem av internasjonale Redd Barna, verdens største uavhengige bevegelse for barn, og arbeider for og med barn i mer enn 120 land. Redd Barna er en medlems- og rettighetsbasert organisasjon med rundt 100 000 faddere, faste givere og medlemmer i Norge.Vi har hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Kristiansand, Bergen,Trondheim og Tromsø.

Kontakt Redd Barna Besøksadresse Oslo: Storgt. 38, inngang Hausmannsgate. Postadresse: Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 09 00 2 REDD BARNA MAGASINET

Epost: giverservice@reddbarna.no Internett: www.reddbarna.no Gavekonto: 8200.01.03000 Felles telefon for alle regionkontorer: 22 99 09 00 Regionkontor i Midt-Norge: Verftsgata 4, 7042 Trondheim Postboks 8881, 7481 Trondheim Regionkontor i Vest-Norge: Kong Oscars gate 62, 5017 Bergen Regionkontor i Sør-Norge: Tordenskjoldsgate 11, 4612 Kristiansand Regionkontor i Nord-Norge: Storgata 88, 9008 Tromsø. Postboks 145, 9252 Tromsø Regionkontor i Øst-Norge: Storgata 38, inngang Hausmannsgate.

Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Redd Barna-magasinet Utgiver: Redd Barna Redaktør: David Brændeland

God lesning!

David Brændeland Redaktør magasinet@reddbarna.no

Ansvarlig redaktør: Ingrid Svendsen Redaksjonen er avsluttet 27. april 2018.

Redd Barna-magasinet kommer ut fire ganger i året i et gjennomsnittlig opplag på cirka 100 000 eksemplarer og distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Signerte artikler står for forfatterens egen regning.

Ettertrykk tillatt.Vennligst oppgi kilde.

Design og presentasjon: Spoon Forsidefoto: Chloe White E-post: magasinet@reddbarna.no Trykk: Aller Trykk ISSN 1503-7711 Redd Barna-magasinet er merket med det offisielle miljømerket Svanen. Ålgård Offset AS, som trykker dette bladet, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at hele produksjonen

følger strenge miljøkrav fra råvarer til ferdig trykksak, inkludert valg av papirvare, kjemikalier, løsningsmidler og fargestoffer, og kan dokumentere redusert avfallsproduksjon og utslipp. Ålgård Offset AS er i tillegg medlem av Grønt Punkt som sikrer og administrerer finansiering av returordningene.

Innsamlingskontrollen i Norge ble etablert i 1991 som en stiftelse med offentlig godkjenning, og Redd Barna har vært medlem siden 1995. Stiftelsens formål er å ivareta allmennhetens interesser i at innsamlinger til humanitære, kulturelle og religiøse formål organiseres og gjennomføres på en betryggende måte og at midlene forvaltes forsvarlig.

Synspunkter på Redd Barna-magasinet?

Tips eller ideer? Skriv til oss på magasinet@reddbarna.no

FOTO CHRIS DE BODE / REDD BARNA

Så lenge Muhsen (7) har levd har det vært krig i hjemlandet hans.

Han er en av stadig flere barn som rammes av krig og konflikt.

INNHOLD SIDE 4 Ulovlig reklame Hvert år dør over 800 000 barn i utviklingsland fordi de ikke blir ammet. Dette tjener produsentene av morsmelkserstatning - og du og jeg penger på.

SIDE 12 Noe å skrive hjem om 12 år gamle Fatanesh fra Etiopia fikk ikke begynne på skole, fordi hun ikke kunne se. Nå er hun endelig på plass på skolebenken.

SIDE 16 Barns rettigheter Mange barn i Norge får ikke være med på fritidsaktivitet, fordi de har feil språk, dårlig råd eller en funksjonsnedsettelse.

Sebastian var én av dem.

SIDE 24 Krig mot barn Før var de vanligvis tilfeldige ofre - nå blir de stadig oftere bevisst angrepet og brukt i krig, viser Redd Barnas rapport. Hva kan vi gjøre for å stoppe det?

SIDE 32 Tilbake til barndommen Stella ble bortført og mishandlet av den brutale gerilliagruppen Lord’s Resistance Army i Uganda. Nå har hun fått hjelp til å finne tilbake til livet sitt.

SIDE 38 Testament Snorre (94) har i hele sitt liv hjulpet barn som trenger det. Det vil han fortsette med også når han selv blir borte.

SIDE 40 Foreldretips Noen samtaler kan gjøre barna bedre rustet mot seksuelle overgrep. Her får du tips om hvordan du kan snakke med barna dine om det.

Krig mot barn side 24

SIDE 43 Barns rettigheter Trodde du Norge var best i klassen når det gjaldt å oppfylle barns rettigheter?

Her er lista vi bør skamme oss over.

Testamentet side 38

Reklame rammer barna side 4 REDD BARNA MAGASINET 3

AGGRESSIV REKLAME RAMMER BARNA

TEKST KRISTIN NORDBY OG LISA BRODSHAUG FOTO HANNAH ADCOCK

DEN LIVSFARLIGE BLØFFEN Fattige land oversvømmes av reklame som påstår at morsmelkerstatning gir sunnere, friskere og klokere barn.

Sannheten er at over 800.000 barn i utviklingsland dør hvert år, fordi de ikke ammes.

4 REDD BARNA MAGASINET

Dette bildet er tatt i et fattig strøk i Manila i Filippinene. Det antas at 7500 barn i landet dør årlig fordi de ikke får morsmelk (tall fra 2015)

REDD BARNA MAGASINET 5

AGGRESSIV REKLAME RAMMER BARNA

Leslie og familien må ofte droppe frokosten for å ha råd til å kjøpe morsmelkerstatning til den yngste sønnen Xian.

Filippinske Melony er firebarnsmamma, blant annet til tvillingene Azariah og Azaziah. På grunn av dårlig ammeveiledning, trodde hun at hun ikke hadde nok melk til dem begge.

– Tvillingene ble ofte syke på grunn av pulvermelken. De fikk forkjølelser, hostet og noen ganger kastet de opp. Vi var bekymret og redde. Ofte visste vi ikke hva vi skulle gjøre, sier firebarnsmoren fra Caloocan, Filippinene.

Fordi familien måtte kjøpe melk hadde de ikke råd til nye klær eller å gå ut, forteller Melony: – Noen ganger lot mannen min være å spise så vi skulle ha råd til melk til tvillingene.

IKKE RÅD TIL FROKOST Melonys historie er ikke unik. Til tross for at de knapt har råd til å få dekket det mest nødvendige, ender mange mødre i utviklingsland opp med å kjøpe morsmelkerstatning i stedet for å amme. Kun 34 prosent av alle filippinske barn fullammes frem til de er seks måneder. Og hele 36 prosent får bare morsmelkerstatning.

Leslie fra Manila er blant dem som gir kun erstatning til sin tre måneder gamle sønn Xian.

6 REDD BARNA MAGASINET

– Melkepulveret jeg kjøper er veldig dyrt og vi har dårlig råd. Noen dager har vi ikke råd til frokost. Det er veldig vanskelig, sier hun.

Grunnen til at hun gir morsmelkerstatning istedenfor å amme, er en TV-reklame, forteller hun.

– Det var derfor jeg kjøpte det. Og babyen min liker det, sier hun.

DRAMATISKE KONSEKVENSER De helsemessige konsekvensene av mangel på amming er dramatiske. For barn i fattige deler av verden kan det handle om liv eller død. Morsmelk bygger opp et sterkt immunforsvar. Barn som ikke får morsmelk sine fem første levemåneder, har derfor ni ganger større risiko for å dø av lungebetennelse enn et barn som ammes. De har også dobbelt så stor risiko for å dø av diaré.

Det antas at 2,8 millioner filippinske barn under 2 år er underernærte, fordi de ikke ammes. 7500 barn i landet dør årlig fordi de ikke får morsmelk (tall fra 2015).

I tillegg øker infeksjonsrisikoen på grunn av flaskemating med skittent vann og skittent utstyr.

Leder for Kanchor helsesenter i Kam-

bodsja, Yoelik Soknas, har erfart at barn som får morsmelkerstatning ofte har mange plager.

– De får halsbetennelse og diaré. Flaskemating blir aldri like rent som amming.

Det kryr av insekter, flaskene blir ikke renset slik de burde og melken står ofte varm for lenge. Ofte er blandingsforholdene feil.

Før eller siden blir barna underernærte, sier hun.

Hvordan kan det ha seg at fattige mødre mater babyene sine med noe som er dyrere, farligere og mer upraktisk?

Før eller siden blir barna som får morsmelkerstatning underernærte, sier leder for Kanchor helsesenter i Kambodsja,Yoelik Soknas.

Bruk av morsmelkerstatning er svært utbredt i Filippinene. Det globale salget vokser åtte ganger raskere enn befolkningen, og tre ganger raskere enn den globale økonomien.

RISIKO FOR Å DØ AV LUNGEBETENNELSE OG DIARÉ Barn fra fattige familier som ikke har fått morsmelk har en større risiko for å dø av lungebetennelse og diaré.

Amming Delvis amming

Grad av risiko

Ingen amming

Diaré tilfeller

24 år gamle Jessica bor med barna sine i et fattig strøk i Manila på Filippinene.

Diaré dødlighet

Lungebetennelse tilfeller

Lungebetennelse dødlighet

Merk: Relativ risiko for å pådra seg og dø av diaré og lungebetennelse ved delvis og ingen amming.

Sammenlignet med tall ved fullamming frem til 5 måneder.

Kilde: UNICEF (2012) Pneumonia and Diarrhoea: Tacking the deadliest diseases for the world’s poorest children

REDD BARNA MAGASINET 7

AGGRESSIV REKLAME RAMMER BARNA

I minidokumentaren «På barnas bekostning» forteller helsepersonell i Kambodsja at de samarbeider med morsmelkerstatningindustrien. Opptaket er gjort med skjult kamera.

SLIK LYDER FORBUDET MOT MARKEDSFØRING Regler som regulerer markedsføring av produkter som har til hensikt å helt eller delvis erstatte morsmelk Vedtatt av WHO i 1981 og senere helt eller delvis inkorporert i nasjonal lovgivning i 135 land Gir blant annet forbud mot: MM Reklame eller annen promotering av morsmelkerstatning.

MM

MM

MM MM

Direkte kontakt mellom selskapenes salgsagenter og helsepersonell, samt mellom salgsagenter og gravide eller mødre til barn under 3 år.

Gratisprøver til helsepersonell eller mødre.

Sponsing av helsepersonell.

Mangel på tilstrekkelig merking av produktene. Produktene skal merkes på lokalt språk som ikke idealiserer flaskemating.

8 REDD BARNA MAGASINET

KJØP MELK – FÅ HOPPESLOTT Går du i gatene i en by i et utviklingsland i Asia, vil du se en industri fullstendig ute av proporsjoner: Bokser med morsmelkerstatning står fra gulv til tak i de knøttsmå gatesjappene. Butikker viser fram reklameplakater, «2 for 1»-kampanjer og tilbud om gratis trehjulssykler og hoppeslott om du er en lojal kunde.

Sosiale medier, blogger og TV-reklamer oversvømmer befolkningen med løfter om høyere IQ og bedre immunforsvar for babyen din. Inne på helseklinikkene gir helsepersonell gratisprøver og produktanbefalinger for morsmelkerstatning til nybakte foreldre, i stedet for å veilede og støtte dem i ammingen.

Det globale salget av morsmelkerstatning vokser åtte ganger raskere enn befolkningen, og tre ganger raskere enn den globale økonomien. I 1998 var markedet verdt 117 milliarder norske kroner, i 2014 hadde det økt til 344 milliarder.

– Selskapene tilbyr et stadig større utvalg av produkter rettet mot mødre og små barn . Markeder i Asia og Afrika oversvømmes av produkter som det egentlig er minimalt behov for. Dette er en industri fullstendig ute av kontroll, sier Tove R. Wang, generalsekretær i Redd Barna.

HEVDER AT MORSMELKERSTATNING GIR BARNET BEDRE IQ En av grunnene til at salget av morsmelkerstatning er femdoblet de siste to tiårene, er selskapenes nye metoder for markedsføring.

Ny dokumentasjon fra Redd Barna viser hvordan aggressiv markedsføring av morsmelkerstatning fra selskaper som Nestlé, Danone og Benckister bryter internasjonalt anerkjente retningslinjer for markedsføring, utarbeidet av Verdens helseorganisasjon (WHO). Retningslinjene forbyr all form for markedsføring av morsmelkerstatning, mangelfull eller villedende informasjon om produktene, eller direkte kontakt mellom selgere og helsepersonell (se rammesak).

Noen av bruddene Redd Barna avdekker i rapporten er blant annet: • Mødre i fattige land lures til å tro at erstatning vil gjøre barnet smartere.

Et av eksemplene på slik markedsføring er for produktet Similac, produsert av det amerikanske selskapet Abbott. Boksen med pulver er merket «Gain IQ» («øk IQ»), «Intelli-Pro» og «IQ PLUS».

Leser man den lille skriften kan man muligens forstå at «IQ» står for «In-

Produsenter av morsmelkserstatning bryter flere av retningslinjene for markedsføring: Nestlé frister med trillekoffert om du kjøper nok bokser (øverst t.v.) mens Benckister tilbyr gratis morsmelkerstatning til gravide på Facebook (under). Noen produkter lover å være gode for hjernen, veksten og immunforsvaret, mens FrieslandCampina (øverst t.h.) premierte en mor fra Taiwan med en ferietur, etter at hun delte sine utfordringer med amming og fordeler med produktene deres på sosiale medier.

testinal Quality», som kan oversettes med «tarmkvalitet».

• Helsepersonell kontaktes av morsmelkerstatningselskapene og smøres med gaver. I en undersøkelse blant helsepersonell på sykehus i Santiago i Chile forteller 75 prosent at de er blitt kontaktet av selskapene. Flest er kontaktet av Nestlé, etterfulgt av Abbott. 59 prosent av disse har fått reklamemateriell, 75 prosent gratisprøver på produkter, og 45 prosent gaver.

• Selskaper tilbyr leker og andre premier dersom man kjøper nok morsmelkerstatning. I Singapore tilbyr selskapet Abbott leker og rabatter til mødre dersom de kjøper nok morsmelkerstatning.

– Voldsom markedsføring og overdimensjonert utvalg i butikkene gjør at folk konstant eksponeres for denne typen produkter. Det fortrenger amming som et naturlig førstevalg. Det har store konsekvenser for barns helse og for familiers økonomi, sier Wang.

VELGE SELV? Morsmelkindustrien tar avstand fra på-

standen om at de påvirker mødre til å slutte å amme. De viser til at folk må få bestemme selv.

Abbott, som er et av de største selskapene Redd Barna har undersøkt, skriver i en uttalelse til Redd Barna: «Mødre har rett til å bestemme selv hvordan de ønsker å mate sine babyer.

Dersom det er tillatt i nasjonale lover, så har de også rett på informasjon om produktene».

Et annet velkjent selskap, Nestlé, skriver: «Vi informerer alltid om produktene våre på en etisk og ansvarlig måte. Vi følger nasjonale lover og regler. Vi vil følge opp alle påstander om brudd med grundige undersøkelser. Vi tar slike anklager alvorlig og vil iverksette tiltak etter hva vi finner».

Reklameekspert Nils Petter Nordskar mener det ikke er så enkelt. Han sier at den massive markedsføringen har svært stor påvirkning på mottakeren.

– Denne markedsføringen har en kraft det er veldig vanskelig å ikke bli påvirket av. Mødre ledes til å tro at de må gi barnet morsmelkerstatning. Tenk deg følelsen av å ikke gjøre det beste for barnet ditt. Puppen har ikke noe reklamebudsjett, men det har disse selskapene, sier Nordskar.

«Puppen har ikke noe reklamebudsjett.»

– MARKEDSFØRINGSEKSPERT NILS PETTER NORDSKAR

REDD BARNA MAGASINET 9

AGGRESSIV REKLAME RAMMER BARNA

Aiza (26) ammer nå datteren Ziana på tre måneder etter at hun fikk skikkelig ammeveiledning.

AIZA (26) FIKK AMMEHJELP Redd Barna jobber med å gi ammeveiledning til mødre, blant annet i de fattige områdene av Manila på Filippinene. Her skjer også opplæring av helsearbeidere, slik at de kan gi støtte og veiledning til nybakte mødre som ønsker å amme.

Aiza (26) er blant mødrene som har fått hjelp. Hun trodde hun ikke hadde nok melk og ga Ziana på 3 måneder morsmelkerstatning. Med ammeveiledning har imidlertid melkeproduksjonen gått opp, og nå ammer hun sin nyfødte datter.

– Forskjellen på morsmelkerstatning og brystmelk er at erstatning gjør barna svakere og mer utsatte for sykdom. Jeg vil gjerne si til alle gravide kvinner: Det er alltid bedre å amme. Det gjør at barna blir mindre syke og det koster deg mindre, oppfordrer hun.

Redd Barna krever at alle selskaper som produserer morsmelkerstatning retter seg etter verdens helseorganisasjons (WHO) retningslinjer for markedsføring– uavhengig av lovverket i de ulike landene. I tillegg må myndigheter i alle land innlemme retningslinjene i sine nasjonale lovverk og sørger for at de overholdes.

OLJEFONDET KAN PÅVIRKE SELSKAPENE Også i Norge tjener vi penger på den kyniske morsmelkerstatningsindustrien.

Vårt eget oljefond har investert tungt i fem av de seks største internasjonale selskapene som produserer og selger morsmelkerstatning.

Fra 2016 til 2017 økte disse investeringene vesentlig, ifølge oljefondets nylig publiserte årsrapport. Nestlé er fondets nest største enkeltinvestering, med en eierandel på 2,3 prosent og en markedsverdi på 51 milliarder kroner.

Barns rettigheter er ett av tre fokusområder for oljefondet. Nå krever Redd Barna at investorene, inkludert Norges Bank, bruker sin innflytelse til å få selskapene til å følge reglene.

– Alarmbjellene bør ringe hos Norges Bank som forvalter fondet. De må utøve aktivt eierskap overfor selskapene og få dem til å endre praksis, sier generalsekretær i Redd Barna, Tove R. Wang.

10 REDD BARNA MAGASINET

De hygieniske forholdene for barn og voksne som bor i fattige områder i Manilla på Filippinene er en risiko ved bruk av morsmelkerstatning.

Mary Anne (22) har fått hjelp til å amme sin fem måneder gamle sønn.

Datter Cathlyn (5) sitter ved siden av.

DETTE KAN DU GJØRE

DETTE SIER OLJEFONDET:

SLIK SVARER SELSKAPENE:

I minidokumentaren «På barnas bekostning» kan du se hvordan Kambodsja oversvømmes av morsmelkerstatningsprodukter. Med skjult kamera avdekker vi at helsepersonell samarbeider med selskapene. Gå inn på www.reddbarna.no/morsmelk og se videoen, og få en forklaring av lege og programleder Line Jansrud. Her kan du også signere vår underskriftskampanje.

«Barns rettigheter er viktig for oss i Oljefondet. Det har vært et av fondets tre fokusområder siden 2009, og vi har rettet tydelige forventninger om barns rettigheter til selskapene vi investerer i.

Vårt utgangspunkt er at selskapene har ansvar for å respektere barns rettigheter i sine aktiviteter, leverandørkjeder og andre forretningsforhold.

Områder hvor selskapene kan påvirke barns rettigheter negativt inkluderer blant annet produktsikkerhet og markedsføring rettet mot barn.

Vi forventer at selskaper integrerer relevante mål for menneskerettigheter og barns rettigheter i sin forretningsstrategi, risikostyring og rapportering.

Vi har derfor møtt Redd Barna for å få mer informasjon om problematikken som tas opp i rapporten og vi vil arbeide videre med tematikken.»

Nestlé: Vi vil understreke at Nestlé forholder seg til de strengeste standardene for markedsføring av morsmelkerstatning, og ønsker all ekstern kontroll av vår praksis velkommen.Vi støtter opp under amming, og fremmer det gjennom bransjeledende retningslinjer for ansvarlig markedsføring.

Vi følger WHO-koden for markedsføring av MME, som implementert av nasjonale myndigheter. For å kunne ta umiddelbar affære og effektivt håndtere eventuelle verifiserte hendelser, har vi bedt Redd Barna om å dele evalueringene de har gjennomført av oss.

Se fullstendig uttalelse fra Nestlé og tilsvar fra de andre selskapene på reddbarna.no/morsmelk

REDD BARNA KREVER: MM

MM

MM

Selskapene må rette seg etter Verdens helseorganisasjons (WHO) retningslinjer for markedsføring av morsmelkerstatning Myndigheter må innlemme WHOs retningslinjer i nasjonalt lovverk og sørge for at reglene overholdes Investorene, inkludert Norges Bank, må bruke sin innflytelse til å få selskapene til å følge reglene.Vi krever at Norges Bank utøver aktivt eierskap og går i bresjen for sektorinitiativ for å få slutt på uetisk praksis.

INVESTERER IKKE I AGGRESSIV MARKEDSFØRING Redd Barna sørger for at deres egen kapital ikke brukes til å investere i selskapene som ifølge rapporten bryter retningslinjene for markedsføring av morsmelkerstatning.

– I Redd Barna sørger vi at pengene ikke plasseres i fond som investerer i de fem største selskapene, som driver aggressiv markedsføring av morsmelkerstatning, sier Yngve Seierstad Stokke, assisterende generalsekretær i Redd Barna.

De seks selskapene det er snakk om er Nestlé, Danone, RB,Abbott, FrieslandCampina og Kraft Heinz.

Les mer om Redd Barna retningslinjer for samfunnsansvar her: www.reddbarna.no/bedriftssamarbeid/ta-samfunnsansvar REDD BARNA MAGASINET 11

NOE Å SKRIVE HJEM OM I «Noe å skrive hjem om» forteller Redd Barnas ansatte om noe som har gjort inntrykk på dem på besøk i et av landene vi jobber i. I dette nummeret skriver seniorrådgiver Christine Rackwitz om arbeidet for å styrke rettighetene til barn med funksjonsnedsettelser i Etiopia.

en med emme samm Fatanesh hj ideren (t.v.). miljøarbe

Fatanesh med sin mor utenfor huset deres. Den gjørmete, steinet veien har hun og moren gått mange ganger sammen før hun mestret å gå der selv.

Christine Rackwitz

barna i ed noen av Sammen m rd Gondar. o N i n le på sko friminuttet

12 ÅR OG ENDELIG FØRSTEKLASSING FOTO REDD BARNA / GUILHEM ALANDRY / KRISTIN NORDBY

Da Fatanesh var tre år gammel mistet hun synet. Nå er hun 12 år og har endelig fått begynne på skole.

Jeg møter den 12 år gamle jenta hjemme, der hun bor med moren sin. Landsbyen ligger et par timers kjøretur nord for Gondar i Etiopia, og stien fra bilveien opp til huset er gjørmete og glatt nå i regntiden.

Fatanesh er synshemmet – og dermed en av de 15 prosentene barn i verden som lever med en eller annen form for funksjonsnedsettelse. Dette er barna som stoppes av flere barrierer i samfunnet enn noen andre, og som systematisk faller utenfor og blir diskriminert. Gang på gang møter de fordomsfulle holdninger, manglende fysisk tilpasning av bygninger og sviktende lovverk som ikke ivaretar rettighetene deres.

Moren til Fatanesh forteller om hvordan datterens situasjon ble vanskeligere da hun var rundt tre år gammel.

12 REDD BARNA MAGASINET

– Vi oppsøkte leger og prester, men ingen kunne hjelpe henne. Vi aner ikke hvorfor hun ble blind, forteller moren til Fatanesh til meg.

FRA OVERTRO TIL OPPLÆRING Funksjonshemmede er blant de aller fattigste i Afrika og har vanskeligere for å komme ut av fattigdommen enn andre, viser SINTEFs kartlegging av funksjonshemmedes levekår i ni afrikanske land.

Som i de fleste lavinntektsland får svært få barn med funksjonsnedsettelse i Etiopia gå på skole, sammenlignet med andre barn.

Det er for få kvalifiserte lærere og for få skoler som har mulighet til å gi barn med funksjonsnedsettelser tilrettelagt opplæring.

Ofte blir også familier med barn som har funksjonsnedsettelser utstøtte av lokalsamfunnet, på grunn av overtro om at familien er forhekset. I en del tilfeller har menn forlatt sine koner fordi de har

fått et barn med funksjonsnedsettelser.

For Fatanesh har veien vært lang, særlig etter at faren, som forsørget familien, døde.

STØTTE OG STARTKAPITAL Etter at Redd Barna begynte arbeidet med å identifisere sårbare barn i lokalsamfunnet, og å sørge for nødvendig oppfølging, har Fatanesh fått begynne på skolen. Nå lærer hun seg å lese og skrive med blindeskrift på et Montessori-senter Redd Barna har opprettet. Her får funksjonshemmede barn tilrettelagt opplæring og støtte, slik at de senere kan begynne i vanlige klasser.

Fatanesh sier entusiastisk at hun elsker skolen. Hun har nå flere venner som hun leker med, både på skolen og i nabolaget. En miljøarbeider besøker Fatanesh og moren regelmessig og er tilgjenge-

lig, slik at moren også kan få veiledning og avlastning. Moren deltar også i en lokal kvinnegruppe der hun kan diskutere problemer, få informasjon og støtte. Sammen med startkapital fra et prosjekt støttet av Redd Barna har dette gitt henne muligheten til å opprette en liten virksomhet, slik at hun kan forsørge seg selv og Fatanesh.

Når jeg spør Fatanesh hva hun vil bli når hun vokser opp, svarer hun: «Egentlig vil jeg bli lege, men det kan jeg ikke. Så da vil jeg bli med i regjeringen.»

REDD BARNA MAGASINET 13

DET SKJER I

NORGE FOTO TOMAS DREFVELIN / REDD BARNA

MAGISK KLASSEROM OM BARN PÅ FLUKT I Redd Barnas nye magiske klasserom får barn innblikk i hvordan det oppleves for barn å måtte flykte.Ved hjelp av filmer, bildeserier, oppgavespill og aktiviteter lærer elever på 4. til 10. trinn om årsaker til at mennesker flykter og om hvor de drar. Elevene får også lære om barns rettigheter, og får vite hva de kan gjøre for å hjelpe andre barn. Redd Barna har også tre ganger tidligere lansert undervisningsopplegg i serien Det magiske klasserommet, om temaene fred, fattig/rik og klima, som nå brukes av lærere og elever over hele landet.

FOTO ST HALLVARDLEKENE

Se på nett

FOTO KRISTIN SOMMERSETH / REDD BARNA

Les mer om de magiske klasserommene her: reddbarna.no/klasserom

UNGDOM GIR BEVEGELSESGLEDE Idrettslinja ved St. Hallvard videregående skole i Lier i Buskerud arrangerte 3. mai en aktivitetsdag for barn og ungdom med funksjonsnedsettelser i Reistad Arena. Ungdommene har ansvaret for alt som skal skje på og rundt St. Hallvardlekene. Lekene arrangeres for 29. år på rad, og i år samarbeider idrettslinja også med Redd Barna. Spillere fra eliteserielaget Strømsgodset deltar også på selve dagen, som er åpne for alle aldersgrupper.

– Vi gir mennesker som ellers blir satt utenfor samfunnet muligheten til å være en del av et fellesskap.Vi gir dem utfordringer på deres premisser og bevegelsesglede til alle, sier Katrine Brurberg Fredriksen, elev på idrettslinja og leder for St.Hallvardlekene 2018.

14 REDD BARNA MAGASINET

UNDERSØKER FRITIDSTILBUDET Hvordan står det til med fritidstilbudet i din kommune? Hvilke barrierer hindrer barn fra å delta? Det skal ungdomsråd i Mandal i Vest-Agder, Fjaler i Sogn og Fjordane, Tana i Finnmark og bydel Vestre Aker i Oslo gi innspill på. Ungdom kjenner ofte selv best fritidstilbudet der de bor.

De skal også se på hva som skal til for å senke barrierene og sikre at alle har tilgang til fritidsaktiviteter. I disse dager samles barn og unge fra ulike miljøer for å undersøke saken, og til høsten får politikere i kommunene svarene i form av en omfattende rapport.

Tigerstadsteatrets flyttbare teater – Tigerbussen – ruller i gang! Teateret samarbeider med Redd Barna om å nå ut til de barna som vanligvis ikke får gå på teater. Forestillingen er interaktiv, og blir til ved improvisasjon sammen med barna, og handler derfor om temaer barn selv er opptatte av. Redd Barna har gitt innspill til hvor de burde spille teateret slik at de når barna der de bor.

Noen av stedene som får besøk av Tigerbussen er Refstad transittmottak og i noen bydeler i Oslo der mange barn lever i familier med dårlig råd. De fleste forestillingene er gratis.

REDD BARNA MAGASINET 15

FOTO TILNÆRMET LIK

TEATER PÅ HJUL

BARNS RETTIGHETER

– JEG VIL VÆRE MED VENNENE MINE! Sebastian (17 år) går på restaurant- og matfag og lever et aktivt liv. Men da han gikk på ungdomsskolen, fikk han gjentatte ganger ikke delta sammen med de andre elevene.

TEKST KRISTIN SOMMERSETH FOTO LENE MOEN VIK

Sebastian Vittrup Nielsen er født med ryggmargsbrokk, vannhode og det sjeldne syndromet Carpenter, som det bare finnes omkring 40 tilfeller av i hele verden. Han sitter i rullestol, men sammen med sine assistenter får han til det han vil. Sebastian drar på gutteturer, trener boksing, står på slalåm med sitski og gjør som 17-åringer flest.

LOKALMILJØ OG VENNER Sebastian gikk i vanlig barnehage og trivdes i lokalmiljøet. Han var opptatt av det samme som andre barn. Da han kom i skolealder begynte Sebastian på vanlig barneskole og fikk masse venner.

16 REDD BARNA MAGASINET

Men så kom tiden på ungdomsskolen. Sebastian kjente ikke noen på den skolen som lå nærmest, og familien valgte derfor at han skulle begynne på spesialskolen i Fredrikstad. De tenkte skolen ville legge til rette for han, og at han ville bli inkludert i skolens aktiviteter. Slik skulle det ikke bli.

– Det var ikke bra for Sebastian på spesialskolen. Han var aktiv på fritiden, men på skolen opplevde vi flere ganger at de satte han utenfor, sier Anneth Nielsen, mammaen til Sebastian.

MATE ENDER Flere ganger ble Sebastian holdt utenfor da resten av elevene skulle delta i aktivi-

teter. Han fikk ikke vite at klassen hadde svømmeundervisning, selv om han gikk på svømming med en assistent utenom skolen. Spesialskolen hadde valgt å legge undervisningen til en svømmehall som ikke var tilrettelagt for funksjonshemmede.

Da klassen hans skulle dra på badetur på skoleavslutning i 10. klasse, syntes læreren det var for tungvint å ha med Sebastian. Hun foreslo at han skulle være igjen og mate ender med assistenten sin. Da var han 15 år gammel.

– Jeg blir så sint når jeg tenker på det.

Hvorfor spurte de ikke meg om hva jeg kunne? Jeg sa fra at jeg ikke ville mate ender i Gamlebyen i Fredrikstad, jeg ville jo være

Sebastian sammen med assistent Julian Sheriar Hansen (f.v), og medelevene Justin Kapanga og Stian Tobias Høgestøl. Sebastian stortrives på Glemmen videregående skole.

REDD BARNA MAGASINET 17

BARNS RETTIGHETER

Dagens middag på Glemmen videregående er chili con carne. Sebastian forbereder store porsjoner.

sammen med de andre, sier Sebastian.

Sebastian reagerer mest på at skolen bare antok at han ikke kunne delta, istedenfor å snakke med ham.

Sebastian kjører mer enn gjerne i svart løype på sitski og lager egne filmer fra turene.

18 REDD BARNA MAGASINET

INGEN FORVENTNINGER Sebastian har egne sitski, og kjører ofte i den svarte løypa på Tryvann. Da skolen hadde skidag, ble han likevel bedt om å være bålvakt.

– Jeg ble satt til å passe på bålet istedenfor å stå på ski. Jeg som står på ski med go-pro kamera og har laget mange fine filmer, sier han oppgitt.

– På barneskolen var han på leirskole og sto på ski. Jeg tenkte at han skulle være med på alt på spesialskolen. Skolen hadde ingen forventinger til Sebastian. Det er dessverre mange i samfunnet som ikke forventer at funksjonshemmede skal kunne delta og bidra, sier Anneth.

Heldigvis hadde Sebastian sine egne assistenter, som gjorde at han kunne delta på det

han ville på fritiden. Anneth forteller at det står i retningslinjene for Fredrikstad kommune at barn med funksjonsnedsettelser kun har krav på tre timer fysisk aktivitet i uka.

– Tre timer i uka er mindre enn de som er innsatte i fengsel får, sier Anneth oppgitt.

Sebastian hadde gode assistenter på skolen, som så ham og snakket hans sak. De nådde dessverre ikke alltid fram, men Sebastian er takknemlig for at de sto på for ham.

JEG ER SJEFEN I dag er situasjonen til Sebastian en helt annen enn på ungdomsskolen. Han går nå på restaurant- og matfag i 2. klasse på Glemmen videregående skole. Der forventer de at han skal prestere på lik linje med alle andre.

Sebastian starter vanligvis dagen med å smøre baguetter til kantinene på skolen. I dag har han laget pizza til lunsj.

– Stol på kokken, jeg er sjefen, sier han.

Julian Sheriar Hansen er skoleassistenten

SLIK SVARER SKOLEN: Rektor på Råkollen spesialskole, Cathrine Orm, kommenterer episodene med Sebastian slik: Assistent Stian Børresen, som Sebastian kaller bokse-Stian, sørger for treninga i teknisk boksing.

til Sebastian som har vært med ham fra første skoledag på Glemmen. Sebastian viser oss et hull i taket på rommet der han skifter, som ble til ved at Julian sparket av seg kokke-treskoene de må bruke. De to gutta har mange morsomme historier seg imellom.

– Jeg har et så bra team rundt meg nå. Det er det beste teamet, sier han.

ET AKTIVT LIV På ungdomsskolen hadde ikke Sebastian lyst til å på skolen. Nå har han fått en utmerkelse, for å ha minst fravær av alle de 1300 elevene på skolen.

– Det at Sebastian har muligheten til å leve et aktivt liv gagner familien også. Vi kan gjøre aktiviteter sammen fordi Sebastian har med en assistent, sier Anneth.

Blant annet var det Sebastian som tok med lillebroren på åtte år på sin første skitur, og han som sitter barnevakt for ham.

Sebastian tar også gjerne dugnadsvaktene til lillebrorens fotballag. Dette kan han gjø-

re fordi han har assistentene sine.

– Han tar ansvaret for alt selv, jeg er ikke noe usynlig hånd. Sebastian holder oversikten, sier Anneth.

INKLUDERING OG DELAKTIGHET Assistent Julian har tidligere jobbet på avlastningssenter, men trives mye bedre som assistent for Sebastian.

– Sebastian kan velge akkurat det han ønsker å gjøre. Han bestemmer like mye over sitt eget liv som andre tenåringer gjør. Med Sebastian fikk jeg se hvordan det kan være, sier Julian.

Sebastian og Anneth mener at vi må gjøre mer for å inkludere alle.

– Snakk med oss, sier Sebastian.

– Det handler om delaktighet. Sebastian var på Hafjell i vinterferien og var den eneste der på sitski. Det får meg til å tenke på hvor mange som sitter på institusjoner og ikke får kjenne på den friheten Sebastian har, sier Anneth.

«Det stemmer at svømmehallen som skolen hadde tilgang til ikke var tilrettelagt med heis og at Sebastian ikke deltok i svømmeundervisningen. Dette er ikke akseptabelt og noe vi vil sette inn tiltak i forhold til.

Da gruppa Sebastian gikk i skulle ha sommeravslutning var et av alternativene som ble foreslått en badetur fra en av elevene i gruppa. Læreren til Sebastian tok opp spørsmålet om mulige tilrettelegginger i forhold til en slik tur med mor. Da det kom fram at mor ikke synes dette var noe godt alternativ ble et annet alternativ valgt. Dermed ble det Oslo-tur på hele gruppa isteden.

Skolen har Vinteraktivitetsdag hvert år og elevene pleier å ake eller gå på langrennski. Det er ikke tilrettelagt for slalåm eller sit-ski denne dagen. Det kan høres ut som om skolen har tilrettelagt for dårlig denne dagen. Noen elever kan sette pris på «jobben» som bålvakt, men det bør ikke være eneste alternativ eller eneste aktivitet en slik dag.

Det er dypt beklagelig at Sebastian ikke har blitt tilstrekkelig inkludert i årene hos oss.Vi vil ta med oss erfaringene som blir beskrevet når vi evaluerer om vi tilrettelegger godt nok i forhold til alle typer funksjonsnedsettelser i dag. Det høres ut som om Sebastian har et godt og aktivt liv i dag. Det fortjener han, og det er vi veldig glade for å høre!»

REDD BARNA MAGASINET 19

BARNS RETTIGHETER

6 TIPS TIL HVA DU KAN GJØRE

1 Del kampanjen og underskriftskampanjen med venner og kjente i sosiale medier.

2 Ordfører i Melhus kommune, Gunnar Krogstad, møtte elevene Karoline Fjorden Nielsen (f.v.), Linnea Rian, Mia Charlotte Stordal Hammerø og Marte Tirslaug fra Brekkåsen skole under et arrangement i Redd Barna-uka. Jentene ga råd til ordføreren om hvordan kommunen kan inkludere alle barn i fritidsaktiviteter.

ALLE BARN HAR RETT TIL LEK OG FRITID Mange barn i Norge får ikke sjansen til å være med på lek og fritidsaktiviteter. Slik kan du gjøre en forskjell.

TEKST KRISTIN SOMMERSETH FOTO JOHN LERI / TRØNDERBLADET

Barn med funksjonsnedsettelser eller utviklingshemming har like stort behov for venner og fritidsaktiviteter som andre.

Likevel er det slik at de i mindre grad deltar i organiserte fritids- og idrettsaktiviteter og er mindre sammen med venner på fritiden enn andre, viser en studie fra NTNU. Jo større barna blir, desto flere faller utenfor, viser studien.

Mangelfull tilrettelegging kan handle om det praktiske – om ikke å komme seg dit aktiviteten gjennomføres, mangel på tilgjengelig transport, at lokalet er utilgjengelig eller at man ikke får nødvendig assistanse. Men det kan også handle om at informasjonen ikke gis i et format som alle barn og foreldre kan forstå, eller at fordommer og manglende kunnskap fører til undervurdering av barn og unges mestringsevne.

FRITIDSERKLÆRINGEN Sebastians historie på forrige side viser at det er fullt mulig å komme over barrierene som gjør at funksjonshemmede ikke får delta på lik linje med andre barn og unge.

Det finnes imidlertid også andre grupper barn som ikke får være med. Barn som vokser opp i familier med dårlig råd og barn og unge som er nye i Norge kan falle utenfor fellesskapet. Lite penger, fordommer, mangel på informasjon og tilrettelegging 20 REDD BARNA MAGASINET

er noe av det som gjør at mange barn ikke deltar på fritidsaktiviteter.

Barnekonvensjonen sier at alle barn har rett til lek og fritid, uansett hvem de er og hvor de kommer fra. I Norge har vi nå en fritidserklæring, der regjeringen slår fast at alle barn og ungdom i Norge skal ha mulighet til å delta i fritidsaktiviteter. Ansvaret for å sørge for at Fritidserklæringen oppfylles ligger blant annet hos kommunene.

BLI MED OG SI FRA! Redd Barna setter nå i gang en kampanje for barns rett til lek og fritid. Blant annet stiller flere kjente personer opp i små filmsnutter for å fortelle hvor viktig det er at alle får delta.

Også du kan gjøre ditt. Vi ber om dine innspill til hva som kan gjøres der du bor for å bryte barrierene. Finnes det en fritidsklubb? Er det vann i bassenget? Er det lys på fotballbanen? Trengs det egne tiltak for å tilrettelegge for barn som ikke får delta? Vi tar imot alle forslag til hva kommunen din kan gjøre. Mot slutten av året samler vi alle signaturene og innspillene og overleverer dem direkte til ordførerne i Norge.

Redd Barna vil også gjerne ha deg med på å si ifra om at alle barn har rett til fritidsaktiviteter. Gå inn på www.reddbarna.no/fritid for å skrive under oppropet.

Invitér til fotballcup, rettighetsløp eller andre aktiviteter som setter fokus på at alle barn har rett til lek og fritid.

Ta gjerne kontakt med idrettslag, en dansegruppe eller et kor der du bor og hør om dere kan få til et samarbeid.

3 Arrangér byttedag eller innsamling av brukt fritidsutstyr, som kan gis bort til andre barn.

4 Oppfordre fritidsarenaer til å arrangere åpen dag eller åpen uke hvor barn får prøve seg på nye aktiviteter.

5 Arrangér temadag på skolen eller arbeidsplassen om inkludering og retten til lek og fritid.

6 Arrangér tegnetime på bibliotek, skole eller annen arena hvor barn og unge er tilstede.

Gjør du noe der du bor?

Da vil vi veldig gjerne vite om det.

Send en epost til fritid@reddbarna. no med bilde og noen linjer om hva du har gjort.

REDD BARNAS ILDSJEL

REDD BARNAS ILDSJEL Hvem: Magnus Frydnes (62 år)

– FINN NOE Å BRENNE FOR! 1 Hvordan kom du inn i Redd Barna?

– Jeg flyttet hit til Os i 1993. Naboen, som da var leder i Redd Barna Os, ringte og lurte på om jeg hadde lyst til å være med.

Jeg tenkte: «Flott!». Jeg hadde jo flyttet til et nytt sted og dette var en fin måte å komme i kontakt med folk. Siden den gang har jeg vært med.

2 Hva har du lært?

– Jeg har en hektisk jobb med mye ansvar, slik det pleier å være når man er leder. Men det har vært en vinn-vinn-situasjon. Jeg har lært en annen måte å lede en organisasjon på, samtidig kan jeg også bruke ledererfaringen min inn i organisasjonen. En så stor organisasjon trenger mange ulike tannhjul som jobber sammen. Jeg føler at jeg kan bidra til at organisasjonen vokser litt, og på den måten gjøre noe for barn.

3 Hva var ditt sterkeste øyeblikk?

– Jeg dro på en viktig reise sammen med flere i styret til Etiopia, for å få inntrykk av hvordan Redd Barna jobbet der. Jeg hadde også med meg min 16 år gamle sønn, og turen gjorde et uutslettelig inntrykk på ham. Senere begynte han å jobbe i Leger uten grenser etter det. Det var særlig måten landansvarlig i Etiopia snakket om hvor viktig det var å engasjere seg på som gjorde inntrykk.

4 Hvilken sak er viktigst for deg?

– Det å muliggjøre barns rettigheter er det viktigste! Vi skal være en rettighetsorganisasjon og må ikke fjerne barns rettigheter fra arbeidet vårt. Det er spennende at vi har utviklet oss fra å være en veldedig organisasjon til bli en rettighetsorganisasjon.

Ellers liker jeg fokuset på at barn skal overleve, lære og være trygge.

5 Har du tips til andre?

Finn deg en sak som du brenner for! Det er jo så mye å velge mellom.

Deretter kan du samle inn penger, skrive om det eller snakke om det til andre.

Det er engasjementet som gjør det mulig å gjøre noe for barn!

REDD BARNA MAGASINET 21

TEKST IRENE TOLLEFSEN FOTO INGVILD FESTERVOLL MELIEN

Hvorfor: Har vært aktivt medlem av Redd Barna i 25 år, blant annet som leder for Redd Barna Os og som hovedstyremedlem.

DET SKJER I

VERDEN FOTO JEFF MOORE

PROTESTER FOR PRINSEN Stille skrik fra en barneskulptur utenfor parlamentet i London var del av Redd Barnas protest mot at myndighetene i landet selger våpen til krigførende parter i Jemen.Våpensalget bidrar til det som nå er én av verdens største humanitære katastrofer. Protestutstillingen ble satt opp i mars i år, under toppmøtet mellom landets statminister og kronprinsen av Saudi-Arabia. Over 5000 barn har blitt drept i de mer en 15.000 bombeangrepene i Jemen de siste tre årene. Flertallet av dem har blitt begått av alliansen, ledet av Saudi-Arabia.

FOTO CHARLIE FORGHAM-BAILEY

FOTO BARNEOMBUDET

STORBRITANNIA

SKJØRE RETTIGHETER FOR BARN – Det er et spennende land, med enorme utfordringer, men også med store muligheter. Det er viktig å få bidra til å styrke barns rettigheter i Latin-Amerika, uttalte barneombud Anne Lindboe.

Lindboe var nylig på besøk hos Redd Barna i Colombia for å knytte bånd med organisasjoner og statlige institusjoner som jobber for barn og unges rettigheter i landet. Hun var spesielt opptatt av beskyttelse av barn og unge, og av hvordan man kan bedre barn og unges situasjon i det viktige fredsarbeidet som nå pågår i Colombia.

Fredsprosessen i Colombia beskrives fortsatt som skjør etter at den ble inngått for snart halvannet år siden.

COLOMBIA

22 REDD BARNA MAGASINET

SMÅ HENDER, HØYT TÅRN Gutter og jenter i barnehagen «Little Hands» i et konsentrert øyeblikk, mens tårnet av plastkopper vokser mot nye høyder. Barnehagen, som ligger i flyktningleiren Za’atari i Jordan, drives av Redd Barna for barn opp til 4-års alderen, når de vanligvis innskrives på skolen. Tårnet er bygget til ære for fotografen, som besøkte barnehagen i forbindelse med 7-års markeringen for krigen i Syria.

SYRIA

FOTO MARTIN KHARUMWA

TO DØR AV LUNGEBETENNELSE I MINUTTET To barn under fem år dør hvert minutt av lungebetennelse - den mest dødelige infeksjonssykdommen i verden for barn. 99 prosent av barna som dør av sykdommen bor i utviklingsland, og svært mange av dødsfallene kunne vært unngått, ifølge Redd Barnas rapport, «Fighting for breath».

Faren er over for den to år gamle sønnen til Lochin (bildet) fra Kapoeta i Sør-Sudan, etter at han fikk behandling for lungebetennelse på en lokal helsestasjon.

– Etter at vi fikk medisiner mot lungebetennelse til byen vår kan vi endelig få reddet barna våre fra sykdommen, sier Lochin.

I 2015 vedtok verdens myndigheter gjennom bærekraftsmålene å kjempe for at ingen barn dør av unødvendige årsaker innen 2030.

SØR-SUDAN

REDD BARNA MAGASINET 23

KRIG MOT BARN

En såret syrisk gutt har fått behandling etter et bombeangrep i Øst-Ghouta i Syria i mars i år.

Angrepet kom til tross for en 30-dagers våpenhvilen som FNs sikkerhetsråd og Russland nettopp hadde inngått.

24 REDD BARNA MAGASINET

TEKST DAVID BRÆNDELAND FOTO MOHAMMED AL SHAMI / SCANPIX / ANADOLU AGENCY

EN KRIG MOT BARNA Tre ganger så mange barn blir drept eller lemlestet i krig sammenliknet med i 2010. Det er ingen tilfeldighet.

«Enhver krig er en krig mot barn» sa Redd Barnas grunnlegger, Eglantyne Jebb, for snart hundre år siden. Den uredde britiske damen gjorde seg upopulær i hjemlandet sitt, ved å vise fram bilder av tyske og østerrikske barn, krigsskadde og utsultede, fordi foreldrene deres hadde tapt krigen.

Selv om andre verdenskrig kan virke langt unna, har sitatet aldri vært mer treffende enn nå. Tall fra Redd Barnas rapport «Krig mot barn» viser hvordan stadig flere barn rammes av krig og konflikt. I 2010, ble 3490 barn registrert drept eller lemlestet som følge av krigføring.

Seks år senere er tallet tredoblet – til over 10 000 barn. Det er bare toppen av isfjellet, ifølge FN. KRIG DER BARNA BOR Å snakke om at barn «rammes» av krigen gir imidlertid ikke riktig bilde av situasjonen. Man kan få inntrykk av at de blir tilfeldige ofre – men slik er det ikke. Barn er ikke bare på feil sted til feil tid, forklarer leder for politisk arbeid i Redd Barna Gunvor Knag Fylkesnes.

– Barna er trukket inn i krig og konflikt på en annen måte enn tidligere. De blir systematisk brukt og angrepet, som en del av en krigsstrategi. Ikke bare av opprørsgrupper, men også av statene selv, sier Fylkesnes.

Våpnene som brukes i krig er også i større grad laget for å ramme barn og voksne, som i utgangspunktet ikke deltar i krigen, sier Fylkesnes. Bruk av eksplosive

våpen i tettbygde strøk har drept 48 prosent flere sivile på verdensbasis i 2016 enn i 2011. Barn er mindre enn voksne og blir derfor mer skadd av denne typen våpen, viser rapporten.

Krigen har også kommet nærmere der barna bor, sover, spiser og leker. 357 millioner barn bor innenfor en radius på 5 mil fra konflikthendelser som har tatt livet av sivile, ifølge PRIO. Det er 157 millioner flere enn i 1990. Dette betyr at også en større andel av de som rammes er barn, ettersom antallet barn i verden har steget med kun 12 prosent i samme periode.

SEKS ALVORLIGE OVERGREP Redd Barna-rapporten viser også en økning i det som FN definerer som «alvorlige forbrytelser mot barn».

FN har plukket ut seks kategorier hendelser som de rapporterer om hvert år. Mange av disse forbrytelsene vitner om kyniske og målrettede angrep på barn eller bruk av barn for å vinne krigen.

En gjennomgang av disse alvorlige overgrepene mot barn viser en negativ trend. Det har vært en økning på flere av områdene: drap og lemlestelser, angrep på skoler og sykehus, bortføringer og blokkering av nødhjelp, særlig de siste årene.

På de neste sidene kan du lese mer om hvordan barn rammes i krig. Og hva som må gjøres for å stoppe det.

REDD BARNA MAGASINET 25

KRIG MOT BARN

FOTO REDD BARNA

En gutt reddes unna bomberegnet i Aleppos gater. Droner, miner og kjemiske våpen dreper og lemlester stadig flere barn i krig.

1

DRAP OG LEMLESTELSE

DEFINISJON:

Direkte angrep på barn som resulterer i død eller lemlestelse.Tortur inngår også i denne kategorien.

DRAP OG LEMLESTELSE AV BARN Killing and maiming of children 14000 12000

2011: 11458 68% in Somalia i Somalia

2014: 12393 39% iinokkupert Occupied palestinsk Palestinian territorium Territory

10000 8000 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0

2005 2016 The graph above shows the number of verified cases from the Grafen ovenfor viser antall verifiserte sakeron fraChildren årsrapporter annual reports of the UN Secretary General and fra FNs Conflict. generalsekretær omnumbers barn og væpnet konflikt. faktiske Armed The actual are likely to be De higher. tallene er sannsynligvis høyere.

26 REDD BARNA MAGASINET

Å angripe barn kan bli gjort for å oppnå maksimal følelsesmessig skade på lokalsamfunnet. Ofte blir det utført for å utslette en hel generasjon innen en bestemt folkegruppe eller et religiøst samfunn.

Bombeangrep fra luften, bruk av snikskyttere i boligområder eller utplassering av eksplosiver på bakken rammer barn ekstra alvorlig, viser Redd Barnas rapport.

Det har vært en bekymringsfull økning i tilfeller der barn i krig har blitt drept eller lemlestet i krig. Bare i 2016 ble minst 10 068 barn registrert drept eller lemlestet, ifølge FN – som sluttet å registrere antall drepte i krigen i Syria to år tidligere. Small Arms Survey konstaterer en fordobling av antall drepte sivile i krig i denne perioden.

Nye våpen har blitt utviklet med den hensikt å ramme sivile. Det dreier seg om høyteknologiske droner og mer hjemmelagde eksplosiver. Samtidig brukes også mer tradisjonelle former for våpen oftere for å ramme sivile enn for 20 år siden.

I 2016 tok landminer livet av flere barn enn de hadde gjort siden 1999. Samme år tok også klaseammunisjon, som først ble brukt under 2. verdenskrig, livet av dobbelt så mange som året før – de fleste av dem sivile. I DR Kongo har det vært en

økning i bruk av macheter mot sivile.

I enkelte land, blant annet Somalia, har de ikke-statlige aktørene stått for de fleste angrepene. Over 5000 sivile har blitt drept eller lemlestet i landet mellom 1. januar 2016 og 14. oktober 2017. I Syria har statlige aktører stått en stor del av angrepene på barna. Her har kjemiske våpen, primært fra statlige aktører, med all sannsynlighet blitt brukt gjentatte ganger – også flere ganger våren 2017.

Land der barn er drept av landminer siden 2005 er urovekkende lang: Afghanistan, Burundi, SAR, Chad, Colombia, Elfenbenskysten, DR Kongo, Irak, Israel, Libanon, Libya, Mali, Myanmar, Nepal, Nigeria, Palestina, Pakistan, Filippinene, Somalia, Sør-Sudan, Sri-Lanka, Sudan, Syria, Uganda og Jemen *Cluster Munition Monitor 2017

10 068 barn ble registrert drept eller lemlestet i Syria i 2016.

50 000 FOTO HEDINN HALLDORSSON

barn har blitt rekrutterte som barnesoldater på ti år.

Denne gutten bor i flyktningleiren Jowle, utenfor Garowe i Puntland, Somalia. Barna her er ekstra utsatte for å bli rekrutterte som barnesoldater.

2

REKRUTTERING TIL VÆPNEDE GRUPPER

Bruk av barn i væpnede grupper er dessverre svært vanlig i krigføring. I 80 prosent av alle kriger og væpnede konflikter mellom stater mellom 1989 og 2010 har barn blitt rekrutterte til væpnede grupper.

Over 50 000 barn, noen helt ned i åtteårsalderen, ble mellom 2005 og 2016 tvunget, presset, fristet eller manipulerte til å være soldater, spioner, bærere eller utføre annet tvangsarbeid. Både jenter og gutter har blitt tvunget til å gifte seg eller blitt utnyttet seksuelt av ledere i gruppene.

Etter at antallet rekrutterte barn i væpnede styrker ifølge registrerte tall flatet litt ut, var det igjen en kraftig økning i 2016. Over 8000 barn ble vervet til krig, særlig i Nigeria der over 2000 barn ble registrerte som barnesoldater. Også i Somalia og Syria ble antallet rekrutteringer mer enn fordoblet sammenliknet med året før.

Våpenindustrien har gjort sitt for å legge til rette for å trekke barn inn som deltakere i krig. I det forrige tiåret gjorde en

oppblomstring av lette, rimelige våpen det lettere å etablere grupper av barnesoldater. «De var som skapt for generaler som ønsket å utnytte det fryktløse og uskyldige hos barn, slik at de kunne opprette egne grupper barnesoldater», skriver Garca Marchel, forfatteren bak FNs første rapport om forbrytelser mot barn i krig.

Jo lengre konfliktene pågår, desto mer omfattende blir rekrutteringen av barnesoldater, viser Redd Barna-rapporten. Når voksne soldater blir drept eller såret, må de erstattes. Da blir barna tvunget inn i krigen. Med stadig dårligere økonomiske forhold ser også familier seg nødt til å bruke barnas arbeidskraft for å overleve.

Behovet for aktive våpenbærere har gjort at enkelte grupper har valgt å utnytte barn som er i en ekstra sårbar situasjon.

Blant dem finner vi Al-Qaida, som med sin gruppe «Birds of paradise» brukte foreldreløse og funksjonshemmede barn under 14 år til å utføre selvmordsaksjoner mot offentlige bygg.

DEFINISJON:

Bruk av barn i væpnede grupper (statlige og ikkestatlige), blant annet som soldater, bærere, bud-bringere, spioner, tjenere eller sex-slaver.

BARNESOLDATER Recruitment and use of children 8000

2016: 7734 27% ini Nigeria Nigeria

7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0

2005

2016

TheGrafen graph ovenfor above shows the number verified cases from the viser antall verifiserteofsaker fra årsrapporter fra annual of the UN General on Children and FNsreports generalsekretær omSecretary barn og væpnet konflikt.

De faktiske Armed Conflict.

The actual numbers are likely to be higher. tallene er sannsynligvis høyere.

REDD BARNA MAGASINET 27

KRIG MOT BARN

35 % FOTO LUCA KLEVE-RUUD

av alle konflikter i verden har medført seksualisert vold mot barn.

3

VOLDTEKT / SEKSUALISERT VOLD

DEFINISJON:

En voldelig handling av seksuell art utført mot et barn.

SEKSUALISERT VOLD MOT SexualBARN violence against children 2007-08: 5438

6000

i DR 72% in DRKongo Congo

5000 4000 3000 2000 1000 0

2005

2016

TheGrafen graphovenfor above shows the verifiserte number ofsaker verified cases from the viser antall fra årsrapporter fra FNsreports generalsekretær omSecretary barn og væpnet konflikt.

De faktiske annual of the UN General on Children and tallene er sannsynligvis høyere.

Armed Conflict.

The actual numbers are likely to be higher.

28 REDD BARNA MAGASINET

Voldtekt og seksuell vold er sannsynligvis én av de mest underrapporterte formene for overgrep mot barn i krig og konflikt, ifølge Redd Barnas rapport.

Stigmaet som ofte er knyttet til å bli utsatt for voldtekt, tvangsprostitusjon, ufrivillig graviditet, seksuell mishandling, tvangsekteskap og tvangsabort gir grunn til å tro at mørketallene er store. Likevel har SVAC (The Sexual Violence in Armed Conflict) registrert at barn var ofre for denne formen for overgrep i rundt 35 prosent av alle konflikter på verdensbasis mellom 1989 og 2009.

Asia og Afrika er kontinentene der barn har vært spesielt utsatt for seksualisert vold i krig og konflikt. DR Kongo sto for hele 72 prosent av alle registrerte tilfeller av seksualisert vold mot barn i 2007 / 2008. Bruk av voldtekt som etnisk rensing forekom ved begynnelsen av årtusenskiftet blant annet i Burundi, Chad og Sudan, og senere i Libanon og under krigen på Balkan.

Det siste halvåret har FN registrert fle-

Nyiramwari (i bakgrunnen) ble utsatt for gjentatte voldtekter i tre av konfliktene i DR Kongo. Landet sto for 72% av registrerte tilfeller av seksualisert vold mot barn i 2007 / 2008.

re tilfeller av seksualisert vold begått av regjeringsstyrker i Myanmar mot barn av Rohingya-befolkningen. Bruk av seksualisert vold mot barn har også blitt utført av IS i Irak og Syria, særlig mot kristne, turkmenere og barn av Jezidi-befolkningen.

Følgene av seksualisert vold mot jenter er alvorlige og sammensatte. Fordi kroppene deres ikke er ferdig utviklet får de ofte permanente indre skader på reproduksjonssystemet, varige blødninger og smerter og inkontinens. I tillegg utsettes de for seksuelt overførbare sykdommer, tidlig graviditet og risikofylt fødsel. I mange tilfeller blir de også varig utstøtte fra samfunnet og mister muligheten til å få en utdannelse.

Selv om jenter er overrepresenterte på statistikken, blir også gutter ofre for seksualisert vold. Blant annet dreier flertallet av de rapporterte tilfellene fra Afghanistan seg om seksualisert vold mot gutter. Dette kan skyldes skikken der gutter utnyttes seksuelt av menn med høyere status.

FOTO JONATHAN HYAMS

Rebecca (6) med lillesøster Abi (4) kom bort fra mammaen under væpnede angrep i byen Malakal i Sør-Sudan i 2013. Sør-Sudan rangeres nå som verdens sjette farligste for barn, blant annet på grunn av stadig flere bortføringer i landet. Rebecca og Abi er nå gjenforent med foreldrene sine.

4

BORTFØRING / KIDNAPPING

Bortføring av barn i krig skjer ofte i sammenheng med andre overgrep, for eksempel seksuelle overgrep eller rekruttering til væpnede grupper. Det kan også være en strategi som brukes for å hevne seg på barnas familier, presse dem for penger eller kreve utveksling av fanger. Barn blir også solgt som slaver eller brukt til å gjøre

14 000 barn som har blitt registrert bortførte på ti år.

farlig eller skadelig arbeid.

Av de over 14 000 bortføringene som har blitt dokumenterte siden 2005, har en urovekkende stor andel skjedd i 2015 og 2016. Nesten halvparten av dem skjedde i Sør-Sudan, som nå rangeres det sjette farligste landet i verden å være barn i. Situasjonen er forventet å forverre seg jo lengre borgerkrigen i landet pågår.

Mange av barna som bortføres kommer aldri tilbake. De som kommer tilbake sliter ofte med det de har opplevd i mange år etter hjemkomsten. I mange tilfeller er hjemmene deres ødelagte av konflikten, og de voksne er kanskje selv traumatiserte og er i liten grad i stand til å gi barna den hjelpen de trenger.

DEFINISJON:

Å ta med seg barn mot deres vilje, for så å holde dem i fangenskap over kortere eller lengre perioder, med hensikt å utnytte dem.

BORTFØRING AV BARN Abduction of children

4000 3000

2015: 3421 i 47% in Sør-Sudan South Sudan

2000 1000 0

2005

2016

viser antall fra årsrapporter fra TheGrafen graph ovenfor above shows the verifiserte number ofsaker verified cases from the FNsreports generalsekretær omSecretary barn og væpnet konflikt.

De faktiske annual of the UN General on Children and tallene er sannsynligvis høyere.

Armed Conflict. The actual numbers are likely to be higher.

REDD BARNA MAGASINET 29

KRIG MOT BARN

FOTO MIKE SUNDERLAND

Alyne (10) har opplevd hvordan skolen hennes i Kasai i DR Kongo gjentatte ganger har blitt brent ned av militsen.

5 DEFINISJON:

ANGREP PÅ SKOLER OG SYKEHUS

Målrettede angrep på skoler eller helseinstitusjoner som medfører helt eller delvis ødeleggelse av fasilitetene.

Inkluderer også beleiring, skuddveksling eller andre angrep på skolebygninger eller ansatte.

ANGREP PÅ SKOLER OG SYKEHUS

Attacks on schools and hospitals 2012: 3561

5000

69% iinSyria Syria

4000 3000 2000 1000 0

2005

2016

TheGrafen graphovenfor above viser shows theverifiserte number of verified cases from fra the antall saker fra årsrapporter annual of the UN Secretary General on De Children FNs reports generalsekretær om barn og væpnet konflikt. faktiskeand Armed Conflict.

The actual numbers are likely to be higher. tallene er sannsynligvis høyere.

30 REDD BARNA MAGASINET

2017 er det verste året når det gjelder angrep på skoler, så langt. De siste fem årene har skolebarn i 28 land opplevd at det som skulle være et trygt sted å lære, leke og oppholde seg, har blitt angrepet på grunn av krig i landet. I to av de hardest rammede landene, Jemen og DR Kongo, ble til sammen 2000 skoler angrepet på ett år.

– Når de krigende parter bevisst bomber en skole finnes det ingen annen forklaring enn et ønske om å ramme de som går der.

Hver eneste dag har et barn vært vitne til at en skole eller sykehus har blitt bombet, sier Gunvor Knag Fylkesnes leder for Redd Barnas seksjon for politikk og

2000

skoler i Jemen og DR Kongo har blitt angrepet på ett år.

samfunn, som har vært med å skrive Redd Barnas rapport.

Angrep på skoler blir ofte gjort for å stoppe barn, og gjerne jenter, fra å gå på skole. Dette var tilfelle da 276 jenter ble kidnappet fra en skole i Chibok i Nigeria i 2014. I noen tilfeller ønsker de krigførende parter å stoppe en bestemt form for undervisning, som da en kvinnelig lærer i Ninawa i Irak ble torturert og drept av IS i desember 2015 for å ha nektet å bruke deres pensum.

Angrep på sykehus rammer gjerne de som er ekstra sårbare. De siste ti årene har det vært en fordobling i antall barn som har opplevd at skolen eller sykehuset har blitt rammet. Aller verst har det vært i Jemen, som har opplevd flest angrep på sykehus de siste to årene. Hele 160 helseinstitusjoner har blitt angrepet mellom 2015 og 2017.

Flertall av angrepene ble gjennomført av Saudi-alliansen, en aktør Norge selger våpen og militært materiell til.

FOTO DARIO BOSIO

Syv år gamle Bushra fra Vest-Mosul fyller vann fra en vannstasjon i flyktningleiren Hamam al Alil nord i Irak. Byen de bodde i var i lang tid beleiret av IS, som også blokkerte all nødhjelp.

6

BLOKKERING AV NØDHJELP

Syria-krigen og framveksten av IS har gjort beleiring og blokkering av byer og bydeler til en stadig mer brukt form for krigføring mot sivile.

I 2016 alene ble det registrert over 1000 tilfeller der ekstremistgrupper eller regjeringsstyrker beleiret områder, og deretter stoppet nødhjelp fra å nå inn til befolkningen. Det siste tiåret har det vært en 15-dobling av denne formen for kollektivt angrep på sivile, blant annet i Aleppo og Raqqa i Syria, Mosul og Fallujah i Irak og i deler av Somalia og Afghanistan.

De som rammes hardest av dette er syke, eldre og barn. I 2016 levde 250 000 barn i Syria under slike fengselsliknende forhold, uten tilgang på livsviktig nødhjelp, mat og vann. Nylig forsøkte FN å overtale myndighetene til å tillate at alvorlig syke barn skulle få lov til å forlate opposisjonskontrollerte områder - men uten hell. Liknende hendelser har gjentatt seg også i Gaza i Palestina og i Sudan.

Beleiring og utsulting av barn og voksne har i økende grad blitt brukt som en bevisst strategi, for å tvinge en motstander, eller hele samfunn til å overgi seg. I Jemen har Saudi-Arabias totale blokade av alle varer, inkludert nødhjelp, bidratt til en av verdens verste humanitære katastrofer, med over 8,4 millioner mennesker på randen til en sultkatastrofe.

FNs generalsekretær, António Gutteres, omtalte på et FN-toppmøte i fjor at blokkering av nødhjelp hadde «fatale følger for barn», og kalte krigføringen avskyelig.

DEFINISJON:

Når én eller flere parter i en konflikt med hensikt begrenser eller stopper tilgangen til livsviktig nødhjelp for befolkningen eller nekter dem å forlate et område.

BLOKKERING AV NØDHJELP Denial of humanitarian access 1500

250 000 barn levde i 2016 i Syria uten tilgang på mat og livsviktig nødhjelp.

2016: 1014 44% iin Sør-Sudan South Sudan

1000

500

0

2005

2016

antall fra årsrapporter TheGrafen graphovenfor above viser shows the verifiserte number ofsaker verified cases from fra the FNsreports generalsekretær om Secretary barn og væpnet konflikt.

De faktiskeand annual of the UN General on Children tallene er sannsynligvis høyere.

Armed Conflict. The actual numbers are likely to be higher.

REDD BARNA MAGASINET 31

KRIG MOT BARN

32  REDD BARNA MAGASINET

I UGANDA

TEKST ELIN TOFT FOTO SOFI LUNDIN

BÆRER FORTSATT ARRENE FRA KRIGEN Stella (29) var blant 30 000 barn som ble bortført og tvunget til å være med i borgerkrigen i Uganda. I dag er hun voksen, med egne barn. Men arrene fra krigen har hun fortsatt.

Stella (29) jobber for at datteren hennes skal få en bedre barndom enn hun hadde selv.

REDD BARNA MAGASINET 33

KRIG MOT BARN

SUDAN

ETHIOPIA SØR-SUDAN

SOMALIA

KONGO

UGANDA KENYA

Det indiske hav

FAKTA OM UGANDA MM MM

MM

Britisk koloni fram til 1962 Styrt av president Museveni siden 1986 20 års brutal borgerkrig i nord (LRA)

MM

40 millioner innbyggere

MM

Levealder: 55 år

MM

Analfabetisme: 25 % av voksne kan ikke lese og skrive

34 REDD BARNA MAGASINET

Stella Lanam Angel var bare 10 år gammel da hun ble kidnappet av geriljasoldater i hjemlandet Uganda.

– Jeg var på en familiefeiring hos bestemor da de kom. Midt på natten våknet jeg at av utgangsdøren til huset ble slått inn. Geriljasoldatene jaget oss ut av sengene våre, både voksne og barn, og alle ble samlet i ett rom. Så ble alle dørene lukket. De ville sette fyr på huset og brenne oss levende, men ombestemte seg. Noen ble skutt og drept, men de fleste av barna ble bundet sammen med tau rundt livet, med en soldat foran og en bak for å passe på at vi ikke stakk av. Så gikk vi ut i natten, forteller Stella.

Vi møter henne hjemme i utkanten av byen Gulu nord i Uganda. Utenfor døser noen hunder i ettermiddagsheten. Nabokona plukker ned den tørre klesvasken fra snorer som er trukket over gårdsplassen.

Kyllinger tripper rundt på leting etter noe spiselig, mens barna leker med et helikopter som de har laget av metallbokser. Det er lite ved omgivelsene som vitner om det grusomme som skjedde for rundt 20 år siden – da krigen tok fra henne familien og tvang henne til å bli med i opprørsbevegelsen LRA (Lord’s Restistance Army).

LRA startet som en opprørsbevegelse mot den daværende regjeringen, men ble snart en fryktet terrorgruppe som kidnappet og tvangsrekrutterte minst 30 000 barn til å

være soldater, bærere, kokker og sex-slaver.

– Vi gikk i flere dager. Jeg fikk en altfor tung sekk med mais som jeg måtte bære. Jeg var liten og sped, men prøvde likevel. Da vi kom fram til leiren fikk jeg et nytt navn. Hvis noen brukte det egentlige navnet mitt, ble både de og jeg skamslått. Identiteten min skulle viskes ut, foteller Stella.

BARNDOM I FANGENSKAP Årene som fulgte var fulle av ekstreme påkjenninger for henne. Sammen med de andre barna levde hun i skogen, der de enten gikk til angrep selv, eller ble angrepet og måtte flykte.

– Jeg var vitne til at mange ble drept, av Joseph Kony eller noen av kommandantene hans. Andre døde av sykdommer, skader eller utmattelse, forteller hun.

Stella beskriver Joseph Kony som en mann som hjernevasket barna.

– Når Joseph Kony samlet alle til store møter – vi kunne være hundrevis eller opptil flere tusen – fortalte han at ingen kunne drepe ham. Jeg var ung og sårbar og trodde det meste som ble oss fortalt, minnes hun.

Da Stella var 14 år ble hun gravid med en 38 år gammel kommandant, som hun hadde blitt tvunget til å gifte seg med. Fødselen skjedde ute i skogen, uten lege eller fødselshjelper. Hun holdt på å dø i barsel.

Men både hun og barnet overlevde.

Stella i full gang med et spill med korker, som gjør matteleksene både lettere og morsommere for barna.

– Det var vanskelig å leve i skogen med et lite barn. Noen ganger måtte vi gå i dagevis uten vann og mat. Det var skyting og kamper hele tiden. Men jeg klarte å holde oss i live, begge to, forteller hun.

Til slutt greide hun og sønnen hennes å rømme.

– Da vi ble angrepet fra luften klarte jeg å lure meg unna. Jeg visste at både jeg og barnet mitt kunne bli drept hvis de oppdaget at jeg deserterte, så det var en stor sjanse å ta. Men jeg klarte det. Da vi kom til en landsby ble folk først vettskremte over å se meg, for de skjønte at jeg kom fra LRA-geriljaen. Men etter at jeg hadde gitt fra meg våpnene mine varslet de hæren, og noen soldater kom og hentet oss, minnes Stella.

MAMMA FOR FIRE Robert Okeny jobber på GUSCO, som er Redd Barnas rehabiliteringssenter for barnesoldater i Nord-Uganda. Her, og på World Visions senter i nærheten, har til sammen rundt 25 000 barn som har blitt kidnappet og rekruttert som LRA-soldater fått rehabilitering og behandling for fysiske og psykiske skader – mange også yrkesutdanning.

Okeny har fulgt mange av dem fra de kom til senteret til de nå har blitt voksne.

Han sier livet har vært vanskelig for mange

Mange av barna som er født i fangenskap i bushen er ikke akseptert hverken av samfunnet eller storfamilien. Da er fotballen en vei ut av isolasjon.

REDD BARNA MAGASINET 35

KRIG MOT BARN

FOTO REDD BARNA

HVA MÅ GJØRES? Gunvor Knag Fylkesnes, leder for politikk og samfunn i Redd Barna, Hvorfor rammer krigen barn mer nå enn før?

– Det virket som om grensene for hva som er akseptabelt å gjøre mot barn har blitt flyttet. I Syria har bruk av barn i krig blitt mer normalisert, og de som ikke gjør det stiller svakere i krigen. Dessuten blir partene alt for sjelden stillt til ansvar for forbrytelsene. Når de ikke straffes for å begå grusomme overgrep blir det er lettere for dem å gjøre det igjen. Derfor er det helt nødvendig at man i større grad dokumenterer forbrytelser mot barn.

Hva må gjøres?

– Angrep mot barn må stoppe innen 2030. Dette ar-

beidet må startes umiddelbart – også av norske myndigheter. Selv om de gjør mye bra bør de gjøre mer. Norge ønsker å komme med i sikkerhetsrådet i 2021, og bør da være en tydelig stemme for å beskytte barn i krig.

Det er jo en stund til. Hva kan norske myndigheter begynne med allerede i dag?

– Norske myndigheter kan bidra mer til finansiering av beskyttelsesprogrammer for barn og dokumentasjon av forbrytelser som gjøres mot sivilbefolkningen. Men først og fremst må de umiddelbart stoppe eksport av våpen til land som begår krigsforbry-

telser, som for eksempel den Saudi-ledede koallisjonen i Jemen. Det er uakseptabelt og en skam at Norge ikke allerede har stoppet dette salget.

Så løsningen er altså politisk?

– Absolutt. Men da må det vises større politisk vilje til å beskytte barn i krig. Man skal respektere de reglene man har i krig. Får soldatene nok opplæring i hvordan barn og sivilbefolkningen skal beskyttes? Viser de interesse når beskyttelse av barn kommer på agendaen i FN? Dette spørsmålet bør myndigheter i alle land stille seg selv.

Se på nett

Gå inn på reddbarna.no/krigmotbarn og bli med på vår globale underskriftskampane for å legge press på myndigheter om å stoppe krig mot barn.

av barna, også etter at de kom tilbake fra fangenskap: – Mange har fått plaster på såret, men må leve videre med store skader, særlig mentalt. Vi lurer oss selv hvis vi tror at noen måneders rehabilitering er nok. Mange trenger årevis med oppfølging, sier han.

Mange av barna som ble bortførte har blitt avviste av sine egne familier, og har ikke fått komme tilbake til landsbyene sine.

Andre har blitt møtt med mistenksomhet, frykt og stigmatisering.

Angella Lakor Atim har selv overlevd år som barnesoldat. Hun arbeider nå for at hennes og andres barn skal slippe å bli utstøtt av familier og lokalsamfunn.

36 REDD BARNA MAGASINET

– Barna som ble født i fangenskap opplever å bli behandlet som om de er tidligere geriljasoldater, selv om de kanskje bare var to-tre år da de ble frigitt sammen med mødrene sine. Disse barna er nå tenåringer, og mange sliter veldig, forteller Angella.

For Stella tok det lang tid før hun kunne ta fatt på livet sitt på nytt etter det som skjedde.

– Jeg ble tatt med til senteret for tidligere barnesoldater. Der var jeg i seks måneder, og fikk behandling og rehabilitering. Det var viktig for å gi meg tilbake identiteten min og for å føre meg tilbake til samfunnet. Øynene mine ble åpnet for hva jeg hadde vært igjennom, og for hvor mye kvinner og barn led under LRA. Jeg lærte også å sy

og å lage små ting som vesker og leker på GUSCO-senteret. Dette ga meg en ny start på livet, sier Stella.

Når hun ikke har gjester, blir stua omgjort til systue. Hun syr på en god, gammel tråsymaskin. På bordet foran henne ligger det som skal bli en fargerik PC-veske. Men først og fremst er hun mamma.

– Jeg har fire barn nå: Sønnen min som ble født i fangenskap, et nytt barn som jeg fikk senere, pluss to barn som jeg har tatt til meg.

Eldstesønnen min er blitt 17 år gammel og lurer på hvem faren hans er. Han er en flott gutt, og jeg jobber hardt for å gi ham og de andre barna den utdannelsen jeg selv ikke har fått, sier Stella.

Bildetekst

Etter at Stella klarte å rømme fra LRA var hun på Redd Barnas rehabiliteringssenter GUSCO i et halvt år.

Her lærte hun blant annet å sy, og kan i dag forsørge seg selv og familien sin.

REDD BARNA I UGANDA Redd Barna har arbeidet i Uganda siden 1959. I Nord-Uganda støtter vi blant annet utdanning av frivillige rådgivere. Så langt har 67 lærere og 64 frivillige voksne fått kurs og opplæring (finansiert av Norad). Gjennom rehabiliteringssenteret GUSCO for barnesoldater i Nord-Uganda har mange tusen tidligere barnesoldater fått yrkesutdanning, rehabilitering og behandling for fysiske og psykiske skader. I tillegg støtter vi prosjekter innen helse og ernæring, HIV og aids, utdanning og barns rettigheter, fattigdomsbekjempelse og beskyttelse av sårbare barn.

LRA HERJER FORTSATT

LIDELSEN SOM GÅR I ARV Selv om det er lenge siden krigen, er lidelsene ikke over for mange av barna.

Geoffrey Opira, som leder Redd Barnas arbeid med utdanning i Nord-Uganda, forteller om nye generasjoner barn som sliter med traumer, depresjoner og angst.

– Selv om det er over 10 år siden det ble inngått våpenhvile mellom LRA og den ugandiske hæren, blir stadig nye barn rammet av krigen. Mange familier ble revet i stykker under krigen. Foreldre ble drept i krigen eller bortført, noen fikk aids, mange fikk ødelagt livsgrunnlaget sitt. Dette sliter samfunnet med fremdeles. Som vanlig er det barna som rammes

hardest, sier Opira.

Stella forteller at hun fortsatt er preget av det hun gikk igjennom som barn.

– Det er vondt å tenke på alle årene jeg mistet, på barndommen som ble ødelagt og på at jeg ikke fikk gå på skole. Jeg vil alltid savne foreldrene og søsknene mine. Mor var lege og far direktør i et lite firma, og vi hadde det godt. Alle ble drept av LRA. Jeg håper at både jeg og alle mine «kollegaer» - jeg vil ikke kalle dem «ofre» - er et annet sted om noen år. At vi kan bli glade igjen. At vi kan klare å tilgi. Det er legedom i å tilgi – det hjelper oss til å komme videre i livene våre. Men vi må aldri glemme! sier Stella.

I 2005 utstedte Den internasjonale straffedomstolen (ICC) arrestordre på LRAs leder Joseph Kony og fire kommandanter, som ble tiltalt for kidnapping av barn, drap og voldtekt. Året etter begynte forhandlingene om en våpenhvile mellom LRA og den ugandiske hæren. Mange LRA-offiserer har seinere overgitt seg, fått amnesti og lever i dag som vanlige borgere. Kun én er stilt for retten av ICC, og rettssaken mot ham pågår nå i vår.

I dag er LRA sterkt redusert, men herjer likevel videre i nabolandene DR Kongo og Den sentralafrikanske republikk. Kidnappinger pågår fremdeles, men færre enn før. LRA ledes fremdeles av Joseph Kony, som sies å ha spiritistiske evner og derfor ikke kan drepes. Over 100 000 mennesker er døde som følge av LRAs herjinger, og på det meste var rundt 2 millioner mennesker internt fordrevet i Uganda.

REDD BARNA MAGASINET 37

TESTAMENTARISK GAVE

GIR ARVEN TIL ET GODT FORMÅL Snorre Benum (94) har ikke barn selv – men sørger for at barn verden over får glede av det han en gang skal etterlate seg.

TEKST DAVID BRÆNDELAND FOTO TORUNN GILJE / SOS-BARNEBYER

– Det er jo lurt å begynne å tenke på dette nå. Selv om legen min sier jeg kommer til å bli over hundre, så vet man jo aldri når det skal skje, sier Snorre Benum.

94-åringen har akkurat kommet tilbake fra en reise i Vietnam, og skal snart ut på reise igjen. I mellomtiden har han tatt seg tid til å skrive testamentet som tilgodeser Redd Barna, SOS-barnebyer og Amnesty.

ET RIKT, ENKELT LIV Benum forteller at valget om å skrive testament var enkelt.

– Jeg har jo tenkt på dette en stund nå.

Selv om legen min sier jeg har mange år igjen, så vet man jo aldri. Jeg har ikke barn selv, og i mange år har jeg gitt penger til 11 forskjellige norske hjelpeorganisasjoner. Så jeg måtte jo velge noen av dem, sier Benum.

94-åringen, som bor i leilighet i Oslo, forteller at han har levd et sparsommelig liv. Det kan ha gjort ham mer enn gjennomsnittlig interessert i det som skjer i verden.

– Jeg har vokst opp i et spartansk hjem der livet var ganske enkelt. Far var jernbanemann og jeg var den eldste av åtte 38 REDD BARNA MAGASINET

søsken. Fortsatt i dag har jeg hverken bil eller tv, og drikker ikke alkohol, så jeg har nokså små utgifter. Jeg har jo ikke noe interesse av å samle gods for min egen del.

Derfor føles det riktig å dele med de som trenger det, sier Benum.

«Vi bor jo et sted på jorda her, alle i hop.»

– SNORRE BENUM (94), OM Å TESTAMENTERE TIL REDD BARNA – HAR BRUKT PENGENE FORSTANDIG Selv om han ikke selv har barn, har Benum mye kontakt med barna til sine syv søsken – og etterhvert også deres barnebarn. Han har reist mye i store deler av verden, og vært engasjert i hvordan folk har levd andre steder. Det har også gitt han store per-

sonlige gleder. Blant annet fikk han hjelp til å bli kvitt et helseproblem som har preget hverdagen hans, hele livet.

– Som 90-åring var jeg på reise på Filippinene. Der fikk jeg hjelp av en kvinne til å bli kvitt en hodepine, som jeg har hatt konstant i snart 60 år. Hun hadde selv tre jenter, som ikke hadde råd til å gå på skole. Da bestemte jeg meg for at jeg, men min gode, norske pensjon skulle betale for utdanningen deres. De er nå snart ferdig utdannet revisor og marine-biolog. Mammaen deres har jeg støttet finansielt, slik at hun kunne få oppfylt ønske om å bli lærer. Selv synes jeg at jeg har brukt pengene mine på en forstandig måte, sier han.

MÅ VENTE EN STUND Benum har selv sett hvordan det har gitt hjelp til barn, på sine reiser i Vietnam og Thailand. Nå håper han at verdiene han en gang etterlater seg skal bidra til det samme.

– Vi er jo ett sted på jorda alle i hop, så det føles riktig. Men på mine eldre dager, er jo hodepinen nesten borte. Og ryggen har blitt bedre. Så det kan godt hende dere må vente en stund, sier Benum.

SPØRSMÅL OG SVAR OM TESTAMENTET Hvorfor skal man sette opp et testament?

Ved å sette opp et testament, vil du kunne sikre at arven etter deg går til dem du ønsker og forhindre strid blant dine etterlatte. Hvis du ønsker å testamentere noe til din hjertesak, må du også skrive dette inn i ditt testamente. Dersom du ikke har noen

livsarvinger eller nær familie, vil arven din gå til staten dersom du ikke har skrevet et testament.

Hvordan skriver man et testament?

Det er noen enkle formkrav som må følges for at et testament skal være gyldig. Alle som tilgodeser Redd Barna i sitt testament, kan få råd og hjelp fra vår advokat uten kostnad.

Hvorfor testamentere til Redd Barna?

Redd Barna arbeider hver dag

for at alle barn skal overleve, lære og være trygge.Ved å tilgodese Redd Barna i testamentet bidrar du til at en god og trygg barndom til de som trenger det aller mest. Du kan også være trygg på at pengene blir brukt på en forsvarlig måte.

Dersom du ikke har nær familie som kan ta seg av boet etter deg, så kan Redd Barna hjelpe med det. Da må det skrives i testamentet at Redd Barna skal stå for skifte. Redd Barna vil da sørge for at hjemmet og eiende-

lene dine blir ryddet og håndtert på en respektfull måte. Er det behov, organiserer vi begravelse og sørger for at graven blir stelt gjennom hele festetiden.

Hvor skal man oppbevare testamentet?

Det viktigste er at det oppbevares på et trygt sted og da aller helst hos Tingretten som sørger for at alle som er tilgodesett i testamentet blir informert etter dødsfallet.

REDD BARNA MAGASINET 39

FORELDRETIPS

PRATEN SOM BESKYTTER BARN – Barn vet at de ikke skal løpe ut i veien, at de skal bruke refleks og hva de skal gjøre når det brenner – men ikke om de blir utsatt for overgrep.

Ved å snakke med dem om dette gjør vi dem mer motstandsdyktige, sier Silje Vold i Redd Barna.

TEKST OG FOTO LENE MOEN VIK ILLUSTRASJON BIVROST FILM

Spesialrådgiver på feltet vold og seksuelle overgrep, Silje Vold, slår et slag for at alle foreldre bør snakke med barna sine om kropp, grenser og overgrep. Ved å snakke med dem om dette gjør vi dem mer motstandsdyktige mot overgrep, sier hun.

– De aller fleste er enige i at det er viktig , men når det kommer til egne barn, er det

– Snakk med barna på en måte som gjør at de føler seg trygge, sier spesialrådgiver i Redd Barna, Silje Vold.

40 REDD BARNA MAGASINET

lett å tenke «mitt barn jo ikke har opplevd det så det er ikke relevant for dem». For å kunne forebygge overgrep er det imidlertid viktig at barn vet om dette. Det er mye vanskeligere for voksne å manipulere barn som har kunnskap om hva som ikke er lov og hvor de kan få hjelp. Mange av barna som utsettes for overgrep vet ikke at det er ulovlig, eller hvem de kan snakke med, sier Vold.

Ifølge en undersøkelse fra NKVTS (Norsk kunnskapssenter for vold og traumatisk stress) har flere enn hver femte jente og nesten hver tiende gutt blitt utsatt for uønsket seksuell adferd før de har fylt 18 år.

Mørketallene er antakelig store.

BRUK SITUASJONER I HVERDAGEN Mange foreldre kvier seg for å snakke med barna om overgrep fordi de ikke vil skremme dem. Men barn får mye informasjon fra TV, radio, aviser, av andre barn og av samtaler de overhører hos voksne.

Silje Vold i Redd Barna er opptatt av at vi ikke kan skjerme barn for alt de kan bli

redde for, men tvert imot må ta initiativ til å snakke med dem om det nettopp for å forhindre at de blir redd for noe de har sett eller hørt.

– Snakk med barna på en måte som gjør at de føler seg trygge. Si det som er sant, men ikke si alt. Ikke gi brutale, groteske detaljer, men snakk nøkternt og bruk barnas eget språk. Ta utgangspunkt i hvordan barn selv snakker og leker, anbefaler hun.

Men hvordan få det til å være en naturlig ting å snakke om, og hvor tidlig skal vi snakke med barn om dette?

– Det varierer når barn skal snakkes med om seksualitet og om overgrep. Men bruk situasjoner som oppstår i hverdagen, og ikke gjør en stor sak ut av det. Hvis treåringen gir et annet barn en klem som det ikke vil ha, kan du si at alle bestemmer over egen kropp, og at ingen skal gjøre noe med kroppen din som du ikke vil. Det er du som bestemmer om du vil ha en klem eller ikke, sier Vold.

Hun forstår at noen foreldre synes det kan være vanskelig å snakke om dette med barna. Men at det er desto viktigere å gjø-

Se på nett

For flere tips og råd om hvordan snakke med barn om filmene, last ned Redd Barnas veiledningshefte: www. reddbarna.no/jegerher/verktoy/ undervisning-til-barn-og-unge

HJELP TIL FORELDRE

Redd Barna laget sammen med NRK Super fire animasjonsfilmer med tittelen «Kroppen min eier jeg».

re det for å lære barna å respektere andres kropp og grenser.

– Barn har ofte et mindre komplisert forhold til seksualitet enn det vi voksne har, derfor trenger det ikke å være så komplisert å snakke med dem om det. Dersom barn bader sammen i badekaret og tar på tissen til hverandre så er det greit hvis begge synes det er fint, men ikke om det er vondt eller hvis en ikke vil. Og voksne har aldri lov å leke med tissen til barn. Små barn kan si at de vil være kjæreste med foreldrene sine, da kan den voksne benytte anledningen til å si at barn og voksne aldri skal være kjærester, og at dersom en voksen vil være kjæreste med dem må de si ifra, sier Vold.

FOREBYGGING GIR RESULTATER At det hjelper å drive forebyggende arbeid har de fått oppleve i Sortland kommune i Nordland. Her har de satt forebygging av seksuelle overgrep mot barn i system.

Både foreldre og alle barn i barnehage, barneskole og videregående har fått undervisning om temaet.

En evaluering gjort etter tre år blant 428 elever på 7. trinn i Sortland viser at 86 prosent sier de er blitt tryggere i forhold til egen kropp. 73 prosent er blitt tryggere i forhold til egen seksualitet. 83 prosent sier de synes det er blitt lettere å sette egne grenser, og 75 prosent at de lettere respekterer andres grenser.

– Ved å snakke med barn om kropp, grenser og overgrep gir du dem et språk de kan bruke for å sette grenser for seg selv i relasjon med andre. Dette gir dem en trygghet når de selv får seksuelle relasjoner, det gjør dem mer bevisst på egen kropp og grenser, og bedre i stand til å kommunisere dette i sine relasjoner. Det er ofte vi voksne som synes det er privat og vanskelig å snakke om seksualitet, barn har ofte ikke disse sperrene. Det er også en viktig grunn til å begynne tidlig å snakke med barn – når de nærmer seg puberteten kan de synes det er flaut.

Men hva gjør jeg om et barn forteller meg om overgrep?

– Pust med magen! Lytt ordentlig til det barnet forteller. Det aller viktigste er at

du gir barnet følelsen av at det er bra det forteller og at du tror på barnet. Dette kan være veldig skremmende, både for barnet og for deg. Barnet er redd for hva som skal skje med dem, med overgriper, søsken og familie. Forhold deg rolig. Oppfør deg som en voksen; ikke kald, men trygg og rolig.

Fortell barnet at det var bra de sa ifra, og at du skal finne ut av hvordan de kan få hjelp, anbefaler Vold.

Hun understreker at det ikke er din jobb å finne ut av om dette er sant, men at det kan være lurt å stille noen oppfølgingsspørsmål for å sikre at du ikke har misforstått, men har oppfattet hva barnet ønsker å fortelle.

– Du kan også alltid ringe barnevernet, politiet eller et senter mot incest og seksuelle overgrep anonymt for å få råd videre.

Dersom overgrepet nettopp har skjedd eller du frykter at barnet er i umiddelbar fare, ring politiet med en gang. Det kan være viktig både for å sikre barnets trygghet og for å sikre bevis, sier Vold.

Slik tar du praten - bla om!

REDD BARNA MAGASINET 41

FORELDRETIPS

FOTO ULRIK JANTZEN/REDD BARNA

SLIK5 TIPS SNAKKER DU MED BARN OM SEKSUELLE OVERGREP 1 Lytt til barna og ta dem på alvor Sjekk aller først ut hva barna selv har fått med seg. Det bør danne utgangspunktet for samtalen.

Hva har de forstått? Hva tror de? La barna spørre om hva de ikke forstår.

Reflekter sammen med barna om hva de tenker og tror.Ta barnet og barnets følelser på alvor.

Ikke døm eller fornekt det barnet føler, og ikke snakk bort det barnet sier.

Gjenta gjerne det barnet har sagt for å få bekreftet at du har forstått riktig.

La barnet styre samtalen og bestemme når den skal ta slutt.

42 REDD BARNA MAGASINET

2 Vær konkret og tydelig Unngå å bruke vanskelige ord og uttrykk, men benytt ord og begreper barn selv bruker og har et forhold til. Ta hensyn til alder. Si det som er sant, men ikke si alt. Ta utgangspunkt i hvordan barn selv snakker og leker. Bruk ord som tiss, rompe, kose med/ta på tissen.

3 Vær ærlig, men uten å si alt Ikke si noe som ikke er sant, for å skjerme barnet. Du trenger heller ikke fortelle alt. Ikke gi brutale, groteske detaljer.

Barn har et ønske om å forstå verden, og deres spørsmål må tas på alvor.

Men det betyr ikke at de alltid har nytte av det hele og fulle svaret.

4 Trygg barna Trygg barna ved å fortelle at du er der for å passe på dem. Fortell at det finnes regler som bestemmer hva voksne har lov til å gjøre, og at det står i loven at alle voksne skal passe på at barn er trygge.

Fortell også at voksne som bryter loven må bli stoppet av politiet, og få hjelp til å slutte å gjøre det som er ulovlig.

5 Fortell barn om hvor viktig det er å si ifra Noe av det viktigste å fortelle barna, er at de har rett til å si ifra dersom de utsettes for overgrep. Da kan de få hjelp, og den som begår overgrepet kan få hjelp til å slutte. Reflekter gjerne sammen med barnet om hvem de kan si ifra til, og hvilke voksne de føler seg trygg på. Da vet barn hva de skal gjøre om de selv blir utsatt, og også hva de skal gjøre om noen de kjenner betror seg til dem og forteller om overgrep.

BARNAS RETTIGHETER BARNAS RETTIGHETER Norge har flere ganger strøket til eksamen når det gjelder omsorgen for enslige mindreårige over 15 år. FNs barnekomité har kommet med kritikk av måten Norge behandler denne sårbare gruppen ungdommer på.

NORGE BRYTER BARNS RETTIGHETER I mai skal Norge opp til eksamen i barns rettigheter i FNs barnekomité. Mye tyder på at de kommer til å stryke på flere områder.

TEKST KRISTIN SOMMERSETH FOTO INGE LIE / REDD BARNA

Barnekonvensjonen er en del av norsk lov, og Norge er forpliktet til å ivareta barns rettigheter i tråd med barnekonvensjonen.

Likevel bryter norske myndigheter barns rettigheter på mange områder, forteller seksjonsleder i Redd Barna, Thale Skybak.

BARNS RETT TIL Å BLI HØRT Barn blir verken hørt i individuelle saker eller på samfunnsnivå, og Norge bryter dermed barnekonvensjonens artikkel om retten til å bli hørt.

– Barn og ungdom opplever at det er vanskelig å bli hørt, spesielt i de sakene der rettighetene våre allerede er brutt. Dette kan være i alt fra asylprosessen til mobbesaker eller ønsket om å engasjere seg i politikken, sier Rauand Ismail, som har vært med på å lage barnas rapport til barnekomitéen om hva de vil forbedre.

BESKYTTELSE MOT VOLD OG OVERGREP Til tross for forbud mot alle former for vold og overgrep mot barn blir mange barn utsatt for dette i Norge i dag. Det er en økning i antall barn som blir utsatt for overgrep via digitale medier. Mange av barna får ikke hjelp i rett tid. Fagfolk som jobber med barn har ofte for liten kunnskap om temaet og de mangler handlingskompetanse til å fange opp signaler å kunne avdekke når barn ikke har det bra.

DISKRIMINERING AV FUNKSJONSHEMMEDE BARN Manglende fysisk tilgjengelighet, økonomiske og menneskelige ressurser, transport og mangel på informasjon hindrer barn i å delta på lik linje med andre barn.

Mange skoler og fritidsarenaer er utilgjengelige for barn med funksjonsnedsettelser.

– Barn med nedsatt funksjonsevne møter mange barrierer i form av manglende adgang til sosiale aktiviteter, fritidstilbud og samvær med andre barn, sier Skybak. Å VOKSE OPP I FATTIGDOM (§ 2, 27, 31) Antall barn som vokser opp i en lavinntektsfamilie i Norge har økt dramatisk de siste årene. Siden 2001 har antall barn blitt tredoblet,

fra 3 prosent til over 10 prosent. Over 100 000 barn lever nå i familier med dårlig råd.

– Å vokse opp i en familie med lav inntekt påvirker barns livskvalitet og levekår på nesten alle områder i barnets liv, sier Skybak.

OMSORGEN FOR ENSLIGE MINDREÅRIGE Norge har fått gjentatt kritikk fra FNs barnekomité for manglende omsorg for enslige mindreårige over 15 år som kommer til Norge. Barn som kommer til Norge som asylsøkere har krav på samme omsorg og beskyttelse som andre barn. I dag er det ingen nasjonale standard eller lover som definerer hva slags omsorg enslige mindreårige mellom 15 og 18 år skal ha, og det er tilfeldig hva slags omsorg de får.

BARNS RETT TIL Å KLAGE Mange land har vedtatt tilleggsprotokollen til barnekonvensjonen, som gir barn rett til å klage til FNs barnekomité. Stortinget har stemt nei til å vedta klageordningen, sist i januar 2017.

– I saker som omhandler mobbing og krenkelser i skolen, bruk av tvang i psykisk helsevern og vold eller overgrep er det barn som ikke får den hjelpen eller rettssikkerheten de har krav på, sier Skybak.

REDD BARNA MAGASINET 43

PÅ NETT MED REDD BARNA Har du ris, ros, spørsmål eller kommentarer til Redd Barnas arbeid?

Vi vil gjerne høre fra deg! Følg og lik oss på sosiale medier, si din mening og del saker du mener er viktige med andre. Her er noe av det som har skjedd på våre på Facebook,Twitter og Instagram-sider siden sist:

INSTAGRAM

TWITTER Finn-Ove Hågensen @TV2FinnOve De demonstrerer mot norsk våpensalg til de krigførende i Jemen. #changemaker #reddbarna #2nyhetene minus 15 grader #oslo

reddbarnasor Tusen takk til våre fantastiske frivillige for en utrolig fin og inspirerende regionmøtehelg i Kristiansand! <3<3 Har du lyst til å bli med og gjøre en forskjell for barn?

Vi vil mer enn gjerne ha deg med på laget!

Send oss en e-post så tar vi kontakt: regionsor @reddbarna.no #reddbarna #frivillighet #regionmøte #reddbarnaregionsor #barnekonvensjonen #barnsrettigheter

stromsgodsetfotball Jakob Glesnes var en bauta i midtforsvaret og ble kåret til Godsets beste mot Brann. Premien på 5000 kroner fra generalsponsor @dnb_bank gir kapteinen videre til @reddbarnadrammen og deres viktige arbeid for barns rettigheter. <3<3 #ektekjærlighet #godset #reddbarna #dnb #bestespiller #drammen #marienlyst #gamlegress #eliteserien Foto: @brreeirik

Redd Barna @ReddBarna Hei @nestlenorge. Dere sier i @aftenposten at @nestle følger retningslinjene for markedsføring av #morsmelkerstatning. Hvordan forklarer dere at #nestle har flest brudd på #WHO-koden i undersøkelser fra Vietnam, Indonesia, India og Thailand? #dontpushit

frokenklippenberg 327 kr her, 327 kr der #reddbarna #kidz #backintheday :-)

vibbz Er så stolt over Helge Martin som i dag har vore på butikken å seldt heimelaga faktahefte om dinosaurar til inntekt for Redd Barna. Ein idé han har komt på heilt aleine og brukt fleire veker på å tekne, fargelegge og skrive. Søstra fekk vere med for å styre pengekassa. <3 #reddbarna #basar #dinosaur

Nestle Norge @NestleNorge Replying to @ReddBarna Nestle har bedt Redd Barna om tilgang til rapporten på landsnivå.

Vi tar anklagene svært seriøst, og vil etterforske - og rette opp i brudd raskt og effektivt, om avdekket.

Redd Barna @ReddBarna Replying to @NestleNorge Det er avdekket hele 1290 brudd på #WHO-koden i disse landene, ifølge Access to Nutrition Foundation. Dere i @Nestle er gode på papiret men klarer tydeligvis ikke å følge opp på bakken.

Der ligger problemet for #barn og mødre @CA_Dahl @Aftenposten @NorgesBank #DontPushlt #dax18

HER ER VI:

@reddbarna 44 REDD BARNA MAGASINET

www.facebook.com/ reddbarna

www.twitter.com/ reddbarna

redd_barna

www.reddbarna.no

NÆRINGSLIV

I DYP KONSENTRASJON

FOTO TINA ENEVOLDSEN

TAKK TIL VÅRE HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE

Dressmann støtter prosjektet Work2Learn i Bangladesh, som gir unge i tekstilindustrien yrkesutdanning.

Gjennom støtte til Redd Barnas arbeid bidrar Hydro til at barn får vokse opp i bærekraftige lokalsamfunn.

BDO støtter Redd Barnas arbeid med utdanning, samt vårt katastrofe-arbeid. I tillegg bidrar BDO med pro bono-arbeid.

Accenture bidrar med pro bono-rådgivning i forbindelse med videreutvikling av Redd Barnas arbeid med mindreårige asylsøkere.

TAKK TIL VÅRE PROSJEKTPARTNERE

Elevene på en skole i Kambodsja følger nøye med mens læreren tegner og forklarer på tavlen.

Representanter for Redd Barnas hovedstøttespiller, BDO, fikk denne uka se arbeidet som de og deres ansatte har støttet i flere år gjennom prosjektet «Utdanning for framtiden». Her sørger Redd Barna for at flere barn i landet får skolegang av god kvalitet. Dette inkluderer oppgradering av skolebygninger, akseptable sanitetsforhold for både gutter og jenter og at alle får rent vann. I tillegg jobber Redd Barna med opplæring av lærere innen pedagogikk, og holdningsarbeid hos foreldre.

– Det som sitter mest igjen fra turen er hvor viktig utdanning faktisk er - at det er nøkkelen til å få mennesker ut av fattigdom. At vi er med på å støtte det er jeg veldig stolt av, og jeg

er imponert over arbeidet Redd Barna gjør for barna i Kambodsja. «Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen» sier ansatt i BDO Elise Henriksen Auberg (26).

Involvering av voksne er ekstra viktig i et land der store deler av den forrige generasjonen ikke kan skrive eller lese.

– Det er et prisverdig arbeid Redd Barna gjør med å gi barn skolegang. Og veldig fint å se hvordan dette arbeidet også inkluderer hvordan voksne i dette landet skal oppføre seg overfor barna sine. Denne ukes opplevelser levner ikke tvil om at det arbeidet Redd Barna gjør i Kambodsja er svært viktig, sier administrerende direktør i BDO Martin Aasen.

TAKK TIL VÅRE KAMPANJEPARTNERE

SA

BI Student Aksjonen

REDD BARNA MAGASINET 45

REDD BARNA MENER

NÅR PROFITTEN STYRER For over 40 år siden jobbet jeg som sykepleier i Jemen. Da erfarte jeg hvordan nybakte, fattige mødre som ikke kunne lese og skrive valgte morsmelkerstatning framfor amming. Én av årsakene var produsentenes aggressive markedsføring.

Resultatet var at de brukte penger på et produkt de egentlig ikke trengte, og som medførte stor helserisiko for barna deres.

I noen tilfeller dødsfall. Dessverre er dette problemet fortsatt aktuelt i dag.

I Norge er det mulig å gi morsmelkerstatning blandet ut i rent vann, i rene, steriliserte flasker. I lavinntektsland gjør dårlig hygiene det svært risikofylt å bytte ut puppen med pulver. Risikoen for å få en infeksjon er stor. Og har du ikke immunforsvaret i orden, kan utfallet bli fatalt.

Morsmelk kan være livsviktig for barn i utviklingsland, ja faktisk kunne mer enn 800 000 små barn blitt reddet hvert år om de hadde blitt ammet. De aller fleste

Hilsen Tove R. Wang generalsekretær i Redd Barna

«Oljefondet må kreve at selskapene ikke setter profitt foran barns helse.»

46 REDD BARNA MAGASINET

av disse bor i land med utbredt fattigdom.

Stor befolkningsøkning og dårlig regulering fra myndighetenes side gjør disse landene svært attraktive for selskaper som tjener penger på aggressiv og til dels ulovlig markedsføring av morsmelkerstatning.

Regler finnes allerede. I 1981 kom Verdens Helseorganisasjon (WHO) med retningslinjer for markedsføring av morsmelkerstatning, og mange land har tatt disse inn i egen lovgivning. Nå har Redd Barna avdekket at de store selskapene systematisk bryter reglene i jakten på profitt.

Det norske Oljefondet investerer tungt i flere av disse selskapene, med våre felles sparepenger. Redd Barna mener Oljefondet må kreve at selskapene oppfører seg i tråd med internasjonalt anerkjente kjøreregler og slutter å sette profitt over barns helse. Bli med du også! Sammen kan vi få Oljefondet til å ta grep.

FOTO JONATHAN HYAMS / REDD BARNA

Mamma Lydia passer godt på sin ni måneder gamle sønn, hjemme i huset sitt i Turkana i Kenya. Sønnen får behandling for lungebetennelse, som er den infeksjonssykdommen som hvert år tar livet av flest barn. Mangel på morsmelk er noe av det som gjør spedbarn ekstra utsatte for denne typen infeksjonssykdommer.

TALLENES TALE

89,4 % går til Redd Barnas arbeid for barn

Slik bruker Redd Barna sine inntekter: I 2016 hadde Redd Barna 869 millioner kroner i inntekter fra faddere, givere, bedrifter og Norad.

Her ser du hvordan Redd Barnas inntekter blir brukt.

10,6 % brukes til administrasjon og å skaffe inntekter REDD BARNA MAGASINET 47

FOTO HANNAH MAULE-FINCH / REDD BARNA

RETURADRESSE: REDD BARNA, 4896 GRIMSTAD

Skyyyt! Munguiko (14) gir alt for laget og skyter mot mål inne på et barnevennlig området i flyktningleiren i Rwamwanja i Uganda. De fleste av de 70 000 menneskene som bor her har flyktet fra nabolandet DR Kongo.

Konflikten i landet har drevet 5 millioner mennesker på flukt, og er nå én av verdens største flyktningkatastrofer.