Redd Barna-magasinet nr. 1 2019

FOTO INGE LIE/REDD BARNA

magasinet 1/2019

BIRGITTES MØTE MED PALESTINA REDD BARNA MAGASINET 1

REDAKTØREN HAR ORDET

DET ER MIN KROPP OG MITT LIV! Korleis snakkar vi med små barn om kropp og seksualitet? Korleis forklarer vi barn kor grenser går og korleis dei kan seie nei? Dette er tema når Redd Barna inviterer til storforeldremøte i samarbeid med skolar og andre organisasjonar.

Foreldre vil vita korleis dei kan trygga barna sine mot seksuelle overgrep, særleg mot den nye faren som har dukka opp dei siste 5-10 åra: overgrep på nett.

No er det ikkje berre vaksne som utfører overgrep mot barn. Nokre unge har uklåre begrep om kva som er greitt og ikkje greitt når et gjeld seksualiserte foto som dei tar av seg sjølve, av kjærestar eller vener. Ein ny Redd Barna-rapport viser at deling av slike nakenbilder er utbreidd mellom unge. Sjølv om nokre unge synest dette er positivt og naturleg, viser undersøkinga og at mange lar seg pressa, og at deling av nakenbilde gir gutar makt over jenter.

I fattige land er kontroll over eige liv og eigen kropp ei stor utfordring for mange unge. Det er særleg jenter som blir utsette for press til å gifta seg i altfor ung alder. Kvart minutt vert ei tenåringsjente gifta bort i Uganda. Det er ei alvorleg krise når eit barn vert tvinga inn i eit seksuelt forhold til ein ektemann.

Redd Barnas arbeid: Redd Barna kjemper for barns rettigheter og for at alle barn skal overleve, lære og være trygge – uansett hvem de er og hvor de bor. Vi er medlem av internasjonale Redd Barna, verdens største uavhengige bevegelse for barn, og arbeider for og med barn i mer enn 120 land. Redd Barna er en medlems- og rettighetsbasert organisasjon med rundt 100 000 faddere, faste givere og medlemmer i Norge.Vi har hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Kristiansand, Bergen,Trondheim og Tromsø.

Kontakt Redd Barna Besøksadresse Oslo: Storgt. 38, inngang Hausmannsgate. Postadresse: Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 09 00 2 REDD BARNA MAGASINET

Epost: giverservice@reddbarna.no Internett: www.reddbarna.no Gavekonto: 8200.01.03000 Felles telefon for alle regionkontorer: 22 99 09 00 Regionkontor i Midt-Norge: Verftsgata 4, 7042 Trondheim Postboks 8881, 7481 Trondheim Regionkontor i Vest-Norge: Kong Oscars gate 62, 5017 Bergen Regionkontor i Sør-Norge: Tordenskjoldsgate 11, 4612 Kristiansand Regionkontor i Nord-Norge: Storgata 88, 9008 Tromsø. Postboks 145, 9252 Tromsø Regionkontor i Øst-Norge: Storgata 38, inngang Hausmannsgate.

Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Redd Barna-magasinet Utgiver: Redd Barna Redaktør: Elin Toft

FOTO ØYVIND TOFT

Noko av det viktigaste vi kan læra barn i dag, er retten til eigen kropp. Det er ikke utan grunn at tre artiklar i dette nummeret av Redd Barna-magasinet handlar om nettopp dette.

Sjølv om mange land, mellom anna Uganda, har innført forbod mot barneekteskap, skjer det likevel i altfor stor grad. Fattigdom framskynda av klimaendringar, mangel på utdanning, og tradisjonelle tradisjonar ligg i botnen for denne skadelege praksisen. Ikkje berre øydelegg det jentene sine liv; det fører og til ein befolkningseksplosjon sidan jentene startar livet som mødrer allerede som tenåringar, og ofte får store barneflokkar.

I Uganda seier ungdom no nei til barneekteskap. Gjennom informasjon om kva for rettar unge har, går ungdom sjølv i bresjen for å stanse dette som i realiteten er eit skadeleg overgrep. Både i fattige land og i vestlege land som Norge, lærer Redd Barna barn og unge at det er MIN kropp og MITT liv. Håpet er at dei med denne kunnskapen kan seie NEI når nokon vil overskrida grensene deira. Og at dei veit kor dei kan gå for å få hjelp.

I dette nummeret kan du også lesa om generalsekretær Birgitte Langes første reise ut i felt til Palestina. Sjå reportasjen på dei neste sidene og les refleksjonane hennar rundt reisa på side 46.

Elin Toft Redaktør magasinet@reddbarna.no

Ansvarlig redaktør: Ingrid Svendsen Redaksjonen er avsluttet 20. februar 2019.

Redd Barna-magasinet kommer ut fire ganger i året i et gjennomsnittlig opplag på cirka 100 000 eksemplarer og distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Signerte artikler står for forfatterens egen regning.

Ettertrykk tillatt.Vennligst oppgi kilde.

Design og presentasjon: Spoon Forsidefoto: Rosie Thompson/Redd Barna E-post: magasinet@reddbarna.no Trykk: Aller Trykk ISSN 1503-7711 Redd Barna-magasinet er merket med det offisielle miljømerket Svanen, som er en garanti for at det merkede produktet holder en høy miljømessig standard. Aller Trykk, som trykker dette bladet, er godkjent som svanemerket bedrift.

Det vi si at hele produksjonen følger strenge miljøkrav fra råvare til ferdig produkt. Aller Trykk har i tillegg lisenser for EU-blomsten, FSC og Rainforest Alliance. Magasinet er dessuten pakket i flerlags biofilm, som er 100 % nedbrytbar og skal kastes med matavfall, eller i hjemmekompostering.

Innsamlingskontrollen i Norge ble etablert i 1991 som en stiftelse med offentlig godkjenning, og Redd Barna har vært medlem siden 1995. Stiftelsens formål er å ivareta allmennhetens interesser i at innsamlinger til humanitære, kulturelle og religiøse formål organiseres og gjennomføres på en betryggende måte, og at midlene forvaltes forsvarlig.

Synspunkter på Redd Barna-magasinet?

Tips eller ideer? Skriv til oss på magasinet@reddbarna.no

ILLUSTRASJON HILDE GLAD

INNHOLD SIDE 16 Modne førsteklassinger I Sør-Sudan setter godt voksne seg på skolebenken for å ta igjen utdanningen de mistet under 30 års borgerkrig.

SIDE 18 Refser Stortinget – Slutt å selge militært materiell til de krigførende partene i Jemen. Det dreper barn, var det klare budskapet fra Redd Barnas landsjef i Jemen som nylig besøkte Norge.

SIDE 24 Kjemper mot barneekteskap Stella (18) er en av mange ugandiske ungdommer som har gått til kamp mot barneekteskap. Selv om dette byr på mange utfordringer, tror hun strevet vil gi resultat på sikt.

SIDE 34 Slik kan flere få delta Noen barn er ikke med på fritidsaktiviteter. Redd Barna har i samarbeid med barn og unge i fire kommuner prøvd å finne ut hvorfor. Svaret kan av og til vise seg å være veldig enkelt!

SIDE 38

Redd Barnas nye rapport om ungdom som deler nakenbilder viser at 20 prosent av alle norske 15-årige jenter har delt slike bilder av seg selv med andre, og 25 prosent av alle gutter over 18 år.

FOTO FAHAD KAIZERA

FOTO ANNE MARTE JOHNSEN/REDD BARNA

Kropp og seksualitet side 20

Yrkesopplæring side 42

Møt en ildsjel side 40

Lærere etterlyses Redd Barna er på jakt etter flere lærere som vil være Redd Barna-ambassadør ved sin skole.

– Jeg synes det er veldig kjekt å kunne være en ressurs for kollegaene mine, sier lærer og ambassadør Renate Edvardsen ved Kolltveit skole.

SIDE 41 På nett med Redd Barna Redd Barna er på Instagrm, Twitter, Snapchat, Facebook og web.

Vi presenterer noen utvalgte meldinger her i Redd Barna-magasinet.

Forsidebildet Redd Barnas generalsekretær har vært på prosjektbesøk i Palestina. På de neste sidene kan vi følge henne til Hebron, Gaza og Betlehem.

REDD BARNA MAGASINET 3

PALESTINA

I PALESTINA

TEKST ELIN TOFT FOTO INGE LIE

– DE VOKSNES KONFLIKT RAMMER BARNA HARDT – Det gjør inntrykk å se en mur som deler en by i to, og hva dette gjør med befolkningen.

De som rammes aller hardest av den fastlåste politiske konflikten, er barna!

Redd Barnas generalsekretær Birgitte Lange (til høyre) går langs den åtte meter høye separasjonsmuren som deler Bethlehem i en palestinsk og en israelsk del. Et tydeligere symbol på den 70 år lange konflikten som splitter to folkegrupper, kan en knapt tenke seg. Guiden hennes er Jennifer Moorehead, landdirektør for Redd Barna i Palestina.

4 REDD BARNA MAGASINET

Da Birgitte Lange, som ble ansatt som generalsekretær i Redd Barna i fjor høst, skulle reise på sin første feltreise for Redd Barna, valgte hun å besøke Palestina.

Hun ønsket å se med egne øyne konsekvensene av den langvarige og vanskelige konflikten mellom Israel og den palestinske befolkningen, og ut fra egne inntrykk og samtaler prøve å forstå mest mulig.

– Mitt perspektiv er barnas.

Hvilke konsekvenser får denne konflikten for barnas liv? Redd Barnas mandat er å sørge for at barn overlever, er trygge og at de lærer.Vi bryr oss ikke om hvilken side i en konflikt foreldrene deres står eller hvor de bor, sier Birgitte Lange.

Redd Barna-magasinet ble med henne på reisen til Jerusalem, Bethlehem, Ramallah, Hebron og Gaza.REDD BARNA MAGASINET 5

PALESTINA

«Vi er jo små, og vi blir redde når soldater eller bosettere kommer inn på skolen.

– MAJD, 14 ÅR

SYRIA GOLANHØYDEN

«Krisegruppen» som Majd (14) deltar i har som oppgave å beskytte elever og lærere hvis de blir angrepet av soldater eller bosettere.

Middelhavet VESTBREDDEN

Gaza GAZASTRIPEN

Ramallah Jerusalem Bethlehem Hebron

JORDAN

EGYPT

OKKUPERT PALESTINSK OMRÅDE MM

MM

MM

MM

MM MM

MM

FNs definisjon av områdene Gaza og Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem.

Kalles også Palestina. ar vært under israelsk okkupasjon H siden 1967.

Er opprettet som en egen stat, men har et begrenset selvstyre.

To konkurrerende politiske grupperinger kontrollerer politisk hver sitt palestinske område: Fatah (PLO) på Vestbredden og Hamas i Gaza.

Innbyggertall: 4,6 millioner Halvparten av befolkningen er under 29 år.

Hovedstad: Ramallah

6 REDD BARNA MAGASINET

Muren som Birgitte Lange går langs, er dekorert med store veggmalerier, politiske slagord og vitsetegninger om hverandre.

Her er mye kreativt, styggvakkert og morsomt å titte på.

Men muren i seg selv er ingen spøk. Den er opp til åtte meter høy, skjærer seg hele 708 kilometer gjennom landskapet, og omringer og isolerer palestinske byer og landsbyer på Vestbredden.

En del av den går gjennom Betlehem, og den massive konstruksjonen virker totalt malplassert i den vakre, gamle, bibelske byen.

Jennifer Moorehead, landdirektør for Redd Barna i Palestina, har bodd i Betlehem de siste 24 årene.

– Muren har hatt katastrofale konsekvenser for palestinske barn. Livet er blitt vanskeligere for mange tusener av palestinere som daglig må gjennom kontrollpostene ved muren for å komme seg på skole og jobb. Mange står flere timer i kø hver vei, forteller Moorehead. Hun legger til at det er skremmende å gå gjennom kontrollpostene med tungt bevæpnede soldater, både for voksne og barn. Det har også vært store problemer med å få alvorlig syke barn og fødende kvinner med komplikasjoner til sykehus i tide.

HEBRON ER UTSATT Å komme til Hebron er som å komme til en krigssone. 4-500 israelske bosettere har flyttet inn i sentrum av byen, stikk i strid med Oslo-avtalen, og her beskyttes de mot palestinere av israelske soldater. Det er piggtrådsperringer, vakttårn og tungt bevæpnet politi og militære over alt, og deler av den en gang så travle byen er lagt øde.

Soldatene skal også beskytte palestinske sivile mot angrep fra bosettere, som kan være både aggressive og voldelige.

«VI HAR RETT TIL Å LÆRE» Muren er bare ett av problemene som den palestinske befolkningen står overfor. Et annet er den pågående okkupasjonen av palestinske eiendommer, der israelske bosettere flytter inn i palestinske byer og landområder. Dette har ført til mange konfrontasjoner der barna er kommet i skvis.

Barna lever i utrygghet, med angrep både på skoleveien og inne på skoleområdene.

Også like utenfor de palestinske skolene finner vi militære kontrollposter. For å komme inn til Qurtoba skole - én av skolene for barn mellom 6-13 år i Hebron - må vi først passere en slik kontrollpost med væpnede soldater.

– Dette militære nærværet og bosettin-

SEPARASJONSMUREN MM

MM

MM

MM

Etter en rekke palestinske selvmordsangrep inne i Israel, begynte Israel i 2002 å sette opp en separasjonsmur rundt byer på Vestbredden, deriblant rundt tre sider av Jerusalem.

Den 708 kilometer lange barrieren, som enkelte steder er opp til åtte meter høy, skal gjøre det vanskeligere for terrorister å ta seg inn i Israel, og skal gi Israel full kontroll over grensen mot palestinske områder.

Selvmordsaksjonene fortsatte i 2003, men har avtatt senere, blant annet som følge av skjerpede israelske sikkerhetsforanstaltninger og omfattende israelske angrep mot militære og sivile mål i Gaza og på Vestbredden.

Muren er opprettet på okkupert palestinsk territorium og ifølge FN i strid med internasjonal lov.

(Kilde: Store Norske Leksikon)

Muren som skiller Israel og Palestina omgir blant annet Jerusalem på tre sider. Den er svært synlig i landskapet.

gene i denne delen av Hebron må være en stor påkjenning for barn og lærere. Vi kan bare forestille oss hvor uutholdelig situasjonen er, sier Birgitte Lange mens vi klatrer opp den gamle, bratte steintrappen til skolen. «Vi har rett til å lære» står det på et stort veggmaleri på skolebygningen.

– Det er tungt for barn å vokse opp midt i en så spent og fastlåst konflikt. Barna havner bokstavelig talt midt i skuddlinjen. Jeg ville ikke sendt min egen datter ut på denne skoleveien. Hun ville ikke ha gått heller, sier Lange.

SKOLER SOM FREDSSONER 14 år gamle Majd* er elev ved en skole i Hebron. Han har en farlig skolevei der barna daglig må beskyttes mot bosettere.

Elevene kommer fra ulike områder i utkanten av Hebron.

– Noen av oss må passere gjennom en israelsk bosetning, og vi er alltid redde. Israelske soldater må følge oss for å beskytte oss mot bosetterne. Vi kunne gått utenom bosettingen, men det ville tatt over to timer hver vei, sier Majd. Han gir et eksempel på hva som kan skje med barna: – For ikke lenge siden var vi på vei til skolen gjennom bosettingen. Én av jentene, bare 10 år gammel, ble slått rett i bakken av

en bosetter. Det var blod over alt.

Majd forteller at soldatene ofte gjør det motsatte av å beskytte barna; de plager og skremmer barna.

– Vi sier til hverandre at vi ikke skal bry oss om dem og at de skal ikke få skremme oss bort. Men vi er jo små, og vi blir redde, forteller Majd.

For fem år siden startet Redd Barna et prosjekt for å trygge skolene i Palestina.

Prosjektet er foreløpig rullet ut til 30 skoler, som alle jevnlig opplever angrep fra israelske soldater eller bosettere.

– Prosjektet skal hjelpe skolene til å skape en tryggere hverdag for elevene, slik at de kan fokusere på læring. Vi ønsker også å stille til ansvar de som angriper barna og skolene, sier Abeer Abu Sneineh, Redd Barnas spesialist på utdanning i Palestina.

Vi møter henne på Al-Fayhee, én av Hebron-skolene som Redd Barna har et tett og godt samarbeid med.

LÆRER EVAKUERING For Majd og medelevene hans har Trygge skoler-programmet forandret skolehverdagen til det bedre. Skolen har blant annet opprettet en «krisegruppe» bestående av elever og lærere som vet akkurat hva de skal gjøre hvis det kommer et angrep eller en farlig situ-

asjon oppstår.

Majd er en del av «krisegruppen» på sin skole.

– Min oppgave er å trøste og roe ned de minste elevene, og å passe på at de eldre elevene ikke blir så provosert at de kommer i konflikt med inntrengere. Jeg har også som oppgave å være med på evakuering av elevene og lede dem til et sikkert sted. Hvis noen ringer med skoleklokka i et halvt minutt eller mer, vet vi at det er en krisesituasjon, forteller Majd veslevoksent.

– Nå vet vi hva vi skal gjøre hvis bosettere eller soldater kommer inn på skolen eller kaster tåregass ved skolen. Det å vite hva vi skal

Tungt bevæpnede soldater beskytter israelske bosettere.

REDD BARNA MAGASINET 7

PALESTINA

Mange av barna i sentrum av Hebron må gå gjennom militære sperringer på vei til og fra skolen.

gjøre gir oss en følelse av trygghet, og gjør oss mindre redde. Hvis vi ikke var drillet i dette, kunne barn dø av skrekk. Så fælt er det når vi blir angrepet!

Når vi spør Majd om det er mulig for barna å lære noe når skolehverdagen er så vanskelig, svarer han kontant: – Det hadde vært umulig å fokusere på hva læreren sa uten Trygge skoler-prosjektet. Vi hadde bare sittet der og tenkt at «nå kommer soldatene».

– Vi har også lært styrken i omsorg for utsatte barn. Omsorg kan endre et barns liv.

Det er flott å se hvordan barna vokser og blomstrer når de får arbeide med å sikre skolene og sin egen hverdag. De retter ryggen og krever at rettighetene deres som barn blir oppfylt, forteller Abeer Abu Sneineh.

UNDER BELEIRING Mens Hebron og Bethlehem ligger i det palestinsk-kontrollerte området Vestbredden, er Gaza-stripen et isolert lite landområde på grensen til Egypt. Dette er et selvstyrt palestinsk område, og en del av det som FN har anerkjent som Palestina eller okkupert palestinsk territorium.

Etter at Hamas tok over makten i Gaza, innførte Israel en ulovlig blokade av varer inn i og ut av området.

– I realiteten er Gaza under beleiring.

Noen kaller dette verdens største utendørs fengsel der folk ikke får slippe ut. Samtidig har tre kriger og den ti år lange påfølgende blokaden av varer vært ødeleggende for sivilbefolkningen. Dette har lammet all aktivitet i Gaza, og ført til fattigdom og underernæring, sier Jennifer Moorehead.

Det er også strengt regulert hvem som får reise ut og inn i Gaza. For å komme inn i Gaza må vi ha inn- og utreisetillatelse og gå gjennom grundige kontroller ved grensen. Når vi endelig har kommet oss gjennom hele prosessen og står på Gaza-siden, hører vi varselskudd fra grensegjerdet på israelsk side mot palestinere som har kommet for nær muren.

Gaza står midt i både en økonomisk krise og en miljøkrise, noe som kommer tydelig fram når vi får se oss rundt i Gaza by.

Store deler av byen er nedslitt og fattigslig.

I mange hus er vinduer knust. Barn henger ute til langt på kveld og prøver å selge oss små varer. Kloakken fra 1,9 millioner men8 REDD BARNA MAGASINET

nesker og kjemikalier fra industrien går til dels urenset ut i havet. Infrastruktur som elektrisitet fungerer dårlig, og det er strøm bare 2-4 timer daglig.

BARN SLITER PSYKISK En rektor ved en av skolene tar teamet fra Norge med på en rundtur på skolen sin.

– Vi lever i en utrygg verden, og det påvirker barna. Her vokser barn opp under helt spesielle forhold. Et ti år gammelt barn har vært igjennom tre kriger. Barna opplever stadig bombing, skyting, tåregass og vilkårlige arrestasjoner, sier hun mens vi titter inn i et av de iskalde klasserommene der en gruppe elever har undervisning. Hun forteller om elever som sliter psykisk og har mareritt og angst. Halvparten av lærernes tid går med til å hjelpe elevene psykososialt.

– Nå er barnas håp blitt så små. Før drømte barna om store ting, om å få gode jobber, få oppleve verden utenfor, få trygghet og glede i livene sine. Nå drømmer jentene kanskje om å få et nytt klesplagg eller få stelt håret sitt. Og guttene vil bare vekk.

Men siden alle grenser er stengt kan de ikke komme seg ut.

VIKTIG SAMARBEID Rektor forteller at samarbeidet med Redd Barna betyr mye: – Fattige og sårbare elever ved skolen får klær, sko, mat og skoleutstyr. Elever som har problemer med syn eller hørsel får briller og høreapparat. Noen elever får støtte til medisiner, eller rett og slett kontanter slik at familien har noe å leve av. Vi har fått laget et skyggefullt, lite uteområde på skolen der jentene kan drive med sport. Og lærerne får kurs og videreutdanning i mange viktige temaer. Partnerskapet med Redd Barna er svært viktig for oss – uten det vet jeg ikke hvor vi hadde vært i dag!

Redd Barnas nye rapport som kom i februar viser at 90 prosent av barna under 10 år i Gaza har minst fire ulike symptomer på stress, depresjoner, aggresjon eller hyperaktivitet.

– De er rett og slett traumatisert over å ha vokst opp her, forteller Maher Abdullah, én av 30 dedikerte medarbeidere ved Redd Barnas Gaza-kontor. Han beskriver en virkelighet der mange unge føler stor fortvi-

HEBRON MM

MM

MM

MM

MM

Den største byen i det palestinske selvstyrte området Vestbredden.

Anses som hellig by for både jøder og muslimer. Her skal patriarken Abrahams grav finnes.

Har rundt 215 000 palestinske innbyggere, mens 400-500 israelske bosettere bor i sentrum av byen.

Det er store motsetninger mellom folkegruppene i byen.

Flere internasjonale observatørkorps har vært til stede for å dempe motsetningene mellom folkegruppene, men flere har i vår måttet forlate Hebron.

Hverdagen er blitt tryggere for de palestinske elevene ved skolene i Hebron etter at Redd Barnas Trygge skoler-prosjekt ble introdusert.

FOTO ELIN TOFT/REDD BARNA FOTO ELIN TOFT/REDD BARNA

TRYGGE SKOLER MM

MM

Erklæringen om trygge skoler (Safe Schools Declaration) har som mål å hindre angrep på skoler ved at statene følger internasjonale retningslinjer mot militære angrep på og bruk av utdanningsinstitusjoner.

83 stater har så langt sluttet seg til Erklæringen om trygge skoler. Blant dem er flere av landene som rammes hardest av angrep på utdanningsinstitusjoner.

Redd Barna har prosjekter for å trygge skoler i 21 land, inkludert Palestina. Erfaring-

ene herfra brukes i det videre arbeidet.

MM

MM

MM

Trygge skoler-prosjektet støtter barn, lokalsamfunn og myndigheter i møte med krig, vold og naturkatastrofer.

Trygge skoler-prosjektet skal lanseres i Save the Children International og alle de 120 landkontorene i løpet av året.

Barn opplever risiko og trusler annerledes enn voksne. Derfor er barna involvert i hele Trygge skoler-prosjektet, selv om ansvaret for å beskytte barn ligger på voksne.

REDD BARNA MAGASINET 9

FOTO ELIN TOFT/REDD BARNA

PALESTINA

«Foten min ble bra ganske fort. Men jeg ble ikke bra inni meg. Jeg klarte ikke å tro at vennene mine var døde.»

– LULU, 13 ÅR

Det tok lang tid etter rakettangrepet før Lulu klarte å gå ut av familiens hus i Gaza by. Nå orker hun å bevege seg ut på gaten igjen, og hun har øvd seg på å gå skoleveien bit for bit.

GAZASTRIPEN MM

MM

MM

MM

MM

MM

MM

En del av okkupert palestinsk område, ligger helt sør i Israel på grensen til Egypt.

Et av verdens tettest befolkede områder med 1,9 millioner innbyggere.

Israels blokade fra 2007 har dramatisk forverret palestinske barns levekår.

60-70 prosent arbeidsledighet, noe som har bidratt til en betydelig humanitær krise.

En tiåring har allerede opplevd tre konflikter, og har trolig aldri vært utenfor Gazastripen.

Gaza styres av Hamas som er motstander av staten Israel, og gjennom flere år har stått bak væpnede angrep mot Israel. Hamas blir betraktet som en terrororganisasjon av blant annet EU og flere land.

Israel kontrollerer alle Gazas grenser på land, i hav og luft. Det er vanskelig å få tillatelse til å reise ut av Gaza for palestinere.

10 REDD BARNA MAGASINET

lelse og håpløshet, og både arbeidsledighet og selvmordsrate er høy.

MISTET VENNENE SINE Et av barna som krigen og fattigdommen tærer på, er Lulu*. 13-åringen bærer med seg fryktelige minner fra krigen i 2014. Selv om det er vondt for henne å tenke tilbake, vil hun gjerne fortelle.

– Jeg var ni år gammel og lekte med vennene mine ute i gata. Det var Eid (slutten på Ramadan), og det var erklært våpenhvile. Derfor var alle vi barna ute og koste oss, mens vi ventet på at de voksne forberedte en piknik.

Den israelske raketten som traff gaten kom fullstendig overraskende. Lulu stod i inngangsdøren på huset og var derfor mer beskyttet enn de andre barna. Hun husker et fryktelig smell, så ble alt svart. Da hun åpnet øynene igjen, så hun kroppsdeler og blod over alt.

– Alle vennene mine lå der i biter. Små barn – de var ingen trussel for noen, sier Lulu med tårer i øynene. Selv var hun skadet i låret og ble tatt med til sykehuset.

Vi møter Lulu i en enkel leilighet i Gaza.

Her bor hun sammen med faren og to yngre brødre. Lulu har på seg jeans og en rød

hettegenser. Plysjtøfler beskytter mot det kalde gulvet. Faren er arbeidsledig, og sitter og lytter til datterens fortelling.

Moren og søsteren reiste til Egypt for et år siden, der søsteren får behandling for en sykdom. Resten av familien hadde ikke råd til å reise sammen med dem, og måtte bli igjen. Lulu skulle gjerne hatt moren sin rundt seg nå, for det tar tid å lege de mentale sårene.

ER REDD DET KAN SKJE IGJEN – Foten min ble bra igjen ganske fort. Men jeg ble ikke bra inni meg. Jeg klarte ikke å tro at vennene mine var døde, nektet å akseptere det. Samtidig så jeg hele tiden for meg blodet og kroppene. Det jeg så etter rakett-nedslaget forfulgte meg. Jeg ble redd for alt, særlig for å gå ut. Jeg nektet å gå ut av leiligheten før etter ferien, når jeg måtte på skolen igjen.

Lulu fikk hjelp av en sosialrådgiver til å gå en liten bit av veien til skolen hver dag. Til slutt klarte hun hele strekningen. Men hun går fremdeles lange omveier for å unngå gaten der vennene ble drept.

Dronene som døgnet rundt surrer over Gaza by – også over skolen hennes - gjør at hun alltid føler seg utrygg. Hun er redd for at det skal skje igjen.

– Det er jo noen fine ting i livet mitt også, sier Lulu etter en liten pause. – Det kanskje fineste er å gå til gravene til vennene mine og legge ned blomster. Jeg savner dem. Det har vært vanskelig for meg å få nye venner, og jeg kjenner meg alene.

NÅR MANGE UNGE – Vi klarer heldigvis å nå mange unge, og gir dem inspirasjon til å jobbe aktivt og positivt med livene sine. Vi prøver å lære barn og unge til å leve gjennom problemene, til å holde fokus på utdanning, og ikke gli over i kriminell aktivitet eller ønske å bli martyrer, sier Maher Abdullah, som har lyttet til Lulus historie.

– Jeg er stolt over å arbeide for Redd Barna. Vi er i front for å hjelpe de mest sårbare barna her i Gaza. Akkurat nå er vi veldig fokusert på de psykologiske problemene som mange barn sliter med. Vi jobber også for at alle barn skal gå på en trygg og god skole. Vi hjelper familier til å finne arbeid, og vi gir barn sko, klær og basisvarer. Behovene er store. Vi trenger all mulig støtte for å kunne gjøre en innsats for flere sårbare barn, sier Maher Abdullah.

Birgitte Lange legger til: – Barn skal ikke være ofre for de voksnes politikk, hverken i Hebron eller Gaza eller andre steder der det er krig og uro. Redd Barna ber alle parter om å beskytte barn og familier, som fortjener å få leve i sikkerhet og verdighet. Vi må gjøre alt vi kan for å stoppe krigen mot barn. *Av hensyn til sikkerheten er alle barns navn i denne reportasjen endret.

Noen steder, blant annet i Betlehem, har kunstnere malt tydelige budskap om hvordan det er å være barn i en konfliktsone på separasjonsmuren.

FOTO ELIN TOFT/REDD BARNA

GODE VOKSNE Lulu har også noen gode voksne i livet sitt, og når hun forteller om dem smiler hun for første gang: – I dag er jeg med på mange av Redd Barnas aktiviteter, og det gjør at jeg glemmer det triste for en stund. Og så har jeg fått en god venn fra Redd Barna her i Gaza som følger opp meg og familien min. Han har hjulpet meg til å forstå og akseptere at vennene mine virkelig er borte for godt.

De vonde minnene har begynt å slippe taket i Lulu. Nå klarer hun å fokusere på skolen, og har begynt å tenke på hvilken vei hun skal gå videre. Får hun frihet til å reise ut av Gaza, vil hun studere realfag. Får hun ikke reise ut, vil hun bli journalist eller jurist, slik at hun kan hjelpe barna i Gaza.

Lulu har noe hun vil ha sagt til dem som lager krig og konflikt: – Jeg vil gjerne fortelle dem at vi bare er barn. Beskytt barna og hold dem utenfor politikken deres! Og husk at det er mange barn som meg her i Gaza, som sliter mentalt. Dette er barn som trenger støtte.

Fattigdom, håpløshet og utrygghet preger Gaza by.

REDD BARNA MAGASINET 11

PALESTINA

«Jeg ønsker å fullføre skolen slik at jeg kan bli fotograf.

Jeg vil dokumentere lidelsene til barna i Gaza.Vi ønsker bare å leve i frihet og med verdighet, slik som andre barn».

– ISHAQ, 15 ÅR

12 REDD BARNA MAGASINET

SLIK MISTET ISHAQ FOTEN For et halvt år siden kom Ishaq* for nær den israelske grensen. Det kostet tenåringen hans høyre fot, og forandret livet hans for alltid.

Ishaqs familie tar imot oss i en leilighet i Gaza by. Som vanlig i Palestina, er familien tallrik. Mor, far og seks barn holder til i tredje etasje i huset, mens andre fra storfamilien bor i etasjene under og over.

Ishaq selv sitter på sengekanten i rommet sitt og fikler med en mobil. Som tenåringsgutter flest er han opptatt av venner og sosiale medier. Men nå vil han fortelle om det som skjedde et halvt år tidligere, og som forandret livet hans for alltid.

– Jeg var på besøk hos onkelen min som har en gård som ligger opp til grensen mot Israel. Soldater og skarpskyttere beskytter grensen på israelsk side, og plutselig ble det skyting.

Ishaq husker ikke så mye mer enn at han falt om. Først kjente han ingen smerte. Så ble han løftet opp av en israelsk soldat og båret over grensen til Israel.

BRUTAL BEHANDLING Det som skjedde videre ble videofilmet fra palestinsk side. Det er en vond film å se.

Først ser vi Ishaq sitte fortumlet og skadet på bakken. Så kommer flere israelske soldater løpende, mens noen ungdommer

kommer løpende fra den palestinske siden og prøver å få soldatene bort fra Ishaq ved å kaste stein på dem. Soldatene skyter varselskudd og plukker så opp Ishaq.

– Jeg så blod og skjønte at jeg var skutt.

Så ble jeg løftet opp og besvimte, forteller Ishaq.

Mens Ishaq forteller sitter foreldrene og lytter. At noe slikt kunne skje med barnet deres hadde de aldri drømt om. Hele familien var i sjokk, og er fremdeles sterkt preget av det som har skjedd.

Ishaq våknet opp på et militærsykehus i Israel med en metallplate og skruer i låret. Han var redd, men fikk ikke kontakte familien. Hjemme visste de ikke noe om hva som hadde skjedd med sønnen, bortsett fra at han var blitt skutt og var tatt med over grensen til Israel. De visste ikke engang om han var i live.

Ishaq forteller at han de tre første dagene fikk behandling og nok mat. Dette ble det slutt på da offiserer fra det militære overtok og begynte tøffe forhør. De holdt han våken, truet med å ødelegge familiens hus og viste ham bilder som skulle forestille ham med en kniv.

REDD BARNA MAGASINET 13

PALESTINA

Siden han ennå ikke er fullt utvokst, gnager beinstumpen på innsiden av foten hans. 15-åringen har mye smerter.

– De forhørte meg og ville ha meg til å tilstå noe jeg ikke hadde gjort. Bildet var manipulert – jeg har aldri brukt kniv eller blitt tatt bilder av med kniv. En av soldatene tok et videoopptak av meg i sengen, som han la ut på sosiale medier. Der hånet han meg og kalte meg terrorist. Det er ikke sant!

MÅTTE AMPUTERE FOTEN Etter 14 dager ble han brakt tilbake til foreldene i Gaza. De hadde ikke hatt kontakt med ham etter at han ble tatt, og var overlykkelige over å få sønnen tilbake i live.

Men da moren samme kveld åpnet litt på bandasjen på låret hans, fant hun en fot som var begynt å bli blåsvart og luktet vondt.

– Som mamma følte jeg hele tiden hvordan han hadde det, selv om han var langt borte.

Vi fikk jo ikke vite noen ting! Men jeg følte at noe var helt galt, og besvimte flere ganger.

Da vi fikk han hjem var han tynn og elendig, sier Ena’am mens hun tørker tårene.

Neste morgen fikk de sendt Ishaq av gårde til sykehus i Gaza. Etter kort tid ble det klart at foten måtte amputeres.

Det var faren som måtte fortelle Ishaq at han kom til å miste foten. De gråt begge, lenge.

– Så ba Ishaq om å få gå på to bein for siste gang. Og det fikk han. Det er det tristeste øyeblikket i livet mitt å se barnet mitt gå normalt på to bein for siste gang, sier Emad og slår hendene ut i fortvilelse: – Hvordan kan noe slikt skje med et barn?

GOD STØTTE Ishaq ble skutt etter at «the great march of return» startet for et år siden. Hver fredag siden mars 2018 har hundrevis av pales-

Reham Tabasi fra Redd Barnas partnerorganisasjon følger familien opp på mange ulike måter.

14 REDD BARNA MAGASINET

tinere i Gaza beveget seg mot grensen til Israel med krav om å få komme tilbake til eiendommene sine som ligger på israelsk side. Mange er blitt drept eller skadet av israelske grensevakter i løpet av det året som marsjen har pågått.

Ishaq understeker at han ikke tok del i denne marsjen (han ble skutt en onsdag), og at han aldri har vært politisk engasjert.

Han var bare på feil sted, forteller han mens han finner fram krykkene sine. Han har mye smerter siden beinet inne i den amputerte foten fortsatt vokser og gnager på innsiden av låret, og er allerede operert flere ganger på nytt.

15-åringen humper ut på kjøkkenet.

Han er hjemme mesteparten av tiden.

Lenge følte han at han ikke kunne være ute blant folk, han som manglet et bein. Nå er han mer ute, ikke minst takket være støtten han får fra Reham Tabasi, som arbeider for Redd Barnas partnerorganisasjon MA’AN. Støtten til mat og medisiner til Ishaq er

viktig for familien. Men like viktig er den psykososiale støtten som MA’AN og Redd Barna har gitt, særlig til Ishaq og moren Ena’am. Den har hjulpet familien til å komme seg videre, sier de.

HAR MISTET FOKUS – Det å miste beinet har forandret livet mitt.

Før var jeg opptatt med å spille fotball, gå til stranda for å svømme, være sammen med venner. Nå kan jeg ikke gjøre noe av dette.

Først tenkte jeg at ingen ville være sammen med meg mer og at jeg ville miste alle vennene mine. Akkurat det har gått bedre enn jeg fryktet, for jeg har noen få gode venner som ikke har latt meg i stikken.

Ishaq har også fått en psykisk knekk. Før han ble skutt gjorde han det veldig bra på skolen. Men slik er det ikke lenger.

– Jeg har helt mistet fokus og klarer ikke å tenke på annet enn skaden og det som har skjedd. Det er bittert å tenke på at jeg trolig kunne beholdt beinet hvis jeg hadde

Det å miste beinet har forandret livet mitt. Før var jeg opptatt med å spille fotball, gå til stranda for å svømme, være sammen med venner. Nå kan jeg ikke gjøre noe av dette.

– ISHAQ, 15 ÅR

fått god nok behandling. Jeg som bare er 15 år gammel ble behandlet som en fiende og skulle tydeligvis lide!

HÅPER PÅ PROTESE Ishaq håper nå å få en kunstig fot, og at dette skal få livet hans på rett kjøl igjen. En amerikansk organisasjon finansierer dette, og Redd Barna hjelper familien med å ordne det praktiske. Men for å få tilpasset en slik protese må han få visum av israelske myndigheter, som kontrollerer alle grenser, for å reise til USA. Det er han ikke sikker på om han får. Han er også redd for å bli arrestert hvis han skulle få tillatelse til å reise ut av Gaza.

Ishaq snakker rolig om tragedien som rammet ham for et halvt år siden. Både han og foreldrene vil at verden skal vite hva som har skjedd med ham og med andre barn i Gaza.

– Jeg ønsker å fullføre skolen slik at jeg kan bli fotograf, forteller Ishaq. – Jeg vil do-

kumentere lidelsene til barna i Gaza. Vi ønsker bare å leve i frihet og med verdighet, slik som andre barn, avslutter Ishaq.

REDD BARNA I PALESTINA MM

*Av hensyn til sikkerheten er alle barns navn i denne reportasjen endret.

MM

MM

MM

MM

– Det er det tristeste øyeblikket i livet mitt å se barnet mitt gå normalt på to bein for siste gang, sier Emad, her sammen med Ishaqs mor Ena’am.

MM

Redd Barna har arbeidet på Vestbredden og i Gaza siden 1973, med både utviklingsprosjekter og humanitær hjelp.

Fokus for innsatsen er utdanning, beskyttelse, bedre ernæring, større tilgang til helsetjenester og barns rettigheter.

Med midler fra UD har vi bidratt til opprettelsen av det første palestinske barneombudet i 2012.

Vi startet innsatsen for tryggere skoler i Palestina i 2014.

Under de tre Gaza-krigene har vi særlig fokusert på normalisering av hverdagen for og psykososial støtte til barn.

Vi arbeider sammen med palestinske myndigheter og lokale organisasjoner.

REDD BARNA MAGASINET 15

NOE Å SKRIVE HJEM OM I «Noe å skrive hjem om» forteller én av Redd Barnas ansatte om noe som har gjort inntrykk på dem på besøk i et av landene der vi jobber.

Her forteller utdanningsrådgiver Ketil Vaas om hvordan det er å møte mennesker på hennes egen alder i klasserommene i Sør-Sudan.

Bildetekst

Ketil Vaas

GRÅHÅREDE ELEVER I FØRSTE KLASSE

FOTO CHRISTENA DOWSETT / SAVE THE CHILDREN

– I et land som Sør-Sudan kan du komme inn i en førsteklasse og se godt voksne mennesker på bakerste benk. Det er rørende og sier noe om en sterk vilje til å lære, forteller Ketil Vaas.

«Som utdanningsrådgiver i Redd Barna reiser jeg ofte fra trygge, komfortable og stort sett forutsigbare Norge til langt mindre trygge land som for eksempel Sør-Sudan. Der treffer jeg av og til godt voksne mennesker som for første gang skal lære seg å lese og skrive.

Vanligvis møter jeg utdanningsmyndigheter og besøker skoler hvor jeg snakker med elever, lærere og foresatte når jeg er på reise.

Men sist jeg var i Sør-Sudan, så jeg noen riktig så voksne elever i første klasse på en grunnskole i byen Bor. Her støtter Redd Barna grunnskolen og ettermiddagsundervisning, såkalt hurtigskole for ungdommer som har falt ut av skolen eller aldri startet. ØNSKER SEG EN BEDRE JOBB Framme i klasserommet satt barna og ungdommene. Bak satt en kvinne og en mann i 40-50-årene, begge med grått hår. Og jeg fikk 16 REDD BARNA MAGASINET

Slik kan en skoleklasse i Sør-Sudan se ut.

De minste barna lengst framme. Ungdom og voksne holder seg bak i klasserommet.

lyst til å høre med dem hvorfor de som godt voksne hadde satt seg på skolebenken.

45 år gamle Ayak Deng Chaw forteller at hun er gift og har 4 barn. Når jeg spør om Ayaks motivasjon for å gå på skolen, svarer hun at hun ønsker seg en bedre jobb i framtiden. For å kunne forsørge seg og familien driver hun en liten butikk hvor hun selger vann, brus og godterier. For tiden er hun også meddommer i den lokale retten, noe hun trives godt med. Derfor registrerte hun seg som elev på skolen for å fortsette skolegangen som ble avbrutt i 1983 på grunn av krigen.

Før Sør-Sudan ble selvstendig i 2010 var undervisningsspråket arabisk og skolebøkene på arabisk. Nå er det engelsk som gjelder.

Hun vil lære å lese, skrive og snakke engelsk for å greie seg i dagliglivet og på jobben. Dessuten ønsker hun å være et godt forbilde for sine barn. Videre sier hun at det er viktig å kunne sjekke bankkontoen uten hjelp av andre. Ayak er stolt over å være elev på skolen og

Nathan Chelimo (utdannings rådgiver), Ayak Deng Chow (førsteklassing), Ketil Vaas (utdanningsrådgive r i Redd Barna) og Abraham Manek (førsteklassing) i hyggelig pra t.

merker framgang i engelskkunnskapene.

Abraham Manek forteller at han er i 50-årene og på grunn av krigen fikk han ikke anledning til å lære å lese og skrive som barn. Nå har han satt seg på skolebenken i første klasse.

HURTIGSKOLE Ayak har en liten ønskeliste til Redd Barna, nemlig at Redd Barna fortsetter å gi skolemateriell og lønn til lærerne, solcelle-panel for å kunne gjøre lekser etter mørkets frambrudd og computerundervisning.

På grunn av tiår med krig og konflikt har mange sør-sudanere aldri hatt mulighet til å gå på skolen. Kun 27 prosent av befolkningen kan lese og skrive. Grunnskolen i Sør-Sudan er åtte år, men for ungdommer og voksne er åtte år alt for lang tid. Derfor har myndighetene utviklet hurtigskole hvor en gjennomgår grunnskolepensum på fire år.

I utdanningsprosjektene jobber Redd Barna med at innholdet i skolen holder god kvalitet og at barna lærer det de skal. For å få til dette jobber vi tett med elever, foreldre og lokale og sentrale myndigheter. Sammen skal vi sikre godt utdannede lærere, gode lærerplaner og at barna får undervisning på et språk de faktisk forstår. Vi sørger for at flere lærere blir utdannet, og vi bidrar til å heve kvaliteten på undervisningen slik at barna virkelig lærer det de skal.

Jeg blir så rørt av å tenke på at godt voksne sørsudanere registrerer seg som elever og møter opp sammen med de unge. Endelig har de fått muligheten til å lære!»

Vennlig hilsen

REDD BARNA MAGASINET 17

VÅPENSALG

SNAKKER STORTINGET RETT IMOT:

– SLUTT Å SELGE VÅPEN TIL DE SOM KRIGER I JEMEN IRAK IRAN

SAUDI-ARABIA

Rødehavet

ERITREA

OMAN

JEMEN Arabiske hav

– Det er en skam at det norske Stortinget fortsetter å tillate salg av militært materiell til koalisjonen som kriger i landet under Saudi-Arabias ledelse, sier Tamer Kirolos, landdirektør for Redd Barna i Jemen.

TEKST ELIN TOFT FOTO REDD BARNA

ETIOPIA

SOMALIA KENYA 18 REDD BARNA MAGASINET

Indiske hav

Tamer Kirolos var i Oslo i januar i forbindelse med at Norges folkevalgte behandlet stortingsmeldingen om norsk våpeneksport. Mye av debatten i Stortinget dreide seg om situasjonen i Jemen, og det faktum at bedrifter i Norge selger våpen og annet militært materiell til flere av landene som kriger i Jemen.

BARN SULTER IHJEL Kirolos opplever selv på nært hold hvordan den fire år lange krigen utarmer og skader befolkningen.

– Barna i Jemen lever midt i verdens verste humanitære krise. På jobb for Redd Barna i Jemen ser jeg daglig hvordan de lider. Vi ser angrep på skoler og sykehus. Vi ser barn som sulter i hjel eller som dør av sykdommer som lett kunne behandles. Redd Barna anslår at rundt 85 000 barn under fem år har dødd av sult og sykdom siden krigen startet. For hvert barn drept av bomber og skudd, sulter et titalls barn i hjel, forteller Kirolos.

Krigen hadde ulmet noen år da den brøt

FOTO SIMON EDMUNDS

Tamer Kirolos (til høyre i blå klær) er Redd Barnas landdirektør i Jemen, og ser daglig hvordan krigen ødelegger barns liv. Han mener våpensalg er å bære ved til bålet.

bistand til 140 000 barn, og behandlet mer enn 78 000 barn for underernæring siden konflikten startet.

Familien til 13 måneder gamle Nusair måtte flykte hals over hode da kamphandlinger brøt ut like ved hjemmet deres.

Gutten var underernært og i dårlig forfatning da han kom til Redd Barnas helseteam. Han ble sendt videre til sykehus.

I tillegg har familien fått hjelp med blant annet mat og medisiner.

ut for fullt i 2014. Forholdene for sivilbefolkningen ble ytterligere forverret da den Saudi-ledede koalisjonen satte i gang en blokade mot Jemen i 2017, som resulterte i at nødvendige varer som mat og medisiner ikke kom inn i landet. Kamper, blokade og byråkrati betyr mange ukers forsinkelse på nødvendige leveranser. Dette har gjort forholdene for barna enda verre.

REDDER MANGE – På bakken møter vi desperate familier med underernærte barn som svever mellom liv og død. Mange av dem dør av sykdommer som lett kan forbygges fordi medisiner som kan redde livene deres blir stoppet i havner og ved kontrollposter. Det finnes ikke noe verre enn å se et barn dø av sult mens mat og hjelp forhindres fra å komme inn i landet og deles ut, forteller Kirolos. Han understreker at Redd Barna klarer å redde mange barns liv hver dag i Jemen, på tross av alle utfordringene.

– Redd Barna har for eksempel gitt mat-

VESTLIG DOBBELTMORAL Mens vestlige land gir nødhjelp til Jemen for å bøte på lidelsene med den ene hånden, selger den andre hånden våpen og militært materiell til de krigende partene. En slik dobbeltmoral burde ikke vært mulig i 2019, mener Kirolos.

– Denne krisen er ikke naturens verk, det er mennesker som er ansvarlige. For å få slutt på lidelsene, må vi få slutt på konflikten. De krigende partene i denne brutale konflikten må legge ned våpnene og komme til forhandlingsbordet. Samtidig må andre land slutte å bære ved til bålet. I over tre år har dette marerittet plaget oss. Vi må ikke la denne krigen fortsette en dag til, sier Tamer Kirolos. Han kommer med denne utfordringen til norske politikere: – Ta det historiske ansvaret og gi regjeringen beskjed om å stoppe alt salg av militært utstyr til Saudi-koalisjonen som kriger i Jemen. Det er det eneste rette å gjøre. I tillegg vil det sende et viktig signal til større våpeneksportører, slik som Storbritannia og USA. Barna i Jemen har et akutt behov for fred, trygghet, mat og skole. Vestlige land snur ryggen til Jemens barn når de forsyner partene som fører denne blodige krigen med våpen og militært utstyr.

KREV STANS AV SALGET Bli med og krev stopp i salg av militært materiell til land som kriger i Jemen. Skriv under og send epost til utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Les mer på reddbarna.no/stopp-salg

FAKTA MM

MM

MM

Over 2 500 barn er blitt drept av direkte krigshandlinger, og 85 000 barn under fem år har dødd av sult siden 2015.

11,3 millioner barn er i dag avhengig av humanitær hjelp, og tallet øker for hver måned konflikten pågår.

Mer enn 1500 skoler er ødelagt i det krigsherjede landet, som ifølge Redd Barnas End War on Children-rapport er det fjerde farligste landet å være barn i.

REDD BARNA I JEMEN MM

IKKE GODT NOK Norge er blant landene som selger militært utstyr og flerbruksvarer til partene i Saudikoalisjonen som har bombet skoler og sykehus i Jemen. Norge tok et steg i riktig retning da regjeringen i november annonserte at Norge ikke inngår nye avtaler om eksport av forsvarsmateriell til Saudi-Arabia. Men det er ikke godt nok, mener Redd Barna.

Norge solgte våpen, militært utstyr og flerbruksvarer til den Saudi-ledede koalisjonen til en verdi av 649 millioner kroner mellom 2015 og 2017. Dette fortsatte også i 2018.

MM

MM

Redd Barna har arbeidet i Jemen siden 1963.

Redd Barna jobber for tiden i 11 distrikter i landet, der vi har tiltak for å gi barna bedre helse og ernæring, beskyttelse og utdanning, matsikkerhet og livsgrunnlag, vann og hygiene.

Siden 2015 har Redd Barna behandlet mer enn 78 000 barn for underernæring.

REDD BARNA MAGASINET 19

FORELDRETIPS

UNGE DELER NAKENBILDER:

JENTER PRESSES AV GUTTER SOM MASER Nakenbilder gir gutter makt over jenter, viser en ny Redd Barna-rapport.

Ungdom forteller om mas, press og manipulering til å dele bilder.

TEKST THALE SKYBAK ILLUSTRASJON HILDE GLAD

Jenter vil ha oppmerksomhet, mens guttene samler på bilder og presser jentene til å sende flere.

Silje Berggrav har på oppdrag av Redd Barna intervjuet ungdom og fagfolk, og fått innblikk i ungdoms motivasjon for å dele nakenbilder, på godt og på vondt.

Rapporten tar opp ungdoms syn på det å videresende nakenbilder av andre, og hva de selv mener er konsekvensene av at nakenbilder spres og deles.

– Ett av tre seksuelle overgrep skjer mellom jevnaldrende. Det å videresende eller true med å spre nakenbilder, inngår ofte i slike saker. Vi trenger kunnskap fra ungdom om hvordan vi kan forebygge at dette skjer, sier rådgiver Kaja Hegg i Redd Barna.

PRESS TIL Å DELE OG VISE Det å dele nakenbilder oppleves for mange unge som positivt og naturlig, og det skjer vanligvis i jevnbyrdige relasjoner.

«Man tenker at det skjer jo ikke meg. Men plutselig er uhellet ute.

Plutselig en dag var det noen som tok en screenshot.»

20 REDD BARNA MAGASINET

– Ungdommene vi har snakket med forteller at det er flere positive sider ved å dele nakenbilder. Det kan være morsomt å dele nakenbilder på tull eller vise frem undertøy, og det er fint å få bekreftelse og komplimenter på kroppen sin. Andre ganger deles bilder som et uttrykk for nærhet og tillit mellom kjærester, forteller Silje Berggrav.

Samtidig viser tall fra Medietilsynet at tre av ti som deler nakenbilder har opplevd press til å dele.

Intervjuene i rapporten viser det samme; at ungdommene kjenner på et stort press knyttet til deling av nakenbilder.

– Jenter synes det er ubehagelig med mas og press om å sende bilder, og de liker ikke å få nakenbilder de ikke har bedt om.

Enkelte forteller at de har gitt etter for presset og delt bilder de senere har angret på, sier hun.

Rapporten viser at guttene også opplever press knyttet til nakenbilder, men at det for dem handler om å dele nakenbilder av jenter med andre gutter.

NAKENBILDER GIR GUTTER MAKT OVER JENTER Mange jenter er opptatt av makten nakenbilder gir gutter. Makten og statusen ved å ha bilder fra populære jenter er også noe mange gutter snakker om. Bildene styrker deres sosiale posisjon i gjengen eller hierarkiet, og gir dem stor definisjonsmakt

FAKTA MM

MM

MM

MM

MM

20 prosent av alle norske 15-årige jenter har delt nakenbilder av seg selv med andre 25 prosent av gutter på 18 år har gjort det samme Fire av ti jenter som har delt et nakenbilde, følte seg presset Halvparten av gutter på 15 og 16 år har delt andres nakenbilder uten samtykke Halvparten av jenter på 17-18 år angrer på bilder, videoer eller tekster de har lagt ut

Kilde: Medietilsynets undersøkelse Barn og medier 2018

RAPPORT «Hvis du liker meg, må du dele et bilde.»

Ungdoms perspektiver på deling av nakenbilder.

Rapporten er bygd på intervjuer med 70 ungdommer og er laget av Silje Berggrav på oppdrag fra Redd Barna.

Du finner hele rapporten på www. reddbarna.no/nettvett

REDD BARNA MAGASINET 21

FORELDRETIPS

Last ned håndbok

Heftet «Snakk med oss!» er en håndbok til foreldre om hvordan en kan samtale med barn og unge om kroppspress, nakenbilder og pornografi på nettet. Heftet kan lastes ned på reddbarna.no/nettvett

knyttet til hvilke jenter som er «utenfor» og «innenfor».

– Denne makten er følbar for jentene, og kan også brukes som pressmiddel for å få bilder. Å dele bilder kan gi jenter en kortvarig eller skjør status som «innenfor» og populær blant guttene, og kan gi tilgang til goder som å få være med på fest eller «rulling» med russebuss, forteller Silje Berggrav.

Deling av nakenbilder kan også brukes som trussel eller manipulasjon overfor jenter som må utføre tjenester eller som presses til seksuelle handlinger i bytte mot at bildene ikke deles videre, viser rapporten.

JENTER OG GUTTER DØMMES ULIKT De moralske standardene er ulike, og konsekvensene er mye større for jenter enn for gutter når et nakenbilde først er spredt, viser rapporten.

– Jenter opplever i langt større grad ryktespredning, hets og trakassering, og jenters seksualitet blir framstilt som noe skamfullt. Det handler ikke bare om å bli eksponert naken; mange opplever et massivt skyts av stygge kommentarer om kropp, utseende og at man er «løs» eller «hore». Dette kommer fra begge kjønn, forteller Silje Berggrav.

Videre forteller ungdommene at venninner kan vende ryggen til ei jente som har fått bilder ufrivillig delt. Selv om det blir lite omtalt, kan det være verdt å merke seg at også gutter kan være sårbare for rykter.

VOKSNE MÅ PÅ BANEN Ungdommene som har blitt intervjuet, forteller at de etterlyser voksne som setter seg mer inn i hvorfor barn deler bilder.

– Barn forteller altfor sjelden om krenkelser og press. Voksne må derfor legge til rette for samtaler om dette. Foreldre må lære barna sine at de må ha samtykke for å dele bilder, og at det ikke er lov til å 22 REDD BARNA MAGASINET

Venninner kan vende ryggen til ei jente som har fått bilder ufrivillig delt, forteller ungdommer i rapporten.

«Sender du et nakenbilde, viser du at du er morsom, kul. Du gir av deg selv. Du er en glad type, en man vil omgås. Du blir mer populær blant gutta.» videresende bilder av andre. Snakk med ungdommene om presset til å sende nakenbilder og til å videresende. Spør dem om hva de trenger av støtte for å lære seg å takle presset, sier Silje Berggrav.

I noen tilfeller er et nakenbilde blitt spredt på en hel skole i løpet av noen få minutter.

– I slike situasjoner er barna fullt klar over at de er i en vanskelig situasjon, så kutt ut formaninger og kjeft. Finn ut av

hva som har skjedd og hva barna trenger av hjelp og støtte. Gi aldri den unge følelsen av at det ikke er hjelp å få, er rådet fra Silje Berggrav.

SØKELYS PÅ KJØNNSROLLER Kaja Hegg i Redd Barna er opptatt av hvordan vi bruker kunnskapen vi har fått fra de unge som har deltatt i undersøkelsen. Den forplikter, sier hun, og understeker at samfunnet må gjøre mer for å forebygge seksuelle krenkelser mellom ungdom, noe som krever innsats på flere områder.

– Skolen må gi ungdom seksualitetsundervisning som setter søkelyset på kjønnsroller og som omhandler ungdoms digitale liv. De må få kunnskap om hva som er lov og hva som ikke er lov. Skolen har også en viktig rolle med å sette tematikken på dagsorden i samarbeidet mellom hjem og skole, slik at foreldre kan sette bedre rammer for en ansvarlig og sunn nettkultur. I tillegg må hjelpeapparatet gjøre mer for å hindre trakassering, trusler og krenkelser som følge av bildedeling, sier Hegg.

«Vi må lære mer om konsekvenser, om hva som kan skje i etterkant, ikke bare fire uker frem i tid.

At det kan gå ut over jobb og andre ting..»

TEKST OG FOTO LENE MOEN VIK

5 TIPS 5 TIPS TIL UNGDOM OM DELING AV NAKENBILDER RÅDENE ER UTFORMET AV UNGDOM TIL UNGDOM:

1

2

Du kan si nei Det er helt greit å si nei, blokkere eller la være å svare når noen spør etter et nakenbilde. Å mase om nakenbilder fra noen under 18 år kan faktisk være ulovlig.

Tenk deg om Hvis du har tatt et nakenbilde og vil dele det, tenk deg om en stund før du sender det. Hvor-for vil du sende det? Hva kan du oppnå, og hva er det verste som kan skje?

Hvor godt kan du stole på personen du sender til – om en måned eller et år? Hvis du fortsatt vil dele bildet – kan du sørge for at du ikke er gjenkjennelig?

3 Dette er ulovlig Vær klar over at dette er ulovlig: • Å ha et nakenbilde på mobilen av noen under 18 år som er delt uten samtykke.

• Å sende noen et nakenbilde, for eksempel et «dickpics», de ikke har bedt om.

• Å dele «hookebilder» og «creepshots» av andre uten at de har sagt ja til det.

• Å dele nakenbilder av andre i lukkede grupper.

4 Kan få konsekvenser Blir du tatt i å dele andres nakenbilder uten samtykke, kan du miste muligheten til mange ulike yrker, blant annet innen helse, politi og arbeid med barn og unge. Er det verdt det?

5 Vær en god venn!

Hvis et nakenbilde av en du kjenner har blitt delt uten samtykke, prøv å sette deg inn i hvordan hun eller han har det, hvordan det oppleves.

Hvordan ville du likt å bli møtt etterpå? Hvordan kan du være til støtte for noen som har opplevd dette?

ORDBOK Hookebilder: snikbilder av ungdommer som kliner på fest Creepshots: seksualiserte bilder av jenter tatt uten tillatelse Dickpics: foto av penis REDD BARNA MAGASINET 23

STRIKK EN HERLIG NY REDD BARNA-GENSER! BARNEEKTESKAP

24  REDD BARNA MAGASINET

I UGANDA

TEKST OG FOTO SOFI LUNDIN

KJEMPER MOT BARNEEKTESKAP Hvert minutt risikerer en tenåringsjente å bli giftet bort i Uganda. Nå tar ungdommer selv opp kampen mot barneekteskap. Stella er én av dem.

REDD BARNA MAGASINET 25

BARNEEKTESKAP

Stella Adyero (18) er én av rundt 15 ungdomsaktivister i Gulu som jobber for å stoppe barneekteskap. Stella har sett hvordan både søsteren og flere venner har blitt giftet bort før sin 16-årsdag.

I dag er hun engasjert i kampen for å stoppe praksisen.

SUDAN

ETHIOPIA SØR-SUDAN

SOMALIA

Adjumani

KONGO

UGANDA KENYA

Det indiske hav

FAKTA UGANDA MM

MM

MM

Uganda har en befolkning på rundt 37 millioner, inndelt i 40 ulike etniske grupper som delvis har ulike språk og kulturelle kjennetegn. Dypt rotfestet fattigdom og femti år med politisk uro har utarmet befolkningen. Rundt 30 % av befolkningen lever i dag under FNs fattigdomsgrense, det vil si rundt 10 kroner dagen.

Landet har en svært ung befolkning der nesten 50 % er under 15 år og ytterligere 20 % er under 25 år. Forventet levealder er 54 år.

Uganda har tatt imot rundt 1,4 millioner flyktninger fra nabolandene Sør-Sudan og DR Kongo.

26 REDD BARNA MAGASINET

– JEG HAR MISTET UENDELIG MANGE SOM STÅR MEG NÆR. Én av mine beste venner ble tvunget til å gifte seg som 15-åring. Hun ble gravid, flyktet og jeg aner ikke hvor hun er i dag, sier Stella.

Et par kilometer fra Gulu i Nord-Uganda leder en smal grusvei fram til et lite hus mellom trærne. I et av dem bor Stella Adyero (18). Hun leder kampen mot barneekteskap i dette distriktet sammen med et titall andre ungdommer fra Gulu. Søsteren hennes droppet ut av skolen i femte klasse. Da hun fylte 15 år fikk hun ektemann og snart var hun gravid.

– Stemor tvang henne til å gifte seg, og i dag er hun kone til en mann som ikke kan gi henne en framtid.

Den spede 18 år gamle jenta har langt flettet hår og smiler ofte. Men når hun snakker om kampen for jenters rettigheter blir hun alvorlig.

– Når vi går ut for å snakke med ungdommer får vi høre mange mørke historier.

Jenter ønsker et annet liv, men de tør ikke å skille seg fra sine ektemenn. De som har klart å bli skilt har endt opp som unge mødre uten skolegang og jobb, sier Stella.

Gruppen hennes organiserer debatter på skoler og har samtaler med både ungdommer og representanter fra myndighe-

tene flere ganger i måneden. Det siste året har bydd på mange utfordringer, men de tror strevet vil gi resultater på sikt.

– Vi samarbeider med politiet og så langt har flere menn blitt arrestert. Utfordringen er at mennene enten flykter eller forhandler med familiene og blir løslatt. Vi må ikke gi opp, og jeg har tro på at vi vil se redusert statistikk innen et par år, sier hun.

STOR KAMPANJE Arbeidet er del av et initiativ som Redd Barna Uganda står bak. For drøyt et år siden ble ungdommer fra tre nordlige distrikter utfordret til å finne det største samfunnsproblemet. Etter intervjuer med lokale ledere, besøk på skoler, diskusjoner med lokale organisasjoner og helsepersonell, kom de i mål med undersøkelsen.

Barneekteskap ble utpekt som den største samfunnsutfordringen, og nylig lanserte ungdomsgruppene en stor kampanje for å sette stopp for praksisen.

«Let children be children: The case for ending child marriage in Northern Uganda» er navnet på en rapport som ungdomsgruppene har lansert. Ifølge rapporten er Uganda hjem til 1,3 millioner jenter mellom 15-17 år. Drøyt 40 prosent av dem er gifte, og hvert år risikerer over en halv million barn å bli gift før de fyller 18 år.

Stella Adyero (i vinduet) har full støtte i kampen mot barneekteskap fra søsteren Adong Sharon (en annen søster enn hun som ble giftet bort som 15-åring), broren Edmond og bakerst mannen til søsteren, Odock Steven.

Når vi går ut for å snakke med ungdommer får vi høre mange mørke historier. Jenter ønsker et annet liv, men de tør ikke å skille seg fra sine ektemenn.

– STELLA ADYERO

DETTE GJØR REDD BARNA Redd Barna har arbeidet i Uganda siden 1959.Vi er, som én av de største barnerettede organisasjonene, til stede over størsteparten av landet. Gjennom prosjektene våre når vi 1,5 millioner barn hvert år. Fokuset vårt er på beskyttelse av barn, godt styresett for barn, utdanning, matsikkerhet, helse og ernæring, HIV/aids og nødhjelpsarbeid. I nord og vest arbeider vi blant flyktningene fra Sør-Sudan og DR Kongo. Mange av disse flyktningene er helt avhengig av humanitær hjelp.

REDD BARNA MAGASINET 27

BARNEEKTESKAP

PÅ TIDE Å GJØRE NOE – Dette er en alvorlig krise. I omtrent alle familier får et barn en ektemann. Det er på tide å gjøre noe med saken, sier Patrick Odong (22). Han står i skyggen av et tre på en støvete markedsplass et par timers kjøretur fra Gulu. På marken foran sitter kvinner og barn og lytter konsentrert til den unge mannen som selv kaller seg for aktivist. Han er én av et hundretall ungdommer i Nord-Uganda som kjemper mot barneekteskap.

Han er født og oppvokst i en familie hvor både moren og hans to søstre fikk ektemenn før de fylte 16 år. Faren hans har flere koner. Stor fattigdom i familien gjorde at Patrick og søsknene aldri kunne fullføre skolen.

– Barneekteskap er svært skadelig. Du ser bare hvordan familien min har det.

Foreldrene mine produserte barn de ikke kan ta hånd om. Jeg mistet skolegang og strever i dag med å få en godt betalt jobb, sier Patrick.

Ved siden av deltidsjobbene som bonde og selger for en lokal bedrift, jobber han hardt for å endre situasjonen for unge jenter. Sammen med rundt 15 ungdommer fra distriktet gjør han månedlige besøk til skoler, helsesentre, markedsplasser og politistasjoner for å informere og rapportere rundt temaet.

UTRUSTER UNGE MED FERDIGHETER På global basis blir rundt 12 millioner jenter giftet bort før de fyller 18 år. Selv om barneekteskap er straffbart i Uganda, er praksisen svært utbredt. Ifølge statistikk fra FN blir minst én av ti jenter gift før de fyller 15 år. I deler av Nord-Uganda er opptil 70 % av alle tenåringer mødre og koner. Stor fattigdom, mangel på utdanning og tradisjon og tro er de største årsakene til barneekteskap i landet.

Uganda har en svært ung befolkning.

Rundt 75 % er under 30 år, og ungdomsarbeidsledigheten i landet er stor. Enkelte steder i nord er bortimot 80 prosent av alle ungdommer arbeidsledige. På bakgrunn av dette har Redd Barna startet et omfattende program med fokus på å utruste ungdommer med kunnskap og praktiske ferdigheter. Det femårige programmet «Youth Empowerment Bulgari Project (YEB)» er et tilbud til fattig ungdom i tre distrikter i nord. Programmet vil 28 REDD BARNA MAGASINET

nå ut til rundt 6500 ungdommer i alderen 12-20 år.

– De unge får teoretisk og praktisk undervisning, økonomisk veiledning og selvutviklingskurs. Over halvparten av deltakerne er jenter. 9 av 10 er barnemødre, mange ble gift i tidlig alder. Målet vårt er å skape en framtid for disse ungdommene og gjøre dem til endringsagenter i sine byer, sier Immaculate Nalubyayi ved Redd Barnas kontor i Kampala.

BARNEBESKYTTELSE PÅ SKOLER Det er eksamenstider på en skole noen mil fra Gulu. Robert Omach forlater klasserommet og slår av noen ord med barna.

Han er utnevnt til barnebeskyttelsesombud på skolen og jobben hans er å spre kunnskap om barns rettigheter, identifisere ulike typer av barnemishandling og rapportere eventuelle hendelser til politiet.

– Barneekteskap er veldig vanlig. Det siste året har vi rapportert fire hendelser fra denne skolen til politiet. Den store motivasjonen bak barneekteskap er fattigdom. Foreldre gir bort sine døtre i håp om å få penger, sier Robert.

Han mener at foreldre burde bli bedre informert og ta større ansvar.

– Foreldre vet lite om barns rettigheter og de gir barna for mye frihet. Barna er ute sent om natta og mange jenter blir lurt til sex av fremmede menn, sier han.

KORRUPSJON OG SVAKT LOVVERK Et svakt lovverk og utbredt korrupsjon gjør jobben hans vanskelig.

– Uganda har lover som forbyr barneekteskap, men de må håndheves for å være effektive. En annen stor utfordring er utbredt korrupsjon. Når vi rapporterer hendelser, forhandler foreldrene med både ektemennene og politiet. De skjuler bevis og går imot oss. For de foreldrene som faktisk ønsker hjelp, er fattigdommen en stor hindring. Både helsemyndigheter og politiet ber om store pengesummer for å hjelpe, sier han.

Robert er en del av Redd Barnas nettverk av barnebeskyttelsesombud på skoler rundt om i Nord-Uganda. Oppgaven er langt fra lett, men innsatsen nytter.

– De aller fleste foreldre og barn setter stor pris på jobben vi gjør og vi har allerede hjulpet flere. Selv om vi jobber i motvind er vi en viktig støtte for barna, sier Robert Omach.

Robert Omach og Josephine Acan jobber som barnebeskyttelsesombud på en skole utenfor Gulu.

Jobben deres er å spre kunnskap om barns rettigheter, identifisere ulike typer av barnemishandling og rapportere eventuelle hendelser til politiet.

Patrick Odong (22) har møte med kvinner og unge menn på en markedsplass et par timer fra byen Gulu i Nord-Uganda. Han er én av Redd Barnas mange ungdomsaktivister som jobber for å stoppe barneekteskap i landet.

Bildetekst

SKOLE MOTVIRKER BARNEEKTESKAP Ifølge den ferske Redd Barnarapporten «Working Together to End Child Marriage», er det mulig å forhindre minst én million barneekteskap før 2030 ved å la jenter fullføre videregående skole. Å forhindre barneekteskap vil også gi store økonomiske fordeler til land som Uganda. I følge Verdensbanken vil det tilføre økonomien 2,4 milliarder dollar i året og gi befolkningen høyere levestandard.

Med en stor felles innsats kan barn få være barn lenger. Patrick,

Stella, Diana og Robert er noen av mange unge som fører kampen for barns frihet. Jobben de gjør vil ikke gi resultater i dag eller i morgen, men kampen vil forhåpentligvis gjøre livet bedre for neste generasjon ugandiske barn.

FNs befolkningsfond anslår at 12 millioner jenter under 18 år blir giftet bort hvert år.Av dem er 4,4 millioner under 15 år. Samtidig advarer FN om at tallet på barneekteskap i Afrika kan dobles frem mot år 2050 dersom denne utviklingen fortsetter.

REDD BARNA MAGASINET 29

BARNEEKTESKAP

FRA BARNEBRUD TIL KREATIV LÆRER

Diana Giramia sammen med de to døtrene, Lamara Edrine (6) og Elisabeth (4).

Diana Giramia (21) hadde mistet framtidshåpet lenge før hun fikk tilbud om en plass ved Redd Barnas ungdomsprogram.

Da hun var 15 år stod hun uten penger til å fortsette på skolen. Faren hennes presset henne inn i et destruktivt ekteskap og de neste to årene fødte hun to jenter.

– Mannen min behandlet meg dårlig og jeg levde et fattig og vanskelig liv. Jeg

På verkstedet til Diana Giramia (21) lages alt fra vesker til sandaler, belter og smykker.

30 REDD BARNA MAGASINET

ønsket å flykte, men hadde ingen steder å gå, sier hun.

Flere år har gått siden hun skilte seg fra mannen, og i dag driver hun et kreativt verksted i utkanten av Gulu. Via Redd Barnas ungdomssatsing har hun fått utdanning i lær- og smykkedesign og støtte til å starte en liten virksomhet. Etter utdanningen ble hun utnevnt til lærer i sitt fag. I dag gir hun andre unge jenter ferdigheter som kan lede til bedre liv. Noen av dem har historier tilsvarende hennes.

– Det er en glede å kunne dele kunnskapen jeg har fått. Å kunne bidra til å hjelpe andre jenter betyr mye, sier Diana.

SPAREGRUPPE I dag selger Diana blant annet sandaler, belter og vesker på markedsplassen utenfor verkstedet. Inntekten hjelper henne å gi barna skolegang. Hun har investert i

geiter og hver måned går et lite beløp til en sparegruppe som hun er medlem av.

Det store målet hennes er å ekspandere bedriften og bli en lokal distributør av stoffer til klær og smykkedeler.

Da hun skilte seg fra mannen sin, snudde faren henne ryggen. I dag er han stolt av datteren som står på egne bein.

– Jeg har alltid ønsket at hun skal dra tilbake til mannen sin, men nå som hun gjør det bra er det helt greit for meg at hun velger vei selv, sier Dianas far, Albino Oywello. Han har tydelige meninger om hva han tenker om kvinners plass i samfunnet, men han nekter å innrømme at han tvang datteren til å gifte seg.

– Det var aldri mitt ønske at hun skulle gifte seg, men jeg var heller ikke glad da hun skilte seg. Jeg ante ikke hvordan hun skulle kunne overleve uten mannen sin, sier han.

Diana Giramia (21) t.v. er i gang med å undervise fire jenter i veskedesign.

Diana ble giftet bort som 15-åring og klarte å flykte fra ektemannen. For et par år siden begynte hun på Redd Barnas ungdomsprogram og har lært lær,og smykkedesign. Etter utdanningen ble hun utnevnt til lærer i sitt fag og i dag gir hun andre unge jenter ferdigheter som kan lede til bedre liv. Noen av dem deler hennes historie.

På markedsplassene samles kvinner og barn samles her for å selge frukt og grønnsaker. Noen ganger i måneden er det auksjon her. Fra tidlig kveld til tidlig morgen spilles høy musikk og mange drikker mengder med alkohol. Det er en farlig plass for unge jenter som ofte blir lurt til sex og ender opp som gravide.

REDD BARNA MAGASINET 31

DET SKJER I

GODE NYHETER FRA OLJEFONDET

FOTO REDD BARNA

NORGE FOTO HANNAH HALVORSEN/REDD BARNA

FOTO CARL-FREDRIC SALICATH

Nylig kom nyheten om at Oljefondet har tatt initiativ til dialog med selskapene som produserer og selger morsmelkerstatning.

Det var Redd Barna som gjorde Oljefondet oppmerksom på at flere av selskapene fondet investerer i, bryter WHO sine retningslinjer for markedsføring av morsmelkerstatning.

– En svært gledelig nyhet som er viktig for barns helse og overlevelse, sier Lisa Brodshaug (bildet) i Redd Barna.

Verdens Helseorganisasjon (WHO) sine retningslinjer for markedsføring av morsmelkerstatning skal hindre at nybakte mødre påvirkes til å velge morsmelkerstatning der amming er mulig. Redd Barnas rapport «Don’t push it» fra 2018 viste hvordan selskapene systematisk bryter disse retningslinjene i flere land.

ÅREST GULLBARBIE TIL VICTORIA’S SECRET Over 60 000 unge har talt - Victoria’s Secret har vunnet Gullbarbie og er best på å få ungdom til å føle seg verst! Deres gammeldagse syn på kjønn, ensidige skjønnhetsideal og manglende mangfold var begrunnelsen for nominasjonen. Nå får de en gullakkert dukke og beskjed om å skjerpe seg.

Hvert år deler Press – Redd Barna Ungdom ut prisen Gullbarbie.

Dette er en pris som går til den reklame- eller medieaktøren som er “best på å få ungdom til å føle seg verst” gjennom ensidige skjønnhetsidealer, gammeldagse kjønnsroller og seksualisering. Prisen har vært delt ut siden 2010, og får stor oppmerksomhet blant unge.

32 REDD BARNA MAGASINET

REDD BARNA-LAG FYLLER 70 ÅR Det var en flott gjeng som like før jul kom sammen for å feire Stavanger Redd Barnas 70-års jubileum. Redd Barna Norge ble etablert i 1946, og bare to år senere kom frivillige i Stavanger på banen og etablerte Redd Barna Stavanger. Dette er den største gruppen i regionen og den eldste gruppen i landet.

Redd Barna Stavanger har en fantastisk tradisjon med å arrangere julemesser, som samler inn rundt 100 000 hvert eneste år. Og det årlige kunstlotteriet har siden 1976 innbrakt nærmere 3 millioner kroner.

Mange av medlemmene har vært aktive i en årrekke og gir fremdeles mye av sin tid til arbeidet for barn. De er engasjert i Redd Barnas medlemsdemokrati, og flere har vært med på titalls regionmøter, nasjonale seminarer og landsmøter.

FOTO FISKARS FINLAND OY AB, PHOTO BY MINDRE.FI

xxx

BARN SOM BLIR MOBBET BLIR «USYNLIGE» Barn er avhengige av å føle tilhørighet til et fellesskap og bli sett av andre, for å føle seg verdsatt og for å styrke sin selvfølelse. Når et barn blir mobbet og ikke anerkjent som den personen hun eller han er, vil barnet miste troen på seg selv og blekne – likt barnet Ninni i Tove Janssons sin fortelling Det usynlige barnet.

– Redd Barna er glade for at by Arabia nå vil støtte vårt forebyggende arbeid mot mobbing i skolen og vi takker for støtten, sier Thale Skybak, seksjonsleder i Norgesprogrammet til Redd Barna. By Arabia vil donere 10 kroner for hvert solgte Ninni- og Mummitroll-krus i 2019.

Tove Janssons historie Det usynlige barnet forteller om hvor viktig det er å se og bli sett.

Mummi-familien tar imot den lille jenta Ninni, som har blitt veldig dårlig behandlet og derfor er blitt usynlig. Hun er redd for å snakke, leke og tør heller ikke le. Det eneste som avslører hvor hun befinner seg er en liten bjelle hun har rundt halsen. Mummi-familiens varme, kjærlighet og omsorg gjør at Ninni sakte, men sikkert får selvtilliten tilbake og blir synlig igjen.

REDD BARNA MAGASINET 33

«OPPDRAG 31: RETT PÅ FRITID»

Redd Barnas generalsekretær Birgitte Lange (høyre i bildet), var imponert over ungdommenes prosess med å kartlegge barrierene og å komme med løsninger for en inkluderende fritidsarena i sine kommuner.

SLIK KAN FLERE FÅ DELTA Noen barn er ikke med på fritidsaktiviteter. Redd Barna har i samarbeid med barn og unge i fire norske kommuner prøvd å finne ut hvorfor. Svaret, ifølge ungdommene, er noe så konkret som at det rett og slett mangler en buss.

TEKST MAI SIMONSEN FOTO MARIANNE SKOGEN

FOTO REDD BARNA

«OPPDRAG 31: RETT PÅ FRITID» ER ET SAMARBEID MELLOM REDD BARNA OG BARNE– OG UNGDOMSRÅDENE i Fjaler, Mandal, Tana og bydel Vestre Aker i Oslo. Rådene har samlet innspill fra hundrevis av barn og ungdom om hva som gjør det vanskelig

Å fysisk tegne inn hvor ungdommene oppholdt seg på fritiden, synliggjorde enkelt og raskt alle manglene i de ulike kommunene.

34 REDD BARNA MAGASINET

for noen å være med på fritidsaktiviteter der de bor, og hva kommunene kan gjøre for å sikre at alle får delta.

MANGE FELLES UTFORDRINGER Det var særlig fem hovedtemaer som gikk igjen i alle kommunene: økonomi, manglende og/eller tilrettelagt transport til og fra aktivitetene, gode møteplasser, informasjon og tilgjengelighet for alle, og psykisk helse og prestasjonspress.

– Det er interessant å få innsikt i hvilke utfordringer som skaper barrierer i de ulike kommunene. Der Vestre Aker etterlyser buss som går oftere enn en gang i halvtimen, etterlyser ungdommene i Tana en buss. Punktum. Dette er selvsagt ytterkantene i problematikken, men forteller oss at mange barn og unge har de samme hovedutfordringene, i dette tilfellet transport, sier Maren Bjune, Redd Barnas prosjektleder for «Oppdrag 31». Bjune mener

prosjektet åpner opp for en ny måte å jobbe med og inkludere barne- og ungdomsrådene i kommunene.

Det ungdommene rundt i de fire kommunene avdekket, dreide seg altså ofte om de samme temaene og problemene. Samtidig var noen spesifikke.

UNGE STEMMER – Flyktningene i Tana har et stort problem, og det er at de ikke får nok informasjon om aktivitetstilbud. De har ikke så mye penger når de kommer hit, så da har de heller ikke råd til å delta i fritidsaktiviteter, sier Fillip fra ungdomsrådet i Tana.

– I dag deler man ofte barn inn i topp- og bunnlag etter hvor god man er. Det er ikke spesielt bra. Kanskje man kunne legge inn noe om psykisk helse i trenerkurset alle trenerne må gjennom, slik at man heller får litt blanda lag, spør Emily fra Mandal barneog ungdomsråd.

– Alle andre bydeler i Oslo har ungdomsklubber, men det har ikke vi. Vi trenger også et sted å være, sier Johanne fra bydel Vestre Aker ungdomsråd.

I Fritidserklæringen har regjeringen, kommunene og en rekke frivillige organisasjoner forpliktet seg til å arbeide for at alle barn i Norge skal få mulighet til å delta jevnlig på minst én organisert fritidsaktivitet.

Barnekonvensjonens artikkel 31 gir alle barn rett til hvile og fritid, og til å delta i lek og fritidsaktiviteter, og fritt ta del i kunst og kulturliv. Det er flott med en fritidserklæring.

Men enda viktigere er det at kommunene faktisk sørger for at alle barn får delta.

SENTRUM – PERIFERI – Det er mange som ikke har råd til å gå på fritidsaktiviteter. Derfor tenker vi at kommunen kan støtte lag og foreninger slik at det ikke trenger å koste så mye, sa Aslak Seland Lajord i Mandal BU på lanseringen

av resultatene fra «Oppdrag 31» i Mandal komune.

En av utfordringene som ungdommene i Mandal mente var viktig å peke på var det som mange andre unge i andre kommuner også har satt fingeren på: manglende kollektivtransport.

– De fleste aktivitetene er i Mandal sentrum. Mange av barna er dermed avhengig av foreldrene for å komme seg til fritidsaktivitetene. Derfor bør det tilrettelegges slik at det går oftere buss, og at det ikke koster for mye, sa Endre Haven Hægeland fra BU Mandal.

I 2019 skal alle kommuner ha på plass et barne- og ungdomsråd. Redd Barnas oppfordring er å ta med barne- og ungdomsrådene inn i alle prosesser som angår dem. De representerer alle barna og ungdommene i sin kommune, og hva som er bra med fritidstilbudet lokalt og hva som ikke fungerer.

VI TRENGER DINE INNSPILL Fram mot lokalvalget skal Redd Barna fortsette å jobbe for en inkluderende fritidsarena.

For at alle kommuner skal inkludere barn og unge på fritidsarenaen trenger vi dine innspill. Finnes det en fritidsklubb der du bor? Er det vann i bassenget? Hvor mye koster det å komme inn? Hva med de som ikke har råd? Er det lys på fotballbanen?

Hvordan kommer barna seg på trening?

Hvilke tiltak trengs for å tilrettelegge for barn som ikke får delta?

Nå tar vi imot alle forslag til hva kommunen din kan gjøre.

Gå inn på reddbarna.no/fritid og skriv inn dine innspill. Etter kommunevalget i september overleverer vi innspillene direkte til de nye ordførerne rundt om i Norge.

REDD BARNA MAGASINET 35

STORFORELDREMØTE

FORELDRE PÅ SKOLEBENKEN OM OVERGREP OG GRENSER – Overgrep skjer overalt, på alle arenaer der barn er; på fritidsarenaer, skolen og på nett. Og så vet vi at det er store mørketall, fordi så mange barn ikke forteller.

TEKST KRISTIN SOMMERSETH FOTO REDD BARNA ILLUSTRASJONSFOTO LISBETH MICHELSEN

Gymsalen på Eiksmarka skole i Bærum var fylt til randen med foreldre da Silje Vold, spesialrådgiver i Redd Barna, nylig snakket om seksuelle overgrep og grenser. Skolen og Foreldrerådets arbeidsutvalg hadde invitert alle foreldrene på barneskolen til storforeldremøte med Redd Barna om temaet seksuelle overgrep.

Redd Barna har holdt flere storforeldremøter på skoler i vinter sammen med Støttesenteret mot Incest og seksuelle overgrep i Oslo og organisasjonen Utsatt Mann, som er en gruppe menn som har vært utsatt for seksuelle overgrep i oppveksten.

OVERGREP SKJER PÅ ALLE ARENAER Silje Vold åpnet møtet med å snakke om hva seksuelle overgrep er, og hvor utbredt 36 REDD BARNA MAGASINET

det er. Undersøkelser viser at mer enn to av ti kvinner og én av ti menn blir utsatt for uønsket seksuell adferd som barn.

De aller fleste overgrep mot barn begås av en som barnet kjenner godt og har en nær relasjon til.

– Det er viktig å snakke med barn om kropp, seksualitet og grenser. Barn og unge trenger kunnskap om hva seksuelle overgrep er og hvor de kan få hjelp, var budskapet fra Redd Barnas ekspert. Hun snakket videre om internett – en arena hvor barn er, hvor de leker, lærer, utforsker og får venner – men at det også er en arena der barn kan utnyttes av voksne.

– Vi må lære barna hvordan de kan være på nettet på en trygg måte, og vi må være interesserte og følge med på hva de gjør der, sa hun.

Overgrep er svært skadelig, og mange får store psykiske og fysiske skader i ettertid.

– Men det er heldigvis mange barn som får hjelp, og som klarer å få et godt liv.

Når overgrep oppdages tidlig, er sjansen større for at hjelpen virker. Derfor er dere foreldre så viktige, sa Silje Vold.

MÅ TØRRE Å SPØRRE Odd Sverre Pedersen fra Utsatt Mann fortalte sin historie på storforeldremøtet.

Pedersen ble utsatt for overgrep fra han var 7 år gammel, og overgrepene fortsatte til han var i 20-årene. Historien hans er fortellingen om et barn som slet i det stille, og som ikke ble spurt om hva som var galt.

Full sal under storforeldremøte om overgrep og grenser på Eiksmarka skole.

I DAG ER HAN SELV FAR – Vi lærer barna våre grenser og at de må si fra. Til dere voksne som er her i dag vil jeg si at vi må snakke om dette, og at det ikke er farlig å spørre.

På møtet ble foreldrene utfordret til å gjøre en øvelse: De skulle snu seg til sidemannen og fortelle om den siste gode seksuelle opplevelsen de hadde. Dette førte til mye latter i salen.

– Men øvelsen viser hvor vanskelig det kan være for barn å snakke, sa Rona Eriksen Andersgaard fra Støttesenteret mot incest og seksuelle overgrep i Oslo.

– Når vi er så flaue for å snakke om dette, hvordan er det da for et barn å skulle fortelle om den verste opplevelsen de har hatt? Det er ikke rart at det tar i gjennomsnitt over 17 år før barn forteller. Det er hjerteskjærende, men dette kan vi gjøre noe med, ved å gi barn kunnskap og ord, sa Rona Eriksen Andersgaard til forsamlingen.

TA BARNA PÅ ALVOR Redd Barna har i samarbeid med NRK Super og Bivrost Film laget fire tegnefilmer om kropp, grenser og seksuelle overgrep.

Filmene i serien «Kroppen min eier jeg» passer for barn fra 6 år og oppover. Mange skoler har tatt i bruk filmene og undervisningsmateriellet som følger med.

– Tegnefilmene er også fine å bruke for foreldre, som kan se filmene sammen med barna og snakke om det etterpå.

Redd Barna har også laget flere verktøy med tips til foreldre, sier Silje Vold.

Hun sier at det viktigste voksne kan gjøre er å lytte til barna og ta dem på alvor, og å bruke ord og uttrykk som barna forstår.

– Du skal snakke sant, men du trenger ikke å si alt. Det er ikke alt barn har nytte av å vite. Fortell barna hvor viktig det er å si ifra, at de er trygge og reflekter rundt hvem de kan snakke med, sier Silje.

På storforeldremøtene der Redd Barna holder foredrag er det også med representanter for lokalt politi eller barnevern for å snakke om arbeidet de gjør, og hvor foreldre kan ta kontakt.

Se på nett

Vil du vite mer om hvordan vi kan forebygge overgrep mot barn? Se reddbarna.no/jegerher REDD BARNA MAGASINET 37

LÆRERAMBASSADØRER

Renate Edvardsen er lærerambassadør for Redd Barna. Hun synes det er veldig kjekt å få spredt godt materiell, og slik være en ressurs for kollegaene sine.

BLI AMBASSADØR VED SKOLEN DIN!

REDD BARNA ETTERLYSER LÆRERE – Å være lærerambassadør for Redd Barna koster meg veldig lite. Men det gir både meg og kollegaene mine veldig mye, sier Renate Edvardsen.

TEKST ELIN TOFT FOTO ANNE MARTE JOHNSEN/REDD BARNA

Redd Barna har siden i fjor knyttet til seg lærere ved mange av landets skoler i en ambassadørrolle. Tanken er at alt det gode og relevante gratis undervisningsmateriellet som Redd Barna lager for skolene virkelig skal bli brukt og komme til nytte. Og for å få det til, tar en lærer ved hver skole på seg oppgaven med å ta imot informasjon om materiellet som finnes, og å informere sine lærerkolleger. De blir lærerambassadører!

VIKTIGE TEMAER Å SNAKKE OM – Vi er ambisiøse og ønsker oss en slik kontakt på alle skoler i hele landet, sier Lene Moen Vik, som er skolerådgiver i Redd Barna. – Så langt har vi fått ambassadører ved 95 skoler, og det er veldig gøy! Men vi ønsker flere, slik at vi har en mottaker og ambassadør for materiellet vårt – helst ved hver eneste skole. Det er bare å melde seg! sier Moen Vik. 38 REDD BARNA MAGASINET

– Hvorfor lager Redd Barna skolemateriell?

– Det er mange viktige temaer som ikke skolene har godt undervisningsmateriell på, men som det er viktig å snakke om.

Derfor lager vi materiell som lærerne kan bruke, og som oppfyller mål i læreplanene. Responsen fra mange lærere er at de ikke kjenner til materiellet vårt. Dette vil vi endre ved å knytte til oss lærerambassadører ved skolene.

MASSE FLOTT MATERIELL Renate Edvardsen er lærer ved Kolltveit skule i Fjell kommune i Hordaland.

30-åringen har vært lærer i 2 1/2 år, og ambassadør for Redd Barna det siste året.

– Jeg fikk tips av en venninne om at Redd Barna hadde masse flott materiell for lærere. Og det som jeg fant da jeg begynte å undersøke, var fantastisk! Som lærere flest ser jeg etter alt som kan inspirere meg, og Redd Barnas undervisningsmate-

riell er både nyskapende og spennende.

– Hva synes ledelsen ved skolen om at du har meldt deg som lærerambassadør?

– De er veldig positive. Og det er bra, for det er godt å ha ledelsen i ryggen når jeg ber om tid og plass, for eksempel på fellesmøter, til å presentere nytt materiell.

Noe av grunnlaget for Renates begeistring er de ofte vanskelige og kontroversielle temaene som undervisningsopplegget tar opp. Hun nevner særlig temaer som bærekraftmål, flyktninger, klima og nettvett.

BLIR IKKE «DYNGET NED» – Skolen har ofte fokus på målbare resultater i enkeltfag. Redd Barnas undervisningsopplegg flytter bort dette fokuset.

Det spenner over flere fag og går ofte på tvers av faggrensene. Samtidig trekker det fram menneskene, noe som er viktig sett ut fra det samfunnsoppdraget som

skolen har. Og Redd Barna er flinke til å fortelle hvordan opplegget kan forsvares ut fra Kunnskapsløftet, som er læreplanene våre. Så du føler på ingen måte at du er på et sidespor hvis du bruker materiellet, sier Renate.

Den unge læreren understreker at hun absolutt ikke blir «dynget ned» eller føler seg presset som lærerambassadør til å promotere de ulike tilbudene som kommer fra Redd Barna.

– Det kommer gode tilbud om nye opplegg som jeg ser på og som jeg kan si ja takk eller nei takk til. Jeg velger selv hva jeg vil bruke, og hva jeg vil fortelle kollegaene mine om.

– Vil du anbefale andre lærere å bli ambassadører på sine skoler?

– Absolutt! Jeg synes det er veldig kjekt å kunne være en ressurs for kollegaene mine.

Jeg får spredt godt materiell som er nyttig for både elevene og lærerne. Det er fint!

DETTE FÅR DU SOM LÆRERAMBASSADØR MM

MM

MM

MM

MM

MM

Tilsendt alt nytt undervisningsmateriell automatisk Nyhetsbrev på e-post til deg med aktuell informasjon fra Redd Barna Mulighet til å være med i fokusgrupper ved utvikling av nytt materiell Bærenett med trykk: «Jeg bærer litt av ansvaret for barna» Mulighet til å delta på seminarer og foredrag som Redd Barna arrangerer Være skolens Redd Barna kontakt

Her kan du melde deg: reddbarna.no/bli-larerambassadør Les mer på: reddbarna.no/skole REDD BARNA MAGASINET 39

REDD BARNAS ILDSJEL

REDD BARNAS ILDSJEL Hvem: Runar Jenssen (35) fra Trondheim. Sosiolog. Jobber som organisasjonskonsulent for Studentparlamentet ved Universitetet i Bergen.

– VERDEN GÅR I RIKTIG RETNING 1 Hvorfor Redd Barna?

– Jeg har alltid vært engasjert, men manglet et sted å få utløp for mitt engasjement. Etter tsunamien som rammet sør-øst Asia 2. juledag 2004 bestemte jeg meg for at jeg ikke lenger bare kunne sitte å se på urettferdigheten i verden.

Jeg kom i kontakt med noen fra Press – Redd Barna Ungdom, og fant fort ut at jeg ville bruke tiden min på å jobbe for barns rettigheter.

40 REDD BARNA MAGASINET

2 Hvilken sak synes du er viktigst i dag?

– Det er vanskelig å bare velge én sak som den viktigste. Arbeidet for barn på flukt og kampen mot vold og seksuelle overgrep mot barn er kanskje det viktigste vi i Redd Barna gjør i Norge, i tillegg til arbeidet for å gjøre barnekonvensjonen kjent for barn og voksne.

Internasjonalt synes jeg arbeidet for å gi barn utdanning av god kvalitet, samt arbeidet mot barneog mødredødeligheten, er spesielt viktig.Vi må utdanne flere lærere og helsearbeidere. Alle barn skal overleve, lære og være trygge.

3 Er det noen øyeblikk fra arbeidet i Redd Barna du husker spesielt godt?

– Mange. Jeg har reist til Etiopia og sett Redd Barnas prosjekter der. Blant annet skoleprosjekter for nomadefolket sør i landet.

Jeg har hatt sommerjobb for Redd Barna og P4s sommerturné, og reist Norge rundt sammen med Markus og Martinus.

Jeg har tatt initiativ til en innsamlingsaksjon blant Rosenborgs supportere til Redd Barnas arbeid med syriske flyktningbarn, og fikk stå på indre bane og takke et fullsatt Lerkendal for alle bidragene. Og har fått vært med på mye mer.

4

5

Hva er det viktigste du har lært gjennom engasjementet ditt?

–Jeg har lært mye om meg selv gjennom samarbeid med noen av verdens herligeste og mest engasjerende mennesker.

Jeg har lært at alle kan utgjøre en forskjell for noen, og at man sammen kan flytte fjell. Selv om man blir eksponert for mye urettferdighet når man engasjerer seg for barns rettigheter, så går verden i riktig retning.

I Redd Barna får man mulighet til å bidra til dette.

Hva vil du tipse andre om at de kan gjøre for å jobbe for barns rettigheter?

– Bli frivillig! Det er utrolig gøy, lærerikt og inspirerende å bruke fritiden til frivillig arbeid for barns rettigheter. Ellers vil jeg gi en oppfordring til alle som møter barn i sin hverdag, enten det er som foreldre, lærere, politikere eller andre sammenhenger:Ta deg tid til å lytte til barns meninger og la barna få innflytelse over sine egne liv.Vurder alltid hva som er til barnas beste.

www.reddbarna.no/frivillig

FOTO ANNE MARTE JOHNSEN/REDD BARNA

Hvorfor: Frivillig i Redd Barna siden 2005, med ulike ulike verv i styre og stell. Nylig valgt som varamedlem i Redd Barnas hovedstyre.

TESTAMENTARISK GAVE

PÅ NETT MED REDD BARNA Har du ris, ros, spørsmål eller kommentarer til Redd Barnas arbeid?

Vi vil gjerne høre fra deg! Følg og lik oss på sosiale medier, si din mening og del saker du mener er viktige med andre. Her er noe av det som har skjedd på våre på Facebook,Twitter og Instagram-sider siden sist:

INSTAGRAM

TWITTER Redd Barna @ReddBarna Det pågår en krig i verden i dag.Vi trenger din stemme, ditt engasjement og din hjelp for å stoppe den negative utviklingen, sier Redd Barnas generalsekretær @Birgittelange. Støtt opp om Redd Barnas arbeid for å stoppe krigen mot barna reddbarna.no/krigmotbarn

@Liberonorge God jul! Dere er fantastiske! <3 Siden hanuar i år har dere foreldre fra hele Norden samlet inn 555 000 NOK til @reddbarna sitt utrolig viktige arbeid, ved å bytte bleiekoder til gaver i vår poengshop.

Takk til alle som har bidratt! #liberonorge Fotograf: Anna Pantelia

@hannesorvog I belive most people are good and most moms oughta qualify for sainthood – Luke Bryan. Masse fine morsdagskort hos @reddbarna

Henrik Urdal @h_urdal Research impact: PRIO numbers suggesting that 420 million children, 18% of all children in the world, live in conflict-affected areas, cited in the main stage panel on human security at the Munich Security Conference 2019. #MSC2019 @PRIOUpdates @stc_de @ReddBarna

Redd Barna @ReddBarna I dag er det FNs internasjonale dag for utdanning! Vi feirer at flere fattige land setter av mer penger til utdanning, og at Norge og andre land bidrar med mer støtte. Målet er at alle barn skal få gå på skole innen 2030! #educationday #education2030 #globalgoals

@helsesista Våg å være en voksen som ser, lytter og tror på barn og unge.Vær deg selv, og velg å gjøre som meg - si #JegErHer <3 Takk til @reddbarna for at dere er her! Og til alle dere andre! #vågåvære #helsesista #reddbarna #forstyrringsuke #forstyrringsukene Foto: Marianne Skogen #reddbarna

@camila_cabello help @armani and me support @savethechildren! 3 ways to help: $10 = acces to basic healthcare for 1 child for 1 month.

HER ER VI:

@reddbarna

www.facebook.com/ reddbarna

www.twitter.com/ reddbarna

redd_barna

www.reddbarna.no REDD BARNA MAGASINET 41

YRKESOPPLÆRING

Redd Barna gir unge som Nil Ratan en sjanse til å komme seg inn på arbeidsmarkedet. 18-åringens store drøm er å få fast jobb på en tekstilfabrikk, slik at han kan forsørge foreldrene og søstrene sine.

VEIEN UT AV FATTIGDOM Å bli skolert innen et fag er én av få mulige veier ut av fattigdom for mange unge fra utviklingsland.

Gjennom Redd Barna i Bangladesh får ungdommer opplæring i søm, IT og mobil-reparasjon.

TEKST ELIN TOFT FOTO FAHAD KAIZER

– Jeg er snart ferdig med opplæringen.

Håpet er at jeg snart vil få en god, fast jobb på en fabrikk. Og så vil jeg gjerne hjelpe andre barn og unge i samme situasjon som meg selv!

Smilet til Nil Ratan Das er bredt. Øynene glitrer av begeistring. De siste månedene har han fått opplæring i fabrikksøm i Work2Learn-prosjektet som Redd Barna driver i samarbeid med Dressmann i Bangladesh.

Den unge gutten ser endelig en vei ut fra knugende fattigdom.

FARLIG OG TUNGT ARBEID Tina Enevoldsen i Redd Barna har besøkt både Bangladesh og Work2Learn-prosjektet flere ganger. Hun beskriver et land der unge har få framtidsutsikter. Befolkningen er svært ung – halvparten er under 24 år – mens arbeidsledigheten er skyhøy. For mange unge er det en kamp å overleve. Og lojaliteten overfor foreldre og søsken er som regel stor.

– Alternativet for mange unge er å ta 42 REDD BARNA MAGASINET

tilfeldige jobber. Noen kjører sykkeltaxi, andre arbeider som hushjelper og enkelte jobber på uformelle fabrikker. Dette er ofte farlig og tungt arbeid, med lange arbeidsdager og knapt nok lønn. Og noen jenter havner dessverre i prostitusjon, forteller Tina Enevoldsen.

Nil Ratan var bare 13 år gammel da han måtte ta over forsørgeransvaret for foreldrene og fire yngre søstre. Da faren ble syk og ikke lenger kunne jobbe, måtte gutten slutte på skolen og finne seg arbeid. Historien hans handler om knallhard jobbing og elendige arbeidsforhold – og om en tenårings sterke vilje til å hjelpe familien sin.

JOBBET 16 TIMER DAGLIG – Først jobbet jeg med å passe dyra på en gård, men jeg fikk nesten ikke betaling. Så prøvde jeg å fiske for å selge fisken. Men det kastet heller ikke nok av seg, forteller den unge gutten.

I desperasjon reiste han inn til en by der han fikk jobb i en dagligvarebutikk. Her job-

bet den da 14 år gamle gutten fra morgen til kveld, 16 timer daglig, sju dager i uka. Han holdt seg i live med matrester fra butikken, slik at han kunne sende de 300 kronene han tjente i måneden uavkortet til familien sin.

Etter tre år med dette harde arbeidet fikk han jobb ved en skofabrikk, der arbeidstiden «bare» var 12 timer daglig og lønnen litt høyere. Men da han ble syk med feber og var borte fra jobben noen dager, fikk han øyeblikkelig sparken. Så brutalt kan arbeidslivet være i et land der store deler av ungdomskullene er arbeidsledige.

HÅPER PÅ FAST JOBB Så snudde det for Nil Ratan, nærmest ved en tilfeldighet. For noen måneder siden kom han i kontakt med Redd Barnas Work2Learn-prosjekt. Først fikk han et møte med en instruktør og fikk informasjon om hva opplæringen går ut på. Så fikk han begynne på utdanningen.

– Etter at jeg ble tatt opp som elev har jeg fått mye kompetanse, forteller gutten.

DETTE ER «WORK2LEARN» Sammen med Dressmann og lokale partnere, tilbyr Redd Barna ungdom mellom 16-24 år forberedende kurs, yrkesrettet opplæring og lærlingplasser. Målet med Work2Learn er å sikre ressurssvak ungdom kompetanse og ferdigheter som kan gi dem mulighet til å skaffe seg gode og trygge jobber i tekstilindustrien.

Andre etappe av prosjektet går over fire år (2017-2020), og skal sikre 4000 unge utdanning til arbeid i tekstilbransjen. Dressmann og Varnergruppen bidrar med finansiell støtte, tid og kompetanse for at de unge skal få mest mulig ut av utdanningen og lærlingtiden på fabrikkene. Et nytt element er egen ledertrening for kvinner. I tillegg drives det utstrakt opplysningsarbeid til foreldre og i lokalsamfunn om barns rettigheter.

Work2Learn er en del av det nasjonale prosjektet Education for Youth Empowerment (EYE) som de neste årene skal gi en million ungdommer i Bangladesh opplæring og utdanning. EYE er støttet av blant annet EU og Verdensbanken, i tillegg til mange store internasjonale bedrifter.

– Jeg har allerede lært ulike typer søm, og blant annet kan jeg nå sy denim-klær som jeans. Læreren min er veldig hyggelig og vennlig, så vi lærer fort. Nå håper jeg å få fast jobb på en fabrikk slik at jeg kan forsørge foreldrene og søstrene mine. Og så håper jeg at jeg kan hjelpe andre unge som meg.

Drømmen min er å få en stilling en gang i framtiden der jeg kan ha ansvar og hjelpe andre til rette, gjerne en lederstilling, sier Nil Ratan.

STOR KONTRAST Da Redd Barna startet Work2Learn-prosjektet i 2013, var målet å utvikle et prosjekt der ressurssvak ungdom kunne få en ny og bedre sjanse til å komme seg inn på arbeidsmarkedet. Selv om tekstilindustrien i Bangladesh har et dårlig rykte - eller kanskje akkurat derfor - ønsket Redd Barna å gi unge en sjanse til en bedre framtid.

– Jeg har selv vært på besøk i uformelle fabrikker der små barn sitter på gulvet i mørket og jobber. Forholdene er helt for-

ferdelige, sier Tina Enevoldsen.

– Kontrasten til fabrikkene vi samarbeider med er stor. Dette er fabrikker som er leverandører til Varner-gruppen og som holder høy standard. Fabrikkene er godkjente av våre lokale partnere, forteller Enevoldsen.

Første del av prosjektet foregår på et lokalt opplæringssenter der elevene kommer noen timer hver dag for innføring i blant annet lesing, regning og språk. Etter dette forberedende kurset, som varer i 3 måneder, går de i gang med selve yrkesopplæringen, og utdannes til tekstilfabrikkarbeidere. Den tredje delen av kurset er en lærlingperiode, der målet er at de etter hvert får fast ansettelse i tekstilindustrien med bedre lønn og arbeidsforhold.

VIL STÅ PÅ EGNE BEIN Jenter i Bangladesh har ikke samme forsørgeransvar for familiene sine som gutter. Til gjengjeld stiller de bakerst i alle køer, også innad i familien. Derfor er jenter ofte motivert av muligheten til å lære seg et yrke, få

en jobb og slik bli selvstendige.

Asma er 18 år gammel og kommer i likhet med Nil Ratan fra en ekstremt fattig familie.

Familien klarte likevel å tjene akkurat nok til at Asma og de to yngre brødrene kunne gå på skolen. Asma gikk i syvende klasse og elsket å gå på skolen, men da lillebroren ble stygt forbrent i en ulykke tok livet en brå vending: Asma måtte slutte på skolen for

Nil Ratan har allerede lært ulike typer søm, som blant annet denim-klær og jeans.

REDD BARNA MAGASINET 43

YRKESOPPLÆRING

«Jeg skal bevise for verden at det er mulig å jobbe hardt og stå på egne ben.»

– A SMA KHATUN

KINA

Asmas mor er glad for muligheten som datteren har fått.

BUTAN

NEPAL

INDIA BANGLADESH INDIA

Dhaka MYANMAR

Det indiske hav

FAKTA BANGLADESH MM

MM

Et av verdens fattigste og tettest UKRAINA befolkede land 160 millioner innbyggere

ROMANIA MM 50 % av befolkningen er under

24 år MM

MM

Ligger svært utsatt til for Svartehavet flommer og sykloner Har vært rammet av utallige naturkatastofer

REDD BARNATYRKIA I BANGLADESH MM MM

MM

MM

Har arbeidet i landet siden 1970 Fokuserer på barns rettigheter og beskyttelse, helse og ernæring, hiv/aids, fattigdom, utdanning og nødhjelp Når rundt 12 millioner barn årlig gjennom prosjektene våre Har de siste to årene arbeidet REDD BARNA MAGASINET 44 med Rohinga-flyktningene fra nabolandet Myanmar

44 REDD BARNA MAGASINET

å ta vare på broren som var helt avhengig av hjelp etter ulykken. Hun har fortsatt ansvaret for å passe på brødrene, men gjennom Work2Learn har hun fått muligheten til å ta en utdanning på ettermiddagen når foreldrene har kommet hjem fra jobb.

– Jeg har fullført grunnkurset og er nå godt i gang med den yrkesrettede delen av utdanningen. Jeg har vært med i programmet i fem måneder nå, og har bestemt meg for at jeg ikke skal miste en eneste dag. Gjennom Work2Learn får jeg en utdanning samtidig som jeg kan passe på brødrene mine. Det er en fantastisk ordning som gjør at jeg på sikt kan få muligheten til å skape et godt liv. Jeg skal bevise for verden at det er mulig å jobbe hardt og stå på egne ben, sier Asma bestemt før hun løper av gårde til neste time.

Work2Learn-prosjektet bygger bro mellom disse behovene. Ved at Dressmann støtter Redd Barna kan vi drive et prosjekt som Work2Learn. Dressmann er både med på å skaffe nødvendig kvalifisert arbeidskraft til sine underleverandører, samtidig som de bidrar positivt til å løse et samfunnsproblem: at altfor mange unge ikke kommer seg ut i ordentlig arbeid. Med andre ord et vinn-vinn prosjekt, sier Tina Enevoldsen. Hun legger til at det på flere måter er viktig for Redd Barna å ha et godt samspill med næringslivet.

– Det gir oss også lokalt i Bangladesh tilgang til steder vi ellers ikke hadde hatt.

Fra Dressmann får vi i tillegg til økonomisk støtte innspill til nødvendig kompetanse som elevene bør lære og lærlingplasser på underleverandørenes fabrikker.

NYE MULIGHETER Akkurat nå er det rundt 486 unge som deltar på grunnkurset. Med støtten fra Dressmann driver Redd Barna i samarbeid med den lokale partneren SEEP i alt 8 undervisningssentre. Samtidig har også flere skoler kommet til, og det er nå to faste og fire mobile treningssentre hvor det drives yrkesopplæring. Over 330 studenter er godt i gang med den tre måneder lange yrkesopplæringen, før de de skal videre ut i praksis på tekstilfabrikkene.

– Tekstilindustrien er en av de viktigste industriene for både eksport og sysselsetting i Bangladesh. Men industrien mangler kvalifisert arbeidskraft. På den andre siden står fattig ungdom som gjerne vil finne ordentlig jobber og bidra, men som mangler kvalifikasjoner og utdanning.

– Jeg vil ikke miste en eneste dag av opplæringen, sier Asma Khatun.

NY HOVEDSAMARBEIDSPARTNER

TAKK TIL VÅRE HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE

BDO støtter Redd Barnas arbeid med utdanning, samt vårt arbeid i Norge. I tillegg bidrar BDO med pro bono-arbeid.

Dressmann støtter prosjektet Work2Learn i Bangladesh, som gir unge i tekstilindustrien yrkesutdanning.

Managing Partner Morten Goller (t.v.) og Partner Christel Søreide (t.h.) fra Advokatfirmaet Wiersholm ser fram til et samarbeid med Redd Barna, her representert ved generalsekretær Birgitte Lange og Bodil Sveen Berggren, som er ansvarlig for samarbeidet hos Redd Barna.

REDD BARNA HAR FÅTT NY HOVEDSAMARBEIDSPARTNER – Vi gleder oss til å ta fatt på et spennende og viktig samarbeid, sier Morten Goller i advokatfirmaet Wiersholm.

Rett før jul signerte Wiersholm og Redd Barna en femårig samarbeidsavtale.

TEKST ELIN TOFT FOTO WIERSHOLM

– Samfunnsansvar er en av bærebjelkene i Wiersholm og vi er veldig stolte over å nå være Redd Barnas Hovedsamarbeidspartner, sier Morten Goller. Partnerkollega Christel Søreide, som har ansvar for samfunnsansvar i Wiersholm, utdyper: – Redd Barnas arbeid med å sikre og styrke barns rettigheter engasjerer oss.

Som advokater er vi opptatt av rettigheter som drivkraft for å oppnå viktige mål og varige løsninger, og derfor er Redd Barnas rettighetsfokus en viktig grunn til at vi valgte organisasjonen som samarbeidspartner.

Vi ser frem til å bli bedre kjent og bidra til Redd Barnas viktige arbeid både i og utenfor Norge, sier Søreide.

Avtalen som er inngått mellom Wiersholm

Gjennom støtte til Redd Barnas arbeid bidrar Hydro til at barn får vokse opp i bærekraftige lokalsamfunn.

Wiersholm støtter Redd Barnas arbeid for barns rettigheter.

Advokatfirmaet bidrar med juridisk kompetanse, pro-bono arbeid og prosjektstøtte.

TAKK TIL VÅRE PROSJEKTPARTNERE

og Redd Barna innebærer i første omgang finansiell støtte til et utvalgt Redd Barnaprosjekt i Norge. Samtidig bidrar Wiersholm med sin kompetanse, særlig rettet mot barns rettigheter gjennom pro-bono arbeid og en trainee-ordning.

INTERNT ENGASJEMENT Markedssjef Christine Liæker Lindberg i Wiersholm forteller at advokatfirmaet er svært glade for å ha funnet en samarbeidspartner som engasjerer alle medarbeiderne.

– Vi ønsket oss et stort felles prosjekt, der vi alle kunne bidra på ulike felt og nivåer. Redd Barna er en aktiv og spennende organisasjon som mange har et forhold til og har lyst til å engasjere seg i. Organisasjonen har flere viktige prosjekter som vårt firma kan støtte, ikke bare økonomisk, men også gjennom bruk av vår kjernekompetanse. Nå er vi i posisjon til å bidra til Redd Barnas gode arbeid for barn, og bruke den kunnskapen vi besitter til nytte for dem, sier Christine Lindberg.

– Redd Barna setter stor pris på at advokatfirmaet Wiersholm nå går inn som samarbeidspartner for oss. De har en juridisk ekspertise som vil bli svært nyttig for oss som barnerettighetsorganisasjon, sier generalsekretær Birgitte Lange.

TAKK TIL VÅRE KAMPANJEPARTNERE

REDD BARNA MAGASINET 45

REDD BARNA MENER

PALESTINA-REISE MED STERKE INNTRYKK Jeg har akkurat kommet hjem fra en reise med Redd Barna til de okkuperte palestinske områdene*. Inntrykkene er mange og sterke.

I løpet av en uke møtte jeg barn, foreldre og lærere. Jeg møtte våre lokale samarbeidspartnere, Redd Barna-ansatte som arbeider på Vestbredden og i Gaza, representanter for diverse FN-organisasjoner, ambassadører og palestinske utdanningsmyndigheter. Jeg var hjemme hos flyktningfamilier og fikk et lite inntrykk av hvordan de lever. I løpet av uken var vi i Øst-Jerusalem, Betlehem, Ramallah, Hebron og Gaza.

«Denne reisen gjorde meg både imponert – over alt arbeidet Redd Barna gjør, og nedslått – over å se med egne øyne hvilke forhold barn vokser opp under på Vestbredden og Gaza.»

Noen inntrykk er spesielt sterke. Å komme på besøk til en familie i Gaza, som bor i en kald leilighet, nesten uten møbler, hvor strømmen bare er på et par timer om dagen og hvor fire av vinduene er knust uten at familien har råd til å erstatte vinduene. Eller å snakke med en rektor på en jenteskole med 1200 elever som fortalte meg at barnas drømmer blir mindre og mindre.

I Gaza øker antallet barneekteskap, det er en økning i vold både hjemme og på skolen, svært mange sliter med psykiske og fysiske

helseplager, og den generelle fattigdommen er stor. Det er alarmerende høye rater av underernæring, særlig blant gravide og ammende kvinner, og svært dårlige indikatorer for amming og småbarnsernæring.

På Vestbredden er situasjonen for barn annerledes. Her opplever mange barn jevnlig trakassering på vei til og fra skolen av soldater og bosettere. Mange barn må gå igjennom kontrollposter hver eneste dag for å komme til skolen.

I Palestina jobber Redd Barna på flere måter for å bedre de mest utsatte barnas liv. Vi jobber med skolene for å gjøre skolene til trygge læringsarenaer for barn som vokser opp i konflikt. Vi tar utgangspunkt i «Erklæringen om trygge skoler» (Safe Schools Declaration) som 83 stater nå har underskrevet på. Vi jobber også med å styrke barns egen deltakelse gjennom opplæring i FNs barnekonvensjon, slik at de skal kunne tale sin sak på skoler, til politikere og andre myndigheter.

Vår humanitære respons i Gaza støtter de mest sårbare familiene med matvarer, kontanter, vann og vi har fylt opp beredskapslagrene. Vi bidrar altså med både kortsiktig nødhjelp for å avhjelpe de verst stilte samtidig som vi arbeider langsiktig med systemer og programmer for å sikre at barns stemmer blir lyttet til og tatt på alvor.

Denne reisen gjorde meg både imponert – over alt arbeidet Redd Barna gjør, og nedslått – over å se med egne øyne hvilke forhold barn vokser opp under på Vestbredden og Gaza. Vi må alltid fortsette å se de mest utsatte barna; lytte til det de er opptatt av, hjelpe dem som trenger det mest og være en stemme for barn i verden. *FNs definisjon av områdene Gaza, Vestbredden inkludert Øst-Jerusalem.

Hilsen Birgitte Lange generalsekretær i Redd Barna

46 REDD BARNA MAGASINET

HJELPEN KOMMER FRAM

FOTO INGE LIE/REDD BARNA

«Vi har rett til å lære» står det på et stort veggmaleri på en av veggene på Qurtoba skole i Hebron.

Redd Barnas generalsekretær Birgitte Lange besøkte Palestina, deriblant Hebron i slutten av januar.

89,2 % går til Redd Barnas arbeid for barn

Med din støtte arbeider vi for at flere barn overlever, lærer og er trygge. Her ser du hvordan Redd Barnas inntekter blir brukt.

10,8 % brukes til administrasjon og å skaffe inntekter REDD BARNA MAGASINET 47

ILLUSTRASJON TOMAS DREFVELIN

RETURADRESSE: REDD BARNA, 4896 GRIMSTAD

STOPP KRIG MOT BARN! Hvert femte av verdens barn bor i dag i områder som er rammet av væpnet konflikt og krig. Dette er det høyeste tallet på 20 år, viser en ny rapport fra Redd Barna.Trolig har minst 870 000 barn under fem år mistet livet i de

ti mest konfliktrammede landene i verden siden 2013. Disse barna hadde sannsynligvis overlevd hvis de ikke bodde i et konfliktområde.

Men det er håp! Rapporten viser også at det er mulig å beskytte barn i krig. Innsats for

å holde skoler trygge, avverging av bruk av bestemte våpen, straffeforforfølgelse av dem som begår forbrytelser mot barn og investering i barns rehabilitering: alt dette kan gjøre en stor forskjell i jenter og gutters liv.

Se på nett

Les mer her: reddbarna.no/ krigmotbarn Skriv under her: reddbarna.no/ stopp-krig-mot-barn