Redd Barna-magasinet nr. 1 2018

magasinet 1/2018

Foreldretips: Trygge nettbrett Mona hjelper gatebarn i Senegal Masakrene i Myanmar

Mistet hverandre i krigen

AWEL (12) FIKK MAMMA TILBAKE REDD BARNA MAGASINET 1

REDAKTØREN HAR ORDET

FALSK ELLER EKTE TRYGGHET? Sykkelhjelm. Refleks. Redningsvest. Dette er sikkerhetsutstyr vi gir barna når de skal lære å sykle, svømme eller gå ut i mørket.

Men hva gjør vi når barna skal ferdes i den digitale verden? Utstyrer vi dem med sikkerheten de behøver?

I dette nummeret kan du også lese en 12 år gammel jentes egne skildringer fra barndommen i Syria under krigen – og fra flukten hennes etterpå. Les også intervjuet med Modeste fra Kongo som greide å komme seg bort fra livet som barnesoldat.

Eller lær mer om rohingyaene – et folk som nylig ble utsatt for det FN har omtalt som et folkemord.

Stadig flere barn i barneskolen får nå med seg et eget nettbrett hjem fra skolen. Mange av dem har ikke skrudd på filteret som beskytter barna mot skremmende innhold.

Begrunnelsen er at dette skal være «falsk trygghet».

Dette er ikke Redd Barna enig i. På samme måte som du gir barna hjelm bør du skru på dette filteret. Ikke i steden for, men i tillegg til å snakke med barna. Vi får støtte fra en kjent barnepsykolog og fra de aller fleste foreldre til barneskoleelever. Blar du videre kan du finne ut hvordan du selv kan sørge for barnevennlige innstillinger på nettbrett.

Redd Barnas arbeid: Redd Barna kjemper for barns rettigheter og for at alle barn skal overleve, lære og være trygge – uansett hvem de er og hvor de bor. Vi er medlem av internasjonale Redd Barna, verdens største uavhengige bevegelse for barn, og arbeider for og med barn i mer enn 120 land. Redd Barna er en medlems- og rettighetsbasert organisasjon med rundt 100 000 faddere, faste givere og medlemmer i Norge.Vi har hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Kristiansand, Bergen,Trondheim og Tromsø.

Kontakt Redd Barna Besøksadresse Oslo: Storgt. 38, inngang Hausmannsgate. Postadresse: Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 09 00 2 REDD BARNA MAGASINET

Epost: giverservice@reddbarna.no Internett: www.reddbarna.no Gavekonto: 8200.01.03000 Felles telefon for alle regionkontorer: 22 99 09 00 Regionkontor i Midt-Norge: Verftsgata 4, 7042 Trondheim.

Postboks 8881, 7481 Trondheim Regionkontor i Vest-Norge: Teatergaten 15, 5010 Bergen Regionkontor i Sør-Norge: Tordenskjoldsgate 11, 4612 Kristiansand Regionkontor i Nord-Norge: Storgata 88, 9008 Tromsø. Postboks 145, 9252 Tromsø Regionkontor i Øst-Norge: Storgata 38, inngang Hausmannsgate.

Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Redd Barna-magasinet Utgiver: Redd Barna Redaktør: David Brændeland

Få dessuten med deg den sterke historien til jenta på forsiden som mistet foreldrene sine i krigen i Sør-Sudan – men som ble gjenforent med dem tre år senere.

God lesning!

David Brændeland Redaktør magasinet@reddbarna.no

Ansvarlig redaktør: Ingrid Svendsen Redaksjonen er avsluttet 13. februar 2018.

Redd Barna-magasinet kommer ut fire ganger i året i et gjennomsnittlig opplag på cirka 100 000 eksemplarer og distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Signerte artikler står for forfatterens egen regning.

Ettertrykk tillatt.Vennligst oppgi kilde.

Design og presentasjon: Spoon Forsidefoto: Martin Kharumwa E-post: magasinet@reddbarna.no Trykk: Ålgård Offset AS ISSN 1503-7711 Redd Barna-magasinet er merket med det offisielle miljømerket Svanen. Ålgård Offset AS, som trykker dette bladet, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at hele produksjonen

følger strenge miljøkrav fra råvarer til ferdig trykksak, inkludert valg av papirvare, kjemikalier, løsningsmidler og fargestoffer, og kan dokumentere redusert avfallsproduksjon og utslipp. Ålgård Offset AS er i tillegg medlem av Grønt Punkt som sikrer og administrerer finansiering av returordningene.

Innsamlingskontrollen i Norge ble etablert i 1991 som en stiftelse med offentlig godkjenning, og Redd Barna har vært medlem siden 1995. Stiftelsens formål er å ivareta allmennhetens interesser i at innsamlinger til humanitære, kulturelle og religiøse formål organiseres og gjennomføres på en betryggende måte og at midlene forvaltes forsvarlig.

Synspunkter på Redd Barna-magasinet?

Tips eller ideer? Skriv til oss på magasinet@reddbarna.no

FOTO SOFI LUNDIN

INNHOLD SIDE 4 Uganda 5000 barn har blitt gjenforent med familiene sine. Bak hver og en av dem ligger et stort og krevende arbeid.

SIDE 14 Syria Den 12 år gamle syriske jenta har skrevet bok om livet i Syria før krigen - og flukten etterpå. Få med deg utdrag fra boken her.

SIDE 18 Norge Snart har nesten alle barn nettbrett – stadig flere også på skolen. Men får de den beskyttelsen de trenger mot skremmende og skadelig innhold?

SIDE 26 Senegal I «Noe å skrive hjem om» har vi besøkt Mona, og hjemmet hun har laget for gatebarn og deres mødre i Dakar.

SIDE 28 Kongo Modeste vervet seg som soldat for å redde familien. Og kom tilbake til familien for å redde seg selv.

SIDE 34 Ukraina Redd Barna jobber for at funksjonshemmede barn i et av Europas fattigste land skal få gå på skole.

SIDE 36 Myanmar Rohingyaene har blitt forfulgt og utsatte for grusomme overgrep. Hvordan kunne det skje?

SIDE 41

Uganda side 4

Norge side 18

Nepal, Afghanistan og Libanon Mange barn har ikke de klærne de trenger når gradestokken kryper under null. Med din hjelp har mange nå fått beskyttelse mot kulda.

Myanmar side 36 REDD BARNA MAGASINET 3

UGANDA / SØR-SUDAN

I UGANDA

TEKST ELIN TOFT FOTO SOFI LUNDIN / MARTIN KHARUMWA

«TRODDE ALDRI JEG SKULLE SE BARNA MINE IGJEN» At foreldre og barn kommer bort fra hverandre er noe av det aller verste som kan skje. Å finne hverandre igjen er noe av det aller beste. Vi har møtt tre familier som har blitt gjenforent etter å ha mistet hverandre i krig og konflikt i Sør-Sudan.

4 REDD BARNA MAGASINET

REDD BARNA MAGASINET 5

UGANDA / SØR-SUDAN

Rose følger med mens bestemor snakker med feltarbeider Mark Joseph.

Det var han som fant Rose og bestemor og brakte dem sammen igjen etter at de kom bort fra hverandre i krigen.

SUDAN

ETHIOPIA SØR-SUDAN

SOMALIA

Adjumani

KONGO

UGANDA KENYA

Det indiske hav

FAKTA UGANDA MM

MM

MM MM

MM

MM

MM

Uganda har i dag nær 1,4 millioner flyktninger.

Er det landet i Afrika som tar imot flest flyktninger.

Har åpne grenser for flyktninger.

Storparten av flyktningene – 1 million – kommer fra Sør-Sudan.

61 prosent av flyktningene fra Sør-Sudan er barn.

Bare 15 prosent av barna lever sammen med sine foreldre.

Mange av flyktningene er helt avhengige av humanitær hjelp.

6 REDD BARNA MAGASINET

Rose (14) husker godt den dagen da krigen kom til landsbyen hennes.

– Vi ble angrepet. Det skjedde helt plutselig. Bevæpnede menn stormet inn i landsbyen, de skjøt alle som prøvde å flykte. Mange ble stengt inne i husene sine og brent levende. Jeg var på besøk hos noen naboer, og da de løp, løp også jeg, forteller Rose.

Hun var en liten jente på ni år da soldatene kom. Hun måtte løpe for livet - og kom bort fra sin eneste nære slektning: Bestemor.

Bestemor Grace (64) er ikke den som bruker store ord. Men det blinker i øynene hennes når hun snakker om Rose, og om dagene i 2013 da de to kom bort fra hverandre da borgerkrigen kom til landsbyen deres i Sør-Sudan.

– Rose vokste opp hos meg. Begge foreldrene hennes er døde, og vi har ingen andre. Da hun forsvant i 2013, nektet jeg å akseptere at hun var blitt borte. Jeg begynte å lete, forteller Grace.

ANGREPET OG FLUKTEN Det er et tørt og varmt landskap i Nord-Uganda. Vinden stryker gjennom landsbyen Adjumani og får bladene på trærne til å knitre, og det er glødende hett.

Midt på dagen har de fleste trukket inn i hyttene som er laget av leire og strå. Det er her, i den kjølige og mørke hytta, vi møter

Rose og bestemor Grace.

Rose minnes hvordan hun og de andre løp fra kaoset, i retning mot den ugandiske grensen. Etter noen dager med strabasiøs flukt kom Rose og naboene fram til tryggheten på den ugandiske siden.

– Det var fryktelig å oppleve, både angrepet og flukten. Jeg har hatt mye mareritt, sier Rose.

Bestemor Grace ble igjen i landsbyen, og hun visste ikke hva som var skjedd med Rose. Kanskje var den vesle jenta skadet?

Kanskje gjemte hun seg? Kanskje ventet hun et sted på henne? De neste fire årene lette hun systematisk etter Rose.

På flyktningmottaket på ugandisk side ble Rose tatt hånd om av Redd Barna og en annen humanitær organisasjon. Her ble hun registrert som enslig flyktningbarn. I første omgang ble jenta plassert i en trygg institusjon. Etter noen måneder fant Redd Barna en fosterfamilie til henne. Hun fant seg godt til rette i den nye familien.

Sommeren 2016 blusset borgerkrigen i Sør-Sudan opp. Igjen la hundretusener ut på flukt. Denne gangen var det ingen vei utenom for Grace. Hun måtte forlate landsbyen, og regnet med at alt håp var ute for å finne Rose.

GJENFORENT I UGANDA Men slik skulle det ikke gå. Da Grace kom til Uganda og ble registrert, ble informa-

Rose og bestemor

«Det var fryktelig å oppleve, både angrepet og flukten. Jeg har hatt mye mareritt.»

– ROSE

REDD BARNA MAGASINET 7

UGANDA / SØR-SUDAN

Jeg sang, gråt og danset av glede den dagen jeg fikk vite at jentene mine levde.

–AMOU

sjonen om det savnede barnebarnet sendt ut til Redd Barnas mange lokale medarbeidere. Én av dem som mottok informasjonen var feltarbeideren Mark Joseph, som hadde Rose på lista over sårbare barn som han fulgte opp. Ved hjelp av Redd Barnas familiegjenforeningsprogram og Marks store nettverk av kontakter ble det klart at Rose og Grace var nær familie. For noen måneder siden møttes de to for første gang på fire år.

– Jeg ble så glad da jeg hørte at Rose var funnet! Jeg var sikker på at hun var død, sier Grace.

– Det er nesten ikke til å tro! Nå er vi her for hverandre, sier Rose.

Hun er blitt 14 år gammel. Når hun snakker, bøyer den snart 180 cm lange jenta seg ned slik at også bestemoren kan høre hva som blir sagt.

Redd Barna har fulgt Rose tett de fire årene etter at hun kom til Uganda, og har fremdeles tett kontakt med henne. Feltarbeider Mark Joseph har blant annet sørget for at bestemor ble bosatt like ved Roses fosterfamilie, slik at jenta ikke mister kontakt med dem hun har blitt glad i.

AMOU MISTET TRE DØTRE Etter at Sør-Sudan ble opprettet i 2011, har blodige borgerkriger revet det unge landet i stykker. Over 4 millioner har flyktet, mange internt i Sør-Sudan eller til et av 8 REDD BARNA MAGASINET

nabolandene. Over alt har barn kommet bort fra foreldrene sine. Én av de som opplevde dette var 24 år gamle Amou. Hun forteller om den grusomste dagen i sitt liv: – En dag i 2013 ble jeg bitt av en slange i hjemmet mitt nær Malakal i Sør-Sudan. Jeg måtte forlate de tre små døtrene mine hjemme, og reiste i all hast til et sykehus for å få legehjelp. Jeg drømte ikke om at det ville gå tre år før jeg fikk se dem igjen! sier hun.

Naboer skulle se etter jentene, som da var bare fem, sju og ni år gamle. Det ingen kunne forutse, aller minst Amou, var at landsbyen skulle bli angrepet akkurat da hun var borte.

Mennene kom tidlig om morgenen, bevæpnet med brennende fakler og skytevåpen. Ni år gamle Awel samlet søsknene, tok én i hver hånd og løp inn i skogen i panikk.

Jentene oppholdt seg i skogen den neste uken. Heldigvis støtte de hverken på opprørere eller ville dyr. Etter noen dager møtte de en slektning, barnas onkel. Han tok seg av de tre barna de neste årene.

DEN GLADESTE DAGEN Da Amou og ektemannen kom tilbake til landsbyen var den forvandlet til en spøkelsesby. Alle innbyggerne var borte, alle husene brent ned. De trodde døtrene deres var drept sammen med andre innbyggere.

Awal (t.v.) og søsknene overlevde et brutalt angrep på landsbyen der de bodde i Sør-Sudan.

Etter flere år fra hverandre kan de se framover.

Amou og tre døtre

Bildetekst

Hele familien, pluss noen til, pent oppstilte før familiebildet skal tas.

Amou (i midten bak) med barna foran.

REDD BARNA MAGASINET 9

UGANDA / SØR-SUDAN

Redd Barnas trygge og barnevennlige senter i Adjumani hjelper barn som har flyktet fra Sør-Sudan med å dele og bearbeide det de har opplevd.

SUDAN SUDAN ETHIOPIA SØR-SUDAN

SOMALIA

KONGO

UGANDA KENYA

Det indiske hav

FAKTA SØR-SUDAN MM

MM

MM

MM

MM

MM

MM

MM

MM

Er verdens yngste stat, opprettet 9. juli 2011.

Er ett av verdens minst utviklede land.

Halvparten av befolkningen på rundt 8 millioner er under 18 år.

50% av befolkningen lever med konstant underernæring.

Væpnede konflikter mellom de over 60 ulike stammene brøt ut i 2013.

Urolighetene blusset opp igjen i 2016 og 2017.

Er definert av FN som én av verdens mest sårbare stater.

4 millioner sørsudanere er i dag på flukt i eget land eller i nabolandene.

Tusenvis av barn har blitt adskilt fra foreldrene sine under angrep og flukt.

10 REDD BARNA REDD MAGASINET BARNA MAGASINET 10

Det gikk tre lange år før Amou fikk vite at Redd Barna og andre organisasjoner hadde begynt å registrere bortkomne barn og familier som hadde mistet barn. Hun kontaktet en medarbeider i byen der ektemannen var stasjonert. Redd Barnas hovedkontor i Juba Sør-Sudan ble varslet, og eposter sendt til alle lokalkontor i hele landet. Jakten begynte.

Redd Barna søkte i nasjonale databaser, og skannet skoler og flyktningleirer etter barn som kunne passe til beskrivelsen som foreldrene hadde gitt.

Og så kom gjennombruddet. Redd Barna kunne slå fast at barna var i live og bodde hos onkelen sin.

– Jeg sang og gråt og danset av glede den dagen jeg fikk vite at jentene mine levde. Jeg fikk til og med snakke med dem på mobil.

Etterpå var jeg så oppskaket og glad at jeg ikke fikk sove før jeg hadde dem i armene mine! forteller Amou.

Det var et overlykkelig ektepar som ble gjenforent med barna sine i 2016. Siden da har de bodd sammen i et lite hus. Jentene går på skole og er glade i å synge og danse.

Eldstejenta Awel vet godt hva Redd Barnas arbeid for å oppspore og gjenforene familier har betydd for familien.

– Jeg drømmer om å arbeide for en humanitær organisasjon når jeg blir eldre, slik at jeg kan hjelpe barn som meg selv til å finne tilbake til foreldrene sine, sier hun.

SA JA TIL FIRE BARN Over én million mennesker har flyktet fra Sør-Sudan til Uganda. I tillegg har det kommet 400 000 flyktninger fra konflikter i andre naboland. Av til sammen 1,4 millioner flyktningene i Uganda, er 800 000 barn.

Uganda har tatt imot flyktningene fra nabolandene med åpne armer. Grensene har hele tiden vært åpne, og flyktninger som har latt seg registrere har fått lov til å arbeide, gå på skole og benytte seg av helsetilbud. De har også fått et lite stykke land.

Noen av barna som har blitt foreldreløse får nye foreldre. Ekteparet Ayen og Deng er de blant dem som har tatt imot foreldreløse barn med åpne armer. Selv har de seks barn. Det forhindret den ikke i å si ja til fire til.

– Det har ikke vært enkelt. Men vi kunne ikke si nei til barna. Vi skjønte jo at de hadde det vondt. Fire barn mellom 8 og 16 år uten foreldre eller noen annen som kunne ta seg av dem, sårbare for overgrep og utnytting. Det kunne vi ikke sitte stille og se på! sier Deng.

Han er også med i landsbyens komite for beskyttelse av barn, og har god kontakt med Redd Barna. Da forespørselen kom, var det utelukket å si nei.

– Jeg har ingen utdannelse. Men jeg vet hva som er rett å gjøre, sier han med et fast blikk.

Aien pluss Deng og fosterbarna

Ayen og Deng hadde seks barn fra før. Det hindret dem ikke i å bli fosterforeldre for fire barn til. I dag er den store flokken en sammensveiset familie.

Han har ikke fast jobb, men får av og til litt dagarbeid. Med litt støtte klarer han å forsørge den store familien. Han har bygd en egen hytte til de eldste barna. Bare det å sette mat på bordet til tolv personer hver dag kan være vanskelig. Han er glad for at de ikke er overlatt helt til seg selv, men får hjelp av Redd Barna og andre humanitære organisasjoner.

De fire fosterbarna er på kort tid blitt en

del av den store familien. Den biologiske faren er død og moren er borte – ingen vet hvor hun er blitt av.

Eldstesøster Aker fører ordet på vegne av søsknene. De ser på Ayen og Deng som sine nye foreldre.

– De sørger for oss på samme måte som sine egne. De hjelper oss med skole, lager mat til oss og hører på oss. Ayen og Deng er vår mamma og pappa nå, sier Aker.

«Jeg har ingen utdannelse. Men jeg vet hva som er rett å gjøre.»

– DENG (FOSTERFAR)

UGANDA / SØR-SUDAN

Barn som har kommet bort fra foreldrene sine registreres i en database. Så begynner den omfattende jakten på familien.

SLIK JOBBER REDD BARNA:

GJENFORENING OG PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP Redd Barna og UNICEF arbeider med å finne barn som er på flukt alene, finne slektningene deres og gjenforene dem med hverandre. Over 5000 barn har fått familiene sine tilbake.

– Vi følger opp alle barn, særlig de som er kommet uten foreldre eller andre slektninger, som er funksjonshemmet eller som er sterkt traumatisert. Det dreier seg om mange barn, sier feltarbeider Mark Joseph.

Han jobbet med gjenforening av Grace og Rose, og han har ansvar for å holde kontakt med mellom 50 og 100 barn som har et spesielt behov for oppfølging.

Et fint nettverk av feltarbeidere er spunnet over store deler av Nord-Uganda, der flyktninger i mange områder utgjør mer enn 50 prosent av befolkningen. Flyktningene som kommer over grensen fra Sør-Sudan blir plasserte i bosetninger langs grensen. Feltarbeiderne er selv flyktninger, som kjenner språk og kultur til barna de skal hjelpe.

På Redd Barnas mange lokalkontor er hvert enkelt barn registrert. Noen barn får 12 REDD BARNA MAGASINET

hjelp til å finne igjen sin biologiske familie, andre får nye fosterforeldre.

TRENGER FAMILIENE SINE Barna som er på flukt fra Sør-Sudan har vært vitne til ubegripelige grusomheter: At deres kjære er blitt skutt eller brent levende. At familien har blitt jaget fra hus og hjem, slik at de har mistet alt de eide. At de har måttet flykte hals over hode og vært i livsfare under flukten. Eller at de selv har blitt utsatt for vold og overgrep.

– Mange har opplevd fryktelige ting og sliter med traumer. Det er stort behov for psykologisk førstehjelp til de krigsskadde barna, sier Judith Amanya i Redd Barna. Hun jobber spesielt med beskyttelse av flyktningbarn i Uganda.

Judith Amanya beskriver barn som reagerer med aggresjon og sinne, og som lett kommer i slåsskamp med andre barn. Andre er

ekstremt innadvendte og sliter med håpløshet, sorg og depresjon.

– Disse barna trenger først og fremst støtte og trøst hos sine egne familier. Men mange barn har mistet eller kommet bort fra familien, enten hjemme i Sør-Sudan eller under flukten. Derfor står ettersøking og gjenforening av barn og familier høyt på Redd Barnas agenda, sier Judith Amanya.

Hun viser rundt på Redd Barnas lokalkontor i Adjumani. Her er to vegger dekket av arkivskap, der informasjon om hvert enkelt barn er samlet.

– Samtidig ser vi at veldig mange barn ikke lenger har foreldre. Da er det viktig å finne andre slektninger, som tanter og onkler, bestemødre og søskenbarn. Og finner vi ingen biologisk familie, må vi få på plass alternative omsorgspersoner. Flyktningene selv er ekstremt romslige og stiller opp for barn som trenger fosterforeldre. Det er imponerende å

xxxbra for barna å sitte – Det er ikke hjemme. De trenger å få leke og legge bort vonde minner for en stund, sier Judith Amanya fra Redd Barna.

se hvordan selv store barnefamilier kan finne plass til enda et barn, sier Judith Amanya.

LEK HELBREDER BARNESINN De trygge lekeområdene som Redd Barna har etablert i bosetningene, spiller også en stor rolle i barnas hverdag.

– Det er ikke bra for barna å sitte hjemme i de mørke hyttene. De trenger å få leke og være barn, og få legge bort vonde minner for en stund, sier Judith Amanya, og tar oss med til ett av de mange lekeområdene.

Inne i et rom sitter en gruppe barn musestille på tepper på gulvet. De lytter konsentrert til en ansatt som forteller en spennende historie og viser bilder fra en stor bildebok. I et annet rom sitter barn med tegnesaker og tegner sin egen flukt. Ute synger, løper og ler en flokk med barn.

– Dette er en helbredende prosess. De er godt i gang, sier Judith fornøyd.

REDD BARNA I UGANDA OG SØR-SUDAN MM

MM

MM

MM

Har arbeidet i Uganda siden 1959 og i Sør-Sudan siden 2011 (da det ble opprettet) Leder arbeidet med å finne og forene familier som har kommet bort fra hverandre.

Har gjenforent 5000 barn med foreldrene sine.

Har de siste 6-7 årene økt innsatsen i takt med den økende flyktningkrisen i nabolandet Sør-Sudan.

MM

MM

MM

MM

Registrerer og gjenforener barn på flukt med sine familier.

Gir familier nødhjelp i form av klær og sko, myggnett og tepper, kokekar og hygieneartikler.

Etablerer sikre og barnevennlige områder der flyktninger slår seg ned. Her kan barn leke, lære og snakke med voksne.

Arbeider over hele landet med prosjekter innen helse og ernæring, HIV og aids, utdanning og barns rettigheter, fattigdomsbekjempelse og beskyttelse av sårbare barn.

Arbeider særlig med å gi flyktningbarn skole, beskyttelse og psykologisk støtte.

REDD BARNA MAGASINET 13

BOKOMTALE

«KJÆRE VERDEN. JEG TRENGER FRED» Slik lød Bana Alabeds (8) første Twitter-melding. Nå har den syriske jenta skrevet bok om sin lykkelige barndom, før krigen kom med bomber, ødeleggelse og frykt.

TEKST TUVA WÆRDAHL FOTO PRIVAT / FONT FORLAG (UTDRAG MED TILLATELSE FRA FONT FORLAG)

Under beleiringen av den krigsherjede byen Aleppo ble syv år gamle Bana Alabed verdenskjent for sine Twitter-meldinger med bønn om fred i Syria og slutt på all krig. Her ga hun verden innsikt i byens dagligliv, med flyangrep, sult og familiens frykt for å bli drept.

I «Kjære verden» skriver hun sin historie, og skildrer krigen i Syria gjennom et barns øyne.

«VISSTE HAN AT HAN DREPTE?» Bana visste ikke hva det var da den første store bomben falt. Hun og lillebroren var hjemme hos besteforeldrene. Bana satt på gulvet og lekte med dukkene sine, broren Mohamed krabbet rundt og lo av Bana som snakket med tilgjort stemme. Det var da det plutselig smalt. Den høyeste lyden de noen gang hadde hørt. En lyd som var så stor at de kunne kjenne den i hele kroppen, ikke bare høre den.

I tiden som fulgte var det bombing hver dag. Store fly fløy over himmelen og slapp bomber, helt uten forvarsel. Noen ganger

Norsk tittel: Kjære verden Forfatter: Bana Alabed Oversatt av H.L.V Siempre, Font Forlag 14 REDD BARNA MAGASINET

fløy de så lavt at Bana kunne se piloten.

«Visste han at han skadet og drepte folk?

Det må han ha visst, men hvordan kunne han gjøre det?», spør Bana i boken.

LYDEN AV DØD Bana og familien trodde det skulle gå raskt over. Men det gjorde det ikke. I stedet lærte Bana seg å skille lyden på de forskjellige bombene: «En hadde et langt, høyt hvin som en fløyte, og så et stort «bang». En var som rusen av en bilmotor, «vroom vroom», og så «bang». En sa «bap», «bap», «bap» hele veien ned. Det var en klasebombe med mange små bomber inni seg, og skarpe deler føyk overalt når den traff bakken. En var helt lydløs, og når den traff bakken kom smellet og hele himmelen lyste opp i lysegult.»

En natt våknet Bana og trodde det var morgen. Men lyset som skinte gjennom vinduet og vekket henne var ingen sol. Det var fosforet fra bomben utenfor huset, skriver hun.

Bana og familien lærte raskt hva de skulle gjøre når det smalt: «Hvis lyden var langt borte skulle de løpe til rommet uten vinduer. Hvis lyden var nær, løp de ned i kjelleren på blokken der de bodde. Det var kaldt og mørkt der, med vegger av sement. Det fantes ikke strøm, så de ble som regel sittende og vente i mørket. (…)»

Noen ganger ble de sittende i et par timer, andre ganger i flere dager. Da de endelig kunne gå opp i leiligheten, visste de aldri hva som ventet dem, hvem som var drept

og hva som var ødelagt. Som den dagen da Bana kom opp og så bestevenninnen ligge drept under ruinene av naboblokken.

BA VERDEN OM HJELP PÅ TWITTER Da de syriske regjeringsstyrkene omringet Øst-Aleppo i 2016, ble Bana og familien fanget i en dødsfelle, uten tilgang til mat, vann og medisiner. Bana bestemte seg for å fortelle resten av verden om grusomhetene hun opplevde. Med hjelp fra moren, som underviste i engelsk før krigen brøt ut, opprettet Bana en Twitter-profil. Hun fikk raskt over 300 000 følgere, som fulgte kampen hennes for å overleve.

Da det i en periode ble helt stille på Twitter, fryktet mange at Bana var drept. I boken forteller hun at hjemmet deres hadde blitt jevnet med jorden og at de måtte flykte til utkanten av Aleppo. I flere uker var hun og familien på flukt i ruinene av Syrias største by.

Så kom hjelpen. I desember 2016 ble det inngått en kort våpenhvileavtale mellom partene i konflikten, slik at sivile og opprørere kunne evakueres fra Øst-Aleppo. Bana, foreldrene og hennes to yngre brødre kom seg om bord i én av de grønne bussene som var satt opp for å evakuere sivile. Bana var så glad at hun for første gang gråt på grunn av glede.

Familien ble evakuert til Tyrkia, hvor Bana i dag er én av millioner syriske flyktninger. Her fortsetter hun å bruke sosiale medier for å tiltrekke seg verdens oppmerksomhet, og for å forsøke å overtale verdens ledere til å redde barna som fortsatt er fanget i et krigsherjet Syria.

Familiehygge i sofaen hjemme i Aleppo – for siste gang før de måtte flykte.

«Jeg dedikerer boken min til alle barn som lider i krig. Dere er ikke alene» skriver Bana i boka si.

Bana fikk hjelp av Moren sin, som var engelsklærer til å skrive bok om flukten fra Syria. «Jeg er så stolt av å være moren din. Jeg elsker deg, Bon Bon. Mer enn du aner. Stor klem, mamma» skriver hun i sluttordet.

Flyene kom, og i stedet for å slippe bomber, slapp de papirlapper. På lappene stod det: «Dette området vil bli ødelagt og dere vil møte døden. Dere må dra umiddelbart.»

Da hjemmet deres ble truffet, hadde de ikke annet valg enn å flykte.

REDD BARNA MAGASINET 15

DET SKJER I

NORGE

I Norge i dag er de aller fleste unge aktive etter skolen; enten det er med fotball, dans, speider eller fritidsklubben. Men noen holdes utenfor. Barn som vokser opp i familier med dårlig råd, barn med minoritetsbakgrunn, barn som har flyktet til Norge og barn med nedsatt funksjonsevne får ikke delta på fritidsaktiviteter eller kulturelle aktiviteter på lik linje med andre barn.

Dette vil Redd Barna gjøre noe med. Fra 16. til 22. april har Redd Barna sin årlige inkluderingsuke, og setter i år fokus på barns rett til å delta på fritidsaktiviteter. Da kan du være med på å gjøre en ekstra innsats for barna som faller utenfor der du bor. Blant annet kan du oppfordre kommunen din til å ta i bruk verktøy som kan gjøre det lettere å inkludere barn og unge i fritidsaktiviteter, uavhengig av familiens økonomi. (se allemed.no)

FOTO REDD BARNA

BLI MED PÅ REDD BARNA-UKA!

Redd Barna-uka

FOTO EIVIND NITTER

FOTO REDD BARNA

Følg med på reddbarna.no for å se hva som skjer der du bor, og hvordan du kan delta.

KULTURVENNER FOR NYANKOMNE FLYKTNINGER Mange har lyst til å gjøre noe for flyktninger som kommer til Norge. Redd Barna i Skien har, sammen med kommunen, funnet ut hvordan.Ved å være «kulturvenn» kan du bidra til god integrering og inkludering, og får hyggelige opplevelser sammen med flyktninger som er nye.

Som kulturvenn drar du sammen med nyankomne flyktninger på ulike Bli kulturvenn kultur- og idrettsarrangementer. KulHvis du bor i Skien og vil bli turvennene får tildelt et kulturvennkort, kulturvenn, ta kontakt med som gir inngang til enkelte kultur- og lie@skien.kommune.no fritidsarenaer.

16 REDD BARNA MAGASINET

UTDANNING FOR FRAMTIDEN Prosjektet «utdanning for framtiden», har fått en stor støttespiller i IKANO-bank. Prosjektet, som blant annet skal utdanne lærere, gi skolebøker og skolemateriell og opprette leseklubber for barn i Kambodsja, fikk nylig ytterligere 200 000 kroner i støtte.

Kristian Sunnegård, landsjef for IKANO-bank i Norge sier det var deres ansatte som valgte Redd Barna.

– Fordi vi er en familievirksomhet, så er Redd Barna et naturlig valg for oss. Å investere i barn er den beste måten å investere i framtiden på. Ettersom Redd Barna jobber globalt er det dessuten naturlig å samarbeide med dem når vi ønsker å oppfylle vårt globale samfunnsansvar, sier Sunnegård.

FOTO LARS ØVERLAND

VÅLERENGA FOR INKLUDERING Vålerenga Fotball utvider samarbeidet med Redd Barna. Fra før jobber klubben sammen med Redd Barna for å gjøre barn trygge på trening, ved å forebygge og avdekke trakassering, mobbing og overgrep. Nå vil de i tillegg jobbe med inkludering.

– Vålerenga har blant annet et fond som kan hjelpe de som ikke kan betale semesteravgiften.

Redd Barna skal være rådgivere for hvordan de skal gå ut med at dette er et alternativ, og hvordan fondet skal brukes uten å stigmatisere barna som får hjelp, sier Elin Langli, seniorrådgiver i Redd Barna.

I tillegg til Vålerenga, jobber Redd Barna sammen med Strømsgodset, Stoppen, Røa og Øyglimt fotballklubb. – Gjennom fotballklubbene når vi ut til mange barn, sier Langli.

REDD BARNA MAGASINET 17

TEMA / TRYGG PÅ NETTBRETT

NETTVETT ELLER VETTSKREMT? Allerede fra første klasse får tusenvis av norske barn et nettbrett med hjem fra skolen.

Mange av nettbrettene har ikke skrudd på filteret som fjerner tilgang til vold og grov pornografi. Slik beskytter du selv barna fra uønsket innhold på nettbrettene.

TEKST DAVID BRÆNDELAND ILLUSTRASJON DAVID KARLSSTRÖM

Nettbrett har blitt en stor del av livene til barn i Norge. De har dem med seg og bruker dem over alt, allerede fra de er små. I baksetet på bilen, mens de sitter i kø. På rommet sitt, sammen med venner. Og alene i senga si - før du rekker å stå opp og før de sovner.

Stadig flere skoler deler dem også ut til elevene. Bare i Oslo har cirka 30 grunnskoler gitt elevene sitt eget nettbrett. De brukes i undervisningen på skolen, til å lage presentasjoner, lese tekster eller finne bilder og videoklipp på nettet. Når skoledagen er slutt tar barna dem med seg hjem for å gjøre lekser.

Dessverre er mye av innholdet som blir 18 REDD BARNA MAGASINET

tilgjengelig på skole-nettbrettene absolutt ikke for barn. Når førsteklassingen søker på uskyldige ord på Safari eller Google kan de få opp bilder eller videoer som inneholder vold, mishandling eller grov pornografi.

Heldigvis finnes det tekniske løsninger på nettbrettene som gjør at man kan stoppe mye av det groveste innholdet. Med et par tastetrykk kan du gjøre innstillinger som gjør at mange av disse bildene, videoene eller nettsidene ikke dukker opp når barna er på nett. I tillegg kan man skru på aldersgrenser på app-er, spill og filmer, tilpasset barnets alder (se s. 24).

Mange skoler, blant annet i Oslo og Bæ-

rum, har imidlertid valgt å ikke skru på disse filtrene på nettbrettene som de deler ut til elevene.

SKOLEN: SIER NEI TIL FILTER Utdanningsetaten i Oslo er de som har laget anbefalinger til Osloskolen i forbindelse med at skolene har delt ut over 13 000 iPader til elevene. Assisterende avdelingsleder, Bjarte Rørmark, forklarer hvorfor de har besluttet at disse filtrene ikke skal skrus på.

– Vi mener at det å kontrollere innholdet med et slikt filter skaper utfordringer, fordi det kan gi en falsk trygghetsfølelse for voksne. Selv om man har skrudd på slike restrik-

REDD BARNA MAGASINET 19

TEMA / TRYGG PÅ NETTBRETT

sjoner stopper det ikke alt man kanskje skulle ønske å skåne barna for, sier Rørmark.

Han oppgir at de har støtte i praksisen fra flere faginstanser.

– Det viktigste er å skape disse filtrene inne i hodene til barna, slik at de vet hvordan de skal håndtere skremmende eller ubehagelige opplevelser i den digitale verden, sier Rørmark.

BARNEPSYKOLOG: SOM Å GI BARN GIFTIG GODTERI Elisabeth Gerhardsen er barnepsykolog og har skrevet flere bøker om barns utvikling. Hun reagerer sterkt på at barn ned i 5-års alderen får «fri og ubeskyttet tilgang på nettet».

– Ved å bruke skolens nettbrett kommer mange barn, slik det er nå, helt utilsiktet inn på nettsider som er direkte skadelig for dem.

Ved å søke på helt uskyldige ord kommer de inn på bilder og videoer som er svært skremmende og som kan gi dem sterke og varige reaksjoner, sier Gerhardsen.

Gerhardsen har hjulpet flere foreldre som 20 REDD BARNA MAGASINET

har kommet til henne etter at barna deres har fått reaksjoner på det de har sett. De har fått søvnproblemer, blitt mer aggressive eller sliter med angst-liknende reaksjoner, forteller hun.

– En mamma fortalte meg at syvåringen hennes hadde søkt på et uskyldig søkeord og fått se bilder av en kvinne med en gedigen gjenstand stukket inn i vagina. Han spurte moren: Hvorfor gjør de slik med henne? Gutten hadde fått flere reaksjoner, ble mer irritabel og slet med å få sove i lang tid etterpå.

En annen jente hadde søkt på «havfrue» og sett en ung gutt bli tatt bakfra, tilsynelatende mot sin vilje. Moren visste ikke hva hun skulle svare da jenta ba henne forklare det, sier Gerhardsen.

Hun er svært uenig i at filtre gir en «falsk trygghet».

– Dette gir ikke en falsk, men en helt reell, trygghet. Disse filtrene virker godt. Selv om ikke absolutt alt forsvinner, tar det bort mange av de verste bildene og videoene som ellers ville dukket opp, sier hun.

Barnepsykologen sier skolene er uansvarlige når de gir barn ned i femårsalde-

ren nettbrett med seg hjem, uten at dette filteret er skrudd på.

– Det er som å gi små barn en godtepose der mange av bitene er giftige. Ved å aktivere filteret kunne man fjernet mange av de gifti-

«Å gi små barn nettbrett uten filter er som å gi dem en godtepose der mange av bitene er giftige.»

– BARNEPSYKOLOG ELISABETH GERHARDSEN

«99 % av alle mødre ønsker filter på nettbrett velkommen.»

– REDD BARNA-MAGASINETS UNDERSØKELSE

ge bitene. Det kan også sammenliknes med å si at man like gjerne kan skru av alle airbager i biler, fordi noen uansett blir skadet, og at man heller burde kjøre mer forsiktig, sier Gerhardsen.

FORELDRE: 6 AV 10 UTEN FILTERFERDIGHETER Utdanningsetaten i Oslo sier at foreldrene selv må ta ansvaret for hva barna bruker nettbrettene til etter skoletid.

De fleste foreldre med barn i barneskolen vet imidlertid ikke hvordan de skal gjøre innstillinger på nettbrett som beskytter barna mot uegnet innhold. Hele 63 % av alle foreldre til barn mellom 6 og 12 år vet ikke hvordan de setter på dette filteret, viser en landsomfattende undersøkelse Ipsos har gjort for Redd Barna-magasinet. Over 30 % av foreldre til denne aldersgruppen visste ikke engang at et slikt filter fantes på nettbrett.

Dette er urovekkende, mener Kaja Hegg som er Redd Barnas spesialist på nettvett.

– Resultatet av undersøkelsen viser en mangel på viktig kunnskap hos foreldre om barns sikkerhet og trygghet på nett. Det viser at foreldre trenger mer opplæring i verktøy og virkemidler de kan ta i bruk for å sette gode rammer for barns nettbruk, sier Hegg.

REDD BARNA: JA TAKK, BEGGE DELER Redd Barna har i mange år jobbet aktivt med å sørge for at barn får trygge rammer ved bruk av internett. Hegg sier deres erfaringer viser at barn ned i barneskolealder av og til presser og oppfordre hverandre til å se voldelig og pornografisk innhold. Hun mener opplæring i bruk av filtre bør være en naturlig del av nettvett-opplæringen av foreldrene.

– Redd Barna mener at alle nettbrett som deles ut til barn i barneskolen må ha skrudd på filtrene som begrenser mot pornografisk og voldelig innhold. Det går helt fint å kombinere bruk av filter med å gi barn god veiledning i nettbruk, sier Hegg.

Hegg viser også til barnas egne vurderinger: – Flere barn og unge vi har snakket med mener selv at filter er en positiv ting for de yngste barna, sier hun.

Hegg er også opptatt av at foreldre og lærere, i tillegg til å skru på filter, må prate med barna, slik at barna føler at de kan fortelle dem om eventuelle skremmende erfaringer og opplevelser.

Barnepsykolog Gerhardsen har møtt mange foreldre som føler de har mistet kontrollen over skjermbruken, fordi nettbruken er i skolens regi og kamufleres som skolearbeid. Hun mener det er en utopi at voksne kan følge med hele tiden på hva barn driver med på nettbrettene.

– Jeg oppfordrer foreldre til selv å sørge for at de tekniske løsningene som begrenser innhold på skolens nettbrett er skrudd på, dersom ikke skolene gjør dette selv, sier hun.

STORTINGET: VURDERER FILTER-KRAV TIL SKOLENE De aller fleste foreldre til barneskolebarn ønsker at nettbrettene skolene deler ut til barna deres har filtrene skrudd på. 92 prosent av alle foreldrene – og 99 prosent av alle mødrene – ønsker filtrene velkomne, ifølge Redd Barna-magasinets undersøkelse.

– Dette er klar tale som skoleverket bør ta hensyn til. Skolene har ikke vært gode nok til å informere foreldre om hvilke valg som er gjort med tanke på disse innstillingene.

Foreldre og lærere har blitt for lite involverte i beslutningene som er tatt på dette området, sier Hegg.

Hun mener politikerne må gjøre mer for at barn skal være trygge på nett. Da Krf i fjor fremmet forslag om å blokkere for at elever får tilgang til pornografi i skoletiden, ble dette stemt ned på Stortinget.

– Ungdommer greier å unngå et slikt filter, men dette handler jo også om 5- og 6-åringer.

Dersom du går på kino, eller viser en film i skoletiden, er det klare aldersgrenser. Hvorfor skal det være fri flyt på nettbrett? Dette deles jo ut av det offentlige, og da er det ekstra viktig at man gjør det som trengs for å beskytte barna, sier Jorunn Elisabeth Gleditsch Lossius, stortingsrepresentant for Krf. De har akkurat lagt fram et nytt forslag om nye krav til nettbrett som deles ut på skolene.

Forslaget, som skal behandles før sommeren, får støtte av Redd Barna: «Stortinget ber regjeringen sikre at nettbrett, som elever i småskolen får utdelt, skal benytte filter som skjuler innhold som kan være alvorlig skadelig.»

REDD BARNA MAGASINET 21

TEMA / TRYGG PÅ NETTBRETT

FORELDRE OM NETTBRETT Greier foreldre å skru på sikkerhetsfilter på nettbrett og smarttelefoner? Og hva synes de om at barna deres får nettbrett uten filter med hjem fra barneskolen? Vi fikk meningsmålingsinstituttet Ipsos til å spørre foreldre til barn mellom 6 og 12 år om hva de vet og synes om barn og nettbrett.

Vet du om det finnes et filter på nettbrett og smarttelefoner, som begrenser tilgangen til skremmende innhold på nett, for eksempel pornografi og voldelig innhold?

69 % Ja

Vet du hvordan du skrur på et slikt filter?

37 % Ja

31 % Nei

Synes du at nettbrett som deles ut på skolen skal ha aktivert filteret som begrenser tilgangen til skremmende innhold på nett, for eksempel pornografi og voldelig innhold?

92 % Ja

Har barna dine fått, eller skal de få, nettbrett på skolen?

40 % Ja

63 % Nei

46 % Nei

14 % Vet ikke

Vet du hvordan du skrur på «sikkert søk» på søkemotoren (f.eks. Bing,Yahoo eller Google)?

«Resultatet viser en mangel på viktig kunnskap hos foreldre.»

42 % Ja

– KAJA HEGG, REDD BARNA

1 % Vet ikke 22 REDD BARNA MAGASINET

7 % Nei

58 % Nei

VIKTIGSTE FUNN FRA UNDERSØKELSEN:

31 % 58 % av foreldrene med barn på barneskolen vet ikke at det finnes en innstilling på nettbrett som begrenser tilgangen til innhold som kan være skremmende eller skadelig for barn.

av foreldrene med barneskolebarn vet ikke hvordan de skrur på «sikkert søk» i søkemotorer som Google,Yahoo eller Bing.

63 % 92 % av foreldre med barn på barneskolen vet ikke hvordan de skrur på filteret på nettbrettene som begrenser tilgang til innhold uegnet for barn.

av foreldre med barn i barneskolen ønsker at nettbrettene barna får på skolen skal ha skrudd på begrensninger for innhold uegnet for barna.

Blant mødrene ønsker 99 % en slik begrensning.

*Feilmargin på mellom 3,6 og 8,2 prosentpoeng.

Les mer på nett:

Kan du vise oss hvordan du skrur på filteret? Vi tok med et nettbrett og ba foreldre om å skru på beskyttelsen på nettbrett. Gå inn på reddbarna.no/ brettvett for å se video av hvordan det gikk. Og lær hvordan du selv kan skru på filteret.

OM UNDERSØKELSEN MM

MM

MM

Hva: Redd Barna-magasinet har fått Ipsos til å foreta en spørreundersøkelse på telefon blant foreldre med barn i barneskolen om bruk av filter på nettbrett.

Når: Undersøkelsen ble foretatt i uke 51, 2017.

Hvorfor: Målet med undersøkelsen var å finne ut om foreldres kunnskap, kompetanse og meninger knyttet til bruk av filter som skal skjerme barn mot innhold på nettet som ikke beregnet for barn.

UTDANNINGSETATEN OM KRITIKKEN Assisterende avdelingsleder ved Utdanningsetaten i Oslo skriver følgende: «Utdanningsetaten i Oslo er opptatt av trygg bruk av digitale enheter.Vi har imidlertid besluttet ikke å bruke internettfiltre nå, da vi avventer nasjonale føringer, i tråd med vedtaket i Stortinget om flere tiltak for å beskytte barn mot pornografi. Utdanningsetaten vil foreta en egen vurdering etter at en eventuell nasjonal utredning er gjennomført, men mener det vil være en styrke med et nasjonalt regelverk for skolen. Vi har endret oppsettet i løpet av høsten, slik at skoler ikke kan velge å skru på filteret. Samtidig arbeider vi for å ytterligere styrke skolenes arbeid med nettvett og digitale ferdigheter.»

REDD BARNA MAGASINET 23

TEMA / TRYGG PÅ NETTBRETT

SIKKER SURF PÅ 1 – 2 – 3!

Det finnes allerede innstillinger som hindrer bilder, videoer og andre nettsteder ikke egnet for barn fra å dukke opp på nettbrett og smarttelefoner. Slik tar du dem i bruk!

PÅ IPAD OG IPHONE:

1

Trykk på ikonet «Innstillinger» på skjermen.

3 Klikk på «Restriksjoner» (som står «av» om du ikke selv har skrudd det på).

2 24 REDD BARNA MAGASINET

Trykk på «Generelt» på listen som dukker opp.

PÅ ANDROIDNETTBRETT:

4

Trykk på «Aktiver restriksjoner».Velg kode som gjør at bare du kan skru det av.

1 Opprett først en ny bruker for barnet ved å gå inn på innstillinger. Her finner du konto / user, velg så «add user», trykker «ok» og «set up now».

2 Trykk på «skip setup» hvis du ønsker at barnet ikke skal laste ned apper på egen hånd på Google play (du kan fortsatt selv laste ned apper med din egen profil). Dersom du ønsker å gi dem tilgang til innhold i Play store: Åpne appen, klikk på «hamburgeren» (de tre stripene øverst til venstre. Klikk på «Settings» og velg «parental control»

3 Skriv inn pin-koden du ønsker.Velg så aldersgrensen for hver kategori (film, music, tv, magazines).Trykk «save»

4 Gå tilbake til «settings»-menyen og klikk på «Require authentication for purshases».Velg en egen kode for å forhindre at barna kjøper nye apper.

5

Skroll ned til listen over «Tillatt innhold».Velg aldergrense for apper, filmer og nettsteder.

5 Ettersom det også finnes andre steder å laste ned app-er: Gå inn på «innstillinger», «security and fingerprints» og forsikre deg om at «unknown sources» er skrudd av.

REDD BARNA MAGASINET 25

NOE Å SKRIVE HJEM OM I «Noe å skrive hjem om» forteller en av Redd Barnas ansatte om noe som har gjort inntrykk på dem på besøk i et av landene vi jobber i.

I dette nummeret skriver seniorrådgiver Kristin Nordby om arbeidet for jenter, gutter og mammaer på gata i Senegal.

Alle jente

ne som hjelper ti bor i La maiso n l i husho ldningen Rose .

Kristin Nordby

Jentene som De fleste kommer hit e r utstøtt av dem . er også gravide .

38 prose Senegal nt av befolkning lever un en i Dak der fatt igdomsg ar i rensen.

«DET HAR JEG ALDRI GJORT FØR, SÅ DET KLARER JEG SIKKERT» FOTO REDD BARNA / GUILHEM ALANDRY / KRISTIN NORDBY

Sitatet er fra Pippi Langstrømpe, men passer like godt til Mona Chasserio – en original, besluttsom og energisk kvinne som har viet livet sitt til å hjelpe kvinner og barn på gata.

«Det var et kall», sier Mona når hun skal forklare hvorfor hun har brukt de siste 25 årene på å hjelpe de som er hjemløse.

Det hele startet i 1990. Hun forlot ektemannen og de voksne døtrene sine for å bo på gata. Side om side med de hjemløse lærte hun om situasjonen deres og bestemte seg for å hjelpe dem. To år senere startet hun organisasjonen Coeur des femmes som har hjulpet hundrevis av kvinner på gata i Paris med å få et nytt liv.

STARTET HJEM FOR UTSTØTTE JENTER I SENEGAL For ni år siden bestemte hun seg for å begynne på et nytt prosjekt.

Denne gangen i Dakar i Senegal. Jentene hun møtte på gata her var utstøtt av familiene sine. Flere av dem var seksuelt misbrukt og voldtatt. Flere var utsatt for vold. De fleste var gravide. De hadde ingen steder å gå og ingen som passet på dem. Mona bestemte 26 REDD BARNA MAGASINET

seg igjen for at hun skulle hjelpe.

Hun startet La maison rose – et hjem, rehabiliteringssenter og læringssenter for de unge utstøtte jentene og deres barn. «Vi lærer jentene å leve videre med sin historie. De skal ikke skamme seg. Alle er unike. De trenger bare hjelp til å finne sin vei», sier Mona, mens hun viser oss rundt i huset.

I et rom ligger flere små babyer og sover, mens jentene som er mammaene deres får undervisning i underetasjen. Hvor lenge jentene bor her avhenger av hvor lenge de trenger støtte. Når de er klare til å stå på egne ben, flytter de ut, og nye jenter overtar plassen.

Derfor bor noen av jentene der også etter at de har fylt 18 år.

KJØPTE NABOHUSET FOR Å HJELPE GATEGUTTER For noen år siden bestemte Mona seg for å hjelpe enda flere.

Nabohuset ble kjøpt og omgjort til La maison bleue, et midlertidig hjem for gategutter. Guttene som bor på gata i Dakar er i alle

helt io er en dame Mona Chasser e. nlig utenom det va

aldre. Noen er svært unge, kun seks og syv år. Flere av guttene fra seks år og oppover har endt opp her etter å ha rømt fra koranskoler.

I Dakar er det vanlig å sende barna på koranskole fra de er små.

De fattigste bor på skolen ettersom hjemmet ofte er langt unna.

På noen av skolene er det svært vanlig med fysisk avstraffelse for den minste forseelse. Derfor er det mange som rømmer og ender i stedet på gata som tiggere.

Guttene er delt inn etter alder og får undervisning når vi besøker La maison bleue. De er høye, lave, smilende, tøysete og sjenerte. Om noen uker eller måneder vil de være klare til å flytte tilbake til familiene sine, tilbake til koranskolene eller til en fosterfamilie.

De som er yngre enn dette har kommet bort fra foreldrene av andre grunner. Den aller yngste vi møter er bare tre år og ble funnet helt alene. Den lille gutten ligger og sover på legekontoret når vi kommer. Legen sier at de regner med å finne foreldrene hans

eller noen slektninger i løpet av kort tid, så han kan komme hjem.

Han forteller at de hver eneste uke får inn gutter på hans alder.

ALLE KAN GJØRE EN FORSKJELL Alle disse guttene. Alle disse jentene. Alle disse barna. Hvor hadde de tatt veien om det ikke var for en spesiell fransk dame med ekstraordinære tanker?

Takket være det hun startet, får alle disse barna hjelp. Om det bare er én person som vil det nok, kan endring skje. La oss endre verden sammen!

La maison Rose og la maison bleue får støtte fra Redd Barna.

REDD BARNA MAGASINET 27

KONGO / BARNESOLDAT

MODESTE VAR BARNESOLDAT:

UT AV SOLDATENES KLØR – Jeg er glad for at noen hjalp meg ut. Jeg ville heller dø selv enn å fortsette å leve som geriljasoldat, sier Modeste (17). Historien hans handler om fattigdom, fortvilelse og vold – og om hvordan en hjelpende hånd kan redde liv.

TEKST ELIN TOFT FOTO SOFI LUNDIN

Modeste*, den eldste av fem søsken, følte tidlig et ansvar for å hjelpe familien sin.

Den økonomiske situasjonen ble verre år for år, og da gutten var 15 år var bunnen nådd. Foreldrene hadde ikke lenger penger hverken til mat eller klær til ungeflokken.

Og verst av alt: søsknene måtte slutte på skolen fordi foreldrene ikke lenger kunne betale skolepenger og materiellet som barna trengte.

– Jeg ville gjerne tjene penger til familien min og til meg selv. Jeg MÅTTE tjene penger hvis vi skulle overleve. Så da en venn av far ville rekruttere meg til en lokal geriljagruppe, så jeg det som en mulig løsning på problemene våre, forteller Modeste.

Modeste er i dag 17 år gammel. Han er en stille, beskjeden gutt som ser ned når han forteller. I en ungdomsklubb for unge, uten tilgang til jobb og skole i den kongolesiske byen Goma, får de snakke om livet sitt; om hvordan det er i dag, og om håp og ønsker de har for framtiden.

BANDITTER OG RØVERE Foreldrene til Modeste visste ingen ting om at han lot seg verve. Gutten ble bare borte, og ettersom tiden gikk og han ikke dukket opp igjen trodde foreldrene at eldstesønnen var død.

Men Modeste levde. Når gutten skal beskrive livet i skogen klarer han nesten ikke å snakke. Stemmen blir en lav hvisken: – Opprørerne hadde ingen ideologi – de var rene banditter og røvere. Vi som var barn ble 28 REDD BARNA MAGASINET

presset til å gjøre fryktelige, horrible ting. Vi brukte både skytevåpen og kniver. Det verste var å drepe. Etter at jeg hadde holdt på med dette i et år, var det nesten blitt «normalt».

Modeste gjør tegn med fingrene for å vise hva han mener med at ordet «normalt».

Den lange, magre gutten har nesten sunket sammen i stolen som han sitter på.

– Først da jeg var ute av det, gikk det for fullt opp for meg hva jeg hadde gjort. I dag kan jeg ikke fatte hva jeg har vært med på.

Det skal aldri skje igjen! sier han.

REDNINGSMANNEN Redningen kom en dag da soldatene ble angrepet av en konkurrerende gruppe. De var i ferd med å krysse en bred elv midt på natten, og Modeste så en mulighet til å komme seg unna.

Men hvor skulle han gjøre av seg? Han var redd for å reise hjem, redd for hvordan han ville bli tatt imot av foreldre og lokalsamfunn. Hvis han bare dukket opp igjen, ville alle skjønne hva han hadde vært med på.

Modeste fikk kontakt med Amisi Kila i ungdomsklubben Iprofev i Goma, som har et uformelt samarbeid med Redd Barna.

Han reiste hjem til Modestes familie og overtalte dem til å ønske ham velkommen hjem. «Modeste er bare et barn. Dere må ta imot ham!» var budskapet fra Amisi Kila.

– Da jeg endelig møtte familien min igjen, hadde jeg mange arr. Både fysiske og psykiske. Men etter at Amisi snakket med dem, tok de imot meg, minnes Modeste.

Han sliter fremdeles med ettervirkningene av året som geriljasoldat. De grusomme tingene han har gjort og sett, lar seg ikke så lett fjerne fra hukommelsen. Det gutten ønsker seg aller mest, er å få komme tilbake til skolen. Det samme ønsket uttrykker mange av ungdommene på ungdomsklubben, både gutter og jenter.

– Jeg har mistet mange skoleår, men jeg tror jeg kan klare å ta dem igjen. Hvis jeg får utdanning, vil jeg bruke den til å bli guvernør! Da skal jeg kjempe for at alle barn som er tatt av geriljaen eller andre væpnede grupper skal bli satt fri, sier Modeste. *Navnet er endret av hensyn til guttens sikkerhet.

«I dag kan jeg ikke fatte hva jeg har vært med på.

Det skal aldri skje igjen!»

– MODESTE (15)

Modeste ønsker seg først og fremst tilbake til skolen.

Får han utdanning, vil han kjempe for barna som blir fanget av geriljaen.

REDD BARNA MAGASINET 29

DET SKJER I

VERDEN FOTO REDD BARNA

FORTSATT VERST FOR BARN Til sammen 357 millioner barn i verden er utsatte for krig og konflikt, viser en ny Redd Barna-rapport.

Krigen mot barn blir stadig mer alvorlig, og særlig barn i Syria, Irak og Afghanistan blir hardt rammet. Denne gutten bor i en leir i Idlib, Syria, der antall mennesker tvunget på flukt er på sitt høyeste siden krigen startet.

FOTO REDD BARNA / LJ PASION

FOTO REDD BARNA

SYRIA

DIGITAL SKOLEGANG Skolejenter på noen av skolene i Garowe i Somalia får prøve et nytt digitalt verktøy som skal lære barn å lese og skrive. Programmet Learning Lab, introdusert av Redd Barna, kan brukes uten tilgang til internett og inneholder ett års pensum på Somali.

SOMALIA

30 REDD BARNA MAGASINET

ENDELIG TILBAKE TIL SKOLEN Ei jente får en matboks og skrivepapir før hun igjen skal få begynne på skolen etter at skolen hennes ble lagt i ruiner. Tidligere i vinter opplevde hundre tusen barn i Filippinene at skolene deres ble totalt ødelagt eller dekket av gjørme da en tyfon traff nord i landet. Mange hus ble også feid bort og 164 mennesker omkom i tyfonen, som fikk navnet Pendulonan.

FILIPINENE

VÅPEN-STOPP – MEN IKKE TIL SAUDI-ARABIA Et flertall på Stortinget går inn for å fortsette salget av militærutstyr til land som står bak bombing av boliger, sykehus og skoler i Jemen.Vedtaket kommer til tross for stadig flere signaler i pressen om at norsk militært materiell brukes i krigføringen. To år gamle Aws (bildet), mistet foreldrene sine i et bombeangrep mot huset deres i hovedstaden Sanaa i fjor. Nå bor han sammen med besteforeldrene. Norsk eksport har seksdoblet seg til land som er involverte i det som nå betegnes som verdens verste humanitære katastrofe. Redd Barna krever full stans i salg av militært materiell til disse landene.

FOTO MOHAMMED AWADH

JEMEN

Si din mening

Gå inn på reddbarna.no/ vapensalg og skriv under på oppropet mot våpensalg til land som kriger i Jemen.

REDD BARNA MAGASINET 31

ANNONSE

Barna delte huset og hytta på fjellet.

Og Zara fikk skolegang og rent vann til hele landsbyen.

Foto: Kiselev Andrey Valerevich / Shutterstock / NTB scanpix

At vi en dag blir borte, betyr ikke at vi ikke kan være der for de som kommer etter oss.

Oppretter du et testament, kan du være sikker på at dine nærmeste blir tatt godt vare på etter at du er borte. Ønsker du i tillegg å gi litt til en av dine hjertesaker?

Da må du sørge for at det står i ditt testamente. Det skaper trygghet for dine nærmeste og sikrer at din arv forvaltes slik du ønsker det.

I Redd Barna er vi spesielt ydmyke overfor de gavene vi får gjennom arv. Siden 32 REDD BARNA MAGASINET

1946 har vi skapt store og langvarige endringer for barna som trenger det mest.Vi arbeider langsiktig og sørger for at pengene blir brukt riktig – og der de har mest effekt.

Mange har spørsmål rundt arv og gaver i forbindelse med opprettelse av testament. Ta gjerne kontakt med Katarina Bull, ansvarlig for testamentariske gaver i Redd Barna, for en uforpliktende samtale.

Telefon: 22 99 09 00 eller send en e-post til giverservice@reddbarna.no

Foto: Lucia Zoro/Redd Barna

LITT av det du etterlater deg kan bety ALT for noen som trenger det – skriv testamente

REDD BARNAS ILDSJEL

REDD BARNAS ILDSJEL Hvem: Hamid (15)

– MIDLERTIDIG OPPHOLD ØDELEGGER BARNS LIV OG HÅP 1 Hvorfor sa du ja til å være ungdomsambassadør for Redd Barna?

– Fordi jeg ville hjelpe andre som trenger hjelp.

Jeg tenker også at jeg har opplevd ganske mye grusomt da jeg var på flukt, og jeg liker spesielt å jobbe for barna.

2 Hvilken sak syns du det er aller viktigst å jobbe for?

– Det er mange saker jeg er opptatt av, men spesielt midlertidig oppholdstillatelser i norsk asylpolitikk. Jeg er opptatt av det fordi det ødelegger barns liv og håp.Vi i Redd Barna må ta på alvor at mindreårige asylsøkere forsvinner fra norske asylmottak til andre land.

De barna som forsvinner må integrere seg i andre land og lære et helt annet språk.

3 Hva har du lært ved å være ungdomsambassadør i Redd Barna?

– Jeg har lært mye viktig ved å være ungdomsambassadør i Redd Barna. Blant annet lærte jeg at det finnes så mange mennesker som bryr seg om andre. Det visste jeg ikke.

4 Hva følte du da du fikk vite at du var en av tre finalister til prisen Årets nykommer?

– Jeg ble skikkelig stolt av meg selv. Jeg fikk veldig mye støtte av andre folk, og tenkte at jeg gjør en viktig jobb og burde gjøre enda mer.

5 Hva kan andre ungdommer på din alder gjøre for å hjelpe barn?

– Andre ungdommer kan blant annet snakke med de som trenger hjelp. De kan også lære mer om hvorfor det er så mange millioner barn som er på flukt i hele verden, og de bør føle på hva som skjer med fremtiden til barn som ikke har råd til å gå på skole.

REDD BARNA MAGASINET 33

TEKST OG FOTO FRIDA MARIE GRANDE

Hvorfor: Ungdomsambassadør i Redd Barna og aktivt medlem i ungdomsorganisasjonen Press.

Ble i høst én av tre finalister til prisen «Årets nykommer» som deles ut av Frivillig.no.

UKRAINA / BARNS RETTIGHETER

LIVET PÅ SIDELINJEN Å være funksjonshemmet byr på store problemer for mange barn og foreldre.

I krigsherjede Ukraina må 14 år gamle Natasha se på livet fra sidelinjen.

TEKST ELIN TOFT FOTO LUCA KLEVE-RUUD

Natasha bor i Donetsk øst i Ukraina. Hun har cerebral parese etter en hjerneskade som oppstod ved fødselen, og trenger hjelp til det meste.

– Det hadde vært morsomt å gå i butikker eller andre steder der andre folk er. Men det er ikke noe sted her i nærheten der jeg kan få rullestolen inn, forteller Natasha.

Hun lever i et samfunn som ikke er tilpasset hverken rullestoler eller andre funksjonsnedsettelser. Mamma Nina er hjemme for å ta vare på datteren – noe alternativ finnes ikke. Familien får bare noen hundrelapper i måneden i offentlig støtte.

– Vi må ordne alt selv. Det er ikke lett når det ikke finnes penger. Mannen min har heldigvis litt arbeid, men etter at konflikten oppstod i 2014 har det vært lite å gjøre for ham. Så vi har ikke mye å leve av, sier Nina.

MÅ ORDNE ALT SELV Redd Barna i Ukraina gir pengestøtte særlig til sårbare familier. En familie med et funksjonshemmet barn er særlig sårbar i Ukraina. Derfor har Natasha fått støtte, som i hovedsak er brukt til å kjøpe en lett, innendørs rullestol. Den har forandret livet hennes til det bedre.

Natasha får hjelp til å flytte seg over i den nye rullestolen og viser hvordan hun enkelt 34 REDD BARNA MAGASINET

kommer seg rundt i leiligheten. Hun kan rulle inn på kjøkkenet for å se hva mor lager til middag, eller hun kan trille bort til vinduet for å se ned på folkelivet på gaten under.

– Jeg trodde ikke jeg skulle få bruk for engelsk så fort, sier hun på tydelig engelsk.

Det glimter i øynene hennes når hun forteller om livet sitt i leiligheten, der hun stort sett befinner seg.

Natasha er glad i dyr. Familien har to katter, to papegøyer, fisker, en liten hund og en skilpadde. Siden hun ikke får være sammen med andre barn på skolen, har hun ingen venner på samme alder. Hun hadde noen en gang, forteller hun med øyne som lyser av begeistring. Det bodde en familie over dem i blokken som Natasha ble kjent med. Men så flyttet de.

Natasha forteller at hun ikke får gå i en vanlig klasse på skolen. Hver dag kommer det lærere hjem til henne som underviser henne i ulike fag.

– Som i musikk, tegning og engelsk, som jeg liker godt. Noen lærere er hyggelige, andre liker jeg ikke så godt, forteller Natasha.

RETT TIL Å GÅ PÅ SKOLE – Barn med funksjonshemminger blir ofte ensomme, særlig hvis de ikke får gå på skole, sier Christine Rackwitz i Redd Barna.

«Det hadde vært morsomt å gå i butikken.

Men det finnes ingen steder jeg kan få rullestolen inn» – NATASHA (14)

Hun jobber spesielt med barn med funksjonsnedsettelser, og har sett hvordan de i mange samfunn møter barrierer, faller utenfor og blir diskriminert.

– I utgangspunktet har alle barn rett til universell tilgang til skole og utdanning.

Med tilrettelegging på skoler kan mange funksjonshemmede barn ha stor nytte av å få utdanning. De får lære, og kanskje enda viktigere: de får ta del i et sosialt miljø. Inkludering i et fellesskap er ofte like viktig som selve læringen. Derfor er det ønskelig at funksjonshemmede barn blir inkludert i vanlige skoleklasser og at de ikke blir holdt hjemme, selv om de kan få hjemmeundervisning, sier Rackwitz.

Natashas (14) skole og resten av samfunnet er dårlig tilrettelagt for rullestolbrukere. Hun er derfor isolert hjemme og kjenner ingen andre barn på samme alder.

Det er ikke bare de fysiske barrierene sm møter barn med funksjonshemminger, slik som i Natashas tilfelle. De kan også bli møtt med stigmatisering og negative holdninger. I noen lokalsamfunn blir funksjonshemmede barn sett på som verdiløse og nytteløse, uten mulighet til å bidra til fellesskapet, en byrde. Slike holdninger bunner i mangel på kunnskap, og kan få store konsekvenser, forteller Rackwitz.

Redd Barna jobber med myndighetene for å bedre forholdene for funksjonshemmede barn, og for å øke kunnskap om barn med funksjonsnedsettelser i lokalsamfunn.

– Det er viktig å få på plass systemer og tjenester som også ivaretar funksjonshem-

mede barns behov og rettigheter, understreker Christine Rackwitz.

KREVENDE FOR FAMILIENE Mamma Nina forteller om hva som skjedde da den væpnede konflikten kom til byen i 2014, at Natasha naturlig nok ble veldig redd og at språket hennes forandret seg og ble dårligere. Ødeleggelsene var store, og mange hus ble ødelagte. Halve byen er faktisk borte.

En gang i blant bretter Nina opp ermene og bærer Natasha med alle trappene fra leiligheten i 4. etasje. Jenta blir tyngre og tyngre ettersom årene går, men heldigvis er Nina sterk. Hun bærer også ned en

gammel, velbrukt rullestol som kan brukes ute. For Natasha betyr det en avveksling fra det trange livet i leiligheten. De besøker bestemor som bor et annet sted i byen, eller de går til en park der de får frisk luft.

Rackwitz i Redd Barna sier at de økonomiske utfordringene er ekstra store for foreldre med barn med funksjonsnedsettelser i land uten offentlige tilbud.

– Hvordan skal du kunne jobbe hvis du har et barn som krever pass døgnet rundt?

Familier med funksjonshemmede barn ofte de aller fattigste og mest sårbare familiene. Derfor er de blant de aller viktigste å gi støtte, sier hun.

REDD BARNA MAGASINET 35

MYANMAR / BANGLADESH

36  REDD BARNA MAGASINET

I MYANMAR / BANGLADESH

TEKST TUVA KRISTENSEN WÆRDAHL FOTO HANNA ADCOCK

ET FOLK PÅ FLUKT De er en av verdens mest forfulgte minoriteter, ifølge FNs generalsekretær. Nå lever nesten én million rohingyaer statsløse i provisoriske gjørmeleire i Bangladesh. Hva har skjedd som har gjort at over 688 000 rohingyaer har måttet flykte fra sine hjem i Myanmar?

Sajidas (12) familie eide et stort landområde i Myanmar. Hun elsket livet sitt i hjemlandet, men ble tvunget på flukt. Nå får hun hjelp av Redd Barna og vil lære å skrive og lese.

REDD BARNA MAGASINET 37

MYANMAR / BANGLADESH

Stadig nye overgrep mot rohingyaene avdekkes. Sajida*, 12, var en av dem som måtte flykte til nabolandet Bangladesh.

KINA

INDIA

Cox’s Bazar

MYANMAR

THAILAND

FAKTA MYANMAR / BANGLADESH MM

MM

MM

Redd Barna har arbeidet i Cox’s Bazar siden 2012, og deler blant annet ut mat, vann, presenninger, hygiene- og husholdningsartikler, varme klær og tepper.

Mange av barna som ankommer Bangladesh har mistet familiene sine under flukten, noen har også sett sine nærmeste bli drept. En viktig oppgave for Redd Barna har vært å registrere og gi beskyttelse til de enslige barna, samt å spore opp og gjenforene barn med overlevende familiemedlemmer.

I tillegg til å drive helsetjenester, driver Redd Barna også mer enn 50 barnevennlige områder, lekeområder og læringssentre i de midlertidige leirene. Her kan barn leke, lære og føle seg trygge.

38 REDD BARNA MAGASINET

I Bangladesh, i et område som heter Cox’s Bazar, har frodige, grønne åser blitt forvandlet til overfylte, midlertidige bosetninger.

Overalt står det bambushytter med tak og vegger av Gry Ballestad, plast og presenninnødhjelpssjef i Redd ger. Når det regBarna ner, blir den harde bakken omgjort til en tykk, gjørmete masse, og skittent, forurenset vann oversvømmer området.

De smale veiene og provisoriske trappetrinnene i det kuperte terrenget er som en bikube full av aktivitet. Skjorteløse menn bærer på store bunker av bambus, mens enslige barn vandrer på jakt etter mat, penger eller noe de kan gjøre.

Redd Barnas nødhjelpssjef, Gry Ballestad, sier at hun aldri har sett så mange barn samlet på ett sted. Hun har nylig vært og besøkt området, og beskriver det som tett i tett med mennesker som lever under kummerlige forhold.

– Folk har kommet dit i det de sto og gikk i. Sultne, desperate og uten eiendeler. Mange barn har ikke engang sko, forteller hun.

FOTO: REBECCA JAFARI

BANGLADESH

GRUSOMME HENDELSER I Cox’s Bazar er nærmere 60 prosent av de nyankomne rohingyaene barn. En av dem er 12 år gamle Sajida. Hun bor under en presenning etter å ha vært på flukt i ti dager.

– Vi var redde. Det var som å bli jaktet på. Militæret skjøt til og med en mann rett foran øynene våre. I tre dager spiste vi ingenting, vi satt bare og ventet på en båt som kunne ta oss over elven, som skiller Bangladesh fra Myanmar. Noen døde av overopphetelse og noen ble skutt. Vi var så redde. Mine tre yngre søsken og jeg klarte ikke gjøre annet enn å gråte, forteller hun til Redd Barna.

24 år gamle Rehema forteller at hun har sett en kvinne og en baby bli brent levende.

– Jeg så en soldat helle bensin over en høygravid kvinne. Deretter satte han fyr på henne. En annen soldat grep fatt i en baby fra morens armer og hev barnet inn i flammene. Navnet hans var Sahab, og han var ikke engang ett år gammel. Jeg kommer aldri til å glemme skrikene, forteller hun.

Ballestad sier at disse barna er dypt traumatiserte og at de nå lever under forhold som ikke egner seg for barn.

– I tillegg vil det bli født over 48 000 nye rohingya-barn i leirene dette året. Allerede fra første åndedrag vil disse barna kjempe mot alle odds, sier hun.

FOTO MARIA DE LA GUARDIA

FRA FORFØLGELSE TIL ETNISK RENSING Undertrykkingen av den muslimske rohingya-minoriteten i det buddhist-dominerte Myanmar har pågått i mange år.

Den eskalerte 25. august i fjor da en gruppe rohingya-opprørere fra Arakan Kristian Stokke, Rohingya Salvation Army (ARSA) angrep professor i samfunnsgeografi politi- og militærved Universitetet i poster i den myanOslo marske delstaten Rakhine.

Militæret i Myanmar svarte med drap og voldtekter, og satte fyr på hele landsbyer, ifølge flere rapporter fra FN. De har kalt angrepet for etnisk rensing. Siden har en befolkning på størrelse med Oslo lagt på flukt fra sine hjem i Myanmar og over grensen til Bangladesh. De fleste av dem til samme område.

Kristian Stokke, professor i samfunnsgeografi ved Universitet i Oslo, sier at rohingyaenes opprinnelse er omstridt.

– Rohingyaene mener selv at de nedstammer fra muslimske handelsfolk som slo seg ned i regionen for 1000 år siden. På den

FOTO: JO STRAUBE

Disse midlertidige bosetningene har blitt det nye hjemmet til de 688 000 nylig ankomne rohingyaene.

andre siden mener myndighetene, og en utbredt del av den myanmarske befolkningen, at rohingyaene har kommet i nyere tid og er ulovlige innvandrere fra Bangladesh som ikke hører hjemme i landet, forklarer han.

Stokke sier det kan være noe sant i begge påstandene.

– Tidligere var ikke Nord-Rakhine et grenseområde siden dagens territorielle stater ikke eksisterte. Rohingyaene har vært tilstede i dette området lenge, kanskje så langt tilbake som for 1000 år siden. Men det er nok også sant at en del rohingyaer kom til regionen i forbindelse med portugisisk handel på 1500-1600-tallet, samt under britisk kolonitid. Disse kom da fra det som i dag er Bangladesh, forklarer Stokke.

RETTSLØSE UTEN STATSBORGERSKAP Stokke forteller at den myanmarske statsborgerskapslovgivningen er basert på en sterk idé om nasjonale raser, med åtte nasjonale raser og 135 godkjente etniske grupper i landet. I statsborgerskapsloven fra 1982 er rohingyaene ikke anerkjent som én av disse gruppene og dermed ikke gitt fullt statsborgerskap.

Uten statsborgerskap står rohingyaene også uten grunnleggende rettigheter i Myanmar.

– De har ikke bevegelsesfrihet, mangler

sikkerhet, og er en gruppe som generelt er helt rettsløse. Det har de vært i lang tid. At det finnes en opprørsgruppe blant rohingyaene har vært et påskudd for militæret til å gå til angrep mot dem, uten å skille mellom sivile og opprørere. Det vi har sett siden 25. august i fjor kan dermed kalles en etnisk rensing mot rohingyabefolkningen, sier Stokke.

STADIG NYE MENNESKER OVER GRENSEN Før masseflukten startet bodde det allerede over 200 000 rohingyaer i Cox’s Bazar.

Denne delen av Bangladesh var i utgangspunktet svært fattig, og ankomsten av hundretusener av mennesker har sprengt alle lokale tjenester.

Ifølge Ballestad strømmer det daglig nye rohingya-flyktninger over grensen.

Alle forteller de samme historiene, om dødelige angrep på landsbyer og en desperat flukt for å overleve.

– Rohingyaene er fullstendig avhengig av humanitær hjelp utenfra. De er fra før en svært marginalisert folkegruppe, som i liten grad har fått vaksinering og andre helsetjenester. Da jeg besøkte leirene var det utbrudd av difteri, og like før hadde det vært tilfeller av meslinger og kolera. Vi er hele tiden bekymret for nye sykdomsutbrudd og frykter en stor helsekrise. Dette er ikke over, avslutter hun.

REDD BARNA MAGASINET 39

PÅ NETT MED REDD BARNA Har du ris, ros, spørsmål eller kommentarer til Redd Barnas arbeid?

Vi vil gjerne høre fra deg! Følg og lik oss på sosiale medier, si din mening og del saker du mener er viktige med andre. Her er noe av det som har skjedd på våre på Facebook,Twitter og Instagram-sider siden sist:

INSTAGRAM

TWITTER Leger Uten Grenser @msfnorge Kondolerer til våre kollegaer i @Redd Barna etter angrepet i Jalalabad.

Hjelpearbeidere skal ikke angripes!

Aftenbladet.no @StvAftenblad Det er ekstremt skuffende at våpeneksporten til alle landene som deltar i den Saudi-ledede koalisjonen i Jemen, ikke stanses, mener Redd Barna og Changemaker. bit. ly/2Bcxt0V

iforizabell OHungry?.. ! Hei!! @reddbarna og @changemakernor gjør noe super viktig akkurat nå!!! Signer på oppropet!!! LINK I B10!

17. januar skal utenrikskomiteen i Stortinget legge frem sin innstilling til om Norge skal stanse all eksport av våpen og annet forsvarsmateriell til landene i koalisjonen.

Me har frem til 17. januar på å overbevise medlemmene i komiteen om at Norge må ta fullt ut avstand fra den brutale krigen i Jemen, og stanse SALGET. DET E SÅ VIKTIG AT DE FÅR FLEST MULIG SIGNATURER!! @2minutter @mariannvikphoto @heltrita

porsgrunn.press I dag har vi stått på stand med Redd Barna for å få flere til å bli kulturvenn!

simsamsom @simsamsom 1 Svar til @StvAftenblad Ja la oss først bombe de ned og så ringe FrP og si at vi ønsker IKKE at de der folka skal komme hit! #herligalondon #jemen @ReddBarna @UNICEFNorge @ nrknyheter

Rihanna @rihanna .@erna_solberg #throwback to 1 year ago when we talked about how important it is to #FundEducation. Now it’s time ... Will Norway lead in Senegal on 2/2/18 with a $375M USD pledge to @GPforEducation? @glblctzn @claralionelfdn

norwayinmexico Today I met with representatives from @savethechildren in #Nicaragua. Impressive, outspoken and committed to promoting children’s rights in their communities #youth #leadership #makingadifference

reddbarna Hadde det ikke vært kult hvis Norge var det kule landet som sa: «Men du, det gjør ikke vi lenger»? Tusvik&Tønne er enig med oss i at Norge må slutte å selge våpen til land som kriger i Jemen! Bli med og si fra på reddbarna.no/STANS (link i bio) #STOPPVÅPENSALGET @lisingsbarnet @sigridbondetusvik

HER ER VI:

@reddbarna 40 REDD BARNA MAGASINET

www.facebook.com/ reddbarna

www.twitter.com/ reddbarna

redd_barna

www.reddbarna.no

VINTER

DET FINNES DÅRLIGE KLÆR Når gradestokken kryper under null kler vi på barna varmt ulltøy.

Men hva hvis du måtte velge mellom mat og varme klær? Slik er det for mange familier som har måttet flykte fra hjemmene sine på kort varsel. Redd Barna jobber i noen av de kaldeste områdene for å gi barn beskyttelse og varme klær. Her forteller noen av dem hva de har hatt på seg – og hvordan de nå har fått hjelp.

TEKST DAVID BRÆNDELAND FOTO LUCA KLEVE-RUUD KART ÅSMUND GRAVEM REDD BARNA MAGASINET 41

VINTER

RAHMATULLAH (5)

Land: Afghanistan Kaldeste temperatur: -10ºC (Sheberghan, Jawzjan)

Rahmatulla kommer opprinnelig fra Shreen Thagab-distriktet, i Afghanistan – før han måtte flykte med mamma, pappa, sine to søstre og fire brødre til flyktningleiren i Sherberghan. Dette er de eneste klærne Rahmatullah har. Han bruker de både sommer og vinter.

«Jeg savner landsbyen min og hagene som jeg og vennene mine lekte i. Her er det ikke noe sted å leke. Mamma vil ikke at vi skal leke ute. Hun sier at vi ikke kjenner området rundt oss og at det kan være mange ukjente mennesker som kan skade oss her.»

42 REDD BARNA MAGASINET

VINTER

BABI (8)

Land: Nepal Kaldeste temperatur: -1ºC (Mahottari-distriktet)

Familien til Babi bor i Mahottaridistriktet i Nepal. De overlever vinteren ved å samle brensel fra skogen i nærheten. Huset deres er laget av strå og gjørme, og de har hverken seng, madrass eller tepper for å holde varmen. Noen dager fyrer de i vedovnen. Alle ligger tett rundt den, men de sover knapt, siden ovnen ikke holder varmen hele natten.

«Gulvet blir så kaldt at det gjør vondt når jeg tar de første stegene på det om morgenen. Jeg har ingen sko. Jeg hadde ingen sko forrige vinter heller. Ingen av oss i familien, unntatt pappa, har sko. Jeg har bare ett sett med klær til vinteren. De er ikke så varme. Jeg skjelver hele tiden.

Etter at mamma døde måtte jeg ta mye av husarbeidet - hente vann, ta oppvasken og ta vare på mine to yngre brødre. Klærne mine blir våte når jeg bærer vann og jeg har ikke noe annet å bytte til. Frosten trenger inn i føttene når jeg går rundt i huset og gjør husarbeid.

Jeg føler at føttene mine er numne.

Men jeg må likevel bare fortsette å jobbe.»

REDD BARNA MAGASINET 43

VINTER

NADIA (4 1/2)

Land: Libanon Kaldeste temperatur: -10ºC (Beeka-dalen)

Nadia ble født i Raqqa, i Syria, i 2012. Samme året ble pappaen til Nadia drept. Livet skulle aldri bli det samme som før. Moren flyktet med Nadia og syv søsken til Libanon, der de nå bor i et telt i en flyktningleir i Bekaa-dalen. Nå jobber mamma på en gård, og tjener bare så vidt nok til å kjøpe brød.

«Disse klærne er bokstavelig talt alt Nadia har. Jeg gruer meg til vinteren kommer, fordi jeg vet at barna mine kommer til å fryse.

Jeg ser på fingrene deres og tenker at de kommer til å falle av. Jeg vet ikke hvor kaldt det blir, men jeg er ganske sikker på at det er kaldere enn fem minusgrader, spesielt om natten» sier Amsha, Nadias mamma.

«Jeg har brukt denne pysjen og jakken hver eneste vinter. Den gjør meg litt varm, men ikke om natten.

Skoene mine liker jeg, fordi det er de eneste skoene jeg har. Jeg fikk de av søsteren min, men de er veldig store» sier Nadia (4 1/2 år).

44 REDD BARNA MAGASINET

TAKK TIL VÅRE HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE

TAKK! Takket være din innsats får barn i Libanon, Nepal og Afghanistan varme klær og beskyttelse mot kulde, krig og overgrep. Barna på bildene er blant dem.

Dressmann støtter prosjektet Work2Learn i Bangladesh, som gir unge i tekstilindustrien yrkesutdanning.

Les mer på nett: Gå inn på reddbarna/ historier/vinter og les flere historier om barns vinterklær.

Gjennom støtte til Redd Barnas arbeid bidrar Hydro til at barn får vokse opp i bærekraftige lokalsamfunn.

BDO støtter Redd Barnas arbeid med utdanning, samt vårt katastrofe-arbeid. I tillegg bidrar BDO med pro bono-arbeid.

BABI (8)

Accenture bidrar med pro bono-rådgivning i forbindelse med videreutvikling av Redd Barnas arbeid med mindreårige asylsøkere.

TAKK TIL VÅRE PROSJEKTPARTNERE

TAKK TIL VÅRE KAMPANJEPARTNERE

NADIA (4 1/2) Dersom du ønsker å bli fastgiver send REDDE til 2230 (75,- pr. mnd.)

SUIT • DENIM • FASHION

RAHMATULLAH (5) REDD BARNA MAGASINET 45

REDD BARNA MENER

HELLER BENSIN PÅ ET BRENNENDE BÅL «Enhver krig er en krig mot barn», sa Redd Barnas grunnlegger, Eglantyne Jebb, for nesten hundre år siden. Dessverre er det like sant i dag.

Krigen i Jemen har vart i snart tre år. Over 22 millioner mennesker trenger hjelp. Og aller hardest rammet i denne krigen, er barna. Hvert tiende minutt dør et barn under fem år, som følge av sykdom eller sult.

Alle de krigførende partene bryter krigens regler. Alle er på FNs svarteliste fordi de begår grove forbrytelser mot barna i Jemen. Ingen av partene bør få kjøpe militært utstyr de trenger for å føre denne krigen.

Alle barn har rett til å være trygge.

I over to år har Redd Barna bedt Norge om å stanse salget av norsk militært materiell til landene som deltar i den brutale krigen i Jemen. Ved årsskiftet stanset regjeringen endelig salget av våpen og ammunisjon til ett av landene - De Forente Arabiske Emirater.

Hilsen Tove R. Wang generalsekretær i Redd Barna

«Siden krigen i Jemen startet er eksporten fra Norge nesten seksdoblet.»

46 REDD BARNA MAGASINET

Det er bra – men det er dessverre ikke nok.

Siden krigen i Jemen startet, har den norske eksporten nesten seksdoblet seg. 17. januar hadde Stortingets utenrikskomité sjansen til å stanse det norske salget, en gang for alle. «Jobb for fred - ikke hell bensin på et brennende bål» var bønnen til norske politikere, fra én av våre støttespillere – en jemenittisk menneskerettsaktivist.

Isteden gikk flertallet i komiteen, alle utenom SV og KRF, inn for å la salget fortsette.

Og støtter dermed en krig som har vart i over 1000 dager. En krig der skoler, sykehus og nabolag bombes. En krig der barn dør.

Norge har et selvstendig ansvar for å sikre at utstyret vi eksporterer ikke brukes til å begå eller bistå i brudd på krigens regler.

Fram til norske myndigheter kan garantere at norsk militært utstyr ikke brukes i Jemen må de umiddelbart stanse alt salg til alle partene i krigen.

FOTO SOFI LUNDIN/REDD BARNA

Mary (9) kommer daglig til Redd Barnas barnevennlige område ved bosetningen Agojjo i NordUganda. Her på senteret får barna mulighet til å komme på dagtid for å leke og lære.

TALLENES TALE

89,4 % går til Redd Barnas arbeid for barn

Slik bruker Redd Barna sine inntekter: I 2016 hadde Redd Barna 869 millioner kroner i inntekter fra faddere, givere, bedrifter og Norad.

Her ser du hvordan Redd Barnas inntekter blir brukt.

10,6 % brukes til administrasjon og å skaffe inntekter REDD BARNA MAGASINET 47

FOTO SOFI LUNDIN

RETURADRESSE: REDD BARNA, 4896 GRIMSTAD

«Se så fine vi er!» Tvillingene Apio og Acen er kjempeglade over de flotte flettene som de har fått i håret, og viser dem fram til alle som vil se. Familien til de to livlige femåringene er flyktninger fra SørSudan og bor nå i Adjumani i Nord-Uganda. Tvillingene, som går på skole i Redd Barnas mottakssenter, er blant de over 1 million menneskene som har måttet flyktet fra Sør-Sudan til Uganda etter at borgerkrigen brøt ut i hjemlandet for fire år siden.