Redd Barna-magasinet 4/2014

Redd Barna

magasinet 4/2014

BARNEMINISTEREN:

EPIDEMI:

ET BARN SOM LIDER, ER ETT BARN FOR MYE

EBOLA RAMMER BARNA HARDT

TROND VIGGO:

VAR FLYKTNING:

TULLER OM ALVORLIGE TING

NÅ HJELPER HAN ANDRE

FOTO: FACUNDO ARRIZABALAGA/SCANPIX

VI HYLLER MALALA:

FØRSTE BARN SOM HAR FÅTT NOBELS FREDSPRIS

B L I F A D D E R PÅ T E L E F O N 2 2 9 9 0 9 0 0 E L L E R R E D D B A R N A . N O

REDD BARNA

MENER

Barnas fredspris

TOVE ROM SA AS WANG GENER AL SEK R E TÆR R EDD BAR NA

Årets fredspris er en barnerettighetspris! TOVE ROM SA AS WANG GENER AL SEK R E TÆR R EDD BAR NA

Når tusenvis av barn feirer årets fredsprisvinnere over hele landet 10. desember, er det ikke bare til ære for Malala og Kailash, men til alle dem som arbeider for å oppfylle barns rettigheter verden over. Du som støtter Redd Barnas arbeid har en liten aksje i den prisen, du også.

RR dBBaranrana ededBarna Redd magasmag asin inet et 4/20 4/201 magasinet 4/2014 4 14

BARNEMINIST

TROND VIGGO

: BARN FOR MYE TROND TULL VIGGO: ER OM TULLEALVO R OMRLIGE TROND VIGGO: ALVOR TING LIGE TULLER TING OM ALVORLIGE TING

NÅ HJEL HJELPE NÅNÅ HJELPER R PER HAN AND HAN ANDRE HAN ANDRE RE

ANPIX

ARRIZABALA GA/SCANPIX

VI HYLLER MALALA: FØ FØ RSRS BA TETE RN BA RN SO SO MM FØRSTE BARN SOM HR AR FÅ HA TT NBE TT OBE NO LSLS HAR FÅ FÅTT NOBELS ED FRFR SP ED RI SP RIS S FREDSPRIS

B L I FA D D E R PÅ T E B L I F A D D E R PÅ L T E L E F O NE F2O2N9 2 2 9 9 0 9 0 0 9 09 00 ELL ELLER R DAN BRANR. N ABR B L I F A D D E R PÅ T E L E F O N 2 2 9 9 0 9 0 0 E LE LRE RR ERDEDDBEDD AN.O N .O A NO

I 2013 hadde Redd Barna 610 millioner kroner i inntekter fra faddere, givere, bedrifter og NORAD. Her ser du hvordan Redd Barnas inntekter blir brukt.

2  REDD BARNA MAGASINET

90,6 prosent går til Redd Barnas arbeid for barn 9,4 prosent brukes til administrasjon og å skaffe inntekter

HARDT HARDT HARDT

VAR FLYKTN FLYKTNING VARVAR FLYKTNING: : ING:

SLIK BRUKER REDD BARNA SINE INNTEKTER n n

EPIDEMI: EPIDEM EPIDEMI:

I: EBO EBOLA LA RAM RAMEBOLA RAMMER BARN MER BARNA MER BARNA A

VI HYLLER VI HYLLE MAL ALA : R MALA LA:

ARRIZABALAGA/SC

Årets fredspris er en barnerettighetspris!

EREN:

BARNEMINET ISTEREN: BARN SOM ET BARN LIDE SOM R, ER ETT ETT FOR ET BARN BARN FOR SOMMYE MYE LIDER, ER ETT BARNEMINISTEREN: LIDER,BARN ER

FOTO: FACUNDO

Malala er dessverre ikke alene om å oppleve at det kan være farlig å gå på skolen. Det er registeret angrep på skoler og universiteter, lærere, elever og

Jeg var til stede da Malala talte under FNs generalforsamling i fjor. Opp gjennom årene har jeg sett og hørt mange prominente talere. Men jeg har opplevd få som har fått publikums oppmerksomhet på samme måte som Malala. Allerede før hun nådde talerstolen satt forsamlingen musestille og forventningsfull. Hun sier at hun ikke vil ha hevn over Taliban, men vil at deres døtre og sønner skal få utdanning. Hun appellerer til verden om ikke å sende våpen og soldater til Afghanistan, men penner, bøker og lærere. Det er et kraftfullt fredsbudskap!

FOTO: FACUNDO

De som måtte mene at det er et upolitisk og ukontroversielt valg, må tro om igjen. Det er ikke upolitisk å hevde jenters rett til utdanning eller kreve slutt på barnearbeid. Malala ble skutt i hodet i en alder av 15 år fordi hun hevdet jenters rett til utdanning, og lever stadig med drapstrusler. Barnearbeid er akseptert i store deler av India der Kailash har sitt virke, og ikke alle er glade for at Nobelprisen belyser dette. Selv mener han at prisen er en heder til alle barn som fremdeles lever i slaveri.

studenter i 70 land i perioden 2009– 2013. I mange tilfeller er dette målrettede angrep mot utdanning og hva utdanning representerer. Kidnappingen av 230 jenter i Nigeria er et ferskt eksempel på hvordan jenters tilgang til kunnskap kan oppfattes som en trussel.

FOTO: FACUNDO ARRIZABALAGA/SCANPIX

Hvert år siden 1997 har Redd Barna arrangert barnas fredsprisfest, der barn på sine egne premisser får feire vinnerne av Nobels fredspris. Det er alltid stas, men jeg må innrømme at vi gleder oss ekstra i år som prisen har gått til arbeidet for barns rettigheter, og for første gang i historien til en person under 18 år – et barn. Malala Yosafzai og Kailash Satyarthi får prisen for deres kamp mot undertrykkelse av barn og ungdom og for alle barns rett til utdannelse. Jeg har vært så heldig å møte begge prisvinnerne flere ganger, og de har gjort stort inntrykk hver på sin måte.

PÅ FORSIDEN: Denne gangen står Nobels Fredspris i fokus i Redd Barnamagasinet.

FOTO: TANYA MALOTT/REDD BARNA

BARNESLAVERI: Med stort personlig mot har Kailash Satyarthi ledet ulike former for fredelige protestaksjoner og demonstrasjoner, for å rette søkelyset mot grov utnyttelse av barn for økonomisk gevinst. Han har også bidratt til utviklingen av sentrale internasjonale konvensjoner om barns rettigheter, heter det i Nobelkomiteens begrunnelse.

REDD BARNA MAGASINET 3

FOTO: MONEY SHARMA/SCANPIX

BESKYTTELSE: – Alle barn må gå på skole. De må ikke bli ofre for krig. Verdenssamfunnet må beskytte barn og sikre at de får en framtid, sier Malala Yousafzai, tidenes yngste fredsprisvinner. På bildet besøker hun en skole for syriske flyktninger i Jordan, der hun samarbeider med Redd Barna for å gi flyktningbarn utdanning.

FREDSPRISEN

SEND INN DIN FREDSSELFIE

Frem til 10. desember kan barn fra hele Norge sende inn sine fredsselfies, som skal brukes under fredsprisfesten. Barn kan også sende inn spørsmål til Malala og Kailash, og noen spørsmål vil bli trukket ut og bli stilt til fredsprisvinnerne av barna på scenen. Gå inn på www.reddbarna.no/fredsprisfesten for mer informasjon.

4  REDD BARNA MAGASINET

Tidenes fest for fredsprisvinnerne Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi får årets fredspris for sin kamp for barns rettigheter. Redd Barna vil samle over 10 000 barn på Rådhusplassen til fredsprisfest, slik at flest mulig skal få møte og hylle de modige fredsprisvinnerne. TEKST: KRISTIN SOMMERSETH

10. desember kl.11 møter mange tusen barn fra 5. til 7. klasse i Oslo på Rådhusplassen for å se og høre Malala og Kailash i samtale med barna i festkomiteen. De 12 sjuendeklassingene fra Sagene og Lindeberg skole lover et spennende og variert show med kjente artister. Men det viktigste for festkomiteen er å få fram budskapet om at alle barn har rett til å gå på skole, og til å få et godt liv. Og at de voksne må høre på barna, fordi det er de som er framtiden. Sommerfugler i magen Barna i festkomiteen gleder seg enormt til å få møte Malala og Kailash. På forhånd håpet de at Malala skulle få fredsprisen, og jubelen sto i taket da Thorbjørn Jagland nevnte hennes navn. Og etter at barna har fått vite mer om Kailash og hans arbeid, så synes de han også har gjort en flott jobb og risikert mye for å hjelpe barn.

FEST I BERGEN

I Bergen arrangerer Redd Barna for første gang en stor fredsprisfest i Grieghallen, med over 1000 barn. Det blir direktesending på festen i Bergen når fredsprisvinnerne blir intervjuet i Oslo. Ellers har de sin egen fest med artister og underholdning. Barn er programledere på scenen, i Bergen som i Oslo. – Det er en delt pris fordi Kailash har jobbet for indiske barn, slik at de ikke skal bli tvunget til å jobbe, men i stedet få en bra utdanning. Så Malala og Kailash har mye til felles. Jeg synes det er fint at prisen ble delt mellom dem, sier Richard Georgemanisegaran fra Lindeberg skole. – Det er skikkelig kult at de vant, fordi de fortjener det. De har jobbet veldig hardt for

barn, begge to, Malala har til og med blitt skutt i hodet av Taliban. Likevel har hun kjempet videre og blitt enda modigere. Så jeg vil bare gratulere, sier Jaleela Jewili Ibrahim, også fra Lindeberg skole. – Jeg får sommerfugler i magen og jeg begynner å smile masse av at jeg får møte heltene våre. Jeg vil spørre dem om hva som var grunnen til at de tok denne jobben med å få slutt på barnearbeid og kjempe for at jenter får gå på skole, sier Richard. Barn bryr seg Redd Barna ønsker at alle som vil, skal få være med på møtet med Malala og Kailash. Derfor filmer og sender Redd Barna festen direkte, slik at barn over hele landet kan se den i klasserommene. Voksne kan følge festen på Redd Barnas sider. Det er 18. året på rad Redd Barna arrangerer fredsprisfest. Barna i Oslo er ikke i tvil REDD BARNA MAGASINET 5

FOTO: REDD BARNA/INGE LIE

FREDSPRISEN

GLEDER SEG: Seks av de tolv barna som er i festkomiteen øver i studioet til Redd Barna. Gjengen fra Sagene og Lindeberg skole gleder seg til å holde tidenes fredsprisfest.

om hvorfor de skal lage den største barnefesten Redd Barna har hatt for fredsprisvinnerne noen gang. – Vi skal lage en så stor fest for Malala og Kailash fordi de har gjort veldig mye for verden, men mest for barn. Og vi er barn, så de fortjener at vi feirer dem, sier Vegard Skotte Nordheggen fra Sagene skole. – Vi vil ha 10 000 barn på Rådhusplassen fordi Malala er et barn og hun er flink til å si budskapet sitt. Jeg tror at hvis flere får barn får vite hva hun mener, så er det større sjanse for at hun får det til, sier Jil Sira, også fra Sagene. – Vi vil ha så mange barn på festen fordi de sikkert vil se og høre på Kailash og Malala, siden de har gjort så mye for mange barn i verden. Vi vil vise dem at barn også bryr seg, 6  REDD BARNA MAGASINET

sier Alexandra L. Emna Q. Hagen, en annen av jentene fra Sagene skole. Fred og utdanning Barna er også helt klare på at denne fredsprisen betyr veldig mye for barn, og at barn kan være med på å skape fred. – Barn kan gjøre noe for fred, fordi barn ikke vil ha krig. Barn vil ha fred, mye mer enn det ser ut som om voksne har lyst til. Det er de voksne som kriger, ikke barn, sier Molad P. Tesfaldet, fra Lindeberg skole. – Barn kan si fra til voksne. Barn bør ha en sterkere stemme enn voksne, selv om det ikke er sånn nå. Barn kan gjøre inntrykk, så de kan gjøre en forskjell, sier Guro Tamburstuen Slåen, også fra Lindeberg.

Både Malala og Kailash kjemper for at barn skal få utdanning, ikke bli tvunget til å arbeide eller bli undertrykt på andre måter. Festkomiteen mener utdanning er det viktigste barn trenger for å få en bedre fremtid. – Du får mye mer ut av livet, hvis du får utdanning og får jobb. I tillegg kan du hjelpe andre hvis du har utdanning. Du kan lære andre, og det er veldig bra. Hvis du er fattig, så får du ikke noe ut av livet, og da kan du bli fattig resten av livet, sier Jil. – Uten utdanning så kan du ikke gjøre noe i livet. Hvis du har utdanning så kan du lære bort til andre barn, sånn at de også kan lære videre til flere barn, og så lærer alle av hverandre. Slik kan du få et bedre liv, sier Samir Ali Shakir fra Lindeberg skole.

11 000

barn i Oslo og Bergen skal hylle fredsprisvinnerne

DETTE ER NOBELKOMITEENS BEGRUNNELSE: Den Norske Nobelkomite har bestemt at Nobels fredspris for 2014 skal tildeles Kailash Satyarthi og Malala Yousafzay for deres kamp mot undertrykkelse av barn og ungdom og for alle barns rett til utdannelse. Barn skal gå på skole, ikke utnyttes for økonomiske formål. I verdens fattige land er 60 prosent av befolkningen i dag under 25 år. Det er en forutsetning for en fredelig utvikling globalt at barn og unges rettigheter respekteres. Særlig i konfliktområder bidrar overgrep mot barn til at konflikter føres videre gjennom generasjoner. Med stort personlig mot har Kailash Satyarthi, i tradisjonen fra Gandhi, ledet ulike former for protestaksjoner og demonstrasjoner, alle fredelige, for å rette søkelyset mot grov utnyttelse av barn for økonomisk gevinst. Han har også bidratt til utviklingen av sentrale internasjonale konvensjoner om barns rettigheter. Malala Yousafzay har, tross sin unge alder, allerede i flere år kjempet for jenters rett til utdannelse og har ved sitt eksempel vist at også barn og unge kan bidra til å bedre sin egen situasjon. Hun har gjort dette under de mest farefulle omstendigheter. Gjennom sin heltemodige kamp er hun blitt en ledende stemme for jenters rett til utdannelse.

BEGGE FOTO: VEGARD WIVESTAD GROTT/SCANPIX

Nobelkomiteen ser et viktig poeng i at en hindu og en muslim, en inder og en pakistaner møtes i en felles kamp for utdanning og mot ekstremisme. Mange andre personer og institusjoner i det internasjonale samfunn har også bidratt. Det er beregnet at det i dag finnes 168 millioner barnearbeidere rundt om i verden. I 2000 var tallet 78 millioner høyere. Verden er kommet nærmere målet om avskaffelse av barnearbeid. Kampen mot undertrykkelse og for barn og unges rettigheter bidrar til realiseringen av det «brorskap mellom nasjonene» som Alfred Nobel omtaler i sitt testamente som et av kriteriene for Nobels fredspris.

REDD BARNA MAGASINET 7

AFGHANISTAN

Lærer barna sine å lese – kan ikke lese selv Det enkle er ofte det beste! I Afghanistan støtter Redd Barna mødre som vil lære barna sine å lese. Og selv om de ikke kan lese selv, klarer de å gi barna sine leseglede. TEKST: NORA BARKER FOTO : ZUBAIR SHAIRZAY

Programmet heter «Lys for læring», og har så langt nådd 360 andreklassinger og mødrene deres i Bamiyan-provinsen. Mødrene får innsikt i hvor viktig lesing er, og opplæ-

ring i hvordan de kan bruke bøker selv om mange av dem ikke kan lese selv. Hvert barn får utdelt en solenergilampe slik at de kan lese etter at det blir mørkt. Dette er viktig fordi det ikke er vanlig med elektrisitet hjemme hos folk i denne provinsen. Redd Barna har også skaffet tolv bibliotek-bokser som inneholder 200 bøker som passer for barn i andre klasse, og har trent studenter som passer på bøkene og som promoterer lesing. «Lys for læring»-programmet er startet av Redd Barna. IKEA har donert solarlampene som er brukt i prosjektet.

360

Tall på barn som sammen med sine mødre er med i «Light for education»prosjektet.

12 %

Kvinner som kan lese i Bamiyan-provinsen i sentrale Afghanistan.

39 %

Så mange barn begynner på skolen i Bamiyanprovinsen.

RAFI ULLAH (8) OG MARIA

KJÆRLIGHET: – Boken jeg leser nå får meg til å tenke på hvor mye mamma elsker meg og gir meg kjærlighet, sier Raif (8).

8  REDD BARNA MAGASINET

Rafi Ullah, en andreklassing ved Haider Abad High School, bor rett øst for Bamiyan by. Moren til Raif er husmor, mens faren underviser engelsk ved en lokal skole. Landsbyboerne i Haider Abad er avhengige av solpanel og batterier for å få lys. Hver morgen går Rafi på skolen, og om ettermiddagen henter han vann fra en kilde i nærheten. Om kvelden leser Raif og moren hans, Maria, sammen fra en bok han har lånt fra bibliotek-boksen på skolen. Raif og Maria leser sammen nesten 30 minutter hver dag. Maria forklarer: «Når jeg leser med sønnen min, snakker jeg om både framsiden på bøkene og bildene. Raif leser teksten og jeg forklarer bildene. Når han leser, vet jeg om han leser riktig eller ikke ved å se på bildene.» Maria mener lesingen til Raif har forbedret

seg siden prosjektet startet. «Før kunne han bare lese noen få ord, men nå leser han hele setninger». Andre medlemmer av familien er også med på lesestunden. Raif sin storesøster hjelper til med lesingen, mens lillebroren hører på og titter på bilder. Raif liker å lese med mammaen sin: «Lesing er viktig fordi jeg lærer ting. Fra boken jeg har nå, har jeg lært at ender elsker andungene sine. Det får meg til å tenke på hvor mye moren min elsker meg og gir meg en følelse av kjærlighet. Når jeg leser, tenker jeg at jeg kan bli hva jeg vil når jeg vokser opp: lege, politi eller ingeniør.» Maria skulle ønske hun også kunne lese. «Siden jeg ikke kan lese må jeg vente til barna er hjemme fra skolen for å lese ting for meg. Om vi ikke kan lese, er vi som blinde mennesker.»

57 000 000

barn i verden får ikke gå på skole

SHIRIN GUL (15) OG ASIA (15) Barna i Kholankash, en jordbrukslandsby i Bamiyan-provinsen i det sentrale Afghanistan, er avhengig av bøkene fra skolens bibliotek om de skal ha bøker; det er ingen bokhandlere i landsbyen. Selv om bøker hadde vært tilgjengelig for salg, ville de vært for dyre for de fleste familiene. Flere studenter jobber frivillig som tilretteleggere for bibliotek-boksene. Shiri Gul og Asia er to av studentene som er valgt ut til det viktige vervet. Femten år gamle Shiri Gul liker å lese poesi og biografier og har lyst til å bli kjemiker. Asia, som også er femten, har lyst til å gå på universitetet og bli sosiolog. Når hun har tid, leser hun om andre land, religioner og bøker med historier. I følge Asia er rundt 40 barn innom biblioteket hver uke. «Flere og flere barn kommer hver uke», forklarer Asia. Hun legger til at flere mødre også låner bøker fra bibliotek-boksen. «Jeg hjelper barn å

FRIVILLIG: – Flere og flere barn kommer hver uke, forteller Asia (15), som sammen med venninnen Shirin er frivillig bibliotekar på landsbybiblioteket.

lese bøker. Om de liker bøkene, får de ta dem med hjem.» Yasin er lærer og Redd Barna-frivillig.

Han sier: «Siden programmet startet kan vi se at barna leser bedre. De er også mer interessert i å komme til biblioteket.»

FRISHTA (8) OG ZAHRA Opp en bratt grusvei, omtrent en halv time fra byen Bamiyan, er det en liten hydroelektrisk kraftstasjon. Men når vinteren kommer fryser vannet, og de små bosetningene i nærheten får ingen tilgang til strøm eller leselys. For å gi barna i disse bosetningene muligheten til å fortsette lesingen på kveldstid, har Redd Barna delt ut solarlamper og bøker. Fristha, en åtte år gammel jente, har stor glede av dette prosjektet. Hun leser hver kveld med moren sin, Zahra, i lyset fra solarlampen. Både Zahra og Fristha har lånt bøker fra det vesle skolebiblioteket i boksen. Fristha forteller: «Nå leser vi en bok mor har valgt å kalle Zahras Historie. Det handler om en jente som ikke går på skole, men ser på bøkene til de andre barna. I morgen er biblioteket åpent og jeg vil ha boken om en ulv. Begge foreldrene mine oppfordrer meg til å låne bøker fra biblioteket.» Fristhas mor kan ikke lese, men hun vet hvor viktig lesing er. «Om jeg kunne lese hadde jeg forstått skilt og jeg kunne sett hvor legen og apoteket befinner seg. Jeg kunne lest andres håndskrift og jeg kunne lest navnene på de som ringer på mobilen, eller om jeg ville ringe dem», sier Zahra. Hun legger

SAMMEN: Zahra kan ikke lese selv, men hjelper barna sine til å finne leseglede i bøkene som de får låne.

til: «Av treningen vi har fått, har vi lært å lese med barna våre og til barna våre. Og så øver vi på lesing sammen. Når jeg leser med barnet mitt forklarer jeg bildene og Fristha leser ordene. Når jeg leser til datteren min, forklarer jeg bare bildene og hun lytter. Vi leser sammen en halv time nesten hver dag. Selv om jeg ikke kan lese, kan jeg forklare bilde-

ne.» Zahra sier at Fristhas lesekunnskaper har forbedret seg og hun kan nå lese bøkene hun har med seg fra biblioteket. «Jeg liker å lese med barna mine – jo mer vi støtter dem, jo bedre blir de. Mannen min hjelper også til, han oppfordrer Fristha til å lese.» Zahra håper at barna hennes blir lærere eller arbeidere for organisasjoner som hjelper barn.

REDD BARNA MAGASINET 9

25 ÅR FOR BARNS RETTIGHETER FNs barnekonvensjon fyller 25 år denne høsten. Redd Barna-magasinet har snakket med barneminister Solveig Horne, tidligere barneombud Trond Viggo Torgersen, eksperter og barn. – Barn bør ha egne rettigheter, sier 11-åringer over hele landet som vi har møtt. Som Henrik (til høyre), her med kompisen Leidulf. 10  REDD BARNA MAGASINET

HENRIK Henrik bor på Sotra sammen med mamma, pappa og lillesøster. Han liker å spille dataspill, og å spille fotball sammen med venner. Har du hørt om FNs barnekonvensjon? – Nei, men det er sikkert noe som alle land er med i og som redder barn. Bør barn ha egne rettigheter? – God idé! Hva er viktigst for at barn skal ha det bra? – At de har mat, er trygge og at de har tak over hodet. Er det noen barn som ikke har det bra? – Jeg tror ikke barn i Ukraina og Syria har det særlig bra akkurat nå. Ukraina og Russland krangler om en øy. Og i Syria er det veldig mye krig. Hvordan kan barn få det bedre? – Voksne må bli enige og slutte å krangle. Kan du og andre barn gjøre noe for at andre barn kan få det bedre? – Ja, vi kan samle inn penger til dem, for eksempel med å gå fra dør til dør med bøsse. Hva ville du gjort hvis du var barneminister? – Jeg ville gjøre det sånn at alle fikk spille så mye dataspill som de ville. Mamma og pappa er strenge, og jeg og søsteren min får spille bare en time om dagen i uken, og to timer hver dag i helgen. Det synes vi er altfor lite. TEKST: ELIN TOFT FOTO: ØYVIND TOFT

REDD BARNA MAGASINET 11

HANNAH Bor sammen med mamma, pappa og tvillingbror i Ski. Har to voksne halvsøsken. Hannah liker å klatre, både utendørs og i klatrevegg inne. Har du hørt om FNs barnekonvensjon? – Ja, jeg har lært om barnekonvensjonen av mamma og pappa, og lært litt på skolen. Bør barn ha egne rettigheter? – Jaaaa – selvfølgelig!

12  REDD BARNA MAGASINET

Hva er viktigst for at barn skal ha det bra? – At foreldrene ikke slår dem. Er det noen barn som ikke har det bra? – Jeg kjenner noen som blir slått. De har det ikke bra. Og så er det ikke bra at barn ikke blir hørt på når de sier meningen sin. Hvordan kan de få det bedre? – Jeg tror at barn som har slemme foreldre må snakke med lærerne sine og fortelle hvordan de har det hjemme. Og så må noen snakke med de foreldrene som slår og si at de må slutte med det.

Kan du og andre barn gjøre noe for at andre barn kan få det bedre? – Ja, vi kan hjelpe de barna som ikke har det godt hjemme. Vi kan fortelle dem at det ikke er lov å slå. Hva ville du gjort hvis du var barneminister? – Da ville jeg sørge for at barna i Norge hadde det bra, og at foreldre ikke kunne gjøre noe slemt mot barna sine. Og hvis foreldrene likevel var slemme mot barna sine, så skulle jeg snakke med dem. TEKST OG FOTO: ELIN TOFT

PYOTR Bor i Vennesla i Vest-Agder sammen med mamma, som er russisk, og stefar. Pyotr har fire eldre halvsøsken. Han liker å spille dataspill og sykle. Har du hørt om FNs barnekonvensjon? – Jeg har hørt om FN, men ikke om barnekonvensjonen. Jeg har ikke lært noe om det på skolen. Bør barn ha egne rettigheter? – Ja, hvorfor ikke! Hva er viktigst for at barn skal ha det bra? – At de har et sted å bo. Noen som passer på dem. At de får mat, skole og utdanning. Er det noen barn som ikke har det bra? – Det fleste i Norge har det ganske bra. Men i resten av verden er det mange som ikke har det godt. Hvordan kan de få det bedre? – Alle barn bør ha et sted å bo, og få gå på skole. Det gjør barn glade! Kan du og andre barn gjøre noe for at andre barn kan få det bedre? – På skolen vår har vi «skolejoggen» og samler inn penger til en organisasjon. Jeg vet ikke helt hvorfor vi jogger for å samle inn penger til andre… det er helt greit å jogge, men hvorfor? Hva ville du gjort hvis du var barneminister? – Har vi en barneminister? Hvis jeg hadde mest makt, ville jeg gi alle barn penger til et sted der de kunne bo sammen med familien sin – nesten alle pengene, da. Men ikke slik at Norge ble fattig. TEKST OG FOTO: ELIN TOFT

REDD BARNA MAGASINET 13

SEBASTIAN Sebastian liker aller best å være sammen med venner og leke ute. Han spiller gjerne fotball og elsker karatetrening, men synes ikke det er like gøy å øve på familiens piano. Om sommeren fisker han. Sebastians familie består av mor (som opprinnelig er fra Guatemala), far og lillebror, og de bor på Askøy. Har du hørt om FNs barnekonvensjon? – Nei. Bør barn ha egne rettigheter? – Ja! Hva er viktigst for at barn skal ha det bra? – Barn trenger mat for å kunne vokse, familie for å ha det godt og hus for å ha det bra. Er det noen barn som ikke har det bra? – Noen barn er barnearbeidere og må jobbe i fabrikker. Og noen barn har ikke familie. De har det ikke bra. Hvordan kan de få det bedre? – Vi i Norge kan gi penger til dem som er fattige. Og de som ikke har familie, kan få det. Jeg fikk en lillebror for tre år siden som er adoptert. Det er kjempefint, selv om han av og til er irriterende. Nå skal vi få et nytt søsken, et fosterbarn. Vi håper det blir en liten jente – vi gleder oss! Kan du og andre barn gjøre noe for at andre barn kan få det bedre? – Ja, mye. Aller mest skulle de voksne høre mer på oss som er barn. For eksempel kan det være at en av oss har en knallgod idé om hvordan ebola kan stoppes. Men jeg tror ikke noen vil høre på oss om viktige saker. Hva ville du gjort hvis du var barneminister? – Jeg ville sørget for at alle barn fikk det de trengte. TEKST OG FOTO: ELIN TOFT

14  REDD BARNA MAGASINET

INGVILD Bor i Alta i Finnmark sammen med mamma, pappa, en storebror og to lillesøstre. Ingvild spiller håndball og fotball, svømmer og hopper på trampoline. Har du hørt om FNs barnekonvensjon? – Jeg vet ikke helt, men jeg vet at barn har rettigheter. Jeg har lært om menneskerettighetene på skolen. Bør barn ha egne rettigheter? – Ja. Hva er viktigst for at barn skal ha det bra? – Å ha en familie som er glad i dem. Har et barn det bra hjemme, så er barnet trygt og har noen å snakke med. Da blir det lett å lære på skolen. Er det noen barn som ikke har det bra?

– Flyktninger, særlig barn som ikke har lov å være i Norge. Det skjedde med en gutt i klassen min – familien ble sendt tilbake til Palestina selv om moren har kreft og de to søstrene ikke får gå på skole. Jeg håper de får komme tilbake! Hvordan kan barn få det bedre? – Barn bør ikke oppleve krig. Jeg synes vi skulle ta imot flere flyktninger. Men ikke for mange. Kan du og andre barn gjøre noe for at andre barn kan få det bedre? – Vi som er barn har mange gode ideer om hvordan det kan bli mindre konflikter og kriger i verden. De voksne bør høre mer på oss! Hva ville du gjort hvis du var barneminister? Barn i Norge har det stort sett bra. Men noen blir mobbet. Hvis jeg var barneminister ville jeg gjort mer for å hindre mobbing. TEKST OG FOTO: ELIN TOFT

REDD BARNA MAGASINET 15

ANNA Anna bur på ein gard i Drangedal i Telemark saman med pappa, mamma, ei storesyster, ei bikkje og fem katter. Ho likar å spele fotball, vere med vener og teikne. Har du høyrt om FNs barnekonvensjon? – FN har eg høyrt om, men ikkje barnekonvensjonen. Bør barn ha eigne rettar? – Ja, nokon gonger. Iallfall når dei har rett. Kva er viktigast for at barn skal ha det bra? – Å ha ein mamma, pappa og familie. Og vener. 16  REDD BARNA MAGASINET

Er det nokon barn som ikkje har det bra? – Det kan hende det, ja. Korleis kan dei få det betre? – Få mat og klede og ha nokon å bu hos. Eg har ikkje høyrt om stader der barn manglar sånt, men eg trur dei finns. Kan du og andre barn gjere noko for at andre barn kan få det betre? – Gje klede og pengar og mat. Barn som bur her i Norge kan vi spørje om vil overnatte. Kva ville du gjort om du var barneminister? – Det veit eg ikkje. TEKST OG FOTO: BERGIT SØNSTEBØ SVENDSEID

COLLINS Collins' foreldre er opprinnelig fra Kenya, men nå bor han sammen med mamma og stefar i Bergen. Collins har ingen søsken, men det vil han gjerne ha, noe han har sagt klart fra om! Collins liker å synge og danse og er med i Fargespill. Han er også glad i å spille data. Har du hørt om FNs barnekonvensjon? – Nei. Men den handler nok om barn.

Bør barn ha egne rettigheter? – Det er en god idé! Hva er viktigst for at barn skal ha det bra? – Gode foreldre. Og så må de alltid ha det gøy. Er det noen barn som ikke har det bra? – Ja, jeg møtte noen i Kenya som ikke hadde mat, ikke rent vann, ikke sko… Mamma ga dem penger sånn at de kunne kjøpe noe å spise. Hvordan kan barn få det bedre? – Folk kan gi dem penger sånn at de kan kjøpe det de trenger, og gå på skole. Det siste er kjempeviktig!

Kan du og andre barn gjøre noe for at andre barn kan få det bedre? – De som bor langt borte kan vi gi penger. Og de som bor i Norge og ikke har det så bra, kan vi være venner med. Men vi må også spare noen penger til oss selv. Hva ville du gjort hvis du var barneminister? – Jeg ville bygget flere lekeland og gi alle barn så mye godteri som de ville ha. Men ikke så mye at de ble syke i magen! TEKST: ELIN TOFT FOTO: ØYVIND TOFT

REDD BARNA MAGASINET 17

BARNEKONVENSJONEN

Hun som ga oss barns rettigheter Når vi i høst feirer FNs konvensjon for barnets rettigheter (også kalt barnekonvensjonen), er det Redd Barnas grunnlegger Eglantyne Jebb vi kan takke. En sterk og fascinerende kvinne som har inspirert generasjoner til kamp for barns rettigheter.

Selv foreldre til falne engelske soldater ga penger til «fiendens barn», en støtte som rørte Eglantyne dypt. Med kløkt og talent klarte hun å vekke en apatisk, krigstrett og desillusjonert befolkning og skapte en bølge av medfølelse. Save the Children Fund ble på kort tid en effektiv og respektert hjelpeorganisasjon som blant annet banet vei for Fridtjov Nansens store aksjon i Ukraina i 1921.

TEKST: ELIN TOFT

Eglantyne ble født i 1876 i England, i en tid der overklassekvinner helst skulle tie og brodere. I Eglantynes familie var liberale idealer og sosial samvittighet like selvfølgelig som å kle seg pent til middag. Allerede som åtteåring var Eglantynes sosiale engasjement like flammende som det røde håret hennes. Gjennom et prosjekt for fattige barn og unge som moren drev, fikk Eglantyne innsikt i de enorme sosiale forskjellene, og viktigheten av utdanning for å kunne skape seg en framtid. Med økonomisk og moralsk støtte fra en ugift tante fikk Eglantyne gå på college, selv om hennes mer konservative far mente at utdanning kun var for stygge kvinner uten muligheter til å bli gift. Eglantynes skarpe intellekt og like skarpe tunge gjorde henne til både medelevers og læreres store favoritt. Eglantyne forlot Oxford som en av tidenes første kvinner med en universitetsgrad i historie. Møte med nøden Svogeren Charles Roden Buxon startet på samme tid Macedonian Relief Fund med sin bror Noel, liberalt parlamentsmedlem og filantropist. De samlet inn penger til krigsofrene på Balkan, og trengte en som kunne distribuere pengene og skrive rapporter. Og Eglantyne trengte et nytt fokus. På Balkan møtte hun dyp frykt, brennende hat og hjerteskjærende nød ansikt til ansikt. Hun skjønte at krig er menneskehetens farligste fiende; ikke rase, religion eller nasjonalitet. Dette tente engasjementet for internasjo18  REDD BARNA MAGASINET

FOREGANGSKVINNE: Eglantyne Jebb var den første som formulerte det som senere ble utviklet til barns rettigheter.

nalismen: samarbeid på tvers av landegrenser og trosretninger. «Forræder» I en fullsatt Royal Albert Hall ble «Save the Children Fund» lansert 15. april 1919. Publikum kom utstyrt med råtne epler som ammunisjon mot «forræderne» som ville hjelpe fiendens barn. Men med glødende engasjement og lidenskapelig overbevisning snudde Eglantyne og søsteren Dorothy skepsis til giverglede. Like etter ble Eglantyne arrestert mens hun delte ut den sjokkerende pamfletten «Shall babies starve?» på Trafalgar Square, og ble idømt en bot på 5 pund. Eglantyne tok i bruk sterke virkemidler for å åpne engelskmenns øyne, hjerter og lommebøker. Hun sendte pressefotografer til katastrofeområdene. Med sjokkerende bilder og tydelige budskap revolusjonerte hun innsamlingsstrategien til humanitære organisasjoner. Det første året samlet fondet inn nærmere 150 millioner kroner i dagens pengeverdi.

Barnerettigheter For Eglantyne representerte den oppvoksende generasjon det eneste håpet for en verden rasert av krig. Hun mente alle nasjoner deler ansvaret for verdens barn, et ansvar som overskrider landegrensene. Med stiftelsen International Save the Children Union i Genéve 6. januar 1920, fikk hun flere nasjoner til å forplikte seg til å hjelpe på tvers av landegrenser, rase og religion. På en fjelltopp med utsikt til Genéve fikk hun inspirasjonen til konvensjonen om barnets rettigheter og skrev ned det første utkastet. Hun fikk raskt tilslutning fra styret i Redd Barna-unionen. Med sterke allierte i den britiske delegasjonen ble barnerettighetene lagt fram for Folkeforbundet (forløperen til FN) og vedtatt i 1924 (Genéve-erklæringen). Så startet arbeidet for å få verdens nasjoner til å ratifisere barnerettighetene, et arbeid Eglantyne deltok i med stort engasjement. Hun tok på seg lange, slitsomme foredragsturneer for å påvirke tilhengerne og skaffe penger. Eglantyne brente sitt lys i begge ender og ble hvithåret, selv om hun ennå ikke hadde fylt femti. Under kallenavnet «den hvite flamme» nektet hun å gi seg, og fortsatte å tenne engasjement hos alle hun møtte. Hun døde i 1928, bare 52 år gammel. Men ideen om at barn har egne rettigheter lever igjen etter henne. Kilder: Historien om Redd Barna av Leif Larsen, The Women Who Saved the Children av Claire Mulley

BARNEKONVENSJONEN:

Barn er like viktige som voksne – Barnekonvensjonen minner oss om at barn har like stor verdi som voksne. Den påminnelsen trenger vi, også i her til lands. Vi er langt fra i mål.

TEKST: ELIN TOFT FOTO OG ILLUSTRASJON : METTE FRANTSEN OG PERNILLE ANE EGEBÆK/REDD BARNA

Hvert barn er unikt Når vi spør hva er det viktigste med barnekonvensjonen, hva som gir den verdi, henter Janne Raanes fram store ord: – Barnekonvensjonen er inspirerende. Den bygger på et menneskesyn som sier at hvert barn er unikt. Den er universell og gir barn samme status og verdi som voksne. I kampen for å skape gode liv for alle barn her i landet, er barnekonvensjonen en uvurderlig ressurs. Barnekonvensjonen forteller at barn har individuelle rettigheter. Samtidig legger voksensamfunnet til rette for barns liv og eksis-

tens, og barn er avhengig av voksnes forståelse og vilje til å ta beslutninger som er gode. Barnekonvensjonen snakker med andre ord til voksne om deres plikter, samtidig som den snakker til barna om deres rettigheter. Kjenner ikke rettighetene sine Redd Barna-magasinet har snakket med 11-åringer over hele landet, og bare noen få av dem kjenner til barnekonvensjonen. Janne Raanes er ikke overrasket: – Vi snakker altfor lite om barnekonvensjonen i Norge i dag, særlig med barna. Det er jo dem dette gjelder, så de bør kjenne til REDD BARNA MAGASINET 19

▲

Janne Raanes bruker FNs barnekonvensjon i jobben sin hver eneste dag. Lederen for Redd Barnas arbeid i Norge har blant annet i oppgave å holde politikerne i ørene, og gjør det i radiodebatter og TV-intervjuer, i leserinnlegg og på sosiale medier. I tillegg til å være en vaktbikkje driver Redd Barna mange prosjekt og kampanjer for å belyse og beskrive situasjonen for barn i Norge. – Det er viktig å vite hva vi snakker om når vi foreslår eller krever forandringer. Da må vi ha dokumentasjon på hvordan barn har det, sier Raanes. Hun slår fast, gang på gang, at barn er like viktige som voksne.

BARNEKONVENSJONEN rettighetene sine. Redd Barna prøver å gjøre noe med dette gjennom skolemateriellet vårt, blant annet Rettighetsslottet og Det magiske klasserommet (se www.reddbarna.no/skole) Når vi ber henne velge sin favoritt blant de 42 artiklene, må hun tenke seg godt om. – Hm, må jeg velge? Det står mellom tre: artikkel 2 (retten til ikke å bli diskriminert), artikkel 3 (at barnets beste skal ha forrang) og artikkel 12 (retten til å si sin mening). De henger sammen, men hvis jeg skal trekke fram en, må det bli artikkel 2. Det er viktig å vite at diskriminering er forbudt i Norge, og systematisk forskjellsbehandling av barn er en av årsakene til at Norge bryter FNs barnekonvensjon. Det verste er at denne artikkelen brytes med åpne øyne av dem som styrer i dag, samtidig som det ikke tas hensyn til barns beste eller retten deres til å bli hørt. Startet med Redd Barna FNs barnekonvensjon bygger på arbeidet til Redd Barnas grunnlegger, Eglantyne Jebb. Da Eglantyne Jebb stiftet Redd Barna på 1920-tallet, skrev hun ned en «grunnlov» som senere ble brukt som utgangspunkt for FNs barnekonvensjon. Tenkningen i Barnekonvensjonen har med andre ord gjennomsyret alt Redd Barnas arbeid helt fra organisasjonen ble stiftet like etter den første verdenskrig – over 60 år før verdenssamfunnet klarte å samle seg om det vi i dag kjenner som FNs barnekonvensjon. Foregangsland Hvordan er Barnekonvensjonen som arbeidsredskap i dag? Fungerer prinsippene som barns rettigheter også i vår tid? Janne Raanes understeker at Norge er et foregangsland når det gjelder respekt for barns rettigheter. Lovverket vårt har utviklet seg i takt med barnekonvensjonen, og da Grunnlovens 200-årsjubileum ble feiret tidligere i år, ble referanser til barnekonvensjonen tatt inn, blant annet barns rett til å bli hørt i saker som angår dem. – Stortinget valgte å inkorporere barnekonvensjonen i Menneskerettighetsloven, som har forrang foran nasjonal lovgivning. Norge holder en høy fane når det gjelder barnekonvensjonen – det skal Norge ha ros for! Voksne vinner over barna Samtidig er Raanes skuffet over at dagens regjering med åpne øyne og politisk kraft og 20  REDD BARNA MAGASINET

rasjon. Redd Barna ønsker at programmet som Sjumilssteget har utviklet, skal tas i bruk av alle fylker og kommuner i landet.

VAKTBIKKJE: – Vi skal fortsette å passe nøye på hva politikerne vedtar og foretar seg, sier Janne Raanes.

vilje forskjellsbehandler barn og da tenker hun på barn som har søkt asyl i Norge. – De lar det for eksempel være vanskelig å være asylsøkerbarn. De glemmer at disse barna har rett til gode liv, på akkurat samme måte som våre barn. De bryter barnekonvensjonen med åpne øyne. – Lovverket er en ting - noe annet er virkeligheten? – Ja, lovene må omsettes til konkret handling. Det svikter på både kunnskap om barns rettigheter og på praktisk gjennomføring av lovene, sier Raanes, og legger til: – Barnekonvensjonen og referansene til den i våre egne lover brukes ikke aktivt nok. Alle som jobber med barn og har innflytelse over barns liv bør ha større innsikt i hvordan barnekonvensjonen skal brukes. Vi lar ofte voksnes sterke interesser vinne framfor barns interesser. Sjumilssteget inspirerer Når Janne Raanes skal forklare hvordan barnekonvensjonen kan brukes aktivt av dem som styrer, trekker hun fram Sjumilssteget i Tromsø (se side 28 og 29). – Her ser vi hvordan barnekonvensjonen kan omsettes til praktisk virkelighet. Det er et glimrende program der politikere og byråkrater i fylker og kommuner har brukt barnekonvensjonen for alt den er verdt for å skape gode oppvekstkår for barn og unge. Resultatene er veldig gode, og til stor inspi-

Vaktbikkje – Og hva skal Redd Barna gjøre framover? – Vi skal fortsette å passe nøye på hva politikerne vedtar og foretar seg. Vi ønsker at barnekonvensjonen skal gjelde for alle barn i Norge, og da må vi ha et særlig fokus på noen grupper av barn, som FN har påpekt ikke har det bra i Norge (se under). Samtidig skal vi fortsette vårt grundige arbeid for å avdekke og dokumentere hvordan barn i Norge har det. Det er viktig at vi er kunnskapsbasert når vi driver politisk endringsarbeid. Da blir vi troverdige og lyttet til. – Du blir ikke lei av å være vaktbikkje? Janne Raanes ler: – Ikke lei, nei. Men jeg undrer meg noen ganger over at barnekonvensjonen i for stor grad blir brukt i festtaler. Og hvordan man samtidig i den praktiske politikken, med fynd og klem, kan prioritere voksnes interesser framfor barns. De som har makt og myndighet har et stort ansvar for å gjøre barnekonvensjonen til en realitet gjennom sine politiske og økonomiske prioriteringer, og gjennom lovverket. Det er først og fremst gjennom politikere og forvaltning at barnekonvensjonen blir en realitet. Kritikk mot Norge Redd Barna har i forbindelse med 25-årsjubileet for innføringen av FNs barnekonvensjon laget en rapport som samler kritikken fra FNs barnekomité mot Norge. Denne rapporten viser hvor det svikter i Norge, og på hvilke punkt FN mener at Norge bør forbedre seg. Spesielt fire områder er fremhevet som kritiske fra FN og vi har følgende spørsmål knyttet til hvert av de fire områdene: 1. Hvordan vil barneministeren jobbe for at færre barn blir fattige, og ikke flere? 2. Hva vil barneministeren gjøre for at enslige mindreårige asylsøkere får bedre omsorg? 3. Hvordan vil barneministeren jobbe for å forebygge at barn blir utsatt for vold og overgrep? 4. Hva vil barneministeren gjøre for at rettighetene til barn med funksjonsnedsettelser blir ivaretatt? Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne svarer på neste side.

Ingen barn skal skilles fra foreldrene sine mot sin vilje, hvis det ikke er til barnets beste (Artikkel 9). Alle barn med funksjonshemminger har rett til et godt liv, og de har krav på spesiell støtte (Artikkel 23). Staten skal beskytte alle barn mot fysisk eller psykisk mishandling, forsømmelse eller utnytting fra foreldre og andre omsorgspersoner (Artikkel 19). Alle barn har rett til utdanning som gir dem mulighet for utvikling (Artikkel 28 og 29).

REDD BARNA MAGASINET 21

BARNEKONVENSJONEN BLIR HØRT: Da FNs barnekonvensjon ble vedtatt i 1989 var det mange som lurte på om det virkelig var nødvendig. Det vi ser, er at barns stemme blir hørt i mye større grad enn før, sier barneminister Solveig Horne, her på besøk på Redd Barna sin stand under Arendalsuka tidligere i høst.

BARNEMINISTER SOLVEIG HORNE:

Svarer på kritikken fra FN Redd Barna har i forbindelse med 25 årsjubileet for innføringen av FNs barnekonvensjon laget en rapport som samler kritikken fra FNs barnekomité mot Norge. Denne rapporten viser hvor det svikter i Norge, og på hvilke punkt FN mener at Norge bør forbedre seg. Spesielt fire områder er fremhevet som kritiske fra FN: barnefattigdom, enslige mindreårige asylsøkere, barn med funksjonsnedsettelser og barn utsatt for vold og overgrep. Her svarer barneminister Solveig Horne på kritikken fra FN. 1. Hvordan vil barneministeren jobbe for at færre barn blir fattige, og ikke flere? – Dette er en evig kamp som alle politikere og regjeringer er opptatt av. Det som er det aller viktigste vi kan gjøre er å få foreldrene ut i arbeid slik at de kan forsørge seg selv. Mange kommuner har ikke oversikt over omfanget av barnefattigdom. Vi arbeider nå med å få på plass gode indikatorer som kommunene kan bruke for å få den oversikten de trenger. Regjeringen kan bidra til at opplevelsen av fattigdom som noen barn føler på reduseres. Det gjør vi med tilskuddsordninger til fritidsaktiviteter og ferietilbud, høyere studiefinansiering stipend til ungdom fra fattige familier som vil studere, lavere barnehagesatser og gratis kjernetid for fattige familier i en del kommuner. Dette er mange gode enkelttiltak. Men å få folk i arbeid er det viktigste. 2. Hva vil barneministeren gjøre for at enslige mindreårige asylsøkere får bedre omsorg? – Dette er kanskje den mest sårbare gruppen: de som kommer alene som asylsøkere og er under 18 år. Det er noen historier fra denne gruppen som gjør veldig inntrykk. De som kommer seg ut i en kommune får god oppfølging. Men det bekymringsfulle er at det tar for lang tid før de kommer seg ut av mottakene. Det er i dag 5500 personer som venter på å bli bosatt. Jeg har skrevet 22  REDD BARNA MAGASINET

brev til alle kommuner og bedt dem bosette, også til små kommuner som kan gi gode tilbud til familier og enslige mindreårige. Jeg har bedt kommunene om å fortelle meg hva som må til for at de kan ta imot flere mindreårige asylsøkere. 3. Hvordan vil barneministeren jobbe for å forebygge at barn blir utsatt for vold og overgrep? Barn skal ikke utsettes for vold og overgrep. Dette må tas på alvor. Det viktigste vi kan gjøre er å forebygge og handle. Vi må komme tidlig inn i familiene og gjøre dem trygge. Det er også viktig å lære alle familier, inkludert minoritetsfamilier, at all form for vold mot barn er forbudt. Samtidig må vi gi dem som jobber med barn kompetanse på å se etter vold og overgrep, og gjøre dem oppmerksomme på den plikten de har til å melde fra hvis de oppdager noe som er urovekkende. I 2015 styrker vi familievernet med 15 millioner kroner for å forebygge og styrke tilbudet til familier med høyt konfliktnivå og voldsutsatte familier. Vi styrker kommuneansattes kompetanse i å snakke med barn om vold og overgrep, og helsestasjons- og skolehelsetjenesten. 4. Hva vil barneministeren gjøre for at rettighetene til barn med funksjonsnedsettelser blir ivaretatt? Dette er en gruppe som er litt glemt og som er lite snakket om. Jeg vil at alle barn og unge skal ha mulighet til å delta i samfunnslivet og jeg har jevnlige møter med unge funksjonshemmede. De frivillige organisasjonene gjør en viktig jobb med å ivareta rettighetene og livskvaliteten til barn med funksjonsnedsettelser. Overgrep mot denne gruppen barn kan være vanskelig å avdekke. Stortingsmelding 45 som ble behandlet i vår heter «Frihet og likeverd» for utviklingshemmede. Etter denne ble det nedsatt et utvalg som skal se på barn med utviklingshemming sine levekår og rettssikkerhet.

FOTO: SIV MJAALAND/REDD BARNA

– Jeg bruker barnekonvensjonen hver dag – Det er et stort ansvar å være barneminister. Det fineste er at jeg kan utforme lover til det beste for barna og som direkte påvirker deres hverdag. TEKST: ELIN TOFT

Solveig Horne (FrP) ble Barne-, likestillings- og inkluderingsminister etter regjeringsskiftet for litt over et år siden. Hun har vært kritisert for å være usynlig og ikke på banen i saker som angår barn og unge, men er ikke enig i den beskrivelsen. – Jeg har det overordnede ansvaret for barn og unges rettigheter. Sammen med andre regjeringsmedlemmer setter vi barn og unges saker på dagsorden. Når det gjelder psykisk helse er det for eksempel noe helseministeren jobber mye med, sier Horne. Solveig Horne har merket seg utfordringen fra Redd Barnas ungdomsorganisasjon PRESS, som ønsker at hun blir en helt som stiller seg på de unges side i samfunnsdebatten. – Jeg tar gjerne opp den ballen. PRESS skal utfordre oss – det er slik vi kan bli bedre. Jeg har tett og god kontakt med ungdomsorganisasjonene, og inviterte nylig til en ungdomskonferanse der de kunne komme og stille spørsmål om saker de synes er viktige. Deres innspill er viktige og vi tar det med oss i det videre arbeidet. Viktig å bli overvåket – Hvordan bruker du barnekonvensjonen i arbeidet ditt? Er barnekonvensjonen et brukbart verktøy? – I aller høyeste grad. Jeg bruker barnekonvensjonen hver dag. Jeg er opptatt av å få inn barns perspektiv, barns beste og høre

barns stemmer i flere saker. De 25 årene som har gått siden FNs barnekonvensjon ble vedtatt viser at det var et viktig skritt å ta, selv om mange lurte på om det virkelig var nødvendig. Det vi ser, er at barns stemme blir hørt i mye større grad enn før. Bare i år har vi gjort to lovendringer som gjør at barns stemme blir hørt i større grad i barnevernssaker og i samværssaker. Likevel er det en lang vei igjen å gå før barns rettigheter fullt ut blir respektert og barn blir godt nok beskyttet. – Når blir Norge gode nok til at FN blir fornøyd med oss? – FN skal være en vaktbikkje og passe på at vi gjør jobben vår. Det er viktig at vi blir overvåket. Likevel vil jeg si at de aller fleste barn i Norge har det veldig godt. Men ett barn som lider, er ett barn for mye. Vi kan ikke slutte, men jobbe kontinuerlig og målrettet for å sikre barns rettigheter. Lytte til barna Hornes favorittartikler i Barnekonvensjonen er artikkel 12 og artikkel 19. Artikkel 12 sier at barn skal bli hørt og medvirke, og 19 at barn ikke skal bli utsatt for vold og overgrep. – Vi voksne må bli mye flinkere til å lytte til barns historier. Og så har jo barn og unge mye fornuftig å komme med! Barn kan være flinke til å finne enkle løsninger som vi voksne kanskje ikke alltid ser. Artikkel 19 er blitt skremmende aktuell denne høsten, med mange vonde historier om vold mot barn. Artikkel 12 dreier seg om barns mulighet til å medvirke i saker som angår dem. Dette angår både oss som jobber på et overordnet nivå, og de som bestemmer ute i kommunene. Det er min jobb å få myndighetene lokalt til å ta ansvar for å sette unge stemmer på dagsorden og ta dem med på beslutninger, sier Solveig Horne. REDD BARNA MAGASINET 23

FN'S KONVENSJON FOR B ARTIKKEL 1 OG 2:

GJELDER ALLE BARN UNDER 18 ÅR Alle under 18 år er barn. Alle barn har de samme rettighetene.

ARTIKKEL 14 OG 15:

ARTIKKEL 20:

ARTIKKEL 16:

ADOPSJON Adopsjon skal foregå slik loven bestemmer og være til barnets beste.

FRIHET TIL Å TENKE, TRO OG DELTA Alle barn har rett til å tenke og tro på det de selv ønsker. Barn har rett til å delta i organisasjoner.

ARTIKKEL 3:

BARNETS BESTE Alle tiltak som angår barn, skal ta hensyn til barnets beste.

BARN UTEN FAMILIE Alle barn uten familie har rett til beskyttelse og omsorg. ARTIKKEL 21:

PRIVATLIV Alle barn har rett til privatliv. ARTIKKEL 19:

ARTIKKEL 23:

BESKYTTELSE MOT MISBRUK Staten skal beskytte alle barn mot fysisk eller psykisk mishandling, forsømmelse eller utnytting fra foreldre og andre omsorgspersoner.

FUNKSJONSHEMMEDE BARN Alle barn med funksjonshemminger har rett til et godt liv, og de har krav på spesiell støtte.

ARTIKKEL 14 OG 15:

ARTIKKEL 20:

ARTIKKEL 16:

ADOPSJON Adopsjon skal foregå slik loven bestemmer og være til barnets beste.

FRIHET TIL Å TENKE, TRO OG DELTA Alle barn har rett til å tenke og tro på det de selv ønsker. Barn har rett til å delta i organisasjoner.

BARN UTEN FAMILIE Alle barn uten familie har rett til beskyttelse og omsorg. ARTIKKEL 21:

PRIVATLIV Alle barn har rett til privatliv. ARTIKKEL 13 OG 17:

YTRINGSFRIHET OG INFORMASJON Alle barn har rett til ytringsfrihet. Barn har rett til å søke etter, motta og gi informasjon. Staten skal beskytte barn mot skadelig informasjon.

24  REDD BARNA MAGASINET

ARTIKKEL 19:

BESKYTTELSE MOT MISBRUK Staten skal beskytte alle barn mot fysisk eller psykisk mishandling, forsømmelse eller utnytting fra foreldre og andre omsorgspersoner.

ARTIKKEL 23:

FUNKSJONSHEMMEDE BARN Alle barn med funksjonshemminger har rett til et godt liv, og de har krav på spesiell støtte.

BARNETS RETTIGHETER ARTIKKEL 24:

ARTIKKEL 28 OG 29:

ARTIKKEL 26:

ARTIKKEL 31:

SOSIALTJENESTER Foreldre skal gi barn økonomisk trygghet, og staten skal hjelpe når det er nødvendig.

UTDANNING Alle barn har rett til utdanning som gir dem mulighet for utvikling. LEK OG FRITID Alle barn har rett til hvile, fritid og lek.

ARTIKKEL 24:

HELSE Alle syke barn har rett til den beste medisinske behandling staten kan gi. LEK: Artikkel 31 forteller at alle barn har rett til hvile, fritid og lek.

ARTIKKEL 25:

BARN UNDER OFFENTLIG OMSORG Alle barn på sykehus, barnehjem og andre institusjoner har krav på at det skal ARTIKKEL 25:

BARN UNDER OFFENTLIG OMSORG Alle barn på sykehus, barnehjem og andre institusjoner har krav på at det skal følges nøye med på hvordan de har det.

FOTO OG ILLUSTRASJON: METTE FRANTSEN OG PERNILLE ANE EGEBÆK/REDD BARNA

HELSE Alle syke barn har rett til den beste medisinske behandling staten kan gi.

ARTIKKEL 30:

MINORITETSBARN OG URBEFOLKNING Alle minoritetsbarn har rett til å snakke sitt eget språk, ha sin egen kultur og sin egen tro.

REDD BARNA MAGASINET 25

BARNEKONVENSJONEN

En dypt alvorlig moromann – Ved å tulle kan en få sagt viktige ting! Og barne-tv kan være et sterkt våpen for barns rettigheter, slår Trond Viggo Torgersen fast. TEKST: ELIN TOFT FOTO : ØYVIND TOFT

Moromann, tøysekopp, barnetv-onkel, pappaen til Flode, barneombud… Trond Viggo Torgersen har vært med oss lenge, og vi kjenner ham mest fra den humoristiske siden. Når vi spør ham for eksempel om hvordan Flode har det, smiler han bredt: – Han har det bare bra, takk, der han står i besøkssenteret i NRK. Derfor er det det lett å glemme at Trond Viggo var et av våre første barneombud, og i seks år kjempet i front for norske barns rettigheter. Han tiltrådte stillingen i 1989, noen måneder før FNs barnekonvensjon ble vedtatt, og gjorde mye av seg. – Jeg har i meg en veldig sterk rettferdighetssans. Jeg vil at alle skal komme til orde, særlig de svakeste, og at noen skal snakke for dem. Og de svakeste er jo barna. Islandsk tradisjon Vi møter Trond Viggo på Litteraturhuset i Bergen, som blir drevet av kona Kristin HilleValla. På andre siden av gaten har en gatekunstner malt fargerike, sterke bilder. Trond Viggo stiller gjerne opp til fotografering foran en kjempediger kjeft; han synes det kan passe bra. Byen har vært familiens hjemsted i en mannsalder, og her har han nå både barn og barnebarn. Annenhver uke pendler han til Oslo, der han er med i ulike radio- og TV-programmer på NRK. Klasket barnekonvensjonen i bordet Trond Viggo ble utnevnt til barneombud i 1989, bare måneder før FNs barnekonvensjon ble vedtatt. Han sprellet rundt i stillingen i seks år, frittalende og til dels provoserende. – Ved å ansette meg, ba regjeringen om bråk. Og det fikk de. Jeg ville være stein i skoen overfor byråkrater og politikere. Og siden jeg brukte et ubyråkratisk språk, ble jeg noen 26  REDD BARNA MAGASINET

ganger oppfattet som truende og provoserende. Men snakketøyet var det eneste virkemiddelet jeg hadde, og som barneombudet fremdeles har. Det er et framskutt ombud uten maktmidler; ganske enkelt en frittstående talsperson for barn. Egentlig helt fantastisk! Det ble et mye større fokus på barns rettigheter her til lands da FNs barnekonvensjon ble vedtatt i 1989, og ratifisert (innført) i Norge året etter. Dette var første gang at rettigheter for barn ble løftet opp på et så høyt nivå. For Barneombudet ble det et sterkt og godt hjelpemiddel. – Jeg klasket barnekonvensjonen i bordet, og da skjedde det gjerne noe, humrer Trond Viggo. Skjøvet under teppet I tiden etter at barnekonvensjonen ble innført i Norge jobbet barneombudet med saker som barns rett til å uttale seg i saker som angår dem, for eksempel ved skilsmisse. Han var svært opptatt av forholdene for barnevernsbarna, og senere også for barn på flukt. – Og så fikk vi mer kunnskap om seksuelle overgrep på barn. Ingen visste noe særlig om dette for 25 år siden. Incest var nesten helt ukjent. Folk ante ikke hvordan en skulle ta tak i problemet, så det ble ofte skjøvet under teppet. Jeg hadde et møte med daværende statsminister Jan P. Syse før han skulle til FN i New York i 1991 og ratifisere barnekonvensjon på vegne av Norge, og fortalte ham om hvordan barn ble utsatt for seksuelle overgrep. Han trodde knapt sine egne ører. Både barn og voksne må oppdras Hvor er vi i dag, 25 år etter? Trond Viggo tenker seg godt om. Dreier rundt på kaffekoppen. Han er et annet sted i dag enn for 25 år siden, selv om han fortsatt

Ved å ansette meg, ba regjeringen om bråk. Og det fikk de. Jeg ville være stein i skoen overfor byråkrater og politiker.

har fokus på barn. Ikke minst i TV-programmene som han lager for barn og ungdom, og voksenprogrammer om kropp og psyke. – Vi vet ikke hva som foregår innenfor husets fire vegger. Noen barn har det ikke bra, er uten venner eller ruser seg. Samtidig har vi kanskje de beste oppvekstsvilkårene for barn som finnes i verden. Barnehage, skole og helsestell fungerer veldig godt – selvsagt med enkelte glipp. Barna har fått mye å si, både innad i familiene og på skolene. Men orker folk å ta ansvar for å oppdra barna? Jeg er ikke alltid like sikker på det, sier Trond Viggo tankefullt. – Har du selv glidende grenser, er det vanskelig å sette grenser for barn. Men barn må oppdras fra de er små, og noen må påta seg den oppgaven. Også å oppdra voksne. Folk står jo bare og ser på når noen angripes ute på gata. Hvis alle hadde vært nabokjerringer pluss litt til, ville verden blitt et bedre sted. Også «flinke gutter» Trond Viggo er også bekymret for ungdomskulturen i dag, for at overgangen fra barn til voksen er blitt så brå. – Unge mennesker skal normalt sett modnes mens årene går. I dag går en del barn rett inn i voksenkulturen, uten denne lange prosessen som forbereder dem. Men hvis du må hoppe rett fra barn til voksen, så er det et stort gap og du må anstrenge deg veldig. Dette gjelder ikke bare «flinke jenter» som det har vært snakket mye om høst, understreker Trond Viggo, jenter som har krav på seg til å være pen, ha gode karakterer, få en flott karriere, være flinke i sport og så videre. Det gjelder også for guttene. – Både gutter og jenter i tenårene har mye fokus på kropp og sex, og bruk av porno er overraskende utbredt blant begge kjønn. Akkurat nå utvikler han et nytt TV-konsept bygd på det populære radioprogrammet «Kroppen». Og så er han tilbake til legeyrket, og underviser heldige medisinstudenter om kommunikasjon med pasienter. – Du står oppført med mobilnummer på Gule Sider – hender det fremdeles at barn og ungdom ringer til deg? – Hva? Hvis det står et mobilnummer der, er det til kameraet på hytta. He he, har du sendt sms til det nummeret? Ikke rart du ikke fikk svar, da…

STOR I KJEFTEN: Trond Viggo Torgersen ble oppfattet som både storkjeftet og provoserende da han var barneombud. Men når han klasket barnekonvensjonen i bordet til politikere og byråkrater, skjedde det gjerne noe. REDD BARNA MAGASINET 27

BARNEKONVENSJONEN

HAR SAMLET ALLE BARN I FYLKET UNDER EN PARAPLY:

Svaret er barnekonvensjonen Hvordan finne en måte å favne alle barn og alle som jobber med barn? Spørsmålet, som ble stilt i Troms fylke for seks år siden, ble besvart med ett ord: barnekonvensjonen! TEKST OG FOTO : ELIN TOFT

Ideen ble lansert i 2009 av daværende fylkesmann i Troms, Svein Ludvigsen, i samarbeid med en gammel ringrev fra barnevernet i fylket, Eivind Pedersen. Sistnevnte har fortsatt arbeidet med å videreføre ideene bak Sjumilssteget, som programmet heter (Se rammesak). Barn i faresonen I 2008 stod det dårlig til med barn og ungdom i Troms. Elevundersøkelsen som kom dette året ga politikerne og de som arbeidet med skole, psykiatri og barnevern en skikkelig støkk: Når det gjaldt frafall fra videregående skole, var Troms nest dårligst i landet. Gjennom flere år var det 10 prosent økning i barnevernssaker årlig. Opp mot 7 prosent av barna var klienter i BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling). – Nei, bildet var ikke særlig pent, erkjenner Eivind Pedersen, som vi møter i fylkeskommunens hus i Tromsø. – Vi hadde mange gode enkelttjenester og mye kunnskap. Men alt arbeid for barn og unge var oppstykket i etater med egne særlover, og manglet en overordnet idé. Alle gjorde sin jobb inne i sin silo. Vi fikk ikke noe trøkk på tiltak - alle var alltid for seint ute når det gjaldt å fange opp barn og unge i faresonen, forteller Pedersen. Paraply Fylkesmannen og de ansatte ønsket å finne en måte å favne alle barn og alle som jobber med barn – en overordnet ide. I 2008 ble en arbeidsgruppe satt ned, men selv om de satt sammen en hel høst fant de ingen løsning. Men så dukket tanken opp om å la barnekonvensjonen være paraply over alt og alle som har med barn å gjøre. 28  REDD BARNA MAGASINET

– Sak nummer 1/2009 i Troms fylke het «Sjumilssteget – Barnekonvensjonen i praksis». Det forteller vel litt om hvordan vi tok sats, sier Pedersen. Og på det store årlige toppmøtet samme år, der ordførere og rådmenn fra hele fylket var samlet, ble Sjumilssteget lansert som fylkets viktigste sak. – Og barnekonvensjonen funket som bare det! smiler en fornøyd Pedersen.

MENINGSFULLT: – Dette er det artigste og mest meningsfulle jeg noen gang har jobbet med, sier Eivind Pedersen i Troms fylke om Sjumilssteget.

DETTE ER SJUMILSSTEGET Navnet Sjumilsteget refererer til folkeeventyret om Askeladden og de gode hjelperne hans. En av hjelperne hadde sjumilsstøvler og kunne nå til verdens ende og tilbake på få minutter. Å ta sjumilssteg betyr med andre ord å ta store og raske steg. Sjumilssteget er utarbeidet av fylkesmannen i Troms og benyttes i samtlige 25 kommuner. I Sjumilsstegets «Selvhjelpspakke» legges det vekt på å gjøre Barnekonvensjonen allment kjent i kommunene og synliggjøre hvordan den kan brukes i kommunene. I utviklingen av Sjumilssteget ble sentrale artikler fra Barnekonvensjonen gjort om til sju «steg»: 1. Medbestemmelse (Artikkel 12) 2. God omsorg (Artikkel 18) 3. Særskilt vern og støtte (Artikkel 20) 4. Vern mot overgrep (Artikkel 19, 34 og 36) 5. Fullverdig liv (Artikkel 23) 6. God helse (Artikkel 24) 7. God utdanning (Artikkel 28 og 29)

Fokus på barn Eivind Pedersen kan barnekonvensjonens 42 artikler fra A til Å. Når han skal forklare hvordan Barnekonvensjonen fra 2009 kunne bli en del av Troms fylkes overordnede ideologi, triller artiklene ut av ham. – Av de 42 artiklene, var det mer enn 30 som direkte angikk kommunenes arbeid med barn. Av dem plukket vi ut 10-12, som vi synes var særlig viktige. Med utgangspunktet i dem laget vi et analyseverktøy for ansatte i kommunene i Troms, der de selv skulle kartlegge og analysere i hvilken grad de etterlevet konvensjonen. Dette foregikk tverretatlig. Alle har jobbet med hver enkelt artikkel og fikk kjempespennende diskusjoner. Vi har også hatt støtte av fagmiljøer ved Universitetet i Tromsø. Og så har vi gjennom mange år hatt et fint samarbeid med Redd Barna i Tromsø. – Hva har Sjumilssteget ført til? – Først og fremst skal Sjumilssteget sikre at alle som jobber i kommuner og fylker har fokus på barn. At prinsippet om barns beste blir fulgt, og at barn blir hørt. Dette skal gjelde i alle saker, også der en kanskje tenker at «dette angår ikke barn». Det er et underskudd på barnedemokrati i dag – dette er en urett de blir utsatt for.

LYT T T IL OSS!

VI V

IL .. .

MEDBESTEMMELSE: Sjumilssteget har gitt barn og unge i Troms fylke medbestemmelse og noe de skulle ha sagt. Programmet er i ferd med å spre seg ut over hele landet. Og under ligger barnekonvensjonen.

Redd Barna-charteret Og hvordan er resultatene? Jo, ta for eksempel ungdomsråd, som alle kommuner skal ha. I 2009 var det sju fungerende ungdomsråd i Troms fylke, med tilfeldig og lite god jobbing. I dag har alle 25 kommuner egne ungdomsråd, og sju har i tillegg «Barne- og ungdommens kommunestyrer». Ungdom deltar også i en del kommunestyrer, med forslagsrett men uten stemmerett. Gjennom dette har barn og unge fått en mulighet til å bli hørt. I oktober i år gikk Nasjonal oppvekstkon-

feranse av stabelen med 380 deltakere. Som vanlig holdt Pedersen foredrag der han dro de lange linjene fra Redd Barnas grunnlegger Eglantyne Jebb og Redd Barna-charteret til dagens barnekonvensjon. Fra 2011 har Troms fylke hatt midler fra departementet for å spre metodikken og selvhjelpspakken om barnekonvensjonen og hvordan den kan brukes i praktisk arbeid til andre fylker og kommuner. Resultatet er at snart halvparten av landets kommuner arbeider med Barnekonvensjonen som rettesnor. Prosjektet drives i mange fylker og

kommuner som et varig program, ikke et skippertak. Noen bruker hele pakka, mens andre fokuserer på noen få artikler. Ideene er også eksportert ut av landet, til Murmansk fylke i nordlige Russland. Akkurat nå jobbes det etter oppdrag fra Arbeids- og velferdsdirektoratet med å utvikle sjumilsstegsanalyser for landets NAV-kontorer med sikte på å bedre barneperspektivet i NAV. Lover kommer og går, men barnekonvensjonen består! Les mer på www.sjumilssteget.no REDD BARNA MAGASINET 29

FOTO OG ILLUSTRASJON: METTE FRANTSEN OG PERNILLE ANE EGEBÆK/REDD BARNA

B AR N H AR RE T T !

REDD BARNA

FOTO: ANNE KRISTINE SOLHAUG

SIDEN SIST VERKSTEDER: Denne gjengen skal sørge for at deltakerne på det store flyktningeseminaret i april får interessante temaer å jobbe med.

Her planlegges nytt flyktningeseminar! Planleggingen av vårens flyktningeseminar er i gang. Arbeidsgruppen for frivillige på asyl- og flyktningefeltet (AFAF) har også denne høsten vært på hyttetur for å planlegge verkstedene som skal gjennomføres på det store flyktningeseminaret i Oslo våren 2015.

Bli smart med Adia

Denne gangen dro gjengen til en hytte på Sjusjøen for å la kreativiteten blomstre, post-it lappene blafre, engasjementet gløde og verkstedtema avgjøres. Målet for turen var å utvikle nye verksted som kan gi frivillige på flyktningefeltet økt kompetanse om eget arbeid, rom for erfaringsutveksling og kjennskap med andre frivillige, samt muligheter for påvirkning av Redd Barna som organisasjon.

Sett allerede nå av datoene 11. – 12. april 2015! 30  REDD BARNA MAGASINET

n 20 morsomme oppgaver. n Harald Mæles velkjente stemme tar deg

gjennom historien.

n Faktafuglen lærer deg ting du kanskje ikke

visste.

Last ned appen til din mobil eller iPad.

Slips-suksessen fortsetter FOTO: ØYVIND TOFT/REDD BARNA

Sju sprudlende frivillige fra ulike deler av landet møttes til viktige diskusjoner og utarbeidelse av nytt mandat. Det gjenstår fortsatt en del arbeid, men vi gleder oss til å presentere verkstedene våre på flyktningeseminaret – og håper alle som deltar får et like godt og lærerikt utbytte som vi selv har fått.

Nå kan barn som kjeder seg i ferier hjelpe barn som kjeder seg hele tiden! «Adia fyller hodet med smarthet» er et interaktivt oppgavehefte/barnebok beregnet på barn fra 3-10 år. 57 millioner barn i verden får ikke skolegang i dag – Adia er ett av disse. Løs oppgaver og forbered henne på sin første skoledag.

Dressmann kommer også i år til å gi 10 kroner av hvert solgte slips i november og desember til Redd Barna. I fjor ga dette hele 647 000 kroner til syriske flyktninger. I år går midlene til Redd Barnas arbeid for å gi god skole til alle barn. Dressmann oppfordrer også sine kunder til å gi 25 kroner, som vil gi et barn i et fattig land en skolebok, direkte til Redd Barna via sms.

20

morsomme oppgaver venter på å bli løst sammen med Adia (se under)

Synger for Redd Barna

FOTO: INGE LIE/REDD BARNA

Linn Skåber har vært i studio og sunget inn en sang for Redd Barna om barns rettigheter. Sangen til Linn handler om retten til å være seg selv, og gjerne også å tørre å være litt annerledes. I tillegg har Jon Niklas Rønning og Tuva Syvertsen spilt inn sanger om ulike rettigheter. CDen med rettighetssangene blir lansert i mars. Sangene er skrevet av Tomas Drefvelin.

FOTO: DAVID BRÆNDELAND/REDD BARNA

Kosedyr

Besøk av kronprinsparet Jordanske ungdommer traff det norske kronprinsparet under deres besøk i Amman tidligere i høst. Redd Barna driver yrkesopplæring, blant annet av kokker. – Jeg skal bli kokk, fordi jeg liker å lage mat og fordi det gir meg en framtid. Om noen år har jeg min egen restaurant, med mange an-

satte. Jeg har kommet meg bort fra gata, sier 19 år gamle Yousef. Han støttes av Ala’a (23), som sier det er blitt vanskeligere å skaffe seg jobb etter at mange tusen syriske flyktninger kom til byen. Redd Barnas yrkesopplæringsprogram gir framtidsmuligheter til 270 jordanske ungdommer som mangler utdanning og jobb.

Nå kan du kjøpe kosedyr, myke leker og barnebøker på IKEA, og samtidig gi barn i utviklingsland god skolegang. Frem til januar gir møbelgiganten én euro per solgte kosedyr, bok eller leke til Redd Barna og UNICEF sine utdanningsprosjekter for barn. Kosedyrkampanjen er et samarbeid mellom IKEA Foundation, UNICEF og Redd Barna. Kampanjen ble lansert første gang i 2002 og har siden blitt arrangert hvert år før jul. Til nå har kombinasjonen av bedriftens velvilje og kundenes giverglede hjulpet mer enn 11 millioner barn til å få god skolegang. Pengene fra kosedyrkampanjen går til Redd Barnas utdanningsprosjekter for funksjonshemmede barn og barn fra minoritetsgrupper i Øst-Europa og Sørøst-Asia. REDD BARNA MAGASINET 31

NORGE

Var flyktning, nå hjelper han andre – Det er tøft og vanskelig å være et enslig barn på flukt. Du er jo helt aleine – du har ingen! Han vet hva han snakker om, Behrouz Amin (25). For åtte år siden kom han som enslig mindreårig asylsøker til Norge. TEKST: ELIN TOFT FOTO : ØYVIND TOFT

I dag jobber han for Redd Barna i Region Vest. Med base i Bergen hjelper han flyktninger og asylsøkere med å finne seg til rette i sitt nye land. – Med min bakgrunn kan jeg forstå flyktningene. Jeg forstår deres forvirring og frykt, deres behov og håp. Jeg har jo vært der selv! sier Behrouz. Et lykketreff Den unge kurderen var 17 år da han for første gang satte bein på norsk jord. Han kommer opprinnelig fra nord-Irak, nærmere bestemt fra byene Kirkut og Suleimania. Her ble det stadig farligere å leve, med daglige bomber, kidnappinger og trusler. – Jeg tenkte at noe kom til å skje med meg hvis jeg ikke flyktet. At jeg ikke kom til å overleve, forteller Behrouz. Reisen gikk gjennom nord-Irak, Iran, Tyrkia, Europa, Sverige og til slutt til Norge. Hvorfor Norge? En tilfeldighet, mener Behrouz, men et lykketreff. Han fikk opphold med en gang, og hjelp til å bosette seg i Bergen. Ble fort voksen Det første møtet med Norge og Bergen var en typisk kald og våt novemberdag. Etter det har han ikke brydd seg om været; det har vært viktigere ting å være opptatt av. 32  REDD BARNA MAGASINET

Han har fått bruk for alt han har av energi og pågangsmot. – Jeg har måttet leve aleine i viktige år i ungdomstiden min. Jeg har ordnet livet mitt selv, og har måttet stå for valgene mine. Jeg har ikke hatt mamma og pappa å få trøst og råd av når livet har vært vanskelig. Slikt blir en fort voksen av. – Hva med nye voksne i livet ditt? – Da jeg kom til Bergen fikk jeg bolig gjennom barnevernet siden jeg var mindreårig. De tre andre som bodde der sammen med meg er nesten blitt som familie. Og så var det noen flotte ansatte der, noen flinke damer som jeg fremdeles har mye kontakt med. Det hjalp! Tar med seg det beste Behrouz har jobbet målbevisst for å skaffe seg utdanning i Norge. Han begynte på norskkurs og grunnskole for voksne straks han flyttet til Bergen, og fortsatte med videregående skole og voksenopplæring. Nå er han i full gang med å utdanne seg til barnevernspedagog på universitetet. Utdanningen tar han på deltid ved siden av jobb. – Hvor viktig er utdanning for å bli integrert? – Jeg kan nesten ikke få sagt hvor avgjørende det er! For å bli en del av det norske

samfunnet, må barn ut i skole og fritidsaktiviteter, og voksne ut i jobb. De som ikke kommer seg ut, får problemer. De sitter hjemme og blir deprimert. Selv om ISIL sin framrykking er svært bekymringsfull og så forferdelig at Behrouz ikke vil snakke om det, går det foreløpig bra med familien i nord-Irak. Behrouz besøkte dem i fjor. – Det var følelsesmessig sterkt å se dem igjen, og jeg kjente plutselig alt jeg hadde savnet. Men etter noen uker lengtet jeg hjem til Bergen – ja, jeg ville bare hjem igjen! – Du er blitt norsk? – Ikke norsk-norsk, for jeg vil alltid ha bakgrunnen med meg. Men jeg tar det beste fra begge kulturer. Det jeg ikke har tatt med meg fra Irak, er machomannen, selv om det tok litt tid før han ble helt borte. Det er ikke vanlig at kurdiske menn jobber med barn, avslutter Behrouz.

ALENE PÅ FLUKT: Behrouz Amin oppfordrer flere til å være med på Redd Barnas prosjekter for flyktninger. – Du får i alle fall god samvittighet, sier den unge kurderen, som selv har opplevd hvordan det er å være på flukt uten foreldre.

Meld deg – det er bruk for deg! – Du må ikke være superidealist for å være frivillig i Redd Barna. Men du får i alle fall god samvittighet, sier Behrouz Amin med et bredt smil. Redd Barna driver et utstrakt arbeid blant flyktningfamilier flere steder i Norge, blant annet i Bergen. Det kalles «bosatt-arbeid» fordi de frivillige jobber med flyktninger som har fått opphold og kommune å bosette seg i, og blir i Bergen koordinert av Behrouz Amin. I høst er 27 frivillige med i bosattgruppen, og det er plass til flere på laget, understreker Behrouz. – Ja, vi vil gjerne hjelpe flere familier, og da trenger vi flere frivillige. Gjerne gutter, for dem er det få av. Akkurat nå er 12 flyktningfamilier med barn i kontakt med Redd Barnas bosattgruppe i Bergen. Mange er fra Eritrea, So-

malia og Syria. Familiene mangler nettverk, kan som oftest ikke norsk og føler seg hjelpeløse på et fremmed sted. De både ønsker og trenger hjelp til å finne ut av det norske samfunnet, er Behrouz’ erfaring. Han jobber tett med det kommunale introduksjonsprogrammet som møter flyktninger som får bosette seg i Bergen. – Når det kommer en ny familie, blir vi kontaktet av kommunen. Så får vi vite litt om familien: hvor de kommer fra, hvor mange barn det er, hvor gamle barna er og så videre. Så setter jeg sammen et team på 2-3 frivillige. – Og hva gjør de frivillige? – For å si det kort, så er de som storesøstre og storebrødre til barna. De besøker familien, blir kjent med dem, bruker tid på å skape tillit og finner aktiviteter som får barna i

gang. Har barna for eksempel lyst til å lære å svømme, finner de frivillige et kurs som passer, og tar barna med på trening. Målet er at de etter hvert skal bli kjent med andre barn og ungdommer, og stå på egne bein. At Redd Barnas frivillige gjør en viktig innsats, forteller en siste, liten historie fra Behrouz Amin. – Denne høsten har vi fått i oppdrag å hjelpe flere av de syriske familiene som er kommet til Norge og Bergen som kvoteflyktninger. Det går så bra! Barna til en av familiene som vi begynte å jobbe med tidligere i høst, er allerede i full gang med aktiviteter. – Så bli frivillig! Ta kontakt med regionkontoret ditt. Begynn med en gang; det er ikke noe mer å tenke på, er utfordringen fra Behrouz Amin. REDD BARNA MAGASINET 33

KAMPANJE

KAMPANJE I 2015 MOT SEKSUELLE OVERGREP:

VI SKAL SE, VI SKAL HØRE OG VI SKAL TRO

«Jeg er helt sikker på at noen så hva som skjedde». «Hvorfor var det ingen som gjorde noe?» Dette er setninger vi ofte hører i møte med mennesker som har vært utsatt for seksuelle overgrep og krenkelser, enten det er i hjemmet, i forbindelse med fritidsaktiviteter, på fest eller på klassetur. TEKST: KAMPANJETEAMET: GRETE VANDVIK, LARS DUE-TØNNESSEN OG ANE AAMODT

34  REDD BARNA MAGASINET

1 av 5

jenter og 1 av 10 gutter utsettes for seksuelle overgrep i Norge

VIL LYTTE TIL UNGE: Redd Barnas kampanje skal gjennomsyres av barns og unges erfaringer, synspunkter, ideer og engasjement. ILLUSTRASJONSFOTO: LISBETH MICHELSEN/ REDD BARNA

Seksuelle overgrep mot barn er et stort samfunnsproblem. Skremmende mange barn opplever overgrep og voksne gjør ikke nok for å beskytte dem. Vi vet at mange barn som utsettes for overgrep synes det er vanskelig å fortelle det til noen. Voksne må på banen og vise at de tar ansvar. I 2015 trapper vi opp innsatsen for å gi voksne den kunnskapen de trenger. De må vite at seksuelle overgrep skjer i mye større omfang enn de tror. Og de må forstå at det skjer overalt, også i sine omgivelser. Det skal ikke lenger være lov å skyve problemene under teppet – seksuelle overgrep mot barn angår hver enkelt av oss, og i kampen mot overgrep har vi alle en viktig rolle å spille. Gjennom kampanjen skal folk flest forstå og erkjenne at seksuelle overgrep mot barn skjer OFTERE, NÆRMERE og er MER SKADELIG enn man tror. Seksuelle overgrep setter dype spor. Vi må se, og vi må vise at vi er der for dem som trenger oss – enten det er våre egne barn eller andre barn i vårt nærmiljø. Kampanjen skal gjennomsyres av barn og unges erfaringer, synspunkter, ideer og engasjement. En slik kampanje er for viktig til å overlate den bare til voksne. Look to Lom For en tid tilbake inviterte rådmann i Lom, Ola Helstad, lærere, barnehageansatte, idretten, politiet, folk fra frivillig sektor, kirken og så videre til en hel dag med fokus på forebygging av seksuelle overgrep. – En hver kommune med respekt for seg selv REDD BARNA MAGASINET 35

FOTO: LUCA KLEVE-RUUD/REDD BARNA

KAMPANJETEAM: Lars Due-Tønnessen, Grete Vandvik og Ane Aamodt arbeider med Redd Barnas kampanje, som skal rette søkelys på seksuelle overgrep og krenkelser mot barn og unge.

36  REDD BARNA MAGASINET

KAMPANJE Det viktigste er bevisstgjøring: Voksne må få kunnskap om hva seksuelle overgrep faktisk er. Og de må lære å snakke om dette. De fleste barn forteller ikke lett om overgrep, vold og omsorgssvikt. Og de fleste voksne vet ofte ikke hvordan de skal snakke med barn om dette.

Vi vil at barn og unge skal føle at dette også er deres kampanje. Barn har rett til å bli hørt i alle saker som angår dem, og seksuelle overgrep mot barn angår i aller høyeste grad barn. Videre har barn og unge erfaringer, synspunkter, ideer og engasjement som vi trenger for å skape en god kampanje.

Etter mange år i Amnesty International har jeg lært at folk flest kan bruke stemmen sin og kreve endring. Det er alles ansvar å sørge for å gjøre barns hverdag trygg. Det betyr at vi må ta innover oss at seksuelle overgrep skjer – først da er det mulig å komme på banen og gjøre en ekstra innsats for barn.

L ARS DUE -TØNNESSEN SPESIALR ÅDGIVER B ESK Y T TEL SE MOT VOLD OG OVERGR EP

GRETE VANDVIK SENIOR R ÅDGIVER BAR NS R E T T TIL Å B LI HØRT

ANE A AMODT K AMPANJELEDER

må ta dette temaet på alvor, sier Helstad. I kampanjen vil vi bygge videre på slike viktige initiativ og inspirerende eksempler som finnes over hele landet.

og i disse dager starter Ipsos MMI opp en landsomfattende undersøkelse.

Barna sin kampanje forebygge seksuelle overgrep og bidra til at alle som møter barn får kunnskap slik at barn blir sett, hørt og trodd.

Fakta, kunnskap og historier Vi skal presentere fakta for å fortelle hvor ofte overgrep skjer, hvor de skjer, hvem som er overgriper og hva det gjør med den som er utsatt. Vi skal fortelle historier fra mennesker som har egne erfaringer med overgrep. Et mangfold av historier skal vise at seksuelle overgrep er et vidt spekter av krenkelser, der de fleste begås av noen barnet kjenner godt. Vi skal også kartlegge folk sine kunnskaper om seksuelle overgrep,

Ti byer Redd Barna vil invitere ti byer til å gå i front. Disse skal vi følge opp intensivt. Lokale krefter skal kreve at alle arenaer der barn ferdes (skole/kultur/idrett/kirke) har fokus på å beskytte barn mot seksuelle overgrep. Lærere/rektorer/helsesøstre og politikere (blant annet) skal få kunnskap om seksuelle overgrep, og barn skal få kunnskap om egne rettigheter. Vi skal arrangere kurs for tanter og bestefedre, for lærere og studenter, for trenere og korister, for ingeniører og kokker. På denne måten skal Redd

Din stemme er viktig Du kan være med å bestemme hvilke byer som skal gå i front. Send oss noen linjer om den byen du mener bør få være med. Hvorfor akkurat denne byen? Har byen en ildsjel; en helsesøster, en tannlege eller kunstner som har gjort noe ekstra for barn? Er det en rektor, en politimester, en lærer, fotballtrener eller politiker som gjør en ekstra innsats? Fortell oss om det! Skriv til ane.aamodt@reddbarna.no.

ANNONSER

REDD BARNA MAGASINET 37

| Foto: | Foto: | Foto: Dinamo Dinamo Dinamo Getty Getty Getty Images Images Images

V ISSTE DU AT E N D ES SE RT K AN FO RA ND RE VE RD EN ? V V II SS SS T TE E D DU U AT AT E EN N D DE ES SS SE E RT RT K KA AN N F FO OR RA AN ND DR RE EV VE ER RD DE EN N ??

For prisen av en dessert kan fire barn i Kambodsja lære seg å lese. Det vil gi dem nytt håp og sjansen til å løfte seg For For prisen prisen av av en en dessert dessert kan kan fire fire barn barn ii Kambodsja Kambodsja lære lære seg seg åå lese. lese. Det Det vil vil gi gi dem dem nytt nytt håp håp og og sjansen sjansen til til åå løfte løfte seg seg ut av fattigdom. Sender du SMS «DROPP» til 2434 gir du 150 kroner og forandrer verden – for fire barn. ut av fattigdom. Sender du SMS «DROPP» til 2434 gir du 150 kroner og forandrer verden – for fire barn. ut av fattigdom. Sender du SMS «DROPP» til 2434 gir du 150 kroner og forandrer verden – for fire barn. Gir du skolegang, gir du håp! Gir Gir du du skolegang, skolegang, gir gir du du håp! håp!

reddbarna.no/dropp-desserten reddbarna.no/dropp-desserten reddbarna.no/dropp-desserten

PRESS

Snakk med oss, ikke om oss! Dagens ungdomsgenerasjon og problemet vi tydeligvis utgjør, har fått mye plass i media i det siste, og igjen har debatten blitt av og for voksne, på voksnes premisser. Endelig havnet ungdom og utfordringene vi møter på dagsorden, men nok en gang ble vi satt på sidelinja i ordskiftet. Når skal ungdom få være eksperter på ungdom? Ungdom møter press overalt, et press så stort at det snart ikke er snakk om å møte det lenger, men om å leve under det. Dette krysspresset er et samfunnsproblem med alvorlige konsekvenser. Vi som er unge i dag er sykt flinke, sykt pene, sykt snille, sykt lite opprørske og, ikke minst, sykt syke. Men presset kommer ikke hovedsakelig fra foreldre, men fra samfunn, media, kultur og ulike kommersielle krefter. Mange av de som prøver å finne passende navn til, eller merkelapper på dagens ungdomsgenerasjon, etterlyser et opprør og sukker over at vi ikke har noe samlende prosjekt. Hanne Skartveit, redaktør i VG, hevdet 20.09 at «Dagens ungdomsopprør er en taus protest, uten talspersoner, uten sentral ledelse. Alt er redusert til enkeltindividet». Hvorfor skulle et eventuelt ungdomsopprør arte seg annerledes enn alt annet vi lærer? Vi lever i et samfunn der fokuset på individet blir større og større. Hvorfor skulle da ungdom, som alltid har blitt fortalt at enhver er ansvarlig først og fremst for seg selv, bryte ut av fokuset på enkeltindividet og søke løsninger i fellesskap? Og hvor kommer oppfatningen om at ungdom må gjøre opprør fra? For ungdomsopprør og generasjonsprosjekt er ingen naturlov. Jeg stiller meg faktisk spørrende til om det noensinne har eksistert en generasjon med ett felles prosjekt med felles prioriteringer, sentral ledelse og valgte talspersoner.

Vi trenger også helter som kan kjempe denne kampen sammen med oss, som kan skape rom for vår deltakelse og bidra med handlekraft. Problemene vi står overfor i dag, må angripes på en ny måte. Ungdom trenger ikke et opprør, vi trenger å bli inkludert. Vi trenger å bli naturlige deltakere i debatter som handler om oss. Media, politikere og andre voksne må snakke med oss heller enn bare om oss, og la oss ta ledelsen når det snakkes om våre liv og erfaringer.

De siste ukene har Press spurt #HvorerSolveigHorne? Som barne- og likestillingsminister er ungdom hennes ansvar. For dette handler ikke bare om psykisk helse, dette handler om at vi står i fare for å miste en hel generasjon ungdom i jaget etter det perfekte. Dette handler om at ungdom ikke har en naturlig plass i debatter og avgjørelser, og derfor ikke får si sin mening i saken og ikke påvirket sin egen hverdag. Vi krever at Solveig Horne kommer på banen i ungdomsdebatten og tar ungdoms side. For vi trenger flere som tar til ordet for at det ikke er ungdom som er problemet, men det enorme presset vi lever under. Vi trenger at Solveig Horne er en ungdomshelt. #HvorerSolveigHorne? Andrea Sjøvoll Leder av Press

Psykisk uhelse er et individuelt problem, men når en hel generasjon viser tegn til å slite under presset, er det også et samfunnsproblem. Dette må politikerne ta på alvor og vi som samfunn finne løsninger på. Vi har alle fakta på bordet; all forskning tyder på at ungdom sliter med stadig dårligere psykisk helse. Debatten kan ikke fortsette å handle om noe vi allerede vet, nå må den bevege seg videre, og et godt sted å begynne er ved å inkludere ungdom. La oss komme til orde, ikke bare som forskningsobjekter eller informanter, men som selvstendige deltakere. Lytt til hva vi har å si, ta oss på alvor og la oss lede debatten om egen hverdag. Men ikke overlat til ungdom å løse problemet helt på egen hånd! Vi trenger også helter som kan kjempe denne kampen sammen med oss, som kan skape rom for vår deltakelse og bidra med handlekraft. REDD BARNA MAGASINET 39

NØDHJELP

DETTE ER DE STØRSTE KRISENE AKKURAT NÅ En rekke land er i dag preget av voldelige konflikter, kriger og katastrofer. Redd Barna er til stede de fleste steder med livreddende nødhjelp, der beskyttelse av barn og skole står i fokus. Vi har spurt rådgiver Lisa Butenhoff hvor det brenner akkurat nå.

FOTO: ANAS BABA/REDD BARNA

FOTO: JONATHAN HYAMS/REDD BARNA

TEKST: ELIN TOFT

GAZA

«Operation Protective Edge» varte i 50 dager i sommer og var rettet mot tett befolkede byområder inne i Gaza. En våpenhvile undertegnet 26. august har vært delvis effektiv, men sporadisk vold fortsetter. Situasjonen: Offensiven forårsaket betydelige skader, både på mennesker, hus og hjem. 2186 palestinere, inkludert 516 barn, ble drept, og 11 100, inkludert 3374 barn, ble skadet. 1500 barn ble foreldreløse. Omtrent 20 000 hjem ble ødelagt eller hardt skadet, og etterlot 108.000 mennesker hjemløse. Nær 40 000 fordrevne bor fremdeles i 18 skolebygg. Dette gjør Redd Barna: I Gaza er Redd Barnas akutte nødhjelp nå avløst av mer langsiktig arbeid. Redd Barna jobber for å gi barna tilbake en følelse av normalitet og hverdag. Vi hjelper barn gjennom traumebehandling. Vi støtter familier med vann og utstyr til å møte den kommende vinteren. Redd Barna har til nå nådd rundt 100 000 mennesker, inkludert cirka 70 000 barn, i Gaza. 40  REDD BARNA MAGASINET

SØR-SUDAN

(omfatter også Etiopia og Uganda). Den voldelige konflikten som startet i Sør-Sudan i desember 2013 fortsetter å rase. Beregninger fra FN viser at titusener av mennesker har blitt drept siden volden startet. 1,4 millioner mennesker (av dem minst 700 000 barn) er på flukt inne i landet, og 460 800 har flyktet til nabolandene og lever under elendige forhold der. Situasjonen: I Sør-Sudan står 2,2 millioner mennesker nå overfor en truende hungersnød, og barna er spesielt utsatt for underernæring. Mange skoler og helsetilbud i de mest berørte områdene vil forbli stengt utover vinteren. Dette gjør Redd Barna: Hjelper de mest sårbare barna og familiene over hele landet. Redd Barna har levert nødhjelp til 40.000, og hjulpet 10 800 med husly. Mange tusen barn går på midlertidige skoler eller får komme til barnevennlige områder satt opp av Redd Barna, og mange har fått hjelp til å bli gjenforent med sine foreldre.

FOTO: COLIN CROWLEY/REDD BARNA

FOTO: MARK KAYE/REDD BARNA

DEN SENTRALAFRIKANSKE REPUBLIKK

SOMALIA

Situasjonen: Volden har rammet hele befolkningen på 4,6 millioner, av dem er mer enn 2,3 millioner barn. Kombinasjonen av politisk og sekterisk vold, utrygghet og økonomiske kriser har hatt en katastrofal effekt på befolkningen: over halvparten av landets befolkning har akutt behov for bistand. Mer enn 418 000 mennesker har flyktet fra landet.

Situasjonen: Kraftig økning i matvarepriser og redusert humanitær bistand har ført til akutt matmangel og underernæring. Over 200 000 barn er rammet, og to tredjedeler av dem som har mest behov for humanitær hjelp er på flukt.

Dette er et av de minst utviklede landene i verden, og har vært ustabilt siden det ble selvstendig i 1960. Etter et kupp i 2013, har landet rast ned i etnisk og sekterisk vold.

Rundt en halv million mennesker døde i hungerskatastrofene i 1992 og 2010-12, og med årets dårlige kornhøst truer en ny krise. Tiår med kamper mellom rivaliserende krigsherrer har gjort landet dårlig rustet til å håndtere naturkatastrofer, og mange deler av landet fortsetter å være plaget av konflikter og generell usikkerhet.

FILIPPINENE

SYRIA

Situasjonen: Ett år senere forteller barn som overlevde tyfonen at den vanskelige situasjonen langt fra er over. Mange familier mangler fortsatt inntekter, et tak over hodet og sikker tilgang på næringsrik mat.

Situasjonen: Etter tre års brutal konflikt er over 10 000 syriske barn døde, og mange flere skadede. I tillegg til en enorm strøm av flyktninger ut av landet, er millioner av mennesker isolert inne i Syria, uten mulighet til å komme seg ut. Barn blir direkte utsatt for overgrep: sykehus og skoler er i skuddlinjen.

FOTO: JONATHAN HYAMS/REDD BARNA

Dette gjør Redd Barna: Redd Barna arbeider både i Puntland, Somaliland og Somalia. Vi gir husly og husholdningsartikler til internt fordrevne flyktninger, leverer mat til de mest sårbare familiene i hovedstaden Mogadishu, og gir vann og kontanttilskudd til de mest sårbare familiene på landsbygda. Nettverk av helsearbeidere ute i distriktene gir livreddende medisiner til barn berørt av malaria, lungebetennelse og diaré.

FOTO: JONATHAN HYAMS/REDD BARNA

Dette gjør Redd Barna: Hittil har Redd Barna hjulpet cirka 560.000 personer (av dem nær 400 000 barn). Fokus er på barns beskyttelse, helse, ernæring og utdanning. 80 000 barn har fått trygge lekeområder, og 112 ungdomsklubber er åpnet. 319 000 mennesker har fått tilgang til Redd Barna-støttede helsetjenester. Vi skal de neste månedene videreutdanne en rekke lærere.

Den 8. november 2013 ble rundt 14 millioner mennesker rammet av tyfonen Haiyan. Flere tusen omkom, hus og fiskebåter ble ødelagt, og enorme bølger skylte innover land og ødela jordbruksland.

Dette gjør Redd Barna: Redd Barna handlet raskt og klarte å beskytte barn, gi helsetjenester og skole, og distribuere mat og vann til mer enn 600 000 mennesker etter katastrofen, inkludert mer enn 300 000 barn. Redd Barna skal de neste to årene samarbeide med lokalsamfunn på Filippinene for å bygge bærekraftige livsgrunnlag, og hjelpe dem med å forebygge fremtidige katastrofer. Målet er å sikre at Haiyan ikke etterlater seg en arv av barnefattigdom, og Redd Barna ber også nasjonale myndigheter og internasjonale givere om å jobbe sammen for dette.

(omfatter også Libanon, Jordan, Irak, Tyrkia og Egypt.) Mer enn tre og et halvt år siden starten av konflikten i Syria, er det ingen ende i sikte for den forferdelige og stadig mer komplekse krigen.

Dette gjør Redd Barna: Hittil har vi hjulpet over en million barn i hele regionen, inkludert over 500 000 barn inne Syria. Redd Barna gir livreddende mat, rent vann, medisiner og tepper, drifter og rehabiliterer helsesentre over hele landet, støtter vaksinasjonskampanjer for tusenvis av barn mot dødelige sykdommer, inkludert meslinger og polio, og støtter skoler og trygge steder hvor tusenvis av barn kan lære og leke trygt. REDD BARNA MAGASINET 41

FOTO: ASHLEY HAMER/REDD BARNA

EBOLA

OVERLEVDE: Då mor til Sam skjønte at ho hadde fått ebola, tok ho med seg dei to små gutane sine til eit behandlingssenter støtta av Redd Barna. Familien bur i Sierra Leone, i eit område som er hardt ramma av ebola. Det finns altfor få slike senter i Sierra Lone og dei andre landa som er hardast ramma av ebola, og Redd Barna er i full gang med å starte fleire. Medan Sam og mora overlevde, gjekk det ikkje like bra med Sam sin veslebror, Peter. Den vesle guten mista dessverre livet.

EBOLA RAMMAR BARNA HARDT Ebola-epidemien som har slått inn i Vest-Afrika har fått store konsekvensar for barna. – Vi kan knapt førestille oss kor hardt dei minste er ramma, seier rådgjevar Lisa Butenhoff. TEKST: ELIN TOFT

42  REDD BARNA MAGASINET

Lisa Butenhoff har sjølv budd og arbeidd fleire år i Liberia, og følgjer arbeidet til sine tidlegare kollegaer særleg tett. Ho har kontakt med fleire lokale kollegaer som står midt oppe i katastrofen. – Dei er modige! seier Butenhoff, og legg til: – Liberia og Sierra Leone er enno ikkje kome seg på beina etter år med brutal borgarkrig, der helsesystema i begge land falt frå kvarandre. Det er svært få utdanna legar og sjukepleiarar, og sjukehus og klinikkar manglar personell og utstyr. Ebola er ei katastrofe i ein kvar samanheng, men når sjukdomen rammar land med svakt helsestell, blir det så mykje vanskelegare å handtere. Dei tiltaka vi ser no, er ein utruleg samla innsats frå vestafrikanske styresmakter og lokalsamfunn med støtte frå internasjonale organisasjonar.

5 000

menneske har omkome så langt av ebola

FAKTA OM EBOLA

FOTO: REDD BARNA

• Ebola er ein dødeleg sjukdom som smittar gjennom nærkontakt med blod eller kroppsvæsker. • Det finns enno inga effektiv behandling eller vaksine mot sjukdommen. • 9 av 10 ramma er kvinner og barn. Kvinnene fordi dei steller sjuke og døde, barna fordi dei generelt er sårbare for sjukdommar. • Epidemien har ramma nokre av dei fattigaste og mest sårbare statane i Vest-Afrika, med liten kapasitet til å møte ei så stor krise. I Liberia er det for eksempel berre ein lege per 100 000 innbyggjar. • Barn er sjølve i faresonen for å få sjukdommen. I tillegg kan dei miste foreldre eller omsorgspersonar. • Så langt har over 5000 menneske omkome som følgje av ebola-viruset. • I dei områda der ebola brer seg raskast bur det over 10,3 millionar barn. • Landa i Vest-Afrika; Liberia, Sierra Leone og Guinea, er ekstra hardt ramma. BYGGJER OPP HELSEVESENET: Utdeling av livreddande varer og baby-utstyr til familiar som er ramma av ebola i eit område som er kalla Margibi. Godma sin ektemann var helsearbeidar og døydde tidlegare i haust av ebola. Berre i dette eine området har 20 helsearbeidarar mista livet.

Utestengde og isolerte Det er særleg barna i Liberia, Sierra Leone og Guinea som opplever epidemien på kroppen. – Barn vert ramma direkte av sjukdommen, og hundrevis av barn er allereie døde. Men svært mange barn vert i tillegg ramma indirekte, når foreldre blir sjuke eller døyr og barna vert overlatne til seg sjølv, fortel den erfarne naudhjelpsrådgjevaren. I Liberia aleine har 2000 barn blitt foreldrelause så langt. Der det tidlegare var vanleg at foreldrelause blei tatt vare på av lokalsamfunnet, blir mange no overlatne til seg sjølv. Mistanke om eller fare for sjukdom gjer at mange ikkje vil ta vare på barn som har eller har hatt sjuke foreldre. – Kollapsen i helsevesenet gjer også at fleire barn døyr av andre sjukdommar som

malaria, diaré og underernæring enn tidlegare. I tillegg til medisinsk behandling, er behovet for å verne barn, støtte dei psykososialt og sørgje for at dei finn saman med familiane sine eller andre som kan sjå etter dei, ekstremt stort. Skremmande opplevingar – Det er frykteleg å vera barn i ein epidemi som tar livet av menneske på den måten som vi ser no, seier Butenhall. – Barna forstår ikkje heilt kva som skjer. Det er skremmande å sjå sjuke slektningar, skremmande å ikkje få lov til å ha fysisk kontakt med omsorgspersonar, skremmande når helsearbeidarar i «romdrakter» hentar mor eller far eller andre som barnet er glad i. – Redd Barna og nokre andre organisa-

sjonar har eit særskild fokus på omsorg for barn, både direkte gjennom å setje opp dagsenter og fosterheimsordningar, og indirekte gjennom informasjonskampanjar som er retta mot barn og med bodskap som dei kan forstå. – Kvifor trur du at ebola-epidemien har fått eit så stort omfang? – Den første grunnen er at folk har lite kunnskap og ikkje veit så mykje om sjukdommen, korleis han spreier seg og korleis ein kan førebyggja spreiing. God og tydeleg informasjon om sjukdommen og korleis den vert spreidd er derfor viktig for å senke takten i overføringa av smitte. For det andre var helsevesenet i dei hardast ramma landa heilt uførebudd på ein epidemi i så stort omfang. Det finns ikkje nok sjukehussenger, nok helsearbeidarar eller gode nok REDD BARNA MAGASINET 43

FOTO: REDD BARNA/SONIA KHUSH

FOTO: REDD BARNA/DAVID SANDISON

EBOLA

HELSEARBEIDARAR: Redd Barna arbeider i område der mange er ramma av ebola. Slik er dei kledde i møte med smitta pasientar.

I KARANTENE: Desse fire barna bur i eit senter som Redd Barna driv i Montserrado. Dei har alle blitt foreldrelause på grunn av ebola.

fasilitetar. Nokre stader har folk reist i dagevis for å koma seg til eit helsesenter, og har i løpet av denne reisa kome i kontakt med mange menneske som dei kan ha smitta. Ebola-utbrotet vil ha konsekvensar lenge etter at det er over. Utbrotet har ramma svake og sårbare statar som var i ferd med å kome seg på beina igjen etter lange og blodige borgarkrigar. I tillegg er skular stengt på ubestemt tid, og mange barn risikerer å miste mykje skulegong, seier Butenhoff.

REDD BARNA OG EBOLA

Redd Barnas respons Redd Barna har vore i fleire av dei ebolaramma områda i over 20 år, og arbeider hovudsakleg i Sierra Leone og Liberia. – Etter at ebola-smitten kom til VestAfrika, har vi blant anna drive opplæring av over 3000 sosialarbeidarar som no reiser rundt på landsbygda og informerer om sjukdommen og korleis folk kan unngå å bli smitta. Informasjon er nøkkelen til å stoppe epidemien, seier Lisa Butenhoff og fortset: – I Sierra Leone har vi sett opp eit midlertidig omsorgssenter for barn, der 50 familiar så langt har fått bu medan familien er ramma av ebola. Redd Barna ønskjer å setja opp mange fleire slike senter. Vi har og opna ein klinikk for ebola-sjuke. I Liberia har Redd Barna opna eit me44  REDD BARNA MAGASINET

Redd Barna har arbeidd i ebola-ramma område i 20 år, lenge før ebola-epidemien braut ut. Så langt har vi nådd meir enn 265 000 menneske i fire land. Vi har mellom anna lært opp over 3000 sosialarbeidarar som gir omsorg til sjuke og smitta, og informerer om hygiene og korleis ein kan beskytte seg sjølve og andre familiemedlemmer. I Liberia har Redd Barna opna eit behandlingssenter, og eit nytt senter er under bygging. I tillegg har Redd Barna etablert ti lokale ebolaomsorgssentre i Sierra Leone. I Sierra Leone skal eit sjukehus stå klart i slutten av månaden. I tillegg jobbar Redd Barna med å spore opp og føre barn og foreldre saman att.

disinsk behandlingssenter. Vi har i tillegg opna 10 omsorgssenter over heile Liberia. Formålet med desse sentra er at sjuke kan få stell og behandling nær heimen, og ikkje reiser over lange strekningar for å finne hjelp. Dette reduserer risikoen for at sjukdomen spreier seg, og aukar samstundes sjansen for at familiar vil be om hjelp viss familiemedlemer blir sjuke, seier Butenhoff. – I tillegg jobbar Redd Barna med å spore opp og føre saman igjen barn og foreldre. Mange av dei som arbeider med ebola jobbar for å rekruttera menneske som har vore sjuke og har overlevd ebola. Det å overleva ebola gir immunitet, sjølv om vi ikkje kan vera 100 prosent sikre på dette,

og mange som er blitt friske, er no villige til å gå inn i sjukehus, på klinikkar og i heimar for å stella sjuke barn og vaksne. Støtte frå myndigheiter og militæret Ebola-katastrofen er så stor at naudhjelpsorganisasjonar ikkje kan gjera arbeidet aleine. Det trengs større innsats frå det internasjonale samfunnet, også frå norske myndigheiter, for å hjelpa dei som er ramma og stoppa spreiinga. Katastrofen har blitt så alvorleg at Redd Barna, saman med andre organisasjonar, krev støtte frå militæret til medisinsk hjelp og logistikk. – Vi meiner militæret i einskilde vestlege land har tilstrekkeleg mannskap, mobilitet og ressursar til å nedkjempe spreiing. Målet for alle er få redusert takten i smittespreiinga, og då må alle krefter setjast inn! Verdssamfunnet har på langt nær gjort nok for å stoppe epidemien. Det trenges meir behandling, meir informasjon og ikkje minst utvikling av vaksiner. Eg håpar at heile det internasjonale samfunnet no vil gå saman og at talet på smitta vil gå ned. Stoppar vi det ikkje no, kan det få fryktelege konsekvensar for resten av verda, åtvarar Butenhoff. Ho kjem med denne appellen: – Vi treng mannskap og pengar for å hjelpe barna som er ramma. Vi kan stoppe ebola. Vi må ikkje miste motet!

265 000

er allereie nådd av Redd Barnas arbeid i dei ebolaramma landa i Vest-Afrika

SLIK SNAKKAR DU MED BARN OM EBOLA Det kan gjere sterkt inntrykk på barn når dei ser bilde av dødssjuke barn og vaksne og hjelpearbeidarar i verneutstyr. For ikkje å snakke om når dei høyrer historiene om korleis ebola spreier seg i Vest-Afrika, og at sjukdomen også har kome til Europa. – Barn ser epidemien på fjernsyn og høyrer vaksne snakke om den. Den siste tida har også fleire europeiske land, som Noreg, tatt imot smitta helsearbeidarar. Barn kan difor vere opptekne av ebola, og nokon kan også ha mange spørsmål eller vere redde for sjukdomen, seier helserådgjevar i Redd Barna Georges Nalenga. – Derfor er det viktig at foreldre og lærarar snakkar med barn om sjukdomen. Slik kan vi hindre unødvendig frykt og heller skape tryggleik, seier Georges Nalenga. Her gir vi nokre råd om korleis: TEKST: BERGIT SØNSTEBØ SVENDSEID

RÅD TIL FORELDRE OG LÆRARAR:

n Ver klar til å svare så konkret som mogleg på spørsmål frå barnet ditt. n Hugs at særleg mindre barn «fyller ut» med fantasien når det er ting dei ikke skjønar. n Legg merke til om barnet ditt er oppteken av ebola. Viss ikkje, vent med å ta det opp sjølv. n B ehald roa. Sjukdomen er alvorleg, men det er svært usannsynleg at den vil spreie seg i Noreg. n Spesielt når det gjeld små barn: gjenta at sjukdomen ikkje er farleg for dei som bur i Noreg, og at vaksne held auge med utviklinga. n L a ikkje barn under tolv år sjå på nyhende på fjernsynet åleine. Unngå dei mest skremmande bilda. n Om barnet ditt spør om fakta, søk opp informasjon, til dømes på Redd Barna si heimeside. n Med barn over tolv år kan ein snakke om korleis verdssamfunnet hjelper dei som er ramma.

SNAKK OM DET:

MENNESKE I GULE VERNEDRAKTER kan verke skremmande på barn. Dei kan ikkje sjå andleta, og får raskt assosiasjonar til krig eller utanomjordiske vesen. Redd Barna vil difor gi ei hjelpande hand til lærarar og foreldre som vil snakke med barna om ebola. EI UFORMELL SAMTALE I KLASSA eller ved kjøkkenbordet om ebola og situasjonen i Vest-Afrika – og Europa – kan gjere barn mindre redde. Kva barna veit om epidemien kan variere, men Redd Barna sine råd er likevel eit godt utgangspunkt.

SPØRSMÅL OG SVAR TIL BARNA:

1. Kva er ebola? Ebola er ein alvorlig sjukdom, som ein blir veldig sjuk av. Nokon dør av den, særleg om dei ikkje får behandling tidleg. 2. Korleis blir menneske sjuke av ebola? Ebola smittar frå menneske til menneske, om ein tar på ein som er sjuk eller på noko som personen har tatt på. Det er difor dei som jobbar med ebola-pasientar og på sjukehusa har drakter, masker og vernebriller på seg. 3. Kven risikerer å bli smitta? Ebola er i dag mest farleg for menneske i dei landa i Vest-Afrika der sjukdomen finnast. Norske turistar eller hjelpearbeidarar som arbeider i Vest-Afrika, kan bli smitta. Men blir dei det, vil dei bli isolert og behandla på eit sjukehus i Noreg. 4. Kan barn bli smitta? Ja, det kan dei – difor skal også barn vite korleis ein passar på. 5. Korleis kan menneske unngå å bli smitta? Ved å vaske hendene med såpe eller desinfiserande middel. Unngå å ta på dei som har ebola, eller på noko som dei har tatt på. 6. Kva er symptoma på ebola? Der er forskjellige symptom, mange av dei liknar på influensa. Nokon av dei mest vanlege er valdsam hovudpine, høg feber, vondt i magen, diare og oppkast, vondt i musklane og at ein blør og får blåmerke utan grunn. 7. Kva kan ein gjere om ein blir sjuk? Det er viktig at både barn og vaksne i landa som er ramma veit korleis dei kan passe på, og at dei går til legen eller sjukehuset med ein gong dei merkar at dei har ebolaliknande symptom som vondt i hovudet og feber. Då er det større sjanse for å bli frisk, og det er mindre risiko for å smitte andre. Folk som blir friske, får antistoff mot ebola i kroppen sin som varar i minst 10 år. Det finnast enno ingen vaksine mot ebola.

REDD BARNA MAGASINET 45

TAKK TIL VÅRE HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE 2014

TAKK TIL VÅRE BEDRIFTSFADDERE 2014

ABC Startsiden Advokat Knut Schage Clas Ohlson støtter Redd Barnas arbeid med utdanning i Nepal, i tillegg til vårt CSRsenter i Kina.

BDO støtter katastrofefondet og vårt arbeid med utdanning, i tillegg til å bidra med probono-arbeid.

Arcasa Arkitekter as Awilhelmsen AS Café Laundromat DNO ASA Fred. Olsen & Co as

Gjennom støtte til Redd Barnas arbeid bidrar Hydro til at barn får vokse opp i bærekraftige lokalsamfunn.

Accenture støtter vårt arbeid med yrkesrettet opplæring og katastrofefondet, i tillegg til å bidra med pro bono-arbeid.

Fugro Satellite Positioning AS GLOBE International Jessheim Vidregående skole Lundin Norway AS Meinich Arkitekter as

Dressmann støtter vårt arbeid med Work2Learn som gir unge i tekstilindustrien yrkesutdanning.

Mimir as Nordaker Bunader as Norsk Post- og Kommunikasjonsforbund Optimum ASA

TAKK TIL VÅRE BEDRIFTSPARTNERE 2014

PERI Norge AS Quipbrokers International AS Spabo as Sparmax AS Supervikaren AS Tannum as Tesa AS Toyota Material Handling Norway as Vedal Entreprenør as VITA AS Älvsbyhus Norge AS

46  REDD BARNA MAGASINET

ARE KALVØ

TIME OUT

Skulle… Vi har alle vårt. Sjølv liker eg ordet «skulle». Litt fordi eg såg det på skuleveggen for mange år sidan, der nokon gav uttrykk for at dei ikke likte skulen noko særlig, og demonstrerte det i praksis med å stave skule med ein l for mykje. Men mest fordi eg synest det er eit håpefullt ord. Det er eit ord vi bruker om det vi ønsker at vi gjorde meir av. Skulle ha trent meir. Skulle ha sett den fine filmen alle snakkar om. Skulle ha lært meg å spele eit instrument. Skulle gjort noko fint for nokon som ikkje har det så bra. Skulle ha engasjert meg meir. Så kan ein alltid velje å fokusere på det negative, det er alltid nokon som driv med det, og seie at ordet «skulle» også uttrykker alt det vi ønsker at vi gjorde meir av, men aldri kjem til å gjere. Men ein kan også velje å fokusere på det håpefulle. Det er det eg liker med ordet, det er ikkje bestemt. Det er ikkje sikkert. Det er ikkje sint. Det er ikkje kravstort. Det er forsiktig, og det er realistisk. Kanskje blir det ikkje noko av denne gongen heller, men eg har framleis denne kjensla av at eg skulle… Og det betyr at ein dag kan det skje. Faktisk. Det ville vore verre om vi ikkje hadde kjensla eingong.

Redd Barnas arbeid: Redd Barna kjemper for barns rettigheter og for at alle barn skal leve et verdig liv – uansett hvem de er og hvor de bor. Vi er medlem av internasjonale Redd Barna, verdens største uavhengige bevegelse for barn, og arbeider for og med barn i mer enn 120 land. Redd Barna er en medlems- og rettighetsbasert organisasjon med rundt 100 000 faddere, faste givere og medlemmer i Norge. Vi har hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø. Kontakt Redd Barna Besøksadresse Oslo: Storgt. 38, inngang Hausmannsgate. Postadresse: Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 09 00

Dei siste månadene før jul er høgtid for skulle. Då er det mykje skulling. Skulle ha begynt tidligare med førebuingane. Skulle vore meir saman med mine gamle slektningar heile året, ikkje berre i jula. Skulle ikkje ha fråtsa så mykje. Skulle ha brukt mindre tid og pengar på gåver og fest og heller gjort noko bra for nokon. Skulle ha engasjert meg meir. Og som sagt, viss du for ein gongs skuld ikkje fokuserer på det negative: Dette betyr at ein dag kan det skje. Kanskje i år. Kanskje ikkje. Men kanskje. Eg har trua. For eg har alltid tenkt at eg skulle ha trudd meir på folk.

Men ein kan også velje å fokusere på det håpefulle. Det er det eg liker med ordet, det er ikkje bestemt.

Epost: giverservice@reddbarna.no Internett: www.reddbarna.no Gavekonto: 8200.01.03000 Felles telefon for alle regionkontorer: 22990900. Regionkontor i Midt-Norge: Kjøpmannsgata 5, 7013 Trondheim Postboks 261 Sentrum, 7402 Trondheim Regionkontor i Vest-Norge: Teatergaten 15, 5010 Bergen Regionkontor i Sør-Norge: Stiftelsen Arkivet, Vesterveien 4, 4613 Kristiansand Regionkontor i Nord-Norge: Storgata 88, 9008 Tromsø, Postboks 145, 9252 Tromsø Regionkontor i Øst-Norge: Storgt. 38, inngang Hausmannsgate. Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Redd Barna-magasinet Utgiver: Redd Barna Redaktør: Elin Toft

Ansvarlig redaktør: Ingrid Svendsen Redaksjonen er avsluttet 18. november 2014. Redd Barna-magasinet kommer ut fire ganger i året i et gjennomsnittlig opplag på cirka 100 000 eksemplarer og distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Signerte artikler står for forfatterens egen regning. Ettertrykk tillatt. Vennligst oppgi kilde. Design og presentasjon: TEFT E-post: magasinet@reddbarna.no Trykk: Aller Trykk ISSN 1893-5133 Redd Barna-magasinet er merket med det offisielle miljømerket Svanen. Aller Trykk, som trykker dette bladet, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at hele produksjonen følger strenge miljøkrav fra råvarer til

ferdig trykksak, inkludert valg av papirvare, kjemikalier, løsningsmidler og fargestoffer, og kan dokumentere redusert avfallsproduksjon og utslipp. Aller Trykk AS er i tillegg medlem av Grønt Punkt som sikrer og administrerer finansiering av returordningene. Innsamlingskontrollen i Norge ble etablert i 1991 som en stiftelse med offentlig godkjenning, og Redd Barna har vært medlem siden 1995. Stiftelsens formål er å ivareta allmennhetens interesser i at innsamlinger til humanitære, kulturelle og religiøse formål organiseres og gjennomføres på en betryggende måte og at midlene forvaltes forsvarlig. Synspunkter på Redd Barna-magasinet? Tips eller ideer? Skriv til oss på magasinet@reddbarna.no

REDD BARNA MAGASINET 47

GI GI GI ET ET BARN BARN GI GI GIET ET ET ETBARN BARN BARN BARN GI ET BARN GI ET BARN NYTT NYTT NYTT HÅP HÅP NYTT NYTT NYTTHÅP HÅP HÅP HÅP NYTT HÅP NYTT HÅP TIL TIL TIL JUL! JUL! JUL! JUL! JUL! TIL TIL TILJUL! JUL! JUL! JUL! TIL JUL! JUL! TIL JUL!

Gir Gir Gir dudubort dubort bort etetgavekort etgavekort gavekort frafraRedd fraRedd Redd Barna Barna Barna som som som julegave, julegave, julegave, Gir du bort et gavekort fra Redd Barna som julegave, støtter støtter støtter duduvårt duvårt vårt arbeid arbeid arbeid forforåfor gi å gi åflere giflere flere barn barn barn skolegang. skolegang. skolegang. støtter du vårt arbeid for å gi flere barn skolegang. Det Det Det girgirbarna girbarna barna trygghet, trygghet, trygghet, nytt nytt nytt håp håp håp ogogen ogenmulighet enmulighet mulighet til tilå tilå å Det gir barna trygghet, nytt håp og en mulighet til å løfte løfte løfte seg seg seg ututavutavfattigdom. avfattigdom. fattigdom. Gavekortene Gavekortene Gavekortene kjøper kjøper kjøper dudupå dupåpå løfte seg ut av fattigdom. Gavekortene kjøper du på reddbarna.no/butikk, reddbarna.no/butikk, reddbarna.no/butikk, ogogdu ogdukan dukan kan velge velge velge blant blant blant fire fire fire reddbarna.no/butikk, og du kan velge blant fire forskjellige forskjellige forskjellige beløp. beløp. beløp. Du Du Du kan kan kan skrive skrive skrive ututgavekortene utgavekortene gavekortene selv, selv, selv, forskjellige beløp. Du kan skrive ut gavekortene selv, eller eller eller få fådem fådem dem tilsendt tilsendt tilsendt i posten. i posten. i posten. eller få dem tilsendt i posten.

150, 150, 150, ---150,

ETET GAVEKORT ET GAVEKORT GAVEKORT PÅPÅPÅ ET GAVEKORT PÅ

GJØR GJØR GJØR ATAT FIRE AT FIRE BARN FIRE BARN BARN I I I KAMBODSJA KAMBODSJA KAMBODSJA KAN KAN LÆRE LÆRE LÆRE GJØR ATKAN FIRE BARN I SEG SEG ÅSEG LESE. Å LESE. ÅKAN LESE.LÆRE KAMBODSJA SEG Å LESE.

500, 500, 500, ---500, ETET GAVEKORT ET GAVEKORT GAVEKORT PÅPÅPÅ ET GAVEKORT PÅ

1500, 1500, 1500, ---1500, ETET GAVEKORT ET GAVEKORT GAVEKORT PÅPÅPÅ ET GAVEKORT PÅ

GIRGIR BARNEHAGEPLASS GIR BARNEHAGEPLASS BARNEHAGEPLASS TILTIL ETTIL ET BARN ET BARN BARN I I I GIR BARNEHAGEPLASS FLYKTNINGELEIR FLYKTNINGELEIR FLYKTNINGELEIR TIL ET BARN I I ETT I ETT IÅR ETT ÅRÅR FLYKTNINGELEIR I ETT ÅR

GIRGIR SKOLEUNIFORMER GIR SKOLEUNIFORMER SKOLEUNIFORMER TIL TIL 25TIL 25 BARN. 25 BARN. BARN. GIR SKOLEUNIFORMER TIL 25 BARN.

300, 300, 300, ---300, ETET GAVEKORT ET GAVEKORT GAVEKORT PÅPÅPÅ ET GAVEKORT PÅ

GOD GOD O GOD OO JJUL! JJUL! JJUL! GOD O JJUL!

GIRGIR SKOLEGANG GIR SKOLEGANG SKOLEGANG TILTIL ETTIL ET ET BARN BARN BARN I ETT I ETT IÅR. ETT ÅR.ÅR. GIR SKOLEGANG TIL ET BARN I ETT ÅR.

Kjære Kjære Kjære Kjære

DinDin gave Din gave har gave har akkurat har akkurat akkurat bidratt bidratt bidratt til til til Din gave har akkurat bidratt til nytt nytt håp! nytt håp! håp! håp! Ved åVed ginytt støtte åVed gi støtte åtil gi utdanning støtte til utdanning til utdanning og skolegang og skolegang og skolegang bidrar bidrar du bidrar tildu å gitilbarn du å gitilbarn å gi barn trygghet, trygghet, nytt trygghet, håp nyttog håp nytt mulighet og håp mulighet og til mulighet å løfte til å løfte seg til åut løfte seg av ut fattigdom. seg av ut fattigdom. av fattigdom. Ved å gi støtte til utdanning og skolegang bidrar du til å gi barn Utdanning Utdanning Utdanning er deterviktigste deterviktigste detmiddelet viktigste middelet for middelet å for skape å for skape varige å skape varige og varige og og trygghet, nytt håp og mulighet til å løfte seg ut av fattigdom. positive positive forandringer, positive forandringer, forandringer, og denne og denne gaven og denne gaven vil bidra gaven vil bidra tilvildette. bidra til dette. til dette. Utdanning er det viktigste middelet for å skape varige og positive forandringer, og takk! gaven vil bidra til dette. På vegne På vegne På avvegne barna av barna av – tusen barna – tusen –denne tusen takk! takk!

Foto: Colin Crowley/Save the Children

Til: Til: Til: Til:F: ra:Fra: Fra Fra:

Foto: Colin Crowley/Save the Children Foto: Colin Crowley/Save the Children

ren The Child e dren r/Sav Chil The umberge erger/Save : Georg Scha Foto rg Schaumb Foto: Geo ren The Child erger/Save rg Schaumb Foto: Geo ren The Child erger/Save rg Schaumb Geo : Foto

TOTR T O KER KR E KEO RT GA GVA GVAE V O K G AV

Foto: Colin Crowley/Save the Children

På vegne av barna – tusen takk!

300, 300, 300, - --300, GIR SKOLEGANG GIR SKOLEGANG GIR SKOLEGANG TIL ET TILBARN ET TILBARN ET BARN GIR SKOLEGANG I ETTI ÅR ETTI ÅR ETT ÅR TIL ET BARN I ETT ÅR

Les mer Les om mer Leshva om mer du hva om bidrar du hvabidrar du til på bidrar til reddbarna.no påtil reddbarna.no på reddbarna.no Les mer om hva du bidrar til på reddbarna.no