Redd Barna Magasinet 4/13

Redd Barna

magasinet 4/2013

NORGE:

HUSKELISTE TIL DEN NYE UTENRIKSMINISTEREN

FORTELJINGAR FRÅ HEILE VERDA:

DETTE DRØYMER BARNA OM SYRIA:

FRYKTER NY HARD VINTER FILIPPINENE:

REDD BARNA JOBBER MIDT I KRISEN FOTO: CHRIS DE BODE

INDIA:

JENTENE STÅR BAKERST I KØEN B L I F A D D E R PÅ T E L E F O N 2 2 9 9 0 9 0 0 E L L E R R E D D B A R N A . N O

REDD BARNA

MENER

Huskeliste til utenriksministeren Vi i Redd Barna ønsket Børge Brende lykke til i den viktige jobben som utenriksminister da han tiltrådte i oktober. Samme dag fikk han overrakt en huskeliste med åtte viktige punkter fra oss.

Jeg ønsker Børge Brende lykke til!

Jeg regner derfor med at Børge Brende i større grad enn tidligere utenriksministre bruker store deler av sin tid på utviklingspolitikken. TOVE ROM SA AS WANG GENER AL SEK R E TÆR R EDD BAR NA

RR dBBaranrana ededBarna Redd magasmag asin inet et 4/20 4/201 magasinet 4/2013 3 13

NORGE: NORGE:

FORTELJINGAR FRÅ HEILE VERDA : FORTELJINGAR FRÅ HEILE VERDA:

DEDE TTTT E E DETTE YMRER DRDR ØYØME DRØYMER A OM BABA RNRN A OM BARNA OM FORTELJINGAR FRÅ HEILE VERDA:

SYRIA:

SYRIA: FRYK TER FRYKT NY ERHARD SYRIA: NY HARD VINTER FRYKTER VINTE R

FILIPPINENE: NY HARD FILIPPINEN REDD E:

BODE

FOTO: CHRIS

DE BODE

BARNA VINTER REDD JOBB BARNA ER MIDT FILIPPINENE: JOBBE I KRIS R MIDT EN I REDD BARNA KRISEN INDIA: JOBBER MIDT INDIA: JENTENE I KRISEN JENTEN STÅR E BAKERST STÅR INDIA: I KØE BAKER N ST I KØEN JENTENE STÅR BAKERST I KØEN

B L I FA D D E R PÅ T E B L I F A D D E R PÅ L T E L E F O NE F2O2N9 2 2 9 9 0 9 0 0 9 09 00 ELL ELLER R DAN BRANR. N ABR B L I F A D D E R PÅ T E L E F O N 2 2 9 9 0 9 0 0 E LE LRE RR ERDEDDBEDD AN.O N .O A NO

SLIK BRUKER REDD BARNA SINE INNTEKTER I 2012 hadde Redd Barna 579 millioner kroner i inntekter fra faddere, givere, bedrifter og NORAD. Her ser du hvordan Redd Barnas inntekter blir brukt. n n

2  REDD BARNA MAGASINET

91,3 prosent går til Redd Barnas arbeid for barn 8,7 prosent brukes til administrasjon og å skaffe inntekter

NORGE :

HUSKEHUS KELISTE LISTE HUSKELISTE TILNYE DEN DEN NYE TILTIL DEN NYE UTENRUTE UTENRIKSIKS-NRIKSMINI MINIST STEREN EREN MINISTEREN

FOTO: CHRIS DE

ning, settes først når katastrofer skal forebygges eller nødhjelp settes inn. 4 Jobbe for en åpen internasjonal økonomi, mot kapitalflukt og for økte skatteinntekter slik at fattige land har mer penger å bruke på utvikling og på barn. 5 Gi verdens barn en fremtid gjennom å få på plass en forpliktende og ambisiøs internasjonal klimaavtale med utslippskutt som svarer til to-graders-målet og satsning på klimatilpasning for og med barn og unge. 6 Jobbe for ambisiøse og forpliktende tusenårsmål fra 2015, med mål om at alle barn går på skole og lærer, ingen mødre eller barn dør av sykdommer som kan forhindres, og den økende ulikheten både i inntekt og tilgang til tjenester adresseres. 7 Jobbe for at flere land respekterer og innfrir barns rettigheter, støtte opprettelsen av barneombud og arbeide for at land prioriterer barn i sine budsjetter. 8 Gi barn klagerett gjennom å signere og ratifisere tilleggsprotokollen til barnekonvensjonen, og jobbe for at andre land gjør det samme.

FOTO: CHRIS DE BODE

Jeg hadde håpet at ordningen med en utviklingsminister ble overført fra forrige regjering. Men slik gikk det ikke: Utviklingssaker er i den nye regjeringen lagt inn under utenriksministeren. Regjeringsplattformen har en ambisiøs politikk for hvordan Norge skal ta internasjonalt lederskap på utdanning og opprettholde høyt nivå på helse. Jeg regner derfor med at Børge Brende i større grad enn tidligere utenriksministre bruker store deler av sin tid på utviklingspolitikken, og deltar på de internasjonale møtene der utviklingspolitikken diskuteres og utformes internasjonalt. Det er særlig åtte punkter Redd Barna mener utenriksministeren bør ta med seg i det viktige arbeidet videre: 1 Redde tusener av barneliv gjennom økt satsning på universell helsedekning, slik at alle barn får tilgang til gratis helsehjelp, en kvalifisert helsearbeider og god ernæring. 2 Ta globalt lederskap og doble bistanden til utdanning for å sikre at flere jenter og gutter går på skole og får en undervisning de faktisk lærer av. 3 Satse på barn i nødhjelpssituasjoner slik at barns behov og rettigheter, inkludert utdan-

FORSIDEBILDET: Amal (14) har skrevet et sterkt budskap om fred i hjemlandet Syria på dragen som hun sender opp. Se reportasje om barns drømmer på side 28.

FOTO: REDD BARNA/KRISTIN MARIE SKAAR

VIKTIG MELDING: Gunvor Knag Fylkesnes overrakte huskelisten med åtte punkter som Redd Barna mener den ferske utenriksministeren Børge Brende bør ha med seg i arbeidet fremover.

REDD BARNA MAGASINET 3

FILIPPINENE

BARNA I FARE – Det er alltid barn som er mest utsatt når katastrofen rammer, sier generalsekretær i Redd Barna, Tove R. Wang. Redd Barnas store nødhjelpsoperasjon etter tyfonen Haiyan i Filippinene har fokus på å redde barns liv under svært vanskelige forhold. TEKST: PHILIP CRABTREE FOTO : LUCA KLEVE-RUUD

Først kom flomvannet og voldsomme vinder som ødela landsbyer og tok tusenvis av liv. Så måtte de overlevende vente lenge på rent vann, mat, medisiner og tak over hodet. – Det er ikke bare tyfonen som har tatt liv. Vi vet at 40 prosent av barna i området som ble rammet var underernærte fra før, noe som betyr at de har mindre motstandskraft. Denne kombinasjonen av underernæring, dårlige hygieniske forhold og mangel på rent vann, mat og medisiner rammer barn hardt, sier Wang. Det er ennå ikke kommet pålitelige tall fra myndighetene på hvor mange av de døde og skadede som er barn, men Redd Barnas ansatte i Tacloban og andre byer melder om at barn er blant de døde som fortsatt ligger i ruinene. Tusenvis av skoler borte – Barns overlevelse, beskyttelse og utvikling er Redd Barnas hovedfokus. 5,4 millioner barn er rammet. Tusenvis av skoler er borte. Mange tusen kvinner skal føde barn. I kaoset som oppstår blir familier splittet og barn kommer bort fra sine foreldre. Vi vet av erfaring at enkelte kynisk utnytter situasjonen og utsetter barn for overgrep, misbruk og også bortføring, sier Wang. Internasjonale Redd Barna har utarbeidet en treårig plan for nødhjelp, rehabilitering og gjenoppbygging hvor det er behov for 300 millioner kroner til nødhjelpsarbeidet i Filippinene. Målet er å nå 750.000 tyfonofre med hjelp. Redd Barna har vært i Filippinene i over 30 år. I løpet av de siste ukene har cirka 130 nasjonale og internasjonale ansatte vært i full gang med hjelpearbeid, blant annet med utdeling av mat og drikkevann. Redd Barna gir nødhjelp innenfor områdene mat og drikke, husly, beskyttelse, helse, sanitær og utdanning. 4  REDD BARNA MAGASINET

TYFONEN «HAIYANS» HERJINGER n O ver 13 millioner filippinere er berørt av det verste uværet som noen gang har truffet det sørøst-asiatiske landet, kanskje det verste som noen gang har truffet land. Det ble målt vindhastigheter på opptil 315 km/t. n 5,4 millioner barn er rammet. n 4 000 mennesker, av dem mange barn, er døde etter tyfonens herjinger. n Trolig er tallet langt høyere. n I enkelte områder er 90 prosent av alle bygninger ødelagt.

Seks mobile helseklinikker med helseteam har vært operative siden den første uken etter at tyfonen traff land. Flere fly med nødhjelp har landet i Cebu, lastet med vann, sanitærutstyr, medisinsk utstyr og utstyr for nyfødte. Utdeling av pledd og hygieniske artikler er i gang inne i Tacloban. Redd Barna har nødhjelpsoperasjoner ut fra baser i Tacloban (Leyte), Cebu (Cebu) og Roxas (Panay). Se kart neste side. Rask og god respons Beskyttelse av barn og skolegang er viktige aktiviteter å sette i gang med så snart som mulig. Redd Barnas trygge lekeområder gir barn anledning til å snakke sammen, leke og lese mens foreldrene organiserer sine liv. Redd Barna har mottatt 5 millioner kroner fra UD til vårt arbeid for å gi barn rammet av katastrofen beskyttelse og utdanning, og har søknad inne om mer. – Regjeringen har gitt rask og god respons og det er vi veldig glade for. Redd Barna har gitt tre millioner kroner av egne midler og i tillegg fått inn over 6 millioner kroner fra enkeltpersoner, inkludert barn, og næringsliv, som vil gå til nødhjelpsarbeidet i Filippinene, sier Wang.

ALENE: Flere millioner barn er rammet av tyfonen i Filippinene. Mange har mistet familien og må klare seg alene. Disse barna er særlig utsatt for overgrep og utnyttelse. Redd Barna, i samarbeid med UNICEF, lager trygge sentre for barn i områdene som er hardest rammet.

REDD BARNA MAGASINET 5

Jingdezhen

Nanchang

Wenzhou

Pingxiang

ng

FILIPPINENE

Fuzhou Xiamen

an

Taipei

TAIWAN

Shantou

P a c i f i c

O c e a n

Victoria

REDD BARNA SINE BASER:

Laoag Bagui o

M

Manila

FILIPPINENE

Roxas

Saipan Agana

GUAM

Tacloban Cebu

STØTT FILIPPINENE: PALAU BLI KATASTROFEKokor HJELPER

Davao

Z am boanga

n Redd Barna har opprettet nødhjelpsbaser i Tacloban (øya Leyte), Cebu (øya Cebu) og Roxas (øya Panay). n Den røde streken viser hvor tyfonen slo inn.

BRUNEI egawan

Palikir CAROLINE ISLANDS

Se side 18

LAYSIA

Man a do Sama rinda

ONESIA

Jay apur a Wewak

a

Makasar

PAPUA NEW GUINEA

INDONESIA

R abaul M ad ang

L ae

FOTO: REDD BARNA

Arafura Sea

Port Moresby

Kupang Gulf of Carpentaria

Timor Sea FØDT I KAOSET: Abigail kan knapt tro at barnet hun fødte i kaoset har overlevd.

DET VESLE MIRAKELBARNET Abigail tørker bort tårene mens hun våker over den nyfødte babyen sin, fremdeles overveldet av det faktum at begge er i live. – Vesle Jolie er et mirakel, sier hun. 6  REDD BARNA MAGASINET

NØDHJELP: lokale Redd Barna-ansatte deler ut nødhjelp i Tacloban, en

Vesle Jolie rører på seg i søvne, strekker seg, gjesper og gnir seg litt i ansiktet med de bittesmå hendene sine. Moren hans tørker bort tårene mens hun våker over ham, fremdeles overveldet av det faktum at begge er i live. Hun sier han er hennes mirakel. Jolie er bare to dager gammel, og han kom til verden mindre enn en uke etter at tyfonen Haiyan rev deler av Filippinene i stykker. Jolie ble født mens moren, som var høygravid, faren og fire søsken søkte ly i løpet av det fryktelige uværet. Jevnet med jorden Ikke en eneste av bygningene i den lille fiskerlandsbyen unngikk skader da den

største tyfonen på uminnelige tider traff regionen. Lokalbefolkningen anslår at 90 prosent av boligene på øya Manapao, like ved den nordlige kysten av Panay, er fullstendig jevnet med jorden. Resten av husene har skader. Den lokale skolen mistet det meste av taket, og vinduene ble knust. Nå er de spikret igjen med bølgeblikk, og skolen blir brukt av omtrent et dusin familier som krisesenter. Skrek av redsel Abigail og John Ylanan hadde et to-roms bambus-hus – det flotteste var en spektakulær utsikt mot havet. Mesteparten av hjemmet ble vasket ut i havet av den enorme stormen som omsluttet hele kystlinjen av

7050.06.35280

FOTO: JONATHAN HYAMS

på dette kontonummeret kan du gi en gave til katastofeofrene

DETTE GJØR REDD BARNA I FILIPPINENE: n En stor stab, både lokalt og internasjonalt ansatte, har fra dag én vært i gang med nødhjelpsarbeidet. n Internasjonale Redd Barna skal i løpet av de neste tre månedene nå ut til 750 000 personer med nødhjelp. n Hjelpen kommer i form av støtte til vann, mat, husly, beskyttelse, helse, sanitær og utdanning. n Redd Barna vil ha et særlig stort fokus på å beskytte sårbare barn, og få i gang igjen skoler så snart det er mulig. n Redd Barna har etablert baser i områdene Tacloban, Cebu og Roxas. n Redd Barna har arbeidet i Filippinene siden 1982. av de hardest rammede byene. Nødhjelpen består blant annet av utstyr til å koke mat. Se bildet til høyre.

øya. Resten er en ruinhaug som de ikke kan bruke til noe annet enn å tørke fisk på. – Da vannet flommet inn i huset vårt flyktet vi opp bakken til svigermors hus, forteller Abigail til Redd Barna. – Barna mine skrek av redsel og jeg måtte prøve å roe dem ned. Selv var jeg veldig stresset. Jeg var redd for å føde under stormen, og for hvordan det ville gå med babyen. Født i betongbunkers Men vesle Jolie ventet enda en uke med å komme til verden. Da han til slutt ble født, var det med hjelp av en jordmor inne i en ødelagt betongbunkers. Ingen lege har sett til ham ennå, men Abigail sier han er frisk. Og skal vi dømme etter bevegelsene hans, har han fått en aktiv start på livet.

– Da jeg så ham for første gang ble jeg overveldet av lykke. Han gråt da han kom ut og det samme gjorde jeg. Han er en mirakelbaby, sier den nybakte moren. Jolie har fått en vanskelig start på livet av flere grunner. Blant annet er ikke Abigail i stand til å amme. Uten oppmuntring og kyndig støtte til amming, har Abigail resignert og gått over til morsmelkerstatning. Dette er farlig under så vanskelige forhold der det er lite rent vann, og vil øke faren for at noe kan tilstøte Jolies helse. Trenger alt I likhet med familier over hele regionen, har de mistet fiskebåten sin. Dermed er den eneste inntektskilden til familien borte. – Mannen min pleide å reise ut for å fiske

om kvelden. Om morgenen kom han hjem med fangsten: krabber, reker og fisk, forteller Abigail. – Han har alltid klart å fiske så vi akkurat har klart oss, men nå må vi stole på matrasjoner brakt inn med humanitær hjelp. I kommunen Pontevedra er om lag 80 prosent av hjemmene skadet eller ødelagt, med øya Manapao øverst på listen over de hardest rammede kystsamfunnene. Det at øya er så isolert, vil gjøre gjenoppbyggingen mye vanskeligere. – Jeg trenger hjelp. Det gjør hele familien vår, sier Abigail. - Vi har ingen slektninger utenfor øya, så vi har ingen steder å reise for å få hjelp. Jeg er redd for babyen og for resten av familien min. Vi trenger klær, mat, arbeidsredskaper og husly. Vi trenger alt … REDD BARNA MAGASINET 7

OD 2013

MUSIKK MED MENING: Tonene fra tre elever fylte Karl Johan på OD-dagen. Og forbipasserende støttet gjerne OD som takk for den vakre musikken.

Hundre tusen norske skoleelever var i sving da rundt 30 millioner kroner ble samlet inn til Redd Barna på årets Operasjon Dagsverk. TEKST OG FOTO: DAVID BRÆNDELAND

8  REDD BARNA MAGASINET

OPERASJON DAGSVERK: 31. oktober var dagen da mer enn 100 000 skoleelever over hele Norge jobbet på spreng for Redd Barna og Operasjon Dagsverk. Før sola sto opp, i sprutregn, omgitt av hastende voksne på vei til jobb, fylte de gater, kontorer og bussholdeplasser med musikk, engasjement og vaffellukt. På én dag samlet elevene inn rundt 30 millioner kroner. Pengene går til Redd Barnas prosjekt «Voldsfrie skoler» som skal gi en bedre skolehverdag uten vold for barn og unge i Mellom-Amerika. Generalsekretær i Redd Barna, Tove R. Wang, er imponert over engasjementet og innsatsen landet rundt. – Dette er helt fantastisk! Det vitner om et engasjement og en solidaritet med resten av verden som vi voksne har noe å lære av, sier Wang. Hjemmebakst i natten For mange av deltakere begynte riktignok arbeidet lenge før selve OD-dagen. Planleg-

gingsfasen strakk seg for mange langt inn i de små timer kvelden før. Julie Midtøy (17), Vilde Maria Kaldestad (17) og Johanne Loose (17) la lista høyt for salgsboden sin utenfor Nationalteateret i Oslo. – Det ser kanskje enkelt ut, men det ligger sykt mye arbeid bak Jeg tror vi holdt på til klokken tre i natt med å lage cupcakes, plakater, vaffelrøre og muffins, forteller Johanne. Sammen med de to klassevenninnene fra Bleike videregående skole, som var en av 577 skoler som meldte seg på til Operasjon Dagsverk, solgte de hjemmelaget bakverk i høstregnet. Det å skaffe strøm til vaffeljernet midt i Oslogryta var i seg selv en utfordring, forteller de tre. – Men det er jo litt av vitsen – å få testet utholdenheten sin. Jeg elsker Operasjon Dagsverk! Jeg er så stolt av å være med på dette, og det kjennes så godt å vite at pengene som vi samler inn går til en god sak, sier Julie.

NATTBAKERNE: Julie Midtøy (17), Vilde Maria Kaldestad (17) og Johanne Loose (17). HVEM BRYR SEG? Årets OD hadde «Hvem bryr seg?» som slagord. Stortinget i bakgrunn. INSPIRERT TIL UTDANNING: Mathias Thorkildsen (17), Catharina Remman (17) og Aurora Helgeland (18) ga IT-bedriften Evry råd om hvordan de bør bruke video på sosiale medier. KAFFEKOS: Med kaffe og klementiner sørget disse to jentene for en perfekt start på dagen.

REDD BARNA MAGASINET 9

OD 2013

GENERALSEKRETÆR FOR ÉN DAG: Per Erik Lau (13) fra Drammen hadde en stor jobb med å være generalsektretær i Redd Barna. Han fikk med seg gode råd fra Tove R. Wang som vanligvis har denne jobben.

Saken er viktig! Selv om gatemusikere, bolleselgere og andre former for underholdning preget gatebildet, tok også skoleelever andre roller denne dagen. Hos IT-bedriften Evry jobbet over hundre elever på kontorer i blant annet Oslo, Trondheim, Gjøvik og Brumunddal. I Nydalen i Oslo ga Mathias Thorkildsen (17), Catharina Remman (17) og Aurora Helgeland (18) råd om hvordan bedriften bør bruke video på sosiale medier. Med store tusjer tegnet og forklarte de hvordan forsiden på firmaets nettside bør se ut i framtiden for å appellere til ungdom. – Dette er noe jeg vurderer å begynne å studere. Å jobbe for Operasjon Dagsverk på denne måten føles så mye mer meningsfullt enn bare å vaske eller gjøre hagearbeid slik jeg har gjort tidligere, forteller Catharina. Til en god sak Mathias fra Nadderud videregående skole 10  REDD BARNA MAGASINET

sier han har fått god innføring i hva pengene går til. – For meg har det mye å si at pengene går til en god sak. Vold mot barn i MellomAmerika høres ut til å være et omfattende problem, som samtidig er utfordrende å løse. Derfor høres det lurt ut å jobbe forebyggende, slik at ungdom ikke blir fristet inn i ungdomsgjenger, sier Thorkildsen. Aurora fra Foss videregående skole sier verdien av Operasjon Dagsverk er stor, utover det å gi penger. – Jeg får en følelse av å gjøre noe nyttig, bedriften får kanskje noen gode råd og pengene går til noe godt. En vinn-vinn-vinn situasjon, mener Aurora. Generalsekretær for én dag Redd Barna hadde også stor glede av arbeidsinnsatsen til deltakere på Operasjon Dagsverk. 25 elever jobbet med blant annet å lage informasjonsmateriell til ungdom, sende ut

rapporter og snakke om barns rettigheter på hovedkontoret i Oslo. Per Erik Lau (13) fra Drammen fikk den kanskje aller mest ansvarstunge jobben: å være generalsekretær for Redd Barna for én dag. Dagen gikk med til blant annet å åpne et utdanningsmøte i Norad, direkteintervju på radio og deltakelse i fakkeltog på Youngstorget. – Jeg forberedte meg ved å lese om Redd Barna, om Operasjon Dagsverk og egentlig generelt om alt som skjer i verden. De andre på skolen syntes det var gøy at en medelev skulle gjøre dette, sier Per Erik. Tove R. Wang lover at innsatsen til alle de 144 000 lærerne og elevene som bidro til Operasjon Dagsverk vil gjøre en forskjell. – Gjennom OD 2013 vil 15 000 ungdommer i Mexico, Guatemala og Honduras gis god og trygg utdanning. Det er vårt løfte, og det skal vi holde, forteller Tove R. Wang.

OD PÅ INSTAGRAM

OD PÅ TWITTER Andrine Bro @bollehora 28.10.13 Du sier ca. 16 000 ord om dagen, fem av de kan være: Jeg skal jobbe på OD-dagen. #OD2013 @avmedforungdom Rahman Chaudhry @likegyldiiig 30.10.13 Om du vil smake de beste bollene i verden, står jeg på Furuset T. For alltid. I morgen. #OD2013

@monahaus Vaska hus idag! #ODdag #ngvhjerterom #vaska #flink #hjelpe #barn #i #andre #land #mexico #OD #NGV

har job@maggiefauske Tusen takk til alle som fin dag! Nei bet på OD-dagen og for en fantastisk domertil likegyldighet - JA til engasjement! #ung rseg mbry #hve 2013 #OD ungdomuansett

Kaja Hegg @KajaHegg 30.11.13 Finn fram vekslepenger og spis frokost ute i mrg! D er Operasjon dagsverk. Bidra til voldsfrie skoler i Honduras, Mexico & Guatemala #OD2013 Mona Moghadam @monamogha 30.10.13 I morgen gir over 100.000 elever èn dag av sin utdanning for å gi utdanning til ungdom i Mellom-Amerika. Dèt er solidaritet, det! #OD2013 Elevorganisasjonen @Elevorg 31.10.13 Gratulerer med OD-dagen! 100.000 ungdommer vier et dagsverk til ungdom i Mexico, Guatemala og Honduras! @avmedforungdom #OD2013 #hvembryrseg

olden komité <3 #stoppv @ingunnsh99 Od g rse #OD2013 #hvembry

@directioner_mireille Working on a farm to earn money for the people in Guat emala, Honduras and Mexico. It was great fun with the cows hahaha #Directioner #OneDire ction #OD2013 #StoryOfMyLife #cow #Far m

NUPI @nupinytt 31.10.13 Tusen takk til Tobias Thune fra 9A v. Tangenåsen skole for ryddeinnsatsen på NUPI i dag for #OD2013. @avmedforungdom pic. twitter.com/iB0RcsRnRG Fabian Stang @fabianstang 31.10.13 Husk kontanter! #OD2013 Madeleine Svendsen @madeleinels 31.10.13 Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe, og sammen gjør vi verden til et bedre sted. #OD2013 #hvembryrseg Min stemme @minstemme 04.11.13 #OD2013 er over, men det er likevel verdt å lese teksten fra @Are_Kalvo ”farlige Johnny” og hvorfor OD er viktig: http://minstemme. no/faglige-ressurser/farlige_johnny … Anny Størkersen‫@‏‬annysofie 10.11.13 Nå er tidenes OD helg over! Nå er jeg trist. #OD2013 #evsem2013 #hvembryrseg

@elisemulelid Afrikansk dans #FirdaID13 #hvembryrseg #OD2013

@lebronmyhre Endelig ferdig med OD!! Super gøy!!!! #OD2013 #oprasjondagsværk

Silje‫@‏‬HMSiljeViktoria 10.11.13 Ingen laga pannekaker som meg #regsem2013 #OD2013 pic.twitter.com/DuJt7jihb5

FØLG OSS PÅ SOSIALE MEDIER!

@reddbarna

www.facebook.com/reddbarna

www.twitter.com/reddbarna

Hold deg oppdate www.reddbarna.no www.reddbarna.no

www

Bli venn m

REDD BARNA I SYRIA:

BARNA FRYSER 2,2 millioner mennesker har flyktet fra Syria de siste 2 ½ årene. De aller fleste har slått seg ned i nabolandene, der de kjemper en hard kamp for å overleve. Nå går de nok en kald vinter i møte.

12  REDD BARNA MAGASINET

REDD BARNA MAGASINET 13

FOTO: JONATHAN HYAMS/REDD BARNA

SYRIA

ISKALD: Syriske familier gjennomlever nå en iskald vinter. Disse to jentene bor i en leir rett ved grensen på jordansk side.

REDD BARNA MØTER FLYKTNINGKATASTROFEN:

GIR OMFATTENDE HJELP INNE I SYRIA – Vi har ikke lov til å miste motet. Krigen i Syria er fryktelig, men en dag vil den være over. Vi må begynne å bygge en ny framtid nå – denne framtiden begynner med barna. TEKST: ELIN TOFT

Generalsekretær Tove Wang er stolt og glad over at 230 000 mennesker inne i det krigsherjede landet så langt har fått hjelp av Redd Barna. Dobbelt så mange flyktninger har fått livsnødvendig nødhjelp av Redd Barna i nabolandene. Samtidig øker tallet på voksne og barn på flukt dag for dag. Rundt jul vil nær 10 mil14  REDD BARNA MAGASINET

lioner ha behov for hjelp (se kart på neste side). – Det er lett å bli motløs når vi ser denne enorme tragedien. Men vi har ikke lov til å være passive tilskuere. Gir vi mat til et barn, er det ett barn som ikke lenger går sultent. Gir vi et barn et varmt pledd, er det ett barn som ikke lenger fryser. Vi kan ikke redde alle, men vi kan hjelpe mange! Polio og matmangel Inne i Syria pågår krigshandlingene for fullt. 7000 barn har mistet livet så langt, og mange er såret og traumatisert. Samtidig trues barnas liv på flere fronter. Flere millioner barn mangler rent vann, nok mat, medisiner og ikke minst skole. Helsestasjonene fungerer ikke i store deler av landet, slik at barn ikke får vaksiner og medikamenter som de har behov for. FN

123 000

barn inne i Syria har i år fått nødhjelp fra Redd Barna

REDD BARNA I SYRIA

GLADE BARN: Tove Wang, generalsekretær i Redd Barna, møter glade barn på et av Redd Barnas trygge lekeområder for syriske barn i Libanon.

Det siste året har Redd Barna nådd over 230 000 mennesker inne i Syria, av dem 123 000 barn, med nødhjelp: HOLDER BARN FRISKE: Redd Barna støtter helsesentre og sykehus inne i Syria med medisinsk utstyr for barn, gravide og nybakte mødre. Vi har også startet en vaksinasjonskampanje for å beskytte barn mot dødelige sykdommer, som så langt har nådd 8600 barn. DELER UT LIVSNØDVENDIGHETER: Vi deler ut det folk i Syria trenger mest for å takle skiftende årstider med store temperaturforskjeller. Redd Barna deler ut rent vann og pakker med hygieniske artikler. Over 5000 barn har så langt fått varme klær. DELER UT MATRASJONER: Vi deler ut pakker med energiholdig mat som hermetisk fisk, olje og ris, så langt til mer enn 5600 mennesker. Vi deler også ut mel til bakerier, noe som gir brød til over 25 000 personer. FÅR BARNA TILBAKE PÅ SKOLEN: Redd Barna hjelper skoler med å holde åpent og starter midlertidige undervisningstilbud der hvor skolene er stengt. Vi gir tilbake-til-skolen-sett med ransel, blyanter og skrivebøker. I tillegg kurser vi lærere og gir dem undervisningsmateriell. SIKRER AT BARN ER TRYGGE: Vi åpner trygge lekeområder der barn kan leke og lære i trygge omgivelser, og der de får hjelp til å takle all usikkerheten som omgir dem. Vi gir også individuell psykososial støtte til spesielt sårbare barn.

NORDMENN VIL VITE MER OG BIDRA MER

FOTO: INGE LIE/REDD BARNA

Nordmenn synes de får for lite informasjon om situasjonen for syriske barn. Og de mener at Norge kan bidra til å forbedre situasjonen for barna, viser en spørreundersøkelse som er utført av Ipsos MMI for Redd Barna. I rapporten, der 1002 nordmenn er intervjuet, svarer 71 prosent av de er enige eller helt enige i at de får vite for lite om situasjonen for barn i Syria. På spørsmålet om de er helt eller delvis enig i at vi i Norge kan bidra til å bedre situasjonen for de krigsherjede barna, svarer tre av fire ja. – Dette er svært oppløftende. Nordmenn bryr seg, sier Tove Wang, generalsekretær i Redd Barna. I samme undersøkelsen sier over halvparten at de ønsker at Norge bør bruke mer enn 1 prosent av BNI på bistand, og at det i hovedsak bør gå til utdanning og helse. REDD BARNA MAGASINET 15

SYRIA

STØTT SYRIA: BLI KATASTROFEHJELPER EN TRYGG FAVN: Flyktningbarn har stort behov for trygge områder der de kan leke og få lov til å være barn. Redd Barna har opprettet mange slike lekeområder for syriske barn på flukt. Lokalt ansatte hjelper barna med å bearbeide traumer.

slo nylig alarm om polioutbrudd på grunn av manglende vaksinering. Dette er svært bekymringsfullt også for verdenssamfunnet, siden den fryktede virussykdommen polio har vært bortimot utryddet over hele verden. Over halvparten av den syriske befolkningen lever av jordbruk, men mange har måttet flykte fra gårdene sine. Matmangelen utvikler seg, og prisen på et brød er i dag mangedoblet i forhold til normale priser. – Barn dør nå av underernæring inne i Syria (se egen artikkel), sier Tove Wang. – Vi kan bare tenke oss hvor vondt det er for foreldre som er innesperret i kjellere i dagevis med små barn uten å ha mat til dem. Åpner skoler Redd Barna har, sammen med UNICEF, fått et særlig mandat fra FN til å ivareta barns behov for utdanning i krig og konflikter. I dag er 4000 skoler ute av drift i Syria, og Redd Barna er i ferd med å etablere nye utdanningstilbud. 16  REDD BARNA MAGASINET

– Hvorfor skal vi bry oss med skole og utdanning i en katastrofe som denne, der barna mangler nesen alt? – Krigen har pågått i 2 ½ år. Det er lenge i et barns liv! En hel generasjon syriske barn er i ferd med å miste utdanningen sin, og hvordan skal de da kunne bygge opp igjen landet når krigen er over? Uten utdanning ser de ingen framtid. Vi må lytte til hva flyktningene selv sier: at skole er ekstremt viktig for barna. Det er dette de spør etter, både foreldre og barn. Arbeider inne i Syria På grunn av den vanskelige sikkerhetssituasjonen har ikke Tove Wang mulighet for å fortelle så mye om Redd Barnas ansatte inne i Syria. Vestlige hjelpearbeidere er særlig utsatt for angrep og kidnapping, derfor arbeider Redd Barna ved hjelp av lokale medarbeidere og lokale partnerorganisasjoner. – Det er helt avgjørende at medarbeiderne våre har gode lokale kunnskaper og vet hvordan de kan manøvrere i et vanskelig

Se side 18

landskap, sier Wang, som er imponert over fryktløsheten og motet de ansatte viser. Redd Barna arbeider på begge sider av konflikten, både i områder som er kontrollert av hæren og i opprørskontrollerte områder. Av de 230 000 som er hjulpet gjennom Redd Barnas nettverk av medarbeidere og partnere inne i Syria, er halvparten barn. Håp for framtiden Tove Wang har flere ganger besøkt Syrias naboland Jordan og Libanon etter at krigen begynte. Der har hun møtt mange flyktningfamilier. Alle vil hjem til Syria så raskt som mulig. Samtidig lever familiene i stor nød. – Det er langt større behov for hjelp til syriske flyktninger, både inne i Syria og i nabolandene, enn det internasjonale samfunnet har bidradd med til nå, sier Tove Wang, som vil utfordre den norske givergleden denne julen: – Hvert bidrag er verdifullt. Og hvert barn vi hjelper med mat, medisiner, klær og skole, gir vi nytt håp for framtiden.

7050.06.35280

på dette kontonummeret kan du gi en gave til katastofeofrene

Bucharest Constanta

RIA Burgas

Sochi

Sortehavet

Varna

Ordz honikidz e

GEORGIA

Poti

Tiflis Zonguldak

Istanbul

ARMENIA Yerevan

Bursa

Ankara

ASERBAJDSJAN

505.000

Izmir

Ardabil

Tabriz

TYRKIA

Antalya

Aleppo KYPROS

Homs

4,2 millioner

IRAN

SYRIA

800.000

Beirut

LIBANON

Middelhavet

Amman

ISRAEL

125.000

Kairo

Suez

Bagdad IRAK

Tel Aviv

Alexandria

Damaskus

200.000

JORDAN

Al Basrah

540.000

KUWAIT Kuwait

B eni S uef

HER ER FLYKTNINGENE: n Syria: 4,2 millioner n Libanon: 800 000 n Jordan: 540 000 n Irak: 200 000 nT yrkia: 505 000 nE gypt:125 000

SÅ MANGE HAR REDD BARNA HJULPET TIL NÅ: n 710 000 flyktninger har fått hjelp, av dem er 413 000 barn n Syria: 230 000, av dem er 123 000 barn n Libanon: 110 000, av dem er 83 000 barn n Jordan: 350 000, av dem er 200 000 barn n I rak: 20 000, av dem er 6 000 barn n E gypt: 1 500, av dem er 400 barn

El-Minya

EGYPT

SULTEN BRER SEG Manglende tilgang på mat, galopperende priser og kollaps i matproduksjonen gjør at barn nå sulter i Syria, viser Redd Barnas rapport «Sult i en krigssone».

SAUDI-ARABIA

MATMANGEL: Inne i Syra er det nå stor matmangel. 4 millioner mennesker er rammet, av dem 2 millioner barn. Foto: Redd Barna

Fire millioner mennesker inne i Syria – av dem mer enn to millioner barn – er ikke i stand til å kjøpe eller dyrke nok mat. Tusener av syrere bor i beleirede områder hvor matforsyninger ikke kommer inn og folk ikke slipper ut. Store deler av avlingene i de rammede områdene som tidligere har forsynt landet med mat er nå ødelagt. Halvparten av alle bakeriene er ødelagt og brødprisen har steget fra 15 syriske pund til 110. Samtidig som matvareprisene går rett til værs, synker folks kjøpeevne på grunn av stadig færre muligheter til å tjene penger i kombinasjon med 50 prosent inflasjon. Resultatet er at mange familier ikke lenger har råd til å kjøpe mat. Hver femte familie i Syria er nå helt uten mat i mer enn én uke per måned på grunn av pengemangel. Folk selger unna alle eiendelene de kan, men stadig flere nærmer seg punktet hvor de ikke lenger kan skaffe nok mat til barna sine. REDD BARNA MAGASINET 17

NØDHJELP FAKTA:

BLI KATASTROFEHJELPER!

nR edd Barna er verdens største uavhengige organisasjon for barn, og en av verdens største nødhjelpsorganisasjoner. nR edd Barna arbeider i nesten 120 land, og er til stede med langsiktig hjelp i mange land som rammes av katastrofer. nH ittil i 2013 har Redd Barna bistått i nær 100 nødhjelpsoperasjoner. n F ram til 15. oktober hadde Redd Barna gitt nødhjelp til over 1,6 millioner mennesker. n E tter 15. november har Redd Barna en stor operasjon i Filippinene, der målet er å nå en halv million med nødhjelp.

BEST FOR BARN NÅR DET GJELDER Rask innsats redder liv i en katastrofe. Men riktig innsats er like avgjørende. Ingen har større fokus på barns behov i krig og naturkatastrofer enn Redd Barna. Vi forbygger tragedier

SLIK STØTTER DU KATASTROFEFONDET Hvert år blir 300 millioner barn berørt av krig eller katastrofer. Redd Barna bygger opp et katastrofefond som gjør det mulig å hjelpe med en gang en katastrofe står til. Ved å bli fast katastrofehjelper hjelper du Redd Barna med å få fram nødhjelp, beskyttelse og langsiktig hjelp til de barna som bor i de vanskeligst tilgjengelige områdene.

partnere døgnet rundt for å nå raskt fram til dem som er rammet. Vi kartlegger behovene og starter arbeidet med å få frem og dele ut forsyninger så fort som mulig. Helst kjøper vi inn varer som rent vann og vannbeholdere, mat, myggnett, tepper og enkle byggematerialer lokalt. Redd Barna vet hvilke spesielle behov barn i katastrofer har, og hvordan disse best kan løses. I katastrofesituasjoner kommer mange barn bort fra sine foreldre. Med erfaring og etablerte prosedyrer kan Redd Barna raskt komme i gang med å registrere og gjenforene disse sårbare barna med voksne som kan ta vare på dem. For Redd Barna er skolegang en viktig del av den umiddelbare hjelpen. En rask normalisering av barnas hverdag reduserer farene for varige psykiske skader. Vi har også et eget beredskapsteam som kan dra ut på kort varsel.

Internasjonale Redd Barna er verdens største uavhengige organisasjon for barn. Dine 200 kroner i måneden kan bli: Vi arbeider i nesten 120 land. Vi er til n 12 000 liter rent vann på Filippinene stede i lokalsamfunn verden rundt, og n Varme tepper til 4 barn i Syria n M at til et underernært barn i Etiopia jobber med langsiktig utviklingsarbeid i en måned i mange av landene som er mest sårbare og oftest rammes av naturkatastrofer. I MELD DEG HER: utsatte land får staben vår trening slik at www.reddbarna.no/katastrofefond de kan handle raskt når katastrofen slåt til. eller ring 22 99 09 00 I katastrofesituasjoner er lokalsamfunnet den viktigste livreddende ressursen vår. Derfor styrker vi lokalsamfunnets kunnskap og evne til å ta vare på seg selv. Dette gjør vi blant annet Vi hjelper barna tilbake til et normalt liv gjennom opplæring av både voksne og barn i førstehjelp, hvordan Redd Barna arbeider også med å bygge opp igjen rammede samforberede og organisere evakuering og sikring av bygninger mot funn. Barna trenger tid, hjelp og plass til å bearbeide redsler, følelsene sine og være barn igjen. Hvis barna kommer raskt tilbake ødeleggelser. til skolen og får være på trygge lekeplasser, vil de lettere takle den Vi gir hjelp med en gang vanskelige situasjonen og risikoen for at de får varig mén minsker. Naturkatastrofer kan ta livet av tusener på sekunder, mens væpne- Vi bygger også opp igjen ødelagte skolebygg. Om det er mulig og til de konflikter kan tvinge folk til å flykte hjemmefra med bare det de det beste for familien, får de penger til å komme i gang igjen med kan bære med seg. I slike situasjoner jobber våre ansatte og lokale jordbruk eller det inntektsgivende arbeidet de hadde før. 18  REDD BARNA MAGASINET

DETTE GJØR REDD BARNA I KATASTROFER: MAT OG VANN FOTO: REDD BARNA

FOTO: HEDIN HALLDORSSON

SKOLE

Redd Barna har, sammen med UNICEF, fått et særlig mandat av FN til å sørge for at skoler kommer i gang igjen etter en katastrofe. Dette arbeidet går vi i gang med samtidig som vi dekker de mest prekære behovene for mat, vann og medisiner.

Utdeling av vann og mat kom raskt i gang etter tragedien i Filippinene. Redd Barna er til stede i 120 land, og kommer derfor fort i gang med nødhjelpen. Vi framskaffer så mye som mulig av nødvendige varer lokalt.

BESKYTTELSE FOTO: HEDIN HALLDORSSON

FOTO: REDD BARNA

HELSE

Barn skades både i krigshandlinger og i naturkatastrofer. Allerede en uke etter at tyfonen slo inn over Filippinene, var et Redd Barna-team med høyt kvalifiserte leger og kirurger på plass i Cebu.

Barn som har måttet flykte på grunn av krig eller katastrofer, har stort behov for trygghet og muligheten til å leke og lære. Redd Barna har opprettet mange barnevennlige områder for syriske barn på flukt, som dette i Zatari-leiren i Jordan.

TAK OVER HODET, KLÆR OG LIVSNØDVENDIGHETER, OG TILTAK FOR Å FÅ SIKRE FAMILIERS ØKONOMI REDD BARNA MAGASINET 19

SKOLE

SKADBERG SKOLE:

Hjelper barn i Syria Skadberg skole i Rogaland er en av mange skoler som er knyttet til Redd Barna. Denne høsten har de samlet inn hele 73 000 til Redd Barnas arbeid for syriske barn. TEKST OG FOTO: ALEKSANDER GRIMSBY HANSEN OG RUNE STORMARK

Redd Barna-uka er en tradisjon som ble startet på Stangeland skole for mange år siden av lærerne Ann Elisabeth Selvig og Åse Ekkje. De to pedagogene brenner for at Redd Barnas arbeid skal bli kjent blant elevene i Sola kommune, og at barna selv deltar aktivt i forberedelser. Gode tilbakemeldinger – Vi bruker materiellet fra Redd Barna, særlig Det magiske klasserommet og Rettighetsslottet, aktivt her på Skadberg skole. Vi får gode tilbakemeldinger fra lærere og elever, sier Ann Elisabeth Selvig. Da Stangeland skole for noen år tilbake ble lagt ned og flyttet opp til nye Skadberg skole, tok de med seg den flotte Redd Barna-tradisjonen. Hvert år planlegger en komite en hel uke der elevene ikke har vanlige timer eller lekseplan. Istedenfor jobber elevene med et land som Redd Barna arbeider i, eller et tema som Redd Barna arbeider med. I år var temaet «Flyktninger og barnekonvensjonen», med et aktuelt fokus på situasjonen i Syria. Giverglede og engasjement Rektor Grete S. Jensen understreker de gode holdningene som skapes i temauka: – Fokuset i løpet av uka skal ikke bare være på pengene og om vi klarer å samle inn mer enn i fjor. Pengene er god hjelp til Redd Barna og et konkret mål vi kan jobbe mot. Men for oss som skole er det å skape gode holdninger, giverglede og sosialt engasjement rundt bistandsarbeid viktigst. 20  REDD BARNA MAGASINET

– Vi skal vise elevene at de kan strekke seg utover skolens vegger og kommunenes grenser. Det er fantastisk å se elever i samspill med hverandre, mens de arbeider sammen for en så god sak. Det at elevene sitter igjen med viktigere erfaringer enn hva de fant på loppemarkedet eller hvor god bollen i kantina var, er viktig for oss. Det skaper sosialt samhold på tvers av klassetrinn og er med på å øke trivselen på skolen også, noe som er utrolig viktig for en velfungerende skole. Dette ser og hører vi etter hver eneste Redd Barna-uke. Det er dette som gjør Redd Barna-uka til noe vi vil fortsette med, sier rektor. Den store basaren Mandag er den høytidelige åpningsdagen av Redd Barna-uka. Da samles hele skolen, synger den kjente Redd Barna-sangen og hører litt om hva de skal jobbe med i uka som kommer. Oppgavene er naturligvis forskjellige på de ulike alderstrinnene. Det er alt fra å tegne, skrive dikt, lage veggaviser, lage powerpoint-presentasjoner, skuespill og mye mer. I tillegg er kommer en foredragsholder på besøk og forteller litt mer i detalj om temaet, gjerne representanter fra Redd Barna. Torsdagen er den store myldredagen. Da er det pengeinnsamling på hele skolen, og barna går fritt rundt. De kan kjøpe mat i kantina, lete etter skatter på loppemarkedet eller kjøpe lodd. I tillegg er det bingo, to «kinosaler» og aktiviteter i gymsalen. Det er ofte denne dagen elevene gleder seg mest til, naturlig nok. Fredagen er det igjen samling i trappa og da er det klart for den store basaren. Elevene har kjøpt lodd på «myldredagen» og kan vinne flotte premier som er samlet inn fra bedrifter i Sola. Spenningen er stor og det er alltid mange lykkelige fjes å se. Det hele avsluttes med avsløringen av hvor mye skolen har klart å samle inn.

1 400 000

kroner er blitt samlet inn av skoleelever og barnehager til Redd Barna i år

ENGASJEMENT: Rektor Grete S. Jensen gleder seg over stort engasjement fra elevene i Redd Barna-uka på Skadberg skole.

HELDIGE: – Vi er heldige som bor i Norge, sier Thea og Viktoria.

GØYESTE UKA I ÅRET Thea og Viktoria på 7. trinn om Redd Barna-uka: Hva synes dere om temauka? – Det er kjempegøy, sier de begge to. – Det er nok den gøyeste uka i løpet av hele året. Hvorfor synes dere det? – Det er en annerledes uke med mye variert undervisning, og så er selvfølgelig «myldredagen» moro. Hva er det egentlig dere gjør i temauka? – Vi utforsker og lærer om hvordan andre barn har det i andre land. Vi har prosjekter og gjør mange forskjellige oppgaver, og det er spennende ikke å ha vanlige fag. Hva lærer dere egentlig i løpet av uka? – Vi lærer jo en del fakta om Redd Barna og det temaet vi har, svarer Viktoria. Lærer dere noe annet? – Ja, vi får tid til å tenke hvor heldige vi er som bor i Norge og at det er svært få barn som er så heldige som oss. Når vi studerer hvor mange barn som har det vanskelig i verden så skjønner vi også hvor viktig det er å dele når vi har så mye. Det er nesten som om vi har vunnet i lotto ved å bli født i Norge. Da er det viktig å ikke bare tenke på seg selv. REDD BARNA MAGASINET 21

SKOLE

BRY SEG: Arnhild Midgaard i Redd Barna vil få barn til å bry seg om barn i andre deler av verden.

REDD BARNA I SKOLEUNDERVISNING Redd Barna har laget mye fint materiell for skoler, blant annet Det magiske klasserommet og Rettighetsslottet. Du finner mer informasjon om dette på våre nettsider: www.reddbarna.no/klasserom www.reddbarna.no/rettighetsslottet DET MAGISKE KLASSEROMMET: Her møter vi blant annet denne gjengen i Etiopia-rommet.

ØNSKER FLERE SKOLER MED PÅ LAGET:

VIL TENNE BARN FOR BISTAND – Skolenes engasjement betyr masse for Redd Barna. Det inspirerer oss at barn bryr seg om andre barn. TEKST: ELIN TOFT

Det er ikke først og fremst penger hun tenker på, Arnhild Midgaard i Redd Barna, når hun blir bedt om å snakke om skoler og informasjonsarbeid, kampanjer og innsamlinger. Norske barn og skoleelever samler til sammen inn flere millioner kroner til Redd Barnas arbeid hvert år, og disse midlene er selvsagt viktige. Men enda viktigere er gløden og begeistringen som skolebarna viser. – Vi som besøker skolene smittes av ungenes entusiasme, sier seniorrådgiveren fornøyd. – De vil gjøre verden til et bedre sted for barn. Og der er jo Redd Barna og skoleelevene helt på linje. 22  REDD BARNA MAGASINET

Skaper endringer Redd Barna ønsker å tenne nye generasjoner for bistand, og vise at det nytter å bry seg. Derfor er en rekke skoler såkalte Redd Barna-skoler, det vil si at de har en tydelig tilknytning til organisasjonen. Mange skoler har ulike former for innsamlinger, for barna vil gjerne gjøre noe konkret. – Tilbakemeldingene fra skolene er veldig gode. Når barna samler inn penger og lærer om hvordan pengene kommer andre barn til nytte, føler de at de er med på å skape viktige endringer i andre barns liv. Denne entusiasmen og gleden merker de som er på skolebesøk både i forkant og etterkant av innsamlinger. Gir bred kunnskap Redd Barna følger ikke ett konkret prosjekt over lengre tid i skolemateriellet sitt, men skifter fokus mellom flere land. På den måten får elevene breddekunnskap. Det har stor verdi å bli kjent med nye barn, nye land og nye kulturer, og ikke holde på med det

samme prosjektet hele tiden, mener Arnhild Midgaard. – Redd Barnas undervisningsmateriell er et godt redskap når skolen skal ha undervisning om barns rettigheter, solidaritet og internasjonale tema. I vårt materiell møter elevene barn fra forskjellige steder i verden. De lærer om landet, lokalsamfunnet og hvilke rettighetsutfordringer som finnes for barn. De lærer også om hvordan barn og unge selv engasjeres i lokalt rettighetsarbeid, og hvordan man kan samarbeide med barn og unge for en bedre utvikling. Vi har hittil hatt spesielt fokus på skolesituasjonen til barn i ulike land, men vil i 2014 lansere materiell som har en tematisk tilnærming og vil bruke eksempler fra flere forskjellige land. Hvis du vil at dine elever skal lære om Redd Barna, om barns rettigheter og om hvordan de kan skape forandring for barn, skal du ta kontakt med Redd Barnas skolerådgiver på denne epostadressen: arnhild. midgaard@reddbarna.no

Lær om barns rettigheter på www.reddbarna.no/rettighetsslottet

Årets julegave!

IDÉ House of Brands Stortorvet 10 0155 Oslo, Norway

Redd Barnas «rettighetsslott» er blitt et flott puslespill. Rettighetsslottet illustrer på en morsom måte flere av de viktigste barnerettighetene. Se mer her: reddbarna.no/rettighetsslottet Puslespillet, som koster 150 kroner per stykk, kommer i to utgaver og har 30 eller 100 brikker. Sammen med puslespillet får du et gratis Donald-blad med tema Nettvett. Bestilles i Redd Barnas nettbutikk reddbarna.no/butikk

Redd Barnas arbeid: Redd Barna kjemper for barns rettigheter og for at alle barn skal leve et verdig liv – uansett hvem de er og hvor de bor. Vi er medlem av internasjonale Redd Barna, verdens største uavhengige bevegelse for barn, og arbeider for og med barn i mer enn 120 land. Redd Barna er en medlems- og rettighetsbasert organisasjon med rundt 100 000 faddere, faste givere og medlemmer i Norge. Vi har hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø. Kontakt Redd Barna Besøksadresse Oslo: Storgt. 38, inngang Hausmannsgate. Postadresse: Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 09 00

Epost: giverservice@reddbarna.no Internett: www.reddbarna.no Gavekonto: 8200.01.03000 Felles telefon for alle regionkontorer: 22990900. Regionkontor i Midt-Norge: Kjøpmannsgata 5, 7013 Trondheim Postboks 261 Sentrum, 7402 Trondheim Regionkontor i Vest-Norge: Teatergaten 15, 5010 Bergen Regionkontor i Sør-Norge: Stiftelsen Arkivet, Vesterveien 4, 4613 Kristiansand Regionkontor i Nord-Norge: Storgata 88, 9008 Tromsø, Postboks 145, 9252 Tromsø Regionkontor i Øst-Norge: Storgt. 38, inngang Hausmannsgate. Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Redd Barna Magasinet Utgiver: Redd Barna Redaktør: Elin Toft

Ansvarlig redaktør: Ingrid Svendsen Redaksjonen er avsluttet 25. november 2013. Redd Barna Magasinet kommer ut fem ganger i året i et gjennomsnittlig opplag på cirka 110 000 eksemplarer og distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Signerte artikler står for forfatterens egen regning. Ettertrykk tillatt. Vennligst oppgi kilde. Design og presentasjon: TEFT DESIGN E-post: magasinet@reddbarna.no Trykk: Aller Trykk ISSN 1893-5133 Redd Barna-magasinet er merket med det offisielle miljømerket Svanen. Aller Trykk, som trykker dette bladet, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at hele produksjonen følger strenge miljøkrav fra råvarer til

ferdig trykksak, inkludert valg av papirvare, kjemikalier, løsningsmidler og fargestoffer, og kan dokumentere redusert avfallsproduksjon og utslipp. Aller Trykk AS er i tillegg medlem av Grønt Punkt som sikrer og administrerer finansiering av returordningene. Innsamlingskontrollen i Norge ble etablert i 1991 som en stiftelse med offentlig godkjenning, og Redd Barna har vært medlem siden 1995. Stiftelsens formål er å ivareta allmennhetens interesser i at innsamlinger til humanitære, kulturelle og religiøse formål organiseres og gjennomføres på en betryggende måte og at midlene forvaltes forsvarlig. Synspunkter på Redd Barna-magasinet? Tips eller ideer? Skriv til oss på magasinet@reddbarna.no

REDD BARNA MAGASINET 23

DET SKJER

Årets Redd Barnas fredsprisfestkomité syntes det er stas å ha ordfører Fabian Stang med på festen. Fra venstre: Eesha (12), Kathrin (12), Hauk (12) ordfører Fabian Stang, Thelma (12). Foran ordføreren står Torvald (12), Njård (12) Martina (12), Even (12), Hana (12) og Selma (12).

Redd Barnas Fredsprisfest 2013 tar form Før årets fredsprisfest som går av stabelen 10. desember, var Redd Barnas festkomité invitert på besøkt til Oslos ordfører Fabian Stang.

Komiteen består av fem elever fra Sagene og fem elever fra Kampen skoler, som sammen har planlagt festen. Ordfører Stang var raskt ute med å gi råd om hvor viktig det er å ta godt vare på gjestene. – Kanskje er de litt tørste, eller trenger å bruke fasilitetene. Det er viktig å tenke

på de små tingene i tillegg til alt det gøyale dere planlegger skal skje, sa Stang. Komiteen har laget en veldig kul inngangsbilletter for barna som hvor det står «VIC – very important child». De håper at gjestene syntes at inngangsbilletten er så kul og at de har hatt det supergøy, og derfor tar vare på billetten som et godt minne.

Vil du fortelle om nettvett? Redd Barna trenger frivillige som kan holde foredrag om Nettvett. Er dette noe for deg? Vi inviterer til to dagers samling i Oslo 8-9. februar. Her møtes frivillige fra hele landet til informasjon, opplæring og inspirasjon. Målet er å skape engasjement rundt nettvett, særlig hos foreldre. I dag blir barn aktive nettbrukere før de har lært seg spillereglene. Derfor er det viktig at foreldre forstår mer av hva som foregår på nettet, og at de engasjerer seg i barnas nettbruk. Målgruppene som det skal holdes foredrag for, er både foreldre og barn. Vil du bli foredragsholder? Være med på samling i februar? Eller vil du vite mer? Ta kontakt med Kaja Hegg, Redd Barnas ekspert på nettvett, på e-postadressen kaja.hegg@reddbarna.no innen 15. januar 2014. 24  REDD BARNA MAGASINET

Slik kan du få skattefradrag for gaven din Du kan få skattefradrag for gaver på tilsammen kr 500 og inntil kr 12 000 gitt til Redd Barna i løpet av skatteåret 2013.

NY AMBASSADØR: Sangstjernen Susan Boyle synger julen inn for Redd Barna.

Susan Boyle synger med Elvis Duett mellom Elvis Presley og Susan Boyle? Dette høres utrolig ut, all en tid Elvis døde i 1977. Men denne julen skjer det. Susan Boyle, som ble verdenskjent under den engelske sangkonkurransen Got Talent i 2009, har sunget inn en ny duett, posthumt,

Lager egne julekalendere Redd Barnas julekalender fra 2011 har inspirert deltakerne på nettstedet Foreldreportalen. I fjor laget de egen julekalender med limpistol som viktigste arbeidsredskap, de de blant annet tryllet fram Lucia’er og stjernegutter (bildet). På forumet ble det også opprettet en innsamlingsside som ga 25 500 kroner til Redd Barnas arbeid. Nå går det mot jul, og de kreative foreldrene er nok en gang i full sving. Du finner dem på www.foreldreportalen.no/ forum, på facebook.com/foreldreportalen og på twitter der de er @foreldre.

med kongen av rock‘n’roll. O Come, All Ye Faithful blir sluppet 8. desember, og alt overskudd av innspillingen går til Redd Barna. Susan Boyle er ny ambassadør for Internasjonale Redd Barna, og dette er hennes julegave til organisasjonen.

For at du skal få skattefradrag, må Redd Barna registrere ditt fødselsnummer. Alle som har gitt kr 500 eller mer til Redd Barna i 2013 vil motta en kvittering i begynnelsen av februar der vi bekrefter om vi har ditt fødselsnummer. Dersom du ønsker å oppgi fødselsnummeret ditt kan du gjøre det ved å gå inn på www.reddbarna.no/skattefradrag, ringe oss på 22 99 09 00 eller skrive til Redd Barna, Postboks 6902 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Merk konvolutten «giverservice». Har du meldt inn fødselsnummeret ditt tidligere, trenger du ikke å registrere det igjen. Redd Barna benytter ikke fødselsnummer til annet enn å innberette gaver til Skattedirektoratet, og vi gir ikke ut fødselsnummeret ditt til andre. Frist for å melde inn fødselsnummer er 24. februar 2014 for å få det med i den forhåndsutfylte selvangivelsen. REDD BARNA MAGASINET 25

FOTO: MARI MØRTVEDT/RØDE KORS

SIDEN SIST

FAKKELTOG: Nær 2000 viste sin solidaritet med tyfonofrene på Filippinene.

Dugnad for Filippinene

TEKST: PHILIP CRABTREE

Rundt 2000 filippinere og nordmenn, med kulturministeren i spissen, vandret med tente fakler fra Jernbanetorget til Nationaltheatret i Oslo i forkant av støttekonserten som ble sendt direkte på NRK1. – Fakkeltoget er et lys av håp, sa Redd Barnas styreleder Nils Øverås, som holdt en av appellene foran Nationaltheatret. – For Redd Barna har de filippinske barnas behov vært ekstra viktig å ta vare på. Barn rammes alltid hardt når katastrofen inntreffer. Derfor har det vært avgjørende 26  REDD BARNA MAGASINET

å gi umiddelbar nødhjelp, som rent drikkevann, mat, tak over hodet og medisiner, fortalte Øveraas. Godt samarbeid Anne Grete Preus, Ole Paus, Eva and The Heartmaker og Morten Abel var blant artistene som stilte opp i den halvannen time lange direktesendte konserten fra Nationaltheatrets scene. Så langt har arrangementet «Dugnad for Filippinene» samlet inn minst 24 millioner kroner. Pengene går til arrangørene Redd Barna, UNICEF, Røde Kors, Kirkens Nødhjelp og Streetlight sitt arbeid på Filippinene. – Vil takke alle som har bidratt – Det er svært meningsfullt å gå sammen om et slikt arrangement. Vi er overveldet over engasjementet folk har vist og vil takke alle som har bidratt til den flotte dugnaden, sier generalsekretær i Redd Barna, Tove R. Wang.

STØTTEKONSERT: Morten Abel stilte opp på direktesendt støttekonsert.

FOTO: JULIA NAGLESTAD

Siste søndag i november trosset store og små vinterkulden for å vise solidaritet med tyfonofrene i Filippinene. 623.000 så støttekonserten på NRK1, og kvitterte med over 24 millioner kroner til hjelpearbeidet.

FOTO: MAGNUS NYGREN SYVERTSEN

PRESS

ENGASJERTE: PRESS i Fredrikstad feiret 24-årsdagen til FNs barnekonvensjon med å dele ut hjemmebakte muffins og flygeblader om barns rettigheter til forbipasserende i Torvbyen.

Gi flyktningpolitikken miljøstempel! Av og til gir norske politikere inntrykk av at verdens flyktningsituasjon ikke angår oss her i nord. Ikke før disse flyktningene kommer og banker på vår dør angår det oss, da blir det plutselig et problem. Og disse problemene må man finne løsninger på. Men få av disse løsningene strekker seg utenfor landets grenser. I dag er det 45,2 millioner mennesker på flukt i verden, over halvparten av disse er barn. Dette er ikke et problem som kan løses med nasjonale innstramninger, murer og innestenging. Man må gi flyktningpolitikken miljøstempel! Det er ikke noe nytt at mennesker flykter fra hjemmene sine, det har man gjort siden tidenes morgen. Europeere har flyktet innad i Europa, nordmenn har flyktet til Amerika etc. Likevel virker det hele tiden som om det er noe nytt. Antallet flyktninger og asylsøkere som kommer til landet er en like stor overraskelse hvert år, litt som at det snør i Oslo er en overraskelse for Ruter hvert år. Denne overraskelsen fører til en diskusjon om hvordan man skal takle «strømmen» av asylsøkere når antallet går opp igjen. Hvordan skal man stramme inn? Hvordan skal man forhindre at asylsøkerne kommer til Norge? Hvordan skal man hindre at flyktninger i det hele tatt kommer inn i Europa? Konklusjonen blir at vi må ha minst like streng asylpolitikk som de andre europeiske landene, «landene vi liker å sammenligne oss med». Man drar inn argumenter

som at «i forhold til innbyggertall» mottar Norge «uforholdsmessig mange» asylsøkere og strammer inn litt til. Og jeg må si, jeg er utrolig enig i at 9785 mennesker er «uforholdsmessig» «i forhold til» 45,2 millioner, men da mener jeg det er «uforholdsmessig få». Flyktningpolitikk er noe som påvirker alle land i verden. Det er noe som påvirker land som «produserer» flyktninger, det er noe som påvirker europeiske land, og ikke minst er det noe som påvirker nabolandene. Flyktningpolitikk er en internasjonal problematikk. Hvorfor er det da slik at hvert land behandler det som et nasjonalt problem og lager enkle nasjonale løsninger på det? En av de største utfordringene verden står overfor er klimaendringene og miljøutfordringene. Man har blitt enige om at hele verden må jobbe sammen for å få ned CO2-utslipp og utslipp av klimagasser, man har blitt enige om at dette er noe som angår hele verden og må derfor løses internasjonalt. Hele verden må jobbe sammen for å redde kloden vår. Burde ikke det samme prinsippet gjelde flyktningeproblematikken? Å gi flyktningpolitikken et miljøstempel handler nettopp om å slutte å se på flyktningsituasjonen som et nasjonalt problem, med en nasjonal løsning, men som en internasjonal utfordring.

Den eneste måten å løse utfordringen på er om man møtes på tvers av landegrensene. Man må slutte å snakke om «byrdefordeling» og begynne å snakke om at vi har et internasjonalt ansvar. Først når hele verden står sammen og finner internasjonale løsninger, vil vi kunne innfri asyl- og flyktningbarns rettigheter. Andrea Sjøvoll Leder av PRESS-Redd Barna Ungdom

REDD BARNA MAGASINET 27

Nyttårsønsket mitt er å verta like god songar som Michael Jackson. BLAISE BEDZERMITKI LEVELTSON (12) HAITI: Blaise har funne ein gamal, øydelagt bil å leike i. Blaise Bedzermitki Leveltson er 12 år gamal, og han har heile sju brør og ei syster. Faren hans er soldat. Blaise vart djupt traumatisert under 2010-jordskjelvet i Haiti, men i dag er han ein aktiv og glad gut. Blaise har mange draumar. Han vil gjerne bli sjåfør eller bilmekanikar, men han ser også veldig opp til Michael Jackson og Ronaldo. – Vel, eg drøymer om så mykje. Dersom eg skal vera fornuftig, blir eg bilmekanikar. Men nyttårsønsket mitt er å verta like god songar som Michael Jackson. Så det er verkeleg hardt å velja…

28  REDD BARNA MAGASINET

DETTE DRØYMER BARNA OM

Alle barn har draumar, anten dei er fødde i Syria, Liberia, Haiti, Mexico, Tyrkia, India eller andre stader. Barn drøymer om å finna sin plass, både fysisk og mentalt, der dei kan utvikla seg til å bli den dei aller helst ønskjer å vera. Vi har snakka med barn over heile verda om kva for draumar dei har for det nye året og for framtida si. TEKST OG FOTO : CHRIS DE BODE

REDD BARNA MAGASINET 29

NYTTÅRSØNSKER

30  REDD BARNA MAGASINET

Bodskapen min til verda er det same som draumen min: Stopp valden i Syria, og hjelp oss til å reisa heim igjen! GHADEER (11) SYRIA: Gadeer (namnet hennar er endra) er 11 år gamal og syrisk flyktning. Då tilhøva

i Syria vart verre, bestemte familien til Ghadeer at dei måtte flykta til nabolandet Jordan. Ghadeer har vore i den store Zaatari-leiren i Jordan i nokre månader. Ho fortel at ho elska skulen sin heime, og at arabisk var favorittfaget hennar. I leiren har Redd Barna tiltak for barna, som å laga dragar med ein bodskap på som dei sender opp i lufta. – Bodskapen min til verda er det same som draumen min: Stopp valden i Syria, og hjelp oss til å reisa heim igjen!

Når eg veks opp vil eg bli lærar. Då kan eg læra barn i lesa, skriva og rekna. DEWI (12) INDIA: Dewi står framfor klassen sin med eit kritt i handa. Dewi er 12 år gamal og bur med foreldra og ei syster i ein av dei fattige bydelane i New Delhi. Dewi likar å prate, og ho har mange vener som ho likar å leike med. – Når eg veks opp vil eg bli lærar. Då kan eg læra barn i lesa, skriva og rekna. Det er viktig for dei, for elles kan dei ikkje få seg jobb. Eg kjem til å bli ein streng lærar, og barna kjem til å høyra på meg! REDD BARNA MAGASINET 31

NYTTÅRSØNSKER Eg drøymer om ord! Eg har delt så mykje av meg sjølv i dikt og essay – eg kan ikkje leva utan litteratur! GIZEM (18) TYRKIA: 18 år gamle Gizem studerer ved Istanbul Universitet. Ho er medlem av og aktiv

frivillig i Besiktas ungdomsråd. Gizem drøymer om å bli forfattar. Ho likar å skriva både dikt og essays. – Når eg skriv kan eg faktisk sjå ulike ord, røre ved gode idear. Eg kan til og med lukte dei dersom eg har lyst. Eg drøymer om ord! Eg har delt så mykje av meg sjølv i dikt og essay – eg kan ikkje leva utan litteratur!

Eg vil bli president! CHEDELAUDE (11) HAITI: 11 år gamle Chedelaude sitt nyttårsønske er å byggja ein betre nasjon. Ho bur saman med ein bror, to systrer og mora. Ho ser ikkje faren så ofte sidan han bur i nabolandet Den Dominikanske Republikk der han sel laken og tepper. – Eg vil bli president! 32  REDD BARNA MAGASINET

REDD BARNA MAGASINET 33

NYTTÅRSØNSKER

34  REDD BARNA MAGASINET

Det eg ønskjer aller mest er å bli klovn. Eg vil så gjerne gjera andre barn glade. MY-TAELLE (10) HAITI: My-Taelle spelar klovn framfor ei gruppe med barn. My-Taelle er 10 år gamal. Ho bur i lag med mora, to brør og fire systrer. Faren har reist frå familien. My-Taelle går i femte klasse. Som mange andre barn på Haiti har ho ikkje gått på skule etter jordskjelvet i 2010, som øydela store delar av landet. Ho vart kjempeglad då eit mellombels klasserom var sett opp fordi det var som om livet igjen var normalt. – Det eg ønskjer aller mest er å bli klovn. Eg vil så gjerne gjera andre barn glade. Mange var veldig triste etter jordskjelvet fordi dei mista familien eller huset sitt. Eg er så glad for at eg kan få folk til å le!

Eg drøymer om å bli profesjonell fotballspelar i Barcelona fotballklubb. FASTER (14) LIBERIA: Faster sit på skuldrane til ein ven og held ein fotball. Faster er 14 år gamal. Han bur med foreldre og sysken på landsbygda i Liberia. Liberia har vore hardt råka av borgarkrigar dei siste tiåra. Faster sine foreldre strevar. Dei er begge utan arbeid, og familien på seks har berre eit lite jordstykke der dei kan dyrka grønsaker. Faster går i sjette klasse, og når skuledagen er over spelar han fotball med venene sine. – Eg spelar nummer 7 på venstre kant. Eg får ballen i mål like lett med hovudet som med beina. Eg drøymer om å bli profesjonell fotballspelar i Barcelona fotballklubb. REDD BARNA MAGASINET 35

NYTTÅRSØNSKER Eg drøymer om å bli kaptein på eit stort skip. Med det skipet skal eg reisa til Robertsport. Det er der eg er fødd. VARNEY PARKIR (14) LIBERIA: Varney Parkir er 14 år gamal. Her står han i baugen av ein båt. Parkir er fødd i Liberia, og mora døydde då han var baby. Faren hans kunne ikkje ta seg av familien og landsbyen hadde ikkje skule, så han reiste til hovudstaden Monrovia for å bu hos ein onkel. Faren, stemora og ei syster vart att i landsbyen. Varney vitjar dei aldri. Folka i landsbyen er misunnelege på han, så han kjenner seg ikkje velkomen der. – Eg drøymer om å bli kaptein på eit stort skip. Med det skipet skal eg reisa til Robertsport. Det er der eg er fødd.

Eg drøymer om å verta doktor når eg vert stor. LOVE SON (6) INDIA: Love Son leikar doktor med skikkeleg stetoskop og sprøyte. Love Son er 6 år gamal

og bur saman med foreldra sine og søsken i slummen i New Delhi. Foreldra hans, som mange andre i slummen, kom frå landsbygda på jakt etter arbeid i ein av dei mange fabrikkane. – Eg var sjuk og måtte besøkje ein av dei mobile klinikkane som Redd Barna har i Delhi. Etter at eg fekk ei sprøyte, vart eg bra. No drøymer eg om å bli doktor når eg vert stor, sånn at eg kan gjera barn friske. Og med pengane eg kan tene, kan eg kjøpa eit stort hus, gode sandalar og ein pizza! 36  REDD BARNA MAGASINET

REDD BARNA MAGASINET 37

Når ditt liv en gang er over; hvilken arv er vel bedre enn å kunne gi barn en god start på sitt? En testamentarisk gave til Redd Barna, er å gi barn over hele verden en reell mulighet til et bedre liv. Pengene du gir brukes til utdanning, helsearbeid og hjelp til krigs- og katastroferammede barn.

Størrelsen velger du naturligvis selv, men stort eller lite: Din gave kan bli en begynnelse på et bedre liv for svært mange barn. For mer informasjon og gratis juridisk hjelp, kontakt oss på 22 99 09 00, eller les mer på www.reddbarna.no/testamentarisk

Testamentariske gaver

Bouvet Reklamebyrå BBF 11 Foto: Ole Musken / Palookaville

en slutt kan bli en begynnelse

LANDSMØTET DEMOKRATISK STYRT: Redd Barna er en demokratisk styrt organisasjon, og medlemmene møtes annethvert år for å ta viktige beslutninger for organisasjonens arbeid de neste årene.

Redd Barnas medlemmer viser veien videre Nødhjelp, asylproblematikk og frivillighet sto i fokus da 130 medlemmer tidligere i høst var samlet til landsmøte. Her ble veien videre for Redd Barnas arbeid staket ut. TEKST OG FOTO: HANNE BJUGSTAD

– Aktive medlemmer bidrar til at denne jobben er så fin, sa generalsekretær Tove R. Wang da hun ønsket delegatene velkommen til Redd Barnas landsmøte på Sundvollen. – Jeg vil gjenta noe en av dere sa til meg i stad: Når jeg er der ute, føler jeg meg så liten. Men når jeg kommer på landsmøtet, føler jeg meg stor. Medlemmene bestemmer Redd Barna holder landsmøte annethvert år, der styre og administrasjon i organisasjonen møter de som egentlig bestemmer: Redd Barnas medlemmer. Redd Barna har cirka 7500

medlemmer, i tillegg til mange frivillige. Ildsjelene fordeles mellom 70 lokale grupper og lag. Nytt styre og ny strategi Mye skjedde i løpet av helga. Redd Barnas styreleder gjennom åtte år, Borger Lenth, hadde meldt sin avgang i forkant av møtet. Nytt styre ble valgt med Nils Øveraas som ny styreleder, og Sigrun Møgedal som ny nestleder i styret. Øveraas har vært aktiv i Redd Barnas styre siden 2011, og tok nylig over som generalsekretær i Den norske Turistforening. Møgedal er lege med spesialisering i tropemedisin og hygiene. Hun har lang fartstid i bistandsbransjen, med erfaring blant annet som statssekretær og flere lengre feltarbeid. Hun er klar på hvorfor hun valgte å engasjere seg i Redd Barna. – Barnekonvensjonen er en sterk plattform for engasjement i spørsmål som er gjeldende i dag, sier Møgedal. - Den unge energien i denne organisasjonen er også utrolig spennende. Redd Barna klarer å ha saker i Norge som vek-

ker det engasjementet, i stedet for at alt bare dreier seg om noe «der borte», mener hun. Nødhjelp, asyl og frivillighet Et engasjement som ble tydelig i diskusjonene på landsmøtet, spesielt rundt asylsaker og hvordan Redd Barna skal arbeide ute. Begeistringen for dette deler Møgedal med Redd Barnas generalsekretær. – At vi har et godt program i Norge, gir oss legitimitet ute. Vi skal feie for egen dør, og jeg er stolt av og glad for aktiviteten vi har i Norge, og all hjelp vi får fra dere og frivillige i Redd Barna. Dere er med på å skape gylne øyeblikk i deres lokalsamfunn, sa hun til forsamlingen. I tillegg tok medlemmene viktige avgjørelser for organisasjonens videre retning. Ny strategi for perioden 2014 til 2017 ble vedtatt, en strategi med blant annet fortsatt hovedfokus på utdanning og styrket nødhjelpssatsning. Medlemmene vedtok også å avholde en frivillighetsuke til neste år. De vil ha enda mer av engasjementet generalsekretæren og styret er så begeistret for. REDD BARNA MAGASINET 39

LANDSMØTET

NILS ØVERAAS NY STYRELEDER I REDD BARNA:

Mannen som vil endre verden Nils Øveraas ble tidligere i høst valgt til ny leder i Redd Barna. – Jeg vil gjøre en forskjell for barn, sier den nye styrelederen. Han vil rett og slett endre verden. TEKST: ELIN TOFT

For to år siden ble Nils Øveraas portrettert i Redd Barna-magasinet under tittelen «En idealist i dress». Han var da administrerende direktør: en næringslivsleder som var kjent for å få til store og positive endringer i bedrifter. Som arbeidet internasjonalt og interkulturelt. Som ble kåret til Årets Toppleder 2011. Nå er dressen og penskoene byttet ut med fjellanorakk og støvler. Øveraas er blitt generalsekretær i Den Norske Turistforening, og ser ut til å stortrives som en «fjellets mann». Men hvordan kan han samtidig få tid til å lede Redd Barna? – Jeg må holde på med mange ting. Hele tiden, humrer Nils Øveraas, og legger til: – De to organisasjonene har mange likhetstrekk: blant annet er begge avhengige av god og effektiv drift. Og begge er avhengige av frivillige. Ber om bråk Nils Øveraas strekker på en lang, mager kropp som har litt vondt når den må sitte stille en hel helg. Men han stortrives i selskap med Redd Barna-frivillige fra hele landet. Det er her vi møter ham; på Redd Barnas landsmøte der de frivillige akkurat har valgt ham til toppvervet i Redd Barna. – De frivillige rundt omkring i landet er grunnlaget for alt vi gjør: arbeidet på grasrota i Norge, arbeidet ute i verden, informasjonsarbeid, innsamling av penger… Vi må få til en medlemsvekst, og vi må få flere med på laget, sier Øveraas. Han er veldig glad for at Redd Barna har en aktiv og uredd ungdomsorganisasjon. Og ber om bråk. Han er ikke redd barna. – Jeg vil gjerne bli utfordret av PRESS – så mye som mulig! De er ikke alltid enige med 40  REDD BARNA MAGASINET

NILS ØVERAAS (55) Verv i Redd Barna: Leder av hovedstyret, styremedlem i Save the Children International. Jobb: Nyansatt generalsekretær i Den Norske Turistforening. Sivilstand: Kone og to voksne barn. Bor: I Bærum, opprinnelig fra Molde. Glad i: Kunst, musikk og teater. Trakterte trompet som ung, spiller litt piano i dag. Beste barndomsminne: Lese Donald i sofaen med far. Sist leste bok: Bergtatt av Peter Wessel Zappfe.

Redd Barna, men hvis vi alltid mener det samme kommer vi ingen vei. Humanitært engasjement Etter at han i september hadde sin første dag i Den Norske Turistforening, er han blitt gjennomintervjuet av aviser og magasiner. Om fjellet. Om næringslivet. Om lederskap. Men de fleste medier har ikke fått med seg hva han egentlig brenner for: humanitært arbeid. Dette store engasjementet har Redd Barna nytt godt av siden 2002. Og når Nils Øveraas først blir engasjert, blir det mer enn ord. Inngangen til Redd Barna kom via rådgivingsselskapet Accenture, der han var direktør fra 2001 fram til i vår. Han fikk først Accenture med på å støtte Redd Barnas prosjekter for utdanning i Etiopia. Han klarte deretter å få flere ansatte (prosentvis) til å støtte Redd Barna gjennom Lønnsgiv enn noen annen bedrift i Norge. Han fikk også med seg en gruppe av sine ansatte til å jobbe som frivillige på flere asylmottak. Accenture har dessuten støttet Redd Barna ved å «låne ut» studenter og ansatte til å gjøre analysearbeid gratis. Og da Øveraas samlet sine 1100 ansatte fire ganger årlig til fellesmøter, fikk Redd Barna alltid plass og taletid til å fortelle om arbeidet sitt. Dyktighet og entusiasme Det beste ved Redd Barna er den store profesjonaliteten og høye kvaliteten på alt arbeid som gjøres, mener den nyvalgte lederen. – Dette er en organisasjon som er på plass i felt, der det skjer, med veldig mange gode loka-

le ansatte. Jeg har reist mye og har møtt mange ansatte i ulike land som er umåtelig stolte over å arbeide for Redd Barna, fordi organisasjonen er så dyktig og har så godt renommé. Ikke minst kan vi vise til flotte og målbare resultater på det internasjonale arbeidet vårt. Nils Øveraas ser ingen grunn til å spare på rosen. Heller ikke av Redd Barnas arbeid i Norge. – Her hjemme har jeg også møtt veldig mange flinke ansatte. Redd Barnas administrasjon er effektiv, slik at penger som samles inn kommer barn og unge til gode. Det er inspirerende å jobbe i et slikt miljø av dyktighet og entusiasme. Vil spre Redd Barnas idealer – Hva vil du at Redd Barna skal fokusere på i Norge i årene fremover? – Jeg tror at barnevern og asyl- og flyktningproblematikk kommer til å stå sentralt. Men det kan gjerne dukke opp andre saker som angår sårbare barn. Arbeidet vårt må imidlertid alltid ta utgangspunkt i det som er grunnlaget vårt: barns rettigheter. – Er det noe du vil endre nå som du er blitt leder? Øveraas drar på det. Han ser ikke noe umiddelbart som ikke er «på stell» i Redd Barna, og er mer opptatt av å spre Redd Barnas arbeidsmetoder, idealer og tenkemåter til resten av den store, internasjonale Save the Childrenfamilien. Vil jobbe mot felles mål Nei, det er ikke Redd Barna han vil endre, det er verden! Derfor har han sagt ja til ledervervet i Redd Barna: – Vi må kjempe for FNs Tusenårsmål, særlig punktene om at alle barn skal få utdanning og at barnedødeligheten skal reduseres med 2/3-deler. Vi har kommet langt, og har mange gode resultater på begge disse områdene. – Det har vist seg veldig nyttig at verden har disse felles målene å jobbe mot. Og vi kan ikke gi opp, selv om målene er høye. Tvert om må vi gjøre ting bedre, redde flere barns liv og sørge for at flere får gå på skole. Det er her jeg mener at Redd Barna kan gjøre en enda større forskjell! Og jeg vil være med på dette laget!

FELTBESØK: Den nye styrelederen har flere ganger besøkt Redd Barnas prosjekter. Her er han ved åpningen av en skole i Gonder-provinsen i Etiopia for noen år tilbake. Foto: Privat

REDD BARNA MAGASINET 41

BÆREKRAFT: – Vi kan ikke la miljøet og naturen ta støyten, og SÅ sende regningen videre til barn og barnebarn, skriver Borger A Lenth. Dette er nok barna i den vesle landsbyen Sathipaila i Vest-Nepal enige i. Redd Barna arbeider i Nepal med å gi flere barn skole. Redd Barna har også startet barneklubber, hvor barna kan lære om sine rettigheter og kan få litt fritid fra arbeidet. FOTO: LUCA KELVE-RUUD/REDD BARNA 42  REDD BARNA MAGASINET

LANDSMØTET TAKK FOR STOR INNSATS Borger A. Lenth (bildet) ble valgt inn i Redd Barnas hovedstyre i 1987 og var nestleder fram til 1991. Deretter var han leder av kontrollkomiteen fra 1997 til 2005. Fra 2005 var han leder for Redd Barnas hovedstyre. Borger Lenth var også Redd Barnas representant i det første felles styret i Internasjonale Redd Barna i tre år. Der ledet han finans- og kontrollkomiteen. Han overlot vervet som leder for Redd Barnas hovedstyre til Nils Øveraas (se intervju neste side) på landsmøtet i september.

– Med bakgrunn som tidligere Norad-sjef, leder av Zambias utviklingsbank samt tung utdannelse og erfaring innen finans og jus, hadde Borger en unik kompetanse som har kommet Redd Barna til gode gjennom mange år. Som landsmøtetalen (under) viser har han også et genuint engasjement for barns rettigheter og for mer rettferdig fordeling. Stor takk til Borger for en fantastisk innsats gjennom mange år! sier generalsekretær Tove R. Wang.

«Problemene vi står overfor er løsbare uten store ofre. Hvis vi vil.» BORGER A. LENTH, AVTROPPENDE STYRELEDER I REDD BARNA, I TALE PÅ LANDSMØTET

I år 2000 vedtok FNs generalforsamling «Tusenårsmålene», som er åtte mål for utvikling og fattigdomsbekjempelse. Beslutningen var enstemmig: Alle land forpliktet seg til å arbeide for å nå målene, og hvert enkelt land må rapportere om utviklingen. Målene skulle oppfylles innen år 2015. Alle målene er av største viktighet for barn, og noen av dem er direkte rettet mot barn og barns oppvekstsvilkår.

Ekstremt skjev utvikling Mange stater, blant annet noen av de mest folkerike som Kina, India og Brasil, har i perioden fra år 2000 flyttet seg fra kategorien lavinntektsland til mellominntektsland. Det samme gjelder en del olje- og råvareproduserende land. Men fattigdommen består, og det er disse statene som nå har flest ekstremt fattige. Makthaverne i landene som er på vei oppover har muligheten til å prioritere den fattigere del av befolkningen. Dessverre har disse statene uten unntak fulgt mønsteret fra mange velstående stater og ført en politikk

som har gitt ekstremt skjev inntektsfordeling. Ideologien som de forskjellige regimer bekjenner seg til, ser ikke ut til å bety noe i spørsmålet om fordeling av landets inntekter. Dette ser jeg som det største problemet for god økonomisk og sosial utvikling i de landene vi her snakker om. Så vel landene selv som de tradisjonelle giverlandene vet at fattigdomsproblemet ikke kan løses med økt bistand. Nøkkelen er politiske vedtak som kommer de fattige til gode i hvert enkelt mellominntektsland. Det hjelper ikke hoveddelen av landets befolkning om gjennomsnittsinntekten øker så lenge forbedringen i hovedsak går til dem som har mest fra før. Større åpenhet om maktutøvelse En faktor som allerede har fått betydelig innflytelse, er den teknologiske utviklingen innen informasjon og medier, og slik denne teknologien tas i bruk verden over på såkalte sosiale nettverk. Informasjon om hva som foregår i eget land blir stadig mer tilgjengelig for folk flest. Og viktigst i denne sammenheng: Utnyttelsen av nye muligheter er langt på vei utenfor makthavernes kontroll. Hvordan ny informasjons-teknologi vil påvirke samfunnene er det ingen gitt å vite, men sikkert er det at den vil føre til større åpenhet om hvordan makten egentlig utøves. Utviklingen har sine negative følger; noen av dem dramatiske og voldelige, slik vi har sett det i Midtøsten og andre steder. Men skal mønstrene der noen har større privilegier endres, må det oppfattes som nødvendig av dem som da må gi opp noen av sine maktposisjoner. Trussel om stor sosial uro motiverer til nytenkning hos dem som har makten og som dermed har mye å forsvare. Sør-Afrika under apartheid-regimet er et godt eksempel. REDD BARNA MAGASINET 43

▲

Mye er oppnådd • Mål nummer én er generelt og dreier seg om utryddelse av ekstrem fattigdom og sult. Faktum er at på mindre enn 25 år er 600 millioner mennesker brakt ut av ekstrem fattigdom. Et høyt tall, men samtidig har verdens befolkning økt betydelig, slik at cirka 1,3 milliarder fortsatt er ekstremt fattige. • Mål nummer to er å sikre tilgang til grunnskole for alle. Her er resultatet så langt at 56 millioner flere barn nå har et slikt skoletilbud sammenlignet med situasjonen år 2000. Kvaliteten er imidlertid skremmende lav: Det er beregnet at omlag 139 millioner barn hvert år avslutter sin «grunnutdanning» uten å kunne lese, skrive og regne. Det er flere enn dem på samme alderstrinn som ikke har et skoletilbud i det hele tatt. • Mål nummer fire er å redusere barnedødeligheten. Store ressurser er mobilisert og resultatene lover godt: Det døde 5 millioner færre barn under 5 år i 2012 enn i år 2000. Det betyr at det dør 14 000 færre barn pr dag. Men fortsatt er barnedødeligheten stor, opp imot 7 millioner barn dør hvert år før sin femte fødselsdag. På områder som større likestilling og like muligheter for gutter og jenter er fremgangen ujevn, for å si det mildt.

Tar tusenårsmålene på alvor De rike landene har bidratt. Statlig utviklingshjelp er på global basis nesten fordoblet siden år 2000, til tross for finanskrise og til dels betydelige kutt i giverlandenes budsjetter til andre formål. Det er gledelig at en større andel enn tidligere er overført til de fattigste landene. Norge bidrar årlig med cirka 30 milliarder kroner, som er nær 4 prosent av verdens samlede bistand. De aller siste tallene kan tyde på at det nå er en viss reduksjon i giverviljen og at overføringene fra de rike landene går ned. Samtidig er det kommet nye givere på banen, uten at disse overføringene er kommet inn i statistikken. Jevnt over har myndigheter tatt tusenårsmålene på alvor. Det har vært viktig for alle lav- og mellominntektsland å vise til utvikling i retning av større grad av oppfyllelse av målene. Samtidig er det åpenbart at mange gjennomgående har «hoppet over gjerdet der det var lavest», der hvor fremgangen var lettest å oppnå og enklest å rapportere om. FN-beslutningen om de åtte Tusenårsmålene kalte på dramatiske forandringer i politiske prioriteringer. Dette er bare delvis oppfylt.

LANDSMØTET ▲

Fattigdom på norsk «Fattigdom» er et begrep vi er vant til å bruke når vi snakker om forholdene i andre land. Fattigdom i Norge har Redd Barna tidligere snakket lite om. Med en rimelig definisjon av hva fattigdom i Norge innebærer, vil vi se at opp mot 10 prosent av befolkningen faller innenfor denne kategorien. Av dem er det flere fattige barn enn voksne. Barnefattigdom er et brudd på barns rettigheter; det er bekymringsverdig og moralsk uholdbart. Fattigdom har store konsekvenser for mange barn og for samfunnet, både på kort og lengre sikt. Alle vet at god oppvekst bygger på flere faktorer enn foreldrenes økonomiske status; kjærlighet og nærhet, for å nevne noe. Men barn som opplever fattigdom i Norge vet altfor godt hva det dreier seg om, blant annet mobbing og ekskludering fra miljøer og aktiviteter som «alle andre» har råd til. Som barnerettsorganisasjon er Redd Barna opptatt av å sikre at alle barn og unge får oppfylt sine rettigheter. I Norge har vi lavinntektsgrupper som i denne sammenhengen må kunne kalles høyrisikogrupper. Barn

med foreldre utenfor arbeidslivet, barn med rusavhengige foreldre, barn av enslige ressurssvake foreldre og barn i barnerike innvandrerfamilier: alle har større risiko enn andre for å falle utenfor, både i skole- og fritidssammenheng. I tillegg kommer familier med barn med nedsatt funksjonsdyktighet på ulike områder, hvor krav til omsorg og oppfølgning lett kan velte et alminnelig familiebudsjett. Har mobilisert opinionen Det er behov for økt kunnskap om barnefattigdom i Norge. Redd Barna har en naturlig oppgave i å sørge for at færrest mulig barn opplever å stå utenfor, basert på manglende økonomisk evne hos foreldre til å yte hva barna i norske sammenheng har rettmessig krav på. At alle barn har rettigheter er fellesnevneren for Redd Barnas aktiviteter, også i Norge. For Redd Barna har dette ført til et spesielt stort engasjement for asylsøkende barn i Norge. Budskapet er at alle barn som oppholder seg i Norge har krav på et tilfredsstil-

lende omsorgstilbud, også de som er her på vent. Ikke minst ved hjelp av PRESS har vi mobilisert store deler av norsk opinion mot sider ved myndighetenes praksis når det gjelder avveiningen mellom barns behov og såkalte innvandringspolitiske hensyn. Det hevdes at kvaliteten i et samfunn kan måles etter hvordan man behandler de svakeste gruppene. Jeg mener Norge ikke består denne testen. Heller ikke i generasjonsregnskapet har vi mye å skryte av. Som samfunn satser vi på å tilfredsstille de stadig økende behov vi mener å ha, så snart vi finner ut at vi har dem. Imens lar vi miljøet og naturen ta støyten. Regningen sender vi til barn og barnebarn. Jeg har nå nevnt noen sider ved dagens norske samfunnsliv: hvordan vi takler barnefattigdom, hvordan vi for bedrer oppvekstvilkårene for andre vanskeligstilte barn, hvordan vi møter barn som blir tatt med til Norge, og vårt ansvar for å levere samfunnet videre på en bærekraftig måte. Alle har en fellesnevner: at problemene vi står overfor er løsbare uten store ofre. Hvis vi vil.

FIRE PÅ LANDSMØTET 2013: 1 HVA VAR DET BESTE MED LANDSMØTET? 2 HVA INSPIRERTE DEG MEST? 3 HVA VIL DU JOBBE FOR NÅR DU KOMMER HJEM?

HERMAN BREDE ENKERUD REPRESENTANT FOR PRESS

LIV STRØMME REGION VEST

ANNE MARIE MØLLER REGION SØR

MIRIAM SALLEY REGION NORD

Å få presentert de enormt gode resultatene av Redd Barnas arbeid, og være med på å stake ut veien videre. Menneskene! Å se så mye stå-påvilje. Og at vi er så mange! 3 PRESS ønsker å jobbe med Nettvett, etter inspirasjon fra Redd Barna. Nå står dette øverst på blokka, vi skal i gang med arbeidet mandags morgen!

Å møta andre frivillige og få anledning til å diskutera aktuelle spørsmål. Her ser vi medlemsdemokrati i praksis. Å få innblikk i mangfoldet av det Redd Barna driv på med, frå praktisk hjelpearbeid til påverknadsarbeid. 3 Eg vil forsetja å arbeida for tiltak for einslege mindreårige asylsøkjarar og for andre ungar som er åleine i Norge utan å ha søkt om asyl.

Å treffe folk fra andre steder og høre om hva de jobber med. Få vite hva som skjer i Redd Barna, også internasjonalt. Og så er det sosialt og hyggelig å være på landsmøte! Diskusjonen rundt handlingsplan og strategi har vært spennende. 3 Lokallaget jobber med flyktninger gjennom blant annet leksehjelp, og det skal vi forsette med.

Landsmøtet er godt organisert, og alle er godt forberedt. Jeg ble veldig inspirert av artisten Herbie Skarbie Kawuma, som opptrådte på åpningen av Landsmøtet. Han snakket om at vi ikke trenger masse ting, men å finne gleden i oss selv. 3 Jeg er med på tiltak for barn på asylmottak, slik at de skal finne seg til rette i Norge.

44  REDD BARNA MAGASINET

FARLIG Å VÆRE JENTE I INDIA Maina ble giftet bort som 11-åring – hun aner ikke med hvem. Nå hjelper Redd Barna henne med å finne fotfeste på egne bein, skaffe seg en utdannelse og få tvangsekteskapet annullert. I INDIA : ELIN TOFT (TEKST) OG LUCA KLEVE-RUUD (FOTO)

VIL VISE BROREN: – Broren min sier at jenter ikke har nytte av å gå på skole. Jeg skal vise ham, sier Maina.

REDD BARNA MAGASINET 45

JENTER I INDIA

I FLOKK: Jentene går aldri ut alene, for da risikerer de å bli plaget av både gutter og voksne menn.

DATA: Internatskolen har sparsomt med utstyr. De få datamaskinene som jentene kan bruke er svært populære.

INDIA: Hva er det med India og jenter? Det siste året er diskrimineringen av jenter og kvinner blitt tydelig gjennom en rekke uhyggelige voldtekter og overgrepssaker. En studie av Thompson Reuters Foundation har pekt ut India som et av verdens mest risikable land å være kvinne i, målt på seks parametre: helse, seksuelle overgrep, kulturell og religiøs undertrykkelse, adgang til ressurser og risiko for å bli utsatt for menneskehandel. Samtidig er det kommet tall som viser at det mangler rundt 50 millioner kvinner og jenter i landet. Døtre ofte uønsket – Jenter og kvinner har en annen rolle enn gutter og menn i dette landet. Mange lever fremdeles med et medgiftssystem som gjør at døtre koster penger og derfor ofte ikke er velkomne. Mens fødselen til en gutt blir feiret med fest og gaver, blir fødselen 46  REDD BARNA MAGASINET

FUNKSJONSHEMMET: Sonu (13) er født med skjev rygg. – Far sier at jeg skal få utdanning før jeg blir giftet bort. Han oppmuntrer meg til å studere.

til en datter møtt med gråt, forteller generalsekretæren i Redd Barna India, Thomas Chandy. Konsekvensene er brutale: – Jenter blir fjernet allerede i mors liv ved kjønnsselektive aborter, selv om dette er forbudt ved lov i India. Andre blir utsatt for «aktiv dødshjelp» – de blir regelrett drept ved fødselen, eller lagt til side for å dø. Diskrimineringen fortsetter gjennom hele oppveksten: Gutter får bedre mat, mer legehjelp, og bedre tilgang til skole og utdannelse. Dette kulturelle trekket finner vi over hele landet, men er tydeligst innen hindu-samfunnene, forklarer Chandy. Stor økonomisk framgang Redd Barna jobber med å endre de negative holdningene, og påvirkning av religiøse ledere står sentralt i arbeidet for å øke respekten for jenter og kvinner, og for å gi dem utdannelse.

– Vi ønsker at jenter og kvinner skal ha en stemme, at de skal få avgjøre viktige saker i eget liv og i familien, og at de skal få tilgang til de samme ressursene som gutter og menn, understreker Chandy. Tross alt er han optimist, og viser til at India de siste 1015 årene har opplevd stor økonomisk framgang. – 300 millioner er løftet ut av fattigdom. Når familier får mer å rutte med, skjer det mye: Nivået på helse og utdannelse går opp, særlig for kvinner og barn. Tallet på barn per familie går ned, og færre barn blir giftet bort. Alt dette kommer jenter og kvinner til gode. Derfor er kampen for en omfordeling av ressursene også viktig med hensyn til diskriminering av jenter. Støttet av mor og søstre Mainas historie er typisk for indiske jenter på landsbygda. Vi møter henne på en av

50 000 000

jenter og kvinner mangler i India

I AKTIVITET: Kho Kho er en lokal sport som krever både god fysisk form og taktiske ferdigheter. Jentene på skolen elsker sporten!

flere internatskoler som Redd Barna støtter i Rajasthan nord i India. Her får jenter som er lavkaste, fattig eller foreldreløs en ny, unik mulighet. Den fjorten år gamle jenta, som snart har fullført 8.klasse, er yngst av seks søsken. Alle søsknene er jenter, bortsett fra en bror som er eldst. Familien styres av denne broren etter at faren døde for over ti år siden. – Alle søstrene mine ble giftet bort som 4-5-åringer, forteller Maina. Hun har satt seg ned på sengekanten i sovesalen for åttendeklassingene. 39 jenter deler på 13 senger. Skolejenta har en enkel uniform, tykke fletter og blanke, rolige øyne. – Men da jeg ble fem år, bestemte mor og søstrene mine at jeg ikke skulle giftes bort og bli analfabet som de andre, men at jeg skulle få gå på skole. De har jobbet og bidradd til skolepengene mine i mange år, og

har støttet meg hele veien. Mor tjener bare 250 rupi i måneden, men legger likevel til side 100 rupi til skolepenger. Jeg er svært takknemlig. Bekymret for framtiden Maina blir blank i øynene når hun forteller om moren og søstrene. Broren derimot har hun ikke mye til overs for. Da broren giftet bort sin fem år gamle datter, ble Maina dradd opp på et podium og giftet bort, der og da. Hun skjønte ikke engang hva som skjedde. – Broren min tvang gjennom ekteskapet, selv om mor var imot. Jeg vet fremdeles ikke hvem jeg er gift med, men det er visst en gutt fra landsbyen. Han er analfabet. Maina fikk høre om internatskolen fra en nabojente, og fant ut at det var tryggest å søke tilflukt her. – Broren min vet ikke hvor jeg er, så nå

kan han ikke herse med meg eller skade meg. Drømmen til Maina er å utdanne seg til politi. For å få til dette, må hun gå videre på andre skoler. Hun vet ikke om mor og søstre klarer å finansiere dette, og den unge jenta er bekymret for framtiden. – Hvis jeg ikke får gå videre på skole, må jeg reise hjem. Da kommer svigerfamilien min til å kreve at jeg kommer og bor hos dem. Det vil jeg ikke – jeg blir redd bare ved tanken! – Tenker du av og til på han du er gift med? – Aldri! Jeg vil bare stå på egne bein, få utdanning og jobb og så få hjelp til å få annullert ekteskapet, sier Maina. – Du er en sterk jente som har kjempet for å få en utdannelse. Du vet at jeg skal følge deg videre på den kronglete og krevende veien, forsikrer Redd Barnas medarbeider Anandita. REDD BARNA MAGASINET 47

JENTER I INDIA

HOLDNINGER MÅ ENDRES: Jentene har funnet en trygg havn på skolen. – Holdningen til jenter og kvinner må endres, og den eneste måten dette kan gjøres på er å få alle barn inn på skolen, sier Shireen Miller i Redd Barna India.

Vil bygge selvtillit Selv om barneekteskap er forbudt i India, lever tradisjonen i beste velgående. Trolig er så mange som halvparten av elevene ved skolen allerede tvangsgiftet, forteller rektor Ravinder Kaur. – Jenter møter så mange problemer, ikke bare tvangsekteskap. De lever ofte i stor fattigdom med mange søsken og fedre som ruser seg. Mange blir stående utenfor skolen og må arbeide fra de er små. Rektor ser fornøyd ut over skolegården, der jentene har rigget opp det lokale sporten Kho Kho. – Her på skolen skal jentene ha gode dager med både lek og læring. De skal legge bak seg problemene hjemme, og for en tid glemme diskrimineringen de blir utsatt for. Noen av jentene er kjempesmarte, mens andre har vanlig evner. Alle skal komme ut av denne skolen med selvtillit, sier rektor. Og legger til at mange av jentene ikke vil reise hjem i feriene. De er trygge på skolen – her føler de at de har en framtid. – India kan endre seg Den brutale gjengvoldtekten i New Delhi i 48  REDD BARNA MAGASINET

fjor vinter som førte til at en 23 år gammel student døde, har sendt sjokkbølger inn i India, forteller Shireen Miller, direktør for rettigheter og politisk påvirkning i Redd Barna India. – Jeg håper og tror at det indiske samfunnet kan endre seg, og at saken kan bli et vendepunkt i samfunnsdebatten, sier Miller. Hun forteller om et stort raseri i deler av befolkningen, og at både kvinner og menn krever at politikerne gjør noe med undertrykkingen av indiske kvinner og jenter. Annenrangs borgere Særlig unge og utdannede mennesker har engasjert seg i protestene etter gjengvoldtekten i New Delhi. – De vil ikke lenger finne seg i at jenter og kvinner blir behandlet som annenrangs borgere. Kvinner har for eksempel ikke lov til å eie jord, i et land der 70 prosent av befolkningen lever av jorda. I ekteskapet blir jenter og kvinner langt på vei behandlet som mannens eiendom, og fysisk straff er vanlig. Når det gjelder overgrep og voldtekter, skjer det hver dag på landsbygda.

Politiet er ikke bare passive, men ofte helt avvisende til jenter og kvinner som vil anmelde saker. Grunnen til at voldtekten i New Delhi vakte så stor oppsikt, var at den rammet en velutdannet kvinne fra middelklassen. Hadde det skjedd med en jente på landsbygda, hadde vi neppe hørt om det, sier Miller. Holdningsproblem Selv om grunnskole er obligatorisk for barn i India, får mange jenter ikke utdanning. I en søskenflokk vil alltid guttenes skolegang bli prioritert foran jentenes. – Det indiske samfunnet har et holdningsproblem overfor jenter og kvinner. Den beste måten å gjøre noe med dette på, er å få alle barn inn på skolen. Det er også et stort behov for holdningskampanjer og seriøse diskusjoner om problemet. – Vi kan ikke akseptere et samfunn der jenter diskrimineres på det groveste. Jeg håper den politiske eliten nå våkner opp og ser at vi ikke finner oss i dette lenger, slik at det kan komme noe godt ut av den tragiske voldtektssaken, sier Shireen Miller.

BARN I INDIA OM RETTIGHETER FOR GUTTER OG JENTER: 1 BLIR GUTTER OG JENTER BEHANDLET LIKT I INDIA? 2 HVIS IKKE, HVORDAN KAN DETTE ENDRES?

REAMU (16) Jenter blir ikke behandlet som gutter i det hele tatt! Vi blir grovt disktriminert, ikke minst hjemme. Gutter får bedre mat og flere sjanser til å studere. Det er ikke så ille hjemme hos oss, men hos venner ser jeg hvor fælt det kan være. Jenter som får gå på skole må reise tilbake til landsbyen som de kommer fra og forklare hvor viktig skole er for både jenter og gutter.

SOFIA (15) Gutter får gjøre mye mer enn jenter, for eksempel gå ut om kvelden og møte venner. Mange foreldre er mye strengere med jentene. Det skulle vært mye større frihet for jenter. Jeg håper vi kan få det.

RAJKUMAR (18) Jeg synes nok at jenter har det tøffere enn gutter. Jeg har en søster og to brødre, og det er jenta i familien som gjør alt husarbeidet. Søsteren min er 16 år gammel nå, og hun vil gjerne studere. Når søsteren min er 18 år, er det naturlig at hun gjør som andre jenter: slutter på skolen og gifter seg.

RAHUL (18) Av og til behandles gutter og jenter ulikt. Noe jeg reagerer på, er at mange av vennene mine erter og plager jenter uten at de har en sjanse til å ta igjen. Det eneste vi kan gjøre, er å forklare de som behandler jenter dårlig, som plager og gjør fæle ting, må slutte med det fordi det er så fælt for jentene.

FOTO: PRASHANTH VISHWANATHAN/REDD BARNA

VIKRAM (15) Jenter og gutter blir behandlet likt, det er ingen diskriminering av jenter! Riktig nok kan jeg farte ute, mens søsteren min må være hjemme og hjelpe til. Men det synes jeg er riktig, for hun er bare 11 år gammel. Jeg synes ikke noe skal forandres. Jeg aner ikke hva søsteren min vil – jeg snakker ikke med henne.

FOTO: PRASHANTH VISHWANATHAN/REDD BARNA

KIRAN (14) Jenter har ikke samme status som gutter. Jentene får ikke gå på så gode skoler, og de må jobbe hjemme. Før var det slik i min familie også. Broren min fikk alle godene. Jeg måtte snakke masse med mor før hun begynte å behandle oss likt. Jenter må få samme sjanse til utdanning som gutter. Og så må foreldre forstå at jenter ikke kan jobbe for fullt hjemme og samtidig gå på skole. Det blir for mye.

REDD BARNA MAGASINET 49

NÆRINGSLIV BCG STØTTER REDD BARNA:

– Gjør verden til et litt bedre sted Julegaven fra The Boston Consulting Group til sine ansatte er et økonomisk bidrag til Redd Barna. En tradisjon de ansatte setter stor pris på! – En donasjon til Redd Barna betyr så utrolig mye mer enn enda en julegave til oss ansatte, sier Marie Brun Svendsen, konsulent i BCG.

50 års jubileum I 2013 har fokuset på å bidra til veldedige formål stått sentralt, som en del av feiringen av BCG sitt 50 års jubileum. Alle ansatte ved Oslo-kontoret har vært deltagere i «BCG Social Olympics» og deltatt i interne konkurranser og aktiviteter for å opptjene penger til et veldedig formål. Som en del av jubileumsfeiringen og den interne konkurransen ble ansatte blant annet oppfordret til å engasjere seg i ulike formålstjenelige lokale aktiviteter som å gi blod, donere klær til Fretex og påta seg oppgaver ved ulike frivillighetssentraler i byen. BCG definerte ulike satser for hver aktivitet, og opptjente penger ble lagt til donasjonsbeløpet. – I forbindelse med vårt 50 års jubileum ønsket vi å sette ekstra fokus på arbeidet Redd Barna gjør, og selve donasjonen på 100.000 kroner ble donert direkte til Redd Barnas arbeid i Etiopia, forklarer Svendsen. Globalt engasjement BCG har som mål å yte konkrete og varige bidrag til samfunnet, og benytter seg av 50  REDD BARNA MAGASINET

FOTO: OLE MORTEN MELGÅRD

Julegave til Redd Barna Å gi et økonomisk bidrag til Redd Barna i stedet for en mer tradisjonell julegave til de ansatte, har blitt en tradisjon som de ansatte hos BCG Oslo setter stor pris på. Dette er femte året på rad BCG gir en julegave på kr. 50 000 til Redd Barnas arbeid. – Vi er opptatt av å ta ansvar for det samfunnet vi lever i. Hvis vi kan gjøre noe for å bidra til at verden blir et litt bedre sted å leve er det fantastisk, sier Adam Ikdal, partner og administrerende direktør i BCG Oslo. – Vi er imponert over arbeidet Redd Barna gjør, og er overbevist om at julegaven vil bidra til finansiering og gjennomføring av prosjekter og tiltak vi kan være stolte over, legger Marie Brun Svendsen til.

GOD TRADISJON: – Vi gleder oss over å støtte Redd Barnas arbeid, sier Adam Ikdal, i The Boston Consulting Group Oslo. Julegaven til Redd Barna er blitt en tradisjon som både ledelse og ansatte i BCG setter stor pris på.

mange kanaler for å oppnå dette. Julegaven og jubileumsdonasjonen til Redd Barna er bare en liten del av engasjementet for non-profit prosjekter og aktiviteter i BCG. Globalt har selskapet i løpet av de siste årene gjennomført omkring 20 pro-bono prosjekter for Redd Barna. Blant annet har BCG bidratt til å utvikle en 18 måneders transformasjonsplan og 2015-visjon, støttet utviklingen av strategi for venture-partnerskap og identifisert muligheter for institusjonell donorvekst for Save the Children International. Ansatte i BCG har dessuten mulighet til å jobbe dedikert i en periode på 6-12 måneder med for eksempel endringseller prosjektledelse i samarbeidsorganisasjoner som Redd Barna, World Food Programme eller Bill & Melinda Gates Fo-

undation gjennom BCG sitt globale Social Impact Secondment program. – Vi ønsker å donere en del av vår tid og ressurser til samfunnet gjennom arbeid med viktige globale spørsmål og non-profitt institusjoner. Social Impact er en sentral del av BCG sine verdier, og vi gleder oss over å støtte Redd Barna sitt arbeid, sier Ikdal.

FAKTA OM BCG BCG (The Boston Consulting Group)er et globalt konsulentselskap innen strategirådgivning. Selskapet som feirer sitt 50 års jubileum i år har 78 kontor i 43 land, og mer enn 6000 konsulenter. I BCG er pro-bono prosjekter og sosiale bidrag en naturlig del av driften, og selskapet har en rekke samarbeidsavtaler med ulike ideelle organisasjoner globalt og lokalt.

DEN FINESTE JULEGAVEN BEDRIFTEN DIN KAN GI! 10 000 kr = Mat til 50 barn i en måned

JULEGAVETIPS: – Gi julegaven til Redd Barna, er utfordringen fra engasjerte NOV-ansatte.

Utfordrer sjefen

50 000 kr 20 000 kr = Skolemateriell og leker til 250 barn

= Varme vinterklær til 300 flyktningbarn inne i Syria

I år har engasjerte ansatte i National Oilwell Varco (NOV) overtatt stafettpinnen til Facebooksiden «Vi som vil at sjefen skal gi årets julegave til Redd Barna». Frem til jul vil de dele tips om hvordan du kan overtale din sjef til å gi en julegave til Redd Barna! For andre året på rad gir NOV en flott julegave til Redd Barnas prosjekt «Skolegang som nytter» i Kambodsja. I løpet av en treårsperiode skal 11 skoler bygges og pusses opp og undervisningstilbudet vil forbedres. Flere av Redd Barnas næringslivspartnere er med på prosjektet og sammen bidrar de til at flere tusen barn får skolegang av god kvalitet. Støtt opp om julegavekampanjen, lik og del facebooksiden www.facebook.com/aretsjulegave. Vi håper flere tar utfordringen og oppfordrer sin sjef til å gi årets julegave til Redd Barna! Ønsker din bedrift å gi en julegave til Redd Barna, ring 22 99 09 00, send en e-post til bedrift@reddbarna.no eller gå inn på reddbarna.no/julen2013.

Jonathan Hyams/Save the Children

Syrias framtid begynner med en varm julegave fra din bedrift

Ring 2299 0900, send en e-post til bedrift@reddbarna.no eller gå inn på reddbarna.no/julen2013

REDD BARNA MAGASINET 51

NÆRINGSLIV

Kjøp et slips for Syria! Hvorfor ikke kombinere noen av årets julegaver med hjelp til syriske flyktninger? Kjøper du slips i en Dressmannbutikk før jul, går 10 kroner til Redd Barna. TEKST: ELIN TOFT

– Perioden fra farsdag til jul er tradisjonelt den tiden på året hvor vi selger mest slips. Derfor tenkte vi det var en god ide å gi ti kroner for hvert eneste slips vi selger i denne perioden, sier markedssjef Knut Vidar Nilsen. Han legger til at valget av Redd Barna i denne kampanjen var enkelt: – Vi har hatt et samarbeid med Redd Barna over tid og er nå hovedsamarbeidspartner, og det er derfor helt naturlig for oss å bidra til den svært viktige innsatsen Redd Barna gjør i en av verdens mest alvorlige konflikter. Vi har et oppriktig ønske om å hjelpe barna i Syria. Situasjonen der er helt forferdelig og har vært det i lang tid. Som i de fleste konflikter og katastrofer er det barna som blir aller mest skadelidende. Vi er stolte av samarbeidet med Redd Barna, og er glade for at vi får anledning til å bidra til at organisasjonen kan gjøre sitt livsviktige arbeid. I Dressmann-butikken på Sundt i Bergen er de ansatte begeistret for kampanjen: – Et kjempebra tiltak! Jeg er stolt over at arbeidsgiveren har tatt et så flott initiativ og viser samfunnsmessig ansvar, sier butikksjef Daniel Nilssen. Det er heller ikke noe minus at butikken selger flere slips nå når noe av salgssummen går til Redd Barna. – Når vi forteller at de kan støtte Redd Barnas arbeid for syriske flyktninger ved å kjøpe slips, blir de straks mer interesserte. Kundene synes dette er fint. Vi synes det er fint, og Redd Barna får penger til arbeidet sitt. Vinn-vinn for alle parter, smiler Daniel Nilssen. 52  REDD BARNA MAGASINET

EKSTRA STAS: Butikksjef Daniel Nilssen synes det er ekstra stas å selge slips når 10 kroner av salgssummen går til Redd Barna. Foto: Øyvind Toft

Intern konkurranse

EVENTYR: Årets kosedyr har hentet inspirasjon fra eventyrene til Grimm-brødrene og HC Andersen.

10 år med myke julegaver Nå kan du kjøpe kosedyr og barnebøker hos alle IKEAs varehus, og samtidig bidra til at barn får innfridd sin rett til utdanning. For hvert kosedyr og hver barnebok som selges hos IKEA frem til jul, doneres én euro (8 kroner) til Redd Barna og Unicef sitt arbeid for å gi barn skolegang. Ønsket er å skape varig endring i hverdagen til barn og unge, slik at de får mulighet til å forme sin egen fremtid. Til årets kampanje har IKEA lansert en helt ny serie kosedyr som har hentet inspirasjon fra eventyrene til Grimm-brødrene og HC Andersen. I den forbindelse

har IKEA laget barneboken «Prinsessen og gleden» som er skrevet av den prisbelønte forfatteren Ulf Stark og er illustrert av Silke Leffler. I boken får leserne besøke eventyrskogen og lære at lykken kan være rett rundt hjørnet. Kosedyrkampanjen har på ti år samlet inn hele 57 millioner euro, som tilsvarer nær en halv milliard kroner, til skolegang og prosjekter i regi av Redd Barna og Unicef. Med disse midlene, har det blitt gjennomført 90 ulike prosjekter fordelt på 46 land. – Vi er glade for å være en del av samarbeidet som gjør det mulig at så mange barn får en bedre fremtid, sier leder for bærekraft i IKEA Norge, Nina Schefte.

Redd Barnas hovedsamarbeidspartner BDO arrangerer en intern konkurranse frem mot jul for å øke antall lønnsgivere i bedriften. To medarbeidere fra de to landsdelene som øker mest i andel lønnsgivere, får bli med på prosjektbesøk til Kambodsja neste år. Og konkurranseinstinktet i BDO er på topp – siden september har mer enn 70 ansatte meldt seg på Redd Barna Lønnsgiv. Det har bidratt til at det nå er godt over 200 BDO-ansatte som hver måned bidrar med et fast beløp til Redd Barnas utdanningsarbeid i Kambodsja.

Ny Hydro-avtale Hydro har støttet Redd Barna gjennom nesten 30 år, og samarbeidsavtalen er nå forlenget med tre år. Samarbeidet mellom Hydro og Redd Barna startet allerede i 1986 da en ansatt ved en Hydro fabrikk ønsket å samle inn penger til barn som var rammet av sultkatastrofen sør i Etiopia. Initiativet førte til at flere hundre av kollegaene meldte seg på innsamlingen og ut av dette ble Redd Barna Lønnsgiv opprettet.

Annonser

Selger pins til den store gullmedalje I september solgte Clas Ohlson-butikker i hele landet Redd Barna pins. Det ga flotte inntekter til skoleprosjekter i Nepal! Ved Solsiden i Trondheim var engasjementet på topp! Ikke mange dagene etter at pinsene kom i butikken, var Solsiden allerede tomme. Arbeidsleder Torill Heggdal sier at det har vært kjempeenkelt å selge så mange pins. – Vi spør alle som er innom, både de som handler, og de som er på vei rett gjennom, sier hun, og legger til at de fleste har 20 kroner å avse for en god sak. De har solgt over 1500 pins, noe som er det høyeste salget i landet. Selv om det ikke har vært noen organisert konkurranse på landsnivå, har det store engasjementet i butikken ført til en liten intern konkurranse. Premien er i hovedsak heder og ære, men du skal ikke se bort fra at det blir en liten påskjønnelse på den beste selgeren, sier Torill lurt. REDD BARNA MAGASINET 53

TAKK TIL VÅRE HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE 2013

TAKK TIL VÅRE BEDRIFTSFADDERE 2013 ABC Startsiden AFF – Administrativt Forsikringsfond

Clas Ohlson støtter Redd Barnas arbeid med utdanning i Nepal, i tillegg til vårt CSRsenter i Kina.

BDO støtter katastrofefondet og vårt arbeid med utdanning, i tillegg til å bidra med probono-arbeid.

Anders Wilhelmsen Arcasa Arkitekter AS Bibliotekenes IT-Senter as Café Laundromat DNO International ASA Exide Technologies as

Gjennom støtte til Redd Barnas arbeid bidrar Hydro til at barn får vokse opp i bærekraftige lokalsamfunn.

Accenture støtter vårt arbeid med yrkesrettet opplæring og katastrofefondet, i tillegg til å bidra med pro bono-arbeid.

Fred Olsen & Co as Fugro Satelitte Positioning AS Globe International as Hamek as Jessheim Videregående skole

Dressmann støtter vårt arbeid med Work2Learn som gir unge i tekstilindustrien yrkesutdanning.

Janssen-Cilag as Kantega AS Knut Schage Lundin Norway as

TAKK TIL VÅRE BEDRIFTSPARTNERE 2013

Maskinentreprenørenes Forbund MIMIR as MSD Norge as Norsk Post og Kommunikasjonsforbund National Oilwell Varco as Norway Designs as Nordaker Bunader AS Optimum ASA PERI Norge as Quipbrokers as Tell Forlag og Forlagsservise as Tannum as Toyota Material Handling Norway as Spabo AS Supervikaren.no Tesa AS Älvsbyhus Vedal Entreprenør AS Vita as

54  REDD BARNA MAGASINET

ARE KALVØ

TIME OUT

Tid har du Folk er gode til mykje. Det skal folk verkelig ha. Folk er gode til mykje som er bra. Men folk er også litt for gode til ein del ting som ikkje er bra. Finne bortforklaringar, for eksempel. Unnskyldningar. Grunnar til å la vere. La oss no seie at du spør folk om dei vil vere med på noko. La oss for eksempel seie, sidan dette no er det bladet det er, at du tek eit initiativ på vegner av Redd Barna, og spør om folk vil vere med. Då kan folk vere flinke til å finne unnskyldingar og grunnar til å la vere. Nokre av desse grunnane må ein berre akseptere. Det finst for eksempel eit par sjuke menneske som ikkje liker det arbeidet Redd Barna gjer. Dei må få sleppe. Men dei fleste har det ikkje sånn. Dei må finne andre unnskyldningar. Det kan vere gode unnskyldningar. Men det kan også godt hende folk seier at dei dessverre ikkje har tid. Og det held ikkje. Det held ikkje i det heile tatt. Det er rett og slett ikkje sant. Er det noko folk har, så er det tid.

Vi bruker mellom tre og fire timar per dag på husarbeid. Eller om du vil: Nesten elleve år av livet. Vi bruker nesten elleve år av livet på å rydde, vaske, tørke støv, og flytte ein sofa frå det eine hjørnet i stua over til eit anna hjørne i stua for å sjekke om han ser finare ut der, finne ut at han såg faktisk finare ut der han stod, og så flytte han tilbake.

Eg har nemlig sjekka. Så neste gong du opplever at nokon seier dei ikkje har tid, så kan du faktisk svare dei. Det finst noko som heiter tidsbrundersøkelsen. Den viser kor mange timar og minutt per dag folk bruker på ulike aktivitetar. Den viser rett og slett kva vi bruker tida vår til. La oss begynne med det grunnleggande. Søvn. I gjennomsnitt søv vi sju og ein halv time per natt, litt meir i helgene. Barn søv mest. Foreldra til desse barna søv nesten ikkje i det heile tatt. Tenåringar søv litt meir enn vaksne. Og tenåringar er jo dessutan praktisk talt i søvne også når dei er vakne. Viss du tek gjennomsnittet av alt dette og gangar det med talet på netter i eit gjennomsnittsliv, så finn du ut at vi søv i omtrent tjuesju år i løpet av livet. Det er like lenge som Amy Winehouse levde. Og litt lenger enn Niels Henrik Abel levde.

dag. Og vi bruker litt over halvannan time per dag på internett. Til saman bruker vi over ti år på tv og nett i løpet av livet. Om vi legg saman alt dette, så finn vi ut at gjennomsnittsnordmannen bruker nesten femtito år av livet på søvn, eting, husarbeid, stell, tv og nett. Vi bruker med andre ord to tredelar av livet på å sjå på tv og nett, sove, pusse tennene, dusje, klippe tåneglane og flytte ein sofa frå eit hjørne i stua til eit anna hjørne i stua og tilbake igjen. Så ikkje kom her og påstå at du ikkje har tid. Hvis du ikkje kan avsjå nokre timar av dei 52 åra som du brukar på deg sjølv, har du framleis ein tredel av livet igjen å ta av. Nærare bestemt 26 år. Sjølvsagt har folk tid. Ærlig talt.

Vi bruker i overkant av ein time per dag på personlig pleie. Viss du gangar det med talet på dagar eit gjennomsnittsmenneske lever her i landet, så betyr det at vi bruker over tre og eit halvt år på å pusse tennene, dusje, klippe tåneglane, nappe augebryn og sminke oss. Viss du legg til tida vi bruker til å ete, så utgjer søvn, stell og eting ti og ein halv time per dag. Viss du gangar det med talet på dagar i eit gjennomsliv, så finn du ut at vi bruker trettifem år av liva våre til å sove, ete og pusse tennene. Det er like lenge som Mozart levde. Vi bruker mellom tre og fire timar per dag på husarbeid. Eller om du vil: Nesten elleve år av livet. Vi bruker nesten elleve år av livet på å rydde, vaske, tørke støv, og flytte ein sofa frå det eine hjørnet i stua over til eit anna hjørne i stua for å sjekke om han ser finare ut der, finne ut at han såg faktisk finare ut der han stod, og så flytte han tilbake. Vi ser på tv i litt over halvannan time per REDD BARNA MAGASINET 55

Den Den Den n n n fineste fineste Den Den Den n n nfineste fineste fineste fineste

julegaven julegaven julegaven a a a julegaven julegaven julegaven a a a Du Du Du kan kan gi! gi! n n n Du Du Dukan kan kan kan gi! gi! gi! n n ngi! Gir Gir Gir duduet duetgavekort etgavekort gavekort frafraRedd fraRedd Redd Barna Barna Barna som som som julegave, julegave, julegave, Gir Gir Gir duduet duetgavekort etgavekort gavekort frafraRedd fraRedd Redd Barna Barna Barna som som som julegave, julegave, julegave, støtter støtter støtter duduvårt duvårt vårt arbeid arbeid arbeid forforbarn forbarn barn i Syria. i Syria. i Syria. støtter støtter støtter duduvårt duvårt vårt arbeid arbeid arbeid forforbarn forbarn barn i Syria. i Syria. i Syria. Gavekortene Gavekortene Gavekortene kjøper kjøper kjøper dudupå dupåreddbarna.no/butikk påreddbarna.no/butikk reddbarna.no/butikk Gavekortene Gavekortene Gavekortene kjøper kjøper kjøper dudupå dupåreddbarna.no/butikk påreddbarna.no/butikk reddbarna.no/butikk ogogdu ogdukan dukan kan velge velge velge blant blant blant fire fire fire forskjellige forskjellige forskjellige beløp. beløp. beløp. ogogdu ogdukan dukan kan velge velge velge blant blant blant fire fire fire forskjellige forskjellige forskjellige beløp. beløp. beløp. Gavekortene Gavekortene Gavekortene kan kan kan dudufådufåtilsendt fåtilsendt tilsendt i posten, i posten, i posten, eller eller eller dududu Gavekortene Gavekortene Gavekortene kan kan kan dudufådufåtilsendt fåtilsendt tilsendt i posten, i posten, i posten, eller eller eller dududu kan kan kan skrive skrive skrive dem dem dem ututselv. utselv. selv. kan kan kan skrive skrive skrive dem dem dem ututselv. utselv. selv.

goD goD o goD o jjul! jjul! goD goD o goD oo o jjul! jjul! jjul! jjul!

For For For For For For

120, 120, 120, ---

kan kan kan etet syrisk et syrisk syrisk barn barn barn kan kan kan et et syrisk et syrisk syrisk barn barn holde holde holde varmen varmen varmen i barn i i holde holde holde varmen varmen varmen ipar ipar i vinter, vinter, vinter, med med med et et par et vinter, vinter, vinter, med med med etog et par et par par nye nye nye vintersko vintersko vintersko og et og etet nye nye nye vintersko vintersko vintersko og og et og etet varmt varmt varmt teppe. teppe. teppe. varmt varmt varmt teppe. teppe. teppe.

For For For For For For

1000, 1000, 1000, --For For For For For For

300, 300, 300, ---

kan kan kan etet syrisk et syrisk syrisk barn barn barn kan kan kan etvinteren et syrisk et syrisk syrisk barn barn barn møte møte møte vinteren vinteren med med med etetet møte møte møte vinteren vinteren vinteren med med med et etet komplett komplett komplett sett sett sett med med med komplett komplett komplett sett sett sett med med med vinterklær, vinterklær, vinterklær, nye nye nye vinterklær, vinterklær, vinterklær, nye nye støvler støvler støvler og og ny og nynye ny støvler støvler støvler og og ny og nyny skolesekk. skolesekk. skolesekk. skolesekk. skolesekk. skolesekk.

kroner kroner kroner kan kan kan enenen kroner kroner kroner kan kan kan enen en Familie Familie Familie FåFå isolert Få isolert isolert og og og Familie Familie Familie FåFå isolert Få isolert isolert og og og Forbedret Forbedret Forbedret sitt sitt sitt Forbedret Forbedret Forbedret sitt sitt sitt midlertidige midlertidige midlertidige husly, husly, husly, midlertidige midlertidige midlertidige husly, husly, husly, slik slik slik atat de at de er de er bedre er bedre bedre slik slik slik atat de at de de bedre bedre bedre rustet rustet rustet til til åer til møte åer møte åer møte enenen rustet rustet rustet til til åtil møte åvinter. møte å møte enenen kald kald kald vinter. vinter. kald kald kald vinter. vinter. vinter.

Kjære Kjære Kjære Kjære Kjære Kjære

Syrias Syrias Syrias framtid framtid framtid begynner begynner begynner Syrias Syrias Syrias framtid framtid framtid begynner begynner begynner med med dette med dette dette gavekortet. gavekortet. gavekortet. med med dette med dette gavekortet. gavekortet. Borgerkrigen Borgerkrigen Borgerkrigen i Syriadette i gavekortet. Syria hari skapt Syria har skapt har en av skapt en deav verste en deav verste de humanitære verste humanitære humanitære katastrofene katastrofene katastrofene sidensiden andre siden andre verdenskrig. andre verdenskrig. verdenskrig. OverOver én million Over én million én million Borgerkrigen Borgerkrigen Borgerkrigen i Syriai Syria hari skapt Syria har skapt har en av skapt en deav verste en deav verste de humanitære verste humanitære humanitære barn barn er påbarn er desperat påer desperat på flukt desperat flukt fra krigens flukt fra krigens fra grusomheter. krigens grusomheter. grusomheter. katastrofene katastrofene katastrofene sidensiden andre siden andre verdenskrig. andre verdenskrig. verdenskrig. OverOver én million Over én million én million barn barn er på barn er desperat på er desperat på flukt desperat flukt fra krigens flukt fra krigens fra grusomheter. krigens grusomheter. grusomheter. Derfor Derfor er Derfor gaven er gaven tilerdeg gaven tiletdeg bidrag tiletdeg bidrag til etRedd bidrag til Redd Barnas til Redd Barnas arbeid Barnas arbeid arbeid for syriske for syriske for barn syriske barn på flukt. barn på flukt. Syrias på flukt. Syrias framtid Syrias framtid starter framtid starter med starter barna med barna med barna Derfor Derfor er Derfor gaven er gaven tilerdeg gaven tiletdeg bidrag tiletdeg bidrag til etRedd bidrag til Redd Barnas til Redd Barnas arbeid Barnas arbeid arbeid – og med – og denne med – og denne med gaven. denne gaven.gaven. for syriske for syriske for barn syriske barn på flukt. barn på flukt. Syrias på flukt. Syrias framtid Syrias framtid starter framtid starter med starter barna med barna med barna – og med – og denne med – og denne med gaven. denne gaven. gaven. På vegne På vegne På avvegne barna av barna av – tusen barna – tusen takk! – tusen takk! takk!

500, 500, 500, -- -- -500, 500, 500, FORFORFOR

Foto: Luca Foto: Kleve-Ruud/Redd Luca Kleve-Ruud/Redd Barna Barna

FORFORFOR

Foto: Luca Foto: Kleve-Ruud/Redd Luca Kleve-Ruud/Redd Barna Barna

a Barn a Barnedd eddud/R ud/R e-Ru Kleve-Ru Klev Foto: Luca Foto: Luca

a Barn a Barnedd eddud/R ud/R e-Ru Kleve-Ru Klev Foto: Luca Foto: Luca

a Barn a Barnedd eddud/R ud/R e-Ru Kleve-Ru Klev Foto: Luca Foto: Luca

Til Til Til Til: Til: Til:

På vegne På vegne På avvegne barna av barna av – tusen barna – tusen takk! – tusen takk! takk!

Foto: Luca Foto: Kleve-Ruud/Redd Luca Kleve-Ruud/Redd Barna Barna

TOTR T O KER KTR E KEO R R TR T GA GVA GVAKVO O K K EVAEV E O VA A G G G : : :

Les mer Les om mer Leshva om mer du hva om bidrar du hvabidrar du til på bidrar til reddbarna.no påtil reddbarna.no på reddbarna.no Les mer Les om mer Leshva om mer du hva om bidrar du hvabidrar du til på bidrar til reddbarna.no påtil reddbarna.no på reddbarna.no

KAN KAN ET NYFØDT KAN ET NYFØDT ET BARN NYFØDT BARN FÅ BARN FÅ FÅ EN BEDRE EN BEDRE EN OGBEDRE TRYGGERE OG TRYGGERE OG TRYGGERE START START PÅKAN LIVET START PÅET LIVET MED PÅ LIVET MED ET ET KAN KAN ET NYFØDT ET NYFØDT BARN NYFØDT BARN FÅ MED BARN FÅ ETFÅ BABYKIT BABYKIT SOM BABYKIT SOM SOM EN BEDRE EN BEDRE EN OGBEDRE TRYGGERE OG TRYGGERE OG TRYGGERE INNEHOLDER INNEHOLDER LANG EN EN START START PÅ INNEHOLDER LIVET START PÅEN LIVET MED PÅ LIVET MED ETLANG MED ETLANG ET REKKE REKKE NYTTIG REKKE NYTTIG OG NYTTIG OG BABYKIT BABYKIT SOM BABYKIT SOM SOMOG NØDVENDIG NØDVENDIG NØDVENDIG UTSTYR. UTSTYR. UTSTYR. INNEHOLDER INNEHOLDER INNEHOLDER EN LANG EN LANG EN LANG REKKE REKKE NYTTIG REKKE NYTTIG OG NYTTIG OG OG NØDVENDIG NØDVENDIG NØDVENDIG UTSTYR. UTSTYR. UTSTYR.