Redd Barna-magasinet 3/2014

Redd Barna

magasinet 3/2014

LÆRINGSKRISEN:

BEGGE FOTO: LUCA KLEVE-RUUD

Panashe fra Zimbabwe og Sofie fra Nesodden går begge i 7. klasse. Hvem tror du lærer mest?

B L I F A D D E R PÅ T E L E F O N 2 2 9 9 0 9 0 0 E L L E R R E D D B A R N A . N O

REDD BARNA

MENER

Et globalt lærerløft

RR dBBaranrana ededBarna Redd magasmag asin inet et 3/20 3/201 magasinet 3/2014 4 14

LÆRINGSKRIS

LUCA KLEVE-RUUD

EN: Panashe fraLÆRINGSK RISEN: Zimbabwe Panashe LÆRINGSKRISEN: og Sofie fra Neso Zimbab gårfra we og Sofie begg e i 7. klasse fra Nesodden dden går begge . Hvem 7. klasse. Panashe frai Zimbabwe og Sofie Nesodden Hvem du mest? trorfra lærer dutror lærer går begge i 7. klasse. Hvem tror du lærer mest? mest?

PÅ FORSIDEN: Bli med på skoleog hjemmebesøk til 7. klassingene Panashe og Sofie.

B L I FA D D E R PÅ T E B L I F A D D E R PÅ L T E L E F O NE F2O2N9 2 2 9 9 0 9 0 0 9 09 00 ELL ELLER R DAN BRANR. N ABR B L I F A D D E R PÅ T E L E F O N 2 2 9 9 0 9 0 0 E LE LRE RR ERDEDDBEDD AN.O N .O A NO

FOTO: HANNE BJUGSTAD/REDD BARNA

KLEVE-RUUD

Vi kan ikke akseptere at de fattigste og mest utsatte barna får det dårligste skoletilbudet, med få og ukvalifiserte lærere. De har talenter og evner som trenger å utvikles. Det kommer dem selv og andre til gode, nå og i framtida. Det er deres rett og vår plikt.

TOVE ROM SA AS WANG GENER AL SEK R E TÆR R EDD BAR NA

BEGGE FOTO:

Altfor mange slutter på skolen i løpet av de første skoleårene eller tilbringer flere år på skolen uten å lære å lese og regne. Det er sløsing med menneskelige ressurser. Redd Barna arbeider systematisk med å sikre at barn lærer og trives på skolen, samtidig som vi oppfordrer til politiske myndigheter hjemme og ute om å gjøre det samme.

Før sommeren leverte den norske regjeringen en Stortingsmelding om hvordan de skal gjøre utdanning til en hovedsak i utviklingspolitikken. Her varsles blant annet arbeid med et globalt lærerløft. Hvis Norge får til dette, kan vi gjøre en forskjell for generasjoner av barn.

BEGGE FOTO: LUCA

Det er ikke tilfeldig hvem som ikke går på skolen. Det er de barna med de dårligste forutsetningene og størst behov for de mulighetene skolegang kan gi. Ikke bare nektes de sin rett til utdanning her og nå, men framtidsutsiktene deres forringes også.

Vi må ha større ambisjoner for barn enn at de skal lære å lese og regne. Skolen må også stimulere nysgjerrighet, skapertrang, samarbeid og kritisk tenkning. Det krever gode, motiverte lærere. Det må bli like naturlig å snakke om gode lærere i den globale samtalen om utdanning, som det er i den norske debatten. Skal vi sikre at flere barn lykkes i skolen, må vi satse på lærere.

BEGGE FOTO: LUCA KLEVE-RUUD

Samtidig som tusenvis av små og store nettopp har begynt på et nytt skoleår i Norge, står millioner av barn foran stengte skoleporter. Riktignok er antall barn som ikke går på skolen nesten halvert siden tusenårsskiftet, men framgangen har stanset opp og altfor mange av barna som går på skolen, lærer lite.

SLIK BRUKER REDD BARNA SINE INNTEKTER I 2013 hadde Redd Barna 610 millioner kroner i inntekter fra faddere, givere, bedrifter og NORAD. Her ser du hvordan Redd Barnas inntekter blir brukt. n n

2  REDD BARNA MAGASINET

90,6 prosent går til Redd Barnas arbeid for barn 9,4 prosent brukes til administrasjon og å skaffe inntekter

STÅR UTENFOR: Det er fortsatt millioner av barn som ikke slipper inn gjennom skoleportene og ikke lærer det de skal på skolebenken.

REDD BARNA MAGASINET 3

1 000

BARN I KRIG

angrep på skoler siden 2009

SKULLE DREPES: IS kom og skjøt mot oss og ville drepe oss, forteller Delvin med lillesøster Reem på armen. Nå er hele familien på flukt.

BRUTALITETEN ØKER:

De minste i skuddlinjen TEKST: ELIN TOFT

Tove R. Wang er dypt bekymret for utviklingen som vi nå ser. Antall kriger har økt. Tallet på sivile som drepes og skades går rett til værs. Og midt oppi volden står barna, Tove R. Wang som rammes mer direkte og i et omfang vi ikke har sett før. Krigene har i stor grad flyttet inn i byer, skoler og på lekeplasser. – Brutaliteten som møter barna som lever i krig i 2014 er nesten ikke til å tro. De blir direkte rammet av krigshandlinger fordi kamper mellom krigførende parter i dag ofte foregår der barn bor og leker. De misbrukes som barnesoldater fordi de er fryktløse og kjappe. De tas som gisler for at foreldrene skal presses – og noen ganger tortureres de på bestialsk vis. Mister skole og helse – Det er nesten som om verden ikke reagerer lenger. Vil vi ha en slik verden, der barn tortureres og drepes? At selv ikke små barn spares? Kan virkelig verdenssamfunnet stå på sidelinjen og la dette skje? Redd Barnas generalsekretær er oppbrakt. 4  REDD BARNA MAGASINET

OVER 1 000 SKOLER ANGREPET • I Pakistan, Afghanistan, Somalia, Sudan og Colombia har skoler og skolebarn blitt angrepet over 1000 ganger de siste fire årene, viser rapporten «Education Under Attack 2014» som blant annet Redd Barna står bak. • Angrep, eller trusler om angrep, på skoleelever, lærere eller ansatte forekommer i stor skala over hele verden. Rapporten, lansert tidligere i vår, viser en økning i antall dokumenterte angrep på skoler i perioden 2009 til 2013. • Redd Barna frykter en økning i angrep på skoler og utdanningsinstitusjoner.

Hun har selv akkurat vært i Sør-Sudan og sett hvordan barna må bære børen for de voksnes råskap og dumskap. – Barna rammes ikke bare direkte ved at de skades eller mister livet, men også indirekte ved at skole- og helsetilbud stopper opp. De går glipp av skolegang, og med det framtidshåpet. Og når et samfunn ikke lenger har et fungerende helsestell eller tilfredsstillende ernæring til befolkningen, er det barna som blir mest utsatt. Små kropper tåler sult dårlig. Barna trenger vaksiner for å forhindre sykdommer, sykdommer som kan bli livstruende om ernærings- og helsetilstanden ellers er dårlig. De minste er de mest sårbare, sier Wang. Særlig sårbare At små barn rammes hardt i væpnede konflikter bekreftes av professor Scott Gates ved NTNU og PRIO. I en studie av konsekvensene av borgerkrig, som han og kolleger har utført for Verdensbanken, fant de at barn under fem år er særlig sårbare. – Befolkningen i flere av de hardest rammede landene er veldig ung. Dette kan få alvorlige konsekvenser. For eksempel påvirker

krig tilgang til rent drikkevann. Urent vann fører med seg sykdommer som kan ta livet av små barn. Dødsraten for barn under fem år stiger betydelig under borgerkriger, sier Gates. På etterskudd Tove R. Wang er utdannet helsesøster og reiste ut som helsearbeider til Jemen som 24-åring i 1976. Etter dette har hun fokusert helt og fullt på bistand, og er i dag en av Norges mest erfarne innen feltet. Hun har sett det meste. Men aldri at det har vært så urolig i verden som det er nå. Og hun tillater seg et hjertesukk. – Som organisasjon er vi på etterskudd fordi så mye skjer på en gang. Det er kriger med mange ofre og store flyktningstrømmer i Syria, Irak, Sør-Sudan, Den sentralafrikanske republikk, Kongo, og i sommer også i Gaza. – Omfanget og brutaliteten stiller enorme krav til organisasjoner som vår. Manglende sikkerhet på bakken utfordrer oss og gjør at vi ikke kan arbeide inne i noen av de hardest rammede områdene, for eksempel store deler av Syria og Irak. FN-resolusjonen om at det skulle legges til rette for humanitær tilgang i Syria, ble bare papir. Trenger vår solidaritet Selv om utfordringene akkurat nå står i kø for Redd Barna, har Tove R. Wang på ingen måte mistet motet. – Vi skal ikke undervurdere viktigheten av å si ifra og støtte de gode kreftene. Det er utrolig viktig for dem som er rammet å se at vi er solidariske og bryr oss. Det kan vi i dag, blant annet gjennom sosiale medier. Og det er viktig for oss som arbeider med de mest sårbare barna at vi kan stå rakrygget og gi

FOTO: HEDINN HALLDORSSON/REDD BARNA

– Barn rammes av krigshandlinger på en mer direkte måte enn før, sier Redd Barnas generalsekretær Tove R. Wang. Hun kaller utviklingen siste halvannet år for «skremmende og uhyggelig».

IRAK Her forteller Delvin (12 år) om flukten fra Mosul i Irak da IS nærmet seg: Vi flyktet fordi IS kom til Mosul. De kom og skjøt mot oss og ville drepe oss. Naboen min ble drept. Da vi flyktet, fikk vi ikke med oss noe. Vi flyktet i retning den kurdiske regionen og gikk hele dagen. Jeg skulle ønske vi hadde et sted å bo. Jeg vil at folk skal vite om oss, om hva som skjer! Selv om far har hatt en alvorlig nyresykdom, har han jobbet slik at vi ikke skulle mangle noe. Han pleide å kjøpe alle slags ting til oss, men nå har vi ikke noe. Vi fikk ikke med oss noe; alt vi eier er tilbake i huset vårt. Nå er vi i leiren i Dohuk. Jeg skulle ønske at vi hadde et ordentlig sted å bo sånn som andre folk i verden. Her har vi

REDD BARNA I IRAK Redd Barna arbeider i åtte flyktningleirer inne i Irak og i de kurdiske områdene. En av leirene ligger utenfor byen Dohuk i den kurdiske delen av Irak. Redd Barna hjelper barn og familier med vann, mat og hygieniske artikler, samt husly og tepper. Vi har så langt hjulpet over 100 000 mennesker i Nord-Irak siden kampene der brøt ut i juni.

ikke noe. Vi er avhengig av hjelp og at folk er generøse. Men folk her hjelper oss og gir oss det vi trenger for å overleve dag for dag, må Gud hjelpe dem og velsigne dem! Mariam, Delvins mor, forteller: Det tok 10 dager å gå til fots fra Mosul til

vi kom i trygghet i flyktningleiren i kurdisk område. Det eneste vi fikk med oss var noen vannflasker. Vi gikk med seks barn fra 12 år ned til seks måneder, og de minste barna måtte vi bære. Underveis fikk vi hjelp av flere snille mennesker som ga oss husly og mat. Men seks netter sov vi ute i veikanten. Vi flyktet hals over hode, og så mange drepte langs veien. Barna har grått og vært redde. Det knuser hjertet mitt å se barna så skrekkslagne. Om natten er jeg også redd. Vi trenger alt, for vi har ikke fått med oss noe. Og vi kan ikke reise tilbake. Vi har fremdeles familie i Mosul som ikke kunne flykte fordi de er gamle og syke. Jeg tenker mye på dem.

REDD BARNA MAGASINET 5

BARN I KRIG

SYK: Uten vaksiner har Bsher blitt alvorlig syk.

Tre år gamle Bsher har fått hjernehinnebetennelse. Bsher og familien har vært internt fordrevne i Syria i halvannet år. De bor nå sammen med mange andre familier i telt under kummerlige forhold. Bsher og de andre barna i leiren er svært sårbare for alvorlige sykdommer. Tidligere fikk barna vaksiner i et helsesenter i landsbyen som de bodde i. Der de bor nå er det ingen helsetjenester, og barna har ikke fått vaksiner mot livstruende og farlige sykdommer som polio, hjernehinnebetennelse, difteri, hepatitt og stivkrampe på snart to år. Som et resultat av dette fikk Bsher hjernehinnebetennelse for seks måneder siden, og er delvis lammet i høyre hånd og

REDD BARNA I SYRIA Redd Barna responderer på Syrias flyktningkrise i Irak, Egypt, Libanon og Jordan, gjennom å tilby husly, skolegang, trygge lekeområder for barn, helse- og ernæringsklinikker, matdistribusjon og sørge for rene vann- og sanitæranlegg. Vi har nådd over 950 000 syriske flyktninger i regionen, som inkluderer over 600 000 barn.

FOTO: ANAS BABA/REDD BARNA

FOTO: REDD BARNA

SYRIA

fot. Han kan ikke leke med vennene sine og trenger hjelp til alt. Sykdommen vil trolig påvirke Bsher for resten av livet. Han vil ikke være i stand til å gå eller løpe som et normalt barn, og vil få problemer med å bruke den høyre hånden sin. BOMBET: Raghad (til høyre) besøker venninnen som også ble hardt skadd i samme bombeangrep som såret henne.

Borgerkriger øker At sivile i dag rammes av væpnede konflikter i utstrakt grad, bekreftes av Midtøsten- og folkerettsekspert Cecilie Hellestveit ved International Law and Policy Institute. Hun Cecilie Hellestveit viser til at kamphandlinger tidligere oftere foregikk mellom stridende parter. Går vi helt tilbake til 1800-tallet stilte soldatene seg opp på en linje og skjøt på hverandre, mens det i dag er vanskelig å skille hvem som er stridende fra hvem som er sivile. Det som kompliserer bildet ytterligere, er at mange kriger i dag ikke er mellom nasjoner, men mellom folkegrupper. Borgerkriger kan engasjere hele sivilbefolkningen i et land, slik at de blir sterkt involvert. Slike kriger pågår ofte inne i tettbygde områder. – Det er klart at en krig inne i Gaza tar flere 6  REDD BARNA MAGASINET

sivile liv enn når to væpnede grupper barker sammen i ørkenen i Libya, sier Hellestveit. – Det fører til at mange sivile blir drept og lider. Samtidig går diskusjonen om hvem som har mest skyld i sivile tap, for eksempel i Gaza: Hamas som legger sine militære installasjoner slik at det er vanskelig for Israel å føre krig uten at sivile rammes, eller Israel som går til krig i områder der det bor mange mennesker. Kraftfullt virkemiddel – Alle er ofre i en krig, også mennene som er tvunget til å bli soldater, understreker Hellestveit, – men barna er i en særegen situasjon. – Dessverre er døde barn et kraftfullt virkemiddel i vår tids kriger. Barn har ingen skyld i krigen, og de representerer framtiden. Å dra inn barn i en konflikt gjør den mer umenneskelig og brutal, og de fleste vil reagere sterkt. Det er sterkt delegitimerende, og sier noe om hvor langt fienden er villig til å gå. Noen få er til og med villig til å ofre barn fra egne rekker for å sverte fienden eller sette fienden i et dårlig lys, nasjonalt og internasjonalt. Den syriske revolusjonen startet med torturen og drapet på en 14 år gammel gutt som hadde tagget slagord mot myndighetene på en husvegg. Det var dråpen som fikk begeret til å

renne over for befolkningen. Senere har flere av de små opprørsgruppene brukt barn som soldater, noe som er forbudt etter Folkeretten. Dilemma fra helvete – Barna i Syria blir i ekstrem grad offer for stridighetene. Den bevisste bruken av barn er uhyggelig, sier Hellestveit. Forskeren legger til at de mange internasjonale lovene og reglene som skal beskytte barn og andre sivile, ofte ikke blir håndhevet av stridende parter. Samtidig har Folkeretten ikke noe spesifikt forbud mot å drepe barn i krig. – Barn i krig blir i Folkeretten sett på som «folk flest». I følge Folkeretten er det ikke lov å bruke barnesoldater, samtidig som det ikke er noe særskilt forbud mot å drepe barn i krig. Dette er en dimensjon ved Folkeretten som er vanskelig å akseptere moralsk, men som har sin logikk: Får barn et spesielt vern, vil deres «militære nytteverdi» paradoksalt nok øke. De vil kunne brukes som levende skjold eller som barnesoldater i enda større grad enn i dag. Det vil gjøre barn enda mer utsatt, både som mulige ofre og som mulige instrumenter for de stridende partene. Det er et dilemma fra helvete, sier Cecilie Hellestveit.

GAZA Raghad ble skadet i et angrep på en lokal godteributikk i gata der hun bor i Gaza. Skadene hennes inkluderer sår, omfattende brannskader på armene, og granatsplinter som sitter fast inne i øyet hennes. Kirurgene i Gaza har ikke den nødvendige erfaring eller kompetanse til å fjerne splinter, og frykter at hun vil miste synet på det ene øyet uten behandling i utlandet. Redd Barna og våre partnerorganisasjoner arbeider hardt for å skaffe Raghad behandling i et annet land. Men det er mange barn fra Gaza som trenger behandling i utlandet, og begrensede midler.

REDD BARNA I GAZA Redd Barnas kontor i Gaza kommer til å utvide arbeidet utover høsten. Vi har til nå delt ut mat, rent vann, såpe og andre hygieniske artikler, og har nådd over 50 000 mennesker med akutt hjelp, av dem er 33 650 barn. Våre ansatte har i tillegg vært på over 900 besøk til skadde barn på sykehus, og 5 000 hjemmebesøk til rammede familier.

BESØK: Raghad har fått besøk på sykehuset av mamma og én av Redd Barnas ansatte i Gaza.

FOTO: ANAS BABA/REDD BARNA

barna den hjelpen de trenger. Det klarer vi ikke uten støtte fra våre faddere, givere og støttespillere.

REDD BARNA MAGASINET 7

BARN I KRIG

BESKYTTER: John Garang jobber for Redd Barna med å beskytte flyktningbarn i Sør-Sudan.

REDD BARNA I SØR-SUDAN

VIL BLI LEDER: Jeg vil begynne på skolen igjen slik at jeg kan lære og bli leder når jeg blir stor, sier åtteåringen Akur.

Redd Barna arbeider midt inne i det borgerkrigsherjede landet. Vi har så langt nådd 150 000 mennesker, av dem 90 000 barna, med blant annet mat og medisiner mot kolera. Rundt 2 600 barn kommer hver dag til våre barnevennlige områder, der de er trygge og kan leke. Redd Barnas sporings- og gjenforeningsprogrammer har ført flere hundre familier sammen igjen.

Endelig på plass hos pappa I tre dager måtte Akur (8) og søsknene hennes flykte gjennom jungelen i Sør-Sudan. – Jeg trodde vi skulle dø, forteller hun. Ved hjelp av Redd Barnas oppsporings- og gjenforeningsprogram fant hun igjen pappaen sin. TEKST: DAVID BRÆNDELAND FOTO : HEDINN HALLDORSSON

Familien bor i dag i Awerial, som er SørSudans største flyktningleir. Pappa Majak er aleneforsørger for sine seks barn etter at kona døde for flere år siden. Majak og barna ble splittet i desember i fjor – helt uten forvarsel. – Jeg var i bryllup i Juba den natten da jeg hørte at kampene hadde brutt ut. Jeg ble nektet å reise tilbake hjem til barna og jeg var fryktelig engstelig for dem. Jeg måtte flykte til Nimule, og på veien så jeg barn bli skutt med overlegg. Andre måtte rømme ut i skogen, flere druknet eller ble bitt av giftige insekter. Hver natt lå jeg våken og tenkte på barna, forteller han. Majak er rolig mens han forteller. Barna 8  REDD BARNA MAGASINET

klatrer opp på fanget hans og klemmer han mens han legger ut om det de har opplevd. Ved siden av sitter datteren Akur (8) kledd i en gul kjole. Hun husker godt hvordan de opplevde å måtte flykte, uten noen til å ta vare på seg. – Jeg husker at vi måtte flykte fra Bor, ut i skogen og senere over en elv. Jeg var helt sikker på at pappa var død. Jeg tenkte at når Gud bringer død som dette, vil vi umulig kunne overleve, sier Akur. Klemmer og tårer Men historien om Akur og faren hennes slutter ikke der, slik det fort kunne ha gjort. Majak ga aldri opp håpet om å finne igjen barna sine. I Nimule ble han med på Redd Barnas gjenforeningsprogram. – Da jeg kom til Nimule, fikk jeg høre at Redd Barna jobbet med å finne barn som var blitt borte fra foreldrene sine. Det var store oppslag og mennesker i røde t-skjorter som gikk rundt i gatene og kirkene der folk var samlet. Derfor registrerte jeg barna som savnet. Jeg var sikker på at også barna mine var døde, at de hadde druknet, men jeg måtte prøve. Og så fikk jeg en telefon om at de var i live! minnes Majak. – De fortalte at barna hadde kommet hit,

til Awerial. Jeg ropte til alle: De lever! De lever! Da vi møttes greide vi ikke holde følelsene tilbake. Vi gråt og klemte og gråt mer. Hadde jeg ikke kommet sammen med barna igjen, hadde jeg dødd av sorg, sier han. – Da vi kom til Nimule, fikk jeg høre at far fortsatt var i live! Jeg ble så lykkelig av å se ham. Og jeg er fortsatt glad for hver dag han er her. Etter at mamma døde har han vært som både en mor og en far for meg, sier Akur. Hvert barn verd jobben Akur er blant de 160 barna i Sør-Sudan som har blitt gjenforent med familiene sine av Redd Barna, etter at familiemedlemmer har kommet bort fra hverandre i panikken og kaoset som oppstår under angrep. Redd Barna har funnet over 2 500 barn som er alene og uten noen til å ta vare på seg. Disse barna får nå hjelp og beskyttelse. John Garang, som jobber for Redd Barna, kommer selv fra byen Bor og var direkte involvert i arbeidet med å gjenforene Majak og barna hans. Gjensynet som fulgte glemmer han ikke så lett. – Hele familien brøt ut i tårer av bare glede. Barna gråt, faren gråt – og jeg gråt, forteller han. Arbeidet med å gjenforene barn og foreldre er omfattende, men svært viktig.

LYKKELIG PAPPA: Majak har fått tilbake alle barna sine gjennom Redd Barnas sporingsog gjenforeningsprogram.

– Det begynner med å identifisere barna som har kommet bort fra foreldrene sine, forteller Garang. – Sosialarbeidere møter barna og finner ut hva som har skjedd. Redd Barna har også egne medarbeidere som registrerer og oppdaterer databasene, slik at informasjonen er lett å finne. Når familien så endelig kommer sammen, gjenstår fortsatt mye arbeid. Mange barn har vært lenge borte fra foreldrene, og vi må følge med på hvordan barna tilpasser seg familien igjen, og hvilke behov de har, sier Garang. Flyktningleir ikke for barn Borgerkrigen har tvunget 1,5 millioner mennesker i Sør-Sudan til å rømme fra hjemmene sine. Mødre og fedre forteller hvordan de ble angrepet av væpnede menn og måtte flykte, helt plutselig, midt på natten. De forteller om barn og voksne som løp i hver sin retning, og familier som ble splittet opp. Og om barn som ble ofre for, eller vitne til, grusomme overgrep og drap.

Også de som greier å komme seg til en flyktningleir er svært utsatte, forteller Sammy i Redd Barna. – Flyktningleirer er egentlig veldig dårlig egnet for barn. De må vente i timevis på mat, blir vitne til slåsskamper, mangler lys, og har det utrygt ved latrinene. Vi har også hatt flere tilfeller av kolera inne i leiren, en dødelig sykdom som rammer barn aller hardest, sier han. Sammy var med å starte opp Redd Barnas arbeid for barn, som en av de første organisasjonene i flyktningleiren i Awerial. Før borgerkrigen startet i desember i fjor bodde det 6 000 mennesker her. Da uroen spredte seg og nådde byen Bor, på andre siden av Nilen, kom neste 100 000 mennesker over elven. De fleste av dem hadde ikke med seg noe annet enn det som de gikk og sto i da de ble angrepet. Får barndommen tilbake Det er mange barn som Akur i Awerial. Flere tusen barn kommer hver dag til et av Redd

Barnas seks trygge lekeområder inne i leiren. Her kan de leke trygt, beskyttet mot den stekende sola og de voksnes problemer. 2 500 barn får gå på en av skolene Redd Barna har etablert i eller i nærheten av leiren. Å gå på skole er det Akur (8) savner aller mest. – Å begynne på skolen igjen er mitt høyeste ønske. Jeg vil lære å lese og skrive, slik at jeg kan få utdanning og bli en leder når jeg blir stor. Jeg skal sørge for at alle barn får gå på skole, og at de får mat, bøker og skoleuniformer, sier Akur. Familien har ikke råd til skoleavgiften, og de sliter i tillegg med å skaffe mat. Aller verst er volden, mener Akurs far: – Hvis jeg kunne forandre én ting i dette landet, ville det vært å fjerne alle våpen. Det er volden som er det aller verste for barna, sier han. Etter intervjuet ble Akur (8) med i Redd Barnas utdanningsprogram og går nå på en av Redd Barnas midlertidige skoler inne i leiren.

Bli katastrofehjelper. Send HJELPER til 2434 og støtt oss med 50 kr pr mnd via mobilen REDD BARNA MAGASINET 9

Vil gi makt til barna TEKST: ELIN TOFT

Redd Barna kjemper for at alle verdens land skal ha gode styresett – for barn. Hva betyr egentlig det? Vi har spurt seniorrådgiver Brynjar Sagatun Nilsen, som har jobbet spesielt med dette temaet i Redd Barna Norge de siste årene. Nylig flyttet han til Kambodsja for å være rådgiver for Redd Barnas arbeid med godt styresett og beskyttelse for barn i Nepal, Kambodsja, Laos og Myanmar. Viktig å følge med Brynjar Sagatun Nilsen tenker seg godt om før han svarer: – Godt styresett for barn er todelt. Det betyr for det første at myndighetene i et land får på plass systemer og lover som sikrer barns rettigheter. For det andre betyr det at befolkningen i landet holder myndighetene under oppsikt, og krever at barnas rettigheter blir innfridd. – Skal både voksne og barn holde øye med myndighetene? – Myndighetenes beslutninger og prioriteringer får følger for alle barn. Derfor er det viktig at alle aldersgrupper følger med på hva myndighetene foretar seg, og holder dem ansvarlige. Krevende arbeid At Redd Barna bruker tid og krefter på å påvirke myndighetene i de landene som vi arbeider i, kan for mange være en litt fjern tanke. Det smaker av kjedelig kontorarbeid og tørr administrasjon, langt fra hvordan vi tenker om tradisjonelt bistandsarbeid. Så hvorfor driver Redd Barna på med dette? – Fordi det kan få store konsekvenser for 10  REDD BARNA MAGASINET

barn, noe vi har opplevd gjentatte ganger. Å påvirke myndigheter kan på lengre sikt føre til betydelige samfunnsendringer. Når vi arbeider for å få på plass en lov mot vold Brynjar Sagatun Nilsen mot barn, vil det bety er seniorrådgiver i Redd Barna med fokus mye for alle barn i en på godt styresett for nasjon, også på lang barn i Laos, Nepal, sikt. Når våre lokale Kambodsja og Myanpartnerorganisasjo- mar. ner kjemper fram barneombud i stadig flere land, har det også stor betydning for alle barn i et land. Derfor er dette et krevende, men viktig tålmodighetsarbeid, slår Brynjar Sagatun Nilsen fast. Samarbeider Redd Barna har lokalt ansatte ute som følger med på hvordan landet som de arbeider i utvikler seg og hvordan barns rettigheter blir respektert. – Noen ganger setter Redd Barna dagsorden. Andre ganger dukker det opp saker som angår barn og som vi følger opp. Hvordan vi gjør det og hvilke saker vi følger, er avhengig av hvilket land det dreier seg om. Noen ganger oppstår det muligheter for forandring, for eksempel etter en fredsavtale eller et regjeringsskifte, og da må vi gripe sjansen med en gang. Men vi samarbeider alltid med andre organisasjoner og lokale ressurser. Og vi bruker alltid FNs barnekonvensjon som rettesnor: Barnekonvensjonen er et godt verktøy fordi myndighetene i alle landene vi arbeider i har akseptert innholdet og underskrevet, med unntak av Somalia. – I hvilke land er Redd Barna særlig aktiv på dette området? – Det dreier seg ofte om land som er preget av fattigdom eller konflikter, og som har et ferskt demokrati og liten erfaring med å utvikle gode systemer for barn. Det er en fin balansegang mellom det å peke på problemer, og samtidig være rådgivere.

FOTO: HANNE BJUGSTAD/REDD BARNA

Redd Barna vil være barnas talsperson overfor dem som styrer, både lokalt og sentralt. Derfor driver organisasjonen et intenst lobbyarbeid overfor myndighetene i en rekke land – også i Norge.

MELDING: I fjor publiserte Redd Barna en alvorlig stor melding om livet som asylsøker i Norge. Meldingen var om barn på flukt, av barn på flukt og adressert til dem som bestemmer i Norge. Politikerne tok imot meldingen fra generalsekretær Tove R. Wang foran Stortinget.

Viktig barndom Skal den vestlige verdens synspunkter på - og meninger om - barn presses ned på fattige land? Langt ifra, understreker Nilsen. – Vi må selvsagt respektere ulike lands kulturer. Samtidig har alle voksne et ansvar for å sikre barn en trygg og god oppvekst, noe som er helt avgjørende for at barn skal kunne utvikle seg godt. Barn har rett til en god barndom uavhengig av hvor de er født og hvor de bor. Det er tross alt bare to land som ikke har godkjent barnekonvensjonen. De andre oppfyller på langt nær hele konvensjonen, ikke Norge heller, men mange av landene som har underskrevet barnekonvensjonen respekterer den og strekker seg mot den. Redd Barna står med andre ord sentralt i kampen for barns rettigheter sammen med mange andre gode krefter. Får vi gjennomslag for synspunktene våre, vil det få store positive konsekvenser for veldig mange barn, sier Brynjar Sagatun Nilsen.

Påvirkning som gir resultater MYANMAR

BALKAN

NICARAGUA

NORGE

Landet åpner seg nå opp for omverden, og det sivile samfunn får operere friere. Her støtter Redd Barna alle initiativ som gir større fokus på barns rettigheter og behov - blant annet har Redd Barna opprettet et nettverk av barneorganisasjoner som fremmer barnespørsmål overfor myndighetene. Samtidig arbeider Redd Barna på grunnplanet med barnegrupper der fredsbygging og dialog er viktige temaer. Organisasjonen jobber parallelt med utdanning og helsearbeid, og har et stort fokus på flyktninger og overgrep mot minoriteter.

Redd Barna gikk inn i Balkan på 90-tallet med nødhjelp i forbindelse med krigen. Dette gikk senere over til langsiktig arbeid for å styrke barns rettigheter. Blant annet har Redd Barna hatt en nøkkelrolle i å få på plass barneombud etter norsk mønster i flere land i regionen, noe som betyr mye for barna i denne delen av Europa. Redd Barna arbeider også med rombarn, arbeidende barn, gatebarn og barn som er utsatt for seksuelle eller andre overgrep.

Redd Barna har arbeidet i Nicaragua siden 1987, og driver et betydelig påvirkningsarbeid i det latin-amerikanske landet. Det gjør vi gjennom å mobilisere myndigheter, lokalsamfunn og foreldre til å ta ansvar for å innfri barnas rettigheter. I Nicaragua har vi blant annet fått i stand et nettverk av kommuner som ønsker et spesielt fokus på barn. Det langsiktige målet for arbeidet i Nicaragua i dag er å styrke barnas evne til selv å forme sine liv og sin framtid.

Redd Barna driver i høy grad påvirkningsarbeid i Norge. I Norge har vi mange forutsetninger for å være best i verden på barns rettigheter. Det er likevel ulike faktorer som gjør at barn utsettes for rettighetsbrudd som diskriminering, mangel på medvirkning og innflytelse, «usynlige» problemer, eller mangel på politisk vilje til å innfri alle barns rettigheter. Forholdene i Norge tilsier at Redd Barnas rolle er å overvåke barns rettigheter, dokumentere rettighetsbrudd og å foreslå forbedringer overfor ansvarlige myndigheter.

REDD BARNA MAGASINET 11

NORGE ARTIkkEl I BARNEkoNvENsjoNEN

koRT

1. Lovfestet rett til barnevern

3, 12, 19

rødt

2. Trygg og deltakende skole

12, 29

Gult

3. Opphør av begrenset oppholdstillatelse for enslige mindreårige asylsøkere

1, 2, 3, 6

rødt

4. Færre fattige barn i Norge

26, 27, 31

rødt

5. Barns rett til å klage på beslutninger som angår dem

4, 12

rødt

6. Globalt lederskap på utdanning

28

GrøNt

7. Globalt lederskap for barn og mødres helse

6, 24

GrøNt

8. Minst 1 prosent av Norges inntekt til bistand

27, 4

Gult

9. Redusere forskjellen mellom rike og fattige barn i verden

26, 27

Gult

12, 6

rødt

kRAv

10. Klimapolitikk for framtiden

FOTO: REBECCA JAFARI/REDD BARNA

RØDT KORT

REDD BARNA TAR TEMPERATUREN PÅ REGJERINGENS POLITIKK:

«BAR(N)OMETER» fem punkter som gjelder politikken for barn i Norge.

Regjeringen har gjort mye for barn ute i verden, men sviktet de mest sårbare barna i Norge, viser Redd Barnas første «bar(n)ometer». Kartleggingen gir myndighetene rødt, gult eller grønt kort for sin politikk for barn det siste året.

GRØN T KORT

– Forventningene ikke innfridd – Vår gjennomgang viser at regjeringen har hatt en positiv start på arbeidet for barn i verden. Regjeringen har i stor grad innfridd våre krav om satsing på helse og utdanning i bistands- og utviklingspolitikken. På den nasjonale siden ser det derimot ikke like bra ut. Når det gjelder barn som har behov for hjelp fra barnevernet, barn som søker asyl og barn som lever i fattige familier har regjeringen ikke innfridd våre forventninger, sier Redd Barnas generalsekretær Tove R. Wang.

Forskningsinstitusjonen DAMVAD har på vegne av Redd Barna tatt for seg regjeringserklæringen, budsjetter, debatter i Stortinget og medieutspill innen ti temaer som får direkte konsekvenser for barn i Norge og resten av verden. På bakgrunn av dette har vi laget et «bar(n)ometeret» der vi gir regjeringen grønt, gult eller rødt kort.

SOLVEIG HORNE: Barne-, likestillings- og inkluderingsminister.

Forskjell på hjemme og ute Grønt kort betyr at regjeringen er på parti med barna, gult betyr at de kan gjøre det bedre, og rødt kort betyr at de har sviktet barna. Kartleggingen tar for seg spørsmål som regjeringens bidrag til mindre mobbing, færre fattige barn og et bedre klima for barna i framtiden her

hjemme. Men også om regjeringen tar ansvar for at barn i resten av verden får gå på skole, nødvendig helsestell og barns rett til å si ifra nå de får sine rettigheter brutt. Mens de fem punktene som gjelder utviklingspolitikk har bidratt til nesten bare gule og grønne kort, får regjeringen rødt på fire av

Lovfestet rett til barnevern bar(n)ometer 2014 kritiserer, 3 Ett av punktene Redd Barna er at barn i Norge ikke har lovfestet rett til barnevernstjenester. Mange barn som trenger det får ikke nødvendig hjelp, mener Janne Raanes, leder av Redd Barnas Norgesprogram. – Rettssikkerheten for barn er for dårlig, og det mener vi regjeringen må gjøre noe med ved å endre barnevernloven. Barn er hele mennesker med fulle rettigheter, sier hun.

FOTO: JANE HAHN/REDD BARNA

TEKST: DAVID BRÆNDELAND

12  REDD BARNA MAGASINET

RØDE KORT: Regjeringen får rødt på fire av fem punkter om barn i Norge, som særlig omfatter barnevern og asylpolitikk. GRØNNE KORT: Regjeringen får grønt kort for å ta globalt lederskap i to viktige saker for barn ute i verden: kampen for å gi barn i resten av verden skole, og for å bedre barns og mødres helse.

Hele bar(n)ometeret finner du her: http://www.reddbarna.no/nyheter/nyttbarnometer-fra-redd-barna REDD BARNA MAGASINET 13

Redd Barnas arbeid: Redd Barna kjemper for barns rettigheter og for at alle barn skal leve et verdig liv – uansett hvem de er og hvor de bor. Vi er medlem av internasjonale Redd Barna, verdens største uavhengige bevegelse for barn, og arbeider for og med barn i mer enn 120 land. Redd Barna er en medlems- og rettighetsbasert organisasjon med rundt 100 000 faddere, faste givere og medlemmer i Norge. Vi har hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø. Kontakt Redd Barna Besøksadresse Oslo: Storgt. 38, inngang Hausmannsgate. Postadresse: Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 09 00 Epost: giverservice@reddbarna.no Internett: www.reddbarna.no Gavekonto: 8200.01.03000 Felles telefon for alle regionkontorer: 22990900. Regionkontor i Midt-Norge: Kjøpmannsgata 5, 7013 Trondheim Postboks 261 Sentrum, 7402 Trondheim Regionkontor i Vest-Norge: Teatergaten 15, 5010 Bergen Regionkontor i Sør-Norge: Stiftelsen Arkivet, Vesterveien 4, 4613 Kristiansand Regionkontor i Nord-Norge: Storgata 88, 9008 Tromsø, Postboks 145, 9252 Tromsø Regionkontor i Øst-Norge: Storgt. 38, inngang Hausmannsgate. Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo

GLAD FOR PRISEN: – Det betyr mye for oss at en så sterk og viktig organisasjon som Redd Barna ser verdien av Fargespill, sier Ole Hamre, kunstnerisk leder i Fargespill. Her er han sammen med en strålende glad gjeng med prisvinnere. Foto: Mai Simonsen

EGLANTYNE JEBB-PRISEN 2014:

FARGERIK PRISVINNER Fargespill, med 80 barn og ungdommer fra 30 ulike nasjoner, er vinnere av årets Eglantyne Jebb-pris. I ti år har Fargespill spredt farge og glede over hele Norge, og vært en viktig brobygger mellom kulturer. TEKST: KRISTIN SOMMERSETH

Eglantyne Jebb-prisen, Redd Barnas egen barnerettighetspris, deles i år ut for sjette gang. Prisen gis til enkeltpersoner, grupper, organisasjoner, bedrifter eller andre som har gjort en særskilt innsats for å styrke barns rettigheter eller bekjempe brudd på barns rettigheter i Norge. I år er det stiftelsen Fargespill, med alle deres involverte, som får prisen. Fra hele verdens kanter Fargespill begynte i Bergen i 2004, og har nå blitt startet opp i flere andre byer i Norge. Det har blitt et helårsprosjekt med forestillinger gjennom hele året og over hele landet. – Fargespill er utrolig takknemlig for å mot14  REDD BARNA MAGASINET

ta årets Eglantyne Jebb-pris fra Redd Barna! Det betyr mye for oss at en så sterk og viktig organisasjon som Redd Barna ser verdien av Fargespill, sier Ole Hamre, kunstnerisk leder i Fargespill. Også barna og ungdommene som er med i Fargespill synes det er flott å ha fått en rettighetspris for sitt arbeid. – Jeg synes det er helt fantastisk at vi har vunnet denne prisen, i og med at i Fargespill så betyr det ingenting om en er fattig eller rik. Vi bruker de ressursene en hver har med seg fra alle verdens kanter. Sammen lager vi en forestilling der en slipper å legge merke til slikt, eller egentlig å tenke på det i det hele tatt, sier Anney Niyokindi (17). Barnas favoritt I arbeidet med å kåre vinneren, har Redd Barna spurt barn og unge om deres meninger. Hos barna var det én kandidat som skilte seg ut som storfavoritt: Fargespill. De unge pekte på at Fargespill kan være med på å forhindre og bryte ned fordommer. Videre trakk de fram at Fargespill gir barn som har en annen kulturell bakgrunn stolthet over sin egen kultur. At barna selv er med på å lage det som framføres på scenen, er et tredje positivt argument.

Redd Barna-magasinet Utgiver: Redd Barna Redaktør: Elin Toft Ansvarlig redaktør: Ingrid Svendsen Redaksjonen er avsluttet 9. september 2014. Redd Barna-magasinet kommer ut fire ganger i året i et gjennomsnittlig opplag på cirka 100 000 eksemplarer og distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Signerte artikler står for forfatterens egen regning. Ettertrykk tillatt. Vennligst oppgi kilde. Design og presentasjon: TEFT E-post: magasinet@reddbarna.no Trykk: Aller Trykk ISSN 1893-5133

– På Fargespillscenen står barn og ungdom fra hele verden og forteller sine historier gjennom kulturarven de har med seg fra sine respektive land. De viser hvor åpenbart det er at vi er like og hvor berikende det er at vi er forskjellige. Synliggjøring av den kunstneriske og kulturelle kompetansen disse unge bærer med seg, beriker og forandrer norsk kunst og kulturliv, og dermed også samfunnet vårt, sier Hamre. Egne historier og stemmer Barns rett til medvirkning og deltakelse er en av grunnpilarene i barnekonvensjonen. I Fargespill er det nettopp barna som er grunnstammen, og det er deres historier og stemmer som bygger opp forestillingen. Fargespill setter barn i sentrum som ressurser, og er en viktig brobygger i det flerkulturelle norske samfunn. – På sin særegne og fargerike måte er Fargespill med på å innfri barnekonvensjonens viktige artikler om barns rett til medvirkning, barns rett til å bli møtt med respekt og forståelse og retten til en meningsfull fritid, sier Tirill Sjøvoll, politisk rådgiver i Redd Barna. Prisen består av et diplom og et maleri av den anerkjente kunstneren Elisabeth Werp.

Redd Barna-magasinet er merket med det offisielle miljømerket Svanen. Aller Trykk, som trykker dette bladet, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at hele produksjonen følger strenge miljøkrav fra råvarer til ferdig trykksak, inkludert valg av papirvare, kjemikalier, løsningsmidler og fargestoffer, og kan dokumentere redusert avfallsproduksjon og utslipp. Aller Trykk AS er i tillegg medlem av Grønt Punkt som sikrer og administrerer finansiering av returordningene. Innsamlingskontrollen i Norge ble etablert i 1991 som en stiftelse med offentlig godkjenning, og Redd Barna har vært medlem siden 1995. Stiftelsens formål er å ivareta allmennhetens interesser i at innsamlinger til humanitære, kulturelle og religiøse formål organiseres og gjennomføres på en betryggende måte og at midlene forvaltes forsvarlig.

INTERNASJONALE: Barna og ungdommene i Fargespill kommer fra hele 30 ulike nasjoner. Alle foto: Øyvind Toft

Synspunkter på Redd Barna-magasinet? Tips eller ideer? Skriv til oss på magasinet@reddbarna.no

REDD BARNA MAGASINET 15

ZIMBABWE: Panashe (13) er elev i 7. klasse ved Ganganydma grunnskole nord i Zimbabwe. Panashes familie, som består av tante, onkel, lillebror og en flokk søskenbarn, bor i fire hytter, bestående av ett lite rom hver. Faren døde i 2002, trolig av aids. Moren forlot henne og lillebroren et par år senere. Familiens samlede årsinntekt i 2013: Cirka 2500 kroner. Panashe er en høylytt og sterk ledertype som alltid har mange venner rundt seg, samtidig som hun er en av skolens mest sårbare elever. Drømmen er å bli lærer på et litt større sted. Hun har aldri vært utenfor distriktet der hun bor.

LÆRINGSKRISEN De aller fleste barn i verden går i dag på skole. Men hva om de ikke lærer noe? TEKST: ELIN TOFT FOTO : LUCA KLEVE-RUUD

16  REDD BARNA MAGASINET

NORGE: Sofie (12) har akkurat begynt i 7. klasse på Steinerskolen på Nesodden i Akershus. Hun bor sammen med mor, far og to yngre søsken i et rekkehus. Far jobber i bank, mens mor er jurist og for tiden jobbsøker. Familiens samlede årsinntekt i 2013: Cirka 800 000 kroner. Sofie er skoleflink, kreativ, musikalsk og energisk. Hun er smilende og blid og med tusen jern i ilden. Sofie har lyst til å bli musiker, eller kanskje skuespiller, når hun blir stor.

Bli med de to 7. klasse-jentene Panashe fra Zimbabwe og Sofie fra Nesodden gjennom en vanlig hverdag. Begge jentene elsker skolen, men hva de lærer i klasserommet er svært forskjellig – i likhet med livene deres. Hvert tredje skolebarn i verden lærer ikke å lese og skrive. Vi står i realiteten overfor en utdanningskrise. REDD BARNA MAGASINET 17

90 prosent av verdens barn går på skole

LÆRINGSKRISEN

SKOLEN Panashe Panashe er elev ved Ganganydma grunnskole, som har 273 elever og 7 lærere (av dem har 3 relevant utdanning). Da Panashe begynte på skolen som syvåring, hadde de minste elevene et klasserom under et stråtak, uten vegger og gulv. I regntiden var det vått og kaldt for elever og lærere. De satt rett på det sølete jordgulvet, og vinden blåste tvers gjennom rommene. Fremdeles er noen av de minste klassetrinnene forvist til svært enkle klasserom som mangler det meste av utstyr. Men langsomt endrer bildet seg. 18  REDD BARNA MAGASINET

Det første ordentlige skolebygget, med to klasserom, ble bygget i 2005 med midler fra Redd Barna. Redd Barna har også bidratt med innredning til klasserommene, som tavler, bord og stoler, skolebøker, toalett, vann til håndvask og rent drikkevann. – Samarbeidet mellom Redd Barna og foreldrene har hele tiden vært tett. Vi foreldre har svært lite penger, men vi har bidratt med arbeidskraft. Foreldrene har sett hvor viktig utdanning er, og vil veldig

gjerne at barna skal få gå på skole. Da vi fortalte at Redd Barna var her igjen for å bygge nye klasserom, strømmet folk til for å melde seg til dugnad! I påskeferien i år jobbet landsbyen dugnad for å gjøre ferdig andre trinn av skolen, det vil si et nytt bygg med to nye klasserom, forteller Misheck Chiunye, leder av foreldrerådet. – Nå har jeg undervisning i et ordentlig klasserom. Vi sitter på stoler og har bord. Vi har til og med tavle! Det gjør det lettere å lære, og finere! sier Panashe.

Sofie Sofie går i 7. klasse på Rudolf Steinerskolen på Nesodden. De 24 elevene i klassen hennes sitter på fire lange rekker på tvers av klasserommet, med lærer Bjørn Lindroos foran tavla. Langs veggene henger elevenes sirlige arbeider i og tegninger fra gresk mytologi. Elevene lager sine egne lærebøker, og nå er de i gang med geografi. Skolen bruker ikke data eller tekniske hjelpemidler før nå i 7. skoleår – da kommer det til gjengjeld for

fullt. Sofie bruker både Ipad og PC når hun gjør hjemmelekser. «Jeg skuer ut i verden», synger elevene, og så øver de på blokkfløyte. Etter «Kom mai, du skjønne milde», står det melodier fra Harry Potter og «Pirates of Carrabean» på repertoaret. Steinerskolen har 250 elever. Det er 45 ansatte, av dem er 38 lærere, alle har relevant utdanning. REDD BARNA MAGASINET 19

LÆRINGSKRISEN

57 millioner barn står utenfor skoleporten

Det viktigste barna har lært fra Redd Barnas prosjekter er at de kan bli noe, til og med noe stort, i framtiden. SAM SON VHUTA , RE KTOR

UNDERVISNINGEN Panashe «This is a road». Panashes lærer Mugava Edmore skriver på tavla i det enkle klasserommet. Han har skrevet mye på tavla denne timen, og de 38 elevene i klassen gjentar etter læreren: «This is a road». Læreren er pent kledd med ren, nystrøket skjorte, slips og bukser med press. Men han har ingen utdanning, og undervisningen hans er bygd på gammeldagse prinsipper der læreren snakker og elevene lytter og gjentar. Det er like før det ringer ut til stor-friminutt, og mange elever begynner å miste konsentrasjonen. De er rett og slett sultne og tørste, for mange har ikke spist før de gikk til skolen. – Jeg elsker skolen! Jeg ønsker å lære. Det jeg liker aller best er engelsk. Men det er ikke lett å få med seg hva læreren snakker om når vi er så mange elever i klassen, innrømmer Panashe. Det var vanskelig å lære å skrive de første årene, da det var 50 elever i klassen. Panashe lærte så lite at hun måtte gå 2. klasse om igjen. Det liker hun ikke å snakke om. Mr. Edmore er levende opptatt av Redd Barnas Jeg lærer!-prosjekt. – Jeg har fått ny forståelse for både elevene og for hvordan undervisningen kan bli mer pedagogisk og barnevennlig. Det er vanskelig å holde disiplin med så mange 20  REDD BARNA MAGASINET

Sofie elever. Jeg har lært andre måter å kontrollere klassen på enn å slå eller bruke andre former for vold. Redd Barnas Jeg lærer!-prosjekt ble introdusert ved skolen for et knapt år siden. Både elever og lærere forteller at skolen er blitt mer barnevennlig, en skole der det er lettere å trives og å lære. For elevene har det betydd svært mye å få kjennskap til barns rettigheter. – Etter at Jeg lærer!-prosjektet kom i fjor høst har enda mer skjedd. Vi har for eksempel fått drikkevann på skolen, og det er fint siden mange har så lang og varm skolevei. Vi har fått toaletter og har lært å vaske hendene etter dobesøk slik at vi ikke blir syke. Vi har lært om barns rettigheter, og vi har jobbet sammen for å få på plass en ordensregler som alle er fornøyd med, sier Panashe. Hun har aldri hatt eget skoleutstyr som pennal, skrivesaker eller skolesekk. Skolebøkene deler hun med dem som sitter rundt samme bord, og de ligger igjen i klasserommet etter skoletid. – Jeg savner ingen ting på skolen min nå. Men jeg skulle gjerne hatt min egen blyant, et viskelær og en linjal. Det hadde vært fint, drømmer hun. En lærer i Zimbabwe tjener 1400 kroner måneden, og har i tillegg gratis bolig, som består av en hytte med ett rom, uten strøm og sanitær.

Det er mandags morgen, og lærer Bjørn samler inn hjemmeoppgavene som elevene har hatt i geografi. Mange av elevene leverer ikke, blant dem Sofie, fordi de har glemt det eller ikke har hatt tid. Elevene forhandler om ny frist og får lov til å levere dagen etterpå. – Det er kjempegøy å lage slike bøker. Jeg satt oppe til halv to om natten for å bli ferdig med denne boka, forteller Sofie og viser en annen vakkert laget særoppgave. Hun liker det meste ved skolen, og får nesten alltid rett på alle prøver. – Skolen er viktig! Hvis vi ikke går på skolen blir vi dumme og lærer ikke noe som helst. Men jeg vil ikke bli jurist eller økonom som mamma og pappa. Jeg vil heller bli musiker eller skuespiller. Bjørn har hatt klassen i fire år og kjenner elevene godt. – En fin gjeng som er interessert i å lære. Trygge unger som er lojale mot hverandre, forteller han. Bjørn er kledd i t-skjorte og sandaler og snakker hele tiden med elevene, lavt og vennlig. – Historie er et veldig spennende fag, og det er morsomt å høre Bjørn fortelle, smiler Sofie. En lærer i Norge tjener i gjennomsnitt rundt 40 000 kroner i måneden. REDD BARNA MAGASINET 21

10 prosent av verdens barn får ikke skolegang

LÆRINGSKRISEN

SKOLEVEIEN Sofie

Panashe Det som Panashe ønsker seg aller mest, er sko. – Det er vondt å gå så langt hver dag på plastsandaler, sier Panashe. Hun våkner litt før klokka fem hver morgen, og mens onkel Rabson hjelper henne med lekser spiser hun litt brød. Så begynner familiens fire skolebarn på den lange skoleveien. De går åtte kilometer hver vei; en tur som tar rundt to timer. Barna går langs grensen mot nabolandet Mosambik. 22  REDD BARNA MAGASINET

Grensen ble minelagt på 1970-tallet, og selv om noe er ryddet bort er det fremdeles stor fare forbundet med å gå inn i grenseområdet (se bildet til høyre). – Jeg er trett når jeg kommer til skolen. Av og til har vi ikke noe jeg kan spise før jeg går hjemmefra, og da er jeg sulten også, forteller Panashe. Den magre kroppen hennes forteller om for lite mat i forhold til den fysisk krevende reisen hun har hver dag. Om veien til skolen er lang, føles hjem-

veien lengre. Panashe og bestevenninnen Ebester går alltid sammen og prater om alt mulig: om det som har skjedd på skolen, om de hjemme og om det de har lyst til å gjøre i ferien. – Jeg har lyst å spille ballspill med Ebester og de andre barna i nabolaget. Og så liker jeg å hoppe paradis! Men jeg gleder meg ikke til ferien, for skolen er det morsomste jeg vet. Ofte må jeg jobbe på åkrene med onkel og tante i feriene. Det er tungt.

Sofie har noen kilometer å sykle til skolen. Hun bruker rundt 15 minutter til skolen, og sykler som regel på en sykkelvei som er skjermet fra annen trafikk (se bildet til venstre). Sofies klasse var på pilgrimstur før sommerferien, og da gikk elevene langt, særlig den første dagen. Selv om de er vant til å gå lange turer, ble mange av elevene (og de voksne som var med) skikkelig trette. – Går virkelig Panashe 16 kilometer til skolen hver dag? undrer Sofie. – Da er det ikke rart om hun blir sliten! REDD BARNA MAGASINET 23

1 av 3 skolebarn lærer ikke å lese

LÆRINGSKRISEN

FAMILIE-ØKONOMIEN Panashe Panashe og lillebror Takudzwa (10) har bodd hos onkel Rabson og tante Tambudzai siden 2005. Da var faren død, og moren stukket av. Dette er en ekte afrikansk familie der alle barn er velkomne, enten de er egne barn, barnebarn, nieser eller nevøer. Barna har det trygt og godt, det er lavmælt prat rundt kveldsmåltidet og latter en gang i blant.Men familien er svært fattig. Familien bor midt inne i en maisåker. Fem små hytter, alle har bare ett lite rom, er 24  REDD BARNA MAGASINET

samlet i en klynge rundt et tun. Bakken er kostet ren. I en innhengning står noen kyr og en liten flokk med geiter. Onkel Rabson dyrker mais, bomull, nøtter og tobakk, og en skulle kanskje tro han var en holden mann. Men inntekten han har på alt sitt slit med jord og dyr er bare 2000–3000 kroner årlig, avhengig av prisene på bomull. Rabson har lite penger, men han vet hva de få som han har skal brukes til: skole til

barna. Av de rundt 2500 kronene han tjener årlig, går til sammen 1000 kroner til skolepenger og uniformer til de fire skolebarna. – Jeg vil at barna mine skal gå på skole. Ønsket er at de skal få gode jobber så de kan få en bedre framtid og klare seg selv, sier Rabson om hvorfor han bruker over en tredel av inntekten på å gi barna skolegang. Men han vet ikke om han vil ha nok penger til at de to minste også får begynne på skolen.

Sofie Mange vil kjenne seg igjen i Sofies familie, en vanlig norsk familie som bor i et rekkehus med en liten hage. Mamma Annette har vært hjemme en del år mens barna var små, men har nå tenkt seg ut i arbeidslivet igjen. Pappa Trond er økonom. Med en inntekt på 800 000 kroner årlig har familien råd til alt de trenger i hverdagen. De har også råd til å reise på ferier, og har vært i England i

sommer. Økonomien setter ingen stopper for barnas utdanning eller fritidsaktiviteter. Sofie skulle gjerne sett at alle barn hadde det like bra som henne. Da hun fylte ni år, laget hun en boks og samlet inn bursdagspengene til Redd Barna. Det kom inn over 2000 kroner, forteller hun fornøyd. Det er nesten like mye som Panashes familie har å leve for et helt år. REDD BARNA MAGASINET 25

25 prosent fullfører ikke grunnskolen

LÆRINGSKRISEN

ETTER SKOLETID Panashe «Fritid» er et ukjent ord for Panashe. Når hun kommer hjem om ettermiddagen har hun flere plikter. Først og fremst lager hun middag til hele den store familien, som består av åtte til tolv personer, alt ettersom hvem som er hjemme. Snart putrer en gryte med en tykk grøt av maismel, som er basis for de fleste måltider i Zimbabwe, over den åpne grua inne i kjøkkenhytta. Trettenåringen forsvinner ut i åkeren der hun finner grønnsaker. Hun vasker og kutter dem opp, og så lager tanten sausen som skal være oppå maisgrøten. Panashe 26  REDD BARNA MAGASINET

Sofie forbereder også maten som barna skal ha med seg på skolen neste dag. Det kan være noen sukkerrør eller en håndfull nøtter. Hun henter vann og koster kjøkkengulvet. Om lørdagen vasker hun klær, og da vasker hun skoleuniformen sin også. Panashe har ingen ting som er hennes eget, bortsett fra klærne hun går i og et par skrivebøker. – Bøkene kjøpte jeg for pengene jeg tjente på å luke naboen sin åker. Jeg lukte hele dagen. Så fikk jeg seks kroner, nok til å kjøpe disse skrivebøkene. Se, stråler hun.

Sofie rer opp sengen sin, lager egen matpakke og rydder rommet sitt en gang i blant. Ellers er hun fullt opptatt med fritidsaktiviteter, og er en travel ung dame: Hun spiller saksofon og øver hver dag. Hun spiller i korps og er med på konserter, leirer og konkurranser. Sofie liker seg veldig godt i båt, og seiler optimistjolle i Nesodden Seilforening. Hun er med på Norges Cup hvert år, i tillegg til andre regattaer. Sofie har tidligere sunget i kor og trent taekwondo, men sluttet fordi

hun ikke lenger hadde tid. – Jeg liker veldig godt teater og dans, og skal kanskje begynne med det i høst. Det spørs hva jeg har tid til, sier Sofie. Hun synes det er moro å holde på med mye på fritiden, og bruker mobil for å holde orden på alle aktivitetene. – Jeg er en tidsoptimist og stresser ikke så lett. Jeg ville gjerne gjort enda mer på fritiden, men mamma har satt en stopper for at det ikke skal bli for mye. Det var vanskelig å velge bort, forteller Sofie. REDD BARNA MAGASINET 27

LÆRINGSKRISEN

Det er urettferdig at vi har det så bra, og så er det krig og fattigdom andre steder. SOFIE

Det jeg drømmer om, er et par sko. Det er vondt å gå 16 kilometer hver dag på plastsandaler. PANASHE

NATTEN Sofie I halv titiden om kvelden er dagen vanligvis slutt for Sofie. Hun er en lesehest og leser alltid på senga, og er akkurat ferdig med en bok av Jostein Gaarder. På nattbordet ligger hennes egne bøker, og bøker som hun har lånt på biblioteket. Sekken står ferdigpakket ved døra, tung av bøker, Top Model-tegneblokker og tegnesaker. – Det er urettferdig at vi har det så bra, og så er det krig og fattigdom andre steder, sier Sofie tenksomt.

Panashe Når klokka er rundt åtte om kvelden faller det afrikanske mørket over den vesle gårdsplassen og familien går til ro. Panashe er sliten. Hun har gått i fire timer, hatt sju timers undervisning og mange plikter hjemme. Når det bare er en glohaug igjen av bålet på kjøkkengulvet og oppvasken er unnagjort, henter hun en tynn matte og legger seg til rette for natten. Minstebarnet i familien, Patricia på tre år, legger seg gjerne tett inntil henne. Sammen holder de to jentene varmen gjennom natten. 28  REDD BARNA MAGASINET

REDD BARNA MAGASINET 29

1,6 milliarder ble gitt av Norge til skolebistand i 2012

LÆRINGSKRISEN

REDD BARNAS NYE SKOLEKAMPANJE:

Skal hjelpe barn til å lære – Mange barn lærer ikke noe på skolen, forteller utdanningsrådgiver Annette Nyquist. Redd Barna har allerede satt i gang et stort internasjonalt prosjekt som skal møte problemene. Jeg lærer!-prosjektet (I'm Learning) blir nå testet ut i Kambodsja, Uganda og Zimbabwe. 1.Verdenssamfunnet har klart å få ned tallet på barn som står utenfor skolen. Nesten alle barn er på skolen i dag – så hva er problemet? – Det er flott at flere og flere barn får mulighet til å gå på skolen. Samtidig slår Redd Barna alarm om en tiltagende læringskrise. Våre undersøkelser viser at hver tredje elev som kommer opp i fjerde klasse ennå ikke har lært grunnleggende ferdigheter, som å lese og regne. Dette kan ikke fortsette. Derfor har vi satt i gang prosjektet Jeg lærer! som ser på sammenhengen mellom læringsmiljø og læringsutbytte. 2. Hva går Redd Barnas prosjekt ut på? – Jeg lærer!-prosjektet har som mål at alle elever virkelig skal kunne si «ja, jeg lærer». Vi ser på alle elementene som skal til for å skape godt grunnlag for læring. Fokuset er på læreren og på innholdet i skolen, samt på beskyttelse av eleven og hvordan skolen samarbeider med foreldre og nærmiljøet. – Vi har laget en fleksibel modell som vi skal prøve ut i tre skoleår, fram til 2017. Dette blir gjort i samarbeid med Universitetet i Oslo og forskningsmiljøer i Uganda, Zimbabwe og Kambodsja. Disse miljøene vil følge prosjektet og gjøre egen forskning. 3. Hva skjer med barn som ikke får grunnleggende kunnskaper? – De har en begrenset mulighet for å ta del i utformingen av samfunnet sitt. For eksempel krever veldig mye av det som foregår rundt oss lesing. Kan du ikke lese og skrive, kan du ikke lese aviser eller en resept, mange steder ikke gå i banken og få lån eller stemme fordi det krever en signatur. Du kan heller ikke som voksen hjelpe barna dine med hjemmelekser eller lese den informasjonen som lærer har sendt med barnet ditt hjem. Det er en ond sirkel som gjør deg dårligere stilt enn andre i samfunnet. 4. Men hvorfor er det så vanskelig for mange barn å lære? – Mange faktorer spiller inn. En hovedfaktor er læreren og hans eller hennes evne til 30  REDD BARNA MAGASINET

Navn: Annette Nyquist Bor i: Oslo Jobber med: Seniorrådgiver utdanning i Redd Barna. Har jobbet i 10 år med utdanning i Kina, Øst-Timor og Syria Hovedfag i pedagogikk

FAKTA OM SKOLE n 9 0 prosent av verdens barn går på skole n 57 millioner står utenfor skoleporten n B arn som lever i krig og konflikt, har funksjonshemminger eller er jenter, blir oftest ekskludert fra skolen. n FN's tusenårsmål om å gi alle barn skolegang, kommer ikke til å nå de siste 10 prosentene. n En tredel av verdens skolebarn lærer ikke å lese og skrive etter fire år på skolen (UNESCO). n 25 prosent av alle barn som begynner på skolen, fullfører ikke grunnskolen. n Flest barn uten skoletilbud bor i Afghanistan, Kongo, Somalia, Sør-Sudan og Kina. n Stortinget har vedtatt for neste periode å øke bistanden til utdanning, lansert gjennom stortingsmeldingen Utdanning for utvikling.

å lære fra seg. Det er en kunst å lære bort. Mange skoler mangler dessuten læremateriell, skolebøker, penn og papir, fargeblyanter eller kritt – de har kanskje ikke engang en tavle. Klassene kan i tillegg være svært store. Sitter du bakerst i et klasserom med 80 elever og du ikke hører hva læreren de foran sier, har du liten sjanse. 5. Hva med miljøet rundt eleven? – Alt som er rundt skolen og eleven sin situasjon har innvirkning på om eleven lærer eller ikke: både skolen og stedet der eleven bor. Blir du utsatt for fysisk straff, mobbing og plaging på skolen, blir det vanskelig å få med

seg noe som helst. Mange elever har lang skolevei og er slitne når de kommer på skolen. De har kanskje ikke spist før de kommer på skolen og er sultne. I tillegg lever mange barn i en situasjon preget av frykt, krig, flukt og nød. Alt dette gjør at de har vanskeligheter med å lære. 6. Hva med marginaliserte grupper barn? – I en del kulturer er det vanskelig for jenter å gå på skolen. Funksjonshemmede er virkelig en utsatt gruppe, og UNESCO regner med at halvparten av alle barn som ikke går på skolen faktisk er funksjonshemmet. Språklige minoriteter kan også ha vanskelig for å lære. 7. Men hva er kvalitet i skolen, og hvem skal bestemme dette? – Redd Barna har definert noen standarder for kvalitet i læringsmiljøet, det vil si skolen og det som er rundt skolen. Vi sier, kort fortalt, at et godt læringsmiljø skal være deltakende og inkluderende. Det skal legge til rette for at læring foregår mellom elev og lærer, og ikke er enveis kommunikasjon. Derfor er det viktig å undervise i andre ferdigheter enn bare lesing, skriving og regning. (Se rammesak) 8. Hvorfor er det så vanskelig å få kvalitet inn i skolen? – Det er behov for ressurser, kapasitet og langsiktig tenkning. Det dreier seg dessuten om midler, lover, planer – kort sagt at hele samfunnet står bak ønsket om å gi barna god skole. Alt dette er langsiktige prosjekter som aldri tar slutt, og som utvikler seg kontinuerlig. 9. Hvorfor er Zimbabwe, Kambodsja og Uganda valgt ut til prosjektet? – Fellestrekk ved de tre landene er at de alle har gått gjennom krig og konflikt i sin nære historie. De trenger ekstra støtte til å få løftet kvaliteten på skolen. Fra og med 2015 vil alle land som Redd Barna jobber i gjøre sine egne versjoner av Jeg lærer! Slik blir prosjektet spredt utover. 10. Hva vil Redd Barna oppnå med prosjektet? – At alle barn skal kunne si Jeg lærer! når de er på skolen. Vi vil bidra til at de røde tallene for læringskrisen går ned og ikke opp. Utdanning er viktig for hvert enkelt barn, også for samfunnet de er en del av og for den verden vi alle lever i.

MALALA: – Alle barn har rett til utdanning og vi burde alle jobbe sammen for å oppnå dette. Dessverre er det er kulturelle og religiøse utfordringer som gjør likestilling vanskelig å oppnå, understreket Malala tidligere i år da hun besøkte Norge. Redd Barna og Malalas fond samarbeider nå om flere skoleprosjekter.

Fire prinsipper for en god skole Skolen må sikre a) psyko-sosial støtte til barna, b) et fysisk trygt læringsmiljø, c) en god læringsprosess og d) et nært samarbeid mellom skolen og lokalmiljø/foreldre. Dette er en standard som vi har blitt enige om innad i Internasjonale Redd Barna, og som beskriver hva som må til for å kvalifisere som et kvalitativt godt læringsmiljø (Quality Learning Environment, QLE). Denne standarden skal derfor brukes til mer enn å måle resultater. Den skal også brukes i planlegging og design av utdanningsprosjekter, og som veiledning for alt vårt arbeid med å sikre at all grunnutdanning har tilfredsstillende kvalitet.

Mer er ikke nok

I en ny rapport om finansiering av utdanning Redd Barna har lansert bekreftes det at forskjellen, målt i antall år på skolebenken, er størst mellom de aller fattigste og de aller rikeste barna i åtte afrikanske og asiatiske land. Om man er rik eller fattig har mer å si for hvor mange år man går på skolen enn andre kategorier som kjønn, religiøs tilhørighet eller hvor i landet du bor. De rikeste 20 % i Pakistan og Nigeria har for eksempel tilbrakt mer enn tre ganger lengre tid på skolen enn den fattigste femdelen. Mer penger behøves til utdanning, men det er like viktig å se på hvordan pengene brukes. Om ikke kan investeringer i utdanning føre til økte forskjeller.

Skal man sikre at samtlige barn verden over får tilgang til utdanning og lærer må det også legges ned en ekstra innsats for å nå de mest marginaliserte barna. Det må blant annet skje gjennom en mer rettferdig finansiering av utdanning. Mer penger er alene ikke nok. Det er hovedanbefalingen i rapporten «More is Not Enough». Rapporten kan du lese om og laste ned på reddbarna.no. Rapporten ble lansert internasjonalt under Det globale partnerskapet sin andre giverkonferanse i Brussel før sommeren, og i august ble den debattert i Norge hvor blant andre Hans Brattskar, statssekretær i Utenriksdepartementet, deltok.

REDD BARNA MAGASINET 31

LÆRINGSKRISEN

MENNESKER BETYR MEST: Når Keo Sarath snakker om skole, snakker han mest om mennesker og mentalitet. Det er dette som betyr noe, mener den erfarne utdanningsrådgiveren.

KAMBODSJA:

Tomme klasserom blir fylt av elever – Jeg er overbevist om at Jeg lærer! er den beste modellen for å bygge kvalitet i utdanningen. Prosjektet fungerer på bakken, i kombinasjon med teorier om god læring. Klasserom som tidligere stod tomme, blir nå fylt av elever.

FOTO: INGE LIE

TEKST: HANNE BJUGSTAD

32  REDD BARNA MAGASINET

Det er en av Redd Barnas mest erfarne skolefolk som har kommet fram til denne konklusjonen. Keo Sarath har jobbet med utdanning for Redd Barna i Kambodsja i over 20 år. I et land der regimet har undertrykket sitt eget folk i årtier, er Sarath overbevist om at skolegang må dreie seg om mer enn bokstaver og tall. – Siden Røde Khmer-regimet har Kambodsja vært landet som måtte starte fra begynnelsen, forteller Keo Sarath fra Redd Barnas kontorlokaler i Phnom Penh. Det kambodsjanske folk er oppdratt til å være på flukt. Moren min sier det stadig: «en dag må vi rømme igjen». Hun er klar til å pakke når som helst. Skaper tillit Vi er her for å snakke om skole, og om Redd Barnas utdanningsprosjekt Jeg lærer! som REDD BARNA MAGASINET 33

LÆRINGSKRISEN

FOTO: INGE LIE

«Den underliggende ideen i Jeg lærer! er veldig, veldig interessant, og jeg er glad for å være tilknyttet dette prosjektet. Det er ingen tvil om at hvis det skapes et miljø i tråd med tenkningen rundt Jeg lærer!, vil barnet bli bedre forberedt på å møte utfordringer senere i livet og til å delta i samfunnet.» LENE BUCHERT PROFESSOR VED U NIVER SITE TE T I OSLO

ble introdusert i Kambodsja for et knapt år siden. Men Keo Sarath snakker mest om mennesker og mentalitet. Det er dette som betyr noe, mener han. Det er dette som gjør han stolt over å jobbe med utvikling av sitt eget land gjennom utdanning. Fokuset på mennesker er også hovedgrunnen til at han tror på Jeg lærer!-modellen. – Hvorfor fungerer Jeg lærer! så godt? – Fordi prosjektet fokuserer på det praktiske: på daglige aktiviteter mellom mennesker – mellom barn og lærer, mellom lærer og foreldre, mellom foreldre og barn, mellom skole og lokalsamfunn. Hvorfor dette er viktig? Fordi vi kambodsjanere har blitt opplært til ikke å stole på systemer og hverandre. Skolene har vært dårlige til å jobbe sammen med foreldre. Når dette nå skjer, føler både foreldrene og lærerne seg tryggere på det de gjør for barna. Behovet for trygghet – Jeg lærer! er et spesielt viktig prosjekt for Kambodsja. Da jeg vokste opp, lærte vi at vi ikke skulle snakke og diskutere. Daglig ble vi utsatt for vold, aggresjon og drap. Resultatet bor i oss fortsatt, lenge etter krigen. Du finner det i vår kultur og tradisjon. Også i dag kan du finne anklager og straff overalt, til og med i familier. Dette er måten vi lærte at vi skulle oppføre oss på, av vårt eget regime. Du kan jo selv tenke deg hvor godt barna dine lærer om de hele tiden skal være redde for å få straff hvis de gjør feil. 34  REDD BARNA MAGASINET

JEG LÆRER! Jeg lærer!-prosjektet ble satt i gang i Kambodsja i september 2013. Etter ett år er 15 skoler del av programmet; flere av disse har gode resultater allerede etter kort tid. Økt kontakt mellom lærere og lokalsamfunn har fungert spesielt godt, og har ført til at flere elever dukker opp hver dag.

Jeg lærer!-prosjektets prinsipper og konsept handler ikke bare om å øke kvalitet i selve utdanningen, mener Sarath. Selv om prosjektet er internasjonalt og skal fungere universelt, ser han en klar link mellom Kambodsjas spesielle kontekst og historie, og programmets oppbygging. – Prosjektet dekker barnas psykologiske behov, noe som er kjempeviktig for oss. Vi vet at det er flere barn som har tilgang til skole i Kambodsja enn før. Men det er mange som ikke lærer, og for mange som ikke fullfører. Skal vi få til kvalitetslæring, må vi fokusere på hvordan barn har det gjennom skoledagen: at de føler seg trygge og får støtte av lærere, venner, foreldre og lokalsamfunn. Ser resultatene En annen som ser resultatene av Jeg lærer! er Lin Shhron som jobber for Redd Barna i Kampong Cham-provinsen i Kambodsja. Lin er positivt overrasket over hvor bra Jeg lærer! fungerer.

– Kontakten med lokalsamfunnet betyr alt, mener Lin Shhron. I Tuol Beng, en barneskole på landsbygda i Kambodsja, er det to klasserom, og undervisning for 1. til 3. klasse. Skolen har, som mange i Kambodsja, hatt store utfordringer med at elevene ikke dukker opp til undervisning. – Elevene kom ikke. Femten barn stakk innom nå og da. Etter vi satte i gang med Jeg lærer! er det 35 elever tilknyttet skolen. De dukker opp på daglig basis, forteller Lin.

LÆRING PÅGÅR: De ivrige barna vi møter i klasserommene i Kambodsja etterlater ingen tvil – de lærer. Begge foto: Hanne Bjugstad

Skolen ble relevant Lin har jobbet iherdig med Jeg lærer! Han startet med å invitere lokalsamfunnet til en samtale om hva skolen kunne bli for barna i landsbyen. – Vi møtte elever, foreldre, landsbylederen og skolekomiteen til samtaler, i tillegg til ansatte ved skolen. Her kom det frem at foreldrene ikke så noen grunn til å sende barna sine på skolen, fordi det var sjelden at læreren dukket opp. – Det går ikke, mener Lin. – Men etter at læreren møtte foreldrene selv og lovet dem personlig å komme til undervisningen, har dette løst seg. Nå er både lærer og elever på plass, og vi har kunnet ansette flere lærere, sier han. – Foreldre og lærer møtte rett og slett møte hverandre. Før var ikke skolen relevant for foreldrene. Nå blir deres meninger tatt på alvor. REDD BARNA MAGASINET 35

FAR OG BARN: Lindela Mraqisa (32) utfordrer tradisjonelle kjønnsroller i Sør-Afrika.

FOTO: PRESS

PRESS

SOMMERLEIR: Mange ungdommer var i sommer samlet i Strandheim til sommerleir, der de blant annet lærte mer om hvilke muligheter ungdom har til å påvirke samfunnet og hvordan lokallaget kan jobbe med politisk påvirkning. I tillegg ble det tid til både fotballturnering, bading og Melodi Grand Press!

Skal vi tro den kjente salmen, er det ingenting som er så trygt som å være barn. Det er sånn det burde være, men i virkeligheten er det ingen som er så utsatte som barn. Kutt i bistandsbudsjettet eller et enda mindre etisk oljefond er eksempler på relativt nylige forslag som også vil gå hardest utover barn. Redd Barnas grunnlegger, Eglantyne Jebb, sa at enhver krig er en krig mot barnet. Krigføring går alltid hardest utover barn. Det gjelder ikke bare krig, men også naturkatastrofer, epidemier, sultkatastrofer og fattigdom. Barn rammes hardest av nød og urettferdighet, fordi barn er ekstra sårbare. Fattigdom og strukturer som forsterker den skjeve fordelingen i verden går også hardest utover barn. Press jobber med strukturelle årsaker til brudd på barns rettigheter. Den enorme skjevfordelingen i verden er den desidert største årsaken til barnerettighetsbrudd i verden. For å virkelig kjempe mot barnerettighetsbrudd må vi gå til angrep på denne skjevfordelingen, og på de strukturene som opprettholder den. Det kan virke overveldende, umulig og håpløst. Vi er små, og de urettferdige strukturene i verden er store. Vi er blitt vant til at de er der, vi klarer ikke å se for oss 36  REDD BARNA MAGASINET

en verden uten dem, vi forholder oss til dem nærmest som vi forholder oss til naturkrefter, som noe vi ikke har den minste sjanse til å kontrollere. Det finnes en vesensforskjell på naturkrefter og økonomiske strukturer: de økonomiske strukturene er skapt av mennesker. Dermed kan de også endres av mennesker. Det betyr ikke at det er lett, eller at vi kan klare det alene. Som ungdommer i en middels stor norsk ungdomsorganisasjon er den direkte påvirkningskraften vi har på de globale organisasjonene, institusjonene og strukturene definitivt neglisjerbar. Vi kan skrike på gata i Norge så mye vi vil, uten at for eksempel Christine Lagarde (direktøren for Det internasjonale pengefondet IMF) i det hele tatt får høre om det. Det er lett å bli motløs av sånt. Men hvis vi skriker på gata i Norge, så får norske politikere det med seg. Og de kan utrette mer enn vi noen ganger tror. Norge har virkemidler som bistand, gjeldsslette og mulig påvirkning på andre stater, for ikke å snakke om investeringsmakten i oljefondet. Vi kan gjøre mye for å påvirke Norge, og Norge kan gjøre mye for verden.

Ingen er så utrygge i fare som verdens barnebefolkning. Og urettferdighet er farlig. Barna betaler den høyeste prisen for urettferdigheten i verden. Det til tross for at de er helt uten skyld i den. Andrea Sjøvoll Leder av Press

HVA ER EN GOD FAR?

Redd Barna-magasinet har spurt barn over hele verden om hvordan de vil at pappa skal være. Vi har også besøkt Sør-Afrika, der menn lærer å bli gode fedre.

FOTO: PER-ANDERS PETTERSSON

Ingen er så utrygg i fare

2 av 3

PAPPA

barn i Sør-Afrika lever i dag ikke sammen med sin pappa

TAR ANSVAR: Gode samtaler om familie og parforhold får både menn og kvinner til å tenke nytt om ansvaret for barna. T-skjortene til mennene forteller om et nytt ideal.

SØR-AFRIKA:

UNGE FEDRE LÆRER Å TA ANSVAR Sør-Afrika er et land preget av vold. Antallet drap er rundt 15.000 per år. Hver 26. sekund blir en kvinne voldtatt. Her er kjernefamilien langt fra normen. – Å jobbe for mennenes tilstedeværelse og engasjement er ikke bare en fordel for barna. Det motvirker også volden, sier Wessel van den Berg, programansvarlig på Sonke Gender Justice. TEKST: SOPHIE ARNÖ FOTO : PER-ANDERS PETTERSSON

Et tynt slør av skyer kryper over kanten av Table Mountain i Cape Town. Det er søndag, og folk slapper av med lokal vin i avkjølte glass på kafeenes uteservering i eksklusive Camps Bay, mens bølgene slår mot en perfekt buet, hvit strand. Det er lett å forstå hvordan denne byen kan ha blitt kåret til årets reisemål av redaktørene i New York Times. Men det er en delt by. Vold mellom menn Hvis du følger motorveien et par mil ut av den urbane kjernen til de fattige bydelene, er det øl som kommer på bordet i stedet for vin. Tidlig på ettermiddagen sitter grupper av menn, allerede tungt beruset, foran vaklevorne skur. Barn leker alene i de gjørmete gatene, og kvinner er ikke å se i det hele tatt. Her er kjønnsrollene fortsatt stereotype. Vold er utbredt. Mot kvinner. Mot barn. Men fremfor alt mellom menn. For hver kvinne som drepes, drepes syv menn. Cape Town er byen i verden med det høyeste antall drap i forhold til antall innbyggere. – Vi lever i et kollektivt traume etter apartheid-regimet, sier Wessel van den Berg, Program Manager i Redd Barnas partnerorganisasjon Sonke Gender Justice. 38  REDD BARNA MAGASINET

– Virkningene av den systematiske volden som ble utøvd under apartheid vil ta generasjoner å lege. Fraværende fedre Kulturelt er farskap også assosiert med vold. Faren skal være overordnet, den som disipliner. I en undersøkelse innrømmet 57 prosent av foreldrene at de hadde brukt vold mot barna, 37 prosent av dem med våpen som belter og kjepper. – Når vi snakker med folk om de skadelige effektene av vold mot barn, lytter de. Samtidig er de skeptiske. Det er fordi de ikke kjenner noen alternativer, sier Wessel van den Berg. Det er også mange menn som er helt fraværende i barnas liv. I Sør-Afrika lever i dag svimlende 64 prosent av barna uten pappaer. I 16 prosent av tilfellene er fedrene døde. De resterende 48 prosent har forlatt familien, ofte for å arbeide andre steder, som i gruvene langt borte. Når (og hvis) de kommer hjem, har de verken tid eller lyst til å være sammen med barna. De vil bare gi penger til familien. Og hvile! – Å være til stede krever økonomiske ressurser her, sier Wessel van den Berg. Som far forventes det at du forsørger familien. Du er mer eller mindre sett på som en «minibank». Morens familie nekter ofte menn å få tilgang til sine barn hvis de ikke betaler for graviditet, ekteskap og forsørgelse. Pappagrupper – Vi prøver å hjelpe alle parter for å se om ikke menn kan bidra på andre måter. De kan være engasjert i barna sine, hente og levere dem på skolen, bade dem, bli kjent med barna sine ... og på den måten også øke jevnbyrdigheten i forholdet, slik at kvinnene kan få mer tid til annet. Mange menn ønsker å være mer involvert og til stede i barnas liv. I arbeidet med å øke fedres delaktighet oppdaget man tidlig at det første møtet med barnet er av stor betydning for tilknytning og fortsatt engasjement. REDD BARNA MAGASINET 39

PAPPA – De kunne tro at jeg har forhekset mannen min! Holdningen hans var macho. Hennes - at han skulle straffes. Nå har de lært å snakke sammen. – Vi ønsker ikke at våre barn skal vokse opp i en krig, sier det sørafrikanske ekteparet Lindela og Nosicelo Mraqisa. TEKST: SOPHIE ARNÖ FOTO : PER-ANDERS PETTERSSON

FARLIG: Slummen i Sør-Afrika er et av verdens farligste steder for barn å vokse opp i.

Derfor arbeider Sonke Gender Justice blant annet for å engasjere unge menn i pappagrupper allerede under kvinnens graviditet. Thulani Velebuyi er ansatt i Sonke Gender Justice og rekruttere deltakere til pappagruppene på den lokale fødepoliklinikken i bydelen Mfuleni, hvor han selv bor. – Jeg arbeider gjennom kvinnene når de har time på klinikken, forklarer han. Han kan allerede se noen resultater av arbeidet sitt. Ryktet om pappagrupper har spredt seg, og flere og flere ønsker å bli med. Tenker høyt sammen En søndag møtes en gruppe i et tomt klasserom på den lokale barneskolen. Deltakerne tenker høyt om langdistanseforhold og polygami (flergifte), som enkelte tradisjonelle ledere har gjort seg til talsmenn for. – For meg er dette interessant hvis dere ville tillate partnerne deres å ta en annen mann, sier Thulani ertende, og latteren runger i gruppen. Stemningen er intim og nær. Den harde holdning som gutta har, er lagt igjen utenfor rommet. Hva er fordelene og ulempene ved å ha bare én partner? Samtalen glir inn risikoen for hiv og aids, bråk og konflikter, følelsen av å bli sviktet, bekymring når du ikke er sikker på om en kvinne er gravid med deres eget barn. Samtalen tar av. En av guttene i gruppen vil ha hjelp til å kontrollere sinnet sitt mot kjæresten sin. – Du må være ydmyk og snakke med henne. Kanskje er ikke ting slik du tror, råder en 40  REDD BARNA MAGASINET

av de andre deltakerne. Møtet har også en økt der de unge fedre markerer i en sirkel hvordan de bruker tiden sin. Hvor stor bit av kaken går på jobb? Til venner? Til barna? Til å lytte til partneren og kanskje gjøre noe morsomt sammen? – Du trenger ikke din kone bare om natten, spøker Thulani. Og latter bryter ut igjen. Blir involvert i barna Som vanlig glir samtalen også inn på deltakernes egen oppvekst. Hva vil de videreføre? Hva kan de gjøre annerledes? Hva behøver små barn? En av gutta, en nybakt far, forteller: – Jeg kjenner ikke min egen far. Han ga blaffen i meg. Jeg begynte å rote på skolen, ble kalt inn til samtale. Faen heller. Jeg kunne like godt fortsette. Det var ingen som brydde seg. Ingen forsvarte meg. Så ble jeg den som ikke brydde seg. Og sluttet på skolen. Samtalene i pappagruppen har betydd mye for ham. – Jeg har lært at en bra mann er en god mann. Jeg må finne en ansvarlig måte å forholde meg til barna. Og jeg ønsker å være tilstede for barna mine. Nå kommer til og med menn med konene sine til fødepoliklinikken. – Tidligere synes til og med sykepleierne at det var flaut å se menn der, sier Thulani. Som om klinikken var er ment for gravide kvinner, ikke for de potensielle fedre. – Jeg liker å se menn bli involvert!

Som de fleste menn i bydelen Gugulethu likte Lindela Mraqisa (32) å gå ut og feste med venner etter jobb. At han hadde to små barn hjemme var ingen hindring. – Da jeg spurte ham om å hjelpe meg med å vaske, sa han bare: «Hva vil folk tro?» De ville tro at jeg hadde forhekset ham. Seriøst! ler Nosicelo Mraqisa, 27. De tradisjonelle kjønnsrollene og forventningene til hva det betyr å være mann satte stadig kjepper i hjulet for forholdet deres. Det var alltid bråk hjemme hos det unge paret. – Vi kunne ikke snakke om noe. Dersom et av barna gråt, ga han det bare til meg. Men etter at Lindela deltok i pappagruppen til Sonke Gender Justice, begynte ting å endre seg. Han var mer hjemme, og tok mer del i husarbeid og barn. Nå deler paret ikke bare omsorgen for de tre barna; de er også med i en felles samtalegruppe. Det har ført til at Nosicelo har begynt å tenke på hvilke negative mønstre hun har brakt inn i forholdet. – Det som jeg ble slått for, slo jeg barnet mitt for, sier hun. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre ... Å, jeg får lyst til å drepe meg selv når jeg tenker på det. I samtalegruppen har hun forstått at det er galt å slå, og har fått «verktøy» til å gjøre ting annerledes. Både i forhold til barna, og i forhold til mannen. – Tidligere ga vi aldri hverandre tid til å snakke. Nå øver vi oss på å lytte til hverandre, og å møtes på halvveien når vi er uenige. – For meg er det som å lære et helt nytt språk. De nye ferdighetene har resultert i færre krangler. – Vi er lykkeligere! Og jeg tror at våre barn vil dra nytte av alt vi har jobbet med. Vi ønsker å være et godt eksempel for dem.

FORANDRING: Lindela Mraqisa (32) har fått et mye bedre forhold til både kona og barna sine etter at han deltok i pappagruppen til Sonke Gender Justice.

REDD BARNA MAGASINET 41

PAPPA 1 Hvordan synes du at en pappa skal være? 2 Er mammaer og pappaer ulike? 3 Når er du mest glad i pappaen din? 4 Hva skal pappaer gjøre hvis barna deres gjør noe dumt? 5 Hva skal pappaer ikke gjøre? 6 Hvordan vil du være mot barna dine hvis du en dag selv blir mamma/pappa?

AMMAR (13) FRA SYRIA Ammar er syrisk flyktning og bor med to brødre, mor og far i Amman. Familien har vært i Jordan i snart to år. De fleste av slektningene deres er fortsatt i Syria, men de har også mistet flere familiemedlemmer i krigen. Ammars mor pleide å undervise i arabisk språk mens faren hans arbeidet i utdanningsdepartementet. Familien får støtte fra Redd Barna gjennom ECHO, the European Commission’s Humanitarian Aid. Ammars far og eldste bror ble skadet i Syria og er ennå ikke helt friske. Hjemmet deres i Syria ble bombet og finnes ikke lenger.

«En god far er til å stole på.»

1 Min far er en god far. Uten han ville jeg vært ingen ting. En god far gir barna sine en utdannelse og er der for dem i vanskelige tider. Noen ganger når min far er sliten og akkurat har kommet hjem fra arbeidet, vil jeg ikke bry ham. Men han skjønner alltid når jeg trenger noe og kommer til meg. Faren i nabohuset skjenner alltid på barna sine, og straffer alle dersom en har gjort noe galt. 2 Det er forskjell på fedre og mødre, men sammen som et team er de best. I vår familie har de forskjellige oppgaver. Far har ansvar for leksene mens min mor er som en politikonstabel på kvelden; hun kommanderer oss i seng. Men om sommeren tar hun det mer rolig og slutter å være politi. 3 Jeg er mest glad i far når han hjelper meg. Den dagen jeg var aller mest glad i han var på stranden, hjemme i Syria. Jeg var uheldig og sparket en ball som traff grillen hvor far sto. Fars ansikt ble helt dekket i aske. Jeg lo masse mens far løp etter meg. Jeg viste han ikke kunne svømme så jeg hoppet i vannet hvor han ikke kunne nå meg. Da brøt han ut i latter og sa at jeg skulle få straff hjemme. Men selvfølgelig skjedde ikke det. Han er veldig snill og slår oss aldri. Sist sommer var far så trøtt. Jeg bestemte meg for å få en jobb i et bilverksted der jeg tjente 25 kroner dagen. Det gjorde det mulig for meg å betale leie for noen måneder med mine egne penger. Jeg gjorde det fordi jeg ville hjelpe ham.

Foreldre burde straffe barna sine om de har oppført seg dårlig, men de burde ikke ta bort fra barna det som de er glade i, bare for å straffe dem. 4

«Far skjønner alltid når jeg trenger noe.» 42  REDD BARNA MAGASINET

Det er en fars oppgave å gi barna sine en god oppvekst. Andre foreldre som jeg kjenner oppfyller ikke dette. Det er også foreldrenes oppgave å gi barna tak over hodet. 5

Jeg ville vært en god far, jeg ville lært barna mine alt mulig, og spesielt det jeg ikke har fått lære selv, det jeg har gått glipp av. Og siden jeg er muslim, ville jeg lært dem om det grunnleggende i tro. (navnet hans er endret) 6

TEKST OG FOTO : HEDINN HALLDORSSON

ALVA PAULINE GJERDE (14) FRA NORGE Alva bor sammen med mamma, pappa og lillebror i en 3-roms leilighet. Mamma er psykolog, mens pappa er musiker og spiller trombone. På fritiden synger Alva i kor. 1 En god far skal være en som barnet kan snakke med, og som er tydelig sånn at barnet vet hva han mener. Han skal være til å stole på. Han skal passe på barnet, følge med på hva barnet holder på med, være hjelpsom og gjøre sånn at barnet føler seg trygg. Men ikke passe for godt på heller – han må gi barnet sitt et privatliv.

Pappa har vært en del borte på grunn av jobben sin. 4 Pappa stoler veldig på meg, og det går fint å snakke med ham. Jeg vet godt hva som er greit og hva som ikke er greit, og hva som er konsekvensene hvis jeg gjør noe dumt. 5 De skal ikke klikke helt! Jeg har hørt fra venner at sånt kan skje. Det er en kjip måte å være på overfor et barn.

Jeg snakker nok mest med mamma om jenteproblemer. Men jeg kan snakke med begge foreldrene mine om problemer på skolen eller med venner.

6 Jeg vil være en som barna mine kan snakke med om alt. En som de kan ha det gøy med og leke med. Jeg vil lære barna mine å bli trygge på seg selv. Jeg vil ikke pushe på dem alt mulig, det de gjør skal komme innenfra. Jeg vil ikke være for streng, men heller ikke for snill.

3 Jeg liker veldig godt å gå på kino med pappa og se film. Jeg synes også det er fint å være med ham på jobb, det vil si på turneer og konserter.

TEKST: ELIN TOFT FOTO : ØYVIND TOFT/REDD BARNA

2

REDD BARNA MAGASINET 43

PAPPA 1 Hvordan synes du at en pappa skal være? 2 Er mammaer og pappaer ulike? 3 Når er du mest glad i pappaen din? 4 Hva skal pappaer gjøre hvis barna

deres gjør noe dumt? 5 Hva skal pappaer ikke gjøre? 6 Hvordan vil du være mot barna dine hvis

du en dag selv blir mamma/pappa?

«Pappaen min er slem litt for ofte.» RAMISH (12) FRA AFGHANISTAN Ramish er 12 år gammel og bor i Kabul i Afghanistan. Han har tre brødre og tre søstre. Ramish’ far er politi, mens moren arbeider hjemme. 1 En god far arbeider hardt for familien sin, slik at barnas behov blir møtt. Han står opp tidlig for å gå på jobb, og han har et arbeid som tjener landet. Han sender barna på skole, kjøper klær og sko til dem og gir dem lommepenger. Han slår ikke kona si. 2 De er ikke så forskjellige. Men fedre jobber utenfor huset for å forsørge familien, mens mødre jobber hardt i hjemmet for å oppdra barna. Men en mor er mer kjærlig enn en far, og hvis jeg er lei meg for noe, er det mor jeg forteller det til.

YALEXIS (10) FRA DEN DOMINIKANSKE REPUBLIKK

3 Jeg er veldig glad i far hele tiden, men særlig når han kjøper ting til meg som klær eller en fotball eller en sykkel.

Yalexis Peguero (10) bor i en landsby utenfor byen San Pedro de Macoris i Den dominikanske republikk. Hun bor i et hus som har tre rom og tak av bølgeblikk. Her bor hun sammen med mor, far og to brødre (5 og 22 år gamle). Moren jobber som lærer på en skole og faren eier en liten dagligvarebutikk.

4 Hvis et barn gjør noe skikkelig ille, for eksempel ikke gjør skolearbeidet sitt, har faren rett til å slå ham. Hvis barnet oppfører seg pent, er ærlig og ikke driver med veddemål, har ikke faren rett til å slå. Mødre og fedre bør snakke med barna sine og lære dem hva som er rett og galt.

1 En god pappa er en snill pappa som tar godt vare på meg. Han hjelper meg med ting jeg ikke kan og vet. Han gjør leksene sammen med meg. Han er alltid sammen med meg og støtter meg i alt.

Mamma hjelper meg mer med lekser. Pappa er mest opptatt med sine ting. Han jobber mye, men når han kan hjelper han meg. Noen ganger lager han mat også. Pappaen min er ikke hjemme så mye.

4 Han må straffe dem. Straffen kan vare fra en til flere dager avhengig av hva barnet har gjort. Noen ganger blir jeg slått på rumpa. Når jeg gjør noe dumt, får jeg ikke se tv på mange dager og jeg må vaske hjemme. Det er bra å straffe barna, for da er de nok forsiktige med å gjøre dumme ting igjen.

Faren må ikke slå barna sine så ofte. Det er ikke bra. Pappaer må ikke slå barna sine eller kaste stein på dem. Pappaen min er slem litt for ofte, synes jeg. 5

6 Jeg skal ikke slå dem eller kaste stein på dem. Jeg skal alltid hjelpe dem med lekser og kjøpe alt de ønsker. Ja, hvis de er snille da, hvis ikke får de ikke noe. Men jeg skal alltid prøve å være snill og støtte dem i alt. Jeg ønsker å bli en snill mamma.

6 I helgen vil jeg vil gjerne spille fotball med barna mine eller ta dem med for å svømme eller besøke besteforeldrene som bor utenfor Kabul. Jeg vil sende dem på skole også. Jeg vil lære dem til å hjelpe de svake og fattige, og til å respektere de eldre. Jeg vil også ta med tulipaner til kona mi og kjøpe klær til henne for at hun skal være glad og lykkelig – dessuten trenger vi klær for å dekke oss med.

TEKST OG FOTO : SOFI LUNDIN

TEKST OG FOTO : ELISSA BOGOS

2

3 Jeg er mest glad i pappaen min på spesielle dager. På bursdagen min er han alltid veldig snill og jeg får gaver. Jeg blir også veldig glad når han hjelper meg med lekser og andre ting.

5 Hvis en far krangler utenfor hjemmet, må han aldri ta med seg sinnet hjem og la det gå ut over kone eller barn.

«Når jeg blir far selv, vil jeg lære barna mine å hjelpe de svake og fattige.» REDD BARNA MAGASINET 45

PAPPA 1 Hvordan synes du at en pappa skal være? 2 Er mammaer og pappaer ulike? 3 Når er du mest glad i pappaen din? 4 Hva skal pappaer gjøre hvis barna

deres gjør noe dumt? 5 Hva skal pappaer ikke gjøre? 6 Hvordan vil du være mot barna dine hvis

du en dag selv blir mamma/pappa?

«Det beste far har gjort, er å reise sin vei.»

ULIANA (14) FRA RUSSLAND Ulian Berezia er 14 år gammel. Hun bor i Velsk i Russland sammen med foreldrene og en hund. Familien har hus og en hage der de dyrker grønnsaker, bær og blomster. Mor har en lederstilling på et sosialsenter, mens far er industriarbeider. Ulianas storesøster studerer i en annen by. 1 Min mening er at en god far må ha autoritet. Barna skal ikke være redd ham, men samtidig adlyde ham ut fra respekt. En god far er snill og har et varmt hjerte for barna sine. Han forstår barnas behov. Og han har tid til å være sammen med dem. 2 Nei, egentlig ikke. Men jeg tror det er enklere for jenter å snakke med mødrene sine om «jenteting» enn med fedrene. 3 Jeg liker å snakke med ham og diskutere samfunnsspørsmål. Far er smart, så jeg kan snakke med ham om mye. Hobbyen hans er jakt og fiske, og jeg elsker å være sammen med ham ute i naturen. Jeg har også veldig sans for humoren hans. 4 Jeg synes de først skal snakke om det. Hvis barnet fortsetter å gjøre gale ting må faren reagere, for eksempel med å begrense barnet sin bruk av PC.

«Far er smart - jeg liker å diskutere med ham.»

5 Aldri mishandle eller bruke vold. Faren må fortsette å prøve å forstå årsaken til at barnet oppfører seg galt, og fortsette å snakke med barnet. 6 Jeg er jo bare 14 år gammel, så det er vanskelig å tenke 10-15 år framover i tid. Mye kan forandre seg i livet mitt, også generelle holdninger. Mange ungdommer sier at de i alle fall ikke skal oppdra barna sine slik som foreldrene gjorde det. Men når vi blir voksne, begynner vi å tenke annerledes. Kanskje kommer jeg til å oppdra mine framtidige barn på samme måte som jeg er blitt oppdradd selv. TEKST: ELIN TOFT FOTO : KARIN BEATE NØSTERUD

46  REDD BARNA MAGASINET

SAIF (17) FRA JORDAN Saif er en 17 år gammel jordaner. Familien hans får støtte fra Redd Barna. Saifs mor kjemper mot kreft mens hun prøver å ta vare på sine tre barn. Saif er den yngste og går i lære for å bli mekaniker, søsteren er syer mens broren er servitør. Saifs foreldre skilte seg for ti år siden og Saifs mor har ikke hørt fra eks-mannen siden; hun vet heller ikke hvor han er. 1 En god far må gi sine barn alt, spesielt skolegang. Jeg vil ikke gifte meg, jeg vil bli her med mor. Hun er flink til alt. Hun må spille begge rollene, både farsrollen og morsrollen. Men jeg må si at hun takler best å spille morsrollen.

Mødre er flinkere enn fedre når det gjelder å behandle barn. Dette gjelder alle familier, ikke bare min. Mødre har alle viktige egenskaper, mens fedrene ofte er strenge og noen ganger sinte. 2

3 Normalt er en far der for å støtte og hjelpe barna sine. Jeg husker ikke min far i det hele tatt, jeg ville ikke kjent ham igjen om jeg møtte han på gaten. Jeg vet ikke om søsknene mine husker han heller, vi snak-

ker ikke om han hjemme. Jeg synes at det beste min far har gjort var å reise sin vei. 4 Det burde alltid være samtale. Fysisk straff får deg ikke på bedre veier. Man må få barn til å skjønne at de har gjort noe galt. Halvparten av alle foreldre jeg kjenner, nei, faktisk alle sammen, slår barna sine. På den måten har jeg vært heldig siden faren min har vært fraværende. Men en gang tok min eldre bror seg av det og slo meg. Jeg hadde vært ute til over klokken ett på natten, så jeg fortjente det. Vi står hverandre nær og er alltid sammen. Så jeg tilga ham. 5 Foreldre burde utdanne og oppdra barna sine; det er det viktigste av alt. 6 Om jeg noen gang blir far vil jeg gi barna mine den beste oppveksten. De skal få alt de vil ha. Jeg vil ikke slå dem, men snakke med dem. (navnet hans er endret) TEKST OG FOTO : HEDINN HALLDORSSON

REDD BARNA MAGASINET 47

ANNONSER www.jansen-arkitekter.no

LÆRTE Å TRYLLE: MagiCurly delte villig vekk ut tips og råd til unger som hadde lyst til å lære å trylle.

REDD BARNA OG P4 PÅ SOMMERTURNÉ:

MYE MORO – LITT ALVOR – Det har vært kjempegøy å være med på Redd Barna og P4s sommerturné! sier de populære tvillingene Marcus og Martinus. I juli turnerte sangstjernene for Redd Barna og radiokanalen P4 over store deler av Norge. TEKST: ELIN TOFT FOTO : ØYVIND TOFT/REDD BARNA

– Denne turnéen betyr veldig mye for oss. Det er virkelig trist at barn i andre land ikke har det like bra som oss. Vi håper at turnéen har gjort noe med dette, sier Marcus. – OK å være med? – Ikke bare ok å være med og samle inn penger til Redd Barna – vi er rett og slett takknemlige for å få være med på sommerturnéen, understreker Martinus. Og Marcus legger til: – Vi tenker for lite på hvor godt vi har det i dette landet, vi er litt bortskjemte. Vi bør i alle fall ta noe av pengene våre og gi til dem 48  REDD BARNA MAGASINET

som trenger det mer enn oss! Sommerturnéen brakte Redd Barna, Marcus og Martinius, tryllekunstneren MagiCurty og mange andre til 19 norske byer. Redd Barnas flotte stand bød på mye moro og litt alvor. Gjennom familiequiz og andre aktiviteter fikk barn og voksne som besøkte standen innblikk i hvordan barn i andre deler av verden lever. Fokus på skole Redd Barna ønsket på sommerturnéen å skape oppmerksomhet om organisasjonens arbeid med å gi barn skolegang. 57 millioner barn får ikke gå på skolen, og enda flere barn går på skolen uten å lære. – Vi lever i vår egen verden, og vet ikke helt hvor godt vi har det. Mange steder i verden har barn verken skole eller utdanning, sier Kjell Erik Gunnarsen, pappaen til Marcus og Martinius. Han er selv lærer, og synes det er flott at sommerturnéen støttet opp om et godt formål. I god sommerturnétradisjon var det også i år et stort event-område med spennende konkurranser og aktiviteter, mat, drikke, forfriskninger og giveaways fra sponsorer og samarbeidspartnere.

MØTTE FANSEN: Martinus og Marcus stilte villig opp for å la seg fotografere sammen med fansen, her med Bascal (10).

FAMILIEQUIZ: Per Erik Monsen gjennomførte familiequiz sammen med sine to smårollinger Amanda og Jon Sander. Så ble de festet til polaroidfoto og med i tekningen finaleplass på scenen, der ble konkurrert om fire billetter til Tusenfryd.

URETTFERDIG: Kristine (12) og Marie (16) synes det er veldig urettferdig at ikke alle jenter får gå på skole. – Det er bra at Redd Barna kjemper for at jenter og kvinner skal kunne snakke for seg selv, sa søstrene da de svarte på quizen. REDD BARNA MAGASINET 49

INSTAGRAM

TWITTER

Det magiske klasserommet

Stian Selandb @stian 29.aug. @LNU v/@RodeSkullerud og eg er til stades på barnerettsseminaret til @Reddbarna, #barnogulikhet. Omfattande og spennande program!

Redd Barna @ReddBarna 29.aug. Eglantyne Jebb prisen 2014 går til @Fargespill. Tusen takk for det viktige arbeidet dere gjør for barn og unge! #barnogulikhet

ILLUSTRASJON: REDD BARNA/TOMAS DREFVELIN

Vi har virkelig hatt klimatoppmøte på Redd Barnas stand på #Arendalsuka idag! Leder av FNs klimapanel dr. Pachauri møtte @Miljoagentene Elida og Nike. "Dere kan bli morgendagens klimaledere", var hans beskjed til dem. #klima #reddbarna #miljøagentene

DIGITALT: Det magiske klasserommet er et digitalt undervisningsmateriell som gir barn og unge mulighet til å lære på en aktiv og engasjerende måte.

Lær om klim

Møt barn i katastrofer a Grenseløse klimaendringer S i e? r jø g v din men el s n r a b n a k a Hv ing Se film Ta klimaeksamen Redd Barna kommer i høst KLIMAROMMET med et nytt Magisk klasserom, Det nye Klimarommet er lett å bruke: det denne gangen om klimaender lekent og med mange farger og filmer. Det inneholder også memory-spill, quiz ringer. Klimarommet gir barn og flere muligheter til å svare på spørsmål eller godkjenne påstander. Elevene skal og unge kunnskap om klima tilegne seg kunnskap ved å se film og lese, og så skal de tenke selv og løse oppgaver. og miljø, og engasjerer dem i Det magiske klasserommet er gratis åom bruke, Gratis, digitalt undervisningsmateriell og er laget med støtte fra Norad. Lærere spørsmål både om klima og klima og barns rettigheter for 5.-9. trinn. og andre som vil bruke Klimarommet og sin egen framtid. bestille undervisningsmateriell kan gjøre

reddbarna.no/klasseromdet på www.reddbarna.no/klasserom

TEKST: KRISTIN SOMMERSETH

Det magiske klasserommet er et digitalt undervisningsmateriell som gir barn og unge mulighet til å lære på en aktiv og engasjerende måte. I det nye Klimarommet forteller barn fra forskjellige land om hvordan miljøproblemer og klimaendringer påvirker deres liv, og hvordan de jobber for å stoppe og tilpasse

seg de negative konsekvensene. Elevene kan se film, ta klimaeksamen, si sin mening og gjøre oppgavespill mens de lærer om de endringene som skjer med klimaet, og om barns rettigheter. Klimarommet oppfyller kompetansemål i samfunnsfag, RLE og naturfag, og passer for elever fra 5. til 9.klasse.

Truer barns rettigheter De forandringene som vi nå ser i klimaet truer på flere måter barns rettigheter. Alle barn har rett til god helse, utdanning og en trygg framtid, men klimaendringer hindrer mange barn i å få dette. Alle barn vil bli berørt av klimaendringer, men det går hardest utover de barna som allerede er mest sårbare, og da særlig barn i fattige land. – Miljøproblemene er globale, og derfor er det eksempler på klimaendringer i Norge i dette klasserommet. Barn har også rett til å si sin mening og bli hørt. Barn har rett til å vite hva klimaendringene er, og få kunnskap til å gjøre seg opp en mening. Politikerne har plikt til og ansvar for å lytte til barna og hva de sier, sier Guro Bakke Håndlykken, rådgiver i Redd Barna. I Klimarommet kan barna også fortelle hva de tenker om klimaendringene. Redd Barna får her inn barnas meninger, og kan bruke dette videre i arbeidet.

Be Democracy @BeDemocracy 34 min Education is a right. We thank @ReddBarna for curating last week and for working to help children around the world fulfill their potential! https://twitter.com/BeDemocracy/status/503785094033600512 Våpenhvile nå! Vi samler inn underskrif ter for våpenhvile i #Gaza en dag til. De overl everes FN sammen med britiske underskrifter neste uke. Signer så vi gir en sterk norsk stem me! Med våpenhvile får vi levert ut mat, varer og leker til barn som har levd i urolighet for lenge . Se mer på reddbarna.no/beskyttbarna (link i profil)

Rannveig Åsheim @RannveigAas 14. aug. @ReddBarna løfter frem barns stemme på #Nordic Migration Conference. #denalvorligstoremeldingen #prinsessepåasylmottak https://twitter.com/RannveigAas/status/499907602923663360

Børge A. Roum @forteller 14. aug. @reddbarna forteller @lagenost om Det magiske klasserommet og Barnometeret. Høres ut som bra opplegg! #Arendalsuka pic.twitter.com/t6ONe5dvWy https://twitter.com/forteller/status/499854372604739584 har I anledning Internasjonal dag for vennskap ne (13), Hele ter mera lagka og r ninne teven #bes v har alle Farah (13) og Celine (13) fra #stridskle på seg #befriendsbesafe armbåndene

Idag er verdens humanitærdag. Vi vil gjerne bruke anledningen til å hylle kollegaene våre som nå er på jobb i krise og konflikt! - Jeg gikk i rundt ti timer for å levere hjelp, forteller Faris oss fra jobbhverdag i Pakistan. - Jeg har alltid trodd på viktigheten av å gi barn mulighet til å lære. Uavhengig om de lever i en krise, sier Jen som jobber med skole for syriske barn. Det blir stadig farligere å være humanitærarbeider. Vi ber om at humanitære helter beskyttes for å kunne utføre en viktig jobb. Se mer om Redd Barnas katastrofearbeid her: http://www.reddbarna. no/katastrofehjelper #WHD2014 #WorldHumanitarianDay @marcusogmartinusofficial på scenen under Redd Barnas sommerturne. I morgen er vi i #Grimstad og på mandag står #Tønsberg for tur!

Plan Norge @PlanNorge 13. aug. Klar oppfordring fra @Miljoagentene om å kutte i klimautslippene på @ReddBarna’s seminar om barn og klima under #arendalsuka. Bra! https://twitter.com/PlanNorge/status/ 499588091452346368

Barneombudet @Barneombudet 13. aug. Vi feirer barnekonvensjonen 25 år med @ UNICEFNorge @ReddBarna og @lnu på #arendalsuka pic.twitter.com/IIwOn0PhLD https://twitter.com/Barneombudet/status/499506471827025920

Live Glesne Kjølstad @livegk 6. aug. I år gikk feriepengene til tannlege, nye sommerdekk, og barna i Gaza via @ReddBarna sitt katastrofefond. https://twitter.com/livegk/status/ 497123403690958848

FØLG OSS PÅ SOSIALE MEDIER! @reddbarna

www.facebook.com/reddbarna

www.twitter.com/reddbarna

Hold deg oppdate www.reddbarna.no www.reddbarna.no

www

Bli venn m 50  REDD BARNA MAGASINET

NÆRINGSLIV KREVENDE HVERDAG: Hverdagen i asylmottak er krevende både for barn og voksne, og barna har færre muligheter til å delta på fritidsaktiviteter enn andre barn. Dette gjør COWI noe med i samarbeid med Redd Barna.

Nr. 1/mai

2014 - 11.

årgang.

Distribueres

til alle ansatte

i DNB-konsernet

Bodil Sveen Berggren, tidligere ansatt i DNB, jobber nå for Redd Barna. Hun er impone rt over givergleden til DNB-an satte, men ønsker seg flere faddere ...

DNB-ansa

tte gjør

EN FORSKJ EL

L

11,5 millio

ner så lan

gt...

DNB LØNNSGIV:

COWI støtter «Barn på flukt» COWI har forlenget samarbeidet med Redd Barna. Gjennom sin støtte bidrar bedriften til at asyl- og flyktningbarn får en god barndom mens de er i Norge.

Støtten fra COWI (et rådgivende ingeniørselskap innen bygg og anlegg) vil fokusere på Redd Barnas Norgesprogram og arbeidet vi gjør for asyl- og flyktningbarn. Ved å støtte vårt arbeid i Norge, får COWI nærhet og lokal forankring til prosjektet de støtter.

barna, er aktiviteter på asylmottak og for familier som nylig er bosatt i en kommune. I dette arbeidet står frivillighet og engasjement sentralt – rundt 400 frivillige over hele landet deltar i aktivitetene. Sammen med Redd Barna bidrar COWI til at asyl- og flyktningbarn får en god barndom mens de er i Norge. Med støtten fra COWI kan vi: n Etablere flere frivillige grupper, både på asylmottak og for bosatte familier, samt utvikle aktivitetstilbudet. n Gi frivillige opplæring, blant annet gjennom erfaringsutveksling, håndtering av sårbare barn og unge samt kunnskapsoppdatering. n Gjennomføre førstehjelpskurs for frivillige som jobber med barna.

Aktiviteter Hvert år kommer flere hundre barn til Norge for å søke beskyttelse og asyl. Flyktningbarn i Norge kommer ofte fra land som er rammet av krig, konflikt eller andre humanitære kriser. I dag bor det nesten 4000 barn på mottak, noen venter på svar, noen har fått avslag mens andre venter på å bli bosatt i en kommune. Hverdagen i mottak er krevende både for barn og voksne, og ofte preget av passivitet og isolasjon. Barna har færre muligheter til å delta på fritidsaktiviteter enn andre barn. Barndommen for mange av disse barna blir satt på vent. En viktig del av arbeidet vi gjør for disse

Topp engasjement Redd Barnas arbeid for asyl- og flyktningbarn i Norge og vårt nødhjelpsarbeid for barn som rammes av krig og katastrofe internasjonalt, går hånd i hånd. Hvert år rammes millioner av barn av krig og katastrofer, og noen av barna kommer som flyktninger til Norge. Det er disse barna COWI vil støtte fast. Og engasjementet i COWI er på topp – det er allerede flere COWI-ansatte som engasjerer seg frivillig på asylmottak hvor Redd Barna har aktiviteter. I tillegg er mange COWI-ansatte med på Redd Barna Lønnsgiv, og bidrar gjennom dette med månedlig støtte til Redd Barnas katastrofearbeid/nødhjelpsarbeid.

TEKST: TINA ENEVOLDSEN FOTO : REBECCA JAFARI/REDD BARNA

52  REDD BARNA MAGASINET

Gir barn i Nepal en bedre oppvekst Nær 500 ansatte i DNB støtter Redd Barnas arbeid i Nepal gjennom frivillig trekk på lønna. Dette blir det penger av! Et lite månedlig bidrag kan bli til mye godt arbeid for barn. Siden Lønnsgiv ble opprettet i 1987, har DNB-ansatte bidratt med hele 11 millioner kroner. Vigdis Mathisen er konserntillitsvalgt i DNB. Hun oppfordrer flere ansatte til å bli med på Lønnsgiv: – Trekkes du et lite beløp per måned, vil du ikke merke det noe særlig, men det gjør stor forskjell for barn i Nepal. Sammen med Redd Barna bidrar vi til at barn i Nepal får en bedre oppvekst, sier Mathisen til DNBs internblad.

FLASKEPANT: Da Hydro inviterte til gratiskonsert med Filharmonien på Sagene i juni, fikk tilhørerne utdelt drikke – og Redd Barna panten. I fjor fikk vi kr. 110 000 i flaskepant. Som hovedsamarbeidspartner bidro Hydro og deres ansatte i 2013 totalt med over 2,1 millioner kroner til vårt arbeid for barn. FOTO: REDD BARNA REDD BARNA MAGASINET 53

ARE KALVØ

TIME OUT

GIVERGLEDE: I Støren kirke var 285 publikummere til stede på konsert til inntekt for Redd Barnas arbeid i Gaza. Folks giverglede resulterte i overkant av 100 000 kr. Bak f.v. Tore Johansen (artist), Inger Elisabeth Einan (Redd Barna), Ivar Gafseth (artist), foran f.v. Sigrid Haanshus (artist, 11år) og Ronny Kjøsen (initiativtaker). Foto: Redd Barna/Ingvild Eidshaug

AKSJONSDAG: Fjerdum skole i Gausdal hadde aksjonsdag til inntekt for Redd Barnas arbeid i Syria tidligere i vår. På aksjonsdagen bar sjuendeklassingene ut bord, la på duker, plukket blomster, skrev plakater med salgsvare og pris, laget smykkebod med konkurranser, bar ut matfat, stoler, bokser til penger. De fikk inn 5650 kr som ble sendt til Redd Barna, øremerket «syriske barn». På bildet har de laget plakater som forteller om situasjonen i Syria. Foto: Åse Johanne Gilleberg

STORT ENGASJEMENT FOR GAZA, SYRIA OG IRAK Det siste halvåret har det vært et stort engasjement for barn i krig. Støttekonserter, basarer og innsamlinger på skoler har gitt viktige bidrag til Redd Barnas nødhjelpsarbeid, særlig i Gaza, Irak og Syria. Her er to eksempler på stort og varmt engasjement. Takk til store og små støttespillere – dere gjør en flott innsats som vil hjelpe mange sårbare barn!

TAKK TIL VÅRE HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE 2014

Clas Ohlson støtter Redd Barnas arbeid med utdanning i Nepal, i tillegg til vårt CSRsenter i Kina.

BDO støtter katastrofefondet og vårt arbeid med utdanning, i tillegg til å bidra med probono-arbeid.

Gjennom støtte til Redd Barnas arbeid bidrar Hydro til at barn får vokse opp i bærekraftige lokalsamfunn.

Accenture støtter vårt arbeid med yrkesrettet opplæring og katastrofefondet, i tillegg til å bidra med pro bono-arbeid.

Dressmann støtter vårt arbeid med Work2Learn som gir unge i tekstilindustrien yrkesutdanning.

54  REDD BARNA MAGASINET

TAKK TIL VÅRE BEDRIFTSPARTNERE 2014

Ikkje at eg liker å klage, men... Ein sommar er over, som Kirsti Sparboe så korrekt har det med å påpeike på radioen på denne tida av året. Og det har vore ein vanskelig sommar. Nokon jobbar for å gjere somrane vanskeligare og vanskeligare for oss. Det er heilt tydelig. Det er ikkje mykje som skal til for at vi skal nyte sommaren: Vi må ha fri. Helst mykje fri. Og vi må ha noko å klage over. Ikkje sånn alvorlig klaging. Berre sånn rutinemessig klaging. Det er alt vi ber om. Fri har vi. Meir og meir. Det skal ikkje stå på det. Men klaging blir faktisk vanskeligare og vanskeligare. Ein skal kanskje ikkje klage over at det blir vanskeligare å klage. Men ærlig talt: Noko skal ein då ha og klage over. Men kva? Vêret er naturligvis klassikaren. Få ting gir meir glede om sommaren enn å gå med shorts ein overskya dag, himle med auga, og seie «Norsk sommar, hæ?» til andre folk med shorts. I år har det berre vore dumt. Skandinavia har vore varmast i Europa i periodar. Og heile landet har hatt det varmt, så vi har ikkje eingong kunna klage over at folk andre plassar i landet klagar utan å ha nokon grunn til å klage. Vi kunne sjølvsagt ha klaga over at det har vore for varmt. Men det er tydeligvis ikkje lov. Då kjem det alltid ein tulling og seier at vi skal ikkje klage over at det er for varmt, når vi alltid elles klagar over at det ikkje er varmt nok. Som om logikk har

noko med sommaren å gjere. Så då må vi sitte der og sveitte då, utan å ha fri utan å ha noko å klage over. Og då må ein begynne å leite etter noko å klage over. Ein kan sjølvsagt klage over grillukt eller bråk eller noko, men det er berre ufint. Ein skal jo klage over noko alle kan vere einige om. Elles blir det berre utrivelig stemning, og det er det siste vi vil ha. Grillreklamene med Sven Nordin kan vi klage over, forsåvidt, men det har vi gjort før. I år etter år. Og det blir eigentlig meir overberande latter enn klaging. Og då er det eigentlig berre ein ting igjen å klage over. Også ein klassikar. Vanligvis om sommaren, når vi har fri og er ferdige med å klage over vêret, så går vi ein ikkje altfor lang tur ein eller annan plass for å få oss ei avis, eller så sjekkar vi litt nettaviser. Og då klagar vi over agurknyheitene. Vi ristar på hovudet over kor lite som skjer om sommaren. «Det skjer ikkje mykje i verden, når dette er det dei har å skrive om,» seier vi og viser fram overskrifter om is og bading og nabokranglar og kva ein

eller annan statsråd som du aldri har høyrt om liker å gjere på hytta etter at han er ferdig med å fiske. Men i sommar har det jo faktisk skjedd masse i verden. Ikkje spesielt hyggelige ting, heller. Det var jo ikkje meininga. Skal vi sitte der og sveitte og lese om lite hyggelige ting? Og ikkje kunne klage eingong? Då er det rett og slett ingen vits i å ha fri. Og då er vi like langt. Og knapt nok det.

Vi kunne sjølvsagt ha klaga over at det har vore for varmt. Men det er tydeligvis ikkje lov. REDD BARNA MAGASINET 55

ISTOCK

FÅ REDD BARNA-MAGASINET PÅ IPAD OG IPHONE: Nå kan du lese Redd Barnamagasinet på iPad og iPhone. Hold deg oppdatert om Redd Barnas arbeid og om kampen for barns rettigheter, både her til lands og ute i verden. Magasinet kommer fire ganger årlig og er gratis.

Støtt oss i kampen for barns rett til liv og helse For 250 kroner i måneden – eller 8 kroner om dagen er du med på å skape varige endringer i barns liv.

Bli Redd Barna fadder i dag! Send kodeord REDD BARNA til 2434 eller gå inn på reddbarna.no/fadder