Redd Barna
SLIK SKRIVER DU TESTAMENTE
magasinet 3/2013
myanmar:
책pner seg mot verden india:
skole under en t-banebro syria:
krisen for barna vokser
Foto: nevruz ebru aksu/REDD BARNA
Operasjon Dagsverk 2013:
Ungdom gir en dag til Redd Barna B l i f a d d e r p책 t e l e f o n 2 2 9 9 0 9 0 0 e l l e r r e d d b a r n a . n o
Redd barna
mener
Redd Barna bekjemper korrupsjon
▲ BISTAND VIRKER: Landene som mottar mye bistand har lavere barnedødelighet og færre underernærte barn enn landene som får lite bistand. ▼ NYTT HÅP FOR MYANMAR: Hovedsak i dette nummeret av Redd Barna-magasinet er den overraskende og positive utviklingen i Myanmar.
Faktum er at verden har opplevd enorm fremgang de siste 20 årene. Tove Rom sa as wang gener al sek r e tær r edd bar na
RR dBBaranrana ededBarna Redd
2 redd barna magasinet
ÅPNERåpner åpner seg mot SEG MOT seg mot VERDEverd N verden en india:
SKOLEskole skole Und UNDER Under en EN er en T-BANt-Ba neBro EBRO t-BaneBro SYRIA: syria:
syria:
KRISEkris FORen krisen for Barn BARNA for Barna a vokser vokser
operasjon dagsverk 2013: OPERASJON DAGSVERK 2013: barna
Ungdom UN OM giGD r en Ungdom GIR da EN DA ti Gg TIL re dd gir en dag til l Ba RE DD rn BA RN Aa redd Barna
BARNA EBRU AKSU/REDD
Foto: nevruz
ebru aksu/reDD
operasjon dagsverk 2013:
01_Cover_03_13.in
dd 1
B l i fa d d e R på t e B L I F A D D E R PÅ l T E L E F O Ne f2o2n9 2 2 9 9 0 9 0 0 9 09 00 ELL elleR R daN BRa ABR B l i f a d d e R på t e l e f o n 2 2 9 9 0 9 0 0 e lE lRe RR ERDeDdBedd an.O n .o AnR. N a no
I 2012 hadde Redd Barna 579 millioner kroner i inntekter fra faddere, givere, bedrifter og NORAD. Her ser du hvordan Redd Barnas inntekter blir brukt. 91,3 prosent går til Redd Barnas arbeid for barn 8,7 prosent brukes til administrasjon og å skaffe inntekter
MYANMAR :myanmar: myanmar:
INDIA: india:
Slik bruker Redd Barna sine inntekter n n
magasmag asin inet et 3/20 3/201 magasinet 3/2013 3 13
03.09.13 14:26
Forsidebildet: 31. oktober skal tusenvis av ungdommer jobbe for Redd Barna gjennom Operasjon Dagsverk. Gi en ungdom en jobb! Fra side 6.
foto: paul hansen/Redd Barna
SliK SLIKSKRiVeR dU SKRIVERteSta DU SliK ENTE Mente TESTAM SKRiVeR dU teStaMente
FOTO: NEVRUZ
2. For det andre overvåker vi nasjonale budsjetter og støtter sivilbefolkningen i fattige land slik at de kan kontrollere egne myndigheters bruk av offentlige midler. Redd Barnas erfaringer fra Nepal viser nettopp dette: vi støttet tiltak i lokalsamfunn som gjør at befolkningen selv kan kontrollere at penger til utdanning faktisk kommer fram, helt ned til den enkelte skole. Vi samarbeider med grasrot-organisasjoner som krever at myndigheter innfrir barns rett til utdanning. Og myndighetene lytter! Nepal er ett av verdens fattigste land, men har en bemerkelsesverdig framgang på FNs indeks over menneskelig utvikling. Landet ligger nå an til å oppnå flere av FNs tusenårsmål. Bistanden til landet er doblet siden 2000, men samtidig har bistandsavhengigheten til landet faktisk blitt redusert, fordi myndighetene samtidig har økt egne budsjetter. 3. Til sist forsøker vi å påvirke norske myndigheter og det internasjonale samfunn til å bekjempe korrupsjon og skatteunndragelser som forsvinner urettmessig i private hender og ut av fattige land. Vi håper at Norge kan være en pådriver for å få på plass internasjonale regler som skaper økonomisk åpenhet i verden. Korrupsjon stjeler fra de fattige, og er en trussel mot demokratiet og rettsstaten. For å kunne bekjempe fattigdom må korrupsjon også bekjempes. Vi kan ikke stikke hodet i sanden. Vi må konfrontere korrupsjonen i verden og sammen bekjempe den.
Foto: nevruz ebru aksu/reDD barna
Det at flere medier i sommer ga inntrykk av at halvparten av all bistand forsvinner bort i korrupsjon, er direkte feil. Det rette er at halvparten av alle varslingssaker om korrupsjon til UD, faktisk viser korrupsjon. Og i motsetning til det sommerens oppslag ga inntrykk av, bidrar faktisk bistanden direkte til viktig framgang for barn i utviklingsland. Faktum er at verden har opplevd enorm fremgang de siste 20 årene. 56 millioner flere barn har fått utdanning. 90 prosent av alle verdens barn går nå på skole. Barnedødeligheten går raskt nedover. Bare i 2011 døde 700.000 færre barn enn i 2010. I snitt har landene som mottar mye bistand lavere barnedødelighet og færre underernærte barn enn landene som får lite bistand. Dessuten får man et inntrykk av at utviklingen går så sakte i utviklingsland. Det er ikke sant. Tanzania har for eksempel oppnådd samme reduksjon i barnedødelighet i løpet av de siste 15 årene som Sverige brukte 32 år på å oppnå. Samtidig er korrupsjon et utbredt problem, og med på å hindre fremgang i verden. Redd Barna har nulltoleranse for korrupsjon, og vi jobber mot korrupsjon på tre måter. 1. For det første har vi et klart regelverk og prosedyrer for hvordan mulige korrupsjonssaker skal behandles. Vi har egne etiske retningslinjer, et eget varslingssystem, revisjonsretningslinjer og antikorrupsjonsprosjekt rettet mot landprogrammene. Redd Barnas generalsekretær, hovedstyre og kontrollkomité blir løpende orientert om pågående og avsluttede varslingssaker.
foto: inge lie/REDD BARNA
Korrupsjon i bistand dukker opp i media fra tid til annen, og noen ganger er anklagene så alvorlige og samtidig uriktige at de ikke kan stå uimotsagt.
«I dette nummeret av Redd Barna-magasinet har jeg vært med på en kaotisk reise i et oppvåknende Myanmar. Menneskene vi møtte forteller historier som veksler mellom håp for framtiden og utrygghet, glede og sorg.» Fotograf Paul Hansen arbeider til daglig i den svenske avisen Dagens Nyheter som fotojournalist, og er regnet som en av verdens beste fotografer. foto: Christine Olsson redd barna magasinet 3
Flyktningekatastrofen i Syria:
Størst etter 2. verdenskrig? – Slik krigshandlingene nå utvikler seg i Syria, står vi foran en av de mest omfattende humanitære katastrofene siden 2. verdenskrig. Kanskje den største. TEKST: elin toft foto : sebastian meyer/redd barna
Søren Pedersen, leder for Redd Barnas nødhjelpsarbeid, er svært urolig for situasjonen til de over 2 millioner flyktningene som er på flukt utenfor Syria. Inne i landet er minst 5 millioner internt fordrevet, men mange flere trenger hjelp. Halvparten av flyktningene er barn. – Det er en utfordring å arbeide på bakken inne i Syria på grunn av mangel på sikkerhet og ikke minst mangel på tilgang. Vi gjennomfører egne aktiviteter, og ikke minst samarbeider vi med flere solide lokale organisasjoner og får gjort mye godt arbeid gjennom dem. Redd Barna er en stor og viktig aktør i denne vanskelige situasjonen, og støtter barna i Syria der de trenger det mest. Så langt har vi hjulpet over 230 000 inne i Syria, og rundt en halv million flyktninger i nabolandene Jordan, Libanon, Irak og Egypt, forteller Pedersen. Han er også
dypt bekymret for hva som ligger foran oss. – Flyktningestrømmen øker dag for dag, både innad i Syria og ut av landet. Det samme gjør behovene. Det kommer til å være et ytterligere stort behov for midler så lenge konflikten pågår. Redd Barna prøver å skaffe penger gjennom egne innsamlingsaksjoner og norske myndigheter. Barna blir skadet Mens konflikten forsetter, blir barna skadet, fysisk og mentalt. – De mest sårbare barna er de som er igjen inne i Syria. De risikerer både å bli drept, få sykdommer som ikke kan behandles, og daglig bli utsatt for overgrep og utnyttelse. De humanitære behovene i Syria er enorme, og det er en prioritet for Redd Barna å bistå syriske barn og familiene deres.
Redd Barnas krav Redd Barna ber Norge øke antall kvoteflyktninger og hente flere syriske flyktninger til Norge - spesielt barnefamilier og barn som er på flukt alene. Kvoteflyktninger, også kalt overføringsflyktninger og FN-flyktninger, er personer som har flyktet fra hjemlandet sitt. De fleste er allerede anerkjent som flyktninger av FN før de eventuelt blir overført til Norge. – Det er akutt behov for at Norge tar i mot mennesker på flukt. Jeg er glad for at Redd Barnas landsmøte i september ba Norge imøtekomme FNs flyktningorganisasjon UNHCRs oppfordring om å ta i mot flere syriske flyktninger. Norge og norske myndigheter må avlaste Syrias naboland og vise solidaritet med mennesker på flukt, sier Tove R. Wang, generalsekretær i Redd Barna.
katastrofen i syria: n Uroligheten i Syria startet for 2 ½ år siden. n 2 millioner mennesker har så langt flyktet ut av Syria. Inne i landet har minst 5 millioner rømt fra hjemmene sine. n Over 3 million av dem som er på flukt, er barn. n Over 7000 barn er drept inne i Syria siden konflikten startet.
Redd Barnas arbeid: n Arbeider inne i Syria. n Har omfattende prosjekter for syrere som har flyktet til nabolandene. n Har så langt nådd 700 000 med nødhjelp, av dem 230 000 inne i Syria. n Gir mat, vann, trygghet og skole. n Er en stor og viktig humanitær aktør i den pågående krisen. Er den nødhjelpsorganisasjonen som fokuserer mest på barn. n Redd Barna har arbeidet i Midtøsten i over 60 år.
DU kan redde liv! Det brenner i Syria. Minst 3 millioner BARN er på flukt og trenger hjelp NÅ.
BARNA RAMMES HARDT: 3 millioner barn er nå på flukt , både inne i og utenfor Syria. De lever under elendige forhold, og mangler både rent vann, mat, helsetilbud og skole. Redd Barna er den største nødhjelpsorganisasjonen med fokus på barnas behov, og gjør en kraftig innsats for å hjelpe de syriske barna. 4 redd barna magasinet
Gi ditt BIDRAG på vedlagte giro, eller gi 100 kroner ved å sende sms med kodeord SYRIA BARN til 2434. Din støtte redder liv, HJELP barna i Syria i dag!
redd barna magasinet 5
3-400
od
kroner er prisen på et dagsarbeid
Operasjon Dagsverk Operasjon Dagsverk er en årlig solidaritetsaksjon arrangert av, med og for ungdom. På OD-dagen jobber elever én dag til inntekt for et utviklingsprosjekt i Asia, Afrika eller Latin-Amerika. Siden 1964 er nesten én milliard kroner samlet inn på Operasjon Dagsverk. Minsteprisen for et dagsverk er 400 kroner for videregående og 300 kroner for ungdomsskolen.
31. oktober er dagen da rundt 120 000 norske skoleelever lar skolesekken stå til fordel for spaden, hagesaksa eller vaskekosten. Under Operasjon Dagsverk gir norske ungdom én dag og jobber som for eksempel kokk, dataprogrammerer eller bilvasker. Eller som Vilde Serina Brunvoll (17) – som fikk prøve seg som rådgiver for landets miljøvernminister.
Gi ungdom OD-jobb! Ungdom kan brukes til så mangt. Vilde Serina Brunvoll (17) var rådgiver for miljøvernministeren. TEKST: David Brændeland og Kristin Sommerseth
6 redd barna magasinet
RÅDGIVER: Vilde Serina Bruvoll (17) fikk prøve seg som rådgiver hos daværende miljøvernminister Erik Solheim under OD i 2011. Hun fulgte miljøvernministeren tett gjennom hele dagen.
Foto: Margrethe Miljeteig/NRK
Skrev ærlig søknad – Det var en veldig spennende dag. Jeg sto opp grytidlig, i fem-seks tiden, og fikk blant annet oppleve medieoppmerksomheten som er en vanlig del av hverdagen til en statsråd, sier forteller Vilde Serina Brunvoll. Hun forteller hvordan hun i 2011 fikk jobbe én dag som rådgiver for Erik Solheim. Rådgiverjobben fant hun gjennom Operasjon Dagsverk sine sider. – Jeg skrev en ærlig søknad om hvorfor akkurat jeg burde få denne jobben, og fikk jobben. I løpet av dagen fikk jeg se flere sider av politikerlivet som jeg ikke kjente fra før. Jeg var med på konferanser om matavfall, deltok på møter på kontoret til Solheim, og var også med på intervjuer, sier Brunvoll. Gir jobb til flere hundre Årets Operasjon Dagsverk går til Redd Barnas arbeid for å redusere volden på skolene i Mexico, Honduras og Guatemala. De siste årene er over 6000 tenåringer drept i et av verdens farligste områder. Gjennom OD 2013 vil norske ungdommer og Redd Barna jobbe for at 15 000 ungdommer ved 70 skoler gis god og trygg utdanning. Stadig flere, både privatpersoner og bedrifter, skjønner at ungdom som ønsker jobb under Operasjon Dagsverk kan være en ressurs. Norges største IT-tjenesteselskap, Evry, skal gi arbeid til mellom 150 og 200 ungdommer på Operasjon Dagsverk. For dem er dette en måte å gi noe tilbake til samfunnet, men også veldig nyttig for bedriften. – Operasjon dagsverk er viktig for oss. Her synliggjør vi for ungdom hva IT-arbeid handler om, og hvilke muligheter som finnes innenredd barna magasinet 7
od
Foto: Margrethe Miljeteig/NRK
dette skjer med pengene:
1 De elevene som vil, bruker en dag av sin utdanning til å jobbe for ungdom i andre land.
3 Redd Barna leverer en langtidsplan for prosjektet.
4 Hvis alt er som det skal, godkjenner OD og gir ut deler av pengene. Gjøres ca. en gang i året til pengene er brukt opp (vanligvis 5 år).
5 Redd Barna fordeler pengene til sine partnere.
6 Samarbeidspartnere i Guatemala, Honduras og Mexico gjennomfører prosjektene.
7 Samarbeidspartnere rapporterer til Redd Barna som rapporterer videre til OD. Sted 4-7 gjentas til pengene er brukt opp. 8 redd barna magasinet
SPENNENDE JOBB: Miljøvernminister Erik Solheim lytter til hva Vilde Serina Bruvoll har å si. Det ble en spennende OD-dag for Vilde.
for IT-bransjen. At noen får komme til oss kan være med på å stimulere dem til å velge denne retningen når de skal ta høyere utdanning, sier HR-direktør i Evry, Tone Øvregård. Bedriften er ikke helt ferdige med å finne ut hva slags jobber alle ungdommene de hyrer inn til Operasjon Dagsverk skal få. Men Øvregård lover dem at dette blir noe helt annet enn flytte- og vaskejobber. – Vi tenker på å sette sammen noen ulike oppgaver når de kommer til oss. De kan for eksempel være med på utvikling av applikasjoner til smarttelefoner, analysering av trender eller innovasjons- og forretningsutvikling. Jobbene kommer til å bli tilbud i hvert fall i Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger, men vi ønsker også å dekke andre deler av landet, sier Øvregård. Hva trenger du hjelp til? Du trenger ikke være miljøvernminister eller lede en IT-bedrift for å støtte samfunnsengasjert ungdom på OD-dagen. Dette er dagen da du kan få hjelp til hva du ønsker, for eksempel rengjøring, rake løv og rydde i garasjen. Eller du kan tenke mer kreativt: er det noe en ODungdom kan gjøre på din arbeidsplass? Vilde Serina Brunvoll oppfordrer andre til å gi ungdom viktige jobber, slik Erik Solheim gjorde. – Ungdom ser ofte ting i et litt annet perspektiv, og kan komme med nye tanker. Ungdom kan gjøre utrolig mye viktig arbeid. Selv om dette bare er for én dag, gir det ungdom en stemme. I tillegg får vi nyttig erfaring i arbeidslivet, sier Vilde Serina. Viktig bidrag Generalsekretær i Redd Barna, Tove R. Wang, oppfordrer alle til å gi jobb til elever på ODdagen. – For 300 eller 400 kroner kan du få nyttig og engasjert arbeidskraft, samtidig som du er
artige OD-jobber med mye ansvar: n Rådgiver for Tromsø-ordfører Jens Johan Hjort n Rådgiver for fylkesråd for utdanning i Troms (betaling etter vanlige satser for rådgiverlønn) n Rådgiver for ordfører i Trondheim, Rita Ottervik n Politisk rådgiver for Trondheim Høyre n Rådgiver for ordføreren i Levanger n Ordstyrer for studentparlamentet ved Høyskolen i Bergen n Vikar for ordføreren i Sarpsborg, Sindre Marthinsen-Evje n Rådgiver for leder av Hovedutvalget for Utdanning i Buskerud n Vikar for Ordføreren i Asker n Kommunikasjonssjef i Bouvet ASA n Rådgiver for kunnskapsminister Kristin Halvorsen n Rådgiver for miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.
INNSATS: Ungdom over hele landet venter på at akkurat DU skal gi dem muligheten til å jobbe en dag til inntekt for Redd Barna. De kan rake i hagen din, hjelpe deg med snekkerarbeid, settes i sving på kjøkkenet eller stelle i hagen din. Har du jobb til en ungdom, tar du kontakt med ungdomsskolen eller den videregående skolen der du bor.
slik gir du jobb til od-deltakere: Ta kontakt med din lokale ungdomsskole eller videregående skole. Du kan også henvende deg til distriktskontorene til OD, eller OD sentralt (www.od.no). Det samme gjelder hvis du er en ungdom på jakt etter en spennende jobb til OD. Operasjon Dagsverk har også en egen facebookside, hvor de vil legge ut interessante jobber.
alle Foto: nevruz ebru aksu/REDD BARNA
2 Pengene samles inn på skoler og sendes til OD.
med på å bidra til at barn og unge i Latin-Amerika får det bedre på skolen. Redd Barna håper du vil være med på å gi ungdom OD-jobb, som privatperson eller bedrift, sier Tove R. Wang. Brunvoll sier erfaringen hun hadde under OD har fått ringvirkninger på livet hennes. – Jeg fikk oppleve at min stemme ble anerkjent på en ny måte. I etterkant har jeg deltatt på flere politiske møter, og har bestemt meg for å jobbe med noe meningsfullt, sier Vilde Serina. redd barna magasinet 9
15 000
od
unge skal få en god og trygg utdanning
DOP OG DRAP: Dette er en logo på en skolevegg i Suchiate i delstaten Chiapas som grenser til Guatemala. På logoen står det «Vær forsiktig med rusavhengighet». Den største utfordringen i denne byen er dop, og det fryktes at dette vil spre seg til skolene. De siste årene har narkotikatrafikken økt i området, og mange drap er relatert til dette.
▼ BANDER DELER BYEN: Jorge og Monica (begge 16 år) går på skole i Culiacán nordvest i Mexico. Byen preges av fattigdom, barnearbeid og narkotikatrafikk. Ungdommene forteller at det er mye vold i byen deres, og at to rivaliserende bander for tiden har delt den i to. Dette gjør at det er vanskelig for dem å komme seg trygt til og fra skolen. «Det er verdt å kjempe for å bedre forholdene vi lever under», sier Monica.
Årets prosjekt:
Voldsfrie skoler i Mellom-Amerika OD skal sammen med Redd Barna gi ungdommer på 70 ulike skoler i livsfarlige miljøer en god og trygg skolehverdag. TEKST OG FOTO: Giti Carli Mohn, Prosjektleder for od i Redd Barna
Flere av verdens mest voldelige byer finner man i Guatemala, Honduras og Mexico. For ungdommer i disse byene er frykt en sentral del av hverdagen, og over 6000 mindreårige er drept de siste fem årene. Stikkord er narkotikatrafikk, våpensmugling, menneskehandel og kriminalitet. For mange unge er det å bli med i en gjeng ikke et bevisst valg, men et naturlig steg i livet. De fleste vokser opp i nabolag med gjenger, de omgås gjengmedlemmer fra de er små og mange har venner og søsken som er medlem av gjengene. I tillegg gir gjengene tilhørighet, status og makt. I de mest utsatte områdene er ikke skolen bra for elevene, verken i forhold til læring eller 10 redd barna magasinet
personlig utvikling. De kan havne i skuddlinjen mellom rivaliserende bander på vei til skolen, det selges narkotika og det rekrutteres til gjenger i skoleporten. Dermed kan veien ut av skolen og inn i ulike kriminelle miljøer være kort. Redd Barna og OD ønsker å gjøre de utsatte skolene til trygge og gode steder å være. En god skole vil si at elevene lærer å samarbeide og respektere hverandre, og at skolen gir elevene tro på egne evner. Skolen må være en rollemodell for verdier som demokratiske holdninger, likeverd og likestilling. Skolen må tilby et læringsmiljø hvor de unge føler seg akseptert, respektert, beskyttet, inkludert, sett og hørt. Hvordan skal vi klare det? Redd Barna skal inngå avtaler med lokale myndigheter og skolene om å jobbe for en skolehverdag uten vold. Lærere skal få kompetanse i pedagogiske metoder og konfliktløsning, og elevene skal lære å løse konflikter uten bruk av vold. Sammen skal elever og ansatte jobbe fram et skolemiljø hvor alle trygt kan si sin mening uten å frykte avstraffelse.
Vi skal gi ungdommer en tilpasset utdanning som de kan gjennomføre samtidig som de jobber. På det største markedet i Guatemala by gir PENNAT – en av Redd Barnas samarbeidspartnere – undervisning til barn og ungdom som jobber på markedet. Her foregår undervisningen i små klasserom rundt omkring på det enorme markedet. 500 ungdommer fra de tre landene skal få opplæring i rettighetsarbeid. På denne måten vil de være en stemme for ungdom, overfor lokale myndigheter og skolen i sitt eget nærmiljø. Det skal også opprettes nettverk slik at ungdommene får utveksle erfaringer og samarbeide på tvers av landegrensene. God utdanning bidrar til utvikling av hele mennesket og av samfunnet. OD skal sammen med Redd Barna sikre at ungdommer i Guatemala, Honduras og Mexico får muligheten til opplæring, bevisstgjøring og utdanning i trygge omgivelser. Skolen skal være et miljø hvor ungdommer tilbys kunnskap fremfor narkotika. Et miljø hvor de får tilegne seg relevante og nyttige ferdigheter og kunnskaper fremfor opplæring i bruk av våpen.
▲ INNSATS I KJØKKENHAGEN: På enkelte skoler i Honduras mister de over halvparten av elevene til gjenger, alkoholisme eller graviditeter etter sjette klasse. Men noen blir igjen, som dette elevrådet i Esperanza som gjør en innsats i kjøkkenhagen.
VOLDSFRIE SKOLER: Redd Barna skal etablere samarbeid om voldsfri skole med 70 skoler i Guatemala, Honduras og Mexico. På disse skolene skal vi inngå avtaler med lokale myndigheter og skolen om å jobbe for en skolehverdag uten vold. Dette innebærer at lærere skal få kompetanse i pedagogiske metoder og konfliktløsning. redd barna magasinet 11
od
are kalvø
time out
«Skuddsikker skole»:
Ungdom tok styringen i Nepal Redd Barna hadde OD i 2006, noe som har gitt kjempegode resultater. Dette skriver Stian Skaalbones, som ledet OD i 2006.
Den særaste av dei sære
I 2006 jobbet norske ungdommer en dag i solidaritet med ungdom i det krigsherjede fjellandet Nepal. Dette ga ungdom i Nepal muligheten til å tilkjempe seg plass i landets nye og skjøre demokrati. At Operasjon Dagsverk (OD) i samarbeid med Redd Barna og nepalsk ungdom løftet fram kasteløse og jenter, har gitt resultater som vi er stolte over! Siden den gang har OD og Redd Barna oppnådd veldig gode resultater i Nepal, viser en evalueringsrapport som nylig ble lagt fram.
Kven var den aller særaste på skulen? Kven var eleven som blei sett på som den vrangaste og merkeligaste? Både av lærarane og elevane? Var det han som likte musikk som ingen andre høyrde på? Sjølvsagt ikkje. Det var fleire som ville vere som han. Var det ho som laga alle kleda sine heime, sjølv om ho ikkje kunne sy? Neidå. Ho var det også mange som såg opp til, meir eller mindre i skjul. Var det ho som alltid fekk toppkarakterar og alltid rekte opp handa når læraren spurde om noko? Faktisk ikkje, sjølv om ho nok ikkje var direkte populær.
Litt historie I 2006 hadde Nepal vært herjet av borgerkrig i ti år. Kampen stod mellom kong Gyanendra (som i realiteten styrte landet som diktator) og en maoistisk gerilja (som mot slutten av borgerkrigen hadde kontroll på det meste av landsbygda). Heldigvis endte borgerkrigen i 2006, og diktatoren ble kastet fra makta. Demokratiet måtte bygges stein for stein, og halvparten av Nepals befolkning måtte ikke glemmes; ungdommen. Unge mobilisert Redd Barna har, sammen med sine partnere, fokusert på å lage ungdomsklubber som skal være ungdommers stemme i lokalsamfunnet i de seks-sju årene som har gått siden OD i 2006. Her skal ungdom kunne ta opp dagsaktuelle og samfunnsmessige utfordringer som de selv ønsker å gjøre noe med. I samme periode har 960 ungdomsklubber og informasjonssentre aktivert, mobilisert og involvert rundt 46 000 ungdommer. Spesielt satsningen på de kasteløse og unge jenter har vært vellykket. Jenter i fokus Et bærende prinsipp for OD er at jenter skal prioriteres og bygges opp som ledere. Jenter skal lede og bli hørt på lik linje som gutter. Dette trekker evalueringen av Nepalprosjektet fram som en vellykket satsing. Vi ser at jenter har tatt sjefsrollen i svært mange ungdomsklubber, og egne jentekrav blir 12 redd barna magasinet
SATSING: Evalueringen av OD i 2006 er positiv, og særlig får satsingen på jenter god omtale. Bildet viser Concern for Working Children in Kathmandu, en lokal organisasjon som Redd Barna og OD samarbeidet med. foto: peter wood/redd barna
framsatt på mange skoler. De arrangerer kampanjer mot tidlig ekteskap, menneskehandel og arbeider for større forståelse for betydningen av prevensjon. Jenters menstruasjon er også et viktig tema: I deler av Nepal er det en praksis med å holde jenter innelåst i menstruasjonsperioden, noe som gjør at de mister verdifull utdanning. Dette tolererer ikke jentene lenger. Medvirkning Et annet prinsipp for Operasjon Dagsverk er at ungdommer og minoriteter skal få slippe til med sine innspill og krav hos våre partnerorganisasjoner. Ungdom skal være
med i utformingen av prosjekter som angår dem. I en av partnerorganisasjonene hadde ungdommene valgt en transperson og en ung alenemor med HIV til å tale deres sak. Dette viser at ungdom tør å utfordre gammeldagse og utdaterte samfunnsstrukturer som begrenser menneskers frihet. Det er også blitt dannet regionale og nasjonale ungdomsnettverk som jobber med skolering og politisk arbeid. Disse nettverkene arbeider mot regjering og parlament med ungdomssaker som utdanning og arbeid, og har vært sentrale for en egen ungdomslov som kom for et par år siden i Nepal.
Var det han som berre kom på skulen når det passa han, og då først og fremst for å røyke på hjørnet og så gå igjen? Han som også blei nekta sløyd fordi lærarane var redde for kva han kunne finne på med reiskapane? Nei. Ikkje han heller. Vi var litt redde for han, det var vi. Men nokre av oss visste at han også hadde ei veldig snill side. Og han gjorde jo skulekvardagen meir spennande, om ikkje anna. Kven var så den særaste på skulen? Kven ville vunne ei avstemming om saka, med overveldande fleirtal? Utvilsamt: Han som ikkje var med på Operasjon Dagsverk. Operasjon Dagsverk, altså. Denne eine dagen då vi fekk fri frå den vanlige timeplanen for å jobbe og gi pengane til eit godt formål. Dette nekta han plent å vere med på. Det blei sett på som sært det. Om ein trur godt om folk, som eg prøver å gjere når eg er i det lunet, så kan ein
Ei god blanding av latskap, praktisk sans og idealisme, altså. Som så mykje anna som er godt tenkt.
tenke at dette blei sett på som sært fordi vi andre elevane meinte at ein bør støtte gode formål. Eg er naturligvis klar over at ein del av grunnen til at vi såg på det som ekstremt sært å ikkje vere med på Operasjon Dagsverk, var at denne eleven faktisk insisterte på å få undervisning på ein dag då ein kunne sleppe. Han møtte opp til første time, med dagens bøker i ranselen. Sannsynligvis hadde han gjort leksene også. Han møtte opp, og fekk beskjed (trulig av ein lærar som hadde møtt opp på skulen utelukkande for å gjere akkurat dette) om at det ikkje blei undervisning i dag sidan alle dei andre elevane var opptatte med Operasjon Dagsverk. Og så gjekk han heim. Læraren også, vil eg tru. Men dette er eigentlig to sider av same sak. Vi såg på det som sært å gjere ting så vanskelige som denne fyren gjorde, når det faktisk var mykje lettare og mykje morsommare å gjere noko som også var ein god ting å gjere. Ei god blanding av latskap, praktisk sans og idealisme, altså. Som så mykje anna som er godt tenkt. Og Operasjon Dagsverk er veldig godt tenkt. Det er ein brillefin idé. Elevar gir ein dag til nokon andre. I år går inntektene frå Operasjon Dagsverk til Redd Barna-prosjekt, noko som naturligvis gjer det til ein spesielt brillefin idé akkurat denne gongen. Operasjon Dagsverk er såpass godt tenkt at det burde bli innført også for andre enn skuleelevar. Det er trass alt grenser for kva skuleelevar kan få ut av ein dag i arbeidslivet, eller nokre timar med vaffelsal på torget. Men kva med dette, for eksempel? Operasjon Dagsverk for fotballspelarar. David Beckham verkar som ein knakande fin fyr med god smak og hjertet på den rette plassen. Ifølgje ei engelsk avis som av uklare grunnar ein gong i året offentliggjer lister over dei rikaste sportsfolka på kloden, så auka formuen til Beckham med
fem millionar det siste året. Pund, altså. Om ein kan stole på valutakalkulatorar på nettet, så tilsvarer det i overkant av førtifem millionar kroner. Eller 123 288 kroner dagen, om ein legg godviljen til og går ut frå at han jobbar i helgar og feriar også. Med andre ord: Om han tok fri frå treninga ein dag og selde vaflar i Paris, så kunne han gitt dagslønna på 123 288 til Operasjon Dagsverk. Pluss det han tente på vaffelsalet. Då snakkar vi. Eit anna eksempel. Ifølgje ei overskrift i ei norsk avis nylig, så tente John Fredriksen for ikkje lenge sidan ein milliard på fem dagar. I rest my case. Operasjon Dagsverk for alle NO!
testamente
foto: privat
VAKKER BEGRAVELSE: Siden det ikke var familie som hadde anledning til å arrangere Leifs begravelse, tok Redd Barna og SOS Barnebyer på seg den oppgaven.
arven etter leif Da Leif Nygaard døde i slutten av juli i år, hadde han et siste ønske: at det han etterlot seg skulle brukes til å hjelpe barn. tekst: ELIN TOFT foto : jon wang/redd barna
– Han var opptatt av at det han hadde samlet sammen gjennom livet skulle bli brukt til beste for de minste når han ble borte, forteller advokat Marianne Blystad, som har ordnet opp i boet etter Leif Nygaard. Bærumsmannen testamenterte alle sine eiendeler til Redd Barna og SOS Barnebyer. Helsa sviktet Leif Nygaard tok kontakt med de to organisasjonene for et knapt år siden. Han følte at helsa sviktet, og så nærmet han seg 90 år. Han hadde ingen søsken, barn eller andre arvinger. Nygaard hadde allerede skrevet et 14 redd barna magasinet
testamente – for hånd - og ville forsikre seg om at eiendelene han etterlot seg kom fram dit han ønsket: til barn. – Han var lei seg for at han ikke hadde fått egne barn, og synes ikke at han hadde fått gitt noen omsorg. Nå aktet han å gjøre det på sin måte: han ville at alt han eide skulle gå til barn gjennom de to barneorganisasjonene. Advokaten kom hjem til ham i Lommedalen flere ganger, og de fikk god kontakt. – Han var veldig fornøyd med livet sitt, og alltid i godt humør. Han hadde levd slik han ville: da han jobbet reiste han en del i utlandet, og ellers brukte han mye tid på tur i skog redd barna magasinet 15
testamente
NÆR NATUR: Huset som han bygget selv sammen med en venn på 50-tallet ligger på en naturtomt i Lommedalen. Leif var svært glad i natur og friluftsliv.
og mark. Han var super-sporty, og valgte derfor å bosette seg i Lommedalen nær turterreng og skiløyper. Sparsommelig Leif arvet først en del penger etter sin mor og far og senere etter sin bror Kjell, som døde for ti år siden. Også Kjell var singel og barnløs. I tillegg var Leif sparsommelig. Kanskje hadde det sammenheng med at han var oppvokst i trange kår. Huset sitt hadde han bygget sammen med en venn. Han hadde stor glede av naturen, som det ikke koster noe å bruke her til lands. Og den lille hytta i Valdres som han delte med broren, hadde han heller ikke brukt mange kronene på. Leif Nygaard tok godt vare på tingene sine, og følte ikke større behov for å endre eller fornye noe på mange år. Pensjonen hopet seg derfor opp på konto, og det stod et millionbeløp der da han døde i juli. Fulgte budrunden på hytta Første gangen Marianne Blystad møtte Leif Nygaard i fjor høst, hadde han veldig vondt i ryggen. Han innså at han hadde hatt sitt siste besøk på den vesle hytta i Stavedalen ved Bagn i Valdres. – Han ønsket at den ble solgt mens han levde, slik at han kunne få se hva den innbrakte. Han trodde ikke det var mye, for det var en bitteliten hytte uten noen komfort, forteller Marianne. Hun tok hånd om salget, og holdt Nygaard orientert. Han hadde enorm glede av å følge budrunden og se budene øke time for time. Til slutt landet salgssummen på over en halv million kroner. – Det var mye mer enn han hadde drømt 16 redd barna magasinet
Hvem var Leif Nygaard? Leif Nygaard døde 27.juli, 90 år gammel, og ble begravet fra Haslum kirke 6.august. Han var uten familie og hadde etter hvert få kjente. En tur ut til huset hans i Lommedalen forteller om en aktiv og engasjert person. Huset som han bygde på 60-tallet, ligger vakkert til i solhellinga i Lommedalen. Boligen er ren og ryddig – tydelige tegn på at det her bodde en ordensmann. Nygaard var utdannet økonom, men jobbet i Hæren der han ble dekorert offiser. Bunken med utgåtte pass viser bilder av en høyreist, flott mann. Et førerkort fra 1963, utstedt av FN i Kongo, forteller om utreisetrang og eventyrlyst. Det er afrikansk kunst på veggene i stua hans, side om side med tradisjonsrike norske åkle. Bokhyllene er fulle av god litteratur. Han har hatt stor glede av krim, og en spesiell forkjærlighet for Anne Holts bøker. Betalte regninger ligger sirlig sortert i en perm. I desember, like før han fylte 90 år, tegnet han et abonnement på et nytt tidsskrift. Han var pensjonist i rundt 25 år, og klarte seg utmerket på egen hånd fram til de siste månedene han levde. Da Leif Nygaard fikk opphold på et lokalt sykehjem i april, kjørte han bil dit selv. Huset er forlatt som om han bare skulle ut en kort tur. Isbrodder ligger på trappa. En lottokupong på stuebordet er klar til innlevering. Men Leif Nygaard kom aldri tilbake til hjemmet sitt.
om! Et eksempel på at eiendeler som du kanskje tror ikke betyr noe, kan ha stor verdi. Jeg skulle bare ønske at Leif hadde fått leve lenger, slik at han også kunne følge salget av huset etter at han ble innlagt på sykehjemmet. Det er synd at så mange hus står tomme, mens folk bor permanent på sykehjem. Jeg
tror mange eldre hadde hatt stor glede av å gi mens de fremdeles var i live. Da kunne de få oppleve at gaven kom fram, og få en skikkelig takk, sier Blystad. Stolte på Redd Barna – Var Leif Nygaard opptatt av at pengene han testamenterte skulle gå til spesifikke prosjekt eller land? – Nei, han stolte helt på at Redd Barna og SOS Barnebyer ville forvalte pengene hans vel. Men han synes det var stas å få skikkelig takk fra de to organisasjonene etter salget av hytta. – Han hadde litt slekt – hvilken reaksjon har de på at alt han eide har gått til humanitære organisasjoner? – Den ene som var i begravelsen synes det er kjempeflott! Hun hadde ikke arvet noe uansett.
VELSTELT: Leif Nygaard hadde ingen arvinger, og på slutten av livet også få venner og bekjente. Han bodde i samme hus i nesten hele sitt voksne liv. Sporene etter ham tyder blant annet på at han var en ordensmann, at han var glad i å lese, og at han gjerne prøvde lykken med spill.
Fin begravelse Det var ikke så mange til stede i begravelsen. Seks mennesker satt i benkeradene, deriblant advokaten og en representant fra Redd Barna. En fjern slektning og ektefellen hennes var også til stede, i tillegg til to venner. Siden det ikke var familie som hadde anledning til å arrangere begravelsen, tok Redd Barna og SOS Barnebyer på seg den oppgaven. Det ble en vakker begravelse med nydelige salmer, blomsterkrans på kisten og gode ord om den avdøde. Marianne Blystad synes Leif Nygaards liv fikk en verdig avslutning: – Presten trakk blant annet fram hvilken positiv bidragsyter til samfunnet Leif Nygaard hadde vært. Det kan jeg skrive under på! Nå lever han videre gjennom gaven han har testamentert til Redd Barnas arbeid for barn. redd barna magasinet 17
testamente Skriv et testamente! Kanskje du burde skrive et testamente, så er det ingen uklarheter om hvem som skal arve deg når du faller fra. Særlig hvis du vil gi eiendelene dine til en humanitær organisasjon som Redd Barna. Ingvild Myrvang Ro er advokat og har jobbet mye med testamenter, arveoppgjør og dødsbo de siste ti årene. Nå bistår hun Redd Barna på saker som omhandler testamentariske gaver. – Det er ikke vanskelig å lage et gyldig testamente. Men det kan være vanskelig å lage et godt testamente uten uklarheter, noe som vil forbygge krangel i ettertid, sier Myrvang Ro og legger til: – Det å bli gammel med verdighet er livets siste utfordring til oss. Det kan være vanskelig å håndtere alt det praktiske når du når en høy alder. Da kan det være godt å få hjelp til å tenke gjennom hvem som du vil skal arve deg, og sikre at dette skjer slik du ønsker. Her svarer Redd Barnas advokat på spørsmål om testamenter: 1. Kan jeg la hvem som helst arve meg? – Hvis du ikke har barn eller ektefelle, står du helt fritt til å testamentere til hvem du vil. Erfaringen min er at det gjerne er enslige og ektefeller uten barn som testamenterer til humanitære organisasjoner. Men det kan også være andre som vil tilgodese sin hjertesak med noe av arven, mens hoveddelen går til familien. Her finnes mange varianter. Også yngre bør tenke på å skrive testamente, spesielt samboere og ektefeller uten barn – vi vet ikke noe om framtiden. 2. Hvem har arverett? – Det er ganske komplisert. Både barn, ektefelle, foreldre, søsken og deler av slekta har i utgangspunktet arverett, men det er bare barn og ektefelle som har krav på såkalt pliktdelsarv. I noen tilfeller kan også pliktdelsarven begrenses, men det synes jeg man skal tenke nøye igjennom før man gjør. Mange som skriver testamente vil nok tilgodese nær familie. Dersom du ikke har slektninger med arverett, er det Staten som arver deg hvis du ikke har skrevet testament. 3. Hvordan kan jeg få styrt arven min dit jeg vil? – Skriv et testamente! Det er egentlig ganske enkelt å lage, men veldig viktig at formreglene 18 redd barna magasinet
4. Hvor skal jeg oppbevare testamentet? – Du kan ha det liggende hjemme hos deg. Men jeg vil anbefale at du tar det med til Tingretten der du bor, og ber dem oppbevare det for deg. Du må betale et lite gebyr, men det er det verdt, for da er du sikker på at testamentet blir funnet etter at du har gått bort. Du kan heller ta en kopi og legge hjemme hos deg, så vet de som ordner opp boet etter deg, at testamentet finnes og at det ligger i Tingretten. 5. Kan jeg endre testamentet? – Ja, du kan når som helst endre det og skrive et nytt. Eneste unntak er hvis du har inngått en arvepakt. Arvepakter er avtaler som ikke kan endres ensidig.
DINE ØNSKER: – Det kan være godt å få hjelp til å tenke gjennom hvem som du vil skal arve deg, og sikre at dette skjer slik du ønsker, sier advokat Ingvild Myrvang Ro.
Dette bør stå i et testamente n At dette er et testamente. n Hva du ønsker skal skje med det du etterlater deg når du er død. n Din underskrift og dato. n Vitnepåtegning som viser at testamentet er gyldig opprettet med underskrift av to vitner. Dette settes under din egen underskrift. Alle må underskrive testamentet samtidig. n Vitners adresse og fødselsdato.
Redd Barna og testamente
6. Kan jeg holde for meg selv hva som står i testamentet? – Ingen trenger å vite hva som står i testamentet ditt, bortsett fra hvis det griper inn i ektefellens pliktdelsarv. Du kan ha det liggende i en lukket konvolutt. 7. Hvis jeg ønsker å testamentere til for eksempel Redd Barna, bør organisasjonen få vite om det? – Det er ikke nødvendig. Men det kan være fint for organisasjonen å kjenne til ønsket ditt og vite at det kan komme midler fra deg. 8. Kan jeg gi bort noe FØR jeg dør? – Absolutt! Du kan gi bort hva du vil, til hvem du vil, så lenge det gjøres mens du er oppegående. Det kan være veldig hyggelig, fordi du da kan se hvordan pengene blir brukt. I tillegg får du skikkelig takk. Det pleier i hvert fall Redd Barna å gi.
Har du spørsmål om testamente? I første omgang ringer du Redd Barna på 22 99 09 00 eller sender en mail til giverservice@reddbarna.no. Eller du kan skrive til oss på Redd Barna, postboks 6902 St. Olavsplass, 0130 Oslo. Vi vil eventuelt sende deg videre til Ingvild Myrvang Ro, vår advokat som tar seg av slike saker.
9. Hvordan kan jeg unngå å skape splid rundt testamentet mitt? – Jeg har stor tro på åpenhet og kommunikasjon. Hvis arvingene får vite i forkant om hva du tenker, kommer det ikke som en overraskelse etter at du er død. Noen ganger kan dette selvfølgelig være vanskelig. Her kan en dyktig advokat være til god støtte.
blir fulgt til punkt og prikke. Hvis ikke, blir testamentet ugyldig. Du kan skrive det for hånd på et ark. Det skal være datert og ha overskriften «testament». Testamentet må også ha en vitnepåtegning som fyller visse formkrav. Du og de to vitnene må være sammen mens dere alle underskriver dokumentet.
10. Kan en organisasjon også ordne med skifte, arveoppgjør og begravelse? – Hvis det ikke er familie inne i bildet eller en organisasjon arver alt, tar gjerne organisasjonens advokat hele opprydningen. Også begravelsen hvis det ikke er andre som kan gjøre det.
NYTT HOVEDSTYRE: Fra venstre Bjørn-Richard Monsen og Ina Bøe (begge ansatte-representanter), Andrea Sjøvoll (PRESS), Nils Øveraas (ny leder), Hege N. Kristoffersen, Ida Svantorp, Sigrun Møgedal (ny nestleder), Kristine Brunmark og Erik Keiserud.
Redd Barnas landsmøte:
Nytt styre og ny vei videre Redd Barnas landsmøte vedtok nytt styre og ny strategi på landsmøtet i september. Nødhjelp, asylproblematikk og frivillighet var i fokus da medlemmene var samlet for å avgjøre veien videre for Redd Barnas arbeid. TEKST og foto: hanne bjugstad
Redd Barna holder landsmøte annethvert år. Her møter styre og administrasjon i Redd Barna de som bestemmer: Redd Barnas medlemmer. Redd Barna har cirka 7500 medlemmer, i tillegg til mange frivillige som ikke er registrert. Ildsjelene fordeles på 70 lokale grupper og lag i hele landet, og rundt 130 delegater deltok på landsmøtet. Mye har skjedd siden forrige landsmøte i 2011. Blant annet har Redd Barna blitt del av det internasjonale nettverket av Redd Barna- medlemmer, kalt Save the Children International. – Vi er større, sterkere og stolte som del av verdens ledende organisasjon for barns rettigheter, påpekte generalsekretær Tove R.
Wang fra talerstolen. – Sammen bidrar vi til en bedre verden for barn. Vil gjøre en forskjell Redd Barnas styreleder gjennom åtte år, Borger Lenth, hadde meldt sin avgang i forkant av møtet. Nytt hovedstyre ble valgt med Nils Øveraas som ny styreleder, og Sigrun Møgedal som ny nestleder i styret. Øveraas har vært aktiv i Redd Barnas styre siden 2011, og tok nylig over som generalsekretær i Den norske Turistforening. – Jeg vil gjøre en forskjell for barn, understreker Nils Øveraas. – De frivillige i Redd Barna er grunnlaget for alt vi gjør: arbeidet på grasrota i Norge, arbeidet ute i verden, informasjonsarbeid, innsamling av penger… Vi må få til en medlemsvekst, og vi må få flere med på laget. Ung energi Sigrun Møgedal er lege med spesialisering i tropemedisin og hygiene. Hun har lang fartstid i bistandsbransjen, med erfaring som blant annet statssekretær og med flere lengre feltopphold bak seg. Hun er klar på hvorfor hun valgte å engasjere seg i Redd Barna:
– Barnekonvensjonen er en sterk plattform for engasjement i spørsmål som er gjeldende i dag, sier Møgedal. – Den unge energien i denne organisasjonen er også utrolig spennende. Redd Barna har saker i Norge som vekker dette engasjementet, i stedet for at alt bare dreier seg om noe «der borte», mener hun. Nødhjelp, asyl og frivillighet I tillegg til valg av ledelse tar medlemmene viktige avgjørelser for organisasjonens videre retning. I helga ble ny strategi for perioden 2014 til 2017 vedtatt, en strategi med blant annet fortsatt hovedfokus på utdanning og styrket nødhjelpssatsning. Medlemmene vedtok også å avholde en frivillighetsuke til neste år. – Hvorfor jeg er frivillig? Fordi jeg da kan gjøre noe meningsfullt, samtidig som jeg får noe tilbake. Det er skikkelig klisjé, men det er jo akkurat det som er sant, sier Anne Kristine Solhaug. Etter endt møte, reiste hun hjem for å fortsette innsatsen som frivillig i Trondheim. I neste nummer av Redd Barna-magasinet kan du lese et større intervju med Nils Øveraas, nyvalgt leder for Redd Barnas Hovedstyre. redd barna magasinet 19
GÅR GJENNOM PENSUM I RAKETTFART: Før drev Sukant Kulia (12) rundt i gatene. Etter bare to år som elev ved skolen under T-banebroen er han klar for ungdomsskolen neste år, mener lærer Laxmi Chandra (til høyre). Sukant har bestemt seg for å bli ingeniør.
Skolen under broen Det lyser av øynene til barna som sitter under en T-banebro i New Delhi. De er de fattigste av de fattige, men ingen kan ta fra dem gleden ved å lære. tekst: ELIN TOFT foto : PRASHANTH VISHWANATHAN/REDD BARNa
20 redd barna magasinet
redd barna magasinet 21
skole
GLEDEN VED Å LÆRE: Hun vet at skolen er det eneste som kan få henne ut av slummen i New Delhi, og formelig gløder av glede og forventning når lærerne starter undervisningen.
EN NY SKOLEDAG BLIR TIL: Bakken under T-banen kostes av de første barna som kommer om morgenen. Deretter ruller de ut et tynt plast-underlag. Barna er glade over at de ikke lenger må sitte rett ned på den støvete og skitne bakken. Ut fra dette skrinne utgangspunktet presterer elevene fantastisk bra.
Hvert femte minutt dundrer T-banen over hodene på barna og de to lærerne. – Dette er ikke det verste stedet vi kan være. Det er kjølig om sommeren og beskyttet mot regn. Om vinteren kan det bli kaldt, men da setter vi oss nærmere den asfalterte veien som blir oppvarmet av sollyset. For barna var det et stort steg framover da vi fikk plastmatter og de slapp å sitte i søla. Men jeg håper de en gang får oppleve et ordentlig klasserom. Lovde å starte skole Rajesh Kumar Sharma er butikkeieren som har åpnet skole for slumbarna. Historien er nesten for god til å være sann: for noen år siden gikk han inn i slummen for å kjøpe blomsterpotter, og la merke til alle barna som lekte i skitt og søle; snørrete og uten sko. Hvorfor er ikke barna på skolen, undret han, og fikk til svar at foreldrene ikke hadde råd til skoleuniformer og materiell, og at den nærmeste skolen lå for langt unna. «Gjør noe med det da!», sa han til foreldre22 redd barna magasinet
ne. «Hva vil du gjøre?» var svaret han fikk tilbake. – Der og da lovde jeg å starte en skole, forteller Sharma og ler litt. – Om kvelden angret jeg bittert på løftet jeg hadde gitt. Jeg er jo ikke engang lærer… Men så bestemte jeg meg for å holde det jeg lovet – barna kommer seg aldri ut av slummen uten skolegang, sier Sharma. Vil vekke barnas nysgjerrighet Dermed var skolen et faktum. To timer hver dag passer kona butikken mens businessmann Sharma er lærer. Det er ikke mye han har å hjelpe seg med. Det første året fikk han låne et rom i et privat hus, der han underviste noen få elever. Så ble deler av slummen revet for å gi plass til T-banen, og Sharma måtte se seg om etter et nytt lokale. Så hvorfor ikke under T-banen, tenkte han. Tavlene er malt rett på betongveggen. Krittet er kalkbiter fra byggeplasser i området. Slumbeboerne har gitt et par plaststoler, og i fjor dukket det opp plast som barna
kan sitte på. Og så har det kommet en lærer til, Laxmi Chandra, som attpåtil er utdannet lærer. Begge jobber uten lønn fra 9-11 hver dag. – Vi bare lukker øynene for de dårlige forholdene. Det eneste vi er opptatt av er læring, og at barnas nysgjerrighet blir vekket, sier Sharma. Åpne munner, glødende øyne At skolen er populær, er elevene selv et bevis på. Ungene har full oppmerksomhet på det som foregår foran ved tavlene, og suger til seg hvert ord. Munnene er åpne, ørene står på stilker, øynene gløder. Vi kan formelig se hvordan læring foregår, og nærmest høre hvordan det knaker i de bustete hodene. T-baneskolen har samme pensum som den offentlige skolen, med fagene sanskrit, hindi, engelsk, matematikk og sosialfag. Det er krevende å undervise den uensartede flokken i alderen 5-13 år, og lærerne er avhengig av orden og disiplin. redd barna magasinet 23
8 000 000
skole
barn er med i Redd Barnas skoleprosjekter
Hvorfor er utdanning viktig?
En vanlig skoledag sitter 60 elever på bakken og venter på de to lærerne. Men i dag kommer bare halvparten – de andre er oppe til eksamen og opptaksprøve til den offentlige ungdomsskolen.
n Utdanning redder liv. Skole gir ikke bare barna beskyttelse, men også kunnskapene til å unngå fattigdom, holde seg friske og få håp for fremtiden.
Vil bli ingeniør – Vi prøver å løfte barna opp på et nivå der de kan klare seg i den offentlige skolen, forteller Sharma. – Målet for skolen vår er at barna skal ta igjen forsømt skolegang og fort bli flinke nok til å begynne i den offentlige skolen. Noen bruker bare halvannet til to år på å gå gjennom hele grunnskolepensumet, og de klarer seg godt når de går videre på ungdomsskolen, forteller han stolt. En av dem er Sukant Kulia (12), som tidligere drev rundt i gatene. Etter bare to år ved T-baneskolen er han klar for ungdomsskolen neste år, mener lærerne. – Jeg vil gjerne bli ingeniør, for jeg liker tekniske ting, forteller Sukant. Han innrømmer at han strever litt med engelsken. – Men du må lære fremmedspråk, det er viktig, formaner Laxmi Chandra.
n B arnekonvensjonen slår fast at alle barn har rett til en utdanning som gir dem mulighet for utvikling. Og FNs andre tusenårsmål sier at alle barn i verden skal få mulighet til å gå på grunnskole innen 2015. n Redd Barna arbeider for å oppfylle denne rettigheten. Noen barn er ekstra sårbare: jenter, barn fra fattige familier, barn i avsidesliggende områder, psykisk eller fysisk utviklingshemmede barn, barn fra minoritetsgrupper og barn berørt av krig. n God utdanning er en viktig investering for utvikling og fattigdomsreduksjon. I tillegg til å være en rettighet, er utdanning viktig for jenter og kvinners likestilling, for økonomisk vekst og for fred og demokratiutvikling. For eksempel kan ett års utdanning øke menn og kvinners inntekt med ti prosent.
Drømmen oppfylt Vesle Shivan (5) er en av de yngste elevene. Han bor sammen med foreldre og lillesøster i et lite skur mellom T-banen og motorveien, og foreldrene er overlykkelige over skoletilbudet. – Alle foreldre drømmer om at barna skal få utdanning. Nå får jeg drømmen oppfylt, sier mor Semuen. Hun kan selv lese og skrive, og hjelper Shivan med hjemmeleksene. – Uten skole står du på null. Du har ikke noe, sier den unge moren. Siden hun har litt utdanning, har hun sørget for å få bare to barn. Shivans pappa er analfabet, og lider under det. – Jeg ville gjort noe helt annet med livet mitt hvis jeg hadde hatt utdanning. Nå kan jeg ikke snakke med utdannede folk, de hører ikke på meg. Jeg føler meg langt nede i samfunnet, ubetydelig, sier han mens han rydder utenfor familiens skur. – Alle bør bidra Hvorfor bruker de to lærerne så mye tid på å undervise slumbarna – attpåtil uten lønn? Rajesh Kumar Sharma har svaret parat: – Jeg mener at alle bør bidra til fellesskapet, og til å skape et bedre samfunn. Dette er mitt bidrag. Dessuten liker jeg å undervise. Når jeg ser utover flokken med 60 barn, blir jeg glad og lykkelig. Laxmi Chandra nikker: – Skolen vår er et bevis på at de fattigste barna kan lære hvis de bare får sjansen. Vi håper skolen vår kan være til inspirasjon for andre verden over! 24 redd barna magasinet
n Utdanning er også et viktig verktøy for bekjempelse av barnedødelighet og styrking av mødrehelse. Læring og kunnskap er dessuten viktig for beskyttelse av miljøet og tilpasning til klimaendringer. Utdanning er nøkkelen til rettferdig fordeling og for innfrielse av alle menneskerettigheter. n Det er imidlertid ikke nok å få barna inn i klasserommet. Forholdene i skolen og i undervisningen er i mange fattige land så dårlig at mange barn går ut av skolen uten å ha lært å lese og skrive. Dersom barn ikke har grunnleggende leseferdigheter mot slutten av tredje skoleår er sjansene store for at de vil gå inn i rekkene av analfabeter. n I mange land er undervisningen autoritær og lite pedagogisk. Vi arbeider derfor også for å utvikle alternative utdanningsmodeller for uformell utdanning. Det kan sikre utdanning til sårbare grupper som nomadebarn, barn som må arbeide og barn som bor i området uten vanlig skoletilbud. HJELP MED LEKSENE: Shivan (5) er en av skolens yngste elever. Han får hjelp av mamma Semuen med leksene. Hun kan selv lese og skrive. – Uten skole står du på null. Du har ikke noe, sier hun.
n Internasjonale Redd Barna nådde i fjor over 8 millioner barn direkte med våre skoleprosjekter i 80 land. Samtidig arbeidet vi for å få myndighetene i flere land til å ta større ansvar for å gi alle barn i sitt eget land god utdanning. redd barna magasinet 25
Lucy smith (1934–2013)
Pris til en pionér Lucy Smith er tildelt Redd Barnas Eglantyne Jebb-pris 2013 for sitt livslange engasjement for barns rettigheter. TEKST: KRISTIN SOMMERSETH FOTO: Cathrine Solbakken/Scanpix
Samme dag som prisen ble utdelt, 26. august, gikk Lucy Smith bort. Hun døde etter lang tids sykdom, bare timer før arrangementet der hun skulle motta prisen startet. Beslutningen om å tildele Smith prisen ble tatt før sommeren, og hun var svært glad for å få den. – Det er en forkjemper for barns rettigheter som har gått bort. Lucy Smith var vår tids Eglantyne Jebb, sier Tove R. Wang, generalsekretær i Redd Barna. Redd Barna-magasinet snakket med Lucy Smith tidligere i sommer via mail. I samråd med familien gjengir vi her intervjuet. Eglantyne Jebb-prisen, Redd Barnas egen barnerettighetspris, deles i år ut for femte gang. Barnerettsforkjemperen og jusprofessoren Lucy Smith har bygget opp barneretten i Norge, og er en pioner i arbeidet for å fremme barns rettigheter gjennom mange års arbeid. – Jeg er både stolt og veldig glad for denne prisen. Det er en stor ære å få en pris for å ha arbeidet for barns rettigheter, som etter mitt syn er noe av det viktigste arbeid man kan drive med, var Smiths reaksjon på tildelingen. Imponert over Redd Barna Lucy Smith kjente godt til Redd Barnas arbeid. – Redd Barna er en organisasjon jeg har hatt meget med å gjøre. Jeg følger godt med i virksomheten til Redd Barna, både her i Norge og internasjonalt. Jeg er meget imponert over deres arbeid. Det er en seriøs og sterk organisasjon. I de årene jeg satt i FNs Barnekomité, lærte jeg mye om det viktige arbeid Redd Barna gjør over nesten hele verden for å styrke barns rettigheter og bedre deres livsforhold, og også hvordan de bidrar til at Barnekomiteen får god informasjon om forholdene i de forskjellige land, sa Smith. Fremsynt og sterk dame Eglantyne Jebb er kvinnen som startet Redd Barna, og hun regnes som barnekonvensjo26 redd barna magasinet
nens mor. Likevel er det mange som ikke kjenner til navnet hennes. Men det gjorde Lucy Smith. – Jeg visste godt at Eglantyne Jebb var den som forfattet den første Deklarasjon om barns rettigheter i 1923. Det var denne som året etter ble vedtatt av generalforsamlingen i Folkeforbundet med navnet World Child Welfare Charter. Denne erklæringen var igjen inspirasjon til Declaration of the Rights of the Child, som FNs generalforsamling vedtok i 1959. Det vitner om at Eglantyne Jebb var en meget fremsynt og sterk dame med stort engasjement. Respektere barns rettigheter Lucy Smith begynte tidlig å engasjere seg for barns rettigheter. Hennes doktoravhandling, som gjorde henne til den første kvinnelige jusprofessoren i Norge, handlet om foreldremyndighet og barnerett. – Jeg fokuserte på dette temaet først og fremst fordi det var liten oppmerksomhet omkring barns rettigheter. Jeg så at dette var et meget viktig rettspolitisk område, sa hun. Lucy Smith ville bidra til større oppmerksomhet omkring barns rettigheter, og få frem at også barn er beskyttet av menneskerettighetene. Hun synes det var spesielt viktig at barn får lære at de har egne rettigheter, og trakk frem noen eksempler. – Hvis barn vet at de har en rett til ikke å bli slått eller utsatt for seksuelle overgrep, vil de lettere kunne protestere. Mange barn tror jo at verden er slik. Malala visste at hun hadde rett til å gå på skole, derfor protesterte hun. Og se hvilke følger dette har fått! Barns rettigheter vil i langt større grad bli respektert når barna selv er klar over at de har disse rettighetene. Ny innsikt Lucy Smith var medlem i FNs barnekomité fra 2003 til 2009, en komité som overvåker hvordan de ulike landene følger opp barnekonvensjonen. – Det innebar for meg ny innsikt, og at mitt interessefelt ble globalt i stedet for tidligere mest nasjonalt. Jeg lærte en masse om hvordan barn har det i de forskjellige land i verden. Det var først og fremst deprimerende kunnskap; det er vanskelig å forestille seg hvor forferdelige forhold mange barn lever under, og hvor utstrakt vold mot barn er. Men det var også lyspunk-
ter i arbeidet, særlig å se hvordan mange utviklingsland har et oppriktig ønske om å bedre forholdene for barn, og hvor meget godt arbeid som skjer, særlig fra de frivillige organisasjonene. Det har også vært fint å se at barnekonvensjonen har stor betydning for lovgivningen i en rekke land. Bedre vern Jusprofessoren var fortsatt opptatt av at ulike grupper barn trenger bedre vern. – Barnevernet er fortsatt et område hvor det er behov for mer ressurser og kunnskap. Redd Barna har vært en pådriver på dette området, og har oppnådd resultater. Jeg tror også det er viktig å få større kunnskap om – og å få gitt hjelp til – barn av foreldre som ikke er i stand til å ta seg av sine barn på en god måte. Fortsatt er det foreldre som ikke har nok kunnskap om behovene til små barn, sa hun. Lucy Smith trodde det finnes mange barn som har et meget vanskelig liv hjemme uten at dette blir oppdaget. Viktige verv Selv hadde Lucy Smith en god barndom. Hun vokste opp sammen med tre søsken på Slemdal i Oslo. Far var forretningsmann, og mor var husmor. Smith bestemte seg tidlig for å studere juss. – I tolvårsalderen så jeg en engelsk film om en gutt som var blitt beskyldt for å ha stjålet noen småpenger, og som derfor ble utvist fra den pensjonatskolen han gikk på (The Winslow Boy). Faren fikk en kjent forsvarsadvokat til å påta seg forsvaret, og han klarte å bevise at gutten var uskyldig. Jeg ble veldig imponert av advokaten, og bestemte at det ville jeg også bli. Hun ble ikke forsvarsadvokat, men hun ble Norges første kvinnelige universitetsrektor. – Universitetet i Oslo har vært min arbeidsplass i nesten hele min yrkeskarriere. Jeg synes det er en flott institusjon hvor det har vært et privilegium å få arbeide. Vervet som medlem i FNs barnekonvensjon i seks år har vært enormt engasjerende, interessant og lærerikt, og er også et av mine aller viktigste verv. Det har beriket mitt liv, og jeg ville aldri vært disse årene foruten, sa Smith. Eglantyne Jebb-prisen består av hederlig omtale, diplom og et kunstverk av den anerkjente billedkunstneren Elisabeth Werp.
lucy smith n Professor i juss. n Fagområder har vært
barnerett, avtalerett og selskapsrett. n Rektor ved Universitetet i Oslo 1993 – 1998. n Medlem i FNs Barnekomité fra 2003 til 2009. n Gift med tidligere høyesterettsjustitiarius Carsten Smith. Tre døtre som alle er jurister. n Var overdommer i det populære fjernsynsprogrammet «Kvitt eller dobbelt» på 80-tallet.
redd barna magasinet 27
soloppgang for myanmar? Myanmar er inne i en rivende utvikling. I løpet av to år er kursen lagt om fra beinhardt militærdiktatur mot demokrati. Vil den overraskende soloppgangen bli varig for det mystiske, vakre og tidligere så lukkede landet? Eller faller det tilbake i diktatur, undertrykkelse, fattigdom og isolasjon? Og hva betyr utviklingen for Myanmars 20 millioner barn? I myanmAr : ELIN TOFT (TEKST) OG paul hansen (FOTO)
28 redd barna magasinet
MARSJERER FOR FRED: Et femtitalls mennesker har lagt ut på den lange marsjen mellom hovedstaden Yangon og delstaten Kachin nord i Myanmar. De demonstrerer mot volden i landet, og krever en slutt på alle stridighetene. En slik markering ville vært utenkelig for bare et år siden.
redd barna magasinet 29
myanmar
VELSTAND: Thomas Henseler (t.h.) er direktør på det tradisjonsrike Governor’s Residence-hotellet i Yangon. Her med sin gode venn Philippe Mei, forretningsmann i Singapore.
Det er et tydelig pust av håp i luften. Også blant unge. Det er kanskje ikke så rart siden et nytt og demokratisk styresett tar form foran øynene deres. Politiske fanger er satt fri, Aung San Suu Kyi har sluppet ut av husarresten, pressesensuren er bortimot opphevet, fredsavtaler med væpnede opprørsgrupper undertegnet … Og både turister og investorer strømmer til det tidligere så stengte landet. Østens Paris Thomas Henseler (45) tar et dypt drag av sigaren og lener seg tilbake i rottingstolen i Kipling bar. På bordet foran ham står en flaske av den beste lokale vinen. Nedenfor balkongen skimtes et opplyst basseng, omkranset av lotusblomster. Det går bra nå. – Belegget på hotellet er fordoblet de siste to årene, konstaterer hotelleieren. At romprisen starter på 3000 kroner natten synes ikke å være noe hinder. – De som kommer til Myanmar er rike turister, folk som har vært over alt. Man kan si at Myanmar er «Flavour of the year.» Governor’s Residence i Yangoon er kolonihotellet i hovdstaden Yangon som «alle» vil bo på. Det tradisjonsrike hotellet er om30 redd barna magasinet
Fakta om Myanmar Befolkning: Mellom 55-59 millioner Barn: Rundt 20 millioner er under 18 år Økonomi: Et av verdens fattigste land; hver
tredje lever på rundt 2 kroner dagen Arbeidsliv: Stor arbeidsledighet, 70 prosent
lever av jordbruk Religion: Majoriteten er buddhister Etnisitet: Det finner 135 etniske grupper, de fleste med egne språk og kulturer Natur: Rikt på resurser, men ofte rammet av naturkatastrofer Styresett: På rask vei fra militærdiktatur til demokrati, stor endring de siste to årene Aktuell konflikt: Norge spiller en nøkkelrolle i fredsprosessene gjennom Myanmar Peace Support Initiative som støtter ulike fredsinitiativ rundt omkring i landet.
gitt av vakre parker og er tidstypisk innredet med teakgulv og orientalske detaljer. – Det er slikt som dette som gjør at Yangon virkelig har en mulighet til å bli Østens Paris. Byen er så rik på arkitektur, på koloniale bygninger, forsetter han. – Gjestene våre setter også stor pris på den vennlige befolkningen. Her finnes fremdeles en genuin gjestfrihet. Turismen er i sin
spede begynnelse og er ennå ikke blitt en maskin, som i Thailand. Det jeg håper aller mest på, er at landet lykkes i å ta vare på sine mennesker. Våger å snakke høyt Det er ikke bare turistene som har begynt å sette pris på Myanmar. Etter at landet begynte å åpne grensene sine for to år siden, har utenlandske investorer begynt å strømme inn. Også norske bedrifter som Telenor og Jotun. Statoil snuser også på Myanmar. – Det er som et gullrush, konstaterer Thomas Henseler. – Det er nå det skjer! Men det skjer ikke for alle. En skal ikke reise langt utenfor Yangon før en blir minnet på at Myanmar fremdeles er et av verdens fattigste og mest underutviklede land. Flertallet av de nær 60 millioner innbyggerne kjemper for å overleve fra dag til dag, akkurat som før. Samtidig retter befolkningen nakken på en ny måte. De våger å snakke høyt om hvor vanskelig det er å skaffe mat til familien. Om hvor trist det er at ungdommene får mindre utdannelse enn foreldregenerasjonen fordi de ikke har råd til å gå på skolen. Om skjebnen til alle som har reist ut for å finne jobb. – For bare to-tre år siden kunne ikke folk
FORLATT: Halvparten av disse barna er forlatt av foreldrene. Jakten på et levebrød kan ha en uhyggelig høy pris.
redd barna magasinet 31
myanmar snakke åpent om politikk, og Aung San Suu Kyis navn kunne ikke nevnes. De siste par årene har store forandringer skjedd - og det skjer med en forbløffende fart. Kjell Magne Bondevik, tidligere statsminister og nå leder for Oslosenteret for fred og menneskerettigheter, har de siste 15-20 årene besøkt landet mange ganger. Bondevik beskriver Myanmar slik: Stor fattigdom på tross av veldige ressurser. Flere tiårs isolasjon fra omverden. Og et totalitært og undertrykkende styresett, som først de siste årene er blitt litt endret. – Det vi ser i dag er ennå ikke noe reelt demokrati, selv om mye positivt har skjedd. Nå håper vi bare at den positive utviklingen fortsetter. Besteforeldre må overta – Jeg har oppdradd sju barn og trodde jeg var ferdig med slikt, sukker Daw Mya Tin. Hun er 64 år og for lengst utslitt. Daw Mya Tin skal snart hente barnebarnet på tre år på dagsenteret som Redd Barna har vært med på å opprette. – Sønnen og svigerdatteren min forlot barnet hos meg før han hadde fylt ett år og reiste til Thailand. Jeg ble alene med et lite barn, jeg som knapt kan gå. Det er to år siden jeg har sett dem. Mya vet ikke om hun skal le eller gråte. Hun drømte ikke at noe slikt kunne skje. Men hun er ikke alene. Landsbyen Kawt Ka Lway, som ligger sør i Myanmar og bare har fire timers reisevei til grensen mot Thailand, er full av besteforeldre som har fått ansvar for barnebarn. Slik er det over store deler av Myanmar, særlig i grenseområdene mot Thailand og Kina. Rundt to millioner har reist til nabolandene for å jobbe. Noen lykkes, andre ikke. Mange har etterlatt barna sine hos besteforeldrene. En del kommer aldri tilbake. Deprimerte barn Noen av de eldre er rasende over oppgaven som er lesset på dem, mens andre tar oppgaven med stoisk ro. Mya tilhører den siste kategorien. – Jeg er jo så glad i ham, det er ikke det. Men noe er galt når barn ikke får vokse opp med foreldrene sine. Han spør etter dem hele tiden, men han husker ikke lenger hvordan de ser ut, sier Mya. Hun synes det er tyngre å ha ansvar for et barn i dag enn da hennes egne var små. – Mange av barna her i landsbyen er deprimert fordi de føler seg forlatt av foreldrene. Og selv om noen av foreldrene sender hjem penger, gjelder det slett ikke alle. Noen forsvinner og kommer aldri tilbake. Mange besteforeldre strever veldig for å skaffe mat og klær til de små. Det er tungt når du er gammel. Mya peker på bilder av familiemedlemmer 32 redd barna magasinet
20 000 000
av befolkningen er barn
TUNGT ANSVAR: Daw Mya Tin (64) synes det er tungt å ha ansvar for det tre år gamle barnebarnet, og er takknemlig for at førskolen gir avlastning.
Kjell Magne Bondevik leder for Oslosenteret for fred og menneskerettigheter
– Store endringer skjer 1. Hvorfor skjer den politiske oppmykingen nå i Myanmar? – Det er mange ulike teorier. Min er at de militære kanskje tenker på samme måte som de siste apartheidlederne gjorde i Sør-Afrika på slutten av 80-tallet: at diktatur ikke er bærekraftig i det lange løp, at det vil før eller siden vil falle, så hvorfor ikke være med på en fredelig overgang til demokrati? Men vi vet ikke noe særlig om hva de nåværende militære lederne tenker. Aung San Suu Kyi sier at hun har tillit til presidenten, og flere av ministrene. Hun sier flere av, altså ikke alle. 2. Hva tror du om utviklingen videre? – Jeg er litt bekymret. Det pågår blant annet noen harde etniske konflikter som kan virke destabiliserende. Regjeringen har fortjenstfullt nok greid å få til våpenhvileavtale med alle etniske større grupper, bortsett fra de som bor i Kachin-provinsen. I grenseområder mot Bangladesh bor det 800 000 muslimer (Rohingaene) som blir nektet myanmarsk statsborgerskap, enda de selv mener at befolkningsgruppen har bodd der i mange hundre år. Jeg vil også nevne valget i 2015. Det kan ikke bli fritt og demokratisk uten at grunnloven endres. 3. Kan vi våge å tro på det som nå skjer? – Ja. Vi må våge å tro at utviklingen i Myanmar i dag vil føre til et fullt demokrati. Men alt går ikke av seg selv, og vi vet ennå ikke om de som sitter med makten virkelig vil ha det. De må både oppmuntres og presses fra Vesten. Vi må engasjere oss mer i forhold til de etniske voldelige konfliktene som nå pågår, og så må vi gå inn både med bistand og økonomiske investeringer. 4. Hva tenker du om at landets president Thein Sein er nominert til Nobels Fredspris? – Det er interessant og ikke uventet. Så får vi følge prosessen og se hva som skjer. redd barna magasinet 33
33
myanmar
prosent av barna er underernært
Arne Jan Flølo ambassaderåd ved den norske utenriksstasjonen i Myanmar
– fattigdommen er ekstrem 1. Går Myanmar mot demokrati? – Det vi ser i Myanmar i dag, er en fredelig overgang til demokrati. Vanligvis er slike transaksjoner brutale og blodige, slik vi ser det for tiden i Midtøsten. Det er sjelden at et regime av det slaget vi har hatt i Myanmar frivillig legger om kursen. Det gir håp for framtiden, et håp og en optimisme som mange i befolkningen nå føler. Men situasjonen i Myanmar er skjør, og vil være det i lang tid framover. ENKELT JORDBRUK: Tiden har stått stille for bøndene i Myanmar. Oksekjerre er fremdeles det vanligste framkomstmiddelet. 70 prosent av befolkningen lever av jordbruk. For dem er livet like hardt som før.
på veggen – de kommer litt i skyggen av fargerike bilder av Myanmars frigjøringshelt Aung San og datteren hans, Aung San Suu Kyi. – Mine helter, smiler Mya fra øre til øre. – Jeg er ikke sint på sønnen og svigerdatteren min. Det finnes jo ikke jobber her, og noe må de ha å leve av. Men jeg håper veldig at de skal komme tilbake, og at de har tjent så mye i Thailand at de kan bli her. Jeg er gammel og syk, og kan ikke løpe etter en smårolling. Under fattigdomsgrensen Den økonomiske veksten som Myanmar nå opplever, har på ingen måte nådd fram til de fattige ute i distriktene. Her er livet like hardt som før. Mange lever på mindre enn to kroner dagen, langt under FNs grense for ekstrem fattigdom. Tilværelsen er en evig kamp for nok å spise fra dag til dag. – Mange barn lider. Av fattigdom, mangel på utdanning og mangel på helsetilbud. Mange barn må arbeide, og noen blir barnesolda34 redd barna magasinet
Myanmar eller Burma? n B urma var navnet britene gav landet da de okkuperte det på attenhundretallet. I 1989 endret militærregimet det engelske navnet på landet til Myanmar, som ligger tettere opp til hvordan befolkningen uttaler landets opprinnelige navn på sitt eget hovedspråk. n N avnet Myanmar er benyttet som FNs offisielle benevnelse på staten, og er fra 2010 også Norges offisielle benevnelse. n Opposisjonen i Myanmar, blant annet Aung San Suu Kyi, bruker fremdeles navnet Burma.
ter. Barna lider selvsagt også under at foreldre og familie ikke har kunnet deltatt i normal samfunnsvirksomhet og politisk arbeid. Landet trenger desperat humanitær bistand og tilstedeværelse av organisasjoner som fokuserer på barns rettigheter og kvinners rettigheter. Det er behov for ren humanitær hjelp. Både direkte grasrotarbeid for
barn, og arbeid rettet mot myndighetene er viktige for å skape en bedre framtid for barn i Myanmar. Så det er det veldig bra at Redd Barna er i landet og gjør en innsats, understreker Kjell Magne Bondevik. Barns rettigheter løftes fram For to-tre år siden var Redd Barna fødselshjelper for «Komiteen for beskyttelse av barn» både i byene og landsbyer ute i distriktet. – Først var vi skeptiske. Dette med barn kunne vi jo. Men nå har veldig mange sluttet seg til komiteen. Likevel er det fremdeles noen voksne som mener at barn ikke skal bli hørt, forteller komitéleder U Mg Thein i landsbyen Kawt Ka Lway som vi besøker. Komiteen har fått til mye. De har reist et dagsenter for førskolebarn. Det er færre barn som slutter uten å fullføre grunnskolen, og tallet på barn som begynner på ungdomsskolen har femdoblet seg på bare to år.
HELTER: I mange hus på landsbygda henger bilder av demokratiforkjemperen og Nobelprisvinneren Aung San Suu Kyi og faren hennes, frigjøringshelten Aung San.
– Vi har også fått større selvtillit på å kontakte myndighetene, både lokalt på provinsnivå, om saker som angår barn. Og så forstår vi barna bedre. Vi ser at det er godt for barna å bli lyttet til, og at det er viktig å beskytte dem mot alle typer vold. Barna i landsbyen er blitt både gladere og mer aktive, legger U Mg Thein til. Mya tar igjen ordet, og forklarer presist hva det dreier seg om: – Før slo vi barna. Nå snakker vi med dem. Migrasjonens høye pris Det er ettermiddag i landsbyen og solen steker ikke lenger så ubarmhjertig over det tørre landskapet. I landsbyen er det hverken voksne eller tenåringer å se, bare småbarn og gamle. Mange eldre har begynt å bevege seg i retning av dagsenteret. Det enkle skolebygget ligger vakkert til, med en liten grønnsakshage og blomster langs gjerdet. Halvparten av de 20 småbarna på dagsente-
ret er forlatt av foreldrene sine og lever nå hos besteforeldrene. Migrasjonen har en høy pris for alle generasjoner. – Uten dagsenteret hadde jeg dødd! Det er så hardt for en eldre kvinne som meg å ha ansvar for et viltert og lekent barn som løper omkring. Når han er på dagsenteret får jeg både hvilt og har bedre tid til å skaffe mat. Senteret kom akkurat i rett tid, ellers hadde jeg ikke overlevd! Mya tar seg i det, og åpner favnen for barnebarnet sitt. – Jeg elsker ham. Men jeg skulle ønske at livet ikke var så hardt, og at jeg hadde mer å gi ham. Det er kanskje ikke så rart at unge og voksne drar over til Thailand, Kina eller andre attraktive land, for det som desperat mangler i hjemlandet er arbeidsplasser. Drømmen er en jobb Men hva venter dem på den andre siden av grensen, for eksempel i Thailand der økono-
2. Hvordan opplever du landet? – Folk lever under utrolig vanskelige forhold i Myanmar. Fattigdommen er ekstrem, med de konsekvensene det får for barn og unge. Landet scorer lavt på alle sosiale indikatorer. I tillegg har alle konfliktene forverret situasjonen. Jeg har besøkt områder i landet der annethvert barn dør – det er fryktelig! Og foreldre blir naturlig nok veldig opptatt av at det ikke skal skje. I Myanmar, som i andre land, betyr barna veldig mye. 3. Hva ønsker folk? – Det er gjort undersøkelser av hva folk i Myanmar ville prioritere hvis de hadde litt til overs av penger, og der kommer selvsagt bedre helse høyt opp. Men også utdanning for barna scorer helt på topp. I Myanmar blir utdanning høyt verdsatt. Både unge og gamle er vitebegjærlige og glade i å lese, og befolkningen har en helt ekstraordinær lesekultur. Bøkene går fra familie til familie. 4. Noe mer du vil trekke fram? – Jeg er slått av at landet virker mer åpent og utadrettet enn mange naboland, til tross for isolasjonen. Mange jenter får tilgang til utdanning, de blir ikke tvangsgiftet, de har rett til arv og de er beskyttet av lovverket. redd barna magasinet 35
myanmar
MISTET HENDENE: Aung Myint Than mistet begge hendene på en fabrikk i Thailand. Nå er han hjemme igjen, og prøver å hjelpe sine seks yngre søsken og sin tante.
TRAGEDIE: – Hvem vil ha meg nå? Aung Myint Than reiste til Thailand for å tjene penger til familien. Det endte i tragedie.
mien har skutt voldsomt i været de siste par tiårene? Drømmen er en godt betalt jobb. Tjene bra og sende penger hjem til familien. Kunne kjøpe noe fint til seg selv. Virkeligheten er en annen. De fleste ender opp i fiskeindustrien eller jordbruk, som fabrikkarbeidere eller hushjelp, eller i kriminalitet og prostitusjon. Arbeidet er hardt og dårlig betalt, og enkelte ganger minner arbeidsforholdene mest om slaveri. Og siden de fleste emigrantene fra Myanmar lever illegalt i landet, har de få rettigheter og kan ofte ikke gå til politiet hvis de blir utsatt for overgrep, vold eller mishandling. Det kan få fatale følger. Hjem uten hender En av dem som har prøvd lykken i nabolandet Thailand er Aung Myint Than (20). Han kom hjem uten hender. – Jeg ble kontaktet av en person som lovet meg godt betalt arbeid over grensen. Jeg var 15 år og hadde alltid drømt om det. Jeg ville hjelpe familien min, som er en av de fattigste her i landsbyen. Vi er åtte søsken og jeg ville tjene penger så vi kunne bygge et hus. De var flere unge som reise sammen, og fikk jobb i en restaurant. En ok jobb, sier Than, 36 redd barna magasinet
Barns situasjon n B arn under 18 år utgjør 35 prosent av befolkningen på 55-59 millioner n Hvert tredje barn under 5 år er underernært n M ange små barn rammes av sykdommer som lungebetennelse, diare og malaria n B are halvparten av barna fullfører grunnskolen n Det er få muligheter for arbeid for unge, og mange drar utenlands på jakt etter jobb
men med tolv timers arbeidsdager og bare en fridag hver tredje måned. Than var innelåst i restauranten når han ikke jobbet, og fikk ikke gå ut. Han var ensom og ulykkelig, men tjente 600 kroner i måneden som har sendte hjem til familien. Etter to år fikk han tilbud om en ny jobb der lønnen ville bli doblet. Fabrikken produserte sytråd. Than var uvant med arbeidet og sikkerheten rundt maskinene var lav. – En dag, like etter at jeg hadde begynt på fabrikken, falt jeg og fikk hendene inn i en av maskinene. De ble kvernet i stykker mens jeg desperat prøvde å dra dem ut. «Dette hender ikke meg – jeg skulle jo forsørge familien min», var alt jeg kunne tenke. En kollega hørte skrikene og stengte maskinen. Etter flere måneder på sykehus kom han tilbake til familien, nå uten hender.
Hvordan ser han på framtiden? – Hvem vil ha meg nå? svarer han retorisk. Bruker barnesoldater En annen som har fått virkeligheten rett i ansiktet i Thailand, er Knaw Htet Aung (16). Moren er enke og forsørger syv barn ved å selge grønnsaker. – Det var vanskelig å se mor så sliten. Jeg ville gjerne hjelpe henne ved å reise til Thailand og tjene penger, selv om jeg bare var 15 år. Aung forteller med lav stemme og blikket festet i bordplaten. Han er fremdeles sint over det som skjedde, kan ikke tro at det virkelig har hendt. Aung ble arrestert av thailandsk politi bare timer etter at han hadde krysset grensen til Thailand. Der ble han til en handelsvare som ble solgt videre mellom politi, væpnede grupper og til slutt til hæren i Myanmar. Han ble låst inne i en bygning med væpnede vakter og aggressive hunder. Ble slått, torturert og truet på livet. – Det var en mann som slo. De andre så på. Jeg hadde ikke noe annet valg enn å verve meg «frivillig» til hæren. Jeg var bare 15 år. Myanmar er et av versting-landene i verden når det gjelder bruk av barnesoldater. At barn rekrutteres har flere årsaker. Noen lar seg verredd barna magasinet 37
50
myanmar
prosent fullfører grunnskolen
Hvordan kan barn bidra til fred og utvikling i Myanmar?
ve frivillig på grunn av lønnen, 2-300 kroner i måneden. Viktigere kanskje er at soldater og offiserer får betalt for å verve nye rekrutter, og de tar det ikke så nøye om de er mindreårige eller må trues til såkalt «frivillig» verving. Får farlige oppdrag Landdirektør for Redd Barna i Myanmar, Kelland Stevenson, forteller om utbredt bruk av barn i væpnet kamp, både på hærens og geriljagruppenes side. Militære grupper er strengt hierarkiske og trenger barn til å gjøre «skittjobbene». – Barnesoldater får ofte farlige oppdrag som å rydde miner. De står vakt, lader våpen og deltar i strid. Både i den statlige armeen og i de bevæpnede etniske gruppene, forteller Stevenson. De neste månedene bodde Aung på flere militære opplæringssentre. – Jeg møtte mange som var unge, noen var ikke mer enn 14 år gamle. De var så små at de knapt kunne bære geværet, sier gutten. Mens Aung forteller, sitter moren Daw Hawe ved siden av og hører på historien hans. Hun ble fryktelig redd da sønnen forsvant uten et livstegn. – Men så kom det et brev som fortalte at han nå var i hæren. Jeg gråt av glede over at han var i live. Men han var tross alt bare 15 år gammel, og hadde ingen ting i hæren å gjøre. Støtte fra Redd Barna Daw Hawe er med i en av de mange komiteene for barns beskyttelse som er blitt opprettet de siste to-tre årene. Gjennom denne gruppen fikk hun kontakt med Redd Barnas kontor i grensebyen der Aung var blitt utstasjonert. Gutten var allerede sendt til fronten, men han kom aldri i kamp. Så begynte Daw Hawe den lange kampen for å få sønnen fri. Hun reiste til grensebyen, og sammen med Redd Barnas medarbeider gikk hun til den militære ledelsen. Her ble det krevd dokumentasjoner, anbefalinger og bekreftelser – en byråkratisk papirmølle som den fattige moren hadde store problemer med å komme igjennom. – Vi hadde aldri klart det uten Redd Barnas hjelp. Redd Barna-medarbeideren var fantastisk og stod løpet ut. Etter et seks måneders mareritt var endelig Aung fri. Et år etterpå, i juni 2012, skrev Myanmars regjering under på en avtale med FN der de lover å identifisere og frigi samtlige barnesoldater i den statlige hæren før 2015. 42 barn er så langt satt fri, og flere ventes i år. FN overvåker prosessen. Vil ta tid Avtalen «The joint action plan» gir også et rammeverk for å forhindre framtidig rekrut38 redd barna magasinet
Khin Ma Ma (14) – Hvis barn får gå på skole og utdanne seg, blir landet utviklet. Det er også viktig at barn er glade. Jeg er veldig lei meg for at jeg måtte slutte på skolen. Foreldrene mine hadde ikke råd til å betale skolepenger. Jeg ville bli lærer eller ingeniør. Nå jobber jeg på en klesfabrikk. Jeg tjener én krone i timen og jobber 12 timer dagen.
Wai Lwin OO (13) – At de fattige får det bedre er viktig for at landet skal utvikles. Jeg måtte slutte på skolen for fire år siden fordi vi ikke hadde råd til skolepengene, som er 100 kroner året. Pappa jobber med å rive hus. Jeg ville bli sosialarbeider og hjelpe de som er fattige, syke og hjemløse.
LEKER: Barna i Myanmar har mange plikter hjemme og i jordbruket, men leker når de har tid til det.
Kyi Kyi Win (15) – Barnets utvikling er veldig viktig også for landets utvikling. Dette må alle engasjere seg i. Man må bygge veier, sykehus og hjelpe fattige. Alle må dele det de har og ikke være egoistiske. Jeg vil gjerne gå mer på skole, men måtte slutte fordi vi ikke hadde penger til å betale skoleavgiften. Jeg har ikke arbeid. redd barna magasinet 39
1 av 3
myanmar
lever på to kroner dagen
Audun Aagre leder for Den norske Burmakomité
– et fantastisk land
BARNESOLDAT: Aung (16) ble tvunget inn i militæret. Moren kjempet en lang kamp for å få satt ham fri. – Vi hadde aldri klart det uten Redd Barnas hjelp, sier de to i dag. Redd Barna støtter og rehabiliterer barnesoldater som kommer hjem.
tering av barnesoldater. – Vi kommer til å støtte regjeringens arbeid for å hindre at barn tar del i væpnede konflikter, sier Kelland Stevenson. Den nye avtalen innebærer at Internasjonale Redd Barna og andre humanitære organisasjoner kommer til å få tilgang til militære rekrutterings- og treningssentre. Redd Barna kommer også til å arbeide med støtte til og rehabilitering av barnesoldater når de nå forhåpentligvis kommer hjem. – Det blir spennende å se om regjeringen virkelig gjennomfører planen, sier Stevenson. – For at det skal fungere, kreves det systemer for overvåking og rapportering. I tillegg må de økonomiske incentivene og holdningene til de som rekrutterer grunnleggende forandres. Mye tyder på at dette vil ta tid. De etniske væpnede opprørsgruppene har ikke undertegnet noen avtale. 40 redd barna magasinet
Unge slavearbeidere En som ikke har fått tilbake barna sine, er Daw Win Nyunt (48). Hun er enke og mor til tre sønner på 11, 17 og 19 år. – De to eldste guttene mine var 15 og 17 år gamle da de fikk tilbud om godt lønnet arbeid og dro avgårde for to år siden. Etter dette har jeg ikke hørt fra dem. Men jeg vet hvor de er: i en fabrikk like over grensen til Thailand. Der lever de som slavearbeidere under forferdelige forhold. Daw Win Nyunt har fått kjennskap til fabrikken etter at to andre unge gutter klarte å rømme. De kunne fortelle at Daw Win Nyunts sønner er låst inne på samme fabrikk. Vi møter Daw Win Nyunt og de to rømlingene på et lokalt Redd Barna-senter for barns beskyttelse i Myanmars hovedstad Yangon. Det er en rystende historie guttene, Naing Linn og Myo Ko, forteller. – Fabrikkområdet er stort, innelukket og strengt bevoktet, med syv fabrikker og rundt
1000 arbeidere. Det er væpnede vakter over alt. Prøver du å stikke av, blir du skutt. Guttene ble satt til å skrelle og legge mango på is fra klokken 15 om ettermiddagen til 8 om morgenen: 17 timers arbeidsdager. Det var kaldt i rommet, og mange ble syke. Da fikk de tabletter som de ikke visste innholdet av. Arbeiderne sov i sovesaler med 20 andre, både kvinner og menn. Døren var låst, og det var alltid to væpnede vakter på rommet. De arbeidet også med væpnede vakter rundt seg på alle kanter. «Vi kan skyte deg når som helst, ingen vil vite om du dør her», var trusselen fra vaktene. – Orket vi ikke jobbe fordi vi var syke, ble vi slått, forteller de to guttene. De klarte å rømme med syv måneders mellomrom, og bekrefter hverandres historier. Lønn etter tre år Som så mange andre myanmarere reiste guttene over til Thailand med hjelp av en kon-
BESKYTTELSE: Redd Barna har etablert mange «komiteer for barns beskyttelse» i Myanmar. Der får blant annet tidligere barnesoldater hjelp til å komme på fote igjen.
taktperson som hadde skaffet dem jobb. I dette tilfellet kom en myanmarsk kvinne til bydelen med tilbud om arbeid. De fikk tillit til henne, men fikk ikke vite hvilket arbeid de gikk til, eller hvilken lønn de ville få. – Jeg reiste til Thailand for å jobbe, ikke for å bli slave, sier Naing Linn. Da guttene kom til fabrikken kom sannheten på bordet: Lønn skulle de få først etter tre år! Og i mellomtiden fikk de ikke forlate fabrikken eller kontakte familien. – Hva tenkte dere da dere innså at dere var fanget? – Jeg ble fryktelig lei meg og gråt da jeg skjønte hva som hadde skjedd. Jeg håpet at jeg skulle få en god lønn, kunne jobbe hardt et år og så reise hjem og kjøpe et stykke jord til familien min. Men andre arbeidere sa at det ikke nytte å rømme. De som prøvde ble skutt og dumpet i elven som ligger like ved, sier Naing Linn. Naing Linn orket snart ikke mer av sla-
veriet. Han fant en fluktvei gjennom søppelfyllinga, stjal klærne til søppelmannen og klarte å komme seg ut av fabrikkområdet uten å bli oppdaget. På den andre siden av fabrikkmurene hadde han hellet med seg og møtte noen gode mennesker som hjalp ham med bussbillett til Myanmar. Her gikk han rett til politiet. – Dette er nå over to år siden. Ingen ting har skjedd for å stoppe aktiviteten på fabrikken. Fabrikkeieren, en rik mann med stor innflytelse, har gode kontakter og fortsetter som før. Både her og i Thailand kan politiet kjøpes, og nye barn blir rekruttert til slavearbeidet. Redd Barna inne i saken Et lyspunkt er at kvinnen som formidlet arbeid til dem, ble arrestert og tiltalt for menneskehandel etter at guttene gikk til politiet i hovedstaden Yangon for to år siden. Hun har brukt store summer på bestikkelser, men
1. Er Myanmar på rett kurs? – Reformprosessen i Burma går i riktig retning. Regjeringen fortjener anerkjennelse for endringene de siste tre årene. Burmesere har nå en historisk mulighet til å skape et bærekraftig demokrati og varig fred, men det langt igjen. Det er viktig å understreke at det ikke har vært noen maktoverføring i Burma forankret i et demokratisk valg. 2. Er du overrasket over utviklingen? – Jeg er overrasket over omfanget og farten i endringene, men på ingen måte overrasket over reformene. De ble definert av diktatoren Than Shwe for ti år siden. Som i alle endringsprosesser går noe fort og noe langsomt. Behandlingen av religiøse og etniske minoriteter er problemer som må tas på alvor. 3. Går det mot en fredelig løsning på de etniske konfliktene i landet? – For første gang på et halvt århundre har man på papiret våpenstillstand i hele landet, selv om vi ser spredte sammenstøt. Burmesere er trøtte av krig, og det er opp til myndighetene på begge sider å finne politiske løsninger. 4. Beskriv situasjonen for barna. – Burma er et av verdens fattigste land, og er et av de landene som bruker desidert minst på utdanning og helse. Det har vært lite fokus på barns rettigheter. Flere etniske delstater er preget av årtier med borgerkrig, hvor barn er spesielt utsatt. Det er viktig at dette settes på dagsorden i Burma, og at det internasjonale samfunnet bistår for å sørge for bedre vilkår for burmesiske barn. 5. Hvilket råd vil du gi til nordmenn som vil besøke landet? – Reis til Burma. Det er et fantastisk land. redd barna magasinet 41
myanmar
SLAVEARBEID: Daw Win Nyunt (48) og Thura Soe (11) ønsker over alt å få tilbake de to guttene som blir holdt som slavearbeidere i nabolandet. Redd Barna har hjulpet familien og støttet dem.
risikerer likevel 20 års fengsel. To av hennes medhjelpere er også arrestert og risikerer 10 års fengsel. Kvinnen har flere sønner som fungerte som væpnede vakter på fabrikken i Thailand – disse er fremdeles i arbeid på fabrikken. Kvinnen har engasjert en kjent advokat som både har truet dem og lokket dem med penger. – Vi er tilbudt penger for å droppe anklagene og holde munn. Men det kan vi ikke. Vi kan ikke glemme de fryktelige opplevelsene. Vi vil at andre skal slippe å oppleve det samme, og at de som er i fangenskap skal slippe ut. – Har du hørt om noen som har jobbet på fabrikken i tre år og som har sluppet ut med lønn? – Nei, aldri. Historier om slavearbeid er ikke uvanlig i Myanmar og Thailand. Redd Barna i Myanmar ble fort koblet inn i saken gjennom sitt rettighetsarbeid og har jobbet for å bringe den inn for det nyopprettede offisielle organet «Anti trafficking headquarter». Saken har nå versert i rettsapparatet i to år, og Redd Barna har støttet og oppmuntret guttene som klarte å rømme og enken som har mistet sønnene sine. 42 redd barna magasinet
– Jeg savner brødrene mine Daw Win Nyunt ansikt er herjet av sorg og bekymring. Hun gråter hver dag, og håper og ber om at sønnene skal bli satt fri. Hun får ingen hjelp fra verken politi eller myndigheter på begge siden av grensen. – Jeg frykter for livene deres. Jeg vet ikke hva de blir utsatt for. Alle som prøver å rømme blir skutt – kanskje er de døde? Daw Win Nyunt ser seg om i den vesle hytten som hun og 11-åringen bor i. De har nesten ingen eiendeler, men fra en liten kiste tar hun fram et fotoalbum. Det er dette hun har igjen etter sønnene sine: bilder av to flotte tenåringer. De to sønnene skulle være tryggheten hennes i alderdommen. Nå er de borte, og hun sitter igjen med den fryktelige uvissheten om skjebnen deres. 11-årige Thura Soe sitter lenge og hører på, men så begynner han også å gråte. – Jeg savner brødrene mine. Jeg vil at de skal komme tilbake. Vær så snill, gjør alt du kan for å få dem tilbake, sier han til meg med skjelvende stemme. Etterord: Etter at Redd Barna-magasinet besøkte Myanmar i vår, falt endelig dom mot den myanmarske kvinnen som lurte ungdommer til slavearbeid. Hun ble dømt til 20 års fengsel.
– Dette klarer hun ikke å bestikke seg ut av. Hun blir sittende i fengsel, mener Redd Barnas medarbeider som har fulgt saken tett. Sønnene hennes er fremdeles vakter på fabrikken i Thailand. «Frøken detektiv» tok saken Menneskehandel foregår også innad i Myanmar, og noen ganger får det en lykkelig slutt. Som da to unge jenter forsvant fra hjemmene sine i Yangon, og «Frøken detektiv» tok saken. De er sjenerte, de to tenåringene vi møter i klubblokalene til «Komiteen for barns beskyttelse» i en bydel i Yangon. – Det var ikke penger igjen hjemme, så vi bestemte oss for å reise til et fabrikkområde i Yangon for å finne arbeid, forteller Saung og Moe. De har vært bestevenner siden barndommen og sitter tett sammen på gulvet. Når den ene ler, ler den andre. Da den ene ville ut og finne arbeid, ble den andre selvsagt med. De to jentene la ut på turen mot fabrikkområdet en tidlig morgen. Det gikk ikke lang tid før de kom i prat med en hyggelig dame som kunne hjelpe dem med å finne arbeid, du verden for et sammentreff! Før de visste ordet av det satt de to tenåringene i en taxi, de
SAVN: Det er vanskelig for Thura Soe å leve med kunnskapen om skjebnen til storebrødrene hans, som er fanget som slavearbeidere i Thailand. Han savner dem sårt.
redd barna magasinet 43
750
myanmar 1. Hvilke utfordringer ser Redd Barna for barn i Myanmar i dag? – Helse og utdanning har vært svært underfinansiert av myndighetene gjennom mange år. Dette endrer seg nå. Myndighetene kjenner at mye mer må investeres i helsesektoren, særlig ute i distriktene. Det samme gjelder for utdannelse. Mange barn går ikke på skole, og kvaliteten på skolen er lav. Sammen med humanitære organisasjoner ser myndighetene nå på hvordan utdanningssystemet kan forbedres, helt fra førskole til ferdig videregående nivå. Når det gjelder barns beskyttelse, fokuserer vi til en viss grad på demobilisering av barnesoldater fra det myanmarske militæret. På grunn av begrensede muligheter for arbeid, blir barn ofte lurt inn i hæren eller lovet jobb andre steder, gjerne ute av landet som til Kina og Thailand der de blir brukt blant annet i sex-arbeid. En av utfordringene som den unge generasjonen står overfor er mangel på utdanning og arbeid, en annen den misnøyen som er mellom ulike etniske grupper. Dette er problem vi må ta tak i. 2. Hvilken rolle har Redd Barna i å møte disse barnas behov? Særlig når det kommer til beskyttelse? – Vi tar opp problemene på alle nivåer i samfunnet. Vi jobber ute i landsbyene, der vi hjelper til med å danne grupper som fokuserer på barns beskyttelse og barns rettigheter. Når vi snakker med lokalsamfunn som har startet «Komiteer for beskyttelse av barn», forteller de om hvordan dette virker inn på barns liv og hverdag. Reformene, som har pågått siden 2011, har gitt komiteene større selvtillit, både på at de har en stemme som blir lyttet til, og at de kan ta opp flere temaer som angår barns beskyttelse, som de tidligere ikke kunne snakke om.
7. Hva er risikoen ved prosessen som Myanmar er inne i? – Alle har åpnet sine dører for alle. Det er ikke nok regulert. Mange vil inn og investere, og ta en del av det store markedet her. Noen vil bli som Thailand, mens andre advarer mot en altfor rask vekst. Samtidig er økonomisk vekst nøkkelen til å få bukt med fattigdommen. Vi er i en periode med voldsomme omveltninger, og folk ser mot valget i 2015 som en test på hvor alvorlig ment de nye endringene er.
«Barn er mest opptatt av framtiden. De er mer optimistiske enn de voksne.» Kelland Stevenson landdirektør Redd Barna, Myanmar
militære til stede. Vi prøver også å samle barn noen ganger årlig for å evaluere vårt eget arbeid: hvor fornøyd er de med Redd Barnas arbeid? Fokuserer vi på de riktige sakene? Er det noe vi kan gjøre bedre? Vi prøver å engasjere barn i alle aldre for å høre om vi kan designe programmene våre bedre.
3. Spiller Redd Barna en rolle i demokratiseringsprosessen? – Ja, det vil jeg si. Vi har tradisjonelt vært i front med å bygge kapasitet hos lokale organisasjoner, slik at de står sterkere i samtaler med myndighetene. Gjennom lokale grupper og organisasjoner tar vi opp viktige samfunnsspørsmål, som for eksempel krav om bedre sosiale tjenester. Vi legger til rette for bedre dialog mellom det sivile samfunn og myndighetene, både lokalt og nasjonalt. Vi oppmuntrer myndighetene til å investere mer i sosiale tjenester både innen helse, utdanning og beskyttelse av barn. Dette fører til demokrati på lengre sikt.
5. Hvordan ser du på den politiske og økonomiske transformasjonen som pågår akkurat nå? – Den er ekstraordinær. Endringene skjer ekstremt raskt. Til å begynne med var folk usikre på om det var helt alvorlig ment, om militærjuntaen virkelig var seriøse. Sensuren ble lettet, politiske fanger sluppet ut av fengslene og til slutt ble Aung San Suu Kyi også sluppet ut i april 2012. Det er fremdeles mange problemstillinger som må reises, ikke minst nasjonal forsoning i forhold til minoriteter. Vi ser at våpenhvileavtalene holder, og det er fantastisk! Men det har vært uro i deler av landet i 50-60 år, så dette tar tid å lege.
4. Kan barn spille en rolle i denne prosessen? – Absolutt! Vi arbeider tett med sosialdepartementet, for eksempel om barns rett til deltakelse. Nylig hadde vi et møte i departementet der barn la fram resultater av en undersøkelse om hva de ser som viktige problemstillinger. Her var blant annet representanter for det
6. Hvilken innflytelse har det militære i dag? – Mange i regjeringen, og 25 prosent av parlamentarikerne, har militær bakgrunn. Folk fra det militære har også en tydelig tilstedeværelse utover i landet på lavere nivåer. Det vil ta tid før det militære har mindre innflytelse. Men dette vil endre seg over tid.
44 redd barna magasinet
jobber lokalt for Redd Barna i Myanmar
8. Har velferden nådd ned til de fattigste? – Befolkningen håper at velstanden etter hvert vil nå de mindre utviklede områdene, og at ikke bare byene utvikler seg. Skjer det ikke, vil det bli sosialt opprør. Myanmar består av mange etniske grupper, og det er en utfordring å få til et reelt demokrati i et land med så mange folkegrupper som her. Det er viktig at de får en skikkelig representasjon og at deres stemmer blir hørt. Det er også store naturressurser som ulike folkegrupper krangler om. 9. Kan barn spille en rolle i fredsprosessene i landet? – Dette har ikke vært aktuelt før, men nå har vi en ny generasjon – det er de som skal bli ledere for landet i de neste 20 årene! Barns deltakelse er en veldig viktig del av fredsprosessen i Myanmar. Redd Barna vil bringe barn og unge fra ulike grupper sammen og få i gang en dialog der vi kan snakke om forskjellsbehandling og hvordan det kan endres. Det er lettere å gjøre dette når du er ung enn når du er eldre. Den norske regjeringen er involvert i samtaler og dialog mellom de militære og andre væpnede grupper, og det er flott. Redd Barna kan komplimentere dette ved å si: Hei, dere må se på de som blir mest påvirket av dette i neste generasjon og sikre at deres stemme kan bli hørt! Vi har gjort undersøkelser blant barn, og de unge er vel verd å lytte til! De er opptatt av saker som voksne ikke er opptatt av, men som det bør fokuseres på. Barn er mest opptatt av framtiden. De er mer optimistiske enn de voksne. De har også en større evne til å tilpasse seg og være fleksible. Det er en forutsetning at barns stemmer blir hørt i demokratiseringsprosessen for at det skal kunne bli en varig suksess. 10. Når du har reist rundt i landet – hva har rørt deg mest? – Selv i områder med stor fattigdom er det flott å se hvordan folk jobber for å forbedre livene sine. Ta for eksempel barnerettsgruppene, som vi har vært katalysator for. Folk tar virkelig imot og bruker mulighetene som de får. Det Redd Barna gjør blir satt stor pris på. Folk får muligheter nå som de bruker og som har gitt dem håp.
REDDET: Hadde det ikke vært for staheten og pågangsmotet til Lwin Oo (til venstre) og «Komiteen for barns beskyttelse», hadde muligheten vært stor for at Saung og Moe hadde endt opp som sex-arbeidere på et massasjeinstitutt.
ante ikke på vei til hvor. Taxien stoppet etter lang tid ved en restaurant. Så ble de ført inn i restauranten, og ID-kortene ble tatt fra dem. Stengt inne på restaurant Blir du fratatt ID-kortet ditt i Myanmar, blir du en ikke-eksisterende person som ikke kan gå videre på skole, få bankkort, jobb, sertifikat, pass… Den som tar ID-kortet ditt, tar fra deg det viktigeste dokumentet du har, og med det muligheten din til et verdig liv. Det er svært vanskelig å erstatte et tapt kort. – Vi trodde først at vi skulle servere eller vaske opp, men det var så mange jenter der … Vi skjønte snart at det var et massasjested, forteller Moe. – Jeg ble helt fortvilet da jeg forstod hva som hadde skjedd – gråt og ba om å få reise hjem. Men damen sa at det ikke var mulig og at vi måtte bli der. Hun hadde ID-kortene våre, så hun hadde taket på oss. De neste ukene underholdt jentene kunder, sang for dem og lærte etter hvert å massere. Kravet om at de skulle yte seksuelle tjenester økte, men de klarte å vri seg unna. De var innestengt, og dag og natt gikk i ett. Hvis de trengte å kjøpe noe, ble de fulgt ut. De fikk ikke kontakte familiene hjemme.
Redd Barna i Myanmar Redd Barna har arbeidet i Myanmar siden 1995. Våre 750 ansatte jobber på 25 kontor spredt utover i landet. Dette er i fokus for Redd Barnas arbeid: n B eskyttelse av barn (blant annet rehabilitering av barnesoldater) n B arns rettigheter (som opprettelse av komiteer for barn og voksne) n Utdanning n Ernæring og levebrød n B arns overlevelse og helse n Forebygging av hiv/aids n Forebygging av katastrofer
Fikk frigitt jentene Samtidig var familiene til jentene dypt bekymret. De pleide aldri å bli borte slik som nå. Mor til Moe tok kontakt med «Komiteen for barns beskyttelse» i bydelen. Her traff hun Lwin Mar Oo (29), som jobber frivillig ved senteret: og handlekraftige Mar tok saken i egne hender. – I komiteen vår arbeider vi med å frigi og hjelpe barn som har vært utsatt for menneskehandel og som har vært tvunget inn i militæret. Vi har lært av Redd Barna at barn skal beskyttes. Disse to jentene var mindreårige,
og vi kunne ikke tillate at noe skjedde med dem, forteller Mar. Det første hun gjorde var å gå til politiet og fikk åpnet en savnet-sak. Deretter begynte hun å samle informasjon. Yangon er en millionby, men det gikk ikke mange dager før hun hadde lokalisert jentene. – Jeg gikk til restauranten og krevde å få snakke med Saung og Moe, men ble avvist av eieren. Da gikk jeg til den lokale politistasjonen og forlangte at politiet ble med meg. Vi trengte oss inn i bakrommene, fant jentene og tok dem med ut i sikkerhet. Restauranteieren ville først ikke gi fra seg jentenes ID-kort. Men Mar truet med å dra ham for retten for å ha kidnappet mindreårige, og da ga han seg. – Da Mar fortalte at hun kom fra «Komiteen for barns beskyttelse», visste jeg at vi kom til å slippe fri og omfavnet henne, stråler Saung. De to unge kvinnene kan i dag se tilbake på en historie som fikk en lykkelig slutt, men som har gitt dem noen dyrekjøpte erfaringer. Jentene kommer aldri til å våge seg ut i millionbyen igjen på jakt etter arbeid. Saung vil gjerne lære å sy, og Moes drøm er å bli lærer. For dem, som for millioner av andre fattige i Myanmar, er livet fremdeles beinhardt. redd barna magasinet 45
893
asylbarn
barn har bodd mer enn 3 år i asylmottak
To unge om Redd Barnas kampanje:
Arbeidet for asylbarna går videre Redd Barnas arbeid for asylbarn går videre etter et spennende og innholdsrikt kampanjeår. – Vi har fått til mye. Asylbarnas stemmer er blitt hørt, sier en stolt avtroppende kampanjeleder.
46 redd barna magasinet
VIKTIG MELDING: Redd Barnas ekspertgruppe og generalsekretær Tove R. Wang overrekker Den alvorlig store meldingen fra barn som søker asyl i Norge.
STOD FRAM: Rawan ga ansikt til asylsøkerbarn. I vår kom den gledelige beskjeden om at familien har fått opphold i Norge.
UTSTILLING: Fotoutstillingen «Først og fremst barn» var laget av Redd Barnas Rebecca Jafari, og gikk land og strand rundt.
ikke minst gjennom «Den alvorlig store meldingen fra barn som søker asyl i Norge» som vi ga til Stortinget i juni. Her ble asylbarnas stemmer hørt i noe som til de grader angår dem, noe politikerne påstod var umulig å få til. Men vi gjorde det! Det er jeg svært stolt over! Når Tirill blir bedt om å trekke fram det
TEATER: Ventetiden kan bli fryktelig lang for unge asylsøkere! Ungdommer fra Hobøl asylmottak satte opp teaterforestilling bygd på egne liv.
FEST: I 2012 ble det arrangert mange fine fester og sammenkomster på asylmottak over hele landet. Her er fra Barnas Internasjonale Gatefest i Tromsø.
FOTO: REBECCA JAFARI/REDD BARNA
FOTO: ØYVIND TOFT
FOTO: REDD BARNA
LEDER MED ET SMIL: Kampanjeleder Tirill i ballbingen under familiefesten i Kristiansand Dyrepark juni 2012. Det var vått! FOTO: Sylvia Jacobsen
Forplikter – Hvor går veien videre etter «Først og fremst barn»? – Redd Barna har jobbet med asylbarn i mange år allerede og nå er det bare å fortsette det arbeidet. Det siste året har vi knekt noen koder, ikke minst ved å skape en ny nærhet til asylbarna og virkeligheten som de lever i. – Vi har fått noen gode nye «verktøy», blant annet gjennom arbeidet med fotoutstillingen fra asylmottak som nå går land og strand rundt, og med «Den alvorlig store meldingen fra barn som søker asyl i Norge». Vi forsetter å følge opp myndighetene og regjeringen, og vi tar med oss de viktigste aktivitetene videre. – Ingen kan lenger påstå at de ikke vet hvordan asylbarna har det.. Vi vet mer, og det forplikter mer, sier Tirill Sjøvoll.
FOTO: REBECCA JAFARI/REDD BARNA
Burde vært unødvendig – Det har vært så mye forskjellig; både dugnader, aksjoner, undervisning, medieoppmerksomhet og arbeidet med «En alvorlig stor melding». Skal jeg trekke fram en særlig glede, er det kanskje at vi fikk til så mange fine dugnader og at flere på den måten ble kjent med noen som bor på asylmottak. – Og hva har skuffet deg? – Det er skuffende at vi i det hele tatt må ha en kampanje som denne. Det burde være unødvendig. – Asylbarn er barn med de samme rettighetene som andre barn. Dette burde folk forstå, uten at vi måtte drive kampanje for å fortelle dem det.
«Først og fremst barn»-kampanjen for asylbarns rettigheter startet i mai i fjor. Like før sommerferien var ett år med intenst arbeid over for kampanjeleder Tirill Sjøvoll og teamet hennes. – På tide å summere opp: et år på høygir? – Ja, mye har skjedd, sier Tirill med et stort smil. – Men arbeidet er på langt nær fullført…
Asylbarna er blitt hørt – Blir barna bedre ivaretatt nå enn i fjor? – Vi har i alle fall påvirket politikerne,
DUGNAD: I fjor høst var det dugnader for å pusse opp asylmottak over hele landet. Som her fra mottaket i Ytre Arna, der malerkostene kom fram.
som har gledet henne mest i arbeidet med kampanjen, har hun vanskelig for å plukke ut noe. Kampanjen har fått til veldig mange aktiviteter, både lokalt og på nasjonalt nivå.
TEKST: elin toft
Påvirket politikere Målet for «Først og fremst barn»- kampanjen har vært å øke forståelsen for asylbarnas situasjon, at de skal bli bedre ivaretatt når de er i Norge og at rettighetene deres skal bli innfridd. Store mål, og litt vanskelig å vite om kampanjen har fått dette til, erkjenner Tirill. – Men vi vet at hundretusener av mennesker her til lands har mottatt budskapet vårt. Vi har vært på Dagsrevyen i beste sendetid, har fått leserinnlegg på trykk i både store og små aviser, holdt foredrag på skoler og laget undervisningsopplegg. Dette har ført til større forståelse for hvordan barna som kommer til Norge og søker asyl har det.
FOTO: Philip Crabtree/Redd Barna
«Det har vært en veldig bra kampanje, og det var kult å være med! Jeg har bodd på mottak selv og kjenner barnas følelser. Vi har snakket med mange politikere, og nå forstår de hva vi snakker om når vi sier at asylbarna først og fremst er barn.» Baqir, medlem av Redd Barnas ekspertgruppe FOTO: REBECCA JAFARI/REDD BARNA
«Kampanjen har vist hvordan hverdagen er for barn i asylmottak. Jeg synes vi har nådd fram til mange politikere. «Først og fremst barn»-kampanjen gir inspirasjon til å fortsette arbeidet!» Rawan, medlem av Redd Barnas ekspertgruppe
snapshots fra et år med massevis av aktiviteter:
redd barna magasinet 47
redd barna
Siden sist
P4 har donert bort overskuddet fra sin jubileumslåt til Redd Barnas arbeid. Lars Kilevold og D’Lay har laget låten «Lyden av Norge» som er blitt en sommerhit. Du kan støtte Redd Barna ved å laste ned låten fra nettet.
Hva sier du nå, Sigrid Bay?
1. Det er en stor jobb å lede Redd Barnas utlandsarbeid – hvorfor sa du ja? – Redd Barna gjør en enorm forskjell for mange barn over hele verden – hver dag. Dette er den mest meningsfulle jobben du kan ha. Å få lov å være med på dette er et stort privilegium; jeg er heldig, og samtidig ydmyk og forventningsfull.
BRENNER: Redd Barnas nye Utlandssjef Sigrid Bay (38) brenner for de svakeste og mest marginaliserte barna.
2. Hva ønsker du å få til i den nye stillingen? – Jeg vil bygge videre på Redd Barnas allerede fantastiske arbeid. Dette har jeg sett i sving på nært hold ute i felt, før jeg begynte å jobbe for organisasjonen, og jeg har blitt imponert. Samtidig kan vi alltid gi prosjektene enda høyere kvalitet og nå fram til enda flere barn.
3. Hvordan vil du gjøre det? – Ved å jobbe i tett samarbeid med landkontorene våre. Det er de som ser barnas behov på nært hold, og som vet hvor skoen trykker mest. Jeg synes også at det er viktig at Redd Barna er en tydelig stemme i den norske debatten for barn vi arbeider for internasjonalt. Vi må sørge for at barna blir hørt.
Foto: Hanne Bjugstad/Redd Barna
Sigrid Bay (38) er ny Utlandssjef i Redd Barna. Hun er statsviter, og har bakgrunn fra norsk diplomati. Bay er gift og har tre døtre på 3, 6 og 9 år. Sist leste bok er barneboka «Otto er et neshorn».
4. Hva vil du først ta fatt på som Utlandssjef ? – Vi skal ha to gode ben å stå på: nødhjelp og langsiktig arbeid, og de må støtte hverandre. Redd Barna har enormt mye å være stolt over, og det ville være flott om vi kunne få bedre fram de gode historiene.
BLE UTFORDRET: Politikerne ble utfordret i ballbingen, blant annet Per Sandberg (FrP) og Audun Lysbakken (SV).
5. Har du noen «hjertebarn»? – Jeg brenner for å nå de svakeste og mest marginaliserte barna. De er ofte de vanskeligste å nå. Akkurat nå er jeg spesielt opptatt av barn i Syria.
Vil ha folk i tale
I bingen for barna POPULÆRT INNSLAG: Marcus og Martinius på scenen i Bergen etter endt quizkonkurranse.
Foto: Elin Toft/Redd Barna
VERVER: Rafia og Hadi er blant flere ungdommer som i høst verver faddere.
48 redd barna magasinet
De står i høst på stand for Redd Barna sammen med flere andre ungdommer, og prøver å få kontakt med de som går forbi. – Vår jobb er å stoppe folk for å få flere med på laget. Vi kan alle gjøre noe for at verden blir et bedre sted, og det er fint å prate om noe som har verdi, legger Rafia til med et stort smil. Redd Barna ønsker å verve flere faddere ved å henvende seg til folk på gata og utenfor kjøpesentre, foreløpig i Østlandsområdet. Det er en tøff jobb, der ungdommene kan møte både sure miner og spydigheter. – Du må være glad i folk for å mestre dette, erkjenner Hadi. – Vi møter mange ulike meninger, og noen har veldig negative synspunkt. Da er det desto hyggeligere når folk kommer bort til oss og sier at vi gjør en flott jobb – det gir oss påfyll! For Redd Barna er jobben som ververne våre gjør svært viktig. Så gi dem gjerne noen gode ord med på veien hvis de står utenfor ditt kjøpesenter. Og bli fadder, hvis du ikke allerede er det!
Foto: Redd Barna/Øyvind Toft
– Vi kan ikke risikere at barn vokser opp som analfabeter. Alle barn har rett til å gå på skole, sier Rafia og Hadi.
PREMIER: Det vanket konkurranser, Redd Barna-magasin og premier til barna.
Suksess for sommerturné Mange har møtt Redd Barna på turne i sommer, som en del av P4’s Sommerturné. – Vi har hatt strålende sol til nå, så livet er fint på turné, sa Runar Jenssen fra Redd Barnas standplass i Bergen i midten av juli, der regnet for anledningen silte ned. Her kunne publikum få informasjon om Redd Barnas arbeid, og det vanket konkurranser til barna og fine premier.
Tema for årets Redd Barna-turne var helse og mangelen på helsearbeidere på verdensbasis. Ved hjelp av konkurranser, quiz og øvelser ble publikum gjort oppmerksom på hvor stor forskjell det er på ulike lands helsetilbud. Marcus og Martinius fra MGPjr overrakte premier til de som vant konkurransene, og etterpå framførte de populære låter til stor jubel.
Redd Barna var sterkt til stede under Arendalsuka i begynnelsen av august, og sørget for at barns perspektiv og rettigheter ble løftet fram i valgkampen. Politikerne ble utfordret på om de var på parti med barna, og fikk med seg buttons med Redd Barnas ti krav til Norges neste regjering. Redd Barna arrangerte også ungdomspartidebatt der alle partiene var representert. Temaet var internasjonalt bistandsnivå og asylbarns rettigheter i Norge. Her var både Sandra Borch (Senterungdommen), Sunniva Høiskar (AUF), Seher Aydar (RU), Hallvard Sørlien (Grønn Ungdom) og Pål Yasin Ezzari (SU) klare på at de ikke ønsket noe kutt i bistandsbudsjettet. Formann i FpU, Himanshu Gulati, forsvarte under debatten deres forslag til kutt med at det var galt å gi bistand til land med lite demokrati. AUFs Sunniva Høiskar var på sin side opptatt blant annet av at også befolkningen i land med lite demokrati trengte støtte. – Vi må bidra til at befolkningen får mulighet til å bry seg om demokrati. Det gjør de ikke når de sulter, mente hun. redd barna magasinet 49
ENGASJERT: – Det er bra med en arena der en kan engasjere seg i verden utenfor babyen, samtidig som det er høy terskel for barneskrik og bleieskift, sier Randi Hagen Eriksrud, som var på barseltreff med lille Elise (5 måneder).
redd barna
Siden sist Har laget dukkeklær i 40 år
Foto: MAI SIMONSEN/redd barna
I 40 år har frivillige i Trondheim laget dukkeklær til inntekt for Redd Barnas arbeid. Allerede på 1970-tallet startet det som skulle utvikle seg til den årlige dukkeutlodningen på Martnan. TEKST: HANNE BJUGSTAD FOTO: Ines Vujicic/Redd Barna
I Trondheim finnes det frivillige som har gitt av sin tid i over 40 år til arbeid for Redd Barna. – Vi begynte å arrangere «Barnas dag» på midten av 1970-tallet, forteller Per Johan Houen som har vært aktiv i Redd Barna Trondheim siden 1968. – Jeg husker det største arrangementet vi hadde, det var på Trondheim Stadion, med utlodninger, oppvisning av redningshunder og brannvesen. Det var til og med toppidrettsutøvere som stilte opp på konkurranser som sykkelløp på trehjulssykkel, og vi vurderte lenge å lande et helikopter på stadion. Heldigvis ble dette avverget, da noen kom på at stadion var dekket med koksgrus. Man kan tenke seg hvilken sandstorm helikopteret kunne ha laget! Etter hvert ble Barnas dag flyttet til Trondheim torg. Det var her historien med dukkeutlodningene begynte, kan Per Johan fortelle. – I disse årene drev mange organisasjoner med såkalte dukkestiger. Vanligvis med dukker og ganske enkle, ferdigkjøpte klær. Vi begynte med håndlagde dukkeklær, og dette ble veldig populært. Populært er ordet. Frivillige sjeler tilknyttet Redd Barna Trondheim har laget klær til rundt 40 dukker i året. – Årets utlodning var sannsynligvis den siste vi kan arrangere på denne måten. Prisen på dukkene er blitt så høy at det ikke er lønnsomt å fortsette utlodningene, sier Per Johan. – Vi har hatt stor glede av dukkeutlodningene. De har gitt frie inntekter, og ikke minst har de tilbudt en type arbeid for Redd Barna som våre flinke dukkeklær-produsenter har trivdes med. De har vært samlet en kveld i måneden for strikking og sying i sosialt samvær, i tillegg til alle timene hver enkelt har brukt ellers, avslutter Per Johan Houen. 50 redd barna magasinet
Vi trenger din underskrift!
Setter helsearbeidere på kartet HÅNDLAGET: Mange besteforeldre har opp gjennom årene kjøpt Redd Barna-dukker med håndlagede dukkeklær til barnebarna sine.
Redd Barna krever større fokus og økte investeringer til helsearbeidere på bistandsbudsjettet. I oktober skal vi overlevere underskriftene til den neste regjeringen. Desto flere underskrifter, desto mer tyngde bak kravet. Derfor trenger vi din underskrift. TEKST: MAI SIMONSEN OG LISA BRODSHAUG
– Jeg tror de fleste hadde snudd i døra på fødestua i Freetown i Sierra Leone, sier Marit Heiberg, leder i Den Norske Jordmorforening. Nylig fortalte hun fra et besøk i det fattige afrikanske landet på et barselstreff arrangert hos Redd Barna. «Barseltreff med vindu ut mot verden» ble arrangert som del av underskriftskampanjen «9 måneder
igjen». Der fikk 25 mødre høre hvordan fødsler og barselstid er for kvinner i andre deler av verden. Stor forbedring i Sierra Leone – Men selv om fødestua i Freetown på langt nær holder norsk standard, har det skjedd en revolusjon de siste par årene. I 2008 døde en av åtte mødre i forbindelse med barsel. Tilbudet om hjelp under fødselen var der, men kostet penger. Dermed benyttet få kvinner seg av tilbudet, og mange fødsler endte tragisk, forteller Heiberg. Da regjeringen i Sierra Leone innførte gratis helsetjeneste for gravide og barn inntil fem år i 2010, endret dette seg. Det vestafrikanske landet opplever nå stor forbedring innen barne- og mødrehelse. – I dag føder kvinner i trygge omgivelser og får kyndig hjelp. En av 23 mødre dør nå i forbindelse med barsel. Det er selvsagt fremdeles altfor mange, men det går rette veien, sier Heiberg.
barselstreff: Barnevognbrigade på besøk i Redd Barnas lokaler.
skriv under! I 2012 vedtok alle partiene en stortingsmelding om global helse. Den sier blant annet at helsearbeidere, særlig jordmødre, er avgjørende for å hindre at barn og mødre dør. Redd Barna vil sørge for at politikerne ikke glemmer hva de har forpliktet seg til, og krever økte investeringer til helsearbeidere på bistandsbudsjettet. Gå inn på www.reddbarna.no/9mnd og skriv under. redd barna magasinet 51
SETT PÅ INSTAGRAM
Redd barna ungdom
Press
LEST PÅ TWITTER aggiefrost @frostnorway 26.08.13 Gleder meg til dette viktige seminaret i Oslo i morgen! Viktig å deb. barnas plass i politikken #valg2013 @ReddBarna http://www.reddbarna.no/nyheter/barnas-plass-i-valgkampen Redd Barna @ReddBarna 14.08.13 Bra: @EspenBarthEide & @jonasgahrstore lover internasjonal utdanningssatsing som vi krever i #valg13 #påpartimedbarna http:// www.aftenposten.no/meninger/kronikker/ Mer-vekt-pa-verden-der-ute-7278657.html
#Malala! Education is our future, lyder meldingen fra Fiona. #ReddBarna lanserer rapport om utdanning i konfliktsituasjoner i anledning dagen. Les mer på reddbarna.no, og god Malala-dag!
Operasjon I år er Redd Barna så heldig å få være På Gjøvik jon. nisas sorga rbeid sama sin Dagsverk Oppark, Hedm fra er omm var engasjerte ungd Redd land og Buskerud samlet for å lære om emala, Barnas prosjekt "Voldsfrie skoler" i Guat dsHonduras og Mexico! #Reddbarna #vol sverk ndag erasjo #Op 2013 #OD oler friesk
Kampen skal vinnes!
Mai Simonsen @maisimonsen 12.08.13 Gravide Helga Lunde er nr. 150 som skrev under helsekampanjen "9 måneder igjen" i dag #arendalsuka @ReddBarna #9mnd pic.twitter.com/NftHV6yxwI Fatemeh @FatemehFE 09.08.13 Dagens eneste #ffnor går til @ReddBarna For deres fantastiske kampanje http://9mnd. reddbarna.no/. Følg og signer folkens!
SAIH @saih 09.08.13 Fremsnakking på en fredag: Vi synes at @ ReddBarna gjør masse bra for tida. F.eks fokus på skole i konflikt! BRA! http://www. reddbarna.no/nyheter/konflikt-hindrermillioner-av-barn-i-aa-gaa-paa-skole…
rna olarsirkelen! Redd Ba God sommer fra #p 4sommer#P d me n ere mm er ute på tur hele so ! #reddbarna #p4 turné. Håper vi ses
Den alvorlig store meldinga får også oppm erksomhet på #Arendalsuka. Meldinga viser hvordan det er å være asylbarn i Norge, og er laget av barna selv.
Marte @melkesyra 15.07.13 Møtte tre hærlie gutta på en prix i Stavanger som solgte håndlagde lykte til inntekt for @ReddBarna Hjertesmelt! pic.twitter. com/2vhHEpQYaM
FØLG OSS PÅ SOSIALE MEDIER!
@reddbarna
www.facebook.com/reddbarna
www.twitter.com/reddbarna
Denne sommeren har jeg blitt minnet på vensjonen om en egen klagemekanisme for om hvor fantastisk vakkert land Norge er. barn, det er brudd på artikkel 12 om barns Fjellene er høye, fjordene er dype og kystrett til å si sin mening i saker som angår linjen er lang. Ingenting er så bra som middem, og meningene skal ilegges vekt. nattssola i Bodø, festivaler, eller grilling i Norge er også ganske god på rettighetsOslo-parkene om sommeren. Jeg har blitt brudd ute i verden. Norge selger flest minnet på om hvor godt landet Norge er for våpen per innbygger og bidrar derfor til barn å vokse opp i. brudd på blant annet artikkel 6 om barns Det er en selvfølge at alle 6-åringer her rett til liv. til lands kan stroppe på seg skolesekken I hele valgkampen vi har bak oss har og gå spent til første skoledag. Det er inPRESS og Redd Barna stått på for å sette gen tvil om at når barn skader seg eller blir fokus på barns rettigheter. Mange av posyke, skal de få hjelp. Vi har et barnevern litikerne har gitt lovnader, mange av dem som gjør sitt beste for å følge med på at alle har prøvd å unngå lovnader. Til dere som har det bra. Vi har et samfunn som gir barn har gitt lovnader; det kommer vi ikke til å mulighet til å vokse opp til den personen de glemme. Til dere som ikke har gjort det; har lyst til å være. Ja, denne sommeren har uansett hvilket parti dere representerer, jeg blitt minnet om hvor godt land Norge er hvilke ideologier dere har, hva dere tjener, for barn. hvilket kjønn dere er eller hva dere heter, Men så kommer høsten, og vi blir minnet så har ingen rett eller tillatelse til å bryte om alle de tingene som ikke er så flott med barns rettigheter! Norge; blant annet at Norge bryter barns Noe av det fineste med Norge er at man rettigheter. har muligheten til å endre, man har muligI Norge blir barn og unge hver dag møtt heten til å innfri barns rettigheter. Uansett med retusjert reklame som forteller at de hvilken regjering Norge ender opp med eter feil, det er brudd på artikkel 17 som sier ter at regjeringsforhandlingene er ferdige at partene skal skjerme barn for skadelig og vi har ny regjering, vil det være mulig å informasjon. Norge vil ikke gi asylsøkende skape en endring. barn over 15 år rett på omsorg fra barneSå jeg har troa på at PRESS og Redd vernet, det er brudd på blant annet artikkel Barna kan skape varige endringer for barn, www.facebook.com/reddbarna www.twitter.com/reddbarna 2 om ikke-diskriminering. Norge har ikke fordi vi ikke er redde for å si ifra! Når barns ratifisert tilleggsprotokollen til barnekonrettigheter brytes, høres vår stemme. Vi
skal aldri slutte å tro og håpe at kampen vi kjemper for barns rettigheter er en kamp vi kan vinne. Og vi skal aldri gi opp! For PRESS og Redd Barnas stemme skal høres, også etter at valgkampen er over. «Han e lang, vinter’n, men ikke evig» sier Halvdan Sivertsen. At Norge bryter barns rettigheter har vart alt for lenge, men det skal ikke vare evig. Det skal vi sørge for! Andrea Sjøvoll Leder av PRESS-Redd Barna Ungdom
Hold deg oppdatert – følg Redd Barna på nettet www.reddbarna.no www.reddbarna.no
Bli venn med oss på sosiale medier!
Kontakt Redd Barna Besøksadresse Oslo: Storgt. 38, inngang Hausmannsgate. Postadresse: Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 09 00
52 redd barna magasinet
Redd Barna Magasinet Utgiver: Redd Barna Redaktør: Elin Toft
Ansvarlig redaktør: Ingrid Svendsen Redaksjonen er avsluttet 17. september 2013. Redd Barna Magasinet kommer ut fem ganger i året i et gjennomsnittlig opplag på cirka 110 000 eksemplarer og distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Signerte artikler står for forfatterens egen regning. Ettertrykk tillatt. Vennligst oppgi kilde. Design og presentasjon: TEFT DESIGN E-post: magasinet@reddbarna.no Trykk: Aller Trykk ISSN 1893-5133 Redd Barna-magasinet er merket med det offisielle miljømerket Svanen. Aller Trykk, som trykker dette bladet, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at hele produksjonen følger strenge miljøkrav fra råvarer til
PÅ LEIR: Thea Mathilda Erlandsen, Laura Gule og Tobias Hauan.
ferdig trykksak, inkludert valg av papirvare, kjemikalier, løsningsmidler og fargestoffer, og kan dokumentere redusert avfallsproduksjon og utslipp. Aller Trykk AS er i tillegg medlem av Grønt Punkt som sikrer og administrerer finansiering av returordningene.
Sommerleir
Innsamlingskontrollen i Norge ble etablert i 1991 som en stiftelse med offentlig godkjenning, og Redd Barna har vært medlem siden 1995. Stiftelsens formål er å ivareta allmennhetens interesser i at innsamlinger til humanitære, kulturelle og religiøse formål organiseres og gjennomføres på en betryggende måte og at midlene forvaltes forsvarlig. Synspunkter på Redd Barna-magasinet? Tips eller ideer? Skriv til oss på magasinet@reddbarna.no
foto: prESS
Redd Barnas arbeid: Redd Barna kjemper for barns rettigheter og for at alle barn skal leve et verdig liv – uansett hvem de er og hvor de bor. Vi er medlem av internasjonale Redd Barna, verdens største uavhengige bevegelse for barn, og arbeider for og med barn i mer enn 120 land. Redd Barna er en medlems- og rettighetsbasert organisasjon med rundt 100 000 faddere, faste givere og medlemmer i Norge. Vi har hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø.
Epost: giverservice@reddbarna.no Internett: www.reddbarna.no Gavekonto: 8200.01.03000 Felles telefon for alle regionkontorer: 22990900. Regionkontor i Midt-Norge: Kjøpmannsgata 5, 7013 Trondheim Postboks 261 Sentrum, 7402 Trondheim Regionkontor i Vest-Norge: Teatergaten 15, 5010 Bergen Regionkontor i Sør-Norge: Stiftelsen Arkivet, Vesterveien 4, 4613 Kristiansand Regionkontor i Nord-Norge: Storgata 88, 9008 Tromsø, Postboks 145, 9252 Tromsø Regionkontor i Øst-Norge: Storgt. 38, inngang Hausmannsgate. Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo
I juli hadde PRESS sin sommerleir på Strandheim leirsted på Nærsnes ved Oslofjorden. Her hadde vi et tettpakka program fra morgen til kveld. I underkant av 100 engasjerte ungdommer var samlet. Barneminister Inga Marte Thorkildsen og statssekretær Pål Lønseth var innom. Supermale spilte konsert, det var bading og grilling, og tradisjon tro ble det avholdt Melodi Grand PRESS. Det var kick-off på valgkampkampanjen vår: «Eldre fortjener ikke omsorg». Selvfølgelig fortjener eldre omsorg, men det gjør asylbarna også. PRESS’ere fra hele landet forberedte seg på å kjempe for asylbarna i valgkampen! redd barna magasinet 53
BEDRE FRAMTID: Barn og unge i Bangladesh får en bedre framtid gjennom Work2Learn-prosjektet.
Fluortabletter for Nicaragua For hver boks som selges av Nycodent Fluorix fluortabletter går 1 krone til Redd Barnas arbeid for helse og ernæring i Nicaragua. Gjennom prosjektet som støttes av Takeda Nycomed gis det opplæring til lokale frivillige helsearbeidere. Dette er et viktig bidrag for å gi barn i avsidesliggende områder i Nicaragua bedre tilgang til grunnleggende helsetjenester. Når du kjøper en boks Nycodent Fluorix, bidrar du til å sikre barn en trygg start på livet. Fluortablettene kan kjøpes på apotek over hele landet.
«Rund opp» for Bangladesh I juli hadde alle Princess-butikker en «rund opp»-kampanje, hvor kundene kunne runde opp beløpet de kjøpte for, og gi mellomlegget til Redd Barna. Tross ferietid ble det i perioden likevel samlet inn over 80.000 kroner og de ansatte melder om positive tilbakemeldinger fra kundene. Inntektene fra kampanjen går til Redd Barnas Work2Learn-prosjekt, som gir barn og unge i Bangladesh en trygg og sikker fremtid. Princess er fornøyd med kampanjen og ønsker å gjenta suksessen senere i år – og håper da at de vil få inn enda mer penger til Redd Barna.
En gave på
Foto: Redd Barna
Foto: Redd Barna
bedrift
NØDHJELP: Redd Barna-medarbeider deler ut brød til syriske flyktninger i Za’atari-leiren i Jordan.
Bidrag fra fond og legater Jamette og Sverre Markussens Hjelpefond har vært trofast Redd Barna-støttespiller i mange år. Hjelpefondet har tidligere gitt viktige midler til Redd Barnas nødhjelpsarbeid på Haiti, Afrikas Horn og Filippinene. I sommer fikk Redd Barna nok en gang et flott bidrag som vil brukes til blant annet katastrofehjelp for syriske flyktninger og til nødhjelp i Niger. I tillegg har Redd Barna fått en tildeling fra Bjørg Irene Backs Legat For Trengende Barn som går til prosjektet «Skolegang som nytter» i Kambodsja. Vi setter stor pris på støtten – det gjør det mulig for oss å nå ut til enda flere barn!
Takk til våre hovedsamarbeidspartnere Accenture støtter prosjekt for yrkesrettet opplæring og Redd Barnas Katastrofefond.
Dressmann støtter vårt arbeid med Work2Learn som gir unge i tekstilindustrien yrkesutdanning.
Clas Ohlson støtter Redd Barnas arbeid for utdanning i Nepal, og vårt CSR senter i Kina.
1000 kr
En gave på
Takk til våre bedriftspartnere: Beck Maskin Gruppen, Princess, COWI, IKEA, National Oilwell Varco, Norstat, Byggmakker, Nycomed, Hamar Media, Usbl, Handelshøyskolen BI, Columbus, Cultura Bank og Varner-Gruppen.
54 redd barna magasinet
Revisjons- og rådgivningsfirmaet BDO støtter Redd Barnas arbeid for utdanning og katastrofefondet.
En gave på
500 kr
300 kr
kan rekke til skolemateriell til en lærer og 80 elever.
kan gi to barn i Etiopia behandling mot livstruende infeksjoner.
Gi ledelsen en god idé De siste årene har stadig flere bedrifter valgt å gi penger til ideelle organisasjoner i stedet for gaver til ansatte eller kunder. TEKST: NINA HOPSTOCK
Bedrifter som gir en juledonasjon til Redd Barnas arbeid, er med på å hjelpe barn som trenger det mest. Både medarbeidere og kunder setter pris på at de i felleskap bidrar til en bedre verden. Hvis din bedrift ønsker å støtte Redd Barnas arbeid denne julen, finnes det flere muligheter. En juledona-
sjon kan komme i stedet for, eller som del av, julegavene til ansatte og kunder. Redd Barna har også julekort som kan levers med egen tekst og bedriftens logo. Be sjefen gi julegavene til Redd Barna Flere bedrifter bruker sosiale medier kreativt for å engasjere. Tidligere år har noen bedrifter gitt et beløp til Redd Barna for hver «like» bedriften får på Facebook i desember måned. Andre har latt facebook-medlemmer stemme fram hvilke organisasjoner som skal motta julegaven fra bedriften. Redd Barna har også gode julehjelpere i forskjellige bedrifter. Et eksempel er Hege
Aaraas i BDO. Hun har opprettet en egen facebook-side som oppfordrer ansatte i bedrifter til å be ledelsen om å gi årets julegave til Redd Barna. Siden heter nettopp det: «Vi som vil at sjefen skal gi årets julegave til Redd Barna», og blir aktiv fra oktober. I facebook-kampanjen deles morsomme ideer og gode råd for hvordan du kan påvirke din sjef. Flere bedrifter lar også hver enkelt ansatt få være med å bestemme hvilke organisasjoner som skal motta årets julegave. Ved å inkludere de ansatte i slike avgjørelser, viser bedriftene at de tar sitt samfunnsansvar på alvor og skaper engasjement på arbeidsplassen.
Gi en julegave som redder barns liv – gi en helsearbeider! – Redd Barnas helsearbeider reddet livet til babyen min, sier mamma Teresa Chauque (22) i Mosambik.
Gjennom støtte til Redd Barnas arbeid bidrar Hydro til at mange flere barn får vokse opp i livsviktige lokalsamfunn.
kan utdanne en helsearbeider.
En lokal helsearbeider kan bety forskjellen på liv og død for veldig mange barn. Hvert år dør 6,9 millioner barn av fødselskomplikasjoner og sykdommer som kan forhindres og forebygges; malaria, meslinger, lungebetennelse og diaré. Hjelp oss å utdanne flere helsearbeidere, det er en livreddende investering for lokalsamfunnet!
Det koster bare kr 1000,- å utdanne en helsearbeider. Hvor mange vil din bedrift være med på å utdanne? Se www.reddbarna.no/julen2013, send e-post til bedrift@reddbarna.no eller ring 22 99 09 00 for mer informasjon.
redd barna magasinet 55
istock
FÅ REDD BARNA-MAGASINET PÅ IPAD OG IPHONE: Nå kan du lese Redd Barnamagasinet på iPad og iPhone. Hold deg oppdatert om Redd Barnas arbeid og om kampen for barns rettigheter, både her til lands og ute i verden. Magasinet kommer fire ganger årlig og er gratis.
Støtt oss i kampen for barns rett til liv og helse For 250 kroner i måneden – eller 8 kroner om dagen er du med på å skape varige endringer i barns liv.
Bli Redd Barna fadder i dag! Send kodeord REDD BARNA til 2434 eller gå inn på reddbarna.no/fadder