Redd Barna Magasinet 2/2013

Redd Barna

magasinet 2/2013

VALG 2013:

Hvem er på parti med barna? maria amelie:

– fremtiden er fantastisk!

Helsekampanje:

Foto: LUCA KLEVE-RUUD/REDD BARNA

Fødende verden rundt forteller

Barnet som fikk leve Kampen mot barnedødelighet er en suksess, men fremdeles dør flere millioner barn altfor tidlig.

Side 10–23

B l i f a d d e r på t e l e f o n 2 2 9 9 0 9 0 0 e l l e r r e d d b a r n a . n o

Redd barna

mener

Den livsviktige helsearbeideren Tenk deg at du er høygravid og vannet går. Tenk deg at du ikke har penger til å oppsøke en klinikk fordi det koster penger. Tenk deg at du ikke får hjelp, fordi det ikke finnes en eneste helsearbeider eller jordmor i området der du bor. Tenk deg at du ligger der helt alene når du føder ditt første barn.

Jeg kom nettopp hjem fra et besøk i Sierra Leone. Der har myndighetene gjort et modig politisk grep ved å tilby gratis helsetjenester til gravide, fødende og ammende mødre og barn under fem år. Det gjør inntrykk å høre at mødre nå føler mye større grad av trygghet for seg selv og for sine små barn. Mitt håp er at andre afrikanske ledere vil la seg inspirere til å følge etter og ta modige valg på vegne av barn og kvinner. Da må vi også ha en plan for å møte behovet for flere kvalifiserte, godt utstyrte og rettferdig lønnede helsearbeidere.

Årlig dør cirka tre millioner barn i løpet av de første 28 dagene av livet, og mer enn en million dør innen de første 24 timer.

Tove Rom sa as wang gener al sek r e tær r edd bar na

RR dBBaranrana ededBarna Redd magasmag asin inet et 2/20 2/201 magasinet 2/2013 3 13

valG 2013:

Hvem er på Hvem part er påi med valGparti 2013: Barn med a?

Hvem er på Barna ? parti med valG 2013:

maria amelie

:

maria amelie: – fremtide Barna? n – fremt eriden fantast maria eramelie: fantastisk! isk!

Helsek ampan – fremtiden je: fød panje: erHelsekam fantastisk! ende føden verd de en Helsekampanje: verde run n dt fødende rundt fortelle r verden forteller rundt forteller

KLEVE-RUUD

BARNA

/REDD BARNA

Ba Ba rn rn etet Barnet so so mm fik fik kk som fikk le le veve leve

Kampen mot Kampen barne mot barnedø dødeler delighet ighet en sukse motss, barnedødelighet er er enKampen suksess, men fremdeles men s dør flere millio en suksess, menfremdele fremdeles dør dør flere ner millione barn altfor r barn altfor tidlig. tidlig.

Side flere millioner altfor tidlig.

10–23 barn Side 10–23 Side 10–23

Foto: LUCA

7.mai lanserte Redd Barna underskriftskampanjen «9 måneder igjen», for å engasjere nordmenn i kampen mot barnedødelighet, og bidra til å sikre en nødvendig prioritering av nyfødthelse. Signaturene vil overrekkes den nye regjeringen i oktober. Bli med, du også! Du kan signere på www.reddbarna. no/9mnd.

Foto: LUCA KLEVE-RUUD/REDD

Redd Barna mener vi nå må sette fokus på nyfødthelse. Årlig dør cirka tre millioner barn i løpet av de første 28 dagene av livet, og mer enn en million dør innen de første 24 timer. Den aller viktigste person for effektiv omsorg og oppfølging under fødsel, er jordmoren. Skal vi hindre disse tragediene, må vi

derfor se en kraftig økning i jordmødre spesielt og helsearbeidere generelt.

Foto: LUCA KLEVE-RUUD/REDD BARNA

Situasjonen er heldigvis utenkelig i Norge.

Dessverre er den ikke utenkelig for mange kvinner andre steder i verden. Bittesmå mennesker og mødrene deres dør fordi de ikke har tilgang på grunnleggende helsehjelp i de mest sårbare timene. Dette er dypt urettferdig og et klart brudd på Barnekonvensjonen.

Fra 1990 til 2011 sank dødeligheten for barn under fem år fra 11,6 til 6,9 millioner. Dette har Norge bidratt til, blant annet gjennom omfattende vaksinering. Vaksiner er bra, og denne innsatsen må fortsette, men vaksiner forhindrer ikke at mor eller barn dør enten før, under eller etter fødsel.

01_Cover_02

_13.indd 1

01_Cover_02_13.in

dd 1

B l i fa d d e R på t e B l i f a d d e R på l t e l e f o ne f2o2n9 2 2 9 9 0 9 0 0 9 09 00 ell elleR R dan BRanR. n aBR B l i f a d d e R på t e l e f o n 2 2 9 9 0 9 0 0 e le lRe RR eRdeddBedd an.o n .o a no

01_Cover_02_13.indd 1

Slik bruker Redd Barna sine inntekter I 2012 hadde Redd Barna 579 millioner kroner i inntekter fra faddere, givere, bedrifter og NORAD. Her ser du hvordan Redd Barnas inntekter blir brukt. n n

2 redd barna magasinet

91,3 prosent går til Redd Barnas arbeid for barn 8,7 prosent brukes til administrasjon og å skaffe inntekter

28.05.13 12:42 28.05.13 28.05.13 12:42 12:42

Forsidebildet: Mohammad er det første av fire søsken som ikke har dødd før sin ettårsdag. Les om kampen mot barnedød på side 10-23.

foto: luca kleve-ruud/REDD BARNA foto: Tommy Trenchard/Redd Barna

▲ UNDERSØKT: Den legendariske legen Maihu Jain arbeider på en av de seks Redd Barna-støttede mobile helseklinikkene i slummen i New Delhi i India. Her undersøker hun gravide Manjus store mage. ▼ STØRRE TRYGGHET: Gravide Mariama blir intervjuet av Redd Barna-ansatte. Hun lever i Sierra Leone, der myndighetene har tatt modige grep for å gi gravide, fødende og spedbarn bedre helsetjenester.

redd barna magasinet 3

katastrofer

Redd Barna i Bangladesh:

Støtter barna i tragedien Over 1100 tekstilarbeidere omkom i bygningskollapsen i Bangladesh i april. Redd Barna har i flere år jobbet for å bedre forholdene for barn og unge i denne industrien.

TEKST: HANNE BJUGSTAD OG ELIN TOFT FOTO: Redd Barna/Tanvir Ahmed

Den 24. april kollapset Rana Plaza, en åtte etasjer høy bygning i byen Savar i Bangladesh.

Rana Plaza huset hovedsakelig tekstilfabrikker, og rundt 3500 mennesker var inne i bygningen da den raste sammen.

Det var mange barn og unge i bygningen da den kollapset, og flere barn ble drept eller skadet. I tillegg kom mange barn bort fra foreldrene sine, ble foreldreløse eller ble traumatisert av det som skjedde.

Redd Barna kom straks til stedet og støttet det lokale hjelpearbeidet. Blant annet åpnet Redd Barna trygge lekeområder, der barna fikk mulighet til å leke sammen og snakke med voksne om det de opplevde. Her var barna trygge mens foreldre og andre voksne deltok i leteaksjonen.

Måtte amputere armen Mange av dem som er reddet ut av ruinene er hardt skadet. En av dem er 27 år gamle Marrium, som var inne i fabrikken da den kollapset.

Hun jobbet i en tekstilfabrikk i sjuende etasje, og lå fanget under ruinene i 38 timer før hun ble reddet. Mannen hennes døde for fem år siden, så Marrium forsørger sine barn på seks og ni år alene.

4 redd barna magasinet

Redd Barna i Bangladesh n Redd Barna har jobbet i Bangladesh i over 40 år, og hjulpet landet både under og etter frigjøringen. n Redd Barna hjelper også dem som blir rammet av flommer og sykloner, som hyppig inntreffer i landet med 150 millioner innbyggere. n Redd Barna hjelper barn og familiene deres med å forberede seg til kommende naturkatastrofer. n I følge Redd Barna i Bangladesh haster det med å utvikle effektive planer og metoder for å takle urbane katastrofer, slik som denne bygningskollapsen.

Etter å ha ligget inneklemt i ruinene i over et døgn, måtte hun amputere armen, og hun er nå bekymret for fremtiden: – Jeg var i stand til å gi barna mine skolegang med lønnen min. Nå vet jeg ikke hva som kommer til å skje framover, sier Marrium. Hun har ikke råd til en armprotese.

– Hadde jeg mistet beinet i stedet for armen, kunne jeg ha jobbet for å betale barnas skole.

De har ingen far, hvem skal se etter dem nå? spør hun.

Allerede sårbare barn Redd Barnas landdirektør i Bangladesh, Nayyar Iqbal, sier dette om situasjonen for fabrikkarbeiderne og barna deres: – Historien til Marrium viser hvordan livet forandrer seg også for de overlevende. Uten høyrearmen er ikke Marrium i stand til å sy mer. Hun må derfor finne en annen inntektskilde for å forsørge barna og foreldrene sine.

Fabrikkarbeiderne er allerede fattige og sårbare. At mange barn nå har mistet foreldrene eller opplever at de får varige skader, vil gjøre

det svært vanskelig for dem i tiden fremover.

Risikoen er stor for at de dropper ut av skolen, og at vi vil se en økning i barnearbeid, sier han.

Bedrer forholdene Redd Barna driver et spennende opplæringsprogram for unge tekstilarbeidere i samarbeid med skandinaviske klesfirmaer og lokale bedrifter. Gjennom Work2Learn-programmet får tidligere barnearbeidere en ny sjanse.

Barnearbeidere blir tatt bort fra farlig arbeid og plassert inn i et utdanningsløp som går over ett år. Programmet består av en modul med teknisk opplæring i for eksempel søm, en stilling som lærling og deretter tilbud om jobb.

– I Work2Learn undervises barna ikke bare i tekniske ferdigheter. De får også utdannelse i allmennfag, blir kjent med sine rettigheter og lærer å si ifra. På denne måten får vi også styrket dem som individer som kan kjempe for retten til et bedre liv, forteller Redd Barnas generalsekretær Tove Wang.

– Det unike med Work2Learn er at vi bryter syklusen av evigvarende fattigdom som disse barna er ofte født inn i. Programmet varer i ett år og krever mange ressurser. På den annen side er ungdommenes liv forandret for alltid når de er ferdig med opplæringen. Vi har gitt dem en utdanning som faktisk kan gi dem en jobb – og en god en - selv forholdene i Bangladesh tatt i betraktning. Vi må huske på at disse barna har bidratt til familiens økonomi fra de var 6-7 år gamle. Noen har slavet i små vevstuer i slummen i Dhaka opptil 40 timer i uken. De har aldri gått på skole, og de fleste kan ikke lese eller skrive. Dette er ingen god barndom, og det er akkurat dette vi vil endre med Work2Learn.

bygningskollaps: Kritikken mot tekstilindustrien i Bangladesh har vært hard etter bygningsulykken i slutten av april. Over 1100 mennesker omkom.

foto: Redd Barna

REDNINGSARBEID: Redd Barna og Plan responderte tidlig med støtte til lokalt redningsarbeid etter bygningskollapsen 24. april.

MISTET ARMEN: Marrium (27) var på jobb i Rana Plaza da bygningen kollapset.

Hun lå under ruinene i 38 timer, og måtte amputere armen.

prosjekt: Redd Barna driver et spennende prosjekt for unge tekstilarbeidere i Bangladesh, i samarbeid med lokale bedrifter og skandinaviske klesfirmaer. redd barna magasinet 5

katastrofer Barn rammes: Uværet som rammet Oklahoma i mai rammet barn hardt. På grunn av manglende tilflutsrom omkom et tyvetalls barn.

forebygging n Har som mål å hindre at humanitære katastrofer finner sted eller å redusere skadeomfanget ved å identifisere, evaluere og redusere risikofaktorene. n FN har regnet ut at det koster sju ganger så mye å rydde opp etter en katastrofe som å forebygge den. n Redd Barna arbeider med katastrofeforebygging i mange av de hardest utsatte landene i verden.

Mange katastofer kan forebygges – Det er viktigere enn noen gang å hindre at katastrofer skjer.

Både slike menneskeskapte som vi nylig så i Bangladesh og naturkatastrofer kan forebygges, sier rådgiver på barns helse og beskyttelse, Kristin Ingebrigtsen.

TEKST: ELIN TOFT FOTO: Redd Barna/justin clemons

Redd Barna arbeider i mange land med nødhjelp, men også med å forebygge katastrofer.

Dette kan dreie seg om både naturhendelser og menneskeskapte katastrofer.

Hvor alvorlige konsekvensene blir av en slik hendelse, vil blant annet være avhengig av sårbarheten til dem som er berørt.

– Fabrikken som kollapset i Bangladesh for en tid tilbake er et grelt eksempel på hvordan fattigdom, befolkningstetthet og jakten på maksimal profitt fikk katastrofale konsekvenser. Det aller verste er at alle dødsfallene, alle

vil øke: Den urbane befolkningsveksten virker sammen med endringer i klimaet og svake myndighetsstrukturer, og gjør sannsynligheten for katastrofer større enn noen gang før, sier Kristin Ingebrigtsen, rådgiver for barns helse og beskyttelse.

skadene, alle traumene som menneskene som oppholdt seg i fabrikken og i familiene deres, kunne vært unngått, sier Ingebrigtsen.

– Kommer vi til å se flere såkalte «urbane katastrofer» i tiden framover?

– Generelt kan vi si at økt befolkningstetthet øker sårbarheten og dermed sannsynlig-

heten for katastrofer. Mer enn 50 prosent av verdens befolkning bor nå i byer. Halvparten av dem er barn. I mange land er denne befolkningsveksten i urbane strøk slett ikke planlagt for, noe som resulterer i økende uformell bosetting, press på arbeidsplasser og økende fattigdom.

– Hvilke utslag kan dette få?

– Befolkningsveksten i byer virker sammen med endringer i klimaet og svake myndighetsstrukturer, og gjør sannsynligheten for katastrofer større enn noen gang før. Forebyggende arbeid blir dermed enda mer presserende og er noe Redd Barna jobberveldig aktivt med. Det er viktig å huske på at det er barn som rammes hardest i katastrofer som dem vi her snakker om. Redd Barna har fokus på å sikre barn. Samtidig ser vi at barn spiller en avgjørende rolle i alle typer forebygging av katastrofer.

Vi var i slutten av mai også vitne til hvordan barns sikkerhet ikke var ivaretatt da tornadoer rammet Oklahoma i USA. De fleste av barna som døde var på skolen uten tilfluktsrom.

Det er uforståelig at barn over hele verden dør fordi sikkerheten deres ikke er ivaretatt!

Støtt vårt katastrofefond på www.reddbarna.no eller på kontonummer: 7050.06.35280.

6 redd barna magasinet

norge

ærlige: Her er en del av ungdommene som ærlig deler råd og erfaringer med barnevernet.

Deler erfaringer med barnevernet 70 ungdommer mellom 12 og 22 år med minoritetsbakgrunn har delt sine erfaringer og gitt råd til barnevernet.

Redd Barna mener deres innspill er viktige for at barn og unge skal bli møtt på en best mulig måte i hjelpeapparatet.

TEKST: KRISTIN SOMMERSETH FOTO: MORTEN BRUN

– Barnevernet reddet livet mitt. Andre har kanskje en annen oppfatning av barnevernet, men jeg er glad for at de hjalp meg. Men det er viktig at barnevernet ikke ser på deg som en saksmappe eller en bok de kan slå opp i, sier en gutt på 18.

Det er Forandringsfabrikken som har invitert unge som får hjelp av barnevernet til å gi råd om hvordan barnevernet best kan møte barn og unge med en annen kulturbakgrunn.

Prosjektet er finansiert av ExtraStiftelsen, gjennom Redd Barna. Redd Barna har også gitt råd underveis i prosessen.

Siden ungdommene er eksperter på sitt eget liv, kalles de for MinoritetsProffene.

Språk og religion Ungdommene har tatt opp mange temaer, blant annet språk. Flere av ungdommene har opplevd å ikke få morsmålsundervisning etter at de kom inn i barnevernet, og dermed har de mistet språket sitt.

– Språket er noe som gjør meg til meg. Det er tragisk å reise til familien min når jeg ikke kan snakke med dem. Jeg var ni år gammel da jeg kom i barnevernet, og da mistet jeg språket mitt, sier ei jente fra Brasil.

Ungdommene er også opptatt av å få muligheten til å ta vare på sin egen religion og tro.

– Jeg er muslim. Jeg vil ta det på alvor. Men det var utrolig vanskelig å snakke om religion med de barnevernsansatte, sier en 18-åring fra Afghanistan.

– Jeg er veldig glad i religionen min. Jeg spurte om jeg kunne få dra til den etiopiske kirken, men det fikk jeg aldri, sier jenta fra Etiopia.

Vonde minner Mange av ungdommene har opplevd vold i hjemmet.

– Jeg ble flyttet brått hjemmefra, og hadde

med meg mange vonde minner. Jeg fikk psykologhjelp, for jeg hadde masse vondt inne i meg som måtte ut. Barnevernet må spørre barn om de vil ha hjelp, og se hvordan de har det. Barna må få hjelp til de er helt friske, sier ei jente.

– Jeg flyttet hjemmefra på grunn av vold og konflikter. Barnevernet må tilby psykologhjelp, ikke vente til barnet spør om hjelp. Jeg fikk hjelp til slutt. Det hjalp mye. Voksne må gi av seg selv til barn og unge som bor på institusjon, sier en gutt på 18.

Brutal overgang Flere av ungdommene var blitt akutt plassert av barnevernet, og hadde negative erfaringer med måten dette ble gjort på.

– Barnevernet flyttet både meg og søsknene mine da jeg var 15 år gammel. Det kom tre politimenn og to fra barnevernet. De kom kl. syv om morgenen, da alle sov. Jeg ville gjort det på en bedre måte. De skulle kommet i sivile klær, uten politibil. De burde gitt meg informasjon om at de ville ta alle søsknene mine også. Søsknene mine visste ingenting. Barnevernet burde tenke seg nøye om før de gjør noe, sier ei jente på 17. redd barna magasinet 7

redd barna

Foto: Daniel H. Heredero

Siden sist Følg med på radio i sommer! I hele juli og halve august, er Redd Barna med på P4s Sommerturné.

På hvert av de 29 stedene som får besøk, fra nord til sør og øst til vest, inviteres lokale kjendiser som gjester i sommerstudioet. I tillegg sendes riksdekkende radiounderholdning direkte fra P4-traileren i hver by vi besøker. Det blir konkurranser og flotte premier, musikk, aktiviteter for barn og foreldre, og ikke minst god stemning!

Vi håper på å se deg i sommer!

foto: Redd Barna/Rebecca Jafari

Sommer med P4

ETTERTANKE: Fotoutstillingen «Først og fremst barn» skal videre ut i landet.

Fotoutstilling landet rundt Foto: Kristin Sommerseth

Fotoutstillingen «Først og fremst barn» har i april og mai vært utstilt på Galleri Bølgen i Larvik.

Gjennom fotografier og kortfilm får vi innblikk i hverdagen til barn som bor i asylmottak. Utstillingen har vært godt besøkt, og Redd Barnas lokallag i Larvik har gjort en god jobb med å sitte vakt og informere om asyl og om Redd Barnas arbeid.

– Dette var en utstilling til ettertanke. Det som barna hadde å fortelle og bildene jeg har sett, fikk meg til å tenke. Bildene kommer til å sitte i meg lenge, sa Wenche Kolstad etter åpningen.

Neste mulighet til å se utstillingen er på Interkulturelt museum i Oslo. Åpning den 20. juni.

Norges dyreste sjokolade?

Da Freia auksjonerte bort sine første melkesjokolader med Munch-malerier gikk de for hele 7.000 kroner! Som om ikke det var nok, doblet Freia vinnerbudet og donerte hele summen til Redd Barna.

Maleriene er fra Munchs frise i Freias lokaler på Rodeløkka.

Du kan se Munchs verk der, eller i sjokoladehylla veldig snart.

8 redd barna magasinet

Vestlandet bød på alt annet enn sol og vår da nitten barn og unge og en gruppe med frivillige fra Redd Barna Aktiv i Bergen dro på helgetur til Hestviken i Hardanger i mai.

Men været la ingen demper på stemningen og badegleden! Stedet ligger idyllisk til ved Hardangerfjorden, og heldigvis ga snøvær og vind seg fort. Barna var straks i gang med å utforske stedet, leke med en søt hund og spille fotball. De aller tøffeste kastet seg uti fjorden for vårens aller første bad!

foto: Runa Aarre Sommarset

Aktiv helgetur

Redd Barnamagasinet på nett!

Vil du vite mer om Redd Barna-magasinet, lese tidligere numre eller laste dem ned som pdf? Du finner det du trenger på www.reddbarna.no/magasinet

Vant kamera og printer

Foto: Kristin Sommerseth

Foto: Ines Vujicic/Redd Barna

7. klasse ved Charlottenlund barneskole i Trondheim er første vinneren av trekningen i Redd Barnas postkortkonkurranse. Klassen sendte virtuelle postkort til Redd Barna der de svarte på spørsmål om hva de mener om Det magiske klasserommet, og vant et digitalkamera og en fargeprinter. I fjor arbeidet klassen med Europa, og i år må de derfor konsentrere seg om Asia og Afrika.

– Elevene har tilegnet seg mye kunnskap ved å bruke Det magiske klasserommet, forteller lærer Anniken Isaksen. Hun fortsetter: – Det er gøy og spennende å gå inn og utforske, klikke seg rundt, se filmer og teste seg selv. Vi har lært at det har skjedd ei utvikling i hvor mange barn som får gå på skole, og vi vet at Redd Barna spiller en stor rolle her.

Det magiske klasserommet finner du her: reddbarna.no/klasserom

Foto: Lars Åke Andersen/Senter for IKT i utdanningen

Engasjerte BI-studenter

trygg på nett: Barna lærer nettvett gjennom Donalds tabber.

Nettvett med Donald Alle barnehager i landet har i vår fått et eget Donald-hefte, der barn og voksne sammen kan utforske og løse oppgaver for å lære om en spennende digital hverdag som også er trygg. I bladet møter vi Donald som lærer seg «nettvett» ved å dumme seg ut på nettet. Heftet er laget for å skape diskusjon og samarbeid mellom hjem og barnehage og de laveste trinnene i skolen. Det unike Donald-bladet er laget av IKT-Norge i samarbeid med blant annet Redd Barna. Her kan du bestille et Donald-blad: reddbarna.no/nyheter/laerer-nettvett-med-donald-i-barnehagen

For sjette året på rad arrangerte engasjerte BI-studenter nylig en innsamlingsaksjon til Redd Barnas arbeid med utdanning, denne gangen i Nicaragua. BIstudentene viste stor kreativitet: alt fra banketter der det ble auksjonert bort forelesere som stiller med eksamensforberedelser for studenter, dater med representanter fra BIS-styret og andre flotte premier, samt bidrag fra bedrifter og stands. I tillegg til å gi penger selv, har mange studenter bidratt som bøssebærere under aksjonsdagene i april.

Redd Barna setter stor pris på studentenes engasjement! På bildet noen av de engasjerte styremedlemmene på BI i Nydalen: Fra venstre Celine Vindenes, Heidi Riber, Magnus Walla og Annette Egeberg. redd barna magasinet 9

Det skal så lite til for å redde livet til et barn.

Trenden de siste 20 årene har vært positiv: Stadig færre barn under fem år dør. Men tallet på barn som dør de første timene etter fødselen, går ikke ned. Løsningen er flere helsearbeidere, mener Redd Barna. Det mangler rundt fem millioner av dem i verden i dag. Med bedre oppfølging av mor og barn gjennom svangerskap, fødsel og barnets første levetid, kan flere liv reddes. Les historien om Juhi i slummen i India og om helsearbeideren som reddet barnet hennes. Bli med generalsekretær Tove Wang og lederen for jordmorforeningen, Marit Heiberg, til Sierra Leone. Les om Redd Barnas kampanje «9 måneder igjen», en underskriftskampanje for å stoppe den tragiske og unødvendige barnedødeligheten.

I INDIA : ELIN TOFT (TEKST) OG LUCA KLEVE-RUUD (FOTO) I SIERRA LEONE : HANNE MAUGESTEN (TEKST) OG INGE LIE (FOTO)

10 redd barna magasinet

FRA SORG TIL GLEDE: Juhi (25) opplevde en stor sorg da de tre første barna hennes døde. Men det fjerde barnet er sprell levende, takket være en engasjert helsearbeider og Redd Barnas mobile helseklinikk. Les historien på de neste sidene.

redd barna magasinet 11

STOR JOBB: Helsearbeider Pawan (til høyre) har fulgt Juhi tett gjennom svangerskap og spebarnstid. Hun gir helseråd til nær 2000 familier i slummen i New Delhi.

helsekampanjen «9 måneder igjen» er Redd Barnas kampanje for at flere nyfødte og mødrene deres skal overleve. Les historiene på www.reddbarna. no/9mnd. Her deler kvinner og menn fra hele verden sine tanker og erfaringer fra svangerskap, fødsel og tiden etterpå.

barnedødelighet i india 1,7 millioner barn under fem år dør hvert år i India. Av dem dør over 700 000 på sin første levedag. De fleste dødsfallene skjer på grunn av sykdommer som enkelt kan behandles, som diare og lungebetennelse, eller ved komplikasjoner under fødsel. Halvparten av alle indiske barn er underernært, og dette øker barnas sårbarhet for sykdommer.

Indias tragedie For litt over et år siden fødte Juhi (25) en gutt. – Hver gang jeg ser på ham, blir jeg så lykkelig! sier Juhi. India topper skammens liste over land i verden som mister flest barn. tekst: ELIN TOFT foto : LUCA KLEVE-RUUD/REDD BARNA

INDIA: Juhi har kjent på kroppen hvordan det er å miste barn. Ikke bare ett, men tre barn har dødd fra henne.

Hun er ikke alene om å oppleve denne tragedien. I India dør årlig 1,7 millioner barn under fem år.

Utilgjengelig helsetilbud Juhis vesle familie bor i slummen i New Delhi, i et fire kvadratmeter stort værelse som rommer alt de eier: en seng, en kokeplate, en hylle med noen eiendeler og litt klær.

Halvparten av de 17 millioner innbyggerne i New Delhi bor i slum, og det kommer tusenvis av nye innvandrere hver dag.

Her finnes det som regel verken rent vann, elektrisitet eller et fungerende avløpssystem. Det statlige helsetilbudet er ofte mange 12 redd barna magasinet

kilometer unna – utilgjengelig for fattigfolk flest.

Juhis dyrebare sønn er blitt ett år og tre måneder gammel. Muhammad Sultan ser alvorlig på oss, sminket med sot rundt øynene for å holde onde ånder borte.

Juhi gir Redd Barnas mobile helseklinikk og helsearbeideren Pawan æren for at barnet hennes er i live.

– Gud vet hva som hadde skjedd med meg og barnet hvis jeg ikke hadde møtt Pawan og fått hjelp gjennom den mobile klinikken, utbryter Juhi.

Dødsfelle Opprinnelig var Juhi og mannen bønder ute i distriktet, langt fra utdannet helsehjelp. Da barna begynte å komme, ble dette en dødsfelle.

Det første barnet de fikk, var ei lita jente som bare ble åtte måneder gammel.

– En dag fikk hun en stygg hoste mens jeg var ute på jordene og arbeidet. Da vi kom hjem om kvelden hadde hun lungebetennelse, og feberen økte utover kvelden. Det fantes ikke lege i landsbyen, og det var for sent å legge ut på den lange reisen til klinikken i nabobyen. Det regnet voldsomt den kvelden og det ble helt mørkt. Samme natt døde hun.

Det er vanskelig for Juhi å fortelle om dette som er så smertefullt, men hun vil likevel.

Historien hennes er langt fra unik, sier hun, mange indiske foreldre opplever det samme.

– Jeg mistet det første barnet mitt fordi jeg hadde så lite kunnskap. Jeg skjønte ikke engang hvor syk hun var, og håpet at hun skulle bli frisk av seg selv. Det hadde vært lettere å akseptere dødsfallet hvis jeg visste at jeg hadde gjort alt for å redde henne, sukker Juhi.

Møtte helsearbeider Pawan Etter at datteren døde, ble Juhi gravid to ganger til. Hun hadde ikke hjelp av kvalifisert jordmor under svangerskap og fødsel, og begge de to guttene døde under fødslene.

Da flyttet Juhi og mannen inn til New Delhi i håp om å finne hjelp.

Ved en tilfeldighet kom Juhi i kontakt med Pawan, en frivillig kommunal helsearbeider som har fått utdannelsen sin gjennom Redd Barna. Pawan (32) var på sin faste runde rundt i slummen da hun la merke til et nytt ansikt. De to kom i snakk, og snart hadde Juhi fortalt hele historien sin til Pawan.

– Hun gråt så mye og var så trist. Og så var hun redd, for hun var akkurat blitt gravid igjen. Da bestemte jeg meg for å gjøre alt for å hjelpe henne til å beholde dette barnet, smiler 32-åringen med varme, kvikke øynene.

Pawan har støttet Juhi gjennom hele gra-

APOTEK: Bhavna venter tålmodig på medisiner som blir delt ut fra apoteket i Redd Barnas mobile helseklinikk.

PÅ VEKTA: Utenfor den rullende klinikken har helsesøster rigget seg til for å måle og veie de minste barna.

redd barna magasinet 13

UTEN HJELP: Fayah fødte de to første barna sine ved hjelp av tradisjonelle fødselshjelpere. – En skrekkelig opplevelse, forteller hun.

viditeten: til jevnlige kontroller på den mobile helseklinikken, og til sykehus da fødselen begynte. Det ble keisersnitt – Juhi hadde kanskje ikke overlevd en ny hjemmefødsel uten kyndig hjelp.

Tenker framover Nå er Pawan på hjemmebesøk hver uke. Og godt er det, for da vesle Muhammad nylig fikk lungebetennelse, sørget helsearbeideren for å få ham innlagt på sykehus.

Juhi vokter det sovende barnet som en haukemor. Hun er bekymret for at han skal få hoste, siden hun koker mat i samme rom og det ofte oser av det dårlige kokeapparatet. Hun er også redd for at de negative tankene hun hadde under svangerskapet skal ha påvirket gutten.

– Jeg prøver ikke å tenke på barna jeg har mistet, men på barnet som lever. Jeg vil tenke framover, for jeg vil så gjerne at Mohammad skal få leve!

Pawan behersker til det fullkomne å trøste og oppmuntre mødre som Juhi. Og så er hun strålende fornøyd med hvert barn som lever opp.

Kjenner faresignal En av funksjonene til helsearbeiderne i India er å være bindeledd mellom lokalbefolkningen og det offentlige helsevesenet. Landet har leger og jordmødre, sykehus og klinikker, men for store deler av den fattige og marginaliserte befolkningen er tjenestene deres ikke tilgjengelige.

14 redd barna magasinet

Helsearbeiderne kjenner innbyggernes rettigheter, og hjelper dem i kontakten med helsevesenet. De har enkel medisinsk kunnskap, kan gjenkjenne faresignaler når noen er syke, veilede ved ukompliserte tilfeller og sende avgårde til lege eller sykehus hvis det er behov for mer profesjonell hjelp.

Pawan følger opp nær 2000 familier med rundt 10 000 personer. Hun snakker med kvinnene om graviditeter, fødsler, spebarnsstell, vaksiner og ikke minst hvordan hjemmeulykker kan forebygges.

– Fattigdom er det største problemet. Folk er så bunnløst fattige – livet er en evig kamp.

De bor trangt, og har ofte ikke råd til næringsrik mat til barna sine. Det største helseproblemet for barna er diaré på grunn av den dårlige vannkvaliteten, er Pawans erfaring.

Helseklinikk på hjul For slumbeboerne i New Delhi er de seks mobile helseklinikkene et langt steg framover.

Klinikkene blir drevet av en lokal organisasjon i samarbeid med Redd Barna, og flytter rundt i slummen etter et fast mønster. I klinikkene er det ikke bare leger, men også biokjemikere som kan analysere ulike prøver, farmasøyter og små, enkle apotek.

En av dem som har stilt seg i kø lenge før den mobile klinikken kommer kjørende til bydelen Mangolpuri i nordvestre Dehli, er Fayah. Hun er 22 år gammel og mor til Atif på tre måneder. Han har hostet de siste dagene, og hun vil gjerne at legen skal se på ham. Det

7 000 000

barn dør årlig før de fyller fem år

PÅ HJUL: De rullende klinikkene, som drives av Redd Barna i samarbeid med en lokal organisasjon, er et stort steg framover for slumbefolkningen.

redd barna magasinet 15

er flott at helseklinikken kommer til bydelen slik at hun kan få hjelp når barna er syke, understreker hun.

Fayah fødte de to første barna sine hjemme og med hjelp av tradisjonelle fødselshjelpere.

– Det var skrekkelig. Den første fødselen varte i tre–fire dager, og jeg trodde at jeg skulle dø. Da jeg ventet Asif, fikk jeg hjelp av helsearbeideren her i slummen til å komme meg til sykehus da fødselen begynte. Der fikk jeg god hjelp, var mye roligere, fikk vaksinert barnet og fikk hjelp med prevensjon. Nå har jeg tre barn, alle sønner, og jeg skulle gjerne hatt en datter også. Men ingen flere barn på meg, takk, smiler den unge moren.

Pasienter på løpende bånd Inne i klinikken er det trangt og varmt. Legen Maihu Jain er en legende blant slumbeboerne – hun arbeider konsentrert og lar seg ikke affisere av fremmede gjester. Dr. Jain bruker bare rundt to minutter på hver pasient, og har ikke et sekund å miste.

Utenfor bussen er køen lang. En av dem som venter tålmodig er Manju (25), som er gravid i sjuende måned. Dr. Jain kjenner på magen, snakker litt med pasienten og minutter etter står den gravide utenfor klinikken med en resept i hånden. Farmasøyten har rigget seg til med apoteket sitt i førerhuset og ekspederer kundene ut sidevinduet.

– Jeg føler meg litt svak og skal få kalsium og jern, forklarer Manju mens hun venter på sin tur til å bli ekspedert. - Klinikken gir trygghet for oss og for barna våre.

Forløst av svigermor Etter at hun har fått medisinene sine, inviterer Manju oss inn i det vesle husværet som hun deler med ektemannen Vinool og to små døtre.

– Mange kvinner i landsbyen som jeg opprinnelig kommer fra, har dødd under fødsler, og barn er blitt født for tidlig eller er blitt skadet. Det var svigermor som forløste meg, og hun hadde lite kunnskap. Jeg var fryktelig redd og hadde nærmest panikkanfall da jeg måtte føde hjemme.

Det andre barnet hennes ble født på sykehus, etter at ekteparet flyttet inn til byen og helsearbeideren fikk registrert henne. Denne fødselen gikk mye bedre, forteller Manju.

Også denne gangen er hun henvist til et offentlig sykehus, men ler litt når hun forteller at hun har fått en dato for innleggelse: – Jeg kan jo ikke vite når fødselen starter.

Jeg får komme til sykehuset når barnet kommer, noe annet er umulig.

16 redd barna magasinet

Redd Barna i India n Startet i 2008, med hovedkontor i New Delhi og regionskontor spredt utover i det enorme landet. n Arbeider mot den høye barnedødeligheten, i hovedsak i slumområdene i New Delhi og seks delstater. n Gir direkte støtte til fattige barnefamilier. n Kurser og lønner helsearbeidere som arbeider på grunnplanet i lokalsamfunn. n Sprer informasjon om rettigheter og offentlige tilbud som alle kan benytte seg av. n Driver politisk påvirkning for å få myndighetene til å ta større ansvar for helsen i egen befolkning.

Mat, mat, mat…

Ektemannen Vinool er bekymret for at fødselen skal begynne mens han jobber borte fra familien. Han står opp klokka fire om morgenen og selger grønnsaker fra en liten vogn som han triller rundt på gaten til det blir mørkt om kvelden. Noen dager kan han tjene 20 kroner, andre dager to kroner, mens han ikke har noen som helst fortjeneste på de dårligste dagene.

– Det er veldig bra at vi i alle fall har den mobile helseklinikken og helsearbeidere som følger opp kvinnene og barna. Penger, mat, jobb, helse, skole – dette surrer rundt i hodet mitt hele tiden. Men det jeg tenker mest på er mat, mat, mat… Det er vanskelig å forsørge familien med så lite penger som jeg tjener. Jeg er bekymret for om barna får nok å spise, og om de får nok næring. Vi har nesten aldri råd til kjøtt, og spiser som oftest ris med litt linser og grønnsaker. Og han har grunn til å være bekymret. Nær halvparten av indiske barn er underernært, noe som gjør dem sårbare for sykdommer og tidlig død.

Gleder seg til barnet Manju lytter til det mannen har å si. Hun er glad for det lokale tilbudet som Redd Barna gir kvinner og barn, men skulle gjerne sett at også mennene fikk et bedre helsetilbud.

– Mennene arbeider veldig hardt og har aldri tid eller råd til å gå til lege. Vinool er forsørgeren vår, og blir han syk, så sulter vi, forklarer hun. Så blir hun stille, stryker seg over den runde magen og smiler forsiktig. Manju setter ord på optimismen som mange i slummen har, på tross av alle vanskelighetene de møter i hverdagen: – Jeg gleder meg til at barnet kommer! Det skal få vokse opp og få utdanning. Det skal bli til noe stort. Og det skal gjøre meg stolt, sier den unge moren drømmende.

287 000

kvinner dør under fødsel hvert år

Redd Barna i India:

– Krisen må løses raskt

India er verstingen når det gjelder barnedødelighet. Ikke noe annet land mister flere barn: 1,7 millioner småbarn dør årlig av underernæring og sykdommer som enkelt kan behandles, som diaré og lungebetennelse. Det er et tall som det er vanskelig å ta inn over seg.

– Mens India har gjort store fremskritt på den økonomiske fronten, henger vi langt bak i å møte våre forpliktelser overfor barna. Redd Barna mener at denne tause katastrofen må løses raskt. Vi jobber for å skape varige endringer, sier lederen for Redd Barnas kampanje mot barnedødelighet i India, Pragya Vats (bildet). Hun lever i verdens største demokrati, som for tiden opplever en stor økonomisk oppblomstring.

– Den økonomiske veksten er ikke likt fordelt.

De som har mye fra før, får nå enda mer. De fattige og marginaliserte taper og faller enda lengre bak – dette er et politisk problem som alle politiske partier i India burde være opptatt av.

LIVSGLEDE: Livet er hardt for Manju og ektemannen Vinool.

De har lite penger til mat, og er bekymret for om barna kan få begynne på skole når de blir litt større. Men livsgleden og optimismen er der likevel: De gleder seg til at det nye barnet kommer.

Presser indiske myndigheter Indias helsebudsjett var i 2012 på beskjedne 1,2 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP). Til sammenligning bruker Norge og EU-landene 9-10 prosent av BNP på helse. Redd Barna India krever, sammen med andre humanitære organisasjoner, at helsebudsjettet i India økes til minimum 5 prosent.

– Redd Barna argumenterer for, og insisterer på, at velferd og økonomisk vekst må være bedre fordelt. Investeringer i helse og ernæring må gagne innbyggerne likt, uansett hvem de er, sier Vats, og legger til: - Det finnes egentlig ingen argumenter mot!

Redd Barna Norge støtter sin indiske søsterorganisasjon i denne kampen, noe som har vist seg å gi gode resultater: I 2013 ble helsebudsjettet i India doblet, fra 1,2 til 2,5 prosent. En stor økning, men ikke på langt nær nok til å gi de fattigste grunnleggende helsetjenester.

Pragya Vats understreker at alle barn fortjener retten til liv, uavhengig hvor de er født eller hvilket sosialt lag de tilhører.

– Det er alltid en tragedie når et barn dør. Alle barn har rett til å leve, og for familiene er det alltid en stor sorg når de mister et barn. redd barna magasinet 17

1

2

3 1

«Sønnen min var syk og underernært.

Jeg hadde nesten mistet håpet. Nå ser jeg ham utvikle seg. Jeg er lykkelig.»

Amina , Niger ia

2

«Den ni måneder lange ventetiden endte tragisk. Jeg mistet både vår nyfødte datter og min kone, Halima.»

Mohammad ( 39) , Afghanistan

3

«Plutselig sto 15 personer inne på fødestua, klare for å redde livet mitt.» mari ( 38 ) , norge

4

«Jeg var nær ved å føde i bilen på vei til en jordmor, til lyden av bomber som falt.»

Um Asmar , Syr ia

18 redd barna magasinet

1 000 000

barn dør på sin første levedag

«9 måneder igjen» er Redd Barnas kampanje for at flere nyfødte og mødrene deres skal overleve.

Les historiene på www.reddbarna.no/9mnd.

Her deler kvinner og menn fra hele verden sine tanker og erfaringer fra svangerskap, fødsel og tiden etterpå.

5

«Etter at jeg ble gravid var det helt umulig å få tak i helseforsikring. Vi har fortsatt gjeld etter fødselen og komplikasjonene som fulgte med.»

Constance (29) , Sør- Dakota , USA

6

«I de ni månedene jeg gikk gravid, bekymret jeg meg veldig for om barnet mitt ville komme til verden med HIV.» Madiwana ( 30 ) , Sør Afr ik a

5 4

6

redd barna magasinet 19

MODIG SATSING: I Sierra Leone risikerer fremdeles én av 23 kvinner å dø under fødselen.

Men Redd Barnas generalsekretær Tove Wang konstaterer at myndighetenes nye satsing på helse for mødre og barn har gitt gode resultater, og at Isatu Kamara (15) og baby Fatmata Bangura (9 dager gammel) har det bra.

nytt håp i sierra leone – Sierra Leone er et godt eksempel på hvor viktig politisk vilje er for å få til forandring, mener Redd Barnas generalsekretær, Tove R. Wang. tekst: HANNE MAUGESTEn foto : INGE LIE/REDD BARNA

Redd Barna i Sierra Leone n Sierra Leone er et av verdens farligste steder å være barn, med høy barnedødelighet og underernæring. En lang og grusom borgerkrig endte i 2002. n Redd Barna har vært i Sierra Leone siden 1999. n Vi beskytter barn i de mange konfliktene i landet. n Vi forbedrer helsetilbudet til mange tusen barn. n Vi sørger for at barn og unge får mulighet til utdanning. n Vi åpner i år nye prosjekt med fokus på ernæring og arbeidstilbud.

SIERRA LEONE: - Jeg er inspirert og imponert over det regjeringen har fått til i samarbeid med Redd Barna og andre organisasjoner, sier Wang. For tre år siden innførte regjeringen en helsereform som gir gravide, ammende mødre og barn under fem år gratis helsehjelp.

I Sierra Leone risikerer 1 av 23 mødre å dø under fødsel eller graviditet. Landet ligger på tredje sisteplass når det gjelder mødre- og spedbarnsdødelighet. Men endring er på vei.

– Det tar tid før tallene slår inn på statistikken, men jeg er veldig spent på å følge dette landet framover, forteller Wang.

I forbindelse med lanseringen av Redd Barnas årlige rapport, tilstandsrapporten for verdens mødre 2013, reiste Wang sammen med leder for den norske jordmorforeningen, Marit Heiberg, til Sierra Leone for å se hva landet har fått til.

– Noe av det viktigste den norske regjeringen kan bidra med, er å satse på utdannelse av helsearbeidere, for å forhindre at mødre og barn dør i fattige land.

drept titusener og traumatisert mange for livet. Et av fire barn døde før femårsdagen sin. En av åtte mødre døde under barsel.

President Ernest Bai Koroma ville de dystre tallene til livs og gjorde mødre- og nyfødthelse til regjeringens topprioritet.

27. april 2010 lanserte han tiltaket Free Health Care Initiative, et tilbud som skulle gi 1,5 millioner gravide, ammende mødre og barn under fem år gratis helsehjelp. Tre år senere har landet krøpet fra en sisteplass og opp til en tredje sisteplass. I en kronikk til Huffington Post understreker Koroma viktigheten av gratis helsetjenester, og viser til at regjeringen reduserte mødredødeligheten med hele 61 prosent det første året etter reformen.

Wang håper landet på sikt kan bli et eksempel til etterfølgelse.

Gratis helsehjelp For fire år siden lå Sierra Leone helt nederst på statistikken over mødre- og spedbarnsdødelighet. Elleve år med borgerkrig hadde

Enkel hjelp redder mange I Kroo Bay, et av slumområdene i hovedstaden Freetown, har regjeringen med hjelp fra Redd Barna satt opp en helseklinikk.

20 redd barna magasinet

5 000 000

helsearbeidere mangler i verden

redd barna magasinet 21

Dette kan DU gjøre: n Gå inn på www. reddbarna.no/9mnd n Gi oss din signatur Dette skriver du under på: I april 2012 vedtok alle partiene en stortingsmelding om global helse, som sier at helsearbeidere, og spesielt jordmødre, er avgjørende for å hindre at barn og mødre dør. Redd Barna ønsker å minne politikerne på hva de har forpliktet seg til i stortingsmeldingen og krever økte investeringer til helsearbeidere på bistandsbudsjettet. Underskriftene samles inn via kampanjens nettside, og overrekkes regjeringen etter valget høsten 2013

n Hjelp oss å spre kampanjen!

FELLES SAK: Marit Heiberg (leder for Den Norske Jordmorforening), Joan Shepard (president for Jordmorforeningen i Sierra Leone) og Redd Barnas generalsekretær Tove Wang har felles sak: å redde livet til fødende kvinner og til barna deres.

Mødre trenger ikke å betale for å føde her, og medisiner er også gratis. Klinikken har ingen jordmødre, men 15 frivillige helsearbeidere. Forholdene på regjeringens helseklinikker er enkle; blant annet er det mangel på medisiner. Likevel har barseldødeligheten og antall spedbarn som dør sunket drastisk på klinikker som i Kroo Bay. – Vi har ikke opplevd å miste noen mødre i barsel siden vi åpnet. Det er vi veldig glade for, sier helsearbeider Saffiatu George. Klinikken har åtte sengeplasser.

Tradisjonelt har majoriteten av kvinnene i Sierra Leone født hjemme, uten kvalifisert helsepersonell til stede. Bruken av såkalte tradisjonelle fødselshjelpere, har vært stor.

– Under en normal fødsel vil fødselshjelperne være gode støttespillere. Problemet oppstår dersom noe går galt. Da holder det ikke å være selvlært for å vite hva man skal gjøre, sier Marit Heiberg.

22 redd barna magasinet

en suksess De siste 20 årene har barnedødeligheten falt med hele 40 prosent. Dette viser at innsatsen nytter! Men dødeligheten blant de aller minste barna går ikke ned. Redd Barnas nye helsekampanje retter seg derfor særlig mot gravide, fødende og spedbarns første levemåned.

Jordmødre redder liv Jordmorutdanningen i Sierra Leone er treårig. Studentene er etterspurt, og flere reiser ut av landet for å få bedre lønn.

I dag har Sierra Leone 96 praktiserende jordmødre og to jordmorskoler.

– Etterspørselen er stor. Håpet er at vi på sikt skal ha jordmødre også på de stedene som ligger utenfor de store byene og langt unna sykehus, sier presidenten for Jordmorforeningen i Sierra Leone, Joan Shepard.

Hun forteller at helsereformen har ført til flere positive endringer. For det første er flere kvinner klar over at det er lurt å føde

på sykehus. For det andre velger stadig flere kvinner å oppsøke et sykehus når de skal føde. Helsearbeiderne er nå mer motiverte, fordi tilgangen til medisiner og utstyr er blitt bedre som følge av reformen. Og så har regjeringen økt lønningene til jordmødre og helsearbeidere.

Shepard mener utdannelse, både av helsearbeidere og befolkningen generelt, er viktig for framgang.

– En kvinne som har gått på skole er bedre rustet til å ta egne avgjørelser og vurdere mulighetene sine. Dessuten håper vi at lengre skolegang fører til at færre jenter giftes bort i ung alder.

– Hvordan ser du på framtiden til Sierra Leone?

– Jeg er stolt av å være fra Sierra Loene, og spent på hva som vil skje framover. Forandringer tar tid, men jeg tror det vil bli gradvis bedre. Nå utdanner vi flere og flere jordmødre. Derfor ser framtiden lys ut.

40 000 000

kvinner føder uten kvalifisert hjelp

Så mange barn av 1000 fødte dør før de fyller fem år:

foto: Tommy Trenchard/Redd Barna

Sierra Leone: 185

hjelp: Mariana har god kontakt med Redd Barnas medarbeider, og får den hjelpen hun trenger.

Barnedød Redd Barnas tilstandsrapport: i verden 7 millioner barn dør før de fyller fem år; det er 19 000 barn hver dag. Dødsårsakene er hovedsakelig lungebetennelse, diaré og malaria.

1 million barn dør på sin første levedag. Hovedårsaken er komplikasjoner ved fødsel og mangel på kompetent helsehjelp.

40 millioner kvinner føder uten kvalifisert hjelp, 2 millioner føder helt alene.

287 000 kvinner dør under fødsel hvert år, nesten alle bor i utviklingsland.

5 millioner helsearbeidere mangler i verden i dag, blant annet jordmødre.

1million barn dør på første levedag Hvert år dør én million barn innen 24 timer etter fødselen. Tre millioner barn dør før de har fylt en måned. Tilstandsrapporten for verdens mødre 2013 fra Redd Barna viser at verden mangler 350 000 jordmødre og fem millioner helsearbeidere.

Livets første dag er også den farligste, både for de nyfødte og deres mødre. De dystre tallene i Redd Barna-rapporten viser at 40 millioner kvinner føder hvert år uten kvalifisert fødselshjelp. To millioner av disse føder hele alene. 800 kvinner dør daglig som en konsekvens av graviditet eller fødsel.

Den gode nyheten i rapporten er at verden har gjort store fremskritt når det gjelder å forebygge død blant mødre og deres nyfødte. I 2011 døde 6,9 millioner under fem år, mot 11,6 millioner i 1990.

De tre største årsakene til dødelighet

blant nyfødte og deres mødre er komplikasjoner ved fødsel, premature fødsler og infeksjoner. Med enkle tiltak, sterkere helsesystemer og kvalifiserte helsearbeidere kunne antall nyfødte som dør reduseres med så mye som 75 prosent.

I rapporten publiseres for aller første gang en indeks over barnedødelighet på første dag, første måned og første fem år av et barns liv. Det er Somalia som topper listen, tett fulgt av andre afrikanske land sør for Sahara.

10 på topp: Finland, Sverige, Norge, Island, Nederland, Danmark, Spania, Belgia, Tyskland, Australia.

10 på bunn: DR Kongo, Somalia, Sierra Leone, Mali, Niger, Den sentralafrikanske republikk, Gambia, Nigeria, Tsjad, Elfenbenskysten.

india: 61

Norge: 3 redd barna magasinet 23

1. Hva skal ditt parti gjøre for å sikre at flere barn som utsettes for vold og seksuelle overgrep blir oppdaget og får hjelp?

2. Vil ditt parti arbeide for en avvikling av ordningen med begrensede oppholdstillatelser for enslige mindreårige asylsøkere?

foto: rebecca jafari

3. Vil ditt parti bruke minst 1 prosent av statsbudsjettet til bistand?

4. Vil ditt parti prioritere barns rett til helse og utdanning høyere i bistand- og utviklingspolitikken enn det prioriteres i dag?

foto: mats lignell

foto: luca kleve-ruud

foto: luca kleve-ruud

valg 2013

Hvem er på parti med barna?

Hva gjør de ulike partiene for å forhindre vold og overgrep mot barn? Hvordan ser de på mindreårige asylsøkere og på bistand? Redd Barna stiller spørsmål til partilederne i valgkampen for å finne ut hvem som er på parti med barna!

24 redd barna magasinet

Helga Pedersen ARBEIDERPARTIET

1. Det er vårt ansvar å sørge for at barn vokser opp i trygge og gode omgivelser, fri fra vold og overgrep. Regjeringen har derfor laget en handlingsplan og en strategi mot vold i nære relasjoner. Vi vil samtidig fortsette å

siv jensen Fremskrittspartiet 1. Fremskrittspartiet setter offeret i sentrum for kriminalpolitikken. Dette gjelder ikke minst der offeret er et barn. Vi ønsker en egen offeromsorg som skal bistå, og arbeide for ofrenes rettigheter. I tillegg vil vi fjerne foreldelsesfristen for alle overgrep mot barn, øke strafferammene for slike forbrytelser, samt gjøre det slik at staten alltid forskutterer erstatningen etter overgrep og vold. Det er også viktig å gjøre belastningen ved en eventuell rettsak så liten som mulig. FrP ønsker derfor å innføre videoopptak i alle norske domstoler, slik at barn og andre ofre som hovedregel bare skal måtte forklare seg en gang. Politiets kapasitet er også viktig for å sikre barns trygghet. Fremskrittspartiet ønsker derfor en storsatsning på politiet, med blant annet jobbgaranti for politistudenter og en halv milliard i økning av justisbudsjettet.

2. Omkring enslige mindre asylsøkere er det mye uklarhet. Har de oppgitt riktig identitet? Har de oppgitt riktig nasjonalitet? Har de oppgitt riktig alder? Har de

Hanna Marcussen og Harald Nissen Miljøpartiet De Grønne 1. MDG har et sterkt fokus på å bekjempe

vold mot barn, og har blant annet programfestet at politiets kompetanse på voldsutøvelse i familien må økes. Vi ønsker også å styrke barnevernet og krisesentrene og øke deres kompetansenivå. Andre foreslåtte tiltak, som å sette tak på klassestørrelse i barneskoler til 15 elever, samt skjerpe kravene til at alle skoler skal ha helsesøster tilgjengelig, vil kunne bidra til at vold mot barn oppdages og tas tak i.

2. Ja, og Miljøpartiet De Grønne vil gi enslige mindreårige asylsøkere langt tettere oppføl-

styrke arbeidet ved barnehusene. Vi ønsker å etablere ytterligere to barnehus slik at vi får 10 totalt. Å legge til rette for økt kompetanse og mer kunnskap er også viktig for å avdekke mer og etterforske bedre.

2. Nei, vi prioriterer å returnere unge enslige asylsøkere uten beskyttelsesbehov når de fyller 18 år slik at de kan gjenforenes med sin familie og omsorgspersoner i hjemlandet.

3. Ja, Arbeiderpartiet har programfestet at norsk bistand skal være minst 1 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI). oppgitt riktig reiserute til Norge? Reiste de alene – og hvis så – hvem finansierte reisen? Har de slekt i Norge? Og – ville ikke en gjenforening med familien i hjemlandet være den beste løsningen for barnet? Med så mange ubesvarte og vanligvis ikke avklarte spørsmål, finner Fremskrittspartiet det ikke forsvarlig å fjerne ordningen med begrensede oppholdstillatelser.

3. Nei, FrP vil heller kutte toll- og handelsbarrierer. Dette vil gi alle land mulighet til å få positiv økonomisk vekst, noe utviklingsland selv ber om når de sier «Trade, not aid!».

4. Ja, FrP har for eksempel lenge jobbet for styrking av arbeidet for helse- og vaksineinitiativer som forsøker å stanse spredningen av globale epidemier og sykdommer.

Hovedtyngden av norsk bistand bør konsentreres om utviklingen av næringslivet og infrastrukturen, formalisering av eiendomsretten, undervisning og det å skape arbeid for lokalbefolkningen. Det helt sentrale i ethvert lands utvikling er at det skapes arbeidsplasser. Med arbeidsplassene følger inntekter for den enkelte. Dette gjør at familien kan forsørges og gis en bedre levestandard, og at barn kan få utdanning.

Samtidig skapes det skatteinntekter som tillater utbygging av infrastruktur, sosiale og helsemessige tilbud. ging enn i dag. Vi vil dessuten gi amnesti og oppholdstillatelse til ureturnerbare innvandrere. Amnestiet skal gjelde for voksne som har vært i Norge i fem år og for barn som har vært her i tre år. Det må legges større vekt på hensynet til barnas beste ved vurdering av oppholdstillatelse, slik Norge er forpliktet til gjennom Barnekonvensjonen.

3. Miljøpartiet De Grønne vil bruke langt mer enn 1% av BNP i utviklingsrettede tiltak ved å målrette en betydelig del av kapitalen i Statens Pensjonsfond Utland til forskning og investering innen energi, infrastruktur, klimatilpasning og grønt næringsliv i de fattigste og mest klimasårbare delene av verden.

4. Svaret er nei. Miljøpartiet De Grønne er kritiske til mye av den bistandspolitikken som i dag føres. Vi ønsker en annen kurs der bidrag til fattige land i mye større grad rettes inn mot investeringer i landbruk, fornybar energi og grønt næringsliv slik at det skapes inntekter som myndighetene i fattige land selv får mulighet til å prioritere dit de ser ressursene behøves.

4. Vi må unngå at vi får tapte generasjoner i land som kommer ut av krig eller andre katastrofer. Derfor prioriterer Arbeiderpartiet allerede helse og utdanning veldig høyt i bistandspolitikken. Gjennom støtten til GAVI vil vi bidra til å gi alle barn tilgang på nødvendige vaksiner. Vi prioriterer arbeidet for å sikre barn og mødre grunnleggende helsetilbud. Samtidig planlegger regjeringen å bruke 1,6 milliarder kroner på bistand til utdanning og forskning på statsbudsjettet for 2013.

trine skei grande venstre 1. Her trengs en hel rekke tiltak. For eksempel vil vi ha 1000 nye helsesøstre inn i skolen som kan jobbe med dette, mer kompetanse i alle deler av hjelpeapparatet og offentlige instanser som barnehage og skole.

2. Ja. 3. Ja. 4. Ja.

Bjørnar Moxnes Rødt

1. For at barn som utsettes for vold og over-

grep blir oppdaget, er det viktig å sørge for at de ansatte i barnevern, helsetjenester, skoler og andre som jobber med barn har kompetanse og er klar over hvilket ansvar de har for å si i fra ved mistanke. Økt kunnskap om seksualitet, grensesetting og voldtekt må inn i relevante profesjonsutdannelser. I tillegg vil Rødt gi barn selv informasjon om vold, seksuelle overgrep og hvor man kan få hjelp, som en del av obligatoriske temauker på skolene. Rødt skal også jobbe for at skolehelsetjenesten minst oppfyller anbefalte normer fra Helsedirektoratet, siden dette er viktig for barns mulighet til å bli oppdaget eller varsle.

For å hjelpe barna som oppdages vil vi styrke hjelpetilbudene. Rødt jobber for tydelige og felles retningslinjer for de kommunale barnevernstjenestene slik at barn og ungdom som trenger hjelp ikke er prisgitt bydelen eller kommunen de bor i. Det trengs også bemanningsnormer som sikrer et maksimalt antall barn og familier en barnevernsarbeider skal ha ansvar for. Denne normen må gjøres veiledende for hvor mange ansatte som trengs ut i fra lokale behov i det kommunale barnevernet. Det kan ikke skje uten større budsjetter og en mer robust kommuneøkonomi.

2. Ja. Rødt jobber for at Norge overholder Barnekonvensjonen i behandlinga av mindreårige asylsøkere og at omsorg for asylsøkerbarn overføres til barnevernet.

3. Ja. 4. Ja. redd barna magasinet 25

valg 2013 Audun Lysbakken SV 1. SV vil sørge for at alle som jobber med barn og unge har kunnskap og kompetanse på å oppdage og hjelpe barn som er utsatt for vold og overgrep. Hvis vi skal gjøre en virkelig forskjell for barn, må vi samarbeide. Vi må tørre å snakke med barn og vi må tørre å spørre om det som er vanskelig. Vi må sørge for at barn vet hvor de kan ta kontakt dersom de er utsatt for vold og overgrep, eller dersom de kjenner andre barn som trenger hjelp. Vi må sørge for at hjelpetilbudet til barn og unge utsatt for vold og overgrep bygges

Knut Arild Hareide Kristelig Folkeparti 1. Det er viktig å styrke helsesøstertjenesten. Ansatte i skole og barnehage må få bedre bakgrunn for å oppdage tegn på vold og overgrep, og rapporteringsrutiner til barnevern/politi må bedres. Taushetsplikten må ikke praktiseres slik at den er til hinder for samarbeid mellom offentlige organer med taushetsplikt. Barnehusenes spisskompetanse må komme flere til gode, og det må etableres flere tilbud til barn som har vært utsatt for, eller vært vitne til, vold.

2. Ordningen med begrensede tillatelser til

Erna Solberg Høyre 1. Høyre vil sikre at alle kommuner har akuttberedskap ved å være tilknyttet en barnevernsvakt. Vi ønsker også styrket tverretatlig samarbeid i flere kommuner, og mener politiet må sørge for å registrere vold mot barn, de har i dag ikke god statistikk for dette. Høyre er opptatt av at ansatte i skole og barnehage får økt kompetanse til å fange opp og avdekke vold og overgrep, temaet må dekkes bedre i barnehagelærerutdanningen. Høyre vil også øke kompetansen i politiet og rettsvesenet om vold i nære rela26 redd barna magasinet

ut, og vi må etablere flere barnehus. Vi vil også fortsette styrkingen av barnevernet for å sikre rett hjelp til rett tid. Fristen på 14 dager for dommeravhør av barn må overholdes.

2. Ja. 3. Ja. 4. SV setter alltid barns behov først. Utdanning og helse skal prioriteres høyt i utviklingspolitikken, og målsetningen må være oppbygging av lokale offentlig tilgjengelige tilbud. Norsk utviklingspolitikk skal bidra til omfordeling og ivareta interessene til svake grupper gjennom å styrke sivilsamfunn, respektere individuelle og kollektive rettigheter og drive institusjonsbygging i fattige land. Alt dette er avgjørende for å sikre barns behov og rettigheter. Dette arbeidet vil vi prioritere også i årene framover.

Liv Signe Navarsete SENTERPARTIET 1. Den rødgrønne regjeringen har nå lagt på

enslige mindreårige asylsøkere er en ordning der barns liv settes på vent. Dette er i strid med hensynet til barns beste, og har påført unge mennesker unødige og alvorlige lidelser. Derfor mener KrF at utlendingsforskriften må endres, slik at det ikke lenger er anledning til å gi begrensede tillatelser til enslige mindreårige asylsøkere.

3. Ja, KrF går inn for at offentlig utviklingsbistand skal utgjøre minst 1 prosent av BNI og mener at globale klimatiltak må komme i tillegg.

4. Ja, og vi har årlig foreslått høyere bevilgninger til utdanning og helse enn regjeringen. KrF har nylig lagt fram et representantforslag med en rekke konkrete forslag for å økt støtte til viktige formål som vil øke skoledekningen og læringskvaliteten, slik at utbyttet av utdanningen blir bedre.

bordet forslag til lovendringer i barneloven, som vil styrke barnas retter og beskyttelse ved foreldretvister. Det betyr at samvær, verken med eller uten tilsyn, ikke skal gis i saker hvor det er tvil eller mistanke om overgrep eller voldsbruk. Senterpartiet er også opptatt av at taushetsplikten ikke skal være et hinder for tverrfaglig samarbeid, med sikte på best mulig oppfølging av utsatte barn. I den forbindelse så mener vi i Senterpartiet at kompetansen blant lærere bør økes, slik at de lettere skal kunne avdekke og varsle om mulige overgrep.

2. Dersom den enslige asylsøkeren på vedtakstidspunktet er over 16 år og ikke har annet grunnlag for opphold i Norge enn at norske myndigheter mener at søkeren er uten forsvarlig omsorg ved retur, mener Senterpartiet at tillatelse skal kunne begrenses slik at den varer fram til barnet fyller 18 år.

Senterpartiet mener det er viktig å foreta en konkret skjønnsvurdering i den enkelte sak, av om det faktisk skal gis en tidsbegrenset tillatelse, eller om man likevel skal gi en tillatelse som kan fornyes. Selv om søkeren har fylt 16 år, skal hensynet til alderen etter vårt syn likevel spille en rolle. Som del av en helhetlig vurdering bør det derfor tas hensyn til om søkeren nettopp er fylt 16 år, eller om hun eller han snart er 18 år. Andre rimelighetshensyn, som helseproblemer og tilknytningen til hjemlandet, skal også vektlegges.

Det må være forsvarlig å begrense tillatelsen ut fra hensynet til barnets beste. 3. Ja. 4. Ja.

sjoner, slik at disse sakene i større grad blir etterforsket og ført for retten. Vi vil styrke krisesentrene og andre kompetansemiljøers innsats mot vold i nære relasjoner.

2. For Høyre er det viktig at alle barn som har behov for asyl eller beskyttelse får dette.

Det må alltid foretas en individuell vurdering av om det er grunnlag for ordinær tillatelse på humanitært grunnlag. Samtidig får enslige mindreårige asylsøkere som ikke har omsorgspersoner i hjemlandet i dag en tillatelse for ett år om gangen, selv om de ikke har et behov for beskyttelse, eller det foreligger andre sterke menneskelige hensyn. Høyre støtter denne ordningen.

3. Høyre vil opprettholde et høyt nivå på norsk bistand og har ikke noe mål om å redusere fra dagens nivå. Høyre vil likevel ikke låse nivået på bistandsbudsjettet til

et prosentmål av bruttonasjonalinntekten.

Høyre ønsker en utviklings- og bistandspolitikk med fokus på resultater fremfor å rette all oppmerksomhet mot økonomiske innsatsmål. Det langsiktige målet for bistandspolitikken må være at bistanden skal gjøre seg selv overflødig. Det må i tillegg utvikles mer presise resultatmål, og kontroll og etterprøvbarhet må styrkes.

4. Utdanning for alle vil være en hovedsatsing for Høyre i bistands- og utviklingspolitikken. God utdanning, sammen med tilgang til helsetjenester, er det kanskje aller viktigste virkemiddelet for å oppnå varig utvikling og fattigdomsreduksjon. Mens andelen av bistandsbudsjettet som går til utdanning har falt betydelig under dagens regjering, vil Høyre prioritere dette feltet svært høyt.

Redd barna ungdom

Press Ha en god og barnslig valgkamp!

Da var vi i gang med valgkampen. Nesten alle partiene har hatt sine landsmøter og bestemt hvilken politikk de vil fronte i månedene fremover mot den store dagen, 9. september. Årets stortingsvalg kommer til å avgjøre hvilken politikk som skal føres i Norge fremover. Når noe så viktig skal bestemmes, noe som får konsekvenser for hele Norges befolkning, er det avgjørende at alle får en mulighet til å delta.

I kommunevalget i 2011 ble det åpnet for 20 prøveprosjekter med stemmerett for 16-åringer. Dette var en anerkjennelse av unge som reelle politiske aktører; at politikk også er viktig for oss som er unge. Det er viktig at man opprettholder engasjementet til ungdom og viser at politikk ikke er noe som bare er forbeholdt voksne, men hele befolkningen. PRESS håper på en høy valgdeltakelse blant førstegangsvelgere ved dette valget, men tror det er en lang vei å gå for å oppnå dette. Ved å diskutere saker som angår og engasjerer disse førstegangsvelgerne, inkluderer vi denne velgergruppen mer, noe som er viktig for å få dem til å stemme.

Men disse velgerne blir ikke prioritert i valgkampen. Barn og unge engasjerer seg i mange av de samme sakene som voksne, men er ikke i like stor grad en ettertraktet velgergruppe. De lurer på hvilken asylpolitikk de ulike partiene vil føre, om de er for eller imot oljeboring i LoVeSe (Lofoten, Vesterålen og Senja), om de vil privatisere

skolene og om jenter også skal innkalles til forsvaret.

I tillegg så engasjerer unge seg i saker som er relevant for livet deres der og da, akkurat som voksne. Derfor handler det ikke nødvendigvis bare om hvilke saker man snakker om i valgkampen, men også hvordan man snakker om dem. Dagens debatter er preget av tåkeleggende ord og villedende argumentasjon.

Vi som er unge i dag fortjener at debatten føres på en måte som er mulig å forstå, slik at alle kan delta på like premisser. PRESS ønsker en ærlig valgkamp! En valgkamp uten ord som «innvandringsregulerende hensyn», «konsekvensutredning», «kjønnsnøytral verneplikt» eller «forskriftsendringer».

Vi ønsker at det skal snakkes om hva ordene egentlig betyr, hva konsekvensene for politikken vil bli, og at begrunnelser ikke pakkes inn i fine ord som er vanskelige å forstå.

Rundt halvpartens av Norges befolkning kan ikke stemme ved valg. Dette får store konsekvenser for dagsorden i valgkampen.

For å endre på dette må både PRESS og Redd Barna jobbe for at politikerne skal debattere spørsmål som angår barn. Ikke minst er det viktig at vi, barnerettighetsforkjemperne, tar ansvar for å stemme på vegne av barna.

Lykke til i valgkampen, og godt valg!

Andrea Sjøvoll Leder av PRESS-Redd Barna Ungdom

Hold deg oppdatert – følg Redd Barna på nettet www.reddbarna.no

www.facebook.com/reddbarna

www.twitter.com/reddbarna

Bli venn med oss på sosiale medier! redd barna magasinet 27

od

Skal samle inn til voldsfrie skoler 31. oktober vil tusenvis av norske ungdommer samle inn penger til Redd Barnas prosjekt «Voldsfrie skoler». Operasjon Dagsverk 2013 skal bidra til at 15 000 skolebarn i Honduras, Guatemala og Mexico får en bedre og tryggere skolehverdag.

TEKST: DAVID BRÆNDELAND FOTO: LUCA KLEVE-RUUD

– Det var en stor glede og lettelse da jeg fikk en tekstmelding om at Redd Barnas prosjekter hadde vunnet årets Operasjon Dagsverk, sier prosjektleder i Redd Barna, Giti Carli Mohn.

Etter en omfattende prosess i vår valgte til slutt over 200 elevrådsrepresentanter Redd Barna-prosjektet «Voldsfrie skoler» som formål for Operasjon Dagsverk 2013.

Gjengoppgjør i skolegården Kontrasten mellom skolehverdagen til elevene som deltar på Operasjon Dagsverk og virkeligheten til elever på de mest voldsutsatte skolene i Latin-Amerika kan være vanskelig å fatte. I Guatemala, Honduras og Mexicos har rundt 6000 barn og unge blitt drept de siste fem årene – de fleste skutt.

Istedenfor å få motivasjon, respekt og trygghet, er elevenes skolehverdag preget av frykt. Frykt for at de selv eller noen av vennene deres skal bli rammet av vold eller i verste fall drap. Mange havner i skuddlinjen

mellom rivaliserende gjenger på skoleveien.

Narkotika blir åpenlyst solgt i skoleporten, og mange har blitt rekruttert til kriminelle gjenger i skolegården. Ofte er veien fra skolebenken inn i kriminelle miljøer kort.

– Mange barn lever tøffe liv med vold til hverdags, forteller Nathalie Soriar, som jobber for Redd Barna i Mexico med å hjelpe voldsutsatte barn i skolen.

God utdanning – i trygge omgivelser Det er disse elevene som skal få en bedre skolehverdag når skoleelever over hele landet ofrer en skoledag i oktober til å jobbe for Operasjon Dagsverk.

– Prosjektet «Voldsfrie skoler» skal sørge for at 15 000 skolebarn på 70 ungdoms- og videregående skoler i Guatemala, Honduras og i delstatene Chiapas og Oaxaca i Mexico får et godt læringsmiljø. Skolen skal bli et sted for læring og utvikling. Elevene skal få en utdanning tilpasset deres liv og mulighet til innflytelse på egen hverdag, både i og utenfor skolen, forteller Giti Carli Mohn.

Redd Barna vil inngå avtaler med lokale

Operasjon Dagsverk Operasjon Dagsverk (OD) er en årlig solidaritetsaksjon arrangert av, med og for ungdom. Operasjon Dagsverk drives av cirka 4 000 frivillige på rundt 650 skoler i hele landet. Grunntanken er at norsk ungdom, ved å gi én dag av sin utdanning, bidrar til å gi utdanning til ungdom i Sør. Årlig jobbes det inn cirka 30 millioner kroner på OD-dagen, som i år er 31. oktober. Norske ungdommer og Redd Barna vil gjennom OD2013 bidra til at 15 000 ungdommer ved skoler i Guatemala, Honduras og Mexico får en god utdanning i trygge omgivelser.

myndigheter og skoler om å jobbe for en skolehverdag uten vold. Lærerne skal få kompetanse i pedagogiske metoder og konfliktløsning, og elevene skal lære hvordan man løser konflikter uten bruk av vold.

En gruppe ungdommer fra de aktuelle områdene har allerede vært med på å utforme OD-prosjektet. De har beskrevet hvordan volden virker inn på deres hverdag, og foreslått løsninger på problemene. De har også foreslått hvordan alle, både jenter og gutter, kan få de samme mulighetene til utdanning. – Barnerettighetene får barn til å tenke igjennom hva som er viktig for dem.

Det kan gjøre det lettere for dem å velge bort volden, sier Nathalie Soriar.

– Gi dem arbeid!

Det er ikke første gang Redd Barna jobber sammen med Operasjon Dagsverk for å gjøre skoler til trygge og voldsfrie områder. I 2006 gikk pengene til konseptet «Skolen som fredssone» i Nepal, noe som likner en god del på årets prosjekt. Leder for årets Operasjon Dagsverk, Embla Husby Jørgensen, tror Redd Barnas prosjekt ble valgt i år blant annet fordi norske elever kan kjenne seg i problemene som beskrives, til tross for store forskjeller.

– Følelsen av frykt er universell, uansett hvor du er. Alle har kjent hvor ubehagelig det er å føle seg utrygg. Prosjektet har dessuten mange konkrete tiltak, som kan virke for å bekjempe vold i skolen, sier Jørgensen.

Hun oppfordrer alle til å engasjere seg under Operasjon Dagsverk til høsten.

– Ta gjerne kontakt med skolen i nærheten og tilby jobb til ungdom som ønsker det på OD-dagen, avslutter hun.

Bli foredragsholder – meld deg på!

I ukene før selve OD-dagen arrangeres Internasjonal Uke på mange skoler, der målet er at elevene skal lære om globale forhold samt om årets prosjekt.

Redd Barna er på leting etter flinke folk til å holde foredrag om dette temaet, som kan engasjere elever på ungdoms- og videregående skoler i Norge. Vi ønsker at du forplikter deg til å stille opp på til sammen to fulle skoledager, fordelt på ulike dager ut ifra etterspørsel fra de ulike skolene. Foredragene skal gjennomføres i skoletiden i løpet av Internasjonal Uke

28 redd barna magasinet

(14. -25. oktober) Antall bestillinger av skolebesøk varierer fra fylke til fylke, så det er fint om du har mulighet til å reise til andre steder enn der du bor. Alle foredragsholdere vil få god opplæring på et helgeseminar i Oslo fra 17.-18.august, hvor vi blant annet skal holde presentasjons- og formidlingskurs som både nye og erfarne foredragsholdere vil kunne lære mye fra. Reise og opphold i forbindelse med OD-dagen dekkes av Redd Barna. Søknadsfrist 15. juli.

For mer info: eleni.tokouzpalidis@reddbarna.no

tryggere: Disse jentene på en skole i Mexico har fått en tryggere og bedre skolehverdag takket være et av Redd Barnas programmer. redd barna magasinet 29

palestina

Et talerør for barn med knuste drømmer Cairo Arafat (54) er Palestinas første barneombud. Hun vokter barndommen i et område ødelagt av konflikt.

TEKST OG FOTO: HANNE BJUGSTAD

– Jeg har blitt fotografert mer de siste to dagene enn de siste fem årene tilsammen, sier det palestinske barneombudet sjenert når hun besøker sine norske kollegaer i Redd Barna.

Som representant for verdens ferskeste barneombud, utnevnt i fjor, ble hun godt mottatt på Norgesbesøk tidligere i vår. Under besøket møtte hun norske myndigheter, medier og det norske barneombudet, Anne Lindboe.

Barndom «på vent» Selv om forskjellene på de to ombudenes arbeid virker åpenbare, finner barneombudene Lindboe og Arafat også likheter. Begge er viktige talerør for barns rettigheter, og begge startet som barneombud sommeren 2012. Men mens Lindboe tok over et kontor som har eksistert siden 1981 og er verdens eldste, startet Arafat et helt nytt kontor i Palestina i august 2012. Cairo Arafat er ikke i tvil om at barneombudet i Palestina allerede fyller viktige funksjoner.

– Palestina er et skjørt område ødelagt av konflikt, forteller Arafat.

– Det politiske presset er konstant, og barnas behov plasseres ofte «på vent». Dette syns jeg er kortsiktig tenkning. Det fins ingen «i morgen» når det gjelder barn: barndommen deres skjer nå. Her kommer barneombudets mandat inn, mener hun.

– Vi skal ikke tvinge gjennom bestemmelser, men være en positiv katalysator for barnas rettigheter. Forandringer kan og bør finne sted.

Barnas beskytter Cairo Arafat har lenge vært opptatt av barns rettigheter. Hun er født i USA av foreldre med 30 redd barna magasinet

barneombudet i palestina Barneombudet i Palestina ble opprettet i 2012.

Vervet som barneombud er frivillig og ulønnet, og er i dag besatt av Cairo Arafat som jobber i Redd Barna Palestina. Ombudet er plassert i flere byer, og Cairo Arafat jobber fra kontor i Ramallah, Gaza, Jerusalem og Vestbredden. Det er syv lønnede ansatte på de regionale kontorene.

redd barna-rapport Redd Barna-rapporten Gaza’s children falling behind (2012) viser at blokaden av Gaza har svært negative konsekvenser på barnas helse. Blant annet er 10 % av barna under fem år så underernærte at det hemmer deres utvikling. I tillegg lider hele 54 % av befolkningen i Gaza av matmangel, dette tilsvarer 428 500 barn.

palestinsk bakgrunn, og vokste opp der. Som klinisk barnepsykolog fattet hun ekstra interesse for barnas situasjon da hun flyttet til Palestina i 1990.

– I Palestina har befolkningen daglig kontakt med misbruk, vold og væpnet konflikt, forteller hun.

– Jeg lurte veldig på hvordan dette livet påvirket barna, men barna og deres problemer var usynlige i den offentlige samtalen. Dette til tross for at barn utgjør halve befolkningen!

Engasjementet har ført til oppdrag for FN og de palestinske myndighetene, og i 2010 begynte hun sitt arbeid for Redd Barna i Palestina.

På samme tid erkjente de palestinske myndighetene at barns rettigheter ikke ble godt nok ivaretatt. I samarbeid med Redd Barna laget myndighetene sin første rapport om temaet, som ble ferdig i 2011. Rapporten la grunnlaget for opprettelsen av et eget barneombud.

Knuste drømmer – Det er nok å ta tak i for Palestinas barneombud, forteller Arafat.

– Barns rettigheter krenkes ofte, for eksempel av okkupasjonen i Gaza, der barn kan opp-

leve å mangle viktige medisiner. Dette handler også om politisering av barn; de lærer altfor tidlig at verden er urettferdig.

I tillegg har vi faktorer som fattigdom og arbeidsledighet. Det er ikke enkelt å fortelle foreldre som strever med å sette mat på bordet hvor viktig det er at barna deres får leke og utfolde seg. Vi må huske at vi aldri kun snakker med en mor. Vi snakker med en flyktning, som er datter av en flyktning, som igjen er barn av en flyktning. Hele tiden forholder vi oss til mennesker med knuste drømmer og fortvilelse. Det hjelper ikke bare å peke på problemene; vi må også forklare hvorfor de finnes.

Først da kan vi gjøre noe med det.

Barnas deltakelse Barneombudet har også andre planer for framtiden.

– Den største utfordringen framover vil være å få flere unge til å ta utdanning, mener hun.

– Her må vi nå veldig forskjellige grupper: barna selv, foreldrene, opinionsledere, politikere og samfunnet generelt. De voksne må høre på hva barna har å si, og involvere dem i prosesser som dreier seg om deres fremtid.

– På nasjonalt nivå vil vi jobbe for å få til et lovverk som er mer tilpasset barns behov. Barn har rett til et sted å klage, et sted de kan ta saker til retten, et sted som er tilrettelagt for dem. Dette er nøkkelsaker for barneombudet framover. Vi former også et ungdomspanel som kan hjelpe barneombudet framover, og et ungdomsråd, sier Arafat.

For selv om Cairo Arafat er veldig engasjert, kan hun kanskje trenge litt hjelp. Barneombudet i Palestina er ennå definert som et ulønnet verv, så Arafat gjør denne jobben frivillig i tillegg til sin stilling i Redd Barna Palestina. Men hun har sju fast ansatte på regionale kontorer rundt om i Palestina.

– Det er mye å gjøre, men jeg blir ikke sliten av dette, avslutter Arafat.

– Jeg ser på det som et privilegium å få jobbe for barns rettigheter.

428 500

barn i Gaza lider av matmangel

Palestinas første barneombud: UTDAnNING: – Den største

stemmer fra gaza FOTO: Maria Hallberg/Redd Barna

utfordringen framover vil bli å få flere unge palestinere til å ta utdanning, mener Cairo Arafat, barneombud i Palestina.

FOTO: Maria Hallberg/Redd Barna

Uten mat i seks dager Mahmood var hjemme og spilte på datamaskinen sin da den første bomben nådde Gaza i november 2012.

– Jeg skvatt til og ble veldig redd da jeg hørte bomben, og jeg sprang med det samme ned til resten av familien og søsknene mine.

Der ble Mahmood værende under hele den åtte dager lange krigen. Hver dag hørte de hvordan bombene traff i området rundt huset deres.

– Jeg var veldig redd at bombene skulle treffe huset vårt, forteller han.

Etter to dager gikk familien tom for mat.

Matforsyninger fikk de ikke før krigen var over seks dager senere. Mahmood forteller at han kjenner en som ble drept under krigen, en 18 år gammel gutt i nabolaget.

Håper på en lys framtid – Alle barn i Gaza under fire år har opplevd to kriger. Hva disse barna har opplevd og følt på kroppen er vanskelig å fatte. Barn er blitt så vant til bomber og skyting at de hører på lyden hvilken type bombe som faller. Barna er traumatiserte, har psykiske problemer og sliter med adferdsvansker, sier Osama, som er sikkerhetsansvarlig for Redd Barna i Gaza.

– Gaza er nøkkelen til fred og forsoning.

Folk her er tolerante og tåler mye. Jeg håper på en lys fremtid. Vi i Gaza fortjener og har rett på en fremtid hvor barna våre kan leke uten å være redde, og hvor de trygt kan gå på skolen hver morgen. redd barna magasinet 31

asyl

GIR VIDERE: Instruktørene Tom Stubs og Peter Harris har i vinter hatt flere workshops med unge asylsøkere – resultatet av de kreative prosessene skal formidles videre til unge som kommer til Norge for å søke asyl.

Knekker norske koder De tegner reisen til Norge, skriver dagbok om opplevelsene på asylmottaket og bruker rollespill for å beskrive glede, fortvilelse og frustrasjon. Unge asylsøkere får hjelp av kreative metoder til å uttrykke seg. Og erfaringene deres kan bli viktige for andre unge som kommer alene til Norge.

TEKST OG FOTO: ELIN TOFT

32 redd barna magasinet

– Hvordan kan vi løse problemer som vi står overfor i Norge? Hva kan vi finne på når vi ikke lenger kan gjøre som før?

Et titalls ungdommer, to engelske instruktører, ansatte i Trondheim kommune og et par frivillige fra Redd Barna er på workshop i Stjørdal i Trøndelag. Her jobber de intenst med å knekke noen norske koder.

Ungdommene, åtte gutter og to jenter, er asylsøkere fra Kurdistan, Marokko og Somalia som alle har kommet alene til Norge. Noen har fått opphold, men har ikke noe sted å bo fordi ingen kommune vil ta imot dem. Andre venter fremdeles i spenning på svaret fra UDI. Får de bli? Eller blir det avslag?

Leker og forteller De engelske instruktørene Peter Harris og Tom Stubs skal sammen med ungdommene lage et hefte som forteller om hvordan det er å være ung asylsøker i Norge. Heftet skal gis til barn som kommer til Norge for å søke asyl, og skal inneholde både tekster og tegninger som forteller om unges erfaringer, og gi tips, råd og

fakta om Norge. Peter Harris jobber til daglig med drama og teater, mens Tom Stubs felt er film og animasjon.

– Da dere kom til Norge, var noe vanskelig, spør Peter. – Alt var vanskelig, for alt foregår jo på norsk, er det spontane svaret fra en gutt.

– Kroppsspråket er vanskelig å forstå, sier en annen gutt. – Ja, de bruker mye kroppsspråk, sier en jente. – For ikke å snakke om ansiktsuttrykk! sukker en annen.

Samtalen foregår på en lett blanding av norsk, engelsk og somalisk. Men gruppen leker, tegner og bruker teknikker som ikke forutsetter språk også.

– Leken får fram hvordan vi tenker kreativt når vi står overfor vansker; når vi må finne på noe helt nytt, forklarer Peter.

Tegner den ukjente reisen Det er tegning som står øverst på agendaen til gruppen. Arian, som kom alene til Norge som 15-åring, sier det slik mens han jobber med tusjer og papir: – Det er så vanskelig å forklare hva jeg har opplevd med ord. Det tar lang tid.

3 563

barn bor i norske asylmottak

«UDI-mannen»: Mens ungdommene forteller om sine erfaringer i møte med UDI, tegner Tom «UDI-mannen».

TEGNER REISEN: – Jeg glemmer aldri sulten, tørsten og angsten, sier Arian, som har tegnet den fryktelige reisen fra kurdisk Irak til Norge.

Men nå har jeg tegnet hele historien min, selv om jeg ikke er særlig flink til å tegne.

Arian har tegnet det han liker og er glad i på et ark: Duer, mamma, mat. På det neste arket har han tegnet det han savner: familien sin, byen, naturen, elven der han pleide å bade med kompiser. På de to siste arkene har han tegnet den livsfarlige, ukjente reisen.

– Jeg var bare femten år da pappa og onkelen min sendte meg av gårde. Jeg skjønte at jeg skulle reise, men visste ikke at jeg skulle til utlandet. Det var en fryktelig reise gjennom Kurdistan, Iran, Tyrkia, Hellas, Italia, Frankrike (eller Spania, jeg vet ikke sikkert hvor jeg var), Danmark, Sverige og til sist til Norge. Jeg glemmer aldri sulten, tørsten og angsten, forteller Arian på nesten feilfritt norsk.

Da Arian kom til Trondheim, som han aldri hadde hørt om, bestemte han seg for å lære norsk. På asylmottaket fylte han veggene med lapper med norske ord. Og så snart han fikk muligheten, begynte han på norskkurs. Arian har nå fått opphold i Norge, er bosatt i Trondheim og studerer.

ALENE: Arian (fremst i bildet) kom alene til Norge da han var femten år. Nå støtter han andre unge i samme situasjon.

– Jeg er med på dette prosjektet fordi det er viktig å hjelpe andre unge asylsøkere. Og det er nyttig for meg å jobbe med min egen historie.

Får fortalt opplevelsene Peter ser utover rommet der ungdommene arbeider intenst med å fortelle historiene sine på papir. – De har klart den vanskelige reisen, har overlevd og er her nå. De har hatt det vanskelig underveis, men har fått det til. Historiene deres er unike og samtidig har de mye felles.

Her er de ikke alene, men kan dele opplevelsene med hverandre. De lærer å kommunisere, lytte og lære.

– De har oppnådd mye, men vi bygger dem ikke opp som helter, understreker Tom. – Den vanskelige reisen og de vonde opplevelsene hjemmefra kan ha vært traumatiserende. Det er godt for unge asylsøkere å åpne opp for hva de har opplevd. Og så er det nyttig for andre unge asylsøkere som kommer til Norge å få lære om landet og om møtet med myndighetene. Det er flott at ungdommene her deler sine erfaringer.

«Hallo Norge, her er jeg!» n I prosjektet «Hallo Norge, her er jeg!» skal unge asylsøkere i Norge lage et ressurshefte med blant annet tegneserier, som kan gi barn og unge som kommer til Norge som asylsøkere god og realistisk informasjon om hva som venter dem i ulike deler av prosessen. n Heftet skal utformes slik at det kan brukes aktivt av leseren, med plass til egne tegninger, tekster og notater. n Det vil bli ferdigstilt høsten 2013 og skal deretter distribueres til framtidige asylsøkerbarn og voksne som jobber på mottak. n Prosjektet er finansiert av ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering, og gjennomføres av Redd Barna i samarbeid med Wolf and Water Art Company.

redd barna magasinet 33

asyl

Maria Amelie:

– Bruk dagboken som bestevenn Hva gjør du nå?

1. Hva jobber du med?

– Jeg er journalist med ansvar for arbeidsliv og utdanning i Teknisk Ukeblad.

2. Hva gjør du på fritiden?

– Jeg ser mye film, trener, reiser, strikker, leser og møter venner. I tillegg deltar jeg som frivillig i dagbokprosjektet.

3. Hvorfor engasjerer du deg i unge asylsøkere?

– Fordi jeg har vært asylsøker selv og vet mye om hvordan de har det. Å delta i dette prosjektet er det minste jeg kan gjøre.

4. Hva forbinder du med ordet «trygghet»?

– Rutine. Å tørre å tenke fremover og planlegge. Det å kjøpe tre pakker sukker i stedet for én og én hver gang.

5. Hva tenker du om fremtiden din?

– At jeg har den, og det er fantastisk.

«Dagbok – å forstå livet gjennom egne ord» n Prosjektet «Dagbok – å forstå livet gjennom egne ord» er finansiert av ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering og gjennomføres av Redd Barna. n Gjennom prosjektet legger vi til rette for at asylsøkerungdom skal utvikle skriveglede og tilegne seg kunnskap om hvordan bruke tekst for å fremme et budskap. n Dagbokskriving gir ungdommene et sted å utrykke glede, sorg, frustrasjon og sinne, og vil kunne ha en positiv effekt på deres psykiske helsesituasjon. n Ungdommene som deltar er mellom 13-18 år, bosatt på asylmottak.

34 redd barna magasinet

– Da jeg var asylsøker, var det å skrive som å fortelle alt til en bestevenn som hørte på meg og forsto meg. Det forteller Maria Amelie, som nå holder dagbokkurs for unge i samme situasjon.

TEKST: SILJE BERGGRAV FOTO: JON WANG/REDD BARNA

Vonde følelser, bekymringer, savn, men også gode opplevelser – alt bør ned på papiret, mener Maria Amelie. Journalisten og forfatteren som selv har fått asyl i Norge, har sammen med Redd Barna utviklet prosjektet «Dagbok – å forstå livet gjennom egne ord».

Dette er et skriveprosjekt for barn og unge på asylmottak, inspirert av Marias egne erfaringer med dagbok.

– Før jeg reiste hjemmefra, ga min mor meg en dagbok. «Skriv alt du føler», sa hun.

«Det er ikke sikkert jeg alltid kommer til å være der for deg, men du kan alltid fortelle hva du føler til en dagbok.» Og jeg skrev og skrev og skrev. Dagbokskriving bidro til å gjøre meg mindre ulykkelig da jeg vokste opp på asylmottak, forteller Maria i dag.

Tidlig voksne Maria Amelie sier at det viktigste målet for kurset, som så langt er avholdt på tre asylmottak på Østlandet, er at ungdommene lærer å bruke skrivingen som terapi.

– Vi gir eksempler på skrivesjangre og forklarer hvordan man går fram for å skrive dagbok, hvorfor det er verdt å bruke tiden sin på. Jeg bruker eksempler fra min egen bok og forteller at en dagbok kan hjelpe dem til å komme gjennom en hverdag uten lyspunkter, sier hun.

Maria opplever at mange av ungdommene hun møter, ser nytten av dagbokskriving.

– Selv om vi snakker gjennom tolk, er det lett å nå fram til dem. Når man hører historiene deres om alt de har vært gjennom, forstår man at de er modne for alderen. Av og til er det nesten litt skremmende og trist at livet har gjort dem så voksne som de er, sier hun.

Maria har stor tro på å bruke kreativitet for å håndtere vanskelige følelser.

– Jeg tror læring generelt er ekstremt viktig for unge asylsøkere. Mange av dem er unge, men får ikke lov til å gå på videregående skole. De er unge mennesker fanget i en voksen verden, mange blir boende på asylmottak de beste ungdomsårene av sitt liv og går glipp av det vi tar for gitt: å kunne lære, realisere seg selv, studere, feste, forelske seg.

I stedet sitter de på et asylmottak og venter, sier hun.

Eget språk Maria forteller at hun stadig hører eksempler på at unge asylsøkere bruker kreativitet og utvikler egne strategier for å mestre en livssituasjon der språkproblemer, fremmed kultur og savn etter familien bare er noen av utfordringene.

– På ett av mottakene fortalte ungdommene at de hadde funnet opp nye ord – blant annet begrepet «chum chum», som kan beskrive alt og ingenting, i mangel av et felles språk. «Send meg saltet» blir for eksempel «Pass me the chum chum». Opprinnelig skal det ha startet med en somalisk jente som trengte bind, men ikke turte spørre den mannlige ansatte. «Jeg trenger chum chum for jenter». Han forsto umiddelbart!

Maria sier hun legger vekt på å formidle til ungdommene at det er sider ved livet de selv har kontroll over.

– Gjennom kurset prøver jeg å få fram at selv om du er i en håpløs situasjon, bestemmer ikke Utlendingsnemnda hele livet ditt.

Du har fortsatt mulighet til å drømme, og til å lege deg selv fra ting som har skjedd tidligere, sier hun.

SKRIVEGLEDE: – Dagbokskrivingen gjorde meg mindre ulykkelig da jeg vokste opp på asylmottak, sier Maria Amelie.

Nå hjelper hun asylungdom til å utvikle skriveglede.

redd barna magasinet 35

bedrift BDO sponset endringsprosess:

– Nyttig med et blikk utenfra Redd Barna har den siste tiden gått gjennom store endringer. – I denne vanskelige prosessen har vi hatt kjempegod nytte av BDOs kompetanse.

Noen har sett oss utenfra og kunne stille de riktige spørsmålene, sier utlandsjef Gunnar Andersen.

TEKST: ELIN TOFT OG BERNT DILLUM

De siste tre årene har tretti Redd Barnaorganisasjoner slått seg sammen til én stor internasjonal organisasjon. Dette har særlig fått betydning for Redd Barnas utlandsavdeling, selve hjertet i organisasjonen. Tidligere gikk kontakten direkte mellom Redd Barna og landkontorene. Nå måtte en ny funksjon opprettes som bindeledd mellom Redd Barna og Internasjonale Redd Barna. Her jobber medarbeidere med mange års fartstid, som nå har fått helt nye oppgaver.

Gjør jobben bedre – BDO har ledet oss gjennom en prosess der vi har analysert våre mål, muligheter og roller. De har hjulpet oss til å tenke strategisk, og har fått oss til å se på oppgavene våre med nye øyne, forteller seksjonsleder Gemma Langaard.

– Hva har det betydd for Redd Barna?

– Det har ført til en ny organisering der vi jobber mer effektivt, både i forhold til eksterne kontakter og i forhold til andre avdelinger «på huset». Dette gjør at vi får gjort jobben vår bedre: vi får ut mer penger til barn, sier Langaard. – Det gjør ekstra godt når vi vet at dette en tjeneste som vi ikke kunne ha finansiert av egen kasse. At BDO stilte en seniorarbeider til rådighet i en kritisk periode, har fått organisasjonsutviklingen inn på rett spor, bekrefter Gunnar Andersen.

– Vi måtte etablere et helt nytt arbeidsområde, og gi medarbeidere nye roller og nye plasseringer i organisasjonen. Dette mente vi var godt forberedt i forkant av sammenslåingen, men så er det dette med teori som møter virkeligheten. Det er vanskelig å få godt til så store endringer.

Samfunnsansvar i praksis For BDO har oppdraget for Redd Barna også vært en nyttig og interessant erfaring.

– Redd Barna er den første bistandsorganisasjonen vi har jobbet med. Det har gitt oss mange interessante og lærerike utfordringer, sier Marianne Rygvold, Senior Manager i BDO Rådgivning. Hun karakteriserer samarbeidet med Redd Barna som en ny erfaring og en viktig referansekunde for BDO. Dessuten har 36 redd barna magasinet

Marianne Rygvold, Senior Manager i BDO Rådgivning.

Fakta om BDO BDO er en revisjons- og rådgivningsvirksomhet med nærmere 1200 medarbeidere (økonomer, revisorer og advokater) ved kontorer over hele Norge. BDO tilbyr tjenester innen revisjon, rådgivning, skatt og avgift samt foretaksservice. Internasjonalt er BDO til stede i nærmere 138 land og teller 50 000 ansatte.

fakta om pro bono Pro bono-arbeid er arbeid som utføres frivillig og ubetalt som en tjeneste fra bedrifter til det offentlige samfunnet, for eksempel til humanitære organisasjoner. Pro bono-arbeid innebærer at bedrifter bidrar med sin kompetanse til andre som normalt sett ikke hadde hatt mulighet til å betale for den.

Redd Barna vært en veldig morsom kunde å jobbe med: – Vi opplever at de er takknemlige for den jobben vi gjør. Og for oss oppleves det å jobbe med Redd Barna som veldig meningsfullt og spennende arbeid.

– Hva gjør det å arbeide med en organisasjon som Redd Barna for bedriften deres?

– Gjennom pro bono-arbeidet vi gjør for Redd Barna, viser vi vårt samfunnsansvar i praksis. Det er viktig for oss å bidra på områder som skaper utvikling i samfunnet vårt, og gjennom dette skape motivasjon hos våre mennesker og kunder slik at disse ønsker å identifisere seg med BDO, understreker Rygvold.

– Dette har fått «hjertet» i organisasjonen til å fungere maksimalt, legger Gemma Langaard til. – De endringene som har kommet i etterkant av BDOs workshoper og strategiarbeid har vært viktige for Redd Barna, og for vår mulighet for å jobbe best mulig for barn, sier Langaard.

redd barna magasinet 37

FOTO: Inge Lie/Redd Barna

MER EFFEKTIV: Redd Barnas utlandsprogram har gått igjennom en stor omorganisering etter at Redd Barna ble en del av Internasjonale Redd Barna, med støtte fra blant annet BDO. Dette har gjort organisasjonen mer effektiv, slik at enda mer midler går ut til arbeid for barn. På bildet ser vi Randi Saure, som for to år siden arbeidet med beskyttelse av barn i den store flyktningleiren Dollo Ado på grensen til Somalia. Saure er nå stasjonert i Sør-Sudan.

bedrift ny skole: Glade barn har fått ny skole i Kambodsja.

Vil bli professor!

Redd Barnas bedriftspartner, Beck Maskin Gruppen, støtter rehabilitering og utvidelse av Prek Sway-skolen i Kambodsja. Skolen ligger på Koh Rong-øya sør-vest i Kambodsja. Inger og Owe Beck har selv et feriested nær Koh Rong-øya, og etter deres første besøk i Prek Sway-landsbyen så Beck-familien det store behovet for å bedre barnas levekår. De kontaktet umiddelbart Redd Barna for å høre om de kunne bidra til å gi barna utdanning.

Møte med barna – Vi besøkte nylig skolen, forteller Owe Beck.

– Det var en utrolig opplevelse. Nå får hele 142 glade barn undervisning med et håp for fremtiden, sier han. Prosjektet inkluderer også etterutdanning av lærere, bygging av latriner og brønner samt utstyr til skolen. Under besøket på Koh Rong-øya fikk Beck-familien møte foreldre som har dannet en komité for oppfølging av skolen, og de fikk snakke med flere av elevene. – Det rørte meg veldig da en jente holdt tale og fortalte at hun skulle nå gå på skolen så lenge hun kunne.

Hun vil bli professor, forteller Inger Beck.

Bouvet Reklamebyrå BBF 11 Foto: Ole Musken / Palookaville

en slutt kan bli en begynnelse

raus gave fra statoil-ansatte Mange Statoil-ansatte valgte å gi sin julegave for 2012 til Redd Barna. Gaven på 2,9 millioner kroner er et fantastisk bidrag til Redd Barnas arbeid med å forebygge og lindre barns lidelse. Bidragsytere som Statoil setter Redd Barna i stand til å bidra til å løse utfordringene som vil bringe barna ut av fattigdom og elendighet. Redd Barna vil sikre at gaven viderefører og forsterker Statoils samfunnsengasjement. Redd Barna investerer i bærekraftige sosiale prosjekter som styrker lokal kapasitet og dermed også sikrer langsiktig, bærekraftig verdiskapning.

Ny bedriftspartner Redd Barna ønsker Stelton velkommen som ny bedriftspartner. Julen 2013 får bedrifter mulighet til å kjøpe gaver fra Stelton til kunder og ansatte, samtidig som de støtter Redd Barnas arbeid. Vi er også glade for at både Columbus og Princess har forlenget sine bedriftssamarbeidsavtaler med Redd Barna og vil fortsette å gi betydningsfull støtte til vårt arbeid i 2013.

Når ditt liv en gang er over; hvilken arv er vel bedre enn å kunne gi barn en god start på sitt?

En testamentarisk gave til Redd Barna, er å gi barn over hele verden en reell mulighet til et bedre liv.

Pengene du gir brukes til utdanning, helsearbeid og hjelp til krigs- og katastroferammede barn.

Størrelsen velger du naturligvis selv, men stort eller lite: Din gave kan bli en begynnelse på et bedre liv for svært mange barn.

For mer informasjon og gratis juridisk hjelp, kontakt oss på 22 99 09 00, eller les mer på www.reddbarna.no/testamentarisk

Testamentariske gaver

are kalvø

time out

Dette vil vi sjå Det blir lett nok snakk om kva og kven vi helst vil sleppe å sjå i gatene om sommaren. La oss heller snakke om kva og kven vi gjerne vil sjå i gatene om sommaren. Eg har nokre forslag: Ein fyr sovande på ein fluktstol utanfor butikken sin.

Gode venner. Både av oss sjølve og av kvarandre.

Iskrem som smeltar.

Ein ikkje spesielt god, men ganske sveitt, gatekunstnar som lagar dyr av ballongar.

Folk som smiler til framande.

Skilt eller plakatar, openbart skrivne i stor fart, etter dagar med regn, med tekst som: «Uteserveringa er open!!!»

Ein du gjekk på skule saman med, som du ikkje har sett på mange år, og som ikkje har andre planar dei neste fire timane enn å prøve den uteserveringa.

Menn i dress som stoppar midt i gata, lèt att auga og solar seg i eit par minutt før dei går vidare.

Redd Barnas arbeid: Redd Barna kjemper for barns rettigheter og for at alle barn skal leve et verdig liv – uansett hvem de er og hvor de bor. Vi er medlem av internasjonale Redd Barna, verdens største uavhengige bevegelse for barn, og arbeider for og med barn i mer enn 120 land. Redd Barna er en medlems- og rettighetsbasert organisasjon med rundt 100 000 faddere, faste givere og medlemmer i Norge. Vi har hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø.

Kontakt Redd Barna Besøksadresse Oslo: Storgt. 38, inngang Hausmannsgate. Postadresse: Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 09 00

Joggarar som har gitt opp og sett seg ned på den same uteserveringa.

Folk som held kvarandre i hendene.

Basar.

Menn i dress som stoppar midt i gata, lèt att auga og solar seg i eit par minutt før dei går vidare.

Unge folk på veg til festival som om dei var dei første i verda.

Ukjende politikarar som driv valkamp.

Favorittartisten min.

Folk i på alle måtar upassande tskjorter.

Veldig blide, veldig solbrente folk.

Folk som prøver å verve deg til noko dei har skikkelig trua på.

Ein gatesongar som syng ein song du hadde gløymt på ein måte du ikkje trudde var muleg.

Turistar som ikkje skammar seg over å vere turistar, som går med kartet oppslått og blikka oppover og framover.

Folk som går bort til rådville turistar og spør om dei treng hjelp.

Halvgode tjue-tretti år gamle tv-seriar i reprise på ganske sein kveldstid.

Familiar der alle har kjøpt seg nye sommarklede før ferien.

Rare shortsar.

Epost: kundesenteret@reddbarna.no Internett: www.reddbarna.no Gavekonto: 8200.01.03000 Felles telefon for alle regionkontorer: 22990900.

Regionkontor i Midt-Norge: Kjøpmannsgata 5, 7013 Trondheim Postboks 261 Sentrum, 7402 Trondheim Regionkontor i Vest-Norge: Teatergaten 15, 5010 Bergen Regionkontor i Sør-Norge: Stiftelsen Arkivet, Vesterveien 4, 4613 Kristiansand Regionkontor i Nord-Norge: Storgata 88, 9008 Tromsø, Postboks 145, 9252 Tromsø Regionkontor i Øst-Norge: Storgt. 38, inngang Hausmannsgate. Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Redd Barna Magasinet Utgiver: Redd Barna Redaktør: Elin Toft

Redaksjonen er avsluttet 28. mai 2013.

Redd Barna Magasinet kommer ut fire ganger i året i et gjennomsnittlig opplag på cirka 110 000 eksemplarer og distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Signerte artikler står for forfatterens egen regning. Ettertrykk tillatt.

Vennligst oppgi kilde.

Design og presentasjon: TEFT DESIGN E-post: magasinet@reddbarna.no Trykk: Aller Trykk ISSN 1893-5133 Redd Barna-magasinet er merket med det offisielle miljømerket Svanen. Aller Trykk, som trykker dette bladet, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at hele produksjonen følger strenge miljøkrav fra råvarer til ferdig trykksak, inkludert valg av papirvare,

kjemikalier, løsningsmidler og fargestoffer, og kan dokumentere redusert avfallsproduksjon og utslipp. Aller Trykk AS er i tillegg medlem av Grønt Punkt som sikrer og administrerer finansiering av returordningene.

Innsamlingskontrollen i Norge ble etablert i 1991 som en stiftelse med offentlig godkjenning, og Redd Barna har vært medlem siden 1995. Stiftelsens formål er å ivareta allmennhetens interesser i at innsamlinger til humanitære, kulturelle og religiøse formål organiseres og gjennomføres på en betryggende måte og at midlene forvaltes forsvarlig.

Synspunkter på Redd Barna-magasinet?

Tips eller ideer? Skriv til oss på magasinet@reddbarna.no

redd barna magasinet 39

FOTO: redd barna

Postabonnement Returadresse Redd Barna Magasinet Postboks 6902 St. Olavs Plass 0130 Oslo

Ha en fin sommer!

Støtt oss i kampen for barns rett til liv og helse For 250 kroner i måneden – eller 8 kroner om dagen – er du med på å skape varige endringer i barns liv.

Bli Redd Barna fadder i dag!

Send kodeord REDD BARNA til 2434 eller gå inn på reddbarna.no/fadder