Redd Barna-magasinet 2/2015

Redd Barna

FRANK KJOSÅS

KAMPANJE

UTFORDRER IDRETTEN OM OVERGREP

NORAD

LAGAR FILM FOR REDD BARNA

MIDDELHAVET

– VI STOLER PÅ REDD BARNA

FOTO: JONAS GRATZER/REDD BARNA

magasinet 2/2015

– EUROPA MÅ VÅKNE

NEPALS JORDSKJELVKATASTROFE:

NÅ TRENGER BARNA HJELP B L I F A D D E R PÅ T E L E F O N 2 2 9 9 0 9 0 0 E L L E R R E D D B A R N A . N O

REDD BARNA

MENER

Sterk i troen!

Det er vi i felleskap som skaper den framtiden vi vil ha. I fellesskap kan vi bygge trygge grunnmurer i og rundt barn.

RR dBBaranrana ededBarna Redd magasmag asin inet et 2/20 2/201 magasinet 2/2015 5 15

KAMPANJE KAMPANJEUTFO

RDRER UTFORIDRE DRER TTEN OVERGREP UTFORDRER OM OVERGREP IDRETTEN KAMPANJE IDRETT OM EN

NEPALS JORD SKJELVKA NEPAL

B L I FA D D E R PÅ T E B L I F A D D E R PÅ L T E L E F O NE F2O2N9 2 2 9 9 0 9 0 0 9 09 00 ELL ELLER R DAN BRANR. N ABR B L I F A D D E R PÅ T E L E F O N 2 2 9 9 0 9 0 0 E LE LRE RR ERDEDDBEDD AN.O N .O A NO

I 2014 hadde Redd Barna 610 millioner kroner i inntekter fra faddere, givere, bedrifter og Norad. Her ser du hvordan Redd Barnas inntekter blir brukt.

2  REDD BARNA MAGASINET

87,8 prosent går til Redd Barnas arbeid for barn 12,8 prosent brukes til administrasjon og å skaffe inntekter

MIDDELHA MIDDEL MIDDELHAVET VET HAVET

– EUROP – EURO – EUROPA A PA MÅ VÅKNE MÅVÅKNE VÅKNE MÅ

S JORDSKJELVKATASTTASTROFE: NÅ TRENGEROFE: NEPALS JORDSKJELVKATASTROFE: NÅ TRE NGER R BA RN RN AA HJLP HJE ELP NÅ TRENGERBA BARNA HJELP

SLIK BRUKER REDD BARNA SINE INNTEKTER n n

FRANK FRANK KJOSÅS FRANK KJOSÅS KJOSÅS

LAG LAGAR AR FILM LAGAR FILM FILM FOR FOR REDD FOR REDD REDD BARNA BARNA BARNA

D BARNA

OM OVERGREP NORAD NORAD – VI STOL ER PÅ – VI STOLE REDD R BARN PÅ A NORAD REDD BARNA – VI STOLER PÅ REDD BARNA

BARNA

Det finnes ikke noe mer destruktivt enn å miste troen. Når mange mister motet og blir desillusjonerte samtidig, blir det farlig. Det kan endre synet på virkeligheten og verden rundt oss. Det kan vi ikke la skje. Vi må stå side om side med de som kjemper for fredelige løsninger, de som bygger opp landsbyer etter jordskjelv og de som kommer hit som flyktninger på leting etter trygghet. Det er vi i felleskap som skaper den framtiden vi vil ha. I fellesskap kan vi bygge trygge grunnmurer i og rundt barn. Du er med, og ditt engasjement gjør en forskjell.

TOVE ROM SA AS WANG GENER AL SEK R E TÆR R EDD BAR NA

GRATZER/RED

Barna finnes der i alle konflikter. De kan være fanget i kryssild i Syria. De kan være stuet sammen under dekk i en båt på Middelhavet, eller bli brukt som våpen i krigføring. Tragedier, voldshandlinger og grusomheter skyller inn over

Barn trenger å få tilbake hverdagen sin. De trenger en trygg grunnmur å stå på. Mødre og fedre i kriserammede familier gjør alt for å gjenskape denne. Overlevelseskraften er enorm. Den er like slående hver gang og den slutter aldri å overraske meg. Når vi møter medmennesker i akutte kriser er det vår jobb å hjelpe til og støtte dem, slik at de klarer å finne tilbake til en form for normalitet. De vet og jeg vet at bare slik kan barna få tilbake en hverdag med trygghet, lek og læring.

FOTO: JONAS

Hun og mange andre mødre har gitt meg innsikt i hvordan det er å være mor i krig. Disse mødrene mobiliserer livskraft og bygger opp igjen den grunnmuren og den trygge rammen barna trenger for å komme seg gjennom alt det vonde. Når de klarer å gjenvinne troen på at det nytter, må vi også vise omverdenen at vi har tro på en bedre framtid. Det går an å gjøre noe! Det nytter å hjelpe!

Noen opplever kanskje at det er lett å bli desillusjonert når lidelsen blir stor og ondskapen grenseløs. Jeg kan også bli det, men møtet med mødre som Yezidikvinnen i Irak og barn som har funnet igjen smilet gir meg alltid troen tilbake. Jeg vet det kan gå bra med disse barna.

FOTO: JONAS GRATZER/REDD

Kvinnen fortalte om grusomme overgrep fra ISIL; om nabokvinner og unge jenter fra hjemtraktene i Sinjar, om alle dem som fortsatt var savnet. Men hun og familien hennes var nå i trygghet, selv om framtiden deres er usikker.

oss gjennom mediene hver eneste dag. Jeg møter mange av disse menneskene: Barn på flukt, mødre i sorg, og hele landsbybefolkninger med husene lagt i ruiner.

FOTO: JONAS GRATZER/REDD BARNA

For ikke lenge siden ble jeg invitert inn i hjemmet til en Yezidi-kvinne i Irak. Hun bodde i et telt i en flyktningeleir. Inne i teltet lå teppene pent brettet sammen og stablet i et hjørne. Det lille de hadde av klær var brettet eller hengt opp. Hun hadde lagt teppe over plastgulvet og det var lagt ut puter til å sitte på. Utenfor teltet hadde hun en liten kjøkkenkrok, og like etter at vi kom bar datteren inn et brett med sirlige tekopper. Så spurte hun om vi ville bli til lunsj. Hun hadde skapt et hjem for seg og sin familie der i teltet; med stor ro og verdighet tok hun imot oss.

PÅ FORSIDEN: Nær 1 million nepalske barn mistet skolen sin i jordskjelvene i april og mai. Les mer i dette Redd Barna-magasinet.

FOTO: DAVID BRÆNDELAND/REDD BARNA

ELSKER SKOLEN: – Barn trenger å få tilbake hverdagen sin, sier Tove R. Wang. Her er hun sammen med Fahema, som hun møtte i en flyktningleir i Irak i april. Den unge jenta forteller at hun elsker skolen, men at hun mangler penger til bøker.

FOTO: JONAS GRATZER/REDD BARNA

TILBAKE TIL LIVET: Etter det ødeleggende jordskjelvet i Nepal har våre kollegaer arbeidet dag og natt for å gi barna nytt håp og trygge liv. Redd Barnas barnevennlige områder gir de hardt rammede barna et nødvendig pusterom. Her kan de leke og le.

REDD BARNA MAGASINET 3

NEPAL

SMILET KOMMER LANGSOMT TILBAKE Millioner har fått sine hjem ødelagt og over åtte tusen mennesker er døde. De to jordskjelvene i vår etterlot Nepals mest sårbare uten tak, mat og skole. Mamatu Shrestha (18) gråt først dag og natt; nå har hun blitt frivillig hos Redd Barna og får barn til å smile igjen. På Redd Barnas barnevennlige områder får barna en mulighet til å leke mens familien bygger opp igjen livene sine. TEKST: MONICA HANSSON FOTO : JONAS GRATZER

Under den utstrakte teltduken klapper barna i hendene og danser rundt i en sirkel. «Bichera tyo wollu le akha dekhdaina», «uglen kan ikke se, han er alene så la oss gå og leke med han», synger de i kor. Det er store smil over ansiktene og tankene virker å være langt borte fra de ødelagte hjemmene og de skrøpelige midlertidige huslyene. – Føler meg trygg nå Her, i Redd Barnas barnevennlige område, får de være sammen med venner, tegne og danse så mye de vil. På et teppe av skumgummi sitter syv år gamle Shreya Shrestha og setter sammen små kroner. Hun tar én av dem opp og setter den på hodet. – Min favorittsang er «Vakker kjole», fordi jeg vil være vakker, forteller hun fra bakken som hun sitter på. Storfamilien hadde tre hjem: to av dem er helt ødelagte og det tredje har store sprekker i vegger og tak. Familien har satt opp et midlertidig husly bygget av bambus, presenninger og med et tak av tinn. – Det er tøft, men jeg føler meg trygg nå. Vi bruker kjøkkenet i det skadde huset og spiser mat der, forteller Shreya Shrestha. Glemmer det vonde Det har gått noen uker siden jordskjelvene i april og mai ødela tre millioner hjem og drepte over åtte tusen mennesker. Shreya gjemte seg under trappen sammen med tanten og onkelen sin da huset begynte å riste. De holdt rundt hverandre og kunne se hvordan sprekkene kom ned langs veggene. Først nå har hun begynt å gi slipp på de von4  REDD BARNA MAGASINET

de følelsene. De fleste av vennene hennes fra nabolaget kommer hit til Redd Barnas trygge lekeområde om dagen. Hun kommer seg på bena og løper bort til vennene som synger om den ensomme uglen. – Dette gir dem en slags normalitet i hverdagen, noe som får dem til å glemme det som har skjedd for en liten stund, sier Marianne Hagen, seniorrådgiver i Redd Barna. Den norske juristen har de siste to årene arbeidet med å fremme barnerettigheter i Nepal. Hun jobber også med beskyttelse av barn, med særlig fokus på vold og overgrep. Akutt behov for mat Etter jordskjelvet i april la hun og hele den lokale staben på over 400 ansatte til side alle sine vanlige oppgaver og kastet seg inn i den akutte nødhjelpen. Redd Barna har blant annet som mål å sette opp 70 barnevennlige områder i Kathmandu, og trener andre på å sette opp samme type sentre. – Disse sentrene trenger lite ressurser. Vi ordner byggematerialer, leker og låner ut pedagogiske verktøy til de frivillige. Barna har det moro her, samtidig som de får en pause fra alle problemene, og mulighet til å bearbeide det som har skjedd. Det er samtidig et perfekt sted å møte familier og kunne vise dem hvor det pågår matutdeling eller hvor de kan få tak i materialer til å bygge midlertidige boliger, sier Marianne Hagen. Minst én og en halv million mennesker har et akutt behov for mat etter jordskjelvet siden matforsyninger ble ødelagte eller ble begravet. Ved siden av inngangen henger det et bil-

de som barna har malt, «Our hope and aim is still high like the height of Mt. Everest». De har malt Dharahara-tårnet slik det var før jordskjelvet, og hvordan det ser ut i dag; en sammenrast haug. Sover dårlig En badmintonball kommer flyvende i luften. Purshottam Shrestha (13) kommer etter. Han er lillebror til Mamatu og bor sammen med familien sin og et titalls husdyr et par hundre meter fra Redd Barnas barnevennlige senter. Vi får lov å bli med ham hjem, og når vi nærmer oss spretter kaniner over gresset og spiser kløver, tre griser snøfter og hunder bjeffer. Familien har bodd i telt siden hjemmet deres delvis ble ødelagt under jordskjelvet. Det kommer regnvann gjennom taket. – Vi sover ikke godt, jeg liker ikke lyden som kommer når vinden tar tak i teltduken, sier Manju Shrestha, Purshottams og Mamatus mamma. Natten før var det tungt tordenvær. Familien laget mat i all hast over åpen ild, og så la de resten av veden under sengene, der det var tørt. – Datteren min Mamatu gråter fortsatt om natten. Men etter at hun begynte som frivillig på Redd Barna-senteret har hun blitt mye lykkeligere. Nå ler hun om dagen samtidig som hun får barna til å le, sier Manju Shrestha. Regnet smeller mot taket der vi sitter, og fluer samler seg på madrassen. En liten tv står på et oljefat. Tjenestemenn fra kommunen har besøkt familien og skrev ned navnene deres, men hva som skjer nå vet de ikke. Et nytt hus vil koste 250 000

BEARBEIDER TRAUMER: Mamatu (i rød kjole) jobber som frivillig på et av Redd Barnas mange barnevennlige sentre i Nepals hovedstad Katmandu. Den unge jenta bearbeider både sine egne og barnas traumer gjennom lek, sang og dans.

REDD BARNA MAGASINET 5

FOTO: REDD BARNA

NØDHJELPEN NÅR UT: Redd Barna frakter nødhjelp ut til de mest avsidesliggende landsbyene som er rammet av nødhjelpen. Både lastebiler og helikoptre er tatt i bruk.

norske kroner å bygge, noe som er umulig for familien. Purshottam og søsteren Mamata sitter på den ene siden av sengen. – Vi hadde vår egen, vakre verden før jordskjelvet. Nå vet vi knapt hva vi skal spise til middag, sier Mamata Shrestha. Glad i dyrene sine Purshottam løper ut og henter kaninene så snart regnet slutter. Han setter dem ned i skyggen og forteller at de andre kaninene døde i jordskjelvet. Da huset kollapset, var de i overetasjen innendørs. Da den verste ristingen var over, løp han og faren inn og hentet kaninene. – Jeg kunne ikke forlate dem, jeg måtte ta vare på dem. Alle familiens dyr lever i dag takket være han og ingen blir avlivet for å bli spist. Han peker på en av hundene som han har bundet inne i teltet. – Jeg fant ham i en park i forrige uke, det regnet og han så så kald ut. Så jeg tok han med hjem, sier Purshottam. Søsteren hans ler når han forteller at kaninene får unger hver måned, som de selger til naboer og venner. Mens gjenoppbyggingen av livene tar opp det meste av tiden til de rammede familiene, fortsetter Redd Barna arbeidet slik at 6  REDD BARNA MAGASINET

KANINER: Purshottam er glad for at noen av familiens husdyr overlevde. Han er spesielt glad i kaninene sine, og passer nå ekstra godt på dem.

bistanden når fram til alle. Marginaliserte og funksjonshemmede barn er blant de hardest rammede etter skjelvet. Soni Pradhan i Redd Barna undersøker hvordan barna kan nås, og hvilke behov de har. Funksjonshemming er tabu – Funksjonshemmede barn lever allerede med et stigma; det er et tabu i samfunnet her å ha en funksjonshemming. Jeg forsøker å analysere alle aspekter ved livene deres liv og se hvordan vi kan hjelpe dem med hjelpemidler og skolegang, sier Soni Pradhan. Situasjonen er lik for barn som er fra både velstående og fattige familier; selv om de rike barna oftere får gå på skole lever de med det samme stigmaet. – Jeg ønsker å påvirke aktører i samfunnet til å endre situasjonen, sier hun. Under den raske innsatsen for å få ut hjelp til dem som trenger det mest, er det lett å glemme unge kvinners behov. Soni Pradhan påpeker at det er viktig å vurdere hva slags hjelp som sendes ut. – Vi arbeider for å hjelpe jenter med menstruasjon også. Det er en skam å menstruere i Nepal, og jentene får ofte lite eller ingen hjelp fra foreldre til å forstå hva som skjer med kroppen deres. Vi trenger å sende mer enn

bare bind, truser må også sendes ut, hvordan kan man bruke bind uten truser? spør Soni Pradhan. Lever i et mareritt Hjemme hos Purshottam har familien lagt en matte over bakken; han mater en kanin med en kjeks og en av geitene kommer for å få sin del av kaken. Mamma Manju er takknemlig for at Mamatu kan delta på Redd Barna-senteret. Nå ler hun sammen med broren sin. Faren er snekker og bygger opp naboenes hus på dugnad, men betalt arbeid har han ikke for øyeblikket. Naboene har ikke råd til å betale for hjelpen de får, men alle gjør det beste de kan. I mellomtiden kan ikke Manju Shrestha forlate hjemmet på dagtid, for det vesle de har av eiendeler er samlet under teltduken og noen må passe på. Hun har fått et sår under foten; det brenner og hun har pakket en plastpose over foten for å unngå infeksjoner. – Jeg kan ikke beskrive hvordan livet har forandret seg; det er som plutselig å leve midt i et mareritt. Vi kan jo ikke bygge et nytt hus. Jeg vet ikke hva vi skal gjøre når regntiden kommer om kort tid, det føles som at livet mitt vil ende slik, avslutter Manju Shrestha.

1,5 millioner

barn i Nepal er blitt husløse

FRYKTER REGNTIDEN: Hjemmet til Mamantu og Purshottam er borte. Foreløpig bor familien under noen plastduker. Når regntiden setter inn for fullt i juni, vil flere millioner i Nepal ikke ha skikkelig tak over hodet.

GI ET BIDRAG Redd Barna trenger ditt bidrag for å kunne gi barna i Nepal hjelp og støtte i månedene som kommer. Bruk giroen som følger med dette Redd Barnamagasinet, eller bruk mobilen og send NEPAL til 2434 for å gi 200 kroner.

TAKK FOR HJELPEN!

SAMLER BARNA: – De barnevennlige områdene som er opprettet over hele Katmandu gir barna trygghet og en pause fra det vonde som har skjedd, sier Marianne Hagen, seniorrådgiver i Redd Barna.

Redd Barnas støttespillere, både privatpersoner og næringsliv, har gitt til sammen 13,3 millioner kroner til arbeidet vårt i Nepal. Vi takker alle som allerede har bidradd til at Nepals barn får hjelp til å leve videre.

REDD BARNA MAGASINET 7

HUSLØS: Purshottam Shrestha har bodd i telt siden hjemmet hans delvis ble ødelagt under jordskjelvet i april. Det kommer regnvann gjennom taket, og ennå har ikke regntiden startet. 1,5 millioner barn i Nepal er blitt husløse etter jordskjelvkatastrofen, og Redd Barna arbeider på spreng for å skaffe familier midlertidig husly.

8  REDD BARNA MAGASINET

NEPAL

– NEPAL VIL TRENGE HJELP I MANGE ÅR – Barna i Nepal må tilbake på skolen. Nesten en million barn har mistet skolen sin i jordskjelvet – det får store konsekvenser både for hvert enkelt barn og hele landet, sier Gry Ballestad, Redd Barnas nødhjelpsleder. TEKST: ELIN TOFT FOTO : JONAS GRATZER

Midt oppe i tragedien i Nepal er det ett lyspunkt: det store jordskjelvet i april skjedde på en lørdag formiddag. – Hadde det vært en vanlig skoledag, hadde enda flere barn blitt drept. Over 5000 skole- Gry Ballestad bygg raste sammen som korthus, forteller Gry Ballestad, leder for Redd Barnas nødhjelpsarbeid. Godt rustet Redd Barna er den største internasjonale hjelpeorganisasjonen i Nepal, med 465 ansatte før jordskjelvet. Organisasjonen var derfor godt rustet til å yte både livsviktig nødhjelp, og etter hvert også mer langsiktig hjelp, da det smalt i april. – I en akutt krise, som etter jordskjelvet i Nepal, trenger barn helsehjelp, vann og husly. Men skoler, om enn bare midlertidige og enkle, spiller også en livsviktig rolle i en slik situasjon, sier Ballestad. Hun forklarer: – På kort sikt redder skoler liv. Barn får livsviktig kunnskap om hvordan de skal overleve videre i den vanskelige situasjonen etter katastrofen. De blir beskyttet på skolen mot barnearbeid og menneskehandel, og de får normalisert hverdagen sin. Det er ofte de samme barna som har mistet hjemmet sitt som også har mistet skolen. – På lang sikt er det avgjørende for hele nasjonen at barna kommer i gang med utdannelsen sin. Det er de som skal bygge landet opp igjen, sier Gry Ballestad. Hun forteller at i de hardest rammede områdene, blant annet Gorkha, Sindhupalchok og Nuwakot, er over 90 prosent av skolene lagt i grus. – Derfor haster det med å få dradd i gang igjen undervisning i midlertidige klasserom, og at vi får opp barnevennlige leke-

områder for de mindre barna. Både beskyttelsen og den læringen som foregår her er viktig for barna.

FAKTA OM JORDSKJELVET I NEPAL

Tar i bruk helikopter I den første, akutte nødhjelpsfasen har Redd Barna delt ut vann, mat, tepper samt plastduker som familier kan bruke til å lage seg et tørt sted å sove. Organisasjonen har også hatt fokus på helsehjelp, og har flere internasjonale medisinske team i sving i Nepal. – Mange barn i Nepal har i utgangspunktet svak og dårlig helse. De er feilernærte og mange mangler vaksiner. Barna er svært sårbare, noe som vil bli forsterket når regntiden kommer for fullt i slutten av juni. Derfor jobber vi på spreng nå. Vi har ingen tid å miste. Redd Barna er opptatt av å komme ut til de mest fjerntliggende områdene før regntiden setter inn. Organisasjonen kjører inn lastebiler med nødhjelp, helsearbeidere og utstyr. Når veiene ikke er framkommelige lenger, går teamene i opptil flere dager for å komme til de hardt rammede, avsidesliggende landsbyene. Redd Barna har også fått brakt inn hjelp med helikopter til enkelte områder som det er umulig å komme fram til på andre måter.

• Minst 8641 mennesker døde og over 20 000 er skadet etter jordskjelvene som rammet Nepal 25.april og 12.mai. Det første skjelvet hadde en styrke på 7.9 – det andre var på 7.3. • Sykehusene er overfylte av pasienter, som fremdeles kommer inn. Det familier har hatt av matvarelager og annet overskudd er i ferd med å ta slutt. • Redd Barna er den største internasjonale bistandsorganisasjonen i Nepal med 465 ansatte. Siden nesten alle ansatte er nepalere, har vi en solid stab som snakker språket og som til enhver tid vet hva som trengs. • Redd Barna når fram til de områdene i Nepal som er hardest rammet. Teamene som vi har sendt ut er sjokkerte over forholdene ute i enkelte distrikter. Skoler er ødelagt, og hele landsbyer lagt fullstendig i grus. Nær 1,5 millioner barn er blitt husløse. • Redd Barna kjører og flyr nå både våre egne eksperter, hjelpemannskaper og utstyr ut til de mest avsidesliggende områdene med leide helikoptre. Vi har med teltduker for å bygge midlertidige husly mot regntiden som nærmer seg, varme klær til barn, ulltepper og kokekar. Vi har også med medisinsk personell og utstyr. • Flere hundre tusen mennesker sover fremdeles utendørs fordi hjemmene deres er helt eller delvis ødelagt etter jordskjelvene. Det kommer fremdeles skremmende etterskjelv, 11:56 local time - 25 April 2015 Epicenter: Lamjung District (north-west) of Kathmandu og siden regntiden nærmer seg er det også Jordskjelvsikkert begynt å komme kraftige regnbyger. Barn er mest sårbare i slike situasjoner og trenger Redd Barna planlegger nå prosjekter for de øyeblikkelig husly, mat og vann. neste tre årene, blant annet gjenoppbygging • Redd Barna har arbeidet i Nepal i snart 40 år. av jordskjelvsikre skoler. Organisasjonen har et svært godt utgangs– I første omgang må befolkningen kompunkt for åof ytethe bådeearthquake. livreddende nødhjelp og Magnitude Government reports more than 2,200 langsiktig hjelp. me seg gjennom regntiden. Så står vinteren

NEPAL

7.8M

EARTHQUAKE 2,200

deathsDette and over 5,800 injured. for døren. skal vi hjelpe dem med ved Source: NEOC - http://neoc.gov.np/en å sette opp midlertidige skoler og boliger. Men så må landet bygges opp igjen på en ordentlig måte; solid og jordskjelvsikkert. Dette vil ta tid, og det blir vanskelig for et svært fattig land med få ressurser, sier Gry Ballestad. Hun legger til: Total affected population not yet – Nepal vil trenge i mange år determined. 35 ofvår 75 hjelp districts reported framover. Heldigvis er Redd Barna godt affected. rustet til å arbeide for barns beste i landet.

35 of 75

M 7.8

CHINA

NEPAL Pokhara

INDIA

Kathmandu

REDD BARNA MAGASINET 9 Map Sources: UNCS, ESRI. The boundaries and names shown and the designations used on this map do not imply official endorsement or acceptance by the United Nations. Map created in Sep 2013.

There is need for medical supplies and capacity including, orthopedic surgeons,

SLIK REDD BARNA SER

FOTO: RACHEL PALMER/REDD BARNA

FOTO: LUCA KLEVE-RUUD/REDD BARNA

VERDEN Gladnyhet fra Sør-Sudan Endelig en gladnyhet fra Sør-Sudan! Nylig kom nyheten om at verdens yngste land har ratifisert barnekonvensjonen. Dette er et viktig skritt for verdens nyeste land mot å oppfylle deres forpliktelse til å respektere, beskytte og oppfylle barns rettigheter. Redd Barna har støttet dem hele veien i denne prosessen. Neste steg er å sørge for at konvensjonen blir etterlevd.

SØR-SUDAN

KLINIKK: Redd Barnas mobile klinikk er brukt av mange fattige mødre i slummen i Dehli.

FOTO: ALBERTO ROJAS/REDD BARNA

Vanskelig liv i slummen Forskjellen mellom fattig og rik øker når mennesker flytter inn til storbyene. En tredjedel av bybefolkningen i utviklingsland bor i dag i slumområder.

Ebola på retur LIBERIA Liberia ble 9. mai erklært for å være ebolafritt, det betyr at det er 42 dager siden forrige ebolatilfelle. Også i Guinea og Sierra Leone går tallene på nye ebolatilfeller ned. – Ebola-utbruddet er en vekker for det internasjonale samfunnet. Her ser vi hvilke katastrofale følger det kan få når nasjonale helsevesen i lang tid blir nedprioritert, sier Tove R. Wang, Redd Barnas generalsekretær. Underfinansiering av helsevesenet gjorde at det fantes svært få leger, sykepleiere, klinikker, sykehus og sengeplasser i landene da ebolaepidemien rammet. Redd Barna har siden utbruddet jobbet i alle de tre landene med behandling av pasienter, opplæring av helsearbeidere og informasjonsspredning. Redd Barna har lagt ned et stort arbeid for å skape trygge rammer for barna som trenger psykososial støtte.

10  REDD BARNA MAGASINET

TEKST: KJERSTI KOFFELD

Aldri har så mange mennesker bodd i byer. Hele 54 prosent av verdens befolkning bor i byer i dag, og FN anslår at tallet vil øke sterkt fram mot 2050. Byer har ofte blitt forbundet med velstand, bedre utbygde helse- og utdanningstjenester og bedre tilgang til disse tjenestene. Det stemmer fortsatt. Men samtidig står 860 millioner mennesker i byene i utviklingsland utenfor byens tjenester, for eksempel innen helse. – Byene er preget av stor og ofte økende ulikhet mellom de rikeste og de fattigste, sier generalsekretær Tove R. Wang. Spesielle utfordringer i byene I vår lanserte Redd Barna en rapport om fattige mødre i byer. – Tilstandsrapporten om verdens mødre ser både på ulikheter knyttet til barns mulighet for overlevelse og ulikheter i tilgang

til helsetjenester, mellom de fattigste og de rikeste i et utvalg byer, sier Wang. – Når det gjelder barns overlevelse, har myndighetene og humanitære organisasjoner jevnt over hatt mye mer fokus på rurale strøk enn urbane strøk. Men da har man glemt å se på de særskilte utfordringene som finnes i byer. Det gjelder slummen, med dårlig vann- og sanitærforhold, uregistrerte beboere med svært dårlig tilgang til helse og utdanning, immigranter som møter språklige og kulturelle barrierer i møte med helsevesenet, dårlig utbygd infrastruktur og dårlige levekår, sier Wang. Ikke tilgang til sykehusene I storbyene finnes de mest moderne sykehusene med de best kvalifiserte legene. Samtidig har ofte ikke de fattigste en reell tilgang til disse, fordi helsetjenestene koster penger. I Dehli får for eksempel bare 19 prosent av de fattigste mødrene kvalifisert hjelp under fødselen, mot 99 prosent av de rikeste mødrene. Kyndig fødselshjelp er et av de viktigste tiltakene for å få ned mødre- og barnedødeligheten. Å innføre gratis helsetjenester for gravide og barn under fem år, vil være et viktig skritt i riktig retning for at flere barn skal få vokse opp.

PRESS

Takk for meg! Dette er min siste tekst til Redd Barnamagasinet som leder av Press. Det har vært en ære å være leder av Press. Redd Barna er en bra organisasjon som det har gledet meg mye å være en del av og som jeg har læret mye av. Redd Barna skal også være innmari stolt av å ha en så bra ungdomsorganisasjon som Press! Jeg ble medlem i Press 13. april 2005. Det var min 13-årsdag og medlemskap i Press var noe av det jeg ønsket meg mest. Nå er jeg her, 10 år etter, og er ferdig med tre perioder som leder for denne organisasjonen. Hva har jeg lært? At Press nytter. At ungdom kan og at ungdom vil. Men også at ungdom må jobbe ekstra hardt for å bli hørt og tatt på alvor. At vi lever i et samfunn som diskriminerer på bakgrunn av alder. At vi hyller 17 år gamle fredsprisvinnere, men ungdomsorganisasjoner stiller bakerst i rekka når det kommer til å delta i politiske prosesser. Å være en ungdomsorganisasjon betyr å alltid bli vist fram, men aldri få muligheten til å vise seg selv fram. At man kan overse, overhøre og si «stå på» til engasjert ungdom heller enn å ta dem på alvor og høre. At engasjert ungdom ikke får stemmerett og blir ikke invitert til NRK Debatten. Om noen fremdeles tror at det er fordi ungdom ikke vil engasjere seg og debattere, har jeg lært gjennom mine 10 år i Press at det er helt feil. Da har de glemt å se seg rundt.

Jeg har vært del av en ungdomsorganisasjon som kjemper kompromissløst for barns rettigheter. En ungdomsorganisasjon som kjemper de sakene andre ikke kjemper; for barn som forsvinner fra asylmottak, og mot krysspresset som ødelegger norsk ungdoms psykisk helse. Jeg har vært så heldig å få være en del av et Press som aldri er redd for å tråkke noen på tærne i kampen for en verden der barns rettigheter er innfridd. Jeg har lært at som ungdomsorganisasjon må man rope dobbelt så høyt og jobbe ekstra hardt, og det gjør Press. For at barn og unge skal få ta sin del i demokratiet trenger man helt konkrete endringer som stemmerett, lovfestet rett til ungdomsråd og politiske prosesser som er tilrettelagt for reell medvirkning av ungdom. Man trenger også voksne som er villige til å kjempe for en sak. Derfor er jeg glad for at Redd Barna er Press’ moderorganisasjon. Redd Barna har frivillige, givere og ansatte som daglig taler barns sak og bidrar til en bedre verden for barn. En av måtene er å være en støtte for ungdom som kjemper barn og unges sak, noe Press finner i Redd Barna hver dag. Våre lokallag og tillitsvalgte møter stadig Redd Barna-folk som støtter våre saker og snakker positivt om Press og ungdom generelt. Redd Barna-folk trengs!

uvirkelig, siden Press har vært en enorm del av mitt liv i 10 år. Press har gitt meg venner for resten av livet, har gitt meg kunnskap om hvordan verden fungerer og hvordan jeg kan være med på en endring. Det er jeg evig takknemlig for. Jeg vet at Press kommer til å bety masse for barn og unge i framtiden, både medlemmer, tillitsvalgte og barn og unge som får sine rettigheter brutt daglig. Takk for meg! Andrea Sjøvoll

De tre siste årene har Press definert livet mitt. Å skulle gi det videre til noen andre virker

Bli med på sommerleir! Hver sommer arrangerer Press en uke med moro, læring og plasking i vannet for våre medlemmer. Press sin sommerleir arrangeres i år 29. juni–4. juli på Strandheim leirsted utenfor Oslo. Her skal vi danse, synge, bade og selvfølgelig lære om barns rettigheter. Hver dag inneholder foredrag, debatter eller workshops om barn på flukt, handel og fred, demokrati og deltakelse og

helse og utvikling. I år fyller Press 20 år, hurra for det! I den anledningen har vi satt av en dag til feiring av oss selv med ordentlig folkefest! For å toppe det hele får vi i år besøk av 13 ungdommer fra vår søsterorganisasjon, Rädda Barnens Ungdomsförbund i Sverige. Vi gleder oss til å starte sommerferien med i overkant av 100 Pressere på sommerleir! REDD BARNA MAGASINET 11

MIDDELHAVET

– EUROPA MÅ VÅKNE Stadig flere migranter omkommer eller savnes etter forlis i Middelhavet. – Mange barn og mindreårige mister livet på denne tragiske måten, forteller Redd Barnas ansatte i Italia. TEKST: HANNE BJUGSTAD FOTO : JONATHAN HYAMS/REDD BARNA

Redningsoperasjonene fortsetter i Italia etter at båt etter båt kantrer eller går ned i Middelhavet. Redd Barna Italia jobber døgnet rundt for å ta i mot de overlevende på havna Reggio Calabria, sør i Italia. Michele Prosperi i Redd Barna forteller om overlevende som er lamslått av sjokk etter overfart fra det krigsherjede Libya. Forventer flere tilfeller – Etter timer eller kanskje flere døgn går noen av båtene ned, sier Prosperi. - Den italienske kystvakten klarer å redde flere av migrantene. Men de overlevende forteller oss om mennesker som drukner, og at flere av dem som forsvinner i havet er mindreårige. Det har vært en kraftig økning i antall migranter som kommer over til Italia. Urolig12  REDD BARNA MAGASINET

hetene i Libya bidrar til at mange flere barn tar den livsfarlige reisen i håp om å finne trygghet i Europa. 5100 flyktninger på tre dager – Det er en massiv katastrofe som utspiller seg, mener Michele Prosperi. På tre dager i vår tok hele 5100 migranter seg over Middelhavet til Italia. Av disse var det 370 mindreårige uten voksen-følge. Redd Barnas generalsekretær Tove R. Wang ber Norge og Europa om å prioritere redningsaksjoner i Middelhavet. – Vi ser at flere mennesker risikerer å tape livet på den risikable overfarten, sier hun. – EU må styrke sin kapasitet for søke- og redningsaksjoner, og barna som kommer i land må få den beskyttelsen de trenger og har rett på. Barna forteller om vold, overfylte båter og at de har sett andre mennesker dø på veien til Europa. De kommer med et desperat behov for psykososial støtte, mener hun. Michele Prosperi møter disse barna når de kommer fra båten og inn i Italia. – Europa må våkne, mener han. – Dette er dødsfall vi kan unngå. Flere vil dø i tiden som kommer. Alis historie Ali reiste fra Somalia til Lampedusa i Italia sammen med vennen sin Ismail tidligere i

KATASTROFE: – Det er en massiv katastrofe som Barna Italia (til venstre på bildet). Her snakker han og

vår. Han ble tatt med til mottakssenteret på Lampedusa der Redd Barna sørger for at mindreårige migranter blant annet får juridisk støtte. Dette senteret er det første som flyktninger møter på italiensk jord, før de blir transportert til Sicilia og andre steder på fastlandet. Her er historien som Ali har fortalt til en Redd Barna-medarbeider på Lampedusa: «Du kan kalle meg Ali, men det er ikke mitt rette navn. Det er navnet til kameraten min som druknet på veien over til Italia. Jeg er fra Somalia, men bodde sammen med familien min i flyktningleiren Kakuma i

1750

mennesker omkom i Middelhavet i vår

XXX: xxx TIL SVERIGE: Denne 17 år gamle somaliske gutten har familie i Sverige og planlegger å reise dit. Han har betalt menneskesmuglere 4000 dollar for reisen.

utspiller seg. Flere vil dø i tiden som kommer, sier Michele Prosperi i Redd kollega Giovanna Di Benedetto med unge migranter.

Kenya. Jeg reiste fra Kenya, og det tok to måneder å komme hit. Jeg reiste fra Uganda til Sør-Sudan og så til Libya. Jeg bestemte meg for å forlate Kenya fordi jeg ikke hadde noen framtid der. Det var ikke noe valg. Moren min vil at jeg skal komme tilbake, men det er ikke noe liv der, folk dør. Jeg reiser ikke tilbake. Jeg var i Libya. Menneskehandlerne låste meg inne i en måned. De slo meg, skjøt i lufta for å skremme oss. De sa at hvis jeg ikke ga dem penger ville de skyte meg. De slo meg med en stokk. Jeg sa at jeg ikke hadde penger, men jeg fikk ordre om å ringe til familien

TRYGG: Ayana (10) blir fulgt trygt om bord i en ferje av Redd Barnas medarbeider. Ferja skal ta henne og mange andre migranter inn til fastlandet.

DETTE GJØR REDD BARNA Vår søsterorganisasjon i Italia har team av fagfolk på Sicilia (inkludert Lampedusa), Calabria og Puglia. Redd Barna arbeider både med barn som kommer sammen med ett eller flere familiemedlemmer, og med enslige barn uten voksen-følge. Fokus er på å identifisere barnas behov og henvise dem til spesialiserte tjenester, for eksempel innen helse, eller sette dem i kontakt med organisasjoner som kan følge dem opp, for eksempel for å finne fosterfamilier. Redd

Barna sørger for at barna får de tjenestene de har krav på og at de blir beskyttet. Redd Barna overvåker standarden på tjenesten i de forskjellige mottakene som mindreårige blir overført til, og legger til rette for eventuell gjenforeningen av barn med familiemedlemmer som er bosatt i Italia eller i andre europeiske land. Italienske Redd Barna driver også dagsenter og nattherberge i Roma og Milano for barn uten lovlig opphold i landet.

REDD BARNA MAGASINET 13

FOTO : HANNE BJUGSTAD /REDD BARNA

FOTO : HEDINN HALLDORSSON/REDD BARNA

MIDDELHAVET

UNDERSKRIFTER: Mazyar Keshvari, Frp’s

innvandringspolitiske talsmann, mottar brevet med underskrifter fra Redd Barnas generalsekretær Tove R. Wang.

REDD BARNA KREVER HANDLING

TAR IMOT: Michaela Messina fra Redd Barna venter på nye ankomster i havnen på Sicilia. Redd Barna gir alle nyankomne mindreårige migranter en omsorgsfull velkomst.

min. Familien min sendte penger, jeg tror det var bestemors penger. De tok 4000 dollar fra meg. Libyerne som brakte meg til Italia er knapt nok menneskelige, de snakker med våpen, ikke med ord. Den første båten jeg var på, kom ut for dårlig vær og snudde tilbake til Libya. Den andre båten jeg var på, hadde 400 mennesker om bord. Menneskesmuglerne dyttet åtte nigerianere over bord. Og de dyttet kameraten min over bord. Han var 16 år slik som jeg. Alle druknet. Den første båten var av plast og den andre av tre. Jeg var under dekk. Det var ingen vinduer der. De ga oss ikke vann, slik at vi ikke skulle gå på toalettet. Det var ikke noe toalett om bord. Hvis du ble sjøsyk eller gikk opp for å få frisk luft, ble du skutt. Jeg var redd for å drukne, jeg kan ikke svømme. Jeg har lyst til å reise til Sveits, til Genève og arbeide for FN. Jeg vil ikke bli i Italia. Først må jeg studere – jeg liker kjemi. Jeg må gå på skole, jeg trenger utdannelse.» 14  REDD BARNA MAGASINET

NOEN TALL • 32 752 mennesker har kommet fra Nord-Afrika med båt over Middelhavet til Italia siden årsskiftet 2014/2015. • 2885 av de som har kommet sjøveien til Italia er barn, 3185 er kvinner, 26 682 er menn. • 1949 mindreårige (de fleste mellom 16-18 år) har reist aleine. Storparten kommer fra Eritrea, Somalia, Gambia og Nigeria. Andre kommer opprinnelig fra land sør for Sahara og Vest-Afrika, inkludert Mali, Elfenbenskysten, Senegal og Guinea. • 6 prosent er fra Syria. De fleste familier som kommer er syrere, somaliere og eritreere. • 1750 migranter har druknet på overfarten så langt i år. Kilde: Redd Barna Italia, International Organization for Migration (IOM).Tallene er fra1. januar til 1. mai 2015.

– Vi må gjøre det vi kan for å stoppe tragedien i Middelhavet, sier generalsekretær Tove R. Wang. I løpet av bare én uke i april skrev 12 500 mennesker under på et brev der Redd Barna ber politikerne om å gjøre alt for å stoppe marerittet som daglig utspiller seg i Middelhavet. Redd Barna inviterte partilederne ut foran Stortinget for å overlevere dem kravet om handling. Og alle sendte sine partiledere eller andre sentrale representanter. – Tusenvis av flyktninger dør i Middelhavet på leting etter trygghet fra krig, fattigdom og undertrykking. Mange av disse er barn. Det er uakseptabelt at Norge og Europa lar dette skje uten å gjøre alt som kan gjøres for å forhindre det, sier Redd Barnas generalsekretær. Ikke rom for kompromisser Situasjonen i Middelhavet har opprørt mange, og Redd Barna er glade for at så mange har valgt å gi sin stemme for handling. – Vi er veldig takknemlige for at så mange stiller seg bak disse kravene, sier Wang. – Det gjør det vanskelig for politikerne å overse dette kravet, og viser hvor viktig det er med handling nå! Wang roser også de mange partiene som har kommet ut fra vårens landsmøter med krav om at Norge tar i mot 10 000 syriske flyktninger. Hun mener det ikke er rom for kompromisser på dette nå. – Jeg vil innstendig be alle om ikke kompromisse på kravet som Redd Barna, og veldig mange andre organisasjoner, har stilt: Norge må ta imot minst 10 000 syriske kvoteflyktninger!

98

av ungdom i Puntland har ikke skoletilbud

REISER: Mange av innbyggerne i Puntland, en delvis selvstyrt delstat i Somalia, lever på under én dollar om dagen. Fattigdom og mangel på

framtidsutsikter fører til at mange unge prøver å komme seg til Vesten.

– Alt dreier seg om fattigdom – Mangel på arbeid og muligheter for ungdom er et enormt problem i mange afrikanske land. Det fører til en migrasjon som både er farlig og som ofte får tragiske utfall, sier lederen for Redd Barnas arbeid i Somalias delstat Puntland, Mohamad Abdiladif. TEKST: ELIN TOFT FOTO : HEDINN HALLDORSSON

Det finnes knapt noe land i verden som har flere av sine innbyggere utenlands enn Somalia. På grunn av pågående konflikter, tørke og mangel på muligheter for å skape seg en framtid, har store deler av den somaliske befolkningen flyktet ut av landet, blant annet til Norge. Så hvordan ser tragedien i Middelhavet ut fra somalisk side? Abdiladif ser daglig de tragiske resultatene av at en stri strøm av unge forlater landet. – Mange som migrerer er bare tenåringer. Somaliske ungdommer reiser gjennom Etiopia, Sør-Sudan, Sudan og når til slutt Libya. Så reiser de til slutt fra Libya i små og dårlige farkoster over Middelhavet til Eu-

ropa. Dette er et spørsmål om barns beskyttelse, sier Mohamad Abdiladif. «Alle» reiser Mange ungdommer fortviler også over utviklingen. Én av dem er 18 år gamle Abbas Ali som bor i byen Garowe. Her, ytterst på Afrikas Horn, prøver unge å skape seg en framtid. Uten utdanning og jobb er det ikke enkelt. Men Abbas er heldig. For et år siden fikk han plass på en yrkesskole støttet av Redd Barna. – Jeg har vondt av alle vennene mine som ikke får denne muligheten. Det er bare to av hundre som får gå på yrkesskole eller ta videre utdanning. Men alle ønsker det! Mange av de 98 prosentene REDD BARNA MAGASINET 15

MIDDELHAVET

DE HELDIGE: Bare to prosent av unge over 15 år i Puntland får gå på skole. Jentene og guttene på bildene over er blant de heldige som får gå på yrkesskole. Abbas Ali (øverst til høyre) har trukket «vinnerloddet», og vil ikke gjøre som mange av sine kamerater: legge ut på den farlige reisen til Europa.

som ikke får lære et yrke eller ta høyere utdanning, prøver å komme seg til Europa. Minst 20 prosent av vennene mine har planer om å reise til et annet land. Abbas blir stille og ser ned. Han for- Mohamad Abdiladif teller at en gruppe på 12 ungdommer forlot Garowe for to måneder siden; alle var gode kompiser av ham. – En av dem omkom i ørkenen i Libya. Jeg vet ikke hva som skjedde; om han ble syk eller rett og slett ble etterlatt av menneskesmugleren for å dø. I går fikk jeg vite av bestevennen min druknet i Middelhavet for bare tre dager siden. Det er så trist å tenke på! Jeg skulle ønske flere hadde fått samme mulighet som meg. 16  REDD BARNA MAGASINET

Tilbyr gratis reise Det siste året har Redd Barna og andre som jobber med barns beskyttelse i Somalia sett en ny utvikling: menneskesmuglere kontakter ungdommer, særlig unge gutter, og tilbyr dem gratis reise til Europa. Dette får tenåringer til å legge ut på den farlige reisen, uten foreldrenes viten og samtykke. Når de er kommet et stykke avgårde, for eksempel til Libya, ringer menneskesmugleren til foreldrene og presser dem for penger. Foreldrene må selge alt de har for å redde sønnens liv: det vesle huset de har klart å skrape sammen penger til å kjøpe, en liten bedrift, et varelager eller hva ellers de har av verdier. Klarer de ikke å betale, kan den unge bli etterlatt i ørkenen i Libya, og det vil som oftest bety døden. – Dette ruinerer familier, og er nok en grunn til at migrasjonen må stoppes, sier Abdiladif. Hans vurdering er at Puntland i dag i hovedsak er en fredelig delstat, og at svært få rømmer fra kamper eller direkte

forfølgelse. De rømmer i første rekke fra fattigdom. Mange vil hjem igjen Unge somaliere har en misoppfatning av Europa, mener den erfarne Redd Barnalederen. – I dag formes unges inntrykk av Europa i hovedsak gjennom urealistiske filmer på TV eller kino. De tror det er lett å bli en del av samfunnet i et europeisk land, at de enkelt skal få tilgang til velstand. De vet ikke hvor vanskelig dette blir når de ikke kan språket i landet de kommer til og ikke har utdannelse. Mange som reiser har svært enkel skolegang, er kanskje til og med analfabeter, og har små sjanser for å skaffe seg en god jobb og klare seg i et høyteknologisk samfunn. Mange ender opp som sosialklienter, på bunnen av samfunnet. Det er en stor løgn at folk som kommer til Europa automatisk får et bedre liv; det er en naiv ide. Abdiladif forteller om unge som ringer

SULT DREPER: – Det er ikke bare kuler som dreper, det gjør også sult og fattigdom, sier Mohamad Abdiladif, leder for Redd Barnas arbeid i Puntland. Bildet viser en av hovedgatene i byen Gerowe.

hjem og som gråter i telefonen. De savner familien, vennene, kulturen, maten, luktene, klimaet … – Mange vil gjerne hjem igjen, for de trives ikke i Europa. Men er de først kommet til Europa, er det veldig vanskelig å snu. De opplever at familien der hjemme er svært avhengig av de hundrelappene som ungdommene klarer å sende hjem. Så lenge de får tilsendt penger, vil familien se gjennom fingrene med at barnet som lever alene i Europa ikke har det bra. De mangler sitt sosiale nettverk hjemmefra, noe som fører til at de lett tas opp i kriminelle gjenger eller ekstreme grupper. De unge er fanget i en felle. Trenger utdanning – Hva kan gjøres? – Unge må informeres bedre, for de kjenner ikke sannheten. Det får ungdom i Somalia til å ta store sjanser for å nå en drøm som ikke har rot i virkeligheten, sier Abdiladif. Drømmen hans er at det blir laget en

virkelig god dokumentarfilm om den farlige reiseruten, og om alle vanskelighetene som ungdom møter når de har klart å komme seg til Europa. – Jeg mener også at myndighetene i landene som ungdommene reiser gjennom burde arbeide sammen for å stoppe dette. Bedre tilgang til utdanning, muligheter for arbeid og for fritidsaktiviteter vil også gjøre en forskjell. – Det dreier seg om fattigdom? – Alt dreier seg om fattigdom. Det er ikke bare kuler som dreper, det gjør også sult og fattigdom. Blir dette løst, vil ingen legge ut på den farlige reisen og risikere livet. For å få bukt med fattigdommen må flere barn få gå på skole. I tillegg må flere unge få tilgang til yrkesutdannelser som det er bruk for, sier Mohamad Abdiladif. Abbas Ali planla å bli pirat. Les den unge guttens historie i neste nummer av Redd Barna-magasinet.

REDD BARNA I PUNTLAND • Redd Barna har arbeidet i Somalia siden 1951, og i delstaten Puntland siden 1998. • Prosjektene våre spenner fra rene nødhjelpstiltak til langsiktige prosjekter for utvikling. Utdanning står sentralt i dette arbeidet. • Redd Barna arbeider med de mest sårbare barna og ungdommene, både i byer og på landsbygda. • Ideen om barns rettigheter er relativt ny i Puntland/Somalia, og kolliderer til dels med somalisk tradisjon og kultur.

NOEN TALL • Mange lever på mindre enn 1 dollar dagen. • 21 prosent av barna er underernært. • Spebarns- og mødredødeligheten er blant de høyeste i verden. • 42 prosent av barna går på skole, av dem er én av tre jenter. • Bare 2 prosent av ungdom over 15 år har skoletilbud.

REDD BARNA MAGASINET 17

NORAD Gir 800 millioner kroner over fire år:

DERFOR VELGER NORAD REDD BARNA Norad har gitt Redd Barna tidenes største bevilgning. Over de neste fire årene får organisasjonen til sammen 800 millioner. – Et signal om stor tillit, sier Svein Bæra, avdelingsdirektør for sivilt samfunn i Norad. – Vi får entydige positive tilbakemeldinger på Redd Barna fra fagmiljøer, eksterne eksperter og ambassader, sier Ragnhild Seip, seniorrådgiver i samme avdeling. TEKST: ELIN TOFT FOTO : LUCA KLEVE-RUUD

Prosjektene som Redd Barna får støtte til i neste fireårsperiode dreier seg i hovedsak om utdanning. Når avdelingsdirektør Bæra skal trekke fram noen årsaker til at valget av samarbeidspartner for Norad har Svein Bæra falt på Redd Barna, tar han utgangspunkt Redd Barnas gode resultater. – Regjeringen er veldig tydelig på at utdanning, og særlig utdanning for jenter, er prioritet nummer én i dagens utviklingspolitikk. Vi ønsker derfor Ragnhild Seip å ha partnere som oppnår gode resultater innenfor dette fagfeltet. Redd Barna har vist at organisasjonen har både kunnskaper og ferdigheter til å gjennomføre programmer som gir konkret uttelling, særlig når det gjelder utdanning. At Redd Barna Norge leder internasjonale Redd Barnas globale satsing på utdanning, gir en betydelig merverdi. Gode resultater som er oppnådd tidligere, kombinert med gode planer for fireårsperioden som avtalen gjelder, har gitt uttelling i form av økte tilskudd fra oss. 18  REDD BARNA MAGASINET

Konsentrerer innsatsen Redd Barna Norge ble en del av den internasjonale Redd Barna-organisasjonen for noen år siden. Norad ser i hovedsak positivt på denne omleggingen. – Internasjonale Redd Barna arbeider tett og effektivt sammen med myndigheter, noe som er særlig viktig når det gjelder utdanning. Den sammenslåtte organisasjonen kan utnyttes enda bedre ute i programlandene og kanskje også «slankes» noe, mener Ragnhild Seip. En annen ting som Norad er fornøyd med, er at Redd Barna har konsentrert innsatsen sin til færre land og på færre temaer enn tidligere. – Dette er også i tråd med regjeringens politikk. Vi har lenge oppfordret organisasjonene til selv å vurdere hvor de oppnår mest og hvor de får mest ut av innsatsen, og så forsterke de programmene tematisk og geografisk, der de har framgang og gode resultater, sier Svein Bæra. Kritisk blikk på kostnader Men hvor kan Redd Barna bli bedre? Bæra og Seip understreker at selv en organisasjon som får positiv omtale må ha et kritisk blikk på seg selv, for eksempel når det gjelder kostnader. – Norad følger pengene ut i felt gjennom alle ledd, helt til disse kommer fram til de menneskene som skal hjelpes. Vi sammenligner ulike organisasjoner for å finne ut hvilke som best klarer å omsette pengene til gode resultater. Det er klart at når Redd

Barna får en så god avtale, så er det fordi vi mener organisasjonen både er dyktig og kost-effektiv. Men alle kan bli bedre på å følge pengestrømmen, understreker Seip og Bæra. Bæra har selv vært på besøk i prosjekter som Redd Barna driver, og sier dette om inntrykket han har fått: – Redd Barna har dyktige ansatte ved landkontorene. Å nå de siste 10 prosent av sårbare barn og samtidig øke kvaliteten i utdanningen, er en uhyre komplisert målsetting. Å arbeide i noen av verdens fattigste land, preget av krig og konflikt; det er en komplisert oppgave som krever både stor faglig kompetanse og god lokalkunnskap. De ansatte må i tillegg ha den nødvendige dialogen med samfunnet rundt, slik at prosjektene fungerer. Utdanning er vanskelig Utdanning er kanskje det vanskeligste å drive med for en humanitær organisasjon. Å bygge en vei er ganske lett i forhold. I en skole er det mange ting som må fungere samtidig, for at ikke barna må slutte eller gå ut av skolen uten å lære noe. Det aller viktigste er kanskje å sikre at det finnes nok lærere, og at disse er tilstede på skolene, sier Bæra. Han forteller fra et besøk i Zimbabwe: – Her har lærerlønningene stått stille i fem år, samtidig som statusen har gått betydelig ned. Mange lærere har ikke lenger en lønn de kan leve av, og da blir de kanskje tvunget til å dyrke jorda hjemme på gården heller enn å møte opp på skolen og ha undervisning. En

STOR UTFORDRING: – Å nå de siste 10 prosent av sårbare barn som ikke får gå på skole og samtidig øke kvaliteten i utdanningen, er en uhyre komplisert målsetting, sier avdelingsdirektør Svein Bæra i Norad. Bildet er fra en skole i Zimbabwe der elevene har friminutt.

ond sirkel, og et vanskelig dilemma for Redd Barna. Men det jeg har sett, er at Redd Barna får til å balansere dette på en god måte. Vil se gode resultater – Gjennom basarbarn, ungdomsorganisasjon og videre til studentforeninger og medlemsgrupper bringer Redd Barna hele ideen om bistand fra generasjon til generasjon. Hva tenker dere om dette? – Det er veldig viktig! Redd Barna, Norad og UD er på samme lag. Blant annet gir det utviklingsbudsjettet en felles legitimitet. Statistisk Sentralbyrå (SSB) har annethvert år en stor undersøkelse om bistand, som viser at godt over 80 prosent støtter Norges bidrag til bistand. Samtidig er det klar be-

skjed fra dem som svarer på undersøkelsen: Vi vil se de gode resultatene. Vi vil se hva pengene brukes til, og at det nytter. Det er en utfordring som vi gir videre til alle organisasjoner. Det er ikke nok selv å vite at en har oppnådd noe; organisasjonene må kunne dokumentere det og kommunisere det på en god måte til støttespillere og publikum. Vis helt konkret hva pengene har ført til bedre liv og bedre utdanning for de menneskene som vi prøver å nå! er utfordringen fra Bæra og Seip. Får til mye – Norge er et lite land i verden. Kan vi virkelig gjøre en forskjell der ute, eller overvurderer vi vår rolle?

– Svaret er både ja og nei. Når Norge bidrar med 1 prosent til bistand, setter vi et eksempel for andre land. Samtidig skal vi ha en realistisk oppfatning av hvor mye og i hvor mange land Norge reelt kan gjøre en forskjell. Vi får til mye, men i det store bildet er bistand bare en liten brikke for å skape utvikling. Det er også svært viktig for eksempel å gi unge yrkesutdanning og å skape nye arbeidsplasser, understreker Svein Bæra. – Og veien framover? – Det som blir viktig framover, er å gi utdanning til de gruppene som er svakest: funksjonshemmede, minoriteter, jenter, barn i krig og konflikt, fattige… Vi har tillit til at Redd Barna kan klare dette, sier Ragnhild Seip. REDD BARNA MAGASINET 19

SEKSUELLE OVERGREP MOT BARN:

Idrettsledere kurses om overgrep TEKST: ELIN TOFT FOTO : INGVIL SKEIE LJONES

Overgrep mot barn skjer mange steder, også der vi minst venter det. Som innen idretten. Så hvordan kan trenere og frivillige skape gode arenaer for barn? Og hvordan kan de hjelpe et barn som forteller om overgrep? Vi ble med på «Jeg er her»-kurs i Strømsgodset fotballklubb. Og fant en gjeng med engasjerte og interesserte fotballtrenere.

STED :

K LUB B HUSE T TIL STRØMSGODSE T TOPPFOTBALL I DR AMMEN

TIL STEDE : 12-15 AV L AGE TS TR ENER E

KURSHOLDER : L AR S DUE-TØNNESSEN FR A R EDD BAR NA

TEMA :

SEK SUELLE OVERGR EP MOT BAR N INNEN IDR E T TEN

FOTBALL-TRENERE PÅ SKOLEBENKEN:

Lærer å trygge barn – Det er greit å få en vekker på hvilke signaler en sender ut. – Jeg hadde aldri tenkt på dette! – Det er flott at det blir satt søkelys på temaet! Trenerne har holdt på siden klokka 8 om morgenen denne søndagen, og utpå ettermiddagen viser kroppsspråket at de ganske så slitne. Noen har seget langt ned i stolen, og det drikkes mye svart kaffe. Men engasjementet rundt Redd Barna-kurset er det ingenting å si på. De er ivrige og interesserte, og har ryddet plass til å få innput om et viktig tema. – Skap åpenhet om overgrep slik at det kan forebygges. Og ha beredskapsplaner hvis noe skulle skje, er Lars Due-Tønnessens utfordring til trenerne i utviklingsavdelingen i Strømsgodset. Han arbeider med Redd Barnas kampanje «Jeg er her», som har som mål å forebygge og stanse seksuelle overgrep mot barn. Kampanjen fokuserer blant annet på å trygge barns og unges fritidsarenaer. Har trenere og frivillige god nok opplæring i hvordan de kan skape sikre areaer for barna? er ett av de viktige spørsmålene som stilles. 22  REDD BARNA MAGASINET

DETTE ER KAMPANJEN Omtrent halvparten av Norges befolkning kjenner personlig én eller flere som har blitt utsatt for seksuelle overgrep som barn. Likevel er det skremmende stille. Vi må ta innover oss at seksuelle overgrep skjer oftere, nærmere og er mer skadelig enn vi tror. Redd Barna vil nå ha hele det norske folk med på laget til å bryte tausheten og knuse tabuer. Sammen kan vi alle bidra til å forebygge og bekjempe seksuelle overgrep mot barn og unge i Norge. Barn trenger modige voksne. Modige voksne snakker. Si JEG ER HER på vegne av barn i ditt nabolag, på ditt fotballag og i din by.

Klare retningslinjer Due-Tønnessen drar trenerteamet gjennom noen viktige fakta når det gjelder seksuelle overgrep og krenkelser innenfor idretten: 35 prosent av norske jenter rapporterer om å bli utsatt for uønsket seksuell atferd før de har fylt 16 år. 13 prosent av guttene sier det samme. – Dere bør som klubb ha helt klare retningslinjer for hva som er akseptabel og ikke er akseptabel oppførsel fra trenernes side. Det gjør det lettere å ta opp både klare overgrep og tvilstilfeller, sier Due-Tønnessen, og legger til: – Trenere innen barne- og ungdomsidrett har stor tilgang på barn. Derfor er det svært viktig at dere er bevisste på hvilken innflytelse og makt dere kan ha over unge. Og samtidig hvordan dere kan hjelpe barn og unge som har det vanskelig.

Les mer om kampanjen på www.reddbarna.no/jegerher

LYDHØRHET: Lars Due-Tønnessen fra Redd Barna utfordrer trenere til å være lydhøre overfor barn som søker kontakt med dem, og som

kanskje har noe vondt å fortelle. Åpne øyne og ører Så hva skal de tolv-femten trenerne være obs på, de som bruker ettermiddagen til å kurses i temaet seksuelle overgrep? Lars Due-Tønnessen snakker om åpne øyne og ører. Om lydhørhet overfor barn som søker voksenkontakt og kanskje har noe vondt å fortelle. – Barn kan ha det vanskelig hjemme, og prøver å få kontakt med en trener eller annen voksen i idrettslaget. De vil nesten aldri fortelle rett ut hva som er galt, men kan vise sin sårbarhet ved ulike tegn som gir grunn til å kjenne på magefølelsen. Det kan for eksempel være barn som alltid kommer tidlig og går sent. En trener kan være nettopp den personen som barnet har tilstrekkelig tillit til. Nok til at barnet tør å åpne seg. Men det fordrer at treneren tar seg tid til å spørre om hva som

Trenere innen barne- og ungdomsidrett har stor tilgang på barn. Derfor er det svært viktig at dere er bevisst på hvilken innflytelse og makt dere kan ha over unge. L ARS DUE -TØNNESEN KUR SHOLDER

NULLTOLERANSE I idretten skal det være nulltoleranse for mobbing, homohets, seksuell trakassering og seksuelle overgrep.

eventuelt er galt, enten det er hjemme, på skolen eller i fritiden. Det kan oppleves skummelt å spørre, men barn tåler å snakke om problemer, også om seksuelle overgrep. Det er vi voksne som synes dette er veldig vanskelig. – Men skal vi gå rundt og mistenke alle? spør én av trenerne. – Det er mange som kvier seg for å spørre, fordi de er redd for at uskyldige skal bli mistenkt for noe de ikke har gjort. Men er det ikke verre om overgrep får fortsette? repliserer Redd Barnas medarbeider. – Vi som trenere må tåle å bli mistenkt om vi gjør noe som er utenfor vårt trenermandat. Forteller barnet om overgrep, må vi ta det på alvor. Barn lyver seg sjelden inn i problemer. Lyver de, så lyver de for å komme seg ut av problemene. REDD BARNA MAGASINET 23

Det er fint at temaet blir tatt opp. Særlig det med berøring av spillerne, der tenker ikke vi trenere konsekvenser og hvordan det kan misforstås av andre. Vi som er trenere må tenke mer over hvordan ting kan tolkes. Jeg har aldri fått vite om seksuelt misbruk innenfor idretten, men har hørt om det i andre sammenhenger. ARMIN GHASELIN , 17 TR ENER FOR GUT TER MELLOM 12 OG 15

Det er bra at vi blir bevisstgjort. Jeg er overrasket over de høye tallene, men ikke at seksuelt misbruk og overgrep forekommer. TORSTEIN SCHUT TE , 21 K EEPERTR ENER FOR ULIK E ALDER SGRU PPER

Jeg tar med meg videre alt jeg har lært på kurset. Jeg har fått en skikkelig vekker på hvordan en trener kan bli feiltolket, uten at en har baktanker. Vi vet så lite om hva barn blir utsatt for ellers, for eksempel hjemme. Derfor må vi være mer påpasselige med hvordan vi oppfører oss overfor dem vi trener. KJETIL LUNDEBAKKEN , 24 TR ENER FOR R EK RUT TL AGE T, U21

Berøring Og hva med berøring? Dette er det mye av, både på og utenfor fotballbanen. Trenerne knar på stive muskler og masserer slitne legger. Spillere og trenere klemmer og klapper hverandre på skuldrene. Trenerne trøster skuffede utøvere når en kamp har gått dårlig, og mange har en-tilen-samtaler. Det er vel ikke noe galt i det, vel? undrer trenerteamet. Og det er det ikke. Men igjen maner Due-Tønnessen til bevissthet. Og til klare regler. – Det er greit å ta på utøvere, men det kommer an på hvor og hvordan. En klapp på skulderen er selvsagt greit. Men skal du nærmere spillernes mer private kroppsdeler, er det vesentlig med kommunikasjon. Det er viktig å ha et reflektert forhold til det å ta på utøverne. 24  REDD BARNA MAGASINET

Trygge soner Dette engasjerer kursdeltakerne. De fleste har aldri tenkt at det som er godt ment, kan tas ille opp eller misforstås. – Hvis en spiller er dritskuffa etter en kamp, er det lett å si «kom på rommet til meg etterpå og så snakker vi om det», sier en av trenerne. – Kanskje slike samtaler heller skal foregå i lobbyen på hotellet enn på sengekanten på hotellrommet. Kanskje flere skal møtes sammen, ikke bare én utøver og treneren, foreslår Lars Due-Tønnessen. Og avslutter med noen klare utfordringer: • Ikke utsett barn eller unge for potensielt farlige situasjoner som kan føre til overgrep. • Skap trygghet i risikosoner slik at du ikke blir mistenkt for noe selv. • Ha klare retningslinjer innad i klubben, så blir alt så mye enklere!

Skal være forbilder Utviklingssjef Haakon Lunov har lært mye av Redd Barnas kampanje: – Det blir snakket lite om overgrep i fotballen. Men det kan selvsagt skje, selv i en toppklubb. For eksempel ble en trener i en eliteserieklubb for noen år siden dømt i en slik sak. Derfor er det flott at det blir satt søkelys på temaet. – Skjer det noe i klubben deres etter dette foredraget? – På dette nivået har vi mange individuelle samtaler med spillere. Vi må nå ta en runde og diskutere hvordan dette skal foregå. Det er også viktig å se på hvordan vi berører spillere. Hos oss er det menn som trener gutter, og for noen kan det være vanskelig å se relevansen. Men vi skal stå fram som forbilder, og gi signaler til andre om hva som er i orden og hva som ikke er så greit.

Les mer om kampanjen på www.reddbarna.no/jegerher

KJENTE STEMMER: Flere kjente skuespillere har spillt inn filmer der mennesker som har vært utsatt for seksuelle overgrep som barn forteller. Heidi Gjermundsen Broch (venstre), Margareth Olin og Tobias Santelmann er blant dem som har gitt sine stemmer til historiene.

LAGER FILMER OM OVERGREP:

Viktige meldinger fra virkeligheten – Da jeg fikk spørsmål om å dele min historie nølte jeg ikke med å si ja. Jeg ble så glad noen skulle sette fokus på seksuelle overgrep. Endelig skulle det fram i lyset. TEKST: ANE AAMODT  FOTO : PEIRIK

«Jente 21» kommer med en viktig melding fra virkeligheten. Hun forteller oss om overgrepene hun opplevde fra sine egne foreldre fra tidlig alder helt til hun brøt med dem seint i tenårene. I historien forteller hun om hvordan det ville vært lettere å glemme foreldrene om de hadde vært monstre, men de er jo også foreldrene hennes. Redd Barna lager i år ti filmer der ti kjente personer gir stemme til historier til mennesker som har vært utsatt for seksuelle overgrep. Det er filmskaper Margreth Olin som gir stemme til «Jente 21». Andre som er med er Tobias Santelmann, Marie Blokhus, Heidi Gjermundsen Broch og Frank Kjosås (se intervju neste side). De ti filmatiserte historiene baserer seg på intervjuer med overgrepsutsatte, og er anonymisert og bearbeidet.

Alltid følt seg annerledes Gjennom hele sin oppvekst har jenta følt seg annerledes, helt til hun leste om en annen jente som hadde vært utsatt for overgrep av moren sin. Da skjønte hun at hun ikke var den eneste i hele verden. Det er viktig for henne å kunne bryte tausheten slik at barn som utsettes for overgrep kan kjenne seg igjen og føle seg mindre alene, og at filmen formidler at familien så normal ut fra utsiden. Dette var, sett utenfra, en tilsynelatende velfungerende familie. Å se sin egen historie på film har vært en sterk opplevelse. – Jeg har fått positive tilbakemeldinger fra de som kjenner meg og min historie. Og jeg har brukt filmen til å lære om meg selv.

Til lærere, helsesøstre og trenere På spørsmål om hvem som bør se filmen svarer «jente 21» lærere, trenere og helsesøstre. Hun vil at alle disse skal se filmen og at de skal ta det innover seg at seksuelle overgrep skjer. Og tro på barn når de forteller. Jenta understreker at hun ønsker filmen skal være med å bryte tausheten knyttet til seksuelle overgrep mot barn. – Om jeg har nådd ut til ett annet menneske med denne filmen, så var det verdt det. Og jeg håper jeg har klart å nå noen som har vært utsatt selv. Jeg håper jeg kan ha bidratt til at noen føler seg mindre alene. Les mer om bakgrunnen for filmene: reddbarna.no/jegerher/meldingerfra-virkeligheten REDD BARNA MAGASINET 25

FRANK KJOSÅS OM FILMANE:

Vil knusa tabuar – Eg kjenner fleire som har blitt misbrukt seksuelt av nær familie. Det er dei eg vil gje stemma mi til – og til alle andre som har opplevd overgrep. TEKST: ELIN TOFT FOTO : PEIRIK

Skodespelar Frank Kjosås (33) har ein heseblesande vår med ikkje mindre enn fire forestillingar gåande parallelt på Det norske Teatret. Mange kjenner han òg frå NRKseriar som «Halvbroren», der han spelte hovudrolla, og «Kampen om tungtvannet». Likevel nølte han ikkje då han vart spurt om å spela inn ein film til Redd Barnas kampanje mot seksuelle overgrep. Her gir han stemma si til ein mann som har vore utsett for overgrep. Vil gje trøyst – Det er slikt som dette eg har lyst til å gjera. Eg får mange forespørslar, ikkje minst frå reklamebransjen, men seier nei til det aller meste. Men Redd Barna er det lett å seia ja til, særleg når det gjeld ei kampanje med ein så viktig bodskap som denne. Det går rett inn i essensen av det eg håpar å få til når eg står på scena eller er i TV-ruta. – Det må du forklare! – Eg har eit håp om å få visa noko som kan trøysta dei blant publikum som har vore utsett for overgrep eller sjølvmord eller andre vonde ting i livet sitt. I den kalde og resultat-orienterte verda vi lever i i dag, vil eg gjerne presentera eit alternativ. Det handlar om å våga å vera medmenneske, meir enn å berre sørgja for seg sjølv. Bror var overgripar Frank Kjosås gjev i filmen stemme og liv til ein mann som i barndomen er blitt utsett for overgrep av sin eigen bror. Han spelar med så stor overtyding og innleving at tilskodarane nesten kvepp når han i den siste setninga fortel at det ikkje er hans historie han gir stemme til, men ein annans. Kvifor går han inn i denne triste historia med så mykje kjensler? – Eg har lyst til å knusa tabuane. Det kan vi gjera ved å få dei fram i lyset, svarar skodespelaren. – Som eit «kjent fjes» har eg muligheit til å gjera ein forskjell – og det vil eg 26  REDD BARNA MAGASINET

FILMAR FORTEL Redd Barna lagar ti filmar der ti kjende norske personar gir si stemme til historiene til menneske som har vore utsett for seksuelle overgrep som barn. Margareth Olin, Tobias Santelmann, Marie Blokhus, Heidi Gjermundsen Broch og Frank Kjosås har gitt stemmene sine i dei fem første filmane som vi har spelt inn. No før sommaren spelar vi inn dei fem neste. Du kan sjå filmane og lesa meir om dei på reddbarna.no/jegerher/kampanjenyheter/kjente-personer-gir-sin-stemme-til-overgrepsutsatte

gjerne gjera. Kan det hjelpa berre ein eller to eller kanskje fem, er det vel verd innsatsen. Eg vil fortelja at dei ikkje er åleine, at det dei har opplevd ikkje er noko dei treng å skamma seg over og at det ikkje er deira feil. Eg vil gje dei mot til å fortelja si historie. Den kjende overgriparen Vi blir gjerne åtvara mot den farlege mannen som hoppar fram frå ein mørk krok: den ukjende seksualforbrytaren. Men dei fleste overgriparar er slett ikkje slik. Dei kan vera ein i familien, ein ven eller ein nabo. Overgriparen i historia som Frank gjev stemme til er ein mindreårig gut, og dessutan storebror til offeret. Kva tenkjer han om det? – Først og fremst at det mennesket som opplevde desse overgrepa i oppveksten, må ha hatt det ekstremt slitsomt og forvirrande, og at overgrepa må ha vore øydeleggjande for heile livet hans. Det verste i historia er kanskje det at mor veit, men ikkje stoppar storebror sine overgrep. Ho lukkar auga. Då sit offeret igjen utan trygge rammer om livet

sitt. Historia fortel dessutan om ein normal og tilsynelatande velfungerande familie, i alle fall sett utanfrå. Men overgrep kan skje i alle familiar, og hos dei som er ressurssterke og der alt ser bra ut på utsida. Fridom – Vart det snakka om overgrep då du var barn? Her må Frank Kjosås tenkja seg om. Han vaks opp i hjartet av Hardanger, og her vart nok temaet tatt opp, men mest i form av visking i krokane, hugsar han. – Vi høyrde jo historiar om ting som skulle ha skjedd med den eine eller den andre. Men det var ikkje særleg klår tale om seksuelle overgrep. På ungdomskulen vart det meir openheit. Bodskapen då var at om ein var utsett for overgrep, skulle ein ta det opp med ein vaksen. Det var jo eit godt steg framover, seier skodespelaren. – Åpenheit om overgrep er viktig? – Ja, både i samfunnet og for kvart enkelt menneske. Dei som vert utsett for overgrep kjenner seg ofte åleine og er redde for å bli støytt ut. Utfordringa mi til dei som har opplevd overgrep eller andre traumatiske hendingar, er å våga å snakka med nokon om det som har skjedd, og kanskje framleis skjer. Med åpenheit kjem fridom. Å fortelja er første steg på veg til å bli fri.

Eg får mange forespørslar, ikkje minst frå reklamebransjen, men seier nei til det aller meste. Men Redd Barna er det lett å seia ja til, særleg når det gjeld ei kampanje med ein så viktig bodskap. FR ANK KJOSÅS SKODESPEL AR

OVERGREP FRÅ BROR: Frank Kjosås gjev i filmen stemme og liv til

ein mann som i barndomen er blitt utsett for overgrep av sin eigen bror. – Det verste i historia er kanskje det at mor veit, men ikkje stoppar storebror sine overgrep. Ho lukkar auga. Foto frå filmen.

REDD BARNA MAGASINET 27

KAMPANJEN LANDET RUNDT:

– Det er aldri, aldri barn eller unge sin feil … –Alle har rett på ein trygg og god barndom. Ordførar Olve Grotle i Førde opna «Eg er her»-dagen med klinkande klar tale til borna. Etterpå hengde han opp sitt bidrag på «tryggleiksnettet» som Redd Barna hadde spent ut ved Rådhuset. TEKST OG FOTO : ELIN KIRKEBØ, FIRDA

For nokre veker sidan tok mange, både vaksne og born, ordførar og russ, turen til Rådhusplassen i Førde for å vere med på markeringa av «Eg er her-dagen». Som del av den nasjonale Redd Barna-kampanjen «Jeg er her» er Førde valt ut til ein av ti kampanjebyar som skal fronte bodskapen ekstra. Målet for kampanjen er å nå ut til folk flest med bodskapen om at seksuelle overgrep skjer oftare, nærare og er meir skadeleg enn folk trur. Til no er kampanjen opna i Alta, Drammen, Fredrikstad, Førde, Mandal og Skien. Ordførar bidro med hjarte Ordførar Olve Grotle retta seg i opninga av arrangementet til borna: «Alle har rett på ein trygg og god barndom» var hovudbodskapen hans. – I dag er det viktig å seie at alle barn og unge har rett på noko som gjeld seg sjølv. Og det er å kunne bestemme over sin eigen kropp. Ingen, ingen i heile verda har derfor rett til å vere for nærgåande, innpåslitne eller plage born og unge. Alle, alle vaksne må respektere at born eig sin eigen kropp, og ingen, ingen har lov til å gjere noko med born sine kroppar som er vondt og vanskeleg, sa Grotle til forsamlinga. 28  REDD BARNA MAGASINET

HJARTE: - Alle born skal ha det godt i Førde, var bodskapen på

hjartet som ordførar Olve Grotle hengde opp på «tryggleiksnettet» ved rådhuset.

– Aldri, aldri born si skuld Han la vidare vekt på at born har rett til å seie ifrå om det skjer overgrep, og at dei kan gjere det til familie, lærarar, helsesøster eller til og med til ordføraren sjølv. – Ingen, ingen born skal tru at dei må halde slike overgrep hemmelege, og viss nokon seier at slike ting skal vere hemmeleg, treng ikkje born å bry seg om det. Det er alltid, alltid den vaksne som har ansvaret og skulda. Det er aldri, aldri born eller unge sin feil dersom dei blir utsett for slike overgrep, sa ordføraren før han hengde opp sitt eige hjarte på «tryggleiksnettet» som er laga til ved Rådhuset. På det stod det «Alle born skal ha det godt i Førde». Ivrig og engasjert russ Også russen var aktive bidragsytarar under arrangementet. I tillegg til å opptre med song og å vere eit udiskutabelt trekkplaster for mange av dei frammøtte borna, hadde dei i samarbeid med Senter for Incest og seksuelle overgrep Sogn og Fjordane (SMISO), laga til eit rebusløp for borna. – Dette er eit veldig viktig tema og det er viktig for russen å vise at vi støttar opp om det, seier russepresident for Hafstadrussen,

Ruben Skrede. Så gjekk dei ivrig til verks med å organisere, engasjere og ta vare på dei små gjennom rebusløpet. – Det er viktig for oss å vise at russen ikkje berre driv med festing og tull, men at vi er med på gode arrangement og, seier raudruss Ingrid Mjøs.

KVA ER SEKSUELLE OVERGREP MOT BARN? Seksuelt motivert handling eller oppførsel overfor eit barn, som på noko tidspunkt kan opplevast krenkande eller ubehageleg for barnet. Handling: all fysisk kontakt mellom overgripar og den utsette; fra samleie til beføling innanfor eller utanpå kleda. Oppførsel: seksuelle handlingar nær barnet, der det ikkje er nokon form for fysisk kontakt, for eksempel blotting, slibrige eller verbale krenkingar.

Les meir på www.reddbarna.no/jegerher

I VÅR ER KAMPANJEN OPNA I DESSE BYANE

SKIEN

MANDAL

FREDRIKSTAD

DRAMMEN

ALTA

FØRDE REDD BARNA MAGASINET 29

RAPPORT

Redd Barna-rapport:

NORGE VERDENS BESTE MAMMALAND Det er godt å være mor i Norge, faktisk aller best i hele verden. Nok en gang er Norge på topp i Redd Barnas internasjonale tilstandsrapport om verdens mødre, i skarp konkurranse med de andre nordiske landene. TEKST: ULRIKKE LINGE FOTO: HELGE MIKALSEN/VG

Helt på bunnen finner vi Somalia, bak Mali, Den sentralafrikanske republikk og Den demokratiske republikken Kongo. Ingen lever under tøffere forhold enn mødre i disse landene. Barnas situasjon henger nært sammen med mors helse, sikkerhet og velvære, og i disse landene blir ikke slike helt grunnleggende behov dekket. «State of the World’s Mothers»-rapporten kommer i år for 16. gang, og aldri før har den omfattet så mange land – 179 totalt. Av disse er 46 utviklede land og 133 utviklingsland. Rapporten fokuserer på hvilke utfordringer det byr på å være fattig mor i byer og urbane strøk, og hvilke konsekvenser det får for barna deres. Fem indikatorer Landene måles på fem ulike indikatorer; mødredødelighet, barnedødelighet under fem år, kvinners utdanningsnivå, økonomisk status og kvinners politiske deltakelse i samfunnet. Norge er blant de 10 beste på fire av de fem indikatorene, og topper lista når det måles for økonomiske muligheter. – Jeg er selvfølgelig glad for dette resultatet. Samtidig gir det oss en ekstra sterk forpliktelse til å arbeide hardt for kvinner over hele verden som hver eneste dag kjemper for å beskytte barnet sitt mot sykdom og død, sier Tove R. Wang, generalse30  REDD BARNA MAGASINET

kretær i Redd Barna. Hun sier tilstanden til mor er avgjørende også for barnets helse og oppvekst. – Vi vet at kvaliteten på barns helse, sikkerhet og oppvekst avhenger av velferden til deres mødre. Kort fortalt får mor og barn det aller best når jenter får tilgang på utdanning, når unge kvinner gis økonomiske muligheter og kan delta i samfunnsliv, og når helsetjenestene er tilgjengelige for alle, sier hun.

landet på 33. plass, noe som betyr at én av 1800 kvinner risikerer å dø i løpet av den perioden hun er gravid første gang til hun har født sitt siste barn. Dette betyr i praksis at en amerikansk kvinne i gjennomsnitt har ti ganger større risiko for å dø under graviditet eller fødsel som en polsk, østerrisk eller hviterussisk kvinne, og at et amerikansk barn under fem år har like stor risiko for å dø som et barn i Serbia eller Slovakia.

Mindre risiko for å dø Norge har alltid ligget svært høyt på indeksen, og toppet den tre år på rad fra 2010 til 2012. I år som før er det kun minimale forskjeller mellom de fem nordiske landene som har de øverste fem plassene. Den viktigste enkeltfaktoren for Norge denne gangen er mors risiko for å dø under perioden fra første graviditet til siste fødsel. Risikoen regnes ut på bakgrunn av antall graviditeter og fødsler, frekvensen mellom fødslene, forholdene hun føder under i tillegg til helse- og ernæringsstatus til mor. De nye tallene er justert ned fra 1 av 7900 i fjor, til 1 av 14900 i år.

Viktig innsikt – Jeg ønsker å legge vekt på at alle de nordiske landene har på plass grunnleggende viktige samfunnsstrukturer som gjør det godt å være mor og barn: Helsetjenestene er tilgjengelige, gode og gratis. Barnehager, skole og utdanning motvirker store sosiale forskjeller, og vi har fredelige, velfungerende demokratier. Kunnskapen om hvilke helsemessige goder denne måten å organisere samfunnet på gir for barn som vokser opp, er blant de viktigste innsiktene vi kan ta med oss i arbeidet for å gjøre livet bedre for verdens barn, sier Tove R. Wang. Hun legger til: – På global basis må vi redusere ulikhetene slik at mødre og deres barn får like muligheter til å utvikle seg og oppnå sitt potensial, uansett hvor de bor.

USA faller på listen Den kanskje største overraskelsen er at USA fortsetter å falle på listen. I år kommer

FORNØYD STATSMINISTER: Erna Solberg fikk ikke bare Redd Barnas rapport tidligere i vår, men også fire representanter for norske barn.

Rapporten gir oss en ekstra sterk forpliktelse til å jobbe hardt for kvinner over hele verden som hver eneste dag kjemper for å beskytte barnet sitt mot sykdom og død. TOVE R . WANG GENER AL SEK R E TÆR , R EDD BAR NA

TI BESTE «MAMMALAND»

TI VERSTE LAND Å VÆRE MOR I

1. Norge 2. Finland 3. Island 4. Danmark 5. Sverige 6. Nederland 7. Spania 8. Tyskland 9. Østerrike 10. Belgia

1. Somalia 2. Den demokratiske republikken Kongo 3. Den sentralafrikanske republikk 4. Mali 5. Niger 6. Gambia 7. Elfenbenskysten 8. Tsjad 9. Guinnea-Bissau 10. Sierra Leone

REDD BARNA MAGASINET 31

FOTO : ANASTASIIA TKALICH

NORGE

SYNLIG: Denne muntre gjengen med frivillige gjorde Redd Barna synlig i Trondheim under Redd Barna-uka. Over hele landet stilte unge og gamle opp.

REDD BARNA-UKA

Da Redd Barna viste «muskler» Tidligere i vår arrangerte Redd Barna en hel uke der organisasjonen presenterte seg over hele landet. TEKST: ELIN TOFT FOTO : ØYVIND TOFT/REDD BARNA

Gjennom 100 arrangementer viste Redd Barna sin styrke og bredde, og ble synlig som en organisasjon med «muskler». – De mange frivillige forteller om samhold, moro og mening, sier Elin Langli i Redd Barna. Redd Barna var å finne på gater og torg, i bibliotek og kulturhus, kino og konsertlokale, på fotballstadion og kjøpesentre. Over alt kom de frivillige i kontakt med barn, stu32  REDD BARNA MAGASINET

denter og voksne, som fikk et lite innblikk i hva Redd Barna er og hvordan organisasjonen arbeider. Utfordringen til publikum var å bli medlem i Redd Barna, og dermed bli en forkjemper for barns rettigheter. – De rundt 300 frivillige som stilte opp inspirerte hverandre og opplevde å være en del av noe større. En vanlig, liten stand ble en viktig del av en stor satsing. Det var mye godt samarbeid mellom ulike aldersgrupper. Og så er det flott at vi har fått med oss flere aktive, modige støttespillere og medlemmer, sier Langli. Synger om barns rettigheter Som del av Redd Barna-uka lanserte ble det lansert en CD med sanger om barns rettigheter. Med 100 barnehagebarn i publikum, var det lett å bli enig om at det er på tide

at «viktige» voksne slutter med sitt bla-blabla-bla og heller hører på barn. Tomas Drefvelin har skrevet og produsert sangene. Tuva Syvertsen, Linn Skåber, Knut Reiersrud og Jon Niklas Rønning fra Bye og Rønning synger på CD-en. Flere av artistene var med på lanseringen, og skapte show for barna sammen med konferansier Katrine Langeland. – Vi er stolte over å ha med oss så mange flinke artister, musikere og barn på fem sanger fra Rettighetsslottet. Vi håper flest mulig barn vil høre på sangene, og på den måten få vite mer om hva de har rett til. Også voksne bør få med seg disse sangene; de er viktige for alle, sier Tove R. Wang, generalsekretær i Redd Barna. CD-en er utgitt med støtte fra ExtraStiftelsen og Redd Barna.

300

frivillige stillte opp under Redd Barna-uka

MASTERSTUDENTER

Bruk masteroppgaven din – Det er først og fremst veldig gøy å se sin egen oppgave på trykk. I tillegg er det fint å få betalt for den ekstra innsatsen. TEKST OG FOTO : ELIN TOFT

Cathrine Salvesen skrev i 2014 en mastergradsoppgave ved Universitetet i Bergen i faget sammenlignende politikk. Oppgaven tar for seg hvordan norske myndigheter identifiserer mindreårige asylsøkere som mulige ofre for menneskehandel. Etter at oppgaven var godkjent, fikk hun 3000 kroner i støtte fra Redd Barna for å skrive og publisere en kronikk med utgangspunkt i oppgaven. Catrines kronikk stod på trykk i Dagsavisen. – På universitetet får vi lite trening i hvordan vi kan delta i den offentlige debatten. Derfor var det utfordrende å prøve å formidle funnene mine på en måte som var forståelig for folk flest. At jeg ville få betalt hvis kronikken ble publisert, var selvsagt en ekstra motivasjon for en «fattig student», sier Cathrine. Fikk svar fra ministeren Kronikken hennes ble ikke bare publisert – den ble også lest. Det vet hun på grunn av tilbakemeldinger hun har fått fra lesere, hovedsakelig folk som er interessert i asylpolitikk. Og samme dag som Dagsavisen trykte kronikken, som blant annet inneholdt kritikk av hva regjeringen gjør for mindreårige asylsøkere, twitret Cathrine om saken og fikk svar fra den ansvarlige ministeren; Solveig Horne. – Det er veldig fint at oppgaven min ikke bare ble borte etter at den var ferdig, at den ikke forsvant inn i den store tausheten, sier Cathrine. Hun anbefaler andre studenter som gjerne vil skrive om barns rettigheter, velferd og helse å ta kontakt med Redd Barna i forkant.

PUBLISERT: Cathrine Salvesen skrev masteroppgave og fikk støtte fra Redd Barna til å få den publisert. – Det er fint at oppgaven min ikke bare forsvant inn i den store tausheten, sier Cathrine.

– Der kan du også få hjelp til å utforme en oppgave som kan bli viktig, og som kan få noe å bety for barn eller for utformingen av politikk som angår barn. Samarbeidet med Redd Barna har vært veldig bra, sier hun. Støtte fra Redd Barna Hvis du har laget en masteroppgave som handler om barns rettigheter, kan du søke Redd Barna om 3000 kroner i støtte til publisering. Forutsetningen er at kronikken blir publisert i etablerte debattfora eller fagtidsskrift, eventuelt i digitale diskusjonsfora og sentrale blogger i samfunnsdebatten. Kronikken vil uansett publiseres på Redd Barnas hjemmesider. – Vi ønsker å løfte fram ny kunnskap om barn, og samtidig gi barns interesser økt prioritet i den offentlige debatten. Masterstudenter har ofte mye kunnskap om et fagområde og stort engasjert for problemstillingene de arbeider med. Derimot er mange ikke vant til å dele akademisk kunnskap i den offentlige debatten, sier Stina Eiet Hamberg i Redd Barna, som har ansvar for prosjektet «Masterkronikken». – Vår erfaring er at mange oppgaver og avhandlinger inneholder nye og verdifulle funn

og refleksjoner, og at studenter ofte kan ha en kritisk og frisk inngang til vedtatte sannheter. Vi mener at det er viktig å synliggjøre kunnskapen i aktuelle fagmiljøer og i det offentlige ordskiftet, sier Stina Eiet Hamberg. Redd Barna ønsker henvendelser fra ulike fagkretser innen medisinske-, samfunnsvitenskapelige- og humanistiske fag ved universiteter og høgskoler. Organisasjonen bidrar med rådgivning på kronikkskrivingen og på aktuelle steder for å publisere. «Masterkronikken» er først og fremst rettet mot norske forhold. Men Redd Barna er åpne for å støtte kronikker som handler om barns livssituasjon og rettigheter også i andre land. Prosjektet er støttet av ExtraStiftelsen.

TA KONTAKT med Stina Eiet Hamberg (Stina. Eiet.Hamberg@reddbarna.no) eller Kaja Hegg (kaja.hegg@reddbarna.no) eller på telefon 22 99 09 00 hvis du vil vite mer.

REDD BARNA MAGASINET 33

REDD BARNA

SIDEN SIST Slik starter du en innsamling Å sette i gang en innsamling på en arbeidsplass eller blant venner er slett ikke vanskelig. Redd Barnas innsamlingsverktøy er lett å bruke. Her kan du sette i gang innsamling til det formålet du ønsker, du kan følge med på hvordan det går, og du kan legge inn kommentarer, og svare på spørsmål. Du velger selv hvilken form innsamlingen skal ha og kan velge mellom flere formål.

1 REGISTRER INNSAMLINGEN Vi har gjort det enkelt og raskt å komme i gang, samtidig som du kan forme innholdet etter dine egne ønsker. Først velger du formål. Så registrerer du deg. Deretter setter du et mål for innsamlingen din. Til slutt laster du opp et av bildene vi har lagt ut (eller ett du har selv).

2 SPRE ORDET Når du har fått formål og budskap slik du vil ha det, så er neste steg å spre ordet. Ring eller send e-post til venner og familie og oppfordre dem til å donere. Vi har også gjort det enkelt å dele innsamlingen i dine sosiale nettverk, som Facebook.

3 FØLG OPP BIDRAGENE Underveis har du mulighet til å følge opp og takke alle som bidrar. Litt ekstra oppmerksomhet og oppmunt-ring kan bety en stor forskjell. Du kan hele tiden følge med på hvor nær du er målet du har satt deg. Gå inn på www.reddbarna.no/min-innsamling

34  REDD BARNA MAGASINET

FESTDAG: Konfirmanten Jon og mor Inger feirer Jons store dag og det overveldende resultatet av innsamlingen til barna i Gaza.

JONS KONFIRMASJON – Min konfirmasjon handler om å hjelpe barna i Gaza! Slik åpnet Jon Raaum Christensen (15) talen sin på konfirmasjonsfesten 2. mai. Nå har han samlet inn 36 870 kroner til Redd Barnas arbeid i Gaza. TEKST: ELLEN HOFPLASS FOTO : ANNE RAAUM CHRISTENSEN

Jon er autist og kunne ikke følge tradisjonelle konfirmasjonsforberedelser. Derfor laget moren hans, Inger Christensen, en alternativ konfirmasjonstid for Jon. Mor og sønn snakket sammen om mer konkrete ting som Jon kunne forholde seg til, som at en som voksen ikke bare skal tenke på seg selv. - Jon er opptatt av å få slutt på ondskapen i verden. Han er en ungdom med sosial samvittighet og et stort hjerte, og han blir lei seg når andre har det vanskelig, forteller moren. Innsamling på Redd Barnas nettside Da Jon så innslag på TV om barn i Gaza som var på flukt, og som var triste og redde, be-

stemte han seg for å hjelpe dem. Jon og moren hans fant fram til «Start din egen innsamling» på Redd Barnas nettsider, laget sin egen Gaza-kampanje og la den ut på Facebook. Målet var å samle inn 3000 kroner. Men både kjente og ukjente ville støtte Jons kampanje. Penger og hyggelige hilsener strømmet inn, så beløpet stadig måtte oppjusteres. På Redd Barna-siden sto det at 500 kroner kunne gi mat til en familie i to uker. Et slikt konkret eksempel hjalp Jon å holde oversikt over hvor mange uker med mat han hadde samlet inn penger til. I tillegg ville Jon ha Gaza-lotteri på selve konfirmasjonsfesten, og loddsalget innbrakte 3670 kroner. Selvsagt fikk også Jon selv

2,5

A N N ON S ER

millioner kroner ble samlet inn av barn i fjor

Vi utfører det meste innen transport, terminal og kranbiltjenester.

Er dEt noE mEr vi kan gjørE for dEg? www.transportoppdrag.no

50

57

83

72

på Ska bi de le n?

Ring oss på telefon: 55 15 41 40

Varmvoksbehandling, verdens beste antirust.

Lakkbehandling utan kostbare etterbehandlingar.

Kostnadsfri rutereperasjon og ruteskift på alle merker.

BALLONGSLIPP: Gjestene i Jons konfirmasjon sender ballonger ut i verden med ønsker om fred og frihet. Skade, lakk og glasverkstad på Hafstadflata i Førde

gaver, penger og en fin fest. Og han holdt en flammende tale om barna i Gaza. Festen ble avsluttet med at gjestene sendte opp ballonger med hilsener til verden med ønsker om fred og frihet. Alt etter Jons ønske. Menneske bak diagnosen For Jons mor har det vært viktig å vise at barn med autisme også kan vise empati og ønske å hjelpe andre. – Dette prosjektet har gitt Jon en følelse av håp i en vanskelig verden, av å mestre noe og bety noe, sier hun. – Kanskje har vi på denne måten fått fortalt litt om hva autisme er, og vist at det er et menneske bak diagnosen, sier hun.

Medarbeidere i Gaza rørt Kommunikasjonssjef Line Hegna i Redd Barna var nylig på besøk i Gaza og forteller at kollegaene der ble rørt da hun fortalte om Jons innsamling. – Barn lever i fattigdom og med store traumer etter det de har vært gjennom. Støtten fra engasjerte ungdommer som Jon, betyr mye, sier hun. En videohilsen fra Gaza er på vei til Jon. Redd Barna er svært takknemlig for at Jon ville bruke konfirmasjonen til å gjøre en forskjell for barna i Gaza.

Tlf: 57 83 72 50 • post@bilskadesenteret.no • www.bilskadesenteret.no • Man-fre 07:30-16:30

Her finner du Jons innsamling: http://innsamling.reddbarna.no/Gaza/ REDD BARNA MAGASINET 35

NÆRINGSLIV

STUDENTAKSJONEN

BI-studentene gir skolegang til barn i Kambodsja Gjennom små og store arrangementer siste skoleår har BI Studentaksjon samlet inn over 300 000 kroner til Redd Barnas prosjekt «Skolegang som nytter» i Kambodsja. Det vil gi flere tusen barn skoleplass. TEKST: ELLEN HOFPLASS FOTO : HEGE JANSEN SKOGEN

Mari Løvstad, prosjektansvarlig for BI Studentaksjon, er godt fornøyd med årets innsamlingsresultat. – Jeg er veldig glad for å ha vært med på denne aksjonen og kunnet bidra på denne måten, sier hun og forteller at det har gått slag i slag gjennom hele skoleåret. Her er noe av det som har bidratt til flott innsamlingsresultat: Auksjon på høstens studentball, fotballturneringen «Aid to play», vaffelsalg, salg av 300 påskeegg, klesinnsamling og pengeinnsamling blant studentene. Aksjonen ble avsluttet i vår med engasjerte studenter som bøssebærere i gatene. Møtte livsglede Mari fikk også selv reise til Kambodsja for å bli kjent med skoleprosjektet som BI Studentaksjon støtter. – Det var en spennende og givende reise. 32  REDD BARNA MAGASINET

Jeg var jo motivert og hadde jo lyst til å gjøre en innsats, men etter denne reisen fikk jeg en helt annen motivasjon enn før, forteller Mari entusiastisk. Hun var forberedt på at det ville bli tøft å se fattigdom på nært hold. – Og jeg så mye fattigdom og barn som virkelig trenger hjelp, og forsto hvor viktig prosjektet vi støtter er. Men jeg ble overrasket over å møte så mye livsglede og håp, forteller hun. – Barna var så blide, glade og snille mot hverandre. De ga meg så mye glede tilbake at jeg ble glad i stedet for trist! Store skoleutfordringer Det som gjorde spesielt inntrykk på Mari, var et møte med ei jente som var 11 år og gikk siste året på barneskolen, i 6. klasse. Hun var flinkest i klassen og hjalp andre barn med leksene, men begynte å gråte da hun ble spurt om videre skolegang. – I Norge ville denne jenta hatt en lys framtid. Men siden hun var enebarn og hadde gamle foreldre, visste hun at hun ikke fikk fortsette på ungdomsskolen. Hun måtte hjelpe foreldrene hjemme, forteller Mari. Kambodsja har i dag seks års obligatorisk skolegang, men mindre enn halvparten av barna som starter i første klasse, fullfører hele grunnskolen. Og mange har ingen mulighet til å fortsette på ungdomsskolen. Midler fra BI Studentaksjon vil nå bidra til at flere tusen barn får mulighet til å fullføre grunnskolen og fortsette på ungdomsskolen.

Vel blåst Det er åttende år på rad at BI-studentene samler inn penger til Redd Barnas arbeid. Nå deler studentaksjonen erfaringer fra årets aksjon med neste års aksjonsstyre. Selv setter Mari mastergrad-studier på vent og reiser til Kina for å undervise i engelsk neste skoleår. – Jeg synes det er spennende å jobbe med mennesker, og jeg er ikke helt ferdig med å hjelpe andre! sier hun.

300 000

kroner ble samlet inn under årets BI Studentaksjon

FLOTT INNSATS: Engasjerte og kreative BI-studenter har gjennom skoleåret gjort en kjempeinnsats for barn i Kambodsja. Styret i BI Studentaksjon har grunn til å være fornøyd. Mari Løvstad (fire fra venstre) har besøkt prosjektet i Kambodsja.

Redd Barnas arbeid: Redd Barna kjemper for barns rettigheter og for at alle barn skal leve et verdig liv – uansett hvem de er og hvor de bor.Vi er medlem av internasjonale Redd Barna, verdens største uavhengige bevegelse for barn, og arbeider for og med barn i mer enn 120 land. Redd Barna er en medlems- og rettighetsbasert organisasjon med rundt 100 000 faddere, faste givere og medlemmer i Norge. Vi har hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø. Kontakt Redd Barna Besøksadresse Oslo: Storgt. 38, inngang Hausmannsgate. Postadresse: Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 09 00 Epost: giverservice@reddbarna.no Internett: www.reddbarna.no Gavekonto: 8200.01.03000 Felles telefon for alle regionkontorer: 22990900 Regionkontor i Midt-Norge: Kjøpmannsgata 5, 7013 Trondheim Postboks 261 Sentrum, 7402 Trondheim Regionkontor i Vest-Norge: Teatergaten 15, 5010 Bergen Regionkontor i Sør-Norge: Stiftelsen Arkivet,Vesterveien 4, 4613 Kristiansand Regionkontor i Nord-Norge: Storgata 88, 9008 Tromsø, Postboks 145, 9252 Tromsø Regionkontor i Øst-Norge: Storgt. 38, inngang Hausmannsgate. Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Redd Barna Magasinet Utgiver: Redd Barna Redaktør: Elin Toft Ansvarlig redaktør: Ingrid Svendsen Redaksjonen er avsluttet 28. mai 2015. Redd Barna Magasinet kommer ut fire ganger i året i et gjennomsnittlig opplag på cirka 110 000 eksemplarer og distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Signerte artikler står for forfatterens egen regning. Ettertrykk tillatt.Vennligst oppgi kilde. Design og presentasjon: TEFT E-post: magasinet@reddbarna.no Trykk: Aller Trykk ISSN 1893-5133 Redd Barna-magasinet er merket med det offisielle miljømerket Svanen. Aller Trykk, som trykker dette bladet, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at hele produksjonen følger strenge miljøkrav fra råvarer til ferdig trykksak, inkludert valg av papirvare, kjemikalier, løsningsmidler og fargestoffer, og kan dokumentere redusert avfallsproduksjon og utslipp. Aller Trykk AS er i tillegg medlem av Grønt Punkt som sikrer og administrerer finansiering av returordningene.

«SKOLEGANG SOM NYTTER» I KAMBODSJA Pengene fra BI Studentaksjon vil bidra til: • Å gi flere tusen barn i utsatte områder skoleplass. • Å utdanne lærere og skoleledelse slik at barna får god og barnevennlig undervisning.

• Å bygge eller ruste opp skolebygg. • Å utstyre skolene med toaletter, brønn/regnvannstank og håndvasker. • Å legge til rette for barn med nedsatt funksjonsevne.

Innsamlingskontrollen i Norge ble etablert i 1991 som en stiftelse med offentlig godkjenning, og Redd Barna har vært medlem siden 1995. Stiftelsens formål er å ivareta allmennhetens interesser i at innsamlinger til humanitære, kulturelle og religiøse formål organiseres og gjennomføres på en betryggende måte og at midlene forvaltes forsvarlig. Synspunkter på Redd Barna-magasinet? Tips eller ideer? Skriv til oss på magasinet@reddbarna.no

REDD BARNA MAGASINET 33

INSTAGRAM

TWITTER The Nordic Page @TheNordicPage 05.05.15 #Norway is the #Best Place to Be #Mother according to @ReddBarna tnp.no/norway/panoram...

I Redd Barnas kampanje om seksuelle overgrep mot barn blir 10 historier fra personer som har vært utsatt for overgrep fortalt på film. En av disse er historien til en 41 år gammel mann. #FrankKjosås gir stemme til han. Takk @instakjosaas for at du er med og sier #JegErHer ! Les mer på www.reddbarna.no/ jegerher

Sikkerhetsnettet er fyllt opp med løfter og krav på #Herkules senter i Skien. #JegErHer Redd Barna @ReddBarna 01.05.15 260000 barn er hjemløse i #Nepal Sover under åpen himmel i kulden. Arbeider raskt for å få fram presenninger og soveposer bit.ly/1lwGthw Redd Barna @ReddBarna 28.04.15 Takk for møte og nye 100 mill @erna_solberg og @borgebrende! Glad dere ser at skole er viktig for å normalisere hverdagen for barn i #Nepal

God fredag og helg! Hilsen fra oss og denne glade gjengen som går på Redd Barna-stø ttet skole i flyktningleir i Jordan.

Sniktitt fra filmen med @santelmann som du snart får se på www.reddbarna.no/jegerher Tobias gir sin stemme til en 26 år gammel mann som har vært utsatt for seksuelle overgrep i skolealder. Tobias fortalte først historien live forran 100 ungdommer på lanseringen under Redd Barna uka i Mandal. Nå blir historien til film. Tobias sier det er utrolig viktig å være med på dette og sette fokus på seksuelle overgrep mot barn. Takk

Alta IF Fotball @AltaIF_Fotball 27.04.15 I pausen av dagens kamp i #2div2 vil det bli spilt vennskapskamp mellom #AltaIF og @Bossejop_UL for å markere @ReddBarnakampanjen #JegErHer Maria Qureshi @mariaqr 25.04.15 Dag to av SMIL-kurs. Hittil har @ReddBarna og @NRC_Norway innledet om situasjonen i Middelhavet - en humanitærkrise. Utrolig lærerikt! Monica S @Mosanders 16.04.15 Viktig fra @KajaHegg og @reddbarna ! Overgripere er gode til å identifisere sårbare barn! aftenposten.no/webtv/?id=1005... Redd Barna @ReddBarna 12.05.15 Vår kollega i #Nepal Korina Szkudlarek forteller om sprekker i bygninger og gjenstander og møbler i lufta i Kathmandu

Gratulerer! Du bor i verdens beste mammaland. Norge er på topp av 179 land i ny rapport som måler tilstanden for verdens mødre. Les mer om rapporten, og hvordan andre land ligger an på reddbarna.no

@reddbarna 34  REDD BARNA MAGASINET

Idag fikk representanter fra alle stort ingspartiene brevet med krav om handling i #Middelha vet. Takk til alle som har signert, og sørge t for at brevet ble en tydelig beskjed om hvor viktig dette er.

FØLG OSS PÅ SOSIALE MEDIER!

Hold deg oppdate

www.facebook.com/reddbarna

www.reddbarna.no www.reddbarna.no

www.twitter.com/reddbarna

www

Bli venn m

ARE KALVØ

TIME OUT

Vi heng i hop I vår endelause serie med argument for å engasjere seg og for eksempel jobbe frivillig, kva med dette: Det er sannsynligvis dei som engasjerer seg og jobbar frivillig, som får samfunnet til å henge i hop. Det finst nokon som hevdar at det er dei som får samfunnet til å henge i hop. Det finst ganske mange som hevdar det, faktisk. Men det er ingenting som tyder på at dei har rett. Dette tenker eg for eksempel på kvart år når det er landsmøtesesong i politikken. Kvar helg er det eit nytt landsmøte. Nokre helger er det fleire landsmøte. Desse helgene er veldig mange av dei som hevdar at dei får samfunnet til å henge i hop, samla på trasige konferansehotell med gamle møblar og open bar. Der sitt dei og klikkar med pennar og trykker på tastar og fremjar forslag og stemmer og drikk dårlig kaffi og held talar. Ei helg i året er for eksempel alle som er noko i Høgre, og ein god del som ikkje er noko i Høgre, samla i eit bygg. Dei går ikkje laus, ute i byane og bygdene. Dei er ikkje på kontora sine. Dei er ikkje på Stortinget. Dei er samla på eit konferansehotell. Ei anna helg er det heile Arbeidarpartiet som er samla. Ei tredje helg Frp. Du forstår kvar eg vil. Dette er alle dei som hevdar at det er dei som veit best kva som skal til for å få samfunnet til å henge i hop. Likevel: Viss du går ut i samfunnet ei av

desse landsmøtehelgene, for eksempel helga Norges største parti har landsmøte, eller helga då statsministerens parti har det, då vil du oppdage at samfunnet klarer seg heilt fint.

Men nei. Alt dette skjer jo av og til. Men ikkje berre då. Og som regel ikkje. Samfunnet klarer seg heilt fint, også dei gongene journalistane er opptatte.

Sjølv om dei som får samfunnet til å henge i hop altså ikkje er på jobb. Dei passar ikkje på. Dei sitt i baren eller i konferansesalen eller på rommet, og følgjer rett og slett ikkje med. Då skulle ein kanskje tru at samfunnet begynte å rakne. At folk begynte å gi blanke. Og gå på raudt og la vere å betale i butikken. Slenge ukvemsord etter folk du ikkje kjenner på bussen. Spytte på andre folks kjæledyr.

Det viser seg kort sagt gong på gong at samfunnet klarer seg heilt topp utan dei som hevdar at det er dei som får samfunnet til å henge i hop.

Alle som har rusla i downtown Bergen eller Trondheim eller Fåvang eller Hammerfest ei landsmøtehelg, vil vite at ikkje noko av dette skjer. Litt spytting i Hammerfest, kanskje, men ikkje noko som ikkje kan passere som jovialt og vennlig.

Så kven er det då eigentlig som får samfunnet til å henge i hop? Det kan hende det er alle dei som engasjerer seg, jobbar frivillig, alle dei som passar på utan å mase så mykje med det. Det kan hende. Det er i alle fall ikkje ein tanke vi bør avvise heilt.

Eg tenker det same dei gongene i året då Norges mektigaste og viktigaste journalistar og medieleiarar er samla til konferanse. Det skjer eit par gonger i året. Alle som er noko, og ein god del som ikkje er noko i media, er samla i Bergen eller Tønsberg for å debattere og halde foredrag og gi kvarandre prisar og diplomar. Dette er jo dei som skal passe på at dei som styrer landet, oppfører seg. Ein skulle tru at når alle journalistane er opptatte med andre ting, så begynner det å gli litt ut. At då vil dei som styrer landet nytte høvet til å slappe litt av, ta litt lett på ting, kutte nokre hjørne, gå litt tidlig frå jobb, droppe å stemme i viktige saker, jukse litt med budsjettet, ta for seg, stele frå statskassar, tukle med lovverket.

Det er sannsynligvis dei som engasjerer seg og jobbar frivillig, som får samfunnet til å henge i hop. REDD BARNA MAGASINET 35

FOTO: ELINE KIRKEBØ, FIRDA

EN HJERTESAK: I 2015 reiser Redd Barna landet rundt for å snakke i hjel tabuene rundt overgrep mot barn. På de stedene og i de byene som kampanjen «Jeg er her» har besøkt, har barn satt ord på sine ønsker om en trygg oppvekst mens voksne har formulert sine forsikringer. Tusenvis av lapper og hjerter er hengt opp i såkalte sikkerhetsnett. «Alle barn i Førde skal ha det trygt og godt», står det på hjertet som ordføreren Olve Grotle har hengt opp (hvit lapp).

TAKK TIL VÅRE HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE

Gjennom støtte til Redd Barnas arbeid bidrar Hydro til at barn får vokse opp i bærekraftige lokalsamfunn.

BDO støtter katastrofearbeidet og utdanning, særlig i Kambodsja. I tillegg bidrar de med pro-bono-arbeid.

Clas Ohlson støtter Redd Barnas CSR-senter i Kina.

Dressmann støtter Redd Barnas arbeid med Work2Learn, som gir unge i tekstilindustrien yrkesutdanning.

Accenture støtter Redd Barnas arbeid med yrkesrettet opplæring. I tillegg bidrar Accenture til katastrofearbeidet og med pro-bono-arbeid.