Redd Barna-magasinet 1/2015

Redd Barna

magasinet 1/2015

REDD BARNA-UKA:

BLI MED OSS, BARNA TRENGER DEG SØR-SUDAN:

BARNESOLDAT BLE LÆRER KAMPANJE:

FOTO: INGVIL SKEIE LJONES/REDD BARNA

SETTER SØKELYSET PÅ MISBRUK AV BARN

VERDEN BLIR URBANISERT MED REKORDFART:

HVOR SKAL BARNAS PLASS VÆRE NÅR BYENE VOKSER? B L I F A D D E R PÅ T E L E F O N 2 2 9 9 0 9 0 0 E L L E R R E D D B A R N A . N O

REDD BARNA

MENER Bli modig på barns vegne – bli medlem i Redd Barna

Når våre medlemmer i bygda, byen, bydelen eller kommunen gjennomfører aktiviteter, etterspør barns medvirkning og rettigheter eller utfordrer politikere, skaper dette oppmerksomhet om viktige saker for barn. Det bidrar til at privatpersoner, politikere, skoler, medier, andre organisasjoner og næringslivet blir oppmerksomme på vårt arbeid for barn. Medlemmer som står bak leserbrev i lokalavisa, tar initiativ til innsamling av penger, deltar på aksjoner, samler underskrifter eller har tatt stilling til viktige spørsmål som synliggjøres lokalt, berører, beveger og kan endre andres holdninger og forestillinger.

TOVE ROM SA AS WANG GENER AL SEK R E TÆR R EDD BAR NA

Redd Barna trenger flere som vil engasjere seg og være modige på barns vegne TOVE ROM SA AS WANG GENER AL SEK R E TÆR R EDD BAR NA

RR dBBaranrana ededBarna Redd magasmag asin inet et 1/20 1/201 magasinet 1/2015 5 15

REDD BARNA REDD BARNA-UK REDD BARNA-UKA: A: -UKA:

Som Redd Barna-medlem kan du være med å sette mot i andre voksne, slik at vi sammen våger å se, spørre og handle på våre barns vegne.

BLI MED MED OSS, BLIBLI MED OSS, OSS, BARNA BARNA BARNA TREN TRENG GER DEG ER TRENGER DEG DEG SØR-SUDASØR-SU SØR-SUDAN: N: DAN:

BARN BARNE ESOL SOLDA BARNESOLDAT T DAT BLE LÆRER BLELÆRER LÆRER BLE KAMPANJE KAMPA KAMPANJE: : NJE:

Litt innsats kan gjøre stor forskjell!

BARNA

VERDEN URB VERDEN BLIRBLIR URBAN ANISERT MED SKEIE LJONES/REDD

LJONES/REDD BARNA

SETTESETT SETTER R ER SØK SØKEL ELYSET YSET SØKELYSET PÅ MISB PÅMISBRUK MISBRU PÅ K RUK AV BARN AVBARN BARN AV

ISERT MED REKOR REKORDFA HVBLIR DFART: RT: ORURBANISERT VERDEN REKORDFART: SKLALMED HV OR SKA RN BABA VÆ RN ASAS PLSS PLA ASS NÅ HVOR SKAL PLASS VÆ R BARNAS RERE BYNE NÅ ENVO R BYE EVOKSER? VO KSR? KSE ER ? VÆRE NÅR BYENE FOTO: INGVIL

Hver dag utsettes et stort antall barn for omsorgssvikt, grove overgrep, vold og seksuelt misbruk. Mange barn opplever fysisk avstraffelse, mobbing, vold og overgrep på skolen. Ute i verden blir barn tvunget til å arbeide, får ikke gå på skole eller har en skoledag preget av frykt i stedet for læring og lek. Over hele verden, på Smøla og i Syria, i Ha-

7. – 15. mars skal vi også gjennomføre Redd Barna-uka. En uke hvor medlemmer, tillitsvalgte og ansatte i Redd Barna over hele landet skal ut og verve, slik at vi står enda sterkere rustet i kampen for barns rettigheter. Vi skal møte dem som vil at barn skal ha et godt liv og som er villige til å engasjere seg litt ekstra for dette, og invitere dem til å bli med på laget.

FOTO: INGVIL SKEIE

Dette er et lite utdrag fra en historie fortalt til Redd Barna av en modig ung kvinne, som var utsatt for seksuelt misbruk gjennom oppveksten. Nå i mars går startskuddet for Redd Barnas kampanje som handler om seksuelle overgrep mot barn. Vi vil ha med alle som bryr seg om å gi barn en trygg hverdag. Sammen kan vi skape endring. Vi skal bli bedre på å se barn, spørre barn og stille krav til dem som har ansvar for barn. Vi skal spørre og kreve, informere og rope – vi skal bruke stemmen til å forebygge og endre.

mar og på Haiti utsettes barn for grov urett. Derfor trenger Redd Barna flere som vil engasjere seg og være modige på barns vegne.

FOTO: INGVIL SKEIE LJONES/REDD BARNA

– Da jeg var 14 år var det en voksen som spurte meg direkte om jeg var utsatt for overgrep og viste at han tålte et ekte svar. Jeg fortalte ikke så mye konkret til ham, men jeg turte å sende nok signaler til at han meldte i fra til barnevernet. Nå, som voksen, står denne mannen igjen som den eneste i min oppvekst som så og faktisk SPURTE og HANDLET. For jeg vet at det var nok av dem som så uten å tørre å gjøre noe. Jeg skulle ønske de forstod hva det gjør med et barn å vite at de voksne rundt dem vet at noe er veldig galt uten at noen griper inn.

B L I FA D D E R PÅ T E B L I F A D D E R PÅ L T E L E F O NE F2O2N9 2 2 9 9 0 9 0 0 9 09 00 ELL ELLER R DAN BRANR. A ABR B L I F A D D E R PÅ T E L E F O N 2 2 9 9 0 9 0 0 E LE LRE RR ERDEDDBEDD N .O A NN.O NO

SLIK BRUKER REDD BARNA SINE INNTEKTER I 2013 hadde Redd Barna 610 millioner kroner i inntekter fra faddere, givere, bedrifter og NORAD. Her ser du hvordan Redd Barnas inntekter blir brukt. n n

2  REDD BARNA MAGASINET

90,6 prosent går til Redd Barnas arbeid for barn 9,4 prosent brukes til administrasjon og å skaffe inntekter

PÅ FORSIDEN: Denne gangen står veksten i verdens byer og hvordan det påvirker barns liv i fokus i Redd Barna-magasinet.

TRYGGHET: Vi vil ha med oss alle som bryr seg om å gi barn en trygg hverdag.Vi skal bli bedre på å se barn, spørre barn og stille krav til dem som har ansvar for barn.

REDD BARNA MAGASINET 3

ILLUSTRASJONSFOTO: LISBETH MICHELSEN/REDD BARNA

FOTO: INGE LIE/REDD BARNA

BLI MEDLEM: Som medlem i Redd Barna kan du være med på å arrangere blant annet markeringer, som dem Redd Barna stod bak i forbindelse med treårsdagen for starten på Syria-krigen i fjor.

REDD BARNA-UKA I HELE NORGE 7. – 15. MARS:

BLI MED OSS PÅ LAGET! I en uke i mars skal vi ut og invitere folk i hele Norge til å bli med i Redd Barna. Er vi mange, står vi mye sterkere i kampen for barn og barns rettigheter. TEKST ELIN TOFT

PLASS TIL FLERE: Denne flotte gjengen var med på forrige regionmøte til Redd Barna i nord. De har plass til flere på laget – det samme har Redd Barna over hele landet.

4  REDD BARNA MAGASINET

Inviterer med nye Så hva vil Redd Barna med å dra i gang så mange aktiviteter? Svaret fra Ragnhild Heggen kommer kjapt: – Bli større, sterkere og mer slagkraftig på

vegne av barn! Vi ønsker oss flere medlemmer slik at Redd Barna får mer muskler til å kjempe for barn og barns rettigheter. Vi vil ha med oss flere som vil gjøre noe bra for barn. – Og hvordan skal det skje? – Mange har jo aldri en gang blitt spurt om de har lyst til å bidra. Nå inviterer vi folk til å bli engasjert som aldri har tenkt på dette før. Vi tror det er mange der ute som kan tenke seg å være aktive, enten det er en time i uka eller et par-tre ganger i året. Etter uka blir det mer informasjon og oppstartmøter for de som vil være aktive. Der møter man andre Redd Barna medlemmer, får vite mer om Redd Barna og hva man kan bidra med. Folk er engasjert i og kan forskjellig ting. Det er viktig at de får bruke det de er gode på i arbeidet for barn. Mange blir opprørt når de ser eller hører om overgrep mot barn; nå vil vi invitere alle disse til å engasjere seg og

FOTO: ANNE MARIT BACHMANN

Prosjektleder Ragnhild Heggen gleder seg til at flere får møte Redd Barna og høre om alt vi gjør både i Norge og internasjonalt. – Denne uka skal vi vise oss fram, og invitere alle vi møter til å bli med på laget. Sammen skal vi verve mange nye medlemmer som kan være med å kjempe for barns rettigheter, forteller Heggen entusiastisk. At det er Redd Barna-uke 7.-15.mars, skal merkes over hele landet. Hver region skal ha to store arrangementer og i tillegg blir det mange fargerike, lokale aksjoner og markeringer. Det blir konserter, rebusløp, utstillinger, skidag, fotballkamper, folkemøter, aksjoner på torg og gater – og mye, mye mer…

REDD BARNA MAGASINET 5

REDD BARNA-UKA Du kan bidra med mye som ikke tar så mye tid og krefter, og som kan gjøres hvor som helst. Det er et stort spenn der selv små bidrag kan gjøre en forskjell for barn. ELIN L ANGLI I RE DD BARNA

TOMMY AASEN (16) FRA OS VED BERGEN 1. Hva gjør du? – Som frivillig er jeg med på å lage flere arrangementer sammen med regionkontoret i Vest, som Redd Barnas fredsprisfest, Redd Barna-uken og mange andre aktiviteter. I tillegg så arrangerer jeg sammen med venner og andre voksne støttespillere den årlige Redd Barna Cup, der alle inntekter går til Redd Barnas arbeid for barn (sjekk www. reddbarnacup.webs.com). 2. Hvorfor engasjerer du deg? – Muligheten til å hjelpe andre på enkle måter er grunnen til at jeg engasjerer meg. Anbefaler også andre som brenner for dette og som vil oppleve fantastiske ting om å bli medlem! 3. Får du noe igjen for dette selv? – Frivillig arbeid er først og fremst akkurat det: frivillig arbeid. Samtidig får du følelsen av å ha gjort en god ting. 4. Vil du fortsette? – Jeg fortsetter med arbeidet mitt så langt jeg kan se!

SLIK BLIR DU MEDLEM Du kan gå inn på www.redd-barna.no/blimed eller ta kontakt med ditt regionkontor (se oversikt side 44). Husk å krysse av for om du vil være aktiv.

6  REDD BARNA MAGASINET

være med på å gjøre en forskjell. Redd Barna har i dag rundt 8 000 medlemmer. Nesten ti ganger så mange støtter Redd Barna økonomisk gjennom fadderskap eller på andre måter. – Også faddere er velkommen som medlem. Desto flere vi blir som står opp for barn og barns rettigheter, desto mer blir vi hørt. Faddernes økonomiske bidrag til Redd Barnas arbeid er fantastisk og helt avgjørende for at tusenvis av barn verden over får oppfylt sine rettigheter. Men noen har kanskje lyst til å gjøre noe mer, møte andre Redd Barna-medlemmer og påvirke arbeidet for barn, i tillegg til å gi penger? Da kan de også bli medlem, sier Ragnhild Heggen. Mange ulike oppgaver Elin Langli jobber i Redd Barna med medlemmer og frivillige. Hun bekrefter at oppgavene til de frivillige er varierte. – Å være frivillig kan være så mye! Du kan ha faste oppgaver på et asylmottak, eller du kan aksjonere på gata. Du kan dele ut materiell, arrangere konsert eller debatt, snakke med venner, holde foredrag, være med på en aksjon eller starte en lokalgruppe. Du får gjøre det du brenner for og liker å jobbe med, og det kan gjøre en forskjell for barn! – Så spennet i oppgaver er stort? – Absolutt. Samtidig passer vi til ulike oppgaver. Noen er flinke til å få med seg andre eller til å skrive leserbrev, mens andre gjerne kan kjøre eller ordne i stand til et arrangement. Noen har basarer og steker vafler. Andre igjen blir gjerne med på politiske markeringen foran Stortinget eller kommunehuset. Du kan bidra med mye som ikke tar så mye tid og krefter, og som kan gjøres hvor som helst. Det er et stort spenn der selv små bidrag kan gjøre en forskjell for barn. Summen av alt dette skaper de beste aksjonene, sier Elin Langli. Hun legger til at medlemmer og

frivillige også får mye igjen selv for å engasjere seg: – Du møter andre som brenner for barn. Du lærer noe nytt. Du ser resultater. Du kommer inn i et godt sosialt fellesskap og får meningsfulle oppgaver. Lokalt arbeid trenger ikke være kjedelig; det kan være utadvendt, spennene og fullt av energi! Det er rett og slett moro! Vil bli mer høylytt Redd Barna-uka henvender seg til alle. Men denne gangen har organisasjonen et litt annet publikum i sikte enn de som allerede er trofaste støttespillere og frivillige. – Vi ønsker å bli en bredere og mer aktivistisk organisasjon. Få flere på banen som kan bidra til å skaffe oppmerksomhet om barn, er utfordringen fra Ragnhild Heggen. – Redd Barna er i bunn og grunn en menneskerettighetsorganisasjon, og det vil vi få tydeligere fram. Den yngre generasjonen liker gjerne å være aktivister, men har kanskje ikke mulighet mellom studier, jobber og småbarn til å binde seg til faste aktiviteter. Ok, kanskje du ikke kan være med på aktiviteter på et asylmottak eller krisesenter to ganger i måneden. Men du kan bidra på mange andre måter som ikke tar mye tid. – Hvordan vil dette styrke Redd Barnas arbeid? – Vi «puser» ikke med barns rettigheter, vi slåss for dem! For å oppnå mer vil vi bli mer høylytte. Vi kommer også til å ta mer i bruk internett, og utfordre folk til å bli Redd Barna-aktivister på nett. Blir du rystet over noe som rammer barn, skal du få muligheten til å si ifra gjennom Redd Barna. Jo flere vi er som sier ifra, desto større virkning. – Hva vil du si til den som leser dette? – Det går an å påvirke. Alle kan bidra med noe for at barn skal få en god og trygg oppvekst. Bli med, barna trenger DEG!

8000

FOTO: SIRI S. WANGEN/REDD BARNA

er medlemmer i Redd Barna

RUNAR JENSSEN (31) FRA TRONDHEIM 1. Hva gjør du? – Jeg er frivillig i Redd Barna Trondheim. Tidligere har jeg blant annet sittet i lokallagsstyret og i Redd Barnas representantskap. I lokallaget har jeg vært med å starte opp Barnerettighetsgruppa, en gruppe som ønsker å sette barns rettigheter på dagsorden gjennom å arrangere debattmøter og forelesninger.​ 2. Hvorfor engasjerer du deg? – Jeg har vært frivillig i 10 år, og begynte i Redd Barnas ungdomsorganisasjon Press i 2005. Jeg har lenge vært engasjert, men etter den store tsunamien i jula 2004 følte jeg at jeg burde bidra med noe selv for å gjøre verden til et bedre sted for alle. Jeg fant fort ut at Redd Barna var min organisasjon. Hvem kan vel være uenig med barns rettigheter?

FOTO: CAMILLA BERNTZEN/REDD BARNA

ELDST OG YNGST: Redd Barna trenger medlemmer i alle aldre. Sonja Haldorsen, 78 år, og Mari Øvrebø, 16 år, var eldst og yngst på regionmøtet i region Vest i fjor høst.

3. Får du noe igjen for dette selv? – Gjennom engasjementet i Redd Barna har jeg lært veldig mye, både om meg selv og om hvordan situasjonen er for barn i Norge og resten av verden. I 2009 var jeg så heldig å få være med Redd Barna på kompetansereise til Etiopia. Det var utrolig spennende å se hvordan Redd Barna jobbet med blant annet utdanning for barn i nomadesamfunn, og mot skadelige tradisjoner som kjønnslemlestelse og barneekteskap. Det viktigste jeg har fått igjen av å være frivillig er allikevel alle de fantastiske menneskene jeg har møtt, og vennene jeg har fått i organisasjonen. 4. Vil du fortsette? – Jeg håper det blir 10 år til, minst.

REDD BARNA FINNSNES: Tommy, Kai Petter, Jonas og Hiwa var med på å sette opp teaterstykket «Nyttårstrommen» der barn fra Lenvik (både fra asylmottak og nærområdet) var med i teatergruppa. REDD BARNA MAGASINET 7

FOTO: KRISTIN MARIE SKAAR/REDD BARNA

REDD BARNA-UKA

LIV ANDERSEN (64) FRA FAUSKE 1. Hva gjør du? – Jeg er med i styret i Fauske Redd Barna, er på medlems- og styremøter og er med i regionsammenheng. Jeg har vært aktivt medlem av Redd Barna fra høsten 1974. I tillegg har jeg vært med i styrende organer som Redd Barnas nominasjonskomite og representantskap, og i infokorpset og annet siden 1983. Jeg deltar på loddsalg og andre markeringer av Redd Barna i lokalsamfunnet. 2. Hvorfor engasjerer du deg? – Redd Barna er den organisasjonen jeg har valgt å engasjere meg i. Den måten Redd Barna jobber nasjonalt og internasjonalt svarer til de verdier jeg har. Alle barn har «RETT TIL»; de er ikke bare et nødvendig vedheng til de voksne/foresatte/foreldre. Barn er unike i egenskap av seg selv og har derfor egne, selvstendige behov og rettigheter. Vi som er voksne må påta oss ansvaret med å snakke for dem overfor myndigheter og andre beslutningstakere. 3. Får du noe igjen for dette selv? – Det mest positive med å være frivillig i Redd Barna er at jeg treffer så utrolig mye koselige folk. Vi er mange som har samme interesser som møtes lokalt, i regionen og på landsmøtet. Når jeg sitter og selger lodd får jeg mange positive tilbakemeldinger fra lokalbefolkningen om det arbeidet Redd Barna gjør rundt omkring i verden. Lokalavdelingen vår ble stiftet i 1967, så vi er velkjent i miljøet. Og ikke minst: jeg vet at det vi gjør har en effekt for barns liv og oppvekst. 4. Vil du fortsette? – Ja, jeg kommer til å fortsette. Så lenge vi har ei lokalavdeling blir det aktivitet, etter hvert blir det kanskje «bare» som fadder.

8  REDD BARNA MAGASINET

LEKSEHJELP: Barn med minoritetsbakgrunn får leksehjelp ved Ruseløkka skole i Oslo. Eli Hanssen og hennes flittige elev har det hyggelig sammen!

DETTE KAN DU GJØRE DEL INFORMASJON

• «Lik og del» i sosiale medier. • Ha stand. • Samle underskrifter. • Arranger en temakveld, et debattmøte eller en filmvisning. • Fortell om Redd Barnas arbeid, for eksempel på skoler. • Påvirke lokale politikere.

START INNSAMLING

• Bli katastrofehjelper. • Ha et lotteri. • Selg kaker, vafler eller noe annet godt. • Samle inn penger. • Arranger et løp. • Tilby tjenester i nærmiljøet: Bilvask, hagearbeid eller lignende. • Lag auksjon, jule- eller loppemarked. • Sett opp en forestilling eller konsert.

STØTT ORGANISASJONEN

• Bli medlem. • Verv medlemmer. • Bli med i en lokal Redd Barna-gruppe. • Bli med på regionmøte. • Vær delegat på landsmøtet. • Foreslå en sak til landsmøtet.

START EN REDD BARNA-GRUPPE

• Få med deg noen venner, kolleger, medstudenter, naboer eller andre. • Ta kontakt med regionansatte (se oversikt side 44). • Start å jobbe med det dere brenner for og er gode til. • Møt opp på oppstartsmøter, infomøter og kurs for å få flere ideer og møte nye folk. • Gjør noe for barn så ofte og så mye som passer for deres gruppe.

BLI MEDLEM

• Du kan gå inn på www.reddbarna.no/ blimed eller ta kontakt med ditt regionkontor (se oversikt side 44). Husk å krysse av for om du vil være aktivt medlem. Medlemskap koster kr. 200,- i året. • Meld deg inn i løpet av mars, og motta en fint og solid bærenett som viser at du er med å bære litt av ansvaret for barna.

AKTIVITETER MED BARN

• Ha aktiviteter på asylmottak eller på krisesentre. • Vær støttespiller for nylig bosatte flyktningbarn. • Bli leksehjelper.

200

FOTO: PHUONG NGUYEN/REDD BARNA

kroner koster et års medlemskap i Redd Barna

ANNUM S. ISLAM (23) FRA OSLO 1. Hva gjør du? – Som medlem og frivillig i Redd Barna er jeg med i «Liaklubben», et av Redd Barnas nyeste prosjekter i samarbeid med blant annet Groruddalssatsingen. 2. Hvorfor engasjerer du deg? – Jeg er et menneske med en veldig stor arbeidsvilje som ikke klarer å sitte stille et eneste sekund. Derfor har jeg flere frivillige verv i tillegg til studier og jobb. Det høres litt klisje ut, men det er sånn jeg er. Jeg engasjerer meg fordi det gir meg så sinnsykt mye tilbake som menneske. Jeg mener at frivillig engasjement er superviktig for at mennesker skal lære å se og forstå andre enn seg selv. Frivillig engasjement er med på å åpne meg opp på en måte som en betalt jobb ikke ville ha gjort, og jeg klarer bedre å se utenfor den lille boksen min som kun består av meg. Derfor er det noe jeg egentlig synes at enda flere bør gjøre.

UT PÅ TUR: Liaklubben på Grorud i Oslo er et nytt prosjekt som engasjerer Redd Barna-medlemmer.

BLI REDD BARNA-AKTIVIST Hver dag opplever barn vold, overgrep, sult, mangel på skolegang eller helsehjelp – både i Norge og andre land. Redd Barna nekter å sitte stille og se på at dette skjer. Ved å bli Redd Barna-aktivist, kan DU forsterke barns meldinger til de voksne som bestemmer. Opptil 10 ganger i året får du tilsendt på sms en sak som vi ønsker å sette på agendaen. Du støtter saken ved å svare på sms’en. Vår jobb er å sørge for at din stemme blir hørt hos dem som styrer og tar avgjørelser. Børge Brende, Erna Solberg, Ban Ki-moon,

FNs spesialutsending til Sør-Sudan, Solveig Horne, den lokale ordføreren: alle i maktposisjoner kan risikere å få klar beskjed fra Redd Barna-aktivistene. Alle barn har rett til et verdig liv – uansett hvem de er eller hvor de bor. Vi vil si klart i fra når barns rettigheter brytes!

Slik gjør du det: Send ordet AKTIVIST til mobilnummer 2434

3. Får du noe igjen for dette selv? – Det gir meg ekstremt mye tilbake. Gleden jeg får av å engasjere meg og bidra til å gjøre ting for andre er en glede jeg ikke opplever når jeg for eksempel sitter på skolebenken. Jeg utvikler meg på en helt annen måte og lærer så mye om andre og meg selv. Jeg blir også veldig glad av å føle at jeg har bidratt til å gjøre noe godt for en annen. Det gjør rett og slett hele dagen min så mye bedre! 4. Vil du fortsette? – Jeg vil absolutt fortsette så lenge jeg kan. Jeg ser dessverre at døgnets timer er begrensa og jeg får ikke presset inn like mye som jeg skulle hatt tid til, men jeg mener at du ikke har noe mer tid enn tiden du tar ut selv. Alt handler om planlegging.

REDD BARNA MAGASINET 9

REDD BARNA-UKA DETTE SKJER PÅ SØRLANDET

Internasjonal kveld Hva: Internasjonal kveld med mat, informasjon og aktiviteter Hvor: Averøy Når: 14. mars kl. 16 – 18.

Familiedag på biblioteket Hva: Barnekonsert, høytlesning fra barnebokforfatter og flere andre aktiviteter for barn og barnefamilier. Hvor: Kristiansand Folkebibliotek Når: Lørdag 7. mars

PÅ ØSTLANDET

Lanseringskonsert Hva: 100 barnehage- og småskolebarn deltar og synger om rettighetene sine, sammen de profesjonelle artistene Knut Reiersrud, Jon Niklas Rønning og Tuva Syvertsen. Samtidig lanseres en ny CD. Hvor: Vanguard, Schous Kulturbryggeri, Trondheimsveien 2, Bygg T, Oslo Når: Onsdag 11. mars kl. 1130-1300

Temakveld Hva: Foredrag med tema «barn på flukt». Disse deltar: Francois ElSafadi, Advokat Cecilia Dinardi og generalsekretær Tove R. Wang. Hvor: Sølvberget Kulturhus, Stavanger Når: Mandag 9. mars

I NORD-NORGE

FOTO: NEVRUZ EBRU AKSU

Folkemøte Hva: Fagkveld med foredrag og musikalsk innslag, presentasjon av Redd Barnas kampanje mot seksuelle overgrep. Generalsekretær Tove R. Wang deltar. Hvor: Buen Kulturhus, Mandal Når: Onsdag 11. mars

Hæv Røsten! Hva: Hæv Røsten! er en gratiskonsert med Bodøartistene Selma Bodøgård m/band, Fredrik W. Olsen og Virkelig. Konserten har aldersgrense 12 år. Andrea Sjøvoll (PRESS) og Søren Pedersen (Redd Barna) deltar. Hvor: Sinus Live, Kulturhuset Stormen i Bodø Når: Onsdag 11. mars kl. 19.00 Familiedag på Skarphallen Hva: Familiedagen er et gratisarrangement der vi fyller idrettshallen med morsomme aktiviteter for barna og TILs A-lag spiller fotball mot et barnelag fra Stakkevollan IF. Bente Sandal-Aasen (Redd Barna) er med på arrangementet. Hvor: Skarphallen i Tromsø Når: Lørdag 14. mars kl. 12-14 Internasjonalt Seminar Hva: Klimaendringene truer innfrielsen av barns rettigheter. Flere innledere gir sitt perspektiv på problemstillingen. Gunvor Knag Fylkesnes (Redd Barna) snakker på arrangementet. Hvor: Biblioteket i Tromsø Når: Torsdag 12. mars kl. 20.00

I MIDT-NORGE

KORJENTER: Tora Bryhni Utheim (7), Una Bryhni Utheim (9), Sofie Sandvik (10) og Julie Møllhausen (10) korer på den nye CDen.

Redd Barnas mobile klasserom Hva: Oslo lokalavdeling inviterer til besøk i Redd Barnas mobile klasserom og gir informasjon om barns rett til utdanning. Hvor: Oslo Når: Lørdag 14. mars kl 12:00-16:00

PÅ VESTLANDET

Aktivitetsdag i Nygårdsparken Hva: Refleksløype og rebusløp og store partytelt med langbord, varmelamper og servering. Sanne Hoffmann fra Redd Barna deltar. Hvor: Bergen Når: 7. mars 12:00-16:00

Redd Barna aktivitetsdag Hva: Underholdning, rettighetsverksted, aktiviteter og Bondens Marked. Fra Redd Barna kommer Tove R. Wang og Nora Ingdal. Hvor: Torvet Trondheim Når: 7. mars kl. 11-16.

Fagseminar Hva: Fagseminar med RVTS og Reidun Dybsland. Lars Due-Tønnesen fra Redd Barna blir med. Hvor: Ålesund Når: 12. mars

Temamøte Hva: Vold og overgrep mot barn Hvor: Festiviteten, Kirkegata 18 i Levanger Når: 9. mars kl. 18- 20:30

Vaffelsalg Hva: Vaffelsalg på torget og informasjon Redd Barna sitt arbeid Hvor: Bømlo Når: 11. mars

Det blir mange flere arrangementer under Redd Barna-uka. Følg med på www.reddbarna.no/blimed 10  REDD BARNA MAGASINET

ILLUSTRASJONSFOTO: LISBETH MICHELSEN/REDD BARNA

KAMPANJE

KAMPANJE MOT SEKSUELLE OVERGREP:

Bruk din stemme for våre barn Hvilken kunnskap har lærere på din skole om seksuelle overgrep: vet de hva de skal gjøre ved mistanke og hvor de skal henvende seg? Har trenere på barnas fritidsarenaer god nok opplæring i hvordan de skal skape trygge arenaer for barn og snakke med barn de er bekymret for? Hva gjør politikere i din by og i din kommune? TEKST: ANE AAMODT, KAMPANJELEDER

REDD BARNA MAGASINET 11

KAMPANJE Redd Barna jobber for at alle arenaer som barn er på skal være trygge. Sammen skal vi skape sikkerhetsnett, slik at vi kan forebygge og stanse seksuelle overgrep mot barn. I mars går startskuddet for Redd Barnas kampanje om seksuelle overgrep mot barn. Vi trenger deg med i dette arbeidet. Altfor mange barn utsettes for seksuelle overgrep. Og altfor mange tar med seg denne grusomme, vonde hemmeligheten langt inn i voksenlivet. Skape endring Vi vil ha med oss alle som bryr seg om å skape en tryggere hverdag for barn. Vi vil ha med mødre og fedre, tanter og onkler, søsken og stesøsken, trenere og lærere, skoleelever, helsesøstre, leger og tannleger. Hvis alle gjør noe konkret, kan vi skape en tryggere hverdag for barn. Sammen kan vi skape endring. Vi skal bli bedre til å se barn, spørre barn, lytte til dem og tro på dem. Vi skal stille særlige krav om økt kunnskap og fokus på seksuelle overgrep til de som har et profesjonelt ansvar for barn. Med økt kunnskap og bevissthet og en stor verktøykasse, så kan alle bidra litt. Vi skal spørre og kreve, mase og rope – vi skal bruke vår stemme for våre barn. Vi vet vi kan få til en endring, bare vi er mange nok. I barnehager og på skoler gjennomføres det jevnlige brannøvelser. Alle skoler og barnehager har en branninstruks, en oppskrift der det står beskrevet trinn for trinn hva man skal gjøre hvis alarmen går. Instruksen henger synlig for både ansatte og barn. Alle er forpliktet i å utvikle instruks for brannøvelser, og alle er forpliktet til å gjennomføre øvelser. Gode sikkerhetsnett Sånn må vi ha det også når det gjelder seksuelle overgrep. Ansatte i skoler og barnehager, ledere i lag og foreninger skal ha

kunnskap om hva de skal gjøre hvis de får mistanke om at et barn er utsatt for seksuelle overgrep. De skal ha beredskapsplaner. Og for å bli gode må vi øve. Som foreldre ville vi ikke godtatt at skolen eller barnehagen gav blaffen i brannvern. Vi kan heller ikke akseptere at det ikke finnes kunnskap, rutiner og forskrifter mot overgrep. Derfor: hvordan står det til i din by? Har politikere et vedtak om at alle barn i vår by skal undervises i kropp og seksualitet, egne rettigheter, grenser og hva som er rett og galt? Sitter trenere på håndballaget eller i svømmeklubben på tilstrekkelig kunnskap om overgrep mot barn? Hva gjør Foreldreutvalget (FAU) på din nærskole? Lærer barn om nettvett på skolen? Bruk stemmen din og still krav! Om alle bruker stemmen sin, kan vi skape gode sikkerhetsnett for barn. Ti byer i front Redd Barna har valgt ti norske byer til å gå i front. Ett sted må vi begynne, og i disse byene skal vi gjøre en ekstra innsats for barn i 2015. Fra Alta i nord til Mandal i sør. Med på laget har vi allerede helsesøstre, støttesentre mot seksuelle overgrep, rektorer, lærere, kunstnere, politikere, fotballklubber og folk flest. I hver av disse byene skal Redd Barna arrangere folkemøter og fagseminarer. Vi skal løfte fram barnas stemmer, og vi skal ha kulturarrangementer, aksjoner og utstillinger. Alt dette for å sette søkelyset på seksuelle overgrep mot barn. I alle byene sitter det barn utsatt for overgrep som ikke blir sett, som ikke blir hørt og som kanskje ikke blir trodd hvis de forsøker å fortelle. Redd Barna sin kampanje skal gi folk i Mandal og Skien, Drammen og Kongsvinger, Fredrikstad og Alta, Ålesund og Førde, Mosjøen og Levanger mer kunnskap, mer mot og større handlekraft til å se, høre og tro.

DETTE ER KAMPANJEBYENE Alta, Mosjøen, Levanger, Ålesund, Førde, Mandal, Skien, Drammen, Kongsvinger og Fredrikstad. Vil du gjøre en innsats der du bor? Ta kontakt med kampanjeleder Ane Aamodt (ane.aamodt@reddbarna.no).

FAKTA OM SEKSUELLE OVERGREP Seksuelle overgrep kan defineres som enhver seksuell handling som den utsatte ikke har samtykket i, eller har blitt presset eller manipulert til å ta del i. Seksuelle overgrep kan innbefatte alt fra seksualisert språk og atferd, intime berøringer og seksuell omgang som tukling med kjønnsorganer, til gjennomført samleie og voldtekt.

12  REDD BARNA MAGASINET

10

BRY SEG: Vi vil ha med oss alle som bryr seg om å skape en tryggere hverdag for barn.

REDD BARNA MAGASINET 13

ILLUSTRASJONSFOTO: LISBETH MICHELSEN/REDD BARNA

byer skal gå i front for kampanjen

KAMPANJE

Mandal ønsker kampanjen velkommen Mandal er en av de ti byene som er valgt ut til å delta i kampanjen mot seksuelle overgrep. Og sørlandsbyen ønsker kampanjen velkommen. Dette er et vanskelig tema fullt av tabuer, men Redd Barna møtes med åpne armer, med engasjement og pågangsmot, med humor og alvor. TEKST: ANE AAMODT, KAMPANJELEDER

Mandal er gode på beskyttelse av barn, men de vil bli bedre. Gjennom en hel dag møter vi politikere, ansatte i kommunen, ungdom og frivillige i Redd Barna, som alle brenner for at Mandal skal være en trygg by for barn. Barn og unge blir spurt Mandal er en by som er opptatt av hva barn og unge har på hjertet. Barn og unge som bor i Mandal vet best hvordan det er å være barn og ung i Mandal. De vet hva som fungerer bra og hva som kunne vært bedre. De er eksperter, og barn og unge blir spurt og tatt med på råd og høringer. Mandal har jobbet systematisk med barns rett til å bli hørt siden 2006, og har gode rutiner for og kunnskap om ung medvirkning både i administrasjonen og hos politikere. Redd Barnas lokallag i Mandal har stått sentralt i dette arbeidet (2006-2017), blant annet ved å utvikle innspill til kommuneplanen basert på barn og unges stemmer. «Barn vet hva barn vil, men det er ikke sikkert at de voksne bryr seg. Så vi må ikke bare si fr; vi må også se at de gjør det de lover» kan vi lese i barnas kommuneplan til Mandal I bystyremelding fra de unge i Mandal kan vi lese at barn og unge i Mandal ønsker kunnskap og tillit hos voksne. De voksne skal kunne fortelle barn hvor de kan gå hvis de opplever noe vondt. Voksne må kunne se tegn hos barn når de ikke klarer å fortelle. Forslag til vedtak i bystyret 19. februar 2015: «Mandal skal være en kommune som bidrar til åpenhet og kunnskap om seksuelle overgrep og forplikter seg til å sette temaet på dagsorden. Rådmannen anbefaler bystyret å slutte opp om ny kampanje mot seksu14  REDD BARNA MAGASINET

elle overgrep i regi av Redd Barna.»

FAKTA OM MANDAL Mandal er Norges sørligste kommune og ligger i Vest-Agder. Byen har i overkant av 15.000 innbyggere. Mandals visjon: Mandal skal skape optimisme, tilhørighet og identitetsfølelse samtidig som det uttrykker at Mandal kommune har alt som skal til for at barn, unge, voksne og gamle trives og opplever kommunen som et godt sted å bo.

Ordfører inviterer til dugnad «I løpet av våren vil ordføreren ta initiativ til et dialogmøte om seksuelle overgrep med lag og foreninger i byen» kan vi lese av forslaget til vedtak til bystyret (møte 19.februar 2015). Når vi møter ordfører Tore Askildsen vektlegger han betydningen av frivillighet. «Frivilligheten er en bærebjelke i vårt lokalsamfunn» sier Tore Askildsen. Som et resultat av å være en av de utvalgte byene i Redd Barna sin kampanje, ønsker ordføreren å samarbeide tettere med lag og foreninger som daglig møter barn i Mandal. Han ønsker å utfordre idrett, menighet, kor og korps til å utarbeide tydelige retningslinjer og bidra i kampen for å stanse og forebygge seksuelle overgrep mot barn. Tore Askildsen ser fram til et år med økt fokus på beskyttelse av barn og sier han skal gjøre sitt for å løfte temaet.

Fra perm til handling Barnehagene i Mandal har erkjent behov for bedre fagkunnskap og tydelige tiltaksrutiner, og gjennomfører derfor hvert eneste år kurs for barnehageansatte. Kurset «Våg å se, våg å handle» gir barnehageansatte økt kunnskap om kjennetegn ved barn som utsettes for mishandling eller omsorgssvikt, om normal utvikling og om risikoforhold. Hvert år går alle ansatte i barnehager gjennom dette kurset. I tillegg er prosedyrepermen «Våg å se, våg å handle – Barnehagens tiltaksplan ved bekymring for et barn» utarbeidet. I 2016 løfter barnehagene opp seksuelle overgrep som et prioritert tema. Det er vilje til å jobbe med seksuelle overgrep som tema i Mandal, og i 2015 og 2016 gjennomfører ulike instanser i Mandal kommune kurs for foreldre, helsesøstre, barnehageansatte og blant elever i skolen. Vi lære gjennom historier og fakta Arbeidsutvalget for Mandals barne- og ungdomsråd 2014/2015 består av Tale, Caroline, Victor og Marcus. De fire ungdommene tok utfordringen fra Redd Barna om å jobbe med kampanjen mot seksuelle overgrep på strak arm. – I denne byen er vi gode på å synliggjøre barnestemmer, sier koordinator for Mandal barne- og ungdomsråd, Anne. I bystyremeldingen understreker ungdommene at voksne som arbeider med barn og unge må læres opp til å se tegn: «Når de er gode til det, kan de hjelpe også når vi ikke greier å fortelle. Voksne må engasjere seg og bry seg mer. Mange unge som har det vondt, finner ikke den de kan stole på og fortelle til.» Videre sier barna

FOTO: MARIUS SANDVIK/REDD BARNA

FOTO: RAGNHILD HEGGEN/REDD BARNA

FOTO: RAGNHILD HEGGEN/REDD BARNA

FOLKEMØTE: 1. mars blir det folkemøte om seksuelle overgrep i Mandals storstue «Buen».

OVERGREP I FOKUS: Redd Barna Mandal har jobbet tett med kommunen i mange år, og har mye av æren for at Mandal er en by hvor barn blir hørt. Nå planlegger de aksjoner, folkemøte, utstilling og mye mer gjennom et helt år hvor arbeid mot seksuelle overgrep skal være i fokus.

i bystyremeldingen: «Altfor mange unge opplever de vondeste ting, som vold og seksuelle overgrep. Dere voksne må gjøre oss trygge på at det finnes steder der vi kan fortelle om det som er vondt». Stafettpinnen gis videre Redd Barna ønsker at barns og unges stemmer skal gjennomsyre kampanjen vår. Barn og unge som bor i de ti uvalgte kommunene skal få mulighet til å engasjere seg og kreve tiltak som beskytter barn i deres kommune mot seksuelle overgrep, som eksempelvis at både de selv og voksne skal få opplæring i temaet. Redd Barna har utfordret Mandal Barneog Ungdomsråd til å jobbe med å samle innspill fra barn og unge. Erfaringene fra Mandal skal danne grunnlag for å gi en ny

ALLE KJENNER NOEN: – Angår dette oss? Ja, i aller høyeste grad, sier Caroline Aasen Johannessen,Viktor Larsen, Marcus Eriksen og Thale Hovland som utgjør arbeidsutvalget i Mandal barne- og ungdomsråd, som mane nesten alle kjenner eller har hørt om noen som har vært utsatt for seksuelle overgrep.

by utfordringen med å sette søkelys på temaet når stafettpinnen gis videre. Har du noe å fortelle? Mandal Barne- og Ungdomsråd etterspør historier og fakta om seksuelle overgrep. Ved å forstå hva seksuelle overgrep er, og å høre historier fra noen som har blitt utsatt for overgrep, mener de barn og ungdom i Mandal kan ta innover seg at overgrep skjer nærmere enn man tror. Rådet spør også etter foreldrenes engasjement, og de oppfordrer alle foreldre og voksne som har en relasjon til barn om å sette av tid til å delta på folkemøte, diskusjons- og opplæringskvelder, teateroppsetninger og konserter som omhandler temaet «seksuelle overgrep mot barn».

SPENNER OPP ET SIKKERHETSNETT Mandal er første by ut: 11. mars spenner vi opp et sikkerhetsnett på torvet i Mandal. I nettet skal barn henge opp sine ønsker og krav til hva som skal være på plass for at Mandal skal være en trygg by som jobber mot seksuelle overgrep. Voksne i Mandal skal henge opp sine løfter til barn. Hva er deres bidrag for å forebygge overgrep? På kvelden arrangerer Redd Barna sine frivillige et folkemøte for folk i Mandal med temaet: «Mandal – en by for barn». Alle de ti norske byene vil ha sitt sikkerhetsnett med krav fra barn og løfter fra voksne.

REDD BARNA MAGASINET 15

SØR-SUDAN Håp i Sør-Sudan?

KRIGEN MOT ANALFABETISME En tidligere barnesoldat og Miss Sør-Sudan er helt enige om én ting når det gjelder det krigsherjede landet Sør-Sudan: Utdanning er nøkkelen til fred og utvikling. I SØR-SUDAN : NINA B.JØRGENSEN (TEKST OG FOTO)

«Rain, rain go away, please come back another day…» Elevene i klasserommet synger av full hals. De håper på bedre vær. Flyktningbarna i Awerial er i sikkerhet, men det stormer fremdeles mange steder i landet deres. – Jeg jobber som lærer i Bor, på den andre siden av Nilen. Men på grunn av konflikten det siste året har jeg nå mistet mange av barna som jeg underviste. Jeg har mistet slektninger, famile og kolleger. Det er tøft, sier Daniel Beek Garang. Med et streif av sørgmodighet i blikket legger læreren hånda på skulderen til en av elevene i klassen. Han kjenner seg igjen i den unge gutten. – Han er like gammel og like høy som jeg var den første gangen jeg holdt et våpen, forklarer Garang. Den tidligere barnesoldaten har gjort et stort sprang. I dag er han utdannet lærer og ansvarlig for Redd Barnas utdanningsprogram i flyktningleiren Mingkaman i Awerial, noen timers kjøretur nord for hovedstaden Juba. Opplært til å drepe Året var 1989. Borgerkrigen herjet mellom de kristne i sør og Sudans muslimske regjering i nord. Daniel var 10 år gammel og trodde han skulle til Etiopia for å gå på skole. I stedet havnet han i en flyktningleir der unge gutter ble trent opp til å bli geriljasoldater som skulle kjempe for frigjøringsbevegelsen SPLA. «Ta dette våpenet for å forsvare deg. Det er bedre å drepe, før du selv blir drept», var 16  REDD BARNA MAGASINET

grunnskole og videregående i nabolandet. Deretter valgte han å ta lærerutdanning. Og da Sør-Sudan ble selvstendig, etter 50 år med blodig konflikt, bestemte han seg for å reise tilbake. – Jeg hadde en vond barndom, men noe godt kom ut av det. Jeg fikk utdanningen jeg drømte om, så jeg kan bidra til å bygge landet mitt og gi Sør-Sudans barn en bedre barndom enn jeg hadde.

Daniel Beek Garang

beskjeden barna fikk. Da geriljalederne mente at barna var store og sterke nok, ble de sendt til fronten for å kjempe mot soldatene fra nord. En etter en fikk våpen. Mange var ikke mer enn 11-12 år gamle. – Jeg husker fortsatt den dagen min beste venn ble drept. Det gikk flere dager før jeg klarte å spise eller snakke, forteller den tidligere barnesoldaten. Flyktet fra livet som barnesoldat Etter tre år i SPLAs «Red Army» bestemte Daniel seg for å legge ned våpenet og rømme. Som 14-åring og alene til fots, kom han seg over grensen til Kenya. Han hadde ett mål. – Da jeg forlot mine foreldre i landsbyen min sa jeg at jeg ville gå på skole, få meg utdanning. Det var et mål jeg ikke ville gi opp, sier Daniel Garang. På egen hånd kom han seg inn på både

Hjem for å bygge et nytt Sør-Sudan En annen som er kommet hjem er nitten år gamle Awien Kuanyin-Agoth. Hun er 180 centimeter på strømpelesten, pluss ti centimeter med sorte høyhelte pumps. Slank som en sylfide, i elegant oransje drakt, sitter hun ved et slitt kafebord i grønn plast. Vi er i Sør-Sudans hovedstad Juba. Det er minst 40 varmegrader. Bladene fra et palmetre svaler litt, men ikke mye. – Det har alltid vært min plan å komme tilbake. Jeg har aldri glemt hvor jeg kommer fra, sier Awien. I begynnelsen av september ble den blendende vakre unge jenta kåret til Miss SørSudan. Det lange håret er satt opp i hestehale, og blikket under de falske øyevippene skinner av ungdommelig optimisme. – En missetittel handler ikke bare om skjønnhet, men like mye om hva du kan gjøre for landet ditt. For meg handler det om at jeg som kvinne i Sør-Sudan har fått en sjanse til å bli hørt, til å utrette noe, sier skjønnhetsdronningen. Awiens barndom og oppvekst kunne ikke vært mer annerledes enn det barnesolda-

BARNESOLDAT BLE LÆRER: Den tidligere barnesoldaten Daniel Beek Garang har overvunnet enorme vanskeligheter og er i dag lærer. Han arbeider for Redd Barna i flyktningleiren Awerial med å gi barna der skole.

FAKTA OM SØR-SUDAN

BORGERKRIG: Barna i Sør-Sudan bor i verdens yngste nasjon, som for tiden herjes av borgerkrig.

• Sør-Sudan er verdens yngste og et av verdens minst utviklede land • Ble løsrevet fra Sudan (i nord) 9.juli 2011 • Den tidligere geriljalederen Salva Kiir er president • Cirka12 millioner innbyggere • Landet har mer enn 60 etniske grupper. Dinkaene (36%) og nuerne (16%) er de to største • Krig mellom disse to gruppene brøt ut 15. desember i fjor • Det er også mer enn 60 ulike språk. Engelsk er det offisielle språket • Kun en av fire voksne kan lese og skrive • Kun 2 prosent av kvinnene har mer enn grunnskoleutdanning • Ett av fem barn dør før de fyller 5 år • En av seks(1,9 millioner) er på flukt i eget land og naboland • 3,9 millioner sør-sudanere sulter og har behov for nødhjelp • Olje er hovedinntektskilden, og også en kilde til konflikt REDD BARNA MAGASINET 17

SØR-SUDAN

MISS: Awien Kuanyin-Agoth (19) har kommet tilbake til Sør-Sudan for å gjøre noe for barna i hjemlandet. Miss Sør-Sudan har valgt å studere barnepsykologi.

ten Daniel opplevde. Foreldrene flyktet fra Sør-Sudan da hun var tre år gammel, og hun vokste opp i trygghet i Chicago i USA. Men Awien og Daniel har likevel noe til felles: Begge har fått utdanning i utlandet, og begge har reist hjem for å bidra til å bygge landet sitt. Vil gi jenter skolegang og selvtillit – Jeg og søsteren min fikk under hele oppveksten høre fra våre foreldre at vi var i USA for å få en god utdanning, så vi kunne reise hjem til Sør-Sudan og bidra til en bedre framtid for landet vårt. Det var hele poenget med å flykte, sier Awien Kuanyin-Agoth. Miss Sør-Sudan kunne valgt et glamorøst liv som supermodell i USA, Australia eller et annet land i vesten. I stedet har hun valgt å studere barnepsykologi, slik at hun kan jobbe med syke og traumatiserte barn i Sør-Sudan. – Og jeg vil bruke min tittel til å snakke høyt om hvor viktig det er at alle jenter 18  REDD BARNA MAGASINET

i landet får gå på skole og får troen på seg selv. Jentene i landet må bli mer verdsatt, og de må verdsette seg selv høyere! Statistikken for jenter i Sør-Sudan er dyster. Kun to prosent av jentene i landet har mer utdanning enn barneskole. Et flertall av jentene har aldri gått på skole. – Mine foreldre har alltid sagt at jeg må fullføre skolen, og at jeg deretter kan gjøre det jeg vil, det jeg drømmer om. Det synes jeg er et viktig budskap å bringe videre. Skadeskutt optimisme Den 9. juli 2011 feiret sør-sudanerne sin frigjøring, fulle av håp og optimisme. Regjeringen proklamerte at utdanning skulle være en av de viktigste byggesteinene for det nye landet, verdens yngste land. Skoler skulle bygges. Lærere skulle utdannes. Og minst 20 prosent av statsbudsjettet skulle brukes på å skolere en befolkning der bare en av fem kunne lese og skrive. Tre generasjoner hadde aldri vært inne i et klasserom.

– Vi kjempet hardt for friheten. Og nå kunne vi opplevd utvikling og fremgang, hvis vi ikke hadde begynt å sloss igjen. Konflikten som pågår nå er meningsløs, sier Daniel Beek Garang. Optimismen som preget Sør-Sudan for tre år siden har allerede bleknet. 15. desember 2013 brøt det ut borgerkrigslignende tilstander både i hovedstaden og flere andre områder i landet. Sør-sudanerne var kvitt sin felles fiende i nord, og begynte i stedet å krige mot hverandre. Gammelt fiendskap Maktkampen mellom president Salva Kiir og visepresidenten har forplantet seg nedover i rekkene. Det er helt bensin på gammelt fiendskap mellom ulike etniske grupper, og det meldes stadig om større og mindre sammenstøt i ulike deler av landet. I følge FN har den interne konflikten i SørSudan kostet flere titalls tusen menneskeliv. 1,9 millioner har flyktet fra sine hjem det

FOTO: INGE LIE/REDD BARNA

NØDHJELP: – I en konfliktsituasjon er utdanning viktigere enn noen sinne. Skole er livsviktig nødhjelp, understreker Redd Barnas generalsekretær Tove R. Wang.

siste året. Mer enn en halv million av disse har flyktet til nabolandene. Ny rekruttering av barnesoldater For litt over ett år siden var Mingkaman i Awerial en liten landsby med kun 7000 innbyggere. Nå er det mer enn 100 000 mennesker her. Over 60 000 av dem er barn. De har alle flyktet over Nilen fra uroligheter i byen Bor. Nå vier Daniel livet sitt til barn på flukt. – Jeg vil ikke at disse barna skal oppleve det samme som meg, sier Daniel Beek Garang. For noen få år siden var Sør-Sudan regnet som en suksesshistorie når det gjaldt å få slutt på bruken av barnesoldater. Men nå er tusen skoler i landet stengt. Flere av skolene er okkupert av væpnede grupperinger. Og igjen rekrutteres det barnesoldater. I følge FN, har mer enn 12000 barnesoldater blitt rekruttert siden konflikten startet for litt over et år siden. De sloss på begge sider av konflikten. Garang vet hva det handler om.

– Jeg føler sympati med dem. Det er vondt å tenke på. Jeg har ikke glemt, sier han stille. Tankene går 25 år tilbake i tid. Samtidig tenker han fremover. – Mitt budskap til mine landsmenn er at vi må sende de unge på skole, ikke i krigen. Deres våpen er blyanter og bøker. Kampen mot analfabetismen er den viktigste kampen vi må kjempe nå. Skole er nødhjelp! – I en konfliktsituasjon er utdanning viktigere enn noen sinne. Konflikt varer i år etter år, så vi kan ikke vente til det blir fred med å satse på utdanning. Det må vi gjøre også under konfliktperioder, eller så mister vi hele generasjoner av grunnskolebarn, sier Tove R. Wang. Redd Barnas generalsekretær har møtt barn som har flyktet fra de verste grusomheter. De har sett venner og familie rundt seg bli slaktet ned, de har sett hjemmene

sine brenne, og de har vært på flukt i dagesvis uten mat og rent vann. – Det er alltid sånn at barn er mest utsatt. Men selv om både ernæringssituasjonen og helsesituasjonen er kritisk, så må vi også evne å tenke litt lengre og sørge for at barn også får utdanning. Skoletilbud er livsviktig nødhjelp, insisterer lederen for Redd Barna. «Education is nation!» I flyktningleiren i Awerial har Redd Barna opprettet barnevennlige områder med provisoriske skoler, der barna på flukt kan føle seg trygge og både leke og lære. – Det er inspirerende å snakke med barna selv, for de vet hva de vil: de vil gå på skole! Skolen gir håp for fremtiden, samtidig som barna får tankene og fokuset bort fra alt det vonde de har opplevd, sier Tove Wang. – Og når vi hører historier som den til Daniel Beek Garang, så ser vi konkret hva utdanning kan gjøre med en barnesoldat, understreker hun. REDD BARNA MAGASINET 19

HELSE

TAKSTAMETER: Ved hjelp av skjult kamera fanga Redd Barna og Jordmorforeningen reaksjonane til jordmødrene på Harstad sykehus då dei blei introdusert til eit falskt «fødselstaksameter».

EI REKNING BLIR FØDD – Dette er heilt horribelt! Slik reagerte jordmødrer i Harstad då dei blei lurt til å tru at kvinner i Noreg frå no av skal betale for å føde. Men dette er verkelegheita til millionar av kvinner andre stader i verda. TEKST: BERGIT SØNSTEBØ SVENDSEID

I Noreg er helsetenester for gravide, ammande og nyfødde gratis, men i mange land i verda må kvinner betale for livsviktig helsehjelp når dei skal føde. Dei som ikkje har pengar, føder ofte heime utan kvalifisert hjelp, og risikerer liv og helse for både seg sjølv og barnet. Andre blir haldne igjen som gissel på sjukehuset etter fødselen, fordi dei ikkje kan betale rekninga. For å skape merksemd rundt at brukarbetaling for gravide og fødande tar liv, lanserte Den norske jordmorforening og Redd Barna i februar kampanjen «Ei rekning blir fødd». Skjult kamera på sjukehuset Ved hjelp av skjult kamera fanga Redd Barna og Jordmorforeningen reaksjonane til jordmødrene på Harstad sykehus då dei blei introdusert til eit falskt «fødselstaksameter». Dei blei fortald at dei var med i eit prøveprosjekt for taksameteret, som skulle 20  REDD BARNA MAGASINET

innførast på norske sjukehus for å få kontroll på kostnadane i fødeomsorgen. Ein etter ein blei dei tatt inn i eit undervisningsrom der dei blei presentert for verktøyet, som viste korleis kostnadene ballar på seg under ein fødsel. Kvar gong jordmødrene trykte på ein knapp, som epidural eller bruk av badekar, blei prisen for hjelpa lagt på. Filmen, som raskt spreidde seg i sosiale medier, syner korleis jordmødrene reagerer når det går opp for dei at poenget med fødselstaksameteret er å lage ei rekning som kvinna kan ta med seg ut av fødestua. Nokon reagerte med vantru, andre med frustrasjon eller sinne då dei blei fortald at gravide sjølv skulle betale for å føde. «Skal eg be ei fødande kvinne, i ein av dei mest kritiske fasane av livet hennar, om å vurdere kva slags hjelp ho skal få ut ifrå storleiken på pengeboka?» spurte ei av jordmødrene.

Reagerte på prislapp Helene Karlsen var ein av jordmødrene som vi ser i filmen, og som reagerte sterkast. Ho synest fyrst heile opplegget verka realistisk, men blei provosert då ho fekk beskjed av instruktøren om å spørje kvinna i senga om ho samtykte til kostnaden av å få epidural. – Eg opplevde det som heilt urimeleg. Vi veit korleis stress påverkar fødselen i negativ retning. Det er vondt å tenke på at mange kvinner andre stader i verda faktisk opplever å måtte betale for ein av livets mest sårbare hendingar, seier ho. På slutten av filmen printar instruktøren ut ein prislapp som skal festast rundt handleddet til barnet, og forklarar at det skal vere ein strekkode der som gjer det enkelt for kvinnene å betale når dei skal reise frå sjukehuset. Det blei for drygt for jordmødrene. – Eg kjende at dette gjekk så på tvers av

FOTO: JAN FREDRIK FRANTZEN/UNN

STØTTAR KRAVET: Jordmødrene ved Harstad sykehus blei grundig lurt då dei blei introdusert til «fødselstaksameteret». No står dei heilhjerta bak kravet som at ingen skal måtte betale for å føde, uansett kor i verda dei bur.

REAGERER: – Dette er heilt horribelt, seier jordmora som har fått opplæring i det nye «fødsels-takstameteret».

mine etiske prinsipp at eg var nær ved å forlate rommet, seier jordmor Silje Espejord. Brukarbetaling tar liv Redd Barna og Jordmorforeningen lagde skjult kamera-filmen for å minne folk i Norge på kor heldige vi er som får gratis helsehjelp ved svangerskap og fødsel, og for å skape engasjement for at ingen burde betale for å føde, uansett kor i verda dei bur. – Alle gravide og nyfødde bør ha tilgang på gratis helsetenester, både i Noreg og i fattige land. Reaksjonane til jordmødrene viser kor urimeleg det er at gravide skal betale for å føde, seier generalsekretær i Redd Barna, Tove R. Wang. Mange stader i verda døyr kvinner og små barn fordi dei ikkje har råd til å betale for helsetenester i samband med graviditet og fødsel. – Brukarbetaling fører til at gravide lar vere å søke helsehjelp og heller føder hei-

FILMA: For kvar kostnad som kjem på skal du trykkja på takstameteret, forklarar instruktøren. Jordmødrene veit ikkje at dei vert filma med skjult kamera som fangar opp reaksjonane deira.

me. Dermed får dei ikkje kyndig fødselshjelp, og det bidrar til dei altfor høge tala på mødre- og barnedødelegheit i verda, seier Tove R. Wang. – Å syte for at gravide og nyfødde får gratis helsehjelp, er ein av dei viktigaste tinga vi kan gjere for å sikre at fleire overlever. Nye tusenårsmål kan redde fleire Dei siste 25 åra har mødre- og barnedødeligheita i verda blitt halvert. Likevel døyr 1 million barn kvart år den dagen dei blir fødde. Samstundes føder 40 millionar kvinner kvart år utan kvalifisert fødselshjelp. Gratis tilgang til helsehjelp for mor og barn kan difor redde liv. I 2015 skal verdas leiarar vedta nye utviklingsmål for dei neste 15 åra. Statsminister Erna Solberg er ein av leiarane i FN si pådrivargruppe for tusenårsmåla, og Redd Barna og Jordmorforeningen jobbar for at Noreg

skal sikre at dei nye måla inneheld at alle gravide og nyfødde skal få gratis helsehjelp. Jordmødrene som blei lurt, støttar i etterkant alle fullt opp om kampanjebodskapen. – Det er veldig flott å ha få vere med på denne kampanjen og forhåpentlegvis bidra til at fleire kvinner og nyfødde i verda overlever, seier Maria Normann, seksjonsleiar ved føde- og gynekologisk avdeling på Harstad sykehus.

SJÅ FILMEN Du kan sjå filmen ved å gå inn på: www.reddbarna.no/ fodselsregningen eller skanne QRkoden med din mobil.

REDD BARNA MAGASINET 21

VERDEN BLIR TIL BYER Byene eser ut i rasende fart. Det er i fattige land det skjer: hvert år flytter flere hundre millioner inn til byene, særlig i Afrika, Asia og Sør-Amerika. Urbaniseringen får store konsekvenser for barna som allerede er klemt inne i stadig større og trangere byer. Men det er innflytterne som møter de største utfordringene. ELIN TOFT (TEKST) OG HEDINN HALLDORSSON (FOTO)

ADDIS ABABA:

Den farlige byen Klokken er halv sju om morgenen på den store busstasjonen Merkato i Etiopias hovedstad Addis Ababa. Denne dagen, som alle andre dager, skal det komme hundrevis av barn og unge inn til busstasjonene i millionbyen. Mange kommer alene og har aldri tidligere satt sine bein i en by. De kommer på jakt etter et bedre liv. I ETIOPIA : ELIN TOFT (TEKST) OG HEDINN HALLDORSSON (FOTO)

24  REDD BARNA MAGASINET

URBANISERING

FARLIG STED: Abdie og Abushe lever på og rundt den store busstasjonen Merkato i Addis Ababa. Her er også mange andre barn i samme situasjon. Det er et farlig liv, der barna verken har nok mat, et trygt sted å sove eller får gå på skole.

Sola er akkurat kommet opp og kaster lange skygger inn over mylderet av mennesker og kjøretøy. Bussene, som har begynt å komme inn fra distriktet, spyr ut en kraftig eksos. Abdie (13) og Abushe (12) beveger seg raskt og erfarent rundt i dette kaoset. Busstasjonen er deres hjem: Her sover de, spiser de, arbeider de, lever de. – Jeg har bodd her siden jeg var ni år gammel. Jeg sover der borte, sier Abdie og peker på et hjørne av asfalten, inn til en vegg. Farlig liv på gata Abdie mistet begge foreldrene i en trafikkulykke da han var tre år gammel. I noen år bodde den foreldreløse gutten hos fjerne slektninger i landsbyen, men hadde det ikke godt der. Så da han så en mulighet til å reise til Addis, grep han sjansen. Men livet i storbyen ble ikke slik han håpet – han kom seg aldri videre fra busstasjonen. – Jeg drømte om å få gå på skole. Jeg kan skrive, men ikke lese, sier han og graver fram to

umodne appelsiner fra lommene i den skitne jakken. Det er dagens frokost, som han deler med bestevennen Abushe. De to guttene satser på at det blir mer å spise senere på dagen. – Om ettermiddagen går vi bort til et hotell i nærheten. Rundt klokka halv tre kaster de ut litt rester fra lunsj-serveringen. Vi pleier også å lete etter mat i søppelspann. Noen ganger finner vi noe som kan spises, andre ganger ikke. Abdie skreller en av de to appelsinene som skal holde ham og bestevennen Abushe gående halve dagen. – Det store problemet vårt er å finne mat, legger Abushe til mens han langsomt spiser appelsinen sin. Faren døde for noen år siden, og moren er så fattig at han ikke kan bo hjemme. – Og så er det farlig her om natten. Vi gjemmer oss bort og sover, men de store ungdommene drikker og slåss og banker oss opp hvis de finner oss. Under fattigdomsgrensen Ingen vet hvor mange som bor i Addis, men

tallet ligger trolig på rundt 3,4 millioner. Det samme gjelder for folketallet for hele det store landet – ingen vet helt sikkert hvor mange etiopiere som finnes, men et anslag på mellom 88 og 96 millioner gjør Etiopia til et av Afrikas tettest befolkede land. Det vi også vet, er at livet i de fattige delene av landsbygda i perioder er så hardt at det er til å dø av. En tredjedel av befolkningen i Etiopia lever under FNs grense for ekstrem fattigdom, det vil si 10 kroner dagen. Dette er en av flere sterke faktorer som trekker mange inn til byene, der det kan være enklere å overleve. Men fattigdommen er stor også i byene, særlig i slumområdene. Uformelle bosetninger vokser fram altfor fort til at myndighetene klarer å styre dem og sørge for tilstrekkelig strøm, sanitet, vann, helsetilbud og skole. Forskjellene innad i byene er også store. Sentrum av Addis Ababa speiler økonomisk vekst. Høyhus og eksklusive biler preger gatebildet. Få kvartaler unna dukker slummen opp. Her sitter kvinner på gaten og selger frukt eller en REDD BARNA MAGASINET 25

URBANISERING REDD BARNA I ETIOPIA

XXX: xxx

• Redd Barna arbeidet først i Etiopia på 1930-tallet. • I 1984 åpnet Redd Barna kontor i Etiopia i forbindelse med den store sultkatastrofen • Redd Barna har fortsatt å ha høy beredskap på nødhjelp i Etiopia. • I tillegg arbeider vi i dag med omfattende programmer innen helse, ernæring, vann og sanitær, utdanning, beskyttelse av barn og barns rett til medvirkning. • Etiopia er Internasjonale Redd Barnas største programland. I 2014 nådde vi rundt 5 millioner barn og 1,6 millioner voksne med arbeidet vårt.

REDD BARNA OG URBANISERING Redd Barn arbeider med å styrke rettighetene til barn i byer i alle verdensdeler. I 2014 hadde Redd Barna 344 prosjekter som direkte angår barn i byer. Prosjektene fokuserer på å styrke barns rett til beskyttelse, helse, utdannelse, ernæring og livsopphold.

SENDES HJEM: Sosialarbeider Solomon Sima (i døråpningen) holder øye med barna som kommer alene inn til Addis A dem hjem igjen. – Vi ser mange eksempler på menneskehandel med barn, forteller Sima.

kopp kaffe, mens menn knuser store biter av kull til mindre som kan brukes til koking av mat. Dresser og smale skjørt er byttet ut med tradisjonelle hvite vevde sjal. Og skranglete biler kjemper seg fram på et altfor trangt veinett. Det er her de nye innbyggerne skal skape seg en framtid – det er her de møter storbyen. Mekka for menneskehandlere Bare ti meter unna busstasjonen har organisasjonen Forum of Sustainable Child Empowerment (FSCE) satt opp et enkelt metallskur. Fra døråpningen holder sosialarbeider Solomon Sima oversikt over hvem som går av bussene. FSCE samarbeider tett med både Redd Barna og det lokale politiet. – For tre dager siden kom en buss fra Jemma med en gruppe på 20 barn sammen med tre voksne menn. Det så svært mistenkelig ut, og politiet ble tilkalt. De 20 guttene, noen helt ned i niårs-alderen, fortalte usammenhengende og lite troverdige historier om hvor de kom fra og hva de skulle i Addis. Noen var til og med 26  REDD BARNA MAGASINET

utstyrt med falske ID-kort. Vi undersøkte historiene, men fant fort ut at noe var galt. Heller ikke de voksne kunne fortelle hvem barna var. En klassisk historie om menneskehandel, der barn blir lurt med løfter om gode jobber. Politiet har nå tatt hånd om både guttene, og de tre menneskehandlerne sitter i varetekt. Solomon Sima forteller om et godt samarbeid også med dem som har sine arbeidsplasser på busstasjonen. – Vi lærer opp sikkerhetsvakter, politifolk, bussjåfører og de som eier busselskapene i hvordan de kan gjenkjenne og reagere hvis de kommer over barn som de mistenker kan være utsatt for menneskehandel. Og hvordan de kan oppdage menneskehandlerne. Dette kan foregå både på busser, på stasjonen eller like utenfor. Tallet på rapporterte tilfeller har økt den siste tiden, både fordi flere barn blir utsatt for menneskehandel, og fordi økt oppmerksomhet rundt problemet, både fra myndighetenes side og organisasjoner, har ført til at flere tilfeller blir oppdaget og rapportert.

– På denne busstasjonen, som er den største i Addis, klarer vi trolig å oppdage fire av ti tilfeller. Vi oppsporer familiene og prøver å sende dem hjem igjen. De blir som regel fulgt av en sosialarbeider eller politimann, som ser etter at barnet kommer til sin reelle familie eller omsorgspersoner. – Vi prøver også å finne familiene til barna som bor på gata her inne på stasjonen – det er ikke bare nykommerne som trenger hjelp! Barna på gata kjenner oss godt, og det hender ofte at de kommer med små barn til oss som de har funnet og som virrer omkring alene. Solomon Sima har opplevd mange lykkelige gjenforeninger mellom barn og foreldre: – Å se den gleden, både hos barn og voksne, motiverer meg til å fortsette i denne jobben. Men ved de andre busstasjonene er det ingen som plukker opp barn som er ofre for menneskehandel – det bekymrer meg! Solomon Sima er også urolig med tanken på alle barn som er utsatt for menneskehandel og som kommer på andre måter inn til Addis - i

1,2

millioner mennesker flytter inn til verdens byer hver uke

FAKTA OM URBANISERING

XXX: xxx

• Fra 2008 har majoriteten av jordens befolkning levd i byer. • 1,2 millioner mennesker flytter inn til byer hver uke. • I år 2050 vil to av tre bo i byer og en av tre på landsbygda, mens det i 1950 – hundre år tidligere – var omvendt. • I 2030 kommer fire milliarder mennesker til å bo i byer i fattige land. • I 2030 vil 60 prosent av befolkningen i byene være under 18 år – i slummen vil det være enda flere unge. • 1 milliard mennesker bor i dag i slummer i byer, og disse slummene vokser. • Urbaniseringen går raskest i Afrika. Her øker innbyggertallet i byer med 3 prosent årlig. Om bare 10 år kommer Afrika til å være den verdensdelen som har flest byborgere. • Latin-Amerika og Karibia har 80 prosent byborgere. Europa har 73 prosent byborgere. Afrika har 50 prosent byborgere. Asia har 47 prosent byborgere. • Mange som flytter inn til store byer, kommer fra mindre byer og ikke fra landsbygda. • I år 1800 fantes det tre byer i verden med mer enn 1 million innbyggere: London, Paris og Edo (tidligere navn på Tokyo). Verden har i dag 450 byer med over 1 million innbyggere. • 60 prosent av millionbyene ligger i områder som ofte rammes av naturkatastrofer. • Megabyer (over 10 millioner innbyggere) har økt fra tre i 1975 til 30 i 2015. Med nær 38 millioner innbyggere topper Tokyo FNs liste over megabyer, fulgt av Delhi, Shanghai, Mexico City, Sao Paulo og Mumbai.

XXX: xxx

Ababa via busstasjonen. I samarbeid med Redd Barna og lokalt politi sporer han opp sårbare barn, og får sendt en del av

biler og minibusser. – Dem ser vi jo aldri, og vi vet ikke hva som skjer med dem. Mengistus historie Mengistu Belaf er en av dem som har fått sjansen til å komme seg bort fra livet på gata. I dag er han en velstelt og vakker ung mann med god jobb som sjåfør. Som barn levde han i tre år på gata. – Jeg stakk av hjemmefra. Jeg måtte bort fra gården, for der var det ikke annet enn arbeid. Jeg gjette dyra hele dagen, og fikk ikke gå på skole. Jeg hadde en sterk følelse av at livet forsvant mellom fingrene mine fordi jeg ikke fikk lære noe. Mengistu var bare 10 år gammel da han for mange år siden rømte hjemmefra sammen med tre kamerater. Reisen fra landsbygda i sør og inn til hovedstaden tok flere år, med lange stopp underveis i mindre byer. Da han endelig kunne sette sine bein i Addis, 12 år gammel, ble han frastjålet nesten alle

klærne sine. Mer på bar bakke er det vel knapt mulig å være: pengelens og uten klær. For å overleve, begynte Mengistu å tigge rundt busstasjonen. Han vasket busser, gjorde småjobber og solgte småtterier som sigaretter og Mengistu Belaf pakker med kjeks. – Først etter tre år på gata møtte jeg noen som kunne vise meg en vei ut. Det var en gruppe ungdommer med røde jakker som hadde forestillinger på gata. De fortalte om farlige sykdommer som aids, om skadelig barnearbeid og om hvilke rettigheter barn har, og de underviste barna som ikke fikk gå på skole. Jeg ble med i «Rød-jakkene», og fikk opplæring som etter hvert ga meg selvfølelse, styrke og selvtillit. Som 14-åring fikk jeg endelig begynne på skolen. Møtet med «Rød-jakkene», og

gjennom dem med Redd Barna, var et vendepunkt i livet mitt. – Lærte du noe de årene du levde på gata? Mengistu tenker seg godt om. Ja, det gir sosial læring å være gatebarn. Nei, han har ingen gode erfaringer eller minner fra gata. – Men jeg hadde hele tiden en sterk følelse av at Gud ville ta vare på meg og gi meg styrke til å overleve. I dag har jeg et godt liv, og for mange av barna på gata er jeg en rollemodell. De ser på meg og skjønner at det er mulig å komme seg bort. Falske forhåpninger Kinfe Wubetu arbeider med barns beskyttelse i Redd Barna i Etiopia. Han er klar på hva som møter barn og unge som reiser inn til storbyene, både med og uten voksen beskyttelse: Barnearbeid, fattigdom, sult, overgrep, prostitusjon… – Det er en tøff virkelighet, også for de barna som kommer sammen med slektninger. Mange blir satt i arbeid på det uformelle arbeidsREDD BARNA MAGASINET 27

SKJÆRER GJENNOM BYEN: En ny jernbanelinje bygges tvers igjennom Etiopias hovedstad Addis Ababa. Deler av slummen blir revet. Dette gir muligheter for gatebarn til å samle ved eller byggemateriale som de kan selge for en slump penger. Om natten kan de finne ly for regn og kulde under den uferdige jernbanebroen.

28  REDD BARNA MAGASINET

REDD BARNA MAGASINET 29

URBANISERING

DRØMMEN SOM KRASJLANDER: Jentene som kommer inn til millionbyen, er på jakt etter utdanning eller jobb. Men for de fleste som tar spranget fra landsbygda inn til Addis, ender det med at drømmen krasjlander. Noen ender opp i prostitusjon.

markedet, og får ikke gå på skole. Språket og kulturen kan være helt forskjellig fra det de er vant med, og mange mangler sosialt fellesskap med familie, venner og lokalsamfunnet. I den etiopiske kulturen støtter vi tradisjonelt Kinfe Wubetu hverandre, men dette fellesskapet er delvis borte i byene. Dette kan føre til store psykiske problemer for en del barn. De blir deprimerte og redde. Selv om mange unge vet at livet i byen er hardt, velger de likevel å reise. Kinfe Wubetu forteller om faktorer som dytter barn avgårde, og faktorer som drar dem til byen: – Det som dytter dem bort fra landsbygda er i første rekke fattigdommen, men også mangel på mulighet til å skaffe seg kunnskap og ferdigheter som kan gi dem en jobb. Barna kan være 30  REDD BARNA MAGASINET

foreldreløse, eller rømmer fordi de er truet av tvangsekteskap. Befolkningen på landsbygda i Etiopia vokser, og det er lite jord å fordele på nye generasjoner. Resultatet er høy arbeidsledighet og mangel på håp om en framtid. Og så blir de dyttet avgårde av falske løfter fra venner som de reiser sammen med, forklarer Kinfe Wubetu. Hvis du er ung, fattig og mangler håp om en framtid, ser livet i byen straks bedre ut, i

Barn og unge som reiser inn til storbyer som Addis møter sult, fattigdom, barnearbeid, overgrep og prostitusjon. KINFE WUBETU R EDD BAR NA

alle fall på avstand. – Det som drar barn og unge er store forhåpninger til hvordan livet i byen skal bli: rikt og glamorøst. Og noen få klarer seg virkelig godt. Når de reiser hjem på ferie med de fine bilene og klokkene sine, skaper de falske forhåpninger, sier Wubetu. – Og så må vi ikke glemme at landsbygda blir tappet for gode krefter, kommenterer Kinfe Wubetu. – Dette er også et stort problem. Livet forandret i møte med storbyen Jentene som vi finner på politistasjonen like ved busstasjonen denne morgenen forteller det samme. Yodit (15), Tybia (14), Semira (14) og Hosana (13) bærer på håp om en forandring til det bedre, enten ved å få utdanning eller å finne en god jobb. Det er første gangen de er i Addis, og storbyen har skremt dem. Nå vil de bare hjem. Politiet er i ferd med å identifisere familiene deres, og få de unge jentene på bussen tilbake til hjemstedet. Det er stor kamp om jobbene i byene, og le-

HEVE HODET: På et Redd Barna-støttet senter får Tsion endelig muligheten til å utdanne seg. Et halvt års yrkesopplæring kan gi henne et nytt liv der hun kan heve hodet – kanskje til og med reise hjem igjen.

vekostnadene mye høyere enn på landsbygda. Drømmen om yrkesutdanning og en god jobb krasjlander for de fleste unge som tar spranget og reiser inn til storbyen. Hva som i verste fall kunne ha skjedd med de fire jentene som denne morgenen tvinner hender og skotter sjenert på de fremmede, kan Tsion (17) fortelle. For tre år siden var det hun som stod på busstasjonen i Addis for første gang, full av håp om at livet skulle ta en god vending. – Jeg kom for å jobbe som hushjelp. En slektning hadde ordnet arbeid for meg. Jeg er fra landsbygda, og har aldri gått på skole. Jeg fikk en sjanse, og tenkte at den ville forandre livet mitt. Det gjorde det. Tsion har blikket stivt festet på hendene som ligger i fanget. Hun forteller om 2 ½ år med 12-15 timers arbeidsdager seks dager i uka: hun vasket hus og klær, laget mat og vasket opp, passet barn og ryddet. For dette fikk hun betalt 100 kroner i måneden. Ett hundre kroner! Arbeidsgiveren var ikke fornøyd med jobben hun gjorde, og en dag fikk hun sparken

– rett ut i prostitusjonsmiljøet. – Jeg hadde ikke penger, ikke noe å leve av. Jeg så jenter som solgte sex på gata, og tenkte at det var en enkel måte å tjene penger på. Men det var det ikke. Tsions første kunde holdt på å drepe henne. Livet hennes ble reddet ved en tilfeldighet. – Det er alle slags kunder. Noen vil ikke betale, og andre vil ikke bruke kondom. Noen vil gjøre det i grøfta. Det er et miserabelt liv. En vei ut Vi er i en institusjon der barneprostituerte får en sjanse til å endre retningen på livet sitt; der de får helsehjelp og tilbud om utdanning. Institusjonen holder til på hemmelig adresse i Addis, og personalet er anonyme. Ingen skal kunne spore opp jentene – her er de trygge. Redd Barna støtter prosjektet som en del av vårt arbeid for å beskytte barn i den etiopiske hovedstaden. – De fleste av jentene feltarbeidere møter når de går ut i gatene på nattestid, har kommet

til byen på jakt etter utdanning og jobb. Når de ender opp i prostitusjon, er det en siste utvei for å overleve. Det er ingen som ønsker å leve slik. Får de mulighet til å gjøre noe annet, vil de fleste gjerne det, sier en sosialarbeider. Hun gleder seg over å se endringen hos jentene etter at de har brutt ut av prostitusjonen og har fått et halvt års yrkestrening. – De får etter hvert ny tro på seg selv. De får mulighet til å skape en ny framtid. Mange vil hjem til familien – det kan de gjøre med hevet hode når de kommer hjem med en utdanning i bagasjen. Andre kan ikke reise hjem, og får hjelp til å etablere seg i byen. Tsion lager kaffe til oss på ekte etiopisk vis. Kaffe-seremonier er en tradisjon i dette eldgamle landet, og tar tid. Imens sitter 10-12 andre jenter rundt det lave, vesle bordet og venter. Da Tsion ble plukket opp på gata av en av organisasjonens feltarbeidere og tilbudt husrom og skole, så hun endelig en vei ut av det vanskelige livet som hun levde på gata. REDD BARNA MAGASINET 31

URBANISERING

NY FRAMTID: Hana (17) er frisørlærling og steller håret til sjefen sin. Lemlem Desaling er svært fornøyd med sin unge lærling, og lar seg ikke merke av fortiden hennes som barneprostituert. Redd Barnas partnerorganisasjon har hjulpet Hana ut av prostitusjonen, og hun har nå mange planer for framtiden sin.

– Nå får jeg utdanning som frisør. Da kan jeg få en jobb, jeg kan forsørge meg selv og stå på egne bein. Jentene som sitter her har lignende drømmer. En vil lære å håndsy sko. En annen har lyst til å bli kokk. Å få et halvt års yrkesopplæring kan forandre alt. Til det bedre. Jobb, trygghet, respekt Like ved den nye jernbanetraseen som akkurat nå bygges tvers gjennom Addis, har Lemlem Desaling sin egen frisør- og skjønnhetssalong. Opp noen trapper i et lite kjøpesenter, midt blant kles- og tøybutikker, steller Lemlem hår og negler til lokale kunder. Sammen med henne er Hana (17). – Hun er så flink! Jeg så straks at hun har talent. Og så har hun utdanning, sier Lemlem fornøyd. Om hun kjenner til Hanas bakgrunn som barneprostituert, nevner hun det ikke med et ord. Hun er bare kjempefornøyd med den unge medarbeideren sin. I salongen steller de hår og lakker negler fra klokka 8 om morgenen til 22 om kvelden. Hana har fri en dag i uken. For en arbeidsuke som strekker seg over ufattelige 84 timer, tjener Hana 100 kroner. Det er hun godt fornøyd med. – Det er morsomt å jobbe med hår! Og så er det muligheter for å gå videre. Jeg skal ikke jobbe her resten av livet. En gang, når jeg har mer erfaring, vil jeg åpne min egen salong og ansette flere frisører. 32  REDD BARNA MAGASINET

Den unge jenta smiler mens sjefen setter seg i stolen og får ordnet på lokkene sine. – Yrkesutdannelsen som jeg har fått fra FSCE og Redd Barna har gitt meg alt: jobb, trygghet, respekt og ikke minst håp for framtiden. Jeg kan stå på egne bein nå. Og jeg kan holde hodet hevet.

Addis flommer over av barn fra landsbygda. Det er små barn som lever av å vaske biler, tigge eller er involvert i småkriminalitet. Det er barn uten barndom. MULU HAILE JOB B ER FOR ORGANISASJONEN MCDP

Vever for livet Arbeidsmarkedet er sterkt kjønnsdelt i et land som Etiopia. Fattige jenter blir frisører, kokker, passer barn eller blir hushjelper. Gutter jobber på byggeplasser, som dagarbeidere eller som vevere. – Addis flommer over av barn som er kommet inn fra landsbygda. Det er små barn som lever av å vaske biler, tigger eller er involvert

i småkriminalitet. Det er barn uten barndom, sier Mulu Haile i organisasjonen MCDP, som helt siden starten i 1998 har hatt et tett samarbeid med Redd Barna. I etiopiske familiedrevne veverier ser det ut som om tiden har stått stille. De fleste er manuelt bemannet – her har den industrielle revolusjonen passert ubemerket. I Addis finnes det mange slike veverier, og en del av dem som arbeider der er barn. Gutter helt ned i 6-7 årsalderen, hentet inn fra landsbygda, kan jobbe 18 timer i døgnet. De har små, raske hender og skarpe øyne – så lenge det varer. Barna krever lite og er billige i drift. Vi møter flere barnevevere som gjerne vil snakke med oss, men som er livredd for at arbeidsgiverne skal oppdage det. De har arbeidsforhold som skader både øyne og lunger, hud og rygg. – Jeg ble brakt til Addis av en slektning, forteller en 15-åring som har vevd siden han var 9 år gammel. – Jeg vever fra klokka 8 om morgenen til 11 om kvelden. Gjennom MCDP har jeg fått mulighet til å gå på skole tre timer hver ettermiddag. Ellers har jeg ikke noe annet i livet mitt. Jeg hater å veve! Om søndagen har jeg fri, og spiller fotball med venner. Jeg vil bli profesjonell fotballspiller. En 16-åring forteller den samme historien: Om hvordan han ble brakt til storbyen som 8-åring, og hvordan han arbeider nesten døgnet rundt.

BARNEARBEIDERE: En del av barna som kommer til storbyen Addis ender opp som barnearbeidere i veveriene. Barn helt ned til 6-7 årsalderen har opp til 18 timers arbeidsdager.

REDD BARNA MAGASINET 33

GODT SAMARBEID: Bekelech Tollossa gir husly til sin unge slektning Feyissie for å skjerme trettenåringen mot tvangsekteskap. Kvinnegruppen i bydelen jobber for å beskytte både kvinner og barn mot alle former for utnytting og overgrep. De kristne og muslimske kvinnene samarbeider utmerket både med hverandre og med Redd Barna.

– En arbeidsformidler kom til landsbyen vår og tilbød familien min å skaffe meg en god jobb. Jeg var bare åtte år, og har aldri senere truffet familien min. Nå er jeg helt avhengig av arbeidsgiveren min – det er han som gir meg mat, klær og husly. Først jobbet jeg 14 timer daglig uten fridager, ikke engang søndager hadde jeg fri. Etter at MCDP fant meg, er arbeidstiden skåret ned til 7 timer daglig alle dager bortsett fra søndagen. Da går jeg i kirka. Og nå får jeg også gå på skole etter arbeidstid. Jeg har gode karakterer, og har begynt å drømme om hvor jeg skal være om 10 år: Da håper jeg at jeg er ferdig utdannet doktor. Rømmer fra barneekteskap Samtidig som byen kan være livsfarlig for barn, kan den for noen tilby både frihet og trygghet. – Jeg vil ikke gifte meg ennå – jeg er jo bare 13 år! Feyissie Shiferaw deler skjebne med mange etiopiske jenter: de er beskyttet av et godt lov34  REDD BARNA MAGASINET

verk, men står likevel i fare for å måtte gifte seg altfor ungt. Det er strengt forbudt for unge under 18 år å gifte seg i Etiopia. Myndighetene innførte denne loven for noen år siden for å få slutt på barneekteskap, som har mange negative konsekvenser. Det er særlig jenter som blir giftet bort før de fyller 18 år – noen helt ned i 8-10 årsalderen. – Barn som gifter seg mister kontrollen over livet sitt og mister muligheten til å få utdanning. De blir gravide og føder barn før kroppen er utviklet, forteller Kinfe Wubetu i Redd Barna. – I byene blir loven til en viss grad respektert, men ikke på landsbygda. Her står jenter i fare for å bli tvangsgiftet lenge før de fyller 18 år. Farlig tradisjon Feyissie har flyttet inn til Addis Ababa for å sikre seg mot tvangsekteskap. Hun bor hos en fjern slektning, Bekelech Tollossa (60), som sørger for at hun får både trygghet og skole-

gang. Den unge jenta er heldig: hun blir ikke utnyttet som billig arbeidskraft, men er omfattet av varme og omsorg. Feyissie bor i et enkelt skur i slummen i Addis. Bekelech Tollossa er opprinnelig fra samme provins som Feyissie: Oromya. Hun kjenner godt til forholdene rundt tidlige ekteskap. Tradisjonelt har unge mellom 14-18 årblitt tvunget til å gifte seg av familiene sine. I tillegg har det de siste årene dukket opp et nytt problem: kidnappinger. – Dette skjer stadig oftere. Unge menn som ikke har penger til å gifte seg, kidnapper jenter langt ned i tenårene og tvinger familiene til å godta ekteskap. Jentene blir utsatt for store påkjenninger når dette skjer: de er livredde og blir ofte utsatt for vold. Mange blir voldtatt. Det er en dårlig start på voksenlivet for jenta, sier Bekelech. Vil ikke hjem Bortføringene blir utført av menn i midten av 20-årene, mens jentene er nede i 13-14-

URBANISERING TRYGGHET: Feyissie har rømt fra trusselen om barneekteskap. Hun har funnet trygghet hos en slektning i byen, og vil ikke flytte hjem igjen.

ROS TIL REDD BARNA Redd Barna arbeider ofte sammen med lokale organisasjoner. En av dem er MCDP, som Mulu Haile har ledet siden den ble etablert i 1998. MCDP arbeider blant annet for å gi barnevevere et bedre liv, med mulighet for både skole og fritid. Mulu Haile sier dette om samarbeidet med Redd Barna: – Redd Barna har vært vår viktigste støtte gjennom 16 år. Det er et forbilledlig og likeverdig partnerskap der vi lærer begge veier. Jeg føler også at Redd Barna har styrket meg som kvinne og som afrikaner. Gå til Redd Barna og lær partnerskap!

årsalderen. Mennene plukker ut en ung jente de liker, og får med seg en gjeng kamerater på kidnappingen. Dette skjer ofte når hun er på markedet der det er mye mennesker, eller når hun går alene for å hente vann. Når kidnappingen er utført, vil eldrerådet i området ta saken og prøve å finne en løsning. De vil forhandle mellom de to familiene, og som regel komme til enighet om en lav brudepris. Jenta har ikke så mye hun skulle ha sagt, særlig hvis hun er voldtatt. – Søsteren min ble forsøkt kidnappet for to år siden. Hun var da bare 13 år, like gammel som jeg er i dag. Etter det bestemte far at jeg, storesøster og lillesøster skulle flytte til slektninger i Addis. Vi våger ikke lenger å bo hjemme. Det er trist, for vi mister jo kontakt med familien vår og stedet der vi er oppvokst. Men jeg skal hjem til jul! forteller Feyissie glad. Hun er en mager liten jente som ser på barne-tv når vi kommer på besøk. Nå har Etiopia også stilt seg bak FNs resolusjon mot barneekteskap.

– Det er flott at Etiopia har stilt seg bak resolusjonen om barneekteskap. Men dette betyr lite ute på landsbygda, der tradisjoner og kultur betyr mye mer. Her vil praksisen fortsette, mener Kinfe Wubetu. Bekelech er også glad for at Etiopia tar et enda tydeligere standpunkt enn før mot barneekteskap. – Jeg er sterkt imot denne skadelige tradisjonen. Ved barneekteskap er jentas liv ødelagt. Hun har ingen framtid, og må leve med en mann resten av livet som hun ikke elsker. Selv giftet jeg meg som 22-åring med en mann jeg var glad i. Jeg vil at Feyssie skal få oppleve det samme. Ingen skal få skade henne – jeg skal beskytte henne til hun blir voksen og står på egne bein, sier Bekelech, som er med i en kvinnegruppe som støttes av Redd Barna. – Kvinnegruppen er en reell pressgruppe, som krever beskyttelse av kvinner og barn. Vi lærer mye om barns rettigheter, både hvordan barn kan beskyttes og hvor vi kan

melde fra hvis vi oppdager vold eller overgrep. Dette er kunnskap som jeg bruker her i nærmiljøet. Jeg rapporterer til politiet om barn som blir brukt som hushjelper uten betaling. Da en jente ble voldtatt, fikk jeg politiet til å komme og ta gjerningsmannen. Han er i dag i fengsel. Gruppen gir et godt samhold i et nabolag der kristne og muslimer bor tett sammen, uten at det fører til noen problemer. I likhet med mange som kommer til storbyen, vil Feyissie ikke tilbake dit hun opprinnelig kommer fra. – Da jeg kom til Addis for første gang, var jeg frustrert og redd for alt. Jeg hadde aldri før vært i en by, og var livredd for trafikken og alle menneskene. Og så var jeg redd for at jeg var blitt lurt hit for å jobbe, og at jeg ikke kom til å få gå på skole. Slik har det ikke gått – tvert imot. Nå får jeg skolegang og føler at jeg har en framtid. Jeg trenger ikke være redd for kidnappinger. Hva jeg skal bli til slutt, er i Guds hender. Nå er jeg bare glad for å være her i Addis. Jeg vil ikke reise hjem igjen. REDD BARNA MAGASINET 35

OSLO:

Blir barna fortrengt av glass og betong? Oslo er på topp i Europa når det gjelder befolkningsvekst. Hele hovedstadsområdet bygges ut i høyt tempo. Hvordan blir barnas ønsker og behov ivaretatt i en by med akutte «voksesmerter»? I OSLO : KRISTINE GRØNHAUG (TEKST) OG INGVIL SKEIE LJONES (FOTO)

36  REDD BARNA MAGASINET

URBANISERING

MINDRE BOLTREPLASS: Den nybygde Tåsenløkka barnehage har bare 60 prosent av anbefalt uteareal.Vesle Amund (1 år) har foreløpig nok uterom til å boltre seg på, men hva når han begynner å løpe rundt? Da kan det bli trangt om plassen for ham og de andre barna i barnehagen.

Himmelen vil ganske sikkert være dominert av heisekraner i mange år fremover: Plan-og bygningsetaten i Oslo ønsker å bygge mellom 70 000 og 120 000 boliger i Oslo fram til 2030. Hvordan blir det å være barn i en by der det bygges både høyt og kompakt? Der så mange mennesker skal klemmes sammen? Redd Barna-magasinet har sett på byutviklingen i Oslo, som vokser i et mye større tempo enn noen tidligere har drømt om. Vokser i innenfra og ut Norges hovedstad er altså på topp blant de aller raskest voksende byene i Europa. Grunnene til dette er flere: vi får flere innvandrere, det fødes flere barn, flere småbarnsforeldre velger å bo i byen og vi i lever lengre. I 2011 passerte Oslo 600 000 mennesker. I årene fremover vil det bli enda flere; trolig nærmere 800 000 innen 2030. Men byen legger ikke først og fremst på seg langs de ytre grensene ute i bydelene. Prognoser viser at boligbyggingen i Oslo de neste ti

årene i stor grad kommer til å skje i indre by. Byen vokser innenfra og ut. Helt motsatt av hva en skulle tro. Byens yngste befolkning, barna, trenger plass og fysiske utfordringer for å kunne utvikle seg riktig. De må kunne løpe, hoppe, klatre og balansere. Får de ikke plass til å bevege seg, øker faren for at de senere får fysiske og psykiske lidelser som diabetes, høyt blodtrykk, overvekt og depresjoner, har forskning dokumentert. Hvordan blir dette ivaretatt i en by med akutte «voksesmerter»? Oslo – både bra og dårlig Det er mye bra med Oslo: Byen har natur man kan boltre seg i. Den har et nettverk av elver og parker. Akerselva, som i sangen blir kalt «gammel og grå», er i dag ren. Og langs elvebredden er det grøntområder med benker og badeplasser. Rundt Oslo ligger Marka med lysløyper, og så er det Oslofjorden med sine øyer og strender. I flere av byens nye boligområder er uteområ-

dene laget slik at de skal kunne brukes til lek og rekreasjon. Groruddalssatsningen har utviklet boområder og blant annet rustet opp parker og lekeplasser flere steder. I Ensjøbyen bor det mange barnefamilier; der er det store grøntområder, gang- og sykkelveier, bekker og biologisk mangfold. Det nye området Pilestredet Park har et nettverk av sammenhengende grøntområder. Bygges høyt og tett Andre steder har ikke byutviklingen vært like vellykket. Som for eksempel Ringnes Park eller boligområdet sør på Grønland. Sett fra et barneperspektiv er det lite spennende uteområder her. Bjørvika-området, som fortsatt er under utvikling, er høyt og tett. Her er Barcode-rekken også blitt kritisert for å skape dårlige uterom. Bård Folke Fredriksen (H) er byråd for byutvikling i hovedstaden. Han sier at byrådet i Oslo er svært opptatt av å skape gode leke- og uteområder for barn. Etter mer mislykkede byggeprosjekter, er det nå utarbeidet normer for felles REDD BARNA MAGASINET 37

URBANISERING Dette er begynnelsen på den raskeste urbaniseringen i menneskehetens historie. KJELL NORDSTRÖM (SVENSK ØKONOM ) PÅ NHH´ S ÅR SKONFER ANSE I JANUAR I ÅR

VERKTØY «Barnetråkk» er et digitalt verktøy og undervisningsopplegg som lar barn fortelle planleggere, kommunen og lokalpolitikere hvordan de bruker stedet der de bor og hva de vil ha annerledes. Barn registrerer selv sine skole- og fritidsveier, områder for opphold og lek, steder de liker og misliker og hvilke fysiske forandringer de ønsker i nærområdet. Se mer på www.barnetråkk.no TRANGT OM PLASSEN: At byen får stadig mer glass og betong, merkes også av ungdommer. – Det er stor mangel på parker og grøntområder både i sentrum og ute i bydelene, sier Maria, Stian og Aurora.

leke- og oppholdsarealer ved boligbygging: – Bakgrunnen var nettopp Plan- og bygningsetatens erfaring fra enkelte fortettingsprosjekter, der utearealene var utilfredsstillende. Ofte var den totale størrelsen på utearealet stor nok, men arealene var for oppstykket og hadde ikke gode nok oppholds- og brukskvaliteter. Noen av prosjektene du nevner har vel også vært noe av grunnlaget for at vi nettopp satte dette med normer for leke- og utearealer på dagsorden, sier han i en e-post. Fokus på utearealer Hva er det viktig å tenke på når man skal planlegge byen? Hvordan ta barns og unges behov på alvor? Det er landskapsarkitektene som tegner og planlegger utearealene. Line Løvstad Nordbye arbeider i Bjørbekk og Lindheim landskapsarkitekter. Kontoret har blant annet hatt ansvar for å utvikle Ensjø-området og Pilestredet Park, som har fått mye positiv omtale: – I en planprosess er det veldig ofte byggene som plasseres først, mens hensynet til størst mulig tomteutnyttelse svært ofte veier tyngst og fører til at det bygges høyt og tett. Det kan gå på bekostning av kvalitet på uterommene. Dessuten beslaglegger tekniske anlegg og krav om fremkommelighet for brannbiler store utea38  REDD BARNA MAGASINET

realer, noe som gir mindre grønt og mer harde, åpne flater. For å få en god og bærekraftig byutvikling der behovene til barn og unge tas på alvor, må de som planlegger sikre gode utearealer som ikke bare er store nok. De må også egne seg med tanke på blant annet solforhold, vind, støy, trafikksikkerhet og mulighet for vegetasjon, sier Løvstad Nordbye. – Må barn ha stor plass? – Ikke nødvendigvis. Høy kvalitet på uterommet kan kompensere for små arealer. Det er viktig å tenke helhetlig på arealer til lek, opphold og grønne områder. Det er blitt mer vanlig å planlegge byer slik at offentlige parker og byrom kan brukes som en utvidelse av fellesarealene i boligprosjekter, sier landskapsarkitekten. «Hønsegård eller barnehage?» Når det blir flere barn i Oslo, må det også bygges gode skoler og barnehager. I Kunnskapsdepartementets «Veileder for utforming av barnehagens utearealer» står det at minstekravene til barnehagenes utearealer er 24 kvadratmeter for barn over tre år, og omlag 33 kvadratmeter for barn under tre år. Men det er trangt om plassen. Mange barnehager har for lite uteareal. I slike tilfeller

kan kommunen gi barnehagen begrensninger eller pålegg om å benytte friområder eller andre lekeplasser. «Hønsegård eller barnehage?» var tittelen på et debattinnlegg som stod på trykk i Oslo-avisen Aftenposten i fjor. Her kritiserte tidligere president i Norske landskapsarkitekters forening, Kathrine Strøm, utearealene som den nye Tåsenløkka barnehagen skulle få. Utearealene var ikke bare kjedelige, men i tillegg var de bare 60 prosent av anbefalt areal, skrev Strøm, og tegnet et dystert bilde: «Det blir en barnehage uten hage. Gress og vegetasjon er det knapt plass til. Det som blir plantet kommer til å få så stor slitasje at det ikke vil overleve åtte timer om dagen, fem dager i uken. I fem år skal 400 barn utvikle sine motoriske og mentale evner i en overfylt hønsegård uten gress.» Er det å bygge barnehager med for lite uteareal et resultat av Oslo-politikeres kortsiktige tenkning? Byråd Bård Folke Fredriksen avviser dette: – Nei, utearealene som bygges til Oslobarnehagene er svært gode. Det er ikke bare størrelsen som teller, men også utformingen og nærheten til arealer som lett kan benyttes til turer, aktivitet og lek. Oslo er en grønn by med mange

GLASS OG BETONG: Når Oslo skal fortettes og bygges ut de neste 15 årene, vil det bli mer glass og betong i byen. Bildet viser Barcode-rekka i Oslo sentrum.

grønne lunger som det er fint for barnehagene å bruke i tillegg til eget uteareal, sier byråden. Han viser til at Tåsenløkka barnehage ligger like ved Voldsløkka, et stort grøntområde. Kathrine Strøm påpeker at hvis barna skal få leke på Voldsløkka, må de vente til noen kan følge dem over den svært trafikkerte veien. Dessuten trenger småbarn mer spennende og utfordrende utemiljø enn en fotballbane, mener landskapsarkitekten. Og føyer til: – I Oslo er det vedtatt at man stort sett bare trenger 16 kvadratmeter uteareal per barn i stedet for de anbefalte 24. Det er ganske alvorlig at Oslo kommune nesten konsekvent velger dette. Det sies ofte at parker kan brukes, og slik rettferdiggjøres det at barna får mindre uteareal. Blir barn og unge hørt? Blir barn tatt med på råd og lyttet til i planprosessene når det bygges nytt i Oslo? I alle bydeler er det en voksenperson som i tillegg til andre oppgaver i plan- og bygningssaker, også er barnas representant. Vedkommende representerer barn og unge under 18 år. Denne barnas representant har særlig ansvar for å ivareta barns og unges interesser i forslag til plan- og bygningssaker. I følge byråd Bård Folke Fredriksen skal barnas representant

komme tidlig inn i planprosessene og derfor få saker fra Plan- og bygningsetaten allerede i orienteringsfasen. Barnas representant skal i enhver sak som berører bydelen uttale seg i plan- og bygningssaker uavhengig av faste saksbehandlere i bydelsadministrasjonen. Men hvem har ansvar for at barn blir lyttet til? Alle i kommunen, svarer byråden: – Men barnas representant har et særskilt ansvar og arbeider spesifikt med å ivareta dette. Representanten har derfor rett og plikt til å ivareta barns rettigheter selv om det går på tvers av bydelsadministrasjon og politiske vedtak. Ung innflytelse De som er med i Sentralt Ungdomsråd velges gjennom et lokalt ungdomsråd som finnes i alle bydeler. For å bli med i et lokalt ungdomsråd, blir jenta eller gutten som regel valgt fra elevråd eller klubbråd i den aktuelle bydelen. Det er to representanter fra hvert lokale ungdomsråd i de 15 bydelene Sentralt Ungdomsråd i Oslo, og alle ungdomsrådene i byen, er partipolitisk nøytrale. Som privatpersoner kan representantene ha et politisk ståsted, men når de skal representere Sentralt Ungdomsråd og ungdomsrå-

dene, skal de være nøytrale. Snakk med barn og unge! Det byråden sier, høres fint ut. Men blir barn og unge i virkeligheten hørt i plan- og byggeprosesser? Odrun Misje er koordinator for Ung Medbestemmelse i UngOrg, som er Barne- og ungdomsinstitusjonene i Oslo. Hun forteller at da kommuneplan «Oslo mot 2030 – Smart, Trygg og Grønn» skulle legges, ble unge fra Sentralt Ungdomsråd invitert til å være med på innspills-møter: – Men det står ikke tydelig skrevet om deres ønsker eller råd ble tatt til følge i planene, sier hun. Misje sier mm barnas representant i planog byggesaker: – Jeg etterlyser at de voksne som er barnas representant har tid til å snakke med barn og unge direkte. Det virker som om det å være Barnas representant ofte kommer på toppen av alt det andre som disse voksne har å gjøre. Det må frigjøres ressurser slik at barnas representanter får tid til å involvere barn og unge mer i prosessen. Barn og unge må også bli hørt når viktige saker skal avgjøres. Og et tips: Vis tydelig i planene hva ungdommene har fått gjennomslag for. REDD BARNA MAGASINET 39

URBANISERING TRANGT PÅ TRIKKEN: Det positive med byen er at alt er lett tilgjengelig og at alle muligheter finnes, mener Aurora, Maria og Stian. På den negative siden: altfor mye folk på altfor liten plass, for eksempel på trikk og buss.

ER BYEN ET BRA STED FOR BARN OG UNGE? Byene er framtiden. Det er også barna som skal bo i dem. Derfor har vi snakket med tre tenåringer i Europas raskest voksende hovedstad; Oslo. TEKST: KRISTINE GRØNHAUG FOTO : INGVIL SKEIE LJONES

Aurora Maaby (16) bor i bydel Grorud, Maria Skaga El-Yousef (17) i bydel Søndre Nordstrand og Stian Hebjerk (18) bor i bydel Alna. Alle tre er sin respektive bydels representant i kommunens Ungdomsråd. Her blir unges stemmer hørt inn i byplanleggingen – eller blir de egentlig det? – Hva er det beste med å bo i Oslo? Stian: – At du slipper å reise flere mil for å få tak i det du trenger - alt er lett tilgjengelig. Byen er en fin blanding av urbant og naturlig miljø. Reis mindre enn en time fra sentrum og du er langt ute i naturen. Aurora: – Tilgjengeligheten. Det at artister du liker kommer til byen. Det er mange kulturspoter her. Og mange andre tilbud. Jeg lærer for eksempel japansk, og det kan bare større byer tilby. Maria: – Alle mulighetene som finnes. Alle menneskene du møter. Hadde jeg ikke bodd i Oslo, hadde jeg ikke hatt like mange muligheter til å engasjere meg. Oslo blir en mer flerkulturell by. Og jo yngre folk er, jo mer tolerante blir de. – Hva er det dårligste med å bo i Oslo? Stian: – Folk. Altfor mye folk! Det er mitt misantropiske syn på det. Når du går på gaten eller står på en fullstappet T-bane. Og så 40  REDD BARNA MAGASINET

er det forurensning. Bilkøer. Maria: – Oslo er blitt en segregert by. Den er veldig delt. Vestkant versus østkant. De økte forskjellene i byen er heller ikke bra. Aurora: – Luften i Oslo. Jeg har selv astma. Det er trist at vi ofte ikke kan være i byen. Med den rette innstillingen kunne vi ha fått gjort noe med luft-problemet. I byen har vi også en litt reservert holdning til hverandre. Utlendinger som kommer på besøk sier at vi er litt kalde. Det er trist. – Dere bor alle i utkanten av Oslo. Hva liker dere best med sentrum? Maria: – Shoppingmulighetene. At Oslo blir mer og mer lik en storby. Men utbyggingen må gjøres på riktig måte. Vi må tenke på kollektivtransporten og miljøet. Vi må bruke mest mulig fornybar energi. Aurora: – Alle kulturstedene i byen vår: Museumene, bibliotekene og scenene. Hvis du har sære interesser er det mange muligheter i Oslo. Stian: – Det er gøy å spille på konserter i sentrum. Det er også mange kule skatespots i byen. Og kino, i tillegg til alle de andre kulturelle greiene. Spikersuppa er en hit; der er det fint å møte kompiser og gå på skøyter. Ellers: Shopping. Spise ute. Eller bare å sitte på Aker Brygge og mimre over livet. – Oslo kommune satser på grøntområder. Merker dere noe til det? Maria: – Jeg bor ved grensen til Østmarka, men nå ser jeg at den krymper. På flere løpestier, der det før var tett med trær, er det mye mindre skog. Det er få steder som er tilrettelagt for lek i min bydel. Det finnes trær der, men det er få parker. Aurora: – Enig. Jeg tror de bygger noen par-

ker i sentrum for å fylle kvoten. Maria: – Det er stor mangel på parker i bydelene. Der er det mye mindre satsning. Stian: – I sentrum er det ikke nok grøntområder. Se på Bjørvika: Det blir bare satt opp litt grønn pynt her og der. De satser ikke på grøntområder, bare på «grønn stil». Stian: – Der var kult å vokse opp nær Østmarka. Faren min tok meg med på mange turer da jeg var liten. Jeg kan ikke se at de har tatt noe av Marka der hvor jeg bor.

70 000-120 000

nye boliger skal bygges i Oslo de neste 15 årene

Redd Barnas arbeid: Redd Barna kjemper for barns rettigheter og for at alle barn skal leve et verdig liv – uansett hvem de er og hvor de bor.Vi er medlem av internasjonale Redd Barna, verdens største uavhengige bevegelse for barn, og arbeider for og med barn i mer enn 120 land. Redd Barna er en medlems- og rettighetsbasert organisasjon med rundt 100 000 faddere, faste givere og medlemmer i Norge. Vi har hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø. Kontakt Redd Barna Besøksadresse Oslo: Storgt. 38, inngang Hausmannsgate. Postadresse: Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 09 00 Epost: giverservice@reddbarna.no Internett: www.reddbarna.no Gavekonto: 8200.01.03000 Felles telefon for alle regionkontorer: 22990900. Regionkontor i Midt-Norge: Kjøpmannsgata 5, 7013 Trondheim Postboks 261 Sentrum, 7402 Trondheim Regionkontor i Vest-Norge: Teatergaten 15, 5010 Bergen Regionkontor i Sør-Norge: Stiftelsen Arkivet, Vesterveien 4, 4613 Kristiansand Regionkontor i Nord-Norge: Storgata 88, 9008 Tromsø, Postboks 145, 9252 Tromsø Regionkontor i Øst-Norge: Storgt. 38, inngang Hausmannsgate. Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Redd Barna Magasinet Utgiver: Redd Barna Redaktør: Elin Toft Ansvarlig redaktør: Ingrid Svendsen Redaksjonen er avsluttet 15. februar 2014. Redd Barna Magasinet kommer ut fire ganger i året i et gjennomsnittlig opplag på cirka 110 000 eksemplarer og distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Signerte artikler står for forfatterens egen regning. Ettertrykk tillatt.Vennligst oppgi kilde. Design og presentasjon: TEFT E-post: magasinet@reddbarna.no Trykk: Aller Trykk ISSN 1893-5133

Aurora: – Jeg vokste opp ved Lillomarka, og har brukt den mye. Kommuneplanen har det de kaller en «aktivitetssone», som egentlig betyr at de vil bygge på marka grensen og dermed flytte på den. Vi vil jobbe for å beholde grensen der den er. Maria: – Det er mye klaging over at barn og unge er blitt late og bare sitter inne med Ipaden sin. Aurora: – Men hva annet skal de gjøre, når alt rundt barna blir asfaltert!

– Hva ville du forandre for å gjøre byen til et bedre sted for barn og unge? Stian: – I årene framover skal det bygges tett og høyt for å få plass til masse nye folk. Men må det være de samme grå blokkene? Vi må bygge på en annen måte. Se hvordan de gjør det andre steder. I Asia for eksempel - der finnes det bygninger som i seg selv er en hel hage. Det er kult. Og det gir frisk luft og mer lys. Aurora: – Det kommer til å flytte mange hit

Redd Barna-magasinet er merket med det offisielle miljømerket Svanen. Aller Trykk, som trykker dette bladet, er godkjent som svanemerket bedrift. Det innebærer at hele produksjonen følger strenge miljøkrav fra råvarer til ferdig trykksak, inkludert valg av papirvare, kjemikalier, løsningsmidler og fargestoffer, og kan dokumentere redusert avfallsproduksjon og utslipp. Aller Trykk AS er i tillegg medlem av Grønt Punkt som sikrer og administrerer finansiering av returordningene. Innsamlingskontrollen i Norge ble etablert i 1991 som en stiftelse med offentlig godkjenning, og Redd Barna har vært medlem siden 1995. Stiftelsens formål er å ivareta allmennhetens interesser i at innsamlinger til humanitære, kulturelle og religiøse formål organiseres og gjennomføres på en betryggende måte og at midlene forvaltes forsvarlig. Synspunkter på Redd Barna-magasinet? Tips eller ideer? Skriv til oss på magasinet@reddbarna.no

REDD BARNA MAGASINET 41

Oslo er blitt en segregert by. Den er veldig delt. Vestkant versus østkant. De økte forskjellene innen byen er ikke bra. MARIA SK AGA EL-YOUSEF (17 )

Vi blir aldri helt hørt av dem som bestemmer. Det kommer mye an på hvor seriøst de voksne tar sakene og innspillene våre, og hvordan de følger dem opp.

I årene framover skal det bygges tett og høyt i Oslo for å få plass til masse folk. Men må det være de samme grå blokkene? STIAN HEBJERK (18 )

AUROR A MA ABY (16)

til byen. Men jeg vil at staten også skal tenke på dem som allerede bor her. Maria: – Norge er kjent for den fantastiske naturen. Men mye av det fine forsvinner i all byggingen. Naturen blir glemt. At vi ikke prioriterer parkområder i byen, gjør også at vi mister naturen. – Hva tenker du om at stadig flere flytter til byen? Stian: – At det hadde vært greit om folk hadde prøvd å bli der de er. Da ville det kanskje komme flere muligheter der de bor. Aurora: – Jeg er redd for at det kan bli for mange mennesker på for liten plass. Maria: – Tenk på hvor stor belastning det vil bli på kollektivtransporten og på miljøet. Bortsett fra det, tror jeg aldri det kan bli for mange. Det som er risikabelt er hvis det går ut over naturen. Aurora: – Tar vi av Marka, får vi den aldri tilbake. Stian: – Marka var et av favorittstedene mine 42  REDD BARNA MAGASINET

da jeg var liten. Jeg kjenner den som min egen lomme. Marka er et av de få stedene der vi kan få frisk luft. – Hvor vil du bo når du blir voksen og kanskje får barn? Stian: – Jeg hadde ikke hatt problemer med å bo der hvor jeg bor nå. Eller kanskje et annet sted som ligger en times tid utenfor byen? Og så pendle. Jeg vil gjerne ha plass og frisk luft. I første omgang har jeg en drøm om å flytte til New Zealand for å surfe og stå på brett. Maria: – Jeg vil nok alltid komme til å bo i utkanten av sentrum. Der er det bedre plass. Men jeg elsker storbyer. Når barna mine blir store, vil jeg bo i byen. I løpet av en periode vil jeg bort fra Norge. Kunne tenke meg å jobbe med menneskerettigheter i Strasbourg. Aurora: – Jeg kunne tenke meg å studere utenlands. Helst i Tokyo. Det er en by som ligner litt på Oslo, med sentrum og det litt landsbyaktige i utkanten. Men jeg hadde nok

flyttet tilbake til Norge etter hvert. Og jeg kommer nok til å bo utenfor sentrum. – Dere er alle som representanter for bydelene deres i kommunens Ungdomsråd. Blir dere lyttet til? Maria: – Jeg opplever at vi ikke får nok innblikk i hva som skjer. Det føles som om de overser oss litt. De spør oss om hva vi mener – men jeg føler at de ikke vektlegger svarene våre i særlig grad. Aurora: – Nei, vi blir aldri helt hørt av dem som bestemmer. Det kommer mye an på de voksne: hvor seriøst de tar sakene og innspillene våre, og hvordan de følger dem opp. Stian: – Vi som representerer bydelene våre i Oslo kommunes Ungdomsråd blir faktisk tatt mest på alvor sentralt. Ute i bydelene setter de voksne politikerne seg ofte ikke inn i sakene våre engang. Vi som er unge blir holdt litt utenfor, synes jeg. Jeg føler vel at de voksne politikerne egentlig ikke bryr seg så veldig mye.

URBANISERING VET BEST: – Barn og unge er eksperter

på sin egen situasjon. De vet aller best hvordan de har det og ofte også hva som kan være løsningen på utfordringer som de opplever, for eksempel ved å bo i en by, sier Grete Vandvik i Redd Barna.

-LYTT MER TIL BARNA Grete Vandvik er rådgiver på barns rett til å bli hørt. – Byplanleggere gjør lurt i å lytte til barn og unge, sier Redd Barnas ekspert. TEKST: ELIN TOFT

1. Hvorfor er det viktig at unge er med på å bestemme saker som angår lokalmiljøet sitt? – Barn og unge bruker som oftest det stedet der de vokser opp mye, kanskje enda mer enn voksGrete Vandvik ne. Barn tilbringer det meste av hverdagen sin i nærmiljøet og på de arenaene som er der. De er ofte også storbrukere av de tjenestene og tilbudene som finnes lokalt. Da blir det særlig viktig at de får være med og påvirke utformingen av nærmiljøet sitt. 2. Blir barn og unge hørt, da? – Vår erfaring forteller at det er svært varierende og veldig vilkårlig om barn og unge blir lyttet til eller ikke. I stor grad er dette avhengig av lokale ildsjeler. Vi ser fine eksempler på voksne som ser betydningen av å lytte til barn og gi dem påvirkningsmuligheter. Der har barna gjerne en stemme. Men ofte blir barna oversett.

3. Hvordan står det til blant beslutningstakerne, for eksempel politikerne? – Det unge ofte opplever, er at de blir heiet på hvis de støtter de voksnes meninger. Yter de motstand mot de voksne eller har andre synspunkt, møter de gjerne en stengt dør. Dessuten melder mange barn og unge til oss at de opplever sprik mellom det som blir sagt til dem og realiteten. Beslutningstakere og politikere bruker ofte ord som gjør at barn og unge tror at de kan bestemme mer enn de kan, mens de i realiteten opplever at de ikke får være med på å bestemme. 4. Hva gjør Redd Barna for å fremme barns medbestemmelse? – Vi gjør mye forskjellig. Vi fremskaffer kunnskap om hvordan barns rett til medbestemmelse faktisk blir oppfylt. Og vi bruker denne kunnskapen aktivt, blant annet når vi påvirker beslutningstakere på forskjellige nivåer til å oppfylle retten til å bli hørt. I arbeidet vårt samarbeider vi i stor grad med barn og unge selv. 5, Hva er ditt råd til dem som styrer, for eksempel innen byutvikling? – Først og fremst at det er smart å lytte til

barn og unge. Skal du for eksempel skape en ny bydel, er du jo opptatt av at alle som bor der skal få det bra. Da må du snakke med alle grupper, også barn. Barn og unge er eksperter på sin egen situasjon. De vet aller best hvordan de har det og ofte også hva som kan være løsningen på utfordringer som de opplever. – Voksne som lytter til barn og unge, for eksempel i byutvikling, kan få seg noen overraskelser når de får vite hvordan byen oppleves og hvordan den brukes. Først når de som tar beslutninger lytter til erfaringene og synspunktene som barn og unge har, kan de ta kloke og gjennomtenkte beslutninger til beste for hele befolkningen – inkludert de yngste.

Artikkel 12 i barnekonvensjonen:

Å SI SIN MENING Alle barn har rett til å uttrykke meningene sine og bli hørt i saker som angår dem.

REDD BARNA MAGASINET 43

Ansatte på regionkontorene REDD BARNA SENTRALT

TORUNN HANSEN Leder Medlemsseksjonen

ANNICKEN LUNDGÅRD Rådgiver flyktningarbeid

REGION ØST

PHUONG NGUYEN Rådgiver integreringsarbeid

REGION ØST

ANNE-G. FRYDENBERG Regionkonsulent

GURO USTERUD Rådgiver medlemsseksjonen

INGVILD EIDSHAUG Prosjektleder krisesenter

AMBER KHAN Regionleder

REGION SØR

SARAH LAUGLO Regionkonsulent

ELIN LANGLI Prosjektleder sdfsdf

IDA RASMUSSEN Regionleder

MAJA MENDOZA Regionkonsulent

MARIUS SANDVIK Prosjektleder

REGION NORD

REGION MIDT-NORGE

REGION VEST

CAMILLA BERNTZEN Regionleder

INGER E. EINAN Regionleder

SILJE OLSEN Regionleder

MARIA BROCHMANN Regionkonsulent

KARI SKJØLBERG Regionkonsulent

SIRI WANGEN Regionkonsulent

Ta gjerne kontakt med en av våre regionansatte på telefon 22 99 09 00.

FØLG OSS PÅ SOSIALE MEDIER! Hold deg oppdate @reddbarna

www.facebook.com/reddbarna

www.twitter.com/reddbarna

www.reddbarna.no www.reddbarna.no

www

Bli venn m 44  REDD BARNA MAGASINET

PRESS Det vi vet, er at dette er en gruppe barn som er ekstremt sårbare og er i en veldig vanskelig situasjon. Vi vet at risikoen for at de utsettes for ulike former for rettighetsbrudd er stor.

Bare 184 barn Hanne Kristin Rohde, tidligere leder for seksjon for volds- og seksualforbrytelser i Oslo Politidistrikt, har skrevet sin andre bok. Bare et barn er en krimbok, men den handler også om barn som forsvinner fra norske asylmottak. De tre siste årene gjelder ikke det bare ett barn, det gjelder 184 barn. Press skrev rapporten «Ute av øye ut av sinn» om barn som forsvinner fra asylmottak i 2008. I 2012 fulgte vi den opp med rapporten «Savnet». Vi har skrevet rapporter, hatt kampanjer, mast på politikere og arrangert markeringer. Men det skjer lite, og det som skjer er forutsigbart. UDI er uenig i at man kan kalle barn ingen vet hvor er for «forsvunnet», justisdepartementet sier ingenting substansielt, avisene bryr seg ikke. Hundrevis av barn forsvinner fra norske asylmottak og veldig lite blir gjort. Barna som forsvinner fra asylmottak er barn som søker om asyl i Norge uten foreldre eller andre omsorgspersoner og som er over 15 år. De som er yngre ivaretas av barnevernet, men de mellom 15 og 18 år bor på asylmottak og er under UDIs omsorg. De får ikke den omsorgen de har krav på, noe som øker risikoen for at de forsvinner. Hanne Kristin Rohde skriver krimbøker for å underholde, men Bare et barn har også et mål om å engasjere. Om å få oss til å bry oss, til å lete, til å mase. Barna som forsvinner er her i Norge uten familie. Det er ingen

som egentlig savner dem når de forsvinner, og derfor får de forbli forsvunnet. Skal vi finne dem, og hindre at flere forsvinner i utgangspunktet, må vi begynne med å savne dem. Vi vet ingenting om hva som skjer med de barna som forsvinner. Vi vet ikke om de dro fra mottaket frivillig eller ikke. Vi vet ikke hvor de drar. Vi vet ikke hva de opplever, om de havner i menneskehandel eller i organisert kriminalitet. Vi vet ikke en gang om de fremdeles er i live. Selvsagt kan det hende at en 17-åring vandrer ut av mottaket av egen fri vilje, bestemmer seg for å dra tilbake dit familien hans kommer fra, og har det helt fint der. Men det vet vi ingenting om. Det vi vet, er at dette er en gruppe barn som er ekstremt sårbare og er i en veldig vanskelig situasjon. Vi vet at risikoen for at de utsettes for ulike former for rettighetsbrudd er stor. Og vi vet altså ikke så mye mer. Hvor lite vi vet, er i seg selv mer enn nok grunn til alvorlig bekymring. Jeg forstår at det er vanskelig for et politi som tross alt har begrenset med ressurser å lete etter barn de knapt vet noe om. Men vi som samfunn kan ikke la barn forsvinne uten å gjøre alt vi kan for å finne dem. Enda bedre er det om vi klarer å hindre at barn forsvinner i ut-

gangspunktet. Alle barn i Norge som ikke kan få tilfredsstillende omsorg fra familien sin, skal bli ivaretatt av barnevernet. Det burde også gjelde de barna som søker om asyl og er over 15 år. Det er det viktigste vi kan gjøre for å hindre at flere forsvinner til en tilværelse der vi ikke vet hva de blir utsatt for. Andrea Sjøvoll Leder av Press

REDD BARNA

FOTO: MARIUS SANDVIK/REDD BARNA

SIDEN SIST

SCENESHOW: Fredsprisfesten i Grieghallen i Bergen: her danset og sang barn i et forrykende sceneshow. 46  REDD BARNA MAGASINET

FOTO: TOVE MARIE PAASCHE/AMNESTY

FOTO: REDD BARNA/ØYVIND TOFT

TENTE FLAMMEN: Fredsprisflammen ble tent i Kristiansand med selveste politimester Bastian i front.

FAKKELTOG: I Trondheim arrangerte Redd Barna og Amnesty fakkeltog for fredsprisvinnerne.

7500

FOTO: REDD BARNA/KJETIL SKÅRDAL ANDERSEN

barn feiret fredsprisvinnerne

MER BEVISST: Målet med heftet er å bevisstgjøre unge på eget ansvar og grenser på nettet.

Tenk før du deler

POPULÆRE VINNERE: To forkjempere for barns rett til verdige liv: fredsprisvinnerne Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi. Til venstre to av barna som ledet fredsprisfesten i Oslo.

Flotte fester for fredsprisvinnerne Fredsprisvinnerne Malala Yousafzai og Kailash Satyarthi er barnas helter! Det var ikke vanskelig å lage fantastiske fredsprisfester for dem i desember! Under Redd Barnas fredsprisfest i Oslo takket Malala og Kailash for energien de fikk fra de 6000 skolebarna som møtte opp på Rådhusplassen. Arrangementet ble sendt direkte på TV og nett, og ble en verdensbegivenhet. Fredsprisflammen ble tent i Dyreparken i Kristiansand 1. desember, med 900 barn og politimester Bastian til stede. Også i Bergen

var det stor fest på selve Nobelpris-dagen. Grieghallen var full av barn som ønsket å hylle sine helter. Og i Trondheim samlet hundrevis av barn og voksne seg til fakkeltog for å feire fredsprisvinnerne. Arrangementene ble støttet av Redd Barnas samarbeidspartnere Flytoget, Hydro, Cubus, WOW og BDO.

Redd Barna lanserer nå et nytt nettvett-hefte til bruk i skolen. Heftet passer for barn fra 5.til 7.klasse. Barn i denne alderen er i en fase hvor de begynner å være sosiale på nettet. Mange barn har egne profiler på sosiale medier, og chatter på nettet. Andre er ikke sosialt aktive i nettsamfunn, men vil i løpet av kort tid begynne å utforske nettes muligheter. Derfor er mellomtrinnet en viktig gruppe å nå. Stor etterspørsel Tenk før du deler er et metodehefte for å snakke med barn om deres sosiale liv på nettet. – Vi opplever at stadig flere skoler etterspør materiell for å snakke om nettvett i skolen. Heftet inneholder øvelser og aktiviteter til bruk i klasserommet, og målet er at unge blir mer bevisst om eget ansvar og grenser på nettet, sier Kaja Hegg, rådgiver i Redd Barna. Du kan bestille heftet på www.reddbarna.no/nettvett Tenk før du deler er støttet av Utdanningsdirektoratet. REDD BARNA MAGASINET 47

REDD BARNA

FOTO: LUCA KLEVE-RUUD/REDD BARNA

SIDEN SIST SKOLEGANG: Barn i mange land får muligheten til å gå på skole takket være norsk gavmildhet.

Takk for julegavene! Er du en av dem som ga en julegave til Redd Barna for noen måneder siden? Da skal du vite at hver krone blir brukt til å gi sårbare barn bedre liv. Pengene skal blant annet gi barn skolegang og bedre helsetilbud i land som Mosambik, Nicaragua, Myanmar, Somalia, Zimbabwe og Uganda. Vi sier tusen takk! Over 16 millioner kroner kom inn til Redd Barna før jul. Dette inkluderer også gaver fra næringslivet. Vi vil takke våre faste samarbeidspartnere som har bidradd med julegaver i 2014: Dressmann har gjennom slipskampanjen bidradd med cirka 500 000 kroner. Det samme har IKEA gjort gjennom kosedyrkampanjen. Hydro har i år igjen kommet med 500 000 kroner til arbeidet vårt. National Oilwell Varco har bidradd med 500 000 kroner, som går til prosjektet «Skolegang som nytter» i Kambodsja. BDO og Bedriftsøkonomisk Institutt (BI) har også bidratt. Vi ønsker også å trekke fram og takke bedrifter som julen 2014 har gitt store bidrag: Beerenberg, Henning Bang A/S, Multiconsult AS, SEB, Sibelco, Visindi og Wärtsila. 48  REDD BARNA MAGASINET

De droppet desserten og støttet Redd Barnas julekampanje «Dropp desserten og gi heller pengene til Redd Barnas arbeid for å gi barn skolegang», var utfordringen fra Redd Barna før jul. Flere kjente mennesker tok utfordringen, og laget sine egne små videosnutter som de postet på sosiale medier. Her forteller noen av dem hvorfor. TEKST: KRISTINE GRØNHAUG

ANITA HEGERLAND

SUSANNE KALUZA

«Redd Barnas julekampanje var en meningsfull og viktig kampanje, fordi målet var å bidra til at alle barn i verden skal få skolegang. Utdannelse gir håp! Vi kan dessverre ikke gjøre noe for alle, men vi kan klare å hjelpe mange. De fleste synes det er meningsfylt og godt å kunne være til hjelp, være et medmenneske. For meg personlig betyr det mye, og dette lærer jeg også mine barn. Vi kan begynne i det små. Og vi kan alle bidra. Det at barn ikke får gå på skole og at de lever i fattigdom – det angår oss. Vi kan ikke snu ryggen til det, selv om vi ikke har kjent dette på kroppen selv. Samtidig skal det selvfølgelig være mulig å kose seg uten å føle dårlig samvittighet. Men de fleste av oss har råd til å avse noen kroner for at verdens barn skal få gå på skole. Barna er vår fremtid!»

«Det er få som gjør en så viktig jobb som Redd Barna. Derfor ble jeg med på «Dropp desserten» før jul. Alle barn skal gå på skole. Men det er mange flere jenter enn gutter som ikke får lære å lese og skrive. Det å utdanne en jente fører til at hele familien får det bedre. Undersøkelser viser at kvinner i større grad bruker pengene de tjener på en klok måte. Kampanjen fikk oss til å reflektere over hvor mye vi kjøper til oss selv. Og det blir en stor kontrast til hvilke primærbehov andre ikke får dekket. Et annet bilde på vår overflod, er debatten om norske jenter som kjøper vesker til ti tusen kroner. Hvis de i stedet hadde valgt å kjøpe en til halve prisen – som også er uhorvelig mye – kunne de ha finansiert en hel skoleklasse. Det er det som er det fine med sånne kampanjer: De setter ting i perspektiv».

16 millioner FOTO: PRIVAT

FOTO: SCANPIX

kroner kom inn til Redd Barna før jul

ELEVKALENDEREN: Får ungdom til å føle seg verst.

Elevkalenderen kåret til årets Gullbarbie SIGRID BONDE TUSVIK: – Kampanjen er en fin reminder på at man må sette livet i perspektiv.

FOTO: SCANPIX

ANITA HEGERLAND: – Vi kan begynne i det små. Og vi kan alle bidra.

SUSANNE KALUZA: – Det er få som gjør en så viktig jobb som Redd Barna.

SIGRID BONDE TUSVIK

«Å droppe desserten er en aktiv handling, det er noe veldig symbolsk og overflodsrelatert over den. I Norge kan man lett føle seg som Marie Antoinette, så det å rope ut: «Dropp desserten» i stedet for: «Kan de ikke heller spise kaker?», gir en god følelse. Jeg har alltid hatt dårlig samvittighet for måten jeg lever på; en ufyselig livsstil, med ny iPhone hvert eneste år. Kampanjen er en fin reminder på

at man må sette livet i perspektiv. Jeg var en gang i Kambodsja. Å se at barn drømmer om å gå på skole og ikke får muligheten til det, gjorde uutslettelig inntrykk på meg. Jeg kommer aldri til å glemme hvor håpløs og vanskelig jeg syntes verden var da. Jeg blir rørt av hjelpeorganisasjoner som jobber hver dag med å prøve å gi barn en bedre hverdag. Derfor var det hyggelig å droppe desserter gjennom hele desember.»

Elevkalenderen er best på å få ungdom til å føle seg verst, og var derfor en klar vinner av årets Gullbarbie 2014! I år satte Press ny rekord med hele 6700 avgitte stemmer. Selv om Elevkalenderen er et kommersielt produkt og stappfull av reklamer, deles den likevel ut til elever i hele landet ved skolestart. Dette på tross av at skolen så langt det er mulig skal være en reklamefri sone, i følge Opplæringsloven. Prisvinneren møtte opp Press overleverte den gull-lakkerte Barbie-dukken til Det Skandinaviske Medieselskap, som produserer kalenderen, i begynnelsen av februar. Det er første gang vinneren har møtt opp for å ta imot prisen, noe som forhåpentligvis viser at Elevkalenderen tar ungdoms stemmer på alvor. Send inn forslag Press arrangerer Gullbarbie-konkurransen hvert år som et motsvar til reklame- og mediebransjens press på ungdom. Alle kan sende inn forslag til nominerte, så om du ser en reklame du reagerer på i løpet av året så kan du varsle oss på press@press.no, så velger vårt ungdomspanel ut de verste ved årets slutt. REDD BARNA MAGASINET 49

REDD BARNA

SIDEN SIST ANNONSER

Logo

BLÅ: Pantone 288C C: 100 M: 80 Y: 6 K: 30

GUL/ORANSJE: Pantone 137C C: 0 M: 46 Y: 100 K: 0

GRÅ: Pantone Cool Gray 6C C: 16 M: 11 Y: 10 K: 26

TOLINJERS MED OVAL

ENLINJERS MED OVAL

ENLINJERS

«VINN VINN»: Nabolaget er et sosialt og morsomt spill med høy underholdningsverdi. Konseptet er: «Vinner du, vinner naboen.Vinner naboen, vinner du». – I tillegg vinner de humanitære organisasjonene hver gang noen spiller, siden vi vil nyte godt av overskuddet, forteller Ingrid Svendsen i Redd Barna. Foto: Andreas Kleiberg

TOLINJERS

Følg med på Nabolaget! Strandgata 15, Florø Tlf. 57 74 27 45 www.arkitekthareide.no

En ny og viktig inntektskilde for Redd Barna og andre humanitære organisasjoner kom på nyåret 2015. Da lanserte Norsk Tipping sitt nye spill Nabolaget, som har trekning hver fredag i beste sendetid på TV2. 13. februar gikk startskuddet for den første trekningen av Nabolaget. Sendingen retter seg mot barnefamilier og yngre voksne. Kjente og kjære programledere fra TV2 er med og løfter programmet.

Elektrikerne kommer fra:

Viktig inntektskilde for humanitære – 2015 blir et spennende år for Redd Barna og de humanitære organisasjonene, som lenge har gledet seg til at Nabolaget skal lanseres. Vi har store forventninger til både spillet, TVtrekningene og ikke minst overskuddet det tilfører Redd Barna og det humanitære arbeidet i Norge, sier markedssjef Ingrid Svendsen i Redd Vi utfører det meste innen transport, Barna. terminal og kranbiltjenester. – Armbåndene, som brukes som illustrasjon for Nabolaget, viser kraften i samarbeidet mellom de humanitære organisasjonene og Norsk Er dEt noE mEr vi Tipping. Derfor er det viktig at våre medlemTelefon: 51 70 97 20 • www.svithun-elektro.no

kan gjørE for dEg? www.transportoppdrag.no Ring oss på telefon: 55 15 41 40

50  REDD BARNA MAGASINET

mer også er med og støtter opp om spillet ved å delta i trekningene og gjennom dette bidrar til å skape den gode nabolagsfølelsen, oppfordrer Ingrid Svendsen. Vinner du, vinner naboen Nabolaget er et sosialt og morsomt spill med høy underholdningsverdi. Konseptet er: «Vinner du, vinner naboen. Vinner naboen, vinner du». Hvis du har spilt Nabolaget, da.... – I tillegg vinner de humanitære organisasjonene hver gang noen spiller, siden vi vil nyte godt av overskuddet, forteller Ingrid Svendsen. Verdenspremiere i februar Kjente programledere leder trekningene i beste sendetid på TV2 på fredagskveldene. I Nabolaget vil det hver uke trekkes ut minst to hovedvinnere blant dem som deltar i spillet. 1 million kroner går til hver av disse vinnerne, resten av premiene går til naboene som også deltar i spillet. Størrelsen på premien til naboene avgjøres av den geografiske avstanden til hovedvinneren. Så følg med på TV2 – nå er vi i gang!

2015

er året for nye, viktige tusenårsmål

Syria-video vant pris

A N N ONSER

FOTO: KRISTINE LINDEBØ

Redd Barnas «Most shocking second a day» vant før jul prisen for beste innsamlingsvideo i SAIHs «radioatorkåring». – Dessverre er den minst like aktuell i dag, sier Tove R. Wang. En jente i en vestlig storby får livet sitt snudd opp ned i videoen «Most Shocking Second a Day». Over 42 millioner mennesker har så langt sett videoen siden den ble publisert av Redd Barna i Storbritannia i mars i fjor. Krigen i Syria var da inne i sitt fjerde år. Du finner videoen på Youtube – søk på tittelen på videoen.

15-åringer møtte statsministeren – Verden er ikke fattig, den er urettferdig! Natalie (15) og andre ungdommer fra «action2015» møtte i januar statsminister Erna Solberg for å snakke om klima og utvikling i skjebneåret som vi nå er inne i. Hver ungdom fikk et halvt minutt til å si sin mening om viktige spørsmål til statsministeren. Møtet med Erna Solberg skjedde i forbindelse med lanseringen av «action/2015», en global kampanje med over 1000 organisasjoner i over 120 land. Redd Barna er vertskap for kampanjen i Norge. Statsministeren lovet å ta med seg oppfordringene fra ungdommene videre inn i forhandlingene.

– Jeg er opptatt av at de målene vi setter oss faktisk er målbare, og samtidig setter politikerne på prøve, uttalte Solberg i møtet. – 2015 er året for modige politiske handlinger. Millioner av mennesker samler seg nå over hele verden under action/2015-kampanjen for å sikre framtiden for barna våre. Vi har store forventninger til Erna Solbergs innsats for å få enighet om ambisiøse utviklings- og klimaavtaler i år, sier Gunvor Knag Fylkesnes, leder for avdelingen for politikk og samfunn i Redd Barna. Du kan delta i samtalen om skjebneåret og nye tusenårsmål i sosiale medier via hashtaggen #action2015. REDD BARNA MAGASINET 51

NÆRINGSLIV GLADE SØSKEN: Kosedyret som Maja og John tegnet før jul, blir trolig produsert og solgt over hele verden neste jul.

Søskensamarbeid ga drømmekosedyr Tidligere i vinter arrangerte IKEA en internasjonal tegnekonkurranse, hvor barn skulle tegne sitt drømmekosedyr. Søskenparet fra Trondheim er blant ti vinnere i hele verden. TEKST: KRISTIN SOMMERSETH FOTO : NINA HENRIKSEN, IKEA

Det er første gang IKEA har hatt en slik tegnekonkurranse. Tanken er at barn vet selv best hvordan drømmekosedyret ser ut. Tegnekonkurransen er en del av IKEAs årlige kosedyrkampanje, hvor IKEA Foundation gir 1 euro til Redd Barna og UNICEF for hvert kosedyr og barnebok som selges. Før jul i fjor ble det solgt hele 110.100 kosedyr i Norge: takk til alle dem som på den måten også ga et bidrag til Redd Barnas arbeid! Store ører = god lytter Da Maja Hjelde Ekli (8) og John Hjelde Ekli (6) gikk til topps i IKEAs globale tegnekonkurranse, danket de først ut 585 norske konkurrenter, og deretter 780 finalister i den internasjonale finalen. Ti vinnere stod igjen. Drømme-kosedyrene deres vil være til salgs i IKEA-hyller over hele verden fra november. Overraskelsen var stor da varehussjef ved Ikea Leangen, Per Hangerhagen, og Inger Elisabeth Einan, regionkonsulent for Redd Barna, kom på døra for å fortelle Maja og John den gode nyheten. Storesøster Maja forteller at det er John som er designeren av figuren.

– Han hadde begynt å tegne, men jeg visste ikke hva jeg skulle lage, derfor bestemte jeg meg for å hjelpe han. Også ble tegninga bare sånn til slutt, sier hun. Helt rått Nå skal bamsen serieproduseres og selges i alle IKEAs 315 varehus fordelt på 27 land. Det har bare vært en norsk designer for IKEA før. Og søsknene Hjelde Ekli blir trolig de første designerne fra Trøndelag som får et produkt solgt over hele verden. – Det at vi nå har fått to unge spirer er helt rått, sier varehussjef for Ikea Leangen, Per Hangerhagen. Kosebamsen blir hele 48 centimeter høy og vil være klar til lansering i november. Navnet på bamsen blir «Sagoskatt». Det skal også produseres fingerdukker av bamsen. Samarbeid med Redd Barna Redd Barna og IKEA har lenge hatt et samarbeid for å hjelpe barn i vanskelige livssituasjoner. IKEA er Redd Barnas globale partner og har hatt kosedyrskampanjen i 12 år. – På Leangen har vi en boks hvor folk kan levere bamser, som vi gir videre til sårbare barn lokalt i Trøndelag, sier Inger Elisabeth Einan i Redd Barna. Den samme ordningen er det ved de fleste IKEA-varehus i Norge. I 2014 samlet kosedyrkampanjen på alle verdens IKEA-varehus inn mellom 80 og 90 millioner kroner som gikk til bedre skolegang for barn i Afrika, Mellom- og ØstEuropa og Asia. IKEAs kosedyrkampanje har i samarbeid med Redd Barna og UNICEF gitt mer enn 11 millioner barn en bedre skolegang.

HER ER JURYENS BEGRUNNELSE: «Gigantiske ører gjør denne fyren til en veldig god lytter som barn kan betro seg til. Han har glimt i øyet, og ser ut som han er klar for ethvert eventyr.» 52  REDD BARNA MAGASINET

11 millioner

Illustrasjonsfoto: Luca Kleve-Ruud

barn har fått skolegang gjennom kosedyrkampanjen

BREDT ENGASJEMENT: Prosjektet som Visma Unique AS går inn i skal omfatte125 barneskoler.

Visma Uniqe AS støtter skoleprosjekter i Malawi I desember signerte Visma Uniqe AS en 5-årig samarbeidsavtale med Redd Barna. Selskapet skal støtte Redd Barnas skoleprosjekter i Malawi. Redd Barna har arbeidet i det afrikanske landet siden 1983. Et av våre viktigste satsingsområder er å sikre barn på landsbygda skole. Vi fokuserer særlig på jenter, foreldreløse og funksjonshemmede barn. I samarbeid med myndigheter og lokalsamfunn har vi valgt ut tre distrikter der utdanningssektoren har særlig store behov for forbedringer. Vi planlegger prosjekter som vil omfatte 125 barneskoler. Gjennom disse prosjektene vil vi nå 125 000 barn og 1300 lærere. I tillegg vil en halv million mennesker i lokalsamfunnene nås indirekte gjennom mobiliseringstiltak. For å sikre at lokalsamfunnene er med på laget, skal vi jobbe aktivt med foreldregrupper, skolekomiteer og lokale utdanningsmyndigheter. – Redd Barnas målsetting er at alle barn skal få innfridd sin rett til god skole og god utvikling. Vi arbeider særlig med de mest sårbare og marginaliserte barna, de som er vanskeligst å nå. De har like stor rett på skole og utdanning som andre barn. Vi er takknemlige og glade for at Visma Uniqe AS nå er med oss i dette arbeidet, sier markedsdirektør Ingrid Svendsen i Redd Barna. REDD BARNA MAGASINET 53

REDD BARNA TAKKER

ALLE VÅRE SAMARBEIDSPARTNERE SOM HJELPER OSS MED Å GJØRE VERDEN TIL ET BEDRE STED FOR BARN

HOVEDSAMARBEIDSPARTNERE

Clas Ohlson støtter Redd Barnas CSR-senter i Kina.

BDO støtter katastrofearbeidet og utdanning, særlig i Kambodsja. I tillegg bidrar de med pro-bono-arbeid.

Gjennom støtte til Redd Barnas arbeid bidrar Hydro til at barn får vokse opp i bærekraftige lokalsamfunn.

Accenture støtter Redd Barnas arbeid med yrkesrettet opplæring. I tillegg bidrar Accenture til katastrofearbeidet og med pro-bono-arbeid.

Dressmann støtter Redd Barnas arbeid med Work2Learn, som gir unge i tekstilindustrien yrkesutdanning.

BEDRIFTSPARTNERE

54  REDD BARNA MAGASINET

ARE KALVØ

TIME OUT

Irriterande bra Det finst mange gode grunnar til å gjere bra ting for andre. Det veit vi. Det som derimot får altfor lite merksemd, er at det også finst ganske mange dårlige grunnar til å gjere bra ting for andre. Eg meiner at dei fleste grunnar for å gjere bra ting, er gode grunnar, uansett kor dårlige dei måtte vere. Det vil seie, eg er ikkje sikker på at eg meiner det. Eg meiner ikkje at målet heilagar middelet, uansett. Sjølvsagt ikkje. Det er i det heile tatt veldig få ting eg meiner uansett. Eg tek alltid atterhald og er fleksibel. Eller vinglete, som det også blir kalla. Men eg meiner at det er dårlig gjort mot folk som gjer bra ting for andre, å forlange at dei også skal ha berre reine og vakre motiv. Folk som gjer bra ting, fortener meir slingringsmonn enn andre, ikkje mindre. Derfor må vi tillate slike folk å ikkje alltid ha heilt høgverdige motiv. Så lenge det kan få fleire til å gjere bra ting, er eg for.

Folk som gjer bra ting, fortener meir slingringsmonn enn andre, ikkje mindre. Derfor må vi tillate slike folk å ikkje alltid ha heilt høgverdige motiv.

Derfor, i håp om at det kan motivere fleire til gode handlingar, her er ein av dei aller beste dårlige grunnane til å gjere bra ting for andre: Det irriterer folk. Og viss du først skal irritere folk, så kan du like gjerne gjere det for ei god sak. For folk irriterer seg jo uansett. Over det meste. Mange irriterer seg over orddelingsfeil og at ungdommen snakkar med Austfoldl og seier sj når dei meiner kj. Sjølv irriterer eg meg mykje meir over folk som irriterer seg over orddelingsfeil og at ungdommen snakkar rart. Det norske bandet Highasakite, som blir spelt altfor mykje på radio, irriterer meg kraftig. Berre namnet. Æsj. Det aller mest irriterande som finst er sjølvsagt folk i butikk-kø som ikkje begynner å leite etter betalingskortet sitt før etter at mannen i kasta har sagt prisen. Som om det kom som ei bombe at dei måtte betale.

er du så irriterande at ingen kan slå deg. Og det er deg vel unnt. Og det som er fint med å vere såpass irriterande, er at du vil slutte å irritere deg over andre. Rett og slett fordi du og alle andre veit at du har vunne konkurransen. Og viss du ikkje lenger bruker tid på å irritere deg over andre, då sparer du faktisk ein del tid. Som du kan bruke til noko anna. Gjere endå fleire bra ting for andre, for eksempel.

Mange, veldig mange, irriterer seg også over folk som ser bra ut sjølv om dei har både barn og jobb og familie. Og det er her du kan sette inn støtet, viss du vil toppe alle dei som allereie er irriterande. La oss no seie at du har både barn og jobb og familie. Og at du ser bra ut likevel, alltid. La oss for sikkerheits skuld seie at du også trenar ein del. Og har eit par morsomme og akkurat passelig eksentriske hobbiar. Og les bøker. Og at du alltid klarer å finne tid til langhelgar med berre kjærasten. Du får i det store og det heile tid til det meste. Viss du då i tillegg gjer noko bra for andre, for eksempel driv med frivillig arbeid, då er du REDD BARNA MAGASINET 55

timer på aksjon

kvelder med venner

minutterebook på fac

lunsjpauser me d kolleger

minutt akkurat nå Vi trenger flere som vil engasjere seg på barns vegne. Alle som er opptatt av at barn skal ha et godt liv, og er villige til å gjøre litt ekstra for det, er velkommen i Redd Barna. Sammen forandrer vi barns liv!

Gå inn på reddbarn a.no/ blimed og bli med lem i dag!

Medlemsskap i Redd Barna koster kr 200 i året.