Redd Barna-magasinet nr. 3 2012

Redd Barna

magasinet 3/2012

Vest-Afrika:

Rawan (16)

Krisen kan ennå unngås

Foto: ØYVIND TOFT

Barn vil bidra til fredsarbeid Bosnia-hercegovina:

Barna lever i et delt land

en helt vanlig tenåring

B l i f a d d e r på t e l e f o n 2 2 9 9 0 9 0 0 e l l e r r e d d b a r n a . n o

FOTO: MAI SIMONSEN/REDD BARNA

Redd barna

mener

Det forplikter å vite, og det forplikter å være best

Det er matkrise i Vest-Afrika, det tørre savannebeltet sør for Sahara-ørkenen. 18 millioner mennesker er rammet. Krisen skyldes en dødelig kombinasjon av tørke, ødelagte avlinger, stadig stigende matpriser og uro.

I Niger må mange familier klare seg med å spise ett måltid om dagen fordi 80 prosent av avlingene flere steder er ødelagt på grunn av gresshoppeinvasjon og kornsykdommer.

Og enda har vi ikke sett krisen på sitt verste.

Vi visste at krisen i Vest-Afrika kom til å utvikle seg. Samtidig vet vi at én krone investert i katastrofeforebygging er sju kroner spart i nødhjelp. Så vi må spørre: Hva skal til for å få slutt på den dødelige runddansen der sultkatastrofer oppstår igjen og igjen? Verdenssamfunnet vet svaret på dette: Vi må reagere tidligere og satse mye mer på katastrofeforebygging for å bygge opp den lokale motstandskraften. Men mye tyder på at vi er for sent ut denne gangen også.

Motstandskraften til å takle matkrisen i Vest-Afrika er i utgangspunktet på det laveste. De siste tiårene har tørkeperiodene kommet stadig hyppigere i regionen. Befolkningen finner måter å tilpasse seg ekstreme tørkeperioder, men det blir stadig vanskeligere å overleve.

Faktisk ble Niger i Vest-Afrika nettopp kåret til verdens verste land å være mamma i av Redd Barnas årlige, internasjonale tilstandsrapport for mødre og barn, «State of the World’s Mothers». Rapporten plasserer samtidig Norge på topp.

Forskjellen i tilgang på helsetjenester for mødre og barn i Niger og i Norge er dramatisk. I Norge dør én av 7600 mødre i barsel, mens i Niger dør 1 av 16. En gjennomsnittlig norsk jente kan forvente å få 18 års formell utdanning og leve til hun blir 83 år gammel.

I den andre enden av skalaen finner vi den gjennomsnittlige jenta fra Niger, som kan forvente å få fire års utdanning og bli 56 år gammel.

Det forplikter å vite, og det forplikter å være best. Norge og resten av verdenssamfunnet må få slutt på den dødelige runddansen, og jobbe for et kraftig løft for å forebygge sultkatastrofer. Blant mange forebyggende tiltak er det å satse på ernæring de første 1000 dagene av et barns liv, på helsearbeidere og på utdanning av jenter blant de viktigste. Slik sparer vi både liv og penger.

ulik oppvekst: Norske mødre har det best i verden, mens mødre i Niger har det verst, viser Redd Barnas årlige internasjonale tilstandsrapport.

Ragnhild Sofie (over) har alle forutsetninger for å kunne gi vesle Cornelia (1 år) en trygg og god oppvekst. I Niger (under) er det derimot farlig å være mor, og dermed farlig også å være barn.

FOTO: INGE LIE/REDD BARNA

Millioner av mennesker står i fare for å sulte i hjel.

Ett av seks barn dør før de er fem år. Matprisene øker og antall underernærte barn stiger raskt.

Hørt det før?

Så vi må spørre: Hva skal til for å få slutt på den dødelige runddansen der sultkatastrofer oppstår igjen og igjen?

Tove Rom sa as wang gener al sek r e tær r edd bar na

Slik bruker Redd Barna sine inntekter I 2011 hadde Redd Barna 625 millioner kroner i inntekter fra faddere, givere, bedrifter og NORAD. Her ser du hvordan Redd Barnas inntekter blir brukt. n n

2 redd barna magasinet

87,9 prosent går til Redd Barnas arbeid for barn 12,1 prosent brukes til administrasjon og å skaffe inntekter

redd barna magasinet 3

niger KAN UNNGÅS: – Vi må handle nå for å unngå en ny sultkatastrofe, sier Redd Barnas nødhjelpssjef Søren Pedersen, som her ser hvordan barn veies i Niger.

Støtt Redd Barnas katastofefond på kontonummer 8200 01 05453

Redd Barnas nødhjelpsoperasjon i vest-afrika n Niger: Skal nå 660 000 mennesker n Mali: Skal nå 455 000 mennesker n Burkina Faso: Skal nå 264 000 mennesker n Mauritania: Skal nå 140 000 mennesker n Nigeria: Trapper opp eksisterende programmer

– Vi har i flere måneder advart mot at matkrisen i Niger og flere andre vestafrikanske land vil utvikle seg til en katastrofe. Våre analyser viser hvor mye verre situasjonen vil bli dersom det ikke kommer inn nok midler til å hjelpe. Verdenssamfunnet må handle nå hvis vi skal forhindre at barn dør av sult, sier Redd Barnas nødhjelpssjef, Søren Pedersen.

Han har nylig vært i Niger, hvor han har besøkt den hardt rammede Zinder-provinsen sør i landet. Avlingene er ødelagt av gresshoppeinvasjon og kornsykdommer. Det har ført til at matprisene på viktige matvarer som hirse og durra har steget med mer enn 100 prosent siden desember.

Matkrisen i Vest-Afrika truer 18 millioner Varsellampene blinker ikke bare i Niger, men i hele Vest-Afrika hvor en matkrise truer mange millioner mennesker. Redd Barna har allerede hjulpet mange familier, men mange flere vil trenge hjelp for ikke å bli rammet av sult.

TEKST: KARI MAGNSUSEN foto : INGE LIE/REDD BARNA

Kronisk underernærte barn Fra før av er halvparten av alle barn i Niger kronisk underernært. Det vil si at de aldri får redd barna magasinet 5

▲

4 redd barna magasinet

Tydelig forverring – Jeg så tydelig at ernæringssituasjonen blant barn er i ferd med å forverre seg. Det kommer inn flere akutt underernærte barn til klinikkene nå enn det gjorde i første kvartal i år, og situasjonen er også verre enn sist Niger var rammet av matmangel i 2010, sier Pedersen.

Til sammen er over tolv millioner mennesker rammet av matkrisen i Sahel-området, og 6,3 millioner av dem bor i Niger.

– Jeg møtte en familie som i løpet av et vanlig år ikke har mat til mer enn fem måneder.

Det vil si at de ikke har nok mat de resterende sju månedene av året, forteller Pedersen.

Matlagrene som skulle fått familier gjennom den årlige tørkeperioden er i ferd med å gå tomme. Bønder har ikke nok fôr til dyrene sine, og de har ikke råd til å kjøpe mat på grunn av at matprisene har skutt i været.

– Familier som bor i de verst rammede områdene har nå langt mindre mat og penger enn det de trenger for å overleve. De kutter ned på antall måltider og spiser mindre, noe som går svært hardt utover barna, forteller Søren Pedersen, som leder nødhjelpsarbeidet i Redd Barna.

niger

Støtt Redd Barnas katastofefond på kontonummer 8200 01 05453 godt system: Adia (12) gleder seg over at familien har fått kontanter slik at de kan kjøpe mat.

Redd Barna har et godt system for å dele ut penger til de fattigste familiene – kontantene deles ut mot fingeravtrykk på et spesielt utdelingskort.

Best å være mor i Norge situasjonen i Vest-Afrika n Redd Barna har siden januar i år hatt en stor nødhjelpsoperasjon i Niger, Mali, Mauritania og Burkina Faso. Samtidig har Redd Barna arbeidet for å forebygge og forhindre at katastrofen får utvikle seg videre.

sultens ansikt: To måneder gamle Amadou er alvorlig underernært og kjemper for å overleve. Moren Fassouma tok han med til Redd Barnas helseklinikk i Zinder. Der får han god behandlig og har gode muligheter til å overleve.

▲

nok mat. Dette hindrer dem i å utvikle seg fysisk og psykisk, sammenlignet med barn som får riktig og nok ernæring. Nærmere 70 prosent av befolkningen lever i fattigdom, og de er derfor svært sårbare for ytre faktorer som skader avlinger og tar livet av husdyrene deres. Nå står flere millioner i fare for å rammes av sult dersom vi ikke trapper opp hjelpearbeidet.

– Redd Barna planlegger for å kunne nå ut til 1,5 millioner barn og voksne. Og vi har allerede hjulpet 250 000 med støtte til mat og andre tiltak som hindrer dem i å havne i en situasjon der de kommer til å sulte. I tillegg til å møte akutte behov vil vi også planlegge langsiktig for å styrke folks evne til å klare seg gjennom slike kriser, sier Pedersen.

6 redd barna magasinet

Haster å hjelpe På tross av advarslene om den forestående sultkatastrofen har verdenssamfunnet så langt sittet på gjerdet. FN, Redd Barna og andre organisasjoner strever med å få inn pengene som trengs for å hindre at familier blir hardt rammet av matmangel og sult.

– Vi må handle nå for å unngå en ny sultkatastrofe som også denne gangen vil ramme barna aller hardest, sier Søren Pedersen.

Dette gjør redd barna nD river helseklinikker der underernærte barn blir undersøkt og får den behandlingen de trenger. n S amarbeider med flere tusen frivillige som lærer opp mødre i helse, hygiene og ernæring. n Jobber forebyggende, blant annet ved å dele ut kontanter til familier slik at de klarer å forsørge seg selv uten å måtte selge unna sine siste husdyr, redskaper eller andre eiendeler som gjør at de ikke lenger har noe levebrød når matkrisen er over. nD eler ut mat i områder hvor det også er for lite mat på markedene. n S amarbeider med myndighetene om å bygge systemer for tidlig varslig av matmangel.

n Stadig flere barn under fem år må behandles for alvorlig underernæring. Både FN og andre hjelpeorganisasjoner strever med å få inn nok midler til å kunne hjelpe alle som er rammet, og hindre at dette utvikler seg til en større sultkatastrofe. n Niger og de andre landene i det såkalte Sahel-området er noen av de fattigste i verden. Befolkningen er svært sårbar for endringer i mattilgangen, og underernæring blant barn er utbredt. Hvert eneste år dør om lag 645 000 barn i Sahel, og 226 000 av disse dødsfallene er direkte knyttet til underernæring og feilernæring.

verst å være mor i niger Forskjellen på det beste og verste landet å være mor i: Barseldød

Forventet levealder

Forventet skolegang

Kvinners inntekt*

Kvinner i nasjonalforsamlingen

NORGE

1 av 7600

83 år

18 år

0,77

40 %

NIGER

1 av 16

56 år

4 år

0,34

13 %

*Inntekt sammelignet med menns inntekt (estimat).

Ti beste land

NORGE Island

Finland Sverige Danmark Nederland

Storbritannia Irland Belgia

Afghanistan NIGER Mali Guinea-Buissau

Tsjad Sudan Jemen Eritrea Sør-Sudan D.R. Kongo

n Siden 2000 har det vært gjentatte kriser i området på grunn av tørke, klimaendringer og økte matpriser. Disse krisene har ført til stadig dårligere levevilkår og gjort folk mer sårbare for usikker tilgang til mat. n Avlingene som skulle holdt liv i folk i løpet av den magre sesongen ble tidligere i år ødelagt av gresshopper og pest. Familier som fra før av har lite å overleve på står dermed igjen med ingenting. Maten på markedene er for dyr til at de kan kjøpe den.

Ti verste land

Australia

New Zealand Kilde: Redd Barna

les mer om rapporten på neste side

▲

Tidlig varsel Redd Barna støtter familiene som er i faresonen på flere måter. De får blant annet pengestøtte slik at de selv kan kjøpe maten på markeder. Dette gir folk mulighet til å velge selv hva de vil spise, og støtter dessuten det lokale næringslivet. Da slipper familiene å

kvitte seg med dyr eller jord for å overleve, og de står dermed sterkere rustet til å klare seg gjennom krisen – og etterpå.

Myndighetene i Niger var tidlig ute med å varsle om matkrisen som er i ferd med å utvikle seg. Etter et militærkupp i 2010 hadde de valg i 2011, og den nye regjeringen er mer villig enn den forrige til å innrømme at det er behov for internasjonal hjelp. Redd Barna har også samarbeidet med myndighetene om å bygge systemer for tidlig varsling. På den måten kan langt flere reddes før det er for sent.

n Det er forventet at matkrisen i disse områdene blir forverret i løpet av de kommende månedene. Flere enn 18 millioner mennesker er rammet av matkrisen. Så mange som åtte millioner av disse vil bli avhengige av matutdeling dersom de ikke får forebyggende hjelp på et tidligere stadium.

Redd Barna kårer Norge til det beste landet å være mor i en ny rapport organisasjonen har lagt fram.

redd barna magasinet 7

Redd barna ungdom

Norge best, Niger verst Norge er verdens beste land å være mamma i, mens Niger i Vest-Afrika kommer aller dårligst ut. – Å være best forplikter, mener Redd Barnas generalsekretær, Tove R. Wang.

ti på bunn

n Norge n Island n Sverige n New Zealand n Danmark n Finland n Australia n Belgia n Irland n Nederland/England

n Niger n Afghanistan n Jemen n Guinea-Bissau n Mali n Eritrea n Tjad n Sudan n Sør-Sudan n DR Kongo

Press Verdens verste mobbere

TEKST: Lisa Brodshaug foto : Redd Barna/Mai Simonsen

For tredje år på rad topper Norge Redd Barnas årlige internasjonale tilstandsrapport for mødre og barn, «State of the World’s Mothers». Her blir verdens land rangert ut fra faktorer som faren for å dø under fødsel, andel kvinner som bruker moderne prevensjon, andel fødsler med utdannet helsepersonell til stede, svangerskapspermisjon, andel skriveog lesekyndige, andel kvinner i regjeringen og antall barn som dør før fylte fem år.

Sommeren er her. Gigantiske reklameplakater klistres opp over hele byen. Vi oversvømmes av bilder av vakre kvinner og menn og vi vil ikke bare kjøpe den kremen, bikinien eller mobilen de har. Vi vil bli som dem. Vi vil se ut som dem. Det er bare et problem – de aller fleste kan ikke bli som dem.

Hver eneste dag bombarderes ungdommer med reklame og det gjør noe med oss. Det gjør at vi føler oss feit og stygg, lite vellykket og usikker. Undersøkelser viser at en av tre jenter får dårligere selvbilde av å se på reklame og annenhver jente på videregående synes de er for tykke. De kommersielle aktørene må ta sin del av skylda for dette. De har et enormt ansvar for å vise barn og unge at det er greit at man ser forskjellige ut. Dessverre gjør aktørene det motsatte i dag.

Det er ikke tilfeldig at rundt 300 av de 1000 ordene en femåring kan er merkenavn. Det brukes i dag enorme summer på reklame, og det gjenspeiles i samfunnet vårt. Generelt viser budskapene at du må kjøpe mer, eie mer og bruke mer penger for å lykkes. Du blir ikke populær om du ikke følger mobil-, kles- eller sminketrenden, og veien til suksess avgjøres av materialistiske goder.

– Norge må gå foran Hun gratulerer statsminister Jens Stoltenberg og våre politikere som har lykkes med å gjøre Norge til et godt land å bo i for mødre, og dermed også barna.

– Vi ber Stoltenberg fortsette det gode arbeidet internasjonalt og sørge for at mødre får verktøyet de trenger for å bryte fattigdomssirkelen og forbedre livskvaliteten for seg selv, barna sine og de kommende generasjoner, sier Tove R Wang.

– Nå må Norge gå foran i å satse på ernæring i de første 1000 dagene av et barns liv, på helsearbeidere og på utdanning av jenter.

Dette er tiltak vi vet virker, sier Wang.

Niger på bunnen Samtidig er hun svært bekymret for landene som kommer dårligst ut. Niger, Afghanistan og Jemen ligger på bunnen av statistikken over 165 land. I disse landene dør i snitt én av 30 kvinner av svangerskapsrelaterte årsaker.

Ett av sju barn dør før sin femte bursdag og hvert tredje barn lider av feilernæring.

Forskjellen i tilgang på helsetjenester for mødre og barn i Niger og i Norge er dramatisk. I Norge dør én av 7600 mødre i barsel, mens i Niger dør 1 av 16. En gjennomsnittlig norsk jente kan forvente å få 18 års formell utdanning og leve til hun blir 83 år gammel. I den andre enden av skalaen finner vi den gjennomsnittlige jenta fra Niger, som kan forvente å få fire års utdanning og bli 56 år gammel.

8 redd barna magasinet

NORGE PÅ TOPP: Redd Barnas internasjonale tilstandsrapport for mødre og barn, «State of the World’s Mothers» har for tredje år på rad kåret Norge til verdens beste land å være mor i.

I dette spillet er barn og unge taperne. De er enklest å påvirke, fordi de enda ikke har lært seg å forstå kynismen i bransjen. Det er ikke rettferdig at barn og unges oppvekst skal preges av filmer, bilder og annonser som forteller dem hvordan de skal se ut og hvordan de skal oppføre seg.

Virkemidlene som blir brukt i reklamene blir bare råere. Allerede sylslanke modeller får retusjert bort enda mer av formene sine, og sex brukes uhemmet uansett hva som skal selges.

Dette har store konsekvenser for hvordan barn og unge vurderer seg selv og andre.

Reklamebransjen er verdens verste mobbere som uansett hvor man befinner seg har en mulighet til å fortelle ungdom at de ikke er bra nok. Det er ikke greit at de får masse penger i kassa for å ødelegge unge jenter og gutters selvbilde.

PRESS vil at man skal sette rammer for de kommersielle aktørene. Reklame er et mektig virkemiddel og som samfunn trenger vi å sette grenser for det som former oss negativt. Vi ønsker at bransjen skal markedsføre seg med sunne modeller som gjenspeiler mangfoldet i befolkningen.

Fram til bransjen tar det ansvaret de har, vil PRESS sørge for at de ikke slipper unna.

PRESS deler hvert år ut en Gull Barbie til Norges skjønnhetsidealversting. Den gis til den reklamen som er best til å få ungdommer til å føle seg verst. Dette gjør vi både for å fortelle ungdom om de sleipe triksene de kommersielle aktørene bruker og for å gi klar beskjed om at man må slutte med ansvarsfraskrivelsen. Det er på tide at man begynner å selge det produktet man faktisk vil selge, ikke dårlig selvtillit!

Torunn Wigum Frøseth Leder av PRESS-Redd Barna Ungdom

foto: redd barna

Store forskjeller for mødre:

ti på topp

kritisk til stortingsmelding

Nesten 4000 barn lever i asylmottak i Norge. Hvilke ønsker og behov har de? Hvordan kan vi bidra til at deres hverdag blir litt bedre mens de venter? «Først og fremst barn» er Redd Barnas kampanje for å øke forståelsen for disse barna. Les mer på www.reddbarna.no/forstogfremstbarn

Stortingsmeldingen «Barn på flukt» er blitt noe helt annet enn forventningene som regjeringen selv bidro til å skape for to år siden, mener Redd Barna. Stortingsmeldingen er en melding om hvordan vi skal møte alle barn som flykter til Norge. – Regjeringen hadde mulighet til å skape god politikk for mer enn 4000 barn som bor alene eller med sine familier på mottak i Norge. I altfor stor grad preges denne meldingen av tiltak som fremmer retur og ønsket om å hindre at barn søker asyl i Norge, sier Tove R. Wang, Redd Barnas generalsekretær.

Jeg er ikke «hun flyktningen» eller «hun innvandreren», men en vanlig jente med håp og drømmer. r awan er 16 år og bor på asylmot tak i y tr a arna i bergen

Rawan kom til Norge som asylsøker fra Palestina for to år siden. Og venter fremdeles på svar om hun får bli.

– Jeg drømmer om å bli journalist. Journalister har alltids noe å gjøre. De kan informere og skrive. Jeg tror at de aldri kan ha en kjedelig dag.

– I helgene gjør jeg akkurat som alle de andre jentene i klassen. Vi har det gøy, enten om vi surfer på internett eller shopper. Alle jenter elsker å shoppe. Og så snakker jeg med pappa, sier Rawan.

TEKST: MAI SIMONSEN foto : ØYVIND TOFT

– Jeg har lyst på en skikkelig utdanning og jeg vet at jeg må ta ansvar selv. Jeg er heldig som bor her i Norge hvor det er fred. Men jeg venter – venter på et endelig svar, sier Rawan med bred bergensdialekt.

Rawan er 16 år og bor på et desentralisert asylmottak i Ytre Arna i Bergen. Hun forteller gladlig om reisen fra hjemlandet Palestina, og hennes møte med asylsituasjonen i Norge. Rawan er et av 4000 barn som bor i norske asylmottak. Noen bor sammen med sine familier, andre er helt alene.

– Jeg reiste med min yngre bror, min tvillingbror og mor. Etter at jeg kom hit begynte jeg å føle meg som en blomst. Jeg bare vokser og vokser. Jeg treffer hele tiden nye folk og blir kjent med andre. Her kan jeg være meg selv – en vanlig ungdom, sier Rawan.

Går på skole Rawan er heldig som får gå på videregående skole, for barn som søker om asyl i Norge har ikke lovfestet rett til et. Det er opp til fylkesmannen i de ulike fylkene å bestemme.

– Jeg går på Åsane VGS, på innføringslinjen. Jeg lærer først og fremst norsk, så lærer jeg litt om det norske samfunnet, litt historie og en del andre ting. Jeg har også matte og 10 redd barna magasinet

STØTTE: Rawan har god kontakt med og støtte fra Redd Barnas Silje Aa. Olsen. gym. Men jeg har en litt enklere utgave av fagene enn de norske elevene, sier Rawan. Favorittfagene hennes er samfunnsfag og gym.

– Jeg elsker sport. Jeg går på Taekwondo og Zumba. I tillegg løper jeg hver eneste dag. Jeg elsker å trene. Det er faktisk en av de positive tingene jeg har lært i Norge. Ut og trene selv om det regner eller snør, sier hun og ler. Hun står også på ski, både langrenn og slalåm.

– Jeg er ganske flink på langrenn, men slalåm er vanskelig. Men jeg lærer. Der jeg bodde i Palestina hadde vi også snø, men vi fikk ikke stått på ski.

Tenker på framtiden Rawan forteller at hun hele tiden tenker på framtiden.

– Først handler det om skolen. Jeg er veldig engasjert i politikk og har lyst til å kunne hjelpe til videre i samfunnet. Jeg tenker alltid på hvordan jeg kan skape et bedre miljø rundt meg. Det er det viktigste, sier Rawan.

Til neste år håper Rawan å bytte til en annen videregående skole. Der har de mediaog kommunikasjonslinje.

Optimist – Jeg har veldig mye kontakt med pappaen min. Han er igjen i Palestina. Det er jo vanskelig for han å komme hit. Vi håper at han kan komme hit for familiegjenforening, men det er ikke så lett. Jeg snakker faktisk med pappa på telefon hver eneste dag. Han klarer ikke snakke med oss på Skype. Da vi skulle prøve det for første gang begynte han bare å gråte med en gang, sier Rawan, og legger til: – Jeg synes det er utrolig urettferdig at noen barn må vokse opp uten foreldrene sine. Det er vanskelig å være familie uten å få bo sammen. Norske familier er sterke, og ingen ting kan splitte dem. Dette burde gjelde for oss asylsøkere også.

– Føler du deg trygg her i Norge?

– Ja, men ikke helt. Når jeg får opphold og alt går bra, når faren min kommer og vi er en familie sammen, først da blir jeg blir helt trygg. Men jeg er optimist for framtiden, avslutter Rawan.

Først og fremst barn «Først og fremst barn» er Redd Barnas kampanje for å øke forståelsen for barn i asylmottak i Norge. Les mer om kampanjen her http:// www.reddbarna.no/forstogfremstbarn.

Du kan også søke på Førstogfremst Rawan på Facebook og bli bedre kjent med Rawan og kampanjen. Siden har fått 2350 «likes» så langt.

SER FREMOVER: – Når jeg får opphold og alt går bra, når faren min kommer og vi er en familie sammen, først da blir jeg blir helt trygg. Men jeg er optimist for framtiden, sier Rawan.

LÆRER ULIK HISTORIE: Elevene ved mange skoler i BosniaHercegovina er adskilte i noen viktige fag, som historie, språk og geografi. De har til og med ulike skolebøker i samme fag, selv om de går i samme klasse.

Bosnia-hercegovina 20 år etter:

to adskilte skoler under ett tak Tjue år etter at krigen i Bosnia Hercegovina startet, er landet fortsatt delt inn etter etniske skillelinjer. På flere skoler blir elevene gruppert etter tilhørighet og språk, og i flere fag følger de ulike lærebøker.

TEKST og foto : KARI MAGNUSSEN

12 redd barna magasinet

redd barna magasinet 13

Bosnia-Hercegovina

50 000

er omfattet av Redd Barnas arbeid i Bosnia-Hercegovina

IKKE TEMA: – Før hadde etnisitet hadde ingenting å si, det var aldri et tema, forteller de ´ ´ to mødrene Snježana Kokor og Fahra Catovic.

Redd Barna har vært i BosniaHercegovina siden 1999.

Fokusområdene er:

VIL IKKE SKILLES: Ena, Benjamin, Alma og Ana bryr seg ikke om hvilke etniske grupper de tilhører. Kunne de bestemme over skolesystemet, ville de ikke vært adskilt i enkelte fag.

– Det hadde vært bedre om vi kunne være i samme klasse, men hva kan vi gjøre?

De som spør er Ena, Alma og Ana, alle tre 14 år gamle, og Benjamin, som er 13 år. Alle fire er elever ved en barneskole i Vares, som ligger i kantonen Zenica i Bosnia-Hercegovina. De står ute i skolegården, og rundt dem stimler nysgjerrige medelever.

– Tenker dere selv på hvilke grupper dere tilhører?

– Nei, vi bryr oss ikke om det. Hadde vi kunne bestemt over skolesystemet ville vi vært samlet, sier Ena.

Mandic, har ungdommene rett i sine dystre antagelser. – Dette systemet har kommet for å bli. Vi vil få klager fra foreldrene dersom vi slår sammen undervisningen på tvers av det språklige skillet, mener Mandic.

Deler av skolesystemet i den unge nasjonen er bygd opp etter en modell der barna deles inn etter hvilket språk de snakker: Bosnisk, kroatisk eller serbisk. Skjønt, noen mener at de tre egentlig er dialekter av samme språk. Systemet har eksistert siden 2002, og i dag er 34 skoler bygd opp etter denne modellen, som kalles «to skoler under ett tak».

Litt tabu – Vi har elevråd, og der diskuterer vi alt mulig.

Men vi snakker ikke om inndelingen i skolen, for det er litt tabu. Vi er ikke oppdratt til å si fra om hva vi mener om det, selv om vi gjerne skulle gjort det, sier Benjamin (13).

– Hvordan tror dere dette systemet vil være i fremtiden?

– Vi tror ikke det vil bli noen forandring, sier elevene. Og ifølge rektor ved skolen, Alma

En splittet nasjon Som en følge av fredsavtalen i 1995 ble BosniaHercegovina delt i to – ett område for serbere (Republika Srpska) og en føderasjon for bosniere og kroater. I den bosnisk-kroatiske føderasjonen har hvert av de ti kantonene sin egen folkevalgte forsamling og juridisk selvstyre.

Dette får også følger i skolene.

– Redd Barna ville jobbe mot splittelse og segregering, og skape samlingspunkter for eleve-

14 redd barna magasinet

ne. Derfor tok vi i 2010 initiativ til et samarbeid med skolen i Vares, og etablerte flere aktiviteter for barna, sier Bjørn Hagen, som har ledet Redd Barnas arbeid i Bosnia Hercegovina siden 2008. Elevene ved skolen i Vares har noen fag sammen, slik som matte og naturfag.

Men i fagene historie, språk og geografi er de adskilte, og har ulike skolebøker. Derfor er de glade for å kunne møtes og gjøre ting sammen utenom den vanlige undervisningen.

– Vi har forskjellige typer sport, som fotball og basket. Nylig hadde vi turnering i volleyball. Vi har også musikk og dans, reiser på turer sammen og feirer ulike høytider, forteller Alma (14).

– Vi tenkte aldri på etnisitet To av foreldrene til elevene ved skolen misliker også inndelingen. De to mødrene, den ene bosnisk og den andre bosnisk kroat, gikk i samme klasse da de vokste opp. Ingen tenkte på hvilke grupper den andre tilhørte, og alle hadde samme undervisning og samme pensum.

– Etnisitet hadde ingenting å si, det var aldri

n B arn og utdanning: Redd Barna jobber for at absolutt alle barn i Bosnia-Hercegovina skal ha lik tilgang til en utdanning med kvalitet, og for å samle elever på tvers av etniske skillelinjer i skolene. n Beskyttelse mot vold og seksuelle overgrep: Vi jobber for å få på plass mekanismer som beskytter barna, samt styrke barns egen mulighet til å motsette seg farer de møter på. n Fremme barns rettigheter: Hvert eneste barn må få innfridd sine rettigheter. Redd Barna vil gjøre barn klar over sine rettigheter, slik at de kan si fra når de brytes.

et tema. Årsaken til dagens situasjon, er at de som bestemmer ikke er høyt utdannet og ikke tenker uavhengig av politikk, sier Snježana Kokor, som er moren til Nikolina (13).

– Jeg vet ikke hva forskjellen på pensumet er utenom språket, men det er ikke riktig hvis det er ulike versjoner. Vi ble ikke oppdratt til å skille mellom ulike grupper, og det bør heller ikke barna våre bli, sier Fahra Ćatović, som er moren til Alma. Hun tror både foreldre og lærere som er imot systemet med to skoler under ett tak ikke tør å si fra, av frykt for hva konsekvensene kan bli. Man kan blant annet miste jobben, forklarer hun.

Vil utvide skoleprosjektet Prosjektet med å samle elever utenom skolen i Vares er et pilotprosjekt i regi av Redd Barna.

– Vi ønsker å utvide dette til å gjelde alle de 34 skolene i Bosnia-Hercegovina som er delt inn på denne måten, sier utdanningsrådgiver for Redd Barna i Bosnia, Fatima Smajlovic.

Da Bjørn Hagen kom til Bosnia-Hercegovina for tre og et halvt år siden var over

VIKTIG STØTTE: Fembarns-moren Mirela har fått uvurderlig hjelp fra Redd Barna. Både hun og barna hennes er daglig på Redd Barnas dagsenter i Sarajevo.

50 skoler omfattet av dette systemet. De fleste på landsbygda, men også i Sarajevo og andre store byer. Det finnes håp om endring, mener Hagen, til tross for at ungdommene selv ikke ser noen tegn til det.

– Håpet ligger i det vi ser i Vares, nemlig at utdannede foreldre ikke er enige med skoledirektøren, som følger politiske retningslinjer. Og barna sier tydelig at de mener dette er feil. Jeg tror at mobilisering av barn, foreldre og andre fornuftige mennesker i fellesskap er veien fremover for å skape en kritisk masse mot systemet, og for landets beste, sier Hagen.

Søker tilflukt på dagsentre Stadig flere barn i Bosnia-Hercegovina må tigge eller jobbe på gata for å overleve. Redd Barna har tatt initiativ til å opprette sentre hvor barna kan få hjelp med blant annet mat og skolegang.

– Jeg har vært ofte her på senteret siden det åpnet i 2009. Jeg bader, spiser, leker, tegner – alt! Det er supert å være her, sier Indira (10).

Hun og søsteren Hamida (11) er to av barna som bruker senteret i Sarajevo jevnlig

sammen med moren og flere av søsknene. De har nettopp vasket seg, og det er det tid for å spise. Indira bor i et gammelt hus sammen med sine sju søsken, foreldre og bestemor.

Hun går i 3. klasse på en skole hvor hun sier hun trives. Men hun liker seg best på senteret.

Familier uten inntekt Krigen i Bosnia-Hercegovina fra 1992-1995 ødela økonomien i landet. I dag krever landets enorme byråkratiske system en stor del av statskassen. Arbeidsledigheten er på 44 prosent, og enda høyere blant unge. I Sarajevos gater ser vi godt voksne menn som selger ballonger, og eldre koner som tjener noen slanter på hjemmestrikkede sokker. Utenfor parlamentsbygningen har krigsveteraner satt opp en teltleir og demonstrert i ukevis mot kutt i pensjonene deres – den eneste inntekten de har fordi det ikke er arbeid å få. Mange familier strever med å få endene til å møtes, og ofte blir barna sendt ut for å tigge eller jobbe.

Redd Barna i Bosnia-Hercegovina registrerte at det var stadig flere barn som vasket redd barna magasinet 15

prosjekt i fem østeruopeiske land omfatter til sammen 385 000 barn

FOTO: Almija Kapidzic

Bosnia-Hercegovina

24

Jeg er veldig glad for den hjelpen vi har fått. Uten den hadde vi ikke klart oss.

Mirel a , mor til fem barn

vinduer på biler, solgte ting eller gikk rundt og ba om penger i Sarajevos gater. Særlig fra 2009 var det en merkbar økning fordi finanskrisen hadde nådd Balkan.

Så behovet – Vi så at det ble et økende antall barn ute i gatene. Flere av dem var rombarn, og noen var ikke en gang registrert av myndighetene. Dermed fikk de ikke tilgang til skole og helsetilbud, slik de har krav på. Dette ville vi gjøre noe med, forteller Bjørn Hagen, som har ledet Redd Barnas arbeid i BosniaHercegovina de siste årene.

For å hjelpe barna bort fra gatene og inn på skolen tok Redd Barna initiativ til å opprette et dagsenter for gatebarn i den bosniske hovedstaden. Hit kan de komme for å spise, dusje, leke og snakke med voksne.

De får også enkel undervisning, slik at overgangen til å begynne på skolen blir enklere.

I tillegg til å sikre at myndighetene registrerer barna og gir dem skoleplass, jobber senteret mot trafficking og utnytting av barn. De besøker også familier for å se om de trenger hjelp med mat, bolig eller andre grunnleggende ting.

GRATULASJONER: Alle studentene mottar gratulasjoner fra Redd Barna ved overrekkelsen av diplomene og er nå klare for siste etappe av kurset.

Romungdommer med full fart mot yrkeslivet Frisør, skredder, møbeltapetserer eller sveiser? Med kursbevis i hånden og ny kunnskap i bagasjen, er ungdommer med bakgrunn fra romfolket snart klare for arbeidsmarkedet.

TEKST: LINDA PeRÉZ BUKAASEN TEKST: LINDA PEREZ BUKÅSEN foto : xxxxx

Takknemlig for hjelpen Fembarnsmoren Mirela har fått nødvendig hjelp fra senteret. Hun og barna bodde i et falleferdig hus uten vinduer. Dette var en helt uholdbar situasjon, og direkte livsfarlig når gradestokken krøp ned mot 25 minus på vinteren.

– Jeg er veldig takknemlig for all hjelpen jeg har fått. Uten dem hadde vi ikke klart oss, smiler Mirela, mens de to yngste barna hennes leker på gulvet i stua i deres nye hjem.

Utvider tilbudet I dag er det fire slike sentre i de største byene i Bosnia-Hercegovina. Redd Barna samarbeider tett med myndighetene, og målet er at de på sikt skal overta driften. Slik kan prosjektet Redd Barna startet bli en permanent ordning som vil gagne de fattigste barna i landet. Ifølge sosialdirektør i Sarajevo, Mirsada Poturkovic, vil behovet for slike sentre bli enda mer merkbart i tiden som kommer.

16 redd barna magasinet

utdanning: Almina Meseljevic (22) satser på en fleksibel arbeidsdag som frisør.

– Å bli frisør gjør at jeg kan jobbe hjemmefra, og det er veldig viktig for meg. Jeg har to barn på fem og to år, så det er ikke så lett å jobbe i en salong, forteller Almina.

For et år siden var det utenkelig at de skulle få en utdanning som ville kvalifisere dem for arbeidslivet. Det var før Redd Barnas og samarbeidspartneren Accentures pilotprosjekt «Skills to Succeed». Flesteparten av deltakerne i prosjektet tilhører romfolket. Selv om de har fullført grunnskolen, er mangelen på et helhetlig utdanningstilbud med skikkelig oppfølging en barriere når de skal søke jobb.

I Bosnia-Hercegovina er det i tillegg diskriminering og fordommer fra arbeidsgivernes side. Derfor har Redd Barna og Accenture utviklet en modell som skal sikre at ungdommene ikke bare lærer ulike fag og tilegner seg de ferdighetene de trenger for å lykkes, men den sikrer også at lokalt arbeidskontor,utdanni ngsinstitusjoner og næringsliv er med på laget.

Læring eller gründer?

I april ble femti ungdommer ferdig med fagdelen av kurset der de kunne velge mellom å bli frisør, skredder, møbeltapetserer eller sveiser.

Siste del av kurset er i gang. I tillegg til innføring i bruk av PC, enkel økonomistyring og hvordan starte for seg selv, lærer elevene hvordan de skal skrive en CV, presentere seg selv og ikke minst gjennomføre et godt intervju. Anel Bivic (26) var en av dem som valgte sveising, og han håper på en lærlingplass så snart han er ferdig med den siste delen av kurset.

– Jeg vet at jeg fortsatt har mye å lære, og håper jeg får muligheten til å jobbe med mer erfarne sveisere. Jeg er villig til å jobbe gratis bare jeg får den erfaringen jeg trenger, sier han.

Almina Meseljevic (22) på sin side, satser på en fleksibel arbeidsdag som frisør.

– Å bli frisør gjør at jeg kan jobbe hjemmefra, og det er veldig viktig for meg. Jeg har to barn på fem og to år, så det er ikke så lett å jobbe i en salong, forteller Almina.

Oppskalering til hele regionen For Redd Barna er dette et viktig prøveprosjekt. Vi har i mange år jobbet med å få rombarn registrert og inn i skolen, men mange elever sliter med å fullføre. Manglende motivasjon blant både elever og foreldre er en viktig grunn: Mange spør hvorfor barna skal fullføre grunnskolen hvis de ikke får en utdannelse eller en jobb uansett.

Gjennom dette prosjektet håper Redd Barna å få ungdommene ut i arbeidslivet og gjøre dem til inspirasjonskilde og gode rollemodeller for andre barn og unge. redd barna magasinet 17

Jobber i det små for den store freden Ingen problemer var for store da barn og unge fra 13 land var samlet til fredskonferanse i Norge i mai.

TEKST: HELENE SKJEGGESTAD foto : OLAV OLSEN

Det er på tide med en egen FN-resolusjon som sikrer barns deltagelse i fredsprosesser og fredsbygging, mener Redd Barna. For resultater viser at barn og ungdom gjør en forskjell hvis de får lov til å bidra i fredsprosesser.

I Guatemala har for eksempel barn protestert mot at det ikke undervises om borgerkrigen som herjet landet i 30 år. I Bosnia-Hercegovina jobber barn for at en etnisk delt skole skal ha undervisning med alle etniske grupper på likt. I Uganda jobber barn for at andre barn som er blitt bortført, skal bli reintegrert i samfunnet. Og slik fortsetter eksemplene.

Første globale konferanse Redd Barna mener å ha funnet oppskriften: På fem dager ble aktive barn og ungdom fra ulike land samlet i Oslo for å dele erfaringer og komme opp med konkrete forslag til hvordan de kan bidra i fredsarbeid. Dette tok de med seg tilbake til sine lokale organisasjoner og grupper, i form av en konkret handlingsplan.

– Vi startet i 2006 med prosjekter i fire forskjellige land. I 2010 utvidet vi til åtte regionale konferanser, og nå har vi altså hatt den første globale konferansen her i Norge, sier Annette Giertsen, seniorrådgiver i Redd Barna, som står bak fredskonferansene, med støtte fra Utenriksdepartementet.

Etter å ha vært vitne til at barn faktisk kan gjøre en forskjell i fredsprosesser, ønsker også Redd Barna å utvide prosjektet. Selv om det arbeides for at barn skal jobbe ut fra den virkeligheten de opplever, jobbes det nå også for å få arbeidet inn i offentlige strukturer på lokalt, nasjonalt og globalt nivå. Målet er klart: Til New York – Vi ønsker at barn skal involveres i alle land der det pågår en fredsbyggingsprosess. Det finnes allerede en FN-resolusjon om kvinner, fred og sikkerhet som sikrer kvinners deltagelse i fredsprosesser. Til høsten drar barna til New York for å fortelle FN at de ønsker en lignende resolusjon som sikrer barn og ungdom en tilsvarende rett, sier Giertsen.

(En versjon av denne artikkelen har tidligere stått på trykk i Aftenposten) 18 redd barna magasinet

Redd Barnas fredsarbeid

Redd Barna har siden 2006 jobbet for at barn skal få delta i fredsarbeid. Vi har prosjekter i 24 land, hvor barneklubber og -organisasjoner aktivt fremmer fred, blant annet gjennom kampanjer, radioprogram, megling og integrering av marginaliserte barn i familie, skole og lokalsamfunn. Les mer på www.reddbarna.no/chp

Hva betyr «fred» for deg?

Martin Odong (18), Uganda For meg er fred et samfunn med respekt for alle borgere og samhold mellom alle. Uganda er et land som har vært preget av krig i lang tid.

Vi sliter med at mange barn og unge er syke av HIV/aids samtidig som tidligere barnesoldater skal inn i samfunnet igjen. Mitt bidrag er å være leder for en lokal fredsklubb som jobber for å skape fred gjennom ulike tiltak.

Thae Su Aye (17), Myanmar Det er å skape en felles forståelse i et land slik at man kan løse problemene sammen på en ikke-voldelig måte. Mitt lokalområde er endelig fredelig. Nå håper jeg at andre områder i Myanmar vil ha samme utvikling. Jeg bidrar til fred ved å være medlem av en barnegruppe som jobber med å skape solidaritet mellom etniske grupper.

Farah Fatayer Faten (17), Palestina Ordet fred representerer et fritt samfunn der alle har like rettigheter. Vi lever på ingen måte i fred i de palestinske områdene. Okkupasjonen hindrer oss i å jobbe for rettighetene våre. Jeg er spesielt opptatt av å forhindre barneekteskap og æresdrap. Jeg har bidratt til en handlingsplan som skal informere barn om at de ikke trenger å gifte seg før de er klare for det.

Sebastian Pop Mez (17), Guatemala Fred er en verden fri for diskriminering og med ro og frihet for alle. Guatemala er et voldelig samfunn som diskriminerer urbefolkningen.

Barn og unge blir rekruttert av gjenger som driver med narkotika, trafficking og vold. Når jeg kommer tilbake til Guatemala, vil jeg jobbe med å kommunisere farene ved gjenger til andre barn og unge.

Klejda Duro (17), Albania Det er et trygt ord som representerer kjærlighet, respekt og ikkevold. Fred er det samme som lykke. Vi jobber for å få fred i landet vårt, men det er fremdeles for mange barn som blir utnyttet av voksne. Jeg er spesielt opptatt av trafficking. Jeg har engasjert meg gjennom skolerådet på min lokale skole, og vi samarbeider med andre skoler for barns rettigheter. redd barna magasinet 19

slik redd barna ser

N orge

enslige mindreårige asylsøkere er kommet til Norge i år

Foto: Morten Dokka

Kurses i menneskerettigheter

353

FRIVILLIGE: Pause under vårens flyktningseminar, som samlet 140 frivillige deltakere.

– Det som er bra med å være kvinne, er at vi kan få barn og er kloke. Ulempene er at vi blir diskriminert, at mannen ofte er «sjef», at vi kan bli utsatt for vold og at vi må arbeide lange dager. Hvis familien er fattig, blir de små jentene tatt ut av skolen. Dette var noen av tankene som de 20 unge asylsøkerkvinnene fra Somalia, Etiopia, Eritrea og Burundi delte med hverandre på et kurs om menneskerettigheter som gikk av stabelen i mai. På timeplanen sto FN og menneskerettighetene, med et særlig fokus på Kvinnekonvensjonen. Også kvinnelige forbilder og norsk kvinnehistorie (som kvinners stemmerett, den første kvinnelige representanten og den første innvandrerkvinnen på Stortinget) fikk plass på programmet.

Engasjer deg! Ønsker du å delta i et miljø der frivillige og ansatte i Redd Barna arbeider sammen for å skape en bedre fremtid for alle barn? Som frivillig i Redd Barna utgjør du en reell forskjell for barn i nærmiljøet ditt, samtidig som du får delta på spennende seminarer om Redd Barnas arbeid på mange felt!

Vil du gjøre en innsats for Redd Barna, ta kontakt med ett av våre fem regionkontorer via www.reddbarna.no.

Delte erfaringer – Det har vært inspirerende dager med spennende diskusjoner. Jentene var svært interesserte og delt erfaringer med hverandre, forteller Lillian Hjorth, daglig leder i den ideelle stiftelsen Menneskerettighetsakademiet. I samarbeid med Redd Barna har Menneskerettighetsakademiet fått midler fra EXTRAStiftelsen Helse og Rehabilitering til å organisere fire tre-dagers menneskerettighetskurs for unge asylsøkerkvinner. Det første kurset ble holdt på Sjøvegan i mai og var et samarbeid med Sjøvegan statlige mottak for asylsøkere. De neste kursene skal foregå på Skedsmo, i Levanger og på Dale utenfor Sandnes.

Mangelfull respekt Unge asylsøkerkvinner kommer ofte fra stater der respekten for kvinners rettigheter er mangelfull. Derfor bør de få kunnskap om at kvinner har rettigheter på lik linje med menn, og at Norge og andre land plikter å arbeide for likestilling. Kursets aktive undervisningsmetode med gruppearbeid, diskusjoner og øvelser bidrar til god læring og «empowerment». Gutter og menn kan ofte «ta rommet» på asylmottakene, der kvinner er i mindretall. Derfor er det viktig å lage egne tilbud til kvinnene. Kurset gir viktig kompetanse enten asylsøkerne blir i Norge, eller de returnerer til sine hjemland.

Er det noe stater som «produserer» flyktninger trenger, er det borgere med kunnskap om demokrati og menneskerettigheter.

20 redd barna magasinet

DISKUSJON: «Vennskap og kjærlighet på mobil og nett» er et samarbeid mellom Redd Barna og Tele-museet i Oslo og tilbyr rom for skaperglede, diskusjon og ettertanke til elever i 5.-7. klasse.

Hvordan snakke sammen på sosiale medier?

Norsk Telemuseum og Redd Barna samarbeider om prosjektet «Vennskap og kjærlighet på mobil og nett» for å lære skoleelever fra 5. til 7. klasse å bruke nettet på en trygg og ansvarlig måte. Prosjektet går ut på at elever bruker digitale medier for å tematisere språk- og omgangsform på mobil og på nettet. Målet er å skape bevissthet om hvilken rolle Internett og mobiltelefoner har for å skape og ta vare på vennskap, og hvilke gleder og farer som ligger i å publisere til en stor nettverden. Prosjektet er finansiert av ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering og vil videreføres takket være støtte fra den kulturelle skolesekken.

Rettighetsslottet

KUNNSKAP OM RETTIGHETER: Inspirerende dager med spennende diskusjoner da unge kvinnelige asylsøkere møtes til kurs i menneskerettigheter i Sjøvegan.

Da er det digitale undervisningsmateriellet vårt for barnehager og småskolen klart og lagt ut på nett!

Redd Barna har laget et livlig, digitalt undervisningsmateriell for barnehager og småskoler. Her kan man se filmer om barn i andre land, studere tegninger om barns rettigheter og lære en liten rettighetsboogie.

I tillegg til materielle på nett har Redd Barna utviklet et veiledningshefte med åtte forskjellige undervisningsopplegg, og en trykt plakat av Rettighetsslottet.

Denne kan lastes ned eller bestilles gratis fra Redd Barna.

Sjekk ut www.reddbarna.no/rettighetsslottet for å gå inn i Rettighetsslottet, og for å laste ned tilhørende materiell.

FARLIG: Leah (14) har lenge chattet med en hun ikke kjenner.

TABU! – en teaterforestilling Forestillingen TABU handler om hvordan et nettmøte, chatting og vanlig utprøving i ungdomstiden kan føre til overgrep. Teaterforestillingen, som er en del av Redd Barnas arbeid for å øke oppmerksomhet mot nettrelaterte overgrep, ble spilt av teatergruppen Grimsborken.

Teaterturneen ble gjennomført i samarbeid med en rekke bydeler i Oslo, og den ble vist til ungdomsskoleelever, politi, barnevern, uteseksjonen og helsesøstre.

Forestillingen høstet god respons fra både ungdommer og voksne som arbeider med barn. Redd Barna arbeider for at forestillingen kan bli vist andre steder i landet. Vi takker Medietilsynet som ga oss støtte til turneen. redd barna magasinet 21

Bouvet Reklamebyrå BBF 11 Foto: Ole Musken / Palookaville

en slutt kan bli en begynnelse

are kalvø

time out

Bra folk!

Ein kan også lese nettdebattane og la seg imponere, om ein er meir positivt innstilt.

Nokon står på og er verkelig kreative i desse nettdebattane. Det krev innsats og fantasi å få så mange så ulike tema til å eigentlig handle om det same: «Norge på sisteplass i Melodi Grand Prix?

Sånn går det når politisk korrekte NRK og Arbeiderpartiet samarbeider om å bare la innvandrere representere Norge.»

«Er det varmt? Propagandamskineriet til et samla medie-Norge, som er i lomma på Arbeiderpartiet, jobber virkelig for å overbevise oss om den global oppvarmingen, slik at vi skal glemme at landet i mellomtiden blir omgjort til en muslimsk stat.»

Ein kan le eller gråte. Det er, som sagt mykje vondt i verden. Og på nettet.

Eller ein kan la vere.

For det er då sannelig også utrulig mange eksempel, kvar einaste dag, på at folk oppfører seg skikkelig bra. Det er berre å sjå ut eller gå ein tur i nærmaste område der det er folk.

Når ditt liv en gang er over; hvilken arv er vel bedre enn å kunne gi barn en god start på sitt?

En testamentarisk gave til Redd Barna, er å gi barn over hele verden en reell mulighet til et bedre liv.

Pengene du gir brukes til utdanning, helsearbeid og hjelp til krigs- og katastroferammede barn.

Størrelsen velger du naturligvis selv, men stort eller lite: Din gave kan bli en begynnelse på et bedre liv for svært mange barn.

For mer informasjon og gratis juridisk hjelp, kontakt oss på 22 99 09 00, eller les mer på www.reddbarna.no/testamentarisk

Testamentariske gaver

Folk oppfører seg veldig bra. Stort sett heile tida.

Folk ventar høflig på grønt lys.

Folk står i kø i butikken. Ikkje fordi dei må.

Viss du er veldig stor og sterk, så kan du heilt sikkert sleppe unna med å gå rett forbi to spjælingar i kø.

Men dei fleste gjer faktisk ikkje det. Ikkje eingong dei som er store og sterke nok til å sleppe unna med det.

Seier du hei til folk, så seier dei i veldig mange tilfelle hei tilbake.

Foto: famefotografene

Ein kan naturligvis grave seg ned, tenke dystre tankar og meine at menneskeslekta sånn i det store og det heile er ugreie saker.

Det er, som kjent, mykje vondt i verden, og ein treng ikkje gå lenger enn til nettavisenes kommentarfelt for å finne folk som gjerne deler sine tankar om kor mykje som er vondt i verden. Og kvifor.

Om nokon som er for eksempel 162 centimeter låg spør nokon som er for eksempel 178 centimeter høg om hjelp til å få tak i ei vare på øverste hylle i butikken, så får dei som regel hjelp.

Den høge er ikkje nødt til å hjelpe. Det er mange alternativ til å hjelpe. Den høge kan for eksempel seie: – Kjøp noko frå nederste hylle, småen.

– Hopp.

– What’s in it for me?

– Nei. Men folk svarer faktisk nesten aldri sånne ting. For folk er, i dei fleste situasjonar, daglig, heile tida, ganske hyggelige og greie.

Og så er det nokon som ikkje er det. Men det veit vi jo.

Are Kalvø forfatter og satiriker

Redd Barnas arbeid: Redd Barna kjemper for barns rettigheter og for at alle barn skal leve et verdig liv – uansett hvem de er og hvor de bor. Vi er medlem av internasjonale Redd Barna, verdens største uavhengige bevegelse for barn, og arbeider for og med barn i mer enn 120 land. Redd Barna er en medlems- og rettighetsbasert organisasjon med rundt 100 000 faddere, faste givere og medlemmer i Norge. Vi har hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø.

Telefon: 22 99 09 00 Epost: kundesenteret@reddbarna.no Internett: www.reddbarna.no Gavekonto: 8200.01.03000 Felles telefon for alle regionkontorer: 22990900.

Regionkontor i Midt-Norge: Kjøpmannsgata 5, 7013 Trondheim Postboks 261 Sentrum, 7402 Trondheim Regionkontor i Vest-Norge: Teatergaten 15, 5010 Bergen Regionkontor i Sør-Norge: Stiftelsen Arkivet, Vesterveien 4, 4613 Kristiansand Regionkontor i Nord-Norge: Sjøgata 6, 9008 Tromsø, Postboks 145, 9252 Tromsø

Kontakt Redd Barna Besøksadresse Oslo: Storgt. 38, inngang Hausmannsgate. Postadresse: Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo

Redd Barna Magasinet Utgiver: Redd Barna Redaktør: Elin Toft Ansvarlig redaktør: Anne Kollenborg

Redaksjonen er avsluttet 13. juni 2012.

Redd Barna Magasinet kommer ut fem ganger i året i et gjennomsnittlig opplag på cirka 110 000 eksemplarer og distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Signerte artikler står for forfatterens egen regning. Ettertrykk tillatt.

Vennligst oppgi kilde.

Design og presentasjon: TEFT DESIGN E-post: post@reddbarna.no Trykk: Hjemmet MortensenTrykkeri AS ISSN 1503-7711 Redd Barna magasinet er merket med det offisielle miljømerket Svanen. Hjemmet Mortensen Trykkeri AS, som trykker magasinet, er godkjent som svanemerket bedrift. Det betyr at trykksaken oppfyller strenge miljøkrav til papiret, trykkfar-

gen og hele trykkprosessen. Vi ønsker å bidra til å løse miljøproblemene, og Svanemerket er beviset på at magasinet er laget på en best mulig måte.

Innsamlingskontrollen i Norge ble etablert i 1991 som en stiftelse med offentlig godkjenning, og Redd Barna har vært medlem siden 1995. Stiftelsens formål er å ivareta allmennhetens interesser i at innsamlinger til humanitære, kulturelle og religiøse formål organiseres og gjennomføres på en betryggende måte og at forvaltningen av midlene er forsvarlig.

Har du synspunkter på Redd Barnamagasinet?

Tips eller ideer? Skriv til oss på magasinet@reddbarna.no

redd barna magasinet 23

FOTO: Mats Lignell/Redd Barna

Postabonnement Returadresse Redd Barna Magasinet Postboks 6902 St. Olavs Plass 0130 Oslo

Å møte et barn i blikket er mer enn et møte med vår; det er som å dra på en reise tilbake titusener år og ikke bare finne sin egen barndom på ny, men artens famlende barndom i tidenes morgengry.

Andre Bjerke

TATT VARE PÅ: Seks måneder gamle Qhabela veide altfor lite. Derfor brakte foreldrene henne til et av Redd Barnas sentre i Afghanistan for noen uker siden. Qhabela får nå god oppfølging og behandling gjennom Redd Barnas ernæringsprosjekt.

Hold deg oppdatert – følg Redd Barna på nettet www.reddbarna.no

www.facebook.com/reddbarna

www.twitter.com/reddbarna

Bli venn med oss på sosiale medier!