Redd Barna-magasinet nr. 2 2012

Redd Barna

magasinet 2/2012

Foto: LUCA KLEVE-RUUD/redd barna

Mexico:

Volden river landet i stykker Ernæring:

Hvert fjerde barn sulter

mgp-artisten tooji:

Fronter ny asylkampanje

B l i f a d d e r på t e l e f o n 2 2 9 9 0 9 0 0 e l l e r r e d d b a r n a . n o

rtefølje,

mener

Matkrisen som dreper barn Hver time dør 300 barn av underernæring. Det registreres ikke. Underernæring oppgis aldri på dødsattestene, og får ikke oppmerksomhet blant verdens ledere.

Redd Barna lanserte nylig en internasjonal rapport som viser hvordan underernæring årlig tar livet av 2,6 millioner barn under fem år. Det er en tredel av alle som dør.

Kampen mot underernæring har gått sørgelig langsomt de siste 20 årene. Mens barneog mødredødelighet heldigvis har fått økt oppmerksomhet, har ernæringskrisen blant barn fått utvikle seg nærmest uforstyrret.

Klimaendringer, svingende matvarepriser, økonomisk usikkerhet og befolkningsmessige endringer setter bekjempelsen av underernæring i fare og truer framgangen innen barnedødelighet.

Selv for barna som overlever, forårsaker underernæring over lang tid ødeleggende og uopprettelig skade. Mangel på næringsrik mat gir mindre motstandskraft. I kombinasjon med infeksjoner og sykdom bidrar underernæring til at kropp og hjerne ikke utvikles skikkelig. Minst 170 millioner barn er rammet av veksthemming som følge av kronisk underernæring. Disse barna har også mindre sjanser til å gjøre det godt på skolen og senere i arbeidslivet. Underernærte barn er i tillegg mye mer sårbare for sykdom og død når kriser rammer.

Norge, og statsminister Jens Stoltenberg personlig, har tatt et prisverdig internasjonalt ansvar i kampen mot barnedødelighet.

Men i likhet med andre land har underernæring som en underliggende årsak ikke vært

sterkt prioritert i Norges innsats. Av Norges samarbeidsland innen helse er Nigeria, Tanzania, Pakistan og India blant de land som har aller størst utfordringer knyttet til underernæring blant barn. Det er derfor svært gledelig at regjeringens nye Stortingsmelding om global helse sier at ernæring skal sees i sammenheng med helse og at dette skal prioriteres.

• å støtte direkte ernæringstiltak rettet mot gravide, ammende mødre og barn under fem år i sentrale samarbeidsland.

• at behovet for helsearbeidere blir dekket, slik at tiltak for barn og mødre kan settes ut i live.

• å bedre sosiale sikkerhetsnett for de fattigste familiene.

Vi ber regjeringen engasjere seg aktivt for barns rett til ernæring fram mot FNs internasjonale konferanse om ernæring i 2013, og ser fram til fortsatt god dialog!

Selv for barna som overlever, forårsaker underernæring over lang tid ødeleggende og uopprettelig skade.

Tove Rom sa as wang gener al sek r e tær r edd bar na

Stortingsmelding med potensiale Redd Barna er svært glad for å se at Stortingsmeldingen om global helse understreker at Norges engasjement skal være forankret i grunnleggende menneskerettigheter og være basert på Barnekonvensjonen. Vi er også glade for at meldingen legger vekt på satsing på universelle helsesystemer og tilgang for alle til grunnleggende helsetjenester. I denne sammenheng det er gledelig at regjeringen tydeliggjør at verden mangler minimum 4,3 millioner helsearbeidere, og viser at oppfyllelse av retten til helse forutsetter flere helsearbeidere og mer rettferdig fordeling av disse. Nå ser vi fram til å diskutere hvordan Norge kan bidra til å sikre alle kvinner og barn tilgang til grunnleggende helsetjenester.

I 2010 hadde Redd Barna 654 millioner kroner i inntekter fra faddere, givere, bedrifter og NORAD. Her ser du hvordan Redd Barnas inntekter blir brukt.

87,5 prosent går til Redd Barnas arbeid for barn 12,5 prosent brukes til administrasjon og å skaffe inntekter

Inntekter og anvendelse 2006 – 2009 ■ Redd Barnas arbeid for barn 84 %

2 redd magasinet ■ Skaffebarna inntekter 11 %

lite å spise: Behira Shikur (20) med tvillingene Sofia og Seifedin (ett år), som har fått hjelp gjennom et Redd Barna-prosjekt i Addis Abeba. – Jeg er enormt takknemlig for den hjelpen som tvillingene får. Resten av familien har svært lite å spise.Vi lever på brød og vann. I går hadde vi ikke noe å spise, og gikk til sengs uten å ha smakt mat i det hele tatt. Da er det godt å vite at tvillingene i alle fall trives og legger på seg.

Vi har sterk tro på at Norge kan spille en viktig rolle i kampen mot underernæring både på den internasjonale arena og i samarbeid med enkeltland. Vi oppfordrer derfor regjeringen til, gjennom politisk dialog og økonomisk støtte, å bidra til:

Slik bruker Redd Barna sine inntekter n n

FOTO: Karin Beate Nøsterud/REDD BARNA

Redd barna

Redd Barnas arbeid: Redd Barna kjemper for barns rettigheter og for at alle barn skal leve et verdig liv – uansett hvem de er og hvor de bor. Vi er medlem av internasjonale Redd Barna, verdens største uavhengige bevegelse for barn, og arbeider for og med barn i mer enn 120 land. Redd Barna er en medlems- og rettighetsbasert organisasjon med rundt 100 000 faddere, faste givere og medlemmer i Norge. Vi har hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø.

Telefon: 22 99 09 00 Epost: kundesenteret@reddbarna.no Internett: www.reddbarna.no Gavekonto: 8200.01.03000 Felles telefon for alle regionkontorer: 22990900.

Regionkontor i Midt-Norge: Kjøpmannsgata 5, 7013 Trondheim Postboks 261 Sentrum, 7402 Trondheim Regionkontor i Vest-Norge: Teatergaten 15, 5010 Bergen Regionkontor i Sør-Norge: Stiftelsen Arkivet, Vesterveien 4, 4613 Kristiansand Regionkontor i Nord-Norge: Sjøgata 6, 9008 Tromsø, Postboks 145, 9252 Tromsø

Kontakt Redd Barna Besøksadresse Oslo: Storgt. 38, inngang Hausmannsgate. Postadresse: Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo

Redd Barna Magasinet Utgiver: Redd Barna Redaktør: Elin Toft Ansvarlig redaktør: Anne Kollenborg

Redaksjonen er avsluttet 28. mars 2012.

Redd Barna Magasinet kommer ut fem ganger i året i et gjennomsnittlig opplag på cirka 110 000 eksemplarer og distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Signerte artikler står for forfatterens egen regning. Ettertrykk tillatt.

Vennligst oppgi kilde.

Design og presentasjon: TEFT DESIGN E-post: post@reddbarna.no Trykk: Hjemmet MortensenTrykkeri AS ISSN 1503-7711 Redd Barna magasinet er merket med det offisielle miljømerket Svanen. Hjemmet Mortensen Trykkeri AS, som trykker magasinet, er godkjent som svanemerket bedrift. Det betyr at trykksaken oppfyller strenge miljøkrav til papiret, trykkfar-

gen og hele trykkprosessen. Vi ønsker å bidra til å løse miljøproblemene, og Svanemerket er beviset på at magasinet er laget på en best mulig måte.

Innsamlingskontrollen i Norge ble etablert i 1991 som en stiftelse med offentlig godkjenning, og Redd Barna har vært medlem siden 1995. Stiftelsens formål er å ivareta allmennhetens interesser i at innsamlinger til humanitære, kulturelle og religiøse formål organiseres og gjennomføres på en betryggende måte og at forvaltningen av midlene er forsvarlig.

Har du synspunkter på Redd Barnamagasinet?

Tips eller ideer? Skriv til oss på magasinet@reddbarna.no

redd barna magasinet 3

■ Administrasjon 5 %

■ Utdanning 218 450

KJEMPER FOR BARN: – Utdannelsen som barnevernspedagog har gitt meg verktøyene for å vite hva jeg snakker om når jeg krever at forholdene for asylbarn må bli bedre. Og kjendisstatusen gir meg den «talerstolen» jeg trenger, sier Tooji. foto: trond reidar teigen/scanpix

foto: privat

asylkampanjen

1988: Tre små gutter som snart skal forlate Iran. Bildet er tatt rett før familien flyktet til Norge. Tooji i midten sammen med brødrene Keyvan og Toofan. Det første året bodde de på Tanum asylmottak. 2012: Tooji har akkurat vunnet MGP-finalen og gratuleres av en stolt familie, som alle har klart seg utmerket i Norge. Keyvan og Toofan (til venstre for Tooji) har begge valgt tannlegeyrket. Tooji (midt på bildet) er artist og barnevernspedagog. Storebror Kamran (helt til høyre) jobber for Dell i Danmark. Mamma Lily Bandehy er psykiatrisk sykepleier og ivrig samfunnsdebattant. Pappa Sirous, som er pensjonert jordbruksingeniør og geolog, var ikke til stede da bildet ble tatt.

Tooji fronter Redd Barnas nye kampanje:

foto: privat

Asylbarnet som ble voksen I mai representerer artisten Tooji Norge i Melodi Grand Prix. Men det er asylbarna han brenner mest for.

TEKST: ELIN TOFT FOTO : LUCA KLEVE-RUUD

i norge: Tooji har fortalt om mobbing og plaging på skolen og blant andre barn.

Men det var også hyggelige ting som skjedde – for eksempel fikk den lille flyktningen prøve å ri.

les om den nye asylkampanjen på side 8 4 redd barna magasinet

På scenen strutter Norges kuleste fyr av sangglede, selvtillit og energi. Om Touraj Keshtkar (som er hans egentlige navn) vinner Grand Prix eller ikke, spiller egentlig ikke så stor rolle: han har uansett sunget seg inn i norske hjerter.

Men det er når han snakker om asylbarna at han virkelig tar av.

– Ja, jeg er sykt engasjert, medgir den unge norskiraneren. Han var bare ett år da familien flyktet fra Iran, og bodde det første året i Norge på asylmottak. Det husker han naturlig nok ikke noe av. Men familien, særlig mo-

ren som var politisk aktiv i Iran, ble reddet av at de ble innvilget asyl i Norge.

Derfor nølte han ikke med å si ja da han ble spurt om å være med på Redd Barnas nye asylkampanje.

Vil ha en stemme som blir hørt Tooji fortalte nylig på Skavland om en tøff oppvekst i Norge, med mye mobbing og plaging. I tenårene roet det seg i takt med at talentene vokste fram. Han ble oppdaget av motebransjen og fikk mange oppdrag som fotomodell (senere ble han kjent for et større publikum som MTV-stjerne) og levde i en ubevisst, glossy, liten boble fram til han var 18 år gammel. Da opplevde han noe som fikk ham til å våkne opp: – En kveld ble jeg med på et fakkeltog, og fikk høre historien til en iransk ung mor som stod i fare for å bli kastet ut av Norge. Det var helt tilfeldig at jeg ble med, og jeg ble utrolig berørt. Slik startet det, forteller Tooji. Han tilbød seg straks å kjøre saken til den iranske unge kvinnen og datteren hennes, og engasjerte venner og bekjente i kampanjen. redd barna magasinet 5

3 779

asylkampanjen

barn bor i norske asylmottak

ARTIST: Tooji vant Melodi Grand Prix på første forsøk, ikke minst på grunn av den flotte sceneopptredenen sin.

UTFORDRER OSS: – Skap glede på asylmottaket i lokalmiljøet ditt – det er dette barna trenger aller mest! er utfordringen fra Tooji.

Sammen reiste de rundt på skoler, der de holdt foredrag og hadde ulike innslag for å samle støtte til saken hennes.

– Jeg kunne etter hvert saken hennes ut og inn. Jeg hadde alle argumentene. Men ble jeg hørt? Nei, for hvem var jeg? Jeg var «ingen», og «ingen» blir ikke lyttet til i Norge. Der og da bestemte jeg meg til å bruke talentet mitt for å få en stemme som blir hørt. Jeg ville kjempe for barns rettigheter.

ringte jeg til mor og lo og gråt om hverandre.

Lo fordi jeg er så heldig som har alt: venner, familie, mat på bordet… Gråt fordi historiene til beboerne på asylmottaket var så vonde. Mange hadde opplevd ufattelig mye jævelskap. Og så ble de så dårlig behandlet i Norge.

Tooji rister på hodet. Han har forsatt å jobbe med enslige mindreårige asylsøkere, mange av dem fra Afghanistan, og er rystet over i hvor dårlig stand mange asylmottak og transittmottak er.

– Retningslinjene fra UDI er så vage at standarden spriker i alle retninger. Det finnes for eksempel ingen kurs for asylsøkere om Norge, sier Tooji. Da han oppdaget dette laget han likså godt et opplysningskurs.

– Hvordan skal man ellers vite hvordan man oppfører seg, og hva man ikke skal gjøre? spør han og trekker oppgitt på skuldrene.

Typisk Tooji å ta initiativ og ordne opp.

Det nitriste mottaket pusset han selv opp, etter mye traving rundt i bruktbutikker og

Har fått en «talerstol» Tooji er trygg, uten å virke det minste arrogant. Han vet hva han har å gi som artist, og har lenge vært sikker på at han kom til å bli kjent. Men utsikten til å bli en kjent artist har ikke hindret ham i å ta utdannelse, tvert imot.

23-åringen har utdannet seg til barnevernspedagog for å ha en faglig bakgrunn for engasjementet sitt for barn. Han vil vite hva han snakker om.

– Jeg var litt irritert på mora mi, for hun 6 redd barna magasinet

kjendisstatusen gir meg den «talerstolen» jeg trenger, sier han.

Jeg er ganske god til å lese folks blikk, og de flyktningene jeg møtte første dag på jobb på asylmottaket hadde en helt intens sorg i øynene. synes det var flott at jeg ville bli barnevernspedagog sånn at jeg «hadde noe å falle tilbake på». Men jeg vil noe med akkurat denne utdannelsen: jeg vil ha en kompetanse og faglig dybde for å kunne jobbe med barn som har det vanskelig. Utdannelsen har gitt meg verktøyene for å forstå barn og vite hva jeg snakker om når jeg for eksempel krever at forholdene for asylbarn må bli bedre. Og

Intens sorg i øynene Tooji har rukket mye på få år. Han har utviklet seg som artist, gått på skole og har arbeidet blant annet som pedagogisk leder i en barnehage, i SFO, innen psykiatrien, i barnevernetaten i Oslo kommune (der han er nå) og på asylmottak. Der fikk han oppvåkning nummer to: – Det var hjerteskjærende å bli kjent med flyktningene. De fleste på mottaket var fra Irak – de så ut som meg og familien min – de kunne vært meg og familien min! Jeg er ganske god til å lese folks blikk, og de flyktningene jeg møtte første dag på jobb på asylmottaket hadde en helt intens sorg i øynene. Og så var asylmottaket så stygt og gledeløst! Det var som et bomberom, med en enslig lyspære i taket. Jeg var i sjokk.

Kritisk til UDI – Da jeg kom hjem etter første arbeidsdag

med god hjelp av venner med varebil. – Det ble riktig fint til slutt, sier han fornøyd.

Asylbarna i Norge i tall:

Skap glede – gjør noe!

– Hva kan vi «vanlige» som bor i nærheten av et asylmottak gjøre?

– Masse! Når jeg har vært rundt på videregående skoler og snakket med elever, har jeg understreket at det ikke er noen forskjell på meg og dem, bortsett fra det å våge og gidde og gjøre noe. Du har en stemme – bruk den!

Engasjer andre rundt deg til å bli med. Møt opp, spill brettspill med barna, syng sammen med dem, lær dem å spille et instrument, sett opp et skuespill, bak boller, les et eventyr! Skap glede på asylmottaket i lokalmiljøet ditt – det er dette barna trenger aller mest!

– Og hva skal Tooji gjøre etter Grand Prix?

– Jeg skal treffe barn og unge hjemme med budskapet mitt. Det er de som skal skape framtiden, sier Tooji.

Les om kampanjen på neste side

n 29 053 personer søkte om asyl i Norge i 2011. Dette er en nedgang i antall asylsøknader sammenliknet med 2010. De kom hovedsakelig fra Somalia, Eritrea og Afghanistan. n 1398 personer har så langt i år søkt asyl i Norge. n 858 enslige mindreårige søkte asyl i 2011, om lag halvparten av disse er fra Afghanistan. Fram til mars i år hadde 127 enslige mindre-årige søkt asyl i Norge. n 3779 barn bor i dag i asylmottak i Norge. n 272 barn har bodd mer enn 4 år i mottak. n 683 barn har bodd mer enn 3 år i mottak. n 459 barn har bodd mer enn 3 år i mottak etter å ha fått endelig avslag på asylsøknad.

(Tallene fra i år er fra mars 2012)

redd barna magasinet 7

683

asylkampanjen

barn har bodd over tre år i mottak

Tre om kampanjen:

Janne Raanes

John Peder Egenæs

Redd Barna

Amnesty International

Margreth Olin Filmregissør

– Med denne kampanjen vil Redd Barna vise fram urettferdigheten, diskrimineringen og bruddene på asylbarns rettigheter. Vi skal gjenreise dem. Barna skal få det bedre der de bor, og vi skal skape et nytt klima og mulighet for en ny debatt om asylpolitikken.

– Situasjonen for asylbarna er en felles bekymring for Amnesty og Redd Barna. Asylbarna blir bakvasket, umenneskeliggjort og usynliggjort, og det trengs en kampanje for dem. Noe av det viktigste Redd Barna kan gjøre i asylkampanjen, er å menneskeliggjøre barna.

– Asylsøkerbarn er de mest utsatte og sårbare barna i vårt samfunn. Hva skjer med et samfunn som vårt, når vi er villig til å bryte etiske retningslinjer som velferdssamfunnet hviler på? Regjeringen bruker enkeltmennesker som et middel for å vise sin signalpolitikk.

Vil få bukt med asylmytene Foto: famefotografene

Redd Barna drar i gang en ny, stor kampanje i begynnelsen av mai. – Vi må ha en politikk her til lands som tar hensyn til barnets beste – også asylbarnas, sier kampanjeleder Tirill Sjøvoll.

TEKST: ELIN TOFT

På Redd Barnas landsmøte i Kristiansand i fjor høst ble det vedtatt at organisasjonen i denne perioden skal arbeide for at forholdene for barna som søker asyl i Norge skal bli bedre.

Engasjementet var stort på landsmøtet, og nå i oppkjøringen til kampanjestart er det mange frivillige som melder seg og vil bidra, forteller Tirill Sjøvoll. Da Redd Barna tidligere i vår arrangerte konferanse for frivillige som jobber med flyktning- og asylsøkerbarn, var hele 160 deltakere fra hele landet med.

Godt lovverk, dårlig praksis «Først og fremst barn» er tittelen på kampanjen, og det er akkurat dette det handler om, sier Sjøvoll: – Når vi blir presentert for ordet asylbarn, er det gjerne asyl vil hører – mer enn barn. Men dette dreier seg først og fremst om barn, og vi vil jobbe for å få fram den vanskelige situasjonen til barna som søker om asyl. Mange av dem har det ikke bra her i Norge, og det kan og må norske myndigheter gjøre noe med.

– Hvilke myter skal avkreftes?

– For eksempel myten om at asylsøkere er «lykkejegere», og at mindreårige asylsøkere 8 redd barna magasinet

Tirill Sjøvoll (24) Stilling: Leder for Redd Barnas nye asylkampanje Utdanning: PRESS-skolen etter videregående Sivilstatus: Kjæreste Hjemsted: Bodø Gjør meg sint: Diskriminering og urettferdighet Gjør meg glad: Når folk jeg ikke hadde ventet det av engasjerer seg for gode saker Sist leste bok: Tror det var Himmelblomsttreets muligheter av Gert Nygårdshaug

som reiser alene er «ankerbarn» for at hele familien skal få opphold. Dette stemmer ikke med virkeligheten, og vi vil gjerne få bukt med disse mytene.

Norge har et godt lovverk som blant annet har inkorporert i seg FNs konvensjon for barnets rettigheter. Problemet er at vi ikke følger lovverket, sier Sjøvoll: Lovverket sier at vi skal ta hensyn til barnets beste, og at barnets beste skal tillegges særlig vekt. Dette ligger fast, også at barn ikke skal diskrimineres. Men myndighetenes handlinger følger ikke lovene, sier Sjøvoll og viser til at barn sendes ut av landet selv om det ikke er til det beste for dem. Det tas såkalte innvandringsregulerende hensyn, det vil si at barn sendes ut for å avskrekke andre fra å komme til Norge for å søke asyl.

Det er lokalt det skjer – Og hva kan folk i lokalmiljøet gjøre?

– Vi ønsker å ta asyldebatten ned på et nivå som folk flest kan forstå. Et av virkemidlene som kan brukes, er å arrangere møtesteder der asylfamilier og familier fra nærmiljøet kan møtes, slik at folk får bli kjent med dem. Håpet er at folks holdninger kan endres: at barna blir synlige heller enn asylsituasjonen deres. Samtidig kan frivillige sette søkelyset på den uheldige praksisen med ikke å ta hensyn til barnets beste i en del asylsaker, og presse politikerne til å ta lovverket på alvor.

Redd Barna skal imidlertid ikke jobbe for at alle barn som søker asyl i Norge skal få bli, understreker Tirill Sjøvoll.

– Det er ikke sikkert at det er best for alle barn å bli værende i Norge. Men alle skal få en god behandling på asylsaken sin, og så lenge de er her skal de ha det bra. Vi kan gjøre mye for å gi dem en god hverdag, på lik linje med andre barn her til lands.

PÅ SCENEKANTEN: Instruktør Gro Lystad og Redd Barna-frivillige Ida Berg Slang rammer inn fire ivrige amatørskuespillere og asylsøkere: Kambari, Razi, Haddi og Timiri.

Den lange ventetiden Ungdommer fra asylmottaket i Hobøl jobber i vår med en teateroppsetning bygget på egne liv. Komikeren og forfatteren Are Kalvø kom til Redd Barna med ideen om en slik forestilling. Teateret handler mye om venting.

TEKST: KRISTIN SOMMERSETH FOTO : NEVRUZ EBRU AKSU

Vi er på teaterøvelse i Hobøl, i en sal som ligger like ved mottaket. Det er til sammen åtte ungdommer mellom 16 og 19 år som er med å lage forestillingen. I dag kommer bare fire av dem.

Men de fire andre gleder seg, for i dag får de høre åpningsscenen som Are Kalvø har skrevet, basert på det de har fortalt.

Egne opplevelser Stykket begynner med at en av ungdommene kommer inn på scenen og forteller en historie på sitt eget språk. Publikum skjønner ingenting. Så sier en stemme over høyttaleren: «Forestillingen begynner om ett minutt, eller om to timer, eller i morgen.» Ungdommene ler.

Det er slik de opplever tiden i Norge; at de venter på et svar som de aldri vet når de får. De venter på skole, arbeidstillatelse eller noe så enkelt som en bankkonto.

– Jeg har arbeidstillatelse, men jeg får ikke bankkonto så lenge jeg ikke har norsk personnummer. Jeg kunne begynt å jobbe, men så lenge jeg ikke har en konto å få lønnen inn på, får jeg ikke lov. Om tre måneder går min arbeidstillatelse ut, sier Kambari.

Engasjerte medspillere Instruktør Gro Lystad rister oppgitt på hodet.

Hun er en erfaren instruktør, og jobber også med teateroppsetninger med asylungdommer

som er bosatt i Asker. Hun bruker både engelsk og norsk i arbeidet.

I tillegg til Are Kalvø, er Maria Amelie engasjert i teaterarbeidet. Hun er med på noen øvelser som frivillig for Redd Barna, og har også vært med på å inspirere ungdommene til å skrive dagbok. Maria Amelie ble kjent i Norge da hun skrev boken «Ulovlig norsk», som er bygget på hennes egne dagboknotater. Nå vil hun bruke sine erfaringer til å hjelpe andre ungdommer med å få frem sin stemme.

Are Kalvø kom med ideen om teater med asylungdommer allerede våren 2010. Våren 2011 begynte Redd Barna samarbeidet med Hobøl. Premieren er 20. mai, og stedet er teatersalen i BUL, Bondeungdomslaget i Oslo.

– Vi vil få fram det ungdommene ønsker å fortelle. Ungdommene skal også bestemme hvem det er viktig å invitere til premieren.

Dette er en mulighet for dem til å nå ut, sier Grete Vandvik, rådgiver i Redd Barnas Norgesprogram på barns rett til å bli hørt.

Forestillingen blir en del av Redd Barnas kampanje for asylbarn, som starter i mai. redd barna magasinet 9

858

redd barna

Siden sist

enslige mindreårige søkte asyl i 2011

Fire om det å bo på asylmottak: Kambari

Foto: Nevruz Ebru Aksu

Har vært i Norge i ett år og fem måneder.

Jeg har en alder som UDI har gitt meg, og en alder som Gud har gitt meg. Det er forferdelig å bo på mottak. Det er bedre å dø enn å bo her. Jeg får ingen venner utenom mottaket, de sier bare «ha det bra» når de hører hvor jeg bor. Det er som om klokken har stoppet. Du ser det samme hver dag. Jeg får ikke hjelp av advokaten de har gitt meg. Teater er den beste måten å gi beskjed til myndighetene på. Det er en vei hvor jeg får uttrykt meg. Å bo i Norge er som å være i himmelen, men å bo på mottak er et helvete.

Nytt samarbeid med Nycomed

RAZi

Har vært i Norge i tre og et halvt år.

Det er så kjedelig på mottaket, jeg får ikke gå på skolen siden jeg er over 18 år. Det er dumt at UDI ikke lar meg gå på skolen.

UDI burde gi oss lov til å jobbe i alle fall. Da jeg kom hit var jeg under 18. Jeg vil bli lege og hjelpe mennesker. Men hvordan skal jeg få til det, når jeg ikke får gå på skolen? Jeg er bare hjemme.

Vi vet ikke hva som skjer, så vi må bare vente. Men det er bedre her enn hjemme. Det hjelper å være med på teater, og at noe skjer. Folk blir syke av å ikke kunne gjøre noe. Mange er på mottak i flere år, og blir syke i hodet. Da får de kanskje hjelp, for da er de for dårlige til at de kan sendes ut. Myndighetene burde la oss få gjøre noe, gå på skole eller jobbe.

Timiri

Har vært i Norge i to år og fire måneder, og bodd på seks mottak.

På mottaket er det ingen aktiviteter, og jeg får ikke hjelp av personalet. Jeg skjønner ikke hvorfor de ikke snakker med meg når jeg trenger det. På mottaket er det bare personalet som bestemmer, vi som bor der kan ikke gjøre noe som helst. Jeg liker å trene og å gå turer. Teater er veldig bra, jeg liker det veldig godt. Det er vanskelig å vente så lenge. Jeg får ikke sove, jeg bare tenker hele tiden.

Haddi

Har vært i Norge i tre og et halvt år.

Storesøsteren er også med på teateret.

Det er kjedelig å bo på mottak. Vi er to familier som deler ett bad og ett kjøkken. Mamma, søstrene mine og jeg deler ett rom. Alle dager er like. Det som hjelper, er at jeg får gå på videregående skole. Jeg trives der. Og det er morsomt å drive med teater. Jeg kom hit fordi jeg ville finne fred. Men jeg gruer meg til å bli 18, for da må jeg slutte på skolen. Andre ungdommer gleder seg til 18-årsdagen, men jeg bare gruer meg. Jeg vil be norske myndigheter om å tenke på det, at vi som bor på mottak ikke gleder oss til å bli voksne.

10 redd barna magasinet

La noen som virkelig trenger det arve deg Kontakt oss på telefon 22 99 09 00 for informasjon og gratis juridisk hjelp.

Du kan også lese mer på www.reddbarna.no/testamentarisk.

Foto: Mai Simonsen/ Redd Barna

Redd Barna har inngått et nytt samarbeid med Nycomed som skal bidra til penger til Redd Barnas arbeid for barns rettigheter. Ved å kjøpe Nycodent Fluorix vil du i tillegg til å sørge for at ditt barn har god tannhelse, nå også bidra til Redd Barnas viktige arbeid for barn. Nycomed har støttet Redd Barna siden 2001, men har i år valgt å utvide sitt samarbeid.

GJEVT MØTE: Redd Barna er sterkt engasjert i Fredsprisen gjennom sin Fredsprisfest.

I desember møtte blant andre Martin Wahl og Tove R. Wang prisvinner Ellen Johnson Sirleaf.

Nominert til Fredsprisen Redd Barna er nominert til Nobels Fredspris sammen med Unicef og den indiske organisasjonen Conserned for working children (CWC). Det er Høyrepolitikerne Linda H. Helleland og André Oktay Dahl som sammen med Gunn Karin Gjul (Arbeiderpartiet, leder i Stortingets familiekomite) har nominert de tre barneorganisasjonene. Redd Barna arrangerer også hvert år en fredsprisfest, hvor norske barn hyller fredsprisvinnerne. Barna får også møte vinnerne.

Gull til Redd Barna-magasinet Redd Barna-magasinet er tildelt prisen for «Årets beste reportasje 2011» for en reportasje fra Irak som stod i nr 2 i 2011. Prisen blir utdelt av PIN – Publiseringsbyråene i Norge – og kåres blant innsendte enkeltartikler der både tekst og bilder vurderes som en helhet. Redd Barna-magasinets reportasje kom til finalen sammen med magasinene til Den Norske Turistforening, Forsvaret, Politiet og OBOS.

GULL Årest beste reportasje

«Iraks glemte barn» Magasin

Redd Barna Magasinet Oppdragsgiver

Redd Barna Byrå

Teft Design

GULLPIN

BI-studentene til aksjon For femte året på rad har BI-studentene hatt innsamlingsaksjon for Redd Barna.

Studentene samler i år inn penger til to skoler i Nicaragua, og målet er 500 000 kroner.

– Vi vet selv hvor viktig utdannelse er.

Jo mer vi får inn - jo flere barn får gå på skole, sier de ivrige aksjonslederne, Marianne Hauto og Linn Martine Sjåstad. Gå inn på www.innsamling. reddbarna.no/ og sjekk om BI-studentene nådde målet. redd barna magasinet 11

2 600 000

MATkrisen

Rapport setter søkelys på skjult krise:

Hvert fjerde barn sulter For hvert fjerde barn i verden, er livet ødelagt før det får begynt. Redd Barnas nye rapport «Et liv uten sult», retter søkelyset på en global, skjult sultkrise som fører til at millioner av barn dør årlig, og enda flere rammes av veksthemming.

TEKST: Kim Terje Loraas og Kristin Sommerseth foto : Jan Grarup/Noor Images for Redd Barna

12 redd barna magasinet

barn dør av matmangel hvert år

Redd Barna lanserte nylig en internasjonal rapport som belyser hvordan underernæring tar livet av 2,6 millioner barn hvert år. Men underernæring oppgis aldri på noen dødsattest og får sjelden verdens oppmerksomhet.

Sult- og ernæringskrisen som rammer millioner av barn er ikke ny. Men kampen mot underernæring har gått sørgelig langsomt de siste 20 årene. Nå setter en kombinasjon av globale trender (klimaendringer, svingende matpriser, økonomisk usikkerhet og demografiske endringer) den framtidige bekjempelsen av underernæring i fare, ifølge Redd Barnas rapport.

Uopprettelig skade – Vi må handle nå for å hindre at krisen forverres og at flere barn blir ofre for underernæring, sier Tove R. Wang, Redd Barnas generalsekretær. Hun viser til FNs tusenårsmål som skal oppfylles innen 2015, der seks av de åtte målene er avhengig av at verden løser ernæringskrisen.

– To-årsalderen er en ernæringsmessig milepæl for barn. Underernæring begrenser barns liv ved å stoppe den normale utviklingen av kropp og hjerne. For å nå tusenårsmålene må vi få verdens ledere til å handle nå, ellers vil en halv milliard nye barn rammes de neste 15 årene, sier Wang.

Selv for barna som overlever, forårsaker underernæring over lang tid ødeleggende og uopprettelig skade. Mangel på næringsrik mat i kombinasjon med infeksjoner og sykdom gjør at kropp og hjerne ikke utvikles ordentlig.

Minst 170 millioner barn er rammet av veksthemming. I kampen mot barnedødelighet har underernæring fått for liten oppmerksomhet.

Rammer barna Familier i mange utviklingsland sliter med å gi barna nok mat. En spørreundersøkelse som Redd Barna har utført viser at halvparten av familiene i utviklingsland må kutte ned på maten. I en tredjedel av familiene klager barna på at de ikke får nok å spise.

Familier i India, Nigeria, Pakistan, Peru og Bangladesh – de fem landene der mer enn halvparten av verdens underernærte barn bor – har deltatt i en spørreundersøkelse om hverdagskostholdet. De siste årene har en rekke globale kriser gitt skyhøye matpriser, også i fattige land, og familienes mulighet til å gi barna tilstrekkelig og riktig næring er under sterkt press. I hver sjette familie i undersøkelsen hadde foreldrene bedt barna bli hjemme fra skolen for å bidra til familiens inntekter.

Viktig rolle Samtidig med at Redd Barnas rapport ble lansert internasjonalt, presenterte den norske regjeringen en stortingsmelding om global helse.

– Redd Barna er svært glade for at regjeringen i stortingsmeldingen sier at ernæring skal ses i sammenheng med helse, og at dette skal prioriteres. Vi inviterer regjeringen til en dialog om hvordan vi kan investere i barns ernæring for barnas skyld og for fremtidens skyld, sier Redd Barnas generalsekretær.

Redd Barna oppfordrer norske myndigheter til å: n Engasjere seg sterkt for barns rett til ernæring fram mot FNs internasjonale konferanse om ernæring som finner sted i Roma neste år. n Styrke og utvide arbeidet om barns ernæring og flere helsearbeidere i de land Norge samarbeider med og hvor svært mange barn er kritisk underernært. Dette gjelder særlig India, Nigeria og Tanzania.

48 % av barna i India er veksthemmede.

Nigeria forventes å ha 1,6 millioner flere veksthemmede barn i 2020 enn i dag. Innen 2020 forventes Tanzania å ha 450 000 flere veksthemmede barn.

Redd Barna oppfordrer verdenssamfunnet til å: n Synliggjøre krisen ved å registrere underernæring som dødsårsak. n S atse mer på ernæringstiltak. n Utdanne flere helsearbeidere. n B edre «sikkerhetsnettet» for sårbare grupper barn. n Gi økt støtte til småbønder.

Sammendraget av rapporten finner du på www.reddbarna.no/allesomen

redd barna magasinet 13

MATkrisen

Da jeg bar henne hit hadde jeg mistet alt håp om at hun skulle overleve. Jeg var redd. Den ujevne pusten hennes fikk meg til å tro at hun kunne komme til å dø. farida , k adijas mor

Lille Kadija er ett av mange akutt underernærte barn i Niger som er reddet av Redd Barna.

Halvparten av alle barn i Niger er underernærte, og fjorårets tørke setter millioner av liv i fare.

TEKST: Kari Magnussen foto : Redd Barna/Lucia Zoro

Ett år gamle Kadija var veldig syk da hun kom til klinikken. Moren er overlykkelig over å se at datteren igjen vil spise og leke.

Halvparten av barna i Niger er underernærte, og den siste av flere tørkeperioder setter svært mange barn i fare.

Ble syk – Da jeg bar henne hit hadde jeg mistet alt håp om at hun skulle overleve. Jeg var redd.

Den ujevne pusten hennes fikk meg til å tro at hun kunne komme til å dø.

Det forteller Farida om den dagen hun tok med seg datteren Kadija fra hjemmet deres i Niger, og over grensa til nabolandet Nigeria noen kilometer unna, i håp om å redde ettåringen. Hun husker fredagen noen måneder i forveien, da Kadija fikk feber og etter hvert diaré. Slik holdt det på i tre uker, og innimellom ble hun litt bedre. Men hun nektet å spise, og orket ikke å leke.

– Hun gikk fra å være veldig leken til å bli et barn som gråt, kastet opp og holdt seg for 14 redd barna magasinet

seg selv. Det var en stor forskjell fra før. Jeg orket ikke å gjøre noen ting til slutt, og lot alt husarbeid ligge. Jeg turte ikke å snu ryggen til henne i tilfelle hun skulle få et tilbakefall, sier Farida. Hun var redd for at hun nok en gang skulle oppleve å miste et barn.

Redd Barna advarer Farida vet hvor smertefullt det er når et barn dør.

– Det skjedde veldig fort. Hun ble plutselig syk den ene dagen og døde allerede neste dag. Jeg følte et enormt tap, verden gikk i svart for meg. Denne regnsesongen er det tre år siden hun døde. Hun ble 16 måneder gammel. Da Kadija ble syk var det som om fortiden kom tilbake, og jeg fryktet at jeg ville miste henne også, forteller Farida.

De kommer fra et område som er veldig tørt og varmt; med rundt 45 grader utenom regnsesongen. Svært mange barn er underernærte her. Nesten 17 prosent av barn mellom seks måneder og fem år er akutt underernærte. Niger har vært gjennom flere sesonger der regnet har uteblitt og folk har mistet avlingene sine. I fjor skjedde det igjen, og Redd Barna advarer mot at en sen reaksjon fra verdenssamfunnet kan bli livsfarlig for millioner av mennesker.

Redd Barna skalerer opp innsatsen inne i Niger for å hjelpe familier med penger, støtte til jordbruk og husdyr for at de skal klare seg gjennom en tøff periode.

Vi støtter også helseklinikker som sørger for gratis helsetilbud til hundretusener av barn, både i Niger og like over grensa i Nigeria. Det var hit Farida tok med seg datteren da hun ble alvorlig syk. Barn som er underernærte får et lavere immunforsvar og er derfor sårbare for sykdommer.

Halvparten underernært – Vi var et annet sted for å få behandling tre ganger, og så ble jeg henvist hit til klinikken.

Da de så Kadija ble hun lagt inn med en gang.

Sakte, men sikkert har jeg sett forandringen.

Det er en lang prosess å komme seg etter sykdom, og jeg er overlykkelig over å se at hun blir stadig bedre, sier Farida.

– Nå kan jeg leke med henne igjen, og hun leker med andre barn. Hun gråter ikke lenger, og strekker seg til og med etter maten. Jeg håper at hun fortsetter å være frisk og sunn, og at jeg en dag kan bære hennes barn slik jeg bærer henne nå, sier en lykkelig mamma.

Stor fattigdom Redd Barna samarbeider med myndighetene i landet og FN om helsetilbudet til underernærte barn som trenger medisinsk behandling. Årsaken til undernæringen i området er knyttet til fattigdom, og kulturelle forhold og praksis bidrar også til å forverre forholdene.

Våre team jobber med lokale frivillige, som igjen informerer mødre og samfunnet for øvrig om hvordan de best kan ta seg av barna – for eksempel ved å oppfordre til at mødre ammer babyene sine.

ernæringskrisen:

n E tt av fire barn i verden – minst 170 millioner barn – rammes av veksthemming som følge av underernæring. I utviklingsland er tallet ett av tre. n Underernæring er underliggende årsak til mer enn en tredel av alle barnedødsfall - det vil si 2,6 millioner hvert år. n Selv barn som overlever, preger underernæring et barn resten av livet. n I 2015 skal tusenårsmålene mot fattigdom være nådd. Samtidig har kampen mot sult nærmest stått stille det siste tiåret.

REDDET: – Kadija gråter ikke lenger, og strekker seg til og med etter maten. Jeg håper at hun fortsetter å være frisk og sunn, sier Farida. Kadija ble reddet på en Redd Barna-støttet klinikk.

foto: elin toft/redd barna

mexico

tegn på drap: I gate etter gate ser vi sko som er hengt opp i strømledningene etter skolissene – de signaliserer vanligvis at her ble et menneske drept. I denne gaten var det 18 skopar.

Narkokrig på livet løs En av verdens blodigste konflikter pågår i Mexico. 50 000 er drept på fem år – av dem var minst 4000 barn og tenåringer. Har du barn her, er det ett ord som står i hodet på deg: sikkerhet.

TEKST: elin toft foto : luca kleve-ruud

MEXICO: Maria Isabel Avila (33) har flyttet fra det sørlige Mexico og deler et fattigslig skur av et hjem med tre barn og barnas bestemor. Mannen hennes er i fengsel.

Hun står ute på gårdsplassen og vasker opp når vi kommer på besøk, for huset har verken innlagt vann eller strøm.

Nabolaget er et av de farligste i Tijuana – en av verdens farligste byer – på grensen til USA. I gate etter gate ser vi sko som er hengt 16 redd barna magasinet

opp i strømledningene etter skolissene – de signaliserer vanligvis at her ble et menneske drept. I én av gatene, ikke langt fra skolen, teller vi 18 slike uhyggelige skopar.

– Barnas trygghet er det viktigste for meg.

Jeg må tenke sikkerhet hele tiden, sier Maria.

Familien bor rett ved skolen. Ved porten foregår det salg av narkotika. Maria følger ofte barna til og fra skolen, selv om det bare er knapt 100 meter å gå.

– Jeg er redd for at barna mine skal bli sugd inn i kriminelle gjenger, sukker hun mens hun viser oss inn i huset som er bygd av planker, blikk og plast – mest det siste, sier Maria.

Hun lever i en skrustikke av frykt.

– Jeg håper at barna ikke blir tilbudt mye penger for å gjøre tjenester for gjengene. Da er det vanskelig å si nei, for vi har lite å klare oss med.

FATTIGDOM: Bestemor Maria del Rosario Avila Armenta (55), mamma Maria Isabel Romero Avila (32) med barna Kevin (9) og Kathia Denisse (8) på fanget bor i en fattig bydel utenfor Tijuana.

Her er vold og trusler fra narkolangere et stort problem. redd barna magasinet 17

mexico

FANGET: Det begynte med at Victor fikk fine ting av de store gutta i gata. Før han visste ordet av det, var 10-åringen en del av en kriminell gjeng. Redd Barna prøver å hjelpe ham ut av den fryktelige fellen som han er fanget i.

Jeg var så redd at jeg gråt.

Heldigvis måtte jeg ikke skyte. victor (10 ) om sit t første bilr an, hvor han fikk en pistol i hånda og beskjed om å sk y te hvis noe gikk galt.

René Gonzaléz Geraldo, rektor.

Rosa Razo, Redd Barna Mexico.

Redd Barna Mexico n Over 230 000 barn og unge er omfattet av Redd Barnas programmer. n 3 00 er ansatte; de aller fleste arbeider ute i felt ved 22 lokalkontor i 16 distrikt. nA rbeidet er fokusert på barn som bor i de fattigste og mest marginaliserte områdene. nR edd barna Mexico arbeider særlig med beskyttelse mot og forebygging av vold. nR edd Barna Mexico påvirker myndigheter sentralt og lokalt til å ivareta og forsvare barns rettigheter på alle nivåer i samfunnet.

mexico Areal: 1 964 375 km2 Innbyggertall: 115 millioner Hovedstad: Mexico City, verdens tredje største by BNP per innbygger: 15 100 dollar Fattigdom: 47% av befolkningen lever under fattigdomsgrensen Fordeling: Mexico er et av landene i verden med størst forskjell på fattig og rik Utdanning: 98% av barna har grunnskole av vekslende kvalitet Kilde: CIA World Factbook

18 redd barna magasinet

På en skole i en annen del av Tijuana møter vi Victor; et nydelig barn – bare 10 år gammel – med lange øyevipper og myk barnehud.

Han sukker tungt. En liten hånd hviler i fanget til Redd Barnas feltarbeider Ana. Det var hun som oppdaget at gutten var tilknyttet en kriminell bande.

På denne skolen har Redd Barna jobbet i flere år for å gi elevene et alternativ til den voldelige hverdagen som omgir dem på alle kanter.

Redd Barnas feltarbeider er vant til mye, men sjokkeres av at et så lite barn som Victor er innlemmet i en bande.

Det begynte med at Victor fikk fine ting av de store gutta i gata. En mobil, penger, et flott par joggesko. Det var både spennende og trygt å være sammen med dem, synes Victor. 20–25 arbeidsledige unge menn på over 20 år som hersket i gata, og Victor og storebroren på 13 år som løpegutter.

– Som regel henger vi ute om kveldene og prater. Noen ganger lager vi graffiti på hus.

Og så tar vi ting.

– Hvordan da?

Victor vrir seg på stolen. Han ser først ned, så skotter han bort på Ana. – Mobiler, penger, gull, smykker, lommebøker.

Vitne til mord Når Victor først kommer på glid, virker han lettet over å fortelle. Han forteller om hvordan gjengen stopper biler som de så raner.

De truer med å drepe sjåføren, presser ham ut av bilen, truer med kniv og skytevåpen og kjører bort.

Selv har Victor vært med på bilran én gang. Plutselig fikk han en pistol i hånda og beskjed om å skyte hvis noe gikk galt.

– Jeg var så redd at jeg gråt, innrømmer Victor. – Heldigvis måtte jeg ikke skyte.

Ranet som Victor var med på, var en test.

Neste test var å være vitne til et drap. En som ikke hadde betalt gjelda si til gjengen ble regelrett henrettet.

Victors øynene blir blanke når han beskriver det: – Det var fryktelig.

Fattigdom den største utfordringen René Gonzaléz Geraldo er rektor ved den lokale folkeskolen Ana María Gabriela Herrera Vázquez, og har ansvar for 540 elever. Han er ikke i tvil om at fattigdom er den største utfordringen for barna i denne delen av Mexico.

– Mange barn her mangler det meste, selv mat. 40 prosent av barna som vokser opp i dette området er underernært, og mange går sultne. Skolen gir dem mat, og det hjelper dem med å overleve, sier han, og legger til at mangel på muligheter kanskje er det verste, fordi det tar fra barna og de unge håpet om å kunne skape seg en verdig og god framtid.

Landet er hardt rammet av den økonomiske krisen, og den voldelige konflikten gjør vondt verre. Når barn vokser opp i et miljø som er preget av hard kriminalitet som drap, kidnapping, ran og lokalt narkosalg, skal det godt gjøres at de ikke blir absorbert inn i det.

Det er vondt å se at elever glir inn i kriminalitet, sier rektoren.

Narkokrigen gjør hverdagen utrygg – Vold er blitt en vane for mange barn i Mexico. Slik skulle det ikke være; barna fortjener så mye bedre, sier Redd Barnas medarbeider Rosa Razo. Hun jobber med beskyttelse av barn i Tijuana.

Mens vi kjører i retning av Altiplano, en stor og fattig bydel øst i Tijuana, forteller den erfarne Redd Barna-medarbeideren at narkogjengene dumper dem de dreper langs denne veien, og at det om morgenen kan ligge lik i veikanten. Politiet er fraværende – de våger seg rett og slett ikke inn i denne delen av byen.

Det er bare 30 år siden småbyen begynte å ese ut og ble en millionby, med en voldsom tilstrømning av immigranter både fra andre deler av landet, og fra andre mellomamerikanske land. De ble tiltrukket av de økonomiske mulighetene, ikke minst knyttet til smuglingen av narkotika og mennesker fra sør til nord, og våpen fra USA til Mexico.

Mange som drømte om USA, har strandet i Tijuana og de andre grensebyene. Samtidig kom turister fra USA til Tijuana på jakt etter flotte strender og billig dop. redd barna magasinet 19

Forherligelse av vold – Barn har større sjanser for å bli involvert i vold og kriminalitet her enn i andre, mer stabile samfunn. De unge mangler identitet, samtidig som fattigdommen er stor. Unge blir tidlig involvert i narkohandelen, som også er et stort problem innad i byen. Vi har misbrukere ned i 12–13-års alderen. Frafallet fra skolen er alarmerende høyt, forteller Rosa.

– Hvordan opplever barna volden?

– På mange ulike måter. De blir direkte berørt som ofre for kriminelle gjenger. Barn kommer i skuddlinjen mellom rivaliserende

bander, eller mellom hæren og bandene. Den voldelige kulturen smitter ofte også over på familielivet. En del barn blir utsatt for mye vold hjemme; de blir slått og seksuelt misbrukt av mennesker som står dem nær, sier Rosa, og legger til at sorg og savn også gjør noe med barn: – Noen barn mister venner eller familie i narkokrigen. Andre ser døde mennesker, eller blir vitne til drap. Akkurat nå er det en forherligelse av vold i musikk og på film og Internett. Narkolangerne er «på moten» og blir glorifisert.

mexico

4 000

barn er de siste fem årene drept i narkokrigen i Mexico

fakta om volden

Det nytter Redd Barna har de senere årene jobbet svært aktivt på flere skoler i hardt belastede områder i Tijuana. Medarbeiderne jobber med de øverste klassetrinnene, særlig med å finne fram til barn i en vanskelig livssituasjon, og med å finne måter å hjelpe og styrke barna på.

Maria Isabel Avilas eldste datter, Kenya (14), har hatt stor glede av aktivitetene, forteller Maria, som ikke kan få rost Redd Barnas feltarbeidere nok.

– De er kjempefine, og barna mine elsker dem! De gir barna det som skolen ikke har kapasitet til å gi dem, og er utrolig tålmodige og gode med barna. Jeg håper inderlig at Redd Barna vil være på skolen så lenge barna mine er der, sier Maria. Hun forteller at Kenya, som denne dagen er på en skoleutflukt, har fått oppfølging både individuelt og i gruppe av Redd Barnas ansatte.

Rektor René Gonzaléz Geraldo er også lykkelig over Redd Barnas tilstedeværelse.

– Vi er veldig glade for det arbeidet Redd Barna gjør – det gir oss nytt håp! Foreldre rapporterer at barna forandrer seg og blir gladere og tryggere når Redd Barna kommer inn i klassene, særlig de mest sårbare barna. Det er også fint at Redd Barna lærer barn om verdier og etisk tenkning. Dette er svært viktig i et område som er så hardt rammet av kriminalitet, sier rektor. Han viser til at de faglige resultatene på skolen tross alt er gode sammenlignet med andre skoler.

– Sammen med Redd Barna har vi fått dette til, sier han.

Fanget i fella Ringvirkningene av narkokrigen i Mexico er ufattelig store, og for lille Victor på 10 år er det lite ved livet hans som er fylt med det som det burde være rikelig av, nemlig trygghet.

Han er i stedet regnet som et medlem av den kriminelle gjengen, med den lojaliteten som kreves. Dette setter livet hans i stor fare.

Gjengene dreper dem som prøver å forlate dem, ofte familiene deres også.

Victor er fanget i en fryktelig felle. Men han har ubegrenset tillit til Redd Barnas feltarbeider Ana, som arbeider for å finne en løsning på problemet. Dette er både krevende og farlig, også for Ana. De kriminelle gjengene som kontrollerer de fattige bydelene i Tijuana har nulltoleranse overfor de som måtte komme i veien for dem.

– Ikke vær redd, vi skal finne en vei ut, sier feltarbeideren og stryker Victors kinn. Så går han ut døra: en liten gutt i en skitten skoleuniform og med splitter nye joggesko.

(Både Viktor og Ana, Redd Barnas feltarbeider, er anonymisert av sikkerhetsmessige grunner) 22 redd barna magasinet

n 20 av de 21 voldeligste landene i verden ligger nå i Sør- og Mellom-Amerika. n De siste fem årene har mellom 50 og 60 000 blitt drept i Mexico; det er flere enn i Irak og Afghanistan. n Stadig flere og yngre barn blir rekruttert til narkotikagjengene. n Minst en halv million mennesker fra Mexico, Guatemala og landene lenger sør i Mellomog Sør-Amerika krysser grensen mellom USA og Mexico illegalt hvert år. Mange flere prøver, men blir tatt av grensepolitiet. n Immigrantene er helt prisgitt grenselosene, såkalte coyoter (prærieulver). Mange blir utsatt for grusom behandling i form av fysiske og psykiske overgrep, voldtekt eller at de blir forlatt i villmarken. n B arn under 14 år blir stadig oftere brukt i smuglingen av narkotika og mennesker fordi de som mindreårige ikke kan arresteres og fengsles. n I grensebyer som Tijuana bor og tigger tusenvis av barn på gata. Noen barn må selge sex for å overleve.

Hvorfor blir barn med i gjenger?

TRUKKET INN: Kathia(8) og Romero (9) er allerede i en alder der de begynner å bli interessante for voldelige og kriminelle gjenger.

Stadig yngre barn blir trukket inn i kriminell virksomhet i Mexico. Den samme utviklingen foregår i flere land i Mellom-Amerika, som nå er et av verdens voldeligste områder.

Elin Ranum, Programkoordinator for Mellom-Amerika i Utviklingsfondet: – Gjengproblematikken i Mellom Amerika er først og fremst et sosialt problem. MellomAmerika er preget av store sosio-økonomiske forskjeller, og særlig unge i fattige nabolag opplever sosial ekskludering og marginalisering. For mange barn og unge er ikke det å bli med i en gjeng et bevisst valg, men et naturlig steg i livet deres. Hovedandelen av barn og unge som går inn i gjenger gjør det på grunn av problematiske familieforhold. Mange har vært utsatt for seksuelle overgrep eller vold i nære relasjoner. De fleste vokser opp i nabolag med nærvær av gjenger, de omgås med gjengmedlemmer fra de er små og mange venner og søsken er medlem av gjengene. I tillegg er det ofte attraktivt å være med i en gjeng fordi det gir deg tilhørighet, status og makt.

– Det er ofte press og tvang fra gjengene.

Unge barn som henger i nærområdene kan bli spurt om å gjøre små tjenester, noen kan vite for mye om gjengen og da må de gå inn for unngå represalier fra gjengene. Barn begynner ofte å utføre enkelte tjenester for gjengene, som vakthold under møter eller i nabolaget, flytting av våpen og så videre. Mye tyder på at stadig yngre barn går inn i gjenger. Det er viktig å gi barn og ungdom muligheter og tro på at de selv kan være positive aktører i samfunnet. Mange gjengmedlemmer ønsker å gjøre noe annet med livene sine, men føler at samfunnet ikke gir dem muligheter. redd barna magasinet 23

mexico

Barna lever tøffe liv med vold til hverdags. Det Redd Barna gjør, er å vise dem de gode sidene ved livet.

Vi gir videre positive holdninger og formidler kjærlighet og varme. Det gjør underverker med barna! nathalie soriar (27 ) er kunstpedagog og jobber for redd barna i mexico

foto: elin toft/redd barna

– Fem, roper Nathalie.

Noen sekunder er det kaos i skolegården.

Så finner barna sammen i grupper på fem.

Like etterpå klemmer de seg til hverandre igjen, denne gangen tre og tre, og så i grupper på åtte. De står stille en stund og nyter varmen, kontakten og tryggheten i hverandre; barna som vokser opp i et av de mest voldelige distriktene i et av verdens mest voldelige land.

– Dette får fram de gode følelsene, slår 27 år gamle Nathalie Soriar fornøyd fast. De siste tre årene har den lokalt baserte kunstpedagogen jobbet for Redd Barna i en av de mest belastede bydelene i Tijuana. Flere ganger i uka besøker hun klasser i den lokale skolen Tijuana Tzu Chi. – Barna lever tøffe liv med vold til hverdags. Det Redd Barna gjør, er å vise dem de gode sidene ved livet. Vi gir videre positive holdninger og formidler kjærlighet og varme. Det gjør underverker med barna!

POSITIV: Nathalie Soriar er en av mange Redd Barna-medarbeidere som beskytter barn mot volden i de mest voldsutsatte distriktene i Mexico. Hun ser store og positive endringer hos barna som hun jobber med.

24 redd barna magasinet

Gode trøstere Tilbake i klasserommet får barna malesaker og går i gang med å illustrere sin favoritt blant FNs barnerettigheter. Nathalie bruker en metode som er utarbeidet av Redd Barna Mexico, basert på ulike kunstuttrykk som bildekunst, teater og musikk. Gjennom disse kunstartene får barna mulighet til å uttrykke seg på måter som vi vanligvis ikke finner i et klasserom. Redd Barna bruker metoden i mange områder i Mexico, særlig i de mest voldsutsatte områdene i landet. Alle lokale team er trent i å bruke metoden, og hvert team har en spesialutdannet leder som sørger for at alle medarbeidere får støtte og oppdatering i relevante teknikker.

Gjennom kunsten får barna hjelp til å utforske og bli kjent med rettighetene sine, og oppmuntrer dem til å se litt nøyere på sitt eget liv sett fra dette perspektivet.

– Dermed kommer det av og til fram triste historier. Da må vi være gode trøstere og veiledere, sier Nathalie mykt og legger hånden forsiktig på skulderen til en av jentene.

Feltarbeiderne ser seg ikke som lærere, men som promotører av FNs barnerettigheter. De lærer barna å samarbeide uten vold, og til å respektere andre.

– Vi engasjerer oss 100 prosent i barna, og tar dem med inn i både lek og læring, sier Nathalie mens hun deler ut materiell som skal brukes til maling. Guttene er like ivrige som jentene, og gyver løs på oppgaven på en ganske fysisk måte. De legger inn i kunsten det de lever hver dag, på godt og vondt, så malingen skvetter rundt dem.

TRØSTER OG LÆRER: Nathalie og kollegaene hennes bruker kunst og lek i arbeidet med å påvirke barna i positiv retning. Barna legger inn i kunsten det de opplever av vold og problemer i hverdagen sin, og Redd Barnas feltarbeidere både underviser og trøster.

Stor positiv endring En av guttegruppene vil gjerne illustrere retten til ikke å bli diskriminert. Dette er en viktig rettighet for guttene, og får fram hva de mener: – Vi er like verdifulle, uansett hvordan vi ser ut, hvor vi bor eller hvilke klær vi har på oss, er de enige om.

Nathalie har sett en stor endring i de tre årene hun har jobbet med klassen.

– Det er en revolusjon i hvordan de samhandler med gruppen sin. Jeg tror måten vi får barna til å åpne seg og vise følelser gjør underverker. Vi viser barna respekt, og de føler seg trygge sammen med oss. Det får dem til å fortelle om hvordan hverdagen er og om saker som plager dem – og de føler seg mindre ensomme.

– Hva betyr FNs barnerettigheter i dette arbeidet?

– Barnerettighetene er et svært viktig verktøy, som får barna til å endre perspektiv på hva som er viktig for dem. Når de tenker gjennom dette endrer de negativ og destruktiv oppførsel, både hjemme og ute. Det kan hjelpe dem til å velge bort vold, og bidra til at barna kan forbedre livene sine, sier den unge idealisten. redd barna magasinet 25

14

mexico

-åringer og yngre barn blir rekruttert til kriminell gjenger

TVUNGET TIL PROSTITUSJON: Mange barn og unge som prøver å komme seg over til USA, strander i grensebyene på meksikansk side. Her blir noen av dem tvunget til å prostituere seg.

Eksperten svarer: Bygger opp selvfølelsen

Solgt til bordell av grenselosen GUATEMALA: Hun ville til USA for å finne et bedre liv. Men før hun nådde grensen, ble hun solgt til et meksikansk bordell. Antonia er ikke mer enn femten år gammel, men har en livserfaring som gjør blikket hennes gammelt. Hun tok sjansen på å reise illegalt til USA, lånte en liten formue, kontaktet en menneskesmugler og la ut på den farlige reisen til USA. Fra Guatemala, gjennom Mexico og til drømmelandet.

Det skulle bli et mareritt.

– Jeg ville jobbe og få et godt liv i USA, et virkelig godt liv. Foreldrene mine visste ikke om planene mine. Men en nabo lånte meg pengene til reisen, og jeg hadde hørt om en coyote (menneskesmugler). Han sa ja til å frakte meg til USA. Vi møter Antonia på et skjermet bosted for jenter i Guatemala City. Internatet blir drevet 26 redd barna magasinet

av den guatemalske organisasjonen «Herberget for barn» som samarbeider tett med Redd Barna. Ønsket er å hjelpe ungdommer, både jenter og gutter, som har vært utsatt for menneskehandel. Og å få politi og politiske myndigheter til å ta problemet på alvor, få på plass et lovverk som beskytter ofrene og å få straffet overgriperne.

Mishandlet Antonia er født i en småby der arbeidsledigheten er skyhøy. Hun kunne kanskje fått arbeid med å jobbe i bakeri eller vaske hus for folk. Men hun ville noe mer. I sommer la de ut på reisen, 25 håpefulle guatemalere anført av en coyote. Etter åtte dager nærmet de seg Mexico City, da noe skjedde.

– Plutselig skjønte jeg at han hadde andre planer med meg: han tok ut meg, en annen jente og to gutter av bussen. Jentene var solgt til et bordell, guttene til slavearbeid, forteller Antonia.

Hun vil ikke fortelle så mye fra bordellet, annet enn at hun var låst inne i et rom der hun ble slått, sparket og mishandlet på utallige måter, og måtte betjene et utall kunder. Etter to måneder med forferdelige overgrep, oppdaget hun en dag at døren ikke var blitt skikkelig låst. Hun klarte å stikke av, og fant fram til en politistasjon. Her fikk hun fortalt hva hun hadde rømt fra.

Vil prøve igjen Etter fire måneder på internatet, der hun har fått ulike typer behandling og terapi, klarer hun å snakke om det hun har opplevd. Hun

Flertallet som blir utsatt for menneskehandel er jenter på mellom 12-17 år, forteller Leonel Dubón ved internatet. Han er en av fire psykologer som jobber med å lege de psykiske skadene til de unge jentene som har søkt tilflukt ved senteret.

– Menneskehandel og illegal immigrasjon er et stort problem i Guatemala, både for vår egen befolkning og for alle som kommer sørfra og som reiser gjennom Guatemala. Men ingen ser på dem som ofre som trenger å få oppreisning. Politiet har bare fire tjenestemenn i hele landet som arbeider med slike saker.

– Hvordan har jentene det etter slike opplevelser som Antonia forteller om?

– De er langt nede når de kommer, og det tar lang tid før de kan snakke om hva de har vært utsatt for. Som regel går det flere måneder før de klarer å sette ord på opplevelsene. Dette er viktig for at de skal kunne bygge opp igjen selvtillit og selvfølelse, forteller Leonel Dubón. Han legger til at senteret også jobber med familiene til jentene, for mange får problemer med å reise hjem igjen.

De blir sett ned på eller regelrett utstøtt fordi de har rømt, har mistet alle pengene eller har vært utsatt for overgrep.

Før vi er sikre på at jentene blir godt mottatt, kan vi ikke sende dem hjem. Vi kan ikke risikere at de blir utstøtt og utsatt for nye overgrep, sier psykologen.

virker sterk, bestemt og sint: Først og fremst på coyoten, som forrådet henne så grovt.

– Jeg stolte på ham. Og så solgte han meg som kveg, sier hun med sammenbitte tenner.

Hun er heller ikke imponert over politiet, som knapt nok avhørte henne før hun ble sendt ut av landet og tilbake til Guatemala. Foreløpig kan hun ikke reise hjem – familien har slått hånden av henne fordi hun dro avgårde uten tillatelse. Men staben på internatet jobber med saken, og tror dette vil løse seg.

Tross sinne og bitterhet, drømmen om velstand og lykke i USA lever fortsatt.

– Jeg skal til USA, men neste gang skal jeg reise på lovlig måte, sier hun og lar et lite smil komme fram.

(Antonia er ikke hennes virkelige navn)

– En humanitær katastrofe De siste fem årene er 4000 barn drept i narkokrigen i Mexico. 3700 barn er blitt foreldreløse og rundt 400 er rekruttert til narkobandene.

Det anerkjente mexicanske tidsskriftet Proceso offentliggjorde i vinter de skremmende drapstallene for de siste fem årene.

Både voksne og barn er fanget i kampen mellom de ulike narkokartellene, og myndighetenes kamp for å nøytralisere dem. I november 2006 satte meksikanske myndigheter i gang en væpnet aksjon for å stoppe den organiserte kriminelle virksomheten, som i særlig grad dreier seg om smugling av mennesker og narkotika over grensen fra Mexico til USA, og våpen fra USA til Mexico. Dette har flere steder i landet betydd noe nær en borgerkrig, og mange meksikanere mener at situasjonen for sivilbefolkningen aldri har vært verre.

«Vi står midt oppi en krig», sier meksikanere flest, som er slitne etter et halvt tiår med ekstrem vold. Mexico var tidligere regnet som et forholdsvis fredelig land.

Unge blir utnyttet Benedicte Bull, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, er en av Norges fremste eksperter på denne regionen. Hun karakteriserer volden som har rammet Mexico og Mellom-Amerika de siste årene som en humanitær katastrofe, og sier dette om hvordan barn blir påvirket av narkokartellene: – Barn og unge fra ressurssvake grupper blir ofte rekruttert til ungdomsgjenger og utnyttet av de kriminelle gruppene til å ta «drittjobber». De blir opplært fra de er unge til å bli drapsmenn og til å gå disse gruppenes ærend. På lokalt plan blir de involvert i utpressing, ran og kriminell aktivitet. Narkotika blir også pushet på lokalbefolkningen – ikke bare eksportert over grensen til USA. Den andre siden av bildet er barna og de unge som er helt tilfeldige ofre for volden:

Benedicte Bull. som kommer i skuddlinjen selv eller som mister familie og venner. Det er mange triste historier, sier Bull.

Klassedelt samfunn Samtidig er Mexico et sterkt klassedelt samfunn med enorm forskjell på fattig og rik. I de rike bydelene for eksempel i Mexico by er man mindre berørt av volden som har rammet landet de siste årene. Det er folk fra fattige kår i områdene som ulike organiserte kriminelle grupper konkurrerer om som er mest utsatt. Siden marginalisering og arbeidsledighet disponerer for å bli rekruttert til organisert kriminalitet, er problemet også forverret av finanskrisen som har rammet Mexico hardt, sier Benedicte Bull.

– Det er et gryende opprør mot volden blant ulike lag av befolkningen i Mexico, noe som vi ser blant annet i demonstrasjoner og initiativer på lokalt nivå. I tillegg har det vært store protestmarsjer sentralt på initiativ av Javier Sicilia. Dette gir håp, trass den vanskelige situasjonen, sier Benedicte Bull.

Les mer : www.hvorhenderdet.nupi.no www.landsider.no

redd barna magasinet 27

mexico Vi spurte fem barn i mexico:

Hvordan kan volden stoppes?

Louis Daniel (15)

Diana Matus Arellano (12)

Adriana Torres (16)

Miguel Gonzales Miranda (11)

Iris Carolina Lopéz (12)

Iris Carolina Lopéz (12) går i 6. klasse: Noen burde stoppe korrupsjonen i Mexico. Folk blir rike av å være kongressmenn og politikere. Og de kriminelle får holde på fordi de ikke blir stoppet av politikerne.

Det er de som har makten…

Diana Matus Arellano (12): – Jeg er redd for å bli angrepet av gjenger. Det er mange narkolangere og rusmisbrukere der jeg bor. Jeg tror ikke det er mye som kan gjøres for å stoppe volden. Av og til er det politiet som er problemet, og da er vi hjelpeløse.

Louis Daniel (15) jobber på farens bilverksted: – Dette er et voldelig distrikt – til og med barna slåss hele tiden. For ikke så lenge siden fant jeg og en kamerat en død mann på en søppelplass. Jeg tror ikke at noe kan stoppe volden, eller at det kan bli mindre vold. Vi må bare ikke bli innblandet.

Adriana Torres (16) går på videregående skole: – Vi trenger mer politi i gatene for å øke sikkerheten. Vi trenger også mer gatelys, særlig i parkene i byene. Jeg er redd for å gå ut, særlig på mørke plasser. Nå får jeg ikke lenger lov av foreldrene mine til å gå ut om kvelden.

Miguel Gonzales Miranda (11) hjelper mor på gatekjøkkenet før skoledagen begynner: – Det må komme mer politi som kan passe på i bydelen vår. Jeg stoler litt på politiet, men ikke helt. Av og til hører jeg skudd ved huset vårt, og det gjør meg redd.

Jeg føler meg trygg sammen med familien min og på skolen.

28 redd barna magasinet

redd barna magasinet 29 foto: elin toft/redd barna

Press

3 000

Bli med på sommerleir!

barn har vært direkte involvert i Redd Barnas fredsarbeid

Engasjer deg – bli med på å forandre verden! 9.-14.juli er PRESS sin sommerleir. Det blir kule verksteder, bra innledninger, debatter, konserter og mye annen moro!

– Slipp barna til når freden skal bygges!

Hva #@*!! gjør Norge i krig?

Nå er det på tide at vi sloss sammen som ungdommer for demokrati og rettferdighet. PRESS krever at norske politikere begynner å handle på en måte som er bra for unge i resten av verden. I flere av landene vi har sett revolusjon det siste året har Norge både direkte og indirekte påvirket konflikten. Om vi skal kjempe på ungdommenes side betyr det at vi ikke kan fortsette å låne bort penger til land som bruker dem til å bryte menneskerettigheter og undertrykke folket sitt. Vi må slutte å produsere våpen som brukes i krig. Vi må slutte å kalle det fredsbevarende styrker om de innebefatter bomber. Det er på tide at vi spør: Hva #@*!! gjør Norge i krig?

Hvor viktig ungdoms engasjement er, er blitt synlig under den arabiske våren. Helt siden opprørene startet i Tunisia har ungdom drevet kampene. De har gått i bresjen for å få et land der demokrati og rettferdighet er en selvfølge. De vil ha et samfunn hvor de kan snakke fritt. Det har ført ungdom ut i gatene i fredelige og etterhvert ikke like fredelige demonstrasjoner. Ungdom har tent på seg selv, de har gått fryktløse i mot væpnede sikkerhetsstyrker, de har blitt fengslet og torturert.

Hele tiden har de hatt troen på at det de gjør er til det beste for landet. De har blitt smitta av tanken om demokrati, og de nekter å gi seg før de får nettopp det.

Det er ikke bare ungdommene som sloss for 30 redd barna magasinet

et bedre land som blir skadet når fredelige demonstrasjoner nærmer seg borgerkrig.

Det går ut over alle barna i landet.

Krig og konflikt har aldri vært det beste for barn, selv om det av og til kan virke nødvendig for å vinne kampen for demokrati og rettferdighet. De siste ti årene har to millioner barn blitt drept som følge av væpnet konflikt.

Barn som bor i konfliktområder har dobbelt så stor risiko for å dø før de fyller fem år, enn barn i fredelige utviklingsland. Også barn som ikke selv blir drept eller skadet, kan allikevel oppleve store traumer. Flere blir foreldreløse, bortført eller etterlatt. Familier flykter fra hjemmene sine. Mange sliter med store psykiske skader knyttet til vold, fattigdom eller tap av sine nære.

For oss ungdommer i Norge innebærer ikke slike kamper samme fare som for ungdommene som har drevet den arabiske våren.

Vi kan gå ut i gatene og demonstrere uten å tenke over faren for å bli arrestert. Om vi føler oss dårlig behandla kan vi rope med vår høyeste stemme og faktisk bli hørt. Om vi er uenig i noe kan vi skrive det i avisen uten å se oss bak ryggen i ettertid. Med en slik mulighet kommer også et enormt ansvar til å si ifra.

Både for oss selv og vår hverdag, men ikke minst for ungdommene i resten av verden.

Torunn Wigum Frøseth Leder av PRESS-Redd Barna Ungdom

foto: redd barna – illustrasjon: Solveig Bua Løken

Ungdom kan endre verden. Vi kan lære av de som styrer nå, og finne ut hva vil gjøre annerledes. Vi er uredde og har en enorm tro på at nettopp vi kan skape endring for både oss selv og de rundt oss. Vi har ikke frykt i oss - vi står på krava til vi blir hørt. Vi finner oss ikke i å bli dårlig behandla.

Barn starter aldri krig, likevel blir de rammet fort og hardt. Barn og ungdommer kan aldri stå til ansvar for en konflikt, men det er likevel de som mister barndommen og ungdomstida si.

Vi vet at en verden der barn og unge har det bra, er en verden som er bra for alle. Barn vet selv hva som er best for barn, og de har både vilje og rett til å kjempe for dette.

Det er nettopp dette vi nå ser i den arabiske våren – ungdommer som tar til orde for å skape nasjoner hvor demokrati og rettferdighet er en selvfølge.

I midten av mai samles unge fra tolv krigsherjede land til fredsbygging i Oslo. – Barn og unge vil bidra inn i fredsprosesser, heller enn å bli sett på som ofre, sier rådgiver Kaja Ebbing i Redd Barna.

Foto: Prasanna Ratnayake/Redd Barna

Redd barna ungdom

TEKST: ELIN TOFT

Det er unge fra Nepal, Myanmar, Sri Lanka, Etiopia, Uganda Zimbabwe, Bosnia & Hercegovina, Serbia, Albania, Guatemala, Nicaragua og Colombia – alle land med en konfliktfylt fortid – som setter hverandre stevne i forholdsvis fredfylte Norge i vår.

Gjennom fem dager skal de arbeide sammen i seminarer, der de skal dele med hverandre erfaringer fra blant annet forsoningsarbeid.

Påvirkningsarbeid for fred; både lokalt, nasjonalt og internasjonal, er også i fokus på seminaret.

– Målet er at alle land skal involvere unge i fredsbyggende prosesser. Dette foregår både under og etter at krigen er slutt. Barn og unge er en viktig ressurs fordi de har andre erfaringer og et annet perspektiv enn voksne og det er viktig at de kommer med. Barn og unge har også eierskap til fred og fremtid, og deres deltakelse bidrar til varig fred, sier Kaja Ebbing.

Viktige bidrag Redd Barnas arbeid med å trekke unge inn i fredsprosesser begynte i 2006. Utgangspunktet var fire land som enten var midt oppe i eller nylig hadde opplevd krig og voldelige konflikter. Her jobbet Redd Barna med barn i klubber og grupper, organisasjoner og nettverk – rundt 700 barn var involvert. I dag er dette fredsarbeidet skalert opp til 25 land.

– Har virkelig barn noe å bidra med i kompliserte og farlige prosesser?

– Erfaring viser at unge kan gi reelle og viktige bidrag til fred. Dette kan skje mens væpnete konflikter pågår, men helst etter at konflikter er avsluttet og freden skal bygges, sier seniorrådgiver Annette Giertsen. – Vi er klar over at deltakelse i fredsbygging kan være risikabelt, og beskyttelse av barn og unge står sentralt i alt arbeid vi gjør. Samtidig er deltakelse i fredsbygging ofte langt mindre farlig enn situasjoner som en del av barna ble tvun-

TEGNET FRED: Barn og unge fra Bosnia-Herzegovina, Albania, Serbia, Montenegro, Palestina og Romania deltok for et år siden på en workshop, der de blant annet tegnet fred. get inn i under voldelige konflikter. Seniorrådgiveren har gode eksempler å vise til når vi spør om dette arbeidet har noen nytte.

Trenger FN-resolusjon for unge Giertsen trekker fram Uganda og Nepal som eksempler på god fredsbygging. Her har unge fredsbyggere, familier og lokalsamfunn samarbeidet om å ta imot barn som har vært kidnappet av opprørsgrupper; noen av barna var tvunget til å være barnesoldater. I Nepal har unge bidratt til at tidli-

gere barnesoldater kunne komme tilbake til skolebenken og igjen delta i barneklubbene.

I Uganda har barn gitt innspill til fredsavtalen mellom regjeringen og opprørsgruppen LRA. Giertsen mener at også FN må styrke barns og unges roller i pågående fredsprosesser. FN -resolusjonen om Kvinner, fred og sikkerhet er viktig ved at den understreker kvinners deltakelse i fredsprosesser.

– Vi trenger en lignende resolusjon om barn og unge, sier hun. redd barna magasinet 31

forstyrringsukene Et par sko: Vi er et par sko og tilhører en liten gutt.

Vi er egentlig litt for små for han og derfor er vi blitt veldig slitte og den venstre skoen har et hull på stortåa. Det jeg vil fortelle om hendte en dag vi hadde ute og lekt i parken.

Gutten hadde skrapet seg på stortåa som stakk ut av skoen. Når han kom hjem skulle moren renske såret og sette på plaster. De gikk inn på kjøkkenet, der satt guttens far og spiste suppe. Moren begynte å vaske såret på tåa.

Samtidig sa hun til faren at gutten trengte nye sko for de han hadde var både for små og ødelagte. Da ble guttens far sint og ropte at det kunne moren selv gjøre, han hadde ikke flere penger. Han reiste seg med ett opp fra bordet og kom mot dem. De så at faren var full og da visste de at han ofte ble veldig sint. Moren tok gutten med seg og prøvde å komme ut av kjøkkendøren før faren kunne få tak i dem. Han fikk ikke tak i dem og de greide å komme seg ut av rommet. Han kom etter og sparket etter dem.

Moren ble truffet i ryggen og mistet balansen. Hun falt deretter ned trappa, men klarte å unngå å ta med seg gutten i fallet. Vi sto igjen oppe i trappeoppgangen sammen med faren og så mor falle ned trappa. (Bildet og teksten er hentet fra utstillingen «Hvis klær kunne fortelle»)

Redd Barnas Forstyrringsuker:

Bekymret? Bry deg!

Zoë Øiestad i Redd Barna.

Utstilling I Oslo skal utstillingen «Hvis klær kunne fortelle» vises under Forstyrringsukene. Utstillingen viser klesplagg og sko til barn som har vært utsatt for vold, og forteller historiene bak. Plaggene er samlet inn av terapeutene Øivind Aschjem og Siri Søftestad i nettverket reddesmå. Les mer på www.reddesmå.no

Film Filmen «La stå» forteller om en ungdomsskolelærer som blir bekymret for en av elevene sine, og som griper inn ved å kontakte barnevernet.

Filmen er laget i samarbeid med Redd Barna med støtte fra Extrastiftelsen. «La stå» passer for lærere og ungdommer, og kan åpne opp for gode diskusjoner.

32 redd barna magasinet

Gjør noe hvis du er bekymret for et barn! Bry deg! Dette er budskapet fra Redd Barna i månedsskiftet mai/juni.

Forstyrringsukene kalles aksjonen som Redd Barna drar i gang i slutten av mai. Ved hjelp av engasjerte frivillige og medlemmer skal organisasjonen nok en gang rette søkelyset mot omsorgssvikt, vold og overgrep mot barn i vårt eget land.

– Hvorfor skal vi bry oss om andres barn?

– Tusenvis av barn trenger beskyttelse. De sier ikke ifra selv, så det er viktig at voksne som er urolig for hvordan et barn har det tar ansvar og gjør noe, sier Zoë Øiestad i Redd Barna.

– Og hva skal man gjøre?

– Melde fra til barnevernet, ikke prøve å ordne opp selv. Det er barnevernets oppgave

å undersøke og finne ut hva som skjer med barnet. Hvis du er vitne til direkte vold eller overgrep, skal du selvsagt prøve å stoppe det.

Men ellers er barnevernet rett adresse, understreker Øiestad.

Forstyrringsukene ønsker å skape større bevissthet hos «folk flest». Redd Barna har laget materiell som lokallagene kan få fra regionkontorene, blant annet flyere som kan deles ut, filmer og annet informasjonsmateriell. Det er også laget materiell spesielt for folk som jobber direkte med barn, for eksempel på skoler, i barnehager, helsestasjoner, tannklinikker eller asylmottak. Det er viktig at de som jobber med barn er klar over at barn kan bli utsatt for vold og overgrep, og at de vet hvordan de kan melde saker.

I fjor ble Forstyrringsukene godt mottatt, med mange positive tilbakemeldinger. 25 lag var med på aksjonen, blant annet flere studentlag.

– Vi håper på enda flere i år, sier Zoë Øiestad. Hun understreker at aksjonen er helt avhengig av frivillig innsats.

Hemmeligheten: Jeg er en rosa chenilledress med glidelås. Jeg blei sydd av ung kvinne som gledet seg over at hun var blitt mamma til ei jente.

Pappaen til jenta syntes jeg var fin og tok meg ofte på datteren sin. Jeg blei yndlingsdressen. Når pappaen og jenta var alene hjemme ble jeg tatt av og lagt på badegulvet eller gulvet på soverommet. Jeg hørte pappaen sa: Hysj, pappa er så glad i deg. Jeg skal kile deg på og i tissen fordi det er så godt, kjenn så deilig det er. Jeg hørte også at han sa: Dette er vår hemmelighet. Mamma blir sint på deg om du sier det til henne. Jenta vokste, og jeg blei lagt i et skap. En dag blei jeg vasket, en ny jente var blitt født, hun

som hadde brukt meg først var blitt storesøster. En dag lillesøster hadde meg på var pappaen på do med jenta. Da gråt hun og kastet opp. Det kom fullt av sæd på glidelåsen og foran på brystet. Hun tørket også av seg sæd på ermet mitt. Mammaen kom plutselig inn på badet. Hun luktet på meg og gråt. Da blei jeg vasket og har ligget i en eske i en kjeller helt til nå. Jeg trodde jeg skulle bli brukt av barnebarnet til mammaen til jentene, men jeg vil heller være her for å fortelle deg at du må si fra til noen - om det skjer om dagen eller natten. Det fæle og det skumle… (Bildet og teksten er hentet fra utstillingen «Hvis klær kunne fortelle») redd barna magasinet 33

forstyrringsukene Ordførerdugnaden:

Har din ordfører signert?

Redd Barnas Ordførerdugnad forsetter. Foreløpig har rundt en tredjedel av landets ordførere signert oppropet der de forplikter sin kommune til å styrke hjelpen til barn som er utsatt for vold og seksuelle overgrep.

– 171 ordførere har stilt seg bak oppropet – det er flott! Men det betyr samtidig at 260 ikke har signert. Sjekk om din ordfører er en av dem som ikke har signert. I så fall, press henne/ham!

Redd Barnas ekspert på vold og seksuelle overgrep mot barn, Zoë Øiestad, er opptatt av å flytte oppmerksomheten rundt en del barns problematiske oppvekstforhold inn der det hører hjemme: til kommunene.

– Barna bor ute i kommunene, og det er der de må få hjelp. De ulike instansene må ha god

kompetanse, og vilje og evne til å samarbeide på tvers av etatene. Det er dette ordførerne forplikter seg til å sikre når de signerer Ordførerdugnaden, forklarer Øiestad.

Da ordførerdugnaden ble dradd i gang i 2009, nådde vi over 100 kommuner, mer enn forventet. Men jeg ønsker jo at det kommer flere underskrifter fra ordførere. Dette er viktig for barna det gjelder! Omsorgssvikt, vold og overgrep er både et sosialt problem og et helseproblem. Ligger hjelpetilbudet i kommunene nede, er det ikke hjelp å få for utsatte barn. Vi har mange ordførere med oss, men altfor mange er ikke med. Vi trykker på, og håper at medlemmer og frivillige vil presse på der de bor.

Særlig under Forstyrringsuka i slutten av mai.

Dette kan du gjøre under Forstyrringsukene: n Sjekk om ordføreren din har signert Ordførerdugnaden. Hvis ikke: press på! n Ta kontakt med lokale Redd Barna-grupper og legg en slagplan for hva dere kan gjøre i deres nærmiljø under Forstyrringsukene. n B estill materiell fra regionkontoret ditt. n Send leserbrev til lokal- og regionalavisene.

Regionkontorene har forslag til innhold. n Stå på stand, del ut materiell til dem som går forbi, og snakk med dem! n B e om å få komme på skoler for å vise filmen «La stå».

Disse kommunene har signert Redd Barnas Ordførerdugnad: NORDLAND: Andøy, Bodø, Bø, Hadsel, Lødingen, Moskenes, Røst, Saltdal, Sortland, Steigen, Øksnes

SOGN OG FJORDANE: Gaular, Gulen, Hornindal, Hyllestad, Høyanger, Selje, Solund, Stryn

TROMS: Balsfjord, Bjarkøy, Gratangen, Kvæfjord, Kvænangen, Harstad, Lavangen, Lenvik, Lyngen, Målselv, Nordreisa, Salangen, Skånland, Storfjord, Sørreisa, Tranøy, Torsken, Tromsø, Vågan

HORDALAND: Bergen, Bømlo, Granvin, Masfjorden, Odda, Osterøy, Stord, Sund, Sveio, Voss

FINNMARK: Gamvik, Hammerfest, Kvalsund, Loppa, Porsanger, Sør-Varanger, Vadsø NORD-TRØNDELAG: Grong, Inderøy, Levanger, Namsos, Stjørdal, Verdal SØR-TRØNDELAG: Agdenes, Bjugn, Hitra, Midtre Gauldal, Roan, Ørland MØRE OG ROMSDAL: Aure, Giske, Norddal, Haram, Ulsteinvik, Rindal, Rauma, Sandøy, Smøla, Stordal, Sunndal, Sykkylven, Volda, Ålesund

OPPLAND: Gjøvik, Nord-Aurdal, Vestre Toten, Østre Toten BUSKERUD: Drammen, Hol, Nedre Eiker, Nore og Uvdal OSLO

ROGALAND: Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Klepp, Randaberg, Sandnes, Sola, Suldal

AKERSHUS: Bærum, Eidsvoll, Hurdal, Lørenskog, Nannestad, Oppegård, Rælingen, Sørum, Ullensaker, Nittedal, Ås

VEST-AGDER: Farsund, Lindesnes, Mandal, Søgne, Vennesla

VESTFOLD: Andebu, Hof, Horten, Larvik, Re, Sande, Tjøme

AUST-AGDER: Birkenes, Grimstad, Lillesand, Risør, Valle

ØSTFOLD: Hobøl, Hvaler, Rakkestad, Rømskog, Sarpsborg, Spydeberg, Trøgstad, Våler

TELEMARK: Kragerø, Porsgrunn, Sauherad, Siljan, Skien, Tokke HEDMARK: Alvdal, Elverum, Folldal, Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Stor-Elvdal, Tynset, Åsnes

ENGASJERT: Maria i Bergen var en av mange frivillige engasjerte under Forstyrringsukene i fjor.

illustrasjon: øyvind toft

Fakta om Forstyrringsukene:

34 redd barna magasinet

n Redd Barnas årlige aksjon mot vold og overgrep mot barn kalles Forstyrringsukene. n Forstyrringsukene går av stabelen fra 29. mai til 8. juni 2012. n Under Forstyrringsukene engasjerer frivillige i lokallag over hele landet seg i sine nærmiljø for å sette fokus på vold og overgrep mot barn. n Budskapet under Forstyrringsukene er enkelt: Meld videre hvis du er bekymret for et barn!

Vedlagt finner du signert «Ordførerdugnad for å bekjempe vold mot barn». Dette er ett flott tiltak som jeg med glede støtter. I forkant av signeringen har jeg hatt samtaler med kommuneadministrasjonen og barnevernet på Smøla for å diskutere hvordan vi i Smøla kan utvikle oss. Få bedre kompetanse og dermed bli enda bedre rustet for å avdekke forhold og være i stand til håndtere barna som er utsatt.

I mine øyne er det to forhold som utpeker seg: Kompetanse: Det er viktig at de som jobber med barn og ungdom har kjennskap til og kompetanse om hvordan vi skal forholde oss om vi kommer i den situasjon at vi avdekker forhold. Enten vi observasjoner eller at vi

foto: Anita N. Martinsen

Hilsen fra en av ordførerne som har signert blir oppsøkt som tillitsperson. Tillit: At den overgrepsutsatte må ha tillit til den enkelte er jo klart og sier seg litt selv. Synes også at det er meget viktig at de som jobber med barn og ungdom har en så god tillit til barnevern og støtteapparatet at de ikke «gruer seg» for å gå videre med saken. Vi hører jo stadig vekk om at barnevernet er den store stygge ulven som kommer å tar barna vekk fra familien. Det er viktig å få frem at barnevernet også har mange saker og virkemidler som er av mye mer positiv art. Ønsker dere lykke til videre med godt arbeid.

Med vennlig hilsen Roger Osen, ordfører i Smøla redd barna magasinet 35

GULL: Petter og Tomas Northug ga gull til alle på barneskirennet på Lillehammer, der over 160 barn gikk en løype rundt Birkebeinerstadion.

FELLES PROSJEKT: Charlotte Hagelund fra Accenture snakket om integrering av hensynet til barns rettigheter i bedriftens strategier, illustrert ved blant annet et stort felles prosjekt som Accenture har med Redd Barna i Bosnia.

TILTRO: – Vi tror på et næringsliv som tar ansvar for noe mer enn sin egen profitt, sa nærings- og handelsminister Trond Giske da prinsippene for et næringsliv til beste for barn ble lansert 16.mars.

FORNØYD: Redd Barnas generalsekretær Tove R. Wang snakker til mange interesserte.

Redd Barna, UNICEF og Global Impact:

Nytt rammeverk skal hjelpe bedrifter med å beskytte barn Nærings- og handelsminister Trond Giske ber næringslivet om alltid å sette barna først. Nå lanserer Redd Barna sammen med UNICEF og Global Impact ti nye prinsipper for å ivareta barns rettigheter innen bedrifters samfunnsansvar.

TEKST: PHILIP CRABTREE FOTO : Jon Wang/Redd Barna

– Vi tror på et næringsliv som tar ansvar for noe mer enn sin egen profitt, sa nærings- og handelsminister Trond Giske da prinsippene for et næringsliv til beste for barn ble lansert 36 redd barna magasinet

16.mars. Forretningsprinsippene skal hjelpe næringslivet med å inkludere hensynet til barn i alt de gjør.

Redd Barna, Unicef og FN Global Compact har i nært samarbeid utviklet retningslinjer som utfordrer og veileder bedrifter til hvordan de bedre kan integrere barns rettigheter i hele sin verdikjede. Prinsippene er blitt til gjennom en lang prosess med konsultasjoner i 20 land med bidrag fra bedrifter, myndigheter, organisasjoner, fagforeninger og ikke minst barn selv.

Ti viktige prinsipper «Prinsipper for barn og næringslivets samfunnsansvar», som er den norske betegnelsen for «Children’s Rights and Business Principles», består av ti grunnleggende prinsipper som skal veilede bedrifter til å utvise økt bevissthet og ansvar for barn. Prinsippene identifiserer områder gjennom hele verdikjeden der bedrifter bør forankre tilstrekkelig hensyn til barns vilkår og rettigheter, særlig knyttet til arbeidsforhold, markedstil-

nærming og samfunnspåvirkning.

– Disse prinsippene er viktige når næringslivet skal ta sitt samfunnsansvar fordi vi for første gang kan presentere et rammeverk for hvordan dette ansvaret skal ivareta barns rettigheter, sier Redd Barnas generalsekretær Tove R. Wang.

– Vi må gjøre mer – Jeg oppfordrer samtlige av verdens bedriftsledere til virkelig å ta til seg innholdet i dette rammeverket. Når det gjelder barn må vi alle gjøre mer, sa FNs generalsekretær Ban Ki-moon i en uttalelse i forbindelse med den internasjonale lanseringen i London nylig.

Prinsippene bygger på den gjennomslagskraften næringslivet har på ulike områder og arenaer i samfunnet. De nye prinsippene om næringslivets samfunnsansvar utfordrer bedrifter til å evaluere og konkretisere egen virksomhet og de konsekvenser den har for barn. Gjennom å sikre at barns rettigheter ivaretas skal prinsippene inspirere til å fremme barns utvikling og forutsetninger.

Gullmedalje til små skiløpere Petter Northug koste seg på barneskirennet på Lillehammer, der over 160 barn gikk en løype rundt Birkebeinerstadion.

Og etter målgang fikk samtlige barn en gullmedalje fra Team Northug.

Tekst: Anne Brude Foto : BDO/Geir Olsen

Barneskirennet ble arrangert av Redd Barnas partner BDO, som er et revisjon- og rådgivningsfirma, Team Northug og Redd Barna i fellesskap.

Barna kunne velge mellom en kort løype for de minste eller en litt lengre for de større.

Mange av barna som deltok på skirennet er stadig ute i løypene, og de lot seg ikke affisere av den iskalde vinden på Birkebeinerstadion.

Det var stor entusiasme blant renndeltagerne: «Dette er tredje gang jeg går på ski denne uka.» «Jeg gikk den lengste løypa i dag!» «Dette var kjempegøy!»

Barn fra asylmottak Også gruppen med barn fra et asylmottak ved Lillehammer storkoste seg, både med rennet og grillingen i skogkanten etterpå. Ingen av flyktningbarna har lang erfaring med å gå på ski, men gjorde allikevel en imponerende innsats i langrennsløypa.

– Dette er gøy å være med på, sier Petters lillebror Tomas Northug, som også er en erfaren langrennsløper med mange world cuprenn bak seg.

Imponerende spurter Petter Northug ble spurt av speaker Thor Willy Christiansen om det mange lurer på, i hvert fall de voksne som var til stede: – Har du kjæreste nå?

Petter svarte: – Nei, det er Tomas som tar alle damene.

– Det var mange imponerende innspurter mot målstreken, flere hadde problemer med å stoppe, sier verdensstjernen Petter Northug, som har Tour de Ski og VM i Val di Fiemme som mål for neste langrennssesong.

BDO er hovedsamarbeidspartner med Redd Barna, og som en del av avtalen gir BDO bonuspenger til Petter Northug for prestasjonene hans i langrennsløypa. Petter gir bonuspengene videre til Redd Barna. Les mer om Redd Barnas ambassadør på hans hjemmesider: www.teamnorthug.no

Takk til våre hovedsamarbeidspartnere Accenture støtter prosjekt for yrkesrettet opplæring og Redd Barnas Katastrofefond.

Clas Ohlson støtter Redd Barnas arbeid for utdanning i Nepal, og vårt CSR senter i Kina.

Revisjons- og rådgivningsfirmaet BDO støtter Redd Barnas arbeid for utdanning og katastrofefondet.

Byggmakker støtter et skolebyggprosjekt i året i tillegg til å gi generell støtte til Redd Barnas arbeid.

Gjennom støtte til Redd Barnas arbeid bidrar Hydro til at mange flere barn får vokse opp i levedyktige lokalsamfunn.

Bli Redd Barna-partner!

Støtten fra bedrifter spenner fra enkeltdonasjoner til omfattende strategisk samarbeid. Samarbeidspartnerne sikrer Redd Barnas langsiktige arbeid for å bedre barns vilkår over hele verden.

Kontakt oss om du ønsker å vite mer på bedrift@reddbarna.no eller tlf. 22 99 09 00.

redd barna magasinet 37

are kalvø

N orge Redd Barna støtter mange av forslagene i Ungdommens maktutredning som ble lagt fram i desember 2011, men har også kritiske merknader. Blant annet har utvalget bare sett på makt og medvirkning for ungdommer og unge voksne i aldersgruppen 12 til 26 år, og Redd Barna mener det er et stort behov for å se på hvordan også yngre barns rett til å delta og bli hørt i beslutningsprosesser blir ivaretatt og kan styrkes. Redd Barna ber derfor barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet om å gjennomføre en tilsvarende utredning som ser på mulighetene for innflytelse for alle barn, inkludert de yngre barna. Høringsfristen er i mai.

TEKST: KRISTIN SOMMERSETH

foto: rannveig åsheim/redd barna

Tirsdag 6.mars arrangerte Redd Barna i region vest den første Barnerettighetsfrokosten på Impulssentret i Bergen sentrum. Tema var Barnekonvensjonens status og stilling i Norge.

– Med Barnerettighetsfrokosten ønsker vi å skape en møteplass og et forum for debatt og refleksjon om barns rettigheter i Bergen. Vi planlegger fire frokostmøter i året, med ulike temaer knyttet til barns rettigheter og utsatte grupper barns situasjon, sier Silje Aasgaard Olsen, Redd Barnas regionleder i vest. På det første frokostmøte fikk de 22 fremmøte høre Karl Harald Søvig, professor ved juridisk fakultet ved UiB, snakke om barns rettigheter i Norge og merknadene fra FNs barnekomite.

38 redd barna magasinet

Illustrasjonsfoto: Nevruz Ebru Aksu

I dag kan ikke barn klage når en stat bryter deres rettigheter.

28. februar undertegnet minst ti land en tilleggsprotokoll til FNs konvensjon om barnets rettigheter, der barn gis klagerett. Norge er ikke med, og Redd Barna protesterer.

Klageretten er et viktig gjennombrudd for barns rettigheter. Men barn i Norge får foreløpig ikke denne retten. Redd Barna, Plan og UNICEF har sammen med 24 andre norske organisasjoner skrevet brev til statsminister Jens Stoltenberg og bedt om at også Norge skriver under på tilleggsprotokollen. Regjeringen har ikke gitt noen signaler om at den vil signere.

Håper regjeringen snur – Klageretten er et viktig gjennombrudd for arbeidet med å styrke barns rettigheter. Vi håper Norge også vil støtte dette, sier Bernt G. Apeland, generalsekretær i UNICEF Norge.

Organisasjonene mener at det overnasjonale klageorganet for barn er det viktigste som har skjedd for barns rettigheter på over 20 år.

– I Norge bør alt ligge til rette for en rask signering og ratifisering av denne protokollen. Men hittil har regjeringen verken støttet arbeidet for å få klageretten på plass, eller vist tegn til å undertegne den. Vi håper at regjeringen snur, sier Tove R. Wang, generalsekretær i Redd Barna. Øke respekten Barnekonvensjonen inneholder flere rettigheter som ikke dekkes av andre FN-konvensjoner. I flere land følges tradisjoner som innebærer brudd på barns rettigheter. Dersom det nasjonale lovverket ikke beskytter barn godt nok, er det viktig at de kan ta saken sin til et overnasjonalt klageorgan.

– Millioner av barn verden over opplever brudd på deres rett til utdanning, helsetjenester og beskyttelse mot vold. Om ikke Norge

KLAGERETT: Den norske regjering vil ikke gi barn rett til å klage når rettighetene deres krenkes. går foran som et godt eksempel og innfører klageretten, blir dette arbeidet svært vanskelig, sier Helen Bjørnøy, generalsekretær i Plan Norge.

Organisasjonene mener en klageordning vil øke respekten for barns rettigheter og være med å sikre barns grunnleggende rettigheter, ikke minst i land der barn har det vanskeligst.

Krever at regjeringen signerer Også de borgerlige partiene på Stortinget krever at regjeringen skriver under et tillegg til FNs barnekonvensjon som gir barn klagerett.

Høyre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet og Venstre mener man må ta barns rettigheter og rettssikkerhet på alvor og undertegne.

– Vi krever at regjeringen underskriver og ratifiserer tillegget om FNs klageordning for barns rettigheter snarest, sier Ine Eriksen Søreide, leder av Stortingets utenrikskomité til NTB. Regjeringen har fram til nå vært imot å underskrive tillegget til Barnekonvensjonen om klagemekanismer med begrunnelse i at det kan innsnevre det nasjonale demokratiske handlingsrommet.

– Regjeringen anbefaler altså andre land å ratifisere tillegget, for å gi barn bedre vern, men vil selv ikke undertegne. Det er uforståelig og meget beklagelig, sier Søreide.

The Målfrid Grude Flekkøy Generation For å snakke litt om meg sjølv som vanlig: For ein del år sidan var eg involvert i ei sceneframsyning som handla mykje om oppvekst. Vi diskuterte lenge kva framsyninga skulle heite. Vi leita etter ein tittel som kunne oppsummere kvifor vi hadde blitt som vi hadde blitt, vi som er omtrent på min alder, altså vi som gjekk frå barn til vaksne i løpet av åttitalet. Kva var det som prega oss mest?

Det var sjølvsagt mykje som prega oss som blei vaksne på åttitalet.

Eller var det noko heilt anna? Alle desse diskusjonane hadde vi, og målet var altså å komme fram til ein tittel, eit omgrep, som oppsummerte kva slags folk det var vi var, vi som blei vaksne på åttitalet, og kva det var som gjorde oss til slike folk.

Eitt av tittelforslaga hugsar eg betre enn dei andre. Det blei ikkje brukt. Men eg lurer framleis på om det er dette som burde ha vore tittelen: THE MÅLFRID GRUDE FLEKKØY GENERATION.

Det nye mediemangfaldet, for eksempel.

Eller for å vere presis: Rykta vi på bygda høyrde om at andre plassar i landet så hadde dei både nærradioar og utanlandske tv-kanalar som viste musikkvideoar.

Jappekulturen og den rosa sjampanjen, sjølvsagt. Eller for å vere presis: Rykta vi høyrde om at dei brukte mykje pengar på rosa sjampanje andre plassar i landet.

Café-kulturen. Eller for å vere presis: Rykta vi høyrde om café-kulturen som fanst andre plassar i landet.

Og naturligvis det høge håret, dei enorme skulderputene og synth-musikken. Dette var ikkje ting vi berre høyrde rykte om.

Sjølv på bygda hadde vi høgt hår og breie skulderputer og høyrde på synth-musikk.

Men var det dette som prega oss? Skulderputene? Eller alt det vi høyrde om alt folk hadde andre plassar? Var det verden som kom til oss? Var det ei ny tid? Ei naiv tid?

Det er ein god tittel. Av fleire grunnar. Den tøysar med pompøse engelske titlar. Og Målfrid Grude Flekkøy er eit artig namn, sjølvsagt. Det høyrest ut som eit namn frå ein sketsj. Men først og fremst er det ei god skildring av oss som blei vaksne på åttitalet.

Målfrid Grude Flekkøy var Norges og verdens første barneombod. I 1981. Og ho var barneombod stort sett heile åttitalet. For åttitalet, tiåret som ofte blir skildra som det egoistiske overflatiske tiåret då alt blei fritt og folk tok heilt av, var også tiåret då barn fekk sitt eige ombod. Med andre ord: Sjølv i dette tiåret, då skumle ting som utanlandske tv-kanalar og kveldsopne butikkar kom vår veg med alle slags fæle fristelsar, sjølv då var det nokon som passa på oss.

Sjølv i dette tiåret, då skumle ting som utanlandske tvkanalar og kveldsopne butikkar kom vår veg med alle slags fæle fristelsar, sjølv då var det nokon som passa på oss.

Vi var stolte av å ha vårt eige ombod. Og det blei naturligvis endå meir stas då TrondViggo Torgersen tok over som barneombod.

Han visste vi jo kven var. Og han var morsom og rar.

Så kanskje er det dette som har prega oss. Vi var den første generasjonen som blei passa på av vårt eige ombod. Kanskje er det derfor vi har blitt såpass bra som vi har blitt. Seinare har det vore fleire barneombod. Og no skal eit nytt barneombod på plass.

Kanskje blir generasjonane berre betre og betre, og blir passa betre og betre på.

Eller kanskje ikkje.

Det er lov å håpe.

Det er betre enn slalåm og quisling.

Are Kalvø

Foto: famefotografene

Norske barn har ingen klagerett

Ungdommens maktutredning

Engasjerende i Bergen

time out

Eg hugsar vi var litt stolte. «Verdens første barneombod» blei sagt ofte. Det er ikkje mykje norsk som er «verdens første» når som helst, og endå mindre den gongen. Ombod er også eitt av dei nordiske orda som har gått inn i andre språk. «Ombudsman» blir brukt på engelsk. I følgje Språkrådet kan det hende dei har henta det frå svensk. Men likevel: Det er eit norskklingande ord i engelsk.

Det er ikkje mange norske ord som blir tatt inn i andre språk. Her er eit lite utval: Fjord.

Ski. Slalåm. Quisling. Eit utval som ikkje nødvendigvis gir eit inntrykk av Norge som eit land der ein tek seg av kvarandre. Meir som eit land der folk helst vil opphalde seg i naturen og helst vil ha naturen heilt for seg sjølve. Derfor er det fint å legge «ombod» til denne lista. Det gjer lista meir sympatisk. redd barna magasinet 39

foto: Per-Anders Pettersson/Redd Barna

Postabonnement Returadresse Redd Barna Magasinet Postboks 6902 St. Olavs Plass 0130 Oslo

NYTT HÅP GROR FRAM: Mange familier mistet gårdene og fiskebrukene sine under katastrofen i Japan i fjor vår.

Redd Barna deler nå ut stipend til ungdom som vil studere landbruk og fiskeri i distriktene som ble rammet. Å se hvordan de unge nå lærer seg og tar opp igjen tradisjonelle metoder innen jordbruk og fiske gir nytt håp, også til de eldre. Bildet viser elever ved Kita highschool i Ishinomaki på plass i åkeren.

Støtt oss i kampen for barns rett til liv og helse For 250 kroner i måneden – eller 8 kroner om dagen er du med på å skape varige endringer i barns liv.

Bli Redd Barna fadder i dag!

Send kodeord REDD BARNA til 2434 eller gå inn på reddbarna.no/fadder