Redd Barna-magasinet nr. 1 2012

Redd Barna

magasinet 1/2012

Jenter i verden:

Farlig å ha feil kjønn GUATEMALA:

KLIMAENdRINGER GJØR BARN SYKE

Tynset:

Foto: redd barna

Bruktsalg gir milliongevinst

bEDRIFTER PÅ BANEN GIR FRAMTIDSHÅP TIL BARNEARBEIDERE

B l i f a d d e r på t e l e f o n 2 2 9 9 0 9 0 0 e l l e r r e d d b a r n a . n o

rtefølje,

FOTO: Nevruz Ebru Aksu

Redd barna

mener

Barn får mulighet til å klage til et internasjonalt organ når deres rettigheter blir brutt. Voksne har hatt denne muligheten lenge. Det gir grunn til å feire at barns rettigheter nå i prinsippet står like sterkt som de voksnes rettigheter!

Millioner av barn lever i land som ikke sikrer deres rett til å få mat, gå på skole eller bli beskyttet mot overgrep. For dem vil en klagemulighet ha stor betydning. Ikke alle land har et fungerende rettsvesen som befolkningen kan gå til om myndigheter bryter FNs barnekonvensjon. En jente som blir nektet utdanning eller som blir utsatt for vold eller overgrep, og som ikke blir hørt i sitt eget land, har nå en mulighet til at man kan legge hennes klagesak fram for FNs barnekomité. Komiteen kan fortelle myndighetene i landet hennes at barnekonvensjonen er brutt. En slik uttalelse fra barnekomiteen i enkeltsaker vil være prinsipielt viktig for barn i svært mange land. Barnekomiteens uttalelser vil ikke være rettslig bindende, men de vil bli viet internasjonal oppmerksomhet og bidra til økt press på stater som ikke oppfyller sine forpliktelser etter barnekonvensjonen. Redd Barna mener derfor at dette vil bidra til å styrke barns rettigheter.

Besøksadresse Oslo: Storgt. 38, inngang Hausmannsgate Postadresse: Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 09 00 Epost: kundesenteret@reddbarna.no Internett: www.reddbarna.no Gavekonto: 8200.01.03000

I Norge fikk de fleste barn det de ønsket seg til jul. Og gaven fra FN vil for de fleste ikke oppleves som den viktigste. Barns rettigheter står høyt på agendaen i Norge og det er politisk vilje og evne til å gjennomføre rettighetene i praksis. Det norske systemet er likevel ikke uten huller og vi har derfor behov for det sikkerhetsnettet en klageadgang til barnekomiteen gir oss. Redd Barna ser et behov også i Norge, men tiden vil vise hvilke saker fra Norge barnekomiteen vil behandle.

Selv om et enstemmig FN har vedtatt klageadgangen må den undertegnes og ratifiseres av hver enkelt stat. Det har vakt oppsikt at Norge ikke var aktiv i forhandlingene om å få på plass klagemekanismen og inntok en skeptisk holdning med hensyn til å forplikte Norge til en slik ordning. Men Redd Barna har fortsatt tillit til at Norge vil gå foran med et godt eksempel og selv ratifisere klagemekanismen. Det er på tide å rive av papiret og ta gaven i bruk! Dette handler om Norges troverdighet som forkjemper for å styrke barns rettigheter.

Felles telefon for alle regionkontor: 22990900.

Regionkontor i Midt-Norge: Kjøpmannsgata 5, 7013 Trondheim, Postboks 261 Sentrum, 7402 Trondheim Regionkontor i Vest-Norge: Teatergaten 15, 5010 Bergen Regionkontor i Sør-Norge: Stiftelsen Arkivet, Vesterveien 4, 4613 Kristiansand Regionkontor i Nord-Norge: Sjøgata 6, 9008 Tromsø, Postboks 145, 9252 Tromsø

Redd Barna-magasinet Utgiver: REDD BARNA Redaktør: ELIN TOFT Ansvarlig redaktør: TOVE HAUGE Redaksjonen er avsluttet 25. januar 2012.

Redd Barna-magasinet kommer ut fem ganger i året i et gjennomsnittlig opplag på cirka 110 000 eksemplarer og distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen.

Signerte artikler står for forfatterens egen regning.

Ettertrykk tillatt. Vennligst oppgi kilde.

Design og presentasjon: TEFT DESIGN E-post: post@reddbarna.no Trykk: Hjemmet MortensenTrykkeri AS ISSN 1503-7711

Tiden vil vise hvilke saker fra Norge barnekomiteen vil behandle.

Tove Rom sa as wang gener al sek r e tær r edd bar na

Redd Barna magasinet er merket med det offisielle miljømerket Svanen.

Hjemmet Mortensen Trykkeri AS, som trykker magasinet, er godkjent som svanemerket bedrift. Det betyr at trykksaken oppfyller strenge miljøkrav til papiret, trykkfargen og hele trykkprosessen.

Vi ønsker å bidra til å løse miljøproblemene, og Svanemerket er beviset på at magasinet er laget på en best mulig måte.

Grunn til å feire! (2) I forrige nummer av Magasinet oppfordret jeg Stortinget til å flytte midler til utdanning i sin behandling av bistandsbudsjettet. Redd Barna ble hørt! KrF økte sammen med de rødgrønne partiene årets bistandsbudsjett med 40 millioner kroner. Det er en god nyhet, ikke minst for barn som med hjelp av disse midlene vil få tilgang til utdanning av god kvalitet. Nå forventer vi at regjeringen følger opp med et realt løft for utdanning gjennom sitt internasjonale politiske engasjement og i framtidige bistandsbudsjetter.

Innsamlingskontrollen i Norge ble etablert i 1991 som en stiftelse med offentlig godkjenning, og Redd Barna har vært medlem siden 1995. Stiftelsens formål er å ivareta allmennhetens interesser i at innsamlinger til humanitære, kulturelle og religiøse formål organiseres og gjennomføres på en betryggende måte og at forvaltningen av midlene er forsvarlig.

Slik bruker Redd Barna sine inntekter

Har du synspunkter på Redd Barnamagasinet?

I 2010 hadde Redd Barna 654 millioner kroner i inntekter fra faddere, givere, bedrifter og NORAD. Her ser du hvordan Redd Barnas inntekter blir brukt. n n

87,5 prosent går til Redd Barnas arbeid for barn 12,5 prosent brukes til administrasjon og å skaffe inntekter GAVE FRA FN: Før jul vedtok et enstemmig FN at barn har mulighet til å klage til et internasjonalt organ. Redd Barna krever at Norge vedtar klageadgangen, slik at den blir en del av norsk lovverk.

Inntekter og anvendelse 2006 – 2009 ■ Redd Barnas arbeid for barn 84 %

2 redd magasinet ■ Skaffebarna inntekter 11 %

Redd Barna kjemper for barns rettigheter og for at alle barn skal leve et verdig liv – uansett hvem de er og hvor de bor. Vi er medlem av internasjonale Redd Barna, verdens største uavhengige bevegelse for barn, og arbeider for og med barn i mer enn 120 land. Redd Barna er en medlems- og rettighetsbasert organisasjon med rundt 100 000 faddere, faste givere og medlemmer i Norge. Vi har hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø.

Kontakt Redd Barna

Grunn til å feire! (1) Gikk dine ønsker i oppfyllelse til jul? Redd Barna fikk et viktig ønske oppfylt. Gaven til alle verdens barn kom fra FNs generalforsamling rett før jul.

Redd Barnas arbeid

Tips eller ideer? Skriv til oss på magasinet@reddbarna.no redd barna magasinet 3

■ Administrasjon 5 %

■ Utdanning 218 450

Bedrifter tar samfunnsansvar Stadig flere bedrifter tar ansvar for samfunnet rundt seg, både lokalt og internasjonalt.

Redd Barna og næringslivet har et felles mål om å bidra til en bærekraftig og bedre verden for barn, og har gjensidige fordeler av å jobbe sammen. På de neste sidene kan du lese om ulike former for partnerskap, og bli med til ett av prosjektene som drives av Redd Barna i samarbeid med skandinavisk næringsliv.

4 redd barna magasinet

tekstilfabrikk: Jeg var så trett hele tiden, forteller Hosneara, som arbeidet som hushjelp fra hun var åtte år gammel. Nå er hun 16 år gammel og lærling på en fabrikk i Work2Learn-prosjektet.

Foto: Redd Barna redd barna magasinet 5

TAPT BARNDOM: Barn helt ned i femårsalderen jobber under kummerlige forhold i veveriene i slummen.

FATTIGDOM: Bangladesh er et av verdens fattigste land, og mange barn må jobbe for å overleve.

TILBUD: Både gutter og jenter får tilbud gjennom Work2Learn.

Her lærer en gruppe elever å reparere symaskiner.

ETTERTRAKTET: Ungdommene i Bangladesh som får utdannelse gjennom ansette kvalifiserte medarbeidere.

Work2Learn-prosjektet er ettertraktet av arbeidsgiverne, som gjerne vil

KUNDEN VIL VITE: Tekstiler som disse havner gjerne i Norge.

Da vil kunden gjerne vite at de er laget under trygge forhold.

Lysere framtid for unge arbeidere Å tenke nytt er ofte nøkkelen til vellykket utviklingsarbeid.

Det har det også vært for Redd Barna, som har skapt et unikt samarbeid mellom næringsliv, organisasjoner og skole i tekstilindustrien i Bangladesh. Der går barnearbeidere nå en lysere framtid i møte.

TEKST: Evelina Gold og Karoline Hjorth foto : redd barna

– Jeg var så trett hele tiden. Jeg følte det som om jeg var i et fengsel. Arbeidsgiverne mine ville ikke at jeg skulle gå ut, så jeg ble låst inne, forteller Hosneara. Nå er hun en av de unge som går på skole og får undervisning i sying gjennom Redd Barnas Work2Learn-prosjekt.

Bare åtte år gammel måtte Hosneara slave fra klokken åtte om morgenen til ti om kvelden som hushjelp hos en fremmed familie i Dhaka, hovedstaden i Bangladesh. Hun pas6 redd barna magasinet

set barn, gjorde rent, vasket tøy og laget mat.

Hun gikk ikke på skole, hadde ingen venner og var sjelden i kontakt med familien sin.

Men et innesperret liv var ikke det eneste hun ble utsatt for.

Hun måtte sove på et lite teppe ute på en veranda, også om vinteren.

– Jeg frøs og spurte arbeidsgiveren om jeg ikke kunne få et varmere teppe. Men de sa at de ikke hadde tid til å kjøpe et til meg, husker Hosneara.

Skole og søm Som de fleste andre barnearbeidere kommer Hosneara fra en svært fattig familie, som måtte sende barna ut i arbeid for at de skulle overleve i steden for på skole. Men hun slapp ut av det skadelige arbeidet, og i dag bor hun hos sin egen familie og er i gang med en utdannelse. Gjennom Redd Barna-prosjektet Work2Learn går hun nå på skole og får undervisning i søm. Prosjektet skal sikre barnearbeidere en utdannelse og en ordentlig måte å tjene penger på. Det unike med prosjektet er at det ble skapt ved et nytt og

enestående samarbeid mellom mange relevante partnere: fra lokale fabrikker, organisasjoner og utdanningsinstitusjoner, lærere og barnas foreldre, til de skandinaviske bedriftene som kjøper varene, i Norge VarnerGruppen og Princess-Gruppen.

Barn som blir tvunget til barnearbeid har ofte ikke mulighet til gå på skole. I Work2Learn-prosjektet får barna ta igjen den tapte skolegangen samtidig som de får en fagutdannelse. På 4,5 år går de gjennom grunnskolen i tillegg til at de får en teknisk basisutdannelse som fører fram til tre måneder som lærling på en tekstilfabrikk. Deretter er de nærmest sikret trygg jobb.

Arbeidsgivere i kø Mange vestlige virksomheter kjøper ikke varer fra fabrikker der barn under 18 år arbeider, fordi det kan ødelegge virksomhetens ry som sosialt ansvarlige.

Men i et fattig land som Bangladesh betyr dette at mange barn og unge blir tvunget til å ta farlige jobber i den uformelle sektoren, eller at de ender opp i kriminalitet, pro-

stitusjon, narkotikamiljøet eller på gaten. I Dhaka alene er det nær 400 000 gatebarn under 15 år.

– Vesten er allergisk overfor ordet barnearbeid. Men i vår del av verden er mange barn tvunget til å arbeide. Da må vi gi dem et trygt alternativ, sier Aftab Uddin Ahmad, direktør for en av Redd Barnas lokale samarbeidspartnere.

Heldigvis har Work2Learn-lærlingene gode sjanser for å få fast ansettelse når de er ferdige. Fabrikkeierne står nærmest i kø.

– Disse unges utdannelsesnivå er høyere enn mange andre arbeideres. Det er i siste instans bra for kundene våre, for de unge lærlingene er med på å heve hele nivået ved fabrikkene, sier driftsdirektør Saeed Akhtar ved en av tekstilfabrikkeen like utenfor Dhaka.

Vinn-vinn – Work2Learn-prosjektet er samfunnsengasjement i praksis, og går rett i kjernen av vår virksomhet, sier Annabelle Lefébure i Varner-Gruppen. Hun mener det er avgjørende

at prosjektet drives i samarbeid med Redd Barna, som har den nødvendige kunnskapen og ekspertisen i forhold til å arbeide med barn og unge. Samtidig er det viktig at næringslivet også bidrar med det de er gode på.

– Dette prosjektet har store ringvirkninger for alle parter som deltar, sier Lefébure, som er ansvarlig for Varner-Gruppens samfunnsengasjement.

– Prosjektet gir oss muligheten til å jobbe med en av kjerneproblemstillingene i verdikjeden vår, samtidig som ungdommene får en utdannelse og muligheten til en jobb i den formelle sektoren. Og leverandørene får igjen kvalifiserte medarbeidere. Sånn sett er Work2Learn et vinn-vinn-eksempel på hvordan samarbeidet mellom næringslivet og humanitær sektor kan fungere i praksis, sier hun.

Hosneara er lykkelig for å være i Redd Barnas prosjekt. Da hun arbeidet som hushjelp, drømte hun ofte om et bedre liv.

– Og jeg trodde at jeg kunne få det. Det kunne jeg se på film og tv at andre fikk, sier hun smilende.

dette er Work2Learn: Redd Barna i Norge, Sverige og Danmark står bak prosjektet Work2Learn. Nesten åtte millioner barn og unge i Bangladesh arbeider. De får ikke gå på skole, og får arr på kropp og sjel av det harde og til tider farlige arbeidet.

I Work2Learn blir barn og unge i tekstilindustrien i Bangladesh sikret best mulig forhold. Prosjektet er et samarbeid mellom Redd Barna og lokale partnere, fabrikker og skoler, og på oppkjøpersiden de skandinaviske virksomhetene Varner-Gruppen, Princess, Jysk, Bestseller og IC Company. Virksomhetene tilbyr en fagutdanning, et lærlingopphold og tilbud om jobb under trygge forhold og til en rimelig lønn.

Rundt 360 millioner barn over hele verden må arbeide for å overleve. Det er viktig å skille mellom det farlige og ulovlige «barnearbeidet» og «lovlig arbeid for barn», som er trygt, rimelig betalt og uskadelig arbeid, der barna får ivaretatt sine rettigheter til blant annet skolegang og fritid. redd barna magasinet 7

BDO tar aktivt samfunnsansvar hver eneste dag ved å bidra til et velfungerende næringsliv. BDO ønsker imidlertid å bidra utover dette, noe vi er svært tilfreds med å gjøre sammen med Redd Barna, særlig i tilknytning til deres arbeid med å gi unge mennesker kompetanse og håp gjennom utdanning.

At vi engasjerer oss i forskjellige samfunnsspørsmål er en viktig del av vårt sosiale ansvar for mennesker og miljø.

Clas Ohlson kan, som et stort selskap, parallelt med at vi skaper verdier for våre kunder, medarbeidere og aksjeeiere, også være med og engasjere oss i viktige samfunnsspørsmål.

Trond Morten Lindberg , administrerende direk tør BDO

john Womack , informasjonssjef og leder i Cl as Ohlsons CSR Forum

Enten det dreier seg om produktene våre, forskningen vår eller utøvelsen av vårt samfunnsansvar, er Hydros mål det samme: Å bidra til livskraftige samfunn. Barna er fremtiden, derfor støtter vi Redd Barna.

Inger Sethov, kommunik asjonsdir ek tør i Hydro

Samarbeidet har vokst fra å være et lite internt innsamlingsprosjekt, til et stort hovedsamarbeid med Redd Barna. Dette har virkelig skapt stort engasjement hos oss, både hos ansatte her på bygget, men også de som jobber i forretningene og hos lokale kjøpmenn. Det føles godt å ta et større fellesansvar. espen Hoff, administrerende direk tør i Byggmakker Norge AS

Spennende samarbeid åpner nye dører De siste årene har næringslivet i større grad engasjert seg i arbeidet til humanitære organisasjoner. Tidligere handlet bidraget ofte om en ren pengegave, men i dag ser vi at vårt samarbeid med næringslivet er et stadig mer strategisk samarbeid med fokus på samfunnssansvar.

TEKST: redd barna foto : Karoline Hjorth

Et samarbeid med Redd Barna skal være en vinn-vinn situasjon. Våre partnere sier at et samarbeid med Redd Barna blant annet er en viktig faktor for intern motivasjon og stolthet av arbeidsplassen. Stolte ansatte blir værende i bedrifter og gjør en god jobb.

– Jeg tror at mange bedrifter undervurderer hvilken motivasjon det skaper internt i bedriften å ha et humanitært engasjement. Det føles bra å ta samfunnsansvar og å kunne bidra tilbake til samfunnet. Ansatte hos våre partnere engasjerer seg for eksempel ved å bli med på Redd Barna lønnsgiv som er en ordning der ansatte kan bidra med et fast månedlig beløp til Redd Barna. Noen bedrifter har i tillegg engasjert seg ved å jobbe frivillig for Redd Barna.

Datakurs, leksehjelp, sportsarrangementer, eller utflukter for flyktningbarn er eksempler på frivillige prosjekter som våre partnere har engasjert seg i, forteller Redd Barnas generalsekretær Tove R. Wang.

Kompetanse Vi ser også at mange partnere kan bidra med verdifull kompetanse, og flere av Redd Barnas partnere har vært involvert i utvikling av nye prosjekter i organisasjonen. Accenture har 8 redd barna magasinet

blant annet de siste månedene bistått kontoret vårt i Bosnia-Hercegovina med å lage et pilotprosjekt for yrkesrettet opplæring for ungdom.

– Det viktige er at man anerkjenner og bruker kompetansen som samarbeidspartneren sitter på, samtidig som Redd Barnas kompetanse brukes der vi har vår ekspertise. Den beste interaksjonen med samarbeidspartnere foregår der hvor samfunnsansvar (CSR) er en integrert strategi i bedriften, hvor engasjementet er genuint og det forankres på toppnivå. Her blir det også et synlig større engasjement blant de ansatte, sier Wang.

Hva er samfunnsansvar (CSR)?

CSR - Corporate Social Responsability eller bedrifters samfunnsansvar på norsk – handler om at næringslivet på frivillig basis tar hensyn til andre samfunnsspørsmål enn sine egne profittinteresser og tar ansvar for bedriftens innvirkning på kunder, eiere, samfunn og miljø. Tidligere hadde mange den oppfatningen at det var en konflikt mellom profittmaksimering og samfunnsansvar.

Den oppfatningen forandres stadig mer mot et verdibasert lederskap som både gjør bedriften mer attraktiv for investorer, og øker motivasjonen og lojaliteten blant de ansatte.

FN har laget et rammeverk (Global Compact) for CSR som omfatter fire områder: Menneskerettigheter, korrupsjon, miljø og grunnleggende arbeidsvilkår. Redd Barna har bidratt inn på områder som angår barns rettigheter (se boks).

Bedre levekår for barn Redd Barna har høy kompetanse på barns rettigheter. Sammen med næringslivet kan vi derfor skape bedre levevilkår for barn over hele verden. Generalsekretær Tove R. Wang understreker at samarbeidet med næringslivet aldri går på akkord med Redd Barnas verdier.

– Redd Barna er aldri en godkjenningsinstans som kontrollerer eller sertifiserer bedrifter, men en uavhengig og kritisk rådgiver.

Redd Barna bidrar med kunnskap og kapasitetsbygging for å støtte bedrifter som ønsker fokus på barns rettigheter sier Wang.

Work2Learn-prosjektet (se forrige side) viser et nytt og spennende samarbeid mellom Redd Barna og næringslivet.

– Tekstilbransjen har en stor utfordring når det gjelder å sikre at barn ikke blir utsatt for skadelig barnearbeid hos sine leverandører.

Work2Learn-prosjektet i Bangladesh er et eksempel på at Redd Barna som barnerettighetsorganisasjon kan være en rådgiver med vår kompetanse om barns rettigheter, sier Tove R. Wang.

Hva passer din bedrift?

– Alle bidrag er verdifulle, understreker Tove Wang. - Fra næringslivet får vi årlig rundt 25 millioner kroner til vårt arbeid. Fra enkelte av de store kunnskapsbedriftene får vi i tillegg tilgang på kompetanse og menneskelige ressurser verd flere millioner kroner. Dette er alle viktige bidrag til arbeidet vårt for sårbare barn over hele verden.

Det humanitære engasjementet kan ta mange former. Engasjementet vil variere fra bedrift til bedrift, etter størrelse og type virksomhet.

Redd Barna tilbyr samarbeid som er tilpasset de ulike bedriftenes ønsker og muligheter.

– Vi er avhengige av samarbeid med næringslivet for å oppnå gode resultater for barn.

Næringslivet blir en stadig viktigere bidragsyter til vårt arbeid. I samarbeid med bedrifter gir Redd Barna av vår evne til å skape gode resultater for barn og vår kunnskap om landene vi arbeider i. Det er mye, og vi forventer noe tilbake. På slutten av dagen er det resultatene for barn som er viktigst, understreker Redd Barnas generalsekretær.

FELLES INTERESSER: Charlotte Hagelund fra Accenture, Redd Barnas generalsekretær Tove R. Wang og Kai Gulbrandsen i Princess har mye å snakke om.

Global Compact

Lager retningslinjer

FN-initiativet Global Compact er verdens største nettverk og møteplass for bedrifter som ønsker å vise samfunnsansvar og fremme menneskerettigheter, fred og sikkerhet. Bedrifter som ønsker å være med i Global Compact forplikter seg til å følge ti prinsipper på menneskerettigheter, arbeidsvilkår, miljø og anti-korrupsjon.

Les mer på wwwunglobalcompact.org.

I mars/april lanserer Redd Barna og UNICEF i samarbeid med FNs Global Compact-initiativ et sett med felles retningslinjer for næringslivet i møte med barns rettigheter. Retningslinjene vil peke på hvordan næringslivet kan forholde seg for å respektere og støtte barn. De to store organisasjonene går med dette sammen for å hjelpe privat sektor til å bli en mer positiv kraft i arbeidet for barns rettigheter.

redd barna magasinet 9

STOLTHET: Butikkmedarbeiderne Anne Marit Solbakken og Åse Gorostuen er stolte over kampanjene som Princess gjør for Redd Barna.

– Enkelt å engasjere bedriften i barns framtid Da administrerende direktør i Princess skulle bli far for første gang, ble det bestemt at interiørkjeden skulle satse tungt på samfunnsansvar. – Det er nok ingen tilfeldighet at samarbeidet med Redd Barna startet samtidig, innrømmer Kai Gulbrandsen.

TEKST OG FOTO : Karoline Hjorth

STØTTE: – Jeg støtter gjerne den butikken som støtter Redd Barna, sier kunde Marte Fjeldsgaar.

FLOTT Å VÆRE MED: Kai Gulbrandsen og Linda Andreassen har har 650 engasjerte medarbeidere i ryggen i sitt engasjement for samfunnsansvar.

Tre år senere sitter han i et møte med Redd Barna og hører om et skandinavisk samarbeidsprosjekt i Bangladesh rettet mot ungdom i tekstilindustrien, som de gjerne vil ha Princess Gruppen med på. Gulbrandsen lytter til tall og prosenter som forteller om verdens tettest befolkede land, hvor 50 % er under 18 år, om småjenter på fem år som arbeider som tjenestepiker og om en uformell sektor preget av illegale fabrikker.

Engasjerte medarbeidere – I løpet av samtalen så jeg plutselig for meg datteren min på 3 år som tjenestepike. Man relaterer seg vel alltid til noe nært, men jeg må si at der og da falt det seg meget naturlig å si ja til å delta. Når det gjelder å engasjere seg i barns framtid er det rett og slett veldig enkelt. Det er nesten ikke et spørsmål, det er veldig logisk.

Han forteller stolt om staben på 650 meget engasjerte medarbeidere som alle har 10 redd barna magasinet

bidratt til at Princess er den aktøren i Norge som har mest samfunnsansvar i deres bransje. Da samarbeidet med Redd Barna startet under Rødnesedagen i 2009, solgte butikkkjeden over 100 000 røde neser. Året etter ble målet om 150 000 nådd. Siden har både omfanget av aktiviteter og intensiteten i engasjementet økt.

Unge får utdanning – Gjennom Work2Learn er vi med på å gi ungdom mellom 16 og 18 år muligheten til yrkesrettet utdanning og opplæring innen tekstilfaget, ungdom som normalt sett ville falle inn under den uformelle sektoren, sier Gulbrandsen.

Det aller første kullet er nå ferdigutdannet etter 9 måneder skole og 3 måneder praksis ute på fabrikkene.

– Tanken er at de som får praksisplass på en av våre fabrikker allerede har en grunnleggende utdannelse og kunnskaper om sine

rettigheter. Slik vil de kunne bidra både med god kapasitet og evne til å gjøre positive endringer, slik at fabrikkeierne forhåpentligvis vil beholde dem når praksisperioden er over.

– I bunn og grunn koker jo dette ned til noe vi er veldig glade i å snakke om hjemme i Norge; nemlig å satse på ungdommen. Det er det dette dreier seg om. Og noe av forutsetningen for at vi startet samarbeidet med Redd Barna var nettopp at vi ville involvere oss i konkrete prosjekter hvor vi ser resultater og ikke bare gir penger. Og mer konkret enn dette får du det altså ikke, smiler Gulbrandsen.

Skryter ikke Linda Andreassen ble hentet inn for å koordinere CSR-arbeidet og samarbeidet med Redd Barna både i Norge og internasjonalt.

– Vi jobber mye med miljøsertifisering og sosialt ansvar, både her hjemme og i de landene vi produserer i. Likevel forteller vi kan-

skje ikke så mye av dette utad, forklarer hun.

Verken Andreassen eller Gulbrandsen tror en utpreget strategisk markedsføring er hensiktsmessig. De er mer opptatt av hva slags effekt engasjementet gir internt, for merkevaren på lang sikt og ikke minst for de menneskene Redd Barna-prosjektene hjelper.

Gulbrandsen tror også forbrukerne er forholdsvis skeptiske til bedrifter som er veldig ivrige på å fronte samfunnsengasjementet sitt. – Jeg tror det fortsatt er mange som tenker at man snakker i større ord enn man handler. Nå driver ikke vi med dette for å pynte på omdømmet, og vårt CSR-arbeid er vel så mye tuftet på at våre medarbeidere skal få en stolthet til merkevaren, som at kundene skal overbevises om å handle mer.

Trivsel og stolthet Butikkleder ved Princess Storo, Åse Gorostuen, og butikkmedarbeiderne Anne Marit Solbakken og Rana Granberg er alle

enige om at de frivillige aktivitetene og kampanjene de gjør til inntekt for Redd Barna er med på å øke både trivselen på jobb og stoltheten til merkevaren. Gorostuen har jobbet i butikk-kjeden i 18 år og setter stor pris på utfordringene og friheten hun får fra ledelsen til å engasjere seg og sine medarbeidere utover de vanlige arbeidsoppgavene.

– Det merkes veldig på samholdet. Vi jobber mot noe sammen og det skaper engasjement, humør og stemning. Det smitter jo igjen over på kundene når det vises at vi har det gøy på jobben. For min egen del er det også veldig lett å bli engasjert når du vet at du gjør en innsats for Redd Barna. Jeg har selv vært fadder i mange år og synes det gir meg veldig mye.

I løpet av de årene Redd Barna-samarbeidet har pågått, har damene på Storo dratt i gang et lite arsenal av kampanjer og konkurranser i butikken: Alt fra ansiktsmaling til gjettekonkurranser, konkurrering i oppreiing av

senger, og servering av muffins og saft har bidratt til salg av tusenvis av røde neser, julekalendere og sengesett til inntekt for Redd Barna.

Engasjerte kunder Rana Granberg tror kundene er langt fra likegyldige til det samfunnsengasjementet som bedriften viser gjennom kampanjene de jobber med. Hun har blant annet lagt merke til at flere kunder kommer og spør spesifikt etter sengesettet som Fam Irvoll har designet for Redd Barna. – De som har fått det med seg gir uttrykk for at de setter pris på muligheten til å bidra med noe ekstra.

Marte Fjeldsgaard er en av kundene som gjerne kunne tenke seg å vite mer om hva Princess engasjerer seg i utover det kommersielle. – Hvis valget hadde stått mellom to konkurrerende interiørbutikker og jeg fikk vite at den ene støtter Redd Barna, hadde nok det påvirket hvor jeg handlet. redd barna magasinet 11

IDEALIST I DRESS Årets Toppleder 2011 er Nils Øveraas, administrerende direktør i Accenture Norge og styremedlem i Redd Barna. Han mener nøkkelen til varig engasjement i næringslivet rundt samfunnsansvar ligger i kunsten å skape en historie som hele bedriften kan være med å forme.

TEKST OG FOTO : Karoline Hjorth

– Det baller jo fort på seg når en har det artig, forklarer Øveraas mens han byr på twist og summerer opp sine snaue 30 år i konsulentselskapet som leverer tjenester innenfor rådgivning, teknologi og outsourcing. Da han begynte i 1984 var de 30 ansatte. I dag har de bikket 1100 i Norge, og Øveraas er både Norgessjef for selskapet og Accentures globale leder for samfunnsansvar. Internasjonalt er det 244 000 ansatte i 120 land.

– Det er denne gjengen jeg har å spille på lag med når vi skal definere våre fokusområder på samfunnsansvarssiden, forteller Nils Øveraas. Da Rosingprisen kåret ham til Årets Toppleder 2011, var samfunnsansvar en vesentlig del av juryens begrunnelse.

Verden er kommet nærmere – Jeg har jo aldri sagt nei i hele mitt liv, men denne jobben gir meg altså så mye energi. Jeg møter så mange flotte mennesker som har lyst til å få til noe sammen. Når konsekvensene av slike møter resulterer i at man gjør noe som nytter og er bra for samfunnet, samtidig som det er med på å skape bedre bunnlinjeresultater, da er det jo vanskelig ikke å bli engasjert. Øveraas er ekstra glad for at årets Rosingpris fokuserer så mye på samfunnsansvar, noe han ikke tror ville ha skjedd for bare 4-5 år siden. Han har fulgt utviklingen i næringslivets holdning til CSR-arbeid (Corporate Social Responsibility) tett gjennom hele karrieren og tror mye av endringene dreier seg om at verden har blitt mindre.

– Går vi 20 år tilbake i tid var det veldig begrenset hva vi fikk med oss av nyheter fra utlandet sammenliknet med i dag. Det er klart at teknologien og informasjonsflyten har gjort at vi er til stede i verden på en helt annen måte. Alt kommer mye nærmere. Det gjør også at vi blir en del av det globale totalsamfunnet på en helt annen måte enn før, med en helt annen synlighet når det gjelder konsekvensene av de handlingene vi gjør.

12 redd barna magasinet

Varme og kalde perioder Gjennom tre tiår i bransjen har Øveraas opplevd flere bølger av varme og kalde perioder og setter pris på at det nå er en stund siden den rådende tankegangen var at ‘greed is good’. Han er soleklar i prognosene for de som vil rekruttere fremtidens beste medarbeidere: – Dagens jobbsøkere stiller helt andre krav til sine arbeidsgivere. Forventningene til sosialt og miljømessig ansvar øker, forretningsetikk og CSR (Corporate Social Responsibility) blir mer og mer vektlagt når man velger arbeidsgiver og det er ingen grunn til at det skal endre seg i de nærmeste årene. Øveraas tror fremtidens arbeidstakere vil ønske å arbeide med meningsfylte prosjekter som i tillegg til faglige utfordringer også har en samfunnsnyttig verdi. Og det må næringslivet ta konsekvensene av.

Redd Barna øker ansattes engasjement Som et konkret resultat av dette har Accenture, i samarbeid med Redd Barna, valgt å tilrettelegge for humanitært arbeid som forsterker det de ansatte allerede er opptatt av.

– I og med at vi er en kunnskapsbedrift forsøker vi hele tiden å utnytte den kompetansen vi har best mulig i de aktivitetene vi holder på med. Det gjelder både i valget av kunder og de prosjektene vi involverer oss i, men også når det gjelder frivillig arbeid og samfunnsengasjement.

Redd Barnas fokus på utdanning samsvarte godt med Accentures fokus på kunnskap og læring, og ble derfor et naturlig valg av samarbeidspartner.

For at samarbeidet skulle lykkes var det derimot avgjørende å bygge opp engasjementet internt i bedriften. Øveraas understreker at de jobbet mye med å finne en tematikk som hele virksomheten kunne samles om, og det var her historiefortellingen fikk sin plass i Accenture. Tre-fire ganger i året samler han hele firmaet for å gjøre opp status slik at alle vet hvor de er som selskap. På alle disse møtene har Redd Barna vært til stede og hatt et

kvarter til 20 minutter hvor ansatte har fortalt og vist bilder fra de prosjektene selskapet er engasjert i.

– Det å ha et prosjekt eller en gruppe prosjekter som det går an å komme tilbake til, har vært gull verdt. Da samarbeidet startet i 2003 valgte vi å involvere oss i utdanningsprosjekter i Etiopia gjennom Lønnsgiv, egne midler fra selskapet og ved å delta i prosjekter med vår kompetanse innen konsulenttjenester.

Gjennom denne historiefortellingen har 35 % av de ansatte endt opp med å gi månedlige trekk over lønna og vi er en av de bedriftene i Norge som har den største andelen når det gjelder Lønnsgiv. Det har vi fått til fordi selskapets verdier og mål er forankret både i organisasjonen og i hver enkelt medarbeider.

Virker positivt Øveraas tror også det raskt ville skinne gjennom dersom engasjementet ikke hadde vært ekte og CSR-strategien handlet mer om å pynte på omdømmet.

– Å gi penger er en enkel sak. Skriving av sjekker har derimot lite med samfunnsansvar å gjøre og mer med avlat. På samme måte må engasjementet komme innenifra. Frivillig aktivitet er ikke noe du kan pålegge fra ledelsen.

I Accenture jobber de heller sammen med organisasjoner både på prosjekter og gjennom frivillige aktiviteter som en integrert del av lederopplæringen. Og effekten viser seg i flere former, mener Øveraas. Han har merket hvordan de som deltar i samarbeidsprosjektene med Redd Barna tar et bredere ansvar og blir kastet ut i situasjoner som ofte er mer krevende enn å bli plassert som en liten brikke i et stort prosjekt.

Målet er å løfte Det er fristende å høre om den administrerende direktørens ståsted er i nærheten av en idealist i dress. Spørsmålet blir besvart med et lurt smil over hvitsnippen: – Det er nok gründeren i meg, kombinert med lysten på å få til noe bra, som driver meg. Men målet må jo være å løfte denne verden fram til en bærekraftig fremtid. Og jo fortere man innser at man får utrettet vanvittig mye mer dersom man går sammen om et slikt mål, når privat sektor, offentlig sektor og organisasjonene jobber sammen, jo fortere nærmer man seg målet.

NATURLIG VALG: - Redd Barnas fokus på utdanning samsvarer godt med Accentures fokus på kunnskap og læring, og ble derfor et naturlig valg av samarbeidspartner, sier Nils Øveraas, administrerende direktør i Accenture Norge. redd barna magasinet 13

Eirik Lundeby

Pernille Feden Aas

HARDT LIV: – Jeg har prøvd å gå på skole og jeg elsket det.

Men jeg måtte slutte fordi foreldrene mine ikke hadde råd til å betale skolepenger, og fordi jeg måtte jobbe for å skaffe penger til familien, forteller Badsha. Åtteåringen jobber 14 timer om dagen på et veveri. Det er slike forhold Redd Barna og næringslivet samarbeider om å få slutt på.

Accenture støtter prosjekt for yrkesrettet opplæring og Redd Barnas Katastrofefond.

Kjersti Fløgstad

Næringslivets ansvar for en bærekraftig For å drive forretningsvirksomhet må man tjene penger. Men enhver butikk opererer i en kultur, i et lokalsamfunn og i et politisk system som gir ansvar for hvordan butikken tjener penger. Samfunnsansvar, også kalt CSR, handler om nettopp dette. Men hva betyr det i praksis?

TEKST: Karoline Hjorth foto : redd barna

Den støvete doktrinen om at samfunnet tar seg av ansvaret mens bedriftene tar seg av profitten, er en lite gangbar forretningsstrategi i dag. Corporate Social Responsibility (CSR) – samfunnsansvar – er blitt en integrert del av enhver ansvarlig bedrifts strategi. Flere og flere næringslivsaktører inngår samarbeidsavtaler med humanitære organisasjoner som Redd Barna, mens motivet for engasjementet gjerne varierer.

Kunnskap og bevissthet Erik Lundeby, etikkansvarlig i NHO, mener samfunnsansvar blir mer robust når det er både etisk og strategisk motivert.

– Jeg skjønner ikke helt denne moralismen omkring samfunnsansvar, og jeg tror ikke bedrifter bør være redde for å si at de ser etter 14 redd barna magasinet

Takk til alle hovedsamarbeidspartnere for at dere hjelper oss til å gjøre verden mer barnevennlig.

CSR-tiltak som er lønnsomme. Han trekker fram tre viktige drivkrefter som han mener har bidratt til dagens fokus på samfunnsansvar.

– Den ene er globaliseringen som har flyttet CSR fra lokalsamfunnet og ut i verden, og som derfor krever større kunnskap og bevissthet.

Den andre er vaktbikkjene i frivillige organisasjoner og pressen som synliggjør praksis og utfordringer. Og det tredje er arbeidet som skjer i bedrifter og bedriftsnettverk for å være i forkant av utviklingen. Totalt sett har dette gitt en helt annen forståelse av forholdet mellom bedriften og samfunnet den er en del av. Det er god grunn til å premiere de som er gode til å jobbe med dette, mener han.

Studenter ønsker CSR Informasjonsansvarlig i BI Studentaksjonen, Pernille Feden Aass, er enig med Lundeby, og mener det ikke nødvendigvis behøver å være et motsetningsforhold mellom lønn-

somhet og idealisme. – Jeg tror ikke dette er et spørsmål om enten eller, men om både og.

Bedrifter må kunne forsette med aktiviteter som gir lønnsomhet, og da spesielt innenfor de områder der de samtidig gjør en samfunnsnyttig innsats.

Gjennom Studentaksjonens samarbeid med Redd Barna har hun observert de positive effektene av næringslivets samfunnsengasjement, og tror dagens studenter vil vurdere enhver fremtidig potensiell arbeidsgiver etter hvor mye innsats som legges i CSR-arbeidet.

– Om det ikke er det viktigste kriteriet ved valg av arbeidsgiver, er det avgjørende at arbeidsgiveren blir oppfattet som en som tar samfunnsansvar.

Løse samfunnsproblemer – Det spiller mindre rolle hva motivet bak CSR-arbeidet er, mener Kjersti Fløgstad,

Støtter ett skolebyggprosjekt i året i tillegg til generell støtte av Redd Barnas prosjekter i Norge og utland.

Clas Ohlson støtter Redd Barnas arbeid for utdanning i Nepal, og vårt CSR senter i Kina.

fremtid rådgiver innen samfunnsansvar i PURE CSR Consulting og tidligere generalsekretær i UNICEF. Hun tror at de bedriftene som evner å tenke verdiskaping uten at det går på bekostning av mennesker og samfunn, er fremtidens ‘gode bedrift’ og vinnere.

– Bedrifter har et ansvar for å lete etter muligheter for forbedring på områder hvor virksomheten påvirker miljø, mennesker og samfunn. At det ligger muligheter for nye forretningsområder og økt lønnsomhet i dette, er ikke noen motsetning til det å drive godt CSR-arbeid, sier Kjersti Fløgstad.

– Det handler om være en del av samfunnet og se etter muligheter for å bidra til å løse samfunnsproblemer – og samtidig tjene penger på det. Om en bedrift omdefinerer hele produktporteføljen sin slik at den blir mer bærekraftig, skal de ha skryt for det uansett om motivet måtte være risikohåndtering eller omdømmebygging. Man kan kalle dette det ene eller det andre, men det viktige er at næringslivet ser seg tjent med å være en del av løsningen, mener hun.

Gjennom støtte til Redd Barnas arbeid bidrar Hydro til at mange flere barn får vokse opp i livsviktige lokalsamfunn.

Revisjons- og rådgivningsfirmaet BDO støtter Redd Barnas arbeid for utdanning og katastrofefondet.

Andre bedriftspartnere: Princess, COWI, IKEA, SAS, Nycomed, Microsoft, Wallenius Wilhelmsen Logistics, Varner-Gruppen, Columbus, Aschehoug, Handelshøyskolen BI, Fjord1, Norstat

Vil du også samarbeide med Redd Barna?

Ta kontakt med Bodil Berggren på bodil.berggren@reddbarna.no eller tlf 916 80 858 redd barna magasinet 15

redd barna

Siden sist

Foto: Redd Barna

Foto: IKEA

Foto: Redd Barna/Nevruz Ebru Aksu

Hvem fortjener Redd Barnas barnerettighetspris 2012?

Les mer på reddbarna.no/pris

Foto: Redd

Barna/Ne

vruz Ebru Ak

su

GAVER: Redd Barna og IKEA kom før jul med favnen full av kosedyr til asylmottak.

På scenen under festen: Oslos ordfører Fabian Stang, Kronprinsesse MetteMarit, fredsprisvinnerne Tawakkol Karman fra Jemen og Leymah Gbowee fra Liberia, programlederne Anisha Ali Noor og Martin Wahl, fredsprisvinner Ellen Johnson Sirleaf og Redd Barnas generalsekretær Tove R. Wang. Stella Mwangi (t.h.) sørget for topp stemning.

Varmt møte med fredsprisvinnerne – Ingen krig har noen gang blitt startet av kvinner og barn, sa barna fra Sagene skole da de møtte fredsprisvinnerne i desember. Årets arrangement i Nobels Fredssenter ble et sterkt møte mellom tre kvinnelige rollemodeller som har kjempet harde kamper

for kvinner og barns rettigheter, og 200 kunnskapsrike, spente norske skolebarn som hadde forberedt seg svært godt til møtet. Redd Barnas fredsprisfest arrangeres av barn – for barn. Denne gangen var det 8 elever fra 7. klasse på Sagene skole som har

planlagt festen. Barna ønsket i år å overraske fredsprisvinnerne på barnas egen spesielle måte, og fredsprisvinnerne fikk en hjertelig velkomst. President Ellen Johnson Sirleaf sa at viktigste har vært å få barna til å smile igjen, etter å ha levd med krig og konflikt i årevis.

Gullheder til «Sinna mann»

Vil du ha skattefradrag for gaven?

Den animerte filmen «Sinna mann» ble like før jul hedret med Gullegget, ExtraStiftelsen Helse og Rehabiliterings hederspris. «Sinna mann» er en del av Redd Barnas kampanje mot vold i hjemmet, og filmen har allerede høstet en lang rekke priser på filmfestivaler verden rundt.

Filmskaper Anita Killi ville lage en så realistisk film som mulig.

– De barna som har det fælt, har det fælt.

Da skal man ikke pynte på det. Jeg synes det er fint at film kan være med på å reise debatt og sette følelser i sving hos folk, sier hun.

Du kan få skattefradrag for gaver på minimum kr 500 pr. organisasjon, totalt inntil kr 12 000. For at du skal få dette skattefradraget, må Redd Barna registrere ditt fødselsnummer.

Alle som har gitt kr 500 eller mer til Redd Barna i 2011 vil innen 1. februar motta en kvittering der vi bekrefter om vi har registrert ditt fødselsnummer. Dersom du ønsker å oppgi fødselsnummeret ditt kan du gjøre dette ved å gå inn på www.reddbarna.no/skattefradrag, ringe oss på 22 99 09 00 eller skrive til Redd Barna, Postboks 6902 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Merk konvolutten «kundesenteret». Har du meldt inn fødselsnummeret ditt tidligere, har vi det fortsatt registrert.

Redd Barna benytter ikke fødselsnummer til annet enn å innberette gaver, og vi gir ikke fødselsnummeret ditt til andre.

16 redd barna magasinet

Kosedyr til asylmottak Over 4000 barn bor på asylmottak i Norge.

De to siste månedene før jul samarbeidet Redd Barna og IKEA ved å samle inn kosedyr fra gavmilde nordmenn. Kundene som handlet i IKEA-butikkene, kunne også kjøpe kosedyr og gi dem som gave til asylmottak ved å legge kosedyret i en stor plastbeholder ved varehusenes inngangsparti. Resultatet er overveldende. Over 2000 kosedyr ble gitt som gaver på IKEA-varehusene, og Redd Barna hjalp til med å få delt dem ut på mottakene. Blant annet fikk barna på Arna mottak (bildet) mange herlige kosedyr! IKEAs kosedyrkampanje har de siste åtte årene gitt én euro (ca 8 kroner) per solgte kosedyr til UNICEF og Redd Barna sine utdanningsprosjekter. Nær 270 millioner kroner er samlet inn i løpet av disse årene.

PÅ SAMME LAG: Fotball-legenden Cristiano Ronaldo spiller nå på lag med Redd Barna.

Cristiano Ronaldo ny Redd Barna-ambassadør – Jeg er stolt av å støtte Redd Barna, sier fotballstjerne Cristiano Ronaldo (26). Real Madrid-helten fronter nå vår internasjonale kampanje for å forebygge at sju millioner barn under fem år skal dø av sykdommer som lett kunne vært behandlet. Det portugisiske fotballesset stilte opp som Redd Barna-ambassadør for første gang under en global fotballfestival i Dubai 28-29. desember.

– Jeg er henrykt over at vi klarte å samle inn så mye penger og at så mange spillere fra så mange store klubber stilte opp for å sikre at arrangementet ble en suksess. Jeg håper disse pengene er en god hjelp for arbeidet mot barnedødelighet, sier Ronaldo, som forsetter sitt engasjement for Redd Barna.

det er innsamlet: NOK 15 751

0%

25%

innsamlingsmål: NOK 20 000

50%

75%

100%

Start din egen innsamling!

Vi inviterer deg til å kjempe sammen med oss for barns rett til liv og helse.

Barn rammes hardest ved naturkatastrofer og kriger og de trenger vern og beskyttelse.

Vi har gjort det spennende, enkelt og effektivt å støtte vårt arbeid for barns rettigheter.

Slik gjør du det:

Velg den kampsaken du ønsker å samle inn penger til og opprett din egen digitale innsamling. Sett deg et innsamlingsmål og inwviterer familie, venner og kollegaer til å gi et bidrag. Vi har gjort det enkelt å spre budskapet til alle du kjenner gjennom e-

post, Facebook eller andre sosiale medier.

Du kan hele tiden følge din innsamling online, du kan også se kommentarer dine venner skriver til deg når de donerer beløp og svare/kommentere tilbake.

Alle kan være med - også foreninger og virksomheter. Lykke til med din innsamling! redd barna magasinet 17

2 500 000

verden

Redd Barna på Afrikas horn Ernæring: Redd Barna har gitt næringsrik mat og behandling til 450 800 akutt underernærte gravide, ammende mødre og barn under fem år. Dette er de mest sårbare gruppene i en sultkatastrofe.

Helse: Redd Barna gir livreddende behandling og vaksiner til barn samt og medisinsk oppfølging til gravide og nybakte mødre. Foreløpig har 272 500 mennesker i regionen kunnet nyte godt av våre helseprogrammer.

Matutdeling og levebrød: I tillegg til å hjelpe folk med å holde husdyr i live, har vi delt ut mat til en lang rekke familier. Til sammen 1,3 millioner mennesker, hvorav 403 000 barn, har fått denne typen nødhjelp av Redd Barna.

Vann, sanitær og hygiene: Vi har brakt inn drikkevann til tørkerammede lokalsamfunn, distribuert nødhjelpspakker med såpe, vannkanner, bøtter og utstyr til å rense skittent drikkevann med, satt opp vaskestasjoner og bygget latriner til alt i alt 787 000 mennesker.

Utdanning: 69 000 barn har fått tilgang til utdanning – mange for første gang. Redd Barna har satt opp midlertidige skoler i flyktningleirene i Etiopia og Kenya og i kriserammede lokalsamfunn, vi har utdannet lærere, bygget permanente skoler og skaffet utstyr.

Barns beskyttelse: I flyktningleirene i Etiopia og Kenya sporer vi opp familiemedlemmer for barn som er på egenhånd eller skaffer fosterfamilier. Vi har også barnevennlige områder hvor barna kan leke. 77 700 barn er nådd med våre prosjekter for barns beskyttelse.

18 redd barna magasinet

ære: Redd Barnas koordinator i flyktningleiren Dollo Ado, Randi Saure, samarbeider tett med frivillige og lokale stammer. – I den somaliske kulturen er det en ære å ta seg av foreldreløse og barn i nød, forteller Saure.

Foto: Redd Barna/rachel palmer

Nødhjelpen på vei: Her laster Redd Barna et transportfly fullt med den spesielt næringsrike peanøttmassen «plumpy nut» på Heathrow flyplass i London.

Foto: Redd Barna/inge lie

Katastrofen på Afrikas horn er fremdeles den største katastrofen i verden i dag.

Derfor fortsetter Redd Barna nødhjelpsarbeidet i Etiopia, Somalia og Kenya i hele 2012.

– Redd Barnas nødhjelpsoperasjon på Afrikas horn er den største i organisasjonens 90 år lange historie. Så langt har vi nådd 2,5 millioner mennesker med livreddende nødhjelp, sier Redd Barnas nødhjelpsdirektør Mike Penrose.

Etter at to regntider slo feil høsten 2010 og i begynnelsen av 2011, ble over 12 millioner mennesker i Etiopia, Somalia og Kenya rammet av tørke og sult. Titusener av mennesker har omkommet som følge av den humanitære katastrofen.

– Tørken og matkrisen på Afrikas horn er fremdeles den største katastrofesituasjonen i verden i dag. Derfor fortsetter vi nødhjelpsarbeidet for fullt i 2012, sier Mike Penrose.

Foto: Redd Barna/ingrid K. Lund

Foto: Redd Barna/inge lie

Fortsatt alvorlig krise på Afrikas horn

Foto: Redd Barna/CJ Clarke

mennesker på Afrikas horn er nådd med Redd Barnas nødhjelp

ENSOM: Farhan er framdeles preget av langtidsunderernæring. Dessuten har han mistet moren, og før Redd Barna fant igjen faren var det sjelden å se et smil hos den lille gutten. Redd Barna har gjenforent mange ensomme og enslige barn med familiene sine i flyktningleirene.

På leting etter far Moren til Farhan (3) døde da de hadde flyktet fra Somalia til flyktningleirene i Dollo Ado i Etiopia. Da startet Redd Barna jakten på faren hans.

TEKST: Ingrid K. Lund

ETIOPIA: Han står helt alene utenfor ett av de mange teltene i Kobe flyktningleir i Dollo Ado på den etiopiske siden av grensen mot Somalia.

Farhans høyre kne er svulmet opp og er minst dobbelt så stort som det venstre. Skaden er enda lettere å se fordi gutten er underernært.

Skaffer fosterfamilier Treåringen tviholder på en splitter ny lang-

bukse han har fått fra Redd Barna. Redd Barnas ekspert på barns beskyttelse, Fatuma Mohamed Noor, bøyer seg ned, undersøker kneet og hjelper ham på med buksen.

– Før var Farhan redd for andre mennesker og gjemte seg når vi kom. Nå er han blitt tryggere og mer tilpasset, forklarer Fatuma.

Fremdeles er Farhan en veldig stille gutt med lite energi og styrke. Det er fire måneder siden han ankom flyktningleirene i Dollo Ado sammen med moren sin og de to store-

Tøff arbeidssituasjon: I Somalia har vi så langt nådd 285 325 mennesker med livreddende nødhjelp. Her ser Redd Barnas ernæringssjef Abdikadir over sekker med mat før de blir delt ut.

Viktige frivillige: – Vår jobb som frivillige er å sikre at flyktningkomiteen er limet mellom Redd Barna og flyktningsamfunnet, sier disse tre Redd Barna-frivillige i Kobe flyktningleir.

søstrene Khadija (7) og Abay (8) fra Somalia.

Kort tid etter ankomst døde barnas mor, og søsknene ble helt alene.

– Barna ble umiddelbart sendt til oss i Redd Barna. Vi fant en fosterfamilie til dem og fikk dem trygt transportert hit til Kobe flyktningleir, sier Fatuma.

Nå bor Farhan og søstrene hans hos en 26 år gammel fostermor, som har fire egne barn i tillegg. Alle bor i et hvitt teltet, hvor de sover tett sammen under myggnettingen på en madrass rett på bakken. Bortsett fra en liten bylt med klær i et hjørne, er resten av teltet tomt.

– Vi har et nettverk av frivillige i leirene; respekterte medlemmer av flyktningsamfunnet og utpekt av flyktningene selv. Disse frivillige hjelper oss med å velge ut gode fosterfamilier. I den somaliske kulturen er det en ære å få ta seg av foreldreløse og barn i nød. Derfor har flyktningene selv bestemt at fosterforeldre ikke skal få betalt for omsorgsarbeidet, sier Redd Barnas koordinator for barns beskyttelse i Dollo Ado, Randi Saure.

I stedet støtter Redd Barna fosterforeldrene med nyttige ting som madrasser, såper, myggnettinger, tepper og klær.

Nettverk av frivillige For tiden bor det 41 enslige barn i Kobe flyktningleir. Foreløpig har Redd Barna gjenforent åtte barn i denne leiren med familiemedlemmer. Resten bor sammen med fosterfamilier.

Redd Barna finner pårørende – De frivillige går også til fots fra sone til sone i de ulike leirene og leter etter familiemedlemmer til barna som er her helt alene. De bruker det somaliske systemet med klaner

og underklaner for å spore opp slektninger, forklarer Saure.

Fatuma har fulgt opp Farhan, Khadija og Abay jevnlig siden moren deres døde. Fostermoren får veiledning for hvordan hun skal ta seg av barna. De to storesøstrene hans går begge på Redd Barnas førskole i flyktningleiren.

Gjenforent Tre dager senere kommer stunden alle har lengtet etter: Redd Barna finner Farhans pappa! Mannen kommer til Kobe og de tre barna får se faren sin igjen for første gang på lenge.

– Det var en veldig sterk følelsesmessig gjenforening. Alle smilte hele tiden, Farhan også. «Jeg er så glad,» gjentok barna igjen og igjen. Og faren klemte dem. Jeg blir alltid veldig glad hver gang vi klarer å gjenforene barn med familiene deres på denne måten. redd barna magasinet 19

175 000 000

verden

barn vil årlig bli rammet av klimaendringene

Klimaendringene svir mest for de fattigste – Det er skremmende å se at verdens ledere nøler med å forplikte seg til klimakutt som kan sikre barns framtid, sier Monica Sydgård, leder for politikk og samfunn i Redd Barna. Barn i fattige land som Guatemala føler nå på kroppen hvordan klimaendringene påvirker livene deres.

TEKST OG FOTO : ELIN TOFT

GUATEMALA: Redd Barna deltok under klimatoppmøtet i Durban før jul, og stod blant annet sammen med Utenriksdepartementet (UD) bak et arrangement om forebygging av naturkatastrofer. I forslaget til klimaavtale som ble lagt fram i Durban ble barn trukket fram som en spesielt sårbar gruppe for klimaendringene og at barn må prioriteres i arbeid for klimatilpasning. Denne prioriteringen av barn kom ikke med i den endelige avtalen, men er med i grunnlaget for framtidige forhandlinger.

Barna må sikres Resultatene fra Klimatoppmøtet ble langt fra som vi hadde håpet. Men forhandlingene forsetter, og Redd Barna kommer til å følge utviklingen nøye. Dette er en av de viktigste sakene for verdens barn i årene som kommer. Jeg er glad for at Norge har en betydelig rolle å spille i forhandlingene framover, og at norske forhandlere aktivt fremmer barn og unges rettigheter, sier Sydgård. Hun mener det er av stor betydning at det i Durban ble opprettet et grønt klimafond.

– Framover blir det viktig å sikre at fondet fylles med penger og at det finansierer tiltak som sikrer de fattigste barna i møtet med et stadig mer ekstremt vær, sier Syrgård.

Redd Barna mener at løftene om kutt i klimagassutslipp i Durban ikke er nok til å hindre videre utvikling av farlige klimaendringer, noe som særlig rammer barn i verdens fattigste land. Redd Barna jobber derfor for å sikre at barn er forberedt på et mer ekstremt vær og blir beskyttet i naturkatastrofer. Og selv om barn er mest sårbare for ekstremvær, kan de være sentrale endringsagenter både før, under og etter en katastrofe. Dette erkjenner også Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim, som under klimatoppmøtet i Durban sa følgende: – Det er avgjørende å mobilisere unge mennesker og kvinner når man skal forebygge naturkatastrofer.

20 redd barna magasinet

VANNET KOM: Keyla Patricia (19) viser hvor høyt opp vannet stod i landsbyen.

Stor frykt – Vi håpet på gode resultater av klimaforhandlingene i Durban, for det kan bety liv eller død for landsbyene her. Barna våre er fanget i fattigdom og naturkatastrofer. For oss som bor og arbeider i Guatemala, er frykten stor for at klimaet skal endre seg enda mer, sier Redd Barnas medarbeider Hector Mendoza. Den erfarne bistandsarbeideren, som leder Redd Barnas arbeid i Livington-distriktet rundt Guatemalas største innsjø Izabal, ser med egne øyne hvordan klimaendringer svir for de fattigste i distriktet der han leder Redd Barnas arbeid.

Guatemala er et av verdens mest sårbare land for naturkatastrofer; rangert som nummer to av FN. Landet opplever stadige vulkanutbrudd, jordskjelv, tropiske stormer, flom og jordskred. Samtidig er landet på ellevteplass når det gjelder underernæring av barn. Rundt 60 prosent har et kosthold som fører til underernæring.

Sykdommer I overkant av 50 landsbyer ligger rundt innsjøen Izabal. I oktober ble dette området rammet av en katastrofal flom, som ødela hus og avlinger. Vannet i innsjøen steg flere meter, krøp tre kilometer inn over land og la alt i sin vei øde.

– Det er blitt mye varmere i perioder av året, med kraftigere regn. Tre store elver renner ut i innsjøen, og de blir større år for år. Dette fører til flom som går hardt ut over små, lokale landsbyer. Mange får sykdommer på grunn av varmen, særlig er vi bekymret over hudplager som vi aldri har sett her før. Barnas hud svir og de får en form for solbrenthet som de skulle være naturlig beskyttet mot. Andre typer vekster dukker opp på grunn av varmere klima. Dette gjør at bøndene får mindre avlinger av planter som kan spises, som igjen fører til underernæring blant barna, sier Hector Mendoza.

Forebygger katastrofer Redd Barna har arbeidet i Livingston-området i fem år, og de lokalt ansatte kjenner distriktet godt. Her jobber de blant annet med

REDDET: Disse to guttene ble så vidt reddet da flommen kom.

rammes: Barn rundt Izabalinnsjøen i Guatemala plages av ulike sykdommer som kan være forårsaket av klimaendringer.

Foreløpig har Wendy Analy, Sonia og Roselyn Andrea sluppet unna hudsykdommene som andre barn i distriktet har fått.

NØDHJELP: Hector Mendoza ved Redd Barnas nødhjelpslager i Livingston. å organisere innbyggerne, slik at de skal stå sterkere i sine krav overfor myndighetene.

Både barne- og kvinnegrupper får undervisning i rettigheter, helse og katastrofeforebygging. Barna er trukket inn som ressurspersoner i det forebyggende katastrofearbeidet.

Nå vet de hvordan de skal oppføre seg i en flomsituasjon, noe som er til stor hjelp når befolkningen må evakueres.

Redd Barna arbeider nå for å få på plass

evakueringsplaner for samtlige landsbyer i dette distriktet. Målet er at alle barn – og voksne – skal vite hvordan de kan redde seg selv og de minste barna fra vannmassene neste gang en lignende flom kommer. Redd Barna jobber blant annet gjennom skolen, realistiske øvelser, workshops og utdeling av materiell.

Da katastrofen rammet var Mendoza klar på at landsbyene trengte akutt nødhjelp.

– Vi er vant til flom og uvær, men denne gangen var det ekstremt. Det var snakk om å hindre at barn skulle sulte i hjel, sier den erfarne bistandsarbeideren.

Støtte fra UD Redd Barna fikk fem millioner kroner fra UD til nødhjelp i forbindelse med katastrofen i Mellom-Amerika i oktober/november. Av dette har 1,7 millioner kroner gått til Gua-

temala, blant annet til mange av de hardt rammede landsbyene i Livingston-distriktet.

Familier har fått rasjoner med mais, ris, olje, bønner og sukker.

– Vi som er voksne kan klare oss på et minimum av mat en stund. Men de små barna klarer det ikke, de blir fort underernært.

Uten støtten fra Redd Barna kunne mange av barna våre omkommet, sier kvinnene i landsbyen. redd barna magasinet 21

Gode råd for å starte butikk

Hvorfor har du meldt deg som frivillig i loppearbeidet, og hvor mye tid bruker du i uka?

• Her er råd fra Redd Barna-damene på Tynset: • Lag gode retningslinjer – både etiske og praktiske -for driften.

• Sørg for å ha nok frivillige til å klare driften.

• Let etter egnede lokaler for en rimelig penge.

• Spill på lag med næringslivet. Her kan det vanke hjelp og støtte til å innrede og pusse opp butikklokalene.

• Bruk lokalavisene til å markedsføre butikken • Etabler en hentetjeneste. Alle er ikke i stand til å levere varer selv.

• Det er en stor fordel å etablere seg på steder hvor det finnes mange andre butikker og servicetjenester.

• Og når butikken er etablert; sørg for orden og god service.

Ruth Lund: For meg har dette blitt en givende og trivelig livsstil. Det går nok fort over 20 timer i uka, men det er verdt det.

Ester Lillebo: Det er sosialt og trivelig, og med mange tilbakemeldinger på at vi gjør en viktig jobb.

Jeg bruker kanskje 10-12 timer i uka.

Aud Storrøsten: Fordi det er nyttig – både i forhold til kunder og på grunn av pengene vi tjener til Redd Barna. 15-20 timer i uka blir det fort.

Berit Lund: To gode grunner; hyggelige arbeidskolleger og trivelige kunder. Jeg bruker kanskje 15 timer i uka på denne jobben.

Stein Almås: For meg som enslig er dette en meningsfull bruk av tid.

Jeg brukes mest til transport. Teller ikke timer, men er stort sett disponibel.

22 redd barna magasinet

TRIVSEL på loppebutikken: Firkløver som trives på jobb for Redd Barna: Fra venstre Kamilla

Jakubecz, Magnfrid Tuveng, Berit Lund og Kari Austad.

VELKOMMEN: Audhild Myklebust ønsker både de som leverer inn og kunder velkommen.

Bruktsalg gir million-gevinst til Redd Barna TYNSET: Mange bekker små blir som kjent til den store å. Det kan 20 tynsetdamer – og noen herrer – skrive under på. De tre siste årene har de gjennom sine tre loppebutikker solgt brukte varer som har gitt over én million i kassa til Redd Barna.

TEKST OG FOTO : OLA RYE

For kundene er det en glede å besøke allehånde- butikkene: De har et vareutvalg som er ganske eventyrlig; fra klær og skotøy, til husgeråd, bøker, møbler, glass og alskens annet mellom himmel og jord. Matvarer og motoriserte kjøretøyer er omtrent det eneste som ikke finnes. Ellers er det meste å oppdrive. Til særdeles sympatiske priser – og med god og vennlig service på kjøpet.

- Vi har drevet på lenge, men det er spesielt de siste årene at omsetningen – og dermed overskuddet – har skutt skikkelig i været, sier primus motor for de frivillige, Guri Solvang.

Historien skriver seg helt tilbake til 1982.

Da ble det opprettet lokallag primært for å jobbe med aktiviteter og fritidstilbud for barn og unge i lokalmiljøet. Denne primæraktiviteten dalte utover på 80-tallet, men ildsjelene fortsatte med sitt årlige loppe-

marked. Varetilstrømmingen ble imidlertid så stor at loppemarkedet ble til permanent butikk i 2004.

- Etter den tid har det tatt skikkelig av. Vi har nå tre butikker i sentrum, og en stab på over 20 frivillige som driver dem på dugnad.

Jeg har ikke 2011-regnskapet klart ennå, men ingen tvil om at det kommer til å bli vårt beste år noensinne. Redd Barna sentralt kan se fram til en overføring på over 400.000 kroner fra oss, er gladmeldingen fra Solvang.

Vi samlet mesteparten av den humørfylte og godt voksne gjengen til felles kaffe på en tirsdag etter arbeidstid. Tirsdag er nemlig felles dag for varemottak for alle butikkene.

På fredager og lørdager er butikkene åpne, og da er det for travelt til å ta imot journalister.

- Men hva er suksessformelen for det store overskuddet dere klarer å skaffe?

- Det er en formel som består av ganske

mange ledd. Det viktigste er selvsagt at vi får inn mye bra og varierte varer – helt gratis.

Dessuten betales det ikke ut én krone i lønn til de som jobber. Alt er basert på frivillighet.

I tillegg må selvsagt alle kundene våre nevnes. Uten dem hadde butikkene gått dårlig rundt. Når vi legger til rimelig husleie, og positiv innstilling fra næringslivet, er kanskje det meste nevnt, sier Kamilla Jacubecz.

- Men dere selger så billig at det enkelte ganger er fristende å prute prisen opp?

- Jo, det er muligheter til å gjøre gode kjøp, til og med et og annet kupp. Men når vi har så stor tilgang på varer, må vi ha rask omløpshastighet. Det blir ikke rare overskuddet om vi skulle prise varene så høyt at de bare blir liggende i hyllene, mener hun.

Guri Solvang opplyser at butikkene får varer ikke bare fra tynsetinger, men fra et stort omland.

- I omfang varierer leveransene fra små poser og pappesker som folk kommer med, til hele dødsbo. I sum blir dette til en geskjeft som gleder og kommer mange til nytte: Kundene er fornøyd fordi de finner bra ting til en rimelig penge, vi som driver gleder oss over en meningsfull virksomhet, og forhåpentligvis er det mange barn som nyter godt av det vi gjør. Dessuten gjør vi miljøet en tjeneste. Gjenbruk er jo ressursutnyttelse på sitt beste, mener Guri Solvang.

- Og vi har forstått at det igjen er stuerent å handle brukt?

- Ja, heldigvis – og ikke minst er det moro at vi har mange unge blant kundene. Snittalderen blant kundene er adskillig lavere enn blant oss som jobber her… I lokalmiljøet har også arbeidet blitt verdsatt. I fjor fikk loppedamene Tynset næringsforenings bragdpris for sitt idealistiske arbeid. redd barna magasinet 23

Redd barna ungdom

Press Nyttårsforsetter For noen blir det ikke slik. 2012 vil fortsatt være et år med venting, uten nye muligheter og uten nytt håp. Det bor fortsatt 400 barn på asylmottak som har bodd der i over tre år. Nesten 100 barn har fått begrenset oppholdstillatelse fram til nå og gruer seg til 18 års dagen sin – dessverre blir det stadig flere. Nok et år vil flere enslige mindreårige forsvinne fra mottak, fordi de ikke får den omsorgen de trenger.

De som styrer landet vet hva som trengs og hva de må gjøre for at disse barna skal få mulighetene de fortjener. Men de gjør det ikke.

Så derfor har vi i PRESS tatt det første skrittet for dem og laget nyttårsforsetter til politikere og myndigheter.

Barn på flukt. Først og fremst må den varslede stortingsmeldingen om barn på flukt gi nytt håp. Den bør bli så bra som lovet og gi de store endringer for asylbarns situasjon som behøves. Den må konkludere med at barn ikke skal måtte lide på grunn av valg andre har gjort for dem, for de er tross alt først og fremst barn.

Barn som har bodd lenge i Norge. Vi håper at stortingsmeldingen om barn på flukt vil anbefale at barn som har bodd i Norge lenge, enten fordi de har fått avslag på asylsøknaden 24 redd barna magasinet

eller fordi de venter på svar skal få lov til å bli i Norge, de skal få bli så norske som de ønsker.

Barn med begrenset oppholdstillatelse. Vi forventer også at meldingen setter en stopper for en av de mest inhumane behandlingene av barn og unge vi har her til lands. Vi vil at myndighetene skal avvikle ordningen som kan gi barn begrenset oppholdstillatelse frem til 18-årsdagen og gi ungdommene en ny start.

En start de har krav på.

Barnevernet på banen. I tillegg bør stortingsmeldingen gir alle enslige mindreårige asylsøkere like muligheter. Alle har rett på en god og trygg omsorg, og denne kan ikke noen andre enn barnevernet gi disse barna. Ikke bare kan en omsorgsoverføring til barnevernet hindre forsvinninger fra asylmottakene – den vil også sette en stopper for en statlig diskriminering på høyt nivå med store konsekvenser.

Barn ute i verden. Norske myndigheter må også begynne å ta sitt ansvar for barna som ikke bor i Norge, men som rammes hardt av politikken vi fører. Norske investeringer gjennom Oljefondet er fortsatt ikke fullt dekket av etiske retningslinjer og hvert år lånes det millioner av kroner til land som direkte eller indirekte bryter barns rettigheter gjennom krig, okkupasjon og undertrykkelse. Norge skal ikke synes det er greit å investere i rettighetsbrudd og det er på tide å innføre strengere krav for norske penger.

Barns rett til å klage. Videre valgte myndighetene før jul å takke nei til å være med

på den beste julegaven til verdens barn – en ratifisering av tilleggsprotokollen om klagemekanisme. Den vil gjøre det mulig å klage inn enkeltsaker og vil komme til å sette barns rettigheter på den juridiske dagsorden i enda større grad. Norge kan ikke stå på sidelinjen i denne prosessen. Vi må fortsette å være et foregangsland for å innfri barns rettigheter, både hjemme og ute.

I år er det politikerne som bør gå fra å vite hva man bør gjøre til å faktisk gjennomføre det. For barna trenger en forbedring, og vi forventer den.

Hva er best ved å være jente? Og hva er verst? Redd Barna-magasinet har spurt tenåringsjenter fra ulike deler av verden. I dag mangler over 100 millioner jenter og kvinner. Hva har skjedd med dem – hvor ble de av?

– I ganske mange land er det rett og slett livsfarlig å være jente, forteller Redd Barnas ekspert Bente Damsleth.

Av Tiril Sjøvoll leder PRESS-Redd Barna Ungdom

Foto: famefotografene

Vi kjenner til det alle sammen. Det nye året som kommer med en enorm vilje til å forbedre seg selv. Kanskje skrives det lister, legges planer, avtales møter og det handles inn nye joggesko. Man finner overskudd til å være med barna, gå til jobben hver dag og ringe slekt hver uke. Vi vil at det nye året blir bedre.

Jenter verden rundt

reddalbyr barna 25 kilder : l andinfo , globalis , wikipedia , statistisk sentr å , magasinet l andguiden

914

jenter Betty er 15 år gammel og gravid med en mann som hun ikke lenger har kontakt med. Hun bor i et slumområde i Freetown. Foreldrene er bønder og bor et annet sted. Betty har ni søsken. På grunn av graviditeten har Betty sluttet på skolen. Hun tror ikke at hun noen gang kommer til å begynne på skolen igjen.

jenter vokser opp i India for hver 1000 gutt Jastina Peter er 16 år gammel og bor sammen med mamma, pappa og lillebror i en ettroms leilighet i Dehli. Moren jobber i en førskole og faren er sjåfør.

JASTINA (india)

betty (sierra leone)

Hva er det beste med å være jente?

– Det gir meg en veldig stolthet! Som jente kommer jeg gratis inn på diskotek, og det er bra. Og så har jenter mer klær å velge mellom enn gutter.

Hva er det beste med å være jente?

– Det er fint å være jente hvis man har foreldre som tar hånd om en. Og det gjør de bare hvis man er lydig og gjør som de sier.

Og det verste?

– Selv om menns holdninger har endret seg, blir jenter fremdeles diskriminert. Både samfunnet og familien begrenser jenters liv. Familien bestemmer for eksempel hvem vi får lov å treffe, hvor vi får gå og hva vi skal ha på oss. En jente må sette til side mange av sine behov, bare fordi hun er jente.

Og det verste?

– Hvis du ikke gjør som dine foreldre sier er det veldig sannsynlig at de kaster deg ut hjemmefra.

Mange jenter som havner på gaten slutter på skolen, jobber som prostituerte eller begår ulike typer lovbrudd. Det er et liv uten framtid.

Hva gjør du i fritiden din?

– Aller best er det å titte på tv, helst dokusåper, moteshow eller History Channel. Jeg liker også å gå på kino eller å gå rundt i kjøpesentre sammen med vennene mine.

Hva gjør du i fritiden din?

– Akkurat nå gjør jeg ikke noe av det jeg liker, siden jeg er gravid. Jeg tenker mye på hvordan alt skal bli. Før jeg ble gravid likte jeg virkelig å gå på skolen og å hjelpe søsteren min med å selge skjønnhetsprodukter.

Har du noen guttevenner?

– Ja, noen. Det er annerledes å ha guttevenner; de holder bedre på hemmeligheter. Og så føler jeg meg tryggere når jeg er ute med gutter; de beskytter meg.

Har du noen guttevenner?

– Ja, noen. Jeg kan stole mer på dem enn på venninnene mine hvis jeg vil fortelle noe som jeg ikke vil at de skal fortelle videre. Gutter er flinkere til å holde på hemmeligheter!

Synes du at jenter og gutter behandles likt i India?

– Gutter har mer frihet, for eksempel til å gå ut med vennene sine når de vil. Hvis familier ga jentene den samme friheten, ville de hele tiden være urolige for hva andre ville si. Også hjemme blir guttene favorisert, og det liker jeg ikke! Når for eksempel foreldrene mine kjøper med seg ferdigmat hjem, får broren min alltid en større porsjon enn jeg.

Synes du at jenter og gutter behandles likt i Sierra Leone?

– Jenter har det tøffere hjemme dersom de ikke adlyder foreldrene sine. De blir oftere kastet ut hjemmefra, og de har det tøffere på gaten.

Synes du at gutter og jenter har like store muligheter til å påvirke framtiden sin?

– Det kommer an på situasjonen, men gutter har generelt større mulighet for å bestemme over sitt eget liv enn jenter.

Hvem bestemmer mest hjemme hos deg?

– For det meste min eldste bror og pappa.

Hva drømmer du om for framtiden?

– Jeg ville gjerne bli sykepleier slik at jeg kunne ha en inntekt og hjelpe foreldrene mine, som er svært fattige.

Lisbon

PORTUGAL Casablanca

Gibraltar

Aegean

Palermo

Algers Or an

Annaba Batna

Tunis

Gafs a

Rabat

C atani a

Sfax

Ouar gl a

Banghaz i

T i m i m oun

Lay oun

R eggane

WESTERN SAHARA

ALGERIA

Alexandria

Damascus

M ar z uq Al J aw f

T es s al i t

MAURITANIA

Ar aouane

MALI

A l Ma d i n a h (Me d i n a )

Aswan

SENEGAL

Banjul GAMBIA GUINEA Bissau BISSAU

GUINEA

Conakry Freetown

Kay es

Kank an

Monrovia LIBERIA

Bi l m a F ay a- Lar geau

Sierra Leone

SUDAN

T ahoua

SAO TOME & PRINCIPE Sao Tome

Libreville

Por t Genti l

CONGO

Ki s a n g a n i

Mbandaka

GABON

ZAIRE

Brazzaville Poi nte- N oi r e

BAHRAIN QATAR Abu Zaby

Muscat Al Khaluf

Sanaa

Dushanbe

TAJIKISTAN

Asela Goba

CHINA

Rawalpindi Gujranwala

Q andahar

A l Mu k a l l a Multan

Q uetta

Lhasa

Bahaw al pur

PAKISTAN

Gulf of Aden

New Delhi Sukkur

SOMALIA ETHIOPIA

Kathmandu

Agra

Jaipur

Jamnagar

BANGLADESH Dhanbad

Bhopal

Vadodara

R aj kot

BHUTAN

Patna

Allahabad

Jabalpur

Calcutta

Si ttw e

Bombay

Ulhasnagar

Shol apur

Hyderabad

Vishakhapatnam

Bay of Bengal

Panaj i

Bangalore

Madras

Coimbatore

Andaman Sea

Tiruchchirappalli

Kampala

Nairobi BURUNDI Ta b o ra

Ta n g a

O c e a n

Madurai

Colombo

SRI LANKA

97 prosent andel barn som fullfører grunnskolen : 68 prosent kvinner som k an lese og skrive : 51 prosent menn som k an lese og skrive : 75 prosent forventet livslengde : 63 år spedbarnsdødelighet : 66 av 1000 fødte

Hva drømmer du om for framtiden?

– Jeg vil bli fotomodell eller flyvertinne og reise verden rundt. Jeg vil ikke gifte meg, for jeg vil ikke ha en sånn begrensning i livet mitt.

Hvilken person ville du aller helst treffe?

– Shahid Kapoor (Bollywood-skuespiller). Han er så søt og kjærlig. Jeg tror jeg ville bli inspirert av ham, han virker som en helt vanlig person.

TEKST OG FOTO : Manpreet Romana

Mogadishu

E l d o re t K i s u mu

Rangoon

Bel gaum

Male

KENYA

MYANMAR

Varanasi

Pune

Cochin

UGANDA

Mandal ay

Chittagong

Nagpur

Juba I n d i a n

andel barn som begynner i grunnskolen :

Imphal

Dhaka Khulna

Jamshedpur

Indore

Surat

1,2 milliarder 1176 dollar

bnp per innbygger :

Thimphu

Lucknow Kanpur

INDIA

Karachi

Sea

NEPAL

Bi kaner

Hyderabad

B e rb e raA r a b i a n

befolkning :

Lahore

Faisalabad

Mangal ore

Gulu

india

G ol mud

Salalah

Srinagar

Islamabad

Ahmadabad

Addis Abbaba

Q i emo

H otan Mazar-e Shari f

AFGHANISTAN

YEMEN

Djibouti

OMAN

A l G h a yKabul dan Meymaneh

H erat

Ta i z z

Me k e l e

Hvem bestemmer mest hjemme hos deg?

– Det er pappa.

Gulf of Oman

U. A. E.

TURKMENISTAN

ERITREA Asmara

RWANDA Kigali Bujumbura

Kinshasa

Matadi

Bam Bandar Abbas

Red Sea

A t b a ra h

Khartoum

CHAD Z i nder Al Fa s h i r 5,8 millioner Bamako Ouagadougou Kats i na: 325 dollar bnp per innbygger N’Djamena M ai dugur i BURKINA Z ar i a andel barn i grunnskolen : Tall ukjent Kaduna BENIN T am al e Abuja andel barn i grunnskolen : Tall ukjent Kor hogo M oundou N del e Wau IVORY COAST kvinner somIbadan k an lese og skrive : 29 prosent NIGERIA CENTRAL AFRICAN REPUBLIC M an Porto Novo menn som k an lese og skrive : 52 prosent GHANA Bos s angoa Abidjan Lome CAMEROON Accra TOGO livslengde : 48 år forventet Bangui Bangas s ou Yaounde Malabo spedbarnsdødelighet : 123Ebol avow1000 fødte a EQUATORIAL GUINEA Niamey: befolkning

Riyadh

K e rma n

Shiraz

Kuwait Persian Gulf

Ma k k a h (Me c c a ) P o rt S u d a n

Agades

T om bouc tou

Gao

Dakar

NIGER

Al Basrah

SAUDI ARABIA

EGYPT

IRAN

Esfahan

IRAQ

Aoz ou Atar

B a k h t a ra n

Baghdad

JORDAN

Suez

T aoudenni

Tehran

Amman

E l -Mi n y a

Bum ba

26 redd barna magasinet

Tel Aviv ISRAEL

Mashhad

Mosel

SYRIA

CYPRUS Beirut LEBANON

Synes du at gutter og jenter har like store muligheter til å påvirke framtiden sin?

– Ja! Indiske kvinner har fått flere muligheter, og det finnes lover som skal sikre likestilling. Men foreldre vil fremdeles at jenter velger yrker som de tror passer bedre for jenter.

TURKMENISTAN

Caspian Sea

Tabriz

Beni Suef

Sabhah

D j anet

Nicosia

Cairo

LIBYA

TURKEY

Adana Aleppo

Antalya

Ionian Sea Ir ak li o n

Mediterranean Sea

Tripoli M i s r atah

Ankara

Izmir

Athens

GREECE

Vallelta

MALTA

TUNISIA

M ar r ak ec h

Canary Islands

Tyrrhenian Sea

Pal m a

MOROCCO

SIERRA LEONE

TEKST: Nadja Debove FOTO : Louise DyringNielsen

SPAIN

M al aga

T angi er

Nouakchott

Hvilken person i verden vil du aller helst møte?

– Sierra Leones president. Jeg ville gjerne spørre ham hvordan han ble president. Jeg ville også be ham om å støtte meg og gi meg håp for framtiden.

Cordoba

C h i s i ma y u

Mo mb a s a

Indian Ocean Victoria SEYCHELLES

redd barna magasinet 27

200

jenter

jenter og kvinner blir æresdrept i Kurdistan årlig

Afsana er 13 år gammel, og bor sammen med mamma, pappa, fire søstre og to brødre i et leid hus. Afsana selger plastikkposer på gaten i Kabul for seks kroner dagen. Afsana er på Redd Barnas trygge møtested for gatearbeidende barn en time hver ettermiddag. Dette er det eneste stedet der hun kan lære, leke og møte venner.

AFSANA (Afghanistan)

Esther Daka er 14 år og bor sammen med mamma, pappa og fem søsken i et hus med fire rom i Lusaka. Moren hennes er husmor, og faren er gartner.

esther (zambia)

Hva er det beste med å være jente?

– Hvis man har utdannelse er det fint å være jente, da kan man lettere få jobb.

Og det verste?

– Hvis en jente blir gravid mens hun fremdeles går på skolen, så må hun slutte. Hvis en gutt gjør en jente gravid, får han forsette på skolen.

Hva er det beste ved å være jente?

– Jenter trenger ikke arbeide like hardt som gutter. Broren min arbeider veldig hardt og foreldrene mine tvinger ham til å jobbe og tjene penger. Foreldre slår ofte gutter og tvinger dem til å arbeide lange dager på gaten.

Hva gjør du i fritiden din?

– Jeg liker å holde på med matte, som er favorittfaget mitt på skolen. Ellers liker jeg å prate med mamma. Hun gir meg mange gode råd om hvordan jeg kan ta vare på meg selv som jente.

Hva er det verste?

– Hvis du er jente er det vanskelig å gå utendørs, og du kan ikke leke ute med venner. Gutter og menn erter meg og gjør narr av meg når jeg jobber på gata. De bruker stygt språk.

Har du noen guttevenner?

– Nei, ingen. Her jeg bor er det mest jenter.

Jeg tror ikke det ville være noen stor forskjell i forhold til det å ha jentevenner.

Hva gjør du på fritiden?

– Jeg leser skolebøkene mine, øver på lekser eller passer lillesøsteren min som bare er et halvt år gammel. Jeg liker å se på barne-tv og leke med vennene mine.

Synes du at jenter og gutter behandles likt i Zambia?

– Nei, vi behandles ulikt, særlig hjemme. I de fleste familier må jentene gjøre alt husarbeidet.

Men ikke i min – her deler vi mer likt. Derimot får brødrene mine gå ut som slik de har lyst til, men det får ikke jeg fordi foreldrene mine er redd for at noe fælt skal skje med meg.

Har du guttevenner?

– Nei, jeg har ingen venner som er gutter, og vil ikke ha det. Det er ikke bra å ha guttevenner.

Synes du at jenter og gutter behandles likt i Afghanistan?

– Noen liker gutter mest fordi de jobber sammen med fedrene på gata og skaffer penger til familien. Mine foreldre er mer glad i døtrene enn sønnene fordi vi jenter er mer lydige enn guttene. Brødrene mine slåss og bråker hjemme.

Lisbon

Tangier

Black Sea

AZERBAIJAN

Hva er dine drømmer om framtiden?

– Jeg har mange håp for framtiden! Jeg vil gjerne gå på skolen, bli lærer og få lønn. Jeg vil undervise jentene som arbeider på gata. Jeg vil lære dem om barns rettigheter slik at de kjenner til rettighetene sine.

Izmir

Yerevan

TURKEY

Mediterranean Sea

Beirut LEBANON

Tel Aviv ISRAEL

SENEGAL

Banjul GAMBIA

Cairo

GUINEA

UZBEKISTAN

Baku

Caspian Sea

M azar-e S hari f

M eym aneh

AFGHANISTAN

Hyderabad

Gulf of Oman

Muscat

OMAN

Ma kka h (Me cca )

A l K h a lu f

B i kaner

S ukkur

OMAN

Abu Zaby

New Delhi

B ahawal pur

PAKISTAN

Karachi Jam nagar

A r a b i a n

INDIA Ahmadabad Raj kot Vadodara Surat

S e a

Bombay

Sanaa YEMEN Ta izz

Me ke le

ETHIOPIA

DJIBOUTI Djibouti

Dire Da wa Wau

Addis Abbaba

A l G h a yd a n

Ulhasnagar

S a la la h

Pune

S hol apur

Bangui

Yaounde

57 prosent A t l a n t i c Tall ukjent kvinner som k an lese og skrive : 13 prosent menn som k an lese og skrive : 43 prosent forventet livslengde : 44 år spedbarnsdødelighet : 134 av 1000 fødte

GABON

SOMALIA

I n d i a n

Bangalore

O c e a n Cochin

BURUNDI Tabor a

Kalem i

Lubango

O c e a n

M beya Kasam a

Likasi

MALAWI Lilongwe

ZAMBIA

Lusaka

M ongu

Tsum eb

Windhoek

Walvis Bay

Fr ancist own

Bloemfontein

Mbabane SWAZILAND Welkom

LESOTHO Beauf or t West

Cape Town

O udt shoor n

92 prosent 53 prosent kvinner som k an lese og skrive : 61 prosent menn som k an lese og skrive : 60 prosent forventet livslengde : 47 år spedbarnsdødelighet : 141 av 1000 fødte andel barn som fullfører grunnskolen : MADAGASCAR Antananarivo

Bulawayo

Pretoria

SOUTH AFRICA

13 millioner 1300 dollar

andel barn som begynner i grunnskolen :

Beir a

Piet er sbur g

Keet m anshoop

befolkning : COMOROS

Ant sir anana bnp per innbygger :

BOTSWANA

Gaborone

zambia

Nam pula

ZIMBABWE

M aun

Victoria SEYCHELLES

Dar es Salaam

MOZAMBIQUE

Harare

NAMIBIA

Indian Ocean

Moroni

Luena

ANGOLA

Mogadishu Chisim ayu

M om basa

Tanga

TANZANIA

Kam ina

M alange

Huambo

KENYA Nairobi

Bujumbura

Kinshasa

Matadi

Gulf of Aden

Ber ber a

SOMALIA ETHIOPIA

Eldor et Kisum u

RWANDA Kigali

ZAIRE

B el gaum

M angal ore

G ulu UGANDA Kampala

Kisangani

Mbandaka

CONGO

Al M ukalla

Juba

Bangassou

Luanda

30 millioner innbygger : 561 dollar

andel barn som fullfører grunnskolen :

G oba

Bum ba

Libreville

P anaj i A l Mu ka lla

Gulf of Aden

B e rb e ra Ha rg e ysa

Jaipur

Asela

Wau

Kananga

andel barn som begynner i grunnskolen :

Multan

K e rma n Za h e d an Bam Bandar Abbas

BAHRAIN Al Manamah QATAR Ad Dawhah

bnp per

Ndele

Ebolowa

Brazzaville

Afghanistan

Djibouti

Salalah

Al G haydan

YEMEN

Taizz

Maputo

Fianar ant soa

Tulear

Tolanar o

Synes du at gutter og jenter har like store muligheter til å påvirke framtiden sin?

– Alle har rett til å påvirke framtiden sin – det er viktig! Om noen andre bestemmer over meg er det mye vanskeligere for meg å virkeliggjøre de drømmene som jeg har.

Muscat Al Khaluf

Sanaa

M ekele

Bossangoa

CAMEROON Malabo

Point e- Noir e

befolkning :

Islamabad

Gujranwala Faisalabad

Qandahar

Shiraz

SAUDI ARABIA

Kabul

Herat

Esfahan

Persian Gulf

K ashi TAJIKISTAN

Mashhad IRAN

U. A. E.

Asmara

Lome TOGO

ERITREA

Addis Abbaba

CENTRAL AFRICAN REPUBLIC

KYRGYZSTAN

Dushanbe

Ashkhabad

Tehran

A l Ma d in a h (Me d in a )

Chi m kent T urbat

Tashkent

TURKMENISTAN

M oundou

NIGERIA

Porto Novo

Gulf of Oman

U. A. E.

OMAN

Asmara

Al Fashir

N’Djamena

Abuja

Ibadan GHANA Accra

BAHRAIN QATAR Abu Zaby

Red Sea

At bar ah

Khartoum

CHAD

M aidugur i

Zar ia

Por t G ent il

A tb a ra h

Khartoum (Al Khurtum)

Abidjan

Kaduna

SAO TOME & PRINCIPE Sao Tome

Ar Riyad (Riyadh)

SUDAN 28 redd barna magasinet

Kat sina BENIN

SUDAN

Faya- Lar geau

Zinder

EQUATORIAL GUINEA

Red Sea

ERITREA

Kor hogo

Tam ale

IVORY COAST M an

LIBERIA

EGYPT

P o rt S u d a n

Ouagadougou BURKINA

Por t Sudan

Bilm a

Tahoua

Riyadh

Bam Bandar Abbas

M akkah ( M ecca)

Agades

Niamey

Kankan

Monrovia

KUWAIT Kuwait

TEKST: Homayun Siddiqi FOTO : Mats Lignell

Kayes

SIERRA LEONE

El-Minya

A swa n

Al M adinah ( M edina)

Ker m an

Shiraz

Kuwait Persian Gulf

SAUDI ARABIA Aswan

IRAN

Esfahan Al Basrah

IRAQ

JORDAN

Suez

EGYPT

Al Jawf

Tehran

Amman

El- M inya

M ar zuq

NIGER

MALI

Tom bouct ou

Bamako

GUINEA Bissau BISSAU

Al Basrah

Beni S u e f

Tessalit Ar aouane

G ao

Dakar

IRAQ

Amman

Cairo

Mashhad

Bakht ar an

Baghdad

TURKMENISTAN

Caspian Sea

Mosel

SYRIA

Damascus

Tabriz

Beni Suef

Sabhah

Djanet

Nouakchott

B a kh ta ra n

JORDAN

Alexandria

Banghazi

LIBYA

ALGERIA

Tel Aviv ISRAEL

Taoudenni At ar

Mosel

Baghdad

Damascus

Reggane

MAURITANIA

Tabriz

Aleppo SYRIA

Nicosia

M isr at ah

O uar gla

Nicosia

CYPRUS Beirut LEBANON

Mediterranean Sea

Tripoli

TURKEY

Adana Aleppo

Ant alya

Ionian Sea I r aklion

Vallelta

MALTA Sf ax

Ankara

Izmir

Athens

GREECE

Aozou

A rd a b il

Adana

A n ta lya

CYPRUS

Cat ania

Tim im oun

WESTERN SAHARA

Nu kus

ARMENIA

Ankara

G af sa

TUNISIA

Layoun

GEORGIA\011 Tiflis

Zo n g u ld a k

Bat na

O r an

Aegean

Palermo

Tunis

Annaba

Rabat

M ar r akech

Canary Islands

Conakry Freetown

Bursa

Gibraltar

Tyrrhenian Sea

Palm a

Algers

MOROCCO

Hvem bestemmer mest hjemme hos deg?

– Far, siden han jobber og har pengene. Når faren min går hjemmefra om morgenen, forteller han til mor hva hun skal lage til lunsj og middag.

Istanbul

SPAIN

M alaga

Casablanca

Synes du at gutter og jenter har like stor mulighet til å påvirke framtiden sin?

– Nei. Gutter kan bestemme over sin egen framtid, men jentene kan det ikke. Jeg har en venninne som ville gå på skolen, men faren nektet henne. Det eneste hun gjør nå er å selge plastikkposer på gaten, og av og til tigger hun.

BULGARIA

Cordoba

PORTUGAL

MAURITIUS Port Louis

Saint-Denis

Hvem bestemmer mest hjemme hos deg?

– Foreldrene mine bestemmer i fellesskap de store sakene, som for eksempel hvor vi skal bo.

Mamma bestemmer alt som har med hus og hjem å gjøre. Pappa bestemmer når vi barna får lov å gå ut med venner eller reise bort.

Hva drømmer du om for framtiden?

– Jeg vil bli sykepleier og jobbe på et sykehus i Lusaka. Jeg vil hjelpe andre, og så vil jeg kunne forsørge foreldrene mine når de blir gamle.

Hvilken person i verden vil du aller helst treffe?

– Jeg ville gjerne treffe Zambias president. Jeg ville be ham om å endre utdanningssystemet, slik at alle barn i landet vårt får gå på skolen.

REUNION

TEKST OG FOTO : Cleis Nordfjell

Mbabane

Maseru

Durban Umtata

East London Por t Elizabet h

redd barna magasinet 29

106 000 000

jenter Lin Lu er 14 år og bor med mamma, pappa og lillebror i en leilighet i Shenzhen. Moren jobber som reporter og faren er arbeidsledig.

jenter mangler i verden i dag

LIN (Kina)

Jennifer Lopez, 16, bor sammen med mamma og en yngre søster i en leilighet i New York. Moren jobber i Bank of America.

jennifer (usa)

Hva er det beste med å være jente?

– Som jente kan jeg lettere vise følelsene mine, enten det er glede eller sorg. En gutt får hele tiden høre at han skal oppføre seg som en ekte mann. Jenter kan alltid få hjelp av gutter. Og ikke minst er jenter mer bevisste og gjennomtenkte.

Hva er det beste med å være jente?

– Som nasjon har vi kommet bra på vei når det gjelder likestilling. Det føles bra å ha så mye frihet som jenter her har.

Og det verste?

– På mange måter har gutter likevel mer frihet.

Bare det å gå rundt i gatene her i New York kan være vanskelig for en jente. Det hender at jeg blir kalt ting eller at gutter gjør tilnærmelser.

Noe som de selv aldri får oppleve ubehaget ved.

Og det verste?

– At vi får mens. Det er spesielt dumt når vi skal ha gym. Da spør alltid guttene hvorfor vi ikke er med i timen. Jeg synes også at jenter er mer ondskapsfulle og trangsynte enn gutter. Når noe dumt skjer glemmer guttene det snart. Mens jentene gnager på det lenge.

Hva gjør du i fritiden din?

– Jeg elsker å synge og gjør det så ofte som jeg kan.

Hva gjør du i fritiden din?

– Jeg liker veldig godt å henge rundt med venner og synge karaoke.

Har du noen guttevenner?

– Ja. Det er annerledes å være med guttevenner.

Jenter er mer styrt av følelser og er kompliserte å være sammen med. Gutter er mer rett på sak, og man trenger aldri være bekymret for at de baksnakker deg.

Har du noen guttevenner?

– Ja visst, de aller fleste av vennene mine er gutter.

Som jeg sa tidligere: jenter er vanskeligere og jeg blir lei av å være sammen med dem. Men av og til når jeg er sammen med gutter kjennes det som om de er en annen art; de begriper ikke hvordan jenter tenker.

Synes du at jenter og gutter behandles likt i USA? – Om man skal være politisk korrekt, så behandles vi vel likt. Men realiteten er at gutter fremdeles har mer innflytelse i samfunnet og får høyere lønn. De kommer seg unna med saker som det aldri hadde blitt akseptert at jenter gjorde.

Synes du at jenter og gutter behandles likt i Kina?

– En del voksne foretrekker gutter. På skolen er det annerledes; der behandles jentene bedre av lærerne fordi de er mer lydige. Om lærerne ser at gutter og jenter er sammen blir de bekymret, for de tror med en gang at det er en tenåringsforelskelse på gang. Dumt, hva?

Synes du at gutter og jenter har like store muligheter til å påvirke framtiden sin?

– Absolutt! Jeg tror at jenter har minst like store muligheter som gutter. Jeg tror at kvinner har en stor og viktig rolle å spille i framtiden for å forandre verden.

Synes du at gutter og jenter har like store muligheter til å påvirke framtiden sin?

– Det burde være likt, men gutter har kanskje større muligheter. Men jeg vet ikke hvorfor.

Hvem bestemmer mest hjemme hos deg?

– Det er helt klart mamma.

Hvem bestemmer mest hjemme hos deg?

– Mamma.

Hva drømmer du om for framtiden?

– Jeg har lyst til å åpne butikk der jeg kunne selge litt kreative og romantiske ting. Sånne saker som gjør livet mer interessant. Jeg drømmer også om å bli sanger. Men jeg liker ikke underholdningsbransjen, så der har jeg et problem!

Bering Sea Barrow

U.S.A.

Tuktoyaktuk

Cordova Great Bear Lake

Whitehorse

Godthab

Port Radium

Nanortalik

Juneau Yellowknife

Baker Lake

Great Slave Lake

Bear Lake Prince Rupert

Irkutsk

K omsomolsk H ailar

Ulaanbaatar

K habarovsk

Qiqihar

C hoybalsan

Bayanhongor

Altay

Changchung

Da l a n d z a d a g ad

CHINA

Mianyang

Chengdu Zigong Dukou

Chongqing

Wuhan

Hanoi

Hai Phong

Vientiane

Victoria

South China Sea

East China Sea

Lake Athabasca

Fort Chipewyan

Grande Prairie

JAPAN

N o r t h

Shanghai Ningbo

VIETNAM

Laoag

Saipan GUAM

Gulf of Thailand

Kokor

Davao

Zamboanga

PALAU

Bandar Seri Begawan BRUNEI

Kuala Lumpur

MALAYSIA

Singapaore

P ontianak

Manado

S amarinda Jayapura

Palembang

Wew ak

Jakarta Bandung

Java Sea Surabaya

Makasar

PAPUA NEW GUINEA

I N D O N E S I A

R abaul

Darwin Gulf of Carpentaria

B roome

Lae

Arafura Sea

Port Moresby

Timor Sea

O c e a n

97,4 prosent 89,5 prosent kvinner som k an lese og skrive : 90,5 prosent menn som k an lese og skrive : 97 prosent forventet livslengde : 73 år spedbarnsdødelighet : 17 av 1000 fødte

Klamath Falls Redding Twin Falls Chico Elko Reno

Monterey

Fresno

andel barn som begynner i grunnskolen :

San Diego

Billings

Sheridan

Salt Lake City

Grand Junction

Boulder

Monticello

Las Vegas

San Bernardino Palm Springs

Mexicali

Brandon

Williston

Minot Grand Forks

Bismarck

Pueblo

Durango

Winnipeg

St. John's Corner Brook

Timmins

Thunder Bay Lake Superior

Duluth

Fargo

Buffalo

Flagstaff

Lake Huron

Phoenix

Ironwood

Albuquerque

U.S.A.

Amarillo

Temple

San Antonio

MEXICO

Laredo

Galveston

Augusta

Raleigh Charlotte

Puebla Chilpancingo Oaxaca

Campeche

Tuxtla Gutierrez

West Palm Beach

Nassau

Chetumal Villahermosa

Key West

BAHAMAS DOM. REP.

CUBA

Puerto Lempira GUATEMALA HONDURAS Tegucigalpa Guatemala NICARAGUA San Salvador EL SALVADOR

P a c i f i c

O c e a n

Rivas

Lake Bluefields Nicaragua

San Jose

COSTA RICA

Panama David

D erby

AUSTRALIA Tennant C reek

Coral Sea C airns

DOMINICA

ST. VINCENT AND Netherlands Antilles THE GRENADINES (NETH.) GRENADA Cumana

Barranquilla

Caracas

Monteria Cucuta San Cristobal

PANAMA

Medellin

Bogota Cali Pasto

COLOMBIA Mitu

Hvilken person i verden vil du helst møte?

– Jeg ville gjerne treffe Jesus. Han hadde en utrolig medfølelse og brydde seg om alle uansett hvem de var, hva de gjorde eller hvor de kom fra. Jeg tror at stor medfølelse blir avgjørende for menneskeheten framover.

BARBUDA Guadeloupe (FRANCE)

Martinique (FRANCE)

Caribbean Sea

Managua

St. Thomas

Puerto Rico St. Croix (U.S.)

HAITI

JAMAICA

Belize City Belmopan BELIZE

92 prosent 91 prosent kvinner som k an lese og skrive : Tall ukjent menn som k an lese og skrive : Tall ukjent forventet livslengde : 79 år spedbarnsdødelighet : 7 av 1000 fødte andel barn som fullfører grunnskolen :

Daytona Beach

Miami

Havana Merida

andel barn som begynner i grunnskolen :

O c e a n

Brunswick

Sarasota

Gulf of Mexico

Mexico City

310 millioner 47132 dollar

bnp per innbygger : A t l a n t i c

Jacksonville

Tampa

Corpus Christi

San Luis Potosi Leon Queretaro Pachuca

Toluca

Nashville

Baton Rouge Mobile Tallahassee Houston New Orleans

Monterrey Saltillo Durango Ciudad Victoria

Zacatecas

Guadalajara Morelia Colima

Ottawa

Oklahoma City Memphis Chattanooga Little Rock Columbia Huntsville Birmingham Texarkana Atlanta Tuscaloosa Charleston Dallas Montgomery Jackson Savannah Waco Albany

Austin

Aguascalientes Tepic

befolkning :

Halifax

Montpelier St. Paul Lake Concord Lake Toronto rio Green Bay Michigan Boston Onta Albany Madison Lansing ie Buffalo Hartford Ames Detroit Lake Er Erie New York Chicago Omaha Harrisburg Des Moines Trenton Pittsburgh Lincoln Philadelphia Springfield Indianapolis Columbus Washington D. C. Kansas City Charleston St. Louis Louisville Frankfort Richmond

Wichita Falls

Chihuahua

Culiacan

Fredericton

Topeka

Carlsbad El Paso Big Spring

Hermosillo

La Paz

Quebec

Trois-rivieres North Bay Montreal

Hastings

Dodge City

Roswell Bisbee

Gulf of St. Lawrence Sydney

Charlottetown

Amos

Scottsbluff Sioux City

Cheyenne Denver

Santa Fe

Tucson

usa

Labrador City

Moosonee

Rapid City Minneapolis Gr e a t Sa l t Hot Springs Lake Sioux Falls Casper

Provo

Ely

Visalia Bakersfield

Los Angeles

Helena

Butte

Boise

Inukjuak

CANADA

Madang

K upang

30 redd barna magasinet I n d i a n

Agana

Ho Chi Minh City

MALAYSIA

Eureka

San Jose

Santa Maria

Great Falls

Lake Winnipeg

Regina

Swift Current

Spokane

Sacramento Carson City San Francisco Oakland

andel barn som fullfører grunnskolen :

Philippine Sea

PHILIPPINES

Manila

Songkhla

Medan

P a c i f i c

O c e a n

TAIWAN

B aguio

Da N ang

1,3 milliarder 4300 dollar

Saskatoon

Lethbridge

Missoula Pendleton

Medford

Prince Albert

Calgary

Hudson Bay

Thompson

Flin Flon

Red Deer

Kelowna Trail

Seattle Olympia Portland Salem

Churchill

Fort McMurray

Edmonton Vancouver

Victoria

bnp per innbygger :

Sendai

Tokyo

KAMPUCHEA Phnom Penh Ch u m p h o n

befolkning :

Sapporo

Sea of Japan

Taipei

Kaohsiung

Zhanjiang

Vinh

Khon Kaen

Vladivostok

NORTH KOREA

SOUTH Seoul KOREA Taegu Sakai-minato Osaka Pusan

Wenzhou

Fuzhou Xiamen Shantou

Nanning

THAILAND Bangkok Andaman Sea

Shang Rao

Shaoguan

LAOS

C h i a n g Ma i

Rangoon

Hangzhou Jingdezhen

Yueyang Pingxiang

Guangzhou

MYANMAR

Qingdao

Xuzhou Huaibei Huainan Wuhu Hefei

Changsha Guiyang

Incheon Taian

Kaifeng

Shiquan

Kunming

Mandalay

Dalian

Jinan

Handan

Jilin

Fushun Yingkou Pyongyang

Tianjin

Taiyuan

Luoyang

Xian

Jinzhou

Beijing

Yinchuan Lanzhou

Jixi

Liaoyuan

Fuxin Zhangjiakou

Baotou

Yumen

Xining

Y uzhno S akhalinsk

Harbin

MONGOLIA

Go l m u d

kina

Sea of Okhotsk

RUSSIA

C hita Ul a n U de

Labrador Sea

Rankin Inlet

Dawson Creek Prince George

TEKST og foto : Aniu

Ikateq

Baffin Bay

Valdez

Hva drømmer du om for framtiden?

– Jeg vil gjerne bli lege, lære meg språk og arbeide ute i verden med bistand.

Reykjavik

GREENLAND

Beaufort Sea

Fort Yukon

Fairbanks

ICELAND

Siglufjordhur

Anchorage

Lake Baykal

Hvilken person ville du aller helst treffe?

– Jeg ville gjerne treffe meg selv som engel, for jeg lurer på hvordan jeg skal overleve her i denne verden. Hadde det ikke vært interessant? Den andre personen jeg gjerne ville treffe er forfatteren bak Harry Potter-bøkene. Hun er virkelig mitt idol!

Torshavn

Artic Ocean Nome

Unalaska

ST. LUCIA

TRINIDAD AND TOBAGO

Maturin

TEKST OG FOTO : Stefan Bladt

Ciudad Bolivar

VENEZUELA

GUYANA

Puerto Ayacucho

Apoteri

Boa Vista

BRAZIL

redd barna magasinet 31

16 000 000

jenter

jenter under 19 år føder barn årlig

Anna Kleppe er 16 år og bor sammen med mamma, pappa og lillesøster i en enebolig i Oslo. Moren arbeider i Microsoft, mens faren arbeider med markedsføring. Anna går første året på videregående skole.

AnnA (norge)

Hva er det beste ved å være jente?

– Jeg vet ikke helt. Altså, jeg kan jo gjøre som jeg vil. Vi jenter har de samme rettighetene som guttene.

Bering Sea

Unalaska

Fairbanks

Reykjavik

GREENLAND

Beaufort Sea

Fort Yukon

ICELAND

Siglufjordhur

Tuktoyaktuk

Anchorage

Ikateq

Baffin Bay

Valdez

Great Bear Lake

Whitehorse

Godthab

Port Radium

Nanortalik

Juneau Yellowknife

Prince Rupert

Fort Chipewyan

Grande Prairie

Victoria

Seattle Olympia Portland Salem

Synes du at jenter og gutter behandles likt i Norge?

– Ikke hele tiden. Av og til er mannlige lærere snillere med jentene enn med guttene.

Medford Eureka

Butte

Boise

Klamath Falls Redding Twin Falls Chico Elko Reno

Saskatoon

Lethbridge

Spokane

Missoula Pendleton

Swift Current Great Falls

Helena Billings

Sheridan

Labrador City

Prince Albert

Calgary

Kelowna Trail

Thompson

Flin Flon

Red Deer

Williston

Lake Winnipeg

Regina Brandon Minot Grand Forks

Bismarck

St. John's

CANADA

Lake Superior

Duluth

Amos

Timmins

Thunder Bay

Gulf of St. Lawrence Sydney Charlottetown

Ironwood

Quebec

Fredericton

Trois-rivieres North Bay Montreal

Lake Huron

Ottawa

Halifax

Augusta Montpelier

St. Paul Lake Concord Lake Toronto rio Green Bay Michigan Boston Onta Albany Madison Sacramento Lansing Salt Lake City Scottsbluff Sioux City Buffalo Carson City ie Hartford San Francisco Ames Er e Erie New York Detroit Lak Oakland Provo Cheyenne Omaha Chicago San Jose Ely Harrisburg Boulder Des Moines Fresno Trenton Pittsburgh Grand Junction Monterey Lincoln Denver Hastings Philadelphia Springfield Indianapolis Columbus Visalia Monticello Washington D. C. Bakersfield Pueblo Kansas City Santa Maria Topeka Charleston Las Vegas Durango Dodge City St. Louis Louisville Frankfort Richmond San Bernardino Flagstaff Los Angeles Santa Fe U.S.A. Palm Springs Raleigh Nashville Oklahoma City Albuquerque Amarillo Charlotte San Diego Mexicali Phoenix Memphis Chattanooga Little Rock Columbia Huntsville Roswell Wichita Falls Tucson Birmingham Texarkana Atlanta Carlsbad Bisbee Tuscaloosa Charleston Dallas Montgomery El Paso Big Spring Jackson Savannah Waco Albany Temple Brunswick Hermosillo Mobile Tallahassee Baton Rouge Austin Jacksonville Houston Daytona Beach New Orleans San Antonio Galveston Chihuahua Tampa Laredo MEXICO West Palm Beach Corpus Christi

Synes du at gutter og jenter har like store muligheter til å påvirke framtiden sin?

– Ja, det synes jeg. Selv om det kanskje kommer litt an på hva man vil gjøre, for eksempel hvilken type jobb man ønsker seg.

Hvem bestemmer mest hjemme hos deg?

– Både mamma og pappa. Ingen er sjef. Men kanskje litt mer pappa…

Hva er dine drømmer for framtiden?

– Jeg vil studere og bli advokat. Det virker spennende. Så vil jeg så klart ha familie. Jeg tror at jeg kommer til å bo i Norge.

Rapid City Minneapolis Great Salt Hot Springs Lake Sioux Falls Casper

La Paz

Monterrey Saltillo Durango Ciudad Victoria Zacatecas San Luis Potosi Aguascalientes Tepic

Leon Queretaro Pachuca

Guadalajara Morelia

norge

Hammerfest Siglufjordhur

Alta

ICELAND

Norwegian Sea

befolkning :

Murmansk

Kiruna

bnp per

Rovaniemi

Mo

andel barn som begynner i grunnskolen :

Lulea

Sverdlovsk

Skelleftea

SWEDEN

Trondheim

Lerwick

Bergen

Oslo

Goteborg

North Sea

Cork

Leeds

Liverpool

NETHERLANDS

Leicester

U. K. Plymouth

London

The Hague

Brussels

English Channel

32 redd barna magasinet

Le Havre

BELGIUM

Luxembourg

Paris

FRANCE Bay of Biscay

Clermont-Ferrand

Bordeaux

La Coruna Bilbao

Bonn

Stuttgart

Toulouse

Geneva Lyon

Bern

Vienna AUSTRIA

Venezia

Genova

Lodz Ostrava

Graz

HUNGARY

Ljubljana

Pecs Zagreb

SLOVENIA

BOSNIA

Sarajevo

Arad

Saratov

Voronezh Guryev

Voronezh

Volgograd Kharkov

Kiev

ROMANIA

Bucharest

Caspian Sea

Krivoy Rog

Chisinau

Cluj

Frunze

Krasnodar

Odessa

Constanta

Mexico City

Puebla Chilpancingo Oaxaca

Campeche

Havana

Tuxtla Gutierrez GUATEMALA

DOM. REP.

NICARAGUA

Managua

Rivas

Black Sea

GEORGIA Poti

Tiflis

AZERBAIJAN

ARMENIA

BARBUDA Guadeloupe (FRANCE)

befolkning :

Puerto Lempira bnp

Hva drømmer du om for framtiden?

– At jeg kan få mer kunnskap om jordbruk, slik at vi kan få større avlinger. Jeg ønsker veldig å få egne husdyr! Og så vil jeg gjerne være en god kone og mor. Jeg ønsker meg tre barn, ikke flere.

St. Thomas

HAITI guatemala JAMAICA

Belize City Belmopan BELIZE

per

15 millioner Martinique (FRANCE) innbygger : 3000 dollar ST. VINCENT AND

DOMINICA

Caribbean Seabegynner Netherlands Antilles THE GRENADINES : andel barn som i grunnskolen

ST. LUCIA

71 prosent (NETH.) GRENADA andel barn som fullfører grunnskolen : Tall ukjent TRINIDAD AND Bluefieldskvinner som k an lese og skriveCumana :69 prosent TOBAGO Barranquilla Maturin menn som k an lese og skrive : Caracas 79 prosent Panama Monteria forventet livslengde : 71 år Ciudad Bolivar Cucuta San Cristobal David spedbarnsdødelighet : 33 av 1000 fødte

Lake Nicaragua

San Jose

COSTA RICA

PANAMA

VENEZUELA

Medellin

Bogota Cali Pasto

Har gutter og jenter like store muligheter til å påvirke framtiden sin?

– Du kan si at vi har samme muligheter, men at vi velger helt forskjellig. Hos oss arbeider gutter og menn ute, mens jenter og kvinner tar seg av hjemmet.

Hvem bestemmer mest hjemme hos deg?

– Jeg og mannen min bestemmer like mye.

Puerto Rico St. Croix (U.S.)

HONDURAS Tegucigalpa

Guatemala San Salvador EL SALVADOR

O c e a n

BAHAMAS

CUBA

Merida

Chetumal Villahermosa

Key West

A t l a n t i c

Nassau

Ordzhonikidze Sochi

Braila

Toluca

Miami

Astrakhan

UKRAINE

Dnepropetrovsk

Vinnitsa

MOLDOVA

Timisoara Belgrade

RUSSIA

Kuybyshev

Gomel

Lutsk

Lvov

SLOVAKIA Bratislava Budapest

Tol Yatti

Orel

Minsk

BYELARUS

Wroclaw Breslau Brno

CZECH

Vaduz (LIECH.) SWITZERLAND

Milano

Lubin

Prague

Nurnberg

Warsaw

Poznan

Gorkiy

Moscow

Kaluga

Mogilev Lida

Kazan

Rostov

Smolensk

Vitebsk

Vilnius

Olsztyn

POLAND

GERMANY

Frankfurt Am Main

LUX.

Strasbourg

Nantes

Gdansk

Berlin

Amsterdam

Essen

LITHUANIA

Copenhagen

Ufa

Yaroslavl

Novgorod Pskov

Riga LATVIA

Klaipeda

Hamburg

Leningrad

Tallinn ESTONIA

Baltic Sea

Chelyabinsk

Izhevsk

Vologda

Helsinki

Liepaja

Vejle DENMARK

Sunderland

Kirov

Tampere

Uppsala

Stockholm

Inverness

IRELAND Dublin

Gavle

Det er skoleplikt i Norge, men trolig begynner litt færre enn 100 prosent av barna på skolen. voksne som k an lese og skrive : 98,3 prosent P a c i f i c O c e a n forventet livslengde : 81 år spedbarnsdødelighet : 3 av 1000 fødte

Vaasa

Gulf of Bothnia

NORWAY

Perm

FINLAND

Umea

Torshavn

North Atlantic Ocean

Syktyvkar

Arkhangelsk

4,9 millioner innbygger : 84 543 dollar

Colima

Sarasota

Gulf of Mexico

Culiacan

Synes du gutter og jenter behandles likt i Guatemala?

– Ikke på alle måter. Da jeg fikk barn, måtte jeg slutte på skolen. Jeg vil gjerne begynne igjen. Jeg liker veldig godt å skrive, og å lese historier, myter og legender.

Corner Brook

Moosonee

Winnipeg

Fargo

Buffalo

Har du guttevenner?

– Ja, noen. For meg er det det samme som å ha jentevenner; det er ikke noen forskjell.

Inukjuak

Hudson Bay

Churchill

Fort McMurray

Edmonton Vancouver

Labrador Sea

Rankin Inlet

Lake Athabasca

Dawson Creek Prince George

Hva gjør du på fritiden?

– Jeg har ikke noen fritid, men jobber hele tiden.

Jeg liker å arbeide, både i huset og på gården.

Baker Lake

Great Slave Lake

Bear Lake

Hva er det beste ved å være jente?

– Det er at jeg har ansvaret for maten – jeg liker å lage mat! Og så liker jeg å være mor.

Jeg er veldig glad i sønnen min! Av Redd Barna har jeg fått vite mye om hvordan jeg kan ta vare på spedbarn, og gi dem helse og omsorg. Det har jeg nytte av nå som jeg har fått en liten gutt selv. Jeg vil gjerne dele kunnskapen min med andre jenter.

Hva er det verste?

– Jeg kommer ikke på noe negativt ved det å være jente.

Cordova

Har du guttevenner?

– Noen. Men de beste vennene mine er jenter.

Sammen med dem kan jeg gjøre sånt som jenter liker: Gå på byen, sitte på kafé og kjøpe klær.

Prate om følelser og kjærlighet. Det hadde vært rart å snakke med en guttevenn om at man var forelsket i en annen gutt.

TEKST: SOPHIE ARNÖ FOTO : LOUISE DYRING NIELSEN

Barrow

U.S.A.

Hva liker du best å gjøre i fritiden?

– Jeg har min egen hest og bruker det meste av fritiden min på riding. Men jeg har en liten pause nå fordi vi har så mye hjemmelekser på skolen.

Og så vil jeg gjerne ha tid til å være sammen med venner.

Reykjavik

Torshavn

Artic Ocean Nome

Hva er det verste?

– Av og til blir vi vurdert på en dårlig måte. Det finnes personer som ser ned på en, som om man ligger et hakk under bare fordi man er jente.

Hvilken person i verden vil du helst møte?

– Jeg tror jeg syntes det hadde vært spennende å møte Michael Jackson fordi han er såpass verdenskjent!

Olivia Tiul er 15 år gammel, tilhører indianerstammen k’ekchi’ og er mamma til fem måneder gamle Moises Ubaldo.

Hun bor sammen med ektemannen (21) i en liten landsby i Guatemala. Olivia er aktiv i Redd Barnas Ungdomsgruppe, som blant annet lærer landsbyens barn og unge om demokrati, helse og skole.

OLIVIA (Guatemala)

COLOMBIA Mitu

GUYANA

Puerto Ayacucho

Hvilken person i verden vil du helst møte?

– Jeg beundrer Elias, den unge lederen for landsbyen vår. Han er klok og smart, og jeg liker å høre på hva han har å si. Jeg møter ham heldigvis ofte.

TEKST: Elin toft

Apoteri

redd barna magasinet 33

Boa Vista

BRAZIL

130 000 000

jenter

jenter og kvinner er blitt kjønnslemlestet

Eksperten svarer:

– Født i faresonen I noen kulturer, særlig i Asia, vokser langt færre jenter enn gutter opp. Det kan være farlig å være født jente.

TEKST: elin toft FOTO : Luca kleve-ruud/redd barna

Bente Damsleth er rådgiver i Redd Barna, og arbeider med beskyttelse av barn mot vold og overgrep. Mange jenter (og noen gutter) opplever å bli utsatt for kjønnsbasert vold, omsorgsvikt og til og med drap i tidlig barndom ene og alene på grunn av sitt kjønn.

Damsleth forteller dette om forholdene som en del jenter lever under: Skam og byrde – I noen kulturer er ikke jenter regnet som en velsignelse for familien slik en gutt er, men som en skam og en økonomisk byrde.

Dette gjelder særlig i land der foreldre må betale medgift for døtrene, som i store deler av sør-Asia. I noen delstater i India mangler så mange som hver femte jente. Sønner foretrekkes fordi de forventes å trygge alderdommen til foreldrene, i land hvor det ikke finnes andre sosiale nettverk enn familien for å ivareta de gamle. Det samme gjelder i Kina, der statens ettbarnspolitikk har ført til et underskudd på jenter og på et høyt antall aborter på jentefostre. På verdensbasis er over 100 millioner jenter og kvinner borte.

– Preferansen for gutter er også dypt forankret i kulturelle forestillinger om jenter som bærere av familiens ære. Det er sånn sett mer risikabelt å ha døtre; blir deres ærbarhet krenket bringes skam over hele familien. Derfor vokter familien jenters seksualitet og rykte som om det gjaldt livet, derfor innskrenkes jenters bevegelsesfrihet til det minimale slik som i Afghanistan og derfor giftes gjerne jenter bort så snart de når kjønnsmoden alder og i noen tilfeller også tidligere. I Etiopia har gjennomsnittsalderen på barnebruder vært helt ned i 11-12 år, forteller Bente Damsleth, som selv har vært i disse landene og sett forholdene på nært hold.

Bakerst i køen Hva skjer med jentene som forsvinner? Der det er tilgang til tidlig ultralyd, velges ofte 34 redd barna magasinet

jentefostre bort ved abort. Spebarnsdrap forekommer også i det skjulte i familier som foretrekker sønner. Jentene stiller bakerst i køen når det gjelder omsorg, mat og medisiner, og når ei jente kommer i skolealder stiller hun bak sine brødre der også, om Bente Damsleth, rådhun noen gang får giver i Redd Barna. muligheten. Flere kulturer praktiserer barneekteskap hvor bruden knapt er kjønnsmoden, selv om landets lover forbyr det. I slike tilfeller blir som oftest jenta nektet av sin nye svigerfamilie å fortsette skolegang, selv om all erfaring viser at jenter som får utdanning selv blir bedre rustet til å ta vare på egne barn.

Giftes bort – Jentebarn har rett og slett mange steder dårligere livsvilkår enn gutter og dør oftere i ung alder av mangel på helsehjelp og komplikasjoner ved for tidlige og for mange fødsler, sier Damsleth. Hun forteller at Redd Barna har startet en global kampanje kalt Alle som en hvor bedre helse for mødre og barn er et hovedmål, og hvor et delmål er å hindre at jenter blir for tidlig mødre.

– Og når jentene vokser opp?

– Når jenter blir giftet bort i 12-13-års alderen blir de gravide som barn, og mange får ikke kvalifisert fødselshjelp. I noen land, som Nepal, er jenter ansett som urene når de har menstruasjon eller føder, og blir derfor holdt isolert. Slik praksis er med på å holde jentene utenfor skolen, og det blir en ond

En gutt er som en gullmynt, faller han i søla kan han vaskes og skinne igjen. En jente er som et stykke hvitt tøy, faller hun i søla vil hun forbli skitten for alltid. k ambodsjan sk ordtak

sirkel. Manglende skolegang fører til tidlig ekteskap og barnefødsler, dårlig helse og jentene risikerer å dø i barsel. Kjønnslemlestelse (omskjæring) rammer også mange jenter i flere afrikanske og enkelte asiatiske land – rundt 130 millioner kvinner og jenter er blitt utsatt for dette. Både praksisen med barnebruder og omskjæring av jenter har Redd Barna klart å endre ved å fremme skolegang for jenter. Etiopia er et slikt eksempel.

Også når det gjelder enkelte typer kriminalitet er jentene spesielt utsatt.

– Jenter er overrepresentert ved overgrep som voldtekt og seksuell trakassering som tilrop, blotting og beføling. To av tre barn som opplever slikt er jenter. I enkelte av landene vi jobber, er seksuell trakassering dessverre en del av hverdagen til skolejenter.

Lærere kan slippe unna med å presse jenter til seksuelle tjenester for å ikke stryke dem til eksamen. Eldre gutter trakasserer yngre jenter, og mange jenter oppgir slike overgrep som grunn for å holde seg vekk fra skolen.

Skole endrer bildet – Hva er det viktigste jenter kan få?

– Skole. Jenter som har utdanning står sterkere rustet mot alle former for utnyttelse, vold og overgrep. De blir gift senere, får barn senere og føder færre barn. Utdannede jenter er bedre rustet som mødre når de stifter familie. Erfaringene viser at en utdannet mor sikrer skolegang for sine døtre og ikke bare sønner, at barna hennes får bedre helsetilgang og at hun er bedre rustet til å forvalte familiens økonomi og husholdning. For hvert år en jente får utdanning, går sjansen for at et av barna hennes skal leve opp med 10 prosent.

– Derfor er Redd Barnas store kampanje ABC redder barna så genial, sier Damsleth.

Hun forteller begeistret om den internasjonale kampanjen som har endret millioner av barns liv til det bedre – halvparten av dem er jenter. Og understreker sammenhengen mellom beskyttelse, utdanning og helse nok en gang.

– Jenter som ikke kjenner seg trygge på skolen, dropper ut, sier hun. Vi må gjøre de trygge på skolen, så gjør vi de til trygge mødre også, sier Redd Barnas ekspert på beskyttelse av barn.

FN vedtok like før jul å gjøre 11.oktober til verdens jentedag.

STERKERE AV SKOLE: Redd Barna jobber for å få jenter inn i skolen, også i Irak som bildet er hentet fra. Jenter som har utdanning står sterkere rustet mot alle former for utnyttelse, vold og overgrep.

dette gjør redd barna FOR JENTER OVER HELE VERDEN: Redd Barna arbeider for å gjøre verden mindre farlig for jenter. Dette dreier seg både om å endre holdningene til jenter, og å legge forholdene til rette for at jenter skal få utvikle seg og få gode liv.

Her er noen eksempler: Nicaragua: Redd Barna støtter lokale nettverk som engasjerer gutter og menn i kampen mot vold mot jenter og kvinner.

Uganda: I Uganda har Redd Barna mødregrupper og alternative skoletilbud for unge mødre og tenåringsjenter som ikke får lov av sine ektemenn å gå i vanlig skole. På Redd Barnas skoler kan de ta med barna og få barnepass for de minste.

Afghanistan: Redd Barna arbeider aktivt for å få flere jenter inn i skolen. De siste åtte årene har tallet steget fra 1 million skolebarn til 7 millioner – av dem er nå nesten halvparten jenter. Redd Barna arbeider for å endre holdninger, bygge skoler, trygge skoleveier og sette opp latriner.

Etiopia: Redd Barna har arbeidet i mange år for å få bukt med kjønnslemlestelse av jenter. Et godt samarbeid med religiøse ledere og omskjærere har gitt svært gode resultater og ført til endrede holdninger. I dag sier mange foreldre nei til å omskjære jentene sine, og i mange distrikter er skikken i ferd med å dø helt ut.

Nepal: I Redd Barnas barneklubber får jenter kjennskap til sine rettigheter. De får selvtillit og øver seg på å ta lederansvar. Vi har også startet et nettverk der jenter som er reddet ut av prostitusjon og menneskehandel kan få hjelp til å skape seg nye liv.

Nicaragua og Guatemala: Pilotprosjekt hvor Redd Barna Redd gir unge mødre leseopplæring sammen med kunnskaper om helse, ernæring og beskyttelse mot overgrep og utnytting.

I prosjektet blir sammenhengen mellom utdanning, helse og beskyttelse tydelig.

redd barna magasinet 35

21

slik redd barna ser

N orge

Redd Barna-frivillige har aktiviteter på krisesentre Foto: Lillian Hjorth

Årsmøter 2012 REGION SØR: Sola Redd Barna: Onsdag 1. februar kl. 19.00. Sted: Sandetunet.

Porsgrunn Redd Barna: Mandag 6. februar kl. 19.00. Sted: Hotell Vic. Redd Barna Stavanger: Tirsdag 7. februar kl. 19.00. Sted: Byfjord skole, Midtunvn 8.

Sauherad Redd Barna: Tirsdag 14. februar kl. 18.00. Sted: Sagaplant ved Sauherad kirke.

Skien Redd Barna: Onsdag 15. februar kl. 19.00. Sted: Ungdomshuset, Holbergsgt. 3. rett overfor Skien kirke.

Kristiansand Redd Barna: Onsdag 7. mars kl. 19.30. Sted: Stiftelsen Arkivet, Vesterveien 4. Kristiansand.

REGION MIDT: Trondheim Redd Barna: Mandag 13. februar kl 19. Sted: PFI, Høgskoleringen 6. 7491 Trondheim.

Stjørdal Redd Barna: Tirsdag 28. februar kl 19. Sted: GLAVA industrier Stjørdal.

Levanger Redd Barna: Torsdag 16. februar kl 19. Sted: Frivillighetssentralen på Levanger.

Region Øst: Oslo lokallavdeling: Torsdag 2. februar kl 17:30. Sted: Redd Barna.

Fredrikstad Redd Barna: Tirsdag 7. februar, tidspunkt og sted ikke bestemt.

Gjøvik lokallag: Tirsdag 21. februar kl 19. Sted: Fredheim skole.

Larvik lokallag: Tirsdag 28. februar kl 18. Sted ikke bestemt. Ås lokallag: Tirsdag 28. februar, tidspunkt og sted ikke bestemt. Årsmøtene i Region Nord samt årsmøtet i Bergen Aktiv i Region Vest ble avholdt i januar. De andre årsmøtene i Region Vest er ikke fastlagt.

36 redd barna magasinet

STØTTET: Ungdommer ved Sjøvegan asylmottak og norske ungdommer fikk i fjor kurs i menneskerettigheter. Prosjektet var støttet av Ekstrastiftelsen.

lyser ut prosjektmidler:

Vi trenger dine gode ideer!

Redd Barna er medlem av Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering, som hvert år lyser ut prosjektmidler innen forskning, rehabilitering og forebygging. I forbindelse med utlysningen for 2012 inviterer Redd Barna nå forsknings- og fagmiljøer, organisasjoner og andre aktuelle samarbeidspartnere til å søke midler til nye prosjekter gjennom oss.

TEKST: CHRISTINE RACHWITZ

Redd Barna arbeider med barns rettigheter i Norge, og med å synliggjøre sårbare og utsatte barn. Vi dokumenterer barns situasjon, utvikler og sprer ny kunnskap og driver politisk påvirkningsarbeid. En viktig del av kunnskapen og dokumentasjonen vi behøver for vårt arbeid, henter vi fra prosjekter som gjennomføres i samarbeid med eksterne partnere. Vi har både forsknings- og utredningsprosjekter

og operative prosjekter (f. eks. utprøving av metoder, kartlegginger, prosesser med barn) knyttet til temaer som angår barns rettigheter og situasjon i Norge. Vi er særlig interessert i prosjektideer knyttet til disse temaene: Asylog flyktningbarn, vold og overgrep mot barn, herunder nettrelaterte overgrep, handel med barn, barnevern, barnefattigdom, inkludering og solidaritet i skolen, barns medvirkning og barns rettigheter generelt.

Dersom du har gode prosjektideer innenfor andre temaer relatert til barns situasjon og rettigheter i Norge mottar vi gjerne det også. For mer informasjon om Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering, se www.extrastiftelsen.no.

For at Redd Barna og søkere skal få tid til å utvikle prosjekter og søknader i felleskap fram mot Extrastiftelsens søknadsfrist for 2012, vil vi gjerne ha en skisse på 1-2 sider som kort beskriver prosjektidé og målsetning allerede nå.

Frist for å sende inn skisser til Redd Barna er mandag 27. februar 2012. Prosjektskissen sendes på e-post til christine.rackwitz@reddbarna.no eller per post til Redd Barna, ved Christine Rackwitz, Postboks 6902 St.Olavs plass, 0130 OSLO. Spørsmål kan rettes til samme mailadresse eller telefon 988 08 640.

OPPSLUTNING: Det var rekordoppslutning om fjorårets Redd Barna-seminar om flyktninger. Her er deler av gjengen fra Region Vest.

Velkommen på flyktningseminar 3. og 4. mars 2012 arrangerer Redd Barna sitt årlige seminar for frivillige på flyktningfeltet på Hotel 33 på Økern i Oslo. Alle frivillige som tilrettelegger aktiviteter for barn på asylmottak og for bosatte flyktningbarn- og familier inviteres til en helg med faglig påfyll og erfaringsutveksling. Det legges opp til et variert program med både gruppearbeid og foredrag om ulike temaer knyttet til barns rettigheter, asylpolitikk og integrering, frivillighet og sivilsamfunnets rolle i inkludering. En viktig del av seminaret handler også om Redd Barnas nye kampanje på flyktningfeltet: Først og fremst barn. Velkommen!

Ses offline?

SES OFFLINE? Et metodehefte om ungdom, sex og Internett

ISBN 978-82-7481-187-4

1

La noen som virkelig trenger det arve deg Kontakt oss på telefon 22 99 09 00 for informasjon og gratis juridisk hjelp.

Du kan også lese mer på www.reddbarna.no/testamentarisk.

Redd Barna har utgitt et nytt metodehefte om ungdom, sex og Internett. Dette er et hefte som inneholder aktiviteter som tar opp spørsmål om eksponering på nett, utprøving og relasjoner i ungdomstiden. Aktivitetene er lagt opp slik at ungdom skal uttrykke sine meninger og reflektere rundt egne valg. Metodeheftet passer til alle voksne som arbeider med ungdom.

Det inngår som en del av Redd Barnas arbeid for å beskytte ungdom mot krenkelser, enten det foregår på nettet eller i ungdommens egen omgangskrets. redd barna magasinet 37

Takk for julegavene!

Redd Barna takker alle som har støttet oss til jul, ved å kjøpe julegaver fra Redd Barna eller ved å gi julegaver til oss. Nytt i år var Redd Barnas julepakkekalender, som fikk stor og positiv respons.

Glade foreldre og barn Julepakkekalenderen er skapt av Shane Brox, en norsk-dansk designer og barne-TVvert i Danmark. I de 24 pakkene kom det hver dag byggematerialer til en figur i årets kalender, og morsomme historier om figurene. Til slutt hadde barn og foreldre bygget et helt juleunivers med ulike karakterer. I tillegg til det som lå i dagens pose av perler, isoporkuler eller limpistol, måtte familien selv finne litt materiell hjemme, som bomull, en melkekartong, plastlokk og lignende.

Og reaksjonene lot ikke vente på seg. Mange bloggere skrev om Redd Barnas julekalender på nettet, og henrykte foreldre postet bilder av kalenderen på facebook. Her er noe av det som ble skrevet om kalenderen:

Det er sjølvsagt berre tull. Det er ikkje sånn at det er greitt på jukse så lenge du vinn til slutt.

«Når ein snakkar om sola, så skin ho.»

Nei. Det gjer ho faktisk ikkje.

Snakkar du om sola, så jobbar du sannsynligvis i Reiseradioen.

«Ingen røyk utan ild»?

Høyrt om frostrøyk?

Og mykje av den gamle visdommen er direkte usympatisk. For eksempel «Tale er sølv, tausheit er gull» og «Like barn leiker best».

Hald deg til dine eigne og hald kjeft, altså.

BYGGET: Agnes (8), Petra (3) og mamma Herborg Kråkevik koste seg med å bygge Redd Barnas julekalender.

Strålende anmeldelser Årets Redd Barna-bok var skrevet av Lars Saabye Christensen. Long Distance Call er et vakkert langdikt, som høstet strålende anmeldelser i mange aviser. Her er noe av det anmelderne skrev: Dagbladet: «Her er fine overganger, fine bilder, og takket være det humoristiske draget i diktsamlingen blir mimringen heller aldri sentimental.»

VG: «Salget av denne boken går til en svært god sak. Da passer det enda bedre at

også innholdet står til terningkast seks.»

Aftenposten: Et langt prosadikt, en slags kjærlighetserklæring, en tekst som pendler mellom kontinenter og mellom mennesker.

Mange bedrifter gir julegaver til Redd Barna. Denne julen ga blant annet ga Posten Norge 200 000 kroner, Norsk Hydro 500 000 kroner og Handelshøyskolen BI 150 000 kroner. Redd Barna ønsker å takke alle som har vært med på å hjelpe barn gjennom å støtte Redd Barna i forbindelse med julen, både enkeltpersoner og næringsliv.

Og så var det desse som veit kvar skoen trykker. Kvifor skal vi høyre på dei? Slike folk blir tatt altfor alvorlig. Berre på grunn av ein klisjé som seier at dei som veit best

Eg veit ingenting om korleis det er å vere gammal. Eg har aldri vore gammal. Eg har heller aldri vore statsminister. Men eg håper eg får lov til å kritisere statsministeren likevel?

kvar skoen trykker, det er dei som har denne skoen på seg.

Sjølvsagt. Kven skulle elles vite det?

Spørsmålet er jo om alle vi andre, som ikkje har denne skoen på oss, treng å bry oss om at han trykker?

La meg gi deg eit eksempel på ein som alltid veit kvar skoen trykker, og som det ikkje er nokon som helst slags grunn til å ta alvorlig: Ein mann som i ungdommen er opptatt av ungdomspolitikk. I studietida er han opptatt av studentanes kår. Så får han seg ein jobb der han må køyre mykje bil.

Plutselig blir han veldig engasjert i kampen for å betre standarden på norske vegar. Han giftar seg, får barn og tek til å arbeide for at barnefamiliane skal få betre kår i dette landet. Han blir skilt og blir plutselig voldsomt engasjert i kampen for fedrars rettar i barnefordelingssaker. Han giftar seg på nytt med ei odelsjente, flyttar på gard, melder seg inn i Bondelaget og blir glødande opptatt av rovdyrspørsmål. Han begynner å miste håret og gir seg straks til å skrive lesarbrev om at dei hårlause er ein hetsa og hundsa minoritet i det norske samfunnet. Han får ein ny kollega på jobben som er tjuetre år og flinkare enn han, og startar ein organisasjon for å kjempe mot vår tids sjuke dyrking av ungdommen.

Han går av med pensjon og blir umiddelbart rasande på samfunnet som behandlar dei eldre som dyr.

Denne mannen er det ingen grunn til å ta alvorlig. Aldri.

Tilsynelatande har han vore samfunnsengasjert heile livet. Men berre tilsynelatande.

Eigentlig har han berre vore veldig god til å gjere det til eit samfunnsproblem kvar gong han møter litt motstand.

Tenåringar som er opptatte av eldrepolitikk.

Kvinner som engasjerer seg for fedres rettar.

Feministiske menn. Heterofile ateistar som bryr seg om homofile muslimar. Folk som alltid risikerer å bli kalla verkeligheitsfjerne.

Folk som alltid risikerer å bli møtte med det håplause motargumentet: «Du veit ingenting om korleis det eigentlig er.»

Du veit ingenting om korleis det er å vere gammal, seier dei for eksempel. Og det stemmer jo. Eg veit ingenting om korleis det er å vere gammal. Eg har aldri vore gammal. Eg har heller aldri vore statsminister. Men eg håper eg får lov til å kritisere statsministeren likevel?

Folk må sjølvsagt få lov til å irritere seg over at skoen trykker. Men det er ikkje dermed sagt at vi andre må bry oss om dei.

Det kan hende dei berre treng nye sko.

Are Kalvø

Foto: famefotografene

Ein skal naturligvis prøve å respektere folk.

Eg prøver stadig. Og det går ofte fint. Men ikkje alltid. Det er spesielt ei gruppe folk eg har problem med. Store problem.

Og det er folk som som veit kvar skoen trykker.

Vi blir jo fortalt at ein bør lytte til slike folk. Det er noko vi har blitt fortalt såpass ofte og såpass lenge at vi til slutt trur det må vere sant. Og klokt. Sånn er det med mykje gammal visdom.

Men mykje av den gamle visdommen er ikkje sann. Eller klok.

«Når enden er god, er allting godt», for eksempel.

– Eg er så glad for at Redd Barna lagar ein adventskalender som tar jula tilbake frå kjøpepresset, sa Herborg Kråkevik før jul. Sammen med jentene sine testet hun Redd Barnas julepakkekalender, og var storfornøyd.

38 redd barna magasinet

time out

Ingen røyk utan sko

tekst: KRISTIN SOMMERSETH foto : KAROLINE HJORTH

Genial idé – Jeg må bare si det, men den julekalenderen er det beste kjøpet jeg har gjort på mange år!

Guttungen elsker den og det er både gøy, lærerikt og omsorgsfullt. Han lærer om hvordan noen andre barn har det. De som ikke har det like godt som han.

– For en genial idé! Det geniale er altså Redd Barnas julekalender. Tror det må være årets beste kjøp for vår og Emilies del. Det gleder meg veldig at Emilie elsker det, det er tydelig veldig gøy både å bygge og å leke med.

Helst skal jo både Herr Godteskuff, Juleugla og Mixit være med i sengen (nattbordet).

Det var bare det at de snakket så mye, så hun ikke fikk sove :) Julepakkekalenderen kunne kjøpes hos Panduro og i Princess-butikkene. Princess solgte også nydelig sengetøy til barn laget av den kjente designeren Fam Irvoll til inntekt for Redd Barna. Fam Irvoll skal lage flere spennende produkter for Redd Barna i 2012.

are kalvø

Han veit kvar skoen trykker. Det er også alt han veit.

Ikkje ta slike folk alvorlig. Gå forbi dei.

Rist på hovudet. Skift kanal.

Eg høyrer mykje heller på folk som ikkje anar kvar skoen trykker. Dei som engasjerer seg i saker som dei ikkje får noko nytte av sjølve. Åttiåringar som jobbar for ungdom. redd barna magasinet 39

foto: Elin Toft/Redd Barna

Postabonnement Returadresse Redd Barna Magasinet Postboks 6902 St. Olavs Plass 0130 Oslo

HÅND I HÅND: De lever ved Guatemalas største innsjø Izabal, de tre småjentene Wendy, Roselyn og Sonia. I begynnelsen av november fikk voldsomme regnskyll innsjøen til å gå over sine bredder, og innbyggerne i landsbyene i området mistet alt de eide. Et resultat av klimaendringer, mener Redd Barnas medarbeidere i området (se side 18-19). Nå er innsjøen rolig, og Wendy, Roselyn og Sonia kan rusle hånd i hånd utover piren. I håp om at naturen igjen er en venn.

Noen må være der For 250 kroner i måneden – eller 8 kroner om dagen - er du med på å skape varige endringer i barns liv.

Som Redd Barna-fadder kan du følge med i arbeidet for barn i ett land og også følge utviklingen til ett av barna. Bli Redd Barna-fadder i dag.

Send RB FADDER til 2434 eller meld deg som fadder på www.reddbarna.no/fadder