Redd Barna-magasinet nr. 5 2011

Redd Barna Bok til jul:

lars saabye christensen skriver om sår kjærlighet

magasinet 5/2011

rombarna:

utstøtt i europa

Foto: karoline hjorth/redd barna

adventskalender:

Herborg byggjer med barna B l i f a d d e r på t e l e f o n 2 2 9 9 0 9 0 0 e l l e r r e d d b a r n a . n o

rtefølje,

FOTO: Jon Wang/Redd Barna

Redd barna

mener

Ingen utvikling uten utdanning Verdenssamfunnet står i fare for å svikte sitt mål om utdanning for alle innen 2015. Nå må Stortinget sikre at Norge øker sin utdanningsbistand.

slik bidra i den internasjonale kampen for å sikre alle barns rett til utdanning.

Etter 2009 har norsk bistand til utdanning gått ned, stikk i strid med at Stortinget har bedt om en reell opptrapping av støtten til utdanning. Samtidig melder FN at vi ikke vil nå FNs tusenårsmål om utdanning for alle innen 2015 uten økt finansiering. Om ikke verdenssamfunnet drastisk trapper opp innsatsen, risikerer vi tvert imot at flere barn vil stå uten mulighet for å gå på skole i 2015 enn i dag.

Enkelte land opplever nå at opptil 5 giverland samtidig trekker sin utdanningsstøtte. I løpet av de siste to årene har dette skjedd med Burkina Faso, Kambodsja og Nicaragua. Med støtten forsvinner ikke bare penger, men også faglig rådgivning og politiske dialoger som er med på å sikre en god satsing på utdanning. Nedtrappingen av utdanning er ofte ikke koordinert mellom givere, og det ser heller ikke ut til at bidrag fra multilaterale kilder som Verdensbanken og det Globale Partnerskapet for Utdanning vil klare å fylle finansieringsgapet som oppstår.

Redd Barna er dypt bekymret for utviklingen. Dette er en tragedie for barna som blir fratatt sin soleklare rett til utdanning, og for landene som mister den kompetansen som barna skulle fått. I Soria Moria 2 sier regjeringen at den skal lede an internasjonalt for å sikre utdanning for alle. Det rimer dårlig med at regjeringen etter 2009 har redusert sin bistand til utdanning både i kronebeløp og som andel av bistanden. Riktig nok legger regjeringen opp til en viss økning av budsjettene for 2012, men man vil fremdeles antakelig ligge 150 millioner under nivået i 2009. Da Stortinget i 2009 behandlet stortingsmeldingen om norsk utviklingspolitikk «Klima, kapital og konflikt» ga de folkevalgte regjeringen tydelig beskjed om å trappe opp bistanden til utdanning, også som andel av den totale bistanden. Når Stortinget nå behandler bistandsbudsjettet, bør de flytte penger til utdanning og

Norge er ikke alene om å redusere bistanden til skolegang. En ny studie fra anerkjente Brookings Institute viser hvordan den internasjonale bistanden til grunnutdanning er truet. Fire år før FNs tusenårsmål om utdanning for alle skal være innfridd, ser det ut til at utdanningsstøtten internasjonalt vil stagnere, og at vi i verste fall risikerer en kraftig nedgang.

Redd Barna vil ikke stå på sidelinjen og se på at barnas rett til utdanning smuldrer bort i de fattigste landene. Norge må nå trappe opp sin utdanningsbistand og spille en internasjonal politisk lederrolle for å sikre læring for alle. Alle målsetninger for norsk bistand knyttet til fattigdomsreduksjon og utvikling, det være seg grønn vekst, likestilling, redusert barne- og mødredødelighet eller klimatilpasning, er avhengig av at befolkningen i utviklingsland får utdanning av god kvalitet som kan sikre at de selv står i førersetet for sitt lands utvikling. Utdanning er en menneskerettighet for alle barn. En rettighet som statene har en plikt til å innfri. I tillegg er utdanning en god investering. Tallenes tale er klar: • Et lands BNP stiger med 1% for hvert år med økt skolegang for befolkningen.

Verden har ikke råd til å la barn vente med å få utdanning til alle andre problemer er løst. Tove Rom sa as wang gener al sek r e tær r edd bar na

• For hvert år en jente går på skole øker hennes inntjeningsevne med 10-20 prosent. • Halvparten av nedgangen i barnedødelighet de siste tretti årene kan tilskrives bedre utdanningsmuligheter for jenter. • Hvis alle elever i lavinntektsland forlot skolen med grunnleggende leseferdigheter, kunne 171 millioner mennesker bli løftet ut av fattigdom. Helse og utdanning utgjorde i 2010 kun 13% av norsk bistand. Investering i utdanning og helse er investering i et lands menneskelige kapital. Verden har ikke råd til å la barn vente med å få utdanning eller en god helse til alle andre problemer er løst. Redd Barna krever at Norge følger opp i sitt bistandsbudsjett.

Slik bruker Redd Barna sine inntekter I 2010 hadde Redd Barna 654 millioner kroner i inntekter fra faddere, givere, bedrifter og NORAD. Her ser du hvordan Redd Barnas inntekter blir brukt. n n

87,5 prosent går til Redd Barnas arbeid for barn 12,5 prosent brukes til administrasjon og å skaffe inntekter

Inntekter og anvendelse 2006 – 2009 ■ Redd Barnas arbeid for barn 84 %

2  redd magasinet ■ Skaffebarna inntekter 11 %

SETTES UTENFOR: Når Norge og resten av verdensamfunnet ikke lenger prioriterer å gi skole til barn i fattige og sårbare land, går det i særlig grad ut over jentene. På bildet titter jenter ut av døra til klasserommet på en skole i Siavonga-distriktet i Zambia. I dag får mellom 50-60 prosent av barna i dette afrikanske landet skole; det vil si at nesten halvparten av barna står utenfor skoleporten. redd barna magasinet 3

■ Administrasjon 5 %

■ Utdanning 218 450

terningkast 6

gi julegaven til redd barna

Lars Saabye Christensen får en sekser i VG for boken Long Distance Call, skrevet for Redd Barna. VGs Sindre Hovdenakk skriver blant annet: «Bluesmannen Lars Saabye Christensen går sin amerikanske kollega Tom Waits en høy gang i dette skakke prosadiktet om oppbrudd og sjalusi. Lars Saabye Christensen har gang på gang vist at de blå følelsenes format er noe han behersker. Det er flott at han fortsetter å veksle mellom romaner og dikt, mellom plott og poesi. Mitt inntrykk er at han er tettest på seg selv og sine egne følelser i det korte formatet. Det er en nærhet jeg er helt sikker på at vi alle tåler mer av. Salget av denne boken går til en god sak. Da passer det enda bedre at også innholdet står til terningkast seks.»

Årets bok til jul fra Lars Saabye Christensen:

«Kjærlighet er å la være å ødelegge» Lars Saabye Christensen har skrevet årets bok til inntekt for Redd Barna, Long Distance Call. Han håper boken kan bidra til å øke interessen for Redd Barnas arbeid. tekst: KRISTIN SOMMERSETH FOTO : JON WANG/REDD BARNA

«Jeg tenker ikke lenger på det siste du sa, du sa ikke tenk på meg og hvorfor skulle jeg det, hvorfor skulle jeg tenke på akkurat deg, selv om det var du som sa det først, ikke tenk på meg, synd det ikke var jeg som fikk sagt det» Slik begynner boken; et langt dikt om kjærlighet, lengsel og frihet. Og om frykt, mistanke, krangel og latter. I denne poetiske fortellingen for voksne skriver Saabye Christensen om å lete etter kjærligheten og seg selv. – Long Distance Call er en monolog. Jeg moret meg med å skrive dette diktet. Det har noen setninger som passer bra til Redd Barna. En av dem er «Kjærlighet er å la være å ødelegge». Kjærlighet er ikke så vanskelig, kjærlighet er også handling, sier Saabye Christensen.

VIL BIDRA: – Jeg ønsker å bidra med det jeg kan, som er å skrive. Denne boken er en liten brikke i et stort arbeid, sier Saabye Christensen.

4  redd barna magasinet

Sårbare barn Den kjente forfatteren og lyrikeren syntes ikke det var vanskelig å si ja til å skrive en bok for Redd Barna da han ble spurt om det. – Jeg har hatt et forhold til Redd Barna hele livet. Det er barna som er de mest sårbare. Vi må lytte til barn. Et barn har aldri ansvar for sin nød og sin lidelse. Jeg ønsker å bidra med det jeg kan, som er å skrive. Denne boken er en liten brikke i et stort arbeid, sier Saabye Christensen. Forfatteren har tidligere også bidratt til å sette fokus på mennesker i nød. Sammen med Kirkens Nødhjelp har han reist mye rundt i Afrika, blant annet til Rwanda og Kongo, og skrevet om det han har opplevd. – Jeg har sett den enorme nøden og lidelsen med egne øyne. Og jeg spør meg: er det

ÅRETS REDD BARNA-BOK Dette er femte året på rad at Redd Barna og Aschehoug forlag lanserer Bok til jul. Jo Nesbøs bok Det hvite hotellet var første bok ut i denne serien med bøker til inntekt for Redd Barna. Siden har både Knut Nærum (Sneglemannen), Unni Lindell (Det er fred på do) og Anne B. Ragde (Livets topp 5) bidratt til at Redd Barna har fått inn over 3 millioner kroner til utdanning for barn som bor i områder rammet av krig og konflikt. Boka kan kjøpes i Redd Barnas nettbutikk.

mulig å rydde opp i dette? Jeg har sett at det nytter. At en dråpe vann kommer ut av en kran. At kvinner i flyktningleire får korn. Jeg er et vitne som ser ting, og forsøker å kommunisere det til folk her hjemme, sier forfatteren. Setter i gang tanker Saabye Christensen har mange trofaste lesere. Han håper at de også vil kjøpe Long Distance Call, og støtte Redd Barnas arbeid. Boken er skrevet for voksne, og han tror mange vil finne noe de setter pris på i fortellingen. – Den setter i gang noen tanker, får folk til å smile og like noen formuleringer ekstra godt. Jeg leverer et dikt og gir dem en mulighet. Saabye Christensen forteller at han har alltid en plan før han begynner å skrive. – Men planer er til for å brytes. Det å skrive er en prosess. Jeg vet ikke helt hva som skjer. Jeg går på arbeid hver morgen og skri-

ver. Men jeg bruker resten av tiden til å tenke og notere. Det gjør meg distré og fjern stort sett hele døgnet, sier han. Forfatteren bruker mye av seg selv i det han skriver, selv om Long Distance Call ikke er selvbiografisk. – Det jeg skriver handler om noe jeg har sett, eller noe jeg har hørt. Jeg er et menneske med min historie, som lever i min tid. Det må jeg bruke i det jeg gjør. Viktig utdanning Redd Barna og Aschehoug er stolte over at årets Bok til jul er ført i pennen av Lars Saabye Christensen. – De fleste barn som ikke går på skolen i dag bor i områder rammet av krig og konflikt. Derfor prioriterer Redd Barna utdanning til barn i disse områdene. Utdanning gir bedre helse og er den viktigste veien ut av fattigdom. Årets bok av Lars Saabye Christensen vil føre til at mange barn får utdanning, sier Tove R. Wang, generalsekretær i Redd Barna. Saabye Christensen er glad for at hans bok er med på å hjelpe barn som trenger det. – Det er vi voksne som skal redde barna. Jeg ønsker å bidra med det jeg kan, som er å skrive. Jeg synes det er fint at litteraturen også kan brukes i en praktisk sammenheng. Det er like viktig å arbeide i det små, som i det store. Det å skrive, berører samfunnet, sier Saabye Christensen. – Denne boken skal bidra til inntekt for Redd Barna, samtidig som den kan bidra til å øke interessen og oppmerksomheten for Redd Barnas arbeid, sier han. redd barna magasinet 5

gi julegaven til redd barna

PAKKE: Spennande å opna pakkekalenderen frå Redd Barna, tykkjer Agnes (8), Petra (3) og Herborg.

Dobbel glede over kosedyr I år kan du kjøpe fargerike og morsomme kosedyr i alle IKEAs varehus i Norge fra 1. november til 23.desember, og samtidig støtte vårt arbeid for sårbare barn. I fjor fikk IKEAs kosedyrkampanje til inntekt for UNICEF og Redd Barna inn hele 11,4 millioner euro over hele verden, noe som gir skolegang og trygghet til mer enn 100 000 barn. Vil du skape enda mer glede, kjøper du i år også kosedyr på IKEA til et barn du ikke kjenner. Du leverer fra deg kosedyret ved utgangen, og så sørger Redd Barna for at gaven kommer frem til et av de 4000 barna som bor på asylmottak i Norge. Du kan også kjøpe kosedyr i Redd Barnas nettbutikk, se www.reddbarna.no/butikk.

Sengetøy for barns helse I samarbeid med Fam Irvoll og Princess har Redd Barna laget verdens skjønneste sengetøy for barn. Fam Irvoll er en kjent designer, hennes varemerke er fargerike og lekne kreasjoner for barn og voksne. Fargerikt og lekent er også sengetøyet hun nå har designet. Sengetøyet finnes i to stilige versjoner; en i glade rosa og lilla toner, med ballongflyvende drømmepiker på, og en i blåfarger, med små roboter og stripemønster på. Alle inntektene fra salget går til Redd Barnas arbeid for å utdanne helsearbeidere og sikre et bedre helsetilbud for barn. Sengetøyet er i salg hos Princess og i Redd Barnas nettbutikk, www.reddbarna.no/butikk. 6  redd barna magasinet

Julekalender til både store og små – Eg er så glad for at Redd Barna lagar ein adventskalendar som tek jula tilbake frå kjøpepresset! seier Herborg Kråkevik. Saman med jentene sine testar ho Redd Barnas julepakkekalender: Like mykje ei gåve til stressa foreldre som til smårollingane deira, er konklusjonen. TEKST: ELIN TOFT FOTO : KAROLINE HJORTH

Artist og småbarnsmor Herborg Kråkevik har travle dagar og nok å hengja fingrane i. – Å sitja saman med ungane og åpna ein pose med kreative oppgåver kvar dag i staden for å fyka rundt på byen og leita etter endå fleire ting ein ikkje treng kvar dag, er MYKJE betre for mor. Her får vi alt i ein pakke, og det er gull verd, tykkjer artisten. At inntekta frå salet går til Redd Barnas arbeid for barn, trekkjer heller ikkje på nokon måte ned. Nye figurar kvar dag Agnes (8) og Petra (3) er spente når dei opnar den vesle kassen med det spennande innhaldet. Oppi ligg det verkeleg 24 pakkar med byggjemateriale til ulike figurar, ein for kva

FAVORITTAR: Petra (3) og Agnes (8) likar desse figurane best.

dag fram mot jul! Når Agnes opnar pakken for 1.desember, finn ho mellom anna ein limpistol i tillegg til smått og stort til å byggja av. – Kult, synest Agnes, og går laust på det som skal bli den fyrste figuren. Herborg lurar litt på korleis dette skal gå, for ho er ikkje særleg praktisk anlagt, påstår ho. – Formingslæraren hadde ikkje stor tru på meg og heldt på å stryka meg, minnast Herborg. «Korleis skal det gå med deg som verken kan sy eller strikka?», var avskilsorda. Men dette får eg i alle fall til, seier Herborg fornøgd og svingar limpistol, papp og perler. Ho utelukkar ikkje at dei kreative utfordringane kan føra til problemer i heimen. – Men det er betre å krangla om korleis ein

limpistol skal brukast enn å vera sure fordi det manglar ein pakke i dagens kalenderluke, ler ho. Teamarbeid Med teamarbeid av fyrste klasse tryllar trekløveret fram den eine figuren etter den andre. Petra er mest interessert i å undersøkja det som dei to andre lagar, og det kjem ein liten krise når ho resolutt riv hovudet av ein nisse. Men med limpistolen parat kjem hovudet på plass igjen, og snart senkjer arbeidsroen seg igjen. Både store og små finn fram kreativitet og fantasi. Den eine figuren er litt framtung, meiner Agnes og Herborg. Ein annan liknar

ikkje heilt på bildet. Men det gjer ingen ting. Dei er fine, slår dei to fornøgd fast. – Og når ungane heller vil ha sjokolade enn figurar? – Kven seier at dei ikkje kan få begge deler? Ein liten sjokoladebit til arbeidet har aldri skada, slår Herborg muntert fast. Les meir om Herborg på neste side

Her får du kalenderen

Julepakkekalenderen kan du kjøpa i Princess og Panduro-butikkar over heile landet. Du kan og bestilla kalenderen i Redd Barna sin nettbutikk på www.reddbarna.no/jul redd barna magasinet 7

FOTO: KARIN BEATE NØSTERUD/REDD BARNA

gi julegaven til redd barna

– Det største håpet ligg i barna – Alle som treng hjelp, fortener hjelp. Men aller mest barna: dei uskyldige, dei som ikkje kan beskytta seg sjølv. TEKST: ELIN TOFT

Det bankar eit varmt hjarte i Herborg Kråkeviks bryst. Det bankar for alle som ikkje har det bra, men aller mest for dei minste. Derfor har ho støtta Redd Barna i mange år. Ho synest det er fint å bidra til ein organisasjon som fokuserer på barn og som har FNs Barnekonvensjon som grunnlag, – Det er eit solid verdigrunnlag, som hindrar at organisasjonen til ei kvar tid hoppar rundt etter det som løner seg mest eller for tida er mest populært. Det hadde til dømes sikkert løna seg meir for Redd Barna å tilby fadrane sitt eige fadderbarn som dei kunne ha kontakt med. Sjølv saknar eg ikkje eit slikt «kjøleskapsbarn», samstundes som eg kan forstå at nokre vel eit fadderskap i ein organisasjon som tilbyr dette. Men Redd Barna meiner at dei kan hjelpa fleire barn på ein betre måte utan individuelle fadderskap, og står fast på det. Det tykkjer eg er standhaftig og flott, seier Herborg. Uventa konsekvensar Herborg Kråkevik har fylgd Redd Barna tett sidan ho besøkte eit av organisasjonen sine prosjekt i Kambodsja i 2000. Denne reisa fekk uventa konsekvensar for artisten. Her opna ho hjartet sitt for borna ho vart kjent med, og fekk vener for livet. Samstundes møtte ho tilfeldigvis ein hyggeleg dansk menneskerettsjurist i hovudstaden Phnom Penh. Ut av dette møtet vaks det fram ekteskap og to barn, og det vart mange nye reiser til Kambodsja for Herborg sidan ektemannen budde og arbeidde der. 8  redd barna magasinet

Penger fra poser blir penger til barn Fra nå av må du betale en krone for en bærepose i Byggmakker-butikkene. Denne kronen går til Redd Barnas arbeid. Siden 2008 har Byggmakker i samarbeid med Redd Barna bygget en ny skole i Kambodsja hvert år. Skolen er veien til et bedre liv for mange barn. Som hovedsamarbeidspartner støtter Byggmakker også Redd Barnas generelle arbeid i inn- og utland. Så kjøp gjerne en pose, og vit at den går til en god sak!

Herborgs fyrste møte med barna i Kambodsja var ei sterk oppleving. Ho takla dårleg å sjå nauda, og hadde mest lyst til å stikka av. – Men så såg eg gleda til barna, på trass av dei elendige tilhøva mange levde under. Eg såg styrken og livskrafta deira. Og eg såg kor lite som skal til for å hjelpa dei til eit betre liv. Det gav meg håp og glede, smiler Herborg. Ho har knytt særleg sterke band til jenter som er redda frå seksuell utnytting og misbruk, og som bur på eit senter som Redd Barna støttar i Phnom Penh. Jentene har triste historier å fortelja om kidnapping, menneskehandel, misbruk og overgrep, og om utstøyting frå lokalsamfunn og familie. Eit veldig håp Kvar gong Herborg har vore i Phnom Penh (og det er mange gonger etter kvart) har ho treft jentene og dei tilsette. Ho har støtta senteret både ved å arbeida praktisk med jentene og ved å gje inntekter frå konsertar. Ved senteret får dei hjelp til å betra den mentale og fysiske helsa, og til å få nytt fotfeste i livet. Ikkje minst så får dei utdanning i praktisk handverk, slik at dei kan klara seg sjølve når dei vert vaksne. – Eg har fylgt utviklinga i Kambodsja dei siste 10-12 åra, og har sett at skule og utdanning er ekstremt viktig. Det går eit grunnleggjande skilje mellom fattige og rike i verda. Å gje barn i den tredje verda utdanning er med på å minska dette skiljet. Det ligg eit veldig håp i dette, og eg er både stolt og imponert over den jobben som Redd Barna utfører i Kambodsja for å gje utdanning til born og unge! seier Herborg. Sidan ho har sett Redd Barnas arbeid ute i felt på nært hald i mange år, veit ho kva ho snakkar om. Eit hav av forskjell Herborg og familien har dei siste åra budd i Danmark. Ho er sjokkert over den bitande bistandskritiske tonen som har utvikla seg i nabolandet vårt, der pressa leitar etter den minste feil ved eitkvart prosjekt.

kambodsja: Herborg har fylgd utviklinga i Kambodsja dei siste 10-12 åra, og har sett at skule og utdanning er ekstremt viktig. – Det går eit grunnleggjande skilje mellom fattige og rike i verda. Å gje barn i den tredje verda utdanning er med på å minska dette skiljet. – Skremmande negativt og aggressivt, seier ho, og håpar vi slepp ei liknande utvikling i Norge. I haust kasta familien loss og flytta til Oslo, og i desse dagar drar Herborg i gang sitt eige show på Det norske Teatret, samstundes som ho gir ut ei ny CD-plate. I både CD og show står kjærleik til fedrelandet Norge sentralt, sett med eit herborgsk, humoristisk skråblikk. – Korleis ser Norge ut frå Kambodsja? Artisten ser ned i bordplata på kafeen der vi møtest. Veg sine ord før ho svarar: – Det er eit hav av forskjell. Den overfloden som vi nordmenn lever i, er uforståeleg for kambodsjanarar. Vi har ikkje fortalt våre vener i Kambodsja om korleis det står til. Men så har nokre kome på besøk, og har fått

sjå velstanden med eigne auge. Det har vore flaut og fælt å ha dei her på besøk, erkjenner Herborg. Ei pussig erfaring er at kambodsjanarane ikkje har vore så opptekne av alt vi har, men meir av veret og maten. – Dei kan ikkje skjøna at vi held ut med så dårleg ver og så slett mat, ler ho. Alle kan gjera litt! – Vi nordmenn er så rike, og kunne delt så mykje meir av overfloden vår. Kanskje vi skulle gå tilbake til tidlegare tiders «tiende»? Å gje ein tiendepart av inntekta til dei som treng det mest, er eigentleg ein god ide, filosoferer artisten. Å ha eit humanitært engasjement har alltid vore sjølvsagt for henne – det lærte ho heime på garden i Jondal. «Me har det så godt. Me har fridom. Me kan dela det

Herborg Kråkevik (37) • Songar, skodespelar og revyartist • Gift med danske Esben Hvem • To døtre, Agnes og Petra • Aktiv støttespelar for Redd Barna sidan 2000 • Er i haust aktuell med førestillinga «Kjære landsmenn» på Det norske Teatret • Gjev også ut albumet «Alltid i mitt sinn». vi», var omkvedet hos Herborg sin familie. – Vi går forbi barn som treng oss kvar dag. Nokre meiner at det å vera fadder er å kjøpa seg godt samvit, avlat og tilgiving. Greitt for meg viss det fører til at barn får det betre. Det dreier seg først og fremst om å bidra der ein kan, slår Herborg Kråkevik fast.

Feil på faddergiro for september Det ble trykket feil beløp og feil Kid-nummer på giroen som våre faddere fikk i posten i september. Feilen lå hos trykkeriet, og kan føre til at innbetalinger ikke blir registrert på riktig giver. Pengene kommer imidlertid fram til Redd Barna. Vi ber om at alle som har betalt faddergiro for september tar kontakt med Redd Barnas kundesenter på telefon 22 99 09 00 eller e-post kundesenteret@reddbarna.no, slik at vi får rettet registreringen. Redd Barna beklager samtidig bryet dette medfører. redd barna magasinet 9

Viktig melding til sjefen:

– Gi julegaven til Redd Barna – Gi ledelsen en god idé til årets julegave til de ansatte! Få dem til å gi den til Redd Barna!

foto: Maria Hallberg/Redd Barna

Foto: Camilla Tully/Clas Ohlson

gi julegaven til redd barna

TEKST: ELIN TOFT

Hege Aaraas i BDO er sikker i sin sak: Mange sjefer vil gjerne gi bedriftens julegave til et godt formål. Og mange ansatte synes dette er en strålende ide. Derfor har Hege Aaraas opprettet en egen facebook-side for å bringe budskapet videre. Her forteller hun hvorfor hun vil påvirke sin egen sjef, hvordan hun gjør det, og gir gode råd – deriblant uimotståelige argumenter – til dem som vil gjøre samme framstøt overfor sin egen sjef. Her utfordrer hun også sjefen sin i BDO.

GLEDER SEG: – Bra at midlene går til skole og utdanning. Vi er alle tjent med at barn får gå på skole, sier Erik Hessman som sammen med kollega Dan Hansen gleder seg til å selge refleksdyr til inntekt for Redd Barna.

Redd Barna har denne høsten fått to nye samarbeidspartnere fra næringslivet. Butikkjeden Clas Ohlson og ingeniørselskapet COWI har begge inngått langsiktige avtaler med Redd Barna. TEKST: Camilla Tully og Kristin Sommerseth

Refleksdyr for Redd Barna Avtalen med Clas Ohlson kommer til å omfatte butikkene i Norge, Sverige, Finland og England. Støtten fra Clas Ohlson skal gå til utdanningsprosjekt i Nepal og Redd Barnas CSR-senter i Kina. I desember vil Clas Ohlson selge refleksdyr til inntekt for Redd Barna. Dan Hansen og Erik Hessman på Clas Ohlson Oslo City gleder seg til å tilby kundene refleksdyr til inntekt for Redd Barna. For hvert dyr som selges i Clas Ohlsons 54 butikker fra 1.–24. desember, går 10 kroner til Redd Barna og skoleprosjektet i Nepal. Butikkselgerne er klare for innsats. 10  redd barna magasinet

Foto: Jan Edvardsen

To nye samarbeidspartnere støtter opp om Redd Barna

FORNØYD MED AVTALEN: Foran Maria Hallberg (prosjektleder Redd Barna) Terje Bygland Nikolaisen (adm. dir. i COWI) og Tove Romsaas Wang (generalsekretær i Redd Barna). Bak COWI-representantene Torill Odden (informasjonssjef ), Gry Slemmén (HRD-sjef ) og Birgit Farstad Larsen (utviklingsdirektør). – Vi solgte veldig mange i fjor, så jeg tror vi skal klare å selge mange i år også, tror Dan. Å kunne hjelpe gjennom et nyttig kjøp har begge tro på. – Når det går til en god sak, vil folk gjerne bidra. Det er lettere å selge noe enn å få kunder til å betale en giro. Dessuten synes jeg dobbelteffekten er bra: Du støtter en god sak, samtidig som du synes i mørket. Da kan du vise omtanke til barna du ikke kjenner, og

til folk rundt deg. Det er fint for alle! sier han og legger til: – Store selskap har mye penger, så det er fint at man stiller opp. Begge synes det er hyggelig å jobbe i et firma som har fokus på CSR, og er glade for at Clas Ohlson har valgt nettopp Redd Barna som samarbeidspartner. Bygger skole i Zambia Ingeniørselskapet COWI har også inngått en langsiktig samarbeidsavtale med Redd Barna. Samarbeidet skal finansiere bygging av skole, vann og sanitæranlegg i Zambia. – Vi i COWI Norge var gjennom en grundig prosess før vi valgte en humanitær samarbeidspartner, forteller Terje Bygland Nikolaisen, administrerende direktør i COWI. – Valget falt på Redd Barna; en organisasjon som vi deler mange organisatoriske, kulturelle og etiske prinsipper med. Det var også viktig for oss å finne en samarbeidsmodell der vi kunne vise samfunnsansvar i praksis sammen med de ansatte. Som firma inngår vi nå en langsiktig avtale, og kombinert med de ansattes bidrag til Katastrofefondet og til frivillig lokalt arbeid, utgjør dette en forskjell: det er et felles løft. Sammen skal vi vise at det å bry seg og ta sosialt ansvar er en naturlig del av COWIs organisasjonskultur.

Spent på reaksjonene – Jeg synes vi kan reflektere litt over hvor bra vi har det her til lands. Trenger vi disse julegavene fra bedriften? Trenger vi kjøkkenkniver, pledd, glassvaser og paraplyer med logo? Kan ikke pengene gjøre bedre nytte for seg et annet sted? Når små gaver til mange ansatte blir slått sammen, kan det bli en betydelig sum som vil gjøre forskjell i mange barns liv. Vi kan gjerne ta samfunnsansvar selv om det er jul, understreker Hege, som håper på positive reaksjoner fra kollegaer og fra ledelsen i BDO. – Ta jula fra folk – det blir de vel ikke så glade for? – Vi skal selvsagt feire jul med blant annet julegaver, det er vår tradisjon. Men vi kan også dele litt med dem som har mindre enn oss selv, understreker aktivisten. Fra Bosnia At Heges facebook-side oppfordrer bedrifter til å støtte Redd Barna, er ingen tilfeldighet. Hege kjenner organisasjonen godt. Hennes arbeidsgiver BDO har i flere år samarbeidet med Redd Barna, og Hege har selv besøkt

BERØRT: Hege Aaraas har selv besøkt Redd Barnas prosjekter i Bosnia, og ble både berørt og engasjert av møtet med barn, familiene deres og Redd Barnas ansatte.

Spre Heges gode initiativ! Gå inn på facebook.com/aretsjulegave og trykk på «liker» eller «del». Og best av alt: send siden videre til sjefen din!

Redd Barnas prosjekter i Bosnia. På facebook-siden forteller hun blant annet dette fra besøket tidligere i år: – Det var en reise fylt av mange sterke følelser, og en opplevelse jeg verken kan eller

ønsker å glemme. Det sitter sterke bilder i hodet av historiene vi ble fortalt, familiene og barna vi møtte og ikke minst de utrolig dyktige og engasjerte menneskene som jobber i Redd Barna og som med et vanvittig pågangsmot jobber med å bedre barns rettigheter hver dag. Vi som dro lærte en vesentlig ting om Redd Barna: Organisasjonen driver ikke med veldedighet. Redd Barna jobber for varige endringer og jobber langsiktig og strategisk i samarbeid med lokale myndigheter, partnere og lokalsamfunn. Etterord: Det gikk ikke lang tid før Hege fikk svar fra sjefen. Nylig kom denne meldingen på facebooksiden: «Jeg har en gavmild sjef! BDO Oslo vil dele årets julegave til ansatte med Redd Barna, noe som betyr ca kr 60 000 til Redd Barna i desember. Fantastisk! Oppfordrer flere til å overtale sjefen, det var veldig enkelt!»

Noen må være der For 250 kroner i måneden – eller 8 kroner om dagen - er du med på å skape varige endringer i barns liv. Som Redd Barna-fadder kan du følge med i arbeidet for barn i ett land og også følge utviklingen til ett av barna. Bli Redd Barna-fadder i dag. Send RB FADDER til 2434 eller meld deg som fadder på www.reddbarna.no/fadder

redd barna magasinet 11

ÅRETS JULEGAVER FRA REDD BARNA. KJØP GAVER SOM GLEDER DOBBELT!

KJØP ÅRETS KULESTE, KOSELIGSTE OG VIKTIGSTE JULEKALENDER

ÅRETS BOK! LARS SAABYE CHRISTENSEN ”LONG DISTANCE CALL”

Bestill i vår nettbutikk www.reddbarna.no/butikk

Redd Barnas julekalender er en gavepakke for små og store kreative sjeler. Dag for dag skal dere bygge opp et helt eget juleunivers med verksted og morsomme figurer.

KR 149,-

(vg 23/10-2011)

”Redd Barna er noe man har hatt et forhold til hele livet. Det er barna som er de mest sårbare. Vi må lytte til barn. Et barn har aldri ansvar for sin nød og sin lidelse. Jeg ønsker å bidra med det jeg kan, som er å skrive. Nå har jeg skrevet om et menneske som leter etter sin kjærlighet og seg selv. Denne boken er en liten brikke i et stort arbeid.”

24 poser inneholder ting og tang til dagens byggeprosjekt og neste kapittel i historien om juleverkstedets innbyggere. Dere supplerer med melkekartonger, plastlokk og liknende, limpistol og lim følger med. Hver dag møter dere julepakkekalenderens skaper Shane Brox på www.reddbarna.no/jul. Han er norsk-dansk barne-tv vert. Shane forteller dagens historie, viser hvordan dagens figur kan bygges og gir dere masse kreativ inspirasjon.

Lars Saabye Christensen

REDD BARNA-BØKER Siden 2007 har kjente forfattere spesialskrevet bøker for Redd Barna. Har du ikke lest de tidligere utgavene, kan vi anbefale dem på det varmeste. Vi har noen eksemplarer igjen av bøkene til Knut Nærum, Unni Lindell og Anne B. Ragde. Flotte gaver, også til deg selv.

KR 389,-

Disse går unna, så kjøp denne flotte julekalenderen i dag!

KR 99,-

KR 99,-

KR 79,-

VAKRE JULEKORT I KLASSISK DESIGN

TØFF OG TRENDY SKULDERBAG MED REDD BARNA-LOGO

Doble julekor t med motiv som faller i smak hos alle. Pakken inneholder 10 stk doble kort med konvolutter. Tre ulike motiv og blank innside. Pris pr pakke.

Skulderbag i marineblå retro-stil. Stort hovedrom og en lomme foran, begge med glidelås. Justerbar skulderreim.

KR 150,GI HJERTEVARME TIL DEN DU ER GLAD I!

SENGETØY FRA FAM IRVOLL

Hjertet kan varmes i mikrobølgeovnen for å dempe smerte, lindre vonde babymager, varme barnevognen og støtte musearmen. Hjertet er laget av økologisk bomull og er fylt med druekjerner. Størrelse: 19 x 19 cm. CE-merket. Vaskbart.

Den kjente designeren Fam Irvoll har laget et herlig og fargerikt sengetøy for Redd Barna. Blå roboter eller rosa ballong-prinsesser vil bli barnas nye favoritter. Opplaget er begrenset, så her er det førstemann til mølla. Pris pr sett.

KR 175,-

GAVEKORT – EN ALTERNATIV JULEGAVE Vanskelig å finne gaven til en som ”har alt”? Kjøp et av våre gavekort og gi det i stedet for en gave. I gavekortet finner mottakeren eksempler på hva den alternative gaven kan bety for sårbare barn; å overleve første leveår, bedret helse, en skole å gå til, skolemateriell, et tryggere liv. Du kan velge kort med ulike beløp: 120 kroner, 200 kroner, 300 kroner og 1000 kroner

KR 299,-

Vi har også gavekort du kan printe ut selv. Se mer på www.reddbarna.no/butikk

Flere produkter i vår nettbutikk: www.reddbarna.no/butikk

KR 289,-

romfolket

ROMBARNA I EUROPA:

FATTIGE DISKRIMINERTE UTSTØTTE – Situasjonen for rombarn i Europa er alarmerende, sier Redd Barnas Linda Bukåsen. Derfor trapper Redd Barna nå opp arbeidet for rombarn. I Kosovo og albania : Ingrid K. Lund (Tekst og foto)

14  redd barna magasinet

redd barna magasinet 15

romfolket FAKTA OM ROMFOLKET Etnisk bakgrunn: Rom er en etnisk gruppe som tidligere ble betegnet som sigøynere. Betegnelsene brukes dels om grupper som benytter rom som egenbetegnelse (hovedsakelig fra Øst-Europa), og dels i videre forstand om grupper i Vest-Europa som har røtter tilbake til innvandringene til Europa på 1300- og 1400-tallet, men som selv ikke kaller seg rom. Antall: Anslag varierer fra 5 til 12 millioner. I Europa finner vi de største konsentrasjonene av rom i Øst-Europa. I Romania regner man med en rom-befolkning på over en million. Store grupper finnes også i Bulgaia, Ungarn, Russland, Ukraina, Serbia, Montenegro, Spania og Amerika. I Norge regner man med et antall på 300–400 rom med norsk statsborgerskap. Kultur: Det finnes ikke én enhetlig og universell rom-kultur. Tradisjoner og skikker er forskjellige. Det finnes omvandrende grupper, grupper som bare reiser i perioder og grupper som har vært bofaste i århundrer. Rom omfatter både katolikker, protestanter, ortodokse og muslimer. Hovedregelen har vært at folket følger bostedslandets religion. I de senere årene har pinsebevegelsen vunnet mange tilhengere blant rom. Kilde: Store Norske Leksikon

Redd Barna og rom: Redd Barna jobber med rombarn i følgende land: • Montenegro • Bosnia-Hercegovina • Romania Kosovo • Albania • Bulgaria

Tøffe leveforhold: 90 familier fra romfolket bor i slumstrøket Bregu i Lumit. Her bor de i enkle hus som bare har strøm en gang i blant og som mangler det meste av møbler og tilgang til rent vann og sanitæranlegg. Alle foreldrene er arbeidsledige, og mange er avhengige av barnas abeidsinnsats for å overleve. Ikke alle barna som bor her går derfor på skolen. 16  redd barna magasinet

Drømmer om skole: Salnada (2 ½) er den yngste av fire søsken. Moren hennes Sonila håper at også den yngste jenta skal kunne begynne på førskole på senteret til FBSH og etter hvert også på skolen når hun blir større.

– Mange rombarn må tigge Romfolket er Europas største minoritet. Ingen vet nøyaktig hvor mange de er, men det totale antallet i verdensdelen anslås til minst ti millioner. Fordi deler av rombefolkningen beveger seg frem og tilbake over landegrensene, Linda Bukåsen har ikke statene oversikt over hvem rombefolkningen er eller hvor de hører til. – Rombefolkningen over hele Europa er diskriminert og ekskludert på absolutt alle nivåer i samfunnet. Ofte er de ikke registrert noe sted. Det betyr at de formelt ikke eksisterer, selv om alle vet at de er der og ser dem på gata, sier Redd Barnas fungerende regional-leder for Europa og Midt-Østen, Linda Bukåsen. Faller utenfor alle velferdssystemer Hun understreker at rombefolkningen ikke ses som likeverdige borgere. – Enten romfolk er usynlige eller blir ignorert, så faller de utenfor alle velferdssystemer. De har ikke tilgang på utdanning, helsehjelp, rettshjelp eller den kunnskapen de trenger for å kunne forbedre livssituasjonen sin. Romfolk har heller ikke tilgang til arbeidsmarkedet, men må livnære seg på andres avfall eller som sesongarbeidere. De gjør jobbene ingen andre vil ha for en lønn

ingen andre kan leve av, forteller Bukåsen. Av de mange sårbare barna i Europa, er situasjonen aller verst for rombarna. – Rombarna er mer underernærte og har verst boforhold og dårligst helse av alle barna i Europa. De er mest utsatt for menneskehandel og overgrep. Og færrest rombarn går på skolen. Mange må også tigge. Eller de har skadelige jobber der de for eksempel samler skrapmetall eller leter på søppeldynger uten noen form for beskyttelse, sier Bukåsen. Trapper opp arbeidet med rombarn Dette er grunnen til at Redd Barna ønsker å trappe opp arbeidet med rombarn i Europa. Nå jobber organisasjonen med å skaffe den nødvendige finansieringen og med å videreutvikle rombarn-programmene i regionen. – Vi kan ikke legge skjul på at det er vanskelig å jobbe med rombefolkningen. De flytter mye på seg, og de er med rette skeptiske til myndighetene. Romfolk blir stigmatisert og ekskludert både av myndighetene og av folk flest. Hvorfor skal de sende barna sine til skolen når de blir mobbet der og likevel høyst sannsynlig ikke får noen jobb etter endt utdanning, spør Linda Bukåsen. Redd Barna har likevel vellykkede enkeltprogrammer i flere land i sørøst-Europa. Det er disse erfaringene vi ønsker å bygge videre på, når vi nå går inn for å styrke arbeidet med rombarna. redd barna magasinet 17

romfolket Jeg vil at barna mine skal bli annerledes enn meg, at de skal lære å lese og skrive. Og at de skal få en bedre framtid. SONIL A ( firebarnsmor )

FBSH-senteret • Organisasjonen startet i 1999 og har drevet med støtte fra Redd Barna siden 2004. • Hver dag er 50-60 rombarn i alderen seks til 14 år innom senteret. Her får de frokost og lunsj. Totalt 164 barn som startet ved senteret går nå på vanlig grunnskole. • To klasser går på førskole ved senteret, der de blir forberedt på å gå på vanlig skole. Hver september starter 30-40 nye barn i første klasse etter å ha gått førskolen. • Egen klasse for ungdommer som aldri har gått på skolen der de lærer å lese og skrive, samt får relevant arbeidsopplæring. • Barna får leksehjelp – blant annet av ungdommer mellom 18 og 25 år, som selv har fått hjelp av senteret tidligere. • Arrangerer rekreasjonsaktiviteter der barna på barneskolen kan være med på datakurs, sport, musikk, dans, tegning. • Oppsøkende sosialarbeid rettet mot familiene og lokalsamfunnet.

Livet på kanten: Bregu i Lumit (albansk for «Kanten av elva») er et av de mest fattigslige nabolagene i hele Tirana. Det bor kun romfolk her. Slumstrøket er omgitt av søppel og ligger i skråningen ned mot elva som renner gjennom den albanske hovedstaden.

Gode karakterer i alle fag: Genti (10) er tre år eldre enn de andre i klassen fordi han sluttet skolen igjen nesten med en gang han hadde begynt.

skolehjelp lyser opp livet for genti (10) ALBANIA: Genti (10) sluttet skolen i tre år for å tigge. Nå er han tilbake for å få en bedre fremtid. Førsteklassingene ved skolen Bajram Curri i Albanias hovedstad Tirana står pent på to rekker foran tavlen. De synger en «ABC»sang så det ljomer i veggene – ingen tvil om at barna har lært seg alfabetet! På bakerste rad står en gutt som er et hode høyere enn de andre. Han er også tre år eldre. – Første gangen jeg begynte på skolen, var jeg sju år. Men så flyttet familien min til Kosovo. Der tigget vi, så jeg gikk ikke på skolen. Men nå, når vi er tilbake her i Tirana, ville jeg gjerne begynne på skolen igjen, sier Genti. Tiåringen er ett av tre rombarn i klassen. 18  redd barna magasinet

Læreren er veldig fornøyd med Gentis innsats på skolen. Han får gode karakterer i alle fag, men liker lesing og skriving bedre enn matte. – Jeg liker godt å gå på skolen, og jeg liker de andre barna i klassen min også, selv om de er yngre. Og læreren vår er grei. Nå har jeg lært alfabetet. Og så kan jeg skrive, sier Genti, og viser frem en skrivebok full av nydelig skjønnskrift. – Jeg vil bli fotballspiller når jeg blir stor. Jeg er allerede flink til å spille fotball. Også vil jeg fortsette på skolen, sier han. Få rombarn på skolen Det er ingen selvfølge at rombarn som Genti får fullføre utdanningen sin. Mange begynner aldri på skolen i det hele tatt. Og av de

som starter på skolen, dropper et stort antall ut før de har fullført barneskolen. Sammen med vår lokale samarbeidsorganisasjon FBSH jobber Redd Barna for at flere rombarn skal begynne på skolen – og at de skal fullføre den. Med støtte fra Redd Barna driver FBSH et senter der Genti og de andre rombarna som går på vanlig skole hver eneste dag kan få frokost, leksehjelp og støtte til å takle diskriminering og utfordringer. Senteret har også to førskoleklasser der barn mellom seks og ti år blir forberedt til å starte på skolen, i tillegg til en klasse der eldre ungdommer som aldri har gått på skolen lærer enkel lesing, skriving og regning. – Samtidig driver vi oppsøkende sosialarbeid rettet mot familiene og lokalsamfunnet

til barna. Mange av romfamiliene har elendige boligforhold; de bor i falleferdige skur uten tilgang til kloakk eller strøm. Familiene er ofte avhengige av at barna jobber, og vi bruker mye tid på å overbevise foreldre som selv er analfabeter om hvorfor det er viktig at barna deres går på skolen, forteller FBSHs direktør Klara Simoni.

eniske forholdene er fryktelig dårlige, og epidemier sprer seg lett i dette området, sier Simoni. Ingen i Bregu i Lumit har fast, lønnet arbeid. Familiene overlever på pengene de får ved å tigge, vaske bilruter i veikryss og lete etter flasker og bokser de kan pante eller skrapjern de kan selge. Ofte må barna bidra.

Lever i ekstrem fattigdom Genti og familien hans er en av totalt 90 romfamilier som bor i Bregu i Lumit (albansk for «Kanten av elva») i ett av Tiranas fattigste distrikter Kinostudio, hvor FBSH-senteret ligger. Her, i skråningen ned mot elva og med en liten søppelfylling som nærmeste nabo, bor folk tett-i-tett. – De lever i ekstrem fattigdom. De hygi-

– Barna skal bli annerledes enn meg – I begynnelsen var foreldrene lite åpne for utdanning. De trodde barna uansett ville få samme tøffe liv som de selv har. Nå kommer foreldre selv til oss ved senteret for å få barna innskrevet på skolen. Det er også foreldre som har forbedret sin økonomiske situasjon etter å ha fått yrkesrettet opplæring her hos oss, sier Klara Simoni.

I ett av de enkle, små skurene i Bregu i Lumit bor Sonila (27) sammen med de fire barna sine, mannen og noen eldre slektninger. Til tross for at familien sliter med å få endene til å møtes, ønsker Sonila at barna skal prioritere skolen. – To av barna mine går allerede på skolen, den tredje går på førskolen på senteret og skal begynne i første klasse i september. Det er veldig viktig at barna går på skolen. Jeg vil at de skal bli annerledes enn meg, at de skal lære å lese og skrive. Og at de skal få en bedre framtid, sier Sonila. Yngstedatteren Salnada er bare to og et halvt år enda, så hun tilbringer dagene sammen med mammaen sin. Men håpet er at også hun skal begynne på skolen. redd barna magasinet 19

romfolket

Ildsjelen: Osman Osmani har vært direktør for Iniciativa 6 helt siden starten for sju år siden. Han har hele tiden samarbeidet tett med Redd Barna om å bygge opp og utvikle organisasjonen, og i år er det for første gang Iniciativa 6 selv som gjennomfører alle prosjektene i Prizren.

Romfolkets hus: I dette huset holder Redd Barnas partnerorganiasjon Iniciativa 6 til. De får låne huset gratis av en mann fra romfolket som har bodd i Danmark de siste 20 årene. Hit kommer rombarna for å gjøre lekser etter skoletid. Og jevnlig inviteres foreldrene til huset på møter for å diskutere barnas utdanning.

– Også vi romfolk kan bli til noe KOSOVO: Mange rombarn over hele Europa begynner aldri på skolen. Enda færre fullfører barneskolen. I Kosovo har vi funnet en oppskrift som fungerer på å få barna gjennom skolen. – Hvis vi romfolk ønsker å overleve, trenger vi utdanning. Kun ved å satse på skolegang kan vi ha håp om å løse de store, viktige problemene som lokalsamfunnet vårt sliter med: Fattigdom, arbeidsledighet og dårlig helse, sier Osman Osmani. Han er direktør for Iniciativa 6, en frivillig organisasjon som er drevet av romfolk for romfolk i byen Prizren sør i Kosovo med støtte fra Redd Barna. Det var Redd Barna som for sju år siden inspirerte Osmani og andre ressurssterke medlemmer av romsamfunnet i bydelen Jeta e Re (albansk for «Nytt liv») til å starte organisasjonen for å hjelpe rombarn til å starte og fullføre skolen. 20  redd barna magasinet

Endrede holdninger – I utgangspunktet var det liten forståelse i lokalsamfunnet for at utdanning er viktig. De fleste familiene her er fattige og konsentrerer seg om å overleve. Hovedfokuset er å få nok penger til mat. Og fordi arbeidsledigheten er så høy her i Kosovo, kjenner dessuten alle noen som ikke får jobb selv om de har gått på skolen, sier Osmani. Disse holdningene har langsomt endret seg. I 2003 begynte bare 23 prosent av rombarna i Prizren på skolen. I 2007 var tallet steget til 76 prosent, og nå går samtlige ni- og tiåringer i Jeta e Re-nabolaget på skolen. Slik jobber Iniciativa 6 for å sikre at rombarna får utdanning:   Arrangerer jevnlige møter med lokalsamfunnet der foreldre får informasjon, lufter bekymringer samt får råd om hvordan de kan takle problemer og best følge opp skolebarna sine.   Hjelper foreldre, som ofte er analfabeter, med å skrive barna inn ved skolen.   Tenåringer og unge voksne fra romfolket som selv har fullført barneskolen og nå stu-

Mønsterskole: Rundt 30-40 elever benytter seg av det daglige tilbudet om en time ekstraundervisning ved Ibrahim Fehmu-skolen i Prizren. – I dette klasserommet tilbyr vi elevene ekstra støtte og aktiviteter. Som lærer er jeg i barnas tjeneste her. Det er de som bestemmer programmet, enten vi skal ha matte, musikk, sport eller albansk. Tilbudet gjelder alle barna, ikke bare rombarna. Denne metoden har en inkluderende effekt, og skolen vår har blitt trukket frem som godt eksempel for etterfølgelse for andre skoler, sier lærer Selim Zogaj. derer ved universitetet, jobber frivillig med å gi informasjon om utdanning. De snakker med foreldre om hvorfor utdanning er så viktig, samtidig som de er gode forbilder for rombarna som skal starte på skolen.   De frivillige drar hjem til en familie så fort barna blir borte fra skolen. Gjennom tett oppfølging og oppmuntring samt hjelp til å løse problemer, får de oftest barna tilbake til klasserommet igjen.   De frivillige tilbyr også leksehjelp ved senteret til Iniciativa 6. Dit kan barna gå etter skolen og få hjelp til å gjøre leksene.   Skoleelever som er flinke i ett fag, går hjem til klassekamerater som strever mer faglig og hjelper dem med skolearbeidet.   Samarbeider med lokale utdanningsmyndigheter og de to skolene der rombarna går om å gjøre undervisningen mer barnevennlig og med å motvirke diskriminering av rombarn på skolen.   Har fått på plass et tilbud om ekstraundervisning og aktiviteter en time om dagen som alle barn – både rombarn og albanere –

ved skolene fritt kan benytte seg av. Matematikk, albansk, barns rettigheter, idrett, tegning og musikk er noen av temaene for disse ekstratimene, der eldre elever på skolen med en lærers hjelp følger opp de yngre.   Motarbeider diskriminering av rombarna på skolen ved å invitere både rombarn og albanske barn til å gjøre aktiviteter sammen.   Tilbyr førskole Store endringer I fire år har lærerstudent Arlinda Morina brukt fritiden sin til å jobbe frivillig for Iniciativa 6. Hun er selv av romfolket og oppvokst i Jeta i re-nabolaget. – Det har skjedd store endringer fra jeg selv gikk på skolen her. Vi fikk ingen leksehjelp eller støtte på barneskolen, men måtte klare oss selv som best vi kunne. Nå er det annerledes; barna har en helt annen mulighet til å lære, sier Arlinda. Da hun var ferdig med videregående skole, syntes foreldrene hennes hun hadde fått nok utdanning. Etter hvert fikk Iniciativa 6 imid-

Romfolk i Kosovo • Rundt 78 prosent lever i dyp fattigdom på under to dollar om dagen (mot 30 prosent av kosovoalbanerne). • Halvparten er arbeidsledige. • 25 prosent av alle rombarn er analfabeter. • 20–30 prosent av rombarna går på skolen. • Barnedødeligheten i Kosovo er blant den høyeste i Europa, og blant romfamilier er den betraktelig høyere enn i resten av befolkningen. • Ett av tre rombarn lider av vitaminmangel og ett av ti er kronisk underernært.

lertid overbevist moren og faren hennes om at høyere utdanning er viktig, og Arlinda fikk begynne på universitetet. Organisasjonen hjalp også den lovende unge studenten med å søke stipend for å finansiere utdanningen. Gode eksempler – Jeg har også fått datakurs av Iniciativa 6. Nå ønsker jeg å gi noe tilbake og hjelpe andre her til å utnytte mulighetene sine for fremtiden, sier Arlinda. Som frivillig for Iniciativa 6 hjelper hun

Forbilde for rombarna: Arlinda Morina er lærerstudent og jobber frivillig for Iniciativa 6.

skolebarna som kommer til senteret med lekser. Flere ganger i uken er hun også på hjemmebesøk hos familier som ikke sender barna på skolen eller som der barna har problemer på skolen som de trenger hjelp for å takle. – Fordi vi kommer fra lokalsamfunnet selv og er gode eksempler på at også romfolk kan bli til noe, hører folk på oss, sier Arlinda. På egne ben Denne oppskriften har gitt Iniciativa 6 svært gode resultater. I år planlegger og gjennomfører organisasjonen for første gang alle programmene sine helt på egenhånd uten praktisk hjelp fra Redd Barna. – Vi i Redd Barna gir dem fremdeles råd og økonomisk støtte, men for første gang styrer de nå hele driften, samarbeider med lokale utdanningsmyndigheter og skolene samt søker etter penger selv, sier Redd Barnas programkoordinator Artan Bllanca, som har hjulpet og fulgt opp Iniciativa 6 helt siden starten. redd barna magasinet 21

romfolket

Hovedkvarteret: I dette huset holder Romani-Baxts barnehage og førskole til. Barna og foreldrene får tett oppfølging fra organisasjonens fageksperter, som alle selv kommer fra romsamfunnet.

Barnehagen åpner veien til utdanning

La noen som virkelig trenger det arve deg

ALBANIA: Gjennom barnehage og førskole får rombarna kunnskapene og erfaringene de trenger for å kunne begynne på skolen. – Det er vanskelig å få rombarn til å gå på skolen. Der møter de ofte mye diskriminering. Og de har ikke et stabilt, støttende miljø hjemme som kan hjelpe dem gjennom skolegangen. Ofte kan ikke foreldrene deres lese og skrive selv. Barna må dessuten oftest bidra for at familiene skal klare seg økonomisk, sier Redd Barnas programkoordinator for barns beskyttelse i Albania Mirela Jonuzaj. Det prøver Redd Barnas partnerorganisasjon Romani-Baxt å gjøre noe med. Midt i en fattig bydel av Tirana der det bor mange romfamilier, driver de en barnehage for rombarn fra tre til fem år og førskole for fem- og seksåringene. Ivrige førskolebarn På veggen i klasserommet til barna på førskolen henger bokstavene i alfabetet fra a til p. I dag skal de lære bokstaven q. Barna er ivrige. Noen hopper opp og ned, andre strekker armen høyt i været i håp om å få svare. Alle kan de albanske ord som begynner på q. Så lærer de å skrive bokstaven. Hvert barn som klarer å skrive en q riktig på tavlen, får 22  redd barna magasinet

Gøy å lære! I dag lærer fem- og seksåringene i Romani-Baxts førskole bokstaven q. Alle barna er applaus og høylytte bravo-rop fra de andre. De som skriver feil, får prøve på nytt til de også får jubel for riktig svar. Så er det frem med skrivebøkene, der alle fyller hver sin side med sirlige q-er. Barnehagen oppnår svært gode resultater: I september hvert år begynner barna fra førskolen i første klasse på den lokale skolen. Til sammen 60 rombarn som har gått i barnehage hos Romani-Baxt går nå på skolen. Ti barn går også på en vanlig førskole sammen med albanske barn etter å ha gått RomaniBaxt-barnehagen først.

– Det er viktig at barna i lokalsamfunnet vårt blir godt forberedt før de begynner på skolen eller i barnehage sammen med albanske barn. De trenger å bli sosialisert og lære hvordan man lærer, leker og samhandler med andre barn, sier leder i Romani-Baxt, Pëllumb Fortuna. Han tilhører selv romfolket, i likhet med alle de andre ansatte i organisasjonen. Slåss mot barnegiftemål Romani-Baxt har oppsøkende team som reiser hjem til nybakte foreldre og sørger for at

aktive og deltar i undervisningen. barna blir vaksinert og at de får ID-papirer. De jobber også for å få slutt på tradisjonen med barnebruder. – Når jenter er ti-tolv år gamle, holdes de gjerne borte fra skolen. Da skal de tradisjonelt giftes bort og starte sin egen familie. Vi jobber systematisk mot slike barnegiftemål og for at jentene skal fortsette på skolen. Så langt har 60 prosent av barna som har gått i barnehagen vår fortsatt på skolen. Og to av jentene har begynt å studere ved universitetet. Dette er en stor suksess, sier Pëllum Fortuna.

romfolk i Albania • 80 prosent av alle romfolk lever under fattigdomsgrensen på to dollar om dagen (mot 18,5 prosent for albanere). • 48 prosent av romfolkene er analfabeter (mot 3 prosent av albanerne). • 73 prosent av alle romfolk som er arbeidsledige har aldri hatt en jobb. • Mange romfamilier mangler tilgang til drikkevann, elektrisitet og strøm der de bor. • Skoleåret 2009/2010 gikk 659 rombarn i barnehage, 36 går på førskole og 165 rombarn begynner i første klasse etter å ha fullført barnehage.

Kontakt oss på telefon 22 99 09 00 for informasjon og gratis juridisk hjelp. Du kan også lese mer på www.reddbarna.no/testamentarisk.

redd barna magasinet 23

romfolket

Rom i Norge:

Barna i faresonen Vi går stadig forbi dem på gata: romfolk som rekker fram tiggerkoppen. Hvem er de? Hvorfor er de her? Og hvordan har barna deres det? tekst: ELIN TOFT

De aller fleste som kommer til Norge for å tigge, er voksne. Men det kommer også barn, rapporterer kommunenes utekontakter i Oslo, Bergen og Trondheim. – Rombarna som kommer til Norge sammen med foreldre eller andre voks- Janne Olise Raanes ne, blir holdt skjult mens de er her. I Norge er det funnet små barn alene i varevogner, og barn som virrer rundt på campingplasser. Noen av de yngste jentene i prostitusjonsmiljøet i Oslo er også rom og trolig mindreårige, selv om de har papirer på at de er over 18 år gamle, forteller Janne Olise Raanes, som leder Redd Barnas Norges-program. – Vi følger utviklingen nøye, spesielt med fokus på mulig menneskehandel, sier Raanes.

Dyp fattigdom Når en del rom er involvert i tigging eller kriminell virksomhet, er det symbol på dyp fattigdom. Dette er bakgrunnen for at rombarn er tvunget til å gjøre kriminelle handlinger også her til lands, understreker Raanes. Hun viser til to ferske rettssaker, en i Bergen og en i Trondheim, der rombarn trolig var involvert i menneskehandel og systematisk ble brukt i kriminell virksomhet. Janne Raanes er også opptatt av forholdene for rombarn som er norske statsborgere. Det bor rundt 3-400 personer med rombakgrunn i Norge; av dem er mange barn. – Rombarn, enten de er norske eller utenlandske, har samme rett til skolegang og beskyttelse som andre barn. Brudd på de grunnleggende rettighetene til barn kan ikke aksepteres, enten de er rom eller ikke. En del ting kan ikke aksepteres på vegne av barn, og barn i nød skal uansett hjelpes. Vi kan bruke barnekonvensjonen som temperaturmål – blir mange artikler brutt er det grunn til å slå alarm.

Ser etter et bedre liv Mange Rom fattige, arbeidsledige, mangler utdanning og er både utstøtt og foraktet. De fleste rom som kommer til Norge, er rumenere eller bulgarere som omfattes av EØS-regelverket. Dette innebærer at de kan reise fritt til Norge og være her i tre måneder før de trenger å søke om noen tillatelse av noe slag. Innlemmelsen av Romania i EU i 2007 og den påfølgende åpningen av grensene førte til at Oslo og andre europeiske byer fikk en tilstrømming av rumenere som så etter arbeid og et bedre liv utenfor hjemlandet.

Gir ikke til tiggere I følge Frelsesarmeen, som sammen med Kirkens Bymisjon jobber mest med rom-folk i Norge, er sosialstønad for rom i Romania rundt 150 kroner i måneden. Det samme kan en få per dag ved å tigge på gata i Norge. «Romfolket vi møtte kom fra noen få landsbyer i Romania, og de fleste hadde lånt penger med 50 % rente i måneden for å komme seg til Norge for å tigge eller lete etter arbeid. Noen bor i leilighet, andre bor i bil, andre igjen bor på gata. Felles for de aller fleste er at de kommer til Norge for å få midler til å forsørge familien hjemme i Ro-

24  redd barna magasinet

mania», heter det i en rapport fra Frelsesarmeens sosialtjeneste. Janne Raanes gir selv ikke til noen tiggere. – Nei, det gjør jeg aldri, selv om det kan være vanskelig å forklare for barna mine. Ved å gi til tiggere, opprettholder vi et system som holder folk nede i fattigdom. Det vil jeg ikke være med på, sier Raanes. Kilde: UDI og Statistisk Sentralbyrå

To små historier «Marian» (42) – Jeg lånte penger for å komme til Norge og tigge. Mannen min og jeg satt på med en venn, og vi kom hit for et par uker siden. Jeg håper at noen vil gi meg litt penger, for jeg hadde bare nok penger til turen.Vi kom hit for å overleve, for vi får ikke jobb i Romania. Barna våre er hjemme, og den eldste passer på de to yngste.Vi kommer til å dra hjem igjen om en stund.Vi sover i en bil ute på gaten, og vi tigger og samler flasker for å tjene penger. «Elena» (17) – Elena og mannen hennes kom til Norge på leting etter et bedre liv. Elena var gravid i 7. måned da vi møtte henne på Fyrlyset (Frelsesarmeens tilholdssted for rusmisbrukere i Oslo, som i sommer ble åpnet opp også for rom). Elena fortalte oss at hun håpet hun kunne føde i Norge, fordi hun hadde hørt at da ville hun få opphold, et sted å bo og arbeid. Elena og mannen sov ute; hun sov i en bil, han sov på gata. Han spilte trekkspill på gata mens hun tigget. Kilde: Frelsesarmeens rapport «Praying for a Better Future».

NORGE I NOVEMBER: Fattige Rom tigger i gatene. Redd Barna er bekymret for barna deres. Foto: Nevruz E. Aksu/Redd Barna redd barna magasinet 25

redd barna

Siden sist

GODSAKER: Martin var en av de mange som fikk smake gode bakervarer på Verdens Brøddag i Oslo.

Brød for barn

MØTER VINNERNE: Også i år skal barn møte fredsprisvinnerne. Åtte elever fra Sagene skole skal lage Redd Barnas Fredprisfest der vinnerne skal hedres. Bakerst står Alva og Maylinn, foran fra venstre ser vi Vetle, Joakim og Martin.

– Jeg løper for «Alle som en»- kampanjen til Redd Barna, for å sørge for at alle mødre og barn i Etiopia og ellers i Afrika overlever og får et godt liv, sier maratonikonet Haile Gebrselassie (bildet). Sammen med barn over hele verden, blant annet 30 åttendeklassinger fra Ullandhaug skole i Stavanger, løp han tidligere i høst maraton for å rette oppmerksomhet mot den verdensomspennende mangelen på helsearbeidere. I Gebrselassies hjemland Etiopia føder over 90 prosent av alle kvinner hjemme uten kyndig fødehjelp. – Jeg mistet moren min i barsel da jeg var veldig ung. I min hjemby Asella dør det fremdeles mange barn av sykdommer som vi enkelt kan forebygge og behandle. Det er utrolig viktig at mødre og barn har tilgang til en kyndig helsearbeider og riktige medisiner, sier Gebrselassie.

Foto: Redd Barna/Trond Nessa

Løper for barns helse

Foto: Redd Barna/ Jiro Mochizuki

Foto: Kari Magnussen/Redd Barna

Foto: Redd Barna/Jon Wang

Foto: Alex Wong/Scanpix

Ellen Johnson Sirleaf, (bildet) president i Liberia og en av årets tre Fredsprisvinnere, gir sterk støtte til Redd Barnas arbeid. Blant annet har den ferske fredsprisvinneren vært aktiv på vegne av Redd Barnas utdanningskampanje «ABC redder barna». – Hvis det er noe som kan åpne våre øyne for en bedre og fredeligere fremtid så er det utdanning. Jeg har selv sett virkningen av utdanning her i Liberia. En god lærer kan ikke bare vise elevene sine hvordan de skriver ord riktig eller hvordan man skal regne - de kan inspirere og vise barna hvilke muligheter de har i livet, sier Ellen Johnson Sirleaf i et forord til Redd Barna-rapporten «Where Peace Begins» i 2008. Fredsprisvinnerutstillingen 2011 åpner for publikum (gratis adgang ut året) på Nobels Fredssenter 12. desember.

Foto: Kristin Sommerseth

Fredsprisen til Redd Barna-venn

Det var mange som tok turen innom Spikersuppa i Oslo på Norges største brødtorg fredag 14. oktober, og både små og store koste seg med ferske brødvarer. I hele uken pågikk det en landsomfattende brødkampanje til inntekt for Redd Barna. Både Mesterbakeren, Bakers og Rema 1000 stilte opp for brødkampanjen. Til sammen kom det inn hele 166 000 kroner til Redd Barnas arbeid for barns helse og ernæring.

TILLIT: Folk flest har stor tillit til Redd Barna, her representert ved generalsekretær Tove R. Wang som tidligere i høst besøkte en stor leir for sultrammede somaliere.

Gir godt inntrykk Private organisasjoner nyter større tillit hos folk flest enn offentlige etater, viser en undersøkelse. Både Kreftforeningen, Redd Barna og Norsk Luftambulanse er blant organisasjonene som gir et langt bedre inntrykk enn Politiet, Forbrukerombudet og Norges Bank, viser en undersøkelse. Redd Barna ligger på sjette plass av samtlige organisasjoner i landet, og litt under 80 prosent svarer at de har et meget godt eller ganske godt inntrykk av Redd Barna. Det er svært få som (2–3 %) som svarer at de har et dårlig inntrykk av Redd Barna.

Årets Gullbarbie skal kåres PEP-TALK: Kjartan Salvesen hadde en skikkelig peptalk med elevene før han selv sprang første runden i maratonen i Stavanger.

Redd Barnas ungdomsorganisasjon PRESS skal også i år kåre Årets Gullbarbie. Målet er å sette fokus på virkemidlene i reklame- og motebransjen som fremmer usunne skjønnhetsidealer og dårlig selvtillit hos barn og unge. Det er andre året på rad at PRESS deler ut prisen til årets skjønnhetsversting innen reklamebransjen. PRESS håper at både ungdommer og aktørene i reklamebransjen legger merke til utdelingen, og endrer holdningene sine. Les mer og vær med på kåringen på www.press.no

DÅRLIG REKLAME: De fleste vil betakke seg for å bli hedret med Årets Gullbarbie fra PRESS. redd barna magasinet 27

ALENE PÅ FLUKT: En jente bærer brødrene sine i sikkerhet ved grensen mellom Somalia og Etiopia. Søskenflokken på tre kommer alene, uten noen voksne til å følge seg. Hver dag kommer 450 nye flyktninger til flyktningleiren Hilowen, der Redd Barna arbeider. Mange barn kommer alene, noen sammen med moren sin, mens mennene er tilbake i Somalia for å beskytte familiens jord og eiendeler.

afrikas horn:

På flukt fra tørken Over 13 millioner mennesker er berørt av sultkatastrofen på Afrikas horn. Halvparten av dem er barn. Alle foto: Jan Grarup/Noor Images for Redd Barna

I det lavtliggende, golde området på grensen mellom Somalia og Etiopia har mer enn 140 000 flyktninger samlet seg i fire leire. Daglig kommer hundrevis av mennesker på flukt fra sult og krig til den etiopiske siden av grensen. Leirene er fulle, og den femte er under oppbygging. I disse leirene arbeider Redd Barna for fullt med å gi barna mat og drikke, trygghet og helse. Den kjente danske fotografen Jan Grarup har vært i Etiopia for Redd Barna og beskriver her med sine bilder hvordan situasjonen rammer barna og familiene deres, og hvordan de selv kjemper for å overleve. Du kan støtte Redd Barnas arbeid på Afrikas horn og andre katastrofer ved å gi en gave på Bankkonto: 7050 06 35280 Gavetelefon: 820 44 789 (200 kr) 28  redd barna magasinet

redd barna magasinet 29

underernært: En sterkt underernært jente sitter i en seng i en medisinsk avdeling i Hilowen-leiren. For en uke siden var det ingen som trodde at hun ville overleve. Men etter behandling kan hun spise og drikke selv. Nå må hun lære seg å gå igjen.

dødstallene ned: En liten gutt får behandling av en lege i Kobe flyktningleir. I løpet av de siste månedene har humanitære organisasjoner, inkludert Redd Barna, gjort en stor innsats og har klart å få ned dødstallene betydelig for barn under fem år.

overfylt: Utsikt over Kobe flyktningleir på etiopisk side i grenseområdet mellom Etiopia og Somalia. Kobe er en av fire leire som er blitt bygget i området etter at situasjonen oppstod og en flyktningstrøm kom over grensen fra Somalia.

overlever: Et barn får hjelp til å drikke for første gang på lang tid. Barnet er sterkt underernært og uttørket, men er likevel av de heldige som har nådd fram til flyktningleiren i tide og som kommer til å overleve.

30  redd barna magasinet

matstasjon: En liten jente får sitt første ordentlige måltid på en uke. Vi er på Redd Barnas matstasjon i mottaksleiren på grensen mellom Somalia og Etiopia. Jentas familie har ikke lenger noe å spise, og har lagt ut på den strabasiøse veien til hovedleiren i Etiopia der de håper å finne mat og trygghet.

redd barna magasinet 31

SEKS på landsmøtet

landsmøte

1. Det beste ved landsmøtet? 2. Det som engasjerte mest?

Redd Barnas landsmøte:

Kampanje for flyktningbarn Barn på flukt skal de neste årene stå i fokus i Redd Barna. Organisasjonen vedtok på sitt landsmøte i september at Redd Barna skal gjennomføre en landsdekkende kampanje med fokus på asylsøker- og flyktningbarns situasjon og rettigheter. TEKST OG FOTO : PHILIP CRABTREE

Over 130 delegater fra hele landet møttes til debatt og diskusjon på landsmøtet som gikk av stabelen i Kristiansand tidligere i høst. Redd Barna er en medlemsstyrt organisasjon med stor grad av demokrati og bestemmelsesrett for medlemmene, som er organisert i lokalavdelinger, aktivitetsgrupper eller ungdomsorganisasjonen Press – Redd Barna Ungdom. Landsmøtet vedtok denne gangen 32  redd barna magasinet

fem uttalelser, hvorav to omhandlet krisen på Afrikas horn og Redd Barnas krav til regjeringen om en ekstra bistandsmilliard til helse. Landsmøtet vedtok også den landsdekkende kampanjen der situasjonen for og rettighetene til asylsøker- og flyktningbarn skal belyses. Vil skape en sterk kampanje Janne Olise Raanes, leder av Redd Barnas Norgesprogram, er glad for vedtaket:

– Redd Barna har i mange år kjempet for asylbarns rettigheter. De senere årene har vi opplevd et tøffere asylpolitisk klima i Norge. Redd Barna er redd for at folks forståelse for hva det vil si å være et barn på flukt, er synkende. Regjeringen bidrar til å skape et bilde av at det er et problem for Norge at vi har for mange asylsøkere og at barna dermed også defineres som et «problem». – At vi får denne kampanjen vil gi oss en strålende ny mulighet til å synliggjøre hvilke behov, ønsker og drømmer asylsøkerbarn har. Vi kan utfordre folks forestillinger om hvem barna er, og samtidig få politikerne til å ta større ansvar. Barn i mottak må få bedre tilbud, de må bo kortere tid i mottak og omsorgen for enslige mindreårige må bli bedre, for å nevne noe. Vi gleder oss til å sette i gang kampanjen, og ser fram til et tett samarbeid med alle våre frivillige. Sammen vil vi skape

NYTT HOVEDSTYRE: Fra venstre Arne Sandnes, Åge Wifstad (vara), Ann-Cristin Gabrielsen (vara), Ina Bøe, Hege N. Kristoffersen, Ida Svantorp, Anne-Kristine Ivan, Nils Øveraas, Tirill Sjøvoll, Kirsti Coward og Borger Lenth. Erik Keiserud var ikke tilstede da bildet ble tatt.

Olaf Ugland (67) Kristiansand 1. Det er nyttig å få et overblikk over hva Redd Barna arbeider med, og få repetert noen av de viktigste sakene vi arbeider for. Det er hyggelig å være sammen med folk som brenner for det samme! Landsmøtet utmerket seg ved å være knirkefritt og godt organisert 2. Føler meg engasjert i alle sakene. Jeg brenner for barns rettigheter.

Anne-Katrine Berglund (22) Tromsø 1. Jeg har aldri vært på et landsmøte før. Bra at det var strukturert og at alle fikk sjansen til å si hva de mener. 2. At det ble vedtatt at Redd Barna skal ha en flyktningekampanje, og at den skal fokusere på å arbeide med holdninger. For å få til politisk endring er det også nødvendig med en holdningsendring blant folk.

May Britt Sørmo Ervik (49) Stjørdal

Berit Bjørlo (59) Sykkylven 1. Det er bra at Redd Barna har en handlingsplan som utgangspunkt for debattene. 2. Helse, ernæring og utdanning henger sammen. Det er ikke vanskelig å se sammenhengen mellom utdanning og arbeid for helse, for ingen lærer på en tom mage. Jeg er engasjert i Tusenårsmålene og synes det er bra at Redd Barna knytter «Alle som en»-kampanjen til dem.

Martin Fjeld (26) ås 1. Muligheten til å påvirke hva Redd Barna skal arbeide med. Jeg er spesielt fornøyd med at flyktningkampanjen «Først og fremst barn» ble vedtatt! 2. Jeg synes det er viktig at det i større grad rettes søkelys på livssituasjonen og rettighetsbrudd mot asylsøkende barn. At denne gruppen barn blir mer synlig i offentligheten, og at vi kan bidra til holdningsendring blant folk flest.

Clara Bergene (18) Oslo 1. Jeg synes det er viktig at Press har klart å få etablert en samlet asylprofil med Redd Barna. 2. Kampanjen «Først og fremst barn»! Det er i forhold til asylsøkende barn at Norge svikter mest i å følge opp Barnekonvensjonen, så jeg er veldig fornøyd med at Redd Barna nå skal sette enda sterkere fokus på disse barnas situasjon.

1. Det beste er at det kom så tydelig frem at Redd Barna er en rettighetsorganisasjon og at Redd Barna vil arbeide med politisk påvirkningsarbeid. 2. At Redd Barna arbeider for å sikre like rettigheter for enslige mindreårige asylsøkere med begrenset oppholdstillatelse. Det opprører meg at myndighetene iverksetter slike vedtak som utsetter ungdommer mellom 16 og 18 år for psykiske påkjenninger.

en landsomfattende og sterk kampanje, sier Janne Raanes. Nye representanter På landsmøtet, som finner sted hvert annet år, møter valgte representanter fra hele landet. Landsmøtet velger blant annet medlemmer til representantskapet og hovedstyret, og vedtar handlingsplan for organisasjonen. Styreleder Borger Lenth ble valgt for to nye år, mens Julie Christiansen, Marianne Skreden, Heidi Brynhildsen Grande og Are Kalvø gikk ut av styret. Det nye styret består av følgende personer: Borger A. Lenth (leder), Kirsti Coward (nestleder), Arne Sandnes, Ida Svantorp, Nils Øveraas, Hege N. Kristoffersen, Erik Keiserud, Tirill Sjøvoll, Anne Kristine Ivan (ansattes representant) og Ina Bøe (ansattes representant).

TEKST OG FOTO : Espen Anderson

redd barna magasinet 33

ILDSJELPRIS: Rolf Wergeland (i midten) ble på landmøtet tildelt Redd Barnas Ildsjelpris 2011 for sine 45 år som aktiv i organisasjonen. Her blir han hyllet av generalsekretær Tove R. Wang og styreleder Borger Lenth.

Borger Lenth, Redd Barnas styreleder:

– De frivillige gjør en stor innsats Hva vil du si om Redd Barna som medlemsorganisasjon? – Det går bra! Ungdommer kommer til, dels via Redd Barnas ungdomsorganisasjon PRESS og dels via studentgrupper. Dette viste seg også i sammensetningen på landsmøtet i september, der det var en god blanding av trofaste eldre ildsjeler og ivrige unge mennesker.

1

Hva gleder deg mest akkurat nå? – At vi klarer å engasjere så mange medlemmer og frivillige, faddere og givere. Redd Barna har over 100 000 støttespillere, men kunne gjerne hatt enda flere. At tilstrømmingen av unge er så god, er særlig gledelig.

2

Noe du ergrer deg over? – Vi greier å mobilisere mange frivillige bidragsytere. Derfor fortjener vi å få mer offentlige tilskudd slik at vi kan bygge tiltakene våre videre. Men det er vanskelig å få NORAD og UD med på å skalere opp arbeidet vårt. Vi har mange faddere og givere som støtter oss, men blir straffet i stedet for belønnet fordi vi har mange støttespillere. Redd Barna får det laveste bidraget av offentlig finansiering av alle organisasjoner som vi kan sammenligne oss med.

3

Hvem ville du gjerne hatt på tomannshånd? – Jeg ville gjerne hatt en prat med miljø- og utviklingsminister Erik Solheim, eventuelt

4

34  redd barna magasinet

med statsminister Jens Stoltenberg som også er sterkt engasjert i saker som angår den 3. verden, blant annet gjennom det globale vaksinasjonsprogrammet GAVI. Redd Barna møter trange rammer hos dem som deler ut midler, og det er vanskelig å få NORADs hjelp til å skalere opp de gode programmene våre. Daglig får vi bekreftelse på at Redd Barna gjør en god jobb på felt som alle sier har høy prioritet, for eksempel utdanning og helse. Her har vi har stor ekspertise, og vi kan få utrette mye mer med større inntekter. Problemet er å omsette godt omdømme i økte ressurser. Utviklingsministerens eget argument er at «Norge skal gjøre det Norge gjør best», noe som burde lede til at Redd Barna blir tilført ekstra midler til å videreutvikle sine programmer for eksempel i utdanningssektoren. Her vil vi gjerne være spydspiss! Hvor går veien videre? – Vi skal utvide og utvikle Redd Barna Norge, og den nye internasjonale Redd Barna-organisasjonen skal hjelpe oss med dette. I første rekke skal vi fokusere på barn ute. Men vi har også viktige saker å ta fatt på her til lands: situasjonen for barna som kommer hit som flyktninger, for fattige barn, og for barn som lever med vold og overgrep. Redd Barna vil dessuten gjerne tilby norske barn å bruke krefter og kreativitet ved å være med på internasjonalt hjelpearbeid. Gjennom dette engasjementet utvikler norske barn og

5

unge solidaritet med barn som lever under vanskelige forhold. Er det noen blant de frivillige som du er spesielt imponert over? – Hm. Jeg tror jeg vil trekke fram den langsiktige innsatsen som mange av medlemmene våre gjør år etter år. I sum gir dette store resultater. Det er så bra, det som mange frivillige gjør!

6

Det er stort alderssprik i Redd Barna? – Ja, men ingen generasjonskonflikt. Vi har et veldig godt samarbeid mellom voksne ildsjeler og unge aktivister. De er nærmere hverandre enn vi skulle tro, og finner hverandre lett.

7

Hva brenner du for i arbeidet i Norge? – Jeg synes Redd Barna har valgt et riktig fokus for arbeidet i Norge de neste årene: Barn som kommer som flyktninger til Norge. Det er en skam at ikke enslige, mindreårige asylsøkere får innfridd sine rettigheter. Og det er en skandale at myndighetene gir noen ungdommer midlertidig opphold. Først holdes de nærmest i fengsel, og så skal de ut når de fyller 18 år. Vi trenger nye, praktiske ordninger slik at unge asylsøkere kan bli integrert og få et godt liv i Norge. All ære til de mange frivillige fra Redd Barna som arbeider på asylmottak og gjør en flott jobb for både barn og voksne; de har flotte holdninger og gjør et flott arbeid!

8

are kalvø

time out

LUKSUSFELLEN –  Redd Barna Edition ...og fem andre forslag Stadig vekk kan ein lese overskrifter som «Bistand virker ikke». Stadig vekk kan ein høyre folk seie «Pengane kjem ikkje fram». Stadig vekk blir det diskutert korleis ein kan nå fram til folk med oppfordringar om å støtte gode saker, kvar grensene går osv. Eg har, kanskje ikkje uventa, løysinga på alle desse problema. Her er nokre forslag til nye måtar å marknadsføre Redd Barna på som vil overtyde folk om at pengane kjem fram og at det nyttar, og som baserer seg på idear som har vist seg å fungere før: Skal vi gi? (Laust basert på TV2-programmet «Skal vi danse?», der pensjonerte idrettsfolk og andre kjende menneske med mykje fritid blir påført audmjukande tettsittande antrekk og vist fram på tv, og så stemmer folk på dei deltakarane dei helst vil sjå bli audmjuka neste helg også). TV-serie der pensjonerte idrettsfolk og andre kjende

Vinnaren får bli med den Redd Barna-tilsette til eit utviklingsland. Der skammar vedkommande seg over det patetiske luksuslivet sitt og blir livstidsfadder.

menneske med mykje fritid konkurrerer om å gi mest mulig til Redd Barna. Dei som gir mest, får lov til å gi endå meir neste veke. Den som gir minst, blir sendt heim i skam. Luksusfellen – Redd Barna Edition (Laust basert på TV3-programmet der økonomar drar heim til folk og lærer dei at dersom du bruker meir pengar enn du har, då blir du blakk). TV-serie der økonomar drar heim til familiar som ikkje er Redd Barna-fadderar, og viser dei med overpedagogisk bruk av pengesedlar limt på ei tavle kor mykje av pengane som kjem fram og kor lite som skal til for å gjere noko som nyttar. Familiane skammar seg over dei patetiske luksusliva sine og blir fadderar.

Torsdag kveld frå Afrkas Horn. Sketsjeprogram som utelukkande gjer narr av folk som ikkje er Redd Barna-fadderar. 71 grader sør (Laust basert på TVNorgeprogrammet for folk som liker å gå i motbakke i regn med ryggsekk). Ei gruppe konkurrerer om å gå til eit utviklingsland. Den som kjem først fram, får bli der. Are Kalvø

Foto: famefotografene

foto: espen anderson/redd barna

landsmøte

Der ingen skulle tru at nokon kunne jobbe (Laust basert på NRK-suksessen som viser fram einstøingar som helst vil vere i fred.) Eit kamerateam oppsøker Redd Barna-folk som jobbar der ingen skulle tru at nokon kunne bu. Folk som ser på skammar seg over dei patetiske luksusliva sine og gir masse pengar. Jakten på kjærligheten – Redd Barna Edition (Laust basert på det kjende TV2programmet som prøver å overtyde folk om at det kan komme til å bli noko på deg sjølv om du er bonde). TV-serie der folk konkurrerer om å få deite ein Redd Barna-tilsett. Vinnaren får bli med den Redd Barna-tilsette til eit utviklingsland. Der skammar vedkommande seg over det patetiske luksuslivet sitt og blir livstidsfadder. Og giftar seg med den Redd Barna-tilsette. redd barna magasinet 35

150

slik redd barna ser

N   orge Illustrasjonsfoto: Øyvind Toft

skoler og barnehager har i dag et godt og tett samarbeid med Redd Barna

Workshop mot vold mot barn

NANSENPASS: I dag er det de «papirløse» barna som trenger Nansenpass, mener Redd Barna.

I 2011 fyller barneombudsordningen i Norge 30 år. Ombudet ble etablert gjennom Lov om barneombud i 1981, og Målfrid Grude Flekkøy ble utnevnt til vårt første barneombud. Siden 1981 har det blitt etablert barneombudsordninger i en rekke land, og Redd Barna har spilt en viktig rolle i utviklingen av barneombudsordninger i flere av de landene hvor vi arbeider. Vi jobber videre for at enda flere barn i verden skal få barneombud i sine land.

HARD LINJE: Redd Barnas generalsekretær Tove Wang er uenig med justisminister Knut Storbergets harde

linje overfor «papirløse» innvandrere og asylsøkere.

Illustrasjonsfoto: Redd Barna

foto: privat

Gjennom prosjektet Meld fra!, som er finansiert av Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering, har Redd Barna i høst sendt ut en workshop til alle skoler og barnehager i Norge om temaet vold og overgrep mot barn. Med workshopen får ansatte i skoler og barnehager et verktøy for å snakke om og lære om vold og overgrep mot barn. Slik blir de tryggere til å ta opp bekymringer og blir bedre rustet til å avdekke flere tilfeller, samt vite hva de skal gjøre dersom de er bekymret for et barn.

Tretti år med Barneombud

AVSLAG: Jasmin Tunc (16) har i ni år fått avslag på oppholdstillatelse sammen med familien sin.

Papirløse i norge:

– Nansen ville ha hjulpet de 400 papirløse barna

En skole full av lopper – Kjøper du dette viskelæret, får du klinkekulen med på kjøpet. To for én krone. Elever selger både leker, bamser og fotballblader. Stangeland skole arrangerte tidligere i høst sin årlige temauke til inntekt for Redd Barna. Som vanlig deltok alle elevene på forskjellige aktiviteter og forelesninger om Redd Barnas arbeid rundt om i verden. Torsdagen var «myldredag» med et stort loppemarked, bingo, loddsalg, kino, kantine og mye mer. Fredagen var «basardag», da hele skolen var samlet til en stor loddtrekning med flotte premier. I år gikk inntektene til arbeidet i Nicaragua. 36  redd barna magasinet

– Hvis Fridtjof Nansen hadde levd i dag, ville han hjulpet de 400 papirløse barna som bor i Norge i dag. I Nansens ånd må Norge hjelpe de papirløse. Barna mangler grunnleggende rettigheter, sier Janne Raanes, leder av Norgesprogrammet i Redd Barna. TEKST OG FOTO : KRISTIN SOMMERSETH

Regjeringen må ta ansvaret for en bedre politikk for de 400 papirløse barna som lever i Norge, og sette en grense for hvor lenge et barn kan leve uten avklart status, mener Redd Barna. Tidligere i høst overrakte Pa-

pirløs-kampanjen, som Redd Barna er med i, 400 Nansenpass til justisminister Knut Storberget. I år er det 150 år siden Fridtjof Nansen ble født, og dagen ble blant annet markert med en stor jubileumsfest i Oslo. Men i skyggen av jubileet lever de 400 papirløse barna i Norge. De kommer fra land foreldrene mener det er utrygt å vende tilbake til og de kan heller ikke tvangsreturneres dit. Nansen var en forkjemper for rettighetene til flyktninger som ikke kunne returneres, og sto bak det første godkjente reisedokumentet for statsløse flyktninger, Nansenpasset. 400 Nansenpass Redd Barna har i mange år arbeidet med å få politikerne til å finne en langsiktig og god løsning for barn som bor lenge i Norge, uten

avklaring og uten rettigheter. Mens regjeringen arbeider med sin stortingsmelding om barn på flukt, må det finnes en løsning for disse barna. Papirløs-kampanjen har 40 organisasjoner bak seg, som krever at regjeringen tar ansvar nå. En del organisasjoner, som Redd Barna og Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF), overrakte 400 Nansenpass til justisminister Knut Storberget. Dette gjorde de på vegne av Papirløs-kampanjen «Ingen mennesker er ulovlige». Justisministeren mottok passene, ett for hvert barn som lever uten papirer og rettigheter i Norge. Gruppen papirløse, som har søkt asyl og fått avslag, men som mener de ikke kan returnere, lever på siden av det norske samfunnet. Møtte justisministeren Med seg hadde Papirløs-kampanjen 16 år

gamle Jasmin Tunc, som i ni år har fått avslag på oppholdstillatelse. Som papirløs sier Jasmin at hun opplever mange begrensninger i hverdagen. – Jeg kan ikke drømme som alle andre barn, jeg har ikke den tryggheten eller friheten til å leve som alle andre barn, sier Jasmin til Nettavisen. Jasmin fikk møte justisminister Knut Storberget ansikt til ansikt da underskriftene ble overrekt, og spurt sine spørsmål. Hun gjorde dette sammen med blant annet Tove R. Wang, generalsekretær i Redd Barna. Både Jasmin og Tove R. Wang spurte justisministeren hva han skulle gjøre med barna som har bodd i mange år i Norge uten oppholdstillatelse. Justisministeren ville ikke komme med noen konkrete tiltak, men sa at han vil prøve å hjelpe de barna som har vært her lenge.

Nettaktørers samfunnsansvar Kripos, Medietilsynet og Redd Barna arrangerte nylig en konferanse for nettsamfunn for barn og unge, med innledere fra Kripos, Facebook, Universitet i Oslo og BI. Her stilte Redd Barna spørsmål om det er behov for bedre lovregulering for å sikre barns trygghet på nett. Redd Barna etterlyste også at bransjen selv utarbeider bransjenormer som kan sikre bedre rutiner for barnevennlige personverninnstillinger, informasjon om moderatorer og at henvendelser følges opp. Oppsummering og foredrag fra konferansen finnes på Medietilsynets hjemmesider www.tryggbruk.no redd barna magasinet 37

Til slutt

Redd barna ungdom

Press

Redd Barnas arbeid Redd Barna kjemper for barns rettigheter og for at alle barn skal leve et verdig liv – uansett hvem de er og hvor de bor. Vi er medlem av internasjonale Redd Barna, verdens største uavhengige bevegelse for barn, og arbeider for og med barn i mer enn 120 land. Redd Barna er en medlems- og rettighetsbasert organisasjon med rundt 100 000 faddere, faste givere og medlemmer i Norge. Vi har hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø.

Første helgen i oktober var rundt 80 ungdommer fra PRESS – Redd Barna ungdom, samlet til seminar i Ski. Temaet for seminaret var viktigheten av ungdomsengasjement og situasjonen for barn som søker asyl i Norge. På seminaret lanserte PRESS kampanjen «Ta ansvar», der det kreves en mer barnevennlig returpolitikk. www.jegtaransvar.no

Nå må noen ta ansvar Det sitter flere hundre barn på norske asylmottak og venter. 400 av dem har ventet i mer enn fire år. Hvem sitt ansvar er det? Flere og flere barn returneres mot sin vilje til et annet land – hvem sørger for at det skjer på en trygg måte? Akkurat nå er det ingen som gjør det. PRESS sin nye kampanje «Ta ansvar» handler om å gi det ansvaret til de som burde ha tatt det. For det er et viktig ansvar å ta. Det å leve på asylmottak er utfordrende på mange måter. Å leve i en situasjon hvor man skal integreres i sitt nye samfunn, samtidig som man må leve med frykten for å sendes hjem igjen oppleves svært vanskelig for mange. Med den behandlingstiden asylsøknader har i dag, er dette en uholdbar situasjon som varer over år. Voksne tar ofte skade av denne situasjonen. Barna tar det i enda større grad. Selv om foreldre prøver å skåne barna fra denne usikkerheten, lykkes de sjelden. Og det er ikke bare foreldrenes ansvar å ta. Barn har lettere for å skaffe seg tilknytning til Norge enn vokse. De deltar i større grad i det norske samfunnet gjennom skole, barnehage og fritidsaktiviteter. Dessuten har ikke de minste barna fått mulighet til å knytte seg til hjemlandet sitt, og knytter derfor enklere bånd til et nytt sted. Å bryte denne tilknytningen gjennom retur oppleves for mange barn som traumatisk. Derfor må Norge ta an38  redd barna magasinet

svar for vi ikke klarer å avgjøre asylsøknader i tide, og la barna få bli. PRESS er enig i at retur i noen tilfeller er riktig. Vi stiller imidlertid spørsmål ved måten det gjennomføres på og hvilke land det returneres til. Returer skjer på en til dels brutal måte. Uniformert politi som vekker familiene midt på natta og eskorterer dem inn i et fly er ikke barnevennlig. Det er en skremmende og potensielt traumatiserende opplevelse uansett, og spesielt for barn som kanskje allerede har vært gjennom mye, og kanskje liknende ting, før. Et annet problem er at barna ikke har noen mulighet til å forberede seg. Barn har behov for forutsigbarhet. Det får de ikke i denne situasjonen. Den store omveltningen i deres livssituasjon skjer helt uforberedt. Ofte er de ikke en gang klar over at familien står i fare for å returneres fordi foreldrene har forsøkt å skjerme dem. Barn har i større grad enn voksne behov for en forutsigbar hverdag med trygge rammer. Ved en slik uttransport endres disse rammene dramatisk på svært kort tid. Barn skal ikke få barndommen sin satt på vent. Om et barn eller en barnefamilie får endelig avslag på søknaden sin må de enten bli returnert slik at de ikke er i Norge over 2 år, ellers må de få bli. Dette er av hensyn til barns beste. Nå er det på tide at innvandringsregulerende hensyn tilsidesettes. PRESS krever at Norge skal ta ansvar for barn som har kommet seg til Norge. Norge

Felles telefon for alle regionkontorer: 22990900. Regionkontor i Midt-Norge: Kjøpmannsgata 5, 7013 Trondheim Postboks 261 Sentrum, 7402 Trondheim Regionkontor i Vest-Norge: Teatergaten 15, 5010 Bergen Regionkontor i Sør-Norge: Stiftelsen Arkivet, Vesterveien 4, 4613 Kristiansand Regionkontor i Nord-Norge: Sjøgata 6, 9008 Tromsø, Postboks 145, 9252 Tromsø

Redd Barna Magasinet Utgiver: REDD BARNA Redaktør: ELIN TOFT Ansvarlig redaktør: TOVE HAUGE Redaksjonen er avsluttet 02. november 2011. Redd Barna Magasinet kommer ut fem ganger i året i et gjennomsnittlig opplag på cirka 110 000 eksemplarer og distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Signerte artikler står for forfatterens egen regning. Ettertrykk tillatt. Vennligst oppgi kilde. Design og presentasjon: TEFT DESIGN E-post: post@reddbarna.no Trykk: Hjemmet MortensenTrykkeri AS ISSN 1503-7711

Redd Barna magasinet er merket med det offisielle miljømerket Svanen. Hjemmet Mortensen Trykkeri AS, som trykker magasinet, er godkjent som svanemerket bedrift. Det betyr at trykksaken oppfyller strenge miljøkrav til papiret, trykkfargen og hele trykkprosessen. Vi ønsker å bidra til å løse miljøproblemene, og Svanemerket er beviset på at magasinet er laget på en best mulig måte.

skal ikke returnere barn til menneskerettighetsbrudd og land som ikke har evne eller vilje til å ta vare på dem. PRESS krever også at Norge tar ansvar for å gjennomføre returer av barn på en ordentlig og barnevennlig måte når det er nødvendig. Noen må ta dette ansvaret og vi vet hvem denne noen er. Vi vet hvem som har ansvaret. Det er barneminister Audun Lysbakken. Det er justisminister Knut Storberget. Og det er statsminister Jens Stoltenberg. De må ta ansvar, og dere må sørge for å ansvarliggjøre dem. Ta ansvar for en mer barnevennlig returpolitikk på www.jegtaransvar.no

På scenen for Afrikas horn

Den 17. desember arrangerer Atle Antonsen og venner «En desemberkveld» på Lillehammer, Atles hjemby. Alle billettinntektene går til Redd Barnas arbeid på Afrikas horn. En av Redd Barnas mangeårige støttesspillere, Are Kalvø, er også med denne desemberkvelden, sammen med Anders Baasmo Christiansen og Ingrid Olava, Jaa9 og OnklP. Bli med på showet den 17. desember og kjøp billett på www.billettservice.no!

Innsamlingskontrollen i Norge ble etablert i 1991 som en stiftelse med offentlig godkjenning, og Redd Barna har vært medlem siden 1995. Stiftelsens formål er å ivareta allmennhetens interesser i at innsamlinger til humanitære, kulturelle og religiøse formål organiseres og gjennomføres på en betryggende måte og at forvaltningen av midlene er forsvarlig.

Takk til våre hovedsamarbeidspartnere SAS Partner siden 1997 Støtter Redd Barnas arbeid med skolegang, samt sprer informasjon om barns rettigheter.

Hydro Partner siden 1986 Gjennom støtte til Redd Barnas arbeid bidrar Hydro til at mange flere barn får vokse opp i livskraftige lokalsamfunn.

Av Tiril Sjøvoll leder PRESS-Redd Barna Ungdom

Accenture Partner siden 2003 Accenture støtter prosjekt for yrkesrettet opplæring og Redd Barnas Katastrofefond. Byggmakker Partner siden 2010 Støtter ett skolebygg-prosjekt i året i tillegg til generell støtte av Redd Barnas prosjekter i Norge og utland. Foto: famefotografene

Noen som vet hvem denne noen er? Det er viktig at vi får tak i han eller henne snart, for nå er det viktig at noen begynner å ta ansvar.

Besøksadresse Oslo: Storgt. 38, inngang Hausmannsgate Postadresse: Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 09 00 Epost: kundesenteret@reddbarna.no Internett: www.reddbarna.no Gavekonto: 8200.01.03000

Foto: Kenneth F. Solheim

Superheltsamling

Kontakt Redd Barna

Bli Redd Barna-partner!

Støtten fra bedrifter spenner fra enkeltdonasjoner til omfattende strategisk samarbeid. Samarbeidspartnerne sikrer Redd Barnas langsiktige arbeid for å bedre barns vilkår over hele verden. Kontakt oss om du ønsker å vite mer på bedrift@reddbarna.no eller tlf. 22 99 09 00.

OVERSKUDD: Pulsbandet på scenen i Vennesla foran 4000 tilskuere. Overskuddet fra konserten gikk til blant annet til Redd Barnas arbeid på Afrikas horn. Dugnad til tusen Tidligere i høst gjennomførte en kameratgjeng fra Vennesla det største arrangementet noen sinne i sørlandsbygda. Som en åpning av Vennesla kommunes 150 års jubileum inviterte de til Pink Floyd tribute-konsert, og samlet hele 4000 mennesker. Musikerne besto av amatører fra Vennesla, og arrangørene gjorde arbeidet på dugnad. Suksessen ble toppet med et overskudd på over 400 000 kroner, hvorav 140 000 gikk til Redd Barnas arbeid på Afrikas Horn. Resten gikk til to lokale, frivillige organisasjoner. Engasjerte barn Barn har også engasjert seg for Afrikas horn. Blant andre har Storhamar skole og Strinda Barnehager i Trondheim samlet inn penger til de sultrammede. I tillegg har mange barn hatt basar for barna på Afrikas horn.

Har du synspunkter på Redd Barna-magasinet? Tips eller ideer? Skriv til oss på magasinet@reddbarna.no redd barna magasinet 39

Takk til DEG som er med på å redde liv, og gir barn helse, trygghet og skole.

Over hundre tusen nordmenn har støttet Redd Barna med tid og penger i år. Sammen har vi forbedret livene til nær 6 millioner barn. Historien bak bildet: Fatima (6 måneder) blir veid av den nigerianske jordmoren Catherine Oluwatoyin Ojo. Catherine var ferdig utdannet jordmor i 1983, og har siden spesialisert seg i familieplanlegging, spedbarnsstell og administrasjon. For noen år siden pleiet Catherine en prematur baby som var døden nær flere ganger, og etter dette etablerte hun en spesialavdeling for spedbarn ved sykehuset i Ahmadu Bello University Teaching Hospital i Zaria, Nigeria. Her underviser og forsker hun på utvikling av livsviktig behandling av nyfødte. Catherine er kåret til Årets Jordmor av den internasjonale Redd Barna-kampanjen «Alle som en». Vil du gi en ekstra gave til jul, kan du bruke vedlagte giro, bruke kontonummer konto: 8200 01 0300 eller gå inn på www.reddbarna.no

Foto: Redd Barna/ Jane Hahn

Postabonnement Returadresse Redd Barna Magasinet Postboks 6902 St. Olavs Plass 0130 Oslo