Redd Barna-magasinet nr. 4 2011

Redd Barna

magasinet 4/2011

tema: laos

FØRSKOLE i ekspressfart

Foto: inge lie/redd barna

press om 22. juli:

et angrep på barns rettigheter frivillig i redd barna:

bli med, da vel!

afrikas horn:

fra vondt til verre for barna

B l i f a d d e r på t e l e f o n 2 2 9 9 0 9 0 0 e l l e r r e d d b a r n a . n o

rtefølje,

Foto: Kari Magnussen/Redd Barna

Redd barna

mener

Sulten på Afrikas horn: Vi må finne årsakene og hindre at det skjer igjen

Den ekstreme situasjonen på Afrikas horn skyldes tørke, men også andre forhold som økende matpriser og konflikten i Somalia.

I tillegg er befolkningen som lever av husdyrhold utsatt for politisk, økonomisk og sosial marginalisering. Folk bor spredt over store områder. Å sikre dem grunnleggende velferdstjenester er kostbart. Både myndigheter, det internasjonale samfunnet og vi som jobber daglig med bistand i regionen har fokusert vår innsats i tettere befolkede områder og i produktive landbruksområder.

Dermed blir de mest sårbare overlatt til seg selv. Manglende investeringer i grunnleggende velferd som helse og utdanning gjør befolkningen lite motstandsdyktig når tørken rammer.

En langsiktig innsats mot underernæring og for et bedre helsetilbud er viktige innsatsområder for å redusere barnedødelighet og hindre høye dødstall når tørken rammer.

Over en tredjedel av verdens barn som dør før de fyller fem år, dør som følge av underernæring. Flyktningene som nå samler seg i Somalias grenseområder og mødre og barn som sulter i regionen har ofte vært underernærte over mange år. De færreste har tilgang til et fungerende helsevesen. Dette gjør dem ekstremt sårbare når en akutt krise rammer.

Malaria, diaré og luftveissykdommer er av de vanligste årsakene til barnedødelighet.

Tørke gjør disse sykdommene enda farlige.

Flere helsearbeidere trengs umiddelbart.

Dette bør være starten på en langsiktig plan for å utdanne og ansette helsearbeidere og styrke helsevesenet i dette området, ikke kortsiktig men for godt. Det vil styrke motstandsdyktigheten til både kvinner og barn i framtidige tørkeperioder.

Afrikas horn opplever nå sin verste tørke siden 1950-51 og er utsatt for et stadig mer ustabilt klima. En forpliktende internasjonal klimaavtale må på plass for å hindre at verdens fattige befolkning rammes av stadig mer ekstremt vær som det vi ser på Afrikas horn. I Somalia er i dag 65 prosent av befolkningen nomader som lever av husdyrhold. I enkelte områder har 85 prosent av husdyrene dødd. Befolkningen mister dermed hele sitt livsgrunnlag.

I stedet for at titusener av mennesker må legge ut på desperat flukt, må vi forebygge katastrofer, sikre et klimatilpasset livsgrunnlag, alternative inntektsmuligheter og god helse og utdanning til barna. Dette koster mye mindre i kroner og øre, i tillegg til den menneskelige kostnaden, enn å drive akutt nødhjelp. Slik kan og må vi forhindre mer sult og dødsfall i kommende tørkeperioder.

PÅ FLUKT: – Jeg vet ikke om vi noen gang kan dra tilbake, sier Kalija. Hun og de to barna hennes har nettopp kommet over grensa fra Somalia til mottakssenteret for flyktninger i Dolo Ado, Etiopia. Les mer om Kalija og familien hennes på side 8.

Foto: Kari Magnussen/Redd Barna

Barn rammes akkurat nå av en akutt sultkatastrofe på Afrikas horn. Antallet underernærte og døende barn er katastrofalt. Verden må øke innsatsen for å redde liv. Men vi må også ta tak i årsakene og investere riktig for å hindre at barn dør i sultkatastrofer igjen og igjen.

Vi må ta tak i årsakene og investere riktig for å hindre at barn dør i sultkatastrofer igjen og igjen.

Tove Rom saas wang gener al sek r e tær r edd bar na

Slik bruker Redd Barna sine inntekter I 2009 hadde Redd Barna 651 millioner kroner i inntekter fra faddere, givere, bedrifter og NORAD. Her ser du hvordan Redd Barnas inntekter blir brukt. n n

87,5 prosent går til Redd Barnas arbeid for barn 12,5 prosent brukes til administrasjon og å skaffe inntekter TØRT: Redd Barnas generalsekretær Tove Wang og leirsjef Abdi Harum sjekker en brønn som Redd Barna har fått laget i Dolo Ado-leiren. I dette området har det ikke regnet på flere år.

Inntekter og anvendelse 2006 – 2009 ■ Redd Barnas arbeid for barn 84 %

2 redd magasinet ■ Skaffebarna inntekter 11 %

redd barna magasinet 3

■ Administrasjon 5 %

■ Utdanning 218 450

afrikas horn

135 000

flyktninger i Dollo Ado-leiren har fått tak over hodet gjennom Redd Barna

foto: kari magnussen/redd barna

De hadde lite fra før.

Nå har de ingenting.

Afrikas horn er fanget i en «perfekt storm» av klimaendringer, krig, overbefolkning og økte priser på drivstoff og mat. I tillegg er området rammet av den verste tørken på napshot (as of 9 Aug 2011) 60 år. Redd Barna er midt inne i en av sine største operasjoner noensinne, med nødhjelp til flere hundre tusen barn. tekst: KARI MAGNUSSEN ERITREA SUDAN 146,600

ETIOPIA

19,110

4.6 million

DJIBOUTI Djibouti Ali Addeh

238,423

SOMALIA 3.7 million

Addis-Ababa SØRSUDAN Dollo Ado

Flyktningleir

KENYA UGANDA

3.2 million 554,585

Dadaab

Flyktningleire: Dagahaley Ifo og Hagadera XX

Kilde: FN

Nairobi

XX

Mogadishu

Area with limited humanitarian accessb Total refugee caseloads (as of 9 Aug)a Local people in need of assistance (as of 9 Aug)c

Integrated Food Security Phase Classification (IPC) (Jul - Aug 2011)b

1: None Ingen or fare 1: Minimal 2: Stressed Grunn til bekymring 2: 3: 3: Crisis Kritisk 4: 4: Emergency Nødssituasjon 5: 5: Catastrophe/Famine Katastrofe

TANZANIA

Krisen på afrikas horn

n 12,4 millioner mennesker – av dem er halvparten barn - har akutt behov for mat, vann, medisiner, vaksiner og den tryggheten som sikre lekeområder og skoler gir. Mer enn to millioner barn i Somalia, Kenya, Etiopia og Djibouti er akutt underernærte, mens ytterligere 600 000 barn er livstruende underernærte. Til nå har minst 30 000 barn omkommet av sult og sykdommer. n Her har det ikke regnet siden i fjor høst – noen steder har regnet uteblitt i hele fire år. Storparten av husdyrene er døde, noe som gjør det nesten umulig for familiene å overleve. Mange har lagt ut på lange vandringer for å finne mat og slik redde familiene sine. Flyktningleirene er overfylte, og barna er svært utsatt for sykdommer.

4 redd barna magasinet

Tørke: – Jeg har vært her i hele natt for å skaffe vann til dyrene våre. Nå har vi hatt tre år med tørke, jeg har ikke opplevd noe lignende, forteller Seyna Mohammed. Vannet er salt og ikke egnet som drikkevann for mennesker.

Også for lokalbefolkningen i Etiopia har tørken hatt store konsekvenser.

– Vi hørte om etiopiske familier som utgav seg for å være flyktninger for å få mat i leirene. Det viser hvor desperat situasjonen er, sier Tove R. Wang.

redd barna magasinet 5

afrikas horn

200 000

nye barn under fem år skal inn i Redd Barnas matprogram i høst

Foto: Kari Magnussen/Redd Barna

VENTER: Det er tidlig morgen i mottakssenteret for flyktninger i Dolo Ado. Barna og mødrene deres har gått i flere dager for å nå nabolandet. Nå sitter de rolig og venter på å bli registrert som flyktninger, og på å få et lenge etterlengtet måltid.

S

må tog av barn kommer til Redd Barnas matutdeling i en av leirene i Etiopia på grensen mot Somalia. Noen sammen med mødrene sine. Andre har fått ansvar for yngre søsken som de bærer på ryggen. Hele 85 prosent av flyktningene i denne og flere av de andre leirene på Afrikas horn er barn.

Etiopia, 8. august 2011: Vi sitter i et lite fly på vei fra hovedstaden Addis Abeba til Dolo Ado sørøst i landet. Landskapet under oss er frodig og vakkert, med grønne fjell og utallige åkerlapper med fruktbar jord. Men så, etter bare et par timer endrer landskapet seg totalt. Borte er de frodige åsene, og den grønne fargen skiftes ut med brunt og rødt så langt øyet kan se. Det er knusktørr sand og trær ribbet for blader. Her gror det ingenting.

Redd Barnas generalsekretær Tove R. Wang har kommet til Dolo Ado for å se hvordan det er å leve i et så nådeløst klima, og hvordan hjelpearbeidet fungerer. Området grenser til Somalia, og i løpet av sommeren har tusenvis av somaliske familier søkt tilflukt i nabolandet. Etiopiske myndigheter må opprette stadig nye flyktningleire fordi kapasiteten blir sprengt. Den femte leiren er i ferd med å etableres. Så langt har det kommet nærmere 130 000 flyktninger, og det er forventet at ytterligere 70 000 vil komme i løpet av de neste månedene.

Store utfordringer i leirene – Det er tydelig at leirene ikke har kapasitet til å ta imot alle. Transittleiren, hvor flyktningene bor mens de venter på å komme til en permanent leir, har plass til 12 000 mennesker. Nå bor det 16 000 her. Det er kummerlige levekår og svært mange barn som trenger å bli tatt vare på, sier Tove R. Wang.

6 redd barna magasinet

redd barna magasinet 7

150 000

afrikas horn

GRØT: Barna som kommer til flyktningleirene i Etiopia er underernærte og trenger ekstra næringsrik kost. Redd Barna deler hver dag ut tusenvis av porsjoner med en grøt som består av mais, soya, olje og sukker.

Etiopiske myndigheter samarbeider med ulike organisasjoner for å kunne ivareta barn og deres familiers behov så godt det lar seg gjøre.

Redd Barna har ansvar for ernæring til de minste barna, barns beskyttelse og utdanningstilbud.

Wang besøker matutdelingen i mottakssenteret, som er det stedet hvor folk blir registrert som flyktninger.

– De barna som nettopp har kommet over grensa har gått langt og er veldig slitne. Ofte har de hatt lite mat på veien, og reisen kan vare i én til tre uker. Du kan bare tenke deg hvordan det må være å gå så langt for små barn. For noen blir reisen for tøff, og de dør på veien. Men de fleste når heldigvis fram og får umiddelbar hjelp, forteller Wang.

8 redd barna magasinet

Foto: Inge Lie/Redd Barna

Dette gjør Redd Barna • Redd Barna har allerede gitt nødhjelp til over en million tørkerammede mennesker på Afrikas horn – av dem er langt over halvparten barn.

• Vi har arbeidet langsiktig og med nødhjelp i det kriserammede området i nær 40 år, har et godt nettverk som kan bringe nødhjelpen ut til barna som trenger det mest og er en av få organisasjoner som arbeider på bakken inne i Somalia.

• Mange er nå samlet i enorme flyktningleire på grensen mellom Somalia og nabolandene Kenya og Etiopia. Her er Redd Barna til stede med mat, vann, helse og trygghet til barna.

• Vi åpner i løpet av høsten ti nye lokale stasjoner og skal ansette over ett tusen nye lokale medarbeidere, blant annet helsearbeidere og ernæringseksperter.

• Redd Barna arbeider samtidig med å styrke jordbruket og verne miljøet i de hardest rammede områdene. Vi gir støtte til bønder som har mistet husdyrene sine, slik at produksjonen av mat kan komme i gang igjen.

• Våre prosjekter beskytter det sårbare miljøet som katastrofen har oppstått i, blant annet ved fornuftig bruk av knappe vannressurser og med forebygging av tørke.

Foto: Kari Magnussen/Redd Barna

Foto: Kari Magnussen/Redd Barna

Foto: Inge Lie/Redd Barna

barn og mødre skal få medisinsk hjelp ved Redd Barnas klinikker

Sultkatastrofen vil forverre seg utover høsten – støtt Redd Barnas mange prosjekter for å hindre at flere barn dør!

Kontonummer 7050 06 35280

INNTRYKK: – Historiene til de som er rammet av tørken gjør sterkt inntrykk, sier Redd Barnas generalsekretær Tove R. Wang. Her møter hun kvinner sør i Etiopia, som også er rammet av tørke og sult. Flere millioner mennesker på Afrikas horn vil være avhengig av å få utdelt mat i mange måneder fremover, både i og utenfor flyktningleirene.

Usikker fremtid – Vi har ikke spist ennå, verken jeg eller barna. Det blir bedre når vi får mat, sier Kalija (30), og myser mot en lav morgensol. På armen holder hun to år gamle Hassan, mens datteren Fartun på seks år står sjenert i bakgrunnen.

Klokka er sju på morgenen, og de tre venter på å bli registrert på mottakssenteret for flyktninger. For å komme til Dolo Ado måtte de gå i to dager, og så fraktes med esel og kjerre i tre dager. Mannen er igjen i hjembyen i Somalia, 140 kilometer unna grensen til nabolandet.

– Han passer på de få kyrne vi har igjen etter tørken for å se om det blir bedre, forteller Kalija. Men hun vet ikke om de noen gang kan dra tilbake.

støtt barna på afrikas horn

Gavetelefon 820 44 789 (200 kr)

Det går fra ille til verre.

Abdi Harum leirsjef, Redd Barna

– Selv om det skulle begynne å regne igjen er de fleste kyrne døde, og en ny ku koster 130 dollar. Nå er det ingen som kjøper og selger kyr, for de er utmagret og er ikke verdt noe.

Tørken tok livsgrunnlaget fra Kalija og familien. Men klimaet er bare en av flere grunner til at så mange mennesker må flykte fra hungersnøden, forklarer Tove R. Wang.

– Mange av dem jeg møter her er nomader som er helt avhengige av buskapen sin for å ha noe å spise. De har levd på sultegrensen lenge, og når kyrne deres dør er bristepunktet nådd. Jeg har fått vite at det er normalt med 90 dager regn i løpet av et år, men de siste årene har det kun regnet i sju dager.

Det sier seg selv at det blir utrolig tøft for befolkingen. Matprisene har også steget med

200-300 prosent, og da er det klart at de ikke greier å livnære seg. På toppen av dette gjør krigen i Somalia at folk ikke kan dra inn til Mogadishu for å skaffe mat, situasjonen i sør er for utrygg til at de kan gjøre det, sier Wang.

Ekstremt mange barn I leirene er det en svært høy andel barn, hele 85 prosent. Mens vi er der ser vi flere små barnetog som kommer sammen med mødrene sine til Redd Barnas matutdeling i en av leirene. De vasker hendene sine før de kan gå inn i det store, hvite matteltet. Her deles det ut næringsrik grøt i røde kopper. En blanding av soya, mais, sukker og olje skal gi energien tilbake til små kropper og fungere som tilleggsnæring til familiemåltidene.

– Det er forbausende mange barn her. Vi vet at ikke alle har foreldre til å ta vare på seg, og at det er mange barn som tar seg av sine yngre søsken. Det er viktig å forhindre at barn utsettes for overgrep og utnyttelse, og Redd Barna lager opplegg som gir barna støtte og beskyttelse. Vi finner fosterfamilier til de som ikke er sammen med voksne, og hjelper de søskenflokkene der den eldste tar seg av de yngre søsknene, sier Wang.

Fattige rammes gang på gang Møtet med mødrene og barna som forteller hvordan livet har endret seg har gjort sterkt inntrykk på generalsekretæren.

– Hafoye er én av mødrene jeg snakket med. Hun kom hit til Etiopia med fem barn.

Den yngste gutten på tre satt på et esel, mens

SMS send HJELP til 2434 (200 kr)

de andre måtte gå, og reisen tok en uke. Tørken hadde tatt livet av alle husdyrene deres, og de kunne ikke kjøpe mat. Denne moren hadde allerede før tørken mistet fire barn.

Dette viser at mangel på helse og utdanning får fatale konsekvenser for de aller fattigste.

For å forhindre at disse menneskene gang på gang skal bli så hardt rammet er vi nødt til å tenke langsiktig, og styrke livsgrunnlaget deres.

Redd Barna jobber på spreng for å nå ut til flest mulig barn som er rammet av matmangel og sult på Afrikas horn.

I Somalia, Etiopia og Kenya bidrar vi med ernæring til de yngste barna, beskyttelse av barn uten foreldre og utdanningstilbud for å gi barna faste holdepunkter i en vanskelig hverdag. redd barna magasinet 9

Fakta om «Alle som en»kampanjen

Marit Heiberg, leder av Den norske jordmorforeningen

• Over én milliard mennesker står i dag uten tilgang til helsetjenester.

• De aller fleste barna dør av komplikasjoner før, under og rett etter fødsel, samt av sykdommer som lungebetennelse, diaré og malaria.

– Hva er din bakgrunn?

– Jeg er jordmor og det har jeg vært i over 20 år. Jeg klør veldig i fingrene når jeg er innom fødeavdelinger eller er vitne til fødsler her hjemme eller ute i felt. Det ligger jo helt under huden. Men nå er jeg leder i Jordmorforeningen, så da får jeg dessverre ikke praktisert.

• Verden mangler 3,5 millioner helsearbeidere, ifølge FN. • Redd Barnas kampanje «Alle som en» krever at regjeringen bidrar med én ekstra bistandsmilliard til helse. Dette for å gi alle tilgang til kvalifiserte helsearbeidere i et helsevesen tilgjengelig for alle.

• Kampanjen så langt har engasjert mange, både organisasjoner og enkeltpersoner, i Norge. Blant annet Norsk Sykepleierforbund, Den norske jordmorforening, CARE, Kirkens Nødhjelp, Den norske legeforeningen, Yngre legers forening og Press – Redd Barna Ungdom.

• I 2010 gjorde 5.8 millioner mennesker rundt om i hele verden en aktiv handling (gikk i tog, underskrev et brev, ga penger) for å støtte kampanjen.

Krever ekstra milliard til helse:

Helse for alle, alle som en!

• Redd Barna har så langt bidratt til å utdanne 84, 906 helsearbeidere rundt om i verden.

Foto: Rachel Palmer/Redd Barna

• Våre mål med kampanjen innen 2015 er at Redd Barna utdanner og får på plass 400 000 helsearbeidere. At vi investerer 2 milliarder dollar i gode, helhetlige helseprogrammer. Vi vil også mobilisere til folkebevegelse ved å sørge for 60 millioner aktive handlinger for kampanjen.

10 redd barna magasinet

Foto: Mai Simonsen/Redd Barna

STORT BEHOV: Marit Heiberg, leder av Den norske jordmorforeningen, er klar på at verden trenger mer kvalifisert helsepersonell, ikke minst jordmødre.

• 8,1 millioner barn under fem år dør hvert år, og 350 000 mødre dør i forbindelse med fødsel.

PÅ VEKTA: Saif blir veid av Redd Barnas helsearbeidere som jobber fra en mobil klinikk i et slumområde i India.

Foto: Mai Simonsen/Redd Barna

KJERNESAK: – Engasjementet dere viser rundt mødre- og barnehelse er utrolig viktig, og en av våre kjernesaker i utenrikspolitikken, sa statssekretær Gry Larsen i Utenriksdepartementet da hun mottok underskriftene fra kampanjen.

Redd Barna har lansert en underskriftskampanje der vi krever en ekstra bistandsmilliard til helse. I 2010 døde over 8 millioner barn før de fylte fem år.

Nøkkelen til å redde disse barna er helsearbeidere i et helsevesen for alle.

TEKST: MAI SIMONSEN

Ifølge FN mangler verden i dag 3,5 millioner helsearbeidere. Helsearbeidere er ryggraden i ethvert helsevesen.

Trenger ikke teknologi – Flere helsearbeidere som kan følge opp kvinner og barn gjennom familieplanlegging, graviditet, fødsel og i de første barndomsårene er avgjørende for at vi skal redde liv og oppnå FNs tusenårsmål om redusert barne- og mødredødelighet, sier generalse-

kretær i Redd Barna Tove R. Wang, som selv er utdannet helsesøster.

Over halvparten av barna under fem år som dør, mister livet i forbindelse med fødsel eller i sin første levemåned. Mødrene dør i forbindelse med graviditet eller fødsel. Å forhindre sykdom og unødvendige dødsfall krever ikke dyr, ny teknologi. Det krever bare et helsevesen som sikrer et minimum av oppfølging under graviditet, fødsel og i barnas første år – en oppfølging som er helt

avhengig av omsorgsfulle, motiverte helsearbeidere med tilgang til riktig utstyr.

Mange stiller seg bak kravet Redd Barna i samarbeid med Norsk Sykepleierforbund, Den norske jordmorforening, CARE, Kirkens Nødhjelp, Den norske legeforeningen, Yngre legers forening og Press – Redd Barna Ungdom, ber om én ekstra bistandsmilliard til helse, som en storsatsing fra den norske regjeringen. Det trengs et globalt løft for å utdanne flere helsearbeidere og å styrke helsevesenet i utviklingsland.

Hittil har kampanjen fått inn over 4000 underskrifter. Leder i Den norske jordmorforening, Marit Heiberg, synes kampanjen er viktig og nødvendig.

– Vi er spesielt opptatt av det som går på spedbarns- og mødredødelighet. Verden er fryktelig urettferdig på dette punktet. Mange steder er fødselsøyeblikket den farligste dagen i både mor og den nyfødtes liv. Verden

trenger mange flere kvalifiserte fødselshjelpere. Vi må utdanne jordmødre. I dag er det et skremmende gap, sier Heiberg.

Sterkt signal – Det er flott å se at mange store organisasjoner nå samles om kravet om en milliard ekstra til helse. Den brede oppslutningen sender et sterkt signal om viktigheten av å prioritere helsearbeidere i et helsevesen som er til for alle. Norge gjør allerede en stor innsats på dette feltet, men vi er et av verdens rikeste land og har råd til å øke vår støtte til helse, sier generalsekretær i Redd Barna, Tove R. Wang. Underskriftskampanjen avsluttes i løpet av 2011.

Du kan bidra!

Skriv under på oppropet på www.reddbarna.no/allesomen Underskriftene overrekkes regjeringen før årets bistandsbudsjett vedtas.

– Hvordan var situasjonen i Norge for 100 år siden?

– På begynnelsen av 1900-tallet fødte fremdeles de fleste hjemme. Vi hadde kun to fødeinstitusjoner. En i Oslo og en i Bergen.

Over halvparten av de vordende mødrene fødte uten hjelp fra kvalifiserte fødselshjelpere av noe slag. Det var ikke nok jordmødre og heller ikke leger.

– Og i dag?

– I dag har nær 100 prosent av alle fødsler i Norge en kvalifisert jordmor på plass.

Det skjer jo at enkelte føder på veien, og at taxisjåfører tar i mot barn, men de utgjør ikke noen stor andel av det totale antall fødsler. Til og med de som velger hjemmefødsler har jo jordmor til stede. Det er noen få som føder i skjul, men i Norge hører det til unntakene.

– Må alle ha kvalifisert fødselshjelp?

– Vi pleier å si at alle kvinner trenger en jordmor. Noen trenger også en lege. I Norge har man tilgang til begge deler om det trengs.

– Hva må på plass for at situasjonen for mødre og barn blir bedre i utviklingsland?

– Fødselsøyeblikket er den farligste dagen i både mor og den nyfødtes liv. Verden trenger mange flere kvalifiserte fødselshjelpere.

Vi må utdanne jordmødre. Gravide må ha kvalifiserte fødselshjelpere som kan bistå ved selve fødselen, men også i svangerskapet og den kritiske måneden etter fødsel.

Dette er det viktigste vi har lært av historien. Det må være noen kvalifiserte hender der barna og mødrene er. redd barna magasinet 11

redd barna

Siden sist

Bokstøtte til Redd Barna

Foto: Anders Skjerdingstad/Dagbladet

foto: camilla lerberg/redd barna

For hver solgte bok fra 2011 utgitt på norske forlag gir nettbutikken CDON.COM kr 20 til Redd Barna. Les en ny bok eller kjøp bøker i julegave, og du er med og støtter Redd Barna!

Se www.cdon.com.

Kjendisdugnad for Afrikas horn Bob Marley-sangen «High Tide, Low Tide» akkompagnerer en kortfilm om krisen i Øst-Afrika, og spres nå i sosiale medier til 850 millioner mennesker. Alle pengene fra nedlastingen av sangen går til Redd Barnas nødhjelpsarbeid på Afrikas horn. Paul McCartney. Lady Gaga.

David og Victoria Beckham. U2. Beyonce.

Madonna. Eminem. Shakira. Muhammed Ali. Dette er bare noen av de 200 kjendisene som nå bruker sine profiler i sosiale medier som Facebook og Twitter til å fronte kampanjen «I’m gonna be your friend».

Den unike videoen kan lastes ned fra iTunes, nettsiden I’m gonna be your friend og fra Bob Marleys Facebook-side www.facebook.com/bobmarley for ni kroner.

GIR SKOLE: Petter Northugs gulljakker fra ski-VM finansierer nå en skole som denne for 450 barn i Kambodsja.

Petters gulljakker ble skole Petter Northug ga tidligere i år bort de tre gulljakkene som han fikk etter seirene i ski-VM i Holmenkollen til Redd Barna. Jakkene innbrakte 311 000 kroner på auksjon, som nå blir brukt til å bygge en skole for 450 barn i Kampong Cham-provinsen i Kambodsja.

– Man blir litt stolt når man ser hva man faktisk bidrar til. For meg var det veldig naturlig at pengene skulle gå til Redd Barna, som jeg har hatt et samarbeid med lenge, sier ski-esset til Dagbladet.

Foto: lars eivind bones

Prøv lykken med VinnVinn-loddet

Skriver for Redd Barna I år er det Lars Saabye Christensen som har skrevet Bok til jul for Redd Barna.

Boken «Long Distance Call» en et blått langdikt om kjærlighet. Boka kommer i oktober, og du kan forhåndsbestille boka på www.reddbarna.no/butikk.

12 redd barna magasinet

I september lanseres et nytt skrapelodd som har fått navnet VinnVinn. Dette er et lodd i Flax-familien til Norsk Tipping, der store deler av overskuddet er øremerket 10 humanitære organisasjoner: Redd Barna, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Kreftforeningen, Norsk Folkehjelp, Røde Kors, Redningsselskapet, Norges Blindeforbund, Flyktninghjelpen og Norges Handikapforbund.

Neste år kommer et stort, nytt nasjonalt lotteri. Norsk Tipping håper å lage et nytt folkespill med nasjonal oppmerksomhet, god oppslutning og et solid overskudd til de ti organisasjonene.

– Vi ønsker å bidra til å gjøre dette samarbeidet til en suksess, noe som vil kunne utgjøre en forskjell i det viktige arbeidet vi gjør i Redd Barna, sier markedssjef Tove Hauge. Hun legger til at VinnVinn er et «uskyldig» spill som ikke kan skape en usunn avhengighet.

Designer for Redd Barna Den kjente norske designeren Fam Irvoll er hyllet i motepressen for sine kreative og morsomme klær for voksne og barn. Nå har Fam designet sengetøy for barn som selges til inntekt for Redd Barna. Alle inntektene fra salget går til Redd Barnas arbeid for barns helse. Sengesettene kan kjøpes i alle Princess-butikker over hele landet, samt i Redd Barnas nettbutikk www.reddbarna.no/butikk. På bildet koser Camilla seg i fargerikt sengetøy.

Gevinst til Redd Barna

VINNVINN: Det nye loddet som skal gi inntekter til 10H-organisasjonene. Neste år kommer et nytt, stort nasjonalt lotteri. Alle logoene til 10H-organisasjonene har plass på baksiden av loddet.

«Redd Barna» stod det på en kubbe med sammenbrettede drikkekartonger som ble trukket ut i returkartong-lotteriet like før sommerferien. Det ga Redd Barna kr 10 000, som ble mottatt med stor takk.

Skriv gjerne «Redd Barna» og telefonnummer 22 99 09 00 på kartongene du leverer til gjenvinning, så kan du samtidig være med på å bidra til Redd Barnas viktige arbeid for barn i inn- og utland. Du kan lese mer om gjenvinning og om returkartong-lotteriet på www. grontpunkt.no/

La noen som virkelig trenger det arve deg Kontakt oss på telefon 22 99 09 00 for informasjon og gratis juridisk hjelp.

Du kan også lese mer på www.reddbarna.no/testamentarisk.

redd barna magasinet 13

ENGASJERTE BARN: Linnea Brekke og Martin Lund Fransrud fra Jeriko skole i Oslo feiret prisen sammen med Prosjektleder Live Kaldestad (t.v) og programleder Benedicte Bendiksen (t.h.) i Supernytt. Jeriko skole har vært med på å bestemme at Supernytt fikk årets Eglantyne Jebb-pris.

Redd Barnas barnerettighetspris:

Heder til en SUPER gjeng!

Redd Barnas barnerettighetspris går i år til NRKs Supernytt, for deres jobb for at barn i Norge skal få nyheter tilpasset sitt eget nivå, og bli hørt.

– Det går an å snakke med barn om alt, bare det gjøres på riktig måte, sier gjengen bak Supernytt. tekst: Kristin sommerseth

Supernytt har holdt på i halvannet år, og formidler tv-nyheter til barn mellom 8 og 12 år.

Live Kaldestad er prosjektleder i Supernytt.

Hun har vært med helt fra starten, og har også vært engasjert i flere år for å få nyheter for barn på skjermen, før Supernytt ble en realitet.

Nyheter for barn – Før jobbet jeg med det jeg nå kaller «voksennyheter». Jeg tenkte mye på hvordan vi burde fortelle og forklare nyhetene til barna.

Barn får jo med seg det som skjer i verden, og det kan mange ganger virke skremmende og uforståelig. Vi i Supernytt mener det er mulig å snakke med barn om alt, så lenge vi gjør det på en skikkelig og forståelig måte. Vi må koble på barna i nyhetene, ta utgangspunkt i deres perspektiv og deres opplevelser. Derfor er det barn sier viktig. Deres meninger og tanker er det mest interessante og de blir som regel hovedpersonene i sakene våre, 14 redd barna magasinet

sier Kaldestad. En annen i Supernytt-redaksjonen, er programleder Benedicte Bendiksen. Hun har ledet sendingene fra studio helt siden Supernytt startet opp i januar 2010.

– Vi er på barnas side. Supernytt er ikke noe ovenfra og ned-program. Vi jobber grundig med sakene våre for å gjøre dem forståelige. I studio jobber jeg hele tiden med å finne balansen mellom de glade, de triste og de tunge nyhetssakene, sier Bendiksen.

Ekstrasending om 22. juli I det siste har Supernytt-redaksjonen jobbet med hvordan de skal fortelle barn om terrorangrepene mot regjeringskvartalet og Utøya.

22.juli laget redaksjonen en ekstrasending på 23 minutter. Denne ble gjort tilgjengelig på nett før skolestart, slik at lærere kunne bruke den i undervisningen. I en veiledning fra Kunnskapsdepartementet om hvordan man kan snakke med barn om tragedien som rammet Norge 22. juli, vises det til Supernytt.

Redaksjonen sier det var en utfordring å lage nyheter for barn om bomben og massakren.

– Vi måtte balansere alle sakene nøye, vi diskuterte hvert ord og hvert bilde. Vi ville gi informasjon og kunnskap, og samtidig la barn komme til orde, både barn som var direkte berørt av tragedien og barn som sto mer på siden. Det var veldig viktig at vi kom med denne ekstrasendingen, for flere barn har sagt til oss at det eneste de ville gjøre etter 22. juli, var å sjekke Supernytt. Og for oss i redaksjonen var det godt å få jobbe med dette, å få lage en sending som kan få barn og voksne til å snakke sammen om det som skjedde i sommer. Kanskje lære noe nytt, gråte hvis det trengs, men også smile. Livet skal tross alt gå videre, selv etter det ufattelige som har hendt, sier Kaldestad Engasjerte seere Redd Barna valgte å gi Eglantyne Jebb-prisen til Supernytt fordi de gir barn informa-

sjon som er tilpasset dem, noe som er nødvendig for at barn skal kunne si sin mening.

Ifølge barnekonvensjonens artikkel 12 har barn rett til å gi uttrykk for sin mening, men da trenger de også informasjon. Supernytt er også en direkte kanal for at barn skal kunne bli hørt, og Redd Barna er svært glade for at Supernytt jobber bevisst med at gutter og jenter skal være likt representert i sendingene. Supernytt tar også sikte på å speile hele Norge.

– Det er viktig for oss å speile at vi bor i et mangfoldig og flerkulturelt land. Et land med store variasjoner, ulike dialekter og utrolig mange flotte barn. Supernytt skal jo være interessant for alle skolebarn i hele landet, sier Kaldestad.

– Vi har veldig engasjerte seere som sender oss e-post eller kommenterer sakene vi legger ut på nettsidene våre. Mange tipser oss om ting som skjer rundt om i landet. Vi får stort sett bare positive tilbakemeldinger.

Det barna er misfornøyd med, er at Supernytt er for kort, sier Kaldestad.

Stolte og glade Supernytt er glade og stolte av å ha fått Redd Barnas egen barnerettighetspris i år. I arbeidet med å komme frem til årets vinner, har Redd Barna hatt med seg barn fra Jeriko skole i Oslo på råd. De ga råd om hvilke prisvinnere man burde se etter, hva som kjennetegner en god prisvinner, samt styrker og svakheter med kandidatene som var med i finalerunden. Basert på det barna sa, var det Supernytt som pekte seg ut som en soleklar vinner, og det var styret i Redd Barna med på.

– Det at barn har fått være med å påvirke, gir en ekstra dimensjon til denne viktige prisen. Det er jo det vi i Supernytt er opptatt av, at barn skal få være med å bestemme. Det varmer ekstra mye å få prisene fra barna.

Det betyr aller mest, sier Kaldestad og Bendiksen.

Eglantyne Jebb-prisen Eglantyne Jebb var en tidlig forkjemper for barns rettigheter, og regnes som grunnleggeren av Redd Barna. Prisen, som har fått hennes navn, går til personer eller organisasjoner som jobber for barns rettigheter. Prisen har eksistert i tre år. Tidligere prisvinnere er Kong Harald og Landsforeningen for barnevernsbarn. Prisvinneren får et maleri av kunstneren Elisabeth Werp, og æren av å få sin egen barnerettighetspris. redd barna magasinet 15

foto: Ole Kaland/NRK

foto: geir evensen/nrk

superglade: Redaksjonen i Supernytt er superglade for prisen fra Redd Barna. Fra venstre Egil Granum, Ragnhild Irene Skaara, Stig Kalsæg Sulland, Benedicte Bendiksen, Tone Rekdal Sperre, Hans Otto Bordvik, Ida Bettvik (i permisjon) og Live Kaldestad. Maia Østerud jobber også i redaksjonen.

foto: Niclas Hammarström/Aftonbladet/All Over Press

press – redd barna ungdom:

Angrepet på barns rettigheter 22. juli. En dag vi vil huske i lang tid fremover, kanskje for alltid. Det var et angrep på en politikk, et angrep på demokratiet og et angrep på et helt folk. Men det var også et angrep på prinsipper som står høyt i det norske samfunn, en av grunnpilarene i barnekonvensjonen og en stødig del av PRESS og Redd Barna sin grunnmur, nemlig prinsippet om at barn og unge har rett til å si sin mening og å bli hørt i saker som angår dem. Ungdommene på Utøya var gode eksempler på dette, og ble derfor gjort til mål for grusomme handlinger.

Barn og unge har rett til å si sin mening og delta, og det finnes mange steder og arenaer å gjøre det på. En av måtene ungdom kan delta i samfunnet på er å engasjere seg.

Enten det er i en organisasjon som PRESS eller et politisk ungdomsparti som AUF, så er det å engasjere seg viktig. Og desto mer du lærer og kan om verden og samfunnet som vi lever i, desto enklere er det å delta. Dessuten øker sannsynligheten for at du blir hørt.

Barn og unge er en stor og viktig del av det norske samfunnet, ikke bare fordi vi utgjør framtiden vår, men også fordi vi er en stor del av nåtiden. Det er derfor viktig at både barn selv, men også voksne, kjemper for de sakene som angår barn, og sørger for at deres meninger blir hørt. Det handler om å ta vare på nåtida og investere i framtida.

16 redd barna magasinet

I løpet av denne sommeren har det PRESS står for og det vi er, blitt angrepet og truet.

Vi vet hvor viktig frivillig arbeid og stort engasjement blant barn og unge er, og vi skal svare på vårt vis. Vi skal gjennomføre flere aksjoner, vi skal skrike enda høyere og kjempe enda hardere for barns rettigheter!

PRESS – Redd Barna Ungdom er den eneste ungdomsorganisasjonen som jobber direkte for barns rettigheter i Norge. Gjennom aksjoner, informasjonsarbeid og politisk påvirkning gjør PRESS’ere hver dag en enorm forskjell for barn og unge både i Norge og resten av verden. Vi trenger DEG med på laget! Finn ut mer på www.press.no.

Som Halvdan Sivertsen sier: «Det finnes minna du alltid bevare og ei framtid som du må forsvare».

Det som har skjedd kommer til å være med oss resten av tiden, men det må ikke tynge oss og hemme oss, det må styrke oss og forme framtiden.

Vi skal bevare og forsvare både fortid og fremtid!

Av Tiril Sjøvoll leder Press-Redd Barna Ungdom

redd barna magasinet 17

BEDRE RUSTET: Xai (6) er akkurat ferdig på førskolen.

Her har hun lært det offisielle språket Lao, slik at hun står bedre rustet til å begynne på skolen sammen med de andre seks-syv-åringene i landsbyen.

laos

KUNNSKAP: – Jeg vil gi barna både min kjærlighet og alt jeg har fått av kunnskap, sier Nohr. Den unge førskolelæreren er takknemlig for utdannelsen hun har fått gjennom Redd Barna. Nå gir hun skatten videre til barna i landsbyen sin.

FØRSKOLE I EKSPRESSFART:

Skolerevolusjon i Laos De siste årene har flere hundre isolerte landsbyer i Laos fått førskoler med Redd Barnas hjelp. I førskolene lærer barna det offisielle språket lao, slik at de står bedre rustet til skolestart og ikke dropper ut.

I LAOS : ELIN TOFT (tekst) og LUCA KLEVE-RUUD (foto)

Nohr (22) ser ut over sitt kongerike.

– Jeg er stolt over førskolen vår, og av jobben som jeg gjør! sier hun. Med Redd Barnas hjelp har landsbyen oppe i fjellene i Laos fått både førskole og førskolelærer i ekspressfart.

Presis klokken åtte hver morgen slår Nohr Somphamith opp de blåmalte skoddene på den hvite førskolen i landsbyen Saysathane nord i Laos. Utenfor åpner det seg en vidunderlig utsikt til et storslått og frodig fjellandskap. Det er lett å la seg lure av dette vakre landskapet. Men for menneskene som bor 18 redd barna magasinet

her er livet ingen idyll. Brennende varme, ofte opp i 40 grader midt på dagen, gjør det tungt både å puste og bevege seg.

Med den sterke solen over seg må landsbyboerne bære alt de trenger på ryggen opp de bratte fjellskråningene; særlig vannet er tungt å få opp. Det er ingen elektrisitet i landsbyen, som stort sett består av enkle trehytter, heller ikke noen veier som kan tåle offentlig transport. De fleste lever av å dyrke ris og te, holde noen husdyr og litt enkelt håndverk.

Fakta om førskoleprosjektet i Laos Konseptet er enkelt, men genialt: I løpet av åtte måneder blir en førskolelærer fra en landsby utdannet. Samtidig blir førskole bygget i samme landsby. Prislappen er ikke på mer enn 120 000 kroner totalt! Redd Barna støtter prosjektet økonomisk og faglig.

Først blir en avsidesliggende landsby plukket ut av skolemyndighetene til å få førskole. Landsbyen velger så en ung jente eller gutt med fullført videregående skole til å få førskoleutdannelse.

I september begynner både førskoleutdannelsen og byggingen av førskolen. Når skolebygget står ferdig utpå våren, har førskolelæreren gått gjennom intensiv opplæring og er klar til å starte undervisningen. Førskolelæreren forplikter seg til å bli værende i landsbyen i minst to år.

Så langt har Redd Barna finansiert førskoler og lærere i rundt 200 avsidesliggende landsbyer.

Prosjektet forsetter for fullt, og målet er å gi førskole til 55 nye landsbyer det kommende året. redd barna magasinet 19

laos Fakta om Laos • Laos er det fattigste landet i Sørøst-Asia.

Over halvparten av befolkningen på 7 millioner lever under fattigdomsgrensa, og hele 27 prosent av befolkningen i ekstrem fattigdom.

• Laos er det mest bombede landet i verden.

Under Vietnamkrigen slapp amerikanske bombefly to millioner tonn bomber over landet – mange ligger der fremdeles.

• Ernæringssituasjonen i landet er prekær. 40 prosent av alle barn i Laos er underernært.

• 37 prosent av barna fullfører ikke grunnskolen. Svært få tar videre utdanning. Administrasjonsspråket lao blir brukt på alle skoler, noe mange barn ikke forstår.

• Laos har minst 64 (kanskje nær hundre) ulike minoritetsgrupper, alle med egne språk.

• Landet er en av de siste kommunistiske statene. Det finnes knapt noen politisk opposisjon i landet.

HJEMMELAGET: Materiellet som barna i førskolen bruker, har lærer Nohr laget selv.

STOLTHET: Førskolen i Saysathane, som både landsbyen og Nohr er umåtelig stolt over.

Et eventyr Samtidig som Nohr åpner vinduene i førskolen, strømmer en glad og forventningsfull ungeflokk inn dørene.

– Jeg vil gi barna både min kjærlighet og alt jeg har fått av kunnskap, sier den unge førskolelæreren blygt, men bestemt. At hun har en lang og strevsom arbeidsdag og foreløpig ingen lønn, tar ikke fra henne denne gleden.

I september for to år siden startet eventyret for Nohr. Utdanningsmyndighetene valgte landsbyen til å få førskole. Redd Barna bidro med finansiering av bygget, mens landsbyen stilte med sin vakreste tomt, treverk og mange dugnadstimer. En av deres 20 redd barna magasinet

egne unge skulle få muligheten til å utdanne seg til førskolelærer, også finansiert av Redd Barna.

Valget falt på Nohr, noe hun er overlykkelig over.

– Jeg har hatt lyst til å bli lærer helt siden jeg var liten. Bare 11 år gammel var jeg ferdig med grunnskolen og måtte flytte hjemmefra for å gå ungdomsskole og videregående. Det var forferdelig tøft, men jeg klarte det. Så skulle jeg begynne på lærerskole, men mor ble syk og jeg måtte reise hjem for å ta meg av henne. Da hun døde for noen år siden, var det ikke lenger mulig for meg å studere – jeg hadde ikke penger til det. Landsbyens eldste visste at jeg gjerne ville bli lærer og at jeg

HARDT LIV: Innbyggerne i fjellene nord i Laos arbeider hardt, og både voksne og barn er i aktivitet fra morgen til kveld. De voksne ønsker sterkt at barna skal få gå på skole, slik at de får kunnskap som kan gjøre tilværelsen lettere. kunne klare et krevende kurs. Derfor ble jeg valgt, smiler hun.

Godt forberedt Nohr begynte på utdanningen samtidig som første spadetak ble tatt i landsbyen. I løpet av åtte måneder ble skolebygget reist. I samme tidsrom ble Nohr ferdig utdannet.

– Det var veldig moro, sier Nohr og forteller om 30 supermotiverte unge kvinner som i ekspressfart ble fullt kvalifiserte førskolelærere. Det vanlige pensumet for førskolelærer-utdannelsen blir komprimert og tilpasset forholdene i de mest avsidesliggende områdene i Laos.

– Utdannelsen ga meg selvtillit og styrke i

rollen som lærer. Jeg fikser jobben bra!

Nohrs elever er godt i gang med å legge puslespill som skal lære dem bokstavene.

De er kvikke og morsomme unger; klare til å suge til seg alt det spennende som førskolen har å by på. Både språklig og sosialt blir de forberedt på skolestarten neste år. Det offisielle skolespråket er lao, som er helt fremmed for flertallet av elevene i denne landsbyen.

På førskolen blir de kjent med lao, og lærer såpass mye at de kan følge undervisningen på skolen når de begynner der.

Lager materiell Skolemateriellet har Nohr laget selv. Puslespillet har hun for eksempel produsert ved

å kopiere tegninger fra en bok, fargelegge dem, lime på kartong og til slutt klippe i biter. Ballene som ungene leker med er laget av papir som er klemt sammen til en rund kule, dekket med plast og forsterket med limbånd.

Gamle bruskorker blir brukt til å lære barna å telle. Vi er med andre ord så langt fra den avanserte norske førskolehverdagen som vi kan komme. Men resultatene av de enkle grepene er forbløffende og til ettertanke.

Nohr forteller, ikke så lite stolt, at de aller fleste av elevene fra hennes første kull kunne både lese, skrive og regne da de for en måned siden tok steget videre inn i første klasse.

Det er ro i Nohrs klasserom. Den unge førskolelæreren hever aldri stemmen, men

smilet ligger alltid på lur.

– Jeg lærte utrolig mye på førskoleutdanningen, ikke minst hvordan jeg kan møte barna og holde disiplin på en positiv måte.

Nå setter hun barna i sving med sangleker.

Ungene synger og danser og hopper rundt med stor energi. Det strømmer lek og latter ut fra de åpne vinduene.

– Hvor er kroppen min, hvor er fingeren min, synger barna med stor frimodighet og bøttevis med sjarm.

Det er også viktig å kunne kommunisere godt med foreldrene, er Nohrs erfaring, og hun har flere ganger vært hjemme hos familier som har problemer med barna.

– Jeg prøver å hjelpe og støtte foreldrene, redd barna magasinet 21

laos

Vi vil takke for støtten fra Redd Barna gjennom mange år! Det er ingen tid å miste for å gi barn utdanning. Sammen kjører vi i hurtigfeltet for å gi flere barn denne muligheten.

Mr. Eung Losavanh, skoledirektør i Phonexay provins

I FJELLENE: Landsbyen Phataem har fått førskole og førskolelærer gjennom Redd Barna.

LEKSER: Ning (10) leser lekser i lyset av en lampe, mens mor Paixeng følger med.

LÆRENEMME: Barna på førskolen lærer å lese, skrive og regne i løpet av året.

FOTBALL: I landsbyen finnes det en eneste kjøpeleke, en fotball som det er kamp om.

og bruker det jeg har lært om barns rettigheter for å få dem til å respektere barnas behov, også for å gå på førskole. Jeg lærer barna om deres rettigheter; det er viktig for at de skal bli sterke og våge å si ifra.

Jobber uten lønn Samme ettermiddag rusler vi gjennom landsbyen. De fleste er ute på rismarkene.

De få voksne som er igjen sitter i skyggen – magre og slitne etter altfor hardt arbeid og altfor tynt kosthold – og passer barna.

Når vi møter Nohr hjemme har hun allerede syv timer i førskolen bak seg. Men dagen er på langt nær over. Noe hun også lærte i utdannelsen, var å forberede neste dag godt. Nå skal hun lage materiell til neste dag, og viser oss en stor eske med utstyr. Det skal klippes og limes og tenkes og forberedes før arbeidsdagen er over.

22 redd barna magasinet

Og lønnen for alt strevet? Nohr ler litt.

– Dette første året har ikke landsbyen hatt noe å lønne meg med. Jeg har fått et sted å bo, sier Nohr og viser inn til et lite rom på under ti kvadratmeter som deler hun med en annen kvinnelig lærer. Maten får hun også gratis av landsbyen. Men hun håper at hun en gang skal få lønn, for det blir lite å leve av.

– Men jeg er veldig fornøyd, altså, både med jobben og med barna, skynder hun seg å legge til.

Stor forskjell – Vi merker stor forskjell på de elevene som har gått på førskole og de som ikke har, skyter Nohrs romvenninne inn. Hun er lærer for landsbyens første- og andreklassinger.

– Barna som har gått på førskole der de har lært lao har en mye lettere skolestart,

også fordi de er forberedt på å lære.

Et foreldrepar forteller den samme historien: – Den eldste gutten vår er åtte år gammel. Før han begynte på skolen, var det ikke noen førskole her. Yhon forstår ikke hva læreren sier siden de snakker ulike språk, og han sliter veldig med skolefagene.

– Khom, som er seks år gammel, har fått et helt annet grunnlag for å starte skolen. Han har lært veldig mye på førskolen, ikke minst det offisielle språket vårt lao. Og så har han lært mye om det å være en god og snill sønn og bror. Vi er veldig glade for førskolen. Så lenge barna våre får gå på skole, er vi ikke bekymret for framtiden deres.

Nohr lytter til hva foreldreparet sier. Så bøyer hun seg rolig over saks og papir.

– Som barn elsket jeg å lære. Dette vil jeg gi videre til elevene mine, sier Nohr.

SANGLEKER: Barna elsker sangleker, og synger og danser med bøttevis av sjarm.

Minoritet fikk førskole – Vi er så glade for førskolen, sier landsbyleder Changton.

53-åringen guider oss energisk og med et stort smil rundt i Phataem, en annen av de over 100 landsbyene som har fått førskole og førskolelærer de siste årene ved hjelp av Redd Barna. Også denne landsbyen ligger langt inne i fjellene i det nordlige Laos.

Her klorer 600 mennesker seg fast på karrig grunn.

Innbyggerne i Phataem tilhører minoriteten hmong, som har sitt eget språk i likhet med 63 andre minoriteter i Laos.

– Noen forstod ikke hvorfor vi ville ha en førskole, men nå forstår de, smiler landsbylederen og tar oss med til landsbyens stolthet: Det hvitmalte murhuset med blå dør som står på en liten høyde og lyser.

Redd Barna i Laos • Redd Barna har hatt prosjekter i Laos siden 1997.

• Vi arbeider sammen med flere lokale og statlige partnere for å styrke barns rettigheter og deres muligheter til skolegang og frihet fra barnearbeid.

• Redd Barnas arbeid i Laos bidrar til å sikre barn tilgang til utdanning, gir beskyttelse mot vold og overgrep og styrker implementeringen og overvåkingen av barns rettigheter.

• Barns deltakelse er også et viktig element i gjennomføringen av våre prosjekter.

• På overordnet nivå jobber vi med å styrke og overvåke hvordan Barnekonvensjonen blir respektert i landet.

Gir opp skolen Kontrasten til det trange og dårlig skolebygget i landsbyen er stor. Her holder 230 elever til, fordelt på fem klassetrinn. Mange av

elevene må gå om igjen klassetrinn flere ganger før de får gå videre, og mange slutter før de har fullført den femårige grunnskolen. De gir opp fordi de ikke forstår lao, det offisielle språket som det blir undervist i på skolen.

– Jeg har gått om igjen fjerde klasse to ganger, men nå håper jeg at jeg skal klare det, forteller en fjortenåring. – Jeg synes skolen er veldig vanskelig, for mye av det læreren snakker om er det umulig for meg å forstå.

Også i denne landsbyen er fattigdommen påtrengende stor. En utslitt fotball, den eneste kjøpeleken vi ser, går på omgang mellom barna. Inne i husene samles familiene rundt et ildsted, en stor gryte og noen sovematter og tynne tepper. I en krok noen sekker ris, og kanskje et alter på en vegg for å tiltrekke seg de gode åndene og jage bort de onde. Barna har i tillegg litt skoleutstyr. redd barna magasinet 23

laos

Redd Barna har stor innflytelse på barns utdanning i denne delen av Laos, og mange barn får innfridd sine grunnleggende rettigheter gjennom Redd Barnas arbeid.

Mr Onta, visedirektør for utdanning i Sayaboury provins

ARBEIDER: Altfor mange laotiske barn må arbeide fra de er små, og mange får derfor ikke gå på skole.

Redd Barna i Laos:

– Fattigdommen et stort problem John Reinstein er stedlig representant for Redd Barna i Laos. Han forteller om et fattig og vakkert land der barna har store utfordringer.

«KINO»: Landsbyleder Changton har fått tak i en TV, den eneste i landsbyen der det er mulig å få inn programmer fra Thailand. To kvelder i uka lager han «kino» for barna, og dette er ukas høydepunkt. Hundre unger klemmer seg sammen i huset hans og ser med store øyne og åpne munner på såpeserier de ikke helt forstår. Det gjør ingen ting, for på den flimrende skjermen får de et glimt av den spennende verden utenfor. Det er «kino» for barna fredag og lørdags kveld, og bare en time om gangen, har de voksne bestemt.

Noe annet ville gått ut over skolearbeidet, forklarer Changton.

Støtte fra foreldrene Foreldrene i Phataem har ikke mye materielt å sende med barna på skoleveien. Likevel pakker de omsorgsfullt livets skolesekker med det de har: oppmuntring og støtte til skolebarna. Felles forståelse for at skolearbeidet er viktig og skal ha forrang foran andre plikter. Tydelig, men kjærlig disiplin.

– De fleste voksne her i landsbyen er analfabeter. Alt blir lagt til rette for at barna skal få større muligheter i livet enn det vi foreldre har hatt, forklarer Changton. Som landsbyens leder kjemper han hardt for å gi barna skole og lærere som holder mål.

Om ettermiddagen har barna enkle oppgaver som å koste utenfor husene og samle ved. Er de heldige, får de låne en lommelykt 24 redd barna magasinet

og kan farte rundt i tussmørket. Jenter og gutter leker sammen, og alle aldersgrupper er med. Yndlingsleken er en variant av karate, og ungene er utrolig spenstige og kjappe.

Men de skader aldri hverandre – det er ikke lov.

Klarer seg godt Mørke og ro kommer samtidig til landsbyen.

Familiene samler seg rundt ildstedet innendørs, til mat og prat. Nå begynner dagens viktigste aktivitet, er både barn og voksne enige om: leksene skal gjøres, selv om mor og far som regel er analfabeter og må se på uten å kunne hjelpe.

På tross av de vanskelige forholdene på skolen klarer enkelte av elevene seg svært

godt. Landsbyen oppmuntrer disse ungdommene til å forsette på ungdomsskole og videregående skole. Problemet er at dette ikke finnes i landsbyen, og at 12-13-åringer må flytte langt hjemmefra. Her bor de alene og må klare seg selv, uten at foreldrene har mulighet for å støtte dem økonomisk. Tenåringene overlever på småjobber ved siden av skolen.

– Dette er tøft for et ungt menneske. Men så lenge de er motivert og vil det selv, så er vi fornøyde. Vi vet at det er små sjanser for at de kommer tilbake og bosetter seg i landsbyen, men at de vil søke håp og framtid og jobb et annet sted. Vi aksepterer dette, for vi vil at de skal få et bedre liv enn oss. Vi skjønner at skole er veien å gå, sier Changton.

Fakta om Hmong • Hmong-folket er et stolt og selvstendig folkeslag, med eget språk, tradisjon og kultur. De holder til i isolerte fjellområder nord i Laos.

• Siden borgerkrigen i Laos på 1960-tallet har hmong-folket vært utsatt for forfølgelse og trakassering. Hmongene stod på «feil» side under borgerkrigen og samarbeidet blant annet med amerikanerne.

• I 2001 ble Phataem og flere andre hmonglandsbyer tvangsflyttet av myndighetene til mindre isolerte områder. Den offisielle forklaringen var at myndighetene ville ha slutt på den tradisjonelle opiumsdyrkingen, og at de ønsket at befolkningen bodde nærmere et helsetilbud. Noen mener imidlertid at laotiske myndigheter ønsket mer kontroll over en sterk og uavhengig minoritet.

– Landet har en meget dramatisk historie som stadig preger befolkningen. Det er det mest bombede land i verden, fordi USA under Vietnam-krigen forsøkte å stoppe Viet Cong-tropper i å benytte den såkalte Ho Chi Minh-veien som gikk gjennom Laos. Landet er overveldende vakkert med en dramatisk natur. Floden Mekong er en betydelig livsnerve i hele landet. Og så er det svært varmt der. I regntiden kommer temperaturen opp på over 40 grader, forteller Reinstein. Han beskriver laoterne som åpne og vennlige med en sterk følelse av respekt og høflighet.

– Den laotiske kulturen er rikholdig, spesielt den tradisjonelle folkemusikken og folkedansen er svært populær. Det er 64 forskjellige etniske grupper i Laos og dette preger den mangfoldige kulturen i landet positivt. Men de språklige forskjellene byr også på utfordringer.

Mangler skolegang Flertallet av barna i Laos vokser opp under fattige, men kjærlige kår. Fattigdommen setter selvfølgelig en stor begrensning på de mulighetene barna vil få for å kunne få et bedre liv enn sine foreldre.

– Som alle andre barn i denne verden har de drømmer for livene sine og ønsker å lære. Selv barn i de mest fattige og avsidesliggende landsbyene drømmer om å bli skolelærer, doktor og pilot.

– Manglende tilgang til undervisning er et annet stort problem. Altfor mange barn må jobbe og får derfor ikke gå på skole.

Kvaliteten på undervisningen i skolen er ofte svært dårlig og det betyr at barna ikke får den lærdommen som de behøver for å få bedre muligheter i sine liv.

– Hva gjør Redd Barna for å innfri barnas rettigheter i Laos?

– Nettopp undervisning er et av de viktigste arbeidsområdene for Redd Barna i Laos. Men vi arbeider også innenfor områder som barns beskyttelse, helse for barn under fem år, barns deltagelse og nødhjelp, og har et tett samarbeid med den laotiske regjeringen. Vår største utfordring som humanitær organisasjon er å sikre nok økonomiske midler for å innfri barns rettigheter i Laos. Vi har et fantastisk førskoleprojekt, og det er frustrerende at vi ikke i dag kan utvide dette til flere fattige områder av Laos.

redd barna magasinet 25

EKSPERTEN svarer:

laos Pahue (2)

chai (5)

Rasmus Kleppe (37) er rådgiver på utdanning i Redd Barna. Han er utdannet førskolelærer, og har tidligere jobbet i barnehager i Norge og Namibia.

– Hvorfor er Redd Barna opptatt av førskoler?

– Redd Barna er opptatt av de yngste barna.

Førskoler er en del av Redd Barnas arbeid med det vi oppsummerer som tidlig barndom. Dette handler om barns liv fra før fødsel Rasmus Kleppe og fram til åtte år, og omfatter mye mer enn skole og læring.

2 – Hva mer enn læring?

– På engelsk kalles dette området for ECCD som står for Early Childhood Care and Development. Det handler altså også om omsorg og utvikling. Vi vet at riktig ernæring, helsetiltak, god omsorg, beskyttelse og stimulering er ekstremt viktig for barnets videre utvikling.

3 – Hvordan?

– Forskning viser at få og rimelige tiltak i tidlig alder får store konsekvenser for resten av barnets liv. Dette gjelder særlig for barn i mors mage og frem til 3 års-alderen.

Dette er en avgjørende periode i menneskets liv, da kroppen og særlig hjernen utvikles i rivende fart. Utvikling som ikke skjer i denne perioden kan ikke tas igjen senere i livet. Barnet må få dekket både sine fysiske, sosiale, følelsesmessige og intellektuelle behov for at utviklingen skal bli optimal. betyr dette for hvert enkelt barn?

4 –– Hva Dette er viktig for barnet fordi det har betydning for hele livet. Slik sett kan vi si det berører flere grunnleggende rettigheter: retten til overlevelse, retten til god helse, rett til å leke og rett til utdanning. I den sammenhengen er det særlig viktig å huske på at retten til utdanning handler om mer enn å få begynne på skolen. Retten til utdanning handler om at barn skal nå sitt fulle potensial, og det er ikke mulig uten riktig utvikling i 0-3 årsperioden. Et barn som er sunt og sosialt har større mulighet for å begynne på skolen og ikke minst fullføre utdannelsen. Gode tidlig barndomsprogrammer kan dempe mange av de negative effektene av å leve i fattigdom. Behovet for å fokusere på de aller minste blir særlig tydelig i humanitære kriser som vi ser nå

Foto: Luca Kleve-Ruud

paixeng (37) og bountahan (6 måneder)

– Vi må ta småbarna på alvor

1

bee (8)

pheng (13)

ning (10)

yashoh (14)

FATTIGDOMMENS ANSIKT: Paixeng er bare 37 år gammel, men allerede utslitt. Hun håper at de syv barna hennes skal få et lettere liv enn det hun selv har hatt.

– Takk for førskolen!

Paixeng (37) er mor til syv barn. Hun fikk bare to års skolegang før hun måtte slutte, og vil mer enn noe annet at barna skal få mer utdanning hun fikk selv. Nå jobber hun lange dager med tungt arbeid for å brødfø ungeflokken.

Mannen hennes arbeider på rismarker som ligger langt borte, og er bare er hjemme i helgene.

– Jeg føler meg så dum som ikke fikk gå mer enn to år på skolen, og vil ikke at barna mine skal lide den samme skjebnen. At vi har fått førskolen, gjør det mye lettere for barna å forstå hva som blir undervist. Det gjør overgangen til skolen mye bedre, sier Paixeng.

26 redd barna magasinet

Hun håper at barna hennes går videre på ungdomsskolen, selv om det betyr at de må flytte tidlig hjemmefra.

Eldsesønnen Yashosh er bare 14 år gammel, men allerede en klok, ung mann: – Jeg vil gjerne gå videre på skole selv om det blir vanskelig å være alene og langt borte fra familien min. Jeg vil studere for å få kunnskap som jeg kan bruke i hele livet mitt. Det jeg lærer, vil jeg bruke til å utvikle landsbyen vår.

Pheng går i 4. klasse for tredje gang. Han klarer ikke å gå videre opp i klassetrinnene: – Mye av det læreren forklarer skjønner jeg ikke fordi han snakker lao, som jeg ikke forstår. Jeg har det bra på skolen, men skulle ønske at jeg kunne bedre lao.

Ning er også i 4. klasse, sammen med broren Pheng: – Jeg liker veldig godt språk Men det går seint å lære et fremmedspråk, og jeg skulle ønske at jeg kunne mer lao før jeg begynte på skolen. Nå skjønner jeg ikke hva læreren sier når han unerviser.

Bee er åtte år og går i andre klasse: – Jeg er kjempeglad i skolen. Men siden jeg ikke gikk på førskole først, forstår jeg ikke alltid hva læreren sier. Førskolen kom for et år siden til landsbyen vår, og da hadde jeg allerede gått et år på skolen.

Chai (5) går på førskolen: – Det er moro på førskolen og jeg liker læreren vår! Jeg lærer masse lao, og gleder meg allerede til å begynne på skolen til høsten.

KONSEKVENSER: Forskning viser at få og rimelige tiltak i tidlig alder kan få store og positive konsekvenser for barns liv videre. Derfor arbeider Redd Barna med alt fra mødrehelse i India, ernæringstiltak for små barn på Afrikas horn til førskoler i Laos, sier Redd Barnas rådgiver på utdanning, Rasmus Kleppe. på Afrikas Horn. De minste rammes særlig hardt av ustabilitet, sult og manglende helsetilbud. Underernæring tar livet av mange barn, men har også alvorlige langsiktige konsekvenser for dem som overlever. Når familien er på flukt, enten det er fra sult eller konflikt, kommer ofte små barn bort fra familien.

5 – Hva får samfunnet ut av å satse på de minste barna?

– Veldig mye, noe som er blitt stadig klarere de siste årene. Blant annet gir det en mer arbeidsdyktig og produktiv befolkning; et faktum som stadig flere økonomer peker på og som politikere er blitt ganske interessert i. kommer Redd Barna inn i bildet?

6 –– Hvor Redd Barna har jobbet med dette lenge, men det har kommet litt i bakgrunnen for hovedfokuset vårt, som har ligget på grunnskole. Vi tenker helhetlig om barns utvikling, og jobben med tidlig barndom bidrar til dette. Det kan dreie seg om alt fra mødrehelse og ernæringstiltak til førskoler.

I krisesituasjoner som på Afrikas horn jobber Redd Barna med alt fra matprogrammer til registrering av enslige barn på flukt.

7 – Hva kan en førskole bidra med til barnets utvikling?

– Gode førskoler kan bidra til at barnet er klar for skolen. Dette er viktig i mange land, for eksempel i Laos der det finnes minst 64 språk, men der det bare blir undervist

på det offisielle språket lao i skolen. Barna skjønner ofte ikke hva læreren sier. Da kan førskoler være et sted der barna får den språkundervisningen de trenger for å klare å henge med på skolen. Det kan også være et sted hvor barna er sikret et ordentlig måltid og utvikler sosiale evner.

8 – Hva skal Redd Barna gjøre på dette feltet i årene framover?

– Vi kommer blant annet til å få flere programmer som er rettet inn mot mødre.

Vi vet at det betyr veldig mye for barns overlevelse og utvikling at mor kan lese og skrive. Redd Barna ønsker derfor å etablere flere prosjekter som retter seg mot både mor og barn og vi ønsker å jobbe helhetlig med både ernæring, helse, hiv forebygging – og utdanning.

Redd Barnas arbeid MED SMÅ BARN: Redd Barna jobber for at stater overholder sine forpliktelser i forhold til barnekonvensjonen og fokuserer på å styrke nasjonal lovgivning, finansiering, koordinering og oppfølging av arbeid og politikk som angår tidlig barndom.

Redd Barna har gode tidlig-barndomsprogrammer i 34 land, og har som mål å gi flere barn tilgang til denne typen programmer.

Redd Barna er opptatt av kvaliteten i programmene og sørger for at barn får leke og være barn, selv i konflikt- og katastrofesituasjoner. redd barna magasinet 27

Takk for støtten!

Disse bedriftene støtter nettvettarbeidet til Redd Barna: Avento as 6018 Ålesund PLAKATER: Elevene i 7c på Borgtun skole

HOLDER FOREDRAG: – Jeg er opptatt av at

hadde laget til egne plakater med Redd Barnas nettvettregler for å lære sine egne foreldre om gode holdninger på nett.

vi må beskytte barna mot de farer og feller de møter på nettet, sier Karen Marie Nilsen, som er aktiv i Redd Barnas nettvettkorps i Tromsø.

www.avento.no

AS Dal Personalstøtte System 1545 Hvitsten www.asdal.no ABC Startsiden 0459 Oslo

www.startsiden.no

Braathen It Solutions as 1326 Lysaker www.braathenitsolutions.com Contesto as 4313 Sandnes

www.contesto.no

Cad Consult as 0241 Oslo www.cadconsult.no Communicate Norge as 1767 Halden www.communicate.no Dagbladet,DB Medialab as 0150 Oslo www.dagbladet.no Data Nova as 0484 Oslo SKUESPILL: – Hei hjerte hjerte, skriver Stine i et av de sju skuespillene som klasse 7c på Borgtun skole har laget om Redd Barnas

FORNØYDE FORELDRE: – Dette var veldig interessant, sier fra venstre Ingrid, Odd-Petter

nettvettregler.

og Christel Woll og Linda Dale etter å ha fått opplæring i nettvett av elevene.

Trygg hverdag på internett med nettvett – Å jobbe med nettvett gjør at elevene lærer bedre, sier Karen Marie Nilsen, frivillig i Redd Barnas nettvettkorps. Hun er initiativtaker til et prosjekt der elevene i klasse 7c på Borgtun skole i Tromsø har satt sine egne foreldre på skolebenken for å lære dem om gode holdninger på internett. tekst og foto : kine olsen

Redd Barna møter en svært spent klasse 7c på Borgtun skole i Tromsø en halvtime før det spesielle foreldremøtet, som de selv har innkalt til, skal begynne. Stemningen er hektisk og det gjenstår fortsatt noen mindre

detaljer og avklaringer før de er helt klare.

Flere har store sommerfugler i magen.

Skikkelig gøy De har bare brukt noen få skoletimer og et par timer før møtestart til selv å lage undervisningsopplegget som foreldrene snart skal få se.

– Vi hadde først to skoletimer sammen med Karen fra Redd Barna som fortalte oss litt om nettvett og mobbing, men så har vi gjort resten selv, forteller Thea (12) engasjert.

– Vi har laget og øvd på skuespill om nettvettreglene, så har vi laget plakater, forteller Maria (12) før hun legger til:

Noen må være der For 250 kroner i måneden – eller 8 kroner om dagen - er du med på å skape varige endringer i barns liv.

Som Redd Barna-fadder kan du følge med i arbeidet for barn i ett land og også følge utviklingen til ett av barna. Bli Redd Barna-fadder i dag.

Send RB FADDER til 2434 eller meld deg som fadder på www.reddbarna.no/fadder

28 redd barna magasinet

– Ja, og så har vi hatt det skikkelig gøy!

Noen av jentene i klassen har også bakt sjokoladekake som skal serveres når fremvisningen er over.

Redd Barnas nettvettkorps Over hele Norge har Redd Barna frivillige «nettvettere» som har prosjekter sammen med skoleklasser eller holder foredrag om barns bruk av internett på foreldremøter.

For 2011 har Redd Barna en målsetting om å nå hele 7000 voksne med følgende melding: Involver deg aktivt i barns hverdag på nett. Slik lærer du barna grensesetting og hvordan de kan ta gode forhåndsregler.

– Vi opplever stor etterspørsel etter våre foredrag til foreldremøter og trenger alltid flere dyktige og engasjerte frivillige som vil spre informasjon om trygg nettbruk til barn og deres foreldre, sier Espen Anderson ved Redd Barnas regionkontor i Bergen.

Beskytte barna Alle frivillige som jobber med informasjonsarbeid for å trygge barn på internett gjennomgår et helgekurs i regi av Redd Barna.

På seminaret er det innledere fra forsker- og fagmiljø som deler sin kunnskap om blant annet barns medievaner, digital mobbing og nettovergrep. Etter å ha vært med på dette kurset er man kvalifisert til å holde nettvettforedrag for Redd Barna, og de frivillige får

Fakta om Nettvett • 25 frivillige i Redd Barna holder foredrag om nettvett i hele landet.

• Frivillige i Redd Barnas Nettvettkorps får opplæring av dyktige fagfolk for å kunne holde foredrag.

• Alle som vil jobbe som frivillig i Redd Barna, også de som holder foredrag, må vise en begrenset politiattest.

• Vi trenger deg! Ta kontakt med ditt nærmeste regionkontor hvis du vil gjøre en innsats for å gi barn en tryggere hverdag.

• Ønsker du at noen kommer til din skole for å holde foredrag, kan du ta kontakt med det nærmeste regionkontoret.

• Ønsker du å bidra til å gjøre en innsats gjennom nettvettkorpset, send e-post til nettvett@reddbarna.no • Frivilliges innsats er en bærebjelke i vårt arbeid for å gi barn og unge en tryggere oppvekst.Vi takker alle bedrifter som støtter vårt arbeid med nettvett.

• Se Redd Barnas Nettvettsider: http://nettvett.reddbarna.no

også fortløpende oppfølgning av Redd Barnas regionkontor.

– Barn sitter ofte alene på nett. Jeg er med i Redd Barnas nettvettkorps fordi jeg er opptatt av at vi må beskytte barna mot de farer og feller de møter der. Det har vært utrolig gøy å være med 7c og se engasjementet de viser for temaet, forteller Karen Marie entusiastisk.

www.datanova.no

Enjo Norge as 3440 Røyken www.nettkatalogen.no Epocket Solution as 0580 Oslo www.epocket.no Enternett as 4007 Stavanger

www.enternett.no

Get as 0403 Oslo

www.get.no

Hålogaland ikt 9480 Harstad

www.hikt.no

Medietilsynet 1607 Fredrikstad www.medietilsynet.no Mikroverkstedet as 0612 Oslo www.mikrov.no Merkur EDB as 4006 Stavanger www.merkur-edb.no Never No as 0161 Oslo

www.nettkatalogen.no

Next Gen Tel as 5851 Bergen www.nextgentel.no Oculos as 0213 Oslo Psiam as 0135 Oslo

www.oculos.no www.psiam.no

Post og Teletilsynet as 4791 Lillesand www.npt.no Pressit as 0561 Oslo

www.pressit.no

Snapper Net Solutions as 0152 Oslo www.snapper.no Umoe Itet as 8041 Bodø

www.umoeitet.no

Vizada Networks as 3081 Holmestrand w ww.vizadanetworks.no

redd barna magasinet 29

Kjøp gaver som gleder dobbelt Redd Barna kjemper for barns rettigheter og for at alle barn skal leve et verdig liv – uansett hvem de er og hvor de bor. Vi er medlem av internasjonale Redd Barna, verdens største uavhengige bevegelse for barn, og arbeider for og med barn i mer enn 120 land. Redd Barna er en medlems- og rettighetsbasert organisasjon med rundt 100 000 faddere, faste givere og medlemmer i Norge. Vi har hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø.

Bestill eller se flere produkter i vår nettbutikk:

www.reddbarna.no/butikk

Kontakt Redd Barna

Sengetøy fra Fam Irvoll

Julepakkekalender

Sengetøy for barn. gutt og jente.

Laget Laget i samarbeid med den i samarbeid med den kjente kjente designeren Fam Irvoll. designeren Fam Irvoll.

Barnas nye favoritt kommer i irosa rosamed medprinsesser, prinsesser,eller ellerblå med gutteroboter. blå med roboter.

299,-

Julekalenderen inneholder 24 små pakker med alt du trenger for å bygge ditt eget juleunivers. Hver dag i desember blir en mulighet for å være kreativ og tilbringe kvalitetstid sammen med barna. Kommer i oktober. Forhåndsbestill i vår nettbutikk!

NB: begrenset opplag.

Felles telefon for alle regionkontorer: 22990900.

Regionkontor i Midt-Norge: Kjøpmannsgata 5, 7013 Trondheim Postboks 261 Sentrum, 7402 Trondheim Regionkontor i Vest-Norge: Teatergaten 15, 5010 Bergen Regionkontor i Sør-Norge: Stiftelsen Arkivet, Vesterveien 4, 4613 Kristiansand Regionkontor i Nord-Norge: Sjøgata 6, 9008 Tromsø, Postboks 145, 9252 Tromsø

Redd Barna Magasinet Utgiver: REDD BARNA Redaktør: ELIN TOFT Ansvarlig redaktør: TOVE HAUGE Redaksjonen er avsluttet 07. september 2011. Redd Barna Magasinet kommer ut fem ganger i året i et gjennomsnittlig opplag på cirka 110 000 eksemplarer og distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Signerte artikler står for forfatterens egen regning. Ettertrykk tillatt. Vennligst oppgi kilde.

Design og presentasjon: TEFT DESIGN E-post: post@reddbarna.no Trykk: Hjemmet MortensenTrykkeri AS ISSN 1503-7711 Har du synspunkter på magasinet? Tips eller ideer? Skriv til oss på magasinet@reddbarna.no

Skulderbag med Redd Barna-logo Skulderbag i marineblå retro-stil. Stort hovedrom og en lomme foran, begge med glidelås. Justerbar skulderrem.

389,-

289,-

Gavekort til årets store anledninger På jakt etter gaven til jubilanter, brudepar eller dåpsbarn?

Redd Barna magasinet er merket med det offisielle miljømerket Svanen.

Hjemmet Mortensen Trykkeri AS, som trykker magasinet, er godkjent som svanemerket bedrift. Det betyr at trykksaken oppfyller strenge miljøkrav til papiret, trykkfargen og hele trykkprosessen. Vi ønsker å bidra til å løse miljøproblemene, og Svanemerket er beviset på at magasinet er laget på en best mulig måte.

Innsamlingskontrollen i Norge ble etablert i 1991 som en stiftelse med offentlig godkjenning, og Redd Barna har vært medlem siden 1995. Stiftelsens formål er å ivareta allmennhetens interesser i at innsamlinger til humanitære, kulturelle og religiøse formål organiseres og gjennomføres på en betryggende måte og at forvaltningen av midlene er forsvarlig.

Årets bok av Lars Saabye Christensen

Vi selger flotte gavekort i flere prisklasser, og med print-selv mulighet om du er ute i siste liten.

Besøksadresse Oslo: Storgt. 38, inngang Hausmannsgate Postadresse: Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 09 00 Epost: kundesenteret@reddbarna.no Internett: www.reddbarna.no Gavekonto: 8200.01.03000

Boka "Long Distance Call" beskrives som et blått langdikt om kjærlighet.

Takk til våre hovedsamarbeidspartnere

Kommer i oktober.

Forhåndsbestill i vår nettbutikk!

SAS Partner siden 1997 Støtter Redd Barnas arbeid med skolegang, samt sprer informasjon om barns rettigheter.

169,-

Høstsalg: Vi har bøkene til regnværsdagen!

Jo Nesbø, Knut Nærum, Unni Lindell og Anne B. Ragde har alle tidligere spesialskrevet bøker for Redd Barna.

120,-

Byggmakker Partner siden 2010 Støtter ett skolebygg-prosjekt i året i tillegg til generell støtte av Redd Barnas prosjekter i Norge og utland.

149,-

99,-

79,-

79,Bli Redd Barna-partner!

www.reddbarna.no/butikk

Tekst: Anne Brude

Stian Fjerdingen fra Askim er en av deltakerne i høstens utgave av TV-programmet 71 grader. 22-åringen har vært frivillig i Redd Barna det siste året, og synes det er like givende som å være med i det TV Norge kaller Norges vakreste - men definitivt også tøffeste - eventyr.

– I august i fjor ble jeg hanket inn av noen venner som er med i ungdomsgruppa i Trondheim.

Etter en dag med ungdommer på et asylmottak ble jeg bitt av basillen. Jeg trivdes veldig godt, forteller Stian.

Sammen med ungdommene som bor på asylmottaket har Stian blant annet vært på fotballkamp med Rosenborg og kanetur med reinsdyr på Røros.

Men ingenting kunne forberede ham på blodslitet som ventet i 71 grader nord, som skal vises på TV Norge mandager utover høsten.

– Jeg prøvde å forberede meg på at det ville bli kjempetøft rent fysisk. Men da vi kom i gang var det ti ganger verre, sier Stian. – Jeg har lite erfaring med utendørsaktiviteter. Jeg kaller turen med 71 grader nord

for «Stian gjør ting han ikke kan»!

Stian forteller om en reise som også ble psykisk slitsom.

– Det var aldri mulig å forberede seg, alt ble kastet på oss, og så var det bare å gjøre sitt beste.

Heldigvis var det en fantastisk gjeng med mennesker jeg var sammen med. Selv om adrenalinet tok oss alle når vi kjempet for å gjennomføre et oppdrag og det kunne bli litt småkrangling, så ble vi alltid venner igjen i teltet om kvelden.

– Det var viktig for meg under 71 grader nord, og det er også viktig for barn og unge som bor på asylmottak i Norge. Jeg er glad for å kunne være med på begge deler!

Rolf Wergland er ikkje som andre 83-åringar. Det superaktive Redd Barna-medlemmet er også supersprek, og tok i sommar idrettsmerket for sekstiande år på rad. 83-åringen rekna med å klare tida med god margin, men måtte sykle nesten ei mil med punktert dekk.

I tillegg tapa han verdfull tid då Jernbaneverket sleppte ned bommen akkurat i det han skulle passere jernbaneovergan-

gen. Dette førte til at han ikkje hadde meir enn eitt minutt til gode på idealtida.

Rolf Wergland var sliten, men lykkeleg då han kom i mål, og kunne konstatere at han hadde greidd krava til idrettsmerket i år også.

– Eg konkurrerer med meg sjølv, og sørgjer for at doktoren ikkje treng ha noko med meg å gjera, seier den friske karen til NRK.

Hydro Partner siden 1986 Gjennom støtte til Redd Barnas arbeid bidrar Hydro til at mange flere barn får vokse opp i livskraftige lokalsamfunn.

Accenture Partner siden 2003 Legger vekt på kunnskap og læring, og støtter derfor et omfattende skole-prosjekt i Etiopia.

fra

Til slutt foto: tv norge

Redd Barnas arbeid

Redd Barnas sprekeste medlemmer?

Foto: Kristin Rivrud Møller/NRK

Når du handler i nettbutikken, gir du verdifulle bidrag til vårt arbeid for de mest sårbare barna. Det betyr blant annet at barn kan få mulighet til å gå på skole og skape seg en ny og bedre fremtid.

Støtten fra bedrifter spenner fra enkeltdonasjoner til omfattende strategisk samarbeid. Samarbeidspartnerne sikrer Redd Barnas langsiktige arbeid for å bedre barns vilkår over hele verden. Kontakt oss om du ønsker å vite mer på bedrift@reddbarna.no eller tlf. 22 99 09 00.

redd barna magasinet 31

Lage selv: Norsk-danske Shane Brox er barne-TV-vert i Danmark, og har laget sitt eget juleunivers som han deler med norske barn denne jula.

Snart er jula her:

Bygg kalender med barna Redd Barna kommer til jul i år med et helt spesielt tilbud: en 24-dagers julepakkekalender hvor barn og voksne sammen kan bygge et annerledes juleunivers. tekst: KRISTIN SOMMERSETH foto : Lisbeth Holten/REDD BARNA

I de 24 pakkene kommer det hver dag byggematerialer til en figur i årets kalender. Til slutt har dere bygget et helt juleunivers med ulike karakterer. Hver figur er knyttet opp til en faktaboks om Redd Barnas arbeid. I til-

legg til det som ligger i dagens pose av perler, isoporkuler eller limpistol, må familien selv finne litt materiell hjemme, som bomull, en melkekartong og liknende.

Bruksanvisning for dagens figur fås gjennom en interaktiv videokalender på Redd Barnas nettsider. Den er ikke nødvendig for å bygge figurene, men skal inspirere. Julepakkekalenderen passer for barn fra fem til ti år, men er kjempegøy for alle som er glade i å bygge!

Julepakkekalenderen er skapt og designet av Shane Brox, en norsk-dansk designer og barne-TV-vert i Danmark. Shane Brox har også utgitt flere bøker i Norge og Danmark.

Julepakkekalenderen selges i Princess-butikker og Panduro-butikker over hele landet, og kommer i butikkene i oktober. Du kan også forhåndsbestille kalenderen i Redd Barnas nettbutikk på www.reddbarna.no/jul.

Figurer: Her er to av figurene du møter i julekalenderen.