Redd Barna
magasinet 3/2011 Tema:
På vei for å redde barn Helsearbeidere i Nepal gjør en enorm innsats for at mødre og barn skal overleve. Side 10–17
TUSENÅRSMÅLENE:
Det går bedre enn vi tror VENTE, VENTE:
Lange dager på asylmottak Foto: Luca kleve-ruud
VALG 2011:
I år får 16-åringer stemme B l i f a d d e r på t e l e f o n 2 2 9 9 0 9 0 0 e l l e r r e d d b a r n a . n o
rtefølje,
FOTO: KARIN BEATE NØSTERUD/REDD BARNA
Redd barna
mener
Vekst foran velferd i utviklingspolitikken? Å sikre alle tilgang til samfunnsgoder som helse og utdanning, uavhengig av enkeltmenneskers sosiale bakgrunn, er noe av det beste ved den norske velferdsstaten. Dette bør stå like sentralt i Norges internasjonale arbeid med utvikling. Mange utviklingsland opplever en gledelig økonomisk vekst. Likevel har forskjellene mellom fattige og rike økt i mange land de siste tiårene, både når det gjelder inntekter og tilgang til grunnleggende tjenester. Forskjellen i barnedødelighet mellom rike og fattige stiger i mange land. Dette bryter med menneskerettighetsprinsipper om universelle rettigheter og ikke-diskriminering. Å satse på middelklassen gir ikke automatisk utvikling, slik miljø- og utviklingsminister Erik Solheim har hevdet. Tanken er at satsing på middelklassen også vil sikre de fattige gjennom økonomisk vekst, og at en sterkere middelklasse vil kjempe for rettigheter for hele befolkningen. Dessverre er det slik at den nye middelklassen i mange land, heller enn å trekke fattige med seg opp den sosiale stigen, trekker stigen opp etter seg og lar de fattige fortsette å være fattige. Ensidig satsing på de fattigste er heller ikke nødvendigvis løsningen. Mange rapporter, også fra Redd Barna, legger vekt på at universelle rettigheter må ligge til grunn for sosial utvikling og fattigdomsbekjempelse: Myndigheter i lavinntekts- og mellominntektsland bør bygge universelle helse-, utdannings- og sosiale systemer for å sikre lik og rettferdig tilgang til disse godene for fattige og marginaliserte befolkningsgrupper.
Denne måten å tenke på er dessverre ikke reflektert i FNs Tusenårsmål som skal nås innen 2015. Målene virker positivt i den forstand at de er enkle å forstå og lette å mobilisere støtte til. Men vi ser at enkelte land gjennomfører de letteste tiltakene først for å nå tusenårsmålene. I mange land inkluderes for eksempel ikke de fattigste i en styrket satsing på helse eller utdanning. Organisasjoner som Redd Barna må selvsagt også tilpasse seg nye utviklingstrekk. Enten det gjelder bistand til ren energi, helse eller utdanning bør Norge innrette sin dialog og avtaler med andre lands myndigheter slik at også rettighetene til den fattigste delen av befolkningen sikres. Norge er i tillegg en stor og innflytelsesrik giver til mange internasjonale organisasjoner og fond, som for eksempel det globale vaksineinitiativet GAVI. Norge må fremme universell tilgang og like rettigheter også gjennom disse multilaterale organene. I land som opplever vekst krever vi at myndighetene bekjemper diskriminering og innfrir rettighetene til fattige befolkningsgrupper. Vi må sikre at myndigheter avskaffer fattigdom i takt med mulighetene som den økonomiske veksten gir dem.
I land som opplever vekst krever vi at myndighetene bekjemper diskriminering og innfrir rettighetene til fattige befolkningsgrupper. Tove Romsa as wang gener al sek r e tær r edd bar na
Norge kan slik benytte menneskerettighetene, som statene allerede har forpliktet seg til, for å sikre lik og rettferdig tilgang til tjenester for alle. Dette har vært den rådende tenkningen i Norge siden Folketrygden ble opprettet. Slik kan vi i utviklingspolitikken oppnå målet om at bistanden skal bidra til å innfri menneskerettigheter og redusere fattigdom, også for dem som trenger det aller mest. Se også side 19–21.
Slik bruker Redd Barna sine inntekter I 2009 hadde Redd Barna 651 millioner kroner i inntekter fra faddere, givere, bedrifter og NORAD. Her ser du hvordan Redd Barnas inntekter blir brukt. n n
87,5 prosent går til Redd Barnas arbeid for barn 12,5 prosent brukes til administrasjon og å skaffe inntekter
Inntekter og anvendelse 2006 – 2009 ■ Redd Barnas arbeid for barn 84 %
2 redd magasinet ■ Skaffebarna inntekter 11 %
FATTIGDOM: Mao lever under fattigdomsgrensen på 12 kroner dagen. Han og familien hans livnærer seg ved å plukke søppel i slummen i Phnom Penh i Kambodsja. Les mer om Mao på de neste sidene redd barna magasinet 3
■ Administrasjon 5 %
■ Utdanning 218 450
Ønsker klimavennlig utvikling for barn Stortingsmeldingen om miljø og utvikling som er lagt fram for Stortinget, inneholder vesentlige poenger som Redd Barna har spilt inn. – Barn og unge sees ikke bare som en sårbar gruppe, men også som aktører som kan gjøre noe med klimaendringene, blant annet ved å beskytte seg mot det økende ekstremværet gjennom katastrofeforebygging. Utdanning er utpekt som en nøkkelstrategi for å få til dette, sier Petter Hveem, politisk rådgiver som jobber med klima i Redd Barna.
maos lille grønne
SØPPELPLUKKERE: Barna i Bantey Sleuk-slummen samler søppel som de selger. Slik klarer de å livnære seg.
Phnom Penh: Det gror et lite mangotre i en bøtte i et skur i slummen ved Phnom Penh. Skatten blir voktet av Mao (12). Den grønne spiren gir liv og håp til Maos trøstesløse tilværelse. TEKST: ELIN TOFT FOTO: K ARIN BEATE NØSTERUD/REDD BARNA
BEDRE LIV: – Barna skal ikke bli så fattige som meg, sier mamma Ouk Mara.
– Den beste tiden på dagen er når jeg steller treet mitt – tidlig på morgenen, før jeg begynner å plukke søppel. Da er det stille her i slummen, og ikke så varmt. Jeg vanner treet, og så bærer jeg det ut så det skal få luft og lys. Om ettermiddagen bærer jeg det inn igjen, så det ikke skal bli brent av den sterke sola, eller drukne i regnskyll. Mao er en mager, liten 12–åring. Ansiktet er åpent og vennlig. Mao bor sammen med foreldrene og fire søsken i et skur med bare ett rom i Bantey Sleuk-slummen. Papp holder det verste regnet ute i regntiden. Gulvet er av knust takstein. Her inne står også bøtta med mangotreet.
4 redd barna magasinet
Drømmer Mangotreet begynte først å vokse under mammas seng. Noen mangofrø havnet under senga, og plutselig begynte de å spire. Ett av dem har overlevd så langt, og er blitt knapt 20 centimeter høyt. Mao leter etter gjødsel som han kan gi treet, slik at det kan vokse seg stort. Mao drømmer mye om hva som skal komme ut av treet: – Vi skal få frukt å spise og å selge. Vi skal sitte i skyggen av treet. Og så skal vi få nye frø som kan bli nye trær. Hvis vi må flytte, vil jeg ta treet med meg! Mao er bekymret for treet sitt. For noen uker siden gikk en rotte løs på det, og gnog
i seg halve treet før Mao fikk jaget den bort. Nå vil han skaffe seg noe netting som han kan sette opp rundt treet. Lillesøster Sokha (6) er med og passer på treet. Hun tar oppgaven på alvor, og følger nøye med når storebror er ute. – Barna skal ikke bli som meg – Vi er veldig fattige. Men barna våre skal få skolegang, om det aldri så mye går ut over jobbingen deres, understreker mamma Ouk Mara. 37-åringen fikk selv aldri gå på skole og er analfabet. – Barna mine skal ikke bli som meg: Jeg kan ikke lese invitasjoner fra pagoden, eller eiendomspapirer som vi får fra bydelen.
Det gjør meg hjelpeløs og svak. Et barns liv er bedre med enn uten skole. Området som Mao og familien bor i kalles Banteay Sleuk. Her klorer 300 familier seg fast i elendige hytter, med stadige trusler om utkastelse på nakken. Området har verken strøm eller vanntilførsel, og arbeidsledigheten er stor. – Dette skaper stor fattigdom som går ut over barna. Rusmisbruk og vold er utbredt i slummen, og skaper uttrygghet for barna, sier Phiroun fra organisasjonen CCASVA som samarbeider med Redd Barna. Den erfarne sosialarbeideren kjenner til de fleste barna i denne slummen, og jobber iherdig for å sikre dem skolegang.
– Mange foreldre ønsker ikke å sende barna til skolen. Det lille som barna kan tjene som søppelplukkere kan bety forskjellen på sult og ikke sult for hele familien. Derfor må jeg ofte snakke mange ganger med foreldrene før de er overtalt. Men jeg gir meg ikke, sier Phiroun. Ett av argumentene han bruker, er at barna lærer å regne på skolen slik at de ikke blir lurt av oppkjøperne. Etter at CCASVA og Redd Barna begynte å arbeide i denne slummen, har oppslutningen om skolen gått rett til værs. Mens bare ett av fem barn gikk på skole for syv år siden, er nå nesten alle å finne på skolebenken i løpet av dagen. Skolene i området kjører nå to skift for å få plass til alle de nye elevene.
Redd Barna har spilt inn til den nye stortingsmeldingen, «Mot en grønnere utvikling – om sammenhengen i miljø- og utvik lingspolitikken», gjennom mange kanaler og sammen med flere alliansepartnere. – I tillegg til egne innspill, utarbeidet vi et felles innspill med andre organisasjoner som UNICEF Norge, Plan Norge og paraplyorganisasjonen Forum for utvikling og miljø, sier Hveem. – Kontakten med byråkratene som har ført meldingen i pennen har vært god. Da meldingen nylig ble lagt fram på Litteraturhuset i Oslo, understreket miljø- og utviklingsminister Erik Solheim at barn og unge er et gjennomgående tema i meldingen, og at barn og unge står sentralt i skjæringspunktet mellom miljø og utvikling. Han trakk også fram at miljø og utvikling henger tett sammen, og at en grønnere utvikling må til for å få en framtidsrettet økonomisk vekst i fattige land. – Vi må vinne kampen mot fattigdom og for miljøet samtidig, er miljø- og utviklingsminister Erik Solheims budskap. Arbeidet med stortingsmeldingen har også gitt seg utslag i forhandlingene om hvordan fattige land skal tilpasse seg klimaendringene og det økende ekstremværet. I forhandlingene opp mot det store klimamøtet i Durban i desember er barn og unge, etter innspill fra Redd Barna og på initiativ fra Norge, nå med i den internasjonale teksten. – Håpet er at barn og unge også i praktisk politikk vil være en grunnstein, både i den videre norske miljø- og utviklingspolitikken og i klimaarbeidet internasjonalt. Vi i Redd Barna skal i hvert fall gjøre vårt for at dette skal oppfylles, avslutter Hveem. redd barna magasinet 5
slik redd barna ser
verden
Støtt Redd Barnas Katastrofefond! Bruk kontonummer: 7050 06 35280. Eller bli fast giver på www.reddbarna.no/katastrofe
Redd Barna følger nøye med på hvordan forholdene utvikler seg i land som er rammet av krig og katastrofer. Søren Pedersen, leder av Internasjonale Redd Barnas nødhjelpsarbeid, forklarer her hva som skjer i fem land der Redd Barna har spesielt fokus akkurat nå. TEKST elin toft
1 Elfenbenskysten
Er rammet av konflikter etter at presidenten som tapte valget i november nektet å gå av. Situasjonen: Over en million mennesker er på flukt – av dem halvparten barn. Landet står midt i en humanitær krise med mangel på mat, drikkevann og drivstoff, og mangel på helse- og skoletilbud for barna. Det pågår tidvis kamper i hovedstaden og vest i landet mellom tilhengere og motstandere av den nåværende presidenten, noe som fører til stor utrygghet i befolkningen, og som gjør at de som har flyktet ikke tar sjansen på å vende hjem igjen. Dette gjør Redd Barna: Internasjonale Redd Barna ser på konflikten i Elfenbenskysten som den vanskeligste og største humanitære situasjonen akkurat nå, og har stort behov for midler for å hjelpe dem som er på flukt.
2 Afrikas Horn
Foto: UNHCR/Alexis duclos
(nordøst-Kenya, Somalia og deler av Etiopia).Tørketiden har vart mye lenger enn normalt. Situasjonen: Tørken har så langt rammet åtte millioner mennesker i de tre landene på Afrikas Horn. I løpet av kort tid står de i fare for å gå tom for mat. I deler av Somalia og Kenya er allerede 30 % av befolkningen rammet av sult, og i Somalia er det nå flere som flykter fra matmangel enn fra krigshandlinger. Uten øyeblikkelig hjelp vil situasjonen bli verre utover sommeren og høsten. Dette gjør Redd Barna: Akkurat nå er en halv million mennesker omfattet av Redd Barnas programmer, og planen er å øke kapasiteten i arbeidet. Redd Barna hjelper underernærte barn, skaffer vann til de landsbyene som er hardest rammet, og støtter bøndene.
3 Libya
leire: Konflikten i Libya har ført tusenvis av mennesker inn i leire. 6 redd barna magasinet
Kampene mellom styrker som kjemper for eller mot Gadaffi har pågått i flere måneder. Situasjonen: Det pågår kamper flere steder i Libya, særlig rundt byene Adjabiyah og Misurata, samtidig som vestlige styrker bomber Tripoli. Man-
Foto: UNHCR/Alexis duclos
HER BRENNER DET AKKURAT NÅ
Størst giverglede ved natur katastrofer Internasjonale Redd Barna har fått inn mye større beløp til jordskjelvofrene i Japan enn til krigsofrene i Elfenbenskysten.
ge sivile er rammet av kampene, også barn. I tillegg vokser flyktningstrømmen ut av Libya dag for dag, og omfatter nå rundt 700 000 mennesker. Det er solid dokumentasjon for at seksualisert vold blir brukt mot sivilbefolkningen, også mot barn. Dette gjør Redd Barna: Områdene som er rammet av NATOs bombing er hardest rammet. Redd Barna gir nødhjelp i de områdene som er kontrollert av opprørere og på grensen mot Tunisia og Egypt, og står klar til å rykke inn i Gadaffi-kontrollerte områder når disse faller.
– Det er et dilemma at vi ikke klarer å skaffe nok penger til ofre for krig, sier Søren Pedersen i Redd Barna. Hjelpeorganisasjoner strever mye mer med å samle støtte til krigsområder enn til områder som er rammet av naturkatastrofer. Engelske forskere har tatt for seg dette fenomenet, og mener å ha funnet en forklaring: Når katastrofen skyldes menneskelige handlinger, mener giverne at ofrene må ta konsekvensene selv. Giverne vil helst gi til noen som de oppfatter som helt uskyldige.
4 Jemen
Opprørere har tatt kontroll over områder nord. Det er harde kamper, og regjeringen slår hardt ned på opposisjonelle. Situasjonen: Dette er en konflikt som vi hører lite om i mediene, og som blant annet går ut over barnas skolegang. Skolene har vært stengt i lange perioder der det har vært kamper, et økende antall barn er blitt rammet av tilfeldig vold, og stadig flere barn blir utsatt for vold hjemme. Prisen på viktige matvarer har steget med opptil 300 %, og det er vanskelig for familier å brødfø seg. Dette gjør Redd Barna: Organisasjonen arbeider for å holde skolene åpne, og for å tilby barn andre aktiviteter der skolene likevel må stenge.
Spør ikke om årsak – Men barn er alltid helt uskyldige, uansett om de står oppi en naturskapt eller en menneskeskapt katastrofe, understreker Søren Pedersen. – Dette setter oss som nødhjelpsorganisasjon i en vanskelig situasjon. Vi ønsker å hjelpe barn, uansett hva som er årsaken til at de er havnet i en krise. Hvis et barn sulter, spør vi ikke om situasjonen har oppstått på grunn av naturskapt tørke eller menneskeskapte krigshandlinger. Vi spør hvordan vi kan hjelpe barnet, og hvor vi skal få pengene fra til å gjøre det, sier Pedersen.
5 Sudan
Det er vedtatt ved folkeavstemning at Sør-Sudan løsriver seg og blir egen stat fra 9. juli. Situasjonen: Det har vært borgerkrig i Sudan i over 30 år, og befolkningen i sør er både krigstrett og svært fattig. 300 000 sørsudanere har kommet hjem de siste månedene i forbindelse med løsrivelsen, og tusenvis flere kommer hver uke. Dette er en stor belastning for samfunnet som skal ta imot dem – særlig er skolene hardt belastet. Sikkerhetssituasjonen er utrygg, noe som særlig går ut over barna. Dette gjør Redd Barna: Det er mange enslige barn på flukt blant de mange tusen som nå strømmer fra nord til sør i Sudan i forkant av løsrivelsen. Redd Barna registrerer disse barna, og sørger for at de får mat, vann, husly og beskyttelse.
på flukt: Barn i kø for å komme ut av Libya. Som vanlig er barna hardest rammet av kampene.
Stol på Redd Barna – Hva synes du giverne bør gjøre? – Redd Barna har fantastiske givere som åpner lommeboka når det skjer katastrofer. Jeg synes de fortsatt skal gi, men at de skal stole på Redd Barna når det gjelder å fordele midlene. Vi vurderer dag for dag hvor det er størst behov, og hvor barn trenger mest hjelp. Redd Barnas Katastrofefond gir oss den bevegelsesfriheten som vi trenger for å styre midlene til dem som er i akutt nød, skapt av naturkatastrofer eller av mennesker. redd barna magasinet 7
slik redd barna ser
verden
110 prosent
økning i matvareproduksjonen vil være nødvendig for å møte befolkningsveksten de neste 40 årene Innspill til UD om Midt-Østen Redd Barna har sendt brev til Utenriksdepartementet om hvordan nye myndigheter i Libya og Midt-Østen for øvrig kan sikre barns rettigheter i lover og regler. I brevet heter det blant annet: ”Demokrati og menneskerettigheter er sentrale temaer i norsk utenriks- og utviklingspolitikk. Redd Barna gleder seg over at Norge ønsker å være er en sterk støttespiller for menneskerettighetsinnsatsen i Midtøsten og Nord-Afrika blant annet via arbeidet i FN. Redd Barna har derfor tillit til at Norge, selv om situasjonen i Libya og flere andre land i regionen fremdeles er uavklart, har begynt å fokusere på hvilken type demokratistøtte Norge etter hvert vil tilby disse landene. Fremtiden for barna som gjennomgår regimeendringer, vil i høyeste grad påvirkes av hvordan man utformer eventuelle nye grunnlover, eller endrer eksisterende grunnlover, annet lovverk, institusjoner og strukturer.”
SJELDEN: Zardana (11) og klassevenninnene hennes er blant svært få jenter i provin sen Uruzgan sør i Afghanistan som går på skolen. Kun 0,3 prosent av kvinnene i provin sen kan skrive eller lese. Foto: Mats Lignell/ Redd Barna
Afghanistan
Gir jenter kunnskap for livet
Nordmenn posi tive til bistand
Under én prosent av kvinner og jenter i provinsen Uruzgan sør i Afghanistan kan lese eller skrive. Ett av unntakene er elleve år gamle Zardana, som får livsviktig kunnskap for resten av livet. I tretti år var skolene i Uruzgan stengt. Barna hadde overhode ikke tilgang til utdanning. Noen gutter fikk uformell undervisning hos mullaer, som lærte dem enkel skriving og lesing i tillegg til religion. Jenter hadde ikke engang denne muligheten. Mange lokalsamfunn oppfatter det fremdeles som upassende for jenter å gå på skolen. Derfor går ikke Zardana på en vanlig skole. Hun får undervisning hjemme i huset til en nabo gjennom Redd Barnas alternative utdanningsopplegg. – Min store drøm var å lære å lese, skrive og telle, men jeg ante ikke hvordan man gjorde noe av det. En gang spurte jeg de to storesøstrene mine, som begge har gått tre år på skolen for lenge siden, om å hjelpe meg med lesing og skriving. Men de hadde glemt alt de lærte på skolen, forteller Zardana. Trygg skole i landsbyen For drøyt tre år siden kom noen nabojenter med den gledelige 8 redd barna magasinet
meldingen om at Redd Barna skulle etablere en klasse for jenter i landsbyen. Dette er et spesialtilpasset utdanningsprogram der elevene lærer to års skolepensum i løpet av ett kalenderår. – Faren min tillot at jeg begynte på skolen. Jeg er kjempeheldig, for skolen er nær der jeg bor, så det er trygt for meg å gå dit. Foreldrene mine er også fornøyde, for pappa kjenner læreren vår; han er også fra landsbyen her, sier hun. Undervisningen foregår i et mursteinshus som ligger omgitt av grønne trær bak en høy leirvegg midt i landsbyen. Huset eies av en mann som bor i landsbyen. I likhet med andre steder i Afghanistan, støtter hele lokalsamfunnet opp om utdanningsprosjektet til Redd Barna. Livsviktig kunnskap Skoletilbudet er helt gratis, slik at familien til Zardana ikke trenger å betale for skrivebøker, penner eller noe annet. Dette er en forutsetning for at hun skal kunne gå på skolen.
– I begynnelsen var jeg skuffet over skolen. Jeg skjønte ingenting av undervisningen. Jeg kunne ikke engang skrive navnet mitt. Når læreren spurte meg om noe i timen, ble jeg veldig sjenert og greide ikke å si ett eneste ord, så klassekameratene mine lo av meg. Men gradvis lærte jeg å lese og skrive, sier Zardana. Nå trives hun godt på skolen og lærer raskt nye ting. Ikke synes hun det er flaut å snakke høyt i timen heller. Barns rettigheter er en viktig del av pensum, og læreren har fått opplæring i pedagogikk og barnevennlige undervisningsmetoder av Redd Barnas utdanningseksperter. I tillegg til å lese, skrive og regne, lærer Zardana og de 24 andre elevene i klassen livsviktige ting som å vaske hendene med såpe før de spiser. – Jeg vet at dette er det siste året jeg kan gå her, for opplegget går bare til sjuende klasse. Nå vil jeg spørre pappa om jeg kan reise til onkels hus i Kabul og fortsette utdanningen min der. For i Uruzgan går ikke jenter på skolen, sier Zardana.
STØTTER OPP:
Fordi innbyggerne i landsbyen er involv ert i skoleprosjektet til Redd Barna, skolen ligger trygt midt i landsbyen og landsbyboerne kjenner og stoler på læreren, støtter nå hele lokal samfunnet opp om å barna i landsbyen skolegang – også jentene. Foto: Mats Lignell/ Redd Barna
Flertallet av den norske befolkningen er positive til norsk bistand, og andelen som har et positivt syn har vokst. Samtidig har andelen som mener bistand gir gode resultater blitt mindre, og interessen for bistandsspørsmål har avtatt. Dette viser en landsomfattende undersøkelse som Statistisk Sentralbyrå (SSB) har gjennomført om folks holdninger til norsk utviklingshjelp. Undersøkelsen er utført på oppdrag fra Norad. I 1972 var syv av ti positive til at Norge ga bistand til utviklingsland i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Nesten 40 år senere mener ni av ti det samme. Andelen positive har vært høy og stabil gjennom hele 2000-tallet. I tidligere undersøkelser har kvinner vært noe mer positive enn menn. I denne undersøkelsen virker det imidlertid som kvinner og menn har blitt likere i synet på bistand.
redd barna magasinet 9
Bli fadder! Gå inn på
reddbarna.no/fadder BLI FADDER: Bildet er fra en av reklamefilmene som er laget for å få flere til å bli faddere. Filmene skal vises i og spres gjennom sosiale kanaler som Facebook - forhåpentligvis med hjelp fra våre støttespillere!
Redd Barna trenger din hjelp Vi hadde ikke klart oss uten dere; Redd Barna-faddene! Nå trenger vi deres hjelp for å få flere med på laget. Fadderne sto for 158,7 millioner kroner av inntektene våre i 2010. Disse pengene er uunnværlige i arbeidet vårt med å nå flest mulig barn. Derfor satser vi nå på å rekruttere flere faddere, særlig gjennom sosiale medier som Facebook, YouTube, Twitter og e-post. Du kommer også til å se annonsene
våre på ulike nettaviser i tiden framover. Du kan gjøre en viktig innsats i jakten vår på nye faddere og støttespillere. Bli derfor ikke overrasket om du får en e-post fra oss med forespørsel om du vil delta. Ved hjelp av e-post og Facebook kan du spre budskapet til mange flere.
Navn: Kåre Bakke Alder: 79 Yrke: Pensjonist Bosted: Korsvoll
Navn: Øystein Brandvold Klemp Alder: 30 Yrke: Veterinær Bosted: Fredrikstad
Hvor lenge har du vært fadder i Redd Barna? – I 8 år. Hvordan ble du fadder? – Jeg ble fadder i forbindelse med Redd Barna TV-aksjon på NRK i 2003. Hvorfor valgte du å støtte Redd Barna? – Jeg er generelt skeptisk til utviklingshjelp som blir gitt fra stat til stat. Når jeg likevel har valgt å støtte Redd Barna, er det fordi jeg har tro på at arbeidet er målrettet og konkret, og fokusert på de barna som trenger det mest. Dessuten følger organisasjonen pengestrømmen helt ut til mottakerne, og kan redegjøre for hvor pengene blir av. Føler du at det nytter? – Håpet er at det som Redd Barna gjør, gir noen en ny sjanse. Kan jeg være med på å redde et barn til noe som er bedre, er det umaken verd.
10 redd barna magasinet
Hvor lenge har du vært fadder i Redd Barna? – I snart to år. Hvordan ble du fadder? – Jeg ble vervet utenfor en nærbutikk. Jeg var ikke vanskelig å overtale, så det tok ikke lang tid. Hvorfor valgte du å støtte Redd Barna? – Redd Barna er en organisasjon som jeg kan stå 100 prosent inne for. Barn trenger hjelp, og jeg vet at Redd Barna gjør en flott jobb. Redd Barna er dessuten en stor og velkjent organisasjon som jeg stoler på og som jeg aldri har hørt noe negativt om. At det er en religiøst nøytral organisasjon betyr også en del for meg. Føler du at det nytter? – Det er selvsagt vanskelig å måle om bistand nytter, men det er samtidig åpenbart at Redd Barnas arbeid gir gode resultater. Det er fint å kunne bidra litt til dette gode arbeidet!
Dei overlevande I Nepal døyr 100 nyfødde kvar dag. Til alt hell var nokon der då Mayanna kom til verda. i nepal LUCA KLEVE-RUUD
Har vi e-postadressen din? Dette er den rimeligste og mest effektive kanalen vi kan gi deg informasjon om arbeidet til Redd Barna, og forandringen du er med på å skape for barn. Hvis vi ikke har e-postadressen din er det fint om du kontakter oss på kundesenteret@reddbarna.no
Navn: Helene Buck Alder: 44 Yrke: Selvstendig næringsdrivende Bosted: Asker Hvor lenge har du vært fadder i Redd Barna? – I 4–5 år. Hvordan ble du fadder? – Jeg ble stoppet av noen hyggelige ververe som stod utenfor en butikk. Barna mine hadde snakket om dette en stund, så det passet egentlig fint. Hvorfor valgte du å støtte Redd Barna? – Jeg har barn selv og synes det er viktig å støtte en hjelpeorganisasjon som har barna i fokus. Dessuten virker Redd Barnas arbeid veldig seriøst og bra. Barna mine, særlig den yngste datteren min på 10 år, synes det er morsomt å følge det etiopiske fadderbarnet Woshene i de oppdaterte nyhetsbrevene som vi får. Barna skjønner at Woshene representerer mange barn, og ikke er bare vårt fadderbarn. Føler du at det nytter? – Ja, jeg har absolutt inntrykk av det!
redd barna magasinet 11
22 000
nepal
H
vis den vesle flammen på stearinlyset i karmen på vindauget hadde knitra, ville det vore den einaste lyden ein kunne høyra i den vesle fødesalen, som ikkje er ein sal, men eit kjølig lite rom på fem eller seks kvadratmeter. Oversjukepleiar Tara Ghimire (46) smiler varmt til den unge jenta på benken. Reshami er i ferd med å føde det andre barnet sitt, men lagar ikkje ein lyd. Slik er skikken her. Smertene sit likevel hardt i andletet hennar. Auga skrik etter tryggleik og forløysing. – Pust roleg, vennen min, formanar Tara og stryk den spede jenta over kinnet. Utanfor har det så vidt byrja på skumra, men innanfor sjukehuset sine fire tynne veggar er det allereie mørkt. Stearinlyset i karmen på vindauget nærast benken er det einaste som gir lys. Viktig nettverk Tara har vore den einaste fast tilsette sidan sjukehuset vart bygd. Det er først denne veka at den første legen kjem her permanent. Han er akkurat ferdig uteksaminert og verkar de-
barn under fem år døyr kvar dag
dikert, seiest det, men det vesle samfunnet her langt oppe i fjellet trur ikkje legen som kjem hit frå byen ein god dagstur unna vil bli veldig lenge. Tara bur i eit eittroms vakthus like ved porten. Ho passar alltid på, og held alltid sjukehuset ope. Sjukehuset dekkjer rundt 5200 menneske i området: mange av dei bur fleire timar unna. Redhami brukar vanlegvis ein dryg time til sjukehuset, men denne gongen brukte ho meir enn to. Ho byrja å gå straks veane starta rundt midnatt sist natt. No trekkjer klokka seg mot sju denne kvelden, og det er framleis ikkje lys i lampen. Men Tara og ein frivillig helsearbeidar med jordmortrening passar på. Den vesle landsbyen i fjella er ein av stadene som etter kvart er vidt kjend her i den vestlege delen av Nepal som ein stad der kvinnene tar godt vare på kvarandre og på barna sine. Ei gruppe kvinner har fått kurs i helsehjelp, barselhjelp, hygienisk rådgiving og konfliktløysing. Ein halvtime unna driv ei anna kvinne helsestasjon for barn, og saman dannar dei eit nettverk av bistand til mødrer og barn som held stadig fleire barn i live i denne delen av verda. Redd Barna og Unicef støttar slike nettverk i Nepal. – Det byrja med at mannen min og dei tre sønene mine meinte at eg hadde både evner
stille fødsel: Mayanna vert fødd i lyset frå eit enkelt stearinlys. Reshami gir ikkje frå seg eit einaste kny under fødselen. 12 redd barna magasinet
og tid nok til å hjelpa andre, fortel 43 år gamle Deba Poudel. – Vel, eigentleg byrja det litt tidlegare enn det, roper mannen som står og kostar gardsplassen litt lenger unna. Han er ein av dei mange mennene som har teke på seg meir husarbeid etter at kvinnene her byrja å jobbe med helse. Deba ser ned i bakken, litt sjenert. – Ja, folk i nabolaget her kom saman og ønskte at eg skulle gjera det, smiler ho. For 18 år sidan byrja Deba vandringa på dei smale fjellstiane mellom husa her oppe. Den gongen fanst verken vitaminer eller mange vaksiner, men Deba gjekk frå hus til hus og sjekka alle barn under fem år så ofte som ho kunne, og formante foreldra til å gå til sjuke huset med barna som dei meinte ikkje var friske. – Vi veit meir no. Vi veit meir om korleis vi kan motverka sjukdomar ved berre å halda barna reine og gje dei nok riktig mat. Vi visste så lite før. Tenk, før visste vi ikkje at det finnest medisin mot tuberkulose, bryt ho ut og avslører kva ho synest er mest morosamt å snakka om: – Familieplanlegging, flirer ho. Reddar fleire Kurs tok dei i byen langt unna. Mødregrupper vart oppretta og saman snakka dei om kva dei skulle passa på under graviditeten, og etablerte veiestasjonar for barn så folk kunne passa på om barna var underernærte. Husbesøka heldt naturlegvis også fram. No har ho hovudansvar for 86 hus med til saman rundt 65 barn under fem år. – Det er viktig å fortelja mennene at kvinnene treng nok kvile, seier ho verdsvand. Sjølv står ho opp i sekstida og lagar frukost. Etter det ryddar ho og vaskar litt, fjernar kuskit frå gardsplassen før ho lagar lunsj. Etter lunsj overtar svigerdotrene husarbeidet, så svigermor får arbeide med helse. Deba håpar at svigerdotrene etterkvart vil følgja i hennar fotspor. – No når vi har fått sjukehus, prøver vi å overtala folk til å koma her for å føda. Mange kvinner har døydd heime, dei har blødd i hel etter fødslar. Vi har mista mange, men no sparer vi liv, seier ho. Reshami, som ikkje har etternamn sidan ho tilhøyrer den lågaste kasten, hugsar ikkje alderen sin. Men ho kan ikkje vera mykje
GLEDE: Reshami legg den nyfødde ottera til brystet for fyrste gong. Ho d gler seg over barnet, sjølv om det er ei jente, for det var ei jente ho ønskte seg.
redd barna magasinet 13
350 000
nepal
kvinner døyr i svangerskap og fødsel årleg Kvardagsheltane i Nepal • Gravide kvinner i Nepal føder som regel heime. Berre ei av fem kvinner føder barn under tilsyn av helsepersonell, på fødestove eller sjukehus. Om fødselen er overvaka av kvalifiserte hjelparar betyr i mange tilfelle liv eller død for den nyfødde. • Helsepersonell følgjer hygiene- og helsesituasjonen for både mødrer og barn, og kjenner igjen symptom når noko er galt. Dermed får kvinner og barn behandling når det trengst, og færre barn døyr av komplikasjonar under eller rett etter fødselen. • I Bardiya-distriktet i Nepal samarbeider Redd Barna med styresmaktene om å betra helsesituasjonen til mødrer og barn. Styresmaktene byggjer fødestover og helseklinikkar, og Redd Barna sørgjer for at helsetilbodet blir kjend for kvinnene i området. Vi har oppretta eit nettverk av frivillige kvinner, og betalar utdanninga deira, lærer dei opp i helsespørsmål som ernæring, hygiene, svangerskap og fødsel. Dei frivillige kvinnene reiser rundt og snakkar med gravide kvinner og nybakte mødrer. Slik går kunnskapen vidare frå kvinne til kvinne. • Kvar av dei frivillige kvinnene har ansvar for eitt område. Dei går på beina eller køyrer moped, og besøkjer gravide og mødrer jamt. Ved hjelp av plansjar og bilde forklarar dei mellom anna korleis gravide bør eta og drikka, at kvinnene bør dra på fødestova for å føde, og at barna bør ammast framfor å få morsmjølkerstatning. • Kvinnene som gjer ein frivillig innsats for barna i Nepal manglar ofte skolegang. Med utdanninga dei får frå Redd Barna får dei auka tru på seg sjølv, og får viktig kunnskap som dei deler med andre kvinner. Slik vert barns liv redda! • I Bardiya-distriktet har talet på kvinner som føder heime gått ned frå 70 til 40 prosent etter eitt år med Redd Barnas prosjekt!
PÅ VANDRING: For 18 år sidan byrja Deba vandringa mellom landsbyane i fjellet. Ho går innom alle heimar for å sjekka at alle barn er friske.
meir enn 20 år. Då ho fødde den første sonen sin for fem år sidan skjedde også det på sjukehuset. No trur ho at ho er i ferd med å føda ei jente, slik ho alltid har drøymd om. Men noko gledeshyl kjem ikkje frå henne. Ho har framleis ikkje gitt frå seg eit einaste kny, og klagar ikkje over dei veksande smertene. «Jordmor» Amrita Kawar held hendene sine tett inntil opninga, men kan knapt sjå noko i lyset frå det vesle stearinlyset. Nokon har funne eit stearinlys til, og gir det til Tara gjennom døra. Jordmora roper at no er det nokon som vil ut. Reshami smiler i smerte og kviskrar letta at den første fødselen tok meir enn to døger. No ser det ut til å gå lettare der inne i mørkret. – Press på, press på! Taaaakk, takk ropar Tara til den vevre unge kvinna som krummar seg på benken. Lyset kjem på i taket. – Takk Gud for lyset, kviskrar Tara. Jord14 redd barna magasinet
moras hender gjer rutinerte grep der nede. Det første ho fekk auge på var ein skulder, men ho klarar å fanga ungen sitt hovud og tar godt imot babyen som snart landar i armane hennar. Reshami har ikkje gitt frå seg anna enn små stønn. Det er ei jente! Morkaka kjem ut like heil og klaskar ned på det kalde murgolvet. Lyset går igjen, men ingen bryr seg no. Fire kilo er ho, og akkurat passe lang. Mors vesle jente er fødd, og ho skal heita Mayanna; «kjærleikens spire» på nepalsk. – No er eg veldig, veldig lukkeleg, smiler Reshami og tar eit forsiktig tak rundt veslejenta som leitar etter brystet med det same. Ønskjer ikkje jenter Fire mil unna, ved utkanten av byen Ghorahi ammar 23 år gamle Tilsara Dasaudi den 18 månader gamle dottera Krishna Maya. Dei to
er i eit lite rom for seg sjølv i andre etasje. Det einaste rommet som ikkje er låst av. Dei andre er reservert Krishnas far og andre kone som er på reise. Under henne bur den gamle svigerfamilien hennar. Tilsara har ikkje andre stader å dra. Hennar eigen familie lever ikkje lenger. Det vil seie; den einaste familien ho no har, held ho i armane sine. – Mannen min ville ikkje ha oss fordi eg fødde ei jente, seier ho stille. Ho sit på ei stråmatte og ser ut gjennom vindauga til åkrane der ho arbeider timevis kva dag. Ho kuttar gras som blir brukt som føde for husdyra. Ho har født to gonger i sitt liv. Den første gongen då ho var berre 16 og nygift. Det var eit tungt svangerskap og ein endå hardare fødsel. Den skjedde heime. Det var også ei jente. Handa hennar var det første som kom ut, som om ho strakte seg etter hjelp. Men ho stoppa der. Ho døydde i livet mitt, fortel ho stille.
NETTVERK: Helsestasjonen i området vert drive av eit kvinnenettverk som er med på å halda liv i stadig fleire kvinner og barn i Nepal. Redd
Barna er sentral i arbeidet med å få ned barnedødelegheita i fjellandet.
redd barna magasinet 15
3,5 millionar
nepal
helsearbeidarar manglar i utviklingsland Fakta om barn i Nepal • Nepal har rundt 26 millionar innbyggjarar, av dei er halvparten under 18 år. • Det finst mellom tre og fire millionar barn i Nepal under 5 år. • Berre 20 prosent av fødslane blir overvaka av helsefagleg personell, dei andre føder heime. • Over halvparten av barna i Nepal lir under underernæring. • Nepalske myndigheiter fører, i samarbeid med organisasjonar som Redd Barna og Unicef, ein effektiv kamp mot tidleg barnedød. • Stadig færre barn under fem år døyr i Nepal. • Nepalske kvinner får no rundt tre barn kvar, mot fem i 1996. • Nepal kjem truleg til å nå Tusenårsmål nummer 4, som går ut på å redusera talet på barn som døyr før dei fyller fem år med 2/3-delar innan år 2015.
Tilsara blødde så mykje at ho besvimte. Då ho vakna sju timar seinare låg ho framleis i ein blodpøl. – Eg hadde blødd så mykje at til og med håret mitt var raudt. Heldigvis stoppa blødingane av seg sjølv. Eg fekk inga hjelp, fortel ho. For litt over to år sidan var ho gravid igjen. Ho var kome i kontakt med det lokale kvinnenettverket som heldt oppsyn med henne gjennom heile svangerskapet. Då veane kom, vart det klårt at babyen ikkje ville klara å koma ut på eigen hand. Dei lokale kvinnene ga ordre til mennene sine om å hjelpa Tilsara til det store sjukehuset i Nepalgunsj, eit par timars køyretur unna. Her fødde ho Krishna Maya. – Mange seier til meg at det ikkje var nokon vits i å få tatt keisarsnitt for ei jente, men for meg er ho like verdfull som ein gut. For meg er ho perfekt, seier Tilsara. Takkar kvinnenettverket Heldigvis tok svigermora henne inn igjen i huset etter fødselen, då mannen ikkje ville vita av henne. Men det er vondt for Tilsara å bu under same tak som svigerfamilien og mannen hennar. – Mannen min rører meg ikkje lenger, han snakkar ikkje eingong til meg eller til dottera vår. Hadde eg hatt ei mor, hadde eg reist til henne i staden for å vera her, men det har eg ikkje. Takk og lov for kvinnene i nettverket; det er dei som er mødrene mine no, seier ho. Tilsara jobbar så hardt ho kan for å spara pengar. Så langt har ho spart hundre rupi, som er åtte norske kroner. Ho står opp litt etter klokka tre om morgonen for å førebu seg til arbeidsøkta. Ho er i seng igjen lokka åtte om kvelden. Om ho arbeider heile dagen kvar einaste dag tener ho til saman mellom fire og fem hundre rupi i månaden – det tilsvarer førti norske kroner. – Eg trur at livet mitt alltid kjem til å vera hardt, men den einaste bekymringa eg har er korleis eg skal kunne gje dottera mi ei god utdanning. Noko anna tenkjer eg ikkje på. Eg skal klare å spare rundt 35 rupi kvar månad. Eg tar berre ut litt ekstra pengar når klede blir øydelagde. Kvinnenettverket fortel at eg kanskje kan få eit lite lån om eg har litt pengar sjølv. Då kan eg flytta for meg sjølv, seier ho og trykkjer dottera forsiktig inn til seg. I etasjen under høyrer ho latter.
UTSTØYTT: Etter at ho fekk dotter nummer to, vil ikkje mannen hennar lenger vita av henne og barnet. Tilsara (23) og vesle Krishna Maya (18 månader) må bu på eit rom hos svigerfamilien. 16 redd barna magasinet
Fødsel i rekordfart Det er blitt bek mørkt. I den einaste sovesalen
på sjukehuset, som eigentleg ikkje kan kallast sal sidan rommet er så lite, kviler Redhami med Mayanna i armane sine. Utanfor drar nok ei vordane mor seg sakte mot inngangen. Luma Roka er 37 år gamal og har allereie fødd sju gonger før. Fem søner i alderen fem til 20 år er framleis i live. Luma trur ho snart skal føde nok ein son. – Dette vert den siste, seier ho med hurtig pust. – No orkar eg ikkje meir. – Korfor brukar de ikkje familieplanlegging, spør oversjukepleiar Tara. – Eg er for sjenert, ler Luma. Eigentleg er ho for sjenert for sjukehuset også. Ho hadde ikkje vore her viss det ikkje hadde vore for maset frå dei andre kvinnene i den vesle landsbyen to timar unna. No skryt ho av seg sjølv, for ho har vore her før til fleire helsekontrollar. Veane starta tidleg i dag og då byrja eg å gå, seier ho medan ho syg på ein vitamintablett. – Eg håpar vitaminene går i morsmjølka. Det skal vera bra for barnet. Luma må på toalettet og det fort. Ho vil klare å gå til toalettet på andre sidan av gardsplassen sjølv. Oversjukepleiar tenner nye stearinlys i vinduskarmen i tilfelle lyset går igjen. Ting går roleg for seg, heilt til nokon skrik der ute på gardsplassen. Der ute har Luma sige ned på kne. Tara skundar seg og grip under skjørtet hennar. Når ho trekker hendene til seg, held ho ein nyfødd. Nok ein son, som blir lagt i mors famn medan nokon leitar fram ein saks for å klippa over navlestrengen. Luma rakk ikkje å føda på sjukehuset denne gongen heller. Men akkurat no er det ingen som bryr seg om det. (Artikkelen har tidlegare vore trykt i Dagsavisen)
«Alle som en» -kampanjen Redd Barna starta i 2010 ein global kampanje for å redda barns liv. Dette er bakgrunnen for kampanjen, som har fått namnet «Alle som en»: • Kvart år døyr 8 millionar barn verda over før dei fyller fem år. Det betyr at 22 000 barn døyr kvar einaste dag. Dei fleste dødsfalla kunne vore unngått, og kan forhindrast med enkle metodar. • 37 prosent av barna døyr av komplikasjonar i løpet av svangerskapet, under fødselen eller i sine første levedagar. 19 prosent døyr av lungebetennelse. 17 prosent av diare. 8 prosent døyr av malaria, og 4 av meslingar. 3 prosent døyr av hiv/aids. • 97 prosent av dødsfalla blant barn under fem år skjer i land med låg eller middels levestandard. Landa med høgast barnedødelegheit er som oftast svært fattige, ofte i ein eller annan konflikt. Eksempel på dette er Afghanistan, Sierra Leone og Tsjad. Det døyr flest barn i Afrika. • Seks land står for halvparten av dødsfalla blant barn under fem år: India, Nigeria, Den demokratiske republikken Kongo, Etiopia, Pakistan og Kina. • Internasjonalt er det i dag eit eige mål, tusenårsmål 4, kor man vil sørgja for at barnedødelegheita for barn under fem år skal reduserast med 2/3 og at 5,5 millionar færre barneliv skal gå tapt årleg, innan 2015. • Redd Barnas strategi er å påverka og utfordra regjeringar til å dobla helsebudsjetta sine, nå 50 millionar mødrer og småbarn med effektive helse- og ernæringsprogram, betra kvalitet og tilgang på helsetilbod, og engasjera folk over heile verda til å støtta arbeidet for barns rett til overleving og helse.
Mange seier til meg at det ikkje var nokon vits i å få tatt keisarsnitt for ei jente, men for meg er ho like verdfull som ein gut. For meg er ho perfekt. tilsara redd barna magasinet 17
Kjøp noe som gleder dobbelt Når du handler i nettbutikken, gir du verdifulle bidrag til vårt arbeid for de mest sårbare barna. Det betyr blant annet at barn kan få mulighet til å gå på skole og skape seg en ny og bedre framtid.
Fattigfolk, og ikke minst barn, bærer nesten hele byrden av industrilandenes menneskeskapte klimaendringer: 98 prosent av de som mister hjem og levebrød og 99 prosent av de som drepes av ekstremvær bor i fattige land.
Bestill på: www.reddbarna.no/butikk
Hjertet som lindrer!
Redd Barna ryggsekk Vis ditt engasjement både i byen og på tur. Flott rød og grå sekk på 30 liter, med polstret rygg og bæreremmer, samt hofte- og brystrem for bedre komfort.
249,-
Varm hjertet i mikrobølgeovnen eller kjøl det ned i fryseren. Det lindrer ømme muskler, kløe og vonde babymager. Hjertet er laget av økologisk bomull og er fylt med druekjerner. Størrelse: 19x19 cm. CE-merket. Vaskbart.
jan egeland
er avtroppende direktør for Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)
175,-
249,-
Gjesten
Julietta armbånd Armbåndet er laget av en rund sort lærsnor (5 mm). Det store anhenget (20 mm) er av tibetsølv med teksten «Follow your heart». Det lille anhenget har Redd Barna-logo.
Gavekort til årets store anledninger
På jakt etter gaven til jubilanter, brudepar eller dåpsbarn?
Sommersalg på bøker Vi har bøkene til ferien! Jo Nesbø, Knut Nærum, Unni Lindell og Anne B. Ragde har alle spesialskrevet bøker for Redd Barna.
Vi selger flotte gavekort i flere prisklasser.
fra
120,-
149,-
99,-
79,-
79,-
Kjøp og se flere produkter i nettbutikken: 18 redd barna magasinet
www.reddbarna.no/butikk
Håp for verdens barn – tross alt Ingen indikator viser bedre om verden blir verre eller bedre enn statistikken over barnedødelighet. Det er derfor en av de beste signaler om håp for menneskeheten, tross alt, at færre barn nå dør før de når fem år av sykdommer vi lett kan motvirke. Til tross for at verdens befolkning har vokst med en milliard hvert 13. år den siste generasjonen har barnedødeligheten sunket fra om lag 13 millioner i 1990 til ca 10 millioner i år. Gjennomsnittlig levealder har økt i alle verdensdeler og i nesten alle land. Det er rapporter fra FNs egen overvåking av Tusenårsmålene som rapporterer denne og liknende framgang. Nesten ni av ti barn i utviklingsland får nå skolegang. Andelen av ekstremt fattige som forsøker å overleve for mindre enn en og en kvart dollar dagen er redusert fra 1,8 milliarder i 1990, til 1,4 milliarder i 2005 og til et anslått antall på 883 millioner i 2015. Barn utgjør en uforholdsmessig stor andel av de ekstremt fattige. Nyhetsflommen om kriser, konflikter og
kjendiser skjuler de tunge trendene i vår globaliserte samtid. For mange er det overraskende å høre at verden, tross alt, er bedre enn sitt rykte: Etter den kalde krigen har tilværelsen blitt fredeligere og tryggere og livet lengre og bedre for flertallet på kloden. I vår tid kan nemlig forskere og statistikere gi oss troverdige røntgenbilder av verden. Og tallenes tale er klar: Et klart flertall av verdens befolkning har opplevd betydelig økonomisk og sosial framgang siden Berlinmurens fall for 20 år siden. To tredeler av verdens land ser ut til å klare å møte tusenårsmålene om sosial og økonomisk framgang på de mest sentrale sosiale og økonomiske områder fram mot 2015. På begynnelsen av 1990-tallet var det over femti kriger og væpnete konflikter i verden. Nå er det under førti. I Afrika var det ti kriger med over tusen drap i året i 1990. I fjor var det tre slike kriger på samme kontinent. For 20 år siden var det flere diktaturer enn demokratier i verden. Nå er det et stort flertall demokratier. I tidligere tiår så vi flere
ganger så mange militærkupp som nå. Antallet folkemord har sunket fra ti på 1990-tallet til ingen i dag. Men ser vi nærmere på utviklingen framgår det at trendene kan ha snudd igjen til det verre på flere viktige områder i de siste årene. Reduksjonen i antallet kriger snudde for eksempel i årene 2003-05. Ikke minst i kjølvannet av den globale terroren og «krig en mot terror» har nye konflikter oppstått i Irak, Afghanistan og Pakistan. Klimatrusselen er også blitt større og verre de siste årene. Antallet naturkatastrofer er tredoblet siden 1960 og 70-tallet fordi flere sårbare mennesker lever mer eksponert for mer ekstremvær. Det er vår tids kanskje største urett: de som gjorde minst for å skape klimaendringene rammes først og hardest. Vi som bidro mest til å forsøple atmosfæren, skape global oppvarming og flere naturkatastrofer blir sist og minst rammet. Fattigfolk, og ikke minst barn, bærer nesten hele byrden av industrilandenes menneskeskapte klimaendringer: 98 prosent av de som mister hjem og levebrød og 99 prosent av de som drepes av ekstremvær bor i fattige land. Verden blir altså bedre for de fleste av oss, men framgangen er truet, er ujevn og går for langsomt. Vi som kan engasjere oss må bruke ressursene, kunnskapen og organisasjonene bedre i årene som kommer.
redd barna magasinet 19
tusenårsmålene
Tusenårsmålene
Dette er målene
20 redd barna magasinet
8. Bygge et globalt partnerskap for utvikling
8. Bygge et globalt partnerskap for utvikling
færre barn dør
mål 5 Mødredødelighet
litt flere kvinner overlever å føde barn
målet har ingen klare tidsfrister å bli målt på, så de deltar ikke i løpet
1,6 milliarder flere har nå tilgang til drikkevann
mål 7 Bærekraftig utvikling mål 8 Globalt partnerskap
målet har ingen klare tidsfrister å bli målt på, så de deltar ikke i løpet
7 8
Bygge globalt partnerskap utvikling 8. 8. Bygge etet globalt partnerskap forfor utvikling 8. Bygge et globalt partnerskap for utvikling
mål 4 Barnedødelighet
mål 6 Sykdommer
1. Utrydde ekstrem fattigdom bedreog ennsult mange tror med å gi flere barn ut-
danning og at færre barn dør. 2. Sikre utdanning for alle Hva ersult viktig 1. Utrydde ekstrem fattigdom sult med Tusenårsmålene? 1. Utrydde ekstrem fattigdom ogog 1. Utrydde ekstrem 2. Sikre utdanning for alle– At verdens ledere har satt kampen mot fattigdom og sult 1.Utrydde Utryddeekstrem ekstrem fattigdom og sult fattigdom på toppen av den internasjonale 1. fattigdom og sult agendaen. 1. Utrydde ekstrem fattigdom og sult 1. Utrydde ekstrem fattigdom og sult Sikre utdanning alle 2. 2. Sikre utdanning forfor alle Hvorfor skal vi bry oss om dette? 2. Sikre utdanning 3. Styrke kvinners stilling 2.Styrke Sikre utdanning for 2. Sikre utdanning for allealle 3. kvinners stilling for2. alle – Mange av målene handler om barns grunnSikreutdanning utdanning for alle 2. Sikre for alle leggende rett til utvikling, utdanning og helse. Det handler om å få til en mer rettferdig Styrke kvinners stilling verden. 3. 3. Styrke kvinners stilling 3. Styrke kvinners stilling 3. 3. Styrke kvinners stilling 3. kvinners Styrke kvinners stillingstilling 3.Styrke Styrke kvinners stillingHvem har forpliktet seg til å innfri må4. Redusere barnedødeligheten lene? 4. Redusere barnedødeligheten – Alle verdens land, gjennom FN. Dette gir 4. Redusere barnedødeligheten Tusenårsmålene en særlig tyngde, samtidig Redusere barnedødeligheten 4. Redusere barne barnedødeligheten 4. 4. Redusere dødeligheten 4. Redusere barnedødeligheten som det forplikter at hele verdenssamfunnet 4. Redusere barnedødeligheten står bak. Alle kan se på hvert enkelt land og 4. Redusere barnedødeligheten se hvor langt de er kommet. 5. Redusere svangerskapsrelatert dødelighet 5. Redusere svangerskapsrelatert dødelighet 5. svanger Redusere svangerskapsrelatert dødelighet Kommer vi i land? 5. Redusere Redusere svangerskapsrelatert dødelighet 5. 5. Redusere svangerskapsrelatert dødelighet 5. Redusere svangerskapsrelatert dødelighet skapsrelatert dødelighet – Ikke helt, men mye bra har skjedd. Nå går 6. Stoppe spredning av hiv/aids, malaria faktiskdødelighet 5. Redusere svangerskapsrelatert 90 prosent av verdens barn på skole. og andre dødelige sykdommer Fire millioner flere barn overlever nå enn for 5. Redusere svangerskapsrelatert dødelighet 6. Stoppe spredning av hiv/aids, malaria 20 år siden. Mange utviklingsland opplever i 6. 6. Stoppe spredning av av hiv/aids, og andre dødelige sykdommer Stoppe spredning malaria dag enmalaria god økonomisk vekst, og det er viktig 6. Stoppe spredning hiv/aids, malaria 6. Stoppe spredning avav hiv/aids, hiv/aids, malaria og andre 6. Stoppe spredning hiv/aids, malaria og andre dødelige sykdommer nåav å sikre at dette også kommer de fattigste 7. Sikre miljømessig bærekraftig utvikling dødelige sykdommer og andre dødelige sykdommer og andre dødelige sykdommer 6. Stoppe spredning av hiv/aids, malaria og andre dødelige sykdommer til gode. og andre dødelige sykdommer 6. Stoppe spredning av hiv/aids, malaria Hvilket mål går best? 7. 8. Sikre miljømessig Bygge et globalt partnerskap for utvikling og andre dødelige sykdommer 7. Sikre miljømessig bærekraftig utvikling – Nummer 1. Fattigdommen i verden er nes7. Sikre miljømessig bærekraftig utvikling bærekraftig utvikling ten halvert siden 1990. Dette er et fantastisk 7. Sikre miljømessig bærekraftig utvikling 7. Sikre miljømessig bærekraftig utvikling steg framover. 7. Sikre miljømessig bærekraftig utvikling utvikling 7. Sikre miljømessig bærekraftig 8. Bygge et globalt partner Noen solskinnshistorier? skap for utvikling 8. Bygge et globalt partnerskap for– Nepal utviklingser for eksempel ut til å komme i 7. Sikre miljømessig bærekraftig utvikling 8. Bygge et globalt partnerskap forTusenårsmål utvikling nummer 4: å reduland med
kvinner får mer innflytelse
6
Hva er Tusenårsmålene? I år 2000 ble alle verdens land – Dette er åtte mål som verdens ledere har enige om åtte konkrete mål for seg for å redusere 1. Utrydde ekstrem satt fattigdom og sultfattigdom fram mot år bekjempelse av fattigdom. 2015. Det hyggelige er at det går veldig mye
mål 3 Likestilling
3 4 5
Tekst: Elin Toft Illustrasjon: Øyvind Toft
52 millioner flere barn i u-land går nå på skole
2
Kampen mot fattigdom går langt bedre enn de fleste er klar over. På 20 år er fattigdommen i verden nesten halvert. Med kraftig mobilisering politisk og øko nomisk har vår generasjon en unik historisk mulighet til å utrydde fattigdommen. Her svarer Monica Sydgård i Redd Barna på spørsmål om Tusenårsmålene.
mål 2 Utdannelse
1
Detnytter!
400 millioner færre fattige
mål 1 Fattigdom
sere barnedødeligheten med 2/3-deler. Det er et stort steg framover. Hva er tyngst å dra? – Det absolutt tyngste er å redusere mødredødeligheten. Her ser vi hvor viktig det er å arbeide for likestilling for å sikre lik tilgang til et godt helsevesen og helsearbeidere for jenter og kvinner. Hvem gjør en bra jobb, og hvem gjør en dårlig? – Mange land opplever økonomisk vekst, samtidig som forskjellen mellom fattige og rike øker. De beste klarer å sikre rettighetene også til den fattigste delen av befolkningen. De som for eksempel klarer å bekjempe barnedødelighet også blant de fattige, har fått ned barnedødeligheten i hele befolkningen. Hva er Redd Barnas rolle oppi dette? – Vi har satt i gang en stor internasjonal kampanje mot barnedødelighet; «Alle som en». Når det gjelder utdanning ser vi at særlig barn i konfliktland henger etter, og for å gi disse barna skole har vi hatt en stor og effektiv kampanje. Vi jobber tett mot myndigheter både nasjonalt og globalt, for at de virkelig skal innfri Tusenårsmålene.
Forklaring til grafikken MÅL 1
MÅL 4
Siden 1990 er andelen av fattige i verden blitt nesten halvert. Fortsatt reduksjon av fat tigdommen er avhengig av økonomisk vekst i fattige land, av en bedre fordeling av verdens og enkeltlands ressurser og av at alle sikres lik tilgang til velferdsgoder.
Barnedødeligheten går stadig nedover. I 2009 overlevde 4 millioner flere barn enn i 1990! Men fremdeles dør over 8 millioner barn hvert år. Fattige land som Ghana, Mosambik og Bolivia har hatt gode resultatet i kampen mot barnedødelighet – også i perioder med lav økonomisk vekst.
MÅL 2 I dag går nesten 90 prosent av alle verdens barn på skole. Å sikre skole til de siste 67 millionene barn som ikke får skole vil kreve et stort internasjonalt løft. Særlig må vi satse i land i konflikt, i Afrika og samtidig sikre utdanning til jentene og de fattigste barna.
MÅL 3 Stadig flere jenter får utdanning og stadig fle re kvinner blir parlamentsmedlemmer. Men vi har en lang vei å gå før verdens kvinner og menn er likestilte. Kvinner har fremdeles mer usikre jobber og lavere lønn enn menn.
MÅL 5 Tusenårsmålet om redusert mødredødelig het har hatt minst framgang. Over 340.000 kvinner døde i forbindelse med graviditet og fødsler i 2008. Å redusere mødredødelig heten krever både bedre helsetjenester for gravide og fødende, men også å styrke kvin ners økonomiske og sosiale stilling.
MÅL 6 Spredningen av hiv har stabilisert seg i de fleste regioner, og flere overlever lenger. Det er mulig å gjøre den neste generasjonen til
en aidsfri generasjon, men dette krever økt innsats og politisk vilje. I arbeidet mot hiv og aids er det avgjørende å ivareta rettighetene til alle barn, også de som tilhører seksuelle minoriteter og spesielt sårbare grupper.
MÅL 7 1,6 milliarder flere mennesker har nå tilgang til rent drikkevann. Verden er på vei til å innfri målet om å halvere antallet mennesker som ikke har rent drikkevann. Dessverre har verdens ledere langt fra klart å sikre en mil jømessig bærekraftig utvikling de siste årene.
MÅL 8 Utviklingsbistanden øker internasjonalt på tross av finanskrisen. Men fremdeles er det svært få land som innfrir FNs mål om at 0,7 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) skal gå til bistand. Mange utviklingsland har fått slettet sin utenlandsgjeld, men gjeldsbyr den er fremdeles stor i mange land.
redd barna magasinet 21
222
slik redd barna ser
N orge
illustrasjonsFoto: nevruz ebru aksu
enslige mindreårige asylsøkere er utransportert fra Norge med tvang hittil i år.
Gjør FN-kritikk lett å forstå Hvert femte år ser FNs barnekomité på hvor langt Norge har kommet i arbeidet med barns rettigheter. Nå jobber Redd Barna sammen med barn og unge flere steder i landet for å lage en barnevennlig versjon av kritikken mot Norge fra barnekomiteen.
TØFF JOBB: Sindre Farestad og Tor Håkon Askildsen i Mandal barne- og ungdomsråd jobber for å gjøre FNs merknader om barns r ettigheter i Norge
forståelig. Bak står koordinator for rådet Guro
22 redd barna magasinet
Stor entusiasme Redd Barna har laget et førsteutkast av en
barnevennlig versjon og har sendt det ut på høring til barn og unge rundt om i Norge for å sikre at teksten blir i et språk som barn og unge forstår. – Vi opplever en stor entusiasme blant barn og unge for å delta i dette arbeidet, og vi får mange gode innspill. Det har stor betydning at barn blir involvert i dette arbeidet, først og fremst for at vi skal lage en tekst som er forståelig for dem det gjelder. Det er også viktig for at barn skal bli kjent med FNs kritikk, slik at de også kan passe på at den norske stat tar sitt ansvar, sier Lone Singstad Pålshaugen, prosjektleder i Redd Barna. Prosjektet er et samarbeid mellom Redd Barna og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
Dette slår FN ned på • Norge klarer ikke å ta hensyn til barnets beste når det gjelder alle barn. Dette gjelder særlig for flyktningbarn og barn som opplever at foreldrene flytter fra hverandre. • Kun barn over 12 år har rett til å bli hørt i helsespørsmål. FN minner om at alle barn har rett til å bli hørt. • Noen foreldre legger ut krenkende informasjon om barns privatliv på nett. FN mener Datatilsynet skal ha lov til å stanse praksisen. • FN mener det ikke gjøres nok for å sikre barns rett til kontakt med en forelder som sitter i fengsel.
illustrasjonsFoto: jon wang/Redd barna
Det er første gang det lages en barnevennlig versjon av FNs tilbakemeldinger til Norge, og et stort pluss at ungdom selv er med på å gjøre denne jobben. Norge har undertegnet barnekonvensjonen, og må derfor rapportere til FN hvert 5. år om hvordan barn i Norge har det. En av tingene som FN mener Norge må bli bedre til er å spre informasjon om barns rettigheter og hva FN synes om arbeidet Norge gjør. – Dokumentet inneholdt masse fremmedord og lange setninger. Nå er teksten imidlertid lett å forstå, sier guttene. De mener at vurderingen forteller at mye fortsatt kan gjøres bedre for barn i Norge.
Foto: redd barna
Redd Barna er en landsdekkende medlemsorganisasjon som forbereder landsmøtet i september i Kristiansand. Medlemmenes regionmøter har denne våren valgt sine representanter til landsmøtet, diskutert handlingsplanen for medlemmer og kommet med endringsforslag. Den endelige Handlingsplanen skal vedtas på landsmøtet 23 -25 september. - Dette var gøy! Diskusjonene omkring valg av representanter ble for min del et tydelig bevis på at engasjementet i regionen er stort, sier Stian Fjerdingen, frivillig i Trondheim. Fristen for å sende inn forslag til saker til behandling på landsmøtet er 23. juni.
Wendelbo. Foto: Jarle Martinsen/Fædrelandsvennen
Mye kan fortsatt gjøres – Veldig artig, er kommentaren fra guttene. Foran seg sitter de med et 21 siders dokument, som er et førsteutkast Redd Barna har laget basert på FNs rapport. Dokumentet kan like fullt være vanskelig å forstå, både for voksne og barn.
Med støtte fra Reidar og Gunnar Holsts legat setter Redd Barna nå i gang aktiviteter for barn som bor på krisesenter. I første omgang starter vi et pilotprosjekt ved krisesenteret i Trondheim. Barn som bor på krisesenter befinner seg i en særlig sårbar og utsatt situasjon, og behovet for aktiviteter som kan gi et avbrekk fra hverdagen og bidra til å normalisere en krevende situasjon er stort. Oppstarten i Trondheim blir i september, og målet er å følge opp med aktivitetsgrupper flere steder i landet på sikt.
Landsmøte i Kristiansand
TEKST: Kristin Sommerseth
Sindre Farestad (13) og Tor Håkon Askildsen (14) i Mandal barne- og ungdomsråd har en tøff jobb foran seg: Hvordan kan de gjøre forståelig de merknadene som FN har kommet med? FN har gitt uttrykk for sine meninger om situasjonen i Norge, pekt på hva de er fornøyd med og hva de er misfornøyde med. Disse kritiske merknadene forteller hva Norge må bli bedre på om vi skal sikre barns rettigheter.
Aktiviteter på krisesenter
DELTAKER: Admir Mesic fra Haugesund Redd Barna
Aktiv var en av over hundre deltakere på Landsmøtet i Ålesund i 2009.
Ungdommer kurses i menneskerettigheter Ungdommer fra Sjøvegan asylmottak og elever fra Sjøvegan videregående skole skal på kurs i menneskerettigheter og flerkulturell forståelse i juni. Kurset er et samarbeid mellom Redd Barna og Menneskerettighetsakademiet, og er finansiert av Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering. Kurset varer i en uke, og gir en innføring i de grunnleggende prinsippene som menneskerettighetstanken er bygget på. I tillegg vil deltagerne få en egen introduksjon til barnekonvensjonen og Redd Barnas arbeid. Nytt kurs skal holdes i oktober.
redd barna magasinet 23
UTE PÅ OPPDRAG: Leah var den yngste
av de frivillige under Forstyrringsaksjonen i Bergen.Foto: Myriam Shaka
SYMBOLSK DØR: Olav, Maria, Dag Håkon og Marthe-Marie ved Forstyrringsdøren i Trondheim. Foto: Redd Barna
Dører som må åpnes 4. juni er FNs interna sjonale dag for barn som er blitt utsatt for aggre sjon. Helgen 4.-5. juni var det derfor planlagt større aksjoner flere steder. FORSTYRRERE: Med store oransje plakater var forstyrrerne i Bergen veldig synlige i bybildet. 116 111 er den nasjonale alarmtelefonen for barn og unge. Foto: Myriam Shaka
ROS OG BLOMST: Maria fikk ros og blomst av forbipasserende. Foto: Redd Barna
Redd Barnas kampanje mot vold mot barn:
Forstyrrelser fra nord til sør Redd Barnas kampanje mot vold og overgrep mot barn – Vennligst forstyrr! – lever videre som Forstyrringsuken. Dette er Redd Barnas nye, nasjonale aksjonsuke for barns rett til beskyttelse mot omsorgssvikt, vold og overgrep. tekst ESPEN ANDERSON
24 redd barna magasinet
I slutten av mai engasjerte frivillige i lokallag over hele landet seg i sine nærmiljø for sette fokus på et enkelt, men livsviktig budskap: Voksne har et ansvar for å melde videre bekymringer de har for barn rundt seg! Forstyrring fra Målselv til Mandal Takket være engasjerte frivillige har det vært aktiviteter i alle regioner, og aktivitetene har vært like varierte som de har vært mange; leserinnlegg i lokalavisen, undervisningsopplegg i skoler og barnehager, utstillinger, fagseminar, møter med ordførere og byråder, brev til ministre og utdeling av materiell i stort omfang. I Målselv arrangerte Redd Barna Målselv, i samarbeid med Målselv kommune, fagseminar om vold og overgrep mot barn. Ordføreren i Målselv kommune er en av nærmere 100 ordførere i Norge som har sluttet seg til
Redd Barnas ordførerdugnad. Ett av tiltakene kommunen har forpliktet seg til er å øke kompetansen om vold og overgrep mot barn blant voksne som arbeider med barn. Redd Barna Stryn arrangerte et slikt fagseminar allerede i fjor. Derfor ville de i år under Forstyrringsuken fokusere på å dele ut materiell til besøkende på deres årlige blomsterlotteri. I tillegg til å dele ut materiell om vold og overgrep mot barn til skoler og barnehager i bygden. I Namsos har frivillige i lokallaget knyttet sitt årlige loddsalg til Forstyrringsuken og arbeidet mot vold og overgrep. I tillegg til å selge lodd, har de informert loddkjøpere og forbipasserende om Alarmtelefonen for barn og unge, 116 111. – Dette er et telefonnummer som alle voksne, barn og unge bør vite om. Det er en billig forsikring, sier Grethe Grindberg, le-
der for Redd Barna Namsos. I Larvik har lokallaget spredd info til alle barne- og ungdomsskoler i kommunen, og på Gjøvik har frivillige fulgt opp hvordan kommunen har arbeidet med «Kunnskap, mot og trygghet». I Mandal samarbeider Redd Barna med Mandal Barne- og ungdomsråd. Under Forstyrringsuken leverte representantene i rådet ut informasjon til alle skoleelever i Mandal om hvordan barn som blir utsatt for vold og overgrep kan kontakte hjelp. – Barn tør ofte ikke si ifra. Dette er vanskelig å snakke om, men du er nødt å si ifra om du blir utsatt for overgrep, eller kjenner noen andre som blir det, sier Sigrun Vasby (15 år) og Ylva Victoria Selfors (13 år), begge representanter i Barne- og ungdomsrådet i Mandal.
I Trondheim stilte frivillige opp en forstyrringsdør, som et viktig symbol på at dører må åpnes for at barn som utsettes for vold og overgrep skal bli sett og få den hjelpen de trenger. Per Johan Houen, mangeårig frivillig i Redd Barna Trondheim, var positivt overrasket over de mange som takket for å få informasjon om hva de kan gjøre hvis de er bekymret for et barn. ”Tusen takk for at du gjør en viktig jobb” fikk Maria Husby høre fra en forbipasserende tenåringsgutt, som i tilegg ga henne en blomst. Respons – Jeg får lyst til å gjøre enda mer innen frivilligheten når jeg opplever slik respons og spesielt fra unge mennesker, sier Maria. I Bergen stod frivillige fra Redd Barna Bergen og Press lokallag og Press Studentlag på stand, sammen med teatergruppen Kom nærmere og Senter mot Incest i Hordaland (SMIH), og flyers ble delt ut til forbipasserende over hele byen. Press arrangerte også en flashmob, der de stilte seg opp med store, oransje plakater med 116 111 på, noe som ikke gikk upåaktet hen blant fotgjengere og bilister i sentrumsgatene. Utstilling i dyreparken I Kristiansand er sommersesongen i gang i Dyreparken, og i strålende solskinn ble en flott utstilling som er laget av elever fra
Slettheia skole åpnet av varaordføreren i Kristiansand. Elevene hadde i forkant sett filmen Sinna Mann, og i en periode hatt fokus på vold mot barn. Derfor laget de også en utstilling av egne tegninger som nå skal henge i Dyreparken noen uker fremover. Under åpningen delte noen av elevene sine tanker rundt filmen Sinna Mann, og presenterte noen av bildene de hadde laget. – Dette er et viktig tema, som vi i kommunen nå tar tak i, sa Mette Gundersen før hun klippet snoren sammen med Nadia og Juliane fra Slettheia skole. – Alle barn har rett til å være trygge, og ingen skal trenge å være redde for voksne, la Nadia til. Utstillingen om barn som opplever vold og overgrep blir stående i Dyreparken i store deler av høysesongen som en påminnelse til alle om viktigheten av å si fra når man vet om barn som lever i utrygghet. – Det nytter å forstyrre I fjor økte tallet på saker om vold mot barn, familievold og overgrep som ble meldt til politiet og barnevernet. Dette var Vennligst forstyrr!-kampanjen en medvirkende årsak til. At det nytter å forstyrre er også en erfaring som en del frivillige sitter igjen med etter årets forstyrringsuke. – Da jeg delte ut flyers kom det en dame bort til meg og fortalte at hun var bekymret for et av nabobarna sine, og at hun hadde vært usikker på hvordan hun skulle gå frem for å hjelpe barnet, sier Kathrine Berge, frivillig i Press Studentlag i Bergen. Selv om Forstyrringsuken er over for denne gang, fortsetter arbeidet med å få flere ordførere til å signere ordføreroppropet ut hele 2011. Og takket være det store engasjementet til Redd Barnas frivillige blir det Forstyrringsuke også neste år. redd barna magasinet 25
kommunevalget
16-årig stemmerett
valg 2011
Ved forrige kommunestyrevalg stemte kun 33 prosent av førstegangsvelgerne. Nå skal 16- og 17-åringer i 20 kommuner vise at de også bryr seg om og forstår norsk politikk.
16-åringer til valgurnene:
Dette mener unge om utvidet stemmerett Forsøket med 16-årig stemmerett diskuteres stadig, men hva syns egentlig førstegangsvelgere selv? Redd Barna Magasinet har snakket med ungdom fra to av forsøkskommunene, Stavanger og Ålesund.
1
Fortell litt om deg selv og hva du driver med i hverdagen. Har du jobbet med noe politisk?
1. Ja, jeg har tenkt til å stemme ved kommunevalget, og jeg kommer til å stemme på Arbeiderpartiet.
1. Ja, jeg har tenkt å stemme. Er ennå ikke sikker på hvilket parti, men har tenkt å sette meg litt inn i politikken til ulike partier.
1. Ja, jeg veit hva jeg skal stemme på. Det blir Det Norske Arbeiderpartiet.
1. Ja, klart det. Hvilket parti jeg skal stemme på har jeg ikke bestemt ennå.
2. For meg er det viktig at vi har en god integreringspolitikk, skole- og utdanningspolitikk og så klart at vi tar vare på miljøet.
2. Bedre fritidstilbud som øvingslokaler, ballbinger osv, billigere kollektivtransport, og likestilling. Språkdebatten er også viktig for meg, for å beholde nynorsk.
5. Jeg ser positivt på framtiden. Jeg tror og håper at Norge vil bli et bedre land når det kommer til asylpolitikken og at det vil bli enda mindre arbeidsledighet i landet. Jeg håper også at flere land i verden får det bedre, og at vi Norge blir flinkere til å hjelpe dem. Jeg tror at flere 16- og 17-åringer vil være mer aktive i politikken og at skolen da er mye flinkere til å lære ungdomsskoleelever om politikken i Norge.
4
Hva syns du politikerne skal gjøre for at barn og unge i Norge skal få det bedre? Hvordan ser du på framtiden?
26 redd barna magasinet
Trine Bergsås, Ålesund (15) blir 16 i år
4. Forbedre omsorgstilbudet på asylmottak.Altså at barnevernet får ansvaret over barna på asylmottaket, og at de får den omsorgen og de rettighetene et hvert barn fortjener. At de blir fulgt opp og sett av de voksne. Jeg mener også det er viktig å skolere alle barn og unge om politikken i Norge; at 16-åringer lærer mer om valget og hva de ulike partiene står for, slik at de velger det som de mener er rett.
Hvilke spørsmål er viktig for deg og hvorfor?
Hva synes du om forsøket med 16-årig stemmerett? Tror du flere unge vil bruke stemmeretten?
Saffa Butt, Stavanger (17)
3. Jeg jobber ikke med noe politisk parti, men er med i PRESS - Redd Barna Ungdom. I tillegg er jeg leder for Stavanger Hip Hop, så jeg jobber mye med konserter og festivaler. Kultur er veldig viktig for meg.
Har du tenkt å stemme ved høstens kommunevalg? Vet du hvilket parti?
5 6
Torgeir Vestre, Ålesund, (15) blir 16 i år
2. Kulturtilbud som konserter, festivaler og så videre. Eldreomsorg, innvandringspolitikk og utdanning er de viktigste spørsmålene for meg for øyeblikket.
tekst Nora Gangfløt
2 3
Live Idland, Stavanger, (17)
stemmeklare: Voksne lytter ofte, men forstår ingen ting, sier Anna (t.v.), sammen
med Tania og Ellinor. Foto: Linda Forsell
6. Jeg synes forsøket med 16-årig stemmerett er kjempeflott, fordi mange 16- og 17-åringer engasjerer seg i politikk og kan like mye, om ikke mer, enn eldre mennesker.
2. Jeg er mest interessert i samferdsel. Buss og slikt. 3. Er 15 år. Går i 10. klasse på Spjelkavik Ungdomsskole. Er leder i Ålesund Natur og Ungdom, og dermed svært opptatt av miljøpolitikk. Sitter også i ungdomsrådet i Ålesund. 4. Det er viktig å huske at barna er framtiden. Jeg har ikke noe konkret forslag for å gjøre hverdagen deres bedre, men det er viktig å ikke forsømme dem. 5. Jeg mener at klimaendringene er den største trusselen for framtiden i dag. Politikerne må jobbe for at samfunnet skal bli mer miljøvennlig. 6. Jeg synes det er et bra forsøk. Tiden vil vise om det er en god idé. Jeg tror ikke så mange 16-åringer vil bruke stemmeretten sin i første omgang, men over tid vil nok ungdommen begynne å bruke stemmeretten sin.
3. Ja, jeg har drevet med politikk i halvannet år nå. Hverdagen min baserer seg på PRESS- Redd Barna Ungdom og AUF (ungdomsorganisasjonen til Arbeiderpartiet). Ellers går jeg på skole. 4. Gjøre barn og unge mer bevisst på hva de kan stemme på til valget, slik at ungdom da lettere kan klare å velge det beste for dem. 5. Jeg ser på framtiden som en mulighet for de unge til å styre landet. Men det trengs mye bevisstgjøring, fordi politikk og styresystemet ikke betyr like mye for unge, kanskje. Det er jo så lett å bare få alt servert… 6. Jeg mener det er absolutt rett med 16-årig stemmerett. Ungdom er jo en del av samfunnet, og dermed må vi også få tale vår sak.
3. Jeg driver ikke med så mye politikk foruten om at jeg er medlem i PRESS. Ellers trener jeg fotball 2-3 ganger i uken, driver med musikk, og er med venner. 4. Jeg tror det er viktig å bevisstgjøre unge mer på hvilke rettigheter vi har, og på hvordan vi kan være med og gjøre en forskjell.Altså mye mer fokus på dette i skolen. 5. Jeg ser lyst på fremtiden, og det blir nok bedre for ungdom nå som vi får være med og bestemme. 6. Jeg er veldig positiv til 16-årig stemmerett, og jeg synes det er kjempekult å få være en av de første 16-åringene i Norges historie som får stemme! Om man velger å la være å stemme, har man ingenting å klage over etterpå.
PRESS krever stemmerett for 16-åringer
PRESS – Redd Barna Ungdom kjemper for å gi 16-åringer stemmerett. PRESS mener det er feil at ungdom skal kunne straffes etter lover de selv ikke har muligheten til å påvirke. – Det at forsøket nå er satt i gang viser at Norge setter barn og unges medvirkning høyt. Forsøket vil også føre med seg at ungdomspolitikk kommer høyere opp på agendaen, og at flere partier må satse på ungdom og det ungdom bryr seg om. Det at stemmeretten blir senket til 16 år er en fordel for vårt demokrati, ikke en ulempe, mener PRESS ved leder Tirill Sjøvoll (bildet), som applauderer forsøket.
redd barna magasinet 27
Supert innsamlingsresultat for BI-studentene
– Vil hjelpe så mange barn som mulig BI Studentaksjonen 2010/2011 ble en stor suksess. En av dem som bidro til det, var Allan Karseth. – Jeg hadde som mål å hjelpe så mange barn som mulig de to dagene jeg gikk med bøsse. Da er det lov å mase, smiler Allan som satte rekord med 13 000 innsamlede kroner. tekst KRISTIN SOMMERSETH
KLARe: Styret i BI-aksjonen klar til innsats. Fra venstre Tom Fredrik Bredesen, Monika Ryan Gillerhaugen, Kristoffer H. Thorkelsen, Marita Sveløkken Tørudstad og Sindre
Hallandvik Langenes. Negin Nikkhou var ikke til stede da bildet ble tatt. Allan Karseth går tredje året på BI, og har vært med på studentaksjonen helt siden den startet opp for fire år siden på BI i Nydalen i Oslo. Da vant han en konkurranse på skolen, og dermed en tur til Etiopia sammen med bi-student: Redd Barna. Han ble Allan Karseth også med i styret for studentaksjonen. I år ble han en av tidenes beste bøssebærere. Oppriktig gavmilde Studentaksjonen startet opp på BI i Nydalen for fire år siden, og i år er det andre året at også de andre BI-skolene i Norge deltar. Målet var å få inn 350 000 kroner, men resultatet ble på over 500 000! Karseth synes det er fantastisk at studentene klarte å samle inn så mye. Selv gikk han inn for å være en skikkelig masete bøssebærer. Karseth brukte flere triks for å få inn penger. 28 redd barna magasinet
Den første dagen hadde han med seg sønnen sin Colin på seks år, og lot ham gå med bøssa. – Det er mye vanskeligere å si nei til barn som vil hjelpe barn, sier Karseth. Karseth gikk mest på selve BI, og rettet seg inn mot studentene der. Han opplevde at studentene var oppriktig gavmilde. – Studentaksjonen viser at BI-studenter gjør mer enn å drikke kaffe latte og drømme om å bli rike, både ved at de engasjerer seg som bøssebærere og ved at de faktisk gir til aksjonen, sier Karseth. Bistand nytter Karseth ble oppriktig engasjert etter Etiopiaturen med Redd Barna. Der fikk han se at bistand faktisk nytter. – Før den turen trodde jeg ikke at innsamlingsaksjoner ga noen varig hjelp. Men å se Redd Barnas langsiktige arbeid, ga meg håp, sier han. Karseth tok også i bruk et uvanlig triks for bøssebærere: han lånte med seg Redd Barnas bankterminal. – Jeg gjemte den, og når folk sa at de bare
hadde kort og ikke kontanter, tok jeg frem terminalen og spurte hvor mye de ønsket å gi. Det fungerte, sier han. Den ivrige bøssebæreren tror absolutt studentaksjonen på BI har stor betydning, både på kort og lang sikt. – Det kommer potensielt mange innflytelsesrike mennesker ut fra BI, derfor er det viktig å skape et eierskap til aksjonen. Det å gå med bøsse, kan føre til videre engasjement senere i livet, sier Karseth. Nødvendig med førskole Leder for studentaksjonen, Monika R. Gillerhaugen, er også veldig fornøyd med resultatet av årets aksjon. – Jeg hadde hele tiden tro på at vi skulle klare å nå målet, men det er en fantastisk følelse at vi fikk inn så mye penger. Vi visste at det var et enormt engasjement på BI for studentaksjonen, sier Gillerhaugen. I år går pengene fra aksjonen til å bygge tre førskoler i Laos. Laos er et av de fattigste landene i verden. Mange barn i Laos har ikke det offisielle språket Lao som morsmål,
og får derfor problemer med å klare seg på skolen. Ved å gi barn fra etniske minoriteter tilgang på førskole, gir man dem det nødvendige grunnlag for å begynne på skolen. BI-studentenes aksjon skal bygge førskoler i landsbyene Khamkuna, Spohky og Phondou. Nå har de penger nok til det, og vil i tillegg kunne gjøre mer for barna i Laos, som å utdanne lærere.
studentene har samlet inn over 500 000 kroner til barn i Laos. – Vi er stolte over at BI-studentene har denne aksjonen for Redd Barna, og at de har fått til et så flott resultat. Denne aksjonen vil gi en ny fremtid til mange barn som trenger det, sier Tove R. Wang, generalsekretær i Redd Barna.
Stolte over BI – Det er flott at prosjektet vårt i Laos nå blir enda større. Vi er glade for at aksjonen vår gir enda flere barn bedre muligheter til å klare seg på skolen, sier Gillerhaugen. Og selv om årets aksjon samlet inn mer enn de forrige aksjonene, tror ikke lederen at toppen ennå er nådd. – Jeg håper vi bare har sett en liten del av det engasjementet som finnes på BI, og at det bare vil eskalere fremover, sier Gillerhaugen.
Allans tips til andre bøssebærere:
Ros fra Redd Barna Redd Barna synes det er fantastisk at BI-
• • • • • • • •
Vær entusiastisk Forvent et ja Skill deg ut fra mengden Ha en god åpningsreplikk, som gjør folk nysgjerrige Som bøssebærer selger du god samvittighet Gjør det lettest mulig for deg å samle inn penger. Bruk gjerne bankterminal. Ikke ta nei for et svar Forstyrr gjerne folk som sitter i ro
La noen som virkelig trenger det arve deg Kontakt oss på telefon 22 99 09 00 for informasjon og gratis juridisk hjelp. Du kan også lese mer på www.reddbarna.no/testamentarisk.
redd barna magasinet 29
LIVET PÅ VENT: Sadaqat og Faqir fra Afghanistan har bodd lengst på mottaket og
Vente,Vente, Vente...
er lei av all ventingen. Guttene har fått opphold i Norge, og nå venter de på at en kommune skal være villig til å ta imot dem. Andre er ikke like heldige…
Det bor over 4200 barn i asyl i Norge. Hvor bra skal disse ha det? Og hva betyr mest for dem selv? Redd Barna-magasinet besøkte Hol mottak for enslig mindreårige i Hallingdal og fant svar i en postkasse. Tekst Hilde Tobro foto nevruz ebru aksu
– Jeg har lært en ting her i Norge. Det er å vente. Vente, vente, vente! Faqir Hussein Ibrahim (18) fra Afghanistan vrir seg i møtestolen og er tydelig frustrert. Det er ungdomsråd og beboerne på Hol mottak for enslige mindreårige asylsøkere lurer på hvorfor de ikke får den hjelpen de ønsker, hvor lenge det er normalt å vente på svar på en asylsøknad, hvorfor de ikke blir kjørt til butikken, hvorfor hjelpevergene ikke kan hjel30 redd barna magasinet
pe dem mer, hvorfor de bare må vente, vente, vente – på svar, på hjelp, på alt. Råd – Hva er det egentlig du kan hjelpe med? spør Faqir, mens han spenner nevene rundt stolarmene og ser oppgitt på mottaksleder Hugo Limkjær. Rundt et stort møtebord sitter fem ventende tillitsvalgte ungdommer. Alle dagens spørs-
mål og måneder med frustrasjon har bygd opp til en øredøvende stillhet. Ti unge øyne setter blikket i mottakslederen. I vindusruten daler en kjøttmeis ned og titter inn på den vesle forsamlingen. Flyr den til neste vindu vil den se en skoleklasse, som lærer de norske ordene for «å vaske ansiktet». Bak et tredje vindu sitter en sped jente fra Eritrea og ber. I dette vinduet sitter nå mottakslederen godt tilbakelent i møtestolen og lytter til ungredd barna magasinet 31
avklaring: Ensomhet og uro plager de mindreårige asylsøkerne. Tiden fram til at de får avklart asylsøknaden sin kan oppleves som uutholdelig.
lager maten selv: Jentene liker seg på kjøkkenet, og lager gjerne
Samosa.
dommens frustrasjon. Han venter et øye blikk, så tar han ordet. Asylmottaket på Hol var engang Kongshaugen hotell, med bygda under seg. Det ble så et ordinært asylmottak, før det i 2009 ble det et mottak for enslige mindreårige. Mottaket drives privat av Link AS. Som alle andre asylmottak i Norge må Link AS forholde seg til instrukser og årlige tilsynskontroller fra Utlendingsdirektoratet (UDI). 33 ungdommer mellom 15–18 år bor her i det langstrakte 2-etasjes bygget. I følge siste tilsynsrapport fra 2010 gir helhetsvurderingen av Hol mottak et meget godt inntrykk. – Det er fine rom her, sier beboerne på Hol og er fornøyde med sine lyse 1-roms leiligheter som består av soverom, stue og kjøkken. I en fersk rapport til Justisdepartementet beskriver UDI at hovedinntrykket er at mottakene landet over holder god kvalitet og har engasjerte ansatte. Her på Hol bryr ungdommen seg aller mest om postkassa. Med livet på vent – I fjor sommer var det særlig ille, sier Anita Redalen, fagansvarlig for helse ved mottaket. – De gikk rundt her og så mot postkassa konstant. Når kommer postmann? Har han med svarbrevet fra UDI? På en lysmalt hybel lager Ali (17) fra Syria te. Han setter seg på den oppredde sengen, som er trukket i fargene til hans favorittfotballag FC Barcelona. 32 redd barna magasinet
FAKTA: asylsøker • En asylsøker er en person som på egenhånd og uanmeldt kommer til Norge og ber om beskyttelse. Norge kan gi beskyttelse til mennesker som er forfulgt på grunn av religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller medlemskap i en spesiell sosial gruppe. • Mange asylvedtak • Totalt ble det fattet 16 455 asylvedtak i Norge i 2010. 7 673 saker endte med avslag, mens 5 331 fikk en tillatelse til å være i Norge. I tillegg ble 3 451 saker ikke behandlet i Norge – i de fleste tilfeller fordi et annet land i Dublin-samarbeidet skulle behandle asylsaken. Færre asylsøkere • 10 064 personer søkte asyl i 2010. Totalt kom det 7 162 færre asylsøkere enn året før, en nedgang på 42 prosent i forhold til året før. Av de som kom, var det flest fra Eritrea, Somalia og Afghanistan. Barn i asyl • Det bodde til sammen 4260 barn på asylmottak i Norge ved utgangen av april. • I overkant av 2000 søkere var barn og ungdommer under 18 år, som kom i følge med omsorgspersoner. • 892 enslig mindreårige søkte om asyl i 2010, en nedgang på 66 prosent fra året før. Nedgangen har fortsatt inn i 2011. • De fleste kommer fra Afghanistan og Somalia. • I mai var det 129 mottak i drift. Av disse var 17 for enslige mindreårige asylsøkere, det fantes videre 18 avdelinger for denne gruppen.
Barn på asylmottak i Norge har krav på: • En seng å sove i og et bad/toalett som kan låses. • Tilfredsstillende hygieniske boforhold. • Mulighet til å lage mat eller ha tilbud om næringsrik, variert og tilstrekkelig bespisning. • Enslige kvinner skal ha et botilbud fysisk skjermet fra menn. • Gratis tilgang til vaskemaskin og tørk av klær. • Et rom for sosialt samvær som er tilpasset deres kjønn og alder. • Trygge lekearealer, med god plass, både inne og ute. • Tilgang til å låne utstyr til lek og aktivitet. • Et rom hvor de kan gjøre lekser og få leksehjelp. • Et felleskjøkken hvor de kan lage mat med de andre beboerne og spise i fellesskap. • Et stille rom, et såkalt kontemplasjonsrom, som er religionsnøytralt. • Barn og ungdom som kommer alene har krav på hjelpeverge. Vergen skal følge opp barnet i asylprosessen, omsorgssituasjonen og i retten til andre velferdstjenester. • Alle barn som har vært i Norge i mer enn 3 måneder, har rett til grunnskoleopplæring. • Barn under 15 år, som kommer alene tas hånd om av barnevernet og blir plassert på et omsorgssenter Kilde: UDI
– Det har gått ett år og en uke nå, sier han og sender blikket ut i den snøkledde skogen. Der nede henger postkassa han har sett mot i 372 dager. – Jeg venter så på et svar. Ali er glad han bor på enerom, tidligere måtte han dele med en gutt som dro kniv mot de ansatte. Den gutten skulle aldri vært der og ble raskt overflyttet til et annet mottak. Ali har et eget moderne hybelkjøkken, og må på lik linje med de andre beboerne handle mat og lage den selv. På en oppslagstavle nede i gangen står det plakater med sunne og næringsrike middager. Det holdes skolekjøkken gruppevis to ganger i uken. – Men jeg har ikke matlyst og spiser nesten ingenting, sier Ali. Han søler varm te utover seg selv. – Sånt gjør jeg også hele tiden, sier Asif fra Afghanistan og ser på sin venn. Han tar hånden til hodet og sier. – Jeg tror det er på grunn av alle tankene. Ali klarer ikke svare på spørsmål om fremtiden, den er så uviss. Men han ser frem til en ting. – Jeg gleder meg til å slippe å være alene. UDI har fått kritikk for lang behandlingstid i asylsaker, blant annet fra Redd Barna som mener at den totale ventetiden i mottak ikke må overstige tre år. De fleste sakene til enslige mindreårige asylsøkere behandles innen seks måneder, opplyser UDI. Men mottakene må forholde seg til frustrerte beboere som ikke
kontrast: Miljøarbeider Karstein Våg husker godt da han hentet Sadaqat for to år siden. Lille Hol var stor kontrast fra Agfhansitan.
gjør annet enn å vente. Vente på svar fra UDI, svar på klage eller svar fra kommune. For dem er ventetid ventetid, og hvilken instans saken ligger i mindre viktig. – Normalt har det tatt fem måneder før vi har fått svar fra UDI, og videre fem til sju måneder for svar om hvilke kommune de får bosette seg i, sier Limkjær på Hol. – Men flere har ventet her i to år nå. Han legger til at det er disse som er mest misfornøyde av beboerne. – De er lei, og det forstår jeg godt. Setter tankene fri Det høres latter og skråling fra felleskjøkkenet. Nysgjerrige gutter tar en pause i den sedvanlige biljardspillingen og dukker opp i dørsprekken. En liten jentegjeng er i full gang med å lage samosa. Halima (17), gruppens samosadronning, lærer Brikti (18) fra Eritrea å kjevle deigen i perfekte tynne sirkler. Anita Redalen har ansvaret for ukens jentekveld og har nettopp kjørt jentene til Kiwi for å handle inn ingrediensene. Dette betaler mottaket for. – I tillegg til skolekjøkken og egne jentekvelder, arrangerer vi også svømming, fotball og slalåm. Vi prøver å finne på ting, som gjør at tankene deres får fri. Vi ser godt at det den psykiske belastningen setter seg fysisk hos beboerne. En undersøkelse på mottaket viste at 34 % slet med anspenthet.
Beboerne selv, særlig guttene, skulle ønske det var mer aktivitet arrangert av mottaket. Justisdepartementet øremerket 13,2 millioner kroner til aktiviteter for barn og unge i asyl i 2010. UDI fordelte om lag 6,5 millioner direkte til mottakene etter hvor mange barn de huset, mens resten ble brukt gjennom ulike frivillige organisasjoner som driver aktivitetstilbud for barn i mottak. – Vi fikk 140 000 kroner som vi blant annet brukte på et sanserom, sier Limkjær. Beboerne er særlig glad i massasjestolen på det blå, moderne sanserommet på mottaket. I 2011 lover regjeringen at de skal legge opp til særskilte aktivitetstilbud for barn som har sittet lenge i mottak. På kjøkkenet sitter afghanske Diva (16) ved spisebordet, og legger haken i hendene. Jentekvelden er over og tankene er tilbake. Hun har bare vært her i to dager, men føler seg som en del av gjengen allerede. – Men jeg savner familien min så, mamma, pappa og de fire brødrene mine. Etter at vi kom til Tyrkia forsvant de fra meg alle sammen. Disse aktivitetene hjelper, men når de er over blir jeg overlatt til tankene mine igjen. Jeg kommer ikke unna. Forberedende Mottaksleder Hugo Limkjær kommer heller ikke unna ungdommens frustrasjon. Tilbake i ungdomsrådet henger Faqirs spørsmål fortsatt i luften: Hva kan beboerne egentlig få redd barna magasinet 33
Halima (17)
SADAQAT (17)
«Jeg kan bare si: Tusen takk, Norge! For her føler jeg meg trygg og dere gir meg hus og skolegang. Jeg liker så godt å gå på skolen, det å lære nye ting er bra for deg som menneske. I Somalia ble skolen vår stengt på grunn av uroligheter og derfor måtte jeg måtte rømme. Nå er jeg her og gleder meg til jeg kan snakke skikkelig norsk, da skal alt bli så mye lettere. Vi er mange ulike nasjonaliteter som bor under samme tak her på Hol, både gutter og jenter, men det funker veldig fint. Vi respekterer hverandre og guttene føles som brødrene våre.» Salma kom til Hol mottak i januar 2011 og venter på svar fra UDI.
«Det er mye jeg ikke er fornøyd med her. Jeg synes ikke skolen holder mål og hjelpevergene er heller ikke bra nok. Vi må gå 5 km for å få handlet mat og bære de tunge posene opp bratte bakker. Vi trenger mer aktivitet og tilgang til internett hele tida. Nå er det bare internett fra klokka 15-22. Det eneste vi gjør er å spise og sove. Men leilighetene våre er fine og at vi må vaske selv er helt greit.» Sadaqat ventet i nesten to år på svar fra UDI, har fått ja. Venter nå på svar fra kommune om bosetting.
AMAN (17)
ASIF (17)
«Jeg er glad i dette mottaket. Her er det ingen problemer, og det er så mye bedre her i Norge enn i Afghanistan. Her tilbyr de aktiviteter som slalåm, biljard og ping-pong, og det er mye for meg som kommer fra ingenting. Jeg har bodd på tre andre mottak til sammen. Der sov jeg i køyeseng og her deler jeg soverom, stue og kjøkken med bare én annen. Jeg skal innrømme at det er kjedelig her. Det bor 300 mennesker i bygda, og så få mennesker er jeg ikke vant til. Men jeg må si at det verste er all ventingen, jeg ble nesten gal av å vente på svar fra UDI.» Aman ventet i 15 måneder på svar fra UDI, har fått ja. Har ventet i 5 måneder på svar fra kommune om bosetting.
«Rommet mitt er helt okay, men jeg er ikke fornøyd med aktivitetstilbudet. Jeg er heller ikke fornøyd med den begrensede tilgangen til internett og mangel på hjelp fra hjelpeverge. Hjelpeverge er det viktigste for meg, og det har ikke fungert som det skal. Jeg vet ikke hvem jeg skal spørre om hjelp nå. Det er nesten fire år siden jeg var i Afghanistan og livet der er som visket bort fra tankene mine. Her i Norge får vi hele tida høre at vi spiser av skatten til det norske folket, og om vi ikke er fornøyde kan vi dra tilbake dit vi kommer fra. Det er en sårende ting å høre om og om igjen. Hadde jeg ikke hatt problemer, så hadde jeg ikke vært her og søkt om beskyttelse.» Asif har vært i Norge siden april 2009. Ventet i 13 mnd og fikk ja på asylsøknad. Venter nå på svar fra kommune for bosetting.
Somalia
Afghanistan
kjedelig: Livet på mottaket blir lett kjedelig, selv om ungdommene har en del aktiviteter.
hjelp med? Limkjær har tatt ordet og snakker med en rolig stemme. – Så lite som mulig, sier han. Det blir stille. Ungdommene ser ut vinduet eller i bordplatene. Kjøttmeisen har flydd sin vei og snøen har lagt en lyddemper på naturen. – Det er fordi jeg vil at dere skal ta vare på dere selv mest mulig. Når dere skal ut i verden må dere stå opp selv, gå på skolen og finne på fritidsaktiviteter. Dere må kokkelere, håndtere egne penger, spare og planlegge. Limkjær ser på de tre guttene og de to jentene. – Gjør vi alt dette for dere, så blir det for stor overgang videre. Forstår dere det? Guttene nikker. Men når møtet oppheves går de murrende derfra. Limkjær ser etter dem og sier. – Det er denne vanskelige balansegangen hele tida. Vår jobb er å ta hensyn til verden de skal ut i og gi dem en egen spenst. Det må ikke bli for tilrettelagt for dem, de må ikke ha det for bra. Da gjør vi dem en bjørnetjeneste. Redd Barna-magasinet besøkte Hol mottak for enslig mindreårige i Hallingdal tidligere i vår. Nå har flere av ungdommene flyttet fra mottaket. En har returnert frivillig til Afghanistan, mens en annen har fått opphold i Modum kommune. De av ungdommene som har en uavklart asylsak, er blitt anonymisert i reportasjen. 34 redd barna magasinet
Vår jobb er å ta hensyn til verden de skal ut i og gi dem en egen spenst. Det må ikke bli for tilrettelagt for dem, de må ikke ha det for bra. Da gjør vi dem en bjørnetjeneste. Mottaksleder Hugo Limkjær
Viktig sak for Redd Barna
Redd Barna jobber for
Asyl- og flyktningbarns rettigheter har lenge vært blant de viktigste temaene for Redd Barnas arbeid i Norge. I tillegg til politisk påvirkningsarbeid for å bedre de strukturelle rammene for oppfyllelse av barns rettigheter i asylfasen, har vi frivillige som organiserer aktiviteter for medfølgende barn som bor i mottak. De frivillige er organisert i til sammen 22 aktivitetsgrupper, som har aktiviteter for barn og familier på transittmottak, sentraliserte og desentraliserte mottak, samt for enslige mindreårige asylsøkere. Redd Barnas ansatte følger opp de frivillige og tilbyr kursing og veiledning ved oppstart og underveis i deres arbeid. Vil du engasjere deg, ta kontakt med Redd Barna på telefon 22 99 09 00.
• At asylsøkende barn og unge i Norge skal få sine rettigheter oppfylt på lik linje som norske barn. • En kortere saksbehandlingstid i asylsaker og kortere botid på mottak for barn. • At hverdagen til asylbarna i mest mulig grad må bli normalisert, gjennom aktiviteter og skolegang. • At omsorgsansvaret for enslig mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år skal overføres fra utlendingsmyndighetene til barnevernet. • At barnas beste i enda større grad enn i dag skal ligge til grunn for all avgjørelse som angår barn i asylsaker.
Afghanistan
Afghanistan
dette mener udi (utlendingsdirektoratet) om enslige mindreårige asylsøkere
redd barna magasinet 35
UDI: –Barn skal ha det så bra som mulig
Redd barna ungdom
Anne Siri Rustad, direktør for region og mottaksavdelingen i UDI, og Pål K. Lønseth, statssekretær i Justisdepartementet, svarer på spørsmål om barn i asyl.
Store lån til land, lån til store rettighetsbrudd
Press Meld deg på sommerleir!
TEKST: hilde tobro
Redd Barna: Hvor bra skal barn i norske asylmottak ha det? Anne Siri Rustad:
UDI ønsker selvfølgelig at ungdommene skal ha det så bra som mulig. Barn i mottak skal ha en mest mulig normal utvikling og Anne Siri Rustad: en meningsfylt hver- direktør for region dag. UDI stiller klare og mottaksavdelinkrav til asylmottakene. gen i UDI Aktivitetstiltakene på mottakene skal gi barna et tilbud som bidrar til trygghet og ferdigheter, slik at de kan klare seg godt og bli selvstendige deltakere i samfunnet, enten i Norge eller i sitt hjemland ved avslag. Redd Barna: Forskning viser at mange pri-
vate mottak er preget av tøffe anbudsrunder. Vil ikke dette tvinge mottakene til å spare inn, noe som kan resultere i trangboddhet, lav bemanning, nedkutting på tolketjenester? Anne Siri Rustad: I anbudsprosessen ved etablering av asylmottak stiller UDI krav til driftsoperatøren som gjelder arbeid med barn i mottak. Vi følger også tilsyn med mottakene, for å sikre at kravene følges opp. I tillegg til våre krav om aktivitetstilbud i mottak, bruker UDI over 13 millioner hvert år til aktiviteter for barn og unge. Redd Barna: Hvorfor tar det så lang tid å få svar på asylsøknadene? Anne Siri Rustad: UDI utarbeider en ny
saksflyt for søknader fra enslig mindreårige asylsøkere. Målet for dette prosjektet er å halvere behandlingstiden i disse sakene, og vi regner med å se resultater relativt raskt. Men vi er avhengig av eksterne forhold som påvirker saksbehandlingstiden, som oppnevnelse av verger og ventetid på aldersundersøkelse. Redd Barna: Kravene til standard på asyl-
mottak er basert på at barn skal bo der midlertidig. Hvor lenge er dette tenkt fra UDI sin side? Anne Siri Rustad: Vi har i lang tid prioritert sakene til de enslige mindreårige og ønsker at de skal bo så kort som mulig i asylmottak. UDI har et krav på seg om at 80 prosent av sakene der søker uten tvil er mindreårig, skal behandles innen seks måneder. Saksbehandlingstiden har i perioder vært for lang, men tall fra 2010 viser at UDI er godt innenfor fristen. Samtidig er det jo slik at de unge asylsøkerne må ha et sted å flytte til etter de har fått ja på sin søknad. Vi har i perioder sett at norske kommuner sliter med å bosette mange nok. Dette innvirker også på tiden i mottak. Redd Barna: UDI opererer med midlertidi-
ge oppholdstillatelser, hvor ungdom får begrenset opphold og sendes tilbake til hjemlandet på 18-årsdagen. Er det riktig å sette et barns liv på vent på denne måten? Pål K. Lønseth: Det er helt nødvendig å ha denne reglen for å begrense antallet enslige mindreårige asylsøkere som kommer til Norge. Vi var det landet som tok i mot flest enslige mindreårige i 2009, og vi bruker mye ressurser på dem, fordi vi vil at barn skal ha
det bra. Denne pengebruken måtte vi gjøre noe med. Vi kunne jo gitt alle opphold, men det ville åpenbart hatt store innvadringspolitiske konsekvenser som vi ikke ønsker. Vi er opptatt av å begrense antall barn som ale- Pål K. Lønseth: ne legger ut på en fa- statssekretær i refull reise til Europa. Justisdepartementet. Mange omkommer og mange utsettes for overgrep. Redd Barna: Dere ønsker å bygge et omsorgssenter for enslige mindreårige i Kabul, slik at afghanske asylsøkere i denne gruppen kan returneres hit. Er det å ivareta «barnets beste» å bli returnert til et land preget av krig og konflikt? Pål K. Lønseth: Dette må vurderes individuelt. Men det er ikke alltid gitt at det er til ”barnets beste” å være i Norge: et land barnet ikke har tilknytning til, ikke kan språket eller kjenner kulturen. Redd Barna: Vil det ikke være bedre for bar-
net om disse ressursene ble brukt på oppsporing av familiemedlemmer, med mål om familiegjenforening? Pål K. Lønseth: Vi ønsker begge deler og bruker ressurser på både omsorgssenteret og familiegjenforening. For oss eliminerer ikke det ene det andre.
Hold deg oppdatert – følg Redd Barna på nettet www.reddbarna.no
www.facebook.com/reddbarna
www.twitter.com/reddbarna
Bli venn med oss på sosiale medier! 36 redd barna magasinet
PRESS sin sommerleir arrangeres fra 25.-30. juli på Nedre Berg Gård i Hedmark.Vi frister med spennende foredrag om barns rettigheter, asylpolitikk, urettferdig handel, og andre spennende temaer. I tillegg blir det debatt om asylpolitikk, kurs i improvisert teater, skrivekurs og daglige turneringer. Kanskje dukker en og annen kjent personlighet opp for å snakke med oss? Gå inn på www.PRESS. no og meld deg på!
kritikk: Norske penger blir investert i brudd på barns rettigheter. Slik skal det ikke være, mener PRESS – Redd Barna Ungdom.
Norge har som kjent et Oljefond, et fond som i dag består av over 3000 milliarder kroner. Vi investerer i selskaper utenlands og låner store beløp til andre land i form av stats obligasjoner. I 2010 lånte vi bort 508 milliarder norske kroner av Oljefondet til 26 land rundt om i verden, penger som blir en del av statsbudsjettet som landet fritt disponerer. Eksempelvis lånte vi over 400 millioner til Kina, som er kjent for grove former for barnearbeid og andre menneskerettighetsbrudd. Er dette noe det norske folk ønsker sine fremtidige pensjoner knyttet opp til? Norge forbyr alle former for barnerettighetsbrudd her hjemme, men låner samtidig store beløp til andre land som bryter barns rettigheter. Vi har faktisk muligheten til å stille krav til land hvis vi skal låne dem store beløp. Finansdepartementet ekskluderer kun land dersom begrunnelsen er basert på en bred internasjonal enighet, eller som er utsatt for internasjonale sanksjoner. Per i dag er Burma det eneste landet vi har ekskludert, da det er det eneste landet som står ovenfor en internasjonal boikott. Burma er kanskje det eneste landet i verden utsatt for store inter-
nasjonale sanksjoner, men det er vel neppe det eneste landet Norge burde være skeptisk til å låne ut penger til. Norge kan altså stille krav til de landene vi gir lån til, krav om at pengene ikke brukes til krigføring eller krav om at pengene brukes til gode formål. Men dette er ikke nødvendigvis nok. Det finnes etiske retningslinjer som må etterfølges når Norge skal investere i selskaper verden over, PRESS krever at slike retningslinjer blir opprettet også for lån til land. Når Norge lar være å investere i våpenproduksjon, men samtidig låner penger til land som aktivt bruker dem, kommer dobbeltmoralen i Oljefondets pengebruk tydelig til syne. PRESS mener det er på sin plass at låneopptakene mellom Norge og andre stater skal overholde barnekonvensjonen, og vi krever egne etiske retningslinjer for statsobligasjoner. Det skulle bare mangle at Norge ikke kjøper seg inn i menneskerettighetsbrudd. Av Tiril Sjøvoll leder PRESS-Redd Barna Ungdom
redd barna magasinet 37
Siden sist
Redd Barnas arbeid Redd Barna kjemper for barns rettigheter og for at alle barn skal leve et verdig liv – uansett hvem de er og hvor de bor. Vi er medlem av internasjonale Redd Barna, verdens største uavhengige bevegelse for barn, og arbeider for og med barn i mer enn 120 land. Redd Barna er en medlems- og rettighetsbasert organisasjon med rundt 100 000 faddere, faste givere og medlemmer i Norge.Vi har hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø.
Les i neste nummer Foto: ELIN TOFT/redd barna
redd barna
Kontakt Redd Barna
støtte: Mange gode krefter frå det lokale kunst og kulturlivet i Førde og omegn var i sving under støttemarkeringa i regi av Førde Kulturskule.
Flott støtte til Japan Då katastrofen ramma Japan tidlegare i vår, var det mange som bretta opp ermene og heldt utstillingar, konserter og støttemarkeringar for å samla inn pengar til ofra. Mellom dei var Musikk- og kulturskolen i Bærum, som arrangerte 23 konsertar med 1000 barn for Redd Barna, og samla inn over 40 000 kroner. På Roligheden skole på Tromøy var det aktivitetsveke til inntekt for Redd Barna sitt arbeid for ofra i Japan. Totalt vart det samla inn 63 140 kroner. Førde Kulturskule arrangerte også konsert, som fekk inn 38 000 kroner. I tillegg gav Sogn og Fjordane teater 20 900 kroner frå ei teateroppsetjing – alt til Redd Barna.
Redd Barna og ni andre store humanitære organisasjoner har inngått en langsiktig avtale om å samarbeide med Norsk Tipping. – Dette gir oss nye muligheter til å hjelpe barn, sier markedssjef i Redd Barna, Tove Hauge. Overskuddet fra nye spill vil styrke arbeidet for Redd Barnas arbeid i Norge og i utlandet. Mange av de ti organisasjonene har lange tradisjoner for å skaffe inntekter fra lotterier og spill, og nå har Kulturdepartementet gitt grønt lys for at Norsk Tipping og organisasjonene kan samarbeide om å skaffe flere inntekter. Avtalen innebærer at Norsk Tipping utvikler spillkonsepter der store deler av overskuddet går til de ti humanitære organisasjonene. Forslag om nye spill må godkjennes av myndighetene, på lik linje med alle andre spill fra Norsk Tipping. De ti organisasjonene som vil få dette overskuddet er Røde Kors, Norges Handikapforbund, Kreftforeningen, Redningsselskapet, Flyktninghjelpen, Redd Barna, Norges Blindeforbund, Norsk Folkehjelp, Nasjonalforeningen for folkehelsen og Landsforeningen for hjerteog lungesyke. Organisasjonene har til sammen om lag 420 000 medlemmer.
– Dette gir oss nye muligheter til å hjelpe barn.
Besøksadresse Oslo: Storgt. 38, inngang Hausmannsgate Postadresse: Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 09 00 Epost: kundesenteret@reddbarna.no Internett: www.reddbarna.no Gavekonto: 8200.01.03000 Felles telefon for alle regionkontorer: 22990900. Regionkontor i Midt-Norge: Kjøpmannsgata 5, 7013 Trondheim Postboks 261 Sentrum, 7402 Trondheim Regionkontor i Vest-Norge: Teatergaten 15, 5010 Bergen Regionkontor i Sør-Norge: Stiftelsen Arkivet,Vesterveien 4, 4613 Kristiansand Regionkontor i Nord-Norge: Sjøgata 6, 9008 Tromsø, Postboks 145, 9252 Tromsø
Redd Barna Magasinet Utgiver: REDD BARNA Redaktør: ELINTOFT Ansvarlig redaktør: TOVE HAUGE Redaksjonen er avsluttet 8. juni 2011. Redd Barna Magasinet kommer ut fem ganger i året i et gjennomsnittlig opplag på cirka 110 000 eksemplarer og distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Signerte artikler står for forfatterens egen regning. Ettertrykk tillatt.Vennligst oppgi kilde. Design og presentasjon: TEFT DESIGN E-post: post@reddbarna.no Trykk: Hjemmet MortensenTrykkeri AS ISSN 1503-7711 Redd Barna magasinet er merket med det offisielle miljømerket Svanen. Hjemmet Mortensen Trykkeri AS, som trykker magasinet, er godkjent som svanemerket bedrift. Det betyr at trykksaken oppfyller strenge miljøkrav til papiret, trykkfargen og hele trykkprosessen.Vi ønsker å bidra til å løse miljøproblemene, og Svanemerket er beviset på at magasinet er laget på en best mulig måte. Innsamlingskontrollen i Norge ble etablert i 1991 som en stiftelse med offentlig godkjenning, og Redd Barna har vært medlem siden 1995. Stiftelsens formål er å ivareta allmennhetens interesser i at innsamlinger til humanitære, kulturelle og religiøse formål organiseres og gjennomføres på en betryggende måte og at forvaltningen av midlene er forsvarlig.
Takk til våre hovedsamarbeidspartnere
Møt Redd Barnas ildsjeler
Flere tusen Redd Barna-frivillige jobber rundt omkring i Norge for å innfri barns rettigheter. I neste nummer kan du møte noen av dem, blant annet Michael Touray (20) som har brukt året på Bømlo Folkehøgskole til å starte Redd Barna-lag.
SAS Partner siden 1997 Støtter Redd Barnas arbeid med skolegang, samt sprer informasjon om barns rettigheter.
Foto: LUCA KLEVE-RUUD/redd barna
Glad for avtale med Norsk Tipping
Hydro Partner siden 1986 Gjennom støtte til Redd Barnas arbeid bidrar Hydro til at mange flere barn får vokse opp i livskraftige lokalsamfunn.
Accenture Partner siden 2003 Accenture støtter prosjekt for yrkesrettet opplæring og Redd Barnas Katastrofefond.
Barns rettigheter til frokost
Hvorfor ikke lære om barns rettigheter, med en kopp kaffi attåt? Redd Barnas barnerettighetsfrokost, et forum for kunnskap, debatt og refleksjon om barns rettigheter, startet opp i mai og har allerede hatt to samlinger. Første kvinne ut var Kirsten Sandberg, professor i jus og medlem av FNs barnekomité, som fortalte om barnekonvensjonens rolle og status i Norge anno 2011. Voldsforsker Ragnhild Bjørbekk snakket i juni om hva slags konsekvenser det har for barna å vokse opp med vold og hvordan dette påvirker barnas videre fram til voksenlivet. Redd Barnas barnerettighetsfrokost vil bli avholdt om lag fem ganger i året. Ta kontakt med Marianne Kvisvik på e-post marianne.kvisvik@reddbarna.no hvis du vil vite mer. 38 redd barna magasinet
Byggmakker Partner siden 2010 Støtter ett skolebygg-prosjekt i året i tillegg til generell støtte av Redd Barnas prosjekter i Norge og utland.
Bli Redd Barna-partner!
Støtten fra bedrifter spenner fra enkeltdonasjoner til omfattende strategisk samarbeid. Samarbeidspartnerne sikrer Redd Barnas langsiktige arbeid for å bedre barns vilkår over hele verden. Kontakt oss om du ønsker å vite mer på bedrift@reddbarna.no eller tlf. 22 99 09 00.
Skole-revolusjon i Laos
I et av verdens siste kommunistiske land ser barna lyset på nytt. Denne gangen er det skolesystemet som revolusjoneres, med Redd Barnas hjelp. Bli med til isolerte landsbyer i fjellene, der barnas skolegang betyr alt. redd barna magasinet 39
Postabonnement Returadresse Redd Barna Magasinet Postboks 6902 St. Olavs Plass 0130 Oslo
GOD BEHANDLING:
Fire måneder gamle Ashraf kom inn til Redd Barnas mobile helseklinikk i Holumbi Kalan-slummen like utenfor den indiske storbyen Dehli. Den vesle gutten var uttørket på grunn av diaré, som tar livet av rundt 4000 barn daglig verden over. Men med god behandling av lege og riktige medisiner kviknet Ashraf fort til. Nå smiler han igjen fornøyd til verden. (Foto: Rachel Palmer/Redd Barna)
Noen må være der For 250 kroner i måneden – eller 8 kroner om dagen - er du med på å skape varige endringer i barns liv. Som Redd Barna-fadder kan du følge med i arbeidet for barn i ett land og også følge utviklingen til ett av barna. Bli Redd Barna-fadder i dag. Send RB FADDER til 2434 eller meld deg som fadder på www.reddbarna.no/fadder