Redd Barna
magasinet 2/2011
tragedien i japan:
barna forteller Fikk opphold:
madonas nye liv
Foto: Luca kleve-ruud
IRAK ÅTTE ÅR ETTER:
KRIGSBARNA SOM BLE GLEMT B l i f a d d e r på t e l e f o n 2 2 9 9 0 9 0 0 e l l e r r e d d b a r n a . n o
følje,
Foto: Paulo Siqueira/Redd Barna
Redd barna
mener
Å holde fokus når katastrofene konkurrerer
I Japan kom ettervirkningene av tsunamien over oss gjennom et stort medietrykk. Heldigvis er Japan et utviklet samfunn. Men behovene er enorme og en hel verden mobiliserer. Redd Barnas søsterorganisasjon finnes allerede i Japan; derfor kom vi i gang med hjelpearbeidet umiddelbart. Og støtten fra Redd Barna-medlemmer verden over viser hvor viktig det er at den internasjonale Redd Barna-familien nå står samlet og kan gjøre et felles krafttak i krisesituasjoner. I Libya var 700 000 barn lenge fanget i Libyas hovedstad Tripoli. FNs spesialutsending for barn i væpnede konflikter fortalte om grove menneskerettighetsbrudd og overgrep mot barn i landet. Verken vi eller andre nødhjelpsorganisasjoner fikk tilgang til menneskene inne i Libya, som var helt avhengige nødhjelp. I slike situasjoner jobber vi for at myndigheter og opposisjon skal beskytte barn og gi tilgang til humanitær hjelp, slik de er forpliktet til ifølge internasjonal lov. Gjennom mediene har vi fulgt tsunamiens konsekvenser minutt for minutt, og borgerkrigen i Libya er malt ut i detaljer etter at kamphandlingene startet. Men samtidig, i skyggen av de dramatiske hendelsene i Libya
og Japan, har det vestafrikanske landet Elfenbenskysten eksplodert i vold. Det rapporteres nå at rundt en million mennesker er drevet på flukt i Elfenbenskystens hovedstad Abidjan, i områdene vest i landet og over grensen til Liberia. Landet står på kanten av borgerkrig. Det er rapportert om menneskerettighetsbrudd, barn har behov for beskyttelse og hjelpearbeidere melder om at folk presses til ikke å ta i mot hjelp fra FN og hjelpeorganisasjoner. Redd Barna beskytter barn både i og utenfor Elfenbenskysten, og påpeker overfor myndigheter og media den vanskelige situasjonen for barn. Likevel var krisen lenge fraværende i media. Hva mediefokuset på Japan og Libya gjør med verdenssamfunnets respons overfor krisen i Elfenbenskysten og andre kriser utenfor medienes søkelys kan vi bare spekulere i. Men erfaringen er at makthaverne i verden ofte følger mediebildet heller enn behovene, mens mediene følger de mest spektakulære og nyhetsvennlige krisene. Redd Barna er bekymret for at et altfor ensidig fokus på borgerkrigen i Libya og tsunamien i Japan vil gå ut over de enorme behovene i Elfenbenskysten og de andre usynlige krisene verden over. Det gjelder ikke minst for Irak, et land som er knust av menneskeskapte kriger og konflikter, men som nå er blitt glemt av verdenssamfunnet.
I MEDIEBILDET: Tusenvis av mennesker flykter fra kamphand-lingene i Libya, som blir fulgt av et fullt pressekorps. Redd Barna møter flyktningene ved grensen.
Erfaringen er at makthaverne i verden ofte følger mediebildet heller enn behovene, mens mediene følger de mest spektakulære og nyhetsvennlige krisene. Tove Rom sa as wang gener al sek r e tær r edd bar na
I Elfenbenskysten, Libya, Irak og Japan gjør Redd Barna det vi er best på: å ta vare på barn i en krise, forsvare deres rettigheter og varsle i media, beskytte dem mot overgrep og vold, normalisere hverdagen deres og ivareta de psykososiale behovene deres. Redd Barna er blitt større, viktigere og kan gjøre mer. Og ikke minst; vi har en sterkere stemme for barn.
Slik bruker Redd Barna sine inntekter I 2009 hadde Redd Barna 651 millioner kroner i inntekter fra faddere, givere, bedrifter og NORAD. Her ser du hvordan Redd Barnas inntekter blir brukt. n n n
Foto: UNHCR/Helene Caux
Når jeg skriver dette er Libya det siste landet i rekken av stater i Midt-Østen og Nord-Afrika som opplever oppstand mot eget regime. Samtidig har rekkevidden og omfanget av tsunamien i Japan gått opp for oss i all sin gru. I disse og andre humanitære kriser gir Redd Barna livsnødvendig nødhjelp og forsøker å få mediene på banen. I tillegg minner vi myndigheter på deres ansvar for å gi tilgang til humanitær bistand, beskytte barna og overholde barns rettigheter.
84 prosent går til Redd Barnas arbeid for barn 5 prosent brukes til administrasjon 11 prosent brukes til å skaffe inntekter
I SKUDDLINJEN: Den unge moren og den to måneder gamle sønnen hennes har akkurat klart å flykte fra Abidjan i Elfenbenskysten etter å ha vært fanget i skuddlinjen i en uke. Lenge var konflikten i Elfenbenskysten ute av mediebildet.
Inntekter og anvendelse 2006 – 2009 ■ Redd Barnas arbeid for barn 84 % 2 redd barna magasinet ■ Skaffe inntekter 11 %
redd barna magasinet 3
■ Administrasjon 5 %
■ Utdanning 218 450
RASERT: Suzunoskue og pappa Hirohiko ser på det som er igjen etter at tsunamien raserte huset deres og hele byen de bodde i. Foto: Redd Barna/Jensen Walker
Barna forteller om katastrofen i Japan
Så verden rase sammen 11. mars ble Japan rammet av et jordskjelv. Tjue minutter etter feide en 10 meter høy tsunami inn over land. Her forteller barn om hva som skjedde, og om hvordan livet er blitt i ettertid. TEKST K ari Magnussen
Suzunoskue (6)
VOLDSOMME KREFTER:
– Jeg ble så skremt av det jeg så, sier Suzunoskue. Veiene i Onagawa er ryddet, men der det skulle stått hus er det bare kvartaler av bygningsrester igjen. Tsunamien knuste selv de største bygningene i byen til pinneved. Foto: Redd Barna/Jensen Walker
4 redd barna magasinet
Fredag den 11. mars, klokka 14.46 lokal tid var seks år gamle Suzunoskue hjemme i huset i Onagawa, hvor han og familien bodde. Så kom jordskjelvet. – Jeg ble veldig redd fordi jeg ikke skjønte hva som skjedde. Jeg ble skremt og løp til pappa, forteller Suzunoskue. Faren hans er en lokal musiker i byen. Han visste med én gang hva han måtte gjøre. – Jeg tok med meg sønnen min og min gravide kone og sa vi måtte løpe til et sted som lå høyt oppe, sier Hirohiko. Så byen forsvinne i bølgene De løp opp bakken til et japansk tempel. Tjue minutter senere var familien sjokkerte vitner til at en ti meter høy vegg av vann feide over dalen. Suzunoskue beskriver hva som skjedde: – Så kom det en stor vegg av vann like over
huset vårt. Alt ble borte. Men så kom det en ny bølge, og den var enda høyere. Den andre bølgen ble sammen med den første til en tjue meter høy monsterbølge som veltet overende hundre tonn tunge bygninger, og knuste nærmest hvert eneste hus i dalen til pinneved. Mistet alle lekene sine – Jeg ble så skremt av det jeg så, sier Suzunoskue. – Etter at vannet var borte gikk vi ned igjen for se etter huset vårt, men det var ingenting igjen. Jeg mistet alle lekene mine, blant annet bilspillkort og en drage som var mine favorittleker. Sammen med mange andre barn i Onagawa bor Suzunoskue nå på et sykehus oppe i åsen, men han ønsker ikke å være der. – Jeg vil dra hjem. Jeg har lyst til å ta et bad og leke med vennene mine. redd barna magasinet 5
Vi er ekstremt bekymret for barna. De er redde og usikre. Ian Wolverton, Redd Barnas internasjonale nødhjelpsekspert, fra de katastroferammede områdene.
I KØ FOR MAT: Mamma Kanako står i kø i kulden utendørs sammen med Hina (5) og babyen Sena i opptil to timer tre ganger om dagen for å
få mat. Hun er redd for at barna ikke får i seg nok mat. Foto: Redd Barna/Ian Woolverton
Hina (5)
Karen (6)
– Sulten og kald
– Jeg vil dra hjem
Fem år gamle Hina er ett av 100 000 barn som er rammet av naturkatastrofen i Japan. – Jeg er sulten og kald, sier hun. Sammen med moren Kanako og lillebroren Sena står hun i kø ute i kulden for å få et måltid kokt ris og misosuppe. Familien bor på et evakueringssenter, og Hina er utålmodig etter at livet skal komme tilbake til det normale. – Jeg er veldig lei meg for at jeg ikke kan leke med vennene mine fra barnehagen. Hvis jeg kunne gjort hva som helst, ville jeg gjerne ha syklet på sykkelen min eller tegnet en sjiraff. Jeg er veldig glad i å tegne fargerike dyr, sier Hina. Mamma Kanako prøver å underholde datteren samtidig som hun passer på babybroren Sena. Men selv er hun utslitt og engstelig. Hun bekymrer seg for at barna ikke får nok mat. Fa-
6 redd barna magasinet
milien står i kø utendørs opp til to timer tre ganger om dagen for å få frokost, lunsj og middag. – Jeg er veldig bekymret for at barna ikke får i seg nok nærlig, sier Kanako. Samtidig prøver hun å ikke engste seg for krisen i atomreaktoren i Fukushima. Men den dukker hele tiden opp i tankene hennes. – Det er ekstremt skummelt. Jeg er redd for å ta barna med ut på grunn av strålingsfaren. Vi må være forsiktige for ikke å få stråling på huden, sier Kanako. Hina er mest lei seg for at hun har mistet en helt spesiell blomst. – Jeg fikk en blomst fra barnehagen. Den var veldig spesiell. Jeg pleide å vanne den hver dag. Men den ble ødelagt i jordskjelvet, forteller Hina.
– Det er så kaldt her, jeg vil bare dra hjem. Nå har vi vært her veldig lenge. Det er kaldt og jeg har lyst til å ta et varmt bad, sier seks år gamle Karen. Hun trenger seg sammen med familien sin i et klasserom i byen Ishinomaki. Det eneste de har for å holde seg varme er noen få tepper og en liten petroleumsovn. Karen (6) går gjennom ruinene i Ishinomaki. Foreldrene tar henne med ut på små turer for å få dagene til å gå, selv om det er kaldt og snøen laver ned. Redd Barna har møtt familier som trenger mat, vann og tepper, og det er bitende kaldt i de rammede områdene. Japanske myndigheter når ikke ut til alle, og Redd Barna hjelper derfor til med å dele ut nødvendige varer.
SAVN: - Det er så kaldt i klasserommet hvor vi bor. Jeg vil hjem, jeg savner huset vårt og vennene mine, sier seks år gamle Karen. Huset til familien ble ødelagt av tsunamien. Foto: Redd Barna/Jensen Walker
redd barna magasinet 7
Redd Barna på plass fra første dag:
Mange barn lider etter katastrofen Japans barn er sterkt preget av katastrofen. Landet vil ha behov for støtte i flere år framover, sier Redd Barnas nødhjelpsleder Søren Pedersen. TEKST KARI MARTINSEN, INGRID LUND OG ELIN TOFT
Bare timer etter at tsunamien feide inn over Japan, var Redd Barnas japanske søsterorganisasjon i gang med hjelpen til de rammede områdene. Allerede dagen etter at katastrofen skjedde, var den første eksperten fra Redd Barna på plass. Redd Barna er en av få humanitære organisasjoner som har fått tillatelse av japanske myndigheter til å reise inn i katastrofeområdet. – Vårt fokus er på barna som er rammet, og på deres behov. Mange barn har omkommet, eller har mistet sine nærmeste. I tillegg står rundt hundre tusen barn i dag uten hus, hjem og skole, og er fremdeles evakuert under til dels dårlige forhold. Selv om Japan er et velstående land, har det vært vanskelig å stille så mange menneskers behov. Det er en stor logistisk utfordring, sier Søren Pedersen. Triste og redde Redd Barna arbeider i Japan særlig med barns beskyttelse og med å gi de rammede barna psykososial støtte. – Barna på evakueringssentrene er triste fordi de har mistet så mye, fordi foreldrene er lei seg, og fordi de er borte fra lekekamerater og skole. De er også redde for at det skal komme et nytt jordskjelv og en ny tsunami. Men det vil ta tid for barna å bearbeide så store sjokk, tror nødhjelpslederen. Så langt har Redd Barna satt opp et titalls barnevennlige sentre i Sendai. Her får barna nødvendige psykososial støtte til å takle redselen, usikkerheten for fremtiden og de dramatiske minnene fra naturkatastrofen. På de barnevennlige områdene kan barna leke og lære sammen med jevnaldrende i trygge omgivelser og under overoppsyn av pedagoger. Slik får barna tilbake rutiner og en litt mer normal hverdag, samtidig som foreldrene får kjærkommen tid til å starte det møysommelige arbeidet med å bygge opp familiens hverdagsliv igjen.
8 redd barna magasinet
TRYGGHET: På evakueringssenteret i Sendai har Redd Barna opprettet et trygt lekeområde,
Matkø: Selv i Japan, en nasjon i konstant katastrofeberedskap, er omfanget av hjelpebehovet nesten ufattelig. Og barna rammes hardest.
som er viktig for barnas psykososiale helse. Foto: Redd Barna
Jo lenger de må vente på hjelp, jo større er risikoen for at de skades for livet.
Store humanitære behov Steve McDonald, som leder Redd Barnas nødhjelpsoperasjon i det katastroferammede landet, har reist rundt i de mest ødelagte områdene sammen med Redd Barnas nødhjelpseksperter. Oppover langs kystlinjen rundt Sundai har de stadig kommet over områder med svært store humanitære behov. Her mangler mange familier nødvendige ting som mat, gass til å koke mat på og klær i sprengkulden. De siste ukenes usedvanlig kalde vær og snø i Japan gjør behovet for humanitær hjelp enda større, forteller McDonald. – Vi skal gjøre alt som står i vår makt for å fylle disse behovene, samtidig som vi fortsetter å fokusere på barns beskyttelse slik vi har gjort så langt. Som nødhjelpsarbeidere må vi være fleksible og fylle de største behovene ettersom de dukker opp, sier McDonald. – Det vi har sett den siste tiden har overbevist oss om at vi må trappe opp nødhjelpen. Vi har sett barn lide i kulden uten tilgang på livsviktige ting som rent vann og mat.
Oppmuntret av norsk støtte
Langsiktig arbeid Redd Barna gir nå livreddende nødhjelp til 20 prosent av den rammede befolkningen i Miyagi, Fukushima og Iwata. Byen Ishinomaki er så å si slått til pinneved i naturkatastrofen. På lengre sikt er planen å hjelpe familiene tilbake til en normalisering av hverdagen. De første evalueringene viser at 2300 skoler er
FAKTA: Dette gjør Redd Barna i Japan • Oppretter barnevennlige områder på flere evakueringssentre. Her kan barna leke og lære under oppsyn av spesialtrenede voksne og få hjelp til å bearbeide vonde opplevelser slik at de lettere kan legge dem bak seg. • Tar vare på barna i trygge omgivelser slik at foreldrene får pusterom og mulighet til å starte den møysommelige oppbyggingen av familiens hverdagsliv. • Lærer foreldre, lærere og andre omsorgspersoner å gjenkjenne tegn på at barna ikke har det bra, slik at de kan få hjelp til å takle påkjenningene. • Dekker nødvendige behov som myndighetene ikke klarer å dekke. Dette er i enkelte områder nødhjelp som mat, drikke, hygieniske artikler og varme tepper.
blitt helt eller delvis ødelagt av jordskjelvet og tsunamien. – Å kunne sette seg på skolebenken igjen er kritisk, både fordi mange barn var på skolen da ødeleggelsene skjedde, samtidig som at det er en viktig del av hverdagen til alle japanske barn. Redd Barna planlegger et skoleprogram som vil støtte japanske barn i å vende tilbake til skolebenken. Barna skal få skolemateriell for å erstatte alt som er blitt borte. Dette arbeidet skjer i samarbeid med japanske skolemyndigheter, forteller Pedersen.
– Vi hadde ikke klart oss med bare egne ressurser. Støtten fra Norge er veldig oppmuntrende, sier Eiichi Sadamatsu i Redd Barna i Japan. Etter jordskjelvet og tsunamien i Japan ba Redd Barna i Japan om økonomisk hjelp fra sine søsterorganisasjoner. – Vi ba våre søsterorganisasjoner i det internasjonale Redd Barna om hjelp fordi behovet er overveldende, og Redd Barna i Japan har ikke nok ressurser til alt arbeidet som må gjøres. Og svaret fra Redd Barnas gode støttespillere kom i form av et varmt håndslag: I løpet av to uker har Redd Barna samlet inn over 5 millioner kroner bare i Norge. – Vår innsats for barna som er rammet er viktig av flere årsaker. Japanske myndigheter er i stand til å takle katastrofen, men organisasjoner som Redd Barna er viktige for eksempel for at diverse nødhjelpsutstyr skal nå fram til befolkningen i vanskelig tilgjengelige områder, forklarer Eiichi Sadamatsu i Redd Barna i Japan. Behov for beskyttelse Sadamatsu viser til at den nødhjelpen som myndighetene sender ut ikke er spesifikt rettet mot barns behov.
– Japanske myndigheter må dekke så mange behov samtidig at hensynet til barna blir glemt. Vi vet at de ikke gjør det med hensikt, men det er så mye å ta hensyn til at fokuset på barns behov for ekstra beskyttelse blir oversett. Derfor er vårt arbeid viktig. – Vi blir veldig oppmuntret når folk ønsker å hjelpe oss i arbeidet vi gjør for barn i de rammede områdene. Tusen takk til alle som har bidratt! Bønn om støtte – Det er helt klart at pengene som er samlet inn til Redd Barnas nødhjelpsarbeid i Japan vil bli brukt til beste for barn i Japan, understreker Søren Pedersen som leder nødhjelpsarbeidet til Internasjonale Redd Barna. - Vår søsterorganisasjon i Japan har bedt om støtte, og vi er veldig takknemlig for at givere i Norge har gjort oss i stand til å gi denne hjelpen. – Hva med andre katastrofer og kriger? – Vi jobber i Japan, samtidig som vi også arbeider i andre områder som er rammet av krig, konflikt og katastrofer. Verden ser ganske stygg ut akkurat nå, med borgerkrigslignende tilstander flere steder. Men vi må kunne holde to tanker i hodet på samme tid. Vi støtter der det er behov, og akkurat nå er behovet stort i Japan, sier Søren Pedersen.
Støtt Redd Barnas Katastrofefond! Katastrofen i Japan er bare én av flere der Redd Barna jobber for å ivareta barns rettigheter. Ved å støtte Redd Barnas katastrofefond, hjelper du oss i arbeidet med å nå fram med nødhjelp, beskyttelse og langsiktig hjelpearbeid til barna i de vanskeligst tilgjengelige områdene. Derfor er Redd Barnas katastrofefond viktig • Katastrofefondet gjør det mulig å komme raskt i gang med nødhjelpsarbeidet. • Vi ivaretar barns spesielle behov i katastrofer, blant annet ved å gi beskyttelse. • Rask innsats redder flere liv og hindrer unødige lidelser. • Midlene i fondet brukes både til akutt nødhjelp, gjenoppbygging og katastrofeforebygging.
Bruk kontonummer: 7050 06 35280. Eller bli fast giver på www.reddbarna.no/katastrofe Les mer om Redd Barnas nødhjelpsarbeid og langsiktige hjelpeplaner i Japan på http://www. reddbarna.no/nyheter/ japan-takker-for-stoetten redd barna magasinet 9
Elfenbenskysten:
Slår alarm om barn på flukt
søker Beskyttelse: En familie skynder seg i sikkerhet i Elfenbenskystens hovedstad
Abidjan. Foto: Helene Caux
– Vi er dypt bekymret for situasjonen i Elfenbenskysten, sier Internasjonale Redd Barnas nødhjelpsleder Søren Pedersen. Hele Redd Barna mobiliserer nå for det borgerkrigsrammede afrikanske landet.
venter: En familie har samlet seg under en trapp i ventehallen på grensestasjonen mellom Libya og Egypt. Foto: UNHCR/Frederic Noy
Libya:
redd barna klar til å reise inn i landet Humanitære organisasjoner har ikke hatt mulighet til å arbeide inne i Libya. Men Redd Barna er til stede ved grensene til Tunisia og Egypt, hvor stadig flere mennesker kommer på flukt fra kamphandlingene i landet.
Rundt 400 000 mennesker har nå forlatt Libya – de fleste har flyktet over grensen til nabolandene. Mange er utenlandske statsborgere som har forlatt vertslandet Libya, men som ikke kommer seg videre til hjemlandene sine. Redd Barna arbeider i hovedsak med familier og barn som er strandet under flukten fra kamphandlingene, forteller Redd Barnas generalsekretær Tove R. Wang. Redd Barna har hatt et team inne i Benghazi i Libya for å vurdere situasjonen for barns beskyttelse og helse. De måtte trekke seg ut derfra da det ble for utrygt. Organisasjonen følger imidlertid utviklingen tett, og kan raskt dra tilbake dersom sikkerheten igjen blir bedre.
TEKST elin toft
Redd Barna har 135 ansatte inne i Elfenbenskysten, av dem er seks internasjonal stab. De siste ukene har Redd Barnas nødhjelpseksperter delt ut pakker med mat, pledd, medisiner, kjøkkenredskaper, plastbøtter, såpe, vaskepulver og andre livsnødvendigheter til familier som er drevet på flukt i Abidjan og vest i landet. Redd Barna skalerer nå opp innsatsen i landet.
Hold deg oppdatert – følg Redd Barna på nettet www.reddbarna.no
www.facebook.com/reddbarna
www.twitter.com/reddbarna
Bli venn med oss på sosiale medier! 10 redd barna magasinet
Barna rammes: Ramadan (1) er på flukt ut
av Libya sammen med familien sin. Foto: Paulo Siqueira
Behov for beskyttelse – Barna i Elfenbenskysten har i dag et stort behov for beskyttelse. En million barn er nå ute av skolen på grunn av urolighetene. Barna står i fare for å bli rekruttert til væpnede styrker på begge sider av konflikten. De risikerer å komme bort fra familiene sine. I tillegg er dette en konflikt der etniske og religiøse grupper står mot hverandre, mer enn politiske grupperinger. Da vet vi at vold, særlig seksualisert vold, vil være et problem, sier Pedersen. Redd Barna har lenge fulgt utviklingen i Elfenbenskysten med bekymring. I november
i fjor tapte den sittende presidenten valget, men nektet å gå av. Siden har fiendskapet økt dag for dag mellom den muslimske befolkningen i nord og den overveiende kristne befolkningen i sør. Opprørerne fra nord har vært helt inne i hovedstaden Abidjan, og i flere bydeler har det vært harde kamper. Har kapasitet, ikke penger – Vi tror at så mange som to millioner mennesker er rammet. Av dem er halvparten på flukt. Både de som har flyktet fra kamphandlingene i og rundt Abidjan og dem som er innesperret i byen lider. Med så mange barn i faresonen, har denne konflikten utviklet seg til et «worst case scenario», sier Søren Pedersen. Han understreker at Redd Barna ikke har problemer med å arbeide i flere katastrofeområder parallelt. – Vi har kapasitet, men mangler penger. Jeg vil oppfordre giverne våre til å støtte Redd Barnas Katastrofefond, som gjør det mulig for oss å handle raskt og effektivt ved ulike katastrofer. De fleste som har flyktet i Elfenbenskysten har rømt til områder ute på bygda der de har fått tak over hodet av slekt og venner. Dette har ført til matmangel og problemer med helsetjenester på landsbygda. Mange har tatt seg over grensen til Liberia, der FN har opprettet flyktningleire. Øker fluktstrømmen ut av landet i løpet av våren, står verden overfor et nytt stort flyktningproblem. – Barna vi har snakket med er redde og savner vennene sine. De drømmer om å komme tilbake på skolen og få tilbake hverdagslivene sine, sier kanadiske Annie Bodmer-Roy som de siste to årene har jobbet i Elfenbenskysten for Redd Barna. redd barna magasinet 11
redd barna
Siden sist
GULL TIL ALLE: Tusen barn deltok på barneskirennet i Fossum i slutten av mars, og alle fikk gullmedalje av Petter og broren Tommas.
Vant gull for Redd Barna Petter Northug ble ikke bare VM-konge, men Redd Barnas egen gullvinner i vinter. Gjennom innsatsen sin i Ski-VM i Holmenkollen har Petter Northug sørget for hele 440 000 kroner til Redd Barna!
GAVE: Etter en fantastisk sesong kunne Petter Northug gi videre nok en stor sjekk til Redd Barnas generalsekretær Wang.
TEKST anne brude
Petter Northug har samarbeidet med Redd Barna i flere år, og gir fast alle sine bonuspenger fra revisjons- og rådgivningsfirmaet BDO videre til Redd Barna. Dette gjelder bonuser for seire i World Cup og Tour de Ski, og medaljer i OL og VM. For sine tre gull og to sølv i VM sikret han Redd Barna kr 110 000, og gulljakkene han fikk av Swix i Kollen gikk for helt utrolige summer på auksjonen på QXL. – Jeg er veldig glad for å kunne samarbeide med Redd Barna, sier Petter, - og jeg vet at organisasjonen setter veldig pris på alle midlene jeg greier å skaffe til arbeidet deres. Til sammen har Petter Northug nå gitt rundt en million kroner til Redd Barna. I tillegg er han en av Redd Barnas mest aktive ambassadører, og er med på både barneskirenn og Rødnesedagen. 12 redd barna magasinet
DET KULESTE: – Jeg kom på 2.plass under barneskirennet, og det var det aller kuleste, forteller Andreas (11) til Redd Barnas Tove Wang.
– Hva sier du nå, Luca Kleve-Ruud? Fotograf Luca KleveRuud vant nylig prisen for Årets bilde 2010, Årets nyhetsbilde og Årets nyhetsreportasje, for bilder fra Haiti som han tok mens han var på reise for Dagsavisen og Redd Barna. Han har jobbet mye for Redd Barna de to siste årene, blant annet i Nepal, Mosambik, Laos, Haiti og Irak. – Hvorfor jobbe for Redd Barna? – Jeg synes Redd Barna gjør en utrolig viktig jobb, og har lyst til å være en del av det. Ved å reise ut i felt og vise hvor grusomt noen barn faktisk har det, vil forhåpentligvis flere støtte Redd Barna, slik at barn kan få det bedre. – Hva er den største forskjellen på å jobbe for Redd Barna og som vanlig pressefotograf? – Den største forskjellen er tiden. Når du jobber for avis har du så lite tid, men for Redd Barna får jeg tid til å sette meg inn i hvordan barn virkelig lever. Jeg trives mye bedre med å jobbe sånn. – Hvordan er det å ta bilder av barn? – Det er fantastisk å jobbe med barn. Så lenge du tar deg tid til barna, åpner det seg for flotte muligheter for fine bilder og bra historier; de sier utrolig mye morsomt, er så ærlige, og legger ingenting imellom. Jeg har alltid likt å jobbe med barn, og har tidligere blant annet jobbet som pedagogisk veileder i en barnehage. – I dette nummeret av Redd Barna-magasinet har du tatt bilder fra Irak. Fortell… – Mange barn i Irak har det helt forferdelig. Det er et fullstendig glemt land, særlig når det gjelder barn og barns rettigheter. Det gjorde veldig inntrykk på meg, og jeg håper flere blir klar over situasjonen landet er i. – Noen gode minner? – Jeg sitter igjen med gode minner fra alle Redd Barna-reisene, av helt fantastiske barn som sprer glede. Når jeg reiser for Redd Barna får jeg lov til å leke. Det gleder barn også; de er ikke vant til at voksne leker. – Nå som du har vunnet Norges gjeveste fotopris, kommer du fortsatt til å ta oppdrag for Redd Barna? – Jeg vil alltid jobbe for Redd Barna, det er noe av det viktigste jeg gjør! Se Luca Kleve-Ruuds bilder på side 14-25.
Foto: Øyvind Toft
ALLE FOTO: Mai Simonsen/Redd Barna
barneskirenn i fossum i mars:
Barn fra Arna asylmottak fikk nylig prøve seg på skøyter på Iskanten i Bergen. Sammen med dem var frivillige fra Bergen Aktiv, blant annet Rajeh, Lilly og Emir.
Bildeauksjon Redd Barna har auksjonert bort eksklusive, signerte portrettbilder av Norges OL-vinnere i Vancouver til inntekt for Redd Barnas arbeid i Japan. –Jeg er veldig glad for at Redd Barna allerede er på plass i Japan og kan sette sine folk i arbeid, sier fotograf Arnfinn Johnsen. De innrammede fotografiene som er auksjonert bort er en del av serien «Gullklubben», der fotograf Arnfinn Johnsen har portrettert norske gullvinnere i OL siden OL på Lillehammer i 1994. Fotografiene er av Aksel Lund Svindal, Petter Northug, Øystein «Pølsa» Pettersen og Emil Hegle Svendsen, stafettlaget i skiskyting (menn), Tora Berger, Marit Bjørgen og stafettlaget i langrenn (kvinner). Les mer om Japan-engasjement på side 39 redd barna magasinet 13
IRAK
Støtt Redd Barnas Katastrofefond! Bruk kontonummer: 7050 06 35280. Eller bli fast giver på www.reddbarna.no/katastrofe
åtte år etter krigen
IRAKS GLEMTE BARN
«Krigen mot Irak vil bli en krig mot barna», sa Redd Barna før den amerikanskledede vestlige invasjonen i 2003. Åtte år etter er Iraks barn glemt av både Norge og verdenssamfunnet. Hvem har skylden? Og hvem tar ansvaret? i irak elin toft (tekst) og luca kleve-ruud (foto)
BASRA (Sør-Irak): Åtte år gamle Hussein vakler seg inn i rommet. Kroppen skjelver og rister når han siger sammen på gulvet. Hodet vipper til den ene siden mens kvikke øyne saumfarer gjestene. Ansiktet bryter ut i et stort smil. Hussein liker å ha gjester. Hussein bor i byen Umm Qasr sør i Irak sammen med familien sin. Den viktige havnebyen, som ligger klemt inne på en smal landstripe mellom nabolandene Iran og Kuwait, har vært frontlinje i tre kriger etter at Iran og Irak braket sammen i 1980, og senere da vestlige styrker angrep fra kuwaitisk side i 1991 og 2003. «En fordømt by» sier innbyggerne, og viser til den katastrofale forurensingen i dette området. Her har voksne og barn i flere tiår pustet inn giftige cocktailer av kjemiske våpen, nervegass og insektmidler. I tillegg ble det i den siste krigen brukt våpen som inneholdt utarmet uran, som gir radioaktivitet og kan utløse helseskader. Over det dystre scenarioet: oljebrønner i konstant brann. Født med misdannelser – Vi regner med at 10 prosent av barna i Umm Qarsr er født med misdannelser på grunn av forurensingen fra krigene, ikke minst den radioaktive strålingen, forteller leder for Redd Barnas arbeid i Irak, Jonathan Cunliffe, og leg-
14 redd barna magasinet
FAKTA: KRIGEN I IRAK Offisielt er krigen i Irak for lengst over. Men ikke for barna. For dem forsetter den daglige kampen for å overleve. • De lider under medfødte skader og helsemessige ettervirkninger etter flere tiår med giftige og forurensende kriger. • De har trusselen om ekstrem vold som drap, bilbomber og kidnappinger hengende over seg. • De fødes ofte inn i familier som lever fra hånd til munn, preget av fattigdom og mangel på framtidshåp.
ger til: - Våre team er trolig de eneste i verden som bruker geigertellere når de reiser ut i felt. Hussein er hjerneskadet og tunghørt, og fikk en leversykdom da han var nyfødt. Hvorfor gutten ble født med hjerneskade vet foreldrene ikke, og det er heller ikke stilt noen sikker diagnose. De har valgt å behandle ham på samme måte som de to yngre brødrene, og klamrer seg til håpet om at han vil «vokse av seg» sykdommen og problemene den medfører.
BOR I «FORDØMT BY»: Funksjonshem-
mede Hussein Sabah Abdulwahid (8) er født i Umm Qasr, som av innbyggerne blir kalt «en fordømt by» med henvisning til den katastrofale forurensingen i dette området. Her har voksne og barn i flere tiår pustet inn giftige cocktailer av kjemiske våpen, nervegass og insektmidler. I tillegg ble det i den siste krigen brukt våpen som inneholdt utarmet uran, som gir radioaktivitet og kan utløse helseskader.
redd barna magasinet 15
IRAK
Støtt Redd Barnas Katastrofefond! Bruk kontonummer: 7050 06 35280. Eller bli fast giver på www.reddbarna.no/katastrofe
åtte år etter krigen
SØSTER DØDE: Muhammed på fire år kjemper mot leukemi på Basra Children’s Hospital. Gutten er slapp og blass i øynene, og klarer knapt å
stå på bena. – Legene har fortalt oss at sykdommen kommer fordi vi bor i et veldig forurenset område. Kjemikalier fra våpnene har gått ned i jorden og videre inn i maten vår og vannet vi drikker, sier moren.
– Han lærte å gå da han var to og et halvt år gammel, og kunne spise selv først da han var 5 år. Hussein lærer og utvikler seg, og har veldig godt av å gå på skole. Jeg har arbeidet hardt for å skaffe ham en skoleplass, men han klarer ikke å holde en blyant og holder derfor ikke tritt med de andre elevene i klassen. Så sant jeg kan gi ham det, skal han få akkurat de samme mulighetene som friske barn. Men jeg er veldig bekymret og urolig for framtiden til barnet mitt, sier pappa Sabah Abdulwahid. Han har satt seg på gulvet nær Hussein, slik at han kan tolke det gutten prøver å si. Mamma Jinan Mehaybess forteller om en snill og god gutt, som er godt likt av alle. – Hele familien elsker ham, for han er lett å elske. Han føler ansvar for småbrødrene sine, og gir ofte bort maten sin til dem, sier hun, og sukker tungt: – Det har vært veldig vanskelig å ha et sykt barn, både under og etter krigen. Vi vet ikke om han har fått den behandlingen han trenger. Det har aldri vært noen fra myndighetene her og spurt etter ham. Vi har måttet klare alt selv, sier hun. Og Hussein? Han har mange venner på skolen, forteller han, men det er to som plager
16 redd barna magasinet
ham og det er litt trist. Han liker godt å lese. – Men aller best liker jeg å leke og tulle rundt med brødrene mine og de andre barna. Og å besøke onkelen min og søskenbarna mine. Da har jeg det fint, stråler Hussein. Problemene i arv På den overfylte skolen i nabolaget har lærerne etablert en egen klasse for barn som er psykisk utviklingshemmede, eller som har fysiske handikap som hindrer dem i å få utbytte av vanlig undervisning. – Det er mange slike elever her. Det begynte med de elevene som i dag er 8-9 år gamle. Jeg håper inderlig at ikke alle årskull framover får like store plager, sier viserektor Alyah Nassir. Hun viser rundt på en skole med små, trange klasserom og altfor mange elever, der sand og støv trenger seg inn over alt. Pulter og stoler er delvis ødelagt, og det mangler grunnleggende materiell som tavler og kritt. Verken viserektor eller de andre lærerne er i tvil om at barnas problemer henger sammen med krigen i 2003. Lærerne flokker seg rundt oss: – Mødrene hadde dårlig ernæring da de var gravide, og de har båret fram barna i et miljø
Store skader
FAKTA: IRAK • 31 millioner innbyggere. • 3 millioner internt fordrevne flyktninger. • 1,7 millioner flyktninger i utlandet. • I 2010 ble 3600 sivile drept i vilkårlige voldshandlinger i Irak, dobbelt så mange som i Afghanistan. • Arbeidsledigheten er på 40 prosent – de fleste unge er uten jobb. • 23 prosent av befolkningen lever under fattigdomslinjen på cirka 12 kroner dagen. • Skolene er overfylte og i elendig forfatning, og det mangler 11 000 skolebygg. • Under 10 prosent av jentene fullfører grunnskolen. • Mange høyt utdannede har forlatt landet, blant annet helsearbeidere og lærere. • 20 000 irakiske flyktninger bor i Norge i dag.
som er ødelagt av forurensing og stress. Disse barna får vi nå inn som elever. Noen er utviklingshemmede. Andre er ukonsentrerte, urolige og plaget av angst. Vi har hatt så mange år med krig, og problemene går i arv fra genera-
VANNHODE: Ahmed Arhid er syv måneder gammel. Gutten har vannhode og trenger intensiv behandling. Hodet hans vokser og han får ikke den hjelpen han trenger, sier bestemor Nazie som har tatt ham med til Redd Barna.
Ingen undersøkelser er til nå gjort over hvor mange barn som er født med fysiske misdannelser eller hjerneskader etter krigen i Irak i 2003. Men en omfattende britisk forskningsrapport fra mars 2010 viser at det i Falluja, en irakisk by som i likhet med Basra har vært skueplass for harde kamper, i dag blir født et alarmerende høyt antall barn med misdannelser, og at uvanlig mange barn får kreft. Det vises også til at fødselsraten er blitt skjev – det fødes langt færre gutter enn jenter – et symptom på at det genetiske materialet hos befolkningen er endret. De genetiske skadene viser at de vestlige styrkene brukte utarmet uran under krigen i Irak i 2003. Ammunisjon som er dekket med utarmet uran kan trenge gjennom tykke vegger, men etterlater seg et fint støv som kan føre til skader i mange år etterpå. Chris Busby, en av forfatterne av rapporten, er forsiktig med å trekke konklusjoner. Men han gjør det klart at noe svært alvorlig har skjedd i forbindelse med krigen, og at dette får konsekvenser for barn som fødes i dag. Hele rapporten kan lastes ned fra: www.mdpi.com/1660-4601/7/7/2828/pdf
redd barna magasinet 17
IRAK
Støtt Redd Barnas Katastrofefond! Bruk kontonummer: 7050 06 35280. Eller bli fast giver på www.reddbarna.no/katastrofe
åtte år etter krigen
– Unge orker ikke lenger å leve
sjon til generasjon. Selv om det ikke er bevist at det er noen sammenheng mellom forurensingen etter krigene og de skadde barna, så vet vi at det er det! er den klare meldingen fra lærerne. Gråter for barna De som jobber med barn med medfødte skader ser også klare sammenhenger. Muhammed Abducdema er direktør for et lite privat senter, Al Salam Center, for utviklingshemmede barn i Basra. Byen er den nest største i Irak, med rundt 3 millioner innbyggere. Han har innhentet informasjon fra mange ulike instanser i byen og har lagt sammen tallene. Overslaget hans viser at rundt 90 000 barn i Basra alene er fysisk eller psykisk funksjonshemmede. – De fleste av disse barna får ingen hjelp fra myndighetene. Før krigen i 2003 ble barna tatt vare på, men ikke nå. Det er blitt altfor mange av dem, og vi klarer ikke å håndtere problemet. Jeg gråter for disse barna, sier Abducdema. Ved hans dagsenter har de fleste elevene Downs syndrom, er autister eller har andre utviklingshemminger. Men han forteller også om barn som er født med store misdannelser; som mangler øyne, ører eller andre lemmer. Disse barna dør som oftest like etter fødselen og blir gravlagt umiddelbart. – Vi tror så store misdannelser kommer av at de amerikanskledede invasjonsstyrkene i 2003 brukte våpen med utarmet uran. Det er ingen andre gode forklaringer, mener Abducdema. Uvanlig mye leukemi Det er ikke bare påfallende mange barn som blir født med misdannelser i Irak etter 2003. Flere barn rammes også av krefttypen leukemi. Det nyåpnede Basra Childrens Hospital har en egen avdeling for barn med leukemi. Sykehusets direktør dr. Ahmed Kasim bekrefter at det de siste årene er registrert uvanlig mange tilfeller av leukemi blant barn i Basra, men vil ikke trekke noen konklusjon om hvorfor utviklingen har vært slik. – Uansett årsak har vi nå fått bedre muligheter for å helbrede barna, slår dr. Kasim fast. Det er likevel langt igjen før barn med leukemi i Irak har like stor sjanse for å overleve som ellers i verden. Mens 85-90 prosent av barn med leukemi helbredes internasjonalt, overlever cirka 60 prosent ved dette sykehuset. Fremdeles mangler vesentlig utstyr og nye behand18 redd barna magasinet
lingsmetoder, blant annet mulighet for beinmargstransplantasjoner. 22 år gamle Kaute sitter ved en av sengene på leukemi-avdelingen, og vrir hendene i fortvilelse. For bare tre måneder siden mistet hun den syv år gamle datteren sin i kreft. Nå kjemper sønnen på fire år mot leukemi. Gutten er slapp og blass i øynene, og klarer knapt å stå på bena. – Jeg er engstelig for at vi skal miste Muhammed også, sier den unge moren med tårer i øynene. – Legene har fortalt oss at sykdommen kommer fordi vi bor i et veldig forurenset område. Kjemikalier fra våpnene har gått ned i jorden og videre inn i maten vår og vannet vi drikker. Men vi er fattige, og kan ikke flytte til et annet sted. Vi må være her. Vrimler av våpen I nabosengen ligger seks år gamle Rabhab Sabar, som fikk diagnosen leukemi for tre måneder siden, også han slapp og matt etter intensiv behandling. – Vi håper og ber at han skal bli frisk, sier bestemor Saven Nabit, som våker ved sengekanten. - Vi bor midt i det som var frontlinjen fra krigen i 2003, og det vrimler av gamle, ødelagte våpen i området. Barna leker med våpnene, og vi engster oss for hva de kan få i seg. Men det er ikke mulig å stoppe dem, for våpnene ligger over alt. Men legen som viser oss rundt visker til oss at de har gitt opp å behandle gutten – sykehuset har ikke mer å tilby seksåringen, og han har kort tid igjen å leve. Like utenfor Basra by kjører vi forbi en stor, tørr ørkenslette der vrakene av tanks ligger strødd utover. Midt mellom de uhyggelige symbolene på krig og død bor rundt 300 mennesker, halvparten av dem er barn. – Vi er urolige for forurensingen fra vrakene, sier to menn i 30-årene; Waleed Attian og Salah Salam. Fire-fem av guttene fra bosetningen sjauer rundt og bruker et av vrakene som klatrestativ. – Moren min døde nylig av kreft. Og dyrene våre er mye sykere nå enn de var før. De tåler mindre og visner lettere bort. Men hva kan vi gjøre? Her har vi bodd i mange generasjoner. Vi overlevde krigen som raste rundt oss i 2003. Nå har vi fått helseplager av forurensingen fra de ødelagte våpnene. Men ingen tar ansvar for dette, og vi må klare oss så godt som vi kan selv.
– Mange dypt deprimerte unge tar livet sitt. Selvskading er også vanlig. Selv for friske, sunne barn er det en stor påkjenning å leve i Irak i dag, sier Dr Naznat ved Sara Trauma Center.
FAKTA: REDD BARNA I IRAK • Redd Barna startet arbeidet i Irak i 2003, måtte avslutte i 2006 men var tilbake i 2008 i nord og 2009 i sør. • Har til nå nådd fram til og arbeider med 64 000 barn, og forventer å doble tallet i løpet av 2011 • Arbeider for å bedre barns psykiske helse ute i lokalsamfunnene • Bygger trygge og beskyttede områder for barn • Arbeider for å få flere barn inn i skolen, særlig jenter • Skaper tryggere skolemiljøer for barna ved å kurse lærere • Rehabiliterer skoler, blant annet vann og kloakkanlegg • Støtter institusjoner som arbeider for barns rettigheter, og mot vold mot barn • Arbeider for å styrke kvinners og jenters rettigheter i samfunnet • Styrker barns og mødres helse • Gir rent vann til 125 000 mennesker • Trener aktivister for barns rettigheter • Har startet en studie som skal dokumentere omfanget av vold mot barn i Irak
Sara Trauma Center, det største av sitt slag i Irak, åpnet like før jul i 2009 i Basra med støtte fra Redd Barna. Senteret har det første året hatt i underkant av 200 klienter – mange av dem er barn og unge. Forholdene ligger ikke til rette for at barn skal kunne leve gode liv i Irak i dag, mener den spinkle, vennlige legen som leder traumesenteret. Dr. Naznat er alvorlig bekymret for generasjonen som vokser opp i etterkant av 2003-krigen, i et brutalisert og utarmet samfunn. Voldelig samfunn Det er ikke underlig at barn ikke orker mer. De blir utsatt for mye vold, både hjemme, på skolen og ute blant folk. Barn har ingen beskyttelse i dette samfunnet, sier legen. Hun forteller at rundt 10 prosent av barna som kommer til behandling har vært utsatt for kidnapping. Dette foregår ofte på en ekstremt brutal måte for å presse foreldrene for penger. Mange barn blir skadet fysisk, noen mister til og med livet, og de aller fleste får psykiske skader etter en så skremmende og truende opplevelse. Det er fremdeles forbundet med tabu og skam å ha en mental lidelse i Irak. Derfor tok det tid før de første pasientene dukket opp på Sara Trauma Center. Men nå er senteret mer akseptert, og Redd Barnas medarbeidere har fått muligheten til å henvise psykisk skadde barn til behandling.
De tre krigene og våpnene som ble brukt • Irak-Iran-krigen 1980-88: I løpet av 1980og 1990-årene utviklet Irak et omfattende program for masseødeleggelsesvåpen (biologiske, kjemiske og kjernefysiske våpen). Kjemiske våpen ble blant annet tatt i bruk av Irak i mot den kurdiske befolkningen i nordlige Irak. • Gulf-krigen1991: Dette var krigen etter at Irak invaderte Kuwait i 1990. Et stort antall allierte soldater som deltok i Gulf-krigen har slitt med fysiske og psykiske ettervirkninger. Ingen har undersøkt hvordan helsen til sivilbefolkningen, som lever midt oppe i giften, har blitt påvirket. • Irak-krigen 2003: En koalisjon går til angrep på Irak, uten støtte fra FN. Under denne invasjonen blir det brukt våpen av utarmet uran, noe som er bekreftet fra både amerikansk og britisk hold. Det er sterke mistanker om at stråling fra uranstøv fra utarmet uran forårsaker kreft, misdannelser og sykdommer.
FRA FRONTLINJEN: Seks år gamle Rabhab Sabar fikk diagnosen leukemi for tre måneder siden.
– Vi håper og ber at han skal bli frisk, sier bestemor Saven Nabit, som våker ved fra sengekanten. – Vi bor midt i det som var frontlinjen fra krigen i 2003, og det vrimler av gamle, ødelagte våpen i området. Barna leker med våpnene, og vi engster oss for hva de kan få i seg. Men det er ikke mulig å stoppe dem, for våpnene ligger over alt.
Behandling nytter Vi har mange barn som har vært utsatt for ekstreme psykiske påkjenninger og som reagerer med vold, depresjon, isolasjon eller apati. Men det nytter å behandle dem! Det er ofte krevende, men med mye god og kvalifisert samtaleterapi kan de komme seg gjennom traumene og gå videre i livet, er dr Naznats positive holdning. Og hva skjer med dem som ikke får hjelp? Vi risikerer å få en generasjon unge, fattige, traumatiserte og sinte menn uten en framtid. For dem er veien kort til vold, kriminalitet og rusmisbruk. Det er en trist utvikling, men den kan stoppes, sier dr. Naznat. redd barna magasinet 19
IRAK
Støtt Redd Barnas Katastrofefond! Bruk kontonummer: 7050 06 35280. Eller bli fast giver på www.reddbarna.no/katastrofe
åtte år etter krigen
ØDELAGT: Ved dette vraket av en skole holder 800 elever til. Dyala skole ligger i 5 Mile i et av de fattigste distriktene i Basra. Elevene går i flere skift.
OASE: – For barna er det en oase å være her, enten de bygger med klosser, tegner eller bare leker fritt, sier rektor Hakema Kadem ved Dyala grunnskole i 5 Mile distriktet. – Det finnes ingen lekeplasser eller grønne områder i dette distriktet. Derfor setter vi svært stor pris på Redd Barnas barnevennlige leke- og læreområder inne på skolen.
FARGERIK FRYD: Et barnevennlig leke- og -lærerom blir åpnet i Alassel grunnskole i Basra. Ungene fryder seg over å kunne leke i et fargerikt rom med leker og møbler som ikke er ødelagt.
Redd Barna:
– Vi er her for barna som trenger oss – Iraks barn er glemt av alle – men ikke av oss, sier Amy Richmond i Redd Barna. Organisasjonen arbeider nå i Irak for fullt. 20 redd barna magasinet
I 2003 ble FNs hovedkvarter i Bagdad bombet, mange hjelpearbeidere drept, og de humanitære organisasjonene måtte forlate Irak på grunn av en håpløs sikkerhetssituasjon. Tilbud Redd Barna var en av de første organisasjonene som kom tilbake da det igjen ble mulig, selv om bilbomber, kidnappinger og voldelige angrep fremdeles er en alvorlig trussel mot internasjonale organisasjoner.
For halvannet år siden etablerte Redd Barna seg i Basra i Sør-Irak, hovedstaden Bagdad og byen Sulaimaniya i nord. I løpet av kort tid er det bygd opp tilbud til mange tusen barn i det krigsherjede landet. – Vi er her for barna som trenger oss, og dem er det mange av! Først ble barna i Irak rammet av en omfattende krig som har gitt mange skader. Så ble de forlatt og glemt, både av verdenssamfunnet og sine egne. Barna har ingen juridisk beskyttelse, og blir slått både hjemme
og på skolen. Derfor er vi her: for å nå de barna som trenger oss mest, sier Amy Richmond (30). Bare tre kvinner med utenlandsk bakgrunn har våget å arbeide ute i felt i det urolige sørlige Irak det siste året. Alle tre er fra Redd Barna, og Amy er en av dem. Endrer holdninger Det er ikke småtterier som Amy og kollegaene hennes i Sør-Irak har fått til på bare ett år. Rundt 30 dyktige og engasjerte lokale medar-
beidere er ansatt. Vann- og kloakk-anlegg blir rehabilitert på en rekke skoler. Sårbare barn fra ressurssvake familier har fått skoleutstyr. Barn med fysiske og psykiske skader etter krigen får hjelp. Men det viktigste er kanskje arbeidet for å endre holdningene til barn, og få slutt på volden mot barna. De over 60 barnevennlige, trygge klasserommene som Redd Barna har bygget står sentralt i dette arbeidet. Mange skoler er overfylredd barna magasinet 21
IRAK
Støtt Redd Barnas Katastrofefond! Bruk kontonummer: 7050 06 35280. Eller bli fast giver på www.reddbarna.no/katastrofe
åtte år etter krigen
familie i isolert område:
– Takk for at dere bryr dere
MISTET ALT: Madhi (6) tegner en bil, et fikentre og det irakiske flagget, og synes det er fint å være på det barnevennlige leke- og lærerommet som
Redd Barna har åpnet ved Alassel grunnskole i Basra. Mange av elevene ved denne skolen har mistet alt de hadde i krigen. Det er mye psykiske lidelser blant barna, og mange har foreldre som strever med livene sine. Da blir et leke- og lærerom en oase i en hard hverdag, sier rektor Zedan Khalef. te og nedslitte, og klasserommene har verken nok stoler og pulter, eller tavler og kritt. Uro, disiplinproblemer og dårlig læringsmiljø preger skolehverdagen til mange elever. Et sted for drømmer Midt oppi den grå hverdagen har Redd Barna innredet trygge, glade rom som stråler av farger. Klosser, leker og bøker stimulerer barnas fantasi. I disse rommene skal det ikke læres, det skal drømmes. – Ungene elsker det! Lærerne og foreldrene er også strålende glade for at barna får noe som gjør dem godt. Dette er en mulighet for hele samfunnet til å begynne å snakke om krigene og det daglige slitet for å holde familien i 22 redd barna magasinet
live. Alle trenger å bearbeide problemene som de opplever, forteller Amy. Redd Barnas ansatte kurser lærere i å kjenne igjen symptomer hos barn som sliter mentalt. Er de urolig for en elev, kan de ta barnet inn i det trygge klasserommet og prøve å få barnet i tale. – På denne måten kan barn få snakke – mange for første gang – om hvordan de har det. Mange irakiske barn bærer på en total håpløshet. De har ingen håp, ingen drømmer, ingen glede. Selv små barn gir opp. De barnevennlige klasserommene gir lokalmiljøene mulighet til å se barna, leke med dem og bli klar over smerten og håpløsheten de bærer på, forteller Amy.
TILBAKE: Bachiy Awadh og Majeesah Abass ble fordrevet fra sumplandet utenfor Basra av Saddam Hussein. I 2003 kom de tilbake til sumplandet sammen med barna sine. Redd Barna er den eneste humanitære organisasjonen som jobber i dette isolerte området.
– Det er flott at barna våre får et sted å leke og drømme seg bort i. Og for oss foreldre og lærere er det veldig oppmuntrende at noen utenfra ser oss og bryr seg. STRÅLEFARE: Redd Barnas ansatte bruker i enkelte områder av Umm Qasr geigerteller for å måle det radioaktive nivået.
Bachiy Awadh (45) jobber som vakt ved Jarees skole i provinsen Thi Qar i Sør-Irak, der Redd Barna nylig åpnet et trygt og barnevennlig klasserom inne på skolen. Å få tilgang til de lukkede stammene og landsbyene på landsbygda i Irak er svært van-
skelig. Redd Barna har klart det i flere distrikter, og kommer i 2011 til å skalere opp arbeidet til det dobbelte. Positivt mottatt Nøytralitet og ydmykhet er stikkord i møte med sjeiker og landsbyledere. – Vi kan ikke gjøre noe uten aksept fra lokalbefolkningen. Så langt er Redd Barna blitt positivt mottatt og har fått til godt samarbeid, selv i samfunn som i utgangspunktet er lukket for utlendinger. Litt etter litt blir budskapet vårt om barns rettigheter akseptert, forteller modige Amy Richmond, som det siste året har jobbet ute i sumplandet i Sør-Irak, med betydelig fare for egen sikkerhet.
Får kunnskap Bachiy Awahd har fulgt byggingen av det nye rommet på nært hold. I tillegg til å være vakt ved skolen, er han sjeik (landsbyleder) for beboerne i området. Han er ikke i tvil om at det barnevennlige klasserommet er bra for barna, særlig de yngste som er urolige for hva som møter dem på skolen. Det er ti lærere på 350 elever på skolen, og det sier seg selv at lærerne også kan trenge inspirasjon og pusterom. Lærerne får i tillegg kurs fra Redd Barna i å kjenne igjen og behandle barn som har sosiale eller psykiske problemer, samtidig som landsbybeboerne får tilbud om kurs i barns rettigheter, ikkevoldelig oppdragelse og generell kunnskap om barns utvikling. redd barna magasinet 23
IRAK
Støtt Redd Barnas Katastrofefond! Bruk kontonummer: 7050 06 35280. Eller bli fast giver på www.reddbarna.no/katastrofe
åtte år etter krigen
Irak-ekspert Henrik Thune:
– Taust om Irak – Irak er fortrengt bort fra mediebildet, og snart forlatt av alle. Her har humanitære organisasjoner en viktig rolle å spille. Både ved å gi bistand, og ved å fortelle om hvordan virkeligheten er for sivilbefolkningen: Den er langt verre enn vi blir fortalt. Prosjektleder og forsker Henrik Thune i utenriksdepartementet har jobbet med Irak siden 1995. Han nikker bekreftende til Redd Barna-magasinets beskrivelse av forholdene for barna i Irak. – Redd Barna har fått helt rett i at dette ville bli en krig mot barn. Barna står midt i krigen. Dessuten har Irak en ekstremt ung befolkning, som før krigsutbruddet i 2003 var veldig sårbare på grunn av sanksjoner og tidligere kriger.
I BÅT: Familiene som lever inne i sumplandet er helt avhengige av båt for å komme seg rundt. Barna bruker ofte båt til skolen.
– Noen har sett behovene våre, og har gitt oss denne fine gaven, smiler sjeiken.
tidig ble store deler av befolkningen tvangsflyttet til andre deler av landet.
Økologisk katastrofe Sumplandet ligger like nord for Basra, og er et stort landområde som de to store elvene Eufrat og Tigris renner gjennom. Dette området er omtalt i Bibelen som det vakre og frodige Babylon. Fram til Saddam Hussein kom til makten i Irak, var sumplandet et grøderikt jordbruksområde. I tiden under Saddam Hussein brukte mange dissidenter og politisk opposisjonelle den høye skogen i sumplandet som gjemmested. Diktatoren Saddam så seg lei på at han ikke klarte å finne motstanderne som gjemte seg i sumplandet, samtidig som det var vanskelig å føre krig mot erkefienden Iran som jevnlig trengte inn i området. Han gikk til angrep på sumplandet på en måte som har ført til både økologisk og menneskelig katastrofe. I 1991 begynte Saddam å tappe ned sumplandet ved å stenge av Tigris og Eufrat. Sam-
Forfulgt under Saddam – Vi led mye under Saddam, og ble forfulgt fordi vi motarbeidet ham. Soldater og politi kom stadig inn i sumplandet på jakt etter flyktninger og opposisjonelle. Men de klarte ikke å ta mange av dem, og flere av de mest aktive opposisjonsgruppene ble dannet her inne, forteller Bachiy Awadh. Sjeikens familie ble tvangsflyttet ut av sumplandet i 1991. Da Saddam ble styrtet, kunne familien flytte hjem. Nå er de tilbake til den gamle eiendommen sin: en liten samling med hus bygget av siv. Men omgivelsene rundt dem har endret seg. Der det før krydde av krøtter og mange familier holdt til, er det nå langt stillere. Dagens myndigheter prøver å få ferskvannet tilbake til sumplandet fra de tidligere oppdemmede elvene, men vannet har ikke har kommet opp til gammelt nivå. Samtidig
24 redd barna magasinet
har saltvann fra havet trukket inn i området og forurenset det, noe som har gjort det svært vanskelig å holde husdyr. Det er tvilsomt om området noen gang kan bli helt rehabilitert. Skolen betyr alt – På tross av alle vanskene, er det godt å være hjemme igjen. Vi er vant til livet her inne i sumpene. Det er her vi vil at barna våre skal få vokse opp, sier Bachiy Awadh. Han legger til at skolen betyr alt for familiene som har vendt tilbake til sumplandet etter Saddams fall. – Jeg kan ikke skrive og lese selv, og vil gjerne at barna mine skal få disse ferdighetene. Nå ser jeg det som min oppgave å legge forholdene til rette slik at barna mine ikke blir analfabeter som meg. – Jeg håper en gang å få se Irak i en bedre forfatning enn i dag. Landet vårt har mange ressurser, men dem får ikke vanlige mennesker del i. Livet til den vanlige iraker er vanskelig. Jeg håper at barna mine en gang vil få ta del i de ressursene som Irak tross alt har.
Fortrengt ut – Utviklingen i Irak er svært urovekkende, mener Thune, som er pessimistisk på kort sikt. – USA startet krigen i 2003. De siste årene har imidlertid amerikanerne ønsket å flytte fokuset bort fra Irak, og da følger både allierte land og amerikanske medier med. Ingen medier, ingen politisk oppmerksomhet. Irakkrigen er en epoke som er erklært overstått – men slik er ikke virkeligheten. Henrik Thune er overrasket over hvordan Irak er blitt fortrengt ut av det offentlige rom i Norge. Det er påfallende hvor lite interessert den norske opinionen har vært i Irak, sier han, særlig sett i lys av de høylydte protestene i 2003, der titusener gikk ut i gatene for å protestere mot krigen. Norske myndigheter tvilte seg fram til et standpunkt mot invasjonen av Irak i 2003, men sendte soldater til Irak etterpå til en stabiliseringsstyrke. – Etterpå har det vært en rungende taushet. Dette avspeiler en norsk holdning til verden: det viktigste er å markere holdninger, heller enn reelle handlinger. «En gråtkvalt historie» På 1970-tallet var Irak et diktatur, men også en rik og sekulær stat. Etter krigen i 2003 er alt dette borte.
OLJE: Irak er et rikt land, men rikdommen er svært ujevnt fordelt. Store deler av befolkningen lever i fattigdom.
– Irak er i dag et utarmet land med en krigstrett, fattig befolkning med store religiøse og politiske stridigheter. Landet har «en gråtkvalt historie», sier Thune. – Saddam Hussein ødela Irak, først på Henrik Thune 1980-tallet med krigen mot Irak, og så med invasjonen av Kuwait i 1990. Deretter ble Irak en krigssone i en internasjonal krig i 2003 som viste seg å være helt unødvendig, sier Henrik Thune. – Det mest ukloke amerikanerne gjorde, var å legge ned den irakiske staten. Blant annet ble hær og politistyrke oppløst fordi de hadde vært lojale til Saddam Hussein. Resultatet var at samfunnet falt sammen, og stammeallianser, islamister og kriminelle tok over. Den religiøse sekterismen kom faktisk med det vestlige inntoget i 2003. Nå er landet mer eller mindre overlatt til seg selv og nabolandene i regionen. Den menneskeskapte katastrofen som Irak står midt oppe i, rammer en befolkning der halvparten er under 20 år. – Vi har ikke lov til å glemme dem, sier Thune, og legger til at Midtøsten akkurat nå er inne i en svært ustabil og uforutsigbar historisk forandringsfase. – Det sier litt om dramatikken i situasjonen i Midtøsten at selv Irak nå plutselig framstår som ett av de mer stabile stedene, sier Henrik Thune.
Er det håp for Irak? Amy Richmond Redd Barna – Selv om landet akkurat nå er inne i en spiral av vold, er jeg optimist på landets vegne. Dette er sivilisasjonens vugge. Området ved Basra kjenner vi fra Bibelen som det vakre Babylon. Her er det tidligere skapt fantastisk kunst, musikk, litteratur og kultur. Når terroren en dag er borte, vil de gode kreftene igjen ta overhånd. Og Irak vil igjen bli godt å leve i for barna. Jon Cunliffe Redd Barnas landdirektør i Irak – Faren er at Irak blir en politisk kasteball de neste årene på grunn av de rike oljeforekomstene, samtidig som landet er klemt sammen mellom USA og Iran. Dette kan gi en svært negativ effekt på utviklingen, og den sjokkerende høye korrupsjonen er heller ikke til hjelp. Det vil bli en lang, lang vei å gå før landet er helt på fote igjen, kanskje så mye som 20 år.Men Irak vil til sist komme dit. Cecilie Hellestveit Midtøstenekspert: – Utviklingen i Irak er helt prisgitt det som skjer i andre land i regionen akkurat nå. Blir det fredelige overganger til mer demokratiske regimer i Midtøsten, vil det kunne påvirke Irak positivt. Blir det derimot en forsterkning av de sekteriske motsetningene mellom shiaer og sunnier, vil det dra utviklingen i Irak i negativ retning. Jan Egeland direktør NUPI – President George Bush jr slo fast da Saddam Hussein ble tatt i 2003 at «Mission completed». Han tok helt feil. Det vil bli fred i Irak, men det vil ta mye lenger tid enn noen kunne drømme om. Fram til da vil det være stort behov for humanitær bistand, fordi landet er kjørt så langt ned. Irak er imidlertid et av verdens mest oljeproduserende land, og etter hvert må nasjonen finansiere oppbyggingen selv. redd barna magasinet 25
MADONAS nye liv
Den irakiske flyktningen Madona er en herlig jente: Varm, livlig og full av glede over sitt nye liv i fred og trygghet. TEKST ELIN TOFT FOTO STEFAN BLADH
– Kom, jeg vil vise deg, alt er så kult! Madona løper begeistret av gårde mellom boligblokkene i Salem utenfor Stockholm.. Krysser en lekeplass full av snø på vei til en venn som bor lenger borte. Suser oppover trappene i lavblokka og ringer utålmodig på døren. – Dette er min venn Helen! Og der borte bor en annen venn! Kontrasten er stor til jenta jeg møtte for tre år siden i Jordans hovedstad Amman. Den vesle flyktningen var en av flere millioner som hadde rømt fra krig, overgrep og diskriminering i Irak. I nabolandet Jordan hadde tiåringen og foreldrene skaffet seg et knøttlite krypinn, og levde i dyp fattigdom og fortvilelse. For meg ble Madona selve symbolet på hvordan krig rammer barna spesielt hardt og ødelegger livene deres. God støtte Madona var underernært, trist og ensom. Hun så ut som en liten madonna med det tykke, svarte håret og de store, mørke øynene. På skolen ble hun plaget, og den eneste vennen hun hadde var en toåring i nabohuset. – Barna i nabolaget vet at jeg er redd for høye smell. Derfor kaster de kinaputter rett ved siden av meg. Da begynner jeg å gråte fordi det minner meg sånn om krigen, fortalte Madona for tre år siden. Verken Madona eller foreldrene hadde noe håp for framtiden, men tiåringen var uvanlig reflektert og klok rundt sin egen situasjon.
26 redd barna magasinet
– Vi må holde fast på de gode minnene, ikke sant? sa Madona og viste fram noen få bilder og minner som de hadde klart å få med seg fra Irak. Det var i denne vanskelige situasjonen at Redd Barna fikk kontakt med familien. Kholoud Abu Zaid, ansvarlig for organisasjonens arbeid for irakiske flyktninger i Jordan, ble en god støtte gjennom en vanskelig tid. – Kholoud hjalp oss da vi var langt nede. Både med å finne en ny skole til Madona, med økonomisk støtte og med å holde motet oppe, forteller mamma Iman og pappa Kabil i dag. De gleder seg over besøket fra Redd Barna, byr på middag og te og vil gjerne prate. Kabil snakker litt engelsk, mens Iman må ha hjelp av Madona til å oversette fra arabisk til svensk. Det er bare disse tre i familien. De har gjennomlevd mye vondt sammen; nå gleder de seg sammen over sitt nye liv.
Redd Barna
magasinet 01/08
PrEMiEPENGEr
Petter Northug går på ski for Redd Barna FOkUS PÅ LAOS
Utdanning er moro med ny og barnevennlig skole NY rAPPOrT
Utdanning nødvendig for å bygge fred i land med krig
TEMA irAk
krigen mot barna – Vi forutså at forholdene for barna ville bli ille. Fem år etter invasjonen ser vi at det ble enda verre enn vi fryktet, sier Gro Brækken i Redd Barna. B l i f a d d e R på t e l e f o n 2 2 9 9 0 9 0 0 e l l e R R e d d B a R n a . n o
faksimile: Redd Barna magasinet nr. 1 2008.
FN-flyktninger Den vesle familien fikk for tre år siden flyktningstatus gjennom FN, og begynte prosessen med å søkte om opphold i flere vestlige land. For knappe to år siden fikk familien positivt svar fra Sverige, noe Madona er svært fornøyd med: – Her er det ikke krig! Og så har vi mye familie her fra før: bestemor og tanter og søskenbarn. Alt er bra her, sier hun og titter rundt seg med kvikke øyne. – Hva tenkte du da mamma og pappa fortalte at dere skulle flytte til et land så langt borte? redd barna magasinet 27
Foto: Karin Beate Nøsterud/Redd Barna
OVERFLOD: Så mye fint! Madona kan ikke se seg mett på dukker og leketøy på det lokale kjøpesenteret.
– At det var kult, og at jeg skulle få reise med fly for første gang. Vi kom i mars, og det var så mye snø her, jeg kunne ikke tro det for jeg hadde jo aldri sett snø før! Både Madona og foreldrene synes de er blitt godt tatt imot av sitt nye, nordiske land. Men det viktigste for at de skulle finne seg til rette er menneskene rundt dem: storfamilien som allerede bodde her, de nye vennene som Madona har fått og enkeltpersoner som de har møtt gjennom hjelpeapparatet. – Først var det ikke så enkelt fordi jeg ikke kunne språket, men så lærte jeg svensk og da ble alt bra. Jeg går i en internasjonal klasse og har fått mange venner, noen er svenske og andre fra andre land. Jeg snakker arabisk med noen venner, men mest svensk. Madona er blitt en morsom liten tenåring med mobil og kule klær og et smil som sjelden forlater ansiktet. Nå suser hun videre til neste venn. Hun forteller om gymnastikken som hun går på etter skoletid, om kontaktpersonen Eva som tar henne med på riding, om lærerne Carin og Susann som hun er så glad i. Om kjøttboller og spagetti og kaker. Om jentene som møtes etter skoletid for å leke og ha moro. Om hvordan hun har lært på skolen å gå på ski og å sykle. 28 redd barna magasinet
FAKTA: kvoteflyktning En kvoteflyktning er godkjent av FNs høykommissær for flyktninger, og befinner seg vanligvis i en flyktningleir. Derfra kan den enkelte som er godtatt av FNs høykommissær søke seg videre til land som har påtatt seg å ta imot et visst antall kvoteflyktninger. Norge har påtatt seg å ta imot 1200 kvoteflyktninger årlig gjennom FN-systemet.
Vi svinger innom fritidshjemmet og skolen og biblioteket. Hun vil vise alt. Alt er kult! Lengter hjem Men det har også vært skremmende episoder i Madonas nye hjemland. For noen måneder siden ble flere vindusruter i leiligheten deres knust. Noen hamret på døren. Da politiet kom, var de opptatt av om familien hadde fiender. Hendelsen skremte Madona og minnet henne på et annet liv i et annet land: hjemlandet Irak – Jeg tenker fremdeles mye på Irak; på skolen, vennene mine og huset vårt. Av og til snakker jeg på telefon med Noora, min be-
stevenninne i Irak. Vi har fremdeles kontakt, selv om det nå er mange år siden vi flyktet. Hun forteller om krigen og om de som dør, om skolen og alle lærerne som har rømt. Sist jeg pratet med henne fortalte hun at naboen vår har mistet alle de fire barna sine og mannen sin. Det kunne hun ikke leve med, og tok sitt eget liv. Slik er det i Irak, sier Madona trist. – Lengter du hjem? – Ja, jeg drømmer om å reise tilbake og treffe vennene mine og se huset vårt. Vi hadde et stort, flott hus med hage. Men jeg er redd for krigen. Vi opplevde mye vondt. Forsøkt kidnappet Madona og foreldrenes historie fra Irak er på ingen måte unik. Fram til 2003 levde den vesle familien et godt og behagelig liv i hovedstaden Bagdad, med familie og mange venner rundt seg. Pappa Kabil var en anerkjent bildekunstner og underviste i grafikk og tegning ved Kunstakademiet i Bagdad. Mamma Iman var lærer, og Madona gikk på privatskole. Med krigen forandret alt seg. Først kom krigshandlinger og kamper inne i byen. Så ble familien forfulgt, trakassert og truet på
MADONA 2008: En ensom og fattig liten flyktning i Iraks naboland Jordan får en dukke av Redd Barnas medarbeider Kholoud.
SAMMEN: Madona, mor og far mistet alt de eide da de flyktet fra
madona 2011: Det ensomme livet som flyktning er byttet ut med
KONTAKT: Madona er flittig bruker av mobiltelefonen. Hun ringer
gode vennskap i en svensk forstad. Madona treffer ofte Helen og sine andre venner etter skoletid.
iblant til sin barndomsvenninne Noora i Bagdad, og blir lei seg av det hun får høre om hvordan krigen herjer i hjembyen.
grunn av sin religiøse tro. De tilhører en liten minoritet som har utgangspunkt i kristendom, men ikke regnes som kristne. Etter hvert ble gatene overtatt av kriminelle gjenger som gjorde livet enda mer utrygt. Minoriteter av alle slag var særlig utsatt for overgrep og grusomheter. Det var et kidnappingsforsøk som fikk familien på flukt. En dag da Iman hadde hentet Madona på skolen og de var på vei hjemover, forsøkte maskerte menn å rive jenta fra henne og dra henne inn i en bil. Hun måtte slåss for å berge Madona fra kidnapperne, og flyktet inn i en moské. Der ble de bortvist siden de ikke var muslimer, men fikk lov å gå ut en bakdør slik at mor og datter kunne komme seg i sikkerhet uten å bli oppdaget av kidnapperne. Flyktet fra alt Senere fikk Kabil vite at det var noen av hans egne studenter på Kunstakademiet som stod bak kidnappingsforsøket, og at planen var å presse ham for penger. Nå forberedte de et nytt forsøk. – Det var et forferdelig sjokk at mine egne studenter kunne stå bak noe så grusomt. Samme kveld flyktet vi over grensen til Jor-
Irak. Men de berget livet, og har fremdeles hverandre.
dan, vi fikk bare med oss noen få eiendeler i et par plastposer. Vi måtte legge alt bak oss: huset vårt, bildene mine, alt vi eide. Vi var helt på bar bakke. Men vi kunne ikke risikere livet til veslejenta vår, sier Kabil. Årene som flyktninger i nabolandet Jordan ble heller ikke enkle. Når jeg spør Madona om hva hun husker mest fra Amman, tenker hun seg om lenge. – Det var en vanskelig tid. Hadde det ikke vært for kirken vår og Redd Barna, hadde ikke noe vært bra. Men jeg prøver å holde fast på det som er positivt, sier Madona og henter fram ei stor dukke som hun fikk av Kholoud i Amman da jeg var på besøk for tre år siden. Da Kholoud hentet fram dokka fra vesken sin, lyste den vesle jenta opp av glede over å få en leke som var hennes egen. Det er sterkt å se igjen denne dokka som har fulgt henne på reisen til det nye landet. Astronaut, arkeolog eller dykker – Jeg har ikke lenger mareritt. Det er skjønt å leve uten krig, sier Madona enkelt. Hun og pappa Kabil sitter sammen rundt en kartbok og ser på reiseruten fra Irak til Europa; ikke spesielt lang i strekning, men en prøvelse i tid og tålmodighet.
– Vi er ikke lenger redd for Madona, slik vi var i Irak og i Jordan. Nå vet vi at hun er trygg, og at hun har en framtid. For jenter er det særlig viktig å få skolegang, og her i Sverige får Madona gå på en god skole. Jeg håper at hun blir lege eller kanskje ingeniør, drømmer mamma mens hun lager i stand et nytt måltid. Men Madona har andre planer: – Jeg vil bli astronaut, for jeg vil vite mer om verdensrommet og andre planeter, og bli det første mennesket til Venus. Eller så vil jeg bli arkeolog og finne ut mer om tidligere tider. Eller kanskje dykker og undersøke hvorfor skip forsvinner i Bermuda-triangelet, fabler Madona. Ja, hun liker skolen veldig godt. Hun er nysgjerrig og liker å forske på saker og ting. Det er ikke uten grunn at hun elsker å være på biblioteket om ettermiddagen… Pappa understreker at Madona skal få velge selv hva hun vil. Og han tror at hun vil klare det hun setter seg fore, nå som hun kan gå på skole igjen. – Skriv det vi har fortalt deg! Fortell hvor takknemlige vi er, er det siste Kabil og Iman sier før vi tar farvel. Og Madona klemmer meg hardt og lover å skrive flittig om sitt nye liv i dagboka hun har fått. Et barn reddet til trygghet og frihet. redd barna magasinet 29
Populært seminar om flyktninger Foto: Elin Olsen-Nalum
Redd Barnas årlige seminar om flyktninger satte i vår ny rekord med 140 deltakere. Frivillige fra hele landet kom sammen for å få innsikt, kunnskap og inspirasjon. TEKST: Espen Anderson og Rune Stormark
Redd Barnas frivillige er organisert i aktivitetsgrupper over hele landet. De fleste gruppene arbeider for og med barn på asylmottak, mens andre er støttespillere for barn som har fått opphold i Norge. På seminaret formidlet dyktige foredragsholdere kunnskap om en rekke relevante temaer som frivillige kan la seg inspirere av, og som de kan ta med seg i sitt videre arbeid for flyktningbarn. Voksnes plikt - Når barn har en rettighet, har voksne en plikt, sa generalsekretær i Redd Barna, Tove Romsaas Wang, og understreket viktigheten av det frivillige arbeidet som gjøres i Norge for barn som lever i en sårbar og utsatt situasjon. Hanne Rosten, psykolog ved Barne,- ungdoms- og familieetaten (Bufetat) og Nic Waals institutt, satte fokus på flyktningbarns psykiske helse. Hun understreket hvor viktig det er å stabilisere og normalisere hverdagen for å kunne bearbeide traumer fra skremmende og truende hendelser som barna har opplevd. - Ved å arrangere regelmessige aktiviteter, bidrar frivillige positivt med å normalisere hverdagen for barn, sa Rosten. Deltakerne fikk også førstehåndskjennskap til hvordan tilværelsen som ung asylsøker oppleves. I tillegg ble Press sin kampanje Begrenset barndom og Redd Barnas prosjekt Mens vi venter presentert. Ansvar, ikke byrde Lars Østby fra Statistisk sentralbyrå (SSB) gikk løs på myter om innvandring, mens Richard Skretteberg fra Flyktninghjelpen snak-
Når du handler i nettbutikken, gir du verdifulle bidrag til vårt arbeid for de mest sårbare barna. Det betyr blant annet at barn kan få mulighet til å gå på skole og skape seg en ny og bedre framtid. Besøk www.reddbarna.no/butikk
Et hjerte som varmer dobbelt
Redd Barna ryggsekk Vis ditt engasjement både i byen og på tur. Flott rød og grå sekk på 30 liter, med polstret rygg og bæreremmer, samt hofte- og brystrem for bedre komfort.
249,-
FAGLIG PÅFYLL: Frivillige fra hele landet samlet i Oslo for faglig påfyll og inspirasjon.
FAKTA: I dag er det 43,2 millioner mennesker på flukt i verden, og minst halvparten av dem er barn. Det er omtrent like mange mennesker som er på flukt i sitt eget land, som det er flyktninger som krysser landegrenser. Ca. 370 000 flyktninger kommer til industriland, og omtrent 17000 kommer til Norge.
ket om den globale flyktningsituasjonen og europeisk flyktningpolitikk. - Alle europeiske land har forpliktet seg til barnekonvensjonen og flyktningkonvensjonen, og må se på beskyttelse av rettighetene til mennesker på flukt som et ansvar, og ikke som en byrde, sa Skretteberg blant annet. Tonni Helland-Hansen, nestleder og sosialkonsulent ved Arna mottak, har lang erfaring med samarbeid mellom Redd Barna og
mottak, og avsluttet seminaret på søndag med et sterkt innlegg om verdien av frivillighet. - 60-70 prosent av dem vi møter på mottak må sannsynligvis returnere. Dette er tungt, men det frivillige arbeidet kan likevel gjøre en forskjell. Aktivitetene bidrar til å skape en opplevelse av verdighet for barna, og er et fast holdepunkt i et ellers uforutsigbart liv. - Det bidrar til å gi barna kompetanse og livsferdigheter som vil være verdifulle, uansett opphold eller ikke, sier Helland-Hansen. Viktig å dele erfaringer I tillegg til spennende foredrag kunne deltakerne velge mellom en rekke verksteder hvor de kunne diskutere sine erfaringer med frivillige fra andre deler av landet. Og det skortet ikke på tilbakemeldingene fra deltakerne selv. - Utrolig spennende og nyttig seminar, var gjennomgangsmelodien i pausene.
Send et postkort! Organisasjonene bak kampanjen «Ingen mennesker er ulovlige» har trykket opp 10 000 postkort adressert til Justis- og politidepartementet. Vi oppfordrer alle til å skrive under og sende inn! På postkortene oppfordres den norske regjeringen til å gjennomføre langvarige tiltak for å bedre situasjonen til papirløse mennesker i Norge.Du får postkort hos Redd Barna eller Anti Rasistisk senter. 30 redd barna magasinet
Kjøp noe som gleder dobbelt
Varm hjertet i mikrobølgeovnen for å tine frosne hender, lindre ømme skimuskler eller varme kalde barnevogner. Hjertet er laget av økologisk bomull og er fylt med druekjerner. Størrelse: 19x19 cm. CE-merket. Vaskbart.
175,-
249,Gavekort til vårens store anledninger
På jakt etter gaven til jubilanter, brudepar eller dåpsbarn? Stadig flere ønsker å markere milepæler i eget liv med å gi trygghet og framtidshåp til barn som virkelig trenger det. Vi har flotte gavekort i ulike prisklasser.
Julietta armbånd Armbåndet er laget av en rund sort lærsnor (5 mm). Det store anhenget (20 mm) er av tibetsølv med teksten «Follow your heart». Det lille anhenget har Redd Barna-logo.
Pakkepris: kjøp begge armbåndene for kr 450,-
Sonia armbånd Armbåndet er laget av en rund sort lærsnor (Ø3 mm) som vikles to ganger rundt håndleddet. Anhenget er et forsølvet hjerte (16 mm). Det lille anhenget har Redd Barna-logo.
249,-
Kjøp produktene og se flere i nettbutikken vår:
www.reddbarna.no/butikk redd barna magasinet 31
4,4 millioner kroner
slik redd barna ser
Uheldig signal fra regjeringen:
Ansatte på regionkontorene
Sier nei til klageordning for barn Foto: Nevruz Aksu/Redd Barna
Pinlig og et svært dårlig signal til andre land, mener Redd Barna om regjeringens nei til en klagemekanisme under FNs barnekonvensjon. TEKST: ANE HAGEN KJØRHOLT
Barnekonvensjonen er i dag den eneste av FNs menneskerettighetskonvensjoner som ikke har en klagemulighet. Det arbeides i disse dager med en tilleggsprotokoll som skal sikre en slik klageordning. Protokollen er ventet å bli vedtatt av FNs menneskerettighetsråd i juni 2011. Den norske regjering har inntatt en negativ og avventende holdning til tilleggsprotokollen, og avsto fra å ta ordet under forhandlingene om protokollens tekst, som fant sted i Genève i februar. Redd Barna og en rekke andre aktører er skuffet. Styrker rettsvernet Norge var et av de første landene i verden som gjorde barnekonvensjonen til del av nasjonal lov, og blir ofte sett på som et foregangsland når det gjelder menneskerettigheter og barns rettigheter. Ved å si nei til en klageordning gir Norge nå et svært dårlig signal til andre land, mener Redd Barnas generalsekretær, Tove Romsaas Wang. – En klageordning under barnekonvensjonen vil gi styrket rettsvern for barn i stater der menneskerettighetssituasjonen er dårlig, og spesielt i land hvor man ikke har fungerende domstolssystemer. Det er skuffende at Norge ikke er seg sitt ansvar bevisst og går foran i arbeidet for å sikre en tilleggsprotokoll, sier Wang. Økt rettssikkerhet Den norske regjering og utenriksminister Jonas Gahr Støre hevder på sin side at en klageordning vil kunne innsnevre det nasjonale politiske handlingsrommet, ved at et internasjonalt organ vil kunne overprøve vedtak fattet av norske folkevalgte. Redd Barna, sammen med en rekke andre organisasjoner, fremtredende barnerettighetsjurister og store deler av opposisjonen på Stortinget mener imidlertid at en slik 32 redd barna magasinet
Foto: Nevruz Aksu/Redd Barna
N orge
samlet basarbarn, skolebarn og barnehagebarn inn til Redd Barna i fjor!
Redd Barna sentralt Torunn Hansen Tittel: Leder Telefon: 909 53 366 Arthur Eidsaunet Tittel: Rådgiver Telefon: 918 38 191 Rannveig Åsheim Tittel: Koordinator Telefon: 924 01 356
Region Midt-Norge Ingrid Øydegard Tittel: Regionleder Telefon: 976 76 116
PRIS I FJOR: Landsforeningen for barnehjemsbarn, her representert ved Cecilia Dinardi, Linn Merethe Nilsen og Maria Reklev fikk Eglantyne Jebb-prisen for 2010.
Eglantyne Jebb-prisen 2011:
Hvem er din kandidat? Vet du om noen som fortjener en pris for sitt arbeid for barns rettigheter i Norge? Redd Barna vil gjerne ha forslag om hvem som skal få Eglantyne Jebb-prisen 2011. Hvert år deler Redd Barna ut en nasjonal barnerettighetspris, kalt Eglantyne Jebb-prisen. Prisen gis til enkeltpersoner, grupper, organisasjoner, bedrifter eller andre som har gjort en særskilt innsats for å styrke barns rettigheter eller bekjempe brudd på barns rettigheter. Nå inviterer Redd Barna deg til å nominere kandidater til årets pris. vil ikke klage: Norge var et av de første landene i verden som gjorde barnekonvensjonen til del av nasjonal lov, men nå sier regjeringen nei til en klagemulighet.
argumentasjon ikke holder. Siden barnekonvensjonen allerede er inkorporert i norsk lov vil uttalelser fra barnekomiteen i FN i enkeltsaker uansett få betydning for Norge. – Det er nærliggende å mistenke at regjeringens argumentasjon er bygget på vikarierende motiver i denne saken, sier juridisk spesialrådgiver i Redd Barna, Ellen Stie. Hun understreker at en klageordning vil innebære økt rettsikkerhet også for
barn i Norge. Det gjelder spesielt i saker som omhandler barn utsatt for vold og seksuelle overgrep. – Det er både overraskende og skuffende at den norske regjering nå svikter både Norges og verdens barn ved å si nei til det viktigste som har skjedd for barns rettigheter siden barnekonvensjonen ble til, og vi håper i det lengste at Støre og regjeringen tar til vettet og snur i denne saken, avslutter Stie.
Inspirasjon Prisen er oppkalt etter Redd Barnas grunnlegger og kvinnen som regnes som Barnekonvensjonens mor, Eglantyne Jebb. Hun skrev den første erklæringen om barns rettigheter i 1923. I 1919 stiftet hun «Save the Children». Redd Barna har etablert prisen til minne om hennes arbeid og tankegods, og til inspirasjon for de som kjemper for at barn skal få sine rettigheter oppfylt i Norge i dag. Prisen skal i år deles ut på Eglantyne Jebbs fødselsdag 25. august, og Redd Barnas hovedstyre beslutter hvem som skal få prisen. Den består av hederlig omtale, diplom og et kunstverk av den anerkjente billedkunstneren Elisabeth Werp.
Tidligere prisvinnere Første året Eglantyne Jebb-prisen ble delt ut, var for to år siden. Da var det Hans Majestet Kong Harald som fikk prisen for å ha vært en forkjemper for barns rettigheter gjennom mange år. Redd Barna ønsket spesielt å hedre Kong Harald for hans engasjement i foranledningen til og i forbindelse med premieren av animasjonsfilmen Sinna Mann. I fjor gikk prisen til Landsforeningen for barnevernsbarn, for deres innsats som talerør for barn som er under omsorg eller får annen hjelp fra barnevernet. Organisasjonen har tatt opp mange og viktige saker knyttet til barns rettigheter i barnevernet. Kom med forslag Send ditt forslag til: marianne.kvisvik@reddbarna.no innen 26.april. Redd Barna vil gjerne ha forslag både fra barn og voksne. Les mer om prisen på: www.reddbarna.no/pris
Kari Johanne Skjølberg Tittel: Regionkonsulent Telefon: 920 39 860
Region Nord Rachel Peterson Tittel: Regionleder Telefon: 922 59 602 Kine Olsen Tittel: Regionkonsulent Telefon: 959 21 685
Region Sør Inger Turid Tonstad Tittel: Regionleder Telefon: 915 57 026 Rune Stormark Tittel: Regionkonsulent Telefon: 909 56 608
Region Vest Espen Anderson Tittel: Regionleder Telefon: 480 80 713 Silje Olsen Tittel: Regionkonsulent Telefon: 482 97 243
Region Øst Arnhild Midgaard Tittel: Regionleder Telefon: 922 68 168 Live Kure Buer Tittel: Regionkonsulent og koordinator Telefon: 951 51 686 Amber Khan Tittel: Regionkonsulent Telefon: 984 00 744 Kristian Landsgård Tittel: Regionkonsulent Telefon: 415 70 472
redd barna magasinet 33
redd barna gir ut nytt hefte
«kokebok» om barnerettighetene Barn har rett, heter det, men hvordan kan vi lære barn om egne rettigheter? Et nytt hefte fra Redd Barna forteller akkurat det. TEKST redd barna
Redd Barna har i samarbeid med pedagoger fra Dronning Mauds Minne Høgskole laget et hefte til bruk i undervisning om FNs barnekonvensjon. Heftet inneholder metodiske opplegg, sanger, leker og øvelser som kan hjelpe barn å lære om og forstå rettighetene sine på nye måter. Fjæraskogen barnehage utenfor Trondheim har kommet med innspill under utviklingen av heftet, og er en av de første barnehagene i landet til å ta det i bruk. Så langt er de ansatte strålende fornøyd. – Kjempefint, sier Therese Tronshart. – Både bakgrunnsstoff og oppskrifter på hvordan barn kan lære om barnerettighetene. Så praktisk! – Et fint metodisk opplegg som man kan jobbe med over tid, sier Wenche Mathisen. Holdninger De ansatte ved barnehagen mener det er viktig å arbeide med barnekonvensjonen slik at barna forstår hva en rettighet er for noe. Til hjelp i dette arbeidet inneholder materiellet fra Redd Barna forslag til aktiviteter som forteller akkurat dette. – Det er viktig at barnehagene jobber med holdninger og verdier, slik at barna tar med seg disse inn i skolen, sier Wenche Mathisen og nevner særlig mobbing på internett i skolen som et felt som det er viktig å ta tak i på et tidlig tidspunkt. – I barnehagen jobber vi med holdningsarbeid generelt, hvordan skal vi være med
hverandre. Også håper vi at barna tar med seg dette også når de blir eldre og begynner å benytte internett, sier Odd-Arne Guttvik. Aktivitetene i heftet handler om «rett til å være den jeg er», diskriminering, retten til lek og læring, til å delta og til å bli tatt vare på. Det er ikke selvsagt hvordan en voksen tar opp disse temaene overfor barn, selv for fagpersoner. Derfor har Redd Barna laget et hefte med varierte aktiviteter. Klasseromsdiskusjoner med kreativ vri, rollespill og leker er noe av det heftet tilbyr voksne som jobber med barn, og som er interessert i at barna skal kjenne rettighetene sine. Medbestemmelse på alvor Fjæraskogen barnehage tar barns medvirkning på alvor. Barna er blant annet med i planleggingen av store og små aktiviteter. I heftet finner de ansatte tips til prosjekter barn kan være med å bestemme over. – Barns medvirkning begynner så tidlig som mulig, og i vår barnehage er barna med på å utforme planer for året, forteller Wenche. – Medbestemmelse er et punkt under medvirkning. Barna skal være med på å bestemme, ikke bestemme alt selv; derfor heter det medbestemmelse, sier Odd-Arne. Jevnt over får rettighetsheftet gode skussmål fra Odd-Arne, Wenche og Therese: – Et godt hefte! mener førstnevnte. – En skikkelig kokebok, konkluderer Wenche.
Barn om barns rettigheter Hva handler det om at alle barn har rettigheter? – Ha det bra, ha klær og penger for å kjøpe ting, sier Marius. – Det kan jo hende barna ikke har mat og drikke, sier Juni. Bestemmer de voksne alt? – Nei de bestemmer ikke alt! sier Juni. – På klubben bestemte vi for eksempel at vi skulle på skøytetur. Klubben er for de som er fem år, sier Bjørnar. Har alle barn rett til å gå på skole? – De som ikke har penger får ikke gå på skole, sier Juni. – Alle barn har rett til å ha et hus, sier Sebastian. Har barn lov til å være annerledes? – Hvis noen sier dust til noen, så går det an å ikke bry seg om det, sier Bjørnar. - Men det er lurt å si ifra til de voksne. Hva tror dere Redd Barna jobber med? – Redd Barna samler inn penger til fattige barn, sier Sebastian.
FAKTA: Barnerettigheter – Ideer til metodiske opplegg i barnehage og småskole • Kommer med flott og fargerik plakat i A1-format. • 80 kr stykket på www.reddbarna.no • eller du kan laste materiellet ned gratis fra samme nettsted. • Alle landets skoler og barnehager har mottatt ett eksemplar hver. • Brukes i barnehager og 1. – 3. trinn i skolen. • Heftet benyttes som pensum på førskolelærerutdanningen ved Dronning Mauds Minne Høgskole.
Hold deg oppdatert – følg Redd Barna på nettet www.reddbarna.no
www.facebook.com/reddbarna
www.twitter.com/reddbarna
Bli venn med oss på sosiale medier! 34 redd barna magasinet
redd barna magasinet 35
Du er i butikken med barna dine. Avishyllene er akkurat på høyde med den yngste datteren din og forsidene skriker i mot dere. «MISBRUKT AV MOR. FORGREP SEG PÅ BARNA.» Tar du opp temaene når dere er vel hjemme? Eller håper du i ditt stille sinn at barna ikke fikk det med seg?
Foto: Lars Svenkerud
TEKST hildet tobro
Det er en kald, torsdag ettermiddag i hovedstaden. Bak ett av vinduene sitter barnepsykolog Magne Raundalen (69) og Jon-Håkon Schultz (42), på bordet ligger et spørsmål vi har tenkt mye på den siste tiden: Kan vi snakke med barn om seksuelle overgrep? - Ja, svarer Raundalen. - Men bør vi kanskje vente til de spør selv, slik at vi ikke forteller dem noe unødig? - Nei, svarer Schultz og forsetter. - Å vente er en dårlig og passiv strategi. Sørg heller for å være den som gir informasjonen til barnet ditt. De vil uansett snappe det opp et sted, og alternativet blir da at du overlater forklaringene til gutta på hjørnet eller lekekameratene. Hva er best? Vær klar og tydelig Men hvor skal vi begynne? Hvilke ord skal vi bruke? Og kan vi si noe feil? Vårt store spørsmål har blitt til mange forvirrende små. - Jeg har spurt barn om hvordan de vil at jeg skal snakke med dem om vanskelige tema, forteller Raundalen. Han legger hendene på bordet og lener seg på dem. - Svaret var klart: De vil høre det som er skjedd på en måte de kan forstå. Schultz sitter ved siden av og nikker. - Ikke gi barna den rosa barneversjonen, sier han. En slik versjon vil skape mer forvirring enn oppklaring. Videre råder han voksne til å planlegge litt, tenke over hva vi vil si og finne ordene vi vil bruke. - Du kan starte med å finne ut av hva barnet allerede vet. Raundalen tar ordet og viser hvordan han ville gjort det. Han ser for seg et lite barn ved bordkanten og henvender seg rolig til det. - Du, jeg ville gjerne snakke med deg om et tema som er mye i nyhetene nå, om noen som har gjort gale ting mot barna sine. Har
36 redd barna magasinet
ÅPENHET: Magne Raundalen og Jon-
Håkon Schultz har stor tro på åpenhet overfor barn, også om vanskelige temaer. du hørt noe om det? Jeg tenkte vi kunne snakke litt om det, og om hva som ikke er lov for voksne å gjøre mot barn. Knagg det Vanskeligere er det ikke å starte. Men hva med alle de vanskelige begrepene og ordene vi voksne bruker? Hvordan skal vi finne riktig ord? - Vær konkret og forklar skritt for skritt. Vi begynner som regel med å gå gjennom hva sex er. At dette er en fin aktivitet som voksne mennesker og ungdommer gjør når de er glad i hverandre, sier Raundalen. Men det kan være lurt å finne knagger, som barna kan henge informasjon på. - Vi bruker ofte ordene tankesykdommer og tankefeil ved overgrep og misbruk, sier Schultz. Har en person en tankesykdom er de
Illustrasjonsfoto: Nevruz Aksu/Redd Barna
kan vi snakke med barn om seksuelle overgrep? syke, har de tankefeil tror de at ting som ikke er normalt er vanlig å gjøre. De to ekspertene kan også fortelle at barn er eksperter på å lese ansiktsuttrykkene våre. Men de klarer ikke å skille mellom om du er redd eller forskrekket. - Det er viktig å forklare barna at du ikke blir redd når du leser om overgrep i avisen, men at du blir forskrekket, sier Raundalen. Barna trenger altså ikke å gå rundt å være redde, for dette er ting som er unormalt og skjer sjeldent. Raundalen bruker videre å forklare at politiet kommer og tar slike mennesker som gjør barn vondt, og at de blir satt i fengsel. - Det er konkret og det forstår barn. Det gjør at de ikke går rundt og kikker seg over skuldra. Rydd opp Vårt selskap har skrevet en bok sammen som heter nettopp: «Kan vi snakke med barn om alt?», hvor de tar for seg ulike tema og forklarer ned til detalj hvordan du kan ordlegge deg. De har også besøkt skoleklasser og snakket om vanskelige ting. - Vi har sendt et skriv til foreldrene med hva vi har snakket om, og opplever at dette blir satt veldig stor pris på, sier de. Det er mange som føler at de trenger hjelp med å ordlegge seg riktig og vite hvordan de skal gå frem. - Jeg bruker å si at du som voksen må være barnets ryddehjelp. Barn får med seg ting og legger det sammen på sin måte. Men fordi de mangler livserfaring kan de lage feil konklusjoner, sier Schultz. Din jobb er altså å sette sammen informasjon sammen med barnet, sørger for å oppklare feil og korrigerer konklusjoner barnet har tatt på egen hånd. - Når man snakker med barna med den omsorg og kjærlighet man har for dem, så skal det mye til at man gjør noe feil, sier Raundalen og ser på sin sidemann. Sammen oppsummerer de samtalen. - Nøkkelordene er å ha god tid, snakke langsomt og rolig, være direkte, gjerne gjenta og forsikre deg om at budskapet har nådd frem. - Og du pleier å si noe fint, Magne, sier Schultz. - Å ja? - Ja, at i alle årene du har jobbet som psykolog, så har du aldri jobbet med skader på grunn av åpenhet. - Det er helt riktig.
La noen som virkelig trenger det arve deg Kontakt oss på telefon 22 99 09 00 for informasjon og gratis juridisk hjelp. Du kan også lese mer på www.reddbarna.no/testamentarisk.
redd barna magasinet 37
Redd barna ungdom
Redd Barna kjemper for barns rettigheter og for at alle barn skal leve et verdig liv – uansett hvem de er og hvor de bor. Vi er medlem av internasjonale Redd Barna, verdens største uavhengige bevegelse for barn, og arbeider for og med barn i mer enn 120 land. Redd Barna er en medlems- og rettighetsbasert organisasjon med rundt 100 000 faddere, faste givere og medlemmer i Norge.Vi har hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø.
Og prisen «Årets Gullbarbie» går til...
Kontakt Redd Barna Besøksadresse Oslo: Storgt. 38, inngang Hausmannsgate Postadresse: Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 09 00 Epost: kundesenteret@reddbarna.no Internett: www.reddbarna.no Gavekonto: 8200.01.03000
Til sist
Mange vil hjelpe Japan
Store og små bidragsytere har gitt til sammen 6 millioner kroner til Redd Barnas nødhjelpsarbeid i Japan. Takk for en fantastisk støtte! Foto: redd barna
Felles telefon for alle regionkontorer: 22990900. Regionkontor i Midt-Norge: Kjøpmannsgata 5, 7013 Trondheim Postboks 261 Sentrum, 7402 Trondheim Regionkontor i Vest-Norge: Teatergaten 15, 5010 Bergen Regionkontor i Sør-Norge: Stiftelsen Arkivet,Vesterveien 4, 4613 Kristiansand Regionkontor i Nord-Norge: Sjøgata 6, 9008 Tromsø, Postboks 145, 9252 Tromsø
Foto: privat
Press
Redd Barnas arbeid
Redd Barna Magasinet Utgiver: REDD BARNA Redaktør: ELIN TOFT Ansvarlig redaktør: TOVE HAUGE Redaksjonen er avsluttet 30. april 2011. Redd Barna Magasinet kommer ut fem ganger i året i et gjennomsnittlig opplag på cirka 110 000 eksemplarer og distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Signerte artikler står for forfatterens egen regning. Ettertrykk tillatt.Vennligst oppgi kilde. Design og presentasjon: TEFT DESIGN E-post: post@reddbarna.no Trykk: Hjemmet MortensenTrykkeri AS ISSN 1503-7711
PRESS lanserte i september i fjor en kampanje som gikk ut på å gi ungdommer en mulighet til å stemme på hvem de syns er best på å få dem til å føle seg verst gjennom sine reklamer. PRESS lanserte med dette «Årets Gullbarbie», en ikke så gjev pris til årets skjønnhetsidealversting. Barn og unge blir hver dag utsatt for et massivt reklameangrep fra alle hold. Gjennom tv-reklame, reklameplakater og internett blir hverdagen deres både kommersialisert og seksualisert. Og som om ikke det er nok å hele tiden få reklamen presset opp i ansiktet, så kommer den også med et budskap som ikke alltid er like lett å svelge, eller hvert fall ikke like lett å oppnå: Reklamen skaper et ideal som for mange er både umulig og skadelig. Barn og unge ned i ti-elleve-årsalderen sliter med spiseforstyrrelser og altfor mange er misfornøyde med hvordan de ser ut. Vi i PRESS mener reklamens virkemidler som retusjering av bilder, syltynne modeller og seksualisering av barndommen i stor grad må ta på seg skylden for dette. 38 redd barna magasinet
Kampanjen til PRESS har hatt fokus på reklamens skitne triks for å tjene penger og hvordan dette påvirker barn og unge. Vi har latt barn og unge stemme fram den bedriften som bruker de verste triksene for å selge sitt produkt, ut fra bilder fra reklamekampanjene til de fire nominerte bedriftene. Diesel vant overlegent denne konkurransen, og fikk for et par uker siden overlevert årets Gullbarbie 2010.
Sommerens viktigste eventyr! 25.-30.juli samles barnrettighetsaktivister fra hele landet seg for å delta på PRESS sin årlige sommerleir. Det blir kunnskap, bading, aktivisme, sol og politikk! Sommerleiren finner sted på Nedre Berg Gård i Hedmark og vi ønsker deg mellom 13 og 25 år hjertelig velkommen! For påmeldingsskjema og oppdateringer. Følg med på www.press.no
Innsamlingskontrollen i Norge ble etablert i 1991 som en stiftelse med offentlig godkjenning, og Redd Barna har vært medlem siden 1995. Stiftelsens formål er å ivareta allmennhetens interesser i at innsamlinger til humanitære, kulturelle og religiøse formål organiseres og gjennomføres på en betryggende måte og at forvaltningen av midlene er forsvarlig.
Takk til våre hovedsamarbeidspartnere
BILLETTINNTEKTER: – Jeg håper at også andre aktører i kulturlivet tar oppfordringen og gjør det samme, sier markedsog informasjonssjef Simen Fangel ved Hålogaland teater i Tromsø. Teatret ga alle billettinntektene fra en forestilling, 10 000 kroner, til Redd Barnas nødhjelpsarbeid i Japan.
KAKEBAKING: Her baker Emmelin Larina og Tomas kaker, som de senere solgte på basar til inntekt for Redd Barna. De samlet inn 822 kroner til nødhjelpsarbeidet i Japan. bøsser: Princess-butikkene har hatt bøsser framme på disken for å samle inn penger til Japan. Foto: redd barna
TVILSOMT: Helle Dyrendahl Staven, Lina Reyes og Rebekka Jynge (alle tre i sentralstyret i PRESS), hadde den tvilsomme æren av å dele ut «Årets Gullbarbie» til klesprodusenten Diesel.
Reklamen til Diesel har et enkelt budskap: sex selger. Og de har tydeligvis ikke noe problem med å selge det til barn. Men det har vi i PRESS.
Redd Barna magasinet er merket med det offisielle miljømerket Svanen. Hjemmet Mortensen Trykkeri AS, som trykker magasinet, er godkjent som svanemerket bedrift. Det betyr at trykksaken oppfyller strenge miljøkrav til papiret, trykkfargen og hele trykkprosessen.Vi ønsker å bidra til å løse miljøproblemene, og Svanemerket er beviset på at magasinet er laget på en best mulig måte.
SAS Partner siden 1997 Støtter Redd Barnas arbeid med skolegang, samt sprer informasjon om barns rettigheter.
Hydro Partner siden 1986 Gjennom støtte til Redd Barnas arbeid bidrar Hydro til at mange flere barn får vokse opp i livskraftige lokalsamfunn.
Accenture Partner siden 2003 Legger vekt på kunnskap og læring, og støtter derfor et omfattende skole-prosjekt i Etiopia. Byggmakker Partner siden 2010 Støtter ett skolebygg-prosjekt i året i tillegg til generell støtte av Redd Barnas prosjekter i Norge og utland.
Bli Redd Barna-partner!
Støtten fra bedrifter spenner fra enkeltdonasjoner til omfattende strategisk samarbeid. Samarbeidspartnerne sikrer Redd Barnas langsiktige arbeid for å bedre barns vilkår over hele verden. Kontakt oss om du ønsker å vite mer på bedrift@reddbarna.no eller tlf. 22 99 09 00.
BØSSEINNSAMLING: Frivillige i Redd Barna Trondheim er godt fornøyd med de 13 478 kronene som kom inn på fire timers bøsseinnsamling i gågaten i Trondheim. redd barna magasinet 39
Postabonnement Returadresse Redd Barna Magasinet Postboks 6902 St. Olavs Plass 0130 Oslo
GLEDEN VED Å LÆRE: En jente i første klasse opplever gleden ved å lære. Skolen, som støttes av Redd Barna, gir barn som arbeider som gateselgere utenfor Mazar-i-Sharif i Afghanistan kunnskap og muligheten til å få utdannelse. (Foto: Mats Lignell/Redd Barna)
Noen må være der For 250 kroner i måneden – eller 8 kroner om dagen – er du med på å skape varige endringer i barns liv. Som Redd Barna-fadder kan du følge med i arbeidet for barn i ett land og også følge utviklingen til ett av barna. Bli Redd Barna-fadder i dag. Send FADDERSKAP til 2262 eller meld deg som fadder på www.reddbarna.no/fadder