Redd Barna magasinet 1/2011 global sammenslåing:
Redd Barna Blir større og sterkere Seksuelt Misbruk:
Gutter i faresonen
Foto: inge lie/redd barna
HAITI
«Ny katastrofe om hjelpen stopper» Redd barnas generalsekretær tove wang
B l i f a d d e r på t e l e f o n 2 2 9 9 0 9 0 0 e l l e r r e d d b a r n a . n o
følje,
NYTT LIV, NYTT HÅP:
Redd barna
mener
Små skritt på bedringens vei Mediene fremstiller det som om lite har skjedd i Haiti etter jordskjelvkatastrofen for ett år siden. De rapporterer fra ruinene i hovedstaden at over en million mennesker fremdeles bor i telt, det meste av offentlige tjenester mangler og at ingenting er gjenoppbygd. Jeg besøkte landet i januar. Og landet tar små skritt på bedringens vei. Nødhjelpen har holdt liv i over en million mennesker i teltleire til tross for regnsesong, orkan, kolera og valguroligheter. Og det er gode grunner til at gjenoppbygging ennå ikke har kommet ordentlig i gang. Fokuset i det nye året må være på å komme over fra internasjonal nødhjelp til hvordan myndighetene i landet kan hjelpes til selv å få i gang gjenoppbygging, og etter hvert utvikling for befolkningen. Barna er framtiden og må få oppfylt sin rett til skolegang, beskyttelse, helse og det må komme opp systemer som sørger for at rettighetene deres blir oppfylt. Redd Barna gjør sitt for at dette skal skje. Før jordskjelvkatastrofen var det få som snakket om Haiti; det fattigste og mest skakkjørte landet på den vestlige halvkule. Landet var først og fremst kjent som landet med diktatorene med de obskure tilnavnene Papa Doc og Baby Doc, som i mange tiår styrte med hard hånd, brøt grunnleggende menneskerettigheter og loppet statskassen. Forutsetningene for å håndtere akutte kriser og katastrofer var derfor minimale. Befolkningen var generelt svært fattig også før jordskjelvet; kun halvparten av barna gikk på skole og få hadde tilgang på rent drikkevann og sanitære forhold. Og så dør 316 000 mennesker i jordskjelvkatastrofen, hundretusener av mennesker blir skadet, og hovedstaden Port au Prince blir
lagt i grus. Regjeringsapparatet, FN og frivillige organisasjoner, som Redd Barna, ble også rammet. Ikke bare i form av drepte og ødelagte bygninger, men også i form av svekkede muligheter for å koordinere og bidra til å håndtere katastrofen. Vanligvis er det regjeringen i et land som samarbeider med FN og de frivillige organisasjonene om hjelpeinnsatsen etter en katastrofe. Denne gangen lå altså de grunnleggende forholdene for å få dekket behovene til den hardt rammede sivilbefolkningen bokstavelig talt i ruiner. Og resultatet ble en til dels ukoordinert og ineffektiv innsats fra verdenssamfunnet.
En sykepleier undersøker tre måneder gamle Antoine Motineau. Tanten hans, 19 år gamle Manouchka Poustin, har tatt det store ansvaret med å ta vare på babyen etter at moren hans døde under fødselen. Den lille familien bor i en leir som er vokst opp på en tidligere fotballbane i Jacmel i Haiti, og som huser 5000 mennesker. Redd Barna forsyner leiren med vann, sanitæranlegg, hygiene og medisinsk hjelp. (Foto: Susan Warner / Redd Barna)
hjelpearbeidet. La oss håpe at neste omgang gir en avklaring til beste for Haitis befolkning. Veien ut av nødhjelpsfasen og over til gjenoppbygging og utvikling for Haiti er åpenbart lang, ressurskrevende og vanskelig. Men et unyansert mediebilde må, heller enn å fylle oss med avmakt, motivere oss til enda sterkere innsats for Haitis befolkning.
Mange fikk umiddelbar nødhjelp, mat, medisiner og telt, men det var vanskelig å komme seg raskt ut av nødhjelpsfasen og inn i en gjenoppbyggingsfase. Vanligvis pleier vi å si at etter seks måneder skal nødhjelpen gå over i gjenoppbygging. Jordskjelvet i januar ble etterfulgt av en kraftig regnsesong, høststormer og orkanen Thomas. I tillegg brøt koleraepidemien ut i oktober. Stadig nye akutte krisesituasjoner krevde og krever fortsatt mye av hjelpeorganisasjonenes tid og oppmerksomhet. Rundt 200.000 er til nå smittet av kolera, og rundt 4000 har mistet livet på grunn av denne sykdommen som i all hovedsak smitter via urent drikkevann. Redd Barna driver flere behandlingsklinikker for kolera og forebyggende arbeid, og mange liv blir reddet. Kolerautbruddet gjør at noen av de mer langsiktige løsningene blir satt på vent. Allikevel er mye gjort. Redd Barna har bidratt til at 45.000 barn rammet av jordskjelvet er tilbake i skolen, og nye skolebygg er i ferd med å reise seg. Haiti har vært igjennom et kaotisk og urolig valg som også virket inn på hjelpeinnsatsen. Dårlig sikkerhet for hjelpearbeiderne gjorde det vanskelig å holde fullt trykk på nødhjelps-
Landet tar små skritt på bedringens vei. Nødhjelpen har holdt liv i over en million mennesker i teltleire til tross for regnsesong, orkan, kolera og valguroligheter Tove Rom sa as wang gener al sek r e tær r edd bar na
Slik bruker Redd Barna sine inntekter I 2009 hadde Redd Barna 651 millioner kroner i inntekter fra faddere, givere, bedrifter og NORAD. Her ser du hvordan Redd Barnas inntekter blir brukt. n n n
84 prosent går til Redd Barnas arbeid for barn 5 prosent brukes til administrasjon 11 prosent brukes til å skaffe inntekter
Inntekter og anvendelse 2006 – 2009 ■ Redd Barnas arbeid for barn 84 % 2 redd barna magasinet ■ Skaffe inntekter 11 %
redd barna magasinet 3
■ Administrasjon 5 %
■ Utdanning 218 450
Haiti
Støtt Redd Barnas Katastrofefond! Bruk kontonummer: 7050 06 35280. Eller bli fast giver på www.reddbarna.no/katastrofe
ett år etter katastrofen
støtt redd barnas katastrofearbeid i haiti, ring 820 44 789 og gi 200 kroner nå!
Louna (11) forteLLer Mitt navn er Louna Cherry. Jeg bor i en liten bydel i Port-au-Prince som heter Delmas 28. Her har jeg bodd de siste tre årene sammen med mamma, pappa og min lillesøster Geralda (5). Mamma jobber hjemme, mens pappa arbeider med keramikk ikke så langt unna der vi bor. For ti dager siden kom det et stort jordskjelv her i Haiti. Huset vårt raste sammen, og Geralda ble liggende under ruinene. Sammen med mamma og pappa gravde vi bort steinene for hånd helt til vi klarte å finne lillesøster. Men hun var død. Jeg føler meg redd, og jeg har grått mye. Da jordskjelvet kom, løp vi over til den katolske kirken for å søke ly mot det som skjedde. Kirken er den eneste bygningen som står her nå, alt annet er ødelagt. Også skolen min, der jeg går i fjerde klasse, har rast sammen. Noen døde der. Jeg satt hjemme og leste lekser da bygningene begynte å rase sammen. Vi trenger masse hjelp her i Delmas fordi vi har verken mat eller drikke. En dag vil jeg bli sykepleier. For å hjelpe andre, men også fordi jeg liker sånt. På hovedveien har vi satt opp et skilt der det står at vi trenger hjelp og at mange er skadet. Men ingen har kommet hit ennå. Vi spiser det vi kommer over, uansett hva det er. Jeg tror ikke regjeringen kommer til å hjelpe oss her. De har aldri gjort det, så hvorfor skulle de gjøre det nå? Dessuten er det mange steder her i Port-au-Prince som trenger hjelp nå. Vi er i Guds hender. Men jeg har ikke så lyst til å bo her mer. Dessverre er dette det eneste stedet vi eier, og vi har ikke penger til å kjøpe et annet sted. Alt vi eier ligger i huset som har rast sammen. Jeg klarte å få ut mine favorittleker: Babu, Princess og kammen min. Det er jeg glad for. Jeg brukte å gre håret til lillesøster med kammen. I går gravla vi lillesøster. Graven hennes står rett utenfor kirken.
reddet noen skatter:
– Jeg klarte å få ut mine favorittleker: Babu, Princess og kammen min. Det er jeg glad for. Jeg brukte å gre håret til lillesøster med kammen, forteller Louna. Nå er Redd Barna inne i bydelen med etablering av barnesikre områder og utdeling av nødhjelp.
tekst og foto Luca KLeve-ruud
4 redd barna magasinet
redd barna magasinet 5
MISTET ALT: Redd Barna-magasinet møtte Louna få dager etter jordskjelvet i januar 2010. 04-11_Haiti.indd 4-5
18.01.11 11.45
Familien hadde mistet alt, også huset sitt.
Louna (12) lever forsatt i ruinene Ett år etter jordskjelvet i Haiti, har Louna tatt fatt på en ny hverdag i restene av familiens hjem. TEKST Espen Løkeland-Stai foto luca kleve-ruud
4 redd barna magasinet
Louna balanserer langs steinhellene som fører opp mot familiens nye hjem. På toppen står søsteren Angelin (13) og speider ut over byen. – Geralda, sier Louna (12) med et trist drag om munnen. Så stanser hun opp et øyeblikk, og følger søsterens blikk, som nå faller over mylderet av biler som klatrer langs Avenue Martin Luther King, mellom ruinene etter skoler, universiteter, offentlige bygninger, sykehus og boliger. – Jeg savner henne, fortsetter hun og ser ned mot veikrysset der gatebarna stormer fram mot bilene som har stanset opp, før de væpnet med vaskefiller og en bønn om noen slanter går til angrep på frontrutene. Ett år har gått siden vi møtte Louna for første gang, på nøyaktig samme sted. Hun sto i ruinene etter det som en gang hadde vært familiens hjem, i bydelen Delmas, i et av mange nabolag i den haitiske hovedstaden som kollapset under jordskjelvet som i 35 skjebnesvangre sekunder rystet landet i grunnvollene 12. januar 2010. Det første hun nevnte den gangen var hvordan familien få dager tidligere hadde gravd seg gjennom ruinene etter hjemmet, meter for meter, stein for stein, i håp om å finne familiens yngste i god behold. Men håpet svant. Geralda, Lounas fem år gamle søster, overlevde aldri skjelvet. Nå ligger hun gravlagt på den katolske kirkegården ikke langt unna. Når vi møter Louna igjen, og vi spør om hva hun tenker på når hun skal se seg tilbake, er altså søsterens navn det første som kommer. Det neste hun snakker om er frykten. For et nytt skjelv.
FAKTA: Haiti • Hovedstad: Port-au-Prince • Befolkning: 9,20 millioner • Antall barn som dør før fylte fem år per 1000 levendefødte: 84 • Gjennomsnittsalder: 63 år for kvinner og 59 år for menn • Levekår: 78 prosent av befolkningen lever på under 12 kroner dagen • Antall mennesker fra Haiti bosatt i Norge: 23 jordskjelvet 12. januar 2010 • Et jordskjelv som varte i 35 sekunder la 12. januar 2010 store deler av Haiti i ruiner. • Naturkatastrofen krevde i følge myndighetenes siste oppdaterte tall hele 316 000 menneskeliv. I tillegg ble to millioner mennesker drevet på flukt, hovedstaden Port-au-Prince og omliggende byer lagt i grus og mye av landets infrastruktur ødelagt. • I dag, ett år senere, bor fremdeles drøyt én million mennesker i midlertidige teltleire. Halvparten av dem er barn. Livet i disse leirene er tøft og fylt av usikkerhet og en daglig kamp for å overleve. Enda verre ble situasjonen i oktober, da en koleraepidemi slo hardt ned blant jordskjelvofrene og i slumbydelene. Senere har orkanen Thomas rammet landet, og akkurat nå skaper urolighetene i forbindelse med valget ny vold og utrygghet.
Minst tre millioner mennesker, nær en tredel av landets befolkning, ble direkte rammet av jordskjelvet. Over 300 000 mennesker mistet livet, mens to millioner ble drevet på flukt fra hjemmene sine. Hundretusener flyktet ut til slekt og venredd barna magasinet 5
Haiti
Støtt Redd Barnas Katastrofefond! Bruk kontonummer: 7050 06 35280. Eller bli fast giver på www.reddbarna.no/katastrofe
ett år etter katastrofen
Hjemme hos Louna:
Ett rom på deling:
Lounas familie har bygd et skur på toppen av ruinene der den gamle boligen stod. I jordskjelvet mistet de ikke bare huset sitt, men også treåringen Geralda.
ner på landsbygda, sørover, eller nordover, til Artibonite-dalen som strekker seg langs elva ved samme navn, selve hjertet i landets viktige risproduksjon, som i dag sliter med å overleve i konkurransen mot tungt subsidiert amerikansk ris. De flyktet fra en hovedstad som har svulmet opp i takt med flukten fra fattigdommen på landsbygda, til fattige nabolag i hovedstaden som raste sammen under jordskjelvet. Ekstrem fattigdom De som ikke reiste ut av Port-au-Prince reiste midlertidige boliger på hver ledige flekk de kunne finne. Andre har gjort sitt ytterste for å bygge opp nye hjem blant ruinene av sine gamle. Og det siste gjelder altså Lounas familie. Da vi kom hit noen dager etter jordskjelvet bodde familien, i likhet med resten av nabolaget, under en presenning. I dag har de bygd seg opp et høyst midlertidig hjem, mens de håper på å kunne gjenreise huset. – Jeg vet ikke når det vil skje, sier Delcam Richma (37), Lounas mor, og legger til at det eneste hun vet er at ting ikke kan fortsette som i dag. Fattigdommen kom ikke til Haiti for ett år siden, jordskjelvet forverret bare en eksisterende humanitær katastrofe. Haiti var allerede før jordskjelvet det fattigste på den vestlige halvkule. 78 prosent lever på min6 redd barna magasinet
Syv mennesker deler ett lite rom i skuret. Her sover de, og her har de butikken sin på dagtid. Om natten blir varene stuet bort under sengene.
dre enn 12 kroner dagen om dagen, mens en liten elite kontrollerer det meste av landets ressurser. Infrastrukturen, utdanningssystemet og helsevesenet var allerede før jordskjelvet skadeskutt, eller i beste fall sårbart. Under skjelvet klappet store deler av infrastrukturen sammen. I et land med en ekstremt svak stat og sviktende tillit til den politiske eliten, har dette selvsagt ikke gjort arbeidet for å rydde opp i ruinene, starte opp gjenoppbyggingen og sikre befolkningen enklere. Hverdagen har vendt tilbake i gatene i Port-au-Prince. Men opprydningen etter jordskjelvet går sakte og det aller meste av ruinene ligger der fortsatt. Den haitiske hovedstaden er en by av ruiner. Presidentpalasset ligger fortsatt i grus. Det gjør også nabolaget Louna og søsknene har vokst opp i. Men Port-au-Prince er også et landskap av teltleire, disse leirene som vokste fram over hele byen står der fortsatt, ett år senere. Butikk under senga Lounas far Paul (48) tilbringer dagene nede i sentrum av byen, fra tidlig morgen til sen kveld, på jakt etter småjobber, eller kunder til snekkervirksomheten. Før jordskjelvet jobbet Paul som møbelsnekker. I dag står møbler stablet opp foran hjemmet i Delmas, men det er vanskelig å få
solgt noe, forteller han. Det er dårlige tider for salg av møbler i denne byen av hjemløse. Inne i familiens bolig står fisk, bønner og ris stablet inn under sengene. Noe er til eget forbruk, men det meste er for salg. Før jordskjelvet drev Delcam en egen forretning på det lokale markedet, der hun i tillegg til varer som bønner og ris solgte drikke fra en dypfryser hun hadde investert i gjennom å ta opp mikrokredittlån. Under jordskjelvet gikk alt tapt, og familien står nå overfor krav fra lånegiveren om tilbakebetaling av lånet. I dag forsøker Delcam å bygge opp igjen forretningen. Hun forteller at hun på en god dag kan tjene tre til fire amerikanske dollar. Andre dager selger hun ingenting. Hverdagen har altså vendt tilbake, sammen med hverdagens rutiner. Før jordskjelvet var mindre enn halvparten av alle barn i skolealder innrullert på skole. Hvor mange som har kommet seg tilbake i skolene i dag finnes det ingen oversikt over. Louna og søsknene hennes startet på skolen bare noen uker etter jordskjelvet. I et land der de fleste av skolene er private, blir mange barn holdt hjemme på grunn av skolepenger og utgifter til uniformer. – Jeg er fornøyd med skolen. Men det at Geralda døde gjør det tungt å gå hjemmefra, sier Louna.
Uro: Uro og voldelige opptøyer har gjort tilværelsen farlig og uberegnelig for både voksne og barn i Haiti. Den nye valgrunden som snart skal holdes kan føre til nytt opprør.
redd barna magasinet 7
Haiti
Støtt Redd Barnas Katastrofefond! Bruk kontonummer: 7050 06 35280. Eller bli fast giver på www.reddbarna.no/katastrofe
ett år etter katastrofen
HAITI TRENGER OSS: Tove R. Wang besøkte Haiti i begynnelsen av januar. – Vi har ikke lov til å gi opp Haiti, er det klare budskapet Redd Barnas generalsekretær har med seg hjem. (Foto: Inge Lie/Redd Barna)
– Den neste katastrofen som kan ramme Haiti nå er at verden går trøtt. Det siste de trenger er at hjelpen stopper opp, sier Tove R. Wang, Redd Barnas generalsekretær.
UTARMET LAND: Fattigdommen var stor i Haiti også før jordskjelvet la store deler av landet i grus. Fire av fem levde på under 12 kroner dagen – nå har befolkningen enda mindre å klare seg på. Foto: Luca Kleve-Ruud/Redd Barna
TEKST K ari Magnussen
Ny katastrofe om hjelpen stopper Hun dro rett fra julefeiringen i Norge til Haiti, og har sterke inntrykk med seg tilbake. – Det finnes ingen raske løsninger i et samfunn som var i krise allerede før katastrofen skjedde for ett år siden. I tillegg har Haiti blitt rammet av den ene store krisen etter den andre i etterkant av jordskjelvet. Derfor tar det tid å få folk tilbake til et normalt liv. Den neste katastrofen som kan ramme Haiti er at det internasjonale samfunnet går trøtt. Men vi må ikke gi opp! Vi må klare å gi akutt hjelp samtidig som vi forplikter oss til å arbeide for langsiktige og varige løsninger, sier den engasjerte generalsekretæren. Fortsatt gjenstår mye arbeid i Haiti. Men mye er blitt gjort, trass i all kritikk av det in8 redd barna magasinet
ternasjonale hjelpearbeidet. I løpet av det siste året har Redd Barna sikret nødhjelp til 870 000 haitiere, inkludert en halv million barn, og startet en kampanje for å nå 600 000 haitiere med kunnskaper om kolera og hvordan spredning kan forhindres. – Rett etter jordskjelvet bodde det mer enn 1,3 millioner mennesker i teltleire, og nå har 350 000 flyttet ut til bedre boliger. Det tilsvarer jo over halve Oslos befolkning! Så det skjer veldig mye bra, forteller Wang. Utfordrende hjelpearbeid Vanligvis regner Redd Barna med å bruke et halvt års tid på akutt nødhjelp før man går over til mer langsiktig arbeid. I Haiti har or-
ganisasjonen imidlertid vært nødt til å forsette med nødhjelp hele det siste året. – Etter jordskjelvet ble det enda mer ekstremvær, så kom kolerautbruddet i oktober, orkanen Thomas i november, og i tillegg ble det vanskelig å jobbe i desember da det oppstod uro og vold etter valget. Dette har skapt stadig nye, akutte situasjoner som har gjort det vanskelig å konsentrere seg om langsiktige prosjekter, sier Tove R. Wang, som er imponert over arbeidet Redd Barnas ansatte gjør i det jordskjelvrammede landet. Hun peker også på faktorer som bare haitiske myndigheter selv kan gjøre noe med. – De må avklare hvem som eier jordområdene, både for enkeltpersoner og for oss som
bygger skoler. Vi kan ikke bygge en permanent skole på en tomt vi ikke vet hvem eier, for så å risikere at noen kommer og gjør krav på tomta og bygningen. Det er et nitid arbeid å finne ut av eiendomsforholdene fordi mye av dokumentasjonen forsvant under skjelvet. Også de som bor i leirene merker dette. 150 000 mennesker er blitt bedt om å flytte av folk som påstår at de er eierne til tomta som de fordrevne bor på, sier Wang. Hun minner om at både haitiske myndigheter og hjelpeorganisasjonene selv ble rammet av jordskjelvet. – Det er veldig spesielt når selve hovedstaden med alle sine kontorer og institusjoner blir slått ned av et jordskjelv. I Leogane som
vi besøkte hadde 80 prosent av alle bygninger kollapset. Tenk deg å skulle gå nedover Storgata i Oslo og se at nesten alle husene har falt sammen, og bare ett og annet står igjen! Og dette skjer i et land hvor de ikke har verken oljefond eller andre midler å hjelpe seg med. Barn utsatt for overgrep Barna i Haiti er de som er mest sårbare for de gjentatte katastrofene landet utsettes for. Halvparten av den millionen som fortsatt bor i leire er barn. Wang besøkte noen av teltleirene, og forteller at forholdene for barn der er tosidig. – Selv om noen faktisk har bedre tilgang til
helsetjenester og rent vann enn mange hadde før jordskjelvet, er ikke leirene et sted for barn å vokse opp. Teltene består bare av en tynn plastduk, og foreldrene må ut av leirene for å finne arbeid. Barna blir dermed overlatt til seg selv i perioder, og vi vet at det da kan skje overgrep. Da er det viktig at de voksne i nabolagene i teltleirene organiserer seg slik at de passer på barna og sier fra hvis det skjer dem noe. Redd Barna har også laget 50 såkalte leke- og læreområder, som er trygge arenaer der barna kan leke mens de blir passet på. Vi jobber også med å gjenforene barn og foreldre som kom bort fra hverandre under skjelvet. Så langt har 1200 barn blitt gjenforent, sier Wang. redd barna magasinet 9
Foto: Susan Warner/Redd Barna
Foto: Susan Warner/Redd Barna
Haiti
Støtt Redd Barnas Katastrofefond! Bruk kontonummer: 7050 06 35280. Eller bli fast giver på www.reddbarna.no/katastrofe
ett år etter katastrofen
Skolene viktig for en normal hverdag Haiti er et av landene i verden hvor færrest barn får gå på skole. Bare halvparten har skoleplass fordi hele 80 prosent av skolene drives av private aktører som krever 150-300 dollar årlig per elev. Redd Barna har bidratt til å få 45 000 barn tilbake til skolene, ved å 10 redd barna magasinet
sette opp skoletelt, skaffe skolemateriell og ha opplæring av lærere. – Det som slo meg var gleden barna viste over at de fikk gå på skolen. For barn i Haiti er det et stort privilegium. Jeg spurte en jente hvorfor hun mente det var viktig å gå på skole. Hun svarte at «det er viktig for å kunne få meg jobb når jeg blir stor, men også nå når jeg går på markedet. Nå kan de ikke lure meg med vekslepengene fordi jeg kan regne». Det er en veldig praktisk tankegang, sier Wang. I Leogane bygger Redd Barna skoler som er konstruert for å tåle jordskjelv og orkaner, og som er bygd uten tunge sementtak. Slike tak krevde mange menneskeliv da de kollapset under jordskjelvet i fjor. Fremdeles holder deler av Utdanningsdepartementet til i telt, noe som sier litt om de vanskelige arbeidsforholdene for myndighetene. – Uansett vil det være viktig å satse på utdanning i Haiti på lang sikt, fordi det er den beste måten å investere på i et samfunn. Redd Barna planlegger bygging av 54 skolebygg, og i tillegg bidra til rundt 100 skoler som har plass til 300 barn på hver skole, forteller Tove R. Wang.
Foto: Susan Warner/Redd Barna
Kolera en stor trussel I oktober i fjor brøt det ut kolera i Haiti – en sykdom som ikke har vært i landet på førti år. Totalt har 160 000 personer blitt smittet, og det registreres fortsatt 800-1000 nye tilfeller hver eneste dag. – Redd Barna bruker nå store ressurser på å forebygge kolera. Vi sikrer gode sanitærforhold med rent vann og avfallssortering i leirene, og med å informere folk om hvor viktig det er å vaske hendene. Når det gjelder behandling har Redd Barna bygget seks behandlingssentre som er spredt utover for å gjøre reiseveien kortere. Du kan jo ikke gå i to dager til et sykehus for å få behandling når du kolerasyk, forklarer Wang. Redd Barna regner med at koleraepidemien kommer til å vare en stund, og kan øke kapasiteten til 16 behandlingssentre dersom det blir behov for det.
Foto: luca kleve-ruud/Redd Barna
BEKJEMPER KOLERA: En forsendelse med medisiner og medisinsk utstyr for kolerapasienter blir lagret i Redd Barnas varehus i Haitis hovedstad Port-au-Prince for transport til Claire Heureuse Hospital i Dessaline
hadde drukket urenset vann i leiren der hun bor, og ble smittet av kolera. Redd Barna leverer medisin og utstyr til sykehuset.
Foto: Susan Warner/Redd Barna
FIKK KOLERA: Maurisette (12) hviler etter å ha fått behandling for akutt diaré på Claire Heureuse Hospital i Dessaline, Haiti. Maurisette
LÆRER: Førsteklassingen Wilma Bazelais får
hjelp av lærer Jean Marthe til å skrive bokstaven L ved Ecole Evangelique Chretienne, som støttes av Redd Barna.
RENT VANN: Magdaline Blanc (6) ved en vannkran i leiren Lakou Issa i Port-au-Prince. Etter jordskjelvet for et år siden har Redd Barna distribuert forsyninger til leiren og de hjemløse som bor der, som nødvendige husholdningsartikler, mat og rent vann. Redd Barna kurser både voksne og barn i hygiene og i hvordan de kan beskytte seg mot kolera. redd barna magasinet 11
Dette har vI gjort Foto: Susan Warner/Redd Barna
Redd Barna har drevet nødhjelp innen de fleste områder i Haiti det siste året. Til sammen har mer enn 879 000 mennesker i Haiti fått livsviktig nødhjelp av Redd Barna.
Skolemateriell
Lærere
45 000 38 500 2300 Har hjulpet mer enn 270 skoler slik at over 45 000 barn har kunnet vende tilbake til skolen.
helseklinikker
medisinsk behandling.
348 000
80
165 000
mat
kolerabehandling
Ernæringsprogrammer
300 000
30
230 000
Har sikret nesten 348 000 mennesker livsviktig tilgang til rent vann, sanitæranlegg og kunnskap om viktighet av god håndhygiene.
Har delt ut mat til nesten 300 000 barn og deres foreldre
Redd Barna har mer enn 800 ansatte i Haiti. Umiddelbart etter jordskjelvet ble det satt i gang nødhjelpsarbeid i Port-auPrince, Jacmel og Leogane. I tett samarbeid med FN, Haitis regjering og andre store hjelpeorganisasjoner jobber Redd Barnas 800 ansatte på spreng for å gjenoppbygge det lutfattige landet slik at det kan bli et bedre og tryggere sted for barn å vokse opp.
Skole
rent vann
38 500 barn har fått pakker med skolemateriell som ransel, penner, blyanter og skrivebøker.
Arbeid
2300 lærere har fått opplæring i barnevennlige undervisningsmetoder og i å forberede barn på hvordan de best kan takle en ny naturkatastrofe.
Opprettet mer enn 50 barnevennlige lære- og lekeplasser der barn kan leke i trygge omgivelser, og få bearbeide traumatiske opplevelser.
1200 barn som kom bort fra familiene sine under naturkatastrofen, er blitt gjenforent med familiene gjennom nettverket for oppsporing som Redd Barna leder. Husholdningspakker
156 000
Mer enn 230 000 barn og kvinner har nytt godt av våre ernæringsprogrammer.
50
1200
Har også såkalte «penger-for-arbeid»programmer der arbeidsledige får betalt for å gjøre samfunnsnyttige oppgaver som å rydde i ruiner eller grave latriner.
Har satt opp 30 kolerabehandlingsklinikker i leire der vi allerede har et helsetilbud.
barn og voksne har fått medisinsk behandling.
lære- og lekeplasser
Gjenforening
Har delt ut gavekort slik at folk som har mistet verktøy eller annet utstyr de trenger for å gjøre jobben sin i jordskjelvet, kan kjøpe nytt.
Har startet 80 helseklinikker der folk får behandling og ernæringshjelp.
Foto: Susan Warner/Redd Barna
Haiti
Støtt Redd Barnas Katastrofefond! Bruk kontonummer: 7050 06 35280. Eller bli fast giver på www.reddbarna.no/katastrofe
ett år etter katastrofen
Har også delt ut pakker med husholdningsartikler og hygieniske artikler (som tepper, kjøkkenutstyr, myggnett, såpe, sjampo, vaskepulver) til rundt 156 000 mennesker.
Infoarbeid
Driver informasjonsarbeid og deler ut hygieniske varer for å hindre spredning av kolera. Lærer nybakte mødre å amme framfor å bruke morsmelkerstatning. Det er mangel på rent vann i Haiti, og morsmelkerstatninger blir lett farlig for barn uten rent vann.
Helse: Doktor Harry er en av Redd Barnas mange helsearbeidere som har stått på døgnet rundt det siste året. Sammen har de sørget for
at 165 000 barn og voksne har fått livsviktig helsehjelp. Doktor Harry koordinerer Redd Barnas helseklinikker, familieplanlegging og vaksinasjonsprogrammer. Han var på besøk hos familien sin i Haiti da naturkatastrofen rammet, og har siden jobbet på spreng: – Jeg må være her og hjelpe folket mitt. Jeg er stolt av å kunne gi håp til mennesker som har mistet alt, også håpet, sier han.
Foto: Susan Warner/Redd Barna
12 redd barna magasinet
redd barna magasinet 13
Haiti
Støtt Redd Barnas Katastrofefond! Bruk kontonummer: 7050 06 35280. Eller bli fast giver på www.reddbarna.no/katastrofe
ett år etter katastrofen
Når alarmen går
Redd Barnas nødhjelp • Livreddende hjelp: mat, medisiner, rent vann og utstyr som hindrer smittsomme sykdommer. • Hjelp til andre akutte behov: Utdeling av tepper, telt, kjøkkenutstyr, hygieneartikler, klær og utstyr til provisorisk tak over hodet. • Beskyttelse og psykososial oppfølging: trygge lekeplasser, gjenforening av barn med foreldre, hjelp til å bearbeide vonde opplevelser, oppretting av provisoriske skoler. • Vi samarbeider tett med lokale myndigheter, partnere og andre barneorganisasjoner for å sikre at hjelpearbeidet tar hensyn til barns spesielle behov.
Foto: Susan Warner/Redd Barna
Et sted i verden rammes tusenvis av mennesker av flom, jordskjelv eller krig. Hva gjør Redd Barna når det skjer en alvorlig katastrofe der mennesker trenger akutt hjelp?
Fakta
TEKST K ari Magnussen
Svein Beksrud (bildet) er nødhjelpssjef i Redd Barnas humanitære seksjon. Han har ansvaret for å lede og planlegge nødhjelpsarbeidet, i samarbeid med rådgivere og regionkoordinatorer. – Det første vi gjør når alarmen går er å kartlegge situasjonen, skaffe god informasjon, og kontakte det internasjonale Redd Barna. Så kontakter vi donorer, som i slike tilfeller først og fremst er Utenriksdepartementet, for å søke om penger til oppstart, personell og eventuelt andre støttetiltak. Vi bruker også midler fra vårt eget Katastrofefond for å komme raskt i gang med arbeidet, forteller Beksrud. – Hvordan får dere oversikt over hva som må gjøres når katastrofen inntreffer? – Vi må først og fremst kartlegge situasjonen, og det skjer i regi av Internasjonale Redd Barna, FN og i samarbeid med lokale og sentrale myndigheter i det aktuelle landet. Så samarbeider vi om å løse ulike oppgaver. Dette er ingen enkel oppgave, for ingen aksjoner er like! Barna i fokus Svein Beksrud har lang fartstid i ulike humanitære organisasjoner. En av grunnene til at han ønsket å jobbe i Redd Barna, er organisasjonens klare fokus på barn i det humanitære arbeidet. – Barn er den mest utsatte gruppen i en nødhjelpssituasjon. De trenger ekstra oppmerksomhet og beskyttelse. Dette er helt avgjørende fordi skader som påføres i en katastrofe kan få langvarige konsekvenser. Da er det viktig med den spesialkompetansen Redd Barna har på svake grupper, understreker Beksrud. I nødhjelpsarbeid skiller Redd Barna seg 14 redd barna magasinet
Flere katastrofer • Rundt 300 millioner barn blir hvert år berørt av krig eller naturkatastrofer. • 2010 ble det året da flest mennesker i historien ble berørt av katastrofer. • Klimaendringene fører til flere og hardere naturkatastrofer. • Flere flytter inn til byene, der de lett ender opp i fattigdom. • Kampen om begrensede ressurser blir hardere. • Varmere klima fører til helseproblemer for barn, som i større grad blir utsatt for tropiske sykdommer.
PRIORITET: Livreddende hjelp og beskyttelse av barn er førsteprioritet når alarmen går.
fra andre organisasjoner, blant annet ved å ha et mål om å hjelpe minst 25 prosent av barna, og totalt 20 prosent av alle som er rammet. – Men hvorfor skole til barn når alt annet rundt dem er kaos? – Det høres kanskje litt rart ut at vi satser på utdanning i slike situasjoner. Men det er nettopp da det er viktig for barn å ha et sted å være, og ha en så normal hverdag som mulig. Gjennom skolen får vi en naturlig kontakt med barna. Vi når fram til mange, vi når barna og deres familier og får også til et godt samarbeid med myndighetene i området. Beskyttelse av barn I tillegg til å sikre barna og deres familier mat, husly og skolegang, jobber Redd Barna med å opprette trygge arenaer hvor barna kan leke og lære i flyktningleire. – Vi hjelper barn med å finne foreldrene hvis de har kommet bort fra hverandre i kaoset. Dessuten kan vi gi dem trygge omgivelser hvor de er vernet mot overgrep og annen negativ påvirkning, sier Svein Beksrud. De glemte områdene Til enhver tid vil det være mange land i verden hvor folk er avhengige av å få hjelp til å klare seg fra dag til dag. Men ikke alle kriser og katastrofer får like mye oppmerksomhet. – De siviles situasjon i Midtøsten blir ofte glemt, og det samme gjelder Kongo, Zimbabwe, Uganda og Sudan. Dette er land som er ute av medias oppmerksomhet. I Kongo driver vi ikke med direkte nødhjelp, men med
humanitær hjelp. Det betyr at barna trenger hjelp til å sikre daglige behov, samt beskyttelse. Det foregår mye overgrep mot barn, samtidig som det er få offentlige systemer som sikrer barn tilbud om helse og skole. For oss er det også vanskelige arbeidsforhold på grunn av dårlig sikkerhet og mangel på lov og orden, sier Beksrud. Samarbeider med lokale krefter – Når er en nødhjelpsfase «ferdig»? – Etter seks måneder vil den normalt være avsluttet. Da går arbeidet over i en fase med gjenoppbygging og mer langsiktig arbeid, og vi søker løsninger slik at lokale overtar. Haiti er en av de aksjonene hvor Redd Barna og andre organisasjoner ikke har kunnet gå over til mer langsiktig arbeid etter seks måneder. Etter jordskjelvet ble landet rammet av ekstremvær i flere måneder, deretter kolerautbrudd og til slutt uro og opptøyer etter valget i desember. Befolkningen har hatt et konstant behov for hjelp til å dekke daglige behov, og de fleste ressursene har gått med til dette. – Haiti er et av de hardest rammede landene i verden nå. Nødhjelpsfasen burde egentlig vært avsluttet, men mange lever fortsatt slik at de trenger nødhjelp for å overleve. Det skyldes det enorme omfanget av katastrofen, dårlig sikkerhet for sivilbefolkningen og en svak politisk ledelse i landet. På sikt vil vi satse på å bygge flere skoler og helsetilbud, og sikre fremtiden til barn som har mistet foreldrene, sier Beksrud.
Redd Barnas Katastrofefond
LEKEN I GANG: Gina Holmen fra Redd Barna var i Uganda i mars i forbindelse med et stort jordskred. Tre landsbyer ble tatt av et jordras, mange døde, også skolebarn, over 4000 mennesker måtte flykte. Her fryder Gina seg sammen med barna over at lekeaktiviteter er kommet i gang. (Foto: Privat)
Vil du reise ut og hjelpe til? Kriser og katastrofer oppstår ofte uten at noen kunne vite det på forhånd. Dermed gjelder det å være raskt ute med å komme i gang med nødhjelpsarbeid. Redd Barna bruker også folk som ikke er ansatt i organisasjonen til å reise ut på kortere oppdrag. Nødhjelpssjef Svein Beksrud oppfordrer de som er interessert i slike oppdrag til å ta kontakt med
Redd Barna. – Vi trenger folk med barnefaglig kompetanse, gjerne noen som har jobbet i utdanningssektoren eller med barns beskyttelse. De må også gjerne ha erfaring fra lignende operasjoner, og generell kompetanse innenfor humanitært arbeid.
Mange barn rammes av katastrofer og nødssituasjoner som aldri når fram til nyhetsoverskriftene og folks oppmerksomhet, men har like stor rett til hjelp som andre. Derfor har Redd Barna opprettet et katastrofefond, slik at vi kan redde flere liv ved å være raskt på plass uten å måtte vente dager og uker på å få samlet inn nok penger. Fondet skal i tillegg brukes til å forebygge og redusere skader. Opplæring av lokalbefolkningen og sikring av bygninger er eksempler på investeringer som kan redusere menneskelig lidelse og materiell ødeleggelsene.
Støtt Redd Barnas Katastrofefond! Bruk kontonummer: 7050 06 35280. Eller bli fast giver på www.reddbarna.no/ katastrofe
Vil du vite mer, ring Redd Barna: 22 99 09 00 redd barna magasinet 15
redd barna
De 3000 barna som deltok på Redd Barnas Fredsprisfest på Rådhusplassen i desember hadde klare meldinger til vinneren, Liu Xiaobo. – Vi støtter deg, Liu Xiaobo! Du fortjener fredsprisen. Du må følge hjertet ditt og tro at du klarer det! Mange av skolebarna hadde med seg hilsener og lykkeønskninger til fredsprisvinneren. - Du gjør noe veldig viktig, du fortjener prisen fordi det å ha demokrati i Kina er viktig for det kinesiske folk, sto det på en av lappene som ble hengt på ønsketreet. Årets Fredsprisfest ble arrangert av barn fra Sagene skole og Kampen skole i Oslo. De fjorten barna jobbet i hele fjor høst med å planlegge festen, slik at alle publikummerne skulle få en god opplevelse. Barna bestemte selv dekor og sceneuttrykk, de illustrerte kinesisk kultur ved å gjenskape den kinesiske mur og ved å ha med en buktende drage på scenen, og de inviterte Thorbjørn Jagland, leder av Nobelkomiteen til festen i Xiaobos fravær. Barna i festkomiteen valgte hvilke artister de ville invitere, og de var selv programledere og snakket med pressen om Fredsprisfesten.
Internasjonal utdanningspris til Redd Barna Redd Barnas generalsekretær Tove R. Wang mottok nylig en internasjonal utdanningspris på vegne av internasjonale Redd Barna i Qatar. – En inspirasjon og viktig anerkjennelse, sier hun. Under Wangs ledelse har Redd Barna klart det mange anså som for vanskelig å gjøre; nemlig å tilby utdanning til barn i land rammet av krig. I fem år har Tove R. Wang ledet arbeidet med Redd Barnas internasjonale kampanje Rewrite the Future, eller ABC redder barna på norsk. Rewrite the Future ble lansert i 2006 og har bidratt til å gi over ti millioner barn i land berørt av krig og konflikt et bedre skoletilbud. I tillegg har 1,4 millioner barn fått mulighet til å gå på skolen for første gang. INTERVJU: Redd Barnas generalsekretær Tove R. Wang
blir intervjuet på TV-kanalen Al Jazera. 16 redd barna magasinet
Den norske jusprofessoren Kirsten Sandberg er valgt inn som nytt nordisk medlem i FNs komité for barnets rettigheter for perioden 2011-2015. – Hva synes du om å bli valgt? – Det er fantastisk å få denne sjansen til å påvirke barns situasjon. Samtidig får jeg en unik mulighet til å få innsikt i hvordan konvensjonen for barnets rettigheter blir overhold verden over. – Hva blir den største utfordringen? – For komiteen blir det å få landene til å etterleve FNs krav og anbefalinger, slik at barns rettigheter virkelig blir innfridd. – Og i Norge? – Det er mye å gripe fatt i her også; det vet jeg etter å ha arbeidet med barnevernet i mange år. Jeg vil imidlertid trekke fram barns rett til å bli hørt, både i saker som angår dem privat og i de store samfunnsspørsmålene. Barn fortjener å bli tatt på alvor, ikke minst som samfunnsborgere. Kirsten Sandberg er en av få jurister i Norden som har hatt barns rettigheter i sentrum i hele sin juridiske karriere. – Dette er et godt valg for barn over hele verden. Kirsten Sandberg er kjent som en meget sterk jurist og som en sterk og modig stemme for særlig utsatte barn, sier generalsekretær Tove R. Wang i Redd Barna.
Kan vi få lov til å sende deg e-post? Vi ønsker å kommunisere med deg om det som skjer i Redd Barna og med vårt arbeid via e-post. Dette sparer Redd Barna for portokostnader og lar oss komme raskere i kontakt med våre givere under en katastrofe. Du kan enkelt registrere din e-postadresse her: www.reddbarna.no/epost
Foto: Redd Barna/Nevruz Ebru Aksu
Hyllet fredsprisvinneren
– Hva sier du nå, Kirsten Sandberg?
Foto: Hilde Witsø
Foto: Anne Brude/Redd barna
Siden sist
Årets viktigste spørretime Hvorfor har ikke unge flere rusfrie klubber hvor de kan møtes på fritiden? Hvorfor går det så få busser i distriktene? Dette var noen av spørsmålene ministrene måtte svare på i Barnas Spørretime på Stortinget før jul. Barnas Spørretime 2010 er den fjerde i rekken, og denne gangen var temaet barn og unges mulighet for deltagelse og
innflytelse. Stortingets barnerettsgruppe arrangerte spørretimen, og Redd Barna hadde ansvar for å organisere det slik at barn og unge fra Mandal i sør til Karlsøy i nord kunne delta. Hele 52 deltagere fra 12 kommuner i alderen 10- 19 år fikk møte fem ministre fra Regjeringen, blant annet kunnskapsminister Kristin Halvorsen.
Fredsønsker i Mandal Mandal Redd Barna inviterte før jul elever fra 5. klassetrinn til å sende sine fredsønsker skrevet på en fredsdue. Elever fra Ime og Frøysland skole deltok, deres ønsker ble laminert og henget opp på byens julegran. Her er noen fredsønsker som ble lest opp av elever da julegrana ble tent: ”Mitt fredsønske er at det ikke blir krig i noen land, og at det er ingen som lider NØD”. ”Jeg ønsker at det hadde vært fred i verden, det hadde vært fint. Jeg ønsker at alle har det like godt som jeg har det nå. Alle har det litt vondt av og til, så hvis du har det vondt, så tenk på at alle har det sånn av og til. Hjelp de fattige og gi de penger”. ”La det bli fred i alle land, sånn vi kan jobbe for ren mat og vann! For i krigen er det død og bomber. Men i fred er det liv!” redd barna magasinet 17
Redd Barna slår seg sammen over hele verden – Vi ønsker å skape en mer effektiv organisasjon som når fram til enda flere barn, sier Redd Barnas generalsekretær Tove R. Wang. TEKST ELIN TOFT
«En stor, moderne familie der alle gjerne vil være sammen, samtidig som noen husregler ennå ikke er helt på plass». Slik beskriver Tove R. Wang den pågående sammenslåingen av alle de 29 nasjonale Redd Barna-organisasjonene til en felles internasjonal organisasjon. De store organisasjonsmessige endringene er godt forberedt og i full gang, og skal være gjennomført innen 2013. Suksess Hun har vært en av fødselshjelperne for arbeidet med å endre Redd Barna internasjonalt. Det første store fellesprosjektet for samtlige Redd Barna-organisasjoner kom med ”ABC redder barna”-kampanjen, som norske Redd Barna tok initiativ til og Tove R. Wang ledet. Kampanjen, som startet i 2005, ble en internasjonal suksess som har gitt flere millioner barn skole. – Det som slo oss da «ABC redder barna»kampanjen pågikk, var hvor mye vi fikk gjort fordi vi stod sammen. Vi hadde større gjennomslag overfor myndigheter og FN fordi vi framstod som store og talte med en stemme, forteller Tove R. Wang. I november 2009 ble det gjort vedtak om en felles strategi for alle de nasjonale Redd Barna-organisasjonene. Norske Redd Barna har så langt hatt stor innflytelse på arbeidet med å skape den nye internasjonale organisasjonen. I tillegg til å være frontfigur for ”ABC redder barna”-kampanjen, har Tove Wang ledet arbeidet med å utforme programstrategien for den nye organisasjonen. Redd Barnas styreleder Borger Lenth har fått plass i det internasjonale styret, mens Redd Barnas internasjonale nødhjelpsenhet ledes av Søren Pedersen. Tidligere generalsekretær Gro Brækken var også sentral de første årene av prosessen, sammen med flere andre Redd Barna-ansatte. Hovedsete i London Den nye organisasjonens arbeid bygger på kunnskap om hva som er god bistand for barn, og hvor de største utfordringene framover ligger. Dette har konkretisert seg i seks felles arbeidsområder som organisasjonen 18 redd barna magasinet
SENTRALE: Norske Redd Barna har så
langt hatt stor innflytelse på arbeidet med å skape den nye internasjonale organisasjonen. Fra venstre: Gro Brækken (tidl. generalsekretær), Tove Wang (generalsekretær), Søren Pedersen (leder av internasjonalt nødhjelpsarbeid) og Borger Lenth (styreleder i norske Redd Barna og styremedlem i Internasjonale Redd Barna).
og egen representasjon ute. I stedet skal vi bidra til felles kontorer i programlandene, for eksempel med spesialister på utdanning eller barnerettigheter, som er norske Redd Barnas spesialområde. Til gjengjeld får vi tilgang til de andre medlemslandenes spesialkompetanse. – Vi kommer til å ha nærhet til landene ute og kunne følge dem, men på en annen måte enn tidligere, sier Tove Wang. Hun er ikke bekymret for at norske Redd Barna kommer til å bli overkjørt i den nye organisasjonen av betydelig større medlemsorganisasjoner, som Save the Children US og Save the Children UK. Men at det blir «gi og ta», er hun ikke i tvil om. – Vi må nok finne oss i at ikke alt i den nye organisasjonen blir etter vårt hjerte. De viktigste grunnprinsippene har vi imidlertid felles. Hvis jeg ser tilbake på mine 30 år i Redd Barna, har det vært store endringer underveis. Vi skal ikke være redd for endringer.
skal fokusere på (se side 22-23). For å få til et godt arbeid i praksis, blir det nå laget en operativ enhet for hele det internasjonale arbeidet, med hovedsete i London. – En utfordring har vært å finne ut hvordan dette store apparatet skal styres. Der er vi ikke helt i mål ennå, sier Tove Wang. – Det blir ikke mer byråkrati ut av dette, da? – Vi håper og ønsker det motsatte; at vi skal få til en mer rasjonell og desentralisert drift. Dette vil igjen føre til at mer penger kan gå rett til arbeid for barn. Og som en stor, internasjonal organisasjon, vil vi også bli en sterkere og tydeligere stemme i kampen for barns rettigheter.
Medlemmene sentrale – Redd Barna er en demokratisk, medlemsstyrt organisasjon. Hvilken rolle vil Redd Barnas medlemmer spille i den nye organisasjonen? – Vi vil fortsatt være en sterk medlemsorganisasjon, med et særlig sterkt engasjement i Norge. Medlemmene vil fremdeles ha stor innflytelse, blant annet ved å beslutte strategi, statutter og større prinsippspørsmål i styrende organer som Landsmøtet. Medlemmene har bifalt og støttet omorganiseringen, og mitt inntrykk er at de er stolte over å være del av en så flott og slagkraftig organisasjon. Redd Barna vil fortsatt hete Redd Barna, selv om det internasjonale navnet på organisasjonen blir International Save the Children. – Vi skylder vår grunnlegger Eglantyne Jebb å få dette til! Jeg tror hun ville likt det som skjer nå, avslutter Tove Wang.
Bruker hverandres kompetanse For norske Redd Barna vil sammenslåingen bety at vi ikke lenger har egne kontorer
Se alle Redd Barnas medlemsland på neste side
LOKAL STAB: Keta Berihanu undersøker et spedbarn på en helseklinikk i Etiopia. Det store flertallet av Redd Barnas 14 000 medarbeidere er
lokalt ansatte. (Foto: Karin Beate Nøsterud/Redd Barna)
EKSPERTISE: Ved å slå sammen Redd Barna, kan spesialister brukes bedre. Her er Lourdes Collado fra spanske Redd Barna i full sving etter katastrofen i Myanmar. (Foto: Jim Holmes/Redd Barna) redd barna magasinet 19
Redd Barnas medlemsland går sammen
Sammen er vi sterke!
Den globale bevegelsen Save the Children har 29 medlemsland, og i alt 14 000 ansatte som jobber i over 100 land. «Sammen blir Redd Barna sterkere og kan gjøre større forskjell for barn.» Slik tenkte verdens 29 nasjonale Redd Barna-organisasjoner da de besluttet å samordne sitt internasjonale arbeid. Målet med å samkjøre det internasjonale arbeidet er å nå flere barn og styrke barns rettigheter over hele verden. Kartet viser en oversikt over de 29 medlemslandene.
Island Startet i 1989. Arbeider for å redusere unges alkoholforbruk.
Storbritannia Startet i 1919. Det var her Redd Barna-bevegelsen ble startet av Eglantyne Jebb.
Nederland Startet i 1981. Ble stiftet etter en donasjon fra kongehuset.
Danmark Startet i 1945. Deler hvert år ut en barnerettspris.
Norge Startet i 1946. Satser på å gi flere barn utdanning.
Fakta om Redd Barna (Save the Children)
Dette skal Redd Barna fokusere på framover:
• Ble grunnlagt i 1919 av Eglantyne Jebb • Har til nå bestått av 29 selvstendige organisasjoner i 29 land • Skal i 2013 være slått sammen til en internasjonal organisasjon • Arbeider for barns rettigheter i 120 land • Har tilsammen 14 000 ansatte verden over • Vil få et samlet budsjett på rundt 7 milliarder kroner • Bistod i 40 katastrofer i 2010
• Utdanning. Målet er at flere barn skal få gå på skole, og at kvaliteten i undervisningen skal øke. • Rettigheter. Målet er å få makthavere og myndigheter til å akseptere og styrke barns rettigheter. • Nødhjelp. Målet er å bli den viktigste organisasjonen i arbeidet for å beskytte og hjelpe barn som rammes av krig og katastrofer. • Helse. Den store internasjonale kampanjen «Alle som en» har som mål at ingen barn under fem år skal dø av sykdommer som enkelt kan behandles. • Organisasjonen skal i tillegg jobbe med beskyttelse av barn, og med hiv og aidsproblematikk.
Sverige Startet i 1919. Har den største medlemsmassen.
Finland Startet i 1922. Arbeider mot overgrep mot barn på Internett.
Canada Startet i 1921. Arbeider blant annet mot barnearbeid.
Tyskland Startet i 2004. Etter 1. verdenskrig var tyske barn de første som fikk hjelp av Redd Barna.
Spania Startet i 1991. Jobber med enslige mindreårige flyktninger.
USA Startet i 1932. Samler inn mest midler av alle medlemsland.
Sveits Startet i 2006. Det minste medlemslandet med fem ansatte.
Mexico Startet i 1973. Når 35 000 barn med ulike prosjekt.
Guatemala Startet i 1976. Lærer barn og kvinner å lese og skrive.
Italia Startet i 1999. Støtter integrasjon av barn med rom-bakgrunn.
Japan Startet i 1986. Fremmer alternative metoder for disiplin i skolen.
Romania Startet i 1990. Støtter barn med psykiske sykdommer og problemer. Korea Startet i 1981. Finner gode løsninger for barn som er utsatt for vold. Jordan Startet i 1974. Hjelper barn som har flyktet fra Irak. India Startet i 2008. Jobber for å minske den store barnedødeligheten i landet.
Hong Kong Startet i 1960. Støtter fattige barn som flytter inn til byene.
Fiji Startet i 1972. Har åpne, mobile førskoler for fattige barn.
Honduras Startet i 1968. Bygger skoler i fattige områder.
Den Dominikanske republikk Startet i 1972. Støtter familier i kampen for å forsørge seg selv.
20 redd barna magasinet
Litauen Startet i 1991. Gir fritidstilbud til barn fra ressurssvake hjem.
Brasil Startet i 1990. Har nådd seks millioner barn siden starten.
Swaziland Startet i 1965. Støtter barn som er rammet av hiv og aids.
Australia Startet i 1919. Gir frokost til barn i ressurssvake områder.
New Zealand. Startet i 1947. Har egen avis for og med barn om deres rettigheter.
redd barna magasinet 21
Operasjon dagsverk:
Redd Barna til OD-finalen
OVER GRENSEN: Mange unge prøver også lykken i Thailand. Her dytter to gutter en hel vogn med varer over grensen til Thailand. Foto: Redd Barna/ John Vink
Ett av Redd Barnas prosjekter i Kambodsja er kommet til finalen i årets Operasjon Dagsverk (OD). På Elevtinget i mars skal norske skoleungdommer bestemme hvilket av tre prosjekter som skal støttes i 2011. TEKST MAI SIMONSEN
Hushjelp? Prostituert? Underbetalt mannskap på thailandsk fiskebåt? Dette er noen av de få valgmulighetene for ungdom i Koh Kong og Pursat-provinsene sørvest i Kambodsja. Fattigdom og mangel på skoler tvinger dem ut i arbeidslivet for å tjene penger til familiens overlevelse. Hittil har ungdommene i disse avsidesliggende provinsene vært glemt av både myndigheter og andre hjelpeorganisasjoner. Om Redd Barnas prosjekt vinner årets OD, kan dette bidra til å gi 33 000 ungdom fra 13 år og oppover muligheten til å fortsette på skolen og få makt over eget liv. Ungdommene i Koh Kong og Pursat-provinsene sørvest i Kambodsja er glemt av både myndigheter og andre hjelpeorganisasjoner. Disse fattige områdene ligger svært avsides til. Men jungel, fjell og utilgjengelige kystområder er ingen unnskyldning for 22 redd barna magasinet
at ungdommene ikke får mer skolegang etter at de har fylt 13 år. Er de ferdig utdannet som 13-åringer, har de få og ofte forutbestemte valg for framtiden. De blir lett et offer for trafficking, og jobbmulighetene begrenser seg til for eksempel hushjelp, billig arbeidskraft på thailandsk fiskebåt eller som prostituert. Vanskelig å være ung Det er store sosiale ulikheter innad i Kambodsja. Å være født på feil sted (utenfor de sentrale områdene), av feil foreldre (fattige eller urfolk) eller med feil kropp ( jente eller med en utviklingshemming) gir store vanskeligheter med å fullføre skolegangen. • Unge som er født blant Chong- og Porfolkene i Pursat regionen får ikke tilgang til skole fordi skolen ligger for langt unna eller rett og slett fordi det ikke finnes noen ungdomskole de kan gå til. • Som fattig vil de unge måtte avslutte skolegangen for å hjelpe til hjemme eller ta lønnet arbeid for å bidra til familiens inntekt. • Jenter vil kanskje selv ønske å avslutte skolegangen fordi det oppleves som farlig å komme seg til skolen. Både på skoleveien og på skolen kan jenter bli utsatt for overfall og overgrep. • Med en utviklingshemming vil verken skoleveien eller skolen være tilrettelagt for dette. I tillegg vil utviklingshemmede kunne oppleve stigmatisering i lokalsamfunnet som gjør det vanskelig å gå på skolen.
REKEFANGST: I Koh Kong jobber mange tenåringer på
Veien til en bedre framtid Prosjektet i Koh Kong og Pursat-provinsene har som mål å gi 33 000 ungdom i alderen 13 – 19 mulighet til å fortsette på skole, få utdanning av god kvalitet og medbestemmelse over egne liv. Dette vil Redd Barna gjøre: Fremme tilgang til niårig utdanning og sikre at flest mulig fullfører. Sikre at ungdom
fiskerbåtene. Her sortere to jenter nytrukne reker. Foto: Redd Barna/ John Vink som er utenfor skolen har lik tilgang til utdanning og at flere får muligheten til å fullføre niårig skole. Dette gjelder spesielt jenter, ungdom fra særlig fattige familier, ungdom fra etniske minoriteter og urfolk, ungdommer i fare for å bli utsatt for trafficking og ungdom med funksjonshemminger. Styrke utdanningssystemet på alle nivå. For å skape varig forandring og forbedring jobber vi på alle nivåer i utdanningssystemet;
både lokalt, i distriktet, på provinsnivå og på nasjonalt nivå. Fremme et skolemiljø med elevene i sentrum. Skolemiljøet skal være tilpasset elevenes behov og pensum skal være relevant til deres liv og lokale forhold og ungdommenes skal delta aktivt i egen utdanning. Sikre bred deltagelse fra ungdommene i målgruppen og bidra til å gi dem mer makt over egne liv. Kambodsja er på mange måter
et hierarkisk samfunn. Dette betyr blant annet at barn og unge ikke kan utfordre eldre med kritiske spørsmål. Det forventes ikke at barn og ungdom verken tenker kritisk eller handler selvstendig. Man skal helst være lydig overfor voksne og dette gjelder særlig for jenter. Les mer om Operasjon Dagsverk og de andre finalekandidatene på www.od.no redd barna magasinet 23
slik redd barna ser
verden Beskytter barn med radiosendinger:
Foto: Karin beate nøsterud/redd barna
Redd Barnarapport om global fattigdom signalord Redd Barna oppfordrer G20landene om å si ja til den såkalte Robin Hood-skatten og «ta fra de rike og gi til de fattige», som helten i Sherwood-skogen gjorde. Redd Barna la nylig fram rapporten «The Global Economic Crisis», som viser hvordan høye matvarepriser kombinert med finanskrisen har gått hardt utover verdens fattige familier og barn. 100 millioner mennesker har opplevd at utviklingen har gått feil vei, og er blitt kastet ut i sult som følge av den globale krisen. Mat og helsetjenester som denne gruppen tidligere hadde tilgang til er nå uoppnåelig. – Vi ber G20-landene om å øke innsatsen for å bekjempe barne- og mødredødeligheten og at de innfrir sine løfter om bistand, sosial beskyttelse og ernæring i verdens fattigste land. G20-landene må i tillegg sikre milliarder til utvikling gjennom å gå inn for skatt på finanstransaksjoner, sier generalsekretær i Redd Barna Tove R. Wang. Redd Barna ber G20 om å gå inn for en internasjonal skatt på finanstransaksjoner, den såkalte Robin Hood-skatten. Skatten kan skaffe til veie milliarder til å bekjempe global fattigdom, betale for klimakrisen og hindre velferdskutt.
– Familier, hold sammen! Redd Barna kringkaster meldinger på radiostasjonene i Elfenbenskysten for å forhindre at barn kommer bort fra foreldrene sine i kaoset. TEKST INGRID LUND ELFENBENSKYSTEN: I Elfenbenskysten er stadig flere barn og deres familier på flukt fra valgurolighetene – enten over grensen til nabolandet Liberia eller til andre og ukjente deler av hjemlandet. – Barna er mest sårbare i katastrofer, og nå er en av våre største bekymringer for barna i Elfenbenskysten at de skal komme bort fra foreldrene sine, sier Redd Barnas landdirektør i Elfenbenskysten Guy Cave.
Sikrer barna via radio For å sikre barnas beskyttelse mens de er på flukt, har Redd Barna hjulpet barn til å utvikle meldinger til lokale radiostasjoner over hele Elfenbenskysten. Radiomeldingene oppfordrer alle barn til å lære sitt eget og foreldrenes navn, samt navnet på landsbyen de kommer fra. – Vi jobber for å sikre at barna skal være tryggest mulig selv om de er på flukt. Vi har erfaring med at radio er en av de beste og mest effektive måtene å spre denne typen informasjon til mange mennesker på. I et land hvor knapt halvparten av barn og unge kan lese og mer enn 50 prosent av de voksne er analfabeter, og der mange aviser og TV-kanaler tar politisk parti, er lokalradioene en rask, pålitelig og rimelig måte å sikre at meldingene våre når folket. Akkurat nå er meldingen fra Redd Barna krystallklar: Familier, hold sammen! Foreldre, vær sikker på at dere vet hvor barna er og at de vet hvordan de kan komme i kontakt med dere dersom de skulle komme bort fra resten av familien, sier Guy Cave.
Foto: redd barna
FN frykter folkemord Det er livsfarlig for barn å være alene i de voldelige urolighetene, som oppstod etter at president Laurent Gbagbo nektet å gi fra seg makten da han tapte valget i november, og FN frykter folkemord. – Barnas liv har blitt snudd opp-ned de siste to månedene. Mange tusen har flyktet fra hjemmene sine. Vi har allerede fått inn rapporter om barn som har kommet bort fra foreldrene. Vi er redd for at enhver økning i
volden vil forverre situasjonen for barna og etterlate dem helt på egenhånd, sier Cave.
Kontakt oss på telefon 22 99 09 00 for informasjon og gratis juridisk hjelp. Du kan også lese mer på www.reddbarna.no/testamentarisk.
PÅ BUNNEN: Barn leter etter noe av verdi på søppelfyllingen i Kambodsjas hovedstad Phnom Penh.
Foto: Mats Lignell/Redd Barna
Flere barn på skolen AFGHANISTAN Tiår med krig i kombinasjon med jordskjelv, tørke, flom, jordskred og ekstreme vintre har gjort at Afghanistan kommer svært dårlig ut på de fleste områder for barn. Men på noen felt er det framgang. Det har vært en markant økning i antall barn i afghanske skoler fra 2001 til 2010. Mens en million barn gikk på skole i det krigsherjede landet i 2001, er tallet nå oppe i sju millioner. Men det gjenstår mye før utdanningen har tilstrekkelig kvalitet, er tilgjengelig for alle og er relevant i forhold til landets kompetansebehov. Redd Barna arbeider hardt for å gi enda flere barn skole, særlig jenter. Fremdeles får under halvparten av jentene i Afghanistan gå på skole. Landet har fremdeles den høyeste barnedødeligheten i verden mens mødredødeligheten ligger nest høyest.
24 redd barna magasinet
La noen som virkelig trenger det arve deg
REGISTRERING: Foreldre står i kø for å registrere seg og barna sine i flyktningleiren Bee-
yoo-lay i Elfenbenskystens naboland Liberia. redd barna magasinet 25
FOTO: Morten Brun
Ann-Kristin Olsen
er medlem av Representantskapet i Redd Barna, og fylkesmann i Vest-Agder
Gjesten ERFARINGER: Kunnskapsminister Kristin Halvorsen sammen med barna og ungdommene i PengeProffene, som deler sine erfaringer og råd i et nytt hefte.
Unge gir råd om fattigdom 36 barn og unge som alle har erfaring med fattigdom i Norge, sier nå fra til ansvarlige myndigheter om hvordan det er å ha dårlig råd i verdens rikeste land. Tekst Kristin Sommerseth
Barna og ungdommene er i alderen 10 til 20 år, og de har nå gitt ut et hefte hvor de har samlet sine erfaringer og råd. Ungdommene er fra ulike deler av landet, og de har lært mye av egen erfaring eller gjennom nære venner. De unge ønsker å få blant annet fagfolk i ulike departementer, direktorater og organisasjoner i tale. Prosjektet kalles PengeProffene, er gjennomført av Forandringsfabrikken i samarbeid med Redd Barna og er finansiert av Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering. Gir råd til politikere Uka før jul lanserte PengeProffene resultatene sine og møtte kunnskapsminister Kristin Halvorsen. Det ble for ungdommene et 26 redd barna magasinet
spennende møte, der en engasjert Kristin Halvorsen ønsket innspill til regjeringens arbeid med skolen. Proffene hadde tidligere på dagen holdt innlegg på avslutningsarrangementet for det europeiske fattigdomsåret i Drammen. Erfaringer og råd fra PengeProffene vil i 2011 presenteres for flere. Redd Barna er takknemlige for at barn og unge nå snakker åpent ut om det å ha dårlig råd. – Vi vil takke barna og ungdommene som har deltatt i prosjektet, og som på modig, raust og ærlig vis har delt sine er faringer og sin kunnskap med oss. Deres bidrag er viktig i kampen mot fattigdom, sier Tove Romsaas Wang, generalsekretær i Redd Barna. 100 000 fattige barn Forandringsfabrikken og Redd Barna har villet gå i dybden og deretter løfte frem barn og unges opplevelse og forståelse av problemstillinger rundt fattigdom. Hvordan kan livet bli bedre for dem som sliter? Hva tenker de unge må gjøres for at flere skal få det lettere? Det er barnas og ungdommenes egne erfaringer og meninger som er i fokus i PengeProffene. – I Norge er det mange som har dårlig råd, selv om vi har fem milliarder i oljefondet, sier Einar fra Bergen. – Når man ikke har penger,
faller man ut av det sosiale samfunnet. – Ingen har lyst til å bli stemplet som fattig, sier Denise fra Trondheim. – Du føler deg mye mindre verdt hvis du sier at du ikke har penger. De ferskeste tallene, basert på EUs fattigdomsgrense, viser at det nå er over 100 000 barn i Norge som lever i familier med inntekt under fattigdomsgrensen. Åpenhet hjelper Marius fra Trondheim er opptatt av at det må bygges flere kommunale boliger til hjemløse. I tillegg mener han at trygden må bli høyere. – Jeg har selv en mor som er uføretrygdet, og mange ganger rakk ikke pengene til å dekke behovet vårt for mat. Vi hadde problemer med å få råd til brød og smør, sier Marius. Barna og ungdommene tror at mer åpenhet i samfunnet vil hjelpe mye. – Vi savner åpenhet i skolen. Ingen tør å innrømme at de har problemer, sier Pia. Hun mener også det kunne hjelpe med egne snakkegrupper for ungdom som kommer fra hjem med dårlig råd. – Nå er det så tabubelagt å være fattig. Snakkegrupper ville fått vekk stempelet ved å føle seg annerledes, sier Pia.
Barn i fengsel Mens jeg var på studiebesøk i Europarådet i Strasbourg i vinter, vedtok Ministerkomiteen retningslinjer for hvordan politiet og rettsvesenet skal behandle barn som de kommer i kontakt med, som ofre, vitner eller gjerningspersoner. Barn defineres etter Barnekonvensjonen som personer under 18 år. Disse såkalte «Guidelines on child-friendly justice» beskriver i detalj hvilke plikter myndighetene har overfor barn, og understreker at politiet og rettsapparatet alltid må ta hensyn til barnets alder og utvikling. Retningslinjene gjelder i alle Europarådets 47 medlemsland hvor det til sammen bor 800 millioner mennesker. Mange barn vil derfor få det bedre som følge av de nye retningslinjene, forutsatt at de følges opp. Bærebjelken er at prinsippet om barnets beste skal være førende i alle avgjørelser som gjelder barn. Uansett om det er før, under eller etter rettssaken skal barn skal ha full rettssikkerhet. De skal ha rett til å bli hørt og tale sin sak. De skal ha bistand på alle trinn, og fagfolk må arbeide på tvers for å sikre barn en god oppfølging. Det understrekes at alle i politiet og rettsapparatet som kommer i kontakt med barn, må gis opplæring i hva som er «barnevennlig» forsvarlig. Politiet og rettsapparatet har mye makt, også rent fysisk, overfor barn og det er nødvendig å regulere denne makten strengt for at barn
ikke skal lide overlast. I Norge er som kjent den kriminelle lavalder 15 år, og mange barn mellom 15 og 18 kommer hvert år i kontakt med politiet som mistenkte for straffbare handlinger. Siden vi i vårt land ikke har bygd opp et eget apparat for barn i strafferettspleien, håndteres barn på samme måte som voksne. De pågripes og settes i politiarrest, noen havner i varetektsfengsel og enkelte soner fengselsstraff sammen med voksne. Ferske tall som Advokatforeningen har samlet inn, viser at politiet i 2009 pågrep 2000 barn som ble satt i politiarrest for kortere eller lengre tid. I henhold til tall fra Justisdepartementet til Barneombudet soner til enhver tid 10 personer under atten år fengselsstraff i norske fengsler. Tall fra Politidirektoratet og Oslo politidistrikt tyder på at flere og flere barn varetektsfengsles, 44 i 2007 og 74 i 2009.
sier det seg selv at land med færre ressurser krenker barns rettigheter i enda videre omfang enn Norge. Det er derfor god grunn til å følge med i hva som skjer i medlemslandene. Retningslinjene fastslår at landene selv må etablere tilsyn med at reglene overholdes. I tillegg til myndighetene bør ett eller flere uavhengige organer også følge opp. Uten oppfølging er ikke retningslinjene mye verdt, dessverre. Redd Barnas fokus på barnerettigheter styrker norske barns rettssikkerhet.
Ideelt sett burde ikke barn fengsles. Men i enkelte tilfeller er det helt nødvendig. Det er da viktig at politiet og rettsapparatet har kompetanse på barn og håndterer sakene i samsvar med de nye retningslinjene. På dette feltet har Norge problemer med å følge barnerettighetene. Vi har flere ganger fått kritikk fra FN og Europarådet for å sette barn i fengsel sammen med voksne. Når selv et land som Norge, med våre ressurser, ikke fullt ut klarer å oppfylle våre rettslige forpliktelser overfor unge lovbrytere,
Ideelt sett burde ikke barn fengsles. Men i enkelte tilfeller er det helt nødvendig. Det er da viktig at politiet og rettsapparatet har kompetanse på barn og håndterer sakene i samsvar med de nye retningslinjene.
Ann - Kristin Olsen medlem av R epr esentantsk ape t i R edd Bar na , f ylk esmann i Vest-Agder
redd barna magasinet 27
100 000 barn
slik redd barna ser
Norge
i Norge lever nå under EUs fattigdomsgrense
Foto: Redd Barna/Kine Olsen
Rekord-tildeling fra Extrastiftelsen:
– Gir ny kunnskap og erfaring Illustrasjonsfoto: Nevruz Ebru Aksu/Redd Barna
TEKST: ANE HAGEN KJØRHOLT nye prosjekter Spenningen var stor da om lag 200 representanter for ulike organisasjoner, lag og foreninger var samlet i Samfunnssalen i Oslo like før jul til årets utdeling av prosjektmidler fra Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering. Redd Barna hadde ekstra grunn til å juble denne gangen, etter å ha mottatt til sammen 7 millioner kroner til 16 prosjekter.
Samarbeid med partnere Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering deler hvert år ut overskuddet av midler fra Extraspillet. I 2010 ble til sammen 220 millioner kroner delt ut til et mangfold av prosjekter innen forebygging, rehabilitering og forskning over hele Norge. For Redd Barna er prosjektene en viktig del av vårt arbeid i Norge, som gir oss ny kunnskap, dokumentasjon og erfaring med praktisk arbeid for barns rettigheter. De fleste av våre prosjekter gjennomføres i nært samarbeid med partnere, som har ansvaret for gjennomføringen av prosjektene. Årets tildeling rommer både filmproduksjon, menneskerettighetskurs og teateroppsetning, for å nevne noe. Film, teater og forskning I prosjektet De Andre skal filmskaper Margreth Olin lage en helaftens kinodokumentar om situasjonen for barn og unge som er kommet til Norge alene som asylsøkere. Her vil vi få innblikk i både ventetiden og livet på mottak. Prosjektet Å leve på kode 6 handler også om barn som lever med vold og overgrep. Her skal Blendwerk teater sette opp et teaterstykke om det å leve på skjult adresse som følge av vold i familien. Blant årets prosjekter er også forsk28 redd barna magasinet
Nettvett for voksne
ENGASJEMENT: En gjeng engasjerte studenter i Trondheim på regionmøte.
Årsmøter i lokallagene TEATER: Blendwerk teater har fått midler fra
Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering til å sette opp en forestilling om å leve på skjult adresse som følge av vold i familien.
ningsprosjektet Arbeid for å utrydde kjønnslemlestelse, hvor det skal gjøres en sammenlignende analyse av holdninger og praksis knyttet til kjønnslemlestelse av jenter i Somalia og blant den somalisk-norske befolkningen. Prosjektets resultater vil være viktig for å kunne arbeide målrettet for å bekjempe kjønnslemlestelse, både i Norge og internasjonalt. Fornøyd Leder for Redd Barnas Norgesprogram, Janne Olise Raanes, er fornøyd med årets tildeling. – Vi gleder oss til å starte opp mange spennende prosjekter i år, sammen med gode samarbeidspartnere. Vi ser frem til å kunne dra nytte av den kunnskap, dokumentasjon og erfaring prosjektene gir, i vårt daglige informasjons- og påvirkningsarbeid for barns rettigheter, sier hun.
Spennende prosjekter søkes I forbindelse med utlysningen av Extramidler for 2011 inviterer Redd Barna nå forsknings- og fagmiljøer, organisasjoner og andre aktuelle samarbeidspartnere til å søke midler til spennende nye prosjekter gjennom oss; både forskningsog utredningsprosjekter og operative prosjekter. Vi er særlig interessert i prosjektideer knyttet til temaene asylog flyktningbarn, vold og overgrep mot barn (herunder nettrelaterte overgrep), handel med barn, barnevern, barnefattigdom, inkludering og solidaritet i skolen, barns medvirkning og barns rettigheter generelt. Send en skisse på 1-2 sider som kort beskriver prosjektidé og målsetting på e-post til ane.hagen.kjorholt@ reddbarna.no, eller til Redd Barna ved Ane Hagen Kjørholt, Postboks 6902 St. Olavsplass, 0130 OSLO. Frist: Mandag 21. februar 2011
tromsø På Borgtun skole i Tromsø har elevene i klasse 7c satt foreldrene sine på skolebenken. På et foreldremøte tidligere i vinter fikk de voksne lære om gode holdninger på nett, med sine egne barn som lærere. – Det er alltid vi som skal lære nye ting, og nå får vi endelig lov til å lære bort noe, sier Synne (12). Karen Marie Nilsen, frivillig i Redd Barnas nettvettkorps, har tatt initiativet til prosjektet. – Det har vært et helt glimrende samarbeid, forteller hun entusiastisk.
Det nærmer seg tiden for årsmøter i Redd Barnas lokallag over hele landet. Redd Barna er en medlemsstyrt organisasjon, så årsmøtene er viktige for medlemmene skal ha innflytelse. Bli med da vel!
foto: Nevruz Ebru Aksu/Redd Barna
Redd Barna vil i år ha mange viktige og interessante prosjekter etter en rekordstor tildeling fra Extrastiftelsen Helse og Rehabilitering. I tillegg til fire prosjekter som startet opp i fjor, har vi fått finansiering av tolv nye.
Region sør
Sola Redd Barna, onsdag 2. februar kl. 18.00. Sted: Sandetunet, Sola. Stavanger Redd Barna, tirsdag 8. februar kl. 19.00. Sted: Byfjord skole, Midtunveien 8. Sauherad Redd Barna, tirsdag 15. februar kl. 19.00. Sted: Sagaplant ved Sauherad kirke. Skien Redd Barna onsdag 16. februar, kl. 19.00. Sted: Ungdomshuset ved Skien kirke. Kristiansand Redd Barna onsdag 2. mars kl. 19.30. Sted: Arkivet, Vesterveien 4. Porsgrunn Redd Barna mandag 21. februar kl. 19.00. Sted: Trappestuen hotell.
Region nord
Harstad Redd Barna, mandag 24. januar, kl. 18.00. Sted: Høgskolen i Harstad. Tromsø Redd Barna, tirsdag 25. januar, kl. 17.00. Sted: Redd Barna kontoret. Målselv Redd Barna, onsdag: 26. januar, kl. 19.00. Sted: Olsborg skole Finnsnes Redd Barna, torsdag 27. januar, kl. 17.00. Sted: Heimly mottak. Fauske Redd Barna, tirsdag 1. februar, kl. 19.00. Sted: Administrasjonsbygget. Bodø Redd Barna, onsdag 2. februar, kl. 17.00. Sted: Batteriet. Hadsel Redd Barna, søndag 6. februar, kl. 18.00. Sted: Melbu skole
Region øst
Gjøvik Redd Barna, tirsdag 22.februar kl. 19.00. Sted: Fredheim skole. Larvik Redd Barna, tirsdag 1.mars Hurdal Redd Barna, tirsdag 8.mars kl. 19.00. Sted: Rådhuset
Region midt
Trondheim Redd Barna, mandag 24.januar kl 1800. Sted: Høgskoleringen 6B, Gløshaugen. Levanger Redd Barna, mandag 31.januar kl 1900. Sted: Frivillighetssentralen i Levanger.
Kom på miniseminar overgrep Støttesenteret mot Incest og Redd Barna skal på oppdrag fra Forum for barnekonvensjonen arrangere et miniseminar om merknadene fra FNs barnekomité om temaene vold og seksuelle overgrep. Seminaret holdes i Frivillighetens hus, C J Hambros plass 5 i Oslo sentrum torsdag 17. februar 2011 fra kl 12 – 15:30 Temaer som blir tatt opp på seminaret: • Barnevernets forutsetninger for å gi barn hjelp/beskyttelse til rett tid • Barns rett til beskyttelse mot samvær mot mulig overgriper Påmelding til marianne.kvisvik@ reddbarna.no innen 10. februar.
redd barna magasinet 29
Redd barna Ønsker en ny asylpolitikk:
PAPIRLØS:
– Barnas beste må komme først
Denne etiopiske kvinnen har levd som papirløs i Norge i ti år. Barnet hennes er også papirløst. (Foto: Ingeborg Øien Thorsland)
– Det må bli slutt på at barn blir brukt som brikker i et innvandringspolitisk spill. Vi har på mange måter en inhuman asylpolitikk i Norge i dag, og tar ikke inn over oss hva dette gjør med barna, sier Janne Olise Raanes. Tekst ELIN TOFt
Maria Amelie har det siste halvåret gitt såkalt papirløse asylsøkere et ansikt. Saken har satt et skarpt søkelys på norsk asylpolitikk, og på hvordan asylsøkerbarn behandles. – Det finnes mange Amelie’er, mange barn som blir sendt ut av Norge etter å ha bodd her i 5 – 10 år uten at vi hører om dem, sier Janne Olise Raanes, som er leder for Redd Barnas norgesprogram. Barn blir ikke hørt Redd Barna har engasjert seg i Maria Amelies sak, først og fremst fordi det har gitt organisasjonen en mulighet til å fortelle om alle de andre Amelie’ene. – Maria Amelie er voksen i dag. Men gjennom boken Ulovlig norsk har hun vist hvordan det er å være barn på flukt, og hvor vanskelig hverdagen er for et barn som lever papirløst. Dette har synliggjort et system som vi ser i mange andre lignende saker: Barn blir ikke hørt når det gjelder saken sin, og de blir sett på som et vedheng til sine foreldre. Det er her Redd Barna kommer inn, sier Janne Olise Raanes. – På hvilken måte? – Vår jobb er å peke på barns rettigheter som er forankret i FNs barnekonvensjon. Barnekonvensjonen gjelder for alle barn i Norge, også for asylsøkerbarn. Konvensjonens grunnleggende prinsipper om barns rett til å bli hørt og vurderingen av barnets beste står sentralt i asylsaker Det er Redd Barnas jobb å sette fokus på barna og gi dem en stemme. Ved å snakke med barn og virkelig lytte til deres meninger, kan vi også lage systemer som gir barn en bedre barndom. Ber ikke om amnesti Flertallet av politikerne på Stortinget står bak den strenge innvandringspolitikken i Norge i dag. Redd Barna arbeider imidlertid 30 redd barna magasinet
for at praksis blir myket opp når det gjelder å sikre rettighetene til barn som bor ulovlig i landet. – Vi ønsker en asylpolitikk som behandler barn som mennesker med egne rettigheter. Asylbarn er som andre barn, og det må tas hensyn til deres tilknytning til riket, rettigheter og andre menneskelige behov når sakene deres blir behandlet, understreker Raanes. – Vil ikke det føre til at alle under 18 år får bli i Norge? – Nei, det er ikke slik at alle barn har rett til å være her. Vi ber heller ikke om et generelt amnesti for de papirløse. Vi ønsker imidlertid en politikk der barn raskt får en løsning på saken sin, slik at de kan gå videre i livene sine, enten ved å bli boende i Norge eller ved å reise tilbake til hjemlandet. Det er uholdbart at prosessene tar så lang tid at barn slår røtter i Norge før de eventuelt blir sendt ut. Vi må ha et system som er humant, som hindrer at folk faller utenfor alle systemer, og som motarbeider at vi får en underklasse av barn som lever i fattigdom og uten rettigheter. Håpløs skvis – Men har ikke dette sammenheng med alle ankemulighetene som asylanter har? Og risikerer vi ikke dårligere juridiske prosesser hvis sakene skal behandles raskere? – Bedre oppfølging fra dag èn i Norge ville gitt raskere avklaringer. Og så må det barn sier bli tillagt vekt. I en del asylsaker blir de intervjuet, uten at det de forteller får noen betydning. Når man intervjuer barn plikter staten å legge vekt på det de sier, sier lederen av Redd Barnas norgesprogram. Hun trekker fram en gruppe innenfor de papirløse som er i en særlig vanskelig situasjon: de ureturnerbare. – Disse er virkelig i en håpløs skvis, og blant dem finnes også barn.
For disse barna må man finne en varig løsning. For barna spiller det ingen rolle hvorfor familien blir værende i Norge etter et endelig avslag, de er kun opptatt av å få leve som andre barn. Dette gjelder blant annet en del asylsøkere fra Etiopia, Eritrea, Somalia og Iran. – Alle sider av sakene viser at vi trenger en asylpolitikk som ikke kun vektlegger foreldres behov for beskyttelse, men også vurderer barnas situasjon i det hele. Utlendingsloven sier at når barn har bodd i Norge i mer enn tre år kan barn få opphold på humanitært grunnlag fordi de har en sterk tilknytning til landet. Når barn har kommet til Norge og har hatt hele sin barndom her, må dette vektlegges. Det er for eksempel uakseptabelt når barnefamilier blir sent tilbake til Irak etter 11 år i Norge. Eglantyne Jebb startet Redd Barna etter den første verdenskrig for at blant annet barna som led som følge av krigen skulle få hjelp. – Jeg er sikker på at hun ville vært en tydelig talsperson for de asylsøkende barnas rettigheter. Vårt engasjement i dag er i hennes ånd, sier Janne Olise Raanes. redd barna magasinet 31
Foto: Justisdepartementet
Redd barna ungdom
Press Den som venter på noe godt, venter i det minste på noe godt Det finnes mange ulike grupper utsatte barn i Norge. En av dem er enslige mindreårige asylsøkere. Alle disse har forskjellig bakgrunn og historier, men en fellesnevner er at de alle har forlatt hjemlandet sitt og har levd på flukt.
ENGASJEMENT: Fra venstre justisminister Knut Storberget, Janne Raanes (Redd Barna), Jon-Ole Martinsen (SEIF) og Gerd Fleischer (SEIF).
• Er en av 30 organisasjoner bak kampanjen ”Ingen mennesker er ulovlige”, sammen med blant annet Norsk Folkehjelp, Amnesty International Norge, Kirkens Bymisjon, og Norsk Organisasjon for Asylsøkere (NOAS). Les mer på papirlose.no • Vi arbeider for å styrke papirløses rett til helsehjelp, skole for barn og at det settes en grense for hvor lenge barn og voksne papirløse kan være i Norge uten å få opphold. Redd Barna mener grensen for barn bør gå ved 3-4 år. • Vi prøver å skape offentlig oppmerksomhet rundt situasjonen til de papirløse ved blant annet å delta i demonstrasjoner og være med på stunt. • Vi jobber med opposisjonen på Stortinget for å få dem til å utfordre regjeringen på de papirløses sak. • Vi dokumenterer hva det gjør med barn å leve i uvisse i Norge.Vi lar barn komme til orde, og lar dem møte politikere direkte. • Redd Barnas frivillige jobber i mange asylmottak der det bor barn som har fått avslag på sine asylsøknader. Mange barn som har fått avslag bor mange år i mottak, og møter våre frivillige der.
32 redd barna magasinet
I dialog med myndighetene Redd Barna og andre organisasjoner diskuterer i vinter temaet ’barn på flukt’ med justisminister Knut Storberget. I forbindelse med Stortingsmeldingen ”Barn på flukt” som kommer om noen måneder har Justisdepartementet tatt initiativet til dialogmøter med organisasjoner. Det første møtet ble arrangert hos Redd Barna og handlet om ’lengeværende asylbarn’ og betydningen av lang oppholdstid og tilknytning for rett til opphold i Norge. På møtet kom det flere oppfordringer til Justisministeren, blant annet at familier som
har bodd på asylmottak i Norge i flere år og er ureturnerbare må kunne få humanitært opphold, og at hensynet til barnets beste må få forrang foran innvandringspolitiske hensyn. Du kan gi innspill og si din mening om tema ’barn på flukt’ på Justisdepartementets hjemmeside, der det er opprettet en egen webside om stortingsmeldingen: http:// blogg.regjeringen.no/barnpaaflukt/
Dette er «de papirløse» Å være «papirløs» er en betegnelse på mennesker som lever ulovlig i Norge, det vil si uten oppholdstillatelse. Mange har fått avslag på asylsøknader, men har ikke returnert til hjemlandet. Statistisk sentralbyrå har prøvd å kartlegge antallet, og har på teoretisk grunnlag kommet fram til ca 18 000 - av dem er Maria Amelie (bildet) den mest kjente. Trolig er det flere tusen barn i Norge som lever «papirløst» . Men dette er svært usikre tall. Mange av «de papirløse» har ingen mulighet for å reise hjem og er såkalt ureturnerbare. Dette gjelder spesielt søkere fra Etiopia og noen få andre land. Også blant disse er det mange barn. Les mer på www.papirlose.no
Foto: pax forlag
Dette gjør Redd Barna
De kommer hit uten venner og familie og blir satt i inn et system, et asylsystem som for de fleste er komplisert og lite humant. Dette systemet og denne prosessen vil for mange også ta lang tid. For noen tar det så lang tid at de faktisk ikke er barn lenger når saken deres skal behandles og vedtas. Jeg kan ikke la være å tenke at dette er en kynisk strategi fra norske myndigheters side. ”Hvis vi bare venter til Ali er 18 er det mye lettere å behandle, jeg mener selvfølgeig avvise, søknaden hans”. Dette er etter mitt syn rett og slett feigt og urettferdig. Barna med midlertidig opphold er barna som Norge ikke er interessert i å ha her, men faktisk må forholde seg til siden de er barn. Og måten Norge da forholder seg til dem på, er å la dem få sitte på mottak frem til dagen de ikke lenger er barn og ikke lenger må tas like mye hensyn til. 3.september 2008 kom daværende arbeids- og inkluderingsminister Dag Terje Andersen ut med denne ideen, dette tiltaket som var en del av en stor innstrammingspakke som sammen skulle redusere «flommen» av asylsøkere som kommer hit hvert år. Spørsmålet vi stiller oss blir da; har dette virkelig noe å si for antallet asylbarn som kommer hit? Tror du Ali ringer hjem til Afghanistan og sprer ryktet blant potensielle asylbarn fra Kabul om at Norge ikke lenger bryr seg om barns rettigheter? Jeg tror ærlig talt at dette tiltaket ikke har store tallmessige konsekvenser for innvandringen til Norge. Men konsekvenser har det definitivt. Vi snakker om et av de groveste barnerettighetsbruddene vi står ovenfor i dagens Norge.
De årene som går fra de kommer til vedtaket fattes, er fylt med venting, usikkerhet, uvisshet, men også håp. Alle har et håp om at når vedtaket kommer, skal det være et godt vedtak. Et håp om et vedtak om at de kan fortsette livet sitt i Norge. I en kjip situasjon er håpet for mange det eneste som holder dem oppe og som gjør livet litt enklere. For da blir ikke ventingen så uholdbar, når man fortsatt øyner lys i enden av tunnelen. Ikke alle venter på noe godt og for noen kan lyset i enden av tunnelen være et motgående tog. Noen får ikke vente på å bli, men må vente på å dra. De har hatt et håp, er blitt fratatt det og venter bare på å bli gamle nok til at Norge ikke lenger føler noe ansvar for dem. Igjen kommer vi tilbake til den kyniske og feige behandlingen av asylbarn.
PRESS krever at tiltaket om midlertidig opphold trekkes tilbake, og at Norge dermed tar et steg i riktig retning mot en mer human og barnevennlig asylpolitikk.
Dette tiltaket rammer ikke mange, men de som rammes, rammes hardt. Hele deres liv blir satt på vent og de siste årene av barndommen blir brutalt tatt fra dem. Deres rettigheter blir redusert og hverdagen fylt av mer venting. Men denne gangen er håpet byttet ut med frykt og motløshet. 18-års-dagen, som for norske ungdommer er assosiert med feiring og fanteri, blir for disse ungdommene en dag de går mot med sorg og sinne. Og ikke minst redsel. De vet ikke hva som vil møte dem når de returnerer ved fylte atten år, om det er noen der til å ta i mot dem, eller om de blir overlatt til seg selv uten omsorg og oppfølging. Behovet for trygghet, omsorg og forutsigbarhet forsvinner vel ikke med en gang man har blitt ”voksen”? Denne gruppen barn har de samme rettighetene og kravene som alle andre barn har, og det er disse PRESS skal kjempe for i år. Av Tirill Sjøvoll, Leder PRESSRedd Barna Ungdom
redd barna magasinet 33
Overgrep mot gutter:
– Jeg gråter når jeg tenker på barna som er utsatt for overgrep. Alvdal-saken som vi leser om i mediene i dag gjør det ikke enklere, sier Tom Erik som ble misbrukt som barn av sin stefar. Tekst Kristin Sommerseth
Tjue menn som i barneårene ble utsatt for seksuelle overgrep ble i fjor invitert til å bidra til heftet «Gradert info» av Forandringsfabrikken, Senter for seksuelt misbrukte menn og Redd Barna. Heftet blir distribuert til fagfolk og politikere.Bak ligger ønsket om å synliggjøre seksuelle overgrep mot gutter, få fram opplevelsene deres i forhold til hjelpeapparatet, vise hvordan det er å leve videre etter overgrep - og å høre hvilke råd de har for at hjelpeapparatet skal kunne hjelpe best mulig. www.utsattmann.no er et nettsted med fakta, informasjon og råd til både utsatte, fagfolk og pårørende. Mennene har selv laget nettsiden og valgt innholdet.
34 redd barna magasinet
ØDELAGT:
– Folk må ikke gå rundt i tjue år og holde kjeft. Da blir man ødelagt, sier Tomm Erik.
INGEN SPURTE:
– Hvorfor var det ingen som spurte meg om hvordan jeg hadde det, spør Odd Sverre.
Overgrepene begynte tidlig To av ildsjelene bak nettsiden er Tomm Erik og Odd Sverre, som har valgt å stå fram med bilde og fornavn. Odd Sverre ble utsatt for overgrep fra han var seks år, av en mann som hadde nær tilknytning til familien hans. – Det begynte med små tilnærminger. Men etter hvert utviklet det seg til noe mer alvorlig, og jeg begynte å skjønne at noe var galt, sier Odd Sverre. Han fikk søvnproble-
Begge Foto: Morten Brun/Forandringsfabrikken
mer, men ingen spurte om hva som var årsaken til problemene. På barneskolen var han klassens store mobbeoffer. Overgrepene eskalerte, og var på sitt verste da Odd Sverre var 15 år. – Men da jeg var hjemme på perm fra militæret som 23-åring klarte jeg å sette grenser og fikk stoppet overgrepene, forteller Odd Sverre. Ble en villstyring Tomm Erik ble misbrukt av stefaren sin da han var liten. Til tider var det så ille at stefaren kom inn til Tomm Erik hver natt. Etter at Tomm Erik hadde fullført ungdomsskolen, fikk han nok og fikk satt en stopper for overgrepene. Men det gikk ikke bra med Tomm Erik. - Jeg ble en kjeltring; en rabagast som stjal biler og gjorde innbrudd. Jeg ser nå at dette var et skrik om hjelp. Etter hvert kom jeg inn i et tungt rusmiljø, sier han. Tomm Erik tror ikke han ville svart sant i barndommen, hvis noen hadde spurt ham om han ble utsatt for overgrep. - Men noen kunne ha hjulpet meg likevel. Det er alltid en grunn for at et ungt menneske gjør noe galt, sier han. Odd Sverre følte at han ikke hadde noen å
betro seg til, og lurer fortsatt på hvorfor noen ikke så noe. – Hvorfor ble jeg et mobbeoffer? Og hvorfor var det ingen som spurte meg om hvordan jeg hadde det, spør Odd Sverre. Han tror at det ville vært vanskelig, men ikke umulig, å få ham til å snakke om overgrepene. Snakk om det – Det bør være mer fokus på hvordan det er å være utsatt for overgrep, for eksempel i avisene og i undervisningen på skolen, sier Odd Sverre. – Mange som er utsatt for overgrep, tar livet av seg. Det er først nå at jeg er sikker på at jeg vil overleve, sier Tomm Erik. Han mener folk er altfor redde for å trå feil. – Jeg står fram med min historie fordi jeg vil hjelpe andre. Folk som er blitt misbrukt må ikke gå rundt i tjue år og holde kjeft, da blir man ødelagt, sier han. Både Odd Sverre og Tomm Erik har anmeldt overgriperne sine, men begge sakene ble henlagt fordi de var foreldet. Men mens Odd Sverre opplevde å bli trodd på i politiavhøret, følte Tomm Erik at politiet trodde han diktet opp historien sin. – Beviskravene deres er umenneskelige, for hvordan skal jeg ha bevis i enn sånn sak? Bevisene har grodd, men arrene som fremdeles sitter i hodet mitt må jeg leve videre med. Det burde holde at man anmelder forholdet, sier han. Tomm Erik synes fortsatt det er vanskelig å lese og høre om andre som blir utsatt for overgrep. – Jeg gråter når jeg tenker på hvor mange det er som er utsatt for overgrep - det virker som dette ikke skal ha noen ende. Alvdal-saken som verserer i media i dag gjør det ikke noe enklere, sier han. Stolt av nettsiden Både Tomm Erik og Odd Sverre mener det må gjøres mer for å få gutter og menn til å snakke om overgrep. Skolen, barnevernet, fastlegene og politiet må også læres opp til å spørre og snakke om overgrep. I tillegg er det viktig med lavterskeltilbud, som Senter for seksuelt misbrukte menn (SSMM), og egne mannsgrupper på støttesentre mot incest. Både Tomm Erik og Odd Sverre fikk hjelp fra støttesentre. – Jeg hadde ikke kommet meg videre, hvis jeg ikke hadde fått hjelp, sier Odd Sverre. For Tomm Erik har det også vært en stor hjelp å være med å lage nettsiden www.utsattmann.no. – Jeg er veldig stolt av denne siden, sier han.
– Vi må se de utsatte guttene Redd Barna mener det må gjøres mer for å avdekke overgrep mot gutter. Og at vi ikke må glemme at også kvinner kan stå bak overgrep mot barn. Redd Barna roser Gradert info og Forandringsfabrikken for å ha hjulpet til med å synliggjøre gutter og menn som har vært utsatt for seksuelt misbruk. – Dette er et underkommunisert tema. Det kan skyldes at mange gutter har vanskelig med å se på seg selv som ofre, sier Zoë Øiestad (bildet), rådgiver på vold og seksuelle overgrep mot barn i Redd Barna. Trenger mer kunnskap Øiestad mener samfunnet må bli flinkere til å fange opp de signalene som gutter sender ut. – Når et barn har store atferdsvansker, kan det være et tegn på at barnet har vært utsatt for noe. Som en av mennene i Gradert info sier det: det er alltid en grunn, sier Øiestad. Seksuelle overgrep, både mot jenter og gutter, varer ofte over lang tid. Øiestad mener det er viktig å jobbe for å oppdage overgrep så tidlig som mulig. – Vi trenger mer kunnskap og kompetanse. Vi må lære oss å snakke med barn om vanskelige tema, sier Øiestad. Redd Barna vil at seksuelle overgrep mot barn blir en del av utdanningen for alle som jobber med eller er i kontakt med barn; som barnehageansatte, lærere, barnevernsansatte, leger,
Foto: Alf Tore Øksdal/Redd barna
Illustrasjonsfoto: Nevruz Ebru Aksu/Redd Barna
Gutter tier om overgrep psykologer, tannleger og politi. I tillegg mener Redd Barna at det må opprettes flere lavterskeltilbud, støttesentre og selvhjelpsgrupper for gutter og menn som har blitt utsatt for overgrep. – Riktig hjelp er avgjørende for hvordan man lever videre etter overgrep. Det å bli trodd, er veldig viktig, sier Øiestad. Kvinner enda mer tabu Alvdal-saken, der to kvinner og tre menn er tiltalt for alvorlige seksuelle overgrep mot barn, viser at også kvinner kan være overgripere. – Dette er enda mer tabu enn at menn forgriper seg, sier Zoë Øiestad. Et anslag over overgripere går ut på at en av ti overgripere er en kvinne. Når en kvinne begår overgrep, blir det enda vanskeligere for barn å si ifra. – Kvinner har normalt en omsorgsrolle overfor barn. Det bryter med omsorgsrollen når kvinner begår overgrep. Det er vanskelig for barn å forstå, og for voksne å tro, at en person som normalt ansees som omsorgsfull kan skade et barn. Det passer ikke inn i bildet vårt av kvinner. Det å bli utsatt for overgrep av sin nærmeste omsorgsperson er et stort tillitsbrudd og et svik. Samtidig kan det være vanskelig å avdekke, og barnet risikerer å ikke bli trodd. – Alvdal-saken viser at både «folk flest» og fagfolk må slå alarm hvis de er bekymret for et barn. Folk bør varsle selv om de er usikre. Tvilen må komme barnet til gode, sier Zoë Øiestad. Hun legger til at Redd Barna setter stor pris på at det nå finnes en egen nettside for menn, og mener det dekker et viktig informasjonsbehov.
Veileder med gode råd og tips Spør meg, da vel! er en veiledning som retter seg til dem som jobber med barn og unge. Her beskrives hva seksuelle overgrep er og hvordan de kan oppdages. Vi har også samlet tip s om hvordan man kan prate med barna om seksuelle overgrep og hvordan man kan hjelpe dem som er blitt utsatt. Bestill heftet eller last det ned på www.reddbarna.no
SPØR MEG En veileder for
, DA VEL!
avdekking av
seksuelle ove
rgrep mot ung dom
1 ISBN 978-82-748
1-186-7
redd barna magasinet 35
Redd barnas Nye nettsider
Vinterhandel som varmer
Velkommen inn! Redd Barna har fått nye nettsider. Velkommen inn til en åpen, oversiktig og større web der det er blitt enklere å finne frem.
Når du handler i nettbutikken, gir du verdifulle bidrag til vårt arbeid for de mest sårbare barna. Det betyr blant annet at barn kan få mulighet til å gå på skole og skape seg en ny og bedre framtid.
TEKST ELIN TOFT
Et hjerte som varmer dobbelt Varm hjertet i mikrobølgeovnen for å tine frosne hender, lindre ømme skimuskler eller varme kalde barnevogner. Hjertet er laget av økologisk bomull og er fylt med druekjerner. Størrelse: 19x19 cm. CE-merket. Vaskbart.
PAKKETILBUD
199,-
175,Uten mat og drikke… Ut på tur, aldri sur, tørst eller sulten med flott matboks og drikkeflaske! Matboksen har plass til både turblingser og KvikkLunsjen. Drikkeflaska rommer 0,5 liter av din favoritt-turdrikk. Du kan også bestille flaske og matboks hver for seg.
Lekre armbånd spesialdesignet for Redd Barna! Smykk deg med armbåndene i HUMANITY-serien designet av Mette Kjems Bærentzen/by EKERYD! Disse tøffe armbåndene i sort lær er kjempefine til hverdagsbruk og gir festantrekket litt «edge». Fine alene, enda finere sammen! Begge armbåndene leveres i en sort organsa gavepose.
Bok til innekosen
149,-
Julietta armbånd I Livets topp 5 lister Anne B. Ragde opp de fem beste og verste av det meste. Her er det mye å le av og bli inspirert av, enten livet går deg i mot eller alt er på stell! Og nå i vinterkulda kan hvem som helst trenge fem gode tanker når alt ser mørkt ut… Inntektene fra salget går til Redd Barnas arbeid for utdanning.
249,-
Armbåndet er laget av en rund sort lærsnor (5 mm). Det store anhenget (20 mm) er av tibetsølv med teksten «Follow your heart». Det lille anhenget har Redd Barna-logo.
Lettere å søke – Strukturen på nettsiden har blitt strammere og mer oversiktelig. Selv om mye av det gamle innholdet fremdeles er tilgjengelig i nytt design, har vi rensket bort utdatert informasjon. Den største forbedringen er kanskje søk-funksjonen, som nå er utvidet til også å bli et bibliotek der du blant annet finner rapportene, leserinnleggene og høringsuttalelsene våre, sier Ingrid Lund. – Hva er din personlige favorittside? – Selv liker jeg nok sidene om Redd Barnas arbeid best, og da særlig sidene om nødhjelpsarbeidet vårt. Det er nok fordi jeg selv er ekstra engasjert i nødhjelpsarbeidet. Jeg synes det er viktig å forklare hvordan Redd Barna jobber med nødhjelp og hvorfor vi har valgt å ha et så sterkt barnefokus også i katastrofesituasjoner.
Sosialt I tillegg til nye nettsider, kan du også følge Redd Barna på Facebook og på Twitter. Til nå har vi over 5000 venner på Facebook, som følger med på Redd Barnas aktiviteter.
Hold deg oppdatert – følg Redd Barna på nettet
Sonia armbånd Armbåndet er laget av en rund sort lærsnor (Ø3 mm) som vikles to ganger rundt håndleddet. Anhenget er et forsølvet hjerte (16 mm). Det lille anhenget har Redd Barna-logo.
– Vil du holde deg oppdatert på Redd Barnas arbeid, er www.reddbarna.no stedet å besøke, sier webredaktør Ingrid Lund. Redd Barna får stadig flere besøkende på nett. Hver måned er mange tusen interesserte innom Redd Barnas websider. Her finner du egne nyhetssider, informasjon om fadderskap og barna som du følger, og nettbutikk der du kan kjøpe fine produkter og samtidig støtte Redd Barna. Du kan følge blogger til ansatte ute i felt, lese rapporter og følge med på hva som skjer på medlemsfronten, i Norge og ute i programlandene.
249,-
Pakkepris: kjøp begge armbåndene
for kr 450,-
www.reddbarna.no
www.facebook.com/reddbarna
www.twitter.com/reddbarna
Bli venn med oss på sosiale medier! Se www.reddbarna.no/bedriftsgaver eller ring 22 99 09 00 for mer informasjon. 36 redd barna magasinet
Produktene bestiller du i nettbutikken vår på www.reddbarna.no/butikk
redd barna magasinet 37
Åtte år siden Invasjonen:
Krigen som knuste Irak
Redd Barnas arbeid Redd Barna kjemper for barns rettigheter og for at alle barn skal leve et verdig liv – uansett hvem de er og hvor de bor. Vi er medlem av internasjonale Redd Barna, verdens største uavhengige bevegelse for barn, og arbeider for og med barn i mer enn 120 land. Redd Barna er en medlems- og rettighetsbasert organisasjon med rundt 100 000 faddere, faste givere og medlemmer i Norge.Vi har hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø.
Invasjonen i Irak i 2003 ble som Redd Barna forutså: en krig som først og fremst rammet barna. Fremdeles lider barna under ettervirkningene etter krigen og borgerkrigen som fulgte. Les om Redd Barnas arbeid i Irak i neste nummer.
Kontakt Redd Barna
Les i neste nummer
Felles telefon for alle regionkontorer: 22990900. Regionkontor i Midt-Norge: Kjøpmannsgata 5, 7013 Trondheim Postboks 261 Sentrum, 7402 Trondheim Regionkontor i Vest-Norge: Teatergaten 15, 5010 Bergen Regionkontor i Sør-Norge: Stiftelsen Arkivet,Vesterveien 4, 4613 Kristiansand Regionkontor i Nord-Norge: Sjøgata 6, 9008 Tromsø, Postboks 145, 9252 Tromsø
Takk for gavene!
Redd Barna Magasinet
Redd Barna fikk før jul flere millioner kroner til vårt arbeid for barn verden over.
Innsamlingskontrollen i Norge ble etablert i 1991 som en stiftelse med offentlig godkjenning, og Redd Barna har vært medlem siden 1995. Stiftelsens formål er å ivareta allmennhetens interesser i at innsamlinger til humanitære, kulturelle og religiøse formål organiseres og gjennomføres på en betryggende måte og at forvaltningen av midlene er forsvarlig.
Takk til våre hovedsamarbeidspartnere SAS Partner siden 1997 Støtter Redd Barnas arbeid med skolegang, samt sprer informasjon om barns rettigheter.
Hydro Partner siden 1986 Gjennom støtte til Redd Barnas arbeid bidrar Hydro til at mange flere barn får vokse opp i livskraftige lokalsamfunn.
Accenture Partner siden 2003 Legger vekt på kunnskap og læring, og støtter derfor et omfattende skole-prosjekt i Etiopia. Byggmakker Partner siden 2010 Støtter ett skolebygg-prosjekt i året i tillegg til generell støtte av Redd Barnas prosjekter i Norge og utland.
Bli Redd Barna-partner!
Støtten fra bedrifter spenner fra enkeltdonasjoner til omfattende strategisk samarbeid. Samarbeidspartnerne sikrer Redd Barnas langsiktige arbeid for å bedre barns vilkår over hele verden. Kontakt oss om du ønsker å vite mer på bedrift@reddbarna.no eller tlf. 22 99 09 00. 38 redd barna magasinet
Vil du ha skattefradrag? I Norge kan alle skatteytere få fradrag på skatten for gave til frivillige organisasjoner, inkludert Redd Barna. Du kan få skattefradrag for gaver på minimum kr 500 pr organisasjon, totalt inntil kr 12 000 pr år. Ett av kravene fra likningsmyndighetene er at organisasjonene leverer elektroniske lister over hvem som har gitt gaver med fødselsnummer og beløp. Dette betyr at Redd Barna må registrere ditt fødselsnummer for at du skal få skattefradrag. Alle som har gitt gaver på totalt mer enn kr 500 i løpet av 2010 får i løpet av februar 2011 kvittering fra Redd Barna. I kvitteringen vil du få bekreftet om vi har registrert ditt fødselsnummer. Hvis du er i tvil om vi har registrert fødselsnummeret ditt (11 siffer) kan du allerede nå kontakte oss med de riktige opplysningene. Har du meldt inn fødselsnummeret ditt tidligere har vi det fortsatt registrert. Dersom du ønsker å oppgi ditt fødselsnummer gjør du det enklest ved å gå inn på www.reddbarna.no og bruke skjema som du finner der. Du kan også ring til oss på 22990900, eller skrive til oss: Redd Barna, Postboks 6902 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Merk konvolutten ”kundesenteret”. Redd Barna benytter ikke fødselsnummer til annet enn å innberette gaver, og vi gir ikke fødselsnummeret ditt til andre. Tusen takk for all støtte i 2010! Dine bidrag er svært viktige for de barna vi når gjennom arbeidet vårt – hver eneste dag.
Foto: Aubrey Wade/Redd Barna
Redd Barna magasinet er merket med det offisielle miljømerket Svanen. Hjemmet Mortensen Trykkeri AS, som trykker magasinet, er godkjent som svanemerket bedrift. Det betyr at trykksaken oppfyller strenge miljøkrav til papiret, trykkfargen og hele trykkprosessen.Vi ønsker å bidra til å løse miljøproblemene, og Svanemerket er beviset på at magasinet er laget på en best mulig måte.
Vi er glade og takknemlige overfor alle, både enkeltpersoner og bedrifter, som har bidratt gjennom Rødnesedagen, som har kjøpt julegaver og julekort fra oss og bedrifter vi samarbeider med, og som har bidratt med pengegaver eller på andre måter har støttet oss. IKEAs Kosedyrkampanje, der åtte kroner fra alle solgte kosedyr går til Redd Barna og UNICEF, innbrakte før jul 1,8 millioner kroner i Norge, som blir delt på de to organisasjonene. På verdensbasis samlet IKEA inn rundt 100 millioner kroner, som kommer barneorganisasjonene til gode. Tusen takk til alle som har støttet Redd Barnas arbeid på ulike måter! Pengene kommer fram til barna som trenger det mest!
Foto: Stefan Bladh/Redd Barna
Utgiver: REDD BARNA Redaktør: ELIN TOFT Ansvarlig redaktør: TOVE HAUGE Redaksjonen er avsluttet 26. januar 2011. Redd Barna Magasinet kommer ut fem ganger i året i et gjennomsnittlig opplag på cirka 110 000 eksemplarer og distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Signerte artikler står for forfatterens egen regning. Ettertrykk tillatt.Vennligst oppgi kilde. Design og presentasjon: TEFT DESIGN E-post: post@reddbarna.no Trykk: Hjemmet MortensenTrykkeri AS ISSN 1503-7711 Denne utgaven er støttet av NORAD.
Foto: Luca kleve-ruud/Redd Barna
Besøksadresse Oslo: Storgt. 38, inngang Hausmannsgate Postadresse: Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 09 00 Epost: kundesenteret@reddbarna.no Internett: www.reddbarna.no Gavekonto: 8200.01.03000
Vi møter Madona fra Irak 3 år etter
Kampen mot barnedødelighet
Da vi møtte henne for tre år siden, var hun en underernært og ensom liten flyktning uten håp for framtiden. Så skjedde det noe som snudde opp ned på livet hennes. Møt Madona (13) i neste nummer, og les om hennes nye hverdag i trygghet og frihet.
Helsearbeiderne er den nye spydspissen i Redd Barnas arbeid for å redusere barnedødeligheten. I byen Freetown i Sierra Leone dør ett av fire barn før fylte fem år. Vi har møtt Helsearbeideren Bintu på en av de lokale helsestasjonene.
– Alt er kult! stråler Madona
Møt våre nye spydspisser
redd barna magasinet 39
Postabonnement Returadresse Redd Barna Magasinet Postboks 6902 St. Olavs Plass 0130 Oslo
MIRAKELBABYEN:
Ett år gamle Winnie Tilin ble funnet tre dager etter jordskjelvet i Haiti. Babyen, som lå i en liten luftlomme i ruinene, var fremdeles i live! Redd Barnas medisinske eksperter ga Winnie akutt behandling. Hun var dehydrert, men ellers i overraskende god form. - Winnie er nå litt over to år gammel og hun har det fint selv om hun mistet foreldrene sine i katastrofen. Hun kan si noen få ord og lærer stadig nye ting, forteller Frantz Tilin, Winnies onkel som nå tar vare på henne. Selv mistet han sin gravide kone og ni andre familiemedlemmer i jordskjelvet. (Foto: Redd Barna/Susan Warner)
Noen må være der For 250 kroner i måneden – eller 8 kroner om dagen – er du med på å skape varige endringer i barns liv. Som Redd Barna-fadder kan du følge med i arbeidet for barn i ett land og også følge utviklingen til ett av barna. Bli Redd Barna-fadder i dag. Send FADDERSKAP til 2262 eller meld deg som fadder på www.reddbarna.no/fadder