Redd Barna-magasinet nr. 5 2010

Redd Barna magasinet 05/10 Haiti:

Dennis Storhøi forteller fra et herjet land Tema:

Vold: epidemien som ødelegger barns liv Næringsliv:

Foto: famefotografene

Redd barna får ny hovedsamarbeidspartner

e r j g u d l a k s a v H p R dnesedagen?

B l i f a d d e r på t e l e f o n 2 2 9 9 0 9 0 0 e l l e r r e d d b a r n a . n o

REDDET: Hvert fjerde barn dør før

Redd barna

fylte fem år i Afghanistan. Devas baby er bitteliten, men foreløpig reddet av Redd Barnas helsepersonell.

Foto: Mats Lignell/Redd Barna

mener

Vær nesevis på vegne av barna!

97 prosent av dødsfallene blant barn under fem år skjer i land med lav eller middels levestandard. Landene med høyest barnedødelighet har noen kjennetegn: de er blant annet svært fattige og har ofte nylig opplevd en voldelig konflikt. Av barna som mister livet før de fyller fem år i disse landene, dør 90 prosent av lungebetennelse, meslinger, diaré, malaria, hiv og aids, samt komplikasjoner og infeksjoner i forbindelse med fødsel og tiden rett etter. En tredjedel av disse dødsfallene henger sammen med underernæring. I tillegg er sult og underernæring et gjentagende problem.

De fleste tilfellene kan forebygges og behandles med kjente og enkle midler, hvis de bare var tilgjengelige for fattige og marginaliserte i utviklingsland.

Norge er det beste landet å være mor og barn i. Afghanistan er det verste. Så å si alle fødsler i Norge overvåkes av utdannet helsepersonell, mens fire av fem vordende mammaer i Afghanistan føder uten kyndig overvåkning. Går noe galt er det ingen der for å hjelpe. Hvert fjerde barn dør før fylte fem år i Afghanistan.

Med denne hyppigheten mister nesten alle afghanske mødre minst ett barn.

Det er ingen tvil om at det er ekstra vanskelig å være mor og barn i noen land. Heldigvis

jobber det hverdagshelter på bakkenivå. Disse menneskene har dedikert livene sine til å hjelpe vordende mammaer gjennom svangerskap og fødsel, og følger opp mor og barn gjennom de første leveårene.

Under Rødnesedagen-showet på TV3 den 25. november vil du blant annet møte hverdagshelten Virginia i Mosambik. Hun hørte om en hivsmittet gravid mamma som bodde åtte kilometer unna hennes eget hjem. Virginia syklet straks dit og tok den dødssyke med seg på sykkelen til sykehuset. I dag ser mammaen friskere ut enn de fleste. De to små barna hennes leker i trygg visshet om at den vesle familien, inkludert mamma, er i trygge hender. Etter at Virginia kom, har landsbyen endelig begynt å prate med familien igjen. Virginia mottar jevnlig opplæring fra Redd Barna sammen med 184 andre frivillige i denne ene delen av i Mosambik. De siste seks årene har de hjulpet over 17000 smittede og pårørende.

Det er her på bakkenivået at de store miraklene skjer. I tillegg jobber Redd Barna tett med lokale myndigheter for å ansvarliggjøre dem og sørge for langsiktige løsninger.

Vi vet at det går an å gjøre en forskjell og redde mange hundretusen barneliv i løpet av et år.

Da er det viktig at vi holder fast ved dette: Det nytter! De røde nesene og det vi klarer å finne på av morsomheter blant våre venner og kollegaer, i klubber og blant familien vil gi Redd Barna penger som vil gjøre en enorm forskjell for barn. Redd Barna vil med Rødnesedagen sørge for at barns rett til liv og god helse ikke avhenger av hvor i verden man blir født.

Gjør noe som fenger for penger i november, og hjelp flere barn til å vokse opp!

Foto: FameFotografene

Når Norges befolkning ikler seg røde neser i november, støtter de den viktige kampen mot barnedødelighet. I år har det skjedd noe revolusjonerende og gledelig: tallet på barn som dør før fylte fem år er redusert fra 8,8 millioner i 2008 til 8,1 million in 2009. Det er 700 000 sparte liv, og viser oss at det går an å bekjempe barnedødeligheten. Samtidig er 700 000 barn selvsagt ikke bra nok. Alle barn, uavhengig av hvor de blir født, har lik rett til å leve opp!

Norge er det beste landet å være mor og barn i.

Afghanistan er det verste.

Så å si alle fødsler i Norge overvåkes av utdannet helsepersonell, mens fire av fem vordende mammaer i Afghanistan føder uten kyndig overvåkning.

Går noe galt er det ingen der for å hjelpe.

Tove Rom sa as wang gener al sek r e tær r edd bar na

Noen må være der For 250 kroner i måneden – eller 8 kroner om dagen – er du med på å skape varige endringer i barns liv.

Som Redd Barna-fadder kan du følge med i arbeidet for barn i ett land og også følge utviklingen til ett av barna. Bli Redd Barna-fadder i dag.

Send FADDERSKAP til 2262 eller meld deg som fadder på www.reddbarna.no/fadder

2 redd barna magasinet

redd barna magasinet 3

Daniel Franck og Mariann Thomassen

Asgeir og Samsaya

Torsdag 25. november klokka 20.00 avsluttes kampanjen med et direktesendt TV-show på TV3, der Samsaya og Asgeir er programledere. Det blir en god blanding av humor og alvor, med liveinnslag fra scenen, musikk og feststemning! Både Samsaya og Asgeir har vært med Redd Barna på prosjektbesøk, og er veldig engasjert i arbeidet for barn.

De gleder seg veldig til TVshowet, og oppfordrer alle til å skru på TV3 denne kvelden.

Hold av torsdag 25. november til et TV-show uten like!

Surferosa-vokalist Mariann Thomassen og snowboardstjerne og vinneren av «Mesternes Mester» i 2010, Daniel Franck, er frontfigurer for t-skjortene som selges eksklusivt i alle KappAhls butikker fra 1. november. Årets Rødnesedagen t-skjorter er designet av den prisbelønnede designeren Fam Irvoll.

kjendiser stiller opp for barna 1. november gikk startskuddet for Rødnesedagen, årets morsomste innsamlingskampanje. I hele november kan du sette på deg en rød nese og gjøre noe morsomt, spennende og sprøtt til inntekt for Redd Barna.

Kampanjen avsluttes torsdag 25. november med et stort og stjernespekket show på TV3. alle foto FameFotografene

4 redd barna magasinet

Hilde Louise Asbjørnsen

Hilde Louise har besøkt Mosambik, der frivillige helsearbeidere får opplæring av Redd Barna i å hjelpe barn og familiene deres. Under TV-sendingen på Rødnesedagen forteller Hilde Louise om den strålende innsatsen som helsearbeiderne gjør.

redd barna magasinet 5

Lyst til å være med Petter Northug en dag i verdenscupsirkuset? Eller ha en sangtime med Didrik Solli-Tangen?

Didrik Solli-Tangen

Bli sanger, du også!

I november kan du legge inn bud på en sangtime med sangfuglen Didrik Solli-Tangen. Følg med på QXL for å legge inn bud. Der vil også komme mange andre spennende ting (og folk) du kan legge inn bud på!

foto FameFotografene

auksjonerer bort opplevelser Petter Northug Foto : Redd barna

Lyst på en dag med Petter Northug jr? Nå har du sjansen!

I fjor tok Petter utfordringen fra revisjons- og rådgivningsselskapet BDO – han lot seg intervjue med rød nese etter at han kom i mål på sesongåpningen på Beitostølen. Dette bidro til et solid beløp til Redd Barna. I år auksjonerer Petter bort en dag med seg selv i verdenscup-sirkuset til inntekt for Redd Barna og Rødnesedagen. Hans sponsor BDO dekker reise og opphold. Den heldige får være med teamet rundt Petter i det avsluttende verdenscuprennet i Falun fra 19-20 mars. Dagen avsluttes med middag med Petter og resten av Team Northug.

Curlinggutta

Det norske herrelandslaget i curling er kjent både for å ha tatt sølv i Vancouver-OL, og for buksene sine. De rutete buksene, også kjent som klovnebuksene, har vært gjenstand for mye oppmerksomhet.

Curlinggutta er med på Rødnesedagen og auksjonerer bort buksene sine.

Gå til QXL.no for å by på buksene eller noen av de andre, unike tingene vi har på Rødnese-auksjonen!

Hva går pengene til?

på: Gå innxl.no .q w w w i bu d ! og g

Temaet for Rødnesedagen 2010 er barns rett til liv og helse, blant annet i India, Nigeria, Kongo, Nepal, Mosambik, Afghanistan og Haiti. De livreddende tiltakene er ofte enkle: 350 kroner koster det å gi et barn en trygg fødsel og helsestell i et helt år.

500 kroner er nok til å utstyre en helsearbeider med det han/hun trenger for å kunne gjøre en livsviktig jobb for lokalmiljøet sitt.

1000 kroner koster det å utdanne en lokal helsearbeider som kan følge opp barna og mødrene deres, stille diagnoser og behandle de vanligste sykdommene.

Hø rødner s m o ro e på p4 i novemhele ber

Dennis Storhøi

Skuespilleren Dennis Storhøi kunne ikke si nei til en Rødneseutfordring – selv om det nok ikke ble slik han hadde tenkt.

– Jeg trodde kanskje noen ville be meg om å gjøre noen sprell der jeg kunne bruke erfaringen min som skuespiller, sier Dennis. – Men så nevnte jeg at jeg elsker uttrykket «Mind the gap». Og før jeg visste ordet av det ble jeg utfordret til å tatovere «Mind the gap», og jeg kunne jo ikke si nei når jeg ble tilbudt kr 1000 til Rødnesedagen for å gjøre det! Dennis har bestilt time, og grugleder seg.

– Det er jo ganske kult å ha et varig minne om at jeg har gjort noe som fenger for penger, sier Dennis «Mind the gap» Storhøi.

6 redd barna magasinet

Superkul t-skjorte fra fam irvoll En av Norges beste designere har laget årets t-skjorte.

Foto: FameFotografene

KappAhl har fått Fam Irvoll, en av Norges mest spennende og nyskapende designere, til å designe årets t-skjorte for Rødnesedagen. I hele november kan alle kjøpe t-skjorte, ta på seg rød nese og gjøre noe som fenger for penger til inntekt for Redd Barna.

– Jeg hadde allerede tenkt å kontakte Redd Barna for et samarbeid. Det ble derfor helt naturlig å takke ja til å designe t-skjorten til Rødnesedagen i høst. Det er kjempeartig å være med å bidra med noen gøyale illustrasjoner, sier designer Fam Irvoll.

Fam Irvoll er en anerkjent og svært populær designer både i Norge og internasjonalt. Hun ble blant annet kåret til Årets norske designer ved Costume Awards 2010, og har også mottatt stipend fra Innovasjon Norge for «evnen til å skille seg ut i mengden og være original».

– Fam Irvoll bruker selv mye humor og positivitet i sine design, så hva passer vel bedre enn at hun designer Rødnesedagens t-skjorter hvor fokuset er å glede andre, sier Eileen Antonsen i KappAhl Norge.

T-skjorten kommer i 4 ulike designvarianter til dame og herre, jente og gutt. Den er produsert i økologisk bomull. T-skjorten blir laget eksklusivt for det norske markedet, og vil være tilgjengelig i samtlige KappAhl-butikker fra 1. november og via www.rodnesedagen.no. Inntektene fra salget av t-skjorten går i sin helhet til Redd Barna.

T-skjorta kjøper du for kr 99,- barn/ kr 149 voksen.

Dette kan du kj pe Rødnesedagens røde nese

Ingen Rødnesedag uten vår offisielle røde nese! Med på kjøpet får du fire tøffe tatoveringer. Nesa får du kjøpt hos Meny, Princess og Apotek1 samt i Rødnesedagens egen nettbutikk. Kr 25,-

Moropakke/kalendergaver

Slå to fluer i ett smekk: kjøp syv kule kalendergave samtidig som du støtter Rødnesedagen. Pakken inneholder; puslespill, klistremerker (3 stk), liten ball, nøkkelring med lommelykt, og morsom boks med fargestifter pluss Rødnesedagen refleks. Må ha for barn i alle aldre! Kr 99,-

Prrrrrrompepute

Husk refleks i høstmørket

Du får ikke mer moro enn du lager selv, eller får andre til å lage ufrivillig! Den gode, gamle klassikeren prompeputa får du kjøpt i eksklusiv Rødnesedagdesign. Ingen skal være i tvil om at de lager flaue lyder til inntekt for en god sak! Prompeputa får du bare kjøpt i Rødnesedagens egen nettbutikk. Kr 39,-

Rødnesedagens refleks gjør at du blir sett i høstmørket. Du får den hos VITA for kr 25.

Når du først er hos VITA – kjøp en Rød EOS Økologisk Lip Balm.

De gir nemlig kr 3 til Rødnesedagen for hver røde EOS som selges i november.

Hva skal du gj re p r dnesedagen?

Trenger du litt inspirasjon til hva du kan gjøre? Her er noen eksempler, og du finner flere gode tips på rodnesedagen.no.

Skal selge Engleklemmer

Thea Lien Espeland, Torkel Tysdal og Miriam Oljemark, frivillige i Redd Barna Trondheim, planlegger å kle seg ut med hjerte- og englekostymer og selge klemmer for 10 kr pr stk i Trondheim sentrum i løpet av november.

– Siden vi er veldig søte så forventer vi store summer, for alle har jo behov for en klem i hverdagen! sier en entusiastisk Thea.

Nesevist i klasserommet

Tommy Myklebust, leder Redd Barna Finnsnes, er lærer på en ungdomsskole. Tommy har tenkt å utfordre kollegaene sine til å undervise minst én time med den røde nesa på.

– Og siden min rapversjon av «Et barn er født i Betlehem…» var en suksess på regionmøtet i Tromsø, tror jeg det blir mer julerapping i nærmeste framtid, gliser Tommy.

Få trynet ditt på TV

Ta en tur til København

På Dagbladet.no kan du være med i høstens morsomste konkurranse. Alt du trenger for å være med er en rød nese og en mobiltelefon.Vinneren av konkurransen får trynet sitt på TV! Se Dagbladet.no for mer om Rødnese-konkurransen.

DFDS gir 200 kr til Rødnesedagen for hver tur til København som bestilles på denne nettsiden: www.rodnesedagen.no.

Ombord får du også kjøpt alt fra røde pølser til alkoholfritt drikke til inntekt for Redd Barna.

Breakdance for barna

Niåringene Sindre, Casper og Sondre, danset breakdance på Fokus Butikksenter med røde neser. Gutta imponerte stort med tøffe triks og bra moves. Resultatet ble 2000 innsamlede kroner til Redd Barna og Rødnesedagen.

Lever penger hos Meny og Princess

Nå er det enkelt å gi penger til Redd Barna! Når du har samlet inn penger til Redd Barnas arbeid på Rødnesedagen, kan du levere dem i kassa på den lokale Menyeller Princess-butikken. Personalet tar hånd om pengene og sender dem videre til Redd Barna.

takk til famefotografene

Også i år er de offisielle fotografer for Rødnesedagen. De lokker ut grimaser og ablegøyer fra både barn og kjendiser, på de morsomme bildene du ser i dette magasinet, på reklameplakater og på websiden vår.

Med røde nes er og humor som virkemidde l går Redd Barn a, TV3 og P4 også i år sammen om å samle inn til å redde bar penger ns liv.

Torsdag 25.n ovember går Rødnesedagen stabelen på TV3 med en av direktesend humorkveld, t for å få folk til å bidra med midler til Red d Barnas arb eid. I hele november kan bedrifter og gjøre ”noe som enkeltperso ner fenger for pen ger”.

Les mer på: www.rodn esedagen.n o Inntektene fra denne refleksen går til Barnas arbeid Redd for å redde barns liv. Tak k for støtten til Rødneseda gen og Redd Barna!

8 redd barna magasinet

redd barna magasinet 9

OVERLEVE: Det er telt så langt som øyet kan se, og mennesker som kjemper for å overleve en dag til. Hele landet ligger fortsatt i ruiner, snart et år etter jordskjelvet. Bildet er tatt rett utenfor Redd Barnas kontor. (Foto: Knut Kollandsrud/Redd Barna)

BEDRE FORHOLD: Dennis Storhøi besøker Mayard 2-leiren i Jacmel. Denne leiren er nybygd og semi-permanent, med bedre boforhold enn

teltleirene som ble satt opp rett etter jordskjelvet. (Foto: Anne Brude/Redd Barna)

«Det er som å være midt inni en krigssone» Jeg kom hjem fra Haiti for ikke mange ukene siden. Når jeg skal formidle inntrykkene, følelsene og drømmene mine etter reisen, kan det minne om å være på innsiden av en snøglobe. Du vet det glasset som snus på hodet så alle partiklene virvles rundt i et kaos inni, for så etter en stund å dale ned til bunnen. Foreløpig er mine partikler i konstant bevegelse.

Haiti var allerede før jordskjelvet i januar et av de fattigste land i verden. Et land med en regjering preget av korrupsjon. Et land med stor spredning av hiv og aids i tillegg til utstrakt fattigdom. 9 millioner inn10 redd barna magasinet

Lukten av frykt og nød er udefiner-

bar. Men den er der, i høyeste grad, blandet med den fuktige varmen.

Hus sammenklemt i ruiner, veier fulle

av steiner, grus og søppel. Mennesker i telt i midtrabatter. Bilvrak ribbet til drivakselen.

Tusenvis av mennesker på gatene. Barn stirrende på oss i bilen.

Vi kjører forbi en gigantisk camp hvor sjåføren forteller at her eksisterer rundt 20 000 mennesker på noe som ligner en gjørmet fotballbane. Ruiner hvor menneskene fortsatt ligger inneklemt, døde. Men det finnes in-

gen gravemaskiner eller annet utstyr for å gi ofrene den siste hvile. Deres hjem ble deres gravplass. Mer bilvrak, telt så langt øyet kan se, og mennesker som kjemper for å overleve en dag til. Jeg sover ikke den natten.

vi snakker sjelden med hverandre for å løse vår lidelse. Den interne rasismen er også et hinder for å opparbeide tillit og bygge et demokrati.»

Det er vanskelig å forklare eller sette

Redd Barna har fått hjelpearbeidet til å fungere. Hvor barn og familier har rent vann, mat, sanitærforhold, små hus og ikke minst undervisning. Der ser jeg glimtet og smilet.

Der leker barna, synger og ler. Der opplever jeg glede og håp, og det rører meg. Noen av barna forteller om sine drømmer under intervjuene og det føles som spiren til det nye Haiti. Jeg velger å tro det.

Jeg vet at når jeg oppfordrer nordmenn den 25. november til å gi litt av seg selv for Haiti, så vil det være fra mitt hjerte. Haiti kommer for alltid til å være i mine tanker.

Men jeg vet aldri om partiklene i snøgloben min noensinne vil falle til ro. Kanskje aldri på Haiti heller. Men jeg håper det. Og jeg velger å tro det.

følelser på det jeg opplever sammen med Redd Barna-teamet de neste dagene. Det er som å være midt inni en krigssone. Bare at våpnene ikke syntes. Vi intervjuer barn, og kvinner som hver natt lever i frykt for vold og overgrep.

Hver dag er en eneste kamp for å overleve på åtte kvadratmeter, i et telt med x antall mennesker i to senger.

Spørsmålet jeg stiller meg hele tiden er: Er det noe som helst håp? Har disse menneskene noe håp?

Redd Barna og andre organisasjoner gjør et kjempearbeid hver dag mot alle odds. Hva kan forandres?

Tidligere statsminister Yvonne Neptun sier det slik til en venn av meg: «Haiti er fattig, sultent og stolt. Vi kommer fra 17 områder i Afrika. Vi har ingen fellesskapsfølelse,

Men jeg ser noe annet også. I leirene hvor

En versjon av denne artikkelen har tidligere stått på trykk i Fredriksstad Blad.

Dette kan du se på tv3 25. november Rødnesedagen avsluttes med årets morsomste TV-show på TV3 torsdag 25. november. I en totimers direktesending kan du se både komikere, artister og folk du ikke trodde hadde noen som helst form for humor, leke seg til glede for seerne.

Det blir et spennende show hvor du blant annet kan se Hank von Helvete, Eyvind Hellstrøm (som rydder opp på et uventet sted) og Sigrid Bonde Tusvik (hun som søkte kjæreste, vet du). Esben «Dansken» Selvig, som i fjor besøkte Uganda for Rødnesedagen, er også med.

På Rødnesedagen på TV3 vil du også kunne følge Samsaya på hennes tur til Afghanistan. Hilde Louise Asbjørnsen har vært i Mozambik, og Kathrine Sørland (bildet) i Nepal. I tillegg viser vi filmen med Dennis Storhøis opplevelser i Haiti. Det blir både humor og alvor, og vi viser hva folk over hele landet har gjort for å samle inn penger til Rødnesedagen og Redd Barna.

Foto: FameFotografene

Dennis forteller fra haiti

byggere i nød, hvorav 1,7 millioner var hjemløse!

I forbindelse med Rødnesedagen reiste et team fra Nordisk Film i regi av Redd Barna til Haiti for å lage et innslag til TV-sending 25. november i år. Jeg ble spurt om å være formidler for inntrykkene.

Med FNs advanced security-sertifikat og velfylt vaksinekort, står jeg sammen med teamet på flyplassen i Port-au-Prince en sen søndagskveld i slutten av september.

redd barna magasinet 11

Kjøp julegaver som gleder mottakeren

Dobbel førjulsgave

og hjelper barna!

Gavekort – en alternativ julegave

Livets topp 5-liste fra Anne B. Ragde

Vanskelig å finne gaven til en som ”har alt”? Kjøp et av våre gavekort og gi det i stedet for en gave. I gavekortet finner mottakeren eksempler på hva den alternative gaven kan bety for sårbare barn; å overleve første leveår, bedret helse, en skole å gå til, skolemateriell, et tryggere liv.

Du kan velge kort med ulike beløp: 120 kroner, 200 kroner og 300 kroner.

Anne B. Ragde er årets forfatter av Aschehoug og Redd Barnas bokserie ”Bok til Jul”. Ragde har skrevet en morobok med tittelen Livets topp 5 – hvor hun lister opp de fem beste og verste av det meste.

149,-

Gi hjertevarme til den du er glad i!

Varm hjertet i mikrobølgeovnen for å dempe smerte, lindre vonde babymager, varme barnevogn og støtte musearmen.

Hjertet er laget av økologisk bomull og er fylt med druekjerner.

Kjøp årets bok fra Redd Barna – en sikker vinner under juletreet!

Du kan fremdeles bestille tidligere utgaver av Årets bok i nettbutikken vår.

Stilig og praktisk handlenett Nettet er i god kvalitet. Det er sort med diskret Redd Barna-logo. De brede bæreremmene gjør det behagelig å bære over skulderen og i hånda.

Støtt barn og miljø: kjøp og bruk Redd Barnas handlenett!

130,-

Størrelse: 19x19 cm. CE-merket.Vaskbart.

Fristende drikkeflaske

99,-

Det er viktig med mye rent vann for å holde konsentrasjonen oppe!

Denne fine flaska er god å holde i også for små hender.

0,5 liter.

Lekre armbånd spesialdesignet for Redd Barna!

Flott matboks

Smykk deg med armbåndene i HUMANITY-serien designet av Mette Kjems Bærentzen/by EKERYD! Disse tøffe armbåndene i sort lær er kjempefine til hverdagsbruk og gir festantrekket litt ”edge”.

Fine alene, enda finere sammen! Begge armbåndene leveres i en sort organsa gavepose.

Fin, rød og stor gir den plass til både brødskiver, frukt og kanskje til og med en yoghurt?

Matboksen måler 18x12,2x6,5 cm.

Vakre julekort i klassisk design

Tekst Hilde Tobro

175,-

Her er det mye å le av og bli inspirert av, enten livet går deg i mot eller alt er på stell! Og nå i vinterkulda kan hvem som helst trenge fem gode tanker når alt ser mørkt ut…

Inntektene fra salget går til Redd Barnas arbeid for utdanning.

Besøker du nissene i Blåfjell før jul, støtter du også Redd Barna!

119,-

PAKKETILBUD

Disse doble julekortene har motiv som faller i smak hos alle.

Pakken inneholder 10 stk doble gavekort med konvolutter.

Tre ulike motiv og blank innside.

150,-

249,-

Julietta armbånd Armbåndet er laget av en rund sort lærsnor (Ø5 mm). Det store anhenget (20 mm) er av tibetsølv med teksten ”Follow your heart”.

Det lille anhenget har Redd Barna-logo.

199,-

199 kroner kan gi seks barn i Zimbabwe næringsrik frokost på skolen i en måned.

249,-

Armbåndet er laget av en rund sort lærsnor (Ø3 mm) som vikles to ganger rundt håndleddet. Anhenget er et forsølvet hjerte (16 mm).

Det lille anhenget har Redd Barna-logo.

Pakketilbud: begge armbåndene kr 449,-

Fortellingen om nissene i fjellet, som hver dag er travelt opptatt med å lage den blå timen og holde fjellet rent og pent, er skrevet av Gudny Ingebjørg Hagen, og regissert av Svein Sturla Hungnes. Historien har både moral og gode verdier, som både Røed og Jæger liker godt.

– For eksempel det at alle farger og alle mennesker er like viktige. Og ikke minst det at barna selv ordner opp ved å snakke med hverandre og får de voksne til å lytte til seg.

Karianne Jæger kan også love barna noe spennende, som er nytt av året.

– Vi skal lage en Blåfjell-passasje, slik at du får en opplevelse av å trå inn i selve Blåfjell i det du går inn dørene på Folketeateret.

Forestillingen spilles fra 1. til 19. desember.

Jul i Blåfjell på nett: www.juliblaafjell.no

Lekker designgave!

Sonia armbånd

– Tantebarnet mitt og jeg har hatt det som tradisjon å se teaterforestillingen Jul i Blåfjell, sier Margrethe Røed (33).

Og det er mange med dem. Men i år skal Røed selv spille hovedrollen i den folkekjære førjulsfortellingen.

Røed er kanskje best kjent som programleder fra barneTV. Hun synes det er helt topp at deler av billettene går til Redd Barna i år. For hver billett som kjøpes med å oppgi koden ”Redd Barna”, gis 50 kroner til organisasjonen.

– Ved å gi en såpass god sum føler vi at vi bidrar på ordentlig, sier Karianne Jæger i SceneKvelder as, produksjonsselskapet bak Jul i Blåfjell. Å samarbeide med Redd Barna var hennes idé.

– Vi hadde lyst til å gi noen igjen til barna, og da ble Redd Barna det naturlige valget. Vi liker tanken på at barn hjelper andre barn. Dette er dessuten en ny og spennende måte å gi penger på.

Forestillingen har tidligere vært satt opp på Oslo Nye, men i år skal den spilles på Folketeateret, som har plass til hele 1400 publikummere.

– Det er jo så stort der! Men likevel følte jeg at det var intimt, og det likte jeg veldig godt, sier Røed.

Røed skal spille blånissejenta Turte, og deler scenen med ti-tolv andre skuespillere. Blant annet Blåfjell-veteranene Siw Anita Andersen og Johannes Joner, som spiller Mamsen og Lillegutt.

Romslig pennal

99,-

Dette pennalet i robust materiale tåler aktiv bruk!

Pennalet er 20 cm langt og syv cm i diameter og rommer skolebarns blyanter som ting og tang i voksnes håndvesker.

12 redd barna magasinet

Slik gir du deler av billetten din til Redd Barna Bestill din billett ved å sende e-post til: billetter@scenekvelder.no Du må oppgi Kode: «Redd Barna», antall plasser, dato og prisnivå. Du vil motta et bestillingsnummer og kan hente billettene dine på Posten, Narvesen eller 7-eleven.

redd barna magasinet 13

Bestill produktene i vår nettbutikk : w w w.reddbarna.no

Latterkule fra Ragde

Julegaver

Årets Redd Barna-bok er forfattet av Anne B. Ragde.

– Folk bør kjøpe Livets topp 5 til seg selv, pluss gi den bort i gave, mener Ragde.

Selv har hun ledd seg skakk under arbeidet med boka.

Tekst Kristin Sommerseth

Kosedyr hjelper mange barn IKEAs store kosedyr- kampanje er i gang: For hvert kosedyr som møbelkjeden selger fram til jul, får Redd Barna et kjærkomment tilskudd til sitt arbeid.

Når en liten gutt eller jente pakker opp et mykt og deilig kosedyr på julaften, får også flere barn en gave: Rundt åtte kroner (en euro) fra hvert solgte kosedyr går til Redd Barna og UNICEF sitt arbeid for sårbare barn. Siste uke før jul vil åtte kroner fra alle solgte barneprodukter på IKEA gå til de to organisasjonene.

Store summer IKEA startet sin kosedyrkampanje 2003, og så langt har kampanjen vært en dundrende suksess. Hele 23,8 euro (nær 200 millioner norske kroner) har kommet inn til de to hjelpeorganisasjonene i årene som har gått, og målet i år er å samle inn nye 10 millioner 14 redd barna magasinet

euro (80 millioner kroner) til Redd Barna og UNICEF. Over en halv milliard mennesker vil i løpet av november og desember komme i kontakt med kosedyrkampanjen i IKEA-butikker i 38 land.

– Dette er et veldig flott tiltak som vil gi mange barn gode og verdige liv, sier Redd Barnas generalsekretær Tove R. Wang. Inntektene fra årets kampanje vil gå til prosjekter for barn i 22 land.

Redd Barna og IKEA deler synet på at alle barn har rett til skolegang, uansett hvor i verden de bor. Utdannelse gir barn livsviktige kunnskaper, gjør dem bedre i stand til å greie seg i livet og beskytter dem mot fysisk misbruk. Lærere som er opplært i barns rettigheter kombinert med et relevant pensum kan utstyre barn med respekt for menneskerettigheter og den kunnskapen og selvrespekten som er nødvendig for at de kan gjøre noe med den volden og urettferdighetene som omgir dem.

Redd Barna har samarbeidet med IKEA siden 1994. Ved å støtte utdanningsprosjekter kan vi gi fremtidige generasjoner den kunnskapen de trenger for å løse sine land fra fattigdom og vold.

Noen eksempler på hva Redd Barna har vært i stand til å gjøre så langt med midler fra kosedyrkampanjen: • I Albania gir vi barn bedre skolegang, noe som fungerer inkluderende for minoritetsgrupper og bekjemper menneskehandel og utnytting.

• I det krigsherjede landet Elfenbenskysten har vi sørget for å gi barn et godt grunnskoletilbud.

• I India gir vi lærere opplæring i «Positiv disiplin» og bekjemper på den måten fysisk avstraffelse i skolen.

• I Vietnam forbedrer vi førskole- og barneskoletilbudet til etniske minoriteter og barn med funksjonshemminger.

• Tusener av barn som har vært ofre for naturkatastrofer har fått både kortsiktig og langsiktig hjelp.

Kjøp armbånd til inntekt for Redd Barna hos Bik Bok Fra uke 48 vil du kunne kjøpe dette armbåndet hos Bik Bok. Alt overskudd fra salget av armbåndet vil gå til Redd Barnas arbeid for å gi barn i fattige land utdanning.

– Hvorfor ville du skrive en bok til inntekt for Redd Barna?

– Det var liksom min tur nå! Etter at Jo Nesbø, Knut Nærum og Unni Lindell har gjort det samme. Når man har et kjent navn og kan generere godt boksalg, er jo utgangspunktet det aller beste for å kunne gi barn muligheter til å få god skolegang.

– Hva inspirerte deg til å skrive akkurat en slik bok, med livets topp 5-kategorier?

– Dette med LISTER er veldig i tida, det engasjerer, folk syns det er moro, og ingen har likedan liste. De blir lett en del muntre diskusjoner, ja!

– Boken går inn på mange områder. Hvordan gikk du frem når du lagde listene?

– Jeg bare drodlet vilt rundt de fem beste og de fem verste om alt mulig. Satt sammen med venner også, hvor alle hadde sine forslag. Men det er også en god del personlige lister. Sånn som «De 5 verste barndoms- opplevelsene» og «De 5 beste opplevelsene i løpet av den siste uka».

– Hvilken liste synes du er viktigst?

– Ingen spesiell, egentlig. Dette skal jo være moro, først og fremst, og inspirere leserne til å lage egne lister, være nødt til å tenke seg litt om. Derfor har vi inkludert plass i boka hvor leseren kan skrive sine egne.

– Morsomst?

– Den med De 5 beste årsakene til å ha hund, kanskje?

– Er det viktig at forfattere engasjerer seg i humanitære formål, slik du gjør med denne boken?

– Det er klart! Alle som har en tydelig stemme i det offentlige rom bør engasjere seg, og utrolig mange gjør nettopp det. Nordmenn har stor giverglede, og det skulle bare mangle så rike som vi er.

– Hvorfor burde folk gi bort denne boken i julegave?

– Folk bør både kjøpe til seg selv, pluss gi bort i gave. Så fyller man inn sine egne lister og sammenligner etterpå. Slik har vi holdt på i vennegjengen min, og ledd oss skakke!

– Hvem passer boken for?

– Alle unge og voksne. Dette er ikke en barnebok.

– Hva håper du denne boken kan bidra til?

– At små barn i fattige kår får en mulighet til å bli løftet ut av fattigdom og mangel på fremtidsmuligheter. Å beherske sitt eget språk skriftlig er hundre prosent avgjørende for å kunne komme videre i livet. Og her snakker vi om barn som ikke ser på skole som gørr plikt, men tvert imot som en fantastisk mulighet og et unikt privilegium.

Anne B. Ragdes 5 grunner til å ha hund: 1. Man kan snakke høyt med seg selv uten å tro at man har blitt klin gæern.

2. Man kan slippe en fjert og ALLTID skylde på hunden.

3. Man kan gå bort til dødskjekke hunde- eiere av det motsatte kjønn og umiddelbart begynne å prate helt avslappet og løfterikt.

4. Man slipper å kaste mat.

5. Man blir elsket uten å behøve å være det minste elskbar.

MORO: Anne B. Ragde har hatt det moro under arbeidet med bok som hun har gitt til Redd Barna til jul. Foto: Aschehoug forlag redd barna magasinet 15

Tema: Vold mot barn

I krigens fotspor Abdulai Kamara (13 år)

– Foreldreløse barn har det vanskelig. Det vet jeg, for en av mine beste venner er det. Tidligere bodde han sammen med onkelen sin, men han stakk av. Ja, så nå bor vennen min helt alene i huset. Da han fortalte det til meg, gikk jeg til Komiteen for barns velferd. De har lovet å hjelpe ham.

16 redd barna magasinet

Sierra Leone er ett av verdens fattigste land. Her mangler innbyggerne mange av de samfunnsmessige strukturene som gir innbyggerne trygghet, slike som vi i Norge tar for gitt. Hvordan beskytter man barna da?

I det krigsherjede landet har Redd Barna bygd på de lokale kreftene.

TEksT NADJA DEBOVE FOTO KARL MELANDER

redd barna magasinet 17

Tema: Vold mot barn

TRYGGHET: Redd Barna har fortjenesten for at komiteer for barns velferd har spredt seg over hele Sierra Leone. Dette, sammen med

Livsviktig: Skolen er livsviktig i et samfunn som er banket sønder og sammen av en langvarig, blodig borgerkrig.

utviklingen av barneklubber som også ivaretar barns velferd og sikkerhet, har gitt barna bedre og tryggere liv.

Baindu Kpaka bøyer seg fram og legger en arm rundt Iye Bayons skulder.

– Hvordan har dere det nå, spør hun.

– Jo, det er mye bedre. Datteren min skulker ikke lenger, hun hjelper til hjemme og jeg skriker ikke til henne, men forsøker i stedet å lytte og forstå. Vi har det fint, sier Iye. Vi har begge anstrengt oss.

Baindu ser fornøyd ut. Som medlem i komiteen for barns velferd har Baindu fulgt Iyes familie i snart ett år. Hun har frivillig engasjert seg for å se til at barna i Daru, en by i østre Sierra Leone, har det bra i familiene sine.

Sierra Leone er ett av verdens fattigste land. Her mangler mange av de samfunnsmessige strukturene som kan virke selvsagte for oss i vesten. Det finnes for eksempel hverken barnebidrag eller nok utdannet helsepersonell, heller ingen utbygd sosialtjeneste.

– Vi kan bare stole på oss selv og våre familier, sier John Turay som også er medlem i komiteen for barns velferd.

– Fattige mennesker har ingen valg Sårbarheten som følger i fattigdommens spor tvinger ofte fram fornuftstridige beslutninger, forklarer han. Som å la barna arbeide og forsørge familien istedenfor å gå på skolen.

18 redd barna magasinet

Fakta

Redd Barna i Sierra Leone

• Krigen i Sierra Leone pågikk mellom 1991 og 2002. Redd Barna har arbeidet i landet siden 1999. Da var fokuset på å demobilisere, rehabilitere og integrere barn som var tvunget til å arbeide som barnesoldater under krigen, og å gjenforene barn som var kommet bort fra sine familier.

• I dag arbeider Redd barna i Sierra Leone først og fremst med å: • beskytte barn mot vold og overgrep • gi helsetilbud til rundt 60 000 barn • støtte nær 20 000 barn med utdanning.

Sierra Leone • • • • • • •

Antall innbyggere: 6 millioner Hovedstad: Freetown Lese- og skrivekyndige: 35% BNP per innbygger: 341 USD (2009) Barnedødelighet: 165 per 1 000 fødsler Tilgang til rent vann: 61 % Tilgang til telefon: 22 per 1 000 innbyggere

En av grunnene til at det sosiale sikkerhetsnettet er såpass svakt utviklet er at Sierra Leone har hatt vanskelig for å ta seg inn igjen etter krigen. Den varte i over ti år og rammet store deler av landet og dens befolkning.

– Framfor alt ble barna hardt rammet, forteller Mohamed Sannoh, en av Redd Barnas

ansatte som var med da organisasjonen startet opp arbeidet sitt midt under konflikten.

Mange trengte for eksempel hjelp til å spore opp og gjenforenes med sine familier, andre trengte beskyttelse mot de overgrepene som fulgte i kjølvannet av krigen. Mange barn hadde blitt tvunget til å bli soldater og hadde behov for rehabilitering.

– Situationen var kaotisk. Vi så de enorme behovene for å skape trygghet og beskyttelse for barna, men innså at det ikke fantes ressurser sentralt som vi kunne få tilgang til.

Derfor valgte vi å bygge på lokale krefter.

Positiv vilje Tanken var å få innbyggerne til selv å støtte og ta ansvar for barna sine. Tradisjonelle ledere, ansvarlige voksne og i noen tilfelle til og med barn ble involvert. Modellen, en slags lokal sosialtjeneste for barn, viste seg å fungere og spredte seg senere til andre deler av landet. I dag er det skrevet inn i landets nye barnerettighetslov at alle byer må opprette en egen komité for barns velferd. Vervet i komiteen er frivillig og ulønnet.

– Det som skal avgjøre er viljen til å gjøre noe positivt og bra for barna, ikke økonomien, sier Mohamed Sannoh.

Han forklarer at fra begynnelsen var deres viktigste oppgave å støtte barn som var direkte rammet av krigen.

– I dag handler arbeidet om å spre informasjon om barneoppdragelse og barns rettigheter, og om å forebygge vold.

Kan ikke gi opp Komiteene går for eksempel ofte inn og megler i familiekonflikter. Baindu Kpaka møter foreldre som kan ha kommet i konflikt med sine barn, som kanskje har vært urolige i skolen eller har stjålet. Andre er bekymret for at døtrene skal bli gravide mens de ennå er veldig unge.

– Jeg prater om alternative måter å løse konflikter på. I følge tradisjonen skal barn adlyde voksne i dette landet, aldri stille spørsmål, aldri synes eller høres, sier hun.

Jeg forklarer at barna naturligvis skal respektere sine foreldre, men at de også har rett å bli lyttet til. Jeg forsøker å skape en gjensidig forståelse.

– I blant kan det være vanskelig, for bråket kan ha pågått lenge, fortsetter hun. Da behøver man tålmodighet, og prøve å lytte og forstå. Vi kan ikke gi opp før alt er løst, det påfører bare familiene mer skade.

Den nye barnerettighetsloven innebærer ikke bare at komiteenes oppgaver og roller defineres. Vold mot barn skal nå alltid anmeldes og etterforskes av politiet.

– Dette innebærer at barns rettslige status har fått en viktig oppgradering, sier Sheku

Tarawillie, som er politiinspektør og engasjert i barn og ungdom i distriktet.

– Tidigere gjorde familiene heller opp seg imellom. Om noen utsatte et barn for en kriminell handling kunne han eller hun slippe straff gjennom å betale eller utføre en tjeneste for det utsatte barnets familie.

Noen voksne bryr seg Komiteene spiller en viktig rolle i politiets arbeid.

– De er våre øyne og ører ute i byene og rapporterer til oss om det har hendt noe alvorlig i en familie.

– Men problemet er at mange foreldre fremdeles ikke anmelder overgrep, sier Sheku Tarawillie og trekker litt oppgitt på skuldrene. De tjener ofte mer på å gjøre opp seg imellom.

Innstillingen til barn må endres, mener han.

– Foreldre skal ikke kunne vifte bort et overgrep. De må innse at barn er små mennesker med særskilte behov og rettigheter.

Men å endre holdninger tar tid.

Mohamed Sannoh fra Redd Barna er enig i beskrivelsen av situasjonen – men er likevel håpefull for framtiden.

– Med tanke på at vi startet fra ingenting synes jeg likevel at vi har kommet et stykke på vei. I dag vet barna hvor de skal henvende

seg hvis de får problem. Og de vet at noen voksne i byen bryr seg og holder et ekstra vaktsomt øye med dem.

BESKYTTELSE: Baindu Kapka er medlem er

medlem i Komiteen for barns velferd, som ser etter at barna i byen Daru har det bra i familiene sine.

– I dag har barn bedre beskyttelse enn da jeg var liten, sier Baindu. redd barna magasinet 19

Tema: Vold mot barn

Venner støtter hverandre Voksne har et ansvar for å beskytte barn.

Men venner har også en viktig rolle. Da Fatimata ble stengt ute fra skolen var det vennene som hjalp henne.

Fatimata Conteh, 16, står ute på trappen til familiens hus og fletter håret på en venn.

Mamma Hawa lager mat. Fram til for bare ett år sidan var livet her enkelt og rolig. Men så ble Fatimata gravid.

– Da læreren så magen min ble jeg kastet ut fra skolen. Samtidig sa mamma at hun ikke hadde råd til å ha meg boende hjemme.

Hun ville at jeg skulle gifte meg med pappaen til barnet og flytte hjem til ham.

På skolen fikk en av vennene vite om hva som holdt på å hende med Fatimata.

Kompisen var med i byens barneklubb.

Dette er en klubb som Redd Barna står bak, og som støtter og informerer både voksne og barn i byen om deres rettigheter.

– Hun synes absolutt ikke at jeg skulle gå med på å gifte meg, men at jeg først burde satse på å avslutte skolen.

Noen av klubbens medlemmer gikk hjem til mammaen for å overtale henne til å beholde Fatimata hjemme og la henne få gå videre på skolen.

I dag har Fatimata en liten gutt på to måneder, og neste termin skal hun ta opp studiene igjen. Hun er også medlem i barneklubben, der hun har tatt på seg å støtte unge mødre i byen.

– Jeg vet jo av egen erfaring hvordan det er å være ung mamma. Det er viktig for meg å få dele av denne kunnskapen og kanskje bidra til at flere tenåringsmødre ikke hopper av skolen.

20 redd barna magasinet

redd barna magasinet 21

Tema: Vold mot barn

Mange av de som utøver vold mot barn er voksne som barn stoler på og er glade i, som foreldre eller andre omsorgspersoner. Barn er lojale, og tier ofte fordi de er redde eller skamfulle. en reise på jakt etter et bedre liv, er også særlig utsatt.

RAMMES HARDT: I slumområdet Rokupa i Sierra Leone leker barna blant søppelet. Etter ti års borgerkrig er landet utarmet, og befolkningen splittet. Volden ligger like under overflaten. De som rammes hardest, er barna.

Ødelegger barns liv Det skjer hver dag, og det skjer over hele verden: barn blir slått, utnyttet, forsømt og utsatt for overgrep.

Internasjonale Redd Barna lanserer nå den største globale satsingen noensinne for barns rett til beskyttelse og til å leve i trygghet.

Tekst elin toft

For fire år siden avdekket FNs internasjonale studie om vold mot barn en global epidemi av vold og overgrep som rammer barn i alle land.

Et av Redd Barnas bidrag til studien, var å få fram barns egne stemmer. Og barna fortalte om vold og overgrep i et omfang som var mye større enn noen tidligere hadde trodd var mulig. Studien utløste et krav verden over om å gi barn beskyttelse. Internasjona22 redd barna magasinet

le Redd Barna står i dag sentralt i dette nybrottsarbeidet, og drar i høst i gang den største globale satsingen noensinne for barns rett til trygghet og beskyttelse under navnet Child Protection Initiative, CPI. Målet er å gi 21 millioner barn bedre beskyttelse mot vold og overgrep innen 2015.

Store konsekvenser Bente Damsleth er rådgiver i Redd Barna på beskyttelse av barn. Hun forteller at rundt 40 millioner barn daglig er i fare for eller blir utsatt for ulike former for vold. Voldsbegrepet rommer blant annet seksuelle overgrep og voldtekt, skadelige tradisjonelle praksiser som kjønnslemlestelse, og fysisk og mental skading og krenking, ofte kamuflert som akseptert voksenadferd mot barn i oppdragelsens navn, utført av foreldre, lærere, arbeidsgivere og ordensmakter. Det skjer i vanlige situasjoner der barna ellers ville forventet å være trygge: i hjemmene sine, på skolen, på gaten og i institusjoner. I store deler av verden er det vanlig praksis å utøve vold mot barn.

Dette store og underkjente problemet er en alvorlig krenkelse av barn. Barn blir ofte

verken hørt på eller trodd, og den som utover volden går som regel fri.

– Konsekvensene av vold mot barn er store og ødeleggende, og formørker barnas liv.

Barna kan bli påført livslange fysiske og psykiske skader, og i verste fall miste livet. Vold skaper utrygghet og forstyrrer også evnen til å lære, sier Damsleth. – Dette merker vi i klasserom hvor læreren slår, da bli resultatene dårlige!

Det er et dystert bilde hun trekker opp: Vold mot barn foregår i alle land, kulturer og samfunnslag.

– Noen grupper er imidlertid mer utsatt enn andre. Jenter er, i kraft av sitt kjønn, særlig sårbare for vold og overgrep. Den seksualiserte volden kan påføre jenter graviditet, hiv-smitte og kjønnssykdommer. Mange skades for livet, og mister muligheten til en god framtid. Små barn, som har minst mulighet for å beskytte seg selv, er mest utsatt for fysiske skader. Barn som er alene og ikke har voksnes beskyttelse, er også spesielt utsatte.

Dette kan for eksempel skje i en naturkatastrofe eller hvis det bryter ut en væpnet konflikt der barn kommer bort fra sine omsorgspersoner. Barn som er på flukt alene eller på

Farlige barnehjem Damsleth trekker fram en annen sårbar gruppe: – Vi vet at barn på institusjoner, enten det er på barnehjem, ungdomsinstitusjoner eller andre varianter, har stor sjanse for å bli utsatt for vold, seksuelle overgrep og ikke minst forsømmelse. Det er rundt åtte millioner barn på institusjoner verden over i dag.

– Men hva er alternativet?

– Internasjonal forskning viser at barn er tryggest hos familiene sine, i storfamilien eller i fosterfamilier. Ofte er barna på barnehjem ikke foreldreløse, men blir sendt bort fordi foreldrene ikke kan forsørge dem. Derfor ønsker Redd Barna å bygge ned institusjoner og heller styrke familiebaserte løsninger. Det er bedre å hjelpe familier til å ta seg av sine barn selv enn å sende dem bort, sier Bente Damsleth. Verden over er nå 8 millioner barn på institusjoner og barnehjem. Et grelt eksempel er Indonesia, der det i kjølvannet av tsunamien blomstret opp institusjoner for foreldreløse barn. Landet har nå en halv million barn på barnehjem – men rundt 90 prosent av dem har foreldre.

Vold i nære relasjoner Samtidig er det ikke til å komme ifra at vold mot barn også kan skje innenfor husets fire vegger. Overgrepene går fra såkalt «oppdragervold» hvor foreldrene slår og kjefter i den tro at dette er nødvendig, til seksuelle overgrep og voldtekt (incest) og annen grov vold. Det er slått fast at det også er skadelig for barn å være vitne til vold i hjemmet: det å se en forelder slå den andre forelderen helseløs er skremmende og skaper samme type utrygghet som å bli slått selv.

– Denne volden er særlig vanskelig å oppdage. Mange av de som utøver vold mot barn er voksne som barn stoler på og er glade i, som foreldre eller andre omsorgspersoner.

Barn er lojale, og tier ofte fordi de er redde eller skamfulle. I tilfeller av seksuelle overgrep blir barnet som regel truet til taushet, og må love å aldri fortelle det til noen. Desto større blir tillitsbruddet og skaden som barnet blir påført. Når det gjelder bruk av vold i oppdragelsen handler det ofte om at foreldrene mangler kunnskap om hva volden gjør med barna, de vet ikke at volden krenker og skader. Redd Barna driver mange foreldrekurs i forskjellige land i alternative voldsfrie oppdragermetoder.

Her til lands er det nå forbudt å slå barn, også å klapse. Men det har vært en lang kamp å få bukt med den såkalte «oppdrager-

volden» også i Norge. Mange vil fremdeles hevde sin rett til å klapse, lugge eller bruke andre former for fysisk straff for å oppdra barna sine, eller for å få dem til å oppføre seg pent for eksempel på skolen.

Lover må endres FN-studien forteller imidlertid at det virker stikk mot sin hensikt: Barn er tydelige på tvers av tid, sted og kultur når det gjelder såkalt «oppdragervold». De forteller at å bli slått av lærere eller foreldre er ydmykende.

– Det vi vet er at vold i oppdragerøyemed er skadelig og ødeleggende for et barns utvikling. Likevel er det fullt lovlig i et flertall av verdens land. Dette forteller at arbeidet mot vold mot barn i stor grad dreier seg om å styrke nasjonale og lokale strukturer som kan gi barn beskyttelse, for eksempel endret lovverk.

– Hvordan arbeider Redd Barna med dette?

– Vi jobber på alle nivåer, ikke minst for å påvirke nasjonale myndigheter. Det overordnede målet er å få myndighetene i ulike land til å endre lovene sine slik at barn får juridisk beskyttelse mot vold, og til å prioritere arbeid for å beskytte barna. Vi har sett gode resultater de siste årene, men det er fremdeles en lang vei å gå før vi er i mål, sier Bente Damsleth.

Fakta

Bente Damsleth (44) Stilling: Rådgiver i Redd Barna på temaet beskyttelse av barn Utdanning: sosialantropolog med utviklingsstudier Bakgrunn: Har blant annet bodd og jobbet tre år i Peshawar i Pakistan og to år i Afghanistan.

Sivilstand: Gift, ett barn Interesser: Ytre og indre reiser, tur i marka Sist leste bok: Ian McEwans roman Tidebarn

Fakta

Fakta om vold mot barn • Vold mot barn er utbredt i alle land i verden, viser FNs globale studie.

• Bare 2,4 prosent av verdens barn har den samme lovbeskyttelse mot vold som voksne.

• I 95 stater i verden er det fortsatt lov å bruke fysisk straff i skolen. Dette gjelder mer enn halvparten av barna i verden.

• Årlig blir 40 millioner barn under femten år ofre for vold. Rundt 50 000 dør av volden, i følge Verdens Helseorganisasjon (WHO).

• Mellom 13 og 27 prosent av alle barn i verden har opplevd seksuelt misbruk eller utnytting, viser Redd Barnas globale studie tilknyttet FN-studien.

• 36 stater i verden bruker slag eller pisking av barn som straffemetode i rettssystemet. Ytterligere 43 stater tillater fysisk avstraffelse av barn i varetekt.

• Mer enn 1 million barn i verden sitter i fengsler der de daglig blir utsatt for vold og overgrep fra ansatte eller andre innsatte.

• 29 land har nå forbud mot fysisk avstraffelse av barn. Tunisia, Polen og Kenya var sist ute med å innføre lovforbud.

Dette gjør Redd Barna • Styrker og bygger nasjonale og lokale systemer for beskyttelse av barn.

• Jobber for endringer i nasjonale lovverk slik at de skal ivareta barns rettigheter.

• Øker kunnskapen om vold og overgrep mot barn hos alle som jobber med og for barn.

• Lærer foreldre og lærere alternativer til vold i oppdragelsen.

• Tilbyr myndigheter, politi og rettsvesen, helseog sosialsektoren opplæring i hvordan de skal kunne forhindre at barn utsettes for vold og overgrep.

• Lærer barn om egne rettigheter, og om hvordan de kan beskytte seg selv og andre mot vold og overgrep.

• Kjemper for at alle regjeringer i verden må forby alle former for vold mot barn i alle sammenhenger, lage et effektivt nasjonalt system som beskytter barn mot vold og mobilisere gutter og menn i kampen mot vold mot barn • Etablerer frivillige grupper som følger med på forholdene for barn i nærmiljøet.

• Gir direkte bistand til barn som er ofre for vold. Blant annet sørger vi for at barn som er utsatt for vold får tilbud om rehabilitering og reintegrering, for eksempel gjennom sentre der de får skoletilbud og hjelp til å reise hjem eller få jobb.

• Lærer opp rettsapparat og politi, slik at tilfeller av vold og overgrep faktisk blir anmeldt og straffet • Støtter dagsentre for barn som arbeider på gaten.

• Beskytter barn i krig og katastrofe mot vold og overgrep ved blant annet å opprette trygge områder der barn kan leke og lære, gjenforene barn og foreldre og etablere utdanningstilbud så fort som mulig. redd barna magasinet 23

Tema: Vold mot barn

Ønsker «havarikommisjon» ved barnedrap Christoffer ble drept av sin stefar. Tidligere i høst tok en pappa i Oslo livet av de tre små døtrene sine. Hvert år dør barn som følge av vold i Norge. Redd Barna ønsker en egen havarikommisjon for å sikre kunnskap og forebygge grove voldshandlinger og barnedrap.

TEksT Av Mai Simonsen FOTO Scanpix

– Vold mot barn er et alvorlig samfunnsproblem i Norge. Titusener av barn opplever vold og mishandling i sin egen familie, av dem som står barnet aller nærmest. Hvert år dør to til fire barn som følge av skadene her til lands, sier Marianne Borgen, leder av Redd Barnas Norgesprogram. Redd Barna arbeider systematisk for å styrke barns vern mot vold og overgrep.

– Det er behov for å sikre og systematisere kunnskap om årsaker og de ulike erfaringer barnedrapssaker gir. Redd Barna foreslår derfor at det vurderes å etablere en egen havarikommisjon ved mistanke om at et barn er drept. En slik kommisjon vil øke kunnskapen om årsaker og identifisere problemer og utfordringer, slik at barns rettsvern styrkes, mener Borgen. Forslaget er sendt Barneminister Audun Lysbakken.

Forebyggende effekt Formålet med en havarikommisjon er behovet for å forbygge grove voldshandlinger og barnedrap.

– Redd Barna er opptatt av at alle som har med barn å gjøre skal være sitt ansvar bevisst og melde fra til barnevernet hvis de er bekymret for et barn. I de tilfellene der barn dør som følge av voldsutøvelse fra omsorgspersoner, vil barnet som regel ha vært utsatt for vold i en lengre periode, sier Marianne Borgen.

Christoffer-saken I 2005 døde Christoffer Gjerstad Kihle (8) etter massiv vold over lengre tid. Stefaren er 24 redd barna magasinet

bekymret for barnets omsorgssituasjon eller om familien har vært i kontakt med krisesenter. Hvorvidt den lovpålagte meldeplikten til barnevernet er overholdt vil være en del av undersøkelsen. I tillegg vil det videre være grunn til å vurdere om koordineringen av innsatsen rundt barnet har fungert, sier Marianne Borgen.

SYMBOL: Bildet av Christoffer, gutten som

biter seg i leppen av frykt og fortvilelse, er blitt et symbol på mishandlede barn. Christoffer ble drept av sin stefar, som i dag soner en dom på åtte år. (Foto: privat) dømt til åtte års fengsel for drapet. I etterkant har alle offentlige instanser som hadde med Christoffer å gjøre blitt kritisert for passivitet og manglende oppfølging.

– Der et barn dør er det grunn til å utvide fokuset fra det rent strafferettslige til arenaene rundt barnet. Det kan være grunn til å undersøke om for eksempel skole, barnehage, barnevern eller helsevesen har vært

Utfordring til Barneministeren Barnekonvensjonen artikkel 19 nr. 2 pålegger staten å iverksette forebyggende tiltak for å verne barn mot vold. En havarikommisjon med sikte på å utrede forhold med betydning for forebygging av barnedrapssaker vil bidra til en styrking av barnekonvensjonen i Norge, og dermed styrke barns vern mot vold.

– For å sørge for at barns vern blir ivaretatt i Norge, utfordrer Redd Barna Barneminister Audun Lysebakken til å vurdere å etablere en «havarikommisjon» ved mistanke om barnedrap i Norge. Det vil bli viktig at de ulike departementene samarbeider, men det er naturlig at Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren har det overordnede ansvaret for at dette kommer på plass, avslutter Borgen.

• Les mer på www.reddbarna.no og www.116111.no • Jon Gangdal: «Jeg tenker nok du skjønner det sjøl» (Kagge Forlag) • Alarmtelefon for barn og unge, kan også brukes av bekymrede voksne: 116 111 (gratis). Epost: alarm@116111.no

DRAP: Blomster og lys utenfor boligen til familien som døde tidligere i høst på Mortensrud i Oslo.

Tre små jenter ble drept av faren sin, som også tok livet av moren deres og seg selv.

redd barna magasinet 25

8 av 10

slik redd barna ser

verden Norge gir 1,4 mill til kampen mot hiv

Foto: Reuters Ibraheem Abu Mustafa

Hiv og aids Etter krav fra norske organisasjoner som jobber med hiv og aids, blant annet Redd Barna og LNU, øker nå Norge bidraget til Det globale fondet med 20 prosent. Redd Barna er glad for signalet dette sender og gratulerer regjeringen med avgjørelsen. – Dette viser at vi er sterke når mange organisasjoner står samlet bak krav til regjeringen. Dette er et godt og tydelig signal fra Norge om at det er helt avgjørende å opprettholde finansieringen til hiv og aids, sier Redd Barnas rådgiver på hiv og aids, Guro Nesbakken (bildet).

Zambia. Rundt 130 000 barn er omfattet av ordningen.

Elevdemokrati inn i den zambiske skolen

Tekst Runar Jenssen

somalia En Redd Barna-arbeider som tidligere i høst ble bortført av væpnede menn i Somalia, er satt fri. Redd Barnas policy er å ikke betale løsepenger når slike situasjoner oppstår, og organisasjonen betalte heller ikke for å få frigitt Frans Bernard. Løslatelsen ble forhandlet frem av lokale stammeledere. Redd Barna har arbeidet i Somalia i 40 år og vil fortsette arbeidet for å hjelpe noen av de mest sårbare barna i verden ved å gi dem mat, helsetjenester og utdannelse.

I 2009 ble 102 bistandsarbeidere drept på jobb.

26 redd barna magasinet

Redd Barnas beredskapsgruppe søker etter nye medlemmer

GOD ORDNING: Redd Barna har innført elevråd ved over 100 skoler i fem distrikter sør i

– Elevrådet hjelper oss barn til å ta vare på hverandre. Vi lærer for eksempel om hiv og aids og om våre rettigheter. Elevrådet har også gjort at lærerne har sluttet å slå oss, sier elev ved en skole i Zambia.

Bortført hjelpearbeider i Somalia satt fri

Foto: Mats Lignell/Redd Barna

Foto: karin beate nøsterud/Redd Barna

Foto: Elin toft/redd barna

barn verden over går i dag på skole.

I 1960 gikk seks av ti barn på skole. Det nytter!

zambia Zambiske barn får ofte en autoritær oppdragelse. De har få muligheter til å påvirke dem som tar beslutninger, og blir holdt utenfor selv i saker som angår dem selv. Elevene får kun lov til å si noe dersom læreren stiller dem spørsmål. Dersom elevene ikke oppfører seg godt, risikerer de å bli slått.

Redd Barna i Zambia har en løsning på problemet. Siden 2004 har Redd Barna innført elevråd ved over 100 skoler i fem distrikter sør i Zambia. Rundt 130 000 barn har dratt nytte av ordningen.

– Elevrådene gir zambiske elever muligheten til å påvirke skolehverdagen sin.

Det forbedrer skoleprestasjonene deres og forbereder dem på voksenlivet. Redd Barnas mål er at barna skal oppmuntres til

å delta i beslutningsprosesser også utenfor skolene, sier Lars Andersson, Redd Barnas landdirektør i Zambia.

På elevrådsmøtene diskuterer elevene saker de selv er opptatt av, uten at noen voksne er til stede.

Elevrådene har også selvstyrte «departementer», som har ansvar for ulike oppgaver ved skolen, for eksempel leksehjelp, sikkerhet, skolemiljø eller skolekjøkken. I disse gruppene deltar alle skolens elever.

Redd Barna har mange grunner til å støtte elevrådene. For det første gir det elevene et verktøy for å kunne påvirke sin egen hverdag. For det andre gir det dem muligheten til å delta i ledelsen av skoledriften. Det er også viktig å nå ut til familiene til barna og medlemmer av lokalsamfunnene deres.

– På lengre sikt er målet å utvikle demokratiske handlingsmønstre. Barna lærer seg å stå til ansvar for sine handlinger, å vise modent lederskap og å handle på vegne av fellesskapet og ikke kun for egen vinning.

Utvikling av demokrati begynner i skolen, sier Andersson, som jobber for å opprette og støtte elevråd ved enda flere zambiske skoler.

BEHANDLING: Rahama (4) holder lillesøster Siada på fanget. Siada får behandling på en Redd

Barna-klinikk for syke og underernærte barn. Foto Colin Crowley/Redd Barna

Akutt matkrise i Niger Det sentralafrikanske landet Niger lider nå under akutt matmangel.

Halve befolkningen, rundt 7 millioner mennesker, vet ikke hvor de skal finne mat. Redd Barna har så langt i år gitt nødhjelp til eller behandlet 250 000 barn for alvorlig underernæring.

Tekst R agnhild sofie rygg nødhjelp Redd Barna arbeider i tre av de fire regionene som er hardest rammet av matmangelen. Fokuset er på de mest sårbare barna. I løpet av en uke blir rundt 17 000 barn behandlet på Redd Barnas klinikker.

Niger har vært rammet av vekselvis flom og tørke de siste årene. Dette har blant annet ført til sviktende avlinger, økte matva-

repriser og oppblomstring av sykdommer.

Vannet er forurenset med blant annet dyrekadavre, og fungerer som utklekkingsområder for malariamygg. Dette har økt forekomsten av malaria, luftveisinfeksjoner og diaré, som alle kan være er dødelige for barn.

– Når barn blir underernært, har de liten motstandskraft mot sykdommer. Det er lite barn kan gjøre for å unngå å komme i kontakt med forurenset flomvann. Derfor er det avgjørende at barna får nok mat slik at de har styrke til å kjempe mot sykdommer, sier Severine Courtiol, som arbeider for Redd Barna i Niger. De siste tallene fra myndighetene viser at hvert tredje barn under tre år nå er alvorlig underernært.

Redd Barna behandler barn for underernæring og sykdommer, og gir i tillegg mødre med sårbare barn mat eller kontanter slik at de kan kjøpe mat selv.

Redd Barna ønsker å styrke sin deltakelse i internasjonale nødhjelpsoperasjoner og langvarige kriser og katastrofer, og søker etter nye medlemmer til sin beredskapsgruppe.

– Vi er på jakt etter dyktige fagfolk med solid barnefaglig kompetanse. Det kan dreie seg om lærere, sosiologer, barnevernsarbeidere, psykologer eller andre yrkesgrupper, sier Trine Wengen (bildet), som leder Redd Barnas beredskapsgruppe.

– Vi er i første omgang interessert i godt voksne mennesker som allerede har erfaring fra å jobbe i felt og som kan rykke ut på relativt kort varsel, sier Wengen.

I de 14 årene som Redd Barnas beredskapsgruppe har eksistert, har det vært gjennomført over 250 oppdrag.

Målet er ofte å bygge opp og styrke et lokalt hjelpeapparat, slik at barn blir beskyttet i kriger og katastrofer, og får muligheten til å gå på skole.

Redd Barna har, sammen med FNs barnefond UNICEF, et ansvar for å lede arbeidet med å gi barn utdanning i nødhjelpsaksjoner, det vil si å samle alle som jobber med utdanning i en samarbeidsgruppe (på bistandsspråket kalt et «cluster»).

– I denne omgangen er vi spesielt interessert i personer med utdanningsfaglig bakgrunn som kan inngå i vår beredskapsgruppe, og som på sikt kan lede en samarbeidsgruppe for utdanning i den første kritiske fasen av en nødhjelpsaksjon.

Innen utgangen av året skal en rekrutteringsportal for beredskapsgruppen være på plass på www.reddbarna. no der mer informasjon vil bli lagt ut.

Er du interessert i å få vite mer allerede nå, kan du kontakte trine.wengen@reddbarna.no, telefon 918 70 836.

redd barna magasinet 27

Foto: jason tanner/Redd Barna

pakistan og Haiti

2010 et rekordår for nødhjelp Millioner av barn prøver å komme seg til hektene igjen etter flommen i Pakistan og jordskjelvet i Haiti. Samtidig viser en ny Redd Barnarapport at 2010 kommer til å bli det året med flest internasjonale nødhjelpsoperasjoner noensinne.

Tekst R agnhild Sofie Rygg

Dyster framtid – 2010 står foreløpig uten sidestykke når det gjelder omfang og kompleksitet i nødhjelpsaksjoner. Etterspørselen etter hjelpeorganisasjoner som kan gå inn både i sensitive konfliktsoner og i områder som er rammet av naturkatastrofer har vært enorm dette året. Og vi går en dyster framtid i møte.

I årene framover vil vi dessverre se at flere barn og familier vil rammes av katastrofer, sier generalsekretær i Redd Barna, Tove R. Wang.

Redd Barna-rapporten «At a Crossroads: Humanitarianism for the Next Decade» viser at vi i framtiden vil se stadig hyppigere og mer alvorlige naturkatastrofer.

– Flommen i Pakistan, hvor 20 millioner mennesker er rammet, minner oss på de store utfordringene verden står overfor når det gjelder å håndtere naturkatastrofer. Om ingen kan si at flommen direkte skyldes klimaendringer, illustrerer den at verdens befolkning stadig rammes av mer ekstremvær med påfølgende katastrofer, sier Wang.

Forebygge naturkatastrofer En kombinasjon av klimaendringer, befolkningsvekst og urbanisering betyr at et økende antall mennesker vil stå i fare for å bli rammet av naturkatastrofer i årene framover. Innen 2015 vil tallet øke fra 250 millio28 redd barna magasinet

Redd Barna i Pakistan: Så langt har Redd Barna nådd 1,3 millioner mennesker etter flommen i Pakistan. Vi gir barn og deres familier

ner per år til 375 millioner, i følge rapporten.

Det er barna som rammes hardest av krig, konflikt og klimakatastrofer. Barna må prioriteres når katastrofen rammer – enten de rammes av krig, konflikt, matmangel, langvarig tørke eller flom.

– I stedet for å halse etter klimaendringene og vente på at katastrofen skal ramme, må det internasjonale samfunnet investere i prosjekter som vil minske de ødeleggende effektene av naturkatastrofene som klimaendringene vil gi oss. Redd Barna erfarer at barn kan delta aktivt og vise lederskap under aktiviteter for å beskytte seg selv og sitt lokalsamfunn fra effektene av naturkatastrofer, sier Wang.

mellom politikk, sikkerhet og nødhjelpsaksjoner også er en alvorlig utfordring. Nødhjelpsorganisasjonene fortsetter å operere i politisk sensitive områder. Mennesker som blir drevet fra hverandre av konflikter står i fare for å bli misbrukt av en av partene i et politisk spill. Dette kan bety av nødhjelpen ikke når de som trenger det mest.

– Jobben vår kommer ikke til å bli enklere i årene framover. Utfordringen blir å forberede oss bedre på det som kommer, som å legge opp lagre med forsyninger, forbedre måten organisasjoner, regjeringer og FN koordinerer arbeidet på, og forberede barn og lokalsamfunn på hva de skal gjøre når katastrofen inntreffer, sier Wang

Kan bli bedre I rapporten kommer Redd Barna med en rekke anbefalinger. Organisasjonen ber om godt lederskap i nødhjelpsoperasjoner for å sikre at humanitære prinsipper som upartiskhet, nøytralitet og uavhengighet opprettholdes og at barns rettigheter prioriteres.

– Vi oppfordrer humanitære ledere i økende grad til å investere i katastrofeforebyggende tiltak i utsatte land. Dette er den mest effektive metoden for å hindre den økende trusselen fra naturkatastrofer. Videre må de sikre humanitær uavhengighet, slik at nødhjelpsaksjoner ikke avgrenses til å tjene kortsiktige politiske interesser og sikkerhetsaspekter. Og så må det humanitære systemet blir mer profesjonelt, slik at det kan yte mer effektiv og kontrollerbar nødhjelp, sier Wang.

FLERE RAMMES: - I årene framover vil stadig

Redd Barna i Haiti: Redd Barna har mer enn 800 ansatte i Haiti og har etter jordskjelvet satt i gang arbeid i Port-au-Prince, Jacmel og

flere barn og familier rammes av katastrofer, sier generalsekretær Tove R. Wang.

Foto: Mai Simonsen/Redd Barna

Leogane. Redd Barna har blant annet opprettet trygge områder der barn kan leke og lære, helseteam og mobile helseklinikker som arbeider med livreddende helsehjelp og gir opplæring i hygiene. Organisasjonen hjelper også med å beskytte nyfødte mot sykdommer, og med spesialister som lærer nybakte mødre å amme. Så langt har Redd Barna gitt hjelp og bistand til over 700 000 mennesker.

Uklare skillelinjer Rapporten viser at de uklare skillelinjene

utdanning, beskyttelse, medisinsk hjelp og utstyr, telt, husholdningsutstyr, hygieneartikler og andre livsnødvendigheter.

Redd Barna har vært til stede i Pakistan i 30 år og er en av de største organisasjonene i felt. Vår nødhjelpsoperasjon ble startet umiddelbart etter at flommen var et faktum, og 600 ansatte ble mobilisert i dette arbeidet. Senere er antallet som jobber med nødhjelpen doblet.

Foto: Susan Warner/Redd Barna

Nye tall fra FN og hjelpeorganisasjonene viser at de har brukt 75 milliarder kroner så langt i år på nødhjelpsarbeid forbundet med konflikter og naturkatastrofer. Med to måneder igjen av året tyder alt på at 2010 vil bli det året med flest nødhjelpsoperasjoner noensinne.

redd barna magasinet 29

650

slik redd barna ser

Norge Foto: Sidsel fonn/Redd Barna

enslige mindreårige asylsøkere har så langt i år kommet til Norge, mot 2500 i fjor

Brød for Redd Barna

MÅLARAR: Birgit Rinde og Mascha Burgerhoudt (begge 14) måler fredsduer og eple på

T-skjorter på Redd Barnas stand.

tradisjon For fjerde året på rad gikk alle inntektene fra Verdens brøddag på Youngstorget til Redd Barna. Bakere fra hele landet var samlet for å gi publikum smaksprøver. – Dette er en fin tradisjon, og veldig bra at pengene går til et godt formål som Redd Barna, sier daglig leder i Bakerog Konditorbransjens Landsforening og ansvarlig for brøddagen, Anders Vangen.

I år kom det inn nesten 30 000 kroner til Redd Barna. I år som i fjor kostet alle brød 20 kroner, og pengene gikk uavkortet til Redd Barna. Mange møtte opp i solskinnet på en fin høstlørdag, for å smake på og kjøpe brød.

SJELDENT INNBLIKK: Boka Mens vi venter – en hilsen fra barn som søker asyl i Norge gir et viktig innblikk i tanker, følelser og drømmer til en

I Telemark finn vi eit av dei mest aktive Redd Barna-laga i Norge.

- Veldig moro å vera med, seier leiar Gunhild Kleven Ripegutu i Sauherad Redd Barna.

Tekst og foto elin toft Norsk Eplefest Redd Barna var på plass med både internasjonal kafe og aktivitetar for dei yngste då Norsk Eplefest tidlegare i haust gjekk av stabelen i Telemarks-bygda Gvarv. Ungane brukte sterke, flotte fargar til å få fram bodskapen sin, anten dei ville ønskja seg fred i verda, eller fortelja at frukt er godt! Og dei internasjonale godsakene på Redd Barna-kafeen var svært populære blant dei 3000 som gjesta fruktbygda denne helga.

Fleire av dei aktive i Redd Barna Sauherad er flyktningar som har fått fast opphald i Norge, og som no er busette i kommunen.

30 redd barna magasinet

– Det er kjempefint å få vera med på å gjera ein innsats for barn i verda, seier ei av dei aktive som selde mat på kafeen; Samira El-Hajj.

Redd Barna Sauherad har møte annakvar veke gjennom heile året. I samband med den årlege julemessa er rundt 50 frivillige i aktivitet, i tillegg til at mange hjelparar også sit heime og lagar fine handarbeid som vert selde på messa.

Både Gvarv skole og Nordagutu skoleog barnehage er gode støttespelarar for Redd Barna. I løpet av året vert det mellom anna arrangert haustmarknad, førjulsfest, jogge- og aktivitetsdag, teaterframsyning og foreldrekafe.

– Vi er kjempeglade for innsatsen og synest det er flott at skolane og barnehagane gjev støtte til arbeidet til Redd Barna. Gjennom dette driv dei eit haldningskapande arbeid som gjev håp for framtida, seier Gunhild Kleven Ripegutu.

Foto: elin toft/Redd Barna

Aktivt lokallag

Rekord på regionmøter viktig arena Det var rekorddeltakelse på enkelte regionmøter denne høsten, som i Region Vest (bildet). Særlig gledelig er at det var mange nye deltakere over hele landet. Regionmøtene er medlemmenes mulighet til å lære mer om Redd Barna og arbeidet organisasjonen gjør, dele erfaringer, og legge planer for ny aktivitet.

Rødnesedagen, Redd Barna internasjonalt, nødhjelp og en rekke andre temaer ble tatt opp. Regionmøtene er en viktig arena for medlemmer å møtes.

gruppe barn som vi sjelden hører fra. (Illustrasjon: Eivind Fonnaas Nilsen, www.eifoni.no)

Barn med livet på vent Redd Barna har møtt barn og ungdom på mottak og omsorgssentre rundt i landet. I boken Mens vi venter - en hilsen fra barn som søker asyl i Norge forteller de hvordan det er å være barn som venter på svar.

Tekst Kristin Sommerseth ny bok Redd Barna har i mange år jobbet for å sikre rettighetene til barn og unge som kommer som asylsøkere til Norge, også de som er berørt av væpnede konflikter og katastrofer. Dette innbefatter også barn som kommer alene eller sammen med familien og søker asyl i Norge. Siden januar i år har Redd Barna besøkt barn og ungdom som bor på mottak og omsorgsentre i ulike deler av landet. Nå er boken ferdig.

Tydelige budskap Barna som har vært med på å lage denne boken, deltok på flere samlinger med Redd Barna. Her har de aktivt forsket på seg selv og sin situasjon, og kommet fram til hva som er viktig å fortelle leserne. De har også vært med på den kreative utformingen av boken. Redd Barna vil distribuere boken til politikere, utlendingsmyndigheter, beslutningstagere, barnevernet og andre som jobber med barn som søker asyl. Boken er også tenkt for dem som vil vite mer om hvordan barn har det på asylmottak. Den gir et viktig innblikk i tankene til en gruppe barn vi sjelden hører fra.

– Barna har klare tanker om hvem og hva som har innvirkning på deres situasjon som asylsøker, og vil gjerne nå frem til beslutningstagerne med sine synspunkter.

Dette er ressurssterke barn og unge som

kjemper for å få en bedre hverdag. Noen av barna har fått avslag på sine søknader i perioden vi har jobbet med boken, sier Christine Rackwitz, rådgiver på flyktningbarn i Norge.

Barna var med Mens vi venter ble lansert den 11. november på Litteraturhuset i Oslo. De unge bestemte selv hva slags lansering de vil ha og hvem som skulle inviteres.

Til lanseringen kom både UDI og politikere for å høre på barnas historier, og ta i mot boken. Åtte ungdommer leste historier fra boken og kom med en hilsen til de voksne.

Hvis du er interessert i å få boken tilsendt, kan du ta kontakt med Rackwitz på e-post christine.rackwitz@reddbarna.no. redd barna magasinet 31

Barna inntar Stortinget Den 19. november arrangeres Barnas Spørretime på Stortinget for fjerde gang.

Femti barn og unge fra ulike deler av landet skal dele av sine erfaringer og stille spørsmål til ministrene.

TEKST Lone Singstad Pålshaugen

– Når får Redd Barna Nobels fredspris, Geir Lundestad?

Barn er det viktigste argumentet for fredsarbeid, mener Geir Lundestad, direktør for Nobelinstituttet og sekretær for Nobelkomiteen. Han ser ikke bort fra at Redd Barna en gang i framtiden kan stikke av med den gjeve prisen Engasjerte: Her er gjengen fra Sagene og Kampen skoler som skal lage fest på Rådhusplassen 11. desember.

Redd Barnas Fredsprisfest:

– Vi som er unge bryr oss!

11. desember samles flere tusen barn på Rådhusplassen for å hylle årets Fredsprisvinner.

– Vi gleder oss! sier barna som lover å skape en heidundrendes fest.

Tekst Elin Toft Foto Jon Wang

Lea Fedida Claussen (12) fra Sagene skole og Håkon Stavrum (12) fra Kampen skole er med i skolekomiteen som har ansvaret for Redd Barnas Fredsprisfest. Det blir en flott fest, lover de unge, der både fredsprisvinneren og barns rett til å bli hørt står i sentrum.

– Det kommer mange store artister som både barn og voksne synes det er morsomt å høre på, forteller Håkon.

– Gode artister er gode rollemodeller. Når de kommer på Redd Barnas Fredsprisfest, er det for å gi sitt bidrag til fred og ytringsfrihet.

Jeg tror de vil påvirke barna, legger Lea til.

Viktig å bli hørt Både Håkon og Lea synes at året prisvinner 32 redd barna magasinet

het, selv om de i dag kaller Liu Xiaobo for kriminell.

– Bryr barn seg om ytringsfrihet?

Lea: - Mange barn bryr seg ikke om ytringsfriheten. Men den varer ikke evig hvis vi ikke tar vare på den!

Håkon: - Som barn får vi ytre oss, men vi blir ikke alltid hørt på.

Lea Fedida Claussen

Håkon Stavrum

Liu Xiaobo har fortjent prisen, men at det er dumt at kineserne har reagert så sterkt på tildelingen og at prisvinneren ikke kan hente prisen i egen person.

Lea: - Alle kan ikke være fornøyd med en Fredspris. Kineserne synes at han er en kriminell – det synes ikke jeg! Liu Xiaobo kan ikke ta imot Fredsprisen og heller ikke være med på Fredsprisfesten vår, men han har gode grunner til å utebli!

– Hva betyr ytringsfrihet for dere?

Lea: - Det er alltid viktig å kunne si hva man mener, og å bli hørt. Det er feil når noen få bestemmer og har herredømme over mange andre, og hindrer dem i å si hva de mener.

Håkon: - Det er fint å være en del av et samfunn der en blir hørt. Jeg håper Kina også er på rett vei når det gjelder ytringsfri-

Ikke barna som lager krig!

At barn kan bety noe for å skape fred, er Håkon og Lea ikke i tvil om.

Håkon: - Barn tenker annerledes enn voksne, og kan komme fram med nye ting også når det gjelder å skape fred. Det er i alle fall ikke barna som lager krig i verden.

Lea: - Vi er mye mer opptatt av den verdenen som vi lever i enn de voksne tror.

– Er Redd Barnas Fredsprisfest et sted der barn får uttrykke seg?

Håkon: - Ja, vi skal nok få sagt ifra under festen. Å lage en stor, flott fest for fred er en måte å få ut budskapet vårt: At det er viktig med fred, og at det er viktig med samarbeid.

Lea: - Jeg tror at vi kan få flere barn interessert i temaet fred gjennom festen. Vi tror kanskje ikke at fred angår oss fordi krig er så langt borte, men slik er det ikke. Vi som er unge bryr oss!

1. Hvorfor er fred spesielt viktig for barn?

– Barn er det største og viktigste argumentet for fred. Ingen lider mer enn barn i krig. Barn har rett til å vokse opp uten å bli ødelagt, fysisk og psykisk. Barn skal ha en framtid!

2. Hvordan kan barn trekkes inn i fredsprosesser?

– Først og fremst som symboler. Barna skal minne oss om viktigheten av fred og hvorfor vi driver på med det vi gjør. Men det er vanskelig å se for seg at barn kan spille en reell rolle inn i kompliserte, politiske forhandlinger.

3. Men barn kan vel også arbeide for fred?

– Alle kan arbeide for fred i hverdagen, også barn. Fred dreier seg ikke bare om de store konfliktene, som for eksempel i Midt-Østen. Vi har alle en dagsorden for fred i livene våre. Hjemme, på skolen, i nabolaget og på jobb kan vi bekjempe fordommer, rasisme og overgrep. Dette er også viktig fredsarbeid.

4. Hva tenker du når du ser utover tusenvis av barn som samler seg for å hylle fredsprisvinneren på Redd Barnas Fredsprisfest?

– Dette er flott! Barn utvikler tidlig et engasjement. Fra de er små ønsker de seg «fred på jord». Det er viktig å tenne dem tidlig for fredstanken, og ta vare på drømmen og forestillingen om fred.

5. Hvordan kan drømmen om fred bringes videre?

– Vi må gi næring til barns visjon, og kombinere den med kunnskap. Vi må fortelle om årsakene til at krig bryter ut, og at noen tyr

til våpen for å løse konflikter. Noen unge blir dessverre veldig kyniske når de vokser opp og møter de negative sidene av voksenverden. Denne kynismen kan motarbeides med kunnskap.

6. Hva synes prisvinnerne om å møte barn og unge like før prisutdelingen?

– Jeg sjekker hver gang om prisvinneren har tatt poenget med å la dem møte horder av unge. Alle skjønner hva vi vil fram til. Mange av prisvinnere er nok ikke vant til å møte grasrota, og noen av dem setter umåtelig stor pris på denne muligheten til å treffe barn og unge.

7. Nobelkomiteen fikk tidligere i år Tahitiprisen på 100 000 kroner, og ga den videre til Redd Barna. Hvorfor?

– Vi samarbeider om et viktig arrangement, nemlig Redd Barnas Fredsprisfest som arrangeres på Rådhusplassen samme dag som Nobels Fredspris blir utdelt. Nobelkomiteen er opptatt av å involvere både oss selv og prisvinnerne med barn og ungdom. Vi laget i mange år vårt eget skolearrangement, men tok en pause for noen år siden. Etter dette har Redd Barnas arrangement ved prisutdelingen vært desto viktigere. Vi er glade for samarbeidet med Redd Barna.

Det er Stortingets parlamentariske nettverk for barns rettigheter, også kalt Barnerettsgruppa, som arrangerer Barnas Spørretime på Stortinget. I år har Barnerettsgruppa valgt å fokusere på barns deltagelse og innflytelse.

– Barnekonvensjonen slår fast at barn har rett til å si meningen sin og bli hørt i alle saker som angår dem. Samtidig trenger beslutningstakere på alle nivå i samfunnet å lytte til og lære av barns egne erfaringer. Slik kan de lettere ta beslutninger som er kloke og målrettede, og stemmer med den virkeligheten som barn lever i, sier André Oktay Dahl i Barnerettsgruppa.

Samlinger rundt om i landet Redd Barna samarbeider med barnerettsgruppa på Stortinget om gjennomføringen av Barnas Spørretime. Som en forberedelse til Spørretimen 19. november vil ti lokale samlinger med barn og unge bli arrangert ulike steder i landet. Både barn og unge med erfaring fra elev- og ungdomsråd og barn og unge fra grupper som ofte ikke blir hørt, skal delta i samlingene. Sammen skal barna jobbe med en rekke viktige temaer, blant annet hva som bør gjøres på nasjonalt nivå for å sikre barn og unges rett til å delta i lek, fritidsaktiviteter, kulturliv og kunstnerisk virksomhet.

Viktige saker lokalt og nasjonalt Årets tema, barn deltakelse og innflytelse, vil bringe fram saker som kan følges opp både lokalt og nasjonalt. Årets tema berører mange departementer, og det er bekreftet at Barne- likestillings- og inkluderingsministeren, Helse- og omsorgsministeren, Kunnskapsministeren, Samferdselsministeren og Finansministeren vil møte i Lagtingsalen for å lytte til barns erfaringer og svare på deres spørsmål.

8. Har Nobelkomiteen noen gang vurdert å gi Fredsprisen til barn?

– De yngste prisvinnerne har vært i begynnelsen av 30-årene. For å få Nobels fredspris, må man ha utrettet noe helt ekstraordinært for fred. Få unge har kommet så langt.

Dessuten er det en stor risiko å gi prisen til et ungt menneske, for det skal jo utvikle seg videre gjennom livet. Det kan gå veldig bra, og veldig ille.

9. Når får Redd Barna Fredsprisen?

– Det går godt an å tenke seg at en organisasjon som Redd Barna kan få prisen. Men det ble ikke i år.

TIL VEGGS: I fjor møtte barn fra blant annet

Hagvåg skole flere ministre på Stortinget. I år kommer nye barn og unge for å stille de som bestemmer til veggs. redd barna magasinet 33

Landsforeningen for barnevernsbarn

Vant Eglantyne Jebb-prisen Redd Barnas Eglantyne Jebb-pris går i år til Landsforeningen for barnevernsbarn - et viktig talerør for barn som er under omsorg eller får annen hjelp fra barnevernet.

Tekst Kristin Sommerseth foto Nevruz E. Aksu

Redd Barna er glade og stolte over å kunne gi årets barnerettighetspris til Landsforeningen for barnevernsbarn. Landsforeningen ble stiftet i 1997 av ungdommer med lang erfaring fra barnevernet. Noen av ungdommene begynte faktisk å organisere seg så tidlig som i 1994. En av dem var Cecilia Dinardi.

– Jeg var 17 år gammel, og under barnevernets omsorg. Jeg og noen venninner som også var barnevernsbarn dannet Sørlandsgnisten. Vi hadde hørt om andre «gnister», blant annet i Trondheim, og ville fremme barnevernsbarns rettigheter, sier Dinardi.

Sørlandsgnisten fikk støtte til å trykke opp brosjyrer av norsk fosterhjemsforening. De fikk også støtte av foreningen Voksne for barn, og hjelp til å forene de ulike grupperingene til en landsforening i 1997.

Medlemmene bestemmer – Det viktigste er at vi fremdeles er en forening bestående av nåværende og tidligere barnevernsbarn. Vi ville fremme vår egen sak, og vi ble tatt på alvor. Vi er barnevernsbarnas egen stemme, sier Dinardi.

Landsforeningen arbeider for å ivareta barnevernsbarnas interesser. Organisasjonen er en interesse- og medlemsorganisasjon, og har 300 medlemmer. Organisasjonen har tatt opp mange og viktige saker knyttet til barns rettigheter i barnevernet. Foreningen arbeider for å bedre rettigheter for barn og unge under barnevernet, samt for å endre stereotype oppfatninger om barnevernet og barnevernsbarn. De holder foredrag og innlegg på seminarer, skriver kronikk, driver lobbyarbeid, og bruker barnvernsbarn som talspersoner.

En av talspersonene i landsforeningen er Linn Merethe Nilsen. Hun kom inn i barnevernet i 2001 som femtenåring, ble med i foreningen i 2002, og har vært aktiv siden 2005.

– Det har vært bra for meg å være med i landsforeningen. Jeg holder foredrag og hjelper til, og blir ofte spurt om min mening om viktige saker. I landsforeningen er det vi medlemmer som bestemmer, sier Nilsen.

STOR GLEDE: Cecilia Dinardi, Linn

Merethe Nilsen og Maria Reklev i Landsforeningen for barnehjemsbarn gleder seg stort over å ha fått årets Eglantyne Jebb-pris.

34 redd barna magasinet

Viktige saker Nilsen er opptatt av at barnevernsbarn må sikres ettervern etter fylte atten år, og også at barna må fanges tidlig nok opp av systemet.

Og så mener hun det er viktig at barnevernet må bli flinkere til å bruke barnevernsungdommene som en ressurs.

– Jeg føler at barnevernet hører på landsforeningen, men bare med ett øre, sier Nilsen.

Maria Reklev er organisasjonssekretær i landsforeningen, og den eneste i foreningen som ikke selv er barnevernsbarn. Hun mener

organisasjonen har mye å si politisk.

– Vi blir satt pris på, og vi får anerkjennelse.

Vi har fått gjennom mange viktige saker, sier Reklev.

Noe landsforeningen jobber mye med i dag, er å få barnevernet til å ta ansvar også for barn som søker asyl i Norge, enten de kommer alene eller sammen med foreldrene sine. Cecilia Dinardi var selv asylsøkerbarn, og fikk ikke hjelp av barnevernet da hun behøvde det.

– Jeg trengte hjelp mens jeg bodde på mottak, men fikk det først da jeg kom ut derfra.

Norge og barnevernet må hjelpe barn som trenger det, også barn som søker asyl, sier Dinardi.

Betydningsfull pris Landsforeningen for barnevernsbarn er svært glade for å få Eglantyne Jebb-prisen.

– Det kjennes fantastisk å få denne prisen.

Jeg blir veldig rørt. Det ligger så masse arbeid bak alt vi gjør, bak hvert foredrag, hvert innlegg, alle medlemmenes engasjement, og dette får vi nå en pris for, sier Cecilia Dinardi.

– Det er deilig å bli sett, sier Linn Merethe Nilsen.

– Dette betyr mye for oss. Redd Barna er en stor organisasjon med tyngde. Og prisen kommer med gode begrunnelser, sier Maria Reklev.

I begrunnelsen for prisen heter det at Redd Barna gjennom prisen vil gi støtte til landsforeningens viktige arbeid, og at prisen kan bidra til å løfte fram deres synspunkter i en viktig fase for utviklingen av barnevernet.

– Redd Barna er engasjert i arbeidet med å styrke barnevernet. Ved å gi prisen til Landsforeningen vil vi derfor også tydeliggjøre våre budskap på barnevernsområdet, sier leder for Eglantyne Jebb-komitéen, Marianne Hagen.

Prisvinneren får et maleri av kunstneren Elisabeth Werp, og æren av å få sin egen barnerettighetspris.

Fakta

Dette er Eglantyne Jebb-prisen Eglantyne Jebb var en tidlig forkjemper for barns rettigheter, og regnes som grunnleggeren av Redd Barna. Prisen, som har fått hennes navn, var ny i fjor, og går til personer eller organisasjoner som jobber for barns rettigheter. I fjor fikk Kong Harald Eglantyne Jebb-prisen på grunn av sitt engasjement for barn som lever med vold i nære relasjoner. I år ble publikum og medlemmer av Redd Barna bedt om å komme med forslag til kandidater. Det kom inn mange forslag, og en komité fikk i oppdrag å vurdere forslagene. Etter å ha rådført seg med en gruppe ungdommer og Redd Barnas Norgesprogram, falt valget til sist på Landsforeningen for barnevernsbarn. redd barna magasinet 35

Redd Barnas arbeid Redd Barna kjemper for barns rettigheter og for at alle barn skal leve et verdig liv – uansett hvem de er og hvor de bor. Vi er medlem av internasjonale Redd Barna, verdens største uavhengige bevegelse for barn, og arbeider for og med barn i mer enn 120 land. Redd Barna er en medlems- og rettighetsbasert organisasjon med rundt 100 000 faddere, faste givere og medlemmer i Norge.Vi har hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø.

Kontakt Redd Barna Besøksadresse Oslo: Storgt. 38, inngang Hausmannsgate Postadresse: Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 09 00 Epost: kundesenteret@reddbarna.no Internett: www.reddbarna.no Gavekonto: 8200.01.03000 Felles telefon for alle regionkontorer: 22990900.

Regionkontor i Midt-Norge: Kjøpmannsgata 5, 7013 Trondheim Postboks 261 Sentrum, 7402 Trondheim Regionkontor i Vest-Norge: Teatergaten 15, 5010 Bergen Regionkontor i Sør-Norge: Stiftelsen Arkivet,Vesterveien 4, 4613 Kristiansand Regionkontor i Nord-Norge: Sjøgata 6, 9008 Tromsø, Postboks 145, 9252 Tromsø

Redd Barna Magasinet Utgiver: REDD BARNA Redaktør: ELIN TOFT Ansvarlig redaktør: TOVE HAUGE Redaksjonen er avsluttet 3. november 2010. Redd Barna Magasinet kommer ut fem ganger i året i et gjennomsnittlig opplag på cirka 110 000 eksemplarer og distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Signerte artikler står for forfatterens egen regning. Ettertrykk tillatt.Vennligst oppgi kilde.

Design og presentasjon: TEFT DESIGN E-post: post@reddbarna.no Trykk: Hjemmet MortensenTrykkeri AS ISSN 1503-7711 Denne utgaven er støttet av NORAD.

GLEDE: Barna i landsbyen gleder seg over å få gå på skole. Dette får de norsk hjelp til.

VELKOMST: Gjestene fra Byggmakker og Redd Barna

ble varmt tatt imot ved Thlork Tramkang grunnskole, også kalt «Byggmakkerskolen».

ny hovedsamarbeidspartner

Bygger framtid sammen Byggmakker går nå inn i et hovedsamarbeid med Redd Barna. Engasjerte

ansatte står bak beslutningen.

Tekst Hilde Tobro foto redd barna

Det hele startet med cognac- og rødvinsglass.

– Vi synes vi hadde gitt bort nok glass til jul og ville finne på noe annet, forteller Espen Hoff, administrerende direktør i Byggmakker Norge AS. Vi treffer han og markedsdirektør Irlinn Tystad i Byggmakkers lokaler på Langhus utenfor Oslo. I stedet for glass, foreslo de å gi deler av de ansattes julegratiale til Redd Barna. Dette utviklet seg til en aksjon blant de ansatte om å få lov å gi mer!

Skoler i Kambodsja Aksjonen blant de ansatte ligger to år tilbake i tid, og nå går Byggmakker inn i et hovedsamarbeid med Redd Barna.

– Dette er Byggmakkers eneste sponsorat, for mindre sponsoravtaler gjør lokale forhandlere på eget ansvar, sier Hoff.

– Hvordan skal dette samarbeidet foregå?

– Vi er jo opptatt av å bygge noe, derfor 36 redd barna magasinet

var det viktig for oss i å gå inn i et samarbeid hvor vi kan få gjøre akkurat det, sier han.

Byggmakker og Redd Barna har startet samarbeidet med å bygge en skole i Kambodsja, og vil fortsette med to nye prosjekter i samme området.

Samarbeidet vokste altså fra å være et lite internt innsamlingsprosjekt, via flere og flere engasjerte ansatte, til et stort hovedsamarbeid med Redd Barna. De ivrigste initiativtakerne fikk dra til Kambodsja sammen med Redd Barna.

– De fikk andre til raskt å adoptere og omfavne samarbeidet. Dette har virkelig skapt stort engasjement hos oss, både hos ansatte her på bygget, men også de som jobber i forretningene og hos lokale kjøpmenn. Det føles godt å ta et større fellesansvar!

Viktig at hjelpen når frem Det er mange organisasjoner å velge mellom,

så hvorfor nettopp Redd Barna?

– Vi hadde først et mindre samarbeid og var allerede godt kjent med organisasjonen.

Historisk sett har vi sendt skipslaster med materiale til å bygge skoler rundt om i verden, sier Hoff. Han understreker at det er viktig for byggekjeden å være sikre på at hjelpen faktisk kommer frem.

– Det gjør den med Redd Barna. Vi deler også Redd Barnas tro på at å gi barn utdanning, å bygge skoler, er den rette måten å få folk ut av fattigdom på, sier Hoff og fortsetter: –Byggmakker ser på Redd Barna som en seriøs, profesjonell og ærlig samarbeidspartner for næringslivet.

Samfunnsansvar Hva ønsker Byggmakker å få ut av dette selv?

– Først og fremst vil vi vise at vi bryr oss, og at vi tar vår del av samfunnsansvaret. Dessuten har dette samarbeidet en folkelig tilnær-

ming, som går godt overens med en av de viktigste grunnverdiene våre: å være folkelig.

Nå diskuteres det internt i kjeden hvordan samarbeidet skal synes utad.

– Det sitter langt inne å bruke dette samarbeidet kommersielt, sier markedsdirektør Irlinn Tystad.

– Vi er bevisste på at dette ikke må utnyttes, men vi ønsker likevel å synliggjøre vårt samarbeid. Det må bare gjøres på en riktig måte.

Byggmakker ønsker å utnytte avtalen lokalt, ved for eksempel å delta i norske aktiviteter som ”Rødnesedagen”.

Foreløpig tas ett skritt av gangen.

– Vi fokuserer nå på å bygge i Kambodsja.

Vi ønsker også å se på etterutdanning i landet, for den er i dag ikke-eksisterende. Derfra vil vi konferere med Redd Barna om hvor hjelpen trengs mest, avslutter Tystad.

Redd Barna magasinet er merket med det offisielle miljømerket Svanen.

Hjemmet Mortensen Trykkeri AS, som trykker magasinet, er godkjent som svanemerket bedrift. Det betyr at trykksaken oppfyller strenge miljøkrav til papiret, trykkfargen og hele trykkprosessen.Vi ønsker å bidra til å løse miljøproblemene, og Svanemerket er beviset på at magasinet er laget på en best mulig måte.

Innsamlingskontrollen i Norge ble etablert i 1991 som en stiftelse med offentlig godkjenning, og Redd Barna har vært medlem siden 1995. Stiftelsens formål er å ivareta allmennhetens interesser i at innsamlinger til humanitære, kulturelle og religiøse formål organiseres og gjennomføres på en betryggende måte og at forvaltningen av midlene er forsvarlig.

Takk til våre hovedsamarbeidspartnere SAS Partner siden 1997 Støtter Redd Barnas arbeid med skolegang, samt sprer informasjon om barns rettigheter.

Hydro Partner siden 1986 Gjennom støtte til Redd Barnas arbeid bidrar Hydro til at mange flere barn får vokse opp i livskraftige lokalsamfunn.

SKOLER:

– Det er naturlig for oss å bygge skoler, og det føles godt å ta et større fellesansvar, sier Espen Hoff i Byggmakker Norge AS.

Accenture Partner siden 2003 Legger vekt på kunnskap og læring, og støtter derfor et omfattende skole-prosjekt i Etiopia.

Byggmakker Partner siden 2010 Støtter ett skolebygg-prosjekt i året i tillegg til generell støtte av Redd Barnas prosjekter i Norge og utland.

Bli Redd Barna-partner!

Støtten fra bedrifter spenner fra enkeltdonasjoner til omfattende strategisk samarbeid. Samarbeidspartnerne sikrer Redd Barnas langsiktige arbeid for å bedre barns vilkår over hele verden. Kontakt oss om du ønsker å vite mer på bedrift@reddbarna.no eller tlf. 22 99 09 00. redd barna magasinet 37

Takk til våre Bedriftsfaddere for flott støtte i 2010

Redd Barna vil gjerne takke alle samarbeidspartnere

• Aleris Ungplan AS

• Globe International AS

• Møgster Management AS

• Trondheim Energiverk AS

• Café Laundromat

• Hennig-Olsen Is AS

• Norwegian Hull Club

• Veterinærmedisinsk

• Columbus IT

• Iron Mountain

• Nynorsk Kultursentrum

• Cultura Bank

• Kelly Services Norge AS

• Orkla ASA

• VITA AS

• DNO ASA

• Kristiansand Dyrepark

• Peri Norge ASA

• Utkilen AS

• Exide Technologies AS

• Lundin Petroleum

• Safetec Nordic AS

• G4S Security Systems AS

• MSD Norge

• Telecomputing Norway AS

oppdragssenter AS

Ta k k t i l v å r e hoveds amarbeids partnere

Ta k k til våre partnere

Ta k k t i l v å re rø dnes epartnere

38 redd barna magasinet

redd barna magasinet 39

Returadresse Redd Barna Magasinet Postboks 6902 St. Olavs Plass 0130 Oslo

Foto: FameFotografene

Bli med på Rødnesedagen!

Hvis ikke kommer Hellstrøm og rydder opp …

Les mer på rodnesedagen.no