Redd Barna-magasinet nr. 4 2010

Redd Barna magasinet 04/10

ny trend:

Vi gir Gaver i sorg og glede Skolemateriell:

Snakk med barna om katastrofer nye Press-ledere:

Vil bryte muren av velvilje

Foto: jason tanner/redd barna

FlomKatastrofen:

Slik hjelper vi barna i Pakistan B l i f a d d e r på t e l e f o n 2 2 9 9 0 9 0 0 e l l e r r e d d b a r n a . n o

følje,

Redd barna

mener

Barna rammes hardest – som alltid Redd Barna har allerede hjulpet mange barn i stor nød i Pakistan. Fordi Redd Barna har vært i landet i over 30 år, kom vi fort i gang med nødhjelpsarbeidet. Nå har vi 1200 ansatte som jobber døgnet rundt med å sikre flomofrene tak over hodet, mat, beskyttelse og medisinsk hjelp. Pengene som blir samlet inn i Norge, går til dette nødhjelpsarbeidet for de barnefamiliene som trenger det aller mest.

Som vanlig i katastrofer er det barna som er hardest rammet.

Vår hovedbekymring nå er leveforholdene for de som har overlevd flommen. Millioner av barn er svært utsatt for å bli smittet av livstruende, vannbårne sykdommer som diaré og dysenteri. Barn under fem år er mest utsatt for sykdommer i tiden etter en naturkatastrofe.

Derfor er det livsviktig at barna får tilgang til rent vann og helsehjelp. I tillegg må vi sikre barna mot utnyttelse og overgrep, og gi dem trygge områder hvor de kan leke og lære.

Redd Barna-medlemmer over hele Norge har samlet inn penger til inntekt for nødhjelpsarbeidet i Pakistan. I tillegg har både bedrifter og privatpersoner gitt penger til Redd Barnas innsamlingsaksjon på www.reddbarna.no eller SMS. Jeg vil takke alle for engasjementet. Med deres innsats får vi hjulpet mange barn som trenger det sårt.

Parallelt med den direkte innsatsen for barn i Pakistan jobber Redd Barna for politiske endringer som kan lette situasjonen for barna i landet: Vi var skuffet over at utdanning ikke var del av den første nødhjelpsresponsen i regi av det internasjonale samfunnet. Skolen kan skape en trygg sone for barn midt i en katastrofe. Å komme raskt i gang med skolegangen bidrar dessuten til å normalisere hverdagen og be-

arbeide traumer, og gir barn i katastrofeområder framtidshåp. Vi var derfor veldig glade for at norske myndigheter tok opp dette på FNs Pakistan-møte i New York.

Pakistan har 200 millioner kroner i utestående gjeld til Norge. Sammen med en rekke organisasjoner ber Redd Barna regjeringen om å fryse Pakistans gjeld. Det kan gi de flomrammede et økonomisk pusterom. Det er viktig at Pakistan nå får bruke alle sine ressurser på nødhjelp og gjenoppbygging, ikke til å måtte håndtere gjeld.

mavennlig framtid.

Regjeringen må lede an i klimaarbeidet for barn. Det kan de gjøre ved å prioritere støtte til katastrofeforebygging i utsatte land og arbeide for å inkludere barn i forhandlingsteksten til klimatoppmøtet i Cancun i Mexico i desember. På denne måten kan vi unngå at barn blir rammet av naturkatastrofer som den vi nå ser i Pakistan. Det haster!

Flommen i Pakistan minner oss også på de store utfordringene verden står overfor når det gjelder å håndtere klimaendringene. Om ingen direkte kan si at flommen skyldes klimaendringer, illustrerer det at verdens befolkning stadig rammes av mer ekstremvær med påfølgende katastrofer.

Omlag 175 millioner barn kan rammes av naturkatastrofer hvert år de neste tiårene. I år har vi alle vært vitne til hvordan barn strever for å overleve tørke og flom i Pakistan, India, Kina og Niger. Konsekvensene av klimaendringene rammer de mest sårbare. I naturkatastrofer og ekstremvær rammes barn hardest.

I Pakistan kommer barn bort fra foreldrene sine og er på egenhånd i flomkaoset. I Niger står 300 000 barn i fare for å sulte.

Barn i de fattigste landene har ikke tid til å vente! Verdens ledere må få opp dampen. De må kutte kraftig i sine klimagassutslipp. Og de må prioritere barn i forhandlingene om en klimaavtale. Barn må prioriteres når katastrofen rammer – enten de rammes av matmangel, langvarig tørke eller flom. Barn må lære på skolen og i nærmiljøet hvordan de kan beskytte seg mot naturkatastrofer. Barn og unge må satses på for å få til endring for en mer kli-

Omlag 175 millioner barn kan rammes av naturkatastrofer hvert år de neste tiårene. I år har vi alle vært vitne til hvordan barn strever for å overleve tørke og flom i Pakistan, India, Kina og Niger.

Tove Rom sa as wang gener al sek r e tær r edd bar na

Slik bruker Redd Barna sine inntekter I 2009 hadde Redd Barna 651 millioner kroner i inntekter fra faddere, givere, bedrifter og NORAD. Her ser du hvordan Redd Barnas inntekter blir brukt. n n n

84 prosent går til Redd Barnas arbeid for barn 5 prosent brukes til administrasjon 11 prosent brukes til å skaffe inntekter

Inntekter og anvendelse 2006 – 2009 ■ Redd Barnas arbeid for barn 84 % 2 redd barna magasinet ■ Skaffe inntekter 11 %

MANGLER RENT VANN:

To år gamle Ramzan lider av alvorlig diaré. En lege ved et medisinsk senter støttet av Redd Barna sørger for at gutten får livsnødvendig behandling.

Ramzan og moren har bodd i et stekende hett rom uten tilgang til rent vann etter at flommen startet i august.

Foto: Ian Woolverton/Redd Barna redd barna magasinet 3

■ Administrasjon 5 %

■ Utdanning 218 450

En flom av elendighet Katastrofen i Pakistan:

OVERLEVDE: Barna som har overlevd denne katastrofen trenger vår støtte, sier Redd Barnas

nødhjelpsgeneral Søren Pedersen. (Foto: Redd Barna)

Naturkatastrofen i Pakistan savner sidestykke i historien. – Jeg har aldri sett noe lignende, sier Redd Barnas nødhjelpsveteran Søren Pedersen etter besøk i de rammede områdene.

Tekst elin toft foto jason Tanner /Redd barna

UTFORDRING: Nødhjelpsartikler som telt, kokekar, mat og vann fra Redd Barna blir sendt over den frådende og oversvømte Swat-elva på løpestreng.

4 redd barna magasinet

– Det gjør sterkt inntrykk å se omfanget av denne katastrofen. I Haiti var det også store ødeleggelser, men over et forholdsvis lite område. I Pakistan er det store ødeleggelser over et enormt område, forteller Søren Pedersen. Lederen for nødhjelpsarbeidet i Internasjonale Redd Barna besøkte nylig flomrammede områder i Punjab-distriktet, og har sterke opplevelser med seg hjem.

Til nå er 1600 registrert omkommet under flommen, et forholdsvis beskjedent tall tatt i betraktning omfanget av katastrofen.

– Vannet kom såpass langsomt at mange berget livet. Men de måtte flykte unna vannmassene uten å få med seg mer enn det de stod og gikk i. Folk fortalte at vannet steg med fem meter på ett døgn! Selv områder som ligger på høyder og blir regnet som sikre, ble oversvømmet. Det er for øvrig et paradoks at det er lettere å samle inn penger når mange omkommer i en katastrofe enn

når mange overlever en katastrofe. Men det er de levende som trenger vår støtte, sier Pedersen.

Barn i faresonen Den største faren for barn i Pakistan akkurat nå er sykdommer og mangel på mat. Situasjonen er fortsatt svært bekymringsfull, selv om vannet har trukket seg noe tilbake. På grunn av alt flomvannet smittes stadig nye barn av malaria og andre vannbårne sykdommer, og mange er akutt underernærte. Tallet på barn med behov for hjelp øker stadig.

Redd Barna er den største barnefokuserte nødhjelpsorganisasjonen i Pakistan, og jobber for flomofrene med helse og ernæring, nødhjelpsartikler, vann og sanitær, beskyttelse og skole.

Søren Pedersen ivrer for at dette siste punktet etter hvert må komme høyere opp på prioriteringslisten. 13 000 skoler er helt redd barna magasinet 5

Katastrofen i Pakistan:

AVhENGIG: Sakina er på flukt med sine ti barn, og har funnet foreløpig ly ved veikanten. 10 millioner pakistanere er nå avhengig av tilførsel av

FØDT PÅ FLUKT: Seks dager etter at hun måtte flykte fra flommen, fødte Sumia (26) den vesle sønnen sin. Han får en usikker framtid.

mat, vann og medisiner utenfra.

FAKTA: Redd Barna i Pakistan

I FARESONEN: Sumia (t.v.) holder det nyfødte barnet sitt i armene, mens kusinen Saphia Bibi (25) er høygravid og står i fare for å måtte føde under kummerlige og farlige forhold.

eller delvis ødelagt av flommen, og millioner av barn frarøvet den beskyttelsen og det framtidshåpet som ligger i det å få gå på skole.

– Dette blir en kjempeutfordring, der vi må samarbeide med lokale og nasjonale myndigheter for å finne løsninger, både midlertidige og etter hvert mer permanente.

Skal landet ha en sjanse videre, må barna få utdanning, understreker Pedersen.

Kritisk for gravide En annen utsatt gruppe, er kvinner som venter barn. En halv million av flomofrene er gravide kvinner, og rundt hundre tusen av dem skal føde i løpet av kort tid i følge tall fra FN. Mange kvinner har ikke andre steder å føde barna sine enn i lagerbygnin6 redd barna magasinet

MEDISINSK HJELP: Asma (5) får behandling på en Redd Barna-støttet

klinikk i Swat-dalen av dr. Ikram, den første legen som vendte tilbake etter at Taliban forlot området i 2009.

ger eller andre midlertidige bosteder uten tilgang til helsetjenester eller rent vann.

– Dette er en alvorlig situasjon i et land der barnedødeligheten allerede er svært høy.

Det «normale» er at 1 av 20 pakistanske barn dør i løpet av sin første levemåned. Vi frykter nå at tallene kommer til å øke kraftig på grunn av de vanskelige forholdene i store deler av landet, sier Pedersen. Han ser det som helt avgjørende at Redd Barna får på plass flere mobile helseklinikker.

– De kvinnelige helsearbeiderne, som ellers er en forutsetning for kvinnenes helse i Pakistan, er selv på flukt fra vannmassene.

De mangler ressurser og kvinnene har knapt tilgang til rent vann til seg selv og de nyfødte, sier Pedersen, som traff mange gravide kvin-

ner på sin reise til Punjab-distriktet i Pakistan. Dette er et av områdene som ble hardest rammet av flommen.

Fabelaktig innsats Søren Pedersen var med på utdeling av mat, vann, telt, vannkanner og kokekar i landsbyene Brahim Wala og Farooqabad, og møtte bare positive reaksjoner på Redd Barnas hjelp.

– De flomrammede som jeg snakket med, satte enormt stor pris på at vi var til stede. I det området som jeg besøkte hadde verken myndigheter eller det militære ennå dukket opp, og de hadde ikke fått noen hjelp utenfra. Redd Barnas utdeling av mat, vann og nødhjelpsartikler foregikk i ordnede, ro-

HUSLY: Telt blir delt ut av Redd Barna til familier i byen Fateh Pur i Swat-dalen.

lige former. Vi samarbeider med folk i landsbyene som sørger for at de som trenger hjelpen mest får den først, sier Pedersen, som er overveldet over Redd Barnas nasjonale stab, som teller 1200 ansatte. Av dem er nå 6-700 direkte involvert i nødhjelp.

– Jeg er utrolig imponert over hva de får til. Pakistan er ofte rammet av katastrofer, noe som har gitt staben vår kapasitet og kompetanse til å møte en så enormt stor krise. De gjør en fabelaktig innsats på bakken.

Pengene kommer fram Hele det Internasjonale Redd Barna arbeider nå sammen om nødhjelp. Dette gir organisasjonen tilgang på ressurser, både økonomiske og menneskelige, på en helt annen måte enn om norske Redd Barna

alene skulle drive prosjekter.

– Vi har ressurser tilgjengelig fra dag én når en katastrofe skjer. Dette gjør oss til en mye sterkere og mer effektiv nødhjelpsaktør.

Vi hadde aldri klart å få til så mye i Pakistan hvis vi jobbet alene, understreker Pedersen.

Pakistan er blant annet kjent for korrupsjon, men det er ingen grunn til å være bekymret for om Redd Barnas når fram dit de skal: til de mest sårbare.

– Jeg kan garantere at pengene kommer fram, sier Søren Pedersen. – Vi gir god og effektiv hjelp til de som trenger det mest i de områdene der vi er. Vi styrer midlene selv i samarbeid med lokale ledere, noe som gir oss god kontroll. Pengene når fram til barna som trenger hjelpen vår, understreker Søren Pedersen.

• I løpet av de siste syv ukene har Redd Barna hjulpet over 500 000 mennesker.

• Organisasjonen har brukt alt fra helikoptre til esler for å få ut medisinsk hjelp, telt, hygienepakker, vannkanner, mat og andre livsnødvendigheter.

• I tiden framover vil vi i tillegg arbeide aktivt for å sikre barna mot overgrep og utnyttelse, blant annet gjennom å bygge trygge områder der barn kan leke og lære.

• Målet er å nå 1 million barn med hjelp, både akutt og langsiktig.

• Redd Barna har arbeidet i Pakistan i mer enn 30 år, og har rundt 1200 nasjonalt ansatte.

• Vi samarbeider med lokale organisasjoner og myndigheter.

• Redd Barna er som eneste organisasjon til stede i flere isolerte og vanskelig tilgjengelige områder, som for eksempel nord i Swat-dalen.

Fakta om flommen : • 20 millioner mennesker, av dem er 7 millioner barn, har mistet hjem, jord, skoler, veier og virksomheter • En halv million mennesker bor i midlertidige leire • 1600 er registrert omkommet • Barna blir stadig mer sårbare for underernæring og livstruende sykdommer • En halv million gravide kvinner får ikke medisinsk hjelp, og mange kommer til å føde under elendige forhold

redd barna magasinet 7

Katastrofen i Pakistan:

1 2

Hvordan er du berørt av flomkatastrofen i Pakistan?

Hvordan kan vi hjelpe barna i Pakistan?

Redd Barna-magasinet har spurt fire sentrale politikere og et knippe norske ungdommer om hvordan de påvirkes av flomkatastrofen, og hva verdenssamfunnet kan gjøre for å hjelpe ofrene for tragedien.

Jens Stoltenberg Statsminister (AP): 1. Det er forferdelig å se hvordan denne flommen har rammet millioner av mennesker i Pakistan og hvordan mennesker kjemper desperat for å overleve og redde sine eiendeler. Bildene fra katastrofen gjør sterkt inntrykk. Det er en akutt situasjon for å sørge for blant annet rent vann, sanitærutstyr, mat, medisiner og vaksiner.

Samlet har norske myndigheter gitt 115 millioner kroner i støtte for å hjelpe ofrene i den akutte situasjonen.

2. Katastrofen er ikke over.

Verdenssamfunnet må bidra for å gi akutt hjelp til de som har mistet alt de har. Som i alle katastrofer er barn mest sårbare, og det viktig å gjøre alt vi kan for å beskytte dem og hindre epidemier som kolera og diaré.

Neste trinn er å bidra til gjenoppbygging. Det vil ta år før de rammede områdene er tilbake slik de var. Jeg oppfordrer alle til å støtte de frivillige organisasjonenes innsamlingsaksjoner.

Innsatsen bidrar til å redde liv og lindre lidelser for millioner av barn og voksne.

8 redd barna magasinet

Ine-Marie Eriksen Søreide leder av Stortingets Utenriksog forsvarskomite (H) 1. Flommen i Pakistan gjør meget sterkt inntrykk på meg.

Både på kort og lang sikt vil konsekvensene bli store. I verste fall kan ettervirkningene bli enda verre enn skadene fra selve flommen, med epidemier og hungersnød i de flomrammede områdene. Det er veldig viktig å holde oppmerksomheten om katastrofen oppe.

2. Det hviler et stort ansvar på både pakistanske myndigheter og på det internasjonale samfunnet for å avverge de verste humanitære konsekvensene. Man må så fort som mulig sørge for tilstrekkelig internasjonal finansiering og at hjelp faktisk når frem til de som trenger den mest. Dette er i mange tilfeller barn, som er de som rammes hardest både av sult og sykdom. Jeg oppfordrer alle, både myndigheter og privatpersoner, til å hjelpe Pakistans barn. På lenger sikt er det et stort behov for gjenoppbygging i store deler av Pakistan, ikke minst for å sikre bedre beredskap mot eventuelle fremtidige katastrofer av denne typen.

Dagfinn Høybråten

Erik Solheim

parlamentarisk leder (KrF)

miljø-og utviklingsminister (SV)

1. Det skjærer i hjertet når jeg ser barn og foreldre stå fortvilte i vannmassene, mens både huset, eiendelene og maten er skylt bort av flommen.

Vi kan ikke forestille oss hvor forferdelig det er å få livsgrunnlaget revet bort på den måten. Når vi så hvilket enormt omfang flomkatastrofen ville få, var det frustrerende å oppleve at hjelpeinnsatsen så seint ble trappet opp. God beredskap og rask reaksjon er viktig i naturkatastrofer.

2. Pakistans egne myndigheter må ta mer ansvar for å gi barna en bedre framtid. De må prioritere skole, helsestell og bedre flomvern i utsatte områder. Mye har sviktet her.

Behovet for indre reformer er stort i Pakistan. Men også det internasjonale samfunn må bidra sterkt i den akutte nødhjelpen og den mer langsiktige gjenoppbyggingen. Det haster med hjelp til rent vann, mat og midlertidig husly, men også med tiltak for å unngå sykdom fordi det skitne flomvannet har forurenset de vanlige vannkildene.

Anam Qayyum (17)

Sverre Løyland (14)

1. Jeg blir lei meg når jeg tenker på katastrofen, men først og fremst

1. Jeg synes synd på dem som er rammet, men tenker ikke så mye

Silje Svarstad (15) 1. Jeg får nesten dårlig samvittighet for at vi har det så godt her.

2. Når det gjelder Pakistan, er det vanskelig å blande seg inn i deres

Zeeshan Elahi Aziz (16) 1. Jeg har sterk tilknytning til Pakistan gjennom familie og venner,

frustrert. Pakistan har et korrupt lederskap, og penger som blir sendt til den pakistanske staten kommer ikke fram til dem som trenger det. Derfor må vi hjelpe gjennom lokale organisasjoner. Det er veldig mange i min familie i Pakistan som tar av sin egen mat og sine egne ting og sender til de som lider under flommen.

2. Vi må hjelpe barna til å overleve! Vi må gi dem telt, husly, mat, rent vann, beskyttelse og medisiner.

på det i hverdagen. Det er urettferdig at vi skal sitte her i Norge og ha det kjempefint og kunne kjøpe alt, og så har de ikke engang penger til mat. I utgangspunktet er de som er rammet av flommen veldig fattige, og nå mister de det lille som de har. Urettferdig!

2. Vi kan støtte innsamlinger, og jeg synes at alle bør gi et bidrag.

1. Flommen er en av de største naturkatastrofene Pakistan har opplevd. Det er veldig sterkt å se de enorme ødeleggelsene; det gjør stort inntrykk. Barna er redde og traumatiserte, og de fleste går bare rundt uten å ha noe å gjøre. Det som skjer i Pakistan minner oss også på at klimaendringer kan gjøre store katastrofer enda verre. Ingen kan være likegyldige til det.

2. Mange millioner mennesker trenger hjelp nå. Mange av dem er barn. De trenger mat og reint vann. Det er de svakeste som blir hardest rammet i store katastrofer. Derfor er det så viktig å støtte Redd Barna og andre som FN, Røde Kors og Flyktninghjelpen så de kan hjelpe de som trenger det mest.

Innsatsen bidrar til å redde liv og lindre lidelser hver dag.

interne saker. Samtidig trenger befolkningen hjelp. Penger løser mye. Det beste vi kan gjøre, er å bli fadder i en organisasjon som vi stoler på. Det er utrolig hvor villig folk er til å gi når de bare er trygge på at pengene kommer fram! Det har jeg opplevd selv.

men heldigvis er ingen av dem direkte rammet. Landet har hatt mye motgang i det siste, og derfor også er det som skjer nå så trist.

2. I går så jeg en krone på bakken som jeg ikke brydde meg med å plukke opp. Etterpå tenkte jeg at dette hadde vært nok til å gi et barn mat. Også små beløp teller. Vi har alle plikt til å hjelpe våre medmennesker når katastrofen rammer, uansett religion og folkeslag. Verden må hjelpe Pakistans barn!

redd barna magasinet 9

Katastrofen i Pakistan:

Næringslivet mobiliserer for Pakistan Hydro har gitt en halv million kroner til Redd Barnas hjelpearbeid etter flommen i Pakistan. I Bergen har en bedriftsstafett så langt innbrakt 220 000 kroner. Og butikk-kjeden Princess har satt fram innsamlingsbøsser i utsalgene sine.

– Naturkatastrofen i Pakistan gjør inntrykk på oss alle, og det er viktig at alle som har mulighet bidrar for å avhjelpe situasjonen.

Vi er glade for å kunne bidra til den viktige jobben vår samarbeidspartner Redd Barna gjør, spesielt overfor de mest sårbare gruppene, sier Inger Sethov, kommunikasjonsdirektør i Hydro.

Imponert – Vi har altså nådd 22 x 10 000 kroner, totalt 220 000 kroner i løpet av en arbeidsdag. Jeg er imponert over at alle, fra de små og lokale til de store og internasjonale bedriftene, klarte å fatte beslutningen så raskt, sier han stolt. De ansatte i Miles AS ble så engasjert av innsamlingstiltaket, at de selv satte i gang en kronerulling blant de ansatte som nå er oppe i nesten 30 000 kroner.

Tøff matboks

Romslig pennal

Fin, rød og stor gir den plass til både brødskiver, frukt og kanskje til og med en yoghurt?

Matboksen måler 18x12,5x6,5 cm

Dette pennalet i robust materiale tåler aktiv bruk!

Det er romslig og passer like godt til skolebarns blyanter og viskelær som til ting og tang i voksnes håndvesker. Pennalet er 20 cm langt og syv cm i diameter.

119 kroner er nok til skoleveske med alt utstyr for ett barn i Afghanistan.

119,-

FORT GJORT: – Vi fikk inn 220 000 kroner i løpet av en arbeidsdag, sier en fornøyd Tom Georg

Olsen i bedriften Miles AS. Foto: Miles AS.

Giverglede for flomofrene Til nå har Redd Barna samlet inn over 9 millioner kroner til Pakistan.

– Vi er overveldet over at folk gir så mye.

Redd Barna er helt avhengig av folks giverglede, og dette gjør oss i stand til å redde mange barns liv. Vi ønsker å hjelpe en million barn i Pakistan, og kan ikke klare det uten støtten fra det norske folk, sier Redd Barnas generalsekretær Tove R. Wang.

99 kroner er nok til at tre barn på Sri Lanka kan få alt de trenger av kladdebøker og skrivesaker til skolen.

99,-

PAKKETILBUD

199,Bidrar: Frivillige i Redd Barna Trondheim samler inn penger til de flomrammede barna i Pakistan. (Foto: Runar Janssen)

Støtt Redd Barnas katastrofefond Du kan hjelpe flomofrene i Pakistan og andre katastroferammede barn ved å støtte Redd Barnas katastrofefond. Dette gjør du best ved å bli fast giver med 100 kroner per måned; se reddbarna.no.

Du kan også gi en gave ved å benytte kontonummer 7050 06 35280, ringe vår givertelefon 820 44 789 og gi 200 kroner, eller betale over internett på www.reddbarna.no

10 redd barna magasinet

- skolestart med mening!

Alle barn har rett til skolegang. Likevel får over 72 millioner barn i verden ikke gå på skole.

Når du kjøper disse produktene, støtter du Redd Barnas arbeid for å sikre at alle barn får innfridd sine rettigheter.

TEKST R agnhild Rygg

Bedriftsstafett IKT-bedriften Miles AS har tatt initiativet til innsamling til de flomrammede i Pakistan.

Så langt har 22 av 24 spurte bedrifter sagt ja til å gi 10 000 kroner hver, forteller initiativtaker til innsamlingen, Tom Georg Olsen i Miles AS. Det var på jubileumstur med Miles AS at Olsen fikk ideen til innsamlingen. Pengene vil uavkortet gå til Redd Barnas arbeid i Pakistan.

– Vi koste oss på turen. Så fikk jeg en avis i fanget, med en veldig tankevekkende artikkel om situasjonen i Pakistan. Jeg fikk dårlig samvittighet av tanken på hvor godt vi har det, mens andre lider i Pakistan. Hele livsgrunnlaget deres er borte, sier Olsen.

Nytt i nettbutikken

Pakketilbud på Matboks og drikkeflaske 199 kr kan gi seks barn i Zimbabwe næringsrik frokost på skolen i én måned.

Næringsrik mat er viktig for å gi barna bedre helse og overskudd til å lære.

Fristende drikkeflaske Det er viktig å drikke masse vann for å holde konsentrasjonen oppe! Denne fine drikkeflasken er både god å holde i og kul å ha på pulten. Flasken rommer 0,5 liter

99,-

99 kroner kan gi ett barn i Etiopia skolebøker og skrivebøker i ett år.

Produktene bestiller du på nettbutikken vår på www.reddbarna.no redd barna magasinet 11

GJENFORENINGER: En god gammeldags TV: Slår du den på kan du velge mellom en rekke filmer om Redd Barnas arbeid i nødhjelpssituasjoner.

Se lykkelige gjenforeninger av barn og foreldre, og møter mellom feltarbeidere og barn som gjør inntrykk.

HILSENER: Trykk på mobil-telefonen, den åpner seg og du får SMS hilsener fra Redd Barnamedarbeidere i felt.

Kan vi snakke med barn om alt, Christine?

Redd Barnas skolemateriell fokuserer i år særlig på naturkatastrofer og nødhjelpsarbeid. Men kan vi virkelig snakke med barn om alt? Vi spør Christine Hope (39), som er lærer og som jobber med Redd Barnas skolesatsing.

TEKST elin toft

JORDSKJELV: Viewmasteren kjenner mange fra leketøyskassen.Trykker du på den kan du se bildefortellingen om Popot fra Indonesia som opplevde jordskjelv i 2009.

1 Daglig hører barn om mennesker som er rammet av krig, ulykker, flom, jordskjelv, tørke… Hvordan reagerer barn på slike nyheter?

– Barn reagerer trolig svært ulikt på nyheter og inntrykk fra media. Vi vet at barn får med seg bruddstykker av informasjon fra TV, radio, internett og samtaler de overhører. Barn har rett på informasjon, og mange er svært opptatt av hendelser i og utenfor Norge. Barn bør ikke overlates til seg selv med det å skape forståelse og mening ut av denne informasjonen, de må få støtte fra voksne.Vi må skape rom der de kan få diskutert nyheter og ting de er opptatt av.

MAGISK: Redd Barnas magiske klasserom er digitalt og kjøres på en datamaskin. I tillegg til nødrommet kan man også reise til Nicaragua, Nepal og Uganda og lære mye spennede.

I GRUS: Trykker du på polaroidbildet begynner Andrise å fortelle sin historie om da verden bokastavelig falt i grus for mange mennesker på Haiti.

Redd Barnas skolemateriell:

Nødhjelp inn i skolen Redd Barnas skolemateriell har i år fokus på klima og nødhjelp. Gjennom et digitalt klasserom får barn innblikk i hvordan en katastrofe oppleves, hva som gjøres for å hjelpe og hvordan katastrofer kan forebygges.

TEKST elin toft 3D design Helgi Bjarnason og Jostein Lien/ Xvision og Inge Lie/Redd Barna

12 redd barna magasinet

– Nyheter er ikke tilpasset barn. Derfor er det viktig at foreldre og skole gir barna kunnskap og mulighet for å snakke om det som skjer. Ved å fortelle om hva som gjøres for å hjelpe i nødssituasjoner, kan vi gjøre barna tryggere, sier Christine Hope i Redd Barna.

«Det magiske klasserommet» er et unikt digitalt verktøy som er gratis og blir tilbudt til alle grunnskoler. Det passer for elever på 5.-7. trinn. Barna besøker ulike «klasserom» der barn fra forskjellige land forteller og formidler gjennom film, bilder og visuelle effekter. I Nicaragua-rommet får vi se glade glimt om hvordan barna lærer å forebygge

katastrofer, hvordan utdanning kan gjøres bedre og hvordan Redd Barna arbeider for å virkeliggjøre barns rettigheter.

Barn forteller selv Digitale effekter gjør besøket i Det magiske klasserommet til en spennende opplevelse for elevene. En mobiltelefon gir deg sms og film fra ansatte i felt, der de forteller om arbeidet som gjøres. Bildene på veggen gjør det mulig for norske elever å stille spørsmål til elever fra ulike land. Med det digitale kameraet kan elevene se foto- og videodagbøkene til barn i Nicaragua og Haiti.

– 2010 har så langt vært et år med mange

naturkatastrofer. Vi vil at barn skal få høre om både forebygging og hjelp, og formidle kunnskap om hvor viktig utdanning er i nødhjelpsarbeidet, forteller Hope. Elever som har brukt materiellet synes det er spennende at det er barn selv som forteller.

Tilsammen har 950 skoler bestilt Redd Barnas materiell. Har du lyst til å ta en titt inn i de magiske rommene, går du inn på www.reddbarna.no/klasserommet. Her kan du både se, laste ned og bestille materiellet gratis.

2 Hva bør vi som voksne gjøre i møte med barn og mediehverdagen?

– I boken «Kan vi snakke med barn om alt» bruker Magne Raundalen og Jon-Håkon Schultz setningen «Ikke vente og se – men gå for å se». Her synes jeg de treffer «spikeren på hodet» i forhold til voksnes rolle overfor barn og media. Barn grubler ofte, men de klarer ikke alltid å uttrykke bekymring eller spørre om ting de ikke forstår. Voksnes rolle blir å spørre, og å bidra med fakta og informasjon som bidrar til at barnet føler seg trygt.

3 Hvordan kan vi komme redde barn i møte?

– Blant annet ved å gi barn riktig og forståelig faktainformasjon. En av mine tidligere elever nektet en dag å gå på tur i skogen. Han ville ikke ut i solen.

Det viste seg at han hadde hørt at sola kommer til å eksplodere om noen millioner eller milliarder år, men tidsaspektet var naturlig nok uforståelig for gutten – han trodde det kunne skje når som helst, og han var redd for å være ute. Han var bekymret for foreldrene, som han fryktet ville gå ut i solen på vei til jobb.

4 Hvordan kan vi snakke med barna?

– I perioder der mediebildet er preget av dramatiske nyheter må vi ta en aktiv rolle og spørre barnet hva de har hørt om den aktuelle saken. La barnet fortelle selv – ikke hold foredrag eller påtving barnet mer informasjon enn nødvendig. Finn ut

om barnet eventuelt har mangelfull eller feil informasjon som kan skape mer frykt, og gi nødvendig faktainformasjon.

I hverdagen er det viktig å legge inn tid og rom for prat i naturlige situasjoner - på tur, ved leggetid, rundt middagsbordet eller i bilen. Stunder der man kan prate om løst og fast.

5 Bør barn skjermes mot triste nyheter?

– Barn skal ikke bli eksponert for alle nyheter. Ofte er nyheter presentert på en veldig dramatisk måte, og slett ikke tilpasset barn. Mange medier skaper drama og framhever det grusomme, og det synes jeg ikke barn aktivt skal introduseres for. Samtidig er visenes forsider synlig overalt; og jeg tror derfor det er en umulig og kanskje feilslått taktikk å skulle skjerme barn mot omverdenen. Supernytt på NRK er for øvrig et godt og etterlengtet tilbud.

6 Hva skjer når barn blir alene med angsten?

– Barn utvikler hele tiden forklaringsmodeller og tanker om verden rundt seg, hvorfor ting er som de er og hvorfor folk gjør som de gjør. Å få vite at barn mister foreldrene sine, at barn sendes bort eller utsettes for overgrep i krisesituasjoner – eller ser avisoverskrifter om at foreldre dreper barn – det kan skape sterk frykt hos barn. Raundalen og Schultz sier at de aldri har behandlet barn som lider fordi de har fortalt for mye – de har kun behandlet fortielse, undertrykking og traumer som følge av det usagte. Deres råd er at vi voksne må komme barn i møte og vise at det ikke er farlig å snakke om ting. Det er farligere med alt det som aldri blir sagt.

7 Hva kan Redd Barnas materiell bidra med?

– I vårt materiell møter ikke elevene kun tragedien, de får også et innblikk i hva barn og voksne gjør for å bedre sin egen og andres situasjon. I Redd Barnas undervisningsmateriell fokuserer vi på den innsatsen barn og voksne gjør for å støtte mennesker som er rammet av katastrofer – og alt som gjøres for å forebygge og reduserer skadene av kommende katastrofer. Slik går vi fra motløshet og passivitet til handling.

8 Ditt beste råd til voksne?

– Snakk om det vanskelige for å gi barnet trygghet, ro og forståelse. Følg Magne Raundalen og JonHåkon Schultz sitt råd om å «ikke vente og se, men gå for å se».

Les mer: Magne Raundalen og Jon-Ahåkon Schultz Kan vi snakke med barn om alt?

Når jeg blir stor – hvis jeg blir stor.

redd barna magasinet 13

Redd barnas frivillige

Fikk reise til Afrika

Redd Barnas medlemmer kan søke om å få besøke vårt arbeid utenfor Norge. Denne sommeren fikk tre aktive medlemmer reise til Zambia og Zimbabwe, to afrikanske land der Redd Barna har jobbet lenge.

Tekst og foto Bjørn-Richard Monsen

– En slik tur gir meg inspirasjon til å fortsette min frivillige innsats i Redd Barna, sier Christina Holmvaag (22), medlem i Redd Barna Tromsø. Hun har sammen med Silje Sønsterudbråten (26) fra Oslo og Martin Sjøen (28) fra Stord vært på to ukers tur til Zambia og Zimbabwe, to land der Redd Barna har ulike prosjekter som gir et helhetlig bilde av programarbeidet. De tre medlemmene i Redd Barna har i flere år jobbet aktivt som frivillige på asylmottak. I søknadene sine fortalte de om planer for hvordan de skulle bruke erfaringene fra turen til å informere andre om organisasjonens arbeid.

Hiv i Zambia I Zambia stod utdanning og hiv- og aidsarbeidet til Redd Barna i fokus. Zambia er et av få land i det sørlige Afrika som har hatt en relativt stabil situasjon uten krig og konflikt de siste tiårene. Derimot har Zambia en av de høyeste andelene hiv-smittede i verden, noe som gjør at mange barn har mistet sine foreldre. Medlemmene møtte organisasjoner som jobbet med å gi utdanningstilbud til de barna som har mistet sine foreldre, og informasjon til barn om sykdommen.

Medlemmene besøkte flere skoler i Zambia som Redd Barna samarbeider med. Der kurses barn og lærere i barns rettigheter og hvordan barn kan delta i å forme sin egen skolehverdag. Barna har startet barneklubber som de selv driver, og dette arbeidet har ført til at barna deltar på sine egne premisser. Barna medlemmene møtte var for øvrig veldig opptatt av at sammen med rettigheter kommer det plikter.

Ustabilt i Zimbabwe Zimbabwe er i en helt annen situasjon. Det er også en stor utfordring i forhold til hiv og aids i landet, men samtidig har det den siste tiden vært en veldig ustabil politisk situasjon som har gjort at forholdene for barn i landet har blitt vanskeligere. Mange barn flykter til naboland for å finne jobb, og mange barn har ikke tilgang til skole. Medlemmene besøkte blant annet et senter for barn som har blitt deportert fra nabolandet Botswana.

Christina, Silje og Martin skal etter reisen informere andre medlemmer og interesserte om Redd Barnas arbeid i Zambia og Zimbabwe. Redd Barna oppfordrer alle medlemmer til å søke på reise til våre programland. Ta kontakt med ditt nærmeste regionkontor for mer informasjon.

14 redd barna magasinet

Tale Hungnes

er generalsekretær i Landsrådet for Norges Barne- og ungdomsorganisasjoner

Gjesten

Ta ansvar i kampen mot hiv, Norge!

VENNER: Martin Sjøen fra Stord har fått to nye venner i Livingstone i Zambia.

Norge har lenge vært sentral i arbeidet mot hiv og aids internasjonalt. Det kan det bli slutt på. Norske myndigheter er i ferd med å miste fokuset på en av verdens største humanitære katastrofer, og klarer heller ikke rydde opp i regler som kriminaliserer mennesker med hiv her hjemme.

Kampen mot hiv og aids er inne i en kritisk fase. Etter finanskrisen har flere viktige givere, som EU og USA, varslet kutt i bevilgningene. Samtidig har verdens oppmerksomhet blitt flyttet fra hiv og aids til andre kriser. I dette klimaet kunne Norge ha spilt en viktig rolle ved å gå foran og øke innsatsen i kampen mot hiv og aids, økonomisk og politisk. Norge gir løfter om å holde trykket oppe på samme nivå, men er ikke innstilt på en større innsats.

Det er for dårlig.

HOS BARNEOMBUDET: De tre medlemmene (fra høyre) Christina Holmvaag, Silje Sønsterud-

braaten og Martin Sjøen sammen med reiseleder Lontia Chinkubala (Redd Barnas programdirektør) og program-ansvarlig for barns rettigheter hos Barneombudet i Zambia, Monza Chilufvia.

På verdensbasis lever 33,4 millioner mennesker med hiv, og 2,1 millioner av disse er barn.

Ungdom er blant gruppene som er mest utsatt for smitte, og hver dag blir 1200 barn smittet av viruset. Dette er ikke tidspunktet for å stå på stedet hvil. Men i stedet for å øke innsatsen, trapper Norge ned. Når Norges Aidsambassadør slutter i disse dager, vil ikke stillingen

fortsette. Det er et dårlig signal fra et land som har vært ledende i kampen mot hiv.

Heller ikke på hjemmebane vil Norge gå foran med et godt eksempel. Under den internasjonale aidskonferansen i Wien i sommer, ble Norge plassert på en verstingliste over land som kriminaliserer hiv-positive. UNAIDS, som la frem listen, er klare på at å kriminalisere mennesker med hiv ikke stopper viruset, men tvert imot fører til mer smitte og stigmatisering. Hiv er ingen forbrytelse, men gjennom Straffelovens paragraf 155 kriminaliserer likevel Norge det å utsette noen andre for fare for å bli smittet. Problemet er at hiv-positive kan bli straffet selv om de informerte partneren om at de hadde viruset, og også om partneren ikke blir smittet. Dette fører til at færre tester seg av frykt for å bli kriminalisert, og loven virker derfor mot sin hensikt. Norge kan ikke være bekjent av å ha et lovverk som skader kampen mot hiv og går imot UNAIDS sine anbefalinger.

For første gang siden hiv-pandemien ble en realitet, har verden muligheten til å stoppe viruset. En av grunnene til dette er at man nå kan stoppe smitte fra hiv-positive mødre til

deres barn, om de får rett behandling. I høst skal verden på nytt gi penger til Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria, som står sentralt i arbeidet med hiv.

Da må Norge ta ansvar og øke støtten til fondet. Vi trenger en aidsfri generasjon barn og unge, og det er nå vi har sjansen til å få det til.

Tale Hungnes gener al sek r e tær i L andsr åde t for Norges Bar ne- og ungdomsorganisasjoner

For første gang siden hivpandemien ble en realitet, har verden muligheten til å stoppe viruset. En av grunnene til dette er at man nå kan stoppe smitte fra hivpositive mødre til deres barn, om de får rett behandling. redd barna magasinet 15

2,5 millioner

slik redd barna ser

verden Redd Barna krever at verdens ledere trapper opp innsatsen kraftig for å sikre barn lik og rettferdig tilgang på utdanning og helsetjenester. I september møtes statslederne i New York for å gjøre opp status fem år før FNs tusenårsmål skal være innfridd.

Det norske folk vil gi bistanden til barna

Foto: Reuters Ibraheem Abu Mustafa

ny undersøkelse Den norske befolkningen mener at norsk bistand først og fremst skal bidra til at barn i de fattigste landene får gå på skolen, at de har god helse og får hjelp i naturkatastrofer. Det viser en ny undersøkelse Synovate har gjennomført for Redd Barna.

Redd Barna mener at barn og unge må bli en hovedsatsning i norsk utviklingspolitikk. Dette støttes av undersøkelsen der 76 prosent av de spurte svarer at bistanden bør gå til barn. 50 prosent av de spurte mener utdanning er det viktigste formålet for norsk bistand.

Tekst Monica sydgård fns tusenårsmål Så langt har man i mange land plukket frukten som henger lavest på treet og hjulpet barn med bedre bakgrunn. Vi krever at verdens ledere sikrer et allment helse- og utdanningstilbud for alle, også for de fattigste og mest marginaliserte. Kun slik kan de gi alle barn en rettferdig sjanse i livet, sier Redd Barnas generalsekretær Tove Romsaas Wang.

Redd Barna krever at FN-toppmøtet nå sørger for at innsatsen for å nå tusenårsmålene er basert på barns menneskerettigheter til et liv, til helse og utdanning, og at alle stater er forpliktet til å sikre disse rettighetene.

KAN SMILE: Det er håp om at barns behov og rettigheter virkelig prioriteres i tiden framover i Afghanistan. Foto: Mats Lignell/Redd Barna

Gode nyheter fra Afghanistan Redd Barna var med og påvirket da det ble fullt gjennomslag for barn på den svært viktige Kabulkonferansen om Afghanistan fremtid i sommer.

Nå er det håp om at barns behov og rettigheter virkelig prioriteres, og at det skjer betydelige investeringer i beskyttelse, utdanning og helse.

Millioner av barn får fremdeles ikke skolegang; i en del utkantområder er tallet hele 90 prosent for jentene. I Kabul jobber over 60 000 barn på gata.

– Det er uakseptabelt at barn, som bærer den tyngste byrden av den væpnede konflikten i Afghanistan, ikke står i sentrum for den internasjonale innsatsen, uttalte generalsekretær i Redd Barna, Tove R. Wang i forkant av Kabul-konferansen.

Ikke tilfeldig hvilke barn som dør 8.8 millioner barn dør hvert år for de fyller fem år. De fleste av sykdommer som kan forhindres eller behandles. 99 % bor i utviklingsland. Det er barna fra de fattigste og mest marginaliserte befolkningsgruppene som har dårligst odds for å overleve.

Redd Barna krever at alle stater må utvikle helsesystemer med tjenester som

Redd Barna ba Norge og andre land sørge for at det kom konkrete forpliktelser til barns beste på den internasjonale Kabul-konferansen 20. juli.

Afghanistan er fremdeles ett av de verste stedene i verden å være barn. Barn blir drept i kryssilden, lider massive overgrep og er dømt til et liv i fattigdom og nød. afghanistan

Gaza 39 000 flyktningbarn i Gaza får ikke begynne på skolen i høst. Mange skoler ble ødelagt under konflikten med Israel i 2009, og blokaden hindrer gjenoppbygging.

– Barnehager, skoler og sykehus har vegger som er bombet i stykker og farlige sprekker. Noen skoler er lagt totalt i ruiner.

Uten tilgang til verktøy, reservedeler og materialer fortsetter skolebygg å forfalle, forteller Redd Barnas utdanningskoordinator Mona Zakout i Gaza.

– Vi kan ikke vente med å investere i utdanning til konflikten er løst og situasjonen er stabil i Gaza. Barn og unge som fratas retten til utdanning, kan selv bli en årsak til ustabilitet, mener Redd Barna.

16 redd barna magasinet

Barn må stå i sentrum Tiår med krig i kombinasjon med jordskjelv, tørke, flom, jordskred og ekstreme vintre har gjort at Afghanistan kommer svært dårlig ut på de fleste områder for barn. Landet har den høyeste barnedødeligheten i verden mens mødredødeligheten ligger nest høyest.

Over 50 prosent av barna under fem år er feilernært. Over 70 prosent av befolkningen lever i fattigdom og 30 prosent av barna må arbeide for å forsørge familien.

Håper på god praksis Den forrige konferansen i rekken, Londonkonferansen som ble arrangert 28. januar, ga ingen forhåpninger om at barn skulle være en prioritet på Afghanistans vei mot framtiden. Barn ble ikke engang nevnt i erklæringen etter konferansen.

Denne gangen ble de det. I Kabulerklæringen står det at man skal respektere og prioritere afghanske barns rettigheter, og investere i jenter og gutters utdanning, beskyttelse og helsetilbud.

– Dette er svært gode nyheter, og et viktig steg på veien. Men det er hva man gjør i praksis som definerer fremtiden for Afghanistans barn. Fine ord er ikke nok.

At barn får beskyttelse, sine rettigheter innfridd, og umiddelbare behov oppfylt, krever blant annet betydelige investeringer i barns utdanning og helse. Her må Norge være en pådriver, avslutter Wang.

Foto: Elin toft/Redd Barna

Tekst Petter Hveem

Utestengt fra skolen

Foto: Karin Beate Nøsterud

Gi barn en god start på livet!

Foto: Mats Lignell/Redd Barna

Foto: Luca Kleve-ruud/redd barna

har nå signert Redd Barnas Alle som en-kampanje

LENGST NEDE: Redd Barna krever at også de fattigste barna får et godt helse- og

utdanningstilbud, som disse barna fra slummen i Phnom Pehn. fokuserer på gravide og barn og som sikrer tilgang for de fattigste og mest marginaliserte. Dette må prioriteres i nasjonale budsjetter i utviklingsland. Samtidig må rike land bidra til å finansiere utviklingen av gode helsesystemer i utviklingsland.

Skjuler tilbakegang for de fattigste Kampen mot barnedødelighet vil gå mye raskere om man prioriterer de fattigste befolkningsgruppene. Barnedødelighet synker ikke automatisk når et lands velstands- eller inntektsnivå øker. Man må ta tak i sosiale ulikheter, sier Wang.

Land som ikke har særlig framgang i å redusere barnedødeligheten er preget av store sosiale ulikheter. Samtidig ser man

at fattige land som Ghana, Mosambik og Bolivia har hatt gode resultatet i kampen mot barnedødelighet – også i perioder med lav økonomisk vekst.

Verdens ledere har lovet at alle barn skal få gratis grunnutdanning innen 2015. Det er fem år igjen. Hvert år får stadig flere barn utdanning, men tusenårsmålet vil ikke bli nådd hvis ikke innsatsen trappes opp.

- Utdanning for alle barn er en menneskerettighet. Hver dag er det likevel 72 millioner barn som ikke får gå på skole. Hvordan skal disse barna ha håp for fremtiden, for seg selv og sine land, uten utdanning? Vi kan ikke stoppe nå. Statslederne må jobbe enda hardere for å nå målene om skolegang for alle, sier Wang.

Ber om internasjonal våpenavtale barns rettigheter Redd Barna ber regjeringen jobbe for en sterk og omfattende internasjonal våpenhandelsavtale som kan sikre barns rettigheter. I juli startet FN forhandlingene om en bindende avtale for å regulere handelen med konvensjonelle våpen, Arms Trade Treaty (ATT). Redd Barna har sendt et brev sammen med ForUM og ledere av 11 organisasjoner som ber den norske regjeringen jobbe for en omfattende

avtale som kan redde liv, og gjøre det vanskeligere for krigsforbrytere og overgripere å få tak i våpen og ammunisjon.

– I dagens konflikter er sivilbefolkningen er de største ofrene. Barn og unge er spesielt utsatte. Vi trenger en sterk avtale om våpenhandel som kan hindre brudd på menneskerettigheter og humanitær rett, sier Redd Barnas generalsekretær Tove Romsaas Wang. redd barna magasinet 17

Stine Robertson (35) er frisk som en fisk, likevel har hun tenkt på hva som skjer om hun dør.

ny trend ved Minne- og jubileumsmarkeringer:

Gaver i glede og sorg

Tekst Hilde Tobro

Og hun har ikke bare tenkt, hun har handlet.

For hjemme hos Robertson, samboeren og de to barna står det en sort perm i bokhylla. Bak skillearket med påskriften «Død og begravelse» har hun skrevet: Jeg vil ikke ha blomster, men penger til Redd Barna ved min død. Det står også hvordan begravelse hun ønsker seg, og annen praktisk informasjon.

– Om jeg hadde gått bort nå, så hadde det vært en stor overraskelse for alle. Da hadde mine nærmeste hatt nok å tenke på. For meg er det fint å vite at de bare kan finne frem permen og bla opp, for å finne ut av det praktiske.

Betydelige beløp Det er kanskje ikke alle som har like orden som Robertson. Men mange ønsker å gi penger til Redd Barna i form av en minnegave, eller fra testamentariske gaver. I løpet av de siste årene har Redd Barna fått mellom 700.000 - 1 million kroner i minnegaver årlig, og 7-9 millioner fra testamentariske gaver. Noen øremerker pengene, og ønsker for eksempel at de skal gå til hjelp i et spesifikt land. Men som oftest er ikke gavene merket, og blir brukt der behovet er størst.

I 2010 fokuserer Redd Barna særskilt på barnedødelighet gjennom den globale kampanjen «Alle som en». Hvert år dør 8.8 millioner barn før de fyller fem år. Redd Barnas visjon er at ingen barn under fem år skal dø av årsaker, som kan forhindres med enkle, kjente metoder.

MINNEGAVE: Stine Robertson (35) vil ikke ha blomster i sin begravelse, men en gave til Redd Barna. Datteren Eirun, som nå er 2 år, er en av grunnene til at Robertson vil tilgodese barn i sin minnegave. Foto: Paal Audestad

18 redd barna magasinet

Vil beskytte barn Hjemme hos Robertson tenker Stine på hvorfor hun valgte seg nettopp Redd Barna. Og hun bruker ikke lang tid får svaret kommer.

– Når de voksne roter det til, enten i samlivet sitt eller ved å starte krig, så går det utover uskyldige barn. De er så hjelpeløse og har ikke mulighet til å stå på sine egne krav. Jeg synes det er fint å støtte en organisasjon som tar barnas side, og jeg har stor respekt for Redd Barnas arbeid.

Hun har to døtre selv, Sophia (9) og vesle Eirun (2).

– Da jeg ble mor, ble jeg forvandlet til en tiger. Jeg vil beskytte mine barn og andre barn med alle mine klør, sier Robertson.

Arveloven De fleste har ingen sort perm i bokhylla. Visste du at kun én av ti voksne over 25 år har skrevet testament? De fleste tror at loven ordner opp for dem slik at arven fordeles på etredd barna magasinet 19

ny trend ved Minne- og jubileumsmarkeringer: Foto: Elin Toft/Redd Barna

Fra tanke til handling: Å skrive testamente Fakta

Kanskje tanken har streifet deg – men hvordan skriver man et gyldig testamente?

Dette bør stå i et testamente • At det er et testamente.

• Hva som skal skje med det du etterlater deg når du er død.

• Din underskrift og dato.

• Underskrift av to vitner under din egen underskrift. Alle må underskrive testamentet samtidig.

• Vitners adresse og fødselsdato.

Tekst Hilde Tobro

TAR TELEFONEN: Tove Flatla svarer på spørsmål om minnegaver, testamenter og jubileumsgaver i Redd Barna.

terlatte. Men det er ikke alltid arveloven bestemmer. Advokatforeningen råder alle til å planlegge sin død, mens de fortsatt er live.

Det er heller ikke alle som er klar over at uten arvinger, så går pengene deres til staten. Ønsker man å ha et ord med i laget hvor eiendelene sine skal gå, må man altså skrive et testamente.

Positive opplevelser Av de som har skrevet ned sine siste ønsker, er det mange som inkluderer Redd Barna. Elsa Bjørnslett jobbet i Redd Barna i nesten 20 år, og hadde ansvaret for testamenterte gaver.

– Jeg har hatt så mange positive opplevelser med slektninger til personer som har testamentert arven sin til oss, sir hun.

Når hun blir spurt om det er noe hun husker særskilt godt, dukker det opp et par ubrukte sko.

– En gang var det noen som fant et par nyinnkjøpte sko hos avdøde, som hadde testamentert boet sitt til Redd Barna. Slektningene dro tilbake til skoforretningen for å omsette dem, slik at vi skulle få de pengene også! Det er så flott.

Gavene som testamenteres til Redd Barna er av svært ulike i størrelse.

Mange historier Bjørnslett har hatt mange nære telefonsamtaler med etterlatte som ønsker å gi gaver til Redd Barna, i form av eiendeler eller i stedet for blomster til begravelsen. Og det hendte ikke rent sjeldent at hun måtte ta seg en pause og felle tårer etterpå. Historiene og skjebnene er mange, men takknemligheten er stor.

Både fra Redd Barnas side, og fra giverne selv.

Tilbake hos Robertson finnes det også en takknemlighet, over at alt er på plass i den sorte permen i bokhylla.

– Mange vil tenke at jeg er en kontrollfrik, men det er en lettelse å ha gjort det, sier hun.

– Det å ha ting på plass, og vite at mine ønsker blir fulgt når jeg er borte.

20 redd barna magasinet

RAUST: Stadig flere brudepar ønsker seg en bryllupsgave til Redd Barna.

Illustrasjonsfoto: Elin Toft/Redd Barna

Bryllups- og bursdagsgaver Flere og flere brudepar og jubilanter ønsker seg penger til Redd Barna, heller enn å motta tradisjonelle gaver.

– Vi har alt vi trenger og mer til. Vi ville heller bidra til at noen andre kunne få det litt bedre, sier Lene Ulvesæther. Da hun giftet seg i våres, mottok Redd Barna pengegaver fra deres 100 gjester, til sammen 56 000 kroner.

Det er et stort beløp for Redd Barna, for i gjennomsnitt kommer det inn 18-20.000 i forbindelse med et bryllup. Men alle gaver, store som små, blir satt stor pris på.

Ulvesæther gleder seg over at gaven kan gi barn et bedre liv.

– Vi er foreldre og vet hvor sårbare barn her. Vi valgte oss Redd Barna, fordi det er en stor og veletablert organisasjon. Det

gjør oss trygge på at pengene kommer frem, og ikke går bort i administrasjonskostnader. Dessuten er Redd Barna blant organisasjonene med lavest administrasjonskostnader, og det var viktig for oss.

Det viser seg også at jubilanter ofte velger gave til Redd Barna heller enn å få ting selv.

Tove Flata i Redd Barna ser at gavmilde jubilanter bare blir yngre og yngre.

– Før var det vanligst at 60-70-80 års jubilanter heller ønsket seg et bidrag til Redd Barna, men nå velger yngre og yngre mennesker å gi oss gaver. 40-årsjubilanten er den nye trenden!

La oss se det for oss. Du har bestemt deg, nå skal testamente skrives, og du har vurdert å sette av noe til en veldedig organisasjon.

Penn og papir ligger klart ved kjøkkenbordet, men du vet ikke helt hvor du skal begynne. Det kan være litt skremmende å ringe en advokat å spørre. Men la oss se for oss at du gjør det. Tar opp telefonen og ringer advokat Trond Hasfjord på 22 42 99 80. Han har jobbet med arv og skifterett for Redd Barna i om lag 15 år.

Og en ting er sikkert, Hasfjord er en hyggelig mann å spørre, han svarer slik at du forstår, og han synes ingen spørsmål er for dumme.

La oss se for oss at telefonsamtalen foreløp omtrent slik: Ring ring!

– Advokat Trond Hasfjord.

– Hei! Jeg lurer på hvordan jeg skal skrive et gyldig testamente. Kan jeg for eksempel skrive det for hånd?

– Det kan du, men da bør du skrive med kulepenn. Det viktigste i et testamente er at skriften er forståelig, derfor er det mange som velger å bruke data.

– Hva må jeg tenke på videre?

– Først og fremst må det klart komme frem at dette er et testamente, skriv derfor TESTAMENTE som overskrift på dokumentet. Videre må du tenke på hvem som skal arve hva, og da må du tenke over din personlige status.

Er du gift/ugift? Er du enke/enkemann? Har du barn? I det du er gift og/eller har barn vil loven sette begrensninger for hvor mye av arven din du kan bestemme over selv. Du må også forholde deg til om du har fullt eller delvis felleseie, eller særeie.

– Hvor mye kan jeg gi bort til en veldedig organisasjon?

– Det er grenser for hvor mye du kan testamentere bort, om du har ektefelle eller barn. Hvis du er usikker på beløpet du etterlater deg eller hvor mye du har råderett over, så kan du formulere deg med for eksempel: «Jeg ønsker å etterlate så mye jeg kan etter loven til ...»

– Og så er det bare for meg å undertegne?

– Nesten. Men du må huske dato. Også må du tilkalle to personer som kan vitne til at du er ved dine fulle fem når du undertegner. De skal også undertegne dokumentet, og det er veldig viktig at alle tre gjør dette samtidig. Én av dere kan ikke gå i et annet rom når dette skal skje, da blir testamentet ugyldig.

– Må vitnene lese gjennom testamentet?

– Det er ikke nødvendig, men de må vite

Testamentgave

GRATIS RÅD: Advokat Trond Hasfjord gir gratis råd om arv og testamente på vegne av Redd Barna. Foto: Elin Toft/Redd Barna at det er et testamente. Og så er det viktig at dette ikke er personer du har testamentert gaver til.

– Trenger jeg å legge ved noen andre papirer?

– I utgangspunktet ikke. Men hvis du er gammel, kan det være lurt å legge ved en erklæring fra primærlegen din, som stadfester at du er testamentshabil og forstår innholdet av det du har skrevet. På denne måten vil du unngå at noen tviler på det etter din død. Har du tenkt på om du har noen ønsker i forbindelse med begravelsen din?

– Ja, det har jeg noen tanker om.

– Da er det lurt å skrive dette ned i testamentet ditt. Som hvor du ønsker å gravlegges, og for eksempel om du vil sette av et beløp til et gravlegat. Det er stell av graven din, og koster rundt 20.000-25.000 kroner for rundt 20 år.

– En siste ting: Hvor skal jeg oppbevare papiret?

– Mange velger å legge originalen hos domstolene de tilhører, og oppbevare en kopi hjemme.

– Er testamentet mitt bindende for meg?

– Nei, med mindre det er en arvepakt, så kan du endre på innholdet når som helst.

– Tusen takk for hjelpen! Da tror jeg at jeg har fått svar på det meste.

– Du får bare ringe igjen om det er mer du lurer på. Dette med testamente er så individuelt, at det alltid er lurt å oppsøke juridisk hjelp for å få råd i hvert enkelt tilfelle.

Har du spørsmål om testamente?

Kontakt Redd Barnas advokat,Trond Hasfjord, for gratis råd.

Telefon 22 42 99 80 eller e-post til trond.hasfjord@cityadvokatene.no.

Du kan også kontakte vårt kundesenter: Telefon 22 99 09 00 eller e-post: kundesenter@reddbarna.no.

Eller du kan skrive til Redd Barna, postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo.

Minnegave Minnegaven kan du gi ved å benytte deg av vanlig giro. Beløpet bestemmer du selv.

Vi vil gjerne svare med en takkeannonse i lokalavisen. Giroen må derfor ha opplysninger om avdødes navn, pårørendes navn og adresser, navn på lokalavis og ditt eget navn. For minnegaver til Redd Barna bruker du gironummer: 8200 01 03000

Jubileums- eller bryllupsgave Bryllups- eller jubileumsgave kan du gi via nettbanken eller ved å benytte en vanlig giro. Det er viktig at du merker gaven med navn og adresse på den/de som feires, samt ditt eget navn. Denne informasjonen kan du også sende per e-post til post@reddbarna.no. Brudepar/jubilant vil motta et takkekort med totalsum og oversikt over hvem som har gitt, men ikke hva den enkelte har gitt.

Bruk kontonummer: 8200 01 03000.

Gaver til Redd Barna I første halvdel av 2010 har Redd Barna mottatt ca 4 millioner kroner. I 2009 mottok Redd Barna 7,8 millioner kroner fra testamentariske gaver. I 2009 mottok Redd Barna rundt 700.000 kroner i minnegaver fra begravelser. Rundt 800 000 kroner kommer årlig i gaver fra bryllup og bursdager. redd barna magasinet 21

redd barna

Filmkurs for barn på Arna mottak I samarbeid med det lokale kulturkontoret og selskapet Bildevisjon arrangerte de frivillige i Bergen Redd Barna Aktiv i sommer et filmkurs for barn og unge ved Arna asylmottak. I løpet av en intens kursuke laget de unge deltagerne en musikkvideo til Beastie Boys-låta Now get busy. Lederne for kurset, Espen Faugstad og Eivind Nilsen, var imponerte over de unge filmskapernes innsats. – De har vært aktive i hele prosessen, fra begynnelse til slutt. Idemyldring, manusutvikling, koreografi, filming og klipping, de har tatt ting veldig fort og vært veldig engasjerte, sier Nilsen og Faugstad.

Deltagerne selv var også godt fornøyde med uken. – Det har vært dritgøy, oppsummerer Toto (13) og Shosho (12).

22 redd barna magasinet

Klesbutikken WOW delte ut gratis nettvettmapper i alle sine butikker over hele landet før skolestart.

Redd Barna er svært fornøyd med at WOW bidrar til å gjøre nettvettreglene bedre kjent, fordi de vet godt hva jenter i alderen fra 8 til femten år ønsker. Utdeling av mapper avslutter et treårig samarbeid mellom WOW og Redd Barna. WOW har i denne perioden gitt støtte til et forskningsprosjekt om omfanget av internettrelaterte overgrep mot barn, samt informasjonsmateriell om trygg nettbruk som deles ut av Redd Barnas foredragsholdere under skolebesøk.

Nobelkomiteen gir prispenger til Redd Barna

tdatoen Sett av mber går star t e v de nå: 1. no r aksjonen lan r e fo skuddet g 25. november n rundt, o e Rødnesedage r den sto sendinger på d me P4.

TV3 og

Foto: maria Hallberg/Redd Barna

Den norske Nobelkomité har valgt å gi prispengene fra årets Tahitipris til Redd Barna.

– Pengebeløpet gir vi videre til Redd Barna. Vi har lenge hatt et godt samarbeid med organisasjonen, og er glad for å gi dette håndslaget til dem, sier nobelkomiteens sekretær Geir Lundestad. Blant annet arrangerer Redd Barna «Redd Barnas fredsprisfest» for barn hvert år den 10. desember i forbindelse med utdelingen av Nobels Fredspris.

Foto: famefotografene

dagen e e s e n d d Rø e allere

Prisdryss over Sinna Mann Animasjonsfilmen Sinna Mann, som forteller om gutten Boj som lever med en voldelig far, har til nå fått over 20 priser ved ulike filmfestivaler verden over. Filmen er laget med støtte fra Redd Barna, og var en viktig del av organisasjonens «Vennligst Forstyrr»kampanje som ble avsluttet i sommer.

Filmen er vist på store filmfestivaler og er sett av mange, ikke bare fagfolk. – Jeg er fantastisk glad for at filmen lykkes med å få fram budskapet: at tausheten om vold i hjemmet må brytes, sier animatør og filmskaper Anita Killi. Sinna Mann er nå kvalifisert for Oscar-nominasjon.

– Skulle den gå videre til Oscar, ville det gi en fantastisk oppmerksomhet for saken. Jeg håper selvsagt, men det ville være et under om noe slikt skulle skje, sier Killi.

Filmen er nå i salg fra Norsk Filminstitutt.

Foto: fra filmen «sinna mann»

Internasjonalt har over tre millioner mennesker gitt sin støtte til Redd Barnas kampanje «Alle som en». Uten nevneverdig markedsføring har nesten 5000 nordmenn så langt støttet kampen mot barnedødelighet, med underskriften sin eller med et tommelavtrykk. Utover høsten vil du kanskje møte en stand hvor det blir delt ut løpesedler. Der vil våre frivillige be deg om å avgi et tommelavtrykk for å vise din støtte til kampen mot barnedødelighet. Du kan også gi tommelavtrykket ditt på websiden www. allesomen.no/bidra, eller bli medlem av vår Facebook- gruppe.

Nettvettpakke i alle WOWbutikker

Foto: bildevisjon

Gi ditt tommelavtrykk!

Foto: Redd Barna

Siden sist

redd barna magasinet 23

Redd barna ungdom

Press Nyvalgt lederteam i PRESS:

Vil bryte muren av velvilje Tirill Sjøvoll og Irene Dotterud har sammen med andre engasjerte unge mennesker lagt hodene i bløt i sommer for å løse det store mysteriet: Hvordan klare å bryte gjennom muren av velvilje?

Tekst elin toft foto FameFotogr afene as

Det har ikke vært snakk om å ta sommerferie for det nyvalgte lederteamet i PRESS – Redd Barna Ungdom.

Tirill forklarer: – «Alle» her til lands er enige om at barns rettigheter ikke skal brytes - men ingen ting skjer. «Alle» er enige om at forholdene for asylbarn må bli bedre – men ingen ting skjer.

«Alle» er enige om at barn og unges liv ikke skal kommersialiseres og seksualiseres – men ingen ting skjer. Vi blir møtt med enighet og velvilje over alt. Men når det kommer til praktisk politikk og konkrete tiltak, så stopper det opp.

Tro nå ikke at mismotet rår i PRESS. Tvert imot er ungdommene fulle av optimisme, og gleder seg til å gyve løs på høstens kampanjer. Smilet sitter løst når de forteller om politikere som skal konfronteres, næringslivslesere som skal stilles til veggs og avisforsider som skal erobres.

I månedene som kommer vil flere samfunnstopper få besøk av PRESS. Øverst på lista står finansminister Sigbjørn Johnsen, som blant annet er øverste politiske leder for statens Pensjonsfond, også kalt Oljefondet.

Når PRESS drar i gang sin nye kampanje som skal fokusere på Oljefondets investeringer i brudd på barns rettigheter, blir finansministeren en god skyteskive.

Mannen med den imponerende tittelen Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken står også høyt på PRESS liste over gode skyteskiver. Lysbakken har størst ansvar for mindreårige enslige asylsøkere, en gruppe barn som PRESS har kjempet for lenge. – Vi bor i et land som bryter barns rettigheter på dette feltet, som møter dem med kjip behandling og grov diskriminering, sier Tirill og Irene.

Den tredje på listen blir trolig en bedrift, som PRESS sine medlemmer skal nominere til årets Gull-Barbie. PRESS starter i 24 redd barna magasinet

høst en ny kampanje mot kommersialisering og seksualisering av barndommen.

– Vi ønsker å sette fokus på at noen tjener seg rike på at unge ikke føler seg bra. Vi ønsker å kåre en skjønnhetsversting, en bedrift som utsetter barn for et ekstremt skjønnhets- og kroppspress.

For å få politikere til å reagere og bedrifter til å ta ansvar, vil PRESS bruke medlemmene sine lokalt. Tanken er at for å vinne fram på toppen, må man begynne å jobbe på grunnplanet; presse politikere lokalt, få dem til å gjøre gode vedtak, bringe de gode beslutningene videre oppover i systemet og til slutt kunne påvirke dem som sitter øverst og styrer. Arbeidet fram mot neste års kommunevalg skal også så smått dras i gang.

Men da er det behov for flere medlemmer lokalt, mange nye medlemmer!

– Det er jo ganske tunge saker dere jobber med - må man være veldig seriøs for å være med i PRESS? – Helst ikke seriøs, men gjerne seriøst engasjert. Vi kjemper tross alt for barns rettigheter, og det er en seriøs sak, mener Tirill.

Hun skulle så gjerne hatt flere gutter med seg i den kampen, men rekruttering av gutter er vanskelig, uten at hun helt skjønner hvorfor. Gutter er jo også engasjerte…

– De som har tro på at det nytter og synes det er kult å kjempe denne kampen, de blir med oss. Kanskje det har med temaene våre å gjøre? Kanskje gutter synes det er kulere å jobbe med våpenhandel. Jeg husker at vi fikk mange aktive gutter da vi jobbet med det, funderer Irene. Mens Tirill vil ha med seg flere av alle kjønn, slik at det blir en større og bredere medlemsmasse i PRESS. – Desto flere vi er, desto flere smarte hoder som kan tenke sammen. Og desto større gjennomslagskraft har overfor dem som bestemmer, sier Tirill og Irene.

Bli medlem i PRESS!

Som PRESS-medlem er du med på å kjempe for barns rettigheter!

Du er med på å gjøre en forskjell for barn både i Norge og i utlandet.

Du får mulighet for å delta på mange kule arrangementer.

Du mottar nyhetsbrev, PRESS-magasinet LARM og Redd Barna-Magasinet.

Du blir som PRESS-medlem automatisk medlem av Redd Barna.

Det koster bare 50 kroner året (under 1 krone i uka!) å være medlem av PRESS. For hvert medlem får PRESS statsstøtte, så alle medlemmer er verdifulle. Du kan støtte PRESS gjennom medlemskap, og velger selv hvor mye tid du vil bruke på organisasjonen.

PRESS 15 år!

I år er det femten år siden PRESS ble opprettet.

- I løpet av disse årene har vi fått til mye; både lokalt, nasjonalt og internasjonalt, forteller leder Tirill Sjøvoll.

- Lokallagene har gjort en kjempejobb overfor kommunene, både når det gjelder barnevern og for å få kommunene til å bli Fairtrade-kommuner. Noe av det vi er mest fornøyd med på nasjonalt plan er at vi fikk påvirket regjeringen til å overføre omsorgen for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år fra utlendingsmyndighetene til barnevernet.

Også på det internasjonale plan har PRESS gjort en stor innsats gjennom årene som er gått. Gjennom arbeidet med internasjonal handel har vi blant annet bidratt til at Norge trakk kravet sitt i Verdens Handelsorganisasjon om privatisering av sektorer i utviklingsland, sier Tirill.

Tirill Sjøvoll (22) Irene Dotterud (23) Nyvalgt nestleder i PRESS – Redd Barna Ungdom Med i PRESS i 6 år Kommer fra: Trondheim og Kristiansand Jobbet med før: Studier Sivilstand: samboer Hobby: Liker å være med tantebarn Bok: Fagbøker før eksamen i vår Irriterer mest: Byggearbeider utenfor blokka Gleder meg mest: Når PRESS får gjennomslag

Nyvalgt leder i PRESS – Redd Barna Ungdom Med i PRESS i 9 år Kommer fra: Bodø Jobbet med før: Operasjon Dagsverk og Rädda Barnens Ungdomsforbund i Sverige Sivilstand: Singel Hobby: Nei, driver ikke med slikt Sist leste bok: Fikk Shantaram av Gregory Roberts til jul, er kommet halvveis Irriterer meg mest: Bananfluer Gleder med mest: Gode folk! redd barna magasinet 25

1200 barn

slik redd barna ser

Norge Klare krav fra Redd Barna

Nettvettopplæring

Statsbudsjettet for 2011 legges fram i begynnelsen av oktober, og Redd Barna er klar i sine krav til regjeringen.

AKTIV: Infokorpser Kristine Aarestad Eriksen i full sving på biblioteket i Tromsø.

Tekst Janne r aanes og monica sydgård

Vi trenger deg i Informasjonskorpset!

politikk Det er særlig fire saker som er viktig når det gjelder barn, to i Norge og to som gjelder bistand.

Stopp diskrimineringen av asylbarna!

Redd Barna oppfordrer regjeringen til å sette av midler til å gjennomføre en omsorgsreform for asylbarna. Redd Barna har i en årrekke jobbet for at barn som kommer alene til Norge som asylsøkere skal få samme omsorg og beskyttelse som andre barn på norsk jord, og at ansvaret for disse barna skal ligge hos barnevernet.

Høsten 2007 ble omsorgsansvaret for de enslige mindreårige under 15 år overført til det statlige barnevernet, etter langvarig og massivt press fra Redd Barna og andre organisasjoner. Etter dette har arbeidet fortsatt, med mål om å sikre at også enslige mindreårige over 15 år, som utgjør 90 % av alle enslige mindreårige asylsøkere i Norge, får de samme rettighetene innfridd.

Styrk barnevernet!

Redd Barna er sterkt bekymret for kapasiteten og kompetansen i det kommunale barnevernet. Til tross for en betydelig økning i antall bekymringsmeldinger de senere år, har ikke antall fagstillinger i barnevernet økt tilsvarende. Det rapporteres også at sakene barnevernet får på bordet er blitt tyngre og mer komplekse. Forslaget om en Lysbakken-pakke er inspirert av Sandmann-pakka, som var knyttet til de såkalte mappebarn-sakene fra begynnelsen 26 redd barna magasinet

Foto: Rachel Peterson/Redd Barna

Statsbudsjettet 2011:

Foto: Daniel Andersson

Foto: Søren Nielsen/Redd Barna

lever i dag som papirløse i Norge, uten vanlige rettigheter

frivillige Redd Barnas Infokorps er et nettverk av frivillige som holder foredrag for elever i grunnskolen. Målet med besøkene er å vekke engasjement og forståelse for barns situasjon andre steder i verden, samt bevissthet for at barnerettighetene gjelder alle barn. I år rettes oppmerksom-

heten særlig mot barns situasjon i Nicaragua og beskyttelse av barn under store naturkatastrofer. Vi har totalt rundt 40 infokorpsere og har behov for enda flere, spesielt utenfor de store byene.

For mer informasjon send en e-post til infokorps@reddbarna.no.

tromsø I vår har Redd Barnas budskap om trygg nettbruk kommet ut til flere elever i Tromsø enn før – og dette gjennom elevene selv. I samarbeid med fem av byens barneskoler har Redd Barna kurset og støttet elevrådsstyrene ved skolene i å selv lage undervisningsopplegg for sine medelever i 5.-7. trinn. Så langt er det elevene på Mortensnes og Solneset skole som gjennom rollespill, film og dialog har lært om fordeler og ulemper ved å være barn på nett.

– Det er jo artigere og lettere å lære av barn, sier Anders. På bildet underviser og diskuterer han og Sara, Morten og LivIrene trygg nettbruk med sine medelever på Mortensnes skole i Tromsø.

Ventemottak skadelig

Styrking: Redd Barna krever styrking av barnevernet, slik at barn får den hjelpen og opp-

følgingen de har krav på. av 1990-tallet. Med en 3-årig opptrappingsplan kan man sikre kvalitativ og kvantitativ stryking av alle ledd i barnevernet, slik at barn i krise kan få den hjelp og omsorg de har behov for og krav på.

Ikke kutt i bistanden!

Utviklingsland har de siste årene opplevd både matkrise, finanskrise og klimakrise.

Norge kan ikke kutte i støtten til disse landene nå. Midler til asyltiltak i Norge og utslippsreduserende klimatiltak som bekjempelse av avskoging må ikke tas fra bistandsbudsjettet som skal bidra til fattigdomsreduksjon i utviklingsland.

Øk bistanden til skole, helse og klima!

Redd Barna har bedt om at regjeringens klimasatsing styrkes med mer midler til forebygging av naturkatastrofer, at andelen av bistanden som går til utdanning skal økes, samt en økning av støtten til utviklingsland for å bygge et sterkere helsevesen som når ut til de aller fattigste. Slik kan regjeringen bidra til at flere barn i de fattigste landene får gå på skolen, at de har god helse og får hjelp før og etter naturkatastrofer.

Aktivitetstilbud flyttet løren I sommer opphørte Redd Barnas aktivitetstilbud ved Løren mottak på grunn av omlegging av driften. Aktivitetsgruppen har omorganisert frivillige til andre mottak der Redd Barna har aktiviteter. Et av Lørens tilbud, Kvinnekafeen (bildet), er nå overført til Torshov mottak. Aktivitet for kvinner har vært etterspurt av Torshov mottak og vil supplere eksisterende tilbud for barn som Torshov aktivitetsgruppe tilbyr. Selv om frivillige fra Løren fortsetter på Torshov er det behov for flere aktive. Om du er interessert i å bli med på aktivitetene på Torshov mottak, ta kontakt med regionkontoret på: regionost@reddbarna.no

norge I november 2009 ble Norges første ventemottak for enslige mindreårige asylsøkere åpnet på Salhus utenfor Bergen. Enslige mindreårige som har fått avslag på sin asylsøknad blir bosatt på ventemottaket i påvente av at de skal fylle 18 år, og kan sendes ut av Norge.

Redd Barna er bekymret for ordningen, og mener den bør avskaffes. – Barn på flukt har det ofte svært tøft. Å sette barns liv på vent på denne måten gjør en allerede tøff livssituasjon enda vanskeligere.

Ventesituasjonen kan gå negativt utover barnas psykiske helse, sier Janne Olise Raanes (bildet), seksjonsleder i Redd Barnas Norgesprogram.

redd barna magasinet 27

Foto privat

TEKST fr a byggmakkers blogg

Endringer: Redd Barnas arbeid har ført til store og positive endringer for barna i Nepal.

Rolf forteller:

– Vi har grunn til å være stolte!

28 redd barna magasinet

Foto monica videm /redd barna

har vært aktivt medlem i Redd Barna siden 1966. Han har blant annet sittet i Redd Barnas representantskap og hovedstyre i til sammen 16 år. Han har også gjort en stor innsats for barn gjennom praktisk arbeid lokalt. Blant annet var han med på å starte Telemark-aksjonen i 1983, som førte til at Redd Barna for alvor etablerte seg i Nepal.

Rolf har besøkt Nepal og Redd Barnas prosjekter hele ni ganger siden 1983.

Her forteller han fra hans siste tur våren 2010.

2010: For niende gang er jeg tilbake i landsbyen Thaprek, der Redd Barna har hatt prosjekter siden starten i 1984. 312 glade skolebarn tar imot meg. Der to av tre tidligere var analfabeter, kan nå to av tre lese og skrive. Barna

Bygger skoler i Kambodsja Byggmakker har den siste tiden samarbeidet med Redd Barna. Tidligere i år reiste en gruppe på fem fra Byggmakker og Redd Barna til Kambodsja.

Rolf Wergeland (82)

1983: Da Telemark-aksjonen ble startet i 1983, var utgangspunktet en skyhøy barnedødelighet i Nepal. Det ville vi i Redd Barna Telemark gjøre noe med, og året etterpå hadde vi samlet inn 500 000 kroner som var nok til at Redd Barna kunne starte opp to steder i landet i samarbeid med World View.

Befolkningen der vi ønsket å starte opp i Nepal var i utgangspunktet svært skeptiske.

Hva ville vi egentlig? Hva skulle vi ha for noen fordeler? Det tok tre dagers forhandlinger med landsbylederne før Redd Barna fikk klarsignal.

Arbeidet begynte med at mennene ble lært opp i hygiene, samtidig som de lærte å lage en enkel blanding av salt, sukker og rent vann når barna fikk diaré. Først det andre året fikk Redd Barna lov å undervise mødrene. Det tredje fikk vi bygge helsestasjon og ansette sykepleiere. Etter dette året kunne vi allerede se resultatene: I hele distriktet døde bare tre barn under fem år. Det var en enorm nedgang i barnedødelighet.

Senere forsatte vi med utbygging av skolene. I samarbeid med lokalbefolkningen ble det bygget 10-årig skole. Redd Barna stod for selve bygget, mens de lokale sørget for lærerlønninger.

Byggmakker:

har dannet ungdomsklubber hvor de lærer hverandre, foreldre og lærere om barns rettigheter. I hele Nepal står Redd Barna bak 700 slike ungdomsklubber.

– Før ungdomsklubben ble etablert, våget vi ikke å spørre læreren hvis det var noe vi ikke forstod. Nå stiller vi mange spørsmål.

Nå er vi ikke redde lenger, forteller 17 år gamle Tanahun.

I landsbyen er en positiv utvikling kommet for fullt. Mødrene har dannet kvinnegrupper, og er med i styre og stell. De har nå sin egen helsestasjon med jordmor og sykepleiere, som blant annet vaksinerer barna i distriktet. Familiene som før hadde rundt 8 barn hver, har nå 3-4. Alle hus har fått skikkelige do. Det er kommet vei til landsbyen, slik at vi slipper å gå fem timer i bratte fjellsider.

Redd Barna samarbeider i dag med mange lokale organisasjoner som på ulike måter arbeider for barns beste. En av dem som jeg besøkte i vår er CBROB – Community Based Rehabilitation Organization Bhaktapur – som holder til like utenfor hovedstaden Kathmandu. Jeg er imponert over hvordan organisasjonen tar seg av barn med ulike funksjonshemminger, og etter tålmodig arbeid får gode resultater. Barn med cerebral parese og andre alvorlige funksjonshemminger får opptrening og etter hvert også skolegang.

Hjemmebesøk Det mest gripende var at jeg fikk lov å bli med på hjemmebesøk. Jeg møtte barn som

tidligere ikke kunne snakke eller gå og ikke hadde balanse og kontroll over hender og føtter.

Nå kunne de skrive og gjøre seg forståelig.

En jente viste meg flere ting hun hadde skrevet om jenter og kvinners situasjon i Nepal, på engelsk! Et strålende innlegg om kvinners og barns rettigheter ifølge FNerklæringen.

De 29 ansatte i CBROB arbeider i hele Bhaktapur-distriktet og en del av Kathmandu i samarbeid med Redd Barna. Så langt har 3000 barn fått hjelp. I tillegg har organisasjonen en forebyggende klinikk der blant annet hørselsskader blir behandlet. Ved denne klinikken blir også barna i distriktet vaksinert.

Takk til alle!

Redd Barna har nå arbeid over hele landet, og er den største humanitære organisasjonen som arbeider i Nepal. Det har vært en kjempeutvikling gjennom årene, med mange dyktige medarbeidere. Etter å ha reist på kryss og tvers kan jeg ikke få fullrost så vel ledelse som alle trofaste, dyktige medarbeidere. Arbeidsforholdene har vært spesielt vanskelige, særlig i årene da maoistene herjet med å okkupere skoler og nekte barna skolegang. Redd Barna ble aldri angrepet, mens de fleste hjelpeorganisasjoner ga opp og forlot landet da hjelpen trengtes mest.

Vi har grunn til å være stolte av våre dyktige og ivrige medarbeidere, ute og hjemme.

Takk til alle!

Målet var først og fremst å besøke skolen som er bygd opp av midler gitt av Byggmakker. I tillegg besøkte de lokale myndigheter for å fortelle nærmere om neste skolebyggprosjekt som blir sponset av Byggmakker via Redd Barna.

Representantene for Byggmakker ønsket å dele alle sine inntrykk fra reisen. De forteller om hvor lite som skal til for å endre hverdagen til folk i dette landet, og ikke minst ønsket de å sette fokus på det fantastiske arbeidet Redd Barna gjør i Kambodsja. Her er noen utsnitt fra bloggen som ble skrevet underveis: Besøk på Thlork Tramkang Primary School På ”Byggmakkerskolen” ble vi møtt av provinsdirektøren og rektor. Etter en kort gjennomgang med dem gikk vi rett til klassene som besto av opptil 40 elever per klasse. Her går barna på skole i to grupper, en før og en etter lunsj, slik at de også skal rekke å jobbe for sin familie utenom skoletiden.

Første klasse vi besøkte var en reservert gjeng, men tødde opp etter hvert som vi sang, og spesielt “hode skulder, kne og tå” (bildet) gjorde stor lykke og brøt isen. Vi fikk også lov til å dele ut gaver, og det var stor takknemlighet hos elevene da de fikk hver

sine nye notatbøker, blyanter, blyantspissere og et sukkertøy. Hver klasse fikk også hver sin fotball og frisbee. I pausen fikk vi også til litt spontan lek med fotball og frisbee. I 37 varmegrader var dette litt av en prøvelse for oss fra det kalde nord, men barna var tilsynelatende uberørt :-) Som fagmann, tømmermester og proffselger på Lillestrøm, er Vidar klar på at skolebygget som vi i Byggmakker har finansiert er av høy kvalitet og ser ut til å kunne vare i mange år. Etter at nybygget ble satt opp, har også nye lærere og elever kommet til, da dette er blitt et attraktivt sted både for lærere og elever. Som Byggmakkere er det utrolig å se at det som kanskje virker som lite penger på oss, virkelig gjør en stor forskjell for så mange barn her nede.

Nye skoler Besøket hos de lokale skolemyndighetene var et flott møte med velvillige, interesserte og dyktige medarbeidere under ledelse av

den lokale direktøren for utdanning i byen Siam Reap. De er genuint opptatt av barns utdannelse, og har dette som livsoppgave. Direktøren ble selv rammet av Pol Pots grusomheter, blant annet ble han skutt i begge skuldre av soldater fra Røde Khmer.

En skjebne han deler med mange andre her i Kambodsja som fikk radert ut mesteparten av sine ressurser i løpet av Pol Pots regime.

Etter krigen var det bare igjen 49 skoler i hele provinsen, mens antallet nå er over 450.

Til tross for dette er det behov for 250 skoler til - så her kan vi Byggmakkere virkelig bidra til å gjøre en forskjell for veldig mange barn.

Redd Barna Norge har satset mye på utdannelse og skoler i denne regionen - bl.a. sammen med Byggmakker, og det er stor takknemlighet å spore hos myndighetene her. Etter møtet fikk alle vi en spontan stor klem og en stor takk av direktøren selv - en uvanlig gest hos folk her.”

Les mer: www.byggmakker.blogspot.com

Gi en julegave som redder barns liv – gi en helsearbeider!

– Redd Barnas helsearbeider reddet livet til babyen min, sier mamma Teresa Chauque (22) i Mosambik.

En lokal helsearbeider kan bety forskjellen på liv og død for veldig mange barn.

Hvert år dør 8,8 millioner barn av fødselskomplikasjoner og sykdommer som kan forhindres og forebygges; malaria, meslinger, lungebetennelse og diaré. Hjelp oss å utdanne flere helsearbeidere, det er en livreddende investering for lokalsamfunnet!

Det koster bare kr 1000,- å utdanne en helsearbeider.

Hvor mange vil din bedrift være med på å utdanne?

Se www.reddbarna.no/bedriftsgaver, send e-post til bedrift@reddbarna.no eller ring 22 99 09 00 for mer informasjon.

redd barna magasinet 29

Er det noe du lurer på om Redd Barna?

Vi vil gjerne at du skal være fornøyd både med Redd Barna Magasinet og med den hjelpen du får når du kontakter Redd Barna. Her ser du hvordan du kan kontakte oss, samt svar på noen av de vanligste henvendelsene vi får.

Kundeservice e-post:

kundesenteret@reddbarna.no

Kundeservice telefon:

22 99 09 00 (08.00 – 16.00/15.00 i skoleferien)

Postadresse:

Redd Barna, Pb. 6902 St.Olavs Plass, 0130 Oslo

Svar på vanlige henvendelser til Redd Barna: Hva er Redd Barnas kontonummer?

– Ved gaver brukes vårt gavekontonummer, som er 8200.01.03000. For fadderinnbetalinger brukes vår fadderkonto: 1602.48.77942.

Jeg er fadder og skal bytte bank.

– Avslutt fadderskapet i din gamle bank (hvis du avslutter ditt kundeforhold i banken, skjer dette automatisk). Din nye bank trenger ditt KID-nummer, samt fadderkontonummeret som står et annet sted på giroen.

Jeg er fadder og vil endre mitt månedlige innbetalingsbeløp.

– Sørg for at beløpsgrensen din på månedlige trekk i banken ikke er lavere enn beløpet (dette kan du endre selv i nettbank). Kontakt oss så og oppgi det nye beløpet.

Jeg har endret adresse.

– Vår database oppdateres én gang i måneden mot Brønnøysundregisteret, så hvis du har endret adresse der, oppdateres den automatisk. Hvis ikke, send en mail eller ring oss.

Hvorfor må jeg oppgi fødselsnummer?

– Gir du over 500 kroner per år, har du krav på skattefradrag på gaven. For å få dette er ligningsmyndighetene nødt til å ha fødsels- og personnummeret ditt.

Jeg har ordnet AvtaleGiro, men får allikevel giroer i posten.

– Det tar normalt ca to måneder fra en avtalegiroavtale inngås til den er i bruk. I mellomtiden vil du motta giroer.

Hvor ofte kommer Redd Barna Magasinet ut, og hva koster det?

– Redd Barna Magasinet kommer i postkassen fem ganger årlig, og er gratis. Hvis du ikke allerede er abonnent, kan du kontakte oss så blir det ordnet.

Redd Barnas arbeid Redd Barna kjemper for barns rettigheter og for at alle barn skal leve et verdig liv – uansett hvem de er og hvor de bor. Vi er medlem av internasjonale Redd Barna, verdens største uavhengige bevegelse for barn, og arbeider for og med barn i mer enn 120 land. Redd Barna er en medlems- og rettighetsbasert organisasjon med rundt 100 000 faddere, faste givere og medlemmer i Norge.Vi har hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø.

Kontakt Redd Barna Besøksadresse Oslo: Storgt. 38, inngang Hausmannsgate Postadresse: Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 09 00 Epost: kundesenteret@reddbarna.no Internett: www.reddbarna.no Gavekonto: 8200.01.03000 Felles telefon for alle regionkontorer: 22990900.

Regionkontor i Midt-Norge: Kjøpmannsgata 5, 7013 Trondheim Postboks 261 Sentrum, 7402 Trondheim Regionkontor i Vest-Norge: Teatergaten 15, 5010 Bergen Regionkontor i Sør-Norge: Stiftelsen Arkivet,Vesterveien 4, 4613 Kristiansand Regionkontor i Nord-Norge: Sjøgata 6, 9008 Tromsø, Postboks 145, 9252 Tromsø

Redd Barna Magasinet Utgiver: REDD BARNA Redaktør: ELIN TOFT Ansvarlig redaktør: TOVE HAUGE Redaksjonen er avsluttet 8. september 2010. Redd Barna Magasinet kommer ut fem ganger i året i et gjennomsnittlig opplag på cirka 110 000 eksemplarer og distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen.

Signerte artikler står for forfatterens egen regning. Ettertrykk tillatt.Vennligst oppgi kilde.

Design og presentasjon: TEFT DESIGN E-post: post@reddbarna.no Trykk: Hjemmet MortensenTrykkeri AS ISSN 1503-7711 Redd Barna magasinet er merket med det offisielle miljømerket Svanen.

Hjemmet Mortensen Trykkeri AS, som trykker magasinet, er godkjent som svanemerket bedrift. Det betyr at trykksaken oppfyller strenge miljøkrav til papiret, trykkfargen og hele trykkprosessen.Vi ønsker å bidra til å løse miljøproblemene, og Svanemerket er beviset på at magasinet er laget på en best mulig måte.

Innsamlingskontrollen i Norge ble etablert i 1991 som en stiftelse med offentlig godkjenning, og Redd Barna har vært medlem siden 1995. Stiftelsens formål er å ivareta allmennhetens interesser i at innsamlinger til humanitære, kulturelle og religiøse formål organiseres og gjennomføres på en betryggende måte og at forvaltningen av midlene er forsvarlig.

Takk til våre hovedsamarbeidspartnere SAS Partner siden 1997 Støtter Redd Barnas arbeid med skolegang, samt sprer informasjon om barns rettigheter.

Hydro Partner siden 1986 Gjennom støtte til Redd Barnas arbeid bidrar Hydro til at mange flere barn får vokse opp i livskraftige lokalsamfunn.

Accenture Partner siden 2003 Legger vekt på kunnskap og læring, og støtter derfor et omfattende skoleprosjekt i Etiopia.

Bli Redd Barna-partner!

Støtten fra bedrifter spenner fra enkeltdonasjoner til omfattende strategisk samarbeid. Samarbeidspartnerne sikrer Redd Barnas langsiktige arbeid for å bedre barns vilkår over hele verden. Kontakt oss om du ønsker å vite mer på bedrift@reddbarna.no eller tlf. 22 99 09 00.

30 redd barna magasinet

redd barna magasinet 31 RB Magasinet 201004.indd 1

05-08-10 13:59:07

Returadresse Redd Barna Magasinet Postboks 6902 St. Olavs Plass 0130 Oslo

Livsglede:

Barn stuper fra en pir som for to måneder siden var utgangspunkt for en bro i byen Mingora i Swat-dalen. Selv i de verste katastrofer har barn en forbløffende evne til å glede seg og gjøre det beste ut av situasjonen. Til nå har Redd Barna gitt nødhjelp til en halv million flomofre i Pakistan. Foto: Jason Tanner/Redd Barna

Noen må være der For 250 kroner i måneden – eller 8 kroner om dagen – er du med på å skape varige endringer i barns liv.

Som Redd Barna-fadder kan du følge med i arbeidet for barn i ett land og også følge utviklingen til ett av barna. Bli Redd Barna-fadder i dag.

Send FADDERSKAP til 2262 eller meld deg som fadder på www.reddbarna.no/fadder