Redd Barna-magasinet nr. 3 2010

Redd Barna magasinet 03/10

hening mankell:

Hvorfor jeg skammer meg «ABC redder barna»

Strålende resultater fotball-vm:

Nyt fotballen, ikke barna våre

Foto: Luca kleve-ruud

Tema:

hiv og håp Gracio er 10 år gammel og hivsmittet. Får han medisiner, kan han leve et langt og godt liv. Les mer om hiv og aids på sidene 10-27

B l i f a d d e r på t e l e f o n 2 2 9 9 0 9 0 0 e l l e r r e d d b a r n a . n o

følje,

Redd barna

mener

Det forplikter å være best Norge er verdens beste land å være mor i.

Redd Barna lanserte i mai en rapport hvor dette kommer fram. Statsminister Jens Stoltenberg sa til Redd Barna Magasinet i forbindelse med lanseringen at en av hovedgrunnene til at Norge topper listen, er at vi har et helsevesen som gir gratis omsorg underveis i svangerskapet, og tilsvarende gratis oppfølging av mor og barn etter at barnet er født.

Han holdt også fram det triste faktum at fødsler kan være risikabelt: Det å få barn er noe av det aller farligste kvinner gjør i mange deler av verden, fordi de mangler tilgang til grunnleggende helsetjenester. Disse erkjennelsene er vi enige i, og vi mener de må utgjøre kjernen i Norges videre innsats for å redusere mødre- og barnedødeligheten globalt.

Hver dag rammes 24 000 nye familier i verden av en ufattelig sorg. Når et barn dør av årsaker som kan forhindres, er det mer enn en tragedie. Det er dypt urettferdig! Det er nesten alltid de fattigste barna i de fattigste lokalsamfunnene som dør. 90 prosent av barna som dør før de fyller fem år, dør av lungebetennelse, meslinger, diaré, malaria og aids, samt komplikasjoner og infeksjoner i forbindelse med fødsel og barseltid. De fleste tilfellene kan forebygges og behandles med kjente og enkle midler, hvis disse midlene var tilgjengelige for fattige og marginaliserte grupper i utviklingsland.

Kampen for å redusere dødelighet blant barn og mødre må ses i nær sammenheng, og det er naturlig å prioritere innsats for gravide, nybakte mødre og nyfødte barn. Samtidig må vi ikke glemme barna som er over nyfødtstadiet – da risikerer vi å overse flertallet av tilfellene der barn under fem år dør. Dette er særlig tilfelle i Afrika sør for Sahara, hvor 75 prosent av barnedødeligheten skjer etter at barnet er blitt én måned gammelt.

«Alle som en» er Redd Barnas verdensomspennende kampanje for å gjøre noe med barnedødeligheten. Vår visjon er mer radikal enn FNs tusenårsmål: vi vil at ikke ett eneste barn under fem år skal dø av sykdommer som enkelt kan forbygges. Til dette trenger vi din hjelp. Alle kan gjøre en innsats gjennom å støtte oss som jobber for barns og mødres helse; ved å si sin mening til verdens ledere, ved å spre budskapet i alle kanaler og ved å støtte Redd Barnas arbeid økonomisk. Vi kan ikke finne oss i at barns liv går tapt når vi vet hvordan det kan reddes!

I september i år møtes verdens ledere i New York for å gjennomgå status for tusenårsmålene. Gjennom FNs tusenårsmål har verden forpliktet seg til å redusere både barnedødeligheten og mødredødeligheten betydelig innen 2015. Dette møtet blir derfor avgjørende for situasjonen til millioner av verdens fattigste barn og mødre. Vi har fem år igjen – hva vil verdens ledere sette inn av ressurser for å nå målene? Er det nok politisk vilje til å ta det krafttaket som trenges?

Stoltenberg og regjeringen skal ha ros for å ha økt bevilgninger og politisk innsats mot mødre- og barnedødelighet de senere årene.

Nå må Stoltenberg legge sin prestisje i å få til et internasjonalt samarbeid som resulterer i gode nasjonale helsesystemer og full tilgang til viktige helsetjenester, særlig for de barna og mødrene som trenger det mest. Samtidig vil vi kjempe for barns rett til mat, vann og til ikke å bli diskriminert. Redd Barna vil også fortsette sitt arbeid for barns rett til utdanning. Utdanning av jenter har stor betydning i arbeidet for å redusere mødre- og barnedødelighet. Et helhetlig arbeid er nødvendig for å sikre bærekraftige og langsiktige resultater som redder barns liv.

Hver dag rammes 24 000 nye familier i verden av en ufattelig sorg. Når et barn dør av årsaker som kan forhindres, er det mer enn en tragedie. Det er dypt urettferdig!

Tove Rom sa as wang gener al sek r e tær r edd bar na

Slik bruker Redd Barna sine inntekter I 2009 hadde Redd Barna 651 millioner kroner i inntekter fra faddere, givere, bedrifter og NORAD. Her ser du hvordan Redd Barnas inntekter blir brukt. n n n

84 prosent går til Redd Barnas arbeid for barn 5 prosent brukes til administrasjon 11 prosent brukes til å skaffe inntekter

«BABY-TELT»:

Redd Barnas helsearbeider Tamara veileder Rachelle om hvordan hun best kan amme de nyfødte tvillingene sine. Redd Barna har satt opp «baby-telt» i Haiti etter jordskjelvet, der mødre trygt kunne amme og samtidig få ernærings- og helseråd.

Foto: Rebecca Janes/ Save the Children

Inntekter og anvendelse 2006 – 2009 ■ Redd Barnas arbeid for barn 84 % 2 redd barna magasinet ■ Skaffe inntekter 11 %

redd barna magasinet 3

■ Administrasjon 5 %

■ Utdanning 218 450

Fotball-VM i Sør-Afrika:

«Nyt fotball-VM, ikke barna våre!»

Fotball-gleden er løs i Sør-Afrika. Dessverre også muligheten for utnyttelse og overgrep mot barn.

TEKST ELIN TOFT foto luca Kleve-ruud

Fotball-VM, som akkurat nå pågår utenfor Johannesburg i Sør-Afrika, er et av tidenes største idrettsarrangementer. Nær en halv million tilreisende fra hele verden vil sette denne delen av Afrika på hodet i de fire ukene som VM pågår.

«Nyt fotballen, ikke barna våre!» står det på postkortet som blir delt ut i samarbeid med flyselskaper på alle flyplasser i nabolandet Mosambik. Dette er en del av en stor informasjonskampanje som Redd Barna har dradd i gang i forbindelse med fotball-VM. Søker lykken I flere år i forkant har det blitt bygget nye arenaer, veier og hoteller for å ta imot den store strømmen av fotballentusiaster. Det betyr jobber og muligheter for barn, både fra Sør-Afrika og fra de fattige nabolandene, der det i mange år har strømmet mennesker over grensen for å søke lykken i Sør-Afrika.

– Dette er et arrangement som i kraft av sin størrelse høyner risikoen for overgrep og misbruk av barn. Det er en trist tradisjon at barn i fattige land blir misbrukt og utnyttet under idrettsarrangement som dette. FotballVM i Sør-Afrika utgjør en stor risiko for sårbare barn, sier Chris McIvor. Programdirektøren for Redd Barna i Sør-Afrikas naboland Mosambik har i mange år arbeidet med sårbare barn i det sørlige Afrika, og særlig med barn som beveger seg over landegrensene.

Han understreker også at Redd Barna på ingen måte er imot VM i fotball, men at barna må beskyttes.

Støtte fra den norske ambassaden Med midler fra den norske ambassaden i Maputo i Mosambik har Redd Barna hatt gående en stor informasjonskampanje rettet mot befolkningen generelt og mot turistnæringen, spesielt i forkant av fotballfesten. Gjennom spots i radio og TV advares ungdom og foreldrene deres mot faren ved at barn reiser av gårde på egen hånd til Sør-Afrika i forbindelse med arrangementet. Redd Barna har fått den store nasjonale fotballhelten Tico Tico med på laget.

– Vi har fått 1 million dollar fra den norske 4 redd barna magasinet

ambassaden til kampanjen. Bidraget er både progressivt, sjenerøst og svært velkomment, sier Chris McIvor. Håpet er at barna ikke har reist til Sør-Afrika.

– Dette kan vi faktisk ikke vite fordi det ikke finnes tall på hvor mange som vanligvis krysser grensen. De fleste reiser illegalt. Vi mener likevel å kunne se gode resultater av kampanjen vår. Det har vært stor interesse for budskapet, både fra myndigheter, presse og publikum, og vi har fått mange forespørsler. Hvis barn likevel har valgt å reise illegalt til fotball-VM, informerer vi dem om hvilke rettigheter de har dersom de kommer ut for problemer. Det er mange barn og unge som ikke kjenner rettighetene sine, og som derfor er dobbelt hjelpeløse når de blir utsatt for overgrep.

Lærer å oppføre seg Mange av turistene som kommer til Sør-Afrika i forbindelse med fotball-VM vil reise videre til Mosambik på ferie. Hotellene er allerede fullbooket, og turistbransjen ruster seg til storinnrykk. Den andre delen av Redd Barnas kampanje retter seg mot de som kommer som turister, og mot turistnæringen.

– Vi er veldig opptatt av å forklare fotballtilhengere og turister om hvordan de skal oppføre seg mot barn og unge. Kampanjen er rettet inn mot flyselskaper og hoteller, diskoteker og utesteder, sier Chris McIvor.

– Kan en slik kampanje ha noen virkning?

– Det er ingen naturlov som sier at barn må bli utnyttet under fotball-VM. Likevel må vi være realistiske og erkjenne at problemet ikke kan bli helt utradert. Men Redd Barna bruker nå anledningen til å skape større aktsomhet rundt handel med og utnyttelse av barn generelt. Vi tror at denne oppmerksomheten vil vare lenge etter at fotball-VM er ferdig.

Fotball-verden støtter utdanning for alle 1Goal («Ett mål - utdanning for alle») er en kampanje som retter oppmerksomheten mot at 72 millioner barn ikke får skolegang. Redd Barna er et aktivt medlem av denne kampanjen.Verdens ledere har lovet at alle barn skal få skolegang innen 2015. Men målet vil ikke bli nådd hvis ikke innsatsen trappes opp.

Over hele verden engasjerer 1GOAL-kampanjen med FIFA (Det internasjonale fotballforbundet) og GCE (Global Campaign for Education) i spissen.Verdensmesterskapet i fotball i SørAfrika markerer et høydepunkt for kampanjen.

Gå inn på http://www.join1goal.org/ og gi din støtte til kampanjen!

redd barna magasinet 5

Fakta

Barnemigrasjon Migrasjon fra landene i det sørlige Afrika til Sør-Afrika har eksistert i flere hundre år. Det har blant annet omfattet arbeidere til diamant- og gullgruvene i Sør-Afrika, som har jobbet forholdsvis regulert og med gode sosiale nettverk rundt seg.

Barnemigrasjon er annerledes. Barna som reiser til andre land på jakt etter jobb og muligheter, har ofte ikke kontakter ved ankomst og ingen voksne som kan beskytte seg. Barna som migrerer er svært sårbare for utnyttelse og overgrep. Det er gjort mye forskning på hvorfor barn migrerer, og det dreier seg i stor grad om bunnløs fattigdom.

Nytt i nettbutikken

Skolestart med mening!

Alle barn har rett til skolegang. Likevel får over 72 millioner barn i verden ikke gå på skole.

Når du kjøper disse produktene, støtter du Redd Barnas arbeid for å sikre at alle barn får innfridd sine rettigheter.

Tøff matboks

Romslig pennal

FAKKET: «Filippo» reiste til Johannesburg for å finne arbeid under fotball-VM, men ble tatt av politiet og sendt hjem til Mosambik.

Fin, rød og stor gir den plass til både brødskiver, frukt og kanskje til og med en yoghurt?

Matboksen måler 18x12,5x6,5 cm

Flukten fra fattigdommen

119 kroner er nok til skoleveske med alt utstyr for ett barn i Afghanistan.

Dette pennalet i robust materiale tåler aktiv bruk!

Det er romslig og passer like godt til skolebarns blyanter og viskelær som til ting og tang i voksnes håndvesker. Pennalet er 20 cm langt og syv cm i diameter.

119,-

«Alle» vil til fotball-VM i Sør-Afrika. Fansen for å se kamper.

Fattige unge på leting etter et bedre liv.

TEKST ELIN TOFT FOTO LUCA KLEVE-RUUD

«Filippo» er utslått og skuffet. 17-åringen krysset grensen til Sør-Afrika illegalt for bare fem dager siden. På vei til fotball-VM i Johannesburg, der han håpet å tjene litt penger, ble han tatt av politiet. Nå er han sendt tilbake til hjemlandet Mosambik, og sitter på et transittmottak på grensen.

Gyllen mulighet – Jeg hadde ikke trodd at det skulle gå slik, sukker gutten. Foreløpig vil han reise hjem til landsbyen – så vil han prøve seg igjen.

– Vi snakket mye om at vi kanskje kunne få se en kamp, men aller mest om at det kunne bli penger å tjene. Jeg ville ta hvilken som helst jobb. Jeg er flink med håndverk, særlig med strå og bambus, sier gutten, som reiste sammen med broren sin. Begge ble tatt, og begge vil prøve på nytt.

– Vi er en fattig familie med mange barn, og vi har bare hatt mulighet til å gå på skole til fjerde klasse. Vi har ingen framtidshåp, og vi kjeder oss, summerer «Filippo» opp. For svært mange unge i Mosambik er Sør-Afrika den gylne muligheten.

Gjennom gjerdet med småbarn En jevn strøm av illegale innvandrere prøver 6 redd barna magasinet

å krysse grensen til Sør-Afrika hver måned – mange er barn som prøver lykken alene.

Noen gjør som «Filippo»: De klatrer over strøm- og piggtrådgjerdet eller lager hull i det. Mens vi besøker den travleste grenseovergangen mot Sør-Afrika ved den vesle byen Ressano Garcia, ser vi med egne øyne hvordan illegale migranter kryper gjennom et hull i gjerdet, blant annet to kvinner med små barn. Andre bruker grenseloser – i realiteten er dette kriminelle som ofte raner barna og misbruker dem.

Bare noen hundre meter fra grensen ligger et lite transittmottak, der alle de mindreårige som blir tatt av politiet, må inn til rådgivning før de får hjelp til å reise hjem.

Mottaket er støttet av Redd Barna; det samme er et korttids barnesenter som Scallabini-nonner har drevet i flere tiår for å hjelpe migrantbarna. 1200 mennesker blir tvangssendt tilbake til Mosambik fra Sør-Afrika over denne grenseovergangen hver måned, mange er barn.

Uten støtte fra voksne Denne dagen kommer de illegale migrantene i seks-syv busser, voktet av bevæpnet politi. Vania Teresa og Liseta d’Assunqao ved

transittmottaket gjør seg klar til å ta imot de mindreårige som er sendt tilbake. De får stadig høre triste historier om barn som blir lurt over til Sør-Afrika med løfte om jobb eller skole, og som ender opp med å bli utnyttet seksuelt eller i slavearbeid. I pressen har det også kommet fram historier om barn som er brukt i organtransplantasjoner og rituelle seremonier.

Sprer hiv og aids Flyten av mennesker fram og tilbake mellom Sør-Afrika og de fattigere nabolandene er i høyeste grad med på å spre hiv og aids. Og den øker nå under fotball-VM. Barn og ungdom er utsatt, i særlig grad jenter. Barn som Redd Barna tidligere har intervjuet, forteller om overgrep allerede fra grensepassering.

De fleste tar seg over grensen ulovlig, og da med hjelp av kriminelle. Mange jenter blir voldtatt av sine ”hjelpere”. Senere får de illegale jobber, gjerne som hushjelper, der de er i klørne på arbeidsgiver. Her blir de tvunget til sex – hvis ikke truer arbeidsgiveren med å angi dem til politiet slik at de blir sendt tilbake til Mosambik.

99 kroner er nok til at tre barn på Sri Lanka kan få alt de trenger av kladdebøker og skrivesaker til skolen.

99,-

PAKKETILBUD

199,Pakketilbud på matboks og drikkeflaske 199 kroner kan gi seks barn i Zimbabwe næringsrik frokost på skolen i én måned.

Næringsrik mat er viktig for å gi barna bedre helse og overskudd til å lære.

Fristende drikkeflaske Det er viktig å drikke masse vann for å holde konsentrasjonen oppe! Denne fine drikkeflasken er både god å holde i og kul å ha på pulten. Flasken rommer 0,5 liter

99,-

99 kroner kan gi ett barn i Etiopia skolebøker og skrivebøker i ett år.

Produktene bestiller du på nettbutikken vår på www.reddbarna.no

redd barna magasinet 7

redd barna

Foto: Marit Homemdal

Siden sist

Engasjert: Kunstfotograf Knut Bry ga to

GOD KLEM: Mange av både lærerne og studentene ved Høgskolen i Lillehammer kjøpte klem-

for salg.

fotografier til «Design for Haiti».

mer av de tre kreative studentene (fra venstre) Magnus Sakshaug Mannermaa, Karen Tonette Vollan og Isabelle Reilo Riis.

135 000 til Haiti Budene haglet da mediebyrået Miksmaster nylig holdt designauksjon til inntekt for Redd Barnas arbeid i Haiti.

TEKST OG FOTO INGRID LUND

– Jeg var aldri i tvil om å støtte «Design for Haiti». Man stiller opp for å hjelpe hvis man kan. Jeg støtter Haiti fordi de trenger det. Alle har glemt Haiti nå, men alt er ikke fryd og gammen der ennå. De trenger hjelpen, sier den prisbelønte fotografen Knut Bry. Knut Bry er én av i alt 69 norske designere og kunstnere som donerte bort verker til Miksmasters auksjon «Design for Haiti».

– Dette er egentlig et skirenn. Først tenkte vi å lage et skirenn med påmeldingsavgift for hele bransjen til inntekt for Redd Barnas arbeid i Haiti. Men vi var lei snøen, sa initiativtager Mona Wiheden, reklameleder i Miksmaster.

– Jeg har ikke greie på økonomi, men jeg håper bildene går for så mye som mulig.

Bare folk finner frem pengebøkene sine, er jeg fornøyd, sa Bry før auksjonen.

Etterpå kunne han konstatere at hans 8 redd barna magasinet

fotografi «Tre» gikk for auksjonens høyeste enkeltsum, 10 000 kroner. Hans andre verk, det mindre fotografiet «Marionett», gikk for 5000 kroner.

– Jeg har støttet Redd Barna i mange år.

Redd Barna gjør en veldig bra jobb; det er en skikkelig og seriøs organisasjon som det er lett å støtte, sier Knut Bry. Til sammen gikk rundt 100 verker under hammeren på auksjonen. Bildekunstneren Magne Furuholmen, skulptøren og maleren Nico Widerberg, designeren Pia Myrvold, klesdesigneren Fam Irvoll, klesdesigneren Leila Hafzi, designeren Cecilie Melli, billedkunstneren Unni Askeland og glasskunstneren Camilla Prytz var blant kunstnerne som stilte opp for Haiti.

De hadde gitt alt fra bilder og glass til smykker, plakater og bøker. Og salen var fullsatt av forventningsfulle kjøpere som både ville støtte den gode saken og gjøre et kunstkupp i samme slengen.

– Én million barn er foreldreløse i Haiti nå. Det kommer til å ta år å bygge opp igjen landet. Vi i Redd Barna fokuserer på å beskytte barna, men til det trenger vi penger, sier Redd Barnas markedssjef Tove Hauge.

Klemmer for Redd Barna!

Tre engasjerte studenter ved Høgskolen i Lillehammer klemte til for Redd Barnas kampanje mot barnedødelighet, «Alle som en».

Kom på sommerleir med PRESS! Vil du lære mer om hva PRESS mener og jobber for? Kom på sommerleir 2.7. august i år! Sommerleiren avholdes på Malungen Gjestegård i Hedmark, og du som er mellom 13 og 25 år og er interessert i barns rettigheter, er hjertelig velkommen. Du vil få møte kjente politikere, høre gode innledere, være med på rollespill, kreative verksteder og konserter, og så blir det bading, grilling og mye moro. Hele herligheten koster 500 kroner for deg som sover i telt, og 700 kroner for deg som vil sove inne (få plasser!). Da dekker vi også reise til og fra hjemstedet ditt. Les mer på www.press.no!

– Jeg hadde aldri trodd at det skulle gå så bra med aksjonen vår. Vi fikk akkurat den reaksjonen vi håpte på, samtidig som vi har skapt litt glede i hverdagen, sier Isabelle Riis, initiativtaker til aksjonen på Lille-

hammer. Sammen med Magnus Sakshaug Mannermaa og Karen Tonette Vollan solgte hun gode klemmer for 10 kroner stykket til studenter og lærere.

Mye latter og smil var resultatet av aksjonen, i tillegg til 1 200 kroner til Redd Barna.

– Aksjonen var for Redd Barnas kampanje «Alle som en». Det skader jo ikke å bruke humor for å samle inn penger til en alvorlig sak, sier den engasjerte studenten.

Leif slo an tonen Då spelemann Leif Rygg på Voss fylde 70 år, inviterte han kollegaer til å spela på Redd Barna-konsert. Norgeseliten av spelemenn og klassiske musikarar stilte opp.

Resultatet vart ein to timar lang konsert med folkemusikk, forteljarkunst og dans – og 57 000 kroner til barna i Haiti.

Til konserten vart det seld 265 billettar.

I tillegg var barn og 50 artistar frå heile landet til stades.

– Tanken om ein konsert for Redd Barna starta for eit par år sidan. Det er mange i verda som treng støtte og mange organisasjonar som gjer ein god jobb. Redd Barna er blant desse, og det er flott å gjera litt nytte for seg over landegrensene, seier Leif Rygg.

Foto: posten

Auksjon: Auksjonarius Martin Biehl legger frem Nico Widerbergs litografi «På Jorden Haiti»

Kjendissignaturer Hanne Krogh og Elisabeth Andreassen (bildet) signerte nylig førstedagsbrev som Posten ga ut i forbindelse med Eurovision Song Contest. Posten ga samtidig ut splitter nye frimerker med alle norske vinnere: Alexander Rybak, Secret Garden i tillegg til Bobbysocks og Jahn Teigen, som ble stemt fram som folkets favoritt. Frimerker og brev ble auksjonert bort på QXL til inntekt for Redd Barna.

STILTE OPP:

Alexander Rybak, som i fjor høst stilte opp på Redd Barnas fredsprisfest, er nå blitt foreviget på frimerke. redd barna magasinet 9

HV

OG Aids

Mer enn 33 millioner mennesker lever i dag med hiv, omtrent 22 millioner bor i Afrika sør for Sahara.

Disse bokstavene har snudd opp ned på livet til disse tre barna.

i mosambik: TEKST ELIN TOFT foto luca Kleve-ruud

10 redd barna magasinet

redd barna magasinet 11

Redd Barna magasinet Tema

Fakta om hiv og aids

Hiv og aids

Mer enn 33 millioner mennesker lever i dag med hiv. Omtrent 22 millioner av disse bor i Afrika sør for Sahara.

Aids: – I går var jeg syk og veldig sliten, sier Gracio, som drømmer om å reise til Sør-Afrika for å jobbe.

Pleie: – Jeg vasker moren min, gir henne medisiner, lager mat og jobber slik at jeg kan forsørge henne, sier Lindisva (13).

Ansvar: – Jeg var bare ti år gammel da jeg fikk ansvaret for søsken

på åtte, seks, fire og to år, forteller Lorenco (17).

Cracio 10 år ble født med hiv:

Jeg har aids, men det er ingen i klassen min som vet det.

For Gracio, Lindisva og Lorenco er livet i skyggen av hiv og aids blodig alvor, men små tegn tyder på at framtida ikke behøver å se helsvart ut.

Aids rammer barn og unge hardt og på mange ulike måter. Noen blir smittet av hiv-viruset og utvikler aids. Andre må ta seg av syke foreldre, eller blir foreldreløse og får ansvar for yngre søsken. Felles for millioner av unge er at de har fått barndommen avlyst.

12 redd barna magasinet

Men kanskje begynner vi å se lys i enden av tunnelen. De siste årene har nye medikamenter gitt liv og helse til mange smittede og syke, særlig i den rike delen av verden.

Det kommer små tegn på at aids-epidemien i noen land er på retur.

– Det er enorm forskjell på før og nå. Hiv behøver ikke lenger være en dødsdom. I dag kan barn som får nye medikamenter, leve gode liv, sier Redd Barnas aidskoordinator i Mosambik, Lesley Holst.

Tre barn forteller – Jeg har aids, men det er ingen av klassekameratene mine som vet det.

En liten gutt i lilla skjorte titter ut fra en jordhytte. Det ligger et grått slør over det

falmede blikket. Gracio er 10 år, og han og moren bor alene. Som så mange andre menn reiste faren til Gracio mye til og fra Sør-Afrika for å jobbe, og ble trolig smittet der. Han døde, men rakk å videreføre viruset til Gracios mamma. I Mosambik er over 15 prosent av befolkningen nå hivsmittet.

– I går var jeg syk og veldig sliten, sier Gracio før han tar seg over munnen og hoster.

Drømmen hans? Å gjøre som pappa: reise til Sør-Afrika for å jobbe!

Lindisva (13) har mistet faren sin på samme måte. Hun var knappe fem år gammel da faren døde av aids, og hun ble alene med en syk mor. Nå er hun 13 år gammel, og har allerede arbeidet som en voksen i mange år.

Skole ble det aldri tid til.

– Jeg vasker moren min, gir henne medisiner, lager mat og jobber slik at jeg kan forsørge henne, sier Lindisva, som er så sjenert at det er umulig å få blikkontakt. Hun fisker litt i en dam like ved landsbyen og selger fangsten på det lokale markedet.

Lorenco (17) har en enda mer dramatisk historie å fortelle: Først døde faren som var lastebilsjåfør, så moren. Plutselig var Lorenco, som da bare var et lite barn, alene med fem yngre søsken.

– Da mor også døde, ble situasjonen kritisk. Jeg var bare ti år gammel, og hadde ansvaret for søsken på åtte, seks, fire og to år.

Og en liten baby som var syk. Jeg var veldig redd. Hvem skulle gi oss mat? Hvem skulle ta vare på oss?

Lorenco har et stort alvor over seg. Det har vært en veldig tøff tid, sier tenåringen i dag, og jobben er langt fra over ennå. Men de greier seg. Søskenflokken har overlevd så langt. Og ingen av de seks søsknene har til nå vist tegn på å ha den fryktede smitten.

Frivillig hjelp Felles for Gracio, Lindisva og Lorenco er at de har fått hjelp av Redd Barnas frivillige medarbeidere. En av metodene som Redd Barna bruker i kampen mot hiv og aids, er å bygge opp nettverk av frivillige og å utruste og utdanne lokale helsearbeidere i samarbeid med lokale myndigheter. Dette er en modell som har vist seg å være effektiv, og som når ut til mange.

FAKTA: Mosambik • 21,5 millioner innbyggere • 45 prosent er barn under 14 år • Forventet levealder: 42 år • 3 av 4 lever i ekstrem fattigdom • 700 000 barn er foreldreløse på grunn av aids • 100 000 barn har utviklet aids • 81 000 dødsfall årlig relatert til aids

redd barna magasinet 13

Redd Barna magasinet Tema

Fakta om hiv og aids

Hiv og aids

Hver dag blir 1 100 barn født hiv-positive. Globalt er det 2.1 millioner barn som lever med hiv, og under halvparten av disse har tilgang til den behandlingen som de trenger.

RAMMES: Salminas døtre har fått tilbake moren sin fra aids. Jenter

GLAD: Ornilia er igjen en glad jente. Nå vet hun at mamma kommer til å være der for henne i mange år framover. Med medikamenter kan

og kvinner rammes hardere av aids-epidemien enn menn.

Salmina leve lenge.

Takker virginia for troen på framtida:

Nå vet jeg at jeg skal få leve lenge med jentene mine.

Salmina Francisco Vembane (33) er et godt eksempel på hvordan Redd Barnas strategi, sammen med nye medikamenter, gir håp og helse til mange aidssyke.

For tre år siden var Salmina så syk at hun ikke kunne stå på beina, og to småjenter var i ferd med å miste moren sin. Redd Barnas frivillige Virginia Fabiad Chibuambe hadde mistanke om at Salmina var smittet av hiv.

– Virginia insisterte på at jeg skulle på sykehus, og at jeg skulle hiv-testes, forteller 14 redd barna magasinet

Salmina mens hun jager vekk noen høner som nærmer seg inngangen til hytta.

På sykehuset ble det slått fast at den gravide kvinnen var hiv-positiv, at hun hadde utviklet aids og at immunforsvaret hennes var svært dårlig. Det ble straks satt i gang antiretrovial behandling (ART).

Salmina vet ikke hvordan hun ble smittet, men tror hun ble smittet gjennom sin mann, en typisk situasjon i denne delen av Afrika.

– Kvinner og jenter rammes hardest av aidsepidemien. De smittes lettere enn menn, og bærer større byrder ved å ta seg av syke.

I denne kulturen har ikke kvinner noe de skulle ha sagt, forteller Ana Dulce, som leder Redd Barnas arbeid i det sentrale Mosambik.

– Vil ikke mannen bruke beskyttelse under samleie, så brukes det ikke kondom uansett hva hun måtte mene. Mange jenter mangler styrke og mot til å stå imot presset fra

menn som vil ha ubeskyttet og dermed livsfarlig sex med dem. Mange familier vil ikke satse på jentene sine: De ser det som bortkastede penger å gi dem utdanning. Redd Barna forteller foreldre at alle har rett til utdannelse, og at det er viktig at jenter får kunnskap som kan beskytte dem selv og barna.

Besøker mange syke I dag strutter Salmina av sunnhet og styrke. Hun smiler et bredt smil med kritthvite tenner, og prater ivrig med Virginia som er innom. Virginia har besøkt familien to dager ukentlig i tre år, og er blitt en god venn.

– Jeg er veldig takknemlig overfor Virginia og alt hun har gjort for familien min. Hun reddet livet mitt, og klarte trolig å forhindre at Anna fikk smitten da jeg fødte henne, sier Salmina og ser bort på sin gode hjelper, som har tatt vesle Anna opp på fanget. Hun føler

seg helt frisk, og har håp for framtiden.

– Nå vet jeg at jeg ikke er døden nær, men at jeg skal få leve lenge sammen med jentene mine. Jeg skal få være til hjelp for dem, og skal få følge skolegangen deres.

Da Salmina var syk, våget ikke naboene å besøke henne. Men da alle andre holdt seg unna, sørget Virginia for at familien hadde mat, at klærne ble vasket og at den syke ble stelt. Virginia fikk fraktet Salmina til sykehuset, ordnet med hiv-test, skaffet medisiner og har senere hjulpet henne med å ta medisinene på riktig måte. Hun har også hjulpet med mat i perioder der det har vært lite å spise. Et godt kosthold er avgjørende for at aids-medikamentene skal virke.

– Jeg er utrolig fornøyd med at jeg klarte å redde Salmina. Håpet er at hun fikk ARVmedikamentene i tide slik at den yngste datteren hennes ikke ble smittet i mors liv. Så

langt ser det bra ut, sier Virginia beskjedent.

Nå er det andre aidssyke som trenger henne mer, så Virginia stikker bare innom Salmina en gang i blant. Gjennom Redd Barna har Virginia gått kurs der hun har lært å se etter sykdomstegn hos barn, å snakke med dem og identifisere særlig sårbare barn. Virginia får oppfølging av en kvalifisert Redd Barnasykepleier, og har i dag 10 aidssyke i området på besøkslisten sin.

Mor-til-barn Mosambik er et av verdens fattigste land, med et offentlig helsevesen som er ute av stand til å gi befolkningen et godt helsetilbud.

På tross av ART-medikamenter som reduserer sjansen drastisk for at hivsmitten blir overført fra mor til barn, er det en sterk økning i mor-til-barn-smitte i dette landet. Det er viktig at mor tar medikamentene under

HJELPER: Virginia støtter mange hiv-positive i lokalmiljøet sitt. redd barna magasinet 15

Redd Barna magasinet Tema

Fakta om hiv og aids

Hiv og aids

Uten nødvendig oppfølging og behandling vil halvparten av hiv-positive barn dø før de fyller to år. I 2008 døde 280 000 barn av aidsrelaterte sykdommer.

LÆRER: Salmina ønsker at døtrene skal gå på skole og få utdannelse. Ornilia (8) følger undervisningen i et klasserom som mangler alt, inkludert pulter og stoler.

graviditeten og i ammeperioden for å forhindre overføring av viruset til barnet. Disse medikamentene skal i teorien være gratis og tilgjengelig for alle gravide i Mosambik, og komme kvinner som Salmina til gode.

Men mange er ikke like heldige, særlig ikke på landsbygda. Dette har Lourde, (22) som er bosatt i Nhamatanda sentralt i Mosambik, erfart. Hun er hiv-positiv, har en tre år gammel datter som også er hiv-positiv, og da hun ble gravid på nytt, gikk hun til den lokale klinikken for å få de gratis medikamentene hun har rett til. Men til tross for mange besøk, kom Lourde alltid tomhendt tilbake.

– Jeg fikk vite at de ikke hadde medisinene jeg trengte på lager. Jeg vet ikke om det er sant, men det er det jeg ble fortalt, sier Lourde. Hun har en dårlig dag, med smale, matte feberøyne. Hun kommer rett fra en begravelse – det er mange som dør av aids i nabolaget. I fanget døser babyen, febersyk og dårlig.

Senere på dagen tar hun med seg den feberhete babyen til sykehuset etter sterkt påtrykk fra en annen av Redd Barnas frivillige helsearbeidere. Her får babyen Madalena 16 redd barna magasinet

antibiotika mot feber i tillegg til smertestillende medikamenter, og ser snart ut til å ha det bedre. Men ingen snakker om hiv, og ingen tester babyen.

– Jeg er bekymret for de to minste barna.

Jeg vet at Julia er hivsmittet, og jeg er redd for at den yngste også har fått smitten. Madalena er mye syk. Når hun blir litt eldre, vil jeg be om å få testet henne også. For å være ærlig, så tror jeg ikke at de to yngste barna mine har en framtid, sukker Lourde.

Holdninger og handlinger Mosambik er ett av landene i det sørlige Afrika som er hardest rammet av hiv og aids.

– Det dreier seg om både holdninger og handlinger, sier Lesley Holst, som i mange år har fulgt utviklingen av hiv og aids i det sørlige Afrika på nært hold. På bare 12 år har tallet på hiv-smittede økt fra noen få tusen til hele 1,6 millioner. 600 000 barn er blitt foreldreløse på grunn av hiv og aids.

– Menns holdninger er at det er status å ha mange kvinner. Fattigdommen gjør at mange unge jenter har forhold til eldre menn mot at de forsørger dem. Mange menn øn-

sker ikke å teste seg fordi det ville kreve en annen livsstil hvis de er hivpositive. De foretrekker å ikke vite, selv om det kan bety at de går rundt og smitter andre. Andre tester seg ikke for hiv fordi de bor langt unna, eller de ikke får lov av ektefellen, sier Holst og får støtte av John Grabowski, landdirektør for Redd Barna i Mosambik: – Det er behov for en endring i folks oppførsel. Kunnskap og forståelse er ikke nok – det må følges av konkret endring i adferd.

For eksempel vet lærere i Mosambik alt om hvor farlig hiv og aids er, men yrkesgruppen har likevel en kjempehøy forekomst av aids.

Vi prøver å kapre de unges oppmerksomhet – helst før de blir seksuelt aktive – slik at de kan gå ut i voksenlivet med andre holdninger og handlinger enn dagens voksne.

Redd Barna kjemper også imot svært farlige og skadelige myter, som at sex med en jomfru kurerer aids. Dette gjør at stadig yngre jenter misbrukes og voldtas.

«Aidskorridoren» Den store utbredelsen av aids i Mosambik henger også sammen med lastebiltrafikken,

MEDISINER: Lourde (22) er hiv-positiv og hadde rett til å få gratis medikamenter da hun var gravid. Det fikk hun likevel ikke, og babyen hennes kan nå være hiv-smittet.

som skjærer gjennom landet fra nabolandene i innlandet og ut til kysten av Mosambik.

Trafikken er særlig stor mellom Mosambik og Sør-Afrika. Langs disse rutene blomstrer hivsmitten, og de kalles på folkemunne for «aidskorridorene».

Mário Ossufo er rektor ved Nhoncuene grunnskole. Han sitter på en plaststol utenfor lærerværelset og ser lastebilene rase forbi. Skolen har over ett tusen elever, men frafallet er stort når elevene når tenårene: – Vi ligger midt i reiseruta til Sør-Afrika, og trailerne tar ofte unge med seg over grensen. For alle unge er drømmen Sør-Afrika.

De ser at andre kommer hjem med penger, og drømmer om å gjøre tilsvarende suksess.

Men det jeg ser, er at jentene kommer tilbake og er gravide, og at guttene ofte drar med seg hivsmitte tilbake. Og ingen forteller de triste historiene om utnyttelse og overgrep. Det er bare solskinnshistoriene som blir fortalt.

Gir råd – Jeg var veldig redd da mamma var syk. Nå vet jeg at hun kommer til å leve, sier Salminas åtte år gamle datter Ormila. Hun er igjen en

glad skolejente ved Nhoncuene, og er trygg på at mamma er der når hun kommer hjem.

Diskrimineringen av hiv-smittede og aidssyke har vært et stort problem i Mosambik, men blir gradvis bedre ettersom frivillige informerer. Tidligere ble det sett på som en sikker dødsdom å bli testet og funnet hiv-positiv. Folk visste lite, også om smittemåter.

Nå er det mindre redsel rundt de hiv-smittede, men det er fremdeles svært vanskelig å stå fram med hivsmitte. Dette gjør det også vanskelig å drive forebyggende arbeid.

Salmina lever av å dyrke et jordstykke og selge grønnsaker på det lokale markedet.

Hun er også healer og gir råd til syke – ikke minst om hiv og aids.

– Det er tabu å snakke om sykdommen.

Det er bare mine egne søsken som vet at jeg er hiv-smittet. Men jeg kjenner igjen det matte, magre utseendet til en person som er i ferd med å bli aidssyk. Får jeg en slik person inn til samtale, sender jeg ham eller henne straks til sykehus for en hiv-test. Jeg lever tross alt med sykdommen og vet hvor viktig det er å få hjelp, både til å bli testet, og til å leve med sykdommen.

FAKTA: Slik redder vi barns liv og framtid i Mosambik Myndighetene i Mosambik viser stor vilje til å gi nasjonens barn en bedre framtid men mangler ressurser til å løse alle utfordringene i det fattige landet. Derfor samarbeider Redd Barna tett med myndigheter og lokale partnere for å sikre at flest mulig barn får innfridd sine rettigheter til helse, beskyttelse, skolegang og mat. Med enkle, gode og livskraftige løsninger skaper vi varig forbedring for barn.

Noe av det vi gjør : • Opplæring av frivillige helsearbeidere som ser til syke, gir helseinformasjon og vaksinerer barn • Etterutdanning av personell i mor-barn-helse • Hjemmebaserte pleieprogram for familier med kronisk syke med spesiell fokus på oppfølging av barna • Opplæring av ungdom som sprer kunnskap om hiv-forebygging til jevnaldrende • Lokale støttekomitéer for foreldreløse og sårbare barn • Yrkesopplæring for foreldreløs ungdom

redd barna magasinet 17

Redd Barna magasinet Tema

Fakta om hiv og aids

Hiv og aids

Henning mankell:

Vi spør eksperten:

Hvorfor jeg skammer meg Jeg får ofte spørsmålet: Hva er det største problemet for Afrika sør for Sahara?

Vanligvis svarer jeg at dette er et spørsmål som bør stilles til afrikanere, ikke til meg. Dessuten at man må være forberedt på å få ulike svar siden det er en farlig forenkling å se Afrika som en helhet, en enhet. Det afrikanske kontinentet består av mer enn 50 land, noen er like store som deler av vestEuropa.

Men et svar skal man tross alt gi. Mitt svar ville bli: «Det finnes bare ett grunnleggende problem på det afrikanske kontinentet. Det er fattigdommen. Jeg vet ikke om noe annet betydelig problem som ikke direkte eller indirekte er koblet sammen med akkurat denne fattigdommen.»

For meg som forfatter er det naturligvis slik at jeg ofte snakker om analfabetismens forbannelse. Hvordan det fremdeles i dag, i år 2010, finnes millioner av barn som er tvunget ut i livet uten tilgang til de grunnleggende livsinstrumentene som kalles lesing og skriving. Jeg mener det er en skam som angår oss alle at vi fremdeles lar den smittsomme epidemien som kalles analfabetisme herje fritt i verden. Vi kunne ha avskaffet analfabetismen i går, om vi bare hadde villet.

Kunnskapen har vi, pengene også.

Det var til og med en bistandsorganisasjon som regnet ut hva det ville koste å sette alle barn i verden på skolebenken. Det ville koste mye penger. Omtrent samme sum som vi bruker i løpet av ett år til å kjøpe hunde- og kattemat for i Europa.

Jeg mener selvsagt ikke at vi skal slutte å gi mat til husdyrene våre. Jeg bruker bare sammenligningen som et bilde på hvor lite penger som egentlig behøves. Det er ikke der det brister – det er viljen som er for ynkelig svak.

Analfabetismen er direkte koblet til fattigdommen. Om vi tenker at mange av de 18 redd barna magasinet

Foto: elin toft

Foto: luca kleve-ruud

15 millioner barn har mistet en eller begge foreldrene på grunn av aids, og mange flere enn disse har omsorg for syke eller døende foreldre, og/eller egne søsken.

Hvorfor er det sånn, Guro?

Guro Nesbakken (35) er Redd Barnas rådgiver på hiv og aids. Hun er utdannet samfunnsviter, med en hovedfagsoppgave om hiv og aidsforebygging i skolen i Sør-Afrika.

1

unge menneskene som tvinges ut i livet uten å kunne lese får problemer med å ta til seg informasjon, så vet vi hvor vi havner: i spørsmålet om hiv og aids.

Jeg skulle kunne tilegne resten av livet mitt til å fortelle om unge mennesker, ofte barn, som aldri hadde noen reell sjanse til å beskytte seg mot hiv, fordi de ikke kunne ta til seg informasjon. Unge mennesker og barn som nå ligger i sine graver. Hvor mye det enn snakkes om radio og gateteater – begge deler er livsviktige – så er det spesielt ille å være analfabet. Det handler ikke bare om at man er fratatt dette viktige instrumentet; det handler også om at man er blitt berøvet en stor del av sin selvtillit. Det å ikke kunne lese og skrive slår hardt mot det enkelte menneskets identitet.

Jeg har av og til spurt gatebarn i Maputo om hva som er deres høyeste ønske. Det i særklasse vanligste på ønskelisten kan til å begynne med virke en smule overraskende, men blir så en selvfølgelighet: de vil ha et idkort, med fotografi, som viser at «jeg er jeg og ingen annen». Men høyt på listen kommer også å kunne lese og skrive.

Jeg innser at kampen mot fattigdommen må føres på mange fronter samtidig. Men om vi skal prioritere, så mener jeg at kampen mot analfabetismen er særlig viktig når det gjelder å gi disse millioner av barn en rimelig mulighet for å beskytte seg mot hiv, og dessuten gjenopprette sin selvfølelse som alle trenger for å utvikle seg til et anstendig levende menneske.

Henning Mankell er forfatter, og har bodd mange år i Mosambik.

Skole: – Om vi tenker at mange av de

unge menneskene som tvinges ut i livet uten å kunne lese og skrive får problemer med å ta til seg informasjon, så vet vi hvor vi havner: i spørsmålet om hiv og aids, skriver forfatter Henning Mankell i dette innlegget.

Det finnes bare ett grunnleggende problem på det afrikanske kontinentet. Det er fattigdommen.

Hvorfor rammes så mange mennesker, også barn, av hiv og aids i det sørlige Afrika?

– Mennesker som lever i fattigdom er mer sårbare for hiv-smitte. For det første har de ofte dårlig tilgang på helsetjenester og derfor dårlig helsetilstand, som gjør at det er lettere å få hiv. For det andre har de mindre kunnskap og informasjon om hvordan viruset smitter slik at de kan beskytte seg, og for det tredje gjør fattigdom at jenter og kvinner er særlig sårbare i forhold overgrep og kjøp av seksuelle tjenester.

2

Hvorfor rammes barna så hardt, og hvordan?

– Barn rammes ved at foreldre blir syke og dør. 15 millioner barn har mistet en eller begge foreldre i aids. De får ingen barndom fordi de må ta på seg et voksent ansvar for syke foreldre og søsken. Det preger barn å vokse opp i et samfunn med så mye sykdom og død. I tillegg er veldig mange barn selv smittet, fra mor i fødsel eller når de selv blir seksuelt aktive.

3

Hva har spredningen av viruset i denne delen av Afrika med levemåter og tradisjoner å gjøre?

– Noen tradisjoner kan være med på å spre smitten. I enkelte kulturer «arver» man for eksempel en avdød brors ektefelle. En annen negativ praksis i forhold til spredning av hiv-smitte, er «sugardaddys» (at eldre menn gir unge jenter gaver og tjenester i bytte mot sex) og flere sexpartnere samtidig. Det er stor spredning av kjønnssykdommer i Norge, noe som viser at mange her til lands også har usikker sex. Her er det imidlertid lite hiv-virus i befolkningen – derfor blir ikke vi smittet i samme grad.

4

Hva har de nye medisinene å bety for spredningen blant barn?

– Det betyr alt! Med de medisinene som fin-

nes i dag, kan et barn bli født hiv-smittet uten at det lenger er en dødsdom. Det har vært en stor endring på bare 5-10 år. I Norge har det ikke blitt født hiv-positive barn på mange år fordi mødrene får riktig behandling og oppfølging. I tillegg betyr tilgang til medisiner generelt at smitten går ned fordi pasienten er mye mindre smittsom enn en uten.

5

Hva betyr hiv og aids for den økonomiske og samfunnsmessige utviklingen av landene som er hardt rammet?

– Min erfaring etter å ha besøkt mange afrikanske land, er at hiv-epidemien rammer alle lag i samfunnet fordi den tar så mange unge voksne, som normalt er den mest produktive delen av befolkningen. Den påvirker alle sektorer, som for eksempel helsevesen og skole. Epidemien endrer tradisjonelle familie- og omsorgsstrukturerø. Barn blir ansvarlige for egne søsken, eller besteforeldre må ta seg av sine barnebarn. I Zimbabwe, for eksempel, jobber Redd Barna med å hjelpe besteforeldre og eldre enker til å ta seg av foreldreløse barn.

6

Hva gjør Redd Barna mot hiv og aids?

– Vi jobber med nasjonale og lokale myndigheter, lokalsamfunn, samarbeidspartnere, voksne og barn for å ta vare på barn som er berørt av hiv, både de som lever med syke slektninger, som er foreldreløse eller som selv er hiv-positive. Vi jobber med barnegrupper og på skoler for å bevisstgjøre og gi kunnskap om forebygging og stigma. Sist men ikke minst jobber vi i forhold til gravide kvinner: At de skal få informasjon og oppfølging slik at ikke barna blir smittet og at foreldrene kan leve lenge. Vi har nå startet en stor kampanje kalt «Alle som en» for å redusere barnedødelighet. Sør for Sahara er arbeidet mot hiv-smitte en integrert del av kampanjen.

7

Hvilke konkrete resultater kan vi se?

- Vi ser barn som har det bra, vokser og utvikler seg. Barnestyrte familier får hjelp til inntektsgivende arbeid, voksne blir engasjerte i å bry seg om barn som er berørt, og barnegrupper arbeider med stor kunnskap og stort engasjement for sårbare barn i eget nærmiljø. De bidrar med støtte og omsorg, informasjon og livsviktig kunnskap, og bekjemper stigma.

8

Hva er forskjellen på å leve med hiv og aids i Norge og et land som Mosambik?

– Tilgang på medisiner, behandling og oppfølging. Mens det i Norge vil bli gjort alt for å redde livet til en hiv-positiv, er det mer tilfeldig om en hiv-positiv i Mosambik får behandling og hjelp. Utfordringer knyttet til fordommer og stigmatisering er trolig like vanskelig i begge land.

9

Største utfordringen akkurat nå?

– Vi er redd for at den internasjonale finansieringen til hiv- og aidstiltak stopper opp. Det er fremdels et enormt antall mennesker som trenger behandling og oppfølging. Nå er andre sykdommer og politiske prioriteringer mer «trendy». Vi ser gode resultater i arbeidet mot hiv – vi vet mye om hva som virker - og har derfor mulighet til å stoppe epidemien om vi bare har tilgang til nok ressurser. Det er moralsk uakseptabelt at 900 barn fødes med hiv hver dag når vi vet hvordan det kan forhindres.

10

Hva gir håp for framtiden?

– I dag kan du leve et fullverdig liv som hiv-positiv hvis du har tilgang til medisiner og oppfølging. Utrolig mye er oppnådd på 5-10 år. Det skjer mye positivt innen forskning. Vi ser også at smitten i enkelte land er på retur. Vi ser også at når barn får tilgang til kunnskap, så tar de ansvar for eget liv og endrer adferd og beskytter seg. Det gir håp! redd barna magasinet 19

Redd Barna magasinet Tema

Hiv og aids

Fakta om hiv og aids Omtrent halvparten av dem som smittes globalt er mellom 15 og 24 år – samtidig som mindre enn en tredjedel av ungdommene som lever i sørlige Afrika har korrekt kunnskap om hvordan de kan beskytte seg mot hiv-smitte.

sara (18) lever med hiv:

Noen tror man kan bli syk bare av å kline Sara er 18 år og ser ut som sunnheten selv, men bærer på et dødelig virus.

TEKST NADIA DEBOVE FOTO DAVID MAGNUSSON

20 redd barna magasinet

redd barna magasinet 21

Redd Barna magasinet Tema

Fakta om hiv og aids

Hiv og aids

Totalt er det nå diagnostisert 4 368 hivpositive i Norge, dobbelt så mange menn som kvinner.

HEMMELIG: – Jeg kan føle meg veldig ensom som må holde hemmelig en så viktig del av livet mitt. Men jeg må, for jeg vet aldri hvordan omgivelsene reagerer. Hiv er ikke som andre kroniske sykdommer, er Saras erfaring.

MEDISINER: En blå og en gul tablett om morgenen, en gul om kvelden.

Sara har levd med hiv i hele sitt liv. Hun ble smittet av mammaen, trolig ved fødselen.

Mammaen bar viruset uten å vite det; hvordan hun ble smittet vet ikke Sara. Og hun kan ikke lenger spørre, for mamma døde i en aidsrelatert sykdom samme år som Sara fylte 7 år.

I dag bor hun hos tanten sin. Hun går i tredje klasse på videregående skole og lever et vanlig tenåringsliv, med unntak av medisinene og besøkene på sykehuset. Når vi møtes, har hun akkurat våknet og står på kjøkkenet og lager te. Snart skal hun til sykehuset, der nivået av virus i kroppen blir kontrollert, og medisinene gjennomgås med legen. Dette blir gjort fire ganger årlig.

– Det føles ikke rart, sier hun. Medisiner, leger og sykehus er en del av hverdagen min.

Slik har det alltid vært.

teller det til alle – det finnes grenser. Å vise ansiktet sitt i Redd Barna Magasinet er for eksempel utenkelig.

Det hun er mest redd for, et at det skal bli masse prat, at folk rundt henne kanskje begynner å synes synd på henne eller blir overdrevet redd og tar avstand. For det skjer.

– Fordommene bygger på mangel på kunnskap. Folk vet for eksempel ikke hvordan sykdommen smitter; noen tror at man kan bli syk bare av å kline.

En lettelse å prate På sykehuset skal Sara treffe sin kontaktperson på klinikkens avdeling for hiv-smittede barn. Etter alle kontrollene setter de seg gjerne ned og prater. For Sara er det en lettelse.

Barn og ungdommer som bærer på hiv er ofte under stort press. Få våger å være åpne om sykdommen sin.

22 redd barna magasinet

– Jeg kan føle meg veldig ensom av å måtte holde hemmelig en så viktig del av livet mitt.

Men jeg må, for jeg vet aldri hvordan omgivelsene reagerer. Hiv er ikke som andre kroniske sykdommer.

Da Sara var liten gikk hun i en barnehage spesielt for hiv-smittede barn. Der visste alle hva hiv-medisiner er, og ingen måtte gjemme seg unna. Det var først da hun begynte i første klasse i vanlig skole, at funderingene kom.

Trodde på pappa – Jeg spurte pappa hvorfor det bare var jeg i hele klassen som måtte reise til sykehuset for å måle blodet. Var jeg syk, eller?

Hun husker hvordan de satt ved bordet hjemme på kjøkkenet. Hvordan han forklarte at hun hadde en blodsmitte som het hiv, at det var en kronisk sykdom, den samme som mamma hadde dødd av. Men at Sara skulle få et bra og fint liv – bare hun forsatte å ta medisinene sine.

– Han var så utrolig trygg i måten han forklarte det på, at jeg valgte å tro på ham.

Den overbevisningen har hun båret med seg. Ikke engang da mamma ble syk og døde i en aidsrelatert sykdom var Sara urolig for at det samme skulle ramme henne. Til slutt var

mamma så svak at hun ble flyttet til et sykehjem. Sara fikk fri fra skolen for å være med henne inn i det siste.

– Selv om jeg var forberedt, var det forferdelig da hun døde. Likevel koblet jeg aldri sammen min sykdom med døden – jeg skulle leve. Frykten lå på et annet plan; den handlet om redselen for at omgivelsene skulle få vite at hun var hiv-smittet. Som så mange andre barn ville hun ikke være annerledes eller stikke seg ut på noen måte.

– Jeg ville ikke ta risken på å miste vennene mine.

Sara ble tidlig bevisst på at det var viktig å ta medisinene sine til fast tid for å ha det bra.

Av og til har det vært vanskelig, spesielt når hun har ligget over hos venner og har vært nødt til å holde medisinene sine skjult.

Nå når hun er blitt litt eldre, er det annerledes. Hun har valgt å være mer åpen.

– Når jeg velger å fortelle blir jeg et helt menneske, og mindre ensom. Egentlig handler det ikke om å dele min byrde med andre, snarere å dele en bevissthet om at jeg har et virus som påvirker meg og livet mitt.

Sara sitter stille en stund og snurrer på armbåndet sitt. Hun vipper litt på foten og innrømmer plutselig at hun tross alt ikke for-

Drømmer om å reise jorda rundt Hadde samfunnet vært mer åpent og aksepterende, hadde det vært annerledes, tror Sara. Hun synes mediene har et stort ansvar.

– Hver gang vi leser om hiv og aids er det veldig dramatisk; det handler ofte om døende mennesker og elendighet i andre land. Det er sjelden vi leser noe om oss som har det bra og lever normale liv.

For det gjør hun – i aller høyeste grad. Hun drømmer om å reise jorden rundt, men først må hun bli ferdig med videregående skole.

– Men jeg har ennå ikke bestemt meg for hva jeg vil bli. Vi får se.

Ennå har hun ikke truffet ”den rette”, men hun har tenkt mye på hvordan det vil bli. I

GOD START: Sara starter dagen med en kopp te før hun tar medisiner.

følge smittevernloven er hun forpliktet til å fortelle en eventuell sexpartner at hun er hiv-smittet. Det er vanskelig, synes Sara.

– Når skal man fortelle det? Akkurat når man begynner å bli interessert? Eller akkurat før man har sex?

Hun tror at det hadde vært mye enklere om smittevernloven hadde vært skrevet annerledes.

– Loven legger alt ansvar for å fortelle og for å beskytte seg på den smittede. Det er som om loven legger seg opp i mitt sexliv.

Men har hun likevel ikke et stort ansvar som hiv-smittet for å fortelle en potensiell partner?

– Jeg synes det er alles ansvar å beskytte seg, da hadde ikke dette problemet oppstått.

Jeg spør Sara hvordan hun tror at hun blir påvirket av å være hiv-smittet.

– Jeg vet ikke, jeg har jo levd med smitten i hele mitt liv. Men jeg er kanskje blitt en sterkere person. Det kreves jo en del krefter å leve med en dødelig sykdom og knyttet til så mange fordommer.

Hver gang vi leser om hiv og aids er det veldig dramatisk; det handler ofte om døende mennesker og elendighet i andre land. Det er sjelden vi leser om oss som har det bra og lever normale liv.

Sara heter egentlig noe annet.

Denne artikkelen har tidligere stått på trykk i svenske Rädda Barnens magasin Barn. redd barna magasinet 23

Redd Barna magasinet Tema

Fakta om hiv og aids

Hiv og aids

Hver fjerde nordmann tror at hiv smitter ved å kysse en hiv-smittet på munnen, noe som ikke stemmer.

(Fafo-rapport 2009)

Norsk ungdom:

Hvem som helst kan få hiv – bare ikke vi …

Norske ungdom har klare tanker om at aids er en stor trussel for menneskeheten. Men de tror ikke de selv er truet. Vi møtte fire av dem og spurte om følgende:

1 2 3

Hva tenker du når jeg sier ordene hiv og aids?

Tekst og foto : Nor a Gangfløt

Jakob Pedersen Nygård (17)

1. Jeg tenker ganske mye egentlig. Hiv og aids er jo sykdommer som ofte er relatert til fattigdom og dårlige levekår. Men hvem som helst kan få det - det bare er ikke like vanlig her som i fattige land.

1. Det første som faller meg inn er kanskje død, og Afrika.

1. Da tenker jeg en seksuell overførbar sykdom som er utbredt i u-land, eller hvert fall er det slik det blir fremstilt da.

3. Ja. Aids er en veldig utbredt sykdom, men det betyr ikke at alle har det for det. Du kan ha ubeskytta sex uten å få hiv, men hvis du har ubeskytta sex med noen du aldri har møtt før, så kan du kanskje få det. Hvis man er partnere og begge har sjekka seg, er ikke det noe problem.

Tar ungdom større sjanser med å ha ubeskyttet sex?

4

Tale Berg-Nilsen (18)

2. Jeg tror alle kan bli smittet, egentlig. Det er jo en smittsom sykdom. Man kan unngå det hvis man er veldig, veldig forsiktig.

Tror du at du selv kan bli smittet?

Hvem skal bestemme om man skal bruke kondom: jenta eller gutten?

Jonathan Lange Lundaas (17)

Nora Birkelund (15) 1. Da tenker jeg på Afrika, og på sykdom som ikke kan helbredes.

2. Egentlig ikke, ikke når man bor i Norge, men man veit jo aldri og det er skummelt.

4. Begge. Både jenta og gutten skal ha like mye rett til å bestemme. Fordi begge kan bli smittet, så er det ikke bare en av dem sitt problem, det er begges, og da må begge ha valget.

2. Nei, jeg er egentlig ikke noe redd for at jeg skal bli smittet. Det er jo ikke akkurat veldig utbredt i Norge, det er ikke så mange som har aids her.

3. Ja selvfølgelig, det er jo gjennom sex det smitter og ungdom har sex. Men man tenker ikke at aids er konsekvensen liksom - det er jo derfor man tar sjanser. Man tenker ikke på det.

4. Syns det skal være begge som bestemmer, men gutter kan bli flinkere til å bruke kondom. Altså: begge bør ha med kondom, men det er vel jenta som presser mest på å bruke det. Har man planer om å ha sex, så ta med kondom.

2. Egentlig ikke. Det er veldig virkelighetsfjernt. Man prøver jo å beskytte seg på diverse måter. Man tenker jo ikke på at man kan få det i Norge.

3. Noen ungdommer i noen miljøer er nok ikke så forsiktig, men jeg veit ikke. Det skulle egentlig ikke overraske meg om mange gamliser slurva mer med det de driver med enn ungdom, selv om det er et veldig typisk av media å gi inntrykk at det er oss ungdom som er sløve.

4. Det mener jeg er opp til begge. Det er typisk å høre at gutten ikke ville bruke kondom, men hvis en av dem mener at man skal bruke det, så skal man gå med på det.

3. Ja, når man veit at det smitter gjennom sex, så må man ikke ha ubeskyttet sex. Jeg er ikke sikker på om de ser risken, for det er jo liksom så langt unna, men det er jo ikke langt unna egentlig, mye er jo bare tilfeldigheter.

4. Begge to! Det er begges kropper og da må begge være med og mene noe om det. Begge har ansvar for å bruke kondom.

24 redd barna magasinet

redd barna magasinet 25

Redd Barna magasinet Tema

Fakta om hiv og aids

Hiv og aids

Foto: luca Kleve-ruud

Foto: elin toft

1 100 barn blir daglig født hiv-positive. En aids-fri generasjon er mulig å oppnå dersom alle hiv-positive mødre og deres nyfødte får tilgang til riktig behandling.

Barn som lever med hiv i norge:

Vil ikke anbefale familiene å være åpne om smitten – Det er i dag 40-45 barn med hiv i Norge. Alle lever normale liv, men jeg vil ikke anbefale familiene å være åpne om smitten, sier Astrid Rojahn (bildet) som har ansvar for å følge opp mange av barna.

TEKST Elin toft

Det er en helt annen situasjon for hiv-smittede barn i dag enn for bare få år siden, understreker Astrid Rojahn, som er overlege ved Barneinfeksjonsavdelingen ved Ullevål Universitetssykehus. Hun følger opp rundt halvparten av de norske barna som er hivsmittet.

Fordommer – De nye medikamentene som kom på 90-tallet var en revolusjon. Med disse kan barna få et godt og normalt liv. Det store problemet nå handler ikke om den medisinske delen av sykdommen. Den har vi under kontroll. Men det er knyttet skam og skyld til sykdommen som gjør at barna blir veldig alene om sykdommen. Og så lenge befolkningen er redd og fordomsfull, vil det være en ulempe for barna å gå åpent ut. Jeg oppfordrer dem derfor til å holde smitten skjult.

– Representerer ikke et hiv-smittet barn noen smittefare?

– Neida, smittefaren er helt minimal! Hiv smitter seksuelt, slik at barn er utenfor dette spekteret. Dessuten går barna ofte på medi26 redd barna magasinet

kamenter som demper ned viruset. Målet med den medikamentelle behandlingen er å dempe viruset slik at det ikke kan påvises i blodet. Når barna blir eldre og seksuelt aktive, er situasjonen en annen. Da må de lære å beskytte seg seksuelt, slik at smitten ikke overføres til en partner.

Smittevei brutt i Norge Halvparten av de hiv-smittede i Norge under 18 år bor i Oslo-området. Tidligere fantes det noen få norsketniske hiv-smittede barn, men i dag har trolig alle utenlandsk opprinnelse.

De fleste ble født i utlandet av hiv-smittet mor, og ble smittet i forbindelse med svangerskapet, fødsel eller ved amming.

– Det er ikke født barn med hiv-smitte her til lands siden år 2000. Alle kjente, hiv-positive gravide får ARV-behandling som hindrer at smitten spres fra mor til barn. Denne smitteveien er brutt i Norge, sier Rojahn fornøyd.

De minste mest utsatt Barn som er hiv-smittet i den rike delen av verden, blir fulgt tett opp. De kommer til kontroll tre-fire ganger årlig, der immunforsvaret og hiv-viruset holdes under oppsikt gjennom blodprøver og kliniske undersøkelser. Når immunforsvaret begynner å bli svakt, kan behandling vurderes. Den vil gjerne bestå av 3-4 medikamenter i kombinasjon.

– Får vi imidlertid inn hiv-smittede barn under ett år, for eksempel gjennom en innvandret familie, starter vi behandlingen straks. Vi er mest redd for de minste barna, som er mest utsatt for å utvikle et alvorlig forløp. Er barna litt større og virusmengden lav, samtidig som immunforsvaret er innenfor det normale, kan de gå lenge uten be-

handling. Vi venter så lenge som mulig. I dag er det mer sannsynlig at en pasient i Norge dør av komplikasjoner fra medikamentene og andre sykdommer, enn av aids.

Livslang tilstand – Hvordan forteller du et barn at hun eller han er hiv-smittet?

– Jeg forteller at barnet har et virus som ikke kan tas bort, men at det skal få hjelp av medisiner. Jeg foreller også at hvis det trenger medisiner, er det viktig at de tar dem regelmessig og ikke slurver. Er de flinke med medisinene sine, vil de holde seg friske.

Hiv-viruset kan i dag ikke fjernes – det er en livslang tilstand. Dette betyr at smittede må stå på medikamenter resten av livet.

– Men dette kan endre seg. Vi får selvsagt håpe på at det forskes fram et medikament som fjerner viruset helt, sier Astrid Rojahn.

Fakta Hva er hiv og aids?

• Hiv står for humant immunsvikt virus, og er en livslang tilstand. Viruset gir hiv-infeksjon hos den som får det inn i blodet. De fleste som er smittet er friske og uten symptomer i flere år, men ubehandlet hiv-infeksjon vil som oftest før eller siden utvikle seg til aids.

• Aids står for ervervet immunsvikt syndrom.

Aids kjennetegnes blant annet ved at kroppens immunforsvar bryter sammen. Når immunforsvaret svikter, kan infeksjoner som vanligvis ikke er farlige føre til død.

• Hiv kan overføres seksuelt (ved ubeskyttet samleie), ved overføring av infisert blod eller deling av sprøyter, og fra hiv-positiv mor til barn under svangerskap, fødsel eller amming.

Hiv smitter ikke ved vanlig sosial omgang.

Kilde: Statens helsetilsyn / Statens Institutt for Folkehelse

Tre om dagen: Salmina er frisk takket være tre daglige tabletter. Uten medisinene kommer hun til å utvikle aids og dø fra barna sine.

(Les mer om Salmina på side 14-17)

Press mener verden er syk:

Det ligger mye penger i å nekte fattigfolk medisinene de trenger Skrevet av Kirsten Kolstad Kvalø Leder PRESS, Redd barna ungdom – www.press.no

En tredjedel av verdens befolkning har ikke tilgang til de legemidlene de trenger - i deler av Asia og Afrika er det så mye som 50 prosent. Over tre millioner barn dør hvert år som følge av at de ikke får vaksiner eller den medisinske behandlingen de trenger. 1 100 barn blir daglig født hiv-positive, samtidig som en aids-fri generasjon er mulig å oppnå dersom alle hiv-positive mødre og deres nyfødte får tilgang til riktig behandling. I Norge blir ingen barn lenger hiv-smittet i fødsel. FNs barnekonvensjon (artikkel 6 om liv og utvikling, artikkel 24 om helse) slår fast at barn har rett til best mulig medisinsk behandling, men dessverre får ikke alle barn denne rettigheten innfridd.

Nå er det kanskje ikke noen sjokkerende nyhet at barn ikke får innfridd sin rett til medisiner, men det er både sjokkerende og provoserende å lese om årsakene til medisinmangelen. Landene i verden har gjennom

Verdens Handelsorganisasjon gått sammen om avtalen TRIPS (Trade Related Aspects of Intellectual Property Rigths), kjent som patentavtalen. TRIPS pålegger blant annet medlemslandene å patentere mikroorganismer.

Når medisiner, organismer og såfrø blir patentert, innebærer det samtidig et forbud mot å kopiere medisinen. Dette innebærer at det er legemiddelindustrien, oftest med base i rike land, som har kontroll over medisintilgangen. Legemiddelselskapene er profittbaserte, og vil selvsagt sikre seg mest mulig betalt for medisinen de har patentert og produsert. Dette fører til at medisinen blir for dyr for de som trenger den mest. Da er det et problem at statene ikke får lov til å produsere billige kopimedisiner for å forsyne sin befolkning med viktig medisin.

Heldigvis har WTO vært rause nok til å gi flere utviklingsland dispensasjoner fra TRIPS-avtalen, noe blant annet India har

nytt godt av. Det er ikke for ingenting at landet kalles «de fattiges apotek», og India leverer i dag 92 prosent av kopipreparatene som brukes i behandlingen av hiv- og aidspasienter i u-land. Nå trues imidlertid medisinproduksjonen i India av en ny frihandelsavtale med EU, som vil ilegge landet strenge restriksjoner til fordel for de multinasjonale legemiddelselskapene.

I dag dør mennesker fordi farmasiindustrien ikke vil dele oppskriftene på medisinene sine, og heller ikke vil tillate at noen trykker opp kopier. PRESS godtar ikke at selskapenes grådighet settes foran menneskeliv. Vi krever at medisiner må gjøres tilgjengelige for alle som trenger dem. Vi krever at Norge sørger for at patentlovgivningen ikke tar flere menneskeliv, gjennom å reforhandle TRIPS-avtalen og sørge for gode vilkår for utviklingsland i bilaterale og regionale handelsavtaler. Gi barna medisinene de trenger! redd barna magasinet 27

1,1 milliard

slik redd barna ser

verden

Foto: Rachel Palmer/Redd Barna

illustrasjonsFoto: Redd Barna

Foto: Karin Beate Nøsterud

Foto: monica videm

mennesker i verden har ikke tilgang på rent vann. Problemer knyttet til vann er årsaken til halvparten av alle sykdommer og dødsfall.

Mange gatebarn utsettes for seksuelle overgrep ZIMBABWE 25 prosent av gateguttene i Zimbabwes hovedstad Harare har vært utsatt for seksuelt misbruk, ifølge en undersøkelse utført av Redd Barna og Childline.

I undersøkelsen kommer det fram at de yngste er mest utsatt for vold og overgrep.

IMPONERT: Byggmakkere i Kambodsja

Kambodsja Nylig var fire ansatte fra byggevarekjeden Byggmakker på besøk hos Redd Barna i Kambodsja, først og fremst for å se skolen som Byggmakker har betalt for.

– Vi ønsker å dele med alle hvor lite som skal til for å endre hverdagen til folk i dette området, og ikke minst å sette fokus på det fantastiske arbeidet Redd Barna gjør, skriver Byggmakker-gjengen i bloggen sin.

I tillegg til å besøke skolen de selv har vært med på å finansiere, har Byggmakkerkvartetten besøkt lokale myndigheter for å informere om sitt neste skolebyggeprosjekt.

Les mer om Byggmakker-gjengen på http:// byggmakker.blogspot.com/

Barn angripes oftere på skolen ny rapport Barn og skolebygninger blir i økende grad brukt som mål i konflikter rundt i verden, advarer Redd Barna i den nye rapporten «The future is now». Vold mot skolebarn i konfliktrammede områder som Uganda øker. Skoler blir i større grad brukt som symbolske mål av militære grupper. Risikoen barn utsettes for vil fortsatt øke hvis ikke det internasjonale samfunnet straks tar nødvendige grep. Utdanningsinstitusjoner er blitt mål for militsgrupper, kriminelle og til og med myndighetene i form av bombing av skoler. Humanitært arbeid er også truet av militær innblanding.

Alt dette setter barns liv i fare.

28 redd barna magasinet

utfordrende: 80 prosent av befolkningen i Afghanistan bor på landsbygda.

Vil ikke være «myk makt» – Svaret på problemene i Afghanistan er langt på vei å skape utvikling. Å ta penger fra bistandsorganisasjoner og legge dem inn som en del av den vestlige militære innsatsen, er derfor utrolig uheldig, sier Redd Barnas landdirektør Poul Brandrup.

Tekst RAGNHILD RYGG AFGHANISTAN Poul Brandrup var nylig i Oslo, blant annet for å diskutere sammenblandingen av humanitær og militær innsats med representanter for norske myndigheter. Uttalelsen fra NATOs generalsekretær Anders Fogh Rasmussen for en tid tilbake om at humanitære organisasjoner representerer «den myke makten» i Afghanistan er utrolig uheldig, sier Brandrup.

Arbeidet svekkes – Rollen til humanitære aktører som Redd Barna, er nettopp at de ikke skal bli sett på som en part i en konflikt. Men hvis vi blir sett på som «den myke makten» under den militære tilstedeværelsen i Afghanistan, blir vi en del av konflikten. Våre muligheter for å arbeide vil også svekkes.

– Militær tilstedeværelse skaper åpen konflikt og uro på landsbygda. Det som

egentlig skjer når en militæroffensiv starter, er at skoler, helseklinikker og alt annet sivilt arbeid stopper opp. Det er sjeldent vi ser at militær tilstedeværelse gir hjelpearbeidere trygghet, sier Poul Brandrup.

Godt samarbeid Han forteller at Redd Barna har god erfaring med å arbeide gjennom lokale strukturer.

– Vi har en unik adgang til landsbyer, samfunn og kulturer og løser utviklingsoppgaver på distrikts- og landsbynivå. Vi samarbeider blant annet med eldreråd, mullaer og barnekomiteer for å få utført arbeidet vårt. Både på lokalt og på distriktsnivå fungerer styringsmekanismene godt i Afghanistan, bedre enn på nasjonalt nivå. sier Brandrup.

– For å sikre økonomisk og sosial utvikling må det investeres massivt i blant annet landbruk og utdanning som styrker utvikling i distriktene. 80 prosent av afghanere bor på landsbygda, og har sett lite til de massive pengestrømmene som har kommet fra verdenssamfunnet de siste årene.

For å skape utvikling må det igangsettes tiltak som planting av skog, utbredelsen av ørkenen må stoppes, og befolkningen må få utdannelse innen områder som kan støtte utvikling i distriktene; som lærer, politi og innen håndverk, sier Brandrup.

– 16 prosent av gateguttene ble voldtatt og 13 prosent ble smittet av en seksuelt overførbar sykdom under voldtekten. Likevel er det få som anmelder overgrepene til politiet, og enda færre som får behandling etter overgrepene, forteller landdirektør i Zimbabwe, Helene Andersson Novela.

Foto: Jim Holmes/Redd Barna

Byggmakkere på besøk

slår alarm: Mer enn halvparten av barna i Niger er kronisk underernærte.

Kritisk for barn i Niger Hvis ikke verdenssamfunnet reagerer nå, blir 1,2 millioner barn underernærte i Niger og titusener vil dø i sommer.

TEKST: INGRID LUND NIGER – Redd Barna er på plass og har startet nødhjelpen. Men resten av verdenssamfunnet kan ikke vente til barna begynner å dø før det reagerer, sier Peter Mactaggart Sykes, som leder Redd Barnas nødhjelpsoperasjon i Niger.

BEHOV: Mye oppbyggingsarbeid gjenstår

fortsatt i Burma.

720 000 fikk hjelp BURMA Syklonen Nargis rammet Burma (Myanmar) natt til 3. mai 2008. 140 000 mennesker mistet livet og 2,4 millioner mennesker fikk livene sine snudd på hodet.

– Redd Barna satte i gang en av de største nødhjelpsoperasjonene noensinne. Så langt har 720 000 mennesker, inkludert en fjerdedel av alle barn som ble rammet av syklonen, fått nødhjelp. Vi har gitt det største bidraget av alle de internasjonale frivillige organisasjonene, sier Redd Barnas leder for nødhjelp i Burma, Andrew Kirkwood.

Tomme matlagre Omfattende tørke har ført til at mange husdyr dør og at mange avlinger er ødelagt.

Kornproduksjonen har falt med 20 prosent.

Det betyr krise for befolkningen i Afrikas fattigste land, der 60 prosent av befolkningen lever i ekstrem fattigdom.

– Det finnes mat på markedene her, men problemet er at mange familier ikke har råd til å kjøpe noe. Matprisene har steget med 20 prosent i år, sier Sykes.

Mer enn halvparten av befolkningen i Niger har så å si tømt matlagrene sine fra den siste innhøstingen. Fremdeles er det et halvt år før neste avling er klar. For familiene er konsekvensene katastrofale.

Barna lider mest i denne sultkatastrofen.

Og det haster å få inn nødhjelpen. 380 000 barn vil bli så akutt underernært at de står i fare for å dø om de ikke får behandling raskt, ifølge Redd Barnas beregninger.

Totalt vil 1,2 millioner barn i Niger trenge behandling for underernæring.

Ekstra sårbare – Situasjonen er ekstra alvorlig for barna under fem år. Mer enn halvparten av barna i Niger er kronisk underernærte. Det gjør dem ekstra sårbare når en slik matvarekrise rammer, sier Sykes.

Redd Barna er i gang med nødhjelpsarbeidet. Siden november 2009 har vi trappet opp arbeidet i Niger for å få bukt med sultkatastrofen som nå rammer landet. Målet er å hjelpe 70 prosent av de mest underernærte barna i seks distrikter, til sammen 60 000 barn de neste seks månedene.

– Vi arbeider i de områdene som er hardest rammet. Her støtter vi de mest sårbare familiene og spesielt barn som lider av underernæring. Vi jobber for å hindre underernæring og sult, vi driver forebyggende arbeid og sørger for å beskytte de mest sårbare. Dette gjør vi ved å utvide vårt allerede eksisterende ernæringsprogram, sier Peter Mactaggart Sykes.

Redd Barna har arbeidet med ernæring, beskyttelse og utdanning i Niger siden 2005. redd barna magasinet 29

GLEDEN VED Å LÆRE: Jenter lærer geometri i et telt som er satt opp i Gawarshad Begum Jenteskole i Mazar-i-Sharif nord i Afghanistan. Skolen er for liten for de 3000 elevene ved denne skolen, så tre store telt er satt opp i bakgården for å få plass til alle jentene.

Skolen deltar i Redd Barnas pilotprosjekt for å få slutt på overgrep og vold i de offisielle skolene i Afghanistan.

(Foto: Mats Lignell/Redd Barna)

«ABC redder barna»-kampanjen:

TEKST Mai Simonsen

I 2006 lanserte Redd Barna den verdensomspennende kampanjen «ABC redder barna», som hadde spesiell fokus på utdanning til barn i land rammet av krig og konflikt. Nylig kom rapporten The Future is Now, som oppsummerer Redd Barnas kampanje. Konklusjonen er positiv: Det er fullt mulig å gjøre noe med utdanningssituasjonen i verden i dag, også for de barna som har en svært vanskelig livssituasjon.

Det umulige er mulig Med fattigdom, diskriminering, mangel på lærere, ødelagte bygninger og utrygge omgivelser har utfordringene med å gi barn skole stått i kø. Over halvparten av barna som i dag er uten skoletilbud, lever i land rammet av krig og konflikt.

I Afghanistan foregår fremdeles halvparten av skoletimene i telt eller under åpen himmel. Skoleveien har landminer, og det er fare for overfall, voldtekter og bortføring. Det er få lærere som mottar lønn for jobben som de gjør. Dette tilsier at det fremdeles er mange barn som ikke får sjanse til å gå på skole.

I DR Kongo har barna som flyktet under sammenstøtene vært uten tilgang på utdanning siden 1998.

Redd Barna har siden 2006 jobbet i de landene hvor det tilsynelatende er umulig å få på plass et skoletilbud. Men slik er det ikke.

I noen av de vanskeligste landene, som Afghanistan, Sierra Leone, Kambodsja og DR Kongo, har vi lykkes med å få 1,4 millioner barn på skolebenken. Dette har skjedd i sam30 redd barna magasinet

arbeid med regjeringen, donorer og andre internasjonale aktører. Det umulige er mulig, men det trengs internasjonal og nasjonal politisk vilje, inkludert finansiell støtte, for å tilrettelegge en trygg skolehverdag.

– Vi ble fortalt at det var altfor vanskelig å nå disse barna, men vi visste av erfaring at det var mulig. Fire år etter at vi lanserte den verdensomspennende kampanjen, vet vi at den har hatt en enorm innflytelse på millioner av barns liv, sier generalsekretær i Redd Barna Tove R. Wang.

Forbedret utdanning Et annet viktig mål med kampanjen var å forbedre kvaliteten på utdanningen. I dag har over 10 millioner barn fått et bedre læringstilbud som resultat av Redd Barnas innsats. Å sørge for at skolen er et trygt sted å sende barna til, er grunnleggende. Det er også viktig å sørge for at lærerne er godt utdannet, at de er betalt, og at de er motivert til å gjøre en god jobb.

– Utdanning som betyr noe for barnas liv, er også viktig. Hvis barn ikke har bruk for det de lærer, er det lett for at de dropper ut av skolen. Man må sørge for at barna føler at det de lærer er relevant både nå og for framtiden, sier Wang.

Veien videre Selv om «ABC redder barna» avsluttes som kampanje, vil Redd Barna forsette å jobbe med utdanning. Om fem år har verdenssamfunnet forpliktet seg gjennom FNs tusenårsmål 2 til å sørge for grunnutdanning for alle barn i hele verden. Det er fremdeles store utfordringer før alle barn får utdanning.

– Holdningene i det internasjonale samfunnet er bedre i dag enn for fire år siden, og vi tror denne kampanjen har spilt en viktig rolle. I løpet av disse årene har andelen av bistandsmidler til utdanning i konfliktrammede land økt med 50 prosent, og bidrag til utdanning i nødhjelp er doblet. Likevel er det fortsatt langt igjen. Mer enn halvparten av de 72 millioner barna som ikke går på skolen i dag lever i land rammet av krig og konflikt. Hvordan skal disse barna ha håp for fremtiden, for seg selv og sine land, uten utdanning? Vi kan ikke stoppe nå. Vi må jobbe enda hardere for å nå målene om skolegang for alle, sier Tove Romsaas Wang.

Utdanning skaper fred Når et land kommer ut av en konflikt, er det viktig at det satses på utdanning allerede i fredsprosessen. Dette er sentralt for å bygge samhold og trygge sosiale omgivelser for barn. En god og inkluderende utdanning kan ha en stabiliserende effekt for nasjonen. Fra 1989 til 2005 ble 37 fredsavtaler undertegnet, og i 11 av disse var ikke utdanning nevnt med et ord. Det er helt nødvendig for land som har vært i konflikt å satse på utdanningen som ledd i en trygg framtid. Alle nye fredsavtaler bør inkludere utdanning, mener Redd Barna.

Foto: karin beate nøsterud

Siden 2006 har tallet på barn uten grunnutdanning i verden sunket fra 115 millioner til 72 millioner.

– Kampanjen har hatt en enorm innflytelse på millioner av barns liv, sier generalsekretær i Redd Barna, Tove R.Wang.

Foto: red barna

Strålende resultater

Pusterom i nødhjelp Det er avgjørende at barn som har opplevd en krise, enten det er en naturkatastrofe eller en konflikt, får begynne på skolen så fort som mulig. Skole kan gir barn beskyttelse og bidrar til nødvendig kunnskap om helse og hygiene. I tillegg gir skolen håp for framtiden. Skole gjør også hverdagen lettere for barna, og er med på å forebygge langvarige psykiske plager. redd barna magasinet 31

2,5 millioner kroner

slik redd barna ser

Norge

har basarbarn, skoler og barnehager samlet inn til Redd Barna så langt i år!

Ansatte på regionkontorene

Foto: inge Lie/redd barna

Ikea-støtte til Redd Barna En IKEA-auksjon ga nylig 150 000 kroner til Redd Barnas aktiviteter på nettvett og for enslige asylsøkerbarn i Trondheim-regionen.

Redd Barna sentralt Torunn Hansen Tittel: Leder Telefon: 909 53 366 Arthur Eidsaunet Tittel: Rådgiver Telefon: 918 38 191 Rannveig Åsheim Tittel: Koordinator Telefon: 924 01 356

TEKST KARI SKJØLBERG

Region Midt-Norge Ingrid Øydegard Tittel: Regionleder Telefon: 976 76 116 Kari Johanne Skjølberg Tittel: Regionkonsulent Telefon: 920 39 860

Det magiske klasserommet utvides

SJEKK: Varehussjef for IKEA Trondheim Therese Karlsen (i midten) overrakte en sjekk på 150 000 kroner til Redd Barnas regionansatte i Trondheim, Kari Skjølberg (til venstre) og Ingrid Øydegard. FOTO: Redd Barna

undervisning Redd Barna tilbyr nå en ny versjon av Det magiske klasserommet, et virtuelt undervisningsmateriell om tema knyttet til barns rettigheter for 4.-7. trinn.

Film, interaktive tekster og flotte bilder gir elevene et spennende møte med barn fra forskjellige land.

I år er vi stolte av å tilby to nye rom - ett om nødhjelp og katastrofer, og ett rom fra Nicaragua om kvalitet i utdanningen og forebygging av naturkatastrofer.

Materiellet er GRATIS, og kan bestilles på www.reddbarna.no under Barn og skole

Foto: Harald Johnsen

Næringsliv – IKEA har et nasjonalt og lokalt engasjement for barn og unge. Vi ønsker å gi noe tilbake til våre kunder i MidtNorge og derfor ble Redd Barna en naturlig samarbeidspartner siden dere har prosjekter som vi ønsker å støtte, sier varehussjef for Ikea Trondheim Therese Karlsen.

I løpet av én uke auksjonerte IKEA Trondheim bort kjøkkeninnredninger, møbler, hyttemøbler og mye annet smått og stort. Halvparten av alle summene gikk til Redd Barna. Til sammen ble det 150 000 kroner til Redd Barnas arbeid i Midt-Norge. Det høyeste budet var på 75 000 kroner, som ga ekteparet Marte og Ronny Leiseth fra Vallersund en full kjøkkeninnredning med alt innhold.

– Vi visste at noe av pengene gikk til Redd Barna, og synes det er veldig positivt at IKEA engasjerer seg lokalt for barn og unge, sier Marte Leiseth.

Region Nord Rachel Peterson Tittel: Regionleder Telefon: 922 59 602 Kine Olsen Tittel: Regionkonsulent Telefon: 959 21 685

Region Sør Inger Turid Tonstad Tittel: Regionleder Telefon: 915 57 026 George Norman Fernee Tittel: Regionkonsulent Telefon: 413 60 571

Region Vest Solveig Moldrheim Tittel: Regionleder Telefon: 934 05 159

Hold basar!

Alle barn har rett til et godt liv!

Støtt vårt arbeid for barns rettigheter i Norge og over 110 andre land.

Bankgiro 8200 01 03000

32 redd barna magasinet

gratis matreriell Hvert år samler barn, unge, skoler og barnehager inn flere millioner kroner til Redd Barnas arbeid for og med barn. Vi er svært stolte over samarbeidet!

Barn og unge tar ofte selv initiativet til å ha basar til inntekt for Redd Barna.

De aller fleste lager egen plakat, men nå er det også mulig å få en plakat fra Redd Barna.

Redd Barna oppfordrer voksne til å hjelpe barna som vil ha basar med å bestille basarmateriell gratis på www.reddbarna.no

Espen Anderson Tittel: Regionkonsulent Mob: 480 80 713

Region Øst Bjørn-Richard Hagvåg Monsen Tittel: Regionleder Telefon: 915 85 485 Arnhild Midgaard Tittel: Regionkonsulent og koordinator Telefon: 922 68 168

Vellukka konsert i Ulvik

Tidlegare i vår vart det arrangert støttekonsert til inntekt for dei jordskjelvramma i Haiti.

Det var mange kunstnarlege innslag, mellom anna av Ulvik Folklore (bildet). Økonomisk resultat var ca. kr 35 000,- som gjekk til Redd Barna sitt arbeid i Haiti.

Amber Khan Tittel: Regionkonsulent Telefon: 984 00 744 Kaja Ebbing Tittel: Regionkonsulent (vikar 50%) Telefon: 992 41 432 redd barna magasinet 33

«Vennligst forstyrr!»-kampanjen avsluttes

TEKST KRISTIN SOMMERSETH

BRY OSS: – For barnas skyld er vi nødt til å bry oss.Vi voksne kan ikke være redde for å gripe inn, sa en engasjert kong Harald.

Smått og stort Underveis har kampanjen samarbeidet med små og store aktører. Vennligst forstyrr! har hatt seminarer på Vinterlysfestivalen og Porsgrunn internasjonale teaterfestival (PIT), og samarbeidet med Østkanten bluesklubb.

– Ingenting har vært for lite og ingenting for stort for kampanjen, sier leder for Vennligst forstyrr!-kampanjen Monica Borg Fure.

Vennligst forstyrr! har hele tiden brukt kreative midler for å nå ut.

– Kunst og kultur har en egen evne til å formidle viktige saker på en sterkt og tydelig måte, sier Borg Fure.

Vennligst forstyrr! har nå hele 35 000 medlemmer på Facebook, noe som viser at kampanjen engasjerer.

Nasjonal dugnad I mai 2009 begynte Vennligst forstyrr! en 34 redd barna magasinet

Foto: privat

Kampanjen Vennligst forstyrr! startet 20.november 2008, og har hele tiden vært tett på Redd Barnas kunnskap og budskap om vold og overgrep mot barn.

Kongen ble rørt Justisminister Knut Storberget ga overskuddet av sin bok om familievold «Bjørnen sover» til kampanjen i januar 2009. I mars 2009 sendte Vennligst forstyrr! ut workshop-materiale til 8000 skoler og barnehager. Hovedhensikten med workshopen var å få skoler og barnehager til å gjennomgå sine rutiner for å melde fra om vold og overgrep.

I mars 2009 var det klart for premiere på animasjonsfilmen «Sinna Mann», laget av filmskaper Anita Killi. Hans Majestet Kong Harald så filmen og ble rørt til tårer. Etter premieren var det mange lokale arrangementer hvor elever fikk se filmen og tegne ned sine inntrykk etterpå. Noen av skolene fikk tegninger stilt ut i Kardemomme by i Kristiansand Dyrepark, og på Barnemuseet i Stavanger.

Foto: elin toft/redd barna

lunde

Redd Barnas kampanje mot vold mot barn, Vennligst forstyrr!, avsluttes med et stort folkemøte og festforestilling i Den Norske Opera & Ballett i juni.

Men arbeidet mot vold og overgrep fortsetter.

Foto: Ingrid lund/redd barna

Redd Barna vil fortsette å forstyrre

www.reddbarna.no/forstyrr

Vennligst forstyrr!

Titusener av barn i Norge utsettes for fysisk og psykisk vold, seksuelt misbruk, omsorgssvikt eller er vitne til vold i hjemmet. Mange blir aldri sett, aldri trodd og får aldri hjelp.

Du trenger ikke være ekspert for å forstå at et barn har det vanskelig. Det viktigste er at du gjør noe – Vennligst forstyrr!

Ring Alarmsentralen for barn og unge 116 111, barnevernet eller politiet.

KLAR TALE: Denne plakaten skal henge på trikker og busser i juni.

ordførerdugnad, hvor ordførere over hele Norge forpliktet seg til å ta initiativ til å bekjempe vold og overgrep mot barn. 91 ordførere har undertegnet dugnaden hittil.

4. november ble «Spor fra virkeligheten» lansert. Heftet inneholder anonymiserte historier fra barn og unge som har blitt utsatt for vold og overgrep fra sine nærmeste.

– De har ærlig og sjenerøst fortalt for å hjelpe andre barn som utsettes og for å få

voksne til å forstå og handle. Erfaringene til de unge speiler den virkeligheten mange barn i Norge lever med i dag, sier Borg Fure, som gleder seg over at politidirektør Ingelin Killengren har sendt «Spor fra virkeligheten» ut til 280 politidistrikt.

Handlingskampanje Vennligst forstyrr! har hele tiden tatt sikte på å være en handlingskampanje. Målet har

ENGASJERT: Barn over hele landet ble engasjert av Vennligst forstyrr!kampanjen. Her har barn i Trondheim illustrert budskapet.

vært å få flere folk til å melde fra til barnevernet eller politi hvis de vet om barn som ikke har det bra. Kampanjen har knyttet til seg eksterne ressurspersoner som Maria Reklev i Landsforeningen for barnevernsbarn, Øivind Aschjem fra Alternativ til vold, Jostein Sandvik fra politiet og voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk.

– Ressurspersonene har spredd Vennligst forstyrr! videre til sine fora, og vært viktige som rådgivere underveis i kampanjen, sier Borg Fure. Hun understreker at kampanjen har vært avhengig av all den fine hjelpen som Redd Barnas regionkontor, lokallag, medlemmer og frivillige har bidratt med. Engasjementet har vært kjempestort.

Finalen Vennligst forstyrr! avsluttes 18. og 19. juni i Den Norske Opera & Ballett, der kunnskapsminister Kristin Halvorsen, barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun

OPPROP: Ordførere over hele landet har signert kampanjens opprop.

Her signerer Oslos ordfører Fabian Stang sammen med Redd Barnas tidligere generalsekretær Gro Brækken.

Lysbakken, justisminister Knut Storberget, barneombud Reidar Hjermann og familieterapeut Øivind Aschjem kommer for å svare på spørsmål fra barn. Dagen etter er det duket for festforestilling - et fargerikt teppe av teater, sang, dans, ord og toner. Med kulturell og kreativ kraft formidler barn og unge voksne et alvorlig tema med styrke og håp som grunntone. De som er med er blant annet teatergruppen Rett på sparket, Nordic Black Teater, rapduoen Tonna Brix, 9.klasse fra ballettilbudet ved Ruseløkka skole ved Den Norske Opera & Ballett, Karavan Dance, Unge spor teatergruppe og barnekoret ved Den Norske Opera & Ballett.

Nye tall som viser at bekymringsmeldinger til barnevernet har økt betraktelig det siste året, kan tyde på at dette har virket etter sin hensikt.

panjen. Vi har fått masse positiv respons på Vennligst forstyrr!, både fra fagmiljøer og fra andre folk, sier Zoë Øiestad, rådgiver i Redd Barna.

Nå avsluttes kampanjen, men arbeidet mot vold og overgrep mot barn fortsetter. Flere av elementene fra kampanjen skal videreføres.

Ordførerdugnaden blir fulgt opp, både fra sentralt hold og fra Redd Barnas medlemmer lokalt. Redd Barna ønsker også å distribuere workshopen videre til alle skoler og barnehager i Norge. Et eget brev til foreldrene som følger med workshopen, er nå oversatt til 17 språk.

Redd Barna vil også fortsette med å ha et eget team som skal jobbe med vold og overgrep. En av oppgavene til teamet blir å videreføre kampanjen og holde fokus på dette viktige temaet.

Fortsettelsen – Redd Barna er veldig fornøyd med kamredd barna magasinet 35

0+ +1

Barn på asylmottak:

Mens de venter

Er det noe du lurer på om Redd Barna?

Hvordan oppleves det for barn å bo på mottak over lengre tid mens de venter på svar fra utlendingsmyndighetene?

I samarbeid med barn og ungdom har Redd Barna samlet deres historier, og vil nå gi ut en bok.

Vi vil gjerne at du skal være fornøyd både med Redd Barna Magasinet og med den hjelpen du får når du kontakter Redd Barna. Her ser du hvordan du kan kontakte oss, samt svar på noen av de vanligste henvendelsene vi får.

Kundeservice e-post:

kundesenteret@reddbarna.no

Kundeservice telefon:

TEKST KRISTIN SOMMERSETH

22 99 09 00 (08.00 – 16.00/15.00 i skoleferien)

Redd Barna har snakket med barn og ungdom som bor på mottak og omsorgsentre i ulike deler av landet: barn som bor sammen med familien sin, enslige mindreårige asylsøkere og barn som har fått midlertidig opphold fram til de fyller 18 år.

Ny kunnskap Boka ønsker å bringe barnas stemmer inn i asyldebatten, en debatt som Redd Barna har vært aktiv i gjennom mange år. Redd Barna jobber med å innfri rettighetene til barn og unge som er berørt av væpnede konflikter og katastrofer. I Norge innbefatter dette også barn som kommer alene eller sammen med familien og søker asyl i Norge. Målet er også å øke forståelsen til politikere, utlendingsmyndigheter, beslutningstagere og barnevernet.

Og er i tillegg tenkt for de som daglig møter asylsøkere gjennom jobben.

– Vi trenger å få ny kunnskap og dokumentasjon. Barna forteller hvordan det er å være asylsøker i Norge, hva som er viktig for dem, hva de liker å holde på med, og hvordan de fyller ventetiden. De kommer også med råd

Postadresse:

Redd Barna, Pb. 6902 St.Olavs Plass, 0130 Oslo

Svar på vanlige henvendelser til Redd Barna: Til 60+ 1 BUDSKAP: Å være sammen med andre mennesker gjør meg glad, er budskapet i denne tenkte avisforsiden som en av ungdommene har laget. om hvordan de kan få det bedre, sier Thale Skybak, rådgiver for flyktningbarn i Redd Barna.

– Vi tror at dette vil være med på å øke forståelsen for asylbarnas behov og rettigheter, sier Skybak .

Sterke uttrykk Redd Barna har lagt opp til en deltagende og åpen prosess der barna og ungdommene selv har valgt hva de ønsker å formidle, og de har vært med på å bestemme hvordan boka skal bli.

– Boka kommer til å inneholde alt fra lange, personlige historier til korte, morsomme eventyr. Barna og ungdommene har også bidratt med tegninger og illustrasjoner. Til sammen blir dette mange sterke uttrykk, sier Maren Christensen Bjune, prosjektleder i Redd Barna.

– Vi har møtt mange ressurssterke barn og ungdom som har klare meninger og tanker om sin egen situasjon som asylsøker i Norge, sier Skybak.

Boka «Mens vi venter» er planlagt å komme ut i november.

Det viktigste noen kan arve, er en mulighet.

Gjennom en testamentarisk gave til Redd Barna, kan du bidra til at Pablo og andre barn får mulighet til utdannelse og et bedre liv. Redd Barna tilbyr gratis advokatbistand dersom du vil vite mer om hvordan du kan tilgodese en hjertesak.

Kontakt oss på telefon 22 99 09 00. www.reddbarna.no

Det viktigste noen kan arve, er en mulighet.

36 redd barna magasinet

Hva er Redd Barnas kontonummer?

– Ved gaver brukes vårt gavekontonummer, som er 8200.01.03000. For fadderinnbetalinger brukes vår fadderkonto: 1602.48.77942.

Jeg er fadder og skal bytte bank.

– Avslutt fadderskapet i din gamle bank (hvis du avslutter ditt kundeforhold i banken, skjer dette automatisk). Din nye bank trenger ditt KID-nummer, samt fadderkontonummeret som står et annet sted på giroen.

Jeg er fadder og vil endre mitt månedlige innbetalingsbeløp.

– Sørg for at beløpsgrensen din på månedlige trekk i banken ikke er lavere enn beløpet (dette kan du endre selv i nettbank). Kontakt oss så og oppgi det nye beløpet.

Jeg har endret adresse.

– Vår database oppdateres én gang i måneden mot Brønnøysundregisteret, så hvis du har endret adresse der, oppdateres den automatisk. Hvis ikke, send en mail eller ring oss.

Hvorfor må jeg oppgi fødselsnummer?

– Gir du over 500 kroner per år, har du krav på skattefradrag på gaven. For å få dette er ligningsmyndighetene nødt til å ha fødsels- og personnummeret ditt.

Jeg har ordnet AvtaleGiro, men får allikevel giroer i posten.

– Det tar normalt ca to måneder fra en avtalegiroavtale inngås til den er i bruk. I mellomtiden vil du motta giroer.

Hvor ofte kommer Redd Barna Magasinet ut, og hva koster det?

– Redd Barna Magasinet kommer i postkassen fem ganger årlig, og er gratis. Hvis du ikke allerede er abonnent, kan du kontakte oss så blir det ordnet.

Redd Barnas arbeid Redd Barna kjemper for barns rettigheter og for at alle barn skal leve et verdig liv – uansett hvem de er og hvor de bor. Vi er medlem av internasjonale Redd Barna, verdens største uavhengige bevegelse for barn, og arbeider for og med barn i mer enn 120 land. Redd Barna er en medlems- og rettighetsbasert organisasjon med rundt 100 000 faddere, faste givere og medlemmer i Norge.Vi har hovedkontor i Oslo og regionkontorer i Oslo, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Tromsø.

Kontakt Redd Barna Besøksadresse Oslo: Storgt. 38, inngang Hausmannsgate Postadresse: Postboks 6902 St.Olavsplass, 0130 Oslo Telefon: 22 99 09 00 Epost: kundesenteret@reddbarna.no Internett: www.reddbarna.no Gavekonto: 8200.01.03000 Felles telefon for alle regionkontorer: 22990900.

Regionkontor i Midt-Norge: Kjøpmannsgata 5, 7013 Trondheim Postboks 261 Sentrum, 7402 Trondheim Regionkontor i Vest-Norge: Teatergaten 15, 5010 Bergen Regionkontor i Sør-Norge: Stiftelsen Arkivet,Vesterveien 4, 4613 Kristiansand Regionkontor i Nord-Norge: Sjøgata 6, 9008 Tromsø, Postboks 145, 9252 Tromsø

Redd Barna Magasinet Utgiver: REDD BARNA Redaktør: ELIN TOFT Ansvarlig redaktør: TOVE HAUGE Redaksjonen er avsluttet 8. juni 2010. Redd Barna Magasinet kommer ut fem ganger i året i et gjennomsnittlig opplag på cirka 110 000 eksemplarer og distribueres vederlagsfritt til medlemmer og personer som slutter opp om organisasjonen. Signerte artikler står for forfatterens egen regning. Ettertrykk tillatt.Vennligst oppgi kilde.

Design og presentasjon: TEFT DESIGN E-post: post@reddbarna.no Trykk: Hjemmet MortensenTrykkeri AS ISSN 1503-7711 Dette nummeret er støttet av NORAD. Redd Barna magasinet er merket med det offisielle miljømerket Svanen.

Hjemmet Mortensen Trykkeri AS, som trykker magasinet, er godkjent som svanemerket bedrift. Det betyr at trykksaken oppfyller strenge miljøkrav til papiret, trykkfargen og hele trykkprosessen.Vi ønsker å bidra til å løse miljøproblemene, og Svanemerket er beviset på at magasinet er laget på en best mulig måte.

Innsamlingskontrollen i Norge ble etablert i 1991 som en stiftelse med offentlig godkjenning, og Redd Barna har vært medlem siden 1995. Stiftelsens formål er å ivareta allmennhetens interesser i at innsamlinger til humanitære, kulturelle og religiøse formål organiseres og gjennomføres på en betryggende måte og at forvaltningen av midlene er forsvarlig.

Takk til våre hovedsamarbeidspartnere SAS Partner siden 1997 Støtter Redd Barnas arbeid med skolegang, samt sprer informasjon om barns rettigheter.

Hydro Partner siden 1986 Gjennom støtte til Redd Barnas arbeid bidrar Hydro til at mange flere barn får vokse opp i livskraftige lokalsamfunn.

Accenture Partner siden 2003 Legger vekt på kunnskap og læring, og støtter derfor et omfattende skoleprosjekt i Etiopia.

Bli Redd Barna-partner!

Støtten fra bedrifter spenner fra enkeltdonasjoner til omfattende strategisk samarbeid. Samarbeidspartnerne sikrer Redd Barnas langsiktige arbeid for å bedre barns vilkår over hele verden. Kontakt oss om du ønsker å vite mer på bedrift@reddbarna.no eller tlf. 22 99 09 00. redd barna magasinet 37

Returadresse Redd Barna Magasinet Postboks 6902 St. Olavs Plass 0130 Oslo

Friminutt: Det er friminutt på Hat Houay landsbyskole. De to guttene som går i førskolen elsker å leke i apparatene som lærerne har satt opp. Redd Barna støtter denne skolen og mange andre skoler i Laos. I førskolen lærer barna det offisielle språket, slik at de ikke faller ut av undervisningen når alvoret begynner i første klasse. Foreløpig er det meste lek og moro.

(Foto: Jim Holmes/Redd Barna)

Noen må være der For 225 kroner i måneden – eller 7,50 om dagen – er du med på å skape varige endringer i barns liv.

Som Redd Barna-fadder kan du følge med i arbeidet for barn i ett land og også følge utviklingen til ett av barna. Bli Redd Barna-fadder i dag.

Ring 22 99 09 00 eller meld deg som fadder på www.reddbarna.no/fadder